Fiskebiologiske Undersøkelser I Jostedøla I Perioden 2000-2002

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fiskebiologiske Undersøkelser I Jostedøla I Perioden 2000-2002 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 124 Fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla i perioden 2000-2002 av Bjørn T. Barlaup, Sven-Erik Gabrielsen, John A. Gladsø, Einar Kleiven, Helge Skoglund, Tore Wiers og Aleksander L. Andersen Etter oppdrag fra Statkraft Bergen, juni 2003 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) ZOOLOGISK INSTITUTT UNIVERSITETET I BERGEN TELEFON: 55 582236 ALLEGT. 41 TELEFAX: 55 589674 5007 BERGEN ISSN NR: Rapport nr. 124 ISSN-0801-9576 NOTAT–TITTEL: DATO: Fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla i perioden 24.06.2003 2000 – 2002. FORFATTERE: GEOGRAFISK OMRÅDE: Bjørn T. Barlaup1, Sven-Erik Gabrielsen1 , John A. Gladsø2, Sogn og Fjordane Einar Kleiven3, Helge Skoglund1, Tore Wiers4 og Aleksander L. Andersen1 1 LFI, Zool.Inst., Universitetet i Bergen 2 Fiskeressursprosjektet, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Sogn og Fjordane 3 NIVA Sørlandsavdelingen 4 Naturoppdrag, Dalekvam OPPDRAGSGIVER: ANTALL SIDER: 50 Statkraft EMNEORD: SUBJECT ITEMS: Regulert elv Regulated river Sjøaure Anadromous brown trout Laks Atlantic salmon Gyteområder Spawning areas Rognplanting Planting of salmonid eggs Forsidefoto: Langøygjelet (stort foto), sjøaure og gytegrop laget av sjøaure ved Alsmo (små bilder). Alle bilder tatt av LFI v/Bjørn T. Barlaup. 2 Forord På oppdrag fra Statkraft har Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) utført fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla i perioden 2000-2002. Undersøkelsene har bl.a. omfattet estimat av ungfisktettheter, registrering av gytefisk og gyteplasser ved dykking med snorkel, og utlegging av sjøaurerogn både i sidebekker og i hovedløpet oppstrøms Langøygjelet. Under arbeidet har vi hatt stor nytte av lokale krefter som har skaffet til veie viktig informasjon angående forhold som berører fisken og fiske i Jostedøla. Edvard Leirdal og Jan Edvardsen ved Statkraft Gaupne har framskaffet en rekke opplysninger angående reguleringen av vassdraget. Luster jakt og fiskelag ved Anders Leirdal, Geir Berdal og Steinar Espe har gitt verdifulle bidrag angående gyteplasser i vassdraget og praksis for utlegging av rogn. Likeledes har flere grunneierlag bidratt med viktig informasjon om gyteplasser og oppvekstvilkår for fisken i vassdraget. Luster jakt og fiskelag med god hjelp fra Torgunn Øyan og distriktsveterinær Olav Hermansen har stått for stamfisket og stryking av sjøaure. Kurt Urdal ved Rådgivende biologer har analysert skjellmaterialet fra sjøaure og laks tatt på sportsfiske i Jostedøla. Vi vil takke alle for et godt samarbeid! Bergen, juni 2003 Bjørn T. Barlaup 3 INNHOLD SAMMENDRAG .................................................................................................................................... 5 1.0 BAKGRUNN OG HENSIKT ........................................................................................................... 9 1.1 Områdebeskrivelse ..................................................................................................................... 9 1.2 Reguleringer ................................................................................................................................. 10 1.2.1 Reguleringenes virkning på vannføring og temperatur........................................................... 10 2.0 METODER...................................................................................................................................... 12 2.1 Elektrisk fiske i hovedløpet .......................................................................................................... 12 2.2 Elektrisk fiske i sidebekker........................................................................................................... 13 2.3 Analyse av innsamlet skjellmateriale av sjøaure og laks.............................................................. 17 2.4 Lokalisering av gyteområder ........................................................................................................ 17 2.5 Vurdering av rognplanting som kultiveringsstrategi i Jostedøla .................................................. 17 2.5.1 Rognplanting i sidebekkene høsten 2000................................................................................ 17 2.5.2 Rognplanting i hovedløpet vinteren 2002 ............................................................................... 18 3.0 RESULTATER OG DISKUSJON.................................................................................................. 19 3.1 Tettheter av aure på lakseførende strekning .................................................................................19 3.2 Aurens tilvekst på lakseførende strekning .................................................................................... 22 3.3 Tettheter og tilvekst hos ungfisk av laks....................................................................................... 24 3.4 Effekter av vanntemperatur for rekrutteringen til fiskebestandene............................................... 26 3.5 Tettheter og vekst av aure oppstrøms lakseførende strekning ...................................................... 29 3.6 Sidebekker på lakseførende strekning .......................................................................................... 29 3.7 Sidebekker oppstrøms lakseførende strekning.............................................................................. 30 3.8 Vannkjemiske forhold................................................................................................................... 32 3.9 Lokalisering av gyteområder høsten 2000.................................................................................... 32 3.10 Gytefisktellinger 2000-2002....................................................................................................... 34 3.11 Fangststatistikk og analyse av innsamlet skjellmateriale fra sportsfiske.................................... 36 3.12 Samlet vurdering av hvordan reguleringene har påvirket bestanden av sjøaure og forekomsten av laks .................................................................................................................... 39 3.13 Rognplanting som kultiveringsstrategi for å styrke sjøaurebestanden i Jostedøla...................... 40 3.13.1 Evaluering av rognplantingen i sidebekker høsten 2000....................................................... 40 3.13.2 Utlegging av rogn i hovedløpet 2002.................................................................................... 43 3.14 Forhold som kan påvirke produksjonen av resident aure og sjøaure oppstrøms vandringshinderet ved Langøyane .............................................................................................. 45 4.0 LITTERATUR ................................................................................................................................ 48 4 SAMMENDRAG Etter oppdrag fra Statkraft ble det i årene 2000, 2001 og 2002 gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla. Målsettingen med undersøkelsene var: 1) å gi en status over fiskebestandene i Jostedøla før utbedring av vandringshindere, 2) å danne et referansegrunnlag for senere undersøkelser for å måle effekten av tiltakene, og 3) å vurdere utlegging av aurerogn i sidebekker og hovedløp oppstrøms tidligere vandringshindere som et alternativt kultiveringstiltak. Hovedmålet med rognplantingen er å fremme etableringen av sjøaure på strekningen oppstrøms de tidligere vandringshinderne. For å utvide den anadrome strekningen fra om lag 14 til 28 km var det i undersøkelsesperioden planlagt å utbedre vandringshinderne i Langøygjelet, Haukåsgjelet og Fossagjelet. Tiltakene i Langøygjelet og Hukåsgjelet var ferdige vinteren 2002 slik at fisken kunne vandre opp disse strykene fra høsten 2002. Dette innebærer en økning av den anadrome strekningen på om lag 7 km. Tiltaket i Fossagjelet er inntil videre utsatt for å få vurdert en løsning som ivaretar jettegrytene i gjelet. De fiskebiologiske undersøkelsene har i hovedsak omfattet elektrisk fiske for bestemmelse av fisketetthet og tilvekst, analyser av innsamlet skjellmateriale fra sportsfiske og stamfiske, og dykking med snorkel for å telle gytefisk og kartlegge viktige gyteområder. I tillegg er det gjort forsøk med utlegging av rogn både i sidebekker (2000) og i hovedløpet (2001/2002). Reguleringen av Jostedøla omfatter Leirdøla fra 1979 og Jostedalsreguleringen fra 1990. Avløpsvannet fra Leirdøla kraftverk ble i perioden 1979 til 1989 ført ut på den nedre delen av den lakseførende strekningen. Denne effekten opphørte i 1989 da avløpsvannet ble ført ut i Gaupnefjorden. Fra 1990, da Jostedalsreguleringen trådde i kraft, er om lag 35% av det opprinnelige nedslagsfeltet på 863 km2 fraført i forbindelse med reguleringene. Ved utløpet har det medført en reduksjon i middelvannføring fra 60 m3/s til 35,2 m3/s. Undersøkelser på 1990-tallet har vist at reguleringene medfører at vannføringen stiger senere på våren, at temperaturen i perioden juli til september er ca. 1oC lavere enn før reguleringen og at høstflommene er blitt betydelig redusert. Ungfiskbestanden av sjøaure I undersøkelsesperioden 2000-2002 har den gjennomsnittlige tettheten av ensomrig aure på den lakseførende strekningen (st.1-5) variert fra 11,3 til 28,3 pr. 100 m2, og tettheten av eldre ungfisk fra 29,9 til 35,1 pr. 100 m2. Stasjonen ved Alsmo skilte seg ut ved å ha de høyeste tetthetene av ungfisk, noe som skyldes at denne stasjonen ligger i tilknytning til et større gyteområde. Resultatene tilsier at tiltaket
Recommended publications
  • Article (Published Version)
    Article Anatomy of a Catastrophe: Reconstructing the 1936 Rock Fall and Tsunami Event in Lake Lovatnet, Western Norway WALDMANN, Nicolas, et al. Reference WALDMANN, Nicolas, et al. Anatomy of a Catastrophe: Reconstructing the 1936 Rock Fall and Tsunami Event in Lake Lovatnet, Western Norway. Frontiers in Earth Sciences, 2021, vol. 9, no. 671378 DOI : 10.3389/feart.2021.671378 Available at: http://archive-ouverte.unige.ch/unige:152007 Disclaimer: layout of this document may differ from the published version. 1 / 1 feart-09-671378 May 23, 2021 Time: 13:9 # 1 ORIGINAL RESEARCH published: 28 May 2021 doi: 10.3389/feart.2021.671378 Anatomy of a Catastrophe: Reconstructing the 1936 Rock Fall and Tsunami Event in Lake Lovatnet, Western Norway Nicolas Waldmann1*†, Kristian Vasskog2,3†, Guy Simpson4, Emmanuel Chapron5, Eivind Wilhelm Nagel Støren3,6, Louise Hansen7, Jean-Luc Loizeau8, Atle Nesje6 and Daniel Ariztegui4 1 Dr. Moses Strauss Department of Marine Geosciences, Charney School of Marine Sciences, University of Haifa, Haifa, Israel, 2 Department of Geography, University of Bergen, Bergen, Norway, 3 Bjerknes Center for Climate Research, University of Bergen, Bergen, Norway, 4 Department of Earth Sciences, University of Geneva, Geneva, Switzerland, 5 Laboratory Geographie De l’Environnement (GEODE), University of Toulouse Jean Jaurès, Toulouse, France, 6 Department of Earth Science, University of Bergen, Bergen, Norway, 7 Geological Survey of Norway, Trondheim, Norway, 8 Department F.-A. Forel for Environmental and Aquatic Science, University of Geneva, Geneva, Switzerland Edited by: Finn Løvholt, Norwegian Geotechnical Institute, Rock falls and landslides plunging into lakes or small reservoirs can result in tsunamis Norway with extreme wave run-ups.
    [Show full text]
  • Morphological Signatures of Mass Wasting and Delta Processes in A
    Morphological signatures of mass wasting and delta processes in a fjord-lake system : insights from Lovatnet, western Norway Louise Hansen, Nicolas Waldmann, Joep Storms, Raymond S. Eilertsen, Daniel Ariztegui, Emmanuel Chapron, Atle Nesje To cite this version: Louise Hansen, Nicolas Waldmann, Joep Storms, Raymond S. Eilertsen, Daniel Ariztegui, et al.. Morphological signatures of mass wasting and delta processes in a fjord-lake system : insights from Lovatnet, western Norway. Norwegian Journal of Geology, Norwegian Geological Society (Norsk Ge- ologisk Forening, NGF), 2016, 96 (3), pp.9-30. hal-01326339 HAL Id: hal-01326339 https://hal.archives-ouvertes.fr/hal-01326339 Submitted on 3 Jun 2016 HAL is a multi-disciplinary open access L’archive ouverte pluridisciplinaire HAL, est archive for the deposit and dissemination of sci- destinée au dépôt et à la diffusion de documents entific research documents, whether they are pub- scientifiques de niveau recherche, publiés ou non, lished or not. The documents may come from émanant des établissements d’enseignement et de teaching and research institutions in France or recherche français ou étrangers, des laboratoires abroad, or from public or private research centers. publics ou privés. NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Vol 96 Nr. 3 (2016) http://dx.doi.org/10.17850/njg96-3-02 Morphological signatures of mass wasting and delta processes in a fjord-lake system: insights from Lovatnet, western Norway Louise Hansen1, Nicolas Waldmann2, Joep E.A. Storms3, Raymond S. Eilertsen1, Daniel Ariztegui4, Emmanuel Chapron5 & Atle Nesje5,6 1Geological Survey of Norway, Leiv Erikssons vei 39, N–7491 Trondheim, Norway. 2The Dr. Moses Strauss Department of Marine Geosciences, Charney School of Marine Sciences, University of Haifa, Mount Carmel, 31905 Haifa, Israel.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 1 - 2003 Side 1 - 206 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 14. april 2003 Innhold Side Forskrifter 2000 Feb. 1. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1708) ............................................................ 1 Nov. 9. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 1709)................................................................... 2 2001 Juni 13. Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden (Nr. 1700) ............................. 3 2002 Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden (Nr. 1830)................................. 4 Des. 18. Forskrift om kommunale barnehager, Oslo (Nr. 1831) ........................................................... 4 Des. 19. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1832).......................... 8 Des. 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa (Nr. 1833).................... 8 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1834)...................................................... 9 Des. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1835) .................................................. 9 Sep. 11. Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim (Nr. 1849) .............................................................. 9 Okt. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen (Nr. 1850) ........... 10 Nov. 6. Forskrift om utvidet jakttid
    [Show full text]
  • Nordfjordtravelguide 2013
    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Ny, Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    153 Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W. Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W.
    [Show full text]
  • Glacial Geology and Deglaciation Chronology of the Area Between Inner Nordfjord and Jostedalsbreen Strynefjellet, Western Norway
    Glacial geology and deglaciation chronology of the area between inner Nordfjord and Jostedalsbreen Strynefjellet, western Norway NORALF RYE, ATLE NESJE, RUNE LIEN, LARS HARALD BLIKRA, OLIANNE EIKENÆS, PER AUDUN HOLE & INGRID TORSNES Rye, N., Nesje, A., Lien, R., Blikra, L. H., Eikenæs, 0., Hole, P. A. & Torsnes, 1.: Glacial geology and deglaciation chronology of the area between inner Nordfjord and Jostedalsbreen - Strynefjellet, western Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 77, pp. 51-63. Oslo 1997. ISSN 0029-196X. A lower limit of blockfields is inferred to indicate the maximum heights and thus thickness of the Late Weichselian iee sheet in the inner Nordfjord region. lee movements in this area have been topographically controlled during the entire Weichselian glaciation. Prominent lateral moraines de1imit the Younger Dryas valley glaciers in inner Nordfjord. Subsequent to the Younger Dryas Chronozone, the glaciers retreated rapidly due to calving in the fjord and climatic amelioration. In a later phase of deglaciation, in all probability around the early and middle part of the Preboreal Chronozone, an iee eentre east of Strynefjellet dominated, while the Jostedalsbreen area is thought to have played a minor role as a eentre of iee dispersal. The final deg1aciation was dominated by vertically down-wasting iee remnants in the lake basins and tributary valleys. Terminal moraines in front of several outlet glaciers of Jostedalsbreen beyond the 'Little lee Age' moraines indicate a climatic deterioration at the end of the Preboreal Chronozone. N. Rye, Department of Geology, University of Bergen, A/legt. 41, N-5007 Bergen; A. Nesje, Department of Geography, University of Bergen, Breiviken 2, N-5035 Bergen-Sandviken; R.
    [Show full text]
  • Article (Published Version)
    Article Morphological signatures of mass wasting and delta processes in a fjord-lake system: insights from Lovatnet, western Norway HANSEN, Louise, et al. Abstract High-resolution bathymetrical data from the Lovatnet lake, western Norway, reveal a diverse morphology including traces from historic and prehistoric landslides. Onshore LiDAR and selected seismic profiles support the interpretation. Our data from the lake show significant debris lobes below Ramnefjellet that was the source of the well-known rock avalanche and tsunami disasters in 1905 and 1936 which caused a total of 134 casualties. The debris is divided into three main lobes reaching a total length of 1.8 km along the lake bottom from the impact site, and diffuse lobe features below the Bødalsdelta. Frontal deformations are minor. Lobes on the basin plain have a volume of more than 1.2 × 106 m3 including debris entrained from the surrounding slopes and lake floor. The entire lake volume was set in motion during the catastrophic events. Returning bottom flows transported debris into the lake where lobes and minor, distinct mounds were deposited up to c. 1.5 km from the lake’s outlet. The mounds could be anthropogenic, and possibly include a vessel that disappeared during the event. Erosion and smaller failures [...] Reference HANSEN, Louise, et al. Morphological signatures of mass wasting and delta processes in a fjord-lake system: insights from Lovatnet, western Norway. Norwegian journal of geology, 2016, vol. 96, no. 3, p. 1-21 DOI : 10.17850/njg96-3-02 Available at: http://archive-ouverte.unige.ch/unige:84794 Disclaimer: layout of this document may differ from the published version.
    [Show full text]
  • 1490 Bruken Og Brukarane Av Jostedalsbreen Nasjonalpark 2017
    1490 Bruken og brukarane av Jostedalsbreen nasjonalpark 2017 Kasse- og etterundersøking Odd Inge Vistad, Sofie K. Selvaag & Line C. Wold NINAs publikasjonar NINA Rapport Dette er den ordinære rapporteringa frå NINA til oppdragsgjevar etter gjennomført forskings-, overvakings- eller utgreiingsarbeid. I tillegg omfattar serien mykje av instituttets andre rapportering, til dømes frå seminar og konferansar, resultat av eige forskings- og utgreiingsarbeid og litteratur- studium. NINA Rapport kan også gjevast ut på anna språk når det er føremålstenleg. NINA Temahefte Temahefta omhandlar spesielle emne og blir utarbeidd etter behov. Serien famnar svært vidt; frå systematiske bestemmingsnøklar til informasjon om viktige problemstillingar i samfunnet. NINA Temahefte har vanlegvis ei populærvitskapleg form med meir vekt på illustrasjonar enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarka har som mål å gjere forskingsresultat frå NINA raskt og enkelt tilgjengeleg for eit større publikum. Faktaarka gir ei kort framstilling av nokre av våre viktigaste forskingstema. Anna publisering I tillegg til rapportering i våre eigne seriar publiserer dei tilsette i NINA ein stor del av sine vitskaplege resultat i internasjonale journalar, populærfaglege bøker og tidsskrift. Bruken og brukarane av Jostedalsbreen nasjonalpark 2017 Kasse- og etterundersøking Odd Inge Vistad Sofie K. Selvaag Line C. Wold Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1490 Vistad, O.I., Selvaag, S.K. & Wold, L.C. 2018. Bruken og brukarane av Jostedalsbreen nasjonalpark 2017. Kasse- og etterundersøking. Revidert utgave. NINA Rapport 1490. Norsk institutt for naturforskning. Lillehammer, april 2018 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-3251-7 Revidert utgave. Verdi i figur 15 og figur 16 side 35 og figur 46 side 62 i opprinnelig versjon er rettet opp.
    [Show full text]
  • 10% Rorbuer Og Tømmerhytter
    Det beste ved turen er Planlegg turen din på opplevelsene – og www.hihostels.no menneskene du treffer Du reiser for å oppleve noe nytt, ikke sant? Vi lover deg at ikke to av våre På nettsidene våre finner du det du trenger å vite om fasiliteter vandrerhjem er like! Her kan du blant annet velge mellom bygårder, og severdigheter. 10% rorbuer og tømmerhytter. Men alle har noe felles: Du vil treffe hyggelige, MEDLEMSRABATT / uformelle mennesker fra alle deler av verden. De er ute i samme ærend Viktig om våre priser DISCOUNT FOR som deg –en trivelig reise full av gode opplevelser. Prisene varierer fra sted til sted. Vi anbefaler å besøke www.hihostels.no MEMBERS for prisinformasjon for hvert enkelt vandrerhjem. Prisene kan variere ut fra De fleste rommene på våre vandrerhjem er 2- og 4-sengsrom, og de fleste sesong, tilbud og etterspørsel. Medlemmer får 10% rabatt på overnattings- vandrerhjem tilbyrNorw enkeltsenga i yflersengsrom. Mange steder kan du også få prisen. Alle som har fylt 16 må være medlem for å få rabatt på rompriser. familierom og enkeltrom til så hyggelige priser at du kan bruke mer penger Mange vandrerhjem har egne priser for grupper. Kontakt vandrerhjem- på opplevelser. mene direkte for disse. Ut i verden? De fleste vandrerhjem serverer frokost, og hos mange er dette inkludert Norske Vandrerhjem er en del av Hostelling International, et internasjonalt i prisen. Sengetøy er enten inkludert i prisen eller man kan leie på fellesskap med mer enn 3500 vandrerhjem i 77 land verden over. Sammen vandrerhjemmet. Det er ikke tillatt å bruke sovepose.
    [Show full text]