Det Nasjonale I Nasjonalbiblioteket Marianne Takle
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
NOTA BENE 1 Nasjonalbibliotekets skriftserie NOTA BENE • DET NASJONALE I NASJONALBIBLIOTEKET MARIANNE TAKLE Nota bene er den vitskaplege Selv om Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo hadde ivaretatt skriftserien til Nasjonalbiblioteket, nasjonalbibliotekfunksjonene helt siden 1813, skulle det gå nesten etablert hausten 2009. Skriftserien 200 år før Norge fikk et eget fullt utbygd Nasjonalbibliotek. Historien er Nasjonalbibliotekets eigen fram mot denne etableringen er lang og innfløkt, og den fortelles og formidlingskanal både for forskings- fortolkes her for første gang i sin helhet av Marianne Takle. resultat som byggjer på samlinga Naterstad Dyb Halvard Foto: i biblioteket, og for forsking som Hvorfor fikk Norge et fullt fungerende nasjonalbibliotek først i 2005, Marianne Takle er forsker ved Norsk har relevans for denne samlinga. i en tid da mange mener nasjonalstaten er under nedbygging? institutt for forskning om oppvekst, Med dette ønskjer vi å oppmuntre Hvorfor skjedde det ikke i 1905, da den nasjonale begeistringen velferd og aldring, NOVA. Hun til meir forsking på materialet i var på sitt sterkeste? Hvorfor ble Nasjonalbibliotekets magasiner og har doktorgrad i statsvitenskap Nasjonalbiblioteket, og til å heve deler av bibliotekets drift lagt til jernverksbyen Mo i Rana, 1035 km fra Universitetet i Oslo. Hennes kvaliteten på denne forskinga. fra hovedstaden? Og hvordan forstår det nye Nasjonalbiblioteket sin forskning har dreid seg om nasjonale rolle, i en periode preget av kulturindustri, innvandring og utenriks- og sikkerhetspolitikk, Nota bene har ein vid tematisk digital kommunikasjon? innvandringspolitikk, statsborger- profil. For å spegle den fulle bredda skap og det nasjonales rolle i av samlinga vår, vil publikasjonane For å svare på disse og andre spørsmål følger Takle nasjonalbibliotek- politiske fellesskap. Hun arbeidet kunne ta utgangspunkt i t.d. hand- saken i offentlige dokumenter gjennom skiftende økonomiske, som forskningsbibliotekar med skrifter, trykte kjelder, film, musikk, politiske og kulturelle kontekster gjennom nesten 200 år. Det er en ansvar for samfunnsvitenskapelig bilete og kringkasting. Vi gjer ut både lang fødselshistorie som her blir dokumentert, og den har ikke bare litteratur ved Nasjonalbiblioteket monografiar, kjeldekritiske utgåver interesse som institusjonshistorie. I like stor grad er dette historien i perioden 2005 til 2008. og artikkelsamlingar. Alle utgåvene om samspillet mellom sak og samfunn, om de politiske betingelsene er fagfellevurderte. Vi tar sikte på at som måtte på plass før et stortingsvedtak kunne gjøres og om Nota bene skal kome ut med minst hvordan et politisk vedtak blir satt ut i livet og gis innhold. éi utgåve i året. Det nasjonale Marianne Takle i Nasjonalbiblioteket ISSN:ISBN: 1891-4829978-82-7099-545-5 ISBN: 978-82-7099-545-5 9 788270 995455 4191-NotaBene-1.indd 1 23.10.09 12.00 Nota bene er den vitskaplege skriftserien til Nasjonalbiblioteket, etablert hausten 2009. Skriftserien er Nasjonalbibliotekets eigen formidlingskanal både for forskings- resultat som byggjer på samlinga i biblioteket, og for forsking som har relevans for denne samlinga. Med dette ønskjer vi å oppmuntre Naterstad Halvard Foto: Dyb til meir forsking på materialet i Marianne Takle er forsker ved Norsk Nasjonalbiblioteket, og til å heve institutt for forskning om oppvekst, kvaliteten på denne forskinga. velferd og aldring, NOVA. Hun har doktorgrad i statsvitenskap Nota bene har ein vid tematisk fra Universitetet i Oslo. Hennes profil. For å spegle den fulle bredda forskning har dreid seg om av samlinga vår, vil publikasjonane utenriks- og sikkerhetspolitikk, kunne ta utgangspunkt i t.d. hand- innvandringspolitikk, statsborger- skrifter, trykte kjelder, film, musikk, skap og det nasjonales rolle i bilete og kringkasting. Vi gjer ut både politiske fellesskap. Hun arbeidet monografiar, kjeldekritiske utgåver som forskningsbibliotekar med og artikkelsamlingar. Alle utgåvene ansvar for samfunnsvitenskapelig er fagfellevurderte. Vi tar sikte på at litteratur ved Nasjonalbiblioteket Nota bene skal kome ut med minst i perioden 2005 til 2008. éi utgåve i året. NB1 - ombrukket3_Layout 1 23.10.09 15.44 Side 1 Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket NB1 - ombrukket3_Layout 1 23.10.09 15.44 Side 2 NB1 - ombrukket3_Layout 1 23.10.09 15.44 Side 3 Marianne Takle NOVUS FORLAG – OSLO 2009 NB1 - ombrukket3_Layout 1 23.10.09 15.44 Side 4 Redaksjonskomité: Kristin Bakken, Ruth Hemstad, Espen Karlsen, Tone Modalsli, Eivind Røssaak © Nasjonalbiblioteket i Oslo 2009. ISSN 1891-4829 ISBN 978-82-7099-545-5 Omslag: Susan Stephens, Melkeveien designkontor Omslagsbilde: Anne Tove Ørke, Nasjonalbiblioteket Trykk: Interface Media AS, Oslo. Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverk loven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. NB1 - ombrukket3_Layout 1 23.10.09 15.44 Side 5 Forord Utgangspunktet for denne boken var en undring som oppstod da jeg begynte på Nasjonalbiblioteket som nyansatt fagreferent kort tid etter gjenåpningen i 2005. Hvordan håndterer en stor statlig institu- sjon som Nasjonalbiblioteket det nasjonale tema i dag? Vi lever i en tid da nasjonalstaten har endret betydning. Den svekkes på mange områder, og spørsmålet om hvordan man skal forstå det nasjonale og nasjonal identitet, er oppe til debatt. Dette ledet meg raskt over til å reise spørsmålet om hvorfor Nasjonalbiblioteket i det hele tatt var etablert, og spesielt hva som gjorde at det ble opprettet så sent som i 1989/1999. Som kjent blir bøker som denne sjelden til i et vakuum, og jeg har mange å takke. Jeg vil gjerne takke Vigdis Moe Skarstein og Nasjonalbiblioteket for at de ga meg anledning til å skrive hoved- delen av denne boken mens jeg var ansatt ved Nasjonalbiblioteket. Dette viser en vilje til refleksjon rundt grunnleggende sider ved institusjonens virksomhet. Biblioteket har gitt meg gode arbeids- vilkår, og full frihet til å gjennomføre prosjektet som et selvstendig forskningsarbeid. Det ble sluttført som en del av min nåværende fors- kerstilling ved NOVA. Underveis i arbeidet har jeg hatt interessante diskusjoner med mange kvalifiserte medarbeidere ved Nasjonal- biblioteket. Spesielt vil jeg takke de som har lest og kommentert hele eller deler av manuset: Øivind Berg, Benedicte Gamborg Briså, Elisa- beth Eide, Anne Eidsfeldt, Magnus Halle, Liv Heggen, Ruth Hem- stad, Bente Lavold, Tone Modalsli og Bjørg Dale Spørck. Videre vil jeg takke Trond Berg Eriksen, Knut Kjeldstadli og Robert W. Vaagan for at de tok seg tid til å lese manuset og gi meg nyttige innspill. Nyttige innspill kom også fra redaksjonskomiteen og deres konsulenter. Om det skulle gjenstå noen feil i teksten, er det selvfølgelig mitt ansvar. Min største takk går til min mann Magne Lindholm. Han har vært min beste leser, og våre diskusjoner er min viktigste kilde til inspirasjon. Marianne Takle August 2009 NB1 - ombrukket3_Layout 1 23.10.09 15.44 Side 6 NB1 - ombrukket3_Layout 1 23.10.09 15.44 Side 7 Innhold 1. Innledning . 11 Et nytt nasjonalbibliotek . 11 Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket . 12 Nasjonens hukommelse . 15 Tidligere studier av Nasjonalbiblioteket . 16 Gangen i analysen . 17 2. Nasjonen som et system av institusjoner . 18 Nasjonens skriftkultur . 20 To nasjonsbegrep . 21 Nasjonal reproduksjon . 23 Nasjonsbygging . 27 Hverdagsnasjonalisme . 29 Utfordringer mot nasjonalstaten . 30 To typer handlingslogikk . 32 Nasjonale bibliotekoppgaver . 36 Et navigasjonssystem for kulturer . 40 Ulike lands nasjonalbibliotek . 41 Kilder og metode . 43 3. Det nasjonale i biblioteket 1811–1979 . 45 Trykkekunst, nasjon og sensur . 45 Pliktavlevering og kontroll . 46 Universitetsbibliotekets første tid . 48 Konsolidering om nasjonale ideer . 52 Det norske materialet skilles ut . 55 Et selvstendig riksbibliotek . 61 Universitetet avviser det nasjonale argument . 64 NB1 - ombrukket3_Layout 1 23.10.09 15.44 Side 8 Tilvekst, plassmangel og utplassering . 67 4. Nasjonalbibliotekavdelingen i Mo i Rana 1980–1989 . 71 Nasjonalbiblioteksaken på dagsordenen . 71 Nasjonens bokarkiv . 72 Innsamling av nye medier . 76 Kulturen trekkes inn i debatten . 83 Universitet uten nasjonale bibliotekoppgaver . 87 Teknisk argumentasjon for utskilling . 88 Nasjonalbiblioteket etableres i Mo i Rana . 89 Fra industrinasjonalisme til kunnskapsnasjonalisme . 97 5. Nasjonalbibliotekavdelingen i Oslo 1990–2004 101 Usikkerhet i hovedstaden . 101 Behovet for en helhetlig løsning . 102 Universitetsbibliotekets skilsmisseerklæring . 104 Det trivielle inn i magasinene . 106 Deling av samlingene . 110 Reaksjoner på det fremmede . 113 Nasjonalbiblioteket som pumpestasjon . 116 Etablering i Oslo . 118 Institusjonalisert historieforteller . 119 Felles organisering i Rana og Oslo . 122 Kulturmangfoldets egenverdi . 125 Nasjonalbiblioteket som fanesak . 128 6. Det kulturelle og digitale nasjonalbibliotek 2005–2009 . 132 Et modernisert nasjonalbibliotek . 132 Nasjonens hukommelse – og glemsel . 133 Kunnskapsinstitusjon og opplevelsessenter . 136 Et multikulturelt nasjonalbibliotek? . 139 Territoriet og minoritetsgruppene . 142 Kulturen og nordmannsbegrepet . 144 Formidling som identitetsmarkør . 147 Kulturell kanon i biblioteket . 151 8 NB1 - ombrukket3_Layout 1 23.10.09 15.44 Side 9 Det digitale nasjonalbibliotek . 153 Google og offentlig digitalisering . 157 Tre strateginotater for digitalisering av alt norsk . 160 Kulturarven to–tre klikk unna . 164 NBdigital møter kritikk . 166 Digitalt sikringsmagasin . 169 Opphavsrettigheter . 173 7. Oppsummering . 178 Underordningsfasen . 179 Etableringsfasen . 180 Posisjoneringsfasen . 185 Referanseliste . ..