Planbeskrivelse inkl. konsekvensutredning Støodden utvikling AS

OPPDRAG Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune

EMNE DATERT SIST REVIDERT Planbeskrivelse inkl. konsekvensutredning 6.8.2013 10.4.2014

DOKUMENTKODE 312941-PLAN-KU

RAPPORT

OPPDRAG Detaljreguleringsplan for Støodden DOKUMENT KODE 312941-PLAN-KU EMNE Planbeskrivelse inkl. konsekvensutredning TILGJENGELIGHET

OPPDRAGSGIVER Støodden Utvikling AS ANSVARLIG ENHET KONTAKTPERSON Erik Geelmuyden

SAMMENDRAG

Hensikten med planen er å etablere ny bebyggelse for maritim næring, herunder kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personale tilknyttet maritime næringer. Videre vil parkeringsbehovet løses ved at det bygges parkeringshus i tilknytning til kontorbygningen. Samlet bruksareal for nytt nærings-/kontorbygg er satt til inntil 35.000 m2 og bygg tillates bebygd i 18,5 meters høyde (fire etasjer). Parkeringshuset vil innendørs romme ca. 350 parkeringsplasser, og har mulighet for fire etasjer pluss eventuell takparkering. Parkering på terreng vil eventuelt komme i tillegg. Når det gjelder samferdselsanlegg, foreslås det for tilkomsten til felt N1 å anlegge et T-kryss mellom krysset Sømsveien/Salbustadveien og dagens avkjørsel. For felt N2 foreslås det en egen avkjørsel direkte fra Sømsveien (vest for krysset med Salbustadveien). For kryssing av Sømsveien foreslås det kryssing i plan for gående og syklende (fotgjengerfelt). Det etableres også egne bussholdeplasser tilknyttet avkjørselsveg til N1.

Området er regulert til næring i gjeldende reguleringsplan; plan for Korsvikfjorden, vedtatt 8.2.1973. Kristiansand kommunes kommuneplan ble godkjent juni 2011, og den har ikke opphevet gjeldende reguleringsplan, men området er avsatt til nåværende næringsvirksomhet (sjørettet næring-NS7), mens tilgrenset sjøområde er avsatt til fremtidig småbåthavn (SH9). I tekstdelen til arealdelen er det enkelte retningslinjer vedrørende etablering av næringsvirksomhet. "Det skal legges til rette for utvidelsesmuligheter for eksisterende hjørnesteinsbedrifter, arealreserver for prioriterte næringer, landsdelsfunksjoner og store kontorenheter (hovedkontorer)."

I forbindelse med varsling av oppstart av planen har det kommet 14 brev/e-poster med merknader og innspill til planarbeidet. Høring av planprogram og varsel om oppstart av planarbeid ble sendt til berørte parter 22. november 2012, med frist 10. januar 2013. Merknad fra Vest-Agder fylkeskommune kom inn etter fristen, men er allikevel kommentert nedenfor. Byutviklingsstyret vedtok planprogrammet 18.4.2013, samt la planen ut til offentlig ettersyn i møtet 14.11.2013. I tillegg er det i etterkant av offentlig ettersyn foretatt en begrenset høring, fra 4.3.2014 – 27.3.2014. I forbindelse med offentlig ettersyn og begrenset høring, kom det inn totalt 33 brev/e-poster med merknader og innspill til planarbeidet.

Det er utført konsekvensutredning, samt risiko- og sårbarhetsanalyse. Konklusjonen av konsekvensutredningen er at planforslaget vil ha liten negativ konsekvens i forhold til nullalternativet (gjeldende reguleringsplan). Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensene av disse.

Forslagsstillers vurdering er at planforslaget, slik det nå foreligger, har mange positive elementer. Det er viktig å legge til rette for at hovedkontor får vokse videre. Støodden er i så måte en strategisk riktig plassering for National Oilwell Varco (NOV). De er allerede etablert i nærområdet, mange ansatte bor i nærliggende boligområder og firmaet blir samlokalisert. NOV er en viktig og betydelig aktør for Kristiansand, og at de gis muligheten til å samle seg og samtidig å vokse videre er med på å legge til rette for viktige næringer og mange arbeidsplasser for kommunens og regionens beboere.

02 10.04.14 Revisjon etter offentlig ettersyn og begrenset høring. Alf Petter Mollestad Bjarne Otterdal Bjørn Andresen 01 04.10.13 Revisjon etter kommunens tilbakemelding. Småbåthavn fjernet. Alf Petter Mollestad Bjørn Andresen Bjørn Andresen 00 06.08.13 Komplett planforslag Alf Petter Mollestad Bjarne Otterdal Bjørn Andresen REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT AS, Kristiansand | Rigedalen 15 | 4626 Kristiansand | Tlf 37 40 20 00 | www.multiconsult.no ID: 312941 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Innholdsfortegnelse

1 Sammendrag ...... 4 2 Innledning ...... 5 2.1 Bakgrunn for planarbeidet ...... 5 2.2 Forslagsstiller ...... 5 2.3 Overordnede føringer og gjeldende planstatus ...... 5 2.4 Mål med planen ...... 6 2.5 Krav om konsekvensutredning...... 6 2.6 Arbeidsopplegg / Metodikk ...... 6 3 Planprosessen, medvirkning ...... 7 3.1 Oppstartsmøte og varsel om oppstart av planarbeid ...... 7 3.2 Planprogram ...... 7 3.3 Medvirkning ...... 7 4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold ...... 8 4.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet...... 8 4.2 Dagens situasjon i planområdet ...... 9 4.3 Historie ...... 9 4.4 Nullalternativet ...... 9 5 Beskrivelse av planforslaget ...... 10 5.1 Hovedgrep ...... 10 5.2 Arealbruk ...... 10 5.3 Bebyggelse, struktur og tiltak ...... 11 5.4 Grønnstruktur ...... 12 5.5 Blåstruktur ...... 12 5.6 Teknisk infrastruktur ...... 12 5.7 Universell utforming ...... 16 5.8 Barn og unges interesser ...... 16 5.9 Miljøkonsekvenser ...... 16 5.10 Folkehelse ...... 19 5.11 Lyd og støy ...... 19 5.12 Kriminalitetsforebygging ...... 21 5.13 Forurensning, energiforbruk og lukt ...... 21 5.14 Kulturminner ...... 22 5.15 Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen ...... 23 6 Konsekvensutredning ...... 24 6.1 Temautredninger ...... 24 6.2 Konsekvensutredningen og kommentarer i forhold til planforslaget ...... 30 Risiko og sårbarhet, ROS-analyse ...... 32 6.3 Metode ...... 32 6.4 Analyse...... 32 6.5 Vurdering av risikoreduserende tiltak / Avbøtende tiltak...... 33 7 Forslagsstillers vurdering ...... 36 7.1 Bakgrunn for valg av Støodden ...... 36 8 Merknader til varsel om oppstart, offentlig ettersyn og begrenset høring...... 38 8.1 Innkomne merknader ifm. varsel om oppstart ...... 38 8.2 Innkomne merknader ifm. offentlig ettersyn og begrenset høring ...... 41 9 Vedlegg...... 51

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 3/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

1 Sammendrag

Tema Nøkkelinformasjon Bydel/område Søm/Korsvik Gårdsnavn /adresse Støodden, Sømsveien 228 m.fl. Gårdsnr./bruksnr. 55/9 m.fl. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Næring for sjørettet virksomhet

Tiltakshaver (vår oppdragsgiver) Støodden Utvikling AS Grunneiere (sentrale) Støodden Utvikling AS Forslagstiller /Plankonsulent Siv. Ing. A. Reinertsen, Atelier T. Olsen AS og Multiconsult AS

Ny plans hovedformål Næring Planområdets areal i daa Ca. 120 daa Grad av utnytting Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) 40.000 m2 Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Trafikk, plassering av kontorarbeidsplasser Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Ja Konsekvensutredningsplikt (j/n) Ja

Kunngjøring oppstart, dato 22.11.2013 Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Ja

Figur 1. Nøkkelinformasjon om planforslaget.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 4/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

2 Innledning Komplett planforslag ble første gang innsendt 6.8.2013 av Multiconsult AS på vegne av forslagstiller Støodden Utvikling AS. Planforslaget er utført i samsvar med plan- og bygningslovens §§ 12-4 og 14-2.

2.1 Bakgrunn for planarbeidet Hensikten med planen er å etablere ny bebyggelse for maritim næring, herunder kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personale tilknyttet maritime næringer. Videre vil parkeringsbehovet løses ved at det bygges parkeringshus i tilknytning til kontorbygningene. Samlet bruksareal for nytt nærings-/kontorbygg er satt til inntil 35.000 m2 og bygg tillates bebygd i 18,5 meters høyde (fire etasjer). Parkeringshuset vil innendørs romme ca. 350 parkeringsplasser, og har mulighet for fire etasjer pluss eventuell takparkering. Parkering på terreng vil eventuelt komme i tillegg.

Innenfor området er det i dag fem eksisterende boliger og to verksteder/kontorvirksomheter. Disse berøres bare delvis av planforslaget, men eksisterende reguleringsplan legges til grunn. Det vil si at eksisterende boliger er etablert på eiendommer som i gjeldende reguleringsplan er regulert til næringsområde.

Planområdet omfatter hele eller deler av følgende eiendommer: Gnr. Bnr. 5 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 13, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 24, 25, 29, 31, 34, 35, 36, 40, 41, 42, 43 og 44 211 5 299 150

2.2 Forslagsstiller Forslagsstiller er Støodden Utvikling AS, og konsulenter i forbindelse med planarbeidet er Siv. Ing. A. Reinertsen (plankart og trafikkrapport), Atelier T. Olsen AS (arkitekt) og Multiconsult AS (planbestemmelser, planbeskrivelse og diverse utredninger).

2.3 Overordnede føringer og gjeldende planstatus Området er regulert til næring i gjeldende reguleringsplan; plan for Korsvikfjorden, vedtatt 8.2.1973. Byplanrådet vedtok 5.12.1974 en mindre vesentlig endring av reguleringsplan; disposisjonsplan for industriareal i Randesund, Korsvik g.nr. 55 – b.nr. 1,2,3,4,5,6,9. I tillegg er det foretatt en mindre vesentlig reguleringsendring som ble vedtatt av bygningsrådet 26.6.1991. Den godkjenner oppføring av bolig på gnr. 55, bnr. 5, 22.

Kristiansand kommunes kommuneplan ble godkjent juni 2011, og den har ikke opphevet gjeldende reguleringsplan, men området er avsatt til nåværende næringsvirksomhet (sjørettet næring-NS7), mens tilgrenset sjøområde er avsatt til fremtidig småbåthavn (SH9). Når det gjelder områder for næringsbebyggelse ved sjøen NS1-7 er det nevnt i planbestemmelsene § 12 f: "Arealene skal brukes til virksomheter som ut fra sin funksjon må ligge ved sjøen. Kontorandelen på den enkelte tomt skal være underordnet del av byggets areal. Eksisterende kaier skal opprettholdes." Når det gjelder småbåthavner er de kun omtalt i bestemmelsene med krav om 25 % parkeringsdekning pr. standard båtplass.

I tekstdelen til arealdelen er det enkelte retningslinjer vedrørende etablering av næringsvirksomhet. Følgende punkter er aktuelle for Støodden: - I vurderingen av å gjøre om eldre næringsområder til kontorområder med høy tetthet, må behovet for fortetting veies mot behovet for å beholde arealer for håndverkere, små

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 5/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

verksteder og produksjonsvirksomhet. Dette er viktig for det samlede tjenestetilbudet til byens innbyggere. - Arealer for sjørettet virksomhet er begrenset og skal ikke omreguleres til annet formål. - Det skal legges til rette for utvidelsesmuligheter for eksisterende hjørnesteinsbedrifter, arealreserver for prioriterte næringer, landsdelsfunksjoner og store kontorenheter (hovedkontorer). - Det skal søkes å legge til rette for lokalisering av arbeidsplasser slik at behovet for bilreiser begrenses.

2.4 Mål med planen Planens mål er å føre opp ny bebyggelse for maritim næring, herunder også kontorarbeidsplasser. Det tilrettelegges for at store maritime hovedkontorer kan sentralisere sine kontorarbeidsplasser til ett sted. I dag er disse kontorene spredt på flere ulike bygg i ulike bydelsområder, noe som medfører unødig trafikk og lite effektiv utnyttelse av ressursene.

2.5 Krav om konsekvensutredning Etter forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven er det i vedlegg 1, pkt. 1 fastsatt at "Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 15.000 m2" alltid skal konsekvensutredes.

Aktuell utvidelse/fortetting av reguleringsplanen for næringsområdet på Støodden innebærer opp til 42.000 m2 bruksareal. Dette er mer enn 15.000 m2 utvidelse i forhold til godkjent reguleringsplan, og det er dermed utført konsekvensutredning.

Byutviklingsstyret vedtok 18.4.2013 planprogrammet, og det vises til kapittelet om konsekvensutredning nedenfor.

2.6 Arbeidsopplegg / Metodikk I forbindelse med dette planarbeidet er allmennheten og berørte sikret informasjon ved varsling av oppstart og offentlig ettersyn. I etterkant av varsel om oppstart, er det avholdt møter med velforening, samt at det er foretatt dialog med berørte og interesserte parter.

Behov for supplerende informasjon og offentlige møter vil bli vurdert fortløpende under arbeidet.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 6/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

3 Planprosessen, medvirkning

3.1 Oppstartsmøte og varsel om oppstart av planarbeid Det ble holdt oppstartsmøte med kommunen 25.9.2012. Igangsatt regulering ble kunngjort i Fædrelandsvennen 22.11.2012, og på internett, www.kristiansand.kommune.no. Grunneiere, berørte naboer og offentlige myndigheter er varslet per brev datert 22.11.2012.

3.2 Planprogram I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid, ble også forslag til planprogram lagt ut på offentlig ettersyn i perioden 22.11.2012 – 10.1.2013. De temaene som ble foreslått utredet var: Områdeprofil, Trafikk og transportsystem/forhold til bussmetroen, Støy, Landskap, Bygningsstruktur og estetikk, Universell utforming og Barn- og unges interesser. I etterkant av offentlig ettersyn er følgende tilføyd: 2.9 Forurensning skal kartlegges, og eventuelle avbøtende tiltak innarbeides i planforslaget. 2.10 Kulturminner på sjøen og på land skal registreres. 2.11 Geologi – stabilitet. Det skal dokumenteres for stabilitet av masser ved utfylling i sjø. 2.12 Folkehelse. Det skal innarbeides en beskrivelse av de helsemessige effektene av tiltakene i planen.

De viktigste utredningstemaene, ut i fra hva planprogrammet nevner, er følgende: - Arealbruksformål med høy andel kontorarbeidsplasser (i forhold til planens områdeprofil og kommuneplanens føringer). - Trafikksituasjonen med tilknytning til bussmetroen (inkludert avstand, frekvens på lokalbuss/matebuss og øvrig trafikksituasjon) - Forholdet til Rona bydelssenter.

Medvirkning ved planprogrammet: Planprogrammet ble sendt på høring og var tilgjengelig på kommunens nettsider. I tillegg er det holdt møter med velforening, samt dialog med berørte parter ved forespørsler.

Byutviklingsstyret vedtok planprogrammet 18.4.2013.

3.3 Medvirkning Planarbeidet ble tatt opp med kommunens administrasjon i et oppstartsmøte 25.9.2012. Der ble det konkludert med at det må utarbeides planprogram og det må utføres konsekvensutredning. Berørte grunneiere, naboer, offentlige myndigheter o.l. ble tilskrevet vedrørende varsel om oppstart av detaljregulering og offentlig ettersyn av planprogrammet. Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn i perioden 22.11.2012 – 10.1.2013, og det kom inn 14 merknader (samtlige merknader er oppsummert og kommentert i kapittel 8). I forbindelse med utarbeidelse av plankart, bestemmelser og konsekvensutredning, er det holdt møter med Korsvikfjorden Velforening. I tillegg er forespørsler som er innkommet blitt besvart. Tiltakshaver og fremtidig leietaker, National Oilwell Varco, har i tillegg holdt et åpent informasjonsmøte for alle interesserte.

Kravene til medvirkning i plan- og bygningslovens § 5-1 er oppfylt i planprosessen.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 7/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold

4.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet

Figur 2. Planområdets beliggenhet. Støodden ligger innerst i Korsvikfjorden hvor det i dag er forskjellige typer næringsvirksomhet. I Korsvikfjorden er Aker Solutions ASA etablert litt lenger sørøst med sitt kontor/-anlegg i Kristiansand, og lenger sør er også National Oilwell Varco Norway AS etablert med sitt hovedkontor og en del av sin virksomhet. Ellers har området flere småbåthavner etablert/regulert, samtidig som det er boliger i randsonen av planområdet.

Planområdets avgrensning er satt til Knarrevik i vest, Sømsveien og Salbustadveien i nord, Korsvikkilen i øst og Korsvikfjorden i sør.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 8/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

4.2 Dagens situasjon i planområdet Området er delvis bebygget med næringsbygg og kai, men gjeldende reguleringsplan hjemler en større utbygging, uten at det er spesifisert i reguleringsbestemmelsene. Det er i dag kai i østre del av planområdet. Det forutsettes at eksisterende bebyggelse rives når ny bebyggelse skal oppføres etter ny reguleringsplan. I planområdets vestre og nordøstre del, er det i dag etablert boligbebyggelse og tilhørende brygger/sjøboder.

4.3 Historie På Støodden var Randesund Båtbyggeri etablert. Dette holdes fortsatt båttradisjonene i hevd ved at båtverkstedet Randesund Allsidige Service er etablert i båtbyggeriets gamle lokaler/bygninger. Båtbyggeriet bygde flere ulike typer båter, deriblant Colin Archer og Randø (også kalt Breiflabb). Båter bygd ved dette båtbyggeriet blir ofte kalt for Randesundsskøyte.

4.4 Nullalternativet Nedenfor viser utsnitt av gjeldende reguleringsplan for området. Dette er nullalternativet i forbindelse med detaljregulering av Støodden.

Figur 3. Gjeldende reguleringsplan for Korsvikfjorden industriområde.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 9/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

5 Beskrivelse av planforslaget

5.1 Hovedgrep Hovedtrekket i planforslaget er å tilrettelegge for ny bebyggelse for maritim næring, herunder også kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personell. Videre foreslås det å etablere et parkeringshus som dekker parkeringsbehov for fremtidig næringsbebyggelse. Når det gjelder samferdselsanlegg, foreslås det for tilkomsten til felt N1 å anlegge et T-kryss mellom krysset Sømsveien/Salbustadveien og dagens avkjørsel. For felt N2 foreslås det en egen avkjørsel direkte fra Sømsveien (vest for krysset med Salbustadveien). For kryssing av Sømsveien foreslås det kryssing i plan for gående og syklende (fotgjengerfelt). Det etableres også egne bussholdeplasser tilknyttet avkjørselsveg til N1.

Figur 4. Forslag til detaljregulering - plankart.

5.2 Arealbruk Planforslaget omfatter et areal på cirka 120 dekar. Det inneholder blant annet følgende planformål: - Bebyggelse og anlegg – næringsbebyggelse. Hoveddelen av landarealet foreslås regulert til næringsbebyggelse. Det gis i planforslaget ulik utnyttelse for ulike arealer, deriblant kontorarbeidsplasser for næring, parkeringshus, lagervirksomhet o.l. Det er i bestemmelsene spesifisert hva slags type næring som tillates, som vil bety at det som ikke er nevnt ikke vil være tillatt. Blant annet legges det til rette for et bygg på maks. BRA = 35.000 m2

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 10/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

for kontorarbeidsplasser for næring, samt maks. BRA = 12.000 m2 for parkeringshus for arbeidstakere og besøkende. - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Store deler av samferdselsanlegg er eksisterende anlegg. Deler av Sømsveien utgjør en del av planområdet. Som tiltak viser planforslaget et T-kryss for trafikken til felt N1. For felt N2 foreslås det en egen avkjørsel direkte fra Sømsveien (vest for krysset ved Salbustadveien). Det foreslås fotgjengerkryssing i plan, samt tilknyttede bussholdeplasser. - Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. For sjøarealet som grenser til næringsområdene innenfor planforslaget, foreslås det regulert til friluftsområde. Innenfor dette området foreslås det at eksisterende/tinglyste båtplasser i tilknytning til eksisterende boligeiendommer tillates, og trafikk tillates, mens nye båtfester/brygger ikke tillates. - Hensynssoner. Det er enkelte frisiktsoner ved kryss, der det ikke tillates murer, gjerder, vegetasjon høyere enn 0,5 meter over tilstøtende vegers nivå. I tillegg er det avsatt en hensynsone for landskap. Det skal her utøves særskilt hensyn til nesets landskapsmessige verdi. I en av buktene ved Søylekilen har Norsk Maritimt Museum foretatt skipsfunn. Denne bukta er dermed avsatt som hensynssone – kulturminner.

5.3 Bebyggelse, struktur og tiltak Bebyggelsen tenkes å få et moderne, maritimt preg i både i arkitektonisk utforming, farge og materialvalg. Hovedfarger vil være hvit, med innslag av brune og naturstein/tegl elementer. Fasadene brytes opp i volumer med varierende bredder og høyder. Utstrakt bruk av glass sikrer gode lys/sol forhold og gir bra utsikt på sjøsiden fra alle etasjer.

For næringsområdet nærmest sjøen er det lagt opp til at hele første etasje skal benyttes til fellesarealer, blant annet med kantine i atriet på bryggenivå og egen undervisningsavdeling. Øvrige etasjer (2-4) vil i hovedsak bestå av kontorer og kontorlandskap. Det er lagt opp til at alle etasjer får egne fasiliteter som møteplasser, garderober etc. Endelige bæresystemer, tekniske løsninger, brann og rømningsstrategi og etasjehøyder vurderes i forprosjekt/rammesøknad.

Det er i planforslaget plassert eget parkeringshus med ca. 350 p-plasser innendørs. Teknisk kan det forbindes med gangbroer til kontorbygget i 3 og 4 etasje. Kontorbygget inneholder 35 000 m2 og parkeringsanlegget ca. 12 000 m2.

Figur 5. Snitt som viser ny bebyggelse.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 11/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

5.4 Grønnstruktur Planforslagets tiltak med bygg og veier vil beslaglegge tilnærmet alt naturlig grøntareal på tomten. Det vil derfor være behov for å opparbeide noen grønne områder for opphold og avskjerming. Atkomst inn til området er en blindvei og har ingen gjennomgangstrafikk.

Tiltakets influensområde kan deles inn i et indre og et ytre landskapsrom. Det indre landskapsrommet er den innerste delen av fjorden og avgrenses av åsene rundt og holmene innerst i fjorden. Tiltaket vil være mest eksponert i sørlig retning mot bebyggelsen i og rundt det indre landskapsrommet, samt selve fjordleiet. Den indre del av fjorden har vegger som definerer det indre landskapsrommet og avgrenser innsyn og utsyn.

Den planlagte bygningsmassen er på størrelse med noen av de næringsbyggene/anleggene som allerede finns i den sørøstlige delen av det indre landskapsrommet. Tiltaket vil ikke endre landskapsrommets karakter, men det vil bli et blikkfang. På grunn av kontorbyggets størrelse, volum og plassering nede ved vannet midt i innerste del av fjorden, vil det være godt synlig. Spesielt gjelder det for de som kommer inn fjorden med båt og for bebyggelsen som har utsikt ned mot den indre del av fjorden. I bestemmelsene er det tatt inn krav som hindrer byggenes blikkfangeffekt, ved bl.a. oppdeling av fasaden. Dette motvirker monotoni og skaper variasjon.

5.5 Blåstruktur Blåstruktur defineres som hav og innsjøer, vassdrag og grunnvann. I denne sammenheng er det bare hav, det vil si sjø, som er aktuelt å beskrive.

Planforslaget viser friluftsområde i sjø og vassdrag. Området er ikke tiltenkt spesielle forhold for rekreasjon, men dagens bruk kan videreføres frem til tilgrenset næringsområde på land etableres. Det vil si at eksisterende boligeiendommer innenfor felt N2 kan beholde eksisterende båtplasser og brygger frem til næringsområdet N2 bebygges. Det tillates bl.a. ingen nye konstruksjoner, mens derimot masseutskifting tillates dersom det er nødvendig av hensyn til stabilitet for fylling.

5.6 Teknisk infrastruktur

5.6.1 Samferdselsanlegg / Trafikk, ved innsendelse til offentlig ettersyn (høsten 2013) Trafikale virkninger av utbyggingen er beskrevet i notat "Trafikk – Støodden". I notatet tas det utgangspunkt i foreslått utbygging som angitt i planforslaget, og det vurderes / beregnes påvirkning på eksisterende og fremtidig trafikk. For å kunne sette utbygging på Støodden i sammenheng med øvrig utbygging øst for Varoddbrua, samt å kunne beregne virkning av aktuelle tiltak på veinettet, så ble det utført omfattende trafikkmodellberegninger med beregningsmodellen CONTRAM. I denne modellen er det bygget opp fremtidig veinett, og lagt inn forventet utbygging i alle deler av byen, i et samarbeid mellom Statens vegvesen og Kristiansand kommune.

Randesundsområdet, Søm, Odderhei, Tømmerstø har hatt og har stor utbygging av nye boliger. Det har vist seg at svært mange ansatte i det aktuelle firma har bosatt seg i nærheten av arbeidsplassen, og går/sykler til arbeid. Denne effekten antas å fortsette, det er fremdeles tilgang på nye boliger i nærområdet til planområdet. Dette gjør at antatt trafikkgenerering i form av bilturer til/fra planområdet settes i nedre del av variasjonsområde for biltrafikk i henhold til vegnormal fra Statens vegvesen. Et annet forhold som gir et lavt anslag for bilturer er at virksomheten skaper få besøksreiser til disse arbeidsplassene.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 12/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Dagens veinett, syd for E18 har beskjedne avviklingsproblemer selv på de mest trafikkerte tidspunkt i døgnet. I dagens T-kryss mellom Dvergsnesveien og Høvågveien kan det oppstå køer på Dvergsnesveien. Høvågveien er her forkjørsregulert. Ny utbygging på Støodden vil forsterke dette problemet noe. Dette krysset skal bygges om til rundkjøring i forbindelse med utbygging av store boligområder i Benestad-feltet øst for Høvågveien. Det er lagt inn som en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplan for Benestad. Med ny rundkjøring i dette krysset vil trafikkavviklingen bli akseptabel både 10 og 20 år frem i tid. Tilleggstrafikk fra utbygging på Støodden vil bli forholdsvis beskjeden i denne rundkjøringen, anslått til ca 6 % av totaltrafikken. Tilleggstrafikk fra utbygging på Støodden vil bli enda mindre i Rona-krysset.

Utbygging på Støodden vil bidra til økt trafikk i krysset mellom Sømsveien og Dvergsnesveien. Enkle beregninger av kapasitet som T-kryss med forventet trafikk 10 år frem i tid, samt utbygging på Støodden, viser at det trolig vil bli noe anstrengt avvikling i de høyest trafikkerte timene. Det kan gi en avviklingssituasjon der trafikk fra sideveien (Sømsveien) vil føle seg presset til å benytte korte tidsluker mellom kjøretøy på forkjørsregulert vei (Dvergsnesveien). Ved ombygging til rundkjøring vil kapasitet bli sterkt øket. Dette vil gi en akseptabel avvikling, med små forsinkelser selv i rushtiden. Sømsveien mot Varoddbrua er forholdsvis lite belastet, og skal kunne avvikle fremtidig trafikk med brukbar avviklingskvalitet.

Det er lagt inn trafikkproduksjon fra ny virksomhet på Støodden basert på et romslig parkeringstilbud, i begge trafikknotat/rapporter som er utarbeidet. Kommunens administrasjon ønsker en et langt mindre tilbud av parkeringsplasser. Det vil medføre at trafikkproduksjon fra ny virksomhet på Støodden, samt følgevirkninger av økt trafikk blir mindre enn det som er beskrevet.

Dagens tilbud for gående og syklende i Sømsområdet er generelt bra. Det er vedtatt en sykkelhandlingsplan for ATP-kommunene (Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Birkenes og Lillesand) for perioden 2011-2020. Den planen har lagt inn tiltak, med finansiering, som ytterligere bedrer dagens tilbud for gående og syklende i området.

Etter at det allerede gode g/s-nettet er forsterket med nye tiltak, er det kun ett område som mangler gode tilbud, nærområdet til utbyggingsområdet, den manglende del av tilbud langs Sømsveien samt forbindelse til utbyggingsområdet. Det manglende tilbud her vil for det meste bli liggende innenfor foreslått reguleringsplanavgrensning, og vil bli foreslått utbedret der. Utbygger tar også sikte på å knytte sammen tilbud langs østre del av Sømsveien med ny g/s-vei og bro like vest for planområdet.

Utbygging av planområdet samt ikke minst andre utbyggingstiltak i Randesundsområdet bidrar til et allerede eksisterende ønske om tidlig realisering av manglende g/s-tiltak langs Sømsveien og Høvågveien.

Trafikkmodellberegningene som tar for seg trafikkavvikling i hele veinettet, samt alle kjente utbyggingsprosjekter, viser behov for tiltak også i kryss på/ved E18, Håneskrysset og Ronakrysset, samt forsterkning av kapasitet på deler av Høvågveien.

Det er en fordel om busstilbudet i området styrkes i forhold til dagens tilbud der buss konkurrerer med bil om arbeidsreiser og besøksreiser til/fra ny virksomhet på Støodden. En økning av arbeidsplasser på Støodden vil gi grunnlag for noe forsterkning av busstilbudet. En nærliggende ide er å legge om rute for linje 18 slik at den vil tangere Støodden. Det kan oppnås med en mindre ruteomlegging fra Strømmeveien til Lian Ringvei-Lianveien-Vardåsveien-Salbostadveien- Sømsveien, og så videre på Dvergsnesveien.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 13/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Figur 6. Utsnitt av busstrasé-kart.

5.6.2 Samferdselsanlegg / Trafikk, ny beregning av trafikkavvikling i kryss (mars/april 2014) Turproduksjon for de 40 000 m2 næringsareal som ligger inne i planforslaget, N1 og N2, foreslås som 6 bilturer pr dag (ÅDT-basis). Det gir en turproduksjon på 2400 bilturer, 2100 fra N1 og 300 fra N2. Statens vegvesen ønsker at det utføres kapasitetsberegninger for kryss med trafikktall som er antatt trafikk 20 år frem i tid, altså for 2034. Det foreslås at det tatt i betraktning den sterke utbygging som antas å komme i området legges til en årlig vekst på 2 % frem til 2024. For en 11- årsperiode vil det gi en trafikkøkning på ca. 24 %. For den neste 10 års-perioden er mye av den videre utbygging i influensområdet foretatt. Der benyttes en framskriving av vegvesenets prognose for 2018-2024 på 1,3 % pr. år. Det gir en videre vekst på cirka 14 %, totalt ca. 41 % for hele perioden 2013-2034.

Når det gjelder trafikkgrunnlag for kapasitetsberegninger velges det å legge inn et anslag 39 % av trafikk mellom Varoddbrua og Støodden benytter Sømsveien, og at 61 % av den samme trafikken velger kjørerute via Dvergsnesveien. Tidsforbruk på de to rutene er forholdsvis likt. Det kan virke noe mer sannsynlig med en enda større andel via Dversnesveien pga en langt bedre veistandard og mer komfortabel kjøring, men det utføres slik. Det bør understrekes at denne fordelingen betyr tallmessig lite. All trafikk mellom Varoddbrua og Støodden vil utgjøre ca. 1200 kjt/døgn (ÅDT), 31 % av dette er cirka 470 kjt/døgn, er et forholdsmessig lavt volum når vi ser på antatte trafikkmengder i 2034. Med de samme forutsetninger vil totaltrafikk mellom Varoddbrua og N2- området utgjøre ca. 180 kjt/døgn.

Maksimaltrafikk i morgen og ettermiddagsrush er hentet fra registreringer høsten 2013, retningsfordeling fra tellinger foretatt i juni 2013. For Dvergsnesveien og Sømsveien er det benyttet maksimaltrafikk i morgenrushet som utgjør 11 % av ÅDT, for ettermiddagsrushet 13 % av ÅDT. Dette er benyttet også i den fremtidige situasjon. Dvergsnesveien har omtrent lik belastning i begge retninger i rushtidene, Sømsveien har en overvekt av trafikk mot øst (Dvergsnesveien) om morgenen og motsatt på ettermiddagen. Dette er dagens situasjon. Rushtidstrafikken er gitt den samme prosentvise økningen som ÅDT, beskrevet over. På toppen av fremskrevne trafikkmengder

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 14/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

i rushtimene, er det så lagt til antatt rushtidstrafikk til Støodden. Trafikk til Støodden kan ikke påregnes å ha samme døgnfordeling som øvrig trafikk, andel rushtidstrafikk vil være langt større. Antatt ÅDT til Støodden er 2109 kjt/døgn. For maksimaltimetrafikken er det nødvendig å gjøre anslag over makstrafikk i løpet av yrkesdagene. Det er her antatt at YDT (yrkesdøgntrafikk) vil utgjøre ca 130 % av ÅDT, ca 2800 kjt/døgn på yrkesdagene. Videre er det antatt at ca halvparten av aktiviteten til/fra Støodden foregår i rushtimene, med en retningsfordeling på 80 % i hovedretningen og 20 % i motretningen. Dimensjonerende timetrafikk, både morgen og ettermiddag, antas da å utgjøre 25 % av yrkesdøgntrafikken.

Når det gjelder kapasitet i T-kryss mot Støodden undersøkes de bevegelsene som er vanskeligst. Det gjelder først og fremst venstresving ut fra Støodden i retning mot Varoddbrua. Venstresving av Sømsveien mot Støodden må også undersøkes fordi kapasitet av denne strømmen også virker inn på venstresving ut fra Støodden. Det er antatt at skiltet hastighet for Sømsveien er 50 km/t. Morgen Når det gjelder morgenen, vil venstresving ut fra Støodden ha en betydelig mengde forkjørsberettiget trafikk. Korrigert kapasitet for venstresving ut vil være ca. 170 kjt/time, mens belastningen er ca. 50 kjt/time. Dette skal utgjøre en "middels trafikkhindring", noe større enn på ettermiddagen, for denne strømmen. Regulert venstresvingefeltet vil ha tilstrekkelig lengde med kun mellom cirka 1 % og 5 % sjanse for oppkøing på grunn av manglende lengde på venstresvingfelt. For ettermiddagen vil kapasitet (korrigert for evt. kødannelse i venstresvingsfelt) være cirka 450 kjt/time, med angitte trafikkmengder og antatt skiltet hastighet 50 km/t. Opptredende trafikk er antatt som 180 kjt/time. I følge denne metode skal dette utgjøre en "liten trafikkhindring". Foreløpig regulert lengde på venstresvingfelt er mer enn tilstrekkelig i ettermiddagsrushet.

Når det gjelder kapasitet av rundkjøring Sømsveien x Dvergsnesveien viser beregningene en belastningsgrad på 0,64 i morgenrushet og 0,76 i ettermiddagsrushet. Det angir en god avviklingskapasitet, spesielt i morgenrushet. For å oppnå denne avvikling har vi lagt inn to-felts tilfart fra Dvergsnesveien syd. Uten denne utvidelsen ville avviklingen i rundkjøringen vært langt mer anstrengt. En evt. utvidelse av tilfart fra Sømsveien mot rundkjøringen vil kunne bedre avvikling i ettermiddagsrushet. Dette vil bli gjennomgått i forbindelse med egen reguleringsprosess for krysset.

5.6.3 Vann og avløp, brannvann Det er utført en beregning av vannmengder/spillvannsmengder, samt tilkoblingspunkter inn til området. Beregningene gir en forbruksmengde på 8,2 l/s inn til området. Og i henhold til Kristiansand kommunes VA-norm blir spillvannsmengden lik forbruksmengde på vann inn til området. Det gir i dette tilfellet en spillvannsmengde på 8,2 l/s. Når det gjelder tilkoblingspunkter for vannledning, vil det være en mulighet for tilkobling i krysset mellom Sømsveien og Salbustadveien. Med tanke på at det kommer en ny rundkjøring her, vil dette være et naturlig tilkoblingspunkt. Det er en 200 PVC vannledning som går her og som man kan kobles til. Ved spillvannsledning og tilkobling på eksisterende anlegg, vil dette være mulig ved samme sted. Det går i dag en 160 PVC spillvannsledning opp til dette punktet. Med tanke på at ny bebyggelse vil ligge lavere enn tilkoblingspunktet, antas det at spillvann må pumpes opp til tilkoblingen.

Når det gjelder brannvannsbehov, er det utført en kapasitetsberegning. Det er i dag registrert ordinære brannventiler (kuleventiler) og beregningen er kjørt for dem. Beregningen viser at mengden er ca. 29 l/s fra begge ventilene. I henhold til Kristiansand kommune skal uttak for brannvann ha en kapasitet på minimum 50 l/s, med minimum 2,5 bar trykk, fordelt på to uttak. Det betyr at kommunens krav er ivaretatt når det gjelder brannvann. Det er nok vann ned til området, men når det skal detaljprosjekteres må det gjøres en ny beregning på ledningen ned.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 15/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

5.7 Universell utforming Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene. Det har stor verdi å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse. Planforslaget vil ivareta gjeldende regelverk innenfor nevnte tema, der det tas hensyn til mennesker i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheter, kapasitet eller følsomhet i forhold til bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø. Krav disse brukergruppene har, vil være med å gjøre området mer funksjonelt for alle. Hovedløsningen som planlegges på Støodden skal kunne brukes av alle i grunnutformingen. Det legges vekt på å utvikle gode generelle løsninger som at enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller særløsninger.

For atkomster til eksisterende boliger innenfor planområdet opprettholdes de. I møte med vegvesenet er dette avklart og det er gitt tillatelse til at disse kan opprettholdes, så lenge det er begrenset trafikkmengde. For næringsområdet vil en egen veg gjøre atkomsten mer tilgjengelig og oversiktlig. Det etableres også fortau og gang- og sykkelveger som ivaretar kravene til stigningsforhold.

5.8 Barn og unges interesser Området er ikke spesielt tilrettelagt for barn i dag, og området heller ikke mye brukt. Planområdet er ikke kjent for å være et område som benyttes direkte av barn og unge til aktivitet. Det finnes heller ikke registrert noen barnetråkk eller tilsvarende innenfor planområdet.

Planen legger ikke til rette for generelle tilbud for barn og unge. Det reguleres grønnstruktur- arealer, men disse er mer å regne som vegetasjonsskjermer og ikke spesifikt tilrettelagt for lek og opphold. Innenfor planområdet foreslås kyststien å gå langs gang-/sykkelvegene ved Sømsveien. Atkomstvegen inn til området er en blindveg og har ingen gjennomgangstrafikk. Denne anlegges med fortau, for å trygge tilgangen til området for de gående, også barn. Opplevelsesverdien av området, og spesielt sjøarealet, vil være attraktivt for barn og unge ved at disse kvalitetene sikres og at det gir en god opplevelse der man ferdes.

5.9 Miljøkonsekvenser Kristiansand kommune har i kommuneplanens bestemmelser § 4 angitt hva de ulike planene skal avklare og belyse miljøkonsekvensene, miljøgifter i småbåthavner og naturmangfold. Nedenfor følger en beskrivelse av planforslagets ulike konsekvenser for miljøet.

5.9.1 Forurensning I forbindelse med utfylling i sjø er det gjennomført en miljøundersøkelse av sjøsedimentene for å kartlegge dagens forurensningsnivå i området. Det er ikke påvist forurensning i det planlagte friluftsområde, med unntak av moderat tilstand av tributyltinn (TBT). AF Decom AS gjennomførte en miljøundersøkelse på land og i sjø i 2008. Deres undersøkelser viser at fyllmassene på land er å betrakte som lite forurenset. Fyllmassene er i all hovedsak grove. Det lille av finstoff som finnes blant de grovere massene, inneholder tungmetaller i konsentrasjoner noe over SFTs norm, dog ikke i en slik grad at massene utgjør noen risiko for helse- og/eller miljø ved dagens arealbruk.

Sedimentene i området er forurenset i svært ulik grad. De beskyttede buktene hvor finpartikulært mudder samles, har sedimenter med til dels høyde konsentrasjoner av PAH og TBT. Dette stammer fra bunnstoff (TBT) og oljesøl fra båter (PAH). Prøvene tatt utenfor buktene, der sedimentene er av grovere karakter, og det er større bevegelser i vannmassene, inneholder beskjedne nivåer av miljøgifter.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 16/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

I forbindelse med tidligere miljøundersøkelse, ble det søkt om utfylling i sjø. Fylkesmannen i Vest- Agder ga tillatelse til utfylling. Planforslaget tar hensyn til denne søknaden.

5.9.2 Klimakonsekvenser ved vekt på transport Konsekvensene for klima av planforslaget kan deles inn i to. Det er om tiltaket bidrar til lavere klimagassutslipp og om planforslaget er tilpasset fremtidig klima med høyere havnivå, flom osv. Foreliggende planforslag er godt tilpasset fremtidig klima ved at ny bebyggelse som skal anlegges tar hensyn til kommuneplanens bestemmelser, § 7 bokstav b), vedrørende byggehøyde over havet (min. kote +3,0 moh.).

Planforslaget hjemler mulighet for flere ettertraktede arbeidsplasser i kommunen. Ved anleggelse av et større næringsområde med en del kontorarbeidsplasser, gir det mulighet for at rutetilbudet kan forbedres i denne delen. Det er i dag etablert flere boligområder i kort avstand fra Støodden. I tillegg er det fremtidige boligområder som ikke er ferdig utbygd. Dagens ansatte innenfor firmaet som skal etablere sitt hovedkontor på Støodden, er i dag etablert i flere bydeler i Kristiansand. Det medfører mye intern trafikk mellom firmaets lokaliteter. Ved å etablere seg samlet, vil denne trafikken være ikke-eksisterende. Det gjør at mange som i dag benytter bil til jobb, fordi de kanskje skal besøke et eller flere av de andre lokasjonene, gis muligheten til å reise kollektivt/sykle/gå. Allikevel vil det være en del biltrafikk, og derfor har planforslaget trafikksikkerhetstiltak ved blant annet sikker kryssing av veg, etablering av rundkjøring o.l.

5.9.3 Naturmangfold I henhold til naturmangfoldlovens § 7 er tiltaket vurdert ut i fra prinsippene i lovens §§ 8-12. Når det gjelder § 8, kunnskapsgrunnlaget, er området vurdert ut i fra kjent kunnskap. Naturbase og Artsdatabanken er lagt til grunn.

Figur 7. Utsnitt fra Naturbase med ålegressamfunn, rosenrot, småsalamander og edellauvskog.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 17/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Innenfor planområdet har man god kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand. Utenfor planområdet, i Korsvikfjorden, finnes mindre ålegressamfunn med tette ålegressenger med kraftige planter (lokalt viktig, 2008) og småholmer med frodig vegetasjon med bl.a. stor forekomst av fjellplanten rosenrot (lokalt viktig, 1996). På land finnes der utenfor planområdet observert leveområde for småsalamander (viktig, 1993) og innenfor Søylekilen er det observert rik edellauvskog (viktig, 1996 – se utsnitt fra Naturbase).

Når det gjelder registrerte funn/artsobservasjoner, viser Artsdatabanken kun flere observasjoner av karplanter (berberis og norsk asal). Disse er kategorisert som livskraftige, og finnes flere steder i nærområdet (se utsnitt fra Artsdatabanken).

Figur 8. Utsnitt fra Artsdatabanken. Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i nml § 8, vises det til at planområdet i hovedsak omfatter eksisterende bebyggelse. Selv om planforslaget arealmessig i liten grad berører naturmangfold, er det allikevel foretatt en utsjekk i naturbasen til Direktorat for naturforvaltning og Artsdatabankens artskart, jf. tiltaket berører natur. Det fremkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter i planområdet. Det er heller ikke fremkommet opplysning i saken som skulle tyde på at det skulle befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i § 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og at det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, har departementet lagt til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§9-12.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 18/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

5.10 Folkehelse Folkehelse handler om å legge til rette for og fremme befolkningens helse og trivsel, og redusere faktorer som har negativ innvirkning (jf. Folkehelseloven § 3).

Forslag til detaljregulering legger til rette for nye arbeidsplasser avsatt til kontor. Et større bygg, som foreslått i planen, gir muligheter for å samle flesteparten av de ansatte innenfor et firma i et og samme bygg, og det vil gi positive effekter for de ansatte og dets arbeidsmiljø. Bedriften som skal ha sitt hovedkontor på Støodden er i dag etablert i nærheten. Det at firmaet fortsatt kan etablere seg i nærområdet, gjør at ansatte som har valgt å bosette seg i nærheten gis mulighet til fortsatt å gå og sykle til arbeid. Det at det etableres et kontorbygg i nærheten av sjøen og med utsikt over Korsvikfjorden, gir de ansatte en opplevelseskvalitet som påvirker folkehelsa positivt.

Intensjonen med sjøfronten er at den gjøres tilgjengelig for allmennheten og dermed er blant annet det ytterst neset avsatt til hensynsone-landskap. Det legges til rette for allmennhetens adgang ned til området, men det legges ikke til rette for kyststi eller tilsvarende langs sjøfronten. Allikevel vil det fortsatt være en nærhet til sjøarealet og sjøutsikten. Den viktigste opplevelseskvaliteten er nærheten til sjøarealet og sjøutsikten. Dagens bruk ivaretas, og i forhold til gjeldende reguleringsplan endres lite.

I utgangspunktet er det viktig at det bevares autentisk og interessant natur, fordi det motiverer til sunne ute aktiviteter. Støodden er i dag et lite brukt rekreasjonsområde. Det er store områder i nærheten som ikke vil bli påvirket av utvidelsene, med gode kvaliteter for friluftsliv og rekreasjon som kan og brukes i dag. Innenfor planområdet er det en del kvaliteter som søkes ivaretatt, spesielt gjelder det randsonene i øst og vest.

5.11 Lyd og støy

5.11.1 Støyberegning, ved innsendelse til offentlig ettersyn (høsten 2013) Det er utført støyutredning som sammenligner dagens situasjon, inkl. fremskrevne trafikktall (0- alternativ), med ny situasjon der trafikkmengde, kryssløsning samt innkjørsel til planområdet er endret.

0-alternativ: Beregnet støysonekart for vegtrafikk i 4 m høyde for 0-alternativet viser at 42 boliger har en eller flere fasader som ligger innenfor gul støysone (55 dBA < Lden < 65 dBA). Ingen boliger ligger innenfor rød støysone (Lden > 65 dBA).

Nytt-alternativ: Beregnet støysonekart for vegtrafikk i 4 m høyde for nytt alternativ viser at 2 boliger har en eller flere fasader som ligger innenfor rød støysone (Lden > 65 dBA) og 42 boliger har en eller flere fasader som ligger innenfor gul støysone (55 dBA < Lden < 65 dBA).

Ved utbygging i henhold til planprogrammet for ny reguleringsplan vil støynivået ved støyutsatte boliger i hovedsak øke med 1-2 dB. For én bolig som ligger tett på reguleringsplanområdet vil støynivået ved fasade øke med 4 dB, noe som i hovedsak skyldes ny lokalveg. Totalt vil 2 nye boliger havne innenfor rød støysone (Lden > 65 dBA) og 2 nye boliger havne innenfor gul støysone (55 dBA < Lden < 65 dBA) som følge av trafikkøkningen generert av økt aktivitet på planområdet.

For boligene som får økt støynivå som følge av utbyggingen finnes det flere tiltak som kan gjøres gjeldende. Planforslaget legger opp til at konkret utforming og utførelse løses med den enkelte grunneier. Planbestemmelsene angir følgende angående støyreduserende tiltak:

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 19/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Bygninger som skal vurderes for lokale støytiltak er listet opp i planbeskrivelsen. Bygningene ligger innenfor og utenfor planområdet. Konkret utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den enkelte grunneier, og eventuelt gjennom byggesaksbehandling, dersom tiltaket er søknadspliktig. Ved fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i henhold til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.

For håndtering av støy i anleggsperioden gjelder retningslinje T-1442 som veiledning, jf. tabell 4 og 6 i T-1442.

Nedenfor er derfor angitt de bolighusene, eiendommene, som havner i ny støysone som følge av trafikkøkningen som planforslagets tiltak medfører. Det vil si boligene som er i hvit sone og havner innenfor gul sone, og de som er i gul sone og havner innenfor rød sone. Bygninger som vurderes for lokale støytiltak: - Bolighus for Sømsveien 194 og 196, eiendom 55/13 og 55/2 (innenfor planområdet). - Bolighus for Sømsveien 205, eiendom 55/37 (utenfor planområdet). - Bolighus for Strandåsen 6, del av eiendom 97/67 (utenfor planområdet). - Bolighus for Korsvikkilen 9, eiendom 97/254 (utenfor planområdet).

5.11.2 Støyberegning, ved begrenset høring (mars 2014) I forbindelse med begrenset høring, og merknader som kom ved offentlig ettersyn, er det utført en ny støyberegning. Under den begrensede høringen har blant annet en ny kryssløsning til næringsområdet på Støodden blitt endret. Mens det før var en tilkomst via en rundkjøring ved krysset Salbustadveien/Sømsveien, er ny tilkomst foreslått som forbedret T-kryss på Sømsveien. Plasseringen av nytt T-krysset er mellom dagens atkomstveg til området, og krysset Salbustadveien/Sømsveien.

Når det gjelder trafikktallene til støyberegningen, så er det foreslått et "robust grunnlag" for å vurdere mulige konsekvenser av en mulig utbygging på Støodden. Det er valgt å legge til grunn trafikktall som skal gi rom for en større trafikkvekst fra Støodden enn det som er vist i trafikkanalyser og beregninger. Det er sett på en løsning som ligner på en "verst mulig hendelse", både at all trafikk over Varoddbrua til Støodden velger Sømsveien, og at 75 % av den samme trafikken kan velge kjørerute via Dvergsnesveien. Dette kan selvfølgelig ikke forekomme samtidig, men det foreslås å gjøre det på denne måten for å dekke ulike utviklingsmuligheter, selv om en her har beregnet for en situasjon som synes lite sannsynlig.

Det er utarbeidet støysonekart i fire meters beregningshøyde over bakken, i henhold til T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, Miljødirektoratet). I tillegg er det utarbeidet støysonekart for 1,5 meters beregningshøyde for å synliggjøre støysituasjonen for uteplass. Det er utarbeidet støysonekart for fremskrevet 0-alternativ og for fremtidig situasjon for å synliggjøre konsekvensene (endringene) med hensyn til vegtrafikkstøy. I tillegg er det utført beregninger av støynivå ved boligens fasader for mest støyutsatte etasje.

I beregningen er det benyttet nye estimerte trafikktall (ÅDT-tall) for de respektive vegstrekningene. Alle trafikktall er fremskrevet til år 2024. Videre er skiltet hastighet hentet fra Nasjonal vegdatabank og benyttet for 0-alternativet, mens det for ny situasjon er fartsgrensen satt til 50 km/t på hele Sømsveien.

Beregningene viser at 17 boliger får en økning i støynivå på 1 dB. En slik økning kan karakteriseres som knapt merkbar. Tolv boliger får en økning i støynivå på 2 dB. Ingen av de berørte boligene er beregnet til å få en økning på mer enn 3 dB. For fremskrevet 0-alternativ (dagens vegsystem) vil fire boliger ligge i rød støysone og 111 boliger i gul støysone. Ved fremtidig vegsystem med endret fartsgrense vil fem boliger ligge i rød støysone og 109 boliger bli liggende i gul støysone.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 20/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Retningslinjen for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, anbefaler at kommunen så langt det er mulig ikke tillater vesentlige endringer eller utvidelser av støyende virksomhet som øker støynivået merkbart (over 3 dB) for eksisterende bygninger med støyfølsomt bruksformål. Ingen av de berørte boligene er beregnet til å få en økning på mer enn 3 dB. T-1442 anbefaler likevel at det bør søkes å redusere støybelastningen i alle prosjekter der det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven, eller der eksisterende plan må endres vesentlig. For boliger i rød- og gul støysone som får økt støynivå som følge av utbyggingen, kan et mulig avbøtende tiltak være støyskjerming langs veg for å redusere støynivået på uteplass og ved fasaden for boligenes første etasje. For boligenes andre etasje er effekten av støyskjerming langs veg som regel liten og en kan her vurdere behovet for lokale tiltak på bygning (fasadeisolering, bytting av vinduer m.m.). Dersom det ikke er mulig eller ønskelig med støyskjerming langs veg, kan et mulig alternativ være lokal skjerming av uteplasser i kombinasjon med lokale tiltak på bygning.

5.12 Kriminalitetsforebygging Når det gjelder konkrete kriminalitetsforebyggende tiltak er det ikke utformet eller stilt krav om noe spesielt. De viktigste tiltakene er gjerne tiltak som ikke gjenspeiles i en reguleringsplan. I foreliggende planforslag er det lagt vekt på å skape en ryddig og lettlest arealbruk, slik at det ikke blir liggende igjen bortgjemte områder. Dessuten vil tiltakene i planen gjøre at det blir mer aktivitet i området hele dagen. Dermed blir det vanskeligere å utføre kriminalitet uten å bli oppdaget. Dessuten er det viktig å ha en god estetisk utforming, materialbruk, vegetasjonsbruk og belysning i tillegg til at områder holdes ryddige og generelt er godt vedlikeholdt. Bestemmelsene sikrer til en viss grad at dette ivaretas i videre detaljering. Det er også stilt krav om situasjonsplan, der løsninger i forhold til materialbruk, vegetasjon, belysning, sykkelparkering vil bli vist. I den forbindelse vil det også være viktig å tenke på kriminalitet, drift og vedlikehold.

5.13 Forurensning, energiforbruk og lukt Når det gjelder forurensning i sjøen, har AF Decom AS foretatt en miljøteknisk undersøkelse og konsekvensutredning for småbåthavn. Fra den miljøtekniske undersøkelsen viser resultatene at massene ikke inneholdt forurensning utover noe forhøyede verdier av enkelte tungmetaller. De påviste nivåene anses ikke å utgjøre noen fare for helse- og/eller miljø. Det er på denne bakgrunn ikke behov for tiltak i forbindelse med funn av disse nivåene av metaller i de innfylte massene på land.

Når det gjelder konsekvensutredningen for småbåthavn påviser den at tilsetningstoffet tributyltinn (TBT) er den komponenten som utgjør den alvorligste forurensningen for sedimentene. TBT er i dag et forbudt i bunnstoff til småbåter, og den påviste TBT-forurensningen i området vil ikke endres som følge av flere båter i Korsvikfjorden. Forurensningssituasjonen i området som helhet vil bli bedret som følge av planlagt oppfylling/utfylling av rene masser i de områdene med mest alvorlig forurensning. De mest forurensede sedimentene vil med dette tiltaket isoleres under rene masser.

Sedimentene i området er forurenset i svært ulik grad. De beskyttede buktene hvor finpartikulært mudder samles, har sedimenter med til dels høyde konsentrasjoner av PAH og TBT. Dette stammer fra bunnstoff (TBT) og oljesøl fra båter (PAH). Prøvene tatt utenfor buktene, der sedimentene er av grovere karakter, og det er større bevegelser i vannmassene, inneholder beskjedne nivåer av miljøgifter.

Dersom det skal settes i gang opprydningstiltak i dette området, bør dette koordineres med eventuelle planer for undersøkelser og opprydding i Korsvikfjorden som helhet. Deloppryddinger har vist seg å være lite effektivt, da de rengjorte områdene kan bli forurenset på nytt som følge av spredning av forurensede sedimenter fra tilliggende områder.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 21/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

I forhold til vurderingene omkring forurensede sedimenter og uhellsutslipp, anfører AF Decoms utredning at etablering på Støodden ikke vil gi en betydelig negativ innvirkning på forurensningssituasjonen i Korsvikfjorden.

Når det skal foretas utfyllinger i sjøen, vil det være viktig med føre var-prinsippet i forhold til forurensning. Næringer og tiltak på land som planen legger til rette for, er ikke forurensende i seg selv. Miljøtiltak og eget regelverk sikrer at utfyllinger i sjøen ivaretas tilfredsstillende.

5.14 Kulturminner

Ut i fra de registreringene som foreligger på kulturminnesøk og www.miljostatus.no/kart er det registrert en sjøbod innenfor planområdet som er datert fra 1800-tallets første kvartal.

Sjøboden er registrert som meldepliktig ved riving/ombygging. Alle bygninger som er eldre enn år 1850 er meldepliktige til kulturminnemyndighetene etter kulturminnelovas § 25. I nærheten av planområdet ligger Salbustad gård, og der er flere av bygningene Sefrak- registrert (nord for Figur 9. Kulturminner på land. Sømsveien).

I nærheten er det også registrert kulturminner under vann. I Korsvikfjorden, og ut mot Østergabet, er det gjort fire skipsfunn. To av disse er registrert som automatisk fredete. I forhold til planområdet ligger disse i en avstand på 500 m – 2,5 km.

Området der den Sefrak-registrerte sjøbua ligger, er i gjeldende reguleringsplan regulert til næringsområde, og det planlagte tiltaket vil dermed ikke ha noen ny og ukjent innvirkning på dette bygget. For kulturminnene under vann vil disse ikke bli påvirket av tiltaket. Det er allikevel dialog med fylkeskonservatoren. Det vil dermed bli utført arkeologisk befaring for å avklare om det er sannsynlig at det vil finnes arkeologiske registreringer.

I forbindelse med offentlig ettersyn har fylkeskonservatoren skrevet følgende: Delene av planområdet sør for Sømsveien er gjennom yngre aktiviteter og moderne bruk av området veldig omfattende forandret og det er usannsynlig at det finnes ukjente automatisk fredete kulturminner bevart. Fylkeskonservatoren vurderer derfor potensialet for funn som relativt lite og finner det ikke nødvendig å foreta særskilte registreringer i disse deler av planområdet. Vi gjør dessuten oppmerksom at denne uttalelsen gjelder bare delene

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 22/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

av planområdet på land. For øvrige deler av planområdet bes tiltakshaveren å ta kontakt med Norsk maritimt museum.

Norsk Maritimt Museum foretok en undersøkelse 20. februar 2014. I deres rapport står følgende i sammendraget: Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av og svømmedykking. Det ble funnet to kulturminner under vann (Askeladden 175361, enkeltminne 1 og 2). Undersøkelsesplikten etter § 9 er oppfylt. Funnene ligger i et område i reguleringsplanen regulert til næringsbebyggelse. Slik reguleringsplanen fremstår, må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven. Søknaden stiles Riksantikvaren, men oversendes Norsk Maritimt Museum. Plan fremstilt til offentlig ettersyn kan ikke godkjennes. Alternativt kan planen tegnes om slik at det tas hensyn til kulturminnene.

I etterkant av denne rapporten er plankartet endret, og funnstedet har nå formålet friluftsområde i sjø med hensynssone – kulturminner. I tillegg er det knyttet bestemmelser til nevnte hensynssone.

5.15 Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen Planforslaget vil i utgangspunktet få både positive og negative økonomiske konsekvenser for Kristiansand kommune. På sikt vil realiseringen av planen medføre økte inntekter for kommunen i form av skatter og avgifter. Når det gjelder driftsmessige utgifter vil økt bruk av gang- og sykkelvegene slite mer og hyppigheten for vedlikehold vil øke. I tillegg vil tiltakene koble seg til eksisterende vann- og avløpsnett langs Sømsveien. Mellom krysset Sømsveien / Salbustadveien er det langs Sømsveien ca. 125 meter uten fortau frem til busstoppet og gangbrua ved Sømsveien 170 (den gamle trevarefabrikken).

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 23/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

6 Konsekvensutredning

Fullstendig konsekvensutredning følger som egne vedlegg tilhørende de ulike utredningstema. Nedenfor er det derfor kun tatt med sammendrag av de ulike utredningstema.

6.1 Temautredninger

6.1.1 Områdeprofil Temautredning for områdeprofil angir planens virkninger og konsekvenser for fem deltemaer; Forholdet til kommuneplanen, Forholdet til utviklingen i Korsvik/Søm-området, Forholdet til Rona og metroaksen, Dagens og fremtidig havneareal/brygger og Forholdet til eksisterende boliger/hytter.

Når det gjelder konsekvensene for forholdet til kommuneplanen vil etableringen av en stor andel kontor på Støodden få negative konsekvenser. Gjennom en lengre kommuneplanprosess er det enkelte sjønære områder som er avsatt til sjørettet virksomhet i kommunen. Med bakgrunn i at enkelte arealer avsettes til denne virksomheten i kommuneplanen, gir det forutsigbarhet ovenfor denne næringen. I tillegg gir det forutsigbarhet ovenfor områdene rundt. Næringen som skal etableres er en del av den maritime næringsvirksomheten. Kontorarbeidsplassene som anlegges, vil også være tilknyttet maritim næring. Videre vil kaiarealene være lite attraktive for tradisjonell sjørettet virksomhet, da det er avsatt areal til småbåtanlegg i forkant og utvidelsen av dagens kaiareal mot Korsvik marina/småbåtanlegg er begrenset. Videre ivaretar forslaget kommuneplanens retningslinjer der det legges til rette for næringsetableringer og større kontorenheter. Planen ivaretar også kommuneplanens retningslinje om at det legges til rette for utvidelse av eksisterende og prioriterte næringer, maritim næringsvirksomhet. Men allikevel vil vurderingen mot kommuneplanens strategi for plassering av sjørettet næring, der kontorandelen skal være underordnet, inneha store negative konsekvenser. Det er som nevnt ovenfor et begrenset antall områder som er avsatt til tradisjonell sjørettet næring. Dette selv om kanskje ikke Støodden er best egnet, med tanke på nærheten til eksisterende og fremtidig småbåthavn.

I forbindelse med forholdet til utviklingen i Korsvik/Søm-området vil Korsvikfjorden bli ansett som et miljø som utfører teknologiske maritime tjenester. Internasjonalt blir ofte området omtalt som "The Drilling Bay". Et nytt næringsområde som innehar maritim næring, vil tilrettelegge for utvikling av eksisterende næringer ved Korsvikfjorden, samt gi muligheter for innovasjon og utvikling i nevnte næring. Dette anses for å ha store positive konsekvenser.

I forhold til dagens og fremtidens havneareal/brygger vil forslaget ha en ubetydelig konsekvens. Dagens bruk av kaifronten vil bli ivaretatt i ny kaifront. Men et større kontorbygg vil kunne begrense en eventuell videre utvikling av kaifronten, og spesielt østre del.

Ut i fra dagens situasjon vil forholdet til eksisterende boliger/hytter være av negativ konsekvens. Eksisterende hytter innenfor planområdet vil bli revet. Det vil også ha negativ konsekvens i forhold til gjeldende reguleringsplan. Dette med bakgrunn i at reguleringsplan for Korsvikfjorden har avsatt en høydebegrensning på 2 etasjer. I dette forslaget vil etasjeantallet bli vesentlig høyere, og dermed anses det for å ha en liten negativ konsekvens. Dette selv om området i seg selv er regulert til næringsområde.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 24/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Ut i fra en totalvurdering omkring områdeprofilen, vil forslaget ha en liten negativ konsekvens. Som nevnt vil konsekvensen for forholdet til kommuneplanen ha store negative konsekvenser, men ny etablering har store positive konsekvenser for Korsvik/Søm-området.

Som avbøtende tiltak for temaet områdeprofil, og de virkningene som planen gir, er dette først og fremst et valg om man vil legge til rette for den maritime næringen som er viktig for kommunen og nærmiljøet. Dersom det i fremtiden skulle komme en fremvekst av større og viktige virksomheter knyttet til sjørettet næring, stilles det spørsmål om Støodden vil være attraktivt. Dette med tanke på kommuneplanen har avsatt areal til småbåthavn i forkant av næringsarealet. Den faglige vurderingen tilsier at småbåthavn og sjørettet næring vil komme i konflikt. Dette støttes opp av både fylkeskommunens og kommunens planfaglige kompetanse i administrasjonen. Planforslagets hovedinnhold avbøtes med at det foretas tilrettelegging langs sjøfronten, samt at det trafikksikkerhetsmessige ivaretas.

Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor positiv positivt positiv konsekvens negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens √

6.1.2 Trafikk og transportsystem Nedenfor følger sammendrag av utredning foretatt i forbindelse med innsendelse til offentlig ettersyn. I forbindelse med begrenset høring mars 2014 ble det foretatt revisjon av trafikkberegningen. Denne er ikke gjengitt nedenfor. For revidert beregning av trafikkavvikling i kryss, vises det til kapittel 5.6.2, samt eget vedlegg.

Trafikk er et sentralt, og viktig, tema i konsekvensutredningen, og det er gjennomført omfattende målinger og analyser relatert til hvordan en utbygging av Støodden vil påvirke fremtidig trafikkavvikling og – sikkerhet i området. I tråd med krav fra Statens Vegvesen er den etablerte CONTRAM-modellen for Kristiansand benyttet i analysearbeidet.

Nedenfor følger et kort sammendrag av utredningsarbeidet: - Dagens veinett, syd for E18, har beskjedne avviklingsproblemer – selv på de mest trafikkerte tidspunktene av døgnet. - I dagens T-kryss, mellom Dvergsnesveien og Høvågveien (forkjørsregulert), kan det oppstå køer. I forbindelse med utbyggingen av det store boligområdet i Benestad-feltet, er det imidlertid lagt inn rekkefølgekrav om at dette krysset skal bygges om til rundkjøring. Med ny rundkjøring, viser analyser at trafikkavviklingen vil være akseptabel, i både 10 og 20 år frem i tid. - Tilleggstrafikk fra utbyggingen på Støodden, vil bli forholdsvis beskjeden i den planlagte rundkjøring, anslått til ca. 6 % av totaltrafikken. Tilleggstrafikken i Rona-krysset vil være enda mindre. - Utbyggingen på Støodden vil medføre økt trafikk i krysset mellom Sømsveien og Dvergsnesveien, og vil trolig bidra til noe anstrengt avvikling i de mest trafikkerte tidene på døgnet. Ved ombygning til rundkjøring, vil imidlertid kapasiteten øke sterkt, og bidra til en akseptabel trafikkavvikling - med små forsinkelser, selv i rushtiden. - Sømsveien, mot Varoddbroa, er forholdsvis lite belastet, og skal kunne avvikle fremtidig trafikk med brukbar avviklingskvalitet. - Det er vedtatt en sykkelhandlingsplan, for ATP-kommunene (Kristiansand, Vennesla, Søgne, Sogndalen, Birkenes og Lillesand), for perioden 2011 – 2020. I planen er det lagt inn tiltak - med finansiering - som vil bedre dagens tilbud for gående og syklende i området.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 25/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

- Nærområdet til Støodden mangler i dag et godt tilbud for gående og syklende, og vil bli foreslått utbedret i forslag til reguleringsplanavgrensning. Utbygger tar sikte på å knytte sammen tilbud langs østre del av Sømsveien med ny gang- og sykkelsti, samt bro like vest for utbyggingsområdet.

Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor positiv positivt positiv konsekvens negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens √

6.1.3 Støy Nedenfor følger sammendrag av utredning foretatt i forbindelse med innsendelse til offentlig ettersyn. I forbindelse med begrenset høring mars 2014 ble det foretatt revisjon av støyutredningen. Denne er ikke gjengitt nedenfor. For revidert støyutredning vises det til kapittel 5.11.2, samt eget vedlegg.

I forbindelse med planlagt utvikling er det foretatt en konsekvensutredning med hensyn til støy. Det er gjort en sammenligning av fremskrevet 0-alternativ (dagens situasjon) og ny situasjon der trafikkmengde, kryssløsning samt innkjørsel til planområdet er endret.

Beregnet 0-alternativ: - 0 boliger innenfor rød støysone som følge av vegtrafikkstøy. - 42 boliger innenfor gul støysone som følge av vegtrafikkstøy.

Beregnet nytt-alternativ: - 2 boliger innenfor rød støysone som følge av vegtrafikkstøy. - 42 boliger innenfor gul støysone som følge av vegtrafikkstøy.

Støynivået fra vegtrafikk ved støyutsatte boliger vil i hovedsak øke med 1-2 dB, dersom næringsområdet bygges ut i henhold til forslaget. For en bolig som ligger tett ved reguleringsplanområdet, Sømsveien 194 og 196, vil støynivået øke med 4 dB. Dette skyldes i hovedsak ny lokalveg.

For boligene som får økt støynivå som følge av utbyggingen, kan et mulig avbøtende tiltak være støyskjerming langs veg for å redusere støynivået på uteplass og ved fasaden for boligenes første etasje. For boligenes andre etasje er effekten av støyskjerming langs veg relativ liten og en må her vurdere behovet for lokale tiltak på bygning (fasadeisolering, bytting av vinduer mm.). Dersom det ikke er mulig eller ønskelig med støyskjerming langs veg, kan et mulig alternativ være lokal skjerming av uteplasser i kombinasjon med lokale tiltak på bygning.

Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor positiv positivt positiv konsekvens negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens √

6.1.4 Landskap Temautredning for landskap tar for seg konsekvenser for landskap og landskapsbildet. Vurderingene er knyttet til hvordan ny bygningsmasse påvirker det visuelle inntrykket. Forholdet

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 26/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

til grøntområder og fjorden er beskrevet, blant annet illustrert ved hjelp av fotomontasjer, snitt, landskapsanalyse, synlighetsanalyse, sårbarhetsanalyse og 3D-visualisering.

Som avbøtende tiltak foreslås det; - Oppdeling av fasader, volum, høyder, bredder og materialvalg gir mer variert bygg som vil være mer i tråd med den omkransete bebyggelsen. - Jordfarger i fasade vil minske blikkfangeffekt. - Ikke-glatte fasadematerialer for å minske refleksjon fra sollys. - Nes på sørvestlig del av planområdet bevares og kaifront flyttes eventuelt lengre innover. - Tilrettelegging med møblerte arealer ved sjøkanten vil være med på å gi mulighet for opphold og kontakt med vannet. - Grønt tak på hele takflaten eller den delen av taket som er mest eksponert for bebyggelsen ovenfor i indre landskapsrom. Ekstensive (sedum) og intensive (gress, busker og trær) grønne tak har estetiske og opplevelsesmessige kvaliteter, har fordrøyningseffekt og gir rikere biologisk mangfold. - En snarvei fra kyststien via tomten vil gjøre sjøfronten mer tilgjengelig for allmennheten.

Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor positiv positivt positiv konsekvens negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens √

6.1.5 Bygningsstruktur og estetikk Temautredning for bygningsstruktur og estetikk angir planens nærvirkninger og avbøtende tiltak. Når det gjelder nærvirkningene menes ny situasjon for de nærmeste boligene. Utredningen viser til at det for ulike boliger vil ha ulik virkning ved bygging av nytt kontorbygg. Enkelte vil miste utsikten til bukta, men opprettholde utsikten mot horisonten. Andre eiendommer har tett vegetasjon mellom tiltaket og eiendommen og dermed vil sjenansen være minimal.

Når det gjelder avbøtende tiltak er tiltaket forsøkt oppbrutt i mindre volumer med forskjellige bredder og høyder. Det samme gjelder materialvalg. Et annet tiltak for enkelte eiendommer er å tynne ut i skogsbeltet, for om mulig å bedre utsikten.

Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor positiv positivt positiv konsekvens negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens √

6.1.6 Universell utforming Ved å ta hensyn til nedsatt evne til bevegelse, syn, hørsel, forståelse og nedsatt toleranse for stoffer i miljøet, vil omgivelsene bli mer funksjonelle for alle. "Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming." (Miljøverndepartementet, 2007)

Universell utforming vil for de aktuelle nye bygningstiltakene gi stor positiv konsekvens. Lovverk og forskrifter, samt lokale retningslinjer og normaler, er avgjørende for at både arbeidsbygninger og veger/fortau legges til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. I forbindelse med

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 27/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

arbeidsbygninger viser erfaring at det er enklere å tilfredsstille kravene til universell utforming ved nybygging, i motsetning til ombygging av eksisterende bygninger.

Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor positiv positivt positiv konsekvens negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens √

6.1.7 Barn- og unges interesser Området er ikke spesielt tilrettelagt for barn i dag og det er heller ikke mye brukt av barn. Det er etablert gang- og sykkelveger, fortau o.l. som gjør området tryggere å ferdes langs vegen. Det er her barn og unges bruk er i området i dag.

Konsekvensene for barn og unge knytter seg til barn og unges bruk av området i dag i forhold til hvordan de samme barnas bruk av området vil bli i fremtiden. Da barn og unges bruk av utbyggingsområdet i dag er lite eller ingenting, vil planforslaget kunne gi en bedre tilgang til området. Det er likevel å anta at barn og unges interesser innenfor næringsområdet er svært begrenset. Med bakgrunn i dette vil barn og unges interesser ha en ubetydelig konsekvens.

Når et område tilrettelegges bedre og dermed gir muligheten for at tilgangen for barn unge bedres i forhold til dagens situasjon, vil det være viktig å ivareta deres interesser i detaljene. Det gjelder blant annet at gang- og sykkelveger/fortau gir en belysning for å redusere muligheten for uønsket adferd som vold, mobbing og kriminalitet. Videre vil det være viktig å tilrettelegge for trafikksikre løsninger (separat gang- og sykkelveg, opphøyde fortau, gode kryssingsforhold for gående etc). Opplevelsesverdien av området, og spesielt sjøarealet, vil være attraktivt for barn og unge ved at disse kvalitetene sikres og at det gir en god opplevelse der man ferdes.

Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor positiv positivt positiv konsekvens negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens √

6.1.8 Forurensning Det er gjennomført en miljøundersøkelse av sjøsedimentene for å kartlegge dagens forurensningsnivå i området. Det er ikke påvist forurensning i det planlagte friluftsområde, med unntak av moderat tilstand av tributyltinn (TBT). AF Decom AS gjennomførte en miljøundersøkelse på land og i sjø i 2008. Deres undersøkelser viser at fyllmassene på land er å betrakte som lite forurenset. Fyllmassene er i all hovedsak grove. Det lille av finstoff som finnes blant de grovere massene, inneholder tungmetaller i konsentrasjoner noe over SFTs norm, dog ikke i en slik grad at massene utgjør noen risiko for helse- og/eller miljø ved dagens arealbruk.

Sedimentene i området er forurenset i svært ulik grad. De beskyttede buktene hvor finpartikulært mudder samles, har sedimenter med til dels høyde konsentrasjoner av PAH og TBT. Dette stammer fra bunnstoff (TBT) og oljesøl fra båter (PAH). Prøvene tatt utenfor buktene, der sedimentene er av grovere karakter, og det er større bevegelser i vannmassene, inneholder beskjedne nivåer av miljøgifter.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 28/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Dersom det skal settes i gang opprydningstiltak i dette området, bør dette koordineres med eventuelle planer for undersøkelser og opprydding i Korsvikfjorden som helhet. Deloppryddinger har vist seg å være lite effektivt, da de rengjorte områdene kan bli forurenset på nytt som følge av spredning av forurensede sedimenter fra tilliggende områder.

I forhold til vurderingene omkring forurensede sedimenter og uhellsutslipp, anfører AF Decoms utredning at etablering på Støodden ikke vil gi en betydelig negativ innvirkning på forurensningssituasjonen i Korsvikfjorden.

Med bakgrunn i dette vil forurensning ha en ubetydelig konsekvens.

Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor positiv positivt positiv konsekvens negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens √

6.1.9 Kulturminner Når det gjelder kjente kulturminner innenfor planområdet, en Sefrak-registrert sjøbod, vil det planlagte tiltaket ikke ha noen direkte innvirkning på dette bygget. Allikevel vil det på generelt grunnlag kunne være sannsynlig at nye tiltak kan medføre risiko for kulturminne/-miljø.

Dersom det skal utføres registreringsarbeid fra sjø og/eller land, vil det der komme frem eventuelle avbøtende tiltak. For kjente registreringer, vil det ikke være nødvendig med avbøtende tiltak. Området der den Sefrak-registrerte sjøbua ligger, er i gjeldende reguleringsplan regulert til næringsområde. Da det er gjeldende reguleringsplan som er nullalternativet, vil det ha en ubetydelig konsekvens. For kulturminnene under vann vil disse ikke bli påvirket av tiltaket.

Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor positiv positivt positiv konsekvens negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens √

6.1.10 Geologi – stabilitet Det er utført geotekniske grunnundersøkelser med totalsondering i seks punkter, samt opptak av prøvemateriale i ett punkt med tilhørende laboratorieanalyser. Antatt fjell er registrert i dybder mellom 0,2 og 6,6 meter under sjøbunnen. Undersøkelsen viser ellers at grunnen i hovedtrekk består av løst til middels fast lagrede masser av sand, grus og stein. I ett av punktene er det registrert masser av antatt silt og leire.

Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor positiv positivt positiv konsekvens negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens √

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 29/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

6.1.11 Folkehelse Folkehelse handler om å legge til rette for og fremme befolkningens helse og trivsel, og redusere faktorer som har negativ innvirkning (jf. Folkehelseloven § 3). I detaljregulering for Støodden er følgende forhold relevante; Arbeidsmulighet og økonomisk trygghet (tilgang på arbeidsplasser), Ytre miljø og sikkerhet (forurensning av vann og luft (støy) og forurensning som påvirker rekreasjonsarealer), Levekår (trafikksikkerheten på skolevegene) og Levevaner (fører planen til endring av tilgang til rekreasjonsarealer og fysisk tilrettelegging for fysisk aktivitet).

Samlet sett for de ulike punktene som er aktuelle for denne planen, vil totalen gi ubetydelig konsekvens. Skulle man vektet punktene ulikt, ville man kommet til at det enten får en liten negativ konsekvens eller ubetydelig konsekvens. Dette har med hvilke punkter man vekter mest. Folkehelse er et tema som har personlige preferanser, så dermed vil vekting kunne være av ulik karakter. Vekter man derimot punktene likt, vil utbyggingen han en ubetydelig konsekvens for folkehelsa.

Avbøtende tiltak vil være å følge opp konsekvensutredningen i forhold til de problemstillinger som er tatt opp. Disse må ivaretas i planforslaget, kart og/eller planbestemmelser. For folkehelse- temaet vil det i første rekke gjelde rekkefølgekrav til etablering av sikker kryssing (undergang) ved krysset Sømsveien / Salbustadveien, at det foretas støydempende tiltak som komme frem i støyutredningen, samt at anleggsperioden tar hensyn til omkringliggende bebyggelse.

Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor positiv positivt positiv konsekvens negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens √

6.2 Konsekvensutredningen og kommentarer i forhold til planforslaget De ulike temautredningene har forslag til avbøtende tiltak, og nedenfor kommenteres det hvordan disse er ivaretatt i forelagte planforslag.

Når det gjelder temautredning områdeprofil omhandler de avbøtende tiltakene et valg om man vil legge til rette for den maritime næringen som er viktig for kommunen og nærmiljøet. Samtidig er det spørsmål om det er sannsynlig at det kommer fremvekst av større virksomheter for tradisjonell sjørettet næring. Spørsmålet vil da være om Støodden i så fall er en attraktiv plassering. Planforslaget tilrettelegger for at NOV sitt hovedkontor, fortsatt kan være i Kristiansand kommune. Med tanke på størrelsen og antall reisende et slikt hovedkontor medfører, er det derfor stilt enkelte rekkefølgekrav som ivaretar det trafikksikkerhetsmessige.

For temautredning trafikk og transportsystem er det gjennomført omfattende målinger og analyser relatert til hvordan en utbygging av Støodden vil påvirke fremtidig trafikkavvikling og – sikkerhet i området. Planforslaget har, som nevnt over, tatt inn rekkefølgekrav for viktige krysningspunkter langs vegen. Dette gjelder vegsystemet ved Rona og Håneskrysset, krysset Høvågveien/Dvergsnesveien og krysset Dvergsnesveien/Sømsveien. I tillegg er det innenfor planområdet regulert ny rundkjøring, samt fortau/gang-/sykkelveg, undergang o.l.

For temautredning støy så viser beregningen at det er spesielt boligene ved ny atkomstveg/Sømsveien som får betydelig økt støynivå som følge av fremtidig utbygging. I tillegg er det enkelte boliger langs Sømsveien som får endret støysone. For disse boligene, har planbestemmelsene ivaretatt at skal vurderes for lokale støytiltak. Konkret utforming og utførelse

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 30/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

må avklares etter samråd med den enkelte grunneier. Disse tiltakene er det også stilt rekkefølgekrav om.

Når det gjelder temautredning landskap er deler av forslag til avbøtende tiltak ivaretatt gjennom planbestemmelsene. Blant annet er nes på sørvestlig del av planområdet bevart ved at det er foreslått som hensynsone – landskap. Videre er byggets estetiske utforming stilt krav om, ved at bl.a. fasadelengder over 75 meter skal brytes opp, bruk av materialer i fasaden. Et eget punkt tar for seg den grønne arealfaktoren, som ikke skal være lavere enn 0,3. En mulighet her er å ha grønt tak på hele eller deler av flaten. Videre er det avsatt et område langs Søylekilen til friområde. I tillegg skal fremtidig situasjonsplan for hvert enkelt felt blant annet vise beplantning. Det er i hovedtrekk de samme estetiske tiltakene som temautredning bygningsstruktur og estetikk påpeker. Dette er dermed ivaretatt.

For temautredning universell utforming er det foreslått i planbestemmelsene følgende; "Utearealer og bygninger for allmenn bruk skal utformes ut fra prinsippet om universell utforming." I tillegg vil TEK10 ivareta kravene vedrørende universell utforming og tilgjengelighet for alle. Når det gjelder temautredning barn- og unges interesser viser konsekvensutredningen at deres interesser er svært begrenset i dag. Med blant etablering av nytt fortau, gang/sykkelveg, vil det på denne biten fremstå sikrere.

Når det gjelder temautredning forurensning har planforslaget et rekkefølgekrav om at arbeider i sjø skal kun gjennomføres etter godkjent søknad som tar hensyn til evt. forurensede masser. I tillegg er det bestemmelse som krever at hvert felt ikke kan ha en grønn arealfaktor lavere enn 0,3. Dette ivaretar aktuelle avbøtende tiltak for denne temautredningen. For temautredning kulturminner er det ikke foreløpig påpekt avbøtende tiltak. Både fylkeskonservatoren og Norsk Maritimt Museum vil kunne befare området, for å avklare statusen, i forbindelse med offentlig ettersyn. Dette for å ivareta undersøkelsesplikten, jf. kulturminneloven § 9.

Når det gjelder temautredning geologi – stabilitet har planforslaget for friluftsområdet i sjø, tatt inn følgende bestemmelse: "Det tillates ingen nye konstruksjoner. Det tillates allikevel masseutskiftning eller lignende, dersom dette er nødvendig av hensyn til stabilitet for fylling. Overflaten skal i så fall dekkes med muddermasser." I tillegg skal arbeider i sjø kun gjennomføres etter godkjent søknad.

For temautredning folkehelse er de avbøtende tiltak ivaretatt i planforslaget. Det er rekkefølgekrav om at samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse til bebyggelse. I tillegg ivaretas de støydempende tiltakene. I anleggsperioden er det et eget regelverk som styrer arbeidet og hensynet til omkringliggende bebyggelse.

Konsekvensutredningen har belyst de ulike temaene og hvordan planforslagets gjennomføring vil påvirke utredningstemaene. Det vises til vedlagte fullstendige rapporter for de ulike tema. Med lik vekting vil planforslaget, oppsummeringsmessig, ha liten negativ konsekvens. Allievel er konsekvensene løsbare og konsekvensen ved ikke å tillate tiltaket vil medføre stor negativ konsekvens for Kristiansand kommune som tilrettelegger av arbeidsplasser. Det igjen vil ha negative konsekvenser for hele regionen. Planforslaget viser at de avbøtende tiltakene løses.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 31/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Risiko og sårbarhet, ROS-analyse

6.3 Metode Hensikten med en ROS-analyse er å gjennomføre en systematisk kartlegging av uønskede hendelser for derigjennom å identifisere hvordan prosjektet eventuelt bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. I den forbindelse er det tatt utgangspunkt i sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner som er vist i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapsrapport GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging (2011). Nevnte sjekkliste er gjennomgått i henhold til krav i plan- og bygningsloven. Vurderingen er gjort for å finne mulige risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til formålet. Videre om det er behov for endringer i slike forhold som kan komme av planlagt utbygging. Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS- analysen viser, som for eksempel grunnforurensning, støy- og luft forurensning.

Det er utført egne konsekvensutredninger for blant annet trafikkforhold, støy, forurensning, kulturminner og geologistabilitet. Disse er redegjort for i konsekvensutredningen, så i ROS- analysen er disse kun vurdert generelt. Det vises dermed til risikovurderingene som angår de ulike temaene.

6.4 Analyse Nedenfor følger en oppsummering av de hendelsene som risiko- og sårbarhetsanalysen har påvist har en betydning for tiltaket. Tabell 0-1: Grønt er utenfor risiko-området, gult krever tiltak og rødt krever tiltak iverksatt.

Aktuelle tema: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Risiko- og sårbarhetsanalyse 5. Tidevannsflom Mindre sannsynlig En viss fare 14. Kulturminne/-miljø Sannsynlig En viss fare 16. Havn, kaianlegg Sannsynlig Ufarlig 26. Akutt forurensning Lite sannsynlig Farlig 29. Støv og støy; trafikk Sannsynlig Ufarlig 31. Forurenset grunn Mindre sannsynlig Kritisk 32. Forurensning i sjø Mindre sannsynlig Kritisk 38. Støy og støv fra trafikk Sannsynlig En viss fare 39. Støy og støv fra andre kilder Sannsynlig En viss fare 40. Forurensning i sjø Sannsynlig En viss fare 44. Ulykke i av-/påkjørsler Mindre sannsynlig Kritisk 45. Ulykke med gående/syklende Mindre sannsynlig Kritisk 46. Ulykke ved anleggsgjennomføring Mindre sannsynlig Kritisk 52. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Mindre sannsynlig Kritisk

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 32/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Tabell 0-2 Oppsummerende ROS-matrise Konsekvens

Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt

Meget sannsynlig

Sannsynlig 16, 29 14, 38, 39, 40 Mindre sannsynlig 5 31, 32, 44, 45, 46, 52 Lite sannsynlig 26

Hendelser med lav risiko:

Hendelser med middels risiko:

Hendelser med høy risiko:

6.5 Vurdering av risikoreduserende tiltak / Avbøtende tiltak

6.5.1 Hendelser med lav risiko

5 Tidevannsflom I kommuneplanens bestemmelser stilles det krav til byggehøyde over havet. Nye bygg i eksisterende utbyggingsområder skal ikke ha gulv lavere enn tre meter over havnivå. Ut i fra rapport fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap om havnivåstigning (2009), er det beregnet at Kristiansand i år 2100 med 100 års stormflo har en stigning på 208 cm (med usikkerhet: 188-243 cm). Det medfører at dette må hensynstas i utbyggingsområdene. Småbåthavnen vil bli berørt, men det er tålt bruk for et slikt byggetiltak. Innenfor dagens klima er området ikke utsatt for problemer med ekstrem vannstand eller høye bølger.

Tiltak: Ny bebyggelse vil måtte ta høyde for mulig økt vannstand. Dette må håndteres bestemmelsene, som ivaretar kravet stilt i kommuneplanens bestemmelser. I tillegg må man i byggesaken ivareta kravene til TEK10.

16 Havn / kaianlegg Fritidsbåttrafikk medfører alltid sannsynlighet for mindre uhell. Det kan være uhell knyttet til generell bruk av fritidsbåt, eks. fylling av drivstoff. Tiltak knyttet til fritidsbåttrafikk håndteres ikke av planforslaget.

29 Støv og støy; trafikk Planområdet innehar en del av Sømsveien. Støy fra området vurderes som sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som ufarlige.

6.5.2 Hendelser med middels risiko

14 Kulturminne/-miljø Innenfor planområdet er det ei sjøbu som er sefrak-registrert (miljostatus.no). I følge tilgjengelig informasjon er det datert fra 1800-tallet, første kvartal. Det vurderes som sannsynlig at nye tiltak kan medføre risiko for kulturminne/-miljø. Konsekvensene anses som ufarlig.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 33/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

26 Akutt forurensning For sjønære områder er det alltid en generell risiko for oljesøl eller tilsvarende forurensning. Akutt forurensning for Støodden vurderes som lite sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som farlige.

31 Forurenset grunn Se egen utredning. I kartgrunnlag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (grunn.klif.no) er det mistanke om forurenset grunn innenfor planområdet. Dette med bakgrunn i Randesund båtbyggeri og deres virksomhet. Forurenset grunn vurderes som mindre sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som kritiske. Det er utført egen temautredning ifm. forurensning, og det vises til denne.

32 Forurensning i sjø Det vises til egen temautredning vedrørende forurensning, i tillegg til punktene 16 og 31. Det antas å være mindre sannsynlig med noe forurenset grunn i sjø. Planforslaget har en kritisk konsekvens, siden det skal fylles og graves i sjøbunnen. Tiltak vurderes som uhensiktsmessig i forhold til planens formål.

38 Støy og støv fra trafikk Planforslaget hjemler en større utbygging med kontor, noe som vil medføre økt trafikk inn til området. På bakgrunn av det vises det til egen støyrapport og hvordan det får innvirkning på eksisterende boliger langs vegen. Det antas også at det i anleggsperioden vil være støv og støy fra transport. Når det gjelder støy og støv fra trafikk vurderes det som sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som en viss fare. Andre tiltak enn støyreduserende tiltak antas å være uhensiktsmessig. Det vises også til planbestemmelsene i reguleringsplanen.

39 Støy og støv fra andre kilder Planforslaget hjemler en større utbygging med kontor, noe som i anleggsperioden medfører sprenging og fylling av sjø. Det vil derfor i anleggsperioden være støy og støv for å tilrettelegge for det planforslaget hjemler. Når det gjelder støy og støv fra andre kilder vurderes det som sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som en viss fare. Tiltak antas ikke å være nødvendig.

40 Forurensning i sjø En utfylling i sjø kan medføre økt utslipp. Fritidsbåttrafikk medfører alltid en generell sannsynlighet for mindre utslipp av olje, drivstoff og andre forurensende væsker. Planforslaget gir en viss fare for konsekvens. I tilliggende småbåtanlegg på land er det i reguleringsbestemmelsene innarbeidet at det skal anlegges spyleområde med tett underlag for oppsamling av olje, men tiltak utover det håndteres ikke av planforslaget.

44 Ulykke i av-/påkjørsler Det vil alltid eksistere en sannsynlighet for trafikkuhell langs vegnettet. Planforslaget viser en mer trafikksikker kryssløsning mellom Sømsveien og Salbustadveien, og dette vil redusere sannsynligheten for trafikkulykker. Løsning med undergang, separat gang- og sykkelveg og fortau inn til planområdet vil også redusere sannsynligheten for trafikkulykker. Planforslaget antas dermed å ha en mindre sannsynlighet for ulykker, men eventuell ulykke vil kunne være en kritisk konsekvens.

45 Ulykke med gående/syklende Det vil alltid eksistere en sannsynlighet for trafikkuhell langs vegnettet. Planforslaget viser en separat gang- og sykkelveg langs Sømsveien, undergang under Sømsveien og fortau inn til planområdet. Kryssing av Salbustadveien foreslås i plan, og dette er en trafikksikker kryssing i forbindelse med etablering av rundkjøring. Dette vil redusere sannsynligheten for trafikkulykker. Planforslaget antas dermed å ha en mindre sannsynlighet for ulykker, men eventuell ulykke vil kunne være en kritisk konsekvens.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 34/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

46 Ulykke ved anleggsgjennomføring Det vil være en generell ulykkesrisiko ved anleggsgjennomføring. Ulike lovverk regulerer imidlertid virksomheter som skal operere i området. Når det gjelder ulykke ved anleggsgjennomføring vurderes det som mindre sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som kritiske. Området skal merkes/skiltes og sikres for uvedkommende. Sprenging kan bare gjennomføres etter godkjent sprengningsplan og må gjennomføres av kompetent foretak. Spesielle tiltak utover dette anses ikke å være nødvendig.

52 Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Ved sprenging vil det være mindre sannsynlig med rystelser som påvirker omkringliggende bebyggelse. Eventuelle konsekvenser anses som kritiske. Sprenging kan bare gjennomføres etter godkjent sprengningsplan og må gjennomføres av kompetent foretak. Spesielle tiltak utover dette anses ikke å være nødvendig.

6.5.3 Hendelser med høy risiko Det er ikke påvist noen hendelser som er vurdert med høy risiko.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 35/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

7 Forslagsstillers vurdering Planforslaget, slik det nå foreligger, har mange positive elementer. Det er viktig å legge til rette for at hovedkontor får vokse videre. Støodden er i så måte en strategisk riktig plassering for National Oilwell Varco (NOV). De er allerede etablert i nærområdet, mange ansatte bor i nærliggende boligområder og firmaet blir samlokalisert. NOV er en viktig og betydelig aktør for Kristiansand, og at de gis muligheten til å samle seg og samtidig å vokse videre er med på å legge til rette for viktige næringer og mange arbeidsplasser for kommunens og regionens beboere.

National Oilwell Varco har i lengre tid vurdert ulike lokaliseringsalternativer. Støodden ble valgt da dette området totalt sett svarer best med hensyn til fleksibilitet, løsninger, beliggenhet og utforming. Et nytt bygg her vil gi stor grad av fleksibilitet og sammen med eksisterende eiendom i Korsvik, vil NOV kunne håndtere svingningene i verdensmarkedet. NOV har i eget brev beskrevet bakgrunnen for valg av Støodden (se også nedenfor).

Støodden er i kommuneplanen avsatt til et av flere næringsarealer for sjørettet virksomhet. For samtlige andre store næringsarealer er det ikke avsatt areal til småbåthavn langs sjøarealet. Næringsarealer for sjørettet virksomhet og småbåthavn er ikke en god kombinasjon, og derfor var administrasjonen i både Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune negative til anleggelse av småbåthavn, felt SH9, i kommuneplanen. I kommuneplanprosessen ble felt SH9 tatt inn, og dermed gjør det landarealet mindre attraktivt for tradisjonell næring for sjørettet virksomhet. Av kommunen er man blitt utfordret til å beskrive eventuelle kompenserende areal til sjørettet næring i andre deler av kommunen, og da spesielt med tanke på mulighet for dypvannskai. For å vurdere eventuelle nye næringsarealer for sjørettet virksomhet, bør det foretas en full planprosess. Allikevel bør det dybdemessig ses på muligheten omkring Lumber og ved Strømsheia. Alle disse områdene er i dag i en planprosess, områderegulering. I tillegg bør også Marvika være interessant. Som fremtidig næringsareal for sjørettet virksomhet vil Marvika være nært knyttet til havne- og industriområdet ved Kongsgård/Vige. Disse tre er aktuelle muligheter, men det bør være en helhetlig og større planprosess for å avklare alle momentene om disse og eventuelt andre fremtidige næringsarealer for sjørettet virksomhet.

7.1 Bakgrunn for valg av Støodden National Oilwell Varco (opprinnelig Hydralift) sine røtter, historie og kultur i Korsvikfjorden strekker seg tilbake til 1980-tallet. Her har selskapet utviklet sin virksomhet og samlet den kompetansen som er avgjørende for den suksessen bedriften har hatt. I Korsvik sitter den fremste kompetansen på offshoreteknologi i verden. NOV og Aker Solution sin plassering ved Korsvikfjorden har gjort område til en sterk "merkevare" i resten av verden. Alle i bransjen kjenner til "Drilling Bay", som området blir kalt. Det er et kvalitetsstempel å være plassert her, på lik linje med it teknologien som er plassert i "Silicon Valley" i USA.

Bedriften har som sagt vært plassert i Korsvikfjorden siden 1980 tallet. Dette har resultert i at mange av våre ansatte i årenes løp har valgt å bosette seg i nærheten av arbeidsplassen. Dette er praktisk, både for selskapet som arbeidsgiver, og ved at ansatte har kort vei til arbeidsplassen.

Et viktig moment i forhold til valg av plassering er å gjøre selskapet til en attraktiv og trivelig arbeidsplass. Det er stort press på å få tak i riktig og nødvendig kompetanse for å utvikle selskapet videre. Trivelige omgivelser og et godt arbeidsmiljø er viktige faktorer for at selskapet skal være en attraktiv arbeidsplass. Dette opplever vi daglig ved våre lokaler på dagens plassering i Korsvikfjorden. I selskapets planer for videre virksomhet i Kristiansand skal vi beholde eksisterende bygningsmasse i Korsvik. En lokalisering på Støodden er således i geografisk nærhet til disse lokalene, noe som bidrar til mer effektiv drift av selskapet.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 36/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Dagens lokalisering National Oilwell Varco har i dag ca. 2.300 medarbeidere i Kristiansand. Disse er fordelt på 6 lokasjoner: Korsvik (hovedkontor): 400 Dvergsnes (bak ICA butikk) 330 Buråsen (Sørlandsparken) 450 Ventelobygget (Sørlandsparken) 120 Kjøita 6 (Telenorbygget) 140 Kjøita 21 – 25 (BI) 330 (Planlagt innflytting januar 2014) Totalt 1.770

Resterende 530 er reisende personell som ikke har kontorplass. Det er forventet en vekst i antall ansatte på ca. 10 % i 2014. Veksten vil være nogen lunde lik på lokasjonene.

I forhold til hvor ansatte og innleide i NOV i Kristiansand bor, viser tall at Søm og Randesund er den bydelen der klart flest ansatte bor. I forhold til de andre bydelene i Kristiansand (Vågsbygd, sentrum, Lund, Gimlekollen, Justvik, Hånes m.fl.), bor det 3 ganger så mange NOV-ansatte i Søm og Randesund. Det viser en tydelig trend i forhold til arbeidsreiser. Av disse som bor på Søm og Randesund, jobber over halvparten av de ansatte på lokasjoner utenfor Korsvik/Dvergsnes. Ved nytt kontorbygg på Støodden, vil trafikken fra disse høyst sannsynlig forsvinne.

Dagens NOV tomt Dagens NOV tomt er ikke egnet for utbygging med målsetning om å samle flest mulig ansatte under samme tak. Tomten er for liten i forhold til utnyttelsen de ønsker. I tillegg anses vegnettet fra krysset Sømsveien/Dvergsnesveien ut til dagens tomt for lite egnet for økt trafikkbelastning. Det ligger en skole i umiddelbar nærhet til tomten, samt trafikken i forbindelse med ICA og Aker sitt lager gjør tomten lite egnet. NOV planlegger å beholde eksisterende bygningsmasse som i dag er på tomten for å utnytte kapasiteten best mulig og for å få plass til alle ansatte.

Ledig kontorkapasitet i byen I dag finnes det ingen kontorbygg i Kristiansand som kan dekke NOV sitt behov i forhold til volum. NOV er fordelt på 6 forskjellige lokasjoner (som beskrevet tidligere). Dette er veldig ineffektivt og ikke egnet for den drift selskapet planlegger for i fremtiden. Med å samlokalisere vil de få bedre utnyttelse av arbeidstiden, bedre kommunikasjon og effektivisering av arbeidsprosessene. Ved å flytte til andre ledige kontorbygg i byen vil NOV ikke endre på situasjonen de har i dag, med ansatte fordelt på mange forskjellige bygg.

Et moment i forhold til å samlokalisere, er den totale trafikkbelastningen på veiene i Kristiansand. I forbindelse med kommunens tildeling av belønningsmidler er det en forutsetning at trafikken på hovedveiene ikke øker. En samlokalisering av mange NOV ansatte, som i dag sitter spredt på 6 forskjellige lokasjoner, vil øke sannsynligheten for at ansatte kan samkjøre (flere i samme bil som skal til samme lokasjon) og økt sannsynlighet for bedre kollektivtilbud når mange ansatte samles på samme plass. Dette vil, med stor sannsynlighet, føre til at mange NOV ansatte som kjører bil til jobb i dag, vil finne alternative transportformer som vil være med på å redusere totalt antall biler på veinettet i Kristiansand. NOV jobber med konkrete tiltak som vil underbygge denne målsetningen.

National Oilwell Varco har vurdert det dithen at Støodden er den beste plasseringen for dem, sett opp mot andre tilgjengelige lokaliseringer. Internasjonalt er Korsvikfjorden beskrevet som The Drilling Bay, ved godt naboskap med Aker Solutions. Kristiansand kommune, og The Drilling Bay, er i så måte en viktig tilrettelegger for Norges gode renommé innenfor denne bransjen. Det har en betydelig verdi for Sørlandet og regionen. Med bakgrunn i blant annet det, bør forslag til detaljregulering for Støodden vedtas.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 37/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

8 Merknader til varsel om oppstart, offentlig ettersyn og begrenset høring

8.1 Innkomne merknader ifm. varsel om oppstart I forbindelse med varsling av oppstart av planen har det kommet 14 brev/e-poster med merknader og innspill til planarbeidet. Merknadene følger som eget vedlegg. Høring av planprogram og varsel om oppstart av planarbeid ble sendt til berørte parter 22. november 2012, med frist 10. januar 2013. Merknad fra Vest-Agder fylkeskommune kom inn etter fristen, men er allikevel kommentert nedenfor.

Statens Vegvesen, brev datert 9. januar 2013: Vegvesenet sier at: "I tillegg til vurdering av trafikkbildet på Sømsveien og krysset Sømsveien- Dvergsnesveien, må trafikkanalysen også inkludere strekningen frem til rundkjøringen i Rona". De viser til andre utbygginger i området, og de planene som foreligger for utbedringer på veinettet. Vegvesenet konkluderer med at det kan komme rekkefølgekrav som innebærer begrensning i utbyggingstakten.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden fra Vegvesenet er etterkommet ved at trafikkanalysen har vurdert også strekningen frem til Rona.

Kystverket, brev datert 7. januar 2013: Kystverket har ikke merknader til varsel om oppstart av plan.

Norsk Maritimt Museum, brev datert 7. januar 2013: Museet påpeker at de er forvalter av kulturminner under vann, og sier det vil være hensiktsmessig å gjennomføre en registrering på et tidligst mulig tidspunkt, men ikke før det er klart hvilke inngrep planen vil medføre.

Forslagsstillers kommentar: Som nevnt i planprogrammet, er det allerede gitt tillatelse til utfylling i sjøen. Det var da gjennomført undersøkelser og utført konsekvensutredning av firmaet AF Decom. Dersom disse undersøkelsene ikke er tilstrekkelige, vil det bli bestilt en marinarkeologisk undersøkelse.

Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen, brev datert 2. januar 2013: Miljøvernavdelingen sier at det er viktig at omdisponering av arealet (større andel kontorarbeidsplasser) konsekvensutredes grundig. Dersom områdene som er satt av til sjørettet næring brukes opp til andre formål, kan kommunen ikke forvente å få satt av nye sjønære arealer til dette formålet. De viser videre til at 100m-beltet langs sjøen er gitt en særskilt beskyttelse. De viser til gitt tillatelse til mudring og utfylling, og at vilkårene for tillatelsen følges opp. De viser videre til at aktiviteter knyttet til småbåthavn kan medføre forurensing, og anbefaler at forurensing tas inn som tema i planprogrammet. Videre viser de til at det skal tas inn vurderinger i forhold til naturmangfoldloven, at det må sikres trygg gangadkomst til båthavnen og til det som er viktig i forhold til ROS-analysen.

Forslagsstillers kommentar: De forholdene som miljøvernavdelingen påpeker, er utredet i konsekvensutredningen. Det samme gjelder temaet forurensning. For øvrig vises det til planbeskrivelsen ovenfor, samt ROS-analysen.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 38/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Vest-Agder fylkeskommune, brev datert 11. januar 2013: Fylkeskommunen påpeker at både småbåthavn og industrikai er vedlegg II-tiltak etter forskriften om konsekvensutredninger. Videre anbefales at planprogrammet spisses i forhold til ulike alternativer. Fylkeskommunen viser videre til føringene i ATP-planen og kommuneplanen om områder avsatt til sjørettet næring, og signaliserer at de vil vurdere innsigelse dersom planen er i strid med dette. De viser til at det i det overordnede plangrunnlaget (region og kommuneplan) er føringer for at arbeidsplassintensive virksomheter skal som hovedregel lokaliseres i sentrum eller langs metroaksen. De mener videre at planprogrammet bør utvides i forhold til småbåthavn og industrikai, og at behov for et miljøoppfølgingsprogram bør utredes. Videre viser de til at området må avklares i forhold til kulturminner.

Forslagsstillers kommentar: I konsekvensutredningen er flere temaer vurdert, inkludert industrikai. Det foreligger allerede et materiale når det gjelder konsekvensutredning og undersøkelser i sjøen, samt søknad og tillatelse til utfylling i sjøen (rapporter m.m. fra AF Decom). Vi er usikker på hva Fylkeskommunen mente med at planprogrammet anbefales spisset i forhold til ulike alternativer. I utgangspunktet er det et alternativ som blir utredet, og som så sammenlignes med 0-alternativet (gjeldende regulering). Men i noen av utredningstemaene, spesielt områdeprofil, er ulike utviklingsmuligheter blitt nevnt. Når det gjelder områder avsatt til sjørettet næring og forholdet til bussmetroen, er dette helt sentrale utredningstema i konsekvensutredningen, og er blitt omtalt der. Når det gjelder behov for miljøoppfølgingsprogram, vises til at det allerede foreligger rapport fra miljøtekniskundersøkelse på land og sjø (AF Decom 28.11.2008) og vilkår for utfylling i sjøen (Fylkesmannen 4.5.2011). Behovet for et miljøoppfølgingsprogram (både anleggs og driftsfase) vil bli vurdert i det videre arbeidet, og om nødvendig vil det bli innarbeidet planbestemmelser i samsvar med PBL § 12-7. Når det gjelder kulturminner, er både fylkeskonservator og NMM blitt kontaktet for å avklare behovet og evt. tidspunkt for befaring/undersøkelser.

Agder Energi, brev datert 27. november 2012: AE påpeker at det innenfor planområdet er en bestående nettstasjon samt lav- og høyspentfordelingsnett. Omlegging/flytting av anleggene må bekostes av utbygger.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er tatt til etterretning, jf. plankartet og planbestemmelsene.

Korsvikfjorden Velforening, brev datert 7. januar 2013: Velforeningen mener planprogrammet inneholder feilinformasjon og at det må suppleres med utfyllende informasjon. Feilinformasjonen gjelder opplysningene om reguleringsplanen fra 1973. Manglende informasjon gjelder miljø, utslipp, trafikk og sårbarhet/risiko. Det er en omfattende uttalelse, og det vises til uttalelsen i sin helhet (se vedlegg).

Forslagsstillers kommentar: Uttalelsen fra Velforeningen inneholder flere punkter/krav som er blitt utredet i konsekvensutredningen og beskrevet i planbeskrivelsen. Velforeningen vil selvsagt få anledning til å gjennomgå og kommentere planen og konsekvensutredningen når dokumentene er ferdige og blir sendt på høring. Tiltakshaver har hatt kontakt med Velforeningen etter at innspillet kom, og blitt orientert nærmere om planprosessen. Det var en feilopplysning i planprogrammet som ble lagt ut på høring. Planbestemmelsene fra reguleringsplanen fra 1973 sier, som Velforeningen påpeker, at bebyggelsen kan oppføres i inntil 2 etasjer. Dette er rettet opp, da planprogrammet ble vedtatt av Byutviklingsstyret 4.4.13. At planprogrammet er utarbeidet i samsvar med Forskrift om konsekvensutredninger, er nettopp fordi den skisserte

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 39/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

utbyggingen/endringen er så stor i forhold til gjeldende reguleringsplan at det er behov for ny reguleringsplan med konsekvensutredning. Formålet med planprogrammet, slik det er formulert i pkt. 2, er å avklare beslutningsrelevante utredningstema som skal inngå i konsekvensutredningen og planbeskrivelsen. I punktene a, b, c og d på side 2 og 3 i uttalelsen har Velforeningen gjennomgått forhold som de mener vil være negative. Dette er forhold som allerede er en del av konsekvensutredningen. Det gjelder bl.a. områdeprofil, trafikk og transportsystem, trafikkforhold på sjøen.

Randesund Allsidige Service, brev datert 10. desember 2012: Firmaet driver båtverksted på Støodden. Driften er avhengig av nærhet til sjøen. Firmaet ber om at det tas hensyn til gjeldende reguleringsplan for området, som sier at områdene skal være forbeholdt virksomheter som ut fra sin funksjon må ligge ved sjøen og driver sjørettet næring.

Forslagsstillers kommentar: Firmaet påpeker et helt viktig tema i planen. Områdeprofil og forholdet til kommuneplanen er et sentralt tema i konsekvensutredningen. Tiltakshaver har hatt kontakt med Randesund Allsidige Service om dette.

Råmunddal AS på vegne av Terje Pedersen AS, brev datert 21. desember 2012: Terje Pedersen AS eier gnr.55, bnr. 34 som ligger innenfor planområdet. De ønsker kontakt for å se på hvordan eiendommen blir berørt av de nye planene og hvordan vi sammen kan maksimere potensialet for området.

Forslagsstillers kommentar: Som del av planarbeidet vil forholdet til igangværende bedrifter bli vurdert, se ovenfor. Tiltakshaver har hatt kontakt med Råmunddal/Terje Pedersen AS om dette.

Søylekilen Båthavnlag, brev datert 7. januar 2013: Båthavnlaget påpeker det trange innløpet til Søylekilen, og at det ikke vil være plass for nye båtplasser i innløpet til Søylekilen.

Forslagsstillers kommentar: Trafikkforholdene på sjøen er et eget tema i ROS-analysen. Det vil ikke bli etablert nye båtplasser langs innløpet til Søylekilen.

Randi Torsvik, brev datert 7. januar 2013: Torsvik er skeptisk til store deler av planen, men vil avvente et planutkast.

Trond Egil Åknes datert 9. januar 2013: Åknes viser til rettighet til brygge og adkomst i nordre del av planområdet. Rettigheten må ivaretas, alternativt få brygga erstattet med tilsvarende antall båtplasser. Han mener at utbyggingen må hensynta villabebyggelsen i og rundt området. 5 etasjer og 1000 parkeringsplasser blir for mye, men er ellers positiv til en opprydding av området generelt da det pr. i dag er en rotete og ustrukturert bebyggelse.

Forslagsstillers kommentar: En kontraktfestet rettighet for tilgang til brygge endres ikke selv om området omreguleres. Planforslaget legger til rette for ny sti/gangatkomst til eksisterende brygge ved Søylekilen.

Kristin Thorvaldsen og Vidar Ekse, brev datert 9. januar 2013: De eier boligen Sømsveien 190, som ligger ved Sømsveien helt vest i planområdet. De mener den skisserte endringen av planen vil medføre negative konsekvenser og forringet livskvalitet. Dette er

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 40/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

særlig knyttet til småbåthavnen i søndre del av planområdet, men også til økt trafikkbelastning og støy fra veitrafikken.

Forslagsstillers kommentar: De forholdene som Thorvaldsen og Ekse omtaler, er blitt utredet som del av planen og konsekvensutredningen.

Karl E. Gabrielsen, brev datert 10. januar 2013: Gabrielsen eier gnr. 55, bnr. 2 og 13 (Sømsveien 194 og 196) i vestre del av planområdet. Han mener samarbeidet med innbyggerne har vært for dårlig. Han har innsigelse til båthavnprosjektet på Støodden, og krever at det fremlegges informasjon vedrørende utslipp. Videre at det utarbeides en oppdatert behovsanalyse for nye småbåthavner, og analyse på drivgods og olje samt vind og værforhold. Videre påpeker han trafikksituasjonen og effekten på trafikksikkerhet og fremkommelighet, bl.a. på Dvergsnesveien. Effekten av rundkjøringer og matebuss må utredes. Videre påpeker han at konsekvensutredningen må inkludere betydningen av utbyggingen på omsettelighet og verdi på boligene i området.

Forslagsstillers kommentar: Innspillet er viktig i forhold til innhold og detaljering i de temautredningene som er del av konsekvensutredningen. Det vises også til merknad fra Korsvikfjorden Velforening. Når det gjelder informasjon og samarbeid med lokalsamfunnet, informeres det om at utsendelse av planprogrammet og varsel om oppstart av planarbeid er første fase i en planprosess. Videre i planprosessen vil det bli et informasjonsopplegg som ivaretar det behovet som her påpekes. Momentene som Gabrielsen anfører er en del av konsekvensutredningen.

8.2 Innkomne merknader ifm. offentlig ettersyn og begrenset høring I forbindelse med offentlig ettersyn og begrenset høring har det kommet 33 brev/e-poster med merknader og innspill til planarbeidet. Nedenfor gis et utdrag fra de ulike merknadene, samt forslagsstillers kommentar.

Fylkesmannen i Vest-Agder, brev datert 17. desember 2013: Fylkesmannen legger vekt på kommunes vurderinger av saken og vi vil ikke motsette oss planforslaget. Fylkesmannen mener imidlertid at nødvendige infrastrukturtiltak må sikres bedre, samt at det bør framgå av planen hvordan allmennhetens interesser kan sikres i strandsonen, jf. bl.a. statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.

Fylkesmannen mener imidlertid at nødvendige infrastrukturtiltak må sikres bedre, samt at det bør framgå av planen hvordan allmennhetens interesser kan sikres i strandsonen, jf. bl.a. statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.

Fylkesmannen gir faglig råd om at rekkefølgekravene knyttet til infrastrukturtiltak gjøres mer entydige.

Fylkesmannen gir faglig råd om at det legges inn krav om vurdering av støytiltak også for Strandåsen 2 og 4. Videre gir vi faglig råd om at støysonene vises i plankartet.

Fylkesmannen i Vest-Agder, i forbindelse med begrenset høring, brev datert 27. mars 2014: I brev fra begrenset høring har fylkesmannen ingen kommentar på ny kryssutforming. De forutsetter at ny støyutredning følges opp i henhold til støyretningslinjen. Utover det har de ingen kommentar.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 41/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Forslagsstillers kommentar: Merknadene er vurdert. Det er bl.a. utført ny støyberegning og ny trafikkberegning. Se egne notat.

Vest-Agder fylkeskommune, vedtak datert 5. februar 2014: Pkt. 1 Fylkeskommunen mener detaljreguleringsplan for Støodden kan aksepteres forutsatt at det innarbeides følgende rekkefølgekrav til planen: A. Utbygging av felt N1 og N2 skal ikke igangsettes før igangsettelsestillatelse er gitt for ny rundkjøring ved kryss Høvågveien/Dvergsnesveien med planfri gang/sykkelveg med busslommer i samsvar med reguleringsplanen for Benestadfeltet vedtatt 11.05.2011. Før det gis brukstillatelse til felt N1 og N2 skal ny rundkjøring ved kryss Høvågveien/Dvergsnesveien med planfri gang/sykkelveg med busslommer være ferdigstilt i samsvar med reguleringsplanen for Benestadfeltet vedtatt 11.05.2011. B. SAM-utvalget krever at tilstrekkelige trafikksikkerhetstiltak på Sømsveien gjennomføres, bl.a. anlegg av gang- og sykkelvei fra Varoddbroa til Støodden før det gis brukstillatelse. C. Ny kryssløsning for krysset mellom Sømsveien/Dvergsnesveien skal være etablert i hht godkjent reguleringsplan før brukstillatelse gis. (Pr i dag er det meldt oppstart av planarbeid for dette området) D.Tekniske planer som berører fylkesvegen skal godkjennes av Statens vegvesen.

For å sikre at rekkefølgekravene blir innarbeidet i detaljreguleringsplanen reises innsigelse til planforslaget. Innsigelsen anses som løst når rekkefølgekravene er innarbeidet i planen.

Pkt. 2 For å sikre allmennheten tilgang til strandarealene må det innarbeides en grønnkorridor/gangareal langs med sjøen fra vest i planområdet til over Søylekilen.

Pkt. 3 For å sikre høy kvalitet i det bebygde arealet og utomhusanlegget gis råd om å utarbeide planbestemmelser som sikrer at byggene og området får en utforming som gjenspeiler dette, jfr. saksframlegget.

Pkt. 4 Fylkeskommunen ber kommunen nyttiggjøre seg av øvrige råd og anbefalinger som framkommer i saksframlegget.

Vest-Agder fylkeskommune, vedtak datert 12. mars 2014: SAM-utvalget endrer pkt. 1B i vedtak i sak 13/14 til å lyde som følger:

Trafikksikkerhetstiltak og trafikkdempende tiltak på Sømsveien være gjennomført. Tiltakene skal sikre lavt hastighetsnivå (40 km/t) og redusert fremkommelighet for privatbiler slik at Rona- Dvergsnesveien blir det foretrukne alternativet for privatbilister. Aktuelle tiltak kan være: • Fartshumper • Opphøyde gangfelt/fotgjengerkryssinger blant annet ved friområdene • Utvidet skulder eller fortau på delstrekninger • Innsnevring av kjørebanen på delstrekninger • Busstopp i vegbanen • Skilting og trafikklys

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 42/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Framkommelighet for kollektivtrafikk, sykkel og gange vektlegges ved valg av trafikkdempende tiltak. Tiltakene evalueres for å vurdere måloppnåelse når det gjelder trafikksikkerhet og trafikkmengde senest 2 år etter innflytting.

Øvrige punkter i SAM utvalgets vedtak er uendret.

Forslagsstillers kommentar: Merknadene er ivaretatt, jf. nytt plankart og planbestemmelser.

Statens Vegvesen, brev datert 23. januar 2014: Vegvesenet har kommentarer til rekkefølgebestemmelsene, planområdet, vurdering av tiltak på Sømsveien og bru over Søylekilen. Dersom rekkefølgebestemmelsene og planområdet ikke blir endret, vil de anbefale fylkeskommunen å fremme innsigelse. For tiltakene på Sømsveien vil vegesenet anbefale at det tas inn en rekkefølgebestemmelse om at disse tiltakene skal være etablert før brukstillatelse gis. For brua over Søylekilen vil vegvesenet overta ansvar for brøytinga vinteren 2014/15 og de vil da legge inn som betingelse at denne delen av gangbanen skal ryddes samtidig med tilhørende g/s-veg.

Statens Vegvesen, i forbindelse med begrenset høring, brev datert 27. mars 2014: Rundkjøringen som tidligere var planlagt ville prioritert trafikken til Støodden og gitt en ulempe for trafikken på fylkesvegen. Det primære ønske med et T – kryss er at trafikken på fylkesvegen (inkludert busser) skal prioriteres som i dag og at atkomst til og fra et næringsområde skal ha vikeplikt. En tilleggsfordel med T- krysset i dette tilfellet er at trafikken fra Støodden enklest kommer videre ved å ta en høyre sving mot Dvergsnesveien, som er det ønskede rutevalget. Adkomsten til N2 må ikke bare vises med pil symbol, men utformes som et vegkryss. Adkomster til boliger nord for Sømsveien, må inn i bestemmelsene med gnr/bnr som får tillatt bruk av G/S – veg som atkomstveg. Atkomst for disse boligene må vises som vegkryss og ikke som pilsymbol. Strek symbol for avkjørsler som skal stenges må påtegnes.

Forslagsstillers kommentar: Merknadene er ivaretatt, jf. nytt plankart og planbestemmelser.

Beboere av Sømsveien 36-78, brev datert 23. januar 2014: Beboerne bor på nedsiden (sjøsiden) av Sømsveien. De mener at hensynet til trygg skolevei for barna på Søm må veie svært tungt i denne saken. De slutter seg til vegvesenets uttalelse men har tilleggskommentarer vedrørende at det bør opprettes trygge krysningspunkter med 40-sone, gangfelt og fartshumper. Videre mener de at det er sterkt behov for krysningspunkt ved Sømskleiva og ved Fuglevika friområde. Fartsgrensen bør settes ned til 50 km/t og 40 km/t ved krysningspunkter. Det bør opprettes g/s-veg langs hele Sømsveien (evt. fortau eller skulder).

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er utført ny trafikkberegning. Se eget notat. Videre er SAM- utvalgets vedtak tatt inn i planbestemmelsene.

Thorvaldsen og Ekse, Sømsveien 190, brev datert 23. januar 2014: Grunneierne av Sømsveien 190, som er innenfor område N2 på plankartet, har seks punkter til deres merknad. Det bes om at det også etableres støyskjerming mot Sømsveien 190. Videre vil de i nær fremtid videreutvikle næringsvirksomheten Kristiansand sjøskole og vil i perioder ha behov for å etablere båtfester. Det bes om at sjøarealet foran eiendommen og Fiberholmen ikke reguleres til friluftsområde i sjø. Det bes om at maksimal utnyttelse på felt N2 fordeles prosentvis etter tomtestørrelse på hver eiendom. Det påpekes også bekymring for den belastning en eventuell fremtidig småbåthavn vil påføre dem. Til sist bes det om at det ikke fylles ut steinmasser i områdene med ålegressenger og sukkertare, jf. kartlegging utført av Naturvernforbundet.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 43/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er utført ny støyberegning og trafikkberegning. Se egne notat. Eksisterende båtplasser og brygger berøres i utgangspunktet ikke av planforslaget.

Trond Egil Åknes, Sømsveien 203, brev datert 21. januar 2014: Åknes har bruksrett til atkomst til og båtplass/brygge i Søylekilen. Ved gjennomføring av plan vil dette forsvinne/bli gjort vanskelig. Dersom båtplassene forsvinner, vil det være et svært prisreduserende inngrep overfor Sømsveien 203. Det samme vil tap av sjøutsikt. Det opplyses til rapportene at det bor barn i området, jf. deres egne tre barn.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Eksisterende båtplasser berøres i utgangspunktet ikke.

Lian Platå velforening, brev udatert: Velforeningen kommenterer at følgende må gjennomføres før bygging på Støodden godkjennes: Forsvarlig sikringstiltak der skolebarn må krysse Strømmeveien – langs Strømme skole, Gang- og sykkelsti langs Sømsveien, Lys i tunnelene under Lianveien og Sikre krysningspunkter ut til friarealer på Sømsveien.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er utført ny trafikkberegning. Se eget notat. Videre er SAM- utvalgets vedtak tatt inn i planbestemmelsene.

Beboere av Sømsveien 203, 205, 209, 195 og 191, brev datert 21. januar 2014: Beboerne har merknader om at planen er i strid med dagens regulering, kommuneplanen og Regionplan Agder2020. Det vises videre til pbl. § 1-1 og at konsekvensene for en av hovedveiene er ikke tilstrekkelig beskrevet. Innsenderne ber kommunen implementere en reguleringsplan for hele Sømsveien i saken. Videre bemerkes det at broa over Søylekilen er for liten og må utvides eller bygges ny med gang- og sykkelsti. Det må også settes opp tilstrekkelig med støyskjerming for husene langs Sømsveien, samt på broa. Det informeres om at det er ti mindreårige barn i husene deres, og disse er ikke ivaretatt eller nevnt i utredningene. Videre er det bemerkninger omkring atkomsten til deres hus, lyssetting av gang- og sykkelstien, alle kabler/luftspenn må legges i jord og at husene deres må få tilgang til fibernett. For enkeltboliger bemerkes det at noen mister sin atkomst til brygge, samt brygge, at det må monteres støyskjerming mot Sømsveien og at sjøutsikten mistes.

Adv. Pettersen Vestbakke & Co, på vegne av beboere av Sømsveien 191, 193, 195, 203, 205 og 207, i forbindelse med begrenset høring, brev datert 30. mars 2014: Det stilles spørsmål til hvilke analyser og vurderinger som har ledet til den positive innstillingen til endring av opprinnelig plan. Det er sjeldent at rundkjøring byr på merbelastning for kollektivtrafikken, og det er vanskelig å se dette i denne saken. Imidlertid vil en rundkjøring bedre den generelle fremkommeligheten på strekningen. Dette kommer naturlig vis også kollektivtrafikken til gode. Det hevdes at man kan styre trafikken bedre mot Dvergsnesveien, men det sies ikke noe om hvordan trafikken vil bli til Støodden. Det sies ikke noe om en ny trafikkanalyse som følge av foreslåtte tiltak.

Det forventes trafikkaos med et T-kryss, hvor kø vil oppstå når man skal krysse Sømsveien fra øst, og det er krysning av myke trafikanter i plan, og ikke i undergang som tidligere. Gevinsten man oppnår for kollektivtrafikken med annen kryssløsning blir minimal. Den smale veien ved Søylekilen vil om vinteren føre til at trafikken blir stående. Den nye endringen vil ha svært negativ innvirkning på trafikkavviklingen, herunder kollektivtrafikken.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 44/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Etter deres syn vil trafikksikkerheten blir betydelig svekket i det nye planforslaget, hvor det heter i trafikksikkerhetshåndboka at rundkjøring er sikrere. En fotgjengerkryssing er mer trafikkfarlig enn planundergang, og kryssing av mange syklister som det her legges opp til vil skape problemer. Det foreligger ingen analyse som sier noe om trafikksikkerheten ved det nye planforslaget. Hvis det legges opp til stor økning i trafikken og det blir køer, vil det sannsynlig bli mye trafikk på sideveier. Dette igjen vil føre til alvorlige situasjoner på veier med mye skoletrafikk. Oppsummert vil endringsforslaget føre til negativ innvirkning på trafikksikkerheten.

Konsekvenser for støy vil bli forverret som følge av endringsforslaget, og det forventes at det vil komme tiltak. Utkjøringsproblemet vil også bli større som følge av tiltaket, og det er ikke beskrevet noen konsekvenser for dette.

Forslagsstillers kommentar: Merknadene er vurdert. Det er bl.a. utført ny støyberegning og ny trafikkberegning. Se egne notat.

Beboer av Sømsveien 203, i forbindelse med begrenset høring, brev datert 31. mars 2014: Merknadshaver bemerker at nytt planforslag vil påvirke deres tilkomst til deres brygge som ligger i området "hensynsone kulturminne". Det kreves at denne bryggen skal beholdes og at den kan vedlikeholdes/fornyes. Det minnes igjen på at de mister sin atkomstrett og at de må få økonomisk kompensasjon for dette. Det må opparbeides 2-3 p-plasser for å sette igjen bilen ved veien nærmest brygga. Det må også opparbeides en ordentlig ny sti til ned til brygga, fra veien. Ellers viser de til tidligere innsendt merknad, samt merknad fra felles naboer via advokat.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Atkomstretten følger eiendommen, uavhengig av reguleringsplan.

Elgstien velforening, brev udatert: Velforeninga har innspill til planen som går på at de er positive til etablering av arbeidsplasser i bydelen, men bekymret for omfanget på Støodden ift. trafikken. Det forventes at det gjøres grundigere utredning på trafikk. Videre forventes det at de trafikale utfordringene, inkl. etablering av sykkel- og gangsti, ved Sømsveien blir løst før bygget tas i bruk. Velforeningen er sterkt bekymret for utfylling i fjorden og den miljømessige katastrofen det er for det marine miljøet i fjorden. Videre bør politikerne følge de retningslinjer de selv har laget ift. å legge næring/kontor langs metroaksen.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er utført ny trafikkberegning. Se eget notat. SAM-utvalgets vedtak er tatt inn i planbestemmelsene.

FAU ved Vardåsen, Strømme, Dvergsnes, Holte og Kringsjå skoler, brev udatert: FAU stiller krav om at infrastrukturen forbedres før anleggsarbeidet starter, at infrastrukturen er hensiktsmessig (om Rona). Dersom mesteparten av biltrafikken blir lagt til Sømsveien så må denne veien oppgraderes og prioriteres. Videre vises det til tre vegkryss som har behov for ekstra god sikring, samt tre gangbroer som må bygges på Sømslandet. Til sist kreves det en garanti for at NOVs ansatte ikke parkerer langs veger og inne i boligfelt, eller at NOV får kjøpt/laget seg flere p- plasser.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny trafikkberegning. Se eget notat.

Skjegstad, for beboergruppen i Korsvikkilen 9-41, epost datert 24. januar 2014: Det gis tilslutning til Randesund Bydelsråds uttalelse. Beboergruppen fremhever tre punkter som omhandler at de er positive til en tilrettelegging for NOV, men ikke gjennom den foreslåtte

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 45/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

utbyggingen. Dersom Støodden fullføres, må det gjøres en oppgradering av infrastrukturen. Til sist må kommunen utrede flere alternativer for etablering av NOV i kommunen, før det gjøres en konklusjon i saken.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny trafikkberegning. Se eget notat. Enkelte oppgraderinger i vegnettet er tatt inn som krav i planbestemmelsene.

Johannessen, Dvergsnesveien 108, brev datert 23. januar 2014: Johannessen klager på fremtidig trafikkstøy og trafikkulemper for beboerne på Dvergsnesveien 104 – 116. Det vises til historikken til boligfeltet og at ved etableringen av oljebedriftene ved Korsvikfjorden og alle nye boligområder omkring, har det medført sterk trafikkstøy. I tillegg vises det til at det er store vansker med å komme ut i trafikken langs Dvergsnesveien allerede i dag.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny støyberegning og trafikkberegning. Se egne notat.

Sæbø, Aas/Larsen og Engelhart, Odderhei Terrasse, brev datert 23. januar 2014: Beboernes merknad gjelder trafikkforholdene og det vises til at kommunen har lovet at det kun skulle være en overgang som barn måtte krysse mellom de to skolebyggene for Dvergsnes skole. I tillegg skulle det jobbes for planfri overgang der. Videre vises til dagens trafikk- og støysituasjon der vegvesenet har avvist henvendelsene om vurdering av tiltak mot trafikkstøy langs utsatte deler av aksen Dvergsnes-Rona. Rekkefølgekrav om tre rundkjøringer er ikke tilstrekkelig. Hovedvegnettet i de tett befolkete aksene Dvergsnes – Rona + Sømsveien må bygges ut med planfrie overganger for gående og syklende og det før de tre siste store utbyggingsprosjektene er fullført.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny støyberegning og trafikkberegning. Se egne notat.

K.K. og I.M.T Hanssen, epost datert 24. januar 2014: Innspillet gjelder Sømsveien. At det etableres opphøyet gangfelt med skilting og nedsatt fartsgrense, der Fuglevikkleiva, Sømslia og Sømskleiva kommer ut i Sømsveien. Gang- og sykkelsti må legges på sjøsiden.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Bl.a. er SAM-utvalgets vedtak tatt inn i planbestemmelsene.

K. og L. Blom, Sømsveien 262, brev udatert: Familien Blom foreslår at følgende tas inn i reguleringsplanen: Det tillates ikke parkering på toppen av parkeringshuset, Parkeringshuset flyttes lengre vest fra eiendommen 262, Det utarbeides en støyrapport for Sømsveien 262, Det lages et visuelt bilde fra Sømsveien 262 mot sør/vest og Utbygger synliggjør hva som skal gjøres med båtplassen til Sømsveien 262.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny støyberegning. Se eget notat.

A. Rosenvold, Kjelleviktoppen 3, brev datert 4. januar 2014: Innspillet gjelder den økte trafikken på Sømsveien. Gang- og sykkelsti må gjøres ferdig, fartsgrense reduseres, fartshumper på anlegges på tre krysningspunkter med fotgjengeroverganger som også må anlegges.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 46/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny støyberegning og trafikkberegning. Se egne notat.

Gruvestien Velforening v/S.A. Stangenes, epost datert 10. januar 2014: Velforeningen viser til at utbyggingen på Støodden vil gjøre at det oppstår stor trafikk på Sømsveien, noe som vil føre til at Salbustadveien vil benyttes av mange. Dette vil skape farlige fotgjengeroverganger, og en farlig utkjøring fra Gruvestien og Knarrevikveien som kommer ut like nedenfor Gruvestien. Det kreves også skjerming for barna i gata og for støy.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny støyberegning. Se eget notat.

Råmunddal Forvaltning AS, på vegne av Terje Pedersen AS – eier av Sømsveien 204, brev datert 20. januar 2014: Viser til at det i planen må legges inn en fordeling av utnyttelsen mellom de ulike eiendommene. Deres eiendom bør i nytt forslag gis utviklingsmuligheter på lik linje med resten av planen. Det bør derfor legges inn 2.000 m2 som tillatt BRA innenfor deres tomt (bygg i 3 etasjer).

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. tatt inn bestemmelse for eiendom 55/34, jf. pkt 2.1.2.

P. Stamberg, Korsvikkilen 9, brev datert 21. januar 2014: Boligen havner innenfor rød støysone, men er ikke blitt kontaktet. Det bes om utsettelse.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny støyberegning. Se eget notat.

I og K. Hakli, Sømsveien 193, brev datert 9. januar 2014: Hakli bor rett bak planlagt bygg. Innspillet går på tap av utsikt og reduksjon av boligens verdi. Viser videre til påkjørselen til Sømsveien i dag, og med trafikkøkning vil det være nødvendig med en endret påkjøringsløsning. Videre må støybegrensende tiltak inkludere deres bolig. Endret påkjørselløsning og støybegrensende tiltak må være gjennomført før byggestart.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny støyberegning. Se eget notat. Ny påkjørselløsning er ivaretatt, jf. revidert plankart.

Enkelte beboere i Ytre Korsvikgrenda vel, epost datert 21. januar 2014: Før bygging kan godkjennes krever beboerne at gjeldende reguleringsplan følges, at det legges gang- og sykkelsti langs Sømsveien, at det gjøres store trafikale sikringstiltak med planfrie fotgjengerfelt rundt Strømme skole, at det bygges en forsvarlig utkjørsel fra Korsvikkilen og at nødvendig støyskjerming mot boområdene foretas.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny trafikkberegning. Se eget notat. SAM- utvalgets vedtak er tatt inn i planbestemmelsene.

J. Rosenvold og Y. Thon, Sømsveien 52, brev datert 22. januar 2014: Innspillet gjelder Sømsveien og trafikksikkerhetstiltak som må foretas langs denne vegen. Hensynet til trygg skoleveg for barna på Søm må veie svært tungt i denne saken. De foreslår enkelte konkrete tiltak som må foretas langs Sømsveien (trygge krysningspunkt, nedsatt fartsgrense, gang- og sykkelveg).

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 47/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny trafikkberegning. Se eget notat. SAM- utvalgets vedtak er tatt inn i planbestemmelsene.

S. Salbostad og K. Gabrielsen, eiendommene 55/1, 2 og 13, brev datert 27. januar 2014: Eiendommene er innenfor felt N2, og det kommer merknader til forskjellsbehandling i form av særbestemmelser for N2 og at eiendommene forringes i verdi. Viser også til at illustrasjoner er retusjert og manipulert. Det påpekes også misvisende og ufullstendig informasjon om Korsvikfjorden og kvalitetssikringen som er lagt til grunn ved behandlingen av utfyllingssøknaden fra AF Decom i 2011. Det bes om at det gjennomføres en komplett konsekvensutredning ihht Naturmangfoldloven. Videre vises det til behandlingsmåten vedrørende de trafikale utfordringene er i tråd med lovens forutsetninger. Det kommer også enkelte innspill til endringer av planbestemmelsene, spesielt ift. forskjellsbehandlingen av feltene N1 og N2, samt eksisterende avkjørsler og friluftsområdet i sjø. Gabrielsen har i tillegg merknader til fasaden som vender mot N2, støy og økt forurensing fra vegtrafikk og hensynet til barn og unge.

Adv. Haavind, på vegne av Sven Salbostad (55/1) og Karl E. Gabrielsen (55/2 og 13), i forbindelse med begrenset høring, brev datert 27. mars 2014: Det må gjøres gjeldende at reguleringsplanen ikke kan vedtas slik den foreligger fordi vesentlige planjuridiske og planfaglige regler og prinsipper er satt til side. Planforslaget er i strid med gjeldende reguleringsplan og kommuneplan samt andre overordna planer og retningslinjer. Grunneiere fremhever manglende medvirkning i et planarbeid som gjelder den fremtidige bruk og utnyttelse av deres eiendommer. Kommunen har latt hensynet til bedriftens ønske være fremtredende ved utforming av planforslaget.

RPR for samordnet areal – og transportplanlegging Kommunens innfallsvinkel er uriktig i henhold til retningslinjene når det planlegges utbygging som går på tvers av målsetningene i retningslinjene, og det heller ikke stilles rekkefølgekrav som bringer tiltaket i samsvar med retningslinjene. Dert pekes i denne sammenheng på at antall parkeringsplasser som er planlagt er klart i strid med gjeldende miljøpolitikk og kan derfor ikke godtas. Regional plan for Kristiansandsregionen 2011 - 2050 Plandokumentene fra kommunen, herunder planforslaget med bestemmelser inneholder ingen opplysninger som gir grunnlag for å hevde at det er tale om sjørettet virksomhet slik begrepet er definert. Tvert i mot har planforslaget bestemmelser som legger ut sjøarealene til friluftsområde, med forbud mot nye konstruksjoner, som kaianlegg. Det er tale om et rent kontorbygg. Det er ingen tvil om at tiltaket er i strid med målsettingen om lokalisering langs overordnet veinett, og at man tar i bruk areal avsatt til sjøtilknyttede næringsarealer til kontorformål. Kommuneplan Planforslaget bryter klart med følgende punkter i retningslinjene i kommuneplanen: - Planen vil vanskeliggjøre situasjonen for eksisterende småbedrifter i området. - Det er forbud mot omregulering av arealer for sjørettet virksomhet til andre formål, som kontor. - Det er ikke tale om utvidelse av eksisterende hjørnesteinsbedrift. Punktet betyr at det skal settes av areal der disse bedriftene befinner seg. Her er det tale om relokalisering av en bedrift på et nytt sted. Planforslaget dekker heller ikke begrepet etablering av hovedkontor, da dette er samling av allerede eksisterende arbeidsplasser.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny støyberegning og trafikkberegning. Se egne notat. SAM-utvalgets vedtak er tatt inn i planbestemmelsene. Planen og behandlingen er bl.a. utført i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 12.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 48/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Søm- og Fuglevika velforening, brev i epost datert 26. januar 2014: Velforeningens innspill gjelder bekymring for trafikkøkning på Sømsveien som er skoleveg for et økende antall barn. De oppfordrer kommunen til å finne og legge bedre til rette for NOV slik at de kan få et næringsområde som er bedre egnet enn Støodden.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny trafikkberegning. Se eget notat. SAM- utvalgets vedtak er tatt inn i planbestemmelsene.

Randesund Bydelsråd, brev datert 1. februar 2014: Bydelsrådet fremmer en 21-siders høringsuttalelse. Hovedankepunktene er at lover og avtaler samt intensjonene i nasjonale, regionale og kommunale planer skal følges, brudd på informasjonsplikt, at konsekvensutredningene ikke er objektive og har mangler og inneholder kritiske faktafeil. Videre må det lages en oversikt over alle kjente utbyggingsplaner for Randesund som helhet, slik at det kan foretas en helhetlig vurdering. Bydelsrådet krever videre at det blir utredet minst to alternative plasseringer av et så stort kontorbygg, og påpeker også til habiliteten i saksbehandlingen.

Randesund Bydelsråd, i forbindelse med begrenset høring, brev datert 26. mars 2014: I begrenset høringsrunde har bydelsrådet en generell betraktning at det er vanskelig å få innsyn i saken, og at det er vanskelig å få informasjon.

Infrastruktur og trafikale forhold fremstår som en oppvisning av hvordan man slukker branner, der tiltakene som foreslås og til dels vedtas, ikke tar hensyn til hverandre eller det som allerede er tatt inn i detaljplanen. Rutevalgsanalysen i trafikkanalysen viser en klar prioritering av Sømsveien som hovedatkomstvei. Behovet for gang – og sykkelvei er allerede påpekt i Sykkelhandlingsplanen og blir ikke mindre som følge av utbyggingen av Støodden. Dette må ha direkte sammenheng med utbyggingen av kontorbygget og må med i rekkefølgekrav og utbyggingsavtale. Det er mindre sammenheng med rekkefølgekrav til utbedring av kryss Dvergsnesveien/Sømsveien, når hovedatkomstvei skal komme fra vest. Det er kun ramset opp tiltak som kan være aktuelle å vurdere for å få mer trafikk mot Dvergsnesveien. Hverken kommune eller fylkeskommune har vært interessert i å framskaffe oppdaterte trafikktall for vegene i bydelen og analysene blir utført på feil grunnlag. Bydelsrådet mener Vardåsveien og Strømme vil få stor overflyttrafikk, som igjen vil føre til store utfordringer for barn – og unge i trafikken. Rekkefølgebestemmelsene mener bydelsrådet ikke innebærer noen plikt til å gjennomføre tiltak.

SVV har kommet med påstander før behandlingen av sak Støodden i SAM-utvalget den 12.3.2014, omkring rekkefølgekrav til gang – sykkelvei langs Sømsveien som ikke holder juridisk. Bydelsrådet mener det juridisk er fullt mulig å stille rekkefølgekrav til gang – sykkelvei langs Sømsveien, som er direkte relatert til selve utbyggingen. SVV påstand før møtet kan ha påvirket utfallet i SAM- utvalgets stemmegivning i saken.

Det er diskusjon omkring antall parkeringsplasser som er tillatt innenfor planområdet, og de tillitsvalgte har kommet med et behov som er betydelig høyere enn det planen hjemler. Dette bør tas hensyn til i det videre arbeidet, og løsningen er ikke å tillate flere parkeringsplasser. Det er umulig å forholde seg til den endringen som omfatter en ny avkjøring til Støodden, da trafikkanalysene ikke er i samsvar med de tiltakene som er påpekt i detaljreguleringsplanen. Stadig endringer av faktiske rekkefølgekrav, endringer i tallstørrelser, feilaktig tallmateriale i fm. dagens trafikk- gjør at det må tas en pause i planprosessen for å kvalitetssikre tallene og sikre at det blir gjennomført en konsistent vurdering av infrastruktur og trafikale utfordringer i fm. utbyggingsplanene.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 49/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny støyberegning og trafikkberegning. Se egne notat. SAM-utvalgets vedtak er tatt inn i planbestemmelsene. Planen og behandlingen er bl.a. utført i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 12.

Korsvikfjorden velforening, i forbindelse med begrenset høring, brev datert 27. mars 2014: Velforeningens merknad har fem hovedpunkter i sin uttalelse. Det gjelder; Trafikkbegrensende tiltak på Sømsveien vil forringe fremføringshastigheten for bussen i store deler av Randesund bydel, Krav om tilleggsutredning til konsekvensutredning, For å ivareta boliger og beboere langs vegen forventes at retningslinjer for støy tas inn i reguleringsbestemmelsene, Manglende tilrettelegging for gående og syklende og Etterspør juridisk grunnlag for å kreve at tiltakshaver skal være med å bekoste rundkjøring Dvergsnesveien/Høvågveien i Rona.

Forslagsstillers kommentar: Merknaden er vurdert. Det er bl.a. utført ny støyberegning og trafikkberegning. Se egne notat. SAM-utvalgets vedtak er tatt inn i planbestemmelsene. Planen og behandlingen er bl.a. utført i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 12.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 50/51 Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune multiconsult.no

9 Vedlegg - Plankart, målestokk 1:1000 (A1), sist revidert 10.4.2014. (NB: Revidert etter begrenset høring)

- Tilhørende planbestemmelser, sist revidert 10.4.2014. (NB: Revidert etter begrenset høring)

- Illustrasjoner.

- Temautredninger ifm. konsekvensutredningen. (NB: Trafikkberegning og støyberegning er revidert, jf. egne vedlegg.)

- Risiko- og sårbarhetsanalyse, sist revidert 4.10.2013.

ID 312941 datert: 6.8.2013/sist rev: 10.4.2014 SIDE 51/51