Menighetsblad forLade og

Av innholdet: 2: DaVincikoden- fl eip Konfi rmasjon 2005 eller fakta?

4: Konfi rmasjon 2005 !

6: Orgelbegivenhet

7: Påskeettertanker

8: Gamle prestegårder i Lademoen og på Lade

10: Veteranleir

12-13:Menighetsnytt

15: Gudstjenestene - mmenen iåriår erer MiriamMiriam (?)(?) konfikonfi rrmant!mant! 16: Biskopens skolebesøk

Blad 2 - 2005 Årgang 87. 2 AKTUELT SYNSPUNKT Professor Oskar Skarsaune: «Da Vinci-koden fullstendig nonsens» – Historiefaglig naivt og teorier som faller på sin egen urimelighet. Det er kirkehistorie- professor Oskar Skarsaunes dom over de litterære bestselgerne Da Vinci-koden og Hellig blod, hellig gral.

Kirken formidler et usant kelse av annerledes Det nye testamente er resultat av en bilde av Jesus. Egent- tenkende i oldkirken. lang prosess der mange menigheter i lig giftet Jesus seg med Dette er grunnen til at alle deler av kirken var involvert. I Maria Magdalena og fi kk fortellingene om Jesu denne prosessen var skriftenes alder barn. Deres etterkom- ekteskap med Maria og forbindelse med apostlene avgjø- mere har spilt en viktig Magdalena og deres rende. rolle i europeisk historie. barn er totalt ukjent. – Denne prosessen var i hovedsak av- Dette budskapet formid- Forklaringen er at alle sluttet lenge før Konstantin. Det var les i bestselgerne Da kildene som inneholdt martyrkirken, ikke maktkirken, som Vinci-koden og Hellig denne historien ble ut- ga oss Det nye testamente. Og mar- blod, hellig gral. slettet av keiser Kon- tyrkirken hadde ingen maktinstans Som historisk arbeid stantin og hans makt- som kunne utrydde og undertrykke karakteriserer Oskar elite under kirkemøtet alternative skrifter. Hvilke alterna- Skarsaune bøkene som i Nikea 325 e. Kr. tive skrifter som fantes i det andre og fullstendig amatørmes- en kildegrunnlag. tredje århundre har vi faktisk gan- sige. – Det forfatterne gjør er å fi nne opp ske god kunnskap om. Ingen av dem Oskar Skarsaune er professor i kirke- to historiske «fakta» som gjensidig inneholder noe om Jesu angivelige historie ved Menighetsfakultetet og forutsetter hverandre, men som beg- kjødelige etterkommere. ekspert på oldkirken. Han har selv ge er totalt uten kildegrunnlag i old- førstehånds kjennskap til kildemate- kirken. Først hevder de at det fantes Utrenskning og sensur? rialet som det blant annet refereres til i fortellinger om Jesu etterkommere. Forfatterne Michael Baigent, Ric- Da Vinci-koden og Hellig blod, hellig Så hevder de at når dette ikke kan hard Leigh og Henry Lincoln som gral. Han mener teoriene som pre- bekreftes i kilder fra oldtiden, er står bak Hellig blod, hellig gral senteres i de to bøkene på ingen måte det fordi kildene som fortalte denne hevder at det foregikk en storstilt ut- holder mål. historien ble utslettet av Konstantins renskning av alternative skrifter, og – Historiefaglig er dette naivt. Bø- kirke. at det vi nå har i Det nye testamente kene vrimler av folkelige legender og Ingen av disse påstandene har noe var gjenstand for en like omfattende rykter. Jo mer sær en påstått hem- som helst kildegrunnlag. Det fak- sensur og omskrivning. melig tradisjon er, og dess lenger fra tiske forhold er at verken Konstantin – De synes ukjente med det elemen- hendelsen den befi nner seg i tid, dess eller kirkemøtet i Nikea hadde noe tære faktum at så godt som alle mer verdifull synes forfatterne den er. som helst med avgrensningen av nytes- nytestamentlige skrifter er bevart Luftige hypoteser omtales som om de tamentlige skrifter å gjøre. til denne dag i håndskrifter som er var fakta, sier han. Skarsaune forteller at hvilke skrifter skrevet fl ere tiår før år 300, altså Bøkene hevder blant annet at samlin- som kom med i Det lenge før den påståtte konstantinske gen av de nytestamentlige skriftene nye testamente aldri er blitt vedtatt sensur. er resultat av maktelitens undertryk- av noe kirkemøte eller enkeltpersoner. AKTUELT SYNSPUNKT 3

Det er disse skriftene som ligger til De prøvde på ingen måte å tie i grunn for moderne bibeloversettelser. hjel sine motstandere. Epifanus, I Hellig blod, hellig gral og i Da biskop på Kypros, laget til og med Vinci-koden hevdes det at de gnostiske en oversikt over 80 vranglærer som og alternative skriftene har et mer po- han framstilte og argumenterte mot. sitivt syn på seksualitet, og at Jesus Men ingen steder i kirkefedrenes framstilles som et menneske og ikke samlede skrifter refereres det til som Gud. Faktum er stikk motsatt. folk som hevder at Jesus giftet seg – De gnostiske skriftene er skrevet i det og fi kk barn. andre århundre eller senere. Et grunn- Oskar Skarsaune inviterer til en helt trekk er at de avviser det materielle enkel test av hovedtesen i Hellig skaperverket som ondt. Gnostikerne blod, hellig gral og Da Vinci koden: avviste ekteskapet og forplantning, de – Sett at forfatterne har rett; at mente dette var den onde skapergudens Jesus overlevde korsfestelsen, fi kk felle. Det er i disse skriftene – av alle barn, og vandret rundt med Maria og Maria Magdalena og deres et- – at forfatterne mener vi fi nner de beste Magdalena i mange år. Hvordan terkommere? historiske belegg for at Jesus giftet seg kan det da forklares at det fra år – Da må de hevde at ikke bare katol- og fi kk barn. Er det noe som ville fylt 30 ble forkynt og trodd, i Jerusa- ske forskere, men også protestantiske, de gnostiske forfatterne med avsky, så lem, i Judea, og i alle de store byene jødiske og ateistiske, er med i en stor var det tanken om at Jesus skulle ha omkring Middelhavet, at Jesus katolsk konspirasjon. De skriver jo giftet seg og fått barn. I de gnostiske døde, sto opp igjen og ble tatt opp selv at alle faghistorikere, uansett skriftene er det Jesu menneskelighet, til himmelen? Det er et historisk trosposisjon, avviser deres påstander ikke hans guddommelighet, som er faktum at dette ble forkynt og trodd som uhistoriske. En påstand om at problemet. over alt. Hvordan ville det være hele det internasjonale forskerlauget mulig om noen kjente både Jesus og er offer for en katolsk konspira- Enkel test. kona og ungene? Jesus med kone og sjon, faller på sin egen urimelighet. Skarsaune kan også fortelle at for- barn ville vært en vandrende dementi Vettuge mennesker forstår at dette er skerne vet mye om hvilke alternative av hovedpoenget i kristendommen. nonsens. syn som var på markedet i oldkirken. Hvordan dette henger sammen må Grunnen er at kirkens menn var i hef- forfatterne forklare meg. Artikkelen er hentet fra avisen tig debatt med dem som argumenterte Vårt Land for andre forståelser av hvem Jesus Nonsens. var. Kirken hadde nemlig ingen andre – Hvordan vurderer du forfatternes maktmidler enn argumentasjon de påstand om at den katolske kirke kunne bruke mot tilhengerne av slike leder en stor konspirasjon som i vår avvikende syn. tid vil skjule sannheten om Jesus og 4 KONFIRMASJON 2005 Konfi rmantene 2005 ! Gudstjenester med konfi rmasjon på Lade lørdag 7.mai og på Lademoen søndag 8.mai. Ladekonfi rmantene

KULT’A ! har gitt deg noe å tenke på og PS. Kirken og det kristne felles- Kjære Lade konfi rmanter i kullet leve på: Du er verdifull som men- skapet er der fortsatt for dere alle. 2004-05 ! neske og som Guds barn. Det er jo Dette er ingen avslutning. Du er KULT’A var huskeordet som dere KULT’A ! fortsatt velkommen fordi du alltid er ble møtt med i september i fjor da Dere husker kanskje hva huskeordet Guds barn, selv om du lever til du vi startet på konfi rmantforberedel- sto for ? Det er ofte vi bruker koder blir 100 år. DS sene sammen. Nå er vi snart i mål og symboler i kristen sammen- med konfi rmasjonsgudstjenester og heng, bare tenk på korset vi tegnet i familiehøytid. trostimen på leiren. Her kommer en Jeg håper at dere alle har fått med reprise ”special for you”: dere opplevelser og oppdagelser og Kristus Unner Liv Til Alle. meldinger som dere kan ta med dere Med ønske om en fi n konfi rma- videre i livet. Det viktigste er at det sjonsdag og alle gode ønsker for vi har hatt sammen disse månedene livet videre ! Yoohh- hilsen fra Jan Asbjørn, Ladeprest KONFIRMASJON 2005 5

Lademoenkonfi rmantene

LADE KIRKE LØRDAG LADE KIRKE SØNDAG LADEMOEN KIRKE SØNDAG 07.05.05. KL. 11.00: 08.05.05 KL. 11.00 08.05.05. KL.11.00

Andrea Bjørnbeth Tommy Holstvold Gjertsen Inga Kristina Sylta Krokstad Sivert Bjørnstad Haugen Thomas Juul Isdahl Maria Smeplass Skarsmo Merethe Løkås John-Kristian Jameson Sandra Risan Aasen Marie Helen Neiman Ronja Eline Kristensen Martin Hauge Miriam Skare Sandra Sunde Kviseth Andreas Martinsen Bertalan Hagen Strand Pedersen Mads Ulseth Ramo Lars Kydland Faanes Kristin Ståhl Marthe Danielsen Rausand Kjetil Øverås Maria Hole Tennøy Julia Roberts Emil Gjøvikli Stine Elise Trøen Reid Sindre Dahl Sneisen Jill Brattset Andreassen Steffen Gegori Stahl Julia Sandbakk LADE KIRKE LØRDAG Laila Alexandra Werbicki Anne Tveit Alvestrand 07.05.05 KL. 13.00. Ron-Andre Pettersen Fredrik Rolfsen Martin Haug Tørstad Fredrik Haugen Utstrand Eirik Wilhelmsen Asbjørn Høye Wormdal 6 FOSNÆSORGELET

Fosnæsorgelet innviet Bispevisitasen er – God start på jubileumsfeiringen ! utsatt til 13.– 18.september Ved gudstjenesten på søndag den 6. med frue. De fl este tilhørerne var nok Så ble det ingen visitas i april. Grun- mars ble det restaurerte Fosnæs-orgelet nen til det er ganske forståelig. Den i Lademoen kirke innviet til fornyet mennesker som på det amatørmessige respekterte pavens begravelse måtte bli bruk. En lykkelig menighet kunne et- plan ønsket å oppleve et 100 år gam- en begivenhet, som mange lands ledere ter ca. 25 år igjen synge sine salmer til melt orgel. Det synes for undertegnede ville være til stede i. Så ble den da også toner fra det orgelet som ble konstruert som helt usannsynlig at noen gikk en enestående gravferd, som verden ikke og bygd til innvielse av kirka i 1905. hjem og var skuffet over hva de hørte. har sett maken til. Fra Norge dro dron- Både orgelets og kirkekorets stemmer ningen og statsministeren og fra Den ble en opplevelse. Hele kirkerom- Vi håper og tror at alle tilstedevæ- norske kirke fulgte biskop Finn Wagle met ble fylt av sang og musikk. Når rende fi kk en positiv opplevelse, og med. Som leder av bispe-kollegiet var tonene, både i sang og musikk, får sitt for menighetsrådet som i 2001 fattet det både nødvendig og naturlig. Tross utgangspunkt på orgelgalleriet, blir beslutningen om å restaurere kirkens alt stemmene båret frem på en helt annen opprinnelige orgel, var kvelden en var Norge det eneste landet i Skandina- måte enn når de presenteres nede i opplevelse og bekreftelse på at det var via paven besøkte kirkerommet. et korrekt valg som ble gjort. og en av de byene han stop- pet i. Det ble det første pavebesøket i Det er med takknemlighet, og med håp vårt land overhodet. om at Lademoen menighet vil få glede av Fosnæsorgelet i mange, mange år Biskopens fravær berørte mange av de fremover vi sier takk til organist og programposter som var lagt inn i visita- publikum som gjorde kvelden til en sen. Etter en nøye overveielse ble vi enige opplevelse. om å utsette hele visitasen til høsten. Lade og Lilleby skoler var de eneste Gunvar Lium biskopen besøkte, da lærerne og særlig elevene lenge hadde gjort sine forberedelser og elevene på øverste trinn ville ikke fåttmøtt ham til høsten. På kvelden 6. mars var det annonsert med orgelkonsert. Vår faste organist Vi kommer sterkere igjen i uke 37, 13. og kantor, Øyvind Kåre Pettersen, – 18.september. hadde valgt musikk som presenterte Da kommer også biskopen igjen. orgelet fra mange sider, og det var en fornøyelse å overvære konserten. En stor takk til Øyvind for valg av mu- sikk, og for praktfull gjennomføring! Ca. 250 tilhørere hadde funnet frem til Lademoen kirke denne kvelden, og blant publikum kunne vi i tillegg til mange kjente ansikter fra menighetens egne, observere både organister fra andre kirker, representant for Kirke- vergen, og domprost Knut Andresen TIL ETTERTANKE 7

Reklameverdi, nytteverdi og overbe- Ny offerskål i Lademoen kirke Påskeettertanker visningskraft kan ikke skape et åpent og inkluderende gudstjenestefelles- Ettertanker er tanker vi tenker etterpå, skap for alle. Disse verdiene skaper etter den fi ne opplevelsen, etter at skiller mellom tilhengere og motstan- spenningen har dabbet av, etter at dere, mellom dem bedømmes som høytidsstemningen har lagt seg. Me- moderne eller som umoderne. Disse nighetsbladets siste side inneholder verdiene skaper ukristelige forskjeller en påske-ettertanke. Men ettertanken mellom hvem som regnes på parti, peker ikke bare tilbake til påsken de som er nyttig og bra nok og de og det som skjedde med Jesus for som blir skubbet på utsida, de som snart to tusen år siden. Denne lange ellers faller utafor i møte med rekla- Siri Linge Frønes har laget ny of- kristne påske-ettertanken peker frem- mens, nyttens og overbevisningens ferskål til kirken. Et nydelig arbeid over til hver eneste gudstjeneste vi krav. I påske-ettertankens lys viser som både hun og kirken kan være samles til. Vi feirer alle våre gudstje- Jesus oss at det kristne fellesskap stolt av. Vi regner med at ofringene nester i påske-ettertanke, i tanken på favner alle, Jesus oppsøker de som nå øker betraktelig ! En hjertelig Jesu lidelse og død for oss. Gudstje- svikter, enten de kjenner seg som takk til Siri! nesten feirer vi ikke minst i tanken på tapere eller vinnere. Han inviterer til at Jesus lever med oss, hans triumf tro og til fellesskap. Han kommer til over død og grav er vår triumf. Jesus sine disipler for å gi oss hjelp til å tro. Bispevisitasen er utsatt er sammen med oss, tilgjengelig som Jesus møtes oss med sin fredshilsen til 13. – 18.september bare en frelser med hele verden som og åpner for tilgivelsens virkefelt kan være. frigjørende muligheter. Han gir trøst Så ble det ingen visitas i april. Grun- Vi følger denne påske-ettertanken når vi er innestengt i våre skuffelser. nen til det er ganske forståelig. Den videre: Hvorfor valgte Jesus å vise Han gir oss et trygt sted å høre til respekterte pavens begravelse seg som den oppstandne for disi- uten at vi må skjerpe oss og bli noen måtte bli en begivenhet, som mange plene, for taperne som hadde sviktet andre enn det vi er. Jesus kjenner lands ledere ville være til stede i. ham, de som virket helt ubrukelige i oss, derfor kommer han inn i vårt Fra Norge drodronningen og stats- tro og til disippeloppgaver. Påske-et- fellesskap, han er kommet for å gi ministeren og fra Den norske kirke tertanken er formet som et tankekors: oss alt vi trenger for å høre til i hans fulgte biskop Finn Wagle med. Som Jesus vendte tilbake til dem som menighet. leder av bispekollegiet var det både stakk av fra ham, de som sviktet ham. Alt dette får vi i det kristne fellesskap nødvendig og naturlig. Tross alt var Her merker vi tankekorset: Hva hadde fordi Jesus først vendte tilbake til Norge det eneste landet i Skandina- Jesus å vinne på å vende tilbake til de oss, han ser at vi trenger den opp- via paven besøkte og Trondheim en innestengte og redde disiplene sine ? standnes hjelp til å tro og leve i Guds av de byene han stoppet i. Det ble Hva skyldte ham dem ? Reklamever- hellige sammenheng. det første pavebesøket i vårt land dien av Jesu oppstandelse ville vært Påskeettertankens tankekors har overhodet. større hvis han etter sin oppstandelse Jesus formulert selv etter evange- Biskopens fravær berørte mange av heller stakk innom Pilatus i borgen listen Markus: ”Det er ikke de friske de programposter som var lagt inn hans. som trenger lege, men de syke. Jeg i visitasen. Etter en nøye overvei- Den religiøse nytteverdien ville vært er ikke kommet for å kalle rettferdige, else ble vi enige om å utsette hele størst hvis Jesus viste seg med opp- men syndere.” visitasen til høsten. Lade og Lilleby standelsens kraft for ypperstepresten Derfor kom Jesus, han står midt i skoler var de eneste biskopen be- inne i templet. Overbevisningskraf- blant oss og sier: Fred være med søkte, da lærerne og særlig elevene ten ville vært overveldende hvis han dere. lenge hadde gjort sine forberedelser stod frem i alle offentlighet i Jerusa- og elevene på øverste trinn ville ikke lems travleste handlegate og ropte JAS fått møtt ham til høsten. ut: ”Her står jeg lys levende, dere Vi kommer sterkere igjen i uke 37, korsfestet meg, men se jeg lever. 13. – 18.september. Da kommer også biskopen igjen. 8 HISTORIEGLIMT Prestegårder på Lade og Lademoen av Per Øverland De fl este norske bygder området i ferd med å bli en forstad til Ringve gård. Han har fått det etter- har sin prestegård som har vært den Trondhjem. På grunn av brannfaren mæle at han var en bedre gårdbruker samme gården gjennom hundrevis av var brannfarlig virksomhet fl yttet ut enn prest. Han drev gården så bra at år. Også mange byer hadde sin faste av byen og over elven til Bakklandsi- han ble en velholden mann og kunne prestegård der sognepresten og hans den og folk begynte å bygge seg hus la gården gå over til sin sønn etter familie bodde. Vårt område har en der. Folk som bodde på , seg. Den neste visepastoren i Strinda helt spesiell historie når det gjelder følte seg som byfolk og ville helst ble fra 1814 til 1840, Henrik August hvor prestene bodde. I gammel tid være knyttet til en kirke i byen. Det Angell, kjøpte gård og bodde dekket byen Nidaros et geografi sk var lengre vei til Lade kirke. Biskop der. Han var dyktig både som prest og bitte lite område. Der bodde bispen Krog bygde derfor en egen kirke på gårdbruker. Han ga ut fl ere skrifter og prestene ved domkirken og ved Bakklandet i 1715. Han kalt kirka opp om forbedringene han gjorde på sin den gamle bykirken, Vår Frue kirke. etter sin egen kone, Anna Dorothea. egen gård. Han var formann i Strinda Rundt byen lå det gamle Strindfyl- Det er dagens Bakke kirke. Dermed jordbruksselskap og gjorde mye for å ket, det senere Strinda prestegjeld var det lagt et grunnlag for en egen fremme jordbruket i bygda. og herred. Den gamle fylkeskirken i menighet på Bakklandet, men helt til Nå var snart tiden ute for den Strindfylket var Lade kirke. Dit sok- 1847 ble den betjent av visepastorene eldgamle ordning med å la det store net folk fra alle kanter av det kjempe- i Strinda. Vi skal nøye oss med å for- Strinda prestegjeld bli bestyrt av vise- store prestegjeldet som omgav byen. telle litt om hvor disse visepastorene pastorer under bispen som formell I mange hundre år hadde Strinda bodde. sokneprest. Før endringene ble satt en spesiell prestedekning. Det var Hans T. Montage var vise- ut i livet var presten Niels Arnoldus nemlig bispen som var sokneprest til pastor til Strinda fra 1714 til 1726, da Carlsen konstituert som visepastor Strinda. Ordningen kom i stand for han døde. Han bygslet Hoeggen gård i Strinda fra 1841 til 1853. Fra 1847 å sikre bispens lønn. Sognepresten i der han bodde. Han drev den så bra at eide Carlsen Catrinelyst gård (Innher- Strinda hadde nemlig en solid inntekt han greidde seg godt. Hans etterføl- redsveien 102) og bodde der noen år. fra ulike gårder som ‘prestebordet’ ger, Anton Brunbass, var visepastor Det ble så opprettet en stilling som re- eide. På sin lønn skulle bispen holde fra 1726 til 1755 da han ble avsatt på siderende kapellan i Strinda og Dalen en kapellan som gjorde tjeneste i grunn av drukkenskap. Han bodde gård ble innkjøpt til kapellangård. Til Lade kirke. Denne kapellanen, eller på Teslien gård som han kjøpte i tross for sin 12 år lange tjenestetid Strindas visepastor, som han ble kalt, 1728. Fra 1754 til han døde i 1778 var som prest i Strinda fi kk ikke Carlsen gikk opprinnelig inn i bispens hus- Simon L. Wolff visepastor i Strinda. den faste stillingen, men ble sokne- hold og bodde sammen med bispens Hans første kone, Mette Margrethe prest i Grytten i Romsdal og fl yttet familie. Senere måtte han sørge for Graae, var datter av rådmann i Trond- dit med sin kone og deres ni barn. bolig på egen hånd. Slik var det i lang hjem, Rasmus Graae. Wolff kjøpte Den yngre presten Thomas Conrad tid. Lade gård av sin svigerfar i 1757 og Hirsch fl yttet inn på Dalen gård. Da- Vi skal nøye oss med å se litt bosatte seg der. Hans bilde kan en se len som prestegård har vi skrevet om på de siste tre hundre år. Det er natur- i Lade kirke. Wolff dyrket opp mye tidligere. lig å begynne med Peder Krog som jord på Lade og drev gården godt. Da ble utnevnt til biskop i 1688 og fun- han døde på Lade gård i 1778, ble han gerte i 42 år. Da han kom hit kjøpte etterfulgt som visepastor i Strinda han Bakke gård og bosatte seg der. av presten Peder Schjelderup som Bakklandet var en sentral og bymes- fungerte fra 1778 til 1814. Da Schjel- sig del av Strinda. På den tiden var derup kom til Strinda kjøpte han KIRKENS SOS 9

Fra Chad Varah Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon - til 815 33 300 Chad Varah var en ung prest som arbei- Bare i Trondheim besvarte vi over Ladekonfi rmantene deltok også i 10000 henvendelser. Omkring 5% av det i en bymenighet i London. Han hadde år i Kirkens Nødhjelps fasteak- arbeidet i ulike menigheter og hadde lagt henvendelsene handler om selvmord, sjon sammen med konfi rmanter merke til at mange mennesker ikke hadde men det er stor variasjon i tema- noen å gå til med sine vansker. Dette tikken. Alle henvendelser er 100% over hele landet. Tema for førte blant annet til at mange tok sitt anonyme! innsamlingsaksjonen var men- eget liv. Behovet for å ha noen å snakke med neskehandel. Tema ble veldig I 1953 startet Chad Varah en hjelpetje- om de vanskelige tingene er like ak- aktuelt og nærgående virkelighet neste der han tilbød et ”lyttende øre” for tuelt i dag som i 1953. I den senere gjennom mediaoppslag om for- mennesker som trengte noen å samtale tid har tilbudet blitt utvidet med en holdene lokalt her i Trondheim. med. Omtalen av dette tilbudet i avisen internettjeneste kalt SOS-meldinger, Vi er så heldige å bli ønsket skapte interesse – ikke bare blant de som som gjør at vi når nye grupper. På velkommen fra kjøpesentre og trengte hjelp, men også blant mennesker www.kirkens–sos.no kan man skrive andre samlingsplasser her på en melding og få svar innen 24 timer. som ønsket å være til hjelp. Frivillige ble Lade, så grupper av konfi rman- trukket inn som medarbeidere. Siden de Menighetene rundt omkring i landet ter stod der med innsamlings- ikke var profesjonelle, prøvde de heller kan være stolte over å være med som ikke å komme med råd. De lyttet og opp- bidragsytere til Kirkens SOS! Dette bøssene sine. Noen var også så fylte på den måten hensikten med Chad er et tiltak som alle har samme mu- frimodige at de gikk fra dør til Varahs tilbud. De frivillige kunne gjøre lighet til å bruke uansett hvor man dør her på Lade. Innsamlingen dette like bra som han selv! bor. Kanskje er det du som neste innbragte kr. 8 841,50. Et godt I Norge ble ideen lansert første gang i gang fi nner ut at du skal prøve å resultat forholdene tatt i betrakt- 1958 av prest Hans Kristian Lier. Han ringe 815 – 33 300? Våre tre utfor- ning. Konfi rmantene har grunn kalte det den gang Kirkens Nattjeneste. dringer til menighetene er: til å være stolte over innsatsen! I 1974 ble dette overført til Oslo indre- 1. 815 33 300 Gjør nummeret vårt misjon og fi kk navnet Kirkens SOS. Etter kjent! hvert har det blitt etablert 13 SOS-sentre 2. For alle som bor i rimelig nærhet rundt i hele Norge. Disse sentrene er en til Trondheim er det mulig å melde sentral del av lokalmenighetenes diakoni seg som frivillige medarbeider. – basert på frivilliges innsats og blant 3. Støtt Kirkens SOS økonomisk annet menighetenes gaver. Bare i Trondheim utløste denne tjenesten Sveinung Tennfjord – daglig leder, rundt 6 årsverk i 2004, og på landsba- Kirkens SOS i Trøndelag (Tlf. sis 70 årsverk som tilbyr en døgnåpen 73929763) telefon 365 dager i året! Dette er landets desidert største akutte krisetelefon. I fjor besvarte vi mer 164 000 henvendelser. Dette er mer enn 450 pr.døgn. 10 DE GAMLE ER ELDST ! UTFOLDELSE PÅ VETERANLEIR ! Hørt fra en av leirdeltagerne: på veteranleiren på Mjuklia i februar: ”Æ hadd itj trudd æ skuill måk snø og kaste snøball i kirka.”

Dermed skjønner alle som leser dette at årets leirmotto: ”Utfoldelse under Guds himmel”, ble mer enn oppfylt. Du kan se eksempler på denne utfoldelsen på bildene. 20 påmeldte ungdommer dro av sted. Veteraner i denne sammenheng er ikke hentet fra pensjonistenes rekker. Veteraner er fjorårskonfi rmanter og konfi rmanter året før, sammen med deres kompiser og kompisiner. Stemningen var høy allerede i den fulle minibussen. Gjensynet med Mjuklia leirsted var også hjertelig og hørbart. Noen veteraner hadde vært der som ledere på konfi rmantleiren i fjor høst, så de var hjemmekjente. Utpå kvelden delte vi kveldstanker om Jesus som verdens lys og vi tente lys for hverandre og nevnte sidemannens navn. Det var litt fl aut for noen, men alle kom seg gjennom seremonien. En av delta- gerne ordnet lysene i korsform etter lysten- ningen.( Bilde) Etterpå var det aktiviteter inne og ute i snømengdene til langt på natt. (Undertegnede sier ikke hvor lenge, man har da taushetsplikt). Lørdagen dro de fl este av oss til Oppdal. Noen ble igjen og brukte hesten til å ri på shopping i Berkåk City. Det var visst I mangel av snøorgel knipset mens vi la Mjuklia på menyen og rydding m.m. hyggelig. På Oppdal skulle de stå på ned- sang de svarte slavenes kjente salme Vel tilbake i byen var det nok noen som overski så klart . Undertegnede kjenner Vær meg nær. Vi fi kk også høre ordet trengte søvn. Men veteraner sover ikke sin begrensing i den sammenhengen og om at Gud utfoldet seg, handlet for å på leir, da nyter vi hver sekund av utfol- tok hensyn til den. Et godt og trøstende komme oss i møte før han visste om vi delsen under Guds himmel, nattehim- råd fi kk jeg fra en av veteranene: ”Det tar ville si ja eller nei til ham. Bibelteksten mel som daghimmel. Takk for turen. seg ikke ut at presten kommer med gågips om denne utfoldelsen fi nnes i 1. Johan- Vi har holdt av første helga i februar etter ulykke i slalombakken.”. Nei vel, nes brev kap. 4, vers 10. Gudstjenesten 2006 så da får de som deltok og de som så valgte jeg et mer urbant levesett og ble sluttet med at alle fi kk tegnet korset i ikke kunne være med en ny sjanse til å sittende på kafe nederst i Vangslia mens de hånden med væte fra snøen. I stedet dra på veteranleir. andre tok heisen helt til topps på Hovden. for kirkekaffe hadde vi en livlig snø- Der var visstnok snødybden på hele 11 m ballkrig etter gudstjenesten. Så stod Jan Asbjørn, veteranprest ifølge lokalkjente jeg snakket med. den tradisjonelle kjøttkakemiddagen a

LADEMOEN PRESTEGJELD 11

Sokneprest Kapellan Kapellan Tore Eid Jan Asbjørn Sagen Hilde Rosenkrantz 7070 Bosberg Lade allé 78b Sildråpeveien 6 c Tlf. 72 84 66 82/ 92 21 60 18 Tlf. 73 92 66 28/Mob.: 916 21 137 Tlf. 73 91 71 04 Lademoen sokn. Lade sokn. Hjemmeside:http://lademoen.kirken.trondheim.no/ Hjemmeside: http://lade.kirken.trondheim.no/

Sokneprestkontoret: Lade prestekontor: Lademoen kirke, Boks 5146, Kirkelig aktivitetssenter Lademoen, 7447 Trondheim Harald Hårfagres gt. 2 Kontortid: Man. - fred. kl. 10.00 - 14.00 Boks 1865 - 7440 Trondheim Tlf. 73 52 30 04 - 73 52 63 62 Kontortid: Tirs.-fred. kl. 10.00-14.00 Telefax: 73 53 12 30 Tlf.: 73 92 06 40 - 73 92 06 56 [email protected] Telefax: 73 92 25 01 [email protected] Kirketjener Jarle Haugum 7070 Bosberg, tlf. 72 84 97 47 Kirketjener Håvard Stedje Hansen, permisjon

Kantor Øyvind Kåre Pettersen Klokker Solveig Dahl, permisjon Tlf. 901 45 851 Menighetssekretærvikar: Lillian B. Buoso. Menighetssekretær Randi N. Solbakken Organistvikar: Heidi Husby, permisjon Søndre Husebytun 24 C [email protected] 7097 Saupstad, tlf. 72 58 06 86 Menighetsrådformann Menighetsrådformann Grete Sommervold Ståhl Gunvar Lium Ottars vei 6, tlf. 73 92 13 60 Schøllers gt. 6 tlf. 73 52 81 73

Neste nummer av menighetsbladet kommer torsdag 23.juni 2005 Bladbærerne henter bladet i Lademoen kirke i kontortiden kl. 9.00 – 15.30. Henting på andre tidspunkt avtales ved henvendelse til kontoret. Frist for levering av stoff er 9.juni. Vi ønsker manuskript (1/2 A4 side), gjerne bilde og ny diskett (program Word for Windows). Disketten må være merket med navn for retur.

Menighetsbladet gis ut av Lademoen og Lade menighetsråd. Bidrag til bladet kan betales til prestekontorene. Bladets gironummer er: 0532 36 18501 Redaksjonen: Domaas, tlf. 73 51 37 05. E-post: [email protected]

Grafi sk utforming og trykk: Offset-Trykk Christiansen AS, tlf. 73 93 36 60, fi [email protected] 12 NYTT FRA LADEMOEN

PERSONALIA Parkgudstjeneste i Nytt bo-område på Lamo’parken Elvehavn Brygge DØPTE i Lademoen kirke 13.02.05 Hanne By søndag 5.juni kl.11.00 i Lademoen menighet 13.02.05 Julie Steinsvoll Egelie 27.02.05 Henrik Bekkeheien Kui Gudstjeneste i parken synes å ha Det bygges på gamle industritom- 27.02.05 Karl Oliver Hõglund Walstad blitt en tradisjon. I år skjer det for ter. Der trelasthandlerne Dillner 27.02.05 Sandra Risan Aasen fjerde gang. Vi regner med strålende og Nilsson lå i gamle dager og 20.03.05 Tobias Eid-Johansen sol og varmt førsommervær, men de velkjente lydene fra saga hør- 03.04.05 Stian Handberg Nielsen har kirkerommet i bakhånd. Denne tes over store deler av nerlamo’n. 03.04.05 Troya Emilie Stallvik gang har vi igjen med oss Frelsesar- 03.04.05 Pernille Forås Antonsen Nå bygges det boligblokker på méens orkester. Da det ryktes at Pen- stedet. Store blokker med plass til Andre Kirker sjonistkoret på Byneset har blitt et mange. Elvehavn Brygge er i ferd 20.02.05 Jonas Alexander Sæther fl ott kor, har vi engasjert dem også. med å reise seg. 06.03.05 Marcus Risan Hjertvik Slik tror vi denne søndags Området hørte den gangen til La- 13.03.05 Martin Hauge formiddagen vil bli en fl ott opple- demoen menighet, men så lenge det 13.03.05 Mikael Mørkved Leirdal velse og ønsker alle hjertelig ikke bodde folk der ble det liksom 20.03.05 Mathea Indredavik Evensen velkommen. aldri regnet med. Nå er situasjo- 03.04.05 Luiza Maithe Stene nen en helt annen. 03.04.05 Diego Alexander Stene Med både og DØDE i Lademoen menighet Elvehavn Brygge ble hele området noe uoversiktlig med tanke på 05.02.05 Turid Skrødahl menigshetstilhørighet. Lademoen 11.02.05 Petra Olava Pedersen tok derfor kontakt med Nidaros 19.02.05 Kjelrunn Jodda Iversen bispedømmeråd for avklaring. 20.02.05 Willy Iversen Rådet vedtok at fra 1.januar 27.02.05 Aud Gudbjørg Margrethe Gran 2005 hører bo-området Elvehavn 28.02.05 Emma Kjønhaug Brygge til Lademoen menighet, 04.03.05 Tor Erik Lillehagen mens Nedre Elvehavn tilhører 12.03.05 Sigfrid Hammerhaug Bakklandet. Grensen mellom de to 20.03.05 Bjørg Elin Krogstad 21.03.05 Karl Gustav Friman menigheter går nå fra Thaulow- 29.03.05 Arvid Schylander Sveberg bassenget opp Bassengbakken til 02.04.05 Arne Rones den store rundkjøringen i Innher- redsveien. Videre går grensen midt etter Innherredsveien mot sentrum, tar av ved Wesselsgt. og deler den i to, slik at alle hus på nordsiden (nr.1-21) hører Lademoen til. Vi håper på trivsel for alle som Ensom dame på 50 år søker en forståel- fl ytter inn i nye boliger på Elve- sesfull og hjelpsom dame, som hun kan havn Brygge. Vi ønsker velkom- ha litt samvær og telefonisk kontakt med. men både til Lademoen og menig- Litt lønn kan påregnes. heten ! Vennligst ring tlf. 73 532920 etter pinse. Tore Eid NYTT FRA LADE 13

Friluftsgudstjeneste PERSONALIA i 12. juni Innskriving av neste års kon- fi rmanter i Lade menighet blir I fjor var vi svært heldige med været, og i Lade kirke onsdag den 1. juni Døpte i Lade kirke det ble en strålende gudstjenesteopplevelse kl. 17.00. i Guds frie natur. Vi tar forbehold om bra Kapellan Sagen vil besøke skolen og 20.02.05. Ida Bruun vær i år også, fordi vi allerede vet at det orientere om opplegget og dele ut ma- Ingebjørg Ystad-Myhre 27.02.05. Jakob Heide Koteng er noen små barn som skal døpes denne teriell en ukes tid før innskrivningen. Phillip Brattebø Langdal søndagen. Ved dårlig vær fl ytter vi guds- Det er viktig at alle de som har tenkt William Sagmo tjenesten innendørs i Lade kirke. Denne å delta i kirkens konfi rmantopplegg 06.03.05 Benedicte Kløften Harper søndagen vil vi markere Skaperverkets i vår menighet kommer denne dagen, Tonje Ertzaas Sætereng dag, og Korsvika er et fi nt sted for en slik så vi får en oversikt over deltagerne 13.03.05. Martin Hauge markering. Vi oppfordrer alle til å ta med før sommerferien. Hvis konfi rman- 17.03.05. Gudrun Hoff Gardå seg campingstol å sitte på og kaffekopp ten er døpt i andre kirker enn Lade er Ronja Eline Kristensen til kirkekaffen. Kom og bli med på denne det fi nt om det tas med en dåpsattest. Johanne spesielle gudstjenesten i Korsvika ! For spørsmål: Kontakt prestekon- Lundebrekke Myskja Mats Ulseth Ramo Velkommen til å markere Skaperverkets toret. Bertalan Hagen dag ! Strand-Pedersen Vårbasaren Martin Haug Tørstad Tirsdag den 15, mars inviterte de 20.03.05. Mathea Indredavik trofaste og oppfi nnsomme medarbei- Evensen Iselin Bjørnstad Hanssen derne i Lade menighet til Vårbasar. 27.03.05. William Alexander Rossing Og mange la veien innom KA-Sente- Malmo ret, til loddsalg, kaffekos og hygge- 03.04.05. Ulrik Johan Fjeldseth lig prat. Oliver Fusche Et høydepunkt i programmet var Marthine Lindaas Sang og musikkgruppa fra Torfi nn Wessel Seland pensjonistforening. De bød på frisk Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon sang og livat trekkspillmusikk. Det Døde i Lade menighet. Ladekonfi rmantene deltok også i år varmet. i Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 19.02.04. Arvid Petter Rødde Alle gevinster fra utlodningen er nå 19.02.05. Signy Andrea Løftamo sammen med konfi rmanter over hele lan- hentet av vinnerne. 08.03.05. Ingrid Løvstad det. Tema for innsamlingsaksjonen var Det kom inn netto kr. 31 720,- på 10.03.05. Ragnhild Olsen Lervaag menneskehandel. Tema ble veldig ak- basaren, et fl ott resultat som gir me- 22.03.05 Ben Ottar Hansen tuelt og nærgående virkelighet gjennom nigheten muligheter til å bidra med 24.03.05. Solveig Riiber 24.03.05. Arnt Birger Teigen mediaoppslag om forholdene lokalt her sine tilbud i nærmiljøet på Lade. Takk til alle som tok lodd. Takk til 30.03.05. Johanna Amundsen i Trondheim. alle som forberedte basaren og sto Vi er så heldige å bli ønsket velkommen på og skapte denne trivelige dagen. fra kjøpesentre og andre samlingsplas- En særlig takk til kjøkken- og kafe- ser her på Lade, så grupper av konfi r- medarbeiderne for nyedlig mat og manter stod der med innsamlingsbøssene deilig kaffe. sine. Noen var også så frimodige at de Trykk dine personlige motiver på: gikk fra dør til dør her på Lade. Inn- • t-skjorter • hettegensere samlingen innbragte kr. 8 841,50. Et • kopper • puslespill godt resultat forholdene tatt i betrakt- Du bestemmer opplaget! ning. Konfi ramntene har grunn til å Harrald Hårfagres gate 2 • 7041 Trondheim • 73922121/122 være stolte over innsatsen. 14 DET BYGGES PÅ LADE Bygg og bomiljø på Lade!

Alle som bor på Lade har nok lagt merke til at det bygges mye nytt på Lade. Og mer skal det bli. Ak- kurat nå avsluttes den storstilte utbyggingen på NOBØ- tomta som vi ladeboere kaller den til Daglig. Til sommeren står Lade entre klart til innfl ytting. Det er det siste boligkomplekset og ligger langs Østmarkveien.

Nye byggeprosjekter vil bli påbegynt i nærmeste fremtid. På området der universitetet holdt til i mange år skal det nå bygges om og bygges nye boliger. Ladeporten Første bygetrinn har fått navnet Lade- porten, og det er ikke noe dumt navn for denne utbyggingen vil skje langs veien opp La’dalen. De som har vært der borte haq rikke kunnet unngå å se skiltet som forteller at Ladeborten betyr 103 nye leiligheter. Så vil man bygge helt ut til fortauet i Håkon Magnussons vei, gata som går bortover mot City Lade fra lyskrysset ved Universitetet og Lade kirke. Bunnprisbutikken og andre forretningslokaler vil komme i 1. etasje her. Lenger bak vil det senere bli bygd store blokker på 5-6 etasjer med leilig- heter av forskjellig størrelse som kan passe for både barnefamilier og eldre. Signaler tyder på at utbyggingen ikke vil ha videre i bydelen vår. Dette er kan- Utbyggerne satser på å tilby boliger for være til hinder for det. I tillegg innehol- skje den beste velkomstgaven vi kan gi alle generasjoner biligsøkende. Høyden der dette utbyggingsprosjektet plane rom til de som fl ytter inn i de nye boligene på byggene vil ikke overstige den eksis- å byge en barnehage øverst på sirkus- også. terende bygningsmassen. Bygningsrå- tomta. Selve sirkustomta vil bli utbygd det i Trondheim kommune har satt klare til en bydelspark. Etter vår mening er Jan Asbjørn Sagen begrensinger her slik at kulturlandska- det en mye bedre utnyttelse av dette pet ved Lade kirke og Lade gård ikke området enn om det var kommet enda skal bli bygd inne, men at utsikten mot et kjøpesenter der. Det har vi nok av på historiske merkesteder i Trondheim vil Lade. Men vi trenger både lekeplasser være den samme. og barnehager. Lade menighetsråd har i sin uttalelse i forbindelse fremleggingen av utbyg- Et annet stort utbyggingsprosjekt ser gingsplanene lagt vekt på at kultur- vi også konturene av etter at Møller landskapet ikke påføres inngrep som bil fl yttet fra sine lokaler. Planen er å skjemmer det for all fremtid. Videre ba forlenge Bromstadveien videre over Le- menighetsrådet om at parkeringsbeho- angendalen og jernbanen. På Lade sida vet ved Lade kirke til hverdags utredes av jernbanen er det planer om å byge o0g avklares. Ved gravferder i Lade et nytt stort boligområde, som bl.a. vil kirke er det nødvendig å kunne bruke tomta der Møller bil lå. Det er snakk om parkeringsplassen som vender mot sir- å bygge opp mot 300 leiligheter. kusplassen nedenfor kirkegården. Ellers fi nnes jo svært lite ledige parkerings- Så vi kan være forberedt på nye og fl ere plasser i kirkens umiddelbare nær- Ladeboere. De er selvfølgelig velkomne. het. Ved gravferder kommer jo gjerne Samtidig er det viktig at vi i disse tider mange eldre og de makter kanskje ikke med store utbyggingen holder fast ved å gå så langt som helt fra City Lade. det gode miljøet vi ahr hatt og ønkser å GUDSTJENESTER OG MØTER 15 Gudstjenester Søndag 1. mai kl. 11.00 Lade kirke 5. søndag etter påske Joh 16,23b-28 v/Hilde Rosenkrantz Høymesse kl 11.00 v/Tore Eid Kirkekaffe Ofring til de fi re Diakoniinstitusjoner. Lademoen kirke Lade kirke Ingen gudstjeneste Gudstjeneste Lade Allé 80 kl 11.00 v/Jan Søndag 26. juni Lade kirke Asbjørn Sagen – 6. søndag etter pinse Luk 5,1-11 Samtalegudstjeneste m/konfi rmantene kl 18.00 17. mai – Grunnlovsdag Lademoen kirke v/Jan Asbjørn Sagen Luk 1,50-53 Gudstjeneste kl. 11.00 v/Tore Eid Ofring til kirkens Nødhjelp. Kamp mot Ingen gudstjeneste i prestegjeldet Offerformål ikke bestemt menneskehandel. Lade kirke Samling for foreldre og konfi rmanter Søndag 22. mai – Treenighetssøndag Høymesse kl 11.00 v/ Hilde Rosen- Joh 3,1-15 krantz. Torsdag 5. mai Lademoen kirke Ofring til Menighetsarbeidet. Kristi Himmelfartsdag Dan 7,13-14 Høymesse kl 11.00 v/Hilde Rosenkrantz Ofring til menighetens arbeid. Lademoen kirke Lade kirke Høymesse kl. 11.00 v/Ola Erik Domaas Høymesse kl 11.00 v/Jan Asbjørn Sagen Ofring til Kristenrussens Misjonspro- Ofring til omsorgshuset MØTER sjekt Lade kirke Søndag 29. mai – 2. søndag etter pinse Møter i Lademoen menighet: Ingen gudstjeneste. Luk 16,19-31 Lademoen kirke 11.05. Lørdag 7. mai Gudstjeneste kl 11.00 v/Jan Asbjørn Menighetens Hyggestund Sagen i kirken kl. 12.00. Lade kirke Ofring til Sjømannskirken – Den norske Gudstjeneste m/konfi rmasjon kl. 11.00 Kirke i Utlandet 08.06 og kl. 13.00 Lade kirke Vårtur i regi av Menighetens Hyg- v/Jan Asbjørn Sagen Høymesse kl 11.00 v/Tore Eid gestund til Stokkøya i Fosen. Ofring til Menighetens ungdomsarbeid. Ofring til Menighetsbladet. Påmelding til menighetskontoret.

Søndag 8. mai Søndag 5. juni – 3. søndag etter pinse Møter i Lade menighet: 6. søndag etter påske Joh 15,26-16,4a Luk 14,16-24 Lademoen kirke 12.04. Lademoen kirke Gudstjeneste i Lamo´parken kl 11.00 Formiddagstreff kl. 11.30. Gudstjeneste med konfi rmasjon kl. 11.00 v/Tore Eid. Værforbehold. 13.04. v/Hilde Rosenkrantz Kirkekaffe Møte i Lade Diakoniforening kl. 11.30. Ofring til menighetens konfi rmasjons- Ingen ofring 14.04. arbeid Lade kirke Torsdagsmøte kl. 19.00. Lade kirke Høymesse kl 11.00 v/Hilde Rosenkrantz 26.04. Gudstjeneste m/konfi rmasjon kl. 11.00 Ofring til Misjonen Møte i Lade Diakoniforening kl. 11.30. v/Jan Asbjørn Sagen 28.04. Ofring til Menighetens ungdomsarbeid. Søndag 12. juni – 4. søndag etter pinse Torsdagsmøte kl. 19.00. Hos 14,2-5 10.05. Søndag 15. mai – Pinsedag Lademoen kirke Formiddagstreff kl. 11.30. Joh 14,23-29 Høymesse kl. 11.00 v/Hilde Rosenkrantz 12.05. Lademoen kirke Ofring til menighetens arbeid Torsdagsmøte kl. 19.00. Høytidsgudstjeneste v/Bjørn Sørensen Lade kirke 26.05. Ofring til Speiderne KFUM / KFUK Friluftsgudstjeneste i Korsvika kl 11.00 Torsdagsmøte kl. 19.00. Lade kirke v/Jan Asbjørn Sagen. Værforbehold. 09.06 Høytidsgudstjeneste kl 11.00 v/Hilde Ofring til Menighetsarbeidet. Sommertur, Kårøyan gård. Rosenkrantz Ofring til Misjonen Søndag 19. juni – 5. søndag etter pinse Alle møtene er i Lillesalen på KA sen- Matt 7,1-15 teret. 16. mai – 2. pinsedag Lademoen kirke Joh 3,16-21 Høymesse kl. 11.00 v/Jan Asbjørn Sagen Lademoen Ofring til Samarbeidsrådet for menighet Gudstjeneste på Laugsand Bydelskafe og misjon Lade og Lademoen menighetsblad Biskopen på skole- og kirkebesøk på Lade og Lilleby

Vandregudstjeneste i Lade JAS kirke

Som en forberedelse til bispevisitasen nå i april hadde 6. trinn på Lade skole sammen med lærerne og ladepresten, forberedt en vandregudstjeneste med det kristne påske- budskapet som tema. Selv om bispevisitasen ble avlyst, stillte bi- skop Finn villig opp og deltok i denne vand- ringen gjennom påskens dager og hendelser. Vi vandret inn i Lade kirke med blomsterbæ- rere som ledet an. Blomstene var tulipaner som fortalte om Jesu åpne og tomme grav. I buketten var det også gåsunger som minnet oss om at skaperverkets krefter kan vokse frem som liv gjennom alt som er mørkt og innestengt. Vi vandret over klær som lå i midtgangen og sang Palmesøndagens Hosianna og ønsket Jesus velkommen. Vi satt ved langbordet fra Skjærtorsdag, opplevde fellesskapet og udelere gav oss brutt brød som vi dyppet i alkoholfri vin. Vi sang bordverset ”Herre Biskop Finn besøkte Det var mangt og mye elevene lurte på. din jord bærer mat nok for alle.” Praten mellom ham og de unge gikk impone- Tekstleserne førte oss stadig videre i påskens Lilleby skole rende godt. De fant hverandre og det virket drama. Vi kom frem i koret og satt oss ned. som begge parter lærtenoe av hverandre. Alteret var dekket av et sort klede. Fem Tydeligvis er sang og musikk et godt skole- elever la en rose på alteret for hvert av Jesu Det ble ingen planlagt bispevisitas i Lade- fag. Vi ble besunget og nøt det i fulle drag. sår. Mens de fi re første rosene ble lagt på moen på grunn av pavens begravelse, men Det var et magisk øyeblikk i trappeoppgan- alteret slo en elev hammerslag for å markere det ble tid til å besøke Lilleby skole. gen da 4. og e oss med rytmisk og vakker Jesu korsfestelse. Så satt vi der i stillhet. Lærere og elever hadde lenge forberedt kor-sang. Likeså ”skolebandet” i musikksa- Så hentet presten og to elever det store biskopens besøk. Det fi kk biskop Finn og vi len, densom i gamle dager var klasserommet Kristuslyset inn i kirken. Oppstandelsens lys som var i hans følge gledelig erfare. Vi ble for fysikk. var tent og vi hilste hverandre med kirkens godt mottatt av rektorElin og inspektør Jan, Tiden går fort i godt lag og vi var nødt til å gammel påskehilsen: Presten sa: ”Kristus som ledet oss trygt avsted til de ulike elev- takke for oss. På hjemveien fi kk vi med niste. er oppstanden” og alle svarte: ”Ja, Han er trinnene. Vi fi kk oppleve en skole som var so- Det bestefl atbrødet noen av oss har smakt. sannelig oppstanden.” Det svarte teppet lid forberedt, med entusiastiske lærere og en Hjertelig takk tildere alle på Lilleby skole. over alteret ble fjernet, alterlysene ble tent elevfl okk som full av glød både imponerte, Dette besøket var minnerikt og vi var alle og blomstene satt på alteret. Vi laget en stor gledet og varmet oss besøkende. For en gam- enige om å ha hatt en fl ott dag, fellesskapsring og gikk rundt alteret mens vi mel Lillebyelev var det en stor opplevelse. slik vi alltid avsluttet våre stiler i mine sang påskesalmen: ”Dine hender er full av Vi fi kk både se og smake på elevarbeid. skoledager. blomster”. Biskop Finn ble møtt med både spørsmål og Så satte alle seg ned og samtalen med gaver. Tore Eid biskopen kunne starte. Den ble spennende. Det var så mange spørrelystne elever at vi ikke rakk alle spørsmålene, selv om vi gikk over tiden. Biskopen svarte personlig til hver spørrer og spurte dem om navnet deres så han kunne svare direkte. Samtalen ble en minneverdig opplevelse både for elevene og for biskop og prest. Til slutt gav biskop Finn oss et huskeord. Han viste frem bispekor- set som han bar og fortalte litt om det. Til slutt gjentok vi huskeordet i kor: ”Korset er håpets tegn.” Så ba vi Fader Vår sammen, den bønnen Jesus lærte disiplene sine og biskopen lyste velsignelsen over oss alle. Vi avsluttet vand- regudstjenesten med å gå ut av kirken mens vi sang salmen: ”La oss vandre i lyset”. Egentlig ville ikke alle gå, noen ville snakke mer med biskopen. Før de gikk var det fl ere som gav biskopen en klem og ønsket ham god tur til pavens begravelse. JAS