STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2005 NR. 4 91. ÅRGANG 22. FEBRUAR - 7. MARS
Taushet på Tautra SIDE 3
– Samlokalisering uinteressant SIDE 8
Livet etter ISFiT SIDE 24
Godbit fra UKA-05: Seigmen SIDE 40 LEDER KOMMENTAR Lovdebatt uten NTNU
Etter over to års drakamp vedtar Stortinget den 28. februar den nye loven om høyere utdanning. Stortingets utdanningskomité har nå behandlet ferdig Kristin Clemets opprinnelige lovforslag. De har endret det på enkelte sentrale punkter.
Under Dusken applauderer sammen med et samlet utdannings-Norge den nye loven, som blant annet stadfester følgende: Universiteter og høyskoler får selv bestemme om de vil velge eller ansette rektor. Styret kan endre til ansatt rektor ved to tredjedels fl ertall. Departementet oppnevner ikke styreleder. Gratisprinsippet lovfestes. I loven vil det sannsynligvis stå rett fram at høyere utdanning skal være gratis. Ikke kun i hovedregelen, som utdannings- og forskningsdepartementet Barahona Alejandra Illustrasjon: opprinnelig foreslo. Den akademiske motstanden mot departementets Når eg blir seksogseksti forslag har vært stor helt fra starten av. For norsk akademia må det være gledelig å høre Rolf Reikvam fra Stortingets utdanningskomité godt argument for byrja på ein langvarig studietid. si rett ut at professopprop, fakkeltog og krasse Dette er ein voldsom kontrast til det biletet av ein høringsutalelser har påvirket deres valg. kunnskapsnasjon som regjeringa prøver å male. Som studentar ved ein høgare utdanningsinstitusjon, Samme Reikvam påpeker i dette nummeret MAGNUS BRATTSET DRABLØS forventar vi at dei pengane vi ikkje tener i studietida, av Under Dusken at det sammenlignet med er kapital vi vil tilegne oss i framtida med betre betalte Oslo-miljøets reaksjoner har vært temmelig Pengar. Det dreier seg om pengar. Nokre få reine jobbar enn dei som starta yrkeskarrieren allereie frå stille fra NTNU. Reikvam prater faktisk om en sjeler vil påstå at dei studerar i fl eirfoldige år for å attenårsalderen. mulig kulturforskjell mellom de ansatte ved få ein jobb dei vil trives med, men trekkplasteret for Det nye forslaget er i utgangspunktet ein fi n universitetene i Oslo og Trondheim. dei aller fl este av oss er pengar. tanke som belønner dei som ikkje nødvendigvis Eit nytt forslag til pensjonsspareordninga vil gi har hatt ambisjonar om høgare utdanning, men Under Dusken mener at det labre engasjementet poeng frå første arbeidsår og heilt fram til ein kastar framleis har gjort ein strålande arbeidsinnsats fram rundt den nye universitetsloven ved NTNU er inn handkleet. Men du får ikkje pensjonspoeng for mot pensjonsalder. I Sverige har dei ein lignande svært beklagelig. Hvorfor har ikke saken vært å studere. Dei åra eg brukar på utdanning, er år eg ordning, men der krediteres du for åra brukt på studier. omdebattert mer? ikkje plukkar pensjonspoeng. Ifølge kvalitetsreformen Dette er ei ordning som fi nansdepartementet ikkje er blir alle som tek 30 studiepoeng eller meir rekna som villige til å innføre her til lands. Her går regjeringa Styret besluttet allerede i 2003 å ansette rektor heiltidsstudentar. Dermed er det forventa at du ikkje på akkord med seg sjølv, dei oppfordrer oss jo til og dekaner, samt å ha ekstern styreleder. skal jobbe ved sidan av studia. Du får visstnok så mykje å ta høgare utdanning. Det er som om dei sparkar Endringene trer i kraft fra høsten av. Kanskje pengar du har bruk for gjennom støtte frå lånekassa. beina under seg. har «alle» allerede innfunnet seg med NTNU- Dette er realiteten mange studentar har slått seg til Etter fl eire år med studiar, meiner eg at eg forten styrets beslutning? ro med. Men kva med dei som ikkje har tatt valet om like gode pensjonsvilkår som dei tøffe gutta på bakerste dei skal byrja på ein høgare utdanning? rad som risser KISS i pulten med springkniv. Vi støtter oss mer til følgende forklaring, Med det fokuset vi har på fi nansiell tryggleik i signert NTNU-professor Knut H. Sørensen: dagens samfunn, blir ikkje tapte pensjonspoeng eit Les mer om pensjonsordningen på side 7 Samlokaliseringssaken har fått oss til å glemme hele loven. Mens resten av universitets- Norge har debattert universitetenes framtid på prinsipielt grunnlag, har man ved NTNU diskutert tomtepriser, timeplanlegging, bredbånd NYHET SIDE 4 REPORTASJE SIDE 32 KULTUR SIDE 44 og bussruter.
Tross lovnader om at den videre samlokaliserings- prosessen ikke skal dreie fokuset vekk fra det faglige, kan mye tyde på at akkurat dét allerede har rukket å skje.
Les også sak på side 12 og kronikk på side 20
2 www.underdusken.no NYHET 3 ere en prisøkning
PRISMISNØYE UD Kameraten Magnus Bengtsson Kameraten Magnus Bengtsson – 40 kroner for middag er ganske Danielsen i SiT er ikke bekymret – Når folk blir spurt om hva de UNDER DUSKEN NR 4, 2005 porsjonsstørrelse. Nå har de begynt å kalle den gamle porsjonen for stor, og satt opp prisen. En liten porsjon koster nå like mye som den gamle, men den er mye mindre. Det er en dårlig måte å kamufl på, mener Petersson, som ellers synes det er en god ide å gi skille mellom ulike porsjonsstørrelser. - Ikke bekymret har reagert på at Tapir Storkiosk har vel stive priser på lunsjmaten, men ellers synes stipendiatene at SiT har et akseptabelt prisnivå. billig. Det er jo typisk at folk klager på middagsprisen, mens de gladelig går ut og drikker øl til nærmere hundrelappen, sammenligner Bengtsson. over at studentene klager på prisene. kunne tenkt seg endret, oppgir de veldig ofte prisene. Analyser viser at i virkeligheten kan kvalitet, utvalg og service være vel så viktig. Prisene henger sammen med utgiftene, og vi har ikke mulighet til å redusere disse nå, sier han. inke på inke på
este av SiTs virksomheter. este av SiTs virksomheter.
– Årets måling gir oss – Årets måling gir oss Stipendiat Linnea Petersson – Maten er ofte smakløs og virker Hun synes prisnivået er greit, – Før var det bare én kun får 48 poeng. Neste år er kun får 48 poeng. Neste år er målsetningen å øke den samlede brukertilfredsheten til 62 poeng. indikatorer på hva vi er fl og hva vi bør jobbe med framover, sier informasjonsdirektør Halvard Danielsen i SiT. Dyr lunsj Når studentene ble spurt om årsaken til misnøyen, var pris en hovedfaktor ved de fl To av tre som er misfornøyde med Tapir Storkiosk oppgir prisen på lunsjvarer som en hovedårsak. 43 prosent av de som er misfornøyde med hovedkafeen sin, relaterer dette til prisen på kaldmaten. 35 prosent oppgir utvalget av kaldmat blant årsakene til misnøyen. er ikke overbegeistret over kantinematen på Tellus Hangaren på Gløshaugen. usunn. Den kunne gjerne vært litt mer spennende, sier Petersson. men liker ikke måten kafeene i det siste har begynt å skille små og store middagsporsjoner. - Kantina har sleipe måter å sette opp prisene på, sier Linnea Petersson, Magnus Bengtsson og Daniel Bondeson. sier Linnea Petersson, Magnus Bengtsson og Daniel Bondeson. - Kantina har sleipe måter å sette opp prisene på, RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN HAUGLI RAGNHILD NILS CHRISTIAN ROSCHER-NIELSEN [email protected] ettsbygget, kafeene kafeene ettsbygget, samskipnadens samskipnadens OTO: TEKST: TEKST: ra F Dette viser en ny brukerundersøkelse som Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har gjennomført i samarbeid med TNS Gallup. Undersøkelsen viser at studentene samlet sett er omtrent like fornøyde med samskipnaden sin i 2004 som de var i 2003. Målingene er foretatt blant alle studenter i Trondheim og viser en stabil brukertilfredshet på 59 av 100 poeng. Oppfatningen av SiTs ulike virksomheter er derimot svært forskjellig. Høyest scorer barnehagene, med en brukertilfredshet på 87 poeng. Minst fornøyde er studentene med idrettsbygget på Gløshaugen, som TOMT PÅ KANTINA: Av er det tjenester idr studentene og hyblene på. Høye priser klager til hovedårsaken er ofte misnøyen. Studentenes dom: Studentenes dyrt er for SiT – Dusken Dusken Under ndresen eas Runesson, Ane Ane eas Runesson, un Reinaas, Birger Birger un Reinaas, Are Håvard Høien, Erich Erich Høien, Håvard Are
ndr Aud Kristian E Kristian 73 53 18 13 73 89 96 70 73 89 96 10 73 89 96 71 [email protected] www.underdusken.no Under Dusken 6855, Elgeseter Pb. 7433 Trondheim 9-16 Hverdager Grytting AMUND AUNE NILSEN AMUND AUNE STENDAL CHRISTIAN SKARE BERGSLI ALF TORE CAMILLA KILNES CHRISTIAN NØRSTEBØ BRÅTEN HAUGLI RAGNHILD HØIEN ARE HÅVARD BIRGITTE BERGGREEN EIVIND HJERTHOLM FISKERUD LØKKEN INGVE ERLEND HAMNABERG PÅL VIKESLAND sk utforming) I TRONDHEIM SIDEN1914
trykk tortid e-post n telefon adresse telefaks ko ettadresse gjengsjef n etsredaktør sk ansvarlig sivilarbeider otoansvarlig
h f ndra Barahona og askinansvarlig kulturredaktør ebattansvarlig er Dusken er et selvstendig organ for studenter, studenter, for organ er et selvstendig er Dusken en Fredbo (nyhet), Silje Grytli Tveten (reportasje), Silje Grytli Tveten (reportasje), (nyhet), en Fredbo en Fredbo (grafi en Fredbo sen, Eirin Cathrine Lade, Erlend Dahlhaug Erlend Lade, sen, Eirin Cathrine al, Espen Høe, Mathias Fossum og Nils Christian Fossum og Nils Christian Mathias al, Espen Høe, ny aksjonelle linje redaktøren er valgt på. linje redaktøren aksjonelle r r d x m n grafi d edlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken Dusken Under i Studentersamfundet. edlemsrett arkus Ackermann (kultur), arkus Ackermann artin Kaarby, Nicolas Mendoza, Ronnie Nessa, Nessa, Ronnie Mendoza, Nicolas artin Kaarby, ATA ORREKTUR ommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 Opplaget i semesteret. åtte ganger ut ommer eksum Isbrekken, Arve Rosland, Birgitte Berggreen, Berggreen, Birgitte Arve Rosland, eksum Isbrekken, annonseansvarlig Markus tar ikke ansvar for side 41, 43, 44, men side 42 er helt ok. økonomiansvarlig STUDENTAVISA eportasjeredaktør ansvarlig redaktør ansvarlig utgitt i Trondheim av AS Mediastud. av AS Mediastud. utgitt i Trondheim Und blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med med i Trondheim på læresteder ut gratis blir delt m k på redaktør velger 000. Storsalen i Studentersamfundet selv sin redaksjon. velger politisk grunnlag. Redaktøren den med i samsvar plikter å arbeide Redaktøren re M Pa Roscher-Nielsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Ma K Ingvill Møllerop, Moe Karen K.E. Kjeserud, Anniken Hægstad Flåm og Karoline Fjell Naterstad ANNONSE OG MARKEDSFØRING Solli, Tuva Marius John Erik Hersleth, Eirik Naalsund, Larsen Horne D Roald Haugland, Saltvik, Jan Ingar Barkhall, Håvard M Mahic Safurudin OMSLAG (foto) Jensen Birger Ma JOURNALISTER A Rydningen, Sund Anders T Elin Grotnes, Flathagen, Daniel Bjørn Romestrand, Ellen Synnøve Viseth, Gøril Buvarp Aardal, Eline Ingvild Haugen, Marie Ida Fossanger, Furu, Hilde Kristian Hansen, Are Sæbø, Jan Thommesen Brattset Magnus Bertheussen, Lene Rasmussen, Jentoft Merete Gjeldnes, Konstanse Marianne Drabløs, Steinar O'Hara, Constance Sian Roald Elvegård, Sirnes, Njølstad og Tone Svehagen, Stian Sommerset, Slotsvik FOTOGRAFER Johnsbråten, Anne-Stine Je M. de Vasconcelos, Ingunn Kristin Forfang, Nina Bull Nina Kristin Forfang, Ingunn Vasconcelos, M. de Lysgård. og Sylvia Eide TEGNERE Aleja r NYHET BOLIGMANGEL
To studenthybler til Trondheim
Boligmarkedet i Trondheim er for godt til at Studentsam- skipnaden i Trondheim (SiT) kan få støtte til nye boliger, mener departementet.
TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN OG RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN [email protected] MANNEN MED MIDLENE: Studentsamskipnaden i Trondheim får støtte til å bygge to ny studenthybler i år, mens Bergen får 75. ARKIVFOTO: BIRGER JENSEN - Trondheim søkte på for store prosjekter, som det ikke var rammer til å gjennomføre, sier statssekretær Bjørn Haugstad.
– Markedet for private hybler er med å gi penger til to. laveste dekningsgrad med sine 12 Solberg at det er viktig å gå inn i en godt i Trondheim, sier statssekretær Haugstad hevder at alternativet prosent sist år. dialog med UFD, slik at Trondheim Bjørn Haugstad i Utdannings- og til to enheter var null, og at det – Departementet viser fi ngeren får mer penger ved neste utdeling. forskningsdepartementet (UFD). tross alt må være bedre med litt enn til trondheimsstudentene ved denne På oppdrag fra departementet ingenting. tildelingen, hevder Ringdal. Bergen og Buskerud får mest har Husbanken analysert det private – To av prosjektene var så store UFD hadde i denne omgangen 120 boligmarkedet på mange av de store at vi ikke kunne gjøre noe med disse Store prosjekter millioner kroner å dele ut, noe som studiestedene i Norge. Analysen har i denne omgang. Men vi fullfører ett Administrerende direktør Knut tilsvarer omtrent 300 hybler. Mens vært sentral med tanke på hvem prosjekt og det er bra, sier han. Solberg i SiT er skuffet over på Trondheim er tilgodesett med to som skulle få statsstøtte i denne den manglende støtten til SiT. Han hybler, er samskipnadene i Bergen omgang. – Viser fi ngeren til mener det faktum at SiT kun har fått og Buskerud de store vinnerene. De trondheimsstudentene støtte til to boligenheter vil føre til et har begge fått støtte til 75 hybler. Lettere å leie enn på lenge Leder Edina Ringdal i Velferdstinget dårligere tilbud. Oslo- og Akershus- høgskolenes – Utredningen ga oss en liste over (VT) er krass i sin karakteristikk av – Hvis vi skal være attraktive for studentsamskipnad har fått støtte til sju steder som har et trangt marked. støtte tildelingen. Første gang hun studenter og ressurspersoner, er vi 70 hybler.UD Trondheim står ikke på denne listen, leste beskjeden fra departementet, nødt til å kunne tilby dem boliger. Se også leserinnlegg på side 21 sier Haugstad. trodde hun det var en skrivefeil Spesielt skuffet er han over at de Han viser til en artikkel i og hun skjønner overhodet ikke ikke fi kk noen klarsignal til å gå løs FAKTA Adresseavisen i høst hvor en utleier begrunnelsen for avgjørelsen. på Berg studentby, som etter planen fortalte at hun for første gang på – Leiemarkedet i Trondheim er skulle rives og bygges opp igjen fra DETTE SØKTE SiT PENGER TIL: mange år hadde problemer med å ikke noe særlig billigere enn i Oslo grunnen av. Fullføring av nybyggene på Nedre få leid ut boligen sin. eller Bergen. – Berg er gammel og nedslitt. Singsakerslette: to hybelenheter. – Selv om man ikke skal basere Hun legger til at Derfor vil det lønne seg å rive og politikk på et avisoppslag alene, samskipnadsboligene ikke kun er bygge alt på nytt. Tomten til Berg Oppstart av nybygg på Berg viser dette at det er enklere å leie i ment som et tak over hodet, men er gull verdt alene, så stor og sentral studentby: 75 hybelenheter. Trondheim enn på mange år. også som en prisdemper i markedet. som den er, sier han. Rehabilitering av gammel Før årets støttetildeling søkte For å få til dette må dekningsgraden – Det er opp til oss å få bebyggelse i Korsgata, SiT om penger til tre forskjellige til samskipnadene være cirka 20 departementet til å forstå hvor bra Singsakerbakken og Vollabakken: prosjekter, tilsvarende 167 prosent. dette prosjektet er. 90 hybelenheter. boligenheter. Departementet svarte Trondheim har blant landets For å få til dette understreker
4 www.underdusken.no NYHET BOLIGMANGEL
Økende misnøye på SiTs hybler
Av alle nederst på brukertilfredsheten med 47 poeng. trondheimstudentene er Skal snart rives likevel de som bor på hybel hos – Den økte misnøyen på Berg var samskipnaden de minst overraskende. Her setter vi nå i gang strakstiltak for å bedre situasjonen for fornøyde. beboerne, sier informasjonsdirektør Halvard Danielsen i SiT. Samtidig vektlegger han at TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN [email protected] svarprosenten fra Berg er lav, og at FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ tallene derfor er usikre. SiT Bolig har likevel økt fokuset på den 50 år gamle studentbyen, og vil gi beboerne tilbud Det viser en ny brukerundersøkelse om en viss sum til lett oppussing. gjennomført av Studentsamskipnaden – Planen er at Berg skal rives i Trondheim i samarbeid med TNS og bygges opp igjen på nytt så fort Gallup. I undersøkelsen kommer det vi får fi nansieringen til dette på fram at studenter som bor i egen plass. Derfor vil vi ikke bruke store FALLEFERDIG HUSLY: Berg studentby får dårligst karakter i en ny studentundersøkelse. leilighet trives best med boformen ressurser på å heve standarden der - Standarden har nådd en nedre grense, sier Konrad Palmer og Karl Hattestad. sin. Disse oppgir en brukertilfredshet nå, sier Danielsen. på hele 92 av 100 poeng. Godt For ti år siden ble det bestemt klar, sier Danielsen. toalett med. Han har bodd på Berg fornøyde er også de som bor i eget at studentbyen Berg skulle rives. i fi re år. eller privat hus. Siden den gang er det så og si – Får ikke mer enn vi betaler – Det er verdt å bo her fordi det I andre enden av skalaen fi nner ikke brukt penger på vedlikehold. for er så billig, sier Hatteland. vi studenter som bor på hybel. Studentbyen forfaller stadig mer, Studentene Under Dusken snakket Selv om de to naboene er Beboerne på SiTs hybler er minst for eksempel er ikke det elektriske med på Berg var stort sett enige i fornøyde med bosituasjonen sin, fornøyde, og oppgir en rekordlav anlegget i overensstemmelse med at standarden på studentbyen er er de enige i at noe må gjøres med brukertilfredshet på 60 poeng. sikkerhetsforskriftene. Samskipnaden svært dårlig. studentbyen. Dette er fem poeng mindre enn har fått dispensasjon til dette ut året – Det er råttent her. Men vi får – Det er jo totalt nedslitt her og de oppga for ett år siden. De som 2006. Innen da må byggene enten jo ikke noe mer enn det vi betaler bare et tidsspørsmål før det faller bidrar mest til den økte misnøyen rives eller vedlikeholdes. for, sier Konrad Palmer. sammen. Jeg håper bare de beholder er beboerne på studentbyene Berg – I løpet av året skal vi ha Karl Hatteland er blant de åtte grøntarealene her når de skal bygge og Karinelund. Berg troner alene planen for riving og gjenoppbygging studentene Palmer deler dusj og om, sier Palmer.UD Studentene må punge ut Der andre de aller fl este. Samskipnaden benyttet Ekstrautgiften vil i sin helhet falle av at de gagner kommunene, selv om anledningen til å søke kommunen på beboerne. reglene for dette er relativt like over studentsamskipnader får om fritak fra denne skatten. I loven – Med dette sier kommunen at hele landet. Velferdstingslederen er om eiendomsskatt står det nemlig studentene ikke gagner kommunen, nå redd for at Trondheim skal sakke fritak, må SiT betale økt at kommunen kan frita institusjoner sier en oppgitt velferdstingsleder akterut i konkurransen om studentene eiendomsskatt på rundt som tar sikte på å gagne kommunen. Edina Ringdal. i forhold til en universitetsby som Formannskapet mente imidlertid at – Kommunen er full av fi ne ord Stavanger. to millioner kroner. det ville bryte med likebehandl- om hvor viktige studentene er for – Stavanger har akkurat fått ingsprinsippet dersom boligene byen. Nå hadde de endelig en reell universitetsstatus og har den samme TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN til enkeltgrupper skulle fritas for sjanse til å vise det gjennom handling, tekniske profi len som Trondheim. [email protected] eiendomsskatt, og avslo dermed og da er det ekstra synd at de lar den Kommunen må være med å ta samskipnadens søknad forrige uke. gå fra seg, sier hun. vare på studentene hvis Trondheim I fjor ble takstgrunnlaget for Vedtaket medfører at SiT må Studentsamskipnadene i blant fortsatt skal stå sterkt i konkurransen eiendomsskatt forandret i Trondheim ut med i underkant av to millioner annet Stavanger og Kristiansand er mot andre universitetsbyer, tror kommune. Dette ga høyere skatter for kroner i økt eiendomsskatt i året. blitt fritatt denne skatten på grunnlag Ringdal.UD
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 5 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk. NYHET PENSJONSREFORM – Gi studenter pensjonspoeng!
Norsk Studentunion, Forskerforbundet og Akademikerne er enige: Pensjonsreformen straffer dem som tar lang utdanning.
TEKST: SIAN CONSTANCE O’HARA [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN
– Pensjonsreformen er ikke tilpasset en moderne kunnskapsnasjon, tordner Kolbjørn Hagen, leder for Forskerforbundet. Han er rystet over det han mener er regjeringens dobbeltmoral og alle fl osklene om kvalitet som daglig strømmer fra Regjeringskvartalet i Oslo. – Kvalitetsreformen tok sikte på å «gjenreise heltidsstudenten». Dette rimer ikke med regjeringens pensjonsforslag hvor man tvert imot forutsetter at studenter jobber ved FORSKERFORBUNDET REAGERER: Lederen for Forskerforbundet, Kolbjørn Hagen, er oppgitt over politisk dobbeltmoral. - Studenter taper siden av studiene, sier Hagen. på å ta lengre utdannelse slik som politikerne har utforrmet vårt framtidige pensjonssystem, sier han.
Deltidsstudenten gjenreises inn pensjonspoeng samtidig FIRE PÅ GATA Dagens pensjonssystem beregner som du lever som en greve på pensjon på grunnlag av de tjue Lånekassens utbetalinger, skal vi 1. Vet du hva forslaget til pensjonsreformen går ut på? beste inntektsårene. Med den tro Finansdepartementet. 2. Tenker du på din fremtidige pensjon? nye pensjonsreformen baseres – Norske studenter har fått en Andreas Jørgensen (24) pensjonsutbetalingen på hele betydelig økning av studiestøtten Studerer matematikk perioden man er arbeidsfør. I de siste årene, som ligger helt i motsetning til i Sverige regnes ikke verdensklasse, hevder politisk 1. Nei utdanningen med, og pensjonsmessig rådgiver Kaj-Martin Georgsen i 2. Veldig lite. Jeg har nok med å tenke på hvordan jeg skal lønner det seg ikke å gjennomføre Finansdepartementet. skaffe penger nå. en lang utdanning. Han synes norske studenter har – For dem som tjene r svært lite å klage over. Frode Dypvik (24) godt veies dette opp, men det gjelder – Jeg tror at norske studenter vil Går på allmennlærerutdanning med realfag ikke fl ertallet, sier Hagen. prioritere dette framfor pensjonspoeng En offentlig ansatt med høyere i studietiden, som de først får glede av 1. Litt. utdanning vil få 40 000 kroner mindre om fl ere tiår, tilføyer Georgsen. 2. Nei. Jeg tror lengre utdanning lønner seg uansett. i året i folketrygd sammenlignet – Lånekassesatsene har med dagens pensjonsordning, har ingenting med saken å gjøre, sekretariatet i Forskerforbundet sier leder for Norsk Studentunion Marianne Haugen (21) kommet fram til. Utregningsmetoden (NSU), Jørn Henriksen, som synes Studerer ved privatgymnaset Sonans kan kritiseres med hensyn på Finansdepartementets argument er nøyaktighet. Hagen mener den likevel både dårlig og irrelevant. 1. Nei, ingenting. angir et forholdsmessig korrekt bilde – Støtten fra Lånekassen er 2. Nei, det får komme senere. av situasjonen. ikke en lønn. Studenter som tar – Du kommer faktisk best ut lang utdanning blir pensjonstapere pensjonsmessig dersom du får barn fordi de mister fl ere år i arbeidslivet. Maja Fure (20) i løpet av den tiden du studerer, sier I Norge er dessuten ikke en lang Studerer pedagogikk Hagen, som ikke anbefaler denne utdanning en garanti for topplønn, løsningen. sier Henriksen, og bruker lavtlønnede 1. Aldri hørt om den. lærere som eksempel.UD 2. Nei, jeg bekymrer meg ikke om det nå. Får ta det når den tid Liten grunn til å klage kommer. Med omsorg for barn tjener du
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 7 NYHET SAMLOKALISERING – Studentene driter i
LABERT ENGASJEMENT: Under Duskens studentpanel tror en eventuell samlokalisering ligger for langt fram i tid til den jevne student engasjerer seg. Fra venstre: Jostein Fjeld Eriksen, Patrick Meum, Jostein Ihlebæk og May Jorun Barlien
Studenttinget (STi) på om studentene var for eller mot samlokalisering. Mest på kort bedre enn slik det er nå. samlokalisering. 70 til 80 prosent var sikt. Vi mangler både leseplasser Patrick: Da burde det i alle er udelt positiv til likegyldige. og dataplasser. Dragvoll er jo fall bygges en stor campus hvor Jostein: Man tenker vel mest på nedprioritert allerede, og det blir studentene kan bo på universitetet. samlokaliseringen. Er det når man står i kulda og venter nok ikke bedre hvis man uansett Men hvordan det i det hele tatt dette i samsvar med på bussen opp til Dragvoll. skal fl ytte om ti-femten år. Blant skal være plass til et samlokalisert Panelet tror at samlokaliseringen dem jeg kjenner som mener noe i universitet på Gløshaugen er ingen studentene? ligger for langt fram i tid til at den det hele tatt, er de fl este mot. av de fi re sikre på. jevne student bryr seg. Usikkerheten May Jorun: Jeg er også mot. Hvis – Hva tror dere er grunnen til brer seg når vi spør studentene om en eventuell samlokalisering skal gå at Studenttinget og representantene TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN OG Studenttingets standpunkt i saken. At på bekostning av Dragvoll i femten år, i styret virker å være så begeistret for BJØRN ROMESTRAND ud @underdusken.no 20 av 21 STi-representanter stemte er det en dårlig deal. Jeg synes hele forslaget? FOTO: EIRIN CATHRINE LADE for, har gått dem hus forbi. opplegget fremstår som uoversiktlig Jostein: Fordi det er bra! Jostein E: Studenttinget er mot stormannsgalskap med et gubbevelde Jostein E: Fordi de har hørt samlokalisering, er de ikke? som sitter og tar avgjørelser over på altfor mange fi ne taler av gamle Til tross for et tilfeldig utvalgt Patrick: Jo, jeg tror de er mot hodet på studentene. menn som er for samlokalisering, studentpanel, har vi endt opp med ja. Patrick: For oss på Gløshaugen kanskje? hele tre statsvitenskapsstudenter Jostein: Er de ikke for da? er jo spørsmålet om vi vil studere på Jostein: Eller kanskje de vet mye og en ensom gløshaugenstudent. May Jorun: Jeg vet ikke. Er de en byggeplass i ti-tyve år. Hvorfor mer om saken enn hva vi gjør. May Jorun Barlien (21), Jostein ikke for? Eller, de er sikkert mot. bygget de ikke et samlet universitet Jostein E: Det virker uansett Fjeld Eriksen (26) og Jostein Spørsmålet om hva med en gang istedet? Og det må da ikke helt som om Studenttinget sin Ihlebæk (22) er alle fra Dragvoll, paneldeltakerne selv mener om fi nnes bedre måter å bruke pengene holdning refl ekterer studentenes. mens Patrick Meum (22) studerer saken ligger i lufta. Til tross for på enn en samlokalisering? Resten slutter opp om det siste kybernetikk. tilsynelatende lite engasjement Jostein: Studentmiljøet vil utsagnet. De mener det ser ut som Patrick: Jeg tror ikke mange rundt bordet, har alle fi re meninger sannsynligvis bli enda bedre med om fl ertallet av dagens studenter er studenter engasjerer seg. I en om saken. et samlokalisert universitet. Og som mot en samlokalisering. Eller rett og forelesning tok vi håndsopprekning Jostein E: Jeg er mot reklame for byen vil det jo selge mye slett ikke bryr seg.UD
8 www.underdusken.no NYHET SAMLOKALISERING samlokalisering – Karrierebevisste klatremus
Førsteamanuensis Trond Andresen langer ut mot studentrepresentantene i styret.
TEKST: BJØRN ROMESTRAND [email protected] FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN
Den profi lerte fl yttemotstanderen hevder at samlokaliseringssaken stort sett opptar «studentpolitikk- broilere». – Det er studentpolitikerne som krever samlokalisering. Hva studentene mener, vet vi ikke, sier Andresen som mener at førstnevnte gruppe danner en spesiell «subkultur» innenfor studentmassen.
– Karrierejaget tar overhånd Andresen tror at studentpolitikerne også drives av et genuint engasjement, men at karrierejaget tar overhånd. – Det er derfor kaller jeg dem FNYSER: Trond Andresen har lite til overs for studentbroilerne som har presset fram samlokaliseringssaken. klatremus. De havner på gal side i spørsmål etter spørsmål fordi de er avstemningene bare være rådgivende, ikke skrive under på kritikken fra forskning, men i saker som angår så fordømt opptatt av det som liksom for styret har all makt. Men det ville Andresen. studentene, er de best kvalifi sert.UD skal være så moderne, dynamisk og i hvert fall defi nitivt være et steg i – Jeg synes ikke man framtidsrettet, sier han. riktig retning. skal karakterisere sine FAKTA Amanuensen mener tiden er meningsmotstandere, men heller ta overmoden for å debattere rollen til – Andresen har ikke peiling dem på de standpunktene de har, SAMLOKALISERING studentrepresentantene i styret. Som Studentrepresentant Bjørn Utgård i sier hun. På møte 8. februar vedtok styret styremedlem i perioden 1998-2001 NTNU-styret mener Trond Andresen Hun synes at argumentasjonen å utrede samlokaliseringsspørsmå- ble han sjokkert over det han kaller bommer totalt når han hevder at det om at få stemmer ved studentvalgene let videre. «kjekkasforslag», som de framsatte. stort sett er studentpolitikere som er en avsporing. – Hvor mange noen-og- ønsker samlokalisering. – De studentrepresentantene Dette til tross for massive tyveåringer har 20 prosent av makta – Jeg har absolutt god vi har, er representative for de protester fra ansatte, som rett før møtet leverte 1 000 underskrifter i styret til et selskap som forvalter 3 dekning blant studentene i studentene som engasjerer seg. Det mot fl ytting av Dragvoll. millarder kroner? Det blir som å la samlokaliseringssaken. De aller fl este følger av studentdemokratiet, mener 16-åringer med mopedsertifi kat fl y jeg har snakket med har sagt: Dette Austgulen. Flere i styret begrunnet en videre jumbojet, mener han. er en god idé. Kjør på! – Men, når det er sagt, skulle vi prosess med studentenes sterke Han avviser også at det gjerne sett at fl ere studenter tok del ønske om en samlokalisering. Vil ha uravstemninger er karrierejag som motivererer i universitetspolitiske saker. Det er I etterkant gikk Trond Andresen Trond Andresen foreslår nå å studentenes stemmegiving. imidlertid en helt annen debatt, og ut med en kraftig salve mot innføre uravstemminger i store – Andresen tar ikke de faktiske gir oss ikke rett til å diskvalifi sere de studentrepresentantene i styret. saker som samlokalisering, og forhold innover seg. NTNU må i som faktisk er på banen. valgt kontra ansatt rektor. I et leserinnlegg i Klassekampen større og større grad konkurrere om Medisinprofessoren mener hevder Andresen at studentenes – Dersom valgdeltakelsen fra de beste studentene. Da kan vi ikke også at Andresen tar feil når han støtte til samlokaliseringen er studentene da er lav, kan vi slutte bare forsette på samme måte som sier at studentpolitikerene ikke har «bare vedtak fra noen titalls at engasjementet fra studentene er før, sier Utgård. kompetanse til å sitte i styret. «studentrepresentanter», lite. – Poenget med at ulike grupper karrieresjuke valper – «valgt» med minimal deltaking fra Andresen tror imidlertid ikke at – Unngå karakteristikker er representert i styret er jo at de skal en knakende uinteressert dette vil løse alle problem. Styrerepresentant for de vitenskapelig utfylle hverandre. Studentpolitikerne studentmasse». – Slik loven er nå kan ansatte, Rigmor Austgulen, kan kan for eksempel ikke mye om
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 9 Legat for studier av industriarbeiderkultur Norsk Industriarbeidermuseum vil for 2004 dele ut inntil 30.000,- fra nevnte legat. Støtten blir gitt i form av ett eller fl ere stipend til private personer eller institusjoner. Legatet skal støtte forskning i videste forstand av industriarbeiderkultur, særlig i Tinn og Telemark, men også utenfor fylkets grenser. Forskningen skal være særlig lovende eller fremragende. Den kan være av akademisk art eller springe ut av andre forskningstradisjoner.
Søknadsfrist 20. mars 2005.
For hele legatteksten se våre hjemmesider: www.visitvemork.com
For ytterligere opplysninger kontakt Halvard Grimsrud 35099004 eller Gunhild Luraas 35099011.
Søknad med beskrivelse av planlagte, pågående eller nylig avsluttede arbeider innenfor legatets område sendes sammen med prosjektbeskrivelse, fremdriftsplan og budsjett til
Norsk Industriarbeidermuseum Vemork, 3660 Rjukan Merk konvolutten “Legatsøknad”. NYHET FREDSPRIS
VIVA COLOMBIA: - Vi får prisen midt i en av de vanskeligste tidene i Colombia, sa en takknemlig Claudia Florez (til høyre). Hun og Ana Paola Romero mottok Studentenes fredspris på vegne av den colombianske studentorgansisasjonen ACEU. – Fredsprisen forplikter
– Vi blir tryggere nå, hvile på laurbærene. videre til FN. Studentorganisasjonens kamp – Prisen innebærer ikke bare – I løpet av to år, fra 2002 har også en politisk dimensjon. med det internasjonale anerkjennelse, men også forpliktelser, til 2004, har vi dokumentert fl ere – Utdanning og demokrati henger understreker hun. grove menneskerettighetsbrudd. 47 tett sammen, sier Florez som mener studentsamfunnets Tilbake i Colombia er planen studenter er drept, 12 er forsvunnet, at studenter og ansatte er forpliktet fokus rettet mot å skape oppmerksomhet rundt 150 har måttet fl ykte, og det har vært til spille en aktiv rolle for å forbedre prisen. 281 arrestasjoner uten lovlig grunn, sier forholdene i landet. oss, håper ACEUs – Vi skal skrive innlegg i Claudia Florez, som er styremedlem Denne forpliktelsen kan koste colombianske aviser og prøve å i studentorganisasjonen. dyrt. Som eksempel trekker Florez representant Ana Paola opplyse folk om prisen og ACEU, I Colombia er arrestasjoner uten fram professor Alfredo Correa Romero. forteller Romero. bevis daglig kost. Som regel er det som jobbet med å dokumentere Blant annet står de i bresjen for nok at man er mistenkt. situasjonen til noen av de over nasjonale demonstrasjoner i slutten – Dette faller dårlig ut for tre millioner interne fl yktningene TEKST: HILDE FOSSANGER av mars mot at myndighetene kutter studenter, som stort sett alltid er i Colombia. Correa ble drept av [email protected] støtten til universitetene og i stedet mistenkte, konstaterer Florez. paramilitære styrker. FOTO: MATHIAS FOSSUM bruker midlene til militære formål. Studentene er redd dette bare vil – Han gjorde en viktig jobb, og vi bli verre i tiden framover. ACEU samarbeidet med ham. Likevel Sammen med Claudia Florez tok – Mistenker studentene ble han mistenkt for å samarbeide hun i mot Studentenes fredspris på Sammen med prisen følger 50 Defi nert som terrorister med geriljaen og en dag ble han vegne av Asosiación Colombiana de 000 kroner. Disse skal brukes til å ACEU har en kritisk holdning både til funnet drept ved huset sitt, forteller Estudiantes Universitarios (ACEU) videreføre prosjekter som menneske- styresmaktene og til de mange mindre Florez. under ISFiT. rettighetskomiteen i ACEU allerede væpnede opposisjonsgruppene. For hvert tall i ACEUs statistikk Etter overrekkelsen prøvde er i gang med. Én av de viktigste Dette har blitt vanskeligere etter fi nnes en tilsvarende historie. I talen fredsprisvinnerne å sette ord på hva oppgavene til studentorganisasjonen 2002, da Alvaro Uribe Velez ble etter mottagelsen av fredsprisen prisen betyr for ACEU. Midt i en strøm er kartlegging av brudd på valgt til president. Han har kritisert all dedikerte ACEU prisen til alle dem av takknemlige ord antydet Ana Paola menneskerettighetene. Nå planlegger opposisjon og defi nert opposisjonelle som har ofret livet for det de trodde Romero at det ikke blir snakk om å de å gi denne dokumentasjonen grupper som terrorister. på.UD
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 11 NYHET UNIVERSITETSLOV
Ny universitetslov: Clemet tapte drakampen Utdanning forblir gratis, rektor velges og departmentets innfl ytelse begrenses.
TEKST: SIAN CONSTANCE O’HARA OG ANDREAS RUNESSON [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN OG UNIVERSITAS/ÅSHILD BEKKE EIDEM
Stortingets utdanningskomité (KUF) har ferdigbehandlet Kristin Clemets forslag til ny universitets- og høyskolelov. Her er lovens omdiskuterte momenter, som vedtas 28. februar: Gratisprinsippet lovfestes. Departementet åpnet for at institusjonene kunne kreve studentbetalinger, men forslaget blir ikke vedtatt i Stortinget. VELLYKKET PROTEST: Over 1000 demonstranter møtte opp i Universitetets aula i Oslo den 26. januar med appell om å Ordningen med valgt rektor bevare gratisprinsippet og universitetsdemokratiet i den nye universitetsloven. Protestene har blitt hørt. består. Ved to tredelers fl ertall i styret, kan institusjonen ansette rektor i stedet for å holde valg. En ansatt rektor sitter ikke i styret og overtar Under Dusken setter statsråd Clemet Til og med eks-ministre fra FAKTA i praksis universitetsdirektørens punktum for reformene i høyere tidligere høyreregjeringer deltok i funksjoner som daglig leder. utdanning, men Reikvam mener at protestmarsjen 26. januar i år. NY UNIVERSITETSLOV Departementet oppnevner diskusjonen likevel går videre. – Dette er spørsmål som ikke ikke styreleder for institusjonene. – Jeg ser ikke for meg fl ere kan løses ved markedsmekanismen Det opprinnelige forslaget til Rektor fortsetter som styreleder. reformer i nærmeste framtid, men og næringslivets styringsmodeller, ny universitets- og høyskolelov åpnet for mulig studentbetaling, KUF-komiteen har tilføyd markedstenkningen kommer likevel sa UiO-professor Henning Jakhelln eksternt styrefl ertall med merknader vedrørende forsknings- til å fortsette. Det gjør også debatten da han overleverte et manifest styreleder oppnevnt av frihet og institusjonens autonomi. om innsatsen i grunn- og anvendt 4000 vitenskapelig ansatte hadde departementet og en ansatt Stortinget har også bestilt en forskning, sier Rolf Reikvam. undertegnet til KUFs leder, Rolf rektor i stedet for valgt. utredning fra departementet om en Han synes behandlingen av Reikvam. lovfesting av nettopp dette. universitets- og høyskoleloven var – Den sterke motstanden mot Den 26. januar tok foreningen – Lovforslaget var for komplisert og tok lenger tid enn lovforslaget har preget oss alle, sier Vox Academica initiativ til en protestmarsj mot lovforslaget i markedsorientert, sier lederen for beregnet. Reikvam, som satte pris på engasje- Oslo. Over 1000 demonstranter KUF-komiteen, Rolf Reikvam (SV), – Jeg følte at vi ikke fi kk grep mentet fra studenter og ansatte. møtte opp. som fryktet at utdanningssektoren på dette med gratisprinsippet. Det Men variasjonen i engasjement kom til å bli butikk. fi nnes noen gråsoner vi må se litt ved de forskjellige institusjonene Utdanningskomiteen på Utdanningsdepartementets på, og slik loven er formulert nå, gikk ikke ubemerket hen hos Stortinget har endret lovforslaget: lovforslag fi kk til og med FrP til å rynke vil det sannsynligvis komme fl ere stortingrepresentanten. Departementet skal nå ikke oppnevne styreledere, utdanning på nesen, og regjeringspartiene på studentbetalinger i andre baner, som – Jeg vet at folk fra NTNU var skal fortsatt være gratis og rektor Stortinget sluttet seg til opposisjonen kopiavgift og lignende. Det synes jeg representert i Oslo under fakkeltoget, kan velges. på fl ere punkter under behandlingen er dumt, sier Reikvam. men sammenlignet med det av universitets- og høyskoleloven. akademiske miljøet i Oslo, har det Loven blir sannsynligvis vedtatt Massive protester vært stille fra Trondheim. Det virker slik den nå foreligger. Foreløpig Reformstopp, men Mange av professorene rev seg i som om det er en kulturforskjell behandlingsdato i Odelstinget er den 28. februar. diskusjonen fortsetter håret over reformforslaget og hoppet mellom de ansatte ved universitetene I en kronikk i dette nummeret av etter hvert opp på barrikadene. i Oslo og Trondheim.UD
12 www.underdusken.no NYHET UNIVERSITETSLOV UNDER DUSKEN FOR
75 ÅR SIDEN
«I Berlin har der vært studenteruroligheter av alvorligere art enn de som her går under dette navn. Hele 50 Hitler-folk anført av noen studenter med hakekors sperret på ...men NTNU ansetter rektor universitetet adgangen til de socialdemokratiske og demokratiske Fra høsten av blir NTNU trolig rektor som departementet la fram, og dagens oppslagstavler, derpå tok de en runde i modell med valgt rektor. Haugstad mener sistnevnte universitetet og ganske enkelt dengte op de landets eneste universitet med har fungert godt, til tross for enkelte «problematiske jødiske og utenlandske studenter. Hvorvidt de sider». derpå gikk og drakk adskillige seidler øl og ropte ansatt rektor. Forskerforbundet – Vi synes det er fi nt hvis institusjonen velger heil, heil til ære for den nasjonalistiske stordåd er skeptiske. vår modell, som vi tror er hensiktsmessig. Det er vites ikke, men er ikke helt usannsynlig.» gledelig, sier Haugstad.UD
25 ÅR SIDEN – Målet er å få en tydeligere ledelse og en bedre beslutningsevne for å møte de framtidige «I samarbeid med styret utfordringene, sier organisasjonsdirektør Trond i Studentersamfundet Singsaas ved NTNU. arrangerte Han medgir at oppfatningen av styrets vedtak «Lørdagsuniversitet» er delt blant de ansatte. eit møte om sivil – Spesielt er fagforeningene skeptiske, sier ulydnad. Dette er jo eit han. svært aktuelt tema, og – Vil styret behandle saken om ledelsesmodellen auditorium I på Dragvoll på nytt etter Stortingets vedtak? var bortimot fullt. – Styret skal drøfte dette i mars, sier Debatten viste også at Singsaas. sivil ulydnad er noko som opptek mange. Sidan det her på Universitet i Trondheim ikkje NTNU «fl inkest i klassen» - igjen er nokon som reknar seg som spesialist på sivil Lederen for Forskerforbundet Trondheim, Svein ulydnad, kom båe innleiarane denne gongen Kristiansen, er negativ til at styret fjerner deler av utanfrå. Dei var juristen, professor Torstein universitetsdemokratiet. Eckhoff frå Universitet i Oslo og fi losofen, – NTNU er som vanlig raskt ute med å førsteamanuensis Jon Hellesnes frå Universitetet imponere, ironiserer han og påpeker at den i Tromsø.» innovative institusjonen NTNU har en velutviklet sans for alle mulige prøveordninger. Allerede i 2003 bestemte styret seg for å slutte og velge rektor. 10 ÅR SIDEN – Det er vel disse progressive visjonene man har som mål for øyet når man gang på gang foretar « – Samfundet har blitt endringer så raskt og ubetenksomt, sier han. MERKELIG: Lederen for Forskerforbundet Trondheim, mer utadvent, hevder Svein Kristiansen, er skeptisk til hvilke motiver som Idar Lind, og påpeker at NTNU har tidligere prøvd å innføre enhetlig ligger bak endringen av NTNUs administrasjon. ledelse ved universitetet. Den gangen sa tilbudet til ikke-aktive departementet nei. medlemmer gradvis har – Det er tankevekkende at NTNU tar tak i økt og at mange av de det gamle vedtaket om rektor som «sekretær» for FAKTA nye aktivitetene bare styret. Den nye loven går jo for å beholde den har løs tilknytning til NTNU ANSETTER NY REKTOR gamle ordningen med valgt rektor som leder av Samfundet (...) styret, sier Kristiansen. Den nye loven lar universiteter og høyskoler selv Idar Lind er forfatter, bestemme om de vil velge eller ansette rektor. blant annet av jubileumsboken til Samfundets Departementet på defensiven 75-årsfeiring i 1985, og gammel Samfundet- Ved NTNU er saken allerede klar: Styret sa allerede Til tross for at viktige punkter i departementets i 2003 at de ville ansette rektor. gjenganger. Han mener Samfundet har blitt lovforslag ble kastet, hersker fortsatt optimismen mer utadvent med årene, noe han mener i Regjeringskvartalet. Ny NTNU-rektor kan være på plass fra og med har sammenheng med både potensiale og – Vi hadde foretrukket at Stortinget valgte 1. august 2005. etterspørsel: løsningen vi foreslo, men når de ikke gjorde – Verken restaurantdriften på Samfundet eller det, har vi likevel ingen problemer med det, sier Forskerforbundet er kritiske til NTNUs planer, som klubbaften kom igang før i 60-årene, og Edgar de mener vil gi uklare ansvarsforhold. Forøvrig ble åpnet så sent som i 1990.» statssekretær i UFD, Bjørn Haugstad (H). mener de at rektor bør velges for å få integritet. Stortinget gir universiteter og høyskoler valgfrihet mellom styringsmodellen med ansatt
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 13
NYHET SPORT NTNUI banket alle i SM
FLØY INN TIL SEIER: NTNUIs beste herrelag passerte bergensernes forsvarslinjer og vant fi nalen i studentmesterskapet i håndball mot Norges Handelshøyskoles Idrettslag.
Det ble en fortjent Det ble lett match for NTNUI, og programmet i 1.divisjon har vært sto det 17-13 på tavla. de kunne leke seg med fl ygere og såpass tøft, så vi måtte spare endel Toppscorer i fi nalen, NTNUIs seier for NTNUI keeperscoringer. spillere i turneringen. Faktisk er det Hallvard Hoen, var strålende bare keeper og vingene vi har med fornøyd. Gløshaugen-gutta i Manglet sentrale spillere oss fra førstelaget her. Resten er på – Det var deilig å få det til i en Studentmesterskapet i Semifi nalen mot Oppdal denne helgen og koser seg fi nale. Vi hevet oss i dag og spesielt Bergensstudentenes Idrettslag ble med ski og øl. forsvaret satt som et skudd. håndball i Trondheim mer spennende. NTNUI, som til 18. og 19. februar. daglig spiller i 1.divisjon, var klare Velspilt fi nale Jentene nesten helt fram favoritter på forånd. Laget maktet I tillegg til NTNUI, skilte ett annet I kvinneklassen møtte de samme to ikke helt å heve seg nok etter den lag seg klart ut fra resten. Norges lagene hverandre i fi nalen. NTNUI svake motstanden i kvartfi nalen Handelshøyskoles Idrettslag (NHHI) Gløshaugen fi kk en dårlig start og TEKST: ANDREAS RUNESSON og kampen ble unødvendig jevn. spilte god håndball og ved hjelp av kom seg aldri helt etter det. Riktignok [email protected] Lagene fulgte hverandre tett, men to dyktige skyttere spilte også de sto det likt halvveis ut i andre omgang, FOTO: EIRIN CATHRINE LADE NTNUI-gutta viste moral og halte seg fram til fi nalen. Kampen ble men derfra dro NHHI ifra. Til slutt til slutt seieren i land med 15-14. meget spennende og skiftet fram og vant bergenserne 19-17, men NTNUI- Trener Atle Johansen var fornøyd tilbake. Etter en noe rufsete start fi kk jentene virket ikke så veldig skuffet Etter et særdeles jevnt gruppespill tross alt, spesielt med tanke på at NTNUI-gutta opp dampen midtveis etter kampen. som ble avgjort på målforskjell, han manglet fl ere sentrale spillere i i første omgang, og begynte å vise – Irriterende å tape, men veldig gikk NTNUI Gløshaugen-gutta turneringen. klasse. Spesielt bakover spilte laget misfornøyd er jeg ikke. Vi var slitne videre til kvartfi nalen mot Norges – Jeg er fornøyd med at glitrende. Etter hvert dro NTNUI fra i dag, sa NTNUIs beste, Anne Sofi e Landbrukshøyskoles Idrettslag. gutta hever seg når de må. Kamp- og da dommerne blåste for full tid Engnæs.UD
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 15 NYHET TRANSIT
Utdanning i et internasjonalt perspektiv. Ukraina: Et nyfødt demokrati svøpt i oransje Ukraina har manglet en fri presse, åpenhet, frie valg og innsyn i regjeringens arbeid. Studentenes kamp for en oransje maktovertakelse gir framtidshåp.
TEKST: GØRIL FURU tilhengerne av opposisjonskandidat engasjement i gatene, hvorav en god OG BIRGITTE BERGGREEN Viktor Jusjtsjenko til den fredelige del var studenter. Det er rimelig å [email protected] «oransjerevolusjonen». Bak anta at studentene var den massen FOTO: PRIVAT demonstrasjonene i Ukrainas som var best representert, forteller gater sto engasjerte studenter som Erik Evans. I Europas nest største land utspilte det kjempet på barrikadene for et Han er internasjonalt ansvarlig i seg et drama for åpen scene rett før jul presidentskifte. Studentenes landsforbund, og en av i fjor: Ukraina måtte gjennomføre tre atten norske studenter som lot jul valgrunder før den nye presidenten – Studentene best være jul og stilte som valgobservatør rettmessig kunne utropes. Før representert under den tredje valgrunden. den siste valgrunden mobiliserte – Flere hundre tusen viste sitt Evans karakteriserer studentene og den ukrainske FAKTA studentorganisasjonen UASS som noen av de viktigste aktørene i det UKRAINA folkelige oppropet mot den sittende presidenten Viktor Janukovitsj. Ukraina valgte ny president i 2004. Den ukrainske studentorganisasjonen Organisasjonen innlosjerte (UASS) ba i den forbindelse de valgobservatører hos familier og Valget høsten 2004 ble gjennomført europeiske studentorganisasjonene på studenthybler, og var med på i tre omganger. Etter første om støtte til å overvære valget. valgomgang kunne man ikke erklære UASS ble til slutt akkreditert av å samkjøre den landsdekkende en vinner. ukrainske myndigheter. demonstrasjonen. Til tross for overbevisende Omvalget ble erkjent ugyldig av Studentene i Ukraina var sentrale i og bredt engasjement fra UASS, OSSE og Den ukrainske høyesterett. de mange folkedemonstrasjonene, skal det være en viss skepsis til Tredje valgomgang ble gjennomført og tok et klart standpunkt for organisasjonen blant internasjonale 26. desember med internasjonale opposisjonskandidaten Jusjtsjenko. valgobservatører tilstede. studentpolitikere. Norge var, sammen med Tyskland – De ukrainske student- Demonstrasjonene etter andre og Nederland, et av landene som aktivistene gikk åpenlyst med valgomgang er blitt kalt sendte studentpolitikere som Jusjtsjenkos partifarger, og hadde «Oransjerevolusjonen» og besto valgobservatører. en klar oppfatning av hvilken av en serie fredelige protester som kandidat som var den beste til å resulterte i omvalg. tale deres sak. den tredje og siste valgrunden 26. En annen vesentlig utfordring desember skulle gå riktig for seg. for de norske valgobservatørene For Andreas Bach ble det var språkbarrierene. På grunn av en annerledes julefortelling. tydelige personlige preferanser Studenthverdagen ved Høgskolen i fryktet mange av observatørene Sør-Trøndelag (HiST) fi kk et avbrekk at tolkene var politisk farget i sine da han satte kursen mot Ukraina oversettelser. lillejulaften. Som valgobservatør fi kk HiST- – Sov i gatene studenten ta og føle på stemningen Mens nordmenn fl est satt i stuene sine blant de ukrainske studentene. Særlig med julemat og grønne glitrende trær, en tannlegestudent som jobbet ved valgte enkelte å pakke kofferten og ett av valglokalene, gjorde inntrykk. sette kursen mot øst. Som en del av det Han jobbet hele døgnet for å sikre internasjonale valgobservatørkorpset at valgfusk ikke skulle påvirke skulle de være med på å sikre at resultatet.
16 www.underdusken.no NYHET TRANSIT
HÅPET ER ORANSJE: På julaften vaiet fl aggene i Kiev - et tegn som varslet det kommende maktskiftet.
– Studentene følte at så lenge – Studentene var en veldig synlig som sendte valgobservatører til ikke systematiske forsøk på å vri valget gikk riktig for seg, ville den del av gatebildet, sier han og legger Ukraina. Norge var faktisk det resultatet i den ene eller den andre riktige presidentkandidaten vinne. samtidig til at altfor mange meldte seg landet som sendte fl est personer retningen, bedyrer Erik Evans. Og den eneste riktige kandidaten som valgobservatører for Jusjtsjenko. til å gå valgprosedyrene nærmere Han forteller at det blant for dem var Viktor Jusjtsjenko. Mange studenter fi kk dermed ikke i sømmene. I andre valgrunde annet ble gjort forsøk ved enkelte Masse mennesker, rekker med muligheten til å kanalisere sitt hadde enkelte velgere fått stemme av valglokalene på å skremme telt og et eget provisorisk vakthold engasjement gjennom å sitte som fl ere ganger, og dette var noe den velgere bort fra stemmelokalene: i gatene gjorde sitt til å skape en kontrollør for valget. internasjonale observatørgruppa Busslaster med skremmende spesiell julestemning for de norske I mange tilfeller meldte disse skulle hindre i den avgjørende og truende personer ankom valgobservatørene. seg da som tolker gjennom UASS, runden. valglokalene. Straks dette skjedde – Det var helt utrolig å komme og dette er noe av bakgrunnen for reagerte alle i valglokalet instinktivt ned dit og se alle som sov i gatene, de internasjonale valgobservatørenes – Forsøk på å skremme og stilte seg beskyttende opp rundt i et helt eget samfunn. Tenk deg frykt for politisk fargede velgerne valgurnene. Munkegata fra topp til bunn med oversettelser. – Vi fant tilløp til valgjuks også i – Dette vitner om at ukrainerne folk som bor i telt tett i tett, forklarer Sammen med Tyskland og den tredje omgangen, men ved var innstilt på å få til et ordentlig valg, Bach. Nederland, var Norge ett av landene valglokalet jeg var utplassert var det mener valgobsevatøren.UD
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 17 NYHET MIN STUDIETID BETENKNINGSTID
I Under Duskens spalte Betenkningstid snakker vi med språkforsker Ivar Utne.
MARIANNE MELØY 34 ÅR Spiller i reality ved Trøndelag Teater. Utdannelse: Grunnfag i historie og mellomfag drama/teater. Namnet skjemm Hvordan var studietida? – Storartet! Jeg gikk på Sortland Etter ei fi ffi g lovendring i 2003 kan du snart gymnas, og da jeg kunne reise til Tromsø og senere Trondheim for å heite nesten kva du vil. Språkforskar Ivar Utne studere, var det som å ri inn i en vårblomstring av pirumsang og åndelig trur namn som Hværsaagod og Keikoburger er oppvåkning. Ikke et vondt ord om utløp for sjølvrealisering. Vesterålen, altså. Det handlet vel mer om at jeg var feministisk og politisk interessert, men befant meg i et hav av blåruss. Det beste med studietida var SIT, Samfundets geniale teatergjeng. Og det aller beste var vennene jeg fi kk. Vi jobber faktisk fortsatt sammen.
Hvorfor valgte du som du gjorde? TEKST: STEINAR SOMMERSET viktig å vere restriktiv i namnesaker for òg har fornamnstradisjon. Eit seigliva – Jeg hadde vel egentlig litt [email protected] å unngå at barn blir mobba, eller fordi rykte om at Bjørn er forbode, er berre valgvegring. Jeg begynte på medielinja ILLUSTRASJON: ALEJANDRA dei meiner ein ikkje kan velje kva som ei medieand og oppspinn. i Volda, slutta etter ei uke, før det ble BARAHONA drama/teater i Trondheim istedet. Så helst som namn. Eg trur ikke namn var jeg journalist i Petre i fl ere år, før treng vere ein viktig mobbegrunn, Treng vi «prinsipielle grenser mellom jeg endelig tok et ordentlig valg og Kva skal eit namn uttrykke? mykje anna i kvardagen kan snarare namn som kan godtakast, og dei som må bestemte meg for at det var teater jeg – Det skal klinge godt, seier vere det. Samstundes gir originale avvisast», slik språkprofessor Gulbrand ville drive med. dei fl este. Men kva det vil seie å namneval opning for originalitet og Alhaug foreslo i 2003? klinge godt, endrar seg jo. Det viser variasjon som vi kan setje pris på. – Vi har prinsipielle grenser i Var du en fl ittig student? namnetrendane. Klang er ikkje berre Dessutan meiner eg at foreldra bør rundskrivet til lova, som tidlegare – Ja, ganske fl ittig. I hvert fall da jeg gikk i Tromsø. Men jeg var jo veldig lyd, men òg kulturelle assosiasjonar. ha avgjerande makt i namneval. Dette nemnt. Dessutan vil initialar, siffer sosial også. Myten om Tromsø som en Folk vil ha namn dei forbind med ein meiner òg myndigheitene, difor er og andre teikn som ikkje er norske fl ott studentby var sann. Ja, det samme stil eller ein mote, klassisk, litterært, det få restriksjonar no. Det er særlege bokstavar, bli avvist. Prinsipielle kan sies om Trondheim, forresten. barnelitterært, fi lm, musikk og anna. I grenser mot ord som kan vere til grenser utover det vil ikkje verte slutten av 1990-åra var det lange namn «vesentleg ulempe», eller det kan vere eintydig behandla. I praksis vil Hva gjorde du på fritida? med bibelsk eller klassisk klang, «andre sterke grunnar» til å avvise det vere svært få som vel namn i – Samfundet slukte mye av tida! Og så var jeg en del ute på kafé hvor vi hadde som Aleksander, Marius, Mathias, namn. Det gjeld i praksis tabuord, grenseland, og dette er eit ubetydeleg småpretensiøse diskusjoner. Leste mye Andreas, Julie, Sofi e og Camilla. No banning og ord som uttrykker noko problem, sjølv om det er godt annet enn pensum, særlig tegneserier er dei kortare, som Emma, Thea og negativt. Det er til dømes ganske fritt mediestoff. Lova er laga slik at det når eksamen nærmet seg. Og så var det Sara. Tidlegare har det til dømes for utanlanske namn og namn som skal vere lett å godkjenne originale jo mye moro med å bo i kollektiv. vore engelske namn og namn frå minnar om ord i andre spåk, også namn. Eg meiner framlegget frå sagalitteraturen. Nokre legg òg vekt engelsk. Fram til slutten av 1990-åra Alhaug vil føre til mykje unødig bruk Hva er ditt beste minne fra studietida? på at namna har tradisjon i familien. har ein i nokon grad avvist sjeldne av ressursar til namnesaker. Det er – Helt klart UKA! Vi spilte barneteater Oppkalling etter besteforeldre har i utanlandske namn og namn bygd mykje anna i samfunnet det er viktig og Nina Fjelnset og jeg spilte søstre. mange tiår nesten vore ute av bruk, på utanlandske ord, fordi ein ville å bruke ressursar på. Da vi også spilte midnattsforestilling, men no kan det sjå ut til at folk hentar skjerme norsk namneskikk. Vidare Arbeid med namnesaker gjeld hvor det ikke var barn til stede, fi kk vi inn namn frå endå eldre generasjonar ville ein ikkje godkjenne kjælenamn stort sett vedtak der folk vil hente inn tatt ut de mer pikante sidene ved disse i slekta. og kallenamn, fordi det ikkje var gamle etternamn frå slekta i Noreg, søstrene. namn. Og ein ville unngå namn og fjernkulturelle med namn som kan Og det verste? Kvifor trur du så mange no ønskjer å laga av ord og som lett ikkje ville brukast både som for- og etternamn, – Jeg ble berget ut av et litt skape seg eit unikt namn? bli oppfatta som skikkelege namn. og for begge kjønn. skakkjørt kollektiv med litt for mye – Ein grunn er nok at det er Dessutan ville ein unngå altfor grønnsaksuppe og fargeanalyse av Nina. praktisk. Men det er truleg ofte òg uvanlege stavemåtar. Alt dette blir Kva må til for å få eit heimesnikra Eller vent litt, det er jo egentlig et godt fordi folk ønskjer å realisere seg, behandla mindre strengt no. namn god kjend? minne. Ja, ja. anten gjennom borna eller seg sjølve. Nokre namn etter dyr og planter – Det kan ha nytte for saksbe- Har du et godt råd til dagens Det er ein måte å uttrykke at dei har har tidlegare vore avviste fordi dei òg handlarane å vite kor søkjaren har studenter? ein spesiell og personleg smak, og har vore i bruk som etternamn, men ideen frå, og om namnet har opphav – Gå inn i din tid! ikkje følgjer straumen. Namnet seier det har ikkje vore forbod mot fornamn eller tradisjon frå nokon stad. At – Øh...Gå inn i din tid? mest om foreldra, plar eg å seie. med opphav i dyr og planter. Dei namnet er viktig for søkjaren har lite – Ja. Gå inn i din tid. siste åra, og særleg etter at den nye å seie. Og det er berre keisamt å lese Er det viktig å vere restriktiv på namn- lova tok til å gjelde frå 2003, har ein i lange søknader med livshistoriane av Pål Vikesland eendring sreglementet? større grad fått godkjend slike namn, til søkjarane. Namn som er knytt – Det er mange som meiner det er fordi ein har fått dokumentert at dei til rasisme og blasfemi vil nok bli
18 www.underdusken.no NYHET BETENKNINGSTID mmer ingen
avviste. Dei vil bli oppfatta som negative. Det kan òg skje at heilt når det gjeld kva for stygge ting ein år 1900. No er det slik håplause skrivemåtar vil bli avviste. kan heite. Men det kan hende det at namn som 200 eller færre har, innarbeidde varemerke og fi rmanamn Tidlegare blei namnet Jesus vil bli liberalisering av stavemåtar, er beskytta. Det vil seie at andre som etter- eller mellomnamn. avvist fordi det kan vere støytande. No til dømes utanlandske skriftteikn og som vil ha eit slikt namn, må ha vil det mest sannsynleg bli godteke, siffer, på same måten som i vare- samtykke frå alle som har namnet. Korleis vil framtidas slektstre sjå ut? fordi det har mykje tradisjon elles og fi rmanamn. Skansen for namn Desse namna kan vi heller ikkje få – Det blir ganske sikkert stor i verda, helst blant spansktalande i danna av ein einskild bokstav vil som mellomnamn utan samtykke. variasjon med lite stabile mellom- Spania og i Sør-Amerika. truleg òg falle. I dag er korkje mellomnamn eller og etternamn. Slik er det òg i gamle fornamn beskytta. Og det er liten slektstre. Berre sjå i ditt eige! No Kva ser du som sannsynlege liberali- Om kun fantasien set grenser, vil det grunn til at dei vil bli det. når det har blitt lovleg å hente inn seringar i regelverket for endring av kunne verte aktuelt med rettigheits- Eg trur neppe tank ane bak rettar mellom- og etternamn heilt tilbake personnamn i framtida? beskytting av person namn? til varemerke og fi rma namn vil slå ut til tippoldeforeldre, kan det likevel – Eg trur det er lite å hente når – Det har vore rettigheits be- i namn. Det er forresten slik at det hende at fl eire slike namn vil binde det gjeld liberalisering av regelverket skytting av etternamn heilt frå før er forbod mot å få godt kjende og slektstreet saman.UD
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 19 NYHET KRONIKK
Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister
En god universitets- og høyskolelov
28.februar behandler Stortinget vedtatt av et bredt politisk fl ertall, forslaget til en helt ny universitets- og det er en styrke. På ett punkt og høyskolelov. Dermed settes det, blir loven substansielt annerledes på det politiske nivå, punktum for enn Regjeringen foreslo, idet en en omfattende reformprosess i norsk ny ledelsesmodell blir valgfri og høyere utdanning. Den startet med ikke obligatorisk. Dette framstilles Mjøs-utvalget og avsluttes med at vi av enkelte som et stort nederlag får en ny og tidsmessig felles lov for for Regjeringen. Selv har jeg ingen private og offentlige universiteter problemer med den løsningen og høyskoler. I praksis fortsetter stortingskomiteen har falt ned på. Jeg reformprosessen ved institusjonene mener ledelsesmodellen Regjeringen selv og i tilknytning til den såkalte la fram, er best egnet for å møte Bologna-prosessen, som er et institusjonenes utfordringer, men ser samarbeid mellom 40 land for å samtidig at de har mestret omstilling skape et europeisk rom for høyere også med den ledelsesmodellen vi utdanning. Men det formelle har nå. De endringene som er gjort rammeverk er nå på plass. i Regjeringens forslag, har derfor Debatten som har gått forut for regjeringspartienes støtte, og de er behandlingen av loven i Stortinget, gjennomført i nært samarbeid og kan det sies mye om. Blant annet forståelse med meg. at den delvis har vært basert på Tiden vil nå vise hvor mange av gale premisser om hva som har våre høyere utdanningsinstitusjoner ligget i regjeringens forslag til ny som selv vil velge en alternativ ledelsesmodell. Regjeringen har aldri ledelsesmodell. De signaler jeg foreslått å avskaffe ordningen med har fått, tyder på at relativt mange valgt rektor, slik mange oppslag i institusjoner nå vil vurdere å foreta universitetspressen har påstått. I endringer. lovforslaget er det gjort klart at det To andre punkter som har vært er institusjonene som bestemmer om trukket fram, er gratisprinsippet og de ønsker at rektor skal velges (§ den akademiske frihet. På disse 10-3) eller ansettes på åremål (§10- områdene er det ikke mulig å 2). Derimot har Regjeringen forslått spore substansiell uenighet mellom at rektor skal være øverste leder for Stortingets fl ertall og Regjeringen. institusjonen, som valgt eller tilsatt, Det sto klart i forslaget om å lovfeste og derfor også ha ansvar for det gratisprinsippet at hensikten var å som i dag etter loven ligger under sikre prinsippet slik det praktiseres direktørens ansvarsområde. I dagens i dag. UTDANNING I FOKUS: Den nye loven om høyere utdanning vedtas med bred politisk modell er rektor styreleder, mens Også den akademiske frihet støtte og er ikke noe nederlag for regjeringen, skriver utdanningsministeren. (Foto: Christian Nørstebø) administrativ leder for institusjonen er står klart omtalt i lovforslaget: «Uni- en universitets- eller høyskoledirektør. versiteter eller høyskoler kan ikke er fl ere grunner til det, blant annet tende reformprosess i norsk høyere Denne modellen kan sammenlignes gis pålegg eller instrukser om lære- at det ikke fi nnes noen entydig og utdanning, og at vi har fått full med den vi har i kommuneloven, innholdet i undervisningen eller allmenngyldig defi nisjon for å beskrive oppslutning om det viktigste: En ny med rådmann og ordfører, eller med innholdet i forskningen eller i det innholdet i den enkeltes akademiske og tidsmessig felles lov for private og en modell som er kjent fra blant kunstneriske og faglige utviklings- frihet. Departementet har derfor satt statlige universiteter og høyskoler. annet amerikansk næringsliv, med arbeid.» Akademisk frihet er utvilsomt i gang et utredningsarbeid for å se «arbeidende styreformann» (slik for en individuell rettighet for den enkelte på behovet og mulighetene for å gi eksempel professor Jan Fritjof Bernt vitenskapelige ansatte, men vi tror denne delen av den akademiske frihet har gjort). ikke det er hensiktsmessig å lovfeste en lovfestet beskyttelse. Send inn kronikkforslag til Den nye loven blir, slik inn- det uten at rekkevidden av dette Det viktigste nå er at vi med [email protected] stillingen tyder på, i all hovedsak eventuelt er klarlagt nærmere. Det bred enighet kan avslutte en omfat-
20 www.underdusken.no NYHET MENINGER
RAGHILD HAUGLI BRÅTEN DEBATTANSVARLIG
Under Dusken ønsker å skape debatt rundt det som angår studentene i Trondheim. Har du en mening du ønsker å dele med resten av byens studenter, er dette stedet for å ytre den.
For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.
Innlegg kan sendes til: [email protected] Frist: torsdag 3. mars
TRONDHEIM SATT PÅ VENT: Samskipnaden skal være prisdempende i boligmarkedet og kan ikke avskrives med stusselige to TOMMELTRYKK studenthybler i året, mener artikkelforfatter Edina Ringdal, her sammen med Knut Solberg, administrerende direktør i SiT. (Foto: Christian Nørstebø) «Var nettopp i Praha, der studentene gjorde opprør mot kommuniststyret. Kan ikke vi i det minste demonstrere litt mot busstilbudet? Bittelitt? Værsåsnill!!» Nachspiel eller nattbuss? «pirum er en super gjeng.»
«lama lukte ille te å vær så hæslig! Som mange kanskje har fått med at man faktisk fi nner et sted å sette midler, med de ekstrakostnader det Syns æ da» seg ble Trondheim i år avspist med sengen sin, er ganske vesentlig når medfører. statsstøtte til to studentboliger. Ja, denne avgjørelsen tas. Alle må ha et Vi kan love deg at vi i Velferds- «Pirum ga en stor klem til Wangari du leste riktig: to. Det var søkt om tak over hodet. Spørsmålet er bare tinget vil fortsette å kjempe for fl ere Maatai. Hun klemte faktisk tilbake. støtte til 167. hvor mye det skal koste og hvor det studentboliger her i byen. Den dama digger vi! Hilsen Pirum.» Om det er det milde klimaet skal stå. Man kan hevde at det alltid Til høsten er det valg, og liten tue her i byen, eller de lave prisene løser seg, og ingen studenter blir kan som kjent velte stort lass. «forslag til temakveld på samfundet: på boligmarkedet her som er gående husløse. Men hvor mange Alt dette gjør i hvert fall cand.mag! Bare inngang til 4.års årsaken til at vi ble så rundhåndet gir opp og reiser hjem, noen illusjoner Velferdstingets boligmøte på studenter og oppover» behandlet av departementet, vites fattigere, eller ender opp i en ombygd Samfundet den 23. februar enda mer ikke. For det kan vel ikke være slik garasje på Byneset? Å kjøpe bolig aktuelt. Vi håper fl est mulig tar seg «det er forbanna kaldt her. Kan’ke at departementet mener at vi som er er heller ikke noe alternativ for de tid til å komme og delta i debatten. StartNTNU gjøre noe med det?» studenter i Trondheim ikke er noe å aller, aller fl este av oss. Studielånet Dit kommer nemlig statssekretær i satse på? Man skulle tro det var en rekker til cirka en kvadratmeter per Utdannings- og Forskningsdeparte- «til deg i nr 3-05 som tok buss om dårlig spøk, eller kanskje en trykkfeil, semester. Og det skal vel ikke kun mentet, Bjørn Haugstad. Han har heimdal. Den gyldne regelen er vel men dessverre; tallene stemte. Det er være de som har rike foreldre som hatt en fi nger med i spillet rundt å aldri hoppe på en buss uten sjekke nesten slik at det hadde vært bedre skal ha sjansen til å bo i rimelig denne fordelingen. Forhåpentligvis hvor den går. Jaffal om du skal et om vi ble helt oversett, for dette er nærhet til studiestedet sitt uten å bli er han forberedt på en del spørsmål, bestemt sted.» en spark der det gjør vondt til alle fl ådd av hushaier? for vi fi nner oss rett og slett ikke i å oss som håper å gjøre Trondheim til Samskipnaden vil gjerne være bli avspist med skillemynt på denne Nord-Europas beste studieby. prisregulerende, men skal den klare måten! Si din mening på SMS! Stortinget har et uttalt mål om en det, behøves fl ere boliger, og får vi Og forresten, har du et gammelt Under Dusken ønsker å gjøre det studentboligdekning på 20 prosent. ikke støtte fra staten, må vi kanskje telt på loftet: ta godt vare på det. I allment attraktivt å mene noe Med denne takten vil målet være se på andre løsninger. august kan det hende det er noen om det som skjer. Ønsker du din oppnådd i 2810 her i Trondheim, - Heldigvis har vår samskipnad en som har bruk for det når de kommer mening her: hvis studenttallet ikke øker. Det er økonomi som gjør dette mulig, men til byen. vel og bra med langsiktige mål, men om regjeringen bruker dette mot oss, Send: DUSKEN
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 21 NYHET MENINGER
Oppussing eller forvirring? ISFiT – kraften i en møteplass
I ti dager har over 400 studenter nok tro på møteplassen i seg selv. Men ti festivaldagene. Den lever videre fra over 100 ulike land hatt heftige i løpet av disse ti festivaldagene har gjennom deltagerne. Og det har I løpet av noen år som student diskusjoner om utdanning, stilt jeg fått erfare kraften i en møteplass kommet fl ere konkrete prosjekter ved NTNU har jeg gjennom egne utdanningsministre fra tre kontinenter der vidt forskjellige nasjoner, kulturer, ut av tidligere festivaler. Gang på og mine venners erfaringer sett til veggs, klint i gangene på Samfundet, religioner, politiske ståsteder og gang ser vi at deltagere er blitt hvor frustrerende det er med deling sunget karaoke av full hals, blitt holdninger kan møtes. Med rom inspirert under festivalen til å ta av ansvar. Til tider føles det som inspirert av Nobels fredsprisvinner for nyanser og for at folk kan møtes med seg engasjementet hjem. Der kilometer med ganger og et uendelig Wangari Maathai og fått bryne seg ansikt til ansikt i stedet for kun å har de startet antikorrupsjonsnettverk, antall dører man må banke på for på egne og andres holdninger. lese eller høre om hverandre gjennom dialoggrupper og opplysningsgrupper å få de svar man trenger. La ikke Takket være en utrolig innsats fra mediebildet. for HIV og Aids. I tillegg er det startet studentdemokratiet bli slik! 348 frivillige trondheimsstudenter ble Disse ti dagene har jeg lært festivaler i Tanzania, Tyskland og Det virker mer forvirrende enn ISFiT 2005 en kjempesuksess! utrolig mye. Jeg har fått innblikk i Slovenia som følge av ISFiT. oppklarende for meg at nok et organ Men nå er workshopene avsluttet, grunnskoleutdanningen i Moldova, Dette viser at potensialet i er opprettet for å høre studentenes vinnerne av Studentenes fredspris kvinners situasjon i Rwanda, ISFiT er enormt. Engasjementet som meninger. Jo fl ere kokker, og så reiser hjem til Colombia for å fortsette fl yktningesituasjonen i Nepal og deltagerne viser gang på gang tyder videre. Det blir ikke noe lettere for kampen for menneskerettigheter og hvordan hverdagen til colombianske på at ISFiT vil vokse seg større og administrasjonen ved NTNU å vite ISFiT-opplevelsene er på vei inn i studentpolitikere er. Jeg har fått bedre. Det har vært en takknemlig hvem de skal høre på hvis det ikke fotoalbum over hele verden. Var det møte studentene som er en del av oppgave å jobbe med så mange fi nnes en klar ansvarsfordeling mellom alt? Har vi jobbet så lenge for noe disse samfunnene personlig. Vi har engasjerte og handlekraftige studenter studentorganene. som kun varte i ti dager? diskutert, ledd og grått. Jeg har endelig som har tro på at hver og en av oss Hele NTNU er snart reformert, og Da jeg stilte til valg for to år siden fått oppleve hvorfor møteplassen er så kan gjøre en forskjell. kanskje bør studentdemokratiet gjøre hadde jeg et mål om at ISFiT skulle viktig – og det er denne møteplassen det samme? Den siste store reformen resultere i mer konkrete prosjekter i som er hovedmålet for ISFiT. Sæba Bajoghli var overgangen til NTNU. Den gang etterkant av festivalen. Jeg hadde ikke Men ISFiT varer lenger enn de Leder for ISFiT 2005 la alle studentorganer ned seg selv fra 1. januar påfølgende år, og brukte året til å studere og diskutere seg fram til mulige løsninger. Det hele ble avgjort på et stort allmøte i Storsalen på Samfundet, der alle Voksne studenter hadde stemmerett. I den senere tid har det vært Det er Trondheim Liberale Student- deadline og må ofte til og med utebli Når en studerer ved universitetet, diskusjoner i forskjellige fora der det forenings mening at lærings opplegget fra forelesninger. Enten dét eller så er det fordi en har et genuint ønske er foreslått at man stiller partilister etter kvalitets reformen, særlig slik det «koker» en oppgavene av andre, noe om å lære, ikke for å bli gjødd opp til valg. Om dette er en god eller praktiseres på Gløshaugen, dreper som i alle fall ikke fører til at en lærer og uteksaminert med NTNU-logoen dårlig ordning skal ikke jeg uttale læringsgleden hos studentene. Den noe. Det hele fører til stor frustrasjon stemplet i pannen, som et hvilket meg om, men med en totalrenovasjon graden av «tvungen» læring studentene og skyldfølelse blant studentene fordi som helst merkevareprodukt. Det av studentdemokratiet ved NTNU ser utsettes for gjennom obligatoriske en ikke føler en får gjort alt det en å studere er ikke bare å tilegne jeg for meg at en slik ordning ville øvingsoppgaver og lignende, burde, selv om en ofte jobber langt seg fagkunnskap, men er også en være naturlig å diskutere. bryter med den oppfatningen de mer enn en normal arbeidsuke. modningsprosess som skal utvikle Mitt ønske til de to fl este har om hvordan læring ved Opplegget med øvinger der en til å bli et selvstendig tenkende reformvillige herrer ved fakultet landets høyeste læringsinstanser en får hjelp og rettledning av menneske. Denne prosessen blir for ingeniørvitenskap og teknologi skal foregå. Hjemmelekser hører læringsassistenter er i seg selv et hemmet når en ikke har frihet til (IVT) er derfor å initiere en hjemme på videregående skole, meget bra tilbud for studentene, men å velge studiemetoder selv. Frihet totalrenovasjon og ikke bare en lett ikke på universitetene! det burde ikke være obligatorisk for under ansvar får mennesker til å oppussing (eller økt forvirring?) av Vår oppfatning er at de å få gå opp til eksamen. Det er jo lett gro. Tvang og formynderi leder til studentdemokratiet. Det er mulig obligatoriske øvingsoppgavene leg- å forstå hvorfor NTNU ønsker at det likegyldighet. Studentene bør derfor at det ikke vil bli den løsningen ger beslag på altfor mye av studie- skal være slik. På denne måten må selv ha muligheten til å velge hvordan dere ønsker, men det blir trolig en tiden, det blir rett og slett ikke tid folk gjøre en minsteinnsats, og det vil de lære. Man er voksen nok til å løsning til det beste for studentene og energi til overs for å gjøre ting fører igjen til at strykprosenten går passe seg selv! ved NTNU. som å lese pensum eller jobbe med ned, men helliggjør målet middelet? Foto: Christian Nørstebø Per Anders Eidem egne fagrelaterte prosjekter. Når det Burde ikke en universitetstudent Kristoffer Nyborg Gregertsen står på som verst, bruker en hele sin være i stand til å jobbe uten denne Nestleder i Trondheim Liberale tid på å få ferdig oppgavene innen formen for tvang? Studentforening
Har du en mening om studentlivet i Trondheim? Eller vil du lese andres meninger? Klikk deg inn på diskusjonsforumet på www.underdusken.no
22 www.underdusken.no REPORTASJE Foto: Christian Nørstebø
Varer gløden fra ISFiT lenger enn ti dager?
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 23 REPORTASJE ISFIT ISFiT: Why?
ISFiT er over og 417 deltakere har forlatt Trondheim. Ender ISFiT der?
TEKST: ELIN GROTNES OG ALF TORE BERGSLI [email protected] FOTO: AUDUN REINAAS
DAG 1. Den åttende Internasjonale student- festivalen i Trondheim er så vidt i gang. Mellom kofferter og smånervøse verter møter vi Titik Firawati, en deltaker fra Indonesia. Vi vil gjerne snakke litt med henne om festivalen. Klart hun er med på det. Så lenge vi ikke må gå ut for å snakke. Norge er et kaldt land. Det var 30 plussgrader da hun reiste fra Indonesia. – Motivasjonen for å komme hit, er å være med på å utvikle et godt undervisningssystem i Indonesia. Måten det undervises på er ikke bra. Barna mister sin frihet og sin eksistens. Mennesker trenger tid til å tenke og ha muligheten til å uttrykke det de føler. Det har de ikke muligheten til slik det er nå, forteller Titik. Hun jobber som frivillig på en barneskole for fattige barn, og målet er å utvikle en undervisningsmodell hun kan bruke hjemme. Derfor vil hun være med på ISFiT. Hun vil utveksle ideer. Lære. Ha noe nytt å ta med seg hjem.
GLOBAL DANS: FREDSARBEID I 70 ÅR. – Problemet ligger i å få I løpet av ISFiTs ti dager ønsket Titik Firawati å lære mer om konkretisert prosjektene i etterkant. Faren forskjellige utdanningsmodeller. med ISFIT er at det kun kan bli en kortlevet På kjøpet fi kk hun også lære om inspirasjonskilde og en happening, begynner globale temperaturforskjeller. Steinar Bryn. Han er leder for Nansen skolens
24 www.underdusken.no REPORTASJE ISFIT
SER UTFORDRINGENE: Leder i ISFiT- stiftelsen Siri Sørensen er bevisst på ansvaret stiftelsen har for oppfølgingen av ISFiT 05 og de prosjektene som oppstod der. mange dialogprosjekter. begrenset spillerom siden den er avhengig av og er på ingen måte formalisert. Frivillighet er og – Når man kommer hjem kan alt føles bortkastet frivillig innsats og har en begrenset økonomi. skal være ISFiTs bærebjelke. for deltakerne, fordi man da blir stående alene og Men likevel mener han at ISFiT i for liten grad – Vi i Stiftelsen ISFiT kan på en måte ikke ikke får utløp for de nye tankene sine. satser på det som skjer etter festivalen. gjøre så mye. Det er ikke vår oppgave å følge Nansenskolens fredsarbeid er i hovedsak basert Det er veldig viktig at deltakerne styrkes til opp deltakerne egenhendig, forklarer hun. Det på dialogprosjekter. Skolen inviterer parter i konfl ikt å starte dialog også i hjemlandet. Enten gjennom er festivalorganisasjonen som skal tilrettelegge for til å delta i seminarer. Disse har at dette skjer, så kan vi bidra på mer mange likhetstrekk med ISFiTs egne indirekte måter, med kompetanse og dialoggrupper. I 2004 arrangerte «Faren med ISFiT er at det kun kan bli økonomiske tilskudd. Nansenskolen ti slike seminarer, Stiftelsen skal nemlig være en med hovedvekt på Balkan. en kortlevet inspirasjonskilde og en økonomisk støttespiller for prosjekter Fra sitt hovedsete på Lille- happening.» som springer ut av ISFiT. De siste to hammer, har skolen opprettet årene har overskuddet fra foregående Steinar Bryn, leder for Nansenskolens dialogprosjekt ti sentre i nærmiljøet til dialog- ISFiT-festivaler blitt forbeholdt det å deltakerne. Disse skal fungere som holde festivalens ettermæle ved like. en forlenging av seminarene, og skal skape ring- lokale sentre eller økonomisk og moralsk støtte, Et prosjekt som har mottatt støtte er «Building virkninger utover deltakerkretsen. Det er nemlig konkluderer prosjektlederen. Peaces». essensielt at alt ikke bare foregår i den idylliske OL-byen, forklarer han. ØKT FOKUS. I og med at hver festivalorganisasjon GLØDER VIDERE. «Building Peaces» ble opprettet i – 90 prosent av vår ressursbruk er rettet mot kun har to års levetid, er det Stiftelsen ISFiT 2004 av ledere av dialoggruppen i 2003, som tok én del av prosessen: oppfølging. Når man ber som må svare på spørsmål om kontinuitet og for seg Kashmir- og Tsjetsjenia-konfl iktene. En av deltakere fra konfl iktområder komme til Norge, oppfølging. disse er nok en Siri: Siri Aas Rustad. Hun er enig må man satse på dette for å sikre at dialogene gir Siri Sørensen var prosjektsjef under ISFiT-03, i mange av Steinar Bryns argumenter. resultater, understreker han. og er nå leder for stiftelsen. De er bevisste på – Når man er på ISFIT, er gløden veldig sterk. I følge Bryn gjelder dette spesielt i områder problemene Bryn beskriver, forklarer hun. Man blir kjempegira og har masse engasjement. som er preget av en tidligere eller nåværende – Det med å følge opp deltakerne etter at Problemet ligger i det å vende tilbake, spesielt konfl ikt. festivalen er over er en kjempeutfordring som vi i konfl iktområder. Da får man bokstavelig talt – Når man gjennom dialogprosesser har fått har diskutert mye. Spesielt etter at fredsprisen og hverdagslivet midt i trynet. Da er det stor fare et «mykere» fi endesyn, kan det være farlig å vende dialoggruppene ble en del av ISFiT, har vi innsett for at festivalens ånd dør ut. Da kan det være hjem og alene prøve og påvirke mennesker rundt at det er et nødvendig satsningsområde. essensielt å ha en organisasjon og et nettverk i deg. Ofte kan man bli sett på som en forræder, og Det fi nnes mer eller mindre omfattende ryggen, for eksempel ISFiT og deltakerne man reprisaliene kan være tøffe, forklarer han. nettverk av gamle ISFiTere som følger opp det de ble kjent med der. Bryn forstår godt at ISFiT-festivalen har gjorde under festivalen, men dette oppstår tilfeldig Aas Rustad har gjort sin skjerv. Building Peaces
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 25 REPORTASJE ISFIT
som festivalen kan ha nytte av, forklarer Rustad.
UNG FESTIVAL. Dag 8: I menneskerettighetshuset i Fjordgata har workshop 16, «Students in struggle», sin viktigste dag. Samtlige av deltakerne i denne gruppa tilhører en studentorganisasjon i sitt hjemland. Det begynner å nærme seg slutten på festivalen, og nå skal studentene forsøke å komme fram til noe håndfast. Workshopen har som mål å bygge et nettverk for tiden etter ISFiT. Dette skiller denne workshopen fra de andre femten: Den er konkret, ikke tematisk. I dag utfordres de til om det faktisk er mulig å opprette et nettverk for tiden etter ISFiT. To fra ISFiT-styret sitter og lytter til diskusjonene, men blir med i underetasjen for å snakke om hva som skal skje etter festivalen. – Vi i styret har snakket mye om at ISFiT ikke bare skal vare ti dager, men at noe skal skje etterpå også, begynner ISFiT-leder Sæba Bajogli, etter at vi har funnet et ledig rom. Årets festival har tatt fl ere grep for sikre dette. Her står workshop 16 i en særstilling, hvor blant annet fredsprisvinnerne fra de to siste årene deltar. Festivalledelsen har også vært i dialog med Stiftelsen ISFiT om hvordan man bedre kan trygge kontinuitet og etterarbeid. – Vi håper for eksempel at vi får et system der en av gruppelederne fra denne workshop 16 blir med i stiftelsen etter at festivalen er over, slik at workshopen vil kunne leve videre gjennom den, sier hun. Dette er et av mange eksempler på at ISFiT er i stadig endring, påpeker Bajoghli. – Det er viktig å understreke at ISFiT fremdeles er en ung festival, som bygges opp sten for sten. For eksempel er både fredsprisen og dialoggruppene nye bidrag i festivalen. Mellom festivalene er det meningen at erfaringsoverføringer skal bidra til at lærdommene videreføres og gradvis utvikles. ISFiT-lederen mener at deres rolle for å maksimere ettervirkninger først og fremst ligger i å skape en best mulig festival, som gir deltakerne unike opplevelser. – Det vil motivere deltakerne til å holde kontakten med hverandre, siden meddeltakerne ØKT REKKEVIDDE: ISFiT-leder Sæba Bajoghli har tenkt mye vil være de eneste som forstår opplevelsene og på hvordan festivalen kan ha tankene som oppsto der. ISFiTs bidrag, ved siden en lengere varighet enn de ti av den rollen som stiftelsen kan ha, vil være å dagene den foregår. opprettholde diskusjonsfora og e-postlister, forklarer hun.
har fra de fi re opprinnelige frivillige, vokst til en startstøtte og utveksling av kompetanse. FELLES KAMP. Det er viktig å ikke være nedlatende stab på nærmere tyve. Det går sakte framover, de er bare i startfasen, overfor deltakerne, sier Bajoghli og trekker - De hadde jo et oppfølgingsprosjekt etter forteller Aas Rustad. Men i dette tilfellet har pusten. ISFiT-01, så vi var litt forberedt på å ha det samme ånden fra dialogene under ISFiT-03 gått over til – Deltakerne er selvstendige, ressurssterke i vår festival. Det er dumt å legge mye ressurser inn konkrete prosjekter i deltakernes nærområde kan mennesker, som selv kan være med på å forandre i en prosess hvis det ikke skal videreføres. Når vi hun fortelle. omgivelsene sine. Man må huske på at det kan være først har invitert dem til Norge, har vi et ansvar på – Vi har holdt fem dialogbaserte seminarer vanskelig å se effekten av ISFiT siden den består at det skal lede til noe videre, sier Aas Rustad. i Kaukasus-området, og planlegger et samarbeid av enkeltindivider. Vår rolle er først og fremst å Likevel: det var essensielt at deltakerne fra de med russiske og tsjetsjenske rockemusikere. Målet skape en møteplass. Vi skal ikke legge for mange partene i konfl ikten selv ønsket å jobbe med det er å få arrangert en fredskonsert. føringer på hva som skal skje etterpå og hvordan videre, understreker hun. Hadde ikke det vært Men det største prosjektet de jobber opp mot, dette gjøres, understreker hun. tilfelle, ville de ikke videreført arbeidet. er etableringen av en «engelsk klubb» i Grosnij, Temaansvarlig Christian Aass nikker ivrig, og Deltakerne var derimot positive, og i 2004 som skal lære bort engelsk til unge tsjetsjenere. overtar ordet: ble «Building Peaces» født. ISFiT fungerte som et Og dermed styrke deres mulighet til å følge med – Tidligere ISFiT-festivaler har prøvd å forplikte rammeverk for prosjektet, men organisasjonen og påvirke verden rundt seg. workshopdeltakerne til å fortsette arbeidet etter arbeider selvstendig. Tilknytningen til Stiftelsen Når det gjelder forholdet til ISFiT, ønsker de festivalen, men dette er et tveegget sverd. Det kan ISFiT baserer seg hovedsaklig på økonomisk å bli en kunnskapsbase for utvikling og etterarbeid fort bli en kime til dårlig samvittighet når man
26 www.underdusken.no REPORTASJE ISFIT møter virkeligheten hjemme. Det må basere seg slike studentnettverk, forteller Nkululeko Sibanda, seg for å etablere «Student Rights Watch» som skal på frivillighet. Planene om at en workshop i forrige tidligere president i Zinasu. Organisasjonen vant være en vakthund for studenters rettigheter over festival skulle skape et antikorrupsjonsnettverk gikk studentenes fredspris i fjor. hele kloden. De skal også være en videreformidler for eksempel ikke så bra. – En kan spørre hvorfor dette ikke er gjort av eventuelle overgrep. Bajoghli blir ivrig når hun snakker om arbeidet tidligere. Hvorfor laget ikke studentene på 50- og I etterkant av avslutningsseremonien delte som foregår i etasjen over, og om hvordan 60-tallet nettverk slik vi gjør nå? Nå har ting forandret gruppen ut fl yers, med informasjon om hvor nettverket kan være med på å skape et tettere seg. Når de som styrer ikke fi nner svar, kommer de man skulle henvende seg hvis noe slikt skulle bånd mellom studenter i konfl ikter spredt over til studentene. Gjennom å bygge nettverk kommer skje mot dem. hele verden. vi til å oppnå resultater vi tidligere bare kunne Stående utenfor Samfundet fi nner vi Titik – For litt siden snakket årets colombianske drømme om. Derfor er ISFiT og særlig denne med armene fulle av gaver og en fl yer stikkende fredsprisvinnere om deres situasjon. Da rakte en workshopen veldig viktig. opp av baklommen, klar til å reise tilbake til den fra Zinasu opp hånden og sa: «Det er akkurat Idet vi er på tur ut døra, snur han seg tilbake virkelige verden igjen. slik vi har det i Zimbabwe! Det er vår kamp dere mot oss: – Er du trist nå? beskriver!» gjenforteller hun illustrerende. – Nå bygger vi verdens andre supermakt, smiler – Nei, ikke så veldig. Jeg har fått så mye. han, før han er fordypet i diskusjonen igjen. Venner, erfaringer og kunnskap. Nå skal jeg hjem NETTVERKSBYGGERNE. Deltakerne på workshop 16 og ta alt i bruk. Vi skal gjøre verden mindre! har mye på hjertet. Noen er ferdigutdannede VEIEN VIDERE. Dag 10: Workshop 16 har bestemt Dette siste gjentar hun minst fem ganger.UD jurister, andre leger, andre igjen skriver på sine masteroppgaver. Samtlige av deltakerne her tilhører studentorganisasjoner i sitt hjemland. – Vi oppdaget tidlig at vi hadde undervurdert studentene i forkant. I begynnelsen ville vi sette i gang leker for å ufarliggjøre ting for dem, men dette ville de ikke. De ville heller begynne rett på diskusjonene, forteller Ingrid Ringhus, en av workshoplederne. Det er lunsjpause, og mange av deltakerne ser slett ikke ut som de er voksne mennesker som ikke vil leke. De spiser og tuller mens de tar bilder av hverandre i til tider uvanlige positurer. Når pausen er over, er alle plutselig seriøse igjen. Nå er det alvor. I grupper skal de komme med ideer til hvilke typer nettverk som kan bygges og hvordan dette kan gjøres. Blir alle enige, skal de forsøke å sette planene ut i livet og gi alle et forpliktende ansvar. Ideene skrives ned på ark som henges opp over hele rommet. – Demokrati på døra her. Menneskerettighetene der. Web på denne siden av stolpen, og den telefonideen kan dere henge på andre siden. Nå kan dere gå rundt og fl ytte på arkene før dere velger ut de beste ideene som dere kan jobbe videre med, kommanderer professor i bedriftsorganisasjon, Morten Levin. Deltakerne virrer fram og tilbake som en sauefl okk med både svarte og hvite får. – Å bygge nettverk er nyttig for å spre kunnskap og informasjon om studenter som kjemper over hele verden. Det er ligger enorme krefter i å bygge
FAKTA ISFIT Den Internasjonale studenfestivalen i Trondheim (ISFiT) har i år 417 deltakere fra 89 land. 430 frivillige er med på å utforme de ti dagene festivalen varer. Årets tema er «Education: Why?»
Stiftelsen ISFiT ble opprettet rett etter den første festivalen i 1990, og består av representanter for NTNU, HiST, Trondheim kommune, Samfundet og studentrepresentanter.
Stiftelsen er adskilt fra festivalorganisasjonen. Dens ansvar er å få valgt en festivalleder, og at dette skjer i tråd med grunnprinsippene. Den skal ARBEIDET VIDERE: ISFiTs også være garantist for festivalens økonomi. workshoper skal knytte bånd på tvers av landegrensene. Det Overskuddet fra de siste to festivalene har gått til er opp til deltakerne hva de vil ISFiT-relaterte oppfølgingsprosjekter. bruke dem til.
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 27 REPORTASJE PORTRETT
KJERSTI BECK 25 ÅR HAR PERMISJON FRA FYSIOTERAPI-STUDIENE VED HiST Redningskvinnen Hun skjermet Norges tre stenger fram mot EM-gull. Men i Trondheim ventet kneskade og husvask.
TEKST: ROALD ØYSTEIN LØKKE ELVEGÅRD [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN
Danmarks nemesis, Larviks skrekk og Byåsens ga gjenlyd. De snekret seg sine egne håndballmål De positive bivirkningene er hun derimot sjarmerende sisteskanse sitter og plastrer kneet mellom granstammene. Til slutt endte hun opp i begeistret for. Da hun kom hjem til Toten etter sitt. Det er gått nesten to måneder siden Russland, målet til Byåsen, og fant seg fort til rette både i EM, fi kk hun plutselig rabatt på tannlegetimen. og de andre landene slikker fortsatt sårene etter klubben og i Trondheim. Nå har hun vært i byen Og det er ikke bare tennene som nyter godt av håndball-EM i Ungarn. De ble frustrerte, mens vi i seks og et halvt år. seieren. På utestedene kommer hun inn gratis, ble sjarmerte. eller blir sluppet foran i køen av sportsengasjerte I Rosenborghallen har Byåsens damelag – ER DET NOEN NAKNE menn her inne? Kjersti Beck dørvakter. trening. De starter med fotball, men Kjersti Beck dunker litt på døra og stikker hodet halvveis inn deltar ikke. Hun har egentrening på grunn av det i herregarderoben. MEN OGSÅ TOPPIDRETTSUTØVERE har sine dårlige dager. skrantende kneet. På den ene langsiden jogger hun Byåsentrener Valeri Putans har sagt seg fornøyd For Kjersti kom dette klart til uttrykk en kveld på fl ittig fram og tilbake. Når selve håndballtreningen og latt spillerne få fri for dagen. Vi har vi gått ned Singsaker. starter, er hun tilbake i målet. Engasjert. På tå. til garderobene for å foreta intervjuet. Det er ingen – Kan du fortelle om et kostymeball? Håndballen er viktig for Kjersti, og har vært det nakne menn der inne. Vi kan trygt sette oss ned Det sier Kjersti ingenting. Hun bare rynker nesten hele hennes liv. på trebenkene. Kjersti begynner med det mest på panna. Derimot når Singsaker nevnes, lyser Kjersti var bare fi re år da hun begynte å spille naturlige: erfaringene fra EM. Det var som å bo i ansiktet opp. Litt brydd. håndball hjemme på Viken på Toten. Få år senere en liten boble, illustrerer hun. – Hvem er det som har sladret? gjallet lyden av hammerslag langt inne i Totens – Du får klar beskjed om hva du skal gjøre. Hun får ikke noe svar, men skjønner fort hvem skoger. Det var iveren til Kjersti og en venninne som «Nå skal du stå opp, nå skal du spise, nå skal du som er syndebukken. trene.» Og så: «Nå skal du spille kamp!» Du får – Jaha, så Jens har sladret? Det har han ikke beskjed om alt. Det er så fjernt fra den virkelige fortalt til andre før, sier hun, før hun til slutt gir FAKTA verden. Men du får igjen for det du har jobbet for, etter for spørsmålet. sier Kjersti og roter litt i gymbagen. Opp stiger – Det var en kostymefest hvor vi skulle kle HÅNDBALLYNDLINGEN gullmedaljen fra håndball-EM. oss ut som eventyrfi gurer. Jeg hadde kledd meg Kjersti Beck ble født 5. september 1979 og – Men det å vinne var egentlig ganske kjipt. ut som Baktus i fra Torbjørn Egners eventyr. Det kommer fra Viken på Toten. Hun har bodd i Kjersti ler før hun blir alvorlig igjen. Hun hadde sluttet tidlig for min del på grunn av et vel hektisk Trondheim de siste seks årene. ikke helt skjønt hvor opptatt folk var av EM-gullet. vorspiel. Siden den gang har det vært et stående Da de kom hjem, viste det seg å være enda større uttrykk «å være helt Baktus». Hun var aldri noe spesielt god utespiller. Det var enn det hun hadde vært klar over. Når historien i etterkant nedtegnes, setter som keeper hun dugde, og talentet ledet henne – Her og Nå ville dra på sydenferie med meg Words stavekontroll seg på bakbena ved synet av videre til juniorlandslaget. Derfra var veien kort til en større klubb. Fra Toten Håndballklubb ble og Jens. Særlig, utbryter Kjersti megetsigende, på ordet «Baktus». Det lyser rødt under, og programmet hun headhuntet til Byåsen. vegne av seg selv og kjæresten. mener «bakrus» er et passende alternativ. Det er Hun har sagt nei til alle slike forspørsler av mer ikke så langt unna sannheten. Kjersti forklarer at Hun har også vært programleder for Radio 1s privat karakter. Kjersti liker å være midtpunktet, når man er helt Baktus, er man i meget, meget morgenprogram. men den nye kjendistilværelsen kan bli for mye dårlig form. av det gode. Kjersti understreker fortsatt smilende at Under håndball-EM i desember var det stort sett Kjersti som voktet Norges mål, og hun har fått – Man kan fort bli paranoid når folk hvisker det er svært sjelden hun er helt Baktus. Som mye av æren for at laget vant gull. Spesielt i bak ryggen din. «Er du sikker på at det er henne?» toppidrettsutøver er det en del ting man må forsake. kampen mot Danmark briljerte hun. I kampens Man føler seg som en freak. Folk glor slik at man Man må legge opp timeplanen etter håndballen. førsteomgang reddet hun 9 av 20 skudd. nesten føler seg sjenert, sier jenta som ikke akkurat – Man kan ikke uten videre hoppe på en virker blyg ellers. sydentur eller dra på fest dagen før en kamp. For tiden har hun permisjon fra fysioterapistudiet, Kjersti smiler skjevt og lener seg tilbake på men hun blir nok i Trondheim en stund til. Hun har nettopp inngått en ny treårskontrakt med trebenken. KJERSTI ER NEMLIG svært målbevisst. Hun skulle på Byåsen. – Det er mye bedre med dem som kommer bort landslaget. For å klare det måtte hun satse. Derfor og ganske enkelt sier: «Gratulerer med gullet!». tok hun permisjon fra fysioterapistudiene. De tok
28 www.underdusken.no PORTRETT REPORTASJE
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 29 REPORTASJE PORTRETT
for mye tid og krefter. Hun rakk så vidt treningen med inntektene fra håndballen – hvis hun lever må passe seg så han ikke blir ranet av rampen i etter endt skoledag. Det ble for heseblesende. smalt. Problemet er at Kjersti er langt fra den gangen. Etter at han har kommet seg vel og uranet I tillegg til å være målbevisst, hater hun å tape. smale typen. ut av døra, er Kjersti trygt tilbake på Toten. Den Det er vanskelig å holde på med toppidrett hvis – Jeg er veldig glad i å shoppe. Hvis jeg skal absolutt beste tiden hun har er om sommeren der. man ikke er glad i å vinne. opprettholde den lidenskapen, må jeg fi nne en Hun lever som best når hun kan slappe av og grille – Jeg kan bli oppriktig sur hvis jeg taper i yatzy, ny jobb. i hagen, idyllisk plassert bare få meter fra Mjøsa. innrømmer hun og slår ut med hendene. Hun liker godt å prate, så hun vender kanskje I jula er dessuten stabburet fast kost. Likevel ser hun konkurransen med Kari tilbake til media igjen. For tiden vurderer hun et – Stabburet ligger på en gård til søstera til Knut Aalvik, Byåsens andre målvakt, som en skjerpende tilbud om en slik stilling. Hvilken jobb vil hun ikke Anders Sørum - du vet, han som sang i Grand Prix utfordring. Aalvik spiller på juniorlandslaget og si. Det er også mulig hun tar opp studiene igjen. for noen år siden, sier Kjersti på utpust, som om har i Kjerstis skadefravær briljert. Skolen er villig til å være fl eksibel. hun har sagt det hundre ganger tidligere. – Jeg får en tøff jobb med å få igjen plassen Stabburet har Knut Anders innredet til en på laget. Det er ikke mange som har et så sterkt leilighet. keeperteam som oss. Jeg må virkelig henge i Her og Nå ba meg – Hvis alle er på Toten, samles vi alltid der. Når nå, sier hun, og spår at lagvenninnen havner på alle voksne har lagt seg, drar barna til stabburet, landslaget hun også. ‘‘ og Jens med på sier Kjersti mens det glimter i Beck-øynene. Kjersti er også optimistisk med tanke på laget som helhet. Det var en av årsakene til at hun etter sydenferie. Særlig! DET FLORERER IKKE av stjerner og glamour på Toten. EM valgte å binde seg for Byåsen og Trondheim Derfor melder tusenkronersspørsmålet seg. i tre nye år. – Har du blitt Totens største kjendis? – Vi har bygget opp laget fra nesten konkurs KJERSTI BLIR avbrutt av en gjeng 12-14 åringer – Det er situasjonsavhengig. Under Grand til andreplass i cupen og serien. Bortimot alle har som går gjennom garderoben. I gangen utenfor Prix var det Knut Anders, mens under EM var bundet seg for tre nye år, samt at vi får tilbake har de bunkret seg på gulvet. Det buldrer fra en det meg. Ellers har vi gode gamle Vazelina Vigdis Hårsaker, forteller hun entusiastisk, og legger mannsstemme at de ikke får sitte der og at de får Bilopphøggers. til at hun tror at de neste sesong vil være med å komme seg ut. Fånyttes. Fra gangen siver røyk Eller mora til Kjersti Beck. konkurrere om seriegullet. inn i garderoben og når nesa til Kjersti Beck. Hun – Hjemme på Toten gikk de bananas under beskriver gjengen som skikkelig ramp. EM. Selv mamma er blitt kjendis, forteller Kjersti I FORBINDELSE MED EM fi kk Kjersti fi kk stor nytte av – Jeg hadde ikke hørt om halvparten av med sin rare dialekt som det ikke er mye totensk sin fartstid fra Radio 1. Som fersk spiller var det tingene som de har prøvd da jeg var på deres igjen i. godt å vite hva journalistene hengte seg opp i. alder, opplyser Kjersti. Det har bare blitt sånn forklarer hun. Hun – Jeg kunne styre samtalen og visste hva jeg Det er en viktig forskjell på by og bygd, kom ganske tidlig på juniorlandslaget og ble lei skulle si. Man lærer hva man ikke skal si. tror hun - det at unge i byområder lettere støter av at folk stadig sa; «Hæ? Hæ?». Derfor la hun om Akkurat som med studiene, måtte deltidjobben på problemer. Hjemme på lille Viken på Toten til bokmål. Siden har det kun blitt verre. ofres. Da Radio 1 ba henne velge mellom dem var nemlig de fl este stort sett snille, påstår hun. – Nå snakker jeg en blanding av totensk, eller landslaget, var valget enkelt. Hun vender hodet bort og ser mot den tomme bokmål og trøndersk. Nå ser Kjersti etter en ny jobb. Hun drømmer garderobeveggen. Kjersti fi ngrer med gullmedaljen. Men fra den om å være masse forskjellig og innrømmer at hun – Jeg var også snill, men jeg tror jeg var litt vender tankene raskt tilbake til hverdagslivet. fort blir rastløs hvis hun skulle ha samme arbeid slitsom. Jeg tok en del plass. – Jeg burde ha fått en ny medalje for å ha i all evighet. Slik det er nå klarer hun seg kun Fotografen må gå. Kjersti sier på spøk at han vasket huset i dag.UD
30 www.underdusken.no
REPORTASJE KLOSTERLIV
Et liv i arbeid og bønn Cisterciensernonner har reservert tid for samtale med hverandre. Resten av tiden kommuniserer de med Gud.
TEKST: SIAN CONSTANCE O'HARA [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN
PROSESJON TIL MATFATET: Klokken tolv, etter dagens tredje tidebønn, er det middag. Drakten de bærer er symbol på fattigdom og enkelhet.
32 www.underdusken.no REPORTASJE KLOSTERLIV
TIDEBØNNER: Syv ganger om dagen synger nonnene salmer og ber. HARDT ARBEID: Manuelt arbeid er en del av kallet for cistercienserne. Her er Anthony O'Brien, klosterets prest, fi sker og vaktmester,
– DEN ALLMEKTIGE GUD Faderen og Sønnen og Den og det å oppholde seg der var derfor en kamp forklarer nonnen. Hellige Ånd, velsigne dere alle. Messen er til ende. mot diabolske krefter. Det hele kulminerte i et Tidligere skilte man mellom det aktive og det Gå med fred, leser pater Anthony O’Brien. internt kappløp i lidelse. Det gikk så langt at kontemplative liv. Sistnevnte er en slags meditativ – Gud være lovet, korer nonnene med fromme noen tilbrakte livet på alle fi re og beiet - med tilstand hvor hele livets virksomhet preges av en englestemmer. gress som eneste føde. Andre foretrakk å mure «ordløs bønn», og inntil sekstitallet var cisteciensere Pateren tar seg selv på ordet og forlater kapellet seg levende inne. og fl ere andre ordener atskilt fra omverdenen med mens nonnene synger videre. Gregorianske toner et gitter. Også ved familiebesøk. stiger mot oven i det munken sykler freidig av gårde – Vi lever et tilbaketrukket liv for å kunne på en signalgul damesykkel inn i februarmørket. konsentrere oss om det som er vårt kall og vår Klokken er bare åtte om morgenen, men livsoppgave, nemlig bønn. Det innebærer også nonnene har allerede vært oppe i fi re timer. Vil du være at vi har en viss avstand til samfunnet rundt oss, fullkommen, da gå og forlater klosteret bare for høyst nødvendige – HER SKAL JEG BEGRAVES, erklærer søster Hanne- ‘‘ ærend. Maria med en tilfreds mine. Selv om cisterciensernes lover har blitt kraftig Vi har forlatt kapellet og står på et ensomt bort og selg alt du oppmyket av tidens tann, er nonnene likevel jorde på øya Tautra midt ute i Trondheimsfjorden. underkastet strenge rammer som må adlydes. Et nytt, vaskeekte kloster er planlagt oppført her, eier, og del pengene Stillheten som er en så viktig del av nonnenes akkurat hvor vi står. ut til de fattige, - liv, innebærer at samtalen dem i mellom begrenses – Kirken skal ligge her. Veggene som omgir til et minimum av nødvendighet. klostergården vender mot veien der borte. så får du en skatt i – I ensomheten blir man kjent med kreftene Søster Hanne-Maria forklarer og peker forsiktig. som fi nnes i mennesket. Og dermed blir man Bak oss ligger det som nonnene har benyttet som himlene (Matt 19,21) også i bedre stand til å beherske dem, sier kloster siden grunnleggelsen i 1999: Et knippe cisterciensernonnen med absolutt ro i stemmen. gårdshus samlet rundt et husbankhus. Med andre Et påbud om kyskhet gjelder også for alle ord ikke særlig klosteraktig. katolske ordener og opprinnelig ble nonner En rekke andre ordeners munker og nonner Senere var det selve samfunnet man fl yktet betegnet som «Kristi brud». er kontinuerlig på fl yttefot, men for cistercienser- fra, men mot 300-tallet satte kirkeledelsen foten – De evige løftene man avlegger i et kloster ordenen er stabilitet viktig. ned. I vestkirken samlet eremittene seg i grupper har samme funksjon og er like bindende som et – Vi skal dø i klosteret vi tilhører. Abbedissen og knyttet seg nærmere kirken. På 500-tallet ekteskapsløfte, sier hun og understreker at det ene kan likevel be enkelte å grunnlegge nye klostre, tok St. Benedikt av Nursia grepet og grunnla ikke er bedre enn det andre i Guds øyne. forteller nonnen som selv ble spurt om å reise benediktinerordenen som senere ble opphavet – Ikke alle er kallet til et liv i kloster, men tilbake til hjemlandet. Hun er norsk og var journalist til offentlige institusjoner som sykehus og skole. dette er hvert fall min plass, slår hun fast . i Adresseavisen før hun i førtiårsalderen trådte inn – Noen klosterordener er opptatt av – Hva hvis du må gjøre noe du virkelig ikke i et kloster i Massachussetts i USA. akademiske studier og bruker mye av tiden til har lyst til? – Jeg tror det er Guds vilje at vi skal tilbake lesing, mens vi er mer fokusert på fysisk arbeid, – Da gjør man det likevel, svarer hun til Norge, smiler hun. forklarer søster Hanne-Maria. kontant. På andre siden av vika bak dagens provisoriske Cistercienserordenen er lukket og en av de kloster rager 800 år gamle ruiner mot himmelen. strengeste innenfor katolsk klosterbevegelse. STEMNINGEN ER ORDLØS, bokstavelig talt. Til og med Cisterciensermunkene som bodde der forlot Tautra Ideelt sett skal klostrene være selvforsynte, og i sjøen ser ut som den skammer seg over bølgenes i 1537. katolske land er det vanlig at store bondegårder, brus. Vi vender tilbake til klosteret, vandrer fra og i enkelte tilfeller også kostskoler er tilknyttet rom til rom og iakttar nonner i arbeid. Noen koker KLOSTERBEVEGELSENS HISTORIE begynte i Egypt på 200- klosteret, drevet av munker eller nonner. og pakker såpe for salg, mens andre jobber i tallet da ørkenfedrene fl yktet fra kristenforfølgelsen. – Når man arbeider med hendene er tankene biblioteket. Tausheten er rungende og vi får bare Ørkenen ble regnet for å være djevelens domene frie og man kan bruke tiden til kontemplasjon, snakke med dem som har gitt forhåndstillatelse.
UNDER DUSKEN NR 4, 2005 33 REPORTASJE KLOSTERLIV
irsk pub, og selv om han er cisterciensermunk – Jeg mener kloster, ler hun og rister på hodet og ordinert prest, er han likevel mest irsk. Jovial så hodeplagget glir bakover. Hun skyver det straks og pratesyk. frem mot pannen igjen og legger til: – Jeg fi kk deler av presteutdannelsen i mitt hjemkloster og resten i Dublin. Bare de smarte får komme til Roma, sukker han og dytter trillebåren videre. Hele tre år av den seksårige presteutdannelsen De evige løftene er viet til fi losofi . Den akademiske ballasten fritar likevel ingen fra hardt fysisk arbeid som ‘‘ man avlegger i et cistercienserne oppfatter som en del av kallet. – I klosteret hvor jeg kom fra passet jeg på kloster har samme 200 kuer, fl irer han og forteller at hver onsdag er det hans jobb å fange inn fi sk til nonnene. funksjon og er like – Jeg hadde aldri vært ute i en båt før jeg kom hit til Norge selv om jeg vokste opp rett ved bindende som et Atlanterhavet, ler han. ekteskapsløfte «KLING KLANG KLONG» Kirkeklokkene beljer og det er tid for mat etter nonnenes tredje tidebønn. De toger på stramt geledd til sine sitteplasser med navneskilt. I likhet med presten er vi henvist til et – En østtysk visesanger og opposisjonell sa en bord som er atskilt fra nonnenes langbord. gagn at fengselet hadde vært hans beste universitet, For vanlige katolikker er kjøtt forbudt i der han hadde lært mest om seg selv og om livet, fastetiden, men for cisterciensere er kosten sparsom sier hun og påpeker klosterets fellestrekk med året rundt. I dag serveres det poteter og brokkoli et fengsel. i hvit saus. Med en frukt til dessert. Nonnene beveger seg sjelden utenfor – Ameeen. Nonnene avslutter bønnen og klosterområdet og bestreber seg i størst mulig kaster seg over brokkolien. grad å leve avsondret fra samfunnet. De har også Priorinnen leser høyt fra en skjønnlitterær et sterkt begrenset bruk av fjernsyn og aviser, KVALITETSSJEKK: Nonnene produserer såpe for salg og underholdende bok som et akkompagnement forteller hun. som de livnærer seg av. Sr. Hanne-Maria ser at alt er ok. til smattelydene, innimellom avbrutt av høy og – Og du synes ikke at du går glipp av noe? samstemt latter fra nonnene. – Nei, tvert i mot synes jeg at jeg heldig som – Vi snakker ikke mens vi spiser, fordi maten får leve i nærkontakt med Gud. I kloster går man Nonnene hilser stille og vender øyeblikkelig tilbake inngår i det hellige måltids sakrament som en dessuten opp i et kollektiv, et fellesskap og man til arbeidet. slags forlengelse av nattverden. Måltidet blir også tar del i noe som er større en seg selv. Det gir en Ute på gårdsplassen har pater Anthony O’Brien en form for kommunikasjon med Gud, forklarer følelse av mening, sier hun og tenker seg om. parkert den sneisne sykkelen sin og herjer rundt søster Hanne-Maria på vei tilbake til besøksrommet – Alle mennesker opplever at vanskeligheter med en spade. Han er klosterets eneste prest. Og ettterpå. kan dominere i en periode av livet. Vi har god hjelp vaktmester. i bønnen, fellesskapet og den åndelige tradisjon – Hey! How are yer doin’? hoier han med – ET LIV I FENGSEL …, begynner søster Hanne-Maria til å komme gjennom slike perioder. Å lære hva irsk aksent og traver mot oss på gummistøvler. vel plassert i besøksrommet med kaffe og julekaker. det er å være menneske er en livslang prosess, Han ser og høres ut som han er tatt rett ut av en Hun avbryter seg selv i samme øyeblikk. akkurat som det å tro er det.UD
GRESK OG LATIN: Novisene må gjennomføre seks til ti år med utdannelse før de kan ARBEID: Postulanten Kirsten er ny og i ett år går hun kledd i sivilt før hun får nonne- avlegge de evige løftene. drakten.
34 www.underdusken.no TREPLANTING. WHY?
Sjekk ut vår ISFIT-dekning og diskuter på www.underdusken.no
-ÌÕ`iÌiiÃÊi}iÊ«ÕLt «iÌÊ>`>}qvÀi`>}ÊvÀ>ÊÊ£x°ää]Ê©À`>}ÊvÀ>Êʣǰää°
©ÌÊ>Lit
>ÌÌi]ÊiëÀiÃðÊ
-Õi`iÊ
}Ê>`Ì°
/>«>Ã]Ê ÌÊ
}Ê}`Ì°
*ââ>Ê}ÊÊ°Ê°Ê°
-}Ã>iÀÊL>iÊÓ Ì«>ÃÃiÌ }>}ÊvÀ>Ê ÀÃÌ>ÊÀi`ÀÃ}>Ìi /v°ÊÇÎÊnnÊnÓÊnn REPORTASJE TANKESPINN
I spalten tankespinn lar vi pennen leke fritt. Søkes: Pen jente med uimpregnerte sko
Det er dyrt med skoimpregnering, og av og til burde jeg hatt noen å dele regningen med. Dekker kjærestegarantien det behovet?
TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN [email protected] ILLUSTRASJON: KRISTIAN ENDRESEN
Siden jeg er en 85-modell, var det først sommeren denne geskjeften. Jeg blir en jeger, som kjenner hel kaninfarm. 2004 jeg var ferdig med videregående. På grunn lukten av ferskt blod! Først fi nner jeg ut hva slags Jeg merker også at at kjærestegarantien ikke av en liten defekt (som sesjonslegen så tørrvittig bytte jeg er på jakt etter (for eksempel en bukse). fungerer når jeg ligger i senga mi. Særlig om sa) ble jeg ikke som de fl este andre kameratene Deretter fi nner jeg meg et jaktområde (en butikk). morgenen merker jeg at det er litt kaldt. En person mine kalt inn i militæret. Jeg bestemte meg for å Etter en rask sondering, legger jeg raskt ned byttet til tror jeg ville kunne løse dette problemet. Det begynne å studere i stedet. (prøver buksen), før jeg dreper det (betaler). Jeg har seg nemlig slik at jeg veldig sjeldent husker De fl este som hørte jeg skulle studere, har observert at jenter gjør dette på en helt annen å lukke vinduet om kvelden. Dermed står det framhevet at jeg burde fl ytte sammen med en eller måte. Selv om jentemåten er cirka tjue ganger så oppe hele natten, og jeg merker at jeg savner ei fl ere kamerater. «Det er billigere for to stykker å tidkrevende, virker det likevel som om de har et jente som kan stå opp, lukke vinduet og skru opp bo», sa de. Velmente råd er supert, men ettersom annet nedarvet urinstinkt som gjør dem til bedre varmen på panelovnen. de visste at jeg knapt kjente noen andre som skulle handlere. Det kalles estetisk sans. Selv om alle de overnevnte argumentene er studere, tror jeg de bare gjorde det for å minne meg En annen ting man burde vært to til, er viktige for hvorfor «jeg» burde blitt «vi», så har jeg på hvor få venner jeg har. Men rådet ble likevel matlaging. Selv hadde jeg store ambisjoner om å spart det ultimate argumentet til slutt. Jeg har glemt avgjørende da jeg skulle velge studiested. For at «jeg» bli en gourmetkokk, og hadde derfor med meg å impregnere vinterskoene mine, noe som er en stor skulle bli til «vi», ble det kjærestegarantibyen. Noen godt over en hyllemeter med kokebøker. Det var tabbe her i Trondheim. Da jeg skulle sjekke hvor usle kvadratmeter, mitt eget bad og felleskjøkken dessverre ingen som hadde advart meg om hvor mye impregnering kostet, fant jeg ut at jeg trenger ble derfor min skjebne. jævlig et felleskjøkken kan bli. En annen ting er at ei med mange sko til å dele kostnaden med meg. Mens jeg ventet på at kjærestegarantien skulle matprodusentene ikke tilpasser størrelsene til en Siden motsetninger tiltrekker hverandre, må denne tre i kraft, observerte jeg en del ting som hadde person. Hvis jeg for eksempel fi nner ut at jeg vil jenta nødvendigvis være pen. Derfor er det bare vært bedre om jeg hadde vært to i stedet for én. ha grøntfor til grandiosaen, virker det unødvendig å skrive til meg, og husk at konvolutten må være Klesshopping er en slik ting. Som de fl este gutter at jeg må jeg kjøpe en hel diger busk med kål, merket: «Pen jente med uimpregnerte sko». er jeg styrt av mine urinstinkter når det gjelder som som regel er så stor at jeg kunne fostre en
36 www.underdusken.no KULTUR ian Nørstebøian Foto: ChristFoto: Tyven tyven ...
UNDER DUSKEN NR 5, 2005 37 KULTUR KULTURKOMMENTAR MP3-LOV
Nøytralitet og markedstenkning Mp3-brukere
TEKST:TEKST: SILJE HILDE SOLBAKKEN FOSSANGER
Nylig leste jeg følgende i en lærerbok i journalistikk: «En journalistisk sjanger er det blir kriminelle formatet du skal putte virkeligheten inn i». Som journalist skal du altså komprimere virkeligheten Et nytt lovforslag fra Kultur- har mulighet til å anmelde alle som har lagt inn til en tekst. For at den skal være interessant og kopisperret musikk på mp3-spilleren sin. lett å lese, skal du vinkle den, sette parter opp og kirkedepartementet kan Anders Mjøs studerer teknisk fysikk ved NTNU. mot hverandre, bygge opp teksten på omtrent innskrenke din bruk av lovlig Han har forståelse for at plateselskapene ønsker å samme måte som en hvilken som helst litterær verne om opphavsretten sin, men mener at dette tekst med en innledning, midtdel og avslutning. kjøpt musikk. må kunne løses på andre måter. Helst også en fengende tittel og ingress. – Lovforslaget reduserer rett og slett verdien Den tekstlige virkeligheten media skaper TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS av en cd-plate, og det setter oss dessuten fl ere steg inneholder gitte verdier, maktstrukturer og OG ARVE ROSLAND tilbake i forhold til den nåværende situasjonen sammenhenger. De trenger ikke være usanne. Men [email protected] angående den private bruken av mp3-fi ler, sier de er konstruerte, og på ingen måte objektive. FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN Mjøs. OG NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN I Norge var avisene lenge partiaviser som Uavhengig av om loven blir vedtatt eller fungerte som talerør for de ulike politiske partiene. I dag har enhver person med internett-tilgang ikke, kan vi i framtida vente oss fl ere tiltak fra Om dette ikke var ideelt på alle punkt - man muligheten til å laste ned mp3-fi ler lovlig, enten plateselskapene som vanskeliggjør kopiering. underslo i hvert fall ikke det faktum at valg av det gjøres gjennom et fi ldelingsprogram, eller om vinkling aldri er likegyldig, og at den alltid vil de kjøpes fra en nettbutikk. 11. februar la Kultur- Brev til Valgerd tjene noen sine interesser mer enn andres. og kirkedepartementet fram en proposisjon om Saken engasjerer også ungdomspolitikerene i Sør- Idealet om journalistisk objektivitet skal endringer i åndsverksloven som innskrenker Trøndelag. Sosialistisk Ungdom (SU), Arbeidernes visstnok ha vokst fram i USA rundt 1920-årene. bruken av mp3-fi ler. Ungdomsfylking (AUF), Unge Høyre og Kristelig Forsøket på å «nøytralisere» informasjon var en Folkepartis Ungdom (KrFU) er enige om at del av markedsstrategien der man ønsket å nå ut Studentene reagerer det er problematisk at så mange unge kan bli til stadig større lesergrupper. Resultatet ble at Pål Ivar Finnkroken fra Lillehammer studerer kriminalisert. Unge Høyre og KrFU støtter til dels man tilpasset skildringene av verden slik at den medievitenskap ved NTNU, og er en av mange forslaget, men er enige om at det burde være tillatt kunne passe for fl est mulige lesere. som har anskaffet seg mp3-spiller. Han stiller seg å legge musikk fra kopisperrede plater inn på det Også normene pressefolk lærer i dag er skapt kritisk til lovforslaget og mener at politikerne burde mediet forbrukeren selv måtte ønske – så lenge på grunnlag av underliggende kommersielle mål få øynene opp for dagens realiteter. det er til privat bruk. om å skape et verdensbilde som appellerer til – Så lenge det er lov å kopiere en kopisperret – KrFU har sendt et brev til kulturministeren fl est mulig lesere. Journalister går i fl okk og cd for bruk i bilen, burde det absolutt være med oppfordring om å omformulere loven til å presenterer om lag det samme virkelighetsbildet lov å legge den inn på sin egen mp3-spiller, godta mp3-spillere som godkjent avspillingsutstyr, for mottakerne. Mediene styres av aksjeeiere som sier Finnkroken. Han utdyper at publikum i forteller Gunn Malene Scheie Johansen, leder i vil ha økonomisk utbytte. Sakstilfang styres av utgangspunktet betaler for innholdet, ikke for KrFU Sør-Trøndelag. målgruppetenkning. Dermed blir de store avisene cd-en som fysisk produkt. Både AUF og SU går i mot forslaget. Sistnevnte likere og likere - med få forskjeller i valg av – Vil dette lovforslaget påvirke din bruk av oppfordrer dessuten gjennom sin hjemmeside til å nyheter. musikk dersom det blir innført? gi regjeringspolitikerene voksenopplæring. Heldigvis er ikke bildet så entydig. Forrige uke – Nei, jeg vil ikke bry meg så mye om det, og ble det klart at det er nisjeavisene Morgenbladet, tviler egentlig på at denne loven blir håndhevet. Kortsiktig tankegang Dagens Næringsliv, Dagsavisen og Vårt Land som Det som bekymrer meg er at plateselskapene – Slik loven er nå, eier opphavsmannen rettighetene er opplagsvinnere for 2004. Dette er aviser som til produktet i 70 år, sier journalist Tor Fossheim har turt å fi nne egne vinklinger og nyheter. De FAKTA i dinside.no. store riksdekkende avisene som Dagbladet og VG Dette reiser en ny problemstilling i forhold til DEN NYE «MP3-LOVEN» gikk derimot ned i opplagstall. Kanskje er dette den kontroversielle kopisperren. et tegn på at «det folk vil ha» ikke er det de vil Det er ikke lov å omgå kopisperrene på plater, – Dersom lovforslaget blir vedtatt, vil innholdet ha likevel når det kommer til stykket? selv ikke til eget bruk. Dette omfatter cirka 15 på kopisperrede plater fortsatt være beskyttet utover prosent av dagens platesalg. disse 70 årene. Lovforslaget omfatter også fi lmer, og vil ramme Det er ikke lov til å distribuere programmer som de som ønsker å kopiere dvd-er over til pc eller hjelper deg å unngå kopisperren. andre mediaspillere. Sperren kan brytes dersom den hindrer avspilling – I USA har man utviklet en fi lmjukebox der på relevant utstyr. Mp3-spillere anses ikke som man kan legge inn alle fi lmene sine, forteller relevant utstyr. Fossheim. Blir loven vedtatt, vil du kriminaliseres dersom Du har fortsatt lov til å kopiere til deg og dine du benytter deg av denne nyskapningen. Det samme venner, så lenge platen ikke er kopisperret. gjelder de nye harddiskbaserte mediaavspillerene I dag er det lov å laste ned fi lm, dataspill, tv- som stadig kommer på markedet. program og musikk til eget bruk. Det blir ulovlig Flere steder på internett fi nner du nå hvis loven vedtas. protestlister mot dette lovforslaget. På opprop.no har over 16 000 mennesker skrevet seg på.UD
38 www.underdusken.no MP3-LOV KULTUR
SMÅKRIMINELL: Pål Ivar Finnkroken kommer trolig til å bryte loven om kultur og kirkedepartementet får viljen sin.
BMG, Warner, Sony og EMI utalte nylig det siste årene, lider ikke platesalget noen nød. Tall -Applauderer loven samme til Dagbladet. Det nye lovforslaget åpner fra Statistisk sentralbyrå viser at salget av cd-er i likevel for strafferettslig ansvar dersom du bryter Norge økte med tre prosent i fjor. Plateselskapene mener det er på kopisperren for å overføre din nyinnkjøpte cd til – Det er i grunnen bare bra markedsføring at en mp3-spiller. folk kopierer musikk for egen bruk som de spiller høy tid med en hjemmel i loven – Slike tilfeller vil ikke bli forfulgt verken av for venner og kjente, sier Erik Solheim Røhne, oss eller andre juridiske instanser, konstaterer Fred labelmanager i Tabu. som muliggjør strengere tiltak Engh, general manager i Warner. Mens de store plateselskapene henviser til mot piratkopiering. – Hva er så poenget med å ulovliggjøre noe økonomiske interesser, later også oppadstormende ingen mener er et problem? artister til å se den markedsføringsverdien i – Vi ønsker ikke å hindre at lovlig kjøpt musikk – Muligheten for å ta kopier til eget bruk piratkopiering. skal kunne kopieres til en mp3-spiller, men misbrukes av mange. Det er det som ødelegger – At publikum gjør seg opp en mening på lovforslaget gir oss større mulighet til å slå ned for bransjen, sier Engh. bakgrunn av en låt de har hørt, er bedre enn på ulovlig distribusjon, forteller markedsdirektør Til tross for at både distribusjon av musikkfi ler tusen anmeldelser, mener Espen Kregnes, bassist Morten Jensen i Universal Music. via internett og salget av mp3-spillere har økt de i Focolift.UD
5 PÅ GATA
Spørsmål 1: Hva mener du om det nye forslaget til endringer i åndsverksloven? Spørsmål 2: Kommer loven til å påvirke din mp3-hverdag?
Kjetil Melheim (25), Malvin Eriksen (22), Audun Trøite Sandven (22), Grete Pettersen (24), Audun Fladmoe (23), siv.ing. kom.tek. journalistikk ved prod.utvikling og produksjon siv.ing. bioteknologi statsvitenskap Høgskolen i Bodø 1. – Dette er et dårlig 1. – Helt meningsløst å 1. – Jeg er ikke helt enig i 1. – Kjøper man en cd, bør forslag som innskrenker våre 1. – Jeg tror ikke at dette kriminalisere nesten all forslaget. Jeg skjønner de som man få lov til å benytte seg rettigheter som forbrukere. forslaget blir vedtatt. Ingen ungdom i Norge. tjener penger på det, men av innholdet som man selv 2. – Nei, overhodet ikke. forbrukere vil bry seg om 2. – Jeg kommer til å fortsette lurer på hvordan de har tenkt vil. loven. med kopier til eget bruk. å håndheve loven. 2. – Nei, det blir «business as 2. – Nei, det tror jeg ikke. 2. – Nei, har ikke mp3-spiller. usual».
UNDER DUSKEN NR 5, 2005 39 KULTUR UKA-HEADLINER Gjenoppstår i Dødens dal
En av nyere norsk rocks største profi ler vil ha gjenforeningskonsert den 20. oktober i Dødens dal. UKA-05 serverer Seigmen.
TEKST: CAMILLA KILNES Kirkeby vil gi honnør til hele UKA-mentaliteten, [email protected] og stå-på-viljen. FOTO: FOTOGJENGEN – Noen snakket om et PR-stunt på Manhatten i New York. Denne gjengen ser ingen grenser, og de – Dette har vi jobbet med siden i fjor høst, legger lista for alle som bedriver kulturformidling. og ingenting vil komme til å overgå denne UKA skal være en kulturgigant og det beviser vi begivenheten i norsk rock i år. Seigmen var nå, proklamerer Kirkeby. trolig det største og viktigste bandet på 90- tallet i Norge, sier en nærmest opphisset UKE- Jævlig på øvelse sjef Håkon Kirkeby. UKE-sjefen har forhørt seg med erfarne Etter seks år med forventning om en konsertgjengere som kunne fortelle at det Seigmen-gjenforening, kan lengselen få utløp. myteomspunne bandet var den største Tønsbergbandet reformerte metalmusikken i konsertopplevelsen man kunne få på 90-tallet. Norge og lanserte sin egen sjanger, «massiv – Man vil jo bli slått ned av gamle slagere som plutonisk gothcore». «Hjernen er alene», «Slaver av solen» og «Metropolis». De vil slå livskiten ut av alle, lover UKE-sjefen. Gjenforeningen skyldes øl Vokalisten har ikke like stor tiltro til slagkraften. Alex Møklebust forteller historien om – Vi møttes for fi re dager siden for å teste hva gjenoppstandelsen. vi husket og høre hvor jævlig det ville låte. Det – Vi møttes alle i manager Øystein Rolanders var ikke fi nt. Men det var bedre enn fryktet. Man 40-årsfeiring, og ble sittende og prate over noen begynner å lure på hvorfor vi hadde ni minutter øl. Vi bestemte oss for og møtes over en kaffe lange låter der jeg sang i ett minutt. noen dager senere. Det var i det tidsrommet det – Hva med sceneopptreden? Dere har ikke blitt plutselig kom et tilbud fra UKA. Vi bestemte oss mindre spreke? for å prøve den ene konserten og se hva som – Jeg skal klare å få fram unge Alex igjen. Det skjer. Greit å vite at det kommer noe godt ut av skal ikke bli noe senioravdeling, lover vokalisten. alkohol også, forteller Møklebust over telefon. Han garanterer også at alle generasjoner av – Det er utrolig smigrende at det fortsatt er Seigmen-tilhengere skal få sitt. interesse for Seigmen. Vi har fått gode tilbud om – Foreløpig er det sanger fra Total som er gjenforeningskonserter gjentatte ganger, men vi mest representert, men kan vel love at vi skal har drevet med ting hver for oss. Nå var timingen prøve «Metropolis» også. Når det gjelder «Slaver perfekt, forklarer Møklebust. av solen», droppet vi den sangen på de siste to turneene, fordi vi gjorde den så dårlig. Men den Skulket skolen for Seigmen er et mål å klare, forteller Møklebust. – Jeg skulket skolen for å være groupie utenfor jordet der Seigmen spilte inn en musikkvideo. Godt honnorar Jeg saumfarte badet til den gamle damen som – A-ha fi kk tre millioner for å spille i Dødens dal. bodde ved siden av åkeren for å fi nne hår etter Kan du si noe om honoraret? trommisen, innrømmer Kirkeby. – Honnoraret er veldig godt. Det er ikke noe Nå gleder han seg til å se fordums gamle å legge skjul på, og det var en motivasjonsfaktor helter gjenoppstå i Trondheim. for gjenforeningen. Samtidig har UKA vært veldig – Det er bare UKA som vil huse Seigmen dette samarbeidsvillig, og morsomt at det var i Dødens året, og på tirsdag blir det lagt ut 4500 billetter dal. for en slikk og ingenting, lokker Kirkeby. Møklebust minnes UKA-96. – Jeg er stolt over at vi klarte å gjenopplive – Det britiske bandet EMF skulle spille før oss, et band som har vært dødt i seks år. sier han og publikum ropteetter Seigmen. Vi stod på siden ekstatisk. UKE-sjefen forteller at på fansider til og syntes det var fælt siden vi likte bandet godt bandet står det at en potensiell gjenforening ville selv. En absurd opplevelse. Men til høsten skal det være større enn Jesu andre gjenoppstandelse. bare bli morro, avslutter Møklebust.UD OPP FRA GRAVEN: Seigmen står opp fra de døde med sin sedvanlige vitalitet 40 www.underdusken.no og visuelle sceneframtreden 20. oktober under UKA 05. NISJEBUTIKKER KULTUR
Den nasjonale studentradiolista er sammensatt av bidrag fra Radio Nova (Studentradioen i Oslo), Studentradioen i Bergen og Studentradion i Trondheim.
NYKOMMERE:
ENON - Knock That Door (Touch and Go) Det er bassist og vokalist Toko Yasuda som har fått gleden av å åpne det første sporet på New York- baserte Enons nyeste plate. Låta «Knock That Door» begynner med et nesten ulovlig fengende bassriff, og fortsetter med lett og lys kvinnevokal fremført av bandets vakre ansikt utad.
BLOC PARTY - Luno (Wichita/Bonnier Amigo) KRITISKE: Kenneth Tiller (t.v.) og Ole Andreas Aune i Apocalyptic Empire fryktar at platekjedene kveler mangfaldet. Alle visste at Silent Alarm kom til å bli en fl ott plate. Engelske Bloc Party klarer på forunderlig vis å se framover, selv om de har kofferten full av referanser. Resultatet har blitt en utrolig fengende skive, som fort kan bli vårens soundtrack for fl ere nordmenn enn forventet. «Luno» er en herlig sak fra plata, Uviss framtid for nisjemusikk preget av tighte trommer, fl ott vokal og et catchy arrangement.
– At nisjeforretningar fell bort er synd, men NEW ORDER - Krafty (Warner Music) Mangfaldet av platebutikkar i Vi snakker her om et av Manchester-bølgens viktigste platebutikkane er ikkje skuldige i utviklinga. Om byen krympar. Innehavarane band på 80-tallet, og nå er de nok en gang tilbake! det er heldig kan ein alltids diskutere. «Krafty» er første singel fra den nye platen Waiting vi har prata med fryktar ei Torstein Holen som driv platebutikken For the Siren’s Call som kommer 28. mars. Fatback, roser kongen på haugen. monopolisering av marknaden. – Platekompaniet er bygd på ein god LISTA: forretningsidé, og har både bra utval og god service. MONEYBROTHER - They’re Building Walls Around Us TEKST: STEINAR SOMMERSET Spørsmålet er om dette fortsett når inntektene ZINC feat. EKSMAN - Drive By Car vert store nok. M83 - Teen Angst [email protected] MAXIMO PARK - Apply Some Pressure FOTO: MATHIAS FOSSUM Fatback skal ikkje leggast ned, men det kostar HÅKAN HELLSTRØM - En Midsommernattsdrøm å halde hjula i gong. THE GO FIND - What I Want Mange såg med skepsis på at platebaren Feedback – Butikken tener ikkje nok pengar til å gå i av Mathias Nylenna, musikkredaktør i i Tromsø, ein av landets mest anerkjente pluss, men kan tilby det som ikkje handlar om Studentradion i Trondheim. musikkforhandlarar, måtte gje tapt mot dei store pengar. Fatback er ein møteplass for hiphop, kjedene i fjor haust. Platebutikkeigar Kenneth Tiller utdjupar Holen. i Apocalyptic Empire Records merkar trykket her i byen. Rekviem for ei platesjappe utvidinga av butikken i Munkegata i fjor opna for – Innan vår nisje er påverknaden mindre, men Verst ut av priskrigen er det Opus musikk i breiddesatsing, men ser problemet. vi tek knapt inn større utgivingar som Nightwish Fjordgata som kjem. Klassisk- og jazzforhandlaren – Mange musikkutsal er ein fordel, det er trist lengre. Når utsalsprisen til Platekompaniet ligg ser seg nøydd til å tre inn i rekkja av gamle minner om uavhengige butikkar ikkje får plass. under vår innkjøpspris er det noko gale. Skulle i løpet av året. Presthus meiner bransjen framleis er vi berre ha drive butikk, ville vi ha problem med – Trondheim er ein liten by. Det er vanskeleg konkurranseprega. å få ting til å gå rundt. å drive nisjebutikkar her, seier dagleg leiar Arvid – Platekompaniet har ein marknadsdel på berre Apocalyptic Empire driv nemleg internasjonalt Hernæs og held fram: 20 prosent. Det er viktig å hugse at internett også plateselskap i tillegg. – Plateselskapa prioriterer ikkje alternativ har vorte ein stor konkurrent til nisjebutikkar. – Musikkbransjen grev si eiga grav. Det musikk. Eg har vore med i 15 år, og situasjonen Geir Pettersen er seksjonssjef i vil slå attende. Skulle Free Record Shop óg gå har berre vorte verre og verre. Noko skulle vore Konkurransetilsynet. Han meiner lite kan gjerast dukken, nærmar vi oss ein farleg situasjon. Om gjort politisk for å verne om mangfaldet. ut i frå konkurranselova. Platekompaniet skal drive monopolverksemd, vil – Konsumentens mentalitet gjer at det er – Kriteriane for kva som er dei stille betingelsane sjølve. Vi kan ende opp med vanskeleg å selge kvalitet framfor pris, slår konkurransehemmande er ganske strenge. Ulike ein marknad der folk må tinge alt som ikkje er på Hernæs fast, men påpeiker samstundes at han innkjøpsprisar kan vi ikkje gjere noko med, med topp 20-lista frå utlandet, advarer Tiller. ikkje er bitter. mindre ein produsent gir spesielle rabattar for at Stamkundane er stadig innom og fortvilar over enkelte konkurrentar skal stengast ute, forklarar Innstilt på konkurranse utfallet. Ein av desse er Rolf Hjulstad. Pettersen. Frode Restad er distriktssjef i Free Record Shop. – Det er ei tragedie at smale kvalitetsbutikkar Konkurransetilsynet har lite å utsetje på Han ser positivt på konkurransen i toppen. må vike for kjedene. Einsrettinga øydelegg mykje musikkbransjen. – Vi har ikkje problem med å drive i samme for byen, framheld Hjulstad. – Til samanlikning var daglegvarehandelen gate som Platekompaniet. Det er ei utfordring tidlegare i uavhengige butikkar, som no har gått som krev skjerping. Lite kan gjerast saman i fi re store kjeder. Priskrigen kjem kundane Restad meiner utviklinga er uunngåeleg. Dagleg leiar Rolf Presthus i Platekompaniet meiner til gode. Vi kan ikkje detaljstyre utviklinga.UD
UNDER DUSKEN NR 5, 2005 41 KULTUR ALARM-KRIRIKK
UHELDIG: Mathias Nylenna i Studentradion i Trondheim ser negativt på Alarmprisens utvikling mot en mer etablert del av musikk-Norge. –Alarmprisen har blitt mainstream Alarmprisen skulle være for de i Alarm-styret, og de fjerner representanten fra ellers var ikke replikken det svaret jeg håpet på. studentradioene, mener jeg det blir et tap for prisens Vi formidler en annen del av musikk-Norge, og uetablerte. Annie stakk av med betydning, konkluderer musikkredaktøren. Han er bidrar til mangfold, og ikke marginalisering, mener ikke i tvil om kompentansen blant sine kolleger. Nylenna. fl est priser under årets utdeling. – De har kunnskap på områder som er sørgelig – TV2 har tatt over Spellemann. Driver Alarm glemt i årets utdeling. frieri til NRK-sending? TEKST: CAMILLA KILNES – Alarmprisen feirer de mest suksessfulle [email protected] FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ For mye utskiftninger artistene, og det passer godt inn i en NRK-profi l. Svein Bjørge, en av initiavtakerne til Alarm, Alarm vil på det rent avviklingsmessige være på – Alarmprisen har beveget seg mot en arena som ikke begrunner fraværet av studentradiorepresentant et statskanalnivå. etterlever ordlyden i profi len, og blir en bonusfest til med at det ble for komplisert. de samme artistene som på Spellemannsprisen, sier – Studentradioene har mye gjennomstrømning, – Spellemann nærmer seg Alarm Mathias Nylenna, musikkredaktør i Studentradion i og det ble voksenopplæring hvert år, forklarer – Med Alarms nåværende kurs, får de kanskje ikke Trondheim. Bjørge. med undergrunnen. Og det er det sjiktet vi ønsker I 2001 ble Alarmprisen opprettet med – Det er et åpenbart poeng, men jeg tror det å fokusere på, fastslår Nylenna. visjonen om å være et motstykke til Hitawards og er rom for omstillinger i Alarm som gjør at vi kan Even Fallan, styremedlem i Trondheim Spellemannsprisen med slagordet «Ikke for de mange, inkluderes, svarer Nylenna. Bjørge vektlegger Underground Radio, synes Alarm mangler men for de få». I årets Alarm-nominasjoner er det at styret bare skal ta seg av den praktiske overraskelser. i kategoriene rock og hip-hop stort sett de samme gjennomføringen. – I teorien skulle man tro at mange musikkpriser navnene som går igjen i Spellemannsprisen. – Hva var intensjonen med å ha med en bidrar til mangfold, men i praksis blir er det de – Det er ikke første året det har vært slik. Det representant fra studentradioen? samme vinnerne. Hva er vitsen da, spør Fallan. er et problem at profi len ikke lenger er alternativ. – Da vi startet prisen, kjente jeg en i Radio – Gjennomsnittet av åtti musikkjournalisters I år framhever de den etablerte scenen, fastslår Nova. Nå spiller det ingen rolle om det er P4 eller mening blir det konforme og kjedelige. De skulle Nylenna. studentradioene som er representanter i styret. jo bygge opp under fremadstormende band, sier han oppgitt. Studentradiorepresentant ut av styret – Reklamefolder for P3 Alarmguru Bjørge mener profi len er den I kronikker i de nasjonale mediene har Kjartan Aarsand hevdet i sin kronikk at P3 har kuppet samme som den alltid har vært, og sammenfall Aarsand, tidligere styremedlem i Alarm for Alarmprisen. «Prisen vil være et kredibelt alternativ mellom Alarm og Spellemann skyldes sistnevntes studentradione, og Torkild Jemterud, ansvarlig til Spellemann, men har endt opp som en glanset tilnærming til Alarm. redaktør for Radio Nova kritisert musikkprisen reklamebrosjyre for P3». Svaret han fi kk fra kanalsjef – Vi skal ikke være noe Idol selv om det er for kommersialisering og NRK-monopol i styret. Marius Lillelien var at Alarm hadde dødd uten deres folket som får stemme. For to år siden hadde – Det er naturlig at NRK involverer seg fordi de tilstedeværelse. Han påstod også at studentradioene vi nominerte fra mer uetablerte band, men nå bidro med å starte prisen. Men når det sitter mange hadde marginalisert seg bort. har markedet forandret seg. Du vet hva de sier: som har eller har hatt tilknytning til statskanalen – Det er jo riktig at Alarm trenger P3, men «Underground is the new loud».UD
42 www.underdusken.no KULTUR KUNSTINTERESSERT STUDENT: Svein Økland er KUNSTSALG LITT PÅ SIDEN bare en av mange studenter som har begynt å fatte interesse for kunst.
Kveld foran radioen
«Vi er her, Er tiden som går. Du er nær, Vi gjør det igjen når solen står opp, åhh» *KRZZTK* «... e sant, fydjirått kjem opprinneleg i frå gammalnorsk og tyder krysskjønnleg samkvem på ein hems eller-» *DZRRRZZZKT* «... her på studentradio-» *XRZKZZZZZTZOBPP* «... er vi altså direkte inne fra Beijing Ping- ponghall, hvor 15 459 entusiastiske kinesere fyller hver kommunistiske kvadratcentimeter. Og der går den mongolske dommeren bort til bordet, kampen blåses i gang. Ching har første serve.» *Ping pong ping pong pingpong* «Åh! Hvilken forrykende start av Chong, ballen skjøt millimeter over nettet, skrudde den bort i fra Chings beryktede «polynesiske» backhand! Jajaja mensan, her er det bortennis i toppklassen dere! Hvilket syn! Men nå er det klart for serve nummer to. Se hvor sterk konsentrasjonen er hos Ching, regjerende verdensmester, de lange ballers mester» *Ping pong ... pingpongping pong ping pong ping pongpingpongping pong* «Forrykende hard ball av Ching! Kjappere enn en kjapp en mellom pakkene under treet en julaftens Økt kunstsalg til studenter morgen. Da står det 1-1 dere. 1-1! Vi vender tilbake, rett etter disse meldingene» Nå plukker studentene ned Pulp – Grunnen til at studentene er mer opptatt av «Hm, bada boo - din gode hjelp på do - Mommo, kunst enn før, er kanskje at de vil ha noe som er Mommo, Mommoooo! ... Mommos toalettpapir: unn Fiction-plakaten til fordel for mer litt mer særegent, mener Økland. deg et frynsego-» Etter at han har anskaffet noen malerier, har *PLYYYRKZT* påkostede og særegne kunstverk. det vært litt snakk om temaet i vennefl okken. «Lambada. Å-å. Lambada. Å-å-å-åh. Ta-» – Jeg tror mange studenter vil uttrykke noe. *BZXZZ* TEKST: DANIEL FLATHAGEN Kunstverkene man har i stua sier noe om eierens «-viktig spørsmål: Hvem er Gud, hvorfor er Gud OG ELINE BUVARP AARDAL [email protected] identitet. Men uansett om det er fra Ikea eller et stor, og kan Gud forstås ut av disse teoriene? Det FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN galleri, har jeg et inntrykk av at fl ere og fl ere unge er skal vi prøve å besvare rett etter Celine Dions låt opptatt av å ha det fi nt rundt seg, avslutter han. My daddy has-» I fjor brukte nordmenn over en halv milliard *-pongping pong* kroner på kunst, noe som tilsvarer en fordobling Noe genuint «2-1 dere! TO - EN!» i løpet av ti år. Den kraftige oppgangen skyldes Styreleder Mette Green hos Trondhjems *POP* blant annet unge menneskers økende interesse kunstforening er enig i at kunstinteressen blant ... for signerte kunstverk. studenter har økt, men har erfart at dagens unge – Du? Søtnos? – Jeg vil bare ha noe fi nt å henge på veggen også vektlegger individualitet i kunstinnkjøpene – Ja? på hybelen, begrunner Svein Økland. sine. – Skal vi ikke kjøpe oss TV snart. Hm? Han studerer økonomi ved Trondheim – Man vil gjerne ha noe annet enn – Næh, du vet da jeg ikke liker å se på Økonomiske Høgskole, og har blitt bitt av masseprodusert kunst fra Ikea, mener Green. fjernsyn. kunstbasillen. Hun tror alle oppussingsprogrammene på tv – Men ... er det bare fordi du er blind? – Men jeg er ingen kunstspesialist, altså, er en viktig faktor i utviklingen. – Neida. Det er bare det at den fordømte presiserer han. – Studentene har blitt mer bevisste på hva de førerbikkja alltid stiller seg foran skjermen. Interessen for kunst har han fått etter at han henger på veggen, og det er et større mangfold i ble student. Nå ser han verdien i å investere i maleri hvilken kunst de velger, sier Green. og kunstverk, fordi dette er noe han kommer til Også andre gallerier Under Dusken har vært i å ha resten av livet. kontakt med, har merket en økning i salg av kunst AV: fi do stokk fl oater til studenter. Innehaver av Galleri Tvi Tvi, Marit Minner fra utlandet Oxås, er fornøyd med at det er såpass mange unge Den siste tida har Økland begynt å ta med seg som kjøper kunst hos dem. kunst hjem når han er på utenlandsreiser for å ha – Da galleriet åpnet for tre og et halvt år siden, minner til senere. Han har brukt en del penger på trodde jeg det bare skulle være middelaldrende kunst, men har også vært heldig og fått mye for damer som kom til å handle her. Men det har pengene. Økland har størst sans for malerier med også blitt mange unge mennesker, og en god del sterke farger, men har også noen fotoplakater. er menn, forteller Oxås.UD
UNDER DUSKEN NR 5, 2005 43 KULTUR DUGNAD Strøymer til Loftet-dugnad
GOD INNSATS: Etter nyttår har oppmøte til dugnaden på trikkestallen betra seg kraftig, og snart er den første delen av arbeidet ferdig.
Etter nokre månader med skralt stiller opp, seier Pettersen. eit band med navn som, ifølge han, ikkje egnar seg på trykk. oppmøte, ser trikkestallen ljoset Snart ferdig – Innsatsen har vore upåklageleg. Planen har Til tross for ein dårleg start, har Pettersen no all som oftast vore å jobbe i tre timar kvar kveld, men i enden av tunellen. grunn til å være nøgd. ofte har vi gått heim fordi vi har fyllt opp containeren – No står det berre att å rive tregolvet rundt vi dumper avfallet i. Det har også vore tilfeller der TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS inngangspartiet. Det skal i utgangspunktet vere folk har blitt sent heim fordi vi har vore for mange, [email protected] FOTO: MATHIAS FOSSUM ferdig i veke åtte, for då kjem entreprenørar som men det er jo berre positivt, meiner Eliassen. skal sjå kva vi kan få i stand her oppe. Vi er litt I Under Dusken 16/04 skreiv vi om manglande usikre på kor beredyktig golvet er, og modellen Aktive vert belønna dugnadsånd når det gjaldt øvingslokala på vi har fått laga av eit ferdig øvingsrom veg eit Pettersen fortel at gjennomtrekken har vore trikkestallen. Primus motor Marius Pettersen halvt tonn. relativt stor, men nokre fjes har vist seg oftare fra Lilleby Management gjekk ut med krass Lokala skal etter planen ha 20 øvingsrom og enn andre. kritikk av band som syt over dårlege tilhøve eit demostudio. – Det har vore ein plass mellom 80 og 90 for musikarar i byen, men som ikkje ville stille – Kvifor trur du oppmøtet har betra seg? personar fordelt på rundt 30 band innom lokala opp og gjere ein skikkeleg innsats då dei fekk – Vi veit at mange av dei unge musikarane for å hjelpe til med dugnaden. sjansen. Etter at media tok tak i saka, har i byen er studentar, og dei er nok travelt opptatt Dei mest aktive stiller først i køen når rom situasjonen betra seg kraftig. med eksamen før jul. At dei har betre tid no på skal fordelast. Kvart av romma kan huse opptil – Oppmøtet har vore bra no etter nyttår. nyåret, samt medieomtalen, har nok ført til at fl eire tre band. Før hendte det at vi berre måtte gå heim. No har stilt opp. – Det ser ut som om øvingslokala på Skansen slepp eg å ringe og mase, slik eg måtte tidlegare. heng i ein tynn tråd, så det kjem nok fl eire til enn Vi har også hatt politikarar innom på dugnad, Nesten for mange dei 30 banda som har stilt opp. men dei har vel kanskje mest vore der for Sigurd Eliassen er ein av dei unge musikarane med Høsten 2005 skal dei splitter nye øvingslokala stå publisiteten. Det er flest unge musikarar som hyppig oppmøte no etter nyttår. Sigurd speler i klare for å ta i mot byens unge musikerspirer. UD
NOTERT BYLARMSIPENDET TIL LUMSK TEGNESERIEDAGER PÅ BIBLIOTEKET METALLMARATON
Under Bylarm i Stavanger tidlegare i månaden, vart 22. og 23. februar arrangerer Trondheimstegnerne 26. februar kan alle med langt hår og slitesterk nakke Trondheimsbandet Lumsk noko overraskande tildelt tegneseriedager på Trondheim Folkebibliotek. I den oppleve «Trondheim Metal Marathon vol. 3» på Rosendal festivalens stipend. Juryen var samansett av ulike forbindelse vil det bli holdt foredrag om animasjon og scene. Her skal fi re hardtspelande band frå ulike mørke tungvektarar i norsk musikkliv. Prisen, med ein samla publisering på internett, og Donald Duck-manusforfatter avkrokar av landet framføre sine største hits. På plakaten verdi på ein halv million kroner, består mellom anna Olaf Solstrand vil sammen med Mads Eriksen («M») holde står tre nykommarar, No Dawn frå Steinkjer, samt av to heilsideannonsar i landets største avis, og 200 serieskaperkurs. Trondheimstegnerne hadde et lignende Koldbrann og She Said Destroy. I tillegg skal veteranane 000 kroner i ringetid. Bandet har fått mykje merksemd opplegg før jul i 2002, og dette ga mersmak. Gehenna varme trønderske svartmetallhjarter. For meir for sin særeigne blanding av metall, folkemusikk og – Vi håper å kunne gjøre dette til en årlig foreteelse, sier info og kjøp av billettar, kan du vitje www.aftermath- gamle segner, og er venta å slå breitt gjennom med Solstrand, som også er koordinator for tegneseriedagene. music.com andrealbumet «Troll» som kjem ut i mai. Arrangementet er gratis, og akkompagneres av en stor tegneserieutstilling som vil bli stående hele uka.
44 www.underdusken.no
RASKE MENN KULTUR
ERNERGISK TRIO: Raske Menn fremfører The fast show på Bybroen scene i Trondheim fra 4. mars. Pirum og Strindens Promenade Orchester ønskes spesielt velkommen.
Ny vin med snill ettersmak
De hylles som den nye generasjonen revyartister i Norge, og mener selv at de har satt opp et revy-musikal-kabaret-talk-farse-show med høyt tempo og lukt av dansk porno. Møt Raske Menn.
TEKST: ARVE ROSLAND i Bergen. at det tok lang tid før de turde å inkludere den i det [email protected] Gjennom dette bindeleddet kom han til som øvrige showet. FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN sistemann i 2002, og Raske Menn var dermed et – Publikum stiller seg litt avventende og faktum. uforstående til den i starten, men så åpner latterdørene – Gutta er et kjærkomment friskt og energisk pust i Økonomer er ikke på noen måte overrepresentert seg på vidt gap underveis, utdyper Hoff. det litt stivbente humornorge, fastslår revykongen i underholdningsbransjen, i alle fall ikke på scenen, Nøkkelen til et aldersmessig variert publikum Tom Sterri. men her er unntaket som bekrefter regelen. ligger kanskje her. Humoren går rett hjem uten Han spår dem en lysende framtid dersom de – Fordelen er at regnskapsføringen går som en lek, aldergrense. makter å kanalisere talentet sitt. utbryter Rafto til spontan latter fra de to andre. – De har en knakende god førsteforestilling, Gullfi sken på sparket og jeg håper de klarer å fortsette med samme høye Inspirert av NRK 8. januar opptrådte Raske Menn på idrettsgallaen i kvalitet. Raske Menn har blitt omtalt som en krysning av Ylvis Hamar olympiske amfi , som ble direktesendt på NRK. Trioen Calle Hellevang-Larsen, Anders Hoff og og absurd Monthy Pyton-humor som beveger seg litt Nylig deltok de også på reklamefi lmkonkurransen Øyvind Rafto tar i mars med seg The fast show til utenfor det klassiske revynummeret. Konfrontasjonen Gullfi sken, der de fremførte sketsjen «Verdenshistorien Midt-Norges hovedstad etter å ha spilt for fulle hus og med disse påstandene utløser med en gang en veldig på fem minutter» live på TV2. stående applaus både i Bergen, Oslo og på Tjøme. ydmyk tone. – Espen Eckbo meldte avbud dagen før, og vi ble – Det bruser i blodet hver gang vi går på scenen, – Vi er glade i NRK, sier Hoff, spesielt Trond dratt inn mindre enn 24 timer før vi skulle på scenen, forteller Hoff, og mimrer tilbake til studentrevyene ved Viggo og KLM. forteller Rafto. Norges Handelshøyskole i Bergen. Det var på denne – Og Christian Borch, ler de andre to. Dette har bidratt til å spre den lekne scenen Hoff og Rafto ble kjent med hverandre og I motsetning til stand up-showene, som har vært bergenshumoren til et stort publikum, samtidig som revygleden ble født. Begge er nå ferdig utdannede svært synlige de siste årene, er det ikke enkeltpersoner mange framtidige dører har blitt åpnet. siviløkonomer, men har ikke tenkt å sette seg bak en som får gjennomgå når Raske Menn entrer scenen. – Vi har tenkt til å fortsette så lenge det er gøy kontorpult riktig enda. Ordspill og absurd humor er to viktige ingredienser og folk gidder å se på oss, sier Hoff og Rafto. – Jeg er en halvstudert journalist fra MI, skyter og man kan le med god samvittighet. – Når de to gir seg kommer jeg til å fortsette Hellevang-Larsen inn, og forteller at han ble kjent – Vi framfører en sketsj som består av ordspill som Rask Mann, repliserer Hellevang-Larsen og de tre med Rafto fl ere år tidligere gjennom Fana Skoleteater fra ende til annen, sier Hellevang-Larsen, og forteller bryter nok en gang ut i unison latter.UD
UNDER DUSKEN NR 5, 2005 47 KULTUR INTERVJUET
SJUR PAULSEN 34 ÅR FILMREGISSØR
Sjurs valg
NYTT KARRIEREVALG: Filmregissør Sjur Paulsen har laget dokumentarfi lmen Loop om mennesker som velger å avstå fra tidsklemma.
– Kanskje litt naivt, men jeg tror en rystende oppdagelse. Han så over timelista, og det bare ble menn vi følger i fi lmen. Det ble bare fant ut at han i praksis hadde jobbet i ti år. Paulsen slik. Det som er fi nt, er at personene vi møter i faktisk jeg kan redde verden, sa opp på dagen. fi lmen er på såpass forskjellige stadier i livet. Vi – Jeg var 29 år, og fant ut at slik ville jeg ikke har alt fra deltidsfi skere i tjueåra til fi losof Arne smiler Sjur Paulsen. Hans ha det. Jeg ville ikke være en del av en hverdag der Næss som er blitt 92 år gammel. De fi re historiene første bidrag kommer i form av jeg hele tiden skulle leve opp til forventningene i fi lmen forteller i fellesskap en femte historie, fra samfunnet rundt meg. Jeg måtte ut. nemlig min egen. Slik sett ble det kanskje mer dokumentarfi lmen Loop. Egentlig hadde han tenkt å reise et år. Så naturlig å velge kun menn. begynte han og tremenningen å sysle med tanken Mennene vi møter søker alle til naturen på om å lage fi lm. Resultatet ble den 50 minutter lange ulikt vis. På denne måten oppnår de en sjelelig TEKST: PÅL VIKESLAND snowboard-fi lmen Soul Deep som kom i 2000. ro og balanse som det urbane liv ikke kan gi, [email protected] FOTO: ESPEN HØE – Vi lagde fi lmen for oss selv, men plutselig det være seg i form av risikabel fjellklatring eller begynte det å balle på seg. Bergen Internasjonale havfi ske. Hvordan velger mennesker å bruke sin tilmålte Filmfestival viste fi lmen. Dagbladet og VG anmeldte – Jeg tror menneskers forhold til naturen tid på jorden? Hvor bevisste er vi i valgene vi den. Det var fett når en eller annen fi lm med Arnold henger sammen med hvordan vi forholder oss til tar? I den kinoaktuelle dokumentaren Loop møter Schwarzenegger fi kk terningkast tre, mens vår fi lm tid. I Lofoten kommer ikke lofottorsken den 4.mars vi fem mennesker som bevisst har steget ut av fi kk terningkast fi re på samme side. klokka 15.00. Den kommer når den kommer. En tidsloopen og det kommersielle maset hverdagen slik holdning tror jeg er sunn, forklarer Paulsen. utsetter oss for. Fiskere og fi losofer – Den vestlige verdens velstand er i ferd med Soul Deep ble en døråpner. Plutselig var Sjur i Tiden er ute å ta knekken på oss. Vi blir rikere, feitere og latere. posisjon til å få drive med akkurat det han ville og Ironisk nok, etter at Under Dusken har fått 25 Vi må redde oss fra oss selv, før vi er i stand til å brant for. Filmfondet og SF Norge kom på banen. minutter av Sjur Paulsens tid, må vi avslutte redde andre. Nå bombarderes vi med kommersielle Arbeidet med Loop kunne begynne. samtalen. Regissøren må haste videre til neste budskap hver dag, og til slutt programmeres vi til – Jeg har alltid vært jævlig opptatt av disse intervjuavtale. å tro at de representerer virkeligheten, at vi må tingene. Hva er det som gjør at vi velger som vi gjør? – Ja, svarten heller. Jeg er paradoksalt nok ha de og de tingene for å bli lykkelige. Vi trenger Hva er det som er verdifullt for oss? Menneskene fanga i tidsloopen nå. Men det er min egen loop. å stoppe opp og tenke: Hva er det jeg egentlig i Loop har tatt bevisste valg for hvordan de vil Jeg holder på med noe jeg virkelig brenner for, vil gjøre? bruke tiden sin. og som jeg elsker å gjøre. Dersom jeg hadde fått – I fi lmen møter vi kun menn. Hvorfor valgte du ti millioner kroner i morgen, ville jeg likevel gjort Bedre enn Arnold å konsentrere deg om de menneskene du gjorde? akkurat det samme som jeg holder på med i dag. Etter fem år som siviløkonom gjorde Sjur Paulsen – Det var forsåvidt ikke noe bevisst valg at Det er ganske digg å tenke på, avslutter han.UD
48 www.underdusken.no KULTUR PROSPEKT
Prospekt er den utøvende trondheimsstudentens egen spalte. Alle uttrykk som kan trykkes på en avisside er av interesse; spekteret defi neres av studentene selv. Bidrag eller spørsmål kan sendes til [email protected]. ian Nørstebøian Foto: ChristFoto:
Magnus Langli er kunstfunksjonær under den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). Han har malt dette veggmaleriet sammen med Marie Cecilie Bakken, også kunstfunksjonær. Det er Ellen Sofi e Iversen fra Fotogjengen som har tatt bildet som var utgangspunktet for veggmaleriet. – Maleriet skal være en abstraktering av mottoet til festivalen «Education Why?». Det er bevisst tvetydig slik at folk kan legge sine egne tolkninger inn i det. Vi har fått mange fi ne reaksjoner, og de fl este liker at de kan bruke tid på å se hva det egentlig forestiller. Man får følelsen av å være innvidd. Jeg synes også veggmaleriet passer på Selskapssiden, sier Langli.
UNDER DUSKEN NR 5, 2005 49 KULTUR ANMELDELSER
PLATE STUDENTRADIOALBUMET BOK FILM
Collect your hazardious Funeral av Arcade Fire Z av Pål Norheim Loop (2005) waste av Miksha (Fineline (Rough Trade, 2005) (Bibliotek Gasspedal Regi: Sjur Paulsen Recordings) 2005)
Schizofonisk I indiehimmelen Kort og kjedelig Livskvalitet? ballespark TEKST: STIAN SVEHAGEN TEKST: ELINE BUVARP AARDAL TEKST: STIAN SVEHAGEN TEKST: STEINAR SOMMERSET The Arcade Fires debutalbum har nå I Pål Norheims bok Z møter vi jeg- Dokumentarfi lmen Loop av regissør endelig fått full distribusjon i Europa personen som har vokst opp sammen Sjur Paulsen er en fi lm som handler Eit lite under er unnfanga i gjennom Rough Trade. Funeral ble med sine misjonærforeldre i Etiopias om temaet livskvalitet. Filosofen Arne Trondheim by. Industriell metall gitt ut i USA i fjor og har vært en hovedstad Addis Abeba. Etter over Næss setter rammene for fi lmen og med elektrokrydder er ein velbrukt heftig importvare for europeiske 20 år i Norge er han tilbake i kjente intervjuene med ham danner på idé, men gløym Nine Inch Nails ein musikkelskere. barndomstrakter og skildrer det livet bakteppet for de andre menneskene augneblink. I norsk samanheng klatrar Funeral er absolutt et av de beste han opplever der. vi møter. Vadsøbandet Mikshas albumdebut albumene jeg har hørt de siste årene, Z er en liten bok på fl ere måter. Dokumentariske virkemidler forbi både «lovande» og «solid». Miksha og hvis du gir det litt tid, vil det bli Biblioteket Gasspedal er en serie som benytter mye i fi lmen er direkte har hatt base i Trondheim siden 2001, en god venn - en veldig god venn. med småformats pamfl etter som henvendelser til kamera og sekvenser og slo like godt til same år og vart Som tittelen tilsier, er dette et noe ønsker å gå på tvers av formatene der intervjuobjektene selv bruker trønderske mestare i rock. dystert album, i alle fall tekstmessig. i samtidslitteraturen. I tillegg har håndholdte digitale kameraer. Åpningssporet «Locomotive» Musikken er en kollasj av alle de beste den bare 60 sider. Det fi nnes ingen Paulsens kinodebut er en fi lm gir fem sekunds sjanse til å egenskapene i indierocken. Det er hint om hva boka egentlig handler som viser Norge fra sin beste side, søkje dekning, før eit inferno av rolige sanger med fl otte arrangement, om ved første øyekast. Etter å ha med storslått natur og mennesker som supersonisk brutalitet bles hovudet av det er dansbare rytmer og også rock bladd litt i den første gang, sitter utfordrer naturens krefter. Filmen deg, og smører restane utover næraste som kan gi deg spastiske tilstander. jeg igjen med inntrykk av ei lettlest skildrer mennesker som bedriver vegg. Vokalist Fritz Pettersen må vere Etter fjorårets indiegodbiter som bok med små kapitler og små fi ffi ge enten det ekstreme eller spesielle, amma fram på batterisyre og mata Franz Ferdinand og Rilo Kiley, er dette virkemidler som kan gjøre boka til og gjennom dette får vi også inntrykk med vinkelslipar - gjørmestrupens en knallstart på indieåret 2005. Likte noe spesielt. av hvordan andre mennesker som klangspekter er rystande. Miksha man de overnevnte, er dette bandet Helt i starten av historien dukker befi nner seg inne i tidsloopen har det. sementerer blodig effektive riff og noe man burde sjekke ut. det opp to forskjellige sidehistorier, Samspillet mellom fl otte naturbilder harde rytmegrooves, som på sitt Man kan spore elementer av som egentlig ikke har noe med og noe av det beste av ny norsk optimale trøkkar beinbrekkande Pixies i de mer rocka låtene. Den hovedskildringen av Afrika å gjøre, musikk, setter en stemning for avgarde med internasjonalt tilsnitt. til tider desperate vokalen og de og som derfor må fi nne seg i å bli fi lmen som gjør tilskueren tankefull Den valdsame og progressive suggerende rytmene drar lytteren inn skrevet som fotnoter nederst på siden. og undrende. energien er utmattande, men fordi i The Arcade Fires univers. Bruk av Dette virkemiddelet er fengende, men Tittelen spiller på den velkjente produksjonen er gjennomarbeida strykere og litt valsetakt gjør at platen dessverre kommer det ikke fl ere. tidsklemma mange i vår generasjon med hø»en tatt vare på gjennom lever opp til sin tittel, og da mener Den egentlige historien er ikke så føler vi befi nner oss i, og de nesten heile albumet. «The Coop» jeg i positiv forstand. For det er ikke spennende. Etter at jeg har kommet et menneskene vi møter i fi lmen er er veik, famlande i ulike retningar musikken som blir dyster; musikken stykke på vei, tar jeg meg selv i å lure eksempler på personer som har klart av metall, men eksperimentviljen fungerer som et håp rundt de mørke på hvor forfatteren egentlig vil hen. å hoppe av denne loopen. Noen vil bak sjåast gjerne att i raffi nert og gode tekstene. Norheim sveiper innom temaer som bestige fjell for så å hoppe ut fra form. Enkelte spinkle, syntetiske Sangen «Wake Up» er for meg forholdet mellom turister og innfødte, det, mens andre jobber som vakt i et innslag manglar kritisk kvalitet, som allerede en klassiker, med alt en misjonærenes ideer, naturskildringer branntårn midt i Østfolds skoger. introen til «So Solid» og nokre slappe god sang trenger. Den begynner og ordforklaringer. Filmen tipper kanskje vel mye pianosamplesww. rolig, men bygger seg opp med Det boken mangler er en over i norgesreklame, men så lenge Førsteplata til dei unge studentane en smittende melodi og fengende fellesbetegnelse som samler alle personene som skildres skaper en er rett og slett overveldande. Låtane rytmer. temaene til noe større. Romanen ender historie om det å stå utenfor de har eit scenepotensiale som kan Et annet element i The Arcade til slutt opp som subjektive notater, vanlige A4-rammene, blir ikke dette overgå fenomenet Seigmen. Å Fires musikk er at de har to gode som egentlig ikke er interessant for et forstyrrende element. Det blir heller melde Mikshas debutalbum utan vokalister i ekteparet Win Butler andre enn jeg-personen selv. Likevel en ramme som gir plass til fi losofering bruk av ropeteikn var ein prøvelse. og Régine Chassagne. Der Butlers fortsetter jeg å lese, bare for å fi nne over livet. «Collect your hazardious waste» må stemme bærer et preg av desperasjon, ut hva dette egentlig er. Dessverre Spørsmålene fra Arne Næss i vere starten på noko stort, eg kan står Chassagnes stemme som en mer fi nner jeg aldri noe svar. fi lmens avslutningsscener blir sittende ikkje med min beste, mest nøkterne uskyldig motvekt til denne. igjen når du forlater kinomørket: «Hva forstand forestille meg noko anna. er jeg, hva vil jeg?» Musikkelskere, kjenn deres Dette er ei bok man leser raskt. Men selv Simon says: Ikkje gå glipp av denne besøkelsestid - dette er et av årets denne korte tiden kunne vært brukt på Film om livskvaliet som vil få deg til å opplevinga. desidert beste album. noe langt, langt mer fornuftig. tenke over dine egne valg.
50 www.underdusken.no KULTUR ANMELDELSER
KONSERT
Kari Rueslåtten med band Klubben, 18. februar.
Kari, du bedårer
TEKST: CAMILLA KILNES [email protected] FOTO: ESPEN HØE
En tander og hulderaktig skikkelse trer inn i røyken, og ut på scenen. Kari Rueslåtten. Bare navnet gir deg assosiasjoner til et lite stykke Norge. Det første som slår deg når denne vakre, vene skapningen åpner munnen, er særpreget i vokalen. Ingen andre i Norge kommer i nærheten. Hun er en melodiøs Bjørk, en norsk Tori Amos, en mer variert Kate Bush. Rueslåtten serverer et vokalrepertoar uten sidestykke i kvinnelig norsk rockhistorie. Enten hun synger falsett eller med en mer rungende stemme, sjarmerer hun. Selve materialet er det også en stor variasjon i. Hun har både ballader med kraftrefreng og mer metalinspirerte drivende sanger som gir oss tilbakeblikk i hennes bakgrunn i metalbandet The 3rd and the Mortal. Dama har utrolig nok ikke en sur eller falsk tone gjennom femten sanger, og dette er teknisk krevende låter med ulike toneleier. Til tross for dette, blir hun aldri pretensiøs eller briefete. Rueslåtten har også noen fantastiske tekster. Til og med på norsk fungerer det. Det blir aldri banalt eller mindre poetisk av den grunn. «Se meg inn i øynene. Kan du like det du ser? Vil du se mer?» Selvfølgelig vil vi det. Hun har en behagelig sceneframtreden som ikke tar fokuset vekk fra stemmen. Ingen unødvendige fakter eller bevegelser. TROLSK: Kari Rueslåtten trollbandt hele Klubben og ga publikum et eventyr av en konsert. Stemmen trollbinder deg. Du får lyst til å lukke øynene, legge deg ned i låt». Singelen «Other People’s Stories» hovedmenyen viser seg å være en hvitt lys. Den glassklare vokalen blomsterenga og oppleve sjelefred. høster velfortjent høylytt applaus, og lekkerbisken fra platen «Spindelsinn» fl yter gjennom rommet. Magisk og Kveldens store høydepunkt Kari forsetter å forføre. Hun får også fra 1997. «I månens favn» synger nært guddommelig. introduseres ydmykt med ordene god hjelp fra gitarist Jørn Flemsæter hun «Fall for meg i natt», og det har «Det er artig å våkne en søndag og keyboardist Frode Flemsæter som majoriteten av Klubbens tilhørere Kari Rueslåtten har en unik stemme i morgen og slå på Svisj og se at utfyller hennes stemmebilde. gjort. I siste ekstranummer står Kari norsk sammenheng. Det er en attraksjon noen har giddet å stemme fram din Kveldens siste sang på med utstrakte armer i knallsterkt å høre den live.
UNDER DUSKEN NR 5, 2005 51 KULTUR MIN ANBEFALING KULTURTEGN
I denne spalten ser vi på nye trender og fenomener innenfor kulturens verden THOMAS RYJORD Vokalist i Desperado og prosjektansvarlig for UFFA- samleren Te hælvete me aill sammen
FILM Konspirasjonsk – Jeg anbefaler en canadisk musikkdokumentar fra 1997 som heter Hardcore Logo. Det er på en måte en dystrere versjon av This Is Spinal Tap. Vi møter en del triste skjebner, men fi lmen speiler på sterkt vis hvordan denne verden funker. Rett og slett. Da Vinci-koden og andre konspirasjonsbøker har skapt bølger som får kirkeskip til å krenge verden over. MUSIKK – I år er det jo stormannsgalrock som gjelder. Jeg hører mye på band som The Mars Volta og Trail Of Dead for tida. Absolutt å anbefale.
BOK – Jeg leser ikke så mye skjønnlitteratur siden jeg TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH – La meg si det slik at jeg har store problemer studerer, men forrige uke leste jeg Doppler, som er [email protected] med å komme på noe som er riktig! Jesus og Maria den siste boka til Erlend Loe. Det var en lettlest bok ILLUSTRASJON: ESPEN HØE Magdalena er eneste fellesnevnere mellom boken og som man kan bruke en ettermiddag på. Den var veldig OG ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN den faktiske historien. Den påståtte blodslinjen er erlendloesk, og det fungerer jo bra. en jævlig artig historie, men det er jo sludder fra – Bøker om konspirasjonsteorier og -forskning er ende til annen. TV-SERIE populære, og 150 000 nordmenn har kjøpt Da Vinci- Også pastor Thomas Bjerkholt er enig i at – Ser veldig lite på tv, men det siste året har jeg koden. Media speiler bare en trend i tida, og det legenden om den Hellige Gral er intet mer enn en sett en del på The Sopranos. Det er jo en serie skulle bare mangle at de ikke dekker en slik tidsånd, god spenningshistorie. som ligger en klasse over andre serier. Det er tv mener Tom Egeland. – Jeg er ikke noen ekspert, men mer en formidler av den gamle skolen, hvor det ikke pøses på med Han er TV2-journalist og forfatter av boka Sirkelens av fagteori. Hele fagmiljøet ryster på hodet av disse effekter og fancyschmancy fi ksfakseri. Effekten ende, som har blitt kalt den norske versjonen av Da bøkene. ligger ganske enkelt i et steinbra manus, og det er Vinci-koden. Han mener både norske og utenlandske Bjerkholt er imidlertid opptatt av at historien gromme greier. medier slukte agnet med søkke og snøre. skal granskes. – Både Dan Brown og jeg har brukt kjente teorier – Man skal drive kritisk etterprøving av tidligere TEATER til å dikte spenningshistorier, og bøkene våre avslører forskning. Men man må lære å skille mellom forskning – Nei takk, det blir for besteborgerlig for min smak. ingenting. Mye er i beste fall teorier, noe er rett og og fantasi. Da Vinci-koden er det siste. Bruker heller tida mi på andre ting. slett sprøyt. – Kritikere bør ta selvkritikk BILLEDKUNST Fleip eller fakta? Bjerkholt mener at media absolutt har framstilt – Er veldig glad i Håkon Gullvåg sine verker. Var på en I bunnen for Egelands skriverier ligger et bibelkritisk dette som en «sensasjonell avsløring» i stedet for utstilling av hans malerier på Kunstindustrimuseet. fundament, men han har heller ikke tro på teoriene en tvilsom teori. Var det i fjor, skal tro? I hvert fall: jeg liker godt han selv legger frem. – Media har en generell tendens til å bli ukritisk, bilder som har litt dystre perspektiver i seg, og – Jeg går lenger enn Brown, og skriver at Jesus særlig når det gjelder alternativ tolkning av historisk Gullvåg er en god formidler av dette. ikke døde på korset. Det kan jeg gjøre fordi jeg ikke kristendom. bor i USA, slik Brown gjør. Men jeg påstår ikke at det Tom Egeland er ikke redd for å gi egne kolleger TEGNESERIE er sant. Da skulle det heller vært rettet større kritikk det glatte lag. – Jeg sluttet å lese tegneserier på ungdomsskolen. mot den første boken om dette temaet, Holy blood, – Jeg tror det skyldes kunnskapsmangel innen Sorry. Har ikke noe i mot det, men tida strekker ganske holy grail, som utgir seg for å være seriøs forskning. teologi og mangel på kritisk journalistikk. enkelt ikke til. Kan derfor ikke anbefale noe. Likevel fi kk ikke forfatterne ett eneste skarpskodd Bjerkholt går så langt som å hevde at medias spørsmål fra norske journalister. Brown antyder at troverdighet står på spill. KOMIKER hans roman handler om fakta, noe som selvfølgelig er – NRKs dokumentar om Da Vinci-koden og – Amerikanske Bill Hicks er defi nitivt en mann som et gedigent markedsføringstriks, sier Egeland. Brennpunkt-programmet om Bondevik var elendige. er verdt å sjekke ut. Fyren er jo utvilsomt ganske – Dan Brown vil lure kjøperne med det klassiske NRK burde skamme seg. død nå, men det fi nnes blant annet en del dvd- «based on a true story»-trikset. Når man ser hva han Egeland mener også at NRK-dokumentaren materiale som er verdt å få med seg. Det Hicks sier i media, kan man jo spørre om han har klart å unnlot å stille sentrale spørsmål, men peker på at gjorde lå kvalitetsmessig milevis foran det norske lure seg selv også. Når han snakker med folk som har den skaper interesse hos grupper også utenfor de stand up-komikere har drevet med. peiling, gjemmer han seg bak at «dette er bare en teologiske fagmiljøene. spenningsroman», men ellers virker han glad i å lansere – På grunn av mediefokuset vil mange gå til Av Pål Vikesland teoriene som skjulte fakta, sier førsteamanuensis ved primærkildene, mener Egeland. Som eksempel nevner institutt for arkeologi og religionsvitenskap, Asbjørn han at Thomas-evangeliet kommer ut på norsk. Dyrendal. Førsteamanuensis Dyrendal mener media fyller – Problemet, om det har vært noe, er anmelderne sin rolle, som er å belyse begge sider av debatten som bet på kroken, og virkelig trodde at Brown hadde rundt konspirasjonsteoriene. gjort grundig nok research. – Men de formidler gjerne at «sannheten ligger et – Hva er feil i Da Vinci-koden? sted midt imellom». Det som er mest interessant for KULTUR KULTURTEGN k
meg er de studentene som kommer til oss for å fi nne ut hva som er sant i Bibelens kontroverser. Også pastor Bjerkholt ser at Da Vinci-koden og andre bøker om gralen kan vekke almuens interesse for kristendommen. – Kanskje kan de gi grobunn for ny søken. Men jeg er ikke glad for at det fokuseres så mye på disse feilaktige teoriene. Man skal ikke lyve om den kristne tro. Kritikerne bør ta selvkritikk for ukritisk å ha skrytt av bøkene. Men media har latt mange komme til orde i debatten som kom etterpå. Dyrendal er delvis enig. – Debatten har handlet mye om å slippe til de kritiske røstene, men siden synspunktene er unisone fra faglig hold, ble det en del vitenskapelige monologer. Det er få tilhengere av teorien som skriver leserbrev og debattinnlegg. Men media må hele tiden koble det til det kontroversielle i boken. Dermed øker de også interessen for boken, og nettopp for kontroverset. For både forlag og media er det en egeninteresse i å markedsføre «mysteriet».
– Still kirken kritiske spørsmål Egeland mener at publikum generelt har lite kunnskap om kirkehistorie, og derfor trenger en bok som Da Vinci-koden. – Jeg synes det er fl ott at Da Vinci-koden setter ur-kirkens kvinnesyn under debatt og åpner døren for millioner av krimlesere til en verden de vanligvis ikke har tilgang til. Da Vinci-koden kaster lys inn i de mørke krokene kirken har ønsket å ha for seg selv. Egeland peker på at mange bibelkritiske vitenskapsmenn også er kristne, og ser ingen motsetning i det. – Det er en fordel at folk tenker selv. Skal kirken tenke for folk? Kritikken i min bok og andre lignende bøker rettes ikke mot Gud og Jesus, men mot kirken og dens maktmisbruk og selvutnevnte autoritet. – Kan den enorme oppmerksomheten rundt Da Vinci-koden og dens teorier svekke kirken? – Kirken er fortsatt en mektig institusjon, og derfor stadig underlagt samfunnskritikk. I likhet med politikere og media bør kirken få kritiske spørsmål. Folk lar kirken diktere sin tro, men det er bokstavelig talt himmelvid forskjell på gudstro og kirken. Jeg har ikke noe mål om å gjøre folk til ateister. UD posten spit (frå lågtysk), erting, krenking; spot Masturbation. How? ISPiTposten registrerer: Kjære ISPiTvenner! ...at vår alles favorittriking, PIM, deltok på Transjoik for å la sine tusenlapper møte Den multinasjonale Ispit-festivalen er nå over. Folk fra alle landets bygder har gladelig deltatt, om enn andre lapper under tvang. Årets tema var ”Masturbation. How?” , selv om ingen helt skjønte poenget med det. ...at man skulle tro tusenlappene hans hadde nok selskap blant sine egne Festivalen tok for seg de mange aspektene ved den menneskelige kroppen, og særlig det store ...at universitetsdirektøren går under afrikanske lem. “Det er derfor jeg er så fornøyd med å ha en fot i hver leir, så og si” sier en fornøyd kallenavnet “Byggherren” blant NTNU- Festivalleder Sæda Mowglid. ansatte ...at dette er fordi han har et NTNU i Festivalen nådde sitt klimaks med det store avslutningsshowet, der Workshop gruppe 1 (forøvrig den miniatyr bygget av legoklosser på sin noe eneste gruppen) bestående av Sjæfen Sæda og deltageren Sbangaalo Tzoo presenterte sin konklusjon overdådige kontorterrasse i penthousen i “Fordi vi Puler!” På spørsmål om de faktisk gjorde det smilte sjæfen bredt og sa “Vi tok oss en liten “dans” hovedbygningen på Sløshaugen i bodegaen...” ...at her er Dragvoll en stor klatt med hundebæsj Den storvokste Tzoo, var overlykkelig over å komme til ISpit hovedstaden, fra den lille utkantbygden ...at sjelden har den mannen hatt så Sudan. Selv om det var så kaldt her oppe i nord at han ble tvunget til å ta på seg penisfuteralet sitt. Dette synes de lokale ungdommene var svært trist… rett, så rett ...at Trondheim har fått tilskudd til hele Kjønnslig hilsen to nye studentboliger Sæda Mowglid ...at vi trenger minst det dobbelte for å romme egoet til klatremus-studentpolitiker- gnom Bjørn Utgår(d) ...at hvor skal Banghalooh Zoo bo da? Litt gul, men likevel kul ...at NTNUs fi ffi ge bruk av ambisiøse Bang-Ali Zina, Banggallo Tzus asiatiske halvsøster, tok svippturen innom og fjollete beskrivelser av det innovative ISPiT for å besøke slekta. Til tross for at NTNUs lekerektor, Eivind HiST Hauge, universitet også inngår som et ledd i hadde åpnet dørene for en halv ISPiT-deltaker, nektet Zina å sette sine klover samlokaliseringen innenfor dørstokken til gnomen. ...at årets russekull frykter en glorete – Jeg ville bo hos sjefen til bruttern (Per Ivar Maudal, spit anm.), siden reklamebibel fra Informasjonsavdelingen jeg hadde hørt om alle de fi ne papirlappene med farger og tall som han ved NTNU, som får leseren til å tvile på om skulle ha, sier hun. dette er et universitet eller en reisekatalog Og skuffet ble hun heller ikke. til Ibiza – Jommen hadde han mange!, utbryter hun med stor iver og ...at den kvasimultinasjonale entusiasme. opportunistiske raddissmørjeblekka Under – Røde, grønne og blå, var de. Også hadde de så mange 0-tall! Han, ja ASIAGUTTEN: Her er Bang-Ali Dusken som vanlig er sist ute med det sjefen altså, brukte tusenvis av disse lappene sydd sammen til bordduker, Zina i det søte guttekostymet første når de dekker Valgerds forslag til ny sengepledd og vinterfrakk. Ja, også litt småsexy undertøy da selvsagt, som ble en slager under ISPiT. MP3-lov smiler hun videre, før hun avslører den frekke, hjemmelagede BH-en hun ...at overnevnte lovforslag for lengst er fi kk til minne. lastet ned og klar til bruk ...at «nyhetssidene» i samme magasin denne gangen består av resirkulerte saker om samlokalisering, pensjonsreform og universitetslov Presserunden: ...at gjesp Vant lemen på bordtennisbasar (Alvenes Avis) NebbdyrNebbdyr utklasser TigerTiger (Ulvelivs Avis) ...at hvor blir det av de gode gamle Konstruerte oppblåsbar luremus: Må sone 4 år SiT er for dyr - Lemenrepresentant jubler (Dog & Katt) dagene der sex, hasj, nazispam og (Lalmposten) Budsjettkutt: Lemen vurderer sølibat (Finandsavisen) leppepomade var det viktigste som hendte Hesteprest i harnisk (NTB) Bever opererte feil navle (Verdens Gnag) i studenthverdagen? - Sorry Sæba: Lemenet mitt er opptatt! (Plan C) Ildere i harnisk, det smakte pinne. (Utedyrs Posten) ...at spitpostens redaksjon vet vi ikke har Lama tok lappen - Igjen! (Førerskoleavisa) Våknet opp i feil kengurulomme: Ble skilt glemt at det var våre favoritter Toppidrettselefant buldrer: - Ikke lemenår i år igjen! (Le Menn) (Christiania Tidende) NTNU banket lemenlaget i håndball (Uglevepsitrusa) Dagen derpå for døgnfl uen Ivar (Breidalsposten) Flodhest avbryter ferien: fant ikke roen (Fleskeposten) - Ikke lett å være breifl abb (Elverum Elverum) Albinoblåhval snur på fl isa: (Havbladet) Golden – og bikkja (les: retriver)
HUMORATENE: Johan Golden og Atle Antonsen var skuffet Brannalarm. Veldig høyt og Espen Thoresen er en morsom – Camilla er jo en ufrivillig – Jeg har ikke noe jeg bryr over sixpackpraten på visse larmende fra trehusene rundt fyr, men at han nok «angrer litt frontfi gur for ironi, ler Johan, før meg om hjemme. Kanskje PC- områder: Det var ingen sixpack Bybroen scene. I artistlosjen på de Hværsaagod-greiene». På han igjen må grøsse av bildet. en min, sier Atle. å oppdrive (vi reagerte vel mest på at ikke VI ble tilbudt noen av sitter Atle “ingen hals” Antonsen andre sida av Thoresen-bildet er – Men hvem er det som – PC-en? Så trist. Jeg ville DERES øl, som de satt og smattet og Johan “søtt mulattbarn” det bare et menneskes hals. virkelig er morsomme, da? tatt med meg ... jakka mi, på), damene måtte de fi nne selv Golden. Ganske så uanfektet, – En hals! utbryter Johan. – – Atle, så klart, sier Johan og kanskje, det er kaldt ute. Jeg ved å vri og vende på utklipp av sittende henslengt i hver sin Den burde jo du hatt, Atle! avventer en hyggelig respons. har jo ingenting hjemme, det norske menn og journalistene stol med røyk og pils. De har Det avsløres at utklippet av – Ja, det må jo bli meg, er kanskje der det ligger. var såpass oppegående at de vært med på sixpackprat før. Thoresen er tatt fra samme bilde gliser Atle. – Jeg vant jo nylig – Ja, men ting har generelt klarte å skrive ned intervjuet Med oss har vi utklipp som utklippet av Trond Giske. pris for det. I år ble jeg god tapt seg. Ting har tapt seg noe SELV. (Forrige møte med sixpackpratens utsendte endte av norske mannlige kjendiser – Er Espen og Trond i standup, plutselig. Neste jævlig, konkluderer Atle. med at Golden måtte følge fra sladreblader, som kompiser? Nå ble Espen litt år er jeg ikke med i kåringa – Jeg tror ikke den etter, og hjelpe journalistene å h(o)umorparet skal rangere mindre morsom merker jeg, engang. ananasskrelleren jeg fi kk av deg skrive ned sitater på en brukt etter hvor morsomme de er. sukker Atle. Og dårlige har de vært til jul ville blitt med ut, for å si det pizzaeske...). – Teller ufrivillig morsom? Videre sukkes det over før. Begge har de opplevd sånn, svarer Johan brydd. undrer Atle med venstre Per Inge Torkelsen, Jon Almaas terningkast 1. – Men den er jo genial! Ekte øyenbryn hevet mens han vifter klassifi seres som for fi n og – Jeg fi kk det i Altaposten. plast! Til bare femti spenn. - Nigerianerne ikke med Morten Harket. kjedelig og Wesenlund som Det svei! Jeg hadde snakket Atle gulper unna pilsen, og så ærlige likevel – Det å kunne få lov til for intolerant og bitter, men negativt om rein, og det var åpner en ny. å være sånn, altså, sier Johan Ivar Dyrhaug, nei – et altfor alvorlig tema å kødde – Det er sixpackprat dere oppgitt. – Han er «fresk», altså. med, sier Johan etterpåklok. kaller dette, ikke sant? Med – Vi bare snur Harket, så Klassisk fresk. Hvis vi rangerer – Kan man ikke kødde mindre det dukker opp en ny unngår vi hele problematikken etter freskhet, har vi en klar med rein er det veldig lite sixpack snart, er dette intervjuet om han er morsom. vinner, gliser Atle. igjen å kødde med, altså. over tenker jeg. Da får dere bare I den siste tiden har byen De kupper situasjonen. Når – Han er fæl til å klå, da? Nordlendinger hater jo rein og fi nne på resten selv. blitt oversvømmet av de snur bildet av popvokalisten – Man blir fæl til å klå når samer. Bare du nevner det for – Det gjør vi uansett, vi vil jo verdiløse "Sædasedler", som med de trange lyse dongeriene man passerer femti. dem, ler de seg i hjel, trøster ikke avsløre hvor lite morsomme er lite fruktbare å bruke i fi nner de Camilla Parker-Bowles, Johan bryter gjennom og Atle. dere egentlig er. betalingssammenheng. De og grøssende går de videre. mener det er på tide å skille – Personlig mores jeg når – Bra. Det vi sier blir bare kan lett gjenkjennes ved at man Også bildet av andre kjendiser vinnere fra tapere. jeg hører trønderne si “multer”. krydder oppå det dere skriver tenner på dem. Da vil ordene blir snudd. På baksida av Ari – Det er ingen mellomting. Mochhllt, surkler Johan og peker egentlig, der er dere i deres "Ejaculation: Ay?" dukke opp, og Behn er det bare skyer. Vi har bare to farger i vårt hånlig på trønderjournalisten. fulle rett som skribenter, du vil ikke tvile et sekund. – Jævla passende egentlig, vokabular, og det er svart og Så kommer det oss for avslutter Atle før han kler seg Svindelen gikk spesielt hardt brauter Atle. hvitt. øre at brannalarmen ble utløst naken og går på jakt etter gull utover Bungalow Tsoo. I dag – Han fi kk jo prinsessa, På delt førsteplass kommer etter uvøren røyking akkurat i Johans nese. våknet han opp uten båt og liksom. Da er du en vinner. All derfor Otto Jespersen, Ari, her i artistlosjen, og vi spør med lomma full av verdiløse respekt. Thoresen og prins Charles’ hva de to ville tatt med ut av av Bull Shit, Tûsen-Takh, Sædasedler. Nå må han De bestemmer seg for at solstråle. sitt brennende hjem. Ærlig Pixel, og Vel be , pantsette kona. returadresse Under Dusken postboks 6855, Elgeseter 7433 TRONDHEIM Kulturkalender
Metal Marathon på Rosendal søndag. 2 Entertain presenterer Saturday Night Fever klokka Pinter på Knaus klokka 1900. Spilles påfølgende kvelder. 2030. Spilles også lørdag og søndag lørdag 26. februar. Sjekk også Fredag 4. mars Lørdag 26. februar Samfundet: Robert A er DJ i Strossa klokka 2200. DJ Olaug ut SiTs oppsetting av Bursdags- Samfundet: Hvem er du? er headingen til Samfundsmøtet er DJ i Bodegaen klokka 2200 festen som har premiere 3. mars i Storsalen klokka 1900. Konsert med Sgt. Petter i Klubben Blæst: Konsert med engelske 29 og norske Betty Big klokka 2230. S. Møller Storband spiller på Knaus ved Boom Band midnatt. Jazzkjellern: Sten Sandell Trio 3B: Konsert med Motown Torpedoes og Nude Pube Tirsdag 22. februar Banglers Lørdag 5. mars Samfundet: Quiz i Edgar klokka 1900 Rosendal: Trondheim Metal Marathon Vol. 3. Konserter Samfundet: Fotokurs i regi av Fotogjengen klokka 1000. med Gehenna, Koldbrann, She Said Destroy og No Dawn. Samfundsmøte - Midtøsten etter Arafat - klokka 1900. Onsdag 23. februar Første band klokka 2200 Kvalifi sering til NM i Luftgitar 2005 klokka 2330 i Klubben. Samfundet: Informasjonsmøte om SiT Tapirs Jazzkjellern: Hybridjazz med Bol. The Samuel Jackson Five spiller på Knaus ved midnatt. Sponsorprogram - Velferdstinget inviterer til åpent møte i Blæst: Teatersport ved Improkompaniet Ramp. Klubben klokka 1615. Nachspiel eller Nattbuss? Et temamøte Søndag 27. februar Olavshallen: 80-tallet Baet for Bit klokka 1800 om studentboliger i Storsalen klokka 1815 Samfundet: Lørdagsjazz i Edgar klokka 2000 Jazzkjellern: Karin Krogs Meantime; Tribute to Dexter Blæst: Rock & Cocktails i Smia Trondheim Filmklubb: Piratene klokka 1830 og Road to Gordon klokka 2200 Trondheim Filmklubb: Blücher klokka 1830 og The Crow Perdition klokka 2100 klokka 2100 Søndag 6. mars Scapa: Attac arrangerer «Kina, globalisering og Mandag 28. februar Samfundet: SiT spiller Bursdagsfesten av Harold Pinter på nyliberalisme»: Attac arrangerer åpent debattmøte kl Cinemateket: Wittgenstein klokka 1630 og Glitterburg + Knaus klokka 1900 og 2100. Kino i Storsalen - Å være og 1900 med innledere Emil Røyrvik og Gard H. Hansen Left to Our Own Devices klokka 1830 ha, en hyllest til livet - klokka 2000 Trondheim Filmklubb: Veien hjem klokka 1830 og Bus Torsdag 24. februar Tirsdag 1. mars 174 klokka 2100 Samfundet: Møte i Studentinget i Klubben klokka Samfundet: Bokstavelig talt i Biblioteket klokka 1900. Katedralskolens festsal: Konsert med konservatoriestud 1800. Cafe Nordsør: Klimapolitikk i nord = utvikling i Denne gangen med Mads Eriksen & Co entenes kammerorkester og solister sør, Klubben klokka 1900. The Rocky Horror Picture Show i Storsalen klokka 2000 Onsdag 2. mars Mandag 7. mars Blæst: Konsert med Washington og Dharma Samfundet: Møte i Velferdstinget klokka 1815 i Klubben. 3B: Nina og Stine brenner BH-ene sine et minutt etter Excenteraften om transseksualitet i Klubben klokka 1900. midnatt Fredag 25. februar Coctailkurs på Selskapssiden klokka 1900 Samfundet: Konsert med Timbuktu i Storsalen klokka Olavshallen: Konsert med Trondheim Symfoniorkester Tirsdag 8. mars 2200. Tuvluv er Dj på Selskapssiden klokka 2200. The klokka 1800 Samfundet: Excenteraften om Tolkien i Klubben klokka Bloq Party i Strossa klokka 2200. Andreas Segrov Band Trondheim Filmklubb: Spellbound klokka 1830 og City of 1900. Quiz i Edgar klokka 1900. Rykende ferskt nummer på Knaus klokka 2259. Rolls Royce & DJ Bush i Klubben God klokka 2100 av Under Dusken klokka 0000 Olavshallen: Musikkteateret presenterer danse- Torsdag 3. mars Vet du om noe? Så ut med det. Send en mail til forestillingen Spor! klokka 1930. Spilles også lørdag og Samfundet: SiT har premiere på Bursdagsfesten av Harold [email protected] før torsdag 3. mars