• Ros til NRK! • Tospråklig tilnærming et bedre alternativ • Nattgjester - et unikt ­fellesprosjekt • Samlivs-DVD på ­t e g n s p r å k • Med hjerte for fotball

2 • April • 2010 Side 4 Døves Tidsskrift 2 - 2010

Side 03 Leder: Ros til NRK - Ris til ISP Side 04 Siri Antonsen med utvidet ansvar i NRK Side 05 Direkteteksting av OL en stor suksess Side 06 Nyheter på tegnspråk Side 08 Supert Supernytt på tegnspråk Side 09 Doktordisputas om tospråklighet Side 12 Side 10 Personalia Side 12 Nattgjester - et unikt fellesprosjekt Side 14 Det skjer i Norge Side 16 Samlivs-DVD på tegnspråk Side 18 Ungdomssider - skilekene i Ål Side 22 Syn på saken Side 24 Usher ingen hindring Side 15 Side 28 Det skjer i verden Side 30 Hørselshemmet - hva så? Side 32 Nytt fra Norges Døveforbund Side 34 Bokanmelding: Syng og veiv med henda Side 35 Vil du ha jobb? Side 36 Sport - med hjerte for fotball Forsiden: Casper Vågen i midten tar utdanning som tømrer. Fra venstre bygge­ Side 36 leder Harald Riis, tegnspråktolk Anne Marit Kristiansen og arbeidsleder Ingve Byberg. Foto: Jon Ingemundsen, Stavanger Aftenblad.

DØVES TIDSSKRIFT (Årgang 90)

Medlemsblad for Norges Døveforbund // Grensen 9 // 0159 Oslo // Tlf: 23 31 06 30 // Ttlf: 23 31 06 40 E-post: [email protected] // Gavekonto 8200.00.08072 // Leder: Hanne Kvitvær // Generalsekretær: Paal Richard Peterson Redaktør: Helge Herland, [email protected] // Ansvarlig redaktør: Paal Richard Peterson, [email protected] Døves Tidsskrift utkommer 6 ganger i 2010, den 15. annenhver måned fra og med februar 2010 Postadresse: Døves Tidsskrift, Grensen 9, 0159 Oslo // ttlf: 23 31 06 40 // faks: 23 31 06 50 // [email protected] Abonnement: Kr 600 per år gjelder skoler, institusjoner og andre. Medlemmer av Norges Døveforbund får bladet inkludert i kontingenten Grafisk design: Andata, Bergen // Trykk: Designtrykkeriet AS, Bergen // ISSN 0332-6942 Annonser: Helge Herland, [email protected]

2 2/2010 LEDER

Ros til NRK - Ris til ISP

Vi vil rose NRK som for første gang klarte å gjøre stengt fra fritidsaktiviteter i nærmiljøet, alvorlig syke mange av sendingene fra OL i Vancouver tilgjengelig får ikke tolketjenesten de trenger på sykehuset, møter for døve. Fra kl 19 hver kveld og langt over midnatt må avlyses, kulturopplevelser må droppes, døve blir ble sendingene direktetekstet og tegnspråktolket på holdt utenfor møter på arbeidsplassen, fødselsdager en utmerket måte. Det viser hva som er mulig å få til feires uten at jubilanten får med seg de mange gode med dagens teknikk om bare NRK er villig til å prio­ ordene osv, osv. Så sitter det et styre på ISP og sier det ritere det økonomisk. Og skulle det mangle penger er ikke skal utdannes flere tolker i Oslo fordi de angive­ det mye å spare på å kutte ned på antall reportere som lig ikke har penger til det. gjentar det samme poenget både fire og fem ganger. Når NDF slår på stortrommen og sier klart og tydelig Nå skal vi i solidaritet med de blinde ikke si noe nega­ at dette ikke går an, så føler en del av makthaverne på tivt om reportere som også må kommentere det som ISP det som en utidig innblanding fra en sterk bruker­ vi selv tydelig ser skjer på skjermen, men heller glede organisasjon. De reflekterer ikke over at en stopp i oss over at vi døve endelige kan få ha en mening om tolkeutdanningen vil føre til et samfunnsøkonomisk kommenteringen. Vi sender en stor bukett blomster tap ved at for eksempel stadig flere døve holdes uten­ til tegnspråktolkene og de som di­ for arbeidsmarkedet og blir tvunget rektetekstet – og til NRK-ledelsen over på trygd. Etter press fra statsråd som gjorde at også døve kunne ta Tora Aasland og andre har ISP tatt del i folkefesten fra Canada. Nå Direkteteksting og til vettet, det blir likevel tegnspråk­ forventer vi at kanalen følger opp i tegnspråktolking fra studier som før. samme sporet. Årets lisensøkning Men alt er likevel ikke bra. ISP sitt er av Stortinget øremerket til en OL viser hva som er tidligere tilbud om studier i tegn­ utvidet tekste- og tolketjeneste. mulig å få til med språk for døve er fremdeles borte fra Da forventer vi at morgennyhetene studietilbudet som instituttet tilbyr. blir de neste sendingene som gjøres ­dagens teknikk om bare Noen heldige døve har tidligere tilgjengelig, det er urimelig at døve NRK er villig til å prio­ klart å få utdanning både i grunnfag skal måtte vente til kvelden før de og mellomfag i tegnspråk – og i vår får ta del i nyhetsbildet. ritere det økonomisk. tar fire studenter hovedfag. De siste Vi deler ut ris til Institutt for årene er det ikke blitt startet noe spesialpedagogikk (ISP) ved Universitetet i Oslo. nytt studium i faget selv om unge døve står i kø for De mener de kan sitte i et lukket styrerom å vedta at å få mer kunnskap om sitt eget språk og selv om det tolkestudiet i tegnspråk skal nedlegges. Styret gjorde er slått fast i en Stortingsmelding at norsk tegnspråk vedtak om at det ikke skulle tas opp nye tolkestuden­ skal være en del av det språklige mangfoldet i Norge. ter til høsten. Selvsagt måtte de omgjøre vedtaket. Det Derfor skal tegnspråk behandles som andre fullverdi­ reiste seg en storm av protester blant annet gjennom ge språk og få den status som naturlig følger av dette. en stor aksjon på Facebook. NDF drev som vanlig et Skal meldingen følges opp med mer enn bare flotte godt lobbyarbeid både mot ISP og politikerne. Denne ord må det blant annet bevilges penger til studier for gangen var det heller ikke vanskelig å bli hørt. Hver døve i sitt eget språk og til mer forskning i språket. dag møter døve problemer med å få tak i tegnspråk­ I denne kampen bør ISP, NDF og alle andre gode tolk til ulike begivenheter. Barn og ungdom blir ute­ krefter jobbe sammen.

Helge Herland redaktør

2/2010 3 NRK [email protected]

Siri Antonsen med utvidet ansvar i NRK

iri Antonsen (bildet) Shar siden 2000 ledet tegnspråktolkingen på NRK. Nå har hun også overtatt ansvaret for Ny­ heter på tegnspråk. Det betyr blant annet at hun har det overordnete an­ svaret for å videreutvikle disse tilbudene. Siri har fast 80 % stilling.

- For snart 10 år siden startet NRK- - Vi vil jo gjerne ha de beste tolkene på med oss både med innspill, ideer, kritikk tegnspråk. Da var vi 6 tolker som på tv-skjermen. Men noen av dem ønsker og ros. Det er en holdning NRK har at vi frilansbasis arbeidet for å tolke noen få ikke å være tv-tolker, noen føler det som ønsker nær og god kontakt med seerne. programmer. Nå bruker vi 14 frilans­ et press å stå i et lite tv-studio og ekspo­ Hun skryter av forståelsen til NRK-sjef tolker og på NRK1 tolker vi Barne-tv, nere seg for så mange seere på direkten. Hans Trygve Bjerkås og til tv-sjef Arne Dagsrevyen, Dagsrevyen 21 – og om Andre kan være dyktige tolker, men pas­ Helsingen. søndagene også Sportsrevyen. På NRK2 ser ikke så godt på TV. Det har noe med tolker vi debattprogrammet Aktuelt – og det vi kaller for å ha X-faktor, altså en - De er begge opptatt av NRK sin rolle så tolker vi Supernytt, forteller Siri. slags naturlig utstråling på skjermen. som allmennkringkaster og de tar døve Det siste har vi laget egen reportasje om og tunghørte seeres krav på alvor. NRK på side 8. I tillegg til de programmene Det arbeides med språket både i Nyheter jobber for å gi et stadig bedre tilbud til som er nevnt tolkes det også ved begiven­ på tegnspråk og i tolkekanalen, fremhol­ denne gruppen, men jeg forstår jo godt heter som samler hele nasjonen, slik som der Siri. Hun poengterer at de er bevisste at du og andre døve er utålmodige for at viktige hendelser i kongefamilien, større på at stoffet skal formidles på en så god alle programmer i NRK kan bli tilgjen­ samfunnsbegivenheter og som i februar måte som mulig. Nyheter skal presente­ gelige for dere. Jeg har selv en døv mor fra vinterlekene i Canada. Siri forteller at res nøytralt, men likevel formidles med (Oddveig Kaulum) så jeg vet godt hvor­ de arbeider med å øke størrelsen på bildet varme og personlighet. Det er krevende, dan døve og deres familie føler det om de som skal tolkes. men samtidig gjør den jobben spen­ blir utestengt fra tv-sendinger. nende og utfordrende, mener hun. Hva - De største utfordringene for oss som mener hun om kritikken som fremkom i Har du meninger om NRKs teksting og tolker er når folk snakker fort, utydelig Agderposten (gjengitt i forrige DT) om tegnspråktolking av programmer kan du eller i munnen på hverandre. Det er også at Nyheter på tegnspråk bare var veiving sende e-post til publikumsservice@nrk. vanskelig hvis folk snakker så komplisert med hendene og tull og tøys. no, gjerne med kopi til siri.antonsen@ at vi ikke skjønner hva de mener. Vi nrk.no Da er det kanskje på sin plass å kan ikke tolke noe vi ikke selv forstår, - Vi må være åpen for kritikk, men jeg minne om at det er viktig med ris, men det skjer av og til når noen for eksempel må innrømme at jeg var glad for at NDF at ros kan være like riktig når det er på bruker innviklet fagspråk. Da er vi nødt svarte i avisen på en del av kritikken med sin plass. for å vente litt, skjønne poenget og så gå faktaopplysninger om tegnspråk. Det videre med oversettelsen. er vanskelig for oss å svare på den typen - Må de som tolker på TV ha spesielle angrep. Vi vil etablere oss på Facebook, kvaliteter? slik at seerne lettere kan komme i dialog

4 2/2010 NRK [email protected] Direkteteksting av OL en stor suksess

ndelig kunne også døve Eta del i sendingene fra en stor idrettsbegiven­ het. NRK1 direktetekstet mange av innslagene og NRK-tegnspråk tolket sen­ dingene fra OL i Vancou­ ver. For en luksus å kunne velge mellom tekst og tegnspråk. For mange ble det slik at de så sendingene med tekst, men skiftet kanal for å se intervjuene med tegnspråktolk.

Direkteteksting av programmer har ut­ For mange døve ble nok kommenterin­ Vi ser av og til at det kommer opp et viklet seg fort og positivt de siste årene, gen av sendingene fra OL i Vancouver navn som ikke har noe som helst med og bra er det. For troen på at en tale­ en aha-opplevelse. Er sportskommenta­ teksten å gjøre, vi lurer på hva dette gjenkjenningsmaskin snarlig skal overta torene så språkfattige? Må de gjenta det skyldes. denne funksjonen er for optimistisk. samme budskapet både 4 og 5 ganger? - Jo, det kommer av at vi foran hvert Må de kommentere det vi åpenbart ser på program lager en makro som vi kaller - Det er umulig å tekste folk som snak­ skjermen? Men det er jo ikke teksterens det, altså en ordliste over de ordene som ker i munnen på hverandre. Det er ansvar, men det forteller en del om hvor vi regner med vil bli brukt mye i akkurat vanskelig å tekste folk som snakker fort, mye tomprat det er i en tv-sending. det programmet. For eksempel skulle jeg som snakker utydelig eller som bruker en gang skrive «det kommer an på», så et komplisert talespråk der det kan være - Akkurat tekstingen fra OL var spesiell kom det opp «der kommer Antonsen». vanskelig å skjønne poenget, forklarer for oss, fordi det bare var en tekster på Da hadde jeg lagt inn «an» for Antonsen. lederen for direkteteksterne i NRK jobb, mens vi til vanlig har to personer Grete Bjørnstad (bildet). som bytter på å skrive. Etter råd fra - Men ellers vet dere at gode lesere forstår brukerne prøvde vi også å tekste det mest meningen slik at det ikke er nødvendig å - Det er altså nødvendig for dere å vesentlige, og ellers stikkordstekste, som rette tastefeil, for det sinker tekstingen. forstå det som skal skrives? NDF kaller det. Det er uvant for oss, vi - Ja, for vi klarer ikke å skrive alt. Tales­ måtte prøve litt før vi fant den rette for­ - Ja, vi vet det – men noen klarer likevel pråket går så mye fortere enn skriftsprå­ men. Blant annet måtte vi flytte teksten ikke å unngå det, de er så vant med at de ket – og det vil heller ikke være mulig på bildet slik at den ikke kom i veien for skal rette feil. Det samme er at vi i farten for dere å lese så fort. Vi har en regel åpen tekstinformasjon som tider, blinker skal passe på å løfte teksten når den skju­ som sier at teksten skal stå i seks sek­ osv. ler for navn og titler, vi vet det – men det under på skjermen før det kommer opp å klare det under arbeidet er ikke alltid så ny tekst. Derfor står av og til teksten - Vi synes dere løste oppaven helt utmer­ enkelt, ting skjer så fort, avslutter Grete også når sendingen går over på et nytt ket. Bjørnstad. bilde. Det er også begrenset hvor mye - Takk for det. Vi måtte bevisst kutte ut tekst det er plass til i hver tekstblokk. en del av all den informasjonen som re­ porterne gir, blant annet en del historisk - Hva gjør dere når dere ikke forstår stoff. innholdet i det som sies? - Vi må ofte ha «is i magen», vi må Grete er ansatt i 50 % stilling som leder vente litt med å skrive til vi har forstått for de ni frilanserne som arbeider som hva som menes og så forkorte det som direktetekstere, flere av dem jobber også sies. som skrivetolker for døvblitte.

2/2010 5 NRK [email protected] Nyheter på tegnspråk

lokken er ti på Kfire en helt vanlig onsdag i NRK-huset i Oslo. Da kommer Knut Bjarne Kjøde for å presentere Nyheter på tegnspråk, slik han har gjort i 21 år. Margareth Farstad og han har vært nyhetstegnere helt fra NRK startet program­ met i 1989.

Klokka er 17.55 og Nyheter på tegnspråk går ut til 200.000 seere.

I det store kringkastingshuset går Knut litt på teksten, og så blir det heldigvis Heldigvis har ikke dette vært et stort Bjarne rett i garderoben. Der kan han tid til en fem minutters prat med Døves problem gjennom de 21 årene program­ velge mellom 7 dressjakker og like mange Tidsskrift. met har vært sendt. De fem døve nyhets­ skjorter med tilhørende slips, en svart oppleserne har hver sin ukedag, lørdag bukse som passer for enhver anledning - Det er viktig å få til en god oversettelse og søndag sendes ikke programmet. Alle og svarte sko. Hver av de fem programle­ av stoffet. Samtidig er det viktig med god har det bare som en ekstrajobb, noen derne i Nyheter på tegnspråk disponerer flyt i presentasjonen av nyhetene. Kom­ timer på ettermiddagen en dag i uken. På slike klær, og hver vår og høst blir kol­ mer jeg skeivt ut og gjør en tabbe, blir samme måte er det med tolkene som bi­ leksjonen skiftet ut med nye tidsmessige det veldig synlig på tegnspråk, og det blir står, det er flere som deler på oppgavene. antrekk. I samme garderoben henger vanskelig å ta seg inn igjen. Jeg opplever Men Anne Vikene Fornebo er pioneren også antrekkene til de som er større ny­ det samme som en skihopper, en tabbe i blant dem. Hun har gjort en enestå­ hetskjendiser i NRK enn vår mann. utgangen ødelegger alt. ende jobb i forbindelse med Nyheter på Fra garderoben går veien til nyhetsavde­ - I løpet av 21 år må du ha opplevd en del tegnspråk. Også hun har vært med fra lingen i 2. etasje. Der sitter ca. 50 ansatte situasjoner? begynnelsen av og er fortsatt aktiv, men i et stort kontorlandskap, mange av de - 11. september 2001 er den mest akkurat under vårt besøk er hun borte. folkene vi kjenner fra skjermen og alle dramatiske nyhetsvakten jeg har hatt. Knut Bjarne har tenkt på hva han frykter de andre som jobber fram nyhetene som Flyattentatene mot de store bygningene mest: presenteres. Vaktsjefen for Nyheter på i New York opplevdes helt uvirkelig og tegnspråk har laget ferdig 8 meldinger det var en helt spesiell stemning i hele - Det verste jeg kan oppleve er hvis lese­ som Knut-Bjarne skal presentere. Han nyhetsredaksjonen. Det å få være en del skjermen der teksten er skrevet inn svik­ har sin faste kontorplass i landskapet av en NRK-staben en slik dag glemmer ter. Det har skjedd og da må jeg bruke sammen med tegnspråktolken, som i dag man aldri. de notatene jeg har på pulten foran meg, heter Silvia Myhre. - Hva er det verste du kan oppleve som men det blir bare en dårlig kriseløsning. Knut Bjarne har den fordelen at han er nyhetsoppleser? - Er det regler for hvordan nyheten skal fullt tospråklig med tegnspråk og norsk. - Det verste er om jeg skulle glemme vak­ presenteres? Han kaster seg derfor lett over oversettel­ ten min, da er det krise, for vi har ingen sesarbeidet med meldingene. Størst utfor­ vikar som kan steppe inn der og da. - Jeg prøver å formidle nyhetene så dring byr ordet infastruktur på, hvordan godt som mulig slik at de når fram til skal det oversettes til et godt tegnspråk? - Jo, sier Silvia og utdyper: - Det står i ar­ så mange som mulig av seerne, men Han skriver meldingene inn på datamas­ beidsavtalene til tolkene at vi skal overta samtidig må jeg være bevisst på at stoffet kinen med sitt egne tegnskrift, som trolig som nyhetsopplesere hvis programlederen skal presenteres nøytralt. Samtidig må vi ingen andre enn han selv forstår. Etter ikke kommer. Det er min største frykt i være godt oppdatert på nyhetsbilde slik en time er oversettelsen ferdig. Han øver denne jobben! at vi forstår bakgrunnen for mange av de

6 2/2010 NRK [email protected] nyhetene vi bare mottar i kort telegram­ stil fra vaktsjefen.

Litt før halv seks er Knut Bjarne på plass i sminkestolen. Sminkeavdelingen er i 1. etasje. Ingen får komme i NRK-studio­ ene uten at de er sminket, for mange og sterke lys gjør ansiktene sårbare. Så går turen videre ned i kjelleren, der er Dags­ revystudioet. Det er et stort studio med mange kameraer som styres av datamas­ kiner og med hundrevis av lysprosjektiler i taket. Det er 10 – 15 minutters tid til trening, men programlederen ser ut til å ha stoffet under full kontroll. En NRK- teknikker er med å trykker på en knapp slik at teksten som Knut-Bjarne har skre­ vet kommer fram i riktig tempo på lese­ skjermen han bruker. Tegnspråktolken Knut Bjarne Kjøde velger de rette klærne før kveldens presentasjon av Nyheter på tegnspråk. står ved siden av teknikker og forteller på norsk det Knut Bjarne tegner. Litt kiling i magen, men med full konsentrasjon er tv-veteranen klar for en av sine mange hundre nyhetsformidlinger.

Klokka 17.55: - Velkommen til Nyheter på tegnspråk, tegner Knut Bjarne.

Målinger fra NRK viser at 200.000 seere følger sendingen, ganske imponerende med tanke på at programmet ikke blir oversatt til norsk. Det spilles dempet musikk under sendingen, for blir det helt tyst i TV-apparatet får de hørende seerne panikk og tror det er en teknisk feil og stormringer til NRK for å klage. De fire minuttene går som en drøm, synes vi. Vi liker å se profesjonelle i ar­ Meldingene på norsk oversettes til «tegnskrift». beid, enten det er fotballspillere, murere, skuespillere eller nyhetsopplesere.

- Jo, i dag fløt det bra, smiler Knut Bjarne.

Vi skynder oss ut av studioet for kl 18 er det nyheter på norsk. Vi takke for oss og lar programlederen få fred til å bytte til sivile klær og ikke minst vasket av seg sminken, glemmer han det ville han nok risikere ufine tilbud på gata i Oslo!

En NRK teknikker trykker fram teksten på meldingene i riktig lesetempo, mens tegnspråktolk Silvia Myhre passer på at teksten holder samme fart som tegnspråket til Knut Bjarne.

2/2010 7 NRK [email protected] - foto: Ole Kaland/NRK Supert Supernytt på tegnspråk

- Barn er store brukere av nyheter på TV, radio og nett. Vi synes det er viktig at barna forstår sammenhengen i ny­ hetene. Mange nyheter kan være skremmende for barn. Vi prøver å presentere sakene på en slik måte at vi «åpner for å forstå og lukker for å få fred», forteller Bene­ dicte Bendiksen som er programleder i Super­ nytt.

Staben som produserer Supernytt.

Supernytt sendes mandag, tirsdag, ons­ Sendingene legges ut på nettsidene taket og til nøyaktig samme dato! For dag og torsdag kl 18.50 til 19 på NRK http://nrksuper.no/super/tv eller innbyggerne er de blitt et symbol på håp Super. Programmet blir ikke tegnspråk­ http://www1.nrk.no/nett-tv/ og kjærlighet. Programmet avsluttes med tolket på NRK-tegnspråk, men på NRKs historien bak tradisjonen med påskeeg­ web-tv. Dette fordi NRK foreløpig ikke Tilbake til programmet 25. mars. get. Du kjenner ikke den? Gå inn og se har stor nok teknisk kapasitet til å sende Introduksjonen i programmet forteller på Supernytt fra 25. mars! på den tegnspråktolkete kanalen. Alle at vi skal få se innslag om miljøaksjonen distriktssendingene som sendes samtidig om å slå av lyset en time kommende Programmet var flott laget med god flyt på NRK1 legger beslag på all kapasitet. lørdag og historien til tradisjonen med og lettfattelig språk, og det ble glimrende Men barn og ungdom er vel vant til å påskeegg. Så går man rett på hovedsaken tegnspråktolket av Marianne L. Larosi. bruke web-tv. i sendingen som viser at mange skolebyg­ Dette bør bli et program alle foreldre ninger forfaller, ja toalettene er i så dårlig med døve og tunghørte barn ser sammen Selv tok vi en titt på Supernytt som ble stand at elevene kvier seg for å bruke de. med barna, med mulighet for å diskutere sendt 25. mars. Programmet var så godt Sjefen for skolene, skolestatsråd Kristin noen av innslagene etterpå. Og for en at vi fikk straks lyst til å se flere sen­ Halvorsen, må svare for seg. Barneom­ lærer i samfunnsfag må det være kjekt å dinger, og fordelen med web-tv er jo at budet uttaler seg og barn selv gir uttrykk kunne gjøre bruk av det rike kildemate­ vi kan se programmene når vi vil og så for misnøye med standarden. Så følger rialet som finnes i disse sendingene. Vi er mange ganger vi vil. Vi spør Benedicte et kort innslag om den norske melodi selv bestefar, men lover å bli ivrige seere hvem programmene lages for? grand prix finalen for barn. Neste nyhet av programmet. Vi gir terningkast 6 til er om Earth Hour, miljøaksjonen som NRK Super, til Supernytt og til tegn­ - Målgruppen er 8 – 12 år, men egentlig vil ha alle til å slå av lyset en time lørdag språktolken! passer programmene godt for folk i alle kveld. Tidligere har 1 milliard mennes­ aldre. Vi har fått tilbakemeldinger fra ker i 88 land fulgt denne oppfordringen, eldre som forteller at de lettere forstår ikke fordi det hjelper så mye for klimaet bakgrunnen for nyhetene når de ser våre der og da, men for å vise at man bryr innslag. seg. Det er et viktig signal til de som - Men programmene lages først og fremst tar beslutninger i verdenssamfunnet. for barn? Sendingene går videre med informasjon - Ja, vi tar utgangspunkt i en 11 årings om den tragiske togulykken i Oslo som ønsker og behov for nyhetsinformasjon. krevde tre liv og flere ble alvorlig skadet. Men barn er jo veldig forskjellige. De Så avsluttes programmet med to myke minste barna bør nok sitte sammen med nyheter: I Kroatia om et fuglepar som foreldrene og se programmene. finner sammen hvert år på det samme

8 2/2010 DOKTORDISPUTAS Av Paal Richard Peterson

Patrick Kermit disputerte for den filosofiske doktorgraden 5. mars med en avhandling om etiske vurderinger av tilnærminger etter at barn har fått cochleaim­ plantat. Kermit mener den tospråklige tilnærmingen er minst proble­ Foto: Høgskoleavisa, Kari Oliv Vedvik. matisk. - Tospråklig tilnærming et bedre alternativ

Etter en operasjon må foreldrene velge begrensede. De tester bare noen deler av ‹‹den hørende verden›› fordi de har fått språklig tilnærming. I Norge har det det å kunne bruke et språk, og testene er cochleaimplantater. lenge vært en enten-eller-debatt om tegn­ konstruerte, med begrenset virkelighets­ språk skal brukes eller ikke. Norges Dø­ tilnærming. Målet kan ikke være bare Hvordan kan barnet best føle seg som del veforbund ønsker to-/flerspråkligheten: hørsel eller tale i seg selv, men ‹‹den full­ av en gruppe, det vil si inkludert og ‹‹i at alle kanaler åpnes og alle mulige språk stendige realiseringen av et barns fulle en relasjon hvor gjensidig anerkjennelse brukes for å sikre tilgang til kommuni­ språklige potensial››. De som bare tror artikuleres››? Det mener Kermit best kasjon med omverdenen. Det betyr at på teknologien blir for optimistiske på skjer ved at den tospråklige tilnærmin­ CI må utnyttes så langt som mulig med dennes vegne. Implantatet må utnyttes, gen brukes, fordi a) barnets språklighet lytte- og taletrening, men også at tilgang men er ofte ikke nok alene. ‹‹En tospråk­ styrkes ved bruk av flere språk, b) fordi til og bruk av tegnspråk må sikres. Pa­ lig strategi, hvor barnet får anledning barnet kan inngå i flere fellesskap med to trick Kermit mener denne tilnærmingen til å tilegne seg både et tegnspråk og et språk enn med ett, og c) fordi gjensidig er minst problematisk: avhandlingen talt språk, representerer en rasjonell og anerkjennelse er noe som uttrykkes når argumenterer for at en tospråklig tilnær­ etisk gjennomtenkt tilnærming som ikke de barnet har relasjoner til kommer bar­ ming til barnet, hvor barnet kan tilegne minst sikter mot at barnets muligheter net språklig i møte. seg både tegnspråk og talt språk simul­ til ulike veivalg holdes åpne frem til det tant, kan representere et etisk sett bedre punktet hvor barnet selv artikulerer sine Kermit rekker å komme med et lite spark fundert alternativ enn bare å gi barnet forsett››, sier Kermit. til fagfolk som snakker fint om tegn­ mulighet til talespråkstilegnelse. språk, men som mener tospråklighet er Denne tospråklighetstankegangen vil urealistisk fordi foreldre flest ikke kan Kermit sier at det er forskning som viser fungere også for de som har godt utbytte tegnspråk: ‹‹Det hjelper imidlertid neppe at de aller fleste barn med CI oppnår av sine implantater. En slik tilnærming barn med cochleaimplantater at man å høre mer. Mange av disse får gode avviser to ytterliggående standpunkt: at med munnen bekjenner anerkjennelse resultater i tester som måler taleoppfat­ barnet har en forutbestemt tilhørighet av tegnspråk dersom man ikke også vil telse og taleproduksjon. Men problemet til ‹‹døveverden›› fordi de er døve, eller at ledsage dette med solidarisk anerkjen­ med mange av disse testene er at de er barnet har en forutbestemt tilhørighet til nende praksis››.

2/2010 9 PERSONALIA Ønsker du å sende noe til disse sidene: [email protected]

Død HALVOR GREFTEGREFF, LASSE SEDER, Andebu, Trondheim, blir 85 år 24. april. blir 60 år 10. mai. ODD LILLEHAUG, Brumunddal, tidligere døveprest, født ASTRID BERG, Namdalseid, ANNE MARGRETE HAGEN, 13. november 1920, døde 16. desember. blir 85 år 25. april. blir 60 år 28. mai.

GABRIEL RAFOSS, Stavanger, DINA MAGRETE LIEN, Hamar, PAUL INGE HUSTAD, Hustad, født 22. august 1921, døde 22. desember. blir 85 år 5. mai. blir 60 år 9. juni. ERLING SKRIDEN, Hamar, BERNT SÆTRE, Åndalsnes, 50 år født 11. august 1930, døde 9. februar. blir 85 år 28. mai. ÅGE SØRHAUG, Bergen, blir 50 år 26. april. HANS NYGAARD, Oslo, 80 år født 11. mars 1930, døde 10. februar. JOHANNES SAMUELSEN, JOHN SOLEM, Trondheim, Sandviken, Bergen, blir 80 år 18. juni. blir 50 år 13. mai. HALDIS BIRKENES VATN, Oslo, født 9. juli 1926, døde 12. februar. PER GUNNAR KVALHEIM, 75 år Stårheim, blir 50 år 9. juni. NISSAN ZUCKERMANN, Oslo, født BJØRG TORGERSEN SOLEM, 20. november 1919, døde 15. februar. Drammen, blir 75 år 31. mai. INE LORENTZEN, Oslo, blir 50 år 15. juni. ANNE LISE JOHANNESSEN, Drammen, født 23. januar 1935, døde 70 år GUNNAR LIDELIEN, Oslo, 16. februar. MADELA KALNES, Sæbøvågen, blir 70 år 24. april. Hun er bortreist på blir 50 år 19. juni. ERLING JARL HANSEN, Trondheim, dagen. født 28. desember 1935, døde 12. mars. Født LIV JOHANSEN, Frekhaug, TORSTEIN ALVSÅKER, Os i Østerda­ blir 70 år 26. april. len, født 7. januar 1926, døde 13. mars. INGER LISE HELGESEN, MARIANNE KRISTIANSEN LIND­ Drammen, blir 70 år 29. april. STRØM, Fævik, født 31. august 1970, døde 20. mars. JOHANNE JENSSEN, Tromsø, blir 70 år 7. mai. TRYGVE VEDDENG, Trondheim, født 30. august 1922, døde 21. mars. RUTH HOLSTAD, Spydeberg, blir 70 år 30. mai. MIE MARTINE HABECKER Runde år KÅRE JOHANSEN, Hamar, ble født 11. januar 2010. Hun veide 3840 blir 70 år 2. juni. gram og var 53 cm lang. Hun er verdens 90 år skjønneste baby og vi er kjempestolte UNNI HENRIETTE SÆTER, Kjeller, SVEND MØLLER, Drammen, foreldre! blir 70 år 9. juni. blir 90 år 19. april. Manfred og Diana Habecker

LIV HENRIKSEN-PONTESEGGER, 60 år Oslo, blir 90 år 29. april. RAGNAR HAUG, Larvik, blir 60 år 24. april. Flytter du? 85 år Husk å gi beskjed til NDF på INGER JOHANNE SANDELL, OLE REINEMO, Oslo, e-post: [email protected] Kristiansand, blir 60 år 28. april. blir 85 år 14. april. eller post til Grensen 9, 0159 Oslo.

10 2/2010 Erling Skriden til minne En hedersmann har vandret bort

JOHAN OTTAR R. RØYSETH gratuleres med overstått 6 års dag 14. mars. Snart skolegutt! En stor gutt har du blitt og lett å bli glad i. Vi ønsker også å gratulere Jarl Gunnar R. Røyseth som blir 3 år 27. april. Litt av en luring er du, og med et sjarmerende ansikt som smelter våre hjerter! Stor klem fra mamma Lene, pappa Vidar og Knut Roar.

Tirsdag 9. februar vandret en markert og foreningsmann var han nøye og skikkelse i Innlandet bort. Etter et korrekt med det han jobbet med og på kort og hardt sykeleie, men, også etter hans hjemmekontor var alle forenings­ års smerter i bein, ville Erling Skriden papirene sirlig ordnet etter system. ikke mer. Erling var også et friluftsmenneske og Han ble født 10. august 1930 og opp­ var med på alle turene inntil det siste. vokst i Skjåk nord i Gudbrandsdalen, Spesielt var turen til Norges høyeste sammen med tre brødre, der den ene fjell, Galdhøpiggen, et høydepunkt for også var døv, John Skriden. Erling gikk ham. Han prøvde seg også på friidretts­ sine første skoleår i Trondheim, senere banen og deltok i døvemesterskapet i på Alm skole og avsluttet sin skolegang friidrett i Stavanger 1959. Det er beun­ i Bergen. Etter å ha prøvd seg i noen dringsverdig å se at døve på Hedemark måneder som typograflæring i hansa­ i årene 1958-1962 hadde så mange jern byen, flyttet han til Hedemarksbygdene i ilden: Mjøsgløtt, stiftelse av idrettslag og Hamar. Han fikk først jobb på Nor­ og deltakelse i friidrett og fotball, noe røna Skofabrikk, der Erling havnet i et som fortalte om kraft i armer og bein, arbeidsmiljø med mange døve. Deretter samt kløkt i hodet. Det er å håpe at fikk han arbeide hos Jorkjend Bilfor­ dagens døve vil bære Erling og andre HANNA-LISBETH SCHELL- retning som altmuligmann. Dessverre døves arv videre til glede for kommende HORN JACOBSEN måtte han tidlig slutte da et gammelt generasjoner. I Erlings, hjem sammen Vår go’jente ble 3 år den 5. mars,så vi brudd i en arm voldte så store smerter med sin samboer Gerd, følte alle seg gratulerer henne så masse med dagen i jobben at han ikke kunne utføre den velkomne og møtene der var mange, på etterskudd! Go’klem fra mamma og lenger. hvor ideer og løsninger ble tatt. pappa. Han ble derfor tidlig uføretrygdet, men, ikke rådløs. Det vil bli tomt etter ham og savnet et­ Etter Bergen kom Erling tidlig inn i ter ham vil være stort, spesielt for Gerd. døveforeningsmiljøet på Hedemark og En hedersmann har vandret bort. Vi vil virket som kasserer i Hedmark Døve­ avslutte med disse fine ordene som sto forening i 50 år, samt 10 år i Hamar på en av sløyfene ved Erlings bisettelse: Døves IL og på slutten også kasserer i To snille øyne er lukket Hedmark Døves pensjonistråd. Han To flittige hender har stilnet var et ja-menneske, var med der ting Livets sol er gått ned skjedde og utviklet seg. Han var en Sov nå godt og hvil i fred av pionerene da Hamar Døves IL ble Kjære Erling. stiftet i 1958. Dessuten var han en av NIKLAS A. FLINTERUD mange i dugnadsgjengen som satte opp I ærbødighet, Hurra for deg som fylte 6 år den 6. april! nåværende hovedbygning på døvesen­ Hedmark Døveforening, Hamar Døves Du er en god gutt som snart er skoleklar. teret ‹‹Mjøsgløtt››. Ingen tvil om at han Sportsklubb og Hedmark Døves pen­ Vi er kjempeglad i deg. har satt sine spor etter seg. Som kasserer sjonistråd. Klem fra Celine, mamma og pappa

2/2010 11 NATTGJESTER et unikt fellesprosjekt

I mai kommer teaterforestillingen Nattgjester til din nærmeste by. Du bør benytte anledningen til å se en forestilling som bygger på døves egne opplevelser. Vi garanterer at døve vil kjenne seg igjen i mye av det som skjer på scenen. Og for alle andre vil det nok by på en og annen aha-opplevelsen.

[email protected] - Bilder: Teater Manu

attgjester er en sampro­ seg godt igjen i. Men er en Nduksjon mellom Tyst teaterscene det rette stedet for Teater i Sverige og vårt eget denne typen historier? Vi sav­ Teater Manu. ner dramatikken i historiene. Forestillingen er basert på Det er ikke historier som får intervjuer med mange døve i oss til å riste av latter eller som Sverige og Norge. Det er sam­ rører oss ved ondskapen. Det let ca 500 forskjellige historier siste er man så vidt innom i et prosjekt kalt ‹‹vi døve når det fortelles om døves forteller››. Svein Arne Peterson situasjon i Afrika, eller når det har stått for innsamlingen av fortelles om brutal taletrening Gunilla Vestin Wallin er en fantastisk skuespiller, i Nattgjester imponerer de norske historiene. på skolene – men de griper hun også med et utrolig godt norsk tegnspråklig scenespråk. Manuset er skrevet av den oss ikke som publikummere. kjente svenske dramatikeren Nattgjester er en jevn fornøye­ Norge. Til den hørende resep­ Sverige spilles det på svensk Anders Duus. Han sier selv lig forestilling, men vi savner sjonistens store overraskelse tegnspråk. Er det virkelig at det er det vanskeligste han de store historiske toppene. dukker det opp bare døve mulig for svenske skuespil­ har gjort som dramatiker. Det Instruktører er Mira Zucker­ gjester i løpet av kvelden. Ca lere å uttrykke seg på norsk å ha så mange historier som mann og svensken Lars Otter­ 40 ulike personer blir tolket tegnspråk? Ja, ikke bare mulig forteller om barndomsmin­ stedt, som begge er døve. Med av de 6 skuespillerne, i seg selv – Gunilla Vestin Wallin har ner, kjærlighet, psykisk press, seg har de hatt Josette Bushel- en stor utfordring som løses det beste norske tegnspråket språk, fest, fellesskap og det å Mingo, som er hørende og på en god måte. av alle på scenen. Hun kan være utenfor samfunnet – og som har bred teatererfaring Forestillingen skal på turne stå som et eksempel på hvilket så bare plukke ut en liten del både fra Storbritannia og både til Sverige, Finland og scenespråk norske skuespillere av historiene som kan vises på Sverige. Danmark, før den kommer bør jobbe for å nå. Det ser så scenen har vært komplisert. tilbake til Norge. Denne befriende enkelt ut når hun Vi mener manuset er den ulisser og lys er enkle og anmeldelsen bygger på en har tegnet, og hun har en fan­ svakeste delen av teater­ Kgreie og det skjer hele av de 6 oppsetningene på tastisk utstråling. Drømmen oppsetningen. Det er ty­ tiden noe på scenen, folk Teater Manu i mars, før de må være å få oppleve henne i piske hverdagshistorier som kommer og går. Forestillingen reiste over grensen til Sve­ en klassisk rolle med Teater fortelles, historier som mange utspilles i en hotellresepsjon rige. I Norge spilles forestil­ Manu senere. Hennes kollega godt voksne døve vil kjenne på grensen mellom Sverige og lingen på norsk tegnspråk. I fra Tyst Teater Alexeij Svetlov,

12 2/2010 Alle skuespillerne, foran Dawn Jani Birley, bak fra venstre Remi Roos, Ipek D. Mehlum, Kjersti Fjeldstad, Gunilla Vestin Wallin og Alexeij Svetlov. opprinnelig russer, spilte også ut rol­ kan vokse til en stor skuespiller, men han holde det gående i de to timene forestil­ lene på et norsk tegnspråk som om han har en del å hente på å bedre scenesprå­ lingen varer (med innlagt 20 minutters alltid hadde gjort det. Han tolket rollen ket – men så har han da mange år igjen pause). Fem døve skuespillere deler på som den ‹‹typiske døve›› masekoppen vi før han når alderen til Gunilla. Det er rollene, mens Kjersti spiller alle alene. finner i de fleste miljøer, han som alltid modig at teatret tør å satse på ungdom­ Imponerende! er opplagt til å prate, ta en skål og gi mer. Kjersti Fjelstad har en kjempe­ vennskapelige skulderklapp. Han tolket oppgave som talespråklig skuespiller, yst Teater og Teater Manu fortjener rollene sine fremragende. I det hele tatt denne gang aktiv med på scenen der hun Tros for samarbeidet, ros for at de vå­ er alle skuespillerne dyktige, de gjør en tolker de tegnspråklige skuespillerne til ger å utvikle et hel eget teaterstykke helt utmerket jobb med et manus som vi altså talespråk - og også med egne replikker på døves egne premisser. Nå fortjener mener er i tynneste laget. på sjarmerende geberder. Kanskje burde de et stort publikum. Vi er sikker på at manusforfatteren bruk misforståelser du vil trives, ja kanskje vil du til og med awn Jani Birley er skuespiller med som kan oppstå i møte mellom tegnspråk være uenig med meg og si at manuset er Derfaring fra den finske teatergrup­ og talespråk enda mer? Nei, vi hører ikke sterkt og med mange gode poenger. For pen Teaterii Totti. Men hun har også hva Kjersti sier – men vi skjønner jo at det er fortsatt slik at smaken er forskjel­ erfaring fra arbeid på Ål folkehøyskole kvinnen må ha en kjempekondisjon for å lig. og kurssenter for døve. Derfor har hun norsk tegnspråk i fingrene. Opprinnelig kommer hun fra Canada, og får stå som det beste eksempel på at nasjonsgrenser for døve bare har symbolsk betydning. Norske skuespillere er Ipek D. Me­ hlum, Remi Roos og Kjersti Fjelstad. De kommer alle godt fra oppgavene. En av forestillingens høydepunkter er når Ipek sammen med Dawn spiller to eldre kvinner, som ofte er med der det skjer, gjerne med en god flaske likør og de går ikke av veien for litt telefonmobbing heller. Hvordan de telefonmobber? Gå på De tre instruktørene for forestillingen, fra venstre Mira Zuckermann, Lars Otterstedt og Josette teateret å se og le selv! Unge Remi Roos Bushell-Mingo.

2/2010 13 Ved NAV Lerkendal i Trondheim pågår det nå et prosjekt fram til 31. desember i forhold til døve og tunghørte som er i kontakt med NAV. Prosjektet er rettet mot tegnspråkbrukere, og kontoret har ansatt Leif Foss, døv, som veileder (bildet). Det er flere politikere i Trondheim som påstår at Trondheim er Norges døvehovedstad, og det finnes en rekke tilbud til denne gruppen i byen. På NAV-kontorene i byen har man imidlertid ikke hatt noen særskilt kompetanse til denne gruppen. Ofte har sakene bare blitt henvist vi­ dere i systemet, og man har vært avhengig av tolk. – I NAV har vi erfart at dette er en gruppe som sliter med inkludering i arbeidslivet og som ikke har blitt godt nok sett og forstått i NAV- kontorene, sier Marianne Siemensen som er prosjektleder. Med prosjektet anerkjenner også NAV tegnspråk som et eget språk mener Leif Foss. – Prosjektet viser at NAV har innsett nødvendigheten av at tegnspråkbrukerne skal få infor­ masjon på sitt eget språk, sier han. – I første omgang vil vi ha størst fokus på døve som står uten arbeid, men som ønsker seg jobb, sier Foss. Han vil ha tett oppfølgning av både arbeidstakere og arbeidsgivere hvis behovet er tilstede. – Målet med prosjektet er at NAV Lerkendal skal kunne ta i mot hørselshemmede på lik linje som hørende, og forhåpentligvis vil dette føre til en kortere vei til arbeid, sier Foss. Han er også med i et utvalg som har som mål å tilby andre veiledere et studium om hørselshemmede historie på 15 studiepoeng på HiST. Noe som også ligger innenfor dette prosjektet. Mer informasjon på e-post: [email protected]

Innlandet Døveforening medlemmer: Johnny Olsen, Knut Hølen, Knut og Agnes Hølen spanderte deilig Lørdag 13. mars var en historisk dag for Amund Haugen og Tordis Olsen – og to marsipankake og møte ble gjennomført døve i Hedmark og Oppland. Da ble varamedlemmer: Inger Åse Johansen og i en vennskapelig og god stemning, med de to døveforeningene nedlagt og en ny Gertrud Olsen felles tro på fremtiden! oppstod med navnet Innlandet Døvefo­ rening. 29 medlemmer av foreningene var til stede på feriehjemmet Mjøsgløtt Mange ser der vedtaket ble truffet. Å slå sammen Nyheter på tegnspråk de to foreningene ble enstemmig vedtatt. En undersøkelse av hvor mange Det samme ble det nye foreningsnavnet. som ser ulike tv-program gir en del overraskende tal, ikke minst at det er Forbundsleder Hanne B. Kvitvær re­ flere enn 200.000 som ser Nyheter på presenterte NDF ved årsmøtet. Det nye tegnspråk. På NRK var det flest seere styret skal lage forslag til planer for den på langrennsstafetten for menn i OL, fremtidige økonomien som skal legges nesten to millioner heiet Norge fram fram på et senere medlemsmøte. Salget til seier. Dagsrevyen har en oppslut­ av feriehjemmet til tidligere OpplandDø­ ning på nesten en million og Nyheter veforening har gitt ekstra kroner i kassen. på tegnspråk 203.000. I TV2 har Noe skal investeres i feriehjemmet Mjøs­ Hotell Cæsar nesten 300.000 seere, gløtt og noe kanskje plasseres i fond? mens Home and away har 206.000.

Det første styret i Innlandet Døvefore­ ning fikk denne sammensetningen: Kulturdagene i Molde Berthe Vangen, leder – med fire styre­ Har din forening meldt på aktive til Døves Kulturdager i Molde? Oslo stil­ le med Brynjulf Dammen og de andre eldre stjernene på scenen. Fra Trond­ heim kommer teater Eureka. Arran­ gørene vil vise teater om Bjørnstjerne Bjørnson som har jubileum i år. Og så blir det mye, mye mer. Men det er fremdeles plass til flere teatergrupper og flere amatørkunstnere. Påmeldingsskjema for turister kom­ mer i neste Døves Tidsskrift, men det er viktig at du allerede nå noterer at helgen 1. – 3. oktober er det Døves Kulturdager i Molde. Og kultursalen er i samme hus som fantastiske Rica Seilet Hotell.

14 2/2010 Det skjer i Norge

Smølatreffet Ung filmkunstner Thomas Johannessen (bildet) sin 16. – 18. juli store hobby er å lage filmer. Han lager både manus, instruerer skuespillere og I forrige blad omtalte vi Smølatref­ redigerer filmene sine. De siste som er fet som Toralf Ringsø og Møre og laget har tittelen «Scream». Det er som Romsdal Døveforening står bak. tittelen sier skikkelige grøsserfilmer og Smøla er kommunen vest i havet der han har laget hele 5 filmer under denne både Toralf, Finn Arild Thordarson tittelen. Thomas forteller selv: og Jens Barland er født. Sistnevnte er - Jeg går i tredje klasse på videregående styremedlem både i Signo og i Døves skole og der har jeg blant annet medi­ Media. Programmet for treffet er nå efag. Jeg lærer mye av læreren og av de i grove trekk klart. Fredag 16. kl 18 andre elevene. De er også flinke til å blir det samling og informasjon om lytte til mine innspill. helgen ved Moldestad på Frostadheia. På fritiden jobber Thomas av og til på husker fra Teater Manus teaterverksted Lørdag blir en hektisk dag med båttu­ Norsk Døvemuseum eller som språk­ om «Stormen». rer til Ringsøy og Kjønnøy med om­ modell på Møller kompetansesenter. visning. Klokken 18 er det klart for Og så er han selvsagt i gang med nye - Jeg håper flere døve vil begynne å lage teaterspillet «Fru Guri av Edøy» i det filmer, de siste har tittelen «Hevn av film slik at vi kan inspirere hverandre. nye, flotte uteamfiet på Smøla. I det masken». Der samarbeider ham med Vi har vårt eget språk og kultur som det fine været lørdag kveld blir det sosialt Oslogutten Ming Hung Lu, som flere er viktig at vi skaper noe på. samvær til ut i de små timer. Søndag starter med gudstjeneste i Brattvær kirke, så blir det kaffe i Wattenfjøset Sommerstevne og dagen avsluttes med middag på Frelsesarmeen inviterer til sitt tradisjonelle sommerstevne fra fredag 30. juli til onsdag Veiholmen. 4. august på Sanderstølen hotell på Golsfjellet. NDF har i år gått inn med økonomisk støtte til stevnet fordi de ser det om et verdifullt tilbud til døve. Påmeldingsfristen er På Smøla får man overnatting i rorbu­ 1. juni og annonse for stevnet finner du på annen plass i bladet. er for kr. 250 pr natt. Mat ordner den enkelte selv, men noen måltider tar A2G man felles. Båtturen og teaterforestil­ Først het det i mange år Døves Trykkeri. Så ble navnet forandret til Designtrykkeriet lingene betaler også den enkelte selv, og nå heter det A2G. A2G er en forkortelse for Åstvedt Gruppen. Døves Tidsskrift men ellers er det gratis påmelding til blir fortsatt trykket på dette trykkeriet, men antall døve ansatte har gått fra ca 30 til Møre og Romsdal Døveforening til at de nå er under 10 døve ansatt. Tidligere direktør Rune Kvalheim er ute av den dag­ e-post [email protected] lige driften av trykkeriet. Det er vel ingen hemmelighet at forholdet mellom ham og De to organisasjonsveteranene Toralf flere av de ansatte til tider var svært anstrengt. Ringsø og Leif Gunnar Kvernberg A2G er den største attføringsbedriften på Vestlandet. Konsernet består av A2G og syv står i spissen for arrangementet. heleide datterselskaper innenfor divisjonene industri, profilering, service og kunnskap. Alle selskapene i gruppen er aksjeselskaper.

2/2010 15 VEDLAGT I DETTE NUMMER! Samlivs DVD

Samlivs-DVD på tegnspråk [email protected] Med dette nummeret av Døves Tidsskrift følger en DVD fra Døves Media – ‹‹Samlivs-DVD›› på tegnspråk. Vi spør prosjektleder og produsent Finn Arild Thordarson hva det dreier seg om?

Skuespillerne på kafeen er Yvonne Christoffersen og Vivi Hurtley Thordarson. Regissør for dramasekvenser Lars Jørgen Mørland og produsent Finn Arild Thordarson sjekker på skjermen at opptakene blir gode nok. (Foto: José M. Oriola.) - For noen år siden merket jeg at det var veldig privat sak, og for hørende er det den amerikanske betegnelsen Prevention mye fokus på samlivskurs. I perioden nok lettere å være anonyme og bli med på and Relationship Enhancement Program. med regjeringen Bondevik, var det et kurs der de ikke møter kjentfolk. På norsk: Et forebyggende program som politisk aktuelt tema å forebygge sam­ styrker samliv. PREP ble skapt i USA livsbrudd og skilsmisser. Et av tiltakene Døves Media fikk støtte fra Helse og rundt 1980, og blir stadig videreutviklet var økt satsing på samlivskurs. Men dette Rehabilitering til å lage en DVD på på bakgrunn av ny forskning. PREP er var først og fremst et tilbud for hørende. tegnspråk rundt temaet. Målgruppen er oversatt og bearbeidet for norske forhold Jeg så at det var en mangel på tilsvarende par som ønsker å få mer kunnskap om av Samlivssenteret ved Modum Bad, tilbud på tegnspråk. Skal døve delta på hvordan de kan gjøre parforholdet bedre. forteller Finn Arild. slike kurs er man avhengig av tolk, og da blir det automatisk en høyere terskel for - Vi har basert oss på en anerkjent mo­ Finn Arild samarbeidet med Modum å melde seg på. Parforhold kan være en dell, ‹‹PREP››. Det er en forkortelse av Bad og fikk tillatelse til å basere seg på

16 2/2010 Samlivs DVD

PREP-modellen. Han har også hatt fag­ lig samarbeid med Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse som har en tegn­ språklig PREP-instruktør, som kvalitets­ sikret manus.

- DVDen er ikke en erstatning for sam­ livskurs. Det er ikke slik at hvis man ser gjennom hele programmet, er man au­ tomatisk en perfekt samlivspartner. Det beste er om et par setter seg ned sammen og ser for eksempel et kapittel, og etterpå diskuterer det de har sett. Så kan man for eksempel se neste kapittel neste kveld. - Kommunikasjon i parforhold er kanskje spesielt vektlagt? - Ja, det viktigste i et parforhold er egentlig god kommunikasjon. Derfor er kapittelet om dette så stort at det har fått en egen undermeny. DVDen er på hele to timer, det er mange temaer og oppleg­ get er ment som en ressurs for parfor­ hold, ikke som en film. Den er tekstet på norsk, men har ikke norsk tale. Det er likevel bakgrunnsmusikk og lyd. Så den Programlederne Kristin Fulgås Våge og Martin Skinnes med fotograf Ingvild Ulset under opptak egner seg også for par der den ene er døv til programmet. (Foto: José M. Oriola.) og den andre er hørende, og kanskje ikke er helt flytende i tegnspråk. Tunghørte er å fortelle noen sannheten om hvordan som ikke er så gode i tegnspråk vil også man virkelig har det. Ofte blir man kunne få fullt utbytte. ‹‹hjernevasket›› til å være med på å bidra til å opprettholde en normal fasade, og Samlivs-DVD på tegnspråk Finn Arild håper at DVDen kan gi par det kan være vanskelig, eller nesten umu­ noen aha-opplevelser, og bedre forståelse lig, å bryte ut uten hjelp fra andre. Et Temaer som tas opp: av hvordan par skal kommunisere og tips er å oppsøke et familievernkontor. Se fungere bedre. Han sier det er et poeng å www.budfir.no for å finne ditt nærmeste avmystifisere konseptet med samlivskurs, familievernkontor. • Kjærlighet og kanskje senke terskelen for å melde • Kommunikasjon seg på slike kurs. Programmet forteller - Jeg har selv hatt en slik opplevelse, og • Tilgivelse, oppgjør at det finnes tilbud for de som ønsker å håper i fremtiden å kunne lage en egen og forsoning jobbe med parforholdet og viser at det DVD om dette som kan være til hjelp • Sensualitet og seksualitet ikke er noe skummelt eller mystisk med som mennesker som sitter fast i destruk­ • Grunnverdier og livssyn samlivskurs, understreker produsenten. tive forhold eller opplever andre typer • Lek, humor og glede overgrep, sier en åpen Finn Arild. • Hengivenhet og forpliktelse - DVDen er beregnet på ‹‹normale›› for­ hold. Forhold der begge er glade i hver­ - For de aller fleste vil programmet andre, men kanskje krangler av og til og kunne være en fin ting man kan gjøre har konflikter. Samlivskurs fungerer hvis sammen for å lære litt mer om hveran­ begge har et ønske om å gjøre forholdet dre, og kanskje bli litt klokere og lære å bedre. Men det er ikke alltid slik, noen unngå dumme og unødvendige krangler Spilletid: ca 2 timer forhold er destruktive. Det kan dreie seg eller konflikter. Å leve sammen skal være Tekstet på norsk, ingen tale om mishandling, krenkelser, undertryk­ noe fint, positivt og morsomt! Bonusmateriale: Bortklipte king og psykisk vold. Er man i et slikt forhold, hjelper det lite med samlivskurs, Til sist vil Finn Arild Thordarson få med opptak og tabber! informerer Finn Arild. at alle opptak, redigering og ferdigstilling ble gjort i Bergen, og at det aller meste av Produsert med støtte fra I slike forhold må man snakke med fag­ arbeidet med produksjonen er blitt utført Helse og Rehabilitering. folk for å få hjelp. Det viktigste skrittet av døve!

2/2010 17 Skilekene i Ål 19. – 21. mars

Av Ditte Emilie Sæter Berhns

NDFU arrangerte for første gang siden styret ble innsatt, skileker for barn og unge i alderen 9 - 17 år. Formålet var å oppmuntre til vin­ teraktiviteter slik som det var før i tida med skolemesterskap og ulike konkurranser innen langrenn, slålam og så videre. Styret var først litt usikre på hvor lekene skulle finne sted, men da vi kontaktet Ål fol­ kehøyskole og kurssenter for døve, fikk vi stor hjelp derfra. De tilbød sin hjelp, og dermed ble det til et flott samarbeid mellom NDFU og Ål, førte til en fantastisk helg for både barn og voksne.

Mange påmeldte Lørdag Deltakerne var mange, hele 43 barn og Alle var noe trette når de kom til frokos­ unge fra skolene i Bergen, Stavanger, ten kl 8, men likevel fornøyde. Vi var så Holmestrand og Oslo meldte seg på! Og mange at bussen hadde problemer med å vi fikk også tak i dyktige instruktører i få plass til alle, og noen ledere måtte stå slålam og langrenn, Harald Håverstad, siden alle setene var besatte. Det viktigste Reidar Brenden, Mads Moriggi, Irene var uansett å få alle frem! Korstad og Kjell Larsen. Alle møtte opp Instruktørene ville først se nivået til på de avtalte stedene og tok tog eller deltakerne, så det ble noen runder hvor buss til Ål på fredag. Vel fremme var de fulgte etter instruktørene. Alle var Ungdomssider alle spente på hva som skulle komme, og dyktige, uansett nivå, og enhver ville barna snakket ivrig med hverandre om være med på konkurransen klokka 14. de kommende dagene. Om kvelden ble De voksne ble meget imponert over det underholdning, og da var det noen deltakerne, de var tøffe og klarte prøven omganger kanonball som var mest po­ med glans! Det ble svært få fall, og barna pulært. Barnsligheten i lederne ble dratt var svært fornøyde. frem og det endte med at lederne også ble Når alle dro tilbake til Ål, sto det svøm­ med i kampen. ming på programmet. Ærlig talt så var

18 2/2010 lederne litt slitne, men deltakerne var utrolig nok ikke altfor trette til å ta seg en svømmetur. Og de var heller ikke trette et­ ter en god taco-middag og ville leke mer etterpå. Da vanket det i kanonball, dødball og andre leker. Det var med vanskeligheter at lederne fikk barna i seng, de hadde det så gøy at de ville være våkne bare LITT til! Søndag Alle møtte opp morgentrette kl 8, og hadde bagasjen klar. Klokka 9 dro alle til skissenteret, og der moret barna seg i bakkene. De som hadde langrenn, skulle ha konkurranse. Men dessverre ble den avlyst siden kun en ville stille opp i konkur­ ransen. Men kanskje det kan gjennomføres neste år, da NDFU planlegger enda en skilek? Avskjeden var trist, for hele helga var så vellykket at enhver var såre fornøyde. Vi i styret måtte love flere ganger at vi skulle ar­ rangere noe liknende neste år, og det løftet har vi tenkt å holde! Så hold øyene åpne og følg med i Døves Tidskrift og vår hjem­ meside, for der skal informasjon om neste skilek dukke opp!

2/2010 19 11.-13. juni 2010: CODA-samling/kurs

Foreningen hørende barn av døve foreldre fyller 5 år. Dette markeres med samling og kurs helgen 11.-13. juni 2010 på ÅL. Hovedtema: Foto: Elinor A. Rønning Coda før og nå; hørende barn av døve foreldre og deres historie. Codaer fra forskjellige generasjoner forteller om sine erfaringer. Årsmøtet avholdes også denne helgen. For påmelding og ytterligere informasjon se www.coda-norge.no

8.-14. august 2010: KODA-leir

Har dere som er døve foreldre lyst til at deres hørende barn skal bli mer bevisst på hvem de er? Har dere lyst til at barna deres skal få sjansen til å møte mange andre barn og voksne av døve foreldre? Vi i CODA foreningen (hørende barn av døve foreldre) ønsker deres barn fra 8-12 år velkommen til en uke på Ål folkehøyskole 8.-14. august 2010.

Vi vil ha fokus på det å vokse opp med to språk og i to kulturer, i tillegg blir det ekskursjoner og mye sosialt samvær. Lederne på leiren selv har vokst opp med døve foreldre. Så nå oppfordrer vi dere til å gi barna deres en tegnspråksfri uke med mye morsomt! For mer informasjon og påmelding, gå inn på CODAs hjemmeside www.coda-norge.no

20 2/2010 Kurs for voksne tunghørte/døvblitte Grunnkurs 30. mai - 4. juni 2010

Målet med kurset er å lette kommunikasjonen i hjemmet. For å nå dette målet er kursene like mye for familie og nære venner som for den hørselshemmede selv.

Kurset dekkes av folketrygden. Reise og opphold dekkes av NAV trygd på den hørselshem- medes hjemsted. Den hørsels- hemmede vil også få dekket tapt arbeidsfortjeneste. Mer info på www.al.fhs.no

Påmeldingsfrist: 29. april 2010 Påmeling sendes Ål folkehøy- skole og kurssenter for døve, 3570 Ål, v/ Sissel Thon, [email protected], tlf / sms 41 46 45 56.

Meld deg på som elev ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve 2010/11 Du vil få et lærerikt år med masse opplevelser! For mer informasjon, se www.al.fhs.no En fargerik skole! Ål folkehøyskole og kurssenter for døve har gjennom årene hatt døve elever fra mange land, blant an- net: Afghanistan, Albania, Algerie, Canada, China, Cuba, Danmark, England, Etiopia, Finland, Hviteruss- land, India, Irak, Iran, Island, Kapp Verde-øyene, Kurdistan, Libanon, Nederland, Pakistan, Polen, Slo- vakia, Somalia, Spania, Sri Lanka, Sveits, Sverige, Tyrkia, Tyskland, USA (Hawaii), Vietnam, Zambia, og kanskje flere andre land (og selvsagt norske!).

Foto: Morten Lundahl.

2/2010 21 Alle kan skrive innlegg i «Syn på saken», men vi ønsker korte innlegg, og vi tar ikke inn innlegg som er sendt anonymt. Redaktøren forbeholder seg også retten SYN til å forkorte innlegg. PÅ SAKEN Hva med tegnspråkkompetansen til lærerne? Av: Pappa til en døv gutt

Som pappa til en gutt med stort hørsels­ Så til kjernen av det jeg ønsker å belyse: med reiser. Det er derfor snakk om at tap ser jeg det nødvendig å gjøre det som I dag er kravet til utdanning 30(!) studi­ utdanning bygger på kompetanse studen­ står i min makt til å prøve å påvirke de epoeng tegnspråk for å kunne undervise ten allerede innehar. Med tegnspråk er som påvirkes kan. i og på tegnspråk i grunnskolen. Dette det ikke slik, det er for de mange et nytt er altfor lite! Det man lærer i løpet av og ukjent språk når man starter utdan­ Min sønn går i 6. klasse på en liten skole. disse ukene er en ‹‹basis›› som farger, ningen. Vi er heldige som bor i en kommune tall, kunne presentere seg og snakke om Det er mye fokus på realfagskompe­ som har valgt å prioritere grendeskoler, høytider eller en feriereise. tanse i ungdomsskolen, men elever med med de fordeler dette gir. I tillegg har tegnspråk er glemt? Det er i tillegg snakk apparatet rundt, bestående av skole, PPT, Tegnspråk dreier seg om, for de fleste, om et språk disse elevene er avhengige av, hjelpemiddelsentral, Statped, kompetan­ et helt nytt og fremmed språk. Et språk det er deres vei til kommunikasjon. Når sesetra med flere, vært enestående og job­ med egen grammatikk, syntaks og dette hemmes av at kravene til utdan­ bet for at det tilbudet som gis til gutten oppbygging. Jeg har som pappa deltatt ning er latterlig lav, er dette en tragedie. skal være så bra som mulig, og etter det på mange ukers tegnspråkkurs i regi Man kan jo bare tenke seg hvordan det lovverket som gjelder. av kompetansesenteret og jeg mener føles for en ungdom å ikke kunne delta i bestemt at jeg ikke kunne undervist i og kommunikasjonen fordi kompetansen til Han har opplæring etter § 2.6, tegnspråk på tegnspråk i ungdomsskolen, selv om lærere er for lav eller fraværende. som 1.språk, hvilket innebærer at opplæ­ jeg er lærer. Det er her ikke snakk om en ringen skal være i og på tegnspråk. Han elev som skal lære litt tegnspråk, som et Hva kan gjøres for å heve tegnspråkkom­ har en tegnspråklærer sammen med seg fremmedspråk, men som har det som sitt petansen for lærere som skal undervise i timene og følger ellers klassens planer i 1.språk og behersker språket godt nok til barn med tegnspråk som 1.språk i grunn­ alle fag. å nyttegjøre seg tolk. skolen? Det hadde vært fint med et svar fra Utdanningsdirektoratet i Døves Tids­ Om 1 år skal gutten over til en større I engelskfaget i ungdomsskolen skal skrift for jeg er overbevist om at dette ungdomskole. En av de største utfordrin­ lærere ha minimum 60 studiepoeng for å er et spørsmål som angår langt flere enn gene er da å finne noen med kompetanse kunne undervise. Det er et språk alle er bare min sønn. til å undervise i og på tegnspråk på det kjent med gjennom hele oppveksten både nivået som kreves i ungdomsskolen. i tekst og lyd i fjernsyn og i forbindelse Ekspress-studium nå! Petter Noddeland

I dag har ikke døve til­ Det finnes intet annet tilbud for døve. gang det har vært ekspress-studium var gang til tegnspråkstu­ Synd, for det kan bety at hørende kom­ i 2005-06 (Universitet i Oslo). Det er dier på universitetsni­ mer foran oss i jobbkøen, de har bedre 1-årig studie i tegnspråk, som er åpen vå. Tegnspråk årsenhet ‹‹kompetanse›› enn oss som har tegn­ for både døve og hørende (som har høye (studie på tegnspråk språk som førstespråk. Døve har jo bare tegnspråkferdigheter). Med ekspress-stu­ i 1 år) og tolkestudier mulighet til å få studiebevis i tegnspråk dium på papir kan vi døve vise at tegn­ finnes, men det er kun fra videregående skole. Bare hørende har språk er vårt språk. Vi kan konkurrere for hørende nybegyn­ mulighet til å få det på universitetsnivå! bedre i jobbkøen. Sist, men ikke minst, nere uten forkunnskaper. Døve som har Det er veldig urettferdig, for vi døve eier så får vi døve hardt tiltrengte kunnskaper hatt tegnspråk som fag i 13 år på skole, tegnspråk, det er vårt språk. om tegnspråk og dets brukere. Når vi læ­ gjennom grunnskole og videregående Håpet på å få det på universitetsnivå rer mer om tegnspråk, så styrker det vårt skole, blir derfor avvist. ligger derfor i ekspress-studium. Siste selvbilde og selvtillit. Vi er ikke språk­

22 2/2010 løse, men kan ett rikt og stolt språk! For et år siden ble ekspress-studium og påbygning tegnspråk. Vi har ingen Dessuten så kan livet på universitetet stengt for annen gang. Selv etter pro­ mulighet til det i dag. Det betyr at vi være ensomt for en døv student, for selv tester og hard kamp stod Universitet i døve er fullstendig avskåret fra å studere om det er flere døve studenter på univer­ Oslo fast på at vi ikke skulle få studere i videre i tegnspråk. Urettferdig! sitetet, så er de spredd og timeplanene er vårt språk! De svarte at de skulle vurdere ulike, de får derfor ikke møtes ofte gjen­ det til neste år, altså dette året. Vinteren Argumentene fra universitetet har gått nom dagene på universitetet. kom. Studieprogrammer kom. Intet på at hørende må få studere tegnspråk og Men hvis vi har ekspress-studium en ekspress-studium. Den dag i dag har vi tolking! De har glemt oss døve studen­ kveld en gang i uken og døve studenter døve ikke mulighet til å ta master i tegn­ ter. Til tross av at Universitet i Oslo får møtes der, da hjelper det veldig mot språk, fordi hvis vi døve vil ta master, må flere og flere døve studenter! Vi kan ikke ensomheten mange døve studenter kan vi ha minst 80 studiepoeng tegnspråk fra la det skje! Vi døve må krever at vi får oppleve. før, som f. eks gjennom ekspress-studiet studier i vårt eget språk! Reis dere opp og klapp for Nattgjester André Røine

Reis dere opp alle sammen, la kroppen mellom skuespillernes egen personlig­ stige fram. Strekk armene og klapp, bøy het og rollenes sine personligheter, noe dere. Er det et lys der borte ved enden som er en utfordring. Man må skille fra av tunnelen? Jeg har reist meg opp og rollens språkbruk og kroppsspråk fra seg begynt å klappe, det gjør jeg med glede. selv. Kanskje det er nå du tenker at det kan skyldes at de prater en blanding av Tingen du elsker ved døveteateret, som norsk og svensk tegnspråk, men da tar for meg har sovnet hen for en stund du feil. For jeg behersker svensk tegn­ siden, den har åpnet det ene øyet. Det er språk ganske bra og har stor forståelse på tide, nå vil jeg hylle og kaste blom­ for språket. Det er kroppskunsten og ster på scenen. Jeg snakker nemlig om språkkunsten jeg vil rose dem for forestil­ Nattgjester, teaterforestillingen som er et lingen, jeg har ikke sett disse kunstene samarbeid mellom Teater Manu og Tyst på lenge. Det er en fryd for meg å se det Teater. igjen.

Ah, det skyldes at de har spilt et stykke Jeg vil gjerne rose ‹den lille gutten› som som er relevant for meg og min identitet. har begynt å spille for Teater Manu, Derfor har jeg reist meg opp og latt krop­ nemlig Remi Roos. Naturligvis spiller pen min stige fram for å strekke fram de andre like bra, mer eller mindre, men armene og klappe. Vel, du bør tenke deg Remi er ung og uerfaren. Før var han om en gang til. For det sikter jeg ikke til. bare en høyst ok skuespiller, men etter André Røine. Selve stykket var naturligvis veldig bra, Nattgjester ser jeg at det har vært en god men her vil jeg legge fram disse ordene utvikling for gutten. Noen små tilba­ jeg har på tunga. keslag her og der under forestillingen, men det er ikke verdt å bry seg om - nå Når sist har et stykke, som Teater Manu som han har tatt flere små, gode steg har hatt stått bak, vært et stykke full av framover. Jeg håper at han og de andre kvaliteter? Nei, ikke om kulisser eller skuespillerne fortsetter med den gode handling. Men tegnspråk, kroppsspråk utviklingen de har. Jeg håper at vi seiler og ikke minst skuespillernes forhold til fortsatt mot lyset, forbi daggryet. rollene sine. Det har blitt mer avstand

2/2010 23 USHER ingen hindring [email protected]

- Da jeg var 17 år begynte jeg på kjøreskole, da måtte synet testes. Kjørelæreren henviste meg til øyelege og han sa rett ut at «du blir døvblind». Jeg ble veldig paff og løp ut av kontoret hans. Jeg gråt mye. Jeg ville ikke akseptere at jeg hadde Usher, forteller Ann Kristin Staberg, fra Trondheim.

Ann Kristin Staberg.

Ann Kristin er med på kurs på Eikholt i på øyet og som også kan gi balansepro­ Usher 2 er født tunghørte. De fleste Drammen, det nasjonale ressurssenteret blemer. Hørselsnedsettelsen kan variere vokser opp med norsk talespråk. De har for personer med kombinert syns- og fra lett tunghørt til helt døv. også RP. Usher 3 består av personer som hørselstap. Der spør vi fagsjef Astrid - Man snakker om tre hovedtyper av er født med ganske normal hørsel, men Sund hva Usher er? Usher? de utvikler tidlig et hørselstap og RP. - Usher syndrom er en arvelig sykdom. - Ja, personer med Usher 1 er født døve. - Hvor mange er det i Norge som har Den består av en hørselsnedsettelse og De fleste har norsk tegnspråk som Usher? øyesykdommen Retinitis pigmentosa primærspråk. Mange har også balanse­ - Vi regner med at det er ca 240, forteller (RP) som gradvis ødelegger netthinnen problemer og alle har RP. Personer med Astrid.

24 2/2010 Usher

normalt syn ser 180 grader, det betyr at man har et godt sidesyn.

Sissel: - Senere traff jeg heldigvis en annen øyelege. Han gav meg saklig infor­ masjon om Usher og jeg ble beroliget. Også en sosionom, en fagperson som jobbet med døve med synshemning var verdifull for meg i sorgprosessen. Hun utdypet det legene hadde fortalt og jeg fikk en forståelse av at Usher rammer veldig forskjellig. Man blir ikke blind over natten, men ingen vet hva som skjer på lengre sikt.

Får ikke førerkort

Merete Karlsen, Larvik: - Vi flyttet til Birgit Hagerupsen. et mer sentralt sted i Larvik, slik at det Vibeke Flatemo. skulle bli kort vei for barna å gå til skolen få den beskjeden skapte mange unødven­ eller å delta på fritidsaktiviteter. dige bekymringer. Lite kunnskap Men ellers har vi greie naboen som stiller opp på felleskjøring og så har jeg verdens hos leger? Vibeke: - Mitt synsfelt er på 15 grader. snilleste mann som kjører, men selvsagt Det tok tid å akseptere at jeg har Usher, er det frustrerende at jeg ikke kan kjøre jeg var vel 25 år før jeg ville innse det. Historien som Ann Kristin fortalte om bil. hvordan hun fikk beskjed om Usher er Jeg føler jo litt bitterhet innimellom, men har lært meg å akseptere at slik er livet. det flere på kurset som bekrefter. Det Vibeke Flatemo, Bergen: - Det er erger­ virker som om mange leger, selv øyeleger lig at jeg ikke kan kjøre bil. Det gjør det Merete: - Jeg har et synsfelt på bare 5 vet lite om sykdommen. tungvint når barna skal være med på grader. De siste fire årene har jeg brukt ulike fritidsaktiviteter. Usher gjør hver­ blindestokk når jeg ferdes ute, spesielt Birgit Hagerupsen, Sarpsborg: - Jeg var dagslivet vanskeligere – men ellers tror om kveldene. Det var en høy terskel for 18 år og var hos øyelege for å få ny syns­ jeg livet vårt er som andres. Vi har gleder meg å begynne å bruke den, men nå har prøve. Jeg ville kjøpe nye briller. Legen og sorger som alle andre, men som du jeg har alltid stokken med meg i vesken. oppdaget noe i øynene og henviste meg selv ser har vi mye humor på kurset. til spesialistene på Haukeland sykehus. Folk tar mye mer hensyn når jeg går med stokken, jeg slipper å snuble i folk – eller Deres konklusjon var klar, legen sa kort Ja, det siste kan vi underskrive på. Vi oppleve at de kolliderer med meg. Stok­ og godt: «Du blir blind om to år». hadde en flott dag sammen med de 8 ken gir meg en ekstra trygghet. kvinnene på Usherkurset, for på ak­ Sissel Markhus, Oslo: - Jeg var 25 år. kurat dette kurset var det bare kvinner. Ann Kristin: - Jeg ser som gjennom en Det opplevdes som verdens undergang Kanskje er det vanskeligere for menn å kikkert, eller som gjennom en tunell. Jeg da legen på Rikshospitalet fortalte at jeg akseptere at de har Usher? ville bli blind, altså både døv og blind. var veldig bitter i begynnelsen. Jeg trodde Det kom som et sjokk på meg, jeg mente jeg var den enste døve med Usher. Da jeg selv at jeg så bra. Det var en grusom møtte mange andre døve i samme situa­ beskjed å få og jeg ble fylt av en veldig Vanskelig sjon ble bitterheten borte. bitterhet og sinne, spesielt rettet mot å akseptere mine foreldre. Sissel: - Jeg vil ikke si at jeg har akseptert Usher 100 %, men jeg er blitt roligere – ikke minst fordi jeg har møtt mange I dag er Sissel 50 år. I løpet av årene har Birgit: - Synsfeltet er gradvis blitt min­ andre som er i samme båt som meg. synsfeltet blitt mer innsnevret, men hun dre, nå har jeg et syn på 5 – 10 grader. understreker at hun fortsatt ser skarpt. Da jeg som ung jente fikk vite om Usher Det samme gjelder de andre kursdelta­ ville jeg absolutt ikke fortelle det til kerne vi prater med på Eikholt, ingen har noen. Det var en skremmende tanke at opplevd å miste synet helt. Personer med jeg skulle bli døvblind 20 år gammel. Å

2/2010 25 Usher

Vibeke: - Det er viktig å være åpen, da blir en tryggere selv og det blir lettere for Ta hensyn venner å være sammen med meg. Mange vil spørre hva vi kan gjøre for at Merete: - Det er vanskelig å være åpen de døve med Usher kan få det lettere, for første årene. Jeg gikk på Kongstein skole eksempel på samvær i døveforeningen da jeg først ordentlig forsto at jeg hadde eller på andre sosiale tilstelninger. Usher og hva det innebar. Jeg fortalte det ikke til noen. Jeg hadde en oppfatning Merete: - Det er viktig med godt lys. I av folk med Usher som veldig ensomme mørket er jeg helt blind, derfor er det for mennesker som var lite aktiv i det sosiale eksempel viktig for meg med godt lys miljøet, slik ville ikke jeg være. på festene. Da tar jeg ofte med mitt eget ekstralys. Ingen reagerer negativt på det, Sissel: - Det er klart at først er man døv, tvert imot – folk viser stor forståelse for så får man beskjed om et alvorlig syns­ at jeg kan fungere best mulig. Er jeg åpen handikapp i tillegg, det føles vanskelig. selv, er andre åpen mot meg. Jeg har lyst til å være som andre, det går mye på følelser. Vibeke: - Du må bruke mindre tegn, ikke tegn som går langt ut fra kroppen. Men jeg vil oppfordre alle som har Usher Du må tilpasse tegnspråket slik at det er eller andre øyesykdommer om å være Merete Karlsen. nær kroppen og like under ansiktet. åpen så tidlig som mulig. Ikke skjul det, ikke trekk deg unna, men prøv å bygge Ann Kristin: Hvis flere er samlet, for Viktig å være åpen et nettverk med andre som er i samme eksempel rundt et bord, er det vanskelig situasjon. å følge med på hvem som prater. Da er Gry Enggrav, Larvik: - Da jeg fikk det fint om man tar hensyn og at jeg får Kursene på Eikholt har gitt oss mye, og hjelp til hvem jeg skal se på. konstatert Usher var jeg forberedt på foreningen LSHDB gjør en god jobb for gradvis dårligere syn, men til nå har synet alle med Usher. Da jeg kom sammen Gry: Jeg har balanseproblemer og føler vært konstant. Likevel er jeg åpen om at med andre døve med Usher var det som jeg har Usher. Noen synes det er flaut å det ofte som en fordel om jeg kan holde en stor stein ble tatt fra skuldrene mine. en i armen når vi er ute og går. fortelle dette, de er redd for at de da vil Nå har jeg mange venner og et stort miste venner, at de ikke vil bli invitert ut nettverk. på byen sammen med vennegjengen – Så vil vi for egen del legge til at vi må tåle men jeg mener det fungerer stikk motsatt. å si noe om igjen. I samværet med kurs­

God mat skaper god stemning. På Eikholt finner vi disse på kjøkkenet, fra venstre Inger Christen- Gry Enggrav. sen, Knut Gjerdsjø og Hege Stubberud.

26 2/2010 Usher deltakerne hender det at jeg må gjenta noe. Jeg merker at noen av kursdelta­ kerne er avhengig av at jeg står i riktig avstand til dem. Men med godt humør så går samtalene utrolig bra, og jo tryggere man blir på hverandre, jo lettere går det. Mannfolk burde stå i kø for å delta på disse kursene, mener nå vi.

Eikholt er viktig

Alle kursdeltakerne vi snakker med roser kursene på Eikholt. Det å komme sammen med andre som har Usher er svært viktig, man får nye venner og Eikholt, dypere kunnskaper om hva Usher er og Helen Kellersvei 3, hvordan man kan leve best mulig med 3031 Drammen. det. Vi spør fagsjef Astrid Sund om www.eikholt.no mange virkelig blir helt blinde av Usher. - Nei, de fleste som blir kalt døvblinde har en hørselsrest eller en synsrest. Det er Taletelefon 32 88 90 50. nesten ingen som er helt døve og blinde. Teksttelefon 32 88 90 51. - Hva er målet med kursene? Faks 32 88 90 52. - Tilpasningskursene på Eikholt skal E-post: [email protected] bedre den enkeltes funksjonsevne i for­ hold til dagliglivets gjøremål. Reise- og Interesseorganisasjon: oppholdsutgifter ved kursene dekkes av NAV. Nære pårørende og personer fra LSHDB, hjelpeapparatet er også målgruppe for Landsforeningen for opplæringen. kombinert syns og For Astrid er det viktig å få formidle at hørselshemmede / hvis man merker at synet blir dårligere er ­døvblinde, det viktig å gjøre noe, det er hjelp å få. Skippergt 33, 0154 Oslo. www.lshdb.no Hva med Telefon 22 41 34 24. SMS 959 49 357. fremtiden? E-post: [email protected]

Vi skulle kanskje tro at personer med Usher var svært bekymret for fremtiden, at de daglig går og tenker på at de kan bli Velkommen til Eikholt sier kursleder Elin Haugland, med Astrid Sund til venstre. blinde, men slik er det ikke. Det virker som om alle lever etter mottoet om å Birgit: - Nå er jeg mer avslappet. Jeg Merete: - I to år har jeg vært med i en gripe muligheten som dagen byr på og tenker ikke det verste om fremtiden. Jeg gruppe som har planlagt vår store drøm, ikke bekymre seg for noe som kan skje tenker på hvordan dagen i dag kan bli å kjøre motorsykkel i USA. Til høsten en gang i fremtiden. best mulig. Jeg føler jeg har god livskva­ blir drømmen til virkelighet. Vi er 23 litet. Jeg trener mye på treningsstudio, døve, som sammen med to reiseledere Ann Kristin: - Det er viktig å tenke løper eller er med på tandemsykling. Jeg og to tolker skal oppleve USAs berømte positivt. Jeg koser meg med forskjellige liker godt å lage smykker av perler, selv veistrekninger og alt annet som hører hobbyer innenfor håndsarbeid, jeg har om det er vanskelig å se er det moro. Jeg med. Jeg blir trygt plassert bak gubben snille barn – derfor tenker jeg ikke mye har gode venner og en kjekk samboer, jeg min på motorsykkelen og gleder meg på hvordan synet vil bli i fremtiden. Jeg er liker god mat og god vin, ja jeg har det veldig. Mitt motto er at Usher ikke skal opptatt av hvordan vi har det her og nå. godt! være noen hindring!

2/2010 27 Historisk møte for døve palestinere Under Toralf Ringsø og Knur Rune Saltnes oppfølgingsbesøk på Vestbredden i Palestina i slutten av februar, fikk de oppleve den første store, historiske samlingen som styret i Palestinas Døvefor­ bund stod bak. De 5 døveforeningene i Ramallah, Hebron, Qalqilia, Nablus og Betlehem kom sammen i Jeriko. Byen ligger ved Dødehavet, på grensen til Jordan. Det deltok ca 20 representanter fra hver forening. (Se bildet under også.)

Målet med møtet var å få kunnskap om Jeriko og besøke den militære høyskolen. Vi fortalte om Norges Døveforbund og svarte på mange spørsmål. Det var stor interesse og tydelig at mange døve ikke visste om Palestinas Døveforbund. De ble tent og inspirert til å kjempe for sine rettigheter i landet sitt. Toralf og Knut Rune fikk møte mange nye døve, mange av dem med meninger og bud­ skap som er bra for forbundet i framtiden.

Prosjektet til NDF i Palestina skal avsluttes i 2011, derfor er det viktig at døve i Palestina selv moti­ veres til å stå på egne ben. Hjem til Norge tok Toralf og Knut Rune med seg varme hilsener fra de 5 palestinske lederne som besøkte Norge i november. De takket for den varme gjestfriheten de ble møtt med på under Norgesbesøket. De ga også uttrykk for at de lærte mye under besøket. Dette er kunnskap de tar med seg i det videre arbeidet for å bedre døve palestineres kår i samfunnet.

Døveforbundet på Island feiret 50 år Fobundsleder Hanne B. Kvitvær og - I fremtiden vil rådet ha sitt faste høst­ kurssenter for døve Berglind Stefansdot­ generalsekretær Paal Richard Peterson møte i København, møter der gir rimeli­ tir er leder for EUD. Der fortalte flere deltok på markeringen av 50 års jubileet gere reiseutgifter enn til andre nordiske forbund om tilsvarende økonomisk krise til Islands Døveforbund. Feiringen ble byer. Møtene om våren vil fortsatt gå på som i Norden, blant annet Italia og kombinert med det årlige møte i Døves rundgang i de nordiske landene. Ungarn. Nordiske Råd. Også de nordiske ung­ - Språkpolitikk og språklov var et viktig domsforbundene deltok, og fra NDFU - Alle de nordiske døveforbundene sliter tema. var Jannicke Kvitvær og Tor Fiksen økonomisk. Alle må spare penger, kutte - Det ble gitt informasjon om Nordiske representanter. i aktivitetene og nedbemanne i admi­ Døves Kulturfestival i Stockholm siste Vertskapet kombinerte jubileumsfestivi­ nistrasjonene. Årsakene er den samme, uken i juni. Programmet for festivalen tas med et seminar om FN-konvensjo­ statstilskuddene blir mindre og inn­ er snart klart. nen om funksjonshemmedes rettigheter, tektene på spillautomater og annonser - Finlands Døveforbund skal overta med vekt på hvordan døve kan dra nytte svikter. sekretariatet i Døves Nordiske Råd etter av det konvensjonen sier om døves situa­ kulturfestivalen i Sverige og som vanlig sjon i samfunnet. - Også EUD (Den europeiske unionen ha ansvaret i fire år fremover. Denne Hanne forteller blant annet dette fra for døveforbund) hadde møte på Island funksjonen går på rundgang blant de møtet i Døves Nordiske Råd: samtidig. Rektor på Ål folkehøyskole og nordiske landene.

28 2/2010 Det skjer i verden

Stygge overgrep i den katolske kirken I avisene har vi i det siste kunnet lese eneste som skjedde med presten var at om mange seksuelle overgrep som er han ble flyttet til et annet bispedømme, begått av prester i Den katolske kirke i der han fikk arbeide videre med andre forskjellige land. Avisen New York Ti­ barn i menigheter og skoler. Han døde Døves Nordiske mes har hatt store oppslag om en prest i 1998. Saken om presten ble aldri Kulturfestival som skal ha misbrukt 200 døve gutter rapportert til sivile myndigheter, men på internatet til en døveskole i Wiscon­ holdt hemmelig innenfor kirken. Festivalen arrangeres i Stockholm 28. sin fra 1950 til 1974. Mange så på overgrepspresten som en juni- 3. juli. Du kan gå inn på www. Misbruket skal være godt kjent blant helgen, en snill mann som var dyktig dovkulturfestival2010.se for å finne mange og ble også rapportert til Vatika­ til å kommunisere på tegnspråk og som informasjon om festivalen. Arrangørene net i Roma, der dagens pave Benedikt samlet inn mange penger til døvesaken. ønsker seg enda flere døve kunstnere, tea­ den gang skal ha vært saksbehandler Men elevene på skolen har i alle år tergrupper, poesiartister og forelesere – så for saken. Avisen skriver at han bare var fortalt om prestens misbruk uten at de ta kontakt direkte med arrangørene eller opptatt av å dysse saken ned. Vatikanet ble tatt på alvor. Mange har fortalt om med NDFs kulturarbeider Helge Her­ fryktet at saken ville bli en skandale for overgrep som skjedde på prestekontoret, land hvis du kan tenke deg å bidra som kirken og gjøre ubotelig skade. i bilen hans, i hjemmet hans, på turer aktiv på festivalen. For turister finnes det I ettertid ble det tatt tiltak i Vatikanet og på internatet til døveskolen. et godt tilbud for overnatting under festi­ for å starte en prosess mot presten som Mange av de misbrukte guttene er valen som skjer ca to mil utenfor sentrum hadde begått overgrepene, men saken svært bitter og fylt med sinne. Noen av Stockholm. For de som ønsker å bo i ble henlagt fordi presten var gammel og har fått livene helt ødelagt. Flere har nå sentrum finnes det meget gode offentlige med dårlig helse – og den var foreldet anmeldt Den katolske kirken i USA for transporttilbud. etter de katolske kirkereglene. Det hendingene og døvemiljøet i USA raser. Motto for festivalen er: Tegnspråk, Tilgjengelighet og Deltakelse. De siste dagene av festivalen blir det et samarbeid med den internasjonale festivalen Deaf Skal Malmåsen selges? Arts Now. I Finlands Døves Tidsskrift leser vi at flere millioner kroner de siste årene, Språkrådet i Sverige det er en diskusjon i døveforbundet om og det ser ikke bedre ut i fremtiden. Språkrådet i Sverige har nå to fulle stil­ de skal selge kurssenteret Malmåsen. Døveforbundet har et driftsunderskudd linger som arbeider med svensk tegnspråk, Kurssenteret ble kjøpt i 1965 og for på Malmåsen på nesten en million tidligere var det to 50 % stillinger. Dette mange døve knytter det seg sterke og kroner det siste året. Samtidig er opp­ er en konsekvens av den svenske språklo­ gode minner til stedet. Det er den øko­ slutningen til kursene gått gradvis ned ven som sier at samfunnet har et spesielt nomiske krisen i Finlands Døveforbund gjennom flere år. Mange ønsker seg ansvar for å ivareta svensk tegnspråks som tvinger fram en diskusjon om fort­ heller kurs nærmere hjemstedet sitt. Det status og utvikling. Nå venter vi spent på satt drift av kurssenteret. Inntektene fra endelige vedtaket om salg av Malmåsen hvem Språkrådet i Norge ansetter som sin pengespillautomatene er redusert med gjøres i juni. første konsulent i norsk tegnspråk.

2/2010 29 Hørselshemmet, hva så?

Bro fra holme

til fastlandet Anne Kristine Grønsund, er fast spaltist i DT i år. Sivilstatus: 38 år, gift, to gutter. Fødested: Grimstad. «Så sprudlende kona di er!» sa verten meg informasjonen de andre får i den Utdannet: Lærerhøyskolen på Tom til min mann i et selskap med bare løse praten rundt bordet. Det fikk jeg Notodden, og audiopedagog- hørende talespråklige, og meg. Jeg had­ i dette selskapet til Tom og hans kone. utdannelse fra ISP, Universite- de møtt alle før, men forskjellen denne Tolken, min bro over til fastlandet, for­ tet i Oslo. gangen var at jeg hadde bestilt, og fått, midlet etter beste evne hva som ble sagt Jobb: Har jobbet som lærer tolk. En ny erfaring for vertskapet. rundt bordet jeg satt ved, og hun gjorde både på Skådalen og Nedre Jeg kjente selv at jeg sprudlet. Selskapet en utmerket jobb. Toms kone fortalte Gausen. De siste årene har var hyggelig og jeg satt ved et bord og blant annet at hun hadde søkt ny jobb jeg jobbet som rådgiver/ tegnspråkkonsulent på Nedre pratet med noen av gjestene. Ja, riktig og var spent på om hun fikk den. Hun Gausen og har mest kontakt – jeg pratet! Jeg satt ikke bare og nikket hadde ikke så høye forhåpninger, men med foreldre til hørselshem- og smilte, trakk på skuldrene, prøvde å ønsket seg sterkt jobben. Jeg spurte mede, men også med lærere gjøre meg ubemerket og usynlig. Jeg var henne hvorfor hun ønsket seg akku­ og elever. ikke den kvinnen Tom var vant til å se. rat denne jobben, og svaret var at det Hørselsstatus: Født tunghørt, Jeg kommenterte, spurte, spøkte, viste ville bli mye kortere og bedre reisevei men som godt voksen ble interesse, diskuterte, lyttet. Jeg var med, for henne. Da selskapet var ferdig var hørselstapet større og de siste virkelig med, takket være tolken. jeg sliten, men ikke utslitt. Jeg hadde årene har jeg vært døv. hygget meg, og ikke bare smilt for å Når jeg er i «hørende selskap», trenger være hyggelig. Jeg hadde ledd, og visste jeg tolk som brobygger mellom meg og hva jeg hadde ledd av. Det er verdt å bli de andre. Uten tolken blir jeg som på sliten for. skjedd dersom jeg ikke hadde hatt tolk en liten holme i nærheten av fastlandet først i deres selskap, deretter i vårt. med mange mennesker. Jeg ser dem, Neste gang jeg skulle møte Tom og observerer hva de gjør. Konsentrerer hans kone var det vi som var vertskap. Den siste tiden har jeg registrert at det jeg meg hardt nok klarer jeg å oppfatte Også denne gangen fikk jeg tolk. Været har vært vanskeligere å få tak i tolk når et ord her og der. Men ikke nok til å var strålende og vi flyttet bordet ut på jeg skal i selskap. Nå som jeg vet hvor­ få begripelig informasjon, og med det terrassen. Jeg ba tolken sitte ved bordet dan det føles å være på fastlandet med resultat at jeg blir helt utslitt. Derfor mens jeg var opptatt på kjøkkenet, de andre, med tolken som bro, er det er selskap uten tolk noe som setter i men ba henne tolke dersom jeg kom enda vanskeligere enn før å dra i disse gang motstridende følelser i meg. For ut. Da jeg var ferdig på kjøkkenet gikk selskapene. Jeg føler meg mer isolert på klart det er hyggelig å se kjente, venner jeg ut. Tolken så at jeg kom og begynte en holme enn noen gang, for jeg har og familie. Men det er også sårt å være straks å tolke hva som ble sagt. Toms erfart hva en bro kan gjøre. Snart skal til stede med dem uten å virkelig være kone fortalte, lettet og glad, at nå ble jeg i selskap igjen til Tom og hans kone. sammen med dem. Nå skal jeg være reiseveien kortere. «Næææh! Fikk du Tolk er bestilt. Så gjenstår det å se om rettferdig og si at mange er flinke til jobben? Så flott! Gratulerer!» kom det jeg får tolk denne gangen eller ikke. å snakke til meg direkte også, med spontant ut av meg. Og i neste øyeblikk Om jeg får være virkelig sammen med mulighet for munnavlesing. De er opp­ slo det meg hvor viktig tolken er som de andre, eller om jeg må se på dem fra merksomme når de går inn i en samtale brobygger i selskap med en eller få min lille holme rett ved siden av. En med bare meg. Men det er ikke nok døve/tunghørte og mange hørende. Det holme så nær at jeg nesten kan hoppe for at jeg skal føle meg som en del av var hyggelig og viktig for min følelse over til fastlandet, men bare nesten. Jeg gruppen. Selv om jeg setter pris på disse av gruppetilhørighet å kunne gratulere trenger en bro. en-til-en-samtalene, vil jeg også få med min gjest med ny jobb. Det hadde ikke

30 2/2010 DØVEFOTBALLEN I NORGE

Lagleder søkes til herrelandslaget for døve: Vi er utkikk etter en lagleder med riktig kompetanse som kan bidra oss til å lede landslaget i futsal på treningssamlinger og EM i futsal for døve. Er du ambisiøs og utadvendt person som liker å etablere og vedlikeholde kontakt med døve mennesker, kan du være personen vi søker. Deltakelse til EM i futsal for døve i Sveits er vårt primære satsningsområde. Mesterskapet vil foregå 5. – 15. november 2010.

Laglederens funksjon: - innkalling av spillere til samlinger / landskamper i samråd med trener - organisering av samlinger / landskamper (reiser, opphold og treninger) - dialog med materialforvalter / ledelsen og andre kontakter - faglig rapportering til ledelsen

Planlagte tiltak i løpet av 2010: - ca 5 treningssamlinger (ca 2 samlinger til våren / 3 samlinger til høsten) - EM i futsal for døve i Zurich, Sveits

Laglederens tilstedsværelse forventes på alle samlinger, Døvesmesterskap i futsal (observasjon) og EM i futsal for døve i Sveits. Laglederen blir dekket i reiser og opphold gjennom ekstern finansiering og spleiselaget blant landslagsspillere. Tiltaket er ulønnet og drives på frivillig basis.

Til gjengjeld kan man få organisasjonsmessig erfaring som vil utgjøre et godt inntrykk på CV.

Er du interessert?

Henvendelser kan rettes til Døveutvalgets leder ved John Erik johannessen på e-post jojo@ fotballdeaf.no

Besøk gjerne oss på www.fotballdeaf.no

2/2010 31 NYTT FRA NDF

Aprilnøtten Landsmøte i Tromsø

Hvorfor spiller rektor på døveskolen i Mukdahan (Thailand) golf med caps fra Norges Døveforbund? Svaret finner du i neste Døves Tidsskrift. I forrige blad var det påmeldingsskje- Paris den første helgen i juni. (Foto: Lars Hana) ma til landsmøte i Tromsø 4. – 6. juni, men en viktig opplysning var glemt. Fredag kveld blir det busstur til lavo i NDFU får egen hjemmeside Hvor skal man sende påmeldingen? Tromsdalen, det blir også en trimtur NDFU har kjøpt eget domene. Nyheter Jo, til Tromsø Døveforening, post- på ca 30 minutter for å komme fram til fra NDFU blir nå å finne på ndfu.no. boks 994, 9260 Tromsø eller til e-post lavoen. I den store lavoen blir det enkel Lansering av nettsiden er mandag 3. mai. [email protected] servering. Tromsø Døveforening min­ Følg med på deafnet.no for informa­ ner om at det kan bli kaldt om kvelden sjon om lanseringen. www.ndfu.no vil For de som bor på hoteller er landsmø­ og ber derfor folk ta med seg varme inneholde informasjon om hva som skjer temiddagen inkludert i oppholdsprisen, klær. i NDFU, hva NDFU står for og hvordan men for de som ikke bor på hotellet du aktivt kan delta i å bringe NDFU koster middagen kr. 500. Fra flyplassen i Tromsø går buss hvert fremover. 10. minutt som stopper utenfor lands­ Landsmøte er åpent for alle og Tromsø møte hotellet, Rica Ishavshotell. Alle er Døveforening håper at mange represen­ hjertelig velkommen til Tromsø, smiler Voksenopplæringspenger tanter og turister kommer til Nordens Jorid Fagerli. Fra Funksjonshemmedes Studi­ eforbund har NDF for 2010 fått kr. 1.025.000 til kurs. Deafhood seminar Det er 20.000 mer enn i fjor. Helgen 11.- 13. juni er det Deafhood I budsjettet ligger det blant annet seminar for deg mellom 18-30 år på midler til kjøp av 4 videotelefoner. Ål. Kurset koster 350 kr. Det dekker Målet er at alle foreninger skal få opphold og undervisning. Reise dekkes videofoner, altså store konferansetele­ av NAV. Man må selv sende inn søknads­ foner som kan brukes til kurs. Fore­ skjema til NAV i forkant av seminaret. lesningen kan skje for eksempel på Ål, Seminaret er både et samlingspunkt men tas inn med proft mottakerutstyr for å utveksle meninger og det vil bli i foreningene. noe fysisk aktivitet. Kanskje besøker vi ledertreningsbanen på Ål. Der et seminar 16. april i døveforeningene Vi oppfordrer foreningene til å være for deg som er tøff, ønsker å bli sikrere på NDF arrangerer vårquiz i foreningene aktive arrangører av kveldskurs og din egen identitet og som kan tenke deg fredag 16. april. Det er flotte pre­ helgekurs og ta kontakt med for­ å være leder i fremtidens NDFU. Eller mier, blant annet gavekort med reise til bundets Bjørn A. Kristiansen for å rett og slett bare vil vite mer om Deaf­ København med DFDS. Etternølende søke om tilskudd til kursene, e-post hood. Påmeldingsfrist er 21. mai. foreninger kan fortsatt melde seg på! [email protected]

32 2/2010 Fra styreprotokollen NDFs forbundsstyre hadde møte fredag Må tenke helhetlig Forskning og dokumentasjon 19. mars i Oslo. De som er spesielt inter­ om tegnspråk Og parallelt med dette – det må nå essert i sakene kan få lese hele referatet i Forbundsstyret diskuterte mange saker komme et løft for forskning og doku­ sin døveforening, men vi har plukket det knyttet til tegnspråk og vil iverksette mentasjon om tegnspråk. Per i dag har som kanskje har størst allmenn interesse: ulike tiltak fremover, blant annet: vi kun en professor i tegnspråk og i sum - Det blir et felles strategimøte mellom gjøres det for lite forskning i Norge (ret­ styret og ansatte i august, der en blant Tegnordboka tere sagt: det settes av for lite ressurser til dette). annet ser på hvordan regnskapsrutinene Det vises til dialog med Møller kompe­ kan bedres. tansesenter på e-post. NDF ønsker en Ekspresstudiet i tegnspråk - Odd-Inge Schröder oppnevnes som enda sterkere satsing på tegnordboka, og Selv om ISP nå likevel tar opp studenter rådsmedlem til Stiftelsen Signo med det bør gjøres et politisk arbeid for å sikre til tolkestudiet, er det ingen planer om å Irene Greftegreff som varamedlem. økte bevilgninger. tilby tegnspråkstudier for døve (ekspres­ - CODA Norge og Møller kompetan­ studiet). Det betyr at det ikke er mulig sesenter har fått Helse og rehabili­ ISP og nedleggelse for døve å studere eget språk. NDF vil teringsmidler til et CODA-prosjekt av tolkestudiet kreve at det tilbys slik mulighet. («Hjelp – et hørende barn!»), og ønsker Styret ved Institutt for spesialpedagogikk et medlem i referansegruppe fra NDF. (ISP) ved Universitetet i Oslo vedtok i Dagsseminar Hedvig Sinnes representerer NDF. møte 2. februar å ikke ta opp studenter Det foreslås at det inviteres til dagssemi­ til tolkestudiet i høst. nar der alle disse punktene diskuteres, - Møte med NAV vedrørende finansier­ Dette ble stoppet av dekanen ved Utdan­ og der målet for dagen er å utarbeide en ing av tilpasningskurs. Det er flere ningsvitenskapelig fakultet. NDF gjorde slagplan for NDFs arbeid videre. Forslag uløste spørsmål knyttet til tilpasnings­ mye for å endre vedtaket, med dialog til dato: 21. april i Oslo. kursene, blant annet spørsmålet om med dekan, Trine Skei Grande i Stortin­ døve foreldres rett til sykepenger ved gets kirke-, utdannings- og forskningsko­ Språkrådet og ansettelse deltakelse på kurs. NAV har lovet å mite, statsråd Tora Aasland mv. Språkrådets direktør Sylfest Lomheim komme med tilbakemelding om forslag Det vises også til svar fra Kunnskapsde­ skriver i epost : «.. eg rekna med å kunna til løsninger. partementet på NDFs henvendelse. lysa ut stillinga eit stykke ut i 2010. Før - ICED har internasjonal døveundervis­ Nå skal ISP ta opp studenter høsten ei slik utlysing skjer, skal det setjast ned ningskonferanse i Canada i sommer. 2010, men deretter er det et åpent ei hurtigarbeidande gruppe som skal sjå NDF tar sikte på å sende to represen­ spørsmål hva som skjer med tolkestudiet. på dette med minoritetsspråk. Døvefor­ tanter: Maria Andersen og Hedvig NDF bør være aktive i debatten om bundet blir kontakta i samband med den Sinnes. fagets fremtid. saka. Men dette betyr at det enno vil ta - NDF støtter søknad fra Troms fylkes­ Bør studiene flyttes til høyskolen? Hva noko tid før utlysing kan skje». NDF må lag til Murmansk-prosjektet med 2500 med forskning på universitetsnivå hvis være årvåkne og se denne tilsettingen i kr. studentene ikke er der? sammenheng med de andre punktene.

FRELSESARMEEN innbyr til SOMMERTREFF FOR HØRSELSHEMMEDE fredag 30. juli - onsdag 4. august 2010 Sted: Sanderstølen Hotell Pris: Egenandel kr 1.000, som inkluderer: - Buss Oslo - Sanderstølen t/r - Hotellopphold m/full pensjon + utflukt (tillegg for enkeltrom kr 200,-) Påmeldingsfrist: 1. juni 2010 SMS: 957 04 290 POST: Frelsesarmeen, Seksjon for Over 60 gruppene, Postboks 6866 - St. Olavs pl., 0130 Oslo BEGRENSET ANTALL DELTAKERE

2/2010 33 BOKANMELDING

Syng og veiv med henda

Det er ikke et ord til et tegn og heller språkvansker! Hørselsavvik regnes derfor ikke et tegn til en mening, men mer ikke som en type språkavvik. Professor sporadisk og for meg noe usystematisk: Vonen skriver i en artikkel ‹Tegnspråkene I gratulasjonssangen på side 25 står det og språklig imperialisme› (2009: 271) ‹si meg, så hva vil du mer? Gratulere!›. følgende: Tegnede versjoner av talespråk Denne setningen er ledsaget med to tegn kan være nyttig redskaper for å lære seg SI og GRATULERE. Det semantiske et annet språk for døve barn, men noen innholdet av de to tegnene er annerledes ganger er de brukt som verktøy for å enn hva den norske setningen utsier. ‹standardisere› tegnspråket brukt i vanlig kommunikasjon. Hvis det er slik, da Tegnene er stort sett riktig illustrert blir det en omforming av tegnspråket i og lett å oppfatte. Men tegnet SOPP bildet av det dominerende talte/skrevne mangler den sprikende tommelen; tegnet språket, og et slående eksempel på språk­ Odd-Inge Schröder MELK som her er en variant. skal ha lig imperialisme. Selv i dag tror mange [email protected] tommelhånden med håndflaten vendt mennesker uten kjennskap til lingvistik­ inn mot kinnet; SORT er betegnelse på ken, feilaktig at det konstruerte systemet NMT-SANGBOKA et helt annet tegn, rett betegnelse skulle brukt i den lokale døveundervisning er En samling sanger og regler være SVART, og da er illustrasjonen det samme som det tegnspråket som er med tegnstøtte riktig. brukt i den lokale døve kommuniteten. Samlet av Marit Mørk Enger og Tone E. Morsund En sangbok for hørselshemmede barn I Stortingsmelding nr. 35, 2007/2008 Ved Nedre Gausen og andre med kommunikasjonsvansker, om norsk språkpolitikk og godkjent av kompetansesenter så hørselshemmede er dømt til å ha evig Stortinget i 2009, er tegnspråk behand­ Designet og illustrert av kommunikasjonsvanske. Det er ett­ let som et eget språk i Norge. Men hvor Signe Torp språklig syn, dersom barn har to språk er da ‹sangboken› for norsk tegnspråk? Utgitt av Hørselshemmedes tegnspråk og norsk, da kan man ikke Rachel Sutton-Spence har skrevet en landsforbund 2010 si at døve har kommunikasjonsvansker imponerende bok Analysing Sign Poetry innen sitt eget språk tegnspråk. (2005) for British Sign Language. Vi Boken er med 19 kjente sanger og regler, Forskere som Lind, Uri, Moen, Meyer savner en dvd for barn og for voksne delikat illustrert. Det er også illustrasjo­ Bjerkan (2000:6) i boken om språkpa­ tegnbrukere, men også en bok som kan ner av tegn slik at man kan synge med tologi slår fast at døve som har tegn­ drøfte og vise forskjellene mellom Art Vi­ stemmen og nå og da flette inn et tegn språk som sitt primære språk ikke har sual Poetry og sanger på norsk tegnspråk. her og der. Dette kan være greit i et miljø der norsken rår. Slik sett skal Hørsels­ Teksten på norsk: Med tegn ser sangen slik ut: hemmedes Landsforbund ha honnør for at de åpner for bruk av gestikulering for å gjøre kommunikasjonen mer levende. I LILLE PUSEKATT forordet heter det at tegnene er hentet fra døves tegnspråk, men mer offisielt burde Lille pusekatt, hvor har du vært? LILLE KATT HVOR det hete norsk tegnspråk. Jeg har vært hos mamman min. JEG MAMMA I vaskeseddelen fra HLF heter det at Lille pusekatt, hva gjorde du der? HVA GJORDE NMT (Norsk med tegn) er en metode Jeg stjal melk fra mamman min. STJELE MELK som benytter en blanding av vanlig tale Lille pusekatt, hva fikk du da? HVA og nøkkeltegn som betoner setningens Jeg fikk risen på halen min! RIS HALEN mest meningsbærende element. Dette ‹gjør språket tydeligere›. Hvilket språk? Lille pusekatt, hva sa du da? SA Her er det nok ment norsk og ikke tegn­ Mjau, mjau halen min! HALEN språk! Men er det virkelig?

34 2/2010 Arbeidsliv

Casper Vågen tar utdanning som tømrer [email protected] Stavanger Aftenblad har et stort oppslag om døve Casper ­Vågen på 18 år som er lærling i firmaet Front Bygg.

I avisen skryter Casper av det gode ar­ er viktige beskjeder som skal gis raskt beidsmiljøet. Han sier blant annet: og Casper ikke har øyekontakt med - Når alle har godt humør, er det lettere arbeidslederen bruker han en vibrator og å jobbe sammen. Du er nødt til å bruke kollegaen kan på den måten enkelt varsle mye kroppsspråk, og etter litt prøving og ham. Om sagen er i gang vises for eksem­ feiling går det seg til. En fordel vi døve pel med et rødt lys. har, er at det går lett for oss å samarbeide Casper Vågen er glad for at noen ville også med utenlandske ansatte. De er vant ta sjansen på å gi ham lærlingeplass. til å bruke kroppen når de snakker. Her Fra han som 9-åring lagde hytter i trær, hos Front har jeg også fått god hjelp og har drømmen vært å kunne jobbe med opplæring samt mange oppgaver, så jeg er hendene. litt etter litt blitt sikrere i det jeg gjør. 18-åringen går på kveldsskole hver Arbeidsgiveren gir gode tilbakemeldinger tirsdag. Da har han med to tolker. Ellers på Casper. Han har en positiv innstil­ i hverdagen går det i tegn- og kropps­ ling til arbeidet og kommunikasjonen språk. I oktober er det endelig tid for å har ikke bydd på problemer. Hvis det nå målet: Svenneprøven.

Vil du ha jobb?

Av Camilla Høiberg Vi antar at rundt 50 % av døve i yrkesaktive alder er arbeidsledige. Mange av dem ønsker å komme tilbake i arbeid helt eller delvis. Jeg har satt i gang et spen­ nende prosjekt som passer for deg som ikke har jobb. Prosjektet er i samarbeid med Nordens største vikarbyrå som heter Adecco, og hovedmålet i prosjektet er å gjøre det lettere for døve å få jobb via vikarbyrå.

Etter å ha spredt informasjon om prosjektet hadde jeg håpet å få inn mange ivrige og motiverte arbeidsledige. Men nei, jeg tok feil; den største utfordringen i prosjektet er nemlig å rekruttere døve medarbeidere! Jeg sitter igjen med flere spørsmål blant annet:

Vet du at det er fordeler med å være i jobb? l Du får meningsfylte hverdager, både på jobb og hjemme. l Når du tjener egne inntekter, får du oppsparte pensjonspoeng som gjør at du har bedre ­pensjon enn minstepensjonister har. l Har du jobb, har du muligheter til å søke om lån til hus og bil. l Du får bedre selvfølelse, trygghet og stabilitet i hverdagen.

Er du der og har lyst å prøve å få jobb via vikarbyrå eller vil ha mer informasjon, ta gjerne ­kontakt med meg på e-post [email protected] eller sms 990 90 401.

Dette tilbudet gjelder for døve i hele landet og prosjektet varer fram til desember 2010. Vikarbyrået Adecco har kontorer i hele Norge, og de ser etter døve medarbeidere!

2/2010 35 SPORT [email protected]

Med hjerte for fotball

- Det er en stor utfordring for meg å bli landslagstrener for døve i futsal. Jeg elsker fotball og ser poten­ sialet i de norske spillerne. Vi kan få til et godt landslag, men vi må være tålmodige og jobbe både med kortsiktige og langsiktige målsetninger for å bli bedre.

en nye treneren heter må jobbe intenst over hele lag eier ballen, det jeg kaller lig at jeg også krever mye DMaarten Vreugdenhil. banen, ganske likt det vi ser i for dominant fotball – altså av spillerne mine. De helt Med et slikt navn kommer ishockey. ballbesittende. Et spill med grunnleggende kravene er: han selvsagt fra Nederland. fart, teknikk og vilje: angrep disiplin, mental styrke og For noen år siden fant han - Er du tilhenger av Drillo­ er det beste forsvar! positive holdninger. Jeg vil kjærligheten hos Siv Mittet. fotball eller den typiske neder­ ikke ha spillere som sutrer og Nå bor de på Ål. Han er 44 landske totalfotball filosofien? Vi har ti spørsmål på blokken klager, men som står fram år, født døv og med en liden­ For en gangs skyld må Maar­ vår, men før vi har kommet til som gode eksempler for andre. skap for futsal og fotball som ten tenke seg litt om før han det andre spørsmålet har vi al­ Vi kan ikke forvente at Norge overgår alt i livet, kanskje svarer. lerede brukt en time. For når plutselig skal bli verdens beste med unntak for Siv. - Jeg vil være forsiktig med Morten snakker fotball har lag, men vi kan forlange at - Det er stor forskjell på futsal å si noe negativt om norsk han en iver og utstråling som spillerne gjør sitt beste og litt og fotball ute på grønt gress. I fotball, men ærlig talt: Er det fascinerer, man blir oppslukt til hver gang de tar på seg den futsal går det så mye raskere, noe morsomt å spille en form av å prate med ham. Når han norske drakten. Sammen med det krever en annen teknikk, for fotball med så mange svare på et spørsmål begynner spillerne vil jeg lage regler og tempo og bevegelse – og en langpasninger, så mye løping han på svaret, men så tar det rutiner som gradvis kan gjøre annen måte å tenke spillet og jaging etter ballen, så mye mange omveier og gode histo­ oss til et bedre lag. på. Spillerne må lese spillet vektlegging av defensiv or­ rier, før han kan konkludere på en annen måte enn på en ganisering og det å være best på det vi spurte om. For Maarten har fotball vært stor fotballbane. I futsal har uten ball? Jeg liker det ikke. - Jeg krever mye av meg selv hele livet. I oppveksten likte vi bare fire utespillere som Jeg ønsker en fotball der mitt som trener. Da er det natur­ han alle former for ballspill,

36 2/2010 Sport

Europamesterskapet i futsal

EM i futsal, der Norge skal land, Skotland, Slovenia, delta både med kvinne- og Sveits, Slovakia, Sverige, herrelandslag, spilles 6. – Tyrkia, Ukraina og Wales. 14. November i Winterhus, Sveits. Det er påmeldt 26 Frankrike er utesteng på herrelag og 14 kvinnelag. grunn av at Det internasjo­ I kvinneklassen deltar: nale døveidrettsforbundet Belgia, Danmark, England, ikke aksepterer Frank­ Tyskland, Israel, Italia, rike sin måte å organisere Nederland, Norge, Polen, døveidretten på. All idrett Portugal, Russland, Sveits, i Frankrike er samlet i ett Maarten Vreugendenhil på laget av bare døve som spilte seg opp fra 5. til Sverige og Tyrkia. forbund, som i Norge. Men 1. divisjon i nederlandsk futsal. Vår nye landslagstrener i fotball krever blant annet disiplin og gode holdninger av landslagsspillerne i futsal. I herreklassen deltar Øster­ Norges Idrettsforbund rike, Belgia, Hvite Russland, har vært smarte nok til å Bulgaria, Kypros, Danmark, opprette et eget døveidretts­ men fotballen var nummer bronsemedaljer etter å ha slått Spania, Finland, Irland, utvalg, dermed «styrer døve 1. På skolen i Haag var det erkefienden Vest-Tyskland Israel, Italia, Moldovia, sin egen idrett i Norge» og greit, der var det 300 døve 5 – 2. I futsal var det stort at Nederland, Norge, Polen, norsk døveidrett får delta elever og han hadde status jeg sammen med mine døve Portugal, Romania, Russ­ internasjonalt. som det fotballtalentet han kamerater i Arentsburd klarte var. Så snart leksene var un­ å spille oss oppover i divi­ nagjort var han ute og trente sjonssystemet fra 5. og helt til og spilte. Da ville han gjerne 1. divisjon. Kvinnelandslaget i futsal delta sammen med de hørende Disse spillerne er plukket ut til kvinnelandslagets trenings­ barna, men de holdt ham Maarten har trent både høren­ samlinger i futsal i Sveits i november: lenge utenfor leken, de ville de- og døve lag i Nederland. Lene Rørstad Røyseth, Sissel Halle, Silje Skårvold, Unni ikke ha med en som var døv. Som trener for yngre hørende Helland, Tone Rørstad, Lisa Johannesen, Ingvild Larsen Men Maarten ga seg ikke, og guttene brukte han på de Skjong, Ida Kristin Lystad, Tine Victoria Granmo, Beate da han først fikk innpass på første treningene tegnspråk­ Hegdahl Solem, Lise Lundbakk, Heidi Seem Aasbø, alle banen betydde døvheten null tolk. Så overtok han selv og fra Trondheim. Cecilie Korshavn, Caisanne Lund, Hanne og niks. Han viste med beina kommunikasjonen med gut­ Marte Bråten, Katrine Søyland, alle Oslo. Liv June Krag og at han kunne spille og dermed tene var så god at de gikk helt Hege Eide fra Holtan, Vestfold. Ane Serine Dimmen, Volda. ble det en lang karriere både til topps i sin klasse. Så får vi i døveidrettsklubben og i det håpe at samarbeidet med det Landslaget skal ha tre treningssamlinger i Trondheim, i hørende fotballaget. norske døvelandslaget i futsal tillegg til mulig deltakelse i Skandinavia Cup i Danmark kan bli like fruktbart og at i august. Laget har fått ny trener i Jan Lervaag fra Støren, - En av mine største opple­ EM i Sveits i november kan Trøndelag fotballkrets - som vi håper å kunne presentere i velser som spiller var under bli en god erfaring på veien til neste blad. Deaflympics på New Zealand å bli et sterkt internasjonalt i 1989. Da fikk Nederland lag. 17. – 19. september i Trondheim Rettelser Trondheim Døves Idrettslag ønsker velkommen til døve­ mesterskapet i fotball 17. - 19. september. Kampene skal Vi gjør oppmerksom på at maratonrekorden til spilles på Lade idrettsplass. Arne Olav Løvik, Stavanger, er på 2 timer 34 minutter og 3 sekunder! I forbindelse med mesterskapet har de fått en god avtale med Nova hotell, som ligger midt i Trondheim sentrum. I omtalen fra futsalmesterskapet i forrige DT roste vi målvakten på det seirende bergenslaget Prisene for rom med frokost pr. døgn er: Enkeltrom kr 595, Knut Einar Haave, men Bergen hadde to meget dobbeltrom kr 795, trippelrom kr 995 og firesengsrom kr dyktige målvakter og den andre var Øyvind 1.195. Oppgi bestillingskode 31415. Madsen, det var han som spilte i den kampen som var omtalt i bladet. Hjemmeside: http://www.nova-trondheim.no/

2/2010 37 Tegnspråk- Språkspalten Tegnspråkbølgen kommer i hvert blad og er skrevet av Sonja Erlenkamp, profes- sor i tegnspråk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag bølgen

Et blikk på blikk: jeg ser dit du ser og sammen ser vi ingenting

Tegnspråk består ikke bare av bruk av hendene. Mye av den språklige informasjonen i tegnspråk er basert på hode- og kroppsbevegelser og ansiktsuttrykk. Ansiktsuttrykk kan igjen deles opp i bruk av munnstillinger, forskjellige måter kinnene, øyebryn og pannen kan se ut og bruk av blikk og blunk. Alt dette kombinert med bruk av hendene gir oss norsk tegnspråk. Men selv om vi vet at mer enn hendene er viktige i tegnspråk, har det vært mindre fokus på de såkalte nonmanuelle komponentene (= alt det som ikke er hendenes bidrag). Som oftest fokuserer vi på de manuelle komponentene (= det som hendene gjør) når vi beskriver hvordan tegn i NTS ser ut.

De nonmanuelle komponente­ et nytt tema eller nye referen­ Det er også slik at man ved ne er likevel veldig interessante ter gjennom faste tegn og når å se samme sted senere, igjen og viktige, fordi de har viktige vi er klare til å gi mottakeren referer til dette ”noe”. funksjoner i NTS. De bidrar ordet. Vi bryter derimot blik�­ nemlig ofte med betydning kontakt med mottakeren når Denne måten å bruke blikk som går utover betydningen vi i ikke er ferdig med det vi på kan man forklare ved å til et enkelttegn. Flere av de skal si ennå. Dette gjør vi for se på hvordan hukommelsen nonmanuelle komponentene er at den andre ikke skal avbryte vår fungerer. Visste du at vi viktige for å binde en tegn­ oss. mennesker retter blikket vårt språklig tekst sammen, slik at til steder hvor vi har sett noe, det ikke bare blir ”stabling” I tillegg finnes det flere grun­ når vi skal huske det vi har av tegn, men en sammenheng ner til ikke å se på den vi snak­ sett der tidligere? Dette skjer mellom tegnene som gir me­ ker med: Noen ganger retter selv om det vi skal huske på ning. vi blikket et eller annet sted i ikke er der lenger. Dette gjør tegnrommet for å signalisere vi helt ubevisst og det kan gå Her skal vi se litt nærmere på at mottakeren skal forestille veldig fort. Det ser ut som om hva blikkretning bidrar med i seg noe som egentlig ikke er dette er en evne alle mennes­ norsk tegnspråk. Følger man der, og med blikket plasseres ker har og det har også ført til litt med på en tegnspråkbru­ dette ”noe” et sted i tegnrom­ at blikkretning forteller oss kers blikkretninger vil man met. Gjennom å lokalisere noe hva oppmerksomheten vår er oppdage at tegnspråkbrukeren i tegnrommet på denne måten rettet mot. noen ganger ser på mottake­ kan vi late som om noe er der, ren og noen ganger ser andre selv om det ikke er til stede. Med andre ord: skal du få steder. Flere tegnspråkforskere Blikk hjelper oss og mottake­ andre til å rette oppmerksom­ i både Frankrike, Italia og ren med å huske at det skal heten sin på et bestemt sted er Norge mener at dette ikke er være noe der. Ser vi på et sted det bare å stirre lenge nok på tilfeldig, men skjer helt syste­ signaliserer vi at oppmerksom­ dette stedet og de andre vil før matisk. Vi retter blikket mot heten vår er rettet dit, at det er eller senere følge etter. mottakeren når vi skal innføre noe der som er viktig å huske.

38 2/2010 Vi skaper arbeidsglede!

Rycon AS har i over 15 år utviklet gode verktøy for deltakelse i arbeidslivet.

ZLJĐŽŶ^ĞƌĞŶĚĞůĂǀ^ƟŌĞůƐĞŶ^ŝŐŶŽŽŐŚŽůĚĞƌƟů ƉĊZLJĞŶŝKƐůŽ͘DĞĚϯϱĂŶƐĂƩĞŽŐĐĂ͘ϴϬƟůƚĂŬƐͲ ƉůĂƐƐĞƌƟůďLJƌǀŝĞƚŐŽĚƚŵŝůũƆŵĞĚƐƉŝƐƐͲ kompetanse på hørselshemmede og døve. ƌƵŬŽƐƐĞůůĞƌǀĊƌƚŶĞƩǀĞƌŬĂǀďĞĚƌŝŌĞƌŝKƐůŽͲ området.

Rycon AS ĞƌĞƚEĂǀͲƟůďƵĚƟůŚƆƌƐĞůƐŚĞŵŵĞĚĞ͘dĂ ŬŽŶƚĂŬƚŵĞĚĚŝƩEĂǀͲŬŽŶƚŽƌĞůůĞƌĚŝƌĞŬƚĞŵĞĚŽƐƐ͘

Rycon AS, Ryensvingen 11b WďϭϭϴDĂŶŐůĞƌƵĚ ϬϲϴϬKƐůŽ dĞůĞĨŽŶ ϮϯϮϰϰϱϮϬ dĞŬƐƩĞůĞĨŽŶ ϮϯϮϰϰϱϮϱ

Les mer på www.rycon.no

Til medlemsorganisationer, samarbejdspartnere og andre interesserede

Nordisk Audiologisk Selskab – NAS afholder kongres i København 30. maj – 2. juni 2010

Tilmeld dig til kongressen nu - http://bdp.areg.dk/registration/?c=19

Flere oplysninger: Se www.nas.dk

Kongressens sekretariat står til rådighed med oplysninger angående registrering, kongresprogram, og udstilling : c/o BDP Congress Service : Bredgade 28, DK-1260 København K, Denmark E-mail: [email protected] | Phone: +45 33454545

2/2010 39 B-BLAD Returadresse: Norges Døveforbund Grensen 9 0159 Oslo