Arbeidsmigrasjon Fra Teriberka Til Båtsfjord 1999-2002
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arbeidsmigrasjon fra Teriberka til Båtsfjord 1999-2002 Marit Aure Avhandling levert for graden Doctor Rerum Politicarum UNIVERSITETET I TROMSØ Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning Januar 2008 1 2 Arbeidsmigrasjon fra Teriberka til Båtsfjord 1999–2002 Arbeidsmigrasjon fra Teriberka til Båtsfjord 1999-2002 Marit Aure Avhandling levert for graden Doctor Rerum Politicarum UNIVERSITETET I TROMSØ Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning 3 4 Arbeidsmigrasjon fra Teriberka til Båtsfjord 1999–2002 5 6 Arbeidsmigrasjon fra Teriberka til Båtsfjord 1999–2002 Forord Å krysse grensa mellom Russland og Norge er ei erfaring mange deler. Denne avhandlinga handler om kvinner og menn i Teriberka og Båtsfjord som på ulike måter prøver å håndtere utfordringer de står overfor ved å krysse denne grensa. Tusen takk til alle de som gjennom samtaler og intervju, fortellinger og samvær har delt sine erfaringer med meg. Stor takk også til mine veiledere Jørgen Ole Bærenholdt og Nils Aarsæther. Deres oppmuntring og konstruktive kritikk, ukuelige tro på prosjektet, gode innspill og nøkternhet har bidratt til å få dette arbeidet avsluttet. Jeg begynte mitt samarbeid med russiske kolleger og reiste første gang til Russland mens jeg var administrativ leder for UNESCO Management of Social Transformation, A Circumpolar Coping Processes Project (MOST CCPP). Tusen takk til deltakerne i dette nettverket for inspirerende diskusjoner og studier i det cirkumpolare nord! Dr.grads prosjektet har vært finansiert av Norges Forskningsråd, program for Regional utvikling (1998-2003). De finansierte også et lærerikt utenlandsopphold hos Janice Monk v/ Womens Studies og Sally Marston v/Dept. of Geography and Regional Development, University of Arizona. Deler av prosjektet har også mottatt støtte fra Fiskeriforskningsfondet ved Universitetet i Tromsø, Interreg IIA Barents og Roald Amundsen senter for arktisk forskning. Jeg har vært doktorgradsstipendiat ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning. Tusen takk til kolleger og venner på instituttet for et faglig "hjem", nyttige innspill og et godt sosialt miljø. Tusen takk til Siri Gerrard som er fantastisk romslig og omsorgsfull, og til tidligere kollega Inger Altern som blant annet ga meg gode kommentarer på kapittel to. Takk også til Eva Braathen for hjelp med formateringer og Tor Arne Lillevoll for kartet. Astrid Aure har lest korrektur og kommet med innspill på hele avhandlingen, tusen takk. Jeg har satt stor pris på hjelp fra Tove Sørensen, Kristin Lervåg, Brynhild Granås, Toril Ringholm, Tove Leming, Kari Mette Foslund og Marit Fagerheim. Jeg har hatt det privilegiet å dele sosiale og faglige norskrussiske erfaringer med Larissa Riabova fra Apatity og hennes familie. Det er jeg ufattelig takknemlig for. Tusen takk også til mamma og pappa, Edgar og Bjørg for mange slags hjelp og støtte. Fantastisk mange opplevelser, erfaringer og felleskap deler jeg med Svein, Jakob, Marius og Ingeborg. Tusen takk til Jakob og Marius også for lesing, innspill og hjelp med litteraturlista. Svein – dette er et produkt til deg fra Bergvik Aure Production. Marit Aure Tromsø 22.01.08 7 Både i Teriberka og Båtsfjord kommer fisken til kysten. En kveld i mai så vi loddestimene langs stranda ved det gamle Teriberka. Utover kvelden og natta fanges fisken fra land med små kastenøter og håv. Det er en spent, hektisk, men stille aktivitet. Mennene lurer seg innpå stimen, står stille på stranda og venter før de kaster, i rette øyeblikk. Her får ikke forskernes spørsmål skremme bort lodda. Mødre, ektefeller og tanter holder stampen mens fangsten tømmes og nikker bekreftende når den fylles. Småunger, noen få ungdommer, voksne og eldre er sammen rundt bål og globekken i den ennå kalde og mørke natta. Hjemme fordeles fisken. Eldre, enker og andre som ikke kan være med på stranda, får også av fangsten. Kvinnene sylter, salter og legger på olje. De baker brød, piroger og pizza med lodde inni og oppå, på gammelt og nytt vis. I ukevis henger snorer med fisk til tørk gjennom hele bygda. Nå ser du at dette er et fiskevær. Mennene følger med og passer på. Er den tørr nå? Den evige og kalde vinden gir god tørk og tiltygg til snapsen til langt utpå høsten. I løpet av nattetimene på stranda ble vi invitert med en familie hjem for å smake på fisken. For første gang hadde de en norsk kvinne på kveldsmat. Kontakt med nordmenn gjennom fiske og handel husket den eldre mannen derimot godt fra barndommen. Om jeg kjente ord som ”pram”,” lekter” og ”jolle”? Jeg gjorde det, men vi skjønte også fort at ordene ikke alltid betydde det samme. Vi tegnet. Språk endres, og kanskje er min forståelse, preget av oppvekst og erfaringer på nordvestlandet, annerledes enn forståelsen i Finnmark eller på Kola? Er den norske laksen som den russiske, hva slag bær og sopp vokser i Nord-Norge og hva bruker vi dem til? Vi møtte pomorhistorien, som var en del av livet og stedene på kysten. Men vi møtte også en translokal nåtid preget av fiskens vandring, menneskelig mobilitet, bevegelse av varer og kapital og møter mellom mennesker. 8 Arbeidsmigrasjon fra Teriberka til Båtsfjord 1999–2002 Innhold Kapittel 1 Innledning ................................................................................................13 Tema......................................................................................................................13 Arbeidsmigrasjon: Generelle trender og spesifikke forløp......................................15 Arbeidsmigrasjon: Komplekse sammenhenger.......................................................18 Arbeidsmigrasjon og globalisering: Et refleksivt perspektiv...................................19 Fra steder til strømmer og tids-romlig samhandling................................................23 En lokalsamfunnstilnærming til komplekse migrasjonspraksiser............................24 Materialitet og mening, handling og struktur..........................................................27 Avhandlingens problemstilling og organisering .....................................................29 Kapittel 2 Vitenskap og politikk. En analyse av kunnskapsproduksjonen ................33 Et forvaltningsperspektiv på ”kunn-skaping” .........................................................33 Datainnsamling: hvem, hva, hvor, når og hvordan..................................................36 Om samhandling i dataproduksjonen......................................................................40 Transformasjoner: Analyse av en vitenskapsteoretisk praksis.................................43 Fra problemstilling til interaksjon med det empiriske feltet................................45 Fortolkning i dataproduksjonen, analyse og formidling: Trinn tre til seks..........49 Fortolkning og krav til vitenskapelighet .................................................................53 Hva er objektivitet?............................................................................................53 Sterk objektivitet.................................................................................................54 Gir “politisk” engasjert forskning bedre kunnskapsproduksjon?.............................56 Kapittel 3 Hvor i all verden: Lokalisering av arbeidsmigrasjonen............................59 Teriberka: Styrt vekst og styrt avvikling?...............................................................61 Teriberka på slutten av 1990-tallet.....................................................................65 Båtsfjord: Lokal sentralisering og industriutvikling................................................67 Båtsfjord på slutten av 1990-tallet......................................................................70 Fra beholdere til beliggenhet og forbindelser..........................................................71 Forbindelser til havet.........................................................................................72 Forbindelser med tundraen ................................................................................73 Menneskelig mobilitet ........................................................................................74 Kommunikasjon og transport .............................................................................76 Sentrum og periferi: Relativ beliggenhet og avstand ..........................................78 Endringsprosesser i fiskerifeltet .............................................................................79 Trender i norsk fiskerinæring .............................................................................80 Utviklingstrekk i den russiske/sovjetiske fiskerinæringa .....................................86 Den geopolitiske bakgrunnen: Sovjetunionens oppløsning.....................................91 9 Den regionale bakgrunnen: Etableringen av Barentsregionen.................................94 Kapittel 4 Migrasjonsorganisasjon og rekrutteringsprosesser..................................97 Perspektiv og tilnærminger ....................................................................................97 Første fase: Introduksjon av migrasjonsmuligheten..............................................100 Krise og omstilling ...........................................................................................103 Andre fase: Kulturelle konstruksjoner av arbeidskraft ..........................................105 Kvalifisert til hva?............................................................................................109 Migrantenes