DOCSLIB.ORG

Namdalseid 13

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Namdalseid 13 Kommunebilde Namdalseid 13. mars 2014 1 Innhold Sammendrag ........................................................................................................................... 3 1. Generell situasjon og utvikling i kommunen .................................................................. 5 2. Kommuneplan ................................................................................................................. 7 3. Samfunnssikkerhet og beredskap .................................................................................... 7 4. Økonomi og økonomistyring .......................................................................................... 8 5. Sosial, helse- omsorg og barnevern ............................................................................... 10 6. Oppvekst og utdanning .................................................................................................. 14 7. Miljøvern ....................................................................................................................... 17 8. Reindrift ........................................................................................................................ 20 9. Landbruk ....................................................................................................................... 23 Om kommunebildet og kommunebesøket Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside. Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune. Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter. Dette kommunebildet for Namdalseid kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 13. mars 2014. 2 Sammendrag Generell situasjon og økonomi i kommunen: Fylkesmannens hovedinntrykk er at kommunen etter å ha vært i ROBEK tidlig på 2000-tallet har hatt god kontroll på kommuneøkonomien. Kommunen har ved utgangen av 2012 et disposisjonsfond på 9,3 millioner kroner, som utgjør 6,7 prosent av brutto driftsinntekter. Dette høyere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Gjeldsnivået til Namdalseid kommune er noe redusert fra 2011 til 2012, og nivået ligger under gjennomsnittet av kommunene i Nord-Trøndelag og landet samlet. Samfunnssikkerhet og beredskap: Fylkesmannens hovedinntrykk etter tilsyn i 2012 er at kommunen jobber i hovedsak systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Samarbeidet i Midtre Namdal på beredskapsområdet har vært positivt og gitt resultater, spesielt i forhold til arbeidet med helhetlig ROS-analyse. Kommunen har en del utfordringer i forhold til grunnforhold (jfr. Statland-hendelsen). Det finnes flere kjente kvikkleiresoner i kommunen og NVE har igangsatt sikringsarbeider i områder der det er bebyggelse og et skred kan ha stor konsekvens. Sosial, helse- omsorg og barnevern: Bra andel legetimer i institusjon. Godt utdannet personell i pleie og omsorg per i dag. NAV tjenester som oppleves tilgjengelige og av god kvalitet. En sterk reduksjon i andel yrkesaktive frem mot 2040. Stor andel sykefravær i tjenesten pr i dag. Oppvekst og utdanning: Kommunen viser god oversikt over barnehagesituasjonen. Kommunen en aktiv deltaker i Namdalsnettverket. Kommunen har hatt en bevisst satsing på veilederkompetanse barnehagene. Gode eksamensresultater i norsk hovedmål skriftlig 2013. Kommunen har ikke fått avvik ved siste tilsyn. Kommunen har deltatt i Vurdering for læring pulje 3. Aktiv deltakelse i fylkesnettverket. Andel timer til spesialundervisning holder seg stabilt og ligger under fylkesgjennomsnittet. Kommunen ligger lavt på grunnskolepoeng. Miljø: Kommunen har fått gjennomført en bra dekning av naturtyperegistreringer i skog. Allmennhetens adgang til Jakt-, fiske og friluftsliv i Namdalseid er gode. Kommuneplanens arealdel er svært gammel (2003) og må revideres. Det er store problemer med forurensing (overgjødsling) i deler av vassdrag, særlig Ferga. Elvemusling står i fare for å bli utryddet i Ferga pga forurensing. Avvikling av slamanlegg på Alteskaret. 3 Reindrift: Stabilt reintall i god balanse med beitegrunnlaget. Mindre tap av rein til rovvilt enn resten av Nord-Trøndelag. Ivaretakelse av kjerneområdet for reindriften i Dåapma. Økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene. Utbygging av vindkraftverk i vinterbeiteområdene både til Fovsen Njaarke sijte og Tjåehkere sijte. Landbruk: Betydelig satsing og investering innenfor produksjonen slaktekylling de senere årene. Stor optimisme innenfor beitenæringa kommer til uttrykk gjennom en spørreundersøkelse til alle produsenter i 2013. Gode og oppdaterte styringsverktøy innenfor skogbruk, skogbruksplan med miljøregistreringer, hovedplan for skogsbilveger. Velfungerende landbruksforvaltning med god og allsidig kompetanse oppnås gjennom samarbeidet i Midtre Namdal samkommune. Stort behov for nyinvestering i driftsbygninger innenfor melkeproduksjon, selv om det er investert betydelig de senere årene. Betydelige tap av lam til rovvilt (17,5 %). Enkelte grender har hatt stor avgang av aktive produsenter. Dette utfordrer opprettholdelse av produksjonsmiljøet (Tøtdal, Statland). 4 1. Generell situasjon og utvikling i kommunen Om kommunen Namdalseid grenser i nordøst mot Namsos, i sør mot Steinkjer, Verran og Åfjord, og i vest mot Roan, Osen og Flatanger. Namdalseid samarbeider i hovedsak med Namdalen, men regnes i mange sammenhenger også som en del av Innherred. Namdalseid har store fjell- og kystområder, og er en yndet område for friluftsliv. En av Norges beste smålakselver, Årgårdselva, gjør Namdalseid til en populær destinasjon for hobbyfiskere. Namdalseid har også gode jaktmuligheter, med en stor stamme elg og rådyr, og er en populær hyttekommune. I kommunen ligger Finnvollvatnet. Namdalseid er i hovedsak en landbrukskommune, med primærnæringen som hovednæring. Det finnes også noe industri, som: Namdal Plast AS, Hundseth Mølle (Norgesfòr), Exact Produktion AS. Kommunens største private bedrift er Kristensen Transport AS. Ledelse Steinar Lyngstad fra Senterpartiet har vært ordfører i kommunen siden 2003. Kjell Einvik er rådmann. Interkommunalt samarbeid Midtre Namdal samkommune ble etablert av kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla fra 09.09.2009. Samkommunen som er egen juridisk enhet, organiserer interkommunale tjenester og ordninger for de 4 kommunene. Etter 4 år som forsøksordning har kommunestyrene i Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla vedtatt at samkommune skal være den permanente organisasjonsformen for de interkommunalt organisert virksomhetene i Midtre Namdal. MNS gikk derfor fra 01.01.2014 over fra å være et forsøk til en permanent ordning. Ordfører- og rådmannsvervet for samkommunen har til nå gått på omgang mellom kommunene i samkommunen. I 2014 utlyser samkommunen administrasjonssjefstillingen som fast stilling. 5 Befolkningsutvikling Figur: Utvikling i innbyggertall. Figur: Tre alternative befolkningsframskrivinger fra SSB. Figur: Alderssammensetning nå og i framtiden. 6 2. Kommuneplan Planstrategi samt planprogram for samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen var på høring samtidig i 2010. Fylkesmannens fagavdelinger uttalte seg til dette i uttalelse datert 06.04.10. Kommunal planstrategi ble vedtatt med en del endringer samme år. Fylkesmannen er ikke kjent med det videre arbeidet med samfunnsdelen og arealdelen. Gjeldende arealdel er fra 21.08.03, og burde vært rullert. 3. Samfunnssikkerhet og beredskap Enhet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennomførte et beredskapstilsyn med Namdalseid kommune 6.november 2012. Vårt hovedinntrykk fra tilsynet var at kommunen jobber i hovedsak systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Samarbeidet i Midtre Namdal på beredskapsområdet har vært positivt og gitt resultater, spesielt i forhold til arbeidet med helhetlig ROS-analyse. Vi fant ingen avvik på tilsynet, men hadde to merknader ift beredskapsplan, som bl.a. gikk på manglende stedfortredere i kriseledelsen og ikke oppdatert rollefordeling mellom rådmann og ordfører. Bedre stedfortrederordninger ble også påpekt etter en øvelse for kriseledelsen i oktober 2011. Her ble det også vist til behov for å forbedre informasjonen fra kriseledelsen til servicetorget, og behov for en mer gjennomarbeidet pressestrategi. Kommunen har en del utfordringer i forhold til grunnforhold (jfr. Statland-hendelsen). Det finnes flere kjente kvikkleiresoner i kommunen og NVE har igangsatt sikringsarbeider i områder der det er bebyggelse og et skred kan ha stor konsekvens. 7 4. Økonomi og økonomistyring Tabell: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter 2003-2012, konsern (kilde : KOSTRA) Netto driftsresultat i År prosent av brutto driftsutgifter 2003 1,8 2004 1,4 2005 0.9 2006 3.7 2007 1,1 2008 1,2 2009 5.7 2010 2.8 2011 1,4 2012 0.9 2013 *) 5,0 *) foreløpig
Load more

Recommended publications
  • Flatanger, Namdalseid, Fosnes Og Namsos 1994.Pdf (3.142Mb)
    00 M LD/ING A AN r ln A CIU, i\J Afv1 Haltenbanken o o l) l) i ..;' t FORORD Arsmeldingen fra fiskerirettlederen i .~latanger, Namdalseid, Fosnes og Namsos legges herved frem. ~-.· Meldinga beskriver sysselsetting og aktivitet i fiskeri- og havbruksnæringa i rettledningsdistriktet samt Indre Trondheimsfjord. Opplysningene er innhentet fra egne register, Fiskeridirektoratet, Norges Råfisklag, og fiskeri­ og oppdrettsbedrifter i distriktet. Lauvsnes 15.09.95 Anita Wiborg y.: f l. INNHOLDSFORTEGNELSE: l. O KORT OM DISTRIKTET. • • • • • • • • • • .. .. • • • • • • • .. • .. • • • • • • • • • • • 2 _,..;: 2. O SAMMENDRAG ...................... '... • • • • • • • • • • • • • • • • • .. • .. 3 3 • O SYSSELSETTING. • • • • • • • • • .. • .. • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 5 3 .l Fiskermanntallet ...................................... 5 3. 2 Mottak og foredling ................................... 7 3.3 Oppdrettsnæringa- matfisk/settefisk ................... ? 3.4 Slakting/pakking av oppdrettsfisk ...................... 8 3.5 Sammendrag- sysselsetting ......•.................... 9 4. O FISKEFLATEN ............................................ l O 4. l Merkeregisteret ......•............................... lO 4 . l A l der . ........... l O 4 • 3 Lengde ................................................... 11 4. 4 Sammendrag - merkeregisteret ......................... 12 4. 5 Konsesjoner .........................................• 12 4.6 Flåtens aktivitet borte og hjemme ..................... l3 5.0 MOTTAK- OG FOREDLINGSBEDRIFTENE
    [Show full text]
  • Vernskoggrenser for Namsos Gjelder Fra 1.Oktober 1994
    Vernskoggrenser for Namsos Gjelder fra 1.oktober 1994 Revisjon av vernskoggrensene fra 1934 og forvaltning av vernskogen, jfr. Skogbrukslovens §§32 og 33. Landbruksdepartementet har bestemt at vernskoggrenser og vernskogbestemmelser skal revideres i 1993. Grunnlaget for arbeidet ligger i skogbrukslovens §§32 og 33, som omtaler skogens vernefunksjoner og behovet for å ivareta disse. Skogbrukslovens §32 slår fast at det er de klimatiske forhold som skal legges til grunn for fastlegging av vernskoggrensene. Mulighetene for et langsiktig og utholdende skogbruk skal være førende for fastlegging av vernskoggrensene og utforming av ressursforvaltning i vernskogen. Skogbrukslovens §33 omhandler regler for avvirkning i vernskogen, og det heter her at når ikke skogoppsynet har fastsatt noe annet, skal all hogst, unntatt hogst av ved til husbehov, på forhånd meldes til skogoppsynet. På grunnlag av dette skal det fastsettes nye grenser for vernskogen, og det skal utarbeides lokaltilpassede regler for avvirkning i vernskogen. I Namsos er all skog i tidligere Otterøy kommune vernskog, fra 1934. Nye vernskoggrenser for Namsos I Namsos gjelder følgende vernskoggrenser: 1. I tidligere Otterøy kommune er all skog vernskog. 2. I tidligere Vemundvik kommune går vernskoggrensen slik at all skog over 100 moh er vernskog. 3. I tidligere Klinga kommune er vernskoggrensen slik: All skog over 200 moh er vernskog Unntatt: I Hemnaområdet og Spillumsfjellet er all skog over 150 moh vernskog. 4. På øyene i Namsenfjorden er all skog vernskog. Hogst skal meldes skriftlig til kommunen 4 uker før hogststart. Vernskogbestemmelser for Namsos I Namsos gjelder følgende vernskogbestemmelser. 1. Det innføres meldeplikt for all hogst i vernskogen, unntatt hogst av ved til husbehov.
    [Show full text]
  • Miljøvernavdelingen
    FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT nr. 10 - 1989 ~anneniN " W I:_.. Qrd~ rrflln ~Vet.na V.rln.,.... fOIIlI ' ~" Lakseundersøkelser i Namsenvassdraget o Arsrapport 1988 .-------_.- .- .. .' ~. Foto: Anton Rikstad FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MI LJ0VERNAVDELINGEN Miljøvernavdelingen er en del av Fylkesmannsembetet i Nord-Trøndelag. Avdelingen ble opprettet 1. september 1982 og består av følgende faggrupper: - Ferskvannsfisk - Forurensning (V.A.R.) - Kart og data (Fylkeskartkontoret) - Naturvern og friluftsliv - Vassdragsforvaltning - Vilt Miljøvernavdelingen har 27 personer ansatt i fast eller midlertidige stillinger. Resultatene aven del av avdelingens virksomhet trykkes bl.a. i denne rap­ portserien. I tillegg vil resultatene av enkelte konsulenttjenester som er utført for avdelingen bli presentert i serien. Opplaget er begrenset. Rapportens form og innhold er bestemt av hurtig prestasjon av resultater og datagrunnlaget for den enkelte undersøkelse. Det er tillatt og ønskelig at data og vurderinger i rapporten gjengis og benyttes av andre, så fremt kildene oppgis. En liste over tidligere utarbeidete rapporter er gjengitt bak i heftet. Forespørsel kan rettes til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdeli ngen Statens hus 7700 Steinkjer Tlf. 077/68 000 1 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN 7700 STEINKJER Tlf. 077 - 68073 Telefax: 077 - 68053 R A P P ORT Inr. 10 - 1989 1 TITTEL: Lakseundersøkelser i Namsenvassdraget DATO Arsrapport 1988. 01.06.89 SAKSBEHANDLER/FORFATTER ANTALL SIDER Kjell Einvik/Anton Rikstad 19 AVDELING/ENHET ANSV. SIGN. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag l miljøvernavdelingen EKSTRAKT I 1988 startet registreringene i et prosjekt om Namsen som laksevassdra9. Det er samlet reproduksjonsdata og satt opp statistikk over laksefisket. Prosjektet vil fortsette med registreringer i 1989 og 1990.
    [Show full text]
  • Reisehåndbok 128S UK.Indd
    ENGLISH TRAVEL GUIDE 2008 • Ferry timetables • Maps • Bicycling • Accommodations • Sights The coastal route of Norway! 834 Bodø 80 Travel planner Fauske 74 km Rognan 177 km 812 10 min Page 142 FORØY Bodø ÅGSKARDET 28 km 60 min JEKTVIK Page 141 KILBOGHAMN Steinkjer 91 km 37 km 25 min 12 Mo i Rana NESNA 37 km Page 139 LEVANG Sandnessjøen 49 km 60 min 71 km 78 Page 137 TJØTTA Mosjøen 20 min FORVIK 17 km Page 136 HORN ANDDALSVÅG Brønnøysund 64 km Brenna 20 min 90 km 76 Page 135 VENNESUND HOLM 25 min 110 km Page 133 HOFLES LUND 776 139 km 53 km 769 14 km 775 Namsos 760 Grong 20 km 715 77 km Fosen 720 Steinkjer 755 2 Content: Welcome to Kystriksveien 4 Vevelstad 70 Map 8 Alstahaug 72 Kystriksveien Info-Center 10 Herøy 78 Map of Nord-Trøndelag 11 Dønna 81 Steinkjer 12 Leirfjord 85 Namdalseid 18 Nesna 88 Flatanger 21 Lurøy 92 Namsos 24 Træna 95 Fosnes 34 Rødøy 97 Overhalla 36 Map of Salten 102 Nærøy 39 Meløy 103 Vikna 43 Gildeskål 112 Leka 48 Bodø 116 Map of Helgeland 51 Fly and bike 123 Bindal 53 Festival Summer 2008 127 Sømna 56 Ferry time tables 131 Brønnøy 59 Fosen 144 Vega 67 ����������������� ������� This travel guide is prohibited by Kystriksveien Reiseliv as in co-operation with Foreningen Kystriksveien. Circulation: 130 000 copies covering Norwegian, German and English. Print: Polinor. Layout: Kystriksveien Reiseliv as. Photos (except where stated): Olav Breen, Kystriksveien Reiseliv. ������������������ ������ ����������� ���������������� The publisher Kystriksveien Reiseliv as carries no �������� responsibility for any mistake in this brochure.
    [Show full text]
  • Fiske På Trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE
    Fiske på trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE DIN FISKEGUIDE Velkommen til HEMNINGSLØSE fiskeopplevelser PÅ TrøndelagSKYSTEN! I Trøndelag er alle forutsetningene til stede for at du skal få gode fiskeopplevelser. Med en blanding av øyrik skjærgård, skjermede fjorder og lett tilgang til åpent hav, kan alle hobbyfiskere finne ideelle forhold, ut i fra sitt erfaringsnivå og ønske om utfordringer. Langs hele kysten finner du gode anlegg, med vertskap som tilbyr alt fra husrom og leie av båt, til råd om sikkerhet på sjøen og ikke minst hvor du finner de beste fiskeplassene. Denne brosjyren er laget for at du som ønsker å fiske i Trøndelag, lettere skal kunne ta del i de gode fiskeopplevelsene som tilbys. uansett kunnskapsnivå. Lenger bak i brosjyren finner du tips om blant annet valg av fiskeutstyr, sikkerhet om bord i båten og lover og regler for fiske. Du finner også presentasjoner av de ulike kystregionene, med noen tips om hvordan du best kan oppleve den rike kystkulturen som preger Trøndelagskysten. PHOTO: YNGVE ASK INNHOLD 02 Velkommen til gode fiskemuligheter i Trøndelag 04 Fiskeslag 07 Fiskeutstyr og tips 08 Lover og regler 09 Fiske og sikkerhet 10 Fiskeoppskrifter 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimsfjorden 20 Namdalskysten 24 Bedrifter 03 30 Kart PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISKESLAG Kveite Breiflabb BROSME Fisken kjennetegnes med den lange ryggfinnen. Brosmen er normalt rundt 3 kg Det store hodet og det veldige gapet er ,men kan komme opp i 20 kg. Finnes ofte karakteristisk for denne arten. Hodet utgjør i dype fjorder og trives best på 200-500 m nærmere halve kroppslengden som kan bli dybde.
    [Show full text]
  • Verdier I Ãrgårdsvassdraget, Namdalseid Og Verran Kommuner I Nord-Trøndelag
    Verdier i Ãrgårdsvassdraget, Namdalseid og Verran kommuner i Nord-Trøndelag i VVV-rapport2000-22 Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Refereres som: Fylkesmannen i Nord- Trøndelag 2000. Verdier iÅrgårdsvassdraget, Namdalseid og Verran kommuner i Nord- Trøndelag. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrag- og energidirektorat. VVV-rapport 2000-22. Trondheim Del I: Samlerapport 46 sider + 4 temakart. De! II: Områder og objekter. Registreringsskjema 52 sider. F orsidefoto: Øst-enden av F innvollvatnet. Øystein Lorentsen. Forsidelayout: Knut Kringstad Natur- og kulturverdier i Årgårdsvassdraget, Namdalseid og Verran kommune i Nord-Trøndelag Vassdragsnr.: 138.Z Verneobjekt: 138/2 Vernet i verneplan IV VV V-rapport 2000-22 Rapport utarbeidet vedFylkesmannen i Nord-Trøndelag Tittel Dato Antall sider Natur- og kulturverdier i Kunnskapsstatus 13.11.00 Del I: 46s + 4 kart Årgårdsvassdraget Del II: 52 sider Forfattere Institusjon Ansvarlig sign Kari Kolle Fylkesmannen i N-Trøndelag Øystein Lorentsen TE-nr. ISSN-nr. ISBN-nr. VVV-Rapport nr. 907 I 501-4851 82- 7072-415- 7 2000-22 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Årgårdsvassdraget 138.Z Nord- Trøndelag Vernet vassdrag nr Antall objekter Kommuner 138/2 68 samt 53 kulturminne Namdalseid og Verran Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) Lokal verdi (*) 9* 11* 48* * kulturminner/-miljø ikke inkl. * kulturminner/-miljø ikke inkl * kulturminner/-miljø ikke inkl EKS TRAKT Årgårdsvassdragets nedbørfelt ligger i Namdalseid og Verran kommuner iNord-Trøndelag. Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i 1993 gjennom verneplan I Vfor vassdrag. Denne VVV-rapporten gir en temavis oversikt over dagens kunnskap om verneverdier iÅrgårdsvassdragets nedbørfelt.
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Enkel, Funksjonell Og Moderne
    Otterøya er en øy i Namsos arkitektperlen Otterøya kommune i Nord-Trønde- lag. Den er 143 km2 og er fylkets største øy. Enkel, funksjonell og moderne 40 6/2017 hyttemagasinet.no Det var ikke så mye som en flat meter å se på tomten Elsa og Åge Elden kjøpte utenfor Namsos. Takket være arkitektens evne til å tenke stedstilpasning fikk de imidlertid plassert hytta «der ingen skulle tro at noen kunne ha «ei bu». hyttemagasinet.no 6/2017 41 hyttebesøk Otterøya Når alt har sin plass blir du som person mye roligere. Det skaper igjen harmoni. KONTRAST: Kjøkkeninnredningen er fra HTH, mens spisebordsmøblene er fra Normann Copenhagen. Kunst- verket til venstre er signert Mia Gjerdrum Helgesen. TEKST: Arve Henriksen men sikkert vokst frem i takt med alderen. egen frisørsalong. Nå er han pensjonist og FOTO: Vidar Askland – Egentlig er dette vår tredje hytte. Først kunne gjerne tenke seg å tilbringe mer tid hadde vi en hytte i Namdalseid i 22 år. Så på hytta. Det startet med en padletur i namdalsk solgte vi den og fikk tak i en ny på Kvaløy- – Det var jo ikke mer enn halvannen kystnatur. Ekteparet fra Namsos hadde sæter i Flatanger. Den hadde vi i 16 år, sier times kjøring ut til hytta, men vi kunne egentlig hytte i havgapet i Flatanger, halv- Elsa Elden, til daglig gallerieier midt i sen- tenke oss noe litt nærmere, forteller ekte- annen times kjøretur fra hjembyen. Men trum av Namsos. Litt lenger opp i gaten paret. lysten til å forsøke noe nytt hadde sakte, hadde ektemannen Åge i en årrekke drevet Dermed er vi tilbake til nevnte padletur 42 6/2017 hyttemagasinet.no ALTERNATIV: En sort Jøtul peisovn var aldri noe alternativ for ekteparet.
    [Show full text]
  • Norske Skipsforlis I 1919 1) Tre-M/Slupp FRED
    Norske skipsforlis i 1919 1) Tre-M/slupp FRED (MCBS) Bygd i Risør 25 brt, 10 nrt 48.9 x 16.1 x 7.4 Motor av ukjent type, 8 bHK 1904: Levert som FRED for Jacob Edvardsen, Ålesund 1905: Solgt til Edv. Aasoldsen & A. Advardsen (Therese Edvardsen), Ålesund 1906: Solgt til Ole Solbjørg, Ålesund 1907: Ombygd, forlenget og ny motor: 38 brt, 21 nrt 63.6 x 17.2 x 7.2 Alpha RM (Brødrene Houmøller, Frederikshavn), 16 bHK 1916: Solgt til Bernhard Petersen, Stønnesbotn på Senja/Ålesund 1918: Solgt til Karl Dalen, Ålesund 1918: Ny motor: RM (A/S Tuxham, København)m 50 bHK 1919: 06.01.: Sprang lekk og sank på Haltebanken under sildefiske. 2) Slupp STAVANGER (JHTV) Bygd i Stavanger 54 brt, 44 nrt 57.9 x 19.7 x 8.1 1845: Levert som STAVANGER for D. Normann, Stavanger 1907: Eid av Anders Hansen, Raakvaag/Trondhjem 1918: Solgt til ukjent eier i Lillesand 1919: 10.01.: Sank utf. Jæren på reise Sarpsborg – Stavanger med trelast. Dekkslasten forskjøv seg og ødela dekk og skrog. 3) Jernbark SØRSTAD (KFNW) Bygd av J. Blumer & Co., Sunderland (# 41) 539 brt, 490 t.dw. 158.1 x 28.3 x 17.2 1876: April: Levert som GOLDEN SUNSET for Henry Beynon, Newport Mon., UK 1889: Solgt til A. J. T. Goss, Newport Mon., UK 1892: Solgt til A/S Golden Sunset (L. Gundersen), Tvedestrand 1896: Des.: Solgt til P. Rozier, Nantes, Fr. Omdøpt LE PLESSIS 1909: Juni: Solgt til A/S Acorn (Johan A. Mathisen, Stathelle), Brevik. Omdøpt ACORN 1915: April: Solgt til A/S Bark Acorn (Arthur Westergaard), Kristiania 1915: Nov.: Solgt til A/S Acorn (E.
    [Show full text]
  • Regler for Laksefiske I Elv Og Fritidsfiske Etter Laksefisk I Sjø - Perioden 2021-2025 - Trøndelag
    Vår dato: Vår ref: 03.04.2020 2020/1996 Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 5672 Torgarden Kari Tønset Guttvik, +47 73 19 92 05 7485 TRONDHEIM Kjersti Hanssen, +47 73 19 92 79 Forhåndshøring - regler for laksefiske i elv og fritidsfiske etter laksefisk i sjø - perioden 2021-2025 - Trøndelag Fylkesmannen viser til virksomhetsplan og tildelingsbrev for 2020, punkt 3.1.4.1.7, og tilhørende veiledning, blant annet retningslinjer for regulering av fiske etter anadrom laksefisk fra 2021 (M- 1633). På bakgrunn av dette sender vi vår oppsummering av forhåndshøringen vedlagt mottatte skjema med opplysninger om hver elv, forslag fra lokal forvaltning og våre vurderinger av forslagene. Regionale prosesser Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført regional prosess slik: Informasjon om ny hovedregulering er gitt i faste fora, som fagrådsmøter, og i Trøndelakskonferansen i 2019. Informasjon til rettighetshaverorganisasjoner, interesseorganisasjoner og kontaktpersoner i brev, på Fylkesmannens hjemmeside, på Norske Lakseelvers regionmøte i Trøndelag og i facebook-gruppen Trøndelaks. Regionale møter ble holdt i Orkanger 25. februar, Namsos 2. mars, Stjørdal 3. mars og i Åfjord 5. mars. Kort informasjon ble gitt til et bredt publikum på Fylkesmannens miljøkonferanse den 26.-27. februar. Hva er lagt vekt på? I våre vurderinger har vi lagt vekt på: Innkomne høringsuttalelser med utgangspunkt i dagens regler (gjeldende forskrifter). Retningslinjer fra Miljødirektoratet M-1633 (utgått fra internasjonalt og nasjonalt regelverk). Beskatningsråd for laks i elv (rapport fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning (VRL) nr 13). Klassifisering av tilstanden til sjøørret (temarapport fra VRL, nr 7). Råd om beskatning av laks i sjølaksefiske (rapport fra VRL nr 14).
    [Show full text]
  • Lakselusregistreringer I 2010: Vinterfiske Etter Sjøørret I Hardangerfjorden, Hitra Og Flatanger Og Tråling Etter Laksesmolt I Namsenfjorden Og Altafjorden
    624 Lakselusregistreringer i 2010: Vinterfiske etter sjøørret i Hardangerfjorden, Hitra og Flatanger og tråling etter laksesmolt i Namsenfjorden og Altafjorden Bengt Finstad, Nils Arne Hvidsten og Ingebrigt Uglem NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater
    [Show full text]
  • Mer Storlaks I Namsenvassdraget
    286 Mer storlaks i Namsenvassdraget Vurdering av fiskeforsterkende tiltak Gunnbjørn Bremset Eva B. Thorstad Peder Fiske Roar A. Lund Tor G. Heggberget NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Mer storlaks i Namsenvassdraget Vurdering av fiskeforsterkende tiltak Gunnbjørn Bremset Eva B. Thorstad Peder Fiske Roar A. Lund Tor G. Heggberget NINA Rapport 286 Gunnbjørn Bremset, Eva B. Thorstad, Peder Fiske, Roar A. Lund og Tor G. Heggberget. Mer storlaks i Namsenvassdraget.
    [Show full text]