STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2007 NR. 1 93. ÅRGANG 16. JANUAR - 29. JANUAR
Tilbake til hverdagen Side 40 NYHET
REDAKSJON 8 NETTSIDEr UTSATT: 16 HYBLIFISERING: - NTNU mangler identitet - Vil lære studentene å bo
ANSVARLIG REDAKTØR Bjørn Romestrand, tlf: 90 98 88 57 11 LEGATER OG FOND: 19 HELSE: GJENGSJEF Therese Marie Tande, tlf: 95 82 56 09 - Studentene søker ikke om - Vannpipe farligere enn
NYHETSREDAKTØR pengestøtte antatt Eva-Therese Grøttum, tlf: 97 70 10 64
REPORTASJEREDAKTØR Ingrid Kristine Aspli, tlf: 91 39 62 67 12 TURNUSTRØBBEL: 22 TRANSIT: KULTURREDAKTØR - Må forbedre turnus Kampen for Burma Morten S. Smedsrud, tlf: 93 25 47 46 tjenesten FOTOREDAKTØR Marte Lohne. tlf: 47 34 47 87
ANNONSEANSVARLIG Trygve Langeland Haugen, tlf: 41 90 67 13 12 GRAFISK ANSVARLIG Anna-Inga Haugtrø
KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG Sivert Frøseth Rossing, tlf: 91 10 79 14
ØKONOMIANSVARLIG REPORTASJE Andreas D. Landmark
DATAANSVARLIG Anders Båtstrand
JOURNALISTER 32 NYSKAPING: 40 FAVORITTENS Aleksander Johansen, Anders Framstad, Anna Marie Skipnes, Birgitte Berggreen, - Voksende gründerglede FØDESTUE: Birgitte Ramm, Carl Alfred Dahl, Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte, Johan - En hverdag på Stranda Ketil Skodje, Jonas Paulsen, Magnus B. Drabløs, Marit Kristine Vea, Marte Borhaug, Merete Skogrand, Sigurd Kvammen, Sivert Frøseth Rossing og 36 PORTRETTET: 44 TANKESPINN: Trygve Larsen Morset - Rettenes herre - Fotballregler inn i politikken FOTOGRAFER Audun Reinaas, Birger Jensen. Erlend Dahlhaug Paxal, Magnus B. Willumsen, Stina Å. Grolid, Therese M. Tande, Mari Vold og Pål Sandnes
ILLUSTRATØRER «An A-team with a B-idea will always beat a Arne Skeie og Niclas Damerell B-team with an A-idea!» GRAFISKE MEDARBEIDERE Anna-Inga Haugtrø (n), Adrian Choong - Læresetning på NTNUs entreprenørskole (r), Trygve Steien (k), Per Arne Svarstad, Maren Fredbo og Gunhild Berg 32
ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Marie Reinton, Jane Rogstad Slette og Nina Bull Eide
DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen, Martin Solberg og Tommy Torgersen KULTUR KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Eline Buvarp Aardal, Ellen Synnøve Viseth, Erlend Langeland Haugen, Gøril Furu og Pål Vikesland 46 KoMMENTAR: 52 KULTURÅRET 2007: OMSLAGSFOTO Pål Sandnes - Platebransje i omstilling - Programslipp i Trondheim
TRYKK Grytting 47 BYUTVIKLING: 57 FORSKNING: Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS - Østbyideer - Humaniora i bakleksa Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i 48 FILM: 60 KONTROVERSIELL semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på - Skaper midtnorsk filmmiljø politisk grunnlag. Redaktøren velger selv HUMOR: sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide - Utfordrer fordommer i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på.
Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseetikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte 48 redaksjonen. www.underdusken.no
LEDER
Gode idear, svak lut
I fjor starta Trondheim kommune året med eit framlegg om å stogge hyblifiseringa på Kalv- skinnet – ein av mange studenttette bydelar i Trondheim. Rådmannen ønska å redusere talet på bustadar som var delt opp i mindre hybe- leiningar. Bebuarforeininga på Møllenberg og Rosen- borg tok opp tråden og la fram ønske om å stoppe hyblifiseringa der. Dei meinte at utvik- linga førte til segregerte bumiljø som tiltrekte seg studentar og skremte bort alle andre. 2007 starta ikkje ulikt 2006. Men i år er fokuset på studentanes vilkår sterkare. Kommunen ønskjer no å vurdere fleire tiltak Illustrasjon: Arne Skeie som kan bremse hyblifiseringa, som ikkje berre er ei kjelde til segregering av bumiljø, men også til dårlege og brannfarlege studenthyblar. Å lage nye nettsider skulle vise seg mykje vanskelegare enn NTNU hadde Ein ny rapport viser at talet på studentar i Trondheim har auka med mellom tretti og førti trudd. prosent sidan 1997. Denne auken, kombinert med at Studentsamskipnaden har avgrensa effekt på marknaden (11 prosent av trond- Mange sider, men ingen på nett heimsstudentane bur i SiT-bustadar), fører til at hyblifisering har blitt eit problem i Trond- heim by. Kommunen arbeider no med å greie å bli ny. I alle fall ikkje når ein ikkje heilt veit korleis ut tiltak som kan bøte på dette problemet. ein vil sjå ut. Slike tiltak kan til dømes vere aktiv tomtepo- INGRID KRISTINE ASPLI Ein går ikkje og fiksar på utsjånaden i blinde. Skal litikk (at kommunen aktivt sel tomter til seriøse Reportasjeredaktør ein bytte ut imaget, så må ein vite kva ein ser etter. Om utleigarar), buopplæriing, byhusvertordning, ein berre sett i gang på måfå, kan det gå riktig ille. Og visningsassistanse – og så klart: ei bønn til KOMMENTAR det kan bli veldig dyrt. regjeringa om meir tilskot. I tillegg er det ikkje lett å finne ut korleis ein skal Intensjonen bak desse tiltaka er god. Men Det kostar å fikse fasaden. Og er du litt usikker på korleis framstå, når ein ikkje veit kven ein er. Det veit alle som spørsmålet er kor verknadsfulle dei vil vere. du vil framstå, og må prøve og feile litt, kan det faktisk har opplevd identitetskrise. Regjeringa er van med å bli bedd om pengar, koste ti millionar. Det har NTNU fått erfare. NTNU synes det med identitet er litt utfordrande. særleg frå Trondheim. Aktiv tomtepolitikk NTNU veit at fyrsteinntrykket si kraft ikkje skal Det kan sjå ut som at det vert så viktig å bli sett, at ein overfor SiT er eit godt tiltak, men det er avgrensa undervurderas. Nettsidene er ein viktig del av fasaden, gløymer korleis ein ser ut. Det vert så viktig å vere kor mykje samskipnaden kan byggje utan stat- som skal imponere internasjonalt, og vere freistande noko stort, at ein gløymer kven ein er. lege middel. Buopplæring, byhusvertsordning lokkemat for unge menneske som vil noko her i Det er vanskeleg å skjule sin mangefasetterte historie. og visningsassistanse kan auke kunnskapen og verda. Historia om lappane som skulle bli til eitt teppe. NTNU merksemda til studentane, men ikkje endre Få vil vere ueinige i at Noregs framste tekniske vil ikkje rope høgt om at vi er dei mange som skulle maktforholdet i marknaden. universitet burde ha klart å få til betre nettsider enn bli ein, men som i siste liten ikkje ville lell, og som no Det er huseigaranes marknad. Så lenge mark- dei har no. Ei oppfrisking kunne ventar litt. Og ser. naden er slik at det er lønnsamt å leige ut hyblar ha gjort seg. Det vert så viktig å bli sett, Når fleire skal framstå av dårleg standard, vil huseigarane halde fram NTNU vil vere gode og popu som ein, som ein freistande med det. Studentane må ta til takke med det lære, og dei har trua. Dei skal bli at ein gløymer korleis ein ein, er det gjerne gunstig som blir tilbode. dei beste nettsidene i Norden. ser ut. om ein diskuterer litt fyrst. Når marknaden ikkje fungerer på ein føre- Dei skal bli store og flotte. Menʻʻ Skal vi prøve å matche litt målstenleg måte, er det politikarane si oppgåve er det nok med tru og vilje? Er kanskje, før vi presenterer å regulere den. Å gjere det ved å byggje student- visjonar og sjølvtillit det einaste som trengs? oss for forsamlinga. Og seie at vi vil det same, og at bustadar for ein million per stykk er ein dyr og For det tek tid. NTNU sine nye nettsider har vore dette er verdiane våre og dette er vår profil. Alterna ineffektiv måte å gjere det på. Metoden er iall- rett rundt hjørnet sidan 2005. Det er avgrensa kor tivt kan ein vedgå at vi er faktisk ganske ulike, men fall for dyr til at regjeringa er villig til å bruke lenge ein kan vere rett rundt eit hjørne, og rope at det er ikkje så verst det heller. Det kan faktisk vere særleg med ressursar på den. Det bør vere ein ein kjem snart. I alle fall når ein ikkje er i stand til å ein styrke. klar indikasjon for styresmaktene at det er på fortelje kva ein held på med der bak. Informasjons Det er vanskeleg for eit lappeteppe og late som det er tide med ei revurdering. avdelinga sa at dei hadde ein testversjon av sidene. einsfarga. Då vert det gjerne litt udefinerbart. Og fargane Men dei var ikkje veldig interesserte i å vise den fram vert ikkje heilt einige om kven som skal representere til offentlegheita. dei andre. Løysinga kan fort bli kvitt, absorpsjonen av Det innrømmas frå avdelinga at dette kanskje tok alle fargar. Og det er for så vidt greit, at kvitt dekkjer litt tid, og at fire utsetjingar ikkje er så heldig. Det alt. Problemet er berre at på ei anna side er kvitt lik innrømmas tekniske problem, og at det ikkje er så lett ingenting. SIDEN SIST 16. januar - 29. januar 2007
Skadedyr i Bergen Ivrige studentpolitikere ONSDAG 6. DESEMBER 2006 - NR. 33 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO STUDVEST UKE 49 JULEMAGASIN Millioner tilbake NSU + StL = sant ? Hvalene forfaller Studentbarnehagene får fem Studenter i Bergen sparer på Naturhistorisk museum holder Lek med millioner tilbake av Stortinget. sammenslåing på å miste klenodier. Studentboliger på Fantoft i Bergen er angrepet av veggdyr Studentavisen i Stavanger, Hugin, har regnet ut at student NYHET NYHET NYHET SIDE 4 SIDE 6 SIDE 7 Ruben Fantoft angrepet og kakkerlakker. Det skriver studentavisen Studvest. politikerne i byen i gjennomsnitt har 5,8 verv hver. •• Veggdyr og kakerlakker gjør •• Fernando Eguiluz Corch kunne Skadedyrene har blitt en stor plage for utvekslings Studentpolitiker Lena Bøgwald topper listen med ni ulike livet surt for beboerne på Fantoft ikke møte til undervisning fordi Ruben C. Roman forsyner barn i alle studentby. alle klærne måtte renses. SIDE 4 OG 5 aldre med festlige duppeditter fra studentene som bor der. Studentsamskipnaden i Bergen verv. Hun forklarer dette med at hun ikke klarer å se på at lekebutikken Ruben's varme gleder. Men visste du at han har doktorgrad i matematikk? SIDE 28-29 (SiB) anerkjenner problemet, og lover nå å intensivere jakten verv står ubesatte. Fettfritt fôr på småkrypene. – Når det ikke er kamp om plassene, så blir det sånn. Fordelen Juledietten må ikke bestå av lubne sosisser eller marineres i ribbe- fett. På Høydens kokk Knut-Erlend Andersen gir enkle og økologiske mattips. – Vi vil forsøke å bli kvitt problemet permanent gjennom med å ha så mange verv, er at studentene kjenner meg, og jeg Året som gikk SIDE 20-21 å gjøre byggemessige endringer, sier fungende direktør for vet etter hvert hvem jeg skal kontakte, mener hun. Byens beste utsikt SIDE 25-27 studentboligene ved SiB, Hans S. Rohde, til Studvest. Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS), Svein At studentbyen skal bli helt fri for skadedyr, betviler Tuastad, sier til Hugin at dette kan bli et problem for student imidlertid direktøren: demokratiet. Gryttens eksplosjon – Det vil alltid være noen som får med seg en kakerlakk i – Det vi vet, er at dess færre som følger med og interes
Frode Grytten ønsker seg to hun- dre aliens, verdens tøffeste lysshow kofferten fra Syden, som så kan formere seg. Men jeg håper serer seg i et demokrati, dess høyere er risikoen for at det blir og at Supermann sprenger sjøfarts- monumentet til helvete vekk. Les hva andre bergensprofiler ønsker seg til jul. SIDE 24 at det omfattende problemet vi opplever nå, vil forsvinne i svakere politikere. Når de ikke er utsatt for press og søkelys Fotomontasje: KIERAN KOLLE / [email protected] KIERAN KOLLE Fotomontasje: løpet av det neste halvannet året. fra alle bauger og kanter, slapper de mer av, og kan ende opp med å gjøre en dårligere jobb.
DETTE HAR HENDT
Kreftsak på NTNU gende forskning (SFF) nådde opp. Det er Nektes å forelese forskning ble etablert her mot slutten av Forskningsrådet som bestemmer hvem Professorene Arnulf Kolstad og Torbjørn 1980-tallet. Både NTNU og HiST kan i Den nå ti år gamle Rosenborg-saken har som får titlene, og i år var det Universi Rundbo ved SVT-fakultetet på NTNU tillegg skilte med utdanningstilbud som igjen havnet i medias søkelys. Det skal tetet i Oslo (UiO) som stakk av med fem nektes å undervise. De har ikke mottatt relatert til skriveforskning. Djupedal sa undersøkes om det finnes en sammen av åtte SFF’er. NTNU har fra tidligere noen begrunnelse for utestengelsen fra at lokaliseringen av et slikt senter vil heng mellom arbeidsmiljøet i NTNUs tre SFF’er, som universitetet ble tildelt fakultetet. Kolleger fra fire institutt har behandles i løpet av våren. laboratorier på Rosenborg og kreftfore i 2002. (Se også kultur side 57.) startet en underskriftskampanje i protest komst. VG avslørte før jul at staten har mot bestemmelsen. betalt hemmelige beløp til berørte i Enighet om campusutvikling Ministerbesøk saken siden nedleggelsen av laborato På forrige styremøte ble NTNU-styret Lederkonferanse på TØH riet i 1997. NTNU har også fått kritikk enige om et vedtak for videre campus for manglende oppfølging, og Kunn utvikling. Vedtaket inneholder blant Fra 11. til 14. januar arrangerte skapsdepartementet har krevd en full annet en prioriteringsliste over fram studentorganisasjonen AIESEC leder redegjørelse for NTNUs håndtering av tidig forbedringstiltak. Bedre og flere skapskonferanse på Trondheim saken. (Se også nyheter side 18 og debatt undervisningsarealer topper listen, tett Økonomiske Høyskole (TØH). Over side 26.) etterfulgt av utvikling av flere nye labo 100 studenter fra ulike land og organi ratorier. sasjoner deltok for å dele erfaringer fra Humorforskning fra NTNU sine hjemland og lære mer om leder skap. Kamp om utbygging av HiST og NTNU Ønsker nasjonalt De to bedriftene Skanska AS og Entra skrivesenter Eiendom AS har levert sine bidrag i konkurransen om å bli ekstern partner i prosjektet «Campusutvikling i Trond heim». Innstilling til valg av partner 12. januar besøkte forsvarsminister skal skje på NTNUs styremøte den 13. Anne-Grete Strøm-Erichsen Dragvoll mars. med foredraget «Norges internasjonale engasjement for fred og sikkerhet». (Se også anmeldelse side 62.) Økte barnehagepriser Forskere ved NTNU og St. Olavs Velferdstinget (VT) har vedtatt å indeks Fredsprisvinneren Hospital har funnet bevis for at en regulere barnehageprisene, noe som Fagmiljøene i Trondheim har tatt opp annonsert god latter forlenger livet. De har utført medfører en økning i månedsprisen kampen for å få et nasjonalt senter for Den internasjonale studentfestivalen i en undersøkelse som viser at sans for på 50 kroner. En barnehageplass hos skriveforskning og skriveopplæring Trondheim (ISFiT) har offentliggjort humor kan redusere dødelighet med Samskipnaden i Trondheim (SiT) til byen. Under den nordiske konfe vinneren av Studentenes fredspris. tretti prosent hos mennesker som er koster nå 1550 kroner. Trondheim ransen «Skrive for nåtid og framtid», Vinneren er 25 år gamle Charm Tong rammet av alvorlig sykdom. kommune anser studielån som inntekt, som ble avholdt i Trondheim den 10. fra Burma. Hun har blant annet jobbet og subsidierer ikke barnehageplasser til januar, ble kunnskapsminister Øystein med å sette fokus på militærdiktaturets Ikke fremragende studentforeldre slik det gjøres i Oslo og Djupedal utfordret av initiativtakere fra overgrep mot kvinner, og har startet opp forskning på NTNU Bergen. VT arrangerte derfor en demon både HiST og NTNU. De argumenterte en skole for burmesiske flyktninger i Ingen av NTNUs fire finalekandidater i strasjon mot kommunens politikk den med at senteret burde etableres her i byen Thailand. (Se også nyheter side 22 og konkurransen om å bli Senter for fremra 7. desember. fordi Norges største miljø for skrive kronikk side 30.)
www.underdusken.no SIDEN SIST
UD FOR
$%4 %2 NDVENDIG Í SPRRE HVA RADIKAL KJNNSKVOTERING EGENTLIG HAR MED LIKESTILLING Í GJRE ,PNNFOUBSTJEF OVNNFS EFTFNCFS lSHBOH Store utskiftninger i SiO
[Wjkh[X_bW] Kd_l[hi_jWi¼\ e](+S jjWh\Whl[bQ(* ?Zh[jji_aed[ S _i©habWii[Q((e]() ?dij_jki`ed 'S ij[h[jjQ(&&]( HWa[jj_>ªo[ ,EDERm UKT FRA Et høyt antall ansatte i ledelsen til resten av styret i SiO å forholde oss til 75 år siden Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har anonyme henvendelser, men hvis de Tilbyr ISDN 4ITTEL STOLPE4ITTEL STOLPE SAMSKIPNADEN &ORSIDE STOLPE TJEFY sluttet i løpet av det siste semesteret, følger retningslinjene til SiO, skal det Forkortelsen står HijYZcieda^i^`` ea^kd\Y©Y Q',"'-e]'.S Denne uken: 12 sider Magasin skriver studentavisen i Oslo, Univer ikke være noe problem. for «Integrated ■ Studentpolitikk i Israel ■ Portrettet: John Christian Elden ■ Blindern Studenterhjem sitas. Anonyme kilder fra SiO skal ha Services Digital ■ Farvel til Halldor Skard ■ Mote: Votter og vanter TJEF° kontaktet avisen og uttrykt at de synes Network», og utviklingen er urovekkende. Adminis UD PRESISERER henspeiler på
!2+)6&/4/ 3).$2% 4 ,..%3 at forskjellige +UNSTEN LIDER trerende direktør i SiO, Lisbeth Dyrberg, Kunsthøgskole-krangelen går på bekostning av studenter I saken «Trekker seg etter valgrot» i og ansattes helse, studier og avviser likevel at det er en krise i samskip tjenester som forskning. TJEFPH KVINNER forrige utgave av Under Dusken sto det audio, video eller Om Universitetet i Oslo naden. skal oppnå målene i sin nye handlingsplan for likestill- at Martin Gustavsen var valgkontrollør ing, kan de fremover ansette data kan sendes maks én prosent menn. – Det er en kombinasjon av forskjel TJEF lige faktorer som har gjort at så mange da han stilte som kandidat til konsern- over samme linje. Man benytter de 0Í ETT ÍR HAR SJU AV TOPPLED n $ET ER INGEN KRISE I 3I/ styrevalget i SiT. UD presiserer at han ERNE I 3TUDENTSAMSKIPNADEN I SIER ADMINISTRERENDE DIREKTR samme ledningene som før, men all /SLO SLUTTET ,ISBETH $YRBERG slutter, tror hun. TJEF er leder av Kontrollkomiteen, men at &/4/ 2)#(!2$ %2)+3%. Styreleder og studentrepresentant i informasjon overføres på linjen som han ikke fungerte som kontrollkomité &/4/ 2)#(!2$ %2)+3%. &ÍR STTTE LIKEVEL SKER NYE MEDARBEIDERE s *OURNALISTER SiO-styret, Silje Winther, er enig. digitale signaler, istedenfor analoge Studentbarnehagene får 5 s &OTOGRAFER på valgmøtet. millioner i statsbudsjettstøtte. s 3IDEUTTEGNERE TJEF 3E FULLSTENDIG UTLYSNING I 5NIVERSITAS JANUAR signaler, som benyttes i det gamle tele- XXXVOJWFSTJUBTOPFOHMJTI – Det er vanskelig for meg og fonsystemet.
25 år siden Leder – Vekk med avdankede lærere Vi deler Pål Hougens bekym- ring for at krigen i Dårlig karriereveiledning Afghanistan skal fører til statlige milliontap. bli en av verdens NTNU-student Ingrid Oline mange glemte krigerh slik at Ødegaard kan ta mye av okkupasjonen æren for at saken nå har og overgrepene havnet på dagsordenen. stille godkjennes. Vi må ikke unnlate å fordømme invasjonen i FN og andre internasjonale fora, og sette Sovjet UTDANNING under et kontinuerlig diplomatisk TEKST: MARIT KRISTINE VEA press for å få dem til å trekke styr- [email protected] kene sine ut. Vi mener og det må ARKIVFOTO: MARTE LOHNE være riktig å trappe opp støtten til den afghanske motstandsbevegelsen. I en kronikk i Dagens Næringsliv tidli Uansett hva slags politiske målset- gere i høst, etterlyste Ødegaard tiltak ninger motstandslederne måtte ha, fra politisk hold for å tilby elever må de støttes i kravet om at Sovjet bedre veiledning når de skal velge skal ut. karrierevei. «Høyere utdanning preges i dag av at mange elevers utdanningsvalg fattes 10 År siden på mangelfullt grunnlag, og styres av J. H. L. Vogt tradisjonelle utdanningsmønstre eller ENGASJEMENT GA RESULTATER: Studentpolitiker Ingrid Oline Ødegaard presset Å gi noen myndighetene til å sette karriereveiledning på dagsordenen. kortsiktige trender. Men hvordan kan fyllestgjørende man gjøre et begrunnet valg når ingen skildring av hvad forteller en hvilke valg en har og hva professor Vogt de innebærer?» spurte Ødegaard i del. NSU etterlyser også formelle kompe tementet har lyttet til studentpolitikeren. var i samfundet kronikken. tansekrav til rådgiverne. Der er både deling av rådgivertje kan vanskelig Ødegaard mener at dagens lærere nesten og krav om spisskompetanse gjøres i ord. En viktig debatt bedriver rådgivning som venstrehånds hos rådgiverne nedfelt som mål. Professor Vogt Kunnskapsminister Øystein Djupedal arbeid. Ifølge Ødegaard ble departementet var et begrep svarte på tiltale og kalte kronikken en – Å være lærer er ikke nødvendigvis overrasket over det konstruktive uløselig forbundet til samfundet og invitasjon til «en viktig debatt», men synonymt med å være en god rådgiver, forslaget. som best karakteriseres i det kjele- konkrete løfter om endring lot vente sier hun. – Departementet hadde en oppfat navn studentene hadde på ham: Pappa på seg. ning om at studentpolitikk kun betydde Vogt. Nu er pappa Vogt borte. [A]lle Som studentpolitiker i Studenttinget Ikke bare pengekrav krav om mer penger, sier Ødegaard. studenter som kunde var møtt frem – ved NTNU har Ødegaard også Norsk Som en oppfølging til avisinnlegget, ble Hun er nå positivt overrasket over alle som én. Studenter bar hans kiste, Studentunion (NSU) i ryggen. De fore Ødegaard invitert til et seminar i regi av stortingsmeldingen. studenter dannet æresvakt i Domkirken, slår nå en todeling av rådgivertjenesten; Kunnskapsdepartementet. I stortings – Jeg kunne ønsket meg enda mer radi studenter gikk under samfundets fane i en del som ivaretar sosiale og pedagogiske meldingen som ble offentliggjort kort tid kale endringer, men er glad for at vi ble ferden fra kirken til krematoriet. behov, og en yrkes- og karriereorientert etter, kommer det tydelig fram at depar hørt i en sak som angår så mange.UD
Tapir Uttrykk / Foto: Kim Ramberghaug / Foto: Uttrykk Tapir
Tann vondt-i-lommeboka lege
en krone i munnen kan svi kraftig.
Får du store tannlege- og helseutgifter kan du søke om å få dekket deler av dem. Det har studentene i Velferdstinget bestemt. En del av semesteravgiften du betaler inn, www.sit.no går med til å dekke slike uheldige omstendigheter.
www.sit.n o/helserefusjon Regler og søknadsskjema finner du på www.underdusken.no NYHETER – It’s Learning er en katastrofe
Studenter og ansatte raser å bruke It’s Learning til å registrere øvinger, men synes overhodet ikke mot NTNUs It’s Learning- systemet er tilpasset store fag med avtale. – Inkompetanse hos mange elever. universitetsledelsen har – NTNU har tviholdt på et system som de vet mange er misfornøyde med. skylda, mener professor Når universitetet i tillegg ikke klarer å Martin Ystenes. presse It’s learning til å levere et system som er mer funksjonelt for oss, vitner IT´S LEARNING det om manglende kompetanse eller TEKST: JONAS PAULSEN manglende interesse. [email protected] ARKIVFOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Beholder systemet Prorektor Julie Feilberg ved NTNU er Mange studenter og lærere fikk store uenig i at feilen ligger hos ledelsen. problemer da NTNUs e-læringssystem – Avgjørelsen om å benytte It’s Lear It’s Learning var utilgjengelig i dagene ning som læringssystem er gjort på et før semesterstart. Da systemet endelig faglig grunnlag. Det har heller ikke vært ble tilgjengelig 8. januar var pågangen noen diskusjon hos oss om å bytte ut så stor at serverne brøt sammen. systemet. Det som har vært oppe i utdan – Det var ningsutvalget helt umulig til nå, har gått å legge ut Man prioriterer ikke på åpenheten n ø d v e n i g undervisning på NTNU. i It’s Lear f a g i n f o r Vår viktigste funksjon som ning. Mange masjon til ʻʻ har pekt på studentene. universitet er produksjon at det er for Jeg forstår liten åpenhet ikke hvordan av studenter. rundt fagin noen kan ha Professor Martin Ystenes formasjon, godtatt en sier hun. systemoppgradering helgen før semes – Har det på noe tidspunkt vært terstart. Det er arroganse fra It’s Learning diskutert om NTNU skal lage sitt eget at dette skjer nå, sier professor Martin e-læringssystem? Ystenes ved NTNU. – Nei, da vi valgte plattform var ikke Nedetiden resulterte i en klagestorm det aktuelt. En løsning vi lager selv vil til Orakeltjenesten, og til tider var det bli mye dyrere. For meg er det faglige umulig å få hjelp. viktigere. Vi skal først og fremst finne ut – Problemet er at It’s Learning ikke av hvordan vi kan utvikle læringsstøtte er tilpasset NTNUs brukere. Det tas systemet til å bli bedre pedagogisk sett. ikke hensyn til de behovene vi har. I Om systemet er hjemmelaget eller ikke stedet florerer det av «kule» funksjoner har ingen betydning. LYTTER IKKE: Professor Martin Ystenes mener NTNU tviholder på et system folk ikke som er tilpasset elever i den videregå ønsker. ende skolen. NTNU har en alt for passiv – Gift ett år til holdning som kunde. Hadde en bedrift It’s Learning har vært i bruk på NTNU Det har ennå ikke vært oppe til vurdert ved inngåelse. Den var vurdert brukt så mye ressurser på noe som ikke siden våren 2003. Helt siden det ble diskusjon om NTNU skal beholde etter en anbudsrunde i 2002, hvor It’s var tilpasset behovet, ville det vært en vedtatt at læringssystemet skulle det omstridte læringssystemet, men Learning kom best ut, sier hun.UD katastrofe, poengterer Ystenes. benyttes, har mange uttrykt frustra seksjonssjefen kan fortelle at systemet sjon over manglende funksjonalitet og blir værende en stund til. – Ledelsen lytter ikke brukervennlighet. Seksjonssjef Knut – Vi har en avtale med It’s Learning Lucas lagt ned Ystenes forteller at han har rapportert Veium for studieadministrative støtte ut 2007. Så vi er i hvert fall gift med om problemer med læringssystemet systemer beklager at oppgraderingen læringssystemet ett år til, sier han. SiT har lagt ned «studentpuben» Kafé mange ganger, men at det ikke blir tatt av It’s Learning foregikk under semes Koordinator av It’s Learning Lucas. Stort underskudd er årsaken. på alvor. terstart. Cecilie Aurvoll ved NTNU ønsker – Det er veldig trist at vi må legge – Man prioriterer ikke undervisning – Det var en feil hos leverandøren ikke å kommentere hvor mye univer ned Lucas. Det var et veldig populært på NTNU. Vår viktigste funksjon som som var årsaken til dette. Vi hadde ikke sitetet betaler for å bruke It’s Learning. tiltak blant kundene, sier konsernsjef universitet er produksjon av studenter. regnet med at systemet skulle oppgra Kontrakten som er inngått med selskapet Knut Solberg i SiT. På NTNU lærer man at det ikke er noen deres akkurat når semesteret startet. som tilbyr læringssystemet er nemlig Grunnen til at puben gikk med under- vits å komme med krav. Ingen dør for Derfor vil vi be om en evaluering, og unndratt offentlighet. skudd, var lange perioder om sommeren undervisning, for å si det sånn. sikre oss at det ikke skjer igjen, sier – Det vi kan si er at vi har en kontrakt med lite besøk. Professoren ønsker blant annet han. vi er fornøyde med, og som ble nøye
NYHETER 16. januar - 29. januar 2007 Identitetskrise for NTNU
Lanseringen av NTNUs sine nettsider. Prosjektet drives av IT- fusjoner mellom ulike institusjoner. seksjonen på NTNU (ITEA) på oppdrag Mange universiteter som er mangfoldige nettsider utsettes gang på fra Informasjonsavdelingen, og har så synliggjør dette på en god måte. Univer gang, og kostnadene øker. langt hatt en prislapp på ti millioner siteter som for eksempel Cambridge – NTNU mangler en klar kroner. bruker aktivt sine vitenskapelige røtter De nye nettsidene skulle i utgangs når de profilerer seg på nettet. identitet å profilere seg punktet lanseres allerede i 2005, men Times Higher Education Supple med, mener rådgiver ved planene har blitt utsatt gang på gang. ment (THES) offentliggjorde for kort IME-fakultetet. tid siden sin en ny rangering av verdens Ingen felles identitet universiteter. NTNU falt 46 plasser på – Oppgaven som NTNU har tatt på seg, denne listen. Jørgensen mener det har NYE NETTSIDER er veldig stor. Når vi ser at prosjektet sin naturlige forklaring: stadig blir utsatt, tyder det på at man har – Det er mye snakk om internasjonale TEKST: JONAS PAULSEN [email protected] undervurdert utfordringen, sier rådgiver rangeringslister. Vi kan ikke forvente å FOTO: ERLEND DALHAUG PAXAL Tore Rolf Jørgensen ved Fakultet for klatre på slike lister hvis vi ikke trekker informasjonsteknologi, matematikk fram det som dagens NTNU bygger på og elektronikk (IME). av vitenskapelige strukturer og røtter. Som et ledd i strategien for å bli inter – Det er ikke bare en teknisk utfor Anne Katharine Dahl mener at både nasjonalt fremragende innen 2020, har dring å bytte ut nettsider. I tillegg må det dagens og framtidige nettsider får fram NTNU lenge ønsket å totalrenovere alle uttrykkes en klar identitet som avspeiler det NTNU er god på. hvordan vi ønsker å framstå. Problemet – NTNU har en teknisk hovedprofil, med å uttrykke en enhetlig identitet og det skal komme klart fram i nett for NTNU skyldes at vi må smelte sidene. Jeg har ikke oppfattet det som ! NYE NETTSIDER sammen flere kulturer, både teknolo noe ønske at man trekker fram arven giske, allmennfaglige, medisinske og fra tidligere forskningsmiljøer på NTH. museale. Utfordringen ligger blant annet Målgruppa for de kommende nettsidene Målet med prosjektet er at NTNU i å få disse til å framstå som et homo er potensielle studenter, og vi kommer til skal få de beste nettsidene blant gent fellesskap. Det hadde vært bedre om å fokusere på rekruttering, sier hun. Nordens universiteter. Slik skal det rekrutteres flere studenter og NTNU kunne gjøre de ulike kulturene forskere. synlige, og i tillegg framheve samspillet Må kanskje utsettes igjen mellom disse, tror rådgiveren. Selv om lanseringen av de nye nettsi Prosjektet har foregått over flere dene har vært utsatt en rekke ganger, år og omfatter alle NTNUs eksterne Innrømmer feil har NTNU også denne gangen valgt å nettsider. Leder for prosjektet, Anne Katharine komme med en lanseringsdato. Hvis alt Dahl ved Informasjonsavdelingen, sier går etter planen skal de nye nettsidene Ansatte ved fakultetene må seg enig i at de har undervurdert utfor lanseres 26. januar, men ifølge prosjekt publisere nettsider gjennom et publiseringsverktøy som dringen knyttet til en felles identitet. lederen kan det tenkes at nettsidene blir kontrolleres av en nettredaktør. – Prosjektet har tatt mye lengre tid enn forsinket nok en gang. beregnet. Men hovedårsaken til forsin – Lanseringen av de nye nettsidene Det er IT-seksjonen (ITEA) på NTNU kelsene før jul er tekniske problemer. avhenger av resultatene på en test som vil som har det tekniske ansvaret Noen fakulteter rapporterte at de ville bli gjennomført om kort tid, sier hun. for prosjektet, på oppdrag fra få problemer med å publisere nettsidene – Vil studenter eller ansatte få noen STOR UTFORDRING: Rådgiver Tore Rolf Informasjonsavdelingen. Jørgensen mener NTNU har undervurdert sine fordi systemet har vært ustabilt. problemer med at lanseringen foregår i utfordringen med å få NTNUs mange Dagens interne nettsystem, – Er det ikke et problem for NTNU at midten av semesteret? kulturer til å framstå enhetlig. Innsida, skal også byttes ut, men det har tatt så lang tid med lanseringen – Nei, det vil ikke ha noe å si. ikke før 1. august i år. av nettsidene? – Har samspillet mellom sentraladmi- – Jo, det er et problem. Vi skulle nistrasjonen og fakultetene fungert som Kilde: www.ntnu.no gjerne ha lansert sidene nå. det var tenkt? – Samspillet mellom prosjektledelsen kroner. Forsinkelsene fører til at kost Gal profilering og fakultetene har vært godt. Referan nadene øker ytterligere. Tore Rolf Jørgensen er ikke fornøyd segruppa har fungert som vi hadde – Det vil naturligvis bli noe større med måten universitetet velger å profi ønsket, og vi har hatt en god dialog, kostnader forbundet med flere arbeids Diskuter saken på lere seg på. mener Dahl. timer, men prosjektet vil uansett aldri – Det virker som om man har forsøkt bli helt ferdig. Vi forventer at det vil www.underdusken.no å skape en ny NTNU-identitet i dagens Økte kostader være oppdateringer og forbedringer nettsider. Denne identiteten ignorerer Den totale kostnaden på hele prosjektet som må gjøres kontinuerlig også etter det faktum at NTNU springer ut fra er ventet å være rundt ti millioner lanseringen, sier Dahl.UD
www.underdusken.no NYHETER
Studentene Identitetskrise for NTNU fornøyde med SiT
Studentene blir stadig mer fornøyd med SiT. De yngste er mest fornøyd, mens de eldste er kritiske.
SAMSKIPNADEN TEKST: BJØRN ROMESTRAND [email protected]
Den årlige undersøkelsen av studen- tenes holdninger til Samskipnaden i Trondheim (SiT) viser at kundetil- fredshetsindeksen (KTI) har økt fra 62 til 63 poeng i løpet av de siste tolv månedene. Konsernsjef Knut Solberg i SiT er fornøyd med tallene som viser at KTI har økt fra 49 i 1998 til 64 i 2006. Blant de kritiske studentene går de fleste innvendingene på pris og omdømme. Blant annet etterlyses det sunne og billige lunsj- og bakervarer i storkiosken.
Skår i gleden Undersøkelsen avslører også at drag- vollstudentene er mindre fornøyd med SiT enn tidligere. Solberg vil ikke spekulere i hva årsa- kene til dette kan være, men forteller at samskipnaden vil sette ned en prosjekt- gruppe med studenter som skal komme med forslag til nye tilbud på Dragvoll campus. Kafétilbudet fører også til forargelse blant mange studenter. SiT Kafé har i løpet av høsten gjennomført såkalte
nyhETEr 26. september - 9. oktober 2006 www.underdusken.no nyhETEr workshops for å forbedre middagstil- Stadige utsettelser Bruker 10 millioner budet. på nye nettsider Tidligere lanseringsdatoer på Gleden forsvinner med alderen NTNU har i to år jobbet for styringsgruppa til prosjektet, Anne Katharine Dahl, ved informasjonsav- med å skifte ut alle sine delingen. nettsideprosjektet: nettsider. – NTNU vil få de Prosjektet som har en prislapp på nærmere ti millioner kroner, er en del De ferskeste studentene blir stadig mer beste nettsidene av alle av NTNUs strategiplan om å bli inter- universitetene i Norden, nasjonalt fremragende. sier lederen av prosjektet. – Vi har i samtaler med rektor konklu- dert med at NTNU ikke kan nå det målet med å bli internasjonalt fremragende fornøyd med samskipnaden. De eldste uten en enhetlig og logisk nettløsning NETTSIDER for universitetet. • 1. oktober 2005 TEKST: JONAS PAULSEN [email protected] – På høy tid FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN NTNU har aldri tidligere foretatt en kan imidlertid styre sin begeistring. tilsvarende utskifting av nettsidene sine. Faktisk er dagens system bare en videre- Skeptiske til It's Learning-tvang utvikling av det aller første web-systemet Splitter nye nettsider offentliggjøres som universitetet innførte i 1994. Dette 1. desember i år, deretter vil et nytt systemet har fått to store overhalinger SKAl BlI BEST I nOrDEn: NTNU har store ambisjoner for det nye nettprosjektet sitt som omfatter Mange lærere ved NTNU en total utskiftning av dagens nettsider. Prislappen på prosjketet er 10 millioner kroner. – Dette henger nok sammen med intranett bli lansert neste sommer. Og siden da, men bare ved å bygge på de unngår å bruke It's Lear- • 1. januar 2006 oppdragsgiverne er sikre på at de nye gamle løsningene. ning. Men nå kan det bli systemene vil bli en suksess. – Det er på høy tid med helt nye nett- Dagens intranett, Innsida, ble innført systemet It's Learning, som vil få en – Vi er sikre på at resultatet vil bli sider nå. Det nåværende systemet er i i januar 2001. Den nye intranettløs- sentral plass i nye Innsida. aktuelt å pålegge bruk av at NTNU vil få de beste nettsidene av ferd med å bli altfor komplisert og uover- ningen vil bli strukturert på en helt – For at systemet skal fungere som læringssystemet. alle universitetene i Norden, sier leder siktlig, sier Dahl. annen måte. tenkt, må alle lærere og elever bruke It's at tilbudene våre er mer relevante for For å få totalrenovert alle NTNUs Learning som kommunikasjonsmiddel, nettsider, både internt og eksternt, har mener Selvaag. FAKTA FAKTA informasjonsavdelingen kvittet seg Hun vil ikke uttale seg om det vil bli med mye av informasjonen som dagens påbudt for lærerne å bruke It's Learning Siden It's Learning ble innført i 2003, har nyE EKSTErnE nETTSIDEr nyE InnSIDA system inneholder. i nye Innsida. både ansatte og studenter ved NTNU førsteårsstudenter. Når studentene blir • 1. desember 2006 Lanseringsdato: 1. desember 2006. Lanseringsdato: 1. august 2007. – Dagens NTNU-web inneholder hatt vekslende meninger om lærings- over 500 000 nettsider av varierende Fokus på profilering systemet. I forbindelse med lansering Skal skaffe flere søkere til NTNU Skal bli hovedkanalen for all kvalitet. Vi har måttet kvitte oss med – Det er et mål for oss at NTNU skal av den nye NTNU-webben, kan det bli og gjøre merkevaren NTNU bedre studieinformasjon til studentene. mye, men har samtidig tatt vare på det profileres på best mulig måte. De eksterne aktuelt å påby lærere å bruke It's Lear- kjent. som er bra i dagens system. nettsidene til NTNU er universitetets ning når de legger ut informasjon til Økt fokus på bruk av e- eldre og klarer seg selv i større grad, får Tenkt å bli Nordens beste læringssystemet It's Learning. ansikt utad, og vil være avgjørende for studentene på nettet. universitetsweb. Enklere studiehverdag rekruttering av nye studenter, sier Anne – Vi har ikke diskutert saken i ledelsen ETTErlySEr åpEnhET: Leder Trond Digernes ved Institutt for matematiske fag ved NTNU, mener det er alt for lite åpenhet i dagens It's Learning. Personlig timeplanlegger hvor tid Ifølge informasjonsavdelingen er det Katharine Dahl. eller utdanningsutvalget ennå, men jeg Ny rekrutteringsweb med fokus på og sted for forelesninger legges inn et helt klart mål at studiehverdagen til Intranettet vil som før bli rettet mot vil ikke se bort fra at det vil være prak- informasjon, gamle eksamensoppgaver det som svært uheldig. Det ville i tilfelle kritisk til bruk av It's Learning. • 18. desember 2006 potensielle studenter. automatisk. studentene skal bli enklere med det nye studenter og andre interne brukere. Det tisk at all informasjon gis elektronisk og annet undervisningsmateriell. stride mot instituttets prinsipper om – Som lærer tvinges man nærmest de et mindre aktivt forhold til samskip- intranettet. vil bli lagt større vekt på at nye Innsida og på ett sted, sier prorektor Julie Feil- – Årsaken til at vi velger en slik åpenhet. til å bruke It's Learning. Fordelen er at Ny forskningsportal som vil løfte Flere muligheter for personlige – Vi fokuserer veldig på dette med skal være en personlig portal. Blant annet berg ved NTNU. løsning er at vi ønsker at alle skal ha studentene får ett system å forholde seg fram den beste forskningen. innstillinger på utseende og Lærerne tvinges funksjonalitet. effektivitet. Der studentene før trengte skal det lages en kalender der studentene tilgang til informasjonen om fagene. til, og at flere lærere må bruke nettet Ny engelsk web med fokus fem tastetrykk for å navigere seg seg får opp timeplanen automatisk og hvor Ønsker åpenhet Dette er et bevisst valg fra instituttets Siden det per i dag ikke finnes noe regel- aktivt i læringen, sier Terje Rydland. på fremragende forskning og Egen seksjon hvor nyheter og fram, vil det nå være nok med ett taste- man kan legge til egen informasjon. På Institutt for matematiske fag ved side fordi vi ønsker åpenhet i systemet. verk som sier at lærerne skal bruke It's – Personlig unngår jeg It's Learning naden, sier Solberg.UD internasjonale studenter. beskjeder formidles. trykk, forklarer leder for prosjektet, Målet med nye Innsida er i følge NTNU, har man valgt en helt egen Dette tillater ikke It's Learning slik det Learning i nettkommunikasjon med fordi det er rigid og firkantet. Problemet Kristin Selvaag. informasjonsavdelingen, at kommu- løsning for kommunikasjon med fungerer i dag, sier leder Trond Digernes studentene, velger flere lærere å bruke med It's Learning er at det er lagt opp til Testversjon finnes på: www.ntnu. Testversjon finnes på: www.ntnu. Den nye Innsida skal bli hovedka- nikasjonen mellom universitetet og studentene over nettet. Instituttet har ved Institutt for matematiske fag ved andre kanaler for slik kommunikasjon. alt for lite «learning» i systemet. I dag • 26. januar 2007 no/eksternweb no/innsida2/dummyZ/ nalen for all nettbasert kommunikasjon studentene skal forbedres, og at nyttig laget en egen nettside hvor alle fagene NTNU. Amanuensis Terje Rydland ved Institutt fungerer det mer som en postsentral, mellom lærer og elev. Dette vil som informasjon skal bli lettere tilgjen- på instituttet er tilgjengelig. Gjennom – Hvis det blir aktuelt med et påbud for datateknikk og informasjonsviten- hvor meldinger sendes fra lærer til elev, tidligere, foregå ved hjelp av e-lærings- gelig.UD denne nettsiden legger lærerne ut studie- om å bruke It's Learning, oppfatter jeg skap ved NTNU, er en av dem som er mener Rydland.UD
Kilde: www.itea.ntnu.no Faksimile fra Under Dusken nr. 12, 2006: «Bruker 10 millioner på nye nettsider».
9j`VcheVgZZc eZchjbehe^hZ cjYaZg]kZgYV\
ET SIT-HOPP! DkZg &%%%%%[V\" W³`ZgbZYdeei^a VI HOPPER AV GLEDE )% – fordi dere er mer fornøyd med oss: gVWVii SiT skåret ett poeng mer på kunde undersøkelsen. Takk til alle som svarte! ZaaZgYj`Vc`_³eZ eZchjbW³`ZcZeWd``^aYZc#cd Men laurbærene, de får ligge uten oss. For SiT skal legge lista enda høyere i det nye året.
Les mer om undersøkelsen på www.sit.no
&+.!" '+'!" KZ^aeg^h&.*!" KZ^aeg^h'..!" 9jheVgZg'+!" 9jheVgZg(,!"
7£@:C:9J76G:Bu=6 K^]VgdkZg]Vg&!+b^aa^dcZgi^iaZg www.underdusken.no NYHETER Millionen studentene ikke vil ha En drøy million kroner fra NTNUs fond og legater ble 5 PÅ STRIPA ikke utdelt i fjor. Årsaken er få og dårlige søknader. 1. Tror du NTNU har fond og legater? 2. Har du i så fall prøvd å finne FOND OG LEGATER informasjon om disse? TEKST: BIRGITTE BERGGREEN [email protected] Lars Johan Mong (20), marinteknikk ILLUSTRASJON: NICLAS DAMARELL 1. Ja. 2. Nei.
I alt har NTNU tjuefire fond, legater og stiftelser som både studenter og viten skapelig ansatte kan søke om penger fra. For 2006 anbefalte Fondsstyret å bevilge inntil 1 785 000 kroner, men kun 767 250 kroner ble delt ut. – Vi fikk inn markant færre søknader Aina Wennberg (21), kjemi enn tidligere, og mange av søkna dene manglet rett og slett nødvendige av informasjon. Dette gjelder særlig Sværen har gode erfaringer med bruk 1. Ja. vedlegg, sier seniorkonsulent Nils Chris studentfondene. Søkerne må lese disse av slike informasjonskanaler. 2. Jeg har hørt om tian Meland i Organisasjonsavdelingen nøyere før de sender inn selve søknaden, – Studenttinget råder over midler til Wettre-fondet for kjemi ved NTNU, ved NTNU. utdyper Meland. prosjekter og refusjon av trykkekost men jeg har ikke Studenter og ansatte kan søke om Han kan berolige med at pengene nader. Vi mottok mange søknader om søkt på dette. støtte til studiereiser, forskningspro som ikke ble brukt i fjor ikke forsvinner støtte i fjor, og fikk delt ut mesteparten sjekter og utenlandsopphold fra disse i løse luften; de føres tilbake til totalka av pengene, forteller han. fondene og legatene. I fjor kom det inn pitalen til fondene og legatene. totalt 326 søknader. Av disse ble kun Støtte til utenlandsopphold Jon Wefald (23), bygg 53 innvilget. – Må nå ut til flere Seniorkonsulent Meland er på sin side 1. Det burde de – Mange søknader er mangelfullt I begynnelsen av februar vil NTNU legge særlig overrasket over at studentene ikke jo ha. dokumentert. Alle fondene og legatene ut melding på Innsida om hvilke fond benytter seg bedre av Homans legat, der 2. Jeg har ikke har klare og tydelige vedtekter som sier og legater man kan søke på dette semes både sivilingeniør- og sivilarkitektstu lett etter noe ved hvem som har rett til å søke, hva det kan teret. Leder av Studenttinget ved NTNU, denter kan søke. NTNU, men jeg har søkes om støtte til, og hva som kreves Martin A. Sværen, oppfordrer universi – I fjor vår hadde vi 28 søkere, mens søkt etter andre tetet til å være mer på offensiven for å få det tilsvarende tallet for 2001 var 145, legater og fond. informasjonen ut til studentene. opplyser han, og legger til: SLIK SØKER DU – Ved å ta i bruk studentdemokra – Her deles det ut relativt små beløp, ! tiet og studentmediene vil man nå ut til og det er dermed mange studenter som flere, og på en bedre måte, enn det man kan motta penger. Hele prosjektgrupper Marit Stub (22), bygg Alle søknader til NTNUs fond gjør med disse meldingene. kan også søke om støtte herfra.UD 1. Ja. og legater går gjennom 2. Ja, det har jeg. forvaltningsstiftelsen Unifor.
Man leverer søknadene elektronisk på Unifors nettsider. NTNU har minst På disse nettsidene finner du også retningslinjene og Universitetene i Oslo og Bergen banker sitetenes fond og legater. statuttene for hvert enkelt NTNU når det kommer til fond og – I Oslo finner du de fleste importø fond eller legat. Legg særlig legater. rene, eksportørene og hovedkontorene, Joakim Egenberg (21), merke til hva som kreves av I Oslo er kapitalverdien på fond og samt finans og mange skipsredere. dokumentasjon som vedlegg til produktutvikling og produksjon søknaden. legater om lag 1,2 milliarder kroner, Bergen har historisk sett vært «hoved mens Bergen følger hakk i hæl med 1,1 stad» i kystnorge, blant annet som senter 1. Har ingen anelse. milliard kroner. Ved NTNU var tallet for import og eksport av fangst og fisk, 1. februar utlyser NTNU hvilke 2. Nei. fond og legater man kan søke på for 2005 knappe 70 millioner. utdyper han. dette semesteret. Seniorkonsulent Nils Christian Meland peker på at Trondheim Meland tror en av grunnene er at det opp gjennom årene hovedsakelig har Søknadsfristen er 1. mars bor vesentlig flere rike mennesker både utdannet lærere, sivilingeniører og sivil Kilder: www.unifor.no og NTNU i Oslo og Bergen enn i bartebyen. arkitekter. Dette gir seg utslag i hvilke beløp som – Dette er ikke akkurat styrtrike overføres eller testamenteres til univer yrkesgrupper.UD
11 NYHETER 16. januar - 29. januar 2007 Tid for turnusoppgjør Den norske lægeforenings Hospital føler presset på kroppen. – For stort arbeidspress gjør at veile turnusråd har lagt fram dere med dårlig tid får enda mindre tid en nasjonal evaluering av til oss turnuskandidater. Vi må ofte ta turnustjenesten for leger. ansvar for egen læring. Blir veiledningen sporadisk og usystematisk, er jeg helt I ti år har det medisinske sikker på at kvaliteten på tjenesten miljøet ventet på at svekkes, sier Krüger. myndighetene skulle gjøre Han stoler imidlertid ikke på at turnustjenestens problemer løses av det samme. Legeforeningens initiativ. – Det er bra at de prøver, men det TURNUSTJENESTEN har vist seg tidligere at de ikke klarer å TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE endre noe på situasjonen. Et steilt statlig [email protected] direktorat er grunnen. Jeg tror Legefo FOTO: BIRGER JENSEN reningen har liten påvirkningskraft på myndighetene i denne saken.
Dermed har det medisinske miljøet klart Myndighetenes ansvar noe de mener myndighetene burde gjort Nmf-representant Schrøder Hansen har for mange år siden: Å skape et standar lenge vært misfornøyd med myndig disert kvalitetsmål for tjenesten. hetenes manglende oppfølging av – Fordi det ikke fantes noe helhetlig turnustjenesten. mål på kvalitet fra før var det svært viktig – Selv om både vi og Legeforeningen at en slik evaluering ble foretatt, forklarer lenge har formanet om bedre overvåk Torstein Schrøder Hansen. ning av kvaliteten på tjenesten, har ikke Han er Norsk medisinstudentfore myndighetene gjort noe med saken, sier nings (Nmf) representant i Turnusrådet. han. Schrøder Hansen mener den lange – Legeforeningen la for flere år siden turnuskøen har økt viktigheten av en fram et konkret forslag om hvordan en evaluering. evaulering burde gjennomføres. Dette PRESSET TJENESTE: Turnuslege Kristian Jansen ved St. Olavs hospital må ta ansvar for egen – Når flere og flere presser seg inn ble skjøvet vekk. læring. Stort press mot turnustjenesten gjør at veilederne får liten tid til oppfølging. i tjenesten, får turnuslegene mindre – Hvorfor kunne ikke Legefore- utbytte av den. ningen gjennomføre evalueringen selv den gang? de også ta ansvar for å gjennomføre en annet en kartlegging av hvordan man Stort arbeidspress – Det er Sosial- og helsedirektoratet evaluering. best kunne evaluere turnustjenesten. Turnuslegene Kristian Jansen og som har mandat til å endre tjenesten Nå planlegger vi en ny helhetlig gjen Andreas Jørstad Krüger ved St. Olavs hvis det er behov for det. Derfor burde Sammenfallende interesser nomgang. Avdelingsdirektør Otto Christian Rø for – Hvorfor er ikke dette gjort tidli- avdelingen helse- og sosialpersonell ved gere? ! TURNUSTJENESTEN Sosial- og helsedirektoratet bekrefter at – Vi ga oppdraget til Legeforeningen de har fått i oppdrag fra departementet for flere år siden. I 1954 ble turnustjenesten standardisert evaluering basert på å vurdere turnustjenesten. Han avviser – Foreningen har selv formanet om at opprettet som arbeidspraksis for spørreskjemaundersøkelser blant imidlertid at de har skjøvet ansvaret fra dere burde gjennomføre en evaluering? uteksaminerte medisinstudenter. turnusleger og deres veiledere. seg. – Legeforeningen har lenge hatt Disse skal fra nå gjennomføres – I 2003 gjennomførte vi blant interesser på dette feltet. De interessene Et enormt søkepress mot tjenesten kontinuerlig på halvårig eller årlig de siste ti årene har skapt den basis. såkalte «turnuskøen», hvor uteksaminerte medisinstudenter Evalueringen ble gjennomført Statusjag blant høyskolene må vente opptil ett år på av Turnusrådet, som er turnusplass. Dette skyldes at Legeforeningens rådgivende organ. antallet studieplasser på medisin Norske høyskoler ønsker som allerede har levert inn søknad om overstiger antallet turnusplasser. Den foreliggende evalueringen seg universitetsstatus. status som universitet. Også i Hedmark viser at turnustjenesten stort og Oppland jobber tre høyskoler mot en Blant annet på grunn av turnuskøen sett fungerer godt, men at fusjonsløsning som skal bli «Innlandsun- har det lenge blitt etterspurt en turnuskandidatene noen steder Ifølge Morgenbladet har åtte av 25 iversitetet», mens universitetet i Tromsø kvalitetssikring av tjenesten fra det får mindre praktisk erfaring enn spurte høyskoler i Norge planer om å bli ønsker en utvidet utdanningsinstitusjon medisinske miljøet. ønskelig, særlig innenfor kirurgien. universitet eller vitenskapelig høyskole. i samarbeid med høyskolen der.
Legeforeningens kvalitetsmål er en Kilde: Den Norske Lægeforening Lengst har Høyskolen i Agder kommet, Høyskolen i Oslo følger ikke trenden,
12 www.underdusken.no NYHETER
Riksrevisjonen refser NTNU
Etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet, har NTNU og SiT gått gjennom avtalen for Idrettsbygget Gløshaugen på nytt. NTNU TEKST: CARL ALFRED DAHL [email protected] FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL
Sommeren 2004 kjøpte Studentsam- skipnaden (SiT) idrettsbygget på Gløshaugen av NTNU for 24 millioner kroner. Riksrevisjonen mener at denne avtalen var dårlig for NTNU. I en rapport til Stortinget i slutten av november kritiserer Riksrevisjonen universitetet for å ha handlet utenfor sine fullmakter for omsetning av eiendom. Rapporten sier også at depar- tementet burde vært involvert i saken før kontrakten ble inngått. Kunnskapsdepartementet har sagt seg enig med riksrevisoren, og beklager NTNU ikke holdt seg innenfor sine full- makter.
Lettet NTNU-ledelse Nå har NTNU inngått en ny kjøpsav- tale med SiT. – Avtalen er reforhandlet, og vi mener å ha etterkommet departemen- tets krav. Vi har ikke hørt noe siden, så vi antar at alt nå er i orden, sier univer- er sammenfallende med våre. sitetsdirektør Per Ivar Maudal. – Hvorfor har dere ikke samarbeidet I motsetning til i den gamle avtalen, om å gjennomføre en evaluering? har NTNU nå fått en oppsigelsesmu- – Direktoratet og Legeforeningen har lighet. Ved oppsigelse utløses en forskjellige roller i forhold til turnustje kjøpsplikt for universitetet. Denne nesten. Begge parter ønsker en kvalitativt kjøpesummen vil til enhver tid tilsvare god ordning. Vi har kommet med resterende nedskrivninger, som om 30 innspill både til kartlegging av denne år vil være lik null. evalueringen, videre utforming og bruk Maudal er glad for at saken nå later FÅR KRITIKK: Riksrevisjonen mener NTNU burde involvert departementet før av resultatene. I vår helhetlige gjen til å være ute av verden. salget av Gløshaugen idrettsbygg. nomgang vil vi legge Legeforeningens – Jeg mener vi fortsatt har en instrument til grunn.UD avtale begge parter kan leve med, sier Maudal. – Dette har vært en suksess. Alle av Riksrevisjonens kritikk av NTNU. Student og SiT-styreleder Sindre parter, både NTNU og SiT, har hatt – Departementet har bedt oss Balas bekrefter dette fra samskipna- gode intensjoner hele veien. Vi har være mer årvåkne når det gjelder Statusjag blant høyskolene dens ståsted. alle ønsket å gi studentene et godt formalitetene i slike transaksjoner. I – For oss er avtalen helt grei. Vi treningstilbud, og alt tyder på at dette idrettsbyggsaken har vi vært nødt til å og vil heller videreutvikle seg som profe- gjorde det vi kunne for å få en løsning var fornuftig, tror han. rydde opp i ettertid. Jeg vil ikke over- sjonsrettet høyskole. på saken, uten at det rammet studen- drive sammenhengen mellom saken om – Jeg tror Oslo har godt av å ha to typer tene. Brukerne skal ikke merke noen Byggeprosjekt utsatt idrettsbygget og Fengselstomta. Men institusjoner, sier Rektor ved høyskolen forskjell, sier Balas. I oktober skrev Under Dusken at Studen- vi ønsker ikke å skape tilsvarende situ- Per Lilleengen i en kommentar til Morgen- Han er godt fornøyd med oppussingen tersamfundets planlagte nybygg på asjon som for idrettsbygget en gang bladet. og endringen av idrettsbygget. «Fengselstomta» ble utsatt som følge til, sa Per Ivar Maudal da.UD Heller ikke HiST har noen planer om å følge jaget etter universitetsstatus.UD
13 NYHETER 16. januar - 29. januar 2007 Informerer ikke om sensurfeil
IME-fakultetet innrømmer at de ga for streng sensur i mange fag i fjor vår. De informerer likevel ikke alle berørte studenter.
EKSAMENSSENSUR TEKST: BIRGITTE RAMM [email protected] FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN
– Vi vet ikke hvor mange fag det gjelder eller hvilke studenter som er berørte, sier sekretær for Klagenemnda, Harald Skaar. I februar i fjor ble det vedtatt at den nye prosentpoengfordelingen skulle benyttes ved ingeniørutdanningen på NTNU. FEIL FRA FAKULTETENE: Sekretær i Klagenemda, Harald Skaar, mener det er mangel på informasjon fra fakultetene som har gjort at den nye Den nye veiledende karakterskalaen karakterskalaen er blitt benyttet et semester for tidlig. skulle imidlertid ikke implementeres før høstsemesteret i 2006. Dette ble presisert overfor fakultetene i et brev fra studie andre fag om feilen. for å få en bedre karakter. må Klagenemda vurdere om kravet utvalget. Skaar innrømmer at studentene ikke Per i dag finnes det ikke flere klager på ny sensurvurdering skal utvides til På tross av dette valgte mange har mulighet til å vite at feil skala har blitt inne. Opprinnelig er klagefristen gått flere fag. sensorer ved Fakultet for informasjons brukt ved sensur, og at de dermed kan ut for lenge siden. Men det er likevel – Unngår dere å informere studenter teknologi, matematikk og elektroteknikk ha rett til utvidet klagemulighet. ikke for sent. fordi dere ikke ønsker klager? (IME-fakultetet) å bruke den nye skalaen – Det er kun et lite sjikt av studen – Det må selvsagt tas hensyn til det – Vi behandler de klagene som allerede ved vårsensuren. tene dette er aktuelt for. Det gjelder de tidspunktet studentene får vite om feilen. kommer inn. Vi går ikke ut og oppfor Feilen ble bare tilfeldigvis oppdaget studentene som mangler noen få poeng Dersom det kommer inn flere klager, drer studenter til å klage.UD av studenten Ole Ronny Thorsen da han klaget på en karakter. – Det er merkelig at man på et norsk Artikkeldatabase universitet kan operere med ulike ! NY KARAKTERSKALA skalaer innenfor samme fakultet, sier er blitt lukket Thorsen. Han ba om begrunnelse på sensuren Utdanningsutvalget vedtok benyttet den nye veiledende Universitetsbibliotekene i Norge i faget kraftsystemer, ressurs og miljø. 2. februar 2006 en endring karakterskalaen allerede avsluttet 1. januar 2007 avtalen med Ut fra denne gikk det tydelig fram at av prosentpoengmetoden for i vårsemesteret 2006. det digitale tidsskriftforlaget Black- sensor feilaktig hadde benyttet den nye sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Studieadministrasjonen har ingen well Publishing. Årsaken er at forlaget veiledende karakterskalaen et halvt år oversikt over hvilke eller hvor ønsket en ny avtale som ville resultert i for tidlig. Thorsen fikk derfor medhold Den veiledende karakterskalaen ble mange fag feilen gjelder. en prisstigning på over 20 prosent. endret for å samsvare med nasjonal Blackwell Publishing tilbyr tids- fra klagenemnda og mulighet til å få standard. Institutt for datateknikk og eksamen vurdert på nytt. informasjonsvitenskap benyttet skrifter elektronisk fra sine nettsider, Med den nye skalaen ble grensen den nye skalaen allerede fra men disse har bibliotekbrukere ved Ingen tiltak for å stå i fagene hevet fra 35 til vårsemesteret 2006. Over hundre universitetene nå ikke lenger lese- Harald Skaar mener dette er en infor 40 prosent. Grensen for å få A ble ulike fag hører til under dette rettigheter til. masjonsfeil fra fakultetets side. hevet fra 85 til 90 prosent. instituttet. Som en erstatning vil bibliotekene – Antagelig har ikke fakultetet vært tilby studentene papirutgaver av arti- Den nye veiledende karakterskalaen Dersom du har tatt fag ved dette påpasselig nok med å sende ut brevet klene. skulle implementeres fra instituttet, og mistanke om at – Dette vil ikke koste studentene om når overgangen skulle skje. høstsemesteret 2006. Dette gikk feil karakterskala ble brukt, kan IME-fakultetet har besluttet å infor fram i et brev til fakultetene fra du fortsatt ha mulighet til å få ny noe ekstra, men leveringstiden kan mere alle studentene som tok det samme studieutvalget. sensur. være inntil to uker dersom vi må bestille emnet som Thorsen om at de nå har artiklene fra andre, opplyser Universi- utvidet klagerett. Det er derimot ingen Enkelte sensorer har likevel Kilde: Klagenemda tetsbiblioteket ved Dragvoll. planer om å informere studenter ved
14 D
'¤ &¤ ¤ S NYHETER 16. januar - 29. januar 2007 Vil sende studentar på bu-kurs
Trondheim kommune vil vurderer, er derfor buopplæring. trappe opp kampen mot – Veldig mange av dagens første årsstudentar kjem direkte frå gute- eller tilveksten av studentghet- jenterommet. Å bu aleine vert difor ein toar i byen. Buopplæring stor overgang. Buopplæring kan derfor er eitt av dei foreslåtte ta form som eit innflyttingskurs der ein tek for seg reglane som gjeld. Slike kurs tiltaka. er vanlege hjå SiT. Vi ønskjer at dei kan arrangerast for studentar som bur privat BOLIG også, seier kommunaldirektør Håkon TEKST: BJØRN ROMESTRAND Grimstad. [email protected] FOTO: MARTE LOHNE Han understreker at dette ikkje er meint som eit «tante Sofie-opplegg». Dei siste ti åra har talet på studentar – Det er snakk om å respektere i Trondheim auka med mellom tretti enkle reglar som gjeld i bufellesskap. og førti prosent. 81 prosent av studen Til dømes, dersom det er din tur å ta tane ønskjer å bu sentrumsnært dersom trappevasken, så tek du trappevasken. dei fekk velje, viser ei undersøking gjort Viss ikkje, vil du bli dårleg likt av dei av NTNU. Derfor har det danna seg andre i oppgangen. ghettoliknande opphopingar av student bustadar i enkelte bydelar. Familie måtte flytte Mange er kritiske til denne utviklinga. Hege Rolland Enger, Hilde Knappskog, Dei meiner at den fører til mindre mang Hanne Westbye, Line Østby, Marie Skje fald i bydelane. Studentar aksepterer vrak og Heidi Tveito bur alle i området også ein lågare bustandard enn andre rundt Møllenberg. grupper, og det fører til at bygningar – Eg trur også mange studentar i studenttette bydelar ofte vert dårleg ønskjer seg til Møllenberg på grunn av vedlikeheldt. I mange tilfeller er dei også den koselege atmosfæren med gammal brannfarlege. dagse trehus, seier Tveito. TRIVST PÅ MØLLENBERG: Hanne Westbye, Line Østby, Marie Skjevrak, Hilde Knappskog, Hege Rolland Enger og Heidi Tveito trur det finst studentar som treng bu-opplæring. I tillegg har somme studentar eit Sjølv om dei liker seg på Møllen levesett som inneber mykje festing og berg, forstår dei at det er problematisk støy. Dette kan skremme bort andre at studentar tek over heile bydelen. grupper. – Det er klart at dei som ikkje er studentar ikkje vil bu her, seier – Direkte frå guterommet Westbye. Ein av seks studentar Eit av framlegga som kommunen no – Ein familie eg kjenner, med to ungar, måtte flytte frå området på grunn av alt bråket, seier Rolland Enger. bur i brannfeller ! FAKTA – Buopplæring trengst 16 prosent av trondheims- alvor, seier kommunaldirektør Håkon Dei seks HiST-studentane trur det er studentene bur i brannfar- Grimstad. 3. januar handsama mange studentar som treng buopplæ Han oppfordrar studentar som bur Formannsskapet i Trondheim ring, men trur det er få som vil melde lege hyblar. Det viser ein på stadar utan skikkelege rømingsvegar kommune ei sak om hyblifisering. seg på frivillig. fersk rapport frå NTNU. til å melde frå til kommunen. Hyblifisering er inndeling av – Det er neppe mange som droppar – Vi forstår at studentar heller vil bustadar i mindre hybeleiningar. Fadderuka for å gå på buopplærings bu i ein brannfarleg bustad enn å vere kurs, trur Østby. bustadlause, men dersom vi ikkje får Fleire bebuarforeningar er kritiske – Kanskje ein burde ha hatt det på I ein ny rapport om studentbusetjing i vite om brannfellene, er det lite vi kan til utviklinga i byen dei siste åra, vidaregåande, foreslår Knappskog. Trondheim svarer 16 prosent av studen gjere med det. som har ført til at studentar har – Men det er kanskje ikkje så mange tane at dei bur i hyblar utan trygge Kommunen får frå tid til anna samla seg i dårleg vedlikeheldte bustadar i einskilde bydelar. Dei førsteårsstudentar som trur at dei rømningsvegar. 14 prosent svarer at melding om uforsvarlege bustadar, men meinar at det fører til segregering. treng kurs i å bu. Dei tenkjer nok at et dei ikkje veit. Kommunen meiner at det er som regel frå studentar som flyttar er opplagt at dei klarer seg sjølv, trur dette indikerer at omfanget av ulovlege ut av dei. Ein ny rapport viser også at Skjevrak.UD studenthyblar kan vere omfattande. – Vi har sett tilstandar som er så standarden på mange av dei private Flest brannfeller finn ein i området graverande at det er vanskeleg å tru studenthyblane er låg. Ein av rundt Moholt, Tyholt, Berg og Eberg, det. Ein rømningsveg frå ein loftshybel seks studenthyblar manglar sikre men tidlegare rapportar har vist at det gjekk ut frå ein glugge. Dernest var det rømningsvegar. Diskuter saken på også er mange utryggje hyblar i Midt lagt opp til at ein skulle springe over eit Kjelde: Trondheim kommune www.underdusken.no byen og på Møllenberg. møne og ned på ein veranda i ein annan – At ein av seks studentar bur i ein del av bygget. Det er såklart kjempeu brannfarleg bustad, er noko vi må ta på lovleg og kjempefarleg.UD
16 $ NT
W LY' 3 & ND
LPOTUBOU NYHETER 16. januar - 29. januar 2007 Kreftgranskingen har startet Det medisinske ekspert- utvalget som skal granske kreftsaken ved NTNU, hadde sitt første møte forrige fredag.
ROSENBORGSAKEN TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING OG BJØRN ROMESTRAND [email protected] FOTO: THERESE MARIE TANDE
Ekspertutvalget er nedsatt av Kunn skapsdepartementet etter at oppslag i VG rettet oppmerksomhet mot den snart ti år gamle Rosenborg-saken. Flere kilder avisen hadde snakket med, var overbevist om at deres slektninger var blitt kreftsyke som følge av laboratorie arbeid på Rosenborg. Dårlig oppfølging Det er fortsatt uklart om det er en sammenheng mellom arbeid i labo ratoriene og krefttilfellene, men seks personer har likevel fått erstatning fra TAR SELVKRITIKK: NTNU-rektor Torbjørn Digernes innrømmer at universitetet burde vært mer aktive og presset på for å få gjennomført staten. To saker ligger til behandling hos undersøkelser i Rosenborg-saken på et tidligere tidspunkt. Kunnskapsdepartementet. NTNU har fått kritikk for dårlig krefttilfeller blant ansatte ved Rosen er imidlertid negativ til forslagene om å undersøkelse nå. oppfølging av de berørte i Rosenborg- borg-laboratoriene. I tillegg skal vi undersøke samtlige 7000 for kreft. – Problemet er at kreftforskning har saken. undersøke om det finnes kreftfarlige – Man har ingen sjanse til å oppdage kommet langt når det gjelder behandling – Vi burde vært mer aktive i fasen laboratorier ved andre universiteter og noe som gir en positiv helsegevinst med og diagnose, men ikke spesielt langt når for 4-5 år siden i forbindelse med høyskoler, sier Dybing. den type undersøkelse det er snakk om det gjelder å kartlegge årsaker til kreft undersøkelsen som Stami (Statens her, sier han. som grunnlag for forebygging. Jeg tror arbeidsmiljøinstitutt, journ. anm.) Ønsker ikke masseundersøkelse Han mener at kreftforskningen det på mange felter er forferdelig langt utfører nå. Vi burde presset på for å få Avdelingsoverlege Bjørn Hilt på Arbeids ikke har kommet langt nok til at igjen i denne forskningen, forklarer den i gang, sier rektor Torbjørn Digernes medisinsk avdeling (AMA) ved St. Olavs det er hensiktsmessig med en masse overlegen.UD ved NTNU. Han sikter til en undersøkelse som skal avdekke om det er høyere fore komst av kreft blant de 7000 ansatte Krever redegjørelse fra NTNU og studentene som har arbeidet på Rosenborg-laboratoriene enn i normal Saken om kreftofrene på det ikke fantes holdepunkter for at «det som kan ha sammenheng med arbeids befolkningen. En slik undersøkelse ble Rosenborg har gått inn og i den aktuelle gruppen nå finnes noen miljøet i laboratoriene. foreslått allerede i 1999, men iniativta påvisbar helseskade som kan relateres Departementet reagerte på oppslaget, kerne fikk ikke støtte til å gå i gang med ut av medias søkelys de ti til tidligere arbeidsmiljøpåvirkninger og statsråd Øystein Djupedal ga NTNU prosjektet. siste årene. Nå må NTNU i laboratoriene ved Botanisk institutt». fire dager på å redegjøre for arbeids redegjøre for seg. Likevel ble det de følgende årene forholdene på Rosenborg og sin egen Skal kartlegge omfanget inngått flere forlik mellom staten og håndtering av saken. Ekspertutvalget, som er ledet av Erik pårørende av kreftrammede som har Etter redegjørelsen besluttet Kunn Dybing fra Folkehelseinstituttet, skal Rosenborg-saken ble kjent allerede i jobbet ved laboratoriene på Rosenborg. skapsdepartementet å nedsette et kartlegge omfanget av den såkalte 1997. En rapport fra Arbeidsmedisinsk Forliksforhandlingen var i regi av regje utvalg som nå skal vurdere omfanget Rosenborg-saken. avdeling ved sykehuset i Trondheim ringsadvokaten. av Rosenborg-saken. I tillegg utnevnte – Vi har ikke noen endelig tids fortalte om fire tilfeller av kreft som 4. desember i fjor hadde VG et stort Regjeringen et utvalg som skal granske frist, men målet er å ha noen resultater kunne ha sin årsak i arbeid ved laborato oppslag om disse forlikene. Staten skal både NTNUs og myndighetenes hånd klare innen 15. juni, før Stortinget tar riene til Botanisk institutt på Rosenborg. de siste ti årene ha utbetalt hemmelige tering av saken. sommerferie, sier Dybing til NTB. Denne rapporten førte til at det ble gjen millionbeløp i erstatning til tidligere NTNU solgte bygningen med Han forteller at utvalgets arbeid er nomført en medisinsk undersøkelse av ansatte og studenter som har jobbet ved laboratoriene i 2000, og laboratorievirk todelt. 43 personer. Rosenborg-laboratoriene. Flere personer somheten som foregikk der er nå flyttet – Vi skal kartlegge om det er flere Undersøkelsen konkluderte med at som har arbeidet her, har utviklet kreft til Realfagbygget på Gløshaugen.UD
18 www.underdusken.no NYHETER Smaken bedrar Den stadig mer populære vannpipen viser seg å være minst like farlig som sigaretter. HELSE TEKST: MARIT KRISTINE VEA [email protected] FOTO: MARTE LOHNE
Vannpipen har med sin søte smak og sitt sunne rykte vunnet oppslutning blant studenter i både USA og Europa. Selv sigarettmotstandere har latt seg friste av den smakstilsatte tobakken og den sosiale atmosfæren som omgir vann pipen. Tilsvarer 100 sigaretter En fersk rapport fra Verdens Helseor ganisasjon (WHO) slår imidlertid fast at røyken fra en vannpipe er minst like farlig som alminnelig sigarettrøyk. Den HYGGELIG, MEN FARLIG: NTNU-studentene (f.v.) Eivind Vrålstader, Bjarte Grytli Seim og Øyvind Rui er ikke bekymret for helsefarene knyttet inneholder en rekke giftstoffer som er til bruk av vannpipe. kjent for å øke faren for lungekreft og hjertesykdommer. og flere bruker vannpipe. hyggeligere og mer sosialt enn å røyke Vannet i pipen absorberer noe av – Jeg kjenner i hvert fall 20 stykker en sigarett. VANNPIPEN det vanedannende stoffet nikotin. som røyker jevnlig, bekrefter Seim. – Og det er avslappende fordi man ! Dette taler likevel ikke til vannpipens kjenner en svak nikotinrus uten å bli fordel. Nikotin har nemlig en regule Lar seg ikke skremme svimmel, forklarer Seim. Vannpipen kommer opprinnelig rende effekt ved sigarettrøyking, fordi Ingen av studentene røyker vanlige siga Studentene lar seg ikke skremme av fra Afrika og Asia, der den har vært en gitt mengde av dette stoffet gjør deg retter. På spørsmål om hva de finner advarselen fra WHO: populær de siste 400 årene. kvalm. Dermed kan man inhalere langt så attraktivt ved vannpipen, svarer de – Ettersom vi bare røyker annenhver Rapporten fra WHO slår fast at større mengder skadelig røyk fra vann unisont: uke, kan det ikke være så farlig, mener vannpiperøyking er et økende UD pipen enn en alminnelig sigarett uten å – Vannpipe smaker bedre, og er mye bofelleskapet. fenomen også blant vestlig bli kvalm. ungdom, særlig studenter. En økt med vannpipen kan vare en time eller to. Det betyr en inhalert Pipen ble oppfunnet av den indiske mengde røyk på opp mot 100 siga legen Hakim Abul Fath på 1500- retter. Stump røyken, tallet som en mindre skadelig form for tobakksbruk. Flere bruker vannpipe Fath mente at røyken ble renset I bofellesskapet til energi- og miljø- bli kvitt hodepinen for skadelige stoffer ved å passere studentene Bjarte Grytli Seim, Øyvind gjennom vann før den ble inhalert. Rui og Eivind Vrålstad røykes det Ferske forskningsresultater fra NTNU kelser har vist at røykere også har økt vannpipe regelmessig. Studentene blir viser en sammenheng mellom røyking forekomst av andre typer smerter, som Når for eksempel kull brukes overrasket over forskningsresultatene og hodepine. ryggsmerter. Tobakksrøyk har dessuten til å brenne tobakken i pipen, fra WHO. Studenter og unge røykere er spesielt flere effekter som kan indusere hodepine produserer det giftstoffer som karbonmonoksid, metaller og – Jeg trodde vannpipe inneholdt utsatt for migrene eller annen hodepine via påvirkning av forskjellige signal- kreftframkallende kjemikalier. mindre tjære enn vanlig røyk, sier relatert til røyking. substanser. Blant disse stoffene kan Seim. – Personer under 40 år som røyker nevnes nitrogenoksyd, som er forbundet Vannpiper røykes ofte av to eller De er likevel ikke overrasket over at mer enn en tipakning om dagen, viser med hodepine. flere personer. Dette innebærer pipen produserer giftstoffer. seg å ha den største forekomsten av – En annen mulig forklaring kan smittefare og økt riskiko for – Jeg kan skjønne at det er giftig, for kronisk daglig hodepine, sier Anne være at hodepine gir økt tilbøyelighet til helseskader fra passiv røyking. når vi vasker pipen er den alltid full av Hege Aamodt ved Nasjonalt kompe røyking. Hodepinen medfører stress som dritt, forteller Rui. tansesenter for hodepine ved St. Olavs igjen øker trangen til å ta seg en røyk. Kilde: Verdens Helseorganisasjon – Dessuten er røyken tjukkere, fort Hospital. Dermed er det vanskelig å vite hva som (WHO) setter Vrålstad. Årsaken til sammenhengen er kommer først, hodepinen eller røyken, Studentene har lagt merke til at flere forløpig ukjent, men tidligere undersø sier Aamodt.UD
19 Dagens Næringsliv er Norges ledende, brede næringslivs- avis, og har en sterk posisjon blant lørdagslesere. Redaksjonen trenger sommervikarer innenfor perioden juni-august. Erfaring fra medier, teft for nyheter, kunnskap om næringslivet og god språkfølelse er en ubetinget fordel.
Dagens Næringsliv er Norges ledende Sommervikarer næringslivsavis, med morgenlevering over Vi søker sommervikarer til følgende avdelinger: hele landet. Finans [email protected] 22 00 13 64 Politikk [email protected] 22 00 13 93 Avisen har et opplag Næringsliv/it [email protected] 22 00 13 74 på 74.248 og Utenriks [email protected] 22 00 13 65 296.000 lesere Livsstil [email protected] 22 00 13 73 daglig. Etter Børs [email protected] 22 00 13 55 Magasinet [email protected] 22 00 11 84 Dagens Næringsliv Desken [email protected] 22 00 12 32 er et selskap i konsernet Norges • Søkere til Magasinet bes legge ved arbeidsprøver. Handels og • Desken har behov for redigerere, typografer og Sjøfartstidende, og nyhetsgrafikere. ble etablert i 1889. Spørsmål kan også rettes til klubbleder Bård Bjerkholt, tlf. 22 00 12 40.
Søkes det til flere avdelinger, vennligst legg ved prioriteringsliste.
Søknad med cv og referanser sendes den enkelte avdelingsleder. Kvinner oppfordres til å søke.
Søknadsfrist 31. januar.
Dagens Næringsliv, Postboks 1182 Sentrum, 0107 Oslo.
Stipend til Master-/PhD studenter med en god produktidé
Norges forskningsråd ønsker å sette fokus på og bidra til å 2. februar vil det bli arrangert et orienteringsmøte for mottakerne kommersialisere ny teknologi. Derfor deler vi ut 10 stipend av stipendet. Du vil få tilbud om rådgivning og forelesninger á kr 10.000 til studenter som har en god produktidé. underveis, og få tilbakemeldinger og oppfølging under hele Dersom du mottar stipendet får du mulighet til å belyse prosessen. idéens markedspotensial, behov for videreutvikling og finansiering. Vi søker også etter studenter som kan hjelpe til med arbeidet, og fungere som rådgivere. De tre beste bidragene premieres med pengepremier på; 1. 30.000 kr Særlig opplysning til Ph.D kandidater: Denne henvendelsen skjer i full forståelse med NTNU Technology Transfer ,som også vil 2. 20.000 kr bli holdt orientert om de ideer som kommer inn. For Ph.D kandidater er det derfor ikke 3. 10.000 kr nødvendig å informere TTO om eventuelle oppfinnelser før dere søker på deltakelse i dette. Eventuelle formaliteter i forhold til TTO vil bli avklart under marsjen. Alt du trenger å gjøre for å delta er å sende en søknad til [email protected] innen 22. januar. For mer informasjon, kontakt: Gi en kort beskrivelse av din produktidé, forklar hvorfor Magnus Hakvåg den har forretningspotensial og fortell hvem som står bak NTNU Senter for Entreprenørskap idéen, inkludert studieveileder. Alle søknader behandles Tlf.: 41 30 66 34 konfidensielt. Epost: [email protected] www.underdusken.no NYHETER 30 millioner til superværvarsling
NTNU har investert 30 – Man kan for eksempel bruke den millioner kroner i ny til å regne ut forskjeller i bilkonstruk sjoner. Det er mye billigere enn å kræsje supercomputer. «Njord» en ny bil hver gang. skal blant annet gjøre Slike bruksområder gjør at flere værmeldinger mer NTNU-studenter vil få nytte av den nye supercomputeren. For eksempel samar effektive. beider Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU med selskaper som BMW og FORSKNING Audi. Institutt for datateknikk og telekom TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING munikasjon lar dessuten diplomstudenter [email protected] «leke seg» med vidunderet.UD FOTO: MARTE LOHNE SPESIFIKASJONER Etter en nasjonal anbudskonkurranse, ! arrangert av Norges forskningsråd, var det NTNU som trakk det lengste Antall prosessorer: 16 stk à 62 strået i kampen om supercomputeren noder. Totalt 992. «Njord». Type prosessorer: IBM Power5+. Ved hjelp av denne skal NTNU nå betjene operasjonell værvarsling for Teoretisk antall operasjoner: 7000 Meteorologisk institutt de neste fire gigaflops per sekund. årene. Totalt minne (RAM): 2080 gigabyte. Deler på kostnadene Total lagringskapasitet: 70 000 – Investeringen er fordelaktig for NTNU. gigabyte. Vi har delt kostnadene likt med Norges forskningsråd, og derfor vil vi få mer tid Strømforbruk: 1,6 GWh (tilsvarer til rådighet, sier Anne Cathrine Elster. rundt 70 bolighus). Hun var inntil nylig daglig leder for infrastruktur for Program for I tillegg sikrer et batteri på 14 beregningsvitenskap og visualisering tonn, samt et aggregat på 2000 hestekrefter, at maskinen alltid er (BVV). operativ. Slik får NTNU benyttet maskinen også utenom samarbeidet med Mete Kilder: UNINETT Sigma og orologisk Institutt. Anne Cathrine Elster GOD INVESTERING: Jørn Amundsen og Anne Cathrine Elster tror NTNU vil ha mye glede av den nye supercomputeren «Njord». Stor kapasitet Mange regneoperasjoner, spesielt i værmeldinger, krever stor regnekapa sitet. Samtidig er tilgang til mye minne – Ikke noe å juble for avgjørende. – Maskinen kan utføre sju billi oner regneoperasjoner per sekund, Fem millioner til studentbarnehager, og tilsvarende kutt i boligutbygging i revidert forslag sier Elster. til statsbudsjett. – Studentene tjener ingenting, mener Studentenes Landsforbund. – Det hadde ikke vært det samme å sette tusen vanlige laptoper i nett STATSBUDSJETTET kritisk til måten det blir gjort på. budsjettet ble bedre for studentene verk. En tungregnemaskin er laget slik – Dette er langt fra noen seier for etter revisjon. TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD at prosessorer kan «snakke sammen» i [email protected] studentene. Når Stortinget tar barne- – Vi gir all mulig honnør til komi- veldig høyt tempo, sier Jørn Amundsen, hagepengene fra studentboligposten, teen som har lyttet til studentene og som i disse dager skal ta over Elsters verv går studentenes regnestykket i null, forstått argumentasjonen vår når det som daglig leder. Forslaget til nytt statsbudsjett har ført og studentene har i realiteten ingen- gjelder barnehagene, sier NSU-leder – Informasjonen fra de to områdene til ulike reaksjoner hos studentfore- ting å juble for. Jens Maseng. må sammenstilles, fordi været i det ene ningene. Hun mener dessuten at det er feil å Både StL og NSU påpeker at det i området kan påvirke det andre området, – Vi mener at det er feil å flytte midler kutte i studentboligene. I det opprin- år var tredje statsbudsjettet på rad forklarer han. fra en trengende gruppe til en annen, nelige statsbudsjettet var det planlagt som inneholdt kutt i bevilgningene sier leder Katrine Elida Aaland i Studen- bygging av 480 boenheter, mot 580 året til studentbarnehagene. Studenter får tilgang tenes Landsforbund (StL). før. Dette blir nå ytterligere redusert. – Politikerne må nå forstå at forslag Det er imidlertid ikke bare Meteorolo Hun mener at det i utgangspunktet Den andre nasjonale studentor- om kutt i studentbarnehagene er uaksep- gisk institutt som skal behandle data med er positivt at man dropper det varslede ganisasjonen, Norsk Studentunion tabelt. Det har skjedd to år på rad nå, og «Njord». Maskinen har mange bruks kuttet i studentbarnehagene, men er (NSU), mener derimot at det stats- det må ta slutt, sier Maseng.UD områder.
21 TRANSIT 16. januar - 29. januar 2007 På grensen til håp
Hun flyktet fra Burma mer synlige. Resultatet ble at en militær enn thervada-buddisme. Juntaen fore da hun var seks år, men junta kuppet makten under påskudd om trekker denne religionen, og forsøker å at nasjonen var på vei mot en oppløs påtvinge denne på hele Burmas befolk har aldri gitt opp kampen ning. ning. Men ikke alle har gitt etter. for å fortelle verden om Blant de etniske gruppene som hjemlandets skjebne. I Valget fremdeles slåss mot militærjuntaen er I 1962 var Burma et av Asias rikeste land. Shan-folket i nordøst. Shan State Army februar mottar Charm Tong Under miltærjuntaens styre har det blitt kjemper en tilsynelatende umulig kamp Studentenes fredspris i et av verdens ti fattigste, og er i stor grad for uavhengighet fra Burma: Shan-hæren Trondheim. blitt isolert fra resten av verden. For å består av 2000 mann, mot juntaens 400 roe gemyttene etter massakren i 1988, 000. I Shan-området, som grenser til arrangerte diktaturet likevel et demo Thailand, har over 300 000 mennesker Internasjonal utdanning kratisk valg. Mot alle odds vant partiet blitt tvunget til å flykte fra hjemmene National League for Democracy (NLD) sine. De som nekter blir torturert, TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM [email protected] valget med hele 392 av 485 plasser i parla voldtatt eller drept, ofte for å statuere mentet. et eksempel. De fleste av partiets ledere satt 8. august 1988: Tusenvis av mennesker fengslet på valgdagen. Blant de poli Rettighetsarbeidet strømmer ut i gatene i Burma i en fredelig tiske fangene var Aung San Suu Kyi. Shan-jenta Charm Tong er blant de protest mot det undertrykkende militær Hun er datteren til general Aung San, mange som har flyktet over grensen til regimet. De blir møtt med åpen ild, og og for mange representerer hun et nytt Thailand. Hun var bare seks år da forel minst 3000 demonstranter ble drept. håp for demokrati i Burma. Men etter drene hennes sendte henne til et katolsk Militærjuntaen understreket med denne valget ble hun sittende i husarrest de barnehjem fordi de ikke ønsket at hun massakren maktposisjonen de har holdt neste fem årene. Hun sitter fengslet også skulle vokse opp blant juntaen. Men i landet siden 1962. i dag, og NLD har fremdeles ikke fått røttene til Shan-kulturen viste seg å være Fram til 1948 var Burma en britisk mulighet til å danne regjering. sterke hos Charm Tong, og bare ti år etter koloni. Da lyktes General Aung San i at hun flyktet påbegynte hun sitt arbeid å samle landets etniske grupper under Militærjuntaen for å gjøre verdenssamfunnet bevisst på et felles ønske om en uavhengig stat. Militærjuntaen, som i dag kaller seg Shan-folkets lidelser i Burma. Men generalen ble drept i et attentat, for State Peace and Development Sammen med andre Shan-kvinner noe som fikk store konsekvenser for Council, går for å være blant verdens som også har flyktet til Thailand, startet Burma. Landet ble riktignok uavhengig, mest undertrykkende. Regimet preges av Charm Tong et nettverk for Shan-kvinner men hadde verken en demokratisk tradi menneskerettighetsbrudd og overgrep og deres barn. Shan’s Women’s Action sjon eller en samlende lederskikkelse å mot sivilbefolkningen. Spesielt ille er Network (SWAN) har satt fokus på over støtte seg til. De skarpe skillene mellom overgrepene mot de etniske minoritets grepene mot kvinnene i Shan-området landets ulike etniske grupper ble stadig gruppene med annen religiøs tilhørighet som militærjuntaen har klart å skjule for omverdenen. Medlemmene i nettverket fikk fort høre rykter om at militærjun ! BURMA taen har sendt ut leimordere etter dem. Nettverket tvinges i dag til å jobbe i skjul Burma, eller Myanmar som India fordi thailandske myndigheter mener Kina myndighetene selv sier, har en SWANs arbeid ødelegger deres forhold befolkning fordelt på åtte etniske til burmesiske myndigheter. grupper. Av disse representerer Shan-folket ni prosent av Burma befolkningen. Shan-skolen i Thailand En av grunnene til at Charm Tong ble Siden 1962 har landet blitt sendt på barnehjem da hun var liten, var styrt av militærjuntaen State at Shan-kulturen er forbudt i Burma. Peace and Development Council, Thailand Som lærer risikerer man å bli arrestert som undertrykker de etniske for å benytte språket i undervisningen, minoritetene i landet. og historiske bygg og annen kulturarv er for det meste ødelagt av regimet. Det Youth (SSSNY) på den thailandske siden Årets fredsprisvinner Charm Tong Studentenes fredspris deles ut på arbeider for Shan-befolkningens vegne av alle studenter i Norge. finnes få eller ingen muligheter for den av grensen. Skolen gir undervisning i rettigheter. Hun har opprettet en Prisen gis til en student eller oppvoksende Shan-generasjonen til å engelsk og datakunnskap, men fokuserer skole for flyktninger i Thailand, studentorganisasjon som har gjort lære sitt eget språk og bli kjent med sin også mye på toleranse og samarbeid. hvor hun blant annet underviser en innsats for fred, demokrati egen kultur. Etter selv å ha kjent på kroppen hvordan i menneskerettigheter. Hun har og menneskerettigheter, og er Charm Tong har i Thailand fått ni års det er å leve som undertrykket minoritet, også satt søkelys på overgrep mot studentenes motsats til Nobels utdanning, og jobber nå for å gi flere den ønsker hun også andre etniske grupper kvinner i rapporten «Licence to fredspris. samme muligheten. Hun har opprettet enn Shan velkommen til skolen. At så rape» fra 2002. Kilde: ISFiT School for Shan State Nationalities mange studenter deltok i opprøret i 1988
22 www.underdusken.no TRANSIT På grensen til håp
KJEMPER I EKSIL: Mange burmesere har flyktet fra den undertrykkende militærjuntaen. Her et burmesisk demonstrasjonstog i India som krever at Aung San Suu Kyi skal løslates. (Foto: Scanpix).
har medførte at universitetene i Burma fredsforskning (PRIO) og sitter i juryen som våpen i Burma. Burmas situasjon tiden i Burma. Men det hjelper at nok en blr stengt over lengre perioder. Skolen for Studentenes fredspris. Han sier at har fått økt fokus på grunn av henne, kvinne har markert seg internasjonalt i Charm Tong driver har nå uteksaminert kandidaten Charm Tong skilte seg ut på fordi hun har klart å vende sin situasjon arbeidet for å gjøre nettopp det.UD over 100 studenter, og flere av disse risi alle måter, at hun er uredd og fremmer til fordel for sin sak. Hennes brennende kerer i dag selv sine liv i arbeid for fred sin sak på en unik måte. Han trekker engasjement for Burma har gjort at hun og menneskerettigheter. frem at hun i 2005 møtte USAs presi nå tildeles Studentens fredspris. På et vis dent George W. Bush. I en time lyttet går hun i fotsporene til nobelprisvinner Kilder: ISFiT, Den norske Framtiden presidenten hva hun hadde å si om over Aung San Suu Kyi. Burmakomité, frontlinedefenders. Stein Tønnesson er leder for Institutt for grep mot kvinner og bruken av voldtekt Det er vanskelig å se lyst på fram org, fokuskvinner.no, time.com.
23 BETENKNINGSTID 16. januar - 29. januar 2007 MIN STUDIETID
MARIT ARNSTAD 44 ÅR Kunnskapens utfordring Forum for kunnskaps- Hvordan slår dette ut i utdannings- historie vil bevare ekte sammenheng? Personlig sett er jeg svært bekymret for Styreleder ved NTNU. Tidligere parla- kunnskap. Utviklingen av utviklingen blant en del av studentene på mentarisk leder for Senterpartiet informasjonssamfunnet noen av de fagene jeg har best kjennskap byr på utfordringer. Kvasi- til. De tror at man ikke behøver pensum Hvorfor valgte du akkurat juss? litteratur, men heller kan hente det man Nja, det var vel litt tilfeldig, i grunn. kunnskap er et problem trenger fra nettet. Det kan være både Det stod mellom sosialøkonomi og også blant studenter, ifølge uhyre farlig faglig sett og studiemessig juss, to fagfelt som begge interes- historieprofessor Steinar ineffektivt. Det er mulig å ende opp med serte meg veldig. Så falt jeg til slutt et salig sammensurium av kvalitet og ned på juss. Supphellen. fullstendig kvasikunnskap. Vi er nødt til å finne metoder for å kvalitetssikre det Hvordan var studietiden din? KUNNSKAP stoffet vi velger å bruke kostbar tid på, og Det ordet som passer best, er nok TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING det må studentene selv være med på. ustrukturert. Jeg var nok ikke den [email protected] som var mest å se på skolen. Jeg var ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER Er problemet utbredt blant aktiv i en del organisasjoner utenom, studenter? og brukte mye mindre tid på lesesal Du har tidligere uttalt at det er viktig å Hvor utbredt det er, er det vanskelig å og forelesninghaller enn det jeg ser være kritisk til kunnskap. Hvorfor? påstå noe om, men det er ille nok at det dagens studenter gjør. Det har alltid vært viktig å være kritisk finnes og at det trolig er voksende. Jeg til alt som blir presentert som kunnskap. tror det er flere enn meg som stadig blir Vil du si du var en flittig student? Med den flom av informasjon vi i dag forskrekket over hvor lett og ukritisk Ja, det vil jeg. I perioder var jeg nok blir utsatt for, er det viktigere enn noen studenter plukker opp informasjon som veldig flittig. gang ikke å la seg lure til å akseptere de godtar uten videre. Dessuten benyttes – Snakker vi skippertak her? feilaktige ting. Dette kan være teorier kostbar studietid på arbeid med ubru Ja, det gjør vi. som bare er fantasier, løse påstander, kelig stoff av forskjellig slag. antagelser og fullstendig udokumenterte Har du et beste minne fra tiden? utsagn. På internett, for eksempel, blir Er da internett et dårlig redskap? Tiden jeg brukte hos Jurk er nok det jeg det gitt plass til utrolig mye som kvali På ingen måte! Internett er et fantas ser tilbake på som de beste minnene. fiserer til slike karakteristikker. tisk redskap som må utnyttes, men – Jurk? her trengs metoder for kvalitetssik Juridisk rådgivning for kvinner, en Hva kan vi gjøre med dette? ring og studieeffektiv bruk, og bruken organisasjon som ble drevet av oss Jeg mener det er helt nødvendig å utvikle må balanseres i forhold til arbeid med juriststudenter. Hos oss var det et en evne til å vurdere, kritisere og sortere. annen litteratur. veldig godt miljø, og det var Jurk som Det er ikke alltid enkelt, men kunnskap hjalp meg til å komme over en litt tøff må alltid kvalitetssikres. En må alltid ha Hvis man så skal benytte «ekte» kunn- periode. Det drev meg framover, og med seg spørsmål som: «Hvordan vet skap, hjelper det kanskje å vite hva det gjorde at jeg klarte å gjennomføre du dette?», «Hvilke kilder har du?» og er. Hvordan kan ordet defineres? studiene. «Hvordan og hvorfor har denne kunn Det lar seg neppe gjøre å gi en entydig skapen framkommet?». Det er uhyre lett definisjon på kunnskap. I Forum for Enn et verste minne? å bli ført på avveier og dyrke både svært kunnskapshistorie har vi vært opptatt Kanskje ikke et enkeltminne, men tvilsomme synspunkt og fordommer. av at det finnes mange kunnskapsformer det verste med studietiden var nok og kunnskapskulturer som stadig er i mangelen på sosialt studiemiljø i endring. I den vestlige kunnskapstradi Oslo. STEINAR sjonen har «teoretisk kunnskap», gjerne SUPPHELLEN uttrykt i internt fagspråk, tradisjonelt Noen råd til dagens studenter? hatt høy prestisje, mens for eksempel Ja, det har jeg vel. Dagens studenter er 67 ÅR håndverkskunnskap og ulike typer utsatt for et helt annet krav enn det vi «praktisk kunnskap» har hatt mindre hva det kan bety når enkelte kunn var, og de må nok jobbe mye mer. Selv status. I senere år har vi også fått begrepet skapsformer eller konkrete fag- og om det kan være slitsomt, tror jeg det «taus kunnskap» om ulike typer av kunnskapsområder blir gitt høy er bra. Man trekkes igjennom studie- Professor i historie ved NTNU yrkeskunnskap. Ulike kunnskapsformer prestisje. Da vil oppvoksende gene løpet. På tross av at dette tar mye tid og har ulik betydning for utviklingen av det rasjoner søke spesielle kunnskapsfelt, energi, tror jeg det er viktig å få med seg Prosjektleder for Forum for kunnskaps- samfunn vi lever i. mens andre felt får dårlig rekruttering noe av det sosiale som studietiden har å historie. eller blir helt neglisjert. Verdifull kunn by på. Særlig her i Trondheim hvor man Hvordan kan neglisjering av én type skap kan gå tapt. faktisk har muligheter for slikt. Har norsk og europeisk historie kunnskap slå ut? 1500-1800 som spesialfelt. Hvilken kunnskap et samfunn satser Men vil vi beholde all kunnskap? Av Trygve Larsen Morset på, får betydning for hvordan dette Både ja og nei. I et historisk perspektiv, samfunnet utvikler seg. Tenk bare på viser det seg stadig at noe som i en
24 www.underdusken.no BETENKNINGSTID Kunnskapens utfordring
periode var betraktet som førsteklasses hvilke andre måter er dette et viktig oppmerksom på at det ved NTNU, fagutvikling, kunnskapsforståelse, kunnskap, viste seg å være falsk. Et kunn fagfelt? særlig ved det gamle NTH, eksisterte kunnskapsfomidling og mye annet, skapsfelt som medisin kan gi mange gode For å forstå både vårt samfunn i dag og et svært interessant materiale for og bør tilrettelegges både for under eksempler på det. Behandlingsmåter vår historie er kunnskapshistorie viktig. kunnskapshistorien, nemlig det vi visning og forskning. som en gang hadde posisjon som de Spørsmålene omkring skaping, formid kaller universitetshistoriske samlinger. beste på feltet, ble senere betraktet som ling og bruk av kunnskap i ulike former Dette består av konkret undervisnings- Og dette arbeidet kan ha betydning livsfarlige for pasienten. Selv om denne – og hvilken skiftende rolle denne kunn og forskningsmateriale som har vært for NTNU? kunnskapen ikke trengs for å behandle skapen har hatt både lokalt, nasjonalt og i bruk de siste hundre år. Vi fikk satt Ja, det er jeg sikker på at det har. Det er sykdom, har den vitenskaps-, kultur- og globalt – er svært nyttige. i gang en liten redningsaksjon, og verdifullt å ha kunnskap om sin kultur kunnskapshistorisk verdi. er veldig fornøyde med at det langt og sine røtter. Internasjonalt foregår det Har du et godt eksempel? på vei lyktes. Dette materialet doku en omfattende aktivitet på feltet, og her Du jobber med kunnskapshistorie. På Ja, Forum for kunnskapshistorie ble menterer både vitenskapsutvikling, vil NTNU kunne ha noe å tilby.UD
25 MENINGER 16. januar - 29. januar 2007 SIVERT FRØSETH ROSSING Kronikk og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Meninger [email protected] Frist: Torsdag 25. januar NTNUs ledelse ønsker full åpenhet om Rosenborg-saken Gjør det meste ut av studietiden din
Velkommen tilbake til et nytt semester! Nytt semester betyr en ny sjanse til å bli med på Studentersamfundet!
Nå søker mange av husets gjenger nye folk til en mengde spennende stillinger:
Vil du drive med journalistikk, kinodrift, praktisk informasjonsarbeid, bartending, amatørradio, grafisk design, kokkelering, webutvikling, booking av band og DJs, konseptplanlegging, TV- eller radioproduksjon, teater, markedsføring, eller videoeffekter? ØNSKER ÅPENHET: Undersøkelser pågår nå for å finne ut om miljøet i Rosenborg-laboratoriene var kreftfremkallende.Rektor Torbjørn Digernes tar gjerne imot henvendelser om saken. KREFTSAKEN som denne saken gjelder ligger 20-30 undersøkelser blir klare, vil vi informere saken. Om du ønsker, kan du også få år tilbake i tid, og skjedde i laboratoriene alle berørte via de kanaler vi rår over. tilbud om samtale med kvalifisert perso JA? Da er det bare å gå inn på www.samfundet.no/opptak, for informasjon og søknad. Torbjørn Digernes på Rosenborg, som blant annet huset NTNUs ledelse ønsker full åpenhet nell, og vår HMS-seksjon (Helse, Miljø Rektor ved NTNU Kjemisk institutt, Botanisk institutt og om alle forhold i denne saken, og anser og Sikkerhet) kan gi råd om en eventuell Zoologisk institutt. En undersøkelse i det som positivt at vi nå blir gjenstand legeundersøkelse. 1998 konkluderte med at man så langt for en uavhengig granskning. Vi stiller Vi har trygge laboratorier i dag. Til Vi sees på intervju! NTNUs ledelse tar oppslagene i mediene ikke hadde holdepunkter for at det i den alt relevant personell og alle våre arkiver slutt vil jeg understreke at det har skjedd om krefttilfeller som kan ha sammenheng aktuelle gruppen nå finnes noen påvi til rådighet, både for granskningsut mange forbedringer både av lokaler og med opphold i våre tidligere laborato selig helseskade som kan relateres til valget som regjeringen vil nedsette og sikkerhetsarbeid ved NTNU siden 1960- rier på Rosenborg meget alvorlig. Jeg vil tidligere arbeidsmiljømessige påvirk for det rådgivende medisinske ekspert og 1970-tallet. Laboratorievirksomheten uttrykke min dype medfølelse med dem ninger i laboratoriene ved Botanisk utvalget som Kunnskapsministeren har er flyttet til et nytt realfagsbygg som som har mistet sine kjære i sykdom. institutt. nedsatt. åpnet i 2000. Disse laboratoriene holder NTNU er, og skal være, en god Statens arbeidsmiljøinstitutt gjen Kontakt oss. Jeg vet at medieopp den høyeste standard. Helse-, miljø- og arbeidsplass og et godt studiested. nomfører for tiden en undersøkelse slagene den siste uken har ført til mye sikkerhetsarbeid, håndtering av avfall Søknadsfrist er 26. januar - www.samfundet.no/opptak Ansattes og studenters helse og sikkerhet sammen med Kreftregisteret og Arbeids diskusjon og sikkert også uro blant tidli og opplæringen i laboratoriearbeid er er overordnet alle andre hensyn. Som medisinsk avdeling ved St. Olavs gere studenter og ansatte på Rosenborg. satt i system. Ut fra den kunnskap vi rektor forsikrer jeg derfor at vi skal gjøre Hospital. Den vil forhåpentligvis gi ny Alle som mener at de kan ha blitt utsatt har i dag, er derfor helserisikoen ved å alt som er i vår makt for å bidra til at alle informasjon om eventuell overhyppighet for farlig eksponering i disse laborato arbeide i våre laboratorier nå svært lav. berørte får nødvendig oppfølging. basert på de data som er tilgjengelig nå. riene, kan ta kontakt med NTNU. Hos Studenter og ansatte skal derfor trygt Undersøkelser pågår. Hendelsene Så fort resultatene av denne og andre oss vil du få ytterligere opplysninger om kunne studere og forske hos oss.
26 Gjør det meste ut av studietiden din
Velkommen tilbake til et nytt semester! Nytt semester betyr en ny sjanse til å bli med på Studentersamfundet!
Nå søker mange av husets gjenger nye folk til en mengde spennende stillinger:
Vil du drive med journalistikk, kinodrift, praktisk informasjonsarbeid, bartending, amatørradio, grafisk design, kokkelering, webutvikling, booking av band og DJs, konseptplanlegging, TV- eller radioproduksjon, teater, markedsføring, eller videoeffekter?
JA? Da er det bare å gå inn på www.samfundet.no/opptak, for informasjon og søknad.
Vi sees på intervju!
Søknadsfrist er 26. januar - www.samfundet.no/opptak
MENINGER Tidsskrift-frie bibliotek er mulig FORSKING bokkjøp i sine budsjetter. En av innholdet i artikkelen kan via Universitetsbiblioteket sin seg med hele pakken, men det stadig større del av de omtalte brukeren kjøpe artikkelen elek hjemmeside, med direkte elek kan vise seg å være lønnsomt. Viggo Pedersen Informasjonsmedarbeider ved UBiT midlene bindes opp i abonne tronisk på nettet. Dette er også tronisk levering til brukerne. Brukerne tilpasser seg. En ment på tidsskrift og databaser, mulig med Elsevier, Blackwell Brukeren kan via «SFX», en studie fra University of Pitts som er sterkt utsatt for prisstig og andre forlag sine publika link-server som hjelper til med burgh (King et al, april 2004) ning og valutasvingninger. sjoner. å navigere gjennom ressurser, viser at de vitenskapelig ansatte Denne utfordringen kan imid Infrastrukturen finnes. gis mulighet for å laste ned eller i stadig større grad finner arti Vitenskapelig informasjon er lertid møtes med noen enkle Det finnes en rekke handels kjøpe artikkelen, alt ettersom klene de leser ved onlinesøk. et gode forbeholdt dem som tiltak. løsninger der brukerne kan NTNU har abonnementavtale De ansatte leser også dobbelt kan betale. Tilgang til mange «Pay per view.» Å skaffe få tidsskriftartiklene direkte eller ikke. Ansatte og studenter så mange artikler nå som for av artiklene som publiseres i tidsskriftartikler «just in time» levert elektronisk. Anskaf ved NTNU kunne tilbys en 25 år siden. Samme studie kvalitetssikrede vitenskapelige i stedet for «just in case», kan felsen av artikkelen blir en differensiert kvote med arti indikerer at studenter og tidsskrifter koster NTNU rundt være en løsning. En stor del sak mellom brukeren og leve kler som de kunne laste ned ansatte i liten grad oppsøker 50 millioner kroner i året. av artiklene som publiseres i randøren av artikkelen. Flere på NTNU sin regning. det fysiske biblioteket for å Av NTNU sin bevilgning på de vitenskapelige tidsskriftene forskere jeg kjenner i inn- og Finansieringen av ordningen finne de tidsskriftartiklene de 124 millioner kroner til Univer leses lite eller ikke i det hele tatt, utland skaffer seg den infor kan komme fra de midlene som trenger, nå som de får tilgang sitetsbiblioteket i 2005, ble cirka slik at det ikke er nødvendig masjonen de trenger på denne blir tilgjengelig når tidsskrifta til artiklene elektronisk. De 37 millioner brukt på litteratur å abonnere på tidsskriftene. måten. I næringslivet er dette bonnement sies opp. Basert på vitenskapelig ansatte sparer og cirka 57 millioner til å lønne Brukerstatistikk på nedlastede en mye brukt løsning. brukerstatistikk kan NTNU si der omtrent 20 timer per år bibliotekets 143 ansatte. IVT, elektroniske artikler viser at det Store deler av infrastruk opp de tidsskriftene som brukes per ansatt (totalt cirka 50 000 NT og DMF bruker sannsyn er slik. turen som skal til for å få til minst. Det kan by på problemer timer) ved å få tidsskriftartikler ligvis minst åtte millioner i året Artiklene kan søkes frem en slik direkte levering av dersom tidsskriftet er en del tilgjengelig elektronisk på sin av sine fakultetsbevilgninger til i store fagdatabaser som tidsskriftartikler, er allerede av en pakke. Ofte kan ikke ett datamaskin. litteratur. I tillegg setter mange Compendex, Web of Science, etablert ved NTNU. Tids enkelt tidsskrift sjaltes ut fra en Muligheten ligger der for den institutter av store summer Google Scholar eller andre. skriftartikler kan skaffes direkte pakke – prisen er den samme som vil benytte seg av den. på tidsskriftabonnement og Etter å ha lest sammendraget fra kommersielle leverandører uansett. Man må derfor kvitte Perspektivemner gir Finansielle tjenester NETTDEBATT EiT/Opptak til gode sivilingeniører! – også til fattige? høyere utdanning Studenttinget behandlet hvilket grunnlag mener Berge Hun hadde i ti år tigget ved det PERSPEKTIVEMNER MIKROFINANS begge disse sakene ved at disse har gjort et dårlig valg? samme gatehjørnet, for å få nok Kathrine Skretting Stein Bjarte Kalviknes og Kristin forrige studenttingsmøte. Dekan, Det historisk-filosofiske fakultet Som sivilingeniører er det ikke Beckstrøm til å dekke mat og husly for seg Jeg stemte imot/blankt ved usannsynlig at studentene vil Act Now 05/06 og sin familie. I dag har hun den endelige avstemning. komme til å arbeide i utlandet, ved hjelp av Strømmestiftelsens Opptak til høyere utdan- I Under Dusken nr. 16 (21.11.06) gjøre forretninger med folk som Å være fattig er å mangle lån en liten bedrift gående. Hun ning er en sak som angår påstår Stig Berge at «De ikke- ikke snakker norsk, og kanskje muligheter. Midt oppe i fattig begynte i det små: dersom hun hva som skal gi ekstra poeng tekniske emnene, inkludert bare dårlig engelsk. Å kunne dommens «onde sirkel» er man sparte en shilling selv, fikk hun ved opptak til norsk høyere Eksperter i team, er noen av de lese faglitteratur på andre språk avhengig av noen utenfra for å låne to shilling av Strømmestif utdanning. Jeg ønsker ikke dårligste fagene ved NTNU». enn engelsk vil også være en komme ut av den. Mikrofinans telsen. Det startet med innkjøp at siviltjenste skal sidestille Jeg er uenig. EiT skal jeg ikke fordel. Språkkunnskaper er benytter seg av de fattiges vilje av en stor fisk som hun solgte, med militærtjeneste. mene noe om i denne sammen svært viktig i verden i dag, og og evne til å forandre sin egen og i dag har hun blitt fiske Vegardau hengen, men høstsemesteret de 750 teknologistudentene har virkelighet. grossist. Clarice er med i en 2006 valgte i alt 750 teknolo gjort et godt valg. Stig Berge har Sparebanker har i lang tid lånegruppe. Medlemmene har Siviltjeneste er da like mye gistudenter språkemner som ikke grunnlag for sin generelle vært et kjent begrep på våre alle lån og garanterer økono oppofring som verneplikt er. En gjør en jobb for samfunnet perspektivemner. De ville heve påstand om dårlige fag. Den egne breddegrader. I trange misk for hverandre i tilfelle i begge tilfeller, og så vidt kompetansen sin i for eksempel er da heller ikke begrunnet på tider har man på tross av liten den ene forretningen slår feil jeg vet får man like dårlig tysk, fransk eller italiensk. På noen som helst måte. inntekt kunne ta opp lån til eller hvis alvorlig sykdom betalt. bolig og til oppstart av bedrifter. inntreffer. STM UD RETTER Fattige i u-land var lenge uten I forbindelse med fredspris Faanes, nyvalgt studenttings- denne muligheten. De hadde utdelingen er fokuset i disse (Innleggene er forkortet.) I Under Dusken nr 16, 2006, representant. Innlegget «Legge ikke midler som beviste at dager på Mohammed Yunus er HiST-student Anders Berget ned konten ?!» skulle være de kunne tilbakebetale et lån. og hans store innsats. Det er kreditert hele tre leserinnlegg: signert de studenttillitsvalgte Gjennom mikrofinans har man heldigvis flere som engasjerer SMS-TJENESTE «Brød eller sirkus; å skape alter- på sivilingeniørstudiene. Det gitt fattige muligheten til å ta seg for samme sak. Mikrofi nativer», «Legge ned konten siste innlegget var skrevet av opp små lån likevel. Tilbake nans er på ingen måte å gi noe Si din mening på SMS! ?!» og «Klatrende andunger Anders Berget, så denne signa- betalingsraten viser seg å være gratis bort. De fattiges evner Send TIL DUSKEN i jungelen». Innlegget «Brød turen var faktisk riktig. Under svært høy. og ressurser bør ikke under + DIN MENING til 2002. eller sirkus; å skape alter- Dusken beklager feilene på det «Clarice», ei middelaldrende vurderes. De, som oss, bør gis nativer» var skrevet av Einar sterkeste. dame som holder til i Nairobi i mulighet til investeringer og Pris kr. 3 Kenya, manglet disse midlene. verdiskapning.
29 KRONIKK 16. januar - 29. januar 2007 En krone her og en krone der…
innsats for fred og menneskerettig I 2001 opprettet hun en skole i Nord- hva har Charm Tong med prisen på heter. Bak Studentenes Fredspris står Thailand hvor hun fremdeles tar i mot kaffe å gjøre? alle norske studenter, og representanter unge flyktninger fra Burma. Hun gir Et av initiativene Studentens Freds MARTIN SVARVA fra både Norsk Studentunion og Studen dem i utdanning innenfor engelsk, data pris har satt i gang for å finansiere prisen tenes Landsforening sitter i komiteen og menneskerettigheter. Tong er også på 50.000 norske kroner, er kaffeak KRONIKK som bestemmer vinneren. Årets utdeling grunnlegger og medlem i Shan Women’s sjonen. Fra 15. januar til 25. februar President ISFiT 2007 finner sted 23. februar, under den Inter Action Network, som blant annet har koster kaffen i Trondheim, og ved en nasjonale Studentfestivalen i Trondheim avdekket og dokumentert 173 tilfeller av rekke andre utdanningsinstitusjoner i (ISFiT). Vinneren er 25 år gamle Charm systematisk voldtekt og andre former for Norge, en krone mer enn vanlig. Denne Den kaffetørste student har kanskje alle Tong fra Burma. seksuelle overgrep fra juntaens soldater. kronen går uavkortet til fondet for rede lagt merke til at prisen på kaffe hos Charm Tong er en enorm inspira Hun har til og med vært i personlig møte Studentenes Fredspris, som skal sikre SiT plutselig har steget steget med en sjonskilde og et levende bevis på at alle med George W. Bush og orientert om at norske studenter også i framtiden har krone denne uken. Er du ekstra obser kan gjør en forskjell, så lenge man ikke situasjonen i Burma, noe svært få privat muligheten til å gi støtte og anerkjen vant, vil du også ha fått med deg at dette gir opp håpet. Allerede som 16-åring personer får mulighet til. nelse til medstudenter som lever i en ikke skyldes en ny indeksregulering av jobbet hun aktivt i menneskerettighets Til tross for håpløse forutsetninger helt annen situasjon enn oss. prisene. Årsaken er nemlig den såkalte grupper i Nord-Thailand. Som 17-åring og lav ressurstilgang, har Charm Tong Kaffeaksjonen er også viktig fordi kaffeaksjonen for Studentenes Freds reiste hun til Genève for å snakke til aldri gitt opp å nå sine mål. Hennes mot den gir hver enkelt student i hele landet pris. United Nations Commission on Human og evne til å drive seg selv videre har muligheten til å bidra direkte til Studen Studentenes Fredspris deles ut annet Rights, hvor hun fortalte om militær gitt henne en autoritet hinsides hennes tenes Fredspris. En krone her og en hvert år til en student eller en student juntaens herjinger foran et publikum unge alder, og er på alle måter en verdig krone der utgjør liten forskjell for oss, organisasjon som har gjort en særlig som også inkluderte juntamedlemmer. vinner av Studentenes Fredspris. Men men det betyr alt for de som mottar prisen. Et eksempel er studentorgani sasjonen ACEU i Colombia, som vant i 2005. Denne høsten har de opplevd en rekke bortføringer, forfølgelser og volds handlinger. To sentrale medlemmer har blitt funnet skutt og drept, rett og slett likvidert, utenfor sine egne hjem. Grunnen til at vi i Norge får høre om slike overgrep og kan reagere, er nettopp Studentens Fredspris. Dessverre er det fortsatt slik at de færreste blant oss har hørt om Studen tenes Fredspris, selv om den deles ut på vegne av alle norske studenter. Kaffeak sjonen er en gyllen mulighet til å rette på dette. Det er nemlig svært få ting som er viktigere for studenter enn kaffen, derfor er også kaffeprisen en tema som lett skaper debatt. Vi har som mål at alle som spør seg hvorfor kaffen har blitt dyrere, også skal få et umiddel bart svar på dette gjennom trykksaker og godt opplært kantinepersonell. På THE STUDENT denne måten blir kaffeaksjonen langt PEACE PRIZE mer enn bare en krone her og en krone der, den bidrar tvert imot til en betydelig bevisstgjøring av norske studenter. Jeg skal i hvert fall drikke min kaffe med god samvittighet i januar og februar, og det burde du også gjøre. Gjennom kaffeaksjonen bidrar du direkte til å støtte medstudenter som lever og arbeider under forhold vi knapt kan fore stille oss. De trenger denne hjelpen, og de trenger hver eneste krone vi kan avse.
Send inn kronikkforslag til [email protected]
30 REPORTASJE r INNHOLD 32 VOKSENDE GRüNDERGLEDE
- NTNU satser stort på dyrking av gründer- spirer. Kunnskap skal redde oss når oljen tar slutt.
36 RETTENES HERRE
- Han er kokken som flyttet fra havet og opp i høyden. Per Magne Krangnes har viet sitt liv til sultne studenter.
40 EN HVERDAG PÅ STRANDA
- På Sunnmøre ligger fabrikken som forer en hel generasjon. To millioner Grandiosa holder Norge gående i to uker.
32
31 REPORTASJE [Nyskaping] TEKST: JOHAN KETIL SKODJE, HANNAH GITMARK OG TRYGVE LARSEN MORSET FOTO: BIRGER JENSEN Il Tempo Gigante Trondheim er best i klassen på nyskaping. På NTNU blir gode ideer til virkelighet i høy fart.
eg vil understreke hvor stolt jeg er, sier rektor foren er åpenbar. Frøene er ideer, plantene er bedrifter, Workshop, en verdenskjent konferanse for opprettelse av med hevet hode. planteskolen er NTNU. nye bedrifter basert på kunnskap fra universitetene. Konfe- – J Han ser utover forsamlingen. I det ransen ble startet av studenter ved Massachusetts Institute ærverdige hovedbygget på Gløshaugen er pressefolk og VIL BRUKE STUDENTER. Innovasjon og nyskaping har of Technology (MIT), og har gått sin seiersgang rundt om næringstopper kalt sammen til lunsj. Rekesmørbrød og de siste årene blitt en sentral oppgave for universitetene, på de største universitetene i verden. roastbeef står på menyen. Noe viktig er i emning. Global en oppgave Digernes har gått løs på med stor iver. Etter Nye bedrifter trengs, skal vi tro leder for NTNU Senter Startup Workshop kommer til NTNU. at den nye patentlovgivningen ga NTNU rettighetene til for Entreprenørskap, Sigmund Waagø. En kjent teori er – Dette er et kvalitetsstempel for universitetet. Et univer- de ansattes forskningsresultater, ble Technology Transfer at halvparten av arbeidsplassene vi trenger i 2020 ikke sitet som legger stor vekt på nyskaping og innovasjon. Office (TTO) opprettet. TTO skal hjelpe de ansatte med å er skapt ennå, og Waagø er langt på vei enig. Han peker Rektor Torbjørn Digernes er behersket, men tydelig kommersialisere sine patenter. Rektor innser at det er blant annet på at det vil bli et felles Nord-Europeisk kraft- ivrig. Han snakker om planteskoler, om små frø som blir begrenset hvor mange professorer som kan starte egne marked, med den følge at kraftprisene i Norge over tid vil til ruvende trær. Han viser med håndflatene hvordan man bedrifter, de trengs på NTNU. stige vesentlig. Dette vil sannsynligvis gå hardt utover den må så i organiserte rekker, forklarer nødvendigheten av – Studenter har vi flere av, i tillegg er de yngre og mer kraftkrevende industrien. at plantene får vokse seg sterke før man setter dem ut. engasjerte. De er ideelle gründere, forklarer han. – Dette, kombinert med at oljeproduksjonen over tid Hvordan trær av og til blir for store for de trønderske skoger NTNU satser på entreprenørskap blant studenter og kommer til å gå ned, vil føre til at mange nye arbeidsplasser og må flytte til svære skoger rundt om på kloden. Meta- har jobbet hardt for å få være vertskap for Global Startup må skapes de neste tjue årene, forklarer han.
(Over) FRAMTIDSVISJON: Kunnskap er framtidas levebrød når oljeproduksjonen synker og kraftprisene øker, mener Sigmund Waagø i sin spådom for 2020. (Venstre) GARTNERE: f.v Olaf Prestvoll (Innovasjon Norge), Bjørn Brekne (Statoil) og Arnstein Helland (Sparebank1) vil hjelpe rektor Torbjørn Digernes (bak) med NTNUs gründersatsing.
32 [Kjedelig forsmedelig] REPORTASJE
! GRÜNDERJUNGELEN
Start NTNU Studentorganisasjon som jobber for å spre interesse for, og kunnskap om, nyskaping. ENERGISKE: Kreativiteten kjenner ingen grenser når (fra v.) Knut Reistad, Halvor Gregusson og Konrad Fagertun Organisasjonen jobber opp mot fagmiljø, “brainstormer” en forretningsidé ved NTNUs entreprenørskole. næringsliv og virkemiddelapparat. De har et tett samarbeid med mange aktører og fungerer som et kontaktnett for studentene. Start NTNU og Start HiST er regionale deler av det landsdekkende Start Norge.
Når oljen og strømmen tar slutt, er det kunnskap vi skal – De som sitter med de gode ideene har ofte ikke de Innovasjonssenteret Gløshaugen leve av. Det skal universitetene sørge for. NTNU har satt i nødvendige kunnskapene om forretningsplaner og tilret- Fungerer som en rugekasse for å gi nyoppstartede verk mange tiltak for å skape arbeidsplasser av kunnskapen telegging for å kunne sette i gang. En idéinnehaver som bedrifter en myk overgang til næringslivet. Et sin, et av dem er en skole i entreprenørskap. jobber med et prosjekt litt på si, vil for eksempel nøle med samarbeid mellom NTNU og SINTEF. å la prosjektet gå ut over arbeidet. Professorer og andre ENTREPrENØRSPIRER. I en blå sofa på Gamle Fysikk sitter vitenskapelige ansatte har jo ofte en god årslønn å tape NTNU Technology Trasfer Office (TTO) Bidrar med hjelp til å kommersialisere forskning fra tre studenter. I andre enden av rommet står en rød sofa på å vie seg fullt og helt til ideene sine. Som studenter har forskningsmiljøene ved NTNU. som synes å ha litt problemer med å henge sammen. vi ikke dette problemet, og slik sitter vi i en god posisjon – En av de første oppgavene vi fikk da vi begynte på til å kommersialisere og utvikle et produkt videre. Selve Entreprenørskolen Entreprenørskolen, var å skaffe en sofa til kontoret. Resul- ideene kommer altså ikke nødvendigvis fra oss selv, vår 2-årig masterstudium ved NTNU, åpent for tatet ble ikke så bra, humrer Halvor Gregusson, og peker i oppgave blir mer i retning av å finne ut om ideene er gjen- studenter med 3-årig teknologisk bakgrunn. retning av de rødfargede møbelrestene. nomførbare, og så eventuelt sette dem ut i livet. Studentene lærer om kommersialiseringen av Gregusson tok i sommer steget over til Entreprenør- Trespannet tegner og forklarer på tavla, som fort endrer teknologi, der studentene i utgangspunktet beholder sin teknologiske profil. skolen, etter tre år på en sivilingeniørlinje på Gløshaugen. farge fra grønn til kritthvit. Det samme valget tok Knut Alexander Reistad og Konrad – Det ligger et hav av brukbare ideer og venter på oss Global Startup Workshop (GSW) Fagertun. i kunnskapsmiljøet i Trondheim. Mange av disse oppstår En internasjonal konferanse som tar for seg De tre forteller at studiene de gikk på før var veldig som et biprodukt av diplom- og doktorgradsarbeider, der forretningsplankonkurranser som et av flere fastlagte, og at de nå virkelig får rom for kreativiteten forfatterne enten ikke har tid til å utvikle ideen sin, eller at virkemidler for å fremme nyskaping. sin. Iveren lyser av treerbanden mens de forteller at denne de rett og slett ikke ser potensialet i den. Det finnes mange utdanningen gir den avgjørende motivasjonen for at de Reodorer her i landet, men i Flåklypa måtte jo Reodor få NTNU Senter for entreprenørskap En del av Institutt for industriell økonomi og skal komme seg opp av startgropa og lykkes med bedrift- hjelp før ideen hans kunne utnyttes, gliser Fagertun før teknologiledelse. Tilbyr ulike typer kurs og sideen sin. De prater i munnen på hverandre og kjemper han siterer en av sine lærebokforfattere: nyskapingsprogrammer som Take off (gründer- om taletid. Gregusson vinner. – An A-team with a B-idea will always beat a B-team lynkurs), Gründerskolen (utplassering hos en – Det første året bruker vi mye tid på å finne ideer, teste with an A-idea! nystartet bedrift i utlandet) og Venture Cup hvilke som er best, og så lage en forretningsplan. Gregusson utdyper at en idé i seg selv ikke er nok. (Forretningsplankonkurranse som kan tas som eget Knut Alexander Reistad stjeler ordet, og forteller at – Det er naivt å tro at en god idé selger seg selv. Man fag). entreprenørspirene er i en særstilling. må klare å markedsføre teknologien for å finne inves-
33 REPORTASJE [Nyskaping]
torer. Å få en idé kan være både vanskelig og lett, men å – I fjor vant vi Venture cup, både regionalt og nasjonalt, kekunst. Heldigvis har de blitt medievante etter suksessen, gjennomføre den og skape en bedrift er kanskje vanske- Teknas innovasjonspris, og ble kåret av Connect Norge til og legger seg kjapt på en enklere forklaringslinje. ligst. Det er her vi har vår ekspertise. den beste bedriften som har deltatt i Connect Springbrett – Vi produserer lydabsorbenter i harde materialer som Det er lett å se på Gregusson at han har mer på hjertet. gjennom 5 år, forteller Pål Ove Henden. fjerner etterklang i rom. Alle tror de må ha noe mykt, et Desibelnivået øker markant når han utbryter: – Nei nå tror jeg du blander, parerer Bjørn A. Fløtre. slags fibermateriale, men problemet med disse er at de – Og hvem er det egentlig som er entreprenøren i – Vi vant da vel ikke Venture cup nasjonalt, gjorde vi avgir støv, samler fukt og kan danne sopp og råte, forklarer Flåklypa? Reodor hadde ideen, mens Sheik Ben Redic Fy vel? Fløtre. Fazan var styrtrik. For å få til noe måtte de forenes, og det – For å si det enkelt er de løsningene som finnes i dag var det Solan som fikk til! rett og slett usunne, oppklarer Henden.
LYDLØSE PRISVINNERE. Man trenger ikke gå langt på Og hvem er det egentlig som SAMARBEID I PERLEPORTEN. Guttene forteller at de og Gløshaugen for å finne noen som har klart nettopp det å tredjemann, Ole Christian Drage, skrev forretningsplan i gjennomføre en idé. Over Perleporten finner vi et knøttlite er entreprenøren i Flåklypa? 2004. Siden har de holdt til ved innovasjonssenteret på kontor nedlesset av ulike typer materiale, som eierne kaller ʻʻ Gløshaugen, til tross for at de avsluttet utdanningene ved det. Rot, som hvermann ville sagt. Her sitter to gutter i universitetet i henholdsvis 2004 og 2005. 25-årsalderen og beklager den dårlige plassen. Guttene er – Jo det gjorde vi, det var DnB nors nasjonale konkur- – Her møter vi likesinnede i et miljø hvor vi lærer å to av tre navn bak DeAmp, en bedrift hvis støydempende ranse vi ikke vant. He, he. Og med det får det vel klare seg, bruke hverandres erfaringer, sier Henden, og trekker fram plater har skapt stor interesse i innovasjonsmiljøet på lands- humrer en tydelig fornøyd Henden. nærheten til fasiliteter og fagmiljø som det viktigste ved basis. På innovasjonssenteret Gløshaugens hjemmesider Når guttene skal forklare ideen bak sitt støydempende senteret. trekkes gutta fram som den mestvinnende bedriften hva fenomen, grunnen til den eventyrlige suksessen, går det i ord – Det er optimalt for oss å være her, legger Fløtre til. innovasjonspriser gjelder. og uttrykk som takhimlinger, talefrekvens, spalting og tryk- På en litt ryddigere kvadratisk flekk lenger ned i gangen
LYDLØST: Pål Ove Henden og Bjørn A. Fløtre selger forhåpentligvis lydabsorberende plater i nær fremtid.
34 [Nyskaping] REPORTASJE
sitter en annen som også refererer til innovasjonssenteret som optimalt, nemlig leder Bjørn-Inge Haugan. – Her rekrutterer vi rett fra akademia – ikke fra nærings- livet. NTNU innser at ansvaret deres ikke bare ligger i formidling og undervisning, men også i tilrettelegging for entreprenørskap, forteller Haugan. Ordfossen stoppes bare av hans egne retoriske spørsmål og et par sekunders stirring ut i lufta som for å svare seg selv. Flere ganger understreker han hvor imponert han er over Trondheims unge gründere. – Jeg er full av respekt og ydmykhet. De er dagens helter!
BEST I NORGE? En telefon til hovedstaden bekrefter Haugans lovord. Siri Bye Guldbækhei Johansen, styre- medlem i Innovasjon Norge, kan fortelle at mange regner den innovative virksomheten i Trondheim som den beste i landet. – Fagene man finner hos NTNU har tradisjon for å tenke produkt mot et spesifikt marked og dermed et kommer- sielt løp, sier hun. Men ikke alle på NTNU er like entusiastiske. – Dette stemmer i aller høyeste grad for de teknologiske miljøene, men det er mindre fokus på samfunnsvitenskape- lige og humanistiske fag, sukker Anne Karine Nymoen. Hun er dragvollstudent, kvinne og nestleder i Start NTNU – en sjelden kombinasjon. – I Oslo finnes en egen inkubator (betegnelse på innovasjonssenter. journ. anm.) for humaniora og samfunnsvitenskapelige fag. Inkubatoren på Gløshaugen er i utgangspunktet åpen for både Gløshaugen og Dragvoll- studenter, men i løpet av de seks årene senteret har vært i drift har det bare vært én eneste bedrift med utgangspunkt i campus Dragvoll tilknyttet senteret, fortsetter hun. – Det meste av NTNUs satsing på nyskaping er situert på Gløshaugen. Vi har for eksempel ikke noe alternativ til entreprenørskolen på Dragvoll, forklarer Nymoen. Hun forteller videre at i Start NTNU er bare 2 av 25 medlemmer fra campusen. – Det er for lite, og vi håper å få flere dragvollere inn i organisasjonen ved neste opptak i slutten av januar, stad- fester Nymoen. Noen bedrifter har likevel sprunget ut fra Dragvoll. Både kjente som Klapp Media og mindre kjente virksomheter som Point Carbon har sitt opphav på campusen. Sistnevnte ble startet av blant andre dragvollstudent Jørund Buen i 2000. Bedriften er i dag verdensledende i analyser av markedet for klimagasskvoter. Buen fikk god drahjelp fra NTNU i oppstarten av sin bedrift, men han savner også et (Over) ENTUSIASTISK: Bjørn Inge Haugan, leder for innovasjonssenteret Gløshaugen roser Trondheims unge gründere. større fokus på ikke-teknologiske fag i innovasjonsmil- (Under) DRAGVOLL: Nestleder Anne Karine Nymoen i Start NTNU ønsker mer fokus på samfunnsvitenskapelige og jøene på NTNU. humanistiske fag ved NTNUs innovasjonsløft. – Det virker som en utbredt holdning både blant poli- tikere og forskningsbyråkrater at innovasjon kan måles i antall muttere og skruer man finner. På noen måter er det Hun mener universitetene har et ansvar for å fremme – Og om man går bort fra grunnforskning, er det trasig helt motsatt. Jo flere muttere og skruer, jo større sann- kunnskap og teknologi som fører samfunnet videre, og at også fra et innovasjonsståsted, fortsetter han. synlighet er det for at det kan gjøres billigere i andre land. slik viten ikke nødvendigvis er kommersialiserbar. An-Magritt Jensen mener det kan være et habilitets- Selvfølgelig er det ikke så enkelt, men det er uansett på – Spørsmålet er om universitetet bør oppmuntre til spørsmål når universitetene blir aktører på markedet. kunnskap vi må satse, forklarer han. en gründerkultur hvor markedskreftene bestemmer, sier – Problemet er ikke om akademia tilpasser seg markedet, hun. men om markedet legger beslag på den kritiske, individu- KAPITALISTISK FARE? Ikke alle mener at universitetets Dragvollgründer Buen er også kritisk til et for sterkt elle tenkning som akademia ideelt skal fremme, avslutter satsning på kommersialisering er på sin plass. Styremedlem markedsfokus. hun. An-Magritt Jensen på NTNU konstanterer med et snev av gru – Det er en vanskelig balansegang å sikre både uavhengig, at begrepet innovasjon nå er sidestilt med forskning. kritisk forskning og å satse på kommersialisering av fors- TILBAKE TIL TOPPEN. I hovedbygget på Gløshaugen er – Noen vil kanskje mene at forskning er nyskaping, og kning. Det kan fort bli slik at kortsiktig kommersialiserbare det lite skepsis å spore. Smørbrødene er spist, og pres- selve kjernen i det vi driver med; nemlig nytenkning, kreati- prosjekter prioriteres, tror han. selunsjen er over. Rektor Digernes er tydelig fornøyd med vitet, ideer, erkjennelse og innsikt. Men det var før. Nå er det Han er redd for at grunnforskning kan prioriteres bort, dagen. Han brenner for nyskaping. Målet er klart. NTNU patent, kommersialisering og næringsliv som gjelder. fordi det ikke er kommersialiserbart på kort sikt. skal bli best i gründerklassen.UD
35 REPORTASJE [Portrettet] TEKST: SIGURD KVAMMEN FOTO: MARTE LOHNE
Kokken Per Kokken på Studenterhytta ser ned på hele Trondheims befolkning. I tillegg er han diva i kjole og splitt.
unge, knirkete dører fra 1913. Rødrutete lampe- navnet Kokken. skjermer. Skilt merket «Vennligst ta av skoene i gangen» – Dette er ikke en arbeidsplass. Det er en livsstil. Jeg Tog «Mora di jobber ikke her». Studenterhytta er et sted kan ikke se på klokka. Den ene dagen blir det 14 timer, hvor tradisjonene sitter i veggene og i de gamle, kraftige den andre dagen tre. Jeg styrer meg selv. En del vaktmes- bærebjelkene i taket. I sofaen i Lille Peis, der sitter Per. terarbeid, papirarbeid, holder kontakt med det offentlige Det hadde han ikke gjort hvis det hadde vært «Ferncourt» ... helt okay. og ikke «Ferncoast» som eksploderte og sank i Middel- Alt er «helt okay». Kokken lever opp til myten om trøn- havet like før jul i 1964. derlynnet. Rolig og jovial. Men han er aldri vanskelig å – Da ble de nervøse der hjemme. Det var jo ikke alle engasjere. som var like stive i engelsk. – Jeg ser stor forskjell på 15 år. Før var vi en gjeng på Per Magne Krangnes hadde knapt vært utenfor Hitra før, 25 til 30 stykker. Nå er det vanskelig å fylle opp et styre. da han som 16-åring ble førstereisgutt på «Ferncourt». Kvalitetsreformen drepte mye av initiativet til frivillig arbeid Tolvtimersdag i 18 måneder uten en eneste dag fri. 445 blant studentene. Heldigvis er Hytta populær blant utveks- kroner i måneden. Det ble 17 år på sjøen. lingsstudenter. De stiller opp som hyttevakter, de ser på – Worldwide. dette som noe romantisk og eksotisk. Vi har folk fra hele Han startet som byssegutt, men utdannet seg til kokk Europa, mest tyskere og italienere. Uten dem ville vi fått og stuert underveis. problemer. – Jeg likte livet på båten. Det ble mange opplevelser. Sier Kokken med stor K, på Hytta med stor H. Tror det ble 56 land totalt. Men nå er skipsfarten rasjonali- – Kom, så går vi ut! sert og liggetiden er mye kortere. Man er sjelden i land. Da Nordavinden er kald, men utsikten fra terrassen er jeg mønstra av fikk jeg lærerjobb ved kokkelinja på Ålen, upåklagelig. Et lappeteppe av snøflekker åpenbarer seg senere ble jeg barsjef på Residence Hotell. blant grantrærne i Bymarka. Det er ikke skiføre. I hvert fall ikke noe i nærheten av det et normalt friluftsinteressert DE SISTE 15 ÅRENE har Per hatt ansvaret for den daglige menneske ville funnet det for godt å gå på ski på. driften av hytta i Bymarka, som årlig har mellom 25 000 Vi ser masta på Vassfjellet, og røyken fra Heimdal. og 30 000 besøkende, enten til fest, middag eller over- Studenterhytta ligger østenfor Skistua og har utsyn til natting. Blant trondheimsstudentene går han bare under det meste av indre Sør-Trøndelag. – Sylan, Rørosvidda, Trollheimen. Kokken peker og forklarer. Fra øst til vest. Radarsta- sjonen til høyre, byen til venstre. PER MAGNE KRANGNES ! SNØEN LIGGER VÅT mot den røde hytteveggen, og terrassen på Hytta er et godt sted å oppholde seg. Om Født i 1948 og oppvokst på Sandstad på Hitra. sommeren. Om vinteren derimot, kan den store trebyg- ningen bak oss by på Store Peis, Lille Peis, kjøkkenet, Reiste til sjøs som 16-åring. spisesalen, to sovesaler, og garderober og badstue nede i kjelleren. Side om side ligger et tilbygg disponert av Utdannet kokk og stuert. hytteansvarlig. Kokk og ansvarlig for den den daglige driften ved – Dette blir bare en hybel, ler han, og peker på leilig- Studenterhytta i Bymarka siden 1991. heten. – Eller, den er vel på 60 kvadrat, så vi klarer oss godt. For Kokken og Gråkallen er ikke alene her oppe.
36 37 REPORTASJE [Portrettet]
Våren 1984 traff han byjenta Gerd-Eva i et bryllup, og de vering, overnatting og fester. ble sammen to år etterpå. Nå har de vært gift i ti år. Hun – På 15 år har jeg aldri vært vitne til en alvorlig uoverens- jobber i barnehagen på St. Olavs Hospital og har i tillegg stemmelse eller håndgemeng her oppe. Det er fine folk. en liten tolvtimers stilling ved Hytta. Sammen med adop- tivsønnen Tom Marius har de levd det gode liv på «hybelen» SELV OM HYTTA har vært spart for de store slåsskam- her i Bymarka. pene, har det vært hett mellom veggene på andre måter. – Det er fint å bo her oppe. Stille og rolig. Frisk luft. Vi For to år siden: Glohett. er de fastboende som bor høyest i Trondheim kommune, – Det var middag i spisesalen. Plutselig begynte røyken 456 meter over fjorden. Likevel tar det bare ti minutter å sive opp gjennom gulvplankene. Tre-fire stykker sprang ned til byen. resolutt ned i kjelleren. Badstua var overtent. Heldigvis Kokken hutrer. var det en luring som satte spruten fra vannslangen mot – Skal vi gå inn igjen? ovnen. Da sank temperaturen i rommet så mye at flammene Historiene er mange. Det var høsten etter Melodi Grand avtok og det ble lettere å slukke. Brannvesenet skrøt av Prix-finalen i Birmingham i 1998. Dana International hadde innsatsen. Det var selvantenning. satt sine spor. Ikke bare blant verdens transseksuelle drag- Kokken forklarer hvordan treverket over ovnen var queens, men også i revylaget «Verdens navle» på Byåsen. knusktørt etter mange års oppvarming. Under den årlige forestillingen på Selsbakk gikk Per på Nå er det satt inn gipsplater, og badstua fortsetter å scenen iført parykk, svart kjole med splitt, og hjemme- holde koken, til glede for Hyttas besøkende. Mange av tradi- snekra høghælte sko i størrelse 46. sjonene på Hytta har sin opprinnelse fra, og tilknytning til – Jeg måtte bygge dem opp, sjø. dette rommet. Badstue-ludoen er kjent, og man opererer Det var glansnummeret. Viva la Diva. Kona holdt på å med ludobelter. Rødt belte i ludo. Ellers kan flere av Gløs- flire seg i hjel. haugens linjeforeninger skilte med lange bånd og obskure
Dette er ikke en arbeidsplass. Det er en livsstil. ʻʻ Jeg kan ikke se på klokka.
– Ja, det er et artig miljø. Vi spiller og synger. Inntek- ritualer tilknyttet Studenterhytta. Bergstudentenes linje- tene går til barne- og ungdomsarbeid. forening har hvert år en spesiell seanse for nye studenter. Etter en tur i badstua blir ferskingene tatt ut på tunet hvor KOKKEN FYRER OPP gasskomfyren og tar ut store behol- de blir hetsa og utskjelt av eldre medstudenter. dere fra kjølerommet. Det er fredag ettermiddag, og det – Etterpå må de spise sild og drikke lunkent vørterøl. skal gjøres i stand til kveldens gjester. Han manøvrerer Hele kroppen skal under vannet i myra, før de bader i vannet store kalkunstykker rundt på kjøkkenbenken. Kutter, nedenfor og blir spyla når de er tilbake på Hytta. krydrer og pensler. Det er harde bud på geopetroleumslinja. Litt hygge- – 80 stykker klokka åtte. Fra NTNUIs Swing- og Gammel- ligere er hyttetradisjonen «Badstueracet». Det består i å dansgruppe. ta badstue, hvorpå man går nakne i samlet tropp ned til Det blir helstekt kalkun med kantarellsaus, og tira- Blomstertjønna, ved Skistua. Her skal det bades, før alle misu til dessert. Torsdager og fredager er Hytta reservert stiller seg opp og synger «Ja, vi elsker». studentforeninger som ønsker å holde fester og lag. Grup- – En gang ble de overrasket av en turistbuss full av japa- pene må være over 60 personer, og kan velge blant 57 nere. Blitzen haglet og turistene hylte. Da de var ferdige forretter, hovedretter og desserter, komponert av Kokken med å ta bilder kjørte de i vei, sikkert overbeviste om å ha selv. Spennvidden er stor fra «Stekt fjellfisk à la Blomster- opplevd noe ekte og eksotisk. tjønna» til «Malaysisk wok». Ritualet skal helst foregå om vinteren. Da sager man Lørdager og søndager er det åpent for alle studenter hull i isen. Men etter at en student fikk forfrosset bena sine som ønsker å slappe av, stå på ski, lese, eller bare bruke på veien tilbake, ble det tillatt å bruke sko. plassen som de måtte ønske. Alle måltider blir servert. – Han slapp fra det uten varige mén. Pannekakemiddagen på lørdager er legendarisk. Per har også dårlige erfaringer med isen. – Rekorden er 208 personer. Sikkert over 600 panne- kaker. – DET VAR LIKE FØR JUL i `71, jeg var i Kystvakten. Vi Han nikker mot to store stekeplater. Seks på den ene ble sendt opp til Jan Mayen for å hente en av telegrafis- og fire på den andre. Det blir ti pannekaker om gangen. tene. Han var blitt drept av en isbjørn. På veien tilbake Men likevel. var overbygget så nediset at hele båten holdt på å trille – Og så har vi sitron på dem. Blåbærsyltetøy og sitron. rundt. Vi måtte ut å hugge is om natta, med overlevel- Det siste ble en tradisjon i tider hvor det var dårlig tilgang på sesdraktene på. bær. Studentene plukket bærene selv, men etter jul begynte Så dramatisk skal ikke pensjonisttilværelsen bli. Hvis det å bli skralt. Dermed fant man en erstatning. ting ordner seg etter Kokkens oppskrift, må NTNUI begynne Hytta er også åpen i ukedagene etter avtale, og hver å se seg om etter ny hytteansvarlig om tre-fire år. Da forlater tirsdagskveld er det gratis buss for alle NTNUI-medlemmer. han Gråkallen, hybelen, og sultne studenter og setter kursen Da rekker man en treningsrunde, litt badstue og kveldsmat mot Hitra. Samtidig skifter barndomshjemmet på Sandstad før bussen går ned igjen. Stedet er drevet av NTNUI, univer- status fra sommerhus til helårsbolig. sitetets idrettslag, gjennom et styre bestående av frivillige – Da blir det livets glade dager med båt, fisketurer og studenter. Støtte fra Velferdstinget dekker lønna til Kokken. sjøliv. Ringen skal sluttes. Ellers skal Hytta være selvdrevet med et årsbudsjett på Sier Kokken, og setter kalkunen i ovnen. 80 stykker rundt 1,6 millioner kroner. Inntektene kommer fra matser- klokka åtte.UD
38 Ja, så må dere huske at det skal We offer threevære distinct ramme career paths. rundt And countlessannonsene ways to learn da. more, do more, and experience more than you ever thought possible. We give you the training, the support,0,5 and tjukk. the opportunities to make an impact. The rest is up to you. Field Engineering: It will test you physically as well as mentally. As a Field Engineer, you will be onsite wherever our clients need you – whenever they need you. You’ll make decisions that have multimillion dollar impact. And you’ll push your stamina as well as your knowledge to the very limit. Research, Development & Manufacturing: It’s your chance to share ideas, win patents, and make a real impact. You research the challenge. You invent the solution. That’s why Research, Development & Manufacturing is such a remarkable experience. And your creativity will help develop technology and equipment unlike anything anywhere in the world – the proprietary solutions that make Schlumberger the very best. Petrotechnical: It’s where your expertise can help shape the future of energy. This is your chance to work hand in hand with our clients, providing the expertise that makes a difference. We’re talking about decisions that drive the future of energy for the planet. You’ll not only need to know the science behind the challenges, you’ll need to have the people skills to build long-term client relationships.
With $14.3 billion revenue, Schlumberger is the world’s leading provider of technology services to the oil and gas exploration and production industry.
Success without boundaries www.slb.com/careers REPORTASJE [Favorittens fødestue]
POPULÆR: Vi kjøper vanligvis over 30 millioner Grandiosa i året. I pizzavalgåret 2004 passerte salgstallet 40 millioner.
TEKST: MERETE SKOGRAND OG SIGURD KVAMMEN FOTO: PÅL SANDNES Pizza på Stranda Norges studentmat nummer én kommer fra et sted vi aldri har hørt om.
et romler i magen. Skoene knytes og jakka kneppes. Rema står for tur. Av rutine fører bena oss til frysedisken, og en gul, kald og Dfirkantet kartong plukkes opp. «Kun 7,5 prosent fett» er påskriften. Vi spiser rundt femti millioner pizza i året. Stab burets pizzaprodukter har en andel på over 80 prosent. I toppåret 2004 ble det solgt 40 millioner av favoritten Grandiosa. Ti stykker på hver nordmann. Kanskje ikke allverden, men bestemor spiser aldri den gule runde. Det er altså noen andre som lar stekeovnen gå varm. Frysedisken ligger åpen, og forsøker å friste. Men var det ikke dette vi spiste i går også? Og hva hadde vi egentlig på søndag? Bildet av en høy stabel pappavfall dukker opp på netthinna, og den består slett ikke bare av Byavisa og innstikkene i Adressa. Kjøkkenet kan SUNNMØRE: 150 av innbyggerne i Stranda kommune jobber for Stabburet. snart tapetseres med emballasje. Tvilen om middags valget blir sterkere. det ikke at en student dro på seg den antatt utryd Vi går til det skritt å gjøre noe vi aldri har gjort før. VI HAR HØRT DET FØR. Vi spiser Grandiosa fordi det dede sykdommen skjørbuk for par år siden? Han spiste Vi tar opp telefonen og ringer pakkens grønne nummer er kjapt, billig og ok på smak. Men det skal vel mer til ikke annet enn Grandiosa. Dessuten plukket han av for å finne ut hvor denne «herligheten» kommer fra. for å selge 40 millioner deigklumper toppet av tomat paprikaen. En vennlig damestemme har svaret. puré, skinke og ost? Pakken opplyser om lavt fett- og Tankene spinner. Hva er det vi står og holder i – Stranda. Sunnmøre. saltinnhold, samt at vi får i oss stoff fra fire viktige hendene? Hvor kommer den fra? Og har vi ikke Norges Store Norske Leksikon forklarer: næringsgrupper. Men er det egentlig sunt? Stemmer mest kjente musehale friskt i minnet? «Stranda, kommune i Møre og Romsdal fylke, på
40 [Favorittens fødestue] REPORTASJE
(Over) LENGRE ENN LANGT: 450 kilometer. Ni timer. Endelig på ferja.
(Under) STORKUNDE: Åtte prosent av all ost produsert i Norge havner på dette båndet. Årvåkne øyne kontrollerer det ferdige produktet.
Sunnmøre, omfatter områdene omkring den indre nordmenns ensformige middagsvaner, nå forstår vi en del av Stabburet. delen av Storfjorden og dens forlengelse i Sunnylvs ikke vårt eget pågangsmot. Historietimen holdes av Rune Halvorsen. Han har fjorden og Geirangerfjorden, grenser i sør til Sogn og Oppdal. Dombås. Åndalsnes. vært fabrikksjefens høyre hånd det siste halvannet året Fjordane.» På Liabygda kjører vi inn på ferja M/F Storfjord. gjennom sin traineestilling i Stabburet. Vi prøver Wikipedia. 837 kvadratkilometer, 4663 Ni timer på veien er unnagjort. – Jeg hadde ikke servert Grandiosa som søndags innbyggere, nynorsk. Og Are Kalvø. Vi ringer Are. Land i sikte. Stranda. The beach. middag akkurat. Rune tar derimot gjerne en pizza til hverdags. – PIZZA OG MØBLER. Etter en time med produksjonslinjer, volumut På klingende sunnmørsk forteller Are Kalvø hva Fy faen, du kødder ikke vikling og nøkkeltall for Stabburet, bærer det inn i som karakteriserer Stranda. Han ser det som en patri produksjonslokalene. Dette er lokalene konkurrentene otisk handling å kjøpe Grandiosa. med Grandiosa, ass. sikler etter å komme inn i for å kopiere toppingme – Et av mine stolteste øyeblikk fant sted i en ʻʻ Are Kalvø overhører osloungdommen toder og avansert fabrikkutstyr. butikk ved Bislet Stadion for noen år siden. En gjeng ungdommer stirret vantro ned i en frysedisk. Det var HVITT FRA TOPP TIL TÅ. Hygieneforskriftene krever rett etter lanseringen av Grandiosa Mild Taco. Den ene ÅRET ER 1979. Den tradisjonsrike kjøttbedriften hårnett, frakk og tresko. sa i fullt alvor: «Fy faen, du kødder ikke med Gran Ringstad A/S har i seks år vært en del av Nora Konser En lukt av nystekte bakervarer slår mot oss. Små diosa, ass.» Stoltheten vokste inni meg. Jeg gikk bort vesfabrikker A/S. Fabrikksjef Iver Moss får en telefon deiger på størrelse med boller kommer trillende ut på og klappet han på skulderen og trøstet : «Du kan holde fra Nora-sjefen. Om han kan produsere frossenpizza? rad og rekke. Ansatte kledd i helhvit uniform traver deg til den gamle, hvis du vil.» Nora vil ikke bruke egne fabrikklokaler – produksjonen hurtig med målbevisste skritt. Store antenner stikker Stranda har formet en hel generasjon. Dette må er for liten, og det hele blir sett på som en økono ut fra de enda større øreklokkene. En edderkopp sjekkes ut. misk heftelse. «Ja, klart vi kan», sier sjefen. Han legger liknende maskin strekker ut to lange lemmer for å Vi takker, legger på røret og setter oss i bilen. på røret, snur seg til kona og utbryter: «Ka pokker e plukke pizzabolle for pizzabolle ned fra båndet. Hver Midt på Dovrefjell slår skepsisen inn. Snøen fyker pizza?». og en får plass på et stekebrett. Trillene blir presset sidelengs og sikten er en meter. Hvorfor kjøre 90 mil I 1980 ble Grandiosaen lansert. 27 år senere er den flate, og Grandiosaens velkjente riller på undersiden for å se hvordan en pizza blir til? Først forsto vi ikke alt annet enn en småproduksjon. I 1985 ble bedriften tar form. Stekeplaten er omtrent en kvadratmeter
41 REPORTASJE [Favorittens fødestue]
stor, og har plass til fem bunner. Brettene er innom heveovnen tre ganger. Etterpå blir de frosset, og sendt ut til toppingavdelingen. – Hemmeligheten med Grandiosaen ligger i sausen. Det er her mesteparten av smaken blir til, forteller Rune. I en pose oppå en tralle ligger det hemmeligste av alt; krydderblandingen. Grandiosakoden. – Oppskriften er ikke meg bekjent, smiler trai neen lurt. Vi fortsetter ferden innover i lokalet. Tikilos stykker med Jarlsbergost ligger som mursteinsblokker, klare for å omdannes til tynne strimler. – Vi er Tine Meieriers største kunde, og åtte prosent av all ost i Norge går til Stranda, sier Rune, vår guide for dagen. Dette blir 45 millioner liter melk, noe som tilsvarer melk fra 7160 kyr. 480 gårdsbruk er engasjert for å levere melk som skal bli osten på Grandiosa.
DIMENSJONENE ER STORE. Enorme kjøttpølser stykkes opp, og blandes med osten. Sammen tar de turen videre gjennom lokalet. Den hemmelig sausen smøres på av en gigantisk pensel. Osten og skinka får så lov til å lande mykt etter sin lange tur gjennom rommet. Grandiosaen begynner å nærme seg en av de ni fullasta vogntogene som hver dag bringer pizzaen ut på markedet. Men først må paprikaen på. Vi hilser på produksjonsjef Hans Jostein Langelo. En mann som er programforpliktet til å elske Gran diosa. – Jeg ble ansatt i 1984, og har spist Grandiosa hver dag siden. – Blir du aldri lei? – Nei, det går ikke, kommer det kort, kvikt og kontant. Dette er rett mann på rett plass. Rune får beskjed på øret. Lunsj venter. Selvføl gelig står nystekt Grandiosa på bordet. Lørdagspizza og originalen. – Grandiosa er idiotsikkert. Du kan ikke gjøre feil, sier Rune og forteller hvordan han ofte stilte sulten i sine studiedager. Men har han hørt om studenten som spiste på seg skjørbuk? Rune begynner å le. – Grandiosa er helt ok næringsmessig, men et variert kosthold er jo å anbefale, responderer han. Ingenting er bra, om det er det eneste man spiser. Så venter pizzaens siste reise inn i pappesken.
ARGUSØYNE FORETAR DEN SISTE visuelle kontrollen før studentmaten mekanisk dyttes inn i esker og limes igjen. Her kommer ingen musehale forbi. Det går bruer over travle rullebånd. Frosne pizzaer passerer under føttene våre. Det bråker og piper. Roboten Motoman pakker eskene på paller, før de automatisk føres inn mot fryselageret. Tjueåtte minusgrader. Siste stopp på fabrikken. Ivrige gaffeltrucker på kryss og tvers. Hvor enn vi ser, ser vi paller av Grandiosa. Oss og to millioner pizza. Norges befolkning kan slappe av. To ukers forbruk er sikret. Her er hverdagen. Vi er begeistret, men skremt. Vi forlater Stabburets residens på Stranda og kjører ned mot ferja. Hjem. Fabrikkens støy erstattes av fjor dens kast inn i båtsiden. En trailer ruller inn, og sperrer lyset fra høyre. Den virker kjent. Visst. Det er den (Over) TO UKER: To millioner pizza dekker to ukers forbruk i Norge. samme som sto på utsiden av fryselageret oppe ved (Under) TRAINEE: Rune Halvorsen er fabrikksjefens høyre hånd. Han er ansatt i en fireårig fabrikken. opplæringsstilling i Stabburet. Vi forlater Stranda, men Stranda forlater ikke oss.UD
42 TEAM TRAFIKK AS FOTO: GT NERGAARD GT FOTO: AS TRAFIKK TEAM
MyeMye åå utforske?utforske? MedMed TeamTeam TrafikkTrafikk erer dudu aldrialdri langtlangt unna.unna.
Er du student eller mellom 16 og 19 år - gjør det enkelt, kjøp semesterkort for kun kr 1.995 og reis så mye du vil!
Gjelder fra 1. jaunar til 30. juni 2007.
Semesterkortet får du kjøpt på vårt salgskontor i Dronningens gate 40.
Ordinært studentkort koster kr 410 pr. måned. (ungdom/student)
www.team-trafikk.no REPORTASJE [Tankespinn] TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL
Rødt kort! Når spillet blir skittent er det på tide at noen blåser i fløyta.
Hvis det er en ting folk flest har fått nok av, så er det poli- inn i to blokker: høyre- og venstresiden. I fotball er det beskyldninger om urettferdighet, burde det være minst like tikk. Eller rettere sagt, politikere. Kampen mellom dem, om å gjøre å score flere ganger enn motstanderen. Klarer lett å snakke på seg det gule kortet her. I fotball fungerer derimot, den er spennende nok. For det er ikke saken i ikke lag Venstre å argumentere mot lag Høyre, ja da scorer kortet også som en advarsel om strengere straff dersom seg selv, men hvem som vinner og hvem som taper, som Høyre. man bryter reglene, for eksempel ved en stygg takling av fanger folks interesse. Slikt har underholdningsverdi. Ordet en motspiller. Og stygge taklinger er langt fra et ukjent spill er også uendelig mye mer tiltalende enn ordet sak. PROBLEMET ER at det er vanskelig å se når politikerne fenomen i politikken. Derfor sier vårt nye regelverk: Gult Spill assosieres med lek og moro, konkurranse og spen- scorer. Fotballspillerne løper en runde med armene i været kort for skittkasting. «Det er tydelig at du ikke aner hva ning. Sak – det er bare kjedelig. Min fremste assosiasjon og trøya over hodet og klemmer litt på lagkameratene. du snakker om» blir ikke lenger et gyldig argument når er en bunke papirer. Tilskuerne hopper og danser på den ene siden, og surmuler dommeren blåser i fløyta. «Du er en kjedelig, grå mus» og kaster pølsepapir på den andre. Akkurat det trenger vi leder rett til rødt kort. Og rødt kort fører som vi vet til AT FASCINASJONEN for politikk øker når den kommer i kanskje ikke overføre til et svett debattstudio. øyeblikkelig utvisning. Hadde ikke det vært en befriende spillinnpakning kan vi forstå. Men betyr det at vi kan forstå Nei, vi må heller ta tak i dommerfunksjonen. Fotball- enkel måte å løse konfliktene i studio på? spillet i seg selv? Kan vi se hvem som vinner og hvem som dommere kan signalisere god og dårlig oppførsel ved hjelp Det vil selvfølgelig ikke bli problemfritt å adoptere hele taper? For å forstå spillet trenger vi regler. Og det kan vi vel av en snedig liten fløyte samt noen fargede kort. Dette fotballkulturen. Den har også andre sider som ikke passer alltids skaffe. Hva om vi låner reglene fra et populært spill har potensial. like godt inn i politikken. Kombinasjonen øl og stortingsde- som er kjent for folk flest? Fra fotball, selvfølgelig. batt kan som kjent gi uheldige resultater. Oppblomstringen Selve analogien bør ikke være så vanskelig å forstå: I FOTBALL ER DET LETT å snakke på seg det gule kortet. av et hooligan-miljø i Høyres hus er heller ikke ønskelig. En fotballkamp utspilles mellom to lag. La oss for enkel- Det skal ikke lønne seg å krangle med dommeren. Når poli- Men det hadde i det minste blitt lettere å engasjere seg i hets skyld si at fotballagenes politiske motpart kan deles tikken for det meste framstår som krangel om avgjørelser og politikken. Sånn for folk flest.
44 [Kjedelig forsmedelig] REPORTASJE KULTUR k INNHOLD 46 Platebransje i omstilling - Er NTNU-forsker musikkens svar på Louis Pasteur? 47 Østbyideer - Svartlamoens egen regjering forbereder byggelarm. 48 Skaper midtnorsk filmmiljø - Peter Stormare reiser til Snåsa for å lage film. 52 PRogramslipp i trondheim - Kulturvår for noen og enhver.
57 Humaniora i bakleksa - Når forskningsmidlene fordeles stiller HF i andre rekke. 47
45 KULTURKOMMENTAR
STIKKTITTEL TEKST: JOHN B. LUND [email protected] FOTO: KAME R.A.T.S. TALIN
Illustrasjon: Niclas Damerell Musikkjournalister spår platebransjens død. NTNU-forsker foreslår botemiddel. Trenger vi egentlig en musikkindustri? Off the record død i en rekke artikler publisert rett etter nyttår, og De store aktørene EMI, Columbia og Universal har har høstet en veritabel storm av kommentarer som ikke forstått at kampen mot fildeling er en kamp de MORTEN SKIPENES SMEDSRUD hovedsakelig fokuserer på musikkformidling gjennom er dømt til å tape. Platebransjens vedvarende insiste- Kulturredaktør fildeling og nedlasting. Dagbladets Jan Omdahl fikk ring på at de selger et fysisk produkt har fått en rekke umiddelbart blod på tann og erklærte at platebran- uheldige konsekvenser. Det er ikke lenge siden det ble KOMMENTAR sjen er utgått på dato, uten å foreslå tiltak som kan foreslått en avgift på salg av blanke cd-er som plate- forlenge dens levetid. bransjen mente var en viktig årsak til piratkopieringen. Før jul foreslo derimot NTNU-forsker Henrik Stor- Det ble imidlertid raskt klart at dette ikke var forbru- Like sikkert som tåke og billig champagne på nyttårs- stein Spilker en kur. Spilker ser for seg en bredbåndsavgift kernes foretrukne kopieringsmåte, og forslaget falt til aften, er hardtslående journalisters dristige analyser og som skal kompensere de inntektene plateselskapene slutt på sin egen urimelighet. Piratteknologien har alltid spenstige spådommer for det nye året. Ny Tids skar- taper på at forbrukerne laster ned musikk framfor å ligget i forkant av etablissementet. peste hoder så inn i glasskula og konkluderte med at kjøpe den. Ifølge Spilker laster åtte av ti nordmenn Plateselskapenes hovedproblem er at de er plate- det fortsatt vil være uroligheter i Irak og global oppvar- under tjuefem år ned musikk fra internett flere ganger selskaper og ikke musikkselskaper. De har overdrevet ming i 2007. Ikke akkurat nostradamusk svung over i måneden. Spilker hevder at det er bredbåndsleveran- fokus på sin rolle som distributører av det fysiske mediet rikssynsernes framtidsvisjoner. I landets musikkre- dørene som tjener på fildelingen og nedlastingen av (i hovedsak cd-platen) framfor det åndsverket som daksjoner står det derimot bedre til. musikk, og at det er rimelig at disse dekker platesel- musikken i realiteten utgjør. Plateselskapene er orga- Musikkjournalister er nemlig dristigere i sine skapenes tap av inntekter. Selv om Spilker forslag er nisert på en måte som gjør at de tar del i for mange spådommer enn sine realpolitiske kolleger. Om dette velmenende og har som intensjon å skattlegge bred- ledd i verdikjeden – fra det kunstneriske til produk- er fordi de vet at deres fagfelt er av mindre allmenn båndsselskapene som opplagt tjener penger på folks sjon og distribusjon. Tidligere hadde selskapene en betydning og at folk sannsynligvis ikke vil huske deres nedlastingsiver, er det lett å tenke seg hvor regninga strategisk fordel av en slik struktur, men i fildelingens spådommer ett år fram i tid, kan det selvfølgelig speku- til slutt vil havne – hos forbrukeren. tidsalder er denne fordelen er tapt. Plateselskapene bør leres i. Platebransjen begynner å bli desperat, og dess- derfor kutte tvert, og konsentrere seg om første fase: Musikkjournalist Bjørn Hovde spår platebransjens verre kan ikke Spilkers forslag reversere utviklingen. musikkproduksjonen.
46 KULTUR Millioner til Østbyen i ny drakt kulturhall Vil du ha en eksosfri bydel i Trondheim? Savner du å kaste deg uti vannet fra et Trondheim bystyre vedtok 14. desember sentrumsnært badested? – Vi må finne bydelens potensial, sier Østbyens miljøminister. i fjor å bevilge 21 millioner kroner til ombygging av tidligere Strandveien Auto på Svartlamon. Lokalet har siden sommeren 2006 vært i kommunens eie, og skal etter planen gjøres om til en kunsthall. – Pengene skal brukes til å rehabili- tere lokalene slik at disse kan tas i bruk. Ombyggingen kommer som en følge av krav til blant annet brannsikkerhet og ventilasjon, opplyser kommunaldirektør Gerhard Dalen. – Kunstnerisk multihall I tillegg til å sitte i østbyregjeringen, er Harald A. Nissen styreleder i Svartlamon kultur- og næringsstiftelse. Stiftelsen står som leietaker av lokalene. Han ser for seg yrende kulturaktivitet i den om lag fire hundre kvadratmeter store hallen. – Den vil lett kunne gjøres om til en scene med amfi for teater, dans og andre sceniske uttrykk. Hallen vil også tilrettelegges for filmopptak og større arrangementer, og allerede i vår vil vi begynne å bruke hallen, utdyper Nissen. Under Bylarm i februar vil betong- klossen huse flere konserter. MINISTERTALE: Harald A. Nissen i østbyregjeringen åpner for ville ideer for bydelen Nyhavna. – Her må man både kunne bo, jobbe og få gode kulturopplevelser. Den gamle bilhallen bak ham skal gjøres om til en kulturhall, og skal huse konserter allerede under Bylarm i februar.
BYUTVIKLING prosjekt som går av stabelen under skal bli til mens man går. Bylarm i februar: Bygglarm. I følge festi- – Folk som bor i og bruker Østbyen BYGGLARM tekst: Birgitte Berggreen valen skal prosjektet blant annet «gjøre skal lage visjonene for sitt eget nærom- ! [email protected] FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL om Østbyen til konsertarena». råde. Dette er et demokratisk prosjekt. – Det skjer mye på Nyhavna for tida. Han trekker fram Bjørvika i Oslo som Bygglarm er et nytt prosjekt i regi Gjennom Bygglarm ønsker vi å sette et eksempel på det motsatte. av musikk- og konferansefestivalen Tirsdag 2. januar avholdt Østbyens egen fokus på dette området og på hva som – Her har arkitekter hatt for stort ord Bylarm. regjering et idémyldringsmøte om byut- skjer her framover, utdyper Bylarm-sjef med i laget, og resultatet er fullt kaos. vikling på Nyhavna. Noen av forslagene Erlend Mogård Larsen. For Trondheims del ser miljøminister Prosjektet skal være et allsidig forum for kulturbasert byutvikling i er et utendørsbasseng ved havgapet, et Han mener området skiller seg ut som Harald A. Nissen på Nedre Elvehavn landets byer. permanent festivalområde, et eget gjen- et interessant oppussingsobjekt. som et lignende skrekkeksempel på vinningsanlegg og lovlig grafitti. – Her finner man tunge, gigantiske uheldig byutvikling. Årets Bylarm er den tiende i rekken, – Nyhavna bør være en bydel der man betongbygg som Dora. Det er ikke – Vi i regjeringen har sparket i gang en og holdes i Østbyen i Trondheim både bor, jobber og kan oppleve kultur, mange steder som har en ubåtbunker, åpen diskusjon, og håper å få flest mulig 8.-10. februar. mener Harald A. Nissen. og samtidig en nærliggende autonom på banen i debatten. De gode ideene må Han sitter som miljøminister i østby- bydel som Svartlamon. komme opp til overflaten, uansett hvem Lederen av Bylarm, Erlend Mogård Larsen, nedsatte 28. september i regjeringen, og gjengir noen av ideene Festivalsjefen er opptatt av at veien som kommer med dem.UD fjor en egen østbyregjering . Den som de rundt tjuefem inviterte delta- skal komme med forslag til visjoner kerne myldret fram. og ideer for Nyhavna. – Gjennom et eget gjenvinnings- anlegg, øker vi bevisstheten rundt å ta Bydelen Nyhavna ligger der ansvar for eget søppel. Nidelven munner ut i fjorden, Regjeringen vil bryte de vanntette nordvest for Svartlamon. skottene mellom kunst, forskning og Bygglarm inviterer til folkemøte, næringsliv, og Nissen ser for seg egne seminar og egen kafé samme uka kunstnerlaboratorier der man samler de som Bylarm. ulike miljøene. Kilder: www.bylarm.no Bygglarm skal skape byggelarm FRODIG: Ett av forslagene er en park på taket av ubåtbunkeren Dora. Under Bylarm skal flere Myldremøtet er et forspill til et større skisser og modeller legges fram for almuen. (Illustrasjon: Jonny Snorkel formgivningslab)
47 KULTUR
MAGNUS BRATTSET DRABLØS Kulturjournalist KOMMENTAR Midtnorsk filmoppvåkning
Begrensede forventninger
Det filmes i Trøndelag. Endelig! Det har blitt ropt i skogen, og nå har det kommet svar. Det nylig opprettede Midtnorsk filmfond spyr ut penger til alle filmprosjekter med antyd- ning til palatalisering, og satser på at dette skal skape et bærekraftig produksjonsmiljø for spillefilm i Midt-Norge. Men hvorfor skal dette fondet sponse en svensk film, bare fordi den spilles inn på Snåsa? Filmen blir nok i all hovedsak regnet som svensk likevel. Om vi skal regne Varg som trøndersk film, kan vel strengt tatt Star Wars episode V regnes som Hordaland-film (de første 15 minut- tene ble filmet på Finse). Og om Erlend Loe får 100 000 kroner til å utvikle en filmidé, så la oss håpe det blir mer enn bare en idé og et stort trøndersk luftslott. Solvor Amdal sier at det koster 15 til 20 millioner kroner å lage en spillefilm. Når hun i tillegg sier at det i en slik sammen- heng er aktuelt for filmfondet å legge til 500 000 kroner, klarer jeg ikke helt å forstå hva som har hindret trøndersk film tidligere. I 2005 kom Sinus på kino, med en produksjonskostnad på 38 000 kroner. Om vi øker dette beløpet til kanskje et par millioner, så kan det vel lages film i Trøndelag også? Men tro for all del ikke at jeg vil ta filmfondet av dage. Poenget mitt er at man ikke skal selge det berømte skinnet før gullbjørnen er skutt. Man kan ha fått inntrykk av at alle problemer er løst ved oppret- telsen av dette fondet, og fordi det kommer en svensk Hollywood-stjerne til Snåsa, når det i realiteten bare er én mulighet: muligheten til å snylte litt kompetanse fra noen som kan faget. For problemet i Trøndelag handler om mangelen på spesifikk kompetanse. Å annonsere at det endelig blir midtnorsk film i 2007, blir som å skyte opp nyttårsraketter 2. juledag.
TRØNDERE TIL FILMEN: Solvor Amdal og Midtnorsk filmfond støtter fem spillefilmer og én dramaserie.
48 KULTUR Midtnorsk filmoppvåkning
Peter Stormare og Erlend kriterium at styret tror filmen kan få kommer flere investorer etter hvert, sier Loe er blant de store et stort publikum. Daglig leder Solvor Amdal. Amdal for Midtnorsk Filmsenter AS og I et lite miljø som ønsker å bli større, Drøm eller navnene som skal sette Midtnorsk filmfond AS forklarer: har Solvor Amdal tatt på seg å lede Trøndelag på filmkartet. – Bakmennene vil ha noe igjen for både Midtnorsk Filmsenter og Midt- virkelighet Midtnorsk films satsing gir investeringen sin. Enten at handlingen norsk filmfond. Eierene er de samme, foregår her, eller at en av hovedper- og dette skal holde de administrative Trøndelag Teater har hentet inn den endelig avkastning. sonene i produksjonen kommer fra kostnadene nede. velrenommerte regisøren Bentein regionen. – Vi ønsker å bygge opp et miljø og Baardson til en oppføring om Evert FILM Til selve produksjonen gis det kun en bransje for film i Trøndelag. Da er Taube. Gamle Scenes orkestergrav tekst: Anna Marie Skipnes såkalt «toppfinansiering», eller det lille det bedre for helheten og alle praktiske skal igjen tas i bruk, denne gang for [email protected] ekstra, for å nå helt i mål. Uetablerte kan formål at begge drives av samme selskap, å yte visesangeren Evert Taube rett. FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN få penger, men da gjerne til idéfasen. forklarer hun. Fra orkestergrava skal seks musikere – Det koster 15-20 millioner å lage vekke den svenske verdensborgeren en spillefilm. Vi kan gå inn med for NTNU bidrar med talenter til live. Siden desember 2005 har Midtnorsk eksempel 500 000. Andre må ha gått inn NTNU har ynglet en regissør av inter- På scenen står et sterkt ensemble Filmsenter AS jobbet for at trøndersk med penger før vi kommer inn i bildet. nasjonal klasse. Line Halvorsen fra bestående av sju av Trøndelag Teaters film skal trekke internasjonale navn og De siste pengene kan være viktige for å Trondheim er tidligere filmstudent egne skuespillere, samt tre forsterk- produsere filmer som kan nå et publikum avslutte prosjektet, sier Amdal. på Dragvoll, og regissør av dokumen- ninger fra Trondheims musikkliv. utenfor landets grenser. Sjansene for tarfilmen USA mot Al-Arian, som har Kathrine Strugstad, Tone Søyset internasjonal anerkjennelse økte da enda Loe til Trøndelag neste vinter kinopremiere 23. februar i år. Den skal Døving og Gunnhild Sundli skal også et selskap, Midtnorsk filmfond AS, ble Erlend Loe har flere prosjekter på gang. også vises som førpremiere 18. januar bidra med sin stemmeprakt. Premieren opprettet 18. desember 2006. Peter Stor- Spillefilmen Nord har fått utviklings- under Tromsø Internasjonale Filmfes- er 16. januar. mare, kjent fra blant annet Hamilton og midler fra Midtnorsk filmfond, og skal tival. Prison Break, og Erlend Loe er blant de spilles inn i Trøndelag og Nord-Norge Halvorsen ønsker Midtnorsk film- store navnene i prosjektene som har fått neste vinter. Loe skal skrive manus etter fond velkommen. støtte fra fondet. en idé av Rune Denstad Langlo, og Arild – Det er storartet at det har vokst Fröhlich tar regien. fram et miljø for film i Trøndelag. Andre Stormare til Snåsafjellene – Produksjonsselskapet Motlys har landsdeler har hatt fond, men det har I april i år skal Peter Stormare til Snåsa- fått omtrent 100 000 kroner til å utvikle ikke vært noe i Trøndelag siden Midt- The School fjellene for å spille inn filmenVarg , hvor filmideen. Jeg skriver bare manuset, men norsk Filmsenter ble opprettet for en han har hovedrollen. Kerstin Ekmans har ikke noe med produksjonen å gjøre. par år siden. Det er fint for trønderske nominert til manus skal delvis filmatiseres i Trøn- Filmen handler om en eks-snowboarder filmskapere at vi nå kan søke produk- delag, og delvis i Jämtland. Filmen er den som har angst. Den handler vel mest om sjonsstøtte her, avslutter regissøren.UD Spellemann første som får bevilgninger til produk- angst, opplyser Loe. sjon fra Midtnorsk filmfond. For tiden I tillegg til å ha forfatteren som trøn- spiller Stormare en annen trønder-inspi- dersk nøkkelperson i prosjektet, møter Trondheimsrockerne The School slapp rert film, nemligTatt av kvinnen. Nord også kravene om tematisk tilknyt- sist høst sitt debutalbum Espionage – Petter Næss har laget film av Tatt ning til regionen. til gode kritikker fra et samlet anmel- av kvinnen der Stormare har en birolle. – Handlingen foregår i Trondheim ! FAKTA derkorps. The School kan nå krone Den skal vel være klar tidlig på våren eller i 20-25 min. Ellers er handlingen lagt fjorårets bedrift med anerkjennelse noe. Den er basert på min bok, men jeg mellom Trøndelag og Narvik, sier Midtnorsk filmfond AS ble stiftet fra sine likemenn gjennom en nomi- har ikke noe med filmprosjektet å gjøre, han. 18. desember 2006 og støtter nasjon til bransjeprisen Spellemann. utvikling og produksjon av sier forfatter Erlend Loe, og legger til: Dette ble klart forrige uke, og prisut- spillefilmer med tilknytning til delingen går av stabelen i Oslo lørdag – Filmfondet er en vitaminpille for Fra dokumentar til spillefilm Trøndelag. Filmfondet har omtrent lokale ressurser. Det er ikke snakk om Midtnorsk Filmsenter AS er et ikke- 1 million kroner til fordeling. 27. januar. The School er nominert i store summer, men det kan likevel være kommersielt selskap, det vil si at kategorien Rock, og må kjempe med nok til å utvikle opptil fire prosjekter. eierne ikke skal kunne tjene penger på Midtnorsk Filmsenter AS ble stiftet artister som 120 Days, Bonk, Madru- Før eller siden blir et av disse bra nok til produktet. Midtnorsk filmfond skal våren 2005 og støtter utvikling gada og The Low Frequency in Stereo, å kunne produsere en film av. derimot lansere trøndersk film i den og produksjon av dokumentar- om den gjeve prisen. kommersielle verden. Filmfondets og kortfilmer med trøndersk – Dette er en kjempefin anerkjen- tilknytning. Filmsenteret har Trønderske kriterier nelse for oss, selv om vinnersjansene er midler kommer fra de tro trønderske omtrent 1,5 millioner kroner til Tre premisser legges til grunn når det fylkeskommunene og Trondheim fordeling. veldig små. Jeg tror hele Østlandet er bestemmes hvem som får støtte fra Midt- kommune, og eierne håper nå på superkåte på noen nordmøringer som norsk filmfond til enten utvikling eller profitt. Totalt 17 spillefilm- og tv- kaller seg 120 dager, sier vokalist i The produksjon av et filmprosjekt. Enten må – Midtnorsk filmfond skal være prosjekter søkte utviklingsstøtte i School Stig Aarskog i en kommentar. filmen spilles inn i trøndelagsområdet, kommersielt. Det vil si at eierne inves- Midt-Norge i fjor høst. eller på annet vis ha tilknytning til regi- terer i spillefilmer, og tanken er at dette TRØNDERE TIL FILMEN: Solvor Amdal og Midtnorsk filmfond støtter fem spillefilmer og én dramaserie. onen. I tillegg er det et underliggende skal gi avkastning. Vi håper også at det
49 UKA-07 har opptak! SØKNADSFRIST 29. JANUAR KL. 20 Les om stillingene på www.UKA.no
Infomøte: FORSKNINGS- Gløshaugen Kjel 1 26.01 Kl. 14.15 PROSJEKT Dragvoll D6 25.01 Kl. 14.15 Har du lyst å prøve en ny p-pille? TØH 25.01 Kl. 11.15 Du forespørres til å delta i en klinisk forsknings- studie med en ny p-pille. Denne p-pillen er nyskapende fordi den inneholder naturlig østrogen. Studien er vurdert av Regional komité for TENK STORT! Norges største kulturfestival medisinsk forskningsetikk Region Midt-Norge 4.-28. oktober og Statens legemiddelverk.
Du kan være kvalifisert til denne studien dersom:
Du er seksuelt aktiv. Du har behov for prevensjon og du er villig til å ta en p-pille i 24 måneder. Du er mellom 20 og 35 år. Du har god fysisk og mental helse.
Alle deltakere vil få gratis p-piller og medisinske undersøkelser, inkludert blodprøver og bentetthets- målinger. Du kan bli tildelt den nye p-pillen eller en p-pille til sammenligning, som allerede finnes på det norske markedet.
Dine eventuelle spørsmål vil bli behandlet konfidensielt.
Les mer på www.kliniskforskning.no
Kontaktinformasjon: Ring Liv på tlf. 73 87 14 73 evt. ring eller send sms på tlf. 970 21 680 E-post: [email protected] Bli 3T-medlem NÅ! Ansvarlig lege: Terje Sørdal 30!2 /' &± %. 4&& 4 3%++
$!985EH4E:sECE 315!3( s !%2/")# s 36--).' s 30).. s #!'%"!,, s 3492+% s 3)2+%, s 9/'! &G 5l~fXa,&)&####&G EbfgXa*%+++***&G F_hccXa,&%')+(#&G Be^WT_*%'+$$&& &G ?XTaZXa,+#*%###&G FThcfgTW*%(+#$(#&G C\eUTWXg,+#(+###&G @\WgUlºa,&%')+&# KULTUR Tosidig bygdeungdom BEGGE DELER: Bygdeungdom vil ha det beste av to verdener, sier cand. polit. Johan Fredrik Rye. Ungdommer flytter ikke formen. Du disputerte 8. desember i fjor. ledes for eksempel i USA, hvor det som Det handler om at vi vokser opp med en Hva handler avhandlingen din om? er statlig lett blir sett på med mistro. grunnleggende måte å forholde oss til fordi de må, men fordi de – Jeg skrev i utgangspunktet fem livet på. Poenget mitt er at vi lever med vil. Men det gode livet kan sammenhengende, men selvstendige Individualisering en strukturert frihet, vi er selvstendige også finnes på landet. artikler som ble publisert i ulike tids- – Norge er preget av en likhetstanke- aktører som bestemmer oss for hvordan skrifter. De dreier seg om ungdom i gang, en individualiseringstese som vi vil leve. Likevel finnes det klare skil- utkantstrøk, og hvem som flytter til byen. sier at alle kan bli hva de vil og at alt lelinjer i ungdommenes betraktninger FORSKNING Det har blitt forsket mye på både geogra- er like bra. Jeg ville vise at den sosiale om bygdelivet, som blant annet kan tekst: Sigurd Kvammen fisk og sosial mobilitet. Jeg ville koble de bakgrunnen, for eksempel familiens føres tilbake til deres klassebakgrunn. [email protected] Foto: Magnus B. Willumsen to tradisjonene. I tillegg gjennomførte økonomiske og kulturelle kapital likevel Skillet går ikke bare ved by og land, men jeg en spørreundersøkelse blant elevene legger en del føringer for hvor vi ender også ved ulike sosiale grupper. Jenter fra i den videregående skolen i Fjellregi- opp. Svarene fra undersøkelsen viser at utkantene studerer prosentvis oftere ved Dette skriver cand. polit. Johan Fredrik onen Røros/Tynset. det er ungdommenes preferanser som er universitetene, enn jenter fra byen. Rye i sin doktorgradsavhandling ved – Hva gjorde du? forskjellige – ikke mulighetene. Vokser – Hva tenker unge folk på landet om NTNU. – Jeg undersøkte data fra alle som man opp på en bondegård får man gjerne bygda? – Først av alt, hva betyr egentlig cand. var født i utkantkommuner i 1965, cirka forståelse av at det gode liv finnes i jord- – Ungdommene er stort sett mer polit? 8000 stykker. Norge er et veldig godt land bruket, og man utvikler en preferanse i nyanserte enn den offentlige debatten. – Cand. polit. er navnet på det som nå for samfunnsvitere. Offentlige registre er den retningen. Det er ikke bygd eller by, det er bygd er mastergrad. Cand. er tittelen, og polit. omfattende, og det er lett å finne opplys- – Du sier at det ikke er mulighetene og by. Grensene mellom by og land blir betegner de fleste samfunnsvitenskape- ninger om hvor folk bor, hva de gjør og som er forskjellige. Men siden bakgrunnen utviska. Samtidig har landsbygda et lige fagene. Etter fullført doktorgrad blir hvilken utdannelse de har. Det er nesten vår avgjør preferansene, vil ikke dermed tosidig image. På den ene siden, idyllen, man dr. polit., det som nå er P. hd. rørende hvilken tiltro nordmenn har til våre valg være styrt av hvilke muligheter naturen og Vi på Saltkråkan. På den – Ah, godt med en oppdatering for oss staten. Kommer det et skjema i posten, som fantes i familien? andre, den rurale kjedsomheten, Fucking studenter som startet etter Kvalitetsre- så fyller vi det ut. Det er veldig anner- – Jo, det er en selvforsterkende sirkel. Åmål, og Piknik med døden.UD 51 Kulturvåren 2007 i Trondheim Sjelden har kalenderen for kulturinteresserte i Trondheim vært fullere enn i 2007. Her er litt av det du har å velge i. TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS [email protected] FOTO: MARTE LOHNE Bylarm 8.-10. februar Trøndelag Teater Bylarm fyller år, og returnerer til Trondheim for å presentere den nye vinen, På byens stolte teater blir det satt opp et knippe forestillinger om alt mellom ikke bare fra Norge, men hele Skandinavia. Også gamle helter som fikk sitt himmel og jord. Fra komedie i Nu går det over egg og stokk med Jakob Margido gjennnombrudd på Bylarm, som for eksempel Big Bang og Minor Majority Esp («Flettfrid»), via William Shakespares Kong Lear, til prosjektet Trondheim kjenner sin besøkelsestid i den avdankede bunkeren Dora. Av unge, fremmad- open, som presenterer fire ferske skuespill skrevet av fire forskjellige lokale stormende artister er det verdt å nevne 120 Days, Christel Alsos, Harrys Gym forfattere, deriblant Frode Sander Øien og Carl Frode Tiller. og The Lionheart Brothers. Storås utested Storås fortsetter den gode trenden fra i høst med booking litt utenfor allfarvei. Vi får stifte bekjenstskap med musikere fra broderfolket i øst gjennom Yria, punk- rockerne i Asta Kask og voksenrockeren Mathias Alkberg. Av mer velkjente gjester, finner vi Tungtvann, Black Debbath, Nullskattesnylterne og Odd Nordstoga. ISFiT 16.-25. februar Studenter er som kjent glad i fred på jorden, og fra 16. til 25. februar tar Martin Svarva og hans disipler i ISFiT over Samfundet. Mellom seminarer om farene og fordelene ved globalisering vil det også være festivitas. Da kan du få med deg Nils Petter Molvær i samspill med Jan Bang, DJ Strangefruit, Eivind Arseth og Rune Arnesen, eller du kan nyte Jason Molina. Men det er ikke bare musikk de byr på. Under hele festivalen vil kunstprosjektet «Chinese Whisper» foregå, en slags inter- aktiv versjon av hviskeleken. Teaterseksjonen presenterer den politisk ukorrekte musikksatiren Three Blocks Away, som er skrevet av tre eksiltrøndere i Køben- havn. Og som alltid blir det Global Fiesta, denne gangen med flyplass-tema over hele huset. Ikle deg flightsuit og ta av. Hele programmet slippes 29. januar. Dokkhuset En av byens ferskeste scener, plassert på Nedre Elvehavn, gir deg hva du trenger av jazz og kammermusikk. På programmet står navn som Kobert, NTNUs kammer orkester, Rebuskonsert: lette klassiske perler med Luftforsvarets Musikkorps, Engegårdkvartetten og Lill-Babs. På Dokkhuset blir det et samarbeid med Bylarm i februar, og 20. januar holdes det en støttekonsert for humanitært arbeid, hvor blant andre Siri Gjære, Bengalo og Marthe Valle stiller opp. Blæst Kosmorama 19.-25. april En av byens beste konsertscener skuffer heller ikke i år, og Blæst åpner godte- For tredje året på rad arrangeres Trondheim internasjonale filmfestival, og vi håper posen på vidt gap. Konseptet Klubb 19 vil hver onsdag presentere et nytt og at det blir et bredt og spennende filmprogram. Det vil også bli tre store talentkonkur- lovende band. Utover våren kan du for eksempel få med deg Liten Drage, ranser i form av Kosmonaut, Filmstunt og Filmpitch. Alle disse tre konkurransene Scarlet Monroe og Texum. På normalprogrammet finner vi størelser som I'm har påmeldingsfrist 15. mars. Det vil også bli Kanonpris i år, men med en ny vri, from Barcelona, DeLillos 85 og Lukas Kasha. skal vi tro festivalledelsen. Kulturvåren 2007 i Trondheim Den 22. januar slipper Samfundet sitt vårpro- gram, og det skal godt gjøres om du ikke finner Vårslipp noe som frister. Samfundet kommer som vanlig til å kjøre en rekke store og profilerte konserter i skal blant annet diskutere bakgrunnen for invasjonen av Irak, og hvor dypt reli- Storsalen denne våren, med kjente navn som Timbuktu og Morten Abel. Men det gion stikker i det republikanske partiet i USA. vil også bli servert hjerneføde i massevis. Styret på Samfundet har klart å presse inn hele 17 Samfundsmøter i løpet av dette semesteret. Konsertsamarbeid – Vi skal ha mange harde debatter og drive med folkeopplysning, forteller I februar faller nesten hele programmet ved Samfundet bort grunnet Bylarm og Samfundet-leder Edina Ringdal entusiastisk, og legger til at ved planlegging av ISFiT. Heldigvis har de klart å opprette et samarbeid seg i mellom. Dermed blir vårens møter har de forsøkt å spisse temaene litt. det arrangert hele tolv konserter på Samfundet i Bylarm-regi. Ringdal er inne i sitt andre og siste semester som Samfundet-leder, og har Ellers bys det på Melody Club, Ut-awards og Jaqueline. Nytt av året er Dj- klare ambisjoner for sin svanesang. konseptene «Rock & Radio» og «Gaffa Teamsters». Førstnevnte vil overraskende – Samfundsmøtene er jo det viktigste vi gjør her. I fjor hadde vi et snitt på 200 nok kombinere rock med radio første fredag i hver måned. Da blir det live-sending mennesker på hvert møte. I løpet av høsten som gikk lærte vi veldig mye, både med Studentradion i Klubben, hvor det kommer konsertaktuelle gjester hvor hva vi bør gjøre og hva vi ikke bør gjøre. Målet blir å engasjere Storsalen enda publikum får muligheter til å vinne konsertbilletter. Bak navnet «Gaffa Teamsters», mer, forteller Ringdal. finner du velkjente hiphoppere som Børek og Trepan. De vil ta over Strossa hver En av hennes målsetninger går ut på å få Storsalen mer engasjert i hvordan lørdag denne våren, og fylle lokalet med hiphop, R’n’B, dancehall og reggea huset driftes gjennom økt fokus på budsjettforhandlingene. – Storsalen må gi Finansstyret en retning å gå etter, mener hun. Midtuke-underholdning På ukedagene er det Kulturutvalget ved Samfundet som står for programmet, og Internasjonalt tradisjonen tro, får vi konseptet «Bokstavelig talt». Blant forfatterene som besøker – Akkurat som forrige semester har vi forsøkt å tenke litt mer internasjonalt både huset denne våren, finner vi Jan Erik Vold, som kommer til å snakke om sin siste med innledere og tema, forteller lederen av Samfundet. bok Motstand. En av byens beste barn, Erlend Loe, dukker også opp. Etter flere år 20. januar braker det løs med «Cuba etter Castro», som skal kikke inn i fram- med mislykkede forespørsler, har han endelig takket ja til å stille i storsalen. tiden og forutse hvordan den kommunistiske øya blir når Castro en dag kaster En av årets mest positive nyheter, er samarbeidet mellom filmklubben på inn håndkleet. Professor i internasjonal utdanning ved Høyskolen i Oslo, Anders Samfundet, Cinemateket og Trondheim Filmklubb. Dette betyr at ett medlem- Breidlid, diskuterer temaet med forfatteren Torgrim Eggen og resten av Stor- skap vil gjelde for alle tre. The City of Lost Children åpner ballet 21. januar, og vi salen. vil også bli servert klassikeren Lawrence of Arabia, og ufortjent forbigåtte Dark 10. februar har de fått professor i internasjonal politisk teori Richard W. Mans- Horse i løpet av semesteret. Ellers vartes det opp med flere varianter av excente- bach ved Iowa State University som innleder til møtet «Krig i guds navn». Møtet raften, og 25. januar blir det stand-up.UD H * K reklamebyrå K )E?GKBB4AJPQNA!QL Prosjekt? Foto: GT Foto: Semesteroppgave? Venture Cup er konkurransen for deg som har en god idé, Bachelor? og for deg som vil lære å utvikle en forretningsplan og få kunnskap om kommersialisering av ideer. Du får veiledning, Master? kan delta på forelesninger og får grundige tilbakemeldinger på forretningsplanen din. Premiepotten er på 390 000, og det er gratis å delta i konkurransen. For studenter ved NTNU og HiST gir Venture Cup 7,5 studiepoeng. www.ideportalen.no NTNU Entrepreneurship Center og Start NTNU arrangerer Studentoppgaver i samarbeid Kick-off onsdag 24. januar klokken 18.15 i auditorium R5 i Realfagbygget på NTNU. Det blir gratis mat og drikke. med næringsliv og offentlige virksomheter. For info og påmelding: www.norge.venturecup.org innen 22. januar. E-post: [email protected] Layout og grafikk: Bjørn Hembre KULTUR – Norsk mellomalderforsking er trua NTNU la ned Senter for gare no enn på nittitalet, seier han. Han får støtte frå professor i mellom- middelalderhistorie ved alderhistorie ved Universitetet i Oslo årsskiftet. Nedlegginga (UiO), Arnved Nedkvitne. representerer ei svekking – Tidlegare har vi hatt sterke miljø for mellomalderforsking i både Trond- av norsk mellomalderfor- heim, Oslo og Bergen. Miljøet i Oslo har sking, fryktar tidligare sen- blitt veldig svekka. Då eg starta her for terleiar Audun Dybdahl. ti år sidan, var det seks personar som arbeidde med mellomalderforsking. I dag er vi to. FORSKNING Nedkvitne er også kritisk til at den tekst: Bjørn Romestrand [email protected] norske forskinga innafor feltet blir FOTO: MARTE LOHNE konsentrert i Bergen. Forskingsrådet satsar tungt på Senteret for mellomal- derforsking ved Universitetet i Bergen, – Noreg har gode tradisjonar for mellom- som er blitt Senter for fremragende fors- alderforsking, men desse står no i fare kning. for å bli svekka, seier Dybdahl. – Mellomalderforskinga i Noreg vert Han var leiar for NTNUs Senter for svekka generelt, og dessutan konsentrert middelalderhistorie til det vart lagt ned på ein stad, nemleg i Bergen. Begge deler ved årsskiftet. Han fryktar at nedlegginga meiner eg er uheldig, seier han. vil føre til at mellomalderforskinga i Trondheim vert svekka. – Dei lange linjene forsvinn – Instituttleiinga meiner at verk- Nedkvitne meiner at det er uheldig at semda skal vidareførast, men det høyrest mellomalderforsking vert nedprioritert unekteleg litt merkeleg ut når senteret i dagens globaliserte samfunn. vert lagt ned. – I mellomalderen hadde vi både i Det har lenge vore planlagt at verk- Noreg og Europa andre haldningar til semda skal flyttast frå Erkebispegården vald, religion og ekteskap. Somme av til Dragvoll. Men Dybdahl vart over- desse haldningane finst i andre samfunn raska då han like før nyttår fekk beskjed i dag, men dersom ein kjenner til Noregs om at flyttinga også skulle medføre at og Europas historie, ser vi at dei ikkje senteret vart nedlagt.. er så ukjende for oss som vi trur, sier Instituttleiinga held fast ved at han. nedleggjinga ikkje skal føre til at mellom- Historieprofessoren ser at moderne alderforskinga vert svekka, men Dybdahl historie vert prioritert i større og større er ikkje overtydd. grad på bekostning av eldre historie. – Vi reknar mellom anna med at – Det er stor interesse blant studentar Middelaldersenterets skriftserie vert lagt for mellomalderhistorie og god oppslut- ned. Det er beklageleg, seier han. ting om undervisninga. Grunnen til at UNDER PRESS: Mellomalderforskninga ved NTNU kan bli svekka som følge av nedleggjnga av forsking på eldre historie har dårlegare Middelaldersenteret, fryktar professor Audun Dybdahl. Nasjonal svekking kår er at ein må etablere større samar- – På nittitalet vart det oppretta fleire beid mellom institusjonar for å få tak sentre for å styrkje mellomalderfor- i midlane, og det er enklare innanfor skinga, men desse sentra er no lagt ned. nyare historie enn eldre, hevdar Stoda for denne type forsking er dårle- Nedkvitne.UD www.unik.no Tidligere designstudent vant Master- og Ph.D.-studier ved kommunens kulturpris UniK - Universitetsstudiene på Kjeller: Etter mange år som designer i utlandet «årets designer», under Oslo Fashion - Telematikk og datateknikk ble trønder Julie Skarland tildelt Trond- Awards. - Elektronikk og fotonikk heim kommunes kulturpris for året som Siden 2005 har Skarland har tilholds- - Kybernetikk og industriell matematikk gikk. sted i India hvor hun produserer - Energi og miljø Hennes kolleksjoner fra tiden i økologiske motekolleksjoner, med Paris blir beskrevet som en blanding av indiske råstoffer og arbeidskraft. Julie norske røtter med parisisk mote, og har Skarland er en av få norske designere blitt innkjøpt både av norske og uten- som har slått gjennom internasjonalt, landske museer. Skarlands arbeid har og blir nå belønnet med Trondheim blitt presentert i blader som Vogue og kommunes kulturpris for 2006. UD Elle. I 2003 vant Skarland også prisen 55 KULTUR Matematisk lyd Musikk av aminosyrer, oppkomme har lydverdenen virkelig fjellformasjoner og gull- blitt din. Om man lar store datamengder gå fisk. Kombinasjonen data- gjennom en matematisk forvandling, kan kraft og musikkteknologi de representeres som musikalske verdier. gir nye muligheter, mener Med elektroniske hjelpemidler kan altså musikk skapes av data som i utgangs- Jan Tro. punktet ikke har noe med musikk å gjøre. En slik auditiv representasjon av mate- TEKNOLOGI matiske verdier kalles sonifikasjon. tekst: Johan Ketil Skodje Tro utdyper: [email protected] – Dersom man analyserer aminosyrer, FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN ser man at de har ulike bindingstyper. Tilordner man hver av disse en musi- Amanuensis Jan Tro ved akustikk- kalsk verdi og rett og slett kjører disse gruppen på Institutt for elektronikk inn i en synthesizer, kan man skape og telekommunikasjon kan vel sies musikk. å ha en større dragning mot musikk Fantasien setter ingen grenser enn sine kolleger. Han har erfaring med lyd og lyddesign, og det siste Tro forteller om flere lignede eksempler, tiåret har musikk vært hans hoved- der geologiske data fra en fjellforma- felt. sjon på Svalbard ligger til grunn for et musikalsk stykke. Også gullfisk kan lage Musikalske representasjoner musikk. Ved å bruke sensorer som regis- 2. desember holdt Tro en forelesning trerer gullfiskenes bevegelse og sende i regi av Lørdagsuniversitetet, der han disse verdiene gjennom en synthesizer fortalte om noen forskjellige måter å vil man få et dynamisk lydbilde. tilnærme seg musikk på. Er dette musikk, eller bare lyd? Finnes det grenser for hvordan man – Noen er elementer er fundamentale kan lage musikk? i musikken, i hovedsak klang, dynamikk – Historisk har det jo vært grenser og rytme. Men skillelinjen mellom lyd for hvordan musikk har blitt skapt. og musikk er i stor grad avhengig av Et begrenset antall instrumenttyper personen som lytter. La meg svare slik: begrenset musikkskapingen og klang- Det har aldri vært så lett å lage så mye SKAPER LYD: Jan Tro demonstrerer et hjemmelagd instrument av orgelpiper. mulighetene. Etter datamaskinens dårlig musikk.UD ChessTouch Studenttilbud PRISER Vi gir studenter verdien av Etablering 0,- * Mnd. pris 0,- Minuttpris 0,69,- ** Startavgift 0,59,- SMS 0,39,- 250 SMS MMS 1,79,- BESTILL PÅ: www.chess.no/student * Engangsavgift for videreføring av eksisterende nummer (portering) kr 100,- ** Gjelder ikke spesialnr og utland. Minimum fakturabeløp kr 30,- forutsetter e-post faktura. inviterer alle sine samarbeidspartnere, kilder og lesere til Slippfest i Klubben på Studentersamfundet. Slippfest Tirsdag 16. januar kl. 20.00. 56 KULTUR Humaniora taper i toppen Norges forskningsråd har pekt ut eliten i norsk forskning. Humaniora ved NTNU er ikke en del av den. FORSKNING tekst: Marte Borhaug [email protected] FOTO: MARTE LOHNE På landsbasis har totalt 21 forsknings- miljøer fått merkelappen Senter for fremragende forskning (SFF). NTNU har fått tre sentre, men ingen av disse er innenfor humaniora. – Forskere innen humanistiske fag trenger mer oppmerksomhet og omsorg fra universitetenes side. Det satses også for lite på humanistisk forskning i Norge, sier professor György Péteri ved Insti- tutt for historie og klassiske fag. Han får støtte fra dekan Kathrine Skretting ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF). – Norges forskningsråd har en klart større strategisk satsing på natur- vitenskap enn humaniora. Vi har vanskeligheter med å få støtte til våre prosjekter, forteller Skretting. Spiller annenfiolin Professor Péteri var prosjektleder for et SFF-prosjekt ved HF-fakultetet som ikke kom gjennom nåløyet i Norges fors- kningsråds siste utdeling, til tross for gode evalueringer. – Det er selvfølgelig trist at vi ikke kom videre. Vi hadde lagt ned mye arbeid på å utvikle og organisere senter- prosjektet, sier Péteri. SKUFFET: Professor György Péteri ved Institutt for historie og klassiske fag etterlyser mer omsorg fra NTNU. Han opplever at NTNUs hovedprofil setter humaniora i skyggen. – Det stemmer at det ikke er mange gi en merverdi gjennom teamarbeid, noe FAKTA – Det er vanskelig å være produktiv sentre innenfor humaniora, og vi har som er en sterk tradisjon innenfor natur- ! når man ikke føler seg verdsatt. HF- også hatt færre søkere fra disse fors- vitenskapen. I Humaniora er det lengre Sentre for Fremragende fakultetet sliter med dårlig økonomi og vi kningsfeltene. Dette er likevel noe vi ikke tradisjoner for individuelle prosjekter, Forskning(SSF) ble opprettet i 2002 opplever nedskjæringer. Dette får følger kan ta hensyn til i SFF, der vi først og sier Gro Helgesen. og styres av Norsk Forskningsråd. for både undervisningen og mulighetene fremst ser på kvalitet, sier Helgesen. Målet er å heve kvaliteten på norsk til å utvikle og lansere nye forsknings- – Hevder du at kvaliteten er for dårlig Må kjempe videre forskning til et høyt internasjonalt prosjekter, sier Péteri. innen norsk humanistisk forskning? Hun mener likevel at det ikke er aktuelt nivå. – Nei, ikke nødvendigvis. Men det med kvotering innenfor SFF. Ser skjevhetene kan tenkes at SFF-ordningen ikke er en – SFF-ordningen går ut på å konkur- Sentrene får en årlig økonomisk Sentre for fremragende forskning ble passende måte å arbeide på innenfor rere på like vilkår, sier hun, men presiserer støtte på 10-20 millioner kroner, over en periode på opp til ti år. etablert i 2002. Ordningen var resultatet humaniora. Den skjeve fordelingen er at SFF bare er en liten del av Norges fors- av flere fagevalueringer som alle avslørte i alle fall ikke en bevisst nedprioritering kningsråds totale midler til forskning. Kriteriene for å oppnå SSF- behov for mer langsiktige bevilgninger fra vår side, sier prosjektlederen. Dekan Kathrine Skretting mener status er at sentrene leverer en til norsk forskning. Hun tror at tallene speiler en generell humaniora kan bli flinkere til å vise seg prosjektbeskrivelse, forplikter seg Prosjektleder Gro Helgesen for SFF fordeling av forskningsmidler mellom fram som interessant og nyttig. til å ha et langsiktig perspektiv, forklarer: fagområdene. Kriteriene som stilles til – Humanister må tilpasse seg aktu- drive opplæring innenfor eget – Dette er en eliteordning som skal SFF-søkerne kan også favorisere natur- elle temaer, og bli en større del av eliten. forskningsmiljø, og ha størst mulig internasjonal kontakt. motivere de beste forskningsmiljøene i vitenskaplige miljøer. Vi kan ikke slå oss til ro med å være Norge, sier hun. – Det kreves at senterdannelsen skal nummer to, påpeker Skretting.UD 57 KULTUR Godt teaterår LOK-underskrifter levert til Giske NTNU overtar KULTUR KULTUR arkitektur- Trøndelag Teater satte publikumsrekord MARTE BORHAUG i fjor. Teateret melder om i overkant av Kulturjournalist Kutter støtten til lok ale konserter KOMMENTAR LOKer vekk grasrota Kulturminister Trond Giske vil fjerne Kulturrådets støtte 143 000 besøkende i løpet av 2006. Dette til lokale musikkarrangement. Det kan bety kroken på Støtter forslaget tidsskrift Det er tid for store ord og dobbeltmoral døra for opptil 474 arrangement i 2007. når Stortinget vil at 2008 skal være et I sitt debattinnlegg på ballade.no produksjonene til Rikskonsertene er gir en besøksprosent på nærmere nitti markeringsår for kulturelt mangfold. kommer Norsk musikkråd ved styre- dårlig tilpasset de mindre konsertarran- Kultur- og kirkeminister Trond Giske leder Terje Adde med støtte til forslaget gørene. Det er derfor grunn til å frykte ønsker å framstå som mangfoldighe- om å legge ned LOK-ordningen, men at pengene ikke kommer ut til aktivitet tens apostel, med lovord om større KULTURBUDSJETT fleste tilfeller også får støtte fra lokal- kommer også med forslag til hvordan i kommunene, verken fra Rikskonser- bredde og variasjon. Paradoksalt nok samfunnet. Vi trenger ikke det ekstra midlene bedre kan fordeles. tene eller som nye friske penger fra den Fakultet for arkitektur og billedkunst prosent. Tall for 2007 viser et fortsatt TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS fjernes nærmere 6 millioner kroner i [email protected] byråkratiet det medfører å skulle bevilge Adde mener forslaget om å flytte enkelte kommune. støtte til mindre kulturarrangementer, FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN fra to steder til de samme formålene, penger fra Norsk kulturråd til Riks- Derfor foreslår Adde at Norsk og Giske risikerer å markere et år der uttaler Giske til Ballade. konsertene ikke nødvendigvis gir det musikkråd kan fordele et statlig tilskudd mangfoldigheten mangler. resultatet som Trond Giske ønsker. Han til lokale arrangører, slik at kommunene ved NTNU overtar redaksjonen for Baklandet skydsstationsfestival – Uten disse midlene må vi nok finne på På sin plass påpeker at lokale konsertarrangører har får tid til å omstille seg før budsjettene teaterinteressert trønderpublikum, med er et av mange mindre kulturtiltak noe annet, sier festivalsjef Anne Fossen Nå raser store deler av kulturnorge gitt signaler om at de store og tunge for 2008 fastsettes.UD som risikerer å stå på bar bakke når for Baklandet skydsstationsfestival. mot Trond Giske. Et av de store anke- LOK-midlene forsvinner. Ansvaret for Festivalen, som til vanlig arrangeres punktene mot kommunal fordeling av slike arrangementer legges istedet på den siste uka i mai, har fått støtte i fem midlene, er mangel på en bred kulturell Nordens eneste arkitekturtidsskrift en fjerdedel forhåndssolgte billetter. kommunalt nivå, noe Giske rettferdig- av de seks årene den har eksistert, og kompetanse i de forskjellige kommu- gjør ved å vise til kulturløftets økte da i en størrelse mellom 15 000 og 20 nene. Kommunaldirektør Gerhard bevilgninger til kommunene. Det er 000 kroner. Når totalbudsjettet ligger på Dalen for kultur i Trondheim, er på lov for en kulturminister å ha visjoner, rundt 60 000, mener Fossen at det sier ingen måte redd for dette. men her tegnes et naivt og urealistisk seg selv at festivalen ikke kan gå som – Det er jo svært tungvint at de skal på nivå 2. I praksis betyr det at den – Dette gir oss økonomisk armslag til drømmebilde av kommuner som står normalt neste år. sitte i Oslo å fordele penger til små Mister 80 prosent på tærne etter å prioritere trekkspill- – Bare det å ha en lydmann og prosjekter i distriktene. konserter framfor økte vikartjenester lydanlegg i en uke tar jo til vanlig halve Han synes derimot at det er beklagelig Organisasjonen Dans for voksne stiller at støtten fra LOK utgjør 80-90 prosent i skolen. budsjettet. at dette forslaget kommer så sent. seg sterkt kritisk til forslaget fra Giske. I av organisasjonens budsjett. økonomiske uttellingen blir tredoblet Å gi ansvaret til kommunene er Festivalsjefen har problemer med å – Vi har allerede fordelt midlene for debattinnlegget på ballade.no, antyder Fetveit tror Dans for voksne faller å øke bredden i vårt repertoar med fore- ikke utelukkende negativt. Nærheten forstå hvorfor ordningen nå skal legges 2007, og det ble ikke tatt høyde for dette Harald Fetveit en svanesang for orga- mellom alle stoler siden det er en mellom kommunen og lokale arrange- ned. forslaget, forteller komunaldirektøren nisasjonen som i fjor arrangerte 74 konsertserie som ikke er sjangertro og menter kan gi det kulturelle mangfoldet – Det har vært veldig enkelt å søke og legger til at det fortsatt er mulig å konserter og tre filmkvelder. henvender seg til folk i flere forskjellige økt kontinuitet, og større muligheter om midler fra denne ordningen. Jeg søke om midler fra kommunen fram til Med frafallet av LOK, ny bemanning aldersgrupper. At den i tillegg til dette når Kunnskapsdepartementet fordeler for individuell oppfølging og forbe- skjønner ikke hvorfor de skal legge ned 1. desember. i Fond for utøvende kunstnere (FFUK) opptrer der kommunal kulturpolitikk er stillinger på de mindre scenene. Dette dring. Flere kommuner stiller seg noe som fungerer så godt. Dalen opplyser om at kommunen og små muligheter hos Fond for lyd og mer fraværende enn tilstede, ser han på også positive til Giskes forslag, inklu- Hun er også skeptisk til at kommunen hvert år mottar søknader med en samlet bilde (FFLB), frykter Fetveit at Dans som problematisk.UD dert Trondheim og Bergen. nå skal ta over ansvaret for å støtte de sum på mellom seks og sju millioner. for voksne simpelthen kommer til å Likevel mangler forslaget både lokale arrangementene. – Av disse søknadene innvilger vi måtte pakke snippesken. Han påpeker midler til universitetene etter sin resul- er oppsetninger som kanskje ikke gir forutsigbarhet og gjennomslagskraft. – Jeg tror pengene kommer til å litt over to millioner kroner, forteller Giske kan ikke trylle, og ferske tall fra forsvinne i det store bildet, sier en Dalen. Musikernes fellesorganisasjon viser oppgitt festivalsjef. Utover at 2007 kan se ut til å bli trangt dessverre at bare hver fjerde kommune rent økonomisk, mener Dalen at det er kommer til å gi mer penger til kultur Kontroversielt forslag på sin plass at kommunene skal fordele tatbaserte modell. Førsteamanuensis oss det store publikummet, men som er neste år. Bred kulturell kompetanse På nettsiden www.ballade.no har det i støtten til lokale arrangement. Kommu- er mangelvare i mange kommuner, og de siste ukene pågått en heftig debatt naldirektøren kommer til å bruke det Vil beholde det er som oftest budsjettposten «frie rundt forslaget om å avvikle Kulturrådets nye ansvaret som argument for å øke midler til kultur» som ryker først dersom LOK-ordning , en ordning som i år har budsjettposten for 2008. Eivind Kasa, leder ved Institutt for kommunens økonomi skranter. gitt en økonomisk støtte på 5,3 millioner viktige å sette opp. Jeg tenker her særlig En fast støtteordning som LOK- småpengene kroner til 474 forskjellige arrangement Må lete etter sponsorer midlene er derimot uavhengig av på lokalt nivå rundt om i landet. Neste Direktør Peter Andreas Kjeldsberg for økonomiske og politiske variasjoner års midler blir i stedet overført til Riks- Ringve Museum, beklager at LOK- Som musikalsk vert og organisator for (45 000 kr. i 2005), en sum som nesten i kommunenorge. Det er ikke sikkert konsertene, samtidig som kulturminister midlene nå forsvinner. en av landets mest aktive folkemusikk- matches av kommunen. Fliflet påpeker byggekunst, form og farge har fått det at den rød-grønne regjeringens store på ny norsk dramatikk og på forestil- Trond Giske overlater støtteordningen – Vi har nytt godt av denne ordningen SISTE VERS: Baklandet skydsstationsfestival vil neppe kunne gjennomføres i samme format i 2007 om kulturminister Trond Giske får det som han vil. scener, Columbi Egg i Bergen, beskriver at Bergen kommune har vært flinke til bevilgninger til kommunene vil følges til kommunene. i flere år. Konserter er en viktig del av vår Gabriel Fliflet fremtiden som usikker i å støtte opp rundt kulturen, men han opp av fremtidige regjeringer. Bredden – Lokale musikktiltak er et åpenbart formidling, forteller Kjeldsberg. et åpent brev til Stortingets familie- og har liten tro på at de kommer til å doble i kulturnorge bør sikres på en mer lokalt ansvar, sentrale utvalg har ikke Nå må Ringve gå andre steder og Han frykter at midlene vil drukne gjerne vil benytte oss av. Jeg tror kanskje to søknader enn å skrive én, men den kulturkomité. Columbi Egg er et møte- støtten bare fordi Giske med et knips forutsigbar måte enn det abra kadabra- den nærheten som trengs for å sitte og spørre om midler. i det store sluket nå som kommunene dette spesielt kommer til å bli resultatet jobben er ikke større enn at vi tar den, sted for et mangfold av etnisk, akustisk ber dem om dette. redaksjonelle ansvaret for tidsskriftet linger for barn og ungdom, med lavere Giskes forslag legger til rette for. avgjøre om man skal støtte en konsert – Nå må vi ut og lete etter sponsorer, skal stå for fordelingen. i mindre kommuner. sier han og legger til at det kan være en musikk både fra Norge og utlandet, og Fiflet oppfordrer til å utforske en i Telemark på torsdag eller Flekkefjord og de er det ikke mange av. Samtidig – Kommunene vil nok prioritere Museumsdirektøren mener dagens fordel at saksbehandlere med forskjel- hvert år opptrer 30-35 ulike grupper og tredje utvei, og ber departementet om på lørdag. Det ville være en fornærmelse blir vi stadig flere om beinet, påpeker de lokale aktørene og artistene framfor ordning langt på vei er å foretrekke. lige syn på kultur kan ta stilling til slike solister. Cirka 40 prosent av deres offent- å få beholde det han beskriver som mot den lokale kulturen, som i de aller direktøren. nasjonale og internasjonale, som vi – Selvsagt er det mer arbeid å skrive søknader.UD lige støtte har kommet fra LOK-midlene småpenger i nasjonal skala.UD de neste fem årene, og uttaler at han billettpriser enn det vi tar på de store har tro på økt publisering på et høyt hovedoppsetningene. Som eneste profe- Faksimile fra Under Dusken nr. 16, 2006: «Kutter støtten til lokale konserter» vitenskapelig nivå fra AB-fakultetets sjonelle teater i byen, er det viktig at vi ansatte, melder universitetsavisa. når så mange aldersgrupper som mulig, Før jul skrev Under Dusken om nedleg- ninger for lokale kulturinstitusjoner, forteller teatersjef Otto Humlung. gelsen av den såkalte LOK-ordningen. men Trond Giske satt i høst kroken på Nå sendes 9000 protestunderskrifter til døra for ordningen. Giskes argument To trondheimsband til urørtfinale kulturministeren. Opptil fem hundre var at nå som pengene gikk direkte til lokale musikkarrangementer risikerer de lokale myndighetene ville disse ha Lørdag 20. januar kåres årets NRK- relativt ukjente og ferske rockebandet å ikke kunne videreføre sin satsing på bedre forutsetninger for å vurdere de Urørt band på John Dee i Oslo. Blant The Fuel kapret en av de ettertrak- grunn av at de mister LOK-midlene ulike arrangørenes behov. Dette over- de ti finalistene finner vi i år to trond- tede nominasjonene til årets pris. For fra kulturrådet. beviste ikke de lokale ildsjelene. Nå heimsbaserte orkestre, noe som må å stemme frem byens håpefulle kan du Pengene var i en årrekke et yndet har 9372 av disse tatt til samstemt sies å være imponerende. I tillegg til de klikke deg inn på www.nrk.no/urort, supplement til kommunale bevilg- motmæle. nesten selvskrevne, spellemannsnomi- og videre inn på urørtkåringen. nerte guttene i The School, har også det 3-06 De nye OMO tablettene er vårt mest effektive vaskemiddel. I tillegg 58 er de enkle i bruk.Legg èn tablett direkte i doseringskammeret. Helt rent. Helt enkelt. KULTUR Frastjålet fem års arbeid Store deler av forarbeidet til flere diplomoppgaver gikk tapt da tyver brøt seg inn på arkitektstudentenes arbeidsrom på Solsiden før jul. TYVERI Prodekan Fredrik Shetelig ved Fakultet tekst: Anna Marie Skipnes og Hannah for arkitektur og billedkunst kan fortelle Gitmark at de skaffet midlertidige datamaskiner [email protected] til studenter som trengte det. Han legger FOTO: MARTE LOHNE til at fakultetet også får installert et alarm- system som følge av hendelsen. – Man føler seg veldig hjelpeløs når noe – Av konkrete løsninger har vi infor- sånt skjer, og det er fryktelig demotive- mert studentene om muligheten for å rende , sier arkitektstudent og tyverioffer søke et halvt års utsettelse på diplom- Hilde Stedje. oppgaven. Vi føler med dem, men På de stjålne maskinene lå opptil kan dessverre ikke gjøre noe mer, sier fem års bakgrunnsmateriale til flere Shetelig. diplomoppgaver. Noen av de ni master- – Det er veldig uheldig økono- studentene som ble rammet hadde misk sett for oss å utsette utdanningen sikkerhetskopier, mens de andre mistet med et halvt år. Det betyr mer gjeld DEMOTIVERT: Kristin Jahr Hilde, Ivar Lyngden og Hilde Stedje angrer på at de ikke tok store deler av oppgavene sine. til Lånekassen og tapt arbeidsfortje- sikkerhetskopier. neste, forklarer Ivar Lygner, som også Får hjelp fra fakultetet mistet mye verdifullt materiale under nå ser vi framover, og vil prøve å være innenfor ordinær tid når de blir utsatt for De frustrerte arkitektstudentene ved innbruddet. ferdige til innleveringsfristen i mars, noe slikt. Jeg vil oppfordre alle studenter Kunstakademiet har vært i dialog med fortsetter han. til å være forsikret og til alltid å ha sikker- fakultetledelsen siden begynnelsen Ser fremover – Det står respekt av at studentene hetskopier av arbeidet sitt, avslutter av desember da innbruddet skjedde. – Det har vært en kjip situasjon, men ønsker å gjennomføre diplomarbeidet Shetelig.UD 3-06 De nye OMO tablettene er vårt mest effektive vaskemiddel. I tillegg er de enkle i bruk.Legg èn tablett direkte i doseringskammeret. 59 Helt rent. Helt enkelt. KULTURTEGN Fra alvor til spøk Hitler leker i badekaret, og Goebbels ber en jøde om å ikke ta holocaust som en personlig fornær- melse i en ny komedie. Er tabuenes tid forbi? HUMOR tekst: Marte Borhaug [email protected] ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER Den jødiske regissøren Dani Levys nye komedie Min fører: Den virkelig sanneste sannhet om Adolf Hitler hadde premiere i Tyskland 11. januar. Filmen presenterer en komisk Hitler, og det debatteres om man kan, vil, eller tør le av Tysklands største tabu. I konkurranse med hitlerko- mediens Wirkola, Chaplins Diktatoren, får Levys film stadig dårligere stilkarak- terer. Hitler som tabu står for fall. Det er ikke lenger drøyt å spøke med hverken ereksjonsproblemer, samer, mensen, incest, politikere, kongen eller reli- giøse avvik. Katastrofal postordrebrud – Det må være lov til å le av vanskelige ting, mener den norske filmskaperen Hisham Zaman. Han har laget filmenVinterland , som handler om den kurdiske flyktningen Renas. Isolert i Nord-Norges vinter- prairie er en komiserie om en muslimsk Kaare ser tegn på at de komikerne og rasisme, sier Kaare. landskap, velger Renas å importere et familie som flytter til den amerikanske som gjør det bra i Norge i dag leker Zahid Ali har tilbrakt adventstiden koneemne fra Kurdistan. Dessverre er prærien, der det ikke akkurat er trampe- med sin egen etniske bakgrunn og lufter med nettopp å gjøre narr av dustete den kurdiske prinsessen en katastrofe i klapp for de nye innflytterne. Serien er fordommer. muslimer, legemliggjort i en pakistansk størrelse XXL. Renas er heller ikke like laget av muslimske Zarqa Nawaz, som – Humorister som Lisa Tønne og skomaker. Tidligere i karrieren har han rik og vellykket som den bestilte bruden håper publikum kan le av muslimer slik Shabana Rheman møter motstand fra gått på skøyter med sin venn Tjallis, hadde håpet. man også morer seg med andre folke- sine egne etniske grupper fordi de gjør vært Norges første offisielle pakistanske – Dette er en film med et vanskelig grupper. Med andre ord: en muslim som narr av tradisjoner. Men de får likevel isbader, og utfordret det norske curlin- tema, men jeg mener det bør være tillatt spøker med muslimer. bred aksept for sin selvironi, sier Kaare, glandslaget med et lag av vaskehjelpere å le av det likevel. Det er viktig å skille Professor Birgit Kaare ved Institutt og fortsetter: av utenlandsk opprinnelse. mellom det å le med noen og det å le av for medievitenskap på Universitetet i – Det er nemlig større toleranse for noen, sier filmskaperen. Oslo er medredaktør av boken Humor krass humor dersom avsenderen selv er Burmesisk stand up i mediene, og forteller: en del av det miljøet man spøker med. I Norge i dag synger to generasjoner Muslimsk selvironi – Selvironi blir sett på som noe Et eksempel er Zahid Ali. Han lager «ruglete påmfri» på arendaldialekt, mens 9. januar lanserte den kanadiske kanalen høyverdig og bra. Man må kunne le av humor om dustete muslimer, men det Harald Eias versjon av KrFs Knut Arild CBC en ny serie. Little mosque on the seg selv. er umulig å kritisere han for fordommer Hareide forsvinner i lys fistel og kraft- 60 KULTURTEGN deres bekostning, og utstøtte et samlet filmen Life of Brian: «Så rolig att den ramaskrik. Kosmorama endret til slutt ble förbjuden i Norge!». Mark Twains navnet fra Fant til Kanon. omstridte roman Huckleberry Finn ble – Tatere er vanskelig å spøke med. De misforstått og beskyldt for å være rasis- er et folk som dessverre har blitt plaget tisk. Filmen Borat har heller ikke hatt en gjennom historien, noe som gjør det humpefri tur, selv om året er 2006. komplisert å tøyse med dem, tror TV Professor Birgit Kaare tror at globa- 2s Marianne Røisland. liseringen har gjort humor til ytterligere Marianne Røisland mener det fortsatt en mer problematisk ytringsform. finnes mange tabuer, til tross kravet om – Dette er mer aktuelt nå enn noen åpenhet i dagens samfunn. Hun trekker gang. Før var humor en relativt trygg også fram funksjonshemmede som en sjanger. Avstanden mellom humorist og gruppe det er problematisk å humori- publikum var kort og det var få kompli- sere over. Rikets Røst har fått med seg kasjoner. I dag har publikum blitt en den svenske komikeren Jesper Odelberg. internasjonal størrelse, og humor spres Han har cerebral parese, og TV 2 har fått over hele verden. Mottakeren kan være mange reaksjoner på disse sketsjene. fra et annet land og en annen kultur enn – Heldigvis kommer ingen av reak- avsenderen, og dette kan skape misfor- sjonene fra dem som eventuelt burde ståelser, forklarer professoren. følt seg støtt. Kritikken kommer i stedet Kulturelle avstander eller ikke. Selv fra mennesker som tar på seg rollen som om grensene for humor er uklare, finnes talsmann, uten å være en del av gruppen det enkelte ting som fortsatt ikke er det tøyses med, sier Røisland. lov. «It’s a nigger, ooh» utbrøt Michael – Det er også viktig å påpeke at «Kramer» Richards under et standup- humor kan bidra til å skape diskusjon og show, som kulminerte i at publikum går, bekjempe fordommer. Vi ønsker selvføl- mens Richards ropte «That’s what you løshet. Otto Jespersen setter flammer på gruppe standupkomikere i Burma. Det gelig ikke å støte noen, sier Røisland. get for interrupting the white man!» og både bibelen og det amerikanske flagget, var en hemmelig undergrunnsopp- Prosjektsjef Charlo Halvorsen i NRKs litt flau og fortumlet gikk av scenen. Og og mye står for fall når Are Kalvø og treden, med utfordrende politisk satire. underholdningsavdeling mener gren- vi kan heller ikke synge om negergutten Hallo i uken parodierer politikere over I Norge er standup prat om løst og fast, sene for humor er skjøvet lengre enn og hottentotten Hoa som «hadde fjær på en lav sko. men for dem var showet et farlig poli- noensinne. hodet sitt og ring på tommeltoa» med – Ytringsfriheten er i fare dersom tisk prosjekt, forteller professor Kaare, – Det er veldig få farlige tabuer god samvittighet lenger. Det ble krise man begynner å begrense den. Man som mener det må være tillatt å gjøre igjen. Hitler og religiøse ekstremister da TV2 sendte en sketsj der noen var skal være respektfull, men det må ikke narr av politikk og makthavere. er i hvert fall ikke blant dem. Enkelte utkledd som prester. bli sånn at man ikke kan le og tulle med kristne miljøer tenner likevel lett. Jeg – Jeg var på et kurs der en israelsk hverandres særheter, sier informasjons- Tabuer og folkeskikk mistenker det ofte for å være en slags forsker hadde gjort et doktorarbeid på sjef Marianne Røisland i TV 2. For to år siden valgte Kosmorama å kalle automatisk reaksjon. Men man er jo humor og holocaust. Det er vanskelig å Medieprofessor Birgit Kaare peker sin nye filmpris for Fant etter Tancred ikke unntatt folkeskikk selv om man si at «sånn skal vi ha det, og sånn skal vi likevel på at humor og ytringsfrihet kan Ibsens film. Dette gikk ikke upåaktet er humorist, sier prosjektlederen. ikke ha det». Men det handler som oftest komme på kollisjonskurs. hen. Taternes Landsforening og Lands- ikke om hva som sies, men hvordan, – Noen steder kan humor være meget organisasjonen for Romanifolket mente Problematisk humor oppsummerer humorprofessoren.UD farlig. Jeg så for en stund siden en liten Ibsens film moret seg over taterne på I 1979 reklamerte svenskene for 61 ANMELDELSER KONSERT dominerer og bassen forsvinner ødelegger litt, men Monkfish og Build Nest, Sleep. Brando 9.januar. bidrar samtidig til å holde konsentrasjonen oppe på jakt etter orginale innslag, som det finnes mange av. Tekst og foto:Therese Marie Tande Deres sjarmerende uhøytidelige opptreden gjør at man [email protected] ikke kan la være å trekke på smilebåndet. Kanskje ikke uten grunn at de synger «I like your smile». Forventningene til kveldens headliner blir forsterket Et smil og et sukk med en herlig filmintro hvor et hode blir sparket ut i rommet, viderefulgt med nedtelling; «Monkfish will Uten særlig forkunnskaper om kveldens konsert, enter the stage in 10, 9, 8, 7.....pang». Forventnin- beveger jeg meg inn i de like ukjente lokalene i Prin- gene blir dessverre ikke innfridd. sensgate. Teppelagte, kronglete, men hjemmekoslige E-bow og generisk rockevokal får meg til å trekke lokaler som blir omtalt som Trondheims svar på danske- referanser til åttitallets pompøsrock, Creed og Metal- båten. Headliner Monkfish skal etter en nokså lang lica. Publikumsvennlig absolutt, men to gitarister, pause, igjen innta Trondheims konsertscener med ny bassist, trommis og vokalist burde prestert mer. Gutta vokalist og supportbandet Built Nest, Sleep. trives på scenen, er samspilte, har et klart lydbilde og Allerede fra starten forteller Built Nest, Sleep oss gode overganger mellom låtene. Likevel blir det for at dette kan bli en fin aften. Det vi hører er inspirert mye drømming inn i eget materiale – noe som skaper av rock-og punkhistorien. Band som Talking Heads, avstand til, og lite sympati for bandet. Dette forsterkes Klisjetekster Ari Behn hadde hatt vanskeligheter med å The Cure, Sonic Youth, Arctic Fire og Modest Mouse bør ved at det ikke er noe som er det minste orginalt eller uttale, blir bare toppen av bløtkakekonseptet Monkfish trekkes fram. Built Nest, Sleep er både spennende og nyskapende med verken bandet vi ser eller musikken presenterer for oss denne kvelden. Built Nest, Sleep inspirerende, men kan til tider være litt kjedelige. At vi hører. Litt mer interessant blir det dog da det halv- og Monkfish burde ikke plasseres på samme scene. bandet sliter med uklart lydbilde hvor skarptrommen veis i konserten blir introdusert keyboard. Og i såfall i motsatt rekkefølge. GJESTEFORELESNING PLATE z STUDENTRADIOALBUMET Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- The Lionheart Brothers - Dizzy Kiss Deerhoof - Friend Opportunity Erichsen - NTNU Dragvoll 12. januar Racing Junior Kill Rock Stars tekst: Eva-Therese Grøttum tekst: Magnus Brattset Drabløs tekst: Aleksander Johansen [email protected] [email protected] [email protected] Om å engasjere Svimmel av glede Dårlig alternativ Det var ikke akkurat kø foran auditoriet hvor forsvars- Vi skriver januar 2007, og en av årets topp fem beste I serien av alternativ musikk som fortjener alternative minster Anne-Grete Strøm-Erichsen skulle holde norske plater har allerede kommet. Med Dizzy Kiss, har anmeldelser for å best kunne beskrives, har vi dette foredraget «Norges internasjonale engasjement for fred trondheimsbandet The Lionheart Brothers sluppet en nummeret kommet til Deerhoofs siste «genistrek» og sikkerhet». En befriende avslappethet og enkelhet plate som ikke er likt noe annet utgitt her til lands. Friend Opportunity. For å best kunne beskrive utgi- preget forsamlingen da ministeren ankom. Enkelheten Bandet debuterte i 2003 med plata White Angel velsen har jeg valgt å lage en fiktiv samtale mellom skulle også prege foredragets innhold. Black Apple, og i 2004 slapp de EPen Colour Contrast to mennesker. Menneske A er en normalt oppegående Strøm-Erichsen åpnet med å snakke om det hun ser Context, en av årets beste utgivelser. Tre år senere er student som tjener noen kroner på si ved å jobbe som det viktigste i vår tid: Å skape engasjement for de klare med sin andre fulllengder, og de lever opp til deltid i en musikkforretning. Menneske B samler på solidaritet. Deretter ga hun en kort introduksjon av de enorme forventningene. Medlemmene i bandet har alskens småtteri som hun finner i grøfta på vei hjem fra dagens sikkerhetsutfordringer. Hun påpekte at Norge fortid fra blant annet Serena Maneesh, Silence The Foe bussen, liker å blande kaviar med syltetøy og strikker har ingen åpenbar fiende å forsvare seg mot, men at og 120 Days, og heller ikke gjestelisten på platen er til sitt eget undertøy. Samtalen finner sted på menneske Norge har sine verdier, og forsvares gjennom tilstede å kimse av, med bidrag fra tidligere bassist i Big Bang As arbeidsplass, en fiktiv mandag klokken elleve. værelse i urolige områder. Nicolai Eilertsen og Line Horntvedt og Lars Wabø fra Menneske B: – Ja, god dag. Jeg ser etter en ny cd, Ministeren viste til endrede maktforhold og Jaga Jazzist. Christer Engfeldt fra Cato Salsa Experi- men jeg vet ikke riktig hva det er jeg trenger. kommende supermakter som Kina og India, men hoppet ence har produsert plata. Menneske A: – Kanskje noe litt udefinerbart, skran- elegant over enhver henvisning til dagens unipolare Musikken kan beskrives som svevende, halv-psyke- glete og skittent? maktstruktur: USA ble ikke nevnt med et eneste ord. delisk pop. Stemningen er lystig og oppløftende, og Menneske B: – Jo´o , når du sier det, tror jeg muli- Mer bemerkelsesverdig er det at ingen av tilhørerne på noen låter kan du høre referanser til Beach Boy gens det er akkurat det er jeg på leting etter. reagerte på dette. Brian Wilson og alternativ-popperene i Mercury Rev. Menneske A: – Da vil jeg gjerne få anbefale Friend Dersom forsvarsministeren forventet å se det soli- De tidligere fremtredene shoegazer-referansene er Opportunity, en skikkelig «godbit» fra Deerhoof. dariske engasjementet hun snakket så varmt om fra sitt tonet ned til fordel for mer streit pop. Lyden er tjukk Menneske B: – Nja, jeg vet ikke riktig. Har de en publikum, må hun ha blitt skuffet. De nølende spørsmå- og rik på detaljer, med mye gitarer, blåsere og orgel. utrolig sær kvinnelig vokalist med japanske røtter, lene fra salen dreide seg for det meste om det norske «50 Souls And A Discobowl» har du kanskje allerede enten kubjeller eller andre irriterende lyder på hvert – verneplikt, post-traumatisk stress hos norske soldater, hørt på radio. eneste spor, og liten eller ingen rytmisk sans? samarbeid med EU. Et hederlig unntak var spørsmålet Skal vi først pirke på noe, kan det nevnes at vokalen Menneske A: – Joda, Deerhoof ser ut til å oppfylle om norsk tilstedeværelse i Sør-Afghanistan. Det hadde ikke er bandets sterkeste kort. Den fungerer flott i de alle dine kriterier. Vil du at jeg skal pakke den inn for likevel vært ønskelig med mer publikumsengasjement suggererende og temposterke låtene, men når tempoet deg, stikker du den rett i lomma eller kanskje i et av for ikke-norske interesser i krigsherjede land. settes ned noen hakk, som i de pianodrevne «Blue kroppens mange hulrom? Wedding» og «For A Dreamer», blir det litt spakt, med Menneske B: – Du kan legge den i en pose. Takk Forsvarsminister Strøm-Eriksens besøk på Dragvoll keitet engelsk uttale og sjarmerende vinglete tone. og farvel. ga en overflatisk, men interessant introduksjon til Men dette er flisespikkeri. dagens sikkerhetsbilde. Synd at hennes engasje- Du har aldri fått noe så billig av meg, som du nå ment for internasjonal solidaritet syntes bedre enn Jeg våger påstanden om at dette er årets beste trøn- skal få årets fiasko. Deerhoofs Friend Opportunity studentenes. derske utgivelse. Vi kan godt krangle om det. burde aldri fått se dagens lys. 62 KULTUR Tett på Pompel og Pilt UTSTILLING dukkene og teateret. De to tok utdannelsen sin i Paris i 1948-49, og vendte hjem til Norge og Oslo. Ekteparet Sverresborg trøndelag folkemuseum 10. januar til 28. april fikk en vanskelig start. Første oppsetning var plan- lagt til Chat Noir, men teateret brant ned før de fikk tekst: Anna Marie Skipnes åpnet. Etter hvert gikk det lettere, og de hadde stor [email protected] suksess med Pompel og Pilt på NRK i 1969. Samme FOTO: ERLEND DAhLHAUG PAXAL år viste de også Ali Baba og de førti røverne, men Oslo kommune syntes dukkene var rasistiske med sine store Med buss nummer 8 retning Stavset kan du nå reise neser, og nektet Oslo-barn adgang. Løsningen ble at tilbake til tiden da ungdom søkte «peace, love and alle som ikke bodde i Oslo kunne få se forestillingen rock’n’roll» og barna ble skremt av Pompel og Pilt på i Frognerparken, og de kom i hopetall. barne-tv. Utstillinga Dukketeater underveis – Fami- Vandreutstillingen fra Blåfarveverket skal være i lien Mykle og norsk dukketeater åpnet på Sverresborg Trondheim til 28. april. Dukkenes størrelse overrasker trøndelag folkemuseum 10. januar. idet de er både større og mindre enn man kanskje Dukkene er samlet fra den gang Agnar Mykle tok tror på forhånd. Dukkene fra Ali Baba og de førti 5 øre i inngang av foreldre og besteforeldre i sin første røverne fra 1969 virker store med sine nesten 70 visning i barneskolealder, og fram til sønnen hans, centimeter, mens Stalin gjør en underlig liten figur Arne Bust Mykle, la opp dukketeateryrket på begyn- med sine om lag 40 centimeter. nelsen av 1980-tallet. Mandag til fredag kan du se De mest kjente dukkene som stilles ut er Pompel og dukkene mellom kl 11 og 15. Dersom Pilt fra Reperatørene (1969). I oransje frakker og burg- du ikke er typen til å gå og kikke underrøde slips under grå ansikt synes de to figurene på dukker, er det kanskje små med sine 50 centimeter. De står lett gjenkjennelig ikke verdt de 35 kronene blant noen bygningskasser, beskyttet kun av en glass- det koster å komme inn. monter. Her ser de fredelige og ikke skumle ut i det hele Hvis du er nysgjerrig: Dra tatt; en framtoning til og med «Onkel Lauritz», barne- på en søndag. Da holder timeonkel i NRK på 1950- og 60-tallet, hadde gått god museet forestillinger for. I et hjørne av utstillingsrommet vises også gamle i tillegg til de vanlige episoder av Reperatørene i svart-hvitt. utstillingene. Glassmontre beskytter de om lag 50-60 dukkene som utstilles. Dermed slippes man tett innpå de sarte Utstillingen Dukke- figurene, og kan studere deres detaljrikdom. Det er teater underveis gir deg et bredt spekter fra eventyrfigurer, til Pompel og Pilt, mulighet til å «reparere, verdensledere, Dr. Faust og Djevelen, Ali baba, Fatima revidere, reflektere og regu- Morgana og et utvalg av de 40 røverne. lere» - kanskje krøke deg I tillegg til dukkene, presenteres norsk dukketea- sammen foran tv-skjermen ters historie ved hjelp av plakater og bilder. Man får se på Sverresborg, og drømme deg en ung Agnar Mykle og hans kone idet de lager både tilbake til barndommen. 63 annonsemedarbeidere it-medarbeidere journalister fotografer grafikere tegnere søk: Under Dusken søknadsfrist - 26.01.06 for mer informasjon: www.samfundet.no/opptak KULTUR Kulturkalenderen Kulturåret 2007 er godt i gang, tibudene er mange og varierte. La oss geleide deg igjennom de neste par ukene, så du ikke går deg vill i kulturjungelen. Konsert god anmeldelse i Under Dusken med konsert på Blæst klokken 22.00. Og Vi begynner med trondheimsbandet som om ikke det var nok: Fumar Mata Karl Barx som spiller på Storås, tirsdag entrer Ramp klokken 23.00. De lover 16. januar. Bandet høstet lovord for sin «ettertenksom rock i de fleste former EP, The Sekret Songs, i 2004. Siden den og fasonger». tid har to medlemmer forlatt bandet, Den tiende i rekken av årlige Latin- og to nye kommet til. Ny bassist er festivaler åpner torsdag 25. januar med Tore Øverleir fra Fumar Mata, Marie en forrykende konsert med Trondheim Tranaas Skjærvik er kommet inn som Symfoniorkester. Åpningskonserten er ekstra vokalist, og John Does trommis i Olavshallen, mens resten av festivalen Stian Lundberg er på foreløpig utlån til i sin helhet foregår på Royal Garden. bandet. Konserten er gratis. Festivalen skryter av celebert besøk fra Onsdag 17. januar spiller Scarlet Cuba; de har nemlig klart å få tak i 18- Monroe på Blæst. Det foreløpig lite manns bandet Elito Revé y su Charangón omtalte Bodø-bandet er ute på en liten som nærmest skal være for legender å Norges-turné, og kanskje skal de videre regne. neste morgen; konserten starter iallfall Samme torsdag skal svenske Irya tidlig. Gmeyner spille på Storås. Kanskje På Storås blir det ejakulering både bedre kjent som vokalisten i Urga, skal høyt og lavt når Kristoffer Schaus The hun fylle kvasi-bygdepøbben med søte Cumshots entrer scenen torsdag 18. toner. januar. Folk flest har vel hørt rykter om bandets silkemyke intimkonserter. Her er det bare å ta på seg finstasen og Scene gjøre seg klar for en helaften. Melody Club hylles som det nye Abba På Trøndelag Teater fortsetter Nu går – bare med svære baller. Nysgjerrig- det over egg og stokk, og Berlinerpoplene. heten pirres med slike omtaler, derfor Mens Kabareten Taube, som er basert finner nok mange veien til Klubben på på Evert Taubes musikk og diktning, Samfundet når bandet entrer scenen har urpremiere 16. januar. I tillegg er fredag 19. januar. det premiere på gode gamle Shakespears Arbeider Under Ild er navnet på Kong Lear 20. januar. dagens solidaritetskonsert på Blæst. Lørdag 20. januar er Cuba etter Castro NESTEN SOM PÅ BISLETT: Jan Erik Vold leser og forteller på Samfundet onsdag 24. Artistene spiller for å støtte ambulan- tema for årets andre Samfundsmøte. Hva januar klokka 19.00 (Foto: Fredrik Svensen) sepersonellet i Ramallah. Blant artistene skjer med Karibias sigarsentrum når finner vi blant andre TeXum, Anne Lene verdens mest populære diktator dør? Og Hägglund, Mark Gregory og Leonberg. hvordan er egentlig ståa på Cuba i dag? klokken 19.00 og du bør ta turen til Ilevollen for å se Også dette skjer fredag 19. januar. Anders Breidlid og Torgrim Eggen skal Torsdag 25. januar skal Stand Up om hun gjentar suksessen. Holm, Myhr og Taxt stikker innom prøve å gi oss svar på dette og mer. Trondheim holde show på Klubben på Søndag 21. januar åpner Studenter- Ni Muser på sin Norgesturné samme Onsdag 24. januar er dagen kunstne- Samfundet. Gruppen, som har fostret samfundet filmklubb semesteret med fredag. Den ferske trioen spiller «fri rene i Trondheim har satt av til å finne mange humortalenter, kommer tilbake Jeunet & Caros kultfilm De Fortapte og fin musikk» på saksofon, guitar og seg sjæl. Spørsmål som «Hva kan fylkes- til Samfundet for å fylle korridorene med Barns By. For de som ikke har sett tuba. kommunen gjøre for å tiltrekke seg og latter. La oss håpe dette blir morsomt. denne underfundigheten fra mennene Lørdag 20. januar slår Sake til holde på kunstnere i regionen?» står på Improkompaniet Ramp holder ikke bak Amelie og Delikatessen, blir nok med dobbeltkonsert. På plakaten står dagsorden og du er velkommen til å delta til på Ramp men på Blæst. Om den dette en fornøyelse. For alle andre er Schtöggminator og Nude Pube Banglers, i debatten på fylkeshuset klokka 13.00. nominelle forvirringen er reell eller det en glimrende mulighet til å få sett to bandnavn som appellerte sterkt til På årets første Bokstavelig talt på om de rett og slett prøver å fucke med den på lerret. Nina og Stine. De to er rasende etter å Samfundet, onsdag 24. januar, kommer hodene våre får du finne ut sjællørdag 22., 23. og 25. januar viser Cinema- ha mistet sin faste plass på baksiden av selveste Jan Erik Vold. Lyrikkjempen har 27. januar. teket filmer under temaet Krigen i filmen: Norges rundeste studentavis – og attpåtil nylig skrevet bok om sin journalistfar Norge. Med filmer som den mye omtalte blitt nektet inngang på 3B grunnet for Ragnar Vold. Boken, som har fått tittelen Kampf um Norwegen, kan dette bli en høy alder og lav promille – men glemmer Motstand, tar for seg Vold seniors Lerret lekkerbisken for både historie- og film- fort sine sorger når bandene starter sin pennekamp mot nazismen. I tillegg til interesserte. fortryllende musikk inne i Sakes mørke å snakke om sin far, skal han ta for seg Torsdag 18. Januar åpner galleri Ismene 29. og 30. januar skal Cinemateket lokaler. diktning generelt og seg selv spesielt. utstillingen. Den polske billedkunst- sette opp fire filmer av Werner Herzog. Samme lørdag slipper The Lionheart Kanskje får vi også høre et dikt eller to. neren Edyta Sobieraj hadde stort hell En fin mulighet til å se seg opp på denne Brothers sitt Dizzy Kiss. Bandet feirer Det hele skjer i Klubben på Samfundet med sin forrige utstilling Tilstedeværelse tyske filmskaperen.UD 65 Now; poor predictions goes to the left, and plain ridicu- lous ones to the right. Nr.1, 2007 9 ¾.årgang spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott Spitposten Spitdvergen kommenterer (sånn som i Blabladet men uten poeng): Spitposten registrerer...... at nytt år og ny redaktør i dasspapirlefsa Suh spår om 2007 Under Dusken. Spitpostens prediksjonsekspert Ba’angaluh Suh ser inn i ... at han nyser så høyt at han bruker det som et maktmiddel. glasskulen og forteller oss hvordan 2007 blir. ... at snøen svikter landet. ... at NTNU har fått en skikkelig god super- – Hva blir den mest vesentlige, mest essensi- til Asia. Dette tvinger dem til å dumpe computer som kjører It’s Learning på en måte elle forandringen fra 2006 til 2007, Suh? store mengder bringebærsaft på det euro- som gjør selv Martin Ystenes fornøyd. – Menneskeskapt global oppvarming peiske markedet, noe som vil presse ned ... at ut fra størrelsen på underverket bør den kommer til å presse ned prisen på brin- prisene. minst klare å produsere snø. gebærsaft. – Jaha...Vil stengningen av Panama- ... at snø eller ikke: Jenter går nå med muffe. – På hvilken måte? kanalen få andre store konsekvenser? ... at de sikkert er av kaninskinn, og at de da – Bringebær vokser best under sollys, – Ikke det jeg kan se. ikke svinger like mye. og global oppvarming og mer sol vil føre – Nei, riktig. Noe annet du vil nevne ... at Valla prøvde å gjøre alle en tjeneste da til flere og større bringebær. Dette vil føre avslutningsvis? For eksempel innenfor hun motsatte seg å sette enda en rødstrømpefe- til at det blir mer bringebær på markedet, vitenskapene? minist til verden. og prisen presses ned på bringebær såvel – Ja, genmodifisering vil skyte fart, ... at neste gang du bli mobba på jobb kan du som bringebærsaft. og det vil bli dyrket saftige kjempebrin- regne med at det blir (d)Yssen(t) ned og at du blir – Vil global oppvarming gi andre konse- gebær. forsøkt overført til en ny stilling i UD. kvenser? – Og dette vil redusere prisen på brin- ... at vi føler med deg om dette bringer deg til – Nei. gebærsaft ytterligere? HÅPEFULL: Ba´angaluh Suh glossmagasinet Under Dusken. håper at prisen på bringebær- – Ok... Hvilken andre viktige hendelser – Uten tvil. ... at hele befolkningen engasjerer seg i det nye saft vil synke slik at han sparer kan vi vente oss i 2007? – Og selv om prisen på bringebær og navnet til Statoil slæsj Hydro. penger og får råd til enda flere – En naturkatastrofe vil stenge Panama- bringebærsaft da blir utrolig lav, vil genmo- ... at logoen uansett bør være en sjøfugl med tøffe jakker som den på bildet. kanalen. difiseringen likevel være fornuftig fra et olje-etset bryst liggende livløs i hendene på landets Vi foteller deg ALT om – Du kan forutse naturkatastrofer? kommersielt synspunkt? miljøvernminister. – Jada. Panama-kanalen stenges, og – Jada. Null problem. ... at Doffen ser ut til å avgå med døden etter 2007 det vil føre til at USA bare kan trans- – Du verden.SP kort tid i engelsk Premier League, om han ikke portere mindre mengder bringebærsaft allerede har dævva. ... at «soccer» uttalt på britisk engelsk høres litt ut som «sokker» uttalt på brønnøysundsdialekt. ... at det nærmer seg Utawards igjen. ... at Martin Scorsese sitrer av spenning foran FN advarer mot utdelingen av «Årets internasjonale film». ... at 17. mai og Kr. himmelfart kolliderer i år. ... at Jesus dermed får en heller strabasiøs vei opp til himmelrik. fromasj ... at vi heller vil at han blir med i barnetoget. En ny undersøkelse av FNs helseorganisasjon viser at ... at gassballonger uansett vil dempe kræsj- turen opp til den hellige pappa. fromasj ikke er så sunt som studenter tror. ... at vann er farligere enn vannpipe, noe en jente fra USA inntil nylig kunne skrive under på. Det har lenge vært kjent at hasj og CBD. ... at Oppland Arbeiderblad ikke er til å stole på ikke sunt. Blant annet kan røyking Bob Dole og Boris Jeltsin tar NTNUs når de gir ut nummeret til «Petter Schjerven». eller spising av cannabis kan føre populære etterutdanningskurs innenfor ... at da studentlefsa Under Dusken ringte til mentale lidelser og hukommel- energi- og miljøteknikk. De er overrasket dette nummeret fikk de beskjeden: «Glem meg, sestap. Dette har ført til at hasj over forskningsresultatene fra NTNU. FROMASJ: Ikke så uskyldig som man skulle tro. uansett». har blitt stadig mindre populært – Vi trodde at fromasj var mye sunnere ... at «misforståelsen» antagelig kan forklares – også blant studenter. enn hasj og spiser det hver dag, sier de med at ingen i medienorge med respekt for seg I den tro at hasj-avarten to. selv ønsker noen som helst relasjon som lukter av fromasj er mye sunnere, har Ved nærmere ettertanke kommer det LUUKSALIKKES samarbeid med blårussmagasinet. bruken av dette stoffet eksplo- likevel ikke som et sjokk at stoffet ikke er ... at OL er opp i rævva kjedelig. dert. Men en WHO-undersøkelse helt harmløst. ... at Styret ved Samfundet ikke kan forvente viser at fromasj ikke er så harm- – Her om dagen åpnet Bob kjøleskaps- storinnrykk i Storsalen når det ikke virker som om løst som folk tror. døren for å spise litt fromasj og oppdaget de har særlig lyst til å være der selv. Kremen i fromasj inneholder den var sur. Han satte den inn igjen i kjøle- ... at folk som gir faen i noe vanligvis ikke gidder rett nok ikke cannabidiol (CBD) skapet, men neste dag spiste han av den å møte opp. eller tetrahydrocannabinol igjen. Han hadde tydeligvis glemt at den ... at ingen vil være et sted der man ikke hører (THC)som hasj, men denne var sur. Det er nok all fromasjen som har annet enn en nordnorsk grøftearbeider kan fordelen annuleres ved at fromasj- svekket hukommelsen hans, sier Boris. fortelle deg. brukere får i seg mye mer krem De to studentene vil nå legge om kost- Gull (fisk) venn Uvenn ... at et nytt år ikke gjør oss morsommere. enn hasj-brukere får i seg THC holdet og istedet spise pistasj.SP Spitdvergen kommenterer (sånn som i Blabladet men uten poeng): bare etbegrenset publikum. plasthank. i «æemot». O. Sandvik. Tore fylkesordfører argumenterte reim, fundet. forrige lørdag til debatt på Studentersam møttes ol av mostandere og Tilhengere Samfundet OL-debatt på trekke lærdomavdem. teknikkens historie – og kan følgelig ikke hva de snakker om. De kjenner ikke trykk jeg ikke er tøff nok. De aner tydeligvis ikke at viser dette at hevder Kritikerne skole. enkelte den til skoler Norges på reklame være skal det om beslutningen delegere å dagen om øvrig for også jeg besluttet til ekstrainnsats. verden, og et godt produkt kan inspirere til alles forlystelse. Det er en materialistisk alle andre og gjennomførte et soloparti – holdt i nevene – ble ivrig, sang høyere enn jeg trykksaken på fonten over glede pur i – allsangen under jeg at til førte Dette tilfredsstillende. svært ble resultatet og jobb, god meget en gjorde Fagpersonen av departementets julekort like før ferien. trykkingen planlegge å med opptatt var jeg fordi allsangen, til tekstene på valget inn en typograf for å ta ansvaret for font leid hadde Jeg julebord. departementets Kunnskaps fra ta jeg kan sluttprodukt tatet blirsågodtsommulig. at beslutningen blir god, og at sluttresul men beslutningen, tar som hvem ikke er og oppgaver viser lederskap. Det viktigste svakhet. Evnen til å delegere beslutninger avgjørelsen til ham. Det er ikke et tegn på brukes i en spesifikk situasjon, overlater jeg preging spør meg hvilken teknikk som bør ring. Så dersom en ekspert på gravering og mitt sterkeste felt. Det er heller ikke grave tisk appellerende. tresnitt både være hensiktsmessig et og kan este metode, gammel en er dette om bort områdene som skal være blanke. Selv de trykte gjenstanden, mens man skjærer Det vil si at den opprinnelige flaten viser er tresnitt. Tresnitt er jo en type preging. eldste Den trykketeknikker. typer mange ulike hatt vi har historien Gjennom – De fleste klarer seg med en vanlig en med seg klarer fleste De – – Ol er oppskrytt, mente Magne Gisvold – Ingenting er som en skikkelig skinn opplevelsene disse av bakgrunn På godt et av betydingen på eksempel Et Jeg innrømmer gjerne at preging ikke er Noe overraskende tiltrakk debatten seg SP SP ------Hvorfor kræsjerikkefiskene? Hvorfor I’m aluckyman. barndom, og var på landet om sommeren. folk». har vi når forsiktig litt være skal du tror Andre folktrorvisårerhverandre. teksbordet vårt. respa gule det på ketsjup med maten» for «takk også hun skrev gang En redd. Mor: «Ja, den skulle tisse». Far ble ordentliggalt?» Far påpekte at bilen sto på plenen. han rart på mor. Mor spurte: «Er det noe så hjem kom far Da utelykta. ved plenen Ho ergæernmorsomogungihuet. (N)ekteparet Torgersen-Skåber: av segimellom. enprat fugler?», fikkdeendeligslått andre veien?» og«Urinerer knærne gikk utdersom sett enstol meg?», «Hvordan ville envenn av for envenn av fort for går det «Hvorfor vorten?», hardt påbryst du trykker gulesomkommer utnår det Storsalen er fra av typen«Hva på spørsmål åhasvart Etter er motOLiTrondheim(ellergenereltegentlig)?Rundingentilvenstre:Stoffprøvefraenåttitallssofaavunderbukse. TORSKETRUT: – Hun: Mora hans er en fantastisk dame. – Han: I fars familie var det en som en det var familie fars I Han: – – Hun:Detsynes ikke,ikkesant? – Han: Jeg hadde en Astrid Lindgren- – Hun:Synesdetatjegharsnus? «Jeg beskjeden få å pleier Jeg Han: – rått. så vi tuller familie min I Hun: – – Han: Mor parkerte en gang bilen oppå TrondViggonektetåtaimotvårealkoholfyltealmisser,ogholdtsegtilhvitvin.KanskjehanerlikemotDahlsfraTrondheimsom - - mange tisser rundt om i verden. Og leger så målt altså er Det undersøkelser. rare sko ogstorehenderbetyrstortiss? lett åværesegselv. mine syntes. puppene så kjolen mistet jeg sekundet Hør snuser. nå. Rodneyharenhalvarmdernede!». sesongen av Big Brother og sa «Skru på tv En venninne ringte meg under den første er aldriproblemet. Mobilen er problemet, ikke tissen. Tissen MÅ ikke ta bilde av tissen sin. Ikke gjør det. glupsk, glupsk. sofa. de verste.Denerlittsånn«bizzz». bokser jeg har på i dag. Jo, det er ikke blant stemninga. opp få å for radio på spørsmål» «20 på gang en buksa av tok Jeg hjemme. rundt familie som var gærningene. De gikk nakneliksom ikke dét var noe særlig. Det er mors *lalala* så dro han hjem igjen. Han syntes men Amerika, til utvandrerne med dro – Han: Det er laget så utrolig mange utrolig så laget er Det Han: – – Hun: Er det noe i myten om at store det er på klær har vi lenge Så Han: – av knipsa ble jeg ...men Hun: – du når er ditt smilet rart Så Han: – – Hun: Jeg kunne aldri vært naken på tv. – Han: Nakent er egentlig privat. Man – Hun:Mere,mere. glupsk, Så nå. henne på Se Han: – åttitalls en på litt ligner Den Hun: – – Han: slags hva tenke bare må Jeg Han: – – Hun:Ja,taavdegbuksada. under en forestilling en gang det ENE Nå kandudrikke. Se og Se - for? alltid finneengrunntilåværepå vei. studenter som er på vei, liksom. Man bør menneske. mitt heletida. Uansett hva jeg gjorde var ho oppi trynet tikk med ei jente uten kroppskoordinering. dersom deterettenestetreienskog. det varbare fugler inni buskene og sier sånn «Å, faen, Eller fiskene? like kaldt?» ikke ut av rumpa når man fiser når det er damp ut av munnen når det er kaldt, men det kommer «Hvorfor Eller fint. også er snøen når hvite smelter? det av det blir Hvor spørsmål: bra Andre ikke? eller frokost som: spørsmål stilte som publikum erstudenter.Detsåvåkent. sliten fordi du er så gammel. Det er gøy sånne når show som vi hadde i kveld. hjem ogleggeoss,Linn? gå vi skal Nei, jeg?». eller du sterkest, er er stort sett menn. Det blir litt sånn «Hvem Hn J, v ste v eeti her egentlig vi sitter hva Ja, Han: – dere på misunnelig er Jeg Hun: – sånt et med sex ha å Tenk Han: – – Hun: Jeg jobba en gang i en lekebu – Han: Men mennesker klarer å kræsje – Hun: Ja, det er ikke sånn at det ligger – Han: Og hvorfor kræsjer ikke fuglene? – Hun: «Hva er meningen med livet?» – Han: I Kolbotn var det en lærerinne av sliten ikke faktisk blir Jeg Hun: – Av desomdromedSkåber pånachspieletterpå, og dermedforårsaket en styggskilsmisse. Og JA,jenterbæsjerogså, ungeTysseng. den Six-pack praten smellen». Skal man spise man Du blir - MIN ANBEFALING ÅDNE MEISFJORD Vokalist i 120 Days Musikk Favorittskiva mi er nok Music for 18 Musicians av Steve Reich. Om jeg skal anbefale noe nyere, vil jeg ta den norske down tempo discoen. Den har gått sin seiersgang i utlandet lenge, og det er på tide at man får øynene opp for den i Norge. Samlingene Prima Norsk burde absolutt selge bedre enn de gjør. For eksempel Lind- strøms It´s a Fidelity Affair er utrolig. Bok Jeg er jo programfestet til å si Marquis de Sades 120 dager i Sodoma. Det er jo der vi har navnet vårt fra. Boka er en test på hvor grusomme inntrykk man tåler. American Psycho blir bare barnemat i forhold. Helt seriøst. Ellers er jeg veldig glad i Bestialitetens Historie av Jens Bjørneboe. Film Jeg er veldig glad i den japanske kunstpornofilmen Sansenes Rike. Den er fantastisk bra. Og Stanley Kubricks Doctor Strangelove er jo en klassiker. TV-serie Nå har jeg ikke TV, så det blir lite med serier. Men når jeg hadde TV fulgte jeg med på Seventh Heaven. En nydelig serie om livets realiteter, og om man ser på den med de rette brillene blir den i tillegg hysterisk morsom. FOTOGRAFI: Øyvind Bø, Fotofagskolen Tegneserie Sandman-serien av Neil Gaiman må jeg anbefale. Dess- uten er jeg veldig glad i en fransk Pulp Fiction-vridd ØYEBLIKK tegner som kaller seg Moebius. I denne spalten presenterer vi annenhver uke et utvalgt kunstverk av en trondheimsstudent. Av Trygve Larsen Morset Det Det E! Bare sjå på dæm kaillan, ka dæm er du trygg. – Da får det bli et plaster på såret. Baktanker har kårrå åt sæ av pæng! Bare for å lir av – Og «kjærleik». «Gleda gløymest fyr du trur, men sorgene sæ nån trønderfrasa! – Ja, kjærleik er viktig. sitja lenge.» – Men... – Hm. Men hvorfor OL? – Det er bare nordlendingene som gikk OL på nynorsk – For ikke å snakke om Mr. Eidsvåg! – Skjønner du ingenting da, Truls? Det klar. Men vi vet jo alle hvordan de har – Æ e me'! Tjener fett med gryn, bare fordi røstå e er jo slik Marvin skal skaffe støtte til Trond- blitt. – Hva sier du, skal vi arrangere vinter- varme som smelteverk og augene djupe som heim2018, siden han ikke finner den blant – Ja: «Det er seint å stengja buret når OL på et sted uten snø? fjordar. Eg óg vil vassa i sivet te Elvira! sine egne! Han frir til nynorskfolket! fuglen er flogen.» – Ja, selvfølgelig! Slik skal vi kjempe – Men hvorfor landsmålet? Hvorfor skal – Olympiske Leikar! – Det holder ikke med Aasen når man for dialektene! Fram, alle vakre tungemål kidsa på Frogner bøye e-verb og a-verb når – Eg er med! Du ser, slik er han sikret de skal få OL, Truls. Har du ikke «hjerte for over det langstrakte land, forén eder! Stå de ikke engang behersker bokmål? Er det mest seiglivede aktivistene her til lands. Nå idretten og rom for verden» opp for nynorsken! ikke problematisk at alle skoleelever må kan kampen vare til 2118. Da får trønderne – Nei. Æ e itj me'. Æ e mæ. Dessuten er – Det grautmålet! ta eksamen i et språk som bare ti prosent tid til å bestemme seg. Får du Mållaget med, Marvin dårlig på slagord. – Snakk ikke stygt om de døde, Truls. av befolkningen bruker? kan allting skje. – Egoist. Har du noe bedre kanskje? – Men Theodor, blir det ikke uhyre – Det er da ingen sak! Glem verbene. De – De bør kjenne sin besøkelsestid. Det – «Alt har ein ende, så nær som pylsa. komplisert hvis hver og en skriver på sitt kan ikke læreren heller. Poenget å få alt til får bli en erstatning for Faderen sjøl. Han Ho hev to.» eget mål? å høres ut som om det skjer i Sogn og Fjor- rakk jo ikke så langt nord. – Perfekt! Da får han nok med seg Bjarne – Nei, det syns æ itj nei! Æ ska bli rik dane. Trikset er å bruke nøkkelordene: Få – Jo, Ivar Aasen kom da helt til Helge- Håkon Hanssen også! på det herrane. Ja, det e det æ ska. Det e med «døme», «verksemd» og «skule», så land? Truls og Theodor Annonse: [email protected] Tlf: 73 53 18 13 Adresse: Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet Fax: 73 89 96 71 Elgsetergt. 1 E-post: [email protected] 7030 Trondheim