Bebyggelsehistorisk Tidskrift
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Bebyggelsehistorisk tidskrift Nordic Journal of Settlement History and Built Heritage ! ! ! ! ! ! !"#$%&'' ()*+,-.&*'/0*+' 12#3+' /+34+2)4#2#"4-%)+&'2'5%&675%&*+'8'0&92#+9#"&'%*'4#&"9#"&' (44"+' :;' <+0&'%='>",32?0#2%)' @ABA' >0*+4' ;8@C' "##$!%&'()*+&'! "##$!,-./-0!*%%*)&+1*!! 22234045660.708/79,:/;3,:6! ! ! Helseinstitusjoner i Nord-Norge — arkitektur og struktur av Ingebjørg Hage e store fiskeriene langs kysten, med var avhengig av både fébruk, fiske og reindrift, mange menn samlet i konsentrerte fiske- men er med moderniseringen av reindrifta blitt D vær, var utgangspunktet for utbyggingen mer bofaste. Den norske etniske befolkningen i av helseinstitusjonene i det nordlige Norge. Det Nord-Norge var lenge knyttet til kysten. Den sa- var en lang, slitsom og utfordrende vei fra de få miske var i stor grad knyttet til innlandet og fjor- og små provisoriske sykestuene i fiskeværene på dene, og den kvenske2 hovedsakelig til fjordene. begynnelsen av 1800-tallet til det differensierte Innlandsdaler og skogdaler ble i stor grad ryd- helsetilbudet to hundre år seinere − med helse- det og bebygd av innflyttere fra innlandsbygdene senter, sykehjem, spesialiserte sykehus, helikop- i Sør-Norge gjennom 1800-tallet. Befolkningsøk- tertransport og telemedisin. ning og bosettingsmønster har vært sterke pre- Denne artikkelen har helseinstitusjoner i missgivere i utviklingen av helseinstitusjonene i Nord-Norge som tema. Arkitektur og struktur landsdelen. står i fokus, men arkitekturen avspeiler også endringer i synet på sykdom og pleie. Etablerin- gen og utviklingen / endringen av helseinstitu- Etableringen på 1800-tallet sjonene i landsdelen gjennom 200 år, fra 1800 til 2000, skisseres i grove trekk.1 Framstillingen Fiskersykehusene langs kysten deles inn i fire perioder; 1800-tallet, første halv- Sykeomsorgen i Nord-Norge var på 1800-tallet del av 1900-tallet og to perioder i andre halvdel i stor grad et privat anliggende basert på det av 1900-tallet. Lokalisering i landsdelen, institu- familien kunne makte, og den foregikk hjemme sjonstype, bygningstype og arkitektur samt til en hos den enkelte. Næringsmulighetene var imid- viss grad institusjonseier / driver blir diskutert. lertid slik at arbeidsføre menn i lange perioder Arkitekturen blir karakterisert ved typiske byg- var borte fra hjemmet − noen var på gruvedrift, ningseksempler i hver periode. men de langt fleste var på sesongfiske, i Lofoten Rundt år 1800 er det anslått at befolkningen eller Finnmark. i Nord-Norge var 80 000, rundt år 1900 var For gruvearbeiderne var det egne ordninger. den steget til 260 000, mens det ved årtusen- Bergverksloven av 1842 krevde at bergverkene skiftet var omlag 425 000. Befolkningen har økt hadde egen fattig- og sykeomsorg. Kopperver- jevnt, men bosettingen har vekslet − steder ble ket i Kåfjord i Alta fikk orden på dette så tidlig tilflyttet og fraflyttet. Kombinasjonen av fiske som på 1830-tallet. Mot slutten av århundret var og jordbruk ga et levebrød, men i den tradisjo- det, i tillegg til Kåfjord, flere verkssykehus eid og nelle økonomien endret tyngdepunktet av boset- drevet av verkseiere ved gruver i Nordland og på tingen seg med skiftingene i fiskeinnsiget mot Kirkenes i Finnmark.3 kysten og markedsforholdene for fisk. Samene En stor del av mennene var fiskere og de var som flyttet mellom boplassene i en årstidsrytme, borte fra hjemstedet under de store sesongfis- bebyggelsehistorisk tidskrift 59/2010 9 ingebjørg hage figur 1. Nordland, Troms og Finnmark utgjør landsdelen Nord- Norge, og det er et geografisk stort og mangfoldig område − der den lange kystlinja har en særlig betyd- ning. keriene, og nettopp der florerte sykdomsepide- viser at bygningen lå ved siden av kirka og i utse- miene og skadetilfellene. Det var tyfus, difteri ende kan forveksles med et lite forsamlingshus og skarlagensfeber samt forfrysninger og andre eller en skole. Det eksisterer to små planskisser skader av ymse slag. Fiskerne bodde i overfylte som fiskersykehusene i Åsvær, Steine og Hen- rorbuer, 12−14 i hvert rom og gjerne to i hver ningsvær skal være bygd etter.4 Den ene viser seng, eller de tjeldet under båten. Det ble reist et hus som er 14 x 12 alen (1 alen = 62,75 cm) krav om å få sykehus i Lofoten i forbindelse med og inneholder kjøkken, rom for betjening og to vintertorskefisket og i Finnmark i forbindelse sykerom med til sammen 12 senger. Den andre med vårtorskefisket. Det første ble opprettet i har litt mindre grunnflate, 10 x 12 alen, og har Svolvær i 1837 og så fulgte andre etter. Fra midt kjøkken, rom for betjening og ett sengerom med på 1800-tallet og utover ble det etablert en rekke 9 plasser. Begge har adkomst til sykerommene små sykehus eller sykestuer i Nord-Norge, med gjennom kjøkkenet. Noen sykestuer som startet et sengetall fra tre til 30, og de var alle knyttet til opp i tilknytning til fiskeriene fikk permanent fiskeriene. Det var omlag 15 i Nordland, 7 i Finn- drift. Det skjedde i Gravdal i Lofoten samt i mark og 2−3 i Troms. At de var knyttet til fiskeri- Vardø og Hammerfest i Finnmark. ene betydde at de var lokalisert til ytterkysten Slik fikk landsdelen på 1800-tallet sin sykehus- samt at de fleste kun var i drift i fiskesesongen. struktur fra fiskeriene − mange små sykehus/syke- Alle var heller ikke i funksjon samtidig, sykestuer stuer langs kysten. Sykehusene ble på 1800-tallet ble opprettet og nedlagt alt etter hvor innsiget finansiert av medisinalfondene, en ordning som av fisk var. Det var for eksempel fiskersykehus ble etablert på slutten av 1700-tallet. Det var et på Steine i Lofoten, som ble etablert i 1863, fikk medisinalfond for hvert amt, Nordland, Troms ny bygning i 1873 og som brente i 1913. Et foto (fra 1866) og Finnmark. Fondene ble i hovedsak 10 bebyggelsehistorisk tidskrift 59/2010 helseinstitusjoner i nord-norge bygd opp av avgifter på fisk og fiskeprodukter.5 figur 2. Fiskersykehuset på Steine i Lofoten ble anta- gelig bygd i 1873 og var i bruk til det brente i 1913. Da Det var fondene som sto som eiere av sykehu- det skulle bygges kreves det i vedtake plass til 16−20 sene og det var amtet som administrerte fondet. senger. Samme type fiskersykehus skal ha stått i Hen- Det var altså fiskerne selv som bygde opp fon- ningsvær i Lofoten og Åsvær på Helgeland. Planskis- sen viser to alternative størrelser. dene ved sitt arbeid, og de fleste sykehus i lands- Skissen er fra Bjørnvik 2003 s. 39. delen ble slik sett ”trekt opp av havet”.6 Fondene ga den offentlige sykeomsorgen i Nord-Norge en selvstendig økonomi, selv om det var trange kår. Helgeland ble etablert på Skei i 1810, flyttet til Det var generelt slik at pasientene skulle betale Skjeggesnes i 1843 og til Søvik i 1865, der det var sykehusoppholdet, unntatt ved smittefarlige syk- i drift til 1926 da det ble flyttet til Sandnessjøen, dommer. For de fleste var det vanskelig å gjøre som da var blitt et kommunikasjonssentrum. opp for seg. Under fisket skulle imidlertid fisker- Søvik var et bygningsanlegg med fem bygnin- ne ha gratis sykehusopphold. Ordninga gjorde at ger rundt et tun − tre store toetasjes våningshus, fiskere og smittesyke dominerte som pasienter i ett uthus og ett stort stabbur. Sett med dagens Nordland og Finnmark på 1800-tallet. I Troms øyne er det lett å tolke det som et stort gårds- utgjorde de en mindre del. bruk. Og gårdsbruk var det også i likhet med andre helårsdrevne helseinstitusjoner i landsde- Nordland amtssykehus på Helgeland len på 1800-tallet. Det var nødvendig å sikre mat- De fleste sykehus som ble opprettet midt på forsyning og brensel til institusjonen. I 1935 ble 1800-tallet holdt hus i bygninger som ikke var Søvik tatt i bruk som husmorskole, kombinert bygd for formålet, noe som endret seg mot med jordbruk, og ble etter hvert en del av det slutten av århundret. Nordland amtssykehus på videregående skolesystemet. bebyggelsehistorisk tidskrift 59/2010 11 ingebjørg hage figur 3. Helgelandssykehuset på Søvik ble avviklet i 1926 og dette fotografiet viser stedet på slutten av 1800-tal- let. Sengesalene hadde utsikt og store vinduer mot sør. Fotoarkiv Helgeland Museum. Søvik var den største sykehusgården i Nord- Første halvdel av 1900-tallet Norge på 1800-tallet, kjøpt av Nordland amt/ medisinalfondet rundt 1860. En bestyrer med På skillet mellom århundrene familie drev gården for medisinalfondet, med − Rønvik og Vensmoen melk- og kjøttproduksjon, veddrift og torvbruk. Et av de største løftene rundt skiftet mellom Etter hvert ble gårdsdrifta delt med legen.7 De 1800- og 1900-tallet var byggingen av et statlig leide inn tjenestejenter og drenger til drifta av sinnssykeasyl for Nord-Norge i Bodø. Etter strid både gården og sykesengene. Bestyrerparets om lokaliseringen mellom Harstad og Bodø kjøkken var også sykehuskjøkkenet. De mann- vedtok Stortinget etableringen i 1894. Byggear- lige drengene bar inn torv og ved, kjørte vann og beidene på Rønvik asyl tok til høsten 1895 og varer, transporterte syke og hjalp til med tunge anlegget sto ferdig i 1902. Det var tegnet av arki- løft i pleien av de syke. Bestyrerfamilien og de tekt Lars Solberg (1858−1921) i Trondheim8, etter som hadde sin gjerning på sykehuset bodde der medisinaldirektør Michael Holmboes ideer, noe og spiste i det store husholdet. Sykehusene i som viser at staten engasjerte seg mer i sykeom- Nord-Norge på 1800-tallet var i stor grad små sorgen enn tidligere. En paviljongløsning, som og familiedrevne, og kan betegnes som førmo- var blitt vanlig i utlandet, mellom annet i Dan- derne. Men nye tendenser var i emning med de mark, ble diskutert. Holmboe konkluderte med noe større og mer spesialiserte trebygningene at det åpne paviljongsystemet ikke ville egne seg som kom mot slutten av 1800-tallet, som Bodø i det harde nordnorske klimaet. Det ble derfor sykehus i 1881 og Vadsø, en staselig bygning i valgt en kompakt løsning etter mønster av stats- forsiktig dragestil, i 1900.