F2006-1.qxd 18.12.2006 16:03 Page 33

Oikos 109: 583-593. Synchrony in lemming and vole SELÅS, V. 2006c. UV-B-induced plant IMS, R. A. OG STEEN, H. 1990. populations in the Canadian Arctic. stress as a possible cause for 10-year Geographical synchrony in – Can. J. Zool. 80: 1323-1333. hare cycles. – Popul. Ecol. 48: 71-77. microtine population cycles: a LAMBIN, X., BRETAGNOLLE, V. OG SELÅS, V. 2006d. Kan klimasynkronisert theoretical evaluation of the role of YOCCOZ, N. G. 2006. Vole plantestress forårsake syklusene hos nomadic avian predators. – Oikos population cycles in northern and smågnagere og fjellbjørkemåler? – 57: 381-387. southern Europe: Is there a need Vår Fuglefauna 29: 166-173. JEDRZEJEWSKI, W. OG JEDRZEJEWSKA, B. for different explanations for single SELÅS, V., FRAMSTAD, E. OG SPIDSØ, T. 1996. Rodent cycles in relation to pattern? – J. Anim. Ecol. 75: 340- K. 2002. Effects of seed masting of biomass and productivity of ground 349. bilberry, oak and spruce on vegetation and predation in the NORRDAHL, K. OG KORPIMÄKI, E. sympatric populations of bank vole Palearctic. – Acta Ther. 41: 1-34. 1995. Effects of predator removal (Clethrionomys glareolus) and wood JONSSON, P., KOSKELA, E. OG MAPPES, on vertebrate prey populations: mouse (Apodemus sylvaticus) in T. 2000. Does risk of predation by birds of prey and small mammals. – southern . – J. Zool. Lond. mammalian predators affect the Oecologia 103: 241-248. 258: 459-468. spacing behaviour of rodents? – OKSANEN, T., SCHNEIDER, M., SELÅS, V., SONERUD, G. A., HISTØL, T. Oecologia 122: 487-492. RAMMUL, Ü., HAMBÄCK, P. OG OG HJELJORD, O. 2001. Synchrony KLEMOLA, T., KOIVULA, M., AUNAPUU, M. 1999. Population in short-term fluctuations of moose KORPIMÄKI, E. OG NORRDAHL, K. fluctuations of voles in North calf body mass and bank vole 2000. Experimental tests of Fennoscandian tundra: contrasting population density supports the predation and food hypotheses for dynamics in adjacent areas with mast depression hypothesis. – Oikos population cycles of voles. – Proc. different habitat composition. – 92: 271-278. Royal Soc. Lond. B 267: 351-356. Oikos 86: 463-478. SELÅS, V. OG STEEL, C. 1998. Large KLEMOLA, T., KORPIMÄKI, E. OG OLI, M. K. 2003. Population cycles of brood sizes of pied flycatcher, NORRDAHL, K. 1998. Does avian small rodents are caused by sparrowhawk and goshawk in peak predation risk depress reproduction specialist predators: or are they? – microtine years: support for the of voles? – Oecologia 115: 149-153. Trends Ecol. Evol. 18: 105-107. mast depression hypothesis. – KOKKO, H. OG RANTA, E. 1996. ROSENZWEIG, M. L. OG MACARTHUR, Oecologia 116: 449-455. Evolutionary optimality of delayed R. H. 1963. Graphical STEINHEIM, G., WELADJI, R. B., breeding in voles. – Oikos 77: 173- representation and stability SKOGAN, T., ADNOY, T., SKJELVÅG, 175. condition of predator-prey A. O. OG HOLAND, Ø. 2004. KORPIMÄKI, E., BROWN P. R., JACOB, J. interactions. – Am. Nat. 97: 209- Climatic variability and effects on OG PECH, R. P. 2004. The puzzles 223. ungulate body weight: the case of of population cycles and outbreaks SELDAL, T., ANDERSEN, K.-J. OG domestic sheep. – Ann. Zool. Fenn. of small mammals solved? – HÖGSTEDT, G. 1994. Grazing- 41: 525-538. BioScience 54: 1071-1079 induced proteinase inhibitors: a WHITE, T. C. R. 1984. The abundance KORPIMÄKI, E., KLEMOLA, T., possible cause for lemming of invertebrate herbivores in NORRDAHL, K., OKSANEN, L., population cycles. – Oikos 70: 3- relation to the availability of OKSANEN, T., BANKS, P., BATZLI, 11. nitrogen in stressed food plants. – G. O. OG HENTTONEN, H. 2003. SELÅS, V. 1997. Cyclic population Oecologia 63: 90-105. Vole cycles and predation. – Trends fluctuations of herbivores as an WHITE, T. C. R. 1993. The inadequate Ecol. Evol. 18: 494-495. effect of cyclic seed cropping of environment. Nitrogen and the KORPIMÄKI, E. OG NORRDAHL, K. plants: the mast depression abundance of animals. – Springer, 1998. Experimental reduction of hypothesis. – Oikos 80: 257-268. Berlin. predators reverses the crash phase SELÅS, V. 1998. Mast seeding and WOLFF, J. O. OG DAVIS-BORN, R. of small-rodent cycles. – Ecology 79: microtine cyles: a reply to Lennart 1997. Response of gray-tailed voles 2448-2455. Hansson. – Oikos 82: 595-596. to odours of a mustelid predator: a KORPIMÄKI, E., OKSANEN, L., SELÅS, V. 2000. Population dynamics of field experiment. – Oikos 79: 543- OKSANEN, T., KLEMOLA, T., capercaillie Tetrao urogallus in 548. NORRDAHL, K. OG BANKS, P. B. relation to bilberry Vaccinium YLÖNEN, H. 1989. Weasels Mustela 2005. Vole cycles and predation in myrtillus production in southern nivalis suppress reproduction in temperate and boreal zones of Norway. – Wildl. Biol. 6: 1-11. cyclic bank voles Clethrionomys Europe. – J. Anim. Ecol. 74: 1150- SELÅS, V. 2006a. Explaining bank vole glareolus. – Oikos 55: 138-140. 1159. cycles in southern Norway 1980- YLÖNEN, H., VIITALA, J. OG MAPPES, T. KREBS, C. J., BOONSTRA, R., BOUTIN, S. 2004 from bilberry reports 1932- 1991. How much do avian OG SINCLAIR, A.R.E. 2001. What 1977 and climate. – Oecologia 147: predators influence cyclic bank vole drives the 10-year cycle of snowshoe 625-631. populations? An experiment during hares? – BioScience 51: 25-35. SELÅS, V. 2006b. Patterns in grouse and a peak year. – Ann. Zool. Fenn. 28: KREBS, C.J., KENNEY, A. J., GILBERT, S., woodcock hunting statistics from 1-6. DANELL, K., ANGERBJÖRN, A., Central Norway do not support the ERLINGE, S., BROMLEY, R. G., alternative prey hypothesis. – Ibis SHANK, C. OG CARRIERE, S. 2002. 148: 678-686.

33 F2006-1.qxd 18.12.2006 16:03 Page 34

En feltekskursjon til Det Norske Videnskaps- Akademiets gård på Sør-Nesset, Atndalen, forsommeren 1935

Edvard K. Barth og Tor A. Bakke

Artikkelen er basert på Edvard K. Barths (1913-1996) feltdagbok fra Zoologisk laboratoriums ekskursjon til Det Norske Videnskaps-Akademiets gård på Sør-Nesset, Atndalen, forsommeren 1935. Dagbok- notatene og et billedmateriale er velvilligst stillet til rådighet av Sonja Barth. Hun har etter E.K. Barths bortgang fortsatt deres omfattende arbeid med kartlegging av middelalderens fangstanlegg for rein, elg og falk i Sør-Norge. Jeg har sammenstilt dagboknotatene og bildene til minne om E.K. Barth som gikk bort for 10 år siden i år. Han var ansatt ved Zoologisk museum (nå Naturhistorisk museum, Seksjon for zoologi), Universitetet i (UiO) i over 20 år, men som emeritus fortsatte han å arbeide aktivt ved museet helt til det siste.

Denne zoologiske ekskursjonen ved Zoologisk laboratorium, deltok han som landzoolog på til Videnskaps-Akademiets gård UiO. Som feltkyndig fungerte den berømte ekspedisjonen til på Sør-Nesset i Atndalen i 1935, Per Høst med tittel vitenskape- øya Tristan da Cunha i Sør- for over 70 år siden – det året lig assistent. Han ble senere Atlanteren. Han var også en tid Zoologisk laboratorium flyttet berømt som dokumentarfilm- ansatt ved Zoologisk museum, fra sentrum av Oslo til Blindern, regissør og laget reiseskildringer UiO, og ble professor og leder av er verd å minnes av flere fra diverse eksotiske strøk som Statens viltundersøkelser på Ås. årsaker. Ikke minst på grunn av var populære på norske kinoer Blant studentene som deltok feltekskursjonens deltagere. på 1940-tallet og utover. Blant på feltekskursjonen finner vi Ekskursjonen ble nemlig ledet annet laget han dokumentar- den senere verdensberømte Thor av Norges første kvinnelige pro- filmen «Galapagos» (1955) sam- Heyerdahl (Figur 3) som ble en fessor, den berømte zoologen men med og i av de største eventyrerne i det 20. Kristine Bonnevie (Figur 1) som 1957 den kjente filmen «Same århundre, og også Knut Schmidt- hadde hytte («Snefugl») i Jakki». Ornitologen, cand.mag. Nielsen, nå professor emeritus, Rondane, ved siden av amanu- Yngvar Hagen, var den andre æresdoktor ved NTNU (1994) ensis Gudrun Ruud (Figur 2) feltkyndige. To år etter (1937) og en av verdens mest prominente

Førstekonservator dr. philos. Edvard Kaurin Barth (1913-1996) startet sine zoologiske studier i 1933 og var en pionér på studiet av temperaturregulering hos fugl. Han ble cand.real. i zoologi ved UiO i 1941, konservator ved Zoologisk museum (ZM), UiO, i 1955 (etter Yngvar Hagen) og dr.philos. i 1968 på et arbeid over sirkumpolare variasjoner hos måkefugler. E.K. Barth ledet Ornitologisk avdeling ved ZM i over 20 år og var en tid bestyrer ved ZM. Barth ble pensjonert i 1980, men som emeritus fortsatte han sitt faglige engasjement ved museet på en rekke felter og ble en meget sterk forkjemper for vern av norsk natur. Bildet er fra 1949.

34 Fauna 59(1-2) 2006: 34-43 F2006-1.qxd 18.12.2006 16:03 Page 35

dyrefysiologer (moren var den første kvinne med doktorgrad i fysikk i Sverige). I Schmidt- Nielsens fascinerende, åpenhjertige og spennende autobiografi «The Camel’s Nose. Memoirs of a curious student» (1998; Island Press / Shearwater Books) har han skrevet om sitt vennskap Figur 1. Ekskursjonslederen til med blant andre Thor Heyerdahl, Sør-Nesset i 1935, professor Per Høst og E.K. Barth fra denne Kristine Bonnevie (1872-1948), tiden midt på 1930-tallet. Boken Zoologisk laboratorium, Biologisk starter slik: «It has been said that institutt (BI), UiO. Her sammen the primary function of schools is med (1879-1955) Figur 2. Portrett av hjelpelærer to impart enough facts to make på tur i Oslofjorden i 1920. Foto ved ekskursjonen, Gudrun Ruud children stop asking questions. fra: Alma maters døtre 1882- ved Zoologisk laboratorium, BI, Those with whom the schools do 1982, en bildesamling. The head UiO. Her i laboratoriet på not succeed become scientists». of the excursion to Sør-Nesset Biologisk stasjon i Drøbak. Foto E.K. Barth viste allerede fra in 1935, professor Kristine fra: Alma maters døtre 1882- studenttiden av og gjennom hele Bonnevie (1872-1948). Here 1982, en bildesamling. Picture sin karriere, en uvanlig grundig- with Albert Einstein on a trip of assistant teacher at the het og nøyaktighet i alt han on the Oslo fjord in 1920. excursion, Gudrun Ruud. Here gjorde. I hans naturskildringer in the laboratory at Biological allerede den gang, finner en Station, Drøbak. dessuten stor begeistring, liden- skap og poetisk inderlighet. Fra feltdagboka Jeg gledet meg enormt; hadde Men la oss lytte til den 22- smakt litt på andre fjell tidligere, årige studentens egne opplevel- Det var den 8. juni 1935, pinse- men dette ble noe helt nytt. En ser nedtegnet i hans feltdagbok aften. Vi var en liten gruppe studen- rommelig buss sto på stasjonen. (noe frisert, i lett modernisert ter fra vel 20 til 25 år, som hadde Den gikk i daglig rute fra toget og språkdrakt; tillegg er satt i hake- tatt jernbanen oppover Østerdalen de 6 milene oppover Atndalen til parentes), der han beskriver og gikk av på Atna. Våre ledere var Sollia og Nesset, en helt ukjent professor Kristine Bonnevie [1872- bygd for oss alle. Ca. halvveis oppe ekskursjonen i juni 1935 til 1948] og amanuensis Gudrun passerte vi kirkebygda, som lå i Sør-Nesset i Atndalen sammen Ruud, nokså jevngamle damer på bratt helling mot sydvest i tindrende med professor Bonnevie og 60-65 år. Vi hadde lagt i vei på sol. Bussen hadde strevet seg opp- medstudenter som senere ble så ekskursjon til Atnsjøen ved Rondane over de nokså bratte bakkene, og berømte. [Figur 4]. der oppe ble vi mottatt av kirke-

Professor Tor A. Bakke (f. 1943) ble fast ansatt ved ZM, UiO (nå Naturhistorisk museum, Seksjon for zoologi) i 1973 der han nå leder Bløtdyrsamlingen og er konstitu- ert leder for Helmintologisk samling (omfatter parasittiske marker). Han har også vært bestyrer for Zoologisk museum, og en periode leder av Osloavdelingen i NZF, sekretær i hovedforeningen og redaktør av Fauna. Bakkes forskning omfatter spesielt biologiske, økologiske og systematiske studier av helminter, spesielt parasittiske flat- mark. Hans første skriftlige arbeid ble trykket i Fauna i 1969.

Naturhistorisk museum, Seksjon for zoologi, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, NO-0318 OSLO. E-post-adresse: [email protected].

35 F2006-1.qxd 18.12.2006 16:03 Page 36

klokker. Akkurat da ringte de ut over fjellbygda og kalte til pinse. Lyden og opplevelsen sitter i meg ennå, en vakker, bitte liten kirke. Bussen hadde posten med seg og hadde stoppet som snarest ved hver gård. Nå gjorde den en real stopp ved Handelsforeningen, bygde- butikken, hvor styreren også var poståpner. Her hadde vi nådd høyden, ca. 750 m o.h., og skulle falle ca. 50 m ned mot Atnsjøen. Her lå Brenn ved utløpsosen og fossen. Stor og blank lå sjøen der, og bakenfor – ja, der lå Rondane, mektig og forlokkende. Vi var nes- ten i nordenden av sjøen da bussen stoppet ved Sør-Nesset gård. Et helt eventyrlig sted med en rekke min- Figur 3. Thor Heyerdahl under reinskinnspelsen på spillplassen til dre og større stuer spredt utover. dobbeltbekkasinene i Rondane en senkveld i juni 1935. Foto: E.K. Jeg ble helt betatt. Hit opp kunne Barth. Thor Heyerdahl lying under a reindeer skin at the lek area for vi flytte hele Zoologisk labora- Great snipes in Rondane a late evening in June 1935. torium. Her var plass nok. Sør-Nesset gård var fra våren 1935 8. juni – lørdag sniper, et stokkand-par samt en del Videnskaps-Akademiets eiendom, løvsangere i myren. Vi som hadde en testamentarisk gave [Figur 5]. Kom opp lørdag den 8. juni om gummistøvler fikk god bruk for Professor Cato Maximilian Guldberg, aftenen og fant at den til Videnskaps- dem, skjønt det var heller ikke som døde allerede i 1902, hadde tre Akademiets testamenterte herlighet alltid nok, for vannet gikk stundom døtre, som alle var ugifte. De to oversteg alle forventninger. Beliggen- høyt over. De eneste av oss alle ni gjenlevende hadde bestemt i sitt heten av alle de andre lave som holdt oss knusk tørre hele testamente av 1930 at eiendommen småstuene på Nesset, den fantastisk tiden var Bjånes og jeg. Alle de skulle tilfalle Videnskapsakademiet. storslagne utsikt derfra samt alle andre hadde måttet vasse i isvannet Den siste av frøknene Guldberg var småstuenes rene suiter av gjennom- til opp på lårene flere steder, så et død vinteren 1934-35, og nå ville koselige værelser med interiører og par mann gikk med noen liter vann Kristine Bonnevie dit opp på inventar av første klasse tok nesten i gummistøvlene. Et rede av enkelt- befaring. Samtidig ville hun gi sine pusten fra meg. Fjellene omkring bekkasin med to egg blev fotogra- studenter den opplevelsen å bli med var helt hvite av sne, og Rondanes fert av oss alle. Det var funnet av på en ekskursjon. Feltzoologi kunne veldige formasjoner tårnet seg kritt- Hagen og Heyerdahl tidligere, men hun lite av, men hun var så heldig hvite opp i vest. For et par dager var tydeligvis forlatt. Like ved krøp at hun hadde en erfaren feltzoolog, siden hadde det lagt seg et par en velvoksen hoggorm gjennom Per Høst, som vitenskapelig assistent. tommer nysne over hele distriktet lyngen, og der ble både fotografert Dessuten var cand. mag. Yngvar helt ned til Atnsjøen og alt var og filmet med en mengde appa- Hagen med oss, 26 år og likeså en skinnende hvitt en dags tid. rater. Schmidt-Nielsen fikk den dyktig feltzoolog. tilslutt i halen og holdt den ding- Studentene var – fra den eldste 9. juni – søndag lende i luften mens han røkte en til den yngste: Thoralf Bjanes, «Medina» og Høst lot sin film Gunnar Skånes, Edvard Barth, Drog innover til innløpsosen til surre. På hjemveien var vi med på Knut Schmidt-Nielsen og Thor Atnsjøen hvor Hagen og Heyerdahl den reneste tyrefekting. Vi kom i Heyerdahl. Thor Heyerdahl hadde hadde observert et meget rikt fugle- nærheten av elven i berøring med med seg kjempen Kazan [Figur 6], liv tidligere på myrene der (Hagen en nokså stor bøling av kyr hvori- en svart og hvit grønlandshund. og Heyerdahl kom en uke før). Nå blant der var en relativt liten svart Amanuensis Gudrun Ruud hadde var elven steget nesten én meter og okse. Heyerdahl hadde vært borte i sin lille buhund, mens Per Høst sto høyt over det meste av de svære den tidligere engang og fått føle hadde sin eventyrlige, vel dresserte myrene, så det var ikke så mye fugl horna dens i maven; men da den så pointer Mona [Figur 7]. der lenger. Observerte to glutt- så liten og tuslete ut gikk Schmidt-

36 F2006-1.qxd 18.12.2006 16:03 Page 37

Figur 4. Atnsjøen med Rondetoppene i vest, sett fra det utkikkspunktet som er bygget der maleren Harald Sohlberg laget skisser til sitt berømte nasjonalbilde «Vinternatt i Rondane» (1914). Foto: Tor A. Bakke. Atnsjøen with the mountain peaks of Rondane in the west seen from the point where the painter Harald Solbergh made his sketches for the famous painting «Winter night in Rondane mountains».

Nielsen bort og ville «hilse på den». Bare trist at «dramaet» ikke ble snipe [grønnstilk]. Utover dagen Det skulle han nok ikke ha gjort, filmet. Vi hadde noen kraftige ble til sammen 6 krikkender iakttatt for da han ble angrepet hadde noen regnbyger i morges, men etterhvert på forskjellige tjern – 4 hanner og 2 slag av stauren hans ingen som helst klarnet det av, og nå i ettermiddag hunner. Atskillig elglort ble funnet virkning, og dermed satte oksen henger solen strålende klar over inne i Grytdalen. På hjemveien ble like i maven på ham – riktig nok Rondetoppene, og det ser ut til 3 gluttsniper sett og hørt. En grå- ikke med særlig fart. Schmidt- riktig å bli finvær. sisik hørte også Hagen og jeg Nielsen kom først under oksen og tidligere på dagen. Vi to kom hjem begynte og bli omdannet til kjøtt- 10. juni – mandag kl halv åtte en god stund etter de deig. Men han klarte å få vridd seg andre. opp og hang seg rundt halsen på Strålende vær i dag. Blikkende stille oksen hvor han på kne forsøkte å og sol fra ca. kl halve fire i morges klemme den ned. «Kazan» måtte nå av. Ikke en sky på himmelen. Dro i 11. juni – tirsdag til hjelp – Heyerdahl sendte den morges innover i nye terreng mot mot oksen, og «Kazan» forsøkte å ta lille Grytdalen. Hørte og så Dessverre overskyet og regnbyger i seg en kraftig jafs av oksens bakre atskillige sivspurv og fjellpiplerker dag. Vi tok rutebilen ned til lår. Oksen skvatt nå som en vind av oppover vidda. Bjerkefinker og grå- Atnsjøoset utpå formiddagen. Ved gårde og Schmidt-Nielsen ble slept trost høres i mengder hver dag. Vi fossen her fant Hagen et rede av med et stykke, men slapp løs mens lå og solte oss deilig ved en snebre fossekall liggende i en fjellsprekk ca. oksen sprang litt videre. Da den midt på dagen. Et røyrede og et en halv meter over de brusende snudde seg mot oss, tok jeg en sten lappmeisrede med egg ble beskuet – vannmassene i de verste strykene. på et par kilo og kylte mot den og var funnet tidligere av Hagen. Mona Det var helt overdekket av tykk var så svineheldig å treffe den har av og til stand for rypestegger mose som en kule. Det ble foto- faktisk midt mellom øynene. Den som flyr opp, men noe ryperede grafert på best mulige måte. fikk visst atskillig å tenke på, og finner vi ikke. Innerst i Grytdalen Folkene der nede visste om et kom ikke etter da vi drog videre. observerte vi et par av grønnbenet røyrede og et strandsniperede, begge

37 F2006-1.qxd 18.12.2006 16:03 Page 38

med egg, som ble vist oss. På veien dit fant jeg tre gråtrostreder og et bjerkefinkrede med 7 egg. Vi tok en del bunnprøver nede ved oset for å undersøke ferskvannsfaunaen her; fant ikke stort av interesse. Hagen, Heyerdahl med «Kazan» og jeg dro så til skogs mens de øvrige tok en båt for å undersøke vannfaunaen nærmere. Vi tre så en av de samme gluttsnipene som dagen før, men noe rede var fremdeles umulig å finne. Et par krikkender såes også i dag. I en oversvømt myr fant Hagen et rede med 5 egg av sivspurv. Figur 5. Fjellgården Sør-Nesset fotografert juni 1935. Gården ligger Ringtrosten hørtes flere steder. På hjemveien hørte vi atskillige blås- ved Atnsjøen midt i mot det panorama som er kjent gjennom Sohlbergs truper synge aldeles nydelig. Var maleri «Vinternatt i Rondane». Stiftelsen Sør-Nesset ble opprettet ved delvis tett tåke over vidda i dag. Vi Anna og Kathrine Guldbergs testamente 5. april 1930, og skulle anvendes tre kom først hjem kl 22 i aften og i den naturvitenskapelige forskningstjeneste. Stedet omfatter små hytter fikk middag da bl.a. bestående av for omring 20 personer og utleies fortrinnsvis til Videnskaps-Akademiets kokt røye. Rødstjerten høres her medlemmer. Foto: E.K. Barth. The houses at Sør-Nesset photographed ved gården hver aften. Gjøk høres in June 1935. The foundation Sør-Nesset was established by Anna nesten hele døgnet igjennom. Ved and Kathrine Guldberg’s last will April 5th 1930 to be used for Atnsjøoset hørte vi om formid- natural science research. The place is an old mountain farm close to dagen en mengde grønnsisiker. Atnsjøen.

igjen, og så sleper den hele farkos- 13. juni – torsdag 12. juni – onsdag ten med 5-6 mann mot land uten Litt regntungt dessverre også i minste rorskars assistanse. Er adskil- I løpet av natten var det klarnet helt morges, men lettere utpå dagen og lig røye i Atnsjøen. Ørreten er av, så nå i morges var det strålende litt sol i aften. Dro i dag over til forholdsvis liten – likeså røyen – de vær. Turen ble i dag lagt oppover gården Holtet omtrent midt på kan dog komme opp i 1-2 mærker mot Musvoldseter hvor det skulle Atnsjøen på den motsatte siden av [en mark er ca. en kvart kilo], og holde seg en del fjellvåk. På tross av Nesset. Fant her etterhvert tre røy- maks under oppholdet vårt var en at vi var startet svært sent – på reder med egg. Så i det hele tatt ut på 2 kg. Om kvelden gikk Hagen, Musvoldseter var klokken blitt 13 – til å være mye storfugl der omkring. Schmidt-Nielsen og jeg opp til de kom Heyerdahl og jeg på at når vi Til sammen tre reder av granmeis svære myrstrekningene ved innløps- var så nær oppunder Rondane måtte blev funnet i uthulte bjerketrær. osen til Atnsjøen. Vi gikk omkring vi benytte anledningen til å fly opp Trepiplerke hørte jeg her et par og vasset der fra ca. kl 23 til kl 03. på en av toppene. Proffen steder. På anvisning fant vi rede av Enkeltbekkasin-spill hørte vi ofte [Bonnevie] er selv en ren tinde- krikkand med 9 egg oppe ved et og en mengde andre interessante bestiger later det til, og vår idé syntes tjern. Her fant Hagen enda et lyder. Ettersom flere fugler våknet hun derfor meget godt om. De to sivspurvrede. Løvsangeren høres ble der mer og mer liv. Gluttsniper Rondetoppene som vi ser her nede overalt i skogen. Her på Nesset har hørte og så vi mange steder, fra Atnsjøen tårner seg mot him- linerle og svart og hvit fluesnapper krikkender var å se og høre i melen er nettopp de to som rede på huset. Klatremus finner vi massevis, et par toppender ble også Heyerdahl og jeg ikke fikk has på i merker av nesten hver dag. observert. Enda et sivspurv rede ble fjor – nemlig Rondeslottet og Heyerdahl har kjøpt musefeller hos funnet av Hagen. Mølleren hørte Høgronden; den første er Rondanes landhandleren og driver en ivrig jeg for første gang her. Bokfink og høyeste – 2183 [now known to be jakt i uthusene til sine under- måltrost hadde jeg heller ikke hørt 2178] m o.h. Vi skilte lag med de søkelser. Når vi ror over Atnsjøen tidligere her oppe. Vi kom først andre ved 14-tiden, vi hadde jo om pleier Kazan oftest å bli beordret uti hjem kl 04 om morgenen. Det er det trengtes hele natten til rådighet. når vi har et par hundre meter aldeles lyst døgnet rundt her oppe. Var lenge i tvil om hvilken av de to

38 F2006-1.qxd 18.12.2006 16:03 Page 39

seg mer og mer i fugleperspektiv; vi hadde forresten inntrykk av at den lå uhyggelig langt borte – først skulle vi altså helt til himmels på denne toppen og så etterpå legge av gårde tilbake igjen til denne «pytten» langt, langt der borte; kartmåling viste siden at snorrett luftlinje toppen av Rondeslottet – Nesset ved Atnsjøen er 16 km. Over Atnsjøområdet lot solen aldri til å ville vise seg. Mørke skyer hang der borte hele tiden, og det var en dyster belysning over hele lavlandet i nord-øst mens selve Ronde- toppene lå konstant badet i sol. Plutselig oppdaget vi umiddelbart at det begynte å danne seg veldige Figur 6. Thor Heyerdahl og hans hund, Kazan, på toppen av Rondeslottet lavtliggende tåke og skybanker oppe (2178 m o.h.) kl 21 den 13. juni 1935 med utsikt mot Smiubelgen. i nordvest i retning av Folldal. De Foto: E.K. Barth. Thor Heyerdahl with his dog, Kazan, at the holdt seg foreløpig i nordenden av summit of Rondeslottet (2178 m a.s.l.) at 9 p.m. June 13th 1935 Høgrondepartiet, men nærmet seg with views towards Smiubelgen. merkbart idet de fortrinnsvis fulgte dalførene innover. Det ville jo være nevnte topper vi skulle velge – Denne sank vi for det meste bare en alt for trist om tåken skulle komme Høgronden har vardet rute helt til 10 cm ned i, men det hendte ikke over oss innen vi nådde toppen, så topps og er en god del lettere å sjelden at det var partier hvor vi vi kavet i vei det beste vi hadde lært «svippe opp» på; men begge hadde sank voldsomt i – helt til skrevet. og nærmet oss ca. 2000 meters vi mye mer lyst på Slottet; resultatet Det var selvsagt da et veldig slit, høyden. Da vi var nær kommet ble derfor at dette ble valgt. Vi tok men ettersom vi nærmet oss toppen omtrent i høyde med de øvrige det med ro – gikk bare og nøt ble det kaldere og dannet seg skare. Rondetoppene kom vi ut på det tilværelsen, brukte kikkertene flittig, I fra ca 1900 meters høyde var første stupet som gav det første så etter fugl, tok oss en matbit (det skaren så tykk at den bar oss fantastiske flotte utsyn mot syd og hadde vi forresten svært lite av) og fullstendig – litt tørr nysne lå oppå, vest. Her rullet det seg et ganske falt alt i ett i staver over hvor vidun- og det kunne vel være et par kulde- annet bilde opp for oss – idet derlige omgivelser vi ferdedes i. Vi grader. Kazan var naturligvis også himmelen over dette partiet var så å fotograferte også flittig, så tiden gikk. med og koste seg glugg i hjel. Nede si strålende klar, og snefjell på Det var etter hvert begynt å skye i dalen hadde den ikke syntes det snefjell og veldige skinnende hvite over en del, og vi var svært engste- var svalende nok med de par sne- vidder strakte seg ut mot horison- lige for at vi omsider skulle få se fonnene vi etter hvert passerte og ten i et intenst gyllent sollys så langt skydekket senke seg ned rundt som den rullet seg og sto på hodet i, øyet nådde. Snehetta dannet gren- toppen, men plutselig viste det seg og benyttet derfor hver eneste bekk sen i nordvest. Et par tykke, hvite noen svære blå flekker og på etter- med helt grønt isvann til å dukke ullskyer i nærheten av solen skapte middagen var nesten hele himmel- seg helt under og riktig svale seg i. ypperlig fotografisk virkning, og vi en klar. For å si det med en gang Når vi går i flokk blir den alltid kneppet av et par nydelige opptak. var vi under hele turen fantastisk holdt i bånd, og den benyttet seg Tåken kom nå tykk og ullen rullen- heldige med været. Klokka var ca derfor nå tydelig nok av friheten. de over Høgronden og toppene 18 og vi skulle begynne på den Hele tiden hadde det ligget rundt den, og hadde da bare langs virkelige bratte oppstigningen som tunge skybanker rundt horisonten i djupdalen – hvorfra vi nettopp dreier seg om 5-600 meter nesten nord og øst; under hele oppstig- hadde kommet opp – å passere for rett til værs. Helt fra Musvoldseter ningen hadde vi en fantastisk utsikt så å kunne innhylle også hele Slottet av hadde vi flere ganger passert denne vei. Snefjell på snefjell tårnet i sin usynlighetskappe. Heldigvis lot større og mindre snefonner. Selve seg opp og kulminerte i Rendals- det til at de svære fjellmassene Slottet var helt hvitt, så hele den sølen som ruvet diger ute i horison- rundt Høgronden greide å holde bratte oppstigningen foregikk i sne. ten. I forgrunnen fortonet Atnsjøen tåken fast en tid – den liksom

39 F2006-1.qxd 18.12.2006 16:03 Page 40

klebet til fjelltoppene der, og lot ikke til å ha lyst til å rulle videre på en stund. Heldigvis nådde vi derfor toppen tidsnok på tross av at vi ikke hadde kunnet la være å somle en god del med fotografering hist og her. Blikkende stille var det også nå blitt og ca. 2-3 kuldegrader, så halv- timen vår ved varden ved 21-tiden om aftenen ble en opplevelse av de sjeldne. Aldri hadde noen av oss foretatt en fjellbestigning tidligere under tilnærmelsesvis så storslagent vakre forhold med en slik vidun- derlig belysning og utsikt. Alle faser av farver og stemninger viste him- mel og landskap ettersom vi snudde Figur 7. Per Høsts hund Mona var også med på ekskursjonen; her i oss mot de forskjellige himmel- nærkontakt med en rype holdt varsomt av Yngvar Hagen. Foto: E.K. hjørner – fra den mest blytunge Barth. Per Høst’s dog Mona also joined the excursion. Here in close himmel i nord med sine dype, encounter with a grouse held carefully by Yngvar Hagen. dystre skoglandskaper til det vidunderligste gyllende solglitter som lå over de skinnende snekledde utstyrt seg for en slik langtur. Det 14. juni – fredag partier i sydvest. Nå lot tåken imid- var nå imidlertid bare å legge lertid til å nærme seg med storm- mekanisk i vei, og henimot klokka Heyerdahl og jeg hadde i dag skritt, så vi satte i en fart nesen 01 passerte vi Musvoldseter. En dispensasjon til å sove så lenge vi nedover. Solen forsvant fort, og for stund etter nådde vi Atnsjøen og ville, men da de andre begynte å at det skulle gå litt kvikt fant vi på å rodde over og var hjemme et bråke ved åttetiden, våknet jeg ake på en vindjakke utfor de øverste kvarter over 02 om morgenen. Vi naturligvis og sto like godt opp litt partiene hvor skaren var hard. Det hadde da gått i vel 15 timer og etter. Mitt eneste zoologiske fore- gikk så det gøyv i de veldig bratte tilbakelagt en høydedifferanse over tagende den dagen var at jeg fall og Kazan fløy etter og forsøkte 1500 meter. Det var satt massevis fotograferte en firfirsle som Bjanes stadig å bite seg fast i bakparten til av mat frem til oss, så vi satt og åt hadde fanget. Hadde fint vær, men den siste av oss. Etterhvert ble det til henimot kl 04. Vi gjorde for i 15-tiden gikk jeg og la meg til å for bløtt, så vi slo for mye igjen- øvrig ikke helt få zoologiske iakt- sove igjen da det i grunnen kunne nom. Kommet et par hundre meter takelser på turen. For første gang smake godt. Hadde da i løpet av de nedover viste toppen av Slottet seg observerte vi snespurv – 2 hanner siste 55 timer sovet i 7, så tiden var allerede å være helt bortgjemt i og én hunn ca. 1400 m o.h. benyttet godt. Var våken og ruslet tåken som stadig trengte seg lavere Fjellpiplerke [heipiplerke], sivspurv, litt omkring om aftenen. nedover. Imidlertid nådde den oss blåstrupe og flere smågnagere ble ikke et eneste øyeblikk under hørt og sett, 11 liryper og to 15. juni – lørdag nedfarten og turen videre – holdt fjellrypestegger så vi. På hjemveien seg ærbødig på avstand på et par spilte en århane, og en gluttsnipe I dag er det siste dagen, og jeg synes 100 meter hele tiden. hørtes litt ovenfor Fagervold. Kazan jeg har fått benyttet den upåklage- Da vi var kommet til bunns i fant til oss restene av en nyslaktet lig. Hagen og jeg gikk en lang Langglupdalen var tåken kommet rype – sannsynligvis tatt av rev. dagstur alene, mens de fleste av de helt ned i en 1200 meters høyde Likeledes fant den oppe i en 1000 andre hadde forskjellige hjemme- hvor den holdt seg for resten av meters høyde en stor reinknokkel – arbeid. En gluttsnipe nedover mot natten over hele Rondepartiet. Da viste seg å være et mellomfotsben. Atnoset som vi to ganger tidligere vi kom litt på avstand var det ikke Et par dager gamle reinspor konsta- hadde sett på et bestemt sted fant vi lenger den ringeste antydning til de terte vi i en snefonn i nærheten. nå endelig redet av. Det var veldig høyere fjellpartiene. Vi var Røyskatt og snemus spor så vi også moro å finne – det første av den art temmelig glupende sultne, for om i sneen – sistnevnte i over 2000 både for Hagen og meg. Eggene var morgenen hadde ingen av oss meters høyde. svinaktig vanskelig å se i mosen.

40 F2006-1.qxd 18.12.2006 16:03 Page 41

Fuglen trykket voldsomt. Jeg gikk meters hold og stod og studerte hustru, Sonja Barth, til en uten å ane det forbi den på høyst to lenge i kikkert. Kikkert kunne tømmerhytte («Rondabu») med meters hold uten at den derfor fløy nemlig meget godt brukes selv midt utsikt mot Rondetoppene, under av. Da jeg derimot var kommet en på natten. Vi hadde hatt fint vær snaufjellet over Atnsjøen tre ca. 5-6 meter forbi og snudde meg hele den dagen og natten. Det var kilometer fra bilvei og nærmeste og stirret i retning av redet fløy den en masse liddelig morsomme lyder av, og endelig ble det oppdaget. å høre. Foruten dobbeltbekkasin gård. Der bodde de til 1954. På Fuglen var temmelig aggressiv mens hørtes også enkeltbekkasin spille i bakgrunn av sine studier og vi var der. luften og på bakken, noen rype- opplevelser i disse områdene Deretter gikk vi ned og filmet og stegger skoggret [hannens parings- skrev han praktverket «Rondane» fotograferte fossekallredet i rop] og pratet i vei, et par århaner (1971) og hundrevis av artikler Atnfossen. Ungene ble ringmerket. hørtes omsider også samtidig med om norsk natur og fugleliv for Da vi var ferdige med dette, ble vi blåstrupe, sivspurv og diverse andre allmennheten, og ble en meget oppmerksomme på et par gjøk som småfugl. En del frosk kvekket dess- skattet foredragsholder gjennom hele tiden holdt til i noen småtrær uten i vei borte fra en myr. årtier. Sammen utførte Edvard ca. 100 m borte. Plutselig så vi at Omsider dro vi hjemover og var det var hele 4 stk. der på en gang. hjemme ca. kl 03. På veien så vi på og Sonja Barth dessuten et Vi satt lenge og stirret på dem i et nydelig rede av fjellpiplerke meget omfattende og betydnings- kikkertene for å se om de muligens [heipiplerke] som noen av de andre fullt arkeologisk arbeid i ut- lurte på å legge egg i noen andre hadde funnet tidligere. Jeg har graving og opptegning av gamle fuglereder. Da det ikke lot til å glemt å nevne at en stund etter fangstgraver for rein og elg i hende noe, gikk vi omsider middagen drakk vi kaffe og spiste store deler av Sør-Norge, ved bortover dit; der stod nemlig en hjemmelaget bløtkake sammen med siden av kartlegging av tuftene liten ku kloss ved der de holdt seg, folkene på gården, Ingrid og Håkon for falkefangst og andre kultur- og så lurte vi på om vi kunne få Nesset. minner. Dette arbeidet hadde filmet dem derfra. De fløy da vi kom, men etter en tid kom de stor betydning for at Rondane tilbake, hvorpå filmapparatet surret 16. juni – søndag ble Norges første nasjonalpark i i vei noen sekunder. Litt etter kom Våknet i dag med pøsende regn. 1962. det enda en som også ble filmet en Det er blitt den første virkelige Denne ekskursjonen til Sør- tid inntil surringen fra apparatet regnværsdagen under hele opp- Nesset våren 1935 sådde nok et skremte den bort. Etter dette holdet, men da vi skal reise alt ved frø i den unge zoologistudenten, kontrollerte vi diverse gråtrostreder, 11-tiden har det nå lite å bety. Det et frø som vokste til en livslang røyredet og strandsnipereder nede var riktig trist å dra av gårde synes lidenskap for fjellet i norsk ved osen. jeg, og været syntes visst det samme; natur og kultur. I Grimsdalen er Vi hadde dessverre ikke tid til regnet har fosset ned under hele stort mer enn å gå like hjem, da reisen. Utbyttet av turen er blitt det bygget en tro kopi av et hus proffen [Bonnevie] hadde planlagt riktig fint. Til sammen har vi obser- fra en gammel fangstplass for en fin avskjedsmiddag kl 1930. Vi vert 68 forskjellige fuglearter og rein, og til minne om Edvard og rakk hjem til kl 2000 presis, og det funnet 49 reder, derav ca. 16-17 Sonja Barth døpt «Barthbue». var man visst svært fornøyd med. forskjellige arter. På kort tid må det Stedet ble åpnet 28. august Det ble traktert med rømmegrøt og sies å være meget godt. Hagen og 2004 ved Bjørnsgardssetra av stekt fjellørret, så det var ikke noe å Heyerdahls tid der oppe ble altså en miljøvernminister Knut Arild klage på. Etterpå hadde vi tautrek- 14 dager. Før vi andre kom hadde Hareide i forbindelse med king, spydkasting med hesjestaurer de på noen store myrer sett traner statsminister Kjell Magne og diverse annet for å «senke et par ganger og et par rev samme maten». steds. Et ferdigbygget og benyttet Bondeviks samtidige åpning av Ved 23-tiden drog Hagen, fjellvåkrede hadde de også da fun- Dovre nasjonalpark og marke- Heyerdahl, Schmidt-Nielsen og jeg net, men eggene var ennå ikke lagt. ringen av utvidelsen av Rondane til fjells for å høre på dobbelt- nasjonalpark. Det er blitt et bekkasin-spill. Det er en meget stor informasjonspunkt og kultur- sjeldenhet å overvære og var veldig Etterord minne over arbeidet de utførte interessant. Det var flere som spilte, Etter sin store innsats i XU med å kartlegge kulturminner; men de fleste var vanskelige å se. En under krigen flyttet Edvard K. aktivitetene knyttet til fangst av kom vi forresten på en ca. 8-10 Barth i 1946 med sin trofaste rein, ferdsel og bosetting innen

41 F2006-1.qxd 18.12.2006 16:03 Page 42

Rondane verneområde. Et nytt minnesmerke ble avduket den 2. september 2006 av justis- minister Knut Storberget for å hedre Edvard og Sonja Barth, denne gang gitt av takknemlige Solli-væringer for det pionér- arbeid de har utført gjennom et titalls av år. Minnesmerket er en bildeplakett av disse to på en steinvarde ved inngangen til en sti som er døpt «Barths sti» og går fra Wollum gjennom Vuludalen og Voldalen tilbake til Wollum. Feltnotatene til den 22 år gamle studenten, E.K. Barth, fra ekskursjonen til Rondane i 1935, får en selv til å minnes hvor viktige feltekskursjoner er under zoologistudiene. De uke- lange, obligatoriske feltekskur- sjonene ved Biologisk institutt Figur 8 A, B. To humoristiske tegninger laget av Thor Heyerdahl som (BI), UiO, medførte at venn- viser livet i Zoologisk klubb den gang zoologistudentene holdt til i skapsbånd ble knyttet og en Universitetets midtbygning, Domus Media, i sentrum av Oslo. Tegning- gryende naturinteresse kunne en er fra 1935, det året ekskursjonen fant sted og «labben» ble flyttet til slå ut i full blomst med betyd- Universitetets nye campus på Blindern. Two humorous drawings ning for både videre studier og made by Thor Heyerdahl demonstrating the activity at Zoological yrkesvalg. Mine feltminner fra club at the time when the students stayed at the university’s central BI på 1960-tallet er fra building, Domus media, in the center of Oslo. The drawings are Biologisk stasjon i Drøbak, from 1935, the year of the excursion and when the laboratory Åven i Råde, Tømte i Hurdal, moved to UiO’s new campus at Blindern. Rena i Østerdalen og Skodje på Nordmøre. Men til forskjell fra (melodi: Oh, my Darling Du har huset mange skruer meg og sikkert de fleste andre, Clementine) fra 8. mai 1935, av en broket fenotyp. skrev studenten E.K. Barth skrevet antagelig av Thordar Peristasen var den samme, dagbok over sine ekskursjons- Quelprud like før ekskursjonen men av forskjellig genotyp. opplevelser. Så var det heller til Sør-Nesset det året da både O, du labben, o du labben, ingen hvilken som helst gruppe klubben og «labben» flyttet til o, du labb med ditt miljø, som deltok i 1935. Både Blindern Campus fra Domus med din duft av preparater ekskursjonsleder og flere av media i Oslo sentrum: i fra tarmkanal og sjø. deltagerne satte markerte faglige spor etter seg senere i livet, også I en søilehall tilhøire Torskehuets mange knokler – på verdensbasis. Dessuten var står i gull på grønn plakat: om erstatnings- eller dekk – flere meget aktive i den Zoologisk Lab’ratorium. det var leie små problemer, zoologiske klubben ved Der får fisk og padder mat. som jog sikkerheten vekk. Zoologisk laboratorium. Det O, du labben, o du labben O, du labben, o du labben, vitner tegningene (Figur 8) til o, du labben med din charm, du var vitne til vår skrekk, Thor Heyerdahl (Figur 9) fra med de skittengule vegger da vi satt ved grønne bordet 1935 om, samt et etterlatt dikt og med all din gatelarm. og de lærde fant en sprekk.

42 F2006-1.qxd 18.12.2006 16:03 Page 43

Noe kjed a’ Domus media det er ingen av oss nå, dine gamle go’lokaler gir vi slipp på, for vi må. O, du labben, gamle sabben, du var bra i all antikk, men til høsten blir du funkis og ukjennelig og chick.

Summary

EDVARD K. BARTH & TOR A. BAKKE 2006. A field excursion to the farm owned by Det Norske Videnskaps-Akademi at Sør-Nesset, Atndalen, early summer 1935. – Fauna 59(1-2): 34-43.

This article is based on the diary of first curator, dr. philos. Edvard K. Barth’s excursion as a 22 year old student to the Norwegian Academy for Science and Letters’ mountain farm at Sør-Nesset, Figur 9. Edvard K. Barth (helt til venstre) og Thor Heyerdahl (midten) June 1935, more than 70 year på ekskursjonsutflukt i zoologi i Rondane juni 1935. Foto: Ukjent. ago. His everyday notes from the Edvard K. Barth (far left) and Thor Heyerdahl (middle) on the excursion are put together by the excursion in zoology in Rondane June 1935. second author in memory of E.K. Barth who worked at the same beside amanuensis Gudrun Ruud, field assistant at the excursion was institution, Zoological museum, both appointed at Zoological the ornitologist, cand. mag. UiO (now Natural History Laboratory, UiO. Most of the Yngvar Hagen who in 1937 Museum, Department of zoology, other trip participants later participated as zoologist on the UiO), for more than 20 years became very well-known famous field expedition to Tristan and also after retirement Norwegian scientists. The future da Cunha, South-Atlantic Ocean, continued his scientific work until famous film director Per Høst was and later became a professor. his death in 1996, 10 years ago. scientific assistant during the Among the students at the This field trip organized by excursion. P. Høst made in the excursion we not least find the Zoological laboratory, Biological forties and fifties popular later world famous Thor Institute, UiO, had two women documentary movies from exotic Heyerdahl who shouldn’t need as leaders in 1935. One was the areas around the world, among any further presentation, and also already then famous professor others the documentary movie Knut Schmidt-Nielsen who later Kristine Bonnevie, the first female «Galapagos» (1955) with Thor on become a professor and a professor in Norway and the first Heyerdahl and in 1957 the well world famous zoo-physiologist. female member of the Norwegian known film «Same Jakki». Academy for Science and Letters, Another person participating as

43