APPENDIKS 1: DE ENKELTE STORKOMMUNENE ...... 341 1.1 Lyngen med Kåfjord og Storfjord ...... 341 1.1.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene . . 342 1.1.1.1 Stilling i familien ...... 342 1.1.1.2 Fordeling på yrker ...... 343 1.1.1.3 Etnisitet ...... 344 1.1.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere . . . 344 1.1.2.1 Kjønn, sivilstand, alder ..... 345 1.1.2.2 Yrker ...... 346 1.1.2.3 Etnisitet ...... 347 1.1.2.4 Innbyggernes fødesteder ..... 348 1.1.2.5 Etappeinnflytting ...... 350 1.1.2.6 Utflyttere ...... 350 1.1.3 Oppsummering av Lyngens migrasjon .... 352 1.2 Skjervøy med Kvænangen og Nordreisa ...... 353 1.2.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene . . 354 1.2.1.1 Stilling i familien ...... 354 1.2.1.2 Fordeling på yrker ...... 355 1.2.1.3 Etnisitet ...... 355 1.2.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere . . . 356 1.2.2.1 Kjønn, sivilstand, alder ..... 357 1.2.2.2 Yrker ...... 358 1.2.2.3 Etnisitet ...... 359 1.2.2.5 Etappeinnflytting ...... 361 1.2.2.6 Utflyttere ...... 361 1.2.3 Oppsummering av Skjervøys migrasjon . . . 363 1.3 Tromsøsunds migrasjon ...... 364 1.3.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene . . 365 1.3.1.1 Stilling i familien ...... 366 1.3.1.2 Fordeling på yrker ...... 366 1.3.1.3 Etnisitet ...... 367 1.3.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere . . . 368 1.3.2.1 Kjønn, sivilstand, alder ..... 368 1.3.2.2 Yrker ...... 369 1.3.2.3 Etnisitet ...... 370 1.3.2.4 Innbyggernes fødesteder ..... 370 1.3.2.5 Etappeinnflytting ...... 371 1.3.2.6 Utflyttere ...... 372 1.3.3 Oppsummering av Tromsøsunds migrasjon . . 374 1.4 Lenvik storkommune ...... 375 1.4.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene . . 376 1.4.1.1 Stilling i familien ...... 376 1.4.1.2 Fordeling på yrker ...... 377 1.4.1.3 Etnisitet ...... 377 1.4.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere . . . 378 1.4.2.1 Kjønn, sivilstand, alder ..... 378 1.4.2.2 Yrker ...... 379 1.4.2.3 Etnisitet ...... 380 1.4.2.4 Innbyggernes fødesteder ..... 380 1.4.2.5 Etappeinnflytting ...... 382 1.4.2.6 Utflyttere ...... 382 1.4.3 Oppsummering av Lenviks migrasjon .... 384 1.5 Berg ...... 385 2 1.5.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene . . 386 1.5.1.1 Stilling i familien ...... 386 1.5.1.2 Fordeling på yrker ...... 387 1.5.1.3 Etnisitet ...... 387 1.5.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere . . . 388 1.5.2.1 Kjønn, sivilstand, alder ..... 388 1.5.2.2 Yrker ...... 389 1.5.2.3 Etnisitet ...... 390 1.5.2.4 Innbyggernes fødesteder ..... 390 1.5.2.5 Etappeinnflytting ...... 392 1.5.2.6 Utflyttere ...... 393 1.5.3 Oppsummering av Bergs migrasjon ..... 394 1.6 Tranøy med Dyrøy og Sørreisa ...... 396 1.6.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene . . 397 1.6.1.1 Stilling i familien ...... 397 1.6.1.2 Fordeling på yrker ...... 398 1.6.1.3 Etnisitet ...... 398 1.6.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere . . . 399 1.6.2.1 Kjønn, sivilstand, alder ..... 399 1.6.2.2 Yrker ...... 400 1.6.2.3 Etnisitet ...... 401 1.6.2.4 Befolkningas fødesteder ..... 401 1.6.2.5 Etappeinnflytting ...... 403 1.6.2.6 Utflyttere ...... 403 1.6.3 Oppsummering av Tranøys migrasjon .... 405 1.7 Ibestad med Salangen ...... 406 1.7.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene . . 407 1.7.1.1 Stilling i familien ...... 407 1.7.1.2 Fordeling på yrker ...... 408 1.7.1.3 Etnisitet ...... 408 1.7.2 Bofaste, inn- og utflyttere ...... 408 1.7.2.1 Yrker ...... 410 1.7.2.2 Etnisitet ...... 411 1.7.2.3 Befolkningas fødesteder ..... 411 1.7.2.4 Etappeinnflytting ...... 413 1.7.2.5 Utflyttere ...... 413 1.7.3 Oppsummering av Ibestads migrasjon . . . 415 1.8 Trondenes med Bjarkøy og Skånland ...... 416 1.8.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene . . 417 1.8.1.1 Stilling i familien ...... 417 1.8.1.2 Fordeling på yrker ...... 418 1.8.1.3 Etnisitet ...... 418 1.8.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere . . . 419 1.8.2.1 Kjønn, sivilstand, alder ..... 419 1.8.2.2 Yrker ...... 420 1.8.2.3 Etnisitet ...... 421 1.8.2.4 Befolkningas fødesteder ..... 421 1.8.2.5 Etappeinnflytting ...... 423 1.8.2.6 Utflyttere ...... 423 1.8.3 Oppsummering av Trondenes' migrasjon . . 425 1.9 Kvæfjord ...... 426 1.9.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene . . 427 1.9.1.1 Stilling i familien ...... 427 3 1.9.1.2 Fordeling på yrker ...... 428 1.9.1.3 Etnisitet ...... 428 1.9.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere ...... 429 1.9.2.1 Kjønn, sivilstand, alder ..... 429 1.9.2.2 Yrker ...... 430 1.9.2.3 Etnisitet ...... 431 1.9.2.4 Befolkningas fødesteder ..... 431 1.9.2.5 Etappeinnflytting ...... 432 1.9.2.6 Utflyttere ...... 433 1.9.3 Oppsummering av Kvæfjords migrasjon . . . 434 341
APPENDIKS 1: DE ENKELTE STORKOMMUNENE 1.1 Lyngen med Kåfjord og Storfjord Dette området tilsvarte Lyngen prestegjeld, som omkranset Lyngen og sidefjordene Storfjorden og Kåfjorden. I sør grenser storkommunen mot Sverige og Finland, i øst mot Nordreisadelen av Skjervøy, i vest mot Tromsøsund og Balsfjord. Mot nord ligger de ytre delene av Lyngen og Ullsfjorden, men siden Karlsøy og Skjervøy stenger for havet, er disse fjordstrøkene ikke spesielt fiskerike. Befolkninga finner jeg langs fjordene og på eidene ved Oteren og Lyngseidet, samt i Signaldalen, Manndalen og Kåfjorddalen. Ifølge bygdeboka kom gjennombruddet for jordbruket først omkring hundreårsskiftet, etter at leilendingsgodset var solgt. Opp til 1000 mann herifra kunne delta i fiskeriene i Lofoten og i Finnmark. Til 1875 var det lønnsomt sildefiske i Troms, og iblant kunne fjordfisket kaste godt av seg. Fra 1867 opptok Troms amts dampskipsselskap ruter mellom kommunen og Tromsø. Det ble anlagt vei fra Kjosen til Lyngseidet i 1840-årene, og vintervei fra Skibotn til Finland i 1880-årene.1 Skibotn marked var viktig i handelen med Finland over fjellet. Kobbergruvene i Birtavarre ble anlagt fra 1898.2 Næringsliv og kommunikasjoner skulle gi grunnlag for folkevekst og geografisk mobilitet, men i hvilket omfang? Tabell 1: Fødte og døde samt hjemmehørende folkemengde ifølge Folkemengdens bevegelse, RHD's versjon av folketellingene og egne beregninger i femårsintervallene 1865 til 1900.
Periode Fødte Døde Overskudd Folketelling Pluss fødsovsk Utflytterovsk 1866 4276 1866-70 734 507 227 4503 1871-75 814 453 361 4631 4864 233 1876-80 834 434 400 5031 1881-85 788 508 280 5311 1886-90 882 506 376 5334 5687 353 1891-95 984 509 475 5809 1896-1900 1008 559 449 6243 6258 15
Tabell 1 viser at Lyngen gjennom hele perioden hadde betydelige fødselsoverskudd. Dette er særlig markert gjennom det siste tiåret, da antall fødsler økte kraftig, mens antall døde ikke viste samme økning. Da var også den årlige økninga i folketallet nesten like høy som i Karlsøy, og jeg ser at utflytteroverskuddet i 1890-åra kun var på 15 personer. Det er naturlig å se dette i samband med gruvedriften. Tidligere i min periode hadde Lyngen en lavere årlig folketallsvekst enn nabokommunene i sør og vest. Da var også utflytteroverskuddet betydelig. Resultatet var at Lyngen i perioden hadde en folkevekst på 46%, eller 20% under gjennomsnittet for Troms. 1.1.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene
1 Emil Larssen, Lyngen bygdebok, Tromsø 1976, s 188ff. Om jordbruket s 142ff. Boka er dessverre fri for henvisninger. 2 Smst, side 170ff og 255f. 1938 - Lyngen 342
Tabell 2: Hvor stor andel av menn og kvinner i hver 10 års aldersklasse var gift eller i enkestand ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900?
1865 T 1875 T 1900 Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N 4444444444444444444444444444P444444444444444444444P44444444444444444444 0-9 0.5 621 0.5 591 * 0.0 582 0.0 574 * 0.0 831 0.0 758 10-19 0.2 437 1.6 430 * 0.2 507 1.3 462 * 0.2 662 1.0 618 20-29 26.7 329 44.7 329 *20.2 406 36.3 411 *17.8 545 41.7 439 30-39 79.4 272 75.5 294 *72.5 255 78.8 250 *70.8 373 78.6 370 40-49 92.5 200 86.4 228 *89.2 223 84.1 227 *86.2 327 84.2 341 50-59 94.7 114 86.5 133 *89.3 178 85.3 218 *91.4 243 89.0 200 60-69 95.8 71 84.6 104 *93.4 91 81.1 111 *85.2 122 87.8 147 > 70 100.0 42 91.7 83 *95.0 60 85.5 76 *94.5 109 88.2 152 4444444444444444444444444444P444444444444444444444P44444444444444444444 SUM 34.1 2086 39.0 2190 *33.4 2302 38.0 2329 *33.4 3212 39.9 3025 4444444444444444444444444444N444444444444444444444N44444444444444444444
I tabellen over kan jeg studere hvor stor andel av kvinner og menn som var eller hadde vært gift i hver aldersklasse ifølge de tre folketellingene. Som vanlig øker denne andelen med økt alder i alle tellingene. Men studerer jeg utviklingen for den enkelte aldersklasse over tid, ser jeg en spesiell utvikling i Lyngen. Fra 1865 til 1875 gikk andelen gifte ned i samtlige aldersklasser, både for kvinner og menn. Nedgangen er størst for de yngste kvinnene, med over 15 prosentpoeng, men er også betydelig for menn og for de eldre. Fra 1875 til 1900 svinger imidlertid denne tendensen tilbake, slik at da er aldersklassene gift i nesten like stor grad som i 1865, i noen fall også i større grad. Unntaket er de yngste mennene, som fortsatte nedgangen også i perioden 1875 til 1900. Her har altså blitt vanskeligere for folk å stifte familie i første del av perioden, men så lettere mot slutten av hundreåret. 1.1.1.1 Stilling i familien Tabell 3: Stilling i familien ifølge de tre folketellingene. Første notering er brukt. Absolutte og relative tall.
Familiestilling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % 44444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 Ukjent 73 1.71 * 25 0.54 * 16 0.26 Hovedperson 610 14.27 * 689 14.88 * 974 15.60 Ektefelle 671 15.69 * 743 16.04 *1003 16.07 Barn 1980 46.30 *2214 47.81 *3000 48.05 Pleiebarn 161 3.77 * 149 3.22 * 84 1.35 Svigerbarn 1 0.02 * 2 0.04 * 16 0.26 Barnebarn 1 0.02 * 5 0.11 * 48 0.77 Foreldre 80 1.87 * 108 2.33 * 40 0.64 Søsken 4 0.09 * 66 1.43 * 23 0.37 Annen slekt * 11 0.24 * 26 0.42 Tjener 457 10.69 * 396 8.55 * 386 6.18 Losji i familien 6 0.14 * * 409 6.55 Fattig, legd 40 0.94 * 30 0.65 * 12 0.19 Innerst 153 3.58 * 173 3.74 * 197 3.16 Besøkende 1 0.02 * 7 0.15 * 3 0.05 Kår 38 0.89 * 13 0.28 * 6 0.10 44444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 4276 100.00 *4631 100.00 *6243 100.00 44444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Også i Lyngen viser kategorien barn den største veksten, spesielt i tida etter 1875. Riktignok er den relative veksten for deres vedkommende større før 1875, men i absolutte tall økte barnetallet med nesten 800 fram mot hundreårsskiftet. Regner jeg med at hver ektefelle hadde en mann og inkluderer barna, bodde hhv 77.9%, 79.9% og 80.2% av befolkninga i kjernefamilier. Den sterke befolkningsveksten førte altså ikke til noen økning i andelen enslige i Lyngen, siden gamle og nystiftede familier kunne ta imot så mange nye individer. Her er tvert imot en nedgang i antall individer som ble klassifisert som fattige, på legd eller pleiebarn, 1938 - Lyngen 343 men til gjengjeld finner jeg i 1900-tellinga mange som losjerende som del av familien. Mange av disse var nok slektninger. Sammen med dem som er klassifisert som annen slekt, blir dette en manifestasjon av familienes sterke stilling i dette samfunnet. Jeg må anta at det bare var mange av tjenerne og en del av innerstene som falt utenfor, altså under 10% av befolkninga. I Lyngen var tjenerholdet i tilbakegang allerede i perioden 1865-75. 1.1.1.2 Fordeling på yrker Tabell 4: Hovedpersoner fordelt på yrkesgrupper i de tre folketellingene. Absolutte og relative tall.
Yrkesfordeling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % W444444444444444444444444444444P44444444444P44444444444 Bonde 334 44.06 * 84 9.82 * 142 13.03 Avhengig 96 12.66 * 12 1.40 * 62 5.69 Sek-Tert 36 4.75 * 62 7.25 * 87 7.98 Bonde og fisker 91 12.01 *349 40.82 * 444 40.73 Avhengig og fisker 19 2.51 * 72 8.42 * 118 10.83 Sek-Tert og fisker 2 0.26 * 17 1.99 * 27 2.48 Bare fisker 146 19.26 *220 25.73 * 176 16.15 Andre 12 1.58 * 34 3.98 * 31 2.84 Ukjent 22 2.90 * 5 0.58 * 3 0.28 4444444444444444444444444444444P44444444444P44444444444 SUM = 758 100.00 *855 100.00 *1090 100.00 4444444444444444444444444444444N44444444444N44444444444 Som jeg ser utgjorde bønder og fiskerbønder om lag halvparten av hovedpersonene, mens enefiskerne sto for fra 16 til 26% (32 til 35% om jeg regner med de avhengige). Dette ligger nær opp til de andeler jeg fant for Karlsøy, og viser at fiskeriene, inkludert hjemmefisket må ha betydd mye også i Lyngen, i alle fall mer enn i Balsfjord. Andelene hovedpersoner i avhengig stilling og i sekundær/tertiærnæringene er imidlertid mer på linje med dem jeg fant for Balsfjord. Noe overraskende er det at antall sysselsatte i den sistnevnte næringa ikke var større i 1900-tellinga, da gruvedrifta i Birtavarre hadde kommet i gang. Men det er mulig at noe av arbeidsstokken har blitt klassifisert som arbeidere og havnet blant de avhengige. (I 1865-tellinga har nok mange fiskere blitt ført i avhengig-gruppa.) Fra 1865 til 1875 var her en liten tilbakegang i andelen som ble kalt bønder, men en framgang i absolutte tall. Fram mot hundreårsskiftet økte bondestanden både absolutt og relativt, og vitner om gode etableringsmuligheter. Den økende andelen (fisker)bønder gjør at jeg vanskelig kan snakke om noen proletarisering i Lyngen. 1.1.1.3 Etnisitet Tabell 5: Etnisitet ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900. Absolutte og relative tall.
Etnisitet N 1865 % T N 1875 % * N 1900 % 444444444444444444444P444444444444P44444444444 Ukjent 1038 24.28 * 20 0.43 * *1012 21.85 *1441 23.08 Same 2087 48.81 *1811 39.11 *1979 31.70 Kven 867 20.28 *1092 23.58 * 301 4.82 Svensk 1 0.02 * 4 0.09 * 21 0.34 Blandet 283 6.62 * 692 14.94 *2501 40.06 444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 4276 100.00 *4631 100.00 *6243 100.00 444444444444444444444N444444444444N44444444444 Tabell 6: Fars etnisitet mot mors etnisitet i folketellinga 1875. Ukje Norsk Same Kven Sven Blandet SUM 44444444444444444444444444444444444444444444 Ukjent 19 0 1 0 0 0 20 Norsk 3 779 37 126 0 67 1012 1938 - Lyngen 344
Same 0 18 1545 86 0 162 1811 Kven 3 107 168 702 5 107 1092 Svensk 0 1 0 0 3 0 4 Blandet 1 37 104 80 0 470 692 44444444444444444444444444444444444444444444 SUM 26 942 1855 994 8 806 4631 44444444444444444444444444444444444444444444 I Lyngen var den norske andel av befolkninga i klart mindretall gjennom hele perioden. Den rent norske andelen lå temmelig konstant på vel 20% mens andelen rene samer og særlig kvener gikk nedover, riktignok etter at andelen kvener hadde økt litt fra 1865 til 1875. (Dette kan utmerket godt skyldes endrede regler for klassifisering.) Gjennom Skibotn var det lett adgang for immigranter fra Finland, og det må være hovedgrunnen til at andelen kvener i 1875 nærmet seg 1/4 akkurat i Lyngen. Til gjengjeld økte den blandede delen av befolkninga kraftig både absolutt og relativt sett. Tabell 6 viser da også at de tre etniske gruppene da hadde begynt å gifte seg og få barn sammen i betydelig grad, selv om giftermål innen egen etnisk gruppe fremdeles dominerte. Det er imidlertid interessant at ekteskap mellom samer og norske var sjeldne, mens kvenene i større grad giftet seg med de to andre etniske gruppene, På denne måten kom kvenene til å virke som en katalysator i de tre stammer møte. 1.1.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere Tabell 7: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900:
Telling Bofaste Innflyttere Utflyttere Sum 1865 3715 83% 561 13% 201 5% 4477 101% 1875 4043 82% 588 12% 301 6% 4932 100% 1900 5410 81% 833 13% 442 7% 6685 101%
Sammenlignet med Balsfjord og Målselv storkommuner hadde Lyngen det klart største innslaget av bofaste. Innvandringen av kvener har altså ikke ført til noen unormalt stor andel innflyttere i kommunen. I 1865 var andelen innflyttere like stor som i Balsfjord, og den holdt seg omkring 13%, mens den i Balsfjord sank til 9%. Antallet utflyttere fra Lyngen til resten av fylket ble riktignok fordoblet mellom 1865 og 1900, men det bemerkelsesverdige er at i forhold til folketallet i kommunen holdt andelen utflyttere seg stabil og lav - naboområdet Balsfjord hadde 17% utflyttere ifølge 1900-tellinga. Det er imidlertid grunn til å tro at en gruppe av ukjent størrelse flyttet østover og ut av landet. Men hvilke grupper flyttet? 1.1.2.1 Kjønn, sivilstand, alder Tabell 8: Flyttegrupper i folketellingene mot kjønn. Kvinner i prosent av flyttegruppene.
Flyttegrupper % 1865 N T % 1875 N T % 1900 N 44444444444444444444444P4444444444P44444444U Bofaste 51.0 3715* 50.3 4043* 48.7 5410 Innflyttere 52.6 561* 50.5 588* 46.9 833 Utflyttere 60.2 201* 61.1 301* 64.3 442 44444444444444444444444P4444444444P4444444444 SUM 51.6 4477* 51.0 4932* 49.5 6685 44444444444444444444444N4444444444N4444444444 Vi ser at kvinnene dominerte med over 60% av de relativt få utflytterne både i 1865, 1875 og 1900. Deres andel økte også i det tidsrommet i motsetning til i Målselv og Balsfjord hvor mennenes andel av utflytterne var økende. Både blant bofaste og blant innflytterne var det kvinneoverskudd først i perioden, men det snudde 1938 - Lyngen 345 til mannsoverskudd ved hundreårsskiftet. Dette kan ha sammenheng med starten av gruveanleggene i Birtavarre. Tabell 9: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900 mot sivilstand, relative tall. Alle under 20 år utelatt.
Bofaste * Innflyttere * Utflyttere 1865 1875 1900 * 1865 1875 1900 * 1865 1875 1900 W44444444444444444P444444444444444444P44444444444444444 Ugift 31.7 36.0 32.7 * 20.1 26.5 31.3 * 30.7 32.1 29.3 Gift 57.5 54.4 58.3 * 67.5 65.0 59.9 * 53.6 60.7 57.9 Enke 10.8 9.4 8.9 * 12.2 8.1 8.7 * 15.7 7.3 12.8 Skilt 0.0 0.1 0.0 * 0.2 0.4 0.0 * 0.0 0.0 0.0 444444444444444444444444P444444444444444444P44444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0 *100.0 100.0 100.0 *100.0 100.0 100.0 N= 1739 2012 2679 * 458 494 689 * 140 234 368 444444444444444444444444N444444444444444444N44444444444444444 I likhet med i de to foregående kommunene var nærmere 60% av menneskene over 20 år med tilknytning til Lyngen gifte. Naturlig nok var andelen lavest blant de bofaste, som hadde lavere gjennomsnittsalder. Andelen gifte blant innflytterne var imidlertid større i Lyngen enn i Balsfjord, men mindre blant utflytterne. Tabell 10: Gjennomsnittlig alder for flyttegruppene i folketellingene:
Folketell. Bofaste Innflytt Utflytt Samlet 1865 24 39 34 26 1875 24 38 33 26 1900 25 37 37 27
Gjennomsnittsalderen for de tre flyttegruppene endret seg lite over tid, og det var små forskjeller også i forhold til de tilsvarende tall for Balsfjord. Hovedforskjellen i så måte er at mens innflytterne i den kommunen økte sin gjennomsnittsalder fra 36 år i 1865 til 39 år i 1900, sank innflytternes alder fra 39 til 37 år i Lyngen. Dette skulle tyde på at innflyttinga i Lyngen i større grad fortsatte fram mot hundreårskiftet, noe som bekreftes av at innflytterandelen holdt seg stabil, mens den sank i Balsfjord. Inntrykk av en mer satt utflytterbefolkning gir også variabelen stilling i familie og husholdning. Her økte andelen som var hovedpersoner fra 11% i 1865 til 21% i år 1900. Samtidig økte andelen kvinnelige ektefeller fra 23% til 32%. Andelen klassifisert som barn økte fra 16% til 18% i perioden 1865 til 1875, men gikk imidlertid ned til 10% i 1900. Det kan tolkes som at barn, som hadde flyttet ut sammen med far og mor fram mot hundreårskiftet, stiftet egen familie eller at utflytterne hadde begynt med barnebegrensning. Også blant innflytterne gikk det gjennomsnittlige barnetallet ned, mens det økte blant de bofaste. Andelen inn- og utflyttere som var tjenere holdt seg relativt stabil, men viste en viss nedgang fram mot år 1900. Ellers var det en økende tendens til at innflytterne kom i gruppa innerster. Det siste kan tyde på at gruppene nederst på samfunnsstigen var i økning. La oss se hvordan hovedpersonene i de tre flyttegruppene fordelte seg på yrker. Siden 1865-tellinga ikke har med fiske som bierverv, konsentrerer jeg meg om de to siste folketellingene. 1938 - Lyngen 346
1.1.2.2 Yrker Tabell 11: Flyttegruppene fordelt på yrkeskategorier, kun hovedpersoner: Bofaste *Inn flyttere*Ut flyttere * SUM F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Bonde 9.1 11.6* 12.7 19.1* 11.3 11.4* 10.0 12.9 Avhengig 0.9 3.5* 3.2 14.8* 0.0 1.9* 1.3 5.4 Sek-Tert 3.2 4.8* 21.7 21.5* 9.7 26.7* 7.5 9.6 Bonde og fi 46.9 46.5* 20.6 17.2* 29.0 24.8* 40.2 39.4 Avhengig " 8.3 11.2* 9.0 9.6* 4.8 9.5* 8.2 10.7 Sek-Tert " 1.4 2.6* 4.2 1.9* 4.8 1.0* 2.2 2.3 Bare fiske 26.8 17.2* 22.8 12.0* 30.6 15.2* 26.2 16.1 Andre 3.5 2.6* 5.8 3.8* 9.7 9.5* 4.4 3.4 444444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM: 100.0 100.0* 100.0 100.0* 100.0 100.0* 100.0 100.0 N= 661 878* 189 209* 62 105* 912 1192 4444444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 Jeg ser hvordan andelen som arbeidet i primærnæringene uten å eie eller leie jord økte både for de bofaste og flytterne. Det gjelder spesielt for innflytterne, og blant disse økte også andelen bønder. Det relative antall som drev som bare fiskere var i klar tilbakegang i alle grupper, men minst blant de bofaste. Jordbruksnæring i kombinasjon med fiske viste liten endring, men jeg ser en liten nedgang blant dem som flyttet. Sekundær- og tertiærnæring i kombinasjon med fiske ble drevet i liten grad både i 1875 og 1900. Fra 1865 til 1875 økte andelen som drev slik næring uten kombinasjon med fiske blant innflytterne fra 9% til 22%, og fram til år 1900 fikk vi en tilsvarende økning for utflytterne. Jeg må tolke dette slik at den spesielle kompetansen mange av disse næringene krevde, hadde spredd seg. Tallene for jordbruksproduksjonen viser det vanlige mønster med størst avkastning for de bofaste og minst for utflytterne. Der var liten utvikling fra 1865 til 1875, dog som i Balsfjord en viss reduksjon. Konklusjonen blir at relativt mange flyttere fikk tilknytning til sekundær- og tertiærnæringene, mens jordbruket vant fram på bekostning av fiskeriene. Bygdeboka har derfor dekning for sine påstander om økt satsing på jordbruket fra 1890-åra. Påstanden om at bønder importerte gårdsarbeidere sørfra, virker også rimelig.3
1.1.2.3 Etnisitet Tabell 13: Flyttegruppe etter etnisitet i folketellingene 1875 og 1900, relative tall: Bofaste *Inn flyttere*Ut flyttere * SUM 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 4444444444444444P444444444444P444444444444P44444444444 Ukjent 0.4 0.0* 0.5 0.0* 1.0 50.9* 0.5 3.4 Norsk 19.4 17.9* 38.6 56.9* 52.2 8.1* 23.7 22.1 Same 43.0 34.7* 12.2 12.5* 19.3 4.8* 37.9 29.9 Kven 20.2 2.8* 47.1 17.6* 21.3 6.8* 23.4 5.0 Svensk 0.0 0.1* 0.5 1.9* 0.0 0.0* 0.1 0.3 Blandet 17.0 44.5* 1.0 11.0* 6.3 29.4* 14.4 39.3 444444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM: 100.0 100.0* 100.0 100.0* 100.0 100.0* 100.0 100.0 N= 4043 5410* 588 833* 301 442* 4932 6685 444444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 Tabellen over viser at samene var største gruppe blant de bofaste i 1875, ja i 1865 var hele 54% av de bofaste ført i denne kategorien. Like klart er det at kvener og nordmenn dominerte blant innflytterne.
3 Lyngen bygdebok, side 154. 1938 - Lyngen 347
Resultatet var at den bofaste blandetgruppa økte til nær halve befolkninga ifølge 1900-tellinga. Dette kan vel i noen grad forklare hvorfor andelen bofaste norske og kvener ikke økte fram mot hundreårsskiftet. Jeg ser imidlertid at mange av utflytterne i 1875 var nordmenn og kvener. De norske har jeg nok også i den store ukjentgruppa i år 1900. Dessuten var antall inn- og utflyttere relativt lite slik at de ikke i så stor grad kunne påvirke befolkningas sammensetning. Men som i Balsfjord står hovedinntrykket fast: En utvisking av de etniske skillelinjene fra folketellingenes rubrikker. 1.1.2.4 Innbyggernes fødesteder Tabell 12: Innflytterne fordelt på fødesteder i de tre tellingene: Sted: Sør-Norge Nord-Norge Troms Utlandet Antall 1865 17,1% 5,2% 28,2% 49,6% 561 1875 15,0% 6,6% 32,7% 45,8% 588 1900 13,2% 16,7% 45,9% 24,3% 833
Vi husker at andelen innflyttere i Lyngenbefolkninga holdt seg jevnt på 12 til 13% gjennom min periode. Sammensetninga av innflytterne mht fødested endret seg derimot mye. Jeg ser at andelen utlendinger falt fra halvparten til en fjerdedel. Samtidig ble andelen fra Sør-Norge noe redusert. Økt innflytting fikk kommunen fra andre steder i Nord- Norge, spesielt fra Troms hvor andelen steg fra en tredjedel til nærmere en halvpart. Jeg kan altså si at næromlandet overtok utlandets dominerende posisjon som rekrutteringsområde for innflyttere. Dermed skjedde en tilpasning til det mønsteret jeg fant i Balsfjord. Når færre kom fra utlandet, kan det henge sammen med at grensa mot Finland ble stengt for reindrift fra 1853.4 De høye tallene tidlig i tidsrommet henger nok også sammen med bygdebokas påstander om innvandring av fattige familier fra Sverige og Finland i 1830-åra. Der påstås også at der foregikk regelrett salg av svenske barn til bønder i Lyngen, fordi disse trengte arbeidskraft.5 Det er vanskeligere å kartlegge utflytternes bevegelser. Hvis jeg antar at destinasjonene er et speilbilde av innflytternes fødesteder, får jeg det problem at det ikke er overkommelig å etterspore utflyttere til utlandet. Jeg må regne med at i tillegg til de mørketall jeg vanligvis har for oversjøisk emigrasjon, kommer et ukjent antall utflyttere til Sverige og Finland. Blant mennene var det mange fisker(bønder) i nabokommunene og - naturlig nok - mange utenom primærnæringene i byen. Siden kvinnene dominerte utflyttinga, er det lett å tenke seg at yrkene deres ble dominert av tjenere og husmødre. For eksempel var 13 av de 16 yrkesaktive utflytterne til Tranøy i 1865 tjenere av kvensk og samisk opprinnelse, de fleste ungjenter født i Kåfjord. Noen kontingent av denne størrelse finner jeg ikke i 1875- og 1900-tellingene, men Tranøy hørte da heller ikke til Lyngens naturlige nærflyttingsomland. Tabell 14: 10-års aldersklasser mot landsdel ifølge folketellinga 1865. 0-9 10- 20- 30- 40- 50- 60- > 70 SUM 19 29 39 49 59 69 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Sør-Norge 6 4 16 27 22 14 6 1 96 Ellers i Nord-Norge 1 5 9 5 6 1 2 0 29
4 Smst side 154. 5 Smst side 121 og 123f. Betalingen var vel for å transportere barna. 1938 - Lyngen 348
Ellers i Troms 15 20 36 31 12 21 12 11 158 Heimføding 1169 807 568 446 329 177 129 90 3715 Utlandet 21 31 29 57 59 34 26 21 278 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 SUM 1212 867 658 566 428 247 175 123 4276 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Som i nabokommunene finner jeg også innslag av innflyttere fra Sør- Norge i Lyngen. Den relative andel er imidlertid mindre her, og aldersfordelingen kan tyde på at de har kommet noe seinere, kanskje som en sekundæreffekt av migrasjonen til Indre Troms. Vi skal imidlertid være oppmerksomme på at bare halvparten av søringene kom fra de typiske dølakommunene i dalførene på Østlandet. De innvandrede kvenene fra Sverige og Finland utgjorde en klart større andel av befolkninga. Og deres andel var størst i de eldste aldersklassene. Det tyder på at kveninnvandringa til Lyngen ikke er av noen ny dato, men har pågått i alle fall siden 1830-tallet. Innflyttinga fra resten av fylket er da av mindre størrelse, mens innflytting fra Nordland og Finnmark nesten ikke forekom. Sammenligner jeg med Karlsøy er andelen innflyttere omtrent jamnstor. Men der ute dominerte innflytting fra resten av fylket. Tabell 15: Kjønn mot fødested i Troms i folketellingene 1865, 1875 og 1900. Relative tall. Mann Kvinne SUM T Mann Kvinne SUMT Mann Kvinne SUM 4444444444444444444444444444444P44444444444444444P444444444444444444 1902 Tromsø 16.1 11.5 13.3* 11.7 9.6 10.4* 15.8 6.8 11.3 1911 Kvæfjord 1.6 0.0 0.6* 1.3 0.0 0.5* 0.5 0.0 0.3 1914 Trondenes * * 2.1 0.0 1.0 1917 Ibestad 1.6 1.0 1.3* 5.2 1.7 3.1* 0.0 1.6 0.8 1924 Målselv 21.0 12.5 15.8* 19.5 7.0 12.0* 11.1 12.0 11.5 1927 Tranøy 1.6 3.1 2.5* 2.6 0.9 1.6* 2.6 2.1 2.4 1929 Berg * * 1.1 0.0 0.5 1931 Lenvik 6.5 2.1 3.8* 1.3 0.0 0.5* 1.6 2.1 1.8 1933 Balsfjord 24.2 31.2 28.5* 16.9 36.5 28.6* 35.3 30.7 33.0 1934 Tromsøsund 8.1 6.2 7.0* 11.7 4.3 7.3* 5.8 6.2 6.0 1936 Karlsøy 17.7 26.0 22.8* 16.9 28.7 24.0* 10.0 17.2 13.6 1941 Skjervøy 1.6 6.2 4.4* 13.0 11.3 12.0* 14.2 21.4 17.8 44444444444444444444444444444444P44444444444444444P444444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0 62 96 158* 77 115 192* 190 192 382 W4444444444444444444444444444444N44444444444444444N444444444444444444 Også til Lyngen kom de fleste av innflytterne fra eget fylke fra nabokommunene, med Balsfjord på første og Karlsøy på annen plass. Målselv kom på tredje plass, selv om denne kommunen bare deler grense med Lyngen i uveisomme strøk. I 1900-tellinga hadde riktignok Skjervøy større innflytting til Lyngen enn Målselv, mens flyttestrømmen derifra var klart mindre i 1865. Ser jeg på de kommunene som ikke delte grense med Lyngen, var det bare Tromsø som sendte noen kontingent av betydning. Men her må jeg ta det forbehold at kildene kan forveksle Tromsø og Tromsøsund som fødested. Det framgår også av tabellen over at det som regel var overskudd av kvinner blant innflytterne fra de andre kommunene i Troms. De to unntakene fra det som det er verdt å merke seg, er tallene for Tromsø og Balsfjord i år 1900. 1938 - Lyngen 349
1.1.2.5 Etappeinnflytting Tabell 15b: Hovedpersonens fødested mot barns fødested for familier hvor førstnevnte er innflytter og minst en av de sistnevnte er innflytter og har fødested forskjellig fra hovedpersonens. Data fra folketellinga 1865.
Barn/Hp Sør- Nordland Troms Finnmark Utlandet Sum Norge Sør-Norge 1 1 Nordland Troms 9 1 10 Finnmark Utlandet Sum 10 1 11
De få etappeinnvanderne jeg har registret til Lyngen kom stort sett fra Sør-Norge via andre kommuner i Troms. 1.1.2.6 Utflyttere Tabell 16: Utflyttere fra Karlsøy til andre kommuner i Troms ifølge de tre folketellingene: 1865 T 1875 T 1900 Mann Kvinne * Mann Kvinne* Mann Kvinne 444444444444444444444444444P444444444444P44444444444U 1902 Tromsø 10.0 23.1 * 19.7 23.4 * 14.6 21.5 1911 Kvæfjord 0.0 0.8 * 2.6 1.1 * 1914 Trondenes 1.2 2.5 * 0.0 2.2 * 3.8 2.5 1917 Ibestad 0.0 1.7 * * 0.6 2.5 1924 Målselv 3.8 2.5 * 6.0 1.6 * 4.4 1.1 1927 Tranøy 12.5 7.4 * 1.7 2.7 * 1.3 2.1 1929 Berg 0.0 0.8 * 2.6 3.3 * 1.9 1.8 1931 Lenvik 0.0 0.8 * 0.0 2.2 * 0.6 0.4 1933 Balsfjord 3.8 8.3 * 10.3 4.3 * 8.2 11.3 1934 Tromsøsund 2.5 3.3 * 6.0 9.2 * 15.2 13.7 1936 Karlsøy 16.2 19.8 * 21.4 22.8 * 27.2 23.6 1941 Skjervøy 50.0 28.9 * 29.9 27.2 * 22.2 19.7 444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 N= 80 121 * 117 184 * 158 284 444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Fra Lyngen gikk flyttestrømmen i hovedsak to veier: Nordover til Karlsøy og Lyngen, vestover til Tromsø og etterhvert Tromsøsund. I tillegg var her fra 1875 en viss utflytting til Balsfjord. Som vanlig dominerte kvinnene utflyttinga til byen, mens utflyttinga nordover var dominert av menn. Mange av dem var sysselsatt med fiske. Utflyttinga over landegrensene østover, har jeg dessverre ikke kildebelegg for. Men det er rimelig å regne med at den har vært betydelig, kanskje da som oftest tilbakeflytting for de mange som hadde immigrert fra Sverige og Finland. Et spesiallaget program søkte gjennom alle RHD's tellinger for områder utenfor Troms. Det plukket fram alle personer hvor termen "Lyngen" ble funnet i fødestedsfeltet. Resultatet av søkene finner jeg i tabellen nedenfor. Tabell 17: Antall personer født i Lyngen som ble funnet i RHD's materiale utenfor Troms i 1865, 1875 og 1900. Oversikt etter hhv kjønn og landsdel. 1938 - Lyngen 350
Telling Menn Kvinner Sum Sør-Norg Nordland Finnmark 1865 72 71 143 1 8 134 1875 120 122 242 5 4 233 1900 232 165 397 23 26 348
Den del av flyttestrømmen som gikk fra Lyngen og ut av fylket, og som jeg kan kartlegge, gikk i ekstremt høy grad nordover til Finnmark. Jeg må i tillegg regne med at adskillige flyttet over grensa østover, men det har jeg ikke noe tilgjengelig kildebelegg for. Sørover flyttet bare en liten minoritet, det gjelder også i år 1900. Det spørs om jeg ikke her skimter en etnisk flyttebarriere, hvor folk fra de samiske og kvenske miljøene i Lyngen ikke fant det fristende å flytte inn i de rent norske miljøene i de nye tettstedene i Nordland. I Ankenes finner jeg bare to fra Lyngen, og ingen av dem har tilknytning til jernbaneanlegget. Bare hos en utflytter til Nordland finner jeg data om etnisitet, en finsk pleiedatter. I Finnmark, derimot, har mange anmerkning om samisk eller blandet avstamning, noen også kvensk. Selv om dette klare resultatet nok kan være påvirket av at man var mer nøye med å føre etniske data i Finnmark, vil jeg mene at det i hovedsak avspeiler reelle etniske skillelinjer. I de to første tellingene var ca halvparten av disse utflytterne kvinner. Men i år 1900 dominerte mennene med over 2/3 av flytterne til Finnmark, mens kvinnene hadde de fleste flytterne sørover. Og mens Nordlandsfarerne helst var ugifte, var de gifte stadig i flertall blant dem som hadde reist nordover, ja i år 1900 var hele 2/3 av de sistnevnte gifte eller i enkestand. Da var 45 av utflytterne dit under 20 år, og det viser at det må ha foregått en betydelig familievandring fra Lyngen til Finnmark. Samtidig var like mange over 60 år, slik at Finnmark tydeligvis var et blivende sted for utflyttede lyngsværinger. Jeg finner bare 14 utflyttere til Finnmarksbyene i 1900-tellinga, de fleste av dem i Hammerfest. I tillegg til en etnisk barriere i flyttestrømmen, kan jeg altså regne med en urban-rural når jeg behandler flyttestrømmen ut av fylket. Som ventet slo mange seg ned i Alta-Talvik, den korte avstanden tatt i betraktning. Men når jeg ikke finner en eneste med tilknytning til kobberverket, kan jeg vel også tale om en industriell barriere. Ville man arbeide i gruve, var det mer nærliggende å søke til Birtavarre. De fleste havnet isteden som fiskere, fiskerbønder eller deres koner. 1.1.3 Oppsummering av Lyngens migrasjon Tabell 19: Tall som oppsummerer migrasjonen fra og til Lyngen 1865 til 1900.6 Periode Nye inn- Utflytte Døde Nye til Ellers i Emigran- flyttere r-ovsk Troms Norge ter 1865-75 27 233 960 100 99 40 1875-1900 245 368 2516 141 155 100 Sum 272 601 3476 241 254 140
Som kolonne 3 i tabellen over viser, hadde Lyngen et betydelig overskudd av utflyttere gjennom siste del av 1800-tallet. I noen grad
6 Kolonne 2 er basert på antall innflyttere ifølge RHD's utgaver av folketellingene. Den viser nedgangen i antall innflyttere. Kolonne 3 er basert på folketallet i do tellinger samt tall for fødte og døde i Folkemengdens bevegelser. 1938 - Lyngen 351 har det bidratt til at kommunen i dette tidsrommet hadde en befolkningsvekst ca 20 prosentpoeng under gjennomsnittet for fylket. Allikevel viser dødstallene at flytting også her hadde en mindre innflytelse enn den naturlige vekst på folketallsutviklingen. Den utflytting jeg har kunnet telle opp går fram av de tre kolonnene til høyre i tabellen, som summerer seg til 635 individer. Veksten i antall innflyttere og utflytteroverskuddet summerer seg imidlertid til hele 873 mennesker. Denne diskrepansen viser at det var riktig å regne med at mange flyttet østover til Sverige og Finland uten at det lar seg registrere i tilgjengelig kildemateriale. Den utflyttinga jeg kan kartlegge, gikk bare i noen grad til USA. Ellers gikk en solid strøm nordover til Finnmark, hvor 348 av 397 fylkeseksterne flyttere befant seg ifølge RHD's 1900-tellinger. Innen fylket dro lyngsværingene tidlig i perioden mest til Skjervøy, etterhvert også til Karlsøy, Tromsøsund og til Tromsø. Innflytterne kom fra Balsfjord, Karlsøy, Målselv og Tromsø, etterhvert også fra Skjervøy. Halvparten av innbyggerne i Lyngen var i 1865 samer, og der var i 1875 like mange kvener som nordmenn. Innflyttinga av norske og kvener førte etterhvert til at samene kom i mindretall, samtidig som gruppa med blandet befolkning økte i størrelse. Lyngens etniske sammensetning dempet migrasjonen i retning Tromsø, Tromsøsund og USA, mens den fremmet flytting til Finnmark og andre kommuner i Troms med samisk og kvensk bosetning. Barnetallet i Lyngen økte fra 1980 til 3000 fra 1865 til år 1900. Samtidig økte antall hovedpersoner med gårdsbruk fra 425 til 586. Andelen enefiskere økte noe fra 1865 til 1875, men gikk så ned igjen. Sekundær- og tertiærnæringene hadde bare liten vekst i Lyngen. Alle disse faktorene er med og forklarer at kommunen hadde relativt lav folkevekst, samtidig som utflyttingstallene var betydelige. 1941 - Skjervøy 352
1.2 Skjervøy med Kvænangen og Nordreisa Nordreisa og Kvænangen kiler seg inn mellom Lyngen storkommune og Finnmark amt. I sør-øst går grensa mot Finland, mens Skjervøy ligger med havet i nordvest og har Karlsøy kommune som en annen øygruppe mot vest. Bortsett fra på strandflatene fantes en liten gruppe fastboende i Reisadalen. Tidvis kunne det være rike fiskerier omkring Skjervøy, men ellers drev man fjordfiske i kombinasjon med reiser til sesongfiskeriene og jordbruk. Bygdebøkene for Skjervøy og Nordreisa er upresise mht utviklingen av næringsveiene, mens bygdeboka for Kvænangen gir mange gode holdepunkter. Ifølge denne skjedde det få endringer i jordbruket før hundreårsskiftet pga kapitalmangel. Unntaket er at potetdyrking ble vanlig.7 Gruvedriften etter kobber i Kjækan i Kvænangsbotten kom i gang i 1840 og ble nedlagt i 1878 sammen med tilsvarende drift i Kåfjord i Alta. Driften rekrutterte mange kvener til å slå seg ned på stedet.8 Som i Lyngen har jeg å gjøre med en kommune som sto i nær kontakt med nabolandene i øst. Tabell 1: Fødte og døde samt hjemmehørende folkemengde ifølge Folkemengdens bevegelse, RHD's versjon av folketellingene og egne beregninger i femårsintervallene 1865 til 1900.
Periode Fødte Døde Overskudd Folketelling Pluss fødsovsk Utflytterovsk 1866 4508 1866-70 700 580 120 4628 1871-75 825 492 333 4767 4961 194 1876-80 842 466 376 5143 1881-85 821 582 239 5382 1886-90 929 447 482 5580 5864 284 1891-95 929 565 364 5944 1896-1900 946 567 379 5879 6323 444
Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen hadde i denne perioden stadig et betydelig overskudd av utflyttere. Særlig fram mot hundreårsskiftet var overskuddet stort, og til sammen var det på 922 personer fra 1865 til 1900. I motsetning til Karlsøy i vest kunne altså Skjervøy storkommune ikke holde på sitt fødselsoverskudd. Fra 1870 var fødselsoverskuddet betydelig. Etter at den demografiske krisa var unnagjort på slutten av 1860-tallet, kunne fødselstallene være opp mot det doble av dødstallene. Dermed økte befolkningstallet betydelig selv om utflyttinga hadde et betydelig omfang. Men det kunne ikke forhindre at Lyngen gikk forbi Skjervøy mht folketall.
7 Ivar Bjørklund, Fjordfolket i Kvænangen. U-forlaget 1985 8 Bjørklund, side 233ff. 1941 - Skjervøy 353
1.2.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Tabell 2: Hvor stor andel av menn og kvinner i hver 10 års aldersklasse var gift eller i enkestand ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900?
1865 T 1875 T 1900 Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N 4444444444444444444444444444P444444444444444444444P44444444444444444444 0-9 0.2 615 0.4 555 * 0.0 621 0.0 536 * 0.1 755 0.0 729 10-19 0.9 470 0.6 478 * 0.0 508 0.6 479 * 0.0 647 1.1 643 20-29 26.4 348 40.7 391 *22.5 409 38.7 434 *22.6 504 41.4 449 30-39 72.2 320 78.0 300 *75.5 265 71.0 286 *76.7 330 83.9 311 40-49 84.7 236 88.8 224 *87.0 247 83.6 262 *82.3 265 79.6 280 50-59 89.8 118 84.9 146 *89.0 191 87.1 186 *87.9 232 83.8 253 60-69 85.1 94 85.6 111 *94.3 106 89.9 109 *91.3 127 86.9 137 > 70 89.7 39 81.7 60 *90.9 55 89.0 73 *89.9 99 88.1 118 4444444444444444444444444444P444444444444444444444P44444444444444444444 SUM 33.4 2240 38.2 2265 *34.4 2402 38.8 2365 *33.6 2959 38.1 2920 4444444444444444444444444444N444444444444444444444N44444444444444444444 Den andel av kvinner og menn som til enhver tid var eller hadde vært gifte i Skjervøy, endret seg lite fra telling til telling. Derimot var der noe større endringer i enkelte aldersgrupper. Blant de yngste gikk andelen gifte noe ned før 1875, muligens i forbindelse med vanskelighetene for næringslivet sist på 1860-tallet. I 1900- tellinga hadde giftermålsfrekvensen imidlertid gått opp igjen blant kvinnene, men ikke blant mennene, noe som skyldes mannsoverskuddet for dem under 40 år. 1.2.1.1 Stilling i familien Tabell 3: Stilling i familien ifølge de tre folketellingene. Første notering er brukt. Absolutte og relative tall.
Familiestilling N 1865 % T N 1875 T N 1900 % 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444 Ukjent 255 5.66 * 30 0.62 * 4 0.07 Hovedperson 623 13.82 * 752 15.78 * 958 16.30 Ektefelle 697 15.46 * 803 16.84 * 904 15.38 Barn 1947 43.19 *2091 43.86 *2663 45.30 Pleiebarn 240 5.32 * 228 4.78 * 323 5.49 Svigerbarn * 5 0.10 * 26 0.44 Barnebarn 8 0.18 * 3 0.06 * 51 0.87 Foreldre 65 1.44 * 95 1.99 * 114 1.94 Søsken 25 0.55 * 57 1.20 * 52 0.88 Annen slekt 2 0.04 * 15 0.31 * 8 0.14 Tjener 463 10.27 * 482 10.11 * 418 7.11 Losji i familie 3 0.07 * 2 0.04 * 348 5.92 Fattig, legd 18 0.40 * 34 0.71 * 5 0.09 Innerst 134 2.97 * 157 3.29 * Besøkende * 7 0.15 * 2 0.03 Kår 28 0.62 * 6 0.13 * 3 0.05 44444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 Sum = 4508 100.00 *4767 100.00 *5879 100.00 44444444444444444444444444444N444444444444P44444444444 Også i Skjervøy bodde de fleste innbyggerne i kjernefamilier, og det må ha vært få enslige personer. Dersom jeg regner to personer pr ektefelle og legger til barna, utgjorde kjernefamiliene hhv 74,3%, 77,5% og 76,1% av befolkninga i de tre folketellingene. Det er imidlertid mulig at nedgangen i siste del av perioden skyldes at eldre barn har blitt klassifisert som losjerende i familien. Derfor vil jeg tro at familiene omfattet en svakt økende del av befolkninga i Skjervøy. Men familiene har bare i begrenset grad fungert som en buffer under befolkningsveksten. Når her var flere hovedpersoner enn ektefeller i år 1900, tyder det på at antall enslige har gått i været. Andelen tjenere holdt seg stabil fra 1865 til 1875, men deretter gikk tjenerholdet tilbake både i absolutte og relative tall. 1941 - Skjervøy 354
1.2.1.2 Fordeling på yrker Tabell 4: Hovedpersoner fordelt på yrkesgrupper i de tre folketellingene. Absolutte og relative tall.
Yrkesfordeling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % W444444444444444444444444444444P44444444444P4444444444 Bonde 160 14.08 * 99 10.68 * 111 10.86 Avhengig 81 7.13 * 35 3.78 * 40 3.91 Sek-Tert 25 2.20 * 75 8.09 * 95 9.30 Bonde og fisker 292 25.70 *345 37.22 * 436 42.66 Avhengig og fisker 86 7.57 * 65 7.01 * 79 7.73 Sek-Tert og fisker 1 0.09 * 29 3.13 * 34 3.33 Bare fisker 173 15.23 *233 25.13 * 206 20.16 Andre 107 9.42 * 38 4.10 * 20 1.96 Ukjent 211 18.57 * 8 0.86 * 1 0.10 4444444444444444444444444444444P44444444444P44444444444 SUM = 1136 100.00 *927 100.00 *1022 100.00 4444444444444444444444444444444N44444444444N44444444444 I Skjervøy var en fjerdedel av hovedpersonene markert som fiskerbønder allerede i 1865-tellinga. Ut fra tallene for 1875- og 1900-tellingene kan jeg anslå at toppen 3-4% kan ha blitt feilaktig ført som rene bønder i 1865. Det betyr at antallet og andelen fiskerbønder økte jevnt gjennom hele perioden, mens de andre yrkesgruppenes andel av befolkninga endret seg lite. Når andelen i avhengig status og andelen fiskere fluktuerer, skyldes det antakelig ulikheter i klassifikasjonsmåten fra telling til telling. Det ser ut til at det må ha vært gode muligheter for etablering av nye gårdsbruk i dette området gjennom hele perioden. Allikevel må vi merke oss at en større andel av hovedpersonene er ført som (fisker)bønder både i Balsfjord, Karlsøy og Målselv. Andelen er om lag den samme som i Lyngen. 1.2.1.3 Etnisitet Tabell 5: Etnisitet ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900. Absolutte og relative tall.
Etnisitet N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % 444444444444444444444P444444444444P44444444444 Ukjent 2564 56.88 * 28 0.59 *1577 26.82 Norsk 12 0.27 *1580 33.14 * 723 12.30 Same 918 20.36 *1305 27.38 * 918 15.61 Kven 836 18.54 *1280 26.85 * 780 13.27 Svensk 23 0.51 * 11 0.23 * 5 0.09 Blandet 155 3.44 * 563 11.81 *1876 31.91 444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 4508 100.00 *4767 100.00 *5879 100.00 444444444444444444444N444444444444N44444444444
Tar jeg utgangspunkt i den etniske fordelinga i 1875-tellinga, var en tredjedel av befolkninga i Skjervøy rent norske, mens det var vel en fjerdedel som var samer, og en tilsvarende andel som var kvener. Det er all grunn til å tro at disse gruppenes andel av befolkninga ble underestimert i 1865-tellinga, slik at jeg kan slå fast at nordmennene var i mindretall gjennom hele perioden. Som ellers i fylket økte den blandede delen kraftig - i år 1900 utgjorde den minst en tredjedel av befolkninga. Men denne økninga blir nok overdramatisert i tabellen, klassifikasjonsmåten, som tidligere vurderte fars etnisitet, ga færre tilfeller av blandet etnisitet enn 1900-tellinga som jo oppgir individets etniske tilhørighet. De tre stammers møte blir godt illustrert i følgende tabell: Tabell 6: Fars etnisitet mot mors etnisitet i folketellinga 1875. Far/Mor Ukje Norsk Same Kven Sven Bland SUM 44444444444444444444444444444444444444444444 1941 - Skjervøy 355
Ukjent 26 2 0 0 0 0 28 Norsk 1 1213 73 145 0 148 1580 Same 0 38 1118 36 0 113 1305 Kven 0 127 168 779 0 206 1280 Svensk 0 0 0 2 9 0 11 Blandet 0 94 111 122 0 236 563 44444444444444444444444444444444444444444444 SUM 27 1474 1470 1084 9 703 4767 44444444444444444444444444444444444444444444 Vi ser at inngifte mellom de tre etniske gruppene kun forekom i begrenset grad i 1875. Naturlig nok kom de fleste blandede barn fra ekteskap mellom en av de rene gruppene og den blandede del av befolkninga. Dernest ser vi at allianser mellom den norske og den samiske del av befolkninga forekom relativt sjelden. I så måte må jeg kunne karakterisere kvenene som en form for brobyggere i etnisk sammenheng, siden de relativt hyppig fikk barn sammen med enten samer eller nordmenn. En tilsvarende rolle spilte kvenene i Lyngen, mens de i Målselv, Balsfjord og Karlsøy var for fåtallige til å inneha en tilsvarende funksjon. 1.2.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere Hvordan fordelte befolkninga seg på bofaste, inn- og utflyttere? Tabell 7: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900:
Telling Bofaste Innflyttere Utflyttere Sum 1865 3716 81% 792 17% 68 2% 4576 100% 1875 4040 83% 727 15% 110 2% 4877 100% 1900 5467 90% 412 7% 201 3% 6080 100%
En sammenligning med befolkningstallene for Lyngen er interessant både fordi de to storkommunenes folketall var av omtrent samme størrelse og fordi det dreier seg om to nabokommuner. I 1865 hadde Skjervøy 99 flere innbyggere enn Lyngen og innflytterprosenten var 17 mot Lyngens 13. Men allerede i 1875 var Lyngens befolkning litt større, og i 1900-tellinga har det oppstått et forsprang på 605 mennesker. Samtidig holdt innflytterprosenten seg stabilt på 12-13 i Lyngen, mens den falt til 7 i Skjervøy. Dette kan i noen grad henge sammen med at gruvedriften stagnerte i Kvænangen og ble nedlagt fra 1878 slik at de innflyttede arbeiderne flyttet ut, samtidig som få nye fant grunn til å komme. Tallene for de tre kommunedelene viser at folketallet i Kvænangen stagnerte fra 1875 mens det fortsatt var en viss vekst i Nordreisa og Skjervøy. Den relative stagnasjon kan i hvert fall ikke forklares med utflytting av innfødte til andre deler av fylket, denne andelen var meget liten. Eventuelle utflyttere må enten ha reist ut av fylket eller være født i andre kommuner. Det ville være rimelig om jeg fant arbeidere fra driften i Kjækan igjen i Birtavarre i Lyngen, hvor man drev etter kobber fra 1896 til 1919.9 Dette foretaket har nok også vært med å gi Lyngen forspranget i folketall i 1900-tellinga. 1.2.2.1 Kjønn, sivilstand, alder Tabell 8: Flyttegrupper i folketellingene mot kjønn. Kvinner i prosent av flyttegruppene.
Flyttegrupper % 1865 N T % 1875 N T % 1900 N 44444444444444444444444P4444444444P44444444U
9 Drivenes, Gruveslusk og fiskarbonde, side 57. 1941 - Skjervøy 356
Bofaste 51.5 3716 *50.4 4040 *49.7 5467 Innflyttere 44.4 792 *45.1 727 *49.3 412 Utflyttere 64.7 68 *60.0 110 *70.1 201 44444444444444444444444P4444444444P444444444 SUM 50.5 4576 *49.8 4877 *50.3 6080 44444444444444444444444N4444444444N444444444 Kvinneoverskuddet i den lille utflytterflokken er enda mer uttalt enn tilfellet var i Lyngen. Tross alt var det gode muligheter for unge menn til å drive fiske, og som vi så, etterhvert få seg et gårdsbruk. Og som vi seinere skal se, mennene flyttet heller ut av fylket. Mannsoverskuddet blant innflytterne i Lyngen i år 1900 og i Skjervøy i år 1865 og 1900, kan godt forklares med at gruvedriften var faseforskjøvet på de to stedene - Skjervøy var først ute. Tabell 9: Flyttegrupper i folketellingene 1865 og 1900 mot sivilstand, relative tall for befolkning over 20 år:
Bofaste *Innflyttere * Utflyttere * SUM 1865 1900* 1865 1900 * 1865 1900 *1865 1900 44444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Ugift 34.9 33.4 * 26.2 23.0 * 26.7 50.6 * 32.4 33.3 Gift 54.9 57.2 * 62.0 62.2 * 60.0 44.7 * 56.9 57.1 Enke 9.9 9.3 * 11.5 14.5 * 13.3 4.7 * 10.4 9.6 Skilt 0.2 0.1 * 0.3 0.3 * 0.0 0.0 * 0.2 0.1 44444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 * 100.0 100.0 N= 1742 2774 * 645 331 * 45 170 * 2432 3275 44444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 I 1865 var innflytterne til Skjervøy ugifte i større grad enn innflytterne til Lyngen. Ved hundreårsskiftet var det omvendt, og det virker rimelig om den omflyttende gruveslusken gir forklaringen. Mange av de utflyttede kvinnene hadde ifølge 1900-tellinga ennå ikke gifta seg. Tabell 10: Gjennomsnittlig alder for flyttegruppene i folketellingene: Folketell. Bofaste Innflytt Utflytt Samlet 1865 24 39 31 27 1875 24 39 29 26 1900 25 41 33 27
Som man kunne forvente tyder gjennomsnittsalderen på at den reduserte innflytterflokken i Skjervøy i 1900 var forgubbet. Utflytterne var derimot yngre enn i Lyngen gjennom hele perioden. Dette gjelder særlig i 1875, da var nær 1/3 av utflytterne rubrisert som barn i rubrikken for stilling i familien. Denne andelen sank raskt fram til år 1900, men da utgjorde til gjengjeld tjenerne 30% av utflytterne. Det året hadde for øvrig innflyttede hovedpersoner i gjennomsnitt over tre barn hver, klart mer enn de bofaste. Kan grunnen være at de bodde lenge hjemme fordi det var vanskelig å etablere egen næring? Ventet de da på å overta farsgården, eller at den skulle bli delt? Vel 10% av inn- og utflytterne er klassifisert som losjerende, men som vanlig ble den største gruppa ført som hovedpersoner og ektefeller. Bjørklund beskriver de vanskelige økonomiske tidene omkring hundreårsskiftet. I forhold til ressursene var området overbefolket.10
10 Smst side 253. 1941 - Skjervøy 357
1.2.2.2 Yrker Tabell 11: Flyttegruppene fordelt på yrkeskategorier, kun hovedpersoner: Bofaste *Inn flyttere*Ut flyttere * SUM F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Bonde 10.7 10.4 * 11.1 14.1 * 4.5 10.0 * 10.6 10.8 Avhengig 2.1 3.2 * 8.0 8.6 * 9.1 3.3 * 3.9 3.9 Sek-Tert 4.9 7.2 * 16.4 24.2 * 22.7 16.7 * 8.5 9.5 Bonde og f 44.0 45.5 * 21.4 23.4 * 13.6 20.0 * 37.0 42.1 Avhengig " 6.8 7.4 * 7.6 10.2 * 13.6 6.7 * 7.2 7.7 Sek-Tert " 2.1 3.2 * 5.7 3.9 * 4.5 6.7 * 3.2 3.4 Bare fisk 26.0 21.3 * 23.7 12.5 * 27.3 23.3 * 25.4 20.3 Andre 3.3 1.8 * 6.1 3.1 * 4.5 13.3 * 4.1 2.3 4444444444444444444444P444444444444P444444444444P44444444444 SUM: 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 N= 657 893 * 262 128 * 22 30 * 941 1051 4444444444444444444444N444444444444N444444444444N44444444444 Som i Lyngen ser jeg hvordan fiskerbøndene dominerte, særlig blant de bofaste. Både blant innflytterne og utflytterne var en økende gruppe rene bønder, samtidig som andelen fiskerbønder økte blant dem. Legg imidlertid merke til at langt færre av innflytterne enn de bofaste kunne etablere seg med gård. Gruppa som drev fiske som eneyrke gikk derimot tilbake, mens andelen som kombinerte fiske med avhengig stilling innen jordbruket økte litt. Dette kan bero på ulik klassifisering i de to tellingene. Andelen eiendomsløse jordbrukere var stabilt lav, unntatt blant utflytterne, men her er tallene for små til at det kan vektlegges. Tallene bekrefter i det hele tatt at det ikke har vært noen overgang fra fiske til jordbruk ennå i dette området. Til tross for nedlegging av gruvedriften var sekundær- og tertiærnæringene i framgang i kommunen og her hadde innflytterne en solid posisjon tidlig i perioden. Med unntak av de sistnevnte næringene var det liten forskjell i næringstilpasning mellom bofaste og innflyttere. 1.2.2.3 Etnisitet Tabell 12: Flyttegruppe etter etnisitet i folketellingene 1875 og 1900, relative tall: Bofaste *Inn flyttere*Ut flyttere * SUM 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Ukjent 0.6 25.3* 0.9 46.6* 0.0 48.3* 0.6 27.5 Norsk 30.9 12.8* 45.5 5.6* 61.8 21.4* 33.8 12.6 Same 30.4 16.2* 10.7 7.8* 14.5 7.5* 27.1 15.3 Kven 24.5 12.5* 39.8 23.8* 22.7 5.5* 26.8 13.0 Svensk 0.2 0.1* 0.6 0.5* 0.0 0.0* 0.2 0.1 Blandet 13.5 33.1* 2.6 15.8* 0.9 17.4* 11.6 31.4 444444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM: 100.0 100.0* 100.0 100.0* 100.0 100.0* 100.0 100.0 N= 4040 5467* 727 412* 110 201* 4877 6080 444444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 Tendensen er nesten like klar som i Lyngen: Nordmenn og kvener flyttet inn og den rene samiske gruppa var i tilbakegang. Den store gruppa med ukjent etnisitet skaper imidlertid problemer. Mange her var sikkert norske, men neppe alle. Og gruppa med blandet etnisitet inneholdt nok mange med sterk samisk tilknytning, selv om også norsk og kvensk blod fløt i årene. Bjørklund mener etnisitetsoppgavene i 1900-tellinga for Kvænangen ikke er til å stole på, fordi denne kulturelle tilknytninga ikke ble lagt til grunn.11 Legg også merke til at den kvenske innvandringen må ha gått tilbake fram mot år 1900. Det
11 Fjordfolket i Kvænangen, side 174. 1941 - Skjervøy 358 har nok sammenheng med at Kjækan kobbergruver ble lagt ned i 1870- åra. 1.2.2.4 Befolkningas fødesteder Tabell 13: Innflytterne fordelt på fødesteder i de tre tellingene:
Sted: Sør-Norge Nord-Norge Troms Utlandet N 1865 18,6% 29,6% 18,7% 33,2% 792 1875 18,6% 23,9% 24,6% 32,9% 727 1900 14,6% 20,6% 42,0% 22,8% 412
Antall innflyttere registrert sank fra telling til telling. Fra 1865 til 1875 endret imidlertid ikke deres fordeling mht hvilken landsdel de var født i seg, men Finnmark (sammen med Nordland) kom opp på samme andel som Troms. Troms fylke dominerte ikke innflyttinga før ved hundreårsskiftet, mens nabolandene tidligere leverte flest innflyttere. Kanskje snakker jeg da om områder relativt nært til Nord-Troms. Fram mot hundreårsskiftet falt andelen utlendinger, mens innflytterandelen fra fylket økte (den gikk ned målt med absolutte tall). Siden Skjervøy har lang felles grense med Finnmark, skal det ikke overraske at dette fylket var en hovedleverandør av innflyttere gjennom hele perioden. I Lyngen var antallet innflyttere fra Finnmark beskjedent i de to første tellingene, mens immigrantene betød desto mer for innflyttinga. Det var en tendens til at søringene satset på rent jordbruk eller på sekundær- og tertiærnæringene. Noen av dem skal ha vært gruvearbeidere som var rammet av driftsstansen. De beskrives som foregangsmenn for nye metoder innen jordbruket.12 Utlendingene og befolkninga fra andre deler av Troms ble helst tjenere og husmødre. De sistnevnte talte også mange rene fiskere. Tabell 14: 10-års aldersklasser mot landsdel ifølge folketellinga 1865. 0-9 10- 20- 30- 40- 50- 60- > 70 SUM 19 29 39 49 59 69 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Sør-Norge 0 2 19 43 35 22 11 15 147 Ellers i Nord-Norge 22 43 60 45 28 13 15 8 234 Ellers i Troms 14 25 32 25 18 18 11 5 148 Heimføding 1126 845 602 451 328 170 130 61 3713 Utlandet 8 33 26 56 51 41 38 10 263 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 SUM 1170 948 739 620 460 264 205 99 4505 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Vi ser innflytternes andel av befolkninga var størst i de eldste årsklassene, og det gjelder egentlig uavhengig av fødested. Men stagnasjonen i innflytting var størst for dem som kom fra Sør-Norge og utlandet. Tabell 15: Kjønn mot fødested i Troms i folketellingene 1865, 1875 og 1900.
Mann Kvinne SUM TMann Kvinne SUM TMann Kvinne SUM 44444444444444444444444444444444P44444444444444444P444444444444444 1902 Tromsø 12.1 12.2 12.2* 12.5 12.1 12.3* 9.1 13.5 11.6 1911 Kvæfjord 0.0 2.4 1.4* 1.2 3.0 2.2* 7.8 4.2 5.8
12 Bjørklund, smst side 245ff. Gruvearbeiderne, side 238. 1941 - Skjervøy 359
1914 Trondenes 3.0 3.7 3.4* 1.2 3.0 2.2* 3.9 0.0 1.7 1917 Ibestad 4.5 6.1 5.4* 10.0 7.1 8.4* 6.5 1.0 3.5 1924 Målselv 1.5 1.2 1.4* 6.2 5.1 5.6* 2.6 2.1 2.3 1927 Tranøy 3.0 2.4 2.7* 3.8 4.0 3.9* 1.3 1.0 1.2 1929 Berg * * 1931 Lenvik 1.5 0.0 0.7* 5.0 4.0 4.5* 2.6 1.0 1.7 1933 Balsfjord 0.0 1.2 0.7* * 2.6 3.1 2.9 1934 Tromsøsund 3.0 4.9 4.1* * 1.3 2.1 1.7 1936 Karlsøy 10.6 19.5 15.5* 16.2 11.1 13.4* 16.9 13.5 15.0 1938 Lyngen 60.6 42.7 50.7* 43.8 50.5 47.5* 45.5 58.3 52.6 44444444444444444444444444444444P44444444444444444P44444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0 66 82 148* 80 99 179* 77 96 173 W4444444444444444444444444444444N44444444444444444N44444444444444444 Det mest slående i denne tabellen er fraværet av innflyttere fra store deler av Troms. Bortsett fra nabokommunene Lyngen og Karlsøy, samt etterhvert Tromsø, er antall innflyttere fra fylket ubetydelig. Dette står i sterk kontrast til den allmenne tesen at flyttestrømmen generelt sett gikk nordover, for jeg finner faktisk flere innflyttere fra Finnmark i 1865 og nesten like mange derifra som fra Troms i 1875. Fra midtfylket kom det særlig få, og i 1875 kan det ha sammenheng med at disse hadde alternativer i gruvedriften i Berg på det tidspunktet. Men hovedforklaringen er vel at det rike hjemmefisket i Karlsøy og på Finnmarkskysten fullstendig utkonkurrerte Skjervøy som flyttemål. I godt samsvar med dette finner jeg stadig flere kvinner enn menn blant innflytterne fra eget fylke. 1.2.2.5 Etappeinnflytting Tabell 15b: Hovedpersonens fødested mot barns fødested for familier hvor førstnevnte er innflytter og minst en av de sistnevnte er innflytter og har fødested forskjellig fra hovedpersonens. Data fra folketellinga 1865. Barn/Hp Sør- Nordland Troms Finnmark Utlandet Sum Norge Sør-Norge 1 1 Nordland Troms 6 1 2 9 Finnmark 3 1 1 2 9 16 Utlandet Sum10 1 2 211 26
Til forskjell fra de andre Troms-kommunene kom flest etappevandrere til Skjervøy fra utlandet, dernest fra Sør-Norge. Merkelig nok kom bare to fra Finnmark, men det kan skyldes at slike ikke hadde fått barn før de kom til Skjervøy. Derimot var Finnmark klart viktigste mellomstasjon for etappeflyttere hit. 1.2.2.6 Utflyttere Tabell 16: Utflyttere fra Skjervøy til andre kommuner i Troms ifølge de tre folketellingene: 1865 T 1875 T 1900 Mann Kvinne * Mann Kvinne* Mann Kvinne 4444444444444444444444444444P444444444444P44444444444U 1902 Tromsø 37.5 29.5 * 25.0 21.2 * 28.3 31.9 1911 Kvæfjord 0.0 2.3 * * 0.0 1.4 1914 Trondenes * 2.3 3.0 * 3.3 5.0 1917 Ibestad * 4.5 7.6 * 5.0 4.3 1924 Målselv * 0.0 4.5 * 3.3 1.4 1941 - Skjervøy 360
1927 Tranøy 4.2 4.5 * 2.3 3.0 * 0.0 2.8 1929 Berg * 20.5 22.7 * 0.0 0.7 1931 Lenvik 0.0 2.3 * 2.3 0.0 * 1.7 1.4 1933 Balsfjord 8.3 4.5 * 2.3 3.0 * 1934 Tromsøsund 4.2 4.5 * 0.0 4.5 * 3.3 4.3 1936 Karlsøy 41.7 38.6 * 18.2 10.6 * 10.0 17.7 1938 Lyngen 4.2 13.6 * 22.7 19.7 * 45.0 29.1 4444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 24 44 * 44 66 * 60 141 W444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Kvinnene dominerte også når det gjaldt den nære utflyttinga. I den grad folk fra Skjervøy flyttet innen fylket, var målene i Lyngen, Tromsø eller Karlsøy. For øvrig leverte også denne kommunen en kontingent til Berg i forbindelse med gruvedriften omkring 1875. Byen var nest største avtaker av utflyttere gjennom hele perioden, mens Karlsøy kom på førsteplass i 1865 og Lyngen seinere. Når Lyngen overtok som hovedflyttemål kan det henge sammen med gruvedriften i Birtavarre, men siden så mange av utflytterne var kvinner, er det ikke så lett å se den direkte sammenhengen mellom næringsstrukturen og flyttinga. Andre deler av fylket flyttet ikke skjervøyværingene til i nevneverdig grad. Yrkesmessig var det flest tjenere og husmødre, mens der var en betydelig andel sysselsatt utenom primærnæringene i byen. På landet finner jeg de fleste utflytterne som fiskere og avhengige innen jordbruket. Et spesiallaget program søkte gjennom alle RHD's tellinger for områder utenfor Troms. Det plukket fram alle personer hvor en av termene "Skjervø", "Skjærvø", "Sjervø", "Sjærvø, "Kvenang", "Kvænang", eller "Nordreis" ble funnet i fødestedsfeltet. Resultatet av søkene finner vi i tabellen nedenfor. Tabell 17: Antall personer født i Skjervøy som ble funnet i RHD's materiale utenfor Troms i 1865, 1875 og 1900. Oversikt etter hhv kjønn og landsdel. Telling Menn Kvinner Sum Sør-Norg Nordland Finnmrk 1865 98 132 230 2 5 223 1875 130 160 290 3 5 282 1900 400 267 667 12 43 612
Utflyttinga fra Skjervøy var i ekstrem grad rettet mot Finnmark. Langt fler flyttet dit enn til andre kommuner i Troms. Først i 1900- tellinga finner jeg en kontingent av betydning i Nordland, men denne utgjorde bare en liten brøkdel av utflytterne, spredd som de var i en rekke kommuner nord for Saltfjellet. I Finnmark flyttet relativt få til byene, jeg finner i 1900-tellinga 28 fra Skjervøy i Finnmarksbyene, de fleste i Hammerfest. (Til Tromsø hadde 62 flyttet før hundreårsskiftet.) Før 1865 og 1875 hadde hovedstrømmen gått til Loppa og i noen grad Alta/Talvik. Fram mot år 1900 var imidlertid hovedmålet blitt et annet. Da lå Nordkapp på en suveren førsteplass med 105 tilflyttere fra Skjervøy, mens Loppa var nede i 80. Ellers hadde Hasvik 72 og Måsøy 67 tilflyttere med fødested Skjervøy. De andre kystkommunene i Finnmark var også godt representert. Her må jeg imidlertid ta det forbehold at mange fiskere er merket som midlertidig tilstedeværende i 1900-tellinga. Det gjelder for eksempel 70 fiskere i Nordkapp. Denne tellinga ble jo arrangert 10 desember, mens de tidligere foregikk omkring nyttår. I de to første tellingene var kvinnene i flertall med fra 55 til 57% av utflytterne nordover. Men ved hundreårsskiftet hadde spesielt 1941 - Skjervøy 361 utflyttinga av menn tiltatt, slik at de nå sto for over 60% av utflytterne til vårt nordligste fylke. Bare blant utflytterne til Nordland dominerte kvinnene fremdeles. Hhv 23, 15 og 28 av tilflytterne var under 10 år, noe som viser at familieflyttinga må ha vært av et visst omfang. De fleste utflytterne var i sin beste alder, men i 1900-tellinga var 50 personer over 60 år. Jeg må tro at disse hadde slått seg ned på Finnmarkskysten for godt. Som man kunne forvente var de fleste mannlige utflytterne til Finnmark sysselsatt med fiske. Men jeg finner også en solid gruppe med 21 verksarbeidere i tilknytning til kobberverket i Alta. De fleste av disse hadde Kvænangen som fødested, noe som tyder på at de selv eller foreldre hadde hatt arbeid i gruvene ved Kjækan. 6 - 7 utflyttere til Ankenes arbeidet ved jernbaneanlegget, av dem også et par kvinner. Ellers finner jeg de kvinnelige utflytterne i sine tradisjonelle yrkesroller som husmødre og tjenestejenter. Men i Finnmark var der da også en lærerinne og et par som arbeidet med husflid. 1.2.3 Oppsummering av Skjervøys migrasjon Tabell 19: Tall som oppsummerer migrasjonen fra og til Skjervøy 1865 til 1900.13 Periode Nye inn- Utflytter Døde Nye til Ellers i Emigran- flyttere -ovsk Troms Norge ter 1865-75 -65 194 1072 42 60 76 1875-1900 -315 728 2627 91 377 100 Sum -380 922 3699 133 437 176
Kolonne tre i tabellen over viser at Skjervøy hadde betydelige overskudd av utflyttere i tidsrommet fra 1865 til 1900. Det var henimot 1000 flere som flyttet ut enn som flyttet inn til denne kommunen. Dette er med og forklarer at Skjervøy var den kommunen i Troms som hadde lavest folkevekst i perioden (30,4%), under halvparten av gjennomsnittet for fylket. I folketellingene finner jeg en kraftig nedgang i antall innflyttere fra telling til telling. Utflyttertallet økte på sin side jevnt, med det resultat at jeg i år 1900 kan summere 746 nye utflyttere siden 1865. Utflytteroverskuddet var på 922 personer, og diskrepansen skyldes i noen grad de utflytterne som dro til Sverige og Finland, og som jeg ikke finner kildebelegg for. Siden en så stor av innflytterne til Skjervøy var født i landene i øst, må jeg regne med at også en kontingent personer født i Skjervøy har utvandret den veien. I forhold til utflyttinga til Finnmark hadde både flytting til andre steder i Troms og oversjøisk utvandring begrenset omfang. En faktor bak Skjervøys overskudd av utvandrere og moderate befolkningsvekst var nedleggelsen av gruvedriften i Kjækan i Kvænangen. En annen faktor var nærheten til de gode fiskeriene og de gode etableringsmulighetene på Finnmarkskysten. En ytterligere faktor er at barnetallet i Skjervøy viste en beskjeden vekst, fra 1947 i 1865 til 2663 i år 1900. Antall hovedpersoner med gårdsbruk steg i samme tidsrom fra 452 til 547. Her var en liten vekst i sekundær- og tertiærnæringene i kommunen, men jeg må kunne konkludere med at der ble opprettet relativt få nye levebrød i Skjervøy i perioden.
13 Kolonne 2 er basert på antall innflyttere ifølge RHD's utgaver av folketellingene. Den viser nedgangen i antall innflyttere. Kolonne 3 er basert på folketallet i do tellinger samt tall for fødte og døde i Folkemengdens bevegelser. 1934 - Tromsøsund 362
1.3 Tromsøsunds migrasjon Tromsøsund kommune omsluttet Tromsø by. Arealet besto av brorparten av Tromsøya, de østre deler av Kvaløya, og de vestre deler av halvøya øst for Tromsø. I 1873 ble nordspissen av Malangshalvøya overført fra Balsfjord kommune, og hos meg er dette gjennomført allerede i 1865- tellinga. Tromsøsund grenset da mot Balsfjord med Malangen i sør, Lenvik med Hillesøy i vest, Karlsøy i nord og Lyngen i øst. Området er godt behandlet i Astri Andresens byhistorie for 1800-tallet fra 1994, men siden hun i tillegg til Tromsøsund inkluderer deler av Hillesøy og Ullsfjord i landdistriktet (dagens Tromsø), er de statistiske resultatene ikke direkte sammenlignbare. Befolkninga i kommunen bodde på strandflatene og i enkelte dalfører som Breivikeidet, hvor de hadde sine gårdsbruk og drev fiske. Etterhvert vokste det fram tettstedsbebyggelse omkring byen og i Tromsdalen. I forhold til i Karlsøy må mulighetene for kommersielt hjemmefiske ha vært begrensede, men hjemmefisket var nok bedre enn inne i Balsfjorden. De fleste hadde adgang til å delta i dette fordi de bodde nær strandlinja. Dermed var også mulighetene legio for å bli med i sesongfiskeriene på kysten og i Finnmark og Nordland. Tabell 1: Fødte og døde samt folketall ifølge RHD's versjon av folketellingene, Folkemengdens bevegelse og egne beregninger i femårsintervaller 1866 til 1900:14
Periode Fødte Døde Fødselsovsk Folketelling Pluss fødsovsk Utflytterovsk 1866 2926 1866-70 541 276 265 3191 1871-75 607 265 342 3448 3533 85 1876-80 701 317 384 3832 1881-85 732 364 368 4200 1886-90 740 336 404 4390 4604 214 1891-95 824 411 413 4803 1896-1900 829 378 451 4997 5254 257
Jeg ser i tabell 1 at også Tromsøsund kommune hadde overskudd av utflyttere gjennom dette tidsrommet. Det er heller ikke merkelig når jeg ser nærmere på tallene for fødte og døde. Kommunen hadde hele tida et meget solid fødselsoverskudd, ja det var vanlig med dobbelt så mange fødte som døde i femårsperiodene. Tar jeg dette i betraktning, er det oppsiktvekkende at overskuddet av utflyttere ikke var større, særlig med en ekspanderende by så tett innpå. Folketallet vokste da også fra 1865 til år 1900 med 71%, og det er nesten samme vekst som byen, som jo vokste med 75% i denne perioden. Et annet slående trekket i tabellen er hvor jevnt befolkningstallet steg fra folketelling til folketelling. Dersom jeg beregner årlige vekstrater i promille, blir disse for 1865-75: 17,8; for 1875-91: 17,1 og for 1891-1900: 15,4. Tilsvarende tall for Tromsø by er 31,7; 7,4 og
14 Folketallene er for 1891 hentet fra NOS. For øvrige tellinger er RHD's/mine tall brukt, fordi de baserer seg på et og samme geografiske område gjennom hele tidsrommet. Hjemmehørende folkemengde er anvendt. 1934 - Tromsøsund 363
21,4.15 Befolkningsutviklingen i landsognet var altså langt mindre konjunkturømfintlig enn i byen. Det kan se ut som om den omkringliggende landkommunen fungerte som en buffer som tok imot utflyttere fra byen i nedgangstider og levere innflyttere i oppgangstider. Men siden befolkningsutviklingen var såvidt jevn, forutsetter en slik hypotese at Tromsøsund hadde tilsvarende buffere omkring seg. En alternativ forklaring er at Tromsø regulerte sitt befolkningstall ved å ta imot og sende migranter mer direkte til flere kommuner. 1.3.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Tabell 2: Hvor stor andel av menn og kvinner i hver 10 års aldersklasse var gift eller i enkestand ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900? 1865 T 1875 T 1900 Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N 4444444444444444444444444444P444444444444444444444P44444444444444444444 0-9 0.0 372 0.0 334 * 0.0 520 0.0 463 * 0.3 728 0.2 666 10-19 0.3 367 0.9 345 * 0.5 368 1.9 363 * 0.0 641 0.9 579 20-17 21.2 240 41.5 229 *24.0 296 42.5 285 *20.8 355 39.8 367 30-39 75.3 170 81.3 155 *81.5 195 82.5 189 *79.2 274 85.9 277 40-49 92.8 166 84.6 169 *90.5 137 82.9 152 *94.1 222 88.8 224 50-59 93.2 74 84.5 84 *94.4 142 91.4 116 *95.7 164 92.7 165 60-69 90.9 66 91.5 59 *91.0 67 85.2 61 *95.8 95 93.6 78 > 70 97.7 43 90.6 53 *97.4 39 87.3 55 *95.1 81 81.5 81 4444444444444444444444444444P444444444444444444444P44444444444444444444 SUM 33.7 1498 37.8 1428 *33.4 1764 36.6 1684 *32.3 2560 36.2 2437 4444444444444444444444444444N444444444444444444444N44444444444444444444 I aldersklassene 20 til 40 år var en noe større andel gift i 1875 enn i 1865 og 1900. Dette må jeg ta som et tegn på at de gode tidene på 1870-tallet ga bedre etableringsmuligheter også i landdistriktet. Ellers ser jeg at med økende alder hadde kvinnene vanskeligere for å bli gifte enn mennene også i Tromsøsund. Mennene utgjorde i alle tre tellingene 51,2% av den hjemmehørende befolkning. Men i de eldre aldersgruppene var det allikevel kvinneoverskudd.
15 Andresen (1994, s 299) sier at folketallet i Tromsø landdistrikt vokste raskere enn byens mot slutten av hundreåret. Dette er ikke riktig verken for Tromsøsund, Lenvik eller Lyngen kommuner, som hennes landdistrikt er utdrag fra, etter 1890. Hennes påstand er bare korrekt for perioden 1875-1890. Feilen skyldes at hun kun har utnyttet folketall for selve byen fra 1890-tellinga. 1934 - Tromsøsund 364
1.3.1.1 Stilling i familien Tabell 3: Stilling i familien ifølge de tre folketellingene. Første notering er brukt. Absolutte og relative tall.
Familiestilling N 1865 % T N 1875 T N 1900 % 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444 Ukjent 200 6.84 * 15 0.44 * Hovedperson 372 12.71 * 475 13.78 * 764 15.29 Ektefelle 449 15.35 * 539 15.63 * 780 15.61 Barn 1360 46.48 *1717 49.80 *2747 54.97 Pleiebarn 137 4.68 * 158 4.58 * 98 1.96 Svigerbarn 1 0.03 * 6 0.17 * 11 0.22 Barnebarn * 1 0.03 * Foreldre 24 0.82 * 31 0.90 * 20 0.40 Søsken 7 0.24 * 16 0.46 * 4 0.08 Annen slekt 2 0.07 * 2 0.06 * Tjener 291 9.95 * 313 9.08 * 297 5.94 Losji i familie * 3 0.09 * 252 5.04 Fattig, legd 2 0.07 * 24 0.70 * 6 0.12 Innerst 79 2.70 * 106 3.07 * Besøkende * 5 0.15 * 1 0.02 Kår 2 0.07 * 37 1.07 * 17 0.34 44444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 Sum = 2926 100.00 *3448 100.00 *4997 100.00 44444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Barnetallet økte sterkt både i absolutte og relative tall utover mot hundreårsskiftet. Siden andelen ektefeller var konstant, betyr det at andelen som bodde i kjernefamilier økte fra 77,2 til 81,1 og endelig 86,2%. En stor del av fødselsoverskuddet befant seg altså ennå i år 1900 innen de familiene hvor de var født. Men i tillegg var det stiftet mange nye familier, noe jeg kan se av at både antallet hovedpersoner og ektefeller økte. Som i andre kommuner finner jeg at personer som ble ført som pleiebarn i 1865- og 1875- tellingene i 1900-tellinga kan ha blitt ført som losjerende i familien. Tjenertallet var temmelig konstant gjennom perioden, men i relative tall gikk det kraftig ned fra 10% i 1865 til 6% i år 1900. Også for disses vedkommende kan betegnelsen "losji i familien" ha blitt brukt istedenfor "tjener" i 1900-tellinga, samtidig som også de mange barna overtok arbeidsoppgavene. 1.3.1.2 Fordeling på yrker Tabell 4: Hovedpersoner fordelt på yrkesgrupper i de tre folketellingene. Absolutte og relative tall.
Yrkesfordeling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % W444444444444444444444444444444P44444444444P4444444444 Bonde 205 42.62 *125 19.14 *145 17.22 Avhengig 18 3.74 * 3 0.46 * 11 1.31 Sek-Tert 12 2.49 * 24 3.68 * 77 9.14 Bonde og fisker 149 30.98 *283 43.34 *414 49.17 Avhengig og fisker 4 0.83 * 21 3.22 * 55 6.53 Sek-tert og fisker * 8 1.23 * 9 1.07 Bare fisker 59 12.27 *149 22.82 *101 12.00 Andre 13 2.70 * 17 2.60 * 27 3.21 Ukjent 21 4.37 * 23 3.52 * 3 0.36 4444444444444444444444444444444P44444444444P4444444444 SUM = 481 100.00 *653 100.00 *842 100.00 4444444444444444444444444444444N44444444444N4444444444 I 1865-tellinga må om lag halvparten av de rene bøndene feilaktig ha manglet data om fiske. Det jeg legger mest merke til er i hvilken grad primærnæringene dominerte hovedpersonenes yrkesaktivitet, selv på så nær avstand fra byen. Først i 1900-tellinga fikk sekundær- og tertiærnæringene et visst omfang. Antallet hovedpersoner som var (fisker)bønder økte fra 354 i 1865 til 559 i år 1900. Det spørs om det ikke nettopp var byens nærhet som gjorde det mulig. Tromsø hadde 1934 - Tromsøsund 365 jo ikke plass til eget jordbruk og var avhengig av å importere all mat (foruten fisk) til sine innbyggere. Ved hundreårsskiftet var andelen gårdbrukere blant hovedpersonene i Tromsøsund 66,4%, i Balsfjord 63,6%, i Målselv 69,7%, i Lyngen 53,8%, i Karlsøy 54,6% og i Skjervøy 53,5%. Innlandskommunen Målselv med sine store jordarealer var et spesialtilfelle. Ellers ser det ut til at andelen bønder var omvendt proporsjonal med avstanden til byen. En viktig grunn til at Tromsøsund hadde så stor andel (fisker)bønder, var nettopp de gode avsetningsmulighetene for landbruksprodukter i bysamfunnet, og som gjorde utstrakt gårddeling mulig.16 Når andelen enefiskere i fylket var såvidt høy i 1875 kan det ha hatt sammenheng med de gode tidene og avsetningsmulighetene for fisk. 1.3.1.3 Etnisitet Tabell 5: Etnisitet ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900. Absolutte og relative tall.
Etnisitet N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % 444444444444444444444P444444444444P44444444444 Ukjent 2521 86.16 *1038 30.10 *4154 83.13 Norsk *1891 54.84 * 15 0.30 Same 257 8.78 * 313 9.08 * 278 5.56 Kven 25 0.85 * 37 1.07 * 29 0.58 Svensk 2 0.07 * 7 0.20 * 9 0.18 Blandet 121 4.14 * 162 4.70 * 512 10.25 444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 2926 100.00 *3448 100.00 *4997 100.00 444444444444444444444N444444444444N44444444444 Den norske befolkning dominerte ifølge folketellingene fullstendig både i Tromsø by og landsogn. Riktignok var bortimot et tiendedel av folketallet ført som samer i 1865 og 1875, men denne andelen sank ned mot det halve fram mot hundreårsskiftet. Samtidig steg andelen som tilhørte den blandede befolkning tilsvarende. Selv om den samiske befolkning var konsentrert til visse områder i kommunen, var inngifte med nordmenn da blitt vanlig. Etter det jeg kan se var kvenene lite velkomne i Tromsøområdet. I den grad de oppga sin etniske tilhørighet til folketellerne, utgjorde de en liten minoritet. 1.3.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere Hvordan fordelte befolkninga seg ellers på bofaste, inn- og utflyttere? Tabell 7: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900: Telling Bofaste Innflyttere Utflyttere Sum 1865 2076 59% 850 24% 611 17% 3537 100% 1875 2708 66% 740 18% 655 16% 4103 100% 1900 3861 64% 1136 19% 1016 17% 6013 100%
Når det gjelder inn- og utflytting, bar Tromsøsund preg av å være en mellomting mellom byen og de omkringliggende herredene. Andelen bofaste er om lag 20 til 30% høyere enn i Tromsø, men samtidig vesentlig lavere enn i landkommunene utenom Målselv. Spesielt mot slutten av 1800-tallet var andelen innflyttere større enn på landet ellers, men lavere enn for byen. Tallet på utflyttere til resten av Troms var imidlertid det største blant landkommunene både i absolutte og relative tall. Også når det gjelder økninga i antall inn- og
16 Se også Sabean, David: "Household formation and geographic mobility...", Annales de demographie historique, 1970, s 276: "This was an area of partible inheritance based on growing crops for a city market." 1934 - Tromsøsund 366 utflyttere, lå Tromsøsund i teten. Dette støtter hypotesen om Tromsøsund som en transittkommune ved etappevandring eller kjedemigrasjon. 1.3.2.1 Kjønn, sivilstand, alder Tabell 8: Flyttegrupper i folketellingene mot kjønn. Kvinner i prosent av flyttegruppene.
Flyttegrupper % 1865 N T % 1875 N T % 1900 N 444444444444444444444444P4444444444P44444444U Bofaste 47.5 2076 *47.8 2708 *47.1 3861 Innflyttere 51.9 850 *52.7 740 *54.4 1136 Utflyttere 57.4 611 *57.9 655 *57.9 1016 444444444444444444444444P4444444444P444444444 SUM 50.3 3537 *50.3 4103 *50.3 6013 444444444444444444444444N4444444444N444444444 Jeg har tidligere sett at andelen kvinner utgjorde 48,8% av Tromsøsunds befolkning i alle tre tellingene. Jeg ser nå at en nesten like stor stabilitet gjør seg gjeldende selv om jeg splitter opp befolkninga i flyttegrupper. Hele tida var der et betydelig kvinneoverskudd blant utflytterne, slik man kan forvente med en voksende by i nærheten. Blant innflytterne var dette overskuddet mindre, men økende. Samtidig gikk kvinneandelen i den bofaste befolkninga litt ned, slik at mannsoverskuddet her økte. Tabell 9: Gjennomsnittlig alder for flyttegruppene i folketellingene:
Folketell. Bofaste Innflytt Utflytt Samlet 1865 23 32 38 28 1875 22 33 36 26 1900 21 34 35 26
Mens de bofastes alder i gjennomsnitt ble enda lavere gjennom perioden, økte innflytternes alder noe. Utflytterne til resten av Troms var derimot noe yngre i 1900 enn de var i 1865. Dette kan tyde på at Tromsøsund stadig leverte nye utflyttere, mens innflyttinga var i ferd med å bli bremset opp. Tabell 10: Flyttegrupper i folketellingene 1865 og 1900 mot sivilstand for personer over 19 år. Relative tall:
Bofaste *Innflyttere * Utflyttere * SUM 1865 1900* 1865 1900 * 1865 1900 * 1865 1900 44444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Ugift 32.0 31.9 29.3 21.9 26.0 23.8 29.8 27.4 Gift 57.7 59.4 59.9 67.3 55.2 65.8 57.7 63.0 Enke 10.3 8.5 10.8 10.8 18.0 10.3 12.3 9.5 Skilt 0.0 0.2 0.0 0.0 0.8 0.1 0.2 0.1 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 N= 932 1584 576 799 484 806 1992 3189 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Siden gjennomsnittsalderen er såvidt forskjellig for de ulike flyttegruppene, vil dette virke inn på i hvilken grad de var gifte. For å redusere alderens forstyrrende effekt, har jeg derfor utelukket personer under 20 år fra oversikten over flyttegruppenes sivilstand ifølge folketellingene 1865 og 1900. Riktignok er aldersfordelingen ulik for aldersgruppene over 20 år også, men forstyrrelsene er i alle fall kraftig redusert. Det allmenne trekket i tabellen er at det var en nedgang i andelen ugifte for alle tre flyttegrupper mellom 1865 og 1900. Dessuten var færre i enkestand, slik at andelen gifte økte. 1934 - Tromsøsund 367
Økninga var størst blant flytterne. Samtidig gikk andelen som var enker ned blant utflytterne, mens den var relativt stabil blant bofaste og innflyttere. 1.3.2.2 Yrker Tabell 11: Flyttegruppene fordelt på yrkeskategorier, kun hovedpersoner: Bofaste *Inn flyttere*Ut flyttere * SUM F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Bonde 18.1 16.0* 23.7 19.7* 3.4 3.7* 16.3 14.0 Avhengig 0.0 0.7* 1.5 2.5* 2.3 1.8* 0.9 1.4 Sek-Tert 1.2 3.2* 9.6 20.8* 22.9 32.8* 8.0 15.0 Bonde og fisker 49.1 56.8* 35.9 34.9* 13.1 7.4* 38.0 39.1 Avhengig og fisker 4.2 8.3* 1.5 3.2* 2.3 3.7* 3.1 5.9 Sek-Tert og fisker 0.7 0.9* 2.5 1.4* 3.4 4.8* 1.7 2.0 Bare fisker 24.1 11.7* 22.7 12.7* 41.1 32.5* 27.5 17.0 Andre 2.8 2.3* 2.5 4.9* 11.4 13.3* 4.6 5.7 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0* 100.0 100.0* 100.0 100.0* 100.0 100.0 N= 432 555* 198 284* 175 271* 805 1110 44444444444444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 Blant de bofaste dominerte fiskerbønder og rene bønder. Blant innflytterne var relativt flere ansatt i sekundær- og tertiærsektoren, mens færre enn blant de bofaste tilhørte avhengiggruppa. De rene bøndene utgjorde også en litt større andel, mens gruppa fiskerbønder var klart mindre. Ser jeg på utflytterne, kan jeg konstatere at fiskere og ansatte i sekundær- og tertiærsektoren dominerte. Relativt få av disse eide jord, og siden mange av dem bodde i Tromsø, er det forståelig. Legg merke til hvor få av de bofaste som hadde tilknytning til håndverk/industri eller tjenesteytende næringer til tross for at kommunen lå omkring Tromsø. Det ser ut som om flytting var en slags inngangsbillett til disse yrkene. Over tid fikk da også disse yrkene større betydning, samtidig som enefisket fikk mindre betydning som sysselsetter. Blant de bofaste ble også fiskerbondekombinasjonen viktigere. 1.3.2.3 Etnisitet Tabell 12: Flyttegruppe etter etnisitet i folketellingene 1875 og 1900, relative tall: Bofaste *Innflyttere *Utflyttere * SUM 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Ukjent 31.5 83.6 * 25.0 81.4 * 2.3 84.8 * 25.7 83.4 Norsk 53.6 0.2 * 59.5 0.5 * 90.5 12.1 * 60.5 2.3 Same 8.8 5.0 * 10.0 7.5 * 5.2 2.0 * 8.4 5.0 Kven 0.7 0.2 * 2.3 1.9 * 1.7 0.0 * 1.2 0.5 Svensk 0.1 0.0 * 0.5 0.8 * 0.0 0.0 * 0.2 0.1 Blandet 5.2 11.0 * 2.7 7.8 * 0.3 1.1 * 4.0 8.7 4444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 * 100.0 100.0 N= 2708 3861 * 740 1136 * 655 1016 * 4103 6013 4444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 Samene ble færre mens blandetgruppa økte fra 1875 til 1900. Det gjelder både blant bofaste, innflyttere og utflyttere. Kvenene gjorde seg noe mer gjeldende blant flyttere enn blant de bofaste, men var i begge fall ei helt marginal gruppe. Imidlertid ble etnisitet oppgitt i ganske liten grad i 1900-tellinga. Dermed må jeg regne med at tellerne kan ha underrapportert både samisk, kvensk og norsk tilhørighet, men det er ukjent i hvilken grad det gjelder for de ulike gruppene i tabellen. Det jeg kan slå fast er at samene var underrepresentert blant utflytterne og noe overrepresentert blant innflytterne til Tromsøsund. 1.3.2.4 Innbyggernes fødesteder 1934 - Tromsøsund 368
Tabell 13: Innflytterne fordelt på fødesteder i de tre tellingene:
Sted: Sør-Norge Nord-Norge Troms Utlandet N 1865 16,7% 5,5% 74,9% 2,8% 850 1875 18,1% 7,0% 71,2% 3,7% 740 1900 8,5% 8,7% 79,1% 3,8% 1136
Det var en nedgang i antall innflyttere i de gode tidene omkring 1875, byen var nok da en kraftig konkurrent om tilflytterne. Jeg ser at det var nærinnflyttere fra resten av fylket som dominerte med omkring 3/4 av innflytterne. Det var denne gruppa som hadde en nedgang i 1875, mens den vokste kraftig fram mot hundreårskiftet. Innflyttinga fra utlandet var ubetydelig, men fra Sør-Norge kom en betydelig kontingent, i likhet med hva som skjedde i Tromsø. Tabell 14: 10-års aldersklasser mot landsdel ifølge folketellinga 0-9 10- 20- 30- 40- 50- 60- > 70 SUM 19 29 39 49 59 69 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Sør-Norge 1 9 23 35 37 17 10 10 142 Ellers i Nord-Norge 8 16 6 7 5 2 1 2 47 Ellers i Troms 99 138 136 79 86 41 37 21 637 Heimføding 630 641 415 311 299 152 132 107 2687 Utlandet 2 1 3 0 4 4 5 5 24 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 SUM 740 805 583 432 431 216 185 145 3537 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Når her var såvidt få innflyttere fra Sør-Norge i 1865 som var under 30 år, vil jeg tolke det dithen at innflyttinga av søringer hadde stoppet mye opp på 1850-tallet, helt parallelt til utviklingen i Tromsø. Innflyttinga fra nærområdene ser ut til å ha pågått for fullt, og mye av den har nok vært ungdomsflytting. Blant nærflytterne fins det mange barn, og jeg må tro det ofte har dreid seg om familieflytting. Søringene finner jeg oftest som rene bønder og i sekundær/tertiærnæringene, mens nærinnflytterne oftere var fiskere. Tabell 15: Kjønn mot fødested i Troms i folketellingene 1865, 1875 og 1900. Mann Kvinne SUMT Mann Kvinne SUM TMann Kvinne SUM 4444444444444444444444444444444P44444444444444444P444444444444444 1902 Tromsø 15.7 9.8 12.6* 27.0 20.3 23.3* 37.0 30.9 33.6 1911 Kvæfjord * 1.2 1.4 1.3* 1.0 0.2 0.6 1914 Trondenes 0.7 0.6 0.6* 0.4 0.3 0.4* 0.5 1.6 1.1 1917 Ibestad 1.0 0.3 0.6* 0.4 0.7 0.6* 0.7 2.0 1.4 1924 Målselv 1.7 1.8 1.7* 2.1 3.5 2.8* 2.7 2.8 2.8 1927 Tranøy 1.7 0.9 1.3* 1.2 2.1 1.7* 0.7 1.4 1.1 1929 Berg 1.7 1.5 1.6* 0.4 1.7 1.1* 0.7 0.0 0.3 1931 Lenvik 6.0 9.8 8.0* 6.2 5.9 6.1* 6.7 10.7 8.9 1933 Balsfjord 59.9 60.4 60.1* 42.7 39.2 40.8* 36.0 32.5 34.1 1936 Karlsøy 10.7 13.3 12.1* 15.4 17.8 16.7* 7.4 8.7 8.1 1938 Lyngen 0.7 1.2 0.9* 2.9 5.9 4.6* 6.0 7.9 7.0 1941 Skjervøy 0.3 0.6 0.5* 0.0 1.0 0.6* 0.5 1.2 0.9 4444444444444444444444444444444P44444444444444444P44444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0 299 338 637* 241 286 527* 403 495 898 W444444444444444444444444444444N44444444444444444N44444444444444444 Tabellen over viser at alle kommunene i fylket etterhvert ble representert i Tromsøsund. Men det var nærområdene, og da spesielt Balsfjord og Tromsø by som dominerte flyttestrømmen. Egentlig kom forbausende få innflyttere fra nabokommunene Lenvik, Lyngen og 1934 - Tromsøsund 369
Karlsøy. For Lyngens vedkommende er vel forklaringen etniske skiller og for Karlsøy de gode hjemmefiskeriene der. Innflyttinga fra midt- fylket utenom Balsfjord forble liten også etter at Nikkelverket i Berg var nedlagt. Tilflyttinga fra byen kom først skikkelig i gang etter 1875, sannsynligvis i forbindelse med nedgangsårene på 1880- tallet. Men den hadde ennå i år 1900 så stort omfang at jeg kan snakke om utflytting til nye boligområder slik det skjedde rundt mange andre ekspanderende byer. Kvinnene var i flertall fra alle kommunene med unntak av Tromsø. 1.3.2.5 Etappeinnflytting Tabell 15b: Hovedpersonens fødested mot barns fødested for familier hvor førstnevnte er innflytter og minst en av de sistnevnte er innflytter og har fødested forskjellig fra hovedpersonens. Data fra folketellinga 1865. Barn/Hp Sør-Norge Nordland Troms Finnmark Utlandet Sum Sør-Norge 1 1 Nordland 1 1 Troms 3 2 1 6 Finnmark 1 1 2 Utlandet Sum 5 2 1 2 10
Omfanget av etappeinnflyttinga til Tromsøsund har meget lite omfang, slik jeg har forsøkt å kartlegge det. Det er vanskelig å finne noe annet mønster enn at nabokommuner har vært mellomstasjon. 1.3.2.6 Utflyttere Tabell 16: Utflyttere fra Tromsøsund til andre kommuner i Troms ifølge de tre folketellingene:
1865 T 1875 T 1900 Mann Kvinne * Mann Kvinne* Mann Kvinne 4444444444444444444444444444P444444444444P44444444444U 1902 Tromsø 49.2 52.7 * 67.4 61.7 * 76.6 67.2 1911 Kvæfjord 1.2 0.3 * 0.0 0.5 * 0.0 1.4 1914 Trondenes * 0.4 0.3 * 0.0 1.9 1917 Ibestad 1.2 0.3 * * 0.2 0.9 1924 Målselv 1.9 2.8 * 1.1 1.1 * 0.2 0.5 1927 Tranøy 5.4 4.0 * 0.7 0.8 * 0.0 0.2 1929 Berg 1.2 0.9 * 1.1 1.8 * 0.9 0.5 1931 Lenvik 15.0 10.3 * 14.5 15.0 * 9.1 9.0 1933 Balsfjord 8.5 13.1 * 7.6 11.3 * 4.9 10.9 1936 Karlsøy 13.8 12.8 * 4.0 6.1 * 5.2 5.3 1938 Lyngen 1.9 1.7 * 3.3 1.3 * 2.6 2.0 1941 Skjervøy 0.8 1.1 * * 0.2 0.3 4444444444444444444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 260 351 * 276 379 * 427 588 W444444444444444444444444444N444444444444N444444444444 Til gjengjeld dominerte byen utflytting fra Tromsøsund, med fra en halvpart til henimot tre fjerdedeler av utflytterne innen fylket. På de neste plassene kom Lenvik, Balsfjord og Karlsøy. Utflyttinga til sistnevnte sted ble etterhvert relativt mindre viktig. I flyttestrømmen til Balsfjord utgjorde kvinnene den største delen, mens relativt flere av de utflyttede mennene dro til byen etter 1865. Utflyttere til andre fylker enn Troms 1934 - Tromsøsund 370
Et spesiallaget program søkte gjennom alle RHD's tellinger for områder utenfor Troms. Det plukket fram alle personer hvor en av termene "Tromsøs", "Tromsø la" eller "Tromsø so", ble funnet i fødestedsfeltet. Resultatet av søkene finner vi i tabellen nedenfor. Tabell 17: Antall personer født i Tromsøsund som ble funnet i RHD's materiale utenfor Troms i 1865, 1875 og 1900. Oversikt etter hhv kjønn og landsdel. Telling Menn Kvinner Sum Sør-Norg Nordland Finnmrk 1865 22 15 37 0 1 36 1875 28 32 60 3 0 57 1900 39 39 78 9 21 48
På den ene side kunne jeg forvente lave tall fordi tallene var relativt lave både for Karlsøy og Balsfjord, som Tromsøsund sto i nær kontakt med flyttemessig sett. Dessuten var nettopp byen et alternativt flyttemål for omegnskommunen. På den annen side kunne jeg forventet høye tall fordi byen kunne tenkes å virke som en kanal for etappeflytting ut av fylket. De tall jeg finner for flytting ut av fylket er lave. I 1865- og 1875- er nivået omtrent som for Målselv, Balsfjord og Karlsøy. Men i 1900-tellinga finner jeg forbausende få, bare 78, og det er kun halvparten av selv Karlsøy som hittil hadde lavest antall med 155. Når jeg finner såvidt få utflyttere med Tromsøsund som fødested, kan årsaken ligge i hvordan fødestedsrubrikken ble ført. Betegnelsen Tromsøsund kommune var relativt ny. Den gamle betegnelsen Tromsø landsogn var godt innarbeidet. Jeg må forvente at denne var mer kjent utenfor fylket. Det må derfor ha vært lettere for folk å bli forstått hvis de sa at de kom fra Tromsø enn om de sa Tromsøsund. Av denne grunn er nok Tromsøsund som fødested underrapportert i kildene, til fordel for Tromsø. Altså er utflyttinga fra byen overestimert og utflyttinga fra omegnen underestimert. I noen grad gjelder nok dette også for internflyttinga i fylket, men det ser ut til at problemet har vært mindre i den sammenhengen. Man kan spekulere på om dette problemet er av generell art, at det altså var vanlig for folk som bodde nær en by å oppgi byen som fødested for å unngå å bli misforstått. I så fall må de vanlige funn av stor utflytting fra byer og hypoteser om urban-rural barriere dempes noe. Dette spørsmålet lar seg ikke besvare uten en omfattende sammenligning av fødestedsdata i folketellinger og dåpslister. Her vil jeg vise til et kildekritisk avsnitt gjengitt under behandlingen av Tromsø by i kapittel 4. Sammenligninga som ble gjort der, tyder ikke på at forveksling av land- og bykommunene var noe omfattende problem. I 1865 og 1875 er ikke tallene for landsognet spesielt mistenksomme i sammenligning med nabokommunene. Men for 1900-tellingas vedkommende vil jeg allikevel ta et lite forbehold. De utflytterne jeg finner, var altså stort sett i Finnmark. De var like ofte menn som kvinner, jevnt spredt på aldersklassene fra 20 til 60 år. Sørpå skilte ingen spesielle yrker seg ut, men i Finnmark var en stor gruppe fiskere. Det er interessant å merke seg at hele 17 av de 48 i Finnmark befant seg i byene. 1934 - Tromsøsund 371
1.3.3 Oppsummering av Tromsøsunds migrasjon Tabell 19: Tall som oppsummerer migrasjonen fra og til Tromsøsund 1865 til 1900.17 Periode Nye inn- Utflytte Døde Nye til Ellers i Emigran- flyttere r-ovsk Troms Norge ter 1865-75 -110 85 541 44 23 19 1875-1900 396 471 1806 361 18 25 Sum 286 556 2347 405 41 44
Som kolonne tre viser hadde Tromsøsund i første del av perioden et lite overskudd av utflyttere, mens dette økte mye etter 1875. Samtidig fikk kommunen færre innflyttere enn den hadde fra før i det første tiåret, mens innflyttertallet deretter økte igjen. Alt i alt dempet altså utflyttinga folkeveksten noe, men egentlig ikke så mye når jeg sammenligner med dødstallene. Veksten i folketallet fra 1865 til 1900 på 71% var da også over gjennomsnittet for Troms fylke. Det spesielle for Tromsøsund var at folketallsveksten var svært jevn gjennom hele perioden, ikke preget av konjunkturene slik tilfellet var for byen. Legger jeg sammen utflytteroverskuddet og antall nye innflyttere får jeg 842 individer. Dette er adskillig flere enn om jeg summerer utflyttere og emigranter, og styrker min mistanke om underregistrering av utflytterne fra "Tromsø landsogn". Spesielt emigranttallene kan ha vært betydelig høyere, for de som etappeutvandret via byen, vil ha blitt registrert på sitt siste bosted. Når det gjelder utflyttinga til steder utenom fylket, vil jeg imidlertid tro mer på tallene, fordi Tromsø var et nærliggende flyttealternativ for befolkninga i Tromsøsund. Tallene for flytting innen fylket viser da også at byen dominerte klart mht utflyttinga, mens innflytterne i like stor eller større grad kom fra Balsfjord, etterhvert også fra Lenvik. Dette styrker teorien om Tromsøsund som åsted for kjedemigrasjon mellom land og by. En stor del av de store fødselskullene ble altså værende i Tromsøsund. Næringsøkonomisk kan jeg forklare dette med at jordbruket ble stadig viktigere her hvor man også hadde et godt marked for jordbruksprodukter i byen. Antall hovedpersoner med gårdsbruk steg fra 354 i 1865 til 559 i år 1900. Antallet enefiskere steg også fra 1865 til 1875, men gikk deretter tilbake. Spesielt mange av de bofaste var imidlertid fiskerbønder. I tillegg kunne fiskerbondeøkonomien utnytte de store barnekulla: Her var 1360 barn ifølge 1865-tellinga og 2747 ifølge 1900-tellinga, altså mer enn en fordobling. Selv om mange flyttet til byen, valgte enda flere å forbli på hjemstedet hvor primærnæringene hadde et fleksibelt behov for mer arbeidskraft, og hvor de unge kunne håpe å arve en del av gårdsbruket.
17 Kolonne 2 er basert på antall innflyttere ifølge RHD's utgaver av folketellingene. Den viser nedgangen i antall innflyttere. Kolonne 3 er basert på folketallet i do tellinger samt tall for fødte og døde i Folkemengdens bevegelser. 1931 - Lenvik 372
1.4 Lenvik storkommune Lenvik storkommune omfatter nåværende Lenvik og gamle Hillesøy kommune. Hillesøy ble egen kommune allerede i 1855 ved utskillelse fra Lenvik, men i folketellingene 1865 og 1875 er de to kommunene behandlet som ett prestegjeld, slik jeg må gjøre gjennom hele perioden. Lenvik grenset mot Målselv, Balsfjord og Tromsøsund i øst, mot Karlsøy i nord, mot Berg i vest og mot Tranøy i sør. I nord-vest ligger området ut mot storhavet og de ytre delene av Malangen. Lenvik-delen består av de nord-vestre delen av Senja samt halvøyene østover, mens Hillesøy lå på de sør-vestre delene av Kvaløya.
Tabell 1: Fødte og døde samt folketall ifølge RHD's versjon av folketellingene, Folkemengdens bevegelse og egne beregninger i femårsintervaller 1866 til 1900:18
Periode Fødte Døde Fødselsovsk Folketelling Pluss fødsovsk Utflytterovsk 1866 3744 1866-70 693 331 362 4106 1871-75 750 317 433 4399 4539 140 1876-80 776 325 451 4850 1881-85 845 508 337 5187 1886-90 981 358 623 5581 5810 229 1891-95 999 406 593 6174 1896-1900 1094 438 656 6560 6830 270
Også Lenvik hadde store fødselsoverskudd gjennom denne perioden. Med unntak av første halvdel av 1880-tallet var fødselstallene det to- til tredobbelte av dødstallene. På den bakgrunnen er det ikke rart at kommunen, hadde et jevnt overskudd av utflyttere. I forhold til fødselsoverskuddene og sammenlignet med nabokommunene i øst, er det heller merkelig at ikke utflyttingsoverskuddene ble større. Fra 1865 til 1900 vokste folketallet med 75%, eller like raskt som Tromsø by. Dette er ca 10% over gjennomsnittet for Troms. Men mens byen vokste raskt først og sist i perioden, var Lenviks vekst jevn. De årlige vekstratene i promille var for 1865-75: 17,49; 1875-91: 16,79 og 1875-1900: 19,49. Nest etter Berg, Trondenes og Tromsø er dette de høyeste vekstratene i fylket, og for midtperioden blant de høyeste.
18 Folketallene er for 1891 hentet fra NOS. For øvrige tellinger er RHD's/mine tall brukt, fordi de baserer seg på et og samme geografiske område gjennom hele tidsrommet. Hjemmehørende folkemengde er anvendt. 1931 - Lenvik 373
1.4.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Tabell 2: Hvor stor andel av menn og kvinner i hver 10-års aldersklasse var gift eller i enkestand ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900?
1865 T 1875 T 1900 Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N 4444444444444444444444444444P444444444444444444444P44444444444444444444 10-19 0.0 440 0.0 402 * 0.6 484 2.1 483 * 0.0 766 1.0 699 20-17 22.0 286 39.2 309 *18.3 371 36.4 352 *23.6 474 43.3 411 30-39 78.4 241 83.9 218 *76.3 228 80.7 228 *77.9 385 84.3 434 40-49 94.9 175 88.0 184 *87.9 239 90.3 206 *92.2 296 88.8 278 50-59 96.2 105 85.2 108 *91.1 135 88.1 135 *92.5 173 90.3 186 60-69 95.5 89 84.9 106 *93.7 79 90.2 82 *93.8 161 91.6 143 > 70 96.0 50 96.2 53 *84.2 76 74.7 79 *95.8 95 95.9 98 4444444444444444444444444444P444444444444444444444P44444444444444444444 SUM 35.1 1877 37.9 1862 *31.9 2243 35.3 2156 *32.4 3364 37.4 3189 4444444444444444444444444444N444444444444444444444N44444444444444444444 Både menn og kvinner i Lenvik var noe tregere med å gå til alters ifølge 1875- enn ifølge 1865-tellinga. Ved hundreårsskiftet ser det ut til at de hadde tatt det forsømte igjen i aldersklassene under 40. I aldersklassene over 40 var gjerne mer enn 90% av mennene gifte eller i enkestand, mens det samme gjelder i underkant av 90% av kvinnene. Dette til tross for at det i alle tellingene var et lite mannsoverskudd. 1.4.1.1 Stilling i familien Tabell 3: Stilling i familien ifølge de tre folketellingene. Første notering er brukt. Absolutte og relative tall.
Familiestilling N 1865 % T N 1875 T N 1900 % 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444 Ukjent 55 1.47 * 23 0.50 * 18 0.28 Hovedperson 549 14.66 * 687 15.62 *1043 15.90 Ektefelle 595 15.89 * 677 15.39 *1063 16.20 Barn 1727 46.13 *2174 49.42 *3510 53.51 Pleie barn 131 3.50 * 91 2.07 * 168 2.56 Svigerbarn 2 0.05 * * 4 0.06 Barnebarn 3 0.08 * 9 0.20 * 20 0.30 Foreldre 80 2.14 * 75 1.70 * 22 0.34 Søsken 14 0.37 * 21 0.48 * 8 0.12 Annen slekt 2 0.05 * 2 0.05 * 5 0.08 Tjener 417 11.14 * 502 11.41 * 338 5.15 Losji i familien 2 0.05 * 3 0.07 * 229 3.49 Fattig, legd 13 0.35 * 18 0.41 * 11 0.17 Innerst 96 2.56 * 97 2.21 * 88 1.34 Besøkende 2 0.05 * 4 0.09 * 1 0.02 Kår 56 1.50 * 17 0.39 * 32 0.49 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444 SUM = 3744 100.00 *4399 100.00 *6560 100.00 44444444444444444444444444444N444444444444N444444444444 Jeg ser at antall barn ble mer enn fordoblet, samtidig som den relative andelen barn økte fra 46% til over 53% av den hjemmehørende befolkninga. Også andelen som er klassifisert som ektefeller økte etter 1875, og dermed økte kjernefamilieprosenten fra 77,9 til 80,2 til 85,8 i de tre tellingene. I tillegg fikk familiene flere pleiebarn å ta seg av, mens antall foreldre og kårfolk gikk ned. Tjenerholdet gikk kraftig tilbake fram mot 1900-tellinga etter å ha vist økning fra 1865 til 1875. Her ser ikke ut til å ha vært noen overgang fra bruk av kategorien pleiebarn til losji i familien, men folk som ble klassifisert som tjenere kan ha blitt klassifisert som losjerende i 1900-tellinga selv om arbeidsoppgavene innen jordbruk og fiske var de samme. 1.4.1.2 Fordeling på yrker 1931 - Lenvik 374
Tabell 4: Hovedpersoner fordelt på yrkesgrupper i de tre folketellingene. Absolutte og relative tall.
Yrkesfordeling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % W4444444444444444444444444444P44444444444P4444444444 Bonde 298 40.88 *201 26.17 * 213 18.47 Avhengig 43 5.90 * 18 2.34 * 25 2.17 Sek-Tert 24 3.29 * 44 5.73 * 104 9.02 Bonde og fisker 138 18.93 *294 38.28 * 491 42.58 Avhengig og fiske 22 3.02 * 54 7.03 * 70 6.07 Sek-Tert og fiske 1 0.14 * 13 1.69 * 30 2.60 Bare fisker 90 12.35 *110 14.32 * 180 15.61 Andre 30 4.12 * 26 3.39 * 39 3.38 Ukjent 83 11.39 * 8 1.04 * 1 0.09 44444444444444444444444444444P44444444444P44444444444 SUM = 729 100.00 *768 100.00 *1153 100.00 44444444444444444444444444444N44444444444N44444444444 Underestimeringen av fiskerbondekombinasjonen i 1865 har jeg etterhvert blitt vant til. I Lenvik er den som vanlig blitt justert kraftig opp pr 1875. Men den relative nedgangen i andelen rene bønder fortsatte fram til 1900-tellinga. Det kan enten bety at det ble talt for få fiskerbønder i 1875 også, eller at det ikke ble opprettet særlig mange nye rene gårdsbruk. De absolutte tallene sammen med at bruksdelingen i stigende grad forutsatte kombinasjon med fiske, gjør at jeg tror det er en reell utvikling bak disse tallene. Jeg legger ellers merke til at tallet på folk i avhengig posisjon økte noe, mens deres relative andel av hovedpersonene var ganske konstant. Enefiskerne økte derimot jevnt både i antall og i andel av befolkninga. Det samme gjaldt sekundær- og tertiærnæringene. 1.4.1.3 Etnisitet Tabell 5: Etnisitet ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900. Absolutte og relative tall.
Etnisitet N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % 444444444444444444444P444444444444P44444444444 Ukjent 3010 80.40 * 68 1.55 *1663 25.35 Norsk 1 0.03 *3445 78.31 *4208 64.15 Same 485 12.95 * 420 9.55 * 417 6.36 Kven 80 2.14 * 194 4.41 * 4 0.06 Svensk 4 0.11 * 21 0.48 * 1 0.02 Blandet 164 4.38 * 251 5.71 * 267 4.07 444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 3744 100.00 *4399 100.00 *6560 100.00 444444444444444444444N444444444444N44444444444 Slik folketellingene presenterer etnisiteten, var samene i Lenvik i tilbakegang fra 13% av befolkninga i 1865 til ned imot 6% i år 1900. Merkelig nok økte blandagruppa sin andel bare fra 1865 til 1875, mens den ble redusert igjen ifølge 1900-tellinga. Den lille gruppa kvener ble mer enn fordoblet fra 1865 til 1875, men deretter ble den nesten helt borte. Det kan være to alternative forklaringer på at samene og kvenene blir desimert som etniske grupper. Enten har de forsvunnet inn i ukjentgruppa i 1900-tellinga eller så har de flyttet bort. 1931 - Lenvik 375
1.4.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere Hvordan fordelte befolkninga seg på bofaste, inn- og utflyttere? Tabell 7: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900:
Telling Bofaste Innflyttere Utflyttere Sum 1865 3012 71% 732 17% 477 11% 4221 99% 1875 3559 73% 840 17% 444 9% 4843 99% 1900 5576 77% 984 14% 700 10% 7260 101%
Tabellen viser at innflytternes andel av befolkninga var stabil fra 1865 til 1875, mens den gikk ned mot hundreårsskiftet, om enn ikke så mye som i Målselv og i Balsfjord. Utflytternes antall ble redusert fra 1865 til 1875, men økte så henimot sin gamle andel av befolkninga ved hundreårsskiftet. Noen dramatisk økning i utflyttinga var det således ikke snakk om i Lenvik, og både inn- og utflytternes andel må ses i lys av de store barnekullene, som først var bofaste, etterhvert også utflyttere. 1.4.2.1 Kjønn, sivilstand, alder Tabell 8: Flyttegrupper i folketellingene mot kjønn. Kvinner i prosent av flyttegruppene.
Flyttegrupper % 1865 N T % 1875 N T % 1900 N 44444444444444444444444P4444444444P44444444U Bofaste 48.9 3012 *48.6 3559 *47.5 5576 Innflyttere 53.7 732 *50.8 840 *55.1 984 Utflyttere 52.4 477 *60.6 444 *61.1 700 44444444444444444444444P4444444444P444444444 SUM 50.1 4221 *50.1 4843 *49.9 7260 44444444444444444444444N4444444444N444444444 Der var et jevnt mannsunderskudd i den bofaste befolkninga. I 1865 ble dette oppveid ved at overskuddet av kvinner var litt større blant innflytterne enn blant utflytterne. Men fra 1875 dominerte kvinnene strømmen ut av Lenvik, de utgjorde noe over 60% av utflytterne. Blant innflytterne var der like mange menn som kvinner i 1875, mens kvinnene igjen var i flertall i 1900-tellinga. Det ser ut til å ha vært spesielle muligheter for menn på arbeidsmarkedet i Lenvik omkring 1875, som både tiltrakk seg mannlige innflyttere og holdt menn på plass i større grad enn kvinner. Tabell 9: Flyttegrupper i folketellingene 1865 og 1900 mot sivilstand for personer over 19 år. Relative tall:
Bofaste *Innflyttere * Utflyttere * SUM 1865 1900* 1865 1900 * 1865 1900 * 1865 1900 44444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Ugift 33.6 30.3 * 20.9 18.4 * 27.6 29.8 * 29.4 27.8 Gift 58.9 61.3 * 63.2 70.5 * 63.0 61.3 * 60.6 63.2 Enke 7.6 8.2 * 15.6 11.0 * 9.3 8.9 * 9.9 8.9 Skilt 0.0 0.1 * 0.3 0.1 * 0.0 0.0 * 0.1 0.1 44444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 * 100.0 100.0 N= 1335 2368 * 589 767 * 322 563 * 2246 3698 44444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 En større andel av befolkninga i Lenvik over 19 år var gifte i år 1900 enn i år 1865. Det gjelder både de bofaste og innflytterne, men blant innflytterne hadde det skjedd en nedgang i andelen enker/enkemenn, som nesten oppveide økninga i andelen gifte. Hos utflytterne, derimot, hadde andelen ugifte økt noe fra 1865 til 1900, samtidig som både andelen gifte og i enkestand gikk ned. Det ser 1931 - Lenvik 376 altså ut til at det ble lettere å etablere seg innen kommunen enn ved å flytte til andre steder i Troms fram mot hundreårsskiftet. Tabell 10: Gjennomsnittlig alder for flyttegruppene i folketellingene:
Folketell. Bofaste Innflytt Utflytt Samlet 1865 22 40 32 26 1875 22 37 34 25 1900 22 37 36 25
Innflytternes alder sank fra 1865 til 1875, og forble i gjennomsnitt 37 år fram til år 1900. Utflytternes alder steg derimot jevnt fra 1865 til 1875 og videre til år 1900. Barnetallet pr familie viste en økning fra 1865 til 1875, men gikk deretter ned igjen. Dette gjelder både bofaste og innflyttere, mens utflytternes barnetall stadig sank. De bofaste hadde i hver telling det høyeste gjennomsnittlige barnetallet. 1.4.2.2 Yrker Tabell 11: Flyttegruppene fordelt på yrkeskategorier, kun hovedpersoner:
Bofaste *Inn flyttere*Ut flyttere * SUM F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Bonde 27.6 17.7 * 24.1 20.9 * 13.6 11.5 * 24.9 17.6 Avhengig 2.0 1.4 * 3.2 4.6 * 2.9 3.8 * 2.4 2.4 Sek-Tert 3.0 6.1 * 11.5 18.1 * 17.5 26.8 * 7.2 11.2 Bonde og fisker 43.6 46.7 * 28.9 30.1 * 25.2 28.7 * 37.1 40.9 Avhengig og fiske 6.3 5.7 * 8.7 7.1 * 1.9 2.5 * 6.5 5.7 Sek-Tert og fiske 1.6 2.8 * 2.0 2.1 * 2.9 2.5 * 1.9 2.6 Bare fisker 13.6 16.7 * 16.2 12.4 * 25.2 14.6 * 15.8 15.5 Andre 2.4 3.0 * 5.5 4.6 * 10.7 9.6 * 4.3 4.1 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 * 100.0 100.0 N= 507 870 * 253 282 * 103 157 * 863 1309 44444444444444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444
De bofaste hovedpersonene var helst (fisker)bønder, men flytterne gikk mer inn i sekundær- og tertiærnæringene. Men andelen rene bønder ble så mye mindre fra 1875 til 1900 at det ikke oppveide økninga i andelen fiskerbønder. Dermed var bondegruppa relativt sett i nedgang i denne perioden, selv om den økte i absolutte tall. Til gjengjeld ble det flere fiskere blant de bofaste, mens fiskernes andel av flytterne ble mindre. For dem ble sekundær- og tertiærnæringene en stadig viktigere yrkesvei. Gruppa avhengige var på under 10%, og aller minst for utflytterne. Den vokste ikke gjennom denne perioden. 1931 - Lenvik 377
1.4.2.3 Etnisitet Tabell 12: Flyttegruppe etter etnisitet i folketellingene 1875 og 1900, relative tall: Bofaste *Innflyttere *Utflyttere * SUM 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Ukjent 1.1 25.8 * 3.6 22.7 * 0.0 79.1 * 1.4 30.5 Norsk 76.6 63.2 * 85.6 69.4 * 87.2 10.4 * 79.1 59.0 Same 11.0 6.9 * 3.2 3.3 * 9.2 7.9 * 9.5 6.5 Kven 4.2 0.0 * 5.1 0.3 * 1.4 0.1 * 4.1 0.1 Svensk 0.4 0.0 * 0.7 0.1 * 0.5 0.0 * 0.5 0.0 Blandet 6.6 4.0 * 1.8 4.3 * 1.8 2.4 * 5.3 3.9 4444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 * 100.0 100.0 N= 3559 5576 * 840 984 * 444 700 * 4843 7260 4444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 1900-tellinga oppgir etnisitet i mindre grad enn 1875-tellinga, og det er slett ikke gitt at de som ikke fikk etnisitetsdata var norske. Jeg kan vel imidlertid slå fast at den samiske befolkning i liten grad fikk forsterkninger gjennom innflytting fram mot 1875, mens denne gruppas etniske data må ha blitt underrapportert i den siste tellinga. Jeg kan slå fast at samer flyttet ut av Lenvik forut for begge tellingene. En del kvener fins også i 1875, både som bofaste og innflyttere. Det er vanskelig å si hvor de ble av fram mot hundreårsskiftet, men de fins ikke i noen av de kommunene i Troms som hadde gode etnisitetsdata. Enten har de vært i Lenvik med "skjult" etnisitet, eller så har de flyttet ut av fylket. 1.4.2.4 Innbyggernes fødesteder Tabell 13: Innflytterne fordelt på fødesteder i de tre tellingene:
Sted: Sør-Norge Nord-Norge Troms Utlandet N 1865 18,7% 8,1% 65,3% 8,9% 732 1875 24,6% 9,1% 62,3% 4,1% 840 1900 13,4% 12,9% 70,8% 2,9% 984
Den årlige innflyttinga var størst fram mot 1875, men også fram mot 1900 økte antallet innflyttere i Lenvik. I første del av perioden må mange av de nye innflytterne ha kommet fra steder utenfor fylket, for andelene fra Sør-Norge, Nordland og Finnmark økte. Med unntak av Nord-Norge minsket imidlertid disse andelene igjen etter 1875, mens nærinnflytterne fra resten av Troms kom til å dominere i enda sterkere grad. Tabell 14: 10-års aldersklasser mot landsdel ifølge folketellinga 1875. 0-9 10- 20- 30- 40- 50- 60- > 70 SUM 19 29 39 49 59 69 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Sør-Norge 17 12 39 33 29 44 18 15 207 Ellers i Nord-Norge 4 18 18 10 12 7 4 3 76 Ellers i Troms 39 66 109 90 90 61 38 30 523 Heimføding 1161 871 552 318 304 155 96 102 3559 Utlandet 1 0 5 5 10 3 5 5 34 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 SUM 1222 967 723 456 445 270 161 155 4399 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Siden fjerninnflyttinga økte på fram mot 1875-tellinga, har jeg valgt å basere tabellen som viser sambandet mellom fødested og aldersklasse på denne tellinga. Hovedtyngden av utlendinger i materialet er såvidt 1931 - Lenvik 378 gamle at de antakelig har kommet for mange år siden. Men innflyttinga av søringer har antakelig foregått i et par puljer, en for et par tiår siden, da de som var over 50 i 1875 kom, og en ny pulje like forut for denne tellinga, da hele familier må ha kommet sammen med sine barn. Blant innflytterne fra resten av Troms må det også ha vært mye familieflytting, mens folk fra Nordland og Finnmark stort sett har kommet alene. Innflytterne fra steder utenfor fylket var i 1875 fiskere og bønder, men i enda større grad sysselsatt i sekundær- og tertiærnæringene. Av søringene var spesielt mange håndverkere. Tabell 15: Kjønn mot fødested i Troms i folketellingene 1865, 1875 og 1900.19 Mann Kvinne SUM TMann Kvinne SUM Tann Kvinne SUM 4444444444444444444444444444444P44444444444444444P44444444444444444U 1902 Tromsø 7.5 8.3 7.9* 7.0 5.1 5.1* 12.7 8.7 10.3 1911 Kvæfjord 1.4 0.0 0.6* * 1.1 1.4 1.3 1914 Trondenes 4.7 2.6 3.6* 3.9 3.1 3.4* 4.6 1.7 2.9 1917 Ibestad 11.3 16.2 14.0* 11.3 9.6 10.3* 8.8 8.2 8.5 1924 Målselv 15.6 13.5 14.4* 21.7 22.5 22.2* 17.3 23.4 20.9 1927 Tranøy 23.1 24.8 24.1* 21.7 20.1 20.8* 23.7 25.6 24.8 1929 Berg 6.6 7.5 7.1* 5.7 5.8 5.7* 3.2 4.3 3.9 1933 Balsfjord 10.4 11.3 10.9* 9.1 10.2 9.8* 12.4 10.9 11.5 1934 Tromsøsund 18.4 13.5 15.7* 17.4 19.5 18.5* 13.8 12.8 13.2 1936 Karlsøy 0.9 1.5 1.3* 1.7 2.4 2.1* 1.8 1.7 1.7 1938 Lyngen 0.0 0.4 0.2* 0.0 1.4 0.8* 0.4 0.2 0.3 1941 Skjervøy 0.0 0.4 0.2* 0.4 0.0 0.2* 0.4 0.5 0.4 44444444444444444444444444444444P44444444444444444P44444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0 212 266 478* 230 293 523* 283 414 697 W4444444444444444444444444444444N44444444444444444N444444444444444444
Også i Lenvik var alle kommunene i fylket representert, når jeg ser bort fra Kvæfjord i 1875-tellinga. Men igjen dominerte nærinnflyttinga fra nabokommunene med Tranøy på første plass, Målselv på annen og Tromsøsund på tredje plass. Selv om Berg var en liten kommune, kom forbausende få fra denne nabokommunen. I 1875 kunne det skyldes gruvedriften, men fram mot 1900 må forklaringen ha vært en annen. Derimot kom mange innflyttere fra Ibestad, som ligger sør for Tranøy. Dette skyldes dels at både Lenvik og Ibestad lå langs skipsleia med gode kommunikasjoner, dels at det ikke var etniske barrierer her, som det for eksempel var mot flytting til Lyngen. Kvinnene utgjorde flertallet av innflytterne fra så godt som alle kommunene i hver eneste folketelling. 1.4.2.5 Etappeinnflytting Tabell 16: Hovedpersonens fødested mot barns fødested for familier hvor førstnevnte er innflytter og minst en av de sistnevnte er innflytter og har fødested forskjellig fra hovedpersonens. Data fra folketellinga 1865. Barn/Hp Sør- Nordland Troms Finnmark Utlandet Sum Norge Sør-Norg Nordland 1 1 Troms 9 4 3 16 Finnmark 1 1 2
19 I 1875- er en person og i 1900-tellinga to personer uten spesifisert fødested i Troms fjernet fra tabellen. 1931 - Lenvik 379
Utlandet 1 1 Sum 11 1 5 3 20
Blant de 20 familiene hvor jeg kan registrere etappeflytting, kom litt over halvparten av hovedpersonene fra Sør-Norge, mens 3 kom fra Sverige, en fra Nordland og 5 fra andre kommuner i Troms. Hele 16 av familiene hadde barn født i Troms fylke, og av disse var 6 født i Målselv. Dette kan tyde på at etappeflytting først og fremst var en strategi langdistanseflyttere brukte for å finne utkomme etter at de hadde flyttet fra sine gamle sosiale forbindelser utenfor fylket. Blant annet reiste altså noen videre etter at de først hadde forsøkt hovedflyttemålet i indre Troms. 1.4.2.6 Utflyttere Tabell 17: Utflyttere fra Lenvik til andre kommuner i Troms ifølge de tre folketellingene: 1865 T 1875 T 1900 Mann Kvinne * Mann Kvinne* Mann Kvinne 4444444444444444444444444444P444444444444P44444444444U 1902 Tromsø 11.9 8.8 * 18.9 23.4 * 22.4 17.8 1911 Kvæfjord 0.9 0.0 * 0.0 1.1 * 0.7 2.8 1914 Trondenes 1.3 0.8 * 2.9 1.9 * 5.9 6.8 1917 Ibestad 2.6 1.6 * 2.9 1.9 * 5.5 4.7 1924 Målselv 31.3 28.4 * 9.1 14.9 * 13.2 12.4 1927 Tranøy 12.8 20.8 * 23.4 28.3 * 18.8 19.6 1929 Berg 7.0 8.4 * 18.3 14.5 * 15.4 15.2 1933 Balsfjord 20.7 16.0 * 10.9 5.6 * 4.4 5.1 1934 Tromsøsund 7.9 13.2 * 8.6 6.3 * 9.9 12.4 1936 Karlsøy 1.3 1.2 * 2.3 0.7 * 1.8 2.1 1938 Lyngen 1.8 0.8 * 0.6 0.0 * 1.1 0.9 1941 Skjervøy 0.4 0.0 * 2.3 1.5 * 0.7 0.2 4444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 227 250 * 175 269 * 272 428 W444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Kvinnene var i flertall også når det gjaldt nærutflytting fra Lenvik. Et unntak er flyttinga til Målselv før 1865, en flyttestrøm som var den største ut av Lenvik fram til da. Fra 1875 tok imidlertid Tranøy over som dominerende utflyttingsmål, med Tromsø og Berg på de neste plassene. Både når det gjaldt inn- og utflytting var det svært lite interaksjon med Karlsøy. Kanskje næringsgrunnlaget der var for likt til at det var et interessant flyttemål i forhold til Berg som lå nærmere for hoveddelen av Lenviks innbyggere. Et spesiallaget program søkte gjennom alle RHD's tellinger for områder utenfor Troms. Det plukket fram alle personer hvor en av termene "Lenvik", "Hillesø" eller "Hilesø", ble funnet i fødestedsfeltet. Disse termene er entydige, og gir få problemer med sammenblanding med andre kommuner ved søking. Resultatet av søkene finner vi i tabellen nedenfor. Tabell 17: Antall personer født i Lenvik som ble funnet i RHD's materiale utenfor Troms i 1865, 1875 og 1900. Oversikt etter hhv kjønn og landsdel. Telling Menn Kvinner Sum Sør-Norg Nordland Finnmrk 1865 45 41 86 1 10 75 1875 65 47 112 3 21 88 1900 183 108 291 17 109 165 1931 - Lenvik 380
Vi ser at Finnmark lenge dominerte langdistanseflyttinga innenlands. I 1875 fant jeg fire ganger så mange der som sørpå. Men dette endret seg fram mot 1900, for da dro bare noe over halvparten dit av dem jeg registrerer. Regner jeg med dem som jeg ikke har data for i Sør- Norge, er kanskje fifty-fifty deling av utflyttere mellom Finnmark og resten av landet et realistisk anslag. Tabellen viser også at menn var i klart flertall blant disse langdistanseflytterne, spesielt gjelder det for 1900-tellinga, og særlig blant dem som dro til Finnmark. Der skilte tre kommuner seg ut som flyttemål. Ifølge folketellinga år 1900 var der 55 fra Lenvik i Nordkapp, 34 i Tana og 33 i Vardø. Jeg vil ikke legge særlig vekt på at det siste viser flytting fra landsbygd til by, i denne sammenheng fungerte Vardø som et stort fiskevær. Riktignok finner jeg en og annen handelsmann og håndverker, men det store flertall av utflyttede menn var fiskere, mens kvinnene er ført som hustruer og tjenestejenter. I Nordland dominerte to kommuner utflyttinga. Den ene er som ventet Ankenes, hvor jeg finner en rekke jernbanearbeidere, noen også med fiske som binæring. De fleste som flyttet dit var da også menn, men i resten av Nordland var kvinnene i flertall. Den andre tilflyttingskommunen var Dverberg hvor hele 27 hadde slått seg ned, de fleste kvinner med tjenerstatus. Når yrkessammensetninga ikke kan forklare den konsentrerte flyttinga dit, fatter jeg mistanke til at stedets baptistprest, som var født i Lenvik, har fungert som katalysator eller "onkel". Flere av utflytterne til Dverberg er markert som dissentere. Det hører også med i bildet at antall barn fra Lenvik i Nordland er såvidt høyt, at en del av migrasjonen dit må ha foregått som familieflytting. 1.4.3 Oppsummering av Lenviks migrasjon Tabell 19: Tall som oppsummerer migrasjonen fra og til Lenvik 1865 til 1900.20 Periode Nye inn- Utflytte Døde Nye til Ellers i Emigran- flyttere r-ovsk Troms Norge ter 1865-75 108 140 648 -33 26 62 1875-1900 144 499 2035 256 179 264 Sum 252 639 2683 223 205 326
Kolonne to og tre viser at Lenvik var temmelig lite attraktivt som tilflyttingsmål i annen halvdel av 1800-tallet. Antall utflyttere oversteg antall innflyttere med over 600 individer. Jeg ser også at utflyttinga aksellererte mens innflyttinga ble mindre og mindre. De tall jeg har for utflytting summerer seg til 754 personer, mens utflytteroverskudd pluss nye innflyttere gir 891 utflyttere. Dette er ytterligere grunn til å anta at emigranttallene er for lave, for i perioden 1871-75 er det ikke notert emigranter fra Lenvik i NOS. Selv om utflyttinga bremset befolkningsveksten i betydelig grad, økte folketallet i Lenvik fra 3744 innbyggere i 1865 til 6560 ifølge 1900- tellinga. Dette er en økning på 75,2%, noe som er mer enn de andre rene primærnæringskommunene i fylket. Jeg ser da også at dødstallene reduserte folketallet langt mer enn utflyttinga. Fødselsoverskuddene i Lenvik var imidlertid så store at folkeveksten allikevel ble svært stor. Man må spørre seg hvorfor ikke utflyttinga ble større med slike fødselsoverskudd. En grunn er den omfattende gårddelinga. I 1865 satt
20 Kolonne 2 er basert på antall innflyttere ifølge RHD's utgaver av folketellingene. Den viser nedgangen i antall innflyttere. Kolonne 3 er basert på folketallet i do tellinger samt tall for fødte og døde i Folkemengdens bevegelser. 1931 - Lenvik 381
491 hovedpersoner i folketellinga på egne bruk, i 1900 var det 704. Fordoblingen av barnetallet i kommunen er en ytterligere forklaring på hvordan fiskerbondeøkonomien kunne ta vare på mange nye innbyggere. I denne sammenhengen hører også den voksende gruppa enefiskere hjemme. Det ble utover i hundreåret mer og mer alminnelig å langpendle til de gode fiskeriene ute på kysten.21 Lenvik hadde i 1875 ei gruppe kvener som utgjorde nær 5% av befolkninga. Denne var mindre både i 1865 og 1900. Mange kvener hadde flyttet inn før 1875, hvor de siden ble av er uklart. Antallet samer gikk nedover, i relative tall så mye som fra 13% i 1865 til 6% i år 1900. Samtidig utgjorde den blandede del av befolkninga en stabil andel, om den enn økte i absolutte tall. At noe av denne nedgangen i antall samer skyldes utflytting, går fram av folketellingene for de andre kommunene i Troms. Om lag 2/3 av innflytterne til Lenvik kom fra andre deler av fylket, mens søringene utgjorde 1/4 i 1875 mot bare 1/7 i 1900-tellinga. Samtidig gikk andelen innflyttere fra utlandet ned, mens landsdelen selv i stigende grad ble rekrutteringsbase. I Troms kom de fleste innflytterne fra Tranøy, Målselv, Tromsøsund og Balsfjord. Disse nabokommunene sto også for mesteparten av den fylkesinterne utflyttinga, sammen med Tromsø. Balsfjord fikk allikevel stadig mindre betydning som flyttemål. Flyttinga ut av Troms gikk først og fremst til Finnmark, men Nordland ble etterhvert også et viktig mål.
21 Amtmannens 5-årsberetning, 1896-1900, side 26. 1929 - Berg 382
1.5 Berg Berg kommune ligger på yttersida av Senja. Den var den minste kommunen i Troms mht folketall. I nord og øst grenser den til Lenvik, i øst og sør mot Tranøy. I 1902 ble Torsken utskilt fra Berg. Fra 1872 til 1886 var Senjen nikkelverk i drift i kommunen med opp til 500 ansatte. Dette er behandlet i ei hovedoppgave. Ellers er der ikke skrevet noen samlet bygdehistorie for Berg. Tabell 1: Fødte og døde samt folketall ifølge RHD's versjon av folketellingene, Folkemengdens bevegelse og egne beregninger i femårsintervaller 1866 til 1900:22
Periode Fødte Døde Overskudd Folketelling Pluss fødsovsk Utfllytterovsk 1866 810 1866-70 150 83 67 877 1871-75 258 121 137 1738 1014 -724 1876-80 321 119 202 1940 1881-85 301 170 131 2071 1886-90 308 116 192 1633 2263 630 1891-95 324 148 176 1809 1896-1900 363 130 233 2239 2042 -197
Tabellen viser at Berg hadde en svært ujevn utvikling av folketallet. Fra 1865 til 1875 steg folketallet kraftig, det ble mer enn fordoblet. Så fulgte en nedgang fram til 1891, men hundreårets siste tiår ga ny folkevekst om enn på langt nær så kraftig som tidligere. Den store veksten i første del av perioden skyldtes mest at Berg hadde et rekordstort overskudd av innflyttere, nesten like stort som befolkninga pr 1865. Kolonnen til høyre viser også at nedgangen i folketallet skyldtes en nesten like massiv utflytting. På 1890-tallet bidro et nytt innflyttingsoverskudd til folketallsveksten. Det kan ikke herske noen tvil om at hovedårsaken til den ujevne utviklingen i folketallet var opprettelsen og nedleggingen av nikkelverket. Innflyttinga i periodens siste del viser imidlertid at også andre faktorer kunne trekke folk til Berg, for eksempel gode fiskerier. Dessuten ser vi at kommunen fra ca 1870 hadde solide fødselsoverskudd i og med at fødselstallene stort sett lå over det doble av dødstallene. Fra 1890 var dette hoveddrivkraften bak folketallsveksten.
22 Folketallene er for 1891 hentet fra NOS. For øvrige tellinger er RHD's/mine tall brukt, fordi de baserer seg på et og samme geografiske område gjennom hele tidsrommet. Hjemmehørende folkemengde er anvendt. 1929 - Berg 383
1.5.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Tabell 2: Hvor stor andel av menn og kvinner i hver 10 års aldersklasse var gift eller i enkestand ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900? 1865 T 1875 T 1900 Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N 444444444444444444444444444P4444444444444444444P44444444444444444444 0-9 0.0 114 0.9 107 * 0.4 233 0.0 231 * 0.3 336 0.3 329 10-19 0.0 91 2.5 80 * 0.0 166 2.6 152 * 0.0 257 1.9 208 20-29 21.9 64 42.5 73 *27.5 211 63.1 141 *34.9 189 52.7 186 30-39 81.6 49 89.7 39 *62.2 148 84.3 89 *84.7 131 82.0 133 40-49 87.8 41 94.7 38 *84.5 110 82.4 74 *88.3 94 85.5 83 50-59 100.0 36 84.0 25 *88.5 52 95.0 40 *85.7 70 91.5 71 60-69 84.2 19 89.5 19 *96.8 31 77.8 18 *93.3 45 90.2 41 > 70 100.0 7 87.5 8 *68.8 16 69.2 26 *90.3 31 94.3 35 444444444444444444444444444P4444444444444444444P44444444444444444444 SUM 35.4 421 38.6 389 *34.2 967 38.8 771 *33.9 1153 38.5 1086 444444444444444444444444444N4444444444444444444N44444444444444444444 Berg hadde både før, under og etter driften av nikkelverket et betydelig mannsoverskudd, men størst var det i 1875 etter innflyttingsbølgen. Da var det blitt mulig for en større andel av aldersgruppa 20-29 å gifte seg, mens det motsatte var tilfelle på alderssteget over, og spesielt for mennene. Ved hundreårsskiftet var tallene for gifte menn og kvinner i de ulike aldersklassene blitt mer normale igjen. 1.5.1.1 Stilling i familien Tabell 3: Stilling i familien ifølge de tre folketellingene. Første notering er brukt. Absolutte og relative tall.
Familiestilling N 1865 % T N 1875 T N 1900 % 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444 Ukjent 30 3.70 * 3 0.18 * 4 0.18 Hovedperson 124 15.31 * 286 16.46 * 364 16.26 Ektefelle 126 15.56 * 278 16.00 * 342 15.27 Barn 374 46.17 * 746 42.92 *1185 52.93 Pleie barn 34 4.20 * 55 3.16 * 47 2.10 Svigerbarn * * 9 0.40 Barnebarn 4 0.49 * * 5 0.22 Foreldre 17 2.10 * 29 1.67 * 4 0.18 Søsken 4 0.49 * 10 0.58 * 1 0.04 Annen slekt 5 0.62 * 1 0.06 * 9 0.40 Tjener 69 8.52 * 98 5.64 * 140 6.25 Losji i familien * 1 0.06 * 123 5.49 Fattig, legd * 6 0.35 * Innerst 22 2.72 * 183 10.53 * 4 0.18 Besøkende * 40 2.30 * 2 0.09 Kår 1 0.12 * 2 0.12 * 44444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 810 100.00 *1738 100.00 *2239 100.00 44444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Antall barn økte kraftig gjennom hele perioden. Men i relative tall gikk andelen barn ned fra 1865 til 1875 for så å øke til over 50% i år 1900. Regner jeg to ektefeller og barn pr kjernefamilie, bodde 77% av befolkninga sammen på denne måten i 1865 mot 75% i 1875 og 83% i år 1900. Nedgangen i 1875 skyldes det store antall innerster, dvs verksarbeidere som bodde til leie i tilknytning til andres husholdninger. Tjenerantallet steg fra telling til telling, men relativt sett gikk andelen tjenere kraftig ned i det første tiåret. Det må jeg se i sammenheng med mulighetene til å få bedre betalt arbeid ved verket. Det er spesielt for Berg at tjenerandelen steg i periodens siste del. Paradoksalt nok hadde kommunen bare folk notert som fattige eller på legd i folketellingene i 1875, da verket var i full drift og skulle skape velstand. Men samtidig hadde innflyttinga 1929 - Berg 384 skapt et stort proletariat som ikke hadde noe sosialt nettverk å falle tilbake på i vanskelige situasjoner. 1.5.1.2 Fordeling på yrker Tabell 4: Hovedpersoner fordelt på yrkesgrupper i de tre folketellingene. Absolutte og relative tall.
Yrkesfordeling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % W4444444444444444444444444444P44444444444P4444444444 Bonde 87 53.05 * 19 5.19 * 21 5.29 Avhengig 8 4.88 * 99 27.05 * 6 1.51 Sek-Tert 3 1.83 * 48 13.11 * 32 8.06 Bonde og fisker 11 6.71 *102 27.87 *150 37.78 Avhengig og fiske 7 4.27 * 4 1.09 * 16 4.03 Sek-Tert og fiske 1 0.61 * 4 1.09 * 27 6.80 Bare fisker 31 18.90 * 80 21.86 *133 33.50 Andre 7 4.27 * 9 2.46 * 12 3.02 Ukjent 9 5.49 * 1 0.27 * 44444444444444444444444444444P44444444444P4444444444 SUM = 164 100.00 *366 100.00 *397 100.00 44444444444444444444444444444N44444444444N4444444444 I 1865 var underrapporteringen av fiskerbondekombinasjonen ekstra vanlig. Men jeg ser at om lag 60% av hovedpersonene hadde eget gårdsbruk. Denne andelen var kraftig redusert i 1875, da verksbefolkninga gjør store utslag i gruppene avhengig (arbeidere) og i sekunder- og tertiærnæringene (håndverkere og funksjonærer). Samtidig økte antall fiskere kraftig, om enn ikke i relative tall. Den økninga kom først etter at verket var stanset. I 1900-tellinga var 1/3 av hovedpersonene enefiskere, og dette sier mye om jordmangelen i kommunen etter at hjørnesteinsbedriften forsvant. En viss økning i antall gårdsbruk var det i Berg også, men det kunne ikke monne skikkelig overfor det store proletariatet som var skapt av verket. 1.5.1.3 Etnisitet Tabell 5: Etnisitet ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900. Absolutte og relative tall.
Etnisitet N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % 444444444444444444444P444444444444P44444444444 Ukjent 809 99.88 *1459 83.95 *2037 90.98 Same * 13 0.75 * 138 6.16 Kven * 224 12.89 * 36 1.61 Svensk * 33 1.90 * 27 1.21 Blandet 1 0.12 * 9 0.52 * 1 0.04 444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 810 100.00 *1738 100.00 *2239 100.00 444444444444444444444N444444444444N44444444444 Slik folketellinga er ført i 1865 gir den inntrykk av ei helt homogen befolkning med bare nordmenn. Jeg går da ut fra instruksen som sier at andre etniske grupper skulle avmerkes. Hvis dette skal samsvare med virkeligheten, må samene som er tilstede i år 1900 ha flyttet inn etter 1875. Jeg vil i stedet tro at Berg hadde et samisk innslag i befolkninga allerede før 1865, men at dette var så lite at det i folketellinga framstår som helt assimilert. Her var allikevel ingen blandet befolkning i noen av tellingene. At kvenene først kom med verket finner jeg langt mer rimelig. Som Einar Arne Drivenes (1985, s 92) har vist, var innslaget av kvener betydelig i verksbefolkningene i landsdelen, og det var jo i denne perioden av kvenene innvandret i stort antall. Imidlertid ser jeg i 1900-tellinga at de fleste kvenene hadde forlatt bygda sammen med verket. Imidlertid viser 1875-tellinga at de ulike etniske gruppene i liten grad hadde rukket å gifte seg med hverandre, så kvenene ble nok i liten grad integrert i lokalsamfunnet. Det forklarer vel også den lave andelen av blandet etnisitet i 1900-tellinga. 1929 - Berg 385
1.5.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere Hvordan fordelte befolkninga seg på bofaste, inn- og utflyttere? Tabell 7: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900: Telling Bofaste Innflyttere Utflyttere Sum 1865 643 66% 167 17% 164 17% 974 100% 1875 866 46% 872 46% 160 8% 1898 100% 1900 1643 67% 596 24% 214 9% 2453 100%
I 1865 balanserte tallene for innflyttere og utflytting til resten av fylket hverandre. Tilstrømmingen av arbeidere til verket førte til at der pr 1875 var flere innflyttere en innfødte i kommunen. Samtidig hadde utflyttinga til resten av fylket stagnert fullstendig. I 1900- tellinga utgjorde innflytterne om lag 1/4 av befolkninga, samtidig som antallet utflyttere til Troms hadde økt noe i absolutte, men ikke i relative tall. 1.5.2.1 Kjønn, sivilstand, alder Tabell 8: Flyttegrupper i folketellingene mot kjønn. Kvinner i prosent av flyttegruppene.
Flyttegrupper % 1865 N T % 1875 N T % 1900 N 44444444444444444444444P4444444444P44444444U Bofaste 48.1 643 *47.2 866 *46.3 1643 Innflyttere 47.9 167 *41.5 872 *54.7 596 Utflyttere 55.5 164 *59.4 160 *63.6 214 44444444444444444444444P4444444444P444444444 SUM 49.3 974 *45.6 1898 *49.8 2453 44444444444444444444444N4444444444N444444444 Der var kvinneunderskudd blant innflytterne til Berg allerede i 1865, og dette økte kraftig i 1875-tellinga. I 1900 finner jeg det vanlige overskuddet av kvinner blant innflytterne. Blant utflytterne var det stadig overskudd av kvinner, og dette økte fra telling til telling. Både verket og fiskeriene trengte først og fremst mannlig arbeidskraft, mens kvinner hadde større muligheter på arbeidsmarkedet andre steder. Tabell 9: Flyttegrupper i folketellingene 1865 og 1900 mot sivilstand for personer over 19 år. Relative tall:
Bofaste * Innflyttere * Utflyttere 1865 1875 1900 * 1865 1875 1900 * 1865 1875 1900 W44444444444444444P444444444444444444P44444444444444444 Ugift 33.6 30.8 31.4 * 15.9 36.2 22.2 * 29.0 28.8 24.7 Gift 55.2 59.5 60.2 * 70.5 58.9 66.7 * 57.3 57.6 66.9 Enke 10.1 8.8 8.4 * 12.1 5.0 10.6 * 13.7 12.9 8.4 Skilt 1.0 0.9 0.0 * 1.5 0.0 0.4 * 0.0 0.8 0.0 444444444444444444444444P444444444444444444P44444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0 *100.0 100.0 100.0 *100.0 100.0 100.0 N= 286 331 628 * 132 625 481 * 124 132 154 444444444444444444444444N444444444444444444N44444444444444444 Blant de bofaste minket andelen som var ugifte fram til 1875 for så å øke igjen fram mot år 1900. Andelen innflyttere som giftet seg svingte med verkets drift. Da det var i gang, var der mange ugifte innflyttere, litt flere enn i den bofaste befolkning over 20 år. Fram mot hundreårsskiftet ble andelen gifte innflyttere mer normal. Blant utflytterne endret bildet seg bare sakte i retning av at en stadig større andel av utflytterne var gifte, mens færre satt i enkestand. Tabell 10: Gjennomsnittlig alder for flyttegruppene i folketellingene: 1929 - Berg 386
Folketell. Bofaste Innflytt Utflytt Samlet 1865 22 36 37 27 1875 20 29 37 26 1900 19 36 34 25
Etableringen av nikkelverket betød en foryngelseskur for befolkninga i Berg. Først gikk gjennomsnittsalderen blant innflytterne ned, og disse fikk barn, noe som også førte til en yngre bofast befolkning. Til sist ser jeg at utflytternes alderssnitt ble redusert etterhvert som den nye generasjon flyttet ut av kommunen. 1.5.2.2 Yrker Tabell 11: Flyttegruppene fordelt på yrkeskategorier, kun hovedpersoner:
Bofaste *Inn flyttere*Ut flyttere * SUM F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Bonde 5.2 6.7 * 5.2 3.5 * 10.3 16.3 * 5.7 6.4 Avhengig 3.0 0.9 * 41.3 2.3 * 2.6 4.7 * 24.8 1.8 Sek-Tert 5.2 2.7 * 17.8 15.0 * 25.6 16.3 * 14.4 8.9 Bonde og fisker 45.9 44.2 * 17.4 29.5 * 20.5 32.6 * 27.2 37.3 Avhengig og fiske 0.0 3.6 * 1.7 4.6 * 10.3 2.3 * 2.0 3.9 Sek-Tert og fiske 3.0 6.2 * 0.0 7.5 * 0.0 0.0 * 1.0 6.1 Bare fisker 37.0 33.5 * 13.0 33.5 * 28.2 16.3 * 22.5 31.8 Andre 0.7 2.2 * 3.5 4.0 * 2.6 11.6 * 2.5 3.9 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444P44444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 N= 135 224 * 230 173 * 39 43 * 404 440 44444444444444444444444444444N444444444444N444444444444N44444444444 Som ventet dominerte bonde- og fiskerinæringa blant de bofaste i begge tellingene. Disse har tydeligvis i liten grad blitt dratt direkte inn i arbeidet ved nikkelverket. Allikevel kan verket ha betydd betydelige tilskudd til inntektene også for dem i form av leveranser av mat, materiell og transport. Blant innflytterne hadde oppimot halvparten direkte tilknytning til verket. I 1900-tellinga er dette kompensert ved at der fantes færre innflyttere i kommunen, ved at flere hadde skaffet seg gårdsbruk og ved større deltakelse i fiskeriene. Blant utflytterne blir yrkesgruppene for små til å være gjenstand for kommentarer.
1.5.2.3 Etnisitet Tabell 12: Flyttegruppe etter etnisitet i folketellingene 1875 og 1900, relative tall: Bofaste *Innflyttere *Utflyttere * SUM 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Ukjent 0.0 93.3 * 0.0 84.6 * 1.2 87.4 * 0.1 90.7 Norsk 98.2 5.5 * 69.8 7.9 * 97.5 11.2 * 85.1 6.6 Same 0.1 0.8 * 1.4 3.9 * 0.6 0.9 * 0.7 1.6 Kven 1.5 0.4 * 24.2 3.5 * 0.0 0.5 * 11.8 1.1 Svensk 0.1 0.0 * 3.7 0.2 * 0.0 0.0 * 1.7 0.0 Blandet 0.1 * 0.9 * 0.6 * 0.5 4444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 * 100.0 100.0 N= 866 1643 * 872 596 * 160 214 * 1898 2453 4444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 Denne tabellen viser at det blant de bofaste og utflytterne fra Berg var få med notering om annen etnisk bakgrunn enn norsk. Jeg ser at de fleste kvener, samer og blandede var innflyttere, både i 1875 og 1929 - Berg 387
1900-tellinga. Dersom det har vært en gammel samisk befolkning på yttersida av Senja, har det i veldig liten grad nedfelt seg i kildene. Siden tallene er svært lave også for utflytterne, skyldes dette neppe bare underrapportering. En eventuell samisk bosetning i dette området må ha vært assimilert for lengst. 1.5.2.4 Innbyggernes fødesteder Tabell 13: Innflytterne fordelt på fødesteder i de tre tellingene:
Sted: Sør-Norge Nord-Norge Troms Utlandet N 1865 6,6% 7,8% 85,0% 0,6% 167 1875 23,9% 22,7% 34,2% 19.3% 872 1900 12,4% 18,6% 65,4% 3,5% 596
Der hadde vært liten innflytting til Berg fra steder utenfor Troms fylke før 1865. Men nikkelverket trakk innflyttere fra mange kanter. I 1875 hadde de fylkesinterne flytternes andel sunket med 50 prosentpoeng. I stedet var både andre nordlendinger, søringer og utlendinger (finner og svensker) godt representert, alle med om lag 20% av innflytterne. Da verket var borte, gikk andelen innflyttere fra fylket opp til det doble, mens utlendingene forsvant så godt som helt. Andelen innflyttere fra Nordland og Finnmark holdt seg noenlunde, mens andelen fra Sør-Norge ble halvert. Samtidig ble også antall innflyttere redusert. Mens verket ikke i den grad virket selektivt mht hvor det trakk innflyttere fra, var det de mest fremmede som i størst grad forlot bygda da denne muligheten for fortjeneste ble borte. Tabell 14: 10-års aldersklasser mot landsdel ifølge folketellinga 1875. 0-9 10- 20- 30- 40- 50- 60- > 70 SUM 19 29 39 49 59 69 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Sør-Norge 9 16 61 51 45 15 7 4 208 Ellers i Nord-Norge 56 46 46 29 15 3 1 2 198 Ellers i Troms 45 47 64 45 44 25 15 13 298 Heimføding 341 194 119 75 51 41 23 22 866 Utlandet 13 15 62 37 29 8 3 1 168 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 SUM 464 318 352 237 184 92 49 42 1738 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Aldersfordelingen av innflyttere viser at hovedvekten av innflyttere i forbindelse med verket var i aldersklassen 20 til 29 år, men at aldersklassene fra 30 til 50 også var solid representert. Blant innflytterne fra landsdelen var der imidlertid også mange som var under 20 år. Det betyr for det ene at det blant disse var mye familieflytting til Berg i verksperioden, mens der kom få familier østfra og sørfra. Det kan og bety at der var relativt flere ungdommer under 20 som kunne ta seg til Berg fra Nord-Norge enn fra steder lenger unna. En fordeling av innflytterne etter yrke viser at det var folk fra Sør-Norge, utlandet, Nordland og Finnmark som i overveiende grad arbeidet ved Nikkelverket. Det var vel disse som hadde erfaring og kompetanse som gjorde dem egnet som verksarbeidere. Innflytterne fra eget fylke var mest sysselsatt med jordbruk og fiske, kanskje og med leveranser til verket. Den lokale befolkning hadde ikke tradisjoner som gjorde verksarbeid attraktivt for dem. 1929 - Berg 388
Tabell 15: Kjønn mot fødested i Troms i folketellingene 1865, 1875 og 1900. Relative tall. Mann Kvinne SUM T Mann Kvinne SUMT Mann Kvinne SUM 4444444444444444444444444444444P44444444444444444P444444444444444444 1902 Tromsø 2.8 1.4 2.1* 7.7 7.1 7.4* 5.7 6.9 6.4 1911 Kvæfjord 1.4 0.0 0.7* 2.1 0.6 1.3* 1.9 0.4 1.0 1914 Trondenes 33.8 22.5 28.2* 18.2 12.3 15.1* 7.6 11.6 10.0 1917 Ibestad 15.5 16.9 16.2* 16.1 14.8 15.4* 12.7 16.7 15.1 1924 Målselv * 1.4 1.9 1.7* 3.2 2.1 2.6 1927 Tranøy 18.3 22.5 20.4* 12.6 15.5 14.1* 34.4 25.8 29.2 1931 Lenvik 22.5 29.6 26.1* 22.4 25.2 23.8* 26.8 27.9 27.4 1933 Balsfjord * 9.1 4.5 6.7* 1.3 3.0 2.3 1936 Tromsøsund 4.2 4.2 4.2* * 2.5 1.3 1.8 1934 Karlsøy 1.4 1.4 1.4* 2.1 4.5 3.4* 1.9 1.7 1.8 1938 Lyngen 0.0 1.4 0.7* 2.1 3.9 3.0* 1.9 2.1 2.1 1941 Skjervøy * 6.3 9.7 8.1* 0.0 0.4 0.3 4444444444444444444444444444444P44444444444444444P444444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0 N= 71 71 142* 143 155 298* 157 233 390 4444444444444444444444444444444N44444444444444444N444444444444444444 Tabellen viser at selv om innflyttinga fra resten av fylket ble fordoblet mellom 1865 og 1875, så endret ikke sammensetninga av innflytterne seg mye. Likevekt mellom kjønnene ble riktignok erstattet av et lite kvinneoverskudd. Men det var de fire kommunene i sør og øst: Lenvik, Ibestad, Trondenes og Tranøy som fortsatte som hovedleverandører av innflyttere, selv om den innbyrdes rangeringen av dem ble noe annerledes. Innflyttinga fra Trondenes og Ibestad var betydelig selv om disse ikke hadde felles grense med Berg. Viktigere var at de ikke lå langt unna når vi ser på skipsleia og var lett tilgjengelige med lokale båtruter. Sammensetninga av de fylkesinterne innflytterne endret seg mer etter verksnedleggelsen. Mens langdistanseflytterne dro bort, kom flere innflyttere fra Troms til. Det gjaldt i særdeleshet kvinnene. Men nå betød direkte naboskap mer enn beliggenhet ved skipsleia, og det gjaldt både for menn og kvinner. Ifølge 1900-tellinga sto Tranøy og Lenvik for nær 60% av innflyttinga fra fylket, Ibestad beholdt sin prosentandel og Trondenes sakket akterut. 1.5.2.5 Etappeinnflytting Tabell 16: Hovedpersonens fødested (horisontalt) mot barns fødested (vertikalt) for familier hvor førstnevnte var innflytter og minst en av de sistnevnte var innflytter og hadde fødested forskjellig fra hovedpersonens. Data fra folketellinga 1875.
Barn/Hp Sør- Nordland Troms Finnmark Utlandet Sum Norge Sør-Norg 2 1 3 Nordland 4 1 1 6 Troms 11 1 7 4 9 32 Finnmark 13 1 2 3 9 28 Utlandet 2 1 3 Sum32 210 721 72
Ved å liste ut alle hushold der hovedperson og barn var født i ulike kommuner, og utenfor Berg, har jeg kunnet gjøre en mer systematisk gjennomgang av etappeflyttinga for familier som hadde innvandret til Berg ifølge 1875-tellinga enn den som er gjort i Andersens 1929 - Berg 389 hovedoppgave.23 Jeg finner 72 familier som hadde etappevandret, og av dem hadde 55 tilknytning til Nikkelverket. De andre var stort sett hovedpersoner født i Troms eller Sør-Norge som har etappevandret via andre kommuner i Troms. Verksarbeiderne oppviste et mer heterogent flyttemønster. Flesteparten av dem var født i Sør-Norge eller utlandet, og må dermed defineres som langdistanseflyttere. På sin vei mot Berg hadde de valgt et utall av ruter, men brorparten hadde virket i Finnmark, spesielt ved kobbergruvene i Alta. En annen stor gruppe hadde tidligere arbeidet i Troms, spesielt ved gruvene i Kvænangen. Noen hadde også fått barn i Nordland eller en av Bergs nabokommuner, men disse utgjorde en minoritet. Også mht etappeflytting finner jeg altså et annet mønster hos verksbefolkninga enn i resten av bygdesamfunnet. Og i 1900-tellinga er det stort sett dette mønstret, med etappevandring via andre kommuner i nærheten, jeg finner. 1.5.2.6 Utflyttere Tabell 17: Utflyttere fra Berg til andre kommuner i Troms ifølge de tre folketellingene: 1865 T 1875 T 1900 Mann Kvinne * Mann Kvinne* Mann Kvinne 4444444444444444444444444444P444444444444P44444444444U 1902 Tromsø 9.6 7.7 * 12.3 5.3 * 15.4 6.6 1911 Kvæfjord 2.7 5.5 * 10.8 7.4 * 2.6 6.6 1914 Trondenes 24.7 28.6 * 24.6 28.4 * 26.9 44.1 1917 Ibestad 11.0 14.3 * 13.8 14.7 * 15.4 16.9 1924 Målselv 1.4 1.1 * 0.0 2.1 * 3.8 0.7 1927 Tranøy 24.7 15.4 * 15.4 17.9 * 14.1 8.1 1931 Lenvik 19.2 22.0 * 20.0 17.9 * 11.5 13.2 1933 Balsfjord * 1.5 1.1 * 2.6 2.2 1936 Tromsøsund 6.8 5.5 * 1.5 5.3 * 3.8 0.0 1934 Karlsøy * * 1.3 1.5 1938 Lyngen * * 2.6 0.0 1941 Skjervøy * * 444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 N= 73 91 * 65 95 * 78 136 444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Utflyttinga fra Berg hadde lite omfang både ifølge 1865- og 1875- tellingene for Troms. Merkelig nok var omfanget ganske lite også i 1900-tellinga, spesielt for mennene. Her var jo betydelig sosial nød i bygda etter verksnedleggelsen.24 Det ser imidlertid ikke ut at det medførte økt utflytting fra Berg til andre kommuner i Troms. Jeg må i denne sammenheng huske at de verkstilknyttede i overveiende grad var født utenfor Troms og derfor ikke vil komme med i tabellen selv om de foretok nærflytting. Når det gjelder mål for utflytting ser jeg at det stort sett dreier seg om de samme kommunene som hadde levert innflyttere til Berg. Det er interessant at Trondenes kom ut som tilflyttingskommune nr en. Det kan dreie seg om familier som flyttet tilbake og hadde med seg barn som var født i Berg (sirkulær flytting). Når jeg betrakter flyttetransaksjonene mellom Berg og resten av Troms isolert, kan det virke som om etableringen og nedleggelsen av Nikkelverket ikke hadde noen innvirkning. At verksbefolkninga var et fremmedelement i forhold til den lokale befolkning går også fram av det faktum at av 58 ekteskap inngått ved verket, var lokalbefolkninga bare involvert i åtte.25
23 Smst side 66ff. 24 Andersen (1984) 25 Smst, side 99. 1929 - Berg 390
Et spesiallaget program søkte gjennom alle RHD's tellinger for områder utenfor Troms. Det plukket fram alle personer hvor et av ordene 'Berg eller "Torsken", ble funnet i fødestedsfeltet. Stedsnavnet Berg er i bruk mange steder, blant annet også om et sogn i Østfold. Dette gir problemer med sammenblanding med andre kommuner ved søking. Jeg har derfor i Sør-Norge bare tatt med de personer hvor det eksplisitt er henvist til Berg i Troms eller på Senja. Resultatet av søkene finner vi i tabellen nedenfor. Tabell 18: Antall personer født i Lenvik som ble funnet i RHD's materiale utenfor Troms i 1865, 1875 og 1900. Oversikt etter hhv kjønn og landsdel. Telling Menn Kvinner Sum Sør-Norg Nordland Finnmrk 1865 1 3 4 1 1 2 1875 5 4 9 1 2 6 1900 34 37 71 1 50 20
Som vi ser var den fylkeseksterne utflyttinga fra Berg kommune svært beskjeden, også i forhold til folketallet fram til 1875. Deretter tok den seg noe opp fram til 1900. De fleste finner jeg i Nordland, hvorav 34 i Ankenes. Et par av dem var jernbanearbeidere, men de fleste var kvinner i de typiske hustru- og tjenerrollene. Dessuten finner jeg mange barn, noe som kan tyde på at verksarbeidere har flyttet videre til anlegget av Ofotbanen. I Finnmark finner jeg bare tre fiskere fra Berg, resten av utflytterne viser spredning på mange slags yrkesroller. 1.5.3 Oppsummering av Bergs migrasjon Tabell 19: Tall som oppsummerer migrasjonen fra og til Berg 1865 til 1900.26 Periode Nye inn- Utflytte Døde Nye til Ellers i Emigran- flyttere r-ovsk Troms Norge ter 1865-75 705 -724 204 -4 5 10 1875-1900 -276 433 683 54 62 33 Sum 429 -291 887 50 67 43
Berg var den kommunen i Troms som relativt sett hadde sterkest folkevekst i perioden. Fra en befolkning på 810 innbyggere i 1865, vokste tallet til 2239 i år 1900, en vekst på 114,6%. Mesteparten av veksten i folketallet kom før 1875, i forbindelse med etableringen av Nikkelverket, og ved avviklingen av dette gikk folketallet tilbake, for så å vokse igjen på 1890-tallet pga de gode kystfiskeriene. Overskuddet av innflyttere var svært stort mellom 1865 og 1875, nesten like stort som det samlede folketallet i 1865. Selv om overskuddet av utflyttere var betydelig i delperioden 1875 til 1891, hadde Berg allikevel et innflytteroverskudd i hele perioden på 300 mennesker. Perioden sett under ett er det klart at selv i Berg var fødselsoverskuddene viktigere enn innflyttinga som direkte drivkraft bak veksten i folketallet. Bare i den første 10-årsperioden var nettoinnflyttinga større enn fødselsoverskuddet.
26 Kolonne 2 er basert på antall innflyttere ifølge RHD's utgaver av folketellingene. Den viser nedgangen i antall innflyttere. Kolonne 3 er basert på folketallet i do tellinger samt tall for fødte og døde i Folkemengdens bevegelser. 1929 - Berg 391
Legger jeg sammen utflyttere til Troms, til resten av landet og oversjøisk utvandring, får jeg 160 individer. Veksten i innflyttertallet fra 1865- til 1900-tellinga minus overskuddet av innflyttere gir 138 personer. Begge beregningsmåter tyder altså på at utflyttinga fra Berg var meget begrenset. Her var nok relativt gode muligheter for å finne nye levebrød, hvor kort utror til rike fiskerier kunne livnære en stor og voksende befolkning av enefiskere. Antall hovedpersoner med gårdsbruk økte fra 98 til 171, samtidig som barnetallet økte fra 374 til 1185. I Berg hadde fiskerbondeøkonomien plass til svært mange fler enn dem som bodde der i 1865. De mange som flyttet inn for å arbeide på verket, ble imidlertid borte igjen. Og de har jeg ikke talt blant utflytterne, for de var nesten utelukkende født andre steder enn i Berg. Oversikten over etappevandring viser at de hadde fått barn mens de bodde i andre verkssamfunn tidligere. Nå reiste de videre, for eksempel til jernbaneanleggene i Ofoten. I forbindelse med Verket fikk Berg et betydelig innslag av kvener, men også de fleste av disse forsvant igjen etter nedleggelsen. I de to første tellingene var der nesten ikke spor av samer, men i 1900-tellinga finner jeg ei gruppe på 138 personer. Det er vanskelig å forklare dette med annet enn innflytting mellom 1875 og 1900. Ved opprettelsen av Verket kom der mange innflyttere til Berg både fra Sør-Norge og utlandet. Ser jeg bort fra dette fremmedelementet, hadde Berg størst utveksling av inn- og utflyttere med Tranøy, Lenvik, Ibestad og Trondenes. Ut av fylket dro flere til Nordland enn til Finnmark. 1927 - Tranøy 392
1.6 Tranøy med Dyrøy og Sørreisa Fram til 1886 besto Tranøy prestegjeld og kommune både av nåværende Tranøy, Dyrøy og Sørreisa kommuner. Jeg har imidlertid valgt å holde kommunen samlet gjennom hele undersøkelsesperioden. Dermed dekket denne kommunen de sørøstlige delene av Senja, Dyrøya og fastlandet øst for Solbergfjorden og Dyrøysundet. I nord grenset da Tranøy mot Lenvik, i øst mot Målselv, i sør mot Ibestad og i vest mot Berg og mot havet. Grensa i øst gikk under ei mil fra Setermoen. Tabell 1: Fødte og døde samt folketall ifølge RHD's versjon av folketellingene, Folkemengdens bevegelse og egne beregninger i femårsintervaller 1866 til 1900:27
Periode Fødte Døde Overskudd Folketelling Pluss fødsovsk Utflytterovsk 1866 3294 1866-70 566 255 311 3605 1871-75 631 219 412 3885 4017 132 1876-80 688 315 373 4258 1881-85 681 322 359 4617 1886-90 715 306 409 4716 5026 310 1891-95 782 320 462 5178 1896-1900 839 308 531 5213 5709 496
Tabellen viser at folketallet i Tranøy steg ganske jevnt gjennom hele perioden. Fra 1865 til 1900 steg det med 1919 personer eller 58,3%, altså i underkant av gjennomsnittet for Troms. Den årlige veksten var størst fra 1865 til 1875, og avtok fra folketelling til folketelling. Samtidig ser jeg at overskuddet av utflyttere ble større utover i perioden. Ialt flyttet 938 personer fler ut av Tranøy enn det antall mennesker som flyttet inn til kommunen. Dette bidro til at folkeveksten i Tranøy ikke ble blant de sterkeste i fylket. Like viktig var at fødselsoverskuddene relativt sett heller ikke var blant de største. Overskuddet var i alle periodene større enn antall døde, men de var aldri det doble av dødstallene.
27 Folketallene er for 1891 hentet fra NOS. For øvrige tellinger er RHD's/mine tall brukt, fordi de baserer seg på et og samme geografiske område gjennom hele tidsrommet. Hjemmehørende folkemengde er anvendt. 1927 - Tranøy 393
1.6.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Tabell 2: Hvor stor andel av menn og kvinner i hver 10 års aldersklasse var gift eller i enkestand ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900? 1865 T 1875 T 1900 Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N 444444444444444444444444444P4444444444444444444P44444444444444444444 0-9 0.5 402 1.3 378 * 0.0 532 0.2 484* 0.4 723 0.1 677 10-19 0.0 386 0.6 355 * 0.2 415 1.0 410* 0.2 589 0.2 502 20-29 13.8 282 30.3 261 *14.1 334 29.3 300* 16.3 393 36.3 402 30-39 72.8 228 76.3 232 *69.3 231 77.5 231* 73.1 327 80.8 312 40-49 84.8 165 79.9 159 *83.7 209 82.8 192* 89.5 228 92.4 223 50-59 87.6 97 87.7 106 *84.8 145 79.6 137* 87.6 178 89.7 155 60-69 95.1 61 80.8 73 *91.5 71 83.8 80* 86.3 139 90.1 131 > 70 90.7 43 86.2 65 *87.8 49 80.0 65* 89.3 122 87.5 112 444444444444444444444444444P4444444444444444444P44444444444444444444 SUM 31.8 1664 36.7 1629 *30.9 1986 34.7 1899* 33.2 2699 38.2 2514 444444444444444444444444444N4444444444444444444N44444444444444444444 Fra 1865 til 1875 skjedde lite med andelen som var eller hadde vært gifte i aldersklassene 20 til 40. Fra 1875 til 1900 økte imidlertid denne andelen noe, særlig blant kvinnene. Blant de eldre var der en nedgang i andelen gifte mellom 1865 og 1875, mens andelen gifte blant dem økte noe igjen fram mot hundreårsskiftet. Det er verdt å merke seg at andelen som ikke har vært gift kunne være over 20% i aldersklassene over 40 år, og at denne andelen normalt var over 10%. 1.6.1.1 Stilling i familien Tabell 3: Stilling i familien ifølge de tre folketellingene. Første notering er brukt. Absolutte og relative tall.
Familiestilling N 1865 % T N 1875 T N 1900 % 44444444444444444444444444444P444444444444P44444444444U Ukjent 138 4.19 * 57 1.47 * 13 0.23 Hovedperson 415 12.60 * 544 14.00 * 818 15.69 Ektefelle 473 14.36 * 571 14.70 * 817 15.67 Barn 1426 43.29 *1857 47.80 *2648 50.80 Pleiebarn 96 2.91 * 117 3.01 * 152 2.92 Svigerbarn 2 0.06 * 3 0.08 * 23 0.44 Barnebarn 3 0.09 * 5 0.13 * 29 0.56 Foreldre 41 1.24 * 80 2.06 * 24 0.46 Søsken 17 0.52 * 37 0.95 * 21 0.40 Annen slekt 1 0.03 * 13 0.33 * 15 0.29 Tjener 474 14.39 * 387 9.96 * 292 5.60 Losji i familien * 1 0.03 * 312 5.99 Fattig, legd 15 0.46 * 31 0.80 * 20 0.38 Innerst 147 4.46 * 140 3.60 * Besøkende * 23 0.59 * 2 0.04 Kår 46 1.40 * 19 0.49 * 28 0.54 44444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 3294 100.00 *3885 100.00 *5213 100.00 44444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Også i Tranøy økte barnetallene, både absolutt og relativt sett. En større og større andel av befolkninga bodde i kjernefamilier; i 1865 72%, i 1875 77% og i 1900 82%. Jeg har da regnet to ektefeller og barn, mens pleiebarn ikke er regnet med. Antallet foreldre eller personer på kår gikk noe ned gjennom perioden. Den drastiske reduksjonen kom imidlertid i tjenerholdet, som ble redusert fra ca 14% til vel 5% gjennom denne perioden. Samtidig økte andelen kalt "losji i familien", og det kan vel være at arbeidsoppgavene deres ikke var så forskjellige fra tjenernes. Innerstbetegnelsen forsvant imidlertid fra husstandsrubrikken samtidig, så jeg må konkludere med at tjenerholdet nok reelt sett gikk kraftig ned og at deres oppgaver i stor grad må ha blitt overtatt av hjemmeværende barn. Også i Tranøy 1927 - Tranøy 394 var altså kjernefamiliene i stand til å absorbere en vesentlig del av fødselsoverskuddet. 1.6.1.2 Fordeling på yrker Tabell 4: Hovedpersoner fordelt på yrkesgrupper i de tre folketellingene. Absolutte og relative tall.
Yrkesfordeling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % W4444444444444444444444444444P44444444444P4444444444 Bonde 278 47.28 *117 17.75 *213 24.18 Avhengig 71 12.07 * 25 3.79 * 19 2.16 Sek-Tert 30 5.10 * 62 9.41 * 98 11.12 Bonde og fisker 54 9.18 *265 40.21 *371 42.11 Avhengig og fiske 18 3.06 * 69 10.47 * 30 3.41 Sek-Tert og fiske 1 0.17 * 14 2.12 * 29 3.29 Bare fisker 47 7.99 * 74 11.23 * 89 10.10 Andre 44 7.48 * 26 3.95 * 31 3.52 Ukjent 45 7.65 * 7 1.06 * 1 0.11 4444444444444444444444444444P44444444444P4444444444 SUM = 588 100.00 *659 100.00 *881 100.00 4444444444444444444444444444N44444444444N4444444444 Også i Tranøy var underrapporteringen av fiskerbondekombinasjonen omfattende i 1865-tellinga. Men legger jeg sammen rene bønder og dem som hadde kombinasjonsbruk, ser jeg at der har vært en stor økning i antall bruk gjennom denne perioden, fra 332 til 584 hovedpersoner som var klassifisert som bønder. Samtidig gikk andelen mennesker i avhengig stilling ned, og det gjorde også andelen som drev enefiske eller kombinerte fiske med en form for husmannsplass. Det siste var langt mer uvanlig ved hundreårsskiftet enn tidligere. Som overalt ellers økte antallet som var sysselsatt i sekundær- og tertiærnæringene noe. 1.6.1.3 Etnisitet Tabell 5: Etnisitet ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900. Absolutte og relative tall.
Etnisitet N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % 444444444444444444444P444444444444P44444444444 Ukjent 2947 89.47 * *4563 87.53 Norsk *3450 88.80 * 326 6.25 Same 261 7.92 * 268 6.90 * 267 5.12 Kven 38 1.15 * 76 1.96 * 34 0.65 Svensk 1 0.03 * 6 0.15 * Blandet 47 1.43 * 85 2.19 * 23 0.44 444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 3294 100.00 *3885 100.00 *5213 100.00 444444444444444444444N444444444444N44444444444 Jeg ser at dataene om befolkningas etnisitet er ganske konsistente fra telling til telling. Her var en gruppe på vel 260 samer, pluss en liten kontingent kvener. Både disse og den lille gruppa av blandet befolkning økte litt fra 1865 til 1875, men gikk tilbake mellom 1875 og 1900. Stort sett var det altså bare rene samer som ble markert i folketellingene, og det vekker mistanke om at mange av blandet herkomst nok har blitt inkludert i den norske befolkning eller fått sine etnisitetsdata utelatt. Det kan meget vel også ha skjedd med rent kvenske eller samiske befolkningselementer. Noen kvensk innvandring av størrelse har det neppe vært i Tranøy. Et eventuelt innslag av fornorskede samer er vanskelig å tallfeste. En sammenstilling av etnisitetsdata for far og mor fra 1875-tellinga viser at relativt sett var kvensk inngifte med norske mer vanlig enn samisk inngifte. 1.6.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere Hvordan fordelte befolkninga seg ellers på bofaste, inn- og utflyttere? 1927 - Tranøy 395
Tabell 7: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900:
Telling Bofaste Innflyttere Utflyttere Sum 1865 2523 69% 771 21% 371 10% 3665 100% 1875 2975 69% 910 21% 450 10% 4335 100% 1900 4280 72% 933 16% 748 13% 5961 101%
En stadig større del av befolkninga med tilknytning til Tranøy var født der og bodde i kommunen. Fra 1865 til 1875 økte antallet innflyttere så mye at også deres relative andel av befolkninga steg ørlite. Dette kan skyldes ringvirkninger fra Nikkelverket i Berg, fordi leveranser til verket kunne gi levebrød for mange mennesker i en relativt vid sirkumferens. Fjordfisket var også rikt i årene før 1875-tellinga. (En tilsvarende utvikling, om enn mindre tydelig, kan jeg se i Lenvik.) Fra 1875 til 1900 vokste den bofaste befolkning kraftig, mens innflyttinga stagnerte. Antallet utflyttere til resten av fylket steg gjennom hele perioden. 1.6.2.1 Kjønn, sivilstand, alder Tabell 8: Flyttegrupper i folketellingene mot kjønn. Kvinner i prosent av flyttegruppene.
Flyttegrupper % 1865 N T % 1875 N T % 1900 N 44444444444444444444444P4444444444P44444444U Bofaste 49.5 2523 *48.9 2975 *47.3 4280 Innflyttere 49.4 771 *48.8 910 *52.6 933 Utflyttere 59.0 371 *57.1 450 *62.7 748 44444444444444444444444P4444444444P444444444 SUM 49.6 3665 *49.7 4335 *50.0 5961 44444444444444444444444N4444444444N444444444 I 1865 var kjønnsfordelingen nøytral blant innbyggerne i Tranøy, mens utflytterne som vanlig hadde kvinneoverskudd. Dette overskuddet økte litt fram til hundreårsskiftet. I 1875 hadde der oppstått et lite mannsoverskudd i Tranøys befolkning, og spesielt siden det var erstattet med kvinneoverskudd blant innflytterne i 1900-tellinga, er det igjen grunn til å peke på ringvirkninger fra nikkelverket omkring 1875. Det stadige mannsoverskuddet i den bofaste befolkninga er det naturlig å sette i sammenheng med behovet for arbeidskraft i fiskeriene. Tabell 9: Flyttegrupper i folketellingene 1865 og 1900 mot sivilstand for personer over 19 år. Relative tall:
Bofaste * Innflyttere * Utflyttere 1865 1875 1900 * 1865 1875 1900 * 1865 1875 1900 W44444444444444444P444444444444444444P44444444444444444 Ugift 39.7 40.0 35.3 * 30.7 33.8 23.0 * 26.9 24.4 25.0 Gift 51.6 53.1 57.1 * 57.8 57.7 65.4 * 61.7 66.6 62.0 Enke 8.6 6.8 7.5 * 11.1 8.2 11.4 * 11.4 9.1 13.1 Skilt 0.1 0.1 0.1 * 0.3 0.4 0.3 * 0.0 0.0 0.0 444444444444444444444444P444444444444444444P44444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0 *100.0 100.0 100.0 *100.0 100.0 100.0 N= 1180 1333 1965 * 592 711 757 * 316 353 597 444444444444444444444444N444444444444444444N44444444444444444 Den bofaste befolkninga var i større grad gifte fra telling til telling. I 1875 skyldtes det imidlertid at en mindre andel var i enkestand. Det gjelder også for innflytterne, og forklaringen kan ikke være at innflyttinga førte til lavere gjennomsnittsalder. Blant utflytterne gikk andelen ugifte og i enkestand noe ned i 1875, men steg igjen ifølge 1900-tellinga. 1927 - Tranøy 396
Tabell 10: Gjennomsnittlig alder for flyttegruppene i folketellingene:
Folketell. Bofaste Innflytt Utflytt Samlet 1865 23 36 39 27 1875 22 36 37 27 1900 23 40 37 27
Tabellen over flyttegruppenes gjennomsnittsalder viser at de bofaste i Tranøy ble yngre fra 1865 til 1875, mens innflytternes gjennomsnittsalder først økte i tidsrommet fram mot år 1900, da innflyttinga stagnerte. Utflytternes gjennomsnittsalder sank i perioden etter 1865 fra 39 til 37 år samtidig som deres antall økte. 1.6.2.2 Yrker Tabell 11: Flyttegruppene fordelt på yrkeskategorier, kun hovedpersoner:
Bofaste *Inn flyttere*Ut flyttere * SUM F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Bonde 18.6 22.5 * 16.8 28.4 * 24.3 22.3 * 18.9 23.9 Avhengig 2.1 1.9 * 6.9 2.8 * 2.6 2.8 * 3.7 2.3 Sek-Tert 4.5 6.8 * 18.5 22.0 * 16.5 19.6 * 10.6 12.6 Bonde og fisker 49.3 50.5 * 25.0 21.2 * 36.5 29.6 * 40.0 40.0 Avhengig og fiske 11.0 2.9 * 9.9 4.8 * 1.7 3.4 * 9.3 3.4 Sek-Tert og fiske 1.2 2.5 * 3.9 5.2 * 0.9 1.7 * 2.0 3.0 Bare fisker 9.5 9.7 * 14.7 11.2 * 13.9 11.2 * 11.7 10.3 Andre 3.8 3.2 * 4.3 4.4 * 3.5 9.5 * 3.9 4.5 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 * 100.0 100.0 N= 420 630 * 232 250 * 115 179 * 767 1059 44444444444444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 Til tross for en kraftig økning i antallet hovedpersoner blant de bofaste økte andelen som satt som bonde fra 1875 til 1900. Den alt overveiende andel av familiene, eller om lag 70% brukte altså egen eller bygslet jord. Denne andelen var klart mindre blant inn- og utflyttere, hvor denne andelen lå omkring 50%. Den økte noe for innflytterne og gikk noe ned blant utflytterne. Blant flytterne var resten av hovedpersonene helst sysselsatt i sekundær- og tertiærnæringene, og deres andel av befolkninga var økende. Mange av flytterne var fiskere. Blant innflytterne hadde også mange avhengig status, for eksempel som husmenn, men dette var ei gruppe i tilbakegang. Svært få bofaste måtte nøye seg med avhengig status. 1.6.2.3 Etnisitet Tabell 12: Flyttegruppe etter etnisitet i folketellingene 1875 og 1900, relative tall: Bofaste *Innflyttere *Utflyttere * SUM 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Ukjent 0.0 87.7 * 0.0 86.6 * 0.2 65.5 * 0.0 84.8 Norsk 90.2 6.8 * 84.4 4.0 * 88.2 27.3 * 88.7 8.9 Same 6.3 4.8 * 8.9 6.6 * 7.8 3.2 * 7.0 4.9 Kven 1.0 0.2 * 4.9 2.7 * 1.3 0.1 * 1.9 0.6 Svensk 0.1 * 0.3 * 0.0 * 0.1 Blandet 2.4 0.5 * 1.4 0.1 * 2.4 3.9 * 2.2 0.9 4444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 * 100.0 100.0 N= 2975 4280 * 910 933 * 450 748 * 4335 5961 4444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 1927 - Tranøy 397
Der var relativt små forskjeller mellom flyttegruppene mht etnisitet. Som vanlig finner jeg det største innslaget av kvener blant innflytterne, og det gjaldt i Tranøy også for samene. Enten gikk fornorskingen særlig hardt ut over samenes andel av utflytterne, eller så stoppet utflyttinga av samer opp mens nordmennene forsatt flyttet ut. 1.6.2.4 Befolkningas fødesteder Tabell 13: Innflytterne fordelt på fødesteder i de tre tellingene:
Sted: Sør-Norge Nord-Norge Troms Utlandet N 1865 34,4% 15,6% 44,2% 5,8% 771 1875 33,2% 14,8% 44,5% 7,5% 910 1900 22,8% 17,7% 56,1% 3,4% 933
Jeg ser at om lag en tredjedel av innflytterne til Tranøy var født i Sør-Norge. Dette er ikke en like stor andel som i nabokommunen Målselv. Men mange av søringene kom fra typiske dølakommuner sørpå, med Tynset som hovedleverandør. Derfor er det fristende å se denne innflyttinga til Tranøy som en del av koloniseringen av Indre Troms. Også i Tranøy stagnerte innflyttinga av søringer etter 1875, samtidig som fjerninnflyttinga fra utlandet stoppet opp. Til gjengjeld økte innflyttinga fra Nord-Norge, spesielt fra andre kommuner i Troms, slik at antall innflyttere holdt seg noenlunde konstant fra 1875 til 1900. Tabell 14: 10-års aldersklasser mot landsdel ifølge folketellinga 1865. 0-9 10- 20- 30- 40- 50- 60- > 70 SUM 19 29 39 49 59 69 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Sør-Norge 11 27 41 55 54 39 21 17 265 Ellers i Nord-Norge 10 30 19 28 15 8 5 5 120 Ellers i Troms 29 66 66 55 48 31 25 21 341 Heimføding 729 613 412 312 198 120 77 61 2522 Utlandet 1 5 5 10 9 5 6 4 45 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 SUM 780 741 543 460 324 203 134 108 3293 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Fordelingen av fødesteder etter aldersgrupper viser at fjerninnflyttinga etter all sannsynlighet har foregått mest intenst 15 til 25 år før 1865-tellinga. I alle fall var hovedtyngden av innflyttere fra Sør-Norge og utlandet blitt 30 til 50 år da. En viss innflytting derifra må imidlertid ha fortsatt, siden der fins barn født i Sør-Norge som var under 10 år i 1865. Innflyttinga fra egen landsdel viser en jevnere spredning på aldersgruppene over 10 år, og tyder på at denne pågikk relativt stabilt. Yrkesmessig var søringene i større grad enn gjennomsnittet rene bønder, mens innflytterne fra resten av fylket i større grad var enefiskere. Det er grunn til å understreke at dette bare var en tendens og at innflyttere fra alle steder var representert i alle yrkesgruppene. Tabell 15: Kjønn mot fødested i Troms i folketellingene 1865, 1875 og 1900. Relative tall.28 Mann Kvinne SUM T Mann Kvinne SUMT Mann Kvinne SUM 4444444444444444444444444444444P44444444444444444P444444444444444444
28 For 15 personer som ifølge 1875-tellinga var født i fylket, kunne fødestedet ikke spesifiseres nærmere. 1927 - Tranøy 398
1902 Tromsø 4.1 4.1 4.1* 7.6 5.1 6.2* 8.5 6.8 7.5 1911 Kvæfjord 0.7 1.0 0.9* 0.0 0.9 0.5* 2.4 0.0 1.0 1914 Trondenes 8.2 6.2 7.0* 7.0 4.3 5.4* 7.1 10.9 9.4 1917 Ibestad 17.7 29.4 24.3* 25.1 26.1 25.7* 24.5 25.1 24.9 1924 Målselv 19.7 10.8 14.7* 22.8 15.0 18.3* 25.0 17.0 20.3 1929 Berg 12.2 7.2 9.4* 5.8 7.3 6.7* 5.2 3.5 4.2 1931 Lenvik 19.7 26.8 23.8* 24.0 32.5 28.9* 24.1 27.0 25.8 1933 Balsfjord * 0.6 0.0 0.2* 1.4 2.9 2.3 1934 Tromsøsund 9.5 7.2 8.2* 1.2 1.3 1.2* 0.0 0.3 0.2 1936 Karlsøy 0.7 1.5 1.2* 0.0 1.3 0.7* 0.9 3.2 2.3 1938 Lyngen 6.8 4.6 5.6* 1.2 2.1 1.7* 0.9 1.9 1.5 1941 Skjervøy 0.7 1.0 0.9* 0.6 0.9 0.7* 0.0 1.3 0.8 44444444444444444444444444444444P44444444444444444P44444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0 N= 147 194 341* 171 234 405* 212 311 523 44444444444444444444444444444444N44444444444444444N44444444444444444 Antallet innflyttere fra resten av Troms fylke økte jevnt og trutt fra telling til telling. Det gjaldt for både menn og kvinner. Blant leverandørene av flyttere skilte tre kommuner seg ut, nemlig nabokommunene Lenvik, Ibestad og Målselv. Disse leverte henimot 2/3 av de fylkesinterne flytterne til Tranøy. Den fjerde nabokommunen, Berg, var for liten til å kunne levere tilnærmelsesvis like mange, og var i år 1900 også forbigått av Trondenes og Tromsø som leverandør av innflyttere. Det var ikke store forskjeller i fordelingen av kjønn på innflyttinga fra de ulike kommunene. Stort sett var kvinnene i flertall, men fra Målselv var innflyttinga av menn viktigere. 1.6.2.5 Etappeinnflytting Tabell 16: Hovedpersonens fødested (horisontalt) mot barns fødested (vertikalt) for familier hvor førstnevnte var innflytter og minst en av de sistnevnte var innflytter og hadde fødested forskjellig fra hovedpersonens. Data fra folketellinga 1875. Barn/Hp Sør- Nordland Troms Finnmark Utlandet Sum Norge Sør-Norg 2 2 Nordland 1 2 1 4 Troms 7 1 2 2 12 Finnmark 1 1 2 Utlandet Sum10 2 3 2 3 20
Ved å liste ut alle hushold der hovedperson og barn var født i ulike kommuner, og utenfor Tranøy, har jeg kunnet foreta en mer systematisk gjennomgang av etappeflyttinga for familier som hadde innvandret til Tranøy ifølge 1875-tellinga. Hovedtyngden av etappeflyttinga til Tranøy startet i Sør-Norge og gikk oftest via andre kommuner i Troms. 1875-tellinga er for sein til at jeg kunne fange opp denne type dølainnflytting via Målselv. I 1865-tellinga fant jeg imidlertid tre familier hvor hovedpersonen var født i typiske dølakommuner (Tynset, Tolga, Lesja) og hadde fått barn i Målselv før de slo seg ned i Tranøy. Av dem var to gårdbrukere og en husmann/skomaker. Her er altså direkte bevis for at koloniseringen av Indre Troms spredte seg til nabokommunene. 1.6.2.6 Utflyttere 1927 - Tranøy 399
Tabell 17: Utflyttere fra Tranøy til andre kommuner i Troms ifølge de tre folketellingene: 1865 T 1875 T 1900 Mann Kvinne * Mann Kvinne* Mann Kvinne 4444444444444444444444444444P444444444444P44444444444U 1902 Tromsø 7.2 8.2 * 15.5 10.5 * 14.3 12.2 1911 Kvæfjord 0.0 0.9 * 0.0 1.2 * 0.0 1.5 1914 Trondenes 5.9 9.6 * 11.4 14.8 * 14.7 16.6 1917 Ibestad 19.7 20.5 * 18.1 19.5 * 12.5 16.0 1924 Målselv 17.1 15.5 * 15.0 15.6 * 9.0 12.8 1929 Berg 8.6 7.3 * 9.3 9.3 * 19.4 12.8 1931 Lenvik 32.2 30.1 * 25.9 23.0 * 24.0 22.6 1933 Balsfjord 3.3 3.2 * 0.5 1.6 * 1.4 1.5 1934 Tromsøsund 3.3 1.4 * 1.6 2.3 * 1.1 1.5 1936 Karlsøy 0.7 0.9 * 0.0 0.4 * 1.4 1.5 1938 Lyngen 0.7 1.4 * 1.0 0.4 * 1.8 0.9 1941 Skjervøy 1.3 0.9 * 1.6 1.6 * 0.4 0.2 4444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 N= 152 219 * 193 257 * 279 469 4444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Jeg ser at antallet utflyttere til resten av Troms økte noe mellom 1865 og 1875, for så å øke kraftigere fram mot hundreårskiftet. Også blant disse flytterne dominerte kvinnene, spesielt sterkt i 1900- tellinga. Nabokommunene, Lenvik, Ibestad og Målselv var de viktigste flyttemålene, men etterhvert ble Tromsø by og Trondenes med tettstedet Harstadhavn et alternativ. Flyttinga til Berg tok seg lite opp i forbindelse med nikkelverket, men mange menn flyttet dit i siste del av perioden, noe som må skyldes fiskeriene på kysten. Et spesiallaget program søkte gjennom alle RHD's tellinger for områder utenfor Troms. Det plukket fram alle personer hvor en av termene "Reisen", "Dyrø" eller "Tranø", ble funnet i fødestedsfeltet. Disse termene er relativt entydige, og bare "Reisen" skaper problemer med sammenblanding med Nordreisa ved søking. Disse er fjernet manuelt. Resultatet av søkene finner vi i tabellen nedenfor. Tabell 18: Antall personer født i Tranøy som ble funnet i RHD's materiale utenfor Troms i 1865, 1875 og 1900. Oversikter etter hhv kjønn og landsdel.
Telling Menn Kvinner Sum Sør-Norg Nordland Finnmrk 1865 92 98 190 2 32 156 1875 88 79 167 12 20 135 1900 172 169 341 23 166 152
Finnmark var fram til 1875 det klart dominerende flyttemål for folk fra Tranøy som forlot fylket. Men mellom 1875 og 1900 endret hovedflyttestrømmen retning, for selv om jeg ikke har data for hele Nordland, fant jeg flere der i 1900-tellinga, enn i hele Finnmark. I 1875 fant jeg færre utflyttere ut av fylket fra Tranøy enn hva jeg fant i 1865-tellinga. Dette kan skyldes problemer med søketermene, men jeg mener det er mer sannsynlig at de gode sildefiskeriene og mulighetene for leveranser til Nikkelverket i Hamn på Senja har bremset utflyttinga og ført langdistanseflyttere hjem igjen. Av utflytterne til Finnmark var ifølge 1900-tellinga 24 bosatt i byene, helst i Vardø. Men de fleste bodde i typiske fiskerikommuner på landet som Tana og Båtsfjord. Noen var sysselsatt i servicenæringene og et par ved kobberverket i Alta, men de fleste er ført som fiskere; kvinnene som tjenere og husmødre. I Nordland fant jeg bare 8 i det raskt voksende Bodø. Størst tiltrekningskraft hadde 1927 - Tranøy 400
Ankenes, Dverberg og Vågan. Yrkesopplysningene forteller om jernbanearbeidere og om fabrikkarbeidere i Vågan. Men først og fremst om de mange tjenere og husmødre. For mens mennene var i flertall til Finnmark, var de fleste nordlandsflytterne kvinner. Gjennom alle tellingene var de gifte utflytterne i flertall. Aldersopplysningene forteller meg dessuten at mange må ha flyttet ut som hele familier. Det gjelder spesielt til Nordland før år 1900, der var 15 barn under 10 år født i Tranøy. Jeg fant flere dissentere i Dverberg, slik jeg også gjorde da jeg studerte utflytterne fra Lenvik. 1.6.3 Oppsummering av Tranøys migrasjon
Tabell 19: Tall som oppsummerer migrasjonen fra og til Tranøy 1865 til 1900.29 Periode Nye inn- Utflytter Døde Nye til Ellers i Emigran- flyttere ovsk Troms Norge ter 1865-75 139 132 474 79 -23 232 1875-1900 23 806 1571 298 174 297 Sum 162 938 2045 377 151 529
Kolonne nr to viser at Tranøy etter 1875 var relativt lite ettertraktet som tilflyttingsmål. Antall innflyttere økte riktignok noe i første del av min periode, men så stagnerte innflyttinga samtidig som utflyttinga fra kommunen aksellererte. Dette resulterte i et overskudd av utflyttere på henimot 1000 personer, noe som i betydelig grad bremset befolkningsøkninga i Tranøy. Denne ble da også noe lavere enn gjennomsnittet for fylket (58,3%). Et flertall av de utflytterne jeg kan registrere var emigranter, dernest kom en gruppe som flyttet ut til andre kommuner i Troms. Utflyttinga til andre landsdeler var mer beskjeden. Regner jeg sammen de tre utflyttergruppene får jeg 1057 personer, mens utflytteroverskuddet pluss nye innflyttere i folketellingene gir 1100 individer. Altså et godt samsvar mellom de ulike beregningsmåtene. Tranøy hadde i alle tre tellingene ei gruppe samer på nær 270 personer, men disse utgjorde en synkende andel av befolkninga. Gruppa ble i større grad forsterket gjennom innflytting enn redusert gjennom utflytting, men fornorsking gjennom blandingsekteskap og ved føring av kildene kan ha påvirket disse tallene i betydelig grad. Kvenene utgjorde i Tranøy ei svært lita gruppe innflyttere. Gjennom perioden foregikk ei omfattende bruksdeling, fra om lag 332 bruk i 1865 til om lag 584 ifølge 1900-tellinga eller en økning på 76%. Samtidig økte barnetallet med 86%. Bruksdeling og flere og større barnefamilier var begge strategier for å holde folkeveksten innen kommunens rammer. Men det betydelige overskuddet av utflyttere viser at dette ikke var tilstrekkelig. Utflytterne var altså mest emigranter, og dernest utflyttere til nabokommunene, etterhvert også til Tromsø samt Trondenes/Harstadhavn. Utflyttinga til andre landsdeler var av mindre betydning, selv om Nordland etterhvert ble et viktigere flyttemål enn Finnmark. Samtidig som innflyttinga ble bremset, kom færre langdistanseflyttere og flere fra nabokommunene.
29 Kolonne 2 er basert på antall innflyttere ifølge RHD's utgaver av folketellingene. Den viser nedgangen i antall innflyttere. Kolonne 3 er basert på folketallet i do tellinger samt tall for fødte og døde i Folkemengdens bevegelser. 1917 - Ibestad 401
1.7 Ibestad med Salangen Ibestad var en av de sørligste kommunene i Troms, med grense i sør mot Nordland fylke. I vest finner vi Bardu, i nord Tranøy og i vest og sør-vest Trondenes. Salangen ble skilt ut i 1871, og resten av Ibestad ble da i en periode kalt Astafjord. Etter år 1900 ble også Lavangen og Gratangen selvstendige kommuner. Med Ibestad vil jeg gjennom perioden 1865 til 1900 mene hele dette området, inklusive Salangen. Kommunens landområde besto av øyene Rolla og Andørja samt mesteparten av de store halvøyene hvor Lavangen og Gratangen ligger. Astafjorden skar gamle Ibestad kommune i to og fastlandsdelene ble skilt av Gratangen. Selv om store deler av kommunens befolkning bodde nært til sjøen, er området skjermet fra havet av Grytøya og Hinnøya. Ingen hadde derfor kort utror til de stabilt rike fiskeriene ytterst på kysten. Tabell 1: Fødte og døde samt folketall ifølge RHD's versjon av folketellingene, Folkemengdens bevegelse og egne beregninger i femårsintervaller 1866 til 1900:30 Periode Fødte Døde Fødselsovsk Folketelling Pluss fødsovsk Utflytterovsk 1866 5683 1866-70 999 525 474 6157 1871-75 948 486 462 6493 6619 126 1876-80 1100 488 612 7105 1881-85 1184 689 495 7600 1886-90 1365 615 750 8139 8350 211 1891-95 1451 646 805 8944 1896-1900 1454 642 812 9078 9756 678
Folkeveksten i Ibestad var ikke av de kraftigste mellom 1865 og 1900, men utgjorde 59,7%, altså litt under gjennomsnittet for fylket. Den var relativt jevn, med litt kraftigere vekst pr år fra 1875 til 1891 enn i tiårene før og etter. Drivkraften i befolkningsveksten var de store og økende fødselskullene. I hver femårsperiode var fødselstallet mer enn det doble av dødstallet. Dødstallene økte imidlertid ikke jevnt, her var tydelige kriser sist på 1860-tallet og først på 1880-tallet, da fødselsoverskuddet var mindre enn antall døde. Stigninga i fødselstallene var imidlertid sterkere enn stigninga i dødstallene. Ibestad klarte ikke å holde på sitt fødselsoverskudd. Her var netto utflytting gjennom hele perioden, og utflyttinga var klart størst i hundreårets siste tiår.
30 Folketallene er for 1891 hentet fra NOS. For øvrige tellinger er RHD's/mine tall brukt, fordi de baserer seg på et og samme geografiske område gjennom hele tidsrommet. Hjemmehørende folkemengde er anvendt. 1917 - Ibestad 402
1.7.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Tabell 2: Hvor stor andel av menn og kvinner i hver 10 års aldersklasse var gift eller i enkestand ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900?
1865 T 1875 T 1900 Mann N Kvinne N * Mann N Kvinne N * Mann N Kvinne N 444444444444444444444444444P44444444444444444444P44444444444444444444U 0-9 1.4 761 2.3 735 * 0.3 795 0.2 811* 0.5 1298 0.5 1251 10-19 0.0 616 0.4 570 * 0.1 747 0.7 716* 0.0 984 0.5 953 20-29 12.6 413 35.5 408 *16.0 530 29.8 516* 14.8 635 36.3 619 30-39 78.6 402 81.3 386 *69.3 339 79.7 335* 77.2 540 83.4 547 40-49 90.1 303 86.8 257 *90.5 347 88.8 331* 91.4 405 91.1 427 50-59 88.2 153 89.2 167 *93.0 257 87.6 241* 91.9 320 90.8 282 60-69 93.3 135 88.8 152 *87.9 116 86.6 119* 92.7 219 92.1 203 > 70 94.7 113 85.7 112 *85.0 140 80.9 152* 95.5 198 90.4 197 444444444444444444444444444P44444444444444444444P444444444444444444444 SUM 35.2 2896 38.8 2787 *33.5 3271 36.0 3221* 34.2 4599 38.0 4479 444444444444444444444444444N44444444444444444444N444444444444444444444 Det var ikke alle forunt å bli gift i Ibestad heller. I aldersklas- sene over førti år lå andelen gifte eller i enkestand omkring 90%, gjerne litt høyere for menn og litt lavere for kvinner. Fra 1865 til 1875 sporer jeg en nedgang i andelen som var blitt gifte, særlig gjør det seg gjeldende for menn mellom 30 og 40 år. Dette er nok resultat av de dårlige årene på slutten av 1860-tallet. Ifølge 1900-tellinga hadde befolkninga da mer enn tatt igjen det forsømte. 1.7.1.1 Stilling i familien Tabell 3: Stilling i familien ifølge de tre folketellingene. Første notering er brukt. Absolutte og relative tall.
Familiestilling N 1865 % T N 1875 T N 1900 % 44444444444444444444444444444P444444444444P44444444444U Ukjent 243 4.28 * 45 0.69 * 29 0.31 Hovedperson 759 13.36 * 986 15.19 *1438 15.84 Ektefelle 931 16.38 *1052 16.20 *1443 15.90 Barn 2648 46.60 *3236 49.84 *4839 53.30 Pleiebarn 208 3.66 * 242 3.73 * 235 2.59 Svigerbarn 3 0.05 * 1 0.02 * 8 0.09 Barnebarn 6 0.11 * 2 0.03 * 26 0.29 Foreldre 153 2.69 * 133 2.05 * 98 1.08 Søsken 36 0.63 * 80 1.23 * 25 0.28 Annen slekt 2 0.04 * 19 0.29 * 11 0.12 Tjener 506 8.90 * 478 7.36 * 406 4.47 Lærling * * 5 0.06 Losji i familien 2 0.04 * 10 0.15 * 390 4.30 Fattig, legd 16 0.28 * 28 0.43 * 26 0.29 Innerst 121 2.13 * 153 2.36 * 6 0.07 Besøkende * 5 0.08 * 6 0.07 Kår 49 0.86 * 23 0.35 * 87 0.96 44444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 5683 100.00 *6493 100.00 *9078 100.00 44444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Også i Ibestad økte antall barn kraftig både absolutt og relativt sett gjennom hele perioden. Hvis jeg regner to ektefeller og barna med i kjernefamiliene, utgjorde de en stadig økende del av kommunens befolkning med henholdsvis 79,3%, 82,2% og 85,1% i de tre folketelli- ngene. Samtidig gikk tallet på pleiebarn og andre familiemedlemmer ned, mens sekkekategorien losji i familien vokste. Her havnet nok også mange av dem som tidligere var klassifisert som innerster. Tjenertallet i Ibestad var relativt lavt allerede i 1865, og det sank til under det halve i relative tall fram mot hundreårsskiftet. 1.7.1.2 Fordeling på yrker 1917 - Ibestad 403
Tabell 4: Hovedpersoner fordelt på yrkesgrupper i de tre folketellingene. Absolutte og relative tall.
Yrkesfordeling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % W4444444444444444444444444444P44444444444P4444444444 Bonde 539 53.16 * 202 17.00* 329 20.97 Avhengig 65 6.41 * 21 1.77* 43 2.74 Sek-Tert 42 4.14 * 86 7.24* 149 9.50 Bonde og fisker 95 9.37 * 534 44.95* 718 45.76 Avhengig og fiske 43 4.24 * 33 2.78* 98 6.25 Sek-tert og fiske * 34 2.86* 42 2.68 Bare fisker 90 8.88 * 221 18.60* 148 9.43 Andre 60 5.92 * 37 3.11* 41 2.61 Ukjent 80 7.89 * 20 1.68* 1 0.06 44444444444444444444444444444P44444444444P444444444444 SUM = 1014 100.00 *1188 100.00* 1569 100.00 44444444444444444444444444444N44444444444N444444444444 Ibestad hadde en kraftig økning i antall (fisker)bønder, tallet ble nesten fordoblet fra 582 i 1865 til 1047 i år 1900. De avhengige gruppene økte nok noe i størrelse, men relativt sett ble denne gruppa redusert gjennom tidsrommet. Nå økte nok antallet enefiskere, spesielt i de gode fiskeåra først på 1870-tallet, men i år 1900 utgjorde andelen enefiskere igjen under 10% av hovedpersonene. 1.7.1.3 Etnisitet Tabell 5: Etnisitet ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900. Absolutte og relative tall.
Etnisitet N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % 444444444444444444444P444444444444P44444444444 Ukjent 4907 86.35 * 2 0.03 *7132 78.56 Norsk 9 0.16 *5173 79.67 * 265 2.92 Same 709 12.48 * 968 14.91 * 951 10.48 Kven 25 0.44 * 155 2.39 * 73 0.80 Svensk * 11 0.17 * 4 0.04 Blandet 33 0.58 * 184 2.83 * 653 7.19 444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 5683 100.00 *6493 100.00 *9078 100.00 444444444444444444444N444444444444N44444444444 Som vi ser, var andelen kvener liten i Ibestad, mens der var en betydelig kontingent samer, nærmere 15% i 1875. Denne andelen gikk noe ned mot år 1900, men til gjengjeld vokste den blandede befolkninga. En krysstabulering av fars og mors etnisitet i 1875- tellinga viser at nordmenn, samer og kvener i noen utstrekning hadde fått barn sammen, men at det relativt sett var unntakstilfelle. I absolutte tall ser jeg at samene opprettholdt sin befolknings størrelse fra 1875 til 1900, mens kvenene gikk tilbake også i absolutte tall. 1.7.2 Bofaste, inn- og utflyttere Hvordan fordelte befolkninga seg på bofaste, inn- og utflyttere? Tabell 7: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900:
Telling Bofaste Innflyttere Utflyttere Sum 1865 5048 83% 635 10% 406 7% 6089 100% 1875 5700 82% 793 11% 500 7% 6993 100% 1900 8134 83% 944 10% 728 7% 9806 100%
Selv om Ibestads befolkning økte i tidsrommet, var der svært små endringer i hvordan innbyggere og utflyttere fordelte seg på de ulike 1917 - Ibestad 404 flyttegruppene. Grunnen til dette kan være at jeg nå behandler en av de to mest folkerike kommunene i fylket, hvor forskyvninger av bosetninga pga flytting kan tenkes å foregå i så stor grad internt i kommunen at det ikke gir seg utslag i den relative fordeling av bofaste, innflyttere og utflyttere. Nå hadde Ibestad et netto overskudd av utflyttere, men dette kan ha funnet veien ut av Troms fylke. Kjønn, sivilstand, alder Tabell 8: Flyttegrupper i folketellingene mot kjønn. Kvinner i prosent av flyttegruppene.
Flyttegrupper % 1865 N T % 1875 N T % 1900 N 44444444444444444444444P4444444444P44444444U Bofaste 49.0 5048 *49.7 5700 *48.8 8134 Innflyttere 49.4 635 *48.9 793 *53.8 944 Utflyttere 59.9 406 *58.6 500 *64.1 728 44444444444444444444444P4444444444P444444444 SUM 49.8 6089 *50.3 6993 *50.4 9806 44444444444444444444444N4444444444N444444444 Gjennom hele perioden var der et stort overskudd av kvinner blant utflytterne fra Ibestad, og dette økte fram mot år 1900. De bofaste oppviste et lite mannsoverskudd, minst i 1875, størst i år 1900. Blant innflytterne var der mannsoverskudd i 1865 og 1875, men dette var snudd til kvinneoverskudd ved hundreårsskiftet. Tabell 9: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900 mot sivilstand for personer over 19 år. Relative tall:
Bofaste * Innflyttere * Utflyttere 1865 1875 1900 * 1865 1875 1900 * 1865 1875 1900 W44444444444444444P444444444444444444P44444444444444444 Ugift 32.2 36.0 31.1 * 24.9 26.6 18.8 * 30.6 30.5 26.4 Gift 59.8 57.1 60.0 * 66.5 65.0 69.6 * 57.6 58.8 64.1 Enke 7.9 6.8 9.0 * 8.6 8.3 11.5 * 11.8 10.2 9.5 Skilt 0.1 0.0 * 0.2 0.1 * 0.5 0.0 444444444444444444444444P444444444444444444P44444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0 *100.0 100.0 100.0 *100.0 100.0 100.0 N= 2491 2769 3830 * 510 654 762 * 323 420 587 444444444444444444444444N444444444444444444N44444444444444444 Vi ser at innflytterne hadde størst andel av befolkninga som gifte, mens der var mindre forskjeller mellom de bofaste og utflytterne. I Ibestad økte andelen i enkestand gjennom perioden, mens det motsatte var tilfelle med utflytterne. Det er også interessant å legge merke til at andelen viede gikk noe ned i kommunen fra 1865 til 1875, mens den økte blant utflytterne. Tabell 10: Gjennomsnittlig alder for flyttegruppene i folketellingene:
Folketell. Bofaste Innflytt Utflytt Samlet 1865 25 38 36 27 1875 25 38 37 27 1900 24 39 36 26
Også alderssammensetninga av de ulike flyttegruppene i og fra Ibestad endret seg lite fra folketelling til folketelling. De bofaste ble riktignok i gjennomsnitt litt yngre mellom 1875 og 1900, mens innflytternes gjennomsnittsalder gikk litt opp. Utflytternes gjennomsnittsalder steg litt fra 1865 til 1875, for så å gå litt ned igjen. 1917 - Ibestad 405
1.7.2.1 Yrker Tabell 11: Flyttegruppene fordelt på yrkeskategorier, kun hovedpersoner:
Bofaste *Inn flyttere*Ut flyttere * SUM F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Bonde 17.6 21.0 * 16.2 21.0 * 17.5 12.0 * 17.3 20.1 Avhengig 1.4 2.4 * 3.3 4.4 * 2.9 3.4 * 1.9 2.8 Sek-Tert 3.8 5.5 * 21.2 28.8 * 19.7 27.4 * 8.7 11.3 Bonde og fisker 50.0 50.7 * 29.2 22.5 * 32.1 25.7 * 44.3 43.8 Avhengig og fiske 2.8 6.2 * 2.9 6.6 * 5.8 6.9 * 3.1 6.3 Sek-Tert og fiske 2.5 2.2 * 4.6 5.2 * 2.9 2.9 * 2.9 2.7 Bare fisker 19.3 9.6 * 17.5 8.5 * 15.3 16.0 * 18.5 10.1 Andre 2.7 2.5 * 5.0 3.0 * 3.6 5.7 * 3.2 2.9 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 * 100.0 100.0 N= 928 1297 * 240 271 * 137 175 * 1305 1743 44444444444444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 Vi ser at dersom vi slår sammen bofaste, innflyttere og utflyttere, økte antallet (fisker)bønder både i absolutte og relative tall fra 1875 til 1900. At økninga kom blant bønder som ikke kombinerte med fiske, kan være et tilfeldig utslag av at grensene mellom disse kategoriene var flytende. Men det kan også være et uttrykk for den økte satsing på jordbruk i forhold til fiske i perioden omkring hundreårsskiftet, som jeg finner rapportert i amtmannsberetningene. Det er imidlertid verdt å merke seg at det var de bofaste som sto for økninga i den relative andelen av bønder. Både blant inn- og utflyttere var det noe så nær stagnasjon når det gjaldt antall gårdsbruk. Til gjengjeld ble det mer og mer alminnelig at flytterne fant utkomme i sekundær- og tertiærsektoren. Utflytterne klarte å holde oppe en stabil andel enefiskere, mens jeg ser at blant Ibestads innbyggere ble enefiske mindre alminnelig slik yrkene er ført i 1900- tellinga. 1.7.2.2 Etnisitet Tabell 12: Flyttegruppe etter etnisitet i folketellingene 1875 og 1900, relative tall: Bofaste *Innflyttere *Utflyttere * SUM 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Ukjent 0.0 78.3 * 0.1 80.8 * 0.0 68.4 * 0.0 77.8 Norsk 80.8 3.1 * 71.9 1.3 * 84.6 14.7 * 80.0 3.8 Same 14.8 10.6 * 15.5 9.2 * 13.4 12.3 * 14.8 10.6 Kven 1.2 0.4 * 11.2 4.6 * 1.4 0.4 * 2.3 0.8 Svensk 0.2 0.0 * 0.3 0.4 * 0.2 0.0 * 0.2 0.0 Blandet 3.1 7.6 * 1.0 3.7 * 0.4 4.3 * 2.7 7.0 4444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 * 100.0 100.0 N= 5700 8134 * 793 944 * 500 728 * 6993 9806 4444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 Som vi tidligere har sett, gikk andelen samer ned mens andelen av blandet herkomst økte mellom 1875 og 1900. Dette gjaldt for alle tre flyttegruppene. Men der er nyanser i dette bildet. Blant utflytterne gikk den relative andel samer lite ned, og det betyr at antallet utflyttede samer økte mellom de to folketellingene. Jeg ser også grunnen til at innslaget av kvener i Ibestad ble mindre. Mens denne gruppa utgjorde over 11% av innflytterne i 1875 var andelen under 5% ifølge 1900-tellinga. Det kan skyldes flere forhold: Kvener kan i større grad ha blitt rapportert som blandet befolkning, ha uoppgitt etnisitet, være døde eller ha flyttet ut igjen. Jeg vil tro at det siste kan være tilfelle uten at det ga seg utslag i tallene for utflyttere, for det dreier seg oftest om personer som var født utenfor Ibestad, og de kan ha flyttet til områder utenfor Troms. 1917 - Ibestad 406
1.7.2.3 Befolkningas fødesteder Tabell 13: Innflytterne fordelt på fødesteder i de tre tellingene:
Sted: Sør-Norge Nord-Norge Troms Utlandet N 1865 27,7% 22,2% 32,6% 17,5% 635 1875 21,8% 26,6% 32,8% 18.8% 793 1900 18,3% 26,7% 46,4% 8,6% 944
Jeg ser at i 1865 var over 1/4 av tilflytterne til Ibestad født i Sør-Norge, nesten like mange som var født i andre kommuner i Troms fylke. Seinere var det de sistnevnte som økte sin andel av befolkninga, mens søringene tapte terreng relativt sett. Innflyttinga fra Nordland og Finnmark økte mellom 1865 og 1875, for så å stagnere, samtidig som antallet innflyttere fra utlandet gikk tilbake etter 1875. Når antall innflyttere var større i 1900 enn i 1875, skyldtes det først og fremst nærinnflyttinga. Tabell 14: 10-års aldersklasser mot landsdel ifølge folketellinga 1865. 0-9 10- 20- 30- 40- 50- 60- > 70 SUM 19 29 39 49 59 69 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Sør-Norge 10 19 31 35 33 24 13 11 176 Ellers i Nord-Norge 10 29 29 30 17 3 10 13 141 Ellers i Troms 13 36 40 43 27 15 20 13 207 Heimføding 1459 1098 711 660 457 262 226 175 5048 Utlandet 4 4 10 20 26 16 18 13 111 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 SUM 1496 1186 821 788 560 320 287 225 5683 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Fjerninnflyttinga fra Sør-Norge må ha foregått like opp mot 1860- tallet, for her var såvidt mange barn under 10 år født der. Spredninga av innflyttere derifra over 30 år, tilsier imidlertid at denne innflyttinga har foregått over en lang periode. Innflyttinga fra utlandet var av eldre dato, og i alle fall over den siste tida i mindre grad dreid seg om familieflytting. Innflyttinga fra resten av landsdelen ser ut til å ha pågått for fullt, og her har familieflytting vært relativt vanlig. Mange av søringene kom fra typiske dølakommuner som Dovre og Tynset, og mange av dem hadde skaffet seg gård i Ibestad. Tabell 15: Kjønn mot fødested i Troms i folketellingene 1865, 1875 og 1900. Relative tall.31 Mann Kvinne SUM T Mann Kvinne SUMT Mann Kvinne SUM 4444444444444444444444444444444P44444444444444444P444444444444444444 1902 Tromsø 1.1 2.6 1.9* 1.8 1.4 1.5* 7.1 5.9 6.4 1911 Kvæfjord * 0.0 1.4 0.8* 1.2 3.3 2.5 1914 Trondenes 38.9 31.6 34.8* 43.4 36.1 39.2* 32.7 23.0 26.7 1924 Målselv 7.8 7.7 7.7* 8.0 9.5 8.8* 14.3 14.8 14.6 1927 Tranøy 33.3 38.5 36.2* 31.0 34.0 32.7* 20.8 27.8 25.1 1929 Berg 8.9 11.1 10.1* 8.0 9.5 8.8* 7.1 8.5 8.0 1931 Lenvik 6.7 3.4 4.8* 4.4 3.4 3.8* 8.9 7.4 8.0 1933 Balsfjord * 0.9 0.0 0.4* 3.6 1.9 2.5 1934 Tromsøsund 3.3 0.9 1.9* * 0.6 1.9 1.4 1936 Karlsøy 0.0 1.7 1.0* 0.9 1.4 1.2* 1.2 0.7 0.9 1938 Lyngen 0.0 1.7 1.0* * 0.6 2.6 1.8
31 For 1 person som ifølge 1865-tellinga var født i fylket, kunne fødestedet ikke spesifiseres nærmere. 1917 - Ibestad 407
1941 Skjervøy * 1.8 3.4 2.7* 1.8 2.2 2.1 44444444444444444444444444444444P44444444444444444P44444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0 N= 90 117 207* 113 147 260* 168 270 438 44444444444444444444444444444444N44444444444444444N44444444444444444 Den fylkesinterne flyttinga til Ibestad kom i høy grad fra nabokommunene. Og blant disse igjen var det Trondenes og Tranøy som skilte seg ut, mens Målselv leverte færre innflyttere til Ibestad. Her kan jeg klart se hvordan skog og fjell skilte bedre enn vann mht flytteveier. I 1865- og 1875-tellingene var der faktisk flere eller like mange innflyttere fra Berg som fra indre Troms. Jeg ser også at det var spesielt mange kvinner blant nærinnflytterne. 1.7.2.4 Etappeinnflytting Tabell 16: Hovedpersonens fødested (horisontalt) mot barns fødested (vertikalt) for familier hvor førstnevnte var innflytter og minst en av de sistnevnte var innflytter og hadde fødested forskjellig fra hovedpersonens. Data fra folketellinga 1865. Barn/Hp Sør- Nordland Troms Finnmark Utlandet Sum Norge Sør-Norg 1 1 Nordland 3 1 1 1 6 Troms 4 1 2 7 Finnmark 1 1 2 Utlandet Sum 9 2 1 4 16
Ved å liste ut alle hushold der hovedperson og barn var født i ulike kommuner, og utenfor Ibestad, har jeg kunnet gjøre en mer systematisk gjennomgang av etappeflyttinga for familier som hadde innvandret til Ibestad ifølge 1865-tellinga. Som i Tranøy startet hovedtyngden av etappevandringen i Sør-Norge. Til Ibestad falt det naturlig at flere kom via Nordland. Og tre av de fire som innvandret via Troms, var døler som kom via Målselv, to av dem står i 1865-tellinga med yrkestittel rydningsmann, den tredje var husmann og skredder. Som i Tranøy finner jeg altså direkte bevis for ringvirkninger av dølainnflyttinga til Målselv og Bardu. 1.7.2.5 Utflyttere 1917 - Ibestad 408
Tabell 17: Utflyttere fra Ibestad til andre kommuner i Troms ifølge de tre folketellingene: 1865 T 1875 T 1900 Mann Kvinne * Mann Kvinne* Mann Kvinne 4444444444444444444444444444P444444444444P44444444444U 1902 Tromsø 11.0 9.1 * 13.0 13.3 * 13.4 8.1 1911 Kvæfjord 1.2 2.1 * 0.0 2.4 * 1.1 3.0 1914 Trondenes 31.9 26.3 * 28.5 30.7 * 33.3 41.1 1924 Målselv 12.9 12.8 * 7.7 10.6 * 10.3 11.6 1927 Tranøy 16.0 23.5 * 20.8 20.8 * 19.9 16.7 1929 Berg 6.7 4.9 * 11.1 7.8 * 6.9 8.4 1931 Lenvik 14.7 17.7 * 12.6 9.6 * 9.6 7.3 1933 Balsfjord 1.2 0.4 * 0.5 1.0 * 0.8 0.2 1934 Tromsøsund 1.8 0.4 * 0.5 0.7 * 1.1 2.1 1936 Karlsøy 0.0 0.4 * * 1.5 0.6 1938 Lyngen 0.6 0.4 * 1.9 0.7 * 0.0 0.6 1941 Skjervøy 1.8 2.1 * 3.4 2.4 * 1.9 0.2 4444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 N= 163 243 * 207 293 * 261 467 4444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Også utflyttinga fra Ibestad var sterkt konsentrert om nabokommunene. Og i så måte fikk Trondenes etterhvert et meget klart forsprang som flyttemål, etterfulgt av Tranøy og Målselv. Tidlig i perioden hevdet i tillegg Lenvik seg godt med flere tilflyttere enn Indre Troms, men denne andelen gikk etterhvert ned. Tromsø fikk som sedvanlig en viss andel av utflytterne, men kunne altså ikke konkurrere med Trondenes og det nye tettstedet i Harstadhavn om flyttestrømmen fra kommuner i sør-fylket. Jeg ser at med få unntak dominerte kvinnene utflyttinga fra Ibestad, spesielt gjaldt det i 1900-tellinga. Et spesiallaget program søkte gjennom alle RHD's tellinger for områder utenfor Troms. Det plukket fram alle personer hvor en av termene "Ibesta", "Salang", "Gratang", "Andørj" eller "Astafjor", ble funnet i fødestedsfeltet. Disse termene er entydige, og skapte ingen problemer som måtte rettes opp manuelt etter søking. Resultatet av søkene står i tabellen nedenfor. Tabell 18: Antall personer født i Ibestad som ble funnet i RHD's materiale utenfor Troms i 1865, 1875 og 1900. Oversikt etter hhv kjønn og landsdel.
Telling Menn Kvinner Sum Sør-Norg Nordland Finnmrk 1865 44 48 92 2 53 37 1875 67 67 134 7 67 60 1900 238 188 426 49 292 85
Gjennom hele perioden var Nordland et viktigere flyttemål enn Finnmark for folk fra Ibestad. Og det til tross for at store deler av Nordland ikke er gjennomsøkt av dataprogrammet. Særlig tydelig er forskjellen i 1900-tellinga, hvor der var nesten fire ganger så mange utflyttere til Nordland som til Finnmark. Også til Sør-Norge hadde der reist en solid kontingent fra Ibestad før periodens slutt, de fleste fant jeg i Bergen (27) og i Kristiania (15). Men i Nordland og Finnmark var relativt få bosatt i byene ifølge 1900-tellinga (18 i Finnmarksbyene og 9 i Bodø). De fleste fant jeg i Ankenes (137), Dverberg (40) og i Nordkapp (25). Nå bodde nok mange i det nye tettstedet i Ankenes, og dermed kunne man hevde at utflyttinga til byer og tettsteder fra Ibestad hadde et stort omfang. (Jfr også de 273 utflytterne til Trondenes og de 79 til Tromsø.) Men det betyr ikke nødvendigvis at her ikke var noen urban-rural 1917 - Ibestad 409 barriere. Svært mange utflyttere til Ankenes var blitt gårdbrukere, noen drev også fiske. I forhold til disse utgjorde jernbanearbeiderne et mindretall. Blant utflytterne til Nordland og Sør-Norge var det nær balanse mellom menn og kvinner, mens de fleste som flyttet til Finnmark var menn. De aller fleste av de sistnevnte var som ventet fiskere. Mens et flertall av Finnmarksflytterne var ugifte, var der omtrent likevekt mellom gifte og ugifte blant utflytterne til Nordland. Disse hadde såpass mange barn født i Ibestad, at det i stor grad må ha dreid seg om familieflytting sørover fram mot hundreårsskiftet. De nye kommunikasjonsmidlene til sjøs må ha gjort det betydelig lettere for familier å bryte opp og finne seg et nytt bosted. Også fra Ibestad kom der baptister til Dverberg. 1.7.3 Oppsummering av Ibestads migrasjon Tabell 19: Tall som oppsummerer migrasjonen fra og til Ibestad 1865 til 1900.32 Periode Nye inn- Utflytter Døde Nye til Ellers i Emigran- flyttere ovsk Troms Norge ter 1865-75 158 126 1011 94 42 148 1875-1900 151 889 3080 228 292 525 Sum 309 1015 4091 322 334 821
Kolonne nr 2 viser at innflyttinga til Ibestad ikke hadde stoppet helt opp, men at den bare kan ha bidratt marginalt til befolkningsøkninga. Her har selvsagt vært større innflytting enn tallet for økning i antall innflyttere viser, men nettoresultatet av innflyttinga ble stadig mindre over tid. (Annen periode er jo lenger enn første.) Tallene for nettoresultatet av utflyttinga har vi i de tre kolonnene til høyre. Dette er minimumstall, folk kan ha flyttet ut til deler av landet RHD ikke har registrert, eller de kan ha dødd før neste folketelling. Emigranttallene fra Folkemengdens bevegelse er minimumstall blant annet fordi emigrantene ble talt ifølge siste bosted, ikke fødested. Summerer jeg utflyttertallene får jeg 1477 personer, mens utflytteroverskuddet pluss antall nye innflyttere gir 1324 personer. Dette samsvaret tyder på at jeg har fått tall som svarer til det reelle omfanget av nettomigrasjonen til og fra Ibestad. Når det gjelder utflytting, synes det klart at den oversjøiske utvandring hadde noe større omfang enn utflyttinga til andre steder i Norge i min periode. Tar jeg med den utflytting som skjedde før 1865, blir bildet annerledes, for da var den innenlandske utflytting mye større enn den oversjøiske. Dødstallene er tatt med for å vise at flyttinga hadde forholdsvis mindre direkte innflytelse enn den naturlige tilvekst på folketallsutviklingen. Fødselstallene var så store at de mer enn oppveide dødelighet og migrasjon, og sørget for at folketallet i perioden økte med nær 60%, en vekst litt under gjennomsnittet for fylket. Ibestad var en av de største og mest folkerike kommunene i Troms, faktisk den største uten noe betydelig tettsted eller by. Dette kan forklare den store stabiliteten mht flyttegruppenes alder og ekteskapsfrekvens. Mye av flyttinga i denne fjordkommunen kunne foregå innenfor kommunegrensene, noe som selvsagt ikke påvirker
32 Kolonne 2 er basert på antall innflyttere ifølge RHD's utgaver av folketellingene. Den viser nedgangen i antall innflyttere. Kolonne 3 er basert på folketallet i do tellinger samt tall for fødte og døde i Folkemengdens bevegelser. 1917 - Ibestad 410 tallene på kommunenivå. De fleste av dem som krysset kommunegrensene kom fra nabokommunene Trondenes og Tranøy, mens utflytterne dro både dit og til Tromsø og Målselv. Ut av fylket dro de fleste til Nordland, spesielt fram mot hundreårsskiftet, men nærflyttinga økte forholdsvis mer. Tidlig i perioden var derimot 1/4 av innflytterne søringer, mens 18% kom fra utlandet. Ibestad fikk i liten grad tilsig av kvener, men hadde en samisk befolkning på vel 10% i denne perioden. 1914 - Trondenes 411
1.8 Trondenes med Bjarkøy og Skånland Trondenes omfattet dagens Harstad, Bjarkøy og Skånland kommuner. En liten bit av Kvæfjord er siden overført til Trondenes. Harstad ble ikke skilt ut fra Trondenes før i 1903, og var således en integrert del av denne kommunen gjennom hele min periode. Kommunens landområde besto av de nord-østre delen av Hinnøya, Grytøya, og den nordre delen av Skånlandshalvøya. I øst lå Ibestad, i sør Nordland fylke, i vest Kvæfjord og i nord Vågsfjorden og Tranøy. Tabell 1: Fødte og døde samt folketall ifølge RHD's versjon av folketellingene, Folkemengdens bevegelse og egne beregninger i femårsintervaller 1866 til 1900:33
Periode Fødte Døde Overskudd Folketelling Pluss fødsovsk Utflytterovsk 1866 5168 1866-70 921 483 438 5606 1871-75 1044 502 542 6655 6148 -507 1876-80 1209 476 733 7388 1881-85 1305 747 558 7946 1886-90 1530 685 845 8699 8791 92 1891-95 1624 713 911 9610 1896-1900 1645 675 970 10667 10580 -87
Veksten i folketallet i Trondenes var i denne perioden den kraftigste i Troms. målt i absolutte tall. I relative tall vokste befolkningas størrelse med 106,4% i tidsrommet fra 1865 til 1900, og bare Berg hadde større relativ vekst enn dette. Jeg ser at veksten både skyldtes overskudd av innflyttere og store fødselsoverskudd. Etter 1870 hadde alle femårsperiodene overskudd av fødte som var til dels betydelig høyere enn antall døde. Det er interessant å merke seg at innflyttingsoverskuddet var størst tidlig i perioden. Siden dette etter all sannsynlighet kom av at mange unge flyttet inn, kan de i neste omgang ha bidratt kraftig til at antallet fødte gikk i været. Mellom 1875 og 1891 merker jeg meg at Trondenes hadde et lite overskudd av utflyttere. Når denne trenden ble snudd i hundreårets siste tiår, vil jeg tro at det nye tettstedet i Harstadhavn dannet mye av bakgrunnen.
33 Folketallene er for 1891 hentet fra NOS. For øvrige tellinger er RHD's/mine tall brukt, fordi de baserer seg på et og samme geografiske område gjennom hele tidsrommet. Hjemmehørende folkemengde er anvendt. 1914 - Trondenes 412
1.8.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Tabell 2: Hvor stor andel av menn og kvinner i hver 10 års aldersklasse var gift eller i enkestand ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900?
1865 T 1875 T 1900 Mann N Kvinne N * Mann N Kvinne N * Mann N Kvinne N 444444444444444444444444444P44444444444444444444P44444444444444444444U 0-9 0.9 678 1.5 659 * 0.0 835 0.0 875* 0.3 1442 0.2 1437 10-19 0.0 495 0.0 484 * 0.0 714 0.1 702* 0.1 1174 0.5 1128 20-29 20.9 398 40.8 382 *24.9 511 47.0 530* 24.7 716 37.9 867 30-39 75.5 351 80.0 385 *73.7 430 78.6 370* 81.5 631 81.9 658 40-49 90.6 297 84.5 258 *86.3 344 88.6 368* 93.0 457 89.8 512 50-59 89.6 144 86.1 158 *90.8 283 90.6 235* 92.3 377 89.1 349 60-69 93.5 124 89.0 127 *93.1 116 92.1 114* 90.9 263 93.2 235 > 70 92.9 98 86.9 130 *91.9 111 89.7 117* 94.3 229 89.6 192 4444444444444444444444444444P44444444444444444444P444444444444444444444 SUM 37.1 2585 40.8 2583 *36.1 3344 39.0 3311* 36.4 5289 37.9 5378 4444444444444444444444444444N44444444444444444444N444444444444444444444 Andelen gifte menn endret seg lite fra telling til telling i Trondenes. I aldersgruppa 20-29 var der imidlertid en økning i antall gifte menn fra 1865 til 1875 og en nedgang for kvinnene i neste periode. I så måte har det voksende kvinneoverskuddet gjort seg gjeldende. Det normale var at ca 90% av en tiårs aldersgruppe var eller hadde vært gift når de kom over 40 år. En signifikant nedgang kan være den lave andelen gifte mellom 30 og 40 i 1875, og som kan skyldes de vanskelige årene på slutten av 1860-tallet. 1.8.1.1 Stilling i familien Tabell 3: Stilling i familien ifølge de tre folketellingene. Første notering er brukt. Absolutte og relative tall.
Familiestilling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444U Ukjent 471 9.10 * 80 1.20 * 5 0.05 Hovedperson 535 10.35 *1040 15.63 * 1813 17.00 Ektefelle 855 16.54 *1114 16.74 * 1814 17.01 Barn 2230 43.15 *3138 47.15 * 5409 50.71 Pleiebarn 218 4.22 * 221 3.32 * 181 1.70 Svigerbarn * 7 0.11 * 27 0.25 Barnebarn 2 0.04 * 19 0.29 * 37 0.35 Foreldre 76 1.47 * 169 2.54 * 71 0.67 Søsken 14 0.27 * 63 0.95 * 27 0.25 Annen slekt * 16 0.24 * 17 0.16 Tjener 466 9.02 * 461 6.93 * 588 5.51 Lærling 1 0.02 * 9 0.14 * Losji i familien 1 0.02 * 3 0.05 * 654 6.13 Fattig, legd 16 0.31 * 27 0.41 * 13 0.12 Innerst 225 4.35 * 260 3.91 * Besøkende 1 0.02 * 1 0.02 * 1 0.01 Kår 57 1.10 * 27 0.41 * 10 0.09 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444 SUM = 5168 100.00 *6655 100.00 *10667 100.00 44444444444444444444444444444N444444444444N444444444444
Jeg ser at økninga i antallet barn var hovedfaktoren bak den store befolkningsveksten. Samtidig økte antall kjernefamilier, og om jeg regner to ektefeller og barn sammen, utgjorde de hhv 76,2%, 80,6% og 84,7% av befolkninga i de tre tellingene. Samtidig gikk andelen tjenere tilbake, selv om denne gruppa vokste i absolutte tall fra 1875 til 1900. I 1900-tellinga ser jeg også at de fleste losjerende var integrert i familiene Det hadde de antakelig vært i de tidligere tellingene også, selv om de da bare var klassifisert som innerster. 1.8.1.2 Fordeling på yrker 1914 - Trondenes 413
Tabell 4: Hovedpersoner fordelt på yrkesgrupper i de tre folketellingene. Absolutte og relative tall.
Yrkesfordeling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % W444444444444444444444444444P444444444444P4444444444 Bonde 397 46.11 * 222 17.41 * 408 20.63 Avhengig 82 9.52 * 30 2.35 * 48 2.43 Sek-Tert 25 2.90 * 137 10.75 * 427 21.59 Bonde og fisker 153 17.77 * 437 34.27 * 606 30.64 Avhengig og fiske 28 3.25 * 90 7.06 * 89 4.50 Sek-Tert og fiske 1 0.12 * 35 2.75 * 66 3.34 Bare fisker 112 13.01 * 251 19.69 * 243 12.29 Andre 49 5.69 * 61 4.78 * 84 4.25 Ukjent 14 1.63 * 12 0.94 * 7 0.35 44444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 861 100.00 *1275 100.00 *1978 100.00 44444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Pga feilklassifiseringen i 1865-tellinga økte antall fiskerbønder mest fra 1865 til 1875. I neste delperiode økte imidlertid antallet rene bønder like mye. Det viktigste var imidlertid at antall gårdbrukere nesten ble fordoblet i Trondenes fra 1865 til 1900, noe som var en forutsetning for å ta vare på den store folkeveksten. Fra 1865 til 1875 vokste en annen buffer, idet et økende antall hovedpersoner livnærte seg ved enefiske. Og etter 1875 ekspanderte enda en sektor i Trondenes. Jeg ser at sekundær- og tertiærnæringene vokste kraftig, og fikk fordoblet sin betydning uttrykt i relative tall. Dette har sammenheng med tettstedsveksten i Harstadhavn og var forutsetning nr to for å kunne gi levebrød til den voksende befolkninga. 1.8.1.3 Etnisitet Tabell 5: Etnisitet ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900. Absolutte og relative tall.
Etnisitet N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % 444444444444444444444P444444444444P44444444444 Ukjent 4948 95.74 * 3 0.05 *10453 92.14 Norsk 19 0.37 *6171 92.73 * 147 1.30 Same 183 3.54 * 391 5.88 * 702 6.19 Kven 1 0.02 * 19 0.29 * 17 0.15 Svensk 1 0.02 * 1 0.02 * 14 0.12 Blandet 16 0.31 * 70 1.05 * 12 0.11 444444444444444444444P444444444444P444444444444 SUM = 5168 100.00 *6655 100.00 *11345 100.00 444444444444444444444N444444444444N444444444444 Den samiske folkegruppa i Trondenes ser ut til å ha vokst både mellom 1865 og 1875 og videre fram mot hundreårsskiftet. Man kunne tenke seg at dette skyldtes bedre registrering i 1875 enn i 1865, men det er neppe grunnen til den høyere andelen samer i min siste telling. Samtidig ser jeg det merkelige at andelen av blandet befolkning gikk ned mellom de to siste tellingene. Slik etnisitet ble registrert i tellingene, skulle trenden vært motsatt dersom der var status quo mht fordelingen av etnisitet i perioden mellom. Trolig har framveksten av tettstedet medført et større fornorskingspress (jfr Tromsø), slik at den blandede befolkning etterhvert ble ført som norsk. Noen kvensk befolkningsgruppe av betydning er ikke registrert i tellingene for Trondenes. 1.8.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere Hvordan fordelte befolkninga seg på bofaste, inn- og utflyttere? 1914 - Trondenes 414
Tabell 7: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900:
Telling Bofaste Innflyttere Utflyttere Sum 1865 4383 79% 785 14% 349 6% 5517 99% 1875 5230 74% 1425 20% 424 6% 7079 100% 1900 8410 76% 2257 20% 380 3% 11047 99%
Tabellen over viser resultatet av at Trondenes var en kommune med innflyttingsoverskudd. Andelen utflyttere til andre kommuner i Troms holdt seg konstant fra 1865 til 1875, men gikk ned også i absolutte tall mellom 1875 og 1900. I alle fall denne delen av utflyttinga stoppet altså da opp. Antall flyttere økte raskest før 1875, da disse også økte sin andel av Trondenesbefolkninga. Fra 1875 til 1900 økte imidlertid antall innflyttere bare i absolutte tall. Jeg ser at økninga i den bofaste befolkninga sto for brorparten av befolkningsveksten. 1.8.2.1 Kjønn, sivilstand, alder Tabell 8: Flyttegrupper i folketellingene mot kjønn. Kvinner i prosent av flyttegruppene.
Flyttegrupper % 1865 N T % 1875 N T % 1900 N 44444444444444444444444P4444444444P444444444U Bofaste 49.9 4383 *49.8 5230 *48.8 8410 Innflyttere 50.3 785 *49.4 1425 *56.3 2257 Utflyttere 53.9 349 *54.7 424 *56.6 380 44444444444444444444444P4444444444P4444444444 SUM 50.2 5517 *50.0 7079 *50.6 11047 44444444444444444444444N4444444444N4444444444 Blant utflytterne fra Trondenes var der en økende andel kvinner. I 1900-tellinga var der også et betydelig kvinneoverskudd blant innflytterne, mens der tidligere hadde vært tilnærmet likevekt mellom kjønnene både i den bofaste og innflyttede befolkning. I år 1900 var mennene i knapt flertall blant de innfødte. Jeg må tro at tettstedsveksten er hovedforklaringen bak kvinneoverskuddet i år 1900. Tabell 9: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900 mot sivilstand for personer over 19 år. Relative tall:
Bofaste * Innflyttere * Utflyttere 1865 1875 1900 * 1865 1875 1900 * 1865 1875 1900 W44444444444444444P444444444444444444P44444444444444444 Ugift 30.4 27.3 30.5 * 28.1 33.2 22.5 * 28.8 24.9 18.8 Gift 59.6 63.0 60.5 * 61.2 59.8 68.6 * 59.7 65.9 67.5 Enke 9.9 9.7 8.9 * 10.8 6.6 8.8 * 11.1 9.3 13.4 Skilt 0.1 0.0 0.1 * 0.0 0.4 0.1 * 0.3 0.0 0.3 444444444444444444444444P444444444444444444P44444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0 *100.0 100.0 100.0 *100.0 100.0 100.0 N= 2229 2441 3739 * 623 1088 1747 * 288 334 292 444444444444444444444444N444444444444444444N44444444444444444 Blant de bofaste var der små endringer i sivilstandsgruppene fra telling til telling, riktignok med en liten økning i andelen ugifte i 1875. Denne økninga var langt større for innflytterne, hvor andelene som var gifte eller i enkestand gikk merkbart ned i perioden mellom 1865 og 1875. I siste telling hadde imidlertid innflytterne til Trondenes den høyeste andelen gifte av alle. Her ser altså ut til å ha vært svært gode etableringsmuligheter. Når andelen gifte gikk opp blant utflytterne samtidig som antall utflyttere gikk ned, må jeg ta dette som tegn på at utflyttinga fra Trondenes hadde stoppet opp fram mot hundreårets slutt. Tabell 10: Gjennomsnittlig alder for flyttegruppene i folketellingene: 1914 - Trondenes 415
Folketell. Bofaste Innflytt Utflytt Samlet 1865 25 36 37 27 1875 24 33 37 26 1900 23 35 38 26
Pga de store fødselskullene gikk den samlede gjennomsnittsalderen noe ned i denne perioden. De bofastes alder gikk da også konsekvent ned slik at deres gjennomsnittsalder i 1900-tellinga var to år under nivået fra 1865. Innflytternes alder gikk ned i det første tiåret, da innflyttinga i relative tall var sterkest, mens deres gjennomsnittsalder økte noe i siste del av perioden ettersom innflyttinga dabbet av igjen. 1.8.2.2 Yrker Tabell 11: Flyttegruppene fordelt på yrkeskategorier, kun hovedpersoner:
Bofaste *Inn flyttere*Ut flyttere * SUM F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Bonde 19.3 23.8 * 13.1 13.9 * 13.3 18.9 * 17.3 20.6 Avhengig 1.3 1.9 * 5.1 3.5 * 1.9 1.8 * 2.3 2.4 Sek-Tert 6.7 12.9 * 21.7 40.5 * 22.9 26.1 * 11.8 21.9 Bonde og fisker 40.6 38.0 * 19.1 15.1 * 32.4 24.3 * 34.4 30.4 Avhengig og fiske 6.5 4.2 * 8.8 5.1 * 1.9 6.3 * 6.7 4.6 Sek-Tert og fiske 2.0 3.2 * 4.8 3.7 * 2.9 3.6 * 2.8 3.4 Bare fisker 19.4 12.7 * 21.1 11.5 * 19.0 11.7 * 19.8 12.3 Andre 4.3 3.2 * 6.3 6.6 * 5.7 7.2 * 4.9 4.4 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 * 100.0 100.0 N= 912 1347 * 351 624 * 105 111 * 1368 2082 44444444444444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 Også i Trondenes fikk man et økende antall gårdbrukere i perioden fra 1875 til 1900. Men det var bare i absolutte tall, relativt sett var der omtrent samme andel som hadde gårdsbruk i begge tellingene blant de bofaste. Riktignok ser jeg en viss forskyvning fra fiskerbondekombinasjonen til ren gårdsdrift, noe som kan tyde på at jordbruket fikk større betydning for de bofaste også relativt sett i denne perioden. Blant innflytterne hadde andelen med rene gårdsbruk bare en ubetydelig økning, mens andelen fiskerbønder blant dem gikk ned. Her ble i det hele mindre vekt på fiske som næringsvei, idet andelen enefiskere gikk ned innen alle flyttegruppene. Til gjengjeld ekspanderte sekundær- og tertiærnæringene kraftig, både i absolutte og relative tall. Prosentandelen som var sysselsatt her ble bortimot fordoblet både blant de bofaste og blant innflytterne. Utflytterne viste langt mindre vekst i så henseende, her ble enefiske i stedet erstattet eller supplert av jordbruk, også i avhengig stilling. Mange av innflytterne ble ifølge 1900-tellinga håndverkere eller drev handel, mens de bofaste dominerte innenfor sjøfart og annen transport. Dessuten drev mange av de kvinnene som var barnefødt i kommunen, med tekstilarbeid og andre former for kvinnehåndverk. Og selvfølgelig finner jeg mange kvinner i tjenerrollen, både innfødte og innflyttede. 1.8.2.3 Etnisitet Tabell 12: Flyttegruppe etter etnisitet i folketellingene 1875 og 1900, relative tall: Bofaste *Innflyttere *Utflyttere * SUM 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Ukjent 0.0 92.9 * 0.1 90.5 * 0.2 87.1 * 0.1 92.2 Norsk 95.7 1.0 * 81.7 1.2 * 89.9 7.6 * 92.6 1.3 1914 - Trondenes 416
Same 3.0 6.0 * 16.4 6.9 * 8.7 4.2 * 6.0 6.1 Kven 0.2 0.0 * 0.6 0.5 * 0.2 0.0 * 0.3 0.1 Svensk 0.0 0.0 * 0.1 0.5 * 0.0 0.0 * 0.0 0.1 Blandet 1.0 0.0 * 1.3 0.4 * 0.9 1.1 * 1.0 0.1 4444444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 * 100.0 100.0 N= 5230 8410 * 1425 2257 * 424 380 * 7079 11047 4444444444444444444N444444444444N444444444444N444444444444 Mht etnisitet ble den bofaste befolkninga i Trondenes mer heterogen fra 1875 til 1900, fordi innslaget av samer øket også relativt sett. Dette må ha sin bakgrunn i innslaget av innflyttede samer som jeg ser i 1875- tellinga, disse fikk i sin tur barn i tidsrommet mellom folketellingene. I relative tall gikk innflyttinga av samer kraftig ned fram mot hundreårsskiftet, skal jeg tro 1900-tellinga. I absolutte tall var imidlertid nedgangen mye mindre, og det er vel rimelig at det ikke i særlig grad var samer som flyttet inn til Harstadhavn. Her er i alle fall få spor etter blandingsekteskap mellom de to etniske gruppene i Trondenes, noe som må forklares med at samer og nordmenn bodde i adskilte områder innen kommunen. Man kan spørre seg om samene kunne ekspandere i områder som ble mindre utnyttet fordi de norske flyttet til tettstedet. En mulighet er at området kunne livnære flere samer som leverte varer til den voksende befolkninga der. Utflyttinga av samer gikk i alle fall ned mellom tellingene, mens den norske utflyttinga holdt seg konstant. 1.8.2.4 Befolkningas fødesteder Tabell 13: Innflytterne fordelt på fødesteder i de tre tellingene:
Sted: Sør-Norge Nord-Norge Troms Utlandet N 1865 30,2% 33,6% 34,7% 1,5% 785 1875 28,0% 42,6% 26,3% 3.1% 1425 1900 22,5% 33,9% 40,5% 3,2% 2257
I 1865 var nærmere 1/3 av innflytterne til Trondenes født i Sør-Norge, en andel som gikk ned mot 1/5 innen hundreårsskiftet. Til gjengjeld økte innflyttinga fra egen landsdel, først fra Nordland, siden mest fra Troms fylke. Noen innflytting av betydning fra utlandet lar seg knapt registrere. Det var altså først og fremst nærinnflyttere som sto bak den tallmessig store veksten i innflytting i siste del av perioden, mens fjerninnflyttere bidro mer i første fase, da veksten relativt sett var sterkest. Tabell 14: 10-års aldersklasser mot landsdel ifølge folketellinga 1865. 0-9 10- 20- 30- 40- 50- 60- > 70 SUM 19 29 39 49 59 69 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Sør-Norge 15 17 39 55 51 29 20 11 237 Ellers i Nord-Norge 24 32 52 61 34 21 22 18 264 Ellers i Troms 14 60 59 50 35 23 19 12 272 Heimføding 1284 870 629 566 434 228 189 183 4383 Utlandet 0 0 1 4 1 1 1 4 12 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 SUM 1337 979 780 736 555 302 251 228 5168 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Med unntak av utlandet var her såvidt mange barn fra alle destinasjonene at her må ha foregått familieinnflytting like opp til 1865-tellinga. Aldersprofilen til søringene kan imidlertid tyde på at hovedtyngden derifra kom før hovedtyngden av nordlendingene flyttet inn. Men forklaringen kan også være at søringene var eldre og hadde 1914 - Trondenes 417 familie med seg ved innflyttinga, mens nordlendingene oftere flyttet til Trondenes alene og mens de var yngre. Går jeg fram til 1900- tellinga, finner jeg stadig mange innflyttere fra dølakommuner som Dovre og Vågå. Men enda flere hadde da flyttet oppover fra Trondheim. En rekke andre kommuner på Østlandet og i Trøndelag var også representert. Tabell 15: Kjønn mot fødested i Troms i folketellingene 1865, 1875 og 1900. Relative tall.34 Mann Kvinne SUM T Mann Kvinne SUMT Mann Kvinne SUM 4444444444444444444444444444444P44444444444444444P444444444444444444 1902 Tromsø 2.7 3.8 3.3* 4.6 4.1 4.3* 9.3 6.6 7.6 1911 Kvæfjord 23.9 22.0 22.8* 26.1 17.6 21.1* 33.8 21.1 25.7 1917 Ibestad 46.0 40.3 42.6* 38.6 40.5 39.7* 26.0 33.2 30.6 1924 Målselv 0.0 0.6 0.4* 1.3 0.9 1.1* 3.3 3.6 3.5 1927 Tranøy 8.0 13.2 11.0* 14.4 17.1 16.0* 12.3 13.5 13.0 1929 Berg 15.9 15.7 15.8* 10.5 12.2 11.5* 6.3 10.4 8.9 1931 Lenvik 2.7 1.3 1.8* 3.3 2.3 2.7* 4.8 5.0 4.9 1933 Balsfjord 0.0 0.6 0.4* 0.0 1.8 1.1* 1.8 1.9 1.9 1934 Tromsøsund * 0.7 0.5 0.5* 0.0 1.9 1.2 1936 Karlsøy * * 0.0 0.5 0.3 1938 Lyngen 0.9 1.9 1.5* 0.0 1.8 1.1* 1.8 1.2 1.4 1941 Skjervøy * 0.7 0.9 0.8* 0.6 1.2 1.0 44444444444444444444444444444444P44444444444444444P44444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0 N= 113 159 272* 153 222 375* 334 579 913 44444444444444444444444444444444N44444444444444444N44444444444444444 Brorparten av tilflyttinga fra andre kommuner i Troms kom fra nabokommunene Ibestad, Kvæfjord og Tranøy. I tillegg var Berg kommune godt representert. Etterhvert kom denne kommunen og Ibestad til å stå for en mindre andel av innflyttinga, mens Kvæfjords andel økte. Det gjorde også Tranøys andel fra 1865 til 1875, men så falt den igjen. Mot slutten av hundreåret finner jeg også et noe større innslag av folk som var født i Tromsø og Lenvik. Som ventet var kvinnene i flertall blant de fylkesinterne flytterne, og det gjaldt for de fleste kommunene. Unntakene var Kvæfjord, samt Ibestad og Tranøy i 1865.
34 For 1 person som ifølge 1865-tellinga var født i fylket, kunne fødestedet ikke spesifiseres nærmere. Do gjelder for 1875-tellinga. 1914 - Trondenes 418
1.8.2.5 Etappeinnflytting 1914 - Trondenes 419
Tabell 16: Hovedpersonens fødested (horisontalt) mot barns fødested (vertikalt) for familier hvor førstnevnte var innflytter og minst en av de sistnevnte var innflytter og hadde fødested forskjellig fra hovedpersonens. Data fra folketellinga 1900. Barn/Hp Sør- Nordland Troms Finnmark Utlandet Sum Norge Sør-Norg 9 2 1 2 14 Nordland 11 8 2 5 26 Troms 12 8 12 2 3 37 Finnmark 2 2 1 1 2 8 Utlandet 1 1 2 Sum 34 18 18 4 13 87
Jeg har valgt å se på etappeinnflyttinga til Trondenes i 1900-tellinga, fordi jeg da får med meg innbyggerne i det nye tettstedet i Harstadhavn. Her var altså 87 hovedpersoner som jeg kan se har etappeflyttet fordi de hadde fått barn andre steder enn på fødestedet eller i Trondenes. Av disse var den største gruppa født i Sør-Norge, mens de vanligvis hadde fått barn enten i Nordland eller Troms. De to andre gruppene etappeinnflyttere var født enten i Nordland eller i Troms. De sistnevnte hadde nesten alle fått sine barn innenfor fylket, mens de førstnevnte like gjerne kunne ha bodd andre steder i Nordland. Utlendingene viste større spredning mht barnas fødesteder, men med et flertall med midlertidige bosteder i Nordland. 1.8.2.6 Utflyttere Tabell 17: Utflyttere fra Trondenes til andre kommuner i Troms ifølge de tre folketellingene: 1865 T 1875 T 1900 Mann Kvinne * Mann Kvinne* Mann Kvinne 4444444444444444444444444444P444444444444P44444444444U 1902 Tromsø 19.3 20.7 * 19.8 16.8 * 20.6 14.9 1911 Kvæfjord 23.6 36.2 * 35.4 43.1 * 25.5 33.0 1917 Ibestad 21.7 19.7 * 24.0 22.8 * 25.5 23.3 1924 Målselv 2.5 1.1 * 2.6 2.6 * 0.6 2.8 1927 Tranøy 7.5 6.4 * 1.0 1.7 * 5.5 7.4 1929 Berg 14.9 8.5 * 9.9 7.8 * 7.3 12.1 1931 Lenvik 6.2 3.7 * 4.7 3.9 * 7.3 2.3 1933 Balsfjord 0.6 0.5 * 0.5 0.0 * 2.4 0.5 1934 Tromsøsund 1.2 1.1 * 0.5 0.0 * 1.2 2.8 1936 Karlsøy 1.2 0.5 * 1.0 0.0 * 1.2 0.9 1938 Lyngen * * 1.8 0.0 1941 Skjervøy 1.2 1.6 * 0.5 1.3 * 1.2 0.0 4444444444444444444444444444P444444444444P444444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 N= 161 188 * 192 232 * 165 215 4444444444444444444444444444N444444444444N444444444444 Utflyttinga fra Trondenes til andre kommuner i Troms fikk ikke noe stort omfang i denne perioden, En forklaring på dette er at kommunen er så stor at mye nærflytting kunne foregå innen egne grenser. En annen er at Trondenes har lang felles grense med Nordland, slik at mye nærflytting kunne gå dit. Og en tredje forklaring er at Trondenes i samband med utviklingen av tettstedet Harstadhavn hadde innflyttingsoverskudd gjennom det meste av perioden. De to nærmeste nabokommunene, Kvæfjord og Ibestad dominerte også som utflyttingssteder. Tromsø kom imidlertid nå på tredjeplass, foran Berg og Tranøy. Tromsø øvde tiltrekning med sine bynæringer, mens Berg tilbød kystfiske med kort utror. Utviklingen av Harstad førte til at utflyttinga til alle disse kommunene, med unntak av Ibestad, stagnerte. 1914 - Trondenes 420
Igjen var kvinnene i de fleste fall i flertall blant utflytterne, om enn Tromsø og Berg dannet unntak. Et spesiallaget program søkte gjennom alle RHD's tellinger for områder utenfor Troms. Det plukket fram alle personer hvor en av termene "Tronde", "Harstad", "Bjarkø", eller "Skånlan" ble funnet i fødestedsfeltet. Disse termene er entydige, og skapte bare få problemer som måtte rettes opp manuelt etter søking. Resultatet av søkene står i tabellen nedenfor. Tabell 18: Antall personer født i Trondenes som ble funnet i RHD's materiale utenfor Troms i 1865, 1875 og 1900. Oversikt etter hhv kjønn og landsdel.
Telling Menn Kvinner Sum Sør-Norg Nordland Finnmrk 1865 44 42 86 1 55 26 1875 49 40 89 5 56 28 1900 368 376 744 89 559 96
Utflyttinga fra Trondenes til steder utenfor Troms fylke økte lite inntil 1875. Tallene i 1865- og 1875-tellingene ble dermed noenlunde like, og det går fram at utflyttinga til de deler av Nordland som er registrert var dobbelt så stor som utflyttinga til Finnmark. I perioden mellom 1875 og 1900 eksploderte så den fylkeseksterne migrasjonen fra Trondenes, og da særlig den som hadde retning sørover. Denne ble mer enn tidoblet, med Nordland som hoveddestinasjon, men også med en solid kontingent til Sør-Norge. Sørpå var Kristiania viktigste flyttemål med 52 fra Trondenes, mens i Nordland dominerte Ankenes (161), Dverberg (129), Lødingen (94), nabokommunen Evenes (37) og Bodø (29). Her var altså betydelig flytting til andre kommuner som på samme tid hadde en rivende tettstedsvekst. Ser jeg på utflytternes yrker ifølge 1900-tellinga, er hovedinntrykket stor variasjon. Svært mange av utflytterne til Nordland var bønder, hustruer og tjenestejenter, en også håndverker, og folk i servicenæringene. Noen av dem som bodde i Ankenes var selvfølgelig jernbanearbeidere, men de var i klar minoritet. Det er ikke lett å forklare den betydelige utflyttinga av kvinner og sysselsatte i primærnæringene til en kommune som Lødingen. Om lag halvparten av utflytterne både til Troms og Finnmark hadde giftet seg, mens 2/3 utflytterne til Sør-Norge fremdeles var ugifte. I Nordland fantes 78 barn under 10 år, noe som tyder på en omfattende familieutflytting dit. 1.8.3 Oppsummering av Trondenes' migrasjon
Tabell 19: Tall som oppsummerer migrasjonen fra og til Trondenes 1865 til 1900.35 Periode Nye inn- Utflytte Døde Nye til Ellers i Emigran- flyttere r-ovsk Troms Norge ter 1865-75 640 -507 985 75 3 54 1875-1900 832 5 3296 -44 655 379 Sum 1472 -502 4281 31 658 433
35 Kolonne 2 er basert på antall innflyttere ifølge RHD's utgaver av folketellingene. Den viser nedgangen i antall innflyttere. Kolonne 3 er basert på folketallet i do tellinger samt tall for fødte og døde i Folkemengdens bevegelser. 1914 - Trondenes 421
Trondenes fikk fra 1865 til 1900 mer enn fordoblet sitt folketall. Jeg ser at dette delvis skyldes at det stadig kom flere innflyttere til kommunen, en økning på nesten 1500 mennesker i tidsrommet. Dette resulterte i et innflytteroverskudd på 502, et overskudd som oppstod i periodens første tiår. Etter 1875 begynte en komplementær strøm ut av Trondenes, med særlig andre fylker og dernest oversjøiske områder som mål. Antall utflyttere til andre kommuner i Troms økte derimot lite. Regner jeg sammen alle tre kategorier utflyttere, får jeg 1122 individer, mens nye innflyttere minus innflyttingsoverskudd gir 970 individer. Denne diskrepansen kan skyldes at Trondenes har fått for høye emigranttall fordi folk fra andre kommuner etappevandret via Harstad. Også uten dette forbeholdet må jeg kunne slå fast at den innenlandske utflyttinga fra Trondenes var av betydelig større omfang enn den oversjøiske. Spesielt var utflyttinga til Nordland omfangsrik, med 559 innbyggere født i Trondenes ifølge 1900-tellinga. I Troms var det spesielt nabokommunene og Tromsø som tok imot utflytterne, men denne strømmen hadde mindre omfang enn strømmen sørover. Og selv om mange flyttet ut var det flere som flyttet inn i denne perioden. Allikevel bidro innflyttinga lite til folkeveksten i forhold til hva fødselsoverskuddet gjorde. At mange av barna var fostret av innflyttere, er en annen sak. Selv om Harstad ble en viktig drivkraft i kommunens næringsutvikling og folketallsvekst, var primærnæringene fremdeles de viktigste. Antall bønder økte fra 550 i 1865 til 1014 i år 1900. Men også sekundær- og tertiærnæringene ble viktige for levebrødet, med en vekst fra 26 hovedpersoner i 1865 til 493 ved hundreårsskiftet. Samtidig økte barnetallet kraftig, her var 2230 personer klassifisert som barn i 1865-tellinga mot 5409 35 år seinere. Mht etnisitet hadde Trondenes liten innflytting av kvener, men samene var ei folkegruppe i vekst. Dette skyldtes i betydelig grad innflytting mellom 1865 og 1875. Før 1865 kom nesten 1/3 av innflytterne fra Sør- Norge, men etterhvert kom Nordland og Troms til å dominere som leverandører av innflyttere til den sterkt voksende befolkninga. 1911 - Kvæfjord 422
1.9 Kvæfjord Kvæfjord kommune ligger lengst mot sør-vest i Troms. I øst lå Trondenes, i sør og vest Nordland fylke med Dverberg, Sortland og Lødingen kommuner. Kommunen dekker de midtre delene av Hinnøya, omkring Gullfjorden, Godfjorden og Kvæfjorden. Seiler man nordover kommer man ut i Andsfjorden. Ingen deler av Kvæfjord ligger langt fra sjøen, men for mange var det langt å ro for å komme ut av de trange fjordene. Kvæfjord har ikke hatt andre administrative endringer av kommunegrensene enn at en liten bit av arealet ble overført til Trondenes i 1955. Det er ikke skrevet noen generell bygdehistorie for Kvæfjord.
Tabell 1: Fødte og døde samt folketall ifølge RHD's versjon av folketellingene, Folkemengdens bevegelse og egne beregninger i femårsintervaller 1866 til 1900:36 Periode Fødte Døde Fødselsovsk Folketelling Pluss fødsovsk Utflytterovsk 1866 2113 1866-70 343 193 150 2263 1871-75 410 187 223 2556 2486 -70 1876-80 464 177 287 2843 1881-85 434 280 154 2997 1886-90 444 288 156 2952 3153 201 1891-95 443 225 218 3170 1896-1900 450 254 196 3115 3366 251
Kvæfjord hadde en relativt beskjeden vekst i befolkninga i dette tidsrommet: 46,1% eller om lag 20 prosentpoeng under gjennomsnittet for fylket. I første del av perioden var der riktignok et lite overskudd av innflyttere, men etter 1875 var der flere som flyttet ut enn som flyttet inn. I tiåret 1870-80 var der et solid fødselsoverskudd i Kvæfjord, i resten av perioden var overskuddene mer beskjedne. Der var små endringer i fødselstallene mellom 1875 og 1900, men dødstallene endret seg lite etter 1880.
36 Folketallene er for 1891 hentet fra NOS. For øvrige tellinger er RHD's/mine tall brukt, fordi de baserer seg på et og samme geografiske område gjennom hele tidsrommet. Hjemmehørende folkemengde er anvendt. 1911 - Kvæfjord 423
1.9.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Tabell 2: Hvor stor andel av menn og kvinner i hver 10 års aldersklasse var gift eller i enkestand ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900?
1865 T 1875 T 1900 Mann N Kvinne N * Mann N Kvinne N * Mann N Kvinne N 444444444444444444444444444P44444444444444444444P44444444444444444444U 0-9 2.7 260 2.3 264 * 0.0 314 0.0 326* 0.0 417 0.3 375 10-19 0.5 200 0.0 186 * 0.4 252 0.0 250* 0.4 282 0.3 313 20-29 22.3 179 40.1 172 *21.7 198 44.7 199* 27.1 214 37.8 262 30-39 77.0 135 82.2 152 *79.8 173 81.5 162* 82.0 189 84.1 207 40-49 87.9 124 91.0 111 *92.2 128 93.9 131* 89.6 135 91.0 144 50-59 89.2 83 93.2 74 *92.4 119 92.7 96* 95.9 122 87.5 112 60-69 94.4 54 88.5 52 *98.4 62 81.4 59* 95.2 84 89.4 104 > 70 92.9 28 92.1 38 *74.5 47 80.0 40* 92.8 83 93.1 72 4444444444444444444444444444P44444444444444444444P444444444444444444444 SUM 38.8 1063 43.0 1049 *39.1 1293 40.6 1263* 39.9 1526 41.8 1589 4444444444444444444444444444N44444444444444444444N444444444444444444444 Tallene for andelen gifte/i enkestand i hver aldersklasse i Kvæfjord, gir et tvetydig bilde. Mennene var eller hadde vært gifte i større grad fra telling til telling. Kvinnene derimot, hadde en nedgang fra 1865 til 1875, og rettet bare noe av dette opp igjen fram mot 1900- tellinga. Det var imidlertid de yngste kvinnene, de under 30 år, som endret sin giftermålsfrekvens mest, med økning i 1875 og nedgang i siste telling. Denne skyldes overskuddet av kvinner i befolkninga. Legg merke til at de yngste mennene økte giftermålsfrekvensen. 1.9.1.1 Stilling i familien Tabell 3: Stilling i familien ifølge de tre folketellingene. Første notering er brukt. Absolutte og relative tall.
Familiestilling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444U Ukjent 88 4.16 * 16 0.63 * 1 0.03 Hovedperson 325 15.38 * 435 17.02 * 576 18.49 Ektefelle 376 17.79 * 459 17.96 * 582 18.68 Barn 923 43.68 *1180 46.17 *1501 48.19 Pleiebarn 68 3.22 * 88 3.44 * 21 0.67 Svigerbarn * 1 0.04 * 6 0.19 Barnebarn * 5 0.20 * 6 0.19 Foreldre 30 1.42 * 62 2.43 * 17 0.55 Søsken 5 0.24 * 25 0.98 * 10 0.32 Annen slekt * 3 0.12 * 6 0.19 Tjener 144 6.81 * 142 5.56 * 152 4.88 Losji i familien * 2 0.08 * 220 7.06 Fattig, legd 7 0.33 * 6 0.23 * 3 0.10 Innerst 119 5.63 * 121 4.73 * Besøkende * 9 0.35 * Kår 28 1.33 * 2 0.08 * 15 0.48 44444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 2113 100.00 *2556 100.00 *3115 100.00 44444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Tabellen viser at også i Kvæfjord økte antallet barn både absolutt og relativt sett. Dersom jeg regner ut en kjernefamilieprosent (to ganger ektefeller pluss barn), blir den hhv 79,3%, 82,1% og 85,6% i de tre folketellingene. Her var altså en klar økning i andelen som bodde i kjernefamilier, og dette skyldtes for det meste at barnetallet steg. Men også antallet ektefeller, og dermed familier steg fra telling til telling. Også de utvidede familiene var viktige, i år 1900 bodde over 7% av befolkninga som innerster hos egen familie. Det har sikker vært tilfelle tidligere også, selv om de da kun ble klassifisert som innerster. Tjenertallet holdt seg stabilt, og utgjorde dermed en stadig mindre andel av befolkninga. 1911 - Kvæfjord 424
1.9.1.2 Fordeling på yrker Tabell 4: Hovedpersoner fordelt på yrkesgrupper i de tre folketellingene. Absolutte og relative tall.
Yrkesfordeling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % W444444444444444444444444444P444444444444P4444444444 Bonde 261 62.00* 89 17.21 *154 24.44 Avhengig 43 10.21* 25 4.84 * 26 4.13 Sek-Tert 11 2.61* 47 9.09 * 68 10.79 Bonde og fisker 2 0.48* 197 38.10 *204 32.38 Avhengig og fiske 10 2.38* 28 5.42 * 30 4.76 Sek-tert og fiske * 13 2.51 * 24 3.81 Bare fisker 59 14.01* 97 18.76 * 94 14.92 Andre 20 4.75* 11 2.13 * 30 4.76 Mangler 15 3.56* 10 1.93 * 444444444444444444444444444P444444444444P4444444444 SUM = 421 100.00* 517 100.00 *630 100.00 444444444444444444444444444N444444444444N4444444444 Jeg ser at i 1865-tellinga for Kvæfjord har underestimering av fiskerbondekombinasjonen vært gjennomført nesten helt ut. Det samme gjelder antakelig for avhengiggruppa, flere som ble gruppert her i 1865, burde nok vært ført opp som fiskere i tillegg, eller også som enefiskere. Imidlertid kan økninga i antall fiskere fra 1865 til 1875 i noen grad være reell pga de gode hjemmefiskeriene etter blant annet sild, som pågikk i området tidlig på 1870-tallet.37 Mellom 1875 økte antallet bruk sterkt pga oppdeling. Forskyvninga av arbeidskraft fra fiske til jordbruk, kan også være reell nok. 1.9.1.3 Etnisitet Tabell 5: Etnisitet ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900. Absolutte og relative tall.
Etnisitet N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % 444444444444444444444P444444444444P44444444444 Ukjent 1968 93.14 * 2 0.08 *2876 92.33 Norsk *2356 92.18 * 99 3.18 Same 120 5.68 * 148 5.79 * 123 3.95 Kven * 5 0.20 * 9 0.29 Svensk * 6 0.23 * 1 0.03 Blandet 25 1.18 * 39 1.53 * 7 0.22 444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM = 2113 100.00 *2556 100.00 *3115 100.00 444444444444444444444N444444444444N44444444444 Tabellen viser at antallet samer i Kvæfjord var ganske stabilt gjennom perioden. Økninga fram til 1875 og nedgangen til år 1900 er ikke mer enn hva som lar seg forklare ut fra de ulike måter etnisitet ble ført på i de tre folketellingene. I relative tall gikk imidlertid den samiske bosetninga tilbake, slik den er klassifisert i den siste tellinga. Blandet-gruppa burde vært større i år 1900, så folk av blandet etnisitet, som ofte bodde integrert i norske bosetninger, har nok der blitt ført uten etnisitetsdata. 1.9.2 Bofaste, innflyttere og utflyttere Hvordan fordelte befolkninga seg på bofaste, inn- og utflyttere?
37 Amtmennenes femårsberetninger, 1871-75, side 8f. "Da Fisket ofte foregaar lige ved Hjemstedet og paa en Tid, da den egentlige sødygtige Befolkning er fraværende andetsteds, drives det tildels af Folk, som ellers ikke deltage i Fiskeri." 1911 - Kvæfjord 425
Tabell 7: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900: Telling Bofaste Innflyttere Utflyttere Sum 1865 1764 80% 349 16% 83 4% 2196 100% 1875 2057 77% 499 19% 122 5% 2678 101% 1900 2590 76% 525 15% 312 9% 3427 100%
Både antallet innflyttere og antallet utflyttere til resten av Troms økte fra telling til telling. I første del av perioden var det innflyttinga som økte mest, noe som kan ha hatt sammenheng med de gode lokale fiskeriene. Etter 1875 stagnerte innflyttinga, mens utflyttinga tok seg opp. Dette har nok nær sammenheng med næringsutvikling og tettstedsutvikling i Trondenes fram mot hundreårsskiftet. 1.9.2.1 Kjønn, sivilstand, alder Tabell 8: Flyttegrupper i folketellingene mot kjønn. Kvinner i prosent av flyttegruppene.
Flyttegrupper % 1865 N T % 1875 N T % 1900 N 44444444444444444444444P4444444444P444444444U Bofaste 49.9 1764 *49.4 2057 *49.8 2590 Innflyttere 48.4 349 *49.3 499 *57.1 525 Utflyttere 51.8 83 *50.0 122 *49.0 312 44444444444444444444444P4444444444P444444444 SUM 49.7 2196 *49.4 2678 *50.8 3427 44444444444444444444444N4444444444N444444444 Det kan se ut som innflytting hadde sammenheng med fiskeriene før 1875; i alle fall var det mannsoverskudd blant innflytterne da, mens dette var snudd til et solid kvinneoverskudd ved hundreårsskiftet. Blant de bofaste og blant utflytterne var der relativt små utslag i kjønnsproporsjonene. Tabell 9: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900 mot sivilstand for personer over 19 år. Relative tall:
Bofaste * Innflyttere * Utflyttere 1865 1875 1900 * 1865 1875 1900 * 1865 1875 1900 W44444444444444444P444444444444444444P44444444444444444 Ugift 30.3 28.9 28.4 * 26.7 25.3 20.6 * 24.2 31.7 26.9 Gift 58.9 62.1 61.2 * 62.3 66.0 67.9 * 68.2 61.4 64.8 Enke 10.9 9.0 10.4 * 11.0 8.2 11.0 * 7.6 6.9 8.4 Skilt 0.0 0.0 * 0.5 0.4 * 0.0 0.0 444444444444444444444444P444444444444444444P44444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0 *100.0 100.0 100.0 *100.0 100.0 100.0 N= 902 999 1282 * 300 415 446 * 66 101 227 444444444444444444444444N444444444444444444N44444444444444444 For utflytterne var andelen ugifte minst i 1865-tellinga, mens den for innbyggerne i Kvæfjord var minst i 1900-tellinga. Den høye andelen gifte innflyttere i 1900-tellinga, kan ha sin bakgrunn i høy alder i denne gruppa. 1911 - Kvæfjord 426
Tabell 10: Gjennomsnittlig alder for flyttegruppene i folketellingene:
Folketell. Bofaste Innflytt Utflytt Samlet 1865 25 38 35 27 1875 24 37 35 27 1900 25 40 33 28
Jeg ser at dette stemmer. Innflytterne ble som gruppe forgubbet fram mot hundreårsskiftet. Utflytterne, derimot, fikk etterhvert lavere gjennomsnittsalder. Dette henger selvfølgelig sammen med at der kom få nye innflyttere, mens stadig flere flyttet ut. 1.9.2.2 Yrker Tabell 11: Flyttegruppene fordelt på yrkeskategorier, kun hovedpersoner:
Bofaste *Inn flyttere*Ut flyttere * SUM F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Bonde 18.4 24.3 * 15.7 24.9 * 14.7 16.2 * 17.4 23.5 Avhengig 4.0 2.6 * 6.9 8.3 * 0.0 0.0 * 4.6 3.7 Sek-Tert 4.0 5.2 * 20.8 26.0 * 23.5 30.0 * 10.2 13.0 Bonde og fisker 45.4 39.5 * 24.5 13.0 * 29.4 31.2 * 38.3 32.3 Avhengig og fiske 5.5 5.6 * 5.7 2.4 * 2.9 7.5 * 5.4 5.1 Sek-Tert og fiske 0.9 3.7 * 6.3 4.1 * 0.0 3.8 * 2.4 3.8 Bare fisker 19.8 15.4 * 17.6 13.6 * 26.5 7.5 * 19.6 14.1 Andre 2.0 3.7 * 2.5 7.7 * 2.9 3.8 * 2.2 4.6 44444444444444444444444444444P444444444444P444444444444P44444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 N= 348 461 * 159 169 * 34 80 * 541 710 44444444444444444444444444444N444444444444N444444444444N44444444444 Blant de bofaste har andelen med eget bruk økt mellom 1875 og 1900. Også blant utflytterne har flere fått eget gårdsbruk om jeg ser på absolutte tall. Blant innflytterne har imidlertid mulighetene for å få eget gårdsbruk stoppet opp i denne perioden. Jeg ser imidlertid at flere har gårdsdrift som eneste næring. Dette krevde større bruk. Dermed stoppet bruksdelingen opp samtidig som det var uinteressant å slå seg ned på marginale gårdsbruk i en periode da fiskeriene kastet mindre av seg enn før 1875. I stedet har innflytterne i økende grad gått inn i tjenesteytende næringer, noe som også gjelder for utflytterne. 1.9.2.3 Etnisitet Tabell 12: Flyttegruppe etter etnisitet i folketellingene 1875 og 1900, relative tall: Bofaste *Innflyttere *Utflyttere * SUM 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 * 1875 1900 4444444444444444P444444444444P444444444444P444444444444 Ukjent 0.0 92.8 * 0.2 89.9 * 0.0 92.9 * 0.1 92.4 Norsk 92.7 3.4 * 90.0 1.9 * 96.7 5.8 * 92.4 3.4 Same 5.4 3.4 * 7.2 6.7 * 3.3 1.3 * 5.7 3.7 Kven 0.0 0.1 * 1.0 1.1 * 0.0 0.0 * 0.2 0.3 Svensk 0.1 0.0 * 0.8 0.2 * 0.0 0.0 * 0.2 0.0 Blandet 1.7 0.2 * 0.8 0.2 * 0.0 0.0 * 1.5 0.2 4444444444444444444P444444444444P444444444444P44444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 N= 2057 2590 * 499 525 * 122 312 * 2678 3427 4444444444444444444N444444444444N444444444444N44444444444 Tabellen viser at der var flere samer som hadde flyttet inn til Kvæfjord enn som hadde flyttet ut til andre kommuner i Troms, både i 1911 - Kvæfjord 427 absolutte og relative tall. Dette gjelder forut for begge tellingene, men utflyttinga av samer ser ut til å ha stagnert etter 1875. Det kan både ha sammenheng med underregistrering av etnisitet i tettstedet Harstadhavn og med at samer i mindre grad var tilbøyelige til å følge den urbane flyttestrømmen. Antall kvener forble imidlertid lavt, siden såvidt få flyttet inn. 1.9.2.4 Befolkningas fødesteder Tabell 13: Innflytterne fordelt på fødesteder i de tre tellingene:
Sted: Sør-Norge Nord-Norge Troms Utlandet N 1865 33,2% 27,5% 38,7% 0,6% 349 1875 31,3% 23,5% 42,9% 2,4% 499 1900 27,8% 33,9% 36,6% 1,7% 525
Henimot 1/3 av innflytterne til Kvæfjord var født i Sør-Norge, og denne andelen sank bare litt fra folketelling til folketelling. Andelen som var født i resten av Troms var på sitt høyeste i 1875, rett etter de gode, lokale fiskeriene. Først i år 1900 var gruppa født i Nordland og Finnmark blitt større enn gruppa av søringer. Innflyttinga fra utlandet til det sør-vestre hjørnet av Troms var ubetydelig. Tabell 14: 10-års aldersklasser mot landsdel ifølge folketellinga 1865. 0-9 10- 20- 30- 40- 50- 60- > 70 SUM 19 29 39 49 59 69 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Sør-Norge 6 5 25 28 22 18 8 3 115 Ellers i Nord-Norge 8 5 27 21 14 11 7 3 96 Ellers i Troms 13 11 20 27 24 12 17 11 135 Heimføding 497 365 279 211 175 115 74 48 1764 Utlandet 0 0 0 0 0 1 0 1 2 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 SUM 524 386 351 287 235 157 106 66 2112 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444444 Det ser ikke ut til å ha vært store forskjeller mht når innflyttere fra ulike distrikter har kommet til Kvæfjord. I alle fall har det ikke gitt seg utslag i aldersfordelingen. Imidlertid var der relativt flere barn blant innflytterne fra egen landsdel, noe som tyder på at familieflytting har vært mer vanlig blant kortdistansemigrantene. 1911 - Kvæfjord 428
Tabell 15: Kjønn mot fødested i Troms i folketellingene 1865, 1875 og 1900. Relative tall. Mann Kvinne SUM T Mann Kvinne SUMT Mann Kvinne SUM 4444444444444444444444444444444P44444444444444444P444444444444444444 1902 Tromsø 4.1 3.5 3.7* 2.4 2.3 2.3* 0.0 4.3 3.1 1914 Trondenes 77.6 79.1 78.5* 80.0 78.3 79.0* 82.7 56.4 63.5 1917 Ibestad 4.1 5.8 5.2* 0.0 5.4 3.3* 5.8 10.0 8.9 1924 Målselv * 0.0 0.8 0.5* 1.9 1.4 1.6 1927 Tranøy 0.0 2.3 1.5* 0.0 2.3 1.4* 0.0 5.0 3.6 1929 Berg 4.1 5.8 5.2* 8.2 5.4 6.5* 3.8 6.4 5.7 1931 Lenvik 4.1 0.0 1.5* 0.0 2.3 1.4* 3.8 8.6 7.3 1933 Balsfjord * 5.9 0.0 2.3* 1.9 0.0 0.5 1934 Tromsøsund 6.1 1.2 3.0* 0.0 1.6 0.9* 0.0 5.7 4.2 1936 Karlsøy * * 0.0 0.7 0.5 1938 Lyngen 0.0 1.2 0.7* 3.5 1.6 2.3* 1941 Skjervøy 0.0 1.2 0.7* * 0.0 1.4 1.0 44444444444444444444444444444444P44444444444444444P44444444444444444 SUM 100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0*100.0 100.0 100.0 N= 49 86 135* 85 129 214* 52 140 192 44444444444444444444444444444444N44444444444444444N44444444444444444 Selv om Ibestad i 1900-tellinga sto for så mye som 8,9% av innflyttinga til Kvæfjord, må jeg kunne slå fast at folk født i Trondenes dominerte fullstendig når det gjaldt fylkesintern innflytting. Spesielt gjelder det for menn. Ellers kom en del kvinner fra Lenvik, Berg, Tromsøsund, Tranøy og altså Ibestad. Det er også slående i hvilken grad kvinnene dominerte den fylkesinterne nærinnflyttinga. 1.9.2.5 Etappeinnflytting Tabell 16: Hovedpersonens fødested (horisontalt) mot barns fødested (vertikalt) for familier hvor førstnevnte var innflytter og minst en av de sistnevnte var innflytter og hadde fødested forskjellig fra hovedpersonens. Data fra folketellinga 1875.
Barn/Hp Sør- Nordland Troms Finnmark Utlandet Sum Norge Sør-Norg 3 3 Nordland 3 1 1 5 Troms 3 2 5 Finnmark 1 1 Utlandet Sum 6 3 3 1 1 14
Også den familiære etappeinnflyttinga til Kvæfjord hadde beskjedent omfang. Jeg finner pr 1875 kun 14 familier som hadde fått barn andre steder enn i fødestedskommunen på vei til kommunen. Av disse hadde 6 hovedpersoner som var født i Sør-Norge, mens noen også kom fra Nordland og Troms. Det var vanligst å etappevandre via Nordland og Troms, altså de fylkene som sendte de fleste innflytterne til Kvæfjord. 1.9.2.6 Utflyttere 1911 - Kvæfjord 429
Tabell 16: Utflyttere fra Kvæfjord til andre kommuner i Troms ifølge de tre folketellingene: 1865 T 1875 T 1900 Mann Kvinne * Mann Kvinne* Mann Kvinne 4444444444444444444444444444P444444444444P44444444444U 1902 Tromsø 15.0 9.3 * 18.0 13.1 * 10.7 4.6 1914 Trondenes 67.5 81.4 * 65.6 63.9 * 71.1 79.7 1917 Ibestad * 0.0 3.3 * 1.3 5.9 1924 Målselv * 0.0 3.3 * 0.6 1.3 1927 Tranøy 2.5 4.7 * 0.0 3.3 * 3.1 0.0 1929 Berg 2.5 0.0 * 4.9 1.6 * 1.9 0.7 1931 Lenvik 7.5 0.0 * * 1.9 3.9 1933 Balsfjord 2.5 0.0 * 3.3 0.0 * 1.3 0.7 1934 Tromsøsund * 4.9 6.6 * 2.5 0.7 1936 Karlsøy * * 1.3 0.0 1938 Lyngen 2.5 0.0 * 1.6 0.0 * 0.6 0.0 1941 Skjervøy 0.0 4.7 * 1.6 4.9 * 3.8 2.6 4444444444444444444444444444P444444444444P44444444444 SUM 100.0 100.0 *100.0 100.0 *100.0 100.0 N= 40 43 * 61 61 * 159 153 4444444444444444444444444444N444444444444N44444444444 Det var først ved hundreårsskiftet at utflyttinga fra Kvæfjord til andre kommuner i Troms kan sies å ha fått et omfang av betydning. Det skyldes nesten utelukkende at utflyttinga til Trondenes hadde skutt i været. Siden andelen som reiste dit også økte relativt sett, må jeg imidlertid slå fast at utflyttinga til andre steder i fylket enn nabokommunen hadde svært lite omfang, med det lille unntak at jeg finner en håndfull kvæfjordinger i Tromsø. Jeg kan også slå fast at kvinner flyttet ut til andre steder i Troms i like stor grad som menn. Men i nærflyttinga til Trondenes ledet kvinnene, med unntak av i 1875. Et spesiallaget program søkte gjennom alle RHD's tellinger for områder utenfor Troms. Det plukket fram alle personer hvor en av termene "Kvæfjo", "Kvefjo", "Quedfjo", "Qedfjo", eller "Qvedfjo" ble funnet i fødestedsfeltet. Disse termene er entydige, og skapte ingen problemer som måtte rettes opp manuelt etter søking. Resultatet av søkene står i tabellen nedenfor. Tabell 17: Antall personer født i Trondenes som ble funnet i RHD's materiale utenfor Troms i 1865, 1875 og 1900. Oversikt etter hhv kjønn og landsdel. Telling Menn Kvinner Sum Sør-Norg Nordland Finnmrk 1865 16 18 34 1 25 8 1875 15 13 28 3 17 8 1900 44 32 76 4 61 11
Utflyttinga fra Kvæfjord til steder utenfor Troms må ha vært liten, spesielt gjelder det for tida fram til 1875. Naturlig nok dro de fleste til Nordland, men også disse var forholdsvis få når jeg tenker på den lange felles grensa med det fylket. I 1875 gikk sogar utflytterantallet dit ned, antakelig i forbindelse med de gode fjordfiskeriene i Troms. I 1900-tellinga ser jeg at flyttinga til Nordland hadde tatt seg opp, mens Sør-Norge og Finnmark knapt hadde hatt noen økning. I Nordland finner jeg de fleste tilflytterne fra Kvæfjord i Hassel (16), Ankenes (12), nabokommunen Dverberg (10) og Skjerstad (9). Jeg må bare konstatere at folk fra Kvæfjord i svært liten grad flyttet til nabokommunene i sør og vest. Blant utflytterne til Skjerstad finner jeg et par gruvearbeidere i Sulitjelma og i Ankenes var der noen jernbanearbeidere fra Kvæfjord. Også blant utflytterne til Dverberg var menn i flertall, men her var 1911 - Kvæfjord 430 de mest fiskere. Kvinner utgjorde flertallet av utflyttere til Hassel i Vesterålen, her var bare et par utflyttere med yrkestittel "fisker og jordarbeider". De fleste fylkeseksterne utflytterne fra Kvæfjord var ikke selv husholdningsoverhoder, men bare 1/3 av dem var gifte ifølge 1900- tellinga. Aldersmessig dominerte de unge: 41 av 76 var i alderen 10 til 30 år. 1.9.3 Oppsummering av Kvæfjords migrasjon Tabell 19: Tall som oppsummerer migrasjonen fra og til Kvæfjord 1865 til 1900.38 Periode Nye inn- Utflytter Døde Nye til Ellers i Emigran- flyttere -ovsk Troms Norge ter 1865-75 150 -70 380 39 -6 83 1875-1900 26 452 1224 190 48 210 Sum 176 382 1604 229 42 293
Jeg ser at det i perioden 1865 til 1875 kom mange nye innflyttere til Kvæfjord, med et innflytteroverskudd på 70 som resultat. Dette skyldtes også at det var liten økning i antall mennesker født i Kvæfjord som hadde flyttet til andre kommuner eller emigrert i denne perioden. Denne trenden snudde etter 1875. Da finner jeg fram til år 1900 nesten ingen økning i antall innflyttere. Samtidig økte det antall utflyttere jeg kunne finne i tellinger for andre steder, og det antall emigranter som er talt opp i NOS. Resultatet ble et stort overskudd av utflyttere i den siste del av perioden. Summerer jeg utflyttertallene i de tre kolonnene lengst til høyre, får jeg 564 individer, mens summen av utflytteroverskuddet og antall nye innflyttere gir 558 individer. Altså godt samsvar mellom beregningene når jeg ser hele perioden under ett. Det kan virke som om emigrasjonen var av om lag samme størrelse som utflyttinga til andre steder i Norge. Jeg skylder imidlertid da å gjøre oppmerksom på at jeg ikke har fått med utflyttere som var flyttet tilbake eller som var døde før en ny folketelling fant sted. Dermed må jeg nok regne med at den innenlandske utflyttinga i realiteten var noe større enn den oversjøiske. Som dødstallene, og de langt høyere fødselstallene viser, må jeg allikevel slå fast at det var de rent demografiske faktorene som var hoveddrivkraften i befolkningsutviklingen i Kvæfjord også. Som resultat av dette hadde Kvæfjord fra 1865 til 1900 en befolkningsvekst på 47,4%, eller om lag 20% under gjennomsnittet for Troms. Kvæfjord var en av de minste kommunen i fylket både i areale og folketall, med 3115 innbyggere ifølge 1900-tellinga. Som i de andre fjordkommunene livnærte de fleste seg med en kombinasjon av fiske og jordbruk, og antall gårdbrukere steg fra 263 i 1865 til 358 i år 1900. Samtidig sted antall barn fra 923 til 1501. Den første gruppa økte med 36%, den siste med 62%. Både gårddeling og økte barneflokker var strategier for å romme det økende folketallet, og den sistnevnte strategien var på kort sikt den viktigste. Kvæfjord hadde bare et beskjedent innslag av samer (fra 6% til 4%) og nesten ingen kvener. Derimot var om lag 1/3 av innflytterne til også denne kommunen født i Sør-Norge, noe som utgjorde 156 personer i 1875. En noe mindre andel innflyttere kom fra Nordland. Omframt dette var flyttinga til og fra
38 Kolonne 2 er basert på antall innflyttere ifølge RHD's utgaver av folketellingene. Den viser nedgangen i antall innflyttere. Kolonne 3 er basert på folketallet i do tellinger samt tall for fødte og døde i Folkemengdens bevegelser. 1911 - Kvæfjord 431
Kvæfjord i svært høy grad dominert av befolkningsutveksling med nabokommunen Trondenes. Veksten i tettstedet Harstadhavn fram mot hundreårsskiftet gjorde at ca 3/4 av utflytterne reiste til denne kommunen. De fleste innflytterne kom også derifra.
APPENDIKS 3: KODING AV FOLKETELLINGS- OG JORDBRUKSDATA . 481 3.1 Kodebok for folketellingene ...... 481 3.1.1 Forenklet yrkesinndeling ...... 485 3.2 Beregning av jordbrukenes produksjon ...... 486 APPENDIKS 4: LITTERATUR- OG KILDELISTE ...... 489 4.1 Litteratur om sosialhistorie og migrasjon . . . 489 4.2 Litteratur om lenking av historiske persondata . 500 4.3 Kilder ...... 502 481 APPENDIKS 3: KODING AV FOLKETELLINGS- OG JORDBRUKSDATA 3.1 Kodebok for folketellingene Disse rubrikkene fins for personer i folketellingene: År 1900: År 1875: År 1865: 1. Kommunenr. 1. Kommunenr. 1. Kommunenr. 2. Kretsnr. 2. Kretsnr. 2. Sidenr. 3. Huslistenr. (By) 3. Personlistenr. 3. Personnr. 4. Personlistenr. 4. Personnr. 4. Type 5 Personnr. 5. Type 5. Familiest. 6. Type 6. Etnisitet 6. Yrke 7. Kjønn 7. Sedvanlig bosted 7. Sivilstand 8. Bosatt/Mt. tilstede/ 8. Atskilt bygning*) 8. Alder Mt. fraværende 9. Kjønn 9. Kjønn 9. Sedvanlig bosted 10. Familiestilling 10. Fødested 10. Midlertidig bosted 11. Sivilstand 11. Trossamfunn 11. Familiestilling 12. Yrke 12. Sykdom 12. Sivilstand 13. Fødselsår 13. Yrke 14. Fødested 14. Fødselsdato 15. Statsborgerskap 15. Fødselsmnd. 16. Trossamfunn 16. Fødselsår 17. Sykdom 17. Fødested 18. Før/etter 4 år 18. Undersåtlig forhold 19. Trossamfunn 20. Sykdom 21. Etnisitet 23. Språk
Her følger en nærmere beskrivelse av de enkelte rubrikkene og hvilke koder som benyttes. Rubrikker som er prekodet maskinelt er markert med P, de som kodes manuelt er markert med K. Ved prekoding gjøres manuelle inngrep når andre verdier enn de forhåndsdefinerte forekommer. KOMMUNENR: 4 siffer (kommunenummer) P KRETSNR: 3 siffer P HUSLISTENR: 4 siffer (3 siffer i tidligere RHD-versjoner) P PERSONLISTENR: 2 siffer P PERSONNR: 2 siffer P TYPE: 1 siffer P Hovedforsørgere...... : 1 Alle andre personer.....: 2 Fraværende personer.....: 3 KJØNN: 1 siffer P Hankjønn :...... 1 Hunkjønn :...... 2 Kodebok 482 BOSATT: 1 siffer P Bosatt...... : 0 Midlertidig fraværende: 1 Midlertidig tilstede : 2 SEDVANLIG BOSTED: 4 siffer (Kommunenummer) K MIDLERTIDIG BOSTED: 4 siffer (Kommunenummer) K FAMILIESTILLING: 4 siffer (2 siffer i 1875/1865) K Husstandsoverhode (Hf)...... : 01 Ektefelle (Hm)...... : 02 Barn ...... : 03 Foster-, pleie-, adoptivbarn...... : 05 Svigerbarn...... : 07 Barnebarn...... : 08 Foreldre, svigerforeldre...... : 09 Søsken...... : 11 Annen slekt...... : 13 Tjenestefolk...... : 14 Lærlinger m. v...... : 15 Losjerende (Fl+El)...... : 16 Fattige, legdslem...... : 17 Innerster...... : 18 Besøkende (B)...... : 20 Kårfolk, føderådsfolk...... : 21 Andre...... : 23 SIVILSTAND: 1 siffer P Ugift...... : 1 Gift...... : 2 Enkestand..: 3 Separert...: 4 Fraskilt...: 5 Forlovet...: 6 Bortløpt...: 7 Uoppgitt...: 0 YRKE: 4 siffer eller 8 siffer K For koding av yrkesrubrikken se egen yrkeskodeliste til slutt. 1900: 1875: 1865: FØDSELSMND.: 2 siffer - - P FØDSELSÅR: 4 siffer 4 siffer ALDER: 3 siffer P FØDESTED: 4 siffer (Kommunenummer) K Sverige.....: 3000 Finland.....: 4000 Danmark.....: 5000 Andre land..: 6000 "Fjeldet"...: 9000 For øvrig anvendes de koder som er dokumentert i Brosveet, Olaussen og Sande: Kommuneendringer 1838-1978. NSD-rapport nr 27. Kodebok 483 For en rekke formål er en forenklet kategorisering av fødesteder anvendt: Øst-Nor Øst-Norge til og med Aust-Agder Vest-N Vest-Norge fra og med Vest-Agder Trøndelag Nord- og Sør-Trøndelag Nord-N Nordland og Finnmark Troms Fylket utenom den kommunen som blir behandlet Heimfø Fødested er samme som bostedskommunen Utlandet Fødested utenom Norge De tre førstnevnte kategoriene kan slås sammen til Sør-Norge. UNDERSÅTLIG FORHOLD/STATSBORGERSKAP: 1 siffer K Norsk ...... : 1 Svensk...... : 2 Finsk...... : 3 Dansk...... : 4 Øvrige Europa..(inkl. Russisk)...: 5 Verden utenom Europa...... : 6 Ukjent eller ingen markering.....: 0 TROSSAMFUNN: 1 siffer K Luthersk-protestantisk...... : 1 Romersk-katolsk...... : 2 Gresk-katolsk...... : 3 Dissentersamfunn/ frimenighet...... : 4 Intet samfunn...... : 8 Annet...... : 9 Ukjent eller ingen markering...... : 0 SYKDOM: 1 siffer K MEDFØDT: 1 siffer K Blind...... : 1 (bare i 1875) Døv...... : 2 Før ...... : 1 Døvstum...... : 3 Etter ...... : 2 Sinnssvak, idiot, åndssvak..: 4 Annen eller ingen sykdom....: 0
ETNISITET: 1 siffer (2 siffer i 1875) K Norsk...... : 1 Same, lappisk ...... : 2 Kven, finsk ...... : 3 Svensk...... : 4 Blandet...... : 5 Annen...... : 6 Same, nomadiserende...... : 7 Same, fastboende...... : 8 Ukjent eller ingen markering..: 0
SPRÅK: 1 siffer K Norsk ...... : 1 Samisk, lappisk ...... : 2 Finsk/kvensk...... : 3 Svensk...... : 4 Kombinasjoner av norsk og samisk...... : 5 Kombinasjoner av norsk og finsk...... : 6 Kombinasjoner av samisk og finsk...... : 7 Kombinasjoner av norsk, samisk og finsk...: 8 Kodebok 484 Annet...... : 9 Ukjent eller ingen markering...... : 0
YRKESKODELISTE
Hierarkisk posisjon: Forhold til jorda og jordeiendommen, bosted eller til generell sosial hierarkisk posisjon i samfunnet. Uoppgitt...... : 00 Selveier, rydningsmann...... : 01 Brukseier, væreier, proprietær ...... : 02 Huseier...... : 03 Forpakter, leilending, bygselmann...... : 04 Føderåds-/kårfolk...... : 06 Husmann med jord...... : 07 Husmann uten jord...... : 08 Husmann (uspesifisert), strandsitter, plassmann...: 09 Innerst...... : 10 Gårdbruker/jordbruker (uspesifisert)...... : 11 Tjener, budeie, dreng, "indepige", kokke o.l...... : 12 "Hjelper til i familien" o.l...... : 13 ------Selvstendig, privat næringsdrivende...... : 20 Embetsmann...... : 21 Bestillingsmann...... : 22 Funksjonær, off. tjenestemann, betjent...... : 23 Formann...... : 24 Vaktmann, oppsynsmann, husbestyrer, gårdsbestyrer.: 25 Mester...... : 26 Andre arbeidsledere...... : 27 Svenn...... : 37 Arbeider, dagarbeider...... : 38 Lærling...... : 39 Andre...... : 40 Agent...... : 41 ------Student, skoleelev...... : 50 Rentenist, "kapitalist"...... : 51 Pensjonist...... : 52 Ikke lenger yrkesaktiv, forhenværende...... : 53 Pleiebarn, fosterbarn...... : 54 Legdslem, fattiglem...... : 55 Off. fattigunderstøttet...... : 56 Understøttet fra annet hold...... : 57 Tigger, betler...... : 58 Fange...... : 59 Kodebok 485 Næringsvei: Forhold til yrkesmessig/faglig posisjon i arbeidssituasjonen. Primærnæringer: Andre primærnæringer...... : 10 Jordbruk...... : 11 Skogbruk...... : 12 Fiske og fangst, jakt, ishavsfarer (selfanger)....: 13 Bergverk...... : 14 Reindrift, reineier, reinholder, reinavl...... : 15 Annen utmarksnæring, (F eks "sanker bær") ...... : 19 Sekundærnæring: Andre sekundærnæringer...... : 20 Håndverk...... : 21 Hjemmehåndverk og -industri...... : 22 Stein- og jordarbeider, skiferarbeider etc...... : 23 Industri, verft...... : 24 Bygg- og anleggsvirksomhet, men ikke 21 og 24.....: 25 Sagbruk...... : 26 Tertiærnæring: Andre servicenæringer...... :30 Handel...... : 31 Skipsfart, sjømann, matros...... : 32 Transport på land, kjører, fraktemann, "fløtmand" : 33 Off. kommunikasjoner; veivesen, jernbane, d/s-ekspedisjon, los ...... : 34 Sivil/ offentlig tjeneste; lærer, post, politi, toll, telegraf, havnevesen, lensmann, "lappeopsyn", statskogsvokter, sorenskriver : 35 Geistlig off. tjenester; biskop, prost, sogneprest, prest, kapellan...... : 36 Militærvesen...... : 37 Helsevesen...... : 38 De frie yrker;...... : 39 Husgjerning, huslig syssel, hushold vask, værelsepike, kreaturstell og husgjerning.....: 42 Ikke produktiv...... : 50 Annen næringsvei...... : 60 3.1.1 Forenklet yrkesinndeling Næringslivet ble mot slutten av 1800-tallet mer heterogent med en rekke nye arbeidsoppgaver som resultat. Det gir seg også utslag i flere yrkestitler i folketellingene. Allikevel var mangfoldet av yrker i landkommunene i Troms såvidt lite at en forenklet klassifikasjon av yrker er tilstrekkelig til mitt formål. Med denne yrkesinndelingen har jeg forsøkt å ta vare på tre dimensjoner: For det ene den hierarkiske hvor jeg skiller mellom dem som eide og ikke eide (eller leide) jord. For det andre den vertikale hvor jeg skiller mellom primærnæringer og andre næringer. Og for det tredje må den viktige kombinasjonsdimensjonen med. I den grad den framgår at en person i tillegg driver fiske, skal det gå fram av yrkestabellene. En egen kategori fanger opp enefiskerne, mens Kodebok 486 en "andre"-kategori inkluderer personer som det pga upresise data er vanskelig å plassere i de andre kategoriene, som f eks tjenere. Dette gir følgende yrkesinndeling: Kategorinavn Forklaring 444444444444444444444444444444444444444444444444444444444U 1 Bonde Eide eller leide jord 2 Avhengig Husmann eller (jord)arbeider 3 Sek-Tert Sekundær eller tertiærnæringene 4 Bonde og fisker 1 kombinert med fiske 5 Avhengig og fisker 2 kombinert med fiske 6 Sek-Tert og fisker 3 kombinert med fiske 7 Bare fisker Enefiskere 8 Andre Upresis informasjon 9 Ukjent Ingen yrkesopplysning W444444444444444444444444444444444444444444444444444444444U Denne klassifikasjonen blir operasjonalisert på grunnlag av RHD's kodesystem, som er gjengitt ovenfor. For Tromsø by var det nødvendig med en mer spesifikk yrkesinndeling, som er gjengitt i avsnittet om Tromsø i kapittel 4. 3.2 Beregning av jordbrukenes produksjon Mange av de individene folketellingene har oppgitt yrke for har tilknytning til jordbruksnæringa. Men både blant bønder og husmenn var der betydelige forskjeller mht hvor stor avkastning bruk og plasser kunne gi. En hypotese vi vil teste er i hvilken grad tilknytning til jordbruk begrenset tilbøyeligheten til å flytte. Det er da rimelig å anta at jordbrukets størrelse vil virke inn slik at de som satt på de største landbruksressursene i minst grad ble migranter. Anslag over gårdenes verdi er gitt i matriklene og deres forarbeider. Men bruk av denne kildetypen støter på i alle fall to vansker. For det ene ble husmennene utelatt og for det andre er de for arbeidskrevende å utnytte for et helt fylke så lenge de ikke foreligger i maskinlesbare versjoner. Disse innvendingene kan ikke reises mot de landbruksøkonomiske data om dyrehold og utsæd som fins i folketellingene 1865 og -75. Her kan vi derimot innvende at de er mindre reliable og at de ikke gir noen samlet verdifastsettelse for plasser og bruk. Men kanskje de allikevel kan benyttes til vårt formål? Det er vanlig å anta at reliabiliteten i slike tall er svekket fordi informantene mente oppgavene kunne brukes til skattetaksering. De forsøkte å få tellerne til å underestimere besetning og utsæd. Dette problemet er ikke alvorlig for vårt formål hvis underestimeringen var proporsjonal med oppgavenes størrelse. Nå er det rimelig å anta at de større brukerne hadde de beste mulighetene til å lure unna deler av sine jordbruksressurser. Dermed vil en verdiskala basert på folketellingenes oppgaver om utsæd og dyrehold gi et noe deflatert bilde av ressursfordelingen. Siden det samme forhold - om enn kanskje i mindre grad - vil gjelde for verdifastsettelse basert på matrikulering, vil jeg hevde at reliabiliteten til folketellernes oppgaver ikke er så mye svekket at de ikke vil gi et interessant bilde av brukenes og Kodebok 487 plassenes relative verdi. (Vi må også huske at selv om matrikuleringskommisjonene gikk grundigere til verks, så visste bøndene at tallene skulle brukes ved skattelegging.) Spørsmålet er så om det er mulig å konstruere et mål for plassers og bruks relative verdi ut fra utsæd- og dyretallene. I prinsippet kan man tenke seg to beregningsmåter, enten via produksjonens pengeverdi eller via ernæringsinnholdet. Statistisk sentralbyrå gir oss et godt holdepunkt for å velge den siste metoden. I deres "Statistik angaaende det Norske Jordbrug, fornemmelig i Femaarsperioden 1871-75 og i Aaret 1875" ser vi at salg av kreaturprodukter hadde liten betydning i de fleste av herredene i Troms.1 Når man selv spiste produksjonen må det være riktig å basere seg på ernæringsverdien. Det viktigste ernæringsaspektet er kaloriinnholdet. Her kan vi knytte an til flere forsøk på å beregne kaloriproduksjonen i Norge i historisk tid.2 Folketellingene angir utsæden i tønner. Denne må multipliseres med lokale folltall for de respektive år i Tromsø og Senjen amt fra offentlig statistikk for å beregne avlingen.3 Det er anvendt brutto folltall, siden vi heller ikke trekker fra innsatsfaktorer som kjøp av for eller kalver i husdyrproduksjonen. Vi regner med en tønnestørrelse på 160 liter for poteter og 139 liter ellers4 og henter produktvekter og kaloritall fra Lundens arbeider.5 Produktet av disse størrelsene summert over sædtypene gir et estimat av den årlige ernæringsverdien. Tilsvarende tall for dyreholdet er vanskeligere å beregne siden utbyttet av dyrene egentlig burde fordeles over flere år og ta i betraktning alle de varer og tjenester besetningen ga grunnlag for (melk, kjøtt, ull, skinn, transport osv). Her er behov for forenkling, og jeg har derfor trukket inn det gamle kyrlagsbegrepet. Dette er brukt av SSB for å beregne verdien av dyreholdet i Norge i 1865 ut fra den gamle formelen at 1 storfe = ½ hest = 6 småfe = 2 griser = 4 reinsdyr.6 Jeg vil imidlertid holde meg til beregningsmåten som er brukt i 1875. Den er basert på salgsverdi for voksne dyr og tar dermed hensyn til lokale forskjeller og er justert i forhold til det aktuelle
1 NOS C no 15, tabell 10. 2 Se Lunden i HT 1975/4, og 1977/2, Teigen i HT 1976/4 samt Lunden et al i HT 1978/3. 3 For 1865 se NOS C no 2 tabell 6. (Beretning om Rikets Tilstand i Aarene 1861-65, 2det hefte.) For 1875 se NOS C no 15 tabell 14. 4 Se Historisk leksikon og Teigen, side 443. 5 Lunden 1975 side 301 bruker følgende hektolitervekter: Hvete og erter 77 kg, rug 72 kg, bygg 65 kg, havre 48 kg, poteter 70 kg, blandkorn 57 kg. Kaloritall: 3500 for rug, bygg erter og hvete, 2900 for havre, 3200 for blandkorn, 900 for poteter. Jeg har ikke trukket inn proteintall, da dette i liten grad ville endre det relative forhold mellom produktene. 6 NOS C no 2 s X Kodebok 488 tidsrommet.7 Man kan hevde at dette er et brudd på prinsippet om å basere seg på at jordbruket var subsistensorientert. Allikevel ble livdyr kjøpt og solgt, og jeg vil hevde at de relative prisene i den forbindelse må være et bedre uttrykk for den produktmengde man fikk ut av de ulike typer dyr enn den gamle kyrlagsberegningen. Det gjenstår da å regne om verdien av dyreholdet til kalorier. Jeg baserer meg da på Lundens tall hvor han regner med å få 14 kg kjøtt á 1200 kalorier pr ku i året og 981 kg melk á 560 kalorier.8 Når det samlede dyreholdet er regnet om til mine "kyrlag", multipliseres dette med den årlige kaloriproduksjonen pr ku. Deretter kan kaloritallene for animalske og vegetabilske produkter summeres og divideres med 1000 slik at gårdenes og plassenes produksjonsverdi anslås i tusen kalorier pr år. Det mest kinkige punktet i beregningsmåten over er etter min mening summeringen av dyr og sed. For å gi den kritiske leser noen holdepunkter for å vurdere dette nærmere, kan jeg oppgi at to kuer gir 1132 ganger tusen kalorier, mens utsæd av en potettønne og en halv byggtønne gir 1339. Tilsvarende gir en hest, seks kuer og femten småfe 5662 kaloritusener. For å få 6065 do må man så en tønne bygg og sette åtte tønner poteter. I 1865-tellinga ble jordbrukstallene ført på samme skjema som resten av opplysningene. De er derfor registrert som en integrert del av den personpost de tilhører. Dette er mer komplisert i folketellinga 1875 fordi jordbruksdata der ble ført på et eget skjema. I dette skjemaet er navnet til den person som dyr og utsæd tilhørte tatt med. Ut fra dette lar det seg gjøre å knytte de aktuelle tallene til de personposter de tilhører i de aller fleste tilfeller. Programmet gjør dette automatisk ved å standardisere navnene og lete etter første treff på både for- og etternavn. Hvis dette ikke slår til forsøker det å finne en person med enten samme for- eller etternavn. Mislykkes det også, presenteres postene på skjermen, og man kan gjøre et interaktivt valg. Noen få ganger tilhører dyr eller utsæd personer som ikke står i den personlista hvor jordbruksdata er ført på baksida. Disse tallene blir ikke koblet til noen person, fordi det dreier seg om små kaloritall og prosedyren ville være meget arbeidskrevende.
7 NOS C no 15, tabell 5. Prisene for Tromsø og Senjen amt er: 1 hest = kr 183, 1 okse = kr 88, 1 ku = kr 87, 1 kalv = kr 44, 1 småfe = kr 11, 1 gris = kr 60 og 1 rein = kr 18. Lam regnes som halvparten og føll som tre femdeler av voksne dyr. 8 Lunden i HT 1975/4, s 309. Melkemengden er regulert til 1149 kg for Tromsø og Senjen amt i 1875 etter NOS C no 15 tabell 8. Dette gir for 1875 formelen 1 ku = (1200 X 14) + (560 * 1149) kalorier. 489 APPENDIKS 4: LITTERATUR- OG KILDELISTE
4.1 Litteratur om sosialhistorie og migrasjon Agnew, John A. & Cox, Kevin R.: "Urban In-Migration in Historical Perspective. An Approach to Measurement." Historical Methods, 1979-4 (s145-155) Albrecht, Günter: Soziologie der geographischen Mobilität. Zugleich ein Beitrag zur Soziologie des sozialen Wandels. Stuttgart 1972. Alcorn, Richard S: & Knights, Peter R: "Most uncommon Bostonians: A critique of Stephan Thernstrom's The other Bostonians: Poverty and Progress in the American Metropolis, 1880-1970". Historical methods newsletter, 1975. (s98-114) Anderson, M.: "Some problems in the use of census type material for the study of family and kinship systems". Sundin & Søderlund (red): Time, Space and Man. Essays on Microdemography. Umeå 1977. (s69-80) Andresen, Astri: Tromsø gjennom 10000 år, bind 2. Handelsfolk og fiskerbønder 1794-1900. Tromsø 1994. Andresen, Ruth: Gardsarbeider, handverker og jordbruker. Husmannsvesenet i Ullensaker i 1860- og 1870-åra. Hovedoppgave, Oslo 1973. Antonsen, Jan: Tre stammers møte i Kvænangen 1865-1900. En analyse av etnisitetsangivelser i folketellinger. Hovedoppgave, Tromsø 1993 Balsvik, Randi Rønning: Vardø bys historie, bd I og II. Vardø 1989. SSSS & Drake, Michael: "Menneskene i Nord-Norge. Fra istid til nåtid - fra vogge til grav". Nord-norsk kulturhistorie, bind I, Tromsø 1994. Blom, Ida: "Ansvarsfordeling mellom ektefeller i norske familier på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet". Rapporter til den XIX nordiske historikerkongress, Odense 1984, bd III Bouchard, Gérard: "L'analyse de la mobilité socioprofesionelle au Saguenay á l'aide de la reconstitution automatique des famiiles". Evolution et éclatement du monde rural: structures, fontionnement et évolution différentielle des sociétés rurales francaises et québécoises, XVIIe siécle. (Actes du Colloque franco-québécois d'histoire rurale comparé. 1982. Braathen, Ivar G: "Flytting, fattigdom og brede folder - om bergensere og andre ålesundere på attenhundretallet". Skrift nr 20 fra Aalesunds museum, 1972. (s10-17) Brandes, Stanley H.: Migration, kinship, and community: Tradition and Transition in a Spanish village. New York 1975. Bratrein, Håvard Dahl: Karlsøy og Helgøy bygdebok. Bind III. Fra år 1860 til 1925. Karlsøy 1992. Brox, Hjalmar: Notater om slekten Brox gjennom 300 år. Tromsø 1980. Litteratur 490 Brox, Ottar: Nord-Norge: Fra allmenning til koloni. Tromsø 1984. Bråstad, Kjell: "Svensk innvandring til Arendalsområdet på¨1800-tallet". Kattegat-Skagerrak prosjektet: Meddelelser nr 7, 1984. (s86-126) Buckatzsch, E.J.: "Places of origin of a group of immigrants into Sheffield, 1624-1799". Economic history review, 1949-50. (s303-306) SSSS "The constancy of local populations and migration in England before 1800". Population studies, 1952. (s62-69) Bøe, Kari: Fattigunderstøttelse i Ullensaker. Med spesiell vekt på året 1855. Hovedoppgave, Oslo 1978. Clark, Peter: "The migrant in Kentish towns 1580-1640". Clark, P & Slack, P (ed): Crisis and order in English towns 1500-1700, London 1972. Cornwall, Julian: "Evidence of population mobility in the seventeenth century". Historical research for university degrees in the United Kingdom, 1977. (s143-152) Davenport, David Paul.: "Duration of Residence in the 1855 Census of New York State". Historical Methods, 1985-1. (s5-12) SSSS " Tracing rural New York's out-migrants, 1855-1860". Historical Methods, 1984-2. Departementet for sociale saker Utvandringsstatistikk. NOS VII 25. Kristiania 1921. Dijk, H van: "Longitudinal cohort analysis of the population of Eindhoven". Sundin & Søderlund (red): Time, Space and Man. Essays on Microdemography. Umeå 1977. (s245-250) Djupedal, Knut: "Tales of America". Western folklore, 1990. (s 177-189) Drake, Michael: "Ulikhetens mønster: Tromsø by i 1860-åra". Stensil, Tromsø 1991. SSSS Kursbok 4 - Migration. Tromsø (ISV, UiTø) 1994. SSSS Kursbok 6 - Giftermål. Tromsø (ISV, UiTø) 1994. Drivenes, Einar Arne: Åkerbruk og fedrift i Altafjorden på 1800-tallet. Produksjon og konsum. Hovedoppgave, Tromsø 1975. SSSS Fiskarbonde og gruveslusk. Universitetsforlaget, 1985. Dyrvik, Ståle: Historisk demografi. Ei innføring i metodane. Oslo 1983. SSSS "Hushaldsutviklinga i Norge 1800-1920" Rapporter til den XIX nordiske historikerkongress, Odense 1984, bd III Døbling, Christina: "Att flytta hemifrån - ogifta arbetares boende i Stockholm på 1890-talet." Studier och handlingar rørande Stockholms historia, VI Red: Sperlings, Sven. Dørrum, Erik: Koloniseringen av Målselv-Bardu 1788-1835, og årsakene til innflyttingen til disse to dalførene. Hovedoppgave, Oslo 1960. Eliassen, Sven G: "Grågjess og lersvensker. Svensk innvandring til Rolvsøy 1860-1900". Kattegat-Skagerrak prosjektet: Meddelelser nr 7, 1984. (s33-49) Litteratur 491 Ellemers, J.E.: "The Determinants of Emigration. An Analysis of Dutch Studies on Migration." Sosiologia Neerlandica, 1964. (s41-55) Engen, Arnfinn: "Nordland - småkårsfolks Amerika? Trekk ved befokningsutvikling migrasjon Nordlands amt 1801-65". I: Langholm, Sivert & Sejersted, Francis (red): Vandringer. Festskrift til Ingrid Semmingsen. Oslo 1980. (s53-72) Engesæter, Aage: "Flytterørsler i ei vestlandsbygd" I: Gjerdåker, B (red): På flyttefot. Det Norske Samlaget 1981" Eriksen, Hans Kr: "Troms gjennom tidene". I: Kristoffersen, Ivan (red): Troms. Bygd og by i Norge. Oslo 1979. (s150-191) Eriksson, Margaretha & Åkerman, Sune: "Geografisk och social rörlighet. Resultat från Trestads-studien". Skandia, 1974. (s260-310) Eriksson, Ingrid & Rogers, John: "Mobility in an agrarian community. Practical and methodological considerations". I: Ågren, kurt et al: Aristocrats, farmers, proletarians. Essays in Swedish demographic history. Uppsala 1973. (s60-87) SSSS Rural labor and population change. Social and demographic development in East- central Sweden during the nineteenth century. Uppsala 1978. Finstad, Håkon: "Svensker i Telemark og Kragerø. Med særlig vekt på innvandringen ca 1865- 1900". Kattegat-Skagerrak prosjektet: Meddelelser nr 7, 1984. (s50-85) Galenson, David W & Levy, Daniel S.: "A Note on Biases in the Measurement of Geographic Persistence Rates". Historical Methods, 1986-4 (s171-179) Gauvreau, Daniell & René, Jetté & Bourque, Mario.: "Migration in the Saguenay Region: Evidence from Reconstituted Families, 1838-1911". Historical Methods, 1987-4 (s143-154) Geer, Erik de: Migration och influensfält. Studier av emigration och intern migration i Finland och Sverige 1816-1972. Uppsala 1977. Gjerdåker, Brynjulv: Geografisk og sosial mobilitet i Ullensaker på 1800-tallet. Ein kohortanalyse. Hovedoppgave, Oslo 1974. SSSS "Vesser i Nordlanda 1800-1865" I: Gjerdåker, B (red): På flyttefot. Det Norske Samlaget 1981 Gjerde, Jon: From Peasants to Farmers. The Migration from Balestrand, Norway, to the Upper Middle West. Interdisciplinary Perspectives on Modern History. New York 1985 Gjønnes, Siri: Fruktbarhetsfallet i Elverum. En studie av den ekteskapelige fertilitet i perioden 1875 til 1930. Hovedoppgave i historie, UiO 1982. Granlund, Dagfinn: Migrasjon til Bardu fra Tynset prestegjeld 1791-1845. Hovedoppgave, Tromsø, 1975. Gullberg, Bo & Oden, Birgitta: "AID analysis and migration history". The Scandinavian economic history review, 1976. (s1-27) Litteratur 492 Hägerstrand, Torsten: "En landsbygdsbefolknings flyttningsrörelser. Studier över migrationen på grundval av Asby sockens flyttningslängder 1840-1944". Svensk geografisk årbok, 1947. (s114-142) SSSS Innovationsförloppet ur korologisk synpunkt. Lund 1953. Hansen, J.C.: "Population trends and prospects in marginal areas of Norway". I: Kosinski, L.A. & Mansell Prothero, R. (ed): People on the move. London 1975. (s255-276) Hansen, Lars Ivar: "Samene i forrige århundres folketellinger. Registreringspraksis i Astafjord prestegjeld 1865-1900". Festskrift til Ørnulf Vorren, under utgivelse. SSSS & Meyer, Tore: "The ethnic classification in the late 19th century censuses". Acta Borealia 2, 1991. Hanssen, Synnøve M: Fra Gudbrandsdal til Salten. Et bidrag til studiet av innenlandske langdistanseflyttinger på 1800-tallet. Hovedoppgave, Oslo 1979. Hauglid, Anders Ole: Balsfjorden og Malangens historie. 1830-1920. Fram mot økt sjølstyre. Bind II. Balsfjord 1991. Haukedal, Geir: Den kvenske innvandring til Nord-Troms og Vest-Finnmark 1700-1865. Hovedoppgave, Bergen 1980. Henninen, Terje: Den kvenske innvandringen til Alta på 1700-tallet. Hovedoppgave, Trondheim 1972. Higgs, Edward: Making sense of the census. The manuscript returns for England and Wales, 1801-1901. London 1989. Higley, Lisbeth: Husholdningsstruktur i Ullensaker i 1801 og 1865. Hovedoppgave, Oslo 1976. Hinde, P.R. Andrew: "The population of a Wiltshire village in the nineteenth century: a reconstitution study of Berwick St James, 1841-71". Annals of Human Biology, 1987, vol 14, no 6. (s475-485) Hogan, Dennis P & Kertzer, David I.: "Longitudinal Approaches to Migration in Social History" Historical Methods, 1985-1. (s20-29) Hollingsworth, T.H.: "Historical studies of migration". Annnales de demographie historique, 1970. (s87-96) Holm, Einar & Øberg, Sture.: "Flytningar i Mikro- og Makroperspektiv". Stockholm 1982. Flytteprosjekt ved Geografiska instiutionen, Umeå universitet. Houston, R.A. & Withers, C.W.J.: "Population mobility in Scotland and Europe, 1600-1900: A comparative perspective". Annales de demograhie historique, 1990. (s285-308) Hubbard, William: "Hovedfagsoppgaver i historie som handler om norsk demografisk og familiehistorie". Stensil, 1993. Litteratur 493 Haavet, Elisabeth: "Amalie Skrams og Hellemyrsfolkets Bergen". I: Haavet & Aasen (red): Amalie Skram - dikterliv i brytningstid. Senter for humanistisk kvinneforskning, Bergen 1992. Isaksen, Kirsten: "Folketellinger 1815-1980". Arkivmagasinet 1988-2. (s21-29) Jackson, James H. Jr. & Moch, Leslie Page: "Migration and the Social History of Modern Europe". Historical Methods, 1989-1. (s27-36) Jackson Turner, Fredrick: "The Significance of the frontier in American History". The frontier in American history, New York 1962, opprinnelig 1920. (s1-38) Johansen, Hans Chr: "Geografisk mobilitet i 1700- og 1800-tallet. Kilde- og metodeproblemer". Forelesningsnotater ved GT, Historisk institutt i Oslo, 1977. SSSS "Geografisk mobilitet i det 18. århundrede belyst ved eksempler fra Langeland". I: Johansen, Hans Chr. (red): Studier i dansk befolkningshistorie 1750-1890. Odense 1976. (s189-212) SSSS Befolkningsudvikling og familiestruktur i den 18. århundre. Odense 1975. SSSS "Folk og produktion på fynske gårde gennem to århundreder". I: Historie, Jyske samlinger, 17. bind, hæfte 3. ISSN 0107-4725. (s351-386) Johansson, Gunilla: "Prostituerade kvinnors levnadsførlopp. En delstudie rørande de kvinnor som varit registrerade av Stockholms Prostitutionspolis mellan åren 1859-1875." Studier och handlingar rørande Stockholms historia, VI Red: Sperlings, Sven. Stockholm 1989 Jones, H: "Population patterns and processes from ca 1600". I: Whittington, G & Whyte, I.D. (ed): An Historical Geography of Scotland. London 1983. Karlström, Urban: Economic growth and migration during the industrialization of Sweden. A general equilibrium approoach. Stockholm 1985. Kasdan, Leonard: "Family structure, migration and the entrepreneur". Comparative studies in society and history VIII, 1964. (s345-357) Kaukiainen, Y: "Microdemographic studies of social and geographical mobility in Finland." I: Sundin & Søderlund (red): Time, Space and Man. Essays on Microdemography. Umeå 1977. (s165-168) Kertzer, David I & Hogan, Dennis P: "Household organization and migration in nineteenth- century Italy". Social science history, 1990. (s483-505) Kiil, Alf: Målselv bygdehistorie fram til 1920. Målselv, uten år. Kjeldstadli, Knut: Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget. Oslo 1992. Koren, Elisabeth: Utvandringen fra Ullensaker 1867-99. En sosialhistorisk undersøkelse. Hovedoppgave, Oslo 1979. Litteratur 494 Kosinski, L.A.: "Data and measures in migration research". I: Kosinski, L.A. & Mansell Prothero, R. (ed): People on the move. London 1975. (s107-120) Kronborg, Bo & Nilsson, Thomas: Stadsflyttare. Industrialisering, migration och social mobilitet med utgångspunkt från Halmstad, 1870-1910. Uppsala 1975. SSSS "Social mobility, migration and family building in Urban environments". I: Åkerman, Sune (ed): Chance and change. Odense 1978. (s227-237) Kulikoff, Allan.: "Migration and Cultural Diffusion in Early America, 1600-1860: A Review Essay". Historical Methods, 1986-4 (s153-169). Langholm, Sivert: "Frå Holmestrand til hovudstaden". I: Gjerdåker, B (red): På flyttefot, Det norske samlaget, 1981 SSSS "Short-Distance Migration, Circles and Flows: Movement to and from Ullensaker According to the Population Lists of 1865". Scandinavian Economic History Review, 1975-1, s36-62. SSSS "On the scope of micro-history". Scandinavian journal of history, 1976. (s1-24) SSSS "Håndbok i Norges historie. Tidsrommet 1850-1870. Arbeidsnotat om befolkningsmessige forhold, særlig landbruksbefolkningen." Stensil u.å. SSSS "Industrisamfunnet vokser fram - hvor kom industriarbeiderne fra? En presentasjon av Kristianiaprosjektet". Forskningsnytt,1976. (s12-19) SSSS "«Noget at fare med». Angående handverksmestrene i Christiania". I: Langholm, Sivert & Sejersted, Francis (red): Vandringer. Festskrift til Ingrid Semmingsen. Oslo 1980. (s141-162) Larssen, Emil: Lyngen bygdebok. Tromsø 1976. Larsson, Margareta: "1800-talets sociala förändringar ur folkmängdstabellens perspektiv". Svensk historisk tidsskrift, 1989. (s516-549) Lindbekk, Kari: "Flytting i distriktshistorien". I: Fladby & Martinsen (red), Distriktshistorie. Problemer, metode, organisering. Oslo 1979. (s51-60) SSSS "Flytting i en hamskiftetid". Upublisert manus, Trondheim, 1979. Lunden, Kåre: "Potetdyrkinga og den raskare folketalsvoksteren i Noreg frå 1815". Historisk tidsskrift, 1975/4, side 275 ff. SSSS "Poteter og folketal". Historisk tidsskrift, 1977/2, s207ff. SSSS "Potetkommentar". Historisk tidsskrift, 1978/3, s290ff. Lynch, Katherine A.: "Local and regional studies in historical demography". Historical Methods, 1982-1 (s23-29). MacDonald, John S. & MacDonald, Leatrice D.: "Chain migration ethnic neighborhood formation and social networks". Milbank memorial fund, New York, 1964. (s82-97) Magelssen, N.S & Larsen, P.A: Balsfjords bygdebok. Balsfjord 1924. Litteratur 495 Mageean, Deirdre: Patterns and processes of internal migration. The Open University Press, 1982. Mårtensson, Mona: "Stockholms hushåll 1880-1925 enligt folkräkningarna och rotemannsarkivet: Storlek, sammansättning, kønssillnader och stadsdifferentiering. Studier och handlingar rørande Stockholms historia, VI Red: Sperlings, Sven. Stockholm 1989 McNeill, William H: "Human migration: A historical overview". I: McNeill, William H & Adams, Ruth S: Human migration. Patterns and policies. London 1978. (s3-19) Miller, Roger: "Cross-sectional and Longitudinal Analysis in Historical Geographical Research - some Methodological Considerations". Studier och handlingar rørande Stockholms historia, VI Red: Sperlings, Sven. Stockholm 1989 Minde, Henry: Samenes historie som etterkringshistorisk forskningsfelt. LOS-senter notat 92/28, 1992. (Uten sted) Moch, Leslie Page: Moving Europeans. Migration in Western Europe since 1650. Bloomington 1992. Myering, Anne C.: "Migration to nineteenth-century Montlucon". Annales de demographie historique, 1990. (s105-140) Myhre, Jan Eivind: Bærum 1840-1980. Oslo, 1982. SSSS Sagene - en arbeiderforstad befolkes 1801-1875. Hovedoppgave Oslo, 1976; bokutgave Oslo, 1978. SSSS "The Nordic countries". I: Rodger, Richard (ed): European urban history. Prospect and Retrospect. Leicester 1993. (s170-190) SSSS "Urbaniseringen i Norge i industrialiseringens første fase ca 1850-1914". Urbaniseringsprosessen i Norden, Oslo 1977. (s13-93) SSSS "Det livligste vexel-forhold. Flyttingene til Kristiania på annen halvdel av 1800-tallet" I: Gjerdåker, B (red): På flyttefot. Det Norske Samlaget, 1981. Nedrebø, Yngve: "Frå Skandinavias største by til strilane sin hovudstad. Om folketalsutvikling og folkegrupper i Bergen 1600 til 1900." Stensil, Statsarkivet i Bergen, 1991. SSSS Fra Jølster til Bergen. En undersøkelse av utflyttingen fra Jølster til Bergen i tiden fra andre halvdel av 1600-tallet til første halvdel av 1800-tallet. Hovedoppgave, Bergen 1979. Niemi, Einar: "Nord-norsk emigrasjon - utvandring eller videreflytting?". Seminarinnlegg, Universitetet i Tromsø, 1990. (Trykket i omarbeidet versjon i Heimen 1994-3.) SSSS "Nils Paul Xavier - samisk lærer og frontierprest i Amerika". Festskrift til Ørnulf Vorren, 1993. SSSS Oppbrudd og tilpassing. Den finske flyttingen til Vadsø 1845-1885. Hovedoppgave Oslo, 1972; bokutgave Vadsø, 1977. Litteratur 496 Nilsson, Lars: "Storstäderna och den urbana transitionen". Studier och handlingar rørande Stockholms historia, VI Red: Sperlings, Sven. Stockholm 1989"Fosterhem i Stockholm vid 1800-talets slut". Nøkkentved, Christian, D.: "Migration in nineteenth-century rural Denmark: The case of magleby parish". Scandinavian studies, 1977. (s389-403) Norberg, Anders & Åkerman, Sune: "Migration and the building of families". I: Ågren, kurt et al: Aristocrats, farmers, proletarians. Essays in Swedish demographic history. Uppsala 1973. (s88-119) Norberg, A & Rolén, M: "Migration and marriage". I: Sundin & Søderlund (red): Time, Space and Man. Essays on Microdemography. Umeå 1977. (s133-136) Norman, Hans: Från Bergslagen till Nordamerika. Studier i migrationsmönster, social rörlighet och demografisk struktur med utgångspunkt från Örebro län 1851-1915. Uppsala 1974. SSSS "Stor rörlighet - liten förändring. Livet i den agrara köpstaden Örebro årtiondena runt 1800". I: Den utsatta familjen. Liv, arbete och samlevnad i olika nordiska miljøer under de senaste tvåhundra åren. Nygård Larsen, Henning: "Familie- og husstandsstrukturen på landet i det 18. århundrede". I: Johansen, Hans Chr. (red): Studier i dansk befolkningshistorie 1750-1890. Odense 1976. (s121-188) Olsen, Alf: "Samisk, finsk og norsk språk i Lyngen rundt århundreskiftet". Heimen, 1984. (s171-179) Olsson, Lars: "Dødsorsaker bland metallarbetare i Stockholm 1891-1926". Studier och handlingar rørande Stockholms historia, VI Red: Sperlings, Sven. Stockholm 1989. Olstad, Finn: Medlemmene i Kristiania arbeidersamfund 1864-1896. En analyse av medlemssammensetning og medlemsrekruttering. Hovedoppgave, Oslo 1978. Open University, the: Patterns and processes of internal migration. Units 9-10. Milton Keynes 1982. (Også Guide to the course, Media booklet og Techniques manual.) Ostergren, Robert C.: "Kinship Networks and Migration. A nineteenth-century Swedish example". Social Science History, 1982. (s293-320) Parkerson, Donald H.: "How mobile were nineteenth century Americans?" Historical Methods, 1982-3 (s99-109) Pedersen, Leif: "Jordbruk mellom hav og fjell". I: Kristoffersen, Ivan (red): Troms. Bygd og by i Norge. Oslo 1979. (s206-216) Perlestam, Magnus: "Bönder i rörelse. Gårdbrukaransvarigas flyttningar i Sverige 1545-1620". Scandia, 54:2, 1988 (s217-31) Litteratur 497 Pfister, Christian: Bevölkerungsgeschichte und historische Demographie 1500-1800. Enzyclopädie deutscher Geschichte Band 28. München 1994. Poussou, Jean-Pierre: "Les movements migratiore en France et a partir de la France de la fin du XVe siecle au debut du XIXe siecle: Approches pour une synthese". Annales de demographie historique, 1971 (s11-78) Pouyez, Christian & Lavoie, Yolande & Bouchard, Gérard et al: Les Saguenayens. Introduction à l'histoire des populations du Saguenay, XVIe-XXe siècles. Québec, 1983. Pryser, Tore: Tranittene i Ullensaker. En sosialhistorisk analyse. Hovedoppgave, Oslo 1974. Ravenstein, E G: "The laws of migration". Journal of the statistical society, 1885. (s167-235). SSSS "The laws of migration. Second paper". Journal of the statistical society, 1889. (s241- 301) Ravenstein 1885 og 1889 finnes i nytrykk fra Arno Press, New York, 1976. Ruggles, Steven.: "Availability of Kin and the Demography of Historical Family Structure". Historical Methods, 1986-3. (s93-102) Sabean, David: "Household formation and geographic mobility: A family register study for a Württemberg Villiage 1760-1900". Annales de demographie historique, 1970. (s275- 294) Schiøtz, Aina: Prostitusjon i Kristiania ca 1870-1890. Hovedoppgave, Oslo 1977. Schofield, Roger.: "Historical Demography in the 1980s". Historical Methods, 1985-1. (s71-75) SSSS "Group for the history of population and social structure". SSRC Newsletter 44, 1981. SSSS "Age specific mobility in an eighteenth cnetury rural English parish". Annales de demographie historique, 1970. (s261-274) Schurer, Kevin: Migration, population and social structure. A comparative study based in rural Essex, 1850-1900. Doctoral theses, University of London, 1988. SSSS "A note concerning the calculation of the Singulate mean age at marriage". Local Population Studies, 43, 1989. (s67-69) SSSS "Analysing household structure - an experience-based model". I: Marker, H.J & Pagh, K: Konferanserapporten Yesterday, AHC, Odense 1994. SSSS "The role of the family in the process of migration". I: Pooley, C.G. & Whyte, I.D.: Migrants, Emigrants and Immigrants. London 1991. (s106-142) Schøyen, Carl: Tre stammers møte. Kristiania 1918. Semmingsen, Ingrid: Veien mot vest, bind I. Utvandringen fra Norge til Amerika 1825-1865. Oslo 1941. SSSS Veien mot vest, bind II. Utvandringen fra Norge til Amerika 1865-1915. Oslo 1950. Sjaastad, Larry A: "The costs and returns of human migration". Journal of political economy, 1962. (s80-93) Litteratur 498 Skjeldestad, Åge: Rotlaus ungdom? Ungdomsflytting i Sogn 1790-1801. Hovedoppgave, Bergen 1984. Solvang, Jens: Kulturbilder fra gamle Hillesøy. Bind II, gårdshistoria. Lenvik og Tromsø 1988. Sogner, Sølvi: "Barnetallet i familiene halveres 1890-1930". Rapporter til den XIX nordiske historikerkongress, Odense 1984, bd III SSSS Folkevekst og flytting. En historisk demografisk studie i 1700-årenes Øst-Norge. Oslo 1979. SSSS et al: "Le declin de la fecondite en Norvege (1890-1930)". Annales de démographie historique, 1986. Solhaug, Trygve: De norske fiskeriers historie 1815-1880. Bind I og II. Bergen 1976. Statistisk sentralbyrå: "Befolkningsstatistikk". Statsøkonomisk tidsskrift, 1942. (s24-31) SSSS Ekteskap, fødsler og vandringer i Norge 1856-1960. Samfunnsøkonomiske studier, nr 13, Oslo 1965. Steckel, Richard H: "Census matching and migration". A research strategy". Historical methods, 1988. (s52-60) Svalestuen, Andres: Tinns emigrasjons historie 1837-1907. Oslo 1972. SSSS "Ingrid Semmingsen - Emigrasjonsforskeren". I: Langholm, Sivert & Sejersted, Francis (red): Vandringer. Festskrift til Ingrid Semmingsen. Oslo 1980. Tedebrand, Lars-Gøran: "Migration från Norge", anmeldelse av From Peasants to Farmers. The Migration from Balestrand, Norway, to the Upper Middle West. Interdisciplinary Perspectives on Modern History. Forf: Gjerde, Jon. Cambridge University Press 1985 319s. I: Svensk HT 1988-3 (s418-420) Teigen, Håvard: "Poteta og folkeveksteren i Noreg 1815-1865". HT 1976/4, side 438ff. Thernstrom, Stephan: The Other Bostonians. Poverty and Progress in the American Metropolis, 1880-1970. Cambridge 1973. SSSS "Rejoinder to Alcorn and Knights". Historical methods newsletter, 1975. (s115-120) Thorvaldsen, Gunnar: Konfirmanter og karakterer. En sosialhistorisk analyse. Hovedoppgave, Oslo 1978. SSSS Registreringssentral for historiske data. Rapport fra prøveprosjektet 1/8. 1978 til 28/2. 1979. Universitetet i Tromsø, 1979. SSSS "Befolkningsutvikling i Tromsø 1866 til 1900". Heimen 1984, (s95-106) SSSS Longitudinal sources and longitudinal methods - Studying migration at the Stockholm Historical Database". Konferanserapport under utgivelse ved Umeå universitet, 1995. SSSS "Rekruttering til seilskuteflåten fra Sandefjord". I: Heimen, 1993. (s175-185) Litteratur 499 SSSS "Dataregistrering av folketellingene 1910 og 1920". I: Heimen, 1993. (s286) SSSS "The encoding of highly structured historical sources". Computing & the Humanities, 28, 1995 II. SSSS Anmeldelse av Leslie Page Moch: Moving Europeans. Migration in Western Europe since 1650. RHD's World Wide Web-sider med adresse http://www.uit.no/rhd, 1994III. Thue, Johs B: "Næringsstrukturelle tilhøve i kyst- og fjordbygdene våre først på 1800-talet". Heimen, 1974. (s245-254) Thuen, Trond: "One community - one people? Ethnicity and demography in a North- Norwegian community 1865-1930". Acta borealia 1/23 1987. (s65-83) Thullberg, Per: "Rotemännen som socialsekreterare" Studier och handlingar rørande Stockholms historia, VI Red: Sperlings, Sven. Stockholm 1989 Tilly, Charles: "Migration in modern European history". I: Sundin & Søderlund (red): Time, Space and Man. Essays on Microdemography. Umeå 1979. (s175-198) SSSS & Brown, Harold C.: "On uprooting, kinship and the auspices of migration". I: Tilly, Charles (ed): An urban world. Boston 1974. (s108-133) Torp, Eivind: "Registrering av etnisitet i folketellinger". Heimen, 1986. (s67-77) Tranberg, Anna: Folk og fant. Navnelister i folketellingsmaterialet 1815-1855. Andre utgave. Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1987. Tveite, Stein: "«Overbefolkning», «befolkningspress» og vandring. I: Langholm, Sivert & Sejersted, Francis (red): Vandringer. Festskrift til Ingrid Semmingsen. Oslo 1980. (s43-52) Tveite, Stein: "Bosetting og yrkestilpassing". Stensil, Norges landbrukshistorie, u.å. Vangdrup, Arne: "Demographic and migrational conditions in Torslev parish 1870-1901". American studies in Scandinavia, 1977. (s65-86) Wester, Holger: Innovationer i befolkningsrörligheten. En studie av befolkingsrörligheten utgående från Petalax socken i Österbotten. Uppsala 1977. Willerslev, Richard: Den glemte indvandring. Den svenske indvandring til Danmark 1850- 1914. Køpenhavn 1983. Winberg, Christer: Folkökning og proletarisering. Kring den sociala strukturomvandlingen på Sveriges landsbygd under den agrara revolutionen. Lund 1977. Winchester, Ian.: "Review of Peel County History Project and the Saguenay Project". Histoire Social (Canada), mai 1980, (s195-205) Wrigley, E A & Schofield, R S: The population history of England 1541-1871. Cambridge 1981. Öberg, Lisa: "Fosterhem i Stockholm vid 1800-talets slut". Studier och handlingar rørande Stockholms historia, VI Red: Sperlings, Sven. Stockholm 1989 Litteratur 500 Öhngren, Bo: Folk i rörelse. Samhällsutvekling, flyttningsmönster och folkrörelser i Eskilstuna 1870-1900. Uppsala 1974. Øidne, Gabriel: "Arbeidsvandringar på Sørlandet på 1800-tallet" I: Gjerdåker, B (red): På flyttefot. Det Norke Samlaget 1981 Åkerman, Sune: "Intern befolkningsomflyttning och emigrasjon". Emigrasjonen fra Norden indtil 1. verdenskrig. Rapporter til Det nordiske historikermøde i København 1971, 9- 12 august. København 1971. SSSS "Towards an understanding of emigrational processes". I: McNeill, William H & Adams, Ruth S: Human migration. Patterns and policies. London 1978. (s287-306 SSSS "The psychology of migration". American studies in Scandinavia, 1972. (s46-52) SSSS "Theories and methods of migration research". I: Runblom, Harald & Norman, Hans (ed): From Sweden to America. A history of the migration. Uppsala 1976. (s19-75) SSSS & Johansen, H.C. & Ostergren, R.: "Long-distance migration in Scandinavia 1500- 1900". Rapport til verdenshistorikerkongressen i Madrid 1990. (s1-59) SSSS & Cassel, Per Gunnar & Johansson, Egil: "Befolkningsrörlighetens bakgrundsvariabler. Et forsök med aid-analys". Stockholm 1971.
4.2 Litteratur om lenking av historiske persondata Alhaug, Gulbrand: "Sær-namn og felles-namn", Stensil, Tromsø 1984. Allén, Sture: Introduktion i grafonomi, Stockholm 1971. SSSS "Stavning" i Uthorn, N. o.fl.: Tre uppsatser om stavning (1973). Borland International: Turbo Pascal Reference Guide og User's Guide. Version 5. USA 1988. SSSS Turbo Pascal Database Toolbox. Version 4.0. USA 1987. Bouchard, Gérard: "Current Issues and New Prospects for Computerized Record Linkage in the Province of Québec". Historical Methods, 1992, s67-73. Dyrvik, Ståle: Historisk demografi. Ei innføring i metodane, Bergen 1983 Johansen, Hans Chr.: Befolkningsudvikling og familiestruktur i det 18. århundrede, Odense 1975 SSSS Chr.: "Record-linkage units: Persons, families, dwellings?" Seminarinnlegg ved Umeå Universitet, august 1984 Katz, Michael og Tiller, John: "Record-Linkage for Everyman: A Semi-Automated Process", Historical Methods Newsletter, 1972 vol. 5 s. 144-150 Kruken, Kristoffer: "Frå reformasjonen til den nordiske namnerenessansen", i Norsk personnamnleksikon, Oslo 1982. Lien, Eirik: "Navnematerialet i folketellinga fra 1801. Stensil, Trondheim, uten år. Maegaard, Bente og Spang-Hanssen, Henning: "Automatiseret navnesøgning ud fra udtalen", Skrifter om anvendt og matematisk lingvistikk II, København 1975. Litteratur 501 Nygaard, Lars: Fra historiske kilder til persondatabase. Hovedoppgave ved Institutt for informatikk i Oslo, januar 1985. SSSS "Name standardization in record linkage: an improved algorithmic strategy". History and Computing, 1992-2. Oldervoll, Jan: "Maskinell kopling av eit historisk materiale." Innlegg på seminar om Historiske databaser i Norden, Sandbjerg 15-18. september 1982 Pouyez, Christian; Roy, Raymond og Martin, Franc,ois: "The Linkage of Census Name Data: Problems and Procedures", Journal of Interdisciplinary History, XIV:I (Summer 1981) s. 129-152. Schofield, Roger: "Automatic Family Reconstitution. The Cambridge Experience". Historical Methods, 1992, s75-79. Thorvaldsen, Gunnar (red.): Folketellinga 1865 for Bardu og Målselv. Trykt utgave med innledning. Registreringssentral for historiske data, 1984. SSSS "Bruk av elektronisk databehandling i bearbeidelsen av lokalhistoriske kilder", Heimen, 1977 XVII s. 493-498. SSSS "Normalisering av personnavn", i Eirik Lien (red): De nordiske datalingvistikkdagene 1981. Vanvik, Arne: Kort innføring i fonetikk, Oslo 1965. Vestre, Mari: FONEQ, et navnestandardiseringssystem for personnavn i historiske kildetekster. Hovedoppgave ved Institutt for informatikk i Oslo, mai 1985. Vinje, Finn-Erik: Norske familienamn, Oslo (NRK) 1973. Winchester, Ian: "Record Linkage in the Microcomputer Era: A Survey". Seminarinnlegg ved Umeå Universitet, august 1984. SSSS "A bibliography of historical record linkage". Til seminarinnlegg ved Umeå Universitet, august 1984 Wrigley, E.A. og Schofield, R.S.: "Nominal record linkage by computer and the logic of family reconstitution". I: Wrigley (ed) Identifying People in the Past, London 1973. Wåhlin, Staffan: "Variantstavningar av släktnamn", Stensil, Gøteborg 1977. Aagaard Kuhnle og Sande: Oversikt over endringer i kommunenes inndeling 1837 til 1960. NSD-rapport nr. 2, Bergen 1975. 502 4.3 Kilder
Folketellingene 1865, 1875 og 1900 for Troms og andre deler av Norge. Utgaver ved Registreringssentral for historiske data (RHD). Jfr oversikt i Historiske persondata i Norge, RHD 1993.
Kirkebøkenes begravelseslister: Målselv 1853-84, Bardu 1851-89, Malangen 1858-86 og Balsfjord 1856-91. Utgaver ved RHD.
Flyttelistene 1865-1875 i kirkebøkene for Målselv med Bardu og Balsfjord med Malangen. Statsarkivet i Tromsø.
Amtmennenes femårsberetninger ("Underdanigst Beretning angaaende ... økonomiske Tilstand m.v. i Femaaret ..."): Finnmarkens amt 1861-65 (NOS I C. no. 2)9 Tromsø amt 1866-70 (NOS I C. no 2) Tromsø amt 1871-75 (NOS I C. no 2) Tromsø amt 1876-80 (NOS II C. no 2 Tromsø amt 1881-85 (NOS III 102) Tromsø amt 1886-90 (NOS III 206) Tromsø amt 1891-95 (NOS III 315) Tromsø amt 1896-1900 (NOS IV 106)
Resultaterne af Folketellingen 1866: NOS I C no. 1 1876: NOS I C no. 1 1891: NOS III 229, 236, 259 og 202 1900: NOS IV 52, 73, 83 og 111
Folkemængdens bevægelse 1851-70: NOS I C. no 1 1856-65: NOS I C. no 1 1866, 1867, 1868, 1869, 1870: NOS I C. no 1 1871-75: NOS I C. no 1
9 NOS = Norges offisielle statistikk, utgitt av Statistisk sentralbyrå. Kilder 503 1871, 1872, 1873, 1874, 1875: NOS I C. no 1 1876-80: NOS II C. no 1 1881-85: NOS III 84 1886-90: NOS III 276 1891-95: NOS IV 39 1896-1900 NOS IV 117
De faste eiendomme 1866-70: NOS I C. no 11 1871-75: NOS I C. no 11 1876-85: NOS III 73 1900: NOS IV 102
Jordbrukstellingen 1929, NOS VIII 171 "Statistik Angaaende det Norske Jordbrug, Fornemmelig i Femaarsperioden 1871-1875 og i Aaret 1875". NOS C. No. 15.
Kommunedatabasen Variabler hentet fra emnegruppe 2: Folkemengdens bevegelse. Tall overført elektronisk (via FTP) fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste i Bergen. 504
Migrasjon i Troms i annen halvdel av 1800-tallet En kvalitativ analyse av folketellingene, 1865, 1875 og 1900
Register til kapitlene 1, 2, 3, 6, og 8 samt innledning og avslutning i kapittel 5.
Administrativ inndeling 8 Ektepar 219 Albrecht 21, 23, 291 Ellemers 291, 296 Alder 192, 211, 216 Embetsmannskarrierer 309 Aldersangivelsene 42 Emigrasjon 24, 305 Allemannsretten 304 Emigrasjonen 135 Engen 28 Amtmannsberetningene 12 Essex 27 Andresen 27 Etappevandring 309 Antall personer 46 Etnisitet 18, 45 Antonsen 45 Etternavn 218 Asby 293 Evenes 41 Asker og Bærum 49 Familierekonstitusjonsmetoden Attest 31 189 Automatisk lenking 195 Familierubrikken 43 Avstand 294 Familiestatus 192 Balestrand 25 Feilkilder 40 Balsfjord 179 Fertilitet 309 Barneflokkene 178 Filsystem 212 Barrierer 295 Fiskerbondeøkonomien 178 Befolkningsveksten 134 Fiskeriene 14 Berg 178 Flytteavstand 291, 307 Betterment staying 310 Flyttelistene 5, 31 Bitudinell analyse 5 Flyttestrømmenes retning 312 Bjørklund 45 Bofaste 309 Flyttestrømmer 179 Folkeregister Bosetting 7 187 Folketall 7 Bosettingsundersøkelser 4 Folketallet 133 Bosted 192 Folketellinga 1910 193 Brox 303, 310 Folketellingene 36 Fonografemisk 201 Forbedrende flytting 300 Byggeboomen 298 Fraflyttingsområde 135 Bøe 44 Frontier 18, 134, 302 Clark 293, 300 Fullautomatisere 199 Databehandling 41 Fødested 42, 52, 211, 216 Demografiska Databasen 188 Fødselsoverskudd 134 Departementet for det indre 38 Fødselsår 192 Diftonger 205 Geografisk mobilitet 4 Drake 39, 42 Geografisk område 5 Drivenes 44, 303, 304 Gjenfinning og migrasjon 6 Dyrvik 3, 42 Gjennombruddstid for jordbruket 13 Dåpslistene 51 Gjerdåker 28, 42 Effektiv flytting 26 Grafnavn 200 Effektiv migrasjon 308 Egennavnmarkør 201 Eksistensflyttere 300 505
Gruvene 297 Kvensk innvandring 26 Gårddeling 296, 297 Kvinneandelen 310 Hägerstrand 22, 293, 295 Kvinners yrkesaktivitet 44 Hansen 46 Kvænangen 45 Harstadhavn 178, 298 Langdistanseflytting 291 Henninen 25 Langdistanseflyttinga 179 Higgs 37 Langholm 26 Higley 43 Lavkonjunkturen 307 Laws Historical geography 22 of migration 22 Historiografi 21 Leilendingsgodset 13 Hollingsworth 2 Lenkingsgrensa 218 Hovedstrategier 310 Lensmannen 38 Husforhorslängdene 188 Lofoten 296 Immigrasjon 24 Lokalbåt 16 Indekssekvensiell 212 Longitudinelle analyser 4 Individnivå 194 Longitudinelle kilder 3 Informasjon 295, 302 Lyngen 179 Inndata 213 Lønn 15 Innflyttere 136, 309 Matrikkelen 39 Innflytting 136 Metodiske siktemål 1 Midlertidig Ishavsfangst 14 tilstedeværende 40 Johansen 196, 197 Migrasjonslovene 21 Justering av kommunegrensene Mikrohistorie 1 10 Militære ruller 31 Karlsøy 178, 179 Moch 21 Karrieremigrasjon 309 Moderat 204 Katz 196 Moe 291 Kent 293 Multiplikasjon 215 Kildemateriale 208 Multiplikatoreffekten 308 Kirkebøkene 49 Myhre 26, 42 Kjedeflytting 294 Myklebost 310 Kjedemigrasjon 301, 308 Målselv 179, 208 Kjeldstadli 5 Navn 192, 209 Kjønn 210 Navneheterogenitet 210 Kobling 190 Navnespredning 210 Kodet versjon 41 Nedrebø 27 Kommunedatabasen 134 Netto utflytting 177 Kommunikasjoner 15 Nettoflytting 6 Konsonanter 205 Nietui 24 Kontaktnett 296 Nikkelverket 296 Korologisk 293 Nordland 28 Kristiania 42 Normalisering 200 Kristiania- og Norman 27 Ullensakerundersøkelsene 28 Norsk personnavnleksikon 202 Kvalifikasjoner 295 Nygaard 198 Kvantitativ 2 Næringsgrunnlag 12 Kvenene 179, 299, 311 Öhngren 27, 44 Oldervoll 197 506
Olstad 44 Skjeldestad 28 Omflyttere 133 Skjemaer 31 Omflytterne 309 Skjervøy 179 Onkeleffekten 293 Skjevt utvalg 32 Oppbrudd 294 Skjønn 199 Page Moch 27 Skogene 15 Parforbindelser 194 Skolelovene 54 Pascal 212 Skolnick 196 Patronymika 210 Skyldsatte jordbruk 12 Periodevalg 19 Skyssgodtgjørelse 40 Personlighetsprofil 292, 298 Sogner 28 Personnummer 191 Solhaug 44 Poengmatrise 217 Sortering 193 Poengvektene 215 Sosial kontroll 292, 299 Population history of England 27 Språkbarrierer 299 Poststruktur 212 Språkdata 45 Pouyez 197 Statistikkpakke 221 Produktmetoden 215 Statistisk sentralbyrå 38 Programmeringsspråk 212 Stikkprøve 49 Radikal 204 Stikkprøve, flyttelistene 32 Radikale navneformer 215 Sulteforing 12 Ravenstein 21 Tendensiøse utvalg 198 Registreringssentral for historiske Tettstedene 8 data 41 Thernstrom 26 Reindrift 13 Thuen 46 Representativitet 6 Tilfeldige grenser 11 Ringvirkninger 302 Tiller 196 Rodemestrene 38 Tilly 301 Rondahl 27 Tjenestetvangen 32 Rubrikkene 42 Toolbox 212 Runde aldre 43 Torp 45 Rural frontier 305 Trestadsstudien 26 Rural migrasjon 29 Troms fylke 7 Sagene 31 Troms fylkes dampskipsselskap Saguenay 27 16 Salten 28 Tromsø 178 Samene 179, 310 Trondenes 178 Schofield 196, 309 Turner 302 Schurer 27 Tveite 24 Schøyen 26 Tverrsnittstudier 4 Sekundær frontier 305 Ulikevekt 291 Selvtelling 39 Ullensaker 28 Semmingsen 3,24 Underregistrering 31 Sesongfiskeriene 301 Unike/like 214 Sesongmigranter 305 Unntaksliste Sirkulær flytting Uppsala-gruppa 3, 25 294, 301 Urban escalator 26 Sivilstand 192 Urban-industriell 305 Sjøtransport 16 507
Utilfredsstillende situasjon 296, 297 Utløsende faktor 292 Utnyttingsgrad 307 Utvandringsbølga 297 Valgmuligheter 311 Veinett 16 Vektorer 214, 217 Verdiforøkende prosess 292 Vielseslistene 195 Wester 25 Willerslev 25 Wrigley 196, 309 Yrke 192 Yrkesangivelsene 44 Yrkesbetegnelser 212 Åkerman 3, 27, 291