Namdalseid 13

Kommunebilde Namdalseid 13. mars 2014

Innhold Sammendrag ...... 3

1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ...... 5

2. Kommuneplan ...... 7

3. Samfunnssikkerhet og beredskap ...... 7

4. Økonomi og økonomistyring ...... 8

5. Sosial, helse- omsorg og barnevern ...... 10

6. Oppvekst og utdanning ...... 14

7. Miljøvern ...... 17

8. Reindrift ...... 20

9. Landbruk ...... 23

Om kommunebildet og kommunebesøket Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside.

Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune.

Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter.

Dette kommunebildet for Namdalseid kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 13. mars 2014.

Sammendrag

Generell situasjon og økonomi i kommunen: Fylkesmannens hovedinntrykk er at kommunen etter å ha vært i ROBEK tidlig på 2000-tallet har hatt god kontroll på kommuneøkonomien. Kommunen har ved utgangen av 2012 et disposisjonsfond på 9,3 millioner kroner, som utgjør 6,7 prosent av brutto driftsinntekter. Dette høyere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Gjeldsnivået til Namdalseid kommune er noe redusert fra 2011 til 2012, og nivået ligger under gjennomsnittet av kommunene i Nord-Trøndelag og landet samlet.

Samfunnssikkerhet og beredskap: Fylkesmannens hovedinntrykk etter tilsyn i 2012 er at kommunen jobber i hovedsak systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Samarbeidet i Midtre Namdal på beredskapsområdet har vært positivt og gitt resultater, spesielt i forhold til arbeidet med helhetlig ROS-analyse. Kommunen har en del utfordringer i forhold til grunnforhold (jfr. Statland-hendelsen). Det finnes flere kjente kvikkleiresoner i kommunen og NVE har igangsatt sikringsarbeider i områder der det er bebyggelse og et skred kan ha stor konsekvens.

Sosial, helse- omsorg og barnevern: Bra andel legetimer i institusjon. Godt utdannet personell i pleie og omsorg per i dag. NAV tjenester som oppleves tilgjengelige og av god kvalitet. En sterk reduksjon i andel yrkesaktive frem mot 2040. Stor andel sykefravær i tjenesten pr i dag.

Oppvekst og utdanning: Kommunen viser god oversikt over barnehagesituasjonen. Kommunen en aktiv deltaker i Namdalsnettverket. Kommunen har hatt en bevisst satsing på veilederkompetanse barnehagene. Gode eksamensresultater i norsk hovedmål skriftlig 2013. Kommunen har ikke fått avvik ved siste tilsyn. Kommunen har deltatt i Vurdering for læring pulje 3. Aktiv deltakelse i fylkesnettverket. Andel timer til spesialundervisning holder seg stabilt og ligger under fylkesgjennomsnittet. Kommunen ligger lavt på grunnskolepoeng.

Miljø: Kommunen har fått gjennomført en bra dekning av naturtyperegistreringer i skog. Allmennhetens adgang til Jakt-, fiske og friluftsliv i Namdalseid er gode. Kommuneplanens arealdel er svært gammel (2003) og må revideres. Det er store problemer med forurensing (overgjødsling) i deler av vassdrag, særlig Ferga. Elvemusling står i fare for å bli utryddet i Ferga pga forurensing. Avvikling av slamanlegg på Alteskaret.

Reindrift: Stabilt reintall i god balanse med beitegrunnlaget. Mindre tap av rein til rovvilt enn resten av Nord-Trøndelag. Ivaretakelse av kjerneområdet for reindriften i Dåapma. Økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene. Utbygging av vindkraftverk i vinterbeiteområdene både til Fovsen Njaarke sijte og Tjåehkere sijte. Landbruk: Betydelig satsing og investering innenfor produksjonen slaktekylling de senere årene. Stor optimisme innenfor beitenæringa kommer til uttrykk gjennom en spørreundersøkelse til alle produsenter i 2013. Gode og oppdaterte styringsverktøy innenfor skogbruk, skogbruksplan med miljøregistreringer, hovedplan for skogsbilveger. Velfungerende landbruksforvaltning med god og allsidig kompetanse oppnås gjennom samarbeidet i Midtre Namdal samkommune. Stort behov for nyinvestering i driftsbygninger innenfor melkeproduksjon, selv om det er investert betydelig de senere årene. Betydelige tap av lam til rovvilt (17,5 %). Enkelte grender har hatt stor avgang av aktive produsenter. Dette utfordrer opprettholdelse av produksjonsmiljøet (Tøtdal, Statland).

1. Generell situasjon og utvikling i kommunen

Om kommunen Namdalseid grenser i nordøst mot Namsos, i sør mot Steinkjer, Verran og Åfjord, og i vest mot Roan, Osen og Flatanger. Namdalseid samarbeider i hovedsak med Namdalen, men regnes i mange sammenhenger også som en del av Innherred.

Namdalseid har store fjell- og kystområder, og er en yndet område for friluftsliv. En av Norges beste smålakselver, Årgårdselva, gjør Namdalseid til en populær destinasjon for hobbyfiskere. Namdalseid har også gode jaktmuligheter, med en stor stamme elg og rådyr, og er en populær hyttekommune. I kommunen ligger Finnvollvatnet.

Namdalseid er i hovedsak en landbrukskommune, med primærnæringen som hovednæring. Det finnes også noe industri, som: Namdal Plast AS, Hundseth Mølle (Norgesfòr), Exact Produktion AS. Kommunens største private bedrift er Kristensen Transport AS.

Ledelse Steinar Lyngstad fra Senterpartiet har vært ordfører i kommunen siden 2003. Kjell Einvik er rådmann.

Interkommunalt samarbeid Midtre Namdal samkommune ble etablert av kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla fra 09.09.2009. Samkommunen som er egen juridisk enhet, organiserer interkommunale tjenester og ordninger for de 4 kommunene. Etter 4 år som forsøksordning har kommunestyrene i Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla vedtatt at samkommune skal være den permanente organisasjonsformen for de interkommunalt organisert virksomhetene i Midtre Namdal. MNS gikk derfor fra 01.01.2014 over fra å være et forsøk til en permanent ordning. Ordfører- og rådmannsvervet for samkommunen har til nå gått på omgang mellom kommunene i samkommunen. I 2014 utlyser samkommunen administrasjonssjefstillingen som fast stilling.

Befolkningsutvikling

Figur: Utvikling i innbyggertall.

Figur: Tre alternative befolkningsframskrivinger fra SSB.

Figur: Alderssammensetning nå og i framtiden.

2. Kommuneplan Planstrategi samt planprogram for samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen var på høring samtidig i 2010. Fylkesmannens fagavdelinger uttalte seg til dette i uttalelse datert 06.04.10. Kommunal planstrategi ble vedtatt med en del endringer samme år. Fylkesmannen er ikke kjent med det videre arbeidet med samfunnsdelen og arealdelen. Gjeldende arealdel er fra 21.08.03, og burde vært rullert.

3. Samfunnssikkerhet og beredskap Enhet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennomførte et beredskapstilsyn med Namdalseid kommune 6.november 2012. Vårt hovedinntrykk fra tilsynet var at kommunen jobber i hovedsak systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Samarbeidet i Midtre Namdal på beredskapsområdet har vært positivt og gitt resultater, spesielt i forhold til arbeidet med helhetlig ROS-analyse. Vi fant ingen avvik på tilsynet, men hadde to merknader ift beredskapsplan, som bl.a. gikk på manglende stedfortredere i kriseledelsen og ikke oppdatert rollefordeling mellom rådmann og ordfører.

Bedre stedfortrederordninger ble også påpekt etter en øvelse for kriseledelsen i oktober 2011. Her ble det også vist til behov for å forbedre informasjonen fra kriseledelsen til servicetorget, og behov for en mer gjennomarbeidet pressestrategi.

Kommunen har en del utfordringer i forhold til grunnforhold (jfr. Statland-hendelsen). Det finnes flere kjente kvikkleiresoner i kommunen og NVE har igangsatt sikringsarbeider i områder der det er bebyggelse og et skred kan ha stor konsekvens.

4. Økonomi og økonomistyring Tabell: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter 2003-2012, konsern (kilde : KOSTRA)

Netto driftsresultat i År prosent av brutto driftsutgifter 2003 1,8 2004 1,4 2005 0.9 2006 3.7 2007 1,1 2008 1,2 2009 5.7 2010 2.8 2011 1,4 2012 0.9 2013 *) 5,0 *) foreløpig regnskap 2013

I 2012 var netto driftsresultat 0,9. Kommunen har ved utgangen av 2012 et disposisjonsfond på 9,3 millioner kroner, som utgjør 6,7 prosent av brutto driftsinntekter (kostra). Selv om andelen er redusert etter 2010, er dette høyere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Kommunen har meldt om flere forhold som utfordrer kommuneøkonomien i etterkant av dette, men foreløpige regnskap for 2013 viser et godt driftsresultat. Det gode regnskapsresultatet i 2013 skyldes spesielle forhold i året. Disposisjonsfondet er ved utgangen av 2013 redusert til 6,4 millioner kroner (foreløpig regnskap).

Kommunen har innført eiendomsskatt på hus og fritidseiendommer med virkning fra 2013.

Figur: Gjeldsnivået 2010-2012 (KOSTRA)

Gjeldsnivået til Namdalseid kommune er noe redusert fra 2011 til 2012, og nivået ligger under gjennomsnittet av kommunene i Nord-Trøndelag og landet samlet. I forbindelse med utbygging av sykehjemmet vil gjelden øke i 2013 og 2014 igjen.

Skjønnsmidler fordeles kommunene i Nord-Trøndelag ut fra identifiserte lokale utfordringer i fylket og fordeles etter kriterier, der kommuner med størst utfordringer tildeles skjønnsmidler. I 2014 er Namdalseid tildelt noe skjønnsmidler knyttet til nedgang i folketall.

Namdalseid kommune var registrert i ROBEK i 2001 og 2002. Fylkesmannens inntrykk etter den tid har vært at kommunen har hatt god kontroll på kommuneøkonomien, og kommunen har også klart å bygge opp disposisjonsfondet sitt. Dette gir kommunen større handlingsrom når også uforutsette hendelser inntrer.

5. Sosial, helse- omsorg og barnevern

Styrker:  Bra andel legetimer i institusjon  Godt utdannet personell i pleie og omsorg per i dag  NAV tjenestene oppleves tilgjengelige og av god kvalitet  Barneverntjenesten viser at de klarer å arbeide med omstilling under en omfattende og ressurskrevende tilsynssak.

Utfordringer:  En sterk reduksjon i andel yrkesaktive frem mot 2040  Stor andel sykefravær i tjenesten pr i dag  Tilsynssaken i barnevernet har ført til/vil føre til et stort press mot tjenesten. Det vil være utfordrende å klare å «skjerme» tjenesten tilstrekkelig slik at de lovpålagte oppgavene blir utført.

Befolkning Folketallet i Namdalseid kommune er i dag 1694 innbyggere. Kommunen har i dag 56 % av sine innbygger i yrkesaktiv alder. Aldersbæreevnen dvs. andel yrkesaktive per eldre 67+, er per i dag på 2,9 % og det er mindre enn fylket for øvrig. Denne vil reduseres til 0,42 i 2040 sammenlignet med Nord-Trøndelag på 2,3.

Samtidig vil man få en økning i andelen mellom 67-79 år på 16 % og 51% økning i alderen

80+ frem mot 2040.

Prioritering Kommunen bruker en større andel driftsutgifter på pleie og omsorg enn gjennomsnittet i fylket. Det kan se ut som at kommunen prioriterer hjemmebaserte tjenester høyere enn institusjonsbasert.

Bistandsbehov I kommunen har man en høyere andel med brukere som har avgrenset bistandsbehov. Brukere med omfattende bistandsbehov ligger lavere enn fylkesgjennomsnittet

Hjemmetjenester I Namdalseid kommune mottar flere innbyggere hjemmetjenester enn fylkessnittet.

Sammenlignet med fylket ser man at det tildeles et litt lavere antall hjemmetjenestetimer pr uke pr tjenestemottaker. Deler vi opp det i praktisk bistand og hjemmesykepleie ser det ut som kommunen tildeler flere timer med hjemmesykepleie og et lavere antall timer med praktisk bistand.

Omsorgsbolig og institusjon Dekningsgraden av botilbud gjennom heldøgns bemannet omsorgsbolig og institusjon for Namdalseid ligger over landssnittet. Det er viktig å ha med seg her demografien som viser at andelen over 80 øker og som igjen sannsynligvis gi et større behov frem i tid.

Når man ser kun på institusjonsplasser så er andelen plasser for innbyggere over 80 år på 16 % i Nord-Trøndelag som viser en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet. Namdalseid kommune ligger på fylkesgjennomsnittet. Andel korttidsplasser er langt lavere enn fylket og landet for øvrig. Der er også avsatt færre plasser til rehabilitering men andel plasser til personer med demens er høyere.

Sykehjemspasientens behov for økt helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har de komplekse helseproblemer og en stor andel har en demenssykdom. Videre stiller, kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse som vil være avgjørende for trygghetene til syke eldre og yngre. Legedekning i sykehjem er for Namdalseid kommune er høyere enn fylket men likt landet. Når det gjelder antall fysioterapitimer i sykehjem er denne også lik landet.

Bemanning Statistikken viser at Nord-Trøndelag fylke bemanner sine tjenester med godt utdannet personell. 79 % av alle årsverk i pleie og omsorg har personell med relevant utdanning. Namdalseid kommune ligger på 82 % som er sammenlignbart med fylket men høyere enn landet.

Pleie og omsorg representerer den sektoren i kommunen med størst sykefravær i fylket. Fylket har et legemeldt sykefravær i sektoren på 9,6 %. Namdalseid kommune har et langt høyere sykefravær på 12,3 %.

Tabell 1: Nøkkeltall, pleie og omsorg, KOSTRA, 2012.

Namdalseid Nord-Trøndelag Landet

Driftsutgifter

Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto drifts 40,5 29,8 30,4

Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern 40,7 41,5 46,1

Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, kons 52,7 54,4 48,5

Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo, 6,6 4,1 5,3

Hjemmetjenester

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år 32 23 19

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år 134 86 74

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over 484 400 338

Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 7 8,6 9,8

Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 5,8 5 4,6

Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 3,9 5,9 7,7

Institusjon og heldøgnsbemannet bolig

Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 40 31 29

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 16,9 16,4 18,8

Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 13,8 15,1 18,5

Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 4,8 6 5,4

Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 9,5 16,2 16,1

Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 33,3 18,7 22,8

Gjennomstrømning opphold per plass 31.12 på tidsbegrenset opphold i institusjon 7 15,7 16,8

Gjennomstrømning personer per plass 31.12. på tidsbegrenset opphold i institusj 2,5 7,5 7,5

Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,3 0,35 0,36

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,42 0,31 0,43

Bistandsbehov

Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 21,5 23,2 23,8

Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 50 46,5 44,4

Personell

Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 82 79 74

Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,47 0,44 0,48 Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tj 12,3 9,6 9 Forklaring: Pilene viser kun om nøkkeltallene er høyere eller lavere enn snittet for landet.

Barnevern

Namdalseid inngår i den interkommunale barneverntjenesten for Midtre Namdal, sammen med Overhalla, Fosnes, Namsos og Flatanger. Midtre Namdal samkommune er vertskommune for tjenesten. Så vidt vi er kjent med er dette den eneste samkommunen som har et vertskommuneansvar for en barneverntjeneste i landet. Barnevernte i MNS har i den senere tiden vært i en krevende tilsynssak, med mange barn involvert. Dette har ført til ett svært press på tjenesten. Det har imidlertid vært jobbet godt med å rette opp forholdene, selv om det fortsatt vil være en betydelig jobb å gjøre over tid. Fylkesmannen registerer også at det som en del av denne oppfølgingen oppstår betydelige kostnader knyttet til de mange Fylkesnemdsakene som nå har kommet opp. Dette vil også kunne forsterkes ved fremtidige erstatningssaker.

6. Oppvekst og utdanning Styrker  Kommunen viser god oversikt over barnehagesituasjonen.  Kommunen en aktiv deltaker i Namdalsnettverket.  Kommunen har hatt en bevisst satsing på veilederkompetanse barnehagene.  Gode eksamensresultater i norsk hovedmål skriftlig 2013.  Kommunen har ikke fått avvik ved siste tilsyn.  Kommunen har deltatt i Vurdering for læring pulje 3. Aktiv deltakelse i fylkesnettverket.  Andel timer til spesialundervisning holder seg stabilt og ligger under fylkesgjennomsnittet.

Utfordringer  Svake resultater på nasjonale prøver i engelsk og regning på 5. trinn over flere år. Resultatene på nasjonale prøver varierer mellom trinn, fag og år.

 Kommunen ligger lavt på grunnskolepoeng.

Barnehage Namdalseid kommune har to barnehager med felles styrer: Vangstunet barnehage i sentrum og Stjerten barnehage ved Statland oppvekstsenter. Stjerten ble 01.08.13 organisert som en avdeling under Vangstunet barnehage. Gjennom år har barnehagene i Namdalseid arbeidet aktivt i forhold til Grønt flagg og med språk/lesing. Bruker veiledning opp mot barnehagene aktivt for å sikre etterlevelse av regelverket. Kommunen viser god oversikt over barnehagesituasjonen. Ansvarlig for barnehagene på kommunenivå er en aktiv deltaker i Namdalsnettverket (for barnehagemyndighetene i Indre, Midtre og Ytre Namdal). Kommunen har hatt en bevisst satsing på veilederkompetanse barnehagene. Fylkesmannen hadde tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet i 2013. Ingen avvik.

Grunnskole Namdalseid kommune har to offentlige skoler med 199 elever. 101 elever på barnetrinnet og 98 elever på ungdomstrinnet. Elevutviklingen i kommunen viser en betydelig nedgang i elevtall. I skoleåret 2003/04 hadde Namdalseid kommune 248 elever totalt.

En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger i 2012/13 lavere (37,9) enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (39,5) og nasjonalt (40,1).

Indikator og 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 nøkkeltall

Grunnskolepoeng, 38,8 41,2 36,3 37,5 37,9 gjennomsnitt

Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk lesing og regning for 5., 8. og 9. trinn

Namdalseid kommune har svake resultater på nasjonale prøver i engelsk og regning på 5. trinn over flere år. Resultatene på nasjonale prøver varierer mellom trinn, fag og år.

87 elever gjennomførte den siste elevundersøkelsen høsten 2013. Resultater fra elevundersøkelsen i Rapporteringsportalen viser at 8,1 % av elevene i Namdalseid har blitt mobbet. Gjennomsnittstallet for Nord-Trøndelag er 4,5 %.

Andel elever med Lærertimer til Navn År enkeltvedtak, spes.underv. av totalt totalt Nord-Trøndelag 2013-14 10,9 21,11 2012-13 10,8 20,71 2011-12 10,6 20,7 Namdalseid 2013-14 12,6 17,39 2012-13 12,4 17,41 2011-12 14,3 17,60

I følge GSI-tall har Namdalseid økning i antall elever med enkeltvedtak og de ligger over fylkesgjennomsnittet. Lærertimer til spesialundervisning har holdt seg stabilt de siste årene. Dersom man ser på timeprofil for de elevene som får spesialundervisning i Namdalseid

15 kommune, får 12 % av elever med enkeltvedtak over 7 uketimer med spesialundervisning. Tilsvarende tall for Nord- Trøndelag er 25,77 %.

Korrigerte bruttodriftsutgifter per elev Namdalseid kommune bruker kr. 106.065,- i korr. bruttodriftsutgifter per elev. Dette er kr. 21.969 mindre enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppen og kr 616.,- mer enn Nord- Trøndelag for øvrig.

Kommunen deltok i videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet det første året (2009- 2010), men har siden ikke deltatt.

Kommunen har deltatt i Vurdering for læring pulje 3. Aktiv deltakelse i fylkesnettverket. De har etablert samarbeid med Bredtvet kompetansesenter (språk).

Namdalseid kommune er den eneste kommunen i Nord-Trøndelag hvor vi har gjennomført tilsyn med lokalt arbeid med læreplaner og skolebasert vurdering uten å gi pålegg. Tilsyn ble gjennomført på begge skolene.

7. Miljøvern

Styrker  Kommunen har fått gjennomført en bra dekning av naturtyperegistreringer i skog  Allmennhetens adgang til Jakt-, fiske og friluftsliv i Namdalseid er gode

Utfordringer:  Kommuneplanens arealdel er svært gammel (2003) og må revideres.  Det er store problemer med forurensing (overgjødsling) i deler av vassdrag, særlig Ferga.  Elvemusling står i fare for å bli utryddet i Ferga pga forurensing.  Avvikling av slamanlegg på Alteskaret.

Arealforvaltning Hovedkonklusjon: Kommuneplanens arealdel (KPA) er svært gammel (2003).

Relativt oversiktlig kommune med bra planavklaring. FM mottok imidlertid 7 disp.søknader til uttalelse i 2013, delvis med mangelfulle saksoversendelser.

Verna områder: I Namdalseid kommune er følgende verneområder (naturreservat) opprettet: Finnvollvatnet, Flåbekkåsen, Heggdalslimyran, Tverrlimyran, Øyenskavlen (både Namdalseid og Flatanger kommuner), Åsnes, Olaengåsen, Skogkjerringholet, Åsmyra..

Kommunen har ikke lokal forvaltning for sine verneområder.

Nasjonalparker: Ingen nasjonalparker i kommunen. Arbeidet med forslag til Dåapma nasjonalpark avsluttet uten resultat.

Vassdragsforvaltning - EU’s vanndirektiv

Hovedkonklusjon: Det er store utfordringer med overgjødsling i bl.a. Ferga. Kommunen må sette av ressurser til å følge opp sin rolle som sektormyndighet for å oppnå vannforskriftens mål om god økologisk tilstand. «Vannforvaltningsplan for Trøndelag», som skal ut på høring 1. juli, vil inneholde aktuelle tiltak.

Utfordringer: Fylkesmannen har i 2012/2013 mottatt henvendelser om uakseptabel begroing av grønnalger i Ferga. Tidligere er det registrert god økologisk tilstand mht. bunndyr og fisk her.

Stor vekst av grønnalger i Ferga 2012/13 gjør fiske og friluftsliv lite attraktivt. Elvemuslingen er trolig i ferd med å forsvinne. Fylkesmannen engasjerte i 2013 NIVA for å bidra til å avklare miljøtilstand og hvilke tilløpsbekker som bidrar mest med næringsavrenning. Kommunen er sentral i arbeidet med å analysere hvilke utslippskilder som betyr mest; dårlig renseeffekt ved Korsen renseanlegg, avrenning fra nydyrket myr, ulovlige deponier, siloutslipp, utette gjødsellagre, avrenning fra kyllingproduksjon, separate avløpsanlegg eller storfe som har beite langs Ferga. Det forventes at kommunen setter av ressurser til å følge opp sitt ansvar som myndighet etter forurensningsloven med forskrifter for å oppnå bedre vannmiljøtilstand i bl.a. Ferga.

Verna vassdrag: Hoveddelen av nedbørsfeltet til Årgårdsvassdraget (Verneplan IV 1993) og en mindre del av Aursunda (Verneplan I 1973) ligger i kommunen. Namdalseid kommune har utarbeidet en forvaltningsplan, ”Vassdragsplan for Årgårdsvassdraget” (kommunedelplan 1998) for vassdraget.

100 m sone langs sjø: I KPA har det meste av 100 m sonen status som LNF-område. Få plansaker i strandsonen de siste år. På Stadtland er det planlagt leiligheter i strandsonen som en del av sentrumsutviklingen. Formålet er i samsvar med eldre arealplaner.

INON områder: Namdalseid kommune er deleier i et av de største ”Villmarksområdene” i Midt-Norge; Daapma, som er et felles område for Namdalseid, Verran, Osen, Roan og Åfjord kommuner.

Namdalseid har også et stort INON-område sone 1 og 2, (Storfjellet/Finnfjellet) i vestre del av kommunen mot Flatanger.

Motorferdsel i utmark Kommunen er en del av Midtre Namdal Samkommune på motorferdselsområdet som i hovedsak behandler dispensasjoner for motorferdsel i utmark i tråd med regelverket. Det registreres som i resten av fylket et økt press for dispensasjoner, både for snøskuter og barmarkskjøring.

Artsforvaltning Biologisk Mangfold BM-kartlegging av prioriterte naturtypeområder og viltkartlegging er gjennomført.

Kommunen har en registrert utvalgt naturtype, slåttemark på Berre Nedre. Grunneier bør få oppfølging slik at slåttemarken restaureres og de biologiske verdiene ikke forsvinner på grunn av gjengroing.

Namdalseid har middels god registrering av BM i ferskvatn. Kommunen har flere bestander av elvemusling (Sverka, Austerelva, Ferga). Arten står i fare for å bli utryddet i Ferga pga forurensing.

Svartlistearter: Ingen konkrete registreringsprosjekt gjennomført, men Springfrø som finnes i fyllinger langs Ferga bør raskt fjernes for å hindre videre spredning nedover i vassdraget.

Rovdyr: Det er årlig tap av sau og tamrein på beite i Namdalseid. Skadevolder er hovedsakelig gaupe, men kongeørn forårsaker også tap. Namdalseid er utenfor, men grenser til, det politisk vedtatte yngleområdet for gaupe. Det er like fullt dokumentert yngling av gaupe i kommunen. Bestandsregulering gjennom kvotejakt kan bidra til å begrense skadeomfanget i kommunen.

Laksefisk: Lakse- og sjøaurebestander i deler av Ferga og Austerelva og Øksdøla er truet, dvs gytemålet for laks er ikke oppnådd. Årsakene kan være forurensning, tørke, parasitter og/eller overfiske. Det bør lages en tiltaksplan for å få Ferga og Austerelva på fote igjen.

Allmennhetens adgang til Jakt-, fiske og friluftsliv i Namdalseid er gode.

Kulturmiljø og kulturlandskap Åsnes (ved Sjøåsen) er registrert som nasjonalt viktig kulturlandskap.

Forurensing/ Avfall og gjenvinning Utfordringer: Kommunen bør bruke sin myndighet til å behandle forsøplingssaker og ulovlig avfallsbehandling (dumping/brenning). Kommunen bør stille krav til avfallsbehandling i bygge -og rivesaker og kartlegge nedgravde oljetanker. Avvikle slamanlegg på Alteskaret. Etter det FM erfarer er ikke anlegget ryddet/avviklet. Det avventes tilbakemelding fra rådmannen i saken.

8. Reindrift

Styrker  Stabilt reintall i god balanse med beitegrunnlaget  Mindre tap av rein til rovvilt enn resten av Nord-Trøndelag

Utfordringer  Ivaretakelse av kjerneområdet for reindriften i Dåapma.  Økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene.  Utbygging av vindkraftverk i vinterbeiteområdene både til Fovsen Njaarke sijte og Tjåehkere sijte.

Reindrift i Namdalseid kommune. Vest for RV 17 utøves reindriften i Namdalseid kommune av reindriftsutøvere fra nordgruppen i Fovsen Njaarke sijte/Fosen reinbeitedistrikt. Distriktet omfatter store deler av Fosen.

Øst for RV 17 utøves reindriften av Tjåehkere sijte/Østre Namdal reinbeitedistrikt.

Fovsen Njaarke sijte har en oppdatert distriktsplan (2013) som beskriver både arealbruken og tekniske anlegg, samt løyper for barmarkskjøretøy.

Reinbeitedistriktet består av 2 driftsgrupper, hver med 3 siidaandeler som driver i fellesskap. Alle reindriftsutøverne i nordgruppen er bosatt i Namdalseid kommune. Bare nordgruppen har beiter i Namdalseid kommune. Samlet reintall før kalving våren 2013 var 1964 (ukorrigert tall pr 31.03.), fordelt med 981 på nordgruppen og 983 på sørgruppen. Høyeste reintall er fastsatt til 2100.

Nordgruppen har sommer- og høstbeiter vest i kommunen, i Dåapma. Vinterbeiter nord for Osenveien og også ned mot RV 17 sør i kommunen.

Dåapma-området er et svært viktig kjerneområde for Nordgruppen. Her ligger sommerboplassen og det er her kalvemerkingen foregår. Hovedslakteanlegget ligger ved Meungan, på grensa mot Osen. Det er gjeterhytter ved Stornesvatnet og Sandvatnet.

Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet normalt ligger litt under gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og at de har vært stabile i siste tiårsperiode. Distriktet har de siste tiårene hatt mindre tap til rovdyr enn resten av reindriften i Nord-

Trøndelag. De siste årene har tapene økt. For driftsåret 2011/12 viser tallene 30 % tap av kalv og 7 % tap av voksne (16 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr. Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er på 8,5 kg i driftsåret 2011/12. Slakteprosenten (% av vårflokk) er på 33 %. Historisk sett er dette lave tall for distriktet, men ligger likevel godt over gjennomsnittet for reindriften i Nord- Trøndelag. Slaktet kvantum var på ca 15,5 tonn.

Tjåehkere sijte har vinterbeiter innenfor kommunen, øst for RV 17. Vinterbeitene strekker seg videre østover og omfatter hele området mellom Snåsavatnet/E6 og Namsenfjorden/Namsen. Reinbeitedistriktet er det største i Nord-Trøndelag reinbeiteområde. Sommerbeitene ligger i Børgefjell.

Tjåhkere sijte har ingen gjerder eller gjeterhytter i Namdalseid.

Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser følgende tall for Tjåehkere sijte. Slaktevektene ligger normalt i overkant av gjennomsnittet i fylket. For driftsåret 2011/12 viser tallene 32 % tap av kalv og 9 % tap av voksne (19 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr. Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er på 10,9 kg i driftsåret 2011/12. Slakteprosenten (% av vårflokk) er på 44 %. Historisk sett er dette lave tall for distriktet, men ligger likevel godt over gjennomsnittet for reindriften i Nord-Trøndelag. Slaktet kvantum var på ca 47 tonn.

Noen betraktninger Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for arealplanleggingen pekt på kommunene som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og egna arealer for sin næringsutøvelse. I tillegg er næringen definert som en urfolksnæring og er ut fra det spesielt viktig for å ivareta hensynet til det sørsamiske levesett og kultur.

Reintallet både i Fovsen Njaarke sijte og Tjåehkere sijte er i god balanse med beitegrunnlaget, og det er stabilitet over tid både i reintall og slaktevekter.

Som mange andre distrikter har også Fovsen Njaarke over tid hatt store utfordringer med mange og store inngrep i sine beiteområder, også i Namdalseid kommune. Dette gjelder kraftutbygginger, vei- og hytteutbygginger. I de siste årene er det planlagt og også vedtatt bygd flere store vindkraftanlegg innenfor reinbeitedistriktets vinterbeiteområder. Realisering av disse prosjektene kan føre til at vinterbeitene innenfor Namdalseid får større verdi i framtida.

Det er også planlagt et større vindkraftverk innenfor Tjåehkere sine vinterbeiter, i Haugrossåsen, rett øst for kommunegrensa til Steinkjer.

9. Landbruk

Styrker  Betydelig satsing og investering innenfor produksjonen slaktekylling de senere årene.  Stor optimisme innenfor beitenæringa kommer til uttrykk gjennom en spørreundersøkelse til alle produsenter i 2013.  Gode og oppdaterte styringsverktøy innenfor skogbruk, skogbruksplan med miljøregistreringer, hovedplan for skogsbilveger.  Velfungerende landbruksforvaltning med god og allsidig kompetanse oppnås gjennom samarbeidet i Midtre Namdal samkommune.

Utfordringer  Stort behov for nyinvestering i driftsbygninger innenfor melkeproduksjon, selv om det er investert betydelig de senere årene.  Betydelige tap av lam til rovvilt (17,5 %).  Enkelte grender har hatt stor avgang av aktive produsenter. Dette utfordrer opprettholdelse av produksjonsmiljøet (Tøtdal, Statland)

Sysselsetting, areal og ressurser Direkte sysselsetting fra landbruk beregnet av NILF (notat 2013-4), viser at landbrukets andel utgjør 20,6 % av samlet sysselsetting i Namdalseid. Kommunen har totalt 32 500 dekar fulldyrka mark i drift, fordelt på 102 foretak. Totalt var det 105 foretak som søkte om produksjonstillegg. Samlet jordbruksareal i drift er økt med 7 % siste 10 år. Økningen skyldes hovedsakelig at driftsenheter i Namdalseid leier jord fra andre kommuner. Arealet registreres da på søker i Namdalseid. Opplysninger fra Skog og Landskap viser at det i løpet av siste treårsperiode er nydyrket 212 da fulldyrka mark, mens 39 da er tatt ut av bruk. Videre er det i kommunen 310 km2 skogareal.

Jordbruk og husdyrhold 78 % av det produktive jordbruksarealet benyttes til grovfôrproduksjon, og 22 % til korn. Kornarealet har økt betydelig de siste 10 år, og er mer en doblet i perioden. I Namdalseid har det vært en offensiv satsing på økologisk drift, og 20 % av arealet drives økologisk mens gjennomsnittet for fylket er 9 %.

Landbruksproduksjon har et betydelig omfang i Namdalseid. Utviklingen i antall foretak sammenfaller med utviklingen for øvrig i fylket. Det er en betydelig avgang av antall 23 husdyrprodusenter, men ved strukturrasjonalisering, opprettholdes en stor matproduksjon. Målt i sysselsetting og verdiskaping er melkeproduksjon svært viktig. I 2002 var det 93 aktive foretak med melkeproduksjon. I løpet av 10 år er antallet redusert til 56 foretak, hvorav 5 er samdrifter. Samlet melkeleveranse fra kommunen har økt med 10 % i perioden. Gjennomsnittlig kvotestørrelse per foretak er 190 tonn, og ligger på gjennomsnittet i fylket. Innenfor saueholdet er antall produsenter redusert fra 23 til 14 over de siste 10 år. Omfanget er noe redusert, antall vinterfôra sau er redusert med 16 %. Antall produsenter med ammekyr går også noe ned, mens omfanget totalt viser en kraftig vekst (64 %). I løpet av de siste 10 årene er det bygget 7 nye driftsbygninger for slaktekylling, som gir en samlet årlig produksjon på om lag 1000 tonn. 4 produsenter driver eggproduksjon i stort omfang (samlet ca. 20 000 verpehøner). Over de siste 10 år er kornarealet som drives av driftsenheter i Namdalseid doblet, fra 3 500 dekar til 7 100 dekar.

I perioden 2009-2012 er det gitt kr 3,9 millioner i investeringsstøtte til tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og kr 0,3 millioner til andre bygdenæringer fra Innovasjon Norge. Innenfor tradisjonelt landbruk er dette fordelt på 9 prosjekter, mens det er ett prosjekt knyttet til bygdenæringer.

En spørreundersøkelse til alle melkeprodusenter fra 2011, viser at Namdalseid har en noe høyere andel melkekyr i båsfjøs sammenlignet med fylket for øvrig. På 70- og 80-tallet utmerket Namdalseid seg med stor byggeaktivitet og etter den tiden store driftsbygninger for melk. Kommunen hadde en periode høy gjennomsnittskvote per bruk sammenlignet med resten av fylket. Mange av disse driftsbygningene vil i løpet av kort tid ha behov for betydelig renovering. 65 % oppgir i 2011 at driftsbygningen har en levetid på mindre enn 10 år. Rekrutteringssituasjonen er også en utfordring, hvor 65 % (fylket 49 %) oppgir at spørsmålet er uavklart. Gjennomsnittlig alder på produsentene er likt med gjennomsnittet for fylket, 49 år. Melkeprodusenter i Namdalseid utmerker seg positiv ved å være svært fornøyd med sitt yrkesvalg. 75 % oppgir at de hadde valgt et yrke som melkeprodusent også i dag, mens gjennomsnittet for fylket er 50 %.

En tilsvarende spørreundersøkelse til produsenter av lammekjøtt i 2013, viser også optimisme og framtidstro. En stor andel av driftsbygningene har en antatt levetid over 10 år (55 %), og alle brukerne som har svart (80 % av totalpopulasjonen) er motiverte for å videreføre produksjonen i samme eller økt omfang sammenlignet med i dag.

I følge tall fra OBB ble det sluppet 1.948 sau og 2.969 lam på beite i 2013. Det ble registrert tapt 29 sau og 522 lam, noe som gir en tapsprosent på 1,49 på sau og 17,58 på lam. Med dette så ligger Namdalseid over fylkesgjennomsnittet på lammetap (12,65 %) mens sau ligger noe under (5,88 %). Det er dokumentert tap til gaupe og kongeørn. Antall sau sluppet på beite viser en liten økning fra 2012 til 2013.

Miljøvirkemidler i jordbruket Spesielle miljøtiltak i landbruket -SMIL: De siste fem åra en variasjon mellom 160’ og 580’ kroner i tilskudd til spesielle miljøtiltak. Utbedring av hydrotekniske anlegg dominerer. Namdalseid er en av de kommunene som har hatt størst aktivitet i fylket. Dette henger sammen med stor nydyrking på 70-tallet, med tilhørende lukking av bekker. Etter 40 år er det behov for å dimensjonere opp og foreta utbedringer.

Regionale Miljøprogram -RMP: Foreløpige tall viser en tildeling i størrelsesorden. 830 000 kroner i 2013. Dreneringstilskudd: Namdalseid er en av tre kommuner som ikke har behandlet søknader om tilskudd til drenering i 2013. Beiteprisen for Nord-Trøndelag, som tildeles av Miljø- og kulturlandskapsgruppa hos Fylkesmannen, gikk i 2013 til en bruker i Namdalseid, Iver Martin Berre. Samkommuneprosjektet i Midtre Namdal har vært positivt for miljøarbeidet i kommunen, god forvaltningsmessig kompetanse har bidratt positivt til gode tiltak.

Skogbruk Namdalseid kommune har et produktivt skogareal på om lag 310 km2, det er en relativt god veidekning i forhold til skogsdrift og en stor andel yngre skog. Dette har sammenheng med stor skogbruksaktivitet på 1970- og 1980-tallet. Siste 10 års-periode et det avvirket gjennomsnittlig 18.000 m3/ år i kommunen, og avvirkningen har økt de siste 2 årene. Nylig ferdigstilt skogbruksplan med miljøregistrereringer og hovedplan for skogsveger i kommunen gjør at det kan forventes en ytterligere aktivitetsøkning i årene framover.

Ungskogpleieaktiviteten i Namdalseid er på nivå med sammenlignbare kommuner. Som i en rekke andre kommuner bør dette arbeidet intensiveres betydelig i årene som kommer. Skogpådriverprosjektet i Namdal, som nylig er igangsatt, omfatter også Namdalseid kommune. Prosjektet og aktivitetspådriverne vil være sentral i arbeidet med å øke ungskogpleien i kommunen.

Skogbruksforvaltningen i kommunen er lagt til landbruksenheten for Midtre-Namdal Samkommune. Rent faglig er dette en god løsning. Lokalisering i Overhalla medfører geografisk avstand mellom forvaltninga, skogeier og politisk nivå i Namdalseid kommune.

Plan og areal Av viktige saker de siste årene nevnes spesielt fv. 17, og for øvrig saker som omhandler fritidsbebyggelse og diverse installasjoner. Ut over fv. 17 er det få saker som har utfordret jordvern og landbruksinteresser. I forhold til mengde saker må Fylkesmannen relativt ofte etterlyse informasjon for å få et tilstrekkelig godt bilde av tiltakene som det bes om uttalelse til.

Bygdenæringer, mat og reiseliv Sammen med de andre kommunene i Midtre Namdal er det gjennomført et stort omdømmeprosjekt «Stolt forvalter? – av landbrukseiendommer i Midtre Namdal». Prosjektet har vært et samarbeid mellom landbruksnæringa og forvaltningen. Prosjektet har skapt et bredt engasjement omkring arbeidet med stolthet og selvbilde hos bonden, landbruket og samfunnskontrakten.

Namdalseid har noe foretak som driver videreforedling av landbruksprodukter på kjøtt, og det er flere Inn på tunet-tilbydere.

Forvaltningskontroll Landbruksforvaltning i Namdalseid er en del av Midtre- Namdal samkommune. Siste forvaltningskontroll ble gjennomført i 2012. Tilskudd til sykdomsavløsning ble kontrollert. De ble avdekket 4 avvik. Alle avvikene er lukka.