Innst. 263 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 263 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:42 S (2020–2021) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om i arbeidslivet utarbeide en strategi mot det kjønns- Representantforslag fra stortingsrepresentantene delte arbeidsmarkedet, inkludert å styrke rådgiver- Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, tjenesten i ungdomskolen for å unngå kjønnsdelte Petter Eide, Nicholas Wilkinson, Solfrid Lerbrekk, utdanningsvalg. Torgeir Knag Fylkesnes, Lars Haltbrekken og Mona 5. Stortinget ber regjeringen styrke Likestillings- og dis- Fagerås om et krafttak for likelønn krimineringsombudet for å følge opp virksomhete- ne og veilede om aktivitets- og redegjørelsesplikten, herunder å henvise utilstrekkelige redegjørelser til Diskrimineringsnemnda. Til Stortinget 6. Stortinget ber regjeringen om å styrke Diskrimine- ringsnemndas mulighet for å håndheve regelverket Bakgrunn og sanksjonere mot virksomheter som ikke følger aktivitets- og redegjørelsesplikten, slik at man sik- I dokumentet fremmes følgende forslag: rer god kvalitet og effektiv saksbehandling.» «1. Stortinget ber regjeringen styrke likelønnslovgiv- Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse ningen ved å utrede og innføre en likelønnsstan- for forslagene. dard, inspirert av Island, hvor virksomheter over en viss størrelse må bevise at de betaler likelønn, og hvor Likestillings- og diskrimineringsombudet og Komiteens merknader Diskrimineringsnemnda får mulighet til å følge opp Komiteen, medlemmene fra Arbeider - og sanksjonere mot manglende oppfølging av stan- partiet, Trond Giske, Odd Omland og darden. Anette Trettebergstuen, fra Høyre, 2. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et parts- Marianne Haukland, lederen Kristin samarbeid med partene i arbeidslivet som skal leve- Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra re løsninger for likelønn, inkludert en mulig flerårig Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og likelønnspott i offentlig sektor, tiltak for økt heltid Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug og tiltak for å motvirke det kjønnsdelte arbeidsmar- Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstre - kedet. parti, Freddy André Øvstegård, og fra 3. Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av parts- Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch samarbeidet om løsninger for likelønn komme til- Lo ss i us , viser til representantforslaget. bake til Stortinget ved første anledning med en forpliktende opptrappingsplan for likelønn i of- Ko m i t e e n s f l e r ta l l , alle unntatt medlemmene fentlig sektor, inkludert forslag til finansiering. fra Fremskrittspartiet, viser til at mangelen på likelønn 4. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene er en av de store likestillingsutfordringene i Norge i dag. 2 Innst. 263 S – 2020–2021 F l e r ta l l e t støtter forslagsstillernes ønske om å oppnå jobbe for et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Tall fra SSB likelønn. Selv om man har lovmessige rettigheter til lik viser at en viktig årsak til vedvarende lønnsforskjeller lønn for likt arbeid, avdekkes det stadig vekk at dette mellom kvinner og menn er at kvinner oftere velger lavt ikke er tilfelle i mange yrkesgrupper. Jevnt over er det betalte yrker, mens menn velger yrker med høyere kvinner som kommer dårligst ut når man sammenlig- lønn. I tillegg jobber flere kvinner enn menn deltid, noe ner lønn for likt arbeid. I tillegg handler likelønnsfor- som kan bidra til svakere karriereutvikling. skjellene i Norge om at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt, Di sse m e d l e m m e r mener det allerede framgår ved at kvinner og menn i noen grad arbeider i forskjelli- tydelig av dagens lovverk at lik lønn skal fastsettes for ge sektorer, kvinner i lavtlønnede kvinneyrker i offent- likt arbeid, og at det ikke kan diskrimineres på bak- lig sektor og menn i høytlønnede yrker i privat sektor. grunn av kjønn eller andre grunnlag ved lønnsfastsettel- Det er dette som virkelig skaper de store lønnsforskjel- se. Politikerne og partene i arbeidslivet har ansvar for å lene i Norge. Begge deler er strukturelle problemer sørge for at regelverket blir fulgt, og vil understreke tre- grunnet mangel på likestilling, noe f l e r ta l le t vil ar- partssamarbeidets rolle i å sikre likestilling i arbeidsli- beide for å endre. F l e r ta l l e t mener også at arbeidet vet. D i ss e me d l e m m e r mener også at et viktig grep for å oppnå reel likelønn på de ulike samfunnsområde- for å redusere lønnsforskjellene mellom kjønnene er å ne går for sakte. gjøre arbeidsgivere mer bevisste på sitt ansvar. Når det F l e r ta l l e t peker på at det at lønnsdannelsen skjer kommer til å motvirke lønnsforskjeller i samme bran- i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, er en vik- sje, har en styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten tig stolpe i den norske modellen. vært et godt virkemiddel, og disse medlemmer er derfor glade for at regjeringen har gjort nettopp dette. Å Et an n e t fl e r t al l , alle unntatt medlemmene fra pålegge virksomheter å kartlegge lønnsforskjeller for- Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener delt på kjønn bidrar til å synliggjøre forskjellene der de at partene tar ansvar for fornuftige lønnsoppgjør tilpas- finnes, og gjøre det lettere å iverksette målrettede tiltak. set den økonomisk situasjonen til enhver tid. Dette For blant annet å styrke arbeidet med håndhevingen av prinsippet vil d e tt e fl e r t al l e t advare mot å rokke arbeidsgivers redegjørelsesplikt viser di sse m e d - ved ved å vedta hvilke grupper som skal få lønnsøkning l e mm e r til at Diskrimineringsnemnda i budsjettet for med hvilke virkemidler. D e tte fl e r t al l e t mener det- 2020 ble styrket med 3 mill. kroner. te skal være opp til partene selv i de årlige forhandlinge- Di sse m e d le m m e r viser til at den islandske li- ne. D e tt e fl e r t al l e t støtter derfor ikke de forslagene kelønnsstandarden har til hensikt å redusere lønnsfor- som ber om inngripen i partenes lønnsdannelse. skjeller i like jobber internt i den enkelte bedrift. Gjen- nomføringen av standarden er meget ressurskrevende Komiteens medlemmer fra Arbeider - for bedriftene og gir et betydelig merarbeid. Ordningen partiet og Senterpartiet mener likevel mer kan medfører økt byråkratisering ved at det innføres et nivå gjøres for å oppnå likelønn, og viser til at økt åpenhet som skal jobbe med sertifiseringen. Ordningen har også om lønnsnivå innenfor bedrifter og virksomheter, samt bare virket i kort tid, og man vet foreløpig ikke mye om det at virksomheter må vise at de leverer på likelønn, effektene. D i s se m e d l e m me r viser til at det på den- slik den islandske modellen innebærer, er gode forslag. ne bakgrunn ikke er noen planer om å innføre en tilsva- Ko mi te e n vil trekke fram en annen utfordring rende lov om likelønnstandard i Norge, og regjeringen som særlig rammer kvinner i arbeidslivet, nemlig seksu- vurderer det derfor ikke som aktuelt å utrede spørsmå- ell trakassering. Metoo-avsløringene viste hvor stort og let. alvorlig omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet Di sse m e d le m m e r viser til at regjeringen har et var. Det er usikkert hva slik ukultur kan bety for kvin- bredt og pågående arbeid for å forebygge kjønnsdelte ners yrkesvalg og -deltakelse, men ko m i te e n under- utdannings- og yrkesvalg. At begge kjønn er represen- streker at det er avgjørende at folk føler seg trygge på terte i hele spekteret av yrker, er viktig for å sikre redu- utdanningsstedet og arbeidsplassen sin. Det er nødven- serte lønnsforskjeller, gode rollemodeller, rekruttering, dig dersom begge kjønn skal ha reelle valg og mulighe- ulike perspektiver og representasjon. ter i utdanning og karriere. Ko m i t e e n er derfor glad Di sse me d l e m m e r viser til at en viktig forkla- for at det har blitt opprettet et lavterskeltilbud for men- ring på de vedvarende lønnsforskjellene er det kjønns- nesker som har opplevd seksuell trakassering. delte arbeidsmarkedet, dvs. at kvinner oftere jobber i yr- ker og bransjer med lavere gjennomsnittslønn enn der Komiteens medlemmer fra Høyre og mange menn jobber. Videre støtter d i s se me dl e m - K r i st e l i g Fo l ke p a r ti er enige med forslagsstillerne me r regjeringens beslutning om at det skal utarbeides i viktigheten av lik lønn for likt arbeid. D i ss e m e d - en strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeids- l e m m e r deler ambisjonen om å redusere lønnsfor- marked. Målet om en strategi er formulert i Granavol- skjellene mellom kvinner og menn ytterligere og vil denplattformen: Innst. 263 S – 2020–2021 3 «Kjønnsdelte utdanningsvalg bidrar til å opprett- opp for valgfrihet og konkurranseutsetting innen helse- holde et kjønnsdelt arbeidsmarked. Regjeringen vil der- og omsorgstjenester. for fremme en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked». Di sse m e d l e mm e r merker seg at forslagsstiller- nes beskrivelse av utfordringene med likelønn er svært D i ss e me dl e m m e r viser til at strategien har to mangelfull. Det er riktig at menn tjener i snitt mer enn hovedmål. Det ene er å få flere menn inn i kvinnedomi- kvinner. Men det er kun hvis man ser på menn og kvin- nerte bransjer, og det andre er å få flere kvinner inn i ner som to ensartede grupper. Tall fra Statistisk sentral- mannsdominerte bransjer. Strategien skal etter planen byrå, publisert i mars 2020, viser at bildet er langt mer lanseres våren 2021. Et mindre kjønnsdelt arbeidsliv nyansert. kan være et viktig bidrag til mer likelønn. D i ss e m e d - Di sse m e dl e m m e r merker seg at det i hovedsak l e m m e r viser videre til at partene i arbeidslivet deltar er to årsaker til at det er forskjell mellom hvor mye hvert i arbeidet gjennom Arbeidsgruppe for likestilling i ar- av de to kjønn tjener.