Mat Og Industri

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Mat Og Industri 2009 Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri ANDERS R. NORDLUND (RED.) Redaktør Anders R. Nordlund Tittel Mat og industri 2009. Status og utvikling i norsk matindustri Prosjekt Mat og industri 2009 (F049) Utgiver Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Utgiversted Oslo Utgivelsesår 2009 Antall sider 139 ISBN 978-82-7077-744-0 ISSN 1502-1491 Emneord Norsk matindustri, matindustri, mat- og drikkevarer, næringsmidler, økonomiske nøkkeltall, omsetning, produksjon, rammebetingelser, råvarepriser, særavgifter, internasjonal handel, markedsutvikling, konjunkturer, konkurranse Litt om NILF Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og - marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring. Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. ii Forord I år publiseres konjunkturrapporten Mat og Industri for tiende gang. Oppdragsgiverne for rapporten er Innovasjon Norge, NHO Mat og Bio, NHO Mat og Drikke, Norsk Landbrukssamvirke, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Statens landbruksforvaltning. Rapporten har som formål å beskrive status og utvikling på sentrale områder for matindustrien, som omfang, økonomiske nøkkeltall, rammebetingelser, markeds- utvikling, konkurranseevne m.m. Rapporten avsluttes med en egen konjunktur- undersøkelse gjennomført blant norske aktører i matindustrien. Rapporten retter seg mot et bredt publikum, mot matindustrien selv og dens leverandører, mottakere, ansatte, politikere, studenter og andre med interesse for norsk matindustri. Anders R. Nordlund har vært prosjektleder og redaktør. Han har skrevet rapporten i samarbeid med Mads Svennerud, Jakob Utgård, Julie Nåvik Hval og Art Van Zanten Magnussen. Asbjørn Veidal har også bidratt. Johanne Kjuus har gått igjennom rapporten og kommet med mange konstruktive innspill og bidrag. Siri Fauske har stått for klargjøring av manuskriptet for trykking. Vi vil til slutt takke medarbeidere og ressurspersoner hos oppdragsgiverne for godt samarbeid og nyttige innspill underveis. Oslo, april 2009 Ivar Pettersen direktør iii iv Innhold Side SAMMENDRAG.......................................................................................................... 1 SUMMARY................................................................................................................... 4 1 OM NORSK MATINDUSTRI ............................................................................. 7 1.1 Norsk matindustri – en del av verdikjeden for mat ..................................... 7 1.1.1 Stor avtaker av produkter fra norsk primærnæring......................... 7 1.1.2 Sentral leverandør til forbrukermarkedet ....................................... 9 1.2 Oversikt over matindustriens bransjer .........................................................11 1.3 Oversikt over rapportens struktur og innhold..............................................15 2 STATUS OG UTVIKLING ..................................................................................17 2.1 Innledning......................................................................................................17 2.2 Sysselsetting ..................................................................................................18 2.3 Bedrifter.........................................................................................................21 2.4 Produksjonsverdi ...........................................................................................24 2.5 Struktur..........................................................................................................27 2.6 Regional betydning........................................................................................30 2.7 Kompetanse og utdanningsnivå ....................................................................33 2.8 Bruttoinvesteringer .......................................................................................35 2.9 Verdiskaping ..................................................................................................37 2.10 Produktivitet .................................................................................................39 2.11 Finansielle nøkkeltall ....................................................................................40 2.12 Utenlandske direkte investeringer...............................................................44 2.13 Status og utvikling i EUs matindustri ..........................................................45 2.13.1 Sysselsetting.....................................................................................45 2.13.2 Bedrifter ...........................................................................................47 2.13.3 Omsetning........................................................................................49 2.13.4 Struktur ............................................................................................51 2.13.5 Handel med mat- og drikkevarer ....................................................52 3 RAMMEBETINGELSER......................................................................................55 3.1 Innledning......................................................................................................55 3.2 Norsk landbrukspolitikk................................................................................55 3.2.1 Importvernet ....................................................................................55 3.2.2 Markedsordninger............................................................................56 3.3 Handelspolitikk .............................................................................................57 3.3.1 WTO – Landbruksavtalen ...............................................................57 3.3.2 EØS-avtalen .....................................................................................61 3.3.3 Handelspolitiske forpliktelser i EFTA............................................64 3.3.4 GSP-ordningen for utviklingsland...................................................64 3.3.5 Kvotehandel med jordbruksvarer og fisk.........................................65 3.3.6 Andre handelsordninger...................................................................67 3.4 Avgifter og gebyrer.........................................................................................69 3.4.1 Utvikling i avgiftssatser og avgiftsnivå............................................72 v Side 3.5 Tilskuddsordninger.........................................................................................76 3.6 Lønnskostnader.............................................................................................. 79 4 KONKURRANSEEVNE......................................................................................... 81 4.1 Innledning ...................................................................................................... 81 4.2 Økonomiske konjunkturer............................................................................. 81 4.2.1 Endringer i norsk økonomi 2008/09................................................. 81 4.2.2 Internasjonale konjunkturer............................................................. 83 4.2.3 Valutasvingninger ............................................................................. 84 4.3 Handel med mat- og drikkevarer................................................................... 86 4.3.1 Utvikling i handelen med mat- og drikkevarer ............................... 86 4.3.2 Utvikling i handelen på bransjenivå................................................. 89 4.3.3 Handelen sett i forhold til produksjonsverdi .................................. 90 4.4 Markedsandeler.............................................................................................. 91 4.5 Prisutvikling ................................................................................................... 93 4.5.1 Utvikling i internasjonale råvarepriser............................................. 93 4.5.2 Betydningen av endrede råvarepriser på verdensmarkedet............ 95 4.5.3 Sammenligning av utvalgte råvarepriser i Norge og EU ................. 96 4.6 Vurderinger av matindustriens konkurranseevne ........................................102 4.6.1 Råvareprisutvikling..........................................................................102 4.6.2 Lønnsnivå.........................................................................................103 4.6.3 Skatte- og avgiftsnivå.......................................................................105 5 KONJUNKTURUNDERSØKELSEN .................................................................107 5.1 Formål og gjennomføring ..............................................................................107 5.2 Matindustriens utvikling i 2008 ...................................................................109 5.2.1 Høyere volum og høyere priser ga økt omsetning ..........................109 5.2.2 Uendret resultat før skattekostnad, men bransjeforskjeller ..........110 5.2.3 Stabil sysselsetting ..........................................................................111 5.2.4 Stabile
Recommended publications
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • Replies to Public Comments
    Name Comment Reply Lisa Det vore mycket intressant att få området "anti-inflammatorisk kost" Dear Lisa Jonsson, Jonsson, och tarmflora utvärderat. Det finns ett stort allmänt intresse inom student området. Böcker inom området toppar "fack-litteratur" listorna och har Thank you for your comment. Gothenburg gjort i flera år. University https://www.boktugg.se/2018/02/09/topplista-20-mest-salda- Inflammation and microbiota will be bockerna-januari-2018-fackbocker/ covered under "mechanisms" in chapters if relevant. The NNR2022 Vissa rekommendationer inom detta område går stick i stäv med NNRs project reviews the food based nuvarande rekommendationer. T.ex. lyfts kokosolja fram som ett dietary guidelines on an overarching mycket hälsosamt livsmedel. Gluten och mjölkprodukter utesluts. level. Communication of the dietary Eftersom det finns ett så stort allmänt intresse inom området och guidelines is done by national många följer dessa "dieter" så vore det av stort intresse att få en authorities in each Nordic country, genomlysning av ämnet. based on the NNR and may include additional considerations. Vidare anser jag det vara ett problem att förtroendet för Livsmedelsverket i Sverige inte har högre förtroende hos To ensure high confidence in the konsumenterna. Experterna gör ett mycket omfattande arbete med recommendations, NNR2022 will be NNR men om sedan Livsmedelsverket skall förmedla detta till performed in a scientific rigorous allmänheten och allmänheten inte har ett högt förtroende för way with a high degree of myndigheten blir det bekymmersamt. Då får modedieter och andra transparency. "tyckare" och "egenutnämnda experter" lättare att övertyga allmänheten om vad som är hälsosam kost. Livsmedelsverket skriver 2017 att "Förtroendet för Livsmedelsverket fortsätter uppåt! 60 procent Yours sincerely, av konsumenterna känner ganska eller mycket stort förtroende...." Jag Rune Blomhoff, Head of the anser att 60 % är en alldeles för låg siffra i detta sammanhang.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018
    ÅRSRAPPORT 2018 Miljø for innovasjon SEKSJON Dette er TINE TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke, med hovedfokus på meieriprodukter. TINEs visjon: Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha. TINE Gruppas forretningsidé er å skape verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked. TINE Gruppa foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker og er landets ledende leverandør av næringsmidler. TINE Gruppa er eid av norske melkeprodusenter og er organisert som et samvirke. TINE Gruppa har norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper som Diplom-Is AS og Fjordland AS. Hovedtyngden av TINEs internasjonale virksomhet er i USA, Sverige og Storbritannia. Innhold Innhold Nøkkeltall 3 Forord 4 Styrets beretning 6 Styret 23 Konsernledelsen 24 Årsregnskap 26 Noter 35 Revisors beretning 55 TINE Råvare 57 Statistikk 59 Øvrig informasjon 63 2 | ÅRSRAPPORT 2018 NØKKELTALL TINE Gruppa 1 537 23 001 5 355 MNOK MNOK Driftresultat Driftsinntekter Antall ansatte Levert til TINE i 2018 Forbruk pr. innbygger i 2018 Mill. liter Kilde: melk.no Kumelk Geitemelk Melk Yoghurt inkl. Fløte og rømme Hvit-, brun- Smør inkl. import og import import- og blandingsprodukter smelteost 1 434,9 20,1 82,1 L 10,4 KG 9,3 KG 18,9 KG 3,7 KG 2017: 1 413,8 2017: 19,9 2017: 83,7 L 2017: 10,6 KG 2017: 9,4 KG 2017: 18,8 KG 2017: 3,6 KG Nøkkeltall TINE Gruppa 2018 2017 2016* 2015 2014 Driftsinntekter MNOK 23 001 22 525 22 583 22 204 21 440 Driftsresultat (EBIT) MNOK 1 537 1 537 1 962 1 678 1 363 Driftsmargin
    [Show full text]
  • KOLESTEROLBOKA for BARN OG UNGDOM ©Nasjonal Kompetansetjeneste for Familiær Hyperkolesterolemi Og Lipidklinikken, Oslo Universitetssykehus, 2016
    KOLESTEROLBOKA FOR BARN OG UNGDOM ©Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi og Lipidklinikken, Oslo Universitetssykehus, 2016. Linn Kristin L. Øyri, Dan Johansen, Kirsten B. Holven, Martin Prøven Bogsrud og Ellen Charlotte Strøm. Ved kopiering av dette heftet må kilde oppgis. Bilder: Opplysningskontoret for brød og korn, Livsmedelsverket og AdobeStock (lisensbetalt). Oppskrifter: Mills DA. Trykk: 07 Media a.s. Utgave 01-2016. Dette heftet kan bestilles i papirformat. Nye oppdaterte utgaver ligger imidlertid alltid fritt tilgjengelig elektronisk på kompetansetjenestens hjemmeside; www.kolesterolbehandling.no Dette heftet er laget til deg som har høyt kolesterol. Her finner du forklaringer på hva kolesterol er, hvorfor du ikke bør ha for mye av det og hva du kan gjøre for å få mindre kolesterol i blodet. Vi har brukt noen vanskelige ord i heftet. Disse har vi merket med tykk skrift, og du kan lese mer om ordene bakerst i heftet hvis du lurer på hva de betyr. Det kan også være fint å ha en voksen å lese heftet sammen med. 1 Hva er kolesterol? Kolesterol er en type fett. Kroppen din trenger kolesterol for å fungere. Kolesterolet fraktes rundt i blodårene sammen med blodet, og kommer til slutt inn i cellene hvor kolesterolet har viktige oppgaver. Kroppen din kan lage det kolesterolet den trenger selv, men i tillegg får kroppen kolesterol gjennom maten vi spiser. Ofte sier vi at kolesterolet i blodet kan være «godt» eller «dårlig». Det «gode» kolesterolet heter HDL-kolesterol og det «dårlige» kolesterolet heter LDL-kolesterol. Det «dårlige» kolesterolet bør vi ikke ha mye av. Hvorfor bør du ikke ha mye kolesterol? Kroppen trenger passe mye kolesterol for å fungere.
    [Show full text]
  • Helsing Frå Leiaren
    HELSING FRÅ LEIAREN Året har vore innhaldsrikt og utfordrande både for landbruket vårt og meg personleg. Eg har lært mykje, fått vore med på mykje og fått ei betre innsikt i næringa. Me har mange moglegheiter, men også nok utfordringar. Eg er bestemt optimist og nektar å fylla rolla som klagande og negativ bonde, men det er skyer på horisonten som me ikkje kan ignorera. Produksjon av gras som fôr til sau og kyr er bærebjelken i landbruket og nøkkelen til bruk av areala i fylket vårt. Me produserer ca 10 % av mjølka og storfekjøtet i landet. I tillegg er Vestland ei stormakt kva gjeld frukt og bær, med rundt halvparten av produksjonen. Men landbruket hjå oss er, saman med Nord-Norge, det landbruket som er mest avhengig av at systemet fungerer. Vi har dei minste bruka, dei minste skifta, dei største avstandane til kjedene sine sentrallager og dei minste mjølkekvotane. Dersom den norske landbruksmodellen med kanalisering, tollvern, marknadsregulering og tydelige prioriteringar i overføringane sviktar, er det hjå oss det slår hardast ut. Me ser med bekymring at import av sentrale landbruksvarer aukar, samstundes som kornareal går over til grasproduksjon, eller vert tilplanta med frukt og bær. Spørsmålet er om det er politisk kraft og styringsvilje til å føre politikk som sikrar den arealbruken ein seier ein vil ha. Me er no midt i ei nedskalering av mjølkeproduksjonen der tala så langt syner at det er meldt inn flest kvotar for sal i vår region. Me har størst utfordring med å rekne heim ei investering i fjøs som stettar framtidas krav til driftsopplegg.
    [Show full text]
  • Tid FROKOST 5 Dråper Olje Skjær Pære Og Avokado I Skiver Og Fordel 1 Ss TINE Meierismør På Brødskivene
    Oppskrifter FOR en god dag Jule-versjon: Påske-versjon: 17. mai-versjon: Frokosttips for alle slags morgener! tid for FROKOST Jule-versjon: Påske-versjon: 17. mai-versjon: FROKOSTTEMA: BAGUETTE MED SALAMI, OST OG EPLE 1 REISE- stk INGREDIENSER: SLIK GJØR DU: 1 stk grov mini-baguette Del baguetten på langs, ikke kutt helt FROKOST 1 ts TINE Meierismør igjennom. Smør med smør og fyll den 1 stk håndfull ruccola med ruccola, salami og ost. Skjær eple i Med niste til tog, buss eller bil liggende klar i kjøleskapet, får du en 6-8 skiver Gilde Favorittsalami tynne skiver og stikk inn mellom pålegget. 2-4 skiver Norvegia® Original Dryss over hakkede valnøtter og litt god start på dagen. Bruk reisetiden til å kose deg med en spennende ½ stk eple kremet balsamico. 2 ss hakkede valnøtter frokostpakke. 1 ss kremet balsamico luna kalkuna Tips! Visste du at melka gjør brødet mer verdt? Et iskaldt melkeglass er en perfekt porsj2 følgesvenn til INGREDIENSER: SLIK GJØR DU: brødskivene. 2 skiver godt rugbrød eller annet brød Finsnitt endivesalat og drypp over litt olje. for ½ stk endivesalat eller hjertesalat Smør et tynt lag smør på brødskivene.tid FROKOST 5 dråper olje Skjær pære og avokado i skiver og fordel 1 ss TINE Meierismør på brødskivene. Legg på endivesalat, ost 1 stk pære og kalkunskinke. Dryss litt godt salt og ½ stk avokado nykvernet pepper over, topp med friske 4 skiver Norvegia® Fyldig eller annen god ost krydderurter. Hjemmelaget knekkebrød 4-6 skiver Prior Kalkunfilet Naturell eller Røkt Med brunost 2 former INGREDIENSER: SLIK GJØR DU: 4 dl Fruktmusli Varm ca.
    [Show full text]
  • Innovation in the Norwegian Food Cluster
    Innovation in the Norwegian food cluster A contribution to the OECD/CSTP NIS programme, the Cluster focus group OECD Cluster workshop Utrecht 8-9 May 2000 Author Thor Egil Braadland Johan Hauknes Project leader Johan Hauknes Funding from the TSER Programme/European Commission and Norges forskningsråd is gratefully acknowledged Preliminary version. Not to be cited Oslo, April 2000 Executive summary The study looks at processes of change in the Norwegian food cluster. The food cluster, employing around 170.000 persons, is highly institutionalised and has traditionally benefited from protection from international competition, for reasons of national food security and rural employment and value creation. In contrast to other Norwegian natural resource based industries (like the petroleum industry or the water power industry), the food industry is still dependent upon foreign technological machinery knowledge: Petroleum knowledge and hydro power knowledge has been imported and developed in a quid-pro-quo arrangement with international suppliers of machinery, allowing national giants like Statoil, Kværner and Norsk Hydro to grow up. However, in the food sector, the domestic agrofood monopolies (Norsk Kjøtt, TINE, Felleskjøpet) have filled the role of technological and economic locomotives, where vertical integration with suppliers of raw materials have provided an alternative system for knowledge development and diffusion. These structures are now challenged from several stances. Increased international adaptation and regulation and trade liberalisation
    [Show full text]
  • Tine Directors Report 2018
    TRANSLATION OF THE BOARD OF DIRECTORS’ REPORT – TINE 2018 Environment for innovation This is TINE TINE aims to be a leading supplier of branded food and drink products, focusing primarily on dairy products. TINE’s vision: Together, we create authentic food experiences that people want. The TINE Group’s business concept generates value in close collaboration with nature, agriculture and the market. The TINE Group turns pure, natural ingredients into good, healthy food that consumers prefer, making it the country’s leading supplier of food products. The TINE Group is owned by Norwegian dairy farmers and is organised as a cooperative society. The TINE Group has Norwegian and foreign wholly and partly owned subsidiaries, such as Diplom-Is AS and Fjordland AS. The majority of TINE’s international business is in the US, Sweden and the UK. 3 Environment for innovation and growth 2018 was a demanding year, not least for our shareholders due to the drought. It was a special year for me, as it was my last year as CEO of TINE. Growth through innovation and efficient value chains will be crucial when it comes to increasing competitiveness in the future, but our work is also all about producing healthy food in a sustainable way. The drought last summer and the battle to make sure the animals got enough food affected us all. TINE implemented a range of measures. Meetings were held in the vulnerable areas in order to discuss the situation and a number of advisory visits were made to farms. TINE cooperated closely and effectively with the other agricultural organisations in order to monitor the situation and assess our response.
    [Show full text]
  • About Skala: Harvesting Nordic Nature
    Harvesting Nordic nature Taking care of the best from nature The Scandinavian food industry is supplied by produce from mother nature and the cold, clean Northern seas. A low-intensity farming industry and a professional fishing fleet provide some of the best ingredients in the world. We develop sustainable solutions to take care of the harvest from Nordic nature. High-quality ingredients and demanding We provide solutions for all kinds of food pro- customers require that the strictest quality duction, and are particularly skilled at creating standards are met in in the Nordic food indus- complete, integrated and highly automated try. And high labour costs also mean a high solutions. degree of automation is required. In close cooperation with leading international Today, it is also increasingly important that partners, Skala continues to develop solutions production is sustainable with a minimal envi- that increase cost efficiency and resource utili- ronmental footprint, efficient use of resources sation. Our technology and automation solu- and low product loss. tions enable us to contribute to greater flexibil- ity and efficiency in process lines – as well as a Skala is a leading supplier of technical services, more sustainable food production. processing equipment and consumables to the food industry in this demanding market. Today, it is increasingly important that production is sustainable with a minimal environmental footprint, efficient use of resources and low product loss. Our technology and automation solutions enable us to contribute to more sustainable food production. From idea to full-scale operation The people in Skala represent a unique resource for the Norwegian food industry, in which we take advantage of our interdisciplinary knowledge to create useful and comprehensive solutions for our customers.
    [Show full text]
  • 121810109.Pdf (761.4Kb)
    Samvirkebonden En empirisk undersøkelse av en gruppe melkebønder i Hordaland Masteroppgave Lars Sindre Moen Lauritzen Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Vår 2014 Abstract The topic of this master thesis is about the Hordaland farmer and his relationship to the cooperative. The research questions of this thesis are as follows: Which negative and positive sides does the cooperative have? Is the cooperative important to the farmer? The selection of informants contains four male present, former and future dairy farmers. All the informants in the selection live and work in Hordaland county. The data is gathered through qualitative interviews with each of the four farmers. The agricultural sector is an important sector in the western parts of Norway and in Hordaland. A lot of people living in this geographical area have some form of relation to agriculture and farming, and it is a topic of considerable public interest. Consequently writing a thesis on this topic has been very exciting. Results from a range of studies in the field of research on cooperatives are presented in this thesis, and they are used to illuminate the data collected and to provide a framework. Two additional theories are presented, the theory of organizational commitment (Meyer og Allen, 1991:67) and the theory of ownership (Hansmann, 1996). The theory of organizational commitment is used to analyze the collected data and three types of commitment are presented: affective commitment (the want-approach), continuance commitment (the need- approach) and normative commitment (the should-approach). These approaches are useful for investigating why the farmer is a cooperative member and if the farmer experiences the cooperative as useful to him.
    [Show full text]
  • Ukestilbud I Januar!
    Januar-februar utg-3 2021 Ukestilbud i januar! 18.-24. jan NORVEGIA 27% HOTELLBRETT -15% 25.-31. jan. IDUN HAMBURGERDRESSING kr 58,87 Før: kr 69,26 kr 34,77 40x15G Før: kr 40,91 795G -15% IDUN HAMBURGER- DRESSING 795G fra Idun NORVEGIA 27% HOTELLBRETT, 40X15G fra Tine Varenr: 1826452 Varenr: 685206 Før kr 69,26 NÅ! kr 58,87 Før kr 40,91 NÅ! kr 34,77 Gjelder fra 18. til 24. januar Gjelder fra 25. til 31. jan. -10% KAMPANJETILBUD JANUAR -15% • Faste lave priser Så langt lageret rekker HAMAR • Kampanjetilbud JULEBRUS • Spesialtilbud kr 177,- • Lokal mat + mva og pant 24X0,50L DU FINNER OSS RETT VED E-18 OG LIERTOPPEN! HAMAR JULEBRUS 24X0,50L Varenr: 4340782 Ukestilbud 18.-24. januar OPPSKÅRET SPEKESINKE -15% kr 103,53 Før: kr 140,07 500G SPEKESKINKE OPPSKÅRET, 500G fra Pers Kjøkken Varenr: 1932839 Før kr 140,07 NÅ! kr 103,53 NORVEGIA 27% HOTELLBRETT -15% kr 58,87 Før: kr 69,26 40x15G NORVEGIA 27% HOTELLBRETT, 40X15G fra Tine Varenr: 685206 Før kr 69,26 NÅ! kr 58,87 HOFF POMMES BISTRO MED SKALL kr 195,09 -15%40X15G Før: kr 229,51 1,6KG HOFF POMMES BISTRO MED SKALL 1,6KG (5 poser i esken) fra Hoff Varenr: 4012696 Før kr 229,51 NÅ! kr 195,09 www.caterlagerutsalg.no aSS. uTVaLG bRuS 0,5L kr 12,50 + PaNT FAST LAVPRIS FAST LAVPRIS PÅ KJENTE MERKEVARER aSS. uTVaLG bRuS 0,5L kr 12,50 + PaNT FAST LAVPRIS Ukestilbud 25.-31. januar ORIGINaL HAMBURGER -15% kr 684,78 Før: kr 805,62 36X190G ORIGINAL HAMBURGER 36X190G fra Stabburet Varenr: 4690814 Før kr 805,62 NÅ! kr 684,78 CHICAGO HAMBURGERBRØD kr 127,69 -15% Før: kr 150,46 -15% 60X81G IDUN HAMBURGER-
    [Show full text]
  • Ostekatalog 2017 TINE SA
    Ostekatalog 2017 TINE SA 1 2 4 3 5 TINE Faste produkter TINE Flytende produkter TINE Spesialprodukter 6 1. TINE Meieriet Tana 18. TINE Meieriet Vik Søt og syrnet melk, smør, kesam, fløte, Gamalost, Mylse, bringebærjuice ekstra lett rømme, Melkeringe 19. TINE Meieriet Voss 2. TINE Meieriet Alta Norvegia, Dravle Søtmelk, fløte 20. TINE Meieriet Bergen 3. TINE Meieriet Storsteinnes Søt og syrnet melk, fløte, juice Norvegia, brunost, kasein, 21. TINE Meieriet Hardanger Balsfjordost, Nøkkelost og Ekte hvitost TINE Kremost, kremostbase 4. TINE Terminal Tromsø 22. TINE Meieriet Lom & Skjåk 7 Lager og omlasting Brunost 5. TINE Meieriet Harstad/ 23. TINE Meieriet Dovre TINE Sentrallager Harstad Hvitmuggost, økologisk brie Søtmelk, rømme, fløte, juice, 24. TINE Meieriet Frya 8 økologisk melk Søt og syrnet melk, yoghurt, rømme, 6. TINE Terminal Bodø cottage cheese, fløte Lager og omlasting 25. TINE Meieriet Tretten 7. TINE Meieriet Sandnessjøen Smelteost, grøter, desserter, sauser, Søtmelk, tørrmelk, smør, fløte, lager og vaffelrøre, smøreost omlastning 26. TINE Meieriet Trysil 8. TINE Meieriet Sømna Pultost Norvegia 27. TINE Meieriet Brumunddal 9. TINE Meieriet Verdal Langtidsholdbare konsummelkprodukter, Jarlsberg, Norvegia, Gräddost, smør, smaksatt melk, juice, desserter, Bremykt, tørkede myseprodukter ingrediens- og melkepulverprodukter, 9 10. TINE Meieriet Tunga melkekonsentrater Søt og syrnet melk, fløte, yoghurt, 28. TINE Meieriet Oslo 10 Go’Morgen, smaksatt drikke-Biola, Søt og syrnet melk, yoghurt, rømme, 11 drikkeyoghurt, juice, økologisk kefir, Biola, juice, iste, kremfløte 12 Cultura 29. TINE Meieriet Sem 11. TINE Sentrallager Heimdal Søtmelk, kremfløte, økologisk melk Reven, skivet og stykket ost, pakking, 30. TINE Meieriet Sola 14 lagring, import, salg Søt og syrnet melk, fløte, 12.
    [Show full text]