St.meld. nr. 21 (2007–2008)

Samspill Et løft for rytmisk musikk

Innhold

1 Innledning og formål ...... 7 2.10.4.5 Midtnorsk jazzsenter ...... 28 1.1 Musikkpolitiske mål ...... 9 2.10.4.6 Vestnorsk jazzsenter...... 28 1.1.1 Departementets forslag til mål for 2.10.4.7 Sørnorsk jazzsenter...... 29 tilskudd til rytmisk musikk...... 9 2.10.4.8 Østnorsk jazzsenter...... 29 1.2 Sammendrag ...... 10 2.10.4.9 Trondheim Jazzorkester...... 29 2.10.5 Rikskonsertene ...... 29 2 Beskrivelse av det rytmiske 2.10.5.1 Konsertstatistikk 2007 ...... 30 musikkfeltet ...... 13 2.10.5.2 Jazz ...... 31 2.1 Innledning ...... 13 2.10.5.3 Pop/rock ...... 31 2.2 Definisjon ...... 13 2.10.5.4 Folkemusikk ...... 31 2.3 Bakgrunn ...... 13 2.10.5.5 Verdensmusikk ...... 32 2.3.1 Innledning ...... 13 2.10.5.6 Intro-programmene...... 32 2.3.2 Stortingsmeldinger ...... 13 2.10.5.7 Internasjonal virksomhet ...... 32 2.3.3 Utredninger og rapporter ...... 14 2.10.6 Musikkeksport...... 32 2.4 Utviklingstrekk ...... 15 2.10.6.1 Innledning ...... 32 2.5 Om utdanningstilbud ...... 16 2.10.6.2 MIC Norsk musikkinformasjon. . . 33 2.5.1 Innledning ...... 16 2.10.6.3 Music Export Norway...... 33 2.5.2 Høgskole og universitet ...... 16 2.10.7 Landsdelsmusikerordningen 2.5.3 Videregående skoler ...... 17 i Nord-Norge ...... 33 2.5.4 Kulturskoler ...... 18 2.10.8 NOTAM – Norsk nettverk for 2.6 Scener og klubber for rytmisk Teknologi, Akustikk og Musikk . . 34 musikk ...... 19 2.10.9 Arkiv og dokumentasjon...... 34 2.7 Publikum og tilbud ...... 20 2.10.9.1 Norsk visearkiv ...... 34 2.7.1 Oppsummering ...... 22 2.10.9.2 Norsk Jazzarkiv ...... 34 2.8 Konsertpublikum...... 22 2.10.9.3 Det nasjonale opplevelsessenteret 2.9 Utøvere ...... 25 for pop og rock og regionale tiltak 35 2.10 Aktører ...... 25 2.10.10 Utøver-, bransje- og 2.10.1 Innledning ...... 25 interesseorganisasjoner ...... 36 2.10.2 Formidling av rock og 2.10.10.1 Utøverorganisasjoner ...... 36 populærmusikk ...... 26 2.10.10.2 Interesseorganisasjoner for 2.10.2.1 Notodden Blues Festival...... 26 fonogramprodusenter ...... 36 2.10.2.2 Knutepunkt for rock ...... 26 2.10.10.3 NOPA ...... 36 2.10.2.3 BRAK – Bergens Rockaktører . . . . 26 2.10.10.4 Norsk musikkråd...... 36 2.10.2.4 Europas Blues Senter (tidligere 2.10.10.5 Rådet for folkemusikk og folkedans 37 Blueshus Notodden) ...... 26 2.10.10.6 Landslaget for Spelemenn ...... 37 2.10.3 Formidling av folkemusikk, 2.10.10.7 Norsk Folkemusikk- og Danselag . 37 folkedans og verdensmusikk . . . . . 26 2.10.10.8 Norsk kvedarforum...... 37 2.10.3.1 Riksscenen – scene for nasjonal 2.10.10.9 Noregs Ungdomslag – folkedans­ og internasjonal folkemusikk, joik satsing...... 37 og folkedans ...... 26 2.10.10.10 Norsk Country Musikk Forbund. . 38 2.10.3.2 Førde Internasjonale 2.10.10.11 Norsk Viseforum ...... 38 Folkemusikkfestival ...... 26 2.10.10.12 Norsk jazzforum ...... 38 2.10.3.3 Stiftelsen Horisont/Mela ...... 27 2.10.10.13 Norsk Rockforbund...... 38 2.10.3.4 Ole Bull Akademiet ...... 27 2.10.10.14 Norgesnettet ...... 38 2.10.4 Formidling av jazz ...... 27 2.10.10.15 AKKS ...... 39 2.10.4.1 Nasjonal jazzscene...... 27 2.10.10.16 Samspill ...... 39 2.10.4.2 Cosmopolite ...... 27 2.10.10.17 Rytmisk musikkforum ...... 39 2.10.4.3 Molde International Jazz Festival . 28 2.10.11 Frivillighetens betydning ...... 39 2.10.4.4 Nordnorsk Jazzsenter ...... 28 3 Musikkfeltets økonomi ...... 43 4.9.1 Jazz ...... 67 3.1 Innledning...... 43 4.9.2 Folkemusikk...... 68 3.2 Utøvernes økonomi ...... 43 4.9.3 Pop og rock...... 68 3.2.1 Inntekt av kunstnerisk arbeid. . . . . 43 4.10 Tilskuddsordninger for vekstlag, 3.2.2 Inntekter fra statens stipend og amatørvirksomhet og voksen­ garantiinntekter ...... 46 opplæring ...... 69 3.2.3 Sammensetningen av inntektene 4.10.1 Musikkverkstedsordningen ...... 69 til musikerne på det rytmiske feltet 47 4.10.2 Frifond...... 70 3.2.4 Oppsummering...... 48 4.10.3 Musikkens studieforbunds 3.3 Plate- og fonogrambransjen ...... 49 voksenopplæringsmidler...... 70 3.4 Norsk musikkeksport ...... 50 4.11 Andre støtteordninger ...... 70 3.5 Musikkformidling gjennom NRK. . 51 4.11.1 Landsrådet for Norges barne- og 3.6 Forlag og verkplassering...... 52 ungdomsorganisasjoner ...... 70 3.7 Konsertmarkedet, booking og 4.11.2 Festspillene i Nord-Norges ...... 70 management ...... 52 3.8 Sponsing ...... 53 5 Løkenutvalgets delutredning om 3.8.1 Undersøkelser om kultursponsing. 53 rytmisk musikk ...... 73 3.8.2 Sponsing av festivaler ...... 54 5.1 Innledning...... 73 3.8.3 Oppsummering...... 55 5.1.1 Utvalgets mandat og sammen­ 3.9 Rettigheter og rettighetsforvaltning 55 setning...... 73 5.2 Begrepet rytmisk musikk ...... 74 4 Statlig finansiering ...... 57 5.3 Om mandatet ...... 74 4.1 Innledning...... 57 5.4 Forslag ...... 75 4.2 Økonomisk omfang – femårs- 5.4.1 Høring ...... 76 perspektiv ...... 57 4.2.1 Oppsummering...... 59 6 Framtidige støtteordninger . . . . 79 4.3 Norsk kulturråd ...... 60 6.1 Innledning...... 79 4.3.1 Innledning...... 60 6.2 Færre og større sjanger­ 4.3.2 Overordnete mål ...... 60 uavhengige ordninger ...... 79 4.3.3 Norsk kulturfonds støtteordninger 60 6.2.1 Utvalgets forslag ...... 79 4.3.3.1 Innledning...... 60 6.2.2 Høringsuttalelser ...... 79 4.3.3.2 Tilskuddsordningen for musikk- 6.2.3 Departementets vurdering ...... 80 ensembler ...... 61 6.3 Tilskudd til musikkinnkjøp, 4.3.3.3 Innkjøpsordningen for fonogram . . 61 innspilling og produksjon ...... 81 4.3.3.4 Tilskuddsordningen for musikk- 6.3.1 Løkenutvalgets forslag ...... 81 festivaler ...... 61 6.3.2 Høringsuttalelser ...... 82 4.3.3.5 Bestillingsverk ...... 62 6.3.3 Departementets vurdering ...... 82 4.3.3.6 Turné- og arrangørstøtte for rock 6.4 Tilskuddsordning for arrangører . . 83 og populærmusikk ...... 62 6.4.1 Utvalgets forslag ...... 83 4.3.3.7 Andre tilskuddsordninger ...... 63 6.4.2 Høringsuttalelser ...... 84 4.4 Statens stipend og garanti- 6.4.3 Departementets vurdering ...... 84 inntekter for kunstnere ...... 63 6.5 Tilskuddsordning for utstyr ...... 85 4.5 Fond for lyd og bilde ...... 64 6.6 Tilskuddsordning for musikere . . . 86 4.6 Fond for utøvende kunstnere . . . . . 65 6.6.1 Utvalgets forslag ...... 86 4.7 Sametinget – tilskudd til musikk- 6.6.2 Høringsuttalelser ...... 86 formål ...... 66 6.6.3 Departementets vurdering ...... 87 4.8 Utenriksdepartementet ...... 66 6.7 Om innretting av tilskudds­ 4.8.1 Innledning...... 66 ordninger og saksbehandling. . . . . 88 4.8.2 Reisestøtteordning for profesjonelle 6.7.1 Kriterier for utforming av norske musikeres offentlige tilskudds-ordninger ...... 88 konserter i utlandet ...... 66 6.7.1.1 Utvalgets forslag ...... 88 4.8.3 Støtteordning for musikksam 6.7.1.2 Høringsuttalelse ...... 89 arbeid med land i sør...... 66 6.7.1.3 Departementets vurdering ...... 89 4.9 Midler som fordeles av sjanger- 6.7.2 Bevilgningsstruktur...... 89 organisasjonene ...... 67 6.7.2.1 Utvalgets forslag...... 89 6.7.2.2 Høringsuttalelser ...... 90 7.3 Landsomfattende musikk­ 6.7.2.3 Departementets vurdering ...... 90 organisasjoner ...... 103 6.7.3 Administrasjon...... 90 7.4 Knutepunkt og nettverk ...... 104 6.7.3.1 Utvalgets forslag ...... 90 7.5 Kunnskap om lokaler ...... 105 6.7.3.2 Høringsuttalelser ...... 91 7.6 Forskning om tendenser og 6.7.3.3 Departementets vurdering ...... 91 utvikling ...... 106 6.8 Fortløpende tilskuddstildeling – organisasjonenes rolle ...... 91 8 Miljø og sikkerhet ...... 109 6.8.1 Høringsuttalelser...... 92 8.1 Generelt ...... 109 6.8.2 Departementets vurdering ...... 93 8.2 Sikkerhet ...... 109 6.9 Frifond ...... 93 8.2.1 Risikoanalyse ...... 110 6.9.1 Om Frifond...... 93 8.2.2 Meldinger og søknader ...... 110 6.9.2 Utvalgets forslag ...... 94 8.2.3 Brannsikkerhetsarbeid ...... 111 6.9.3 Høringsuttalelser ...... 94 8.2.4 Mat- og alkoholservering ...... 111 6.9.4 Departementets vurdering ...... 95 8.2.5 Vakt og medisinsk beredskap . . . . 112 8.2.6 Lydnivå ...... 112 7 Kompetanse og nettverk...... 97 8.3 Miljø ...... 113 7.1 Modeller for kompetansenettverk/ 8.4 Universell utforming ...... 113 sentra for rytmisk musikk ...... 97 8.5 Svartebørshandel med billetter . . . 114 7.1.1 Utvalgets forslag ...... 97 7.1.2 Høringsuttalelser...... 97 9 Økonomiske og administrative 7.1.3 Departementets vurdering ...... 100 konsekvenser...... 117 7.2 Internasjonalisering...... 100 7.2.1 Utvalgets forslag ...... 100 Vedlegg 7.2.2 Høringsuttalelser ...... 101 1 Høringsuttalelser til 7.2.3 Departementets vurdering ...... 102 departementet ...... 118 Figur 1.1 Publikum på Melafestivalen. Foto: Horisont Kultur- og kirkedepartementet

St.meld. nr. 21 (2007–2008)

Samspill

Et løft for rytmisk musikk

Tilråding fra Kultur- og kirkedepartementet av 25. april 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

1 Innledning og formål

Regjeringen legger med dette fram en stortings­ Formålet med meldingen er en satsing som er melding om rytmisk musikk. framtidsrettet, og som sikrer gode vilkår for utø­ Begrepet rytmisk musikk har ikke et entydig vere og for arrangører og sikrer et mangfoldig til- innhold. I denne meldingen omfatter det pop, rock, bud av rytmisk musikk med høy kvalitet til flest jazz, folkemusikk og verdensmusikk samt alle mulig. undersjangrer. Innenfor dette ligger også blues og Regjeringen har en visjon om at Norge skal visesang. være en ledende kulturnasjon som legger vekt på Med meldingen ønsker regjeringen å legge til kultur i alle deler av samfunnslivet. Samtidig har rette for at rytmisk musikk likestilles med andre satsing på kultur stor betydning for andre sam­ musikkuttrykk hva gjelder anerkjennelse og funnsområder som næringsutvikling og arbeids­ betydning. Sjangrene som denne meldingen omfat­ plasser, integrering og inkludering, helse, læring ter, har et bredt publikum og betyr mye for folks og kreativitet. kulturopplevelser. Sjangrene bidrar også til viktig Gjennom Kulturløftet har regjeringen lagt til nyskaping og utvikling. Derfor må de ha en plass i rette for en satsing på norsk musikk. Innkjøpsord­ kulturpolitikken som er likeverdig med andre ningen for fonogram, digital formidling, støtte til musikksjangre. spillesteder, lokale arrangører, festivaler, transport Det rytmiske musikkfeltet i Norge er i stor og programutvikling er viktige elementer i denne grad et ikke-institusjonalisert felt. Musikere innen­ satsingen, og de er økt betydelig siden regjerings­ for dette feltet har tradisjonelt sett vært frilansutø­ skiftet. vere, siden det meste av faste stillinger i dag går til Et viktig virkemiddel for å få tydeliggjort det utøvere som primært har utdannelse og bakgrunn offentliges ansvar for kultursektoren er også lov innen kunstmusikk. Landsdelsmusikerordningen i om offentlege styresmakters ansvar for kultur­ Nord-Norge har gode erfaringer med en modell verksemd (kulturlova) som trådte i kraft 1. august hvor det tilsettes jazzutøvere og utøvere innen 2007. Kulturloven lovfester statens, fylkeskommu­ andre rytmiske musikksjangre. nens og kommunens ansvar for kulturvirksomhet, 8 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill og gjør det til en plikt å sikre at flest mulig har til- Det er en glidende overgang mellom amatør­ gang til et mangfoldig kulturtilbud. og profesjonell virksomhet. I dette mellomsjiktet 2008 er markeringsår for kulturelt mangfold. finnes et stort vekstlag som representerer et stort Målet med markeringsåret er at aktiviteter og pro­ tilfang av konserter for publikum, og et grunnlag sesser gjennom hele året skal bidra til å øke mulig­ for videre utvikling av utøvere og nye talenter. heten for å delta i og oppleve det mangfold av kul­ Regjeringen la i 2007 frem en handlingsplan for turuttrykk som dagens norske samfunn faktisk kultur og næring (Nærings- og handelsdeparte­ kan frambringe. Institusjoner og tiltak som mottar mentet, Kommunal- og regionaldepartementet og offentlig støtte til kulturaktiviteter, skal i større Kultur- og kirkedepartementet). Handlingsplanen grad enn i dag speile det kulturelle mangfoldet i følger opp St.meld. nr. 22 (2004–2005) Kultur og Norge. Et mer langsiktig mål er å øke kunnskap næring med 25 forpliktende tiltak til en kostnad av om og respekt for kulturelt mangfold som en nød­ 50,5 mill. kroner. Handlingsplanen har som over­ vendig og positiv dimensjon ved det norske sam­ ordnet mål å legge til rette for utvikling av verdi­ funnet. 2008 skal derfor markere starten på en skapende kulturnæringer med høy kvalitet. I 2007 utvikling der stimulering av kulturelt mangfold blir ble det blant annet avsatt 15 mill. kroner til Innova­ et markant og gjennomgående trekk ved norsk sjon Norge som er øremerket nyskapende prosjek­ kulturpolitikk. ter og utviklings- og forsøksprosjekter med størst Utvikling av det rytmiske musikkfeltet i Norge mulig verdiskapingspotensial. Beløpet er videre­ forutsetter en helhetlig innsats innenfor et vidt ført i 2008. Målgruppen er først og fremst aktørene spekter av virkemidler for utøvere og for formid­ innen kunst- og kulturnæringene. lere av musikk. Det gjelder både for amatører og Kulturpolitikken skal fremme kulturelt og este­ for profesjonelle. Dette helhetlige perpektivet er tisk mangfold, stimulere kunstnerisk kvalitet og lagt til grunn for meldingens beskrivelse av det ryt­ nyskaping, bevare og sikre kulturarven og legge til miske musikkfeltet. Meldingens hovedfokus er rette for at hele folket har tilgang til et rikt og likevel den profesjonelle virksomheten. mangfoldig kulturtilbud. De kulturpolitiske virke­ Begrepet profesjonell kan defineres ut fra ulike midlene vil imidlertid også ha innvirkning på utvik­ kriterier. Ett kriterium er utdanningsbakgrunn og lingen av næringspotensialet i kulturlivet, først og at man kan anta at utdannede musikere og andre fremst som grunnlagsinvesteringer, men også ved aktører er profesjonelle. Mangelen på formell mer direkte å utløse næringspotensialer i sektoren. utdanning innebærer imidlertid ikke nødvendigvis Meldingen om rytmisk musikk legger til grunn det motsatte. Et godt eksempel er pop/rock-feltet, samme perspektiv som handlingsplanen når det som av mangel på utdanningstilbud har hatt et gjelder forholdet mellom kulturpolitikk og stort innslag av selvlærte utøvere. En del musikere næringspolitikk. Den beskriver og vurderer det innen pop/rock har imidlertid klassisk utdan­ statlige virkemiddelapparatet som er rettet inn mot ningsbakgrunn. det rytmiske musikkfeltet og foreslår tiltak for å Et annet kriterium for profesjonalitet kan være målrette innsatsen og styrke den kulturpolitiske yrkesutøvelse – at man livnærer seg som musiker. måloppnåelsen. I mange tilfeller vil tiltakene være Mange musikere livnærer seg likevel ikke primært knyttet til utvikling av infrastruktur og til grunn­ som musikere, men må anses som profesjonelle. lagsinvesteringer som er viktige, også med tanke Mange mottar liten eller ingen økonomisk kom­ på styrking av næringspotensialet for det rytmiske pensasjon for arbeidet uten at man av den grunn musikkfeltet. Innkjøpsordningen for fonogram er ville regne deres innsats til det frivillige kulturliv. bare ett eksempel på dette. Enkelte har musikken som bigeskjeft ved siden av Bevilgningene til kunst og kulturformål er gitt annet arbeid, men er likevel på et meget høyt kva­ et betydelig løft i tiden etter regjeringsskiftet og litativt nivå. også for 2008. Kulturbudsjettet er samlet økt med En tredje mulighet er å la begrepet profesjona­ godt over 1 milliard kroner siden 2005, hvorav 192 litet avhenge av kvaliteten på de kunstneriske pre­ mill. kroner til musikkformål. Bevilgningene til stasjonene. MIC Norsk musikkinformasjon define­ rytmisk musikk er økt med vel 80 mill. kroner eller rer begrepet profesjonell slik i sin beskrivelse av 82 pst. i perioden. virksomheten: «Med «profesjonell» menes kompo­ Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett nister og utøvere som befinner seg på et profesjo­ gis det støtte til rytmisk musikk gjennom både nelt faglig / kunstnerisk nivå, uavhengig av inntje­ generelle og sjangerspesifikke tilskuddsordninger. ning på virksomheten», jf. www.mic.no. Departe­ Statens samlede tilskudd til musikkformål under mentet har i meldingen lagt en slik definisjon til kap. 323 Musikkformål og post 320 Allmenne kul­ grunn. turformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk 2007– 2008 St.meld. nr. 21 9 Samspill kulturråd utgjør totalt om lag 795 mill. kroner. Av Det er viktig å sørge for at midlene forvaltes og dette utgjør avsetningen til rytmisk musikk for beslutninger fattes på en effektiv og ubyråkratisk 2008 om lag 141 mill. kroner eller 18 pst. måte slik at mest mulig av kulturmidlene kommer Midlene fordeles til utøvere, organisasjoner, kulturlivet til gode. Dessuten må ordningene på fel­ arrangører og enkeltprosjekter. Statsinstitusjonen tet være innrettet i henhold til sektorens behov, og Rikskonsertene representerer gjennom oppdrag statlige tilskudd til samme formål bør i størst mulig en betydelig formidlingsinstans og inntektskilde grad komme fra én statlig kilde. Utøvelse av kunst­ også for musikere innenfor de rytmiske sjangrene. nerisk skjønn og beslutning om anvendelse av mid­ Den statlige støtten til det rytmiske feltet er ler skal skje så nær mottaker som mulig. Prinsippet vokst fram over en rekke år og er sammensatt av om likebehandling av likeartede søknader/tiltak/ flere mindre og delvis overlappende ordninger. prosjekter/institusjoner må ivaretas. Krav til søk­ Det er derfor behov for å vurdere om ordningenes nader og rapporter om bruk av bevilgede midler formål og innretning er i tråd med sektorens behov skal ikke gjøre søknads- og oppfølgingsarbeidet og om midlene blir brukt på en målrettet og effek­ mer omfattende enn det som følger av økonomire­ tiv måte. gelverket for staten, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Departementet varslet i St.prp. nr. 1 (2006– Departementet legger til grunn at institusjoner 2007) en gjennomgang av funksjonsdelingen mel­ og virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd lom blant annet Norsk kulturfond og andre deler selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine bud­ av kulturbudsjettet. Hensikten er å sørge for at sjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvik­ offentlige midler til kulturformål forvaltes på en ling i egen virksomhet. Virksomheter med fast effektiv og ubyråkratisk måte slik at mest mulig av årlig driftstilskudd skal derfor som hovedregel kulturmidlene kommer kulturlivet til gode. Dessu­ ikke søke Norsk kulturråd om tilskudd. ten må ordningene på feltet være innrettet i hen- Det er tidligere utarbeidet mål for tilskudd hold til sektorens behov. Viktige prinsipper er: bevilget under statsbudsjettets kapittel 323 armlengdes avstand, desentralisering, spredning Musikkformål til orkestre, festivaler med knute­ av beslutninger og kunstfaglig skjønnsutøvelse, punktstatus og andre faste musikkinstitusjoner i et ansvarliggjøring av institusjonene og reduksjon av samarbeid med sektoren ved Norsk teater- og kostnadskrevende byråkrati for å kanalisere mer orkesterforening. Disse målene er å: penger til skapende kunstnerisk virksomhet. 1. Gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet til­ Kultur- og kirkedepartementet nedsatte 10. gjengelig for flest mulig. oktober 2007 et utvalg til å gjennomgå tilskudds­ 2. Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse. ordningene innenfor kulturområdet og herunder 3. Målrette virksomheten og utnytte ressursene en gjennomgang av tilskudd til rytmisk musikk. Av best mulig. hensyn til departementets arbeid med en stor­ tingsmelding om rytmisk musikk, ble utvalget Det er også et viktig mål at kulturlivet i større grad bedt om å legge fram en separat vurdering av dette enn tidligere skal gjenspeile et kulturelt mangfold. området. Utvalgets delrapport er mottatt av depar­ Institusjoner og tiltak med fast tilskudd skal legge tementet i begynnelsen av februar 2008 og er et vekt på de perspektiver og utfordringer som kultu­ viktig utgangspunkt for meldingsarbeidet. relt mangfold inviterer til. Målene som er utarbeidet med tanke på orkes­ terinstitusjoner, knutepunkt m.m. kan også egne 1.1 Musikkpolitiske mål seg for tilskudd til institusjoner innenfor det ryt­ miske musikkområdet. Det rytmiske musikkområ­ Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til det er imidlertid i liten grad bygd på faste institu­ rette for at alle kan få oppleve et mangfold av ulike sjoner. Feltet er i stor grad dynamisk, preget av kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et skiftende samarbeid, prosjekter og ensembler. Det aktivt kulturliv. Den skapende kunsten bidrar til er nødvendig å fastsette mål for tilskuddene til fornyelse og utvikling for samfunn og enkeltmen­ området som ivaretar feltets særpreg og behov. nesker ved formidling av et mangfold av kunstopp­ levelser. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og 1.1.1 Departementets forslag til mål for kultur skal ikke være avhengig av bosted eller sosi­ tilskudd til rytmisk musikk ale skillelinjer. Det er nødvendig med et offensivt Tilskudd til rytmisk musikk blir i hovedsak gitt fra offentlig engasjement for å sikre bredde og mang­ ordninger som retter seg mot det frie musikkfeltet fold. under Norsk kulturråd. Tilskudd fra Fond for lyd 10 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill og bilde og Fond for utøvende kunstnere er også 4. Å utvikle næringspotensialet innenfor rytmisk viktige finansieringskilder, i tillegg til ordninger musikk som sjangerorganisasjonene forvalter. – gjennomføre handlingsplanen for kultur og Norsk musikkliv har de siste tiårene utviklet et næring stort mangfold av uttrykk innen ulike sjangre. – sikre rettighetshavernes inntekter Økningen i bredde og kvalitet har gitt nye mulighe­ – styrke profilering av norsk musikk i utlan­ ter til å skape og produsere musikk. Formidlingsa­ det. renaene for musikk er stadig mer varierte, og det er en økende interesse for betydningen av pro­ grammering og nye formidlingsformer. En av 1.2 Sammendrag hovedutfordringene i dagens kunstliv er å gjøre musikk av høy kvalitet i ulike sjangre tilgjengelig Kapittel 1 omtaler formålet med meldingen og for nye publikumsgrupper. avgrenser begrepet rytmisk musikk til sjangrene Økningen i bredde og kvalitet blant utøverne pop/rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk. I har gitt nye muligheter til å skape og framføre dette kapitlet blir også målene for det rytmiske musikk. Som følge av dette er det etablert musik­ musikkområdet definert. Kapittel 2 inneholder en kensembler, orkestre, grupper, band osv. som for­ tallmessig beskrivelse av antallet utøvere på det midler rytmisk musikk på et høyt internasjonalt rytmiske musikkfeltet og tilbudet til publikum om nivå, og som gjør seg bemerket både i inn- og konserter med rytmisk musikk. I dette kapitlet blir utland. Særlig innen jazz og improvisasjonsmu­ det også redegjort for en rekke ulike aktører sikk, men også innen folkemusikken og populær­ innenfor feltet og for utdanningstilbudet. Kapittel 3 musikken – og i den senere tid også innenfor den omhandler musikkfeltets økonomi og gir en over­ flerkulturelle tradisjonsmusikken i Norge har det sikt over utøvernes inntektsforhold basert på fore­ vært en rekke interessante etableringer. løpige data fra kunstnerundersøkelsen som Tele­ Mange utøvere vil også kunne ha et betydelig marksforsking-Bø gjennomfører på oppdrag av kommersielt potensiale. Sammen med ulike ledd i departementet. Kapitlet inneholder også nøkkel­ verdikjeden som plateselskap, management, tall for norsk platebransje og konsertmarked, og arrangører og støtteapparat utgjør dette et stort omhandler dessuten kultursponsing og spørsmål næringspotensiale. Et hovedmål er å legge til rette knyttet til opphavsrett og rettighetsklarering. I for at dette potensialet kan bli realisert. kapittel 4 redegjøres det for statlige tilskudd til ryt­ misk musikk. Kapittel 5 omhandler Løkenutvalget, utvalgets mandat og delutredningen om rytmisk Hovedmålet er musikk fra februar i år og en omtale av utvalgets å legge til rette for og utvikle et mangfold av norsk forslag. I kapittel 6 redegjøres det nærmere for for­ rytmisk musikk som er anerkjent for høy kvalitet, slagene fra Løkenutvalget når det gjelder statlige preget av musikalsk bredde, mangfold og nyska­ tilskuddsordninger for rytmisk musikk og forde­ ping og som når et stort publikum i Norge og inter­ lingsmekanismene for slike ordninger, samt nasjonalt. høringsuttalelser til departementet fra berørte par­ Dette skal nås gjennom: ter. I dette kapitlet er det også redegjort for depar­ 1. Et godt konserttilbud over hele landet tementets vurderinger og forslag når det gjelder til­ – bedre rammer for musikeres konsert- og skuddsordninger for rytmisk musikk. Det tas blant turnévirksomhet annet til orde for fire tilskuddsordninger: – styrke arrangørene, særlig klubber og musikkinnkjøp, musikere, arrangører og utstyr. spillesteder Norsk kulturråd skal fortsatt ha en sentral rolle. – ha gode utstyrsordninger Det skal utvikles en felles nettportal for de store – se festivaler og helårsarrangører mer i fondsordningene for å forenkle søkerprosessene. sammenheng. Det skal gis tilskudd til regionale kompetansesen­ 2. God tilgang på innspilt musikk av høy kvalitet ter. Kapittel 7 omhandler kompetanse og nettverk, – styrket innkjøpsordning internasjonalisering og krav til lokaler for framfø­ – bedre samordnet produksjonsstøtte ring av rytmisk musikk. Tilskudd til internasjonali­ – gode digitale formidlingssystemer. sering vil bli samordnet. Kapittel 8 omhandler 3. Styrket kompetanseutvikling og kvalitet miljø og sikkerhet ved gjennomføring av større – bidra til økt kvalitet i alle ledd konserter og de lover og regler som gjelder for – styrke regionale kompetansesentra og slike arrangementer, og statlig tilskudd til slike til­ organisasjonenes kompetansebygging. tak. Det foreslås blant annet ledsagerbevis for 2007– 2008 St.meld. nr. 21 11 Samspill funksjonshemmede og krav til universell utfor- børshandel på billetter. I kapittel 9 redegjør depar­ ming av produkter, byggverk og uteområder. tementet for de økonomiske og administrative kon- Kapitlet omhandler også lovforbudet mot svarte- sekvensene av forslagene i meldingen. 12 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Figur 2.1 «Den magiske melodien». Stein Erik Tafjord (Brazz Brothers) og Elisabeth Lindland (NRK). Foto: Scanpix/Rikskonsertene 2007– 2008 St.meld. nr. 21 13 Samspill

2 Beskrivelse av det rytmiske musikkfeltet

2.1 Innledning I Danmark skriver Kulturministeriet i rappor­ ten «De rytmiske vækstlag – Rapport med anbefa­ Dette kapitlet gir en beskrivelse av det rytmiske linger fra Kulturministeriets udvalg om vilkår for musikkfeltet. Kapitlet drøfter hvordan begrepet de rytmiske vækstlag» (s. 6): rytmisk musikk kan defineres og gir opplysninger «Først og fremmest dækker betegnelsen «de om konserttilbudet til publikum og antallet utøvere rytmiske vækstlag» de kunstneriske og musi­ på det rytmiske musikkfeltet. kalske potentialer inden for den rytmiske musik – her i den bredeste forståelse folkemu­ sikken, jazzen, rocken og verdensmusikken, 2.2 Definisjon som alle findes i rene og blandede udtryk samt «undergenrer». Desuden særligt miljøtilknyt­ Begrepet «rytmisk musikk» har ikke et allment tede genrer som electronica, folkrock, hiphop, definert innhold. I St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kul­ metal, pop, punk, rap m.fl., samt fusionsmusik i turpolitikk fram mot 2014 er det rytmiske feltet grænselandet op til den rene jazz.» omtalt slik (s. 40): Begrepet «rytmisk musikk» omfatter i denne «Vidare har dei nye rytmiske sjangrane fått meldingen pop/rock, folkemusikk, verdensmu­ gjennomslag. Dette heng saman med den mar­ sikk og jazz samt eksisterende undersjangrer og kerte utviklinga for slik musikk i etermedia og blandingsformer. Innenfor dette ligger også blues den tilhøyrande omskapinga av den offentlege og visesang. musikkinteressa nasjonalt og internasjonalt. I 1950-åra kom rockemusikken og seinare alle dei andre formene for pop, rock, blues osb. 2.3 Bakgrunn Samstundes har musikk frå Asia, Afrika og Latin-Amerika fått ein plass i musikklivet som 2.3.1 Innledning var ukjent i 1970-åra. Særleg frå 1990-åra av er Det finnes ingen samlet framstilling av det ryt­ konsertar med musikk forankra i ulike kulturar miske musikkfeltet i offentlige dokumenter. Sjan­ svært vanlege, i Noreg som i andre vestlege land. World music er eit omgrep som fortel om grene er i noen grad omtalt i ulike stortingsmeldin­ stor interesse blant publikum. Denne interessa ger. I tillegg er det gjennom årene gjennomført har i stor grad vore fremja av nordmenn med utredninger som omhandler strukturen på deler av innvandrarbakgrunn.» området. Norsk kulturråd, har i sin «strategi 2006–2009» for musikkfeltet gitt følgende definisjon: 2.3.2 Stortingsmeldinger «Den samme økningen i bredde og kvalitet på St. meld. nr 61 (1991–1992) Kultur i tiden og Stor­ utøverfeltet innenfor det rytmiske musikkom­ tingets behandling av denne i Innst. S. nr. 115 rådet har resultert i en rekke spennende (1992–1993) pekte på viktigheten av at alle sjan­ ensemble-etableringer; særlig innen jazz og grer og musikktyper måtte få mulighet til å utfolde improvisasjonsmusikk, men også innen folke­ seg og at folkemusikk, jazz og rock måtte få bedre musikken og populærmusikken – og i den muligheter til å drive turnévirksomhet. Meldingen senere tid også innenfor den flerkulturelle tra­ disjonsmusikken i Norge. Som følge av disse pekte på behovet for permanente spillesteder i kunstneriske etableringene har komposisjons­ Norge for profesjonelle jazzmusikere og initierte musikken og den utøverbaserte musikkskapin­ utredning av et norsk jazzforum. Videre ble det gen innen rytmiske sjangere og folkemusikk pekt på behovet for tiltak på rockområdet for å og annen tradisjonsmusikk et stadig mer aktivt sikre formidling av norsk rock til et internasjonalt utvekslingsforhold. Det er derfor et behov for å publikum der ikke markedet selv fungerte. Beho­ gi utviklingsmuligheter for ulike sjangere og vet for øvingslokaler for rock ble særlig presisert. hybridformer.» 14 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Den nasjonale musikkarven skulle styrkes gjen­ for slike virksomheter. På det rytmiske musikkfel­ nom støtte til forskjellige former for musikkutfol­ tet gis tilskudd til en knutepunktfestival innenfor delse og formidling samt innsamlings- og fors­ hvert av feltene jazz, rock, blues, folkemusikk og kningsarbeid. kulturelt mangfold. I St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 ble folkemusikk og folkedans, ver­ densmusikk, populærmusikk og jazz særskilt 2.3.3 Utredninger og rapporter omtalt som egne sjangre og satsingsområder. Mel­ På oppdrag fra Kulturdepartementet foretok Stats­ dingen la opp til at alle musikkformer må forstås og konsult i 1998 en gjennomgang av statlige tilskudd verdsettes ut fra egne estetiske premisser, og at til rock. Hensikten med gjennomgangen var å den kulturpolitiske oppgaven er å fremme det bidra til at utformingen av de statlige tilskuddene kunstnerisk beste innenfor alle sjangrer. til rock var i tråd med økonomiregelverket og til­ St.meld. nr. 22 (2004–2005) Kultur og næring passet områdets særegne behov, jf. Statskonsult søkte å gi et helhetlig perspektiv på forholdet mel­ Rapport 1998:4 Statlige tilskudd til rock. lom kultur, næring og samfunnsbygging. Meldin­ Med bakgrunn i St.meld. nr. 61 (1991–1992) gen ga blant annet en beskrivelse av struktur og Kultur i tiden ba Kulturdepartementet Norsk kul­ utviklingstrekk på musikkfeltet, sysselsetting, pro­ turråd lede et utredningsarbeid om organisering, duksjon og distribusjon av fonogram, publisering styring og finansiering av et norsk jazzforum, og media, internasjonalisering, markedsføring og «Improvisasjon sett i system – om etablering av eksport. Handlingsplan for kultur og næring fra Norsk jazzforum» (1995). Norsk jazzforum tok 2007 fulgte opp denne meldingen med forpliktende høsten 2000 selv initiativ til å gjøre en revisjon av tiltak. utredningen og evaluere de viktigste tiltakene. St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk Revisjonen «System eller improvisasjon? Norsk for framtida peker på Rikskonsertene som nasjonal jazzforum og regionale jazzsenter fem år etter…» aktør for musikk i Den kulturelle skolesekken. (2001) skulle være basis for den videre offentlige Rikskonsertene har bygd opp en landsomfattende innsatsen overfor norsk jazz. Norsk jazzforum ned­ ordning med skolekonserter gjennom førti år og satte i 2001 et utvalg for utredning av eventuell opp­ dekker alle kommuner i landet med unntak av én. retting av en nasjonal scene for jazz i Oslo, «Den Rikskonsertenes skolekonserter bygger på et sam­ norske jazzscene – en utredning om etablering av arbeid mellom alle fylkeskommunene i landet og en nasjonal scene for jazz i Oslo» (2002). Etable­ Rikskonsertene, hvor produksjonsansvaret er delt ring av en slik scene hadde gjentatte ganger vært og nedfelt i avtaler. Rikskonsertene fikk tildelt ca. tema i Norsk jazzforums forskjellige fora og i 135 mill. kroner over statsbudsjettet i 2007, hvorav landsmøtesammenheng. ca. 74 mill. kroner finansierte skolekonsertene. Organisasjonene Noregs Ungdomslag, Land­ Rikskonsertene har i tillegg mottatt 19 mill. kroner slaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og Dan­ per år siden 2004 fra de sentrale midlene til Den selag og Rådet for folkemusikk og folkedans ba i kulturelle skolesekken. Fra 2006 disponerte Riks­ 1999 Norsk kulturråd utrede feltet og kom med for- konsertene kommunenes egenandeler til dekning slag til innhold og opplegg for utredningen. Depar­ av utgifter til disse konsertene. Rikskonsertenes tementet ba Kulturrådet bidra til at utredningen inntekter økte med om lag 11 mill. kroner, og sko­ belyste forholdene «formidling og distribusjon». lekonsertordningen kunne utvides til å omfatte alle Utredningen Men vi skal koma i hug at tradisjonen grunnskoleelever i alle landets kommuner. Inn­ alltid vert oppløyst og omskapt. Om folkemusikk og tektskravet i 2007 var ca. 30 mill. kroner. Gjennom folkedans i det seinmoderne Noreg. Rapport nr. 27, skolekonsertordningen arrangerte Rikskonser­ Norsk kulturråd, Georg Arnestad 2001 drøfter utfor­ tene 6 473 konserter for 861 422 elever innenfor dringene for folkemusikk- og folkedansfeltet, gjen­ ulike rytmiske sjangre i 2007. nomgår organisasjonene og deres arbeid og stiller I St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle spørsmål om sektoren har et hensiktsmessig orga­ pekes det blant annet på betydningen av frivillig nisasjonsmønster. Det blir særlig fremhevet at innsats for etablering og gjennomføring av musikk­ Norge har et overordnet forvaltningsansvar for festivaler over hele landet, også på det rytmiske den norske folkemusikken og folkedansen som en musikkområdet. viktig del av vår felles kulturarv. St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt På bakgrunn av Georg Arnestads utredning i omhandler kriterier og krav som skal stilles til fes­ 2001 utarbeidet organisasjonene på folkemusikk­ tivaler med knutepunktstatus og et opplegg for feltet, Landslaget for Spelemenn, Noregs Ung­ periodisk evaluering av mål- og resultatoppnåelse domslag, Norsk Folkemusikk- og Danselag 2007– 2008 St.meld. nr. 21 15 Samspill sammen med Rådet for folkemusikk og folkedans i under Norsk kulturråd i den hensikt å belyse for­ mai 2003 et felles notat om ulike prioriterte tiltak valtningen av posten. for sektoren, deriblant en nasjonal scene for folke­ musikk og folkedans i Oslo. På oppdrag fra Norsk Folkemusikk- og Danselag utredet Odd Are Ber­ 2.4 Utviklingstrekk kaak mulighetene for opprettelse av et sentralt, profesjonelt produksjonsmiljø for folkemusikk og Det profesjonelle musikklivet i Norge har siden folkedans i Norge, i rapporten Riksscene for folke­ 1970-årene gjennomgått en markant utvikling både musikk og folkedans. En utredning. Norsk Folkemu­ når det gjelder omfang og profesjonalisering. For sikk- og Danselag, 2004. Utredningsarbeidet ble det første har utbygging av musikkutdanninger støttet av Norsk kulturråd og Musikkverksteds­ ført til sterk økning av tallet på profesjonelle musi­ ordningen. kere. Det er bygd opp et helhetlig opplæringstilbud Departementet ba Norsk kulturråd forestå fra undervisning for barn til høyere musikkutdan­ utredningen av det rytmiske musikkområdet med ning. Utbygging av musikkskolene ble intensivert hovedvekt på rock, jf. Jostein Gripsrud (red.): Popu­ i 1970-årene. Norges musikkhøgskole ble etablert lærmusikken i kulturpolitikken. Rapport nr. 30, i 1973 og musikkonservatorier ble etablert fra Kris­ Norsk kulturråd, 2002. Utredningen kaster lys over tiansand i sør til Tromsø i nord. Etableringen av dette musikkområdet fra flere innfallsvinkler. Drøf­ jazzlinjen ved Musikkonservatoriet i Trondheim i tingene er konsentrert rundt tre hovedtemaer: 1979 var særlig viktig for norsk jazz. Også utdan­ Populærmusikk som kunstform, populærmusik­ ningstilbud innenfor folkemusikk har ført til økt kens betydning for identitetsdannelse og populær­ profesjonalisering og etablering av nye ensembler. musikkens økonomiske, sosiale og politiske ram­ Egne utdanningstilbud innenfor pop og rock er mebetingelser. Dette er utgangspunktet for en opp­ først blitt etablert i den senere tid. Høgskolen i summering om populærmusikken, dens kulturelle Agder (tidligere Agder musikkonservatorium) har betydning og kulturpolitiske stilling. Utredningen siden 1985 markert seg med en bevisst satsing på framstår først og fremst som en tilstandsrapport rytmisk musikk og fikk landets første professorat i som setter søkelyset på en del relevante problem­ rytmisk musikk i 2003. stillinger. Rekrutteringen av profesjonelle musikere og Departementet ba Norsk kulturråd forestå grupper innenfor det rytmiske feltet har i stor grad utredningen av musikkensemblene og korene. vært avhengig av bransjemekanismer. I motset­ Utredningen drøfter situasjonen for musikkensem­ ning til hva som har vært tilfellet innenfor den insti­ blene i Norge, jf. Jørgen Langdalen: Musikkliv og tusjonaliserte og akademiske kunstmusikken, var musikkpolitikk. En utredning om musikkensemblene de rytmiske sjangrene lenge preget av en stor grad i Norge. Rapport nr. 31, Norsk kulturråd, 2002. av selvlærte komponister og utøvere. Kompone­ Utredningen beskriver ensemblefeltet, analyserer ring og utøvervirksomhet har vært og er tettere ensemblenes rolle og betydning, og peker på utfor­ forbundet, og det å skape musikk har i større grad dringer i forhold til å bedre ensemblenes kulturpo­ funnet sted gjennom samspill i band og ensembler litiske vilkår. enn det en finner i kunstmusikkens praksisformer. Norsk kulturråd vedtok i desember 2003 at Det store innslaget av ikke-formaliserte lærings­ kap. 320, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd prosesser gjør at det er et fellestrekk ved jazz, fol­ skulle bli gjenstand for vurdering. Bakgrunnen var kemusikk og populærmusikk at skillet mellom at post 74 forvaltes på et annet grunnlag og etter amatørvirksomhet og profesjonell virksomhet er andre retningslinjer enn post 50 Norsk kulturfond, relativt flytende. Den allmenne utdanningsrevolu­ som er Norsk kulturråds hovedoppgave. Formålet sjonen har ført til at dette har endret seg. Innenfor med evalueringen var å gi Norsk kulturråd et godt alle stilretninger har det funnet sted en relativt grunnlag for framtidige beslutninger, både om kraftig oppbygging av formelle utdanningstilbud enkelttiltak og for den langsiktige, samlede oppføl­ som har bidratt til en akademisering og profesjona­ ging av post 74, jf. Simonsen, Mie Berg: Historien lisering av utøvermiljøene. om en budsjettpost. En evaluering av statsbudsjettets Profesjonaliseringen har hatt betydelige kvali­ kapittel 320, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk tative konsekvenser slik at musikk i alle sjangre kulturråd. Norsk kulturråd, 2005. Rapporten evalu­ framstår like kompleks, variert, gjennomarbeidet erer de enkelte tiltakene og tilskuddsmottakerne og seriøs som kunstmusikken. og gir en samlet analyse og vurdering av kap 320, Grensene mellom de ulike musikksjangrene er Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak mindre markante enn før. Crossover-tendensene på musikkfeltet er mange, og de har medvirket til 16 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill kvalitative endringer. Samlet sett har profesjonali­ utvikling. Fonogrammarkedet er dominert av de seringsprosessene og åpningen av sjangerbarrie­ rytmiske sjangrene både nasjonalt og internasjo­ rer bidratt til at jazz, tradisjonsmusikk, populær­ nalt. Også interessen for å gå på konserter har økt, musikk og kunstmusikk har nærmet seg hveran­ og konsertvanene peker i retning av en tiltakende dre. Tilnærmingen går delvis på en større og subkulturelt strukturert etterspørsel. Den store utveksling av estetiske impulser, dels handler den tilveksten av musikkfestivaler med spesialisert om bruk av felles teknologi og dels om at sjanger­ nisjeprogrammering kan forstås i lys av denne spesifikke metoder – for eksempel improvisasjon – utviklingen. tas i bruk på nye områder. Det er symptomatisk for Platebransjen har tradisjonelt vært den viktig­ denne utviklingen at mange unge utøvende musi­ ste markedsfører av norsk musikk. Etterspørselen kere mestrer flere musikksjangre. Dette har ikke etter særlig CD-plater har imidlertid vist en klar minst preget populærmusikkfeltet, som har tatt nedgang over de siste ti år. Konsert- og liveopp­ opp i seg en rekke nye former med grenseflater til drag samt radiospilling har dermed blitt stadig vik­ andre musikkformer. tigere for utøverne. Det vises til nærmere omtale Utdanningsrevolusjonen har også hatt en under pkt. 3.3 Plate- og fonogrambransjen. annen effekt som gjør at det å skape og fremføre musikk er blitt mer likt på tvers av sjangre. Etter 1970 har det vært en vesentlig vekst i antallet 2.5 Om utdanningstilbud kunstnere i musikkfeltet, som på andre kunstområ­ der. Å være kunstmusiker var tidligere ensbety­ 2.5.1 Innledning dende med å arbeide mer eller mindre fast i et Kapitlet gir en kort oversikt over det offentlige orkester. Å være jazz-, rocke- eller folkemusiker utdanningstilbudet innen rytmisk musikk. Det fin­ betydde at en måtte «slå gjennom» som turné- og/ nes også private utdanningstilbud. eller plateartist, og forbli mer eller mindre semi­ profesjonell. Den store veksten i antallet kunstnere gjør at det i de senere år, og innenfor alle sjangre, 2.5.2 Høgskole og universitet har blitt mange flere måter å være musikere på. De Høgre musikkutdanning i Norge gis innenfor et fleste profesjonelle kunstnere i musikkfeltet er nå bredt spekter av ulike studie- og institusjonstyper. frilansere. Utøvende og skapende utdanning gis i hovedsak Et siste element som bidrar til endringer i og ved Norges musikkhøgskole og ved de tidligere mellom sjangrene, er den tiltakende grad av inter­ musikkonservatoriene Kristiansand, Stavanger, nasjonalisering som har funnet sted etter 1990. En Bergen, Trondheim og Tromsø, som i dag utgjør kan regne med at både kvantitative og kvalitative deler av større universiteter og høgskoler. I tillegg endringer bidrar til økt internasjonal utveksling – har Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim både av rent kulturell og rent kommersiell karak­ lang tradisjon for utdanning i musikkvitenskap, der ter. Det fins musikere på meget høyt nivå innenfor det vanligvis inngår en utøvende del, og der opptak alle musikalske nisjer. til studiene er basert på opptaksprøver. Ut over En viktig effekt av den økende internasjonalise­ dette gis musikktilbud ved en rekke statlige høg­ ringen av tradisjonsmusikken er den sjangeråpne skoler, i hovedsak med utgangspunkt i musikkfag­ verdensmusikken. Folkemusikken er stadig en miljøene ved lærerutdanningene. For en beskri­ nasjonal kulturarv med åpenbare norske sær­ velse av utdanning innen rytmisk musikk er det trekk. Men utøverne i det norske folkemusikkmil­ naturlig å konsentrere seg om de utøvende og ska­ jøet er i økende grad på jobb på internasjonale sce­ pende utdanninger, samt utdanningen i musikkvi­ ner, og folkemusikere fra alle verdenshjørner opp­ tenskap ved universitetene. Når det gjelder folke­ trer på norske klubber og festivaler i stort omfang. musikk må også utdanningen i folkekunst ved Norsk metalmusikk er en viktig del av norsk Høgskolen i Telemark og utdanningen i tradisjons­ musikkeksport til utlandet og norske metalband er musikk ved Ole Bull Akademiet nevnes. til en hver tid på turné rundt om i verden. Metalmu­ Både Norges musikkhøgskole, musikkonser­ sikken fra Norge har en popkulturell egenart som vatoriene og de musikkvitenskapelige utdannin­ gjør at den er i ferd med å bli et globalt fenomen og gene er i utgangspunktet etablert innenfor den bidrar slik til en del av Norges kulturelle identitet i klassiske tradisjonen. Musikkonservatoriet i utlandet. Trondheim var den første norske institusjonen Den styrkede legitimiteten, profesjonaliteten som startet en egen jazzutdanning i 1979, i første og kvaliteten i de rytmiske delene av musikklivet omgang som en forsøksordning, men fra 1982 som har en viktig parallell i publikums oppslutning og et permanent studietilbud. Ved Norges musikk­ 2007– 2008 St.meld. nr. 21 17 Samspill

Tabell 2.1 Utdanningstilbud Institusjon Betegnelse Studenttall Norges musikkhøgskole Improvisert musikk/jazz Ca. 80 Universitetet i Agder Rytmisk musikk Ca. 75 NTNU, Trondheim Jazz Ca. 50 Griegakademiet, Universitetet i Bergen Jazz Ca. 20 Universitetet i Stavanger Jazz Ca. 15 Høgskolen i Tromsø Rytmisk musikk Ca. 15

høgskole ble det fra 1984 gitt mulighet for sjanger­ ken som springer ut av den klassiske tradisjonen, messig hovedinnretning på jazz/pop/rock innen­ og her finner man eksempel på at både jazzstuden­ for det musikkpedagogiske kandidatstudiet. Fra ter og klassiske studenter samles innenfor samme 2002 etablerte Norges musikkhøgskole også en undervisningsopplegg under begrepet improvisa­ egen utøvende utdanning i improvisert musikk/ sjonsbasert samtidsmusikk. jazz. Den tredje institusjonen som la opp til rytmisk Ved Universitetet i Oslo og NTNU gis musikk­ musikk var Agder musikkonservatorium, i dag en vitenskapelig utdanning med en viss utøvende inn­ del av Universitetet i Agder. Der ble det etablert en retning. Ved begge institusjoner har mer enn halv­ egen rytmisk linje i 1991. De tre overnevnte insti­ parten av studentene en rytmisk innretning. Ved tusjonene har i dag utdanningstilbud i rytmisk Universitetet i Oslo har 87 av 152 bachelorstuden­ musikk både på bachelor- og masternivå. På 2000­ ter rytmisk innretning. Ved NTNU er 30 av 48 stu­ tallet har også konservatorieutdanningene ved denter på bachelorstudiet sjangermessig knyttet til Høgskolen i Tromsø, Griegakademiet ved Univer­ rytmisk musikk. sitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger eta­ Når det gjelder folkemusikk innen høgre blert utdanningstilbud i rytmisk musikk på utdanning, er det i hovedsak tre institusjoner som bachelornivå. Den følgende oversikten viser stu­ gir tilbud om spesialisert utdanning. Det er Norges denttallet innenfor rytmisk musikk (uten folkemu­ musikkhøgskole, Ole Bull Akademiet på Voss og sikk) ved disse institusjonene. Høgskolen i Telemark, avdeling for estetiske fag, Samlet gir dette et studenttall på ca. 255, som er folkekultur og lærerutdanning. Tilbudet ved Nor­ rundt 30 pst. av studenttallet innenfor utøvende og ges musikkhøgskole ble startet opp i 1995. Her gis skapende studier ved disse institusjonene. Ved i dag utøvende utdanning i folkemusikk på både Universitetet i Agder tilhører over halvparten av bachelor- og masternivå, med totalt ca. 15 studen­ utøverstudentene rytmiske sjangre, mens det ved ter. Ole Bull Akademiet ble etablert i 1977, i første de øvrige institusjonen er overvekt av studenter omgang for å gi kortere kurs i folkemusikk for nor­ innenfor klassisk sjanger. I Norge dekker alle insti­ ske musikkstudenter. Fra 1996 har Ole Bull Akade­ tusjonene flere sjangre, i motsetning til en noe miet, i samarbeid med Griegakademiet ved Univer­ større grad av sjangerspesialiserte institusjoner i sitetet i Bergen, gitt heltidsutdanning på bachelor­ utlandet. Imidlertid er det også internasjonalt mest nivå. Dette studietilbudet har i dag ca. 15 studenter. vanlig at rytmisk musikkutdanning tilbys ved insti­ Folkemusikkutdanningen ved Høgskolen i Tele­ tusjoner som dekker flere sjangre. mark ble opprettet på 1980-tallet, og skiller seg fra Sjangerbetegnelsen på studietilbudene som er den øvrige høgre musikkutdanningen ved at det nevnt over varierer fra improvisert musikk/jazz, ikke kreves opptaksprøve for opptak. Høgskolen i via jazz til det mer åpne begrepet rytmisk musikk, Telemark har ca. 30 folkemusikkstudenter på noe som avspeiler litt ulik sjangermessig innret­ bachelornivå og ca. 12 folkemusikkstudenter på ning. Samtidig er det slik at sjangergrensene innen masternivå. musikkutdanning, som i musikklivet for øvrig, blir stadig mindre tydelige, og også studenter som har en hovedinnretning på klassisk musikk vil ofte 2.5.3 Videregående skoler beskjeftige seg med sjangre som tradisjonelt hører Det finnes i dag mulighet for musikkspesialisering til den rytmiske musikken. Ved Norges musikk­ innenfor utdanningsprogrammet for musikk, dans høgskole innebærer begrepet improvisert og drama ved til sammen 47 videregående skoler musikk/jazz en åpning mot deler av samtidsmusik­ spredt over hele landet. Dette er et fellesprogram 18 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill for alle musikksjangre, og det finnes ikke statistisk folkehøgskole for å forberede seg for høgre materiale som kan si noe sikkert om fordelingen musikkutdanning, heller søker til dette tilbudet. mellom ulike sjangre. Innenfor denne aldersgrup­ I tillegg finnes tilbud i populærmusikk ved pen vil det også være slik at mange elever ikke har Norsk institutt for scene og studio og i musikktea­ en klar forankring i en bestemt sjanger. Et generelt ter ved Bårdar Akademiet, begge i Oslo. Disse stu­ inntrykk er likevel at andelen elever med hovedtil­ dietilbudene framstår som yrkesrettede, men er knytning til rytmisk musikk var jevnt økende på formelt ikke høgre utdanning. 1980- og 1990-tallet, mens fordelingen mellom sjan­ grene de siste 10 årene har vært relativt stabil, med litt i underkant av halvparten av elevene innenfor 2.5.4 Kulturskoler rytmisk musikk og litt i overkant av halvparten av Heller ikke for musikk- og kulturskolene finnes elevene med hovedtilknytning til klassisk musikk. statistisk materiale som kan si noe sikkert om Innenfor rytmisk musikk er andelen elever med omfanget av undervisning i rytmisk musikk. Tradi­ folkemusikk som sjanger svært lav. Vinstra videre­ sjonelt har musikkskolene hatt fokus på den klas­ gående skole er den eneste med et relativt stort siske musikken. Utviklingen de siste 20 årene fram innslag av folkemusikkelever, med 14 elever inne­ mot dagens kulturskoler har innebåret åpning mot værende skoleår. I resten av landet finnes noen få en stor bredde av ulike kulturuttrykk, og også enkeltelever med folkemusikkspesialisering. innenfor musikk har sjangerbredden økt. Denne Innenfor videregående opplæring må også fol­ utviklingen har gått parallelt med – og vært avhen­ kehøgskolene nevnes. En del av folkehøgskolene gig av – en økende tilgang på kandidater fra høgre har relativt sterkt fokus på musikk. Heller ikke for musikkutdanning med kompetanse i andre sjangre folkehøgskolene finnes statistisk materiale som enn den klassiske. I dagens situasjon er fortsatt kan si noe sikkert om sjangermessig fordeling. Et den klassiske musikken i klar overvekt i musikk­ generelt inntrykk er, som for de videregående sko­ og kulturskolene, men det er en klar tendens til sta­ lene, at elevtallet innenfor klassisk og rytmiske dig økende andel av undervisning innenfor de ryt­ sjangre er noenlunde likt fordelt. Folkemusikken miske sjangrene. For aldersgruppen som er domi­ er svakt representert i folkehøgskolenes musikk­ nerende i musikk- og kulturskolene, finnes også en tilbud. Siden folkemusikkstudiet ved Høgskolen i del kommunale rockeverksted-tilbud utenom kul­ Telemark ikke har opptaksprøver, er det grunn til turskolene. å anta at en del ungdom som ellers ville gått på en 2007– 2008 St.meld. nr. 21 19 Samspill

2.6 Scener og klubber for rytmisk musikk

Figur 2.2 Scener og klubber for rytmisk musikk. Kilde: Samstemt! 20 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

2.7 Publikum og tilbud menn, scener som inngår i Den Norske Folkemu­ sikkscena og konserttilbudet i regi av Riksscenen Det finnes et omfattende tilbud om konserter med for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og rytmisk musikk over hele landet. Viktige konsert­ folkedans i Oslo. Antallet konserter for rock-, arrangører er de årvisse sjangerfestivalene og til­ blues- og studentklubbene omfatter også konsert­ budet i regi av klubber med et helårig tilbud. Totalt kvelder som kan omfatte mer enn én konsert. representerer disse vel 6 700 konserter til et sam­ Konserttilbudet er spredt over hele landet, jf. let publikum på tilnærmet 1,2 mill. i 2007. fig. 2.2 Scener og klubber for rytmisk musikk og Tabell 2.2 viser konserttilbudet i regi av festiva­ tabell 2.3 Publikum og konserter på rytmiske festiva­ ler innen jazz, rock, blues, folkemusikk/verdens­ ler fordelt på sjanger, kommune og fylker som viser musikk med tilskudd fra festivaltilskuddsordnin­ fordelingen av festivaler med statlig tilskudd i 2007 gen under Norsk kulturfond, tallet for konserter i fordelt på fylke. Det finnes aktive klubbmiljøer regi av rock-, blues- og studentklubber som er innen henholdsvis rock, jazz og folkemusikk i alle medlemmer av Norsk Rockforbund og antall kon­ landets regioner, konsentrert til store byer og tett­ serter i regi av lokallag i Landslaget for Spele­ steder.

Tabell 2.2 Antallet klubber, konserter og publikum innen jazz, rock og folkemusikk i 2007 Klubber/scener Konserter Antall publikum Festivaler 55 2 151 563 079 Rock, blues, studentklubber 144 2 869 482 354 Jazzklubber 62 1 476 122 865 Folkemusikkscener/lokallag 165 247 22 000 Totalt 275 6 743 1 190 298

Kilde: Norsk kulturråd, Landslaget for Spelemenn, Norsk Rockforbund, Norsk jazzforum

Tabell 2.3 Publikum og konserter på rytmiske festivaler fordelt på sjanger, kommune og fylke i 2007 Festival Kommune Fylke Antall Antall konserter publikum Folkemusikk/verdensmusikk Árinn Kristiansand Vest-Agder - ­ Den norske Folkemusikkveka Ål Buskerud 48 6 500 Folkelarm Oslo Oslo 30 1 372 Hilmar Alexandersen Steinkjer Nord-Trøndelag 50 - Jørn Hilme-stemnet Nord-Aurdal Oppland 29 9 000 Kalottspel Målselv Troms 9 1 730 Latinfestivalen i Trondheim Trondheim Sør-Trøndelag 21 4 300 Nordsjøfestivalen i Farsund Farsund Vest-Agder 20 3 522 Osafestivalen Voss Hordaland 18 2 611 Telemarkfestivalen Bø Telemark 20 6 454 Totalt 245 35 489

Jazz Balejazz Balestrand Sogn og Fjordane 17 3 000 Barentsjazz Tromsø Troms 20 910 Canal Street Arendal Aust-Agder 60 29 000 Dølajazz – Lillehammer Jazzfestival Lillehammer Oppland 27 3 700 2007– 2008 St.meld. nr. 21 21 Samspill

Tabell 2.3 Publikum og konserter på rytmiske festivaler fordelt på sjanger, kommune og fylke i 2007 Festival Kommune Fylke Antall Antall konserter publikum Hemnesjazz Hemnes Nordland 14 3 200 Kongsberg jazzfestival Kongsberg Buskerud 96 29 000 Maijazz Stavanger Rogaland 43 10 900 Nattjazz Bergen Hordaland 112 28 225 Oslo Jazzfestival Oslo Oslo 77 80 000 Sildajazz – Haugesund Haugesund Rogaland 203 60 000 Soddjazzfestivalen Inderøy Nord-Trøndelag 11 750 Sortland Jazzweekend Sortland Nordland 17 1 700 The Groove Valley Jazzcamp Beiarn Nordland 6 1 262 Trondheim Jazzfestival Trondheim Sør-Trøndelag 55 7 512 Varangerfestivalen Vadsø Finnmark 26 12 300 Vossajazz Voss Hordaland 37 6 300 Totalt 821 277 759

Populærmusikk ALO festivalen Flakstad Nordland 15 250 Alta Soul og Bluesfestival Alta Finnmark - ­ Barents Spektakel Kirkenes Finnmark 10 3 800 Bergenfest Bergen Hordaland 90 40 000 by:Larm – Trondheim Trondheim Sør-Trøndelag 220 22 000 Christiansand String Swing Circus Kristiansand Vest-Agder - - Egersund Visefestival Egersund Rogaland 75 - Eikerapen Roots Festival Åseral Vest-Agder 25 6 055 EKKO 2007 Bergen Hordaland 37 1 360 Granittrock Oslo Oslo 2 40 000 Hole In The Sky festivalen Bergen Hordaland 25 3 300 Insomnia Festival Tromsø Troms 19 2 350 Karlsøyfestivalen Karlsøy Troms 20 1 400 Kibneb-festivalen Rissa Sør-Trøndelag 15 2 900 Malakoff Rockfestival Eid Sogn og Fjordane 3 - Målrock Årdal Sogn og Fjordane 11 3 900 Månefestivalen Fredrikstad Østfold 35 5 500 Norsk Country Treff Gloppen Sogn og Fjordane 18 11 000 Notodden Blues Festival Notodden Telemark 80 42 000 Prøysenfestivalen Ringsaker Hedmark - - Punkt Kristiansand Vest-Agder 29 ­ Safe as Milk Festivalen Haugesund Rogaland 10 797 Skiippagurrafestivalen Tana Finnmark 17 2 900 Skjærgårds M&M festival Tvedestrand Aust-Agder 67 18 276 Slottsfjellfestival i Tønsberg Tønsberg Vestfold 120 20 000 Træna Festivalen Træna Nordland 33 5 400 Vikedal Roots Music Festival Vindafjord Rogaland 27 6 805 Viser ved Kanalen flere kommuner Telemark 17 6 338 West Coast Festival of Numusic Stavanger Rogaland 65 3 500 22 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Tabell 2.3 Publikum og konserter på rytmiske festivaler fordelt på sjanger, kommune og fylke i 2007 Festival Kommune Fylke Antall Antall konserter publikum Totalt 1 085 249 831

Rytmisk musikk samlet 2 151 563 079

Kilde: Norsk kulturråd

Tabell 2.4 Publikum og konserter på rytmiske festivaler med knutepunktstatus i 2007 Festival Fylke Antall arrangement Antall Publikum Molde International Jazz Festival Møre- og Romsdal 136 80 000 Førde Int. Folkemusikkfestival Sogn- og fjordane 65 25 000 Notodden Blues Festival Telemark 80 23 000 Stiftelsen Horisont/Mela Oslo 38 300 000 319 428 000

Kilde: Knutepunktfestivalenes budsjettsøknader 2009

Tabell 2.3 viser festivaler innen jazz, pop/rock, folkemusikk/verdensmusikk med statlig tilskudd 2.7.1 Oppsummering fra Norsk kulturråds tilskuddsordning for musikk­ Tilbudet om rytmisk musikk er både omfattende festivaler i 2007 og antallet konserter og publikum og mangfoldig og dekker hele landet. Basert på for disse festivalene. Festivalene fordeler seg på 17 opplysninger fra sjangerorganisasjonene, fra knu­ fylker. Møre- og Romsdal og Nord-Trøndelag er tepunktfestivalene og fra Norsk kulturråd ble det i ikke representert i dette utvalget. For Møre- og 2007 avholdt tilnærmet 2 500 konserter for et sam­ Romsdal vises det til omtale av Molde International let publikum på tilnærmet 1 million. Jazz Festival i tabell 2.4 I tillegg kommer en rekke store festivaler som Festivalene med tilskudd fra den statlige til­ ikke omfattes av tabellene over, eksempelvis Hove­ skuddsordningen for musikkfestivaler i Norsk kul­ festivalen på Tromøya, Storås i Meldal, Norwegian turråd bidro i 2007 med totalt 2 151 konserter for­ Wood og Øya i Oslo, Parken i Bodø, Hamar Music delt med 245 innen folkemusikk/verdensmusikk, Festival, Bukta i Tromsø, Stavernfestivalen, 821 jazzkonserter og 1 085 innen pop/rock. Totalt Ekstremsportveko på Voss, Skral i Grimstad og antall publikum var 563 000, hvorav om lag 35 500 Pstero i Trondheim. Til sammen hadde disse festi­ på festivaler for folkemusikk/verdensmusikk, valene om lag 570 konserter og et publikum på til­ 278 000 for jazz og 250 000 på festivaler innen popu­ nærmet 278 000 i 2007. lærmusikk. Summert representerer de omtalte festivalene Tabell 2.4 viser totalt antall arrangement i 2007 mer enn 3 000 konserter og et publikum på tilnær­ i regi av rytmiske festivaler med knutepunktstatus met 1,3 millioner. I tillegg kommer konserter og i 2008. besøkende på mindre festivaler som ikke omtales i Arrangementene vil i hovedsak være konser­ denne meldingen. ter. For Stiftelsen Horisont/Mela inkluderer det også flerkulturelt marked. Antallet publikum omfatter både billetterte og ikke billetterte arran­ 2.8 Konsertpublikum gement. Stiftelsen Horisont/Mela tar som hoved­ regel ikke billetter for sine arrangement. Antall Konsert- og festivaltilbudet av rytmisk musikk har publikum på billetterte arrangement er for Molde et stort publikum. Kulturbruksundersøkelsene International Jazz Festival oppgitt til 27 624, for som Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører Førde Internasjonale Folkemusikkfestival 13 000 med 3–4 års mellomrom, gir den mest systema­ og for Notodden Blues Festival 23 000. tiske oversikten over hvem som utgjør konsertpu­ blikummet for landet som helhet. Kulturbruksun­ dersøkelsene omfatter spørsmål til et landsrepre­ 2007– 2008 St.meld. nr. 21 23 Samspill

Tabell 2.5 Prosentvis andel av befolkningen som har vært på populærkonserter siste 12 måneder, gjennomsnittlig antall besøk blant alle og blant besøkende. 1991, 1994, 1997, 2000 og 2004 År Andel siste 12 mnd Antall ganger alle Antall ganger besøkende 1991 32 1,2 3,6 1994 38 1,5 4,0 1997 38 1,4 3,7 2000 39 1,5 3,8 2004 47 1,9 4,1

Kilde: SSB sentativt utvalg om besøk på konserter med Tabell 2.5 viser at hele 47 pst. av befolkningen populærmusikk definert som pop, jazz, country & (9–79 år) i 2004 hadde vært på en konsert med western, viser, folkemusikk og korpsmusikk. Den populærmusikk siste 12 måneder, og at disse i foreløpig siste kulturbruksundersøkelsen er fra gjennomsnitt går på konsert om lag fire ganger i 2004. Nedenfor presenteres en oversikt over popu­ året. Publikumsbesøket har økt betydelig, fra lærmusikkpublikummet basert på SSBs kultur­ 32 pst. i 1991. bruksundersøkelser.

Tabell 2.6 Prosentvis andel som har vært på pop-, jazz-, vise-, folkemusikk-, korpskonsert e.l. siste 12 måneder, gjennomsnittlig antall besøk blant alle og blant besøkende, i ulike befolkningsgrupper. 2004 Befolkningsgrupper Prosentandel Antall besøk Alle Besøkende Alle 47 1,9 4,1 Kjønn Menn 46 2,1 4,4 Kvinner 47 1,8 3,8 Kjønn/alder Menn 9–15 år 29 1,1 3,5 16–24 år 62 4,1 6,6 25–44 år 59 2,6 4,4 45–66 år 38 1,3 3,3 67–79 år 22 0,5 : Kvinner 9–15 år 38 1,4 3,7 16–24 år 67 3,8 5,5 25–44 år 59 2,2 3,8 45–66 år 39 1,0 2,7 67–79 år 16 0,4 : Utdanning (16–79 år) Ungdomsskole 27 0,9 3,4 Videregående skole 47 1,9 3,9 Universitet/høgskole, kort 62 3,1 5,1 Universitet/høgskole, lang 62 2,3 3,7 Husholdningsinntekt (kroner) 24 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Tabell 2.6 Prosentvis andel som har vært på pop-, jazz-, vise-, folkemusikk-, korpskonsert e.l. siste 12 måneder, gjennomsnittlig antall besøk blant alle og blant besøkende, i ulike befolkningsgrupper. 2004 Befolkningsgrupper Prosentandel Antall besøk Alle Besøkende Under 200 000 51 3,5 7,0 200 000 – 349 000 36 1,6 4,5 350 000 – 499 000 44 1,3 2,9 500 000 – 599 000 50 1,8 3,6 600 000 – 749 000 51 1,8 3,4 750 000 eller mer 59 2,4 4,2 Familiefase 9–24 år hos foreldre 45 1,8 4,1 Enslige ellers 9–44 år 68 5,1 7,3 Enslige 45–79 år 25 0,5 2,2 Enslige forsørgere 46 2,6 5,7 Gifte/samboene med barn 0–6 år 54 1,6 3,0 Gifte/samboende med barn 7–17 år 56 1,7 3,1 Gifte/samboende 16–44 år uten barn 69 3,2 4,6 Gifte/samboende 45–79 år uten barn 30 0,8 2,7 Landsdel Oslo/Akershus 44 1,9 4,3 Østlandet ellers 47 1,6 3,5 Agder/Rogaland 45 1,8 4,1 Vestlandet 48 2,2 4,5 Trøndelag 53 2,6 4,9 Nord-Norge 49 2,0 4,0 Bostedsstrøk Tettbygd 100 000 eller flere 51 2,8 5,4 Tettbygd 20 000 – 99 000 50 2,0 4,0 Tettbygd under 20 000 46 1,7 3,7 Spredtbygd 42 1,5 3,5

Kilde: SSB

Populærmusikkonserter er av de få kulturtil­ om at de yngre er de hyppigste konsertbesøkende bud der Statistisk sentralbyrå registrerer at ande­ og at konsertbesøket går ned i en livsfase med små len besøk er omtrent like stort blant kvinner som barn i familien. Det er noe færre antall besøk på blant menn, jf. tabell 2.6. Blant menn er andelen populærmusikkonserter i mindre tettbygde områ­ 46 pst., blant kvinner 47 pst. Det er i særlig grad der enn i byene. Konsertbesøket er nokså jevnt for­ ungdom i alderen 16–24 år som går på slike kon­ delt på de ulike landsdelene. serter. De har en besøksandel per år på 62 pst. Tabell 2.7 handler om den sist besøkte konser­ Også for denne type kulturtilbud blir det generelle ten og viser at 60 pst. da var på en rock- eller pop­ funnet i kulturbruksundersøkelsene bekreftet med konsert. Denne typen konserter har økt i forhold hensyn til at andelen brukere er størst blant dem til andre typer populærkonserter fra 2000. 14 pst. som har høy utdanning. Husholdningsinntekt har var på en jazzkonsert. Besøket på vise-, folkemu­ også betydning, men unge med liten inntekt er sikk- og country & westernkonserter har holdt seg likevel svært aktive brukere av slike tilbud. Forde­ nokså stabilt. lingen etter familiefase underbygger hovedtrekket 2007– 2008 St.meld. nr. 21 25 Samspill

Tabell 2.7 Andel som har vært på ulike typer populærkonserter (rock/pop, jazz, viser, country & western og folkemusikk) siste gang de var på konsert. 1991, 1994, 1997, 2000 og 2004. Prosent. År Rock/pop Jazz Viser C & W Folkemusikk 1991 47 13 13 5 6 1994 52 12 11 4 7 1997 48 13 14 5 10 2000 53 17 11 5 8 2004 60 14 12 5 6

Kilde: SSB

2.9 Utøvere legg søkte 1 425 band om tilskudd fra Frifond fra Norsk musikkråd i 2007. Vekstlaget innenfor det Det finnes et stort antall utøvere på det rytmiske rytmiske musikkområdet synes derfor å være musikkfeltet, både profesjonelle og amatører. Det betydelig. finnes imidlertid ikke en samlet statistikk for områ­ det. Departementet har innhentet opplysninger om antallet utøvere fra flere organisasjoner. 2.10 Aktører Norsk jazzforum opplyser at organisasjonen i 2008 har 487 aktive, profesjonelle utøvere som 2.10.1 Innledning medlemmer. Med aktører menes i denne meldingen de organi­ Landslaget for Spelemenn (LfS) oppgir antallet sasjoner og institusjoner som bidrar til produksjon, utøvende frilansmusikere til å være 192 personer. kunnskap, dokumentasjon, formidling og eksport Basert på registrerte opplysninger har Musi­ av rytmisk musikk i Norge og i utlandet. kernes fellesorganisasjon beregnet medlemstallet I 2008 gis det statlig tilskudd under kap. 323 fra de rytmiske musikksjangrene til ca. 1 450 for­ Musikkformål, post 55 Norsk kulturfond til 56 fes­ delt med 500 innen jazz, 800 innen pop/rock, 100 tivaler innen rytmisk musikk, hvorav 16 jazzfestiva­ innen folkemusikk og ca. 50 innen verdensmusikk. ler, 29 pop/rockfestivaler og 11 festivaler innen fol­ GramArt oppgir medlemstallet til å være vel kemusikk/ verdensmusikk. I tillegg har seks festi­ 3 400 utøvere fordelt på alle rytmiske sjangre, valer innen jazz, folkemusikk/verdensmusikk, hvorav 750 betegnes som profesjonelle, ca. 1 800 rock og blues fått i oppdrag å være knutepunktfes­ som semiprofesjonelle (det vil si at de normalt har tivaler med et særskilt ansvar innen sin sjanger. deltidsjobb ved siden av musikken) og 900 beteg­ Veksten, profesjonaliseringen og differensier­ nes som amatører. ingen i kunstnermiljøene har paralleller også i Norsk Artistforbund er en interesseorganisa­ infrastrukturen rundt musikken. Det er blitt flere sjon for utøvere og låtskrivere innen pop, rock og og mer desentraliserte arenaer for framføring av beslektede musikkformer. Antallet medlemmer i musikk i alle sjangre. Framveksten av et hundre­ 2008 er av Norsk Artistforbund oppgitt til 1 100, talls kulturhus, musikkfestivaler, klubber og sce­ hvorav ca. 15 pst. er å anse som profesjonelle og ner har bidratt til en spredning og styrking av inntil 20 pst. som semiprofesjonelle. Vurderings­ arrangørkompetansen det siste tiåret. Også i grunnlaget er utbetalt vederlag fra Gramo. musikkbransjen er det stor tilvekst både av aktører Opplysningene over er ikke entydige. Flere og kompetanse. utøvere er medlem i mer enn én organisasjon. Rock og populærmusikk har vært preget av en Musikernes fellesorganisasjon har i noen grad ikke-institusjonell tradisjon. Jazzens og rockens overlappende medlemstall med GramArt. Samme spesifikke organisasjoner har vokst fram rundt forhold gjelder for GramArt og Norsk Artistfor­ klubbmiljøer og festivaler, samtidig som disse bund. musikkformene også har en plass innenfor de bre­ Begrepet profesjonell utøver er ikke entydig dere interesse- og bransjeorganisasjonene på avgrenset og definert. Norsk musikkråd opplyser musikkområdet. Innslaget av klubbmiljøer, festiva­ at det i 2007 ble gitt statlig tilskudd fra Tilskudds­ ler, turnévirksomhet og band er stort på det ryt­ ordningen for musikkverksteder til 1 380 enkelt­ miske musikkfeltet, og i tillegg til det formaliserte band innen rock og beslektede musikkformer. I til­ organisasjonslivet gir dette grunnlag for en ufor­ 26 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill mell organisering med mindre stabile og mer flek­ Tilskuddet til BRAK over Kultur- og kirkede­ sible nettverk mellom aktørene. partementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 I det følgende gis en kort omtale av de ulike Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk aktørene på det rytmiske musikkfeltet, deres for­ kulturråd og er på kr 700 000. mål og virksomhet. 2.10.2.4 Europas Blues Senter (tidligere Blueshus 2.10.2 Formidling av rock og populærmusikk Notodden) 2.10.2.1 Notodden Blues Festival Europas Blues Senter ble stiftet i 1998. Deltakere i Notodden Blues Festival ble etablert i 1988, og fes­ stiftelsen er Notodden Blues Festival, Notodden tivalen arrangeres hvert år i august på Notodden i kommune og Notodden Utvikling AS. Stiftelsen Telemark. Festivalen fikk knutepunktstatus fra arbeider med dokumentasjon av blues. Stiftelsens 2007. formål er Notodden Blues Festival er i dag en medlems­ «i samarbeid med Notodden Bluesfestival å forening, men er under omdanning til stiftelse. markedsføre bluesbyen Notodden, fremme Den praktiske gjennomføringen av festivalen er interessen for blues nasjonalt og internasjonalt basert på dugnadsinnsats fra frivillige gjennom for­ og styrke Notoddenregionens attraktivitet som eninger og lag. Festivalen oppgir blant annet føl­ reiselivsmål». gende innsatsområder: spre blues som musikk­ Tilskuddet til Europas Blues Senter over Kul­ form til nye målgrupper, sørge for utvikling og tur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er nyskaping innenfor sjangeren, opprettelse av egen gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 norsk rekrutteringsscene under festivalen og Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd og er på befeste Notodden Blues Festival som et europeisk kr 1 340 000. tyngdepunkt innen bluesrelaterte aktiviteter ved å satse på en seriøs faglig og musikalsk profil og en satsing på nyskaping og næringsutvikling. 2.10.3 Formidling av folkemusikk, folkedans Vedtektene for festivalen sier at: «Notodden og verdensmusikk Blues Festival har som formål å fremme blues som 2.10.3.1 Riksscenen – scene for nasjonal og musikkform i Norge. Festivalens visjon lyder: internasjonal folkemusikk, joik og Notodden Blues Festival – Europas største blues­ folkedans opplevelse.» Riksscenen som er under etablering i Schous Kul­ Tilskuddet til Notodden Bluesfestival over Kul­ tur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er turbryggeri i Oslo, er en ny institusjon for et vok­ gitt over kap. 323 Musikkformål, post 72 Knute­ sende miljø av utøvende kunstnere innen folkemu­ punktinstitusjoner og er på kr 1 565 000. sikk og folkedans i hele landet, inkludert samisk musikk og folkemusikk, dans med utenlandsk opp­ rinnelse og tilknytning til ulike innvandrermiljøer i 2.10.2.2 Knutepunkt for rock Norge. Riksscenen ble etablert som stiftelse i 2007 av Juoigiid Searvi, Landslaget for Spelemenn, Det ble i St.prp. nr 1 (2006–2007) lagt inn midler til Noregs Ungdomslag, Norsk Folkemusikk- og Dan­ en knutepunktfestival for rock. Øyafestivalen i selag og Samspill International Music Network. Oslo er gitt tilbud om slik status fra 2008. Det er Riksscenens formål iht. vedtektene er «å vere satt av kr 1 565 000 for 2008 over kap. 323 Musikk­ ein nasjonal møteplass for aktørar innanfor sekto­ formål, post 72 Knutepunktinstitusjoner til formå­ ren og publikum». let. Tilskuddet til Riksscenen over Kultur- og kirke­ departementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 2.10.2.3 BRAK – Bergens Rockaktører 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak og er på kr 2 557 000. BRAK (Bergens Rockaktører) er en interesse-, kompetanse- og samarbeidsorganisasjon for det rytmiske musikkmiljøet i Bergensregionen. For­ 2.10.3.2 Førde Internasjonale Folkemusikkfestival målet er «å bedre og tilrettelegge rammebetingel­ Festivalen ble første gang arrangert i 1990. Førde ser for musikkmiljøet i bergensregionen for å Internasjonale Folkemusikkfestival er en årlig fes­ fremme rytmisk musikk, likestilt med andre kul­ tival som arrangeres hver juli i Førde kommune i turuttrykk». Sogn og Fjordane. Festivalen fikk knutepunktsta­ 2007– 2008 St.meld. nr. 21 27 Samspill tus i 2005. Festivalen engasjerer artister fra flere land/kulturer og sikrer at ulike musikalske 2.10.3.4 Ole Bull Akademiet uttrykk blir representert i repertoaret. Ole Bull Akademiet formidler kunnskap om og gir I vedtektene til Førde Internasjonale Folkemu­ opplæring i norsk folkemusikk og folkedans til stu­ sikkfestival heter det: denter på høgskoler og universitet, bl.a. gjennom kursvirksomhet ved Ole Bull Akademiet og ved «Stiftinga har som oppgåve å gjennomføre ein Griegakademiet v/ Universitetet i Bergen. Formå­ internasjonal folkemusikkfestival kvart år i Førde. Målet er let er «å formidle kunnskap om, og gje opplæring i – å fremje kunnskap om og interesse for norsk folkemusikk og folkedans til studentar på norsk og internasjonal folkemusikk og høgskular og universitet» og «å vera ein møtestad -dans gjennom konsertar, kurs og andre til­ for ulike musikkretningar inn til norsk folkemu­ tak sikk, og å formidla kunnskap om norsk folkemu­ – å vere med på å auke generell kunnskap sikk til interesserte frå andre land, gjennom eigne om andre lands kultur, og medvirke til fred internasjonale kurs eller på annan måte». og forståing mellom ulike folk og nasjonar Tilskuddet til Ole Bull Akademiet over Kultur­ ved å gjere Førde og Sogn og Fjordane til og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt ein møtestad for utøvarar fra heile verda. over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Til­ Den årlege festivalen skal ha folkemusikk og tak under Norsk kulturråd og er på kr 2 849 000. folkedans som hovudinnhald. I tillegg kan det knytast andre kulturuttrykk og aktivitetar til arrangementet, som kan sjåast i naturleg 2.10.4 Formidling av jazz samanheng med hovudføremålet. Stiftinga kan 2.10.4.1 Nasjonal jazzscene òg stå for arrangement i samsvar med hovudfø­ Målet med Nasjonal jazzscene har vært å etablere remålet andre stader i fylket og utanom tida for sjølve festivalarrangementet.» et solid konserttilbud i Oslo for både musikere og publikum. Nasjonal jazzscene fikk tilskudd over Tilskuddet til Førde Internasjonale Folkemu­ statsbudsjettet første gang da tiltaket kom inn i sikkfestival over Kultur- og kirkedepartementets revidert statsbudsjett i 2005 med 1,5 mill. kroner til budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkfor­ formålet gjennom Norsk jazzforum. mål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og er på kr Stiftelsen Nasjonal jazzscene skal iht. vedtek­ 3 228 000. tene «være den sentrale formidleren av jazz i Oslo og et godt og synlig møtested for jazzmiljøet. Stif­ telsen Nasjonal jazzscene skal også være en del av 2.10.3.3 Stiftelsen Horisont/Mela et nasjonalt og internasjonalt nettverk for jazzfor­ Festivalen Mela ble etablert av Norsk kulturråd i midling.» 2000, og den første festivalen ble avholdt samme Tilskuddet til Nasjonal jazzscene over Kultur­ år. Stiftelsen Horisont/Mela ble gitt status som og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt knutepunkt for kulturelt mangfold fra 2008. over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste til­ «Stiftelsen Horisont skal arbeide for: tak og er på kr 6 425 000. – kompetanseheving og økt deltakelse av minoriteter i kunst- og kulturlivet – utvikling av nye metoder i kulturutveks­ 2.10.4.2 Cosmopolite ling, primært med de land norske etniske Stiftelsen Cosmopolite Scene ble startet opp i 1992 minoriteter kommer fra og er en privat, kommersielt drevet scene i Oslo for – å ta i bruk offentlige arenaer som kulturelle formidling og opplevelse av internasjonal rytmisk møteplasser mellom minoriteter og majori­ musikk. Formålet er i følge vedtektene å tet.» «være en aktiv scene som skal legge forhol­ Tilskuddet til Stiftelsen Horisont/Mela over dene i Oslo kommune best mulig til rette for Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 arrangører av konserter med stor musikalsk er gitt over 323 Musikkformål, post 72 Knutepunk­ kvalitet, formidle rytmisk samtidsmusikk, her- tinstitusjoner og er på kr 3 000 000 og med 0,5 mill. under jazz, musikk fra Afrika, Asia og Latin- kroner fra Utenriksdepartementet. Amerika, folkemusikk og beslektede musikk­ former og spre kunnskap om, øke forståelsen og interessen for denne type musikk.» 28 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Fra 2006 har Cosmopolite vært eneste arena for Stiftelsens virksomhet skal ikke ta sikte på øko­ Nasjonal jazzscene og dermed en hovedscene for nomisk overskudd, utover det som er nødven­ jazz og annen rytmisk musikk i Norge. dig for å dekke driftsutgiftene og etablere en Tilskuddet til Cosmopolite over Kultur- og kir­ kapitalbase som kan gi grunnlag for utvikling kedepartementets budsjett for 2008 er gitt over og kontinuerlig drift i samsvar med stiftelsens formål.» kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 1 500 000. Tilskuddet til Nordnorsk Jazzsenter over Kul­ tur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 74 Landsdel­ 2.10.4.3 Molde International Jazz Festival smusikerordningen i Nord-Norge. Av det statlige «Moldejazz» ble etablert i 1961 og har siden den tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord- gang vært arrangert årlig. I vedtektene heter det Norge er det for 2008 avsatt kr 1 827 000 til Nord­ at: norsk Jazzsenter. «Stiftelsen Molde International Jazz Festival er en ideell organisasjon med formål å øke kunn­ 2.10.4.5 Midtnorsk jazzsenter skap om og interesse for jazz og beslektede kul­ turuttrykk. Dette søkes primært oppnådd ved å Midtnorsk jazzsenter (MNJ) er en stiftelse som dri­ arrangere en årlig jazzfestival forankret i jazz ver utviklingsarbeid innenfor jazz og beslektede fra fortid, nåtid og fremtid, med vekt på sam­ musikkformer i Midt-Norge. Midtnorsk jazzsenter tidsmusikalske uttrykk fra inn- og utland. skal iht. vedtektene Stiftelsen skal videre stimulere og bidra til jazzrelaterte aktiviteter lokalt, nasjonalt og «fremme kulturtilbudet innen jazzmusikk i internasjonalt. Lokalt skal Stiftelsen blant annet Trondheim og regionen bestående av de tre bidra med teknisk, administrativ og/eller øko­ midtnorske fylkene Møre- og Romsdal, Sør- nomisk bistand ved arrangement og andre akti­ Trøndelag og Nord-Trøndelag ved: viteter utenom jazzfestivalen.» – å drive formidling av jazz og beslektet musikk i form av konserter og turnéer Tilskuddet til Molde International Jazz Festival – å arbeide for utvikling av både det profesjo­ over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for nelle og det fritidsorienterte utøvermiljøet 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 72 innenfor jazzsektoren Knutepunktinstitusjoner og er på kr 4 567 000. – å virke som et kompetansesenter og være et service-, samarbeids- og kontaktorgan for jazzmiljøet i Midt-Norge. 2.10.4.4 Nordnorsk Jazzsenter Stiftelsen MNJ er en ideell organisasjon og Nordnorsk Jazzsenter er et regionalt produksjons­ dens virksomhet skal ikke ta sikte på økono­ og kompetansesenter for jazz i Nord-Norge. Stif­ misk overskudd, utover det som er nødvendig terne er fylkeskommunene Nordland, Troms og for å dekke driftsutgifter og til etablering av en Finnmark, samt Bodø Kommune og Nordnorsk kapitalbase som kan gi grunnlag for utvikling Jazzforum. Nordnorsk Jazzsenters formål iht. ved­ kontinuerlig drift i samsvar med stiftelsens for­ mål.» tektene er: Tilskuddet til Midtnorsk jazzsenter for 2008 «Stiftelsen skal fremme kulturtilbudet til fastbo­ over Kultur- og kirkedepartementets budsjett over ende og besøkende i Nord-Norge ved: – å drive formidling av jazz og beslektet kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak musikk i form av konserter og turneer under Norsk kulturråd er på kr 1 660 000. – å arbeide for utvikling av så vel den profe­ sjonelle som det fritidsorienterte utøver­ miljø innenfor jazzsektoren 2.10.4.6 Vestnorsk jazzsenter – å arbeide for opplæringstiltak innenfor jazz Vestnorsk jazzsenter ble åpnet i november 1996. – å dokumentere og informere om jazz for å Stifterne var Hordaland fylkeskommune, Bergen øke interessen for musikkformen kommune, Bergen jazzforum og Norsk jazzforum. – å virke som regionalt senter; et service-, Senteret fikk driftstilskudd over Kulturdeparte­ samarbeids- og kontaktorgan for jazzmil­ mentets budsjett (kap. 323 Musikkformål, post 78 jøet i landsdelen Ymse faste tiltak) for første gang i 1998 med 1 mill. – å påta seg oppgaver som fremmer jazzmil­ jøet i Nord-Norge kroner. Vestnorsk jazzsenter dekker fylkene Hor­ daland, Sogn og Fjordane og Rogaland. Senterets hovedoppgaver er å drive profesjonell scenedrift av 2007– 2008 St.meld. nr. 21 29 Samspill kulturhuset USF i Bergen, å fordele tilskudd til klubber, festivaler og andre jazzprosjekt i regio­ 2.10.4.8 Østnorsk jazzsenter nen, å drifte Bergen Big Band og å drive internasjo­ Iht. vedtektene har Østnorsk jazzsenter som for­ nalt arbeid. mål Vestnorsk jazzsenters skal iht. vedtektene «på ideelt grunnlag å spre kunnskap om og øke «arrangere konserter som er forankret i jazz og forståelsen og interessen for jazz og beslektede tilgrensende musikkformer. Stiftelsen skal i til­ musikkformer i fylkene Østfold, Akershus, legg ivareta Norsk jazzforbunds regionoppga­ Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold ver i region 3, også i form av ulike pedagogiske og Telemark.» tiltak og turneformidling. Stiftelsen skal Tilskuddet til Østnorsk jazzsenter over Kultur­ fremme, og delta i, utvikling av musikere/miljø og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt som arbeider med jazz og tilgrensende musikk­ former, med henblikk på å øke interessen for over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Til­ slik musikk og skape attraktive miljøer for opp­ tak under Norsk kulturråd er på kr 2 254 000. rettholdelse og utvikling av musikalske kvalite­ ter. Gjennom aktiviteter som er beskrevet foran, er det stiftelsens overordnede, ideelle 2.10.4.9 Trondheim Jazzorkester formål å fremme kulturtilbudet til fastboende Trondheim Jazzorkester er en virksomhet under og besøkende i regionen som er stiftelsens vir­ Midtnorsk jazzsenter. I strategidokument for Midt­ keområde». norsk jazzsenter heter det at Statstilskuddet til Vestnorsk jazzsenter for 2008 «Trondheim Jazzorkester skal være et orkester over Kultur- og kirkedepartementets budsjett er for utøvelse av improvisasjonsmusikk av høy gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 internasjonal kvalitet». Tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 2 175 000. Trondheim Jazzorkester benytter administra­ tive ressurser fra Midtnorsk jazzsenter, mens 2.10.4.7 Sørnorsk jazzsenter kunstneriske ledere blir engasjert fra prosjekt til prosjekt. Sørnorsk jazzsenter ble stiftet i 1998 og er et regio­ Tilskuddet til Trondheim Jazzorkester over nalt formidlings- og servicesenter for jazz med Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 Agder-fylkene som geografisk arbeidsområde. Sør­ er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse norsk jazzsenter har som formål å formidle jazz og faste tiltak og er på kr 1 043 000. beslektede musikkformer primært i form av kon­ serter, samt å spre kunnskap om og øke forståel­ sen og interessen for denne typen musikk på Sør­ 2.10.5 Rikskonsertene landet. Rikskonsertene er en statsinstitusjon og får bevilg­ Iht. vedtektene er stiftelsens formål å ning til lønns- og driftsutgifter over kap. 323 post «arrangere konserter som er forankret i jazz og 01. For 2008 er bevilgningen til Rikskonsertene på beslektede musikkformer. I tillegg skal stiftel­ 139 406 000 kroner. Siden 2004 har Rikskonser­ sen ivareta Norsk Jazzforums regionoppgaver i tene også mottatt 19 mill. kroner per år fra de sen­ region 5, også i form av ulike pedagogiske tiltak trale midlene til Den kulturelle skolesekken. og turneformidling. Stiftelsen skal fremme, og Rikskonsertene ble opprettet i 1968 og er i dag delta i, utvikling av musikere/ miljø som arbei­ produsent og leverandør av kvalitetskonserter der med jazz og beslektede musikkformer, med henblikk på å øke interessen for slik innenfor alle musikksjangre til konsertarrangører musikk og skape attraktive miljøer for opprett­ over hele landet. Rikskonsertene skal formidle holdelse og utvikling av musikalske kvaliteter. konserter som er produsert internt og eksternt i Gjennom aktiviteter som er beskrevet foran, er samarbeid med utøvere og aktører innenfor norsk det stiftelsens overordnede, ideelle formål å og internasjonalt musikkliv. Rikskonsertene skal fremme kulturtilbudet til fastboende og besø­ ha et spesielt ansvar for norske musikk- og utøver­ kende i regionen som er stiftelsens virkeom­ tradisjoner, og stimulere kunstneriske nyvinnin­ råde». ger. Rikskonsertene har bygd opp en landsomfat­ Tilskuddet til Sørnorsk jazzsenter over Kultur­ tende ordning med skolekonserter gjennom 40 år, og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt i tillegg til offentlige konserter og barnehagekon­ over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Til­ serter, og er nasjonal aktør for musikk i Den kultu­ tak under Norsk kulturråd og er på kr 593 000. relle skolesekken. 30 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Nærmere 75 pst. av Rikskonsertenes konsert­ måte at personer med enkeltpersonsforetak ikke virksomhet i barnehager, skoler og konsertlokaler skal komme økonomisk dårligere ut enn utøvere i inn- og utland faller inn under de rytmiske sjan­ på lønnskontrakter. Det er ikke noen juridisk bin­ grene. I 2007 gjennomførte Rikskonsertene i alt 7 ding mellom kontraktene for enkeltpersonforetak 038 konserter med rytmisk musikk med et besøks­ og framforhandlet avtale med MFO. tall på 930 282. I tillegg ble det avholdt 63 offentlige Innen området offentlige konserter blir hoved­ konserter i utlandet med et totalt besøkstall på saklig alle honorarer fastsatt etter individuelle for­ 50 020. Disse konsertene inngår i Rikskonsertenes handlinger mellom utøver/utøverens representant prosjekter i land i Sør i samarbeid med og finansi­ og Rikskonsertene. ert av Utenriksdepartementet. Innen skolekonsertordningen avlønnes alle Totalt ble det signert 1 284 utøverkontrakter for musikere likt, og honorarene ligger mellom 2 500– konsertproduksjonene, hvorav en del utøvere var 3 000 kroner per konsertdag avhengig av ansienni­ med på flere produksjoner. I tillegg engasjerte tet og andre mer detaljerte forhold regulert i avta­ Rikskonsertene mer enn 70 utøvere til internasjo­ leverket. Dette lønnsnivået samsvarer i store trekk nale prosjekter. Dette gjør Rikskonsertene både til med praksis for sjangerorganisasjonene. den største arbeidsgiveren for musikere innen fel­ Lønnsnivået for skolekonserter anvendes også tet rytmisk musikk og den største konsertformid­ ved kontraktsinngåelse med mange av artistene leren innen det samme feltet. innen offentlige konserter. Honorarene her vil like- Rikskonsertene har tre hovedformer for kon­ vel i større grad avstemmes etter utøverens rolle i trakter med utøvere: prosjektet (solist, ensemblemusiker etc.) og etter Det framforhandles avtale med Musikernes markedet, særlig når det gjelder de mest ettertrak­ Fellesorganisasjon om gjeldende satser for utøvere tede utøverne og internasjonale toppartister. på lønnskontrakt. Denne typen kontrakter benyt­ tes konsekvent innen skolekonsertordningen. Utøvere med enkeltpersonsforetak som er 2.10.5.1 Konsertstatistikk 2007 engasjert innen skolekonsertordningen, blir til­ Den følgende statistikken viser hvordan konserter, budt et fast honorar. Honoraret er satt på en slik besøk og engasjerte utøvere fordeler seg på sjan-

Tabell 2.8 Offentlige konserter Sjanger Offentlige konserter Besøk pr sjanger Antall utøvere Jazz 74 7 587 28 Pop/Rock 31 14 091 20 Folkemusikk 37 4 630 8 Viser inkl. Hele Norge Synger 51 7 521 41 Verdensmusikk 35 7 860 31 Oslo World Music Festival 25 12 031 270 Totalt 2007 253 53 720 398

Kilde: Rikskonsertene

Tabell 2.9 Skolekonserter Sjanger Skolekonserter Tilhørere pr sjanger Jazz/Blues 1 104 146 919 Pop/Rock 1 142 151 977 Viser 528 70 266 Norsk tradisjonsmusikk 845 112 452 Verdensmusikk 1 504 200 151 Annet/Hele Norge Synger 1 350 179 657 Totalt 2007 6 473 861 422

Kilde: Rikskonsertene 2007– 2008 St.meld. nr. 21 31 Samspill

Tabell 2.10 Barnehagekonserter Sjanger Barnehage-konserter Barn pr sjanger Jazz/Blues 80 3 882 Pop/Rock 38 1 844 Viser 20 971 Norsk tradisjonsmusikk 102 4 950 Verdensmusikk 20 971 Annet/Hele Norge Synger 52 2 523 Totalt 2007 312 15 140

Kilde: Rikskonsertene

ger. For skole og barnehage er ikke utøverne for­ New Orleansjazz, via string swing og bossa nova til delt på sjanger. Tall for utøvere gjelder engasjerte mer moderne improviserte uttrykk. Andelen kon­ enkeltutøvere per produksjon i 2007. serter innen jazz har vært vesentlig høyere enn Antallet engasjerte utøvere til skolekonserter innen blues. Enkelte av produksjonene har vært med rytmisk musikk var 831. koblet med andre uttrykk som teater, eventyrfor­ Antallet engasjerte utøvere til barnehagekon­ telling eller visuelle virkemidler. De fleste av pro­ serter med rytmisk musikk var 55. duksjonene har vært med trioer eller kvartetter. I 2007 ble det også avholdt 80 barnehagekonserter innen jazz/blues. 2.10.5.2 Jazz Rikskonsertene har fra starten vært en betydelig leverandør av jazzproduksjoner til lokale arrangø­ 2.10.5.3 Pop/rock rer over hele landet, både gjennom den ordinære Rock og pop har vært integrert i Rikskonsertenes offentlige turnévirksomheten og Musikantbruket program fra tidlig på 1990-tallet. I tillegg til formid­ som er en turnéformidlingstjeneste for frilansmu­ ling av populærmusikk bidro også Rikskonsertene sikere innen alle sjangrer. til formidling av andre samtidige uttrykk innen det Gjennom samarbeid med jazzklubbene og kul­ elektroniske og rytmiske musikklivet i Norge gjen­ turhusene som prioriterer jazz innenfor sin pro­ nom flere prosjekter på 1990-tallet, fra «Dawn at gramprofil, bidrar Rikskonsertene til å sikre et hel­ Vara» på Quart-festivalen i 1994 til «Lydlandskap» årig tilbud om jazzkonserter. Rikskonsertene har i 2000. prioritert norske musikere/band, men har med Rikskonsertene har siden den gang levert pop/ jevne mellomrom også turnert internasjonale topp­ rock/elektronika-produksjoner til rock- og stu­ artister som publikum ellers bare kan oppleve på dentklubbene, og har hatt et jevnlig samarbeid de store festivalene. I perioder har Rikskonserte­ med Norsk Rockforbund og Norgesnettet. Riks­ nes Musikantbruk-ordning samarbeidet med konsertene har i all hovedsak hatt et hovedfokus Norsk Jazzforum både økonomisk og praktisk for på norske artister, men har tidvis også turnert å formidle norske jazzmusikere til Norsk jazz- internasjonale produksjoner. I årene 2005–2007 forums klubbnettverk. har Rikskonsertene i snitt formidlet 1070 skole­ Rikskonsertene har bare unntaksvis levert sub­ konserter per år innen pop/rock fordelt på et vidt sidierte produksjoner til festivalene og har i stedet spekter av stilarter. Særlig har hiphop-konserter prioritert å turnere festivalenes nyproduksjoner til hatt en viss økning de siste tre årene. De fleste av sine arrangørnettverk. Rikskonsertene har også produksjonene har vært med trioer, kvartetter samarbeidet med festivalene om å utvikle nye pro­ eller kvintetter. I 2007 ble det i tillegg avholdt 38 duksjoner og bestillingsverk. Et viktig samarbeids­ barnehagekonserter innen pop/rock. prosjekt med festivalene har vært lanseringspro­ grammet JazzIntro. Antallet skolekonserter innen jazz og blues har 2.10.5.4 Folkemusikk de siste årene vært stabilt med et gjennomsnitt på Folkemusikken var representert på den aller første ca. 1 240 per år. Rikskonsertene har presentert et skolekonserten 23. september 1968 i Sandnes. vidt spekter av stilarter fra tradisjonell blues og Siden den gang har skolekonsertene vært en 32 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill svært viktig arena for folkemusikere fra store deler som skal debutere». Musikerne som etter prøve­ av landet. Barn og unge har fått anledning til å bli spill ble tildelt debutstøtten, fikk dekket utgiftene kjent med tradisjoner fra eget distrikt, men også til sin debutkonsert. Dessuten arrangerte Rikskon­ folkemusikk fra andre områder. Utradisjonelle sertene før-debutkonserter i distriktene, for at sammensetninger av musikere og tradisjoner, kob­ debutantene skulle få spilleerfaring før den viktige ling med musikere fra andre kulturer, samt pro­ konserten i Oslo. gram med joik i ulike varianter, har synliggjort den I dialog med jazzmiljøet ble lanseringsprogram­ store variasjonsbredden som finnes innen folke­ met Jazzintro etablert i 1989 av Rikskonsertene og musikktradisjoner. Norsk Jazzforum i fellesskap. Dette ga i sin tur I den offentlige konsertvirksomheten kom fol­ inspirasjon til lanseringsprogrammet INTRO-klas­ kemusikken spesielt i fokus gjennom Musikant­ sisk, som i 2001 avløste lanseringsstøtten. Erfarin­ bruk-ordningen. I senere tid har også Rikskonser­ gene med de to lanseringsprogrammene var gode tene tatt initiativ til å utvikle konsertformatet for og la grunnlag for å utvide virksomheten. I samar­ folkemusikken. Den svensk/norske samproduk­ beid med folkemusikkorganisasjonene kom i 2005 sjonen «Tryllefløyta» i 2005 er et viktig eksempel. INTRO-folk som et lanseringsprogram for talenter Rikskonsertene tok initiativ til å etablere et eget innen norsk folkemusikk og samisk musikk. I 2007 Introfolk-samarbeid i 2004 for å sette fokus på vel­ ble programmet ytterligere utvidet til å omfatte utdannede og nyskapende musikere. INTRO-komponist i et samarbeid med Norsk Musikkinformasjon og med RiksAlarm! for utø­ vere av pop og rock som gjennomføres i samarbeid 2.10.5.5 Verdensmusikk med Alarmprisen. I 1988 gjorde styret i Rikskonsertene et prinsipp­ Lanseringspakkene som er knyttet til Intro-pro­ vedtak om å starte musikktiltak med utgangspunkt grammene er i hovedtrekk basert på uttaking via i innvandrergrupper i Norge. Foruten oppstart av prøvespill, som i seg selv er konserter der mange konsertvirksomhet i samarbeid med musikere artister får vist seg fram, utvikling av PR-materiell med bakgrunn fra Pakistan, ble det gjennomført et og utstrakt konsertvirksomhet for vinnerne både i 3-årig prosjekt, Klangrikt Fellesskap i fem skoler i Norge og i utlandet over en 2-års periode. Samlet Oslo. er dette det største lanseringstiltaket innen ryt­ Prosjektet Klangrikt Fellesskap ble videreutvi­ misk musikk, og 13 jazz- og folkemusikkfestivaler klet gjennom hele 1990-tallet og førte til opprettel­ og flere nasjonale organisasjoner deltar i et forplik­ sen av Norsk Flerkulturelt Musikksenter i 1992, tende samarbeid med Rikskonsertene. samarbeidsavtale om musikkbistand med NORAD og Etnisk musikkcafé i samarbeid med Cosmopo­ lite. Festivalen Verden i Norden ble etablert i 1994 2.10.5.7 Internasjonal virksomhet og er senere utviklet til dagens Oslo World Music I internasjonale prosjekter og samarbeidsprogram Festival, der mer enn 3000 musikere har stått på finansiert av Utenriksdepartemenet/NORAD, har scenen i løpet av 15 år. Gjennom konsertserien Rikskonsertene siden 2000 hatt hovedfokus på World arrangeres det turneer over hele landet, jazz, rock og folkemusikk i sammenhenger som ikke minst til kulturhusene. omfatter aktiv deltakelse av musikere. Målet for Skolekonsertene har siden 1990-tallet vært en programmene har vært å bidra til utvikling, men viktig arena for formidling av musikk fra andre for jazz og folkemusikk har slike program også deler av verden og sikrer samtidig engasjement av vært nyttet i representasjonsøyemed. et høyt antall musikere med innvandrerbakgrunn Rikskonsertene har også et 3-årig samarbeid per år. med Utenriksdepartementet knyttet til lansering I dag er musikk fra hele verden innlemmet i av INTRO-artistene, hovedsakelig i Europa, men Rikskonsertenes konsertvirksomhet. I mang­ også til USA. foldsåret inviterer Rikskonsertene, i samarbeid med fylkeskommunene til mer enn 50 konserter 2.10.6 Musikkeksport med verdensmusikk hver uke i barnehager og på skoler over hele landet. 2.10.6.1 Innledning I henhold til den etablerte arbeidsdelingen mellom departementene har Utenriksdepartementet 2.10.5.6 Intro-programmene ansvaret for å presentere norsk kultur i utlandet. Et I samarbeid med Norsk kulturråd ble det i 1972 av Utenriksdepartementets hovedmål på dette etablert en støtteordning for «unge tonekunstnere området er å legge forholdene til rette for interna­ 2007– 2008 St.meld. nr. 21 33 Samspill sjonaliseringen av norsk kulturliv ved blant annet å ballade.no som er en nettavis for musikk og bidra til at norske musikere kan delta aktivt på den mic.no/english, som er en nettportal til norsk internasjonale konsertarenaen. musikkliv for utlandet. Det er etablert et samar­ Music Export Norway er en viktig aktør for å beid med Phonofile AS om publisering av noter og tilrettelegge den internasjonale virksomheten for tekster til rytmisk musikk på «www.mic.musikkon­ norske artister. MIC Norsk musikkinformasjons line.no», der både kommersielle forlag og MIC kan viktige oppgaver er å informere om og profilere legge ut verk for lovlig digital nedlasting. kvalitetene i det profesjonelle norske musikklivet i Siden 2003 har MIC Norsk musikkinformasjon inn og utland. forvaltet de to støtteordninger på musikkfeltet som Rikskonsertene er involvert gjennom prosjek­ er finansiert over Utenriksdepartementets bud­ ter, særlig i utviklingsland. De fleste sentrale orga­ sjett, reisestøtteordningen og støtteordningen for nisasjoner og virksomheter har informasjons- og musikkutveksling med land i sør. Begge ordnin­ promoteringsressurser internasjonalt. Som gene er sjangeråpne, og legger vekt på sjanger­ eksempel kan det nevnes at Vestnorsk jazzsenter bredde i sine tildelinger. Reisestøtten anses som en av Norsk jazzforum er gitt et særlig ansvar for viktig suppleringsstøtteordning for musikere som internasjonalt samarbeid på jazzområdet, og at ønsker å etablere en internasjonal karriereforank­ Norgesnettet arrangerer turnéprosjekter samt ring, og søkes av musikere fra et svært bredt sjan­ koordinerer og gjennomfører tekniske produksjo­ gerområde. ner ved arrangementer som promoterer norske Tilskuddet til Musikkinformasjonssenteret artister i Norge og Europa. Flere sjangerfestivaler over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for driver tilrettelegging for eksport innen sine nisjer. 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak og er på kr 8 481 000. 2.10.6.2 MIC Norsk musikkinformasjon Stiftelsen MIC Norsk Musikkinformasjon ble opp­ 2.10.6.3 Music Export Norway rettet i 1979, på initiativ av Norsk komponist­ Music Export Norway A/S (MEN) er et selskap forening og Norsk kulturråd. MIC ble omdannet til eiet av FONO (interesseorganisasjon for uavhen­ stiftelse i 2003. Stifterne er Norsk Komponist­ gige norske plateselskaper), International Federa­ forening (NKF), Foreningen for norske komponis­ tion of the Phonographic Industry (IFPI), NOPA ter og tekstforfattere (NOPA), Musikernes felles­ Forening for norske komponister og tekstforfat­ organisasjon (MFO), Rikskonsertene (RK) og For­ tere, MIC Norsk musikkinformasjon, Musikernes eningen norske plateselskaper (FONO). fellesorganisasjon og GramArt (Grammofonartis­ tenes forening), og har som formål «å være et ser­ «Formålet er å arbeide for økt bruk av norsk vice- og kompetansesenter for eksportører av nor­ musikk i inn- og utland. MIC skal informere om og profilere kvalitetene i det profesjonelle nor­ ske musikkprodukter». Selskapet konsentrerer sin ske musikklivet (komponister, utøvere og virksomhet om å styrke norsk musikkliv på kom­ andre aktører) uavhengig av sjangertilhørighet mersiell basis i utlandet. MEN initierer, tilretteleg­ og kunstnerisk/estetisk ståsted. MIC skal ger og koordinerer internasjonale eksportfrem­ være en sentral samarbeidspartner for aktø­ støt, og skal bistå med å legge til rette for norsk rene i norsk musikkliv og norsk offentlighet. eksport av norske innspillinger, deltakelse på inter­ MIC skal utvikle gode tjenester innen publise­ nasjonale messer, presentasjoner på Internett ring av musikkverk og informasjonsformidling m.m. om norsk musikkliv.» Tilskuddet til Music Export Norway for 2008 er MIC Norsk musikkinformasjon arbeider blant på kr 2 000 000 og bevilges under kap. 320 All­ annet med publisering, informasjon og promote- menne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak ring av norsk musikk i alle sjangre. Virksomheten under Norsk kulturråd. Music Export Norway har er rettet mot det profesjonelle musikklivet, nasjo­ også mottatt tilskudd fra Innovasjon Norge til sitt nalt og internasjonalt. MIC forvalter en manus­ arbeid. kriptsamling med over 7 000 norske musikkverk og produserer framføringsmateriell for norske musikkverk, samt distribusjon og formidling til 2.10.7 Landsdelsmusikerordningen i Nord- framføringsinstitusjoner og utøvere verden over. Norge MIC administrerer flere nettjenester, blant annet et Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge er et kontakt- og bransjeregister for norsk musikkliv, musikksamarbeid som omfatter de fylkeskommu­ nale enhetene Musikk i Nordland (MiN), Musikk i 34 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Troms (MiT) og Musikk i Finnmark (MiF), i til­ Nasjonalbiblioteket som har rollen som arkivin­ legg til Nordnorsk Jazzsenter. Landsdelsmusiker­ stans for populærmusikk. ordningen driver sju profesjonelle, utøvende Norsk Folkemusikksamling er et tilsvarende musikkensembler innenfor klassiske og rytmiske arkiv, lokalisert til Universitetet i Oslo. Rff-senteret sjangre gjennom MiN, MiT og MiF. Det rytmiske under Rådet for folkemusikk og folkedans er en feltet er representert med ensemblene Inga Juuso arkiv- og forskningsinstitusjon lokalisert til Norges Group (joik), folkemusikkgruppen Fotefar, jazzen­ teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i semblet Link og Varangermusikerne. Trondheim. I Trondheim bygges det opp et nasjo­ Tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i nalt museum og opplevelsessenter for pop og rock. Nord-Norge over Kultur- og kirkedepartementets Senteret vil arbeide for at hele Norges pop- og budsjett for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkfor­ rockhistorie blir samlet inn og formidlet i nært mål, post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge og samarbeid med Nasjonalbiblioteket og regionale er for 2008 på 14 163 000 fordelt slik: aktører. kr 1 827 000 til Nordnorsk Jazzsenter kr 3 013 000 til Musikk i Finnmark kr 5 018 800 til Musikk i Nordland 2.10.9.1 Norsk visearkiv kr 4 304 200 til Musikk i Troms. 1983 ble Visearkivet etablert og i 1996 ble navnet endret til Norsk visearkiv. Norsk visearkiv driver Nordnorsk Jazzsenter er omtalt i eget punkt. formidling om og forskning på norske viser og norsk sangtradisjon. Samlingen består av bl.a. eldre folkeviser og litterære sanger, gamle slagere 2.10.8 NOTAM – Norsk nettverk for og revyviser, låttekster og vår samtids viser på pla­ Teknologi, Akustikk og Musikk ter, i bøker, skillingstrykk og manuskripter. NOTAM – Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk Formålet for Norsk visearkiv er iht. vedtektene: og Musikk – er et produksjonssted for nyskapende – «Å samle, arkivere og registrere nyare fol­ arbeid med lyd i komposisjon, forskning, utdan­ kelege og litterære viser, som ikkje alt er ning og formidling. NOTAMs viktigste funksjon er innsamla og katalogisert i eksisterande å yte hjelp til selvhjelp og å vedlikeholde og utvikle arkiv. Visearkivet femner om trykt og tekniske ressurser som et fellesgode for norsk utrykt materiale, lydbandopptak, plateinns­ pelingar, radio- og fjernsynsprogram. musikkliv. – Å yte alle brukargrupper service i form av Formålet er at NOTAM råd og vegleiing, tilvising til litteratur eller «skal være en dynamisk premissleverandør for andre arkiv og kopiering av eige materiale. bruk av moderne teknologi i norsk musikkliv, i – Å aktivt fremje interessa for og auke kunn­ komposisjon, produksjon, pedagogisk virksom­ skapen om viser. Arkivet driv utåtvent verk­ het og formidling av lyd og musikk. NOTAM semd gjennom kurs, seminar og skal stimulere til forskning og utvikling, samt publikasjonar. Det gjev råd og vegleiing i øke oppmerksomheten rundt fagområdet gjen­ samband med lokal innsamling og arkive­ nom å tilrettelegge og viderebringe kunnskap ring. Det samarbeider og utvekslar stoff og informasjon, nasjonalt og internasjonalt. med lokalarkiv. NOTAM skal fremme innovative tilnærminger – Å drive viseforsking.» til musikk på tvers av tradisjonelle faggrenser. Tilskuddet til Norsk visearkiv over Kultur- og NOTAM skal være et nasjonalt, kreativt kom­ kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over petanse- og ressurssenter, og ivareta koordine­ kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak ring og samarbeid mellom institusjoner, orga­ nisasjoner og miljøer.» og er på kr 1 418 000. Tilskuddet til NOTAM for 2008 over Kultur- og kirkedepartementets budsjett er gitt over kap. 320 2.10.9.2 Norsk Jazzarkiv Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak Norsk Jazzarkiv er organisert som en stiftelse med under Norsk kulturråd og er på kr 2 684 000. eget styre og finansieres med tilskudd fra Kultur­ og kirkedepartementet. Norsk jazzarkiv formidler kunnskap og informasjon om jazzens historie i 2.10.9 Arkiv og dokumentasjon Norge. Stiftelsen tar imot, ordner og sikrer lydopp­ Innenfor de rytmiske sjangrene finnes det statlig tak, bilder, tidsskrifter, programmer, plakater og finansierte arkiv- og dokumentasjonssentra. Norsk Jazzarkiv og Norsk visearkiv er samlokalisert med 2007– 2008 St.meld. nr. 21 35 Samspill annet materiale som kan dokumentere norsk kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale jazzhistorie. kulturbygg. Iht. vedtektene er formålet I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) heter det at: «å utvikle og drive et dokumentasjonssenter for norsk jazzhistorie og norsk jazz generelt. Stif­ «Regjeringen vil tilrå at Trøndelagsalternativet telsen har tre hovedoppgaver: legges til grunn for utviklingen av et nasjonalt – innsamling, ordning og oppbevaring av opplevelsessenter for pop- og rockhistorie, dvs. ulike typer materiale som kan belyse norsk en delt løsning med funksjoner både i Namsos jazzliv og Trondheim med faglig ankerfeste i Ringve – forskning på norsk jazz Museum.» – informasjon om norsk jazzhistorie og om norsk jazz generelt.» Rock City Namsos skal være et ressurssenter for profesjonell musikk. Senteret planlegger med Tilskuddet til Norsk Jazzarkiv over Kultur- og tanke på å kunne tilby nye utdanningsretninger kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over basert på sektorens ønsker og behov. I tillegg plan­ kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak legges et bransjesenter som skal være et sted for og er på kr 935 000. utvikling av ideer, prosjekter, bedrifter og kompe­ tanse. Rock City vil også omfatte et Trønderrock­ museum. 2.10.9.3 Det nasjonale opplevelsessenteret for pop Rock City Namsos fikk bevilget 0,5 mill. kroner og rock og regionale tiltak for 2006 og 1 mill. kroner for 2007 over kap. 323 Det nasjonale senteret for pop og rock er under Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak. Begge oppbygging i Trondheim, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. årene ble midlene overført via Rockheim. For 2008 1 (2005–2006). Senteret skal hete Rockheim og vil er det øremerket 1 mill. kroner over kap. 328 bli åpnet sommeren 2009 i det gamle mellageret på Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Brattørkaia i Trondheim. Ved hjelp av moderne Ymse faste tiltak til videre planlegging og utvikling elektronisk formidlingsteknologi skal senteret av Trønderrockmuseet samt tilskudd til kjerneor­ stille ut, fortelle og redegjøre for norsk pop- og ganisasjonen til Rock City Namsos. rockhistorie. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) er det Av det samlede nettoareal på 3325 kvm. vil halv­ forutsatt at det nasjonale senteret i Trondheim skal parten være formidlingslokaler. I tillegg skal sente­ samarbeide med relevante institusjoner og tiltak i ret inneholde en scene, kafé, mediatek, butikk, andre deler av landet, slik at disse kan samarbeide verksteder, kontorer m.m. Det vil bli egne under­ i et nettverk. visningsrom for barn og unge. Publikum vil også få Det er eksempler på at det arbeides for å eta­ anledning til å prøve seg på alle sider av en pop- og blere regionale sentra flere steder i landet. Mest rockemusikers hverdag. konkret er Popsenteret i Oslo som er en del av Det virtuelle Rockheim skal åpne høsten 2008. Schous Kulturbryggeri og planlegges åpnet i siste Dette er en internettside hvor man vil få tilgang til halvdel av 2009. Senteret er på 2500 kvm og vil Norges pop- og rockhistorie og hvor man kan søke blant annet inneholde fire etasjer med utstillinger i norske utgivelser, lytte til musikkeksempler og og opplevelser om norsk musikkhistorie. Samar­ lære om norsk pop og rock. Nettsiden skal også beid mellom det nasjonale senteret i Trondheim og inneholde et virtuelt museum hvor publikum kan de regionale aktørene er innledet og vil blir videre­ vandre rundt i en tredimensjonal versjon av rocke­ utviklet. senteret som er under bygging. Internettsiden, Det virtuelle Rockheim, skal Til dette prosjektet ble det over Kultur- og kir­ være linken mellom de regionale sentrene. Nettsi­ kedepartementets budsjett gitt et tilskudd på 1,5 den vil bli lagt opp på samme måte som NRK sine mill. kroner for 2006, hvorav 0,5 mill. kroner ble hjemmesider, dvs. slik at regionene kan få sine overført Rock City Namsos, og 3 mill. kroner i 2007 egne regionsider hvor lokale artister og band kan over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste til­ bli trukket frem. Nettsiden kan dermed formidle tak, hvorav 1 mill. kroner ble overført Rock City hele Norges musikkhistorie. Namsos. For 2008 ble det gitt 6 mill. kroner over Nasjonalbibliotekets ansvarsområder vedrører kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, innsamling, arkivering og digitalisering av norsk post 78 Ymse faste tiltak, hvorav 1 mill. kroner øre­ pop- og rockhistorie. Pliktavleveringsloven gjelder merket Rock City Namsos. I tillegg er det for 2008 fra 1. juli 1990 også fonogrammer, og det langsik­ bevilget 35 mill. kroner investeringstilskudd over tige ansvaret for bevaring av allment tilgjengelige 36 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill lyd- og billedopptak, tekster og andre papirbaserte dokumenter ligger derfor hos Nasjonalbiblioteket. 2.10.10.2 Interesseorganisasjoner for I prinsippet skal det finnes eksemplarer av alle fonogramprodusenter musikkinnspillinger fra denne datoen i Nasjonalbi­ IFPI Norge er en interesseorganisasjon for norske blioteket. For å gjøre samlingene komplette har fonogramprodusenter. Medlemmer er norske dat­ Nasjonalbiblioteket bygd opp omfattende samlin­ terselskaper av alle de internasjonale plateselska­ ger av lyd- og billedopptak fra tiden før 1. juli 1990 pene samt rent norske selskaper. gjennom kjøp, donasjoner og deponeringer. Nasjo­ FONO er interesseorganisasjonen for uavhen­ nalbiblioteket er en viktig aktør i innsamlings- og gige norske plateselskaper. Formålet er å «arbeide arkiveringsarbeidet av Norges pop- og rockhisto­ til beste for norsk fonogramproduksjon, til fremme rie. av fonogrammet som kulturmedium, og for bruk Det vil bli arbeidet for at man på best mulig av norske innspillinger i eksisterende og fremti­ måte kan tilrettelegge for samarbeid ved innsam­ dige medier». ling, arkivering, digitalisering og formidling av Norges pop- og rockhistorie. Alle aktører som mottar statlig støtte innenfor 2.10.10.3 NOPA pop- og rockfeltet må forutsettes å samarbeide Forening for norske komponister og tekstforfat­ med Nasjonalbiblioteket, slik at de audiovisuelle tere (NOPA) organiserer komponister og tekstfor­ samlingene ved denne nasjonale bevaringsinstitu­ fattere innenfor rytmiske sjangre og er «en foren­ sjonen blir så komplette som mulig. ing av personer som har opphavsrett til musikk, eller til tekster som er brukt i tilknytning til 2.10.10 Utøver-, bransje- og musikk. Foreningens formål er å ivareta medlem­ interesseorganisasjoner menes kunstneriske, økonomiske og sosiale inter­ esser.» 2.10.10.1 Utøverorganisasjoner Det finnes en rekke nasjonale utøverorganisasjo­ ner. Musikernes fellesorganisasjon (MFO) – for­ 2.10.10.4 Norsk musikkråd bundet for utøvende kunstnere og pedagoger – er Norsk musikkråd er et samarbeidsnettverk og en størst og organiserer musikere i alle sjangre. MFO interesseorganisasjon for norsk musikkliv. er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge. Organi­ Formålet er å sasjonens formål er å «ivareta medlemmenes fag­ «koordinere og initiere faglig og organisatorisk lige, økonomiske, sosiale og kunstneriske interes­ samarbeid innen musikklivet, lokalt, regionalt, ser». nasjonalt og internasjonalt, forvalte de offent­ «GramArt – Grammofonartistenes Forening – lige økonomiske virkemidlene som organisa­ er en landsomfattende interesseorganisasjon sjonen til enhver tid disponerer til beste for for etablerte og uetablerte grammofonartister musikklivet, og koordinere og initiere interes­ og organiserer først og fremst artister innenfor sepolitisk samarbeid for musikklivet». populærmusikkfeltet. GramArt har til oppgave Norsk musikkråd er paraplyorganisasjon for 33 «å arbeide for å ivareta Grammofonartisters ret­ landsomfattende musikkorganisasjoner med til tigheter og økonomiske interesser og å sammen om lag 100 000 medlemmer. Rådet ble eta­ fremme artistenes komponist- og forlagsrettig­ blert i 1976, har 19 fylkeskontorer og koordinerer heter og øvrige interesser i rettighetsspørs­ mål.» over 100 lokale musikkråd. Organisasjonen har tra­ disjonelt drevet opplæringsvirksomhet. Siden 2004 Den minste organisasjonen er Norsk Artistfor­ har dette skjedd gjennom Musikkens studiefor­ bund. Norsk Artistforbund er en ideell forening for bund. Norsk musikkråd forvalter midler til statlige utøvere og/eller opphavsmenn (komponister og tilskuddsordninger, i hovedsak rettet mot frivillig tekstforfattere), med bopel i Norge, innen popu­ sektor og ungdomsarbeid. lærmusikk. Formålet er å «fremme medlemmenes Tilskuddet til Norsk musikkråd over Kultur- og økonomiske, faglige og ideelle interesser overfor kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over offentlige myndigheter, fonds og andre foreninger kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak der medlemmenes interesser blir behandlet.» og er på kr 2 780 000. Tilskuddet inkluderer til­ skudd til Jeunesses Musicales. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 37 Samspill

Folkemusikk- og Danselag. Midlene til Den norske 2.10.10.5 Rådet for folkemusikk og folkedans folkemusikkscena kanaliseres gjennom Rådet for Rådet for folkemusikk og folkedans ble opprettet i folkemusikk og folkedans. 1972 etter initiativ fra Norsk kulturråd for å sam­ Det statlige tilskuddet til Landslaget for Spele­ ordne interessene på feltet og være rådgivende menn i 2008 utgjør kr 2 030 000 og bevilges over organ for det daværende Kirke- og undervisnings­ kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd departementet. Rådets medlemmer ble oppnevnt til tiltak under Norsk kulturråd over tilskuddsord­ av departementet. Mot slutten av 1980-tallet ble ningen for landsomfattende musikkkorganisasjo­ rådet omdannet til en offentlig stiftelse med et ner. representantskap der utsendinger fra alle nasjo­ nale og regionale interesser, både på utøversiden, innen forskning og undervisning, innsamlingsar­ 2.10.10.7 Norsk Folkemusikk- og Danselag beid osv. kan møte. Som koordineringsorgan har Norsk Folkemusikk- og Danselag ble stiftet i 1987 rådet fordelt noen offentlige midler. for å videreføre folkemusikk- og bygdedanstradi­ Formålet til Rådet for folkemusikk og folke­ sjonene i Norge, og å fremme norsk folkemusikk dans iht. til vedtektene er å «fremja, verna og føra og bygdedans som fullverdige kunstformer. Laget vidare norske folkemusikk- og folkedanstradisjo­ kjenner et særlig ansvar for å formidle disse kunst­ nar som eit uttrykk for kulturell identitet og som formene til et bredere publikum og stiller seg åpen bærar av særeigne kvalitetar». I tillegg er det satt for nyskaping og eksperimentering på folkemusik­ delmål for virksomheten med følgende hoved­ kens grunn. Formålet er «å ta vare på og fremje punkt: samordning av innsats (Rådet), bidra med norsk folkemusikk og -dans og å sikra utøvarane sakskunnskap om folkemusikk og folkedans i sine økonomiske, sosiale og kunstnarlege interes­ offentlig forvaltning (Rådet), vitenskapelig arbeid ser». (dokumentasjon og gransking, Rff-sentret), samt å Norsk folkemusikkformidling er Norsk Folke­ arbeide for kvalitet og bredde i folkemusikk og fol­ musikk- og Danselags arrangør- og formidlingsor­ kedans (Rff-sentret). ganisasjon, og ble etablert som egen virksomhet Rådet for folkemusikk og folkedans er i dag en under NFD i 1992. Den norske folkemusikkscena stiftelse som holder til i Trondheim og består av er et samarbeidsprosjekt mellom Landslaget for Rådet som styrende organ, Rff-sentret som utø­ Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag. vende organ og Representantskapsmøtet som valg­ Tilskuddet til Norsk Folkemusikk- og Danse­ forsamling og rådgivende organ. Nasjonale og lag over Kultur- og kirkedepartementets budsjett regionale folkemusikk- og -dansinstitusjoner har for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturfor­ stemmerett i Representantskapet. mål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kultur­ Rådet for folkemusikk og folkedans fordeler råd og er på kr 1 793 000. midler til aktivitet. For 2007 ble det fordelt kr 750 000 til Den norske folkemusikkscena, kr 500 000 til formidling av folkemusikk og folkedans, 2.10.10.8 Norsk kvedarforum kr 750 000 i tiltaksmidler til mindre tiltak for folke­ Norsk kvedarforum skal i følge vedtektene være » musikk og folkedans og kr 850 000 til Bygda dan­ ein møtestad for kvedarar, det vil seia utøvarar og sar. Tilskuddet til Rådet for folkemusikk og folke­ tradisjonsberarar. Norsk Kvedarforum skipar sam­ dans over Kultur- og kirkedepartementets budsjett lingar til inspirasjon i arbeidet for å vidareføre, for­ for 2008 er gitt over kap. 323 Musikkformål, post midle, verne og forske i norske og andre song- og 78 Ymse faste tiltak og er på kr 7 146 000. kvedartradisjonar.» Tilskuddet til Norsk kvedarforum over Kultur­ og kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt 2.10.10.6 Landslaget for Spelemenn over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Til­ På folkemusikkområdet er den eldste og største tak under Norsk kulturråd og er på kr 40 000. organisasjonen Landslaget for Spelemenn. Land­ slaget ble stiftet i 1923 og er «ein landsomfattande samskipnad av lag og einskildpersonar som arbei­ 2.10.10.9 Noregs Ungdomslag – folkedanssatsing der for den levande tradisjonen i spel, song og byg­ Noregs Ungdomslag har siden 2004 mottatt til­ dedans». Formålet er å «arbeide for å halde skudd til folkedansarbeidet. Tilskuddet skal gå til levande norske folkemusikk- og dansetradisjonar.» en rekke konkrete tiltak for å spre kunnskap om og Landslaget for Spelemenn administrerer Den kjennskap til norsk folkedans. norske folkemusikkscena i samarbeid med Norsk 38 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Tilskuddet til Noregs Ungdomslag – folkedans­ resseorganisasjon for alle aktører innen norsk satsing over Kultur- og kirkedepartementets bud­ jazz.» sjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kultur­ Tilskuddet til Norsk jazzforum over Kultur- og formål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over på kr 338 000. kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak og er på kr 9 234 000. 2.10.10.10 Norsk Country Musikk Forbund Norsk Country Musikk Forbund (NCF) er en 2.10.10.13 Norsk Rockforbund landsomfattende interesse- og samarbeidsorgani­ Norsk Rockforbund er en landsomfattende inter­ sasjon som jobber aktivt for å spre kunnskap om esse- og kompetanseorganisasjon for konsertar­ countrymusikken. Formålet er i følge vedtektene rangører innen rock og beslektet musikk. Formå­ let er: «å fremme interesse for countrymusikk. NCF skal spre kunnskap – øke forståelsen for coun­ «å arbeide for at det arrangeres konserter av trymusikk og beslektede musikkformer, legge rock og beslektet musikk i tråd med publi­ forholdene til rette og yte hjelp og støtte til kums, arrangørers og artisters behov. Norsk countrymiljøet». Rockforbund skal arbeide for å gi medlemsor­ ganisasjonene et tilbud som gjør dem i stand til Tilskuddet til Norsk Country Musikk Forbund å utvikle seg og være dyktige arrangører over over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for tid, samt bidra til å øke profesjonaliteten i arran­ 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, gørleddet». post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 150 000. Medlemmene er festivaler, rockklubber, blues­ klubber, studentsamfunn og rockverksteder. Hovedtyngden av medlemmene er organisert i fire 2.10.10.11 Norsk Viseforum faste fagråd, Fagråd for Studentarrangører, Norsk Norsk Viseforum er en interesseorganisasjon for Bluesunion, Rockeklubbenes Fellesfront og Nor­ alle som synger, skriver eller på annen måte er ske Rockfestivaler. Fagrådene skal bidra til samar­ interessert i viser. Både enkeltpersoner, artister, beid og kompetanseutvikling innen sine respek­ viseklubber og institusjoner er medlemmer. For­ tive områder. bundet ble stiftet i 1975 og har som mål i følge ved­ Tilskuddet til drift av Norsk Rockforbund over tektene «å styrke norsk visetradisjon og visesan­ Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 gen i Norge på et bredt folkelig grunnlag». er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post Tilskuddet til Norsk Viseforum over Kultur- og 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd og er kirkedepartementets budsjett for 2008 er gitt over på kr 3 480 000. kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 628 000. 2.10.10.14 Norgesnettet Norgesnettet er en medlemsorganisasjon for spil­ 2.10.10.12 Norsk jazzforum lesteder med profesjonell teknisk standard og har Norsk jazzforum ble etablert i sin nåværende form per i dag 26 medlemmer. Formålet er i 1997 etter at Norsk kulturråd året før presenterte «å etablere, utvikle og drive et landsomfattende en utredning om samordning og utvikling av jazz­ nettverk av profesjonelt drevne og utstyrte spil­ feltet, «Improvisasjon sett i system», Norsk kultur­ lesteder for rytmisk musikk. Norgesnettet er råd 1995. Organisasjonen ble etablert gjennom en ingen interesseorganisasjon, men et forum for sammenslåing av Norsk Jazzforbund og Forenin­ praktisk og målrettet samarbeid mellom aktø­ gen Norske Jazzmusikere. Norsk jazzforum orga­ rer på den norske konsertscenen». niserer både individuelle musikere og musikkstu­ Spillestedene presenterer ca. 2500 arrange­ denter, storband, jazzklubber og jazzfestivaler og menter for ca. 700 000 besøkende hvert år. Norges­ de fem regionale jazzsentrene. Organisasjonen ble nettets administrasjon arrangerer turnéprosjekter, ved opprettelsen utviklet for å være både interesse­ samt koordinerer og gjennomfører tekniske pro­ organisasjon, kompetansesenter, ressursforvalter duksjoner ved arrangementer som promoterer og informasjons- og promoteringsinstans. Formå­ norske artister i Norge og Europa. Organisasjonen let er i følge vedtektene å «arbeide for å styrke jazz­ har bl.a. som oppgave «å forvalte statlige tilskudd musikkens betydning og dens vilkår og være inte­ på en måte som sikrer et stabilt nettverk av slike 2007– 2008 St.meld. nr. 21 39 Samspill spillesteder, til beste for artister, arrangører, publi­ Musikk i Skolen har overtatt driftsansvaret for kum og den rytmiske kulturen». Rytmisk musikkforum og virksomheten koordine­ Tilskuddet til Norgesnettet over Kultur- og kir­ res med Musikk i Skolens egen aktivitet. kedepartementets budsjett for 2008 er gitt over Tilskuddet til Rytmisk musikkforum over Kul­ kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd tur- og kirkedepartementets budsjett er gitt over til tiltak under Norsk kulturråd og er på kr kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak 7 509 000. under Norsk kulturråd og er for 2008 på kr 100 000. 2.10.10.15 AKKS AKKS (opprinnelig Aktivt Kvinne Kultur Senter) 2.10.11 Frivillighetens betydning ble opprettet i 1982 og er en idealistisk, landsomfat­ Frivillig arbeid på kulturområdet er av uvurderlig tende musikkorganisasjon som i hovedsak retter verdi og utgjør en hjørnestein i det lokale kulturli­ seg mot kvinner innenfor segmentet rytmisk vet. Frivillig sektor yter betydelige bidrag til musikk. Formålet er å «jobbe for å rekruttere, musikkfeltet av økonomisk, samfunnsmessig og motivere og synliggjøre kvinner i alle ledd av menneskelig art. Det foregår stor og variert frivil­ musikkbransjen». AKKS har selvstendige avdelin­ lig aktivitet på dette feltet, og det eksisterer et ger i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. omfattende samarbeid mellom profesjonelle og Avdelingene arrangerer kurs innenfor rytmisk amatører. musikk, utleie og administrasjon av øvingslokaler Store musikkarrangementer er ofte basert på og egen konsertvirksomhet. samhandling mellom profesjonelle og frivillige Tilskuddet til AKKS over Kultur- og kirkede­ aktører. Festivaler har en sentral rolle som formid­ partementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 ler av musikk, og de er for en stor grad avhengig av Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak frivillig innsats. Særlig blant unge er prosjektba­ under Norsk kulturråd og er på kr 1 000 000. sert og tidsbegrenset deltakelse populært, og på festivaler kan ungdom jobbe frivillig i avgrensede tidsrom. På de største festivalene deltar opp til 2.10.10.16 Samspill 600–700 frivillige i planlegging og gjennomføring Samspill er en interesseorganisasjon for verdens­ av festivalen. De fleste frivillige deltar som vaktper­ musikk og verdensmusikere i Norge. Formålet er sonell, riggpersonell med videre, uten lederansvar. «å styrke verdensmusikernes posisjon i norsk De største festivalene trekker til seg frivillige ikke musikkliv gjennom rådgivning, utstrakt informa­ sjonsarbeid og arrangering av konserter, workshops og kurs». Tilskuddet til Samspill over Kultur- og kirkede­ partementets budsjett for 2008 er gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd og er på kr 592 000.

2.10.10.17 Rytmisk musikkforum Rytmisk musikkforum er en landsdekkende inte­ resseorganisasjon for ivaretaking av rytmisk musikk og musikkpedagogikk. Formålet til Ryt­ misk musikkforum er i følge vedtektene «på landsbasis å arbeide for en styrket rytmisk musikkpedagogikk, analysere, koordinere og tilrettelegge rytmisk musikkundervisning, for­ midle samarbeid og kontakt på det rytmiske område, medvirke til produksjon og distribu­ sjon av undervisningsmateriale og å styrke ryt­ misk utdanning og etterutdanning på alle nivåer». Figur 2.3 Håndbok i frivillighetsarbeid fra Norsk Rockforbund 2008. Kilde: Norsk Rockforbund 40 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill bare lokalt og regionalt, men også fra resten av lan­ sosiale nettverk. En vesentlig side ved aktiv frivillig det og utlandet. Aktive frivillige ser på arrange­ innsats på en festival eller et annet musikkarrange­ mentene eller festivalene som «sine», og slike ment er at de frivillige forholder seg til noe som er arrangementer er dessuten viktige for folks identi­ nært, lokalt og oversiktlig. Det er dessuten en tet, stolthet og tilhørighet til hjemstedet. egenverdi for samfunnet å ha aktive og engasjerte Det frivillige kulturlivet er en viktig faktor for samfunnsborgere. utviklingen av et lokalsamfunn. For den enkelte For befolkningen for øvrig utgjør det frivillige deltaker utgjør det frivillige kulturlivet en arena musikklivet et viktig kulturtilbud. Mange lokal­ hvor man har mulighet til å dyrke egne interesser, miljø i Norge har ingen profesjonell musikkinstitu­ til egenutvikling og læring, et sted hvor man kan sjon, og den lokale folkemusikkgruppa eller jazzo­ gjøre erfaringer med lederskap og ikke minst møte rkesteret, er dermed de som kan sørge for mulig­ andre mennesker innenfor en meningsfylt ramme. heten til å høre levende musikk. Ikke minst har Frivillig arbeid for eksempel på en festival gir dette stor betydning for den mindre mobile del av muligheter for folk til å få til noe i fellesskap. Folk befolkningen, som ikke så lett reiser til nærmeste gjør en frivillig innsats fordi de har lyst. Det å jobbe by for å gå på konsert. Det eksisterer et omfattende som frivillig gir mange positive erfaringer og utvi­ samarbeid mellom profesjonelle og amatører på der horisonten. Å være frivillig er et uttrykk for musikkfeltet. I St. meld. nr 39 (2006–2007) Frivil­ engasjement og handlekraft. Å gå inn i frivillig lighet for alle pekes det på den betydelige ressurs arbeid betyr også kontakter og nettverk for de fri­ som frivillig sektor bidrar med til formidling av ryt­ villige. Den enkelte opparbeider seg ressurser misk musikk, herunder også til den profesjonelle knyttet til sosiale omgangsformer, tillit, normer og delen av dette musikkfeltet.

42 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Figur 3.1 «Spelemann». Andreas Skeie Ljones. Foto: Knut Utler, Riksscenen 2007– 2008 St.meld. nr. 21 43 Samspill

3 Musikkfeltets økonomi

3.1 Innledning mene i GramArt, Norsk Artistforbund, NOPA, Norsk jazzforum og Norsk Folkemusikk- og Dan­ Kapitlet gir en oversikt over jazz-, pop/rock- og fol­ selag. Til sammen har disse organisasjonene 2 353 kemusikernes inntektsforhold basert på forelø­ medlemmer. Kartleggingen omfatter kun de med­ pige data fra kunstnerundersøkelsen som Tele­ lemmene som ved årsskiftet 2007/2008 hadde marksforsking-Bø gjennomfører på oppdrag av sendt inn svar på spørreskjemaet i kunstnerunder­ departementet. Videre oppgis nøkkeltall for norsk søkelsen, og av disse igjen kun utøvere som har platebransje og konsertmarkedet basert på en rap­ oppgitt musiker eller komponist som hoved- eller port utarbeidet av Ingrid Røynesdal og Svein Bjør­ biyrke og som hadde kunstnerisk arbeid i 2006. kås på oppdrag fra departementet, og rapporten For eksempel er folkedansere ikke tatt med. Ut fra Musikk ut av Norge (Agderforskning 2007). Kapit­ dette omfatter denne foreløpige kartleggingen 166 let omhandler også kultursponsing og spørsmål personer. Alle tall som presenteres i tabellene er knyttet til opphavsrett og rettighetsklarering. for inntektsåret 2006.

3.2 Utøvernes økonomi 3.2.1 Inntekt av kunstnerisk arbeid Tabell 3.1 viser at utøverne på det rytmiske områ­ En undersøkelse av kunstnernes inntekts- og det i gjennomsnitt hadde 185 000 kroner i inntekt arbeidsforhold som Telemarksforsking-Bø gjen­ av kunstnerisk arbeid. Den såkalte medianinntek­ nomfører på oppdrag av departementet skal fore­ ten er på 97 000 kroner og representerer inntekten ligge i 2008. Undersøkelsen omfatter medlem­ til den personen som ligger midt mellom personen mene i 33 kunstnerorganisasjoner supplert med med høyeste og personen med laveste registrerte 489 uorganiserte kunstnere som har mottatt statlig inntekt. Når medianinntekten slik som her er kunstnerstipend. Telemarksforsking-Bø har fore­ lavere enn gjennomsnittinntekten, betyr dette at tatt en kartlegging av inntektsforholdene for utø­ noen relativt få har høy inntekt, mens flere har vere i det rytmiske musikkfeltet basert på forelø­ lavere inntekt. Standardavviket er et mål for spred­ pige data, det vil si basert på de svar på spørreskje­ ning, i hvilken grad de enkeltes inntekter ligger maet i undersøkelsen som forelå ved årsskiftet nær gjennomsnittet. Liten spredning rundt et gjen­ 2007/2008. Nedenfor presenteres resultater av nomsnitt har man når standardavviket er halvpar­ denne foreløpige kartleggingen. Et sikrere bilde ten eller mindre av gjennomsnittet. Standardavvi­ vil først kunne foreligge når kunstnerundersøkel­ ket i tabell 3.1 er høyt, og det er et gjennomgående sen er sluttført. Først da vil man også kunne se trekk at det er store inntektsforskjeller mellom utø­ situasjonen for utøverne i det rytmiske feltet i for- verne i det rytmiske feltet. hold til øvrige deler av musikkfeltet og kunstnere Tabellen viser videre at mannlige utøvere i på andre kunstområder. gjennomsnitt har høyere inntekt av kunstnerisk Kartleggingen av inntektsforhold for utøvere i arbeid enn kvinnelige utøvere, hhv. 189 000 kroner det rytmiske musikkfeltet er basert på medlem­ og 164 000 kroner. Spredningen i kunstnerisk inn-

Tabell 3.1 Inntekt fra kunstnerisk arbeid i 2006 for alle og fordelt på kjønn, alle rytmisk (1000 kroner). Kjønn Antall Gjennomsnitt Median Standardavvik Menn 142 189 93 323 Kvinner 24 164 155 149 Alle 166 185 97 304

Kilde: Telemarksforsking-Bø 44 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill tekt er klart større blant de mannlige utøverne, kunstnerisk arbeid også undersøkt musikernes mens fordelingen i inntekt fra kunstnerisk arbeid totalinntekt. Totalinntekt er i denne sammenhen­ blant kvinnene derimot er mer jevn. gen summen av lønns- og næringsinntekter fra Tabell 3.2 viser inntekt fra kunstnerisk arbeid kunstnerisk arbeid, fra kunstnerisk tilnyttet arbeid etter alder, dvs. blant utøvere på 30 år eller yngre og fra ikke-kunstnerisk arbeid. og blant utøvere over 30 år. Aldersforskjellene gir Tabell 3.3 og tabell 3.4 viser totalinntekt for utø­ samtidig en indikasjon på forskjeller i inntekt mel­ verne på det rytmiske feltet etter kjønn og alder. lom mindre etablerte og etablerte utøvere på det Gjennomsnittlig totalinntekt for musikere på det rytmiske feltet. Gjennomsnittsinntekten for utø­ rytmiske feltet var på hhv. 369 000 kroner for verne over 30 år er 208 000 kroner, mens de yngre mannlige utøvere og 239 000 kroner for kvinnelige, utøverne har 91 000 kroner i gjennomsnittlig for utøvere på 30 år eller yngre var gjennomsnitts­ kunstnerisk inntekt. Spredningen i kunstnerisk inntekten totalt på 158 000 kroner og for utøvere inntekt er størst blant de etablerte utøverne. For over 30 år var totalinntekten i gjennomsnitt 398 000 begge gruppene er medianinntekten lavere enn kroner. Til sammenlikning har lønnsmottakere for gjennomsnittsinntekten, dvs. at flertallet har lavere øvrig i gjennomsnitt en personinntekt på 275 000 kunstnerisk inntekt enn gjennomsnittsinntekten. kroner, mens gjennomsnittlig personinntekt for Av de 166 musikerne som er med i denne fore­ selvstendig næringsdrivende i Norge i 2006 var løpige kartleggingen, er det 105 utøvere – 63 pst. – 248 500 kroner. som oppgir at kunstnerisk arbeid utgjør mer enn I et levekårsperspektiv synes utøvere på det halvparten av deres samlede yrkesaktivitet. Gjen­ rytmiske feltet samlet sett ikke å utgjøre en lavinn­ nomsnittsinntekten for disse mest kunstnerisk tektsgruppe, men som vist ovenfor er det store inn­ aktive er 253 000 kroner. tektsforskjeller mellom utøvere. Generelt er det et Selv om noen musikere har høye kunstneriske mindretall med høye inntekter som trekker gjen­ inntekter, er hovedinntrykket at mange har lave nomsnittstallene for gruppen opp. Videre viser inntekter av kunstnerisk arbeid. Telemarksfor­ kartleggingen at inntektene av kunstnerisk arbeid sking-Bø har i tillegg til å kartlegge inntekt av for de fleste er relativt lave.

Tabell 3.2 Inntekt fra kunstnerisk arbeid (KA) etter alder, alle rytmisk (1000 kroner). Alder Antall Gjennomsnitt Median Standardavvik < 30 år 33 91 32 123 > 30 år 133 208 106 330

Kilde: Telemarksforsking-Bø

Tabell 3.3 Totalinntekt fordelt på kjønn, alle rytmisk (1000 kr). Kjønn Antall Gjennomsnitt Median Standardavvik Menn 142 369 286 591 Kvinner 24 239 226 185

Kilde: Telemarksforsking-Bø

Tabell 3.4 Totalinntekt etter alder, alle rytmisk (1000 kr). Alder Antall Gjennomsnitt Median Standardavvik < 30 år 33 158 153 133 > 30 år 133 398 313 605

Kilde: Telemarksforsking-Bø 2007– 2008 St.meld. nr. 21 45 Samspill

Det er til dels betydelige forskjeller i inntekt av Dette er ikke like klart i jazzfeltet som det er for de kunstnerisk arbeid mellom musikerne innen jazz, to andre sjangerne, men tendensen finnes også for pop/rock og folkemusikk, jf. tabell 3.5. jazzmusikere. Folkemusikerne har i gjennomsnitt den høy­ Sammenligningen av kunstnerisk inntekt mel­ este kunstneriske inntekten, mens pop- og rocke­ lom sjangrene har så langt ikke tatt hensyn til at musikerne har lavest gjennomsnittlig kunstnerisk fordelingen av tid brukt på kunstnerisk arbeid kan inntekt. Sistnevnte sjanger har for øvrig en meget være forskjellig mellom de tre sjangerne. Til for­ skjev fordeling og stor spredning i kunstnerisk inn­ skjell fra det tabellene ovenfor har vist, gjelder at tekt. når det kontrolleres for tid brukt på kunstnerisk Inntekten er gjennomgående lavere for de min­ arbeid, er gjennomsnittlig inntekt fra kunstnerisk dre etablerte enn for de etablerte musikerne. Blant arbeid høyest blant pop- og rockmusikere. Men pop- og rockmusikerne ser vi for øvrig at inntekts­ inntektsfordelingen er fortsatt skjev og sprednin­ spredning og skjevfordeling er stor både blant eta­ gen stor. Medianinntekten innen rock/pop er bety­ blerte og mindre etablerte utøvere, jf. tabell 3.6. delig lavere enn innen folkemusikk og jazz. Av tabell 3.7 går det frem at kvinner gjennom­ Oppsummert er hovedinntrykket at når det gående har lavere kunstnerisk inntekt enn menn. ikke tas hensyn til ulikheter i arbeidstid, er gjen­ Dessuten er spredningen og skjevheten i kunstne­ nomsnittlig inntekt for kunstnerisk arbeid høyest risk inntekt mindre for kvinner enn for menn. innen folkemusikk. Tas det hensyn til kunstnerisk

Tabell 3.5 Inntekt fra kunstnerisk arbeid, etter sjanger (1000 kroner). Antall Gjennomsnitt Median Standardavvik Folkemusikk 21 214 202 187 Jazz 47 183 192 164 Pop/rock 98 180 44 370

Kilde: Telemarksforsking-Bø

Tabell 3.6 Inntekt fra kunstnerisk arbeid etter sjanger og alder (1000 kroner). Alder Antall Gjennomsnitt Median Standardavvik Folkemusikk < 30 år 6 168 124 153 > 30 år 15 232 228 201 Jazz < 30 år 11 135 70 150 > 30 år 36 198 210 167 Pop/rock < 30 år 16 32 6 48 > 30 år 82 209 55 398

Kilde: Telemarksforsking-Bø

Tabell 3.7 Inntekt fra kunstnerisk arbeid etter sjanger og kjønn (1000 kroner). Kjønn Antall Gjennomsnitt Median Standardavvik Folkemusikk Menn 14 236 179 220 Kvinner 7 169 202 92 Jazz Menn 39 184 202 160 Kvinner 8 177 74 193 Pop/rock Menn 89 183 43 386 Kvinner 9 148 140 156

Kilde: Telemarksforsking-Bø 46 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill arbeidstid, endres dette bildet. Da er gjennomsnitt­ for kunstnere som fordeler stipend og garantiinn­ lig inntekt fra kunstnerisk arbeid størst blant pop­ tekter til kunstnerne etter innstilling fra 23 komi­ og rockmusikere. Uansett arbeidstid er inntekts­ teer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene og 1 skjevheten og inntektsspredningen imidlertid komité oppnevnt av utvalget selv. størst her. Dette kan illustreres med at medianinn­ Totalt er det 68 utøvere i det rytmiske feltet tekten i de aller fleste inndelinger av materialet, er som mottar statlige kunstnerstipend eller garanti­ lavere for pop- og rockmusikere enn den er for inntekt i 2006. Informasjonen om stipend og garan­ folke- og jazzmusikere. Den økonomiske usikker­ tiinntekter har Telemarksforsking-Bø hentet fra heten er stor for alle, men størst for pop- og rock­ sekretariatet for utvalget som tildeler stipend, Sta­ musikere. Kartleggingen viser videre at det er tens kunstnerstipend (SKS). Denne informasjon er betydelig færre kvinner enn menn som er utøvere ikke, som inntektsdataene overfor, basert på i det rytmiske feltet. Den relative forskjellen er respondentene til spørreskjemaundersøkelsen, imidlertid størst i pop/rock feltet. Mens vel 1/3 er men bygger på den samme definisjonen av det ryt­ kvinner blant folkemusikerne er det bare om lag miske feltet. 10 pst. kvinner blant pop- og rockmusikerne. Uav­ Annet: Diverse stipend: Etableringsstipend, hengig av sjangre er inntektsfordelingen blant materialstipend, vikarstipend, reisestipend og lig­ kvinnelige utøvere mindre skjev og spredningen er nende. Disse er fra 2007 slått sammen til ett samlet også mindre. stipend, diversestipend. Arbeidsstipend: Stipendbeløpet var på kr 163 500 i 2006. Snittbeløpet ligger imidlertid noe 3.2.2 Inntekter fra statens stipend og høyere. garantiinntekter Av tabell 3.8 går det frem at flest mottakere av Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere garantiinntekt finnes innen jazz, mens flest motta­ skal bidra til at målene i den statlige kunstnerpoli­ ker av arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre tikken nås ved å legge forholdene til rette for at kunstnere finnes innen pop/rock. Selv om det er enkeltkunstnere, gjennom å motta direkte tilskudd flest mottakere av garantiinntekter innen jazz, er til fra staten, skal kunne bidra til et mangfoldig og likevel det gjennomsnittlige utbetalte beløpet lavt. nyskapende kunstliv. Stipend og garantiinntekter Det betyr at regelen om avkorting av garantiinn­ inngår i inntekt av kunstnerisk arbeid som er gjen­ tekten i forhold til den enkelte kunstners egeninn­ nomgått ovenfor. Som det fremgår av kapittel 4.4 tekter gjør seg spesielt gjeldende her. Totalt utbe­ Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere er tales det kun 120 000 kroner til de 7 mottakerne – det Utvalget for statens stipend og garantiinntekter altså mindre enn det som utbetales til den ene mot-

Tabell 3.8 Antall kunstnere og utbetalt fra den statlige ordningen for stipend og garantiinntekter etter sjanger og stønadstype (1000 kroner). Antall Utbetalt, snitt Sum, hele gruppen Folkemusikk Arbeidsstipend 2 164 328 Arbeidsstipend yngre kunstnere 2 166 332 Garantiinntekt 1 168 168 Annet 6 20 125 Jazz Arbeidsstipend 3 167 501 Arbeidsstipend yngre kunstnere 2 164 327 Garantiinntekt 7 17 120 Annet 14 22 304 Pop/rock Arbeidsstipend 6 151 907 Arbeidsstipend yngre kunstnere 2 166 332 Garantiinntekt 1 113 113 Annet 22 23 500 Totalt 68 60 4 055

Kilde: Telemarksforsking-Bø 2007– 2008 St.meld. nr. 21 47 Samspill takeren innen folkemusikk. Flest utøvere er det oversikt over sammensetningen av inntektene til som mottar diverse stipend/annet, til sammen 42 musikerne på det rytmiske feltet. I den forbindelse musikere. I gjennomsnitt utbetales det rundt 20 er det også lagt til grunn data fra svar på spørre­ 000 kroner per utøver som mottar slike midler. skjema om inntekter fra opphavsrettsbaserte ved­ Folkemusikerne er de som relativt sett mottar erlagsordninger og ulike stipend og legatmidler mest i midler fra den statlige ordningen for stipend utover statlige kunstnerstipend og garantiinntek­ og garantiinntekt for kunstnere. De har både rela­ ter. Telemarksforsking-Bø har også tatt med inn­ tivt flere utøvere som mottar midler, og hver uttø­ tekter fra offentlige overføringer (trygd, dagpen­ ver mottar i gjennomsnitt mer enn utøvere innen de ger, sosialhjelp mv.). to andre sjangerne. Jazz kommer som en god num­ Tabell 3.9 viser at folke- og jazzmusikerne hen­ mer to. Sett i absolutte størrelser er derimot menn ter om lag 60 pst. av sine inntekter fra kunstnerisk i pop/rock-feltet vinnerne. Til tross for at antall arbeid. Jazzmusikerne har noe større andel fra kvinner i pop/rock-feltet er mer enn 10 ganger flere kunstnerisk tilknyttet arbeid enn folkemusikerne, enn kvinnelige folkemusikere, utbetales det likevel mens de til gjengjeld har noe lavere andel fra ikke­ mer til sistnevnte også i absolutte størrelser. kunstnerisk arbeid. Pop- og rockutøverne har en Det er relativt sett langt flere kvinner som mot- betydelig lavere inntektsandel fra kunstnerisk tar midler fra den statlige ordningen for stipend- og arbeid og kunstnerisk tilknyttet arbeid. Faktisk garantiinntekter for kunstnere enn menn. Det gjel­ henter utøvere innen denne sjangeren omtrent like der særlig innen folkemusikk, men også i betydelig store inntekter fra ikke-kunstnerisk arbeid som fra grad innen jazz. På pop/rock-feltet er imidlertid kunstnerisk arbeid. ikke denne forskjellen lenger så tydelig, men også Andelen offentlige overføringer – trygd, dag­ her er det relativt flere kvinner som mottar midler. penger, sosialhjelp mv. – er ikke særlig høy i noen I tillegg til at det relativt sett er flere kvinner som av sjangrene, og utgjør i gjennomsnitt 3–4 pst. av mottar midler, er det også slik at kvinner i gjen­ samlede inntekter. nomsnitt får utbetalt større beløp enn menn, med Sammensetningen av de kunstneriske inntek­ unntak for folkemusikkfeltet. tene er vist i tabell 3.10. Kunstnerisk hovedinntekt utgjør den største andelen av kunstneriske inntek­ ter, og denne andelen er svært lik uavhengig av 3.2.3 Sammensetningen av inntektene til sjanger. Totalt utgjør kunstnerisk hovedinntekt om musikerne på det rytmiske feltet lag ¾ av de kunstneriske inntektene i det rytmiske Kartlegging av inntektsforholdene som Tele­ feltet. marksforsking-Bø har gjennomført som grunnlag De resterende inntektene henter folkemusi­ for omtalen i denne meldingen, omfatter også en kerne i stor grad fra den statlige ordningen med

Tabell 3.9 Sammensetning av samlede inntekter, inkl. offentlige overføringer, etter sjanger (prosent). Kunstnerisk Kunstnerisk Ikke-kunstnerisk Overføringer Totalt inntekt tilknyttet inntekt inntekt Folkemusikk 62,0 12,2 21,4 4,3 100 (n=21) Jazz 60,6 19,2 16,9 3,3 100 (n=47) Pop/Rock 45,1 6,5 44,0 4,4 100 (n=98)

Kilde: Telemarksforsking-Bø

Tabell 3.10 Sammensetning av kunstnerisk inntekt etter sjanger (prosent). Kunstnerisk Stipend og Vederlag Andre Total hovedinntekt garantiinntekt stipender kunstnerisk inntekt Folkemusikk 73,2 16,9 5,6 4,2 100 (n=21) Jazz 73,9 7,6 10,9 7,6 100 (n=47) Pop/Rock 73,6 2,3 20,7 3,4 100 (n=98)

Kilde: Telemarksforsking-Bø 48 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill stipend og garantiinntekter, mens pop- og rockutø­ arbeid noe høyere innen folkemusikk og jazz. Tas verne i hovedsak henter dem fra individuelle det hensyn til kunstnerisk arbeidstid, endres dette vederlagsmidler. Jazzutøverne har på sin side en bildet. Da er gjennomsnittlig inntekt fra kunstne­ jevnere fordeling av sine inntekter fra de kunstner­ risk arbeid størst blant pop- og rockmusikere. Uan­ politiske ordningene. sett arbeidstid er inntektsskjevheten og inntekts­ spredningen imidlertid størst her. Dette kan illus­ treres med at medianinntekten for alle inndelinger 3.2.4 Oppsummering av materialet, er lavere for pop- og rockmusikere Omtalen av inntektsforholdene til utøverne på det enn den er for folke- og jazzmusikere. Den økono­ rytmiske feltet er basert på en særskilt rapport miske usikkerheten er stor for alle, men den er utarbeidet i forbindelse med denne meldingen fra størst for pop- og rockmusikere. Telemarksforsking-Bø. Grunnlaget er data samlet Det er dessuten interessante resultater i sam­ inn i forbindelse med Kunstnerundersøkelsen menlikningen mellom menn og kvinner. For det 2006. Datamaterialet som er benyttet er ikke det første er det betydelig færre kvinner enn menn endelige datamaterialet, men slik det foreligger som er utøvere i det rytmiske feltet. Den relative per 1.1.2008. Det betyr at personer som svarer på forskjellen er imidlertid størst i pop/rockfeltet. andre og siste purring ikke er med. Mens 1/3 er kvinner blant folkemusikerne, er det Av de 33 organisasjonene som er med i kunst­ bare om lag 10 pst. kvinner blant pop- og rockmu­ nerundersøkelsen, er det fem som er knyttet sikerne. Uavhengig av sjangre er inntektsfordelin­ direkte til det rytmiske feltet. Det er Forening for gen blant kvinnelige utøvere mindre skjev, og norske komponister og tekstforfattere (NOPA), spredningen er også mindre. GramArt og Norsk Artistforbund som til sammen Totalt mottar det rytmiske feltet om lag 40 mill. utgjør pop/rocksjangeren. Norsk Folkemusikk- og kroner i individuelle vederlagsmidler. I gjennom­ Danselag utgjør sjangeren folkemusikk, og Norsk snitt mottar jazzutøvere mest, med pop- og rock­ jazzforum utgjør jazzsjangeren. I tillegg til denne musikere som en god nummer to. Fordelingen avgrensningen er det lagt til grunn at de som dan­ mellom mottakerne er meget skjev og medianutø­ ner det rytmiske musikkfeltet skal være musi­ veren mottar ikke, eller svært lite, slike midler. Det kere/populærkomponister, og at de skal ha utført gjelder uavhengig av sjanger. Totalt er det pop- og kunstnerisk arbeid i 2006. Til sammen er det 166 rockmusikerne som mottar mest – drøyt 30 mill. personer i utvalget fra spørreundersøkelsen som kroner i 2006. Kvinnene mottar i gjennomsnitt min­ tilfredsstiller disse kriteriene, mens det totalt er dre vederlag. Det er ikke overraskende at man får drøyt 2000 fra medlemspopulasjonen. en fordeling av slike midler som reflekterer kunst­ Totalinntektene for det rytmiske feltet indike­ neriske inntekter, fordi suksess innebærer større rer en gjennomsnittsinntekt som er noe høyere enn salg og inntekter for øvrig, samtidig som det gir en gjennomsnittlig norsk pensjonsgivende lønns­ større sannsynlighet for avspilling i medier som inntekt på 275 000 kroner. Når vi ser på næringsinn­ det kompenseres for gjennom disse vederlagsord­ tekt ført som pensjonsinntekt, er gjennomsnittinn­ ningene. tekten høyere, men her er skjevheten større. Mer Totalt mottar utøverne i det rytmiske feltet om enn halvparten av de som kun har næringsinntekt lag 4 mill. kroner av statens stipend og garantiinn­ i det rytmiske feltet, tjener langt mindre enn gjen­ tekter for kunstnere. Folkemusikere mottar i gjen­ nomsnittet for Norge. Uavhengig av sjanger tjener nomsnitt mer slike midler enn rocke- og popmusi­ kvinner mindre enn menn i gjennomsnitt, men kere og jazzmusikere. Dessuten er det relativt sett kvinner har en jevnere inntektsfordeling. langt flere kvinner som mottar midler fra statens Inntektene fra kunstnerisk virksomhet fordeler stipend og garantiinntekter for kunstnere enn seg på sjanger og kjønn omtrent som totalinntekt. menn. Det gjelder særlig innen folkemusikk, men Det kan også konkluderes med at inntektsspred­ også i betydelig grad innen jazz. På pop/rockfeltet ning og skjevhet i inntekstfordelingen er større for er imidlertid ikke denne forskjellen lenger så tyde­ inntekt fra kunstnerisk arbeid enn den er for total­ lig, men også her er det relativt flere kvinner som inntekt. Det indikerer at utøverne i det rytmiske mottar midler. feltet benytter inntektskombinasjoner med kunst­ Andre stipender utgjør i 2006 om lag 15 mill. nerisk tilknyttet og ikke-kunstnerisk arbeid for å kroner og det er jazzutøverne som mottar mest i redusere den økonomiske usikkerheten i det gjennomsnitt. Relativt sett mottar jazzfeltet også kunstneriske virket. langt det meste av slike midler. I likhet med stipen­ Når det ikke tas hensyn til ulikheter i arbeids­ dene fra den statlige stipend- og garantiinntekts­ tid, er gjennomsnittlig inntekt for kunstnerisk ordningen er det her en klar kvinneprofil ved at de 2007– 2008 St.meld. nr. 21 49 Samspill relativt sett er begunstiget og i gjennomsnitt mot- En betydelig del av konsertmarkedet har vært tar større beløp. knyttet til lansering og markedsføring av nye plate­ Folke- og jazzmusikerne henter om lag 60 pst. utgivelser. av sine inntekter fra kunstnerisk arbeid. Jazzmusi­ I følge salgsstatistikk fra IFPI Norge ble det i kerne har noe større andel fra kunstnerisk tilknyt­ 2007 registrert et samlet salg av fysiske produkter tet arbeid enn folkemusikerne, mens de til gjen­ (album, singler og DVD-musikk) på ca. 10,5 millio­ gjeld har noe lavere andel fra ikke-kunstnerisk ner enheter, til en verdi av 658 mill. kroner. Det ble arbeid. i tillegg solgt nedlastede produkter for 42 mill. kro­ Totalt utgjør kunstnerisk hovedinntekt om lag ner. Lovlig nedlasting utgjorde 6 pst. av det totale ¾ av de kunstneriske inntektene i det rytmiske fel­ markedet for omsetning av musikk i Norge. Salget tet. Med kunstnerisk hovedinntekt menes kunst­ av fysiske album hadde en nedgang på 6 pst. sam­ neriske inntekter som ikke kommer fra kunstner­ menlignet med 2006, mens salget av fysiske singler politiske ordninger som stipend eller vederlags­ falt med hele 45 pst. Salg av nedlastede produkter ordninger. Utover dette er det mer forskjeller enn viser en økning på 64 pst. i verdi sammenlignet likheter som er slående. De resterende inntektene med 2006. henter folkemusikerne i stor grad fra den statlige Tabell 3.11 viser utviklingen i salget de siste ti stipend- og garantiinntektsordningen, mens pop­ år i volum og verdi. Den markante nedgangen har og rockutøverne i hovedsak henter dem fra indivi­ ført til at inntekter fra konsert- og liveoppdrag samt duelle vederlagsmidler. Jazzutøverne har på sin radiospilling har blitt viktigere for utøverne. Det er side en mer jevn fordeling av sine inntekter fra de grunn til å tro at nedgangen i platesalg først og kunstnerpolitiske ordningene. fremst skyldes ulovlig nedlasting. Samtidig har nye Menn har gjennomgående høyere andel inn­ produkter som f.eks. ringetoner vokst frem. Kon­ tekt fra kunstnerisk hovedinntekt. Innen jazz har kurranse fra slike nye produkter (DVD, mobilt inn- menn nesten dobbelt så høy andel kunstnerisk hold m.m.) kan nok også være med å forklare noe hovedinntekt. Kvinners kunstneriske inntekter av nedgangen. utgjøres i relativt stor grad av midler fra den stat­ Verdimessig utgjorde i 2007 norsk musikk lige stipend- og garantiinntektsordningen. Kvinne­ 37 pst. av totalsalget av album, som var på tilnær­ lige jazzutøvere har også en stor andel av sine met 631 mill. kroner. kunstneriske inntekter fra andre stipendordninger. Ovenstående tall representerer salg via hoved­ De individuelle vederlagsordningene derimot ser rapportører til IFPIs bransjestatistikk og omfatter det ut til å være menn som har mest glede av. alle de store internasjonale selskapene samt, de fleste rent norske selskaper. Av de om lag 140 organiserte plateselskapene i 3.3 Plate- og fonogrambransjen Norge står de 14 internasjonale selskapene som er organisert i IFPI for den alt overveiende del av CD-utgivelser er, ved siden av konserter, en av de omsetningen. Det er også de internasjonale selska­ viktigste kommunikasjonskanalene som artister pene som står for mesteparten av omsetningen av og opphavsmenn på det rytmiske musikkområdet norske artisters utgivelser. Universal er det største har til sitt publikum. I følge FONO gis det årlig ut plate- og importselskapet i det norske markedet over 500 norske CD-utgivelser. med en markedsandel på 28,6 pst. i 2007. Deretter CD-markedet er dominert av de rytmiske sjan­ følger Sony BMG med tilnærmet 19 pst, EMI med grene. Dette gjelder både i Norge og internasjo­ vel 13 pst. og Warner med 11 pst. De mest mar­ nalt. Av den samlede fonogramomsetningen i kerte av de norskeide, uavhengige selskapene Norge i 2007, utgjorde klassisk musikk bare 5 pro- representerer svært begrensede markedsandeler. sent. I 2007 stod Bare Bra Musikk/Tylden for om lag Platebransjen har tradisjonelt vært en helt sen­ 3 pst. av markedet, mens for eksempel Kirkelig tral aktør innenfor markedsrettet virksomhet på Kulturverksted hadde om lag 2 pst. av totalsalget det rytmiske musikkområdet. Plateselskapene har registrert i IFPIs statistikk. De norske selskapene hatt en rolle som ligner på forlagenes i bokbran­ er imidlertid viktige for omsetningen av norsk sjen. De har oppdaget og utviklet talenter, de har musikk. Norskeide selskap som FONO organise­ produsert fonogrammer, de har sikret markedstil­ rer, står i følge FONO for mer enn 80 pst. av alle gang og de har stått for strategier for formidling og norske utgivelser hvert år. salg. Platebransjen utfordres for tiden av to typer teknologiske endringer. For det første er innspil­ lingsteknologi av høy kvalitet blitt billig og lett å 50 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Tabell 3.11 Utviklingen i platesalg (volum og verdi) de siste ti årene. Volum (alle tall i millioner) År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Totalt 15 15 15 13 15 14 14 13 11 10

Verdi /ut fra lager eks. mva (alle tall i millioner) År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Salg av fysiske produkter 991 966 998 929 986 921 923 804 704 658 Salg av nedlastede produkter 26 42 Totalt 730 700

Kilde: IFPI håndtere. Stadig flere musikere og band produse­ gjennomgang av åndsverkloven, bl.a. for å få en rer sine egne innspillinger. For det andre har mer helhetlig lov og for å forenkle den i størst fysiske lydbærere, særlig CD-plater, fått konkur­ mulig grad. I tillegg har bransjen selv iverksatt ranse av digital distribusjon av musikk via inter- opplysnings- og holdningsarbeid. Kjennskap til og nett, ledsaget av en kraftig økning i utbredelsen av respekt for regelverket er en forutsetning for at det private datamaskiner med rask internettforbin­ skal bli overholdt. delse og bærbart avspillingsutstyr. Også de inter­ For at flere skal velge lovlig fremfor ulovlig nettbaserte distribusjonsmulighetene gjør at flere nedlasting, må de lovlige nedlastingstjenestene utøvermiljøer distribuerer musikk uten medvirk­ utvikles. Departementet ser positive tendenser i ning fra plateselskapene. retning av at tjenestene som tilbys blir mer bruker­ FONO-selskapene var gjennom etableringen vennlige. Stadig flere tilbyr nå DRM-fri musikk for av selskapet Phonofile AS tidlig ute med å forbe­ lovlig nedlasting. I tillegg er lydkvaliteten blitt rede seg på de teknologiske endringene. Phonofile bedre. Det er grunn til å tro at tjenester som tilbyr har siden 1999 forvaltet de «digitale rettighetene» musikk med høyere lydkvalitet og som ikke låser på vegne av et stadig økende antall norske og sven­ brukeren til en bestemt plattform, kan få flere til å ske uavhengige plateselskaper. I dag har virksom­ velge lovlige fremfor ulovlige alternativer. heten avtaler med ca. 250 plateselskaper. Over 90 Ulovlig fildeling og nedlasting kan medføre 000 enkeltinnspillinger er tilgjengelig i digital form straffe- og erstatningsansvar, også for dem som gjennom en lang rekke ulike tilbydere og tjenester medvirker til slike handlinger. Åndsverkloven er i Norge og internasjonalt. Phonofile leverer teknologinøytral, og legger følgelig også til rette musikk til bl.a. iTunes, eMusic og Nokia. Selskapet for håndheving av rettigheter på internett. Hånd­ lanserte i 2002 nettbutikken Musikkonline, Nor­ heving på internett reiser imidlertid særskilte per­ ges første kommersielle tjeneste for salg av sonvernspørsmål. En personvernkommisjon ned­ musikkfiler mot betaling. Musikkonline-plattfor­ satt av Fornyings- og administrasjonsdepartemen­ men danner også grunnlaget for over 50 nettbutik­ tet i 2007 skal levere sin rapport innen utgangen av ker for individuelle plateselskap, og er ryggraden i 2008. Kultur- og kirkedepartementet har oppfor­ nedlastingstjenestene til aktører som Music dret kommisjonen til å se nærmere på problemstil­ Export Norway, Kulturnett, Norway.com og MIC linger knyttet til rettighetshavernes behov for å for­ Norsk musikkinformasjon. Det er grunn til å for- følge opphavsrettskrenkelser på nettet, og hensy­ vente at det vil bli en tiltakende samordning av den net til personvernet. Slike spørsmål vil også bli digitale distribusjonen av musikk. Imidlertid er det vurdert i forbindelse med den helhetlige gjennom­ ingen som hittil har funnet en foretningsmodell for gangen av åndsverkloven. nedlastbar musikk som sikrer at brukerne velger lovlig i stedet for ulovlig nedlasting. Ulovlig nedlasting og kopiering av musikkfiler 3.4 Norsk musikkeksport representerer et betydelig problem og et stort inn­ tektstap for musikkbransjen. Selv om regelverket I 2006 tok by:Larm og Agderforskning initiativ til å for nedlasting er klart, er det mange som ikke over- kartlegge verdien av norsk eksport av musikk i en holder det. Departementet vil foreta en helhetlig periode på tre år. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 51 Samspill

Kildene til kartleggingsprosjektet er opphavs­ det norske markedet. Tyskland er det viktigste rettighetsorganisasjoner, plateselskaper og mana­ markedet både når det gjelder opphavsrett, kon­ gementselskaper, og det er kun selskaper som dri­ sertopptredener og salg av innspilt musikk i form ver med eksport som er kartlagt. Flere norske av CDer. Andre viktige markeder er er USA og musikere og band som for eksempel AHA, Røyk­ England. Også det nordiske markedet med Sve­ sopp med flere har gjennom kontrakter med uten­ rige og Danmark i spissen, er viktige land der landske platekontrakter gjort suksess på utenland­ norsk musikkindustri henter inn en god del inntek­ ske markeder. Disse artistene bidrar dermed ikke ter. statistisk til å bygge opp verdiskapingen i den nor­ Finsk musikkeksport var i 2006 på 211 mill. ske eksportnæringen. Statistikken for hvor mye kroner. Norge og Finland har en ganske lik som eksporteres av norsk musikk er derfor ikke nasjonshistorie. Sverige har hatt stor suksess med fullstendig. Eksportørenes utgifter forbundet med å bygge en musikkindustri som evner å ta talenter eksport er heller ikke kartlagt. fra øvingslokalet og ut på markedene. Sveriges Undersøkelsen basert på på eksporttall for siste kartleggig av musikkeksport estimerte at 2006 viste at verdien av eksporten dette året var om svensk musikkindustri eksporterte for 979 mill. lag 150 mill. kroner og lavere enn tidligere antatt. kroner i 2006. Nøkkeltallene fra kartleggingen av norsk Inntekter som stammer fra opphavsrettigheter musikkeksport i 2007 viser en økning på 2,6 pst. til (TONO, GRAMO, NCB og utenlandske publish­ 155,4 mill. kroner. Mens inntektene fra royalties ingselskaper) var stabile fra 2006 da innsamlings­ var stabile og managementselskapenes inntekter organisasjonene samlet inn nesten 38,5 mill. kro­ økte, sank plateselskapenes inntekter vesentlig og ner. Også i 2007 samlet innsamlingsorganisasjo­ det var blitt færre musikkeksportører (både plate­ nene inn 38,5 mill. kroner. Det var små endringer og managementselskaper). med hensyn til om inntektene stammet fra offent­ Eksportverdien omfatter plateselskapenes lige opptredener, kringkasting i TV og radio eller salgsinntekter, managementselskapenes inntekter lydfestingsrettigheter. knyttet til norske artisters virksomhet i utlandet og inntekter fra opphavsrettigheter Den estimerte verdien av eksport inkludert 3.5 Musikkformidling gjennom NRK nedlasting fra plateselskaper i 2007 var på 65,7 mill. kroner. Det er en nedgang på 15 pst. fra 2006 da NRK har særlig gjennom sin radiovirksomhet en eksporten var på 77,3 mill. kroner. Likevel ser betydelig rolle i formidlingen av norsk rytmisk eksporten ut til å bli viktigere for å holde inntekts­ musikk. NRK gjør i stort omfang opptak av ulike grunnlaget oppe blant aktører som operer på inter­ typer fremføringer av norske artister innen rock, nasjonale markeder. I 2006 utgjorde eksporten pop, jazz og folkemusikk. Slike opptak gjøres på 15,5 pst. av eksportørenes inntekter, og i 2007 festivaler, enkeltstående konserter og ved mindre utgjør det 21 pst. av inntektene. Inntektene til ned­ arrangementer, for eksempel opptredener i regi av lastningsselskaper kan ikke kompensere for plate­ NRK selv. NRK P1 gjør for eksempel alene ca. 50– bransjens tapte inntekter, og svikt i salget begrun­ 60 opptak fra ulike festivaler på området hvert år. nes ofte med ulovlig nedlasting. Andre årsaker til Av disse opptakene er normalt 20–25 opptak med nedgang i eksport kan skyldes at flere og særlig norske artister. NRK P3 gjør opptak i omtrent små eksportører falt bort fra 2006 til 2007. samme omfang, mens NRK P2 ligger noe bak i Eksporten fra managementselskapene økte fra antall. I tillegg til festivalopptakene kommer opp­ 35,7 millioner kroner i 2006 til 51,2 mill. kroner i tak fra studioopptredener i NRKs egen regi og opp­ 2007. Det er en økning på over 30 pst. Mens plate­ tak fra enkeltstående arrangementer på andre sce­ salg stadig får mindre økonomisk betydning i ner. De fleste opptakene er innen sjangrene rock musikkindustriens inntektsgrunnlag, blir konsert­ og pop, men særlig NRK P2 gjør en ikke ubetydelig markedet viktigere. I 2006 utgjorde eksportinntek­ mengde opptak av folkemusikk og jazz. I tillegg til tene 15 pst. av managementselskapenes totale inn­ virksomheten knyttet til konsertopptak og studio­ tekter. I 2007 var inntekter fra utlandet økt til rundt opptredener spiller NRK P3 en betydelig rolle i 20 pst. I snitt tjente managementselskapene 17 500 promoteringen av nye norske artister på området kroner per utenlandske konsert. Inntektene varie­ gjennom den internettbaserte databasen «Urørt», rer svært avhengig av artistenes popularitet og kon­ der artister uten platekontrakt kan legge ut innspil­ sertpublikummets betalingsvilje i ulike markeder. linger, som har blitt det kanskje viktigste nettste­ For de fleste eksportselskapene er inntektene det for norsk undergrunnsmusikk. fra utlandet små sammenliknet med inntektene fra 52 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

NRKs opptak blir av bransjen ansett for å holde komponistens eller tekstforfatterens royalty for høy kvalitet. Opptakene utnyttes både internt av bruk av musikken), salg av egne publikasjoner NRK og eksternt. Flertallet av opptak sendes etter (som læremateriell, noter og sang- og visebøker miksing som opptak i NRKs faste sendeflater. I med mer) og utleie av orkestermateriale. For kom­ noen tilfeller utnyttes opptakene i direktesendin­ ponister og tekstforfattere innenfor de rytmiske ger. Dette gjelder særlig for festivalopptak, der det sjangrene er det de to første kategoriene som har gjerne sendes direkte «festivalradio» fra hele eller betydning. deler av festivalen. Flere av opptakene har også Samlet representerer Norsk Musikkforlegger­ blitt sendt med lyd og bilde som webcast på NRKs forening en portefølje av trykte verk på rundt nettsider; for eksempel gjorde NRK P3 sommeren 20 000 titler. Dette inkluderer klassisk musikk. Det 2007 ca. 50 festivalkonserter tilgjengelig på denne presenteres til sammen ca. 1000 nyutgivelser i året. måten. I tillegg til NRKs egen utnyttelse av oppta­ Med et begrenset nasjonalt marked har forlagene kene blir mange av opptakene i ettertid gitt ut på tilrettelagt en stadig større del av sine utgivelser CD, enten i form av utgivelser av den aktuelle for utenlandske markeder i de senere år. Publise­ artist, eller på samleverk som for eksempel samlin­ ringsvirksomhet i musikkbransjen består – i tillegg ger av opptak fra en festival. til produksjon, utleie og salg av noter, undervis­ NRKs aktiviteter spiller en rolle i arbeidet med ningslitteratur osv. – av arbeid som bidrar til at å fremme norske artister i utlandet. Norsk rock, verk av komponister og tekstforfattere blir brukt pop og jazz er etterspurt utenfor Norges grenser. slik at det utløses lydfestings- og fremføringsrettig­ En viktig del av NRKs bidrag til eksport av norsk heter. Innenfor det rytmiske musikksegmentet rytmisk musikk skjer gjennom den europeiske arbeides det for at verk blir innspilt av andre artis­ kringkastingsunionen (EBU). NRK P2 og P3 opp­ ter enn opphavsmannen, det plasseres verk i fil­ lyser at man i 2007 tilbød om lag 25 konserter med mer, i reklame, i radio og TV-program, som ringe­ rytmisk musikk til EBU. NRK P2 opplyser videre toner, vignetter osv. Radio er imidlertid stadig en at særlig norsk jazz er etterspurt i flere land. NRK viktig formidlingskanal. De siste tiårene har det bidrar dessuten mer indirekte til eksport av norsk vært en betydelig vekst i antallet timer som det rytmisk musikk, for eksempel ved at artister gis spilles musikk i de riksdekkende radiokanalene. muligheten til å selv bruke NRKs opptak i fremstøt overfor radiostasjoner og andre i utlandet, og gjen­ nom å delta i internasjonale samarbeidsprosjekter 3.7 Konsertmarkedet, booking og for utveksling av musikk innen rytmiske sjangre management blant annet i EBU-regi. Et eksempel på det siste er at NRK P3 hvert år sender en norsk artist som Konserter og turneer er en meget omfattende virk­ kanalen mener har eksportpotensiale til den EBU­ somhet innenfor alle sjangre. De siste årene har støttede Eurosonic-festivalen i Groningen, der det skjedd en vekst i og profesjonalisering av boo­ artisten får mulighet til å opptre for musikkjourna­ kingbyråer og management. Musikere og band tar lister og bransjefolk fra hele Europa. seg i stor grad av booking og turnéplanlegging I tillegg har NRK gjennomført enkeltstående selv, med og uten støtte av arrangører og interesse­ samarbeidsprosjekter av internasjonal karakter. Et organisasjoner. Men tendensen går klart i retning eksempel er NRK P1s turnésamarbeid gjennom av at etterspørselen etter «mellomleddskompe­ flere år med Danmarks Radio som omfattet norske tanse» øker. Konkurranse om spillejobber og vekst og danske artister på turne i Norge og Danmark og i den internasjonale delen av konsertmarkedet for konsertopptak som ble sendt i NRK P1 og dansk norske utøvere kan bidra til en slik utvikling. Aktø­ radio. NRK P3 har på sin side jevnlige utvekslinger rer knyttet til konsertvirksomhet – managere og av konsertopptak med sine søsterkanaler i Sverige lignende – synes å få en stadig mer sentral rolle når og Danmark. det gjelder utvikling og pleie av talenter og artister. Det fins et godt utbygd nettverk av musikksce­ ner, kulturhus og klubber med infrastruktur som 3.6 Forlag og verkplassering er tilrettelagt for konsertvirksomhet. Mesteparten av disse permanente scenene er etablert og ofte Norsk Musikkforleggerforening organiserer de også drevet med større eller mindre innslag av profesjonelle norske musikkforlagene. Musikkfor­ offentlige tilskudd – fra stat og/eller kommuner og lagsvirksomhet hviler i Norge, som i de fleste fylkeskommuner. Også bygg som primært er knyt­ andre land, på tre økonomiske fundamenter. Disse tet til andre formål, benyttes til konsertvirksom­ er fremføringsrettigheter (normalt 33 prosent av het. Dette gjelder særlig skoler, idrettsanlegg og 2007– 2008 St.meld. nr. 21 53 Samspill kirker. I tillegg til de faste spillestedene har det de senere årene vært en tilvekst både av klubber og 3.8 Sponsing ikke minst av musikkfestivaler. Klubbene og festi­ valene har som oftest utspring i bestemte sjanger­ 3.8.1 Undersøkelser om kultursponsing miljøer. Festivalene er fleksible med hensyn til are­ Sponsorene bidrar med betydelige beløp til norsk naer og tar i bruk et bredt spekter av fasiliteter – kulturliv. Ifølge en undersøkelse foretatt av Syno­ innendørs og utendørs. Klubbscenene er oftest eta­ vate/MMI ble det brukt 519 mill. kroner på kultur­ blert i tilknytning til, eller med egne, serverings­ sponsing i Norge i 2006. Da er ikke sponsing av fes­ steder. Norgesnettet, som er beskrevet ovenfor, er tivaler, som i undersøkelsen ble kategorisert under et nettverk av spillesteder som med offentlige til­ «events», medregnet. Av det samlede sponsormar­ skudd sikrer høy teknisk standard i lokalene. kedet i Norge på over 3 milliarder kroner hadde Norske musikere står for en omfattende kon­ kultursponsing og sponsing av events til sammen sertvirksomhet i utlandet. Hvert år gjennomføres en andel på 27 pst., dvs. vel 800 mill. kroner. det et betydelig antall konserter med norske utø­ Etter oppdrag fra Kultur- og kirkedepartemen­ vere på utenlandske scener. I overkant av 20 nor­ tet utarbeidet Perduco AS og Cultura Capital i 2004 ske managementselskaper arbeider internasjonalt. en rapport om kultursponsing og kultursamarbeid, Av disse deltok 13 i eksportundersøkelsen i 2006. som inngikk i grunnlagsmaterialet for St.meld. nr. Disse 13 hadde totalt en omsetning på 150 millio­ 22 (2004–2005) Kultur og næring. En av hovedkon­ ner kroner. Eksportandelen var på 22,5 millioner. klusjonene i Perduco/Cultura-rapporten er at Ifølge eksportundersøkelsen for 2007 var det sponsormidler blir stadig viktigere for kulturlivet 18 eksporterende managementselskaper i 2007. ved at disse midlene utgjør en økende andel av kul­ De selskapene som deltok i undersøkelsen i 2007, turaktørenes totale budsjett. Andelen sponsormid­ økte sine inntekter fra eksport med 30 pst. i for- ler i forhold til kulturinstitusjonenes totale budsjett hold til 2006. Mens managementselskapene hentet hadde økt fra 11 pst. i 1999 til 14,3 pst. i 2004. Et ut 15 prosent av sine inntekter utenfor Norge i annet utviklingstrekk i kulturlivets avtaler med 2006, hentet de ut 20 prosent av inntektene fra næringslivet det siste tiåret er overgangen fra ren utlandet i 2007. Høyest antall konserter har festivalene. Det er ikke uvanlig at musikkfestivalene avvikler fra 50 til Opera 100 enkeltarrangementer hvert år – de største også mer enn det. Det fins ingen sikre tall på det Annet samlede omfanget, men det er ikke usannsynlig at musikkfestivalene i løpet av et år avvikler mellom 8 Film 000 og 10 000 konserter. Rikskonsertene er uten sammenligning Nor­ Dans/Ballett ges største oppdragsgiver for norske utøvere i ryt­ miske sjangre. En betydelig del av midlene i kon­ Mat/drikke sert-, festival- og prosjektporteføljen er relatert til tradisjonsmusikk, jazz og populærmusikk, jf. også Billedkunst omtale under kapittel 2.10.5. Rikskonsertene. I tillegg til skolekonserter og barnehagekon­ Kulturminner serter tilrettelegger Rikskonsertene turneer med ensembler, band og enkeltmusikere i samarbeid Teater med lokale konsertarrangører gjennom egne kon­ sertserier. Organisasjonen og dens samarbeids­ Musikk partnere står bak bortimot 8000 arrangementer per år, og gir gjennom dette tilbud til mer enn 800 0 204 06 08 0 000 publikummere, først og fremst barn og ung­ dom. Figur 3.2 Prosentandel sponsorbedrifter som har bidratt økonomisk eller med annen støtte til de ulike kulturformene musikk, teater, kulturminner, billedkunst, mat/drikke, dans/ballett, film, opera og annet. Kilde: Perduco Kultur 2007 54 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Vet ikke

Enkeltkunstnere

Institusjoner

Festivaler og lignende

Grupper/ensembler

0 10 20 30 40 50 60 70

Figur 3.3 Prosentvis andel sponsorbedrifter som har sponset/samarbeidet med ulike kulturoperatører de siste 12 mnd. Kilde: Perduco 2007 mesénvirksomhet til samarbeidsavtaler som ligner mer på utveksling av tjenester. Det er videre en ten- 3.8.2 Sponsing av festivaler dens til samarbeidsavtaler der kulturproduktene Det rytmiske feltet er godt representert innenfor og aktiviteten i større grad blir integrert i bedrif­ festivalsektoren. Jazz, pop/rock og folkemusikk/ tens profil og organisasjon. tradisjonsmusikk utgjør majoriteten av de festiva­ På oppdrag for Sparebanken Vest gjennomførte ler som mottar tilskudd fra Tilskuddsordningen for Perduco Kultur/Perduco AS høsten 2007 en ny musikkfestivaler under Norsk kulturfond. Noen av undersøkelse blant næringslivsledere om bedrif­ festivalene har betydelige sponsorinntekter, men ters sponsing av kulturlivet. Kulturlivet er i under­ bildet er ikke entydig. Det er store forskjeller også søkelsen definert som teater, musikk og kunst. innenfor samme sjanger. Denne undersøkelsen, som er noe mer omfattende Det er flere aspekter ved musikkfestivalene enn bedriftsundersøkelsen gjennomført i 2004, som gjør dem interessante i sponsorsammenheng. gjelder kultursponsing avgrenset til 2006 og omfat­ Festivaler kan inngå i tilbud fra reiselivsaktører, de tet 637 bedrifter/respondenter innen industri, kan være et viktig element og drivkraft i lokal og varehandel, tjenesteytende næringer og andre regional utvikling, og de trekkes gjerne også frem over hele landet med varierende størrelse. som del av en internasjonal norgesprofilering. Fes­ Hele 74 pst. av sponsorbedriftene i undersøkel­ tivaler som sponsorpartnere vil være interessante sen fra 2007 har sponset musikk i løpet av perioden både for direkte musikkrelaterte virksomheter 2006–2007. Deretter følger teater med en andel på (kulturnæringer), for reiselivsaktører (kulturba­ 35 pst. For annen kulturvirksomhet er prosenten serte næringer) og for annet næringsliv med inter­ under 15 pst., jf. figur 3.2. esse for lokal og regional utvikling, for eksempel Amatørvirksomhet er en vinner innenfor kul­ handelsstanden på stedet. tursponsing. 56 pst. av sponsorbedriftene har Det var tidligere tendenser til skepsis til privat sponset amatøraktiviteter og 34 pst. har sponset finansiering fordi det kunne innebære begrens­ semiprofesjonell virksomhet der det deltar flest ning i den kunstneriske friheten. Denne skepsisen amatører, jf. fig. 3.2. Den store festivalsektoren, der synes å være sterkt redusert. Av de kulturoperatø­ musikk er dominerende, er en av grunnene til at rene som faktisk har sponsorer, var det ingen i musikk er den foretrukne kulturformen for spon­ undersøkelsen fra 2007 som svarte ja på spørsmå­ sorbedriftene. Omfanget av lokale kor, orkestre og let om dette begrenser deres kunstneriske frihet. korps kan være en annen grunn til at musikk opp­ Storåsfestivalen i Meldal kommune, en festival når så omfattende sponsorstøtte. som på kort tid har oppnådd stor publikumsopp­ Figurene 3.2 og 3.3. viser at ensembler/grup­ slutning og god økonomi, er derimot et eksempel per og festivaler og lignende tidsavgrensede kul­ på en festival som har besluttet å ikke inngå spon­ turarrangementer er den gruppen som støttes av soravtaler. flest sponsorbedrifter. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 55 Samspill

TONO arbeider for tiden med endring av sitt klas­ 3.8.3 Oppsummering sifisering- og vurderingssystem med formål om å Generelt sett er inntektsgrunnlaget for institusjo­ gjøre avregningssystemet mer rettferdig og tilgjen­ ner og tiltak på kulturområdet svært sammensatt gelig. og varierende. Undersøkelser viser imidlertid en Musikernes, artistenes og plateselskapenes økende interesse fra kulturlivet for sponsing og vederlagsbyrå, Gramo, krever inn vederlag for ret­ samarbeid med næringslivet, både innenfor frivil­ tigheter på vegne av utøvere og produsenter i for­ lig og profesjonell kultursektor. bindelse med kringkasting eller offentlig fremfø­ Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn ring av innspilt musikk. I 2006 ble det avregnet til at kulturaktører som mottar tilskudd fra staten, sammen 70 mill. kroner fordelt med 38 mill. kroner utnytter sitt potensial for å skaffe seg egeninntek­ til utøvere og 32 mill. kroner til produsenter. Den ter. Private bidrag er ofte nødvendige for at nye til­ alt overveiende delen av inntektene stammer fra tak og satsinger kan bli realisert. En har også sett radioformidling av musikk innspilt av norske sel­ at samarbeid med næringslivet kan medvirke til skaper. Norskandelen av musikken som ble spilt i publikumsutvikling, nye formidlingsarenaer og NRK-kanalene, P4 og Kanal 24 lå i 2006 gjennom­ utvikling av profesjonell kompetanse i forbindelse snittlig på 30 pst. med NRKs distriktsradio på topp med kultursektorens næringsaspekter. Departe­ med 51 pst. og med NRK mPtre på bunn med 8 pst. mentet er derfor opptatt av at kulturaktører som er Det meste av midlene fordeles individuelt. Krav på avhengige av statlig finansiering, ikke skal ha vederlag der en etter tre år ikke har funnet en indi­ grunn til å frykte at private bidrag skal påvirke viduell rettighetshaver, blir anvendt til kollektive deres sjanser for å få innvilget søknader om til­ formål. Disse midlene fordeles til organisasjonene skudd fra staten. i henholdsvis utøver- og produsentsektoren som prosjektmidler og som støtte til organisasjonsdrift. I overkant av 15 mill. kroner ble fordelt til slike for­ 3.9 Rettigheter og mål. Blant annet Grammofonartistenes forening og rettighetsforvaltning Musikernes Fellesorganisasjon representerer musikerne, IFPI og FONO produsentene. Musi­ Det er fem organisasjoner som krever inn, avreg­ kernes, artistenes og plateselskapenes vederlags­ ner og utbetaler inntekter fra bruk av opphavsretts­ byrå, Gramo, formidler lite midler til kunstmusik­ beskyttet musikk. Disse organisasjonene er knyt­ ken. Medlemmene i GramArt henter ut den største tet til rettighetshavernes organisasjoner. andelen av både de individuelle og de kollektive TONO representerer komponister, tekstforfat­ midlene. tere og musikkforlag. Det inngås individuelle for­ I produsentsektoren er det interesseorganisa­ valtningskontrakter med medlemmene. TONO sjonen for uavhengige norske plateselskaper, krever inn vederlag for offentlig fremføring og lyd­ FONO, som forvalter medlemmenes rettigheter på festing av musikk og musikktekster. Organisasjo­ enkelte områder, bl.a. ved å inngå avtaler på vegne nen har gjensidighetsavtaler med tilsvarende sel­ av selskapene med riksdekkende TV-kanaler for skap i utlandet. TONO forvalter rettighetene til innkopiering og lydfesting av musikk i fjernsyns­ bl.a. medlemmene av Norsk Komponistforening, produksjoner. Norsk forening for komponister og tekstforfattere Kopinor inngår avtaler om fotokopiering av og Norsk Musikkforleggerforening. Innkrevingen verk til bruk i utdanningssystemet, i offentlig for­ av lydfestingsrettigheter gjøres av Nordisk Copy­ valtning, i organisasjoner og i bedrifter. Midlene right Bureau på vegne av TONO og de nordiske fordeles kollektivt – først og fremst som stipender. søsterorganisasjonene. I 2006 ble det fordelt 234 Norwaco er en frittstående forvaltningsorgani­ mill. kroner til opphavsrettshaverne. Midlene for­ sasjon som ivaretar opphavsrettigheter i lyd- og bil­ deles i hovedsak til individuelle rettighetshavere. demedier som film, radio og fjernsyn og krever inn En viss prosent av utenlandsavregningen blir hvert midler for videresending av radio- og fjernsynspro­ år trukket fra og avsatt til kollektive tiltak til grammer i kabelnett, midler for kopiering av radio fremme for norsk musikkliv. Disse midlene forde­ og fjernsynsprogram og vederlag for satellitt og les til organisasjonene og anvendes til promote­ videodistribusjon av norske spillefilmer. Også Nor­ ringstiltak, prosjekter, stipender og organisasjons­ waco-midlene fordeles stort sett kollektivt. Tekst­ drift. I tillegg fordeler organisasjonene det såkalte forfatterfondet, Norsk Musikkfond, Norsk Kompo­ TONO-stipendet. For 2006 ble det fordelt til nistfond og Komponistenes Vederlagsfond forde­ sammen 20 mill. kroner til slike kollektive formål. ler midler fra disse kildene. 56 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Figur 4.1 Lillyjets. Foto: Hugo Bergsaker / Scanpix 2007– 2008 St.meld. nr. 21 57 Samspill

4 Statlig finansiering

4.1 Innledning Samlet bidrar disse til produksjon og formid­ ling av rytmisk musikk av høy kvalitet over hele Det statlige virkemiddelapparatet som kommer det landet. I dette kapitlet gis en oversikt over produ­ rytmiske området til gode, er sammensatt og omfat- senter og arrangører av rytmisk musikktilbud og ter sjangerspesifikke og sjangeruavhengige institu- totalt omfang av statlig tilskudd til dette formålet. sjoner, tiltak og tilskuddsordninger. Norsk kultur­ råd forvalter i hovedsak støtteordninger til det frie feltet og er således den viktigste kilden for statlig til- 4.2 Økonomisk omfang – skudd til det rytmiske musikkfeltet. femårsperspektiv

Tabell 4.1 Tiltak og ordninger innen rytmisk musikk som får statlig tilskudd i 2008 (i 1000 kroner) Alle beløp i 1000 kr Tiltak/ordning 2004 2005 2006 2007 2008 Musikkverkstedsordningen, sjangeroverskridende 4 180 4 250 6 600 7 858 10 732 tiltak Music Export Norway 1 500 2 000

Populærmusikk Musikkverkstedsordningen 2 401 2 799 2 720 3 404 2 534 Tilskuddsordning for musikkfestivaler 3 825 4 415 5 380 6 275 6 212 Tilskuddsordning for musikkensembler 100 225 400 425 0 TARP-ordningen 4 545 4 666 6 700 7 700 9 031 Tilskudd til bestillingsverk 0 0 40 50 Tilskudd musikk andre formål 650 475 275 25 Innkjøpsordningen for fonogram 3 380 2 646 3 570 5 112 Norgesnettet 5 859 5 935 6 935 7 166 7 509 Norsk Rockforbund 2 121 2 150 3 200 3 316 3 480 AKKS 912 924 965 1 000 1 000 Hell Bluesfestival 527 534 547 568 0 Blueshuset Notodden 1 025 1 038 1 238 1 285 1 340 Knutepunkter blues og rock 3 000 Notodden Blues Festival 1 565 Øyafestivalen 1 565 Klubbstøtte 1 000 1 043 Prosjektstøtte Rockheim/Namsos 1 500 3 057 6 000 Investering Rockheim 35 000 BRAK – Bergen Rock Aktører 500 700 Rytmisk Musikkforum 95 95 97 100 100 Norsk Country Musikk Forbund 140 142 145 150 150 58 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Tabell 4.1 Tiltak og ordninger innen rytmisk musikk som får statlig tilskudd i 2008 (i 1000 kroner) Alle beløp i 1000 kr Tiltak/ordning 2004 2005 2006 2007 2008 Norsk visearkiv 1 218 1 190 1 214 1 360 1 418 Norsk viseforum 559 566 578 599 628 27 357 27 800 35 504 46 092 79 275

Jazz Musikkverkstedsordningen 1 853 1 476 1 521 1 266 1 451 Tilskuddsordning for musikkfestivaler 6 100 6 600 7 300 8 100 8 700 Tilskuddsordning for musikkensembler 2 125 3 025 4 350 4 525 4 950 Tilskudd til bestillingsverk 653 1 061 768 1 109 Tilskudd musikk andre formål 1 000 985 100 420 Innkjøpsordning for fonogram 2 275 1 890 1 750 2 088 Molde Int. Jazz Festival 2 827 4 137 4 219 4 379 4 567 Norsk Jazzarkiv 770 752 767 896 935 Vestnorsk jazzsenter 1 478 1 678 1 720 2 085 2 175 Midtnorsk jazzsenter 1 478 1 497 1 534 1 592 1 660 Østnorsk jazzsenter 2 005 2 031 2 082 2 161 2 254 Sørnorsk jazzsenter 528 535 548 569 593 Nordnorsk jazzsenter 1 506 1 539 1 570 1 771 1 827 Norsk jazzforum 7 675 9 345 13 502 15 016 9 234 Nasjonal jazzscene 6 425 Norsk jazzforum (NKR) 2 235 2 265 2 315 2 399 2 518 Trondheim Jazzorkester 1 000 1 043 Jazzcamp for kvinnelige instrumentalister 50 34 508 38 816 44 046 49 376 48 382

Tradisjonsmusikk/verdensmusikk Musikkverkstedsordningen 2 146 1 975 1 760 2 226 2 237 Tilskuddsordning for musikkfestivaler 3 175 1 850 2 375 3 050 3 550 Tilskuddsordning for musikkensembler 1 340 825 1 375 1 500 1 450 Tilskudd til bestillingsverk 273 205 197 540 Tilskudd til musikk andre formål 965 1 120 1 830 1 910 Innkjøpsordningen for fonogram 845 1 260 1 680 1 008 Tilskudd til fonograminnspillinger 462 530 623 735 Førde Internasjonale Folkemusikkfestival 2 000 2 039 2 616 3 228 Stiftelsen Horisont/Mela 410 415 915 1 200 3 000 Rådet for folkemusikk og folkedans 5 378 5 490 6 000 6 228 7 146 Riksscene for folkemusikk og folkedans 1 500 1 557 2 557 Norges Folkemusikk- og Danselag 1 595 1 616 1 656 1 719 1 793 Landslaget for Spelemenn 1 770 1 794 1 860 1 927 2 030 Samspill 527 534 547 568 592 Cosmopolite 898 910 933 968 1 500 Ole Bull Akademiet 2 535 2 568 2 632 2 732 2 849 Noregs Ungdomslag – folkedanssatsing 300 304 312 324 338 Norsk kvedarforum 40 40 2007– 2008 St.meld. nr. 21 59 Samspill

Tabell 4.1 Tiltak og ordninger innen rytmisk musikk som får statlig tilskudd i 2008 (i 1000 kroner) Alle beløp i 1000 kr Tiltak/ordning 2004 2005 2006 2007 2008 Tilskudd til samiske musikkformål 884 950 1 400 1 550 1 900 Samiske musikkfestivaler 1 360 1 520 1 680 1 730 1 806 24 863 25 866 31 314 34 128 36 016

Totalt rytmisk musikk pr. år 90 908 96 732 117 464 138 954 176 405

Kilde: Årlige budsjettproposisjoner, Norsk kulturråd, Norsk musikkråd, Sametinget

Tabell 4.1 viser statlig tilskudd til rytmisk musikkkområdet i nominelle tall økt med om lag musikk i perioden 2004–2008. Tilskuddet til Hell 80 mill. kroner dvs. 82 pst. Bluesfestival bortfalt fra 2008 som følge av kon­ Tabell 4.1 viser at tilskudd til tiltak innen sjan­ kurs. geren tradisjonsmusikk/verdensmusikk har økt I tillegg kommer Frifondsmidler til musikk med 39 pst., tilskudd til jazzformål har økt med som fordeles av Norsk musikkråd. Midlene bevil­ 25 pst., mens tilskudd til tiltak innen populærmu­ ges over kap. 315 Frivillighetsformål, post 72 Frivil­ sikk er tredoblet i perioden 2005 til 2008. lig virksomhet, samt overskudd fra Norsk Tipping, Fra tilskuddsordningen for musikkfestivaler jf. tabell 4.2. for 2008 går 6,2 mill. kroner til populærmusikkfel­ Tabell 4.2 viser tilskudd fra Frifond til det ryt­ tet, 8,7 mill. kroner til jazzfeltet og 3,6 mill. kroner miske musikkfeltet fordelt etter sjanger. Norsk til festivaler innen tradisjonsmusikk/verdensmu­ musikkråd fordeler midlene fra Frifond til organi­ sikk. Totalt er det fordelt 28,2 mill. kroner fra til­ sasjoner og lokale lag som ikke er medlem av noen skuddsordningen for musikkfestivaler for 2008. landsomfattende organisasjon (i hovedsak band) Det vil si at tilskudd til musikkfestivaler på det ryt­ på det rytmiske musikkfeltet. miske feltet utgjør 65 pst. av den totale avsetnin­ gen. I 2008 går det fra tilskuddsordningen for musik­ 4.2.1 Oppsummering kensembler 5 mill. kroner til jazzensembler og 1,5 Totalt ble det for 2008 bevilget vel 176 mill. kroner mill. kroner til ensembler innen tradisjonsmusikk/ til det rytmiske musikkområdet. I tillegg kommer verdensmusikk. Tildeling av tilskudd til musikken­ tilskudd fra Frifondsordningen og midler fra andre sembler er samordnet med tilskuddsordningen avsetninger i Norsk kulturråd som ikke er fordelt Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmu­ for 2008, men som også kommer det rytmiske fel­ sikk (TARP), og en rekke grupper og ensembler tet til gode. på dette feltet får tilskudd fra TARP-ordningen. I 2005 var avsetningen til rytmisk musikk om TARP-ordningen har hatt en økning på 4,4 mill. lag 97 mill. kroner. I løpet av perioden 2005 til 2008 kroner, dvs. en fordobling i perioden 2005 til 2008. har således bevilgningene til det rytmiske

Tabell 4.2 Tilskudd til Frifond til rytmisk musikk 2004–2007 Alle beløp i 1000 kroner Fordelt etter sjanger 2004 2005 2006 2007 Populærmusikk 4 010 5 055 2 894 4 905 Jazz 462 505 443 458 Tradisjonsmusikk/verdensmusikk 434 496 418 437 Sum 4 906 6 056 3 755 5 800

Kilde: Norsk musikkråd 60 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

– utvikle kunstens rolle og rom i offentligheten 4.3 Norsk kulturråd – styrke produksjon, formidling og dokumenta­ sjon av vår tids profesjonelle kunst- og kul­ 4.3.1 Innledning turuttrykk Norsk kulturråd ble opprettet i 1965 og har som – heve kvaliteten på kunst og kultur for og blant hovedoppgave å stimulere det profesjonelle kunst­ barn og unge livet, styrke kulturvernet og gjøre kunst- og kultur­ verdier tilgjengelige for så mange som mulig. Kul­ Kulturrådet vektlegger forståelsen av at kunstnere turrådet forvalter Norsk kulturfond, er et rådgi­ har ulike forutsetninger for å lykkes i ulike syste­ vende organ for staten i kulturspørsmål og tar mer. Videreutvikling av kunstarenaene for musikk initiativ til forsøks- og utredningsvirksomhet på vil være en sentral oppgave for Kulturrådet de kulturområdet der det trengs en ekstra innsats. neste årene gjennom å: Stortinget bevilger hvert år en sum til Kultur­ – støtte ny produksjon, fortolkningskunst og fondet. I 2008 er fondet på 340 millioner kroner. virksomhet av høy kvalitet Kulturrådet fordeler midlene i Kulturfondet dels – bidra til omfang og kvalitet på formidling gjen­ på grunnlag av de rundt fem tusen søknadene som nom tilskudd til prosjekter og virksomhet som kommer inn hvert år, og dels på områder der rådet er faglig forankret og øker tilgjengelighet for selv finner at det trengs en særskilt innsats. Rådet et større publikum fordeler fondets midler ut fra faglig og kunstnerisk – bidra til utvikling av tverrfaglig og flerkulturell skjønn i samsvar med fondets formål. Et viktig virksomhet, samt produksjon og formidling til grunnlag for rådets forvaltning av Kulturfondet er barn og unge de generelle kulturpolitiske prioriteringer som – bidra til å dokumentere og tilgjengeliggjøre regjeringen og Stortinget fastsetter. Innenfor disse musikkarven i Norge rammene avgjør Norsk kulturråd til enhver tid hvordan bruken av fondets midler skal prioriteres. Direktøren for Norsk kulturråd tilsettes av Kultur­ Kulturrådet er i tillegg delegert forvaltningsansva­ og kirkedepartementet. Siden 2000 har administra­ ret for en del faste kulturtiltak fra Kultur- og kirke­ sjonen også vært sekretariat for Fond for lyd og departementet. bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinn­ Kulturrådet arbeider med følgende fagområ­ tekter for kunstnere. der: litteratur og tidsskrift, billedkunst og kunst­ håndverk, musikk, scenekunst, kulturvern, kultur­ 4.3.3 Norsk kulturfonds støtteordninger bygg og barne- og ungdomskultur. I tillegg har Kulturrådet en egen Forsknings- og utviklingsav­ 4.3.3.1 Innledning deling og er nasjonalt kontaktpunkt for EUs kultur­ Norsk kulturråd forvalter fem store tilskuddsord­ program. ninger av betydning for det rytmiske musikkfeltet: Kulturrådet består av 13 medlemmer, der ni – Tilskuddsordningen for musikkensembler oppnevnes av regjeringen – to etter forslag fra – Innkjøpsordningen for fonogram Kommunenes Sentralforbund – og fire velges av – Tilskudd til musikkfestivaler Stortinget. Åtte faglige utvalg, andre utvalg for sær­ – Turné- og arrangørstøtte for rock- og populær­ skilte formål og ankenemnder oppnevnes av Rådet. musikk (TARP) – Tilskudd til bestillingsverk

4.3.2 Overordnete mål I tillegg kan Norsk kulturråd bevilge tilskudd til Norsk kulturråd skal arbeide for å styrke mangfol­ enkeltprosjekter og til innspillinger. Alle disse ord­ det av samtidens kunst- og kulturuttrykk og gjøre ningene er åpne for søkere fra alle sjangrer, med kulturtradisjon og kulturvern tilgjengelig for flest unntak av TARP som er forbeholdt rock- og popu­ mulig. Dette innebærer å gjøre bredden av profe­ lærmusikkfeltet. sjonell kunst og kultur mer synlig i en offentlighet Norsk kulturråd har oppnevnt ett utvalg for preget av kulturindustriens prioriteringer. Vilkå­ musikk. I tillegg er det oppnevnt et eget utvalg for rene må bedres for kunstnerisk produksjon og for­ Innkjøpsordningen for fonogram, Festivalstøtten midling i forhold til et stadig mer sammensatt og TARP. Utvalgene er delegert vedtaksmyndig­ publikum på nye visningsarenaer og møteplasser. het, slik at de fleste sakene kan vedtas i utvalgene Kvalitet, profesjonalitet og mangfold skal være sen­ etter tilråding fra administrasjonen. Forslag om til­ trale verdier i rådets arbeid. skudd over kr 200 000 samt tverrfaglige og prinsi­ Følgende mål er overordnet i perioden: pielle saker skal legges fram for vedtak i Rådet. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 61 Samspill

fonogrammene til promotering og formidling av 4.3.3.2 Tilskuddsordningen for musikkensembler norsk musikk i utlandet. Formålet med innkjøps­ Tilskuddsordningen for musikkensembler har ordningen er å øke kjennskapen til og spredningen som formål å styrke musikkensemblers mulighet av norske fonogrammer, og å stimulere til et mang­ til å skape og formidle musikkproduksjoner på foldig og kreativt musikkproduksjonsmiljø. Et høyt nivå og å styrke deres kunstneriske identitet vesentlig krav i ordningen har vært at utgiveren av og utviklingsmuligheter. Hovedmålgruppen er fonogrammet må være norsk. Da flere interessante frie, etablerte og profesjonelle musikkensembler CD-utgivelser med norsk musikk utgis av andre innen alle sjangre. I søknadsbehandlingen legges lands plateselskaper, har man de senere årene det vekt på ensemblets kunstneriske utvikling, også inkludert utgivelser av norsk musikk innspilt kontinuitet, størrelse og virksomhetsnivå, og at det på utenlandske selskaper. Fonogrammene kjøpes har ulike måter å skape og utøve musikk på. Hen­ inn i 580 eksemplarer, hvorav 442 gis til mottakere sikten med ordningen er å fange opp den aktivite­ i Norge og resten (138) fordeles utenlands. ten og de kvalitetene som finnes i ensemblefeltet I 1985 hadde ordningen en ramme på 2 mill. og som fremkommer av søkermassen. Kulturrådet kroner, der 1,7 mill. kroner ble brukt til å kjøpe inn har som policy å gi større tilskudd til færre ensem­ 56 utgivelser i 550 eksemplarer. I 2007 var ramme­ bler. Ordningen er sjangermessig åpen for hele bevilgningen 11,9 mill. kroner, der vel 10,5 mill. musikkfeltet, men har normalt få søkere fra pop/ kroner finansierte innkjøp av 157 utgivelser i 462 rock-feltet. eller 582 eksemplarer. Antall eksemplarer varierer I tilskuddsordningen vurderes kunstnerisk siden ikke alle norskspråklige utgivelser blir distri­ verdi og utvikling ut fra hver enkelt sjangers egne buert til alle utenlandske mottakere. Fonogram­ premisser. Det legges derfor noe ulik vekt på ulike mene som kjøpes inn har noe ulik pris, avhengig av kvaliteter i de forskjellige sjangrene. For tradi­ fonogrammets produksjonskostnader, men gjen­ sjons- og verdensmusikkfeltet prioriteres å gi utvi­ nomsnittlig ligger kostnadene for hvert innkjøp i klingsmuligheter for tradisjonsfornyelse og utfors­ dag rundt 75 000 kroner. Antall søkere var 620 i kning av feltets nye uttrykksretninger, hybridise- 2007. ring o.l. – i den såkalte muntlige tradisjonen, mens Det er de rytmiske sjangrene som dominerer det i jazz- og improvisasjonsfeltet er utviklingen av innkjøpsordningen. 114 av 157, det vil si ca. 73 pst. materiale og uttrykk i utøvende samspillprosesser av innkjøpene, tilhører kategoriene jazz/ improvi­ som særlig prioriteres. I 2007 ble det gitt ensem­ sasjonsmusikk, populærmusikk eller tradisjons- og blestøtte til både jazz og tradisjonsmusikk, men folkemusikk. De fleste søknadene kommer også ikke til pop/rock. Ensembler innen pop/rock har fra disse sjangrene. fått tilskudd fra Turné- og arrangørstøtte for rock For 2008 er det avsatt 13,4 mill. kroner til inn­ og populærmusikk. kjøpsordningen for nye, norske fonogrammer. I 2007 ble 18,6 mill. kroner fordelt på 109 ensembler. Antall søkere var 163 i 2007. For 2008 er det avsatt 15,2 mill. kroner til tilskuddsordnin­ 4.3.3.4 Tilskuddsordningen for musikkfestivaler gen for musikkensembler. Tilskuddsordningen for Formålet med tilskuddet til musikkfestivaler er å musikkensembler fikk en realøkning med 1,5 mill. sørge for at det finnes et mangfold av festivaler kroner i 2008 ved at tilskudd til fire ensembler ble innen alle sjangre over hele landet, og å bidra til at overført fra tilskuddsordningen for musikkensem­ musikkfestivaler på et høyt kunstnerisk og profe­ bler og gitt som faste tilskudd over kap. 323 sjonelt nivå kan opprettholdes og utvikles. Ordnin­ Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak fra 2008. gen har også som mål å gjøre musikk av høy kvali­ tet tilgjengelig for flest mulig, å stimulere til kunst­ nerisk fornyelse og utvikling ved å ta vare på, 4.3.3.3 Innkjøpsordningen for fonogram formidle og videreutvikle musikktradisjoner i Hovedmålgruppen for innkjøpsordning for norske Norge, å fremme bruken av samtidsmusikk og fonogram er norske utøvere og komponister i alle musikk for barn og unge, samt å stimulere til sjangre. Innkjøpsordningen innebærer at det årlig nyskaping innenfor formidling. Hovedmålgruppen kjøpes inn et utvalg av årets fonogramutgivelser. er festivaler innen alle musikksjangre. Disse sendes ut til biblioteker, utdanningsinstitu­ Ordningen gir bare tilskudd til musikkfestiva­ sjoner, kulturskoler og lignende i Norge, som har ler av minst to dagers varighet, og som arrangeres nytte av fonogrammene i sin virksomhet og som årlig eller annethvert år. Kulturrådet prioriterer kan gjøre musikken tilgjengelig for et bredere festivaler som har offentlige konserter som sitt pri­ publikum. I tillegg går en andel av de innkjøpte mære virkeområde, og som har et styre som er 62 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Tabell 4.3 Festivalstøtte fordelt på sjanger 2007 og 2008 2007 2008 Tradisjonsmusikk/ folkemusikk 3 mill. kroner 3,5 mill. kroner Jazz 8,3 mill. kroner 8,7 mill. kroner Populærmusikk 5,9 mill. kroner 6,2 mill. kroner

Kilde: Norsk kulturråd ansvarlig for drift og en organisasjon som sikrer sjonen/ kunstmusikken, men den økende profesjo­ kontinuitet. Ordningen har vokst i omfang fra 72 naliseringen som har skjedd – spesielt innenfor søknader, 41 bevilgninger og en budsjettramme på jazz og tradisjonsmusikk – har gjort at det er vokst 21,6 mill. kroner i 2001, til 145 søknader, 79 bevilg­ frem en rekke festivaler og arrangører også i andre ninger og 27,7 mill. kroner til fordeling i 2008. I til­ sjangrer/blandingssjangre med behov for støtte til legg har en rekke større festivaler som tidligere bestillingsverk. mottok støtte innenfor rammene av denne ordnin­ I 1997 var den totale bevilgningsrammen til gen, blitt overført til andre poster i statsbudsjettet, bestillingsverk i underkant av 1 mill. kroner. I 2000 slik at den reelle økningen i festivalstøtten er ble hele ordningen lagt til Kulturrådet. Det totale større enn disse tallene tilsier. tilskuddet økte da til 2,1 mill. kroner, og har også Tabell 4.3 viser den sjangermessige fordeling økt i de påfølgende årene. I 2007 ble det i statsbud­ av festivalstøtten i 2007 og 2008. Jf. også tabell 4.1 sjettet lagt inn 1 mill. kroner i øremerkede midler Tiltak og ordninger innen rytmisk musikk som får til bestillingsverk, noe som innebar at det ble bevil­ statlig tilskudd i 2008. get totalt 7 mill. kroner fordelt på 111 prosjekter. Det var 273 søkere i 2007. 4.3.3.5 Bestillingsverk Norsk kulturråd gir tilskudd til utvikling av nytt 4.3.3.6 Turné- og arrangørstøtte for rock og musikkrepertoar gjennom ordningen for bestil­ populærmusikk lingsverk. Hovedmålgruppen er komponister innen Hovedmålgruppene for Turné- og arrangørstøtte alle sjangre. Den overordnede målsettingen er å for rock og populærmusikk (TARP) er utøvere, støtte den skapende delen av norsk musikkliv ved å grupper, managere, plateselskap og spillestedar­ stimulere til mangfold og nyskapende virksomhet, rangører innen de populærmusikalske sjangrene. og å legge til rette for repertoarutvikling for et bredt Ordningen har som formål å rekruttere nye aktø­ og variert spekter av musikkinstitusjoner, organisa­ rer og å bidra til stabilitet og kvalitet i de rytmiske sjoner, ensembler og utøvere, samt scener og for­ sjangrene. Både utøvere, grupper, managere, midlingsarenaer i norsk musikkliv. I vurderingen av arrangører og plateselskaper kan søke om tilskudd søknadene legges det vekt på kvalitet, kompleksi­ til turneer og til mindre festivaler som faller uten­ tet, verkets potensial for gjenbruk, samt at kompo­ for festivalstøtten. Ordningen har tre typer tildelin­ sisjonen framføres og gjøres tilgjengelig for flest ger: 1) Innenlandsturné, 2) Utenlandsturné, og 3) mulig. Utøvere og ensembler som har mye nyskre­ Arrangørtilskudd (for festivaler og konsertarran­ vet musikk på repertoaret, og som ønsker å utvikle gører). sin kunstneriske profil og kvalitet, prioriteres. I fordelingen av midler til innenlandsturneer Tilskudd til bestillingsverk er hovedsakelig vektlegges utøvernes kunstneriske kvaliteter og tenkt som en fullfinansieringsordning og tar personlige uttrykk. Det tas også hensyn til om utgangspunkt i Norsk Komponistforenings anbe­ artisten står foran et kommersielt gjennombrudd falte minstesatser for bestilling av musikkverk. eller har behov for støtte til å befeste sin posisjon Disse er beregnet på komposisjonsmusikk innen­ og å videreføre sitt markedspotensial. Det legges for en klassisk tradisjon der musikken er gjennom­ dessuten vekt på behovet for å støtte opp om regi­ komponert og utskrevet i fullt partitur med tilhø­ onale artister, og det gis støtte til landsdelsturneer rende enkeltstemmer. Satsene er derfor ikke så vel som til norgesturneer. direkte overførbare til andre sjangrer, noe som I fordelingen av midler til utenlandsturneer også gjenspeiles i bevilgningene som gis. vektlegges hvorvidt utøveren allerede har markert Bestillingsverkordningen har i lang tid nær­ seg internasjonalt eller har opparbeidet et nettverk mest vært forbeholdt den klassiske musikktradi­ som kan bidra positivt til gjennomføringen av tur­ 2007– 2008 St.meld. nr. 21 63 Samspill neen. Det vurderes også om støtten anses som vik­ nerte musikkverk eller andre verk som det av kul­ tig for at artisten skal kunne befeste sin posisjon i turhistoriske grunner er viktig å dokumentere), 2) markedet. Artister som allerede er internasjonalt innspillingsprosjekter for barn og unge, og 3) inn­ etablert, men som ønsker å utvide karrieren mot spillinger som dokumenterer utøvertradisjoner i nye geografiske områder, prioriteres også. Norge. Støtte til arrangører og festivaler fordeles med Innenfor det rytmiske feltet er det i hovedsak henblikk på kunstnerisk kvalitet og geografiske tradisjonsmusikken som mottar innspillingstøtte. hensyn, og arrangører som ivaretar det lokale Tradisjonsmusikk innenfor det flerkulturelle feltet musikklivet og som samtidig presenterer artister faller også innenfor denne avgrensningen. på et høyt nivå, prioriteres. Det tas også hensyn til I 2007 ble det gitt støtte til 15 innspillingspro­ sjangerspredning og behovet for å støtte arrangø­ sjekter med tradisjonsmusikk over en samlet tilde- rer som bidrar til at rock- og populærmusikk har ling på 560 000 kroner. Det gis også noe støtte til gode scener spredt over hele landet. jazz/- pop-/ rock-/ vise- dokumentasjonsutgivel­ Søkerne på arrangørfeltet er konsertforenin­ ser, men det er få søknader i denne kategorien. ger, etablerte og uetablerte spillestedsklubber og studentforeninger, og det søkes primært støtte til ukentlige eller månedlige konserter/serier med Mangfoldstiltak band og artister innenfor rock, pop, blues, metal, I 2007 ble om lag 2,1 mill. kroner fordelt til 27 pro­ house, viserock og lignende. I vurderingen av sjekter med en mangfoldsdimensjon. Tilskudd ble arrangørsøknadene legges det vekt på program­ gitt til konserter, festivaler, turneer og innspillin­ mering, og søkere med et godt gjennomarbeidet ger, og sjangermessig fordelte tiltakene seg til program og et realistisk ambisjonsnivå, prioriteres. populærmusikk/rytmisk musikk, verdensmu­ Tilskuddet til arrangører og festivaler utgjør sikk/internasjonal populærmusikk, eller rytmisk 36,5 pst. av TARPs totale bevilgning i 2007. tradisjonsmusikk/folkemusikk. I Mangfoldsåret For 2007 hadde Turné- og arrangørstøtte for 2008 er ytterligere 3 mill. kroner avsatt til dette for­ rock og populærmusikk en tildelingsramme på 7,7 målet. mill kroner. Totalt søknadsbeløp var ca. 24 mill. kroner fordelt på 423 søknader. For 2008 er det avsatt 9 mill. kroner til Turné- og arrangørstøtte for 4.4 Statens stipend og rock og populærmusikk. garantiinntekter for kunstnere

4.3.3.7 Andre tilskuddsordninger Bevilgningen til kunstnerstipend og garantiinntek­ ter over kap. 321 Kunstnerformål, postene 73 Prosjektstøtte Kunstnerstipend og 74 Garantiinntekt for 2008 er Norsk kulturråd gir også tilskudd til en rekke spe­ til sammen tilnærmet på 193 mill. kroner. Kunst­ sielle tiltak og prosjekter på musikkområdet som nerstipendene og garantiinntektene deles ut av har tilknytning til Kulturrådets øvrige arbeids- og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for satsingsområder. Det legges vekt på å bidra til kunstnere (utvalget) etter innstilling fra 23 komi­ nyskapende prosjekter og forsøksordninger i teer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene og 1 musikkfeltet, samt å verne og tilgjengeliggjøre komité oppnevnt av utvalget selv. Utvalget består musikkhistorien i Norge gjennom å støtte ulike av fem personer, hvorav tre personer inkludert dokumentasjons- og formidlingsprosjekter. I 2007 lederen oppnevnes av staten og to personer opp­ ble det bevilget 3,1 mill. kroner i prosjekttilskudd nevnes av kunstnerorganisasjonene. hvorav 535 000 kroner til rytmisk musikk. Ordningen omfatter følgende fem stipendtyper til enkeltkunstnere: 1. Arbeidsstipend (fra 1 til 5 år) Fonogramstøtte 2. Arbeidsstipend til yngre/nyetablerte kunst­ Formålet med tilskudd til fonogramproduksjon er nere (fra 1 til 3 år) først og fremst å bidra til å sikre tilgjengeligheten 3. Diversestipend av utgivelser av komposisjonsmusikk, og til inn­ 4. Stipend til eldre fortjente kunstnere spillinger og «historiske opptak» som kan doku­ 5. Garantiinntekt mentere utøvertradisjoner i Norge, herunder norsk folkemusikk. Fonogramstøtteordningen Et arbeidsstipend er for 2008 på 176 000 kroner per begrenser seg i hovedsak til tre bestemte områder: år og garantiinntekten tilsvarer ltr. 1 i statens regu­ 1) klassikerstøtte (innspillinger av nyere kompo­ lativ. Stipend til eldre fortjente kunstnere er på 64 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

20 000 kroner årlig og diversestipendene varierer i men det er nærliggende å tro at både kategori c og størrelse etter formål med søknaden. d nesten utelukkende gis til de rytmiske sjangrene. Formålet med kunstnerstipendene er å gi ska­ Jf. også omtale under kapittel 3.2. Utøvernes øko­ pende og utøvende kunstnere mulighet til å være nomi. kunstnerisk aktive og å gi unge kunstnere hjelp til I tillegg til den statlige stipend- og garantiinn­ å komme i gang med sin kunstneriske karriere. tektsordningen ble det i 2002 innført en ordning Ved behandlingen av stipendsøknadene skal det med stipend basert på gjennomført kunstutdan­ kun legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvali­ ning, et stipend som gis til nyutdannede kunstnere tet, og det skal ikke tas hensyn til søkerens inntekt, fortrinnsvis innenfor billedkunst, kunsthåndverk, medlemskap i kunstnerorganisasjoner, kjønn eller komposisjon, vokalutøvelse med mer. Innenfor religiøs eller politisk oppfatning. I 2008 har utval­ musikkfeltet er det kun diplomutdannelsen innen­ get tildelt totalt 195 ledige arbeidsstipend og for kunstretningene vokal/orkesterledelse/kom­ arbeidsstipend for yngre /nyetablerte kunstnere posisjon ved Norges Musikkhøgskole, samt ope­ av i alt 388 slike stipend. Det ble tildelt 32 ledige rautdannelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo, som fal­ garantiinntekter av i alt 507 garantiinntekter, og 20 ler inn under ordningen. Ved disse studiene går det ledige stipend til eldre fortjente kunstnere av i alt svært få utøvere og vanligvis er ingen av dem fra de 281. I tillegg er det fordelt vel 13,2 mill. kroner til rytmiske sjangrene. diversestipend. Fordelingen av midler til de ulike kunstner­ grupper/komiteer besluttes av departementet 4.5 Fond for lyd og bilde etter samråd med utvalget og kunstnerorganisasjo­ nene. Hoveddelen av de statlige stipendene går til Fond for lyd og bilde er opprettet for å gi rimelig billedkunst og litteratur. Kun fire av de 24 komite­ godtgjørelse til norske rettighetshavere for den ene som innstiller til utvalget omhandler musikkk­ lovlige kopieringen til privat bruk som skjer fra området: a) musikere/sangere/dirigenter, b) kom­ videogrammer og fonogrammer, og å fremme pro­ ponister, c) populærkomponister, og d) folkekunst­ duksjon og formidling av innspillinger i lyd og/ nere. For 2008 utgjør dette til sammen 64 eller bilde. Bevilgningen til Fond for lyd og bilde arbeidsstipend/arbeidsstipend for yngre/nyeta­ for 2008 er på vel 26 mill. kroner. Fondsmidlene blerte kunstnere, 33 garantiinntekter og 2,3 mill. benyttes i all hovedsak til tilskudd til prosjekter kroner i diversestipend. etter søknad fra de målgrupper som fondet er ret­ For musikkfeltet er fordelingen for 2008 slik: tet mot; opphavsrettshavere, utøvende kunstnere a) Musikere/sangere/dirigenter (alle sjangrer): og produsenter, og tilskuddene fordeles etter tilrå­ 20 arbeidsstipend, 11 arbeidsstipend for yngre, ding fra fagutvalg innenfor forskjellige sektorer. 1,5 mill fra diversestipend, og i alt 20 garantiinn­ Totalt antall søknader til fondet i 2007 var 3 061. tekter. Fondet har et styre på sju personer. Styreleder b) Komponister (primært til kunstmusikk, men oppnevnes på fritt grunnlag av departementet, og også til noen jazzkomponister): 9 arbeidssti­ de andre styremedlemmene oppnevnes etter for- pend, 4 arbeidsstipend for yngre, 383 000 kro­ slag fra rettighetshaverorganisasjonene. De ulike ner fra diversestipend, og i alt 12 garantiinntek­ fagutvalgene oppnevnes av styret, også etter for- ter. slag fra rettighetshaverorganisasjonene. Styret fat­ c) Populærkomponister: 10 arbeidsstipend, 4 ar­ ter sine vedtak om tilskudd på bakgrunn av innstil­ beidsstipend for yngre, 611 000 kroner fra di­ lingene fra fagutvalgene, med unntak for 13,4 pst. versestipend og i alt 1 garantiinntekt. av den årlige bevilgningen som er avsatt til fri dis­ d) Folkekunstnere (også andre enn musikere): 4 posisjon for styret. arbeidsstipend, 2 arbeidsstipend for yngre, Midlene til de ulike fagutvalgene er fordelt slik: 204 000 kroner fra diversestipend og ingen ga­ a) fonogramproduksjon 28,5 pst. b) scene 13,5 pst. rantiinntekter. (dans, teater, musikkteater), c) musikk 18 pst. (turné, konsert, komponering), d) tekst 8 pst. og Det registreres i utgangspunktet ikke for sjanger i e) film/video 32 pst. noen av stipendkategoriene, og det er derfor van­ De rytmiske musikksjangrene dekkes hoved­ skelig å gi en presis oversikt over antall tildelinger sakelig gjennom kategori a) fonogramproduksjon i de ulike sjangrene. De fire nevnte komiteene inn- og kategori c) musikk. I kategorien fonogrampro­ stiller i større eller mindre grad midler til rytmisk duksjon (alle sjangrer) ble 6, 6 mill. kroner fordelt musikk. Erfaringsmessig gis det noe færre tildelin­ på 119 prosjekter i 2007. I kategorien musikk (alle ger til rytmisk musikk i kategori b, komponister, sjangrer) ble om lag 4,2 mill. kroner fordelt på 132 2007– 2008 St.meld. nr. 21 65 Samspill prosjekter. En vesentlig del av tildelingene fra nere og ett medlem som representerer produsent­ disse kategoriene går erfaringsmessig til rytmiske siden. sjangre. Fondsloven definerer «utøvende kunstnere» Avsetningen til styrets frie disposisjon brukes som «musikere, sangere, skuespillere, dansere, bl.a. til prosjekttilskudd og tiltak som ikke hører sceneinstruktører, dirigenter og andre som gjen­ naturlig inn under noe fagutvalg. I 2007 ble om nom sin kunst framfører åndsverk». Skapende lag 73 pst. (kr 2 605 500) av styrets avsetning kunstnere som komponister, forfattere, koreogra­ (kr 3 572 500) brukt til å styrke formidlingen av fer o.a. kan ikke søke personlig støtte eller stipend prosjekter som faller innenfor fondets virkeom­ i Fondet. Støtten beregnes med utgangspunkt i råde gjennom tilskudd til markedsføring av fono­ søknad fra utøver, fra arrangør, produsent eller grammer og kortfilm/dokumentarfilm og tilskudd andre. Fondet har sju ulike støtteordninger: a) Inn- til gjenopptakelse og spredning av sceneforestillin­ spilling av fonogram, b) Prosjektstøtte, c) Reise­ ger. støtte, d) Kurs-/ seminarvirksomhet, e) Stipend for videreutdanning, f) Orkester-/korpsstipend, og g) Stønad. Prosjektstøtten fra fondet gis som 4.6 Fond for utøvende kunstnere underskuddsgaranti. Ordningen kan dermed fun­ gere motiverende i forhold til kunstnerisk interes­ Ved lov nr. 4/1956 om avgift på offentlig framføring sante, men økonomisk risikofylte, prosjekt. av utøvende kunstneres prestasjoner mv. ble det Fond for utøvende kunstnere har utarbeidet en lagt avgift på ervervsmessig bruk av lydopptak. sjangerfordelingsoversikt over søknader og tilde- Avgiftsmidlene gikk til Fond for utøvende kunst­ linger i de ulike stipendkategoriene de siste fem nere. Som følge av senere innførte individuelle årene (2003–2007), jf. figur 4.2. I denne perioden vederlagsordninger får fondet i dag kun inntekter er det totalt kommet inn 4 281 søknader i katego­ fra avgift på offentlig fremføring som ikke er veder­ rien musikk, alle sjangre iberegnet. I musikkatego­ lagspliktig etter åndsverkloven. Gramo krever inn rien er det i denne perioden søkt om i alt 168,9 mill. både vederlag og avgift, og viderefordeler avgiften kroner og tildelt 24,5 mill. kroner. De siste fem til fondet. I 2007 ble det fordelt ca. 30,5 mill. kroner årene er jazzfeltet blitt tildelt vel 4,6 mill. kroner fra fra fondet. fondets musikkmidler, rock har mottatt 2,7 mill. Fondets styre består av sju medlemmer opp­ kroner, norsk folkemusikk/samisk musikk 1,9 nevnt av departementet, herunder styreleder og mill. kroner, pop 1,6 mill. kroner, verdensmusikk nestleder. Styrets leder oppnevnes på fritt grunn­ 1,1 mill. kroner, metal 0,7 mill. kroner, elektronika lag. Som øvrige styremedlemmer oppnevnes fem 0,5 mill. kroner, blues 0,2 mill. kroner, hiphop /rap medlemmer som representerer de utøvende kunst­ 0,1 mill. kroner, mens blandede sjangrer har mot­ tatt 3,6 mill kroner.

35 30,5 30

25 21,3 17,2 18 18,2 20 oner r k

ill. 15 m

10

5

0 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007

Figur 4.2 Totalt utdelte midler fra Fond for utøvende kunstnere i perioden 2003–2007 (i mill. kroner). 66 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Innenfor fonogramstøtten er det totalt tildelt ha en verdi for norsk utenriks- og utviklingspoli­ nesten 34,3 mill. kroner i perioden 2003–2007. tikk ved at det støtter opp under definerte, norske Totalt har det kommet inn 4 351 søknader om interesser, og for norsk kulturliv ved å bidra til en støtte til innspillinger. I sjangeren jazz har det blitt bredere internasjonal kontaktflate og til å bringe bevilget 5,6 mill. kroner. Pop har mottatt 4,7 mill. kulturelle impulser tilbake til det norske samfunn. kroner, rock 3,8 mill kroner, folkemusikk 1,9 mill. Dette skjer blant annet gjennom stimulering av kroner, elektronika 1,3 mill. kroner, verdensmu­ interesse for norsk musikk gjennom utenrikssta­ sikk 1,0 mill. kroner, hiphop/rap 0,8 mill kroner, sjonenes arbeid, og nettverksbygging overfor metal 0,8 mill. kroner og blues 0,5 mill. kroner, internasjonale musikkanmeldere, festivalarrangø­ mens blandingskategorien har fått 1 mill. kroner. rer og andre aktører. Årlig inviteres et hundretalls Fondet deler også ut priser til utøvere. utenlandske musikkjournalister og festivalarran­ gører til ulike musikkmønstringer og -festivaler i Norge. Dette leder til et økende antall oppdrag for 4.7 Sametinget – tilskudd til profesjonelle norske utøvere i utlandet på kommer­ musikkformål siell basis. Utenriksdepartementet har to søkbare støtte­ Statstilskudd bevilges over Kultur- og kirkedepar­ ordninger for musikk – reisestøtteordningen for tementets budsjett, kap. 320 Allmenne kulturfor­ profesjonelle norske musikkutøveres opptredener mål, post 53 Samiske kulturformål og forvaltes av i utlandet, og støtteordning for utvikling av Sametinget. Formålet med tilskuddsordningen for musikkprosjekter med profesjonelle musikere i musikk er å øke antallet tiltak innen samiske land i sør. MIC Norsk musikkinformasjon forvalter musikkuttrykk. Målgruppen for tilskuddsordnin­ disse støtteordningene på vegne av Utenriksdepar­ gen er utgivere av samisk musikk, musikkutøvere tementet. MIC Norsk Musikkinformasjon mottar og andre aktører som arbeider med samisk totalt 100 000 kroner i administrasjonsgodtgjørelse musikk. Innkomne søknader vurderes ut fra to for å forvalte midler fra ordningene, noe som hovedkriterier: Antall (tidligere) utgivelser av utgjør 4,5 pst. av den totale budsjettrammen. samisk musikk og antall gjennomførte samiske Begge ordningene omfatter alle musikksjan­ musikktiltak. gre, og det legges vekt på sjangerbredde i tildelin­ Tildelingsrammen for 2007 var 1,55 mill. kro­ gene. Midlene fordeles gjennom et fagutvalg hvor ner fordelt på 10 tildelinger. Samlet søknadssum alle musikksjangrene er representert. var på ca. 6 mill. kroner fordelt på 35 søkere. For 2008 er avsetningen 1,9 mill. kroner. Sametinget gir også tilskudd til musikkfestiva­ 4.8.2 Reisestøtteordning for profesjonelle ler. Formålet med tilskuddsordningen er å opprett­ norske musikeres offentlige konserter holde og utvikle aktiviteten i eksisterende samiske iutlandet festivaler som omfattes av det årlige budsjettvedta­ Formålet er å yte støtte til reise- og oppholdskost­ ket. Målgruppen er etablerte samiske festivaler. nader i forbindelse med profesjonelle, norske Tildelingsrammen for 2007 var 1,73 mill. kroner. musikeres offentlige konserter i utlandet. Hoved­ Festivaler som fikk tilskudd i 2007 var Riddu Riu, målgruppe er profesjonelle frilans- musikere og Musikkfestivalen i Kautokeino, Markomeannu og band/ensembler. Tildelingsrammen var i 2007 på Påskefestivalen i Karasjok. For 2008 er avsetnin­ 1,6 mill kroner. Dette er økt til 2 mill. kroner fra gen 1,8 mill. kroner. 2008. Samlet søknadssum var på ca. 11,7 mill. kro­ Bevilgningen til samiske kulturformål har blitt ner for alle sjangre i 2007. vesentlig styrket de senere år. Tiltak for samisk Denne ordningen finansieres over program­ kultur vil også bli omtalt i en egen melding om område 02 Utenriksforvaltning, kap 115 Kultur-, samepolitikken. norgesfremme- og informasjonsformål.

4.8 Utenriksdepartementet 4.8.3 Støtteordning for musikksamarbeid med land i sør. 4.8.1 Innledning Hovedmålgruppe er profesjonelle aktører i kultur­ Hovedmålsettingen med Utenriksdepartementets livet i Norge som samarbeider om utvikling av utenrikskulturelle arbeid er å skape arenaer og musikkprosjekter med profesjonelle musikere i møteplasser som tilrettelegger for dialog, utveks­ land i sør. Tildelingsrammen for 2007 var 500 000 ling og samarbeid med andre land. Arbeidet skal kroner. Dette er økt til 700 000 kroner fra 2008. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 67 Samspill

Samlet søknadssum var på ca. 3,0 mill. kroner. For ramme for 2007 var 329 000 kroner. Det ble til perioden 2002–2007 er om lag 77 pst. av midlene sammen gitt 46 tilskudd. bevilget til rytmisk musikk. I tillegg til de fire hovedstøtteordningene er for­ Denne ordningen finansieres over programom­ midlingsavdelingen i Norsk jazzforum også råde 03 Internasjonal bistand, kap. 160 Sivilt sam­ ansvarlig for noen turnéproduksjoner og enkelt­ funn og demokratiutvikling. prosjekter, både alene og i samarbeid med andre produksjonsmiljøer. Norsk jazzforum har også inn­ 4.9 Midler som fordeles av gått et nærmere samarbeid med Rikskonsertene sjangerorganisasjonene og produksjonsmiljøer i Norden om konserter i Norge og i utlandet. 4.9.1 Jazz Norsk jazzforum De regionale jazzsentrene Norsk jazzforum fordeler tilskudd i hovedsak Fire regionale jazzsentre: Vestnorsk, Midtnorsk, innenfor rammene av fire ordninger: Østnorsk og Sørnorsk jazzsenter mottar statstil­ skudd over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. I til­ Ad hoc-tilskudd: legg kommer Nordnorsk jazzsenter som er en del Hovedmålgruppe er musikere, arrangører og stor­ av Landsdelmusikerordningen for Nord-Norge, band som er medlemmer i Norsk jazzforum. Støtte kap. 323 Musikkformål, post 74 Landsdelsmusi­ gis som toppfinansiering av prosjekter, noe som kere i Nord-Norge. Alle de fem jazzsentrene gir til­ innebærer at tilskuddene sjelden utgjør mer enn skudd til ulike prosjekter. 10–20 pst. av prosjektenes totale budsjett. I 2007 ble det avsatt 2,1 mill. kroner til formålet. Samlet søknadssum var på om lag 6 mill. kroner. Antallet Vestnorsk jazzsenter: søkere var 382. Midlene ble fordelt til 250 prosjek­ Vestnorsk jazzsenter tildeler også midler i form av ter i 2007. driftsstøtte til klubber i regionen, til ad hoc – pro­ sjekter og til musikerinitierte prosjekter. Tilskudd til lokale arrangører utgjorde 1,9 mill. kroner i 2007 Klubbstøtte: og tilskudd til musikere 960 000 kroner. Medlemsklubber gis tilskudd i form av et generelt driftsstøttebeløp som deles ut hvert halvår på bak­ grunn av en aktivitetsrapport. I 2007 var antallet Midtnorsk jazzsenter: medlemsklubber totalt 69, hvorav 65 mottok til­ Midtnorsk jazzsenter gir tilskudd til musikere og skudd med totalt 1 935 000 kroner. arrangører i Trondheim og de tre midtnorske fyl­ kene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag. Tilskudd til lokale arrangører utgjorde Stipend: 1,2 mill. kroner i 2007 og ble fordelt mellom hoved­ Hovedmålgruppe er enkeltmusikere og band som scenen i Trondheim, tilskudd til regionale jazz­ er medlem i Norsk jazzforum. klubber og diverse prosjekttilskudd. Tilskudd til Hvert år deler Norsk jazzforum ut mellom 15 musikere på 1,7 mill. kroner ble fordelt på Trond­ og 25 stipender i størrelsesorden 10 000–15 000 heim jazzorkester, Trondheim voices og Midt­ kroner til enkeltmusikere og til band. Stipendenes norsk Ungdomsstorband. formål er å bidra til at profesjonelle jazzmusikere får frihet til å fordype seg i sin kunst, enten via øving eller videreutdanning. Tildelingsrammen for Østnorsk jazzsenter: 2007 var på 235 000 kroner. Antall søkere til ordnin­ Østnorsk jazzsenter fordelte i 2007 1 216 000 kro­ gen var 185 og antall tildelinger 19. ner i arrangørstøtte til 31 jazzarrangører på Østlan­ det (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark), hvorav 553 000 Frifond: kroner til Konsertforeningen Blå i Oslo. I tillegg Hovedmålgruppe er unge jazzmusikere 13–26 år har Østnorsk jazzsenter i 2007 fordelt 298 000 kro­ som er medlem av Norsk jazzforum. ner i arrangørstøtte. Norsk jazzforum fordeler også en viss andel av Frifondmidler fra Norsk musikkråd. Tildelings­ 68 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

2007 fordelt 412 293 kroner. Tilskuddet gis som Sørnorsk jazzsenter: generell driftsstøtte, eller som tilskudd til lokale Sørnorsk jazzsenter gir tilskudd til musikere og aktiviteter eller prosjekter. arrangører i Aust- og Vest-Agder. Det kan søkes støtte ut fra fire kategorier: 1) ad hoc-støtte, 2) klubb- og konsertstøtte for jazzklubber, 3) tilskudd Andre midler: til jazzfestivaler, og 4) tilskudd til pedagogiske til­ Hovedmålgruppe er medlemslag som ønsker å tak. I 2007 ble det bevilget 18 000 kroner i Ad hoc­ gjennomføre særskilte opplæringstiltak. Det ble i støtte til musikere, 163 000 kroner til jazzklubbene 2007 fordelt 56 000 kroner. Formålet er å styrke og 40 000 kroner til jazzfestivaler. I tillegg ble det rekrutteringen til folkemusikk og dans. gitt tilskudd til Rytmisk sommerskole. Rådet for folkemusikk og folkedans Nordnorsk jazzsenter: Rådet for folkemusikk og folkedans fordeler til­ Det gis støtte til lokale arrangører og musikere i taksmidler/arbeidsstipend og formidlingsstøtte. fylkene Nordland, Troms og Finmark. Nordnorsk jazzsenter fordeler tilskudd innenfor to kategorier: 1) Ad hoc-tilskudd til ulike turneer og prosjekter Tiltaksmidler/Arbeidsstipend: som kan søkes av musikere og band, og 2) Pro­ Hovedmålgruppe er ulike aktører/utøvere i folke­ sjektstøtte, som er ment å skulle subsidiere arran­ musikk/folkedansfeltet. Tildelingsrammen for gører som setter i gang «nye og spennende pro­ 2007 var 725 000 kroner. Samlet søknadssum var sjekter». I 2007 utgjorde Ad hoc-støtten 134 000 4,1 mill. kroner. kroner og prosjektstøtten 63 000 kroner. I tillegg til Tiltaksmidler fordeles primært til feltarbeid, dette kommer driftstøtte til hoved- og fylkescener, opplæring, lydfesting, publisering og lignende. samt honorartilskudd til musikere på 631 000 kro­ Arbeidsstipend er en utvidelse av tiltaksmidlene og ner til turnévirksomhet. fordeles som lønn til aktører/utøvere. Arbeidssti­ pendene sees som en forlengelse av tiltaksmid­ 4.9.2 Folkemusikk lene. Landslaget for spelemenn Landlaget for Spelemenn fordeler tilskudd fra tre Formidlingsstøtte: ordninger: Hovedmålgruppe er utøvere innen folkemusikk og folkedans. Tildelingsrammen for 2007 var 500 000 kroner. Gjennom formidlingsstøtten gis støtte til Norsk folkemusikkfond: turneer, konserter, forestillinger, programutvik­ Landslaget for Spelemenn, i samarbeid med NRK, ling, innstudering og lignende innenfor folkemu­ administrerer og finansierer Norsk folkemusikk­ sikkfeltet. Normalt er stipendbeløpene i denne fond. Bidraget fra LfS innebærer at det avsettes 15 kategorien 10 000–20 000 kroner. Antall søknader kroner til fondet av kontingenten fra alle voksne totalt var 78, og det totale søknadsbeløpet var 1,7 medlemmer, mens NRK bidrar ved årlig å gi en mill. kroner. sum tilsvarende reprisehonoraret til utøvere som ikke lenger er i live og som ikke har etterlatte som 4.9.3 Pop og rock skal godskrives et slikt honorar. Hovedmålgrup­ pen er enkeltpersoner, grupper og spill-/danselag Norsk Rockforbund som tilegner seg/viderefører særlig verdifulle fol­ Norsk Rockforbund fordeler midler til klubbstøtte kemusikktradisjoner. Det ble overført 70 605 kro­ og Frifondmidler fra Norsk musikkråd, midler til ner fra Landslaget til fondet for 2007. Fondsmid­ opplæringstiltak og interne midler gjennom en lene blir fordelt av et eget styre til ulike tiltak etter traineeordning. søknad. Klubbstøtteordningen: Frifond: Hovedmålgruppe er klubber, spillesteder og arran­ Målgruppen er medlemslag der minimum 1/3 av gører over hele landet, innenfor rock og beslek­ medlemmene er under 26 år, eller lag som setter i tede musikkformer. Klubbstøtten er en forsøksord­ gang tiltak der deltagerne er under 26 år. Det ble i ning etablert i 2007. Tildelingsrammen for 2007 var 2007– 2008 St.meld. nr. 21 69 Samspill

1 mill. kroner. I 2008 er det avsatt 1 043 000 kroner Utstyr som ikke lenger holder den tekniske over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Til­ standarden som forventes på spillestedene i nett­ skudd til tiltak under Norsk kulturråd. verket, blir i stor utstrekning forsøkt gjenbrukt Tilskuddet fordeles med bakgrunn i klubbenes gjennom andre aktører, blant annet gjennom program/profil og deres oppnådde resultater de Musikkverkstedsordningen som fordeles av siste årene. Hensikten med ordningen er tilskudd Norsk Musikkråd. til uetablerte og nyskapende uttrykk, artister og I 2007 utgjorde statstilskuddet 7,2 mill. kroner sjangre. Tilskudd kan gis til klubber uavhengig av under kap. 320 allmenne kulturformål, post 74 Til­ medlemskap i Norsk Rockforbund, og hver klubb skudd til tiltak under Norsk kulturråd. For 2008 er kan maksimalt motta 50 000 kroner pr. år. 57 klub­ tilskuddet 7,5 mill. kroner. Leieinntektene for 2007 ber mottok støtte for 2007. var 2,4 mill. kroner.

Frifond: 4.10 Tilskuddsordninger for vekstlag, Norsk Rockforbund fordeler Frifondsmidler fra amatørvirksomhet og Norsk musikkråd blant annet til konsertprosjekter voksenopplæring og opplæringstiltak. Hovedmålgruppe er alle frivil­ lige medlemmer i Norsk Rockforbund som kan 4.10.1 Musikkverkstedsordningen dokumentere at 1/3 av medlemmene i organisasjo­ Musikkverkstedsordningen er en tilskuddsord­ nen er under 26 år. Tildelingsrammen for 2007 var ning for aktiviteter innenfor sjangrene jazz, rock, 1 183 837 kroner. Norsk Rockforbund mottok 102 folkemusikk og verdensmusikk. Formålet med søknader og 94 prosjekter fikk tilskudd. ordningen er å støtte virksomheter som styrker og Midlene ble brukt til følgende prosjekter: Den videreutvikler aktivitet, utøvelse og kvalitet innen­ største delen har gått til gjennomføring av konsert­ for de nevnte sjangrene. De fleste av midlene som serier/festivaler, ungdoms/rusfrie konserter, fordeles gjennom Musikkverkstedsordningen gis kompetanseheving av frivillige, markedsføring og til utstyr i øvings- og fremføringslokaler, til opplæ­ samarbeidsprosjekt. ring og kortere kurs, til bygningsmessig tilrette­ legging og til ikke-personlige instrumenter. I søk­ nadsbehandlingen tas det hensyn til søkernes Andre ordninger: kjønn, alder, tidligere tildelinger og til geografisk Norsk Rockforbund mottar statlig tilskudd til opp­ lokalisering. Et flertall av søkerne går igjen fra år læringstiltak med 1 mill. kroner over kap. 320 All­ til år, og særlig er dette tilfellet for jazz- og folkemu­ menne kulturfomål, post 74 Tilskudd til tiltak sikksjangrene. under Norsk kulturråd – tilskudd til landsomfat­ Hovedmålgruppen er ikke-kommersielle og tende musikkorganisasjoner. Norsk Rockforbund ikke-profesjonelle aktiviteter/miljøer innenfor ryt­ fordeler også tilskudd gjennom en «trainéeord­ misk musikk, med minst 10–15 deltagere. ning» som skal stimulere til at medlemmer besø­ Musikkverkstedsordningen har de senere ker andre festivaler/arrangører og dermed drar årene fått en betydelig økt økonomisk ramme, noe nytte av andre medlemmers erfaringer. Trainee­ som i stor grad skyldes øremerkede midler til byg­ ordningen har hatt en total ramme på ca. 20 000 ging og utbedring av øvingslokaler. Midler gis kroner de seneste årene. også til bygging av «Musikkbingen» (tidligere «Det plutselige øvelokalet»), en øveromsmodell på 25 m2 i en mobil dobbelcontainer. Det faglige Norgesnettet ansvaret for MVO har styringsgruppen på fire per­ Norgesnettet er en utleieordning for profesjonelt soner, én for hver av sjangrene som ordningen sceneutstyr til rytmisk musikk. I dag har Norges­ omfatter (jazz, rock, folkemusikk og verdensmu­ nettet 25 tilknyttede kommersielle og/eller profe­ sikk). Styringsgruppen oppnevnes av styret i sjonelle spillesteder. Hovedmålet med opprettel­ Norsk musikkråd for to år av gangen. sen av et spillestednettverk var å ruste opp scener Tilskuddet bevilges fra Kultur- og kirkedepar­ over hele landet med profesjonelt lyd- og lysutstyr, tementets budsjett over kap. 320 Allmenne kultur­ med den overordnede hensikten å redusere turné­ formål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kul­ kostnadene for band, grupper og artister. Norges­ turråd. Midlene utbetales som et rundsumtilskudd nettet har ingen søknadsfrist, men behandler søk­ til Norsk musikkråd som fordeler midlene i tråd nader gjennom hele året. med formålet for midlene. 70 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Tilskudd fordeles av sjangerutvalg for henhold­ Tabell 4.4 Tilskudd til voksenopplæring 2007 vis norsk og samisk folkemusikk, jazz, rock og ver­ densmusikk samt et utvalg for samarbeidstiltak. i 1000 kroner I 2007 ble det bevilget 16,5 mill. kroner til AKKS 167 Musikkverkstedsordningen. Kostnader til admi­ Landslaget for Spelemenn 492 nistrasjon dekkes innenfor bevilgningen. Det ble fordelt 14,8 mill. kroner til aktivitet. Samlet søk­ Norsk Rockforbund 211 nadssum var 43 mill. kroner. Norsk jazzforum 765 I 2008 er det bevilget vel 19 mill. kroner til dette Norsk Viseforbund 31 formålet, hvorav 17 mill. kroner ble fordelt. BandOrg 540 Totalt 2206 4.10.2 Frifond Hovedmålgruppe er organisasjoner som er med­ lemmer av Norsk Musikkråd. Norsk musikkråds andel av Frifondmidlene for bandORG til sammen utgjorde 2,2 mill. kroner 2007 utgjorde 38,4 mill kroner, som fordeles mel­ eller 20 pst. lom 15 av deres medlemsorganisasjoner. Dette til­ Voksenopplæringsmidlene ble fordelt slik: skuddet er summen av to ulike bevilgningskilder; Stortingets bevilgning på 6,5 mill kroner og over­ skuddet fra Norsk Tipping stipulert til kr 31,9 mill 4.11 Andre støtteordninger for 2007. Kriterier for tildeling av tilskudd fra Frifond Det finnes også enkelte andre statlige støtteordnin­ musikk er at tiltaket må: 1) være demokratisk opp­ ger der også tiltak og utøvere av rytmisk musikk bygd, 2) ha et allmennyttig siktemål, 3) ha kultur­ kan søke. Blant de viktigste er: aktivitet som del av sin virksomhet, 4) arbeide for og med barn og unge under 26 år, 5) arbeide i lokal­ miljøet/aktiviteten det søkes støtte til må foregå 4.11.1 Landsrådet for Norges barne- og lokalt, 6) ha minimum 1/3 av medlemmene under ungdomsorganisasjoner 26 år. Det var totalt nærmere 2200 søkere til Fri­ Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorgani­ fond musikk i 2007. Interesseorganisasjonene har sasjoner (LNU) gir årlig tilskudd til utprøving av anledning til å ta ut en viss andel av tildelingsbelø­ nye tiltak og prosjekter innenfor barne- og ung­ pet til administrasjon. De samlede gjennomsnitt­ domsarbeid i sine medlemsorganisasjoner. lige administrasjonskostnadene for Frifond i 2007 Dette er en prosjektstøtteordning finansiert var i overkant av 5 pst. over Kultur- og kirkedepartementets budsjett der formålet er å styrke kulturarbeidet i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Tilskuddet 4.10.3 Musikkens studieforbunds for 2008 er på 2,4 mill. kroner og bevilges over Kul­ voksenopplæringsmidler tur- og kirkedepartementets budsjett over kap. 320 Musikkens studieforbund får tilskudd til opplæ­ Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak. ring fra Kunnskapsdepartementets budsjett over kap 254 Tilskudd til Voksenopplæring, post 70 Til­ 4.11.2 Festspillene i Nord-Norges skudd til studieforbund. Studieforbundet bestem­ mer selv hvor mye av tilskuddet som skal gå til opp­ Stipend til unge, uetablerte kunstnere under 30 år: læring og hvor mye som skal gå til administrasjon. Som et ledd i sin programutvikling deler Festspil­ Resten fordeles som tilskudd til opplæringsvirk­ lene i Nord-Norge (FINN) hvert år ut to «stipend» somheten i medlemsorganisasjonene, deres lag og á kr 130.000 til unge kunstnere, primært under 30 til kurs i regi av fylkesmusikkrådene. år, som ønsker å lage et prosjekt med tilknytning til Tilskuddet til Musikkens Studieforbund avset­ Nord-Norge. Alle sjangre og kunstformer kan ning til opplæringsvirksomhet var i 2007 var på søke, men nye ideer, vinklinger og prosjekter med 10,9 mill. kroner hvorav tilskuddet til de rytmiske eksperimentelle, sjangeroverskridende og interna­ organisasjonene Aksjon kvinne kultur nettverk sjonale tilsnitt blir prioritert. Prosjektet bør i tillegg (AKKS), Landslaget for Spelemenn, Norsk Rock­ være rettet mot et ungt publikum. Prosjektene til­ forbund, Norsk jazzforum, Norsk Viseforum og bys premiere under FINN det påfølgende året. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 71 Samspill

Turnéstipend: Ad hoc-tilskudd: Fra 2008 fordeler Festspillene i Nord-Norge midler Ad hoc-støtten er et prosjekttilskudd som tildeles til frie profesjonelle grupper på bakgrunn av søk­ fortløpende med inntil 30.000 kroner. Ordningen nad. Turnévirksomhet i de nordlige fylkene og tur­ er ment som toppfinansiering av prosjekter. Hvert neer med grupper som har tilknytning til disse år fordeles det inntil 330.000 kroner fra denne ord­ områdene blir prioritert. Hver tildeling er på ningen. 90.000 kroner. Ordningene for Turnéstipend og Ad hoc-til­ skudd er overført fra Landsdelmusikerordningen i Nord-Norge fra 2008. 72 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Figur 5.1 Hallingkast. Foto: Norsk senter for folkemusikk og folkedans 2007– 2008 St.meld. nr. 21 73 Samspill

5 Løkenutvalgets delutredning om rytmisk musikk

5.1 Innledning – arbeidsorganisering og arbeidsmåter ved fordeling av tilskudd i Norsk kulturråd, Kultur- og kirkedepartementet nedsatte 10. okto­ Fond for lyd og bilde, Statens kunstnersti­ ber 2007 et utvalg til å gjennomgå tilskuddsordnin­ pend og Rikskonsertene (fordeling av mid­ gene innenfor kulturområdet, herunder en gjen­ ler til skolekonsertordningen) samt ikke­ statlige virksomheter og organisasjoner nomgang av tilskudd til rytmisk musikk. Utvalget som fordeler tilskudd av statlige midler skal legge fram sin utredning 1. juni 2008. – kravene til søknader og rapporter fra Av hensyn til departementets arbeid med en departementets og de øvrige virksomhete­ stortingsmelding om rytmisk musikk, ble utvalget nes side bedt om å legge fram en separat vurdering av dette – omfanget av administrative kostnader knyt­ området. tet til fordeling av de aktuelle midlene i fht. Kapitlet omhandler den avgrensing utvalget de midler som blir fordelt.» legger til grunn for begrepet rytmisk musikk og Videre heter det i mandatet: utvalgets utdyping av sitt mandat, samt forhold utvalget vil komme tilbake til i sin endelige rap­ «Gjennomgang av tilskudd til rytmisk musikk, port. Kapittel 6.5. Forslag gir en oppsummering av herunder rock og populærmusikk, jazz og fol­ utvalgets forslag. kemusikk inngår som en del av utvalgets gene­ relle oppdrag. Av hensyn til departementets arbeid med tilskudd til det rytmiske musikkom­ 5.1.1 Utvalgets mandat og sammensetning rådet, bes utvalget om å legge fram en separat vurdering av dette området.» «Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett skjer tildeling av tilskudd dels av departemen­ Det er i mandatet vist til en rekke kapitler og tet, av underliggende instanser og dels av ikke­ poster i statsbudsjettet. For tiltak og ordninger på statlige virksomheter og organisasjoner. det rytmiske musikkfeltet er følgende budsjettka­ Det skal nedsettes et utvalg som skal gjen­ pitler og -poster berørt: Kap. 320 Allmenne kultur­ nomgå fordelingsmekanismene og fremme for- formål, post 01 Driftsutgifter (Norsk kulturråd), slag som bidrar til følgende mål: post 51 Fond for lyd og bilde, post 55 Norsk kultur­ – legge til rette for nyskaping og utvikling fond, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kultur­ – redusere kostnadskrevende byråkrati og råd, kap. 321 Kunstnerformål, post 72 Stipend frigjøre ressurser til kunstnerisk virksom­ basert på gjennomført kunstutdanning, post 73 het Kunstnerstipend m.m, post 74 Garantiinntekter og – gi større ansvar og frihet til de enkelte institusjonene på kulturfeltet kap. 323 Musikkformål, post 01 Driftsutgifter – desentralisere og spre beslutninger og (Rikskonsertene), post 55 Norsk kulturfond, post skjønnsutøvelse 72 Knutepunktinstitusjoner, post 74 Landsdelsmu­ – styrke prinsippet om armlengdes avstand sikere i Nord-Norge og post 78 Ymse faste tiltak. mellom politikk og kunstfaglig skjønn Utover disse er utvalget stilt fritt til å inkludere – bidra til større mulighet for innsyn i ulike flere budsjettkapitler/-poster. beslutninger. Utvalget fikk følgende sammensetning Utvalget skal i lys av ovenstående mål gå gjen­ – Lene Løken (direktør Film & Kino) – utvalgets nom og vurdere: leder

– ansvars- og arbeidsdelingen for statlig – Terje Adde (kultursjef Namsos kommune/ støtte til kulturformål mellom Kultur- og styreleder Norsk musikkråd) kirkedepartementet, Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Statens kunstnersti­ – Arnfinn Bjerkestrand (forbundsleder Musiker­ pend og Rikskonsertene samt ikke-statlige nes Fellesorganisasjon) virksomheter og organisasjoner som forde­ – Gerhard Dalen (kommunaldirektør Trond­ ler tilskudd av statlige midler heim kommune) – Snelle Ingrid Hall (danser) 74 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

– Leif Helland (førsteamanuensis Handelshøy­ Utvalget ønsker å legge til grunn en bred skolen BI) forståelse av begrepene nyskaping og utvikling – Stein Olav Henrichsen (konst. operasjef i Den der både skapende og utøvende kunstnere kva­ Nye Opera og kunstnerisk leder for BIT20 lifiserer på like premisser. Som eksempel kan Ensemble) utvikling av en kunstnerisk tradisjon være nyskapende på samme vis som nyskrevet – Maiken Ims (spesialrådgiver samfunnskon­ musikk. takt) Styrke prinsippet om armlengdes avstand – Janne Langaas (skuespiller) mellom politikk og kunstfaglig skjønn – Haddy N’jie (artist) Begrepet «armlengdes avstand» markerer at kunst og kultur skal ha en relativ autonomi Frist for framleggelse av utvalgets utredning ble fra regjering og storting. Prinsippet er at staten satt til 1. juni 2008. Frist for fremleggelse av delut­ skal være avgrenset fra å styre hvordan kunst redningen om tilskudd til det rytmiske musikkom­ og kultur skal få utvikle seg. Ikke minst er det rådet var 1. februar 2008. Statskonsult ble enga­ viktig å sikre at statlige myndigheter ikke leg­ sjert som sekretariat for utvalget. ger politiske føringer for den individuelle Løkenutvalgets delutredning om det rytmiske kunstners faglige virksomhet og uttrykk. På myndighetsnivå vil dette blant annet tilsi musikkfeltet inngår i meldingen som utrykt ved­ en klarere definert faglig uavhengighet enn den legg. et underliggende organ normalt har i sitt for- hold til vedkommende departement. Typisk vil det være spørsmål om avskåret instruksjons­ 5.2 Begrepet rytmisk musikk myndighet i bestemte sammenhenger. De poli­ tiske myndigheter bør i denne sammenheng ta I utvalgets delutredning februar 2008 kapittel 2.1.2. ansvar for å tilrettelegge infrastruktur, finansi­ Avgrensning av feltet heter det om begrepet ryt­ ering og å fordele ressurser mellom ulike misk musikk: kunstområder. Et slikt definert armlengdes avstand-prin­ I utvalgets mandat heter det at «gjennomgang sipp (kombinert med en omfattende tilskudds­ av tilskudd til rytmisk musikk, herunder rock forvaltning) kan sees som en tilrettelegging for og populærmusikk, jazz og folkemusikk inngår et kunstliv med stor frihet til nyskaping og som en del av utvalgets generelle oppdrag.» utvikling. Begrepet rytmisk musikk har ikke et klart Frigjøre ressurser fra administrasjon til definert og allment kjent innhold. Det kan der- kunstnerisk virksomhetEt sentralt punkt i for reises spørsmål om rytmisk musikk i utval­ utvalgets mandat er å frigjøre ressurser fra gets sammenheng for eksempel skal omfatte administrasjon. En størst mulig andel av bevilg­ verdensmusikk og visesang. Utvalget har ikke ningene til kulturformål bør komme kunstne­ sett det som sin oppgave å foreta en generell risk virksomhet til gode. Dette har flere mulige begrepsavgrensning, men benytter en bred til­ implikasjoner, men de er ikke nødvendigvis nærming der også verdensmusikk er med.». entydige, og de krysses ofte av andre hensyn: a) Generelt bør det ikke være flere adminis­ trative organer og nivåer enn høyst nødvendig. 5.3 Om mandatet Begrunnelsene er flere: – unngå uklar ansvars- og arbeidsdeling I kapittel 6.1. Enkelte prinsipper og vurderinger i del­ – unngå å skape forvirring for brukerne utredningen utdyper utvalget sin forståelse av – oppnå stordriftsfordeler bl.a. i søknadsbe­ mandatet: handlingsprosessene. Slik forstått kan effektivitetshensynet peke i «Legge til rette for nyskaping og utvikling retning av et fåtall sentrale organer som fore­ Til forskjell fra de andre målene nedenfor er står all tilskuddstildeling. Men hensynet til nyskaping og utvikling knyttet direkte til det desentralisering og spredning av skjønnsutø­ overordnede målet for denne sektoren. Mens velse peker i motsatt retning, spesielt med de andre målene kan plasseres i en mål/mid­ tanke på å overføre søknadsbehandling og del-relasjon for å få fram en bedre fungerende delegere myndighet til lavere nivåer. sektor og – i siste instans – en kvalitativt bedre b) Ikke flere ansatte i tilskuddsforvaltnin­ kunstnerisk virksomhet, så er nyskaping og gen og tilhørende administrativ virksomhet utvikling knyttet til egenskaper ved selve den enn høyst nødvendig. kunstneriske virksomheten.. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 75 Samspill

c) Færre ordninger, eventuelt bare en stat­ de sentrale institusjonene i tilskuddsforvaltnin­ lig kanal/kilde pr målgruppe. Dette kan ha gen (som typisk omfatter interesseorganisasjo­ flere positive effektivitetsvirkninger: nene regionalt/lokalt, enkeltinstitusjoner på – Gi grunnlag for større enkelttilskudd slik at operativt nivå osv.) I et deltakelses- og demo­ det blir mindre administrasjon pr tildelt kratiperspektiv er det viktig å spre beslutnings­ krone. myndighet til disse nivåene slik at de blir reelle – Unngå dobbelt-tildeling ved at mange over­ aktører og får anledning til å påvirke utformin­ lappende tilskuddsordninger er samordnet. gen av det rytmiske feltet. – Søkere slipper å søke en rekke ordninger Bidra til større mulighet til innsyn i ulike for å få midler nok til å kunne gjennomføre beslutninger et prosjekt. Tilskuddssøking har kostnader Utvalget vil se behovet for økt innsyn i et for den enkelte, samt samfunnsøkono­ demokratisk perspektiv. Med innsyn i vurde­ miske kostnader ved at kunstneren ikke ringskriterier, innsyn i hvem som deltar i søk­ benytter tiden til produktivt arbeid. nadsbehandling, innsyn i organisasjonenes til­ Færre ordninger forutsetter imidlertid at ord­ deling til egne medlemmer osv. vil søkerne let­ ningene gis en bred avgrensning som lett fan­ tere kunne etterprøve og eventuelt utfordre ger opp nye behov, jf. verdien av å tilrettelegge myndighetsutøvelsen i tilskuddsforvaltningen. for nyskaping. Færre ordninger kan også tilsi Dette kan også virke positivt ved å bidra til å bredere sammensatte fagutvalg slik at ikke skjerpe aktørenes årvåkenhet overfor tenden­ mangfoldet i kunstnerisk virksomhet begren­ ser til uheldig praksis.» ses. Gi større ansvar og frihet til institusjonene på feltet 5.4 Forslag Utvalget oppfatter dette primært som et hensyn til at institusjonene på feltet (Kulturrå­ Det vises til kapittel 1 Oppsummerte forslag i delut­ det, Rikskonsertene, FLB, FFUK) får ansvar og redningen: frihet, dels som en anerkjennelse av disse insti­

tusjonenes kompetanse, men mest for at de – «Utvalget foreslår å opprette tre sjangeruav­ skal kunne innrette seg effektivt med tanke på hengige støtteordninger for det rytmiske å nå gitte mål og på fleksibel ressursbruk. feltet: Dette er del av en langvarig tendens i staten – Fonogramordningen, (utvikling av mål- og resultatstyring) til å dele­ – Arrangørordningen, gere myndighet og til å gi underliggende orga­ – Musikerordningen ner økt handlefrihet til å disponere ressursene. – En del av dagens ulike tilskuddsordninger Motsatsen er at det i større grad også pålegges til rytmisk musikk foreslås innlemmet og et ansvar for å oppnå og rapportere om resulta­ samordnet innenfor disse ordningene ter. – Utvalget mener at tilskuddsordninger som Desentralisere og spre beslutninger og er sjangeråpne og forutsetter kvalifiserte skjønnsutøvelse Desentralisering knyttes normalt til en geo­ kunstfaglige vurderinger bør ligge i sen­ grafisk dimensjon: Fordeling av virksomhet på trale organer flere steder i landet. I tillegg brukes desentrali­ – De nye ordningene foreslås derfor forvaltet sering i snevrere betydning om utflytting av av en sentral, statlig aktør, slik som Norsk virksomhet fra Oslo til et annet sted i landet, kulturråd, i armlengdes avstand fra depar­ altså uten at det skjer en spredning av virksom­ tementet heten på flere enheter. Ved flytting av oppga­ – Utvalget mener at interesseorganisasjo­ ver/myndighet fra departement til underlig­ nene er best i stand til å fordele tilskudd til gende organ er det mer meningsfylt å bruke amatører, vekstlag og fordele tilskudd som begrepet delegering enn desentralisering hvis skal stimulere til bredde innenfor feltet begge organer ligger samme sted (Oslo), men – Utvalget foreslår derfor at det fastsettes at det vil jo uansett innebære å «spre beslutninger og skjønnsutøvelse». en viss andel av midlene innenfor de tre Delegering kan også skje til ikke-offentlige støtteordningene skal kanaliseres til inte­ organer, for eksempel interesseorganisasjoner. resseorganisasjonene for å brukes til min­ Delegering sikrer ikke i seg selv armlengdes dre prosjekter avstand fordi enhver delegering normalt kan – Utvalget peker i den sammenheng på oppheves av den som har delegert. Norsk musikkråd som en mulig forvalter Til forskjell fra forrige punkt vil utvalget for de «nære og raske» midlene knytte dette mandatpunktet til nivåene under 76 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

– Inngangskriteriene i nye sammenslåtte ordninger bør bygge på en klarere avgrens­ 5.4.1 Høring ning enn i dag, slik at treffsikkerheten økes Kultur- og kirkedepartementet mottok utvalgets – Tildelings- og utmålingskriteriene bør til delutredning om det rytmiske musikkfeltet den 5. gjengjeld innrettes slik at det er mulig for februar 2008. den enkelte søker å få et større støttebeløp I brev av 7. februar 2008 inviterte departemen­ enn i dag tet et bredt utvalg av organisasjoner til en høring – For en del større ordninger bør det vurde­ 20. februar 2008 i Oslo basert på utvalgets delut­ res innført krav om at tildeling forutsetter redning. En åpen invitasjon ble lagt ut på internett annen finansiering/ressursinnsats for aktører som ønsket å delta på høringen. – Utvalget foreslår å legge til rette for foren­ Høringsmøtet ble gjennomført med om lag 100 del­ klede søknadsprosesser, bl.a. ved bruk av takere. elektroniske løsninger Departementet har i invitasjonen og på møtet – Utvalget mener at det bør vurderes å redu­ oppfordret til skriftlige innspill til departementet sere antall søkerunder innenfor de store på bakgrunn av delutredningens vurderinger og ordningene, bl.a. ved flerårsstøtte forslag, samt andre innspill til departementets – Utvalget mener at departementet bør vur­ arbeid med stortingsmeldingen om det rytmiske dere hvordan forvaltningen av Frifondmid­ musikkfeltet. lene fordeles mellom LNU, Norsk Departementet har mottatt høringsuttalelser musikkråd og Norsk teaterråd fra følgende 26 organisasjoner: – Utvalget anbefaler at departementet ser på Norsk jazzforum (Samstemt!) tildelingskriteriene i de tre organisasjo­ Norgesnettet (Samstemt!) nene som fordeler Frifondmidlene Norsk Folkemusikk- og Danselag / Landslaget for – Utvalget mener det er behov for en sam­ Spelemenn (Samstemt!) ordning av eksisterende tilskuddsordnin­ Tradtak (Samstemt!) ger på det internasjonale feltet og en Norsk Rockforbund (Samstemt!) styrking av den statlige innsatsen FONO (Samstemt!) – Utvalget støtter konklusjonen i St.meld. nr. Midtnorsk jazzsenter 22 (2004–2005) Kultur og næring om at Ole Bull-akademiet arbeidet med å fremme norsk musikk i BRAK/Vestnorsk Jazzsenter utlandet bør styrkes, og utvalget foreslår at Stavanger Rock aktiviteten til Norsk musikkinformasjon Norsk Visearkiv (MIC) og Music Export Norway (MEN) Øyafestivalen bør samordnes bedre Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal – Utvalget mener at også Utenriksdeparte­ folkemusikk, joik og folkedans mentets tilskudd til internasjonalisering Music Export Norway AS bør samordnes med de andre ordningene MIC Norsk musikkinformasjon på feltet GramArt – Utvalget mener at Kultur- og kirkedeparte­ Kristiansand Rock City mentet bør komme fram til en mer enhetlig Vestnorsk jazzsenter finansieringsmodell for regionale kompe­ Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorgani­ tansesentre før det eventuelt opprettes en sasjoner permanent støtteordning for slike sentra. Senterungdommen For å motta statlig støtte må kompetanse­ Unge Høyre senteret også motta regional og lokal KrFU støtte. AUF – Det må foretas en egen vurdering av Riks­ Unge Venstre konsertene dersom Kultur- og kirkedepar­ Sosialistisk Ungdom. tementet ønsker mer informasjon om Rikskonsertenes virke på det rytmiske fel­ tet.» 2007– 2008 St.meld. nr. 21 77 Samspill

Høringsuttalelsene omhandler 1) faglig innretning tak. Uttalelser under pkt. 3 behandles ikke i denne av statlige tilskudd til rytmisk musikk, 2) organise- meldingen. ring av folkemusikk og folkedansfeltet og 3) Høringsuttalelsene inngår som trykt vedlegg til omtale av administrasjonskostnader i enkelte til- denne meldingen. 78 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Figur 6.1 Perkusjonsgruppa Sisu. Foto: Morten Eckersberg 2007– 2008 St.meld. nr. 21 79 Samspill

6 Framtidige støtteordninger

6.1 Innledning 6.2 Færre og større sjangeruavhengige I dette kapitlet redegjøres det for forslagene fra ordninger Løkenutvalget når det gjelder statlige tilskudds­ ordninger for rytmisk musikk og fordelingsmeka­ 6.2.1 Utvalgets forslag nismer for slike ordninger, høringsuttalelsene til Utvalget foreslår å opprette tre sjangeruavhengige departementet fra berørte parter og for departe­ støtteordninger for det rytmiske musikkfeltet. For­ mentets vurderinger og forslag. Meldingen drøfter slaget lyder slik: hovedinnretningen for ny tilskuddsstruktur for «... Utvalget har derfor måttet konsentrere seg rytmisk musikk. Det legges stor vekt på å skape om å finne en innretning på støtteordningene dynamiske ordninger med rom for fortløpende til­ på feltet som er hensiktmessig for det rytmiske deling. Departementet vil komme tilbake til detal­ musikkkområdet. Utvalget går på denne bak­ jering og endelig utforming. Berørte miljøer vil bli grunn inn for å slå sammen et antall eksiste­ trukket inn i dette arbeidet. rende støtteordninger i tre sentrale sjangeruav­ Delutredningen om det rytmiske musikkområ­ hengige støtteordninger: Fonogramordningen, det inngår i Løkenutvalgets større utredning som arrangørordningen og musikerordningen. også omfatter andre deler av kunstfeltet, og som Utvalget ser at tre slike brede, sjangeruavhen­ har frist 1. juni 2008. gige støtteordninger for rytmisk musikk, kan Utvalget peker på at forslagene i delutrednin­ legge føringer også for andre deler av musikk­ og kulturfeltet. Utvalget har imidlertid ikke gen kunnet vurdere helheten og konsekvensene i «… kan legge føringer også for andre deler av denne omgang, men må komme tilbake til musikk- og kulturfeltet. Utvalget har imidlertid dette i sin endelige utredning. ikke kunnet vurdere helheten og konsekven­ Utvalget nøyer seg derfor i denne omgang sene i denne omgang, men må komme tilbake med å foreslå at det opprettes tre nye sentrale til dette i sin endelige utredning» (s. 45 i utval­ støtteordninger. Ordningene får i hovedsak gets delutredning). sine tilskuddsmidler fra det som er 55-poster og som skal gå til nyskapende og tidsavgrensede Utvalget har også funnet det nødvendig å prosjekter. Noen nåværende ordninger av min­ komme tilbake til en vurdering av forhold i manda­ dre og mellomstor størrelse som ikke hører inn tet som verdier og prinsipper for statlige tilskudds­ under post 55, er også foreslått samordnet her. ordninger, ansvars- og arbeidsdeling mellom til­ Tilskudd som går til grunnstøtte til utøvere og skuddsforvaltere, arbeidsorganisering og arbeids­ arrangører på det rytmiske feltet vil utvalget former og gjengangere blant aktører (s. 5 i utvalgets komme tilbake til som del av drøftingen i sin delutredning). endelige utredning» (s. 45 i utvalgets delutred­ Departementet har vurdert de enkelte forsla­ ning). gene også på bakgrunn av disse generelle forbe­ holdene som utvalget tar, og vil når det synes hen­ 6.2.2 Høringsuttalelser siktsmessig, avvente utvalgets endelig rapport før oppfølging av utvalgets delutredning utformes Nedenfor gjengis utdrag fra høringsuttalelser til endelig. En rekke av forslagene har også budsjett­ utvalgets delutredning av februar 2008, jf. vedlegg. messige konsekvenser, og det er naturlig å utforme disse nærmere i budsjettmessig sammen­ Samstemt, 4. mars 2008: heng. «Nye STORE tilskuddsordninger for musikk­ kområdet Organisatoriske strukturer: 80 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Kategori 1 A: Nye «sakte & grundig»-ord­ ninger via nye Norsk kulturråd Norsk Viseforum: Hovedprinsippet i Løkenutvalgets forslag er «… ser positivt på utvalgets konklusjoner om at de store tilskuddsbeløpene skal gå via nye tre brede sjangeruavhengige støtteordninger. Norsk kulturråd på en overordnet og grundig Før dagens ordninger omorganiseres mener vi måte. Med fagutvalg som har sjangerkyndige at det bør legges føringer som sikrer at den medlemmer og en administrasjon som arbeider delen av kulturen som vi arbeider under igjen effektivt og målrettet. kan komme i betraktning ved tildelinger, og Kategori 1 B: Nye «raskt og nært»-ordnin­ kan gis handlingsrom for å legge til rette for tra­ ger via nye Norsk musikkråd dering, nyskaping og formidling av norsk vise- Det etableres en «Hovedpostkasse» hos nye sang.» Norsk musikkråd for mottak av de raske og nære midlene. Samstemt! støtter et slikt forslag om en Øyafestivalen: «hovedpostkasse» for fordeling av tilskudds­ midler for «nært & raskt»-området. Sjangeror­ «… støtter Løkenutvalgets konklusjon om å eta­ ganisasjonene står for fordelingen etter Mvo­ blere færre og større støtteordninger for å for­ prinsippet. Det er kunnskapen om den enkelte enkle arbeidet både for søkere og bevilgende sjanger som skal sikre nærheten og den nød­ instanser. Det vil være veldig viktig å sørge for vendige spisskompetansen i dette arbeidet. I at det utpekes kompetente medlemmer fra tråd med hvordan det i dag fungerer på Fri­ aktuelle sjangere, og vi tenker selvfølgelig spe­ fondområdet.» sielt på rocksjangeren. Oppdaterte folk som jobber tett på miljøet må inn, gjerne noen fra rockfestivalene eller andre arrangører.» Samstemt!, 21. februar 2008: «… støtter konklusjonene i Løkenutvalgets rap­ Vestnorsk jazzsenter: port «For full musikk! – om tilskuddsordnin­ gene for det rytmiske musikkområdet.». For­ «Ei så underfinansiert kunstform som jazz har i slagene er i tråd med Samstemt! sine egne tan­ liten grad institusjonar eller stabile administra­ ker om framtidas tilskuddsordninger til tive strukturar. Institusjonane innan jazzen rytmisk musikk.» avgrensar seg til dei større festivalane, dei regi­ NorgesNettet støtter også forslaget og ser onale jazzsentra og den nasjonale jazzscenen. «… behov for å sammenstille ulike ordninger Desse institusjonane er kjenneteikna av særs som i dag overlapper hverandre.» høgt aktivitetsnivå og kostnadseffektiv drift. Norsk Rockforbund støtter også forslaget, VNJS har forventningar til at institusjonane på men presiserer viktigheten av at «… sammen­ jazzområdet skal få større ansvar og fridom. slåing av støtteordninger ikke gjøres for å Dette inneber m.a. ressurstilgangen må aukast «spare penger», men for å få mer musikk ut av monaleg. hver krone.» Problemet er ikkje at det er for mange støt­ Tradtak (Landslaget for Spelemenn, teordningar, men at det er for lite pengar. Som Noregs Ungdomslag, Norsk Folkemusikk- og Norsk jazzforum peikar på er deira støtteord­ danselag, Rådet for folkemusikk og folkedans) ningar svært kostnadseffektivt administrert. mener forslaget om tre ordninger for det ryt­ Dette gjeld i særleg grad dei to største ordnin­ miske feltet»… famnar i liten grad om dansefor­ gane – ad hoc- og klubbstøtten …» mer knytt til den rytmiske musikken. Folkedan­ sen høyrer nært saman med folkemusikken og har i praksis falle inn under det rytmiske 6.2.3 Departementets vurdering musikkfeltet, utan eigentleg å kome til syne De ulike tilskuddsordningene har vokst fram over der. Ordningane dekkar likevel i liten grad dei tid og har fanget opp skiftende behov. I dag fram­ tyngste behova på dansefeltet, spesielt for fol­ står denne tilskuddstrukturen på mange måter kedansen. Det bør difor vurderast prinsipielt som mindre hensiktsmessig, og det er en viktig om dei tre sjangerovergripande ordningane oppgave å utvikle en struktur som ivaretar dagens skal vera opne mot danseformer som knyter seg til det såkalla rytmiske feltet. Dersom det behov og utfordringer. ikkje blir eksplisitt sagt, vil dansen lett bli Utvalgets forslag om tre sjangeruavhengige stengt ute.» ordninger, for fonogram, arrangører og musikere for det rytmiske musikkfeltet, får bred tilslutning fra berørte aktører innenfor dette feltet. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 81 Samspill

Departementet støtter tanken om en ny struk­ gerorganisasjonene. Midler som organisasjonene tur med færre og større tilskuddsordninger for for folkemusikk og folkedans selv fordeler, skal profesjonell virksomhet som skal fordeles på bak­ inngå i denne vurderingen. grunn av kunstfaglig skjønn og i armlengdes Overgangen mellom amatører og profesjonelle avstand til departementet. Et begrenset antall er glidende. Mellom de to ytterpunktene amatør og større og sjangeruavhengige ordninger kan gi en profesjonell befinner det seg et vekstlag med gren­ mer konsentrert og målrettet innsats for det ryt­ seflater mot det profesjonelle feltet. Denne virk­ miske feltet. For brukerne vil en slik struktur være somheten representerer et tilfang av arrangører og enklere å orientere seg i. Departementet mener utøvere som må utnyttes og videreutvikles. Det må likevel at det bør være en egen ordning for utstyr. finnes rom for slik virksomhet også innenfor en ny Departementet går på denne bakgrunn inn for tilskuddsstruktur. en ny struktur med fire hovedinnretninger; fono­ For å bidra til forenkling og mulighet for bedre gram-, arrangør-, musiker- og utstyrsordning. innsyn for brukerne vil departementet opprette en De ulike ordningene blir nærmere omtalt felles internettportal for tilskudd fra ulike kilder nedenfor. som blant annet Norsk kulturfond, Fond for lyd og I utformingen av ordningene vil det bli lagt vekt bilde og Fond for utøvende kunstnere. En slik fel­ på enkelte overordnede trekk: lesløsning kan gi mulighet for å samordne søk­ – Ordningene innrettes slik at de kan fange opp nadsbehandlingen slik at søknader i størst mulig nye initiativer, og slik at fordelingen av midler grad blir adressert til det fondet, og behandlet mellom ulike formål innenfor den enkelte ord­ under den avsetningen der de mest naturlig hører ning blir dynamisk og kan møte endringene i hjemme. En slik fellesløsning vil også kunne gi sektorens behov. søkeren større innsyn i saksbehandlingen. Depar­ – Politiske føringer og særskilte prioriteringer tementet vil også arbeide videre med en nærmere må også kunne håndteres innenfor et justert samordning av forvaltningen av de tre instansenes system. ordninger, jf. pkt. 6.3.4 nedenfor. – Norsk kulturråd vil fortsatt få en sentral posi­ Løkenutvalget peker på at forslaget til ny struk­ sjon i forvaltning og fordeling av tilskuddsmid­ tur for det rytmiske musikkfeltet kan gi føringer lene. Fordelingen av tilskudd fra ny ordning for det øvrige musikk- og kulturfeltet. Utvalget vil for utstyr vil bli lagt til et eget organ. derfor komme tilbake til dette i sin endelige rap­ – For å styrke forutsigbarhet med hensyn til port. drift og aktivitet skal dagens praksis i Norsk kulturråd med mulighet for tilsagn om til­ skudd for flere år videreføres. 6.3 Tilskudd til musikkinnkjøp, – Statlig tilskudd til samme formål skal som innspilling og produksjon hovedregel bevilges fra én kilde, og virksom­ heter som mottar årlig tilskudd av et visst 6.3.1 Løkenutvalgets forslag omfang, skal ikke søke tilskudd fra andre stat­ Utvalget går inn for en «Fonogramordningen/Pro­ lig finansierte ordninger. duksjonsordningen» hvor disse støtteordningene – Tilskudd til frivillig aktivitet gjennom Frifond inngår: tildeles som i dag av organisasjonene på feltet. «Innkjøpsordningen for nye norske fonogram­ Fordeling av tilskudd fra Frifond musikk skal merFonograminnspilling Norsk kulturråd videreføres i Norsk musikkråd. Utvalget har også vurdert om fonogramstøt­ – Tilskudd til landsomfattende musikkorganisa­ teordningene i Fond for lyd og bilde og Fond sjoner samles i Norsk musikkråd. Statlige mid­ for utøvende kunstnere bør inngå i eller sam­ ler til Norsk musikkråd skal nyttes til videre ordnes med denne nye fonogramordningen, utvikling av det frivillige musikklivet. slik bl.a. Samstemt! foreslår. Utvalget har på nåværende tidspunkt ikke oversikt over hvilke Organisasjonene for folkemusikk og folkedans konsekvenser dette vil medføre for de nevnte mener folkedansen hører nært sammen med folke­ fondene, og må derfor komme tilbake til en vur­ musikken, og foreslår at de nye sjangerovergri­ dering av ovennevnte fond og deres støtteord­ pende ordningene for rytmisk musikk også må ninger i sin endelige innstilling. Utvalget vil imidlertid ikke unnlate å nevne at sett fra det være åpne for folkedansen. Departementet vil rytmiske feltet kan en slik samordning fortone foreta en endelig avklaring av spørsmålet om for­ seg hensiktsmessig»( s. 45 i utvalgets delutred­ deling av tilskudd til folkedans i samråd med sjan­ ning). 82 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

handlingsopplegg for støtte til innspilling og pro­ 6.3.2 Høringsuttalelser duksjon. Høringsuttalelser Dagens innkjøpsordning for fonogram omfat­ Nedenfor gjengis utdrag fra høringsuttalelser til ter hele musikkfeltet. Det er for 2008 avsatt 13,4 utvalgets delutredning februar 2008, jf. vedlegg. mill. kroner til innkjøp av nye norske fonogram under kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kul­ turfond. Dagens innkjøpsordning for fonogram er Samstemt!-organisasjonene: i sin innretning å sammenligne med de selektive innkjøpsordningene for litteraturområdet. I denne «FONO og Samstemt! ønsker å utdype noen forbindelse vises det til forslag fra Samstemt! om forslag vi har kommet med i et eget dokument til Løkenutvalget (vedlagt), med bakgrunn i en innkjøpsordning for musikk tilsvarende inn­ denne konsensus fra konferansen. kjøpsordningen for litteratur. Litteraturfeltet har fem innkjøpsordninger, hvorav ordningene for norsk skjønnlitteratur for En samordning/makeskifte av FFUK og FFLBs midler voksne og for barn/unge er automatiske ordnin­ Fond for lyd og bilde endret høsten 2006 sine ger, mens ordningene for sakprosa for voksne, sak­ rutiner ved å slå sammen to fagutvalg som prosa barn/unge og ordningen for oversatt skjønn­ begge hadde tildelinger til ny norsk fonogram­ litteratur er selektive. For de automatiske ordnin­ produksjon som formål: «Fonogram kunst­ gene vil innkjøpet gjelde de titler som forlagene nere» og «Fonogram produsenter». Dette var melder på ordningen, og innkjøpte titler blir auto­ en prøveordning, men blir trolig permanent, matisk sendt til mottakerne som i hovedsak er fol­ ettersom erfaringene med dette grepet er svært kebibliotekene. Innkjøpte titler blir gitt en kvali­ gode: tetsvurdering i etterhånd, og erfaringstall viser at – Bevilgningsbeløpene har økt, i tråd med for om lag 15–20 pst. av titlene blir innkjøpet annul­ intensjonen for endringen. Dette gir mulig­ lert («nullet»), som betyr at forlagene likevel ikke het for økning av kvalitet i produksjonen, og får utbetalt sin del av innkjøpsbeløpet. Forfatterens er også i tråd med ønskene til Løkenutval­ del av innkjøpsbeløpet blir imidlertid opprettholdt get for slike «langsiktige og grundige» ord­ og bøkene blir distribuert til bibliotekene. Forhol­ ninger det mellom innkjøp og «nulling» i ordningen er ca. – Innvilgede søknader er blitt færre, som et 80/20. resultat av punktet over, og bare en mindre De selektive innkjøpsordningene for litteratur økning av bevilgningene. Hvis resultatet er basert på en forhåndsvurdering tilsvarende likevel er «færre, men bedre» plater, er dagens innkjøpsordning for fonogram. Innkjøpsan­ resultatet positivt delen ligger her på mellom 20 og 50 pst. Litteratur­ – Administrasjonskostnadene er redusert ordningen omfatter bare norskspråklige utgivel­ med bortimot 50 % ser. Det er både sjanger- og kvalitetsmessige krite­ rier som legges til grunn for vurderingen av hvilke Dette grepet i FFLB er helt i tråd med flere av bøker som kan kjøpes inn. målsettingene for en bedre norsk fonogrampro­ Departementet mener dagens innkjøpsordning duksjon: Mer effektive og treffsikre tilskudds­ for fonogram bør videreføres som selvstendig og ordninger og «mer kultur for pengene» – ved mindre administrasjonskostnader.» selektiv ordning og omfatte fonogrammer innen alle musikksjangre og som en ordning for musikk­ feltet som helhet. Det er behov for å styrke ordnin­ 6.3.3 Departementets vurdering gen for å øke innkjøpsprosenten så vel som antallet Løkenutvalget mener det er hensiktsmessig med eksemplarer som kjøpes inn. Ordningen skal også en fonogramordning som samordner dagens inn­ omfatte innkjøp og distribusjon av digitalisert kjøpsordning for fonogram under Norsk kulturråd musikk. Departementet vil vurdere dette i bud­ og den støtte til produksjon som i dag gis fra ulike sjettsammenheng. statlige fond. Distribusjon av digitalisert musikk, herunder Departementet mener tilskudd til innkjøp og prosjekter som Låtlån/Phonofile, vil også bli vur­ støtte til innspilling og produksjon av musikk er så dert i en egen melding til Stortinget om digitalise­ vidt forskjellige både med hensyn til formål, krav ring. Departementet vil i den sammenheng også til vurdering og fordeling av tilskudd, at det er hen­ omtale MIC Norsk musikkinformasjon samt arki­ siktsmessig å opprettholde selvstendige saksbe­ vene innen jazz, viser og folkedans. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 83 Samspill

Innkjøpsordningen for fonogram har en innret­ ring av utøvende kunstneres prestasjoner mv. ning tilsvarende innkjøpsordningene på litteratur­ Utvalgets forslag vil kreve lovendring. I 2007 gikk området, og bør hete Innkjøpsordningen for 10 mill. kroner av fondets avsetning til fonogram­ musikk. Ordningen skal forvaltes av Norsk kultur­ produksjon, hvorav tilnærmet 6 mill. kroner eller råd. Departementet vil styrke og utvide ordningen. 60 pst. til det rytmiske musikkfeltet. Departemen­ Når det gjelder statlig støtte til produksjon av tet mener at det er naturlig å se avsetningene til fonogram gis dette i dag fra Norsk kulturfond, fonogramproduksjon i Fond for lyd og bilde og Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunst­ Fond for utøvende kunstnere i sammenheng. nere. Utvalget peker på en mulig samordning mel­ Departementet mener det ut fra et brukerper­ lom avsetningene under Norsk kulturfond, Fond spektiv er behov for bedre samordning av søker­ for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. prosessene for tilskudd til innspilling/produksjon, Avsetningen til innspilling/produksjon i 2007 og viser til tidligere omtale av en felles søkerportal går fram av tabell 6.1. for slik støtte forankret i Norsk kulturråd. Departe­ De tre fondene har noe ulik begrunnelse og for­ mentet går videre inn for administrativ integrering mål. for de tre fondsavsetningene Norsk kulturfond, Norsk kulturråd har som hovedmål å stimulere Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunst­ det profesjonelle kunstlivet, styrke kulturvernet og nere. Støtte til innspillinger og produksjon skal i gjøre kunst- og kulturverdier tilgjengelige for så hovedsak vurderes under Fond for lyd og bilde og mange som mulig. Kulturrådet forvalter Norsk Fond for utøvende kunstnere. De innspillingsfor­ kulturfond. Norsk kulturråds virksomhet og bru­ mål Norsk kulturråd har gitt tilskudd til, vil bli vide­ ken av Norsk kulturfond er regulert ved særskilte reført. Det vil bli arbeidet videre med en nærmere forskrifter. Kulturrådets tilskudd til fonogrampro­ samordning av fondene, samtidig som man ivare­ duksjon er i hovedsak rettet inn mot fonogrampro­ tar de grunnleggende prinsippene bak de ulike fon­ sjekter som i et kulturhistorisk perspektiv vil være dene. viktige som dokumentasjon av norsk komposi­ Det ble i Ot.prp. nr 46 (2004–2005) Om endrin­ sjonsmusikk eller utøvertradisjoner i Norge, samt ger i åndsverksloven varslet at departementet vil tilskudd til innspillingsprosjekter for barn og unge. vurdere nødvendige endringer i Forskrift for fond Fond for lyd og bilde er opprettet for å gi rime­ for lyd og bilde for å inkludere rettighetshavere til lig godtgjørelse til rettighetshavere for den lovlige tekst, fotografi og billedkunst. Et utkast til ny for­ kopiering til privat bruk som skjer fra videogram­ skrift for Fond for lyd og bilde, som inkluderer ret­ mer og fonogrammer, og for å fremme produksjon tighetshavere til tekst, fotografi og billedkunst, ble og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde. sendt på høring høsten 2007, jf. departementets Midlene til fondet blir bevilget over statsbudsjettet, uttalelse om dette i St.prp. nr 1 (2007–2008). jf. kap. 320 Allmenne kulturformål, post 51 Fond Høringsfristen var 15. januar 2008. for lyd og bilde. I 2007 gikk om 6,6 mill. kroner av I høringsutkastet vedrørende ny forskrift om fondets avsetning til fonogramproduksjon, hvorav tilskudd fra Fond for lyd og bilde har departemen­ ca. 4,5 mill. kroner eller 68 pst. til det rytmiske tet foreslått å inkludere rettighetshavere til tekst, musikkfeltet. foto og billedkunst i fondet. Høringsinstansene er Fond for utøvende kunstnere er en vederlags­ også bedt om å uttale seg om hvorvidt det såkalte ordning regulert i lov om avgift på offentlig framfø- vederlagshensynet, dvs. i hvilken grad den enkelte søker rent faktisk er utsatt for lovlig kopiering til privat bruk, bør tas ut av tildelingskriteriene. Blant Tabell 6.1 Tilskudd til innspilling og produksjon andre GramArt har uttalt seg mot dette. Departe­ av fonogram 2007 (i 1000 kroner). mentet har på bakgrunn av en nærmere vurdering Fond for lyd og bilde – kommet til at vederlagshensynet bør videreføres produksjon rytmisk musikk 4 521 som ett av tildelingskriteriene i ny forskrift om til­ Fond for utøvende kunstnere – skudd fra Fond for lyd og bilde. produksjon rytmisk musikk 5 985 Norsk kulturråd – 6.4 Tilskuddsordning for arrangører innspillinger musikk generelt 3 860 Totalt 2007 14 366 6.4.1 Utvalgets forslag Utvalget foreslår en arrangørordning som omfatter Kilde: Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere, tilskudd til festivaler, arrangører og til utstyr. Norsk kulturråd. 84 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

«Arrangørordning hvor disse ordningene inn­ er fortsatt et overordnet mål å ivareta de tek­ går: niske fasilitetene på spillesteder over hele lan­ TARP det. Faren ved å nedprioritere dette feltet ser Norsk Rockforbunds klubbstøtte man klart i Danmark, og det er viktig at depar­ Norsk jazzforums klubbstøtte tementet tar lærdom av feilene som ble begått Den norske folkemusikkscena ved nedleggelsen av den danske utstyrsordnin­ Formidlingsstøtten i Rff gen. Gjennom Norgesnettet skaper man sik­ Bestillingsverksordningen kerhet og stabilitet for arrangørene gjennom at Andre Musikktiltak – prosjektstøtte de tekniske fasilitetene holdes på et høyt nivå til Norgesnettet en overkommelig pris. Når det gjelder samord­ Musikkverkstedsordningen ning av utstyrsordningene i Norgesnettet og Musikkverkstedordningen viser vi til tidligere Utvalget foreslår å opprette en egen arrangør­ innspill, og dialogen mellom organisasjonene ordning, hvor alle elementene i ordningen er er i gang. Vi vil likevel påpeke at det for oss er ment å styrke arrangørene og derigjennom utø­ naturlig at en fremtidig samorganisering av verne. Det foreslås å samle en del mindre ord­ disse ordningene skjer i en ny enhet/organisa­ ninger som forvaltes av de ulike interesse-orga­ sjon. Og at fokuset må være på å videreføre nisasjonene i dag. Disse ordningene danner i begge ordningenes intensjoner og virkemid­ fellesskap en spillested-støtteordning innenfor ler.» arrangørordningen og er ment å styrke satsin­ gen på helårsarrangørene. Innenfor arrangørordningen foreslås også Norsk Rockforbund: innlemmet Norgesnettet og Musikkverksteds­ De uttaler «… at en slik arrangørordning bør ordningen som sørger for at godt utstyr står til­ romme midler til både infrastruktur (utstyr, gjengelig for helårsarrangører og utøvere. spillested, scene) og til programmering. Nivået Utvalget mener at de to sistnevnte ordningene bør ligge på størrelse med festivalstøtteordnin­ skal samordnes innenfor arrangørordningen. I gen, altså ca. 30 millioner kroner. Norsk Rock­ arrangørordningen foreslås også innlemmet forbund registrerer også med glede at artist­ festivalstøtten. Arrangørordningen får dermed organisasjonene i sine innspill til Løken-utval­ tre hovedelementer; festivaler, arrangører og get, trekker frem behovet for en «helårlig utstyr. Utvalget har ikke innlemmet tilskudd fra klubb- og konsertstøtteordningen». Videre Fond for utøvende kunstnere i ordningen fordi heter det at: «Konsertarrangørene på sin side utvalget på det nåværende tidspunkt ikke har er en salig mix av profesjonalitet, dugnad og fri­ tilstrekkelig informasjon om hvilke konsekven­ villighet, uerfarne studentsteder, små klubber, ser dette vil få for fondet som helhet» (s. 45 i dårlig publikumsgrunnlag i distriktene og høye utvalgets delutredning). transportkostnader. Likevel ligger all økono­ misk risiko hos konsertarrangøren – enten de 6.4.2 Høringsuttalelser er profesjonelle eller frivillig drevet. (…) Norsk Rockforbund og våre medlemmer har de siste Nedenfor gjengis utdrag fra høringsuttalelser til årene opplevd at bandhonorarene for store og utvalgets delutredning februar 2008, jf. vedlegg. mellomstore band har økt med opptil to til tre ganger det prisnivået som ble operert med bare for noen få år tilbake. (…) Behovet for en stor Samstemt!, 21. februar: arrangørstøtteordning, samt en økning i «raskt og nært-midlene», altså Klubbstøtteordningen, Norgesnettet viser til utredningen «Spillested­ er derfor mer nødvendig enn noen gang.» støtten – en rytmepolitisk støtteordning i takt med tiden» og støtter forslaget om tre hoved­ områder innenfor Arrangørordningen, festiva­ 6.4.3 Departementets vurdering ler, arrangører og utstyr. Norgesnettet mener den nye støtteordningen for helårsarrangører I 2008 gis det tilskudd til arrangører fra en rekke og spillesteder må være på nivå med Festival­ ordninger: tilskuddsordningen for musikkfestiva­ støtteordningen. Vi viser også til erfaringene ler, tilskuddsordningen for turné- og arrangør­ gjort med den danske spillestedslovgivningen, støtte for rock og populærmusikk under Norsk kul­ som vi omtaler i utredningen «Spillestedstøt­ turråd, og fra Norsk Rockforbund, Norsk jazzfo­ ten». Innenfor støtteordninger til teknisk utstyr rum og Rådet for folkemusikk og folkedans/Den viser vi både til vårt vedlegg, som forklarer Nor­ norske folkemusikkscena. gesnettets regnskapsrutiner og økonomifor­ Tilskuddsordningen for musikkfestivaler i valtning, og til Samstemts tidligere innspill. Det Norsk kulturråd omfatter hele musikkfeltet. Totalt 2007– 2008 St.meld. nr. 21 85 Samspill

Tabell 6.2 Tilskudd til festivaler og arrangører i 2007. Avsetning: i 1000 kroner Festivalstøtten – andel til festivaler med rytmisk musikk Kap. 323, post 55 17 425 Andel av TARP (festivaler/arrangører) 2007 Kap. 323, post 55 3 000 Norsk Rockforbund – forsøk med klubbstøtte Kap. 320, post 74 1 043 Norsk jazzforum (klubb- og arrangørstøtte) Kap. 323, post 78 4 035 Rådet for folkemusikk og folkedans /Den norske folkemusikkscena Kap. 323, post 78 750 Totalt 26 253 er det avsatt 28,2 mill. kroner til dette formålet for 6.5 Tilskuddsordning for utstyr 2008. Av dette er om lag 18,5 mill. kroner fordelt til 56 festivaler innen sjangrene jazz, rock/pop, folke­ Innenfor dagens tilskuddsystem gis det tilskudd til musikk og verdensmusikk. utstyr gjennom Norgesnettet og fra tilskuddsord­ Departementet går inn for en ny felles til­ ningen for musikkverksteder. skuddsordning for arrangører innenfor det ryt­ Løkenutvalget foreslår at tilskuddsordningen miske musikkfeltet som skal omfatte både festiva­ for arrangører også skal omfatte tilskudd til utstyr ler, klubber og andre arrangører. Ordningen blir med innlemming av Norgesnettet og tilskuddsord­ lagt under Norsk kulturråd. Det vil bli nærmere ningen for musikkverksteder. For høringsuttalel­ vurdert om hovedfordelingen mellom festivaler og ser vises det til punkt 6.4.2 der Norgesnettet uttaler andre arrangører skal foretas i statsbudsjettet. generell støtte til forslagene til strukturendring. Den nye tilskuddsordningen for arrangører Tilskuddet til Norgesnettet forvaltes av Norsk skal ha som formål å sikre drift og programmering kulturråd. Tilskuddet utbetales til Norgesnettet for arrangører, klubber, scener og festivaler innen­ som fordeler tilskudd til kjøp og vedlikehold av for det rytmiske feltet. Ordningen skal baseres på profesjonelt teknisk utstyr til de 26 scenene for ryt­ de midlene som i dag fordeles til slike formål gjen­ misk musikk, som er medlemmer av nettverket. nom Norsk kulturråd og på midler som sjangeror­ Tilskuddet til Norgesnettet utgjorde i 2007 7,2 mill. ganisasjonene hittil har viderefordelt til klubber og kroner. scener, jf. tabell 6.3 som viser det aktuelle omfan­ Tilskudd til musikkverksteder innen jazz, pop/ get av slike midler. rock, folkemusikk og verdensmusikk forvaltes av Gjennom arrangørstøtten vil de helårige kon­ Norsk kulturråd, men tilskuddsmidlene utbetales sertstedene og klubbene få mer forutsigbare øko­ til Norsk musikkråd som administrerer og fordeler nomiske rammer og et grunnlag for utvikling av midlene i ordningen gjennom fire sjangerutvalg, konserttilbudet. Departementet anser dette som et særskilt innsatsområde. Det vises også til tidligere omtale av behovet for økonomisk forutsigbarhet Tabell 6.3 Tilskudd til Norgesnettet og og muligheten for å gi tilsagn for flere år. Departe­ musikkverksteder 2007. mentet mener dette også bør komme helårsarran­ gørene til gode. (i 1000 I tråd med Løkenutvalgets forslag vil departe­ kroner) mentet legge til rette for at det innenfor arrangør­ Norgesnettet 7 166 støtten også blir rom for fortløpende tildeling av til­ Ikke-personlige instrumenter, skudd. Sjangerorganisasjonene skal trekkes med i MVO 1 445 den fortløpende fordelingen til klubber og scener Opplæring instrument/teknisk på en hensiktsmessig måte. mv., MVO 2 829 Drift av de regionale jazzsentrene finansieres med tilskudd fra statlig og regionalt hold. Det for­ Øvingslokaler/bygningsmessig utsettes at det statlige tilskuddet til de regionale tilrettelegging, MVO 5 206 jazzsentrene i sin helhet blir nyttet til kompetanse­ Sanganlegg/teknisk utstyr, MVO 2 385 utvikling og drift. Tilskuddet til konsertklubben Framføringsutstyr, MVO 2 592 Blå, som i dag gis gjennom Østnorsk Jazzsenter, vil Totalt 21 623 bli videreført. 86 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill som er representativt sammensatt. Fra musikk­ kunne søke prosjektmidler. Utvalget har ikke verkstedordningen gis støtte blant annet til utstyr innlemmet tilskudd fra Fond for lyd og bilde, til øvings- og fremføringslokaler, avgrenset opplæ­ Fond for utøvende kunstnere og Statens kunst­ ring/kortere kurs, bygningsmessig tilretteleg­ nerstipend i ordningen fordi utvalget på det gelse, opptaksutstyr og ikke-personlige instrumen­ nåværende tidspunkt ikke har tilstrekkelig informasjon om hvilke konsekvenser dette vil ter. Musikkverkstedsordningen utgjorde i 2007 få for helheten. Statens kunstnerstipend er 16,5 mill. kroner, hvorav 14,6 mill. kroner ble for­ også holdt utenfor fordi dette dreier seg om delt til følgende formål///som vist i tabell 6.3///: overføringer kunstnere mottar for å kunne Fra tilskuddsordningen for musikkverksteder arbeide som kunstnere. Støtten avhenger ikke gis det i dag også tilskudd til andre formål enn øve­ av at kunstneren gjennomfører et på forhånd lokaler og teknisk utstyr. Tilskudd til disse formå­ avtalt prosjekt. lene må sees i sammenheng med Norsk musikk­ Støtteordninger som innbefatter store råds fordeling av tilskudd fra Frifond. Avsetningen beløp, krever skjevfordeling og kvalifiserte til tilskuddsordningen for musikkverksteder for skjønnsmessige vurderinger må omfattes av en 2008 er økt til 19 mill. kroner. grundig saksbehandling. Slike støtteordninger Gode tekniske vilkår er svært viktig for framfø­ må behandles på armlengdes avstand både fra dem som vedtar tilskuddsrammer og fra dem ring av rytmisk musikk. Departemenet går derfor som mottar tilskuddsmidlene. Utvalget mener inn for en egen utstyrsordning. Departementet går derfor at de tre store ordningene som er omtalt inn for å slå sammen tilskuddet i Norgesnettet og ovenfor bør forvaltes av en sentral statlig aktør Musikkverkstedsordningen i en stor ordning for som Kulturrådet i armlengdes avstand fra øvingslokaler og utstyr til både scener og øvingslo­ departementet og interesseorganisasjonene. kaler for rytmisk musikk, forvaltet av Norsk kul­ En slik samling av støtteordninger bør også på turråd. Den endelige utforming av tilskuddsord­ sikt bidra til mindre administrasjon og til at en ningen vil bli utformet i et samarbeid med berørte større andel av midlene kommer utøveren til parter. Departementet legger stor vekt på at eksis­ gode» (s. 46 i utvalgets delutredning). terende kompetanse for innkjøp og forvaltning av utstyr til scener og øvingslokaler blir ivaretatt og 6.6.2 Høringsuttalelser videreført, og kommer feltet til gode. Norgesnettet og Norsk musikkråd, som arbeider med fordelin­ Nedenfor gjengis utdrag fra høringsuttalelser til gen av midlene i Musikkverkstedsordningen, har utvalgets delutredning, februar 2008, jf. vedlegg. en slik viktig kompetanse. Krav til lokal og eventu­ ell regional egenandel for statlig tilskudd til utstyr GramArt: og til øvingslokaler vil bli vurdert. «1) Støtte må gis til de utøverne som har faktisk aktivitet og med et næringspotensiale – støtte­ 6.6 Tilskuddsordning for musikere midlene må brukes for å skape mer aktivitet . (…) GramArts bekymring har bakgrunn i to 6.6.1 Utvalgets forslag konkrete forhold: Løkenutvalget foreslår en tilskuddsordning for – Tilbakemeldinger fra våre medlemmer Fra musikere. Av utvalgets delrapport framgår føl­ GramArts medlemmer som er såkalt «pro­ gende om ordningen: fesjonelle» (det vil si at de klarer å leve av det de driver med) og mange artister innen­ «Musikerordningen hvor disse støtteordnin­ gene inngår: for populærmusikksjangeren, får vi ofte til­ Ensemblestøtten bakemelding om at støtteordningene i dag Norsk musikkinformasjons reisestøtte ikke er til for dem. Selv om de søker på ord­ Norsk jazzforums Ad hoc-støtte ningene som finnes i dag (ofte gjennom pla­ TARP (musikerdelen) teselskap, manager etc), opplever de gang Bestillingsverksordningen på gang at kulturhensyn veier tyngre enn at Andre Musikktiltak – prosjektstøtte artistene kan vise til konkret aktivitet og faktiske resultater. Det kan virke som det Utvalget foreslår å opprette en stor musikerord­ hersker en feil virkelighetsoppfatning i støt­ ning til erstatning for flere mindre støtteordnin­ teordningenes tildelingskriterier og styre­ ger rettet mot musikerne på det rytmiske feltet sammensetning om at de profesjonelle i dag. Forslaget medfører en mer fokusert og samlet tilskuddsordning hvor utøverne vil artistene og populærartistene i Norge i dag 2007– 2008 St.meld. nr. 21 87 Samspill

tjener seg rike, og derfor ikke behøver støt­ temidler. Vestnorsk jazzsenter: – Forskriftsendringer i Fond For Lyd & «…VNJS ser det som særs viktig i eit kunstnar­ Bilde Som Løken-utvalget og departemen­ leg jamstellingsperspektiv at støtteordninga for tet er kjent med, skal Fond for Lyd og Bilde store ensemble i Noreg blir kraftig styrka. Det kollektivt kompensere den private kopie­ er også trong for eit mindre prosjekt-ensemble ringen som skjer med hjemmel i ånds­ med skiftande besetning og kunstnarleg leiing verkslovens § 12. At artistene som blir som kan gje kunstnarlege utfordringar til nokre mest privatkopiert også skal få mest støtte av dei mange kreative frilansmusikarane i regi­ er det såkalte «vederlagshensynet» nedfelt onen. …». i Fondets vedtekters § 7. Forskriftene til Fondet er nå foreslått endret. Vi er klar 6.6.3 Departementets vurdering over at Løkenutvalget ikke har vurdert Departementet slutter seg til Løkenutvalgets for- fonogramstøtteordningene under FFLB slag om å opprette én stor musikerordning. Ord­ eller tilskuddene fra FFLB enda, men ningen skal innrettes mot profesjonelle utøvere og GramArt ser det likevel som svært bekym­ vil bli lagt til Norsk kulturråd. Formålet er å sikre ringsfullt når Fondets styre selv foreslår at at utøvere innenfor de rytmiske sjangrene skal få kulturhensynet skal heves som det sentrale bedre og mer forutsigbare rammer. kriteriet til forsakelse for vederlagshensy­ Departementet går inn for en musikerordning net. (…) som i utgangspunktet er basert på avsetningen til 2) Alle musikksjangre må likestilles – det må turnévirksomhet innenfor Turné- og arrangørstøt­ ikke forekomme noen sjangersjåvinisme, det ten for rock og populærmusikk. Musikerordnin­ vil si klassisk, jazz, rock, country, hiphop, gen er en viktig satsing for departementet, og metal, blues og pop – musikk må likestilles Vik­ departementet vil styrke ordningen. Formålet med tigheten av dette har allerede departementet ordningen skal være å legge til rette for turnévirk­ fremhevet under Kulturløftets pkt 6, «større somhet og konsertproduksjon. Tilskuddsordnin­ likeverdighet mellom sjangrene». gen vil omfatte alle sjangrene innenfor det ryt­ GramArts medlemmer har i flere sammenhen­ miske musikkfeltet. Ordningen skal styrke ramme­ ger gitt tilbakemelding på at de føler seg sjan­ vilkårene for musikere og særlig for utøvere innen gerdiskriminert. Vi mener at dette har først og pop og rock. fremst med representasjon og gjøre. I utval­ I påvente av en samordning av ulike statlige til­ gene må det finnes bred kompetanse, først og skudd for å fremme norsk musikk i utlandet, vil det fremst om alle sjangre, men også med kjenn­ skap/ kunnskap om deler av musikkmiljøet, også bli gitt tilskudd til utenlandsturneer for musi­ også på forskjellige nivå og geografi. I dag er kere innenfor pop/rock fra den nye musikerord­ ikke kompetansen på populærmusikk god nok ningen, jf. også kap. 7.2. Internasjonalisering. Med i flere utvalg, noe som har resultert i at popu­ etablering av en egen tilskuddsordning for musi­ lærmusikken (pop, rock, country, hiphop, elek­ kere, er det naturlig å vurdere om deler av midlene tronika etc.) ofte taper i kampen om støttekro­ som Rikskonsertene i dag disponerer til ulik kon- nene. (…)

3) Utøveren i sentrum GramArt vil likevel frem­ Tabell 6.4 Tilskudd fra Norsk kulturfond til heve viktigheten av at også utøvernes støtte­ musikere på det rytmiske musikkkområdet 2007. spillere, det vil si hele apparatet rundt utøveren, styrkes. Dette fordi artisten er helt avhengig av i 1000 støttespillere for å kunne leve av musikken og å kroner skape et næringsgrunnlag. Disse aktørene kan være en manager, arrangør, plateselskap, boo­ Andel av kap. 323, king mm. Ordningene må derfor bidra til å til­ ensemblestøtten post 55 6 450 rettelegge på alle felt – og styrke alle ledd i TARP – turnévirk­ kap. 323, artistens næringskjede. Uten et godt støtteap­ somhet inn- og utland post 55 5 315 parat er det ikke lett for en artist å lykkes. ...» kap. 323, Bestillingsverk post 55 1 699 Totalt 13 464 88 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill sertvirksomhet også kan inngå i en ny musikerord­ Når det gjelder tildelingskriteriene, vil disse ning. typisk være skjønnsbaserte. I den grad tilde­ Musikerordningen vil bli innrettet slik at den lingskriteriene kan gjøres objektive, kan de ivaretar sektorens behov for fortløpende søknads­ integreres med inngangskriteriene og tildelin­ behandling og tildeling av midler. Det vil innenfor gen kan automatiseres. Dette synes imidlertid lite aktuelt for de aller fleste ordninger. Det er ordningen også bli lagt vekt på tiltak som kan et faglig skjønn som vil måtte være utslagsgi­ styrke talentutviklingen på pop- og rockområdet. vende for å tildele støtte eller ikke. I den forbin­ Slike tiltak er et supplement til talentutviklingen delse vil prinsippet om armlengdes avstand som sjangerorganisasjonene for jazz og folkemu­ være vesentlig. sikk driver. Når det gjelder utmålingskriteriene, kan Tilskuddsordningen for musikkensembler også disse forsøkes gjort mer objektive. Det vil under Norsk kulturråd omfatter hele musikkfeltet. bl.a. kunne innebære at søkere som tilfredsstil­ Ordningen vil i påvente av Løkenutvalgets ende­ ler objektive inngangskriterier og som når opp lige rapport bli videreført som i dag også for til­ ut fra en faglig skjønnsvurdering, også vil få skudd til det rytmiske feltet. dekket samme andel av kostnadene ved sine Innenfor den eksisterende tilskuddsordningen prosjekter, ev. differensiert ut fra ulike grader av inntjeningsmuligheter» (s. 37 i utvalgets del­ for musikkensembler er det blant annet et krav at utredning). et ensemble må ha minimum to medlemmer for å kunne søke tilskudd. Fra folkemusikkfeltet har det Videre heter det i utvalgets forslag under kapit­ vært pekt på at utøvere innen folkemusikk faller tel 6.3.3. Søkerkostnader: utenfor på grunn av ordningens avgrensing mot «En bekymring er at det er for mange søkere solister. Departementet legger til grunn at en ny som konkurrerer om for begrensede midler i ordning bedre tilpasses sjangrenes ulike behov. for mange ordninger. Søkeprosesser er nor- malt arbeidskrevende, og å skrive søknader er 6.7 Om innretting av i seg selv ikke-produktiv anvendelse av knappe tilskuddsordninger og ressurser. De ressursene som medgår til å søke saksbehandling har en alternativ anvendelse. Den beste alterna­ tive anvendelsen av ressursene gir et uttrykk for kostnadene ved søkeaktivitet. I den alterna­ 6.7.1 Kriterier for utforming av tive anvendelsen brukes normalt ressursene til tilskuddsordninger produktive formål (verdiskaping) (…) Etter 6.7.1.1 Utvalgets forslag utvalgets skjønn bør en rekke nåværende ord­ ninger slås sammen. Om ikke andre tiltak inn­ Utvalgets forslag er: føres samtidig, kan dette sannsynligvis lede til «Tilskuddsordningene har tre hovedtyper kri­ en økning i samlet søkeaktivitet. En sammen­ terier, jf pkt. 3.3.1: slåing bør derfor ledsages av komplementære Inngangskriterier tiltak som er egnet til å begrense søkeaktivite­ Tildelingskriterier ten og derved de samfunnsøkonomiske kostna­ Utmålingskriterier dene knyttet til slik aktivitet. Utvalget mener følgende hovedtiltak kan være aktuelle: For å redusere administrasjon, frigjøre ressur­ ser til kunstnerisk virksomhet og legge til rette 1) Inngangskriteriene i nye sammenslåtte ord­ for innsyn vil utvalget se på om det vil være hen­ ninger bør bygge på en langt klarere siktsmessig å øke bruken av objektive inn­ avgrensning enn i dag, slik at treffsikkerhe­ gangskriterier. Slike kriterier innebærer at alle ten økes og slik at kretsen av søknadsberet­ som oppfyller enkelte objektive kriterier vil få tigede reduseres. sin søknad behandlet. Disse kriteriene må 2) For en del større ordninger bør det vurde­ være utformet slik at de ikke favoriserer en res innført krav om at tildeling forutsetter sjanger framfor en annen. Dette gir større forut­ annen finansiering/ressursinnsats (spon­ sigbarhet for søkerne og en enklere behand­ sing, privat og kommunalt bidrag, egeninn­ lingsprosess for forvalterne, som også kan sats mv). Den forutsatte andelen kan redusere koordineringskostnadene seg imel­ differensieres etter søknadsgruppenes lom. økonomiske situasjon. Ulempen kan være at man uforvarende 3) Søknads- og rapporteringsrutiner og -pro­ stenger ute søknader som ut fra selve formålet sesser bør så langt mulig forenkles (særlig med ordningen burde vært behandlet (og ev. ved at det tilrettelegges for elektronisk søk­ innfridd). nad og søknadsbehandling). 2007– 2008 St.meld. nr. 21 89 Samspill

4) En bør vurdere – for gitte bevilgningsram­ tivalen arrangeres årlig eller annethvert år med mer – om det er formålstjenlig å redusere minst to dagers varighet, og at den mottar offentlig antall søkerunder (for eksempel ved å gi tilskudd fra egen region. Tilsvarende er det i flerårsstøtte) innenfor enkelte ordninger St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt lagt opp til for å få tildelinger av noen størrelse» (s. 40 objektive kriterier for tilskudd for knutepunktfesti­ og 43 i utvalgets delutredning.) valer ved at det kreves at festivalen blir arrangert hvert år, at den har klar stedsforankring og at det 6.7.1.2 Høringsuttalelse er regional medvirkning. Departementet anser også at objektive krite­ Nedenfor gjengis utdrag fra høringsuttalelse til rier kan være et virkemiddel for tilskudd til visse Løkenutvalgets delutredning, februar 2008, jf. ved­ typer formål. Slike kriterier kan eventuelt knyttes legg. til typer av kostnader som kan inngå i beregnings­ grunnlaget, fratrekk for uttak av utbytte i aksjesel­ Øyafestivalen: skap, krav til egeninntekter og til annen offentlig støtte. Muligheten for å utvikle objektive inn­ Øyafestivalen «…er enige i at det bør være vel- gangskriterier vil variere med ordningenes formål dig tydelige inngangskriterier i de ulike støtte­ og innretting. Det er viktig at ordningene er best ordningene. Når det gjelder innsyn i vurde­ mulig tilpasset sektorens behov, og kriterier for til­ ringskriterier etc, beskrevet i pkt 6.1, er vi usi­ kre på om dette er hensiktsmessig ift skuddssøknader bør derfor utvikles i samråd mel­ målsetningen om å spare administrasjonskost­ lom tilskuddforvalter og sektoren selv. Det må fort­ nader totalt sett. satt legges til rette for nyskaping og forsøksvirk­ Når det gjelder inngangskriterier / prinsip­ somhet, og det må sikres at avgrensing av per rundt støtte mener Øyafestivalen at man må målgruppen gjennom objektive inngangskriterier gå bort fra tankegangen om at aktører som dri­ ikke har utilsiktede konsekvenser. Organisasjoner ver godt økonomisk ikke skal motta støtte, slik som viderefordeler statlige midler har et spesielt eksempelvis Norsk kulturråds Festivalstøtte­ ansvar for å legge til rette for at også ikke-medlem­ ordning har fungert. I sammenheng med mål­ mer kan søke støtte. setninger for kulturstøtte tror vi det vil være Departementet deler utvalgets vurdering av at svært lurt å bidra med prosjektbasert støtte det ved utmåling av statlig støtte må gis rom for (ikke ren driftsstøtte) til videreutvikling av dyk­ tige arrangementer og aktører.» skjønnsutøvelse og prioritering. Departementet avventer en bredere drøfting av disse spørsmålene i Løkenutvalgets endelige rapport som skal fore­ 6.7.1.3 Departementets vurdering ligge i juni 2008. Utvalget tar til orde for å innføre objektive eller kla­ De forvaltningsrettslige grunnprinsippene slik rere inngangskriterier i de nye sammenslåtte ord­ de bl.a. kommer til uttrykk i forvaltningsloven, må ningene, å vurdere å innføre forutsetninger om imidlertid legges til grunn for all søknadsbehand­ annen finansiering/ressursinnsats, forenkling av ling. Rettsikkerhetshensyn stiller klare krav til søknads- og rapporteringsrutiner og reduksjon av saksbehandlingen. Disse kravene går først og antallet søknader ved for eksempel å innføre støtte fremst ut på at for flere år. – saksbehandlingen skal være forsvarlig Departementet slutter seg til at det er ønskelig – avgjørelsene må treffes av uhildete personer å forenkle arbeidet med søknader og rapportering – sakene skal være godt opplyst både for søkerne og søknadsbehandlerne. Depar­ – søkerne skal beskyttes mot vilkårlighet, urime­ tementet vil derfor ta initiativ til en felles søknads­ lighet og usaklig forskjellesbehandling base for tilskuddsordninger til kunst- og kulturfor­ – partene gis innsyn i saksbehandlingen og mål. Det vil være et viktig tiltak for å sikre at søkerne gis adgang til å klage. søkerne har lik tilgang på informasjon om til­ skuddsmulighetene som finnes, rett søkeinstans 6.7.2 Bevilgningsstruktur og de krav som stilles til søknaden. Det vises til 6.7.2.1 Utvalgets forslag omtale under kap. 6.2.3. Det er også i dag etablert objektive inn­ I utvalgets delutredning pkt. 6.3.1. Bevilgnings­ gangskriterier for enkelte ordninger. For til­ struktur heter det: skuddsordningen for musikkfestivaler under «Innenfor hver sjanger finnes det meget små Norsk kulturfond er det satt krav om at musikkfes­ ordninger. Gjennomsnittlig beløp pr. ordning 90 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

er lite (mellom 1 og 3 millioner kroner), og det årlig blir bevilget midler til en rekke formål, både er betydelig spredning i ordningenes størrelse. enkelttiltak og tilskuddsordninger. I gjennomsnitt over de fire årene med data har For 2008 gis det bl.a. tilskudd til mer enn 80 45 prosent av ordningene innenfor rock mindre ulike enkelttiltak og tilskuddsordninger innenfor enn 1 million kroner i bevilget beløp per år. De frivillighetsformål, allmenne kulturformål og tilsvarende tallene er 37 prosent for jazz, 44 pro- musikkformål. Av disse 80 tilskuddene er 15 ord­ sent for folkemusikk og 36 prosent for rytmisk ninger der tilskudd fordeles videre til ulike tiltak musikk. Kontoplanen ser altså ut til å preges av et og mottakere etter søknad. De øvrige tilskuddene stort antall små ordninger, og inneholder også er enkelttilskudd til produksjon og/eller formid­ et antall meget små ordninger» (s. 38 i utvalgets ling av musikk eller til annet faglig utviklingsarbeid delutredning). på musikkområdet, ikke ordninger for videre for­ deling Videre heter det i utvalgets forslag pkt. 6.3.3. Departementet deler likevel utvalgets oppfat­ Søkerkostnader at: ning av at antallet tilskuddsordninger er for mange «Etter utvalgets skjønn bør en rekke nåvæ­ og delvis for små, og at tilskudd til samme formål rende ordninger slås sammen. Om ikke andre ikke bør bevilges fra flere kilder. Jf. også omtale tiltak innføres samtidig, kan dette sannsynlig­ under kapittel 6.7.1. Kriterier for utforming av til­ vis lede til en økning i samlet søkeaktivitet. En skuddsordninger. sammenslåing bør derfor ledsages av komple­ mentære tiltak som er egnet til å begrense søkeaktiviteten og derved de samfunnsøkono­ 6.7.3 Administrasjon miske kostnadene knyttet til slik aktivitet» 6.7.3.1 Utvalgets forslag (s. 43 i utvalgets delutredning). Utvalget har vurdert administrative kostnader for en del ordninger basert på opplysninger for året 6.7.2.2 Høringsuttalelser 2005. Gjennomgangen viser at administrasjonsut­ Nedenfor gjengis utdrag fra høringsuttalelser til gifter regnet som prosent av de midlene som går til utvalgets delutredning februar 2008, jf. vedlegg. utøverne varierer fra 3 pst. til 62 pst. Utvalget peker på at: «Det er mange grunner til at administrasjonsut­ Vestnorsk jazzsenter: gifter varierer over ulike virksomheter. Blant «…Ein viktig grunn til at det har vakse fram sta­ de viktigste grunnene finner vi egenskaper ved dig fleire støtteordningar, er at utviklinga på sakene som behandles; balansen mellom rett­ rytmisk sektor har dokumentert behov som ein sikkerhet og prosessuell effektivitet som den har sett det kulturpolitisk viktig å stetta. Proble­ enkelte ordning har landet på, behovet for å met er, som før sagt, at dimensjoneringa av trekke på ekspertise i skjønnsutøvelse; innsla­ støtteordningane ikkje står i noko rimeleg for- get av kollegiale saksbehandlingsformer; hvor hold til behova. Skal ein utvikla eit treffsikkert strikte inngangskriterier som praktiseres; virk­ sett av stønadsordningar, må ein byggja på his­ somhetens alder (og derved grad av rutine i toriske røynsler og seriøs forsking. Vidare er saksbehandlingen); måten virksomheten sam­ det viktig å ha in mente at ei jamstelling av ryt­ handler med særinteresser på (og kvaliteten på miske feltet betingar at det einskilde kunstut­ særinteressene); krav til kontroll og rapporte­ trykket blir vurdert ut frå eigenart og særskilde ring av virksomheten» (s. 39 i utvalgets delut­ historiske føresetnader. Sist men ikkje minst er redning). det naudsynt å erkjenna at den dynamikken Utvalget viser til at departementet for Frifonds­ som blir skapt ved ei skikkeleg kulturpolitisk midlene har fastsatt en prosentsats på 10 pst. for satsing på rytmisk sektor, vil kreva satsing på pilotar og sikkeleg evaluering…» administrasjon av de midlene som fordeles direkte til lokallag. Utvalget ser det på denne bakgrunn som formålstjenlig at departementet gjennomgår 6.7.2.3 Departementets vurdering de ulike ordningene på feltet med sikte på tilsva­ Utvalget viser til at en rekke tilskuddsordninger er rende regler for andre virksomheter. små og bør slås sammen i større ordninger. Depar­ Utvalget mener videre det er grunnlag for gjen­ tementet er ikke uenig i dette, men vil peke på at nomgang av særskilte tilskudd og ordninger der det over Kultur- og kirkedepartementets budsjett det er begrunnet tvil om dimensjoneringen av administrasjonen, og der det har vært så betyde­ lige problemer med å framskaffe et adekvat tallma­ 2007– 2008 St.meld. nr. 21 91 Samspill teriale at utvalget ikke har noen begrunnet oppfat­ Utvalget for statens stipend og garantiinntekter ning av dimensjoneringen. for kunstnere og Fond for lyd og bilde har i dag fel­ les sekretariat med Norsk kulturråd. Departemen­ tet vil vurdere å legge opp til tilsvarende ordning 6.7.3.2 Høringsuttalelser for Fond for utøvende kunstnere. Formålet er å Flere av høringsuttalelsene omhandler beregning legge til rette for økt samhandling og samordning av administrasjonskostnader i egen virksomhet, jf. mellom fondsmidler med like formål. En slik ord­ vedlegg. ning vil gi administrative samordningsgevinster. Samtidig må de ulike instansenes egenart ivaretas. 6.7.3.3 Departementets vurdering Det er viktig at statlig kulturtilskudd i størst mulig 6.8 Fortløpende tilskuddstildeling – grad skal gå til den kunstneriske virksomheten. organisasjonenes rolle Hva som er rett nivå på administrative kostnader, må sees i forhold til virksomhetenes omfang og Løkenutvalget foreslår at det settes av midler oppgaver. innenfor de store tilskuddsordningene som kan Forslaget om å fastsette administrasjonskost­ forvaltes av interesseorganisasjonene etter prin­ nad som en prosentvis andel av tilskuddet vil bli sippet «raskt og nært», jf. delrapporten, kapittel vurdert når nye ordninger etableres, og vil bli sett 6.4.3. Organisasjonene er viktige i forvaltningen av i sammenheng med tiltak som økt standardisering mindre ordninger: og elektronisk søknadsbehandling. «Utvalget ser imidlertid at det er behov for ord­ Slike retningslinjer kan vurderes for tilskudd ninger hvor utøvere og arrangører kan motta som bevilges til mottakere som rundsumtilskudd mindre tilskudd raskt. Slike midler er blant for videre fordeling, som for eksempel ordninger annet viktig for å kunne ivareta små, gode pro­ som Frifond eller for midler til fortløpende forde­ sjekter som løpende oppstår, samt mer gene­ ling og eventuelle ordninger med objektive tilmå­ relt for å stimulere til bredde innenfor det ryt­ lingskriterier. Satsene må sees i forhold til ordnin­ miske feltet. Utvalget foreslår derfor at det set­ gens størrelse. Bruk av prosentvise satser for tes av midler innenfor de tre ordningene som administrasjonskostnader kan også vurderes kom­ forvaltes etter prinsippet «raskt og nært». binert med fastsettelse av et øvre tak for slike kost­ For at denne formen for tilskudd skal bli vel­ nader. Store ordninger, eller en økonomisk styr­ lykket og stimulere til bredde, kreves det en king av ordninger, tilsier ikke nødvendigvis høyere nærhet til de miljøene som skal være mottakere av disse tilskuddene. Utvalget mener at interes­ administrasjonskostnader. Det kan være mindre seorganisasjonene er best i stand til å forvalte hensiktsmessig å fastsette prosentvise satser for ordninger som krever nærhet til aktuelle mil­ administrasjon for rammetilskuddet til mindre jøer. Utvalget foreslår derfor at denne formen institusjoner og tiltak generelt, fordi lønnsutgifter i for støtteordning legges til interesseorganisa­ slike virksomheter som regel vil omfatte faglig sjonene. Utvalget mener at objektive kriterier utviklingsarbeid og liten grad av administrasjon av bør stå sentralt i denne formen for ordninger, at ordninger. administrasjonskostnadene må holdes innen­ Departementet stiller seg positiv til å foreta en for stramme rammer, og at ordningene også gjennomgang av ulike tilskudd med tanke på for­ her må være mest mulig sjangerbrede. enkling og utvikling av større ordninger. Økt bruk Utvalget vil peke på Norsk musikkråd som en mulig forvalter av midlene som behandles av objektive inngangs- og utmålingskriterier vil bli etter prinsippet «raskt og nært». Norsk musikk­ nærmere vurdert. råd er en nettverksorganisasjon som omfatter Departementet vil vurdere muligheter for de aller fleste relevante organisasjoner. Norsk administrativ forenkling og derved reduserte musikkråd skal ikke bruke tilskuddsmidler til administrative kostnader, blant annet ved omstruk­ egen aktivitet, men formidle dem videre til de turering av tilskuddsordninger, elektronisk søke­ ulike interesseorganisasjonene på musikkom­ mulighet og saksbehandling samt standardisering rådet. Ulike interesseorganisasjoner har i inn­ av de ulike ledd i søknadsbehandlingen. spillene til utvalget selv pekt på Norsk musikk­ Nye tilskuddsordninger må fange opp nye råd for en slik rolle. Selve ordningen for de små strømninger og utviklingstendenser. Ordningene og raske pengene bør etter utvalgets oppfat­ må ha en ressurseffektiv forvaltning slik at mid­ ning forvaltes slik Norsk musikkråd forvalter Musikkverkstedsordningen i dag» (s. 47 i utval­ lene i størst mulig grad kan rettes mot kunstpro­ gets delutredning). duksjon og formidling. 92 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

6.8.1 Høringsuttalelser. og nært». Den sentrale delen av støttemidlene er i stor grad tenkt å legges til Norsk kulturråd, Samtstemt! 4. mars, jf. kapittel 7.2.1. med den nødvendige faglig kompetanse og sak­ kyndighet gjennom komiteer og utvalg. Det er «Kategori 1 B: Nye «raskt og nært»-ordninger i Løken-utvalgets delutredning ikke tatt stilling via nye Norsk musikkråd til hvor de regionale og / eller lokale ordnin­ Det etableres en «Hovedpostkasse» hos nye gene bør ligge. Det er pekt på at sjangerorgani­ Norsk musikkråd for mottak av de raske og sasjonene direkte eller sjangerorganisasjonene nære midlene. indirekte via Norsk musikkråd er to mulige Samstemt! støtter et slikt forslag om en veier. Norsk jazzforum og de regionale jazzsen­ «hovedpostkasse» for fordeling av tilskudds­ trene ser fordeler i at Norsk kulturråd tar de midler for «nært & raskt»-området. Sjangeror­ større ordningene, som for eksempel den nye ganisasjonene står for fordelingen etter MVO­ store klubb- og arrangør-støtteordningen og prinsippet. Det er kunnskapen om den enkelte den store musikerordningen. Norsk jazzforum sjanger som skal sikre nærheten og den nød­ og de regionale jazzsentrene er klare for å ta på vendige spisskompetansen i dette arbeidet. I seg nye oppgaver på støtteområdet, selv om de tråd med hvordan det i dag fungerer på Fri­ regionale jazzsentrene i dag fungerer mer som fondområdet.» produsenter enn som forvaltere. Spørsmålet er om de raske og nære ordningene skal kunne Samstemt! 21. februar, jf. kapittel 7.2.2.: legges til de regionale kompetanse-sentrene eller om det sentrale organisasjonsleddet skal «NMR er en paraplyorganisasjon som repre­ defineres som «faglig nært» og fortsatt legges senterer det frivillige, brede musikklivet i her. Jfr. Ad hoc-ordninger for den profesjonelle Norge. Samstemt! foreslår derfor at NMR kan delen.» fordele «raskt og nært» midlene til de frivillige og mindre organisasjonene på musikkfeltet, midler som den tidligere LOK-ordningen var GramArt: ment å dekke. Her er det i dag et stort og udek­ «…GramArt som forvalter av midlerLøken­ ket behov. Samtidig ønsker Samstemt! å utvalget foreslår Norsk Musikkråd (NMR) som påpeke at organisasjonene i Samstemt! beveger mulig forvalter av «korte og raske midler». seg i grenselandet frivillighet/profesjonalitet GramArt støtter Samstemts inndeling av slike og vi ser det derfor som naturlig at «raskt og midler, men ønsker nok en gang å presisere at nært» midlene innenfor pop, rock, jazz og folke­ GramArt ønsker å bli vurdert som en mulig for­ musikk, blir forvaltet av Samstemt-organisasjo­ valter av slike midler på vegne av våre medlem­ nene og ikke NMR. mer. Samstemt-organisasjonene har allerede NMR er en paraplyorganisasjon for det slike ordninger i dag, som Klubbstøtteordnin­ brede musikklivet. Det finnes likevel en del gen, Ad hoc-støtte og ordninger som Den nor­ sterke organisasjoner som selv har mange ske folkemusikkscena formidler. Samstemt! medlemmer, og som når disse direkte. påpeker videre at vi anser NMR for å være den GramArt mener derfor at det vil være mest kor­ beste forvalter av driftsmidlene til interesseor­ rekt at disse organisasjonene forvalter «korte ganisasjonene. Norsk kulturråd som forvalter og raske midler» til sine medlemmer. Bak­ av «sakte og grundig» midlene, og med kunst­ grunn for dette er at NMR ikke har mulighet til nerisk skjønn som grunnkriteriet, vil således å ha inngående kjennskap om disse organisa­ skille seg ut fra NMR som representerer det fri­ sjoners medlemmer, og vil ved en eventuell for­ villige/amatør-delen av norsk musikkliv. Slik valtning kunne skape ekstra mye administra­ sett blir skille mellom NMR og Norsk kulturråd sjon. For GramArts del betyr dette konkret at tydelig, for å si det veldig forenklet: NMR forde­ GramArt kjenner våre medlemmer langt bedre ler midler til det frivillige, brede musikkliv, og har en helt annen nærhet til dem enn det mens Norsk kulturråd og sjangerorganisasjo­ NMR har, og derfor vil GramArt være en natur­ nene representerer mer det kunstneriske og lig tildeler av slike midler…» profesjonelle i norsk musikkliv.»

Norsk jazzforum: Vestnorsk jazzsenter: «…FFM [For full musikk.] drøftar ikkje kor «Løken-utvalget har lagt fram forslag om en skikka sjangerorganisasjonane er til å forvalta tydeligere deling av de sentrale støttemidlene støtteordningar ut frå historiske røynsler. etter prinsippet om «sakte og grundig», og de lokale og regionale etter tankegangen «raskt 2007– 2008 St.meld. nr. 21 93 Samspill

All strategisk utvikling innan jazzfeltet har støtten (TARP) som fordeles av Norsk kulturråd sitt opphav i Norsk jazzforum og dei regionale fire ganger per år som blant annet transport- og rei­ jazzsentra, der særleg VNJS har vore i fremste sestøtte. Jazzfeltet har etablert egne ordninger i rekke som premisslevrandør. Denne store og Norsk jazzforum og i de regionale jazzsentrene. tunge sakkunnskapen blir altfor lite vektlagt i Rådet for folkemusikk og folkedans fordeler til­ FFMs drøftingar. skudd til formidlingstiltak m.v. til ulike aktører Det er også ein betydeleg veikskap med innen folkemusikk og folkedans. Midler til amatør­ FFM at den i så liten grad drøftar tilskot og til­ skotsordningar langs aksen amatørmusikklivet feltet fordeles av Norsk musikkråd gjennom Fri­ og den profesjonelle kunsten. Hovudtyngda av fondmidlene. det VNJS og for den del NJF arbeider med er til­ Departementet slutter seg til at det vil være tak for å formidla kunst med profesjonelle hensiktsmessig å legge til rette for fortløpende til­ kunstnarar til eit nasjonalt og internasjonalt delinger til profesjonelle musikere gjennom den publikum. I den grad ein arbeider med «ama­ nye tilskuddsordningen for musikere under Norsk tørmusikklivet» så er det blandt unge musika­ kulturråd, jf. kapittel 6.6 Tilskuddsordning for musi­ rar som er i ferd med å ta steget opp i dei profe­ kere. Det er viktig at tildelingssystemet ivaretar sjonelles rekkjer. dette behovet. Mest overraskande er det at Norsk musikk­ Innenfor den nye tilskuddsstrukturen legges råd blir tiltenkt ein rolle som postadresse for til­ det opp til at alle statlige tilskuddsmidler til arran­ skot innan det rytmiske feltet. Etter at Norsk musikkorps forbund og Norsk korforbund for- gører samles i en tilskuddsordning for arrangører let organisasjonen har Norsk musikkråd hatt under Norsk kulturråd, jf. kap. 6.4. Tilskuddsord­ som hovudoppgåve å overleva. Det fylkekom­ ning for arrangører. Det skal også tildeles midler munale leddet er berre delvis inntakt, og jamt fortløpende fra denne ordningen og det er viktig at over har dei verken fagkompetanse eller ogani­ tildelingssystemet ivaretar behovet for rask tilde- satorisk ryggrad til å spela den rollen dei er til­ ling. Sjangerorganisasjonene vil bli trukket inn i tenkt. Om forvaltninga av støtteordningar på arbeidet med den fortløpende fordelingen av rytmisk side inngår som ein overlevingsstra­ arrangørmidler til scener og klubber. Sjangerorga­ tegi for Norsk musikkråd, har ein verkeleg nisasjonene innenfor jazz og folkemusikk vil fort­ snudd saka på hovudet. satt kunne støtte utøvere som i dag. Ein viktig grunn til at det har vakse fram sta­ Kultur- og kirkedepartementet vil sammen dig fleire støtteordningar, er at utviklinga på rytmisk sektor har dokumentert behov som ein med Utenriksdepartementet se på muligheter for å har sett det kulturpolitisk viktig å stetta. Proble­ samordne ulike ordninger til fremme av norsk met er, som før sagt, at dimensjoneringa av musikk i utlandet. Målet er å samordne ordninger støtteordningane ikkje står i noko rimeleg for- for norske musikere slik at det gir grunnlag for hold til behova. Skal ein utvikla eit treffsikkert aktivitet både i Norge og i utlandet. Pop/rock­ sett av stønadsordningar, må ein byggja på his­ musikere skal inntil videre fortsatt kunne søke toriske røynsler og seriøs forsking. Vidare er midler til aktivitet/turneer i utlandet innenfor mid­ det viktig å ha in mente at ei jamstelling av det ler som er hentet fra dagens TARP-ordning. rytmiske feltet betingar at det einskilde kunstuttrykket blir vurdert ut frå eigenart og særskilde historiske føresetnader. Sist men 6.9 Frifond ikkje minst er det naudsynt å erkjenna at den dynamikken som blir skapt ved ei skikkeleg 6.9.1 Om Frifond kulturpolitisk satsing på rytmisk sektor, vil kreva satsing på pilotar og skikkeleg evalue­ Frifond-ordningen ble etablert i 2000. Bakgrunnen ring. VNJS vil invitera departementet til ein dia­ var St.meld. nr. 27 (1996–97) Om statens forhold til log og ei målretta satsing på ein institusjons­ frivillige organisasjoner og St.meld. nr. 44 (1997– type og ein verksemdsplan som har synt seg å 98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige fungera både kunstnarleg og organisatorisk organisasjoner, Styrking av aktivitet i lokale frivil­ nyskapande og svært kostnadseffektiv i drift.» lige organisasjoner og Stortingets behandling av meldingene. Gjennom behandlingen av St.prp.nr. 6.8.2 Departementets vurdering 61 (1999–2000) Om omprioriteringer og tilleggsbe­ vilgninger på statsbudsjettet 2000 ble det bevilget 20 Tilgangen til midler som fordeles fortløpende til mill. kroner til en ny tilskuddsordning for frivillige profesjonell virksomhet varierer mellom de ryt­ organisasjoner. miske sjangrene. Pop og rock har i noen grad til- gang på slike midler gjennom Turné- og arrangør­ 94 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Tabell 6.5 Fordeling av Frifond 2008. med at en del av tilskuddene fra Frifondmid­ lene ikke går til reelle kulturformål. Prosent av Tilskudd Utvalget anbefaler at departementet ser på tilskudd i 1000 tildelingskriteriene i de tre organisasjonene kroner som fordeler Frifondmidlene. Utvalget mener at bare de som driver reell kulturaktivitet skal Norsk musikkråd 26,0. 40 300 motta tilskudd over denne ordningen. Spille­ Norsk teaterråd 6,5 10 075 midlene som går til idrett fordeles av andre Landsrådet for barne- og organisasjoner. Utvalget mener også at depar­ ungdomsorganisasjoner 67,5 104 625 tementet bør vurdere hvordan forvaltningen av Frifondmidlene fordeles mellom de tre organi­ Sum 155 000 sasjonene, gitt at søknadsmengden relativt sett er klart størst hos NMR og Norsk teaterråd Kilde: Norsk musikkråd, Norsk teaterråd, Landsrådet for som tildeler midler til reell kulturaktivitet. barne- og ungdomsorganisasjoner Utvalget er kjent med Stortingets vedtak om å endre fordelingsnøkkelen fra 1.1. 2009 I Kultur- og kirkedepartementets brev av slik at også samfunnsnyttige og humanitære 15.3.2007 «Tilskudd 2007 til Frifond – statstilskudd organisasjoner skal få tilgang til spillemidlene. og spillemidler» heter det: Dette endrer imidlertid ikke utvalgets syn på Frifond som en støtteordning for barn- og «Formålet med tilskuddet er å bedre rammebe­ unges kulturaktiviteter. tingelsene for frivillige organisasjoners og Utvalget er av den oppfatning at midler til gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. barn og unges aktivitet er viktig uansett formål. Intensjonen er videre at tilskuddet skal nå ut til Men midler som går til generell aktivitet blant et bredt spekter av organisasjoner og grupper barn og unge bør bevilges over Barne- og like­ med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.» stillingsdepartementets budsjett eller komme fra andre ordninger. Midler fra Frifond bør gå Det stilles således ikke krav om kulturaktivitet. til kulturaktivitet slik det også understrekes i retningslinjene» (s. 49 i utvalgets delutred­ ning). Fordeling av midler mellom de tre paraplyorganisasjonene Fra og med 2006 fordeles midlene mellom de tre 6.9.3 Høringsuttalelser paraplyorganisasjonene etter forslag fra paraply­ Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorgani­ ene i lys av erfaringstall fra foregående år. Paraply­ sasjoner uttaler at: ene har i samarbeid kommet frem til følgende for- slag til fordeling for 2008, se tabell 6.5. «...LNU vil at Frifond skal fortsette å være en støtteordning for et stort mangfold av organisa­ sjoner. …Løkenutvalget skriver i sin delutred­ 6.9.2 Utvalgets forslag ning: «Utvalget er kjent med at en del av tilskud­ Utvalgets forslag er, jf. pkt. 6.4.5 Kulturaktivitet bør dene fra Frifondmidlene ikke går til reelle kul­ ligge til grunn for å motta tilskudd: turformål. (...) Utvalget mener at bare de som driver reell kulturaktivitet skal motta tilskudd «En stor andel av tilskudd til kulturaktivitet over denne ordningen.» LNU er overrasket blant barn og unge kommer fra spillemidlene. over at Løkenutvalget ønsker å frata store deler Spillemidlene er av Stortinget besluttet å gå til av norske barne- og ungdomsorganisasjoner idrett og kultur etter en fastsatt fordelingsnøk­ disse midlene. Gjennom Frifond-ordningen kel. LNU, NMR og Norsk teaterråd er satt til å deles årlig over 150 millioner kroner ut til lokal forvalte midler som skal gå til kulturaktivitet aktivitet for og med barn og unge i Norge. Det blant barn og unge. Utvalget mener det da er er en ubyråkratisk ordning sørger for mye akti­ uheldig at midlene som er ment til å gå til kul­ vitet i forskjellige ungdomskulturer over hele turaktivitet fordeles til LNU, NMR og Norsk landet. Den sørger for at alle barn og unge i teaterråd med bakgrunn i antall lokale lag, og Norge har de samme mulighetene til å skape ikke på grunnlag av hvor det drives reelle kul­ egne aktiviteter og ta grep om egen hverdag, turaktiviteter. Utvalget vil vise til retningslin­ uavhengig av kulturell og sosial bakgrunn. For jene for Frifond der det framgår at for å motta barne- og ungdomsorganisasjonene er det vik­ tilskudd må virksomheten ha kulturaktivitet tig å få anerkjennelse for verdien denne ung­ som del av sin virksomhet. Utvalget er kjent domskultur har for demokratibygging, sam­ 2007– 2008 St.meld. nr. 21 95 Samspill

funnsansvar og styrkingen av lokale nettverk. effektiv måte å skape lokal organisasjonsaktivi­ LNU oppfordrer derfor Kultur- og kirkedepar­ tet blant barn og ungdom og er en ordning tementet til å bevare og styrke Frifond som en mange barn og unge har glede av. Vi vil med bred og inkluderende ordning som lar barn og dette brevet si oss uenige i konklusjonen fra unge utfolde kreativiteten og engasjementet Løkenutvalget og oppfordrer Kultur -og Kirke­ sitt på de arenaene de selv ønsker. Kultur ska­ departementet til å bevare og styrke Frifond pes der barn og unge møtes, en kultur som bør som en bred og inkluderende ordning som lar få gode vilkår og som bidrar til å skape bedre og barn og unge utfolde kreativiteten sin der de mer levende lokalsamfunn.» selv ønsker.» Senterungdommen, Unge Høyre, KrFU, AUF, Unge Venstre og Sosialistisk Ungdom uttaler at: 6.9.4 Departementets vurdering «…Frifond bygger på et bredt og inkluderende I St.prp. nr. 1 (2007–2008) kap. 315, post 72 Til­ kulturbegrep, med fokus på ungdomskultur, i skudd til frivillig virksomhet heter det at foreslått tråd med Stortingets intensjon med ordningen. bevilgning skal gå til barn og unges kulturaktivitet Det foregår verdifull ungdomskultur i alle på lokalt nivå. I St. meld. nr. 39 (2006–2007) Frivil­ barne og ungdomsorganisasjoner og lag på lighet for alle heter det at Regjeringen vil gjennom­ lokalplan, også de partipolitiske. føre en evaluering av Frifond-ordningen for å vur­ Vi ønsker at Frifondordningen skal videre­ dere om det er behov for å målrette ordningen føres som en ordning som også omfatter de organisasjonene som ikke driver med kultur i ytterligere. Det vil derfor ikke bli foreslått noen snever forstand. Frifond er en ubyråkratisk og endring i Frifond-ordningen nå. 96 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Figur 7.1 Akershus musikkråds første musikkbinge løftes på plass ved Romerike folkehøgskole i 2002. Foto: Jon G. Olsen, Akershus musikkråd 2007– 2008 St.meld. nr. 21 97 Samspill

7 Kompetanse og nettverk

7.1 Modeller for kompetansenettverk/ lagt til post 74 eller til en egen post på KKDs sentra for rytmisk musikk budsjett slik som for knutepunktinstitusjo­ nene» (s. 52 i utvalgets delutredning). 7.1.1 Utvalgets forslag Utvalget foreslår, jf. kapittel 6.4.7. Mer helhetlig 7.1.2 Høringsuttalelser modell for regionale kompetansesentra: Samstemt! «Utvalget mener at dersom staten også skal gi «Samstemt! ønsker å presisere følgende ang tilskudd til regionale kompetansesentre, ev. regionale kompetansesentre og fylkesmusikk­ opprette en driftsordning for dette, må det først rådene: Samstemt! ser en klar rollefordeling utvikles en enhetlig finansieringsmodell for mellom regionale kompetansentre og fylkes­ slike sentra. musikkråd – som beveger seg langs samme Kompetansesentrene bør på lik linje med til­ akse som i fordelingen av «raskt og nært mid­ skuddsordningene være sjangerbreie. Begre­ ler»: Fylkesmusikkrådene reprensenterer det pet bør innbefatte – i tråd med innspillet fra brede og frivillige musikkliv lokalt, fra munn­ Samstemt! – både regionale kompetansesentre spill, klassisk musikk, kor og orkester. De regi­ for rytmisk musikk, de fem regionale jazzsen­ onale kompetansensentrene innenfor pop, trene og sentre for folkemusikk. Regionale rock, jazz og folkemusikk jobber for hele kompetansesentre bør vokse fram nedenfra og næringskjeden innenfor musikk, med fokus på ikke opprettes der det ikke et grunnlag for både frivillige, profesjonalitet og ikke minst kul­ denne typen sentra. Det er derfor ikke sikkert tur og næring.» at alle regionale kompetansesentre må være like sterke innenfor hver sjanger i og med at det vil være ulike sjangere innenfor det rytmiske Norsk jazzforum: feltet som utøves i ulike geografiske områder. Selve infrastrukturtiltaket regionale kompetan­ «Den videre finansieringen av de regionale jazz­ sesentre bør imidlertid være enhetlig på lands- sentrene må skje parallelt med at en etablerer basis. Det bør ikke finnes flere regionale kom­ regionale kompetansenettverk. I Bodø er det petansesentre i hver region som konkurrerer allerede etablert et slikt nettverk som er ment å med hverandre, eller nødvendigvis et regionalt dekke hele Nord-Norge. Liknende etableringer kompetansesenter i hver region. Der det er er allerede i gang mange steder. I Bergen for hensiktsmessig bør kompetansesentrene sam­ eksempel har organisasjonene Vestnorsk jazz­ handle med de allerede eksisterende 18 fylkes­ senter, Bergen Jazzforum, Nattjazz, BRAK, musikkrådene. AKKS, Avgarde og Hole in the sky gått Utvalget mener derfor at departementet må sammen om et regionalt kompetansenettverk komme fram til en mer enhetlig finansierings­ med utspring i kulturhuset USF Verftet. Disse modell for regionale kompetansesentre før det kompetansenettverkene er tenkt som en para- eventuelt opprettes en permanent støtteord­ ply over organisasjonene innenfor rytmisk ning for slike sentra. På samme måte som for musikk, hvor det i økende grad fokuseres på knutepunktinstitusjonene må det være en forut­ den operative delen av arbeidet. Kompetanse­ setning for statlig støtte at kompetansesenteret nettverkene skal gjennom økt kontakt og møte­ også mottar regional og lokal støtte. En slik plasser, bidra til økt kommunikasjon, samt finansieringsmodell bidrar til å sikre at behovet utnyttelse av kompetanse på tvers av sjangere. for et kompetansesenter kommer nedenfra og Dette arbeidet er helt i tråd med Samstemt! fra lokalt hold. En slik statlig støtteordning kan sine tanker rundt regionale kompetanse­ legges til en sentral aktør som Norsk kulturråd nettverk og bør kunne danne mønster for andre eller KKD. Støtten vil ha karakter av å gå til regioner.» grunnstøtte eller drift og bør slik sett vurderes 98 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

midler til alle ledd i verdikjeden, og sjan­ Riksscenen: gerspesifikke midler etter samordning med «…Riksscenen også må tas med i betraktning nasjonale sjangerorganisasjoner som kompetent nasjonal aktør i forhold til – operere som regionale kontaktpunkt for utvikling av regionale kompetansesentra – da Music Export Norway særlig i forhold til nasjonal og internasjonal fol­ – orientere sitt sjangerspesifikke arbeid i for- kemusikk, joik og folkedans. Både i forhold til hold til relevante knutepunktsinstitusjoner utbygging av støttesystemer og infrastruktur – være lyttepost mot og ressurs for fors­ tilknyttet turnenettverk og regionale sentra ser knings- og utviklingsmiljøer på regionale Riksscenen det som viktig at det finnes frem til universiteter, høyskoler og forskningsinsti­ gode, rasjonelle og sjangertilpassede ordnin­ tusjoner som fokuserer kulturnæringer ger.» – at man samarbeider seg til fylkesmusikkrå­ dene der det er naturlig – at man samarbeider med Norgesnett-sce­ Norsk Viseforum: nene der det er naturlig – at man støtter opp om og bidrar til kvalitets­ «Vi har behov for en turnestøtteordning i stør­ sikring av storby-kommunenes egne initia­ relsesorden 1 million for å kunne legge til rette tiver i forhold til det rytmiske feltet for utøvere og for å kunne gi et bedre tilbud til – at man bidrar med nettverk og kompetanse viseklubbene og visescenene. På denne måten i forhold til utvikling av større øvingsfelles­ kan vi legge til rette for bedre arbeidsvilkår for kap i regionene våre utøvere og komme i gang med en bedre – lokalt klare å avtale fordeling av midler, utvikling av kunstarten viser. Dette ønsker vi å sikre samordning hvis fellestilsagn kanalisere gjennom å opprette et eget senter – det ikke er en menneskerett å få statsstøtte; for viser i Nordnorge og ett som omfatter Øst­ mulig kriterium; hatt kommunalt støtte landet. Disse to regionale sentrene ønsker vi å 100 % stilling i ett år for å gjøre krav på en få opprettet så snart som mulig. Deretter vil vi andel av statlig rammetildeling til regionen, arbeide for Midtnorge og Vest/Sørlandet. Vi basert på initiativ kommer nedenfra med har lange tradisjoner og mange artister som medlemsmasse fra miljøet.» mangler et apparat som kan legge til rette for så vel tradisjonsbæring og nyskaping. Disse to Videre heter det: sentra skal være formidlingsinstitusjoner og kompetansesenter med 50 % administrasjons­ «1) at miljøene selv må avklare hva som er de ressurs i tillegg til å forvalte turnestøtte, stipend naturlige operative regionale og 2) at man tar og kursaktiviteter.» hensyn til historiske prosesser fram til nå»

Stavanger Rock (STAR): BRAK/Vestnorsk jazzsenter: STAR foreslår kriterier som kan brukes som like «På bakgrunn av arbeidet i Løken-utvalet slike krav til et regionalt kompetansesenter: det kjem fram i delinnstillinga «For full – «lokalt /regionalt klare å koordinere musikk» ønskjer dei rytmiske miljøa i Vest­ arbeidsoppgaver sjangrer imellom; både landsregionen å spela inn ein samarbeidsmo­ sjangerovergripende og sjangerspesifikke. dell som gjer at det allereie velfungerande sam­ – sikre at de allerede eksisterende gode nett­ arbeidet mellom organisasjonane kan videreut­ verkene mellom kompetansesentraene ved­ viklast. likeholdes og videreutvikles I dag kan arbeidsområda illustrerast som – sørge for at forholdet til de nasjonale orga­ vist under. Dette er eit noko forenkla bilete, nisasjonene er så tett som mulig, og at men illustrerer ulikskapen m.o.t. fokus og spe­ kompetanse og nettverk derfra forutsettes sialisering. at blir formidlet og distribuert så godt som Tverrsjangerlege oppgåver: mulig, at man f.eks. lager årlige oppdate­ – Service/rådgjevning/hjelp til å manøvrera ringsmøter. i musikkbransjen

– stille seg bak Samstemt 5 visjonspunkter; – Kompetanseheving (kurs/seminar) om talentutvikling, om forbedret musikk­ – Bindeledd mellom ulike bransjeaktørar og distribusjon, om å spre levende musikk til mellom bransje, styresmakter, akedemia alle, om å øke kompetanse og å utnytte og næringsliv. næringspotensialet i musikkbransjen. – Støttespelar og talerøyr for bransjen som

– innretter fremtidig organisering / justere heilskap seg mot å kunne fordele raske og nære 2007– 2008 St.meld. nr. 21 99 Samspill

– Synleggjering av musikkregionen som heil­ ein fokusera på kompetanseutvikling og sprei­ skap ing på ei rad område: – Etablera scenar, øvingslokale og anna infra­ Artist: Artist-in-residence/eksport. struktur Jus (opphavs – og kontraktsrett etc.) – Iverksetting av andre prosjekt/tiltak for å Turnear og arenautvikling. videreutvikla bransjen og komplettera ver­ Øvingslokale. dikjeden i regionen. Arrangør: Sjangerspesifikke oppgåver Teknikk, PR, økonomi, tryggleik osv. – Pleia regionalt, nasjonalt og internasjonalt Turnear og arenautvikling. nettverk innen sjanger Næringsaktørene (t.d. plateselskap, boo­ – Sjangerspesifikke formidlingsprosjekt (tur- king, management, publishing, distribusjon near, konsertar og festivalar) osv): – Sjangerspesifikke kompetansehevingspro­ Bedriftskompetanse sjekt (t.d. kurs/føredrag med musikalsk Jus innhald) Markedskompetanse – Synleggjering av aktørar innen sjanger i Nettverksbygging relevante kanalar – Drift av regionale scenar innan sjanger Kompetansesenteret skal også kunna fungera – Fordeling av støtte innan sjanger som fagleg rådgjevar og samtalepartnar for kommunale kulturskular, musikklinjer på vida­ regåande skular og fylka og kommunane sine Mål for samarbeidsmodellen aktivitetar vedrørande «den kulturelle skule­ sekken» og «den kulturelle spaserstokken». Å skapa meirverdi gjennom å gjera nettverks­ deltakarane sine sterke sider tilgjengelege for andre medlemmer i nettverket. Kristiansand Rock City: Gjennom grunnleggjande respekt for eigenart hjå nettverksdeltakarane å skapa eit «…Først og fremst mener vi at initiativ som er mangfaldig kompetansemessig kraftsentrum en del av ABM-/opplevelsesessenter prosessen for byen og regionen. ikke bør blandes inn her, slik det til dels gjøres Å utvikla og tilretteleggja arenaen USF Verf­ i Løken-utvalgets rapport. De regionale kompe­ tet slik at denne kan fungera optimalt for å nå tansesentrene (sentrene etter BRAK modellen) måla til nettverket. har ingen felles agenda, arbeidsområder eller målsetninger med ABM-sentrenene. Dernest mener vi at allerede eksisterende, Verkeområde - funksjonar velfungerende regionale kompetansesentre bør innvilges statlig støtte fra 2009, forutsatt at Ein samarbeidsstruktur som skal fungera mak­ de kan vise til en solid miljømessig og økono­ simalt føreset instansar som dekkjer dei sjan­ misk lokal forankring. De regionale kompetan­ gerspesifikke behova gjennom spesialkompe­ sesentrene med sin nåværende organisasjons­ tanse samstundes som den skal opna for auka form fungerer serdeles bra og spiller en nøkkel­ kontakt og samhandling for å dekkja fellesbe­ rolle i den pågående utviklingen av musikklivet hova på beste vis. i regionene. Statlig støtte direkte til de regio­ Derfor skal nettverket fungera som eit dis­ nale kompetansesentrene vil sikre at denne tribuert nettverk. Det er eit mål at alle delene av positive utviklingen opprettholdes og styrkes. nettverket skal kunna ha kontakt og utvikla Vi konstaterer at Løken-utvalget skriver at samarbeid. begrepet kompetansesenter bør inneholde Arbeidet i nettverket skal byggja på det hen­ «både regionale kompetansesentre for rytmisk siktsmessige og ha minst mogeleg byråkra­ musikk, de fem regionale jazzsentrene og sen­ tiske barrierar. tre for folkemusikk». Vi er skeptiske til en løs­ Samordning og synergiar skal utviklast ning som innebærer at de ulike sentrene blir gjennom samråd og konsultasjonar der ei tvunget til å opprette og inngå i nye kunstige arbeidsgruppe med roterande deltaking legg til sammenslutninger for å motta midler, uten at rette og førebur samråda. det ligger et reelt miljømessig behov/ønske til grunn. Vi frykter slike strukturer vil medføre Aktivitetar fokus på omorganisering, organisasjon og administrasjon fremfor dagens fokus på Bransjeutvikling vil vera eit nøkkelomgrep for musikkbransje og musikkmiljø. (…) Vi vil i fellesaktivitetane i nettverket. Gjennom kurs, denne sammenheng understreke at: seminar, prosjekt og informasjonsopplegg vil 100 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

– de regionale kompetansesentrene (BRAK­ St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) sluttet Stor­ modellen) er tverrsjangerlige og dermed tinget seg til at Trøndelagsalternativet ble lagt til også arbeider for aktører innen jazz og fol­ grunn for utviklingen av det nasjonale opplevelses­ kemusikk senteret for pop- og rockhistorie. I dette alternati­ – å støtte regionale kompetansesentre og vet inngår også Rock City Namsos, som vil bli sik­ samtidig støtte jazz- og folkemusikksen­ ret driftsmidler til sitt ressurssenter. trene ikke er å støtte parallelle strukturer Departementet anser 60/40-fordeling av til­ da sentrene har svært ulikt fokus: Tvert i mot er dette snakk om ulike kompetanseor­ skuddet som en mulig modell for offentlig støtte til ganisasjoner som utfyller hverandre, både slike framtidige regionale sentra for rytmisk sjangermessig og virksomhetsmessig…» musikk. Støtten vil være driftstøtte. For å utvikle realiserbare modeller vil departe­ mentet gå inn for at det stilles til rådighet midler til 7.1.3 Departementets vurdering videre utvikling av kompetansesenter for rytmisk Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis musikk basert på allerede eksisterende sentra det for 2008 tilskudd til drift av regionale jazzsenter innen jazz, rock og folkemusikk. Ved tildeling av i Oslo, Arendal, Bergen, Trondheim og Bodø. midler vil departementet legge vekt på følgende Videre gis det tilskudd til et kompetansesenter for kriterier: rock i Bergen (BRAK). Departementet er kjent – Senteret må være etablert og kunne vise til drift med at tilsvarende tiltak for rockområdet er i virk­ innenfor ett av områdene jazz, rock eller folke­ somhet i Kristiansand, Tromsø, Stavanger og musikk. Drammen. – Senteret må dokumentere behov og målgrup­ Departementet deler utvalgets vurdering av at per for tilbudet. regionale kompetansesentre bør vokse fram ned­ – Forpliktende regional økonomisk medvirkning enfra og at sentrene kan ha ulik vekting av sjangre tilsvarende 40 pst. av samlet offentlig tilskudd. innenfor en felles struktur. Samarbeid ut over det – Egeninntekter. rytmiske musikkfeltet kan være ønskelig, ikke – Formålet med virksomheten skal rette seg mot minst med tanke på å kunne tilby et støtteapparat det profesjonelle musikkfeltet/og overgangen for utøvere i etableringsfasen uavhengig av til dette feltet. musikkuttrykk. Departementet slutter seg til – Konkrete samarbeidsavtaler med eventuelle Løkenutvalgets innstilling der det heter: ».. Det bør andre regionale aktører med tanke på å kunne ikke finnes flere regionale kompetansesentre i tilby kompetanseutviklende tiltak tilpasset hele hver region som konkurrerer med hverandre, eller det rytmiske feltet i regionen. nødvendigvis et regionalt kompetansesenter i hver – En omforent modell for administrativ forank­ region.» Det forutsettes at de regionale kompetan­ ring og samhandling mellom de regionale sesentrene samhandler med andre aktører innen­ aktørene. for det rytmiske musikkfeltet i regionen og med – Tilbudet skal inneholde tiltak innenfor bran­ fylkesmusikkrådene på områder der dette er natur­ sjerelatert virksomhet som management, lig. managervirksomhet, promotion, lov og avtale­ Departementet vil støtte drift av eksisterende verk, arrangørkompetanse. kompetansesenter for rytmisk musikk. Tilskuddet – Samarbeid på tvers av og ut over det rytmiske til de regionale jazzsentrene vil bli viderført. Det musikkfeltet vil bli vektlagt. forutsettes at jazzsentrene inngår i en helhetlig regional struktur for det rytmiske feltet som hel­ 7.2 Internasjonalisering het. Formålet er å bidra til et landsdekkende og kostnadseffektivt nettverk av kompetansesenter 7.2.1 Utvalgets forslag på det rytmiske området. Den kompetansen som Når det gjelder tiltak for å fremme norsk musikk i finnes i den enkelte region må styrkes, samordnes utlandet foreslår Løkenutvalget, jf. delrapportens og stilles til rådighet for de ulike regionale aktø­ punkt 6.4.6 Internasjonalisering og bransjestimule­ rene og på det rytmiske feltet. Det statlige tilskud­ ring: det til kompetansesenter skal nyttes til kompetan­ «For å nå fram internasjonalt er det nødvendig seutviklende tiltak. med kompetanse og langsiktig innsats, i tillegg I Namsos skal Rock City være et ressurssenter til at det er meget ressurskrevende. Det offent­ for profesjonell musikk. Ved behandlingen av liges bruk av midler er begrenset når det gjel­ 2007– 2008 St.meld. nr. 21 101 Samspill

der tilrettelegging for internasjonal utveksling Utvalget mener videre at det er ønskelig å og eksport. Den offentlige finansierte infra­ legge til rette for et nordisk samarbeid på feltet strukturen er spredt og gjennomgående dårlig både for å utvikle Norden som marked og for å koordinert. I tillegg mangler det koordinering samarbeide om en felles nordisk innsats i land mellom bransjeaktører og interesseorganisa­ utenfor Norden. sjoner. Utvalget mener det er behov for en sam­ Som et ledd i å styrke norske aktører inter­ ordning av eksisterende tilskuddsordninger på nasjonalt ville et mulig tiltak være at det offent­ feltet (jfr. pkt 6.4.2) og en styrking av den stat­ lige bidrar med såkalte bransjestimulerende til­ lige innsatsen. tak. I Norge i dag er det stort sett bare de mul­ Trenden innenfor de fleste markeder i dag tinasjonale selskapene som har går i retning av å bli stadig mer internasjonal, – investeringskapital, fag- og forretningskompe­ et trekk som gjelder ikke minst innenfor tanse og markedsføringsressurser. De norske musikk- og platebransjen. Utvalget er av den småselskapene genererer først og fremst pro­ oppfatning at norsk musikkbransje står svakt i duksjon og lite salg. Dagens ordninger som internasjonal sammenheng og at internasjonal innkjøpsordningen for fonogrammer, ulike pro­ satsing innenfor musikkfeltet er lite utviklet i duksjonsstøtteordninger for fonogrammer og Norge. For å kunne møte den internasjonale prosjektstøtte fra Innovasjon Norge stimulerer konkurransen burde bransjen derfor samord­ systematisk småselskapsstrukturer og produk­ nes bedre. Utvalget vil i denne sammenheng sjon, men ikke distribusjon, eksport og salg. vise til St.meld. nr. 22 (2004–2005) Kultur og Utvalget ser at det er behov for en sterkere næring og til den handlingsplanen (med bransje i Norge. Utvalget ser at det kan stilles samme overskrift) som ble utarbeidet på bak­ spørsmål ved hvorvidt det er en offentlig opp­ grunn av meldingen. Utvalget støtter konklu­ gave å sørge for dette, selv om en sterkere sjonen i meldingen om at arbeidet med å bransje også på sikt vil kunne generere inntek­ fremme interessen for norsk musikk i utlandet ter til den norske stat. Dersom støtten til det bør styrkes. Dersom tilskuddene til det ryt­ rytmiske feltet skal styrkes, mener utvalget at miske feltet styrkes, mener utvalget at man på det ville være naturlig å se på om det er visse sikt bør øke reise- og prosjektstøtten innenfor bransjestimulerende tiltak som det offentlige den store musikerordningen for å styrke norsk bør bygge opp. musikk i utlandet. Utvalget mener at spørsmål om Music Export Norway A/S (MEN) ble opp­ internasjonalisering, kultur og næring er vik­ rettet i 2000 og er et selskap som blant annet tige og vil komme tilbake til dette i utvalgets skal legge til rette for internasjonale eksport­ sluttrapport» (s. 50 i utvalgets delutredning). fremstøt, bistå med å tilrettelegge forholdene for eksport av norske innspillinger, sikre norsk deltakelse på internasjonale messer mv. Utval­ 7.2.2 Høringsuttalelser get viser til at i den nevnte handlingsplanen ble Music Export Norway(MEN) peker på behov for det signalisert styrket samarbeid med Music følgende tiltak: Export Norway A/S og at arbeidet for å styrke interessen for norsk musikk i utlandet på kom­ 1. Kunnskap, kompetanse og nettverksbyg­ mersiell basis bør videreføres. ging»Profesjonalitet er avgjørende for å få gjen­ I denne sammenheng vil utvalget påpeke at nomslag på den internasjonale musikkarenaen. en bedre samordning av Musikkinformasjons­ MEN mener at skolering av norske aktører bør senteret (MIC) og MEN vil kunne bidra til en prioriteres, gjennom tilførsel av kunnskap og styrking av den internasjonale satsingen på kompetanse, samt bygging av gode nett­ norsk musikk. Utvalget mener derfor at Regje­ verk.(…) MEN foreslår at det utvikles en plan ringens handlingsplan for kultur og næring må for kompetanseutvikling av aktører i næringen. følges opp og at ansvars- og arbeidsdelingen MEN har lenge ønsket å utvikle en slik plan, og mellom MIC og MEN bør samordnes bedre ser også muligheter for å forestå gjennomførin­ med basis i planen. gen I tillegg til tilskudd over Kultur- og kirkede­ partementets budsjett til internasjonalisering 2. Tilrettelegging for godt og effektivt samar­ bevilger Utenriksdepartementet blant annet til­ beid i musikkbransjen skudd til reisestøtte som forvaltes av MIC. MEN er av den klare oppfatning at artister Utvalget mener at UDs tilskudd til internasjona­ og opphavsmenn får best uttelling for sine lisering bør samordnes med de andre ordnin­ internasjonale ambisjoner og satsinger gjen­ gene på feltet for å bidra til en helhetlig norsk nom godt og effektivt samarbeid mellom de politikk for fremme av norsk musikk i utlandet. ulike bransjeaktørene (…) sier seg enig med Løken-utvalget i at oppgavefordelingen med hensyn til eksportarbeid bør tydeliggjøres. Til­ 102 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

delingen av midlene til MEN og MIC bør gjen­ lom MEN og MIC. MIC har ved flere anlednin­ nomgås for å få en mest mulig effektiv utnyt­ ger foreslått samlokalisering, sammenslåing telse av midlene og for å sikre at den strate­ og/eller andre former for samordning av de to giske og operative spisskompetansen på virksomhetene.» musikkeksportfeltet videreutvikles, også i et langsiktig perspektiv. Vestnorsk jazzsenter: 3. Felles koordinert satsing på sentrale interna­ sjonale arenaer og bransjearrangementer «…VNJS – arbeidet med norsk jazz i utlandet – I løpet av de siste sju årene har bransjen Gjennom sju års arbeid på dette feltet, har ein opptrådt samlet på noen av verdens viktigste røynt at denne satsinga har gjeve norsk jazz arenaer for presentasjon av musikk (…)Tilgjen­ drahjelp på den internasjonale arenaen i langt gelighet av norsk musikk gjennom digitale større omfang enn først trudd. Gjennom utgrei­ salgskanaler internasjonalt er styrket de siste inga «Norsk jazz i utlandet – med blikk på årene. Dette gir fordeler, men også utfordrin­ levande musikk» (Mossefinn/ Torske 2007) ger når det gjelder markedsføring, og norsk har ein fått dokumentert gjennomslaget for dei musikk trenger fortsatt styrket markedsføring versemdsområda VNJS har engasjert seg i når for å få oppmerksomhet. Dette kan man oppnå det gjeld norsk jazz i utlandet. (…)Likevel er ved økte bidrag til showcaser, lanseringstur­ det viktig å peika på at ein av dei mest eintydige neer og supportturneer. Midler til andre mar­ konklusjonane ein kan dra av granskingsarbei­ kedsførings- og informasjonstiltak må også det som ligg bak denne utgreiinga er trongen styrkes. for ein instans som kan dokumentera og analy­ MEN mener at det bør være en målsetting å sera dei løpande utviklingstrekka. I dag finst kanalisere midler til eksporttiltak for musikk på det ikkje tilgjengelege data om noko så enkelt samme nivå som litteratur (Norla), om lag 10 og basalt – kor mange konsertar gjer norske millioner per år.» musikarar i utlandet pr. år. Langt mindre har ein kunnskap om økonomien i desse konser­ tane eller kor dei fordeler seg geografisk.. MIC Norsk musikkinformasjon .Kunnskap på dette området er viktig for å har­ monisera målsetjing og verkemiddelbruk i den «Bedre samordning av nasjonal og internasjo­ sentrale og regionale kulturpolitikken. Slik nal informasjon og promotering.Den musikken kunnskap vil også vera viktig for VNJS i sitt som publiseres på noter/tekster og på fono­ løpande arbeid på feltet slik at dette kan gjerast grammer (cd-er, videoer og musikkfiler) av så kostnadseffektivt rom råd. Minst like viktig aktørene i norsk musikkliv, er avhengig av er det at denne kunnskapen er kontinuerleg aktiv og målrettet informasjon og promotering. oppdatert slik at musikarar, management, Det samme gjelder utøvermiljøenes tilgang til agentar og andre aktørar kan bruka datagrunn­ konsertarenaene og -markedene. Den teknolo­ laget i sitt arbeid for å skapa kontakt, avtalar om giske utviklingen gjør at det nå er enkelt og spelejobbar osv. Samstundes må denne infor­ relativt billig å produsere og distribuere både masjonen også vera tilgjengeleg for internasjo­ noter og fonogrammer.(…) I Norge, som i de nale konsert- og festivalarrangørar. (…) Fleire fleste andre land, er det av kulturpolitiske grun­ jazzorganisasjonar på kontinentet arbeider ner bygget opp en infrastruktur for å ta seg av internasjonalt gjennom fleirårige samarbeids­ dette. Music Export Norway og MIC mottar og prosjektavtalar som sikrar utveksling. Desse driftsmidler fra KKD for å løse sjangerbrede avtalane er både bi- og multilaterale. Særleg oppgaver rettet mot nasjonal (MIC) og interna­ den franske festivalorganisajonen AFIJMA og sjonal kulturutveksling og eksport. I tillegg gis Dutch jazz Connection er føregangsorganisa­ det statlige midler til sjangerorganisasjonene sjonar. Det vil vera eit relevant svar på dei kul­ som benyttes til å drive tilsvarende informa­ turpolitiske måla norske styresmakter har for­ sjons- og promoteringsarbeid innenfor sine mulert på feltet å etablera ei finansieringsord­ områder (for eksempel i Norsk jazzforum, ning som kan ta vare på og utvikla denne typen Norsk folkemusikkformidling m.fl.). Selv om bilaterale avtalar…» det er etablert en arbeidsdeling og et fra-sak-til­ sak-samarbeid mellom disse institusjonene og organisasjonene, er det åpenbart for oss som er 7.2.3 Departementets vurdering til stede på de norske og utenlandske arenaene, at det er behov for å samordne ressursinnsat­ Norske musikere, band og ensembler har en omfat­ sen bedre (…) Både stortingsmeldingen om tende og internasjonal konsert- og turnévirksom­ kultur og næring og Løkenutvalgets utredning het. Virksomheten stimuleres av støtteordninger har anbefalt at en bør se på en samordning mel­ som Turné- og arrangørstøtte for rock og populær­ 2007– 2008 St.meld. nr. 21 103 Samspill musikk, ad hoc-midler fra sjangerorganisasjoner, lige tilskudd med bidrag fra musikkbransjen Utenriksdepartementets reisestøtte og formidling og egeninntekter. av norsk musikk og norske musikere som ledd i – Informasjon og kunnskapsformidling om den internasjonale norgesprofileringen. norsk musikk internasjonalt. I St.meld. nr 22 (2005–2005) Kultur og næring pekes det på viktigheten av å styrke internasjonali­ Departementet viser til litteraturområdet med seringsarbeidet og samtidig se til at bredden i NORLA som en mulig modell. Det forutsettes en norsk musikk er tilgjengelig og synlig på hjemme­ organisatorisk prosess som sikrer berørte parter markedet. For promoteringsarbeidet internasjo­ reell innflytelse over en framtidig modell, som kan nalt heter det at det er «…grunn for til å vurdere til­ videreutvikle et best mulig støtteapparat for høvet mellom Music Export Norway og Norsk eksport av norsk musikk i nordisk så vel som i Musikkinformasjons verksemd på dette feltet, med internasjonal sammenheng. sikte på å finne fram til best mogelege framtidige Det er også ønskelig å legge til rette for et styr­ ordningar.» ket nordisk samarbeid, både for å utvikle Norden Løkenutvalget mener at Utenriksdepartemen­ som marked og for å samarbeide om en felles nor- tets tilskudd til internasjonalisering bør samord­ disk innsats i land utenfor Norden. Både MIC nes med de andre ordningene på feltet, for å bidra Norsk musikkinformasjon og Music Export Nor­ til en helhetlig norsk politikk for fremme av norsk way deltar i nordisk samarbeid. The New Union er musikk i utlandet. et nordisk forum for svensk og norsk musikkbran­ Departementet slutter seg til at det er ønskelig sje der målet er at musikkbransjen i de to landene med en fornyet og samordnet innsats for å stimu­ skal møtes for å knytte kontakter med tanke på å lere interessen for norsk musikk i utlandet gjen­ utvikle samarbeidsmuligheter til beste for begge nom en prioritering av midler til kompetanse- og land. Departementet ser svært positivt på et slikt nettverksbygging, stimulering av samarbeid innen­ samarbeid. for bransjen og ved samordnet statlig innsats. Sverige har etablert en årlig musikkeksport­ Kultur- og kirkedepartementet vil i samarbeid pris for usedvanlig innsats for svensk musikkek­ med Utenriksdepartementet som sentral aktør vur­ sport. Departementet vil vurdere en tilsvarende dere muligheter for å samordne ulike tilskudd for pris innen norsk musikkeksport. å fremme norsk musikk i utlandet, blant annet Tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet er hvordan utenlandsprofileringen av norsk musikk kulturpolitisk begrunnet. Styrket innsats og økt kan samordnes, basert på blant annet utenlands­ målretting vil imidlertid også øke næringspotensi­ virksomhet i Rikskonsertene, MIC Norsk musikk­ alet innenfor det rytmiske musikkfeltet. Tilsva­ informasjon, Music Export Norway, Utenriksde­ rende vil styrking av innkjøp av norsk musikk, nye partementet og elementer av tilskudd som i dag ordninger for arrangører og musikere og en bedre forvaltes av Norsk kulturråd. Målet er å samordne koordinering av den statlige satsingen styrke sjan­ og styrke den internasjonale satsingen på grenes næringspotensial. musikkkområdet basert på kompetanse og ordnin­ Når det gjelder MIC Norsk musikkinforma­ ger som finnes i ulike virksomheter på nasjonalt og sjon, vil gjennomgangen også omfatte de andre regionalt nivå. virksomhetsområdene som blir finansiert med til­ – Hovedformålet er å sikre en høyt kompetent, skudd fra Kultur- og kirkedepartementet. Formå­ strategisk og resursmessig effektiv infrastruk­ let er å vurdere hvilke oppgaver MIC bør utføre tur som kan styrke den kulturelle utvekslingen med statlige midler. Departementet vil komme til- og den næringsmessige omsetningen av bake til dette. musikk fra opphavsmenn/kvinner, utøvermil­ jøer, institusjoner og bransjeaktører i Norge innenfor et internasjonalisert musikkfelt pre- 7.3 Landsomfattende get av endringer. Hovedoppgavene til en slik musikkorganisasjoner organisasjon bør være: – Promotering av musikk fra Norge nasjonalt og Tilskuddet til de landsomfattende organisasjonene internasjonalt gjennom tilrettelegging for både på musikkområdet forvaltes av Norsk kulturråd, jf. næringsmessig eksport og internasjonal kul­ kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd turutveksling. Det er vesentlig at alle deler av til tiltak under Norsk kulturråd. For 2008 er det virksomheten inkluderer og omfatter alle sjan­ bevilget 18,1 mill. kroner til dette formålet. Formå­ gre. Finansieringen bør skje ved hjelp av stat­ let med tilskuddet er å sikre organisasjonenes drift. 104 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Midlene er for 2008 fordelt til 28 organisasjoner legger opp til en styrking av de landsomfattende innenfor de tre hovedgruppene utøverorganisasjo­ musikkorganisasjonene. ner, arrangørorganisasjoner og pedagogiske orga­ nisasjoner, jfr. tabell 7.1. På det rytmiske musikk­ feltet omfatter utøverorganisasjonene Landslaget 7.4 Knutepunkt og nettverk for Spelemenn, Norsk kvedarforbund og Norsk Country Musikk Forbund, arrangørorganisasjo­ Molde International Jazz Festival, Notodden Blues nene Norsk Rockforbund, Norsk Jazzforum og Festival og Førde Internasjonale Folkemusikkfes­ Norsk Viseforum og de pedagogiske organisasjo­ tival har status som knutepunkt. Verdensmusikken nene AKKS Norge og Rytmisk musikkforum. og det flerkulturelle feltet dekkes med knutepunkt­ Det vises til omtale av disse organisasjonene status for Førde Internasjonale Folkemusikkfesti­ under kapittel 2.10.10 Sentrale organisasjoner. val og Stiftelsen Horisont/Mela. Øyafestivalen har I tillegg er det for 2008 gitt prosjektstøtte til fått tilbud om knutepunktoppdrag på rockområdet. Norsk munnharpeforbund med kr 40 000. Det er blant annet gjort rede for kriterier som Departementet er kjent med at Norsk Folke­ festivaler med status som knutepunkt skal opp­ musikk- og Danselag og Landslaget for Spelemenn fylle, og et nytt opplegg for vurdering av oppnådde har gått sammen om å vurdere hvordan organisa­ resultater i St. meld. nr. 10 (2007–2008) Knute­ sjonene på kort sikt kan samarbeide mer og på len­ punkt. Festivaler med knutepunktstatus skal ha en gre sikt kan skape en helhetlig struktur for hele fol­ ledende kunstnerisk posisjon, men er også pålagt kemusikkfeltet. et oppdrag ut over egen virksomhet. Festivalene Departementet ser positivt på dette initiativet skal bidra aktivt til videreutvikling innenfor egen og mener det bør bidra til en styrking av feltet. Til­ sjanger og har et særlig ansvar for koordinering og skudd til sammenslåingsprosessen i organisasjo­ samarbeid mellom festivaler for å bidra til økt pro­ nene Norsk Folkemusikk- og Danselag og til Land­ fesjonalisering innenfor alle deler av driften. Det slaget for Spelemenn vil bli vurdert allerede i inne­ kan eksempelvis dreie seg om å samarbeide med værende år. bransjeorganisasjoner, ta ansvar for opplæringstil­ De landsomfattende musikkorganisasjonene er tak eller delta i faglige nettverk nasjonalt eller inter­ viktige for å sikre et levende musikkliv nasjonalt og nasjonalt. lokalt. Departementet vil peke på at det er nødven­ Departementet har mottatt flere henvendelser dig med et bredt samarbeid om faglige og adminis­ om knutepunktstatus, og departementet vil vur­ trative oppgaver. For å bidra til det vil departemen­ dere dette som ledd i det alminnelige budsjettar­ tet samle statstilskuddet til landsomfattende beidet. musikkorganisasjoner til fordeling av Norsk by:Larm er en viktig arena for arrangører og musikkråd. Norsk musikkråd må lage en god for­ talenter innen pop/rock. Arrangementet er både delingsordning, for eksempel gjennom et forde­ en festival og et viktig møtested der norske musi­ lingsutvalg. Tilskudd skal fordeles uavhengig av kere kan treffe representanter for norsk og uten­ medlemskap i Norsk musikkråd. Departementet landsk musikkbransje. by:Larm har vært arran­ gert på et nytt sted hvert år, noe som har bidratt til kompetanseutvikling over hele landet. Kompetan­ Tabell 7.1 Tilskudd til landsomfattende seutvikling er et viktig innslag i by:Larm, og depar­ musikkorganisasjoner 2008 i kroner. tementet vil inngå et samarbeid med by:Larm, sær­ Organisasjon Tilskudd lig med sikte å videreføre og styrke talentutvikling. 2008 Storåsfestivalen har over tid bygd opp en insti­ tusjon som er blitt langt større enn en festivalhelg, Landslaget for Spelemenn 2 030 000 og en solid organisasjon som tar del i langt mer enn Norsk kvedarforbund 40 000 eget virke. Festivalen er unik og skaper og deler Norsk Rockforbund 3 480 000 kompetanse innenfor arrangørvirksomhet og Norsk Viseforum 628 000 stedsutvikling i hele Trøndelag. I tillegg til å være Norsk jazzforum 2 518 000 en rockfestival er festivalen også å anse som et byg­ Rytmisk musikkforum 100 000 deutviklingsprosjekt og en næringsutvikler. Festi­ AKKS Norge 1 000 000 valen driver i skjæringspunktet mellom kultur, næring og stedsutvikling. Departementet vil legge Norsk Country Musikk Forbund 150 000 til rette for at erfaringene fra Storås kan komme Kilde: Norsk kulturråd andre lignende festivaler til gode. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 105 Samspill

Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og ned en nasjonal arbeidsgruppe for å konkretisere Musikk (NOTAM) ble etablert i 1993 og skal etter arbeidet med etablering av gode lokaler til musikk. vedtektene være en dynamisk premissleverandør Behov for bygningsteknisk kunnskap om for bruk av moderne teknologi i norsk musikkliv, i musikklokaler må også sees i sammenheng med komposisjon, produksjon, pedagogisk virksomhet desentraliseringen av forvaltningen av spillemidler og formidling av lyd og musikk. NOTAM skal sti­ til kulturbygg. I Innst. S. nr. 166 (2006–2007) Inn- mulere til forskning og utvikling, samt øke opp­ stilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om merksomheten om fagområdet gjennom å tilrette­ Regionale fortrinn – regional framtid, uttalte komi­ legge og viderebringe kunnskap og informasjon, téflertallet: nasjonalt og internasjonalt. NOTAM tilbyr utstyr «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeider­ og kompetanse til komponister og andre kunst­ partiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Fol­ nere, har ca 400 brukere og er det eneste sentret av keparti og Venstre, viser til at både stat, fylkes­ sitt slag i Norge. kommuner og kommunene har et ansvar for å NOTAM som mottar fast årlig statstilskudd sikre et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik som for 2008 er fastsatt til 2,7 mill. kroner, har søkt at alle innbyggerne kan få anledning til å delta i om økt tilskudd for å kunne videreutvikle NOTAM kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kul­ til et nasjonalt senter for musikkteknologi. turuttrykk. Flertallet legger vekt på at kommu­ NOTAM har bedt Kulturrådet om en uavhengig nene og regionene får et større ansvar for kul­ evaluering som grunn for videre drift og utvikling. turutformingen gjennom de foreslåtte endrin- Departementet vil ta initiativ til en gjennom­ gene. Flertallet viser til at spillemidler til idretts­ gang av NOTAM med tanke på styrking av den fag­ formål i dag fordeles av Kongen. Fylkeskom­ lige virksomheten og økt samordning med Bergen munene har myndighet til å foreta detaljforde­ Senter for elektronisk kunst (BEK) og Atelier lingen av de spillemidler som hvert år stilles til Nord innenfor ProduksjonsNettverk for Elektro­ disposisjon til bygging av idrettsanlegg i kom­ nisk Kunst (PNEK). munene. Flertallet mener regionene bør få det fulle ansvaret for å forvalte spillemidlene til kul­ turbygg og til lokale og regionale idrettsanlegg. 7.5 Kunnskap om lokaler Andelen av tippemidlene som går til regionene må fastsettes etter en fordelingsnøkkel. Regio­ Statlig tilskudd til musikklokaler innen rock, jazz, nene skal ha full frihet til å bestemme hvilke folkemusikk og verdensmusikk forvaltes av Norsk investeringsprosjekter som skal gjennomføres og hvor stort støttebeløp hvert enkelt prosjekt kulturråd under Tilskudd til musikkverksteder, skal få. Flertallet forutsetter at anleggsmidlene kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd fortsatt skal tildeles etter søknader fra den fri­ til tiltak under Norsk kulturråd. Ordningen admi­ villige medlemsbaserte breddeidretten og nistreres av Norsk musikkråd. kommunene, og at tildelingsordningene utfor­ Bevilgningene over Kultur- og kirkedeparte­ mes i nært samarbeid med idretten. mentets budsjett til Musikkverkstedsordningen Flertallet mener at alle midler til regionale har økt fra 12 mill. kroner i 2005 til 19 mill. kroner og lokale bygg og anlegg som fordeles av Kul­ i 2008. De siste årene har øvingslokaler for rytmisk tur- og kirkedepartementet må overføres til musikk vært et særskilt innsatsområde. regionene.» Norsk musikkråd har gjennom ulike informa­ Forvaltningen av ordningen med tilskudd til sjonstiltak bidradd til økt bevissthet om bygnings­ kulturhus, som i mange tilfeller brukes til musikk­ messige krav til øvings- og framføringslokaler for formål, skal desentraliseres til fylkeskommunene musikk. Det er videre utarbeidet en egen rapport fra 2010. I retningslinjene for forvaltning av ordnin­ om øvingslokaler for rytmisk musikk, «Rommet er gen er det understreket at fylkeskommunene må stort og lyst og har sånn fin brusautomat utenfor» medvirke til at byggene blir hensiktsmessige ut fra (Åse Vigdis Fostervoll, 2007). I følge rapporten fin­ formålet. Fylkeskommunene skal kvalitetssikre nes det lite systematisert kunnskap på feltet, og det funksjonaliteten i planene og innhente uttalelse fra anbefales utvikling av et kompetansemiljø i Norsk Norsk musikkråd dersom fylkeskommunen ikke musikkråd. Det foreslås i rapporten at dette mil­ har nødvendig kompetanse om musikklokaler. jøet, i nært samarbeid med Kultur- og kirkedepar­ Også fra spillemidlene som i dag forvaltes av Kul­ tementet, utvikler forpliktende nasjonale kravspe­ tur- og kirkedepartementet, blir det gitt tilskudd til sifikasjoner for lokaler til musikk, der hovedfokus lokaler som skal benyttes til musikkformål. Det i første omgang rettes mot behov innen det ryt­ stilles krav til søkere om å sende inn planer og miske området. Rapporten foreslår også å sette 106 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill beskrivelser som viser at lokalene blir funksjonelle 7.6 Forskning om tendenser og for aktiviteten som er planlagt. Det er prosjekteier­ utvikling nes ansvar å avklare hva lokalene skal benyttes til, hvilke akustiske ambisjonsnivå som skal legges til Utredninger utgjør en viktig del av Norsk kultur­ grunn for aktivitetene, spesifisere krav i samsvar råds virksomhet. Formålet med virksomheten er å med ambisjonene og planlegge og bygge i samsvar bidra til forskningsbasert kunnskap for Norsk kul­ med kravene. Akustiske og andre tekniske spesifi­ turråd og for kunst- og kulturfeltet i vid forstand. kasjoner vil variere ut fra aktiviteten og ambisjons­ Norsk kulturråd har initiert og bidratt til utrednin­ nivået. Prosjekteiere vil derfor måtte knytte til seg ger også innenfor det rytmiske feltet. akustisk ekspertise tidlig i planleggingen. Departementet ser det som viktig å følge de Departementet vil bidra til at tilgjengelig kom­ tendenser og utviklingstrekk som gjør seg gjel­ petanse i blant annet Norsk musikkråd kommer dende på det rytmiske feltet og har blant annet regionene til gode. bidratt til kartlegging av norsk musikkeksport. Det vil bli gitt tilskudd til lignende tiltak også i framtiden.

108 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Figur 8.1 Øyafestivalen. Foto: Sara Johannessen / Scanpix 2007– 2008 St.meld. nr. 21 109 Samspill

8 Miljø og sikkerhet

8.1 Generelt hold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, jf. §§ 3 og 4. Ifølge forskriften § 5 innebærer intern­ Den gode konsertopplevelsen er avhengig av kontroll bl.a. at virksomheten skal mange elementer i tillegg til god musikk. Ram­ – sørge for at de lover og forskrifter i helse-, mene rundt konserten er også med på å bestemme miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder kvaliteten, og viktige elementer i denne sammen­ for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt heng er knyttet til sikkerhet og miljø. Utfordrin­ over de krav som er av særlig viktighet for virk­ gene på disse områdene vil variere etter typen somheten arrangement, avhengig av om det er tale om klubb­ – fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet konsert, festivalkonsert, liten jazzkonsert eller stor – kartlegge farer og problemer og på denne bak­ rockkonsert, om konserten arrangeres innendørs grunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhø­ eller utendørs, i egne eller leide lokaler osv. Uan­ rende planer og tiltak for å redusere sett er det konsertarrangørens ansvar å ivareta risikoforholdene medarbeidernes og publikums sikkerhet og å ta – iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og vare på arrangementets omgivelser i form av natur, forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller kultur og lokalsamfunn. i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgiv­ Festivaler og andre arrangementer vil normalt ningen. sysselsette personell og bestå av arbeidsplasser. De må på samme måte som andre virksomheter Internkontrollsystemet skal tilpasses virksomhe­ sikre sine medarbeidere et godt og sikkert tens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. arbeidsmiljø i tillegg til å sørge for publikums sik­ Det er et vilkår for statlig tilskudd at lover og kerhet. forskrifter vedrørende arbeidsmiljø og sikkerhet I denne sammenheng er det viktig å kjenne de skal følges. lover og regler som gjelder for virksomheten. Hvis virksomheten sysselsetter arbeidstakere, vil arbeidsmiljøloven komme til anvendelse. Loven 8.2 Sikkerhet stiller krav til systematisk helse-, miljø- og sikker­ hetsarbeid, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 3. Kon­ Sikkerhet ved konserter er en grunnleggende del sertvirksomhet er i imidlertid ofte i stor grad dre­ av et vellykket arrangement. Konsertarrangøren vet av frivillige. Ifølge arbeidsmiljøloven § 2–2 har har et stort ansvar når det gjelder å sørge for trygg virksomheten også et ansvar for å sikre et fullt for­ konsertavvikling og for å ivareta sikkerheten til svarlig arbeidsmiljø for andre enn egne arbeidsta­ artister, medarbeidere og publikum. kere når de utfører arbeidsoppgaver i tilknytning Eksempler fra andre land viser hvordan ulyk­ til virksomheten. ker på dette området kan få de alvorligste følger. Internkontrollforskriften vil dessuten få anven­ Den tragiske Roskilde-ulykken i 2000 førte til ni delse på virksomheter det her er tale om, jf. for­ dødsfall som direkte følge av trengsel foran sce­ skrift 6. desember 1996 om systematisk helse-, nen. Ulykken førte til at det i Danmark ble utarbei­ miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. For­ det en rapport av en regjeringsoppnevnt arbeids­ skriften har som formål å fremme forbedringsar­ gruppe, med en rekke anbefalinger med formål å beid innen arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygging høyne sikkerheten ved musikkfestivaler. Delvis av helseskade og miljøforstyrrelser, vern av miljøet som følge av denne ulykken er det også her i landet mot forurensning og en bedre behandling av avfall, de siste årene arbeidet med å profesjonalisere sik­ jf. § 1. Forskriften knesetter en plikt for den som er kerheten for konserter og festivaler. Norsk Rock­ ansvarlig for virksomheten, om å sørge for at det forbund har utviklet kurs for konsertarrangører. innføres internkontroll som innebærer krav til sys­ De har spesielt sett behovet for å øke kompetansen tematiske tiltak, som skal sikre at virksomheten innen sikkerhet og har bl.a. utgitt heftet «Sikker­ utføres i samsvar med krav fastsatt i eller i med­ 110 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill hetshåndboken» som er et godt redskap i sikker­ Norsk Rockforbund har på sin hjemmeside på hetsarbeidet. internett lagt ut et skjema for risikoanalyse som er Utviklingen av den moderne festivalkulturen tilpasset konsertarrangementer. med store menneskemengder i bevegelse, sterke kollektive krefter på små områder, med midlerti­ dige konstruksjoner av rigger, alkoholkonsum 8.2.2 Meldinger og søknader osv., gir særlig utfordringer for sikkerhetsarbeidet. En viktig del av planleggingen av et arrangement Men også når det gjelder mindre konserter, vil sik­ er å søke om nødvendige tillatelser. Avhengig av kerhetsarbeidet kreve omfattende planlegging og hvor et arrangement skal foregå, arrangementets tilrettelegging. omfang, innhold og eventuell servering, skal det meldes til eller søkes om tillatelse hos en eller flere myndighetsorganer. Arrangøren må selv, på 8.2.1 Risikoanalyse grunnlag av arrangementets karakter og omfang, Ifølge arbeidsmiljøloven § 3–1 og internkontroll­ vurdere hvilke myndigheter det må søkes tillatelse forskriften § 5 skal det foretas risikoanalyse av hos. Dette arbeidet må ikke sees på som en påtvun­ virksomheten/arrangementet. Ifølge Norsk Stan­ get, byråkratisk øvelse, men som en viktig og ofte dard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: avgjørende del av arbeidet bak et vellykket og sik­ «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser repre­ kert arrangement. senterer for mennesker, miljø eller materielle ver­ For arrangementer som skal foregå utendørs i dier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og parker, torg eller på annen kommunal grunn, må konsekvensene av de uønskede hendelsene». Risikoa­ det innhentes skriftlig tillatelse fra kommunen, jf. nalysen brukes for å få svar på tre fundamentale for eksempel politivedtektene for Oslo § 7–3. spørsmål: Hva kan gå galt? Hva er sannsynligheten Om det skal gis melding til politiet eller om det for at det går galt? Hva blir konsekvensene hvis det må søkes om særskilt tillatelse avhenger av arran­ går galt? gementets karakter, omfang og hvor det skal finne Risikoanalyse/risikohåndtering er en systema­ sted. Alle arrangementer på offentlig sted skal mel­ tisk gjennomgang av virksomheten for å identifi­ des til politiet, jf politiloven § 11 første ledd. Med sere de ulike risikoene som virksomheten kan bli hjemmel samme sted er det gitt kommunale politi­ utsatt for og etablere nødvendige mottiltak. Mulige vedtekter om søknadsplikt for visse arrangemen­ farer og problemer kartlegges og det utarbeides ter på offentlig sted og meldeplikt for arrangemen­ planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. En ter som for øvrig er allment tilgjengelige. slik risikohåndtering innebærer å redusere så vel Justisdepartementet har utarbeidet normalpoli­ sjansen for at risikoen inntreffer, som skadeomfan­ tivedtekter som tjener som mønster og som de get dersom den likevel skulle inntreffe. Ved kon­ aller fleste kommunene bygger sine vedtekter på. sertarrangementer er det mange områder som er Normalpolitivedtekten § 26 «Søknadsplikt for naturlig gjenstand for risikoanalyse. Det kan nev­ arrangementer på offentlig sted» lyder: nes organisering av lokalet, plassering av installa­ «Den som på offentlig sted vil holde arrange­ sjoner, brannsikkerhet, rømningsveier, transport­ ment som overveiende er av underholdning­ veier, rigger, artistenes og publikums forventede messig, kunstnerisk, selskapelig eller kommer­ oppførsel, vakthold osv. En slik risikoanalyse er et siell art, og som har et omfang som åpenbart vil viktig verktøy for å gjøre konserten og arbeidsplas­ medføre behov for betydelig ferdselsregulerin­ sen sikrere, og er anvendelig for så vel store som ger eller vakthold, må innen en frist som poli­ små konserter. tiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får NS 5814 Krav til risikoanalyser er en generell tilsvarende anvendelse.» standard for risikoanalyse som ble vedtatt i 1991. Normalpolitivedtekten § 27 «Meldeplikt for all­ Dette er en standard som er generell for alle typer ment tilgjengelig arrangement utenfor offentlig virksomheter hvor det ikke finnes egne standar­ sted m.m.» lyder: der. Standarden inneholder en metode for risikoa­ nalyse som består av ulike faser: Beskrivelse av «Den som vil holde et arrangement som er all­ analyseobjektet, Identifisering og beskrivelse av ment tilgjengelig, må sende melding i god tid til uønskede hendelser, Årsaksanalyse, Konsekvens­ politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør analyse, Presentasjon av risiko. NS 5814 er for det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av tiden under revisjon. hensyn til ro og orden eller avvikling av trafik­ Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Bered­ skap har utarbeidet et skjema for risikoanalyse. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 111 Samspill

ken. (…) Politilovens § 11 får tilsvarende gende minstekrav til eier og bruker av en bygning anvendelse.» og til virksomhet det her er tale om. Melding/søknad rettes til det lokale politidis­ trikt i god tid på forhånd og skal inneholde opplys­ 8.2.4 Mat- og alkoholservering ninger om arrangementets formål, omfang, ansvar­ lig arrangør, tidspunkt, avviklingssted og de orden­ Ved arrangement hvor det skal foregå salg, serve- stiltak arrangøren vil sette i verk, for eksempel ring eller tilberedning av mat, skal melding sendes etablering av ordensvern, jf. politiloven § 11 annet til Mattilsynet, jf. forskrift 8. juli 1983 generell for­ ledd. Politiet kan stanse eller oppløse arrangemen­ skrift for produksjon og omsetning mv. av nærings­ ter når de avvikles i strid med nedlagt forbud eller midler. fastsatte vilkår eller forårsaker alvorlige forstyrrel­ Ved arrangementer hvor det skal serveres ser av den offentlige ro og orden eller den lovlige alkohol, skal det søkes kommunen om skjenkebe­ ferdsel, jf. politiloven § 11 sjette ledd. villing, jf. alkoholloven §§ 1–4a, 1–7. Det er nå inn­ Den som er ansvarlig for store arrangementer, ført krav til internkontrollsystem for alle inneha­ skal i god tid før arrangementet sende melding til vere av salgs- og skjenkebevilling, jf. forskrift 8. brannvesenet i kommunen dersom arrangementet juni 2005 om omsetning av alkoholholdig drikke skal avholdes i et byggverk eller på et område som m.m. Internkontrollsystem i denne sammenheng normalt ikke benyttes til denne type arrangemen­ innebærer etablering av systematiske tiltak for å ter, jf. brann og eksplosjonsvernloven § 7. Med sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, meldingen må det foreligge dokumentasjon og organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar opplysninger om bl.a. tidspunkt og tema for arran­ med krav fastsatt i bevillingen og alkoholloven. gementet, størrelse, stedsangivelse, risikoanalyse, Alkoholloven § 1–5 bestemmer at det ikke skal bygningens utforming med tilhørende branninstal­ serveres alkohol til personer under 18 år. Hvis kon­ lasjoner, rømningsveier, prosedyrer for evakuering sertarrangøren gir adgang til personer under 18 år osv. på arrangementer med alkoholservering, har han ansvaret for at alkoholloven overholdes. Han må bl.a. påse at ingen under 18 år drikker alkohol som 8.2.3 Brannsikkerhetsarbeid andre har kjøpt. Brannsikkerhet er svært viktig når det skal avvi­ Arrangørene benytter seg av ulike metoder for kles konserter. Slike arrangementer øker risikoen å håndheve loven og sikre kontroll over publikum. for brann, og konsekvensene av en brannulykke Den enkleste og vanligste metoden er å ha 18 års kan være svært alvorlige når mange mennesker er aldersgrense for hele arrangementet. Arrangørene samlet på et lite sted. Gøteborg-brannen i 1998 har selv rett til å bestemme aldersgrensen. Det førte til 63 dødsfall i et musikklokale som følge av hele er løst ved å kontrollere legitimasjon når at en av rømningsveiene var blokkert. Det er der- publikum ankommer arrangementet. Men på for svært viktig at bygning og utstyr er vedlike­ denne måten utelukkes ungdommen i mange til­ holdt og kontrollert, og at rutiner er godt innarbei­ felle fra å ha gode konsertopplevelser. For å imøte­ det for å forebygge og redusere skadeomfang. komme ungdommen arrangeres enkelte konser­ En avgjørende del av brannsikkerhetsarbeidet ter uten alkoholservering. På Rockefeller i Oslo er er å foreta en risikoanalyse som innebærer kartleg­ det for eksempel de siste årene blitt arrangert kon­ ging, analyse og forebygging av brannfaren i for­ serter med fri aldersgrense og uten alkoholserve­ bindelse med arrangementet. ring. Ansvar i forbindelse med brannsikkerhet Ved klubbkonserter er det lite utbredt med fri avhenger av om lokalet eies eller leies. Hvis arran­ aldersgrense og skjenking. Ved festivalkonserter gøren selv eier lokalene, har han fullt ansvar for derimot skal man ha god erfaring med slike ord­ både forebyggende og utøvende brannsikkerhets­ ninger, og man benytter ulike metoder for å hånd­ arbeid. Hvis arrangøren leier lokalet, har han det heve alkoholloven. Mange arrangører benytter seg utøvende ansvaret under arrangementet. Under et av avgrensende områder med alkoholservering. arrangement må arrangøren alltid ha en ansvarlig Quartfestivalen har delt publikumsområdet sitt i to for brannsikkerheten (brannansvarlig). Forskrift med alderskontroll inn til skjenkeområdet. Mens 26. juni 2002 om brannforebyggende tiltak og til­ for eksempel Øyafestivalen, som har skjenkebevil­ syn regulerer alminnelig plikter til å forebygge ling som gjelder hele festivalområdet, utstyrer brann og eksplosjon. Den stiller brannforebyg­ publikum under 18 år med spesialfargede armbånd slik at ansvarlig personell skal kunne se hvem som ikke har lov til å nyte alkohol. Mange arrangører 112 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill gir ungdommer anledning til å slippe inn dersom regler om støybelastning for arbeidstakere. Direk­ de har med seg verge. Ifølge heftet «Teenage tivet er gjennomført i norsk rett ved en ny støyfor­ kicks!» utarbeidet av Norsk Rockforbund krever skrift: forskrift 26. april 2006 om vern mot støy på da gjerne arrangøren en vergekontrakt utfylt i for­ arbeidsplassen. Etter forskriften skal arbeidsgive­ kant av arrangementet. En verge/foresatt tar da på ren foreta en risikovurdering ved å kartlegge og seg ansvaret for den under 18 år, og begge skriver dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne under på at de ikke skal nyte alkohol. utsettes for støy og vurdere risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med støy. Forskriften angir grenseverdier og tiltaksverdier. Grenseverdiene 8.2.5 Vakt og medisinsk beredskap angir hva som er høyeste tillatte eksponering, og En hendelse kan føre til en ulykke selv om det er tiltaksverdiene angir verdier for når arbeidsgive­ nedlagt mye arbeid i å redusere risikoen. Virksom­ ren har plikt til å gjennomføre nærmere spesifi­ heten må være beredt på å håndtere slike situasjo­ serte tiltak etter forskriften. ner, og det gjøres ved å legge beredskapsplaner. I Sverige er det i tillegg til reglene i arbeidsmil­ Beredskapsplanene skal beskrive hvem som skal jølovgivningen innført regler hvor det kan stilles gjøre hva i en ulykkessituasjon og inneholde prose­ krav til grenseverdier med hjemmel i Miljöbalken dyrer for å håndtere ulike situasjoner. som er en samordnet miljølovgivning som kan Krav til vakthold og medisinsk beredskap vil anvendes generelt, også overfor et musikkpubli­ variere etter arrangementets karakter og stør­ kum. Dette har møtt motstand fra musikkbransjen relse. Ved større arrangementer er det viktig at det i Sverige, og for tiden verserer det en sak for retten i samarbeid med politi, brann- og helsevesen utar­ hvor rockeklubben Debaser krever at et pålagt beides sikkerhetsplaner, evakueringsplaner, sani­ egenkontrollprogram med lydnivågrenser fra tets- og beredskapsplaner og varslingsrutiner. Det Miljö- och hälsoskyddsnämnden må oppheves. er viktig at vaktmannskapet har gjennomgått nød­ Debaser argumenterer med at avtalefriheten vendig opplæring, og at det foreligger klare ret­ begrenses. Publikum har betalt for å ta del i en kon­ ningslinjer når det gjelder ansvarsforhold, kom­ sert og lydopplevelse. Debasers ansvar er begren­ mandolinjer og når for eksempel politiet skal vars­ set til å informere om lydnivå og mulig fare for hør­ les. Medisinsk beredskap tilpasses publikumstall selskader og tilby gratis ørepropper. og andre forhold. Førstehjelpsutstyr må alltid være Norsk Rockforbund ønsker i utgangspunktet tilgjengelig. Ved større arrangementer kan det ikke generelle grenseverdier i form av forbud. De være aktuelt med utdannede førstehjelpere fra mener at holdningsskapende arbeid er en bedre Røde Kors eller andre organisasjoner. Det må fore­ vei å gå, og jobber med å få publikum til selv å ta ligge planer for varsling ved personskader og ulyk­ ansvar i form av bruk av ørepropper og annet vern. ker. Når det gjelder forholdet til publikum, er det Departementet vil støtte kompetansehevende her i landet ikke gitt sentrale forskrifter for uten­ tiltak i regi av organisasjonene som kan bidra til at dørs underholdning. Men politivedtektene på det det ved større konserter og arrangementer forelig­ enkelte sted kan ha krav om særskilt tillatelse for ger planer for varsling ved personskader og ulyk­ bruk av høytaleranlegg. Støy fra konserter og ker. enkeltarrangementer kan reguleres gjennom bruk av kommunehelsetjenesteloven. For eksempel har helsetjenesten i Oslo kommune gitt retningslinjer 8.2.6 Lydnivå for sin behandling av utendørs konserter med Konserter med kraftig musikk og avansert teknisk anbefalte grenseverdier for støy. utstyr gir høyt lydnivå som kan være til sjenanse, Nasjonalt folkehelseinstitutt har gitt allmenn ikke bare for naboer og omgivelser, men også for miljøhygienisk standard for støy for innendørs og medarbeidere og publikum. Kraftig støyekspone­ utendørs konserter. Dette er en anbefalt høyeste ring kan også føre til hørselskader. Øresus etter en grense for støybelastning som kan aksepteres uten kraftig lydpåvirkning er klart signal om overbelast­ at det oppstår fare for helseskade. Grenseverdiene ning. Stadig flere blir rammet av problemer med er tilpasset en typisk konsertsituasjon. hørselen i form av øresus (tinnitus) på grunn av Departementet vil støtte tiltak i regi av organi­ høy musikk. Problemet er størst på de mindre sasjonene som gjør det mulig å håndheve de all­ rockklubbene. menne miljøhygieniske standarder for støy, fast­ EU har i lengre tid arbeidet med lyd og støy på satt av Nasjonalt folkehelseinstitutt for innendørs arbeidsplassen. EU-direktiv 2003/10/EF fastsetter og utendørs konserter. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 113 Samspill

8.3 Miljø nelse som er en utmerkelse for arrangører som aktivt vil jobbe for å redusere miljøbelastningen. Med et stadig større fokus på miljø og forurens­ Arrangøren må oppfylle bestemte kriterier på flere ning i samfunnet generelt, har miljøarbeidet fått en områder for å få utmerkelsen. Kriteriene omfatter mer sentral plass også ved festivaler og andre store blant annet internt miljøarbeid, bruk av miljøvenn­ musikkarrangementer. Arrangørene ser i økende lige produkter og avfallshåndtering. grad sitt ansvar når det gjelder å ta vare på omgivel­ Miljøfyrtårn har for eksempel krav om at virk­ sene og velge miljøvennlige alternativer. Særlig de somheten skal ha formulerte mål for miljøarbeidet, store musikkfestivalene produserer store meng­ både for arbeidsmiljø og ytre miljø, at virksomhe­ der søppel og avfall og kan innebære stor miljøbe­ ten skal ha et godt system for HMS-arbeidet hvor lastning. Arrangørene må ta ansvaret og redusere Miljøfyrtårnets rutiner innen avfall, energi, trans­ dette så godt det lar seg gjøre. Det økende miljøen­ port osv. er innarbeidet, at de ansatte skal delta i gasjementet strekker seg imidlertid lengre enn til miljøarbeidet, at det skal skrives miljørapporter å håndtere avfall. Stadig flere arrangører ønsker å osv. Videre stilles det krav til det interne arbeids­ gi arrangementet en generell grønn profil ved for miljøet, innkjøp og materialbruk, energibruk, eksempel å velge miljøvennlige, miljømerkede og transport og avfallshåndtering. resirkulerbare produkter og i det hele tatt ved å Departementet vil oppfordre konsertarrangø­ stille miljøkrav til leverandører. rene til å kartlegge miljøbelastningene som følge Øyafestivalen har vært en pådriver som miljø­ av sin virksomhet og gjennomføre tiltak for å redu­ vennlig festivalarrangør her i landet. I samarbeid sere belastningen. med GRIP, en stiftelse opprettet av Miljøverndepar­ Departementet vil støtte tiltak i regi av konser­ tementet, har Øyafestivalen gitt ut «Miljøhåndbok tarrangører for å kartlegge miljøbelastningene for festivaler og utearrangementer». Håndboka som følger av virksomheten. bygger på erfaringer fra Øyafestivalen og andre lig­ nende arrangementer og viser hvordan festivaler påvirker miljøet og hva som kan gjøres for å redu­ 8.4 Universell utforming sere miljøbelastningen. Den viser hvordan miljøar­ beidet kan organiseres ved å sette mål for arbeidet Universell utforming innebærer at produkter, og opprette arbeidsgrupper, ved at miljøbelastnin­ byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, gen kartlegges, tiltak gjennomføres og dokumen­ skal utformes slik at alle mennesker skal kunne teres. Håndboka som nå er revidert og også tilgjen­ bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig gelig via internett, gir råd om alt fra innkjøp og uten spesielle tilpasninger. I tråd med dagens syn avfallshåndtering til oversikt over leverandører av om at alle skal kunne delta også i kulturelle aktivi­ miljøvennlige produkter og tjenester. teter, må det tas hensyn til variasjoner i funksjons­ Kartlegging og måling av miljøbelastningen, evne. gir utgangspunkt for det videre miljøarbeidet. Plan- og bygningsloven med tilhørende for­ Gjenstand for kartleggingen kan være energifor­ skrifter har i dag regler som skal sikre tilgjengelig­ bruk, avfall, vannforbruk, transport osv. Først når het og bruk av bygninger for personer med nedsatt ressursbruk og utslipps- og avfallsmengder er funksjonsevne. I det pågående arbeidet med å revi­ kartlagt, vet man hva som belaster miljøet mest og dere plan- og bygningsloven tas det sikte på å hvor tiltakene bør settes inn. På grunnlag av kart­ skjerpe kravene til universell utforming av bygnin­ leggingen utarbeides handlingsplaner. ger, anlegg og uteområder som er rettet mot all­ Øyafestivalen ble i 2005 tildelt den nasjonale mennheten. miljøprisen Glassbjørnen i kategorien kildesorte­ I arbeidsmiljøloven § 13–5 er det regler om til­ ring. Prisen er en anerkjennelse for spesielt gode rettelegging for arbeidstakere med funksjonshem­ miljøtiltak. Øyafestivalen gir gode eksempler på ming. hvordan avfallet kan resirkuleres; mat går til kom­ Når det gjelder musikkarrangementer, vil uni­ postering, plastglassene leveres inn mot pant og versell utforming i all hovedsak innebære å gjøre gjenvinnes, papir sendes til resirkulering og alt konsertene tilgjengelige for funksjonshemmede. trykt reklamemateriell er i resirkulert papir. For at personer med nedsatt funksjonsevne skal Det finnes ordninger for å få miljøgodkjent kunne delta på slike arrangementer, må forhol­ arrangementer. FEE Norway (en internasjonalt til­ dene legges til rette med hensyn til parkering, knyttet stiftelse) og Miljøfyrtårn (etablert av nor­ atkomstveier, heis/ramper, toaletter og utsikt til ske organisasjoner og kommuner) er begge ord­ scenen. Hensynet til brannsikkerhet innbærer ninger som har fastsatt kriterier for miljøgodkjen­ også at utsatte grupper sikres trygge evakuerings­ 114 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill muligheter, jf. forskrift om brannforebyggende til­ menter i kraft. Loven forbyr videresalg av billetter tak og tilsyn § 2–3. til høyere pris enn det som er påført billetten. En av kulturpolitikkens viktigste oppgaver er å Målsettingen med loven er å demme opp for legge til rette for at alle kan delta i og oppleve et den økende tendens til økonomisk motivert videre­ mangfold av kulturtilbud. For å bidra til gode salg av billetter til overpris, spesielt via internett. fysiske rammebetingelser gir departementet til­ Slikt organisert videresalg forutsatte store oppkjøp skudd til bygging og ombygging av lokaler og byg­ under førstehåndssalget og vanskeliggjorde der­ ninger for kunst og kultur. I tillegg overfører med konsertarrangørenes mulighet til å få oversikt departementet tilskuddsmidler til kulturhus til fyl­ over den reelle etterspørselen. Dette har bl.a. med­ keskommunene. Søknader om tilskudd til lokaler ført at det er blitt satt opp ekstrakonserter som det og bygninger for produksjon, utøvelse og formid­ ikke har vært marked for. ling av kunst og kultur skal inneholde planer og Men den største innvendingen mot slik annen­ beskrivelser som viser at lokalene blir funksjonelle håndsomsetning var at det undergravet målsettin­ for aktiviteten som er planlagt. Det må fremgå at gen om å kunne tilby kulturarrangementer til en kulturlokalene kan brukes av alle og at regelverk overkommelig pris også når det er flere som som setter krav til universell utforming, er fulgt. ønsker tilgang enn det er plasser. Fordelingsprin­ Norge har undertegnet FN-konvensjonen om sippet «først i tid, best rett» ble erstattet med at de funksjonshemmedes rettigheter, som fastslår at de med best økonomi fikk best tilgang til de mest alminnelige menneskerettighetene som sivile, poli­ populære arrangementene. Dette bryter med et tiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter grunnleggende prinsipp i kulturpolitikken om at også gjelder for personer med nedsatt funksjons­ kulturarrangementer skal være tilgjengelig for evne. Staten har forpliktet seg til å arbeide for å alle, ikke bare for dem som kan betale mest. gjennomføre disse rettighetene, og Regjeringen Med svartebørshandel menes ulovlig omset­ arbeider aktivt for å sikre at mennesker med funk­ ning av varer eller tjenester. Annenhåndsomsetnin­ sjonshemming blir inkludert og kan delta i kultu­ gen som fant sted før loven trådte i kraft, var i relle aktiviteter på linje med alle andre. utgangpunktet lovlig. Med forbudet om videresalg Departementet setter som forutsetning for til­ til høyere pris enn pålydende er slik aktivitet blitt skudd til musikkarrangementer at alle innehavere svartebørshandel. av ledsagerbevis for funksjonshemmede som kjø­ Etter lovens § 2 kan kjøperen kreve tilbake fra per billett til ordinær pris til et arrangement, gis selgeren den del av billettprisen som overstiger rett til gratis billett for sin ledsager, eller at det til­ pålydende. I tillegg vil Forbrukerombudet kunne bys rabattordninger som gjør at billettprisene for stoppe markedsføring av billetter til pris over påly­ den funksjonshemmede og ledsager samlet ikke dende når det skjer i næringsvirksomhet. overstiger prisen for en ordinær billett. Departementets siktemål er at forbudet mot Departementet oppfordrer alle arrangører til å prispåslag blir gjort kjent blant forbrukerne i så tenke universell utforming utover lovens krav i stor grad at grunnlaget for organisert annenhånds­ planleggingen og gjennomføringen av arrange­ salg av billetter faller bort. Departementet har så mentet. For øvrig vil departementet videreføre langt inntrykk av at forbudet er positivt mottatt samarbeidet med interesseorganisasjonene for både blant arrangører og billettkjøpere, og at for­ funksjonshemmede for å sikre kultur for alle. budet allerede har hatt en effekt på billettomsetnin­ gen i Norge. Dette skyldes i stor grad aktiv og god formidling av informasjon fra Forbrukerombudet. 8.5 Svartebørshandel med billetter Departementet ser positivt på en videre dialog om erfaringene med lovforbudet. Hvis erfaringene 1. juli 2007 trådte lov om forbud mot prispåslag ved skulle tilsi det, kan behovet for en straffesanksjo­ videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrange­ nering vurderes på nytt når forbudet har virket en tid.

116 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Figur 9.1 Gambisk kulturuke i Oslo. Foto: Arash A. Nejad / Scanpix 2007– 2008 St.meld. nr. 21 117 Samspill

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

I meldingen foreslår departementet en omlegging enkelttiltak og innfasing av de nye ordningene vil av eksisterende tilskuddsstruktur for det rytmiske departementet komme tilbake til i kommende bud­ musikkområdet til fire store ordninger for rytmisk sjettframlegg og innenfor Kultur- og kirkedeparte­ musikk: musikkinnkjøp, arrangører, utstyr og mentets til enhver tid eksisterende budsjettram­ musikere. De nye ordningene baseres i hovedsak mer. på økonomien i eksisterende ordninger. Videre foreslås en styrking og samordning av tilskudd til internasjonalisering for å fremme norsk musikk i Kultur- og kirkedepartementet utlandet, samt styrking av enkelte andre tiltak og innsatsområder. tilrår: Oppfølgingen av de mål og virkemidler som er foreslått i meldingen, vil skje i de ordinære bud­ Tilråding fra Kultur- og kirkedepartementet av sjettproposisjonene. Bevilgningsforslag knyttet til 25. april 2008 om samspill blir sendt Stortinget. 118 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Vedlegg 1

Høringsuttalelser til departementet

1 Samstemt! 4. mars 2007 Kategori 3: «Institusjoner»Utvikling av institu­ sjoner også på musikkområdet Samstemt! omfatter organisasjonene FONO, Også på musikkfeltet har det over tid utviklet Norsk Rockforbund, Norgesnettet, Landslaget for seg organisasjoner som det snart vil være naturlig Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og danselag. å definere som reelle «institusjoner» i formell og økonomisk forstand. De har forskjellig organisasjonsform, men «Nye STORE tilskuddsordninger for musikkområdet kjennetegnes av å være autonome organisasjoner. Organisatoriske strukturer: I de fleste tilfeller har de i dag fast støtte fra KKD Kategori 1 A: Nye «sakte & grundig»-ordninger eller fra KKD via Norsk kulturråd. De får i prinsip­ via nye Norsk kulturråd pet ikke annen prosjektbasert støtte fra staten men Hovedprinsippet i Løken-utvalgets forslag er at har ofte regional finansiering i tillegg. Eksempler de store tilskuddsbeløpene skal gå via nye Norsk på dette er: kulturråd på en overordnet og grundig måte. Med Nasjonale scener. De etter hvert omfattende fagutvalg som har sjangerkyndige medlemmer og Knutepunktinstitusjonene Regionale kompetanse­ en administrasjon som arbeider effektivt og mål­ sentrene som er under utvikling. Det kan også rettet. gjelde større musikk-ensembler som har/får fast Kategori 1 B: Nye «raskt og nært»-ordninger plass på KKDs budsjetter. Og ikke minst kan det via nye Norsk musikkråd «nye Eksport Norway/mic» passe fint inn i et slikt Det etableres en «Hovedpostkasse» hos nye mønster. Norsk musikkråd for mottak av de raske og nære I tillegg ville det være naturlig med en tettere midlene. samordning av Mvo-ordningen og Norgesnettet. Samstemt! støtter et slikt forslag om en «hoved­ Disse vil kunne utvikles til å bli en ny «institusjon» postkasse» for fordeling av tilskuddsmidler for med tyngde. Eventuelt sammen med organisering «nært & raskt»-området. Sjangerorganisasjonene av et nettverk av øvingslokaler som vil bli bygget står for fordelingen etter Mvo-prinsippet. Det er opp over hele landet. kunnskapen om den enkelte sjanger som skal sikre De nye rockmuseene skal kunne komme i kate­ nærheten og den nødvendige spisskompetansen i gorien «Institusjoner» sammen med de andre sjan­ dette arbeidet. I tråd med hvordan det i dag funge­ gerarkivene. De sistnevnte trenger åpenbart også rer på Frifondområdet. et økonomisk løft som vil gi mulighet til mer hand­ I tillegg kommer: lekraft. Kategori 2: «Driftstilskudd» Et felles søkested: «www. kulturtilskudd. no» Fast driftsstøtte, – og mer omfattende prosjekt­ Det er nå viktig at søknadsprosessen blir foren­ ordninger klet og gjort tydeligere. Mye må i framtiden være Det er også nødvendig å kategorisere de andre webbasert hvor søkeren kan følge behandlingspro­ mer nøytrale, store faste fordelingsoppgavene: sess underveis.» Det gjelder den viktige Frifonds-ordningen for yngre aktører. Løken-utvalget vil at disse skal få større fokus på kultur knyttet til musikk- og kultur­ 2 Samtstemt! 21. februar 2008 feltet. Fordelingen bør ligge i nye Norsk musikk­ råd. Det gjelder også fordelingen av driftsstøtte til Samstemt! omfatter organisasjonene FONO, de sentrale musikk-organisasjonene, som bør Norsk Rockforbund, Norgesnettet, Landslaget for kunne kanaliseres gjennom nye Norsk musikkråd. Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og danselag. Det 2007– 2008 St.meld. nr. 21 119 Samspill foreligger en felles høringsuttalelse i tillegg til utta­ Regionale kompetansesenterSamstemt! viser lelser fra hver enkelt organisasjon. til Utvalgets diskusjon om de regionale kompetan­ sesentrene (s 52). Samstemt! ønsker å presisere følgende ang regionale kompetansesentre og fyl­ 2.1 Felles uttalelse kesmusikkrådene: Samstemt! ser en klar rollefor­ «I dette innspillet har vi behov for å presisere noen deling mellom regionale kompetansentre og fyl­ viktige punkt og rette opp noe vi ser på som åpen­ kesmusikkråd – som beveger seg langs samme bare feil i rapporten. For å lette oversikten vedleg­ akse som i fordelingen av «raskt og nært midler»: ger vi innspillene fra enkeltorganisasjonene, men Fylkesmusikkrådene reprensenterer det brede og kommenterer noen felles punkt innledningsvis. frivillige musikkliv lokalt, fra munnspill, klassisk Ang interesseorganisasjonenes rolleSamstemt! musikk, kor og orkester. De regionale kompetan­ støtter forslaget fra Løkenutvalget i følgende (s. sensentrene innenfor pop, rock, jazz og folkemu­ 48): sikk jobber for hele næringskjeden innenfor musikk, med fokus på både frivillige, profesjonali­ «Utvalget mener interesseorganisasjonene er tet og ikke minst kultur og næring. best i stand til å forvalte ordninger som krever nærhet til aktuelle miljøer. Utvalget foreslår FonogramMange områder er nevnt, men Sam­ derfor at denne formen for støtteordninger leg­ stemt! etterspør en klarere holdning fra utvalgets ges til interesseorganisasjonene». side angående en ny stor innkjøpsordning for fono­ gram. Dette er svært viktig og er nevnt i rapporten Videre foreslår Løkenutvalget at Norsk som innspill fra Samstemt, og også Mfo og Musikkråd er en mulig forvalter av midlene som GramArt. Utvalget har ikke sagt noe om det er nød­ behandles etter prinsippet raskt og nært. Sam­ vendig å øke innkjøpsordningen betraktelig og stemt støtter også dette forslaget men ønsker å gjøre dette til det viktigste virkemiddelet for norsk presisere følgende: platebransje. NMR er en paraplyorganisasjon som represen­ Som en integrert del av en ny innkjøpsordning terer det frivillige, brede musikklivet i Norge. Sam­ ønsker Samstemt! at det avsettes vederlagsmidler stemt! foreslår derfor at NMR kan fordele «raskt for å etablere digitale distribusjonsløsninger av og nært» midlene til de frivillige og mindre organi­ norsk musikk til bibliotek og skoleverk. Slike løs­ sasjonene på musikkfeltet, midler som den tidli­ ninger er allerede ferdig utviklet gjennom Phono­ gere LOK-ordningen var ment å dekke. Her er det file, men det finnes i dag ikke vederlagsmidler til i dag et stort og udekket behov. Samtidig ønsker rettighetshaverne for å kunne implementere løs­ Samstemt! å påpeke at organisasjonene i Sam­ ningene. Samstemt! viser til Fonos utredning om ei stemt! beveger seg i grenselandet frivillighet/pro­ ny innkjøpsordning. fesjonalitet og vi ser det derfor som naturlig at Arrangørordning og regionale kompetansesen­ «raskt og nært» midlene innenfor pop, rock, jazz tre Samstemt! er glad for det vi kan kalle et gjen­ og folkemusikk, blir forvaltet av Samstemt-organi­ nombrudd for ei stor arrangørordning og synes sasjonene og ikke NMR. utvalget treffer godt i forhold til de regionale kom­ Samstemt-organisasjonene har allerede slike petansesentrene og behovet for at disse forankres ordninger i dag, som Klubbstøtteordningen, Ad regionalt og får utvikle seg ut fra lokale forhold.» hoc-støtte og ordninger som den norske folkemu­ sikkscena formidler. Samstemt! påpeker videre at vi anser NMR for 2.2 Norsk Rockforbund å være den beste forvalter av driftsmidlene til inte­ «Norsk Rockforbund er først og fremst fornøyd resseorganisasjonene. Norsk kulturråd som for­ med de grepene som Løken-utvalget tar og viser til valter av «sakte og grundig» midlene, og med felles innspill fra Samstemt. Norsk Rockforbund kunstnerisk skjønn som grunnkriteriet, vil således ønsker videre å berømme Kulturdepartementet for skille seg ut fra NMR som representerer det frivil­ å sette fokus på rytmisk musikk, både via del­ lige/amatør-delen av norsk musikkliv. Slik sett blir utredningen og den kommende stortingsmeldin­ skille mellom NMR og Norsk kulturråd tydelig, for gen. Norsk Rockforbund ser frem mot konkrete til­ å si det veldig forenklet: NMR fordeler midler til tak for bedre støtteordninger på hele musikkfeltet det frivillige, brede musikkliv, mens Norsk kultur­ og for økte bevilgninger til norsk musikk. råd og sjangerorganisasjonene representerer mer Norsk Rockforbund gjennom Samstemt ønsker det kunstneriske og profesjonelle i norsk musikk­ å presisere at vårt forslag til Løkenutvalget, om liv. sammenslåing av støtteordninger ikke gjøres for å «spare penger», men for å få mer musikk ut av hver 120 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill krone. Ved å oppfylle Kulturløftet ser vi det som et noen få år tilbake. Dette kan til en viss grad forsva­ overordnet mål å styrke hele næringskjeden i res og forklares i og med at artistene må tjene pen­ norsk musikk, fra øvingslokaler til musikkeksport. ger andre steder enn av platesalg. Videre kan pris­ Vi forstår at pengene vil komme over tid, – men veksten til en viss grad forklares med økt konkur­ en stor andel og et skikkelig løft må komme alle­ ransen mellom festivalene, som har gjort at rede nå, altså i 2009-budsjettet. agenter og artister utnytter situasjonen og forlan­ ger unaturlig høye honorarer. Bandhonorarene til norske artister er nå er blitt så unaturlig høye at Prioriterte behov fremover: mange av klubbene ikke har sjans til å betale dem. Norsk Rockforbund ønsker å presisere og utdype Behovet for en stor arrangørstøtteordning, behovet på følgende to områder: Den store Arran­ samt en økning i «raskt og nært-midlene», altså gør-ordningen // KlubbstøtteordningenBehov for Klubbstøtteordningen, er derfor mer nødvendig økt driftstøtte for organisasjonenNorsk Rockfor­ enn noen gang. bund er glad for det vi kan kalle et endelig og etter­ lengtet gjennombrudd for ei stor arrangørordning. Viser til Løken-utvalgets delutredning, side 33: » Klubbstøtteordningen: Slik sett hevdes det at det er hos arrangørene og Norsk Rockforbund ønsker å bruke anledningen ikke hos utøverne skoen trykker mest. (..) Med til å påpeke at behovet for raske og nære midler, til dette som utgangspunkt anbefales det å innføre en helårsarrangører innenfor pop og rock, er stort. tyngre støtteordning overfor arrangørene, som Klubbstøtteordningen har i dag 1 million kroner til utføres over samme lest som festivalstøtten». fordeling. Norsk Rockforbund ønsker å påpeke at en slik I 2007 søkte 87 klubber på Klubbstøtteordnin­ arrangørordning bør romme midler til både infra­ gen og 52 klubber fra 18 fylker mottok støtte. Gjen­ struktur (utstyr, spillested, scene) og til program­ nomsnittlig søknadssum var på kr 43 024 kroner. mering. Nivået bør ligge på nivå med festivalstøtte­ Gjennomsnittlig tildelt sum er på kun 17 017 kro­ ordningen, altså ca 30 millioner kroner. ner. Norsk Rockforbund registrerer også med Innen søknadsfristen i 2008 er det kommet inn glede at artist-organisasjonene i sine innspill til 135 søknader. 1 million kroner fordelt på disse vil i Løken-utvalget, trekker frem behovet for en gjennomsnitt gi kun 7400 kr pr klubb – et alt for lavt «helårlig klubb- og konsertstøtteordningen». beløp. Her er det naturlig å trekke frem at musikk­ Et realistisk nivå for Klubbstøtteordningen i bransjen er i endring om dagen, siden platesalget Norsk Rockforbund vil i 2009 være på fem millio­ stuper. Vi ønsker ikke her å ta for oss debatten ner kroner. rundt gratis nedlastning av musikk fra nett, men det er en kjensgjerning at så lenge artistene og apparatet rundt ikke lenger tjener særlig penger på Driftsstøtte: platesalg, blir konsertvirksomhet stadig viktigere Norsk Rockforbund har levd på et eksistensmini­ som inntekstkilde og at dette har store konsekven­ mum i flere år og ligger langt etter våre søsterorga­ ser for norske arrangører: nisasjoner ifht utstyr, lønninger og generell drift. Men konsertarrangørene på sin side er en salig Vi er avhengige av et solid løft i vårt driftsstøtte-til­ mix av profesjonalitet, dugnad og frivillighet, uer­ skudd for å kunne møte utfordringene anno 2008– farne studentsteder, små klubber, dårlig publi­ 2009: kumsgrunnlag i distriktene og høye transportkost­ Antall henvendelser til Norsk Rockforbund fra nader. Likevel ligger all økonomisk risiko hos kon­ medlemmer, media, bransje, politikere, utdan­ sertarrangøren – enten de er profesjonelle eller ningsinstitusjoner, etc øker stadig, blant annet som frivillig drevet. Kravet til profesjonalitet hos kon­ følge av at konsertarrangørene er blitt stadig vikti­ sertarrangøren fra resten av bransjen, i og med at gere for norske artister, nå som platesalget synker. ‘pengene’ ligger der, samt at arrangøren tar risi­ Vi merker økte krav til profesjonalitet og effektivi­ koen økonomisk – fordrer stadig økt kompetanse tet både i egen organisasjon og blant medlem­ hos arrangøren. Dette er et ansvar Norsk Rockfor­ mene. Størsteparten av konsertarrangørene driver bund tar i dag, men vi klarer ikke ta det alene. fortsatt på frivillige basis og trenger derfor mer Norsk Rockforbund og våre medlemmer har de enn noen gang vår ekspertise og hjelp. siste årene opplevd at bandhonorarene for store og Under ser dere nøkkeltall fra Norsk Rockfor­ mellomstore band har økt med opptil to til tre gan­ bund, som viser noe av den imponerende aktivite­ ger det prisnivået som ble operert med bare for 2007– 2008 St.meld. nr. 21 121 Samspill ten som gjøres innenfor vår organisasjon av norske konsertarrangører over hele landet – hele året!» Her er en oversikt over Norsk jazzforums administrasjonsutgifter i forbindelse med organisasjonens støtteordninger: 2.3 Norsk jazzforum Norsk jazzforums beregninger viser at ca 55 % av «Norsk jazzforum er fornøyd med de grepene som en 100 % stilling går med til administrering av støt­ Løken-utvalget tar, og ser verdien i at det blir en teordningene. Det er 6 ansatte i administrasjonen sterkere koordinering av støtteordningene. Forsla­ og lønn til disse utgjør 23 % av Norsk jazzforums gene om en ny stor klubb- og arrangørordning, en totale budsjett. styrking av eksportområdet, videreutvikling av Til sammen brukes altså ca 2.1 % av det totale fonogram-området, og tydeliggjøring av musiker­ budsjettet til administreringen av støtteordninger. nes stipend- og støttemuligheter er viktige. 20.9 % går med til administrasjon av organisa­ sjonens andre oppgaver. Sammenlignet med støtteordningenes økono­ Et par nødvendige rettelser miske rammer ser kostnadene for hver enkelt ord­ Norsk jazzforum synes alltid det er fint å bli brukt ning slik ut: som eksempel. Men, det forutsetter at eksempelet er korrekt og sammenligningsgrunnlaget er reelt. Norsk jazzforum påpeker her enkelte faktiske feil i Ad hoc-musiker, -storband og –arrangør Løken-utvalgets delutredning om tilskudds-ordnin­ Kr. 2.5 mill. Behandles hver uke hele året. gene for det rytmiske musikkområdet. Vi kom­ Administrasjon av ordningen utgjør ca 6,2 % av menterer også enkelte områder som framstår rammen for ordningen. uklare, eller hvor en mener forslagene i delutred­ ningen kan justeres. Klubbstøtte Kr. 2 mill. Behandles 2 ganger pr. år basert på rap- Korrigering: porter fra klubbene. Eksempel på støtteordning med for mye demokrati Administrasjon av ordningen utgjør ca 1,5 % av / tabell med forskjellig utgangspunkt. rammen for ordningen. På side 48 i Løken-utvalgets delutredning er det Klubbstøtten tildeles i samråd med de regio­ gjennom en tabell ment å vise forskjeller i de ulike nale jazzsentrene. Tildelingen av arrangørstøtte fra organisasjoners utgifter til administrasjon av de regionale jazzsentrene bygger på konklusjo­ støtte-ordningene. I tabellen gis det et inntrykk av nene i dette møtet. at Norsk jazzforum bruker 36 % av støttemidlene til Løken-utvalgets delutredning gir inntrykk av at administrasjon av sine fire støtteordninger. Dette dette er tungvint og byråkratisk. Norsk jazzforum er langt fra sannheten. Årsaken til at utvalget er ønsker å presisere at dette tvert imot er effektivt og kommet fram til hele 36 % er sannsynligvis på bak­ at det ikke medfører større administrative kostna­ grunn av tabellen på side 10–13 i Løken-utvalgets der. Behandlingsformen har også en rekke posi­ delutredning. Her har en åpenbart sammenlignet tive effekter i forhold til demokratisk innsyn og ulike ting i samme skjema. Dette gjør at lesemulig­ informasjonsflyten mellom Norsk jazzforum og heten blir redusert, – for ikke å si er umulig. For de jazzsentrene. Behandlingsformen er også en prø­ fleste organisasjonene som er nevnt i tabellen har veordning som skal evalueres etter tildelingen i en basert informasjonen på tilskuddsordningene 2008. den enkelte organisasjon administrerer. For Norsk jazzforum har en blandet den totale driften av orga­ nisasjonen inn i dette. Det blir som om man skulle Stipender si at Mic sine utgifter til saksbehandling av UDs Kr 225 000. Deles ut en gang i året på bakgrunn av eksportstøtteordning, er lik de ressursene som går søknader. til administrasjon av hele arbeidsfeltet til Mic. Administrasjon av ordningen utgjør ca 16 % av rammen for ordningen.

Frifond Frifond behandles sammen med Ad hoc-søkna­ dene og inngår administrativt i behandlingen av 122 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill disse. I 2006 og 2007 gikk ingen av Frifondmidlene til administrasjon, men i sin helhet til bevilgninger. Vurderinger og forslag til Løken-utvalgets Ytterligere bakgrunn for Norsk jazzforums delutredning fra Norsk jazzforum og de regionale totale arbeidsfelt jazzsentrene Som interesse- og serviceorganisasjon for jaz­ Administrering av støtteordningene gjennom sjan­ zen i Norge har Norsk jazzforum en rekke oppga­ gerorganisasjonene eller via Norsk musikkråd ver. En del av dette er administrasjon av støtteord­ Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene ninger. Men den langt overveiende delen av arbei­ støtter Løken-utvalgets forslag om at midler «sakte det går med til kontinuerlig service, prosjekter og og grundig» legges hos Norsk kulturråd. Det er aktivitet, rådgiving, opplæring og tjenesteyting viktig at det også gis muligheter for flerårig støtte overfor de titusen medlemmene Norsk jazzforum på de store ordningene. har. I tillegg kommer kulturpolitisk arbeid overfor Men Løken-utvalget er uklar på området som og sammen med andre organisasjoner i musikkli­ omhandler administrasjon av støtte på det lokale vet, – og ikke minst i forhold til offentlige myndig­ og regionale området. Det foreslås at støtteordnin­ heter og politiske organer. gene under «raskt og nært» skal legges til sjanger­ De fire støtteordningene Norsk jazzforum har, organisasjonene. Deretter kommer det et avsnitt er blitt betegnet som noen av de mest målrettede som tilsynelatende endrer det til å være Norsk og effektive vi har i musikklivet. Spesielt ad hoc­ musikkråd. Det er derfor et spørsmål om Norsk ordningen for musikere har vært lovpriset og har musikkråd skal representere alle sjangerne inn i et dannet mønster for andre. felles system. Dette bringer opp spørsmålet om det Det hører også med til historien at Norsk jazz- skal være Norsk musikkråd sentralt, eller om det forum har bestrebet seg på ekstra hurtig saksbe­ skal være de regionale musikkrådene, – eller disse handling og raskt svar til mottaker. Ved å legge eventuelt i ett nytt og utvidet samarbeide med fyl­ denne om til webbasert løsning og er den helt nede keskommunenes kulturetater. Dette berører også i tre dagers saksbehandling. Noe som også i stor spørsmålet rundt amatører og de profesjonelle. grad har forenklet administrasjonen av ordningen. Norsk musikkråd har alltid representert de fri­ villige og amatørene i norsk musikkliv, og Sam­ stemt! anser Norsk musikkråd som interesseorga­ Korrigering: nisasjonen for det frivillige musikkfeltet. Det anses Overlappende formål og målgrupper (kap 4, delut­ derfor som naturlig at midlene for det frivillige fel­ redningen) tet fortsatt ligger der. Men sjangerorganisasjoner, Delutredningen mangler noen presiseringer, som Norsk jazzforum, representerer primært de samt inneholder enkelte feil vedrørende Norsk profesjonelle. Som beskrevet tidligere i dette jazzforums støtteordninger. Disse gir et skjevt høringssvaret, har Norsk jazzforum og de regio­ bilde av organisasjonen, og bidrar til feil totalinn­ nale jazzsentrene et effektivt system for støtteord­ trykk: ninger under «raskt og nært». Norsk jazzforums – side 18 står det skrevet: «Norsk jazzforum ad hoc-støtteordning er kostnadseffektivt, lite har også en stipendordning for prosjekter i utlan­ byråkratisk og har nærhet til brukerne. Ad hoc­ det». Dette er ikke helt korrekt. Norsk jazzforum støtteordningen har av mange andre sjangerorga­ har ingen egen stipendordning for prosjekter i nisasjoner blitt trukket fram som et godt eksempel utlandet, men organisasjonens musiker- og på en effektiv ordning for de profesjonelle aktø­ bandstipend inkluderer også utenlandsprosjekter rene, og har dannet mønster for andre organisasjo­ – side 20 vedr. tilskudd til fonogrammer står ner. Det anbefales at midlene under «raskt og det: «Støtteordningene innenfor Norsk jazzforum nært» fortsatt administreres på en effektiv måte av () støtter også samme formål, men tilskuddene er sjanger-organisasjonene, i nær kontakt med de jevnt over lavere.» Dette er feil. Norsk jazzforum regionale nettverkene. støtter ikke fonogramproduksjon. Dette er spesifi­ sert i retningslinjene for Norsk jazzforums ad hoc­ støtte. Det har ved noen tilfeller vært gitt støtte til Regionale kompetansesentre / kompetansenettverk innspillinger gjennom Frifond, men dette er ikke Fem regionale jazzsentre er blitt bygget opp over Norsk jazzforums egen støtteordning. de siste ti årene. De har vært forbilde for en sjan­ – side 21 om tilskudd til musikkfestivaler står gerrelatert organisering på musikkområdet i regi­ det: «Norsk jazzforum gir støtte til festivaler under onene. ordningen ad hoc-arrangør» Vi ønsker å presisere På samme måte som Norsk jazzforum har de at dette kun gjelder festivaler uten statstøtte. regionale jazzsentrene tatt ansvar for turnévirk­ 2007– 2008 St.meld. nr. 21 123 Samspill somhet, drift av scener, storband og orkestre i lokale ordningene bør ligge. Det er pekt på at sjan­ mangel av andre ordninger som tar ansvar for gerorganisasjonene direkte eller sjangerorganisa­ dette. Det er viktig å påpeke at de regionale jazz­ sjonene indirekte via Norsk musikkråd er to sentrenes aktivitet har generert betydelige lokale mulige veier. og regionale midler. De siste tiårenes utvikling Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene viser at regionene har mer enn nok faglig kompe­ ser fordeler i at Norsk kulturråd tar de større ord­ tanse til å forvalte og ivareta feltets interesser. ningene, som for eksempel den nye store klubb- og Samtlige sentre ble grundig undersøkt og vur­ arrangør-støtteordningen og den store musiker­ dert i 2006 av Norsk kulturråd ved den store Post ordningen. Norsk jazzforum og de regionale jazz­ 74 evalueringen. Hovedinntrykket fra denne rap­ sentrene er klare for å ta på seg nye oppgaver på porten er at sentrene fungerer i henhold til inten­ støtteområdet, selv om de regionale jazzsentrene i sjoner. De er målrettet i sitt arbeid og rasjonelle i dag fungerer mer som produsenter enn som for­ sin drift. Samtidig pekes det på at de ennå ikke er valtere. Spørsmålet er om de raske og nære ordnin­ fullt ut finansiert i henhold til planene. De regio­ gene skal kunne legges til de regionale kompe­ nale sentrene er klare for å utvikle seg videre i takt tanse-sentrene eller om det sentrale organisasjons­ med behovene, både på sitt sjangerområde og leddet skal defineres som «faglig nært» og fortsatt eventuelt i nettverk med andre nærstående sjan­ legges her. Jfr. Adhoc-ordninger for den profesjo­ gere. Det som er viktig nå, er at den videre finansi­ nelle delen. eringen av de regionale jazzsentrene ikke stopper Med dette som bakgrunn foreslår Norsk jazzfo­ opp. Eller rettere sagt, – kommer i gang. Det er rum og de regionale jazzsentrene at «raskt og også viktig at arbeidet med å videreutvikle de regi­ nært»-ordningene som skal dekke amatørfeltet, i onale hovedscenene fortsetter, og gis en finansier­ hovedsak skal kunne håndteres av Norsk musikk­ ing på linje med Nasjonal jazzscene i Oslo. råd med de regionale musikkrådene, – eventuelt i Den videre finansieringen av de regionale jazz­ samarbeide med fylkeskommunenes kulturetater. sentrene må skje parallelt med at en etablere regi­ Det anbefales at midlene på det profesjonelle onale kompetansenettverk. I Bodø er det allerede området under «raskt og nært» fortsatt administre­ etablert et slikt nettverk som er ment å dekke hele res på en effektiv måte av sjangerorganisasjonene, Nord-Norge. Liknende etableringer er allerede i i nær kontakt med de regionale nettverkene. gang mange steder. I Bergen for eksempel har organisasjonene Vestnorsk jazzsenter, Bergen Jazzforum, Nattjazz, BRAK, AKKS, Avgarde og Eksportområdet Hole in the sky gått sammen om et regionalt kom­ En er glad for at Løken-utvalget ser viktigheten av petansenettverk med utspring i kulturhuset USF økt satsing på eksport av musikk. Det er fornuftig Verftet. Disse kompetansenettverkene er tenkt å se på de forskjellige ordningene som finnes og som en paraply over organisasjonene innenfor ryt­ sikre økt koordinering på området. Samtidig er det misk musikk, hvor det i økende grad fokuseres på viktig at også den regionale spisskompetansen den operative delen av arbeidet. Kompetanse­ som finnes på enkelte steder også blir benyttet i nettverkene skal gjennom økt kontakt og møte­ framtida. plasser, bidra til økt kommunikasjon, samt utnyt­ 3 % til kultur av kommune-budsjetteneHva gjø­ telse av kompetanse på tvers av sjangere. Dette res for å sikre at kommunenes følger opp Kulturløf­ arbeidet er helt i tråd med Samstemt! sine tanker tets intensjoner lokalt? Er tiden allerede inne til å la rundt regionale kompetansenettverk og bør kunne den nye Kulturloven følges av et krav om at kultur­ danne mønster for andre regioner. området skal få minimum 3 %, 4 % eller 5 % av kom­ munebudsjettene, – for eksempel har ordningen om 1 % av statsbudsjettet til kultur vist seg å være Lokal og regional administrering svært vellykket. Løken-utvalget har lagt fram forslag om en tydeli­ Vi ber om at de feilene og skeivhetene som er gere deling av de sentrale støttemidlene etter prin­ kommet med i Løken-utvalgets første delutredning sippet om «sakte og grundig», og de lokale og regi­ (pr.01.02.08) blir korrigert i den kommende stor­ onale etter tankegangen «raskt og nært». Den sen­ tingsmeldingen for det rytmisk musikkområdet. trale delen av forslaget er i stor grad tenkt å legges Helst at noe av det justeres i delutredning II. Vi ber til Norsk kulturråd, med den nødvendige faglig også om at Løken-utvalget behandler og vurderer kompetanse og sakkyndighet gjennom komiteer de øvrige forslag og kommentarer. og utvalg. Det er i Løken-utvalgets delutredning I forbindelse med den kommende stortings­ ikke tatt stilling til hvor de regionale og / eller meldingen om rytmisk musikk, ber Kultur- og kir­ 124 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill kedepartementets om synspunkter på hvilke opp­ sterke regionale aktørar også innan folkemusikk­ gaver og innsatsområder som det er kulturpolitisk feltet. viktig å prioritere de nærmeste årene. Folkedans og kulturvern Ønskede prioriteringer de nærmeste årene TradTak – eit felles innspel frå Landslaget for Spe­ Ny stor klubb- og arrangørstøtte Utvidet satsing på lemenn LfS), Noregs Ungdomslag (NU), Norsk eksportVidereutvikling av det regionale kompe­ Folkemusikk- og Danselag (NFD) og Rådet for fol­ tansenettverket, og satsing på regionale hovedsce­ kemusikk og folkedans (RFF) følgjer som vedlegg ner Oppgradering av de musikerrettede stipender der. Der kommenterer vi to viktige område som og støtteordninger, samt fokus på stillingsressur­ ikkje er fanga opp i Løkenutvalet sin rapport, men ser for profesjonelle musikere innenfor rytmisk som er svært viktig for folkemusikkfeltet: folke­ sjanger» dansen som ein naturleg del av folkemusikken og kulturvernaspektet og fagleg arbeid innanfor fol­ kemusikk og folkedans.» 2.4 Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag «LfS og NFD har ytra sine synspunkt gjennom 2.5 TRADTAK Samstemt og synest Løkenutvalet har fanga opp Innspill fra Landslaget for Spelemenn, Noregs mange av innspela som går på formidling av folke­ Ungdomslag, Norsk Folkemusikk- og Danselag, musikk – arrangørar, utøvande musikarar og fono­ Rådet for folkemusikk og folkedans. gram. Våre behov er i stor grad ivaretek i innspela som er sendt. «Dansen i det rytmiske musikkfeltet Løkenutvalet kjem med framlegg om tre store sjan­ Viktigaste prioriteringar for formidling av gerovergripande ordningar for det rytmiske folkemusikk: musikkfeltet, men ordningane famnar i liten grad Faste helårsarrangørar over heile landet.Rikssce­ om danseformer knytt til den rytmiske musikken. nen er etablert, den norske folkemusikkscena har Folkedansen høyrer nært saman med folkemusik­ snart 25 lokale arrangørar. Arrangørane treng ram­ ken og har i praksis falle inn under det rytmiske mevilkår som gjer at dei kan presentere folkemu­ musikkfeltet, utan eigentleg å kome til syne der. sikk av høg kvalitet heile året gjennom. Ordningane dekkar likevel i liten grad dei tyngste behova på dansefeltet, spesielt for folkedansen. Det bør difor vurderast prinsipielt om dei tre sjan­ Eksporttiltak – for både bransje og musikarar. gerovergripande ordningane skal vera opne mot Turnéverksemda i utlandet aukar i stor fart for fol­ danseformer som knyter seg til det såkalla ryt­ kemusikarane – både eksperimentelle grupper og miske feltet. Dersom det ikkje blir eksplisitt sagt, det tradisjonelle uttrykke. Mange arrangørar ute vil dansen lett bli stengt ute. dekker ikkje reise. Ei auke i reisestøtte til musika­ Ein sentral verdi ved folkemusikk og folkedans rane vil syne stor etterspørsel og vere eit målretta er at han i utgangspunkt og eigenart er ein grasrot­ verkemiddel. Økonmiske rammer til ein meir pro­ kultur. Kulturkomiteen på Stortinget har peika på, fesjonalisert bransje på den internasjonale arenaen at desse ytringane har ein særleg verdi i det, at dei er heilt naudsynt for å følgje opp den aukande tur­ ikkje bør bli eit «kuriosum til scenebruk». Dei pro­ néverksemda. fesjonelle utøvarane har i stor monn røtene, legiti­ miteten og kjeldene sine i den lokale grasrotkultu­ ren. Difor er midlar til opplæring, talentutvikling Fleire stipend og støtteordningar for musikarar og og fagleg arbeid på grunnplan viktig for å sikre dansarar dansen gode rammer. Dei fleste folkemusikarane er freelancemusikarar. Kulturvernaspektet og fagleg ansvar i folkemu­ Vi treng fleire stipendordningar og produksjons­ sikk og folkedansFolkemusikk og folkedans er midlar som gjer at musikarane kan tenkje langsik­ bygd på lokale tradisjonar og ideal, og det ligg eit tig og produsere gode konsertar til eit aukande tal kulturvernaspekt og eit fagleg ansvar i botnen. publikum og arrangørar. Dette skil folkemusikk og folkedans frå andre ryt­ Ei vidareutvikling av det regionale kompetan­ miske musikksjangrar som i større grad er bygd på senettverket for rytmisk musikk som inkluderer felles vestlege ideal. For folkemusikk og folkedans 2007– 2008 St.meld. nr. 21 125 Samspill ligg det klare og sentrale støttebehov knytte til kul­ slag er videreført i Løken-utvalgets innstilling. Vi turvernaspektet og dei lokale dimensjonane, og mener de neste årene vil være svært avgjørende desse særbehova synest ikkje godt dekka gjennom for om vi klarer å bygge opp et større nettverk av dei tre støtteordningane. profesjonelle helårsarrangører over hele landet. Rådet for folkemusikk og folkedans har ei støt­ Norgesnettet kjenner denne delen av musikklivet teordning (Tiltaksmidlane) som dekkar nett slike veldig godt, og mener en støtteordning, forvaltet særbehov. Støtteordninga har svært små ressur­ gjennom Norsk kulturråd etter modell av festival­ sar. Vi meiner at støtteordningar til fagleg arbeid; støtteordningen er nødvendig for å nå vårt felles innsamling, tradering («læring på gamlemåten») mål om å få mer musikk og kultur ut til folk over og kunnskapsformidling, slike tiltak som RFF hele landet. støttar, bør få eit godt løft til dekking på felt som dei Norgesnettet støtter forslaget om tre hovedom­ tre nye sjangerovergripande ordningane ikkje dek­ råder innenfor Arrangørordningen; festivaler, ker. arrangører og utstyr. Norgesnettet mener den nye Oppgåver og innsatsområde som er viktigast å støtteordningen for helårsarrangører og spilleste­ prioritera dei næraste åraVi viser igjen til Løkenut­ der må være på nivå med Festivalstøtteordningen. valet sin rapport og Samstemt sine innspel når det Vi viser også til erfaringene gjort med den danske gjeld formidling; både internasjonalt og nasjonalt spillestedslovgivningen, som vi omtaler i utrednin­ og den oppryddinga i tilskotsstrukturen dei viser gen «Spillestedstøtten». til. Innenfor støtteordninger til teknisk utstyr viser Vi vil peike på at folkemusikk- og folkedanssek­ vil både til vårt vedlegg, som forklarer Norgesnet­ toren ikkje har fått tunge løft i stil med kulturløftet tets regnskapsrutiner og økonomiforvaltning, og generelt, og særleg ikkje på felt som gjeld dans og til Samstemts tidligere innspill. Det er fortsatt et kulturvernaspekt. Desse felta er ein føresetnad for overordnet mål å ivareta de tekniske fasilitetene på at t.d. den nyetablerte Riksscenen skal ha noko å spillesteder over hele landet. Faren ved å nedprio­ presentera og for at vi skal ha ein kontinuerleg til- ritere dette feltet ser man klart i Danmark, og det gang på profesjonelle utøvarar.» er viktig at departementet tar lærdom av feilene som ble begått ved nedleggelsen av den danske utstyrsordningen. Gjennom Norgesnettet skaper 2.6 Norgesnettet man sikkerhet og stabilitet for arrangørene gjen­ «Generelt nom at de tekniske fasilitetene holdes på et høyt Norgesnettet støtter forslagene til endringer i nivå til en overkommelig pris. struktur på de ulike ordningene. Vi ser at det er Når det gjelder samordning av utstyrsordnin­ behov for å sammenstille ulike ordninger som i gene i Norgesnettet og Musikkverkstedordningen dag overlapper hverandre. Norgesnettet ønsker å viser vi til tidligere innspill, og dialogen mellom gi støtte til tanken om endringer innenfor kultur­ organisasjonene er i gang. Vi vil likevel påpeke at sektoren generelt og det rytmiske musikkfeltet det for oss er naturlig at en fremtidig samorganise­ spesielt. Norgesnettet er også selv endringsvillig ring av disse ordningene skjer i en ny enhet/orga­ og ønsker i den forbindelse å se på hvordan vi kan nisasjon. Og at fokuset må være på å videreføre gjøre vår organisasjon og vår forvaltning av statstil­ begge ordningenes intensjoner og virkemidler. skuddet bedre for publikum, artister og den ryt­ miske kulturen. Først og fremst ønsker vi å gjøre Konklusjon dette innenfor rammene av vår egen organisasjon, men ser også helt klart behovet for en samstilling Norgesnettet stiller seg positive til endringene av støtteordninger/tiltak som tangerer vårt formål. som er foreslått i Løken-utvalgets innstilling. Nor­ Dette gjelder spesielt Musikkverkstedordningen gesnetter er også åpne for en ny og tettere gjen­ som i dag ligger under Norsk Musikkråd. Norges­ nomgang av vår egen ordning, både for seg selv og nettet imøteser derfor en gjennomgang av disse to i lys av en fremtidig samordning med MVO. ordningene, med tanke på senere samordning. Forklaring på Norgesnettets økonomiforvaltning og Arrangørordningen regnskapsrutiner. Norgesnettet viser til vår utredning «Spillestedstøt­ Norgesnettet ønsker, med bakgrunn i misforståel­ ten – en rytmepolitisk støtteordning i takt med ser og uklarheter knyttet til måten vi fører våre tiden», og er fornøyd med at hovedlinjene i vårt for- regnskap på, å komme med noen oppklarende merknader. 126 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

De driftskostnadene som føres i resultatregn­ Regnskapsprinsipp skapet er avskrivninger av anleggsmidler, og føl­ Norgesnettet fører sitt regnskap i henhold til regn­ ger en linær avskrivningstid på 5 – 7 år, – samt min­ skapsprinsippet i regnskapsloven. Eiendomsretten dre investeringer med samlet verdi på under til alt teknisk utstyr som blir innkjøpt gjennom Nor­ 25 000 kroner. Dette betyr at dersom utbetalingene gesnettet ligger i organisasjonen. Eiendelene føres gjort til investeringer er høyere enn avskrivningen som anleggsmidler i årsregnskapets balanse. for det samme året, vil dette vise seg som et positivt Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig årsresultat. eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffel­ seskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Leieinntekter Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved I forbindelse med stiftelsen av organisasjonen Nor­ verdifall som forventes ikke å være forbigående. gesnettet, og det tidligere nevnte pålegget om at Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for ned­ Norgesnettet skulle sitte med eiendomsretten til skrivingen ikke lenger er til stede. alt teknisk utstyr, ble det i 1999 gjort en frivillig eiendomsoverdragelse fra spillestedene til organi­ sasjonen. Noe senere (i 2002) ble det også beslut­ Tekniske investeringer/Anleggsmidler tet å innføre en driverkontrakt mellom organisasjo­ Norgesnettet har i 2008 budsjettert med investe­ nen og hvert enkelt spillested. Frem til 2002 var det ringer på totalt 5,5 millioner kroner. I tillegg har vi spillestedenes eget ansvar å vedlikeholde utstyr­ utsatt investeringer i 2007 for ca 800 000, som vi er sparken gjennom å avsette et fast beløp for hvert i gang med nå i 2008. Dette ble på forhånd avklart arrangement. Dette systemet fungerte dårlig og med vår forvalter – Norsk kulturråd, som ikke så medførte et stort vedlikeholdsetterslep. noen problemer med dette. Dersom dere ønsker I driverkontraktene som ble inngått med spille­ en redegjørelse for bakgrunnen for utsettelsen kan stedene i 2002 er det slått fast at Norgesnettet skal denne fås av undertegnede. stå for vedlikehold og oppgraderinger av utstyr­ Alle investeringer over 25 000 kroner blir regn­ sporteføljen vi utplasserer. Som motytelse skal spil­ skapsført i balansen og påvirker derfor ikke årsre­ lestedene betale en leie. Leien baserer seg på en sultatet. I praksis vil det si at når vi kjøper en PA til kalkyle som tar utgangspunkt i anskaffelseskost­ 1 million kroner så flytter vi verdier i vårt balanse­ naden, teknisk levetid og vedlikeholdsbehov. Vi regnskap fra omløpsmidler (penger i banken) til trekker også fra en restverdi, fordi vi vanskelig kan anleggsmidler (penger i form av eiendeler). For «tvinge» spillestedene til å bruke utstyret til ingen­ enkelhets skyld kan vi si at den dagen vi utbetaler ting fungerer lenger før vi bytter ut komponenter. 1 million kroner for utstyret har vi i forhold til vårt Leien som innbetales går til løpende vedlike­ resultatregnskap ikke brukt en krone. Dette er en hold og oppgraderinger på det enkelte spillested, regnskapsteknisk måte å se det på som er i over­ samt at vi avsetter deler av leien til å finansiere ensstemmelse med regnskapsloven. Det er også fremtidige reinvesteringer. Leieinnbetalingene rapportert til kulturrådet om vår praksis hvert føres også i et eget kontantregnskap hos oss. Vi eneste år. Departementet og offentlige myndighe­ har et eget regnskap for hvert spillested. På denne ter er også informert om dette. måten holder vi oversikt over kostnader til vedlike­ Årsaken til at Norgesnettet fører regnskapen hold, oppgraderinger, samt hvor mye som er satt på denne måten, og ikke etter kontantprinsippet, er av til fremtidige reinvesteringer på hvert enkelt todelt. For det første ble Norgesnettet pålagt å sitte spillested. med eiendomsretten til vårt utstyr. Dette pålegget kom i forbindelsen med konkursen på Sentrum Scene i 1997, da man så at verdier innkjøpt for stat­ Administrasjonskostnader lige midler gikk inn i konkursboet. For det andre Norgesnettet har i dag tre ansatte i fast stilling. Vi er det etter vårt syn hensiktsmessig å følge regn­ har nøkterne og gode kontorfasiliteter, som vi leier skapslovens bestemmelser om å synliggjøre de av Norsk Musikkråd i Kirkegaten 20. Vi leier også reelle verdiene i virksomheten. I og med pålegget egne lagerlokaler på samme adresse. Kostnader om å ha eiendomsretten til alt teknisk utstyr er det knyttet til regnskap, revisjon og kontorrekvisita er nødvendig at verdien synliggjøres hos oss og ikke holdt på et lavt nivå. I Løkenutvalgets delinnstilling spillestedene. Vi mener at det følger som en logisk fremkommer det at Norgesnettet har en adminis­ konsekvens av eierforholdet at vi fører regnskapet trasjonsandel på 34 %. Det fremkommer ikke i inn­ etter regnskapsprinsippet. stillingen hvor dette tallet kommer fra. Gjennom å 2007– 2008 St.meld. nr. 21 127 Samspill lese Even Fallans pengestrømsanalyse viser det seg at tallet er hentet fra Mie Berg Simonsens eva­ En samordning/makeskifte av FFUK og FFLBs midler luering av tiltak under post 74, som utkom i 2005. Fond for lyd og bilde endret høsten 2006 sine ruti­ Norgesnettet hadde i henhold til arbeidsbud­ ner ved å slå sammen to fagutvalg som begge sjett 2007 en administrasjonsandel på 18,2 %. Inklu­ hadde tildelinger til ny norsk fonogramproduksjon dert i dette er lønn, kontor- og lagerleie, regnskap som formål: «Fonogram kunstnere» og «Fono­ og revisjon, kontorkostnader (telefon, porto, rekvi­ gram produsenter». Dette var en prøveordning, sita og kontorutstyr) og drift av data og internett­ men blir trolig permanent, ettersom erfaringene løsninger. Nedenfor ser dere tabellen som viser med dette grepet er svært gode: hva Norgesnettets midler går til. Bevilgningsbeløpene har økt, i tråd med inten­ I og med at Norgesnettet har ansvar for vedlike­ sjonene for endringen. Dette gir mulighet for hold og oppgraderinger av alt utstyr som eies av økning av kvalitet i produksjonen, og er også i tråd organisasjonen, er det helt nødvendig for oss å ha med ønskene til Løken-utvalget for slike «langsik­ en fast ansatt teknisk ansvarlig. Vi vil argumentere tige og grundige» ordninger for at denne stillingen ikke inngår i administra­ Innvilgede søknader er blitt færre, som et sjonskostnader, slik disse vanligvis oppfattes i resultat av punktet over, og bare en mindre økning andre støtteordninger. Dersom ansvaret for vedli­ av bevilgningene. Hvis resultatet likevel er «færre, kehold og tekniske oppgraderinger lå til det men bedre» plater, er resultatet positivt enkelte spillested ville behovet for en slik stilling i Administrasjonskostnadene er redusert med vår administrasjon ikke lenger være tilstede. Som bortimot 50 % tidligere vist var dette situasjonen tidligere, og vi Dette grepet i FFLB er dermed helt i tråd med anbefaler ikke at man går tilbake til denne ordnin­ flere av målsettingene for en bedre norsk fono­ gen.» gramproduksjon: Mer effektive og treffsikre til­ skuddsordninger og «mer kultur for pengene» – ved mindre administrasjonskostnader. 2.7 FONO Andelen til produsenter av totalt bevilgede mid­ «Innledning ler ligger mellom 60–70 %. Vi mener det er et klart Konferansen / høringen den 20. februar viste stor bidrag til profesjonalisering av fonogramproduk­ grad av enighet om viktigheten av noen hovedsa­ sjonen at en størst mulig andel av tilskuddene tilde­ ker i feltet: les profesjonelle aktører på området, dvs. profesjo­ Utøverne må være i sentrum for de tiltak og nelle plateprodusenter. Disse er fortsatt en svært endringer som foreslås viktig samarbeidspartner for utøverne (jfr. punkt 1 Det er derfor nødvendig å styrke apparatene og 2 i innledningen), og best rustet til å forestå kva­ rundt utøverne – uten kompetente medspillere har litetsinnspillinger av norsk musikk. selv den mest talentfulle utøver små sjanser for å lykkes Kan vi nå igjen Sverige? Dette er ikke minst viktig i forhold til eksport­ mulighetene for norsk musikk: Det er nødvendig å En sammenligning av norsk og svensk musikk­ profesjonalisere produksjonen av norsk musikk, bransje er ikke flatterende sett med norske øyne: og det er nødvendig å samordne og styrke arbeidet Det svenske produksjonsmiljøet er langt større og for eksport også langt mer profesjonalisert enn det norske. Det er generelt nødvendig å skille mellom Dette er hovedgrunnen til at svensk musikkek­ «raske og nære» og «langsomme og grundige» til­ sport er 20 ganger større enn den norske: Forut­ tak: Det første for å fremme talentutvikling og setningen for eksport er at man har mye god vekst, det andre for å øke profesjonalitet og kvalitet musikk å eksportere, helst innen alle sjangere. Fonogramdelen av utvalgets innstilling er ufer­ Mange er derfor enige om at det er helt nødvendig dig, og her det nødvendig å foreslå konkrete tiltak med en profesjonalisering av det norske produk­ (fondene og innkjøpsordningen) sjonsmiljøet. I tillegg kreves det profesjonalisering FONO og Samstemt! ønsker å utdype noen for- av forlags-, management- og bookingbransjen. slag vi har kommet med i et eget dokument til «360 graders» profesjonell assistanse er en forut­ Løken-utvalget (vedlagt), med bakgrunn i denne setning for en artists utvikling og suksess. konsensus fra konferansen. Dette er et viktig fokus for hvordan statlige til­ skuddsordninger organiseres. Vårt innspill i for- hold til FFUK og FFLB er bygget på pkt. 4 i innled­ ningen, hvor vi ønsker at FFLB gjøres til et fond 128 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill som støtter profesjonelle utgivelser (langsiktig og Innkjøpsordning for fonogram har en rekke for­ profesjonelt), mens FFUK omdannes til å bli et trinn, under forutsetning av at ordningen har et «utviklingsfond»(kjapt og nært). Uten et slikt «kritisk volum»: Dette innebærer at gjennomsnitt­ makeskifte er det vanskelig å se hvilke endringer i lig prosent innkjøp må være så stort at seriøse pro­ tilskuddsordningene som vil fremme profesjonali­ dusenter «tar sjansen på» å sende ut alle sine nyut­ sering i fonogramproduksjonen, med unntak av en givelser direkte til ordningens mottakere: I bok­ utbygget innkjøpsordning (se nedenfor). bransjen kjøpes 80–90 % av alle utgivelsene inn, og Vi er åpne for en alternativ løsning for organise- forlagene kan dermed som hovedregel regne med ring av fondene, som en sammenslåing av disse. innkjøp. At 10–20 % «nulles» av innkjøpskomiteen Forutsetningen må i så fall være at en overveiende er til å leve med, og en kalkulert risiko. Dette er del av de samlete midler reserveres for profesjo­ slik bokbransjens ordninger er bygget opp, og det nell produksjon. er dit vi ønsker å komme også for fonogramordnin­ gen. I innkjøpsordningen for fonogram kjøpes det Å bygge på eksisterende profesjonelle miljøer inn rundt 25 % av alle utgivelser som sendes inn til De selskaper som utvikler nye norske talenter, er i vurdering. Selv etter en korreksjon for at det sen­ stor grad en kjerne av små og mellomstore norske des inn en del innspillinger som ikke holder kvali­ plateselskaper i alle sjangere. Disse besitter en stor tetsmessige mål (antatt rundt ¼), ligger innkjøps­ base av nisje-spesifikk kompetanse, som er helt prosenten ikke høyere enn rundt 33 %. På dette unik og dessuten helt nødvendig for å sikre en kva­ nivået kan man ikke be produsentene sende pla­ litetsmessig produksjon. Vi nevner navn som Rune tene direkte, i håp om innkjøp. Dette må endres – Grammofon, Smalltown Supersound, Simax Clas­ ettersom «automatisk innkjøp» av kvalitetsplater sics, Aurora, Racing Junior og Lindberg Lyd. Det forutsetter at profesjonelle produsenter må ha en som er felles for slike selskaper er imidlertid en viss sikkerhet for at de fleste av deres utgivelser anstrengt økonomi. En fremtidsrettet politikk for blir kjøpt inn. styrking og sikring av norsk fonogramproduksjon Det kjøpes dessuten inn mindre enn halvparten må derfor bygge på den kunnskap og profesjonali­ så mange plater pr. produksjon (5–600 mot bokinn­ tet som disse selskapene besitter, og utvikle disse kjøpenes 1050/1550). Dette gjør verdien av fono­ produksjonsmiljøene videre. Slike selskaper bør gramordningen vesentlig mindre for rettighetsha­ ha ett sted å søke produksjonsstøtte, og potten til verne enn bokordningene – og dette må det også disposisjon for slike produsenter må være større gjøres noe med. Vi foreslår at det kjøpes inn 1000 enn den er i dag. plater pr. utgivelse i en ny innkjøpsordning. Det er vel og bra med artistrettet innspillings­ «Automatisk innkjøp» er svært kostnadseffek­ støtte, noe som pr. i dag ytes fra både FFUK og tivt ved at omkostningene ved utsendelse bæres av FFLB, men man må være oppmerksom på at dette selskapene. Dette sørger også for at mottakerne ofte er det eneste finansieringsgrunnlag søkeren mottar nye og aktuelle fonogrammer kort tid etter har for en utgivelse – noe som dessverre litt for ofte utgivelse, noe som ikke har vært tilfelle så lenge ender opp i utgivelser som ikke holder kvalitets­ man baserte seg på halvårlige innkjøpsrunder. messige mål. Vi foreslår derfor at artiststøtte i sam­ Endelig gir en slik ordning sikkerhet for at inn­ menheng med fonogram i større grad innrettes kjøpsmidlene brukes på kvalitetsproduksjoner – som en «demo»/utviklingsstøtte – altså til forpro­ man vurderer ferdige produkter, og ikke prosjekt­ sjektering av endelige og profesjonelle innspillin­ planer. Dette er i seg selv et virkemiddel for profe­ ger. Dette vil norsk fonogramproduksjon profitere sjonalisering: Bare kvalitetsproduksjoner blir kjøpt på i det lange løp. inn – dette favoriserer seriøse utgivere. Som et tilleggselement ønsker vi at en ny ord­ ning gir mulighet for små selskaper til å sende inn- Innkjøpsordningen – det store løftet plater til vurdering av komiteen som før, uten at de (Se også vedlagte foiler brukt ved konferanse om må ta risikoen ved utsendelse av 1000 plater med innkjøpsordningen og digital distribusjon, Parktea­ alle kostnader. tret 4. mai 2007.) Vi er fortsatt av den oppfatning at en robust inn­ kjøpsordning er det beste virkemidlet for å sikre en Digital utnyttelse av norsk musikk bred og god produksjon av fonogrammer i fram­ Endelig bør en ny innkjøpsordning også innbefatte tida. Denne må imidlertid suppleres av en produk­ innkjøp og distribusjon av digitalisert norsk sjonsstøtteordning som beskrevet foran. musikk. Phonofiles database, som inneholder ca. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 129 Samspill

100.000 digitaliserte norske innspillinger fra nes­ skje både innanfor dei etablerte institusjonane, dei ten 300 norske utgivere, inneholder også en frivillige organisasjonane og dei frie gruppene/utø­ mengde informasjon om artistene og verkene. varane. Dette er et kraftig verktøy til bruk i undervisning i Vi meiner at innanfor feltet formidling og frivil­ skoler og høyskoler, og kan uten tekniske eller ret­ lige organisasjonar er det for mange aktørar som tighetsmessige vanskeligheter tas i bruk av skole­ (delvis) driv parallelt, og at det her vil vere ein for- verket umiddelbart. Det eneste gjenstående pro­ del med færre organisasjonar. Dette vil gje meir blem er vederlag til rettighetshaverne – som kan midlar direkte til musikken og dansen, og mindre løses ved at en del av midlene til innkjøpsordnin­ til administrasjon. Dette vil også på sikt verke sam­ gen avsettes til vederlag for slik digital utnyttelse. I lande på miljøet, og samstundes gje meir kultur og bibliotekene kan Phonofile-basen gjøres tilgjenge­ aktivitet for dei midlane som blir løyvde over stats­ lig for brukerne via lyttetjenester – vi henviser her budsjettet. til det allerede gjennomførte pilotprosjektet «Låt- Ole Bull Akademiet er ikkje handsama spesielt Lån» (2004), som ikke er fulgt opp pga. manglende i Løken-utvalets delutgreiing (februar 2008). Vi vil vederlagsmidler. (Det kan nevnes at ideene som lå likevel peike på det som står på side 43 (6.4.1), og til grunn for dette prosjektet forlengst er plukket gje vår støtte til det som blir sagt her. Det blir her opp av Sverige og Danmark, som begge er i full vist til Mie Berg Simonsens rapport Historien om drift med løsninger basert på dette konseptet.) en budsjettpost (Norsk Kulturråd 2005). Det har vært klart uttalt fra politikere både i Ole Bull Akademiet er ein fast etablert nasjonal Kulturmeldingen og Kulturløftet at mulighetene institusjon som er over 30 år gammal. Det er difor knyttet til digitalisering av musikk er store – og at rimeleg at tilskotet vårt blir flytta frå post 74 (kap. Norge bør være i front av utviklingen. Tiden er 320) til kap. 323, post 78. Vår grunngjeving og mei­ overmoden for å gjøre noe på dette området. Nor­ ning om dette finn ein i Ole Bull Akademiet (OBA). ske aktører har allerede utviklet verktøy og syste­ Mie Berg Simonsen: Notat i evalueringen av stats­ mer som fungerer utmerket– nå gjelder det å eta­ budsjettets kap. 320, post 74. Januar 2005 (s. 10– blere tilskuddsordninger til rettighetshaverne som 11): gjør nye og spennende digitale løsninger tilgjenge­ «OBA selv mener at både UFD og KKD bør lig for publikum. være finansieringskilder, fordi Akademiets virksomhet omfatter både folkemusikkunder­ visning og kulturformidlig. I den grad deler av Samstemt! og FONO det statlige driftstilskuddet til OBA fortsatt skal står bak dette innspillet. I tillegg har en samlet gå over Kultur- og kirkedepartementets bud­ norsk bransje underskrevet vedlagte opprop sjett, bør det vurderes å flytte denne delen av til­ «Musikk til folket!» om en ny innkjøpsordning. Vi skuddet fra post 74 i Norsk Kulturråd og til kap. håper begge dokumenter kan være av verdi både 323, post 78 på KKDs budsjett, der for eksem­ for Løken-utvalgets videre arbeid og departemen­ pel tilskuddet til Rådet for folkemusikk og fol­ tets arbeid med stortingsmeldingen for det ryt­ kedans befinner seg. Akademiet vil så kunne søke Norsk kulturråd, post 50, om midler til miske feltet. Fonogramproduksjon er og vil fortsatt særskilte prosjekter.» være en viktig del av norsk musikkbransje. Vi mener de tiltak vi her har foreslått vil utgjøre en vesentlig styrking av produksjonsmiljøet, og at dette er helt nødvendig for at Norge skal henge 4Music Export Norway med – for å sikre det norske kulturuttrykket, øke «PRIORITERINGER FOR FREMME AV NORSK muligheten for eksport og sørge for at vi tar i bruk MUSIKK I UTLANDET ny teknologi på området.» Vi viser til invitasjon om synspunkter på hvilke oppgaver og innsatsområder det er kulturpolitisk viktigst å prioritere de nærmeste årene. I den 3 Ole Bull Akademiet anledning ser Music Export Norway (MEN) det som sin oppgave å komme med betraktninger om «Vårt arbeidsområde er norsk folkemusikk og fol­ hvilke områder som bør vektlegges for å fremme kedans. Når det gjeld synspunkt på dei oppgåver norsk musikk i utlandet i tråd med konklusjonen i og innsatsområde som det kulturpolitisk er vikti­ Regjeringens Handlingsplan for Kultur og Næring gast å prioritere dei komande åra, vil vi under­ av 2007. streke at ei sterk satsing på opplæring, forskning og formidling i dette feltet er svært viktig. Dette må 130 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Handlingsplanens tiltak 15: STIMULERE INTERESSEN FOR MUSIKK I UTLANDET 2. Tilrettelegging for godt og effektivt samarbeid -Det legges opp til styrket samarbeid med i musikkbransjen Music Export Norway AS og deres innsats på dette MEN er av den klare oppfatning at artister og opp­ området. havsmenn får best uttelling for sine internasjonale Arbeidet for å styrke interessen for norsk ambisjoner og satsinger gjennom godt og effektivt musikk i utlandet på kommersiell basis bør videre­ samarbeid mellom de ulike bransjeaktørene. Det føres. Music Export Norway AS er et selskap som samarbeides i stadig større utstrekning på tvers av skal legge til rette for internasjonale eksportfrem­ sjangere og særinteresser, men MEN opplever støt, bistå med å tilretteleggeforholdene for likevel at samarbeidet med og mellom sentrale eksport av norske innspillinger, sikre norsk delta­ aktører kan styrkes, slik at det i enda større grad gelse på internasjonale messer mv. Det er behov samhandles. for å styrke Music Export Norways innsats på MEN har etablert strukturer for samarbeid dette området. Det er videre ønskelig å legge til med flere sjangerorganisasjoner og festivaler, og rette for et nordisk samarbeid både for å utvikle mener denne strukturen bør videreutvikles, både Norden som marked og for å samarbeide om en fel­ med tanke på kvalitet og antall organisasjoner og les nordisk innsats i land utenfor Norden. festivaler. MEN ser det som sin oppgave å inklu­ MEN eies av bransjeorganisasjonene FONO, dere og stimulere i ethvert samarbeid med bran­ IFPI, GramArt, MFO og NOPA. Som samlende og sjens aktører, og i tillegg ha en tydelig koordine­ sentral aktør for musikkbransjens eksportsatsing, rende rolle. har MEN erfart at hovedområder som bør priorite­ MEN er av den oppfatning at man gjennom kla­ res er: rere definerte eksportoppgaver og mandater for de 1. Kunnskap, kompetanse og nettverksbygging ulike aktørene som mottar offentlige midler til 2. Tilrettelegging for godt og effektivt samarbeid eksport, vil oppnå større grad av planmessighet og i musikkbransjen langsiktighet i satsingene og samarbeidet. Gjen­ 3. Felles koordinert promotering og informa­ nom en tydeligere rollefordeling og mandat, vil sjonssatsing på sentrale internasjonale arenaer MEN kunne effektivisere samarbeidet om en ster­ og bransjearrangement kere posisjon for norsk musikk i utlandet. MEN er positive til mandat som ble definert i Bakgrunnen for at MEN mener at dette bør være handlingsplanen for Kultur og Næring og sier seg de fremtidige satsingsområdene for å fremme enig med Løken-utvalget i at oppgavefordelingen norsk musikk i utlandet de neste årene, er her kort med hensyn til eksportarbeid bør tydeliggjøres. utdypet: Tildelingen av midlene til MEN og MIC bør gjen­ nomgås for å få en mest mulig effektiv utnyttelse av midlene og for å sikre at den strategiske og opera­ 1. Kunnskap, kompetanse og nettverksbygging tive spisskompetansen på musikkeksportfeltet Profesjonalitet er avgjørende for å få gjennomslag videreutvikles, også i et langsiktig perspektiv. på den internasjonale musikkarenaen. MEN mener at skolering av norske aktører bør priorite­ res, gjennom tilførsel av kunnskap og kompetanse, 3. Felles koordinert satsing på sentrale samt bygging av gode nettverk. Virkemidler kan internasjonale arenaer og bransjearrangementer være kurs, seminarer, evalueringer, coaching og I løpet av de siste sju årene har bransjen opptrådt etablering av uformelle og formelle møteplasser. samlet på noen av verdens viktigste arenaer for Musikkbransjen er i særdeleshet en bransje presentasjon av musikk. Blant bransjearrangemen­ der aktørene er avhengige av gode nettverk for å tene hvor MEN presenterer norsk musikk er de lykkes med sine agendaer, og en målbevisst og mest sentrale MIDEM, POPKOM, SXSW, Womex, planmessig utvikling av internasjonale nettverk er Eurosonic, GoNorth, The Great Escape, CMJ, av stor betydning. APAP, Jazzahead og MUSEXPO. Gjennom koordi­ MEN foreslår at det utvikles en plan for kompe­ nering, bistand til forberedelser, tilbud om intro­ tanseutvikling av aktører i næringen. MEN har duksjonskurs og kostnadseffektivitet har flere lenge ønsket å utvikle en slik plan, og ser også aktører i bransjen fått mulighet til å synliggjøre sin muligheter for å forestå gjennomføringen musikk. MEN bidrar også til innsalg og tilretteleg­ ging for norske artisters showcaser, og gir også noe reisestøtte til dette. Konserter blir stadig vikti­ 2007– 2008 St.meld. nr. 21 131 Samspill gere og dette feltet bør derfor prioriteres. Lokale aktive medlemmer med en utadrettet aktivitet PR-byrå blir ofte engasjert til å øke synligheten. gjennom hele året har like stor verdi som en klubb Tilgjengelighet av norsk musikk gjennom digi­ med et par hundre støttemedlemmer som uteluk­ tale salgskanaler internasjonalt er styrket de siste kende arrangerer konserter. Det andre slaget er årene. Dette gir fordeler, men også utfordringer klubber som har aktive utøvarar i sin midte, men når det gjelder markedsføring, og norsk musikk som har konsertarrangement/formidling som trenger fortsatt styrket markedsføring for å få opp­ hovedaktivitet. Motivet i disse klubbene er en merksomhet. Dette kan man oppnå ved økte genuin interesse for å legge til rette for at lokalmil­ bidrag til showcaser, lanseringsturneer og sup­ jøet skal få oppleve gode formidlere av norsk vise­ portturneer. Midler til andre markedsførings- og tradisjon. Av nyetableringer er det gjerne arran­ informasjonstiltak må også styrkes. gørklubben som dominerer. Svært mange arrangørklubber ble nedlagt tid­ lig på 1990-tallet etter at tilskuddsordningene ble Avsluttende kommentar endret på en måte som gjorde at viseklubber mistet MEN er bransjens egen satsing, og organisasjonen et viktig økonomisk fundament for å kunne fort­ har vært preget av høye ambisjoner, mange pro­ sette som arrangør. Den gangen var tilskuddsbelø­ sjekter og små ressurser. MEN mottar i dag 50 pro- pene svært små, men viktig grunnlag delfinansier­ sent av midlene til gjennomføring av eksporttiltak ing av konserter. og prosjekter fra det offentlige. Det resterende Viser er et bredt og vanskelig definerbart dekkes hovedsaklig av bransjen selv. De siste begrep som gjerne faller mellom flere stoler. En av årene har økonomien vært noe mer forutsigbar våre artister sier at «i viseklubben kan du synge så enn tidligere, med støtte fra KKD, Innovasjon vel jazz og rock som folkemusikk og såkalte klas­ Norge og UD, men fortsatt er budsjettene for små siske viser, det kan du ikke i samme grad i de sma­ til å dekke behovet. Dette har gjort at MEN i min­ lere foreningene». Denne sjangerovergripende for- dre grad enn ønsket, har kunnet operere med et men har vanskelig for å få plass i smalere sjangre. overordnet strategisk og langsiktig perspektiv. En del av våre arrangørklubber peker også på Imidlertid har MEN blitt en dyktig rådgiver, orga­ den viktige rollen de har i forhold til å etablere en nisator og koordinator, og organisasjonen har tileg­ arena som er tilgjengelig for ungdom som leter net seg spisskompetanse på musikkeksport uav­ etter sin form og sjanger. Derfor er ofte viseklub­ hengig av sjangere, organisasjoner og personlige benes åpne scener befolket av både rockere, pun­ preferanser. kere og popinteresserte talenter. Terskelen for å MEN ser det som sin oppgave å styrke mulig­ slippe til er at fokus er på teksten og formidlingen, hetene for en levedyktig næring, basert på en kre­ noe som også er et viktig læringsaspekt for de ativ og mangfoldig musikkutvikling i Norge. Ved å unge søkende. styrke posisjonen og øke markedsandelene inter­ Visesangeren er gjerne komponist og tekstfor­ nasjonalt, økes inntjeningen, og dette stimulerer fatter i tillegg til å være performanceartist. Visa har utviklingen av en sterkere musikknæring i Norge. et scenisk uttrykk som står mellom teater, historie­ MEN mener at det bør være en målsetting å fortelling og musikk. kanalisere midler til eksporttiltak for musikk på samme nivå som litteratur (Norla), om lag 10 milli­ oner per år.» Behov for utvikling i Norsk Viseforum Vi har behov for å utvide vår administrasjon til minimum 150 % stilling, samt mulighet for økt rei­ 5 Norsk Viseforum sevirksomhet i vår organisasjonsbygging. Vi har en daglig leder i 60 % stilling og en «Norsk Viseforum organiserer enkeltmedlemmer, webredaktør i 20 % stilling. I tillegg kjøper vi tjenes­ viseklubber, band, arrangørscener, festivaler og ter hos musikkrådene i Trøndelag, Troms, Buske­ institusjoner. Blant enkeltmedlemmene finnes pro­ rud og Aust-Agder. Når de administrative driftsut­ fesjonelle utøvarar, forfattere, komponister og giftene er betalt er det ikke penger igjen til å drive amatører. Blant klubbene finnes to slag. Det ene organisasjonsutvikling og utvikling av medlemstil­ slaget er de rene amatørklubbene som øver inn bud. Takket være genuin interesse fra tillitsvalgte sine repertoar og underholder i lokalmiljøet. Disse og ansatte får vi gjort mer enn vi har ressurser til. driver et utstrakt frivillig arbeid i sine nærmiljøer Vi har behov for en turnestøtteordning i stør­ ved besøk på institusjoner og delaktighet i lokale relsesorning 1 million for å kunne legge til rette for kulturarrangementer. En liten klubb på 10–15 utøvere og for å kunne gi et betre tilbod til vise­ 132 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill klubbene og visescenene. På denne måten kan vi 6 MIC Norsk Musikkinformasjon legge til rette for betre arbeidsvilkår for våre utøva­ rar og komme i gang med en bedre utvikling av «MIC – Norsk musikkinformasjon vil i sakens kunstarten viser. Dette ønsker vi å kanalisere gjen­ anledning kort peke på følgende utfordringer: nom å opprette et eget senter for viser i Nordnorge og ett som omfatter Østlandet. Disse to regionale sentrene ønsker vi å få opprettet så snart som Publisering av verk innenfor rytmiske sjangere mulig. Deretter vil vi arbeide for Midtnorge og MIC har publisert norsk samtidsmusikk som ikke Vest/Sørlandet. Vi har lange tradisjoner og mange er utgitt på forlag de siste 29 årene. Dette dreier artister som mangler et apparat som kan legge til seg om den alt overveiende del av den musikken rette for så vel tradisjonsbæring og nyskaping. som skrives av norske kunstmusikk-komponister. I Disse to sentra skal være formidlingsinstitusjoner 2007 begynte vi i tillegg å publisere notert jazz. og kompetansesenter med 50 % administrasjons­ Samtidig igangsatte vi et arbeid med å utvikle en ressurs i tillegg til å forvalte turnestøtte, stipend og tjeneste for mottak, katalogisering, digitalisering kursaktiviteter. og publisering av populærmusikalske verk. Det er I tillegg til regionale setra vil vi fremheve det etablert et samarbeid med Phonofile AS om publi­ arbeidet som på frivillig basis utføres ved Josefine sering av noter og tekster til rytmisk musikk på sel­ Visescene i Oslo. Denne visescenen fungerer i skapets nettbutikker «www.musikkonline.no» der praksis som en nasjonal visescene, men har ikke både de kommersielle forlagene og MIC kan legge økonomisk ryggrad til å tenke langsiktig. Prosjek­ ut verk for (lovlig) nedlasting på nett. ter som «veteran møter nykomling» i samarbeid At noter og tekster innenfor rytmisk musikk med Rikskonsertene har vært en suksess og et gjøres tilgjengelig for både profesjonelle musikere godt eksempel på nyskapende arbeid i organisasjo­ og amatører, representerer en vesentlig mulighet nen. for økt bruk av populærkomponistenes og tekstfor­ Vi har også flere henvendelser fra medlemmer fatternes arbeider. Slik publisering representerer og andre som etterlyser et opplæringstilbud tilsva­ også et potensial for nye inntekter for kunstnerne. rende det som finnes ved den nordiske folkehøy­ I likhet med hva som er tilfellet innenfor kunstmu­ skolen i Kungälv i Sverige – visskolan. Der hadde sikken, er bare en svært begrenset del av det nor­ de ved siste opptak 100 søkere til 21 plasser. Vi ske repertoaret utgitt på forlag. Dette henger arbeider derfor med å opprette et lignende tilbud sammen med at den kommersielle verdien av ved en folkehøyskole i Norge. noter og tekster er begrenset. MICs tjeneste vil Våre festivaler, Egersund Visefestival, Mandal derfor være den mest realistiske vei til publisering Visedager, Viser ved Kanalen, Prøysenfestivalen for store deler av den musikken som skrives. I den og andre gjør et stort arbeid for å formidle norsk elektroniske katalogen som skal bygges opp over visesang med fokus på norskspråklige tekster. utgitte verk innenfor jazz, folkemusikk og pop/ Disse festivalene ytrer behov for ytterligere støtte. rock vil vi registrere både det vi selv utgir og det I tillegg har vi fått henvendelser fra flere steder som utgis av norske og internasjonale forlag. Dette som ønsker å etablere festival med sterkt fokus på betyr at det bygges opp en nettbasert søkemulig­ norsk og nordisk visetradisjon. Signaler om aner­ het for norske musikkverk i alle sjangere, med kjennelse for sjangerovergripende kunstformer er referanser til det eller de steder musikken kan derfor gledelig for oss. bestilles. Til utvalgets konklusjonerVi ser positivt på Utviklingen internasjonalt viser at publisering i utvalgets konklusjoner om tre brede sjangeruav­ tiltakende grad blir en kulturpolitisk oppgave etter­ hengige støtteordninger. Før dagens ordninger som forlagene ikke tjener penger på noter og der- omorganiseres mener vi at det bør legges føringer for fjerner dem fra sine kataloger. Det er av både som sikrer at den delen av kulturen som vi arbei­ kulturell og – for kunstnerne – økonomisk betyd­ der under igjen kan komme i betraktning ved tilde- ning at det i årene som kommer settes av ressurser linger, og kan gis handlingsrom for å legge til rette til arbeidet med en ikke-kommersiell publisering for tradering, nyskaping og formidling av norsk av rytmisk musikk på samme måte som en gjen­ visesang.» nom flere tiår har gjort for kunstmusikken. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 133 Samspill

mene fra internasjonal deltakelse under ett (note­ Bedre samordning av nasjonal og internasjonal og fonogramsalg, rettigheter og konserter). For at informasjon og promotering norske komponister, tekstforfattere, artister, band Den musikken som publiseres på noter/tekster og og ensembler skal bli brukt og få økte inntekter av på fonogrammer (cd-er, videoer og musikkfiler) av sitt kunstneriske arbeid, vil det være gunstig at den aktørene i norsk musikkliv, er avhengig av aktiv og samlede, offentlig finansierte infrastrukturen målrettet informasjon og promotering. Det samme underlegges et samlet politisk og strategisk grep gjelder utøvermiljøenes tilgang til konsertarena­ og at de samlede ressursene ses og brukes i sam­ ene og -markedene. Den teknologiske utviklingen menheng. gjør at det nå er enkelt og relativt billig å produsere Internasjonaliseringen av musikklivet bidrar til og distribuere både noter og fonogrammer. På det at informasjons- og promoteringsarbeid både er norske og det internasjonale musikkfeltet/ mer nødvendig, mer arbeidskrevende og mer kost­ musikkmarkedet representerer dette en forskyv­ bart. Det er med andre ord viktig at dette området ning av konkurransen nærmere sluttbrukeren. At organiseres rasjonelt og styrkes økonomisk og all musikk i prinsippet kan være tilgjengelig over­ kompetansemessig i årene som kommer. alt, gjør at ressursbehovene flyttes fra produk­ sjons- og distribusjonsleddene og over til informa­ sjon, promotering og markedsføring. Tiltak rettet mot strukturutvikling i musikkbransjen I Norge, som i de fleste andre land, er det av Norsk musikkbransje er preget av mange små kulturpolitiske grunner bygget opp en infrastruk­ aktører i konkurranse med noen få multinasjonale tur for å ta seg av dette. Music Export Norway og selskaper hvor norsk-avdelingene for tiden er bety­ MIC mottar driftsmidler fra KKD for å løse sjanger­ delig svekket. Denne strukturen preger hele bran­ brede oppgaver rettet mot nasjonal (MIC) og inter­ sjen – ikke bare plateselskapene. nasjonal kulturutveksling og eksport. I tillegg gis De kulturpolitiske virkemidlene som direkte det statlige midler til sjangerorganisasjonene som eller indirekte har effekter for bransjeaktørene benyttes til å drive tilsvarende informasjons- og (bedriftene) har det til felles at de har som bivirk­ promoteringsarbeid innenfor sine områder (for ning at de stimulerer etablering av svært små små­ eksempel i Norsk jazzforum, Norsk folkemusikk­ selskaper, først og fremst enkeltmannsforetak. formidling m.fl.). Selv om det er etablert en Disse har som fellestrekk at de mangler kapital og arbeidsdeling og et fra-sak-til-sak-samarbeid mel­ merkantil kompetanse. En slik småskalastruktur lom disse institusjonene og organisasjonene, er det kan ha gode sider når det gjelder produksjon, bl.a. åpenbart for oss som er til stede på de norske og fordi den vil kunne sikre mangfold i det som produ­ utenlandske arenaene, at det er behov for å sam­ seres. Men ulempen er at småselskapene ikke har ordne ressursinnsatsen bedre. muskler til å omsette produksjonen til salg. Siden Både stortingsmeldingen om kultur og næring bransjeorganisasjonene representerer de selska­ og Løkenutvalgets utredning har anbefalt at en bør pene som til enhver tid eksisterer, vil de ha en ten- se på en samordning mellom MEN og MIC. MIC dens til å fremme forslag om tiltak som er tilpasset har ved flere anledninger foreslått samlokalise­ de små virksomhetene og deres interesser. ring, sammenslåing og/eller andre former for sam­ I dag er musikknæringen på mange måter det ordning av de to virksomhetene. Dette har imidler­ svake leddet i musikkfeltet. Og dette bidrar til at tid ikke vært ønskelig sett fra MENs side. Dette er bruk og salg av norske kunstneres arbeider – sær­ forståelig ettersom Music Export Norway har vært lig i de rytmiske sjangrene – ikke utvikler seg på i en oppbyggingsfase og har hatt behov for å utvi­ en tilfredsstillende måte. Skal en utvikle nærings­ kle en egen identitet og profil. Eierne av MEN og aktørene, er det viktig at det settes inn offentlige stifterne av MIC er, som kjent, organisasjonene i virkemidler som stimulerer til restrukturering det profesjonelle musikklivet. De har generelt en henimot færre og større enheter. sterk preferanse for småskalaløsninger og spred­ MIC Innovasjon AS er etablert for å bistå ning av makt og ressurser og har derfor ikke stilt musikklivet med å utvikle gode næringsprosjekter seg i spissen for en mer rasjonell utnyttelse av res­ i en mer effektiv bedriftsstruktur. Selskapets erfa­ sursene. ring er så langt at de eksisterende bransjemessige Det er betydelig vekst i aktivitet og antall aktø­ virkemidlene i for stor grad er rettet mot semipro­ rer i norsk musikk. Det gjelder i alle sjangere. fesjonelle miljøer og små prosjekter. Siden musikk­ Parallelt med denne veksten finner det sted en bransjen ikke tiltrekker seg private investorer uten negativ utvikling i den markedsøkonomiske ver­ at det samtidig er en risikoavlastning gjennom dien av norsk musikk om en ser inntektsstrøm­ offentlig ordninger, er det svært vanskelig å få 134 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill igangsatt næringsaktivitet med kommersielt spela inn ein samarbeidsmodell som gjer at det potensial av noe format. Etter vår oppfatning vil allereie velfungerande samarbeiedet mellom orga­ offentlig deltakelse i investeringsfond og kompe­ nisasjonane kan videreutviklast. tansetiltak øremerket for musikkbransjen være en I dag kan arbeidsområda illustrerast som vist forutsetning for at en skal få varige effekter av under. Dette er et noko forenkla bilete, men illus­ bestrebelsene som skjer i musikkbransjen i for- trerer ulikskapen m.o.t. fokus og spesialisering hold til å øke inntektene på salg av verk, innspillin­ Tverrsjangerlege oppgåver: ger og konserter.» – Service/rådgjevning/hjelp til å manøvrera i musikkbransjen – Kompetanseheving (kurs/seminar) 7 Norsk Jazzarkiv – Bindeledd mellom ulike bransjeaktørar og mellom bransje, styresmakter, akedemia og «Norsk jazzarkiv viser til den betydelige oppbyg­ næringsliv. gingen av dokumentasjons- og kunnskapsformid­ – Støttespelar og talerøyr for bransjen som heil­ lingsområdet innen populærmusikkfeltet slik vi ser skap bl.a. ved den nylige styrkingen av bemanningen på – Synleggjering av musikkregionen som heisl­ dette området i Nasjonalbiblioteket, ved etablering kap av det nasjonale opplevelsessenteret for pop og – Etablera scenar, øvingslokale og anna infra­ rock i Trondheim (Rockheim), flere regionale struktur pop/rock-sentre samt strykingen av Norsk visear­ – Iverksetting av andre prosejkt/tiltak for å vide­ kiv for noen år siden. reutvikla bransjen og komplettera verdikjeden Vi stiller oss positivt til at dette området inne i regionen. populærmusikken nå far en kraftig styrking. Norsk jazzarkiv vil peke på behovet for at også jazzens his­ Sjangerspesifikke oppgåver torie far økte ressurser. Til nå er det ikke gitt tilsva­ – Pleia regionalt, nasjonalt og internasjonalt nett­ rende, tilstrekkelig og nødvendige økning i res­ verk innen sjanger surstilgangen til denne sjangeren. – Sjangerspesifikke formidlingsprosjekt (tur- Norsk jazzarkiv registrerer en sterkt økende near, konsertar og festivalar) oppmerksomheten rundt jazz og norske jazzutø­ – Sjangerspesifikke kompetansehevingspro­ vere. Det er ikke tvil om at jazzsjangeren står sterkt sjekt (t.d. kurs/føredrag med musikalsk inn­ i Norge og at norske jazzutøvere høster stor aner­ hald) kjennelse både her i landet og ikke minst interna­ – Synleggjering av aktørar innen sjanger i rele­ sjonalt. Samtidig ser eiere av store samlinger, jazz­ vante kanalar institusjoner og andre jazzinteresserte betydnin­ – Drift av regionale scenar innan sjanger gen av at jazzhistorisk materiale tas vare på og blir – Fordeling av støtte innan sjanger tilgjengelig for ettertiden. I økende grad henven­ der disse seg til arkivet med ønske om overføring MÅL FOR SAMARBEIDSMODELLEN av, ofte unikt, materiale. I en slik situasjon er det Å skapa meirverdi gjennom å gjera nettverks­ viktig at den underliggende, historiske kunnskap deltakarane sine sterke sider tilgjengelege for om sjangeren og tilrettelegging for forskning og andre medlemmer i nettverket. formidling av denne utvikles bedre. – Gjennom grunnleggjande respekt for eigenart Vi mener derfor at den offentlige satsingen på hjå nettverksdeltakarane å skapa eit mangfal­ dokumentasjons – og formidilingsarbeidet innen­ dig kompetansemessig kraftsentrum for byen for det rytmiske musikkfeltet også må inkludere og regionen. jazzsjangeren og at dette best kan gjøres v d å – Å utvikla og tilretteleggja arenaen USF Verftet styrke Norsk jazzarkiv, som den sentrale doku­ slik at denne kan fungera optimalt for å nå mentasjons- og formidlingsinstitusjon for norsk måla til nettverket. jazzhistorie.» VERKEOMRÅDE – FUNKSJONAR Ein samarbeidsstruktur som skal fungera mak­ 8 BRAK/Vestnorsk jazzsenter simalt føreset instansar som dekkjer dei sjanger­ spesifikke behova gjennom spesialkompetanse «På bakgrunn av arbeidet i Løken-utvalet slike det samstundes som den skal opna for auka kontakt og kjem fram i delinnstillinga «For full musikk» samhandling for å dekkja fellesbehova på beste vis. ønskjer dei rytmiske miljøa i Vestlandsregionen å 2007– 2008 St.meld. nr. 21 135 Samspill

Derfor skal nettverket fungera som eit distribu­ ei utfordring å finna dei optimale løysingane innan­ ert nettverk. Det er eit mål at alle delene avnettver­ for ramma av eksisterande bygningsmasse. ket skal kunna ha kontakt og utvikla samarbeid. No ligg det føre planar som vil realisera det Arbeidet i nettverket skal byggja på det hen­ potensiale USF Verftet har som ein komplett arena siktsmessige og ha minst mogeleg byråkratiske for rytmisk musikk i Bergen. I tillegg vil ein kunna barrierar. utvikla pre-/produksjonsfasilitetar som set det ryt­ Samordning og synergiar skal utviklast gjen­ miske nettverket i stand å spela ein initierande nom samaråd og konsultasjonar der ei arbeids­ rolle. gruppe med roterande deltaking legg til rette og Den tyngste investeringa vil vera nytt lokale førebur samråda. (sjå vedlegg) til erstatning for «Røykeriet». Dette lokale, som skal ligga på parkeringsplassen like ved ‘Røykeriet», vil bli ein optimal formidlingsa­ Aktivitetar rena for PA-basert musikk som har behov for ein Bransjeutvikling vil vera eit nøkkelomgrep for fel­ publikumskapasiet mellom 1000 og 2000. Bergen lesaktivitetane i nettverket. Gjennom kurs,semi­ har pt. ikkje eit slikt lokale å tilby. nar, prosjekt og informasjonsopplegg vil ein foku­ Dei bygningsmessige kostnadene med dette sera på kompetanseutvikling og spreiing på ei rad lokalet pluss garderobe og foajer i eksisterande område: bygg vil koma på 40–45 mill. I tillegg vil ein ha utgifter til innreiing og utstyr på 15–20 mill. «Sardinen» har behov for bygningsmessige jus­ Artist: teringar for å bli eit betre konsertlokale. – Artist-in-residence / eksport. Også nytt PA og ljosanlegg er påkrevd. Kostna­ – Jus (opphavs – og kontraktsrett etc.) dene vil vera omlag 5 mill. – Turnear og arenautvikling. Nye pre-/ produksjonslokale samt oppgrade­ – Øvingslokale. ring av eksisterande vil koma på omlag 5 mill. Totalt vil USF Verftet ha behov for investerin­ gar i bygningsmasse, innreiing og utstyr på til­ Arrangør: saman 65–75 mill.» – Teknikk, PR, økonomi, tryggleik osv – Turnear og arenautvikling. 9Øyafestivalen

Næringsaktørene (t.d. plateselskap, booking, «Synspunkter på hvilke oppgaver og innsatsområ­ management, publishing, distribusjon osv): der som Øyafestivalen mener det er kulturpolitisk – Bedriftskompetanse viktigst å prioritere de nærmeste årene –Jus – Regionale kompetansesenter, etter BRAK­ – Markedskompetanse modellen. Et regionalt kompetansesenter må – Nettverksbygging ikke bli et nytt byråkrati, det skal bistå aktører med informasjon, tilrettelegging og hjelp. Kompetansesenteret skal også kunna fungera som – Øvingslokaler er det fortsatt skrikende behov fagleg rådgjevar og samtalepartnar forkommunale for. kulturskular, musikklinjer på vidaregåande skular – Internasjonalisering. Jobbe målrettet med og fylka og kommunane sineaktivitetar vedrørande mange innfallsvinkler. Opprettholde og videre­ «den kulturelle skulesekken» og «den kulturelle utvikle møteplasser av typen Øya International spaserstokken». og by:Larm. Som bransjetreff er by:Larm unikt i Norge, og bør få særskilt støtte fra staten. – Festivaler. Midler til etablering av spennende Arenautvikling arrangementer, samt prosjektbasert støtte til Ein viktig føresetnad for utviklinga av eit rytmisk videreutvikling av etablerte festivaler. kompetansenettverk med USF Verftet som base er – Prosjektstøtte til dyktige klubbarrangører, at denne basen har dei kvalitetar nettverket har også til de som driver kommersiell drift ved behov for. siden av kulturarrangementene. Gjennom 20 års drift har USF Verftet synt seg å ha det potensialet ein er på jakt etter, men ressurs­ Merknader til Løken-utvalgets delutredning ane til å utvikla arenaen har mangla. Vidare er dei Hovedkonklusjoner, kapittel 1 136 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Tabell 1.1 Regionalt kompetansenettverk – Bergensmodellen ØKONOMI – DRIFT organisasjonar USF 2008 2014 Stiftelsen USF Omsetning 6 500 000 15 000 000 Finansiering region 2 600 000 5 000 000 Finansiering stat – 5 000 000 BRAK Omsetning 2 300 000 4 100 000 Finansiering region 1 061 000 2 000 000 Finansiering stat 735 000 AKKS Bergen Omsetning 1 640 000 4 000 000 Finanisering region 280 000 2 300 000 Finansiering stat 115 000 1 000 000 Vestnorsk jazzsenter Omsetning 7 500 000 11 500 000 Finansiering region 2 030 000 4 600 000 Finansiering stat 2 175 000 6 900 000 Nattjazz Omsetning 8 800 000 12 000 000 Finansiering region 1 000 000 2 200 000 Finansiering stat 1 100 000 3 000 000 Bergen jazzforum (inkl reg.jazzscene 2014) * Omsetning 1 000 000 7 000 000 Finansiering region 100 000 2 500 000 Finanisering stat 80 000 3 500 000 Avgarde Omsetning 750 000 2 000 000 Finansiering region 180 000 600 000 Finansiering stat (prosjektmidler) 320 000 1 300 000 Hole in the sky Omsetning 1 200 000 5 000 000 Finansiering region 100 000 600 000 Finansiering stat 300 000 700 000 Regionalt kompetansenettverk Samarbeidsmidlar eks.org. drift – 3 500 000 Total omsetning 29 690 000 64 100 000 Total finansiering region 7 351 000 19 800 000 Total finansiering stat 4 825 000 27 000 000 Auka støttebehov stat 2014 22 175 000 Investeringsbehov USF 2008–2009 Nybygg Domino 1/nytt Røkeri 45 000 000 Innredning/utstyr Domino 1 20 000 000 Utbedring eksisterande bygg 5 000 000 Teknisk utstyr eksisterande bygg 5 000 000 Totalt investeringsbehov 75 000 000 2007– 2008 St.meld. nr. 21 137 Samspill

Øyafestivalen støtter Løken-utvalgets konklu­ etablering av en nasjonal scene for folkemusikk og sjon om å etablere færre og større støtteordninger folkedans. I kulturkomiteens innstilling til saken for å forenkle arbeidet både for søkere og bevil­ (Innst.S.nr.155 (2003–2004) sier komiteen: gende instanser. Komiteen støtter initiativet for å få i gang en Det vil være veldig viktig å sørge for at det utpe­ nasjonal scene for folkemusikk og folkedans_ kes kompetente medlemmene fra aktuelle sjan­ Dette må være en arena der det gis rom for profe­ gere, og vi tenker selvfølgelig spesielt på rocksjan­ sjonelle utøvere på feltet, og bør sees i nær sam­ geren. Oppdaterte folk som jobber tett på miljøet menheng med det arbeidet Den norske folkemu­ må inn, gjerne noen fra rockfestivalene eller andre sikkscena» og «Norsk Folkemusikkformidling» arrangører. driver. Komiteen mener en slik institusjon også Vi er også enige i at det kan være hensiktsmes­ kan målbær folkekulturelle utrykk fra minoriteter sig å åpne for flerårig støtte innenfor de store ord­ i Norge, og uttrykk fra andre land og kulturer. ningene. Komiteen mener denne institusjonen også vil være Det høres fornuftig ut å opprettholde noen min­ et naturlig arnested for kunstnerisk samarbeid på dre støtteordninger administrert av interesseorga­ tvers av genre og kunstarter, eksempelvis i virke­ nisasjonene. feltet mellom dans og scenekunst. Komiteen regis­ Vi støtter også tanken om samordning av støtte trerer at de store organisasjonene på feltet ønsker til internasjonalisering (MIC, MEN og UD). at denne institusjonen skal ligge i Oslo-området. Litt uklart i utredningen hva som skjer ift Riks­ Komiteen vil understreke hvor viktig det er at en konsertene. Selv synes vi systemet virker noe luk­ nasjonal scene i Oslo-området blir knyttet opp mot ket. Hvordan velges artister til turneer? Hvordan de levende folkekulturelle miljøene rundt om i lan­ kan man bli tatt med i betraktningen? det, og at institusjonen blir koblet opp mot både Annet nye og eksisterende regionale sentra for folkemu­ Øyafestivalen er enige i at det bør være veldig sikk og folkedans. tydelig inngangskriterier i de ulike støtteordnin­ Denne innstillingen har vært retningsgivende gene. Når det gjelder innsyn i vurderingskriteriene for utviklingen av organisasjonen for denne nye etc., beskrevet i pkt. 6.1, er vi usikre på om dette er nasjonale scenen, Riksscenen (Riksscene for nasjo­ hensiktsmessig ift målsettingen om å spare admi­ nal og internasjonal folkemusikk og folkedans), og nistrasjonskostnader totalt sett. god kontakt og foranking i de ulike fagmiljøene Når det gjelder inngangskriterier/prinsipper som finnes på området er sikret både gjennom stif­ rundt støtte mener Øyafestivalen at man må gå terne og Riksscenerådet, som pr i dag består av 28 bort fra tankegangen om at aktører som driver ulike institusjoner og virksomheter fra hele landet. godt økonomisk ikke skal motta støtte, slik eksem­ I forhold til de områdene som vi forstår kan bli pelvis Norsk kulturråds Festivalstøtteordninger berørt av den bebudede stortingsmeldingen, har fungert. I sammenheng med målsetninger for ønsker Riksscenen å påpeke følgende: kulturstøtte tror vi det vil være svært lurt å bidra Nåværende turnenettverk for folkemusikkom­ med prosjektbasert støtte (ikke ren driftsstøtte) til rådet organisert gjennom Den norske Folkemu­ videreutvikling av dyktige arrangementer og aktø­ sikkscena (prosjekt i regi av Landslaget for Spele­ rer. menn i samarbeid med Norsk Folkemusikk- og Dersom søkerens økonomi kan være relevant i Danselag) og konsertserien Multi Kulti (i regi av prosessen mener vi det må sørges for at alle søkere Samspill International Music Network og ulike avklarer i søknadspapirene hvem som har ulike samarbeidspartnere) ligger tett opp til det vi opp­ kommersielle rettigheter på deres arrangement. fatter også er gitt som oppgave til Riksscenen, jfr. Dette for å sikre en total oversikt over økonomien komitemerknaden ovenfor. På denne bakgrunn rundt arrangementet, uavhengig av hvilken orga­ har vi nylig satt i gang en dialog med disse to orga­ nisasjonsform søkeren har valgt.» nisasjonene for å se på konkrete samarbeidsmulig­ heter gjennom felles turneplanlegging og samord­ ning av tilbudet til de ulike arrangørene som sok­ 10 Riksscene – scene for nasjonal og ner til de to nåværende ordningene. internasjonal folkemusikk, joik På samme måte vil vi peke på at Riksscenen og folkedans også tas med i betraktning som kompetent nasjo­ nal aktør i forhold til utvikling av regionale kompe­ «Da Stortinget 1. april 2004 behandlet siste kultur­ tansesentra – da særlig i forhold til nasjonal og melding, Kulturpolitikk fram mot 2014, (St.meld. internasjonal folkemusikk, joik og folkedans. nr. 48–2002–2003), framkom enstemmig støtte til 138 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Både i forhold til utbygging av støttesystemer er to forskjellige prosesser og intensjoner. Vi sier og infrastruktur tilknyttet turnenettverk og regio­ ikke mer om museums – og formidlingsinstitusjo­ nale sentra ser Riksscenen det som viktig at det fin­ nene, utover å oppfordre disse til å fortsette pro­ nes frem til god, rasjonelle og sjangertilpassede sessen for å samkjøre hverandre, i tråd med de ordninger.» instruksjoner KKD har for dette. For kompetansesentra derimot, som f.eks. STAR, Brak og de regionale jazzsentra; er det over­ 11 Norsk visearkiv problematiserte krav om enhetlighet / like oppga­ ver sett i forhold til dynamiske tilpasninger. Har «Vi på Norsk visearkiv er engstelege for at dette med meg 14 punkt som er egnet for å se på som merkelege begrepet «Det rytmiske musikkfeltet» byggesteiner og kan brukes som like krav til et skal bli etablert som eit avgrensa område. regionalt kompetansesenter, og 2 som handler om I innleiinga si på høyringsmøtet 20. februar sa dynamiske tilpasning. Her er det altså rom for å få Trond Giske at han ikkje var så interessert i genre, til noe! men når vi kom til presentasjonen av delutred­ Byggesteiner er oppgaver de regionale aktø­ ninga, vart det klårt at det dreier seg om fire «gen­ rene må forventes å kunne gjennomføre; og dette rar»: rock, pop, jazz og folkemusikk. Det vart til og er krav og indikatorer som KKD godt kan bruke ift. med presisert at visesong ikkje var med. å utvikle permanente løsninger. Det er ingen musikkfaglege grunnar til å dra ei – lokalt /regionalt klare å koordinere arbeids­ klår grenseline mellom vokal folkemusikk og vise- oppgaver sjangrer imellom; både sjangerover­ song. Norsk visearkiv finn det naturleg å arbeide gripende og sjangerspesifikke. breitt med norsk songtradisjon. Dette omfattar alt – sikre at de allerede eksisterende gode nettver­ frå den litterære visetradisjonen til revyviser, bar­ kene mellom kompetansesentraene vedlikehol­ nesongar, skillingsviser og eldre slagermateriale. des og videreutvikles Vi samarbeider også tett med folkemusikkarkiva – sørge for at forholdet til de nasjonale organisa­ som eit kompetansesenter på folkeviser. sjonene er så tett som mulig, og at kompetanse Det vil vere svert uheldig om visesong og andre og nettverk derfra forutsettes at blir formidlet t.d. hiphop, country og blues blir ståande utanfor og distribuert så godt som mulig, at man f.eks. dette løftet.» lager årlige oppdateringsmøter. – stille seg bak Samstemt 5 visjonspunkter; om talentutvikling, om forbedret musikkdistribu­ 12 Stavanger Rock sjon, om å spre levende musikk til alle, om å øke kompetanse og å utnytte næringspotensia­ «I rapporten føler vi at utfordringene rundt regio­ let i musikkbransjen. nale kompetansesentra er gjort unødvendig van­ – innretter fremtidig organisering / justere seg skelig, og vi ønsker å utfordre oss selv sammen mot å kunne fordele raske og nære midler til med resten av musikkbransjen om å få dette inn på alle ledd i verdikjeden, og sjangerspesifikke et operasjonaliserbart spor. Vi mener det ikke er midler etter samordning med nasjonale sjan­ særlig behov for å avvente utviklingen av de regio­ gerorganisasjoner nale kompetansesentraene. Vi hadde håpet at de – operere som regionale kontaktpunkt for Music innspillene som er kommet kunne ryddet i dette, Export Norway hvilket vi langt på vei mener var mulig. Vi mener – orientere sitt sjangerspesifikke arbeid i forhold altså at både tenkningen og praksisen er kommet til relevante knutepunktsinstitusjoner langt, og at grunnlaget er lagt for å utvikle helhetlig – være lyttepost mot og ressurs for forsknings­ finansieringsmodell også for dette, hvilket da og utviklingsmiljøer på regionale universiteter, Løken-utvalget sier at de ikke vil anbefale blir gjort høyskoler og forskningsinstitusjoner som foku­ nå. serer kulturnæringer Regionale kompetansesentra er en unik – at man samarbeider seg til fylkesmusikkrådene modell, også internasjonalt, så vi kan må forvente der det er naturlig at noe skal bli til mens vi går. Spørsmålet er om vi – at man samarbeider med Norgesnett-scenene på vegne av norsk musikkbransje skal tørre å være der det er naturlig offensiv. – at man støtter opp om og bidrar til kvalitetssik­ Første en ryddeoppgave: Splitte mellom kom­ ring av storby-kommunenes egne initiativer i petansesentra og museal orientert tenkning. Dette forhold til det rytmiske feltet 2007– 2008 St.meld. nr. 21 139 Samspill

– at man bidrar med nettverk og kompetanse i Vi mener at virksomheten kan dokumentere forhold til utvikling av større øvingsfelleskap i solide resultater både kunstnerisk og økonomisk regionene gjennom de siste 10 åra og mener at regionsenteret – lokalt klare å avtale fordeling av midler, sikre er en viktig utviklingsaktør i det regionale musikk­ samordning hvis fellestilsagn liv. – det ikke er en menneskerett å få statsstøtte; Regionsenteret er preget av egenproduksjon, mulig kriterium; hatt kommunalt støtte 100 % utviklingsarbeid og prosjekter som indikeres ved stilling i ett år for å gjøre krav på en andel av en omsetning som har økt fra 2 til ca. 7 mill. kr. statlig rammetildeling til regionen, basert på Denne aktiviteten kunne ikke oppstått uten å initiativ kommer nedenfra med medlemsmasse ansette mennesker med entusiasme, faglig tyngde fra miljøet. og evne til å se muligheter i et felt som har vært preget av mangel på økonomiske ressurser. Det er med andre ord nok av lim allerede mellom Midtnorsk Jazzsenter har eksempelvis reali­ aktørene, og det er mange positivt utprøvde erfa­ sert følgende: ringer ute i vår virkelighet. – En profesjonell Hovedscene for jazz og beslek­ Og så til de dynamiske punktene: tede uttrykksformer lokalisert i Dokkhuset i 1. at miljøene selv avklarer hva som er de natur­ Trondheim – med nytt flygel og lydanlegg lige operative regionene; Her vil vi finne hybrider finansiert av NTNU. som må sorteres; bl.a. – Et profesjonelt Trondheim Jazzorkester på – Schous-gjengen sorterer seg i begge retninger, høyt internasjonalt nivå. med parallelle argumenter og vurderinger – Et profesjonelt kvinnelig solistensemble: – Nord-Norge; at Rocke-Tromsø og Jazza-Bodø Trondheim Voices med stort utviklingspotensi­ finner ut av ting ale. – Stavanger Rock legges ikke under en Vest- – En talentutviklingsarena: Midtnorsk Ung­ lands jazzregion domsstorband – sikkert flere; dette er langt fra umulig, i hvert – Styrking av økonomi og kompetanse i de 8 fall med gulrot regionale jazzklubbene i Midt-Norge. – Mnj records (plateselskap) med utgivelser av 2. at man tar hensyn til historiske prosesser fram til egne produksjoner. nå, og sikrer at vi står igjen uten tapere i framdrif­ – Internasjonale prosjekter ten. – Samarbeid med: Chick Corea, Pat Metheny, Så har det ikke blitt sagt noe om midler, men New York Voices, Joshua Redman minner om at statlige rammetildelinger til kompe­ – Samarbeid med svenske jazzarrangører I EU­ tansesentraene på rockområdet foreløpig beløper prosjektet «Jazz på tvers» seg til 700.000 årlige kroner, som velfortjent går til – Samarbeid med NTNU om et eksporttiltak for BRAKs konto. norske jazzartister» Dette notatet kan ses på som STAR sitt innspill for å sortere fellestrekk mellom regionale kompe­ tansesentra.» 14 GramArt

«InnledningGramArt er positive til Løken-utval­ 13 Midtnorsk Jazzsenter gets konklusjoner i delutredningen «For Full Musikk!» og støtter hovedlinjene i Løken-utvalgets «Vi er overrasket, og litt bekymret, over at Løken­ utredning. Vi synes delutredningen gir et godt utvalget anfører at de regionale jazzsentrene «bør bilde av dagens musikkmiljø og dets utfordringer, gjennomgås» med hensyn til andelen administra­ noe som er gledelig kanskje spesielt med tanke på tive kostnader (tabell s 42): «I kategorien «bør utvalgets korte tidsfrist. GramArt støtter hovedlin­ gjennomgås» faller for det første ordninger der jene i rapporten, og synes den foreslåtte tredelin­ begrunnet tvil kan knyttes til dimensjoneringen av gen er positiv, under forutsetning av at tildelings­ administrasjonen.» beløpene og de økonomiske rammene økes gene­ Når utvalget bruker så vidt sterke karakteris­ relt. GramArt har god kontakt med andre tikker som «begrunnet tvil,» føler vi at det er viktig organisasjoner rundt dette arbeidet, og det er en å spille inn dokumentasjon so kan fjerne denne tvi­ generell glede for at et slikt struktureringsarbeid len. er i gang. 140 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

GramArt er likevel bekymret over en del uklar­ kompensere den private kopieringen som skjer heter i Løken-utvalgets delutredning. med hjemmel i åndsverkslovens § 12. At artiste- Statsråden fremhevet under høringsmøtet som ne som blir mest privatkopiert også skal få mest et hovedpoeng at det er utøveren som bør stå i støtte er det såkalte «vederlagshensynet» ned­ fokus. GramArts hovedbekymring er nettopp felt i Fondets vedtekters § 7. dette: utøveren må ikke glemmes. I delutrednin­ Forskriftene til Fondet er nå foreslått endret. gen er det uklart hvem de foreslåtte ordningene Vi er klar over at Løkenutvalget ikke har vur­ skal være for og hvordan man på en best mulig dert fonogramstøtteordningene under FFLB el­ måte sikrer god representasjon, slik at de «nye» ler tilskuddene fra FFLB enda, men GramArt støtteordningene oppnår det ønskede formålet. ser det likevel som svært bekymringsfullt når GramArt ønsker derfor å komme med 3 kon­ Fondets styre selv foreslår at kulturhensynet krete innspill og «hjertesaker» som vil bidra til å nå skal heves som det sentrale kriteriet til forsakel­ målet om bedre støtteordninger: se for vederlagshensynet. GramArt har mottatt 1) Støtte må gis til de utøverne som har faktisk mange klager på nettopp dette i forbindelse aktivitet og med et næringspotentsiale – støttemid­ med FFLB. Det at Fondets styret selv ønsker at lene må brukes for å skape mer aktivitet FFLB skal bli et rent kulturfond (tross helt kla­ GramArts målsetting er at flest mulig av våre re formål og EØS-rettslig forpliktelser om det medlemmer i størst mulig grad skal kunne leve av motsatte), understreker GramArts berettigede musikken de skaper. Bare da kan vi få en levedyk­ bekymring om at kulturhensynet er så gjen­ tig og konkurransedyktig norsk musikkbransje nomsyret i dagens støtteordninger at det er vik­ med gode omsetningstall både nasjonalt og inter­ tig at departementet tar ansvar for at nasjonalt, og at artisten når ut med musikken til et støtteordningene også skal nå ut til de som fak­ stort publikum. Dette fokuset kan vi ikke se Løken­ tisk viser til konkret aktivitet i dagens musik­ utvalget har tatt med i sin delutredning. Vi håper at knorge. utvalget i den videre prosessen tar konkret hensyn til dette svært viktige argumentet, slik at ordnin­ Etter vår mening er det altså avgjørende for en vel­ gene tilpasses dagens miljø ved at de offentlige lykket omstrukturering at midlene når ut til popu­ støttemidlene bidrar til å styrke de artistene i bran­ lærmusikerne og de profesjonelle utøverne, for å sjen som skaper aktivitet. Med å skape aktivitet styrke et initiativ og aktivitet som ligger der fra utø­ mener vi artister som når ut med sin musikk til et vernes side. Ordningene bør være åpne for alle, bredt publikum (enten ved fysisk/digitalt salg eller noe som i dag dessverre ikke er virkeligheten. ved livespilling) at de skaper arbeidsplasser og har Gode støtteordninger må derfor ikke ensidig være et næringsgrunnlag for sin kunstneriske virksom­ begrunnet i kulturhensyn. For å sikre at midlene het. kommer det aktive musikkmiljøet til gode i større GramArts bekymring har bakgrunn i to kon­ grad, mener GramArt at vurderingskriteriene krete forhold: tydeliggjøres og representasjonen bedres. – Tilbakemeldinger fra våre medlemmer Fra Det er svært viktig at departementet tar dette GramArts medlemmer som er såkalt «profesjo­ hensynet med i betraktningen i sitt videre arbeidet nelle» (det vil si at de klarer å leve av det de dri­ frem mot Stortingsmeldingene, både om støtteord­ ver med) og mange artister innenfor populær­ ningene spesielt og om det rytmiske feltet gene­ musikksjangeren, får vi ofte tilbakemelding om relt. Departementet må sørge for at dette blir ned­ at støtteordningene i dag ikke er til for dem. felt både i søkekriteriene og i representasjonen (se Selv om de søker på ordningene som finnes mer om dette under pkt 2). idag (ofte gjennom plateselskap, manager etc), Se også GramArts analyse av antall profesjo­ opplever de gang at kulturhensyn veier tyngre nelle utøvere på det rytmiske feltet og en analyse enn at artistene kan vise til konkret aktivitet og over sjanger-representasjon, som et innspill til faktiske resultater. Det kan virke som det her­ Stortingsmeldingen om rytmisk musikk send sker en feil virkelighetsoppfatning i støtteord­ Departementet 11.mars 2008 (vedlagt). Dette nota­ ningenes tildelingskriterier og styresammen­ tet viser at det finnes et ikke-ubetydelig antall av setning om at de profesjonelle artistene og profesjonelle artister i Norge i dag. populærartistene i Norge i dag tjener seg rike, 2) Alle musikksjangre må likestille – det må og derfor ikke behøver støttemidler. ikke forekomme noen sjangersjåvinisme, det vil si – Forskriftsendringer i Fond For Lyd & Bilde klassisk, jazz, rock, country, hiphop, metal, blues Som Løken-utvalget og departementet er og pop – musikk må likestillesViktigheten av dette kjent med, skal Fond for Lyd og Bilde kollektivt har allerede departementet fremhevet under Kul­ 2007– 2008 St.meld. nr. 21 141 Samspill turløftets pkt 6, «større likeverdighet mellom sjan­ grene». GramArt som forvalter av midler GramArts medlemmer har i flere sammenhen­ Løken-utvalget foreslår Norsk Musikkråd (NMR) ger gitt tilbakemelding på at de føler seg sjanger­ som mulig forvalter av «korte og raske midler». diskriminert. Vi mener at dette har først og fremst GramArt støtter Samstemts inndeling av slike mid­ med representasjon og gjøre. I utvalgene må det ler, men ønsker nok en gang å presisere at finnes bred kompetanse, først og fremst om alle GramArt ønsker å bli vurdert som en mulig forval­ sjangre, men også med kjennskap/ kunnskap om ter av slike midler på vegne av våre medlemmer. deler av musikkmiljøet, også på forskjellige nivå og NMR er en paraplyorganisasjon for det brede geografi. I dag er ikke kompetansen på populær­ musikklivet. Det finnes likevel en del sterke orga­ musikk god nok i flere utvalg, noe som har resul­ nisasjoner som selv har mange medlemmer, og tert i at populærmusikken (pop, rock, country, hip- som når disse direkte. GramArt mener derfor at hop, elektronika etc.) ofte taper i kampen om støt­ det vil være mest korrekt at disse organisasjonene tekronene. forvalter «korte og raske midler» til sine medlem­ Tall fra Gramo (hva som blir spilt på radio) og mer. Bakgrunn for dette er at NMR ikke har mulig­ GGF (hva som blir solgt) viser at en helt klar majo­ het til å ha inngående kjennskap om disse organi­ ritet av all musikk som selges i landet og som spil­ sasjoners medlemmer, og vil ved en eventuell for­ les på radio er i sjangeren pop & rock, se mer om valtning kunne skape ekstra mye administrasjon. dette i GramArts notat til KKD av 11.mars 2008 For GramArts del betyr dette konkret at GramArt (vedlagt). Derfor må det være et minstekrav for at kjenner våre medlemmer langt bedre og har en sjangrene skal likestilles at populærmusikken får helt annen nærhet til dem enn det NMR har, og sine representanter i relevante tildelingsutvalg. derfor vil GramArt være en naturlig tildeler av Det er dessverre ikke tilfelle i dag. slike midler. 3) Utøveren i sentrum Statsråd Giske presiserte på høringsmøtet den 20.februar 2008 at utøveren skal være i fokus. Som Bransjehevende tiltak landets største utøverorganisasjon med over 3000 Statsråden påpekte på høringsmøtet den medlemmer, er vi selvfølgelig enig i det. Med nye, 20.februar 2008 at bransjen er i nedgang økono­ gode støtteordninger som når ut til ALLE utøvere misk på grunn av nedgang i fysisk platesalg. Dette innenfor alle sjangre (også populærmusikk) og kan ha sammenheng med at bransjen ikke er spe­ innenfor alle nivåer har vi god tro på at det endelig sielt god på å følge med i den nye teknologiske vil rettes det nødvendige fokuset mot utøveren. hverdagen, og denne utviklingen understreker at GramArt vil likevel fremheve viktigheten av at bransjen trenger mer kompetanse og faglig input. også utøvernes støttespillere, det vil si hele appara­ Nye støtteordninger som er øremerket kompetan­ tet rundt utøveren, styrkes. Dette fordi artisten er sehevende tiltak i bransjen kan løse dette proble­ helt avhengig av støttespillere for å kunne leve av met og ha store og positive synergieffekter som vil musikken og å skape et næringsgrunnlag. Disse styrke musikkbransjen som en helhet. aktørene kan være en manager, arrangør, platesel­ I tillegg må KKDs satsinger på kulturfeltet sam­ skap, booking mm. Ordningene må derfor bidra til kjøres både med Nærings-og Handelsdepartemen­ å tilrettelegge på alle felt – og styrke alle ledd i tet (NHD) for å best tilrettelegge for «kultur som artistens næringskjede. Uten et godt støtteapparat næring», og en samkjøring med Finansdeparte­ er det ikke lett for en artist og lykkes. mentet om moms-problematikken på kulturfeltet Dessuten (som også statsråden fremhevet) er (slik at man ikke kommer i en situasjon hvor KKD live-inntektene en mer og mer sentral inntekts­ øker støttebevilgningene, men hvor en innføring kilde for artisten, og det er derfor viktigere enn av moms på kultur vil svekke bransjen).» noen gang at det legges til rette for at norske artis­ ter kan turnere i større grad. Helt konkret betyr det mer støttemidler til markedsføring, turnéstøt­ 15 Landsrådet for folkemusikk og ten må økes betraktelig, samt støtte til arrangø­ folkedans/Norsk Folkemusikk og rene og spillestedene må økes slik at forholdene Danselag blir lagt til rette for et aktivt norsk live-marked. Avslutningsvis ønsker vi å rette et par innspill «UTFORDRINGAR til Løken-utvalgets kommentarer på musikkorgani­ sasjonene som mulig tildeler av midler, om bransje­ Bakgrunnen for dette innspelet frå LfS og NFD er hevende tiltak, og noen generelle kommentarer: at ein ser at organisasjonane saman kan gjere meir 142 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill for folkemusikkfeltet enn vi får gjort kvar for oss i Ein må kome i hug at folkemusikkmiljøet er eit dag. lite miljø samanlikna med andre sjangrar, og det er Det er mange aktørar på folkemusikkfeltet (sjå viktig å dra nytte av den kompetansen som er på eit oversyn i vedlegg 1), og ei hovudutfordring er feltet i dag. Det sit mykje kompetanse innan kvart knytt til strukturane på feltet. Organisasjonane har prosjekt, men han vert i liten grad nytta på tvers av utvikla seg mykje, men dei har til ein viss grad utvi­ prosjekta. Ein ser eit klårt behov for ei samorgani­ kla parallelle strukturar. I møte med omverda erfa­ sering av prosjekta knytt til formidling. Dette vil rer vi at feltet framstår uryddig, der ein undrar seg kunne lette utøvarar og arrangørar sin kvardag, over kva mandat dei ulike organisasjonane har, og med færre aktørar å orientere seg mot, og det vil kven dei arbeider for. Dagens struktur hindrar i gje ein sterkare og tydlegare organisasjon. Ein fleire tilfelle fagleg samarbeid og god ressursutnyt­ strammare styringsstruktur vil effektivisere og ting. Ein ser døme på flaskehalsar – behov og fag- målrette arbeidet. felt som fell utanfor organisasjonane sitt arbeidsfelt, Fagleg og fagpolitisk arbeid mot næringssekto­ og som slik ikkje vert dekt – som til dømes innanfor ren og det offentlegeAktørane på feltet er jamnleg folkedansen, det aktive lokale fleirgenerasjonsmiljø i møte med politiske styresmakter og driv politisk og det faglege arbeidet i arkiv- og forskingsmiljøa. påverknad på vegne av folkemusikksjangeren. Det Fleire aktørar utfører same oppgåver, noko som skjer ei samordning av innspela, m.a. gjennom fører til dobbeltarbeid på mange områder. Samstemt! – organisasjonane innanfor rytmisk sektor og Tradtak – eit felles dokument frå LfS, NFD, NU og RFF. Organisasjonsfloraen gir utfor­ Informasjon dringar i forhold til naudsynte prioriteringar. Sam­ Det blir brukt store ressursar på eigne nettsider, stundes blir det nytta unødig mykje ressursar i medlemsinformasjon og utadretta verksemd i dette samarbeidet, sidan både LfS og NFD har begge organisasjonane. Døme på dette er: Spele­ representantar i Samstemt. mannsbladet, Kvinten, Årbok for folkemusikk og Folkemusikken har i liten grad arbeidd samla nettstadene: folkemusikk.no, nfd.no, folkog­ mot andre store aktørar i næringsliv og privat sek­ dans.no, folkemusikkscena.no, landskapplei­ tor. Det er nokre enkeltaktørar og festivalar som ken.no, landsfestivalen.no, folkelarm.no, eigne hei­ har hatt ressursar til å søkje samarbeid her. Når ein mesider for lokale lag, arrangørar og festivalar mv. ikkje klarer å stå samla blir ein små og lite interes­ Aktørane er mange og det er vanskeleg å navigere sante samarbeidspartnarar. Gjennom ei sterkare seg i dette utvalet av portalar. Heile folkemusikkfel­ samordning kan vi snu dette og gjere oss meir tet kan verke uoversikteleg. Ei utfording er å fram­ interessante. stå meir heilskapleg for både medlemmer, media og andre aktuelle, slik at feltet framstår som over­ sikteleg og ryddig for alle – internt og eksternt. Andre behov I tillegg til desse døma på parallelt arbeid ser ein at det er fleire behov og fagfelt ein ikkje får gjort Tenester for profesjonelle aktørar grundig nok arbeid på. Dette er mellom anna Både NFD og LfS arbeider for at dei profesjonelle intern organisasjonsbygging: hovudsakleg styrke musikarane, dansarane og konsertarrangørane og motivere det frivillige lokale arbeidet innanfor skal få best moglege arbeidsvilkår, infrastruktur og musikk og dans. Ein er også avhengig av eit tett og mediamerksemd. Dette skjer m.a. gjennom drift godt samarbeid med arkiv-, utdanning- og fors­ av:Norsk folkemusikkformidling – NFD, Folkelarm kningsmiljøa mellom anna å bidra til at det blir – LFS, Den norske folkemusikkscena – samarbeid, løyvd tilstrekkelege ressursar til desse felta. Dette drifta av LfS, Norsk folkemusikkatalog – samar­ gjeld både drift og utvikling. Det er også store beid, drifta av NFD, INTRO-folk – (i samarbeid med behov innan dansefeltet; alt frå den sosiale til den Rikskonsertene), og faglege seminar for utøvarar – profesjonelle dansen må styrkast. NFD og LfS. Fleire av desse prosjekta er samar­ TILTAK beidsprosjekt og har i tillegg eigne styringsgrup­ Strukturendringar på kort sikt per. Ein ser i dag at det kunne vere formålsteneleg LfS og NFD ynskjer å slå saman kreftene på to med eit tettare band mellom desse prosjekta. Orga­ område: Informasjonsfeltet og formidlingsverk­ nisasjonane arbeider også med opphavsrettspørs­ semd for og med den profesjonelle bransjen. mål, TONO-klassifisering, rådgjeving m.v for utøva­ rar og arrangørar. 2007– 2008 St.meld. nr. 21 143 Samspill

Informasjonsfeltet: Strukturendringar på lang sikt Organisasjonane ynskjer at det lagast ei felles Organisasjonane ønskjer å arbeide for ein heil­ informasjonsavdeling som får desse arbeidsfelta: skapleg struktur for heile folkemusikkfeltet. Det er Informasjonsarbeid, felles nettportal, og felles mange aktørar involvert og det må gjerast ein folkemusikkmagasin. grundig jobb for å finne dei gode organisatoriske Informasjonsarbeidet vil bestå i arbeid mot løysingane, på eit administrativt og demokratisk media og folk flest for synleggjering av heile folke­ nivå. Ei mogleg løysing kan vere å etablere fagav­ musikkfeltet. Eit sentralt verkemiddel i dette vil delingar med spisskompetanse på kvart felt, som vere ein felles nettportal, www.folkemusikk.no, samla kan vere del av ein av større organisasjon og som presenterer norsk folkemusikk og dans for nytte kompetanse på tvers. omverda, og på sikt vera ein felles inngangsportal Fagområde for lokallag/særlag/ med vekt på for det meste av aktiviteten på folkemusikkfeltet. tradisjon, miljø- og rekrutteringsarbeid. NFD og LfS startar med felles inngangsportal, Fagområde for profesjonelle utøvarar: rådgje­ men her ønskjer vi også andre aktørar med; t.d. fol­ ving, profilering og booking. kemusikkfestivalane, Riksscenen, Rff, arkiv, andre Fagområde for arrangørar: bransjetreff, arran­ særorganisasjonar. gørnetterverk og kompetanseutvikling. Vi vil etablere eitt felles folkemusikkmagasin. Ei overbygning over desse fagområda kan ha Her samlar Spelemannsbladet, (LfS), Kvinten ansvar for det overordna politiske arbeidet, felles (NFD) og Årboka (NFD) sine ressursar til eitt slag­ ressursforvaltning og –fordeling, der også øko­ kraftig folkemusikkmagasin og ei felles årbok. Fol­ nomi og kontorstøttefunksjonar innan rekneskap kemusikkmagasinet skal vere frittståande og ha og medlemshandtering er med. Informasjon- og ein redaktør med fullt ansvar for innhaldet. marknadsføring med overordna ansvar for nettsi­ der, fagtidsskrift, årbok og PR-arbeid vil og vere ein del av denne overbygginga. Denne strukturen vil i Formidling – verksemd for og med den profesjonelle stor grad minne om organiseringa i Norsk jazzfo­ bransjen: rum, men vi ser førebels for oss ei tydlegare deling Eigne tal viser at det er ei stor auke i talet profesjo­ i demokratiske strukturar innan kvart fagområde. nelle utøvande folkemusikarar og –dansarar. I dag Her vert det viktig å utarbeide ein god demokratisk meir enn 100 årsverk, av desse er om lag 25 peda­ styringsstruktur som gjev ei balanse mellom dei gogar og 75 utøvarar. Ein ser óg auka interesse for ulike aktørane. folkemusikk frå både internasjonale og nasjonale Ei slik strukturendring vil i stor grad demme aktørar og talet konsertar internasjonalt har auka opp for dei utfordringane som tidlegare har vore markant dei seinare åra. Norsk folkemusikkfor­ trekt opp. På folkemusikkfeltet er det viktig å midling og Folkelarm har allereie erfaring med komme i hug at det er ulike behov på ulike nivå. samarbeid, og dette har vore både nyttig og naud­ Ein må ha med seg både amatøraktiviteten og den synt. Ein ser det difor som viktig å arbeide heilska­ profesjonelle aktiviteten. Det er eit samspel mel­ peleg med oppbygging av ein profesjonell bransje lom aktiviteten i dei lokale spelemannslaga og dei for folkemusikken – der formidlingsarbeid nasjo­ profesjonelle utøvarane der det eine ikkje er viktig­ nalt og internasjonalt, utvikling av bookingverk­ are enn det andre, men eit heilt naudsynt felles­ semd og profilering står sentralt. Prosjekt som må skap. Gjennom ei strukturendring vil ein i større inkluderast og samkøyrast er Norsk folkemusikk­ grad kunne arbeide meir grundig med kvar av formidling, Folkelarm og Norsk folkemusikkata­ desse aktivitetane. Dessutan vil overgongen frå log. amatør til profesjonell musikar verte styrkt, og ein Betre samordning på informasjons- og formid­ vil få eit godt fundament til å bygge fleirgenera­ lingssida gjer at eksisterande ressursar kan dekke sjonsmiljø der erfaring og kunnskap på ein god eit større arbeidsfelt og ein kan arbeide meir med måte vert formidla på tvers av alder og posisjon. felta ein ikkje får dekt i dag. Gjennom ei slik struk­ Med ei slik strukturendring vil ein kunne sjå folke­ turendring vil ein få eit sterkare apparat som kan musikkfeltet meir som ein heilskap, og gjennom stå godt rusta til å handtere den aukande interes­ dette sjå til at alle interesser og behov vert dekt. sen for folkemusikken. Mogleg vil ein samlande organisasjonsstruktur føre med seg eit styrkt eigarforhold til sjangeren og organisasjonane knytt til den. Ein får samla akti­ vitetar og funksjonar. Noko som gjer det enklare 144 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill for alle aktørar på alle nivå, internt og eksternt, å – de regionale kompetansesentrene (BRAK­ navigere seg. modellen) er tverrsjangerlige og dermed også Ein slik organisasjon vil også vere godt egna for arbeider for aktører innen jazz og folkemusikk å tildele tilskotsmidlar til utøvarar og arrangørar, – å støtte regionale kompetansesentre og samti­ ved ei eventuell endring av dagens tilskotsordnin­ dig støtte jazz- og folkemusikksentrene ikke er gar innan det rytmiske.» å støtte parallelle strukturer da sentrene har svært ulikt fokus: Tvert i mot er dette snakk om ulike kompetanseorganisasjoner som utfyl­ 16 Kristiansand Rock city ler hverandre, både sjangermessig og virksom­ hetsmessig «Løken-utvalget bekrefter i sin rapport behovet for regionale kompetansesentre, men skriver at depar­ Vi vil for ordens skyld nevne at vi også er åpne for tementet må komme frem til en mer enhetlig finan­ andre løsninger. Men sålangt har vi ikke sett noen sieringsmodell for slike sentra før det eventuelt konkret alternativ løsning som vil fungere i prak­ opprettes en permanent støtteordning. I denne sis, i allefall ikke som en modell for alle regionene, sammenheng har vi følgende kommentarer: til det er regionene for forskjellige både mht. utvik­ Først og fremst mener vi at initiativ som er en ling og eksisterende struktur. del av ABM-/opplevelsesessenter prosessen ikke For å styrke og opprettholde den positive utvik­ bør blandes inn her, slik det til dels gjøres i Løken­ lingen av bransje og miljø i regionene, og samtidig utvalgets rapport. De regionale kompetansesen­ ivareta regionenes ulike behov, anmoder vi med trene (sentrene etter BRAK modellen) har ingen dette om at det avsettes egne midler til regionale felles agenda, arbeidsområder eller målsetninger kompetansesentre (etter BRAK- modellen) fra og med ABM-sentrenene. med 2009.» Dernest mener vi at allerede eksisterende, vel­ fungerende regionale kompetansesentre bør inn­ vilges statlig støtte fra 2009, forutsett at de kan vise 17 Vestnorsk jazzsenter til en solid miljømessig og økonomisk lokal forank­ ring. De regionale kompetansesentrene med sin ««FOR FULL MUSIKK» – eit høyringsnotat frå nåværende organisasjonsform fungerer serdeles Vestnorsk jazzsenter bra og spiller en nøkkelrolle i den pågående utvik­ Vestnorsk jazzsenter (VNJS) har saman med lingen av musikklivet i regionene. Statlig støtte Bergens rockaktØre (rBRAK) allereie spelt inn ein direkte til de regionale kompetansesentrene vil modell for rytmisk kompetansesenter. I denne sikre at denne positive utviklingen opprettholdes uttalen ynskjer ein å kommentera ein del av dei og styrkes. meir sjangerspesifikke utfordringane som ligg i Vi konstaterer at Løken-utvalget skriver at kjølvatnet av LØken-utvalets delinnstilling «For full begrepet kompetansesenter bør inneholde «både musikk» og som grunnlag for ei stortingsmelding regionale kompetansesentre for rytmisk musikk, om rytmisk musikk. de fem regionale jazzsentrene og sentre for folke­ Kulturminister Trond Giske uttalte på høy­ musikk». Vi er skeptiske til en løsning som inne­ ringskonferansen til Løken-utvalet si delinnstilling bærer at de ulike sentrene blir tvunget til å opp­ «For full musikk « i Oslo 20. februar då. at utgangs­ rette og inngå i nye kunstige sammenslutninger for punktet for den påtenkte stortingsmeldinga om å motta midler, uten at det ligger et reelt miljømes­ rytmisk musikk er å gje rytmisk musikk likever­ sig behov/ønske til grunn. Vi frykter slike struktu­ dige vilkår jamført med den institusjonsbaserte rer vil medføre fokus på omorganisering, organisa­ musikken. Dette er eit djervt mål som represente­ sjon og administrasjon fremfor dagens fokus på rer det viktigaste kulturelle paradigmeskifte sidan musikkbransje og musikkmiljø. introduksjonen av det utvida kulturomgrep . Slik Vi mener den beste løsningen er å avsette egne sett har dette initiativet kimen i seg til å bli det stør­ midler for regionale kompetansesentre (sentre ste og viktigaste kulturpolitiske nybrotsarbeidet på etter BRAK-modellen). I tillegg, som en «gulrot» eir enr, 30 år. for samarbeid, bør det også avsettes midler til sam­ Allereie for 16–17 år sidan slo dåverande kul­ arbeidstiltak mellom kompetansesentrene og sen­ turminister Åse Kleveland fast: «Departementet trene for jazz og folkemusikk. Slik kan samarbeidet ser ingen grunn til at denne avanserte og etablerte vokse frem på en naturlig måte der samarbeid er musikkform [les: jazz] skal behandles så forskellig hensiktsmessig. fra andre musikkformer på høyt nivå som tilfelle er Vi vil i denne sammenheng å understreke at: idag ,...» (St. m. 61 Kultur i tiden -1991–92) 2007– 2008 St.meld. nr. 21 145 Samspill

Diverre har ikkje denne erkjenninga frå «Kul­ c) Utanlandsarbeidet I Info og innsal II JazzNor­ tur i tiden « fått dei naudsynte budsjettmessige føl­ way in A Nutshell III EJN gjer. Løyvingane til jazz har auka i denne perioden, d) BBB og anna prosjektverksemd men ikkje i næleiken av det som trengs om ein skal e) Plateselskapet/ forlaget «Wild West Recor­ få til den jamstellinga «Kultur i tiden» tek til ordet ding» for. f) Musikar- og arr.service Skal ein realisera ei slik jamstelling vil jazz-fel­ g) Pedagogisk verksemd tet ha trong for ein stad mellom 110 og 130 millio­ h) Musikkpolitisk arbeid nar 2008-kroner. Kulturbudsjettet har dei to siste år i) Tilhøve VNJS – NJF tilsaman auka med over ein milliard kroner. Ei jam­ stelling for jazzen er såleis økonomisk mogleg om Dei tyngste aktivitetsområda vil vera a – d. det blir prioritert rett. Ei økonomisk jamstelling for jazzen må byggja på følgjande føresetnader: Hovudscene a) Ei anerkjenning av kunstforma jazz sin Drifta av hovudscenen på USF Verftet har vore eit eigenart og estetiske særmerke. prioritert område for VNJS.Bergen jazzforum har i b) Ei annerkjenning av dei historiske føresetnade­ alle år vore teknisk arrangør for VNJS, og klubben ne for utviklinga avkunstforma jazz. blei i 2007 kåra til «Årets jazzklubb» av styret i c) Ei annerkjenning av det potensialet formidling Norsk jazzforum. Det er viktig at dene scenen får av jazzmusikk har sett i høve til det overordna ei finansiering på linje med Den nasjonale jazz- kulturpolitiske målet om å nå ut med kunst på scene i Oslo. Den tilsvarande scenedrifta i Stavan­ høgt nivå der folk bur. ger må også gjevast tilsvarande arbeidsvilkår. d) Ei annerkjenning av at norsk jazz er på eit topp I innspelet om rytmisk kompetansesenter er internasjonalt nivå først og fremst grunna store utviklinga av USF Verftet som rytmisk produk­ mengder gratisarbeid. sjons- og formidlingsarena gjort greie for. Det er e) Ei annerkjenning av at kunstfeltet jazz må utvi­ viktig at staten går tungt inn med investeringsmid­ klast på basis av planar – ikkje ein serie rund­ lar. I ein jamstellingspolitikk for jazzen er ikkje sumsløyvingar. minst arenautvikling eit viktig aspekt. Eit tilsva­ rande statleg engasjement rundt arenautvikling for For VNJS er det i tillegg viktig å poengtera ein jazzen i Stavanger er også påkrevd. nasjonal politikk på jazzområde må vera ein reell nasjonal politikk og ikkje ein sentralistisk Oslo-pol­ tikk. Den musikalske stamvegen VNJS har bak seg 11 års drift, og ein har reali­ I den opprinnelege planen for VNJS heiter det: sert oppgåvene skissert i planen for senteret i takt «Vestnorsk jazzsenter skal kunna ivareta regions­ med nivået på dei offentlege løyvingane. Ein har funksjonar for Den Norske Jazzscenen, det sen­ bygd finansieringa av senteret på ein tilskotsnøk­ trale produksjonsleddet for jazzmusikk, ved å leg­ kel på 60 % stat og 40 % region. Diverre har dei stat- gja opp turnear i regionen. Særleg skal senteret lege løyvingane heilt sidan 2001 hatt ei betydeleg hjelpa musikarar i regionen med å koma utp.å V etterslep. tNuJrnS sekal dg vera ei adresse for dei som I fjor tok styret for VNJS initiativet til ein revi­ ynskjer åfå tak i profesjonelle musikarar og sjon av planen for senteret. Denne planen var då instruktørar. Vestnorsk jazzsenter skal arbeida meir enn 10 år gamal. Det har vore eit ynskje om å fram samarbeidskonsertar inntil 20 i året, i eigen innarbeida det regionale initiativet «Den musikal­ regi eller i samarbeid med andre arrangørar i ske stamvegen» og aktivitetane på utanlandsområ­ reg.ionen. Døme på lokale samarbeidspartar er det. Samstundes ser ein trong for å få utgreidd kor, korps, spelemannslag, dansegrupper o.s.b.» framtidig drift av Bergen Big Band og eit mindre Samfunnsutviklinga har vist at det ikkje lenger prosjektorkester. Ettersom departementet har er tilstrekkeleg for små og mellomstore kommu­ motteke planen frå 1997 samt vedtektene, ser ein nar å by innbyggjarane sine basisintitusjonar som det som viktig at departementet er oppdatert i skule, barnehage, sjukehus m.v. For å sikra vekst høve til drift og planar for VNJS. I utkast til revidert og utvikling i disse kommunetypane er det naud­ plan for VNJS ynskjer ein å konsentrera verk­ synt med eit blømande kulturliv. Jazzen, med sine semda om følgjande område: mange mindre ensemble av høg klasse, kan turne­ a) Scenedrift – Verftet rast på mindre stader, og såleis gje mindre lokal­ b) «Den musikalske stamvegen» samfunn viktige kulturelle impulsar. 146 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill

Ideen med «Den musikalske stamvegen» er å finn/ Torske 2007) har ein fått dokumentert gjen­ etablera eit nettverk av arrangørar/ spillestader nomslaget for dei versemdsområda VNJS har som kan vera mottakarar av 5–7 turneer på årsba­ engasjert seg i når det gjeld norsk jazz i utlandet. sis. (Talet kan variera frå år til år alt etter turne­ lengd og talet på musikarar i den einskilde turne) Et sentralt element i nettverksbygginga er at nett­ Felles nasjonal instans for dokumentasjon og verket skal fungera fleksibelt. Dvs. at turneane kan analyse reiserute nord – sør og omvendt. Vidare er det rea­ Likevel er det viktig å peika på at ein av dei mest listisk at dei sterkaste arrangørmiljøa er med på eintydige konklusjonane ein kan dra av gran­ alle turneane, medan mindre arrangørmiljø skifter skingsarbeidet som ligg bak denne utgreiinga er om å inngå i turnerutene. Ut fra sonderingar som trongen for ein instans som kan dokumentera og er gjort, ser det ut til at mellom 10 og 15 arrangører analysera dei løpande utviklingstrekka. I dag finst kan inngå i eit slikt fleksibelt nettverk. det ikkje tilgjengelege data om noko så enkelt og Valg av musikere/ ensembler som skal turnere basalt – kor mange konsertar gjer norske musika­ på nettverket blir bestemt i et samråd mellom nett­ rar i utlandet pr. år. Langt mindre har ein kunnskap verkets medlemmer. Det blir sjølvsagt viktig å få ut om økonomien i desse konsertane eller kor dei for­ på vegen dei mange dyktige og spanande ensem­ deler seg geografisk. bla vi har i regionen vår, men nettverket vil også Kunnskap på dette området er viktig for å har­ opna for turnear av både nasjonale og internasjo­ monisera målsetjing og verkemiddelbruk i den nale ensembler eller solistar. sentrale og regionale kulturpolitikken. Slik kunn­ Den kulturelle skolesekken har som mål at ele­ skap vil også vera viktig for VNJS i sitt løpande vane skal få tilgang til, gjera seg kjende med og få arbeid på feltet slik at dette kan gjerast så kostnads­ et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle effektivt rom råd. slag. Ordninga har vore verksam i tre år, og no er Minst like viktig er det at denne kunnskapen er det opnna opp for at også elevar ved vidaregånde kontinuerleg oppdatert slik at musikarar, manage­ skular kan bli inkludert i ordninga. Evalueringen ment, agentar og andre aktørar kan bruka data­ av tiltaket viser positiv effekt, og VNJS ser synergi­ grunnlaget i sitt arbeid for å skapa kontakt, avtalar moglegheiter ved å samkøyra turnear på den musi­ om spelejobbar osv. Samstundes må denne infor­ kalske stamvegen med aktivitetar innenfor ramma masjonen også vera tilgjengeleg for internasjonale av den kulturelle skulesekken. konsert- og festivalarrangørar. Tilsvarende synergiar kan ein også oppnå med VNJS må m.a. o. utvikla ein velfungerande nett­ å kopla stamveg-turnear med tilbod innenfor stad der all relevant informasjon ligg lett og over­ ramma av den kulturelle spaserstokken. Her må siktleg tilgjengeleg. ‘Nettet’ er oftast del av svaret ein i utgangspunktet vurdera det kunstneriske på ei kvar informasjons- og kommunikasjonsutfor­ uttrykket, før ein avgjer kva koplingar ein bør dring, men det avgjerande i denne samanhengen gjera, men i utgangspunktet ser ein det realistisk å er kvaliteten på informasjonen. Skal VNJS fylla rol­ kunna gjera to turnear pr. målgruppe på årsbasis. len sin på dette området, må kontakten med det Opplegget har alereie blitt testa ut gjennom ein norske musikarmiljøet vera tett. Tilsvarande tett dobbel-turne med Dog Day og The Core. Desse må kontakten med våre samarbeidspartar i utlan­ gjesta Eidfjord, Stavanger, Voss, Balestrand og det vera. Haugesund.Publikumstalet i Eidfjord var 55. Med Nettstaden skal ideelt sett vera ein tilstrekkeleg eit tilsvarande besøk i Oslo, ville Dog Day og The reiskap som skal bringa kontakt mellom aktørar Core ha fyllt Oslo spektrum 5 gonger! 1. – 4. April som har eit interessefellskap. Slik vil det i praksis er det duka for samarbeid med skulesekken i Sogn ikkje vera. VNJS må difor sjå det som si oppgåve å og fjordane om artistane Terje Isungset og Arve stimulera kontakt og dialog gjennom utstrekt per­ Henriksen. sonleg kontakt med dei ulike aktørane, utan at VNJS tippar over i rollen som agent, turneleggjar e.l. VNJS – arbeidet med norsk jazz i utlandet. Rolle som produsent og turneleggjar skal berre Gjennom sju års arbeid på dette feltet, har ein røynt skje dersom dette er nedfelt i strategiske planar. at denne satsinga har gjeve norsk jazz drahjelp på Aktørane VNJS samarbeider med og arbeider for den internasjonale arenaen i langt større omfang skal ha full tillit til at i størst mogleg grad arbeider enn først trudd. Gjennom utgreiinga «Norsk jazz i upartisk. utlandet – med blikk på levande musikk» (Mosse­ 2007– 2008 St.meld. nr. 21 147 Samspill

sjanse for internasjonalt gjennomslag. Utanriksde­ Nasjonal instans som følgjer opp bi- og parementet har gjeve i årleg løyving til prosjektet multilatteralt samarbeid med 300.000,- kr. Både Norsk musikkinforma­ Fleire jazzorganisasjonar på kontinentet arbeider sjonssenter og VNJS si utanlandsutgreiing har internasjonalt gjennom fleirårige samarbeids- og konkludert med at føste prosjektperiode 2004– prosjektavtalar som sikrar utveksling. Desse 2006 var vellukka ut frå føresetnadene og mål­ avtalane er både bi- og multilaterale. Særleg den setjinga. franske festivalorganisajonen AFIJMA og Dutch jazz Connection er føregangsorganisasjonar. Det vil vera eit relevant svar på dei kulturpoli­ VNJS – sekretariat for Europe jazz Network (EJN) tiske måla norske styresmakter har formulert på Det er strategisk viktig at VNJS har vore med å feltet å etablera ei finansieringsordning som kan ta finansiera sekretariatsfunksjonen i EJN. På denne vare på og utvikla denne typen bilaterale avtalar. måten har senteret kunna følgja tett dei kulturpoli­ (Allereie i dag har ein ein løpande avtale med AFI­ tiske straumdrag innan EU som gjev opning for at JMA (French – Norwegian jazz Transit). Vidare vil nettverket kan søkja finansiering av drifta av orga­ det vera naudsynt å sikra nasjonal medfinansiering nisasjonen gjennom EU. P.t. er det klart at sekreta­ av multilaterale prosjekt. Her vil EU/ EØS-støtta riatsfunksjonen kan liggja i Noreg, men like fullt prosjekt som ikkje i utgangspunktet er forankra i motta EU-støtte. 2007 er såleis eit merkeår for EJN. ein finasiell solid norsk partnar vera døme på pro­ Då fekk organisasjonen for første gong tilskot frå sjekt som VNJS bør ha finansiell evne til å følgja EU gjennom dreira kulturprogram. opp. I høve til slike kulturprogram bør VNJS også Økonomien til VNJS og EJN er allereie fråskilt, fungera som initiativtakar og søkja samarbeid med men VNJS bør ha som mål at Sekretariatet til EJN nasjonale og internasjonale aktørar når det gjeld får si eiga finansiering fullt ut gjennom EU-kjelder. den praktiske gjennomføringa. Samlokalisering av EJN-sekretariatet og utanlands­ JazzNorway in a nutshell – det perfekte utstil­ divisjonen til VNJS vil ha ein betydeleg overris­ lingsvindauge I rundspørjinga blandt EJN-med­ lingseffekt for VNJS. Spesielt EJN stadig tettare lemmene står JazzNorway in a nutshell i ei sær­ band til EU og deira kultur-program vil vera av stor stode når det gjeld utstillingsvindauge for norsk betydning. jazz. Miksen av norsk natur, mattradisjon og det beste norsk jazz har å by på er ein vinnarkombina­ sjon. Utfordringa ligg i å gjera møteplassane mel­ Vestlandsensembla lom norske jazzmusikarar og utanlandske promo­ Bergen Big Band (BBB) er eit av Noregs leiande tørar/ journalistar så optimale som råd. storband som består av landsdelens leiande orkes­ VNJS har i slike samanhengar arbeidd ut frå ter- og frilansmusikarar. Vestnorsk jazzsenter fun­ føresetnaden at mottakar/ kjøpar skal ha full fri­ gerer som administrasjon, og Olav Dale er BBBs dom til å velja. Dvs. vår oppgåve er eigentleg å pre­ kunstnarlege leiar. BBB har gjennom fem år mot­ sentera ein så stor del av paletten som mogleg. I teke ensemblestøtte frå Norsk kulturråd og har neste instans gjer promotøren sine val. Vedkom­ gjennom åra gjennomført ei rekkje prosjekt med mande kjenner sitt publikum og har ansvaret for at leiande komponistar og arrangørar frå innog engasjementet er fornuftig økonomisk fundert. utland som: Phil Woods, loe Henderson, Paquito VNJS må samstundes jobba i forhold til heile D’Rivera, Maria Schneider, Martial Solal, Erlend det norske festivalfeltet. Gjennom ein utstrekt Skomsvoll, jens Wendelboe, Lars Erik Gudim, internasjonal kontakt vil ein kunna fanga opp Håkon Storm Mathiesen, Knut Kristiansen Mat­ ynskje frå utanlanske promotørar eller journalistar hias Ruegg og Gianluigi Trovesi, Karin Krog og som rettar seg mot ein eller fleire bestemte festiva­ John Surman. CDen «Seagull» der BBB spelar lar eller musikarar. Her kan VNJS fungera som ein saman med Karin Krog var Spellemannsnominert i rådgjevar andsynest festivalane og utanriksstasjo­ 2006, og live-opptaket frå Nattjazz med The Core nane. «Meditations on Coltrane, arrangert av Vidar Johansen, blei innkjøpt av Norsk kulturråd i første runde i 2008. Norwegian Jazz Launch Europe VNJS ser det som særs viktig i eit kunstnarleg Denne ordninga er no inne i sin andre 3-årsperi­ jamstellingsperspektiv atstøtteordninga for store ode. Her samarbeider VNJS med Norsk jazzforum ensemble i Noreg blir kraftig styrka. og Rikskonsertane om å promotera ei mindre Det er også trong for eit mindre prosjekt­ gruppe musikarar som karrierefase der det er stor ensemble med skiftande besetning og kunstnarleg 148 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill leiing som kan gje kunstnarlege utfordringar til sitja i ei eller anna orkestergrav. Departementet må nokre av dei mange kreative frilansmusikarane i syta for at levekårsgranskinga som no er sett i regionen. gang, fangar opp denne problemstillinga. VNJS vil under vignetten Vestlandsensembla Det bør vurderast å etablera prosjektstillingar greia ut drifta av både BBB og det mindre prosjek­ innan jazzfeltet som har både ein pedagogisk og tensemblet. Tanken er at desse to initiativa skal ha ein formidlingsdel. VNJS stiller seg til disposisjon ei samla finansiering med same tilskotsnøkkel som for å drøfta, utvikla å prøva ut ulike modellar på senteret elles. dette feltet. I innspelet om det rytmiske kompetanse­ nettverket har ein gjort greie for trongen for inves­ Stimulering av jazz på Vestlandet teringar i arenaen USF Verftet. Regionen elles har I regionen vår har det i dei siste par åra vore 15–17 behov for tilsvarande investeringar. Spesielt gjeld jazzkonsertarrangørar utanom festivalane. 11 av dette Stavanger. Det må bli slutt på at Stavanger desse er pt. medlemmer i Norsk jazzforum. Talet jazzforum/ Maijazz skal gå på legd hjå ein del rer­ på konsertar hjå desse ligg årleg på omlag 300. stauratørar eller Stavanger konserthus. Ingen av Den ordinære jazzklubbdrifta i vår region er sterkt dei lokala som Stavanger jazzforum/ Maijazz nyt­ underfinansiert. Slik sett skil ikkje Vestlandsregio­ tar pr. idag er fullgode med omsyn til enten akus­ nen seg frå landet elles. Responsen på Den musi­ tikk, instrument (flygel) og/eller teknisk utstyr. kalske stamvegen gjev grunn til å tru at talet på Skulle det vera lokal vilje til det, bør Vossa jazz arrangørar og antalet konsertar kunne vore mona­ eller Festival-Voss ta over Fraktgodsen att. Drifta leg høgare. Nøkterne kalkylar skulle tilseia at kvar av huset er redusert til eit minimum etter at huset jazzkonsert i gjennomsnitt burde vore subsidiert er tekne over av private. Dersom dei lokale kultur­ med 30.000,- kr. Dette ville ha gjeve musikarane eit kreftene kan koma på banen att, bør staten trø støt­ akseptabelt honorar, og arrangørane ville fått tande til både på investerings- og driftssida. endane til å møtast. Med eit gjennomsnittsbesøk Ei tilsvarande arenautvikling er det også trong pr. konsert på 90 ville subsidiane pr. sete koma opp for på Høvleriet i Haugesund. Tilsvarande utfor­ i 333,- kr. I eit jamstellingsperspektiv er dette nivået dringar i Sogn og fjordane er også tilstades fleire moderat. stader. Vestlandet er festivalregionen framføre nokon her til lands. Tunge festivalar som Nattjazz, Vossa jazz, Maijazz, Sildajazz og Balejazz er alle lokai­ Merknader til «For full musikk» (FFM) serte i vår region. I 2007 gjekk 40 % av kulturrådets Ei så underfinansert kunstform som jazz har i liten jazzfestival-pott til desse festivalane. Finansieringa grad institusjonar eller stabile administrative er likevel langt frå god nok. Nivået på tilskota bør strukturar. Institusjonane innan jazzen avgrensar aukast monaleg, og det må gjevast tilsegn om til­ seg til dei større festivalane, dei regionale jazzsen­ skot for 3–4 år for desse festivalane. Dersom det tra og den nasjonale jazzscenen. Desse institusjo­ offentleg gjev meir i tilskot til heilårsarrangørar, nane er kjenneteikna av særs høgt aktivitetsnivå og må festivalane utvikla profilen sin for å vera like kostnadseffektiv drift. VNJS har forventningar til attraktive som før. Særleg rollen som nyskapar, må at institusjonane påjazzområdet skal få større festivalanebli sett i stand til å fylla. Det må i denne ansvar og fridom. Dette inneber m.a. ressurstilgan­ samanhengen seiast at fleire av festivalane på Vest­ gen må aukast monaleg. landet har særleg føresetnader for å fylla ein slik Problemet er ikkje at det er for mange støtte­ rolle. ordningar, men at det er for lite pengar. Som Norsk Knappe 20 % av norske jazzmusikarar som også jazzforum peikar på er deira støtteordningar svært er medlem i Norsk jazzforum bur i regionen vår. kostnadseffektivt administrert. Dette gjeld i sær­ Likevel er det rett å seia at regionen vår rekruterer leg grad dei to største ordningane – ad hoc- og ein større del – særleg blandt dei kunstnarleg lei­ klubbstøtten. ande. For regionen er det viktig at desse ikkje kjen­ Det er urovekkjande at FFM så fundamentalt ner seg økonomisk pressa til å flytta til Oslo feiltolkar Fallan-rapporten. Støtteordningane Ein kunstpolitikk som har som mål å jamstella innan og av jazzen er dei mest kostnadseffektivt jazz med den institusjonbaserte kunsten, må gjera administrerte. Det faglege skjønnet i jazzorganisa­ det mogleg for jazzmusikarar å leva av å spela sjonane er også sterkare enn hjå andre tilskotsfor­ musikken sin. Med nokre få unnatak er så ikkje til­ valtarar – når det gjeld jazz. felle idag. Det er ikkje likegyldig om ein frilans FFM drøftar ikkje særleg inngåande mandatde­ jazzmusikar tener pengane sine på å spela jazz eller len – «desentralisere og spre beslutninger og 2007– 2008 St.meld. nr. 21 149 Samspill skjønnsutøvelse» VNJS ser det som heilt naudsynt står i noko rimeleg forhold til behova. Skal ein utvi­ å bryta myten Oslo = nasjonal = kvalitet. Det er kla eit treffsikkert sett av stønadsordningar, må ein diverre mykje kunstnarleg langhalm som, dekkjer byggja på historiske røynsler og seriøs forsking. seg bak ei Oslo-adresse. Ved å satsa på dei regio­ Vidare er det viktig å ha in mente at ei jamstelling nale kompetansesentra kan ein oppnå fleire ting – av rytmiske feltet betingar at det einskilde kunstut­ styrkja distrikta gjennom å styrkja regionsentra. trykket blir vurdert ut frå eigenart og særskilde Bryta den monolittiske Oslo-dominansen i norsk historiske føresetnader. Sist men ikkje minst er det kunstpolitikk. naudsynt å erkjenna at den dynamikken som blir FEM drøftar i liten grad omgrepa «interesseor­ skapt ved ei skikkeleg kulturpolitisk satsing på ryt­ ganisasjon» og «armlengs avstand». Norsk jazzfo­ misk sektor, vil kreva satsing på pilotar og sikkeleg rum er ein organisasjon som inkluderer heile jazz- evaluering. VNJS vil invitera departementet til ein Noreg – både profesjonelle musikarar, tilskiparar, dialog og ei målretta satsing på ein institusjonstype jazzsentra og amatør-storband. Dette er ikkje ein og ein verksemdsplan som har synt seg å fungera interesseorganisasjon som t.d MFO eller Norsk både kunstnarleg og organisatorisk nyskapande komponistforening. og svært kostnadseffektiv i drift.» «Armlengds avstand» er eit omgrep som bør reserverast for dei sentrale styresmakter. Storting eller departement skal ikkje bestemma eller ha 18 Landsrådet for Norges barne- og direkte innverknad på det konkrete kunstuttryk­ ungdomsorganisasjoner: ket. FFM drøftar ikkje kor skikka sjangerorganisa­ «Frifond for alle! sjonane er til å forvalta støtteordningar ut frå histo­ riske røynsler. LNU vil at Frifond skal fortsette å være en støtte­ All strategisk utvikling innan jazzfeltet har sitt ordning for et stort mangfold av organisasjoner. opphav i Norsk jazzforum og deiregionale jazzsen­ Løkenutvalget leverte 5. februar en utredning tra, der særleg VNJS har vore i fremste rekke som om tilskuddsordningene for det rytmiske premisslevrandør. Denne store og tunge sakkunn­ musikkkområdet. LNU er overrasket over at utval­ skapen blir altfor lite vektlagt i FFMs drøftingar. get presenterer meninger om hele Frifond-ordnin­ Det er også ein betydeleg veikskap med FFM gen i en utredning om tilskuddsordninger for ryt­ at den i så liten grad drøftar tilskot og tilskotsord­ misk musikk. ningar langs aksen amatørmusikklivet og den pro­ Kulturminister Trond Giske definerer i Frivil­ fesjonelle kunsten. Hovudtyngda av det VNJS og lighetsmeldingen hva Frifond-ordningen er: for den del NJF arbeider med er tiltak for å for­ «Ordningen er innrettet mot barn og unge, og for­ midla kunst med profesjonelle kunstnarar til eit målet er å stimulere til aktivitet og deltagelse i frivil­ nasjonalt og internasjonalt publikum. I den grad lige organisasjoners lokalt baserte arbeid. Da ordnin­ ein arbeider med «amatørmusikklivet» så er det gen ble opprettet, ble det understreket at den skulle nå blandt unge musikarar som er i ferd med å ta ste­ ut til det store mangfold av organisasjoner som arbei­ get opp i dei profesjonelles rekkjer. der for og med barn og unge, og det ikke var ønskelig Mest overraskande er det at Norsk musikkråd å etablere et entydig innhold for aktivitetsbegrepet.» blir tiltenkt ein rolle som postadresse for tilskot (St. Meld. Nr 39 – Frivillighet for alle (2007) s 179) innan det rytmiske feltet. Etter at Norsk musikk­ Løken-utvalget skriver i sin delutredning: » korps forbund og Norsk korforbund forlet organi­ Utvalget er kjent med at en del av tilskuddene fra Fri­ sasjonen har Norsk musikkråd hatt som hovud­ fondmidlene ikke går til reelle kulturformål. (...) oppgåve å overleva. Det fylkekommunale leddet er Utvalget mener at bare de som driver reell kulturak­ berre delvis inntakt, og jamt over har dei verken tivitet skal motta tilskudd over denne ordningen.» fagkompetanse eller oganisatorisk ryggrad til å LNU er overrasket over at Løken-utvalget ønsker å spela den rollen dei er tiltenkt. Om forvaltninga av frata store deler av norske barne- og ungdomsor­ støtteordningar på rytmisk side inngår som ein ganisasjoner disse midlene. overlevingsstrategi for Norsk musikkråd, har ein Gjennom Frifond-ordningen deles årlig over verkeleg snudd saka på hovudet. 150 millioner kroner ut til lokal aktivitet for og med Ein viktig grunn til at det har vakse fram stadig barn og unge i Norge. Det er en ubyråkratisk ord­ fleire støtteordningar, er at utviklinga på rytmisk ning sørger for mye aktivitet i forskjellige ung­ sektor har dokumentert behov som ein har sett det domskulturer over hele landet. Den sørger for at kulturpolitisk viktig å stetta. Problemet er, som før alle barn og unge i Norge har de samme mulighe­ sagt, at dimensjoneringa av støtteordningane ikkje tene til å skape egne aktiviteter og ta grep om egen 150 St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill hverdag, uavhengig av kulturell og sosial bak­ get mener at bare de som driver reell kulturaktivi­ grunn. For barne- og ungdomsorganisasjonene er tet skal motta tilskudd over denne ordningen.». Vi det viktig å få anerkjennelse for verdien denne ung­ er overrasket over at utvalget kommer med menin­ domskultur har for demokratibygging, samfunns­ ger om hele Frifondordningen når dette er en ansvar og styrkingen av lokale nettverk. utredning som i følge departementets hjemmesi­ LNU oppfordrer derfor Kultur- og kirkedepar­ der omhandler ‘tilskuddsordninger for det ryt­ tementet til å bevare og styrke Frifond som en bred miske musikkkområdet’. og inkluderende ordning som lar barn og unge Frifond bygger på et bredt og inkluderende kul­ utfolde kreativiteten og engasjementet sitt på de turbegrep, med fokus på ungdomskultur, i tråd arenaene de selv ønsker. Kultur skapes der barn med Stortingets intensjon med ordningen. Det og unge møtes, en kultur som bør få gode vilkår og foregår verdifull ungdomskultur i alle barne og som bidrar til å skape bedre og mer levende lokal­ ungdomsorganisasjoner og lag på lokalplan, også samfunn.» de partipolitiske. Vi ønsker at Frifondordningen skal videreføres som en ordning som også omfatter de organisasjo­ 19 Senterungdommen, Unge Høyre, nene som ikke driver med kultur i snever forstand. KrFU, AUF, Unge Venstre, Frifond er en ubyråkratisk og effektiv måte å skape Sosialistisk Ungdom lokal organisasjonsaktivitet blant barn og ungdom og er en ordning mange barn og unge har glede av. «De partipolitiske ungdomsorganisasjonene har Vi vil med dette brevet si oss uenige i konklusjonen blitt oppmerksomme på Løkenutvalgets delutred­ fra Løkenutvalget og oppfordrer Kultur-og Kirke­ ning, hvor en av konklusjonene er at Frifond skal departementet til å bevare og styrke Frifond som endres, fordi, som det sies i utredningen, «Utvalget en bred og inkluderende ordning som lar barn og er kjent med at en del av tilskuddene fra Frifond­ unge utfolde kreativiteten sin der de selv ønsker.» midlene ikke går til reelle kulturformål. (...) Utval­ Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-post: [email protected] Telefaks: 22 24 27 86

Abonnement, løssalg og pris fåes ved henvendelse til: Akademika AS Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern 0314 OSLO E-post: [email protected] Telefon: 22 18 81 00 Telefaks: 22 18 81 01 Grønt nummer: 800 80 960

Publikasjonen finnes på Internett: www.regjeringen.no

Forsidebilde: Dum Dum Boys Foto: Per Ole Hagen

Trykk: 07 Gruppen AS - 05/2008

JØMERK IL ET M

241 379 Trykksak