NR 4•2012

Speilvendt Lokfører Jørgen Sundt bruker dobbelt så lang tid som lastebilen mellom Oslo og Göteborg. Svenske og norske politikere tar nå initiativ til å bygge ny jernbane over grensen. SIDE 4–11 S ignaler Innhold Store prosjekter

Fellesprosjektet mellom Statens vegvesen og Jernbaneverket på strekningen Langset-Kleverud langs Mjøsa er godt i gang. Den offisielle byggestarten ble behørig markert av samferdsels- minister Magnhild Meltveit Kleppa den 12. april. Prosjektet består av tre store kontrakter, alle på godt over en milliard kroner. Det er blant de største kontraktene Jernbaneverket noen gang har vært med på å håndtere, og det var god konkur- ranse både mellom norske og utenlandske entreprenører. ­Planleggingstiden har også vært raskere enn det som er vanlig. Erfaringene fra dette prosjektet er viktige å ta med seg når vi forhåpentligvis snart står foran en stor utbygging videre i Inter- De er i storform etter å ha vært City-området. Effektive planprosesser, forutsigbar finansiering med på fire døgns storjobb og 14 drømmer begge om ei framtid Det er lett å glemme at man og riktig størrelse på kontraktene for å sikre god konkurranse, vil være nøkkelen til vellykket gjennomføring. Drømmen på jernbanen. ­beveger seg i 140 km/t når 34 man slår seg ned ved bordet i restaurantvogna og får mat For Jernbaneverket vil dette kreve at vi utvikler oss videre Delikat og drikke på bordet. som en stadig mer profesjonell byggherreorganisasjon. Dette arbeidet er i gang og innebærer mer bruk av kontraktsformer som gir leverandørene mer ansvar, utvikling mot større entre- priser for å oppnå internasjonal konkurranse og et godt sam­arbeid med leverandørmarkedet.

En utbygging i InterCityområdet, slik samferdselsetatene ­foreslår i innspillet til Nasjonal Transportplan 2014-23, vil åpne 20 26 for persontog i halvtimes frekvens mellom Oslo, Tønsberg, Punktlig Stiller krav ­Fredrikstad og Hamar. Vel så viktig er det at mye av utbyg- gingen vil ha stor betydning for godstrafikken. Jernbane­ Lokaltogene i – Gutta oppfattet magasinet har i denne utgaven fulgt et godstog underveis fra ­Oslo-området har meg som litt Alnabru til Gøteborg. Reportasjen viser klart at den manglende hittil i år vært like ­bitchy, minnes De setter den ene rekorden etter punktlige som i kvinnen som leder kapasiteten på Østfoldbanen er en viktig årsak til at godstoget den andre, Jan Ausland i Jernbane- toppåret 2005. Prosjekt Oslo. Hun tidsmessig taper i konkurransen med lastebilen. 16 verket og Taale Stensbye i Statens stiller fremdeles Rekorder vegvesen. høye krav … I løpet av sommeren går et annet stort prosjekt inn i sluttfasen. For tredje sommer på rad stenges Oslo S for nesten all tog­trafikk for å fullføre fornyelsen på strekningen mellom Skøyen og Etterstad. Vi har sett at det arbeidet som allerede er utført, har ført til en betydelig bedre punktlighet og ser fram Venter på grønt lys 4 Møte med 26 til de resultatene som vil komme når alt er ferdig i løpet av året. Trenger godsløft over grensen 9 Sluttspurten på Oslo S 29 NR 4 • 2012 Mange må bruke også denne sommeren til intensivt arbeid for 8millionerbyen 11 – Klare ordrer, takk! 30 Ansvarlig redaktør: Adresse, redaksjonen: jernbanen, mens andre kan se fram til en god pust i bakken. Svein Horrisland Tore Holtet Jeg ønsker god sommer til alle! redaktør: Tore Holtet Jernbaneverket HK Innenriks 12 Nærstasjon ble samlingssted 32 FO TOJOURNALIST: Øystein Grue Boks 788, Sentrum, 0106 Oslo JOURNALIST: Arvid Bårdstu 22 45 52 98 (916 55 298) medarbeidere i dette nummer: E-post: [email protected] Vår arbeidsdag 14 En blå fornøyelse 34 Njål Svingheim Redaksjonen avsluttet 14.06.2012 Reidar Skaug Høymork UTGITT AV: Rekordprosjektet 16 Orientekspressen går under jorda 40 Arne Danielsen Jernbaneverket, Stortorvet 7 Marit Bendz www.jernbaneverket.no Svein Skavang Graadal Opplag: 7.000 Vi ligger foran målene 20 Mitt jernbanebilde 44 Lars Hagen Layout: Cox Forside: Øystein Grue Trykk: Follotrykk Distribusjon: Grafisk Mailing Månedens gjest 22 Utenriks 46 ISSN 1891-1676

Innenriks 24 På skrått bakfra 48 Jernbanemagasinet på nett: www.jernbaneverket.no/jernbanemagasinet

2 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 3 Gods over grensen

V enter på grønt lys

Lokfører Jørgen Sundt får mange pauser i påvente av møtende tog. Enkeltspor og lav hastighet gjør at toget taper mot lastebilen på den viktigste strekningen for gods inn og ut av Norge. – Dobbeltspor over grensen er forutsetningen for å kunne overflytte gods fra vei til bane, mener norske og svenske politikere fra Oslo til Göteborg.

Tekst og foto: ØYSTEIN GRUE

4 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 5 Gods over grensen

07:15: Lokfører Jørgen Sundt må holde seg oppdatert om den ruta 09:05: Traverskrana på Alnabru laster på det som skal være med på 11:42: Ved Onsøy, like nord for Fredrikstad, må godstoget vente på et 12:01: Over nedslitte Rolvsøysund bru går det sakte. han skal kjøre. godstoget til Göteborgs hamn. ­møtende InterCity-tog fra Halden. Det var ikke den eneste gangen ­toget ble stående for å vente på et møtende tog.

Klokken er 09:34 og det er 25 Moss, deretter toget til Ski – som Alnabru samtidig som vi fikk siste 20 åra, men godsandelen på Stopp på stopp Klokken er blitt 12:30 før vi får minutter til avgangstid og grønt skal stanse på samtlige stasjoner grønt lys, er nå kommet til Moss. jernbane har gått ned fra 1990 til Vi stopper i Sandbukta nord for grønt lys videre etter nye tjuefem lys fra togleder i utkjør-signalet underveis. Alt i henhold til Jern­ i dag – stikk i strid med politiske Moss, der dobbeltsporet slutter for minutters opphold hvor vi både fra Alnabru. Jørgen Sundt har baneverkets ruteplan for «41953». Enkeltspor målsettinger. For stadig mer av å vente på IC-toget fra Halden til krysser og blir forbikjørt av IC-tog. foretatt bremseprøve, og lasten Vi har ingen passeringsmulighet – Når Follobanen står klar, vil vareimporten til Norge kommer Oslo S. Deretter får vi grønt lys hele Omsider ruller «41953» sørover er sikret og kontrollert. på den gamle Østfoldbanen ut av det hjelpe, kommenterer Jørgen på bil. Statens vegvesens progno- veien på gammelt enkeltspor gjen- mot Halden på den desidert Første etappe går på godssporet Oslo og gjennom Follo. Sundt. ser for nye E6 gjennom Østfold nom Moss og helt til Onsøy nord ­dårligste og mest nedslitte strek- fra terminalen i bratt utforbakke – Her er det bare å finne frem Det går åtte godstog i døgnet var 16 prosent vekst i biltrafikken. for Fredrikstad. Her er det nok en ningen mellom Oslo og Göteborg. til Sørenga presis etter ruteplan kaffetermos, nistepakke og smøre på denne strekningen, fire i hver Den reelle veksten har vært 119 rutemessig stopp for å ­slippe frem Før toget svinger inn på brua over klokken 10:00. godt på med tålmodighet, sier retning, men potensialet er mye prosent. NSBs røde og grå InterCitytog fra Rolvsøysund, må Jørgen Sundt På Sørenga i Gamlebyen blir vi Sundt og konstaterer at konkurre- større på Norges største og Også antall pendlere som velger Halden. Med timesavganger for bremse kraftig. stående i 13 minutter til InterCity- rende vogntog på E6 og E18 har ­viktigste eksport- og importvei. å bo i Halden, Sarpsborg- og persontogene blir det ikke mange – Linjehastigheten over brua toget fra Halden passerer i rute slått oss allerede i starten. Det til Selv med ny follobane og nytt Fredrikstad-området, øker jevnt «tidsluker» igjen til godstogene. er bare 50 km/t, så det sier sitt om foran oss. Jørgen Sundt håper at tross for at én lokfører kunne dobbeltspor til Halden vil det stå og trutt. Med enkeltspor øker Ni minutter etter at vi ble lagt traseen, bemerker han tørt. togleder kan gjøre et unntak og gjort arbeidet til 40 trailersjåfører. igjen 13 km med enkeltspor på presset på jernbanen. Ingen jern- inn til kryssing, er vi i gang igjen. slippe oss foran. Men nei. Førti minutter etter at vi fikk veien mot Göteborg, noe som banestrekning i Norge har høyere Men nå er det korte etapper Tenker annerledes «41953» må vente på Sørenga til kjørsignal fra Loenga, slipper vi ­tilsvarer 40 prosent av strek­ utnyttelse enn dagens dobbeltspor ­mellom hvert møtende tog. I Sarps- – At Norges importvei nummer 160–200 km/t 10:14. forbi lokaltoget på Ski stasjon. ningen. mellom Oslo S og Ski, 120 pro- borg krysser vi med et møtende én ikke er høyere prioritert, sier Først passerer lokaltoget til Vogntoget som kjørte ut fra Godstransporten er fordoblet de sent! godstog. i grunnen alt om norsk miljø- og 140 km/t 100–130 km/t 70–100 km/t 50–70 km/t 0-50 km/t tog og bil oslo-göteborg 0 km/t

10:00 10:40 11:43 12:30 13:00 14:10 15:06 15:12 16:45

Sørenga Sandbukta Aspedammen

ALNABRU Ski Onsøy Sarpsborg Halden Riksgrensen Öxnered Trollhättan GÖTEBORGS HAMN

10:00 10:27 11:08 11:20 11:23 13:35

6 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 7 Gods over grensen

15:14: I Trollhättan får Jørgen Sundt avløsning av sin svenske 16:38: Lokfører Kim Johansson kobler fra lokomotivet. Herfra og ut på kollega Kim Johansson. kaia er det ikke kjørestrøm og vognene blir trukket av et skiftelok.

samferdselspolitikk gjennom de kontrasten mellom svensk og Bedre flyt siste 25 år, oppsummerer Jørgen norsk infrastruktur. Fra Öxnered, – Hva er forskjellen på å kjøre Sundt i det vi ruller i lunkefart fra som ligger rundt 10 mil sør for godstog i Sverige og Norge? Halden. riksgrensen, og videre sørover – Den vesentlig høyere andelen Det blir nye seks minutters pågår innspurten på et nytt, dobbeltspor i Sverige gjør at tra- stans for kryssing på Aspedam- ­sammenhengende dobbeltspor fikken flyter bedre, uten stans på men stasjon før vi går til Kornsjø frem til Göteborg beregnet for grunn av møtende tog eller raskere og etter nok et opphold kan 200 km/t. passasjertog som skal forbi. På enkeltsporstrekninger er stort sett alle stasjoner 600-700 meter «At Norges importvei nummer én ikke er høyere ­lange. Ved forsinkelser kan ­prioritert, sier i grunnen alt om norsk miljø- og ­kryssinger legges om til en annen stasjon uten for store konsekven- ­samferdselspolitikk gjennom de siste 25 år» ser. Sverige har dessuten helt ­konsekvent bygd ut fjernstyrings- JØRGEN SUNDT og togkontrollsystemet F-ATC ­krysse riksgrensen. I mellomtiden Dobbeltsporet er i løpet av de som hindrer en lokfører i å bryte har lokfører Sundt vært på tråden siste fem år tatt i bruk etappe for hastighetsbegrensningene, kjøre og sagt takk for følget til tog­ etappe oppover den svenske vest- for fort i sporveksler eller mot rødt ledelsen i Oslo og meldt «Cargo- kysten. Med andre ord; Det er lys, forklarer Sundt. Net 41953» for togledelsen i gjennom Østfold det henger igjen. I Sverige blir et tog som over- Göteborg. Det er de som styrer – Hva må til for at tog skal skrider hastighetsbegrensningene, tra­fikken på den svenske Norge-/ ­kunne konkurrere med bil på automatisk bremset ned. Vänerbanan, som vi etter hvert ­distansen Oslo-Göteborg? I Trollhättan har Jørgen Sundt kommer inn på. – Sammenhengende dobbelt- kjørt langt og lenge nok og over­ Klokken har nettopp passert spor, gjerne med et tredje forbi- later førersetet til sin svenske 14:00. Traileren som startet kjøringsspor her og der, samt en ­kollega Kim Johansson som får Trenger godsløft ­samtidig med oss fra Alnabru er trasé syd for Halden som er min- dra toget på sjarmøretappen. forlengst fremme i Göteborg, og dre bratt enn dagens 25 promille. ­Distansen fra Trollhättan til rekker med god margin fristene Det er de første milene på svensk ­Göteborgs Hamn på om lag ti for omlasting til tog eller båt som side, kombinert med stigningen mil går radig. På rute kl. 16:45 er over riksgrensen skal videre ut i verden på samme opp Tistedalsbakkene, som er den toget på Skandiahamnen. En lang dag. største utfordringen. Inntil denne dags ferd for å tilbakelegge 30 mil Hver dag kjører 2200 lastebiler over Svinesund med varer som skal inn og ut av landet. etappen blir bygget ut, blir toget er over. Helt i rute kan vi notere Svensk dobbeltspor! hektet av i konkurransen med bil, nesten dobbelt så lang kjøretid En undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at jernbanen kan ta mange Vi er ikke kommet langt inn i sier Sundt. som lastebilen etter å ha klart en ganger så mye av godset. Men det krever en bedre infrastruktur. ­Sverige før vi med egne øyne ser snittfart på i overkant av 40 km/t! Tekst: ARVID BÅRDSTU og TORE HOLTET Foto: Øystein Grue

8 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 9 Gods over grensen OSLO Oslo-Halden ferdig 20??

HALDEN «For å bevare norsk godstransport på bane tror vi det er avgjørende å få tak i de bilvolumene som «The Missing Link» kommer lenger sørfra enn fra Göteborg» ÖXNERED BJARNE I. WIST, informasjons- og strategidirektør CargoNet

Öxnered-Göteborg ferdig 2012 Det var «Den skandinaviske 8mil- Full sprekk Landsforening, bekrefte: toget har kommet fram forsinket eller Ser etter løsninger lionerbyen», opprettet av fylker og Prognosen for godstrafikken i åre- – Det er nok å gå til Sverige. ikke i det hele tatt. – Ettersom Norge er Sveriges viktigste GÖTEBORG kommuner i det folkerike beltet fra ne framover er heller ikke lystelig. Svensk logistikk er bilbasert i en – Det som skjer når marginene er eksportland, bekymrer det svenskene at København til Oslo, som bestilte I Østfold regner de med at kapasi- helt annen grad enn her. ­presset, er at villigheten til å ta risiko togtilbudet er for ustabilt, sier Tom E. undersøkelsen fra TØI. «Den teten på den nye motorveien vil blir mindre. Dessuten kan det medføre Granquist, som har registrert en økende skandinaviske 8millionerbyen» er være sprengt i 2025. Strategi en negativ spiral, der vi blir nødt til å interesse for å få til en «grønn» godskor- populærbetegnelsen på EU-pro- – De siste prognosene viser at det Sæther mener det viktigste for innstille togavganger av økonomiske ridor fra Rotterdam via Öresund til Oslo. sjektet COINCO, der bokstavene kan bli aktuelt å bygge ut motor- ­jernbanen er å lykkes i korridoren grunner. Kanskje er det nettopp disse Nå skal COINCO arbeide videre med står for Corridor of Innovation veien til seksfeltsvei gjennom Øst- Göteborg-Malmö-København. avgangene som er avgjørende for å få mer å se på finansieringsløsninger og orga­ and Cooperation. COINCO har fold på grunn av de store gods- Det er her halvparten av det godset gods fra vei til bane, sier Bjarne I. Wist. nisasjonsmodeller for å få bygd ut jern­ som mål å sikre rask flyt av men- strømmene, opplyser Granquist. som skal til Norge, oppstår. I vinter tok CargoNet en risiko ved å banen mellom Halden og Öxnered. Hallandsås nesker og gods på en miljøvennlig Hvis TØIs friske analyser om å – Valg av transportmiddel for sette opp faste togpendler mellom Göte- Granquist håper å ha en skisse på plass ferdig 2015 måte, og blir ledet av Oslo kom- mangedoble godstrafikken på bane import til Norge skjer i utlandet. borgs Hamn og Alnabru. På grunn av at neste år. Da skal de også ha fått gjen- mune. skal bli virkelighet, trengs det Innsalgsarbeidet må skje mot de 30 mil er en kort avstand for et godstog nomført bedriftsøkonomiske og sam- Tom E. Granquist har fått ­dobbeltspor på hele strekningen. utenlandske aktørene. Med syste- og toget har lang framføringstid sam- funnsøkonomiske analyser. ansvaret for å lede arbeidet med å Det vil COINCO være med på. matisk arbeid ser jeg ikke bort fra menliknet med lastebilen, innrømmer I et brev til samferdselsminister utvikle et fellesnordisk intercity- – Vi vil arbeide for et norsk- at det er mulig å øke godsvolumet Wist at Göteborgtoget er krevende. På ­Magnhild Meltveit Kleppa nå i begyn­ nett og en grønn godskorridor som svensk selskap for å bygge den på dagens jernbane med ti prosent, den andre siden er det viktig å få tak i nelsen av juni, ber Göteborg-Oslo-regio- MALMÖ også inkluderer Nord-Tyskland og strekningen som framstår som sier Erling Sæther. godset som i dag blir kjørt med bil fra nen (GO-samarbeidet) om et møte for å Nederland. «the missing link», nemlig mellom Men skal det flyttes over mer, kontinentet. begynne arbeidet som skal lede fram mot KØBENHAVN På den symbolske datoen Halden og Öxnered. Det er disse må det gjøres noe med infrastruk- – For å bevare norsk godstransport på en intensjonsavtale mellom Norge og Öresundbanen 12.12.2012 er planen å samle sam- 13 milene som vil være infarktet i turen. Det vil også gi et løft for bane, tror vi det er avgjørende å få tak i ­Sverige for videreutvikling av strekningen ferdig 2000 ferdselsministrene for å stake ut hovedpulsåra for norsk import og passasjertrafikken på tog. de bilvolumene som kommer lenger sør- Halden-Öxnered. kursen mot denne grønnere god- eksport, sier Granquist. En utredning fra konsulentsel- fra enn fra Göteborg. Internasjonalt gods Denne forespørselen er fra norsk side skorridoren. Da får forsamlingen Nå håper han at Trafikverket i skapet Atkins viser for eksempel at både er og kommer til å bli viktig. Det er undertegnet av lederen av GO-samar­ presentert tallene som viser at las- Sverige og Jernbaneverket i Norge en dobbeltsporet moderne jern­bane det som til syvende og sist skal bygge opp beidet, byrådsleder Stian Berger Røsland RØDBY tebilene har tatt mesteparten av får i oppdrag å samarbeide om å på strekningen Oslo-København under det nasjonale nettet, sier Wist. i Oslo kommune og fylkesordførerne veksten de siste årene. planlegge denne strekningen. kan gi 9,4 millioner passasjerer i Nils-Aage Jegstad (Akershus) og Ole Femern Belt – For jernbanen er den negative året. Haabeth (Østfold). ferdig 2021 utviklingen blitt forsterket på Kulturkræsj Mye av denne moderne jern­ grunn av byggingen av motorvei- Norge er verdensledende på inter- banen er ferdig eller under en, forklarer Granquist. modale transporter – det vil si av ­bygging. Öresundbanen mellom lastbærere som lett kan flyttes København og Malmö har vært «For jernbanen er den negative ­mellom bil, båt og tog. Eksempel i bruk i 12 år. Snart er tunnelen på slike er konteinere, semihengere gjennom Hallandsås ferdig. utviklingen blitt forsterket på grunn og vekselflak. For å illustrere hvor ­Dobbeltsporet mellom Göteborg HAMBURG stort intermodale transporter er i og Öxnered skal tas i bruk i år. Da av byggingen av motorveien» BERLIN GODS IMPORT OG EKSPORT I 1000 TONN Norge, så fraktes det flere kontei- gjenstår Follobanen, dobbeltsporet TOM E. GRANQUIST GODS IMPORT OG EKSPORT I 1000Kilde TONN: SSB 14000 nerenheter på bane her enn det til Halden – og «the missing link» PARIS MÜNCHEN 14000 gjøres i Frankrike. mellom Halden og Öxnered. – I Norge går stykkgodset på I mens sliter både persontogene 12000 12000 jernbane takket være en tett sam- og godstogene med å være konkur- 8 millionerbyen 10000 10000 kjøring mellom togselskap, kunde ransedyktige. og terminal. Der ligger den norske  Oslo-  Göteborg-Malmø-­ går innen en radius på 30 mil Oslo) fra 1995. GO-samarbeidet  M  ålet er å krympe avstandene 8000 8000 suksessoppskriften. De som sender Lite å tjene København rundt Göteborg fikk på plass en ny Svinesund- for passasjerer innen regionen stykkgods i Europa, er mye mer Innen godstransport er det små  40 prosent av befolkningen  G  odstrafikken på denne aksen bru og en moderne firefelts E6, og øke kapasiteten for gods for 6000 6000 innretta på bil, sier informasjons- marginer. For godstogselskapene i Skandinavia er større enn den er til sammen som sto ferdig i Norge i 2009 passasjerer innen regionen og 4000 og strategidirektør Bjarne I. Wist har det vært smalhans ei stund nå.  29 universiteter mellom Oslo og ­Stavanger,  CON  I CO I, med store bidrag fra øke kapasiteten for gods 4000 i CargoNet. Noe av årsaken er finanskrise, noe  250 000 studenter ­Bergen og Trondheim/Bodø. EU, ble avsluttet i fjor. Nå går 2000 Det siste kan også Erling Sæther, er konkurransen fra utenlandske  Halvparten av all industri­  CON  I CO er en videreføring av prosjektet videre som COINCO BIL 2000 næringspolitisk direktør i Logi­ lastebiler, og noe skyldes dårlig produksjon i Skandinavia fore- GO-samarbeidet (Göteborg-­ II, også kalt «8millionerbyen». 0 BILTOG 1990 2000 2010 stikk- og Transportindustriens kvalitet på leveransen – det vil si at 0 TOG 1990 2000 2010 10 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 11 ­­­­ wAktu inneeltnriks

Feil priset Papir på toget Én times forsinkelse for en jern- E tter et kort opphold går det igjen banetransport har en verdi på 72 Ny metode sparer strøm papir med tog fra Halden til Italia. kroner per tonn. En reduksjon i Det sørger det danske logistikk- framføringstid har en verdi på 13 I vinter har den ene sporvekselen ved Bergseng stasjon vært isolert med selskapet A/S Lauritzen’s Eftf. kroner for hvert tonn og time. et nytt materiale, den andre ikke. På den ene har sporvekselvarmeren gått for. De har lang erfaring på frakt Disse tallene kommer frem i en i 371 timer. På den andre i 975 timer. ­mellom Italia og Skandinavia og delrapport til forskningsprosjek- kan fylle toget tilbake fra Verona tet (hold pusten) «Punktlighets- Tekst: ARVID BÅRDSTU Foto: ERUN LUND/ BANEPRODUKTER med italienske godsaker. Trans- forbedringer for godstransport porten foregår med semihengere, på bane gjennom beslutnings­ – Årsaken til at vi prøver ut denne måten er at Testes ett år til og hver avgang skal etter planen støttesystem basert på sam- vi ønsker å spare energi. Det har vi fått klare T il vinteren skal metoden testes mer, denne ha med 26 hengere som hver kan funnsøkonomiske betraktninger», signaler på at vi gjør. For eksempel var det tint gangen med kW-timemåler som måler energi- laste 28 tonn, det vil si i overkant popu­lært kalt PUSAM. De verdie- bort snø langt unna skinna ved den spor­ forbruket i de to vekslene. Da vil det komme av 700 tonn per avgang. Etter- ne som har framkommet, og som vekselen som ikke hadde isolert tunge. Ved den mer eksakt informasjon om strømbruken selv som dette er et direktetog, bruker er presentert i maiutgaven av bla- isolerte vekselen lå snøen tett opptil, forteller om de to vekslene blir styrt likt med hensyn til det kun to døgn på turen, ett det Samferdsel, ligger langt over faglig leder elkraft, Bjørn Terje Opsalhagen. regulering og effekt. ­mindre enn et vogntog behøver. det som til nå er brukt ved bereg- Den ene sporvekselen ved Bergseng stasjon – Det vi er spente på nå, er hvordan isola- ning av nytten ved jernbaneut- like sør for Lillehammer, er isolert med et mate- sjonsmaterialet blir berørt når det skal foretas Advarsel bygging og av andre tiltak for å riale som kalles for isoblock. Det bidrar til at arbeid på stedet. Vi vil i sommer prøve med N orges naturvernforbund adva- sikre at godstogene kommer varmen holder seg der den skal være, i spor­ pakkmaskin for å se om isoblocken tåler be- rer lokalpolitikerne i Hedmark og fram. Det er forskere på Trans- vekseltungen, og ikke i de nærmeste om­ handlingen av den, sier Opsalhagen. Oppland mot å gå inn for firefelts portøkonomisk institutt som har givelsene. Isolasjonen som blir brukt, er utformet slik at motorvei mellom Hamar og Lille- beregnet disse verdiene. Forsøket med isoblock ble valgt til denne den skal passe til den aktuelle profilen på skin- hammer før det er bygd en dob- sporvekselen fordi det ligger to like veksler med ner og veksel og forhindre varmetap ned i bak- beltsporet moderne jernbane. Ingen over – ingen ved siden 600 meters avstand, og fordi området er enkelt ken og til sidene. En veiutbygging vil gjøre et aktivt Flytoget AS har nok en gang inn- å besiktige. innhogg i antall togpassasjerer tatt det øverste trinnet på pallen på strekningen. Holger Schlau- i kåringen av kundenes favoritt i pitz i Naturvernforbundet sier til Norge. 8 900 forbrukere vurder- JUBILEUMSTOG: Det var stor stemning på Bodø stasjon da jubileumstoget ankom byen nøyaktig 50 år etter at HM NRK at dette vil kunne svekke Kong Olav V åpnet banen. te til sammen 192 virksomheter jernbanens trafikkgrunnlag og fordelt på 40 bransjer. Mange fikk miljøgevinst, og med det gjøre tommelen ned. Men aldri i Norsk lønnsomheten så dårlig, at det vil Kundebarometers historie har så minske sjansene til å få investe- mange vært så fornøyd med en Fest for Nordlandsbanen ringsmidler til dobbeltsporet. bedrift som kundene til Flytoget. De oppnådde rekordscoren 85,8 På dagen 50 år etter den offisielle åpningen av Nordlandsbanen til Bodø 7. juni Hotell på Trondheim S poeng av 100 mulige. NSB (nr. 1962, var dagtoget gjort om til jubileumstog. Langs banen var det feiring og Det som for noen år siden var 178) fikk 62,8 poeng mens Nett- markeringer, flagg og framtidsvyer. kontorer, kantine og rom for buss (nr. 129) oppnådde 69,6 ­bedriftshelsetjenesten på Trond- ­poeng. Tekst og foto: NJÅL SVIngHEIM heim S, er revet og erstattet av et nytt hotellbygg med 128 rom, Vil ha strøm – Jeg har hatt en fantastisk tur nordover i dag, Fjernstyring og utviklingsønsker konferanserom for 150 personer Fylkesrådet i Nord-Trøndelag sa jernbanedirektør Elisabeth Enger. Underveis N ordlandsbanen har i dag fjernstyring av og uteservering på taket. Fra foreslår elektrifisering av jern­ fikk hun stadige påminnelser om hva banen ­signalsystemene fram til Eiterstraum sør for ­taket er det fri utsikt til kanalen banen fra Trondheim til Steinkjer, ­betyr for folk og steder langs den. Ordførere Mosjøen. Utbyggingen videre nordover har blitt og byen den ene vegen og til populært kalt Trønderbanen og møtte opp på stasjonene med gratulasjoner og forsinket, og det var mange som stilte spørsmål driftsbanegården, sporene og Meråkerbanen, som de viktigste gaver, barn og voksne hadde møtt fram med til Jernbaneverkets folk om når denne moderni- Trondheimsfjorden den andre. enkeltprosjektene som bør gjen- flagg og tegninger, det var hornmusikk og seringen vil komme. Også elektrifisering og For folk på farten kan ikke et nomføres i neste NTP – foran til- trekkspill, og ikke minste var det blide fjes å ­flere kryssingsspor står høyt på ønskelista. ­hotell i Trondheim ligge bedre tak på E6, E14 og mer penger til se over alt! – Vi vil bygge ut fjernstyringen til Bodø så plassert, i tøfleavstand til toget, fylkesveiene. Fylkesrådet vil også Felles for ønskene og gratulasjonene var snart det er mulig, sier jernbanedirektøren. flybussen, bybusser og ekspress- ha fylkestinget med på å bevilge ­modernisering, fjernstyring, større kapasitet og Jernbaneverket er i ferd med å anskaffe nye busser. ­Hotellet tilbyr enkeltrom, ti millioner kroner til detaljplan- flere tog. Så mange var gratulasjonene at toget signalsystemer (SignAn-prosjektet). Når an­ dobbeltrom og tresengsrom til legging for elektrifisering. Dette ble drøyt 20 minutter forsinket til Bodø, der skaffelsen er på plass, skal systemet først inn priser fra 895 kroner per person. skjer i samarbeid med fylkespo­ B­ odøs egen Halvdan Sivertsen slo an tonen på strekningen Sandnes – Stavanger der det nå Sjekk egen lavpriskalender. Ho- litikerne i Sør-Trøndelag, som med sangen «Vi venta på toget… er et midlertidig signalanlegg, og deretter er tellet på Brattøra eies av ROM Ei- også vil bevilge ti millioner, det Nordlandsbanens tur, sier Elisabeth Enger. endom, men skal driftes av ­skriver Trønder-Avisa. ISOBLOKK: Denne sporvekselen er isolert med isoblokk, som bidrar til at varmen holder seg der den skal være. Anlegget kan trolig bestilles om et par år. P-Hotels.

12 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 13 Sagt om jernbanen Sultne på utfordringer ALNABRU: – Inspirerende og kjempegøy! Vi har lært masse i løpet av fire døgn.S lik oppsummerer banemontørlærlingene Jeanette Wingeng og Aleksander Dehlimarken erfaringene fra storjobben på Alnabru godsterminal i mai.

Tekst og foto: ØYstein GRUE

To arbeidsglade lærlinger tørker Banemontørfaget gir mulighet «Å bo ved en stasjon gir en følelse av å bo ved svetten med håndbaken og synes til å spesialisere seg, for eksempel noe som fører en ut i verden» det er gøy å jobbe i lag med som maskinfører eller skinnes­ LEVI HENRIKSEN, forfatter og musiker fra Kongsvinger ­voksne karer som har en manns­ veiser. alder med erfaring fra jernbanen. – Jeg vil spesialisere meg videre. «Vi lever av å optimalisere prisene og kunne tatt ­Jeanette (25) liker miljøet. Beredskap er ikke noe for meg! Jeg en enda høyere pris» Etter ungdomsskolen på Hare- ønsker enten å jobbe i prosjekt SVERRE HØVEN, kommersiell direktør Flytoget AS stua valgte hun verktøymaker­ eller med vedlikeholdsoppgaver linjen på videregående og tok ute på linjen – der det skjer noe, « Mye tyder på at transport- og kommunikasjons- førerkort på dumper, hjullaster og røper 25-åringen. komiteen er klare for et samferdselsløft. Utfor- gravemaskin før hun oppdaget og dringen blir å få dette innpasset i balansen og søkte lærlingeplass i Jernbanever- Drømmen ansvarligheten i den totale økonomiske politikken ket for å bli banemontør. I vinter Aleksander Dehlimarken (24) i landet. Her må både statsminister, finansminis- har hun vært stasjonert i JBV Drift synes planlegging av store jobber ter og finanskomiteen på Stortinget overbevises» på Lillestrøm og jobbet turnus i er spesielt motiverende. Under PER KRISTIAN LUNDEN, ordfører (Ap) Risør snøryddeberedskap. langbruddet på Alnabru jobbet 70 banemontører, sveisere, sterk- «Vi har landsmøtevedtak om at samferdselspro- Store skinnegående strømmontører, signalmontører sjekter kan gjennomføres med egne utbyggings- – Hvordan fant du frem til bane- og maskinførere sammen med selskaper med statlig, fylkeskommunal og montørfaget? anleggsledere, hovedsikkerhets- kommunalt eierskap for å sikre rask og forutsig- – Da jeg kom over utlysningstek- vakt og eksterne entreprenører bar gjennomføring» sten for lærlingeplass i banemon- – intensivt døgnet rundt i flere ANNE MARIT BJØRNFLATEN, stortingsrepr. (Ap) tørfaget som ble kunngjort våren døgn. og medlem av transportkomiteen 2011, så jeg mange spennende – Drømmen er å jobbe i JBV muligheter i Jernbaneverket, sier Utbygging med litt større pro­ «Vårt håp er at jernbanen moderniseres skikkelig Jeanette Wingeng til Jernbane­ sjekter, betror Alexander oss. i stedet for klattingen man har drevet med hittil. magasinet. Han viser frem byggetegninger Jernbanen er den suverene godsløsningen på Hun vet akkurat hva hun vil når og fremdriftsplanen med oversikt fjernstrekningene» hun har fagbrevet: – Jeg ønsker å over hvilke oppgaver som allerede EINAR SPURKELAND, informasjonssjef DB Schenker kjøre skinnegående arbeidstraktor er gjennomført, vaktplanen for ­jobben han har vært med på i maskiner, fjerne utslitte skinner DØGNET RUNDT: Banemontøraspirantene og etter hvert enda større maskiner denne kvelden og kommende natt. løpet av 36 år som banemontør, og sviller, laste opp og rydde Jeanette Wingeng og Aleksander Dehlimarken «Forskning viser at jernbaneprosjekter blir som for eksempel pakkmaskin så Jeanette og Aleksander var de tenker jeg at vi er heldige som får området. På formiddagen 17. mai var med på langbruddet da flere utslitte spor- ­nesten 45 prosent dyrere enn beregnet og at snart jeg har nok erfaring og yngste som deltok i det spektaku- være med i et vaskeekte anleggslag lå vi mer enn fire timer foran frem- veksler og et sporkryss ble byttet ut med nytt ­trafikkpotensialet overvurderes i ni av ti tilfeller» på landets største godsterminal. slipper­ til. lære langbruddet i mai. Gamle, bestående av spesialister med driftsplanen, og om etter­middagen ASTRID MELAND, kommentator i VG, lar leseren sitte igjen i utslitte sporkryss og veksler ble ­masse erfaring, sier Jeanette før på selveste nasjonal­dagen kunne undring over om det ene tilfellet kan være fornyelsen av kappet opp og kjørt bort. Etter det hun j­umper ned i ei rådegrav som arbeidet med å montere den første Kongsvingerbanen eller svilleskifte på Dovrebanen? Vår arbeidsdag kunne den mer utfordrende jobben må tømmes for pukk slik at driv- sporvekselen starte. Å få være med på å bygge jern­ begynne: å montere sammen maskinene til de nye vekslene ikke – Er det ikke slitsomt? bane med skinner og sviller er det « Jernbaneverket ønsker å slippe regningen med N AVN: Jeanette Wingeng (25) og ferdig­bygde veksler og bygge et blir ødelagt. – Nei. Jeg vil heller si engasje- som betyr noe i fagmiljøet vårt. å ruste opp små stoppesteder med nye, store Aleksander ­Dehlimarken (24) stort sporkryss med langsviller. – Natt til 17. mai startet vi med rende, sier Aleksander. Jeanette Da får vi anledning til å vise hva plattformer. De tenker kun kostnad» TITTEL: Aspirant Banemontør å opprette anleggsområde, fra­ tilføyer: – Denne jobben har vi vi kan. Til høsten skal ytterligere HÅVARD JENSEN, fylkespolitiker (FrP) Østfold, synes Jernbane- Arbeidssted: JBV Drift, Øst – Heldige koble strøm på kontaktledning, gledet oss til lenge. Jeg tror slike fire sporveksler byttes, og neste verket er for tilbakeholdne med å bruke skattepengene BOR: Harestua og Oslo – Når anleggsleder Bjørn Hansen skru ut tusenvis av svilleskruer, prosjekter betyr mye for kulturen vår planlegges en like stor for­ forteller at dette er den største kappe skinner, demontere driv­ og samholdet i Jernbaneverket. nyelse som denne.

14 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 15 Vei og bane langs Mjøsa

FELLESPROSJEKTET E 6

Jernbane (ny) Espatunnelen Jernbane (eksist.) E6 (ny) Espa E6 (eksist.) Hestnestunnelen

Kleverud

EIDSVOLL

STANGE

Strandlykkja

Morstutunnelen

E 6

STANGE EIDSVOLL MJØSA

Morskogtunnelen Ulvintunnelen

Molykkjatunnelen INTENSIVT: Prosjektleder Taale Stensbye Korslundtunnelen (t.h.) og assisterende prosjektleder Jan Ausland leder norgeshistoriens mest ­intensive samferdselsprosjekt. Rekordprosjektet 1 km

Aldri har det vært bygget dobbeltspor Allerede høsten 2014 blir flaske- Hamar. For å kunne kjøre intercity- Statens vegvesen og Jernbane­ Navarsete i spissen, samtidig byg- Nordens største halsen Langset-Kleverud på E6 sør tog hver halvtime mellom Oslo og verket presenterte konsekvensene for ging av E6 og dobbeltspor langs Kontraktene er mange ganger og firefelts motorvei på kortere tid og for Espa erstattet med 21 km ny, Hamar må det bygges ytterligere lokalmiljø, trafikanter og kostnader Mjøsa mellom Minnesund og Espa. ­større enn det som har vært vanlig aldri har det vært signert så store firefelts motorvei. Dermed blir det 26 km, inkludert Norges lengste av ikke å samordne vei og bane. – Det er takket være E6-utbyg- i vei- og jernbaneprosjekter i sammenhengende motorvei fra jernbanebru på 1200 meter over Utbygging av ny E6 fra Garder- gingen at dette er kommet i stand, ­Norge. Med tre anbud på hen- anleggskontrakter i Norden: I løpet av Oslo til Kolomoen sør for Hamar, Tangenbukta nord for Espa. moen og nordover mot Hamar var slår assisterende prosjektleder Jan holdsvis 1,8, 1,6 og 1,3 milliarder hvor riksvei 3 tar av i retning på dette tidspunktet godt i gang, Ausland i Jernbaneverket fast. kroner setter fellesprosjektet en ny fire år bygges det 17 km nytt dobbelt- ­Elverum og Østerdalen. – Mye å vinne mens nytt dobbeltspor på Dovre­ – Normal planleggingstid for standard i norsk og nordisk sam- spor og 21 km firefeltsE 6 langs Mjøsa. Mot slutten av 2015 åpnes det – Da vi skulle planlegge E6-parsel- banen i liten grad var omtalt i ­veiprosjekter i denne størrelsen har ferdselshistorie. nye dobbeltsporet for 200 km/t len mellom Minnesund og Tangen, Nasjonal transportplan (NTP). vært mellom 40 og 50 måneder, Siktemålet var ifølge Stensbye og Tekst og foto: ØYSTEIN GRUE gjennom tre tunneler i det samme så vi at det ville være mye å vinne på Jernbaneverket tok derfor et initia- opplyser Taale Stensbye til Jernba- Ausland å lage kontrakter som var området. Da vil 21 km dobbeltspor å samordne E6- utbyggingen med tiv overfor Samferdselsdepartemen- nemagasinet. Vi brukte 18 måne- store nok til å friste europeiske – av i alt 74 km jernbane – være jernbanen, konstaterer prosjektleder tet, og 24. februar 2009 besluttet der på et prosjekt til ti milliarder. entreprenører – og ikke for store bygget mellom Gardermoen og i Statens vegvesen, Taale Stensbye. regjeringen, med statsråd Liv Signe Dette tror vi er norgesrekord. for det norske markedet.

16 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 17 Vei og bane langs Mjøsa

– Resultatet kjenner vi nå: Vi Nordover trengs det dobbeltspor Oslo og Lillehammer, Halden og – Fra før er det utarbeidet videreføre trasevurderinger. Dette har skrevet kontrakt med norske på følgende strekninger ut over Skien vil stå ferdig, er avhengig av ­kommunedelplan for strekningen gjelder forprosjekter for streknin- DOBBELTSPORET VIDERE Hæhre og Veidekke, tyske Hochtief Langset – Kleverud: politiske beslutninger neste år. Da Eidsvoll – Sørli, godkjent etter gen Venjar – Eidsvoll og hele og Alpine Bau fra Østerrike. Vi   Venjar – Eidsvoll (4,3 km), skal Nasjonal transportplan for innsigelsesbehandling i Miljøvern- strekningen Sørli – Brumunddal. Dobbeltspor (2015) mener vi har truffet optimalt med   Eidsvoll – Doknes ( 3,8 km) 2014-2023 behandles i Stortinget. departementet i februar 2009, – Parsellen nord for Eidsvoll Dobbeltspor for 1/2- den felles kontraktsstrategien som   Kleverud – Sørli (15,8 km Den 16. februar i år fikk sam- opplyser opplyser Helge Voldsund, ­mellom Doknes og Langset, som times tog Oslo - Hamar våre to etater utviklet i samarbeid ­inkludert Tangen bru) ferdselsministeren overrakt konsep- som er prosjektleder for IC-ut­ inkluderer ny Minnesund bru, Enkeltspor for fellesprosjektet. Hadde konkur-   Åkersvika – Hamar (1,7 km tvalgutredning for dobbeltspor i redning Dovrebanen. – I tillegg til inngår ikke i nødvendige tiltak ransen vært dårligere og vi hadde inkludert noe ombygging av hele intercity-området. Her er det reguleringsplaner for strekningen for å oppnå halvtimes frekvens til Hamar måttet akseptere nest beste anbud, Hamar stasjon) utarbeidet et kostnadsoverslag med Lang­set – Kleverud har vi en god- Hamar. Det gjør derimot parsel- Åkers- ville prisen gått opp 25 prosent, en relativt stor usikkerhet på pluss- kjent ­reguleringsplan for streknin- len Kleverud – Sørli, sier Vold- E 6 eller én milliard kroner! Samlet pris for disse fire parsellene minus 40 prosent. gen Eidsvoll – Doknes fra februar sund. vika – Vi vil nå maksimal produksjon er beregnet til 8,3 milliarder kroner. Gjenstående parseller mellom 2010. Ut over det er det pr. dags I konseptvalgutredningen for i løpet av tre måneder og skal Venjar og Lillehammer er beregnet dato ikke igangsatt offentlig plan- ­IC-området har Jernbaneverket ­bygge 0,8 kilometer firefelts E6 og Reguleringsplaner til 34,6 milliarder kroner – etter at legging etter plan- og bygnings­ kommet til at hele IC-området 0,6 kilometer nytt dobbeltspor hver Når et nytt interciynett mellom Langset – Kleverud er ferdig. loven. kan ferdigstilles innen ti år fra det Stange måned. Det blir norgesrekord, slår tidspunktet vedtaket om utbyg- Stensbye og Ausland fast, mens de «Hadde vi måttet akseptere nest beste 10-13 år ging tas, forutsatt at det ikke gis konfererer med basen på borerig- Det arbeides nå med hovedplaner noen begrensninger i finansiering, MJØSA gen som denne dagen er i ferd med for de to parsellene Eidsvoll – og at planprosessene går knirke- E 6 å starte på den første tunnelen: anbud, ville prisen gått opp 25 prosent, Langset og Kleverud – Sørli. Jern- fritt. En mer optimal gjennom­ Ulvintunnelen på Strandlykkja/ eller én milliard kroner!» baneverket er også i gang med å føringstid er vurdert til 13 år. Kleverud. 33 Midt i byggegropa I løpet av to intensive år er det RASKT: Prosjektlederne minner om at Tangen gjennomført en rekke forberedende Fellesprosjektet ble planlagt på 18 ­måneder, mens normal planleggingstid arbeider på jernbanen for å unngå for prosjekt i denne størrelsen har vært forsinkelser i togtrafikken i 40-50 måneder. Espa anleggsperioden og sørge for at FELLES- ­sikkerheten på Dovrebanen og PROSJEKTET E6 er ivaretatt. Entreprenørene vet at de må for- holde seg til «hvite tider» når det Strand- skal gjennomføres sprengning og lykkja aktivitet nær jernbanesporet. All anleggstrafikk som skal ­krysse Dovrebanen, foregår via planfrie kryssinger over og under banen. Togtrafikken skal dermed kunne foregå uten forstyrrelser. E6-trafikken skal stoppes i trygg avstand fra sprengningsstedene, og anleggsområdet skilles fra vei­ området med godkjent og kjøre­ Minnesund sikkert rekkverk. Alle de 2000 som skal arbeide på fellesprosjektet, må ha nødven- dig kursing for å arbeide langs vei og bane. E 6 Ausland og Stensbye understre- Eidsvoll ker at fellesprosjektet har tre priori- teringer: Det er sikkerhet, sikkerhet Venjar og sikkerhet. Vorma

Etter 2015 Oslo I sitt forslag til Nasjonal transport- lufthavn plan har Jernbaneverket utredet Garder- hva som skal til for å kunne oppnå moen halvtimesfrekvens til henholdsvis 5 km Hamar, Fredrikstad og Tønsberg.

18 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 19 Punktlighet

– Vi ligger foran målene

Hennes ambisjon var å snu trenden med forsinkelser og på sikt FORNØYD: Punkt­ oppnå 90 prosent punktlighet for NSB-tog. Etter vel et drøyt år lighetssjef Tone Norløff tilrådte i fjor i jobben som punktlighetssjef i Jernbaneverket konstaterer Tone vår, og hun hadde Norløff at de kortsiktige målene er mer enn oppfylt, men hun trodd at det skulle ta mer enn ett år å ­advarer mot å senke skuldrene. oppnå den punkt­ ligheten togene har Tekst: ETOR HOLTET Foto: ØYstein GRUE hatt så langt i år.

For få dager siden fylte Tone Tone Norløff lot seg ikke ta mer enn ett år å nå dit vi når ikke helt departementets – generelt sett. I motsatt fall for- – Hva er det viktigste hvis en ­Norløff 50 år, og hun kunne ikke ­skremme. Hun hadde lyktes med er kommet, innrømmer hun. mål. Det gjør imidlertid Flytoget, planter problemene i Oslo-området skal fortsette den gode utviklingen fått en bedre jubileumsgave enn de å få busser og trikker i Oslo-om­ som har vært flinke hele tida. seg til resten av jernbanesystemet. på punktlighet? nakne tall som viser at hun lykkes rådet til å bli mer presise, og da NSB har tatt tak Jernbaneverket kan vise til en Ikke dermed sagt at det ikke er – Det er å tenke punktlighet hver i jobben sin – sammen med hele hun i mars i fjor tiltrådte i sin nye – Vi ligger foran de målene vi har ­målbar forbedring på 30 prosent. viktig å vedlikeholde også resten gang en skal gjøre noe – enten det norsk jernbane: Fram til og med jobb, mente hun å ha oppskriften: satt oss for de fem første måne­ av jernbanenettet. Raset i Sokne- gjelder trafikk, planlegging eller 10. juni har persontogene i år hatt «Vi må samarbeide fra topp til dene, utdyper Norløff. – Vi Bruker kunnskapene dalen på Dovrebanen fikk utbygging, konkluderer punktlig- en punktlighet på 91 prosent, og bunn, finne nye rutiner og finne ­registrerer færre forsinkelser på – Hva har Jernbaneverket gjort ­eksempelvis store følger både hetssjef Tone Norløff. det er foran Samferdselsdeparte- ut hva som får rutetabellene til grunn av feil i infrastrukturen. for å snu utviklingen? for fjern- og gods­trafikken. mentets mål på 90 prosent. Fly­ å sprekke», signaliserte hun. Vedlikeholdsinnsatsen på og rundt – Ut over å satse mer på for­ toget har i år kunnet oppvise en Oppskriften må ha virket. Oslo S har åpenbart hjulpet. Det er nyelse og vedlikehold bruker vi nå punktlighet på 96 prosent, mens derfor ikke tilfeldig at lokaltogene de kunnskapene vi har for å bli Punktlighet i tografikken 2005–2012 NSB har 85 prosent punktlighet Fast tema i Oslo-området har den største stadig bedre. Vi har koblet TIOS for rushtidstogene i Oslo-området – Bevisstheten har gradvis økt resultatframgangen. I tillegg hand- (trafikkinformasjons- og 100 mot 81 prosent i 2011. hos alle aktørene på jernbanen, ler dette om at det i alle ledd tenkes oppfølgings­systemet) med hendel-

Langdistansetog trekker i mot- konstaterer hun. – Punktlighet punktlighet hvert eneste sekund. seslogg. På den måten får Jern­ 90 satt retning, mens både mellom­ er i ferd med å bli en del av rygg- – Hva med togselskapenes egen baneverkets banedivisjon vite hva distansetog og godstog er blitt mer marksrefleksen, akkurat som innsats? slags hendelser som forårsaker punktlige etter bunnoteringene sikker­het. Punktlighet er fast tema – Togselskapene klarte å nå sine flest forsinkelsestimer. Videre har 80 vinteren­ 2010. på alle ledermøter, og jernbane­ mål i fjor, og de fortsetter den vi kjørt det såkalte PIMS-pro­ Langdistanse direktøren sørger for at dette også samme tendensen i år. Ikke minst sjektet, der vi ser på ­rotårsaker til 70 Mellomdistanse Oppskriften er tema i alle møter med togsel- har NSB tatt tak i de forholdene forsinkelser. Mange av tiltakene Lokaltog Oslo* Da stillingen som punktlighetssjef skapene, forteller Norløff, som de selv er ansvarlig for. Selskapet som er gjennomført, er kommet til endestasjonene % i rute Flytog Godstog ble utlyst i fjor vinter, sto følgende ikke ble erstattet da hun sluttet i har nå tre punktlighetsledere som opp gjennom dette arbeidet, opp- 60 * NB: Tallene for å lese i Aftenposten: «Synes du Ruter i fjor. Etter det har Ruter hele tida jobber ute i trafikken for lyser punktlighetssjefen, som lokaltog i Oslo er hverdagen som minerydder, dyp- hatt sitt dårligste år på punktlig- å finne fram til forbedringer for å ­finner det avgjørende viktig at det 50 rushtidsmåling dykker eller fallskjermjeger blir for het siden hun begynte å jobbe få flere tog til å gå i rute. Femti satses videre på å fornye jernbanen 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 pr. mai 2011 trygg og forutsigbar, uten virkelige der … prosent forbedring av resultatene fra Oslo S og ut i InterCitynettet. OPPOVER: Alle punktlighetstallene har gått markert oppover etter bunnivået i 2010. Unntaket utfordringer å bite i? Da kan job- På jernbanen derimot har utvik- hittil i år forteller sitt. Ellers har – Hvis trafikken innenfor Ski, er langdistanstog, som mye oftere er blitt rammet av ekstremvær. Lokaltogene i Oslo-området, ben som leder for punktlighet i lingen gått i stikk motsatt retning. CargoNet hatt en resultatfram- Lillestrøm og Drammen fungerer, der jernbanen virkelig fornyes, er nesten like punktlige som i toppåret 2005. Tallene over viser Jernbaneverket være noe for deg.» – Jeg hadde trodd at det skulle gang på 55 prosent fra i fjor, men har vi god punktlighet på togene punktlighet til og med mai, og de er enda bedre i første del av juni.

20 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 21 Tre føresetnader for ein moderne jernbane

Norsk jernbane er ved eit avgjerande punkt. Kva for ei rolle skal jernbanen spela i framtidas transportsystem?

Eg har motteke fleire grundige Det tek i dag altfor lang tid å reali- rapportar om jernbanen det siste sera jernbaneprosjekt. Jern­ halve året, mellom anna om høg- banemagasinet omtala tidlegare i fart, InterCity-triangelet på Aust- år prosessen fram mot opninga av landet, finansiering og planleg- nytt dobbeltspor mellom Lysaker ging. og Sandvika. Etatane la i vinter fram forslag Planlegginga byrja med eit idé- til Nasjonal transportplan (NTP) seminar i 1991. Ikkje før i 2007 for åra 2014-2023. No byrjar den starta bygginga – med opning i politiske delen av prosessen fram 2011. Det er 16 år med planleg- mot ny NTP for alvor. Meldinga ging! Truleg var så lang planleg- vert lagd fram for Stortinget våren gingstid òg ei orsaking for å sleppa 2013. løyvingar. Gjennomsnittleg tek planlegginga 9-10 år. Det er også Eit moderne jernbanenett altfor lenge! innan 20 år I april i år leverte sentrale Det tek tid å snu eit tog. Å snu eit ­aktørar ein rapport med forslag til heilt togregime tek det som kjen- effektivisering av planlegging av nest som ei æve for oss togentusi- samferdselsprosjekt. I arbeidet astar. Men vi er i full gang! At med ny NTP skal vi meisla ut kor- toga går når dei skal, er grunnleg- leis planleggingstida kan kortast gjande. Med dette på plass er det ned. enklare å ta tak i dei meir strate- giske spørsmåla.  Føresetnad nr. 2: Frå den raudgrøne regjeringa tok Løyvingar over, har vi auka løyvingane til Som nemnt over har løyvingane til jernbane med nær 75 prosent. jernbane auka med nær 75 prosent Investeringsbudsjettet er tredobla. sidan 2005. I neste NTP satsar vi Det er dette som no gir resultat! Vi på nok eit kjempeløft. I planfor­ er på rett spor, men det står mykje slaget som etatane la fram tid­ arbeid att. Ambisjonen min er eit legare i år, var dei bedne om å tipp-topp moderne hovudveg- og planleggja for fleire rammer – den jernbanenett innan 20 år. Tre vik- største med ein auke på 45 prosent tige føresetnader må på plass for å samanlikna med gjeldande NTP. realisera dette: Planleggingsproses- Regjeringa har ikkje avklart «Ambisjonane har aldri vore større!» sane må bli meir effektive, løyvin- endeleg nivå. Dette er likevel eit gane må aukast år for år, og tydeleg signal om at opptrappinga ­pengane må brukast smartare. skal halda fram. Ein auke på 45 prosent er heller ikkje ei absolutt over statsbudsjettet, men vi har pengane smartare og byggja raska- sport i byane og veg i distrikta. Vi strukturen blir viktig i den nye FELLESPRO­ SJEKTET: Bilistar  Føresetnad nr. 1: grense. For fire år sidan blei òg teke i bruk prosjektfinansiering re og meir samanhengande. Vi gjer har rigga til eit eige kollektivpro- strategien. Målet om overføra Raskare planlegging ­etatane bedne om å planleggja for – til dømes for Follobanen. det slik no. Dei jernbaneprosjekta sjekt i Samferdselsdepartementet meir gods til bane og sjø står fast. og tog­passasjerar vil i sommar kunne + 20 prosent som høgste ramme. Samferdselsdepartementet har vi no set i gang, er dimensjonerte for å utarbeida ein kollektivstrategi Eg meiner at utviklinga for oppleve den mest Resultatet blei + 45 prosent. tinga to utgreiingar for å sjå næra- for høg fart og går inn i ein Inter- som inkluderer alle storbyområda norsk jernbane er snudd. Jern­ intensive bygge­ M ånedens gjest re på alternative finansieringsfor- City-strategi. våre. Her skal jernbanen spela ei banen var nesten nedleggingsklar gropa i Noreg si  Føresetnad nr. 3: mer. Saman med andre innspel sentral rolle. – no er jernbanen ein aktør å rekna samferdslehistorie Smartare bruk av pengar gjev desse rapportane eit godt Persontrafikk og godstrafikk Somme har tolka etatane sitt med. Mykje er gjort, men mykje når ny firefelt E6 N avn: Magnhild Meltveit Kleppa Kostnadsoverslaga som kjem fram grunnlag for å vurdera finansier- Det er venta ein enorm folkevekst planforslag til ny NTP som om vi meir må gjerast om vi skal satsa og dobbeltspor på Tittel: Samferdselsminister i forslaget til ny NTP, syner at ing av jernbaneprosjekt fram til dei neste åra, ikkje minst i storby- må velja mellom persontrafikk og på ein moderne jernbane i Noreg. Dovrebanen vert prislappen på ein moderne jern­ NTP 2014–2023. områda. Dette skaper store trans- godstrafikk. Det er uaktuelt. Vi er Det neste året er avgjerande. bygd på aust­sida bane er svært høg. Per i dag gjeld Uavhengig av finansieringsform portutfordringar. Desse må løysast i gang med å revidera godsstrategi- Ambisjonane har aldri vore av Mjøsa. modellen med årlege løyvingar er eg oppteken av at vi må bruka gjennom å satsa på kollektivtran- en vår. Ei vurdering av terminal- ­større! Eg gler meg til debatten!

22 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 23 ­­ innenriks ­­

Inga krise for Flåmsbana Held fram I I mai kunne Sogn Avis melde at det B ybanen Utbygging i Bergen har reiste 16 000 med Flåmsbana i april, eFlytoget på vei teikna avtale med det internasjo­ og at det var ny rekord for denne nale konsulentselskapet Mott Mac­ månaden. Så seint som i 2005 var Flytoget vil flytte all den informasjonen en lokomotivfører trenger Donald om planlegging av tredje talet for april til dømes berre 5 000. ut av pilotbagen og inn på et hendig, bærbart lesebrett. byggjetrinn, som er forlenging av No ligg tala føre for mai, og dei sy- bybanen frå Lagunen til Flesland, til ner òg ny rekord. Aldri før har så Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU 1,5 milliardar kroner. Akkurat no blir mange som 82 860 reist i mai. Fi- det arbeidd på andre byggjetrinn, nanskrisa i Europa set lite preg på Lokomotivførere bærer seg skakke på manua- Alt i ett strekninga Nesttun-Lagunen som reiselysta med unnatak av spanjola- ler og sirkulærer for å framføre et tog. Ikke Den rivende utviklingen på IKT-området har etter planen skal stå ferdig neste ne som nok er meir påhaldne på bare det, men oppdateringer og endringer allerede gjort hverdagen enklere for de fleste år. Bybanen skal stå ferdig heilt til pungen. Amerikanarar er heller i ett enkelt ark medfører i dag at det gamle av oss. Nettbank, bestilling av reiser, utfylling Flesland i 2015. Mott MacDonald ­ikkje så dominerande i denne mark- ­arket må tas ut av permen manuelt for å bli av selvangivelse og slike ting er eksempler på skal setje saman eit team med naden som dei ein gong var. Sam­ erstattet med det nye. det. Nå tenkes det også på hvordan denne tek- ­ekspertar frå fleire land for å ta stundes går det tydelegvis bra i Med all informasjonen samlet på lesebrettet nologien kan avhjelpe og forenkle arbeidsda- hand om planlegginga. mange andre land, som meir enn kan dette i løpet av året være en saga blott i gen for folk som ikke sitter ved en kontorpult. kompenserer for desse. Eit tydeleg Flytoget. – Her kan personalet logge seg på og få til- Held fram II trekk for verksemda i Sogn er òg at – Det er enkelte flyselskap i USA som har gang til turnusplaner, sende og motta rappor- På Rørosbanen held dei fram med å sesongen blir forlengd i begge en- ­erstattet alle papirene til pilotene med noe de ter, gjennomføre e-læring, få tilgang til setje gamle stasjonsområde i stand dar av sommaren. Det kjem turistar kaller «electronic flight bag». Det er noe til­ intranett og liknende på en lettvint måte. Det i pakt med prakta frå fortida. No tidlegare på våren og seinare om svarende vi gjør nå. Dette blir gjort også for å er ingen praktiske grenser for hva som kan står Alvdal stasjon for tur – i sta- hausten. gi økt sikkerhet, forteller direktør for kommer- legges inn og være tilgjengelig av hjelpemid- sjonsbyen på toppen av den berøm- GJENOPPSTÅTT: Notodden stasjon ble fullstendig rasert etter et kraftig regnskyll i fjor sommer, men er nå siell og operation Sverre Høven. ler og nødvendig informasjon, sier Sverre te vegen Steigjela, der Kjell Aukrust, Miljøpris til Jernbaneverket ­gjenreist i sin fordums prakt. Han ser for seg at lesebrett kan bli et kjekt ­Høven. Solan og Ludvig – forma av Nils Aas M iljøprosjektet i verktøy for flytogvertene, som også kan bistå Når det gjelder fremdriften på prosjektet, i bronse – står og ser ut over bygda. Oppdal hadde ein ­passasjerer med informasjon de etterspør er det mye som fortsatt ikke er besluttet. Men Ein del av opprustinga på Alvdal går lett jobb da dei når de har landet i Norge. om alt går veien, kan implementeringen starte ut på å heve plattforma med 24 cm. skulle kåre vinna- Notodden igjen neste år. Ho blir no flytta nokre meter nord- ren av miljøprisen over for ikkje å kome i konflikt med

FOTO: ARVID BÅRDSTU ARVID FOTO: for 2011, fortel stasjonsbygningen. Elles skal det bli ­leiaren av Miljø- ein fin stasjonspark og ein stasjons- prosjektet til på jernbanekartet kiosk. Arbeida vil kome på 5-8 mil­ ­avisa Opdalingen. Prisen gjekk til lionar kroner og skal vere unna­- Jern­baneverket fordi dei alltid held E tter gigantraset som sopte med seg hele stasjonsområdet i juli i fjor, gjorde til 15. oktober. det reint og ryddig rundt det som for mange er inngangsporten til er stasjonsanlegget på Notodden komplett bygget opp igjen slik det var. Fleire på Raumabanen Oppdal, ærverdige Oppdal stasjon. Samtidig er det også bygd fjernstyring og full automatisk togkontroll Om ein ser på førehandssalet til I Jernbaneverket på Oppdal er det (ATC) på strekningen Hjuksebø – Notodden. turist­toga på Raumabanen, ligg Ivar Lauritzen (biletet) som går for det an til ny rekord med cruise­ å vere miljøvernministeren. Tekst: NJÅL SVIngHEIM og ARVID BÅRDSTU Foto: NJÅL SVIngHEIM passa­sjerar i sommar. Opplegget er o­ mtrent som før, men med ein Vil frede Det kraftige regnskyllet 24. juli i fjor resulterte fredet. Det har gitt klare føringer til gjenopp- vesent­leg forskjell. Ettersom turist- R iksantikvaren har sett i gang arbei- i et gjenoppbyggingsarbeid som har tatt byggingen, forteller Jernbaneverkets bygge­ toga berre går mellom Åndalsnes og det med å frede Numedalsbanen 22 000 arbeidstimer. Total kostnad for leder Knut Solhaug: Bjorli, har tilbodet til andre reisande som eit døme på ein norsk sidebane ­gjenoppbyggingen vil ligge på nærmere 40 – Det spesielle med kontaktledningsanlegget vore redusert før om åra. I ­sommar bygd på 1920-talet. Det er streknin- millioner kroner. Samtidig er det bygd ut fjern- er at alt er bygget opp med gamle deler Vi har skal toga gå som normalt mellom ga mellom Flesberg stasjon og Rød- styring med full, automatisk togkontroll på fått god hjelp fra særlig Rjukanbanens folk Dombås og Åndalsnes m­ edan berg stasjon som er foreslått freda. strekningen Hjuksebø-Notodden til nesten som har bidratt med riktig utstyr fra sine la- ­cruiseturistane får eigne av­gangar I framlegget frå riksantikvaren vil 30 millioner kroner. gre, forteller Solhaug. mellom Åndalsnes og Bjorli. På fredinga òg gjelde bygningane. Det 10. juni ble Notodden igjen koblet til resten Foruten kontaktledningsanlegget er også Rauma­banen byrja sommarse­ siste persontoget gjekk nyårskvel- av Jernbane-Norge. Som vanlig ved store alle spor og øvrige installasjoner bygget opp songen i år 26. mai – same dagen den i 1988. I dag er banen i såpass ­åpningsseremonier var det også på Notodden igjen med gammelt materiell etter bestemmel- som kronprinsparet òg reiste med dårleg forfatning at det knapt kan et rødt bånd som skulle klippes. Æren for det sene i fredningsvedtaket. tog der. kjørast dresin på strekninga. fikk et splitter nytt Flirt-tog. På Notodden går toget til kollektivtermina- len, som ligger 800 meter fra jernbanestasjo- Historisk nen. Men dit er ikke banen elektrifisert. Inntil N otodden ligger midt på Norsk Hydros histo- videre må derfor NSB kjøre med dieseltog. MODERNE: - Hvis alt klaffer, kan flytogførerne nøye seg med å ta med et lesebrett når de går på jobb neste år, sier riske transportlinje fra Rjukan til Herøya og er direktør kommersiell og operation i Flytoget AS, Sverre Høven.

24 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 25 Møte med Vibeke Aarnes (43), prosjektleder for Prosjekt Oslo

Ikke spesielt kjedelig

– Noen skal jo ha fri også, selv i den verste arbeidsperioden, sier Vibeke Aarnes mørkt, med fullt fokus på gjennomføringen av den forestående sommerkoblingen i Oslo. Så sprekker hun opp i et glis. – Jeg skal ha litt fri selv også, legger hun til, nærmest unnskyldende.

Tekst og foto: ARNE DAnieLSEN

Allerede langt borte i korridoren en «litt stygg oslodialekt» – som par middager. I ettertid har han var det umulig ikke å overhøre den familien erter henne med, men hun påstått at han sjekket meg opp på tydelige røsten som ga instruksjo- bedyrer at hun slår om når hun bedriftens regning … Jeg har selv- ner innenfra det aktuelle kontoret i kommer tilbake til barndomstrak- følgelig en ganske annen versjon. Byporten i Oslo sentrum. Stemmen tene. Etter ingeniørskole i Sarps- Hun ler høyt og smittende og var strukturert som bare en tre- borg, NTH i Trondheim og et forteller at det senere ble rettssak barnsmors, supplert av den erfarne halvt års eventyr i Østen, fikk hun mellom jernbanen og denne entre- prosjektlederens faglige tyngde og i 1993 jobb med jernbaneutbyg- prenøren, der manglende kommu- ekstra autoritet fra nesten tjue års ging, og siden har hun fulgt nikasjon var blant de heteste strids- jernbanefartstid. Medarbeiderne skinnegangen.­ temaene. farer ut for å iverksette, og Vibeke – Da satt jeg høygravid i salen, så Aarnes sitter igjen med en impone- Anleggsromantikk noe kommunikasjon må det jo ha rende innfløkt og omfattende – Det var litt tilfeldig at jeg havnet vært, fniser hun, før hun presiserer bemanningsplan brettet ut over her, for jeg søkte mange andre for- at verken hun eller ektemannen var bordet. skjellige jobber også. Det var nok involvert i den aktuelle rettstvisten. – Nå er det kun én måned igjen skjebnen, skal du se. – Vi hadde et fint miljø i pro­ til bruddet, og vi har ikke tid til feil. – Skjebnen? sjekt­et, var en fin gjeng, mange av Vi forvalter 200 millioner ­kroner av – Ja, jeg møtte mannen min oss unge og med lange arbeids­ samfunnets midler og kan ikke under et jernbaneprosjekt i Sons­ dager, så det ble til at vi var mye ­bruke ressurser på surr, peker hun veien. Vi strevde med en større sammen også på fritida. Jeg drev illustrerende ned på arket, som viser entreprenør som hadde kommet litt med stikning og masser den gan- et puslespill av ulike faggrupper på kant med oss, og som derfor gen og var såpass opptatt av å avstemt mot hverandre og satt opp forsøkte å blidgjøre oss på alle ­følge opp at gutta oppfattet meg i døgnkontinuerlige skift. måter. Min tilkommende arbeidet som litt bitchy og veddet på at Hun vokste opp på Kråkerøy, for den entreprenøren, og fikk i ­dette forholdet aldri kom til å vare. men det er ikke så lett å høre, «øst- oppgave å «smøre» byggherren, Jeg er nok en person som stiller foldslængen» er nemlig slipt ned til blant annet inviterte han meg på et krav og forventer at folk leverer

26 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 27 MØTE MED: Vibeke Aarnes Sommerarbeidene

Sluttspurten på Oslo S

resultater, men akkurat det vedde- ville engasjere seere over hele lan- Kjedelig? Også denne sommeren målet tapte de, for vi er fortsatt det. Mye er det å holde styr på i skal Jernbaneverket godt gift. Selv trives hun som plommen i ­jobben, ikke noe særlig mindre i egget med å jobbe med et virkelig fritida, med tre barn i skolealder utføre omfattende vedlike- Prosjekt Oslo stort samfunnsprosjekt, koble og som alle dyrker håndball, fot- Hun gikk gradene både på den ene sammen mange forskjellige fag, ball og ski. Så er det hus og bil og holdsarbeid på jernbanen og andre måten og ble raskt kastet delta i ulike stadier av planproses- hytte på fjellet, og en mann som i i Oslo. Derfor blir de fleste ut på dypt vann. Etter at hun fikk ser og framtid, skaffe overblikk, hvert fall ikke jobber mindre. sitt første barn, arbeidet hun fra møte interessante kolleger, både – Det er så vidt det går rundt. tog til og fra Sentral­­ 1999 til 2005 med strekningen egne ansatte og innleide – kort sagt På den annen side liker vi også å Skøyen – Asker, innimellom rakk hele pakka! holde på med noe støtt, men alt stasjonen innstilt mellom hun å få to barn til. Siden har hun – Vi opplever en ny interesse for har jo sine grenser. Heldigvis har 24. juni og 6.august. vært prosjektleder, blant annet for jernbane nå i landet. I nittiåra og et jeg svigerforeldre som hjelper til Ski stasjon og kjempeprosjektet godt stykke inn på 2000-tallet opp- en gang i uka. Vi drar på hytta så Tekst: TORgaLD SØRLI Nye Alnabru, før hun til slutt endte levde vi en veldig tørke. Nå skal ofte vi kan, og liker å være ute i Foto: Øystein grue opp som ansvarlig for det som for ikke jeg klage, for jeg har alltid naturen og gå på ski – langrenn. letthets skyld gjerne tituleres som ­jobbet i en hard kjerne og der pen- Ut over det blir det ikke tid til så «Prosjekt Oslo». gene har befunnet seg, men vi opp- mange fritidsaktiviteter. Uff, jeg er Den første og største forskjellen – For å være helt presis handler det lever en helt annen interesse i dag. I visst en ganske kjedelig person, passasjerene vil se i august, er at om fornyelse av strekningen mellom ti-femten år var jeg blant de yngste, smiler hun, en smule kokett. det har kommet på plass en ny Etterstad og Lysaker, en av tre men nå rekrutteres mange nye, Jo da, Vibeke Aarnes ville sik- informasjonstavle i sentralhallen. ­parseller innen prosjekt Stor-Oslo. spennende medarbeidere. kert vært gørr kjedelig, om hun Hele tavlen på 120 kvadratmeter I år er hovedgrepet en 45 dagers bare hadde tatt seg tid til det. med gamle lysstoffrør skal byttes togstans fra 24. juni til 6. august. ut med 100 nye LCD-skjermer som skal være ferdig i desember 2012. kan ­reisende med gyldig togbillett FØLGER OPP: I denne perioden skal det gjennom- sammen skal fungere som en enhet. Prosjektets mål er en oppetid på ta T-banen, og det samme gjelder Konstruktør Niklas føres mer enn 3 000 store og små Skriften blir skarpere, og informa- infrastrukturen på strekningen på fra Grefsen (Storo) og Bryn. Fly­ Nilsson i det svenske tiltak av om lag 300 personer fra sjonen kan lettere tilpasses den 99,4 prosent. Med infrastrukturen toget kjører buss til Lillestrøm. firmaet Vossloh 20 ulike firmaer. enkelte situasjon. menes her skinner, strøm og togsig- Uansett bør reisende beregne ekstra Switch Systems AB følger opp leve­ – Det er ikke like stor oppmerk- naler som Jernbaneverket har god tid. Publikumsarealene på ransen av 24 Omfattende somhet rundt prosjektet som i fjor, ansvar for. Etter oppgraderingen Oslo S vil ikke bli stengt, og butik- ­sporveksler og to da vi hadde en like lang stans i tog- Dette blir den siste sommersteng- skal strekningen ha samme stan- ker og restauranter vil holde åpent sporkryss til Oslo S. ningen i regi av Fornyelsesprosjek- dard som Gardermobanen og et som vanlig. tet Etterstad-Lysaker, også kalt livsløp på 30 år. «Det er så vidt det går rundt. Osloprosjektet. Strekningen mel- Normalt gjør man vedlikeholds- På den annen side …» lom Etterstad og Lysaker i Oslo er arbeider om natten når det ikke går Hovedaktiviteter sommeren 2012 hovedpulsåren i norsk jernbane. På tog, men disse vedlikeholdsarbei­ trafikken. Kanskje folk begynner å en hverdag passerer minst 800 tog dene er så omfattende at man ikke  Over 300 personer er involvert, inkludert 140 bli vant til arbeidene enda vi nesten gjennom Oslotunnelen med 60 000 kan gjøre det på noen få natteti- ­t y s k e r e har mer å gjøre nå. passasjerer. Hvis det oppstår et mer. Arbeidets kompleksitet bidrar  19 entreprenører problem i tunnelen eller på Oslo S, også til at det ikke er mulig å gjen-  Utskifting av 24 sporveksler og 2 sporkryss Sommeråpent rammer det fort togtrafikken på nomføre arbeidene uten en lengre i Oslotunnelen, Oslo S og Brynsbakken I fjor vakte togstansen så stor begge sider av Oslofjorden og etter- stans i trafikken – som for eksem-  S ignalarbeider i forbindelse med sporvekselbytte ­medieinteresse at Vibeke Aarnes hvert store deler av Østlandet. pel ved sporvekselbytte eller  B  ytte til 74 nye sporfelt sammen med samferdselsminister Etter store driftsavbrudd og for- ut­skifting av kjøreledning.  I  driftsettelse av signalkabler i Oslotunnelen Kleppa spontant ble invitert til tv- sinkelser i togtrafikken gjennom  N  ytt KL-anlegg (kjøreledning) i spor 1-7 Oslo S programmet «Sommeråpent», som Oslo i 2007/2008 ble det på opp- Trafikken i sommer  Utskifting av 9 sporvekselvarmegrupper, ble sendt direkte fra utsiden av drag fra Samferdselsdepartementet I perioden mellom 24.juni og 6. ­tilførselskabler Operaen. startet et større fornyelsesprosjekt august stanses altså det meste av og varmeelementer i 47 sporveksler – Egentlig hadde jeg ferie, og de for å forbedre infrastruktu- togtrafikken på Oslo S. Men i  S  ette opp belysning i åk (portaler/galge for ringte samme dag som vi skulle på. ren. ­Prosjektet gjennomføres i regi ­likhet med foregående sommer vil ­kjøreledning) Det var bra, for da fikk jeg ikke tid av Jernbaneverket med Jernbane- togene på Østfoldbanen gå som  B  ytte av informasjonstavle på Oslo S til å grue meg. Det gikk vel rimelig verket Utbygging som ansvarlig og normalt til Oslo S og snu der.  R  om Eiendom, Statens vegvesen, KLP, JBV bra, og jeg synes det var gøy at har en forventet prislapp på 1,7 ­Mellom Oslo S og Skøyen, Gref- eiendom har egne arbeider Sommeråpent vurderte det så milliarder kroner. sen, og Bryn vil det ikke gå tog. ­interessant hva vi driver med at det Uminkets : Det var jeg som var lengst inne i sminkerommet før Sommeråpent, ler Vibeke Aarnes. Prosjektet startet opp i 2009 og Mellom Nationaltheatret og Oslo S

28 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 29 Sikkerhet

TENKER NYTT: Jon Gunnar Maridal ­lan­serer en ny idé idet han går av som – Klare ordrer, takk! leder for Jernbane­ verkets uhellskom- misjon: En trinnvis – Med stadig flere aktører på jernbanenettet skjerpes kravene til kommunikasjonen­ beredskap i forhold til sporkvalitet. i togtrafikken. Her trengs klare ordrer, sier avtroppende leder iJ ernbane­verkets uhellskommisjonen, Jon Gunnar Maridal.

Tekst: ETOR HOLTET Foto: Ø Ystein GRUE

Jon Gunnar Maridal (65) fra Eids- hva som blir sagt, når to mennes- Inn i varmen og den sagnomsuste jernbaneinn- voll har gått gradene på jernbanen ker har en telefonsamtale. Skal det Når Jon Gunnar Maridal tenker satsen under OL på Lillehammer. siden han som 17-åring ble ansatt gis en ordre, skal en stoppe opp i tilbake på sin snart 49 år lange Nå ser det endelig ut til at det blir som bud på stasjonsmesterens samtalen, presisere at det handler yrkeskarriere, glemmer han ikke bygd dobbeltspor i intercitynettet kontor på Oslo Østbanestasjon. om en ordre og gjenta den, under- aspiranttida og de de bitende på Østlandet. Når han takker for seg etter streker Maridal. ­kuldegradene på Raufoss stasjon, – Skal folk komme fram på en 17 771 dager i jernbanens tjeneste, der det hendte at dyna frøs fast i fornuftig måte rundt de store er det arbeidet for å bedre trafikk- Farlig lyd på øret veggen om natta! by­ene, må det satses på transport- sikkerheten som står fremst i Sikring av planoverganger er et Unggutten fra Eidsvoll skulle midler som har egen kjørevei, pannebrasken:­ annet mantra fra kommisjonslede- imidlertid komme raskt inn i resonnerer han. – Da jeg pendlet ren, og i disse dager gjennomfører ­varmen: Han gikk Jernbanesko- i 1963, brukte vi én time og et Klar ordre Jernbaneverket en landsomfatten- len, ble jernbaneekspeditør på toll- kvarter fra Eidsvoll til Oslo. I dag – Jernbanen har alltid hatt stort de kampanje for å hindre at det og ekspedisjonskontoret, og etter bruker toget 37 minutter, og den fokus på sikkerhet, men vi kan skjer ulykker på planoverganger. noen år fikk han jobb i hovedad- samme utviklingen burde vi hatt aldri bli gode nok. Formell opp­ – Togene går fortere og stillere ministrasjonen der han fulgte et andre steder, sier Jon Gunnar læring er én ting, opplæring gjen- enn tidligere, og de blir enda van- treårig utdanningsløp med opp­ Maridal, som berømmer Elisabeth nom erfaring er noe annet. Og vi skeligere å oppdage for dem som læring i utredning og planlegging. Enger som leder: – Hun har tatt har sett noen uhell som skyldes går med øretelefoner. Det siste tak og sørget for at både infra- manglende erfaring, sier den året har vi hatt to dødsulykker Gods – en utfordring strukturen og organisasjonen for- avtroppende kommisjonslederen. fordi ungdom har gått med – Den første store utfordringen jeg nyes, og hun framstår som en – Hva mener du når du snakker musikk på øret og ikke vært opp- som utreder ble stilt overfor, var leder som bryr seg både i det nære om bedre kommunikasjon? merksomme på passerende tog. å overføre mer trafikk fra vei til og i forhold til jernbanens framtid. – Det handler om trening, Jernbaneverket har nedlagt et bane. Lyder det kjent? spør Mari- ­trening og trening samt gode pro- stort arbeid i å sikre og sanere dal, som en periode hadde ansvar Europas høyeste sedyrer. Ingen skal være i tvil om planoverganger, men mye gjenstår. for salg og markedsføring av 65-åringen har imidlertid ikke tid Vi må snarest stenge de overgan- ­godstrafikk­ i Norden. til å bli med på jernbanens videre gene vi kan stenge, mener Maridal – Det nye opplegget som vi kom reise. Han har nemlig hundre ting og viser til at mange grunneiere fram til den gangen, med overgang han skal gjøre. Etter å ha kjørt har rettigheter knyttet til en plan- fra enkeltvogner til hele tømmer- Route 66 mellom Chicago og Los overgang. tog og containertog, ble gjennom- Angeles på en 1690 kubikk Harley – Heldigvis har vi sett flere ført på 90-tallet. Så ting tar litt Davidson, er han og kona klare grunneiere som går sammen om tid … Et vedvarende problem for for båttur i Oslofjorden før de å erstatte planoverganger med én skinneg­ ående godstransport har ­legger ut på en europeisk togreise sikker undergang. Slike tiltak må likevel vært å få tilbringer- som ender 3454 meter over havet. jernbanen i enda større grad transporten til å lønne seg. Her Der ligger Europas høyeste stimulere­ til. er det fremdeles en jobb å gjøre, ­beliggende jernbanestasjon, Jung- Maridal mener også at det kan reflekterer han. fraujoch i Sveits. Formodentlig er gjøres mer for å unngå avsporinger det bare et foreløpig høydepunkt som følge av for dårlig sporkvalitet: Endelig IC-nett i Jon Gunnar Maridals pensjonist- – Jernbaneverket må bli flinkere til Eidsvollingen ble senere område- tilværelse, selv om han foreløpig å bruke de dataene som innhentes sjef på Lillestrøm med ansvar for later som han tar ferie. av målevogna. Kanskje vi også bør togtrafikken innenfor Bryn, Eids- – Overalt vil jeg ha med meg innføre en trinnvis beredskap i for- voll og Charlottenberg. Han minnene om det gode kamerat­ DEN BESTE: – Elisabeth Enger den beste sjefen jeg har hatt, sier Jon hold til sporkvalitet og ikke bare i ­mimrer om signingsferden i 1991, skapet og samholdet på jernbanen! Gunnar Maridal. FOTO: GUNALF BÆKKELI forhold til rasfare? spør han. Sesam-togets enorme popularitet

30 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 31 Løta en nærst sjon

Fnti miljø: – Her får jeg god mat i et fint miljø, sier Bjørn Kristiansen og blir servert av Bente Opsahl.

R iKHOLDIG: Nærstasjonen byr på et rikholdig utvalg av lekre kaker.

F uLLT hus: Berit Cardas, fiolin, Ellen Margrete Flesjø, I nITIATIVTAKER: Ingvill Thorson Plesner og hennes stab har gjort cello og Vebjørn Anvik på piano samlet fullt hus til Titanic- Løten Nærstasjon til en suksess. konsert t.v. Nærstasjon ble bygdas samlingssted

150 år etter åpningen er stasjonen Da den vel 38 kilometer lange en kunne kjøpe gårdsmat fra de Dessuten kan nærstasjonen by som ønsker det, får reservert plass – Her er det god akustisk lyd, sa Hamar-Grundsetbanen ble åpnet mange lokale produsentene i på et bredt utvalg av brukskunst i kjøreretningen. de medvirkende i Titanic-konsert­ i Løten igjen blitt et viktig møtested i 1862, endret mye seg i bygdene ­bygda. Og da lokalene på sta­ og håndverksprodukter, som Seks tog daglig i hver retning en i april. – Vi får publikum tett i bygda – med kafé, salg av gårdsmat, langs sporet. Tettsteder vokste opp, sjonen var til leie vinteren 2010, ­klesplagg, bruksgjenstander og sørger for et bra togtilbud, både til innpå, lokalene er perfekte til og i Løten ble sentrum i ­bygda var det bare å slå til. smykker. Alt dette også fra lokale Hamar/Oslo og Elverum/Røros/ ­denne type «salongkonserter». kulturelle arrangementer og billettsalg flyttet fra området rundt kirken produsenter. Trondheim. De valgte stasjonen som kon- og brenneriet til stasjonsområdet. Kortreist mat Og på veggene henger malerier sertlokale også for å knytte forbin- i skjønn forening. I dag er Løten en typisk norsk Nå selger de et rikholdig utvalg av til salgs. Kultur delsen tilbake til 1912, da folk tok Tekst og foto: SVEin SKAVANG GRAADAL stasjonsby. Fortsatt sier bygde­ matvarer, alt fra pultost og annet – Billettsalget kommer på Hver lørdag formiddag er det et toget til Kristiania for å komme folket «Løtenstassjon» om bygde- pålegg via kaker til kjøtt både fra ­toppen av dette, sier Plesner. kulturelt arrangement på stasjo- seg videre ut i verden, til England senteret. gårdsbruk og bygdas hjortefarm. – I fjor solgte vi for over nen. Det kan være en konsert, og Titanic eller andre steder. – Jeg hadde alltid ønsket meg Og spesialiteter som akevitt-is, 400 000 kroner for NSB. Vi er opplesning eller et lite teater­ I tilknytning til Rørosbanens og kafé og bakeri, sier Ingvill Thorson hoppemelk og granskuddsirup. faktisk den eneste stasjonen stykke. stasjonsbyens 150-årsjubileum vil Plesner, initiativtaker til og daglig Middag serverer de også. Den ­mellom Oslo og Trondheim med – Vi satser på kortreist kultur og mye skje på stasjonen i løpet av leder for Løten Nærstasjon. lager de selv, i likhet med kaker fullservice billettsalg, her selger vi har også kulturelle arrangement året. Hovedarrangementet blir på – Samtidig savnet jeg et sted der og annet bakverk. billetter til utlandet også, og de på kveldstid, sier Plesner. jubileumsdagen 23. juni.

32 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 33 Blå tåget

En blå fornøyelse­

I Sverige lever de ut drømmene om å tilby tog til dem som vil at reisen skal være en god opplevelse. Gjerne med en konjakk til kaffen og levende musikk i egen barvogn med dype stoler. Blå Tåget er det eneste i sitt slag i Europa.

Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU

På Blå Tåget er ikke reisen en de fire største byene i Sverige, på transportetappe, men en opplevel- en unik reiseopplevelse når man se i seg selv. Særlig når Andreas først er ute på tur. Kjäll setter seg på pianokrakken Det som skal bidra til noe annet og spiller deg hele veien fra Stock- enn det andre kan tilby, er en holm til Göteborg. ordentlig restaurant med et Selskapet bak Blå Tåget heter ­kjøkken der kokken lager maten Skandinaviska Jernbanor AB. Bak «nedenfra», profesjonell servitør, der igjen finner vi en kar som tid- gode stoler med strømuttak og ligere er kjent fra Ofotbanen AS naturligvis internettforbindelse og Unionexpressen; den svenske, i hele toget. Så er det opp til den ­londonbaserte skipsrederen Mons enkelte passasjer å velge jobb eller Bolin. fornøyelse på reisen. Bolin er en standhaftig kar som ikke ga seg selv om både Ofot­ Cruise på skinner banen AS og Unionexpressen ble Blå Tåget er nok også det eneste kortvarige eventyr. Nå vil han by i Europa som er pyntet med en folk som skal reise mellom tre av sterkt maritimpreget logo. Ikke

34 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 35 Blå tåget

STØDIG: Marerittet for kokk Erik von Reis er en nødbrems. For øvrig lager han det som kreves av frokost, lunsj og middag i det ­rullende kjøkkenet sitt.

DELIKAT: Det er lett å glemme at man ­beveger seg i 140 km/t når man slår seg ned ved bordet i restaurantvogna og får mat og d­rikke på bordet.

FULL KONTROLL: bare det, men konduktøren bærer senger på SJ’s nattog. Det var på Tilbyr nytelse Lokomotivene er derimot splitter Göteborg og Stockholm, er det er dypt inne i arbeidet når Jern­ Konduktør Kent også en uniform med henvisning den tiden ABBA var på topp. Bengtsson forklarer at hele ideen nye og skal sørge for at toget hol- mye å velge i. SJ kjører mer enn banemagasinet forstyrrer: Bengtsson får tid til til bølgene blå. Konduktøren, eller Siden jobbet han blant annet med bak Blå Tåget er å gjøre en ganske der ruta – hver gang. tjue avganger daglig hver vei, det – Jeg har prøvd alt. Fly blir for litt kontorarbeid i tågmästeren som det heter på SJ’s eventtog, blant annet Rocke- vanlig reise til ren nytelse. – Vår lovnad er at «tåget går går mer enn tretti fly og mange stressende på en så kort reise. Jeg sin lille konduktør- hule under togets svensk, har tre gullgule striper på toget. Det var et svartlakkert tog – Konseptet er restaurantvogn när klockan slår», forklarer ekspressbusser mellom de to b­ yene. reiste en del med X2000 tidligere gang. I hele toget er jakkeermet. Her om bord skal det som dro Sverige rundt med kjente der passasjerene kan kjøpe Bengtsson, som kan vise til svært I dette landskapet må et tog virke- da det var god plass og god service det tilgang til inter- ikke være noen tvil om at det er rockeartister på turné om somrene ­frokost, lunsj eller middag. Vi god punktlighet på Blå Tåget sine lig skille seg ut for å bli valgt. på toget. Nå er reisen med det nett og strømuttak han som er kaptein. på tidlig 90-tall. har allerede hatt passasjerer som avganger. Nokså pålitelige kilder En som velger Blå Tåget til toget mer som en transport der det også for passa­ Da Jernbanemagasinet foretok Nå er Kent selvstendig nærings- har reist med oss mer enn 40 skal ha det til at toget har vært ­stadighet, er Ulf Sundqvist. er trangt om plassen. På Blå Tåget sjerene. en prøvetur fra Göteborg til Upp- drivende med kompetanse innen ­ganger, forteller Bengtsson. forsinket én gang, og da med tre Sundqvist er rådgivende ingeniør, får jeg brukt reisetida mi fornuf- sala og tilbake til Göteborg igjen, ulike deler av jernbanevirksomhet. Vognene er gamle, renoverte minutter. bor i G­ öteborg, men arbeider ofte tig, argumenterer Sundqvist. var det Kent Bengtsson som var Som konduktør på Blå tåget er 1. klassevogner med god plass. i Stockholm. Nå er han involvert Med sitt beskjedne tilbud med «kaptein». Han begynte som ung han innleid. Restaurantvogn og barvogn har Nisjeprodukt i byggingen av Citybanan. avganger, prøver ikke Blå tåget å mann i yrkeslivet med å re opp gått i DB-tog i Tyskland før. For den som skal reise mellom Han sitter med pc på fanget og framstå som noen konkurrent til

36 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 37 Blå tåget

Blå tåget

Fra  G  öteborg C kl. 08.07  S  kövde kl 09.22  Hallsberg kl 10.18  S  tockholm C kl. 12.09  Uppsala kl. 12.55

Fra  Uppsala kl. 14.17  S  tockholm C kl. 15.17  Hallsberg kl. 16.56  S  kövde kl. 17.54  G  öteborg kl. 19.22

Triangeltur UNIK: Sannsynligvis er det ingen andre rute- gående tog i Europa som kan smykke seg med B åde mellom Oslo og Göteborg disse piktogrammene. og mellom Oslo og Stockholm går det tre tog daglig. Mellom Narvik og Stockholm og Trond- heim og Stockholm er det to ­avganger daglig hvorav én inklu- derer nattog. Avhengig av retningen man vil reise, kan Blå Tåget gå inn som etappen mellom Göteborg og Stockholm. I alle byene tar toget deg rett til ­sentrum hvor det er gang­ avstand til en mengde severdig- heter eller bare hyggelige steder å rusle rundt i, som Nordstaden i Göteborg eller Gamla Stan i Stockholm. Like ved jernbanestasjonene er det også et særdeles rikt ut- valg av hoteller. Det nye Clarion Hotel Post, som Petter Stordalen ARBEIDSREISE: Ulf Sundqvist (bakerst t.h.) åpnet med stor ståhei i vinter, har koblet seg opp for å arbeide på turen fra ligger for eksempel rett utenfor Göteborg til Stockholm. Denne reisen foretar PLAY IT: Pianisten heter Andreas Kjäll. Han hovedinngangen til Göteborg C. har erfaring som pianist på båter i rom sjø og han rett som det er i forbindelse med arbei- gjør seg ingenting av om det gynger litt i det på Citybanan. ­toget mens han spiller.

de andre transportørene, men mer det i underkant av sju mil sørover son med spørsmål om dette toget ­ville flytte tilbake til Sverige. Jan Annerledeslandet Så får tiden vise om tilbudet er som et utfyllende tilbud til SJ’s til Stockholm Central. går til Stockholm. Det gjør det, og ble med. Når det gjelder togtilbud, er liv laga. I vinter gikk toget daglig mange tog. En fredag ettermiddag er det billett får hun kjøpt om bord til Etter ett år i Sverige er språket ­Sverige annerledeslandet sammen- mellom Göteborg og Uppsala. I Prismessig ligger en reise med tett mellom togavgangene fra 100 svenske kroner. bemerkelsesverdig bra. Når han i liknet med Norge. Svenskene har sommer går toget mellom Göte- Blå Tåget et sted mellom det SJ tar ­Uppsala mot Stockholm og mange Litt senere møter vi Ida godt tillegg snakker engelsk som en lang erfaring med chartertog og borg og Uppsala bare på torsdager for 1. og 2. klassebillettene. som skal reise. Noen har billett til plassert i restaurantvogna med en innfødt, går kommunikasjonen eventtog, skreddersydde løsninger og fredager, fra Göteborg til en avgang, andre kommer bare på kopp kaffe og et glass calvados: godt med gjestene i restaurant­ for bestemte formål. Kanskje er Stockholm på lørdager og fra Til Uppsala stasjonen og vil bli med det første – Dette var en lykkelig tilfeldig- vogna: det behov for et tilbud som Blå Stockholm til Göteborg på Uppsala er Sveriges fjerde største og beste toget som går. het, stråler den unge prosjekt­ – Åtti prosent av dem som reiser Tåget også. ­søndager. by med godt over 140 000 inn­ En av dem er Ida Mattfolk, pro- ingeniøren som blir oppvartet av med oss, er svensker, resten utlen- – Vi får mange klapper på byggere. Denne gamle, sjarmer­ sjektingeniør som arbeider med servi­tøren om bord, Jan Aracsi. dinger, forteller Jan, mens han ­skulderen, sier Kent Bengtsson. Den som skal til Sverige i sommer ende byen, som var sete for erke- drikkevann og avløp i en svensk Aracsi er fra Ungarn, men har med et våkent blikk ser til at alle – Og noen synes det er trist å gå og vil oppleve en togreise litt biskopen helt tilbake fra 1164, er kommune. Hun styrter bortover bodd ti år i London. Der møtte har det de trenger. av toget når de er fremme fordi de ­utenom det vanlige, kan bestille Blå Tågets endestasjon. Herfra er perrongen til konduktør Bengts- han ei svensk jente som gjerne har det så hyggelig. billetter på www.blataget.com.

38 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 39 Bane under havet

ISTANBUL

BOSPORUS Undergrunns- tunnel Europeisk Asiatisk side Uskudar St side Underhavs senketunnel Yenikapi St - 1387 m lang Sirkesi St - oppt 58m u/h PROSJEKT Haydarpasa St START PROSJEKT Kazlicesme St ENDE

Yedikule St

MARMARAHAVET

Orientekspressen går under jorda

Det skjer ei forvandling med dei som kjem til Istanbul. Sigurd Jorsalfar vart audmjuk, sjølv kjenner eg meg litt skjelven etter å ha budd ei veke to meter unna sporet til Orientekspressen. I dag «To verdsdelar vert bundne saman skjer den største forvandlinga i djupet under gatene. med ein 1400 meter lang tunnel … Tekst: nMarit Be dz Foto: Jan LuDVig Hundvebakke og Marit Bendz den djupaste søkkjetunnelen i verda»

Forfattar Thorvald Steen sit i ein Eit gigantisk togløft Den danske ingeniøren Steen ­stadig vorte flytta fram. Den siste fleire hundreår ned i bakken og nærmast flytande, og tunnelen ÅPNAR I 2015: En hotellobby i byen han elskar. Den For medan resten av Sør-Europa Lykke var sterkt involvert i plan- meldinga er at hendinga skjer 18. vart aldri funnen att. risikerer å bli underminert. Difor ny jernbanefor­ norske gruppa han har snakka for slit med økonomien, går det så det legginga av bru- og tunnelprosjek- juni 2015. er han plassert på eit lag dreneran- bindelse med 37 nye om Istanbul, har reist på båttur på suser i den tyrkiske byen som ein tet Øresund. No har han ansvaret Å grave kilometer etter kilome- Flyt på rullestein de rullestein og er designa slik at togstasjonar og 13,6 Bosporos. Sjølv har han ein draum gong var sentrum i verda. Allereie for at 76 kilometer med jernbane ter under ein by med 13 millionar Den desidert vanskelegaste delen han kan flytte seg opptil tre meter kilometer tunnelar skal åpnast 18. juni om å ta Orientekspressen slik ein i 1860 kom dei første planane om vert lagde, 37 togstasjonar vert innbyggjarar og ei mange tusen år av gigantprosjektet har vore den til sida utan å ta skade. 2015. gjorde før, rulle inn på Sirkeci ein togtunnel under Bosporos. ombygde, tre underjordiske stasjo- lang historie byr på overraskingar. 1,4 km lange søkkjetunnelen For Steen Lykke og dei andre i FOTO: SCIENCE ­stasjon, rekvirere hest og vogn og Først no vert to verdsdelar bundne nar gravne ut og 13,6 kilometer Same kor ein stikk spaden i jorda, under Bosporosstretet. Elleve ingeniørfirmaet Pacific Consul- PHOTO LIBRARY køyre til Pera Palas, det myteoms- saman med ein 1400 meter lang tunnelar bora og konstruerte. treffer han på kulturminne. Det ­seksjonar på 130 meter med ei tants International har éin ting punne hotellet der Agatha Christie tunnel. Marmaraprosjektet består ­Dette vert ei av dei travlaste jern- har visstnok hendt at bygningsar- vekt på opptil 18 000 tonn skulle vore viktigare enn alt: når – og skreiv Mordet på Orientekspres- mellom anna av den djupaste banestrekningane i verda når ho beidarar plutseleg lurer på kor det plasserast opptil 60 meter under ikkje om – det store jordskjelvet sen. Men han må skunde seg. ­søkkjetunnelen i verda, bygd opnar, med opptil 1,5 millionar vart av kollegaen som stod ved havoverflata. Men ein søkkjetun- kjem, skal passasjerane i tunnelen Snart ligg både sporet og jern­ under det smale og trafikkerte reisande i ­døgnet. Bygginga starta sida av dei for nokre sekund sia. nel er svært utsett ved jordskjelv, overleve. Det er stor fare for at eit banestasjonen langt under jorda. stretet som delar Istanbul i to. i 2004, og opningsdatoen har Han forsvann ned i eit hol, suste for då vert den mjuke havbotnen jordskjelv vil utslette store delar av

40 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 41 Bane under havet

byen i løpet av dette hundreåret. Tjue kilometer frå sentrum går ei forkastingssone som gjev etter omtrent kvart 300. år. Det er 380 år sia sist det skjedde. Men dersom utrekningane til ingeniørane stem- mer, vil tunnelen vere ein av dei tryggaste stadene å vere når jord- skjelvet rammar Istanbul. Det første forsøket på å støype eit element gjekk veldig gale. Då dei sleppte vatn inn i dokka og ­elementet skulle flyte, letta den midtre delen først fordi han var lettare enn endane der tunge stål- portar forsegla røyret. Elementet Får togskjener til ­sykkelstiG: Det gamle jern­banesporet skal fekk fleire rivner enn det er kebab- ­etter planen bli ­friluftsområde med gang- og sykkelstig. sjapper i Istanbul. På neste forsøk valde dei port- landsement med flygeaske og ­silika, som liknar den som var Fakta nytta i Øresundstunnelen. Det fungerte. Marmaraprosjektet: Ei spesiell mørtelblanding vart  Lengd: 76,3 km (13,6 km tunnel, søkkjetunnelen så pumpa ned under elementa for ­utgjer 1,4 km) å feste dei til underlaget.  Kapasitet: Tre spor, to for pendlartrafikk og eit for kjappe intercitytog. Under Bosporos vert trafikken Miklagard snevra inn til to spor. I rolege periodar i døgnet kan Thorvald Steen har skrive mange også godstog passere. bøker om Istanbul. Han har ein  S  tasjonar: 3 nye, 37 ombygde sterk formidlartrong, men ingen-  Passasjerar pr. time i kvar retning: 65 000 ting endrar seg så raskt som histo- (75 000 i 2025) ria til Bysants. I 1204 vart byen  Djupaste punkt: 60,46 meter plyndra av galne korsfarar. Mel-  B  yggherre: Det tyrkiske direktoratet for jernbane-, lom anna brende dei biblioteket. hamne- og flyplassbygg Difor er det mykje vi ikkje veit om  E  igar: Det tyrkiske jernbaneministeriet byen. Ein tur ned i den enorme  Finansiering: The Japan International Cooperation Basilikasisterna frå 532 er eit godt Agency og The European Investment Bank døme. Ho var gøymd og gløymd  Opning: 18. juni 2015 under byen i mange hundreår. Nokre innbyggjarar tykte nok det Kjelder: var rart at dei kunne fiske frå eit  S  tephanie Lewis: The Marmary Project (The Georgia hol i kjellargolvet ... Ho er i dag frå Jerusalem i 1111. Den norske Trainspotting med gangveg og eigen sykkelveg. Ny underjordisk sentralstasjon: Engenieer: av DATO) Yenikapi vert det nye knutepunktet for tog restaurert og open for besøkjande. kongssonen hadde kring 6 000 Hotell Blue Tuana ligg midt i For Istanbul er i ferd med å bli  S  teen Lykke og Hüseyin Belkaya: Marmary project: Vi veit at den nyfrelste Sigurd mann med seg då han reiste sjø­ den gamle bydelen, Sultanahmet. kvelt av biltrafikk. Det kan bli frå aust og vest, men også for Istanbul Metro The project and its management (Elsevier 2005) og Istanbul LRT (trikk). Anleggs­verksemda  Ulrik  Andersen: Tyrkisk rekordtunnel under dansk Jorsalfar vitja byen på veg heim vegen gjennom Middelhavet til ­Frukost vert servert på takteras- opptil fem timar kø over dei to dominerer store delar av Istanbul og held Jerusalem for å hente ein relikvie: sen. Mot nordvest lyser den blå bruene som bind saman dei to folk i arbeid. ledelse (Ingeniøren – www.ing.dk – 2007) ei flis av Jesu kross. Den skulle moskeen i silhuett, på andre sida sidene av byen. I tillegg reiser dag-  T  horvald Steen: Konstantinopel F oRFATTAREN: Thorvald Steen han leggje på grava til Heilag- ligg ein minaret framfor det blå leg mellom 250 000 og 300 000 ­elskar å fortelje om Olav. På vegen plyndra og drap Marmarahavet med Prinseøyane passasjerar med ferjene som konti- Les og sjå meir: Tyrkia og Istanbul. dei «vantru» muslimar for fote. På i det fjerne. Fleire tiltals skip ligg nuerleg kryssar mellom Asia og ekspressen lenger på den legen­  www.pbworld.com/pdfs/publications/pb_network/ Trass svekt helse heimvegen stogga dei i Konstanti- og ventar på å få sleppe gjennom Europa. Marmaraprosjektet dariske stasjonen Sirkeci i Istan- pbnetwork65.pdf reiser han fleire nopel, ein open by der muslimar, Bosporos og inn i Svartehavet. omfattar også ei storsatsing på bul, men held fram gjennom den  http://tunnelbuilder.com/ Archive/Projects. gonger i året til jødar og kristne levde fredsælt i Stretet er så smalt at det er einveg- metroen. Planen er at i 2024 skal djupaste søkkjetunnelen i verda aspx?&country=Turkey&page=3 byen som har troll- lag. Det var uforståeleg for nord- skøyring. Jernbanen går enn så 25 prosent av persontrafikken i og inn i den verkelege Orienten.  www.marmaray.com bunde han. mennene at dei kristne herskarane lenge to meter unna hotellet, og Istanbul gå på skjener mot berre Ifølgje Steen bør ein likevel stoppe  www.railwaygazette.com/nc/news/single-view/view/ hadde muslimske tilsette i høge kvart tiande minutt dundrar eit fire prosent i dag. her. For det er ikkje mogleg for ein rails-under-the-bosporus.html stillingar, at dei var høgt verd­sette. tog forbi og får heile hotellet til å Ifølgje Thorvald Steen har det nordmann å forstå sin eigen kultur  www.youtube.com/watch?v=ox5 AhAG7jEg Sigurd Jorsalfar reiste heim, men dirre svakt. Men snart forsvinn aldri vore så stor byggjeaktivitet utan å kjenne historia til Mikla-  www.marmaray.com/html/gen_istanbul.html aldri til Nidaros for å leggje flisa toget under bakken, planen er at nokon stad i Europa i fredstid. gard, Bysants, Konstantinopel, på grava til Olav den Heilage. den gamle togtraseen skal bli park Om tre år stoppar ikkje Orient­ Istanbul.

42 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 43 DITT jERNBANEMOTIV B ilder som trykkes i magasinet, honoreres med 1500 kroner. Bildet sender du digitalt til Jernbanens Fotoklubb v/Hogne Haug på mailadressen: [email protected]

Utsikt i 160 Mi tt jernbanebilde Bildet er tatt gjennom et vindu i komfortavdelingen på Haldenstoget N avn: Torbjørn Heide idet det passerer jordene mellom Råde og Rygge. Fotografen ønsket Yrke: Flytogfører å få frem fartsfølelsen og har konsentrert seg om å fange trær og Bosted: Oslo Kamera: Nikon D 200 natur. Dette er derfor et togbilde uten tog … Bidet er tatt en vakker sommerkveld i juni i fjor.

44 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 45 ­­­x a UTEnrIKS

Suksess I S amarbeidet mellom finske VR og det russiske RZD om eit hurtigtog mellom Det store løftet Helsinki og St. Petersburg har vore ein suksess. Da reisetida vart kutta A ldri før 22. mai har det blitt kjørt en semihenger på tog i Storbritannia. Ku ndesenter kraftig, auka passasjertalet med 50 Nå snakkes det om å løfte tusenvis av trailere fra veiene over på toget. E -post: [email protected] prosent i løpet av eitt år til 304 000 SMS til 26112, skriv kodeord: passasjerar. Toget, som har fått nam- Tekst: ARVID BÅRDSTU Foto: uE rotunnel JBV etterfulgt av din melding net Allegro, køyrer førebels i 220 km/t Telefon: 47 77 00 98 gjennom Finland og 200 km/t i Russ- Kanalen mellom Frankrike og England blir Strategisk organisering Åpningstider: land. snart en enda viktigere kanal for gods etter E uroporte Tunnel er det tredje største gods- mandag–fredag 08–17, at jomfruturen med et godstog i slutten av togselskapet både i Frankrike og Storbritan- lørdag og søndag 09–15 Suksess II mai viste at det er fullt mulig å kjøre semi- nia etter oppkjøp av blant annet Veolia Cargo T rafikverket må forsere bygginga av hengere på tog også i Storbritannia. Toget i Frankrike og GB Railfreight i Storbritannia. nytt hamnespor til Göteborgs hamn med bildeler til Vauxhall-fabrikken brukte sju Selskapet har bygd seg opp gradvis til å kun- Pres s ekontakter med fire år på grunn av den kraftige timer fra Antwerpen til en terminal i Barking, ne håndtere alle tjenester som er nødvendige Sentralt auken i trafikken. Anlegget, til ein øst i London. inklusive systemtog for industrien, skifte­ Pressesjef kostnad av 3,5 milliardar svenske Nå vil Europorte Tunnel, som er godsvirk- tjenester, terminaldrift etc. og består nå av Jan Erik Kregnes ­kroner, skulle etter planen starte opp somheten til tunnelselskapet, ha faste ruter 1200 ansatte. Mobil: 916 55 421 i 2018. Men kvar dag går det allereie for godstog allerede sent i høst. Togene skal For eierselskapet Eurotunnel har en av de e-post: [email protected] 70 tog og fleire kan det bli. Det inne- kjøre gjennom kanaltunnelen om natta og får viktigste aktivitetene lenge vært å sende ber at Hamnbanan er ein av dei dermed hele dagen til lossing og lasting. trailere på tog gjennom tunnelen. Men disse Info Plan og utvikling ­banane i Sverige som er mest utnytta. Når det er bevist at det er mulig å sette se- togene går bare gjennom tunnelen før bilene I nformasjonssjef mihengerne på toget, ser direktør Neil Cross- kjører videre for egen maskin. Thor Erik Skarpen ERTMS nivå 3 land i Europorte Tunnel samtidig for seg at de Når det nye tilbudet er oppe å stå, er det Tlf: 916 55 144 I Sverige køyrer det no tog med rørleg kan kjøre slike tog til andre store byer i i Stor- bare semihengeren som blir med. Sjåfør og e-post: [email protected] blokkstrekning – det vil seie at blokk- britannia også. På kontinentet er det i praksis trekkbil kan bli hjemme. strekninga følgjer toget. Dette er det ingen grenser for hvor toget kan kjøre. ERTMS: Skiltet ved Arnärsvall utenfor Örnsköldsvik sier klart og tydelig at her er det ERTMS som gjelder. Info Utbygging høgaste nivået av det felleseuropeiske I nformasjonssjef signal- og sikringsanlegget ERTMS Kjell Bakken og vil fullt utvikla gjere det mogleg Tlf: 22 45 59 40/916 57 573 å sende tog etter kvarandre med ERTMS-trøbbel i Sverige e-post: [email protected] ­kortare avstandar enn i dag. Når all kommunikasjon skjer trådlaust, I Sverige er det felleseuropeiske sikrings- og signalanlegget ERTMS Info Øst trengst korkje utvendige signal eller I nformasjonssjef akseltellarar, noko som vil gje rimelege tatt i bruk på flere baner. Det har ikke gått smertefritt. Nå vurderes en Trude Isaksen anlegg og enklare vedlikehald. Sys­ ­ut­settelse av innføringen på den tunge banestrekningen fra Stockholm Tlf: 916 56 273 temet som er teken i bruk mellom og ­sørover. e-post: [email protected] ­Borlänge og Malung, ERTMS Regional, er det første i sitt slag i verda. Tekst: ARVID BÅRDSTU Foto: dilHil e L l ejord Info Vest I nformasjonssjef Dårleg butikk ERTMS er definitivt kommet for å bli. Sverige banan, har ERTMS gitt mye adrenalin. Inge Hjertaas T ransportstyrelsen i Sverige har stu- er for eksempel bundet av EU til å innføre – Vi forbanner skjebnen som gjorde oss Tlf: 59 96 60 50/916 50 176 dert korleis det går med konkurransen ERTMS på godskorridor B, den som starter til pionerer med et system som ikke fantes e-post: [email protected] på sporet og korleis aktørane gjer i Stockholm og ender i Napoli, til 2020. ferdig, men som ble utviklet suksessivt, sier det økonomisk. Funna er nedslåande. Aller først ute med ERTMS i Sverige var Tidermann til Göteborgs-Posten. Info Nord ­Lønsemda med å drive gods- og per- Botnia­banan. Der sto problemene på et halvt Togene hans er utrustet med en egen I nformasjonssjef sontrafikk i Sverige er gjennomgåande års tid. Siden har det gått bra (se Jernbane­ ­teknisk enhet slik at de også kan kjøre på bane Dag Svinsås særs låg. Transportstyrelsen kan magasinet 7/2011). med tradisjonell ATC. Men når de kommer inn Tlf: 72 57 25 25/916 72 525 ­heller ikkje finne at det er nokon kon- Så var det Ådalsbanan sin tur. Der skulle på en slik bane, oppstår det forstyrrelser som e-post: [email protected] kurranse å snakke om. Green Cargo det vært full trafikk allerede i fjor. Nå er 4. gjør at togene stopper hver fjerde mil. AB har om lag 70 prosent av mark­ juli satt som dato for når de første nattogene Installasjonene av ERTMS på banene sør Info Sørlandsbanen naden medan SJ AB no har kome opp skal kjøres. Problemet har vært at Euro-­ for Stockholm skulle etter planen ha startet i Informasjonssjef i 90 prosent av marknaden på person- balisene ikke har kommunisert ordentlig 2014. Nå kan det bli utsatt et par år. Men i EU Henning Lode transport – om ein ser bort frå A-train med ombordutrustningen. er de beinharde på at de viktige korridorene Tlf: 51 56 96 50/916 69 650 AB som har einerett til å køyre på skal ha ERTMS innen 2020 slik at togsel­ e-post: [email protected] A­ rlandabanan. Oppgitt skapene kan kjøre på ett og samme system BIL PÅ TOG: Eurotunnel kjører biltog med trailere flere ganger i timen. Men disse trailerne er fort på veien igjen. For Olle Tidermann, teknisk sjef for det gjennom hele Europa. Nå skal trekkvogna få bli stående igjen hjemme. første selskapet som kjørte tog på Botnia­

46 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 jernbanemagasinet NR 4 • 2012 47 A RETURADRESSE: Jernbaneverket Fellestjenester v/ Ivar Marstein, Lønn/Personal Postboks 4350 2308 Hamar

På skrått bakfra

Vår første statsbane

Etter at Stortinget hadde vedtatt Hoved- de 1067 millimeter. Vi skal la de to før- åpningen av banen, men arrangementet banen i 1851, gikk det drøyt seks år før ste banene ligge og i stedet konsentrere led ikke av den grunn. Statsråd A. Chr. konkrete jernbanevedtak atter sto på oss om den siste. Det var nemlig den Manthey i Indredepartementet sto for sakskartet i nasjonalforsamlingen. Da som kom først, og som på sankthans­ den høytidelige handlingen på Grundset hadde også Norsk Hoved-Jernbane aften i år kan markere at det er 150 år stasjon. Herfra gikk festtoget tilbake til ­høstet driftserfaringer over flere år, og siden vår første statsbane og vår første Elverum, og om traktementet på Leiret man kunne trygt si at jernbanehistorien smalsporbane ble høytidelig åpnet. ble det sagt at om banen var smalsporet ikke skulle få lov til å gjenta seg. Ønsket om en bane mellom Hamar og så var trakteringen i sannhet bredsporet. Medvirkningen fra engelskmennene Elverum oppsto i Hamar og hadde som Den opprinnelige jernbaneskeptikeren ved etableringen av Hovedbanen var nær bakgrunn å knytte Mjøsa til Østerdalen. Anton Martin Schweigaard var også til sagt uunngåelig. Britene hadde kompe- Mellom Eidsvoll og Hamar kom det ikke stede under åpningen. Hans skepsis var tanse, og de hadde kapital. Men skepsi- jernbaneforbindelse før i 1880, og den for lengst forduftet, og for anledningen sen til engelskmennene viste seg allerede delegasjon som skulle foreta den høyti- uttalte han at Mjøsbygdene og Østerda- under anlegget av banen. Det ble mum- delige åpningen av Hamar-Elverumba- len nå var knyttet sammen med et jern- let om at banen ble anlagt så billig som nen 23. juni 1862, måtte bruke mjøs- bånd. mulig for at britene skulle få størst mulig damperen «Jernbarden» mellom Eidsvoll Båndet var riktignok smalt, og det fortjeneste på sitt innskudd av halvpar- og Hamar. Etter stortingsvedtak i 1859 ­første CAP-sporet i Norge skulle i likhet ten av den nødvendige investeringskapi- var da den vel 32 km lange strekningen med de mange andre som kom senere talen. Historikeren Jens Arup Seip mente til Elverum forlenget med knappe 6 km skape store problemer for en sammen- at det norsk-britiske prosjektet for Norge nordover og hadde fått sitt endepunkt på hengende jernbanetrafikk på normale var et «ekstremt, men antakelig enestå- Grundset på vestbredden av Glomma. spor. ende eksempel på typisk kolonial utbyt- Det tok knapt fire år fra anleggsarbeidet Gratulerer med jubileet! ting fra et teknisk avansert land». startet til Hamar-Grundsetbanen var Flere som hadde vært sterke tilhengere ferdig til bruk. Reidar S H av den norsk-britiske løsningen i starten, Det var ingen kongelig deltagelse ved snudde i synet på denne etter at Hoved- banen hadde vært i drift noen år. Blant disse var Ole Jacob Broch som var direk- tør ved Hovedbanen fra 1856, og som da opplevde forholdet til britene som pro- blematisk. Det var således en gryende jernbanenasjonalisme i landet da Stor- tinget i 1857 gjorde vedtak om å bygge tre nye baner – alle som statsbaner. Ikke bare skulle kapitalen være norsk – nå skulle også den jernbanefaglige kompe- tansen hentes her hjemme på berget. Det var også da at Carl Abraham Pihl gjorde sitt ruvende inntog i norsk jernbanehis- torie. Med ham kom som kjent også smalsporet inn på banen. De tre banene som ble vedtatt i 1857, var Trondheim-Støren; Kongsvinger­ banen fra Lillestrøm til riksgrensen og Hamar-Elverum. Kongsvingerbanen ble vedtatt med normalspor siden den grenet av fra den normalsporede Hovedbanen. De to andre ble vedtatt med såkalt CAP- spor. Navnet kommer fra Pihls initialer og forteller at det er banen med sporvid-