Lade Og Lademoen-0205-Rev.Indd

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Lade Og Lademoen-0205-Rev.Indd Menighetsblad forLade og Lademoen Av innholdet: 2: DaVincikoden- fl eip Konfi rmasjon 2005 eller fakta? 4: Konfi rmasjon 2005 ! 6: Orgelbegivenhet 7: Påskeettertanker 8: Gamle prestegårder i Lademoen og på Lade 10: Veteranleir 12-13:Menighetsnytt 15: Gudstjenestene - mmenen iåriår erer MiriamMiriam (?)(?) konfikonfi rrmant!mant! 16: Biskopens skolebesøk Blad 2 - 2005 Årgang 87. 2 AKTUELT SYNSPUNKT Professor Oskar Skarsaune: «Da Vinci-koden fullstendig nonsens» – Historiefaglig naivt og teorier som faller på sin egen urimelighet. Det er kirkehistorie- professor Oskar Skarsaunes dom over de litterære bestselgerne Da Vinci-koden og Hellig blod, hellig gral. Kirken formidler et usant kelse av annerledes Det nye testamente er resultat av en bilde av Jesus. Egent- tenkende i oldkirken. lang prosess der mange menigheter i lig giftet Jesus seg med Dette er grunnen til at alle deler av kirken var involvert. I Maria Magdalena og fi kk fortellingene om Jesu denne prosessen var skriftenes alder barn. Deres etterkom- ekteskap med Maria og forbindelse med apostlene avgjø- mere har spilt en viktig Magdalena og deres rende. rolle i europeisk historie. barn er totalt ukjent. – Denne prosessen var i hovedsak av- Dette budskapet formid- Forklaringen er at alle sluttet lenge før Konstantin. Det var les i bestselgerne Da kildene som inneholdt martyrkirken, ikke maktkirken, som Vinci-koden og Hellig denne historien ble ut- ga oss Det nye testamente. Og mar- blod, hellig gral. slettet av keiser Kon- tyrkirken hadde ingen maktinstans Som historisk arbeid stantin og hans makt- som kunne utrydde og undertrykke karakteriserer Oskar elite under kirkemøtet alternative skrifter. Hvilke alterna- Skarsaune bøkene som i Nikea 325 e. Kr. tive skrifter som fantes i det andre og fullstendig amatørmes- en kildegrunnlag. tredje århundre har vi faktisk gan- sige. – Det forfatterne gjør er å fi nne opp ske god kunnskap om. Ingen av dem Oskar Skarsaune er professor i kirke- to historiske «fakta» som gjensidig inneholder noe om Jesu angivelige historie ved Menighetsfakultetet og forutsetter hverandre, men som beg- kjødelige etterkommere. ekspert på oldkirken. Han har selv ge er totalt uten kildegrunnlag i old- førstehånds kjennskap til kildemate- kirken. Først hevder de at det fantes Utrenskning og sensur? rialet som det blant annet refereres til i fortellinger om Jesu etterkommere. Forfatterne Michael Baigent, Ric- Da Vinci-koden og Hellig blod, hellig Så hevder de at når dette ikke kan hard Leigh og Henry Lincoln som gral. Han mener teoriene som pre- bekreftes i kilder fra oldtiden, er står bak Hellig blod, hellig gral senteres i de to bøkene på ingen måte det fordi kildene som fortalte denne hevder at det foregikk en storstilt ut- holder mål. historien ble utslettet av Konstantins renskning av alternative skrifter, og – Historiefaglig er dette naivt. Bø- kirke. at det vi nå har i Det nye testamente kene vrimler av folkelige legender og Ingen av disse påstandene har noe var gjenstand for en like omfattende rykter. Jo mer sær en påstått hem- som helst kildegrunnlag. Det fak- sensur og omskrivning. melig tradisjon er, og dess lenger fra tiske forhold er at verken Konstantin – De synes ukjente med det elemen- hendelsen den befi nner seg i tid, dess eller kirkemøtet i Nikea hadde noe tære faktum at så godt som alle mer verdifull synes forfatterne den er. som helst med avgrensningen av nytes- nytestamentlige skrifter er bevart Luftige hypoteser omtales som om de tamentlige skrifter å gjøre. til denne dag i håndskrifter som er var fakta, sier han. Skarsaune forteller at hvilke skrifter skrevet fl ere tiår før år 300, altså Bøkene hevder blant annet at samlin- som kom med i Det lenge før den påståtte konstantinske gen av de nytestamentlige skriftene nye testamente aldri er blitt vedtatt sensur. er resultat av maktelitens undertryk- av noe kirkemøte eller enkeltpersoner. AKTUELT SYNSPUNKT 3 Det er disse skriftene som ligger til De prøvde på ingen måte å tie i grunn for moderne bibeloversettelser. hjel sine motstandere. Epifanus, I Hellig blod, hellig gral og i Da biskop på Kypros, laget til og med Vinci-koden hevdes det at de gnostiske en oversikt over 80 vranglærer som og alternative skriftene har et mer po- han framstilte og argumenterte mot. sitivt syn på seksualitet, og at Jesus Men ingen steder i kirkefedrenes framstilles som et menneske og ikke samlede skrifter refereres det til som Gud. Faktum er stikk motsatt. folk som hevder at Jesus giftet seg – De gnostiske skriftene er skrevet i det og fi kk barn. andre århundre eller senere. Et grunn- Oskar Skarsaune inviterer til en helt trekk er at de avviser det materielle enkel test av hovedtesen i Hellig skaperverket som ondt. Gnostikerne blod, hellig gral og Da Vinci koden: avviste ekteskapet og forplantning, de – Sett at forfatterne har rett; at mente dette var den onde skapergudens Jesus overlevde korsfestelsen, fi kk felle. Det er i disse skriftene – av alle barn, og vandret rundt med Maria og Maria Magdalena og deres et- – at forfatterne mener vi fi nner de beste Magdalena i mange år. Hvordan terkommere? historiske belegg for at Jesus giftet seg kan det da forklares at det fra år – Da må de hevde at ikke bare katol- og fi kk barn. Er det noe som ville fylt 30 ble forkynt og trodd, i Jerusa- ske forskere, men også protestantiske, de gnostiske forfatterne med avsky, så lem, i Judea, og i alle de store byene jødiske og ateistiske, er med i en stor var det tanken om at Jesus skulle ha omkring Middelhavet, at Jesus katolsk konspirasjon. De skriver jo giftet seg og fått barn. I de gnostiske døde, sto opp igjen og ble tatt opp selv at alle faghistorikere, uansett skriftene er det Jesu menneskelighet, til himmelen? Det er et historisk trosposisjon, avviser deres påstander ikke hans guddommelighet, som er faktum at dette ble forkynt og trodd som uhistoriske. En påstand om at problemet. over alt. Hvordan ville det være hele det internasjonale forskerlauget mulig om noen kjente både Jesus og er offer for en katolsk konspira- Enkel test. kona og ungene? Jesus med kone og sjon, faller på sin egen urimelighet. Skarsaune kan også fortelle at for- barn ville vært en vandrende dementi Vettuge mennesker forstår at dette er skerne vet mye om hvilke alternative av hovedpoenget i kristendommen. nonsens. syn som var på markedet i oldkirken. Hvordan dette henger sammen må Grunnen er at kirkens menn var i hef- forfatterne forklare meg. Artikkelen er hentet fra avisen tig debatt med dem som argumenterte Vårt Land for andre forståelser av hvem Jesus Nonsens. var. Kirken hadde nemlig ingen andre – Hvordan vurderer du forfatternes maktmidler enn argumentasjon de påstand om at den katolske kirke kunne bruke mot tilhengerne av slike leder en stor konspirasjon som i vår avvikende syn. tid vil skjule sannheten om Jesus og 4 KONFIRMASJON 2005 Konfi rmantene 2005 ! Gudstjenester med konfi rmasjon på Lade lørdag 7.mai og på Lademoen søndag 8.mai. Ladekonfi rmantene KULT’A ! har gitt deg noe å tenke på og PS. Kirken og det kristne felles- Kjære Lade konfi rmanter i kullet leve på: Du er verdifull som men- skapet er der fortsatt for dere alle. 2004-05 ! neske og som Guds barn. Det er jo Dette er ingen avslutning. Du er KULT’A var huskeordet som dere KULT’A ! fortsatt velkommen fordi du alltid er ble møtt med i september i fjor da Dere husker kanskje hva huskeordet Guds barn, selv om du lever til du vi startet på konfi rmantforberedel- sto for ? Det er ofte vi bruker koder blir 100 år. DS sene sammen. Nå er vi snart i mål og symboler i kristen sammen- med konfi rmasjonsgudstjenester og heng, bare tenk på korset vi tegnet i familiehøytid. trostimen på leiren. Her kommer en Jeg håper at dere alle har fått med reprise ”special for you”: dere opplevelser og oppdagelser og Kristus Unner Liv Til Alle. meldinger som dere kan ta med dere Med ønske om en fi n konfi rma- videre i livet. Det viktigste er at det sjonsdag og alle gode ønsker for vi har hatt sammen disse månedene livet videre ! Yoohh- hilsen fra Jan Asbjørn, Ladeprest KONFIRMASJON 2005 5 Lademoenkonfi rmantene LADE KIRKE LØRDAG LADE KIRKE SØNDAG LADEMOEN KIRKE SØNDAG 07.05.05. KL. 11.00: 08.05.05 KL. 11.00 08.05.05. KL.11.00 Andrea Bjørnbeth Tommy Holstvold Gjertsen Inga Kristina Sylta Krokstad Sivert Bjørnstad Haugen Thomas Juul Isdahl Maria Smeplass Skarsmo Merethe Løkås John-Kristian Jameson Sandra Risan Aasen Marie Helen Neiman Ronja Eline Kristensen Martin Hauge Miriam Skare Sandra Sunde Kviseth Andreas Martinsen Bertalan Hagen Strand Pedersen Mads Ulseth Ramo Lars Kydland Faanes Kristin Ståhl Marthe Danielsen Rausand Kjetil Øverås Maria Hole Tennøy Julia Roberts Emil Gjøvikli Stine Elise Trøen Reid Sindre Dahl Sneisen Jill Brattset Andreassen Steffen Gegori Stahl Julia Sandbakk LADE KIRKE LØRDAG Laila Alexandra Werbicki Anne Tveit Alvestrand 07.05.05 KL. 13.00. Ron-Andre Pettersen Fredrik Rolfsen Martin Haug Tørstad Fredrik Haugen Utstrand Eirik Wilhelmsen Asbjørn Høye Wormdal 6 FOSNÆSORGELET Fosnæsorgelet innviet Bispevisitasen er – God start på jubileumsfeiringen ! utsatt til 13.– 18.september Ved gudstjenesten på søndag den 6. med frue. De fl este tilhørerne var nok Så ble det ingen visitas i april. Grun- mars ble det restaurerte Fosnæs-orgelet nen til det er ganske forståelig. Den i Lademoen kirke innviet til fornyet mennesker som på det amatørmessige respekterte pavens begravelse måtte bli bruk. En lykkelig menighet kunne et- plan ønsket å oppleve et 100 år gam- en begivenhet, som mange lands ledere ter ca. 25 år igjen synge sine salmer til melt orgel. Det synes for undertegnede ville være til stede i. Så ble den da også toner fra det orgelet som ble konstruert som helt usannsynlig at noen gikk en enestående gravferd, som verden ikke og bygd til innvielse av kirka i 1905.
Recommended publications
  • Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden
    3 byrom i Trondheim Om planer, bruk og opplevelser 3 spaces in Trondheim On planning, use and experience Kristine Tønnesen M I nstitutt for Landskapsplanlegging asteroppgave 30 stp. 2011 Sammendrag Denne masteroppgaven er en praktisk og komparativ studie av tre byrom i Trondheim; Torget, Bakklandet og Solsiden. Oppgavens formål er å gi et innspill til generelt planarbeide med tanke på å tilrettelegge for aktivitet i byrom. Sentrale spørsmål oppgaven søker å svare på er: Hvilken type aktivitet forekommer i byrommene Torget, Bakklandet og Solsiden i Trondheim? Hva har intensjonene bak utformingen vært, og hvordan er den faktiske bruken i dag? Hvilket forhold har byens befolkning til stedene? Materialinnsamlingen er foretatt etter Lefebvres ”conceptual triad” med observasjon på stedene, studier av stedets historie og planer samt halvstrukturerte, kvalitative intervju med et knippe informanter. Materialet er deretter analysert med utgangspunkt i Gehls tre aktivitetsklasser: nødvendig aktivitet, valgfri aktivitet og følgeaktivitet (sosial aktivitet). Til sammen vil disse to innfallsvinkler gi et verktøy for å vurdere kvaliteten på byrommet samtidig som det bringer inn en ekstra dimensjon ved at det gir grunnlag for å se hvorvidt byrommet tas i bruk på den måten det var planlagt for og gir innsikt i folks faktiske forhold til stedet. Ved å studere tre ulike byrom, med svært ulik tilblivelse, gis det også mulighet til å fange likheter og forskjeller på byrommene både i planer, hvilken type aktivitet stedet inviterer til og hvilket forhold byens befolkning har til stedene. Ambisjonen er at denne innfallsvinkelen skal kunne gi et tilskudd til planlegging. Den vil kunne bidra til å vise verdien av ulik informasjon og informasjonsinnhenting, gi en bevisstgjøring i forhold til ulike typer av aktivitet som kan finnes i byrom og derigjennom stimulere til refleksjon rundt hvilken aktivitet man faktisk ønsker å planlegge for.
    [Show full text]
  • Planprogram Innherredsveien
    Planprogram for fornying av Innherredsveien. Høringsutgave Videre prosess for Gateprosjekt Innherredsveien Side 2 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 Innhold 1 Bakgrunn, formål og rammer 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formål 3 1.3 Gjeldende politiske vedtak 3 1.4 Premisser 4 1.5 Målsetninger 5 2 Dagens situasjon og framtidig behov 6 2.1 Planområdet/berørt område 6 2.2 Gjeldende plangrunnlag 6 2.3 Bystruktur, byrom, byliv 7 2.4 Kulturmiljø/-minne 9 2.5 Gatetrær 11 2.6 Luft og støy 11 2.7 Trafikksituasjon/mobilitet 14 2.8 Tekniske forhold 20 2.9 Samlet behov og begrunnelse for tiltak i Innherredsveien 21 2.10 Prøveprosjekt miljøgate innført sommer 2017 21 3 Problemstillinger og målkonflikter 22 3.1 Framtidig reisemønster, dimensjoneringsgrunnlag 22 3.2 Prioritering av trafikantgrupper 23 3.3 Pågående planer og grensesnitt 25 3.4 Måloppnåelse skal vurderes som en del av planarbeidet 25 4 Planlagt produksjon og leveranser 26 4.1 Programmering av gater og byrom 26 4.2 Modellbasert planlegging 26 5 Prosess og medvirkning 27 5.1 Milepæler i prosessen, medvirkning og beslutningspunkt 27 6 Utredningstemaer 29 Side 3 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 1 Bakgrunn, formål og rammer 1.1 Bakgrunn Innherredsveien er et av de store gateprosjektene i Miljøpakken, sammen med Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Elgeseter gate. Statens vegvesen Region Midt skal på vegne av Miljøpakken utarbeide plangrunnlag for fornying av i hovedtrasé for kollektivtrafikk til og fra øst. Strekningen som inngår er Innherredsveien fra Bakke bru til Statsing.
    [Show full text]
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr
    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
    [Show full text]
  • E10 Trondheim Norway
    E10TRONDHEIM_NORWAY EUROPAN 10 TRONDHEIM_NORWAY 2 DEAR EUROPAN CONTENDERS xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
    [Show full text]
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentrum side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar under 20 år 27,2% 20-35 år 35-50 år 50-65 år over 65 år 45,6% 18,4% 2. Kjønn 103 svar Mann 63,1% Kvinne 36,9% 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 1 26,2% 2 3 13,6% 4 17,5% flere 13,6% 29,1% 6.
    [Show full text]
  • Behov for Areal Til Gravplasser 2020-2100
    Behov for areal til gravplasser 2020-2100 Notat Sveinung Eiksund, Trondheim kommune, Trygve Jensen, Kirkelig Fellesråd i Trondheim og Kristian Svardal, Kirkelig fellesråd i Trondheim 20.12.2019 Innledning Dette notatet redgjør for en analyse av behov for nytt gravplassareal i Trondheim kommune i et langt perspektiv. Arbeidet er gjort til Plan for areal til offentlige tjenester og er utført i nært samarbeid med Kirkevergen i Trondheim. Analysen er en oppdatering og videreutvikling av tilsvarende analyse datert 9.6.2015. I den nye analysen er Klæbu inkludert, det er lagt til grunn nyere statistikk på gravleggingsmønster og nyere prognose over døde. Analysen er i tillegg forlenget til 2100. I et så langt tidsperspektiv er forutsetninger og beregningsresultater selvfølgelig svært usikre. Når det likevel presenteres tall fram til 2100, er det fordi et så langsiktig perspektiv er nyttig for å synligjøre og eventuelt kostnadsberegne forskjeller ved eventuelt nye former for gravlegging. Samtidig er det nyttig at behovet synligjøres og planlegges for i god tid. Antall døde Antall døde er beregnet i arbeidet med Trondheimsregionen mellomprognose TR2018M. For Trondheim er det brukt en versjon som viser bydelsvise forskjeller helt fram til 2050. For Klæbu er den ordinære mellomprognosen brukt. Denne har kun kommunevise resultater etter 2040. Tabell 1 viser forutsatt folketall etter tilnærmet sogn 2018-50. Tabell 1: Befolkningprognose for Trondheim og Klæbu 2018-40. Folkemengde per sogn 2018-40 og per kommune 2050. Sone 2018 2020 2030 2040 2050 Lademoen
    [Show full text]
  • Lade, Leangen Og Rotvoll Kommunedelplan
    TRONDHEIM KOMMUNE LADE, LEANGEN OG ROTVOLL KOMMUNEDELPLAN HØRINGSUTKAST PLAN- OG BYGNINGSENHETEN 27. NOVEMBER 2003 Trondheim kommune Forord Dette er forslag til kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll. Planforslaget består av planbeskrivelse, plankart og bestemmelser. Planen er utarbeidet i målestokk 1:5.000 og vil være juridisk bindende i denne målestokken. Vedlagt plankart er i 1:10.000. Forslaget er utarbeidet av plan- og bygningsenheten. Arbeidet med kommunedelplanen har pågått i 4 år og mange personer ved enheten har deltatt. Et forslag til kommunedelplan for Lade-Leangen har vært på høring tidligere. Idar Støwer var da ansvarlig saksbehandler. Beslutningen om at jernbanens godsterminal likevel ikke skal flyttes til Leangen, medførte at premissene for planarbeidet ble vesentlig endret. På bakgrunn av dette, ble nye forutsetninger og prinsipper for kommunedelplanen behandlet i Bygningsrådet i mars 2003. Prinsippene har dannet grunnlag for det høringsforslaget som nå foreligger. Arbeidet med dette forslaget er utført av Jorun Gjære, Ingrid Sætherø, Kathrine Strømmen og Line Snøfugl Storvik, med sistnevnte som ansvarlig saksbehandler. Plankart og temakart er utarbeidet av Berit Myren. Plan- og bygningsenheten 27.11.2003 ENDRINGER Noe korrektur og endringer 1.12.2003 Lade, Leangen og Rotvoll – Forslag til kommunedelplan Side 1 Trondheim kommune Innholdsfortegnelse 1 Planens problemstillinger og målsettinger ...........................................................................3 1.1 Problemstillinger.............................................................................................................3
    [Show full text]
  • Hensynssoner Utvalgte Kulturmiljø
    Hensynssoner utvalgte kulturmiljø Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 5 Forord Nye hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er utarbeidet med bakgrunn i at formålet institusjonsområder skal tas ut av kommuneplanens arealdel og at plan- og bygningsloven fra 2009 åpner opp for å bruke hensynssoner. En kulturminneplan for Trondheim kommune er under arbeid. Å avsette hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap i kommuneplanens arealdel er et viktig ledd i arbeidet med å styrke kulturminnevernet i Trondheim– som er hovedmålet for kulturminneplanen. Hensikten med hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er at den kulturhistoriske verdifulle bebyggelsen og særpregede områder skal søkes bevart. Mange av kulturminnene i hensynssonene har fredningsvedtak, er med i spesialområder for bevaring i gjeldende reguleringsplaner eller vises i ”aktsomhetskart kulturminner”. Med hensynssoner i arealplankartet med tilhørende retningslinjer, vil man raskt få oversikt over særpregede kulturmiljøer i kommunen, samt få informasjon om hvordan man skal forholde seg til eksisterende kulturminner ved planlegging av nye tiltak. 04.12.2012 Einar Aassved Hansen Marianne Langedal Kommunaldirektør Miljøsjef KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2012-24 KULTURMILJØER I TRONDHEIM MED KULTURHISTORISK VERDI Listen nedenfor omfatter en rekke miljøer der kulturhistoriske verdier er fremherskende, og der det er grunn til stor varsomhet med hensyn til alle endringer av miljøkvalitetene. Miljøene er ordnet etter løpenummer som i prinsippet er tilfeldig valgt. Beskrivelsene er høyst kortfattede, og kun ment som stikkord som skal gi en pekepinn om hvilke historisk og antikvarisk relaterte miljøkvaliteter det i hovedsak er tale om i de enkelte områdene. Områdene er vist med skravur på arealplankartet. 1 1.1 ”Onsøyhåggan” med tilstøtende LNF-område i dalføret Velbevart og landskapsmessig særlig godt eksponert ”snitt” av Bynesets kulturlandskap, inkl.
    [Show full text]
  • «Skolen I Minnet» I «Skolen Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rein Kristine Rosemarie
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine «Skolen i minnet» Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Masteroppgave «Skolen i minnet» «Skolen Masteroppgave i historie NTNU universitet Trondheim, våren 2014 Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige teknisk-naturvitenskapelige Norges Skolen i minnet Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Rosemarie Kristine Rein Lindberg Masteroppgave i historie Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Trondheim, våren 2014 Omslagsfoto: Ila skole. Bildet tilhører Trondheim byarkiv. 2 Forord Morfar, denne oppgaven er til deg. Tusen takk for at du har fortalt meg om ditt liv som skolegutt i Trondheim under andre verdenskrig og for at du lar meg skrive om det. Du er grunnen til min store interesse for Trondheims historie, og uten deg hadde ikke denne masteroppgaven blitt til. Du er en sann kilde til inspirasjon, og jeg håper på å en dag bli like klok som deg. Takk også til Mormor, som alltid stiller opp og alltid er så stolt av meg. Takk til min fantastiske Mamma som alltid har trodd på meg, og støttet meg gjennom disse seks årene på universitetet. En bedre mamma kan ingen be om. Uten deg hadde ikke dette gått! Takk skal også Kåre ha, for at du er en bauta i livet mitt. Alle burde ha noen som deg i livet sitt. Våren 2010 tok jeg et fag på NTNU som skulle vise seg å bli veldig viktig for mitt videre løp på universitetet.
    [Show full text]
  • Innvandrere Og Norskfødte Med Innvandrerforeldre I Trondheim
    Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Trondheim Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Trondheim Rapporter 2014/23 Innhold 14. Innvandrere og norskfødte med innvandrer-foreldre i Trondheim ................... 507 14.1. Innledning................................................................................................................ 507 14.2. Demografi, innvandringsgrunn og valgdeltakelse .................................................... 508 14.2.1. Demografi................................................................................................................ 508 14.2.2. Innvandrere etter innvandringsgrunn og landbakgrunn ........................................... 516 14.2.3. Valgdeltakelse ved kommunevalget 2011 ............................................................... 520 14.3. Bruk av barnehage og kontantstøtte ....................................................................... 523 14.3.1. Barnehage............................................................................................................... 523 14.3.2. Kontantstøtte ........................................................................................................... 525 14.4. Utdanning ................................................................................................................ 526 14.4.1. Deltakelse i videregående utdanning ...................................................................... 526 14.4.2. Gjennomstrømming i videregående utdanning.......................................................
    [Show full text]
  • Prosjektmarkedet I Trondheim Utvikling Mot 2023 Og 2040
    Prosjektmarkedet i Trondheim Utvikling mot 2023 og 2040 Trondheim040 Optiman skal organisere, utvikle og gjennomføre utbyggingsprosjekter på vegne av oppdragsgiver 18 ansatte, 16. driftsår Engasjert i flere utvikling-/planprosjekter Clarion Hotel & Kongress Lokk Leangen Sirkus Shopping Trondheim Sentralstasjon City Lade Tungaveien 26 Ny brannstasjonsstruktur Mulighetsstanke Sluppen «Midtbykvartalet» Etablert høsten 1997 Sentrumsområder Avlastningssenter Lade/Leangen Sentrum Avlastningssenter Tiller Trondheim – utvikling frem mot 2040 26 år tilbake 2013 27 år frem 1987 2040 «Origo» City Syd åpner 1997 2023 10 år 16 år 10 år 17 år Forende-Kvartalet Byhaven og Mercur Trondheim Torg Tillertorget KBS Nedre Elvehavn ~ferdig Valentinlystsenteret City Lade Etableringer Ivar «Brannkvartalet» ? ? Lykkes veg «Fokuskvartalet» Realfagsbygget Sparebank 1 Søndre «Trøkket mot 1000-års Lade Arena I og II jubileum og ski-VM» Sirkus Boligblokker «tar av» Clarion Brattøra • Start av Nedre City Lade tr 2 Elvehavn St. Olav • Boliger Nobø Barnehage og skolesatsing E6 øst er ferdig Bakgrunn for byggeprosjekter 1. Befolkningsvekst, som medfører: – Folk trenger hus å bo i – Jobben trenger bygninger for sin lokalisering – Servicebehov øker, gir økt behov for • Barnehager • Skoler • Sykehus • Sykehjem • Helse/pleie generelt – Handel øker – Infrastrukturer må forbedres 2. Nyetableringer 3. Rehabiliteringsbehov Befolkningsøkning 240.000 ∑+60.000 210.000 +30.000 180.000 180.000 2013 2024 2040 Tendens 2013 – 2018 ca 60-70% av boligene kommer i øst 1.200-1.400
    [Show full text]
  • Støren - Trondheim S - Steinkjer Gjelder I Perioden 8
    Støren - Trondheim S - Steinkjer Gjelder i perioden 8. juni 2020 - 12. desember 2020* Tog nr 1701 421 423 425 1771 1757 411 427 407 1759 429 413 431 433n 1715 435 437 439 1761 441 1763 443 1773 1773 445 445 415 447 417 449 1729 453 419 1733 457 1735 1737 1739 26 Trønderbanen Mandag-Fredag M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F Lørdag L L L L L L L L L L L L L L L L Søndag S S S S S S S S S S S S S S Kjøres kun Kjøres ikke 22.6- 29.6- 22.6- 22.6- 22.6- 22.6- 22.6- 29.6- 22.6- 22.6- 23.6- 14.8 31.7 14.8 14.8 14.8 14.8 14.8 31.7 14.8 14.8 17.8 Støren 0641 0728 0837 1615 1712 1803 2111 Hovin 0647x 0733x 0843x 1620x 1718x 1809x 2117x Lundamo 0531 0628 0653x 0739x 0853 0931 1031 1231 1331 1525 1627x 1724x 1731 1815x 1931 2032 2123x 2135 2332 0029 Ler 0537x 0634x 0658x 0745x 0858 0937x 1037x 1237x 1337x 1530x 1632x 1729x 1737x 1821x 1937x 2038x 2128x 2143 2338x 0035x Kvål 0542x 0639x 0703x 0750x 0903x 0942x 1042x 1242x 1342x 1535x 1637x 1734x 1742x 1826x 1942x 2043x 2133x 2148x 2343x 0040x Melhus Skysstasjon 0450 0547 0645 0712 0747 0755 0847 0910 0947 1047 1147 1247 1347 1447 1541 1618 1647 1647 1740 1747 1831 1847 1947 2048 2138 2154 2248 2248 2349 0045 Heimdal 0500 0600 0659 0714 0721 0801 0812 0901 0919 1001 1101 1154 1201 1301 1401 1501 1601 1631 1631 1701 1701 1752 1801 1840 1901 2001 2101 2148 2203 2257 2257 0003 0054 Selsbakk | | | | 0726x | 0817x | 0924x | | | | | | | | | | | | 1757x | 1845x | | | 2153x | | | | | Lerkendal | | | | 0724 | | | 0825
    [Show full text]