DOCSLIB.ORG

Childhood Diet in Relation to Sa´Mi and Norwegian Ethnicity in Northern and Mid-Norway – the SAMINOR Study

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Childhood Diet in Relation to Sa´Mi and Norwegian Ethnicity in Northern and Mid-Norway – the SAMINOR Study Public Health Nutrition: 11(2), 168–175 DOI: 10.1017/S1368980007000432 Childhood diet in relation to Sa´mi and Norwegian ethnicity in northern and mid-Norway – the SAMINOR study M Brustad1,*, CL Parr2, M Melhus1 and E Lund1 1Centre for Sa´mi Health Research, Institute of Community Medicine, University of Tromsø, N-9037 Tromsø, Norway: 2Institute of Basic Medical Sciences, Department of Biostatistics, University of Oslo, Oslo, Norway Submitted 6 December 2006: Accepted 27 March 2007: First published online 5 July 2007 Abstract Objective: The purpose of this work was to identify dietary patterns in the past using cluster analysis of reported diet in childhood, and to assess predictors for dietary patterns in relation to ethnicity in the population in the Sa´mi core areas in Norway. The Sa´mis are an indigenous population living in the border areas of Norway, Sweden, Finland and Russia. Design: Population-based, cross-sectional study, using self-administered ques- tionnaires. A food-frequency questionnaire covering selected food items eaten in childhood was used. The questionnaire also provided data on ethnicity. Subjects and setting: This study was based on data collected from 7614 subjects participating in The Population Based Study of Health and Living Conditions in Areas with a Mixed Sa´mi and Norwegian Population (the SAMINOR study) who grew up in the SAMINOR geographical areas, i.e. areas with mixed Sa´mi and Norwegian populations in Norway. Results: Four dietary clusters were identified: a reindeer meat cluster; a cluster with high intakes of fish, traditional fish products and mutton, in addition to food sources from the local environment; a Westernised food cluster with high intakes of meat balls and sausages; and a cluster with a high intake of fish, but not any Keywords Sa´mi people other foods in the questionnaire. The cluster distribution differed by ethnicity, but Diet the effect of ethnicity on diet differed by coastal and inland residence. Indigenous Conclusion: Our study has shown that data gathered through the limited ques- Traditional food tionnaire could be used to group the study sample into different dietary clusters, Ethnicity which we believe will be useful for further research on relationships between diet Cluster analysis in childhood and health in the Sa´mi core areas in Norway. SAMINOR The Sa´mi people are an indigenous population con- foods, has been negatively associated with dietary change stituting an ethnic minority in Norway. Only a few recent towards a more ‘modern’ dietary pattern among Arctic studies have investigated diet in the population living in populations7,8. Therefore, rapid dietary change towards the Sa´mi core areas in Norway and these studies are decreased use of traditional foods and its impact on based on rather small sample sizes1–4. Dietary assessment health are of special concern7,9. studies among indigenous peoples, mainly from Arctic No former comprehensive nutritional epidemiological North America, have shown that indigenous traditional study has been carried out in the Sa´mi areas of Norway on food with its high nutrient density constitutes an impor- diet in relation to ethnicity. Significantly lower incidence tant source of essential nutrients, in addition to having rates of cancer in colon, breast, lung and prostate have social and cultural benefits5. For Inuit women living in been found in the Sa´mi people in Norway compared with Nunavik, northern Quebec, Canada, Blanchet et al.6 the regional reference population10. Both genetic11 and found that although market food contributed most to the lifestyle factors including diet and physical activity10 have women’s energy intake, 40% of the intake of several been proposed as possible explanations for the observed nutrients including protein, vitamin D, phosphorus and differences. zinc was derived from traditional food. Furthermore, low Diet in childhood has been proposed to affect adult intakes of some nutrients have been observed to risk of some health outcomes and may be an important accompany a reduction in the consumption of a tradi- parameter among several lifestyle factors that serve as tional diet. In particular, the intake of vitamin D, which is predictors for cancer risk12. However, little is known found in high concentrations in a limited number of about the dietary intake in childhood of adult and elderly *Corresponding author: Email [email protected] r The Authors 2007 Downloaded from https://www.cambridge.org/core. 24 Sep 2021 at 21:26:58, subject to the Cambridge Core terms of use. Childhood diet in the SAMINOR study 169 Sa´mi living today. Most of our knowledge about the diet of Norwegian Sa´mi in the past is limited to ethnographic and historical descriptions of food use. In the 1960s a number of quantitative assessments of diet were under- taken in communities with a concentrated Sa´mi popula- tion, but the studies were small and ethnicity not always recorded13–15. Thus, the development of methods for assessing childhood diet are needed and can be of great value in further research on predictors for cancer risk in the Sa´mi population. The purpose of the present work was to identify dietary patterns in the past using cluster analysis of reported diet in childhood in the population living in the Sa´mi core areas in Norway. We also investigated predictors of diet- ary patterns, including ethnicity, geographical residence in childhood (coast or inland), age, gender and boarding school attendance, and whether the diet has been subject to dietary change. Method The SAMINOR study This paper is based on data from The Population Based Study of Health and Living Conditions in Areas with a Mixed Sa´mi and Norwegian Population (the SAMINOR study), which has been described in detail elsewhere16. The overall aim of the SAMINOR project has been to Fig. 1 Municipalities investigated in the SAMINOR study. study health and diseases in relation to living conditions Finnmark county: Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana, among the Sa´mi population and compare them with the Nesseby, Lebesby, Alta, Loppa, Kvalsund. Troms county: Norwegian population in the same area. The SAMINOR Ka˚fjord, Kvænangen, Storfjord, Lyngen, Ska˚nland og Lavan- study was conducted by the Centre for Sa´mi Health gen. Nordland county: Tysfjord, Evenes and parts of Hattfjell- dal, Grane and Narvik. Nord Trøndelag county: Røyrvik and Research, Institute of Community Medicine at the Uni- parts of Namskogan and Sna˚sa. Sør Trøndelag county: part of versity of Tromsø. The administration and data collection Røros for the study were carried out in collaboration with the National Health Screening Programme, now incorporated municipalities with an overall lower proportion of sub- in the Norwegian Institute of Public Health. The data jects with Sa´mi ethnicity. Altogether, 24 municipalities, collection for the SAMINOR study was carried out in 2003 often referred to as the core area for Sa´mi settlement, and 2004. Biological samples (blood samples), physical stretching from mid-Norway to the Russian border in measures (blood pressure, pulse recording) and anthro- northern Norway were included in the survey. Figure 1 pometric measurements were gathered in addition to shows the geographical areas referred to as the SAMINOR questionnaire data on social conditions, ethnicity, area in the text. self-reported physical and mental health, and diet in childhood and today. The questionnaires were self- administered and machine-readable. Sample Everyone in the defined SAMINOR area (Fig. 1) aged 36–79 years was initially invited to participate in the Geographical area SAMINOR study, some 27 151 subjects in total. The initial The SAMINOR study was conducted in geographical questionnaire was completed by 16 404 individuals with a areas of Norway with a mixed Sa´mi/Norwegian popula- response proportion of 60.4%. Questions on diet and tion. The study intended to cover all municipalities in residence during childhood were asked in an additional Norway where more than 5–10% of the population questionnaire having 13 419 respondents (49.4%). Among reported themselves as Sa´mi in the 1970 census17, based these respondents, 174 subjects had missing on the on the definition of Sa´mi as a person with at least one questions on diet in childhood, thus leaving 13 245 grandparent with Sa´mi as the spoken home language. In (48.8%) subjects with data on childhood diet. Our ana- addition, some selected districts were included from lyses were further restricted to the 7631 subjects who Downloaded from https://www.cambridge.org/core. 24 Sep 2021 at 21:26:58, subject to the Cambridge Core terms of use. 170 M Brustad et al. lived in the SAMINOR area in their childhood (7–14 of the questionnaire, it was difficult to estimate reason- years), based on self-reported residence. Subjects with able consumption frequencies as wild foods are seasonal missing data on ethnicity (n 5 16) or immigrants (n 5 1) and may be eaten irregularly. The remaining foods had were excluded from the analysis. Thus, the final sample the response options of ‘never’, ‘1–11 per year’, ‘1 per size of the present study was 7614. month’, ‘2–3 per month’, ‘1 per week’, ‘2 per week’ and ‘$3 per week’. Participants were also asked about their intake of cod-liver oil supplements (yes/no) and fresh Ethnicity cod-liver oil served with food. The final question was ‘Is In Norway, no systematic registration of ethnicity is the food you eat now different from what you got during available for research purposes, except for the last census childhood?’, with response options of ‘no’, ‘slightly dif- in 197017. To capture ethnicity (Norwegian, Sa´mi, Kven or ferent’, ‘quite different’ and ‘very different’. ‘other’), the SAMINOR study included questions on the language used at home by the grandparents, parents and Statistical analysis the subject, in addition to the ethnic background of the SAS statistical software, version 9.1 (SAS Institute), was parents and the subjects, and also a question on self- used for statistical analysis.
Load more

Recommended publications
  • Interkommunal Kystsoneplan for Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord Og Hamarøy
    Mottaker: Evenes kommune Narvik kommune Ballangen kommune Tysfjord kommune Hamarøy kommune Fauske, 03.8.2019 Følgende organisasjoner har sluttet seg til uttalelsen: • Norsk Ornitologisk Forening avd. Nordland (NOF Nordland) • Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland (NJFF Nordland) • Naturvernforbundet i Nordland Vi beklager sent høringsinnspill, og håper våre merknader blir tatt med. Vi vil uansett følge opp dette i innspillsgruppene og i det videre planarbeid. Innspill til planprogram – interkommunal kystsoneplan for Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy Viser til høring av planprogram for interkommunal kystsoneplan for Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy. Kommunene har startet en interkommunal planprosess for å utarbeide en kystsoneplan for felles kystområder og fjordsystem. Bakgrunnen for planarbeidet er et ønske om en forutsigbar og bærekraftig forvaltning av sjøarealene. Arbeidet er organisert etter plan- og bygningsloven kapittel 9 interkommunalt plansamarbeid og det er opprettet et eget styre med en politisk valgt representant fra hver kommune. Dette styret har mottatt delegert myndighet fra kommunestyrene/ Bystyret til å varsle oppstart, fastsette planprogram og legge planforslag ut på høring. Endelig planprogram skal fastsettes i september 2019, og endelig vedtak av plan vil være september 2020. Planprosessen bygger på FNs bærekraftsmål og planprogrammet skisserer tre fokusområder for det videre arbeidet med planarbeidet. Dette er: • Akvakultur og fiskeri • Reise - og friluftsliv • Ferdsel __________________________________________________________________________________ forum for Forum for natur og friluftsliv i Nordland natur og Eiaveien 5, 8208 Fauske friluftsliv [email protected] / 90 80 61 46 Nordland www.fnf-nett.no/nordland Org. nr.: 983267998 FNF Nordlands merknader til planprogrammet FNF Nordland viser til de gode uttalelsene fra Narvik og Omegn JFF, Naturvernforbundet i Narvik og slutter oss til disse.
    [Show full text]
  • Bufetat, Fosterhjemstjenesten Bodø Rekrutterer Fosterhjem Fra Bindal I Sør – Til Tysfjord I Nord!
    Bufetat, Fosterhjemstjenesten Bodø rekrutterer fosterhjem fra Bindal i sør – til Tysfjord i nord! Barn og ungdom som flytter i fosterhjem er som alle barn og ungdommer. De har ulike behov. Felles for dem alle er at de har behov for voksne, som kan gi dem den omsorgen og de trygge rammene som de trenger. Vi har behov for mange og ulike fosterhjem, til barn og ungdom i alderen 0 -18 år! Alle som ønsker å bli fosterhjem trenger å få kunnskap om hva det innebærer å være fosterhjem. Til dette benytter Fosterhjemtjenesten PRIDE grunnopplæring - som bl.a. inneholder 3 helgesamlinger og hjemmebesøk. PRIDE er et opplæringsprogram som forbereder, utvikler og støtter fosterhjem. Ta kontakt med oss for en prat. Vi kan gi ytterligere informasjon om fosterhjemsordningen, PRIDE og veien videre, uten at du /dere forplikter dere til noe. Opplæringskurs vår 2015: Bufetat, ved Bodø ungdomshjem vil holde en alternativ opplæring i Bodø for potensielle nye Familiehjem og Beredskapshjem med oppstart i uke 19. Helg 1 9. - 10. mai. PRIDE-kurs høst 2015: Under forutsetning av mange nok deltakere holdes PRIDE kurs både i Bodø og Mo i Rana. Bodø: Mo i Rana: Helg 1 5. – 6. september Helg 1 5. – 6. september Helg 2 17. – 18. oktober Helg 2 17. – 18. oktober Helg 3 28. – 29. november Helg 3 28. – 29. november Ulike fosterhjem og behov for flere: På grunn av at det er viktig å finne det riktige fosterhjemmet til hver enkelt, er det behov for mange og ulike familier. Ordinære fosterhjem: De fleste barn og ungdommer som bor i fosterhjem bor i et ordinært fosterhjem.
    [Show full text]
  • Fauske Kommune Innstilling
    FAUSKE KOMMUNE SAKSPAPIR 11/7482 I I ArkivJouralpostID: saldD.: 11/1779 I Saksansvarlig: Berit Vestvan Johnsen Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Formanskapet Sak nr.: 063/11 I FORMANNSKAP I Dato: 29.08.2011 REFERATSAKER I PERIODEN Sammendrag: Dok.ID ArkivsakID Brevdato Avsender/Mottaker Tittel 11/4738 I 11/1211 23.05.2011 Den norske kirke VISITAS I FAUSKE, SULITJELMA OG VALNESFJORD 14.-18. MARS 2012 11/4741 I 11/922 16.05.2011 Norges vassdrags- og FAUSKE LYSVERK AS - energidirektorat OVERSENDELSE AV KLAGE PÅ FRITAK FRA LEVERIGSPLIKT TIL SAGMO, SULITJELMA 1115613 I 10/1596 14.06.2011 Fylkesmannen i Nordland TREDJE FORDELING SKJØNNSMIDLER 2011 1115849 I 06/1377 22.06.2011 KLP Koinunekreditt AS AVDRAGSUTSETTELSE FOR LÅN MED FYLKESKOMMAL OG KOMMAL GARANTI - VEIPAKSALTEN AS 1115958 U 1111462 28.06.201 L Nærings- og ANGÅENDE OPPRYDDING handelsdepartementet ETTER 100 ARs GRUVEDRIFT - MULIGHETER FOR OPPSTART A V NY GRUVEDRIT 1115931 I 03/4648 13.06.2011 Salten Regionråd REFERAT FRA MØTE I REGIONRDET 9.-10. JU 2011. I BEIARN 1115967 I 1111463 25.06.2011 MuskenSenter AS NY E6 OVER HARØY OG TYSFJORD - FERGEFRI E6 OVER TYSFJORD INNSTILLING: Refererte dokumenter tas til orientering. \& Fa~~ke kommune .. DEN NORSKE KIRKE -Ó~~C)f\- :;4/S-11 . Sør- Hålogaland biskop l Fauske kommune :~i~~~ rL'~L~1 j Postboks 93 8201 FAUSKE Dato: 23.05.2011 Vår ref: 11/59-1 BKM Deres ref: Visitas i Fauske, Sulitjelma og Valnesfjord 14.-18. mars, 2012 Etter gammel skikk og fastsatt reglement skal biskopen jevnlig holde visitas i hvert sokn i bispedømmet. Biskopen ber med dette om at det legges til rette for visitas i Fauske, Sulitjelma og Valnesfjord 14.
    [Show full text]
  • For Eksempel Forstudie
    Oppdatering pr. 1.1.2015 Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten For TYSFJORD KOMMUNE www.tysfjord.kommune.no Utført av TRANSPORTUTVIKLING AS www.transportutvikling.no 11. mars 2015 Oppdatering pr. 1.1.2015 - fergekapittel i Samferdselsanalyse Ofoten Innhold 1 INNLEDNING 3 2 FERGER I NORDLAND FYLKE 3 3 DAGENS RUTER 3 4 TRANSPORTSTRØMMER 2007-2014 5 5 UTVIKLINGEN I 2015 9 www.transportutvikling.no 2 of 9 pages Oppdatering pr. 1.1.2015 - fergekapittel i Samferdselsanalyse Ofoten 1 Innledning I det følgende gis en kort oversikt over ferger og fergedrift i Ofoten. Oppdateringen er foretatt den 11. mars 2015. Tallmaterialet i den opprinnelige Samferdselsanalysen for Ofoten var oppdatert pr. utgangen av 2011 og rapporten ble ferdigstilt den 9. mars. 2012. Det er i ettertid gjort en oppdatering for Tysfjord kommune pr. november 2014, der siste kjente tall var fra august 2014. I denne oppdateringen er hele 2014 med i tallmaterialet. Datagrunnlaget er hentet fra Statens Vegvesen. 2 Ferger i Nordland Fylke I Nordland Fylke er det ca. 30 fergesamband. Ofoten har relativt få fergesamband sammenlignet med mange andre regioner i Nordland. Totalt finnes det 3 samband som berører regionen, mens f.eks. Helgeland har nærmere 20 samband. Staten har fortsatt ansvar for 4 såkalte Riksvei/Stamnettsamband i Nordland. Samtlige av sambandene som opererer i Ofoten er slike samband. Det fjerde «statlige» sambandet forbinder Bodø med Værøy, Røst og Moskenes. Tysfjord er eneste kommune i Ofoten som har fergesamband, når Lødingen betraktes som en del av Vesterålen. 3 Dagens ruter Dagens fergeruter som berører Ofoten er: Drag-Kjøpsvik, opererer i indre deler av Tysfjorden.
    [Show full text]
  • A Vibrant City on the Edge of Nature 2019/2020 Welcome to Bodø & Salten
    BODØ & SALTEN A vibrant city on the edge of nature 2019/2020 Welcome to Bodø & Salten. Only 90 minutes by plane from Oslo, between the archipelago and south, to the Realm of Knut Hamsun in the north. From Norway’s the peaks of Børvasstidene, the coastal town of Bodø is a natural second biggest glacier in Meløy, your journey will take you north communications hub and the perfect base from which to explore via unique overnight accommodations, innumerable hiking trails the region. The town also has gourmet restaurants, a water and mountain peaks, caves, fantastic fishing spots, museums park, cafés and shopping centres, as well as numerous festivals, and cultural events, and urban life in one of the country’s including the Nordland Music Festival, with concerts in a beautiful quickest growing cities, Bodø. In the Realm of Hamsun in the outdoor setting. Hamsun Centre, you can learn all about Nobel Prize winner Knut Hamsun`s life and works, and on Tranøy, you can enjoy open-air This is a region where you can get close to natural phenomena. art installations against the panoramic backdrop of the Lofoten There is considerable contrast – from the sea to tall mountains, mountain range. from the midnight sun to the northern lights, from white sandy beaches to naked rock. The area is a scenic eldorado with wild On the following pages, we will present Bodø and surroundings countryside and a range of famous national parks. Here, you can as a destination like no other, and we are more than happy immerse yourself in magnificent natural surroundings without to discuss any questions, such as possible guest events and having to stand in line.
    [Show full text]
  • Vegliste 2017 SPESIALTRANSPORT FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017
    Vegliste 2017 SPESIALTRANSPORT FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017 Nordland www.vegvesen.no/veglister Foto: Tonje Tjernet Innholdfortegnelse Innledning om spesialtransport: Bruksklasse 3 Bruksklasse vinter 3 Aksellast i teleløsningsperioden 3 Ny utformings av veglista etter forvaltningsreformen 2010 4 Forskrift om tillatte vekter og dimmensjoner for kjøretøy på fylkes- og 5 Kommunale veger i Nordland fylke Primære fylkesveger 6 Fylkes- og kommunale veger i de enkelte kommuner 8 Ikrafttredelse 120 Kart over Nordland 121 STATENS VEGVESEN VEGLISTE SPESIALTRANSPORT, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Nordland fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Nordland fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse, tillatt totalvekt, veggrupper og vogntoglengde. Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. IKKE: Veger som ikke er egnet for spesialtransport. Disse vegene kan ikke brukes av kjøretøy som har dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger.
    [Show full text]
  • Krig, Okkupasjon Og Flyktninger.Indd
    Krig, okkupasjon og fl yktninger Fortellinger om krigshistorien i nordre Nordland Tjálarájddo – Árran julevsáme guovdásj- nr. 3 2018 KRIGSFANGENES FRIGJØRING Finn Rønnebu Tirsdag 8. mai 1945 var det hele over. Fem års tysk okkupasjon og en mangeårig red- selstilværelse for sovjetiske fanger tok slutt. Nærværet hadde siden slutten av 1942 vært nærmest påtrengende i deler av fylket, spesielt strekninga fra Mo i Rana til Drag i Tys- fj ord, der nærmest all virksomhet var rett mot jernbanebygging. I boka Kast ikke kortene, skriver Major Leiv Kreyberg som hadde det overordnede medisinske ansvaret for leirene mellom Narvik og Mosjøen at «før frigjøringen hadde de fl este av oss vært forberedt på eksesser av en aller annen art». 136Ikke bare var norske og allierte myndigheter en smule nervøse over hva som kom til skje. Også sivilbefolkningen var nok engstelige for hva de tidligere fangene kunne fi nne på. Litteraturen om temaet er sparsommelig, og for å fi nne svar på hvordan lokalbe- folkning og fanger opplevde disse ukene i 1945, er vi nødt til å bruke muntlige kilder. Generasjonen som erfarte dette som voksne er nesten borte. Det samme gjelder krigsfan- gene. Derfor er mye av kildegrunnlaget for denne artikkelen er basert på intervjuer og samtaler med mennesker som opplevde denne tida, som unge voksne eller som barn. Noen av informantene har ikke opplevd perioden, men som historieentusiaster har de likevel skaff et seg mye verdifull kunnskap. Den urmenneskelige tanken på hevn ble med få unntak kanalisert til feiring, glede og medmenneskelighet. Det mest påfallende våren og sommeren 1945, er hvor rolig det hele gikk for seg.
    [Show full text]
  • Sammenslåing Tysfjord/Hamarøy Evaluering Valggjennomføring 2019
    14.11.2019 Sammenslåing Tysfjord/Hamarøy Evaluering valggjennomføring 2019 Evalueringskonferansen Trine Olvik Valgansvarlig Ny kommune - utgangspunkt • Hamarøy og Tysfjord kommuner legges ned • Tysfjord deles mellom Narvik og Hamarøy • Hamarøy og Tysfjords vestside danner ny kommune sammen 1.1.2020 - Hábmera suohkan/Hamarøy kommune • Fra ca 1800 innbyggere til 2800 • En stor lulesamisk befolkning – lulesamisk språk- og forvaltningsområde 2 Kart og nabolag Nord i Nordland Nærmeste byer: I nord: Narvik, Sortland, Harstad I sør: Fauske og Bodø Vest: Svolvær Østover: Gällivare 3 Tørre fakta • Administrasjonssenter Oppeid • Fra ca. 1800 til ca. 2800 innbyggere • Ansatte: Årsverk øker fra ca. 210 til ca. 310 • Lulesamisk språkområde • Spredt bosetning, store geografiske avstander • Landareal 2013 km2 (til sammenligning: Vestfold fylke 2225km2 iflg. Store Norske Leksikon) • 7 tettsteder 4 Forberedelser til valget • Ny valgansvarlig = politisk sekretær, også sekretær for fellesnemnda • Saker til fellesnemnda høsten 2018 • Første planleggingsmøte i valgteamet 3. januar • Erfarne valgarbeidere med i teamet • Møte med aktuelle valgmedarbeidere i Tysfjord – hva finnes av valgutstyr, lokaler, personale som kan benyttes under valget? • Utfordrende å sette av tid til valgarbeid pga. mye jobb med kommunesammenslåing 5 Valgforberedelser forts. • Valgkurs på Gardermoen • Praktisk gjennomgang – veldig nyttig, vel anvendte dager • Økt fokus på oppgavene som venter • Rollefordeling 6 Valgforberedelser forts. Nye kretser: • 3 nye og ukjente valgkretser for
    [Show full text]
  • Renewable Energy Respecting Nature
    Renewable energy respecting nature A synthesis of knowledge on environmental impacts of renewable energy financed by the Research Council of Norway Roel May Kjetil Bevanger Jiska van Dijk Zlatko Petrin Hege Brende NINA Publications NINA Report (NINA Rapport) This is a electronic series beginning in 2005, which replaces the earlier series NINA commissioned reports and NINA project reports. This will be NINA’s usual form of reporting completed research, monitoring or review work to clients. In addition, the series will include much of the institute’s other reporting, for example from seminars and conferences, results of internal research and review work and literature studies, etc. NINA report may also be issued in a second language where appropriate. NINA Special Report (NINA Temahefte) As the name suggests, special reports deal with special subjects. Special reports are produced as required and the series ranges widely: from systematic identification keys to information on important problem areas in society. NINA special reports are usually given a popular scientific form with more weight on illustrations than a NINA report. NINA Factsheet (NINA Fakta) Factsheets have as their goal to make NINA’s research results quickly and easily accessible to the general public. The are sent to the press, civil society organisations, nature management at all levels, politicians, and other special interests. Fact sheets give a short presentation of some of our most important research themes. Other publishing In addition to reporting in NINA’s own series, the institute’s employees publish a large proportion of their scientific results in international journals, popular science books and magazines.
    [Show full text]
  • 5 the Offering Site in Mørsvikbotn, Sørfold Municipality, Nordland County, Norway
    - 79 - ANDERSEN 5 The offering site in Mørsvikbotn, Sørfold municipality, Nordland county, Norway Oddmund Andersen* Abstract An offering site and several scree graves are located in a scree landscape in Mørsvikbotn. A docu- mentation project of the offering site has been conducted, and bones have been collected from the locality. Later, Tromsø University Museum excavated a scree grave in the same landscape, where several animal bones were identified, so the grave can also be interpreted as a sacrificial site. The results of the two studies are discussed. The bone material has been studied, with an emphasis on the species identified, and on which parts of the animals that were sacrificed. Radiocarbon dating of the material was also obtained. The cultural monuments are located in a Saami area, where it is possible to distinguish between three different Saami adaptations. A central question is which of the three groups used the offering site. Keywords: Offering site, scree grave, Saami religion, North Norway, changing traditions 5.1 Introduction An offering site is located in Muorgos, or Mørsvik, in Sørfold Municipality, Nordland County, and a scree grave has also been found here. Árran Lule Sámi Centre and the Sørfold division of Nordland Museum have documented the offering site (Andersen 2018). Later Tromsø University Museum ex- cavated the scree grave in the same landscape. A number of animal bones were found in at the same place, which indicates that this could be a second offering site (Opvang and Kjellmann 2018). The site is therefore defined as a probable sacrificial site. The results of these two studies are discussed in the paper.
    [Show full text]
  • Fastsetting Av Kommunegrense Mellom Nye Narvik Og Nye Hamarøy Kommuner Jeg Viser Til Brev Fra Fylkesmannen I Nordland Av 8
    Statsråden Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/252-37 20. april 2018 Fastsetting av kommunegrense mellom nye Narvik og nye Hamarøy kommuner Jeg viser til brev fra Fylkesmannen i Nordland av 8. januar 2018. Jeg viser også til møter departementet har hatt med Hamarøy kommune (26. januar) , nye Narvik kommune (14. februar) og et mindretall i Tysfjord kommunestyre (15. februar). Jeg viser også til konsultasjon med Sametinget 16. april. Bakgrunn Stortinget vedtok 8. juni 2017 at Tysfjord kommune blir delt i to og de to delene slås sammen med andre kommuner: - Tysfjord kommune (nordøstsiden) slås sammen med Narvik kommune og Ballangen kommune fra 1. januar 2020 - Tysfjord kommune (sørvestsiden) slås sammen med Hamarøy kommune fra 1. januar 2020. Stortingets vedtak om deling og sammenslåinger må følges opp med vedtak om fastsetting av den nye kommunegrensen, jf. inndelingsloven § 7. Kompetansen til å fastsette grenser etter inndelingsloven § 7 er normalt delegert til fylkesmannen. Denne grensefastsettingen gjøres av departementet, siden saken er såpass omfattende og direkte knyttet opp mot vedtaket om å dele kommunen og slå delene sammen med andre kommuner. Fylkesmannen i Nordland ble av departementet bedt om å utrede alternativer og tilrå en ny kommunegrense mellom nye Narvik kommune og nye Hamarøy kommune. Fylkesmannen har etter innspill fra offentlige og private parter utredet fem hovedalternativer for ny kommunegrense: Postadresse: Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 972 417 858 Alternativ A – Hellmobotn Alternativ B – Grunnkretser/Mannfjordneset Alternativ C – Innbyggerinitiativ Tysfjord vest 2016 Alternativ D – Felleslista/Sametinget Alternativ E – Indre Tysfjord Fylkesmannen fraråder to av alternativene, A og E.
    [Show full text]
  • Kunnskap for Et Bærekraftig Nordland Et Utdrag Av Kunnskapsgrunnlaget for Den Regionale Planstrategien 1 4 Arealbruk Og Arealressurser (Km²), 2011 Og 2020
    Kunnskap for et bærekraftig Nordland Et utdrag av kunnskapsgrunnlaget for den regionale planstrategien 1 4 Arealbruk og arealressurser (km²), 2011 og 2020. Brutto driftsutgifter til samferdsel per innbygger (kr). 2011 2020 15 000 Boligbebyggelse 74,65 74,38 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda Fritidsbebyggelse 26,74 30,36 Kunnskap for et 12 000 Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda Bebygd område for landbruk og fiske 29,67 28,45 Næring, offentlig og privat tjenesteyting 33,54 31,84 Nordland fylkeskommune 9 000 bærekraftig Nordland Undervisning og barnehage 3,41 3,03 Møre og Romsdal fylkeskommune Helse- og sosialinstitusjoner 1,40 1,40 6 000 Kultur og religiøse aktiviteter 2,02 1,89 Sogn og Fjordane fylkeskommuneKunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet for den regionale planstrategien Transport, telekom. og teknisk infrastruktur 164,17 168,04 3 000 2020-2024 skal bidra til å skape et felles fundament for fylkets utfordringer Beredskapstjenester og Forsvaret 3,03 1,75 Grønne områder, idretts- og sportsområder 10,18 13,30 og muligheter. 0 Uklassifisert bebyggelse og anlegg 9,92 14,44 2015 2017 2019 Jordbruksareal 727,20 753,41 Sogn og Fjordane fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune ette dokumentet er en kortutgave av kunnskaps- Et viktig element i regional utvikling er å avdekke og vide- Skog 10789,84 10813,98 Nordland fylkeskommune Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda grunnlaget, og fører videre inndelingen etter FNs reutvikle områder som gjerne er stedsavhengig og som gir Åpen fastmark 17035,00 16762,47 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda bærekraftsmål. Utviklingstrender i fylket knyttes opp regionale fortrinn. EU og OECD anbefaler den strategiske Våtmark 1392,56 1439,80 Dmot fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler.
    [Show full text]