DOCSLIB.ORG

Strontium Isotope Composition of the Bindal Batholith, Central Norwegian

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Strontium Isotope Composition of the Bindal Batholith, Central Norwegian Strontium isotope composition of the Bindal Batholith , Central Norwegian Caledonides 0 YSTEIN NORDGULEN & BJ0 RN SUNDVOLL Nordgulen,0 & Sundvoll,B. 1992: Strontium isotope composition of the Bindal Batholith, Central Norwe gian Caledonides. Nor. geol. unders . Bull. 423, 19-39. A strontium isotope study of the Bindal Batholith has been carried out. The data generally do not permit precise and accurate age calculations; however, good estimates for initial Sr ratios are commonly obtained. Low initial ratios (c. 0.704-0.705) with little internal variation are pres ent in granitoids in the southeastern part of the oatnontn. Rocks with intermediate initial ratios (0.705­ 0.710 ) predominate and are present throughout most of the bathouth, whereas very high ratios (> 0.715) are found in tour maline granites and anatectic granitoids in the west. Considering a subduct ion related setting for the pluton ism , tne geographical distribution of Sr initial ratios would be consistent with a westward -dipping subduction zone. Contamination of the magmas at the level of emplacement is thought to be of minor importance, and disturba nce of the isotope system by secondary alterat ion appears to be relatively uncom­ mon. Cons iderable isotopic variation within plutons are prob ably a result of isotopic hetero geneity in the source materials which has not been obliterated by magmatic processes. The range in Sr initial ratios in the Bindal Batho lith reflec ts that the granitoids were derived in variable proportions from relatively non-r adiogen ic upper mantle to lower crust as well as isotopically heterogeneous crusta l rocks. 0 ystein Nordgulen, Norges geologisKeunderseketse. Boks 3006-Lade, N-7002 Tronarie im. Norway. Bjorn Sund voll, Mineralogisk-Geologisk Museum, Sarsgr. I, 0562 Oslo 5, Norway. Introduction Regional context The Caledonian Bindal Batholith, which is loca­ The Bindal Batholith (BB) occurs in the Helge­ ted in the Helgeland Nappe Complex in north­ land Nappe Complex (HNC), which belongs centra l Norway , consists of a variety of rock to the Uppermost Allochthon in the Scandinavi­ types ranging in compos ition from mafic clivi­ an Caledonides (Gee et al. 1985), As outlined ne gabbro to leucogranite. In this paper, we by Thorsnes (1987), Nordgulen & Schouen­ report the results of a Sr isotope investigation borg (1990) and Thor snes & t.eseth (1991), two of the batholith. At present, a total of c. 250 series of metasupracrustal rocks are intruded analyses are available, including 45 samples by the granitoids. One of these consists of analysed by Priem et al. (1 975), Nissen (1986, migmatitic gneisses, calc-silicate rocks and 1988) and Terudbakken & Mickelson (1986). marbles. Earlier work in the northern parts Partly as a consequence of the overall low of the HNC suggests that these rocks are Rb/Sr-ratios, acceptab le isochrons and age Precambrian in age (Riis & Ramberg 1981, determinations are rarely obtained. However, Terudbakken & Ramberg 1982, Brattli et al. the analyses allow reasonab ly precise estima­ 1982), The other rnetasupracrustal series, tes to be made for the initial I7Sr/"Sr ratios which comprises mafic and calcareous conglo­ (Sri) for most plutons and rock types, The merates, eale-silicate rocks, marbles, psamm i­ results are therefore of considerable interest tes and schists, is thought to represent a for classification and comparative studies, and cover sequence to ophiolite fragments in the are useful when trying to constrain poss ible HNC (Bang 1985, t.esetn 1985, Thorsnes 1985, source regions for the granitoids. Heldal 1987). Correlating the ophiolite frag­ Isotope analyses are not available from the ments in the HNC with the Early Ordov ician northwestern part of the batholith, i.e. the area Leka Ophiolite Complex, it is inferred that the between Vefsnfjord and Ranafjord, and from cover sequences must be Early Ordovician rocks along the eastern boundary of the Helge­ or younger in age (Nordgulen & Schouenborg land Nappe Complex (Fig. 1). 1990, Thorsnes & t.eseth 1991). The ophiolite 20 @ystein Nordgulen & Bjern Sundvoll NGU . BULL. 423. 1992 -, i '" 1';'- , \ ,-,:" 05601'• •~:~ : 5KlI N" ...... __ 'J ....:' "'" -,. ~ h' ~. .( ~ OS ' , A P " · . ;) A l S~" T T EI. PlUT AV Al $ TEt. ... ...5$1. 1=' 000£RE 0 .~ -JORDHOlv ",",[ ·U " UGl SU.W JEL LE"" . V " UST..,A, r- .E T GP G AWP[ '. ~ l U T • .. A ... • ... ....c >1 ElGn o •. ...PP E CO'"P\. E1 ...p " E "'H O~ · .E T PlUTQt. - 0 :. G5 '.' 0 [ ', _ A...." re CTlC GFl...·. ITOlOS "I M . e»;GSV Of: •• \f"SS ~ ...=TOU R... .. L I.. r G R AN ITE «vc o:. QL I ". A PP( COUPL E . 'I 'of'; « ...l V" " ..... I.' O' .Z O"<ITE -=....:...:~ G R ..... ITE G R AN OOIORI H '. ' "I'P ...R A Ol,F ~ E L l [ T PlUT :.:-:::: QU ARTZ MQN ZON ITE. S'f'E:NITE "I V ..;QlSV .. ~ .... POAP HV RITIC GR ANITE L'" LIF"JElL V"5 51. V G V OSJOE '. GASBRO o 0 PQ RP'"l v RIT1C GRANO OlORIT[ ... ~. EV ER · .E S ~ : .>:.: D.ORlTE TONALI TF GRA NOOIOR IT[ HI C~,j D H )P" I H .' o « C".SCAl ',' ASSlr • 0" • v G AAe RO DIOR.TF "" , ZOOIORITE ~ './C RQOi-' m S F"JA U [ T '.A PP[ CO....' PLE . VARIOUS V E TASUPRA CRUSTAL RQC oo;S R .., RE INFJEl L M ASSIF ~ GREENSTO r-.E GAe e RO ULTRA..i AFIC ROC " S 5 soP. JOROE", 5 " Soo.:A LV,l£R ~ ~ LE..,A OP H I,)LlTE CO V PLE , o 10 2'!i. " r " ORQHAT H.~ ~ : . RQC"S e ELOW THE H"'O C & RNC TV l OVE"> ••• ...SSIF TP ~EPR A . FJEllE· "lUTe>:'. ... ... r.l RUST Il", Ff RRlO THRUS T VV 'lISTW .O,A', [ "' ASS r Fig. 1, Geological map of the Bindal Batholith. NGU - BULL. 423. 1992 Stront ium isotope compos ition 21 fragments as well as their cover rocks were ppm) Rb or Sr, however, were subjected to deformed and metamorphosed prior to being isotope dilution (ID) determination. Sr isotope cut by Late Ordov ician granitoids. Juxtapositi­ ratios and ID-determinations by mass-spec­ on of the ophiolite related rocks with the ol­ troscopy, and Rb/Sr ratio determ ination by der metasupracrustals must also have occur­ XRF-spectroscopy were carried out at the red in the Ordovician. Laboratory for geochronology and isotope The Bindal Batholith consists of more than geology at the Mineralogical-Geological Muse­ 50 plutons and occup ies a substa ntial part um, University of Oslo. The analytical procedu­ of the HNC (Fig. 1). Descript ions of parts of res used have been published elsewhere (Ja­ the batholith were provided by Kollung (1967), cobsen & Heier 1978). For some samples , Myrland (1972), Nordgulen (1 984), Theis sen Rb/Sr ratio!' were determ ined by XRF-spec­ (1986), Gustavson (1988), Nordgulen & Mit­ troscopy at the NGU-Iaboratories (Table 1). chell (1988) and Nordgulen & Schouenborg The mass-spectrometer, a VG 354 five-collec­ (1990). tor instrument, yielded a value for the NBS The rocks are generally equigranular or 987 Sr standard of 0.71025 ± 3 during the porphy ritic, medium- or medium- to coarse­ period of analysis. The erro r of the XRF­ grained and predom inantly granodioritic to determinations were estimated to ;;;; 1% , and granitic in composition. A few plutons are tona­ that of the ID-method ;;;; .5%. litic, and gabbros, diorites and monzonitic All isochron calculations and age data quo­ rocks are present in some areas. Tourm aline ted have been performed or recalculated using granites and anatectic granites are fairly abun­ the decay constants recommended by Steiger dant in the weste rn part of the batholith (Fig. & Jaqer (1 977). All errors are quoted at the 1). Petrograph ic and chemical data show that 2a level. Elemental and isotopic data are listed the major ity of the rocks are I-type according in Table 1 together with (" Sr/" Sr)o ratios cal­ to the class ification of Chappell & White (1974). culated with respect to an age of 440 Ma. For However , some plutons show transitional be­ samples with " Rb/'·Sr ratios less than 1, a haviour towa rds A-type granites, and the ana­ 20 Ma shift in the assumed age will cause a tectic rocks in the west may be regarded as very small change « 0.0003) in the calculated S-type granites (Nordgulen et al. 1988). initial ratio, whereas samples with " Rb/'·Sr Only a limited number of age determ inations ratios of c. 10 will have a change of c. 0.003 are available from the BB. Rb-Sr whole-rock in the initial ratio. and mineral data indicate a fairly wide age span ranging from the Late Cambrian to the Middle Silurian (Priem et al. 1975, Gustavson & Prestvik 1979, Nissen 1986, 1988, Terudbak­ ken & Mickelson 1986). Recently, a number of U-Pb age determ inations on zircons have yielded Late Ordovician to Early to Middl e Silurian ages for different rock types in the Strontium isotope data batholith (Nordgulen & Schouenborg 1990, Nordgulen et at., in prep). The U-Pb data thus The southwestern partof the batholith suggests a relatively narrow age range for the plutonism and indicates that the dates obta i­ Introduction ned by the Rb-Sr method must be conf irmed Several large to intermediate size plutons by more precise dating techn iques. spanning a wide compositional range are pre­ sent in this area. Analyses are available for the Krakfjellet, Terrakfj ellet and Heilhornet Plu­ tons in Bindal, and the porphyritic Sklinna Plu­ ton, which is located southwest of Leka (Fig. Analytical methods 1). From the Holm peninsula, north of the Heilhornet Pluton, data are presented from All sample prepa rations and chemical prepa ra­ tourm aline granite, anatectic granite and a tions were performed at the NGU-Iaborator ies.
Load more

Recommended publications
  • Master Thesis
    A study in environmental chemistry: natural and anthropogenic radionuclides in sediment cores from the Norwegian Trench and the Vefsnfjord by Lena Helvik Master of Science Thesis Department of Chemistry University of Bergen Bergen, June 2019 SUMMARY In this work the anthropogenic radionuclide 137Cs and the naturally occurring radionuclides 226Ra, 228Ra, 210Pb and 40K have been studied in sediment cores from the Norwegian Trench and from the Vefsnfjord in Nordland. Caesium-137 is a fission product, introduced to the environment by nuclear weapons tests in 1950s and -60s, discharges from reprocessing plants for spent nuclear fuel, and from accidents like the Chernobyl accident in 1986. Levels of 137Cs in Norwegian marine areas are generally low, and the levels are routinely monitored. Investigations in selected Norwegian fjords have, however, shown elevated levels of 137Cs in surface sediments and sediment profiles, compared to adjacent open marine areas. The Vefsnfjord, which is investigated in this work, is one of the fjords in Norway with the highest measured levels of 137Cs. The contamination source is most likely the Chernobyl accident. Potassium-40 is a naturally occurring radioactive isotope of potassium (isotopic abundance of 0.012%). radium-226 and lead-210 are members of the natural radioactive “uranium series”, while radium-228 is member of the natural radioactive “thorium series”. All four are found in various amounts in bedrock and the marine environment. However, it is well known that different industries, including the oil and gas industry, also discharge naturally occurring radionuclides to the marine environment. In this thesis, local and regional variations of 137Cs, 226Ra, 228Ra, 210Pb and 40K in the two study areas have been investigated.
    [Show full text]
  • Revision of the EU's Arctic Strategy
    Sent by e-mail Breivikbotn, November 9th 2020 Input – Revision of the EU’s Arctic strategy Additional input from a total of 40 municipalities in North Norway, to the public consultation regarding the revision of the EU’s Arctic strategy. The municipalities are represented by 5 inter- municipal counsils; Vest-Finnmark Rådet (7 municipalities in Troms and Finnmark County), Vesterålen regionråd (6 municipalities in Nordland County), Salten Regionråd (10 municipalities in Nordland County), Indre Helgeland Regionråd (5 municipalities in Nordland County) and Helgelandsrådet (12 municipalities in Nordland County); 1. In your view, what have been the EU’s main achievements and failures under each of the three priorities in the 2016 Joint Communication? Vest-Finnmark Rådet, Vesterålen regionråd, Salten Regionråd, Indre Helgeland Regionråd and Helgelandsrådet embraces the EU’s engagement in promoting sustainable development in the Arctic. This priority marks a positive shift in how the Arctic is perceived as a strategically important territory, with green growth potential for the region and Europe. The EU’s top priority should be to assist the region in overcoming the Arctic paradox. That is, changing a demographic trend that is inversely correlated with economic growth. A stable demographic development is a necessary precondition for development and security in the Arctic regions. The most important means of meeting regional challenges in the Nordic/European part of the Arctic is by making use of the large natural resources in the region to stimulate economic growth and create new attractive jobs including utilizing the research institutions in the Arctic. The EU’s Arctic engagement shows great achievement, as exemplified by the processes leading to the report on Arctic investment needs in 2017, and the EU Arctic Forum in 2019.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Statnett SF, Hemnes, Vefsn, Grane Og Bindal Kommuner I Nordland Fylke
    Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 29.06.2015 Vår ref.: 201500381-13 Arkiv: 617 Saksbehandler: Deres dato: 20.05.2015 Kristin Evjen Deres ref.: Ellen Torseter Hoff 22959163/[email protected] 1 Statnett SF, Hemnes, Vefsn, Grane og Bindal kommuner i Nordland fylke og Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag fylke - godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for spenningsoppgradering og nybygging av 420 kV kraftledning – Nedre Røssåga – Tunnsjødal og Namsskogan - Kolsvik Vi viser til Deres brev datert 20.5.2015 vedlagt miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for spenningsoppgradering og nybygging av 420 kV kraftledning Nedre Røssåga – Tunnsjødal og Namsskogan – Kolsvik. Saken er behandlet med hjemmel i vilkårene for miljø-, transport- og anleggsplan gitt i konsesjon 23.9.2014, post nr. 9. Bakgrunn Statnett fikk den 23.9.2014 konsesjon til å spenningsoppgradere de resterende mastene fra 300 til 420 kV på strekningen Nedre Røssåga – Namsos og Namsskogan - Kolsvik, utvide de tre transformatorstasjonene Nedre Røssåga, Trofors og Tunnsjødal, samt bygge i ny trasé forbi Namsskogan. Det er utarbeidet tre MTA-planer i prosjektet. MTA for spenningsoppgradering fra 300 til 420 kV for Nedre Røssåga, Trofors og Tunnsjødal transformatorstasjoner ble godkjent av NVE 9. april 2015. MTA for spenningsoppgradering fra 300 til 420 kV for ledningen Namsos – Tunnsjødal ble godkjent av NVE 27. april 2015. Den siste, MTA for spenningsoppgradering fra 300 til 420 kV for ledningene Nedre Røssåga – Tunnsjødal og Namsskogan – Kolsvik, er den som her legges frem for godkjenning. I ettertid er det kommet frem at den konsesjonsgitte traséen ikke kan bygges så tett opptil jernbanen i Namsskogan, og tilleggssøknad for justert trasé datert 8.6.2015 er nå til behandling hos NVE.
    [Show full text]
  • Vågan Og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitets- Forstå Drivkrefter Strukturelle Og Dynamikken I Modellen: Forhold Stedets Utvikling
    Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitets- Forstå drivkrefter Strukturelle og dynamikken i modellen: forhold stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolknings- vekst Det er to størrelser som Arbeidsplass- vekst definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Befolknings- Fødsels-balanse vekst Flytting Arbeidsplass- vekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 2014K1 2 209 2013K1 2012K1 Lødingen 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2 457 2 2000K1 2 3442 2862 2282 1702 2 4602 4022 2014K1 9 257 9 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 Vågan 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 9 242 9 . 2000K1 8 9008 8 9808 9 0609 9 1409 9 2209 9 3009 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 -0,5 -1 -1,5 -2 -2,5 -3 -3,5 -4 -4,5 -5 -5,5 Lødingen Vågan -6 -6,5 -7 2006K1 2008K1 2010K1 2012K1 2014K1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2007K1 2009K1 2011K1 2013K1 Befolkningsendringer siste 12 mnd, dekomponert Befolknings- Fødsels-balanse Sammenhengen mellom vekst arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå Flytting dynamikken i utviklingen Arbeidsplass- vekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen
    [Show full text]
  • Reetableringsprosjektet I Vefsnaregionen
    Rapport 14 · 2015 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport for aktiviteten i 2014 Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Institute`s Norwegian Veterinary Espen Holthe Thomas Bjørnå Håvard Lo Veterinærinstituttets rapportserie Veterinærinstituttets rapportserie · 14 – 2015 Tittel Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport for aktiviteten i 2014. Publisert av Veterinærinstituttet · Pb. 750 Sentrum · 0106 Oslo Form omslag: Graf AS Forsidefoto: Forsjordforsen i Drevja, Veterinærinstituttet Miljø- og smittetiltak, Trondheim Foto: Veterinærinstituttet, Miljø-og Smittetiltak, Trondheim Bestilling [email protected] Faks: + 47 23 21 60 01 Tel: + 47 23 21 63 66 ISSN 1890-3290 elektronisk utgave Forslag til sitering: Holthe E, Bjørnå T, Lo H. Reetableringsprosjektet i Vefsnare- gionen - Årsrapport for aktiviteten i 2014. Veterinærinstitut- tets rapport-serie 14-2015. Oslo: Veterinærinstituttet; 2015 © Veterinærinstituttet Kopiering tillatt når Veterinærinstituttet gjengis som kilde Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Rapport 14 · 2015 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport for aktiviteten 2014 Forfattere Espen Holthe, Veterinærinstituttet Thomas Bjørnå, MON KF Håvard Lo, Veterinærinstituttet Oppdragsgiver Miljødirektoratet 02.06.2015 ISSN 1890-3290 elektronisk utgave Sammendrag Holthe, E. Bjørnå, T. & Lo, H. 2015. Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen. Årsrapport 2014. Veterinærinstituttets rapportserei 14-2015. 33 s. Rapporten omhandler alle vassdragene i regionen der det er gjennomført tiltak i forbindelse med reetableringsprosjektet, bortsett fra Vefsna. For Vefsna er det utarbeidet egen rapport, se (Holthe mfl. 2015). I 2014 ble det i alt satt ut ca. 773.000 individer av laks i elvene Fusta, Drevja, Halsanelva, Hestdalselva, Dagsvikelva og Hundåla. I tillegg ble det satt ut 102.000 sjøørretunger i Fustavassdraget, da i hovedsak oppstrøms Forsmoforsen. Det er også satt ut ca. 38.000 individer av stasjonær ørret og ca.
    [Show full text]
  • Reetableringsprosjektet I Vefsnaregionen - Årsrapport 2016 VETERINÆRINSTITUTTET
    Rapport 17 - 2017 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016 VETERINÆRINSTITUTTET Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen – Årsrapport 2016 Innhold Sammendrag ................................................................................................................. 2 Forord ......................................................................................................................... 3 1. Innledning .............................................................................................................. 4 2. Metode og materiale .................................................................................................. 5 2.1 Innsamling av ungfisk .............................................................................................. 5 2.2 Innsamling av voksenfisk .......................................................................................... 5 2.3 Gytefiskregistrering ................................................................................................ 5 2.4 Utsettingsmaterialet ............................................................................................... 6 2.5 Bademerking av øyerogn .......................................................................................... 6 2.6 Utsetting av fiskemateriale i Vefsnaregionen ................................................................. 6 2.7 Otolitt og skjellanalyse ............................................................................................ 7 3. Resultat fra ungfiskundersøkelser
    [Show full text]
  • Nordland Rundt Om Utenforskap Og Inkludering
    Nordland Rundt om utenforskap og inkludering Fylkesmannen i Nordland Ulf Andersen // 02.06.2020 Si hei til barna født i 1992… I desember 2010, 18 år gamle, var 984 ungdommer fra 92-årgangen mottakere av sosialhjelp i Norge Det er 41 hele skoleklasser som 1A på Vinderen Skole 7 år senere, i desember 2017, 25 år gamle, hvor mange tror dere fortsatt er trygdemottakere? 440. Det er 18,3 hele skoleklasser som 1A på Vinderen Skole 45%... I Nordland, i aldersgruppen 20-29 år, var det ca 6 600 i utenforskap... x 275 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 Norge og NAV Norge 0 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 12 år 14 år 16 år som «2 eller flere ytelser». Kilde: Nav. Befolkningstall per årskull er per 1. januar 2018. Kilde: SSB 2018.Kilde:januar er1. per årskull BefolkningstallperNav. Kilde:flere«2ytelser». ellersom ytelsen eller disseflereav med2 Personer ytelsen. kun denne medpersoner er således og for dobbelttellingerkontrollerter UføretAAP og Sykepenger,Dagpenger,Sosialhjelp, 2017.perNorge desember i bosattpersonerfor er beholdningstall tallAlle 18 år 20 år 22 år 24 år 26 år 28 år 30 år 32 år 34 år 36 år 38 år 40 år 42 år 44 år 46 år 48 år 50 år 52 år 54 år 56 år 58 år 60 år 62 år 64 år 66 år 68 år 70 år 72 år 74 år 76 år 78 år 80 år 82 år 84 år 86 år 88 år Barnetrygd Sosialhjelp Dagpenger Foreldrepenger Sykepenger AAP Uføretrygd 2 flereeller ytelser Alderspensjon Ikke registrert hos NAV 90 år 92 år 94 år 96 år 98 år e v e 100 år ises ryg 102 år d 104 år Utbetalinger fra NAV i 2019: 456 milliarder Samlede utbetalinger til personer bosatt
    [Show full text]
  • I Brønnøy~ Bindal, Sømna Og Vevelstad 1
    RI I BRØNNØY~ BINDAL, SØMNA OG VEVELSTAD 1 . KORT OM TJENESTEDISTRIKTET BODQ - Tjenestedistriktet består av kommunene Bindal, SØnma, BrØnnØy og Vevelstad. \ - Distriktet ligger helt sør i Nordland fylke og grenser opp til Nord-TrØndelag. - Samlet areale for tjenestedistriktet er 3.182 km2 eller ca. 1,5 ganger størrelsen på Vestfold fylke. - Innbyggertallet er totalt 11.784. FISKERIDATA FOR TJENESTEDISTF.IKTEI' UNDER EIT: - 200 fiskere, herav 142 på blad B. - Ca. 80 helårsdrevne fiske­ fartøyer, herav 1 2 over 40 fot. - 2 fiskeforedlingsanlegg 5 mottaksstasjoner - 13 lakseoppdretts­ konsesjoner, herav 3 settefiskanlegg. BrØnnØy: Areale: 1.234 km2 Ant. innbyggere: 6.982 Adm. senter: BrØnnØysund sømna: Areale: 195 km2 Ant. innbyggere: 2.094 Adm.senter: Vik i Helgeland Vevelstad: Areale: 530 km2 Ant. innbyggere: 654 Adm.senter: Forvik Bindal: Areale: 1.223 km2 Ant. innbyggere: 2.054 Adm.senter: Terråk ,, ,~'\.. ;l l l f ø " l l l l . ~~~ l # l . ,, ,, &ø. \ • '\ .. ID \ l .l • \ ' .: (t ) , INNHOLDSFORTEGNELSE l. Kort om tjenestedistriktet 2. Sammendrag 3. Sysselsetting _, 3. l. Fiskermanntallet 3.l.a. Fiskermanntallet i Brønnøy 3.l.b. Fiskermanntallet i Sømna 3 .l.c. Fiskermanntallet i Vevelstad 3 .l. d. Fiskermanntallet i Bindal 3 .2. Sysselsetting i mottaks-/foredlingsleddet 2.2.a. Sysselsetting i mottaks-/foredlingsleddet Brønnøy 2.2.b. Sysselsetting i mottaks-/foredlingsleddet Sømna 2.2.c. Sysselsetting i mottaks-/foredlingsleddet Vevelstad 2.2.d. Sysselsetting i mottaks-/foredlingsleddet Bindal 3. 3. Sysselsetting i oppdrettsnæringen 3.3 .a. Sysselsetting i oppdrettsnæringen i Brønnøy 3.3.b. Sysselsetting i oppdrettsnæringen i Sømna 3.3.c. Sysselsetting i oppdrettsnæringen i Vevelstad 3. 3. d.
    [Show full text]
  • Reetablering Av Laks I Vefsna Nedstrøms Laksforsen - Sluttrapport VETERINÆRINSTITUTTET
    Rapport 12 - 2019 Reetablering av laks i Vefsna nedstrøms Laksforsen - Sluttrapport VETERINÆRINSTITUTTET Reetablering av laks i Vefsna nedstrøms Laksforsen Sluttrapport Innhold Innhold ........................................................................................................................ 2 Sammendrag ................................................................................................................. 4 Forord ......................................................................................................................... 6 1. Innledning ........................................................................................................... 7 2. Områdebeskrivelse ................................................................................................. 9 3. Metode og materiale .............................................................................................. 11 3.1 Utsettingsmaterialet .............................................................................................. 11 3.2 Bademerking av øyerogn ......................................................................................... 11 3.3 Utsetting av fiskemateriale ...................................................................................... 11 3.4 Innsamling av ungfisk ............................................................................................. 12 3.5 Innsamling av voksenfisk ......................................................................................... 15 3.6 Otolitt- og skjellanalyser
    [Show full text]
  • Granasen, a Dolomite-Brucite Deposit with Potential for Industrial Development
    NGU -BULL 436, 2000 - PAGE 75 Granasen, a dolomite-brucite deposit with potential for industrial development ODD 0VERENG 0vereng, O. 2000: Granasen, a do lomite-brucite deposi t wi th pote ntial for indust rial develo pm ent. Norges geolog iske und ersekelse Bulletin 436, 75-84. Granasen, situated close to Mo sjoen in north ern Norway, is a deposit containing several milli on tonn es of dolomite and brucite. The deposit has been investig ated and characte rised in preparati on fo r future deve lopment and exploitation. The ore consists of dol omi te and brucite . Brucite has fo rmed as a result of hydro th ermal alte rat ion associated with intrusion of gabbro. Tests have been carried out to evaluate the com mercial value of the dolom ite resources. A variet y of different bene ficiation met hods were investigated to achieve co mmerc ial concent rates of brucite . The most successful result was obtai ned by selective flocculat ion , w hich up-gr ades th e ore to a maximum gra de of 95.5 % brucite, with a recovery of 80 %. As an alte rnative, or by-product of bru cite concent rate produ ction, th e deposit cou ld also be w orked for dolomite. Odd 0vereng, Norgesgeologi ske undersekelse,N-749 1 Trondh eim, Norw ay. of th e Granasen dol om it e marble (Faye & 0 vereng 1979). Introduction Extensive mi neralogical and geo log ical investigat ions, Since the beg inning of the 1970s, the Geologica l Survey of including diamond drill ing, were carried out in 1979 and Norway (NGU) has investigated a large number of indu strial 1980 (0 vereng 1981), and confirmed th e interpretation th at min eral occurrence s.
    [Show full text]
  • Vefsnfjorden. Beskrivelse Av Hydrofysiske Forhold I Fjordens Indre Del
    RAPPORT L.NR. 5939-2010 Vefsnfjorden. Beskrivelse av hydrofysiske forhold i fjordens indre del Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Vefsnfjorden. Beskrivelse av hydrofysiske forhold i fjordens indre 5939-2010 3.3.2010 del. Prosjektnr. Sider 29321 23 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Jarle Molvær Oseanografi Fri Geografisk område Trykket Nordland NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Alcoa Mosjøen Helge Nes Sammendrag Det gis en oversikt over vannmasser og strømforhold i ca. 0-30 m dyp i den indre delen av Vefsnfjorden. Vannmasser og strømforhold ned til 6-8 m dyp preges av den store ferskvannstilførselen fra Vefsna, som danner et 2-5 m dypt brakkvannslag som raskt strømmer ut fjorden – og en mindre og langsommere inngående sjøvannsstrøm under denne. Typisk strømhastighet i brakkvannslaget synes å være 0,1-0,3 m/s. Strømmålinger i 10 m dyp og 5 m over bunnen like utenfor havneområdet viste at for ca. 90% av målingene var <2 cm/s og maksimal hastighet var 7 cm/s.
    [Show full text]