Sami Speakers Are Less Satisfied with General Practitioners' Services

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Sami Speakers Are Less Satisfied with General Practitioners' Services View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Omsorgsbiblioteket International Journal of Circumpolar Health ISSN: (Print) 2242-3982 (Online) Journal homepage: http://www.tandfonline.com/loi/zich20 Sami speakers are less satisfied with general practitioners’ services Tove Nystad, Marita Melhus & Eiliv Lund To cite this article: Tove Nystad, Marita Melhus & Eiliv Lund (2008) Sami speakers are less satisfied with general practitioners’ services, International Journal of Circumpolar Health, 67:1, 116-123, DOI: 10.3402/ijch.v67i1.18246 To link to this article: http://dx.doi.org/10.3402/ijch.v67i1.18246 © 2008 The Author(s). Published by Taylor & Francis. Published online: 01 Mar 2008. Submit your article to this journal Article views: 14 View related articles Citing articles: 2 View citing articles Full Terms & Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=zich20 Download by: [Universitetbiblioteket I Trondheim NTNU] Date: 16 November 2017, At: 06:04 Patient satisfaction with GP service ORIGINAL ARTICLE SAmi Speakers are Less Satisfied with General Practitioners’ Services Tove Nystad, Marita Melhus, Eiliv Lund Centre for Sami Health Research, Institute of Community Medicine, University of Tromsø, Norway Received 1 August 007; Accepted 9 January 008 ABSTRACT Objectives. The government’s Action Plan for Health and Social Services states as a goal that the Sami population’s encounter with health and social services should be just as good as what the rest of the population experiences. The goal of this study is to investigate patient satisfac- tion with the municipal GP service in areas with both a Sami and Norwegian population. Study design. A cross-sectional population study using questionnaires. Methods. The data were taken from the population based study of health and living condi- tions in areas with both Sami and Norwegian populations (SAMINOR) in which respondents were asked about their satisfaction with GP services in their municipalities. This popula- tion survey was carried out in the period 200–00. The analyses include 1,61 men and women aged 6–79. Results. The Sami-speaking patients were less satisfied with the municipal GP service as a whole than were the Norwegian speakers; RR 2.4 (95% CI 2.1–2.7). They were less satisfied with the physicians’ language skills; RR 5.8 (9% CI 4.8–7.0); and they felt that misunder- standings between physician and patient due to language problems were more frequent; RR .8 (9% CI .–.). One-third expressed that they did not wish to use an interpreter. Conclusions. The results indicate that it is necessary to place greater emphasis on the physi- cians’ language competency when hiring GPs in municipalities within the Administrative Area for the Sami Language. This could improve satisfaction with the physicians’ services. Downloaded by [Universitetbiblioteket I Trondheim NTNU] at 06:04 16 November 2017 (Int J Circumpolar Health 2008; 67(1):114-121) Keywords: patient satisfaction, Sami-speakers, general practitioners’ service, communication 116 International Journal of Circumpolar Health 67:1 2008 Patient satisfaction with GP service INTRODUCTION MATERIAL AND METHODS The government’s Action Plan for Health On request from the Ministry of Health and and Social Services to the Sami Popula- Social Affairs, the Centre for Sami Health tion in Norway, 200–00, states as a goal Research at the University of Tromsø in co- that the Sami population’s encounter with operation with the National Institute of Public the health and social services should be as Health, carried out the health and living good as that as the rest of the population. In conditions survey (SAMINOR), 200–00. 1992 the Sami Language Act was passed. In All municipalities in the Administrative accordance with this Act, those who wish to Area for the Sami Language were included: use the Sami language to take care of their Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Nesseby, own interests, vis-à-vis local and regional Tana and Kåfjord. Other municipalities public health and social institutions, should or districts were included if the number have the right to receive such services in of persons with Sami-language affiliation the Sami language (1). The area of applica- constituted at least 5% of the population at tion of this Act is called the Administrative the 1970 Census (). In Finnmark County, the Area for the Sami Language. survey included Lebesby, Kvalsund, Loppa The Plan for Health and Social Serv- and Alta; in Troms County, the municipalities ices (), points out that the Sami popu- of Kvænangen, Storfjord, Lyngen, Lavangen lation experiences big problems in their and Skånland; and in Nordland County, the encounters with health and social services. municipalities of Evenes and Tysfjord as Language obstacles complicate examina- well as the districts of Hattfjelldal, Majavatn tion, diagnosis, treatment, nursing, care (Grane) and Vassdalen (Narvik). In the Trøn- and user information. Lack of knowledge delag region, Røyrvik municipality and the about Sami culture among health and social districts of Trones and Furuly (Namsskogan), service personnel often results in an unsuc- Vinje (Snåsa) and Brekken (Røros) were cessful follow-up of Sami users (). included (Fig. 1). Little research and few studies have been It was decided that all inhabitants of the done on these matters, but some smaller ages 36–79 (born between 1925 and 1968), as qualitative and quantitative user surveys well as all 30-year-olds, should be invited to from areas with a Sami population do exist. participate. In total, 28,071 persons received Most of our knowledge about these topics is an invitation to participate; of these, 85 were Downloaded by [Universitetbiblioteket I Trondheim NTNU] at 06:04 16 November 2017 based on the practical experience of health excluded and the 30-year-olds were left out and social workers in Sami areas (1). of the analyses. Out of the total number of By comparing Sami- and Norwegian- 7,10, the response rate was 60.1%, or speaking users of the health services, we 16,323. Those who only spoke the Kven wished to investigate whether there were language (9), another foreign language (353) any differences in their satisfaction with the or had not answered the question of language municipal physicians’ services. (266) were left out. The final selection consti- tuted 1,612 persons. International Journal of Circumpolar Health 67:1 2008 117 Patient satisfaction with GP service Figure 1. Municipalities investigated in the SAMINOR study. Questionnaire and variables The main question was: How satisfied are The Survey on Health and Living Conditions you with the municipal physicians’ service Downloaded by [Universitetbiblioteket I Trondheim NTNU] at 06:04 16 November 2017 included both a questionnaire and a clinical as a whole? Respondents were also asked survey linked to cardiovascular screening. The how satisfied they were with their physician’s questionnaire was sent together with an invita- language skills, and whether language prob- tion. The form included, among other things, lems could lead to misunderstandings between questions about the population’s perception physician and patient. Finally they were asked of health care services, their ethnicity and whether their physician, to a sufficient extent, their language (see www.fhi.no, Helseunder- offered them an interpreter when the need søkelser/SAMINOR). arose. For this question, respondents had an 118 International Journal of Circumpolar Health 67:1 2008 Patient satisfaction with GP service additional fifth option they could tick off: “I RESULTS do not like to use an interpreter.” Several other questions concerning satis- The results are based on 1,61 men and faction with physicians’ services were asked, women aged 6–79 who participated in the but given the limited length of this article, we present study. A total of 17% spoke Sami as have decided to leave them out. their home language. Within areas geographi- In this survey, ethnic affiliation was defined cally belonging to the Administrative Area for on the basis of self-reported home language; the Sami Language, 48% said they had Sami that is, Sami only, Norwegian only, or both. as their home language as opposed to .0% In order to investigate the number of physi- outside this area (Table I). cians per person within the population during When asked about their satisfaction with the the survey period, the relevant physicians’ municipal physicians’ services as a whole, a offices were contacted by telephone. The vast majority answered that they were satisfied physicians were asked which language(s) they or very satisfied. Clear geographic differences spoke: Norwegian, Sami and Norwegian, or emerged. Outside the Administrative Area, Norwegian and some other foreign language. 87% of the Norwegian-speaking and 79% of All participants involved in our study the Sami-speaking patients were satisfied. gave informed written consent. The Regional Among those who lived within the Adminis- Committee for Research Ethics and the trative Area, 7% of the Sami-speakers said Norwegian Data Inspectorate approved the they were very satisfied or satisfied. Among study. the Norwegian-speakers in the same area, 79% said they were satisfied. The difference Statistical analyses between the linguistic groups was statistically The SAS v 9.1 software (SAS Institute Inc, significant both inside and outside the Admin- Cary, NC, USA) was used for both data istrative Area; p<0.0001 (Table II). processing and analyses. The data were anal- When we compared overall satisfaction ysed using frequency counts, cross-tabula- with the municipal GP services between the tions and the Cochran-Mantel-Haenszel test Sami-speakers and the Norwegian-speakers, for chi-square (χ) and relative risk (RR), with we found that the Sami-speakers were less a 95% confidence interval. Adjustments were satisfied, RR 2.4 (95% CI 2.1–2.7). The find- made for age, gender and geographic area.
Recommended publications
  • Eierstrategi Og Eierskapsmelding 2018
    Eierstrategi og Eierskapsmelding 2018 Side 1 av 106 Foto: Kjerstin Digre Kosberg Innhold EIERSKAPSMELDING DEL 1 ............................................................................................................................... 4 EIERSKAPSMELDING FOR MIDTRE GAULDAL KOMMUNE ................................................................................. 5 1. EIERSTYRING ............................................................................................................................................ 5 1.1 BAKGRUNN ............................................................................................................................................... 5 1.2 HENSIKT ................................................................................................................................................... 5 1.3 DOKUMENTETS UTFØRELSE OG INNHOLD ......................................................................................................... 5 2 MIDTRE GAULDAL KOMMUNES EIERSKAPSSTRATEGI .............................................................................. 5 2.1 MOTIV FOR EIERSKAP .................................................................................................................................. 5 2.2 RETNINGSLINJER FOR EIERSKAP, LEDELSE OG KONTROLL AV SELSKAP ...................................................................... 6 3 SELSKAPSFORMER ................................................................................................................................. 11
    [Show full text]
  • TIDSLINJE Melhus Kommune
    TIDSLINJE Melhus kommune Historiene bak bildene Prosjekteier: Kultur og fritid, Melhus kommune Tegninger: Kjetil Strand Tekst: Ronald Nygård Vedlegg 2 til Melhus kommunes kulturminneplan ISTID 16000 f.kr. Fra siste istid har vi synlige eksempler på hvordan isen har formet landskapet gjennom terrassene på Hovin og Gimse. Tar vi turen opp til toppen av sandtaket på Søberg, 170 meter over nåværende havnivå, kan vi plukke skjell som synlige bevis på den kraftige landhevningen som har funnet sted. Siste istid startet for omkring 70.000 år siden. Landet var dekket av is, men sannsynligvis stakk noen nunataker (fjelltopper) opp gjennom isen på Vestlandet og i Nord-Norge. Klimaforandringer for ca. 15.000 år siden gjorde at de enorme ismassene startet å smelte. Klimasvingninger i denne perioden gjorde at isen vekselvis trakk seg tilbake, rykket frem, eller lå i ro. Utenfor isen ble det avsatt store mengder sand og grus, enten som morenerygger eller som store, flate deltaavsetninger i hav og fjorder fremfor brefronten. Landet ble presset ned av den enorme vekten av isen. Etter hvert som iskanten trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Områder som i dag er tørt land, lå i en periode under vann/hav. Da isen smeltet, startet landet å heve seg igjen. Landet hevet seg mest i de indre strøk, der isen hadde vært tykkest. Det høyeste nivået havet stod på, kunne være over 200 meter over dagens havnivå (marin grense). De siste isrestene smeltet vekk for ca. 8500 år siden. Fra 8000 til 5000 år før nåtid, var klimaet mer gunstig, og fjellområder som i dag er nakne, var dekket av skog.
    [Show full text]
  • Møteplan for Kommunestyrer Og Formannskap I Kommuner I Namdalen Høst 2018
    Møteplan for kommunestyrer og formannskap i kommuner i Namdalen høst 2018 Uke Dato Mandag Dato Tirsdag Dato Onsdag Dato Torsdag Dato Fredag 36 03.09 04.09 Namsos FOR 05.09 Osen FOR 06.09 Namdalseid FOR 07.09 Røyrvik FOR Overhalla FOR Lierne KOM 37 10.09 Nærøy FOR 11.09 Grong FOR 12.09 Fosnes FOR 13.09 Flatanger KOM 14.09 Lierne FOR Namdalseid FOR Røyrvik KOM Høylandet FOR Grong KOM 38 17.09 Høylandet KOM 18.09 Flatanger FOR 19.09 Osen KOM 20.09 Vikna KOM 21.09 Nærøy KOM Namsos FOR Leka FOR Namsskogan KOM Vikna FOR Overhalla KOM 39 24.09 25.09 26.09 27.09 Namsos KOM 28.09 Fosnes KOM Leka KOM 40 01.10 02.10 Namsos FOR 03.10 Røyrvik FOR 04.10 Namdalseid FOR 05.10 Namsskogan FOR (Fosnes FOR) Overhalla FOR Lierne FOR 41 08.10 09.10 10.10 Nærøy FOR 11.10 12.10 (Fosnes FOR) 42 15.10 16.10 Namsos FOR 17.10 18.10 Høylandet FOR 19.10 Namsskogan KOM Grong FOR Osen FOR Vikna FOR 43 22.10 Overhalla KOM 23.10 Flatanger FOR 24.10 Osen KOM 25.10 Namdalseid FOR 26.10 Røyrvik KOM Leka FOR Namsos KOM Lierne FOR Fosnes KOM Høylandet KOM Grong KOM Vikna KOM 44 29.10 30.10 Namsos FOR 31.10 Leka KOM 01.11 Flatanger KOM 02.11 Namsskogan FOR Namdalseid KOM Lierne FOR Høylandet FOR 45 05.11 06.11 Overhalla FOR 07.11 Nærøy FOR 08.11 09.11 Lierne FOR Osen FOR Leka FOR Røyrvik FOR 46 12.11 13.11 Flatanger FOR 14.11 Fosnes FOR 15.11 16.11 Nærøy KOM Namsos FOR Høylandet FOR Namsskogan KOM Vikna FOR 47 19.11 20.11 Vikna KOM 21.11 Osen KOM 22.11 Høylandet KOM 23.11 Overhalla KOM Leka FOR Vikna FOR Lierne FOR Røyrvik KOM 48 26.11 27.11 Namsos FOR 28.11 Fosnes FOR 29.11 Namsos KOM 30.11 Nærøy FOR Fosnes KOM Namsskogan FOR Høylandet KOM Grong FOR Grong KOM Leka KOM Lierne KOM 49 03.12 Overhalla FOR 04.12 Flatanger FOR 05.12 Osen FOR 06.12 Høylandet FOR 07.12 Røyrvik FOR 50 10.12 Lierne FOR 11.12 Namsos FOR 12.12 13.12 Namdalseid KOM 14.12 Høylandet KOM Namsskogan KOM Namsos KOM Fosnes KOM Grong FOR Vikna KOM 51 17.12 Vikna FOR 18.12 Nærøy KOM 19.12 Osen KOM 20.12 Flatanger KOM 21.12 Overhalla KOM Grong KOM Røyrvik KOM KOM: Kommunestyremøte FOR: Formannskapsmøte .
    [Show full text]
  • Intimate Partner Violence and Mental Health Problems Among Sami and Non-Sami in Norway – the SAMINOR 2 Questionnaire Survey
    Intimate partner violence and mental health problems among Sami and non-Sami in Norway – the SAMINOR 2 Questionnaire Survey. Astrid M.A Eriksen ( [email protected] ) UiT Arctic University of Norway: UiT Norges arktiske universitet Marita Melhus UiT Arctic University of Norway: UiT Norges arktiske universitet Bjarne Koster Jacobsen UiT Arctic University of Norway: UiT Norges arktiske universitet Berit Schei Norwegian University of Science and Technology Faculty of Engineering Science and Technology: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniorvitenskap Ann-Ragnhild Broderstad UiT Arctic University of Norway: UiT Norges arktiske universitet Research article Keywords: intimate partner violence, childhood violence, Sami, mental health, post-traumatic stress Posted Date: October 9th, 2020 DOI: https://doi.org/10.21203/rs.3.rs-87493/v1 License: This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License. Read Full License Page 1/27 Abstract Background: Mental health problems is an important contributor to the global burden of disease. Exposure to intimate partner violence (IPV) and violence in childhood (CV) is associated with mental health problems. These issues are scarcely studied among the Sami. This study estimates the prevalence of IPV and its association to mental health problems among Sami and non-Sami, and whether the effect of IPV on mental health was altered by exposure to CV. To our knowledge, this is the rst population- based study estimating IPV and its association to mental health problems among Sami and non-Sami in Norway. Methods: This study was based on the cross-sectional SAMINOR 2 Questionnaire Survey, a part of the Population-based Study on Health and Living Conditions in Regions with Sami and Norwegian Populations – the SAMINOR Study.
    [Show full text]
  • Referat Fra Møte I Arbeidsgruppe Navn Og Kommunevåpen 14
    Referat fra møte i Arbeidsgruppe Navn og kommunevåpen 14. mars 2017 Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Tilstede: Jarle Klavenes, Terje Lyngstad, Kjell Lode, Tove Henøen Forfall: Sofie Elisabeth H Brekken Jarle har sjekket litt rundt prosessene som er gjort i Indre Fosen (Rissa og Leksvik), samt Færder (Nøtterøy og Tjøme). De hadde begge ulike prosesser og ulike erfaringer rundt arbeidet. Tove hadde i oppdrag å sjekke med Hemne, Halsa, Snillfjord, samt Bø og Sauherad. Hemne, Formatert: Skrift: Times New Roman Halsa og Snillfjord har ikke kommet i gang med prosessen enda (første møte i fellesnemnd denne uken). Bø og Sauherad har tenkt, men heller ikke de har kommet i gang. De ønsker å bruke Carl-Erik Grimstad (Tjøme) som bistand i prosessen. Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Status Fræna og Eide: Frist forslag 1. april både for navn og kommunevåpen. Tove Henøen har vært på besøk hos 6. klasse ved Haukås skole og Bud barne- og ungdomsskole. Har fått tilbakemelding fra andre skoler at også de blir med i konkurransen. Entusiasmen og engasjementet er stort! Mange forslag vedr. navn og kommunevåpen har allerede kommet inn. Alle innkommende forslag skal presenteres samtidig, uavhengig av om det er mange like eller lignende forslag. Veien videre: Det ble diskutert om vi skal ha en helt ekstern jury, eller om vi skal ha inn mer ekstern kompetanse inn i arbeidsgruppen når forslagene skal vurderes. Det var enstemmighet rundt at arbeidsgruppen søker råd fra en faggruppe. Kommunenavn: Forslag på personer vi ønsker inn i faggruppen vedr. navn: 1 person fra ungdomsrådet i Eide og 1 person fra ungdomsrådet i Fræna (velges av ungdomsrådene selv).
    [Show full text]
  • Namsskogan Kommune SAKSFRAMLEGG
    Arkiv: 034 Namsskogan kommune Arkivsaksnr.: 14/8195-51 Saksbehandler: Endre Skjervø Dato: 26.05.2016 SAKSFRAMLEGG Utvalg Møtedato Namsskogan formannskap 14.10.2014 Namsskogan kommunestyret 21.10.2014 Namsskogan kommunestyret 24.03.2015 Namsskogan kommunestyret 30.06.2015 Namsskogan kommunestyret 17.11.2015 Namsskogan formannskap 21.01.2016 Namsskogan formannskap 01.03.2016 Namsskogan kommunestyret 15.03.2016 Namsskogan kommunestyret 12.04.2016 Namsskogan kommunestyret 21.06.2016 ___________________________________________________________________________________ KOMMUNEREFORM Vedlagte dokumenter: Ingen Ikke vedlagte dokumenter: Invitasjon til å delta i reformprosessen Kommunereformen i Nord-Trøndelag Prosessplan for kommunereform indre namdal Ekspertutvalgets delrapport Ekspertutvalgets sluttrapport Protokoller fra kommunestyrets tidligere behandlinger Saksopplysninger: Kommunereformen ble vedtatt igangsatt våren 2014 av Stortinget. Stortingets mål med kommunereformen er å legge til rett for at flere kommuner skal kunne slå seg sammen til større og mer robuste kommuner. Dette skal gjøre kommunene rustet til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samtidig som de skal være klare til å takle morgendagens utfordringer i kommune- Norge. Det er satt fire mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til
    [Show full text]
  • Angeln an Der Küste Von Trøndelag Ein Angelparadies Mitten in Norwegen
    ANGELN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG EIN ANGELPARADIES MITTEN IN NORWEGEN IHR ANGELFÜHRER WILLKOMMEN ZU HERRLICHEN ANGELERLEBNISSEN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG!! In Trøndelag sind alle Voraussetzungen für gute Angelerlebnisse vorhanden. Die Mischung aus einem Schärengarten voller Inseln, den geschützten Fjorden und dem leicht erreichbarem offenen Meer bietet für alle Hobbyangler ideale Verhältnisse, ganz entsprechend ihren persönlichen Erwartungen und Erfahrungen. An der gesamten Küste findet man gute Anlagen vor, deren Betreiber für Unterkunft, Boote, Ratschläge für die Sicherheit auf dem Wasser und natürlich Tipps zum Auffinden der besten Angelplätze sorgen. Diese Broschüre soll allen, die zum Angeln nach Trøndelag kommen, die Teilnahme an schönen Angelerlebnisse erleichtern. Im hinteren Teil finden Sie Hinweise für die Wahl der Ausrüstung, 02 zur Sicherheit im Boot und zu den gesetzlichen Bestimmungen. Außerdem präsentieren sich die verschiedenen Küstenregionen mit ihrer reichen Küstenkultur, die prägend für die Küste von Trøndelag ist. PHOTO: YNGVE ASK INHALT 02 Willkommen zu guten Angelmöglichkeiten in Trøndelag 04 Fischarten 07 Angelausrüstung und Tipps 08 Gesetzliche Bestimmungen für das Angeln im Meer 09 Angeln und Sicherheit 10 Fischrezepte 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimfjord 20 Namdalsküste 25 Betriebe 03 30 Karte PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISCHARTEN vielen rötlichen Flecken. Sie kommt zahlreich HEILBUTT Seeteufel in der Nordsee in bis zu 250 m Tiefe vor. LUMB Der Lumb ist durch seine lange Rückenflosse Ein großer Kopf und ein riesiges Maul sind die gekennzeichnet. Normalerweise wiegt er um Kennzeichen dieser Art. Der Kopf macht fast die 3 kg, kann aber bis zu 20 kg erreichen. die halbe Körperlänge aus, die zwei Meter Man findet ihn oft in tiefen Fjorden, am Der Heilbutt ist der größte Plattfisch.
    [Show full text]
  • Og Kroksjøer I Sør-Trøndelag 2011-2012
    Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012.– NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Trondheim, juni 2013 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Jan Grimsrud Davidsen Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Parti fra Gammelelva naturreservat. Foto: Gaute Kjærstad www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-7126-969-2 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Rapporten presenterer vannkjemiske, botaniske og zoologiske data fra kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøn- delag.
    [Show full text]
  • INDRE FOSEN RISSA STADSBYGD STRANDA Menighetsblad SØR-STJØRNA Nr 2 2018 1
    HASSELVIKA LEKSVIK INDRE FOSEN RISSA STADSBYGD STRANDA menighetsblad SØR-STJØRNA Nr 2 2018 1. ÅRGANG Gud skapte lyset, livet og meg og himlen med stjerner og jorden med fjell. Han vil God meg det beste, han kjenner sommer! min vei hver natt og hver morgen, hver dag og hver kveld. Norsk Salmebok nr. 243 Foto: Kine Kilen Fra Redaksjonskomitéen Kontaktinfo Her kommer blad nr. 2 i 2018, sommernummeret! Åpningstider: I dette nummeret er tema; uteseksjonen. Vi har derfor Kirkekontoret i Rissa: Mandag – Fredag: 10 – 14 noen artikler med bilder fra kirkegårder, plantedager Tlf. 73 85 28 97 og kirketjenere m.m. Men vi har også mye annet å by Kirkekontoret i Leksvik: Tirsdag, torsdag og fredag: 09 – 14 på! Vi har fått en ny prest i Rissa, det har vært konfir- Mandag og onsdag stengt. masjoner og en dobbeltvigsling. I tillegg har vi Nytt fra trosopplæringen, info om åpen kirke, kystpilgrimsle- Tlf. 74 85 51 66 den, navn på jubileumskonfirmanter, bilde av konfir- Kirkeverge: Svanhild Sveaas Skrødal manter, 5 på gata, resultat fra fasteaksjonen, tilbake- Kontor: tlf. 73 85 28 48 – mob. 480 67 406 blikk og mye mer. Prost Brita Hardeberg, tlf. 73 85 27 62 Diakoniens spalte og Andakt fra prest vil rullere mel- Sokneprest Verena Grønning, tlf. 924 04 393 lom ansatte fra blad til blad framover. I dette bladet Sokneprest Ingunn Aarseth Høivik, tlf. 73 85 27 60/ 911 19 529 har Verena skrevet andakt og Inger skrevet diakoniens Sokneprest Thala Juul Holm, tlf. 908 17 798 spalte. En fin måte for menighetene å bli kjent med de ansatte i kirken.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • Stordalen Kapell
    Stordalen Kapell 1863-1963 Festskrift Stordalen Kapell 1863-1963 Utgitt av Meraker Menighetsrad Johan Christiansens Eoktrykkeri - Trondheim HILSEN TIL 100-ARS JUBILEET FOR REISING AV STORDALEN KAPELL /^KAL VI KORT UTTRYKKE det som skjedde pinsedag kan vi si at da ble kirken bygget. Kirke og menighet horer ulese- lig sammen med evangeliet. Det er tekn pa at evangeliet har virket at det dannes en menighet og reises en kirke. Karakteristisk for et menneske som kommer til troen er at det ogsa finner sin plass i menigheten. Denne blir dets an- delige hjem i livet. Og hva er det som kjennetekner en menighets liv? Det ord som oversettes med menighet i Det nye testamentet, kan ogsa oversettes med ordet kirke. Og nar vi tenker pa kirke, da tenker vi med det samme pa gudstjeneste. For guds• tjenesten er det viktigste som fore- gar der. AUerede fra forste stund kom de kristne sammen til guds- tjeneste. Ja, det star om dem at de daglig s0kte templet. Gudstjenesten med Ordet, dapen, nattverden og bonnen var det sentrum som bandt dem sammen. Den var kilden som ga liv til alt annet. Derfor hadde de sa ofte dette samvser. Seerlig var nattverden viktig for dem. Der sto de likesom ved kilde- springet. Der fortes de like hen til Jesus Kristus, til det sterste i bans gjerning for oss: til lidelsen og deden. Og gar vi litt lenger frem i tiden, til de dager da forfolgel- sene satte inn, da det var forbundet med livsfare a vaere en kristen, sa er nettopp gudstjenesten hjerteslaget i menigheten.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]