Tibetanske Isbreer 32 De to Panchen Lama 36 Dalai Lamas 10

#1 20 20

. årg Verdens 10

ang ORGAN FOR DEN NORSKE Tak TIBET-KOMITÉ

Obama 4 Dialog 7 Klimaforskning i Tibet 32 Leder: En president uten land

En president uten land

Penpa Tsering, presidenten i det eksiltibetanske parlamentet i Dharamsala i India, besøkte Norge fra 6. til 8. juni. Tsering kom fra Holland, men hadde vært i USA før det, og hadde en rekke andre reisemål i Europa på programmet etter avreisen fra Norge. I en drøy måned skulle han reise rundt for å tale Tibets sak, overfor euro- peiske parlamenter og amerikanske politikere, men ikke minst overfor tibetgrupper i Den norske Tibet-komité de forskjellige landene.

Jeg har hatt gleden av å møte Tsering både i Dharamsala i 2004 og i Roma i 2009. Han Leder er en åpen og lun person, nysgjerrig søkende og full av humor. Mens han besøkte Olav Gunnar Ballo Oslo ﬁkk ﬂere av oss i Tibet-komitéen oppleve hans varme og inkluderende vesen. E-post: leder alfakrøll tibet.no

Styremedlemmer Tserings historier viste, uten at han beklaget seg en eneste gang, hvor krevende det Thrond Berge Larsen, Oslo/Akerhus Andrea Haugen Shaw, Oslo/Akerhus er å drive politikk overfor vestens demokratier når du er leder for et parlament uten Camilla Solholm tilgang til sitt eget land. Symptomatisk nok ble det ikke Stortingets president Tsering Wenche Thingnes fikk møte, men politikere som ikke behøver å frykte Kinas vrede ved å ta Tsering i Roy-Arne Varsi hånden. Varamedlemmer Margrethe Broch-Due, Oslo/Akershus Jørgen G. Bosoni, Midt-Norge Tsering er en atypisk politiker sammenlignet med hovedtyngden av parlamentspre- Nyima Yanchen, Oslo/Akershus sidenter og statsledere i vestlige demokratier (for ordens skyld – unntak finnes). For Tenzin Kalsang med posisjonene følger gjerne et anstrøk av selvhøytidelighet og en sfinxaktig ut- trykksmåte, der mer makt gir mer utydelighet, med uttalelser som gir rom for fortolk- Kontaktpersoner i lokallagene: ninger, slik reven sikrer seg mer enn en utgang fra hiet. Oslo/Akershus Margrethe Broch-Due Det virker som om utfordringen med å få dører til å åpnes skaper annerledes politi- Tlf: 958 30 199 E-post: osloakershus alfakrøll tibet.no kere av eksiltibetanerne. Det er ingen rom for arroganse, rollene krever imøtekom- menhet og ydmykhet. Den preger også i aller høyeste grad Dalai Lama, slik den har Oppland preget noen av de ledere i verden som oppnådde mest, enten de het Nelson Mandela, Elisabeth Kværne Tlf: 61 36 51 90 Rigoberta Menchú eller Mahatma Ghandi. E-post: oppland alfakrøll tibet.no

Midt-Norge Det er noe forunderlig over Vestens unnfallenhet i møtet med representanter for Jørgen G. Bosoni eksil-Tibet. Hva har Vestens politikere egentlig å risikere i sine hjemland, annet enn Tlf: 930 28 426 anerkjennelse ved å ta menneskerettigheter på alvor? På Nobelsenteret så vi ﬁlmsnut- E-post: trondheim alfakrøll tibet.no ter med taler av Desmond Tutu, Nelson Mandela, og Wilhelm de Klerk. Det vi så Nord-Norge var politikere som risikerte mye, tidvis sine egne liv, i kampen for rettferdighet. Til Roy-Arne Varsi E-post: varsi.dntk alfakrøll gmail.com sammenligning risikerer vestlige politikere ikke stort annet enn pliktmessige angrep fra kinesiske diplomater. Stavanger Hilde Helle Olsen Tlf: 515 34 261 Etter at Tsering hadde forlatt Norge snakket han med varme til utenlandske medier om oppholdet her, og innsatsen som nedlegges i Norge for Tibets frihetskamp. Det var hyggelige ord for oss som møtte ham. Samtidig tenker jeg: Også i Norge er den samlede innsatsen for Tibets sak knapt større enn det som med rimelighet må kunne forventes i fredsprisens hjemland. Tserings hyllest til Norge blir en illustrasjon på hvor stort potensialet er for mer hjelp, mer bistand, mer synlighet for menneskerettighetene i Tibet og andre undertrykte nasjoner og kulturer.

Olav Gunnar Ballo Leder Den norske Tibet-komité

2 VERDENS TAK NR. 1 2010 Innhold

Leder: En president uten land 2 Hva kan Obama gjøre for Tibet? 4 Dialogen mellom Kina og Dalai Lama 7 Kinas arbeidsforum om Tibet i 2010: 9 Et vendepunkt mot å innfri grunnleggende menneskelige behov? Fra Lillehammer til Lhasa 17 Obama og Tibet Side 4 En dag i Tibet 20 Tibets mange ansikter 25 – kulturelle øyeblikk og møter fra Tibet Lhamo 29 – tibetansk opera i eksil. En stemningsrapport fra Kathmandu, Nepal Tibetanske isbreer 32 De to Panchen Lama 36 Dalai Lamas 10. mars-tale 39 Ny retning i Tibet? Side 9 Jordskjelv i Tibet 40 Vitnesbyrd fra Kyegudo 41 Nyheter 44 Siden sist - nytt fra Tibet-komitéen 47

Reiseskildringer Side 20 - 29

Verdens Tak utgis av Den norske Tibet-komité Kirkegata 5 0153 OSLO Tlf.: 22 47 92 00 Faks: 22 47 92 01 E-post: info alfakrøll tibet.no Redaktør: Bodil Fremstad E-post, redaktør: redaktor alfakrøll tibet.no Redaksjon: Harald Askestad, Bodil Fremstad E-post, redaksjonen: redaksjonen alfakrøll tibet.no Takk til: Pål Meland, Gabriel Laﬁtte, Annika Hagstrøm, Olav-Gunnar Ballo, Inge Bjart Torkildsen, Internett: www.tibet.no Roy-Arne Varsi, Stein Arne Fossum, Chungdak Koren, Anne Pedersen, Jim McGill, Giovanna Calogiuri Trykket med støtte fra Norad Layout og sats: Harald Askestad Design: Sven Inge Bråten Forfatterne er ansvarlige for egne artikler, og Trykk: Prinfo Unique representerer ikke nødvendigvis synspunktene Forside: Den tibetanske landeveien. Foto: Jim McGill Photography til Den norske Tibet-komité. Bakside: Bilde fra Annika Hagstrøms utstilling. Se s. 25.

VERDENS TAK NR. 1 2010 3 Hva kan Obama gjøre for Tibet?

I forrige nummer av Verdens Tak satte vi søkelyset på USAs forhold til Tibet-spørsmålet under president Barack Obama. Bakgrunnen var tildelingen av Nobels fredspris – en pris som var kontroversiell for mange på grunn av Obamas korte tid i presidentembetet. I denne artikkelen diskuteres denne problemstillingen videre. Det sentrale spørs- målet som stilles er hva president Obama kan gjøre for Tibet.

Av Pål Meland ken av møter i dialogen mellom par- noen måte skulle være en forbindel- tene. I disse møtene bekreftet nok se mellom disse opptøyene og eksil- President Obama besøkte Kina i en gang utsendingene fra tibetanske myndighetene. Samtidig hender det november 2009. Besøket hadde et eksilmyndigheter at de aksepterer at det kommer utsagn om slike sam- sterkt fokus på økonomiske spørs- Kinas herredømme over Tibet, og menhenger fra politisk hold i Kina. mål. Flere kritiserte i etterkant at det at de respekterer de nåværende ter- Slik agitasjon rettes ofte mot Dalai ble et for svakt fokus på spørsmål ritorialgrensene til folkerepublikken. Lama personlig i forbindelse med at knyttet til demokrati og menneske- Samtidig la de frem et memorandum han fremstilles som en såkalt ”split- rettigheter. Riktignok holdt Obama for genuint selvstyre for det tibetan- tist”, dvs. en som ønsker å splitte det en tale for studenter i Shanghai hvor ske folk. I denne vektlegges det at kinesiske moderlandet. han vektla ytringsfrihet og et usensu- tibetansk selvstyre kan la seg gjen- rert internett. Han fremmet derimot nomføre innenfor rammen av den I februar 2010 gjennomførte Dalai ikke en spesielt sterk kritikk når det kinesiske konstitusjonen. Hvorvidt Lama et besøk til USA. Det knyttet gjaldt kinesisk politikk i ver- seg stor spenning til hvorvidt ken Tibet eller Xinjiang. Tibet det ville bli et personlig møte ble likevel diskutert i et møte Under møtet med Dalai Lama ga pre- mellom ham og president med president Hu Jintao. I sident Obama sin fulle støtte til hans Obama i løpet av besøket. følge amerikanske myndig- ”middle way approach”, dvs. selvstyre for Bakgrunnen for dette var po- heter gjentok Obama her at Tibet innenfor rammen av den kinesiske litisk press fra kinesiske myn- de respekterer at Tibet er en staten. digheter. Fra Beijing kom det del av Kina, men at de ønsker advarsler om at et møte mel- fortsatt dialog mellom kine- lom de to ville bli sett på som siske myndigheter og Dalai Lama et slikt selvstyre er i samsvar med en provoserende innblanding i indre med sikte på å komme frem til enig- konstitusjonen har tidligere vært et kinesiske anliggender. På samme tid het mellom partene. tema for diskusjon. var det ﬂere skjær i forholdet mellom de to land. Kina var sterkt kritisk til Helt uavhengig av dette ble det i ja- Opptøyene i Tibet i 2008 er frem- amerikansk salg av våpen til Taiwan, nuar avholdt møter mellom Kina og deles et tema i dialogen mellom par- samt forulempet av amerikansk kri- Dalai Lamas utsendinger i Beijing. tene. De tibetanske utsendingene har tikk av landets sensur av internett. Dette var den niende runden i rek- gjentatte ganger avkreftet at det på President Obama valgte å trosse ad-

4 VERDENS TAK NR. 1 2010 Dalai Lama i samtale med president Obama i Det hvite hus, 18. februar 2010 Foto: Pete Souza/Det hvite hus pressebilder varslene. Dalai Lama ble tatt i mot i En annen positiv utvikling er at USA mellom kinesiske myndigheter og Det hvite hus i Washington den 18. og Kina vil gjennomføre nye møter i tibetanske eksilmyndigheter for å februar. Han møtte også utenriksmi- den bilaterale menneskerettighetsdi- legge forholdene bedre til rette for nister Hillary Clinton i løpet av sitt alogen mellom de to land. Det vil bli forståelse mellom de to partene. For besøk i den amerikanske hovedsta- avholdt et møte i Washington D.C. det andre at USA arbeider for å få den. Obama er den fjerde amerikan- i mai måned. Dette blir det første Kina til å invitere Dalai Lama på ske presidenten på rad som har tatt i møtet i dialogen siden mai 2008, og besøk til landet. Det første av disse mot Dalai Lama i Det hvite hus. dermed det første siden Obama tok forslagene kan sees på som en type over presidentembetet. Dette skaper megling, mens det andre kan sees på Under møtet med Dalai Lama ga forventning om en utvikling i disku- som en oppfølging av en tidligere president Obama sin fulle støtte til sjonen om menneskerettigheter mel- uttalelse fra Obama. I en tale han hans ”middle way approach”, dvs. lom de to landene, også i forhold til holdt da Dalai Lama ble tildelt Kon- selvstyre for Tibet innenfor rammen spørsmålet om Tibet. gressens gullmedalje i oktober 2007, av den kinesiske staten. Flere kom- sa daværende senator Obama at det mentatorer fant det spesielt interes- I forkant av president Obamas be- måtte være et mål at kinesiske myn- sant at presidenten uttalte seg kon- søk til Kina i november i fjor sendte digheter lot Dalai Lama få returnere kret om denne tilnærmingen i såpass styret i International Campaign for til Tibet. Det vil være interessant å positive ordelag. Dette kan skape et Tibet et brev til presidenten hvor de se hvorvidt Obama akter å følge opp press på kinesiske myndigheter i forfremmet ﬂere forslag om hva USA dette standpunktet i sin nåværende hold til den pågående dialogen med kan gjøre for å bringe Tibet-spørs- rolle som president. tibetanske eksilmyndigheter. målet et hakk videre. For det første at USA tilbyr seg å delta i dialogen Obama og Dalai Lama har nå det

VERDENS TAK NR. 1 2010 5 article3375113.ece. til felles at de begge er tildelt No- Aftenposten 28.04.2010. Skuffet over Obamas bels fredspris. Det er grunn til håp innsats for menneskerettighetene. http:// om at dette kan knytte de to sterkere www.aftenposten.no/nyheter/uriks/ sammen, og skape grobunn for et article3625688.ece. AFP 19.11.2009. Obama’s China visit leaves sterkere amerikansk engasjement for dissidents disappointed. http://www. demokrati og menneskerettigheter google.com/hostednews/afp/article/ Butikken for for det tibetanske folk. Obama tren- ALeqM5gHHrGSBYMtuFEoXFEAR0 ger på mange måter å komme ster- y07iucGA. globetrot teren, Free Tibet 2010. US- ferie turisten China tensions in 2010. Obama og Dalai Lama har nå det til felles http://www.freetibet. og drømmeren org/about/us-china- at de begge er tildelt Nobels fredspris. relations-february-201. International Campaign for Tibet. 17.11.2009. Presidents Obama Bøker� kere på banen i forhold til mennes- �� and Hu discuss Tibet at their ﬁrst summit. kerettighetsspørsmål. Det kan være http://www.savetibet.org/media- �� verdt å høre på hva Anwar Ibrahim, center/ict-press-releases/presidents- �� tidligere visestatsminister i Malaysia, obama-and-hu-discuss-tibet-their-ﬁrst- sa under åpningen av Oslo Freedom summit. Kart� International Campaign for Tibet. Forum i Oslo i april. Her kritiserte �� 23.04.2010. U.S. and China to resume han Obama-administrasjonen for �� human rights dialogue; follows Panchen Lama’s mye prat, men lite handling når det 21st birthday. http://www.savetibet.org/ �� kommer til menneskerettigheter. media-center/ict-news-reports/us-and- china-resume-human-rights-dialogue- Utstyr� Kritikken rammet også andre vest- follows-panchen-lama%E2%80%99s- �� lige land. – Økonomisk gevinst ser 21st-birthday. �� ut til å ha blitt viktigere enn å kjempe �� for menneskerettighetene, sa Ibra- �� him under besøket i Oslo. Ibrahim har markert seg som en opposisjo- Kunnskap� nell kritiker av regimet i eget hjem- �� land. �� USA og andre vestlige land må legge mer vekt på moralske og etiske prinsipper i sin utenrikspolitikk overfor TTBUT E IK Kina. Det er kortsiktig å la økono- N K K E Ø N miske interesser være førende for S

E �

B hvordan man forholder seg til stater � o w n w . w n i andre deler av verden. Det er et .nomade paradoks at land hvor vestlige stater Butikken ligger ikke har vesentlige økonomiske in- i Uranienborgveien 4, teresser blir kritisert for mangel på rett bak Slottet i Oslo. demokrati og brudd på menneske- Tlf: 23 13 14 15 rettigheter, mens land hvor man har Ma–lør: 10–18 (16) økonomiske interesser i større grad går fri for det samme. Nettbutikk www.nomaden.no Kilder: Aftenposten 16.11.2009. Obama talte Alltid åpen og rask for ytringsfrihet i Kina. http://www. ekspedering! aftenposten.no/nyheter/uriks/

6 VERDENS TAK NR. 1 2010 Dialogen mellom Kina og Dalai Lama

I februar gjenopptok Kina og Dalai Lamas representanter dialogen, etter et 15 måne- ders avbrudd. Forrige gang partene møttes presenterte eksiltibetanerne et memorandum om reell autonomi for det tibetanske folk. Denne gang brakte de med seg et notat som svar på kinesiske myndigheters kritiske kommentarer til memorandumet. Spesialutsending til Kina, Kasur Lodi Gyari Foto: TibetNet Photo

Nedenfor følger en kort oppsummering av de syv 3. Respekt for ”De tre etterlevelser” i punktene i notatet. Under den åttende dialogrunden i november 2008 la kinesiske myndigheter frem prinsippene om ”De tre 1. Respekt for Folkerepublikken Kinas suve- etterlevelser” i forhold til dialogprosessen. I dette no- renitet og territorielle integritet tatet ble det understreket at Dalai Lamas posisjon på Her ble det gjentatt at Dalai Lama ikke ønsker atskil- ingen måte utfordrer eller stiller spørsmål ved ledel- lelse fra Kina, men en bærekraftig løsning innen Fol- sen i det kinesiske kommunistpartiet. Samtidig ble det kerepublikken. Formen og graden av autonomi som fremhevet at det er rimelig å forvente at for å fremme ble foreslått i memorandumet er i samsvar med prin- enhet, stabilitet og et harmonisk samfunn, vil partiet sippene om autonomi nedfelt i den kinesiske grunnlo- endre sin holdning og slutte å behandle tibetanske ven. Videre ble det fremhevet at Dalai Lama ønsker å kultur, religion og identitet som en trussel. se fremover ikke bakover. Selv om han og tibetanerne aldri kan bli enige med Kina i deres syn på Tibets historie, er dette ingen hindring for å oppnå en gjensidig 4. Respekt for den kinesiske sentralregje- fordelaktig felles fremtid innenfor Folkerepublikken rings hierarki og autoritet Kina. Det fremheves her at forslagene i memorandumet på ingen måte fornekter den kinesiske stats autoritet, men at kravet om forutgående godkjennelse av Den 2. Respekt for Kinas grunnlov faste komité av Den nasjonale folkekongress for alle Det ble her vist til at etablering av organer for selvsty- lover og regler i autonome regioner (Art. 116 i Grunn- re der hvor nasjonale minoriteter bor i konsentrerte loven) utøves på en måte som gjør at graden av auto- lokalsamfunn er lovfestet i den kinesiske grunnloven. nomi som er nedfelt i den kinesiske grunnloven ikke Videre ble det argumentert at en grunnlov må være blir realitet. lydhør overfor behov i tiden og tilpasse seg nye eller endrede omstendigheter, en fleksibilitet den kinesiske ledelsen har vist i visse andre tilfeller. Hvis en 5. Kinesiske myndigheters bekymring over slik fleksibilitet brukes på den tibetanske situasjonen spesifikke ansvarsområder referert til i ville dette muliggjøre en løsning tilpasset de tibetan- memorandumet ske behov innenfor rammeverket av grunnloven og Dette gjelder offentlig sikkerhet, språk, regulering av dens prinsipper om autonomi. innvandring, religion, én administrasjon og politisk, sosialt og økonomisk system.

VERDENS TAK NR. 1 2010 7 fortsetter, til tross for alle bevis på det motsatte, å an- Det første går på å klargjøre at nasjonalt forsvar og klage Dalai Lama og hans administrasjon for dette. offentlig sikkerhet (public security) er to forskjellige ting, og at den tibetanske eksilregjeringen mener at kinesiske myndigheter skal ha ansvar for førstnevnte. 6. Anerkjenne kjernesaken Poenget her er at verken Dalai Lama eller andre med- Når det gjelder språk så fremheves det at vektleggin- lemmer av eksilregjeringen har personlige krav i dialogen av å bevare og utvikle det tibetanske språk ikke gen, og at sakens kjerne er det tibetanske folkets ret- innebærer en fullstendig utelukkelse av det kinesiske tigheter og velferd. Det argumenteres videre for at det språket. faktum at Dalai Lama er den legitime representant for det tibetanske folket ikke kan bestrides, og at Tibet- I memorandumet legges det frem forslag om at de problemet kun kan løses gjennom dialog med ham og lokale myndigheter i den autonome regionen skal ha hans representanter. ansvar for å regulere bosetting, sysselsetting og øko- nomisk virksomhet for personer som ønsker å ﬂytte til tibetanske områder fra andre steder, noe som er 7. Veien videre et vanlig trekk ved autonomi. Det fremheves også et Dalai Lama har tilbudt å formelt utstede en erklæ- memorandumet sier uttrykkelig at det ikke foreslås at ring som kan dempe kinesiske myndigheters tvil og ikke-tibetanere som har bodd i tibetanske områder i bekymringer med hensyn til hans stilling og intensjo- mange år skal utvises. nene om forhold nevnt ovenfor.

Når det gjelder religion, så vises til den kinesiske grunnloven som sier at ingen kan “tvinge borgere til Studie av situasjonen i Tibet å tro på, eller ikke å tro på noen religion.” Eksilre- Lodi Gyari, Dalai Lamas spesialutsending og leder gjeringen påpeker at myndighetene i dag på sentrale av delegasjonen, forteller at de under dialogrunden i områder blander seg inn tibetanernes muligheter til februar også formidlet andre forslag som kan mulig- å praktisere sin religion. Snarere enn å se buddhistisk gjøre fremgang i dialogprosessen. praksis som en trussel, bør myndighetene respektere den og anerkjenne buddhismens tradisjonelle og his- Kinesiske myndigheter hevder at majoriteten av tibe- toriske funksjon som en viktig samlende og positiv tanere er lykkelige og tilfredse, og at det ikke finnes faktor mellom det tibetanske og kinesiske folk. et Tibet-problem. Eksilregjeringens oppfatning er det motsatte – tibetanerne lider, og situasjonen når det Ønsket om én autonom region som omfatter alle ti- gjelder religion, politikk, økonomi, språk, kultur og betanske områder er i tråd med prinsippene om auto- sosiale forhold er ikke tilfredsstillende. I lys av disse nomi i grunnloven, og innebærer ikke noe ønske om to ulike perspektivene, foreslo den tibetanske delega- et ”Stor-Tibet.” Det påpekes at også tidligere kinesis- sjonen at de to sidene bør gjøre hver sin studie for ke ledere har støttet dette, og at tibetanerne innenfor å avgjøre realiteten i situasjonen. Denne studien må Folkerepublikken Kina er anerkjent som én nasjona- gjennomføres under en situasjon der alle tibetanere litet, ikke flere. Formålet med å samle alle tibetanere kan ha mulighet til å delta uten frykt eller mistanke. under samme administrasjon er ønsket om å beskytte og utvikle tibetansk kultur, åndelige verdier, nasjonal Hele notatet samt Lodi Gyaris kommentarer kan leses på www. identitet og miljø. tibet.net/en/index.php?id=1423&articletype=flash&rmenui d=morenews&tab=1

Dalai Lama har gjentatte ganger, og konsekvent uttalt Fotnote: at han har ingen planer om å gjeninnføre det gamle i De tre etterlevelser er: Å etterleve 1) det kinesiske politiske, sosiale og økonomiske systemet som fantes i kommunistpartiets ledelse, 2) sosialisme med kinesiske kjennetegn, og 3) Det regionale nasjonale autonomisystemet. Tibet før 1959. I notatet påpekes det at det er bekym- ringsfullt, og merkverdig at den kinesiske regjeringen

8 VERDENS TAK NR. 1 2010 Kinas arbeidsforum om Tibet i 2010: Et vendepunkt mot å innfri grunnleggende menneskelige behov?

Av Gabriel Lafitte tibetansk virksomhet begrenses, fø- i verden er kjent med den ene delen rer uunngåelig til at tibetanerne fø- av denne syklusen, hvor den splittis- ler seg ekskludert, mens utviklingen tiske Dalai-klikken anklages i harde, Preludium til en ny tilnærming: det er gitt løfter om bare gagner de skremmende ordelag. At dette fører En utmattet politikk? kinesiske immigrantene, fra tjeneste- til mer penger fra Beijing for å styrke Offisiell kinesisk Tibet-politikk har i menn på toppnivå til tidligere bøn- sikkerhetsstaten slår aldri feil. Eliten lang tid fulgt to linjer – på den ene sider fra Sichuan som nå arbeider som går deretter over til å forsikre Beijing den utvikling, på den andre stabilitet bygningsarbeidere. og alle andre om at de tibetanske og sikkerhet. massene i all hovedsak er patriotiske, Denne motsigelsen er kilden til tibe- og støtter partiet og ikke vil ha noen At disse er motsigende synes få å tanernes frustrasjoner, og forsterkes ting å gjøre med den lille, men alltid tenke over. Det gis med en hånd og av den indre motsigelsen i propagan- tilstedeværende, splittistiske fienden. tas med den andre. Det skapes mu- daarbeidet til den nye eliten i Tibet. Til slutt, gjennom endeløse gjenta- ligheter, for så å begrense tilgangen Sikkerhetsstaten som Kina har bygd kelser, tror partieliten i Tibet og Bei- til disse mulighetene til de perso- opp i Tibet drives av en ny eliteklasse jing på sitt eget propagandanarrativ. nene som anses som pålitelige, som av kadrer som selger et narrativ som Deretter blir de sjokkerte når hendel- i Tibet nesten alltid er kinesiske im- følger en forutsigbar bane, en syklus ser viser at tibetanerne i enda større migranter. De indre motsetningene som gjentar seg selv over årene. Ti- grad enn tidligere er fremmedgjorte ved å fremme vekst samtidig som betanerne og deres venner rundt om og desillusjonerte av den endeløse diskriminering, ekskludering og ra- sistiske forakt de møter i dagliglivet. Slik gjentar syklusen seg.

Kinas Tibet-politikk har utmattet seg selv. Protestene som brøt ut over hele Tibet var dypt pinlige for eliten av kadrer, som mislyktes i å holde ting under kontroll lokalt. Kadrer på provins-, prefekt-, og fylkesnivå i Tibet, som Kina alltid har satt sin lit til, er åpenbart ikke i stand til å holde lokk på tibetanske frustrasjoner. Innen partiapparatet er dette et skammelig tap av ansikt, etter som

Satelittbilde fra Lhasa-dalen Foto: Nasa Earth Observatory

VERDENS TAK NR. 1 2010 9 lokale tjenestemenns hovedoppgave framtiden. Som Robbie Barnett har Tibetanere i Tibet har lenge argu- er å forhindre protester i å bryte ut påpekt: ”Det er ting som tyder på at mentert for en politikk som be- over lokalnivå. Kadrene er underlagt ulike ideer blir diskutert, men selv handler alle tibetanske områder likt, strenge ordrer om å gjøre alt som er om sentralregjeringen sier visse ting og i skolepensum og vitenskapelige nødvendig for at høyere nivåer ikke så betyr ikke det at de faktisk vil bli forskningsdisipliner så har de lyktes skal forstyrres. implementert.” (Financial Times 18. i dette. Dette er ikke et krav om et februar 2010). ”stor-Tibet”. Grunnlaget for en fel- Endringer i personalet i Den tibetan- les politikk er at Kina offisielt beteg- ske autonome region (TAR) i senere Ikke desto mindre, det siste arbeids- ner 150 fylker som områder under tid, og fremskyndete pensjoneringer forumet om Tibet, bare det femte tibetansk styre, selv om bare halv- av eldre embetsmenn, både kinesiske i løpet av de siste 30 årene, brakte parten ligger innen den provinsielle og tibetanske, er en indikasjon på at sammen alle offisielle interessenter, enheten Den tibetanske autonome det søkes etter nye personer som parti og stat, for å drøfte en ny poli- region. Ikke bare er halvparten av de faktisk vet hva som foregår i tibe- tikk. I seg selv er dette et tegn på at offisielle tibetanske fylkene utenfor tanske sinn. Partiets lokale øyne og Beijing tar tak i sin manglende evne TAR, men også mer enn halvparten ører mislyktes i å forutse protestene til å oppnå sitt mest grunnleggende av den tibetanske befolkningen og i 2008, til tross for at de ustoppelig mål, nemlig å vinne det tibetanske halvparten av landarealet som beteg- ropte opp om konstant årvåkenhet folkets lojalitet, i alle tibetanske om- nes som tibetansk. mot den splittistiske fienden. Dette råder. tyder på et styringssystem som har Geografisk, klimatisk og vitenskape- spilt fallitt. Det er tilbøyelig til å tro Inkluderingen av tibetanske områder lig utgjør dette større området det på egen propaganda i stedet for å ha utenfor Den tibetanske autonome tibetanske platå, eller som kineserne øynene åpne. region (TAR) er i seg selv et stort kaller det, Qinghai-Tibet-platået. I steg som ble kunngjort av arbeids- de siste tiårene har faktisk Kinas for- Finnes det tegn på at Beijing har forumet. Det er en anerkjennelse søk på å gjøre det mulig å styre Tibet oppdaget at deres tosidige politikk er av fremveksten av en pantibetansk ført til en vektlegging av å skape et selvmotsigende og mot sin hensikt, identitet – uforvarende fostret av standardisert tibetansk språk, både at den bare forsterker tibetansk sorg Kina – som ikke tar hensyn til pro- muntlig og skriftlig, som overskrider og smerte? Ser vi bevis på at Beijing vinsgrensene som Qingdynastiet eta- den gjensidige uforståeligheten mel- ser på Tibet med nye øyne, utover blerte av bekvemmelighetsgrunner. lom de tradisjonelle tibetanske pro- noen få utskiftninger på toppnivå? Det kan være at drivkraften bak ar- vinsene. Tibetanske læreplaner har beidsforumets enhetlige tilnærming lenge behandlet Tibet som ett. Et nytt arbeidsforum, og en ny til alle tibetanske områder er å få til innfallsvinkel? en felles paramilitær, eller sikkerhets- På samme måte har forskeres pu- Nøkkelen er arbeidsforumet i ja- kapasitet for hurtig mobilisering. En blikasjoner, enten de omhandler nuar 2010, som samlet alle partior- slik tilnærming vil i så fall overstyre Tibets sommerfugler, skyer, isbreer, ganer og regjeringsdepartementer provinsene Sichuan, Yunnan, Gansu beiteland, permafrost eller uttallige med interesser i Tibet. For første og særskilt Qinghai, som utgjør kjer- andre forskningstema, lenge sett på gang omfattet et slikt arbeidsforum nen av Kinas sørvest og nordvest. det tibetanske platået som en enkelt alle regioner, prefekturer og fylker Hver provins er blitt vant til å se på enhet. utpekt som områder med tibetansk sin lille tibetanske minoritet som pe- styre, uavhengig av hvilken provins rifer om enn plagsom, begrenset til I en verden hvor politiske grenser de ligger i. utkantene, ikke bare geografisk men sjelden stemmer overens med den et- også økonomisk, politisk og kultu- niske befolkningen, og enda mindre Våre forutsetninger for å vite hva relt. Nå, i tråd med Beijings initiati- med naturlige enheter som vannskil- som skjedde på arbeidsforumet er ver de senere år, synes sentrum å på ler, platåer, biomer eller klimasoner, dårlige. En offentlig kunngjøring nytt sentralisere makten, i anerkjen- så er det tibetanske platå en bemer- ble gitt, vel verdt en nærmere ana- nelse av at å forsømme de tibetanske kelsesverdig enhetlig, koherent og in- lyse, men den kan ha lite å gjøre med minoritetene er farlig. ternt ensartet union av språk, kultur, den retningen vi kommer til å se i religion, geografi, habitat og klima.

10 VERDENS TAK NR. 1 2010 Å gjeninnføre en enhetlig politikk er derfor til en bemerkelsesverdig grad en tilbakevending til en naturlig enhet.

Folket først, folkets velvære Retorikken fra arbeidsforumet i 2010 er at hurtig ”leap-over”-politikk nå skal vektlegges, spesielt i rurale om- råder. Dette kan bety at vi ikke vil se noen endring i den godt etablerte politikken som likestiller generell økonomisk vekst med utvikling, og som lenge har øst kapital fra Beijing inn i Tibet, bare for å oppdage at tibetanerne føler seg mer ekskludert enn noensinne. Det kan godt være at Beijing ikke har vært i stand til å revidere sin utviklingsmodell. Lhasa by i rivende utvikling Foto: sirwj/ﬂickr Allikevel er det nye elementer. Ar- beidsforumet konkluderte ikke, som velferd som fattige rurale tibetanere å heve rurale inntekter. Nå, i 2010, tidligere forum har gjort, med en faktisk trenger, og vil sette pris på? kan vi se tilbake på hva som egent- lang liste av kjempeprosjekter for å Hva betyr egentlig Kinas vage nye lig har skjedd i TAR, og hva som nå bygge grunnleggende infrastruktur, slagord om å kombinere kinesiske kanskje skal bli en modell for hva spesielt demninger, veier, jernbaner, kjennetegn med et innslag av tibe- som kan komme i de 75 tibetanske kraftstasjoner, logistikksentra og ur- tansk? fylkene utenfor Tibet. bane sentra. Dette kan være fordi slike kostbare prosjekter i stedet vil Hvis grunnleggende behov og utvik- Hvordan gjennomfører Kina bli kunngjort i den 12. femårsplanen ling nå skal være målestokk for ki- sitt ”folket først”-arbeid i Tibet for årene 2011 til 2015. I stedet, som nesisk politikk, så trenger tibetanere Det mest dramatiske eksemplet på Zhang Yun i Kinas forskningssenter som skal vurdere Kinas nye løfter en gapet mellom retorikk og virkelighet på tibetologi sier, ”De pleide å si at innføring i utviklingsøkonomi. er midlene Beijing gjorde tilgjenge- først skulle rask økonomisk utvikling lig i 2009, angivelig som stimuli for komme, deretter levekår. Men nå er Vi trenger også empiriske vitnesbyrd å heve inntektene til de fattige, sti- fokuset mye mer på folks velvære” på hva et slikt skifte betyr i praksis, mulere innenlands etterspørsel for (Financial Times 18.02.10). og heldigvis er slike vitnesbyrd til- å veie opp for redusert eksportsalg, gjengelige. Dette fordi årets arbeids- og som bevis på Kinas gode globale Det nye oﬃsielle slagordet: forum ikke er første gang Kina har borgerskap. Kina har søkt global Kinesiske kjennetegn med et lovet å dreie sine investeringer i Tibet anerkjennelse for at deres regje- innslag av tibetansk bort fra tung infrastruktur og mot ringsstyrte investeringer har bidratt Hvordan skal vi vurdere Kinas nye en større vektlegging av det å dekke betydelig til verdens økonomiske engasjement for å dekke de grunn- rurale tibetaneres grunnleggende be- oppgang. Imidlertid ble den eksplo- leggende menneskelige behov som hov. Hvis vi går tilbake til lanserin- sive veksten i billige penger vi så i rurale tibetanere har, uansett pro- gen av den 11. femårsplan for TAR i 2009 neppe tilgjengelig for de fat- vins? I hvilken grad er den offentlige 2006 så var retorikken liknende, med tige. I stedet kom de stort sett i hen- kunngjøringen fra arbeidsforumet et tydelige kunngjøringer om at i løpet dene på de rike som styrte midlene uttrykk for en reell dreining bort fra av de fem årene fra 2006 til 2010 så inn i eiendomsspekulasjon, noe som tung infrastruktur mot muligheter skulle sentrale midler avsettes til å presset urbane boligpriser enda mer for den inntektsgenerering og sosiale forbedre rurale boliger i TAR, og til ute av rekkevidde for de fattige som

VERDENS TAK NR. 1 2010 11 migrerer til byene. men et lån, rentefritt i tre år, som borte for å jobbe. Igjen, fra et utvi- sentralregjeringen beordret Kinas klingsperspektiv, er dette utilsiktede Men først til et antropologisk feltar- jordbruksbank om å gi til rurale tibe- konsekvenser som faktisk er ganske beid som har sett på Kinas løfter fra tanere som kunne vise til tilstrekkelig forutsigbare, men som sjelden tas i 2006 om en dreining i kapitalinveste- inntekt for å tilbakebetale lånet. betraktning når slike prosjekter ut- ringer mot å dekke de grunnleggende formes. Som forskerne – Mel Gold- behovene til tibetanere på landsbygda Det var ikke til å unngå at mange stein, Geoff Childs og Bhuchung i TAR. Feltarbeidet ble gjennomført husholdninger, spesielt de fattigste, Wangdi – påpeker, så er ikke hen- av to amerikanske og en tibetansk ikke søkte om disse billige lånene, i sikten med slike prosjekter først og forsker i både velstående og fattige frykt for å ikke kunne betale tilbake. fremst å redusere fattigdom, men å landsbyer nær Shigatse, og deres rap- I løpet av de fire årene som forskerne ”innprente lojalitet.” port fra 2010 viser i detalj hvordan fulgte programmet tok 47 prosent av Kinas løfter implementeres. i husholdningene i de tre landsbyene Nå blir snart den 12. femårsplanen opp slike lån. Dette er på langt nær lagt frem, for årene 2011 til 2015. 100 milliarder yuan var avsatt til den de 80 prosent som offisielt ble lovet Hvis arbeidsforumet er en ledetråd, 11. femårsplanen fra 2006 til 2011 da FYP11 ble annonsert. vil summene i FYP12 være enda høy- (FYP11) for TAR, hvorav en fem- ere, og slike prosjekter vil nå dekke tedel var øremerket ”folket først”- Dekke de fattiges behov? alle tibetanske områder, i og utenfor prosjekter. De andre firefemtedelene Fra et utviklingsøkonomisk perspek- TAR. Så det er verdt å se nøye på gikk, som vanlig, til svære infrastruk- tiv er slike programmer mest gunstige hvor Beijings penger gikk, og hvilke turprosjekter. når de retter seg spesifikt mot de fat- resultater som ble oppnådd. tigste husholdningene, noe som kan Vektleggingen av ”folket først” var gjøres med gode resultater bare hvis Konseptet med ”folket først”-utvik- på boliger, hvor 3,2 milliarder yuan de mottar inntektsstøtte. Imidlertid ling indikerer at programmer utfor- ble avsatt til å hjelpe rurale tibeta- gikk også dette programmet utenom mes for å dekke reelle behov, noe nere i å oppgradere sine gamle hus, de fattige, som de fleste kinesiske bi- som staten kan ha kunnskap om kun og 12,3 milliarder til å oppfylle ut- stands- og utviklingsprosjekter, etter gjennom å engasjere lokalbefolknin- viklingsmålet om å legge trygt drik- som de er formet på et semikommer- gen i prosjektutformingen. Dette kevann i rør til landsbyene, instal- sielt grunnlag, som myke lån som må skjer ikke i Tibet. Kadrer spør ikke lere biogassanlegg for husdyrgjødsel tilbakebetales. Faktisk understreker massene om hva de vil. for å gi brensel til matlaging, utvide forskerne at evnen til å ta opp slike mobiltelefontårn til rurale områder, lån i veldig stor grad avhenger av at Den nye tilnærmingen retter seg nå bygge veier for å knytte små lands- unge voksne i familien drar til byene imidlertid mot landsbyhusholdnin- byer til hovedveier, utdanning, helse, i Tibet hvor de kan tjene penger, ofte ger, med ekstra midler tilgjengelig med mer. som bygningsarbeidere i Lhasas byg- for de fattigste husholdningene. Men geboom. i praksis er de fattigste sjelden i stand Forskernes hovedfokus var på im- til å oppfylle de nødvendige egen- plementeringen av boligprogram- De 47 prosent av husholdningene andelene, eller låne penger gjennom met i tre landsbyer hvor bøndene som tok opp lånene renoverte stort myke lån, siden de ikke kan være helt allerede hadde boliger med renove- sett ikke, men bygde nye toetasjers sikre på å ha tilstrekkelig høy inntekt ringsbehov. Husholdninger kunne få hus med betonggulv og mange vin- når det er på tide å tilbakebetale lå- inntil 20 000 yuan i støtte til nytt hus, duer, trygge på at de kunne stole på net. i kontanter eller materialer. Siden mye mer enn inntekten de fikk fra kostnadene med å bygge et nytt hus jordbruket til å betale det meste av Likeledes har nylige prosjekter, som var 50 000 i de fattigste landsbyene byggekostnadene, og så tilbakebe- angivelig skal ha vært rettet mot å og 80 000 i de rikeste, så ”represen- tale lånet. Dette lokker familier til å hjelpe fattige skoler i Tibet, ofte mis- terte subsidiene i gjennomsnitt mel- ha de friskeste medlemmene borte i lyktes. Grunnen til dette er at fattige lom 15 og 20 prosent av kostnaden lange perioder, og bidrar til en ned- fylkesregjeringer er nødt til å yte en med å gjenoppbygge husene helt”. gang i jordbruket, og til en tilleggs- sum tilsvarende den Beijing tilbyr, Subsidiene var ikke en bevilgning byrde på kvinnene siden mennene er men i praksis er de ikke i stand til

12 VERDENS TAK NR. 1 2010 å gjøre dette. Derfor mister de det som på papiret er et tilbud. Hvis vårt anliggende er grunnleggende behov, folket først, er dette en alvorlig svikt, siden så mange tibetanske familier er ekstremt fattige, ofte fordi jordbruk, pastoralisme og semi-nomadisme i Tibet er iboende risikabelt grunnet det veldig variable klimaet som nå blir stadig mer ekstremt.

Forskerne i landsbyene nær Shigat- se undersøkte også andre aspekter ved Kinas ”folket først”-program. Grunnleggende helseforsikring ble innført, noe som gjorde rurale familier i stand til å få refundert deler av I selskapet Global Nomad lærer de tidligere nomadene et nytt yrke – webdesign kostnadene knyttet til innleggelse på Foto: Jim McGill Photography sykehus ved alvorlig sykdom, opp til 550 yuan. Dette er ikke et høyt beløp FYP11-programmet er blitt en mo- ville ha tilgang på banklån. De man- hvis alvorlig sykdom skal behandles, dell for ”folket først”-utviklingen ge som tok opp lånene var sikre på at men mye bedre enn å måtte betale over hele Tibet. de kunne tilbakebetale i de kommen- alle sykehusutgiftene på forskudd, de årene ”fordi mange i den yngre noe som tibetanere har måttet gjøre Er ”folket først” god utvikling? generasjonen tjener penger utenfor når de har klart å frakte en syk per- Slike ordninger øker inntektene til jordbruket som arbeidsmigranter og son til et fjerntliggende sykehus. tibetanere som bor i rurale strøk, følte at de ville være i stand til å tjene Direkte inntektsstøtte for fattige men det må stilles spørsmål ved om de pengene som trengtes for å betale foreldre, og for eldre, er startet opp, de fører til gode utviklingsresultater, tilbake lånene.” selv om beløpene som utbetales er og om de er bærekraftige og kultu- beskjedne. Fra et utviklingsperspek- relt tilpasset til det rurale Tibet. God Hvor stor er risikoen for at den urbane tiv når direkte inntektsutbetalinger i utviklingspraksis har som mål å nå byggeboomen i Lhasa og Shigatse vil større grad de som trenger det mest, de fattigste av de fattige, noe som avta, og at inntektsmuligheter uten- i motsetning til den tidligere tilnær- disse prosjektene vanligvis ikke gjør. for jordbruket vil forsvinne? Mye av- mingen om å fremme generell øko- Utvikling betyr å styrke de fattiges henger av Beijings kontinuerlige vilje nomisk vekst, og forvente at noe vil menneskelige kapital, å forbedre de- til å pumpe stadig mer kapital inn i dryppe ned på de fattige. res lese- og skriveferdigheter og all- byggeprosjekter, og det er grunn til å mennutdanning, helse og tilgang til spørre seg om dette i fremtiden kan Når Lodi Gyari, Dalai Lamas utsen- tjenester, noe disse prosjektene gjør i gjøres like iherdig som i dag. Selv om ding i Washington oppsummerer veldig liten grad (med unntak av å gi byggeboomen i byene vedvarer så arbeidsforumet i januar, sier han: rent drikkevann til landsbyene). Mest konkurrerer tibetanerne med fattige ”Hvis vi tar bort de politiske slagor- grunnleggende, gode utviklingsresul- kinesiske innvandrere, stort sett fra dene, så har mange av sakene som tater krever at fattige folk ikke gam- Sichuan. Det er mye som tyder på at er blitt prioritert på forumet likheter bler med sine magre sparemidler, el- innvandrerne skyver tibetanerne til med det tibetanske folkets grunnleg- ler setter framtidige inntekter i fare, side, eller bruker forbindelser for å få gende behov slik vi har beskrevet ved at de tar på seg mer gjeld enn de ansettelser. Mildt sagt så er unge ru- dem i vårt memorandum.” Denne kan klare å tilbakebetale. Til tross for rale tibetaneres optimisme risikabel. optimistiske tolkningen kan være dette så var nøkkelprosjektet, å byg- Den baserer seg på endeløs vekst, og rett. Når den 12. femårsplanen for ge hus, ﬁnansiert gjennom lån som uendelige muligheter til å få et fot- 2011 til 2015 legges frem, for alle skulle tilbakebetales av tibetanere feste innen markedsøkonomien ved tibetanske områder, vil vi se om som var så fattige at de normalt aldri å gjøre ufaglært arbeid. Mange unge

VERDENS TAK NR. 1 2010 13 rurale tibetanere har allerede stor lige Kina. ”Å øke offentlige investe- milier. gjeld etter å ha tatt opp lån til å kjøpe ringer i de mindre utviklede vestlige lastebiler eller traktorer, noe som gir regioner vil føre til en nedgang i re- Å overføre TAR-modellen til dem utbytte i en voksende økonomi, gionale forskjeller. Ytterligere inves- andre tibetanske områder men som kanskje ikke gjør det hvis teringer i utdanning og forskning og Vanskelighetene med å implemente- boomen stilner. utvikling innen jordbruket i de vestre inntektsgenererende programmer lige regionene er to av de mest vir- er mange, slik erfaringen med den Dette er farer som unge rurale tibe- kningsfulle måtene å redusere regio- 11. femårsplanen i TAR viser. Men tanere er dårlig rustet til å vurdere. nal ulikhet. De fattige eier lite fysisk hvis slike særbehandlingsprogram- På den ene siden er det en fare for at kapital og deres viktigste ressurser mer skal introduseres i tibetanske fyl- Kinas sentralstyrte byggeboom avtar er deres egen menneskelige kapital. ker og prefekturer i Qinghai, Gansu, eller stanser opp, og at dagens mulig- Derfor vil det å bygge opp denne Yunnan og Sichuan, vil motstanden heter for å ”reise for å tjene penger” menneskelige kapitalen gjennom ut- mot endringene og mulighetene for forsvinner. På den annen side, hvis danning i de mindre utviklede om- korrupsjon blant kadrer være desto Kinas planer om hurtig urbanisering rådene styrke arbeidsproduktiviteten større. i Tibet lykkes, vil nye entreprenører og forbedre arbeidernes mobilitet med mer kapital og teknologi tilgjen- til å søke bedre jobbmuligheter, og Dette vil spesielt være tilfelle i Qing- gelig presse ut de små tibetanske derigjennom gagne den store fattige hai, hvor offisielle boligprogrammer foretakene. befolkningen i regionen.” ii har som mål å gjøre pastorale nomader fastboende, på bekostning av Det rurale økonomer har identifisert Av de 100 milliarder yuan som i 2006 deres levebrød, buskap og retten til som det mest positive mot fattigdom ble kunngjort å være budsjettert for å bruke jorda, alt fratatt dem i våt- i rurale områder får lav prioritet i sentralt finansierte utviklingspro- markkonserveringens navn. Dette Kinas ”folket først”-programmer i sjekter i femårsplanen for TAR, gikk er langt fra et uselvisk fattigdomsbe- TAR. Xiabo Zhang og Shenggen Fan 80 prosent som vanlig til store infra- kjempelsesprosjekt hvor staten har i International Food Policy Research strukturprosjekter. De resterende 20 ingen interesser. Kadrer i Qinghai Institute identifiserer investering i prosent skulle gå til ”folket først”- har vært urokkelige i sin holdning utdanning som den mest effektive prosjekter, men veldig lite gikk til å når det gjelder nomadenes grunnleg- måten å redusere fattigdom, spesielt forbedre kvaliteten, eller nytten av gende behov. Nomadene på sin side i avsidesliggende områder i det vest- utdanning for rurale tibetanske fa- har ikke lyktes i å kommersialisere kjøttproduksjonen, og har dermed Boligfelt bygget for omplassering av nomader knust kinesiske drømmer om Tibet Foto: Jim McGill Photography som en evigvarende kilde for kjøtt.

Vi må derfor forstå det etablerte byråkratiets evne og vilje til å både motstå Beijing og å avlede offisiell finansiering til egne formål. Vi må forstå de alternative mulighetene slike embetsmenn har til å berike seg selv ved å kapre offisielle midler. Vi må se på profittmulighetene i dagens Kina, og hvor alle stimuleringsmidler i 2009, offentlig øremerket til å øke rurale inntekter, faktisk gikk.

Det nye fokuset på rural inntekt skal nå inkludere millioner av fattige tibetanere i Qinghai, Sichuan, Yunnan og Gansu. Hvis det ligger en seriøs

14 VERDENS TAK NR. 1 2010 hensikt bak denne retorikken, betyr motorvei eller jernbane. Skoler og kuserer på å skape muligheter for dette å tilsidesette disse provinsi- helseinstitusjoner er veldig fattige og velstandsvekst i byene. En ny giv for elle egeninteressene, og en betydelig har lav standard, siden de nesten helt rurale tibetanere i disse områdene, endring i fordeling av midler for ru- og holdent avhenger av lokal finan- hvis arbeidsforumet mener alvor, vil ral utvikling. Ingen steder ville en slik siering. være vanskelig å oppnå mot en så endring bli større enn i Qinghai, et godt etablert struktur. enormt område med hurtig ørkens- Hvis Qinghai virkelig skal endre ret- predning, hvor tibetanerne utgjør ning mot å dekke de grunnleggende Denne analysen påstår at arbeidsfo- bare 19 prosent av befolkningen, behovene til de 1 million tibetanere rumets inkludering av alle tibetanske men hvor 95 prosent av landområ- som er bosatt på landsbygda, så er områder vil være problematisk, og dene betegnes som tibetanske. En det et enormt etterslep å bøte på. De møte sterk motstand blant kadrer stor immigrantbefolkning av hanki- mest presserende behovene omfat- som har rutine på å lede midler bort nesere og kinesiske huimuslimer ter blant annet en kur mot den høye fra tibetanske områder. Hvis arbeids- overbefolker lavlandet i det østlige frekvensen av parasittiske infek- forumet tar sin nye tilnærming på al- Qinghai, ikke langt fra Lanzhou som sjonssykdommer, blant de høyeste i vor, og tar slagordene om at folket er hovedstaden i Gansu. Ovenfor verden, som en konsekvens av over- skal settes først i utviklingen på alvor, disse dalene ligger det vidstrakte ti- befolkning og mangel på utdanning i så trenger tibetanerne å vurdere den betanske platået. grunnleggende hygiene, feilernæring kommende 12. femårsplanen som blant barn som fører til forkrøpling, snart skal kunngjøres, med en tydelig Virkeligheten i Qinghai i dag er at fattige skoler som produserer fattige forståelse for Kinas langsiktige mål fire femtedeler av befolkningen en- studenter og vedvarende høy utbre- om å urbanisere Tibet. Vi må også ten bor i hovedstaden Xining, eller delse av analfabetisme. Listen over vite mer om utvikling, hva som fun- innen en 150 km radius rundt Xi- grunnleggende behov som et stadig gerer og hva som ikke fungerer, for ning. Den resterende femtedelen, mer velstående Kina har ignorert er å anerkjenne den unike situasjonen som tilfeldigvis er den tibetanske lang. blant rurale fattige tibetanere som femtedelen, kan i stor grad ignoreres er målgruppen for FYP12-program- eller til og med tvangsforflyttes gjen- Kinas arbeidsforum om Tibet i 2010 mene i årene frem til 2015. nom programmer for å dyrke gress har uttalt at alle tibetanske områder for å bevare våtmarkene. Selv om fra nå av vil inkluderes i hurtiggå- Oversatt av Bodil Fremstad Xining i 1949 hadde en befolkning ende utviklingsprogrammer. Hvis Artikkelen er forkortet, og kan leses på 70 000 og ikke var stort mer enn Beijing mener alvor, er det nødven- i sin helhet på engelsk på http:// et kamelmarked og en base for mus- dig med betydelige atferdsendringer www.phayul.com/news/article. limske krigsherrer, er den nå en av når det gjelder holdninger blant ka- aspx?id=26753&t=1&c=4 utallige kinesiske millionbyer. Parti- drer på provinsnivå og lavere nivåer. Fotnoter: kadrer i Qinghai har lenge brukt den Det er en forutsetning for at det skal i Melvyn Goldstein, Geoff Childs og nylige befolkningsendringen til sin bli noe som ligner en ”folket først”- Buchung Wangdi (Puchung Wangdui), fordel, og til tibetanernes ulempe. tilnærming. I TAR, hvor det meste Beijing’s ’People First’ development Qinghai beskrives som en multiet- av den rurale befolkningen er tibe- initiative for Tibet Autonomous nisk provins hvor tibetanerne ikke tanere og verdens øyne følger med i Region’s rural sector – a case study from the Shigatse area, China Journal #63, har noen særstilling. Spredningen av hvordan Kina behandler tibetanere, Jan 2010, 58-75 tibetanere over et så stort fjell- og se- har en ny ”folket først”-tilnærming ii Xiaobo Zhang og Shenggen Fan, Public miørkenområde betyr at de må vente blitt prøvd ut fra 2006 til 2011, med investment and regional inequality på sin tur når det gjelder utvikling, blandede resultater. in rural China, 176-196 i Shenggen Fan ed., Regional Inequality in China, etter som andre områder som er tet- Routledge, 2009 tere befolket, lettere kan utvikles når Men på landsbygda i Qinghai, Gan- finansiering er tilgjengelig. De tibe- su, Sichuan og Yunnan er tibetaner- tanske områdene har til nå tiltruk- ne små minoriteter som konkurrerer ket seg veldig lite provinsiell eller med andre neglisjerte grupper, ofte nasjonal finansiering, med unntak av ekstremt fattige - alle har de lenge områder der det passerer en nasjonal blitt ignorert av kadrer som kun fo-

VERDENS TAK NR. 1 2010 15 16 VERDENS TAK NR. 1 2010 Fra Lillehammer til Lhasa

Olemic Thomessen var seremonisjef under Olympiske leker på Lillehammer. Nå er han leder for Stortingets Tibetgruppe. En times samtale med stortingsrepresentanten for Høyre fra Oppland gjør at jeg tenker at veien fra Lillehammer til Lhasa kanskje ikke er så lang likevel.

Av Olav Gunnar Ballo – Du er utdannet jurist. ren min var Rolf Thommessen, som – Ja. Jeg hadde forskjellige interesser i var stortingsrepresentant for Frisin- Jeg ble sittende med Olemic på fly- oppveksten, men opplevde lovarbeid nede Venstre. Morfar var fiolinist plassen i Zürich mens vi begge ventet som spennende. Jusen er et viktig og min mor er skuespiller. Jeg lærte på å komme oss videre fra Roma, der element for å sikre samfunnsorden, selv å spille fiolin i unge år. Kultu- vi hadde vært på en parlamentariker- så forståelse av jus handler dypest ren bidrar på sitt beste til å gi livet konferanse om Tibet. Vi kjente hver- sett om å forstå samfunnet, og hvor- et dypere innhold, en ekstra dimen- andre ikke godt fra før, men hadde dan det skapes en samfunnsorden. sjon. Det er noe svært menneskelig snakket sammen flere ganger, om litt ved kulturen, som skaper samhold, forskjellige ting, når jeg tenkte meg – Du har valgt opphavsrett som spesiali- og sprer glede. om. Mens flyene kom og gikk for- tet. talte Olemic meg om Dag Hammar- – Det høres kanskje rart ut, men det – Kulturinteressen gjorde deg til avdelings- skiöld. Det er en historie jeg gjerne henger delvis sammen med min inter- leder for seremonier for Lillehammer Olym- skulle ha fortalt videre. Men han sa esse for musikk og kultur. Den som piske komité. det fikk vente, så det får bli en annen skaper noe må beholde rettigheter til – Det var en både krevende og gang. Uansett håper jeg at han en dag det man har skapt, slik at det går an å fantastisk givende oppgave. Vi har skriver bok om mannen. Da vil jeg gjøre kunsten til et levebrød. seremonier for alle livets faser, fra lese den straks den er utgitt. vugge til grav, og seremoniene un- – I dag, med piratkopiering av musikk og der Olympiske leker følger samme – Hvor stammer navnet Olemic fra? film fra nettet, er kanskje opphavsrett vik- mønster; de skal løfte fram storhe- – Jeg er døpt Olaf Michael. Det var tigere enn noen gang? ten ved noen begivenheter i livet. De onkelen min som sa at da blir navnet – Ja, og også mer krevende enn noen olympiske leker hadde samhold som Olemic, og slik ble det. gang. Cyberspace stiller oss overfor grunnidé helt tilbake til antikken, det store teknologiske utfordringer som var ikke noe som Pierre Coubertin – Du bruker det aktivt selv. kan gi grunn til pessimisme når det fant på. Markeringen av at utøveren – Ja, og det har støtt på noen utfor- gjelder ivaretakelse av opphavsret- når mål man har satt seg gjennom dringer. Da navnet mitt skulle bru- ten. Og da blir det viktig å sikre at årelang trening og forsakelser må kes på noen rettsdokumenter ble det jusen tilpasses ny teknologi, slik at også speiles i seremonier som synlig- krevd at jeg skulle bruke døpenavnet, opphavsretten likevel ivaretas. gjør det unike ved begivenheten. inntil avdøde Arne Haugestad, jurist og tidligere leder av folkeaksjonen – Hva skyldes din interesse for politikk, og – Medførte oppgaven at du også var til mot EF, sa at hvis jeg satte punktum for kunst og kultur? Etter at du ble valgt stede ved andre leker før Lillehammer-OL etter navnet kunne det brukes. Og til Stortinget i 2001 har du sittet i Familie- i -94? slik ble det. Etter en stund forsvant og kulturkomiteen i alle tre periodene. – Vi hadde ansvaret for 8 minutter av punktumet også, så nå går det fint. – Jeg er nok arvelig belastet. Oldefa- avslutningsseremonien under Olym-

VERDENS TAK NR. 1 2010 17 piske leker i Albertville i -92, og for- blant dem Ukrainas. Det var spesielt ”Utvalgt”. beredte et innslag med en isbjørn, vanskelig å holde styr på sangene til – ”Mot Gulating” ble oppført i for- – som Sidsel Kyrkjebø kom ridende inn på de tidligere Sovjetrepublikkene, si- bindelse med 1000-årsjubileet for under seremonien, den alle hadde nye sanger. innføring av kristendommen i Norge – ja, men før vi kom dit holdt det i 2005, med Svend Tindberg i hoved- meste på å gå galt. Det var boksta- – Så Ukraina tok gull under lekene? rollen. ”Utvalgt” skrev jeg i forbin- velig talt en isbjørn; skapt av fros- – Jo, dessverre, hadde jeg nær sagt, så delse med debatten om den såkalte set vann over et metallskjelett av gjorde de det. Det skjedde i friløp for ”Mehmet-saken”, som handlet om å kunstneren Carl Nesjar. Han ble kvinner, der Oksana Baiul vant. OL- bruke bioteknologi til å skape men- med oss til Alvertville. Skjelettet ble president Antonio Samaranch skulle nesker som kan settes inn i behand- oversprøytet med vann på et fryse- dele ut gullmedaljen på Hamar. Men lingen av andre mennesker. rom, til islaget var så tykt at det hele da teknisk ansvarlig skulle sette på så ut som en gigantisk glassisbjørn. CDen fantes ikke Ukraina på platen, – Stykket ble oppført i Stortinget. Da kunstneren var ferdig med sitt og CD nummer to var ikke tilgjenge- – Ja, etter at Stortinget hadde vedtatt arbeid, ble bjørnen, som må ha veid lig. Det varte og det rakk, og under- endringer av bioteknologiloven som flere tonn, transportert i fryserom- veis ble jeg oppringt av Gerhard Hei- gjorde det lovlig å skape mennesker met på en fiskebil hele veien fra berg mens jeg lå i badekaret hjemme med arvemessig like egenskaper ble Norge til Albertville. på Lillehammer. Men veien var for stykket oppført i loftslokalene i Stor- lang til å dra av gårde med platen. Til tinget. Norges Jordmorforbund fikk Kvelden før arrangementet skulle is- slutt klarte en av funksjonærene på det også oppført på ett av sine års- bjørnen løftes ut av fryserommet via det ukrainske landslaget å skaffe til møter. en kranbil. En krok var festet til ryg- veie en kassett med sangen, nesten gen på bjørnen for dette formålet. en time etter at seremonien skulle – Hvordan ble du interessert i biotekno- ha startet. Samaranch var angivelig logi? Da den ble løftet ut løsnet festet, og nokså hissig før han endelig fikk delt – Jeg har alltid vært interessert i na- bjørnen smalt i asfalten og gikk i full- ut premiene. turvitenskapelige emner. Spørsmålet stendig oppløsning. Det var frosne om å skape arvemessig like individer biter av isbjørn spredt utover hele – Bentein Bårdsen var kunsterisk ansvar- reiser store etiske spørsmål. Dette plassen. lig under lekene, men før det ble Bente rører ved selve kjernen for individets Eriksen sparket. ukrenkelighet. Er vi skapt for andre, – Fantes det en reservebjørn? – Hun var kultursjef for lekene, og eller er hvert menneske unikt? – Absolutt ikke. Så Nesjar fikk med gikk av, ja. seg isbjørnskjelettet inn i fiskebilen, – Og svaret er? der han ble stående og sprøyte vann – Det var noen uoverenstemmelser mel- – Dette finnes det ikke enkle svar på. hele natten. Neste dag hadde han lom henne og Lillehammer olympiske ko- Men utgangspunktet er at hvert liv er skapt en ny isbjørn. mité… unikt, og lovverket må tilrettelegge – Det var det, ja. for at hvert individs rettigheter ikke – Olympiske leker på Lillehammer ble krenkes ved å gjøres til middel for en enorm suksess, også når det gjaldt de – Som du fikk godt innsyn i, og kanskje andre, og ikke være et mål i seg selv. kunstneriske innslagene. Var det i det hele kan fortelle litt om? tatt noe som gikk galt? – Jeg fikk godt innsyn i det, ja, men – Det er en lang reise fra Lillehammer til – Ja, en gang sviktet det. Før lekene har ikke noe spesielt å si om det. Lhasa, fra teaterscenen til Tibet? hadde vi fått oversendt opptak av na- – Er det egentlig det? Tibet har en sjonalsangene fra nesten alle landene – Heller ikke når det nærmer seg 20 år unik kultur, som verden må stå som deltok. Jeg fikk dem brent på en siden det skjedde? sammen om å ta vare på. Hvis ikke CD, og ved hver medaljeseremoni – Heller ikke da, nei. verdenssamfunnet engasjerer seg ble CDen hentet fram og riktig na- risikerer vi at unike kulturer i Ti- sjonalsang valgt. Men noen land var – Etter at du ble valgt til Stortinget har bet, men også i andre deler av Kina, så sent ute at jeg måtte få laget en CD du nådd å skrive to skuespill, ett som het fullstendig går tapt. Det gjelder alle til med etternølernes nasjonalsanger, ”Mot Gulating”, og et annet med navnet kulturelle uttrykk, scenekunst, mu-

18 VERDENS TAK NR. 1 2010 sikken, språket, klesdraktene og byg- gjennom gruppen du leder? The World of Tibetan Buddhism geskikken. I tillegg kommer retten – Jeg er glad for at vi har fått med til selv å bestemme over egen kultur, oss alle partier i Stortinget i Tibet- Velkommen til gjennom demokratisk styring. Det gruppen, og at det virker å være bred mangler også i Tibet. Ser man på enighet om at Norge bør være tyde- Karma Tashi Ling grunnideen for olympiske leker, så ligere overfor kinesiske myndigheter. buddhistsamfunn handler det om fredelig kappestrid Det virker ikke som om det er ue- mellom sidestilte nasjoner. Jeg synes nighet mellom partiene på Stortinget I sommer: at Kina skulle ha tillatt Tibet å delta om dette, og da blir det jo også let- med egen tropp under lekene i Bei- tere å oppnå resultater. Vi feirer H.H. Dalai Lamas jing i 2008. fødselsdag – Takk for intervjuet, Olemic. En dag på KTL 6. juli – Hvordan vurderer du ivaretakelsen av håper jeg at vi kan snakke mer om Dag Alle velkommen! den samiske kulturen i Norge, opp mot det Hammarskiöld. som Kina har gjort i Tibet? – Takk selv. Det blir nok en råd med – Jeg synes at vi har kommet svært det. langt i Norge, gjennom etableringen av Sametinget, vedtaket om Finnmarksloven, og gjennom å be- vilge midler til ivaretakelse av samisk språk, kultur og næringsveier. Det er liten tvil om at Norge har kommet vesentlig lenger enn Kina når det gjelder sin urbefolkning.

– Du har stilt spørsmål til utenriksminister Jonas Gahr Støre om Tibet, og Norges Meditasjonsretreat dialog med Kina i menneskerettighetsspørs- med Lama Roar Vestre 16.-25. juli på Karma Shedrup Ling retreatsenter nær Ski. mål. Gjør Regjeringen nok for å støtte Ti- Det blir undervisning, fellespraksis og egen- bets befolkning? praksis, og daglig Klassisk Yoga. – Utenfor regjeringen vet vi ikke På Paramita meditasjonssenter så mye om innholdet i disse samta- i Strøget i Oslo har vi bokbutikk og meditasjonskveld hver onsdag i sommer lene, men opplevelsen er vel at ver- kl 18-20. Meditasjonen starter kl 19. ken Norge eller andre vestlige land gjør nok, noe som illustreres av den svært vanskelige situasjonen i Tibet i øyeblikket.

– Ville en regjering der Høyre er med gjort Til høsten: mer? Nytt grunnkurs i buddhistisk ﬁlosoﬁ – Høyre har tradisjonelt engasjert og meditasjon seg sterkt i menneskerettigheter, og starter onsdag 8. september kl 19. Flere kurs og grupper til høsten, bl.a. det tror jeg at vi vil gjøre også når Oppmerksomt nærvær (mindfullness) for vi går inn i en ny regjering. Det er helsearbeidere fredag 17.9. et område jeg selv føler et sterkt en- Karma Tashi Ling buddhistsamfunn gasjement for, og det engasjementet Bjørnåsvn 124, 1272 Oslo deles av mange andre i Høyre. Tlf 22 61 28 84

– Hva med Stortinget, og Tibetgruppen Mer informasjon og påmelding på www.tibetansk-buddhisme.no der? Har du tro på at dere kan oppnå noe,

VERDENS TAK NR. 1 2010 19 En dag i Tibet

Tekst og bilder av en reisende engang storslåtte aristokratboligene, blygt halvveis gjemmer seg bak et til Tibet der vi skal tilbringe en dag med en stativ av planter. Vi står i forgården tibetansk familie. til den store bygningen. Den er skit- Klokken har ikke passert ni , men ten og ser medtatt ut. Mur fra vegger solen brenner allerede fra klar, blå Velkommen og tak danner hauger på bakken, og himmel, og en høy og intens sang Dorje møter oss i døren med utstrak- tilfeldige planker, plastbiter, poser og roper den velkommen. Menn i stive te armer og et bredt glis om munnen. tekstiler gjør nytten i rehabiliterin- dresser og uniformer patruljerer ga- ”Velkommen”, sier han vennlig og gen av det store hjemmet. Før huset tene. Taktfast rytme legger seg til den presenterer sin kone Phantog som disse bygningene aristokratfamilier metalliske lyden fra hundre- med tjenere og husdyr. Etter vis av bønnehjul i evig rund- Kinas annektering av Tibet dans. Mumlende, monoton Vinteren har lagt sitt hvite teppe over landskapet. Alt er er disse veldige bygningene messing og sang blander hvitt, himmelen, bakken og lyset. Uværet vasker bort alle transformert til ”sosialbo- seg med harking, spytting, nyansene, kun de kvasseste fjelltoppene skjærer gjennom sky- liger”, og huser opptil 50 og hissige rop fra selgere laget og strekker seg mot sollyset over. Vagt kan man ane familier i en og samme byg- og travle syklister. Lhasa er konturene av en stor skapning som trosser været der den på ning. Rundt oss står flere fylt av mennesker, sykler, bi- standhaftig vis kjemper seg opp fjellsiden. Snøen pisker mot mennesker som litt skeptiske ler, lukter og lyder. Unge og Yakoksen, istappene henger ned fra den langhårede pelsen. betrakter meg og kameraet gamle, fattige og rike, blinde, På ryggen bærer den en mann, og klær, redskaper og mat mitt. Tolken min forklarer haltende, munker og nonner, som skal leveres i en landsby på den andre siden av fjellene. at vi skal tilbringe dagen tibetanere av alle slag trek- Snart finner den hvile. Med kloven skraper han seg ned til med Dorje og familien hans, ker mot Koraèn, gangveien litt mose, mens eieren finner fram en kopp og forsyner seg og at vi ikke representerer som omslutter templene, for med fersk yak-melk. Så begynner den sin vandring igjen. myndighetene eller andre of- å starte dagen i bønn. Jeg og Sakte forsvinner den i det hvite. fentlige instanser. De andre min tolk er på vei til en av de smiler samtykkende og går

20 VERDENS TAK NR. 1 2010 tilbake til syslene sine. Forgården er allerede fylt med arbeidende, ho- vedsaklig kvinner. Hele bakken er dekket av små skitne skinn som skal vaskes og kjemmes før de blir hentet av lastebiler og sendt til industrien. Det lukter stramt av ekskrementer og dyr, og Dorje beklager seg og sier han skulle ønske de ikke tok til slikt arbeid, da det bringer med seg mye skitt og bakterier til huset, men arbeidet er et levebrød for mange fa- miler.

Et tibetansk hjem Dorje spør om vi vil ha en kopp te, vi takker høflig ja og blir med ham inn for å sette oss i stua. Vi går inn i det Et annet tibetansk hjem som en gang var en hestestall. Jord- harskt smør laget av yak-melk, salt eller spiller spill med naboene. Ofte gulv og vegger av arga, knust små- og te-blader er fremmed for meg. drømmer Dorje om fortiden ute stein, definerer en lang, mørk gang Tolken min trekker på smilebåndet på landet. Han var knappe 10 år da uten dagslys eller ventilasjon. Stolt og sier at jeg bare må slappe av. Etter Maos kulturrevolusjon brøt ut. Klos- vrir Dorje på en lyspære som kaster min første slurk reiser Phantog seg, teret han tjente ved som munk ble et svakt lys over tre senger plassert og til min fortvilelse fyller hun skå- jevnet med jorden, han ble tvunget rundt et lite bord. Rommet fungerer len til kanten igjen, det er tibetansk til å kaste munkekappen og flytte til- som oppholdsrom om dagen, og so- skikk. Jeg bestemmer meg for å sette bake til familiegården for å hjelpe til verom om natten. Langs en av veg- ned tempoet på drikkingen. med jordbruket. Noen år senere ble gene står en skjenk som er pyntet han gift med den 8 år yngre Phantog med bilder av kommunistpartiets le- En munks historie fra nabogården, et arrangert ekte- dere. ”Det er best å ikke spørre”, sier Dorje er en høy og tynn mann, an- skap. Senere kom datteren Belma til tolken min da hun ser mitt undrende siktet er vennlig, furet og preget av verden, Phantog ble alvorlig syk og blikk. Dorje forklarer at han har byg- solens kraft over et langt liv. Den holdt på å miste synet. Derfor måtte get disse veggene selv. Opprinnelig røde fletten i håret røper at han er bodde de lenger inn i denne gangen, en Khampa, av en folkegruppe fra sammen med flere andre familier, Kham-provinsen som under opp- Lav, mose og stein skaper en palett men nå har de mer privatliv. Det tar tøyer og demonstrasjoner i Tibet, av grønt, gult og brunt som gradvis imidlertid ikke lang tid før en annen har vist seg å være mer kamplystne glir over i blått berg. Blåne på blåne mann kommer slentrende inn i det enn resten av sitt fredselskende folk. danner perspektiver, snøen smelter dørløse rommet og setter seg på en Dorje tar fram en skål med tsampa, sammen med skyene, jorden og him- seng. Dorje smiler og forklarer at de en slags melblanding som han blan- melen ser ut til å gå i ett. Med en har gjester, så det passer litt dårlig der med litt smør-te og deretter for- beundringsverdig vilje lik stormen med besøk akkurat nå. Mannen går mer til en bolle. Han deler med sin selv, klamrer jernbanen seg til ber- etter en stund, men jeg observerer kone som tar en beskjeden bit før get. Toget skyter fart og skaper en ham flere ganger idet han passerer hun forsvinner ut til blomstene sine horisontal bevegelse i landskapet. åpningen i veggen og kaster nysgjer- igjen. Timene går sakte. Dorje fortel- På en nesten prosaisk måte bryter rige blikk inn. Phantog kommer inn ler om dagene som kommer og går, den tvert over de buddhistiske bøn- med varm ”po cha”, bedre kjent som og alle er de like. Phantog er mye nestiene som omkranser fjellene i smør-te. Den lukter beskt. Jeg får en ute og steller blomstene, mens han Koraen. Vemod. Så når den atter skål og må anstrenge meg for å klare sitter inne og teller kulene på bøn- sitt mål i Beijing. Fascinasjon. å drikke. Den stramme smaken av nesmykket, ber for seg og sin familie

VERDENS TAK NR. 1 2010 21 skjer i en voldsom fart. Elver og jor- der har måttet vike for brede 4-felts motorveier prydet med plastiske pal- mer og blinkende neonlys. Hester, esler og menneskeryggen har fraktet det som skulle fraktes i alle år, fly- plassen var på plass før lyskryssene, og når man betrakter trafikkbildet i dag er det ikke vanskelig å se at dette er et nytt fenomen for innbyggerne. Trafikklysene er mer ornamentikk enn praktisk trafikkdirigering, bilene er produsert på billigst mulig måte, ingen bruker bilbelte, og air-bag er et ukjent begrep. I løpet av mine to måneder i landet var jeg vitne til 5 trafikkulykker. Pilgrimer som i sakte prostrasjon nærmer seg Lhasas hel- Det er en sang for alt i Tibet. Det er en sang for å lage tak. En lattermild allsang lige mål, presses i grøfta av bilister blander seg med drønnene fra flere titalls stamper i en taktfast, suggerende rytme. som ikke kan komme fort nok fram, Det høres på lang avstand. Vannet kastes utover gulvet, sand og stein spruter opp og forbikjøringene på en 2-felts vei og glinser i det sterke sollyset, og svetten siler under solhattene. Kvinnene danser på skjer gjerne med 4 biler ved siden av rekke, med stampen i den ene hånden og blikket festet på mennene på den andre hverandre. Bilbutikker, utbygging av siden av taket. Så begynner mennene å danse, de møter kvinnene og danser rundt hoteller, jernbane og annet som føl- dem, før de går tilbake til den ene siden igjen. De ser på hverandre og smiler. Hele ger av den økende turismen skaper dagen holder de på, til stein og sand utgjør et hardt og glatt gulv, og solen ligger lavt mange nyrike kinesere, og også noen på horisonten. rike tibetanere. Kineserne satser mas- sivt på turisme, det engang lukkede de flytte til Lhasa for å bo nær syke- Dorje, og rekker meg et bilde av en og hemmelige landet på Verdens husene. I 20 år har Phantog gått på liten gutt som titter på meg med to Tak har aldri vært så tilgjengelig, og i sterke medisiner som koster nesten smilende øyne i et skittent ansikt. samme stund så uberegnelig som det alt de har av penger. Siden Dorje er Belma har sjelden fri, og lite penger, er i dag. Opptøyer og demonstrasjo- tidligere munk, får de ingen hjelp el- og får derfor ikke se sønnen mer enn ner utløser plutselige blokkader ved ler støtte fra myndighetene, og de har to ganger i året. Har ikke sønnen en grensene. heller ingen mulighet for å få jobb far? ”Det er best å ikke spørre”. gjennom det offentlige. Dorje har Bønn prøvd seg som smør-selger, men det ”Hvis nytt skal komme må det Det er tid for bønn. Dorje reiser seg monnet heller dårlig, og nå føler han gamle gå.” og sier at han må be. Jeg benytter seg sliten og for gammel for å stå ga- Slik lyder et gammelt kinesisk ord- sjansen til å spørre hvorfor han ikke telangs med salg av varer. Datteren tak. Tibet er i voldsom endring. De har noe alter i sitt hjem. Alle tibeta- Belma har heldigvis fått en offentlig siste 50 årene har voldt stor forand- nere har minst et alter. Dorje nøler og trygg jobb. Mellom klokken 0500 ring for landet, da særlig for Lhasa. litt før han forteller at det er i frykt og 2100 plukker hun søppel i Lha- 6254 klostre ble ødelagt som resultat for myndighetene. På grunn av hans sas gater. Hver dag, hele uken, hele av kulturrevolusjonen, og kineserne bakgrunn som munk holder de et året. Med denne inntekten brødfør har flyttet inn i hundretusentall for øye med ham. Han må holde hjem- hun sine foreldre og sin fire år gamle å ”modernisere” landet. Ekstra gode met sitt på en korrekt måte, og kan sønn. Sønnen er sendt til slektnin- lønninger og lånevilkår fra staten ikke risikere å ha noen ulovlige bilder gene på landet for å vokse opp i re- med dette formål, gjør Lhasa til en av eksempelvis Dalai Lama, tolken nere og tryggere omgivelser. ”Lhasa attraktiv by med god plass å bukte min nikker mot propaganda-plaka- er ingen verden for unger”, forteller seg på for kineserne. Forandringen tene. ”Men jeg har et hemmelig bøn-

22 VERDENS TAK NR. 1 2010 nerom lenger inn i gangen”, fortsetter Dorje. Etter ytterligere nøling lar han oss bli med inn. Rommet ligger i stummende mørke. Han tenner et lite lys og ﬂammene avslører hvor det de måtte ha av sparepenger blir av. Al- teret, gulvet og bilder av den hellige Dalai Lama fra ﬂere generasjoner, er overstrødd med offer-penger. Dorje går sakte ned på kne, hendene møtes og trekkes opp mot det bøyde hodet, og den monotone bønnen starter På alterbildet smiler Dalai Lama vennlig til oss bak sine store briller.

Rødt i Tibet Dagen går mot slutten, Phantog og Dorje insisterer på at vi må bli til middag før vi drar hjem. De tar frem litt poteter fra et hull de har gravd ut av jordgulvet sitt, og steker den i olje sammen med litt yak-kjøtt. Phan- tog setter stolt frem skåler til oss alle og ber oss ta så mye vi vil. Det smaker vilt kjøtt, og det er godt. Til slutt trekker Dorje frem en Khata, et langt, hvitt silkeskjerf som han legger om halsen på meg. Det er nok en tibetansk skikk, å overrekke en Kha- ta til sine gjester når de skal dra, det bringer de lykke på reisen. Jeg takker med min lykkeønskning til dem, som jeg har lært på tibetansk, ”Tashi Delek”.

Ute raser verden videre. Den store kinesiske byen som omgir ”gam- lebyen” i Lhasa pulserer og bråker og støyer. På vei hjem passerer jeg det store Potala, Dalai Lamas gamle hjem. Vakkert, gigantisk og spøkel- Den mørke, dirrende lyden er fylt av mystikk og spenning. Sollyset maler tynne, sesaktig er det en bevitnelse på his- hvite striper i den tette røyken som fyller det ellers mørke tempelrommet. Et drønn torien om Tibet, fortiden, nåtiden og fra den store gongongen blander seg med de unisone stemmene. Munkene sitter på fremtiden; buddhismens storhetstid, benker vendt mot hverandre. Det er som om de ikke lager lydene selv, som om de Kinas makt over Tibet og håpet om henter lydene fra et dype langt nede i kroppen. De vagger sakte fra side til side. at Dalai Lama atter en dag skal kun- Buddhaene iakttar de med fryktinngytende øyne. De står klar til med ild og sverd. ne vende tilbake til Tibet. I dag er De ser alt og vet alt. det et gigantisk museum, et symbol på Kinas storhet og enevelde. Uten- for gjerdene som omkranser Potala

VERDENS TAK NR. 1 2010 23 går tibetanerne sin gange med solen, ger lavt og kaster lange, rundt og rundt, de spinner i bønne- røde skygger over tem- Hånda til den lille jenta knuger om urna. Hun ser hjulene, og i prostrasjon kaster de pelplassen. Så slutter på pappa. Han ser ikke ut som vanlig. Det renner en seg til bakken, hever hendene mot sangen. Det går mot stille tåre nedover det ene kinnet. Han tørker den bort himmelen og ber for menneskets og nok en rød dag i Tibet. med håndbaken, så smiler han ned til henne. Jenta ser jordas fremtid. På toppen av Potala ned på urna igjen. Vannet skvulper over den ene skoen vaier det røde ﬂagg triumferende. Dorje, Phantog og Belma er hennes. Hun kjenner det kalde vannet trekke gjennom tre tilfeldig valgte navn, skoen og inn til huden, og hun blir redd. Hun vil ikke og ikke de egentlige Tilbake på hotellet har jeg så vidt navnene til familien jeg at mamma skal fryse, men hun sier ingenting. Pappa rukket å komme inn på rommet mitt besøkte i Lhasa. Det bøyer seg ned og strekker frem en liten båt. Hun setter da noen banker på døren. Det er er heller ikke vist noen urna oppi og så tenner de et lys som de fester til toppen. kinesisk politi. Jeg får beskjed om å foto av dem eller deres ”Nå er hun klar”, sier pappa. Båten glir ut i den store hjem. holde meg inne på hotellet de nes- elva. Pappa begynner å synge. Lyset blir mindre og te to dagene. Dalai Lama skal få en Artikkelen sto første gang mindre. Til slutt er det som en stjerne som har lagt seg pris i USA, og tibetanere planlegger på trykk i gatemagasinet til å sove i det mørke vannet. Så forsvinner den. fest i gatene. Politiet vil ikke ha noen Sorgenfri vestlige vitner tilstede. Jeg ser utover byen. Tibetanerne går fortsatt, bøn- nehjulene spinner, de gjør seg klar for dagens siste innsats rundt templene. Jeg hører en kvinnestemme som synger sin takk til dagen. Hun er sorgmodig, men stemmen er klar og skaper en stillhet og ro. Solen lig-

24 VERDENS TAK NR. 1 2010 Tibets mange ansikter – kulturelle øyeblikk og møter fra Tibet

Av Annika Hagstrøm grafi og bruker alltid kameraet aktivt forespørsler under åpningen. for å skildre reisene mine. Da jeg kom Sommeren 2009 dro endelig min far tilbake til Norge og begynte å jobbe Generelt sett er jeg opptatt av folks og jeg til Tibet som har vært et drøm- med bildene meldte studentgalleriet i historier og å skildre dem gjennom mereisemål for oss begge. Min far ble Bergen interesse. De ønsket å ha en kameraet. Det jeg elsker med å reise engasjert i Tibet-konflikten under sin utstilling med bildene mine som ho- er å komme i kontakt med mennes- studietid, og derfor var Tibet alltid et vedutstilling da studenthuset skulle ker og høre deres historier, deres syn diskusjonsemne i min oppvekst. Det gjenåpnes 5. februar i 2010. Utstillin- på ting og deres hverdag, ikke bare var derfor et stort høydepunkt da vi gen ble veldig godt mottatt og førte glansbildene en får presentert i kata- endelig fikk reist til stedet som har til en del presseoppslag, blant annet loger. Jeg hadde store forventninger interessert meg så lenge. i studentavisen og student-TV. I til- til reisen og var spent på hvor mye legg har jeg holdt foredrag om mine jeg ville få muligheten til å oppleve Jeg har alltid vært interessert i foto- bilder og opplevelser fra Tibet etter Foto: Annika Hagstrøm

VERDENS TAK NR. 1 2010 25 følelser i meg. På den ene siden ble jeg overveldet over å se i hvor stor grad okkupasjonen la en demper på hele atmosfæren i det offentlige rommet, og da særlig i Lhasa. Over- alt så vi bevæpnete soldater og over- våkningskameraer som ga en psykisk terror av å alltid være overvåket. Det var sterkt å se frykten når overmak- ten trakasserte den tibetanske befolkningen i form av blikk, kommentarer og handlinger. Paradoksalt var det at de militære gikk fullt opprustet da de skulle kontrollere tibetanske kvarterer hvor fredlige pilegrimer la seg ned på bakken og vennlige folk gjorde sine hverdagssysler. Det ble en sterk kontrast som var vanskelig å se på.

På den andre siden har jeg aldri hatt bedre opplevelser på en reise og det kan jeg takke de mange lokale som viste en enorm gjestfrihet. Overalt åpnet vennlige ansikter opp hjem- mene sine og inviterte oss inn til utallige tekopper med smørte, som jeg etter hvert begynte å like. I det private rom var stoltheten over deres kultur stor. Stolt viste de frem sine private alter, ornamenter, matskik- ker, familiemedlemmer og kulturelle symboler.

En dame jeg møtte i Jokhangtempe- let i Lhasa var en sentral faktor bak mitt ønske om å lage en utstilling et- Foto: Annika Hagstrøm ter reisen til Tibet. Da jeg så henne var hun på vei ut av tempelet og av en vanlig tibetaners hverdag siden attraksjonene til mindre landsbyer gikk med en krokete rygg og alvor- situasjonen er som den er. og lokale familierestauranter. Første lig mine. Etter å ha tiltalt henne på dagen lærte de oss å si hei og tusen sitt eget språk så hun på meg, ret- Vi ﬁkk en tibetansk guide og en tibe- takk på tibetansk, noe som åpnet for tet seg opp og det læraktige ansiktet tansk sjåfør, noe vi var veldig takk- mye kommunikasjon med de lokale sprakk opp i et smil før hun kastet nemlige for. De viste oss sitt land fra og en inngang inn i det private rom. armene rundt meg. Hun holdt rundt en helt annen side enn vi hadde fått Det var utrolig hvordan mange lyste meg mens hun takket for at jeg kom med de kinesiske guidene som push- opp da vi sa hei og takk på deres eget til landet hennes før det var for sent. et turister inn i større busser. De vis- språk. te oss det mer hverdagslige Tibet, vi Foto: Annika Hagstrøm ble tatt med utenfor de største turist- Turen vekket mange motstridende

26 VERDENS TAK NR. 1 2010 VERDENS TAK NR. 1 2010 27 Tibetanerne vi møtte virket innefor- stått med at de og alt som har med deres kultur kommer til å forsvinne fra Tibet innen kort tid.

Guiden vår på reisen fortalte oss mye om buddhismen og reinkarnasjon. For mange var det derfor viktig at kulturen deres ble dokumentert slik at når de en dag vil vende tilbake, vil de ﬁnne holdepunkter til hvem de er og hvor de kommer fra. Damen jeg møtte i tempelet sa til meg “Bruk kameraet ditt og vis oss frem slik at vi aldri blir glemt, slik at ingenting er forgjeves, og at vi har noe å vende tilbake til.” På grunn av denne damen og de andre fantastiske menneskene samholdet deres, gjestfriheten, den jeg møtte, ønsket jeg å ha denne ut- fantastiske og mangfoldige naturen, Bildene i denne artikkelen, stillingen, jeg vil vise de ansiktene hverdagens øyeblikk og ikke minst med ﬂere, er til salgs. Kontakt som jeg møtte på reisen og ikke den religiøse troen som binder tibe- Annika Hagstrøm på hagst- bare okkupasjonens konsekvenser. tanerne sammen i en vanskelig tid. rom.annika alfakrøll hotmail. Ansiktene til Tibet er mange, det er com, eller 922 88 109 de sterke personlighetene jeg møtte, Foto: Annika Hagstrøm

28 VERDENS TAK NR. 1 2010 Lhamo – tibetansk opera i eksil. En stemningsrapport fra Kathmandu, Nepal

Av Anne Pedersen Lhamo-utøverne har en viktig funk- det være vrient å få fri “bare” for å sjon i det tibetanske eksilmiljøet i holde på med lhamo. Fra et stort bilde på veggen titter Da- Nepal. I tillegg til å opptre ved høy- lai Lama vennlig ned. Han betrakter tider som losar (tibetansk nyttår) og Gyalpo, som er en av veteranene i et tjuetalls dansende jenter og gut- buddhas fødselsdag, hyres de gjerne gruppa, forklarer at det ikke er lett ter i kjelleren til en tibetansk bygård inn hvis et nytt kloster skal åpnes, å drive opera på dugnad. – Vi her i i Kathmandu. To karer håndterer eller når en høytstående lama er på Kathmandu er bare amatører. Tenk tromme og cymbaler, og ungdom- besøk. I november dro gruppa på hva vi kunne fått til om vi kunne dri- mene beveger seg rundt på golvet tur til Lumbini, en liten plass ved ve med dette profesjonelt, slik som med dansetrinn, håndbevegelser og den indiske grensa, hvor den histo- noen av gruppene fra India! sier han sang. Ved døra sitter tre menn i åtti- riske Buddha skal ha blitt født. Her litt oppgitt. Men selv om utøverne åra og følger med. Noen småjenter deltok de i en markering ved et av i Dharamsala muligens har en mer springer til og fra, og iblant stanser klostrene knytta til dette viktige pil- polert og blankpussa stil, mangler de opp for å imitere bevegelsene til grimsstedet. Ikke alle kunne reise, det ikke på engasjement og kraft her de eldre jentene. for dersom man har fast jobb kan i den romslige kjelleren. Instrumentene som brukes i lhamo er en tromme, nga, og cymbaler, bubchen. Vi er på operaøving, eller rettere sagt Ved klanglig og rytmisk variasjon følger musikerne det dramatiske forløpet i øves det på lhamo - en type folkelig historien opera eller syngespill med rike tradi- Foto: Anne Pedersen sjoner i Tibet. I hele høst har denne gruppa i Kathmandu øvd på en opera om yogien og poeten Milarepa. Jetsün Milarepa levde på 1100-tallet og er en sentral skikkelse i tibetansk buddhistisk historie. - Det spesielle med Milarepa var at han klarte å nå åndelig opplysning i løpet av ett eneste livsløp, forteller Tashi, som er i slutten av tjue-åra.

Hver lørdag, ukas eneste fridag, mø- tes han og bestekompisene her for å terpe på sanger, danser og dialoger slik at den ﬂere timer lange operaen kan framføres prikkfritt når det nær- mer seg dagen for forestilling.

VERDENS TAK NR. 1 2010 29 Økt press mot tibetanere i politiske begrensninger. Nå er det handler om den respekterte og all- Nepal flere ting som tyder på at dette stram- sidige lamaen Thangtong Gyalpo. I Nepal påminnes man stadig om mes inn. Det var særlig merkbart i Han var produktiv blant annet innen den politiske og kulturelle striden 2008, da politiet møtte tibetanernes poesi, medisin og ingeniørkunst, og rundt Tibet. Etter at maoistene vant fredelige demonstrasjoner med vold satte igang storstilt oppføring av valget i 2008, har myndighetene og arrestasjoner. Ved flere anlednin- bruer og fergeforbindelser i det uvei- dreid seg mer mot Kina. Og Kinas ger stansa myndighetene også kul- somme Tibet. For å finansiere dette politikk overfor Nepal har også blitt turelle møter og arrangement. Men arbeidet engasjerte han sju vakre og mer aktiv de siste åra, blant annet når i 2009, og også i år, har Nepals of- musikalske søstre til å reise rundt og det gjelder bistand. Med økt bistand fisielle politikk hardnet ytterligere opptre mot betaling. “Det er jo gu- følger også skjerpede krav om å føl- til; blant annet har grensekontrollen dinnene selv som danser”, skal folk ge den kinesiske linja i spørsmål som mot Tibet blitt kraftig skjerpa. ha sagt i begeistring over det som i angår Tibet. følge denne beretninga ga opphavet På grunn av politisk uro i Nepal, til lhamo. Ved sitt fulle navn kalles Historisk sett har det vært tette bånd som har vært gjennom en ti år lang sjangeren ache lhamo, som betyr “søs- mellom nabolandene, politisk, kultu- borgerkrig og ennå ikke har funnet ter gudinne” og henspiller på fortel- relt og gjennom handelsvirksomhet. en stabil styreform, har de tibetanske linga om de sju søstrene. Mange av dem som flykta i 1959 blei lederne oppfordret folk her til å ligge tatt godt i mot av Nepal, til tross for lavt i terrenget. Det siste året har det Historisk kan røttene til denne mu- trusler fra Kina, og etter okkupasjo- av den grunn heller ikke vært holdt sikkformen spores tilbake til ulike nen av Tibet var Nepal det eneste så mange politiske demonstrasjoner. typer maskedans og -drama som landet som opprettholdt sine diplo- blei dyrka i Tibet så tidlig som på matiske forbindelser ved å fortsatt Lamaen med mange talenter: 500-tallet. I løpet av 1800-tallet var drive ambassade i Lhasa. Thangtong Gyalpo lhamo-trupper blitt etablert i hele Ti- I pausa spør ei av de yngre jentene bet, og hadde en så sentral funksjon Det tibetanske eksilsamfunnet i Ne- meg om jeg veit hvem som oppfant at medlemmene i de profesjonelle pal har hatt stor religiøs og økono- lhamo. Den historien hun så fortel- gruppene var unndratt skattlegging misk frihet, sjøl om det har hatt klare ler meg, stammer fra 1400-tallet og mot at de opptrådte ved bestemte anledninger. Milarepas mor i et dramatisk høydepunkt. Læreren følger med i manuset Foto: Anne Pedersen I dag blir lhamo-sjangeren dyrka først og fremst ved TIPA (Tibetan Insti- tute of Performing Arts) i Dharama- sala, hvor man utdanner utøvere og arrangerer festivaler der lhamo-gruppene i India og Nepal møtes.

Etter Kinas okkupasjon har operaene i Tibet blitt stilmessig dreid sterkt i kinesisk retning, og dessuten har operahistoriene blitt sensurert og tilpasset kommunistisk ideologi. For eksempel har operaen om Nangsa Woebum, som handla om en buddhistisk kvinne og hennes kamp for å følge dharma, blitt omgjort til en historie om hvordan føydale jord- eiere undertrykker kvinner, og om hvordan livet i Tibet var før Kinas “frigjøring” av landet.

30 VERDENS TAK NR. 1 2010 En dynamisk og spesialisert ut- trykksform Forut for kinesisk sensur var lhamo en form for underholdende lære- stykker forankret i buddhistisk mo- ral. Sonam, den eldste av instruktø- rene i lhamo-gruppa i Kathmandu, forklarer at framføringene skal opplyse folk om dharma, læren om god og dårlig livsførsel. Samtidig beveges tilskuerne til tårer og latter.

Det klassiske kjernerepertoaret be- står av åtte operaer, kan han videre fortelle. Plottet i operaene er basert på legender om guder og helter samt episoder fra tibetansk historie, og flere av historiene har indisk opphav. Rollefiguren Milarepa i et soloparti Foto: Anne Pedersen Operaen om Milarepa er nykom- ponert, men i tradisjonell lhamo-stil. De musikalske interessene favner Aktuelle lenker: Sangen veksler mellom en solist og vidt, og vitner om globalisering. Ei TIPA (Tibetan Institute of Performing hele gruppa, og i solo-partiene finnes av jentene forteller at hun i tillegg til Arts): http://www.tibetanarts.org/ Organisasjonen freemuse arbeider det muligheter for å briljere. Sangsti- opera og annet tibetansk repertoar, med spørsmål om musikk og len er krevende, for man synger i et gjerne synger låter på engelsk og ne- menneskerettigheter, og har artikler høyt register og med stor kraft, og pali, og hun er glad i indisk film-mu- og nyheter om Tibet. http://www. dessuten med glottale “brudd” som sikk. En gutt er i gang med å spille freemuse.org fungerer som ornamenter i melodi- inn sitt andre album med myke, me- Litteratur: linja. Teknikken er ikke så lett å lære lodiøse poplåter på tibetansk. Dagmar Bernstorff and Hubertus von seg, det må lyttes og trenes. Et gam- Welck (ed), 2004. Exile as challenge. The melt knep for å trene opp stemmen Men når han synger lhamo, er stilen Tibetan diaspora. Orient Longman er å stille seg opp ved et fossestryk ikke like myk. Den klare, faste stem- Joanna Ross, 1995. Lhamo. Opera from the Roof of the World. Paljor Publications og synge så klart og sterkt at sangen men hans kan tydelig høres over høres gjennom fosseduren, fortel- de andre stemmene, og også når ler en av sangerne. I denne bråkete han synger aleine skjelver det nes- byen skulle det vel være nok å gå ut ten i murveggene av fyldige toner i i trafikken, tenker jeg, men det høres et overraskende høyt leie. Når hele ikke fullt så fint ut. gjengen av ungdommer trår til og synger, går det en brottsjø av klang Slår an mange strenger og fysiske vibrasjoner gjennom rom- Det er ikke bare opera ungdommene met. øver på her, for i pausa høres drik- keviser og kjærlighetsviser fra et lite Jeg forlater kjelleren og går ut i det rom. Noen fløytetoner smyger seg varmende sollyset. Sangen lyder også ut, sammen med dypere klan- gjennom veggene og ut på gårds- ger fra en type lutt som kalles dranyen plassen, og jeg føler meg trygg på at (bokstavelig oversatt betyr navnet historien om lhamo ennå ikke er en- “vakker lyd”). delig fortalt.

VERDENS TAK NR. 1 2010 31 Tibetanske isbreer

Det hersker en del forvirring rundt issmeltingen i Tibet og randsonen i Himalaya. Først gikk FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change - ICPP) ut med melding om at isbreene ville bli borte innen 2035, og så rodde de seg i land med at det var en “trykkfeil” og at det riktige skulle være 2350. Begge “profetier” er lite vitenskapelige og basert på en lineær ekstrapolasjon av mangelfulle data. Ingen kan med sikkerhet si hva som vil skje i 2035, eller 2350. Her er en liten artikkel om isbreene med en populærvitenskapelig fremstilling av fenomenene og litt om hva som gjøres for å samle inn data.

Av Inge Bjart Torkildsen Climate is what you ex- pect, weather is what Alt etter som vinden snur, tipper Et nylig NASA-studie av fem kjer- you get! luftforurensing over Himalaya-kje- neboringer fra tibetanske isbreer vi- den og fjellene i Øst-Tibet og Mon- ser at det har vært en klar nedsoting Mark Twain (1835 golia. Store deler av lavlandet i India av disse breene siden 1990, mest på – 1910) og Kina dekkes av smog som demper grunn av luftforurensing fra India og solstrålingen. Som en effekt av dette Kina. Det ﬁnnes rundt 50.000 isbre- på pustende vesener og er helseska- er temperaturøkningen tilsynelatende er i Tibet, og man skal være forsiktig delig. langt mindre i Kina enn i Tibet. Mens med å konkludere ut ifra en analyse av fem breer, men det viser et utsnitt Sort karbon (sot) og aerosolenes optiske tetthet i Himalaya-området 26. sep- av tendensen. tember 2009 Figur: NASA Earth Observatory Når sot legger seg på breene, smelter de fortere i solstrålingen. Albedo er forholdet mellom reﬂektert elektro- magnetisk stråling og innkommende stråling. Nysnø har høy albedo, opp til 90 prosent, mens et sort legeme absorberer opp til hele strålingen og har en albedo som nærmer seg 0 prosent. Jorda har en gjennomsnittlig albedo på ca. 40 prosent. Når snøen eller isen smelter varmes jorda opp regionalt om ikke globalt, enten naturlig eller som en reaksjon på en menneskeskapt innvirkning. Det samme vil skje under et vulkanutbrudd der sot legger seg over snø og is. Sot legger seg også i lungene

32 VERDENS TAK NR. 1 2010 temperaturen har steget 0,2 grader i Høyde Ant. Vår Som- Høst Vinter Årlig Kina siden målingene startet i 1961, (m) måle- mer midl. er temperaturøkningen i Tibet hele stasjo- forand- 1,5 grader. Det må imidlertid påpe- ner ring kes at det kun er et titalls målepunk- <500 34 -0.18 -0.07 0.08 0.16 0.00 ter i Tibet og datagrunnlaget er der- 500- 37 -0.11 -0.02 0.16 0.42 0.11 for noe magert. Liu & Hou (1998) 1500 sine målinger (se tabell til høyre) for 1500- 26 -0.17 0.03 0.15 0.46 0.12 perioden 1960-1991 viser en intensi- 2500 vering i temperaturøkningen jo høy- 2500- 38 -0.01 0.02 0.19 0.63 0.19 ere man kommer i Tibet, og det er jo 3500 også en interessant trend. >3500 30 0.12 0.14 0.28 0.46 0.25

Samtidig kan de aerosolene som er i Tabell: Gjennomsnittlig temperaturøkning i °C per tiår fra 1961–1990, Liu & omsetning på grunn av sine geokje- Hou (1998). Vi ser at temperaturøkningen er større, jo høyere opp vi kommer miske egenskaper skape en regional og noen ganger global avkjøling. Par- ter, et veldig interessant område for miske stråler. En gang i 1977 gikk jeg tikler i atmosfæren umiddelbart etter de som forsker på energikoplingene tilfeldigvis forbi et Cosmic X-Ray La- enkelte vulkanutbrudd har samme mellom troposfæren og stratosfæren boratory i Darjeeling (ca. 2050 moh) effekt. Da Pinatubo-vulkanen på i den øvre atmosfære, inkludert ob- i Vest-Bengal i Nord-India. Det var Filippinene hadde utbrudd i juni servasjoner av den kosmiske stråling. mange antenner på taket som pekte i 1991, nåddeaske- og dampsøylen 40 Tibet kan virkelig bli et internasjo- alle retninger, men jeg ble dessverre km opp i atmosfæren. Det medførte nalt observasjonssenter av dimensjo- nektet adgang. Jeg fikk senere høre en global nedkjøling og overskygget ner dersom det blir lagt til rette for av den lokale befolkning at dette var langt den menneskelige innflytelse, det, men kineserne vil naturlig nok hovedkvarteret til CID (Central Intel- som var minimal i forhold til de na- gjerne gjøre jobben og trekke kon- ligence Department), men det er faktisk turlige variasjonene. klusjonene selv. også et observatorium for kosmisk stråling (Air Shower Array). Et eksem- Jordatmosfæren Britiske og indiske forskere har i fle- pel på at politiet, militære og sivile Den hydrostatiske likevekt forkla- re hundre år forsket på fenomener i forskere kan samarbeide om å samle rer hvorfor jordatmosfæren ikke Himalaya, i de siste tiår også på kos- inn data, hvilket man også må gjøre i kollapser til et svært tynt lag nær overflaten. Det er en balanse mel- Detaljerte geofysiske trekk blir oppdaget av GRACE uten målinger på jordover- lom varmetrykk (utover) og vekten flaten av stoffet som presser nedover (el- Illustrasjon: University of Texas Center for Space Research og NASA, 21 juli 2003 ler innover). Når jorden varmes opp vil også atmosfæren utvides og de partiklene som har mer energi enn hva tyngdekraften klarer å holde tilbake vil unnslippe i verdensrommet. Dette er en del av planetens tilbake- koplingsmekanismer som gir oss en slags termostateffekt og demper på fluktuasjonene i jordens energibud- sjett.

Det tibetanske platået har en gjennomsnittlig høyde på ca. 4.000 meter og er, i likhet med Antarktis, med sin gjennomsnittshøyde på ca. 2.400 me-

VERDENS TAK NR. 1 2010 33 Miljøvern i Tibet det var: ”Landet tilhører staten.” Til syvende og sist forårsaket dette en alvorlig konflikt mellom lokalbe- folkningen og gruvearbeidere i 2009. Av tibetansk forsker i Tibet 2. Veiutbygging På grunn av høy beliggenhet og lav temperatur er mil- jøet i det tibetanske høylandet ekstremt sårbart. Av Veibygging (inkludert jernbane) har vært en av de den grunn har forstyrrelsene fra menneskelige akti- lokale myndighetenes viktige interesser i en del tiår. viteter (veibygging, minedrift, nedhugging av skog og Hovedgrunnen er at den nåværende regjeringen er bygging av vannkraftverk) gjort landet meget vanskelig meget interessert i å utnytte naturressurser. På den å gjenreise. Av hensyn til både naturen og landets be- ene siden har de skaffet mer bekvem transport for lo- folkning er derfor miljøvern og bærekraftig utvikling kalfolk; på den andre siden har de også skapt betrakte- den viktigste agenda for alle nivåer av politisk styring. lige problemer med naturressurser, miljø og bærekraf- tig utvikling i området. Særlig jernbanebyggingen har Hovedsaker angående miljøvern i TAR: hatt en enorm innvirkning på landskapet og dyrelivet i naturen, som er karakterisert av migrasjon. 1. Minedrift 3. Bygging av demninger for vannkraft Minedrift er et relativt nytt fenomen i Tibet, og det ble hovedsakelig startet etter at jernbanen ble bygget. Utallige elver går gjennom det tibetanske høylandet, og Dessverre er minedrift i rask utvikling i området. Bei- det er hovedårsaken til at demninger har blitt et meget temarker er det fundamentale livsgrunnlaget for no- populært prosjekt for regjeringen. Hovedhensikten madene på det tibetanske platået, og slik har det vært i med å bygge demninger er å forbedre levestandarden årtusener. Derfor er minedrift et alvorlig problem for ved å produsere relativt ren energi. Den opprinnelige det lokale miljøet og for bærekraftig utvikling. Dette ideen om å bygge demninger var åpenbart fornuftig. har faktisk blitt en kilde til forurensning i området og Det avgjørende her er at elver blir stoppet for at man en betydelig hindring av bærekraftig utvikling. skal bygge kraftverk i området. De kjemiske, fysiske og biologiske endringene av økosystemet som forårsakes Selv om minedrift finner sted over hele TAR og in- av denne kraftverkutbyggingen er også ødeleggende tensiteten av utforsking og utgraving øker raskt man- for miljøet. I tillegg mister bøndene sine beitemarker, ge steder, ligger de fleste mineselskapene i Shusum og forandringene i habitatet åpner for introduksjon i Lhoka, i Gyama i Meldrokongkar, i Shel Tomon i av inntrengende arter i regionen. Av den grunn er Shekaze, i Yulong i Chamdo, og i Nimo og Lhundrup dette meget belastende for det lokale økosystemet, i Lhasa. særlig for fisk, vann og fugleliv. Hvorfor insisterer de lokale myndighetene på å bygge demninger til vann- Gyama er et av de områdene som er mest kontrover- kraftverk? Sannheten er at forsyning av elektrisitet til sielt og konfliktfylt i forhold til minedrift i Tibet. For minedrift er enormt interessant for dem. det første mistet mange nomadefamilier sine gårdsdyr (hovedsakelig yak-kveg) fordi elven har blitt foruren- set av minedrift; noen familier mistet alle sine gårds- dyr på slutten av 2008. For det andre blir omfanget og kvaliteten av beitemarker hurtig redusert i dalen, og det påvirker lokalfolkets liv direkte. For det tredje må bøndene konkurrere med mineselskapene om vann- forsyninger i den nedre delen av dalen. Av den grunn har nomader og bønder forsøkt å kontakte mineselskapene og de lokale myndighetene mange ganger, men de har bare fått det samme svaret hver gang, og

34 VERDENS TAK NR. 1 2010 Kina av sikkerhetsmessige årsaker. på året isen/snøen er våt i over- isen forsvinner, eller etter at den har flaten. forsvunnet, i likhet med hva vi ob- Satellittmålinger 3. Interferometrisk bruk av radarbil- serverer her i landet. I tillegg fore- Man kan ikke sende tusenvis av felt- der: Kan måle hvor raskt (overfla- går det en landheving på grunn av forskere rundt omkring i Tibet for å ten av) breen beveger seg, dette to tektoniske plater som skyver mot gjøre kjerneboringer i alle isbreene. gir et helhetlig bilde av bevegelsen hverandre i Himalaya-regionen. Satellittmålinger er mer kostnadsef- over hele breens areal. Dette forårsaker jordskjelv som også fektive, men må avstemmes med 4. Radaraltimeter (høydemåler): Her gir et bidrag til kalving av breer – og målinger på bakken for å korrigere måler man endringer i breens dermed også økt avsmelting. satellittinstrumentene. høyde fra år til år. Denne metoden krever forholdsvis store breflater, En ny europeisk satellitt Cryosat-2 ble Satellittbilder viser for eksempel at ikke mye terrengvariasjon. skutt opp den 8. april i år og vil spe- det foregår en avsmelting av breer i 5. Tyngdefelt-satellitter (GRACE- sielt se på Arktis, Antarktis og delvis randsonen i Himalaya som øker vo- satellittene): Disse måler direkte Tibet, ”de tre polene“, for å over- lumet på tilknyttede innsjøer, som i hvor mange tonn is/snø/vann våke utviklingen de nærmeste tre til blant bryter gjennom morenedem- som forsvinner eller akkumuleres fem årene. Det tar selvsagt noe tid ningene og lager en flodbølge ned- i området fra måned til måned og å analysere dataene, men kvalifiserte over dalen. fra år til år. Dette er den nyeste forskere med interesse vil få tilgang metoden. til dem og presentere sine resultater. Dr. Terje Wahl ved Norsk Rom- senter melder at isbreer rundt om i Koji Matsuo og Kosuke Heki ved Nansensenteret i Bergen og Norsk verden nå måles på fem forskjelllige Universitetet i Hokkaido har allerede Polarinstitutt i Tromsø er de nor- måter fra satellitt: analysert GRACE-data for perioden ske Cryosat-2- aktørene med størst 2003-2009. Målingene tyder på at interesse for isbreer, spesielt på Sval- 1. Optiske bilder (Landsat, Spot, etc): det gjennomsnittlige massetapet for bard i samarbeid med Universitetet Man ser hvor breen er, og hvor isbreene i Asia (hovedsakelig Tibet) i Oslo. Vi kan ikke forvente at nor- mye brefronten trekker seg tilbake er ca. 47 milliarder tonn i året, eller ske forskere vil bidra med forskning eller akselererer. ekvivalent med ca. 0,1 mm stigning i Tibet, såfremt ikke myndighetene 2. Radarbilder: Samme som for op- i havnivået. Usikkerheten i tyngde- sponser et prosjekt og noen er villige tisk. Dessuten kan man måle når feltmålingene ligger i jordheving når til å gjøre jobben.

Tibet og nærliggende områder som vil bli dekket av Cryosat-2 satellittens radar Liu et al (2006) har estimert at 82 Illustrasjon: Directorate of Earth Observation Programmes, European Space Agency prosent av isbreene har trukket seg tilbake de siste femti årene og 2.000 breer har forsvunnet siden 1900, mens Siachen ved K2 i Karakorum er like stor nå som da. Ikke så godt å vite hva man skal stole på da kun 200 av ca. 50.000 breer er undersøkt over noe tid de siste 100 år. En IPCC-revi- sjon konkluderer med at 35 prosent av dagens isbreer vil forsvinne innen 2050 dersom den regionale temperaturen stiger med 2 grader. Da vil en enkel ekstrapolasjon indikere at resten av isen forsvinner innen 2350, med mindre en ny istid kommer før den tid som følge av en naturlig variasjon.

VERDENS TAK NR. 1 2010 35 Forsvinner isen? Det er ingen tvil om at isen i Tibet smelter, men hvor mye? Smeltingen har sannsynligvis liten betydning for den globale økningen i havnivået, men regionalt merkes de naturlige De to Panchen og menneskeskapte forandringene allerede blant de som bor langs elvene som har sitt utspring i Tibet. Satellittmålingene fra GRACE, Cry- osat-2, med flere, samt bakkebaserte Lama målinger, vil gi et riktigere bilde av utviklingen slik at vi i løpet av få år med større sikkerhet kan estimere Panchen Lama betraktes å være den mest sentrale religi- hvordan det kan se ut i f.eks. 2050. øse skikkelsen i Tibet, etter Dalai Lama. Som Dalai Lama blir også Panchen Lama ansett for å være en gjenfødsel – „Vent og se,“ av sin forgjenger. Mens den 14. Dalai Lama flyktet fra som tibetanerne sier... kinesisk okkupasjon i 1959, ble den 10. Panchen Lama Referanser: værende i Tibet og etter han plutselig døde i 1989, bare James Hansen (December 2009) ‘Survival of Tibetan Glaciers’. Science Briefs. 51 år gammel, benyttet kinesiske myndigheter mulighe- NASA Goddard Institute for Space Studies. ten til å bruke det i politisk øyemed. Derfor ser vi i dag to Liu, SY; Ding, YJ; Li, J; Shangguan, DH; Zhang, Y (2006) ‘Glaciers in response Panchen Lama, en ”tibetansk” og en ”kinesisk”. to recent climate warming in Western China’. Quaternary Sciences, 26(5): 762- 771 Av Bodil Fremstad ham høytstående, men rent symbol- Liu, X; Hou, P (1998) ‘Qingzang ske, tillitsverv, men han ble aldri igjen Gaoyuan jiqi linjin diqu jin 30 nian Det har gjennom århundrene til tiden lydige marionetten han hadde qihou biannuan yu haiba gaodu de guanxi’. Gaoyuan Qixiang, 17(3): 245- der vært en viss rivalisering mellom vært. Han utnyttet derimot sin stil- 249 (Referert til i "The Changing Dalai Lama og Panchen Lama, noe ling for å gjenreise tibetansk kultur Himalayas’ International Centre for kineserne alltid har visst å utnytte. og religion, stod bak opprettelsen av Integrated Mountain Development Den 9. Panchen Lama ble forvist fra tibetanske skoler, gjenoppreising av presentasjonen" under) Mats Eriksson, Xu Jianchu, Arun Bhakta Tibet, og døde på grensen til Kina. klostre og organisering av tibetanske Shrestha, Ramesh Ananda Vaidya, Hans etterfølger, født i 1939, ble ført bedrifter. Han var tvunget til å bo i Santosh Nepal, Klas Sandström (March til Tibet etter okkupasjonen i 1951 Beijing, men når han besøkte Tibet 2009).ICIMOD: ’The Changing og innsatt i Tashi Lhunpo-klosteret ble han hyllet som en elsket leder. Himalayas. Impact of climate change i Shigatse, Panchen Lamas sete. Den on water resources and livelihoods in the greater Himalayas’. 5th World Water 10. Panchen Lama var kinesernes ly- I januar 1989 besøkte han Tashi Forum in Turkey. dige redskap gjennom hele 50-tallet, Lhunpo-klosteret, og holdt en tale Koji Matsuo, Kosuke Heki (2010) men på 60-tallet ble det stadig tyde- for den tibetanske administrasjon og ‘Time-variable ice loss in Asian high ligere for ham at kineserne ønsket å tusener av tibetanere, hvor han opp- mountains from satellite gravimetry’. Earth and Planetary Science Letters 290 utslette Tibets kultur og religion. Et fordret alle til å verne om tibetansk (2010 p. 30–36) brev til Mao Tsetung hvor han ba om kultur og religion. Samme natt fikk en endring i denne politikken førte til han et illebefinnende og døde. at han satt fengslet i 17 lange år. Da han slapp ut av fengslet i 1979 frasa Jakten på en ny reinkarnasjon han seg munkeløftene sine, giftet Kinesiske myndigheter erklærte seg med en kinesisk kvinne og fikk raskt at den nye reinkarnasjonen en datter. Kinesiske myndigheter ga skulle finnes på tradisjonell måte og

36 VERDENS TAK NR. 1 2010 under ledelse av Chadrel Rin- poche som var abbed i Tashi Kinesiske myndigheter har si- Lhunpo. Flere kandidater den 1995 forsøkt å få det tibe- utpekte seg med årene, og i tanske folket til å anerkjenne mai 1995 krevde kineserne at deres valg av Panchen Lama, valget skulle foretas gjennom men har ikke lyktes i dette. en bestemt type loddtrekning Gyaltsen Norbu blir frem- som var blitt innstiftet av en deles gjerne referert til som kinesisk keiser på 1700-tal- ”Gya Panchen” blant tibeta- let. Chadrel Rinpoche nektet nere – ”kinesisk-Panchen”. å gå med på dette, noe som Et tydelig tegn på dette var førte til at han ble arrestert. at under de omfattende pro- Han skulle senere bli dømt til testene i Tibet i 2008 så var seks års fengsel for å ha ”rø- løslatelsen av den 11. Pan- pet statshemmeligheter” og chen Lama et sentralt tema. ha forsøkt å ”splitte landet.” Mangelen på bilder av ham i Bakgrunnen for dette var at tibetanske hjem er også påfal- han ga opplysninger om kan- lende. I Tibet er det vanlig å didatene til Dalai Lama. ha bilder av de mest fremtre- dende religiøse skikkelsene Dagen før arrestasjonen av på alteret. Bilder av Gedhun Chadrel Rinpoche, den 14. Den 11. Panchen Lama. Det eneste kjente bildet av Choekyi Nyima er forbudt, mai 1995, kom Dalai Lama ki- ham, tatt like før han ble bortført og også vanskelig å finne i og neserne i forkjøpet og kunn- med at ingen vet hvor han i gjorde at en av kandidatene, seks år Han er blitt holdt under kinesiske dag befinner seg eller hvordan han gamle Gendhun Choekyi Nyima, var myndigheters kontroll siden 1995. ser ut (det finnes kun ett bilde tatt den 11. reinkarnasjonen av Panchen Han er utdannet ved en spesialskole i rett før han ble bortført i 1995). Lama. Tre dager senere ble gutten Beijing for ”levende buddhaer” (som Fremfor å bruke bilder av den kine- og hans familie ført bort av kinesiske kinesiske myndigheter ynder å kalle siske Panchen Lama, foretrekker ti- myndigheter, og har siden ikke blitt tibetanske reinkarnerte religiøse le- betanerne bilder av den forrige rein- sett. Det tok imidlertid et år før kine- dere) kalt China Advanced Institute karnasjonen, den 10. Panchen Lama siske myndigheter erkjente sin befat- of Tibetan Buddhism. Allerede i som døde i 1989. Et annet eksempel ning med saken, men påstod at det 1999, da han ni år gammel var på sitt er den tidligere abbeden i Kumbum- var Gendhuns foreldre som hadde andre besøk i Tashi Lhunpo-kloste- klosteret, Arja Rinpoche, som flyktet bedt kinesiske myndigheter om å be- ret, kom han med et politisk utspill, i 1998 etter å ha fått nyss om Beijings skytte dem da de fryktet at han ”sto i hvor han anmodet ”tibetanske budd- planer om å utnevnte ham til Gyalt- fare for å bli kidnappet av tibetanske hister å rette seg etter president Ji- sen Norbus privatlærer: ”Hadde jeg separatister.” ang Zemins instrukser og å elske det blitt i Tibet ville jeg blitt tvunget til sosialistiske kinesiske moderlandet.” å avsverge meg Dalai Lama og min Den 29. november 1995 foretok så Med årene er han blitt stadig mer religion, og måtte tjene den kinesiske kinesiske myndigheter sin ”lodd- synlig på den politiske arena. Som regjering … Som abbed i Kumbum trekning” mellom tre kandidater, og med den 10. Panchen Lama gis han ville jeg blitt tvunget til å bistå regje- erklærte at seks år gamle Gyaltsen høytstående tillitsverv som i praksis ringen i å få det tibetanske folket til Norbu var den rettmessige Panchen kun har en symboleffekt. I mars i år å anerkjenne deres valg av Panchen Lama. ble han oppnevnt som et av 13 med- Lama. Dette ville stride mot min dy- lemmer av den nasjonale komiteen peste tro. På dette tidspunktet visste ”Gya Panchen” av Det kinesiske folkets politiske jeg at jeg måtte forlate landet mitt.” Med utnevnelsen av Gyaltsen Norbu rådgivende konferanse, som er et av ble nok en liten gutt offer for kine- nasjonalforsamlingens rådgivende Holdes fremdeles i skjul siske myndigheters politiske spill. organer. Til tross for kinesiske myndigheters

VERDENS TAK NR. 1 2010 37 iherdige bestrebelser så anser religiøs opplæring – skal skje altså tibetanerne fremdeles under partiets overoppsyn. Dalai Lamas valg av Panchen En reinkarnasjon som ikke er Lama som det eneste riktige. godkjent av partiet er ”ulov- Gedhun Choekyi Nyima, lig” og ”ugyldig.” som nå har rukket å bli 21 år, oppholder seg imidlertid på Femten år etter at Gendhun et ukjent sted og mottar ikke Choekyi Nyima ble bortført en Panchen Lamas tradisjo- av kinesiske myndigheter er nelle religiøse utdannelse. Ki- det lite som tyder på at tibe- nesiske myndigheter har vært tanerne noen gang vil få se sparsomme med opplysninger den rettmessige 11. Panchen om Gedhun og har nektet å la Lama. utenlandske politikere, FN- representanter eller media å Kilder: møte ham for å få bekreftet Verdens Tak nr 1 1996, Verdens Tak nr 1 2001, at han har det bra. En sjelden www.phayul.com 01.03.10, 07.03.10 gang responderer de på inter- og 23.03.10, nasjonale forespørsler, som i www.tibetatun.org 25.04.08 mars i år da Padma Choling, guvernør i Den tibetanske autonome regionen, uttalte til Den 10. Panchen Lama journalister at Gedhun Cho- ekyi Nyima ”lever et godt liv i Tibet” snakke på egne vegne, og etterspurte og at ”han og hans familie er mot- mer informasjon om hvilke tiltak villige til å bli forstyrret, de ønsker man ser for seg for å sikre at tibe- å leve et normalt liv.” I april 2008 ga tansk buddhisme kan utøve frihet til de en mer fyldig redegjørelse etter et å lære opp, utnevne, velge eller ved spørsmål fra FNs spesialrapportør etterfølgelse utpeke sine religiøse le- på religions- og trosfrihet: ”Gedhun dere. Kinas respons var at ”At Ge- Choekyi Nyima er en helt vanlig ti- dhun Choekyi Nyima ble utpekt av betansk gutt, ved veldig god helse, Dalai Lama som den 11. Panchen som lever et normalt lykkelig liv og Lama viste fullstendig forakt for ti- mottar god utdanning og kulturell betansk buddhismes historiske re- oppdragelse. Han går for tiden på vi- gler og religiøse riter, og var derved deregående skole, han er 1,65 m høy illegitimt og ugyldig”. og er sosial av natur. Han studerer hardt og oppnår veldig gode resulta- Kinesiske myndigheter hevder altså ter på skolen. Han liker tradisjonell at det er de, og ikke tibetanernes re- kinesisk kultur og har nylig begynt ligiøse overhode, som er de rette til å lære kalligrafi. Begge foreldrene å utpeke Tibets reinkarnerte ledere. hans er statsansatte, og brødrene og I 2007 vedtok de sågar ”Lovforslag søstrene er enten allerede i jobb, eller vedrørende reinkarnasjon av levende studerer ved universitetet. Påstanden buddhaer i tibetansk buddhisme”. om at han er forsvunnet sammen Det ateistiske kommunistpartiets med foreldrene og at det er ukjent absolutte autoritet i å identifisere hvor han befinner seg er simpelthen og utpeke tibetanske reinkarnasjo- ikke sant.” Spesialrapportøren kom- ner ble med dette lovfestet. Enhver menterte at nå som Gedhun Choekyi prosess knyttet til reinkarnasjonen Nyima er 18 år så bør han kunne få – inklusive troning, utdanning og

38 VERDENS TAK NR. 1 2010 Dalai Lamas 10. mars-tale

økonomisk utvikling som har margi- nalisert store deler av den tibetanske befolkningen. Dalai Lama advarte tibetanere mot å sette ”vårt håp kun Dalai Lamas i materiell fremgang” og oppfordret til årvåkenhet mot de fremskritt som kan ”skade vår dyrebare kultur og språk og det tibetanske platåets naturlige miljø.” Han la til at tibetanere 10. mars-tale ”både i og utenfor Tibet bør utvide sin moderne utdanning hånd i hånd med våre tradisjonelle verdier.” Dalai Lama ga den 10. mars sin årlige tale til det tibetanske folk fra sitt sete i eksil i Dharamsala, India. Nedenfor Dalai Lama refererte spesielt til den følger International Campaign for Tibets oppsummering kinesiske regjerings avgjørelse på Det av Dalai Lamas budskap. femte arbeidsforum om Tibet i Bei- jing i januar i år, om ”å implementere sin politikk likt i alle tibetanske om- råder.” Dette representerer et avvik I sin tale la Dalai Lama vekt på åpen- Imidlertid er dette i realiteten ikke fra den tidligere tilnærmingen med het, gjennomsiktighet og fri flyt av mulig på grunn av sensur og tung en særegen tibetansk politikk kun for informasjon innen Kina som en vei overvåkning, restriksjoner på rei- Den tibetanske autonome region. å gå for å etablere en bedre forståelse sing, mangel på diplomatisk tilgang for den faktiske situasjonen i Tibet i Tibet og videreføringen av en sik- I sin tale omtalte Dalai Lama også og større tillit mellom de tibetanske kerhetscrackdown som inkluderer en sin ”Middelveitilnærming”, som sø- og kinesiske folk, og blant tibetaner- betydelig militær tilstedeværelse i de ker reell autonomi for tibetanerne ne selv. fleste tibetanske områder. innenfor Folkerepublikken Kina. En løsning gjennom denne tilnær- I det som synes å være et nytt initiativ, I sin tale understreket Dalai Lama vi- mingen ville være ”til nytte for oss inviterte Dalai Lama tibetanske myn- dere at Tibet-saken ikke er et resultat begge,” (det kinesiske og tibetanske digheter i Tibet til å besøke tibetan- av en konflikt mellom det kinesiske folk), stadfestet Dalai Lama. Han ske samfunn ”i den frie verden” for og det tibetanske folk, men av ”kine- karakteriserte mangelen på positiv å forstå ambisjonene til tibetanere i siske kommunistiske myndigheters respons fra den kinesiske regjerin- eksil. Invitasjonen kan sees på som et ultra-venstre-politikk.” Han opp- gen som ”skuffende,” men påpekte svar til at kinesiske myndigheter ofte fordret derfor tibetanere over hele at han ser endringer i det kinesiske forsvarer sin politikk i Tibet gjennom verden til ”å bygge tettere relasjoner folkets perspektiv - ”Det kommer en argumentet om at man kun gjennom med det kinesiske folk,” og å infor- tid da sannheten vil seire. Derfor er førstehåndsobservasjon i Tibet vil få mere dem om situasjonen i Tibet. det viktig at alle er tålmodige og ikke rede på sannheten. Senest 7. mars, gir opp. ” bare dager før Dalai Lamas uttalelse, I mars 2008 brøt det ut omfattende, meldte Kinas nyhetsbyrå Xinhua at og hovedsakelig fredelige, demon- Hele Dalai Lamas 10. marstale kan Jampa Phuntsok, leder av parlamen- strasjoner på hele det tibetanske leses på www.dalailama.com og en tet i Den tibetanske autonome region platå. Demonstrasjonene ble i stor tilleggsuttalelse fra den tibetanske (TAR), kom med følgende uttalelse grad tolket som en allmenn reak- eksilregjeringen (Kashag) kan leses på en pressekonferanse: ”Som alltid sjon på tiår med kinesiske vanstyre på www.tibet.net. ønsker vi turister, journalister og of- i Tibet, herunder gjennomføringen fentlige tjenestemenn velkommen til av en statlig politikk som truer over- Oversatt av Bodil Fremstad å besøke Tibet, og se seg rundt for levelsen av den distinkte tibetanske å bedre forstå Tibet. Seeing is belie- identitet; som ”patriotisk utdan- ving”. nings”-kampanjer og en modell for

VERDENS TAK NR. 1 2010 39 Jordskjelv i Tibet

Den 14. april ble et område i det østlige Tibet rammet av jordskjelv, nærmere bestemt Kyegundu (Jyekundu) i Kham, i dagens Kina kjent som Yushu tibetanske autonome prefektur i Qinghai-provinsen. Nesten hele byen Jyegu ble lagt i ruiner. Ifølge oﬃsielle kinesiske kilder er 2 183 døde, 12 128 skadet og rundt 100 000 er blitt hjemløse. Tibe- tanere i området hevder at tallet på døde er betraktelig høyere.

Etter de massive protestene i Tibet Et stort antall munker og nonner munkene er blitt bedt av myndighe- i 2008 har det militære nærværet økt har også spilt en avgjørende rolle i tene om å forlate området, men det i alle tibetanske områder, og det var hjelpearbeidet. I tillegg til å hjelpe til er uklart hvor mange munker dette derfor mange soldater i nærheten av i ruinene, har munkene også bidratt gjelder og årsaken. Kinesiske myn- jordskjelvområdet som raskt kunne med mat og forsyninger og kreme- digheter benekter dette. settes inn i hjelpearbeidet. Statsmi- ring av døde. Munkene skal også ha nister Wen Jiabo og president og ført egne lister over døde, som avvi- I tillegg til det menneskelige tapet er partisekretær Hu Jintao har begge ker fra det ofﬁsielle tallet. En munk store kulturelle verdier gått tapt, som avlagt Jyegu et besøk for å vise sin fra Jyegu kloster skal ha fortalt en for eksempel det 1300 år gamle klos- medfølelse, men analytikere mener journalist fra Hong Kong at 2 110 teret Thrangu (se www.thranguemer- deres hovedanliggende er å forhin- døde ble kremert bare i løpet av den gency.org). dre at naturkatastrofen utarter seg til første dagen med kremasjoner. Det etniske spenninger. er kommet rapporter om at noen av Den tibetanske skribenten og forfat- teren Woeser kommenterer at det Tibetanske munker slår seg sammen med sivile i arbeidet med å redde folk ut var påfallende mange enetasjers bo- av ruinene Kyegundu lighus som ble rammet. Dette er ikke tradisjonelle tibetanske hus, men hus satt opp av myndighetene som del av deres programmer for å få nomader til å gi opp sin livsstil og bosette seg permanent. Woeser siterer en tibetansk jente: “Da vi oppga vår noma- diske livsstil og begynte å bo i hus bygd av murstein og tømmer hadde vi aldri trodd at det ville ende slik; når våre såkalte hjem ble omgjort til våre graver på et øyeblikk, hvordan kan vi unngå å tenke på våre svarte telt, hvor vi bodde i generasjoner?”

Dalai Lama har bedt om å få besøke området, men har så langt ikke fått noen respons på dette fra kinesiske

40 VERDENS TAK NR. 1 2010 myndigheter. Det er ingen tvil om at til tross for flere tiår under kinesisk okkupasjon, så har Dalai Lama fremdeles en sentral plass i hjertet hos tibetanerne i Kham. Bilder av den 14. Dalai Lama er som kjent forbudt, Vitnesbyrd fra Kyegudo men allikevel har ruinene i Jyegu av- slørt utallige bilder av ham. Nettstedet High Peaks Pure Earth har oversatt flere blog- Selv om kinesiske myndigheter er i ger og brev fra tibetanere som omhandler jordskjelvet gang med opprydding og planleg- i Kham i april, blant annet et brev fra en munk som har ging av gjenoppbygging, er det stort deltatt i redningsarbeidet. I brevet gir han et personlig behov for midler til både umiddelbar og langsiktig hjelp. Å gi midlene til perspektiv på hjelpearbeidet på bakken, innsikt i meng- organisasjoner som jobber på gras- den av arbeid utført av munker og nonner, og kritikk rotnivå er viktig for å øke muligheten av kinesiske soldater. Det mest oppsiktsvekkende er at for at tibetanerne selv blir involvert munken beskriver det kinesiske hjelpearbeidet som en i beslutningsprosessene. Etter å ha forestilling som vektlegger media og show. Videre påpe- fått signaler fra kinesiske myndig- ker han at konsekvensene av kinesiske lederes besøk var heter om at bistand fra eksiltibeta- nere vil bli akseptert, har tibetanere at hjelpearbeidet stoppet opp i mange timer. i Dharamsala, India samlet inn 2,5 millioner indiske rupees gjennom 4- 14 Yushu Earthquake Charity Com- ”Jordskjelvet i Kyegudo skjedde kl fanget under ruinene. Vi nærmet oss mittee. 07.40 den 14. april, og det var virkelig en skole som var delvis ødelagt, hvor kraftfullt. Rett etter skjelvet hørte jeg det sannsynligvis var rundt 20 elever Direkte hjelp til tibetanerne i områ- at det hadde gjort stor skade på klos- fanget under ruinene. Vi så at noen det kan blant annet gis via følgende teret vårt, og at to munker var døde. kinesiske soldater gravde i ruinene i nettsteder: Kort tid etterpå fikk vi flere nyheter, et forsøk på å redde elevene. Da vi den ene etter den andre, som sa at kom til baksiden av skolen kunne www.tibetanvillageproject.org dødstallene steg hurtig. vi se nedre del av en elevs kropp, www.yushuearthquakerespons.org og et skrik fra en elev kom opp fra Over 200 munker fra klosteret dro ruinene. Da munkene brukte tau for til Kyegudo for å redde folk som var å fjerne ødelagte bjelker og murstei- Kilder: begravd i ruinene, men på grunn av ner, kom en soldat og spurte ”Hva er http://www.savetibet.org/media-center/ trafikken på veien kom vi ikke frem det dere gjør?” Vi svarte, ”det er en tibet-news/beyond-headlines- earthquake-tibet før kl åtte på kvelden. Da vi kom dit elev der nede i ruinene.” Han tok et http://www.savetibet.org/media-center/ innså vi at dette virkelig var et øde- raskt overblikk og sa, ”ha ha, denne ict-press-releases/envoy-urges-chinese- leggende jordskjelv. Strømpålene eleven er allerede død, hodet hans er response-dalai-lamas-wish-visit- hadde falt ned og alle husene var smadret, og det er farlig å stå i rui- earthquake-victims-rebuts-chinese-c-0 http://www.tibet.net/en/index.php# jevnet med jorden. Da vi kontaktet nene.” www.tibet.ca/en/newsroom/wtn/9124 det lokale redningskontoret i byen www.tibet.ca/en/newsroom/wtn/9136 for å få vite hvor vi kunne begynne Imidlertid, for å redde livet til eleven, http://www.highpeakspureearth. vårt redningsarbeid, ble vi fortalt at sa en munk til kineseren at ”Jeg har com/2010/05/reality-that-came-to- kontoret var stengt for dagen og at vi ingen frykt for mitt eget liv, hvis jeg surface-after.html burde komme tilbake neste dag. kan redde livet til eleven ved å gå ned i hullet.” Men han ble nektet å Vi visste at dette hastet, så vi bare gjøre dette, og vi kunne ikke gjøre skyndte oss til alle steder hvor det annet enn å prøve å grave i ruinene var sannsynlig at folk kunne være på fremsiden av bygningen sammen

VERDENS TAK NR. 1 2010 41 med de kinesiske soldatene. beide i ruinene. Liket av en kvinne når en del av et toetasjers bygg har fra Nangchen ble funnet, og hennes falt ned så kan den andre siden kol- Det er kanskje på grunn av våre to år gamle sønn var begravd i andre lapse når som helst, og folk som red- medfølende hjerter, eller av kjær- etasje i det sammenraste huset. Vi der liv i nærheten er derfor utsatt for lighet for våre medmennesker, at håpet at sønnen fremdeles var i live, en stor risiko. Derfor må folk som er alle munkene hadde så mye krefter så vi fortsatte å grave sammen med i fare og redder andres liv elske sine til å bidra i redningsarbeidet. Når soldatene – som sprang av gårde da medmennesker eller være villige til å vi arbeidet så hardt for å komme det kom et lite etterskjelv. Da jeg ofre sitt liv for andre. Det finnes ikke til bunnen av ruinene, så soldatene så hvordan de kinesiske soldatene mange slike personer, og de fleste er overraskende på oss. Etter en stund oppførte seg, lurte jeg på hvor disse bare skuespillere på TV-skjermen. kom mediene til stedet, og en annen modige heltene fra Wenchuan-jord- overraskende ting som hendte var at skjelvet var, og hvorfor de ikke kom På ettermiddagen samme dag ankom en mann som ble sagt å være leder i til Kyegudo. det noen kinesiske redningsarbeide- regionen, tok tak i skulderen på en re, men de dro igjen etter en time og munk og sa uhøflig ”kom dere bort Mens soldatene gikk for å spise lunsj, påsto at det ikke var noen personer herfra, kom dere bort herfra.” Da de var det en ung gutt som med tårer der og at “selv om det er folk der unge munkene forsøkte å argumen- i øynene bønnfalt dem om å kom- nede er det ingenting vi kan gjøre for tere med ham ble de stoppet av en me tilbake så snart som mulig for å å hjelpe dem.” Vi fortalte soldatene eldre munk som sa ”vær så snill, ikke redde folket hans. Da jeg så denne at de ikke burde oppføre seg slik, og oppfør dere slik, det viktigste nå er å scenen med mine egne øyne, ble jeg at det sannsynligvis var liv under rui- jobbe for å redde livet til disse men- enormt sorgtung. Hærens rednings- nene av huset. Dessverre brydde de neskene.” mannskaper dro tilbake til leirene seg ikke noe om hva vi sa, og dro fra sine for å spise så snart de var det stedet rett etterpå. Da vi dro fra stedet plukket alle sol- minste sultne. datene opp utstyret vi hadde brukt til Alle TV-programmene sier at folk å grave med og ga inntrykk av at det Etter å ha tenkt på saken en stund, fra ulike nasjonaliteter er forent og var de som reddet livet til personene innså jeg at alle TV-programmene jobber side om side, og de rørende under ruinene, mens media tok bil- hadde gjort meg forvirret, og at per- øyeblikk hvor de hjelper hverandre der av dem. soner vist på TV var perfekte skue- kan ses overalt. Men i virkeligheten spillere. Faktisk så er ikke redningsar- er det heller skuffelse og sinne mel- På dette tidspunktet dukket et spørs- beid noen enkel jobb. For eksempel, lom det kinesiske og det tibetanske mål plutselig opp i hodet mitt – hva folket. er prioriteringen mellom å redde folks liv og å filme soldatene. Alle Da vi dro for å redde liv i den nord- soldatene dro etter at de hadde sam- lige delen av byen, så vi ingen fra de arbeidet med de som filmet, og det offisielle redningsmannskapene. Da ble sagt at de dro til en redningsak- vi kom frem så vi bare mange folk sjon et annet sted i byen. Men sann- som holdt bannere hvor de skrev heten er at de flyktet opp i fjellene sine redningsslagord, og vi var også etter at de hadde hørt at en demning vitne til en gruppe fotografer som i den høyest beliggende landsbyen tok bilder og filmet dem. var ødelagt, og at det var mulig at en flom ville oppstå. En av de urettferdige, triste og ned- slående ting er at kinesiske rednings- Klokka sju neste morgen dro vi til menn tok æren for alt arbeidet som redningskontoret, og fortsatte å ar- munker og vanlige tibetanere ut- førte. Sannheten er at hele byen ble Frivillige munker bringer mat til de voktet av tungt bevæpnet politi. Jeg katastroferammede Foto: woeser.middle-way.net tenkte på at det ville være nyttig hvis myndighetene sendte flere rednings-

42 VERDENS TAK NR. 1 2010 arbeidere i stedet for ﬂere sikkerhetsstyrker for å kontrollere folket i området. Etter å tenkt litt mer på re- gimets politikk, undret jeg meg over hva som var målet for geværene som soldatene bar. Da jeg innså at de faktiske målene for geværene var folket i Kyegudo som akkurat hadde mistet sine kjære, begynte tårer å renne fra øynene mine.

Jeg hadde hørt at den kinesiske statsministeren Wen Jiabao hadde kommet til Kyegudo. Selv om Wen sa, ”deres tap er vårt tap og deres lidelse er vår lidelse,” noe som angivelig rørte mange folk i området, var Bilder av Dalai Lama avdekkes i ruinene resultatet av besøket at alle hjørner Foto: Ukjent opphav av byen var blokkert, og at rednings- mannskapet ble omgjort til skuespil- grenseløs i kontekst av å redde folks scene bygd over livene til tusenvis lere på statskanalen. liv. Jeg vet at på samme dag som Hu av folk er nok en tragisk scene og en Jintao besøkte byen, var en gruppe umenneskelig handling. På den femte dagen etter jordskjel- munker på vei til Trango kloster for vet, besøkte presiden Hu Jintao å redde munkene der, men de ble Underskrevet, jordskjelvområdet og hilste solda- stanset på veien og sjåføren ble til og De avdødes bevissthet, tene med å si at “dere må være veldig med advart av politiet. 21. april 2010 slitne nå, og jeg vil oppriktig takke dere for den store innsatsen.” Han Hele denne kunstige politiske fore- sa ikke et eneste ord om de 15 000 stillingen og tjenestemennenes me- munker og nonner som utrettelig ar- ningsløse handlinger gjorde at det beidet på bakken. Tvert i mot ble de ble forsinkelser i arbeidet for å redde truet med utsagn av typen, “det er på folk som ropte om hjelp under rui- tide å holde tilbake arbeidsinnsatsen nene, så vel som i fordelingen av nå.” mat til de som sultet og døde. Imid- lertid er kineserne gode på skuespill Jeg kan med sikkerhet si at vi gjorde og propaganda, og det ser derfor ut en bedre og mer effektiv jobb enn som om den kinesiske regjeringen soldatene, og vi gjorde ingenting har gjort et godt inntrykk i det inter- ulovlig. Vi har ingen ønsker om at nasjonale samfunns øyne. noen skal komme til oss og uttrykke takknemlighet for arbeidet vi gjør. Til slutt vil jeg be om en ting, og det Dette er over våre forventninger, og er at denne tragiske hendelsen ikke vi er veldig lei oss over å høre at vårt skal bli brukt som en scene for po- livreddende arbeid betraktes som litiske aktører, og at å redde folks liv kriminell aktivitet av myndighetene. må være myndighetenes førsteprio- ritet. Vær så snill å ikke påfør unød- Veien mot byen og alle veiene inne vendig lidelse til de overlevende etter i byen var stengt i mer enn 11 timer jordskjelvet. da Hu Jintao var på besøk. Konse- kvensen av Hus upopulære besøk er Å fremføre politisk drama på en

VERDENS TAK NR. 1 2010 43 Nyheter

NYHETER

Ngapo Ngawang Jigme På 1980-tallet sendte Dalai Lama såkalte ”fact-ﬁnding”- 1910 - 2009 delegasjoner til Tibet, og disse møtte Kasur Ngapo i Bei- jing og ﬁkk oppriktige forslag om fremtiden for forholdet mellom Kina og Tibet. Utsendingene til Hans Hellighet Ngapo Ngawang Jigme, en tidligere mi- Dalai Lama som besøkte Beijing i 2002 møtte også Kasur nister i den tibetanske regjeringen, gikk Ngapo. bort i Beijing 23. desember 2009 i en alder av 99. Mange tibetanere har kritisert Kasur Ngapo for at han ikke snakket mer direkte og åpent på vegne av det tibe- Ngapo tjenestegjorde tanske folket, som den forrige Panchen Lama gjorde. i den tibetanske regje- Ikke desto mindre, så sa Kasur Ngapo følgende i en in- ringen fra 1936. Hans tern tale i 1988: rolle i tibetansk politikk ble spesielt frem- ”Syttenpunktsavtalen mellom sentralregjeringen og den tredende etter at han lokale tibetanske regjering om en fredelig frigjøring av ble utnevnt til Dhochi Tibet, kom i stand på grunn av den spesielle situasjonen i (omtrentlig oversatt Tibet. En slik avtale har aldri forekommet mellom staten til generalguvernør i og andre minoritetsregioner. For å kunne oppnå langsik- Øst-Tibet) med base i tig stabilitet, må vi ta den spesielle situasjonen i Tibets Chamdo i 1950, hvor- historie i betraktning når politikken i Tibet utformes. Vi fra han ledet et felttog må gi Tibet mer selvstendig makt enn andre minoritets- mot de invaderende regioner. Etter mitt mening har Den tibetanske autono- Foto: highpeakspureearth.com kinesiske styrker. Det- me region i dag mindre grad av autonomi i forhold til te førte til et direkte og andre autonome regioner, og enda mindre i forhold til tett samspill med representanter for den kinesiske regje- provinsene. Tibet må derfor få spesialbehandling og få ringen. Senere ble han forfremmet til stillingen som Kalon større grad av autonomi tilsvarende de spesielle økono- eller Shape (minister) i den tibetanske regjeringen. miske sonene.”

Kasur Ngapo (Kasur er en titulering som betyr eksminis- Videre ba Kasur Ngapo i 1999 den kinesiske regjerin- ter, red.anm.) er mest kjent for å ha ledet den tibetanske gen om å følge 17-punkts avtalen, spesielt forpliktelsen delegasjonen som ble sendt til Kina i 1951 for å forhand- om ”ikke å endre det eksisterende politiske systemet i le med den kinesiske regjeringen. Dette møtet resulterte i Tibet.” den kontroversielle 17-punktsavtalen som satte rammene for forholdet mellom den tibetanske og den kinesiske re- I den senere tid har det kommet rapporter om at Kasur gjeringen, og fastsatte også Tibets status. Ngapo skrev på sin selvbiograﬁ, men at den ble gransket av den kinesiske regjeringen. Etter det tibetanske nasjonale opprøret den 10. mars 1959, og Dalai Lamas ﬂukt til India, valgte Kasur Ngapo Kasur Ngapo etterlater seg kone og rundt 10 barn. En å bli værende og å arbeide med den kinesiske regjeringen. av Kasur Ngapos sønner, Jigme Ngapo, forlot Kina på Senere tjenestegjorde han i ulike stillinger i Den tibetan- midten av 1980-tallet. Han arbeidet for International ske autonome regionen så vel som på nasjonalt nivå i Bei- Campaign for Tibet i Washington før han gikk over til jing. Han var bosatt i Beijing fra 1991. Radio Free Asia for å lede deres tibetanskspråklige av- deling. Sammen med den 10. Panchen Lama, var Kasur Ngapo involvert i etableringen av Tibet Development Fund for International Campaign for Tibet (www.savetibet.org) 23.12.09 å gjennomføre utviklingsprosjekter i tibetanske områder.

44 VERDENS TAK NR. 1 2010 NYHETER

Tibet i Stortingets spørretime tuelt søke samarbeid om dette med andre lands myndigheter eller andre egnede institusjoner? Og hva konkret tenker statsråden eventuelt å gjøre,” spurte Raja. Den 24. mars stilte Abid Q. Raja fra Venstre følgende spørsmål til utenriksminister Jonas Gahr Støre i Stortin- Gahr Støre innrømmet at norske myndigheter ”ikke i ett gets spørretime: ”Nylig møtte Tibets åndelige leder Da- og alt fester lit til kinesiske myndigheters fortellinger om lai Lama den amerikanske presidenten Barack Obama i minoriteters forehavende. Vi har sett for ofte at det ikke Washington, D.C. til sterke protester fra kinesiske myn- stemmer, og vi har behov for å ha et kritisk eksternt blikk digheter. På hvilken måte bidrar norske myndigheter til på det.” Begrensningene ved Norges delegasjonsbesøk til å skape en gjensidig akseptabel løsning på Tibet-spørs- Tibet for å innhente førstehåndsinntrykk ble også nevnt: målet både i og utenfor den norsk-kinesiske dialogen og ”Jeg innser at også det har mangler, fordi programmet sikre grunnleggende menneskerettigheter og reell auto- der kan være tilrettelagt av kinesiske myndigheter, i sam- nomi for tibetanerne?” arbeid med dem, som begrenser noe av den frie og uavhengige informasjonsinnhenting som er naturlig i en slik Gahr Støre fremhevet først at Norge alltid har ”fremført situasjon.” Avslutningsvis konkluderte han med at ”gjen- at kinesiske myndigheter må løse spørsmål knyttet til ki- nom en sum av slike reiser, og også gjennom det tibe- nesiske minoriteters stilling på en fredelig måte og gjen- tanske miljøer viderebringer, har vi faktisk ganske god nom dialog.” Han påpekte videre at det er mange spørs- informasjon og dekning når det gjelder minoriteters ret- mål som kinesiske myndigheter og Dalai Lama ikke har tigheter, formelt og uformelt, til å kunne ta det opp med lyktes i å ﬁnne akseptable løsninger på, og at avgjørende kinesiske myndigheter både i direkte politiske prosesser problemstillinger, som hva reell autonomi for tibetanerne og i andre prosesser.” egentlig innebærer, fremdeles ikke er avklart. Hele referatet fra spørsmålsrunden kan leses på www.stortinget.no Utenriksministeren fastslo at norske myndigheter ser positivt på at dialogen mellom kinesiske myndigheter og Dalai Lamas representanter nå er gjenopptatt, og at de håper partene vil ”oppnå fremgang rundt kjernespørs- målene og grunnleggende temaer som beskyttelse av tibetansk religion, kultur og egenart, samt avklaring av Dalai Lamas rolle.” Videre hevdet han at Norge løpende Jonas Gahr Støre tar opp spørsmål knyttet til Tibet i samtaler med kine- Foto: Berit Roald, Scanpix/Statsministerens kontor siske myndigheter, at de følger situasjonen i Tibet nøye og tar opp konkrete hendelser og enkeltsaker når dette er aktuelt. Han kunne også fortelle at den norske ambassaden i Beijing foretar regelmessige tjenestereiser til Tibet, senest i desember i 2009, for å få et førstehånds inntrykk av situasjonen i området.

Raja påpekte at kinesiske myndigheter hevder at menneskerettighetene for tibetanere i Tibet blir respektert, mens tibetanske vitnesbyrd vitner om det motsatte. ”Slik situasjonen framstår nå, synes det avgjørende og maktpå- liggende at situasjonen til tibetanerne i Tibet kan doku- menteres snarest mulig. Dette bør gjøres av én eller ﬂere uavhengige tredjeparter. Spørsmålene mine er da: Vil statsråden ta initiativ til å få sendt uavhengige observatø- rer til Tibet for å kartlegge den reelle situasjonen, even-

VERDENS TAK NR. 1 2010 45 NYHETER

ner anholdt. Av disse ble 14 arrestert for saker knyttet til Flere hundre arrestert i tyveri og bedrageri. Ifølge TCHRD er det ikke gitt noen ”Strike Hard”-kampanje detaljert informasjon om årsaken til at de resterende 421 personene ble vilkårlig fengslet. Den 5. mars ble det rapportert om nye kontroller og rassiaer, som resulterte i at Ifølge Tibetan Centre for Human Rights and Democracy 12 kniver og seks forbudte publikasjoner ble konfiskert (TCHRD) gjennomførte kinesiske myndigheter også i år og 49 mistenkte uten de nødvendige papirene for å opp- en såkalt ”Strike Hard”-kampanje i det sentrale Tibet, i holde seg i Lhasa ble anholdt. Ifølge rapporten ble også forkant av årsdagen for den tibetanske opprørsdagen 10. en nonne anholdt, men ingen detaljer ble gitt. mars. Ifølge TCHRDs kilder skal også bevegelsesfriheten til Ifølge opplysninger gitt i den offisielle avisen Lhasa Eve- munkene i de tre klostrene Drepung, Gaden og Sera, som ning News (kinesisk: Lasa Wen Bao) den 3. mars, så star- ligger i utkanten av Lhasa, ha blitt innskrenket i ubestemt tet tjenestemenn fra Lhasa City Public Security Bureau tid. I et ytterligere forsøk på å begrense potensielle pro- (PSB) gjennomføringen av kampanjen i Lhasa og i de tester skal Lhasa naboskapskomité den 1. mars ha eta- andre prefekturene i Den tibetanske autonome regionen blert et nytt organ med “sikkerhetsansatte” i alle områder (TAR) den 2. mars. Målet med kampanjen er ifølge myn- i byen. Det nye organet skal arbeide sammen med lokale dighetene å slå hardt ned på alle former for kriminell akti- offentlige sikkerhetstjenestemenn. Hovedformålet skal vitet og å opprettholde den sosiale orden og stabilitet. være “å opprettholde sosial orden, gjennomføre grundig inspeksjon og oppsporing av mistenkte, og anholde de Mens tidligere tilsvarende kampanjer kun har vært gjen- som ikke har identitetskort, husholdningsregistrerings- nomført i Lhasa, så har altså myndighetene denne gang kort eller midlertidig oppholdstillatelse og raskt rappor- valgt å gjennomføre kampanjen i hele TAR samtidig. tere slike saker til den lokale politistasjonen.” TCHRD mener dette gir signaler om en ytterligere inn- stramming i politikken i Tibet, og argumenterer for at Det finnes ingen informasjon om hvordan kampanjen selv om det offisielle målet med ”Strike Hard”-kampan- ble gjennomført i de andre prefekturene i TAR. jen er å bekjempe kriminalitet og opprettholde stabilitet, så er hovedmålet heller å kvele politisk motstand før sen- Kilde: tchrd.org/press/2010/pr20100303.html, tchrd.org/ sitive jubileer som 10. mars. Resultatet er vilkårlige ar- press/2010/pr20100305.html restasjoner og fengslinger og begrensinger på folks be- vegelsesfrihet.

Sikkerhetsstyrker i fullt kamputstyr var utplassert i og Nok en tibetaner dømt til rundt Lhasa og på hvert inngangspunkt til byen. Kjø- døden retøy til og fra byen ble grundig undersøkt og alle som reiste inn eller ut måtte vise legitimasjon. I løpet av få dager hadde kinesiske sikkerhetsstyrker arrestert nesten 500 Den 17. november ble 28 år gamle Pema Yeshi fra Nya- tibetanere bare i Lhasa, ifølge rapporter på den statlige rong, Kardze (i dagens Sichuan-provins) dømt til døden nettportalen www.chinatibet.com. Den første rapporten med to års utsettelse. Sonam Gyalpo (24) og Tsewang fra 4. mars, kunne opplyse om at sikkerhetsstyrkene gjen- Gyatso (32) ble idømt henholdsvis livstid og 16 års feng- nomførte razzia i totalt 4115 utleieboliger og i over 70 sel. Arrestasjonen av de tre tibetanerne ble annonsert i pensjonater, internettkafeer, underholdningssenter og den ofﬁsielle avisen Ganzi Daily 18. mars 2009, men de- barer. I tillegg skal 60 områder med høy konsentrasjon taljer om dommene har nylig blitt bekreftet av tibetanere av kriminalitet, kompleks sosial orden og møteplasser for i området. Familiene til de tre ble informert om dom- den ”ﬂytende befolkningen” ha blitt grundig kontrollert, mene først i desember 2009. og 7347 personer som ikke er fastboende i byen skal ha gjennomgått en omfattende kontroll. I alt ble 435 perso- I følge Ganzi Daily ble de tre mennene arrestert 11. mars

46 VERDENS TAK NR. 1 2010 Siden sist - nytt fra Tibet-komitéen

NYHETER SIDEN SIST

2009. I sin artikkel skriver avisen at ”kriminelle elementer skrev på bygninger langs gaten hvor Tongxiao-regjerin- Den norske Tibet-komité gen ligger og spredte løpesedler med slagord som egget på COP 15 til å splitte nasjonen, og satte deretter fyr på regjerings- bygget... og innebar en alvorlig trussel mot statens og den offentlige sikkerhet.” Ganzi Daily skriver videre at de tre Tidlig den 9. desember 2009 var jeg på mennene ble pågrepet den 11. mars 2009, i etterkant av vei ned til København, som en uoffisiell en ”kriminell etterforskning” av protestene den 28. fe- delegat for den internasjonale Tibet Third bruar 2009. Brannen medførte ingen personskader, kun Pole-kampanjen (T3P), for å delta noen materielle skader. I fem måneder etter arrestasjonen ble dager på FNs klimakonvensjons 15. for- de tre holdt på et ukjent sted. Først i august fikk fami- handlingsmøte – COP 15. Jeg var og er et lien vite at de satt fengslet i Chengdu. Pema Yeshi har etter rettsaken vært holdt fengslet i Dartsedo, mens de av de aktive medlemmene i kampanjen, to andre sitter fengslet i Deyang, begge steder i Sichuan- noe som vil si at Den norske Tibet-komité provinsen. var tilstede under COP 15-forhandlinge- ne. Det er høyst sannsynlig at Pema Yeshi, Sonam Gonpo og Tsewang Gyatso ikke fikk en rettferdig rettergang eller tilstrekkelig juridisk tilgang i henhold til Kinas egne lo- Av Roy-Arne Varsi ver. Tibetanere har, spesielt siden mars 2008, blitt nektet retten til å selv velge advokat. Bakgrunnen for dette er at Forventningene verden over om en rettferdig og bin- mange av sakene har en svært politiske natur. Flere advo- dende klimaavtale, spesielt fra sivilsamfunnet, som hadde kater er blitt truet med at advokatlisensen vil inndras hvis mobilisert voldsomt i forkant, var skyhøye, men som vi de representerer anholdte tibetanere. vet i dag ble det en stor skuffelse. Bakgrunnen for at jeg kun var en uoffisiell delegat var rett og slett at vi blant Pema Yeshi, Sonam Gonpo og Tsewang Gyatso skal også mange andre frivillige organisasjoner ikke fikk akkredite- ha vært involvert i en fredelig ”jordbruksboikott” og ”In- ring. Vi måtte gå omveien gjennom andre organisasjoner gen Losar”-protester tidligere i 2009, for å sørge over ti- for å få akkreditering til å slippe inn på Bella-senteret hvor betanere som ble drept i protestene i 2008 og i solidaritet klimaforhandlingene tok sted. Parallelt med de offisielle med de som fortsatt satt fengslet. klimaforhandlingene arrangerte det frivillige samfunn sin egen klimakonferanse i DGI-byen i København. Ifølge Tibetan Centre for Human Rights and Democracy sin dokumentasjon, sitter fortsatt hundrevis av tibeta- I midten av august i 2009 fikk jeg en forespørsel om å nere i varetekt uten siktelse, og minst 334 tibetanere skal ha blitt dømt av domstoler på ulike nivåer til varierende Foto: Roy-Arne Varsi fengselsstraffer fra noen måneder til dødsstraff. I nesten alle kjente tilfeller har de tiltalte ikke hatt tilgang på uavhengig juridisk rådgivning, og i noen få tilfeller der tiltalte har vært representert av en advokat etter eget valg, så har myndighetene sørget for at faktaopplysninger er blitt tilbakeholdt enten gjennom trusler eller gjennom prose- dyremessig taktikk.

Kilder: http://www.savetibet.org/media-center/ict-news-reports/protests- and-harsh-sentences-continue-tibet http://www.tchrd.org/press/2010/pr20100224.html

VERDENS TAK NR. 1 2010 47 SIDEN SIST

Før jeg ankom København hadde mange av T3P delegatene allerede ankommet København før den ofﬁsielle konferansen begynte. Målet var å begynne å ta kontakt med journalister og sette opp avtaler for intervjuer, opprette gode forbindelser med andre frivillige organisasjoner som jobber med lignende problemstillinger som oss og planlegge hvordan vi skulle klare å opplyse vår sak hos alle som deltok i forbindelse med klimakonferansen – myndigheter, aktivister etc.

Da jeg kom den 9. desember til København hadde vi fått innpass på Grand Teatret for å vise dokumentarfilmen Meltdown in Tibet av Michael Buckley. Dokumentaren gir et innblikk i Kinas mange damprosjekter av de store Innlegg under et av Tibet Third Poles informasjonsmøter i elvene i Tibet som er en potensiell menneskelig katas- DGI-byen trofe. Med stor sannsynlighet er scenarioet i fremtiden at Foto: Roy-Arne Varsi disse elvene er i stor fare fra isbreenes raske nedsmelting og tilbaketrekking, på grunn av klimaendringene. Disse bli med som aktivt medlem i T3P-kampanjen. Det virket vannprosjektene krever store arealer og derfor tvangs- selvsagt spennende og jeg ble med. Deretter begynte det flytter de kinesiske myndighetene Tibets nomader bort å strømme inn med e-poster, og jeg ble overlesset med fra sine tradisjonelle områder inn i ferdig konstruerte be- informasjon. Det var mye nytt å sette seg inn i. Klima- tonglandsbyer. Denne politikken truer kontinuiteten av greiene var nytt for meg og spesielt var jeg historieløs nomadenes kultur, og livene deres i disse landsbyene er når det gjaldt miljø- og klimaendringene generelt, spesielt sett på som uanstendige. Det var et godt oppmøte hvor i Tibet, men også om hvordan den internasjonale are- publikum fikk anledning å komme med spørsmål til T3P naen fungerte. Tiden før COP 15 besto derfor av hardt gruppen som fikk anledning å utfylle aspektene i doku- og intensivt arbeid som gikk på bekostning av både sko- mentarfilmen. learbeid og fritid. Når jeg etter hvert begynte å se sam- menhengene mellom klimaforandringene, menneskeret- Neste dag var det duket for et av T3Ps arrangementer tigheter og konsekvensene av både klimaforandringene inne i DGI-byen hvor Klimaforum09 fant sted. Temaet og den politikken som blir ført i Kina, så skjønte jeg at var klimaforandringer i Tibet: Konsekvenser for Tibet og verden må få på plass en rettferdig bindende klimaavtale Asia. I panelet satt John Isom fra Tibet Justic Center, og at verden må få vite om hva som skjer i Tibet. Dhardon Sharling fra Tibetan Woman Association, Tash Despa fra dokumentarfilmen ”Undercover in Tibet” og Samtlige hoteller og gjestehus i København var reserver- Stephanie Brigden. I tillegg skulle den verdensberømte te før oktober, noe som kanskje ikke burde komme som klimaaktivisten fra India, Vandana Shiva, være gjest, men en bombe når deltagere fra 192 land skulle gjeste Køben- hun ble sittende fast på en flyplass på grunn av en for- havn. Det som likevel var ledig var kun i en prisklasse sinkelse. Lokalet T3P hadde fått tildelt var beregnet på som en frivillig miljøaktivist ikke på noen som helst måte 150 sitteplasser og var fullstappet. Mange måtte i tillegg kunne ha råd til. Dette hadde danskene innsett den dagen enten stå eller sitte på gulvet. Det var nok mange som de fikk vite at de skulle være verter for COP 15 og satt i ble litt skuffet over å ikke få møte Vandana. Likevel ble gang med prosjekter som bl. a New Life Copenhagen , alle igjen i rommet og hørte på T3P sitt budskap. Etter hvor de motiverte innbyggere i København å gjeste kli- presentasjonen fikk panelet en god dialog med publikum makonferansens deltagere. Jeg var svært heldig og fikk bo som hadde mange spørsmål omkring temaet vi tok opp. på en sofa til en dansk/argentinsk fotograf . Å bo hos en fastboende danske er en sosial opplevelse som man ikke Mange i gruppen hadde fått akkreditering gjennom andre kan erstatte med et dyrt upersonlig luksushotell. organisasjoner til å delta på den offisielle klimakonferan-

48 VERDENS TAK NR. 1 2010 SIDEN SIST sen. Jeg hadde i utgangspunket fått akkreditering, men personalet på Bella-senteret fant meg ikke i systemet. Jeg fikk senere forklart at søknaden hadde kommet for seint og dermed forsvunnet i ”tidsklemma” i FN systemet. Li- kevel er tilbakemeldingene fra de i vår gruppe som klarte å komme inn, positive. Spesielt fikk vår gruppe stor oppmerksomhet fra mange hold inne på Bella-senteret når de så tibetanere vandret rundt i sine flotte tradisjonelle drakter og i sin munkebekledning. Vi mistet tellingen på antall “spontane” intervjuer gruppemedlemmene ga. Det ble gitt intervjuer til ulike medier fra hele verden. For eksempel intervjuet den franske TV-kanalen ”Canal +” den tibetanske delegasjonen i over 15 minutter. I tillegg en rekke aviser og kringkastinger i Tibet, blant annet Voice of Tibet, Voice of America og Radio Free Asia. Klimamarsjen den 12. desember 2009. T3P-deltakere synliggjør tibetanske nomaders situasjon Den begivenheten fra sivilsamfunnet som fikk størst Foto: Roy-Arne Varsi oppmerksomhet i København var nok klimamarsjen 12. desember, der mer enn 100.000 deltok. En av de mest ikke aksepterte grunnleggende menneskerettigheter. synlige gruppene, hvor en kunne se de mange tibetanske flaggene som vaiet i mengden, var helt klart oss med Senere på kvelden hadde det danske tibetanske samfunn rundt 100 personer som støttet tibetanerne i sin kamp invitert T3P gruppen med til en flott tibetansk restaurant for et rettferdig klimaforlik på toppmøtet – og en miljø- i byen. Det er alltid hyggelig å møte tibetanere verden politikk i Tibet som tar hensyn til tibetanernes tradisjon over. De viser alltid stor gjestfrihet. Denne gangen var og kultur. Tre av T3P deltagerne var kledd ut i flotte yak- heller ikke noe unntak fra regelen. kostymer. Sentralt i T3P sin kampanje er nettopp Kinas politikk ovenfor nomadene, og derfor passet disse kosty- Siden jeg kun kunne bli til den 14. desember ble der- mene perfekt i marsjen. for neste dag min siste dag i København. Dette ble for så vidt en uproduktiv dag for min del. T3P-delegatene Samme dag som denne marsjen arrangerte IWGIA og hadde bestemt seg for å gjøre aktiviteter på Bella-senteret Tebtebba, to urfolksorganisasjoner, Indigenous Days på denne dagen hvor jeg ikke hadde fått akkreditering. Deri- Det nasjonale museumet. Her var salen full av urfolk fra mot hadde jeg og min dansk-argentinske husvert avtalt hele verden. Bakgrunnen for dagen var å sette fokus på å lage middag og å bli bedre kjent med hverandre. Juan hvordan urfolks rettigheter og de menneskeskapte kli- imponerte med å lage en god vegetarisk wokrett. Praten maendringene henger sammen. Urfolks synspunkter på gikk fra klima og Tibet over til å dreie seg mest om foto debatten rundt utslippsreduksjon og klimatilpasning må og kunst, noe som var ganske godt etter flere intensive bli hørt. Grunnen for at T3P deltok på dette er rett og uker med klimarelatert informasjon. Som takk for sofaen slett fordi vi mener å ha felles syn på lokale samfunns og sin sjenerøsitet fikk verten et stort tibetansk flagg og rett til selvbestemmelse dag for dag. Vi ser at tibetanere en reinsdyrsalami. er frarøvet denne retten og mange andre urfolk i verden. Vår strategi er å skape allianser med en rekke bevegelser For en mer detaljerte beskrivelse fra T3P-gruppen i Kø- som har tilsvarende mål som oss. En av agendaene for benhavn anbefaler jeg leserne Paul Golding sin repor- dagen var nettopp klimaendringer og menneskerettighe- tasje på: http://www.tibet.ca/en/newsroom/news_rele- ter, hvor rettighetsekspertene John Henriksen fra Norge, ases/190 Elifuraha Laltaika fra Tanzania og Tom Goldtooth fra USA satt i panelet. Her fikk jeg muligheten til å presentere Tibet-saken. Svaret var, ikke overraskende, at Kina

VERDENS TAK NR. 1 2010 49 SIDEN SIST

Den 10. mars i Roma

Av: Giovanna Calogiuri Oversatt av: Roy-Arne Varsi

10. mars 1959: Den harme det tibetanske folket følte som følge av den brutale kinesiske undertrykkelsen siden 1949, resulterte i en åpen konfrontasjon. Beijings hær slo ned opprøret som resulterte i at rundt 87.000 tibetanere ble drept og tusener ble fengslet. Hvert år markerer det tibetanske samfunnet i Italia og Italias støttegrupper for Tibet hendelsen med demonstrasjoner for å feire denne dagens triste jubilé. Politiet passet godt på den tibetanske demonstrasjonen 10. mars 2010: Det tibetanske samfunn i Italia, Italia-Ti- utenfor den kinesiske ambassade i Roma, 10. mars 2010 bet-foreningen og Italias parlamentariske Tibet-gruppe Foto: Roy-Arne Varsi inviterte i år Roy-Arne Varsi, som er både landsstyremed- lem i Den norske Tibet-komité og aktivist i klima- og ute av proporsjoner i forhold til mengden av fredelige miljøkampanjen ”Tibet Third Pole” som ITSN (Inter- demonstranter. Selv under demonstrasjonen økte meng- national Tibet Support Network) står bak, til Roma for den av politimenn, selv om antallet med demonstranter å holde en presentasjon på en klimakonferanse. Denne holdt seg stabilt. Ved å se på antall politifolk i forhold til konferansen ble arrangert i forbindelse årsmarkeringen demonstranter følte jeg sterkt at de var redde for å slippe av 10. mars og fant sted i “Hall of the Columns” som er oss til foran ambassaden, noe som kunne føre til en pro- en av salene som tilhører det italienske parlamentet. Jeg vokasjon eller irritasjon mot den kinesiske ambassadør. har tidligere blitt forespurt om å oversette et par av Roy- Paradoksalt ble en tibetansk delegasjon på samme tid Arnes artikler som omhandler klima i Tibet for Italia- offisielt mottatt til et dialogmøte av presidenten i Roma Tibet-foreningens nettsider. På bakgrunn av dette hadde provinsen, som forøvrig også sponset arrangementene derfor hans engasjement stor relevans for konferansens for dagen. tema. I tillegg til invitasjonen var det en god anledning for oss å reise ned til Italia og observere hvordan de mar- Flagget får ikke vaie kerer 10. mars der. Roma, 10. mars klokka 14.00: Inne i ”Hall of the Columns”, som visstnok skal være et av to av kamrene, eller salene En stemme langt fra å bli hørt som tilhører det italienske parlamentet, fikk jeg igjen et Roma, 10. mars klokka 11.00: Morgenen i Roma var dekt inntrykk av institusjonens slående selvmotsigende hold- med et lite yr som heldigvis stilnet i det rette øyeblik- ning, som med den ene hånden både tillot, og sponset ket. Det gråe været hadde ikke hatt noen effekt på motet arrangementene for dagen, mens med den andre hånden til de som møtte opp til demonstrasjon foran den kine- forsøkte å begrense markeringene. Et eksempel som jeg siske ambassaden. Til tross for høyrøstede stemmer fra syntes viste dette paradokset spesielt tydelig var under demonstrantene var tallet på de oppmøtte ikke akkurat den forberedende fasen av konferansen. Noen av de an- skremmende stort. Likevel var det en tydelig spenning i svarlige arrangørene hengte et tibetansk flagg foran på luften under demonstrasjonen. Det mest obskøne var at bordet hvor panelet skulle sitte, men etter noen minutter demonstrasjonen ikke var foran ambassaden, men langt fikk arrangørene en streng beskjed fra administratoren at ned i gata fra ambassaden (ca. 180 meter). Kommunen det ikke var lov å henge opp et slikt flagg i bygningen på har angitt stedet på hvor demonstrasjonen fikk lov til å grunn av sikkerhetsmessige årsaker! En dame blant pu- utfolde seg. Stedet er på en liten plass, i en liten og isolert blikum prøvde å klage ved å si at de fikk lov å henge opp gate. Takket være en gruppe politimenn hvor antallet var det tibetanske flagget året før. I sin protest tok hun fram

50 VERDENS TAK NR. 1 2010 SIDEN SIST sitt godt sammenbrettede tibetanske flagg opp fra vesken Tanker på veien hjem (som hun ikke hadde tenkt å bruke under arrangementet) På vei hjem følte jeg en stolthet over å se at interessen og sa at da må også hun være en trussel siden hun bærer for Tibet-problematikken er bred og sterk i Italia. De 10. flagget i vesken. På dette tidspunktet ba sikkerhetssjefen marsmarkeringene jeg beskrev ovenfor ble organisert av oss om å både fjerne det tibetanske flagget fra bordet og de viktigste Tibet-støttegruppene i Italia. I tillegg ble det at damen måtte levere flagget i garderoben om hun øn- også arrangert mange andre 10. marsmarkeringer andre sket å delta. Igjen ble sikkerhet brukt som argument. Jeg steder i Italia takket være den brede oppslutningen i de lurte på om sikkerhetssjefen skulle være redd for at den andre Tibet-støttegruppene. Mange italienske politikere stakkars damen skulle kvele noen med flagget. De var engasjerer seg også i Tibet-saken noe som viser seg blant nok mer redde for at det italienske parlamentet skulle bli annet i de mange tibetanske støtteforeningene i flere ita- assosiert med tibetanere som vifter det tibetanske flagget lienske kommuner, provinser og fylker, samt eksistensen sitt. av den parlamentariske Tibet-gruppen. Likevel følte jeg en underliggende dobbeltmoral. Siden Kinas økonomi Klimakonferansen har vokst mye de senere årene, har italienske politikere Selv om disse paradoksene var tilstede for dagen ble kli- fått en tveegget holdning til Tibet-saken. Politikere fra makonferansen vellykket. Konferansen het ”Tibet den det høyeste nivå i det politiske systemet nekter å møte tredje pol” og var basert på spørsmålet omkring kli- HH Dalai Lama direkte, men delegerer heller ansvaret til maendringer og menneskerettigheter i Tibet under det politikere på et lavere nivå. For eksempel når HH Dalai kinesiske regimet. Rundt 150 personer deltok på konfe- Lama var i Italia i desember i 2007 ble han ikke mottatt ransen. Hele arrangementet ble sendt på lufta over fre- av statsminister Romano Prodi, men av presidenten i un- kvensene til Radio Radicale som også er mulig å lytte til derhuset, Fausto Bertinotti, til et uformelt møte. Etter på deres nettsider. I panelet satt foredragsholdere som valget i 2008 forandret den politiske orienteringen seg enten var representanter, eksperter eller politikere fra det i Italia, men ikke holdningen til Tibet-saken. I novem- tibetanske samfunnet i Italia, Italia-Tibet-forening eller ber i 2009 ble HH Dalai Lama igjen avvist fra å møte den italienske parlamentariske Tibet-gruppen. Ved siden statsminister Silvio Berlusconi og nok en gang fikk han av disse presenterte Roy-Arne Varsi fra både Den nor- en uformell mottakelse av Gianfranco Fini, presidenten ske Tibet-komité og ITSN deres kampanje ”Tibet Third for underhuset. I begge disse møtene roste mediene den Pole”. Etter presentasjonen til de inviterte foredragshol- politiske føringen og understreket at det ser ut som Italia derne i panelet var det viet stor plass til dialog med publi- ønsker å si til Kina at ”vi anerkjenner ikke og støtter ikke kum. På konferansen var folk fra tre ulike nasjonaliteter Dalai Lamas krav om autonomi”, men så sier de til itali- representert. Det vil si italiensk, tibetansk og norsk. Alle enske velgere “Vi er ikke redd for Kina og vi kan møte deltakerne ble enige om en felles plattform som sa at det HH. Dalai Lama”. Kommunen og provinsen i Roma tibetanske folket og miljøet i Tibet har fått urettferdige gjorde mye for 10. marsmarkeringen, men på samme tid følger av den kinesiske politikken. sørget de for at Tibet-markeringen verken skulle vise seg støyende eller synlig for den kinesiske ambassadøren og Dagen var ikke over andre kinesiske embetspersoner som befinner seg i Italia. Roma, 10. mars klokka 19.00: Det tibetanske samfunnet i Bakgrunnen for den strenge sikkerheten er nok en poli- Italia presenterte på ”Casa del Cinema ” som ligger i par- tisk redsel for at Italia får et dårlig forhold til Kina. En ken Villa Borghese sin første produksjon av prosjektet god strategi er da både å ta vare på opinionen og samtidig “La oss lage en film”. Den første filmen var en dokumen- de økonomiske interesser med Beijing. tar som berørte både spørsmålet om Kinas okkupasjon av Tibet, men mest av alt hvordan tibetanere i eksil i Italia Hva kan vi gjøre nå for stoppe Beijings brutalitet i Tibet og deres kultur har blitt integrert i Italia. Kinosalen var og unngå de miljøkatastrofene som rammer Tibet? Jeg så full at mange fremmøtte ikke fikk sitteplass og måtte minnes den mer håpefulle appellen fra Kelsang Dolkar, stå eller sitte i trappeoppgangen for å se filmen. Filmen presidenten i det tibetanske samfunnet i Italia: “Vi tren- høstet stor applaus. ger å holde håpet i live. Ikke glem Tibet!”

VERDENS TAK NR. 1 2010 51 SIDEN SIST

fritt Tibet på Facebook, med over 212 000 tilhengere. FREE TIBET på Facebook I fjor høst ble den spesielt nevnt i en artikkel på CNNs webside som den største gruppen på internett som sto Av Stein Arne Fossum, administrator ”FREE opp mot en overmakts vedtatte syn på landegrenser og TIBET” et folks tilhørighet. I dette tilfellet altså at Tibet ikke er en del av Kina og tilhører det tibetanske folk. Tibetanernes frihetskamp har med de nye sosiale media på internett, fått en ny og spennende arena. Går man inn I disse dager har gruppen stått litt stille, dette skjedde på de to største - Facebook eller Twitter - så finner man omtrent samtidig med at HH Dalai Lamas offisielle Fa- mange grupper, infosider, blogger med mer om Tibet og cebookside kom på banen og som vokste i rekordfart. tibetanere. Hans Hellighet Dalai Lama har på rekordtid Den nærmer seg en halv million tilhengere og er anta- fått et stort antall tilhengere på sine informasjonssider og gelig Facebooks raskest voksende, noe som selvsagt er blogger i begge disse mediene. svært gledelig. Her er det ingen konkurranse! Vi tror også at de mange kinesere som har meldt seg inn i gruppen vår For litt over et år siden registrerte jeg meg for første gang for å motarbeide den nå melder seg ut. De har innsett at på Facebook og fant gruppen FREE TIBET. Den var når de ikke slipper til med sin propaganda så bidrar de til grunnlagt av studenten Lillian Soderman som var med- å støtte den. lem av Students for a Free Tibet, en stor organisasjon med sete i USA. Som det kommer frem av informasjo- Det er forskjellige typer sider, grupper og applikasjoner nen på FREE TIBET-gruppens første side så er den: på Facebook. En enkelt person oppretter en personlig ”En interessegruppe for enhver som erkjenner urettferdighetene og side som man kan sette opp med forskjellige sperrer for som deler et ønske om et fritt Tibet”. Det var et formål jeg åpenhet og adgang. Dalai Lamas side er en offentlig side kunne kjenne meg igjen i og ikke minst støtte. i undergruppen ”lokal bedrift”. Denne kan man bli tilhenger av, men man kan ikke skrive på veggen hans, men Det er vanskelig i en travel, reisende hverdag å kunne bi- man kan opprette og delta i diskusjoner under disku- dra til tibetanernes frihetskamp. For meg ble derfor dette sjonsfanen. Man kan heller ikke legge ut bilder og video, en ypperlig arena å kunne bidra på. Jeg kunne logge på men kommentere de som blir publisert. FREE TIBET og delta når som helst og hvor som helst bare det var er en åpen gruppe, der man blir medlem og kan skrive internettforbindelse. Ganske fort ble jeg en ivrig bidrags- på ”veggen”, som er selve forsiden, legge ut bilder, video yter, og forkjemper for å holde siden ren for ”Spam” som og opprette og delta i diskusjoner. Vil man være aktiv i reklame, porno etc., og de uendelig mange pro-kinesiske debatten og støtte et fritt Tibet, så bør man gjøre som innlegg som tydeligvis var organisert for å ”drukne” sa- meg som både er tilhenger av Dalai Lama og hans side og ken i endeløs propaganda eller debatt. medlem i FREE TIBET. Det er heller ikke til å stikke under en stol at FREE TIBET også favner de som ikke er Det er derfor helt nødvendig å ”sensurere” sidene, noe tilhengere av HH Dalai Lamas mellomløsning, men som som gjøres av administratorer. Jeg var tidlig ute og kriti- vil ha et helt fritt og selvstendig Tibet. Med andre ord er serte administrator for å ikke rense opp sidene slik at de FREE TIBET et forum for mange syn og løsninger. ikke fremsto som seriøse. Det hadde etter hvert blitt så stor aktivitet at det rett og slett ikke var overkommelig Det er fullt mulig å opprette like grupper og bruke Da- for én person. Etter kort tid ble jeg derfor invitert inn lai Lamas navn på Facebook og sikkert også på Twitter. som administrator sammen med Tenzin Palden, en ung Det betyr at det kan være useriøse aktører som oppretter tibetaner bosatt i USA. Senere kom Sheila Shigley, en ung grupper og sider i hans navn eller som kaller seg FREE dame med brennende energi inn på administratorlaget . TIBET! Vi har per i dag (2.5.10) fått en helt ny ”konkur- Vi utfyller hverandre og jobber godt i lag. I dag håper vi rent” med samme navn som oss, men som er garantert gruppen fremstår som et seriøst forum for et fritt Tibet. seriøs da den er opprettet av barnebarnet til våre tibetanske venner. Den hadde åtte medlemmer når jeg fikk invitt Gruppen har blitt den desidert største gruppen for et og vokste til ni etter at jeg meldte meg inn! Og når dette

52 VERDENS TAK NR. 1 2010 SIDEN SIST

styrende myndighetsorgan. Derfor er hva de gjør eller ikke gjør et spørsmål om frihet og privatliv.

Selvfølgelig kan man mene at deres handlinger er akseptable eller uakseptable men det har neppe den samme betydning som når en offentlig myndighet sensurerer dine handlinger som borger.

Til syvende og sist vet vi jo at hvis man ikke har styring på en slik interessegruppe så vil den ikke kunne tjene sitt formål. Det kan sammenlignes med politiske partier eller foreninger av ymse slag som har klare formålsparagra- fer, herunder Den norske Tibet-komité. Ingen av disse slipper til sine argeste motstandere og gir dem plass til å overta møter, styring eller lar de påvirke endre sitt formål til det motsatte eller noe helt annet. Det er en naturlig del av demokrati og frihet, ellers ville den sterkestes rett alltid råde. I den anledning er det jo et gledelig paradoks Facebook den 02.05.2010; 20:57 at den største gruppen som støtter fortsatt undertryk- kelse av Tibet og tibetanerne på Facebook består kun av skrives har hun 19! Alle som vil støtte et fritt Tibet får 1/6 av det antall medlemmer vi gjør og kun er 1/15 av min støtte! tilhengerne til HH Dalai Lama. Dette spesielt sett i lys av størrelsen på Kinas befolkning. Det har vært diskusjon om ”sensur” av FREE TIBET-siden basert på at man da ikke gjør seg bedre enn kinesiske Noen advarende ord tilslutt. Som alltid på internett så må myndigheter. Jeg fant følgende oppgjør med dette på si- man passe seg og være forsiktig. Selv er jeg svært nøye den til vår største Facebook-motstander: ”Tibet WAS, IS, med viruskontroll og jeg tillater ingen andre enn mine and ALWAYS WILL BE a part of China”, som for øvrig Facebook-venner å se mine sider. Jeg må være ekstra for- har (kun) 35 tusen tilhengere. Der argumenteres det med siktig når det gjelder forespørsler om vennskap fra folk følgende: jeg ikke kjenner personlig. Det er rapportert en rekke svært stygge angrep på internett, der grupper har blitt – Do you know the difference between Censorship and Privacy? ”hacket” og ødelagt. Personers identitet har blitt stjålet osv. Jeg er temmelig sikker på at jeg har blitt utsatt for en – Censorship applies to an authority or public body and its activi- del forsøk i den retning. Men med alminnelig forsiktighet ties and responsibilities. A private Facebook is not a legislative or og sunn fornuft så går det altså greit. a government body. Therefore, what they do or not do is a matter of freedom and privacy. Alle som bærer på drømmen om et fritt Tibet er hjertelig velkommen til FREE TIBET-gruppen på Facebook. Vår Of course you can ﬁnd their actions agreeable or disagreeable, but gruppe ﬁnner man ved å se på medlemstallet. Husk at it is hardly the same weight as a government censoring your actions det også er ei brennende engasjert ung jente som gjerne as a citizen. vil ha støtte til sin FREE TIBET-gruppe. Hun trenger all den støtte hun kan få! Man behøver ikke å engasjere seg Oversatt til norsk: mer enn å vise sin støtte ved å bli medlem av gruppen.

– Vet dere forskjellen mellom sensur og privatliv? Den norske Tibet-komité er også på Facebook. – Sensur gjelder en styresmakt eller en offentlig etat og dens ak- Bli medlem! tiviteter og ansvar. En privat Facebook er ikke et lovgivende eller

VERDENS TAK NR. 1 2010 53 SIDEN SIST

Losar – tibetansk nyttår

Den 15. februar gikk vi i følge den tibetanske kalender inn jerntigerens år 2137. For å markere det nye året inviterte Det tibetanske samfunn i Norge den 5. februar til åpen feiring av losar, tibetansk nyttår. Med rundt 100 mennesker tilstede var lokalene til Buddha Bok & Bilde i Strøget fylt til randen. De oppmøtte, som hadde bakgrunn fra blant annet Tibet, Norge, Mongolia og Nepal, ﬁkk en kort innføring i tibetanske nyttårstradisjoner, det tibetanske språk og lykkebringende symboler, og ble un- derholdt med tibetansk dans og sang. Kvelden ble avslut- tet med sosialt samvær og et smakfullt tibetansk måltid. Appeller foran Stortinget den 10. mars Foto: Bodil Fremstad Den 10. mars i Oslo

Tradisjonen tro markerte Den norske Tibet-komité også i år den tibetanske årsdagen for den tibetanske folke- oppstanden 10. mars. Etter protester og appeller utenfor Den kinesiske ambassade og utenfor Stortinget, ble markeringen avslutten med ﬁlmvisning på Menneskeret- tighetshuset. Losar ble markert den 5. februar på Buddha Bok & Bilde Foto: Bodil Fremstad

54 VERDENS TAK NR. 1 2010 SIDEN SIST

VERDENS TAK NR. 1 2010 55 Den norske Tibet-komité vil: Bli medlem! Påvirke politikere og myndigheter til å engasjere Medlemskap: kr 250 seg til fordel for Tibet Student/arbeidsledig: kr 150 Familiemedlem: kr 50 Informere om brudd på menneskerettigheter, Organisasjoner: kr 400 økonomisk utbytting og diskriminering av tibetanere Bankgiro 7874 05 27699 Gjøre Tibets kultur kjent i Norge Husk å melde om adresseforandring!