Forskrift Om Større Naturvernområder Og Fuglereservater På Svalbard Videreført Fra 1973 - Lovdata

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Forskrift Om Større Naturvernområder Og Fuglereservater På Svalbard Videreført Fra 1973 - Lovdata 6/14/2018 Forskrift om større naturvernområder og fuglereservater på Svalbard videreført fra 1973 - Lovdata Forskrift om større naturvernområder og fuglereservater på Svalbard videreført fra 1973 Dato FOR-2014-04-04-377 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2014 hefte 4 Ikrafttredelse 01.05.2014 Endrer FOR-1973-06-01-3780, FOR-1985-07-01-1423 Gjelder for Svalbard Hjemmel LOV-2001-06-15-79-§12, LOV-2001-06-15-79-§16, LOV-2001-06-15-79-§17 Kunngjort 04.04.2014 kl. 15.45 Korttittel Forskrift om større naturvernområder på Svalbard Kapitteloversikt: Kapittel 1 Sør-Spitsbergen nasjonalpark, Forlandet nasjonalpark og Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark (§§ 1 - 11) Kapittel 2 Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservat (§§ 12 - 28) Kapittel 3 Fuglereservater (§§ 29 - 37) Kapittel 4 Forvaltning, straff og andre felles bestemmelser for verneområdene (§§ 38 - 41) Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. april 2014 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) § 12, § 16 og § 17. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kapittel 1 Sør-Spitsbergen nasjonalpark, Forlandet nasjonalpark og Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark § 1. Nasjonalparker https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-04-04-377 1/16 6/14/2018 Forskrift om større naturvernområder og fuglereservater på Svalbard videreført fra 1973 - Lovdata Svalbard har fra 1973 Sør-Spitsbergen nasjonalpark, Forlandet nasjonalpark og Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. § 2. Avgrensning av nasjonalparkene Sør-Spitsbergen nasjonalpark omfatter Wedel Jarlsberg Land, Torell Land og Sørkapp Land med tilliggende territorialfarvann. Grensen går i rette linjer fra Ljosodden over toppen av Volkovitsfjellet til østligste bukt av Van Keulenfjorden, videre i rette linjer i Van Keulenfjorden gjennom posisjonene 77° 28′ N 16° 10′ Ø, 77° 32,5′ N 15° 50′ Ø, 77° 38,501′ N 13° 33,291′ Ø og 77° 32,986′ N 12° 53,169′ Ø i territorialgrensen, følger så denne rundt Sørkapp og nordover Storfjorden til posisjon 77° 15,894′ N 18° 23,821′ Ø i territorialgrensen, videre i rette linjer til posisjon 77° 19,182′ N 18° 26,79′ Ø og tilbake til Ljosodden. Forlandet nasjonalpark omfatter Prins Karls Forland og tilliggende territorialfarvann. Grensen går i vest langs territorialgrensen til posisjon 78° 0,026′ N 12° 30,799′ Ø, videre i rett linje til posisjon 78° 11,971′ N 12° 32,165′ Ø som utgjør midtpunktet på grunnlinjen mellom grunnlinjepunkt 109 og 110, i rette linjer i Forlandssundet gjennom posisjonene 78° 30′ N 12° 0′ Ø, 78° 42′ N 11° 20′ Ø til 78° 50′ N 11° 20′ Ø, videre i rette linjer til posisjon 79° 0,258′ N 10° 47,627′ Ø som utgjør midtpunktet på grunnlinjen mellom grunnlinjepunkt 118 og 119, og til posisjon 79° 8,583′ N 10° 0,353′ Ø på territorialgrensen. Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark omfatter Moffen, Reinsdyrflya, Albert I Land og Haakon VII Land med tilliggende territorialfarvann. Grensen går i sør i rette linjer fra innerste bukt i Woodfjorden over toppen av Laborfjellet, sydligste topp i H.U. Sverdrupfjella, Grimalditoppen til Kapp Guissez. Herfra går grensen i rette linjer gjennom posisjon 79° 0,258′ N 10° 47,627′ Ø som utgjør midtpunktet på grunnlinjen mellom grunnlinjepunkt 118 og 119, til posisjon 79° 8,583′ N 10° 0,353′ Ø på territorialgrensen og videre langs denne nord- og østover til 80° 14,766′ N 15° 0′ Ø, videre sørover langs 15° 0′ Ø til posisjon 80° 6,772′ N 15° 0′ Ø, herifra i rette linjer i Woodfjorden gjennom posisjonene 79° 32′ N 13° 38′ Ø og 79° 20′ N 14° 2′ Ø og tilbake til innerste bukt i Woodfjorden. Grensebeskrivelsene refererer til Norsk Polarinstitutts kartserie – Svalbard 1:250 000. § 3. Formålet med nasjonalparkene Formålet med fredningen er å bevare store, sammenhengende og i det vesentligste urørte naturområder på land og i sjøen med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskap, kulturminner og kulturmiljøer. Områdene skal bevares som referanseområde for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv. Sør-Spitsbergen nasjonalpark skal særlig sikre - et område med storslagent landskap med karakteristiske spisse, alpine fjellformasjoner, kystsletter og isbreer - flere større og mindre hekkelokaliteter for sjøfugl betegnet fuglefjell, hekke- og overvintringsområder for ender, særlig ærfugl, og viktige leveområder for isbjørn - viktige kulturminner og kulturmiljøer fra hvalfangsttida, overvintringsfangst, gruvedrift, turisme, forskning og annen verdenskrig. Forlandet nasjonalpark skal særlig sikre - en øy med en karakteristisk fjellrekke med spisse, alpine fjell og en stor strandslette - velutvikla steinbreer og frostjordsformer - flere større og mindre hekkelokaliteter for sjøfugl betegnet fuglefjell og et kjerneområde for verdens nordligste steinkobbebestand - viktige kulturminner og kulturmiljøer fra hvalfangsttida, overvintringsfangst og mineralleting. Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark skal særlig sikre - et område med storslagent landskap med karakteristiske spisse, alpine fjellformasjoner, øyer og sund, den største strandflata på Svalbard kalt Reinsdyrflya og mange større og mindre isbreer https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-04-04-377 2/16 6/14/2018 Forskrift om større naturvernområder og fuglereservater på Svalbard videreført fra 1973 - Lovdata - områder med interessant geologi, spesielt området ved Bockfjorden med varme kilder med tilhørende kalkavsetninger og rester etter tidligere vulkaner - en unik botanisk lokalitet i tilknytning til de varme kildene i Bockfjorden - flere større og mindre hekkelokaliteter for sjøfugl betegnet fuglefjell og hekkeområder for ender, gjess og vadefugl - viktige kulturminner og kulturmiljøer fra hvalfangsttida, overvintringsfangst, polekspedisjoner og annen verdenskrig. § 4. Forbud mot motorferdsel Bruk av terrenggående kjøretøyer og landing med luftfartøy er forbudt. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 300 meter til og med 1 nautisk mil fra land. Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater det. Sysselmannen kan i forskrift fastsette bestemmelser om ferdsel på sjøen. Skip som anløper nasjonalparkene skal ikke bruke eller ha om bord annet drivstoff enn kvaliteten DMA i samsvar med ISO 8217 Fuel Standard. Dette gjelder likevel ikke ferdsel langs den korteste sikre ruten gjennom a) den nordvestlige delen av Sør-Spitsbergen nasjonalpark til og fra Sveagruva b) den nordlige delen av Forlandet nasjonalpark og den sørlige delen av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark til og fra Ny-Ålesund fram til 1. januar 2015 c) Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark til og fra Magdalenefjorden fram til 1. januar 2015. § 5. Ferdselsforbud Det er forbudt hele året å gå i land og ferdes i nærmere avgrensede områder ved de automatisk fredede kulturminnene på Ytre Norskøya, Likneset, Ebeltofthamna og Lægerneset som vist på kart i vedlegg 2. § 6. Vern mot inngrep Områdene er fredet mot alle tekniske inngrep som oppføring av bygninger og anlegg av enhver art, bergverksdrift, boring etter olje og drift av oljekilder, massetak og annen virksomhet som medfører terrenginngrep eller forstyrrelser av naturmiljøet. Havbunnen er fredet mot fangst og innhøsting ved dykking og ved bruk av bunntrål eller skrape. Tråling etter reker er tillatt i farvann med dybder på 100 meter eller mer. Det er likevel tillatt å sette opp, vedlikeholde, føre tilsyn med og drifte Deccastasjoner på Sørkappøya og på Salpynten eller andre terrestriske navigasjonsmidler som lykter, båker mv. Navigasjonsmidlene skal utformes, anlegges, vedlikeholdes og føres tilsyn med i samråd med Sysselmannen. § 7. Forbud mot forurensning Det er forbudt å tømme eller etterlate avfall. Stoffer og gjenstander som kan skade dyre- og plantelivet eller virke skjemmende skal ikke tømmes eller etterlates. § 8. Vern av dyrelivet Pattedyr og fugl og deres bo og reir er fredet mot skade og forstyrrelser av enhver art. Fredningen er likevel ikke til hinder for fangst av sjøpattedyr som ikke er stedegne og som reguleres i forskrifter fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Det er forbudt å innføre nye arter. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-04-04-377 3/16 6/14/2018 Forskrift om større naturvernområder og fuglereservater på Svalbard videreført fra 1973 - Lovdata § 9. Vern av plantelivet Planter og fossiler skal ikke fjernes og er fredet mot skader og ødeleggelser av enhver art som ikke skyldes vanlig ferdsel. Det er forbudt å innføre nye plantearter. § 10. Forbud mot ervervelse av bergrettigheter I fredete områder er det ikke tillatt å søke etter mineraler og bergarter, jf. bergverksordningen, og det gis ikke nye bergrettigheter. § 11. Dispensasjon Sysselmannen kan gi tillatelse til a) å oppføre, sette i stand og vedlikeholde hus som brukes ved tilsyn og til enkel beskyttelse av allmennheten b) personer som er bosatt på Svalbard til å jakte på rype i samsvar med gjeldende regler c) personer som er bosatt på Svalbard til å bruke terrenggående kjøretøyer i fastlagte traseer d) å utføre vitenskapelige undersøkelser dersom det ikke vil stride mot formålet med nasjonalparken e) andre disposisjoner når særlige grunner foreligger, og disposisjonen ikke vil stride mot formålet med nasjonalparken. Kapittel 2 Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservat § 12. Naturreservater Svalbard har fra 1973 Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservat. § 13. Avgrensning av naturreservatene Nordaust-Svalbard naturreservat omfatter Kvitøya, Kong Karls Land, Nordaustlandet med omliggende øyer og territorialfarvann
Recommended publications
  • Checklist of Lichenicolous Fungi and Lichenicolous Lichens of Svalbard, Including New Species, New Records and Revisions
    Herzogia 26 (2), 2013: 323 –359 323 Checklist of lichenicolous fungi and lichenicolous lichens of Svalbard, including new species, new records and revisions Mikhail P. Zhurbenko* & Wolfgang von Brackel Abstract: Zhurbenko, M. P. & Brackel, W. v. 2013. Checklist of lichenicolous fungi and lichenicolous lichens of Svalbard, including new species, new records and revisions. – Herzogia 26: 323 –359. Hainesia bryonorae Zhurb. (on Bryonora castanea), Lichenochora caloplacae Zhurb. (on Caloplaca species), Sphaerellothecium epilecanora Zhurb. (on Lecanora epibryon), and Trimmatostroma cetrariae Brackel (on Cetraria is- landica) are described as new to science. Forty four species of lichenicolous fungi (Arthonia apotheciorum, A. aspicili- ae, A. epiphyscia, A. molendoi, A. pannariae, A. peltigerina, Cercidospora ochrolechiae, C. trypetheliza, C. verrucosar- ia, Dacampia engeliana, Dactylospora aeruginosa, D. frigida, Endococcus fusiger, E. sendtneri, Epibryon conductrix, Epilichen glauconigellus, Lichenochora coppinsii, L. weillii, Lichenopeltella peltigericola, L. santessonii, Lichenostigma chlaroterae, L. maureri, Llimoniella vinosa, Merismatium decolorans, M. heterophractum, Muellerella atricola, M. erratica, Pronectria erythrinella, Protothelenella croceae, Skyttella mulleri, Sphaerellothecium parmeliae, Sphaeropezia santessonii, S. thamnoliae, Stigmidium cladoniicola, S. collematis, S. frigidum, S. leucophlebiae, S. mycobilimbiae, S. pseudopeltideae, Taeniolella pertusariicola, Tremella cetrariicola, Xenonectriella lutescens, X. ornamentata,
    [Show full text]
  • Supplement of Solid Earth, 12, 1025–1049, 2021 © Author(S) 2021
    Supplement of Solid Earth, 12, 1025–1049, 2021 https://doi.org/10.5194/se-12-1025-2021-supplement © Author(s) 2021. CC BY 4.0 License. Supplement of Early Cenozoic Eurekan strain partitioning and decoupling in central Spitsbergen, Svalbard Jean-Baptiste P. Koehl Correspondence to: Jean-Baptiste P. Koehl ([email protected]) The copyright of individual parts of the supplement might differ from the article licence. 1 S1: (a) Photographs in non-polarized and (b) polarized light of a thick section in Devonian sandstone including fractured quartz (qz) crosscut by healed fractures (hf) showing no displacement and by quartz-rich cataclastic fault rock filled with calcite cement (upper part); (c) Photographs in non-polarized and (d) polarized light of cataclased Devonian sandstone comprised of quartz crystals showing mild undulose extinction (ue) and grainsize reduction along the subvertical, east-dipping fault in the gully under the coal mine in Pyramiden (see Figure 2 for the location of the fault). Brittle cracks incorporate clasts of quartz, and a matrix of quartz, calcite and brownish, iron-rich clay minerals. 2 S2: Uninterpreted seismic sections in Sassenfjorden–Tempelfjorden (a–f) and Reindalspasset (g). See Figure 1b for location. 3 S3: Field photograph of steeply east-dipping, partly overturned Lower Devonian dark sandstone near the bottom of the gully below the mine entrance. 4 S4: Uninterpreted field photograph of Figure 3b in Pyramiden. 5 S5: (a) Interpreted and (b) uninterpreted field photograph along the northern shore of Sassenfjorden showing uppermost Pennsylvanian–lower Permian strata of the Wordiekammen and Gipshuken formations thrusted and folded top-west by a low-angle Eurekan thrust.
    [Show full text]
  • Caledonian Anatexis of Grenvillian Crust: a U/Pb Study of Albert I Land, NW Svalbard
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Caledonian anatexis of Grenvillian crust 173 Caledonian anatexis of Grenvillian crust: a U/Pb study of Albert I Land, NW Svalbard Per Inge Myhre, Fernando Corfu & Arild Andresen Myhre, P.I., Corfu, F. & Andresen, A.: Caledonian anatexis of Grenvillian crust: a U/Pb study of Albert I Land, NW Svalbard. Norwegian Journal of Geology, Vol. 89, pp. 173-191. Trondheim 2008. ISSN 029-196X. Dating by U-Pb ID-TIMS of zircon, titanite and monazite has been carried out on orthogneiss, granite and migmatite from Albert I Land Terrane, Northwest Svalbard, to investigate the origin of this terrane and its role within the North Atlantic Caledonides. Detrital zircons in a migmatized metasedimentary rock of the Smeerenburgfjorden Complex indicate deposition after about 1070 Ma. Zircon and titanite from orthogneiss within the same complex yield an upper intercept age of 967.9 ± 4.7 Ma interpreted to date crystallization of the igneous protolith. Monazite ages of 419.7 ± 0.5 Ma from the orthogneiss are interpreted to date Caledonian reworking. Other migmatite and granite samples of the Smeerenburgfjorden Com- plex record monazite growth during a 6–8 My long period commencing at c. 430 Ma. This period concluded with the intrusion of granitoids with ages of 421.7 ± 0.6 Ma and 418.8 ± 0.7 Ma. The latter is coeval with the Hornemantoppen Batholith emplaced at 418.4 ± 0.8 Ma. The identification of late Grenvillian (Rigolet) magmatic and Caledonian (Scandian) magmatic and metamorphic events, combined with other stratigraphic analogies, supports a link with Svalbard’s Nordaustlandet Terrane as well as with Laurentian terranes in NE Greenland and the Scandinavian Caledonides.
    [Show full text]
  • Shipwreck at Cape Flora: the Expeditions of Benjamin Leigh Smith, England’S Forgotten Arctic Explorer
    University of Calgary PRISM: University of Calgary's Digital Repository University of Calgary Press University of Calgary Press Open Access Books 2013 Shipwreck at Cape Flora: The Expeditions of Benjamin Leigh Smith, England’s Forgotten Arctic Explorer Capelotti, P. J. University of Calgary Press Capelotti, P.J. "Shipwreck at Cape Flora: The Expeditions of Benjamin Leigh Smith, England’s Forgotten Arctic Explorer". Northern Lights Series No. 16. University of Calgary Press, Calgary, Alberta, 2013. http://hdl.handle.net/1880/49458 book http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/ Attribution Non-Commercial No Derivatives 3.0 Unported Downloaded from PRISM: https://prism.ucalgary.ca University of Calgary Press www.uofcpress.com SHIPWRECK AT CAPE FLORA: THE EXPEDITIONS OF BENJAMIN LEIGH SMITH, ENGLAND’S FORGOTTEN ARCTIC EXPLORER P.J. Capelotti ISBN 978-1-55238-712-2 THIS BOOK IS AN OPEN ACCESS E-BOOK. It is an electronic version of a book that can be purchased in physical form through any bookseller or on-line retailer, or from our distributors. Please support this open access publication by requesting that your university purchase a print copy of this book, or by purchasing a copy yourself. If you have any questions, please contact us at [email protected] Cover Art: The artwork on the cover of this book is not open access and falls under traditional copyright provisions; it cannot be reproduced in any way without written permission of the artists and their agents. The cover can be displayed as a complete cover image for the purposes of publicizing this work, but the artwork cannot be extracted from the context of the cover of this specific work without breaching the artist’s copyright.
    [Show full text]
  • Where the Views Captivate Buh
    WIN GREAT PRODUCTS FROM BERGANS HIKING WHERE THE VIEWS CAPTIVATE SVALBARD Sjuøyane Nordkapp Norden- Kvitøya skiøld- bukta Storøya ORVIN LAND GUSTAV V n e W LAND d r i j d Nordaustlandet NORWAY o j ef H j o i oodf n ALBERT I r l GUSTAV W d o LAND en p ADOLF HAAKON ANDRÈE e t Gamvik B n LAND te VII re North Cape n LAND t s LAND NY en 1368 S s e A 1454 FRIESLAND t rik Hurtigruten re Kapp E ik d Eidsvollfjellet te Er ngsfjorde t Mohn Abeløya 34 n r R Ko 1717 Berlevåg Ny Ålesund KONG KARLS Honningsvåg Kirkenes o Hiking regions: 1225 Newtontoppen Wilhelmøya Ri LAND 1085 val Kongsøya Kjøllefjord j E Fo Tre Kroner en OLAV V LAND su f r 1068 n Båtsfjord l d an e t Havøysund a PRINS OSCAR II Backlundtoppen Svenskøya n Varanger- Vardø N d LAND Kåfjord n KARLS s O un Spitsbergen e FORLAND lg a n a halvøya d e Barentsøya Porsanger- T s T e ord SABINE tr g t fj e Is te Varangerhalvøya t SOUTHERN NORWAY Page 6-11 Grumantbyen Longyearbyen halvøya n LAND 665 33 Nasjonalpark S Barentsburg Ifjord Kapp Linné Haastberget a Sveagruva NORDENSKJØLD 1 Setesdal Hammerfest s LAND Vadsø r S Edgeøya det NATHORST r d e n lsun n V a r a nge r f j o 2 Grenland el LAND o B e aSørøy Tana bru Grense WEDEL d E P JARLSBERG r rden Skaidi Jakobselv TORELL o jo 3 Middle-Telemark LAND j f v LAND f A ju Halvmåneøya Seiland r T Tonefjellet o 933 t Tusenøyane 4 West-Telemark Hornsundtind S 1430 Kirkenes SØRKAPP 5 Gaustatoppen LAND Stabbursdalen Lakselv Hopen Nasjonalpark 6 Rauland & Haukeli Sørkappøya Alta FJORD NORWAY Page 12-16 Ringvassøya NORWEGIAN SEA Karasjok 7 Stavanger &
    [Show full text]
  • Spitsbergen Nordaustlandet Polhavet Barentshavet
    5°0'0"E 10°0'0"E 15°0'0"E 20°0'0"E 25°0'0"E 30°0'0"E 35°0'0"E 81°0'0"N Polhavet Prins Oscars Land Orvin Land Vesle Tavleøya Gustav V Land Nordaustlandet Karl XII-øya Phippsøya Sjuøyane Gustav Adolf Land 80°0'0"N Martensøya Parryøya Kvitøyjøkulen Waldenøya Foynøya Nordkappsundet Kvitøya Repøyane Castrénøyane 434 433 ZorgdragerfjordenDuvefjorden Snøtoppen Nordenskiöldbukta Scoresbyøya Wrighttoppen Brennevinsfjorden 432 Laponiahalvøya Damflya Lågøya Storøya Kvitøyrenna Storøysundet Botniahalvøya Sabinebukta Orvin Land 437 Rijpfjorden Prins Lady Franklinfjorden Maudbreen Oscars Franklinsundet Worsleybreen Sverdrupisen 80°0'0"N Land Andrée Land Rijpbreen Albert I Land Norskebanken Ny-Friesland Storsteinhalvøya Olav V Land Franklinbreane James I Land Oscar II Land 401 Hinlopenrenna Haakon VII Land Gustav V Moffen Celsiusberget Murchisonfjorden Land Rijpdalen Søre Russøya Vestfonna Harald V Land Mosselhalvøya Austfonna Sorgfjorden 436 Heclahuken Gotiahalvøya Nordaustlandet Harald V Land Fuglesongen Oxfordhalvøya Breibogen Bragebreen Etonbreen IdunfjelletWahlenbergfjorden 435 Amsterdamøya Reinsdyrflya 427 Raudfjorden Balberget Hartogbukta Danskøya Vasahalvøya Smeerenburgfjorden Valhallfonna 79°0'0"N Ben Nevis 428 Woodfjorden Reuschhalvøya Palanderbukta Gustav Adolf Liefdefjorden Magdalenefjorden Åsgardfonna Albert I Glitnefonna Roosfjella Wijdefjorden Land 430 431 Hoelhalvøya Scaniahalvøya Land Bockfjorden Lomfjorden Hinlopenstretet Vibehøgdene Lomfjordhalvøya Svartstupa Monacobreen 429 Seidfjellet Svartknausflya Bråsvellbreen 402 Lomfjella Vibebukta
    [Show full text]
  • Twenty of the Most Thermophilous Vascular Plant Species in Svalbard and Their Conservation State
    Twenty of the most thermophilous vascular plant species in Svalbard and their conservation state Torstein Engelskjøn, Leidulf Lund & Inger Greve Alsos An aim for conservation in Norway is preserving the Svalbard archi- pelago as one of the least disturbed areas in the Arctic. Information on local distribution, population sizes and ecology is summarized for 20 thermophilous vascular plant species. The need for conservation of north- ern, marginal populations in Svalbard is reviewed, using World Conser- vation Union categories and criteria at a regional scale. Thirteen species reach their northernmost distribution in Svalbard, the remaining seven in the western Arctic. Nine species have 1 - 8 populations in Svalbard and are assigned to Red List categories endangered or critically endangered: Campanula rotundifolia, Euphrasia frigida, Juncus castaneus, Kobresia simpliciuscula, Rubus chamaemorus, Alchemilla glomerulans, Ranuncu- lus wilanderi, Salix lanata and Vaccinium uliginosum, the last four spe- cies needing immediate protective measures. Five species are classifi ed as vulnerable: Betula nana, Carex marina ssp. pseudolagopina, Luzula wahlenbergii, Ranunculus arcticus and Ranunculus pallasii. Six species are considered at lower risk: Calamagrostis stricta, Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, Hippuris vulgaris (only occurring on Bjørnøya), Juncus triglumis, Ranunculus lapponicus and Rhodiola rosea. The warmer Inner Arctic Fjord Zone of Spitsbergen supports most of the 20 target species and is of particular importance for conservation. Endan- gered or vulnerable species were found in a variety of edaphic conditions; thus, several kinds of habitats need protection. T. Engelskjøn, I. G. Alsos, Tromsø Museum, University of Tromsø, NO-9037 Tromsø, Norway, torstein@ tmu.uit.no; L. Lund, Phytotron, University of Tromsø, NO-9037 Tromsø, Norway.
    [Show full text]
  • Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920
    Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen.
    [Show full text]
  • Elevation Change and Mass Balance of Svalbard Glaciers from Geodetic Data
    Elevation change and mass balance of Svalbard glaciers from geodetic data by Geir Moholdt PhD thesis Oslo 2010 Department of Geosciences Faculty of Mathematics and Natural Sciences University of Oslo © Geir Moholdt, 2010 Series of dissertations submitted to the Faculty of Mathematics and Natural Sciences, University of Oslo No. 1035 ISSN 1501-7710 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Inger Sandved Anfinsen. Printed in Norway: AIT Oslo AS. Produced in co-operation with Unipub. The thesis is produced by Unipub merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Abstract The Arctic region is more affected by recent climate change than the lower latitudes. Glaciers and ice caps are sensitive indicators of climate change, and there is a high demand for more accurate quantifications of glacier changes in the Arctic. This thesis uses ground- based, airborne and spaceborne elevation measurements to estimate elevation change and mass balance of glaciers and ice caps on the Svalbard archipelago in the Norwegian Arctic. Previous assessments of the overall glacier mass balance of Svalbard have been based on in- situ measurements of surface mass balance from a limited number of sites, mainly in western Svalbard. Little has been known about the mass balance of eastern Svalbard glaciers, among those the Austfonna ice cap which covers more than 20% of the total glaciated area of 34600 km2 on Svalbard. Annual field campaigns at Austfonna were initiated in 2004, providing in- situ data on surface mass balance and elevation change which are used to validate remote sensing data.
    [Show full text]
  • Data References for Geological GIS Map Database 1:250 000 (Posted on ‘Svalbardkartet’)
    Data references for geological GIS map database 1:250 000 (posted on ‘Svalbardkartet’) Most map data were generalized from larger‐scale data (1:100 000, 1:50 000) by Dallmann W.K. in 2010‐2012. Numbers refer to the attribute field ”references” in the layer “Geological units”. reference NPI geological map sheet based on data from / mapped by: no. 1 D20G Bjørnøya 1:50 000 Horn G. and Orvin A. 1928. Geology of Bear Island. Norsk Polarinstitutt Skrifter 15. Edited by Dallmann W.K. & Krasil’ščikov A.A., Livšic Ju.Ja. & Mokin Ju.I. 1971. Unpublished data. Krasil’ščikov A.A. 1996 2 D20G Bjørnøya 1:50 000 Horn G. and Orvin A. 1928. Geology of Bear Island. Norsk Polarinstitutt Skrifter 15. Edited by Dallmann W.K. & Krasil’ščikov A.A., Livšic Ju.Ja. & Mokin Ju.I. 1971. Unpublished. Krasil’ščikov A.A. 1996 Braathen A., Bergh S.G. & Maher H.D. 1995. Structural outline of a Tertiary basemen cored uplift/inversion structure in western Spitsbergen, Svalbard: kinematics and controlling factors. Tectonics 14. 3 D20G Bjørnøya 1:50 000 Horn G. and Orvin A. 1928. Geology of Bear Island. Norsk Polarinstitutt Skrifter 15. Edited by Dallmann W.K. & Krasil’ščikov A.A., Livšic Ju.Ja. & Mokin Ju.I. 1971. Previously unpublished data (though generalized version was Krasil’ščikov A.A. 1996 published in: Krasil'ščikov A.A. & Livšic Ju.Ja. 1974: Tektonika ostrova Medvežij. (Tectonics of Bjørnøya.) Geotektonika, 4.) Worsley D. & Edwards M.B. 1976. The Upper Palaeozoic succession of Bjørnøya. Norsk Polarinstitutt Årbok 1974. 10 G14G Hopen 1:100 000 Smith D.G., Harland W.B.
    [Show full text]
  • Hydrothermally Induced Diagenesis: Evidence from Shallow Marine- Deltaic Sediments, Wilhelmøya, Svalbard
    Geoscience Frontiers 10 (2019) 629e649 HOSTED BY Contents lists available at ScienceDirect China University of Geosciences (Beijing) Geoscience Frontiers journal homepage: www.elsevier.com/locate/gsf Research Paper Hydrothermally induced diagenesis: Evidence from shallow marine- deltaic sediments, Wilhelmøya, Svalbard Beyene G. Haile a,*, Urszula Czarniecka b, Kelai Xi c, Aleksandra Smyrak-Sikora d, Jens Jahren a, Alvar Braathen a, Helge Hellevang a,d a Department of Geosciences, University of Oslo, Pb. 1047 Blindern, NO-0316, Oslo, Norway b Institute of Geological Sciences, Polish Academy of Sciences, Twarda 51/55, 00-818, Warszawa, Poland c School of Geosciences, China University of Petroleum, Qingdao, 266580, Shandong, China d The University Centre in Svalbard (UNIS), Pb. 156, 9171, Longyearbyen, Norway article info abstract Article history: Sedimentary basins containing igneous intrusions within sedimentary reservoir units represent an Received 29 September 2017 important risk in petroleum exploration. The Upper Triassic to Lower Jurassic sediments at Wilhelmøya Received in revised form (Svalbard) contains reservoir heterogeneity as a result of sill emplacement and represent a unique case 24 January 2018 study to better understand the effect of magmatic intrusions on the general burial diagenesis of silici- Accepted 27 February 2018 clastic sediments. Sills develop contact metamorphic aureoles by conduction as presented in many Available online 3 April 2018 fi Handling Editor: Nick M W Roberts earlier studies. However, there is signi cant impact of localized hydrothermal circulation systems affecting reservoir sediments at considerable distance from the sill intrusions. Dolerite sill intrusions in w Keywords: the studied area are of limited vertical extent ( 12 m thick), but created localized hydrothermal con- fi Diagenesis vection cells affecting sediments at considerable distance (more than ve times the thickness of the sill) Sill intrusions from the intrusions.
    [Show full text]
  • Proto-Basement in Svalbard
    Proto-basement in Svalbard W. B. HARLAND Harland, W. B. 1997: Proto-basement in Svalbard. Polar Research 16(2), 123-147. Candidates for possible Precambrian proto-basement throughout Svalbard are considered and evaluated. The paper provides a tectono-stratigraphic framework for consideration of new data. Proto-basement, in the sense of basement in Proterozoic time, implies the occurrence of a Precambrian tectonic event. Vendian rocks are widespread in Svalbard and, because there is no known Vendian major tectonic event, the search is narrowed to pre-Vendian rocks. The approach is primarily tectono-stratigraphic, to identify a significant break by unconformity, contrast in metamorphic facies and isotopic age determinations. The paper concludes that the following rock units are proto-basement: Isbj0mhamna and (newly defined) Eimfjellet groups, Nordbukta Group, Magnethf3gda Group, the Richarddalen Complex; the Atomfjella Complex, the Brennevinsfjorden Group and the granitoids related to the Kapp Hansteen Group and the Duvefjorden Complex. While considered unlikely to be proto-basement the following cannot be ruled out: the Mefonntoppane and Kistefjellet rocks and the Sigfredbogen unit, the blue-schist Vestgotabreen rocks, the Pinkie Formation and parts of the Kongsvegen Group. Terrane implications are consistent with the three terrane model of Harland & Wright (1979), modified by Harland et al. (1993); but the data presented here hardly constrain such a model. In so far as the conclusions here are valid the effect is to subtract from, rather than add to, the outcrops commonly mapped as likely proto-basement. W. B. Harland, Department of Earth Sciences, University of Cambridge, Downing Street, Cambridge CB2 2EQ, U.K.
    [Show full text]