Nr. 45): Beidsliv?» 1
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
2007 2. feb. – Interpellasjon fra repr. Eldegard om å få til 1795 et mer likestilt arbeidsliv Møte fredag den 2. februar 2007 kl. 10 håndverksfag. Vi har likevel en lang vei å gå før det er re- ell likestilling i arbeidslivet. Jeg savner også mer delta- President: E i r i n F a l d e t kelse fra organisasjonene i arbeidslivet. Hva vil statsråden gjøre for å få til et mer likestilt ar- Dagsorden (nr. 45): beidsliv?» 1. Interpellasjon fra representanten Gunvor Eldegard til kunnskapsministeren: Gunvor Eldegard (A) [10:02:54]: I 1981 vart Gro «Ungdom velger fremdeles yrke på bakgrunn av Harlem Brundtland den første kvinnelege statsministeren sitt kjønn. Arbeidslivet preges fremdeles av typiske i Noreg. I åra etter vart det etterfølgt av mange tiltak for å mangler på likestilling som mangel på lik lønn for auka likestillinga i Noreg, som f.eks. tilrettelegging for likt arbeid, ufrivillig deltid, diskriminering av gra- kvinners inntog i arbeidslivet. I dag ser me dessverre at ar- vide og stort sett mannlige toppledere. Slik sett ser beidslivet framleis slit med mangel på likestilling. Det er vi at utviklingen går sakte mot målet om et rettfer- stereotypt, og det er tradisjonelt. dig og moderne arbeidsliv. Mye av nøkkelen til et I Soria Moria-erklæringa står følgjande: bedre og mer likestilt arbeidsliv består i å få flere «Vi vil føre en politikk som gir kvinner og menn jenter til å velge utradisjonelle yrker. Det er positivt like muligheter og reell likestilling. Selv om norske at flere kvinner velger mannsdominerte yrker, som kvinner og menn formelt sett har de samme rettigheter, for eksempel yrker innen naturvitenskap, tekniske er det langt igjen før vi har skapt reelt like muligheter. fag og håndverksfag. Vi har likevel en lang vei å gå Vi vil forskjellsbehandle kjønn når det er nødvendig før det er reell likestilling i arbeidslivet. Jeg savner for å skape full likestilling.» også mer deltakelse fra organisasjonene i arbeids- Dette er eg veldig glad for står i Soria Moria-erklærin- livet. ga, men det er langt igjen før me er i mål. Hva vil statsråden gjøre for å få til et mer likestilt Eg er viss på at nøkkelen til eit meir likestilt samfunn i arbeidsliv?» dag ligg i å endra den kjønnsdelte arbeidsmarknaden. Får 2. Interpellasjon fra representanten Børge Brende til me til det, vil me òg få til likestilling. Og for å få bukt med miljøvernministeren: den kjønnsdelte arbeidsmarknaden må me starta med ut- «Bortimot en halv million nordmenn er sterkt eller danninga. Det er årsaka til at eg i dag har stila denne in- mye plaget av støy ved boligen sin. Støyforurensning terpellasjonen til utdanningsministeren. Det angår sjølv- er et av de store gjenværende miljøproblemer i Nor- sagt også likestillingsministeren, arbeids- og inklude- ge. Skadevirkningene begrenser seg ikke til stress, ir- ringsministeren og næringsministeren. ritasjon og hørselsskader. Et stort antall undersøkel- Eg har fire forslag til korleis me kan vera med og retta ser viser at støyplager øker risikoen for høyt blod- opp mangelen på likestilling. Det er gjennom trykk, utvikling av hjertesykdom samt antall ulykker. – å etablera ein nasjonal strategi for å stimulera ungdom Så sent som i juni i år fikk Stortinget forsikringer fra og studentar til å velja utradisjonelt miljøvernministeren om at Regjeringen ville avklare – internship i skulen støyløftene og tiltakene i statsbudsjettet. Statsbud- – betre rådgivingsteneste sjettet gav dessverre ingen avklaring utover at en sky- – å utvida bruken av prosjekt som har synt gode resultat ver på problemene. I Soria Moria-erklæringen slår de Eg vil komma tilbake til desse forslaga. rød-grønne fast at støyplagene skal reduseres med For meg utgjer kjernen i å vera politisk engasjert eit 25 pst. innen 2010. ønske om eit betre samfunn for framtidas generasjonar. Står Regjeringen fortsatt fast ved målsettingen i Det norske samfunnet gav meg moglegheit til å utdanna Soria Moria-erklæringen, når får Stortinget en sak meg som ingeniør, og det er eg glad for. Samstundes veit som redegjør for virkemidlene, og hva er de?» me at mange av dagens unge vert påverka av foreldra sine 3. Referat når det gjeld val av utdanning og yrke, noko som kan føra til sjølvavgrensing. Dei moglegheitene alle har, vert ikkje reelle for alle. Sak nr. 1 Me veit også at dagens unge vel tradisjonelt når det Interpellasjon fra representanten Gunvor Eldegard gjeld utdanning og yrke. Det er høgt fråfall i vidaregåande til kunnskapsministeren: opplæring. Me veit at mange, spesielt kvinner, jobbar «Ungdom velger fremdeles yrke på bakgrunn av sitt ufrivillig deltid og har eit sterkt ønske om å jobba heiltid. kjønn. Arbeidslivet preges fremdeles av typiske mangler Me veit òg at kvinner i dag tener 14 pst. mindre enn menn, på likestilling som mangel på lik lønn for likt arbeid, ufri- sjølv med same stilling. Ei urovekkjande utvikling er at villig deltid, diskriminering av gravide og stort sett mann- lønnsforskjellane også aukar blant dei med høgare utdan- lige toppledere. Slik sett ser vi at utviklingen går sakte ning. Forskarar meiner at ei av forklaringane er val av ut- mot målet om et rettferdig og moderne arbeidsliv. Mye av danning. Kvinner vel ofte lærarutdanning eller utdanning nøkkelen til et bedre og mer likestilt arbeidsliv består i å innan helse- og sosialfag, mens menn gjerne vel tekniske få flere jenter til å velge utradisjonelle yrker. Det er posi- eller naturvitskaplege fag. Det siste vert gjerne verdsett tivt at flere kvinner velger mannsdominerte yrker, som for med høgare lønn. Dette er alvorleg, fordi det har konse- eksempel yrker innen naturvitenskap, tekniske fag og kvensar for fordelinga av makt og posisjonar i samfunnet. 1796 2. feb. – Interpellasjon fra repr. Eldegard om å få til 2007 et mer likestilt arbeidsliv I framtida vil også behovet for arbeidskraft med fagutdan- Biletet er ikkje svart/kvitt på alle område i samfunnet ning og høgare utdanning vera stort. vårt. Det finst òg positive trekk. Innanfor høgare utdan- Eit likestilt arbeidsliv er meir enn eit mål, det er tving- ning utgjer kvinner meir enn halvparten av studentane. ande nødvendig. Difor er det svært trist at enkelte parti ik- Det same gjeld innanfor studieretningar som tidlegare var kje ser nødvendigheita eller puttar problemstillinga i «ty- mannsdominerte – f.eks. medisin, jus og farmasi. Derimot pisk kvinnesak»-bås. Det betyr i realiteten pynt i talar og ser vi at kvinner framleis utgjer mindretalet blant profes- inga reell handling. Her ønskjer eg å retta ei spesiell ut- sorane og i høgare vitskaplege stillingar generelt. fordring til Framstegspartiet, som ikkje har nokon poli- Eg meiner at me må begynna så tidleg som mogleg når tikk om dette i sitt program. det gjeld å rette opp skilnadene på arbeidsmarknaden og i Det er gledeleg at det faktisk òg skjer ein del i samfun- utdanningssystemet. Dei ulike delane av utdanningssyste- net vårt på dette området. Seinast i går kveld kunne me met må sjåast i samanheng. Regjeringa har allereie teke høyra på nyheitene at LO og NHO på Sørlandet jobba eit grep ved å føra ansvaret for barnehagane over til Kunn- saman for å få fleire jenter inn i teknisk utdanning. NTNU skapsdepartementet. Barnehagen er ein frivillig del av ut- har flotte program for å få inn jenter. På Etterstad videre- danningssystemet og ein viktig læringsarena. Me veit at gående skole i Oslo har dei gjennom fleire år jobba aktivt sosialiseringa i typiske kjønnsroller skjer tidleg. for å få inn fleire jenter til elektrofag og mekaniske fag. Eg er sikker på at utdanningssystemet kan bidra til ut- Og det syner seg at med aktive tiltak er det etter kvart flei- jamning av sosiale skilnader i samfunnet, men me kan re jenter som vel desse utdanningane. også bruka det til å endra den kjønnsdelte arbeidsmarkna- Det som skjer, er at alle jenter i Oslo som søkjer elek- den. Som eg starta med, er det fire tiltak eg synest me må trofag eller mekaniske fag, får anledning til å verta slusa konsentrera oss om. inn til Etterstad videregående skole. Dette er fordi dei då Ein nasjonal strategi for å få fleire til å søkja utradisjo- skal få eit miljø, noko som er svært viktig. I tillegg vert nelt: Eg har nemnt ulike eksempel på det som skjer i dag, dei tilbodne «Ta plassen-kurs», der dei vert inviterte til og det har skjedd mykje før. På 1980-talet hadde me t.d. skulen, vert presenterte for faget og får møta lærarar og eit prosjekt som heitte BRYT-prosjektet. Det var eit sam- andre jenter som har søkt. Oppfølging av jentene etter at arbeid mellom dei nordiske landa. Målet var å få fleire dei har starta på skulen, er òg eit tiltak for å ta vare på kvinner til å velja mannsdominerte utdanningar og yrke, jentene. og også å få gutar til å velja utradisjonelt. Det kom mange Eg vil seia at desse jentene er utruleg heldige. Eg skul- positive erfaringar ut av dette prosjektet, og dei erfaringa- le ønskja at det var slik for alle jentene eller gutane som ne kan vera gode å ha for å etablera ein strategi for begge søkte utradisjonelle fag, men slik er det faktisk ikkje, for kjønn. det er opp til den enkelte skulen å avgjera om dei ønskjer Internship i skulen: I praksis vil det seia at me tidleg i å jobba med dette eller ikkje. skulefasen må ha eit mykje tettare samarbeid mellom næ- Eksempla frå denne skulen kunne godt ha vorte brukte ringslivet og arbeidsplassane og skule/utdanning, slik at i andre fylke og skular også. Det kunne ha virka inn på dei elevane allereie i ein tidleg fase kan læra om moglege ar- linjene der me prøver å få fleire gutar inn.