DOCSLIB.ORG

Rdhusutkastet I Bergen 1951-1953

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Rdhusutkastet I Bergen 1951-1953 Erling Viksjøs rådhusutkast i Bergen 1951-1953 Sett i en monografisk og typologisk sammenheng Berit Johanne Henjum Masteroppgave i kunsthistorie, IFIKK UNIVERSITETET I OSLO Høst 2008 I Forord For å finne noe eller for å finne noe nytt, må man ofte lete grundig eller på nye steder. Dette var bakgrunnen for at jeg, ved valg av Erling Viksjø som tema for masteroppgaven, bestemte meg for å ta utgangspunkt i rådhuset i Bergen fremfor mer kjente verk som Regjeringskvartalet eller Norsk Hydro. Selve utformingen av oppgaven samt beslutningen om å skrive om norsk etterkrigsarkitektur skyldes erfaringer fra faget KUN4132 ”Norsk arkitektur og design 1950-70”. I arbeidet med semesteroppgave i dette faget, gikk det opp for meg at jeg i grunn trivdes godt med å undersøke gammelt arkivmateriale og tidsskrifter. Jeg ønsket derfor å ta med meg denne erfaringen videre i arbeidet med masteroppgaven. I arbeidet med oppgaven har jeg fått god hjelp særlig i forbindelse med arkivsøk. I den forbindelse vil jeg takke følgende bidragsytere: Bergen byarkivs avdeling for formidling og publikumstjenester, firmaet Aas-Jakobsen og Viksjøs arkitektkontor AS. Ved Nasjonalmuseet for arkitektur har Bente Aas Solbakken vært behjelpelig med å finne frem materiale fra arkivene etter Viksjøs arkitektkontor og Nasjonalmuseets fotosamling. Takk også til Tone Viksjø Grøstad, Randi Viksjø og Herman Rolfsen for å ha tatt seg tid til å fortelle meg om arkitekten og privatpersonen Erling Viksjø. Til slutt vil jeg takke min veileder Espen Johnsen for innspill og kommentarer underveis i arbeidet. Oslo, november 2008 Berit Johanne Henjum II Innholdsfortegnelse FORORD ..............................................................................................................................................................I INNHOLDSFORTEGNELSE .......................................................................................................................... II 1. INTRODUKSJON.................................................................................................................................... 1 1.1 INNLEDNING ........................................................................................................................................... 1 1.2 PROBLEMSTILLINGER OG METODE.......................................................................................................... 2 1.3 FORSKNINGSHISTORIE ............................................................................................................................ 5 1.4 KILDEMATERIALE................................................................................................................................... 7 1.5 BEGREPSAVKLARINGER.......................................................................................................................... 9 2. ERLING VIKSJØ................................................................................................................................... 11 2.1 UTDANNELSE OG PRAKSIS FREM TIL 1951 ............................................................................................ 11 2.1.1 Bakgrunn og studiested............................................................................................................. 11 2.1.2 Assistenttid hos Ove Bang......................................................................................................... 11 2.1.3 Rådhuskonkurransen i Horten (1938)....................................................................................... 12 2.2 REGJERINGSKVARTALET (1939-1952).................................................................................................. 14 2.2.1 Regjeringskvartalet, kort historikk (1939-1970)....................................................................... 14 2.2.2 Viksjøs bidrag i konkurransen om ny regjeringsbygning i Oslo (1939), verksbeskrivelse ....... 15 2.2.3 Statens kontorbygning (1946-49).............................................................................................. 18 2.2.4 Revidert utkast (1952)............................................................................................................... 20 2.3 ERLING VIKSJØS RÅDHUSUTKAST I BERGEN (1951) ............................................................................. 20 2.3.1 Verksbeskrivelse ....................................................................................................................... 20 2.3.2 Internasjonale forbilder og paralleller ..................................................................................... 23 2.4 ENDRINGER I VIKSJØS ARKITEKTUR FRA 1938 TIL 1952....................................................................... 25 2.5 NATURBETONG OG RASTERFASADE ...................................................................................................... 28 2.6 NEW MONUMENTALITY OG SIGFRIED GIEDIONS FOREDRAG I OSLO ARKITEKTFORENING ....................... 34 2.7 BRUTALISME OG BETONGARKITEKTUR ................................................................................................. 37 3. RÅDHUSET SOM BYGNINGSTYPE GJENNOM HISTORIEN .................................................... 40 3.1 DET HISTORISKE RÅDHUS (1300-1900) ................................................................................................ 40 3.2 FRAMVEKSTEN AV DET MODERNE RÅDHUS I NORDEN (1900-1930) ..................................................... 41 3.3 FUNKSJONALISMENS INNVIRKNING PÅ RÅDHUSUTFORMING ................................................................. 44 4. ARKITEKTKONKURRANSE OM NYTT RÅDHUSANLEGG I BERGEN.................................. 46 4.1 BERGEN KOMMUNES ØNSKER OM ET NYTT RÅDHUS ............................................................................. 46 4.1.1 En plankomité nedsettes............................................................................................................ 48 III 4.2 IDEKONKURRANSEN............................................................................................................................. 49 4.2.1 Rådhusjuryen ............................................................................................................................ 51 4.2.2 Resultat av idekonkurransen..................................................................................................... 52 4.3 UTKASTKONKURRANSEN ..................................................................................................................... 54 4.3.1 Endelig avgjørelse av rådhuskonkurransen.............................................................................. 55 4.3.2 Viksjøs alternativ I, verksbeskrivelse ........................................................................................ 56 4.3.3 Juryens særuttalelser ................................................................................................................ 57 4.4 ET TVETYDIG KONKURRANSEPROGRAM? ............................................................................................. 60 4.5 ERLING VIKSJØS RÅDHUSUTKAST ET GODT SVAR PÅ BYGGEOPPGAVEN ”RÅDHUS I BERGEN”? ............ 62 5. ERLING VIKSJØS RÅDHUSUTKAST OG ETTERKRIGSTIDENS RÅDHUSTYPOLOGI ..... 66 5.1 RÅDHUSET SOM BYGGEOPPGAVE I ETTERKRIGSTIDEN (1945-55) ......................................................... 66 5.1.1 Rådhuskonkurransen i Bergen sammenlignet med samtidens rådhustypologi......................... 71 5.2 TREKK FRA SAMTIDENS RÅDHUSTYPOLOGI I ERLING VIKSJØS RÅDHUSUTKAST? ................................. 73 OPPSUMMERING........................................................................................................................................... 78 EPILOG............................................................................................................................................................. 80 KILDELISTE.................................................................................................................................................... 83 BILLEDKATALOG......................................................................................................................................... 90 1 1. Introduksjon 1.1 Innledning I 1951 deltok Erling Viksjø i idekonkurransen om nytt rådhusanlegg i Bergen med utkastet ”gård i gård”.1 Som ett av fem utkast ble Viksjøs bidrag premiert og invitert med videre til utkastkonkurransen som ble avholdt i 1953. Erling Viksjø ble tildelt førstepremie i utkastkonkurransen og dermed også oppdraget som utførende arkitekt for rådhus i Bergen. Prosjekteringen startet i 1956 med oppføring av en hesteskoformet lavblokk som første planlagte byggetrinn, men planleggingen ble avbrutt allerede i 1958 på grunn av stram kommuneøkonomi. I 1967 vedtok Bergen bystyre å starte opp igjen prosjekteringen, denne gangen med høyblokken som første byggetrinn. Selve byggearbeidene startet i desember 1971 og høyblokken stod ferdig i 1974. De øvrige bygningene fra Erling Viksjøs konkurranseutkast er aldri blitt oppført. I stedet for å fokusere på det oppførte rådhuset i Bergen, diskuterer denne oppgaven Erling Viksjøs opprinnelige konkurranseutkast fra 1951 og 1953. Bakgrunnen for denne avgrensningen er følgende uttalelse fra Erling Viksjø i intervju med Bergens Tidende 7. februar 1970:2 - Hvis jeg får lov å si det, mener jeg selv at rådhusutkastet i Bergen er det beste jeg noen gang har laget. - Regjeringskvartalet inklusive? - Det inklusive, ja.3 Selv om omstendighetene omkring intervjuet gjør at Viksjøs uttalelse bør tas med en viss skepsis, vekker utsagnet
Load more

Recommended publications
  • Å Nyansere Norsk Modernisme
    Å nyansere norsk modernisme Espen Johnsen Nordic Journal of Architectural Research Volym 19, Nr 1, 2006,8 pages Nordic Association for Architectural Research Espen Johnsen, Dept. of Philosophy, Classics, History of Art and Ideas University of Oslo Abstract: Keywords: Nuances in Norwegian Modernism Norwegian architecture, Scandinavian Doricism, Emotional Func- The article raises some issues and discuss problems when writ- tionalism , modernism, Arne Korsmo, Blakstad & Munthe-Kaas. ing about modern Norwegian architecture 1910–1940. Shall we for this period study parallel tendencies or focus strictly on tendencies toward an international Modernism? A paradox in the last 25 years Jeg vil innlede med å stille et spørsmål: Er det slik at vi i has been that while we in Scandinavia have tried to write the early Norden prøver å innskrive oss i modernismens arkitektur- history of Modernism, writers abroad have focused more on par- historie, mens verden for øvrig forsøker å skrive oss ut av allel tendencies including National Romanticism and Scandinavian den samme historien? Forestillingen om å kunne og ville Doricism. Functionalism in Scandinavia during the 1930s has been ”se modernismen i bakspeilet”, aksentuert av undertittelen seen as a stylistic dissipation in respond to the heroic modernis- ”dansk og norsk arkitektur og design i et historiografisk tic formcredo. Are villas and furniture by Norwegian architects like perspektiv” antyder at det er modernismens arkitektur og Magnus Poulsson, Blakstad & Munthe-Kaas, Knut Knutsen and Arne design som
    [Show full text]
  • Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
    Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer.
    [Show full text]
  • 14 09 21 Nordics Gids 200Dpi BA ML
    1 Impressies Oslo Vigelandpark Architecten aan het werk bij Snohetta Skyline in stadsdeel Bjørvika Stadhuis Oeragebouw (Snohetta) Noors architectuurcentrum Gyldendal Norsk Forlag (Sverre Fehn) Vliegveld Gardemoen (N.Torp) Mortensrud kirke (Jensen Skodvin) Ligging aan de Oslo Fjord Vikingschip Museum Nationaal museum 2 Impressies Stockholm Husbyparken Bonniers Konsthalle Royal Seaport Bibliotheek Strandparken Medelhavsmuseet HAmmersby sjostad Riksbanken Markus Kyrkan Arstabridge Terminal building Vasaparken 3 Inhoudsopgave Inhoudsopgave Programma 5 Contactgegevens 7 Deelnemerslijst 8 Plattegronden Oslo 9 Plattegronden Stockholm 11 Introductie Oslo 13 Noorse architectuur 15 Projecten Oslo 21 Introductie Stockholm 48 Projecten Stockholm 51 4 Programma Oslo OSLO, vrijdag 12 september 2014 6:55 KLM vlucht AMS-OSL 9:46 transfer met reguliere trein van vliegveld naar CS (nabij hotel) 10:10 bagage drop Clarion Royal Christiania Hotel, Biskop Gunnerus' gate 3, Oslo 10:35 reistijd metro T 1 Frognerseteren van Jernbanetorget T (Oslo S) naar halte Holmenkollen T 11:10 Holmenkollen ski jump, Kongeveien 5, 0787 Oslo 12:00 reistijd metro T 1 Helsfyr van Holmenkollen T naar halte Majoerstuen T 12:40 Vigelandpark, Nobels gate 32, Oslo 14:00 reistijd metro T 3 Mortensrud van Majorstuen T naar halte Mortensrud T 14:35 Mortensrud church, Mortensrud menighet, Helga Vaneks Vei 15, 1281 Oslo 15:20 reistijd metro 3 Sinsen van Mortensrud naar halte T Gronland 16:00 Norwegian Centre for Design and Architecture, DogA, Hausmanns gate 16, 0182 Oslo lopen naar hotel
    [Show full text]
  • Annual Report
    ANNUAL REPORT 05 1 THIS IS ENTRA EIENDOM AS 3 COMMENTS OF THE CHIEF EXECUTIVE OFFICER 4 2004 HIGHLIGHTS 6 KEY FIGURES AND FINANCIAL INFORMATION 14 THE PROPERTY PORTFOLIO 17 ASSESSMENT OF MARKET VALUE – EVA 22 ANNUAL STATEMENT 32 ANNUAL ACCOUNTS 37 ACCOUNTING PRINCIPLES 42 NOTES 55 CORPORATE GOVERNANCE 66 OUR BUSINESS – STRATEGIC FOCUS 76 PROPERTY INDEX 81 CONTACTS In 2004, in collaboration with Tank Design, Entra Eiendom decided to publish a book about some of Entra’s finest properties in Norway. We sent Chris Harrison, one of Norway’s most exciting photographers, on a mission from Bodø in the north to Kristiansand in the south, in order to document the interiors and exteriors of our diverse property portfolio. He came back with a large number of photographs, which formed the basis for the book «M2 – ET STREIFTOG GJENNOM ENTRA EIENDOMS BYGNINGER». In November 2005 the 145-page book was ready, full of fantastic photographs and with texts written by Mona Jacobsen, Entra’s Director of Communications. Chris was born and bred in Jarrow, in the north-east of England, and in this annual report we have asked him to tells us a little bit about his encounter with our various buildings, which between them encompass a large part of Norway’s architectural history. You can see the results of this between chapters, where Chris has worked with Tank to create small, personal documents telling about his journey, about his meetings with some of our employees on site and not least about the trials and tribulations of being a photographer in the unpredict- able Norwegian weather.
    [Show full text]
  • Generelt Innholdsfortegnelse 1 Rjukan
    Områdevis beskrivelse Generelt Innholdsfortegnelse 1 Rjukan .............................................................................................................................................. 2 1.1 Rjukan – bakgrunn, framvekst og særpreg ............................................................................. 2 1.2 Byformingsidealer omkring 1900 ............................................................................................ 3 1.2.1 Company towns og hagebybevegelsen ........................................................................... 3 1.2.2 «Egne-hjem» ................................................................................................................... 4 1.3 Teoretisk byplanteori – noen begreper ................................................................................... 5 1.4 Arkitektur - Typiske stiltrekk fra perioden 1905 – 1920 .......................................................... 6 1.4.1 Nasjonal byggeskikk ........................................................................................................ 6 1.4.2 Jugendstilen ..................................................................................................................... 7 1.4.3 Nyklassisismen ................................................................................................................. 7 1.4.4 Sveitserstil: 1840 - 1920 .................................................................................................. 8 1.5 Landskaps- og naturmessige forutsetninger på Rjukan:
    [Show full text]
  • Medlemsblad for Lillehammer Museums Venner
    NR. 1 FEBRUAR 2020, 28. ÅRGANG Medlemsblad for Lillehammer Museums Venner MEDLEMSKAP LMV 2020 INNHOLD DSSVs ekstraordinære årsmøte 26. september Leder side 3 2019 besluttet å endre venneforeningens virkeområde fra bare Maihaugen til å omfatte Kjære lesere side 4 alle de 6 museene som inngår i Stiftelsen Den første direktør side 5 Lillehammer Museum: Stortorgets perle side 7 Maihaugen Lillehammer kunstmuseum Nye styremedlemmer i SLM side 10 Bjerkebæk Aulestad Duken på Aulestad side 11 Norges Olympiske Museum Arts and crafts på Lillehammer side 14 Norges Postmuseum, «MAIHAUGEN-METODEN» side 16 Navnet på venneforeningen er Lillehammer Museums Venner (LMV). «Det er fornyes man skal» side 18 Som medlem her får du fri adgang til alle Digitalt museum side 20 disse museene i hele kalenderåret (inklusiv Spesialomvisninger / Vennetur side 22 Barnas Sommer- og Vinterdag, Julemarkedet, osv). I tillegg får du direkte invitasjon til spesial- Ressurspersonene side 23 arrangementer på alle museene (når du har betalt kontingent og registrert din e-postadresse). Program for museene side 24 Venneforeningsbladet får du i posten ! tre ganger i året. Velkommen I tillegg gir medlemskapet fri adgang til en rekke andre friluftsmuseer i Norden (Norsk til årsmøte Folkemuseum, Sverresborg etc). som du finner på lillehammermuseum.no/lmv Tirsdag 24. mars 2020 kl. 18.30 i Auditoriet på Maihaugen MEDLEMSKONTINGENT: Enkeltmedlemskap med årskort kr 700/ DAGSORDEN kalenderår • Årsmelding og regnskap for 2019 Familiemedlemskap med årskort kr 1 050/ • Innkomne forslag kalenderår • Valg på styreleder, styremedlemmer, Familiemedlemskap gjelder et varamedlemmer, valgkomite og revisor par og alle egne barn/barnebarn under 16 år. • Direktør Jostein Skurdal orienterer om status og planer for SLM • Servering i kafeteriaen etter møtet Lillehammer Museums Venner Årsmelding og regnskap finner du på vår hjemmeside Maihaugvn 1, 2609 Lillehammer http://lillehammermuseum.no/lmv/aarsmote Bankgiro 2000.05.17608 eller dokumentene kan hentes i butikken Informasjon 6128 8900 på Maihaugen.
    [Show full text]
  • Bevarings- Og Samhandlingsplan Privatarkiv Akershus Mia - Museene I Akershus 2019-2025
    Bevarings- og samhandlingsplan privatarkiv Akershus MiA - Museene i Akershus 2019-2025 Museene i Akershus mia.no Med støtte av: Arkivverket og Akershus fylkeskommune Av: Prosjektleder Katja Nicolaysen, Konservator NMF og kontaktperson fylkeskoordinerende ledd privatarkiv Akershus, prosjektmedarbeider/registrar Kim Chi Thi Pham, MiAs fotoavdeling og MiAs kommunikasjonsavdeling. Kapittel 4 av Trond Egil Svandal (IKA Østfold), Ann Tove Manshaus (Fylkeskoordinerende ledd privatarkiv Buskerud/Vestfoldarkivet), Katja Nicolaysen (MiA) og Siri Gjems (Østfoldmuseene). Kapittel 7 av historiker Åsmund Svendsen. Foto: MiA © MiA - Museene i Akershus, 2019 Bevarings- og samhandlingsplan privatarkiv Akershus MiA - Museene i Akershus 2019-2025 Innhold Sammendrag 6 1.0 Bevarings- og samhandlingsplan privatarkiv Akershus 1.1 Bakgrunn 8 1.2 Privatarkiv i Akershus – Privatarkiv om Akershus 9 1.3 Metodikk 9 1.4 Tidsramme og ressursbruk 10 2.0 Mål og tiltak på privatarkivfeltet 2019-2025 2.1 Privatarkivenes rolle 11 2.2 Hovedtrekk samfunnsanalyse 12 2.3 Hovedtrekk bestandsanalyse 13 2.4 Fokusområder privatarkiv Akershus 13 2.5 Effektmål forvaltning og fornyelse 16 2.6 Effektmål tilgjengeliggjøring, formidling og forskning 16 2.7 Effektmål migrasjon og mangfold 17 2.8 Effektmål tettsted og urbane kulturer 17 2.9 Effektmål skog som næring og rekreasjon 17 2.10 Effektmål Oslofjorden - næring og rekreasjon 18 2.11 Effektmål industri - små næringer og store bedrifter 18 2.12 Effektmål kommunikasjon - fly, tog og vei 18 3.0 Samhandlingsplan 2019-2025 3.1 Arkivdepoter
    [Show full text]
  • Locally Grown Norway
    LOCALLY GROWN NORWAY AIA COD Conference, Norway 2015 | | 1 2 | | AIA COD Conference, Norway 2015 LOCALLY GROWN NORWAY 2015 AIA Committee on Design Summer Conference, June 21–30, 2015 Table of Contents Remarks 6 People 9 Introduction 6 Schedule 25 Welcome to Norway 7 Projects 47 Thank You 8 Introduction The theme for 2015 is ‘Locally Grown’. Norway – International Conference Providence – National Conference “To make a place, is to make a domain that Norway is a country with a small Providence, on the other hand, is forging helps people know where they are, and by population whose economy historically forward on a shoe-string, yet it too provides extension, know who they are.” relied on fishing and farming. Their rural, compelling examples of how locally-in- Charles W. Moore FAIA natural environment has been, and still is, spired architecture, planning, and design a dominant influence on Norwegians and can lead the rebirth of a place and help As a ‘progeny’ of Charles Moore, I have their architecture. Their recent oil boom define its spirit. been intrigued by place-making. I imagine has brought unprecedented wealth which you have similar aspirations: how does one has helped fund projects from cultural Jim Childress FAIA create something that is globally inspiring buildings to housing. We will see how their 2015 Chair - AIA Committee on Design and locally relevant? devotion to nature and recent international Partner - Centerbrook Architects attention is fueling Norwegian architects to develop their own distinct version of modern architecture. 6 | AIA COD Conference, Norway 2015 Welcome to Norway We are pleased to welcome you all to Norway.
    [Show full text]
  • Oslo Architecture Guide 2020
    WHAT Architect WHERE Notes Zone 1: Gamle Oslo + Sentrum (City Center) The award-winning buildings Schweigaardsgate 21 and 23 were designed as one architectural composition. Each of the two buildings completed in 2013, volumes appears as almost perfectly cubic shapes. Within each there is a glazed atrium that provides daylight into the office floors. The office plans are mainly based on a U-shape, where the central Schweigaardsgate 21 Lund+Slaatto *** atrium opens towards the main road on the lower floors, and then as + 23 Architects Schweigaards gate 21 on ascends up the space rotates incrementally toward the opposite direction and the view out over the main railway station to the south. The two buildings were given distinct characters in the facade cladding. Both buildings are clad in granite, but on S21 the stone is light grey, while on S23 it is almost black. This eleven-story building completed in 2016 is the last of BARCODE’s 13 buildings to be completed and the farthest to the east. Built on a narrow wedge-shaped lot, the building’s offices are only 5–10 metres wide. Each floor has meeting rooms cantilevered out over the eastern The Wedge Office *** A-Lab Dronning Eufemias façade, a space-saving feature that adds a lively architectonic quality. Building gate 42 An exterior stairway / fire escape zigzags between these meeting- room boxes, further enhancing the building’s iconic sculptural expression – facing the Mediaeval Park and the City of Oslo to the east, this is a fitting conclusion to BARCODE’s long row of façades. DNB Bank Headquarters, completed in 2012, expresses both the transparency and stability of DNB as a modern financial institution.
    [Show full text]
  • Rdhusutkastet I Bergen 1951-1953
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Erling Viksjøs rådhusutkast i Bergen 1951-1953 Sett i en monografisk og typologisk sammenheng Berit Johanne Henjum Masteroppgave i kunsthistorie, IFIKK UNIVERSITETET I OSLO Høst 2008 I Forord For å finne noe eller for å finne noe nytt, må man ofte lete grundig eller på nye steder. Dette var bakgrunnen for at jeg, ved valg av Erling Viksjø som tema for masteroppgaven, bestemte meg for å ta utgangspunkt i rådhuset i Bergen fremfor mer kjente verk som Regjeringskvartalet eller Norsk Hydro. Selve utformingen av oppgaven samt beslutningen om å skrive om norsk etterkrigsarkitektur skyldes erfaringer fra faget KUN4132 ”Norsk arkitektur og design 1950-70”. I arbeidet med semesteroppgave i dette faget, gikk det opp for meg at jeg i grunn trivdes godt med å undersøke gammelt arkivmateriale og tidsskrifter. Jeg ønsket derfor å ta med meg denne erfaringen videre i arbeidet med masteroppgaven. I arbeidet med oppgaven har jeg fått god hjelp særlig i forbindelse med arkivsøk. I den forbindelse vil jeg takke følgende bidragsytere: Bergen byarkivs avdeling for formidling og publikumstjenester, firmaet Aas-Jakobsen og Viksjøs arkitektkontor AS. Ved Nasjonalmuseet for arkitektur har Bente Aas Solbakken vært behjelpelig med å finne frem materiale fra arkivene etter Viksjøs arkitektkontor og Nasjonalmuseets fotosamling. Takk også til Tone Viksjø Grøstad, Randi Viksjø og Herman Rolfsen for å ha tatt seg tid til å fortelle meg om arkitekten og privatpersonen Erling Viksjø. Til slutt vil jeg takke min veileder Espen Johnsen for innspill og kommentarer underveis i arbeidet.
    [Show full text]
  • Facebook.Com/Osloapnehus Oslo
    Arrangørpartnere www.osloåpnehus.no facebook.com/osloapnehus Oslo Åpne Hus inviterer deg til å se innsiden av byen. Vi har som formål å vise fram arkitektoniske mesterverk i Oslo og Akershus. «Arkitektur» favner både byggverk, interiør, hager, parker og uterom. I år står 147 steder på programmet, og alle er gratis og åpne for alle! Vi er stolte av å samarbeide med Oslo kulturnatt fredag 12. september og kulturminnedagene 13.–14. september. Samarbeidspartnere Arrangørpartnere Praktisk informasjon Adgang til bygningene og hageanleggene er gratis. Enkelte steder vil adgangen være begrenset til spesielle rom eller deler av anlegget. Noen steder vil adgang være begrenset til egne omvisninger og/eller et begrenset antall besøkende. Vennligst vis forståelse for at det kan dannes køer ved populære steder og at det kan bli ventetid og adgang i puljer. Samarbeidspartnere NB! Det tas forbehold om endringer i programmet. Eventuelle endringer vil annonseres på nettsiden www.osloåpnehus.no Følg oss også på facebook.com/osloapnehus Departementets arbeid som har betydning for god arkitektur og planlegging: Del dine bilder fra arrangementet på vår Flickr-gruppe Kommunal- og moderniseringsdepartementet har blant annet ansvar for by- og boligpolitikk, eller på Instagram/Facebook med offisiell tag:#åpnehus og plan- og bygningsloven. Loven skal legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet Hvert anlegg har en unik strekkode (Qr-kode) som kan leses med en til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
    [Show full text]
  • The Nordic As Point of Reference in Habitus and Culture
    The Nordic as Point of Reference in Habitus and Culture Hjørdis Egner another way of dealing with the matter may be using soci- However, as the quintessential art-architect Louis Sullivan observed, ology as the basis for discussion. The notions Habitus and ‘once you learn to look at architecture not merely as an art Field, outlined by the French sociologist Pierre Bourdieu, more or less well or more or less badly done, may prove useful when thinking about natural conditions but as a social manifestation, and mental and social adaptability. the critical eye becomes clairvoyant.’1 Three main subjects of habitus and field can be the key elements in the discourse: nature, morals and democratic ideals. In the study of the narratives in national history, he Nordic” as a focus in architecture may be educational training and the virtues in the professional regarded as a social construction, possibly mo- field, these habitus elements seem characteristic. “Ttivated by the need for establishing an identity in a challenging world. The term ‘Nordic’ is not merely a Habitus and field geographical marker but rather a theoretical expression of From the outside, for example as seen from the rest of the idea of otherness. Throughout history and over time Europe, the Nordic countries have obvious similarities the notion Nordic has varied in meaning as well as in extent.2 which cannot be discerned when you are on the inside. At We are not confined to looking at Architecture in the North the conference EU and the Nordic held in 1992, the French but we focus on different aspects of otherness in architec- sculptress Vera Szekely pointed out that artefacts and archi- ture as seen in a specific area in the North, ideographically tecture in the Nordic countries seem to possess certain and politically constructed.
    [Show full text]