DOCSLIB.ORG

Excursions by Car Or Mc

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Excursions by Car Or Mc EXCURSIONS BY CAR OR MC 168 km (104 miles) – Fjord and mountain 613 Balestrand – Gaularfjellet – Viksdalen – 610-Sande - E39-Vadheim – 55-Høyanger – Balestrand This is the shortest excursion, but by no means at the expense of marvelous nature! The first 84 km (52 miles) is national Scenic Route. You start off driving around the fjord Esefjorden with high mountains close by. After half an hour you start climbing the mountain Gaularfjellet to the view point Utsikten where you of course will stop and admire the view. Fifteen minutes later you make another stop at the waterfall Likholefossen. You may cross the roaring waterfall on foot by using the pedestrian bridge. More spectacular nature along the lake Viksdalsvatnet to Sande. On the way to Vadheim you have high mountains on both sides. From Vadheim to Balestrand you drive along the Sognefjorden. A stop in the industrial town of Høyanger is recommended. Kviknes Hotel, Kviknevegen 8, NO-6899 Balestrand, Postboks 24, NO-6898 Balestrand, Tel. +47 57 69 42 00, Fax. +47 57 69 42 01, Email: [email protected], Org nr. NO976377370MVA, Bankgiro: 3720.12.36879, IBAN NO: NO94 3720 1236 879, SWIFT: SPAVNOBB, [email protected] EXCURSIONS BY CAR OR MC 221 km (137 miles) – along the Sognefjorden 55 Balestrand – Nordeide – car ferry to Ortnevik – 8-Oppedal – car ferry to Lavik – E39-Vadheim – 55- Balestrand This is a round trip along the Sognefjorden. It is around 50 minutes to the ferry place Nordeide and the ferry crossing to Ortnevik on the south side of the fjord. The ferry does not run that often, so remember to check the timetable! It’s a small ferry, so remember to make a reservation by calling (+47) 415 36 317. The 56 km (35 miles), about a 1 hour drive, from Ortnevik to Oppedal is narrow with fantastic view all the way. The car ferry to Lavik takes you across the fjord back to the north side before you continue to Balestrand. A stop in the industrial town of Høyanger is recommended. OR: 253 km (157 miles) – Fjord and mountain 55 Balestrand – Nordeide – car ferry to Ortnevik – 8-Oppedal – car ferry to Lavik – E39-Vadheim –– Sande – 610-Viksdalen – 613-Gaularfjellet – Balestrand Kviknes Hotel, Kviknevegen 8, NO-6899 Balestrand, Postboks 24, NO-6898 Balestrand, Tel. +47 57 69 42 00, Fax. +47 57 69 42 01, Email: [email protected], Org nr. NO976377370MVA, Bankgiro: 3720.12.36879, IBAN NO: NO94 3720 1236 879, SWIFT: SPAVNOBB, [email protected] EXCURSIONS BY CAR OR MC It is around 50 minutes to the ferry place Nordeide and the ferry crossing to Ortnevik on the south side of the fjord. The ferry does not run that often, so remember to check the timetable! It’s a small ferry, so remember to make a reservation by calling (+47) 415 36 317. The 56 km (35 miles), about a 1 hour drive, from Ortnevik to Oppedal is narrow with fantastic view all the way. The car ferry to Lavik takes you across the fjord back to the north side before you continue to Sande. The last 84 km (52 miles) is national Scenic Route and you start off along the lake Viksdalsvatnet before climbing the mountain Gaularfjellet. Don’t forget to stop at the waterfall Likholefossen. You may cross the roaring waterfall on foot by using the pedestrian bridge. After about 15 minutes you will of course stop at the view point Utsikten before descending the steep and curvy road down to the fjord and on to Balestrand. 251 km (156 miles) – up and down mountains: view, view and more view 55 Balestrand – Dragsvik – car ferry to Vangsnes – 13-Vinje – E16-Stalheim – Stalheimskleiva – Flåm – Aurland – 5627 Aurlandsfjellet – Stegastein – Lærdal – 5-Fodnes – car ferry to Mannheller – Sogndal – 55-Hella – car ferry to Dragsvik – Balestrand Note: the mountain road Aurlandsfjellet is normally open 1 June – 15 October. After a 10 minute drive to Dragsvik you get on the car ferry across the fjord to Vangsnes. A stop at the statue of the viking Fridtjof the Bold in Vangsnes is recommended. The statue is 10.5 meters (34.5 feet) tall and is standing on a 12 meters (39 feet) tall platform. The statue was a gift from the German emperor, Wilhelm, in 1913. He was a regular guest in Balestrand for many years. Now it is time to climb the mountain Vikafjellet. A stop at the sharp turn, «Storesvingen», provides stunning view over Vik and the fjord. Just before the tunnel you make another stop to enjoy the view. In Vinje you go left at the roundabout. Remember to stop at Stalheim Hotel where the view of the valley is fantastic. Now you descend the 1.6 km (1 mile) Stalheimskleivi with 14 hairpin turns and 18% grade. Kviknes Hotel, Kviknevegen 8, NO-6899 Balestrand, Postboks 24, NO-6898 Balestrand, Tel. +47 57 69 42 00, Fax. +47 57 69 42 01, Email: [email protected], Org nr. NO976377370MVA, Bankgiro: 3720.12.36879, IBAN NO: NO94 3720 1236 879, SWIFT: SPAVNOBB, [email protected] EXCURSIONS BY CAR OR MC This was until 1980 the only road up to Stalheim. A stop in Flåm is recommended before climbing the steep and curvy road to the mountain road Aurlandsfjellet. You will of course stop at the view point Stegasteinen with stunning view overlooking the fjord. The highest point, 1306 meters (4285 feet) above sea level, gives a fantastic view of Jotunheimen. Descending to Lærdal is also narrow and curvy. At the ferry place Fodnes you cross the fjord to Mannheller before you continue through Sogndal along the fjord back home to Balestrand. 231 km (144 miles) – fjord and mountain with Jølster og Fjærland 55 Balestrand – Dragsvik – 613-Gaularfjellet – Rørvikfjellet – Moskog – E39-Skei i Jølster – Vassenden – 451-Sørisida av Jølstravatnet – Kjøsnes – 5-Fjærland – Sogndal – 55-Hella – car ferry to Dragsvik – Balestrand The first 92 km (57 miles) is national Scenic Route. You start off driving around the fjord Esefjorden with high mountains close by. After half an hour you start climbing the mountain Gaularfjellet to the view point Utsikten, where you of course will stop and admire the view. Fifteen minutes later you make another stop at the waterfall Likholefossen. You may cross the roaring waterfall on foot by using the pedestrian bridge. More spectacular nature before you cross the mountain road Rørvikfjellet with fantastic view overlooking Haukedalen. It is recommended to go on the south side of Jøstravatnet. Maybe a stop at Astruptunet? And in Fjærland you will stop at Bøyabreen, right after the tunnel. How about a visit at the glacier museum and a short detour to the village center? Ascending from Fjærland you make a stop at the resting area and view point Berge with wonderful view overlooking Fjærland and the fjord before continuing through the valley Sogndalsdalen to Sogndal and along the Sognefjorden back home to Balestrand. Kviknes Hotel, Kviknevegen 8, NO-6899 Balestrand, Postboks 24, NO-6898 Balestrand, Tel. +47 57 69 42 00, Fax. +47 57 69 42 01, Email: [email protected], Org nr. NO976377370MVA, Bankgiro: 3720.12.36879, IBAN NO: NO94 3720 1236 879, SWIFT: SPAVNOBB, [email protected] EXCURSIONS BY CAR OR MC 252 km (157 miles) – fjord and mountain with stave church from 1140 AD. 55 Balestrand – Dragsvik – car ferry to Hella – Sogndal – Solvorn – car ferry to Ornes – 331-Solvorn – Turtagrø – Tindevegen – 53 Øvre Årdal – Fodnes – 5 car ferry to Mannheller – Sogndal – 55-Hella – car ferry to Dragsvik – Balestrand You start off by driving around the fjord Esefjorden with high mountains close by before you get on the car ferry to Dragsvik, and along the fjord to Sogndal, descending to the Solvorn where you get on the car ferry to Ornes. This is a small ferry not running that often. So it’s a good idea to make a reservation by calling (+47) 992 78 837 or [email protected]. A visit at the Urnes stave church from around 1140 AD is a “must do”. You may stop and take a look at the 218 meter (715 feet) tall Feigefossen. It is a 1.6 km (1 mile), around 45 minutes walk to the water fall. From Skjolden to Turtagrø, 900 meters (2953 ft) above sea level is a national Scenic Road. You may stop at Turtagrø Hotel. The 32 km (20 miles) long mountain road Tindevegen to Årdal is a marvellous experience: You will make several stops to enjoy the view! Descending to Øvre Årdal is steep, curvy and narrow! You continue along the fjord to Fodnes and get on the car ferry to Mannheller before continuing along the Sognefjorden back home to Balestrand. 282 km (175 miles) – to the coast with fjord and mountain 55 Balestrand – Vadheim – E39 Lavik – 607-Leirvik – Hellevik – Flekke – 57-Dale – Osen bru – 610- Dale – Sande – Viksdalen – 613-Gaularfjellet - Balestrand You drive along the fjord Sognefjorden, to Lavik before you continue on narrow roards to Leirvik and on to Salbu (just before Sørbøvågen), through «the forest» to Hellevik. Maybe a stop in Dale? And Kviknes Hotel, Kviknevegen 8, NO-6899 Balestrand, Postboks 24, NO-6898 Balestrand, Tel. +47 57 69 42 00, Fax. +47 57 69 42 01, Email: [email protected], Org nr. NO976377370MVA, Bankgiro: 3720.12.36879, IBAN NO: NO94 3720 1236 879, SWIFT: SPAVNOBB, [email protected] EXCURSIONS BY CAR OR MC maybe a detour across the spectacular bridge Dalsfjordbrua? Before you drive on to Sande. The last 84 km (52 miles) is national Scenic Route and you start off along the lake Viksdalsvatnet before climbing the mountain Gaularfjellet. Don’t forget to stop at the waterfall Likholefossen.
Load more

Recommended publications
  • Dkulturminne I HØYANGER
    HISTORISK BAKGRUNN TIL LOKAL KULTURMINNEPLAN dKULTURMINNE I HØYANGER Høyanger kommune eld kraft vatn 2 Historiedel til lokal Kulturminneplan for Høyanger kommune FØREORD Kulturminna våre er viktige kunnskapsberarar som er med på å fortelje oss (pbl), samt utforme områdeplanlegging eller legge tematiske omsynssoner vår historie. Dei kan og vere identitetsberarar som fortel oss kven vi er og der ein ønskjer ei sikra utvikling m.o.t eigenart som arkitektur, bygningsmi - kvar vi kjem frå, og er med på å gi oss identitet og rotfeste. Dei viser utvik - ljø eller sentrumsstruktur. lingstrekk i vår historie, og kan fungere som eit kikhol inn i fortida. Fortidas kulturminne er med oss i notida og gir oss grunnlaget til å skape framtidas Den lokale kulturminneplan gir ikkje noko juridisk vern for kommunal og samfunn. eller privat eigedom. Men ved at Høyanger kommune vedtek den lokale kulturminneplanen vil dette kunne medføre auka midlar gjennom stønads - Kulturminneplanen skal vere eit verktøy i kulturminneforvaltninga. Den skal ordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. 3 vere eit hjelpemiddel i ein strategi for å prioritere kulturminne. Ei anna vik - tig side er å kartlegge og formidle kunnskap om våre kulturminne. Dette er Høyanger kommune ønskjer ei god forvaltning av kulturminna i kommu - starten på ein prosess som på sikt vil gje god oversyn og kunnskap om nen. Difor må kulturminna settast inn i ein historisk samanheng. Utarbeida kulturminna i kommunen, både i forvaltninga og formidlinga av kultur - historisk bakgrunn er vedlegg til denne lokale kulturminneplan. minne. God lesing! Kulturminneplanen er i plansystemet til Høyanger kommune, underlagt kommuneplanen sin samfunnsdel, samt arealplanen der ein har bandlagt Arve Varden Anita Nordheim område etter kulturminnelova.
    [Show full text]
  • International Newsletter 02/16 Contents
    International Newsletter 02/16 Contents 1. OUR PARTNER REGIONS .............................................................................................................. 3 2. COOPERATION THROUGH EUROPEAN AND INTERNATIONAL ORGANISATIONS......... 7 3. PROJECTS .....................................................................................................................................10 4. YOUTH AND INTERNATIONALISATION ..................................................................................14 5. WEST NORWAY OFFICE IN BRUSSELS ...................................................................................26 6. OTHER INTERNATIONAL ACTIVITIES ....................................................................... 27 Hordaland County Council is responsible for county policies within the following fields: Higher secondary education, cultural affairs, public transport, dental health, economic development and regional planning, including the development of the road system. Hordaland County Council is involved in many international projects and activities. Our region has signed coop- eration agreements with several partner regions abroad. The «Hordaland class» programme gives an oppor- tunity for Upper secondary school students in Hordaland, to study in several of these partner regions for one school year. We also cooperate with other countries through membership in European organisations. Hordaland has been an active member of the North Sea Commission. We are also a member of the West Norway Office, one of six Norwegian
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Aurland - Sogndal Samfunnsøkonomisk Analyse
    April 2018 Aurland - Sogndal Samfunnsøkonomisk analyse i Notat Dokumentet sendes til: Saksbehandler/Adm. enhet: Offentlig Eivind A. Fossland /UPØ Karin Løvebrant Væstermark /UPM Tilhørende prosjektnummer: 10167 Ansvarlig/Adm. enhet: Tilhørende prosjektnavn: Aurland–Sogndal Anders Kringstad /UPM Oppgradering 420 kV Carl-Petter Haugland /UPØ Underlag til: Konsesjonssøknad Dokument ID: 2770414 Dato: 02.05.2018 i Sammendrag Vi anbefaler en ny 420 kV forbindelse på Aurland-Sogndal Denne analysen viser at det er lønnsomt å øke kapasiteten på forbindelsen Aurland-Sogndal i vårt forventningsscenario. Anbefalt løsningsvalg er en ny 420 kV luftledning. Økt utbygging av ny fornybar kraftproduksjon nord for Sognefjorden og de nye mellomlandsforbindelsene til Storbritannia og Tyskland vil øke flaskehalsen på dagens forbindelse. Vi forventer at dette vil gi større prisforskjeller nord og sør for fjorden og økt antall timer med nullpris og vanntap i våte år. Det er også behov for reinvesteringer på forbindelsen de neste tiår. Lønnsomheten av tiltaket er avhengig av fremtidig kraftpris og mengde ny vannkraft nord for Sognefjorden. Det er en begrenset flaskehals over Sognefjorden i dag Perioder med mye nedbør gir et stort kraftoverskudd i området nord for Sognefjorden, hovedsakelig mellom Ørskog stasjon i nord og Sogndal stasjon i sør. Kraften flyter oftest sørover fra Sogn og Fjordane, over Sognefjorden og videre henholdsvis vestover mot BKK-området og østover gjennom Hallingdal mot Østlandet. Det er i hovedsak variasjoner i tilsiget som styrer størrelsen på flyten, der våte perioder gir høyere flyt. I slike perioder kan de to 300 kV-ledningene Aurland-Sogndal og Hove-Sogndal som inngår i snittet over Sognefjorden være en flaskehals.
    [Show full text]
  • Varsel Om Oppstart Av Detaljreguleringsplan Rindabotn Sogndal Kommune
    Jf. adresseliste Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: 5197932/brev_Melding om oppstart av planarbeid_amg.docx 2019-12-18 Varsel om oppstart av Detaljreguleringsplan Rindabotn Sogndal kommune Det vert med dette varsla om igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan Rindabotn, jf. §§ 12-3 og 12-8 i plan- og bygningslova. Planarbeidet femnar om eigedomane 19, bnr. 1 og 218 samt gnr. 64, bnr. 5 og 482. Planområdet er synt på vedlagt kart (vedlegg 3). I kommuneplanen er området sett av til kombinert føremål bygg og anlegg med krav om reguleringsplan. Området grensar til og overlappar delvis fleire vedtekne reguleringsplanar. Desse ligg det informasjon om på kommunekart.com. Norconsult AS gjennomfører planarbeidet for Sognefjorden Utvikling AS. Formålet med planarbeidet er å legge rammene for utvikling av fyrste byggesteg av Sogndal Fjellandsby der planen skal legge til rette for etablering av servicefunksjonar, fritids- og turistareal med eit bruksareal eks. parkering på opp mot 30.000 m2 og minst 400 – 500 offentleg tilgjengelege parkeringsplassar. Planarbeidet er vurdert til ikkje å verte fanga opp av verkeområdet til forskrifta om konsekvensutgreiingar. Informasjon om planarbeidet er lagt ut på kommunen si internettadresse: http://www.sogndal.kommune.no, under kunngjeringar. Notat frå møte med kommunen, utviklingskonsept og notat med vurdering av planarbeidet opp mot verkeområdet til forskrifta om konsekvensutgreiingar er lagt ut på heimesida til kommunen. Arbeidet er i oppstartsfasen. Vi er i gang med å registrere og samle inn opplysningar
    [Show full text]
  • E39 Lavik - Skei
    Dovre Group ASS Transportøkonomisk institutt E39 Lavik - Skei Kvalitetssikring av konseptvalg (KS 1) Unntatt offentlighet, jf. § 5.2.b Hovedrapport Oppdragssgiver Samferdselsdepartementet Finansdepartementet Avgradert Dette dokumentet er avgradert av Samferdselsdepartementet og er ikke lenger unntatt offentlighet. Referanse: Brev fra Samferdselsdepartementet til Concept‐programmet 04.11.201 Ref: 09/380‐JRO KS 1 E39 Lavik - Skei FORORD I forbindelse med behandling av store statlige investeringer stilles det krav til ekstern kvalitetssikring ved avslutning av forstudiefasen (KS 1). KS 1 er en ekstern vurdering av Samferdselsdepartementets saksforberedelser forut for regjeringsbehandling, og en uavhengig anbefaling om hvilket konsept som bør videreføres i forprosjekt. Kvalitetssikringen er gjennomført i henhold til rammeavtale med Finansdepartementet av 10. juni 2005 om kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ. De viktigste konklusjoner og hovedresultater fra kvalitetssikringen av Lavik-Skei ble presentert for Statens vegvesen, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet 19. november 2008. Kommentarer gitt i møtet samt etterfølgende uttalelser fra Statens vegvesen er tatt hensyn til i rapporten. Dette dokumentet er hovedrapporten fra oppdraget. Vedlegg til hovedrapporten foreligger i eget dokument. Dovre International AS byttet navn til Dovre Group AS i oktober 2008. Oslo, 12. januar 2009 Stein Berntsen Administrerende direktør Joint Venture Dovre/TØI Dovre Group AS / TØI Side 3 av 33 Dato: 12.1.2009 KS 1 E39 Lavik - Skei SAMMENDRAG Utgangspunktet for kvalitetssikringen er et forslag om utbygging av E39 mellom Lavik og Skei. Strekningen er viktig for nord-sør-forbindelsen på vestlandet, lokaltrafikken i området og for trafikken til og fra regionsenteret Førde. Strekningen mellom Lavik og Skei er i følge Statens vegvesen preget av smal og svingete veg med delstrekninger som har dårlig bæreevne og lange parseller med nedsatt hastighet.
    [Show full text]
  • Nordic Alcohol Policy in Europe: the Adaptation of Finland's, Sweden's and Norway's Alcohol
    Thomas Karlsson Thomas Karlsson Thomas Karlsson Nordic Alcohol Policy Nordic Alcohol Policy in Europe in Europe The Adaptation of Finland’s, Sweden’s and Norway’s Alcohol Policies to a New Policy Framework, 1994–2013 The Adaptation of Finland’s, Sweden’s and Norway’s Alcohol Policies to a New Policy Framework, 1994–2013 Nordic Alcohol Policy in Europe Policy Alcohol Nordic To what extent have Finland, Sweden and Norway adapted their alcohol policies to the framework imposed on them by the European Union and the European Economic Area since the mid-1990s? How has alcohol policies in the Nordic countries evolved between 1994 and 2013 and how strict are their alcohol policies in comparison with the rest of Europe? These are some of the main research questions in this study. Besides alcohol policies, the analyses comprise the development of alcohol consumption and cross-border trade with alcohol. In addition to a qualitative analysis, a RESEARCH quantitative scale constructed to measure the strictness of alcohol policies is RESEARCH utilised. The results from the study clearly corroborate earlier findings on the significance of Europeanisation and the Single Market for the development of Nordic alcohol policy. All in all, alcohol policies in the Nordic countries are more liberal in 2013 than they were in 1994. The restrictive Nordic policy tradition has, however, still a solid evidence base and nothing prevents it from being the base for alcohol policy in the Nordic countries also in the future. National Institute for Health and Welfare P.O.
    [Show full text]
  • Folketal Og Demografi 2 Føreord
    HORDALAND I TAL Nr. 1 - 2018 Folketal og demografi 2 Føreord Hordaland i tal nr. 1 2018 presenterer folketalsutviklinga i fylket og på regions- og kommunenivå. I dette nummeret tek vi og eit blikk nordover til Sogn og Fjordane som saman med Hordaland skal inngå i Vestland fylkeskommune frå 1. januar 2020. Frå 2017 til 2018 auka folketalet i Hordaland med 0,5 % som er den lågaste veksten sidan 1998. Hordaland er ikkje ein isolert del av Europa og av verda, men blir påverka av internasjonale konjunkturar, av krigar og sosial uro og nød i andre delar av verda som driv menneske på flukt. Dette påverkar folketalsut- viklinga i Hordaland. Innvandring har bidrege positivt til folketalsutviklinga i alle kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane sidan 2013 og statistikken viser at mange kommunar er heilt avhengig av nye innbyggjarar frå utlandet. For kommunane med befolkningsnedgang har innvandringa bremsa reduksjonen i folketalet. I 2017 fekk vi ein kraftig reduksjon i innvandringa til Hordaland. Samstundes ser vi at det kjem stadig færre innvandrar frå Europa, som har dominert innvandringsstraumen til Hordaland dei seinare åra. Dette heng saman med auken i arbeidsløyse i Noreg og i nokre høve ein betre økonomisk situasjon i dei landa dei har kome frå. Polakkar er likevel framleis den klårt største innvandrargruppa i Noreg. Saman med rekordlåg netto innanlandsk flytting og lågt fødselsoverskot, har dette ført til den låge folkeveksten vi no har hatt siste året i Hordaland. Korleis desse tilhøva slår ut i din kommune og din region, kan du lese meir om i dette nummeret av Hordaland i tal, saman med mykje anna nyttig informasjon om folketalsutviklinga.
    [Show full text]
  • Araucaria Araucana in West Norway*
    petala (Rosaceae), an interesting dwarf subshrub. This has pinnate dentate leaves, decorative fruits, and large single white flowers borne about 15 cm above the ground. Another attractive shrub in this area is Myrica tomentosa, related to the European M. gale. This grows to about 1m high, has a characteristic resinous smell and flowers before the pubescent young shoots and leaves appear. Also here are numerous tiny orchids of the genera Hammarbya, Platanthera, and Listera, which in most parts of Europe are rare or endangered, and, on the black beach, the pale blue, funnel-shaped flowers of Mertensia maritima. On the shores of Lake Nachikinsky (360 m above sea level) we had an unforgettable view of thousands of bright red, spawning sockeye salmon. From here we travelled on to the eastern, Pacific coast of Kamchatka, where the sand on the deserted beach was almost black, and the water considerably warmer than on the west coast. Here we camped behind a range of low semi-overgrown sandy dunes, which ran parallel to the ocean prior to merging inland into a large flat plain with heath-like vegetation, with tundra and aquatic species, especial- ly along streams and in hollows. This was the only place where we found Rosa rugosa, growing among scattered bushes of Pinus pumila. We ended our expedition high in the mountains, on the slopes of the Avachinsky and Korjaksky volcanoes, where perennial snowfields gave rise to numerous streams, an uncommon sight in the volcanic landscape of Kamchatka. Here, well above the tree line, the flora was again decidedly alpine, and this was the only place where we encoun- tered the unusual evergreen dwarf ericaceous shrub, Bryanthus gmelinii, with spikes of small pink flowers.
    [Show full text]
  • In the Heat of the Moment: a Local Narrative of the Responses to a Fire in Lærdal, Norway
    In the heat of the moment: A local narrative of the responses to a fire in Lærdal, Norway Silje Aurora Andresen Department of Geography, Faculty of Social Sciences & Technology Management, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim Corresponding author: [email protected] Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Faculty of Social Sciences & Technology Management, Department of Geography, NO-7491 Trondheim, Norway 1 Abstract In the wake of a disaster, narratives about the event will be constructed. The paper presents the dominant local narrative of a major fire in Lærdal, Norway in 2014. Based on semi-structured interviews with residents in Lærdal, I argue that the construction of the dominant local narrative was influenced by three factors. First, the strong eastern wind during the night of the fire was blamed for the development of the fire, rather than individuals or organizations. Accordingly, people emphasize why the outcome of the fire was not worse rather than how it could have been avoided or mitigated. Second, as local people responded in terms of their appointed roles and as residents, communications and relations between responsible officials and affected parties were perceived as close and personal, again seen as a major strength in the efforts to combat the fire. Third, local social dynamics and capacities were highly important for the management of the fire. Particularly local knowledge was highlighted as an essential factor, especially as electricity supplies and telecommunications broke down during the night of the fire. Analyzing local narratives in the wake of a disaster can contribute to an understanding of the local social dynamics and capacities that are put into practice during a disaster, which otherwise may be difficult to identify.
    [Show full text]
  • Høyring - Fredingsområde for Hummar I Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal Og Vik Kommunar - Sogn Og Fjordane
    Aurland kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Vest Vangen 1 Sakshandsamar: Hanne Marie Utvær Telefon: 91102779 5745 AURLAND Vår referanse: 18/934 Dykkar referanse: Dato: 26.06.2018 Høyring - fredingsområde for hummar i Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal og Vik kommunar - Sogn og Fjordane Fiskeridirektoratet region Vest sender ut forslag til fredingsområder for hummar i Sognefjorden på høyring. Frist for uttale er sett til 31. august 2018. Merknadar til framlegget sender du til [email protected]. Kommunane Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Luster, Lærdal og Aurland, har gått saman om forslag til freding av hummar for i alt 17 områder i Sognefjorden. Fredingsområda skal gjelde frå land og ut til 50 meters djup. Innanfor desse områda skal hummaren vere totalfreda. For 14 av områda vil det gjelde forbod mot fiske med fastståande reiskap som teiner, ruser og garn gjennom heile året. For 3 av områda (Sogndalsfjorden, Aurlandsfjorden og Lusterfjorden) vil det gjelde forbod mot hummarteiner gjennom heile året. Fredingsområda vert foreslått innført for 10 år. Om innføring av fredingsområder for hummar Fredingsområder for hummar er eit reguleringstiltak som kjem i tillegg til dei meir tradisjonelle tiltaka som utforming av teiner, grenser på tal teiner og fiskeperiodar. Så langt har innføring av fredingsområder for hummar på Sørlandet vist seg å vere svært positivt for bestandsutviklinga i områda. Ifølge Havforskingsinstituttet (Havforskningsrapporten 2014) har hummarbestanden i løpet av en fireårsperiode økt med 245 prosent, og gjennomsnittstørrelsen har økt med 13 prosent. Å opprette fredingsområder er eit av fleire verkemidlar som bidreg til ein meir berekraftig forvalting av hummar. I 2014 inviterte Fiskeridirektoratet landets kystkommunar med i ein prosess for å etablere nye fredingsområder for hummar.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]