Regulering Av Fiske Etter Anadrome Laksefisk I Vassdrag Og Sjø Fra 2016 – Oppsummering Av Høring, Og Direktoratets Vedtatte Endringer

Notat

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 – oppsummering av høring, og direktoratets vedtatte endringer.

Innledning

Direktoratet sendte den 11.06.2015 forslag til nye reguleringer av fiske etter anadrome laksefisk fra 2016 på høring. Høringsfristen var 04.09.2015, og det kom inn rundt 150 høringsinnspill. Direktoratet har oppsummert høringsinnspillene, og vurdert innkomne forslag til endringer av reguleringsbestemmelsene.

Høringsinnspillene og Fylkesmannens vurdering, samt direktoratets kommentarer og beslutning til reguleringsbestemmelsene er sortert etter fylke. Generelle høringsuttalelser som omhandler mer enn et fylke er oppsummert før den fylkesvise gjennomgangen.

Retningslinjer for reguleringene, direktoratets høringsbrev og høringsnotat, innkomne høringsuttalelser, fylkesmannens vurderinger og siste rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning er tilgjengelige på direktoratets hjemmesider: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Villaksportalen/Fiskeregler-og-- reguleringer/Reguleringer-for-anadrom-laksefisk-2016/

Innholdsfortegnelse:

Generelle høringsuttalelser…………………………………………..………………… 3 Direktoratets vurdering av generelle høringsforslag…………………………. 9

Lokale og regionale høringsuttalelser……………………………………………….. 10 Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark……………………. 10 Elv – Østfold…………………………………………………………………. 11 Elv – Oslo og Akershus…………………………………………………….... 12 Elv – Buskerud……….…………………………………………………….... 14 Elv – Vestfold………………………………………………………………... 14 Elv – Telemark………………………………………………………………. 15 Sjø – Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark………… 16 Aust-Agder og Vest-Agder…………………………………………………………. 17 Elv – Aust-Agder…………………………………………………………...... 18 Elv – Vest-Agder…………………………………………………………….. 20 Sjø – Aust-Agder og Vest-Agder…………………………………...……….. 23 Rogaland…………………………………………………………………………….. 25 Elv – Rogaland………………………………………………………………. 27 Sjø – Rogaland………………………………………………………………. 34 Hordaland…………………………………………………………………………… 38 Elv – Hordaland……..………………………………………………………. 39 Sjø – Hordaland..……………………………………………………………. 40 Sogn og Fjordane…………………………………………………………………… 42 Elv – Sogn og Fjordane…………………………………………………….... 43 Sjø – Sogn og Fjordane……………………………………………………… 45 Møre og Romsdal…………………………………………………………………… 47 Elv – Møre og Romsdal……………………………………………………… 47 Sjø – Møre og Romsdal……………………………………………………… 54 Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag………………………………………………… 55 Elv – Sør-Trøndelag…………………………………………………………. 55 Elv – Nord-Trøndelag………………………………………………………... 63 Sjø – Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag…………………………………….. 69 Nordland……………………………………………………………………………... 75 Elv – Nordland……………………………………………………………….. 78 Sjø – Nordland……………………………………………………………….. 82 Troms………………………………………………………………………………… 84 Elv – Troms…………………………………………………………………... 84 Sjø – Troms…………………………………………………………………... 92 Finnmark…………………………………………………………………………….. 94 Elv – Finnmark……………………………………………………………….. 95 Sjø – Finnmark……………………………………………………………….. 101

Generelle uttalelser:

Norges vassdrags- og energidirektorat: NVE har ingen kommentarer til de konkrete forslagene fra Miljødirektoratet, men til grunnlaget som benyttes ved fastsetting av fiskereguleringene. Retningslinjene for fiske etter anadrome laksefisk benytter parameteren gytebestandsmål for å uttrykke situasjonen for bestanden. I forbindelse med utarbeidelse av nytt manøvreringsreglement for Åbjøravassdraget, gjorde NVE seg noen nyttige erfaringer. Her har tilstedeværelse av parasitten PKD ført til betydelig død i ungfiskbestanden av laks siden 2002. Det ble derfor satt begrensninger i fiske. Begrensningene førte til at gytebestandsmålet ble oppnådd og det ble skapt et inntrykk av at situasjonen var som ønsket. Realiteten for laksebestanden var imidlertid en annen. Dette førte til at det ble gitt pålegg om slipp av minstevannføring i en kritisk fase av sommeren for å sikre laksebestanden. Denne situasjonen viste at parameteren gytebestandsmål, var kontraproduktivt, ettersom den ikke viste den reelle situasjonen. Ungfiskproduksjonen var betydelig lavere i områder med, enn de uten PKD, og smoltproduksjonen ble av NINA estimert å være redusert med 50-70 % som følge av PKD. Slik NVE ser det, kan Gytebestandsmålet som eneste parameter, pr i dag oppfattes som problematisk. NVE vil derfor anbefale at man benytter en faktor til. Dette kan være en tidsfaktor (statusendring eller gytebestandsmål uten restriksjoner i fiske). NVE kan her bidra med relevant erfaring dersom Miljødirektoratet ønsker det.

Sametinget: Sjølaksefiske – Charter 2015. Omforent dokument etter møtet på Sametinget den 1. september 2015. Nedenfornevnte organisasjoner har blitt enig om at følgende hovedprinsipper skal legges til grunn ved fremtidig forvaltning og regulering av sjølaksefisket: Sametinget v/ rådsmedlem Silje Karine Muotka, Bivdi v/Torulf Olsen, Tana og Omegn Sjølaksefiskerforening v/ Bjarne Johansen, Sørvaranger Sjølaksefiskarlag v/ Astrid Daniloff, Norges Kystfiskerlag v/ Arne Pedersen, 9802 Vestre Jakobselv, Finnmark Sjølaksefiskeforening v/Arne Josvald Sabbasen, Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag (NGSL) v/Roald Skredlund, (Norges Fiskarlag v/leder Kjell Ingebrigtsen, hadde ikke anledning til å møte, men har i ettertid godkjent Sjølaksefiske - Charter 2015). Sjølaksefisket har i uminnelige tider vært en sentral del av det materielle grunnlag for næring og kultur i sjøsamiske og øvrige kyst- og fjordområder. Slik skal det også være i fremtiden. Den pågående utraderingen av sjølaksefisket må stanses. Laksefiske i sjø har vært drevet i uminnelige tider og lagt grunnlag for livsopphold og kultur, for derigjennom å ha opparbeidet rettigheter etter alders tids bruk og hevd. Ved reguleringer av fiske etter laks, skal reguleringsbyrden deles likt mellom sjø- og elvefisket. Gjennomsnitt av fangst i perioden 1990 – 2007 mellom sjø og elv er henholdsvis 58 % og 42 %. Disse andelstallene skal legges til grunn ved fremtidig fordeling av oppfisket kvantum laks i sjø og elv. Forvaltningen skal ha som en primær oppgave å tilrettelegge for rekruttering i sjølaksefisket, slik at man gjennom dette kan revitalisere og videreføre kulturen og næringen i kyst- og fjordområdene i Norge. Det innføres fisketid som er i tråd med hovedmålsettingen og som gjør det mulig å utvikle og revitalisere sjølaksefisket som næring og kulturbærer. Ved dokumentasjon, innhenting av fangstdata og kulturbasert viten, skal lokal kunnskap innhentes, brukes og inkorporeres i forvaltningen. Ved overbeskatning må årsaker og faktorer synliggjøres, slik at det

fremgår hvem som overbeskatter laksen og hvor dette skjer. Nærings- og Fiskeridepartementet må tillegges forvaltning av fiske etter laks i sjø. Lokal kunnskap og forvaltning skal inkorporeres og synliggjøres i forvaltningen (tiltakene). I forvaltning av laksebestandene skal både sjø- og elvefiskere delta med like rettigheter og plikter. Det innføres samme fisketid i hele landet for kilenot og krokgarn med 4 dagers fiske i perioden fom 15. mai tom 4. august, med like fisketider som i 2007. I Finnmark er Tanavassdraget en av nøklene for forslaget til reguleringene for 2016, også i sjø. Sjølaksefiskerne og garnfiskerne i Tanaelva har vært sterkt regulert og beskåret siden midten av 1970-tallet, av hensyn til bestanden i dette vassdraget. Samtidig har det finske turistfisket i vassdraget utviklet seg meget sterkt og holdt seg på et svært høyt nivå – 30-40 000 fiskedøgn pr. år – uten noen begrensninger på antallet. Eventuelle reguleringer for 2016 skal skje primært i forhold til å redusere det finske turistfisket som til nå har gått helt fri reguleringer av denne typen. De tradisjonelle sjø- og elvelaksefiskerne på norsk side har allerede tatt sin del av reguleringene gjennom de siste førti år.

Mattilsynet: Mattilsynet har ingen merknader til høringsforslaget. I forbindelse med Miljødirektoratets forslag om å fjerne spesielle redskapsbegrensninger for enkeltvassdrag ønsker imidlertid Mattilsynet å vise til deres hjemmeside med informasjon om fiskevelferd ved fang og slipp; http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskevelferd/fang_og_slipp/.

Havforskningsinstituttet: Fiskereguleringene skal ivareta flere hensyn, hvor det viktigste er bestandenes tilstand og bærekraften i et eventuelt fiske på dem. Det må også tas hensyn til fordeling av fangster mellom ulike fiskerier og sosioøkonomiske hensyn. Forvaltningsregimet for anadrome laksefisk er betydelig utviklet de senere årene, og det vitenskapelige grunnlaget for forvaltningsbeslutningene er styrket gjennom opprettelsen av Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning. Vi ser det også som viktig at lokal kunnskap er med på å legge grunnlaget for beslutningene, og dette synes godt ivaretatt gjennom lokale fiskeforvaltere hos Fylkesmennene med god kontakt inn mot de enkelte vassdragene. Når det gjelder sjøfisket i de nordligste fylkene tror vi fortsatt det er mulig å målrette forvaltningen i enda større grad basert på resultatene som kom fram i prosjektet Kolarctic Salmon. Det vil være mulig å gjennomføre tilsvarende undersøkelser også i andre regioner. Vi vil derfor oppfordre Miljødirektoratet til å fortsette arbeidet med å utvikle forvaltningsregimet både i sjø og elv, og ta i bruk de mulighetene som nye genetiske metoder gir.

Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag (NGSL): På generell basis vil NGSL hevde at Miljødirektoratets forslag vil være en fortsettelse av Miljøforvaltningen sin utfasingen av sjølaksefiske i Norge. Kunnskapsgrunnlaget anbefalingene er tuftet på er for vage, og er mer et ønske enn en nødvendig regulering. En større fordeling av villaks ressursen, fremfor en nødvendig biologisk forvaltning ligger til grunn i reguleringsforslaget. Miljøforvaltningen og dets Vitenskapelige råd for lakseforvaltning (VRL) er i NGSL sine øyne i ferd med å ødelegge fremtiden for Sjølaksefiske, havbruk-oppdrett av laks og aure og sportsfiske etter villaks og sjøaure. NGSL mener tiden er overmoden for at forvaltningsansvaret for anadrome laksefisk blir flyttet til Nærings- og fiskeridepartementet.

Norge er i ferd med å miste villaksen- som en gastronomisk matopplevelse, hvor interessenter fra blant annet Frankrike, Tyskland og England er villige til å betale store summer for denne unike ressursen. Er det fordelaktig for Norge, som ønsker å fremstå som verdens fremste «sjømatnasjon», å la noen få «sportsfiskere» leke seg med maten, i stedet for å tilby norsk villaks på det internasjonale markedet. Norge er også i ferd med å miste det tradisjonsrike sjølaksefiske. Med det også noe av den norske kystkulturen. Det er ikke for sent å berge sjølaksefisket som er en viktig del av kystkulturen i Norge og som har stor økonomisk betydning for de som fisker. I dag er det kun få utøvere igjen og fangstene er derfor langt lavere enn tidligere. Likevel betyr dette tradisjonsfisket mye for å opprettholde levende bygder til beste for både fastboende og besøkende. Sjølaksefiske bidrar også mye for å fremskaffe ny kunnskap. Er miljøforvaltningen klar over at de holder på og miste denne den viktige kunnskapen som sjølaksefiskerne besitter? Det er viktig at sjølaksefiske gjennom ordinær fisketid, gis mulighet til å bidra med å hindre at oppdrettslaksen når elvene. Selv med et sterkt begrenset sjølaksefiske (etter 2008), sliter mange av landets laksevassdrag med å oppnå både Gytebestandsmål og Forvaltningsmål. NGSL krever nå at Miljødirektoratet setter inn nødvendige tiltak i det enkelte vassdrag, slik at de nye retningslinjene og «føre var» prinsippet også vil gjelde for elv. Bruk av fang og slipp som et forvaltningverktøy, hvor over 50 % av villaksen blir satt ut igjen i enkelte elver, må stanses. Velger en fisker å sette ut laks, er det greit, men da skal fisket avsluttes, og laksen meldes inn som avlivet. Reglene for fiske på blandede bestander må også gjelde for elv. Når miljøforvaltningen benytter føre var mot alt som kan være skadelig for villaksen i sjø, må en forvente at det samme gjøres i elv. Miljøforvaltningen opptrer som de er pålagt å redusere beskatning av villaks mer i sjø enn i elv. Er det slik at St.prp. 32 «Vern om villaksen» og påfølgende Stortingsmelding er blitt misforstått? Skal rettighetshavere til et sjølaksefiske ha tiltro til en slik forvaltning når, det ikke skal være nok laks til å opprettholde et bærekraftig sjølaksefiske for fremtiden. NGSL vil presisere at fiskeretten i sjø og elv juridisk står like sterkt. Historisk er det likevel sjølaksefiskerne som har måtte ta støyten når forvaltningen har ønsket en reduksjon i beskatningen av laksen. I enkelte deler av regioner foreslår MD å fase ut sjølaksefiske, mens det fortsatt skal være beskatning av laks i de sårbare elvene i samme område. NGSL krever en omlegging av dagens forvaltning, slik at villaksen får den nødvendige beskyttelsen- både i sjø og elv. En fleksibel forvaltning som tilpasses etter en behovsvurdering. For å nå dette målet, må dagens «personkvoter og sesongkvoter» erstattes med «kvote for elv», men regionkvote fordeles mellom sjø og elv. En felles Forvaltningsplan for villaksen, hvor rettighetshavere i elv, rettighetshavere i sjø, allmenheten og Havbruksnæringen deltar må utarbeides, slik at alle parter har en felles forståelse av hva som må til for å verne om villaksen. Villaksen tilhører den norske stat. Vi som er rettighetshavere og brukere, skal ha tilgang til ressursen, når villaksen tåler beskatning.

Norske Lakseelver (NL): Mener at det må tas høyde for negativ påvirkning fra oppdrettsindustrien i reguleringsarbeidet ved å skåne villaks i sjøen på vei opp i elvene og ved å legge til rette for fiske i sjøen etter rømt oppdrettsfisk utenom villaksens vandringstidspunkt. Norske lakseelver mener at fiske på blandede bestander må avvikles der det ikke er fullt ut sannsynliggjort at det ikke fiskes på sårbare og/eller truede bestander, og viser både til sjøområder og til Namsen- og Tanavassdraget. Organisasjonen mener at omfanget av fisket i sjø må begrenses vesentlig siden dette fisket i hovedsak ikke lengre er næringsutøvelse, og viser også til at sjølaksefiskerne er en liten gruppe som står for en stor andel av den totale laksefangsten i Norge. NL viser videre til at det har vært en jevn økning i av antall gjenutsatte laks i vassdragene, og uttaler at gjenutsetting bidrar til å styrke gytebestandene og bidrar til at antall flergangsgytere øker. Organisasjonen mener at sosioøkonomiske hensyn må vektlegges i større grad i reguleringene. NL mener også at fiske i munningsområder må reduseres, og at oppsynet fra Statens Naturoppsyn må økes i munningsområder. Norske Lakseelver foreslår 4 måneders fisketid i vassdrag med god lokal forvaltning, og å utvide ytre ramme for fisketid fra 1. mai til 15. oktober, hvor fisketiden tilpasses forholdene i de enkelte vassdrag. Organisasjonen mener videre at det er viktig at det blir en snarlig avvikling av krokgarnfiske i Finnmark, selv om ikke ny not-tråd er klar, at rapporteringen i sjølaksefisket må bedres, og at det må innføre felles krav til løpende rapportering av fangst gjennom sesongen også for sjølaksefiskerne. NL mener også at en må redusere beskatningen av sjøørret og sjørøye i sjøen. Norske lakseelver ber myndighetene ha en god dialog med, og følge opp innspill fra lokal forvaltning i vassdragene, spesielt for vassdrag som har gjennomført pliktig organisering, hvor det er store forventninger til at det kan gjøres lokale tilpasninger i fiskereglene. Norske Lakseelver mener videre at handlingsrommet til lokal forvaltning etter gjennomført pliktig organisering ikke er godt nok definert. Organisasjonen ber direktoratet om å vurdere lokale forslag grundig, og innhente synspunkter og utdypende informasjon og dokumentasjon som evt. kan underbygge støtte eller avslag for lokale forslag. Dette vil være viktig for å støtte oppunder prosessene med å motivere og legge til rette for lokal forvaltning.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF): NJFF mener primært at det for sjølaksefisket er formålstjenlig å opprettholde bruken av datoer slik det er gjort til nå, men at en eventuell omlegging til ukeangivelse er av marginal betydning i den større sammenhengen. NJFF etterlyser bedret fangstrapportering i sjølaksefisket. NJFF støtter at spesielle redskapsbegrensninger som i dag er forskriftsfestet i enkeltvassdrag tas ut, og mener at det er viktig å ikke diskriminere mellom ulike grupper fiskere men heller tilpasse reglene slik at flest mulig får anledning til å delta i fisket. NJFF mener at en bør justere minstemålet for sjøørret (også for laks og sjørøye) og ber Miljødirektoratet ta opp dette temaet på førstkommende møte i det nasjonale lakserådet. NJFF mener at reguleringene for sjøørretfiske med stang og håndsnøre i sjøen er for grovmasket, og ønsker derfor at Miljødirektoratet intensiverer satsingen på sjøørret.

Norges Fiskarlag: Mener at reguleringsprosessen ikke har tatt hensyn til fisket etter laks i sjø, men utelukkende baserer seg på interesser som ønsker å forvalte laksen i elven som ressurs. Laget har i lang tid hevdet at det er en kultur som nå reguleres bort langs kysten, der denne type fiskeri ikke kan gjennomføres i en så kort periode og med forventning om et økonomisk utbytte. Laget viser

også til at det må legges særlig vekt på opprettholdelse av sjølaksefisket knyttet til den sjøsamiske kulturen.

Norges Bondelag: Det er avgjørende at reguleringene sikrer tilstrekkelig rekruttering, slik at vassdragenes potensial for å produsere lakseunger og smolt nyttes fullt ut. Overskuddet må kunne høstes til beste for rettighetshavere, reiseliv og sportsfiskere. Norges Bondelag kan ikke akseptere at fisket etter villaks innskrenkes for å kompensere økende negative effekter fra produksjonen av oppdrettslaks på villaksbestandene. Norges Bondelag forutsetter at direktoratet har tilstrekkelig oppmerksomhet på beskatningen av laksebestander som ligger under gytebestandsmålet. For å sikre lokalt engasjement og entusiasme for den lokale lakseforvaltningen, er det viktig med god dialog mellom elveeierlagene, Miljødirektoratet, fylkesmennene og Vitenskapelig råd for laksefiske. Den lokale kunnskapen som blir innhentet av fylkesmennene må legges til grunn i den nye reguleringsforskriften. Norges Bondelag forutsetter at miljømyndighetene har en ekstra god dialog med de elvene som har gjennomført det lovpålagte kravet om pliktig organisering.

Finnmarkseiendommen (FeFo): FeFo støtter at fisketiden for sjølaksefisket angis med ukenummer istedenfor dato. I tillegg foreslår FeFo at det utredes en mulighet for å åpne for at sjølaksefiskeren selv bestemmer hvilke dager de ønsker å fiske innenfor en ytre ramme av tildelt fisketid og antall fiskedøgn, og mener også at det bør kreves fortløpende fangstrapportering. FeFo ber om at minstemålet for sjørøye økes til 35 cm slik Fylkesmannen i Finnmark foreslår, og at man ikke venter til eventuelt senere.

Nordre Nordland og Troms Grunneier og sjølaksefiskarlag: Sjølaksefisket er blitt sterkt regulert siden 2008, mens elvefisket stort sett ikke har hatt noen reguleringer. Laget uttrykker misnøye med reguleringene av sjølaksefisket i Nordland og Troms, og ber om at myndighetene som regulerer laksefisket i elv og sjø behandler rettighetshaverne likt. Laget ønsker derfor at starten av sjølaksefisket settes til 15. juni slik den var før reguleringene som ble innført i 2008. Laget mener at sjølaksefiske ikke utgjør noen trussel for villaksen. Laget ønsker at lakseforvaltningen overføres til Fiskeridepartementet og Havforskningsinstituttet.

Fiskarlaget Vest: Laget oppfordrer Miljødirektoratet til å revurdere sitt standpunkt om å ikke åpne for fiske etter andre fiskeslag enn anadrom laksefisk nærmere elvemunninger enn gjeldene bestemmelser, spesielt med fiskeredskaper der fisken blir fanget levende.

Finnmark Sjølaksefiskerforening: Foreningen ønsker at fisketider i sjø settes med ukenummer istedenfor dato, slik at fisketiden blir lik hvert år. Foreningen ser ingen grunn til ytterligere regulering av fiske etter laks i sjøen, og mener at faren for rømt oppdrettslaks vil øke i elvene hvis sjølaksefisket blir redusert. Etterlyser ytterligere tiltak for å redusere ulovlig fiske i sjøen, og at myndighetene gjør det mulig å jakte på sel og andre predatorer. Laget foreslår fisketid fra uke 20 (ca. 15. mai) til uke 32 (ca. 4. august) med ukentlig fisketid mandag kl. 18:00 til fredag kl. 18:00, i hele Finnmark og for både krokgarn og kilenot.

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening: Forlanger at reguleringene av sjølaksefisket sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur gjennom bærekraftig forvaltning av ressursene. Foreningen mener at tradisjonell kunnskap mangler i kunnskapsgrunnlaget i høringsnotatet, og at det også må redegjøres bedre for det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget. Innskrenkninger i det samiske sjølaksefisket er i direkte konflikt med ivaretakelsen av naturgrunnlaget for samisk kultur all den tid innskrenkningene ikke er nødvendig for sikring av levedyktige laksebestander. Foreningen fremholder at samiske sjølaksefiskere ikke skal bære innskrenkningene så lenge det er andre interessegrupper som beskatter på de samme ressursene. Foreningen ber derfor om at fisketidene fra 2007 tilbakeføres til sjølaksefiske og at kilenot og krokgarn likestilles som redskap, og er kritiske til at Miljødirektoratet ser på mulighetene for å fase ut kilenot som redskap. Foreningen mener videre at fiske etter laks i sjøen må legges under Nærings og Fiskeridepartementet.

Protect Sápmi: De sterke nedskjæringene som sjølaksefisket har gjennomgått gjennom tiår etter tiår, har redusert dette fisket til et minimum mange steder. Det betyr også at laksefisket som et materielt grunnlag for samisk kultur, er blitt sterkt svekket. Nedskjæringer i sjølaksefisket burde sees i sammenheng med andre reguleringer av havets ressurser i sjøsamiske områder. Protect Sápmi mener at en utfasing av krokgarn som fangstredskap vil bety at sjølaksefiskets betydning for småsamfunn langs kyst og fjord i Finnmark har utspilt sin rolle gjennom offentlige reguleringer. Protect Sápmi stiller seg spørrende til hvilket forvaltningsprinsipp som ligger til grunn for at en fortsatt reduksjon av sjølaksefisket i regionene Tanafjorden og Kysten av Finnmark gjøres betinget av at man kommer frem til begrensninger av fisket i Tana. Protect Sápmi uttaler at man har gått fra en tilstand hvor befolkningen langs vassdraget hadde full kontroll med predatorbekjempelse, til dagens situasjon hvor omtrent alle de tidligere metodene er blitt kriminalisert. Protect Sápmi mener at tradisjonell kunnskap ikke er en del av kunnskapsgrunnlaget for forslagene i høringsnotatet. Protect Sápmi anbefaler at man så raskt som mulig setter i gang det forsknings- og utredningsarbeidet for tradisjonell kunnskap som fellesutvalget mellom DN og Sametinget foreslo i 2011.

Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag (SVSL): Laget mener at datagrunnlaget i analysene som utføres av Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning er for dårlig, og at naturlige svingninger fra år til år tillegges alt for liten vekt. SVSL stiller seg negativ til å innføre løpende fangstrapportering i sjølaksefisket, da de aller fleste fiskerne har ikke tilgang til elektronisk rapportering og ofte heller ikke har tilgang til telefonnett i lengere perioder under fisket. Laget etterlyser en kolonne i fangstdagboka hvor det kan føres opp fanget rømt oppdrettslaks. SVSL mener videre at det også er viktig å se på bifangst i pelagisk fiske og andre trusselfaktorer, både i elv, fjord og hav. Laget uttaler at sjølaksefisket er en del av inntektsgrunnlaget for fiskerne. SVSL mener også at sjøfugl fangster enorme mengder smolt som forsøker å vandre ut i havet. Laget uttaler at for å bevare den sjøsamiske kyst- og fjordkultur og næring, og for å rette opp urettferdighet og den negative effekten reguleringene har påført sjølaksefiskerne etter de skarpe reguleringen fra 2008, er det særdeles viktig at reguleringene for hele Finnmark tilbakeføres til slik det var til og med 2007. Laget foreslår fisketid for kilenot 15. mai – 4. august - med 4 dagers fiskeuke i hele perioden, og fisketid for krokgarn 1. juni – 15. juli - med 4 dagers fiskeuke i hele perioden.

Direktoratets vurdering av generelle høringsforslag: Lokale forslag til reguleringer av fiske har blitt tatt til følge i den grad de har vært i tråd med direktoratets retningslinjer for reguleringene. Vi understreker at alle involverte parter i reguleringsarbeidet må forholde seg til de utarbeidede retningslinjene, og forslag til endringer som ikke er i tråd med retningslinjene er i utgangspunktet ikke tatt til følge med mindre det har fremkommet nye opplysninger i løpet av prosessen. I enkelte tilfeller har imidlertid direktoratet besluttet å fravike retningslinjene for å ivareta andre hensyn, i hovedsak for å opprettholde kunnskapen om bestandene og lokalt engasjement. Når det gjelder forslaget om å bruke ukenummer istedenfor dato i fisketidsforskriften for sjølaksefisket, vil direktoratet komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. En endring fra dato til ukenummer vil innebære at antall fiskedøgn de kommende årene vil økes i noen sjøområder, mens det i andre områder vil føre til redusert antall fiskedøgn, og det er heller ikke full enighet blant sjølaksefiskeforeningene om forslaget. Direktoratet finner det derfor problematisk å innføre endringen nå, men vil vurdere å høre på fisketider basert på ukenummer ved neste revisjon av forskriften. Direktoratet vil komme tilbake til eventuelle endringer av minstemål for sjøørret og sjørøye når det foreligger vurderinger fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning på denne problemstillingen. Når det gjelder området for spesielle reguleringer fastsatt av hensyn til sjøørret videreføres gjeldende bestemmelser også her inntil videre, i tråd med innspill fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m.fl. Spesielle redskapsbegrensninger som i dag er forskriftsfestet for enkeltvassdrag, vil bli tatt ut av forskriften slik det ble foreslått av direktoratet i høringen. NGSL foreslår at det innføres en kvoteordning som grunnlag for reguleringene av fiske etter anadrome laksefisk. Dette innebærer en omfattende omlegging av dagens ordning, og vil eventuelt kreve en egen prosess.

Lokale og regionale høringsuttalelser:

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark Disse fylkene utgjør region Østlandet.

Elv — Østfold

Nedre Glomma og Omegn Fiskeadministrasjon (NGOFA), om Glomma (002.Z): Ønsker fisketid fra og med 20.06 til og med 20.09, med fredning av hunnlaks fra og med 01.09. Pliktig organisering av vassdrag er innfridd. NGOFA har god forvaltning av vassdraget etter driftsplan og følger føre-var-prinsippet. Laksebestanden i Glomma er under oppbygning pga. forurensning, hurtige vannstandsendringer og rømt oppdrettslaks. Borregaard har bygd klekkeri for utsetting i Glomma. Dette har vært i drift i 2 år. NGOFA følger innsiget av laks tett, og vil ved mistanke om svakt innsig innføre de begrensninger i fisket og fisketid, som er nødvendig for å oppnå gytebestandsmålet med god margin. Gytebestandsmålet er nådd de siste 4 årene. NGOFA ønsker større bestemmelse over fisketid og regelverk innenfor de rammer som er gitt av Miljødirektoratet.

Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen støtter forslagene til nye fisketider/spesielle bestemmelser for Glomma. Elva er meget godt organisert, og det legges ned betydelige ressurser i å ta vare på villaksen (bl.a. nytt kultiveringsanlegg, utfisking av rømt oppdrettslaks, god fangststatistikk, el-fiske m.m.). Det fiskes kun fra den østre siden av elva. Foreningen (NGOFA) har et høyt fokus på «føre var» prinsippet. Det er også et godt organisert oppsyn i vassdraget. Forvaltningsmålet er nådd.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 0. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og innfører endringer i reguleringsregimet som foreslått av lokal forvaltning (L: 20.06–20.09 Ø: 20.06–20.09, hunnlaks er fredet fra og med 1. september).

Nedre Glomma og Omegn Fiskeadministrasjon (NGOFA), om Aagaardselva, sideløp til Glomma (002.Z): Ønsker fisketid fra og med 01.06 til og med 31.08, med fredning av hunnlaks fra og med 15.08. Pliktig organisering av vassdraget er innfridd. NGOFA har god forvaltning av vassdraget etter driftsplan og følger føre-var-prinsippet. NGOFA følger innsiget av laks tett, og vil ved mistanke om svakt innsig innføre de begrensninger i fisket og fisketid, som er nødvendig for å nå gytebestandsmålet med god margin (som gjort siste 7 år, dynamisk forvaltning). Gytebestandsmål nådd siste 4 år. Rapport 6b fra vitenskapelig råd vurderer bestanden og beskatning: Forvaltningsmål er nådd for denne bestanden. Gytebestandsmåloppnåelse og beskatning er svært god. NGOFA ønsker større bestemmelse over fisketid og regelverk innenfor de rammer som er gitt av Miljødirektoratet.

Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen støtter forslagene til nye fisketider/spesielle bestemmelser for Aagaardselva. Elva er meget godt organisert, og det legges ned betydelige ressurser i å ta vare på villaksen (egen driftsplan, selvpålagt bag limit, habitatforbedringer, flere typer undersøkelser for underbygger gode tall for oppnådd gytebestandsmål eks. god fangststatistikk, gytefisktellinger, el-fiske m.m.). Foreningen (NGOFA) har et høyt fokus på «føre var» prinsippet. Det er også et godt organisert oppsyn i vassdraget. Forvaltningsmålet er nådd.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 0. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og

innfører endringer i reguleringsregimet som foreslått av lokal forvaltning (L: 01.06–31.08, Ø: 01.06–31.08, hunnlaks er fredet fra og med 15. august).

Tista elveutvalg (AJFF-Halden), om Tista (001.A5): Ønsker ingen endring av gjeldende fisketid/reguleringer.

Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen støtter forslaget om å beholde gjeldende fisketid i Tista. Det praktiseres fangstbegrensning i elva, og all brun fisk skal gjenutsettes. Elva er godt organisert, og fangststatistikk og oppsyn er bra.

Direktoratets vurdering: Det er ikke gitt beskatningsråd for Tista. Direktoratet legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og gjeldende reguleringsregime videreføres (L: 22.06–15.09, Ø: 22.06–15.09).

Elv — Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Fylkesmannen mener at foreningen og lagenes meninger i saken og lokalkunnskap om vassdragene har kommet godt til kjenne i denne omgangen hvor det er åpnet for endringsforslag. Fylkesmannen sier seg enig i de forslagene som er kommet inn.

Vestby JFF, om Hølenelva (004.AZ): Vestby JFF meddeler at Hølenselva er det eneste anadrome vassdraget i Vestby kommune som er aktuelt for fiske etter anadrom laksefisk. Slik forholdene er i dag med dårlig mulighet for rapportering av fangster, dårlig vannkvalitet og marginale gyteforhold, bør det fortsatt være fiskeforbud på den anadrome strekningen.

Direktoratets vurdering: Vi legger vurderingen fra Vestby JFF til grunn, og åpner ikke for fiske i vassdraget.

Oppegård JFF, om Gjersjøelva (005.4Z): Oppegård JFF (OJFF) ønsker en endring i fisketiden. I dag er fisketidene som følger: 15. juni – 30. juni, 15. juli – 30. september. Gjersjøen reguleres av Oppegård kommune som drikkevannskilde. I sommermånedene kan vannstanden være lav og uegnet for fiske siden oppgang av fisk i liten grad finner sted. Den store oppgangen kommer som regel med høstregnet, etter at fredningen er trådt i kraft 30. september. Oppegård JFF ønsker følgende fisketider fra 2016: 15. juni – 30. juni, 1. august – 15. oktober. For å opprettholde et godt tilbud til medlemmer av OJFF (kun medlemmer og grunneiere får utstedt fiskekort) ønskes det å opprettholde fisket i siste halvdel av juni, men få en forskyvning av fisketiden med 2 uker med start 1. august til 15. oktober. Fiskeutvalget i OJFF har fokus på at gytebestanden i elva skal være god, og det praktiseres utstrakt fang og slipp av både sjøørret og laks. Utstrakt fiske vil også kunne påvise og fjerne uønsket oppdrettsfisk i elva.

Fylkesmannens vurdering: Det er en generell tendens i vassdrag i Oslo og Akershus med sen 12

oppgang av anadrom gytefisk, gjerne helt ut i november. Gjersjøelva har en meget god tetthet med yngel bl.a. som følge av biotopjusteringer utført av Oppegård JFF med bl.a. utlegging av gytegrus og istandsetting og drift av fisketrapp. Det drives også fangst av mink langs vassdraget og desimering av gjedde i den øverste delen av elva. Fylkesmannen ser ingen bekymring i forhold til at det kan blir en mindre gytebestand i Gjersjøelva om fisketiden faseforskyves med 2 uker på høsten til 15. oktober. Forslaget legger ikke opp til flere dager med fiske.

Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn og fastsetter fisketid i tråd med forslag fra lokal forvaltning (L: 15.06–15.10, Ø: 15.06–15.10, ikke åpnet i perioden 01.07–31.07).

Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA), om Akerselva (008.Z): OFA ønsker at Akerselva åpnes for fiske etter sjøørret og laks fra og med 1. juli til og med 31.sept. Det er satt ned fisketeller i den nye fisketrappa ved Nedre Foss. Det er over 200 registreringer av stor gytefisk i fisketrappa. I 2011 var elva så godt som død etter et stort utslipp av klor i begynnelsen av mars. Nå hopper det mer laks og sjøørret i fossen enn på over 25 år.

Fylkesmannens vurdering: Etter klorutslippet i mars 2011 ble fisket i Akerselva stengt da undersøkelser viste at store deler av den anadrome bestanden av ungfisk som sto i elva mest sannsynlig gikk tapt. Det er i perioden siden 2011 gjennomført utsetting av betydelig mengder yngel. Det er gjort biotopjusterende tiltak som utlegging av gytegrus og det er bygget en fisketrapp som har gitt nye områder for gyting i Akerselva. I fisketrappen er det installert et videokamera finansiert bla via Fiskefondsmidlene og resultater til nå viser god oppgang av gytefisk, over 200 gytefisk er registrert. Fylkesmannen mener at det kan åpnes for fiske igjen og at det vil være nok gytefisk til å ivareta hensynet til naturlig reproduksjon. Det vil også i noen tid fremover settes ut yngel via settefiskproduksjon.

Asker JFF, om Askerelva (009.Z) og Neselva (008.2Z): Asker JFF meddeler at de har ingen ønsker om endringer.

Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. Vi legger Fylkesmannens generelle vurdering til grunn og viderefører gjeldende bestemmelser i Askerelva og Neselva.

Elv — Buskerud

Numedalslågens forvaltningslag, om Numedalslågen (015.Z): Se høringsinnspill og direktoratets vurdering under Elv – Vestfold (nedenfor).

Elv — Vestfold

Numedalslågen forvaltningslag, om Numedalslågen (015.Z): Forvaltningslaget ønsker å oppheve sesongkvoten for sportsfiske, og kompensere for dette ved å redusere fisketiden for sportsfiske tilsvarende 10 prosent reduksjon i fangsttrykk. Forvaltningslaget foreslår videre å gjeninnføre en gammel bestemmelse om flåteplassering, som regulerte hvor nært flåtene kunne ligge hverandre.

Fylkesmannens vurdering: Numedalslågen forvaltningslag har i sitt innspill til regulering av fisket lagt til grunn en tilnærmet lik beskatning som ved dagens nivå. Dette er innenfor Vitenskapelig råds beskatningsanbefaling for vassdraget. Fylkesmannen vurderer at det er noe usikkerhet rundt beskatningsberegningene til forvaltningslaget, men at dette dreier seg om små variasjoner. Fylkesmannen vurderer at forvaltningslagets innspill til fiskereguleringene gir en tilnærmet lik beskatning som med dagens bestemmelser, og vil med stor sannsynlighet ikke føre til en økt beskatning. Historisk sett har Numedalslågen hatt en liberal forvaltning og et høyt uttak av laks. Det kan virke som om vassdraget har tålt dette relativt godt. De senere år har det derimot kommet ny kunnskap om laksens sjøoverlevelse, innsig av laks og hva beskatningen i vassdraget betyr for bestanden. Som en konsekvens av dette har det blitt gjennomført betydelige reguleringer for å hindre overbeskatning i vassdraget. Det er i dag en vesentlig lavere beskatning enn for bare 10 – 15 år siden. Fylkesmannens vurdering er at det vil være mulig å oppnå vassdragets forvaltningsmål med forvaltningslagets forslag til regulering.

Lågens Fremtid, om Numedalslågen (015.Z): Lågens Framtid ønsker lik fisketid for sportsfiske i hele vassdraget (1. juni – 31. august). De ønsker også at kvoter videreføres som reguleringstiltak. Lågens Fremtid viser til at det ikke er behov for å gå ut over fisketid som er oppgitt i retningslinjene da det ikke er spesielt tidlig eller sen oppvandring i Numedalslågen.

Brufossfisket m.fl., om Numedalslågen (015.Z): Brufossfisket og enkelte andre rettighetshavere i øvre del av Numedalslågen ønsker at alle kulturhistoriske fiskeredskaper likestilles med tanke på fisketid og kvoter (tilsvarende laveste kvote i dag – 160 kg, som for drivgarn). Videre ønsker de en videreføring av dagens regulering i Numedalslågen.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 1. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og innfører endringer i reguleringsregimet som foreslått av Numedalslågen forvaltningslag (nye 14

fisketider L: 10.06–26.08, Ø: 10.06–26.08. Fra utløpet i sjø til og med Holmfoss er det åpnet for fiske 15.05–08.08. Sesongkvoten for sportsfiske på 7 laks per fisker oppheves. Flåter som ligger 50-100 meter fra hverandre, skal ha minimum 1/6 friløp mot midtstrømslinja).

Elv — Telemark

Fylkesmannen i Telemark, om Skiensvassdraget (016.Z): I Telemark er det kun Skiensvassdraget som kommer inn under kravet om pliktig organisering. Vassdraget er sterkt regulert og det er i dag vandringshinder forbi noen kraftstasjoner fordi noen av laksetrappene ikke fungerer godt nok. Dette er under utbedring og en kan forvente økt oppgang til øvre del av vassdraget på sikt. Vassdraget er delt i to ulike grupperinger, øvre og nedre del, hvor skillelinjen går ved Skotfoss. Nedre del er godt organisert og fikk på bakgrunn av forhandsavtalte tiltak utvidet fisketid 15 dager. Det har pågått prosesser for å initiere organisering i øvre del av vassdraget, men det er i dag ikke registret tilstrekkelig organisering eller fangst rapportering. Fylkesmannen i Telemark foreslår å vurdere stenging av fiske i øvre del av Skiensvassdraget fra og med 2017. Dette gir mulighet for gjennomføring av pliktig organisering og tilfredsstillende rapportering i løpet av 2016. Fylkesmannen opplever dette som tilstrekkelig tid til gjennomføring av krav til organisering, En eventuell stenging av øvre del er ikke relatert til svak bestand, men fraværet av oversikt på fangst.

Direktoratets vurdering: Direktoratet vil vurdere å stenge øvre del av vassdraget fra sesongen fra sesongen 2017 dersom organisering og fangstrapportering ikke er på plass til sesongen 2016.

Åbyelva (017.1Z): I forkant av høringen foreslo Fylkesmannen i Telemark å stenge elva grunnet manglende fangstrapportering og organisering. Direktoratet la Fylkesmannens vurdering til grunn og foreslo i høringen å stenge vassdraget. Det har ikke kommet inn høringsuttalelser om Åbyelva i høringen, og direktoratets forslag opprettholdes.

Sjø — Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark

Brukerrådet for Sandvikselva, om minstemål på sjøørret: Brukerrådet ønsker en økning i minstemål fra 35 cm til 45 cm for fiske i sjø. Minstemålet bør være likt i elv og sjø.

Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA), om sjøørretfiske: OFA ønsker en økning i minstemålet for sjøørret fra dagens 35 cm til 45 cm. OFA er uenig med Miljødirektoratet i at «effekten av en økning i minstemål er uklar og at de ønsker å komme tilbake til dette ved en senere anledning.» OFA mener at når man ser størrelsen på kjønnsmodningen til hunnfisken av sjøørret i elvene, så er det nærmest ikke kjønnsmoden hunnfisk på 35 cm å finne. Poenget med minstemål er å verne fisken i sjø og elv, frem til den har gytt minst en gang før den høstes. OFA mener også at det burde vurderes å frede utgytt og brun sjøørret i sjøen. Disse har ingen matverdi.

Sjøørretprosjektet i Vestfold, om minstemål på sjøørret: Sjøørretprosjektet i Vestfold ønsker at minstemålet for sjøørret økes til 40 cm. Dette for å sikre at flere hunnfisk gis anledning til å gyte minst en gang før de kan høstes. Ved sportsfiske i sjøen fiskes det på blandede bestander, og ved å øke minstemålet vil sårbare bestander med småvokst sjøørret få et bedre vern.

Direktoratets vurdering: Direktoratet har bedt Vitenskapelig råd for lakseforvaltning om å vurdere om det er hensiktsmessig å endre i minstemålet for sjøørret og sjørøye. Direktoratet venter med å innføre eventuelle endringer til rådets vurdering foreligger.

Aust-Agder og Vest-Agder

Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Elv — Aust-Agder

Storelva elveeierlag, om Storelva i Holt (Vegårsvassdraget) (018.Z): Det er tre fiskelag i vassdraget (Laget og Songe Fiskelag; Storelva Elveeierlag og Uberg fiskelag ). Storelva elveeierlag svarer på vegne av alle tre. Vassdraget er inndelt i tre svært ulike soner med svært ulik fiskepraksis. Dette medfører også at fiskeregler har variert betydelig mellom sonene. - Strekning Songevann samt Nævestadfjorden: Brakkvann/fjordområde. Dorgefiske, primært etter sjøørret - Strekning munning Storelva til Ubergsvatn: primært regulært for stangsfiske - Oppstrøms Ubergvatn: ingen fiske etter anadrom fisk. Innlandsfiske Laget ønsker følgende: 1) Strekningen fra sjøen og opp til og med Songevann kan fiskereglene for laks videreføres som i dag. Det fanges ikke laks på denne strekningen. Laget ber om at fisketiden for ørret forskyves frem en måned (ny periode:1/5-30/8). 2) Strekningen fra Strømmen (mellom Lundevann og Songevann) og opp til Vassenden ved utløpet av Ubergsvann. Det skal være like regler på hele strekningen. Videre ber vi om at det ikke blir innskrenkinger i fisketider og kvoter i forhold til tidligere. Dette er viktig for å forhindre at interessen for fiske og kultivering blir ytterligere redusert. 3) Strekningen fra Vassenden til Klova og inklusivt Ubergsvann. På denne strekningen fisker en i dag innlandsfisk på dispensasjon mot rapportering av fangst. Vi aksepterer og respekterer at en ikke skal fiske aktivt etter laks og smolt, og at disse skal settes tilbake dersom de mot formodning fanges. Vi ber derfor om å slippe rapporteringsplikten på denne strekningen, da vi oppfatter det som unødvendig byråkratisk. Videre ber vi om at reglene omformuleres slik at det ikke fremstår som et totalforbud mot stangfiske i Storelva ovenfor Ubergsvann.

Fylkesmannens vurdering Storelva er et vassdrag hvor kunnskapsgrunnlaget i forhold til laks og sjøørret er stort. Bestandsstatus til laks og sjøørret i vassdraget ble overvåket intensivt i perioden 2005 til 2014. Det har hele tiden vært lite samsvar mellom det som påvises av oppvandrende laks og sjøørret i elva og det fangststatistikken angir. Oppvandring ble overvåket med bruk av passive integrerte transpondere (PIT). Fisken ble merket som utvandrende smolt. Tilbakevandring er registrert på faste antenner. Basert på smoltestimat, antall smolt merka, tilbakevandring av voksen fisk til vassdraget samt fangst av voksen fiske andre steder enn Storelva antydes en midlere smolt til voksen overlevelse på 5 %. Basert på slike estimater innvandrer det årlig >1 tonn laks og >0,5 tonn ørret. Nedvandring av utgytt laks og sjøørret ble de siste årene overvåket ved Fosstveit kraftverk. Det ble årlig registrert flere hundre nedvandrende fisk. Antall nedvandrende fisk var i størrelsesorden likt med det som oppvandret laksetrappa. Dødelighet oppstrøms Fosstveit var mao lav. Estimatene for innvandring og utvandring bekrefter hverandre. Til tross for en innvandring på > 1 tonn laks fanges det normalt < 5 individ/år. Oppvandringsdataene (flere registreringsstasjoner for PIT-merka fisk i elva) viser at fisken innvandrer (passerer elvemunningen) gjennom hele vår/sommer, men vandrer videre oppover elva først når vannføringen er høy. Vannføringen er normalt svært lav den perioden vassdraget har vært åpnet for fiske (vannføring NVE stasjon

18.4.0). Det er således i Storelva en klar ubalanse mellom fisketider og tilgang på fisk. Fiskelaget har muntlig bedt om at fangstsesong forlenges ut september. Normalt kommer høstflommen i perioden 15. til 20. september. En forlengelse fra dagens 15. september til 30.september vil bidra til at sannsynlighet for å få fiske øker. Slik det er i dag er motivasjonen for å skjøtte elva meget lav, noe som gjenspeiles i fangststatistikken samt i driftingen av fiskelaget. Det er behov for et vitaliseringsfiske. For å sikre at et fiske i 2. halvdel av september ikke påfører bestanden et for stort høstingstrykk bør det settes en «bag-limit». Denne kan være 1 laks og 1 sjøørret/fisker og dag. Andre begrensinger kan også innføres.

Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. Vi legger Fylkesmannens vurdering og forslag til grunn. For sjøørret settes imidlertid fiskestart til 01.06. Nye bestemmelser: L: 01.08–30.09, Ø: 01.06-30.09. Døgnkvote per fisker: 1 laks og 2 sjøørret. Kun fiske i hovedvassdraget. Ikke fiske fra Ubergsvatn til Klova. I Lagselva bare fiske fra land. I perioden 15.09-30.09 døgnkvote 1 laks og 1 sjøørret per fisker.

Nedre Nidelva (NNE), om Nidelva v/Arendal (019.Z): Det er ett fiskelag i elva. Jørgen Idalen har oppsummert ønskene fra Nedre Nidelva (NNE). Laget ønsker: 1. Ordinært fiske fra 15. juni til 15. september med muligheter til forlengelse til 30. september under forutsetning av at gytebestandsmål oppnås. 2. Ordinært fiske fra 1. juli til 1. oktober med muligheter til forlengelse med 14 dager til 15. oktober.

Fylkesmannens vurdering: Fisken ankommer og passerer Rygene kraftverk seint. Dette er basert på ca. 15 år med sluserapporter. Data fra de siste årene tyder på at slusa forsinker oppvandringen med en uke eller to. Selv om man tar hensyn til denne forsinkelsen ankommer fisken seint. Det er typisk for alle de elver på Sørlandet man har aktiv registrering av oppvandrende fisk. De siste årene er gytebestandsmålet nådd i Nidelva. Høstingen i vassdraget er lav. Dermed er ikke kvalitetsnormen oppnådd. Lav høsting skyldes delvis at det er lite fisk i elva når elva er åpnet for fiske og delvis at vanntemperaturen er høy. Samlet har dette medført at forventningene om et godt fiske som kom med kalkingen, har dabbet av. De siste årene er fangstsesongen økt til 15. september. Forlengelsen er basert på midtsesongevalueringen. Denne er delvis basert på fangst, men hovedkriteriet har vært på sluserapporter. Disse er sikrere. Sluserapportene oppdateres daglig. Det er sterkt ønskelig fra NNE å kunne økt fiskeperioden for å øke motivasjonen knyttet til bruk, samt vern av elva. Erfaringer fra de siste årene tilsier at fangst mellom 1. og 15. september er lav. Dette kan skyldes lav fangbarhet, men også at ryktet om dårlig fangst styrer. Oppvandring ved slusa er høy i samme periode. Basert på det gode velfungerende samarbeidet man har mellom NNE og Fylkesmannen vil vi tilrå ønske 2; ordinært fiske mellom 1. juli og 1. oktober, med muligheter for en forlengelse til 15. oktober.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 1. Vi legger Fylkesmannens vurdering og forslag til

grunn. Nye bestemmelser: L: 01.07–30.09, Ø: 01.07–30.09. Døgnkvote: 2 laks. Fiske kun i hovedvassdraget. Fra Eivindstad til Bøylefoss åpnes det ikke for fiske. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

Elv — Vest-Agder

Vest-Agder Grunneier- og Sjølaksefiskerlag: Der det tillates gjenutsetting (C&R fiske) bør det være forbud mot markfisk og forbud mot mothaker på alle typer fiskekroker. Ved bruk av mark som agn slukes ofte markagnet helt ned i magen/svelget på fisken og det vil påføre fisken dødelige skader å gjenutsette fisken etter å ha tatt ut kroken. Ved bruk av mothaker påføres også fisken unødige lidelser og sår, som igjen kan føre til at gjenutsatt fisk dør.

Fylkesmannens vurdering: Vest-Agder Grunneier- og Sjølaksefiskelag forslår forbud mot markfiske og mothaker. Fylkesmannen kan ikke se at det er nødvendig med et generelt forbud mot markfiske og mothaker på fiskekrokene. Et slikt forbud bør eventuelt settes der det er påbudt med gjenutsetting, eller der man har spesielle problemer med kroking av fisk og at skadet fisk gjenutsettes.

Direktoratets vurdering: Vi vurderer at det ikke er nødvendig med et generelt forbud mot markfiske og forbud mot mothaker på alle typer fiskekroker. Slike redskapsbegrensninger kan fastsettes med lokale bestemmelser. I vassdrag hvor det er forskriftsfestet gjenutsettingsplikt på art, størrelsesgrupper eller kjønn, skal den lokale forvaltningen tilpasse reglene i vassdraget slik at faren for skade på den fisken som skal gjenutsettes blir minst mulig.

Søgne- og Songdalselva elveeierlag, om Søgne- og Songdalselva (022.1Z): Ønsker fisketid for laks i perioden 1.6 – 31.8. Døgnkvoten på sjøørret bør reduseres til 2 fisk. Laget ønsker å kunne fiske etter laks ut august. Søgne- og Songdalselva har sein oppvandring, og ofte går ikke laksen opp før i slutten av august, etter at fisketiden for laks er avsluttet. Laget mener at dagens begrensninger på laksefisket gjør at interessen rundt elva synker. De mener også at det er forsvarlig å åpne laksefisket 1. juni. I juni er det lite laks i elva, og det vil knapt bli tatt laks i denne perioden. I tillegg mener laget at dagens regler med forskjellige fisketider for laks (1.7 – 15.8) og sjøørret (15.6. – 31.9) er vanskelig og tungvint å forholde seg til. Med fisketid fra 1. juni – 31. august ville elva ha samme regler for laksefiske som naboelvene. For laget er det viktigere å ha lov til å fiske laks i august enn i juni. Laget mener at det ikke er bra for sjøørretbestanden at man kan fiske 3 sjøørret om dagen fra juni til september, og mener at uttaket kan reduseres.

Fylkesmannens vurdering: Søgne- og Songdalselva er en sein elv når det gjelder oppgang av laks, og dagens fiskesesong er for tidlig i forhold til oppgangen. Ukefangstene gjennom sesongen viser at kun 10-20 % av fangsten tas innenfor fisketiden for laks. Gjenutsettingsraten ligger for det meste på over 90 %. Fiskesesongen bør tilpasses slik at det er en reell mulighet til å fiske laks innenfor sesongen. Vi støtter derfor lagets forslag om å få fiske frem til 31.08. Alternativt anbefaler vi at 20

sesongen forskyves med to uker. Fangststatistikken fra de siste 5 årene viser imidlertid at det er liten risiko for at det vil bli tatt fangster av betydning i juni og juli. Når det gjelder sjøørret har vi ikke forutsetninger for å si om uttaket bør begrenses. Nå som laksen er i ferd med å etablere seg for fullt i elva er det imidlertid sannsynlig at sjøørreten vil bli utkonkurrert i selve hovedelva, slik utviklingen har vært i de kalkede elvene.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 2. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og forskyver fiskesesongen for laks med to uker, slik at fiskesesongen for laks blir 15.07-31.08 i tråd med Fylkesmannens alternative anbefaling. Reduserer døgnkvote på sjøørret til 2 stk. per fisker per dag i tråd med lokalt forslag.

Audna (023.Z): I forkant av høringen ble det foreslått å oppheve den ukentlige fredningsdagen i vassdraget, Fylkesmannen støttet forslaget. Direktoratet viste til beskatningsrådet gitt av VRL (råd 0), og foreslo i høringen å oppheve den ukentlige fredningsdagen. Det har ikke kommet inn høringsuttalelser om vassdraget i høringen, og direktoratets forslag opprettholdes.

Terje Bomann-Larsen, om Lygna (024.Z): Kvoteordningen med 1 laks > 3kg eller 2 laks < 3 kg bør videreføres. Bomann-Larsen mener at denne ordningen er med på å motvirke skjev beskatning av stor laks. I elver der kvota er uavhengig av størrelse blir ofte smålaks satt ut igjen mens større laks slaktes. Med dagens ordning kan fiskerne fange ønsket mengde matfisk i form av smålaks, og det blir lettere å spare de store. I tillegg vil ordningen også fungere ved at «bordet fanger». Har man først avlivet en smålaks kan man ikke avlive en storlaks senere på dagen. Fangststatistikken viser at andelen storlaks som gjenutsettes har økt siden denne kvoteordningen ble innført. Bomann-Larsen mener at Lygna har rikelig med smålaks, og dagens uttak av disse til mat bør være uproblematisk. Han støtter kvoten på 2 sjøørret, og har inntrykk av at sjøørretbestanden har tatt seg godt opp igjen etter noen litt magre år.

Fylkesmannens vurdering: Vi synes det er vanskelig å vurdere i hvilken grad en endring av kvoten fra 2 laks < 3 kg eller 1 laks >3 kg til 1 laks vil påvirke den totale beskatningen i elva. Fangsttallene viser at dagens kvotesystem bidrar til å favorisere utsetting av stor fisk. I slutten av september hadde det passert ca. 500 fisk ved laksetrappa i Kvåsfossen, og det er fremdeles stor aktivitet. Nedenfor Kvåsfossen ble det fisket 585 laks i løpet av fiskesesongen. Det er sannsynlig at en god del laks stopper opp nedenfor Kvåsfossen, og dermed ikke blir registrert i trappa. Vi regner fangstraten til å være nokså lav i Lygna.

Direktoratets vurdering: Vi viser til beskatningsrådet gitt av VRL (råd 2), og opprettholder forslaget i høringen (reduksjon av døgnkvoten til 1 laks og 2 sjøørret per fisker).

Kvina Elveeierlag, om Kvina (025.Z): Fisketid bør utvides til 1.6 – 31.8. med døgnkvote 2 laks og 2 sjøørret. Hvis ikke det blir gehør for dette forslaget bør dagens regler videreføres. Fylkesmannen har i forrige høringsrunde lagt til grunn at forvaltningsmålet for bestanden ikke er nådd, og brukt dette som argument for at fisket ikke bør utvides. Den nyeste rapporten fra

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sier at forvaltningsmålet for Kvina nå er nådd, og forslaget til regler bygger derfor på feil grunnlag. Kvina er hardt regulert ved at 2/3 av vannføringen er overført til nabovassdraget, og dette har ført til at fisket er flomavhengig. Det er normalt med minstevannføring fra fiskestart til etter sommerferien, slik at det aktive fisket foregår i en kort periode på slutten av sesongen. Elveeierlaget mener at en kvote på 1 laks er ødeleggende for det praktiske fisket i elva, og en utvidelse av fisketid på 6 dager med døgnkvote på 2 laks har liten effekt på gytebestanden. Laget har innført lokale sesongkvoter, og med mange lokale/regionale fiskere er dette den beste måten å regulere uttaket på.

Fylkesmannens vurdering: Vitenskapsrådet har endret status for vassdraget siden forrige høringsrunde, og det må tas inn i vurderingen at elva nå har nådd forvaltningsmålet. Vi er også enige i at fiskeforholdene i elva kan være dårlige i store deler av fiskesesongen. Beskatningen i elva regnes som svært lav. Hvis en utvidelse av fisketiden ikke er aktuelt ber vi om at det tas hensyn til at laget ønsker å fortsette med dagens regler fremfor å utvide fisketida men redusere kvoten.

Direktoratets vurdering: Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og innfører endringer i reguleringsregimet som foreslått av lokal forvaltning (fisketid for laks og sjøørret 01.06 – 31.08. Døgnkvote: 2 laks og 2 sjøørret. Inkludert Litleåna. Ellers fiske kun i hovedvassdrag. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak).

Dalene Miljø og Ressurslag SA, om Sireåna: (026.Z): I forkant av høringen kom det inn et lokalt forslag om å endre døgnkvoten fra 1 laks og 1 sjøørret til 2 anadrome laksefisk, samt å sette lik fisketid for laks og sjøørret. Dalane Miljø og Ressurslag synes det lokale forslaget er fornuftig.

Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen uttalte i forkant av høringen at forslaget om kvote og fisketid er enklere å følge opp i forhold til oppsyn.

Direktoratets vurdering: Vassdraget har ifølge lakseregisteret ingen selvproduserende laksebestand. Sjøørreten i vassdraget kategoriseres som sårbar i lakseregisteret. Fisketiden i vassdraget er i dag 01.07 – 20.09 for laks, og 20.08 – 20.09 for sjøørret. Direktoratet vurderer at det lokale forslaget om lik fisketid og endring av kvoter, vil kunne innebære en betydelig større beskatning på sjøørretbestanden i vassdraget, om det med felles fisketid menes 01.07 – 20.09 for både laks og sjøørret. Frem til det eventuelt foreligger ny kunnskap om bestandssituasjonen til sjøørreten i vassdraget, og siden sjøørreten i vassdraget er kategorisert som sårbar, vurderer direktoratet at gjeldende bestemmelser skal videreføres. Lokale rettighetshavere har selv muligheten til å kun åpne for fiske i vassdraget i den perioden hvor det i forskriften er åpnet for fiske etter både laks og sjøørret.

Sjø — Aust-Agder og Vest-Agder

Vest-Agder Grunneier- og Sjølaksefiskerlag Sjøfisket, om sjølaksefisket på Agderkysten: Fisketid i sjøen bør være 20.6 – 25.7. Det bør være en ordning med midtsesongevaluering i sjøen, med mulighet for å justere sesongen. Ønsker fiske etter dato, ikke etter ukenummer. Fangstdagboka bør inneholde en kolonne der man kan registrere rømt oppdrettslaks. Laget mener at sjøfisket er strengere regulert enn elvefisket, og at det er skjev fordeling av beskatning mellom elv og sjø. I 2010 ble det gjort kraftige innstramminger i både elv og sjø, men siden da har flere av elvene fått utvidet fisketiden og fått større kvoter. I tillegg har sesongen i flere av elvene blitt utvidet etter midtsesongevalueringen de siste årene. Laget mener det er forsvarlig og riktig med en forsiktig økning for sjøfisket i regionen. De ønsker også mulighet for utvidet fisketid ved midtsesongevaluering i sammen med elvene i regionen. Laget mener en sesongøkning i sjøfisket ikke vil bidra til en sterk økning i antall fiskere som vil sette ut kilenot. Nedgangen i antall fiskere begynte før de harde reguleringene på starten av 2000-tallet. Gjennomsnittsalderen for de utøvende fiskerne er såpass høy at man i årene som kommer kan forvente at frafall av fiskere vil være høyere enn rekrutering av nye fiskere. Laget er klare på at de vil beholde nåværende ordning med at man fisker fra dato til dato, og støtter ikke forslaget om fisketid etter ukenummer. Laget påpeker at fangstdagboken ikke skiller mellom villfisk og oppdrettsfisk, og mener dette gir misvisende tall på den reelle beskatningen av ville bestander i sjøfisket. Dette er allerede på plass i rapporteringen i elvefisket, og bør være en selvfølge også i sjøfisket.

Fylkesmannens vurdering: Vest-Agder grunneier- og sjølaksefiskerlag mener det er forsvarlig å utvide sesongen med 1 uke, og viser til at sjøfisket er strengere regulert enn elvefisket og at dette gir skjev beskatning mellom elv og sjø. I følge retningslinjene skal regler i elv og sjø stå i rimelig forhold til hverandre. I 2010 ble det gjort innstramminger i reglene i både elv og sjø. Siden da har flere av elvene fått større kvoter/lenger fiskesesong, i tillegg til at de har hatt mulighet til å øke beskatningen i forhold til midtsesongsevalueringen. Samtidig vil en utvidelse på en uke i sjøen gi en prosentvis større økning i totalfangst enn samme utvidelse i elvene. Vi er usikre på om fiskebestandene tåler en økning i sjøfisket innenfor dagens bestandssituasjon. Fisket må være tilpasset den svakeste bestanden som inngår i fisket. I den nyeste rapporten fra VRL er målet nådd i alle elvene i regionen, bortsett fra Lygna, Tovdalselva og Søgne- og Songdalselva. På bakgrunn av tall fra fisketelleren i Tovdalselva mener vi at målet er nådd her også, og at bestanden trolig tåler høyere beskatning. I Lygna og Søgne- og Songdalselva kan også bestandssituasjonen være bedre enn VRL har beregnet, men dette vet vi ikke sikkert. Føre-var prinsippet tilsier derfor at beskatningen ikke bør økes før vi har bedre kunnskap om oppvandring og beskatningsrater i disse elvene. Vi er enige med laget om at det bør innføres midtsesongevaluering i sjøfisket. Fangsttall fra kilenøtene vil være verdifulle tall for å vurder blant annet innsig. Hvis systemet med midtsesongevaluering viser seg å fungere bra kan man vurdere om det skal åpnes for mulighet til utvidet fisketid. I så fall må det settes klare kriterier for når det er aktuelt å utvide fiskesesongen.

Alle elvene som inngår i fisket må ha sterk måloppnåelse. Vi har ingen kommentarer til lagets ønske om fisketid etter dato fremfor fisketid etter ukenummer. Vi støtter lagets innspill om at man bør kunne registrere oppdrettslaks i fangstdagboka.

Direktoratets vurdering: Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og viderefører gjeldende reguleringsregime i sjøen i denne regionen. Vi har per i dag ikke et system med fortløpende fangstrapportering i sjølaksefisket, noe som vil være avgjørende for å kunne innføre en ordning med midtsesongevaluering.

Rogaland

Dette fylket består av region Jæren, region Indre Rogaland og deler av region Kysten fra Stad til Stavanger.

Elv — Rogaland

Vindafjord kommune: Kommunen støtter Miljødirektoratet sitt forslag til regulering i sjø og vassdrag. Vindafjord kommune mener det ikke lenger er tilstrekkelig å bare påby lokale fiskerestriksjoner i elv og sjø for å bedre situasjonen for anadrome laksefisk. Kommunen anbefaler Miljødirektoratet i samarbeid med oppdrettsnæringa å starte prosessen med å gå over fra åpne til lukkede oppdrettsanlegg.

Norges Jeger- og Fiskeforbund – Rogaland, om elvefisket i Rogaland: Laget støtter Miljødirektoratets forslag til regulering av elvefiske i Rogaland. Det påpekes at det har vært lav vannføring i Jærvassdragene i 2015 og moderat til svak oppvandring. Tilstanden til laksebestandene på Jæren bør evalueres i perioden og det bør etableres en plan for tiltak for å styrke stammene dersom situasjonen vedvarer. Det kan se ut til at mye laks vandrer opp etter sesongslutt, noe som vanskeligjør evaluering basert på fangsttall. Nye og bedre metoder må derfor utvikles.

Dalene Miljø og Ressurslag SA, om Sokndalselva (026.4Z): Laget støtter forslaget om å videreføre dagens regulering av fiske.

Eigersund og Helleland Elveeigarlag SA, om Hellelandselva (027.3Z): Laget støtter forslaget om å videreføre dagens regulering av fiske.

Dalene Miljø og Ressurslag SA, om Hellelandselva (027.5Z): Laget støtter forslaget om å videreføre dagens regulering av fiske.

Dalene Miljø og Ressurslag SA, om reguleringene generelt: Laget mener at bruken av midtsesongevaluering har begrenset verdi i deres vassdrag på grunn av nedbørsfordelingen over sesongen og det forhold at i disse elvene varierer vannstanden fort og i takt med nedbøren. Gytefisktellinger og habitatkartlegging i vassdragene bør heller legges til grunn for forvaltningen. Laget understreker viktigheten av å videreføre og videreutvikle kalkingsarbeidet i Soknavassdraget. Dalene Miljø og Ressurslag vil gjøre Miljødirektoratet kjent med at kommunen og NVE forbereder er et større arbeid med flomsikring i Sokndalselva. Laget er opptatt av at fiskefaglig kompetanse må kobles inn i dette planarbeidet på et tidlig tidspunkt.

Figgjo Elveeigarlag, om Figgjo (028.Z): Laget fastholder sitt forslag om å utvide fisketiden til 01.06-20.09. De påpeker at Fylkesmannen tilrår elveierlagets opprinnelige forslag, men at Direktoratet mener at regionalt fagråd foreslår at gjeldende fisketid opprettholdes. Direktoratet foreslår så å beholde gjeldende regulering i tråd med forslag fra regionalt fagråd. Laget minner om det i VRL sin rapport 8b gir beskatningsråd 0 for Figgjo og mener at Miljødirektoratets forslag må bygge på en misforståelse av hva som ble sagt i det aktuelle fagrådsmøtet. De mener at det var kun et medlem i fagrådet som mente at fisketiden burde videreføres. Elveeigarlaget mener at Figgjo er en sein elv med oppgang av laks som starter medio juli og som oftest betydelig senere. Figgjo er en typisk "flomelv". Uten flom ingen oppgang. Det vil være en liten oppgang fra medio juli, men uten 27

flom blir oppgangen minimal. Dette viser også gjentatte midtsesongevalueringer.

Fylkesmannens vurdering: Vassdraget har tilstrekkelig lokal organisering og har fått et beskatningsråd som gir rom for økt beskatning. VRL gav beskatningsråd 0 i rapport nr. 7 og 8b. Forslaget til fisketid fra elveeierlaget strider ikke åpenbart mot retningslinjene fra Miljødirektoratet. Det er likevel ulike oppfatninger om det er hensiktsmessig å åpne for en fisketid fra 1.6-20.9. Under møtet i regionalt fagråd anbefalte NJFF Rogaland å være varsom med utvidelse av fisketiden i vassdraget. Dette ble begrunnet med lavere fangst over flere år og lite fakta/overvåking for å kartlegge årsakene. Både Figgjo og Håelva har stor påvirkning fra landbruk, regulering, senkningsarbeider, andre modifiseringer i vassdragene, industri, vei, sand/grustak drift og sterk urban påvirkning bl.a. med kloakkutslipp. Midtsesongevaluering er vanskelig i vassdraget fordi det ofte kan være lav vannstand, høye temperaturer og oppvandring av større mengder laks etter midtsesongen. Hovedmengden fisk vandrer opp hovedsakelig i august-september. Det ble også hevdet at en tidligere fiskestart vil øke beskatningen på den lokale «vårlaksstammen» i elva. NJFF Rogaland anbefalte derfor at fisketid og kvote videreføres som i dag. Øvrige medlemmer av fagrådet hadde ikke merknader til forslaget. Det ble ikke ble fattet noe form for felles beslutning rundt denne saken i fagrådet. Møtet hadde til hensikt å diskutere de forslagene som var kommet inn, få frem synspunkter, men ikke nødvendigvis komme til en enighet i alle saker. Når Miljødirektoratet i sitt høringsnotat skriver: "Direktoratet foreslår å beholde gjeldende reguleringer i tråd med forslag fra regionalt fagråd ", er det en misforståelse. Fylkesmannen mener det er rom for økt beskatning i Figgjo jf. beskatningsrådet fra VRL (rap.nr 8b), men spørsmålet handler mer om er hvor lang fisketid som er forsvarlig på nåværende tidspunkt. Det er mange miljøutfordringer tilknyttet vassdraget som tilsier at den lokale forvaltningen bør vise varsomhet med fremtidig økt beskatning. Den ytre rammen for fisketid er i følge retningslinjene til Miljødirektoratet 1.6-31.8. Figgjo har allerede en lang fiskesesong som går 3 uker over ytre ramme for fisketid. Det som etter vår oppfatning kan tale mot den ønskede utvidelsen av fisketid, er at overvåkningen av fiskebestandene i vassdraget ikke er like god som i mange andre vassdrag i Rogaland. Videre at midtsesongevaluering kan være problematisk i et vassdrag hvor fangsten er svært avhengig av vannføringsforhold og hvor mye av fisken går opp seint i sesongen. I dag er det kun Bjerkreimselva som har en fisketid fra 1.6 – 20.9. Bjerkreim har heller ikke årlige gytefisktellinger, men har omfattende overvåking av ungfisk som del av tiltaksovervåkningen i kalkede vassdrag. I tillegg etableres det nå fisksteller i Bjerkreim. Det foregår i dag ingen regelmessig overvåking i form av gytefisktelling eller ungfiskundersøkelser i Figgjo. NINA har drevet merking av smolt for forskning på sjøoverlevelse hos laks i en årrekke og Figgjo er for tiden et av vassdragene som skal utredes som kandidat for Miljødirektoratets intensive overvåking av sjøoverlevelse hos laks. Anbefaling: Fylkesmannen støtter økt beskatning i Figgjo, men ber Miljødirektoratet vurdere fisketid nøye.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 0. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og innfører endringer i reguleringsregimet som foreslått av lokal forvaltning (fisketid laks og sjøørret 01.06 – 20.09. Døgnkvote: 3 laks. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak).

Eirik Varhaug, (kontaktperson for Varhaugelvene), om Nordre Varhaugselv (028.22Z) og Søndre Varhaugelv (028.21Z): Begge elvene er "flomelver" hvor smålaks bare går opp når det er litt flom. I 2015 var det en slik flom 16.-17. august. I følge han Erik Varhaug ble det da tatt minst 12 smålaks i N. Varhaugelv og 7 smålaks i S. Varhaugelv. I 2015 er det observert mye nyklekt yngel i Søndre Varhaugelv. Eirik Varhaug ber om at dagens fisketid og døgnkvote blir videreført i 2016. Dette begrunnes med at dagens regulering sikrer at det i alle fall kan fiskes litt. Reguleringen inspirerer også grunneiere/fiskere til å bidra i opprydningsarbeid ved utløpsosen i S. Varhaugelv slik at fisken kan vandre opp i elva. Det største problemet for fiskebestanden synes å være forurensning (dieselutslipp med påfølgende fiskedød for noen år siden) og rovfiske m/garn om høsten.

Fylkesmannens vurdering: Rettighetshaverne i disse to elvene har ikke organisert seg og det er derfor ikke grunnlag for lokal forvaltning i elvene. Vår kontaktperson har sendt inn høringsuttalelse med forslag om å videreføre dagens fisketid og døgnkvote for begge elvene. Manglende organisering og mangelfull fangstrapportering fra vassdragene over flere år, gjør at statusen for fiskebestandene i Nordre og Søndre Varhaugelv er svært usikker. Uten en lokal organisering har det ikke vært mulig å gjennomføre midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak i Nordre Varhaugselv, jf. krav i forskriften. Fangstene har kun blitt rapportert for hele sesongen, ikke ukentlige fangsttall. Det er i hovedsak dugnadsarbeid fra èn person som gjør at vi har mottatt fangsttall fra elvene. Til tross for manglende organisering av fiske og mangelfull rapportering har Fylkesmannen hittil ikke gått inn for stenging av fiske i vassdragene. Dette skyldes at vi har sett det som hensiktsmessig å opprettholde en viss fiskeinteresse og oppsyn i vassdragene i håp om at lokal organisering kommer på plass. Vi mener imidlertid at kunnskapsgrunnlaget nå er for dårlig til å kunne opprettholde dagens fisketid og døgnkvote. Vi er også bekymret for forurensningssituasjonen i vassdragene og hvordan dette eventuelt påvirker produksjonsgrunnlaget i elvene. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har ikke gitt beskatningsråd for Nordre Varhaugelv, men gav beskatningsråd 2 for Søndre Varhaugelv i sin rapport nr 7. I VRL sin rapport nr 8 konkluderes det med at det ikke lenger er grunnlag for å gi beskatningsråd. Anbefaling: Fylkesmannen anbefaler at Miljødirektoratet fastholder sitt forslag om redusert fisketid og døgnkvote i vassdragene. Vi ser det som hensiktsmessig at de to vassdragene har samme reguleringsregime inntil vi får mer kunnskap om bestandsforholdene.

Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt råd om beskatning for vassdraget. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og opprettholder forslaget fra høringen (fisketid laks og sjøørret 15.07-31.08, døgnkvote 1 laks per fisker, ingen midtsesongevaluering).

Stavanger og Rogaland Jeger og fiskeforening, om Frafjordelva (030.Z): Foreningen støtter forslaget fra Miljødirektoratet om endret fisketid til 1.juni - 31. august, men opprettholder sitt opprinnelige forslag om å ha en døgnkvote på 3 laks per fisker. Dette begrunnes med at det er lav beskatningsrate i elva blant annet fordi laks går opp i Molaugvannet og blir stående der. Foreningen

mener at elva overvåkes godt gjennom gytefisktellinger og el-fiske og at en kvote på 3 laks ikke vil true bestanden.

Fylkesmannens vurdering: Stavanger og Rogaland Jeger og fiskeforening ønsker ikke at døgnkvoten reduseres fra 3 til 2 laks i Frafjordelva selv om fisketiden utvides. Foreningen forpakter fiskeretten i Ulla, og Lyseelva og har tett samarbeid med elveeigarlagene i Hålandselva, Frafjordelva og Figgjo. Vi har ikke mottatt uttalelse fra Frafjordelva elveeigarlag. Vi må derfor legge til grunn at lokalt forvaltningsorgan i elva er fornøyd med forslaget fra Miljødirektoratet. Fylkesmannen ser det ikke som urimelig at døgnkvoten reduseres når fisketiden utvides med 14 dager. Fylkesmannen støtter NJFF-Rogaland sitt forslag om å ha en felles døgnkvote på 2 laks i elvene rundt Høgsfjorden i kommende periode. Anbefaling: Fylkesmannen vil anbefale at Miljødirektoratets forslag til døgnkvote i Frafjordelva opprettholdes.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 0. I høringen foreslo direktoratet å utvide fisketiden for laks med to uker i forkant (01.06 – 31.08), samt å redusere døgnkvoten fra 3 til 2 laks. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og opprettholder forslaget fra høringen.

Dirdalselva (030.2Z): Beskatningsråd 0. I høringen foreslo direktoratet å utvide fisketiden for laks med to uker i forkant av sesongen (01.06-31.08), samt å redusere døgnkvoten fra 3 til 2 laks per fisker. Det er ikke kommet høringsuttalelser som omhandler vassdraget, og direktoratets forslag opprettholdes.

Årdalselva (033.Z): Direktoratet foreslo i høringen å utvide fisketiden for laks med 10 dager i forkant av sesongen (20.05 – 31.08), samt å utvide døgnkvoten på laks fra 1 til 2 laks per fisker fra 1. juni og ut sesongen. Det er ikke kommet høringsuttalelser som omhandler vassdraget, og direktoratets forslag opprettholdes.

Stavanger og Rogaland Jeger og fiskeforening, om Ulla, 035.Z: Foreningen ønsker å videreføre døgnkvoten på 3 laks. Dette begrunnes med at det kun er få ganger i sesongen det er gode fiskeforhold i elva pga. reguleringen, årlige gytefisktellinger har vist gode resultater, fangstraten er lav og det er nå satt en øvre grense på 15 døgnkort per fisker per sesong.

Direktoratets vurdering: Vi har ikke foreslått å endre reguleringsregimet i Ulla.

Stavanger og Rogaland Jeger og fiskeforening, om Hålandselva (035.7Z): Foreningen foreslår at døgnkvoten reduseres fra 3 til 2 laks. Midtsesongevalueringen i 2015 viste lite fisk. I samarbeid med elveeigarlaget ble det derfor besluttet å redusere døgnkvoten til 1 fisk resten av sesongen. Det er allerede innført en øvre grense på 15 fiskekort per fisker per sesong.

Fylkesmannens vurdering: Stavanger og Rogaland Jeger- og fiskeforening foreslår å redusere døgnkvoten fra 3 til 2 laks i Hålandselva. Foreningen forpakter fiskeretten i Ulla, og Lyseelva og

har tett samarbeid med elveeigarlagene i Hålandselva, Frafjordelva og Figgjo. Hålandselva elveeigarlag har ikke gitt uttale nå. Vi må derfor legge til grunn at lokalt forvaltningsorgan i elva er fornøyd med forslaget fra Miljødirektoratet. VRL har gitt beskatningsråd 0 (rap. nr. 7) for Hålandselva. Vi legger dette til grunn og ser ikke behov for å stramme inn rammene for beskatning i nasjonal forskrift. Vi mener det er bra at elveeigarlaget selv bruker døgnkvoten som aktivt forvaltningsverktøy når de ser behov for reduksjon i beskatningen. Anbefaling: Fylkesmannen vil ikke anbefale endring i fiskereglene for Hålandselva i kommende periode.

Direktoratets vurdering: Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og opprettholder forslaget fra høringen (fisketid laks: 15.06–31.08. Døgnkvote 3 laks per fisker).

Suldalsågens forvaltningslag, om Suldalslågen (036.Z): Forvaltningslaget opprettholder sitt opprinnelige forslag om å åpne for fiske etter sjøørret i Suldalslågen, subsidiært ønsker de at det fastsettes mål for gytebestanden i Suldalslågen og regler for beskatning slik at gytebestandsmålet oppnås. Forslaget begrunnes med at bestanden av sjøørret ser ut til å være økende, Sandsfjorden har lavere saltholdighet enn øvrige deler av Ryfylkebassenget noe som skulle tilsi at lusebelastningen på sjøørreten er lavere enn i Ryfylke.

Fylkesmannens vurdering: Suldalslågens forvaltningslag opprettholder sitt opprinnelige forslag om å åpne for fiske etter sjøørret i Suldalslågen, subsidiært ønsker de at det fastsettes mål for gytebestanden i Suldalslågen og regler for beskatning slik at gytebestandsmålet oppnås. I mangel av konkrete forvaltningsverktøy for sjøørretbestander mener vi det er vanskelig å vurdere om forslaget fra forvaltningslaget strider mot retningslinjene fra direktoratet. Fylkesmannen er enig med forvaltningslaget når det gjelder behov for konkrete forvaltningsmål for sjøørretbestander. Vi mener dette er spesielt viktig i sammenheng med vurdering av gjenåpning av fiske etter sjøørret i vassdrag hvor dette fisket har vært stengt pga. svake bestander. Oppdrettsnæringen i Region Indre Rogaland forventes å vokse i kommende reguleringsperiode, noe som tilsier at utfordringene med lakslusbelastning på sjøørret vil øke. Sandsfjorden er nasjonal laksefjord med kun to sjøanlegg for laks. Stor ferskvannsavrenning til fjorden kan også bidra til lavere salinitet og dårligere vilkår for produksjon og spredning av lakselus enn i øvrige deler av Ryfylkebassenget. I Suldalslågen ble det gjennomført gytefisktelling i 2014. Vi forventer at regulanten Statkraft følger opp med årlig gytefisktellinger i vassdraget slik at kunnskapsgrunnlaget styrkes på dette feltet. Forvaltningslaget har vedlagt resultater fra tellingen av oppvandrende sjøørret i fisketrappen i Sandsfossen for perioden 2008-2015. Ungfiskundersøkelser av laks og ørret har vært gjennomført årlig i Suldalslågen siden 1978. I følge siste rapport fra denne overvåkingen, ble det registrert svært lave tettheter av ørret av både årsyngel og eldre ørretunger på alle stasjoner, med unntak av den nederste stasjonen i elva. Tettheten av ørretyngel gikk kraftig ned fra og med 2004, men gikk ytterligere ned i 2014. Resultatene indikerer etter vår oppfatning ikke en bestand i vekst. Utstrakt overvåking i vassdraget bidrar til at kunnskapsgrunnlaget vedrørende anadrome laksefisk er langt bedre i Suldalslågen enn i de fleste andre elver i Rogaland. Kunnskapsgrunnlaget er fortsatt begrenset når det gjelder

produksjonsgrunnlaget, habitatkvalitet og bestandstilstanden til sjøørreten i dette kraftig regulerte vassdraget. Anbefaling: Fylkesmannen mener det er hensiktsmessig å få på plass mer konkrete forvaltningsverktøy for sjøørretbestanden før vi åpner opp for fiske etter sjøørret her. Vi anbefaler derfor at Miljødirektoratet opprettholder sitt forslag til regulering, men vi ber samtidig direktoratet om å videreføre sitt arbeid med å utforme forvaltningsverktøy for sjøørret.

Direktoratets vurdering: Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og opprettholder forslaget fra høringen (fisketid for laks: 20.07–30.09. Sesong laks nedenfor Sandsfossen: 10.07 – 20.09. Døgnkvote: 2 laks. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak).

Sauda Jeger og fiskeforening, om Storelva (037.Z): Foreningen søker om å få åpnet Storelva for fiske etter laks i 2016-2018. De foreslår en fisketid for laks fra 20. juli til 31. august, totalkvote på 15 laks i sesongen (fikset stoppes når kvoten er fisket), døgnkvote på 1 laks, ungdom under 18 fisker gratis, foreningen organiserer kortsalg, rapportering, skjellprøver og oppsyn. Sweco har gjennomført prosjektet "Femårsplan for miljø i Storelva" som Saudefaldene har satt i gang i 2010. Det foreligger et "Utkast til datarapport - oppfølging Storelva Sauda 2014". Foreningen mener at det er forsvarlig å åpne for et sterkt begrenset fiske basert på de tellinger som er gjort. "femårsplanen" må ikke være til hinder for et begrenset fiske. Åpning av fiske kan bidra med skjellprøver og vil ikke være til hinder for en eventuell videreføring av prosjektet. Foreningen prøver å holde interessen for elvefiske i Storelva oppe hos ungdom. Muligheten for fiske i Nordelva og Storelva er derfor viktig for rekrutteringen.

Fylkesmannens vurdering: Sauda Jeger- og fiskeforening forpakter fiskeretten i Nordelva og Storelva i Sauda etter avtale med regulanten Saudefaldene. Foreningen søker om at Storelva åpnes for et svært begrenset fiske etter laks i 2016-2018. Fylkesmannen er glad for at det fortsatt er et lokalt engasjement for å organisere fiske i Storelva, som har vært stengt for fiske i den siste reguleringsperiode. Åpning for beskatning av laks i vassdraget forutsetter likevel at det faktisk er et høstbart overskudd i bestanden. NVE påla Saudefaldene å utarbeide en tiltaksplan for blant annet å forbedre levevilkårene for fisk i Storeleva. I 2010 ble det gjennomført en rekke habitattiltak i Storelva for å øke den naturlige produksjonen av laks og sjøørret i vassdraget. Sweco har overvåket effekten av disse tiltakene i en femårsperiode jf. «Femårsplan for miljø i Storelva». Som en del av denne overvåkingen er det gjennomført gytefisktelling i vassdraget. I følge regulanten skal oppsummeringsrapporten fra denne perioden ferdigstilles innen midten av november 2015. Anbefaling: Fylkesmannen tilrår at søknaden om åpning av fiske i Storelva behandles som en dispensasjonssøknad når endelig rapport fra Sweco foreligger. Først da har vi et kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag.

Direktoratets vurdering: Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og ber Sauda Jeger- og fiskeforening sende en søknad til oss om å åpne vassdraget for fiske når endelig rapport fra Sweco foreligger.

Vikedal elveeigarlag, om Vikedalselva (038.Z): Elveigarlaget godtar fisketid fra 15. juni til 15.august og en døgnkvote på 1 laks. De mener likevel det er urimelig at de fortsatt skal ha 3 fredningsdøgn. De foreslår å fjerne de 3 fredningsdøgna og heller frede fisket fra kl 13.00 til kl 16.00 hver ukedag. Forslaget begrunnes med at det har vært en økning i mengde fisk på elva og at tallene fra fisketelleren bekrefter dette. Per 2.september 2015 har telleren 855 passfoto av laks og 43 passfoto av ørret. 64 passeringer er uten foto. 23 laks er fanget nedenfor trappa og er ikke med i tallene. Tellerpasseringene for 2015 ligger midlertidig tilgjengelig på: http://vikedalselva.no/teller_play.php

Fylkesmannens vurdering: Vikedal elveeigarlag (lokalt forvaltningsorgan) godtar Miljødirektoratets forslag til fisketid og døgnkvote, men foreslår å fjerne de 3 fredningsdøgna (mandag-onsdag) og heller frede fisket fra kl 13.00 til kl 16.00 hver ukedag. Laget mener at resultatene av tellingene i laksetrappen tilsier at det ikke er nødvendig med 3 fredningsdøgn. VRL gav beskatningsråd 1 for Vikedalselva og Rødneelva i sin rapport nr 7. I VRL sin rapport nr 8 ble beskatningsrådene justert til 0 for begge vassdragene. Etter at laksebestanden bygde seg opp på slutten av 1990-tallet, fikk vi en markert nedgang i bestanden fra 2001 til 2009. Fisketiden i perioden 2000-2007 var 1.6-14.9 med fredningsdøgn mandag-tirsdag. Denne nedgangen var utgangspunktet for at fisket ble stengt i 2010 og 2011. Siden 2012 er fisket etter laks åpnet og fisketiden er gradvis utvidet. Gytefisktellingene de siste årene viser at bestanden har bygget seg opp igjen til et nivå hvor VRL nå «åpner» for økt beskatning. Med tanke på hva som skjedde med bestanden etter 2001, er det hensiktsmessig med en fortsatt forsiktig økning i beskatningsnivået i både Vikedalselva og Rødneelva. Vi mener at forslag om 3 timers fredning hver ukedag er en langt svakere begrensning av beskatningen enn 3 hele fiskedøgn. Anbefaling: Miljødirektoratet bør fastholde sitt forslag til regulering i Vikedalsvassdraget.

Billy Grimaas (grunneier i nedre del av Vikedalselva, sone 1), om Vikedalselva (038.Z): Vikedalselva er en tidlig elv hvor oppgangen av laks normalt er i gang 15. – 20. mai. Elva har lite avrenning fra høgfjellet med snøsmelting utover sommeren, dermed er en normalt avhengig av nedbør for å holde vannføringen i elva oppe på «fiskbart nivå» etter sankthans. Disse forholdene mener han det er tatt for lite hensyn til både gjennom de siste åras åpningstider, og nå i høringsforslaget fra Miljødirektoratet. Reguleringene bidrar til en uheldig «verdioverføring» fra grunneierne i nedre del av elva til grunneierne i øvre del. For å rette opp dette foreslår Grimaas fisketiden 1.6-1.8 i nedre del (sone 1-6) døgnkvote 1 laks, ikke fiske mandag- onsdag, men brakkvannssona har åpent for fiske alle ukedagene. Grimaas foreslår videre fisketiden 15.6-15-8 i øvre del (overfor sone 6), døgnkvote 1 laks, ikke fiske mandag-onsdag. Hele vassdraget bør ha felles dato for midtsesongevaluering.

Fylkesmannens vurdering: Billy Grimaas er grunneier i nedre del av Vikedalselva og har gitt egen uttalelse. Han er opptatt av at fisketiden i vassdraget bidrar til en uheldig «verdioverføring» fra grunneierne i nedre del av elva til grunneierne i øvre del og foreslår derfor differensiert fisketid for øvre og nedre del. Fylkesmannen mener at denne type problemstillinger må søkes å løses lokalt i

elveeigarlaget. Fylkesmannen har som utgangspunkt at hvert vassdrag bør ha èn ramme for fisketid etter laks. Regulering av fisketid og beskatningstrykk internt i vassdraget kan eventuelt reguleres i lokale bestemmelser, fastsatt av elveeigarlaget/lokalt forvaltningsorgan.

Direktoratets vurdering: I høringen foreslo direktoratet å utvide sesongen med 17 døgn. Vi legger Fylkesmannens vurderinger til grunn, og opprettholder forslaget fra høringen (fisketid laks: 15.06 – 15.08. Døgnkvote: 1 laks per fisker. Ikke åpnet for fiske mandag – onsdag. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak).

Rødneelva (038.3Z): Beskatningsråd 0. I høringen foreslo direktoratet å utvide fisketiden med to uker i bakkant av sesongen. Det er ikke kommet høringsuttalelser som omhandler vassdraget, og direktoratets forslag opprettholdes (fisketid laks: 01.07–15.08. Døgnkvote per fisker: 2 laks. Ikke åpnet for fiske mandag–torsdag).

Åmselva (038.5Z): I høringen foreslo direktoratet å åpne for fiske i vassdraget (sesong laks 01.08- 31.08, døgnkvote 1 laks per fisker). Det er ikke kommet høringsuttalelser som omhandler vassdraget, og direktoratets forslag opprettholdes.

Sjø — Rogaland

Norges Jeger- og Fiskeforbund – Rogaland, om sjøfiske i Region Indre Rogaland: NJFF- Rogaland mener at fiskereguleringen i Region Indre Rogaland bør differensieres i en region nord og en region sør, med delelinje Kvitsøy - Jelsa. Det foreslås at den nordre delen viderefører reguleringen som i 2015, men at den sørlige delen reguleres som forslaget fra Miljødirektoratet. Dette begrunnes med at det er knyttet usikkerhet til bestandene i Vindafjorden (Åmselva, Vikedalselva og Rødne) som har variert mer de senere år og elvene har i perioder vært stengt med gradvis åpning med strenge reguleringer. I tillegg er det bekymringsfullt med mindre villaks i Suldalslågen og en høyere andel kultivert laks i dette storlaksvassdraget. Bestandene i sørlige Ryfylke har vært mer robust de siste 4 år. Med grunnlag i disse observasjonene og strengere reguleringer i vassdragene i nord mener forbundet at det er hensiktsmessig med en differensiert forvaltning i denne regionen, spesielt med hensyn til vassdragene i Vindafjorden. Den varslede veksten i oppdrettsnæringen vil medføre ytterligere redusert sjøoverlevelse for villaks som følge av lakselus og belastning fra oppdrettsnæringen, noe som igjen kan redusere det høstbare overskuddet. Dette var bakgrunnen for at forbundet foreslo reduserte kvoter i vassdragene for på den måten å sikre oppnåelse av GBM. På dette grunnlag bør en være varsom med å øke beskatningen i sjølaksefisket og vassdragene i denne regionen. Forbundet påpeker at elvene har krav til midtsesongevaluering med krav til plan for tiltak når det er nødvendig. Hvis det blir behov for tiltak basert på midtsesongevaluering mener forbundet at det må være et system for umiddelbar stenging av kilenotfiske som beskatter de aktuelle bestandene.

Norges Jeger- og Fiskeforbund – Rogaland, om sjøfiske Region Kysten Stadt-Stavanger: Forbundet støtter Miljødirektoratets forslag.

Norges Jeger- og Fiskeforbund – Rogaland, om sjøfiske i Region Jæren: Forbundet støtter Miljødirektoratets forslag, men er bekymret for det de mener er signaler på svekking av laksebestandene på Jæren over flere år. De ber forvaltningen derfor evaluere situasjonen i Jærelvene etter sesongen 2015.

Norges Jeger- og Fiskeforbund – Rogaland, om rapportering i sjølaksefiske: Forbundet mener at det må bli mer åpenhet og innsyn i resultatene fra rapporteringen fra sjølaksefiske. Det bør stilles strengere krav til rapportering fra sjølaksefiske som inkluderer antall, vekt per laks, fordeling på størrelsesgrupper og det må oppgis fangst per kilenot. Alle resultatene må være offentlig tilgjengelig. Dette begrunnes med at det ikke er begrensninger på antall laks i sjølaksefiske noe som medfører mulighet for sterk påvirkning på en eller flere bestander. Til sammenligning er det aktiv bruk av døgnkvoter i elvefiske, detaljert rapportering av fangst samt åpenhet om fangsttallene.

Stavanger og Rogaland Jeger og fiskeforening, om sjølaksefiske i Region Indre Rogaland: Foreningen kan ikke godta at sjølaksefiske i Region Indre Rogaland utvides med en uke. En slik utvidelse oppfattes som urimelig med tanke på alle restriksjonene som er gjort i elvene. Foreningen etterlyser bedre kontroll med laksenøtene i sjøen. De mener at sjølaksefiskerne må rapportere til fylkesmennene slik det blir gjort fra elvene. Det bør også settes et tak på hvor mye fisk hver not kan ta. Foreningen krever at fisketiden for sjølaksefisket ikke utvides i Rogaland, at Fylkesmannen har hyppig kontroll med fangstene, tak på 50-60 laks per not, fangstrapport sendes til fylkesmannen samt at det tas skjellprøver av hver fisk.

Suldalslågen forvaltningslag, om sjølaksefiske i Region Indre Rogaland: Forvaltingslaget ønsker ikke en utvidet fiskesesong for sjølaksefiske i Region Indre Rogaland. I Sandsfjorden er det i dag 6 godkjente fiskeplasser for kilenot. I tillegg er det innmeldt 1 anlegg i samme område. I deler av Nedstrandsfjorden som grenser til innløpet av Sandsfjorden er det innmeldt ytterligere 3 fiskeplasser. Dette kan bidra til at fangstpotensialet i dette området øker med 66 %. Skulle fiskesesongen utvides vil fangstpotensialet øke ytterligere. Det er også potensial for å øke antall sjølaksefiskeplasser i hele Ryfylket. Videre begrunnes forslaget om ikke å utvide fisketiden for sjølaksefiske med at vassdraget Storelva i Sauda har vært stengt for fiske (laks og sjøørret) siden 2009. Bestanden er svak, men er ikke med i VRL sin rapport 7 og 8. Det er observert laks i elva i 2015. Økt sjølaksefiske i Region Indre Rogaland vil bidra til ytterligere økt press på den svake laksebestanden i Storelva. Etter forvaltningslagets mening bør en utvidelse av sjølaksefiske kun vurderes dersom det er kontinuerlig fangstrapportering fra sjølaksefiske og at tallene blir offentlig tilgjengelig, at antall sjølakseplasser blir begrenset, mål for uttak etableres samt at det gjennomføres midtsesongevaluering.

Fiskarlaget Vest, om sjøfiske i Region Indre Rogaland og fiske i munningssoner: Fiskarlaget mener at fisketidene i sjø er svært redusert i Rogaland og er derfor positive til Miljødirektoratet sitt forslag om utvidet fisketid i Region Indre Rogaland. Fiskarlaget fastholder sitt forslag om at det bør åpnes for fiske etter andre fiskeslag enn anadrome laksefisk nærmere munningene enn dagens regler, spesielt med fiskeredskaper der fisken blir fanget levende som teiner/ruser/not hvor ulovlig bifangst kan settes ut igjen.

Fylkesmannen i Rogaland, om sjøfiske i Region Indre Rogaland: NJFF-Rogaland, Stavanger og Rogaland JFF og Suldalslågens forvaltningslag ønsker ikke at fiskesesongen for sjølaksefiske i Region Indre Rogaland skal utvides som foreslått av Miljødirektoratet. Stavanger og Rogaland JFF og Suldalslågens forvaltningslag foreslår at dagens regulering videreføres, mens NJFF-Rogaland argumenterer for en differensiert utvidelse hvor kun den sørlige delen av regionen (sør for delelinjen Kvitsøy-Jelsa), får utvidet fisketid. Vi tar ikke stilling til hvor stor andel av laksebestandene som bør fiskes i henholdsvis sjøen eller i vassdragene. Vårt utgangspunkt er at det etableres et forsvarlig regime for beskatning som ivaretar alle bestandene best mulig. Vi legger til grunn VRL sitt beskatningsråd for Region Indre Rogaland og støtter i utgangspunktet Miljødirektoratet sitt forslag. Vi vil likevel fremføre noen merknader til forslaget som også er påpekt i høringsuttalelsene. Vi deler NJFF-Rogaland og Suldalslågens forvaltningslag sin bekymring for flere av de nordlige vassdragene i Regionen Indre Rogaland (Åmselva, Rødne, Vikedalselva, Suldalslågen og Storelva i Sauda). Åmselva og Storelva har vært stengt for fiske i den siste reguleringsperiode. Miljødirektoratet gav dispensasjon til et begrenset fiske i Åmselva i 2015. Det er ikke fastsatt GBM for Åmselva og vi har per i dag ingen informasjon om bestandsstatus. Vi har pålagt kommunen å gjøre en ungfiskundersøkelse i elva høsten 2015. Storelva i Sauda har et GBM satt til 174 kg hunnfisk, noe som tilsvarer det som er satt for Ulla. I følge lakseregisteret er tilstanden til laksebestanden i Storelva i Sauda satt til Kritisk eller tapt. Vassdragsregulering og forurensning er satt som avgjørende påvirkningsfaktorer. Sweco har på oppdrag fra regulanten gjennomført habitattiltak i elva samt gjennomført gytefisktelling i vassdraget i en femårsperiode. Resultatene skal ferdigstilles i november 2015.Vi er usikre på i hvilken grad VRL har tatt hensyn til laksebestanden i Storelva i Sauda da de utformet sitt beskatningsråd for sjølaksefiske i Region Indre Rogaland. Kilenotfiske i Sandsfjorden vil også beskatte laksebestanden i Storelva. Miljødirektoratet må derfor vurdere om det er forsvarlig å utvide fisketiden i sjø i Sandsfjorden uten at det forverrer situasjonen for laksebestanden i Storelva. I Vindafjord ser vi nå at laksebestandene i Vikedalselva og Rødne er i en svært positiv utvikling etter at fisket var stengt i 2010-2011. Med bakgrunn i bestandsnedgangen i disse vassdragene i perioden 2001-2009 ønsker vi en forsiktig opptrapping av beskatningen i disse vassdragene. I den forbindelse ser vi det som hensiktsmessig at forbudet mot sjølaksefiske i Vindafjord (innenfor en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen) videreføres som i gjeldene reguleringsperiode. Usikkerheten omkring bestandsstatusen til laksen i Åmselva underbygger behovet for begrensning i sjølaksefiske i dette fjordsystemet. Miljødirektoratet sitt forslag er formulert som følger: «Region Indre Rogaland: Sesong 15.07 – 04.08. Unntak: Det er ikke åpnet for fiske i Vindafjord». Fylkesmannen mener at

formuleringen må presiseres. Det er viktig at det går tydelig frem om unntaket gjelder fjorden Vindafjord eller kommunen Vindafjord. Fylkesmannen foreslår at unntaket fra gjeldende periode videreføres: «Vindafjord (innenfor en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen». Dagens forskrift er formulert slik at kysten av Vindafjord kommune i nord (Ålfjorden, Bjoafjorden, Ølsfjorden, det som før 2006 var Ølen kommune) inngår i Region Indre Rogaland. Dette mener vi må endres slik at denne delen av kommunens sjøareal inngår i reguleringsregimet for fjordregion Indre Hordaland. Vi viser her til vår uttale i samme sak datert 27.3.2015. Fiskarlaget Vest fastholder sitt forslag om at det bør åpnes for fiske etter andre fiskeslag enn anadrome laksefisk nærmere munningene enn dagens regler, spesielt med fiskeredskaper der fisken blir fanget levende som teiner/ruser/not hvor ulovlig bifangst kan settes ut igjen. Denne problemstillingen er aktualisert etter at vi i de siste to år har mottatt søknader om kommersielt fiske etter leppefisk i hundremeterssonen utenfor grense sjø/elv i fredningssonen utenfor anadrome vassdrag. Søknadene er avslått av hensyn til bestandene som fredningsbestemmelsene er satt til å beskytte. Vi mener at leppefisk kan ha en økologisk funksjon som «rensefisk» på sjøørret som pga høy lakselusinfeksjon søker tilbake til elveosen. Av hensyn til muligheten for å drive et effektivt fiskeoppsyn i denne viktige delen av fredningssonen, mener vi at dagens regler bør videreføres. Anbefaling: Fylkesmannen vektlegger VRL sitt beskatningsråd og støtter Miljødirektoratet sitt forslag om utvidet sjølaksfiske i Region Indre Rogaland under forutsetning av at konsekvensene for bestanden i Storelva i Sauda er vurdert. Fylkesmannen anbefaler at gjeldene regler for munningsfredning opprettholdes.

Direktoratets vurdering: I høringen foreslo direktoratet utvide fisketiden i Region Indre Rogaland med en uke i bakkant av sesongen. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og opprettholder forslaget fra høringen. Storelva i Sauda er i hovedsak et smålaksvassdrag, og direktoratet vurderer at en utvidelse i sjølaksefisket i regionen bare i begrenset grad vil berøre laksebestanden i vassdraget. Følgende endringer i sjølaksefisket innføres i Rogaland:

 Region Indre Rogaland: Sesong 15.07-04.08. Unntak: Det er ikke åpnet for fiske i Vindafjord (nord for en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen). Det åpnes ikke for fiske i fjordområdene nord for E134 i Vindafjord kommune.

Vi vurderer forøvrig at det er hensiktsmessig å videreføre gjeldende regler for munningsfredning, i tråd med Fylkesmannens vurdering.

Hordaland

Dette fylket består av region Indre Hordaland og deler av region Kysten fra Stad til Stavanger.

Elv — Hordaland

Norges Jeger og Fiskerforbund Hordaland, om elvefisket i Hordaland: NJFF-Hordaland støtter forslaga til fisketider i elv.

Etne Elveigarlag, om Etnevassdraget (041.Z): Etne Elveigarlag støtter forslaget til fisketid for Etnevassdraget.

Ådlandsvatnet Fiskelag, om Ådlandsvassdraget (044.3Z): Laget støtter opning av fiske etter sjøaure i Ådlandsvassdraget. Dei meiner kvoten må aukast frå 5 til 8 sjøaure i sesongen.

Miljødirektoratets vurdering: I høyringa foreslo direktoratet å opne for fiske etter sjøaure i perioden 01.07 – 15.08 med sesongkvote på 5 sjøaure per fiskar. Direktoratet vurderer at det er føremålstenleg med ei forsiktig opning av vassdraget, og opprettheld forslaget frå høyringa.

Øystese jeger og fiskarlag, om Øysteseelva (052.6Z): ØJF støtter forslaget om opning av laksefiske i Øysteseelva i perioden 01.07 – 31.08. Fisket vert strengt regulert med kortsal.

Direktoratets vurdering: I høyringa foreslo direktoratet å opne for fiske etter laks i perioden 01.07 – 31.08. Direktoratet opprettheld forslaget.

Jan-Fredrik Paulsen, om Fosselva (053.1 Z): Ber om at fisketida i Fosselva vert sett lik Øysteseelva, 01.07 – 31.08. Han viser til at det er sein oppgang i denne elva, start ein mnd. før vil ikkje auke fiskepresset noko særskilt. Og at ein tidlegare start kan vera viktig for rekreasjonsverdien.

Fylkesmannens vurdering: Grunneigerane til Fosselva ønskjer å starte fisket ein månad tidlegare. Han viser til at oppgangen er sein i elva, og at fiskepresset ikkje vil auke særleg ved å forlenge fisketida med ein månad. Vi ønskjer framleis ein avgrensa i opninga av fisket etter laks i Fosselva. Fosselva kan ha hatt eigen laksebestand. Dette er noko som det er ønskjeleg å undersøkje etter kvart. Det vert peika på frå lokalt hald at oppgangen i vassdraget er sein, og vi har ikkje grunnlag for å tru noko anna. Om oppgangen er sein, burde ikkje uttaket verte særleg høgare om starten vert flytta fram, slik grunneigerane ønskjer. Fylkesmannen kan støtte forslaget frå grunneigerane til Fosselva, men uttaket bør evaluerast.

Miljødirektoratets vurdering: Direktoratet foreslo i høyringa å opne for fiske etter laks i perioden 01.08-31.08. Direktoratet vurderer at det er føremålstenlegmed ei forsiktig opning av vassdraget, og opprettheld forslaget frå høringa.

Vaksdal kommune, om Ekso (063.Z): Vaksdal kommune er positive til at det vert opna for fiske etter laks i Ekso. Gytebestandsmålet har vore nådd i fleire år. Kommunen meiner det bør vera ein forsiktig opning i starten, og at laget snarast må lage ferdig driftsplanen. Eit av forslaga kommunen 39

har til tema i driftsplan, er forbod mot fiske i Eidsfossen, då dette periodevis er eit vandringshinder. Andre forslag til tema i driftsplan er innføring av kvoter og avgrensingar i reiskapsbruk.

Fylkesmannens vurdering: Fråsegn frå Vaksdal kommune. Kommunen nemner ulike tema som bør inn i driftsplan, men kjem ikkje med konkrete forslag til endringar i forskrifta. Dei nemner periodevis vandringshinderet Eidsfossen. Fylkesmannen er kjent med at elveeigarlaget har tatt høgde for dette, og vil i fiskereglane forby fiske i ulike oppsamlingshølar og liknande. Vi ser difor ikkje at det er naudsynt å ta inn fiskeforbod i Eidsfossen i forskrift.

Direktoratets vurdering: Direktoratet foreslo i høyringa å opne for fiske etter laks i perioden 01.07-31.08 med krav om midtsesongevaluering. Vi legg Fylkesmannens vurdering til grunn, og vil ikkje ta inn fiskeforbod i Eidsfossen i forskrifta.

Romarheim Grunneigarlag, om Romarheimselva (064.4Z): Romarheim Grunneigarlag støtter forslag til endra fisketid i Romarheimselva.

Direktoratets vurdering: I høyringa foreslo direktoratet endre fisketida for laks og sjøaure til perioden 20.06-31.08. Direktoratet opprettheld forslaget.

Sjø — Hordaland

Hordaland Grunneigar og sjølaksefiskarlag; om sjølaksefisket i Hordaland: HGSL viser til at alle sjølaksefiskarar ønskjer at stammane skal ta seg opp att, og at alle må bidra. HGSL meiner at om det skal vera likerett mellom elv og sjø, bør det opnast for sjølaksefiske der elvane vert opna. Laget meiner at haustfisket må halde fram, med start for heile Hordaland 5. august, at det bør opnast for ordinært fiske i sjø i Nordhordland og ein avgrensa opning i heile Hordaland i juli månad. HGSL fryktar ein heil kyst og kulturarv no er i ferd med å gå tapt.

Norges Jeger og Fiskerforbund Hordaland, om sjølaksefisket i Hordaland: Av omsyn til seint innvandrande villaks støtter NJFF-Hordaland forslaget om å utsetje starten av utvida sjøalaksefiske til 1. september.

Fiskarlaget Vest, om sjølaksefisket i Hordaland: Styret finn det beklageleg at det ikkje kan opnast for sjølaksefiske i Hordaland. Dei vil òg be Miljødirektoratet om å endre sitt standpunkt om fiske i elvemunningar.

Ola Kvamme; om fiske etter rømt fisk i sjøen: Kvamme meiner at om starten i sjølaksefiske etter rømt oppdrettsfisk vert utsett til 1. september, vil det vera det same som full stopp i sjølaksefisket. Han peiker på at fleire elvar i Osterfjordbassenget er ope for fiske etter laks, samt at Ekso opnast. Det vert då feil at sjølaksefiske skal betale heile prisen når fisket skal innskrenkast. Han viser til at viktig kunnskap og kultur knytt til sjølaksefisket går tapt år for år. Kvamme meiner

sjølaksefiskarane har lang erfaring i handtering av levande fisk, og kan setje ut att villfisk frå nøtene. Han ber om at sjølaksefiskerane får del av fisket når fisketidene skal fastsetjast.

Fylkesmannen i Hordaland, om sjølaksefiske i fylket: Vi støtter ikkje forslaget om å opne for sjølaksefiske i ordinær sesong, grunna bestandsstatus til vill anadrom laksefisk i fylket. Det vert vist til at laksevassdrag i Osterfjordssystemet har opna for fiske etter laks, og at det difor burde kunne opnast for ordinært sjølaksefiske i Nordhordland. Vårt syn er at så lenge Vossovassdraget ikkje er opna for laksefiske, så kan det heller ikkje opnast for ordinært sjølaksefiske. Vossobestanden er under oppbygging gjennom redningsaksjonen for Vossolaksen. Det er viktig å ikkje beskatte denne bestanden no. Det vert gjennomført eit forskingsfiske i Vossovassdraget, dette vert evaluert årleg og berre snutemerka fisk vert avliva. Vi har sympati for sjølaksefiskeranes syn på at viktig kunnskap om sjølaksefiske, og kyst og kulturarva knytt til sjølaksefiske i Hordaland går tapt. Sjølaksefiske i ordinær sesong har lenge vore stengt i fylket, og antal fiskarar som deltek i utvida sesong er sterkt redusert. Ved å utsette starten i utvida sesong til 1. september, er det sannsynleg at mange vil gje seg med sjølaksefiske, og at ein utsetjing i praksis vil vera ein stenging av fisket med fastståande reiskap. Vi ser at villaksen kjem seinare inn no enn tidlegare (data frå redningsaksjonen mm.), og at oppgang av villaks går føre seg i heile august og ut i september. Med start i utvida fiske 5. august, vert det tatt ein god del villaks i nøtene. Det er ikkje heldig, gitt bestandsstatusen for villaks i fylket. Å flytte opninga til 1. september vil skåne villfisken i større grad enn tilfellet er i dag. Alternativet til å flytte opninga til 1. september er å la nøtene få behalde dagens opning, med påbod om å setje ut all villfisk. Som fråsegnene viste til, har mange av sjølaksefiskarane kunnskap i å handtere levande fisk. Alle som deltek i utvida sesong med fastståande reiskap er bedt om å rapportere bifangst av villfisk, for å få betre talet på dette.

Direktoratets vurdering: Det er ikkje grunnlag for å opne for sjølaksefiske i Hordaland jf. Fylkesmannens vurdering. Når det gjeld haustfiske viser vi til siste rapport frå VRL, og opprettheld forslaget frå høyringa.

Sogn og Fjordane Dette fylket består av regionene Sognefjorden, Indre deler av Fjordane og deler av region Kysten fra Stad til Stavanger

Elv — Sogn og Fjordane

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, om Engjedalselvi (Kvernelvi) (076.1Z) og Feioselvi (071.1Z): Før høyringa av denne forskrifta spelte Fylkesmannen inn at det bør opnast for eit avgrensa fiske i to andre elvar i fylket. Dette gjeld Engjedalselvi i Luster kommune og Feioselvi i Vik kommune. Desse bør få lik fisketid som andre tilsvarande elvar i fylket: 15.06 – 31.08 for både laks og sjøaure.

Direktoratets vurdering: Fylkesmannens vurdering vert lagt til grunn, og direktoratet opnar for fiske i tråd med Fylkesmannens forslag (fisketid laks og sjøaure 15.06 – 31.08).

Aurlandselvi (072.Z): I høyringa foreslo direktoratet å utvide fisketida for sjøaure med to veker i bakkant av sesongen (01.07 – 15.09), mot at det innførast ei døgnkvote på 1 sjøaure per fiskar. Det har ikkje kome inn høyringsfråsegn i høyringa, og forslaget til direktoratet oppretthaldast.

Flåmselvi (072.2Z): I høyringa foreslo direktoratet å innføre ei døgnkvote på 1 sjøaure per fiskar. Det har ikkje kome inn høyringsfråsegn i høyringa, og forslaget til direktoratet oppretthaldast.

Lærdal elveeigarlag, om Lærdalselvi (073.Z): Elveeigarlaget er nøgd med forslaget, men vonar at fisketid og reiskapsbruk kan vurderast på ny i 2017/18 dersom elva vert friskmeldt.

Fylkesmannens vurdering: Vi støtter Lærdal elveeigarlag i at det vil vere fornuftig å revidere fiskereguleringane i Lærdalselvi dersom vassdraget vert friskmeldt.

Direktoratets vurdering: I høyringa foreslo direktoratet å utvide fisketida for laks med 5 dagar i forkant og 5 dagar i bakkant av sesongen (05.06 – 20.08. F.o.m. Bruhølen (Seltun) til Sjurhaugfossen: 05.06–27.08). Direktoratet foreslo og å utvide fisketida for sjøaure med to veker i forkant av sesongen (18.07 – 31.08). Direktoratet vil vurdere fiskereglane for Lærdalselvi om vassdraget vert friskmeldt.

Årdal Jeger- og Fiskeforening, om Årdalsvassdraget (074.Z): Årdal Jeger- og Fiskerforening ønskjer å starte fisket etter laks litt tidlegare, og dei ønskjer å utvide fisket etter sjøaure nedanfor Svalheim bru. Laget ønskjer å innføre følgjande fiskereguleringar frå 2016: Laks 20.06 – 31.08. Ein laks pr. fiskar pr. døgn. Gjeld ikkje feittfinneklipt fisk. Sjøaure 01.07 – 15.09. Freding framom Svalheim bru frå 1 september. Tillate med oterfiske i Årdalsvatnet 100 meter frå inn og utos til elvar.

Fylkesmannens vurdering: Vassdraget er godt organisert, og forslaget er ikkje i strid med retningslinene. Gytebestanden av sjøaure har vore låg over ein periode i Årdalsvassdraget, men har auka dei tre siste åra, med ein total gytebestand på over 1000 sjøaure i 2014.

Direktoratets vurdering: VRL har ikkje gitt beskatningsråd for vassdraget. Vi vurderer at det er for

tidleg å opne for auka beskatning av laks i vassdraget, og opprettheld forslaget frå høyringa (01.07– 31.08). Når det gjeld sjøaure har vi allereie utvida fisketida med 10 dagar i høringsforslaget (20.06– 31.08), og vurderer at det ikkje er grunnlag for å utvide beskatninga ytterligare. Direktoratet opprettheld forslaget.

Mørkriselvi (075.4Z): I høyringa foreslo direktoratet å opne for fiske etter laks i perioden 15.07 – 31.08. Det er ikkje kome inn fråsegn i høyringa, og direktoratets opprettheld forslaget.

Vetlefjordelvi (078.5Z): I høyringa foreslo direktoratet å ikkje opne for fiske i vassdraget. Det er ikkje kome inn høyringsfråsegn i høyringa, og direktoratet opprettheld forslaget.

Daleelva (079.Z): I høyringa foreslo direktoratet å utvide fisketida for laks med to veker i forkant av sesongen (01.06 – 31.08), og utsette fiskestart for sjøaure frå 15.06 til 01.08 (ny fisketid 01.08 – 31.08). Det er ikkje kome inn høyringsfråsegn i høyringa, og direktoratet opprettheld forslaget.

Nausta elveeigarlag, om Nausta (084.7Z): Elveeigarlaget ønskjer lik fisketid for laks og sjøaure. Ved å innføre personleg kvote på 2-3 sjøaure, kan fisketid for sjøaure vere 01.06-31.08. Kvote kan eventuelt settast i samråd med NINA. Lik fisketid vil gjere det lettare for oppsynet, og mindre problematisk å fiske med makk.

Fylkesmannens vurdering: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning viser til at det har vore ein generell nedgang i sjøaurebestandane på Vestlandet, men at dei fleste bestandane i Sogn og Fjordane har heldt seg betre enn i nabofylka i nord og sør. Norsk Institutt for Naturforskning vurderte i 2013 at sjøaurebestanden i Nausta hadde hatt ei negativ utvikling. Dersom denne utviklinga heldt fram kunne det verte trong for å innføre fangstavgrensingar. Elveeigarlaget er godt organisert, og innspelet er ikkje i strid med retningslinene. God lokal organisering og kvoteregulering vil kunne forsvare auka fisketid for sjøaurefisket i Nausta. Så lenge det er opent for laksefiske vil det heile tida vere fare for å få sjøaure. Av den grunn vil det vere ein fordel om det vert lik sesong for fisket etter laks og sjøaure, men ei eventuell utviding av fisketida etter sjøaure vil truleg vere avhengig av ei streng fangstavgrensing.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 1. Vi vurderer at det ikkje er grunnlag for å opne for auka beskatning av sjøaure i vassdraget, og vidarefører gjeldande bestemmelsar (laks: 01.06–31.08, sjøaure: 22.06–08.08. Totalkvote for laks over 3 kg: 30 laks. Døgnkvote per fiskar: 1 smålaks. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak).

Elveeigarlaget Osen – Vestre Hyen (EOVH), om vassdraget Osen – Vestre Hyen (085.Z): Elveeigarlaget ønskjer å forskriftsfeste ei døgnkvote på 1 avliva laks over 1 kg pr. fisker. Elveeigarlaget er elles nøgd med forslaget til fisketid, men stiller spørsmål om fisket etter innlandsfisk på strekninga Blåmannsvannet – Endestadvannet bør inn i denne forskrifta.

Fylkesmannens vurdering: Vassdraget er godt organisert, og så lenge det er eit lokalt ønskje

vurderer vi at det vil vere fornuftig å forskriftsfeste ei døgnkvote på 1 avliva laks over 1 kg pr. fiskar. Reglar for innlandsfiske på strekninga Blåmannsvannet – Endestadvannet i Oselvvassdraget kan ikkje takast inn i den nasjonale forskrifta, men vil, dersom det er føremålstenleg, innlemmast i ei eiga forskrift for Sogn og Fjordane.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 0. I høyringa foreslo direktoratet å utvide fisketida for laks med to veker i forkant av sesongen, og innføre fiskekvoter i tråd med lokalt forslag. Vi legg Fylkesmannens vurdering til grunn, og tar inn også det nye lokale kvoteforslaget i forskrifta (laks: 01.06–31.08, sjøaure: 01.06–31.08. Døgnkvote 1 laks over 1 kg per fiskar. Totalkvote per veke for strekningen Osen: 4 laks og 4 sjøaure. Totalkvote per veke for strekningen Svardal: 6 laks og 6 sjøaure. Totalkvote per veke for strekningen Vasset og Osa: 4 laks og 4 sjøaure. Totalkvote sesong for strekningen Blåmannsvatnet til Endestadvatnet: 60 laks. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak).

Sjø — Sogn og Fjordane

Norges grunneigar- og sjølaksefiskarlag, om sjølaksefisket i Sogn og Fjordane: Det er for streng regulering av sjølaksefisket i Sogn og Fjordane samanlikna med elvefisket. Fisketida på kysten må aukast, i tillegg til at det bør opnast for eit forsiktig fiske i Sognefjorden. Ønske om fiske på kysten: Minimum to veker fiske frå måndag kl. 1800 til fredag kl. 1800. Ønske om fiske etter vekenummer og ikkje dato (bør gjelde heile fylket). Ønskjer tiltak som kan vere med på å kaste lys over kva laksestammer som er representert i fangstane på den enkelte lokalitet i sjølaksefisket.

Rune Eikeland, om sjølaksefisket i Sogn og Fjordane: Grensa innafor Husevågøy må ikkje flyttast innafor Gangsøy. Grensa ved Hennøya bør flyttast lengre ut slik at den samsvarar meir med grensa ved Husevågøya. Det må vere minimum to veker fisketid frå måndag kl. 1800 til fredag kl. 1800 på kysten. Kilenotfiske bør nyttast som beredskap ved rømming av oppdrettsfisk. Utvida fisketider vil kunne vere viktig for turismen på kysten: turister kan vere med på kilenotfisket.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, om sjølaksefisket i fylket: På grunn av kort fisketid på kysten støtter Fylkesmannen forslaget om at fisketida på kysten av Sogn og Fjordane kan følgje vekenummer og ikkje dato. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) vurderer at forvaltningsmåla for bestandene som vert beskatta i fisket i kystregion Kysten frå Stad til Stavanger i hovudsak er nådd og at det ikkje er nødvendig med ytterlegare tiltak for å redusere beskattinga. Når det gjeld fjordane i Sogn og Fjordane vurderer VRL at Dalsfjorden truleg tåler høgare beskatting, medan Førdefjorden og Nordfjorden ikkje treng ytterlegare innstrammingar i beskattinga. Av omsyn til gjenoppbygginga i Lærdalselvi og manglande haustbart overskot i Aurlandselvi vert det tilrådd å ikkje opne for fiske i Sognefjorden. Det totale innsiget av villaks til elvane i Vest-Norge i 2014 vart estimert til ca. 35 000 individ, som er ei halvering frå 2012, men litt høgare enn i 2013. Langtidstrenden i totalinnsiget av

laks er negativ for perioden 1983-2014. Auka fisketid på kysten med to dagar per veke kan enkelte år med godt fiske auke fangstane vesentleg samanlikna med fisketida i dag, og med tanke på den negative utviklinga vil ikkje dette vere tilrådeleg. Innsiget av stor- og mellomlaks er i stor grad over når sjølaksefisket opnar på kysten. Fangstane består dermed i aukande grad av smålaks og rømd oppdrettsfisk. Vi venter difor ikkje at ei slik utviding vil få store konsekvensar for gytebestandane i elvane. Det er spesielt to elvar som ligg til grunn for dei strenge reguleringane i dag, og dette er Aurlandselvi og Jølstra. I Aurlandselvi pågår det eit prosjekt for å styrke og gjenoppbygge laksebestanden, og ei utviding av sjølaksefisket kan i verste fall føre til at gjenoppbygginga kan ta litt lengre tid. I Jølstra er det eit visst fiske etter laks i dag, og ei omlegging av kultiveringa frå smoltutsetting til rognutlegging vil venteleg ha positiv effekt på laksebestanden. Hovudårsaka til at det er avgrensa med tilbakevandring av laks til Aurlandselvi og Jølstra har samanheng med kraftregulering. Den nordlegaste grensa mellom regionane «Kysten av Sogn og Fjordane» og «Indre del av fjordane» er sett innafor Husevågøya. Grensa er ikkje koordinatfesta, og det har vore litt usikkert kor denne eksakt går. Vi fekk eit innspel tidleg i prosessen om å flytte denne grensa litt inn i fjorden. I høyringa har det derimot kome innspel på at denne grensa ikkje bør flyttast. Dette fordi to til tre kilenøter vil verte råka av ei eventuelle flytting av grensa og få mindre fisketid. Det er først og fremst fisketida som avgjer om det er gunstig å vere i den eine eller andre sona, og dersom fisketida vert endra i ei av sonene vil tilhøva kunne endre seg. Fylkesmannen meiner at det viktigaste er at dei ulike fiskesonene i sjø vert koordinatfesta. I og med at flytting av grensa til innafor Husevågøya vil råke enkelte grunneigarar, vurderer Fylkesmannen at grensa førebels ikkje treng å flyttast. Vi vurderer at det førebels heller ikkje er trong for å justere grensa ved Hennøya.

Direktoratets vurdering: Vi legg Fylkesmannens vurdering til grunn, og opprettheld forslaget frå høyringa (utvide fiskesesongen med ei veke i forkant i Dalsfjorden (kommunane Gaular, Fjaler,og Askvoll innanfor ei linje frå Kysneset til Vårdalsneset, fisketid kilenot 01.07 – 04.08) og ikkje opne for fiske i Lærdalsfjorden innanfor ei linje frå Fodnes til utløp Svagrovi), med unntak av forslaget om grenseforflytting ved Hennøya. Denne grensa vert vidareført som i dag. Direktoratet vil ikkje innføre fisketid basert på vekenummer no, og viser i denne samanhengen til vurderinga gjort under dei generelle høyringsfråsegna.

Møre og Romsdal

Elv — Møre og Romsdal

Fylkesmannen i Møre og Romsdal: Generelt stør vi dei framlegga som er motteke. Mange av vassdraga peikar på sjølvpålagte lokale restriksjonar om tilhøva for fiske innanfor sesongen ikkje er tilstades, som t.d. ved lav vassføring. Dette er ein konkret føre-vár haldning og døme på at dei lokale er bevisste ein berekraftig forvaltning av bestandane.

Myklebust Elveeigarlag, om Oselva i Syvde (093.2Z): Vi ynsker auke i fiskesesongen med to veker, frå 01.08 til 15.08, slik at det samla vert frå 15.06. til 15.08. Innanfor dette tidsromet kan vi sjølve regulere fisket. Stort lokalt engasjement for å ta vare på og styrke bestandene av anadrom fisk. Sterk lokal regulering, til dømes nattestengt elv, soneinndeling, stengt elv ved lita vassføring. Sterk lokal regulering, t.d. med stengd elv på grunn av lite vassføring, fører til reduksjon i tal rapportert fanga fisk. Det må ikkje føre til reduksjon av fiskesesongen.

Direktoratets vurdering: Kunnskapsgrunnlaget er dårlig, VRL har ikkje gitt beskatningsråd for vassdraget. Vi vurderer at det er føremålstenleg å vidareføre gjeldande fisketid i vassdraget (15.06- 31.07) for å ivareta kunnskap om bestandssituasjonen i vassdraget og lokalt engasjement. Forslaget frå høyringa om å innføre døgnkvoter (1 laks og 1 sjøaure) per fiskar blir oppretthalde.

Kile elv og grunneigarlag, om Kilselva (094.Z): Ønsker fiskesesong 15.06 – 15.08 med mulighet for selv å stenge for fiske eks. lav vannføring. Dersom dette blir aktuelt ønsker vi å få tilbake dei dagane elva blir stengd i utvida fisketid etter 15. aug. men ikkje utover 31. aug. Vi er nøgd med ei opn.tid på to mnd. 15.6 til 15.8. Men, vi vil ha muligheit til å stenge elva dersom vi finn det nødvendig. Dette er aktuelt ved lita vassføring. Under slike tilhøve går det ikkje fisk opp i elva, samtidig er vår erfaring at den smolten som står i elva på veg ut, blir skada når den bit på.

Direktoratets vurdering: Direktoratet foreslo fiskesesong 15.06-15.08 for laks og sjøaure i høyringa. Dette er ei auking i fisketida på 1 månad. Dette forslaget blir oppretthalde.

Fyrdselva (Mørevassdraget, 094.4Z): Direktoratet foreslo i høyringa fisketid for laks og sjøaure i perioden 15.06 – 15.08. Det har ikkje komme inn fråsegn i høyringa, og direktoratet opprettheld forslaget.

Øyraelva (094.6Z): Direktoratet foreslo i høyringa å flytte fiskesesongen for laks og sjøaure til perioden 01.07 – 31.08 for å tilpasse fisketida til lokale forhold i vassdraget. Det har ikkje komme fråsegn i høyringa, og direktoratet opprettheld forslaget.

Hareid elveeigarlag, Hareidsvassdraget (096.1Z): Vi vil be om å behalde fisketida som den er, men at vi sjølve regulerer opning av elva kun ved god vassføring. Vi vil også be om at fiskemengde pr. fiskar blir som før. Hareidsvassdraget har siste 2 åra hatt fisketid frå 15.06 - 15.08. Hareidsvassdraget er eit flaumvassdrag som kun kan vere ope ved høg vasstand. Elveeigarlaget har sjølve stengt elva både i 2014 og 2015, og regulert opninga av elva. Elva var open for fiske 7 dager i 2014 og 16 dager i 2015. Elveeigarlaget vil gjerne ha muligheit til å regulere antall fiskedager på grunn av problemet med flaum, og elva er ikkje fiskbar i perioder med lite vatn. Vi vil derfor be om å behalde fisketida som den er, men at vi sjølve regulerer opning av elva kun ved god vassføring. Vi vil også be om at fiskemengd pr. fiskar blir som før. Dette med bakgrunn i svært få opningsdager i sesongen. Vi ber om at våre forslag blir tatt med i vurderinga av fisketider og fiskemengd, dette med bakgrunn i engasjement frå Elveeigarlaget for å kunne oppretthalde lokalt styring av fisket i vassdraget. Dersom vi får innskrenka fisketider og forvaltning av fisket, vil engasjement frå lokalbefolkninga og Elveeigarlaget avta, og vi kan risikere at det ikkje vert nokon i det lokale miljøet i Hareid som vil påta seg ansvaret med styring av Hareidvassdraget.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 3. I høyringa foreslo direktoratet å korte ned fiskesesongen til perioden 01.07 – 31.07 for laks og sjøaure med døgnkvote 1 laks og 1 sjøaure per fiskar og sesongkvote 3 laks per fiskar. Etter det har komme nye opplysningar om lokal organisering og faktisk tal fiskedagar, setter direktoratet fisketid 01.07-15.08 med døgnkvote 2 laks og 1 sjøaure per fiskar.

Skjåstaddalen Elveeigarlag, om Vikelva, Bjørke (097.2Z): Ønskjer fiskesesong 01.06 – 31.08. Vikeelva har i mange år vore ei god lakseelv med god oppgong av gytefisk. Dei siste 6 åra har gytebestandsmålet i vassdraget vore nådd og elva rekrutterer årleg godt med lakseyngel. I rapport frå Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Nr 8b frå juni 2015 er Vikeelva omtala slik: Råd om beskatning: Denne bestanden tåler sannsynligvis høyere beskatning dersom innsiget blir som i de senere år. Samlet vurdering av gytebestandsmåloppnåelse og høstbart overskudd: Svært god. Det siste året 2015 har nok ein gong vist eit veldig godt innsig av laks i Vikeelva på Bjørke. Ein stor andel av årets fangst er mellomlaks, men og ein del smålaks. Oppsummeringa etter denne sesongen viser at omlag 1200 kg vart innrapportert av fiskarane. Dette viser igjen at elva kan beskattast meir i åra som kjem. Med eit gytebestandsmål på 169 kg og årlege fangstar på rundt 1000 kg, ser man ikkje faren med å beskatte elva i 3mnd om sommaren. Elva fredar seg sjølv ved lav vassføring i periodar om sommaren og få personar som fiskar.

Direktoratets vurdering: Direktoratet foreslo i høyringa å utvide fisketida for laks med to veker i bakkant av sesongen (15.06 – 31.08). Vi vurderer at ei ytterligare utviding av fisket i denne omgangen vil være for omfattande, og opprettheld derfor forslaget frå høyringa.

Fetvassdraget grunneigarlag, om Fetvassdraget (097.7Z): Ønskjer fiskesesong 01.06 – 31.08. Fetvassdraget er eit vassdrag som er delt inn i 2 elvar og eit vatn. Det starter med elva Straumen i Straumgjerde. Vidare har vi Fetvatnet og til slutt Velledalselva som går oppover dalføret der laksen gyter. Det er heilt avgjerande for Fetvassdraget at ein opnar igjen for fiske frå 1.6 til 31.8. Dette kan få fleire sportsfiskere tilbake til vassdraget . Vassdraget er eit viktig samlingspunkt for folket som bor her og er med på gi «bulyst» for innbyggarane.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 1. Direktoratet vurderer at utvidinga i fisketid foreslått av lokal forvaltning er for omfattande, og setter fisketid 15.06-31.08 for laks og sjøaure i vassdraget.

Tafjord elveeigarlag, om Tafjordelva (og kanalen frå K4) (099.Z): Vil inkludere kraftverkskanalen fra K4 og gi den samme regelverk for fiske som for Tafjordelva. Hovudelva i Tafjord vart åpna igjen til fiskesesongen år 2000, etter å ha vore stengt frå den vart behandla med rotenon i 1994. Gjenopninga var i samråd med fiskeforvaltinga i Møre og Romsdal, og det vart fiska f.o.m. 15. juni t.o.m. 31 august. Grunneigarane ( elveeigarane) laga eit regelverk for å fiske i elva som skulle legge til rette for at fiskebestanden skulle kunne byggje seg opp att til naturleg nivå. Etter år 2000 var elva open for fiske, og første åra var det ein fangst som forventa, og ei positiv utvikling, viser til statistikk. Hovedproblemet for fiske i Tafjordelva er ei svært varierande mengde vatn som renn i elva. Sjølv om Tafjord Kraftselskap har laga tersklar, og der er ein del kulpar, ser det ut for at fisken berre går opp når kraftstasjonen Kl produserer (K1 ligg øvst oppe på lakseførande strekning i Tafjordelva). l 2009 var vassføringa så lita frå 20. juni til 11. august, at etter våre fiskeregler skulle

vi ikkje fiske. Dette førte til ein svært dårleg fangststatistikk, som igjen førte til innstramming av fisketida for elva. Det var om lag likeeins i 2010. I 2011 vedtok Tafjord Kraftproduksjon AS å køyre kraftstasjonen K1 i 3 timar dagleg i perioden frå 15. juli til 01. august, dette for å lage betre forhold for fisken til å gå opp i elva. Start på køyretida vart tilpassa høgste flo i elveosen. Dette har dei halde fram med, men det har ikkje gitt nok resultat. Truleg er det for korte periodar med større vassføring. Seinare på hausten når gytetida er nær, ser vi at det går opp fisk og det er gyting i elva. Det går også ein del fisk inni utløpstunnellen frå Kl stasjonen. Det er truleg gode gyteforhold der inne. Elveeigarane meiner at K4 kanalen frå fjellfoten, der vatnet kjem ut i dagen, og til sjøen må få status som eit lakseførande vassdrag. Det kan då forvaltast i samband med Tafjordelva, vi vil då få eit organisert fiske som elveeigarane har kontroll med. Tunnelen inn til kraftstasjonen fører til eit stort basseng med vatn, det kan også vere naturlege lekkasjar i fjellet. Sjølv om K4 har stått i fleire dagar (lite vatn i kanalen ) har vi aldri sett ein død fisk flyte ut, og heller ikkje høyrt at andre har snakka om det. Det var rett nok ein periode i oppstarten at TK hadde problem med nitrogenovermetting i vatnet, men dette vart retta opp i 1989-90. Dette meiner vi viser at kanalen kan vere eit lakseførande vassdrag utan at det er behov for minstevassføring.

Fylkesmannens vurdering: Frå Tafjord inneheld tilbakemeldinga ynske frå Tafjord elveeigarlag om å vurdere å ta inn driftskanalen frå kraftstasjon K4 som ein del av Tafjordvassdraget og med det gje same fiskeregelverk som elva. Bakgrunnen er at fiske i Tafjordelva berre sjeldan er mogeleg grunna redusert og lita vassføring etter kraftregulering. Samstundes er tilhøva gode for fiske omkring kanalutløpet K4 like i nærleiken. Fiske i kanal og utløp er i dag forbode etter § 2 i Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Denne ubalansen mellom elv og utløpskanal har skapt mykje støy. Fylkesmannen kan forstå Tafjord elveigarlag sitt ynskje om å slå saman Tafjordelva og K4 kanal til eit vassdragsobjekt i samband med regelfastsetjing. Vi ber Miljødirektoratet vurdere om dette let seg gjere.

Direktoratets vurdering: Forslaget frå lokal forvaltning treng ei nærmare vurdering. Vi vil eventuelt kunne gi ein dispensasjon frå gjeldande bestemmelsar.

Tennfjord elveeigarlag, om Tennfjordelva (101.6Z): Ønskjer fiskesesong 15.06 – 15.08 med noverande kvote på 2 fiskar i døgnet. I framlegget til regulering frå 2016 har Tennfjordelva fått kraftige innskrenkingar i fisket. Framlegget er fiskesesong frå 01.07 – 31.07, altså 14 dagar mindre enn i dag. Døgnkvoten er foreslått til 1 laks og 1 sjøaure. Vi har praktisert 2 fiskar i sum for ein dag. I år utsette vi sesongen til 15.07, først fremst fordi vi hadde eit magert år i 2014. Vi følgde nøye med på fisketeljaren og vassføringa før vi starta fisket. Vassføringa i år har vore god i motsetnad til i fjor. Resultatet av fangsten i år er at det vart fiska omlag som for eit ”normalår” i løpet av 14 dagar. Vi sel maks 10 kort for dag. Vi har søndagsfreding og elva er stengd om natta mellom 00.00 – 06.00. Vi har i fleire år stogga fisket når vassføringa kjem under eit visst nivå. Såleis meiner vi at vi står for ei ansvarleg forvaltning av elva . No skal Tennfjord Elveeigarlag også

ha forvaltaransvaret for heile vassdraget. Vi forstod det slik at den nye lokale organiseringa også innebar at vi kunne vere med på å føreslå og helst - fastsette - fisketider utanom dei rammene som har vore før. Vi stiller oss difor noko undrande til det nye framlegget og håper at denne reaksjonen kan vere med på å endre det slik at vi kan få eit friare ansvar dei komande åra.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 4. Lokale forslag til reguleringar blir berre tatts til følgje så langt dei er i tråd med direktoratets retningslinjer for reguleringane av fisket. Etter VRLs siste rapport har det komme fram nye opplysningar om fiskeoppgang frå fisketellar. Direktoratet imøtekjem derfor delvis lokalt høyringsfråsegn, og fastsetter fisketid 01.07-15.08 med døgnkvote 2 laks og 1 sjøaure per fiskar.

Vatnevassdraget Grunneigerlag, om Vatneelva (102.2Z): Ønsker fiskesesong 01.06 – 15.09. Stammen i vassdraget er stabil stor og åpningstiden bør utvides igjen tilsvarende slik den var tidligere. Tilbakemeldinger fra sportsfiskere i vassdraget viser at det har vært mye fisk i vassdraget i årets sesong (2015). Storelva (Vatneelva) har i år kun 3 dager med nok vannstand til å kunne fiske. Det meste av fisken har altså blitt fanget i Vatnevatnet i år. Da elva var stor tidlig i sesongen gikk det opp mye fisk. Dette var med på å gi et bra antall fisket og avliva fisk totalt. Vassdraget tåler ei betydelig lengre åpningstid enn i dag.

Direktoratets vurdering: VRL har ikkje gitt beskatningsråd for vassdraget. Direktoratets forslag i høyringa var å utvide fiskesesongen for laks og sjøaure med to veker i bakkant av sesongen (15.06- 31.07). Forslaget frå lokal forvaltning er for omfattande, og direktoratets opprettheld forslaget frå høyringa.

Rauma elveeigarlag, om Rauma (103.ZY1): Har fått innvilget overvåkingsfiske 2015-2019 av for å følge opp utviklingen i elva etter behandling mot G. salaris.

Fylkesmannens vurdering: Reglane for fiske i Rauma er allereie på plass. Dette er eit mangeårig regelverk for perioden 2015-2019 og er i vedtak frå Miljødirektoratet 05.05.2015 omtala som overvakingsfiske.

Eira elveeigarlag, om Eiravassdraget (104.Z): Ønsker fiskesesong 01.06 – 31.08, døgnkvote 1 sjøaure og fredning av vill hunnlaks hele sesongen. Elveierilaget har i flere år vært kritiske til drivtellingen av gytefisk til i Eira og mener at lokal kunnskap tilsier at det ikkje står dårlig til for laksen, men at situasjonen for sjøørreten er verre. Døgnkvote på 1 sjøørret har vi ingen problemer med å akseptere. Vi mener det er helt feil å innføre reguleringer i elva og ingen i Eikesdalsvatnet. I forslaget blir Eira behandlet bare som en elv uten et stort vatn der det også foregår fiske. Fredning av vill hunnlaks hele sesongen kan vi godta mot at vi får beholde fiskesesongen slik som den er nå, 1.juni til 31.august. Da får vi spart de største ville hunnlaksene siden de kommer tidlig i sesongen. Det er etter vår mening bedre enn å

frede vill hunnlaks etter 15 juli. Å beholde sesongen slik den er nå er viktig for fisketurismen her i bygda, fiskerne booker opphold for neste år før de reiser fra årets fiske.

Direktoratets vurdering: Fråsegn frå lokal forvaltning blir lagt til grunn, og direktoratet vidarefører gjeldande fisketid men endrar døgnkvota på sjøaure frå 2 til 1 (nye bestemmelsar: Fisketid for laks og sjøaure 01.06 – 31.08. Døgnkvote: 2 laks og 1 sjøaure pr. fiskar. All vill holaks unntatt feittfinneklipt laks skal settast ut. Midtsesongsevaluering med forhandsavtalte tiltak).

Visa Samarbeidsutvalg, om Visa (104.2Z): Ønsker å forlenge sesongen inntil 15 dager i bakkant, dersom man anser det forsvarlig. Ønsker også å redusere sesongkvoten fra 18 til 10 fisk pr. fisker. Forlengelse av sesongen i bakkant vil gi grunneierne i den øverste lakseførende del bedre fiskemuligheter. Reduksjon i oppfisket kvantum vil gi mindre uttak totalt.

Direktoratets vurdering: Det er svært låg beskatning i vassdraget. VRL har gitt beskatningsråd 1 (rapport nr. 8b). Direktoratet vurderer at det er forsvarleg å utvide fiskesesongen for laks med to veker i bakkant (15.06-15.08) mot at det blir innført sesongkvote på 10 laks per fiskar.

Osenvassdraget Fiskelag, om Oselva (105.Z): Ønsker fiskesesong 01.06 – 15.08. Bestandsutviklingen er god, men vassdraget er avhengig av god vannføring for at fisken skal gå opp. Med lengere fisketid øker sjansen for aktive fiskedøgn som er bra med tanke på å bevare interessen og engasjementet for laksefiske i elva.

Direktoratets vurdering: Vi legg innspel frå lokal forvaltning til grunn, og utvider fiskesesongen for laks med 2 veker i forkant (01.06 – 15.08). Forvaltningsmålet er nådd for vassdraget. Vassdraget har likevel fått beskatningsråd 2 på grunn av stor fare for at innsiget blir redusert grunna lakselus.

Røa (Hovdenakken, 105.1Z): I høyringa foreslo direktoratet å forskyve fiskesesongen og utvide sesongen for laks med to veker (laks: 01.07 – 15.08, sjøaure 01.07 – 31.07). Det har ikkje komme fråsegn under høringa, og direktoratetopprettheld forslaget.

Forvaltningslaget i Hustadvassdraget, om Hustadelva (107.6Z): Ønsker fiskesesong 15.06. – 31.08. Vi forbeholder oss retten til å korte inn sesongens lengde hvis gytegrop-registreringen 2015 og/eller fiskeoppgang under flom 2016 ikke er tilfredsstillende, samt også mulighet for å stenge elva under tørre perioder (ned mot minstevannsføring). Gytebestandsmålet for vassdraget (444 kg hunnfisk) er oppnådd med god margin de 4 siste årene.

Direktoratets vurdering: Direktoratet legg vekt på at det har komme på plass tilfredsstillande lokal forvaltning og fangstrapportering, og utvider fisketida for laks til 01.07-31.08. Fisketida for sjøaure er oppretthalde som foreslått av direktoratet i høyringa (15.07 – 31.08).

Vågsbøelva (108.2Z): I høyringa foreslo direktoratet fisketid 15.06 – 15.08 for laks og sjøaure, med forbehold om at fisketellingar i 2015 sannsynliggjorde at bestandane i vassdraget ville tåle den økte beskatninga som reguleringsbestemmelsane ville innebære. Fisketellingane for 2015 er etter direktoratets vurdering ikkje pålitelege. Dersom seinare fisketellingar sannsynliggjør at bestandene i vassdraget tåler økt beskatning, vil fisketidene vurderast på nytt. Direktoratet setter fisketid 15.06 – 31.07 for laks og sjøaure.

Driva elveeigarlag, om Drivavassdraget (109.Z): Driva elveeigarlag støtter direktoratets forslag, men ønsker i tillegg totalt forbud mot fiske med mark i Driva. En stor del av ørreten fanga med mark får for store skader til ei vellykket tilbakeføring til elva, jevnfør gjenutsettingsplikt på sjøørret over 70cm. Markfiske tar effektivt sjøørret.

Direktoratets vurdering: I høyringa foreslo direktoratet å redusere døgnkvoten frå 2 til 1 sjøaure per fisker, innføre sesongkvote på 5 sjøaure per fisker samt å innføre gjenutsettingsplikt på all sjøaure større enn 70 cm. Lokal forvaltning kan sjølv innføre markforbod om dette vurderast som nødvendig.

Nedre Søya elveeigarlag, om Søya (111.7Z): Miljødirektoratet foreslår å halvere døgnkvoten i Søya, til ein laks og ein sjøaure. Nedre Søya elveeigarlag har, ut frå føre var-prinsippet, ikkje sterke innvendingar mot dette. Vi kan likevel ikkje finne faglege argument for at kvoteordningane skal vera annleis i Søya enn i naboelva Toåa. Ei vurdering av bestandane i dei to elvene bygd på fangsttal og sal av fiskekort (fiskepress) tyder ikkje på at Søya kjem dårlegare ut, heller tvert imot. Tendensen frå årets sesong viser at det har vore klart større oppgang av laks i Søya enn i fjor. Fangsttala både for laks og sjøaure ser ut til å auke, trass i at salet av fiskekort har gått sterkt ned dei siste åra, mellom anna på grunn av at den attraktive strekninga frå Haugafossen til Blåberget (ca. ein kilometer) no er utleigd til private. Dermed blir det mindre tilgang til elva for folk flest, og fiskepresset på denne strekninga går monaleg ned. Vårt forslag er derfor at Søya får dei same reguleringane i fisket frå 2016 som Toåa. Da vil i såfall Nedre Søya elveeigarlag forplikte seg til å gjennomføre ei midtsesongvurdering, slik det blir gjort i Toåa. Denne vurderinga kan gjerast i samarbeid med elveeigarlaget i den øvre delen, og med private leigetakarar, slik at heile den lakseførande delen av vassdraget er dekt. Nedre Søya elveeigarlag foreslo allereie i 2012 at kvoten på laks kunne reduserast til ein fisk i døgnet. Den gongen var forslaget knytt til at det kunne fiskast laks ut sesongen, altså til 15. august. Dersom Miljødirektoratet ikkje finn å ville ha dei same reguleringane i Søya som i Toåa, vil vi gjenta forslaget frå 2012. Det er óg enklare å handheve i praksis enn nullkvote på laks, både for oppsyn og fiskarar. Det kan elles nemnast at vi frå og med årets sesong har starta eit meir systematisk oppsyn i elva.

Direktoratets vurdering: I høyringa foreslo direktoratet å redusere døgnkvota til 1 laks og 1 sjøaure per fiskar. Vi opprettheld forslaget frå høyringa. VRL har gitt beskatningsråd 3 i Søya og 2 i Toåa.

Sjø — Møre og Romsdal

Direktoratets vurdering: I høringa foreslo direktoratet å kutte fire dagar i bakkant av sesongen i Nordmørsfjordane, slik at fiskesesongen vert 01.07 – 25.07. I den delen av Romsdalsfjorden som ikkje er stengt for fiske, foreslo direktoratet å redusere fisketid frå fire til tre døgn i veka gjennom heile sesongen. Det er ikkje komme inn fråsegn som spesielt omhandlar sjølaksefisket i Møre og Romsdal, og direktoratet opprettheld sitt forslag frå høyringa.

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Disse fylkene utgjør regionene Fjordstrøk i Trøndelag og Kysten av Trøndelag.

Elv — Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Det er en fordel om reguleringspraksis på bakgrunn av ulike forhold mellom gytebestandsmål og forvaltningsmål synliggjøres i større grad. Det kan være vanskelig å kommunisere at selv om gytebestandsmålet er oppnådd året i forvegen, så kan forvaltningsmåloppnåelsen være dårlig. Dette kan med fordel framstilles i et generelt eksempel som kan brukes i høringsoppsummering o.l. Det er grunn til å vurdere om også såkalt brunørret (ørret) skal ha samme beskyttelse som sjøørreten (ørret) i anadrom sone. Det er samme art og bør av den grunn behandles likt. Dette er f.eks. etterlyst for Nidelva av NTNU Vitenskapsmuseet. Fremdriftsrapporten fra den nasjonale lakselusovervåkingen viser at det er mye lus i noen av områdene langs norskekysten. Det har trolig gitt økt dødelighet både hos sjøørret og laks. Dette er også vist å være tilfelle for vår region gjennom Mattilsynets rapporter etter tilsyn. Vi har ikke fått resultater fra nasjonal overvåkning for vår region (fra modelleringen) per tidspunkt (bare for Romsdal og Namsen), men det er grunn til å frykte at tilstanden ikke er bedre enn den var i årene 55

2010-2011-2012. Særlig sjøørretten kan være hardt rammet. Men også laksen kan ha fått mer lus i smoltutvandringen enn det som er ansett som akseptabelt. Undersøkelser som NINA har gjort i Trondheimsfjorden (NINA-notat av 02.10.2015) viser at lakselus hadde betydelig påvirkning på sjøørretens fysiologi ved Agdenes medio juni (uke 25). Dette kan også ha påvirket seint utvandrende smolt. Også betydelig påvirkning videre utover i sesongen. Da forskriften om pliktig organisering har trådt i kraft, og vassdragene er forskjellige med hensyn til om dette er innarbeidet eller i oppbyggingsfasen, bør det synliggjøres hva som må være på plass som f.eks. driftsplaner/årsplaner, fangstrapporteringsrutiner, forhåndsavtaler o.l for å få det handlingsrommet som dette er tenkt å gi. Dette er viktig da det nå er mange som har gjort en betydelig innsats for å få organisasjonen på plass, som nå har forventning til at de skal få større grad av lokal styring med fiskereglene. Høringsnotatets side 9 avsnitt 7 om kvoter bør tydeliggjøres for de som har lokal flertallsforvaltning, men som likevel får tildelt kvoter i offentlig fiskeforskrift. Det bør kommuniseres tydelig når fisketiden er forlenget på grunn av en kvotebestemmelse. Fylkesmannen støtter Miljødirektoratets forslag om å begrense midtsesongevaluering til vassdrag med felles forvaltning og minimum 2 måneders fisketid. Dette betyr at kravet om midtsesongevaluering faller bort for Nordelva, Stordalselva og Børselva i denne perioden, hvis nåværende forslag opprettholdes. Det er likevel ingenting i vegen for at man lokalt gjør en evaluering etter egne prosedyrer i sesong.

Driva elveierlag, Drivavassdraget (109.Z): Forslag: Forbud mot markfiske. Driva eleveierlag støtter Miljødirektoratets forslag, men ønsker i tillegg forbud mot fiske med mark i Driva, begrunnet i at tilbakeføring er vanskelig etter markfiske og at markfiske effektivt fanger sjøørret.

Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen deler Driva elveeierlag bekymring, da dette er en problemstilling flere elver/organisasjoner framholder. Miljødirektoratet bør vurdere å revidere oppgave og redskapsforskriften, slik at den gir forbud mot bruk av visse redskap når definerte forvaltningshensyn krever det. Dette er nå overlatt til elvene lokalt å bestemme, men dette fungerer ikke like godt i praksis. Det er problemer med å innføre slike regler blant annet i vassdrag som ikke har flertallsforvaltning. Også i forpaktende foreninger kan det by på problemer å skaffe legitimitet til å innføre de redskapsregler det er behov for ut fra f.eks. hensynet til fredningsbestemmelser i sentral forskrift.

Direktoratets vurdering: I høringen foreslo direktoratet å redusere døgnkvoten fra 2 til 1 sjøørret per fisker, innføre sesongkvote på 5 sjøørret per fisker samt å innføre gjenutsettingsplikt på all sjøørret over 70 cm. Lokal forvaltning kan selv innføre markforbud dersom dette vurderes som hensiktsmessig.

Fjelna (113.Z): I høringen foreslo direktoratet å forskyve fisketiden for laks og sjøørret til perioden 15.06 – 15.08, samt å redusere døgnkvoten til 1 laks og 1 sjøørret per fisker. Det har ikke kommet høringsuttalelser om vassdraget, og direktoratets forslag opprettholdes.

Snillfjord kommune, Vassdrag i Snillfjord (119.-): Ingen kommentarer til forslaget.

Åelva (116.Z): VRL har ikke gitt beskatningsråd for denne bestanden. I høringen foreslo direktoratet å redusere døgnkvoten til 1 laks og 1 sjøørret per fisker. Det har ikke kommet inn høringsuttalelser om vassdraget, og direktoratets forslag opprettholdes.

Søa (119.1Z): Beskatningsråd 4. I høringen foreslo direktoratet å redusere fisketiden for laks med to uker i forkant av sesongen (01.07 – 31.07), redusere døgnkvoten til 1 laks og 1 sjøørret per fisker, samt å innføre gjenutsettingsplikt for villaks over 65 cm. Fisketiden for sjøørret ble foreslått å utvides med to uker i bakkant av sesongen (15.06 – 15.08). Det har ikke kommet inn høringsuttalelser om vassdraget, og direktoratets forslag opprettholdes.

Orkla (121.Z): Beskatningsråd 2. I høringen foreslo direktoratet å innføre døgnkvote på 1 laks per fisker, og sesongkvote 5 laks per fisker. Det har ikke kommet inn høringsuttalelser om vassdraget, og direktoratets forslag opprettholdes.

Horg jakt og fiskelag, Gaula (122.Z): Forslag: 1. Fisketiden opprettholdes, eller fredes 10 dager i starten og slutten av sesongen. 2. Døgnkvote: 1 laks 3. Sesongkvote: 6 laks (ikke kjønn eller størrelsesbegrensning). 4. Gjenutsatt laks regnes som tatt laks på døgnkvoten og fisket avsluttes. 5. Fisket stoppes ved 18ºC hvis fang og slipp praktiseres 6. Stangfisket evalueres som metode for fangst av laks. 7. Forvaltningen av nasjonalt laksevassdrag bør ikke være underlagt lokalt selvstyre. Begrunnelse: Lakseforvaltningen overlates i for stor grad til lokalt selvstyre. Offentlig lakseforvaltning gjør for få egne vurderinger som er synlig for offentligheten. Byråkratisering og vanskelig regelverk gjør rekrutteringen til fisket/laget lavere. Ikke samsvar mellom forskning og forvaltningsregler og det vi erfarer i elva – konklusjoner baseres på fangster som sammenlignes uten å kontrollere for endring i regelverk og dermed beskatning. Vi legger stor vekt på å behandle fisk og vilt etter etisk forsvarlige retningslinjer. Den jevne fisker mestrer ikke fang og slipp på en forsvarlig måte. Derfor skeptisk til omfattende praktisering av fang og slipp. Fredning eller fiskestopp bør gjelde framfor fang og slipp og videre fiske. Ønsker svar på om dette er en ønsket utvikling innen norsk lakseforvaltning. Regelverket kan føre til stor underrapportering, noe som ikke er ønskelig.

Fylkesmannens vurdering: Gaula har fellesforvaltning som setter regler selv innen rammen av offentlig forskrift. Forvaltningen bør på generelt grunnlag se på om vi har nødvendige virkemidler, og er gode nok til å følge opp allmennhetens hensyn/rettigheter nedfelt i lakseloven i all vassdragsforvaltning (både offentlig og lokal). Horg jakt og fiskelag påpeker viktige hensyn som opplevelsesverdi, stimulering/rekruttering til fiske, høstingsaspektet, nasjonalt laksevassdrag mm.

Videre påpeker de det etiske og dyrevelferdsmessige rundt praktiseringen av fang og slipp. Vi er enige i at Mattilsynet og Miljødirektoratet bør ta et tydeligere ansvar for å klargjøre bruken av fang og slipp som forvaltningsverktøy.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 2. I høringen foreslo direktoratet å redusere døgnkvoten fra 2 til 1 laks per fisker, samt å innføre sesongkvote på 5 laks per fisker. Når det gjelder forslaget fra Horg jakt og fiskelag, viser vi blant annet til at det er et uttalt mål fra Regjeringen og Stortinget at fiskeforvaltningen i den grad det er hensiktsmessig skal foregå på lokalt nivå og organiseres av rettighetshaverne. Fellesforvaltningen har gjennom flere år tilpasset lokale reguleringer for å ivareta gytebestanden i vassdraget. Direktoratets opprettholder sitt forslag fra høringen.

Vigda (122.2Z): Beskatningsråd 3. I høringen foreslo direktoratet å redusere fisketiden for laks med to uker i forkant av sesongen (15.06 – 15.08), redusere døgnkvoten fra 2 til 1 laks per fisker, samt å innføre sesongkvote på 10 laks per fisker. Det har ikke kommet inn høringsuttalelser om vassdraget, og direktoratets forslag opprettholdes.

Malvik kommune og rettighetshavere i Homla, Homla (123.4Z): Forslag: Fisketid: 15.06-31.07, 1 laks under 65 cm, midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Begrunnelse: Malvik kommune er som forvalter av naturmangfoldloven, folkehelseloven og som rettighetshaver i Homla, opptatt av forsvarlig forvaltning av bestandene i Homla. Det er vist ansvarlighet og samhandling ved stengning av elva de to foregående år, og det er nå etablert lokal fellesforvaltning for å få bedre grep om forvaltningen. Kommunen går inn for en forsiktig åpning av fiske i Homla forutsatt at årets undersøkelser viser bedring i forvaltningsmåloppnåelsen (resultater fra ungfiskundersøkelser og gytefisktellinger ventes innen september).

Fylkesmannens vurdering: Det opplyses at gytefisktellingen som er gjennomført med dykking/drivtelling viser at gytebestandsmålet er tilnærmet oppfylt for 2015 (237 kg hunnlaks telt, mot GBM: (188-) 250 (-313) kg hunnfisk). Ungfiskundersøkelsene viser variasjon rundt «normale» tettheter av alle årsklasser på undersøkte stasjoner i elva. Fylkesmannen støtter forsiktig åpning i Homla fra 2016, forutsatt at den nyetablerte forvaltningen finner en god løsning for registrering av fangst og oppsyn. Vi mener det er viktig at den nyetablerte fellesforvaltningen får ta ansvar for forvaltninga av elva. Midtsesongevaluering kan gjennomføres uten at dette er et offentlig pålegg.

Direktoratets vurdering: Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og åpner for et forsiktig fiske med fisketid for laks 01.07-31.07, døgnkvote 1 laks under 65 cm.

Skauga elveeierforening, Skauga (132.Z): Forslag: 1. Fisketid: 15. juni til 31. august 2. Døgnkvote: 1 laks 3. Sesongkvote per fisker: 10 laks 4. Totalkvote: ingen (men bruker 600 kg mot midtsesongevaluering)

5. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak 6. All gytefarget laks settes ut. 7. Hunnlaksfredning og forbud mot markfiske fra 10. august. Begrunnes med behovet for å overvåke vassdraget/bestandene, ha mulighet for fiske i øvre del, rekruttering og tilgjengelighet. Det er gjennomført miljøtiltak på 1,6 km i elva for å betre oppvekstvilkår for ungfisk. En innføring av totalkvote må bare skje hvis dette gjøres for alle elver i regionen. Elveeierlaget registrerer at samtidig som det foreslås å stramme inn i elva, så opprettholdes notfisket i fjorden.

Fylkesmannens vurdering: Vannføringsregimet i vassdraget bidrar vesentlig til at det er vanskelig å nå forvaltningsmålene. Det er et arbeid på gang i elveeierforening og kommune for å se på mulighetene for annen fordeling av vannet gjennom uka, og videre revisjon av vilkår. Forvaltningen i elva viser ansvarlighet, og da fellesforvaltning er innført, er det viktig å gi rom for videre engasjement rundt lokal forvaltning. Det gjøres mye godt arbeid i vassdraget når det gjelder habitattiltak, som man trolig vil høste resultat av i årene som kommer. Med beskatningsråd 4 er Fylkesmannen enig i fisketiden som er foreslått av direktoratet. En utvidelse til 31.08 kan være oppnåelig etter forhåndsavtale hvis innsiget blir godt. Fylkesmannen tilrår en døgnkvote på 1 laks, og en sesong- og totalkvote på avlivet laks, som settes etter vurdering av øvrige rammer. Men kvotebestemmelsene bør primært settes av lokal forvaltning godkjent i forhåndsavtale. Uttaket fra sjølaksefisket i Rissa kommune har tradisjonelt vært høyt, og dette kan vurderes noe redusert med hensyn til de lokale bestandene. Dette vil i andre omgang bidra til å øke høstbart overskudd forutsatt at overskuddet ikke tas ut i elvefisket. Gjennomførte gytefisktellinger (dykk/drivtelling) viser at gytebestandsmålet nås i 2015 i følge elveeierforeningen, noe som vil bidra til å minske avviket i prosentvis oppnåelse av GBM i vurderingsperioden.

Direktoratets vurdering: I høringen foreslo direktoratet å redusere døgnkvoten til 1 laks per fisker, innføre sesongkvote på 10 laks per fisker samt en totalkvote på 400 kg laks for vassdraget. Direktoratet viser til beskatningsrådet gitt av VRL (råd 3), og opprettholder forslaget fra høringen.

Nordelva (133.3Z): I høringen foreslo direktoratet å utvide fiskesesongen for laks med to uker i bakkant av sesongen (15.06 – 15.08) og redusere døgnkvoten fra 2 til 1 laks per fisker. Det har ikke kommet inn høringsuttalelser om vassdraget, og direktoratets forslag opprettholdes.

Ørland-Bjugn Jeger og Fiskerforening, Teksdalselva (134.Z): Forslag: Kvoter: 2 laks og 1 sjøørret. I forslaget for Teksdalselva blandes vekt og lengde inn i kvotens beskrivelse. Dette er ikke hensiktsmessig da undersøkelser viser at fisk opp til 2-3 kg er vill, og større fisk med høy sannsynlighet er oppdrettsfisk. Burde heller vært snudd. Viser også til innspill til forhåndshøringen.

Fylkesmannens vurdering: På bakgrunn av gjennomførte undersøkelser av skjellprøver av villaks og oppdrettslaks sammenlignet med lengder av individer i bestanden, er vi enige i ØBJFF sine

vurderinger, og støtter å ta vekk bestemmelsen om vekt og lengde. Her gjennomføres også et oppfølgingsstudie som kan bidra til å korrigere kurs.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 0. I høringen foreslo direktoratet å endre de spesielle bestemmelsene slik at gjenutsettingsplikten på villaks etter 01.09 fjernes. Direktoratet legger vurderingene fra Fylkesmannen til grunn og fastsetter reguleringsbestemmelser i tråd med lokalt forslag (døgnkvote per fisker: 2 laks og 1 sjøørret. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak). I tillegg til å opprettholdes direktoratets endringsforslag fra høringen.

Ørland-Bjugn Jeger og Fiskerforening, Botngårdelva (134.2Z): Forslag: Kvoter 1 laks og 1 sjøørret. Fiskeutvalget støtter forslaget om fisketider, men mener at Bjugnfjorden produserer så bra med sjøørret at et fiske på linje med øvrige elver i kommunen kan forsvares. Viser også til innspill til forhåndshøringen.

Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen mener at Bjugnfjorden, Holkjela og Olden ikke uten videre kan sammenlignes, og mener at en mer forsiktig regel i Botngårdselva er en før-var- holdning, ut fra lite kunnskap om bestanden, og den reduserte tilstanden i vassdraget (fysisk vandringshinder langt ned). Dette kan endres etter tiltak som bedrer vandringsforholdene. For øvrig mener vi at det kan settes samme fisketid for sjøørret.

Direktoratets vurdering: I høringen foreslo direktoratet å forskyve fiskesesongen med to uker. Direktoratet legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og setter samme fisketid for sjøørret og laks (15.06 – 15.08).

Rettighetshavere i Stordalselva, Stordalselva (135.Z): Forslag: 1. Vi ønsker fisketid 15.mai til 15.august på både laks og sjøørret. 2. Vi ønsker en døgnkvote på 2 lakser, men samtidig se på antall fiskere i elva. Vi ønsker også å se på ukeskvoter og årskvoter. 3. Vi ønsker ikke kvote på sjøørret. Begrunnelse: Vi har en god lokal organisering av elva. En forskrift om kvote pr fisker pr fiskedøgn regulerer ikke opptak av fisk fra elva. Eksempelvis vil en halvering av pris på fiskekort, øke antall fiskere som igjen tar opp mer fisk i elva. Vi må få lokal forvaltning (på lik linje med hjortevilt og småvilt), som kan se på max uttak av laks fra vassdraget. En innskrenkning fra Miljødirektoratet i forskrift vil gi liten eller ingen effekt. Vi stiller krav til dokumentasjon av fisk i elva sammen med konkrete forhåndsavtaler for regulering hvis kravene ikke innfris Vi ønsker jevnlig dialog om forvaltning av laksefisk i Åfjord kommune. Vi er svært kritisk til at det foreslås ytterligere innskrenkninger. Lav sjøoverlevelse på grunn av lus og mattilgang er hovedårsak til reduserte innsig, ikke forhold i vassdraget. Gytebestandsmålet er også satt for høyt for vassdraget og må revideres. Det foreligger dokumentasjon på at gytebestandsmålet er nådd (telling og video 2012-2015). Vi er derfor sterkt undrende til beskatningsrådet. På grunn av myndighetskrav har vi innført felles forvaltning, som er ment å gi oss mer

handlingsrom i lokal forvaltning av vassdragene. På den annen side blir vi stanset med ny fiskeforskrift som fratar oss handlingsrom. Forslaget om å kutte ned fisket en måned i forkant er grunnløst, da svært få laks tas i denne perioden. Innskrenkes fisket i etterkant vil rettighetshaverne oppe i elva fratas mulighet til fiske.

Fylkesmannens vurdering: Vi vurderer at det er sannsynlig at gytebestandsmålet i vassdraget med svært høy sannsynlighet ikke har vært oppfylt, jf. VRL vurderingen (så fremt GBM er satt riktig). Dette kan skyldes for få gytere (sjøoverlevelsen kan være dårligere enn forventet (næringssvikt, lus, sykdom), og/eller flere kan bli tatt ut i fangst enn det som er rapportert både i sjø og elv). Det er nødvendig å sikre nok gyting spredt over hele produktiv strekning i vassdraget. Dette har det vært fokus på de siste årene, og tellingene i Årbogfossen har steget år for år, noe som tyder på at vi er på rett vei med å bedre gytedekningen. Det har også vært gjort ungfiskundersøkelser de siste to årene, som viser relativt bra tettheter. Stedvis var det lite 0-åring i 2014, noe som tyder på at det ikke har vært nok gyting, eller at det har vært høy dødelighet. Det er gjennomgående høyere tettheter av ungfisk i 2015. Det er behov for å kvalitetssikre gytebestandsmålet i vassdraget, og rapportsystemet for fiskekort og fangst må bedres. Mangler i fangststatistikken gjør at VRL-rådet blir mer konservativt (strengere) enn det kunne vært. Fellesforvaltning har kommet på plass innen fristen i år, og det er dermed potensiale til å bedre forvaltninga og dermed forvaltningsmålene. Likevel er det utfordringer knyttet til å få til den daglige drifta i små vassdrag med kortere og kortere fisketid og kvoter, som gir lave inntekter av fisket. Det er ikke økonomiske ressurser tilgjengelig til å etablere varig gode systemer (daglig leder o.l.). Arbeidet baseres på dugnad og er avhengig av tilskudd med usikre rammer. Det er mange ressurspersoner som gjør god innsats og gir av sin tid for fellesskapet, men dette utfordres med strengere regler. Likevel er det etter vår vurdering nødvendig med innkorting i fisketid i en periode for å komme nærmere forvaltningsmålene. Det er viktig at offentlig forvaltning lager systemer for å støtte elver i den fasen som mange er i nå, med å sikre drift etter intensjonen (etter fellesforvaltningsprinsipper og driftsplaner). Det er mange små og mellomstore elver som ikke er organiserte og som dermed ikke får hjelp fra en organisasjon. Gjenutsetting er ikke dokumentert fra vassdraget (praktiseres ikke/i liten grad). Det finnes ikke (etter det vi vet) veiledning/rådgivning til fiskere om gjenutsettingspraksis, eller f.eks. spesielle redskapsbestemmelser som letter/fremmer lakseutsetting under fisket i august. Fylkesmannen mener at det kun må være tillatt med lett fiske i august. Alternativt må fisket avsluttes samtidig etter begge arter.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 4. I høringen foreslo direktoratet å redusere fiskesesongen for laks med en måned i forkant og to uker i bakkant av sesongen (15.06 – 31.07), mens fisketid for sjøørret ble foreslått til perioden 15.06 – 31.08 hvor fiske etter sjøørret oppstrøms Årbogfossen ikke er tillatt etter 31.07. Kravet om midtsesongevaluering ble også fjernet. Direktoratet legger beskatningsrådet fra vitenskapsrådet og Fylkesmannens vurdering til grunn, og opprettholder forslaget fra høringen. Dersom lokal forvaltning legger frem tilstrekkelig dokumentasjon som viser at gytebestandsmålene har blitt nådd de siste årene, vil direktoratet vurdere fiskebestemmelsene i vassdraget på nytt.

Norddalselva elveeierlag, Norddalselva (135.Z B): Forslag: 1. Utvidet fisketid til 15. august hvor evt. lett fiske er tillatt etter 1. august. 2. Hunnfisk over 3 kg settes ut. Begrunnelse: opplever økte fangster selv med redusert kortsalg. Gytebestandsmål nådd. Hensyn til rettferdig fordeling internt i elva og videre en fungerende lokal fellesforvaltning (oppslutning om et viktig arbeid).

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 3. Direktoratet legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og opprettholder gjeldende bestemmelser. Dersom lokal forvaltning legger frem tilstrekkelig dokumentasjon som viser at gytebestandsmålene har blitt nådd de siste årene, vil direktoratet vurdere fiskebestemmelsene i vassdraget på nytt.

Ørland-Bjugn Jeger og Fiskerforening, Oldenelva (135.1Z): Forslag: Fisketid: 15.06-15.08. Kvoter: 2 laks og 1 sjøørret. En totalvurdering av vannføringsforholdene, fiskeressursene (observasjoner både før, under og etter fiskesesong), og viljen til dugnadsinnsats gjør at vi fremmer forslag om at elva forvaltes og langt på vei reguleres som Teksdalselva. Viser også til innspill til forhåndshøringen.

Fylkesmannen vurdering: Det er viktig å skaffe kunnskap om bestanden og dette gjøres med aktiv drift av elva. Vi mener dette er mest oppnåelig med videreføring av ØBJFF som forpakter. Fylkesmannen støtter derfor forslaget om utvidet fisketid til 15.08, men vurderer at en kvote på 1 laks er riktig i nåværende situasjon med lavt lakseinnsig generelt og sannsynlig forhøyet dødelighet på grunn av lakselus i sjø. Vassdrag har også lav dokumentasjonsgrad (ingen beskatningsråd) og et vandringshinder (som er planlagt fjernet innen neste forvaltningsperiode).

Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. I høringen foreslo direktoratet å utvide fisketiden med to uker i bakkant av sesongen (ny fisketid 15.06 – 31.07), samt å innføre døgnkvote på 1 laks og 1 sjøørret per fisker. Direktoratet vurderer at bestandstilstanden i vassdraget er for dårlig dokumentert til at vi kan imøtekomme lokalt innspill. Direktoratets forslag fra høringen opprettholdes.

Osen elveeierlag, Steinsdalselva (137.2Z): Viser til høringssvar på forhåndshøring. Til tross for svært god midtsesongevaluering og dermed mulighet for forlengelse av fisketiden, så benyttet vi ikke muligheten for utvidelse av fisketiden i 2015.

Fylkesmannens vurdering: De lokale innspillene til fisketider og kvoter er i stor grad ivaretatt i foreliggende forslag. Steinsdalselva har godt fungerende organisering, og viser at de tar de lovpålagte oppgavene på alvor. Likevel er det et bedringspotensial som kan hentes med en fullt ut formalisert fellesforvaltning. De har imidlertid hatt en del utfordringer med videoovervåkningen i trappene på grunn av omfattende vedlikeholdsbehov i trappene. Samme utfordring som andre små og mellomstore elver når det gjelder ressurssituasjonen.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 2. I høringen foreslo direktoratet å innføre gjenutsettingsplikt på all hunnlaks over 65 cm. Beskatningsrådet gitt av vitenskapsrådet og Fylkesmannens vurdering legges til grunn, direktoratets forslag fra høringen opprettholdes.

Elv — Nord-Trøndelag

Elvene rundt Trondheimsfjorden: Situasjonen for laksen i elvene rundt Trondheimsfjorden er blitt dramatisk endret de siste årene med en kraftig reduksjon i sjøoverlevelse, som har ført til at det har vært nødvendig med stadig nye restriksjoner i elvefisket. De lokale fiskeforvaltningene har redusert både døgn- og sesongkvoter, innført ukeskvoter, samt fredet ulike størrelsesgrupper og kjønn. Likevel har det også vært nødvendig å innføre ekstraordinære reguleringer ved midtsesongvurdering, en uheldig situasjon for både lokal forvaltning og fiskere. Derfor satte Orkla og Gaula i gang en omfattende prosess i god tid i forkant av 2015-sesongen, med det som mål å komme bort fra denne uforutsigbarheten som oppstår ved å stadig innføre endringer i sesong. Et mål i tillegg til forutsigbarhet var å kunne opprettholde 3 måneders sesong. Både lokale prognoser og rapporter fra VRL ble lagt til grunn da man før jul 2014 vedtok fiskereglene for 2015 med kraftige restriksjoner. Restriksjonene ble oppfattet så stramme at de medførte en klagestorm fra både fiskere og grunneiere. Klagestormen stilnet først utover sesongen da det viste seg at de lokale prognosene traff godt og restriksjonene fungerte. Beskatningen av stor fisk og hunnfisk er for 2015 betydelig redusert, så utsiktene for gytingen nå i høst er gode. Vi deler Miljødirektoratets syn for Trondheimsfjorden fullt ut og støtter også Miljødirektoratets forslag om reguleringer for fiske i elv i kommende periode.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Stjørdalselva (124.Z): Vassdraget har god lokal forvaltning (Stjørdalselvas elveeierlag) og gytebestandsmålet anses oppnådd. Direktoratet foreslår videreføring av eksisterende fiskeregler. Både lokal forvaltning og Fylkesmannen støtter dette. For øvrig vises til en samlet uttalelse fra «Elvene rundt Trondheimsfjorden», hvor det også foreslås en innskrenkning av kilenotfiske i Trondheimsfjorden.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Levangerelva (126.6Z): Elva har god lokal forvaltning, men gytebestandsmålet anses ikke nådd av VRL. Tetthetsundersøkelser av laksunger utført høsten 2015 viser at elva er oppdekt (rapport under utarbeiding), noe som antyder at gytebestandsmålet er satt for høgt. Eksisterende fisketid er 15. juni – 15. august. Fylkesmannen anbefaler at fisketiden opprettholdes.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 4. I høringen foreslo direktoratet å redusere fisketiden med to uker i forkant av sesongen for laks og sjøørret (01.07 – 15.08). Direktoratet viser til beskatningsrådet fra VRL, og forslaget fra høringen opprettholdes.

Verdalselva fellesforvaltning, Verdalselva (127.Z): Ønsker fleksibilitet og muligheter for justeringer underveis i perioden, både med fiskekvoter og fisketid. Verdalselva fellesforvaltning ønsker at fiskesesongen skal være 1 juni - 15 august (med mulighet for økning til normal fisketid når gytebestandsmålet blir nådd). Ønsker også forlenget fisketid ovenfor Granfossen med et begrenset uttak, med 15 dager lengre sesong enn resten av vassdraget. Ønsker også en fornuftig økning av kvoter. Sjøørreten ønsker fellesforvaltningen å fortsatt hjelpe i vassdraget med strenge regler, og fortsatt fredning i neste sesong.

Fylkesmannens vurdering: Verdalselva har en god lokal forvaltning (Verdalselvas Fellesforvaltning), men gytebestandsmålet er for tida ikke nådd. Verdalselva ble hardt rammet av flommen i 2006 og har hatt et begrenset fiske både i fisketid og kvoter siden da. Lakseinnsiget var godt i år og videoregistrering av fiskeoppgangen i laksetrappa i Granfossen viser økende oppgang av gytefisk. Fisketiden de to siste år har vært fra 10. juni til og med 31. juli. Sesongkvoten har vært på to laks. I kommende 5-årsperiode bør det være rom for utvidelse både i fisketid og kvoter i tråd med oppfylling av gytebestandsmålet. I samarbeid med Verdal Fellesforvaltning foreslår Fylkesmannen en «ytre fisketidsramme» på 1. juni – 31. august, men med en fortsatt streng sesongkvote (4 laks, hvorav kun en over 7 kg). Det ønskes ikke fisketid for sjøaure slik direktoratet har foreslått.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 3. Det er allerede svært lav beskatning i vassdraget. I høringen foreslo direktoratet å forskyve fiskesesongen ovenfor granfossen til perioden 01.07 – 10.08 for laks, med en totalkvote på 20 laks i perioden 01.08 – 10.08, totalkvote for hele vassdraget 320 laks. Vi viser til beskatningsråd fra VRL og vurderer at det er nødvendig å opprettholde direktoratets forslag fra høringen. I tråd med lokalt forslag åpnes det ikke for fiske etter sjøørret.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Steinkjervassdraget (128.Z) og Figga (128.3Z): Steinkjervassdraget har god lokal forvaltning. I samarbeid med Miljødirektoratet ble det gitt tillatelse til en forsiktig åpning av laksefiske i Steinkjervassdraget og Figga i 2015. Fiskesesongen var fra 1. juli til 1. august i Figga og Ogna og 1. juli til og med 15. august i Steinkjerelva og Byaelva. Døgnkvoten var en laks. Lakseoppgangen var god i 2015. I Steinkjerelva og Byaelva ble det oppfisket ca 150 laks til sammen. Gyteregistreringer primo september 2015 viser at det står ca 150 gytelaks igjen i elvene, dvs en fangstrate på ca 50%. VRL har ikke angitt eget gytebestandsmål for Byaelva/Steinkjerelva, men mye tyder på at dette blir nådd allerede i høst. Fylkesmannen foreslår en «ytre fisketidsramme» fra 1. juni – 31.august for Steinkjervassdraget og Figga for kommende 5-årsperiode. Steinkjer Fiskeråd tilpasser fisketid og kvote i samråd med Fylkesmannen i takt med oppnåelse av gytebestandsmål, se vedlagte uttalelse fra Steinkjerelvene.

Direktoratets vurdering: Vi vurderer at det er nødvendig å videreføre gjeldende bestemmelser. Det foregår fortsatt gjenoppbygging av bestanden i Figga og Ogna.

Midtre Namdal samkommune, Lyngenfjorden lakseråd, Ferga og Austerelva (138.Z A), Årgårdselva og Øyensåa (138.Z B), Oksa (138.3Z), Bogna (138.6Z) og Aursunda (138.5Z): Elvene er organisert i henhold til forskrift og det drives en kontinuerlig lokal forvaltning av fiskeressursene i elvene. Resultater av yngelregistreringer (siste undersøkelse gjort i 2013) i elvene viser at det er stor produksjon av yngel. Det vil bli gjennomført nye ungfiskundersøkelser i 2015. Årlige rapporter med bakgrunn i data fra overvåkningen viser en god utvikling i Øyensåa, og at mye fisk går opp etter at fiskesesongen er avsluttet. Det er vurdert at de andre vassdragene ikke egner seg for telling av gytefisk. Lakserådets representanter er ikke fornøyd med den behandling/status en del av de representerte elvene har fått etter at gytebestandsmål ble innført som mål på fiskeproduksjonen i elvene. Det er ved flere anledninger gjort forsøk på å formidle dette både til Miljødirektoratet og Vitenskapelig råd for Lakseforvaltning. Lyngenfjorden lakseråd mener her at gytebestandsmålet (GBM) er satt for høyt i flere av elvene, som følge av svakheter i dataene som ligger til grunn for beregning av GBM. Ordningen med fisketid til 15.07 og eventuell forlengelse etter midtsesongevaluering vurderes som svært ugunstig når det gjelder forutsigbarheten for salg av fiskekort og planlegging av fiske gjennom sesongen. Ordningen burde speilvendes slik at det i utgangspunktet er fisketid 01.06 til og med 31.08. Lyngenfjorden lakseråd foreslår følgende fisketider, med døgnkvoter på 3 laks og 1 sjøørret i samtlige vassdrag: Årgårdselva 01.06 – 31.08, Øyensåa 01.06 – 31.08, Ferga 01.06 – 31.07, Austerelva 01.06 – 31.07, Oksa 01.06 – 31.07, Aursunda 01.06 – 31.07, Bogna 01.06 – 31.08.

Fylkesmannens vurdering: Årgårdsvassdraget har god lokal forvaltning og gytebestandsmålet for Årgårdselva og Øyensåa er nådd med god margin. VRL mener gytebestandsmålet for sideelvene Austerelva og Ferga ikke er nådd. Fylkesmannens alternative beregning viser at gytebestandsmål også nås for disse elvene. Eksisterende fisketid i Austerelva og Ferga er 15. juni – 15. juli. Lokal forvaltning har gjennom midtveisevaluering på eget initiativ utvidet fisketiden de senere år med en måned til 15. juni – 15. august. Fylkesmannen har støttet dette ut fra lange perioder med tørke, marginal vassføring, vanskelige fiskeforhold og fare for furunkuloseutbrudd.

Direktoratet vurdering av Årgårdselva er «fiskesesongen i denne del av vassdraget ikke bør utvides, da det her også beskattes laks fra Austerelva og Ferga». For Austerelva skjer dette kun i liten grad, da samløpet med Austerelva ligger nedstrøms de vallene i Årgårdselva hvor mesteparten av laksen tas (nedre deler av Årgårdselva ligger i flopåvirket område). Lokal forvaltning ønsker følgene fisketider for Årgårdsvassdraget: Øyensåa: 1. juni – 31. august (som før), Årgårdselva: 1. juni – 31. august (utvidelse med to uker), Ferga/Austerelva: 1. juni – 31. juli (utvidelse med en måned, men som praktisert av lokal forvaltning de senere år). Fylkesmannen støtter disse forslagene. Bogna er regulert og ca halvparten av nedslagsfeltet er overført til Snåsavatnet. Bogna har god lokal forvaltning og er også med i Lyngenfjorden Lakseråd. I følge VRL er ikke gytebestandsmålet oppnådd for Bogna. Eksisterende fisketid er 1. juni – 15. juli. Ved midtveisevaluering er fisketid utvidet til 15. august de senere år. Elva har marginal vassføring i store deler av fiskesesongen og kombinert med god fiskeoppgang førte dette til furunkuloseutbrudd også i 2015. Forslag til fisketid fra lokal forvaltning: 1. juni – 31. aug. Fylkesmannens forslag: 1. juni – 31. juli. Aursunda er uregulert (med unntak av gamle fløtningsdammer) og har en god lokal forvaltning, er også med i Lyngenfjorden Lakseråd. I følge VRL er ikke gytebestandsmålet for Aursunda oppnådd. Eksisterende fisketid er 1. juni – 15. juli. Ved midtveisevaluering er fisketiden utvidet til 15. august de tre siste år. Forslag til fisketid fra lokal forvaltning: 1. juni – 31. juli. Forslaget støttes av Fylkesmannen. Oksdøla (Oksa) er godt organisert og elva er med i Lyngenfjorden lakseråd. I følge VRL er ikke gytebestandsmålet oppnådd. Eksisterende fisketid er 15. juni – 15. juli. Ved midtveisevaluering er fisketida utvidet til 15. august de senere år. Forslag til fisketid fra lokal forvaltning: 1. juni – 31. juli. Forslaget støttes av Fylkesmannen.

Direktoratets vurdering: Viser til beskatningsrådet fra VRL for Årgårdsvassdraget, og opprettholder gjeldende reguleringer. For Bogna og Aursunda legges Fylkesmannens vurdering og fisketid for laks settes i tråd med Fylkesmannens forslag (01.06 – 31.07). For Oksdøla legges lokalt forslag og Fylkesmannens vurdering til grunn, og fisketid settes 01.06 – 31.07.

Namsenvassdraget Elveeierlag (NE), Bjøravassdraget, del av Namsenvassdraget (139.Z): I Bjøravassdraget, som omfatter Bjøra, Eida og Søråa, er det fremmet lokalt forslag om å utvide sesongen med to uker i bakkant. I Miljødirektoratets høringsnotat står det at Fylkesmannen har ingen innvendinger til forslaget. Likevel foreslår Miljødirektoratet å beholde de gjeldende reguleringer. Dette på grunnlag av tidvis høye lusenivåer på Vikna, generell usikkerhet knyttet til lakselus, og at fisketiden i sjøen også må utvides om fisketiden i elven blir det. I 2008 ble de siste 16 dagene av august inndratt i Bjøravassdraget, hovedsakelig for å medvirke til innskrenkninger i kilenotfisket. I 2012 fikk kilenotfiskerne utvidet sin fisketid igjen, uten at tilsvarende skjedde i Bjøra, Eida og Søråa. Namsenvassdraget Elveierlag mener at kuttet av fisketid i Bjøra, Eida og Søråa kun var et politisk vedtak, da det aldri har vært noen biologisk begrunnelse for dette. I somre som er vannrike, med et godt innsig av laks, samt et gytebestandsmål som synes å oppnås, ser vi ingen god grunn til å stenge fisket i Bjøra, Eida og Søråa den 15.august. Et sent fiske i august vil

først og fremst tjene lokalbefolkningen, familiefolk og spesielt interesserte. Disse gruppene er de viktigste for rekrutering av nye fiskere. Et sensommerfiske vil også gi muligheter for et rettet fiske mot rømt oppdrettslaks. Med dette yter styret i NE et sterkt ønske om at fisketiden i Bjøra, Eida og Søråa forlenges med to uker i bakkant, altså at fiskesesongen blir i perioden 15.mai-31.august.

Fylkesmannens vurdering: Lakseinnsiget til Namsen har vært godt de senere år og gytemålet er oppfylt. Namsens 440 grunneiere er godt organisert gjennom Namsenvassdragets elveierlag (NE). NE er godt fornøyd med rammereglene for laksefiske, men ønsker utvidelse av fisketiden for Høylandsvassdraget (Bjøra, Eida og Søråa). Fiskesesongen er i dag fra 15. mai til 15. august. NE ønsker utvidelse med to uker, med fiskesesong fra 15. mai til og med 31. august, forutsatt at det er en vassføring større enn 5m3/s ved utløp av Grungstadvatnet og at det innføres redskapsbegrensninger. Fylkesmannen støtter forslaget.

Direktoratets vurdering: Vi viser til bekymringsmelding fra lokal forvaltning via Norske lakseelver, hvor det utrykkes bekymring for bestandsutviklingen i Høylandsvassdraget. Direktoratet har bedt vitenskapelig råd om å gi bestandsspesifikke råd for Namsenvassdraget. Direktoratet opprettholder gjeldende reguleringer inntil nye råd foreligger.

Firma Albert Collet v/Trygve Ebbing, Salvassdraget (140.Z): Ønsker å kunne få inn følgende justering: Rettet fiske i perioden 01.09 til 25.09 nedstrøms Alberthølen (fra og med Saghølen og ned til sjøen) med utsetting av all vill fisk og uttak bare av oppdrettsfisk gjennom «fang og slipp» Nevnte område er en «brakkvannssone» hvor det ikke synes å foregå gyting. Et selektivt fiske for uttak av oppdrettsfisk i dette området vil være et positivt bidrag til forvaltningen av vassdraget jf. erfaringer fra de 5 siste år.

Fylkesmannens vurdering: Laksefisket i vassdraget forvaltes av Firma Albert Collett. I samarbeid med Miljødirektoratet registreres all opp- og nedvandring av fisk ved 4 kameraer på botn av Moelva. Konklusjonen for fiskeoppgangen i 2014 er at gytebestandsmålet for vassdraget er nådd. Andel oppdrettsfisk i vassdraget har periodevis vært høy. I et samarbeid mellom rettighetshaver og Fylkesmannen ble halvparten av oppvandrende oppdrettslaks fjernet gjennom et sorteringsfiske i 2014. Opplegget forutsettes videreført i kommende 5-årsperiode. Firma Albert Collett foreslår fisketid 1. juni – 31. august (reduksjon med 4 dager), samt et utvidet fiske etter oppdrettsfisk i nedre deler av Moelva (flomålet) fram til 25. september med gjenutsetting av eventuell villfisk. Fylkesmannen støtter forslaget.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 3. I høringen foreslo direktoratet å redusere fisketiden med 4 dager i bakkant av sesongen. Direktoratet legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og justerer spesielle bestemmelser i tråd med forslag fra lokal forvaltning (L: 01.06 – 31.08 Ø: 01.06 – 31.08. Døgnkvote: 1 laks og 2 sjøørret. Sakselva ovenfor Svenskfossen er ikke åpnet for fiske. Fiske etter rømt oppdrettsfisk tillatt i Moelva nedstrøms Alberthølen til 25.09).

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Opløyelva (141.Z): Opløyelva er regulert med kraftstasjon i flomålet og regnes ikke å ha egen laksebestand. Fylkesmannen støtter forslaget om fisketid hele året for laks.

Direktoratets vurdering: Forslaget fra høringen (fisketid laks 01.01 – 31.12, fisketid sjøørret 01.06 – 31.08) opprettholdes.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Kvistenelva (141.4Z): Kvistenelva har fisketid 1. juni - 31.august. Fylkesmannen støtter at fisketiden opprettholdes.

Direktoratets vurdering: Gjeldende fisketid i Kvistenelva er 01.06-15.08. Direktoratet viderefører gjeldende reguleringer.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Kongsmoelva (142.3Z): Forvaltningen av Kongsmoelva skranter noe og det er uenighet mellom fiskeinteressene i øvre og nedre deler av elva og fangstrapporteringen kunne ha vært bedre. I følge VRL er ikke gytebestandsmålet oppnådd, men gytebestandsmålet er satt felles for Kongsmoelva og Nordfolda og er overestimert. Eksisterende fisketid er 15. juli – 31. august. Fylkesmannen foreslår fisketid fra 1. juli – 31. august.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 4. I høringen foreslo direktoratet å redusere fisketiden for laks og sjøørret med 2 uker i bakkant av sesongen (15.07 – 15.08). Direktoratet legger til grunn at organisering og fangstrapportering er mangelfull i Kongsmoelva, og opprettholder forslaget fra høringen.

Trond Sagvik, Nordfolda (143.3AZ): To forskjellige starttidspunkt er forvirrende for fiskerne, og vanskelig å kontrollere. Dette gjør også fiske mindre interessant, og kan føre til at skadd laks blir satt tilbake i elva. Den 15. juli er det meste av laksen gått opp i vatna, hvor den sjelden tar. Nordfolda er ei flomelv som må ha regn eller snøsmelting for å gjøre fiske mulig. Vi ønsker at laksefisket kan starte på samme dato som sjøørretfiske fra sesongen 2016, med sesong 20. juni – 31. august for både sjøørret og laks. Dette gir oss forhåpentligvis flere fiskedager på laksen, for å lettere kunne følge utviklingen.

Fylkesmannens vurdering: Nordfolda har felles utløp med Kongsmoelva, men er to helt forskjellige vassdrag, både topografisk og artsmessig. Nordfolda har gode bestander både av laks og sjøaure, samt en liten bestand av sjørøye (landets sørligste). Vassdraget har to innsjøer hvor fisk vandrer gjennom. Vassdraget har felles beskatningsråd med Kongsmoelva, dette er uheldig. Det er heller ikke angitt egen gytebestandsmål for Nordfolda. Eksisterende fiskestart er forskjellig for laks og sjøaure i Nordfolda, sjøaurefiske kan starte 20. juni, mens laksefiske starter 15. juli, dette gjør fisket unødig komplisert. Lokalforvaltning foreslår felles fiskestart til 20. juni og med avslutning 31. august. Fylkesmannen støtter forslaget.

Direktoratets vurdering: Direktoratet legger vekt på Fylkesmannens vurdering, samt at vassdraget

er godt organisert, og utvider fisketiden for laks med to uker i forkant (01.07-31.08). Gjeldende fisketid for sjøørret opprettholdes (20.06 – 31.08).

Sjø — Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Vi vil presisere at selv om vi er positiv til fortløpende rapportering og midtveisevaluering i sjøen, så ser vi at dette krever en viss lengde på fiskesesongen.

Sør-Trøndelag grunneigar og sjølaksefiskarlag (STGSL): Forslag: Fisketid 01.06 til 05.08 for både kyst og fjord. Felles forvaltningsplan for villaks i regionen.

Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener at offentlig fangststatistikk viser at det har skjedd en omfordeling av fiskeressursen fra sjø til elv de siste årene. Det er derfor et behovet for å se nærmere på (utrede) hvordan fordelingen mellom sjø og elv skal gjøres. Dette er nødvendig for å få en optimal forvaltning ut fra hensynet til bestandene, fordi fiskeregler må ha legitimitet for å virke etter intensjonen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag viser til at det er fare for at forvaltningsmålene for mange bestander som beskattes i fisket i denne kystregionen ikke er nådd og beskatningen bør reduseres moderat (VRL, Kystråd 2), og at det i utgangspunktet derfor ikke er forsvarlig å utvide fisketiden. Fisketiden er imidlertid så kort på kysten at en reduksjon i fisketid for kilenot etter vår vurdering, ikke er forsvarlig ut fra et kost-nytte hensyn (sosioøkonomisk hensyn) til de som driver slikt fiske. Fisketiden kan utvides med bruk av alternative virkemidler som f.eks. utvidet helgedagsfredning, kvoter, kjønns- eller størrelsesbegrensninger, fredninger eller ytterligere innstramminger i elv. Hvordan dette eventuelt skal gjøres bør være gjenstand for en egen utredning som ser på mulige virkemidler ut fra definerte målsetninger. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener STGSLs forslag om en forvaltningsplan for villaks bør vurderes videre. En forvaltningsplan på regionnivå kan følges av tiltaksplaner for forvaltningsperioden for ulike områder og nivå. Vi vil også understreke viktigheten av å opprettholde en overvåkningsstasjon i Trondheimsfjordregionen. En tilsvarende stasjon utenfor Fosen (Åfjord) burde vært etablert. Fjord: STGSL foreslår samme fisketid for de tre fjordene i Sør-Trøndelag, som av VRL har ulike fjordråd. Det er målt innsig til vår region (Trondheimsfjorden) nært historisk lavmål for 2013 (30-40 000 stk laks), lavt i 2012 (40-65 000 stk), men relativt bedre innsig for 2 av 4 år i forvaltningsperioden (60-120 000 stk i 2011 og 50-110 000 stk i 2014). Varierende innsigsestimat, alderssammensetning, beskatning mm tatt i betraktning, har VRL ut fra forrige forvaltningsperiode kommet til at beskatningen for kommende periode må reduseres moderat i Trondheimsfjorden, og opphøre i Åfjorden og Hemnefjorden. Uten bruk av alternative virkemidler (jf. vurderingen for kyst) er det etter vår vurdering ikke forsvarlig å utvide fisketiden for noen av fjordene. Fylkesmannen støtter forslaget fra 69

Miljødirektoratet om å redusere beskatningen i Trondheimsfjorden moderat. Alternativt til innkorting i sesonglengde kan helgefredninga i sjølaksefisket vurderes utvidet med 1 døgn (4 døgns fiskeuke). Effekten av å stenge Hemnefjorden er trolig liten både biologisk og sosioøkonomisk, da det er svært få som fisker med kilenot her. Vi vurderer imidlertid at det i hovedsak er andre grunner til lav måloppnåelse for bestandene i området (vannkraftreguleringseffekter, lakselus). Å stenge kilenotfisket i Åfjorden vil være mer inngripende, da det er flere aktive fiskere. Fylkesmannen foreslår å opprettholde fisket i Åfjorden, og heller sette alternative begrensninger for perioden, som forholdsmessig er vurdert opp mot forventet uttak i elv. Krav om utsetting av hunnlaks over en viss størrelse, kan være et effektivt tiltak som også kan få forståelse lokalt. Sjøørreten har hatt bedre tilstand i vassdragene i Åfjord de siste årene, og kan trolig også beskattes noe i sjølaksefisket.

Inntian Grunneierlag – Frøya: Forslag: Vesentlig forlenget fisketid for kysten.

Hitra kommune – Hitra: Forslag: Fisket i elv bør reguleres strengere. Fangststatistikken må kvalitetssikres.

Fillan sameie – Hitra, Fredningssone i munning av Lakselva, Hitra (117.1Z): Forslag: Ønsker endring av bestemmelser for fredningssonen utenfor Lakselva.

Fylkesmannens vurdering: Høringsuttalelsen gjelder en forskrift som ikke er omfattet av fisketidsforskriften (Miljødirektoratet er myndighet). Fylkesmannen er i gang med å se på fredningssoneforskriften for Sør-Trøndelag og andre lokale forskrifter i et separat arbeid (Fylkesmannen er myndighet). Det bør imidlertid vurderes om det er hensiktsmessig å gi like regler for beskyttelse av anadrom laksefisk i munningssonene utenfor laksevassdrag i Norge i en sentral forskrift.

Rettighetshavere til sjølaksefiske i Åfjorden, region fjordstrøk i Trøndelag, Åfjorden: Forslag: Fisketid fra 01.06-31.07. Fortløpende rapportering i elv og sjø.

Nåværende fisketid: 01.07-28.07 Åfjord (5 dager fiske). På høring: Åfjorden åpnes ikke.

Fylkesmannens vurdering: Å stenge kilenotfisket i Åfjorden vil være uforholdsmessig inngripende, da elvefisket (Norddalselva, Stordalselva mf.) holdes åpent i 1-2 mnd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag foreslår å opprettholde fisket i Åfjorden, og heller sette alternative begrensninger for perioden som er forholdsmessig vurdert opp mot forventet uttak i elv. Krav om utsetting av hunnlaks over en viss størrelse kan være et gjennomførbart og effektivt tiltak som også kan få forståelse lokalt. Alternativt kan helgefredningen utvides med ett døgn. Sjøørreten har hatt bedre tilstand i vassdragene i Åfjord de siste årene, og kan trolig også beskattes noe mer enn laksen i sjølaksefisket. Fylkesmannen mener at fangsttallene viser at det har skjedd en omfordeling av

fiskeressursen fra sjø til elv de siste årene. Det er derfor et behovet for å se nærmere på hvordan fordelingen gjøres i det videre. Dette er nødvendig for å få en optimal forvaltning ut fra hensynet til bestandene, fordi fiskeregler må ha legitimitet for å virke etter intensjonen. Fortløpende rapportering i alt fiske bør innføres som en del av å oppfylle kunnskapskravet i forvaltningen. Kvaliteten på fangststatistikken vil trolig høynes betraktelig som en direkte følge. Eventuell evaluering i sesong krever en fiskesesong med minimum ca. 2 måneders varighet.

Tore Falck Holm: Ønsker at fisketidene for sjølaksefisket skal fastsettes etter ukenummer istedenfor dato, for unngå ekstraarbeid i forbindelse med stenging og åpning av nota.

Sjølaksefisker Leif Bakløkk – Skaun, region fjordstrøk i Trøndelag, Trondheimsfjorden: Forslag: Fiskesesong: 15.06-04.08. Sesongevaluering 1. juli. Eventuelle begrensninger innføres fra 15.07.

Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener fiskesesongens lengde for kommende periode primært bør opprettholdes omkring dagens nivå i Trondheimsfjorden. En moderat reduksjon (jf. VRL råd 2) kan vurderes hentet i utvidet helgefredning (to 18-søn18), 4 fangstdøgn mot dagens 5. Hvis en slik løsning velges, så kan dette også kanskje forsvare en noe utvidet sesonglengde. Dette må det eventuelt gjøres en beregning av. En moderat reduksjon i beskatning kan også hentes ved utsetting av stor hunnlaks. Vi har forståelse for kravet om forutsigbarhet. Forvaltningen bør vurdere å definere klare innslagspunkt for ekstraordinær regulering i samarbeid med organisasjonene i sjø og elv. For øvrig vises til kommentarer til foregående høringsuttalelser.

Gunnar Einvik, privatperson: Mener at sjølaksefiske burde anses som en mulighet til å fremme kunnskap om laks og utfordringer. Mener også at det burde være mulig å kombinere tradisjonsbruk og forskning.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Alt sjøaurefiske i Trondheimsfjorden har vært forbudt i mars/april de senere år, samt i sommersesongen i de fleste elvene rundt fjorden. Sjøaurebestanden viser en liten framgang, men det synes fortsatt å være behov for streng regulering. Erfaringsvis er mai en viktigere sjøaurefisketid enn mars. Vi foreslår derfor at fiskeforbudet etter sjøaure i Trondheimsfjorden er i mars, april og mai, alternativt i april/mai. Namdal/Namsfjorden rapporterer om særs gode fangster av sjøaure i år, både fra kilenot og fra elv. Videoregistrering i Salvassdraget (Moelva) viste meget god oppgang av sjøaure i 2014. Tall fra 2015 vil foreligge i løpet av høsten. Fylkesmannen ser foreløpig ikke behov for innskrenking av sjøaurefiske i Namdal, verken i sjø eller elv.

Nord-Trøndelag Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag (NTGSL): Laksinnsiget til kysten av Nord- Trøndelag har i 2015 vært meget bra, dette på tross av Vitenskapligråd for lakseforvaltnings (VRL) spådommer om oppdrettsnæringens negative påvirkning. Også fangsten av sjøørreten har vist stor økning i 2015. NTGSL er klar over at lusa kan ha negative konsekvenser for sjøørret og laks.

NGSL mener at kunnskapen vi får fra årets innsig gir en mer kunnskapsbasert forvaltning enn en teorier om at laksesmolten dør på grunn av høye lusetall i Vikna. Lakseinnsiget i seg selv er et miljøbarometer som i større grad må vektlegges. NTGSL kan ikke akseptere at vi ikke kan høste av en bestand som når gytebestandsmåloppnåelse 3-4 ganger over det som er behovet for maksimal produksjon. Også smålakselvene, som ble brukt som argument for å regulere sjølaksefiske i 2008 og senere, melder om en meget god sesong. I skrivende stund har det passert 3200 laks i laksetrappa i Berrefossen. NTGSL mener at Miljødirektoratet ved å ikke gå tilbake til ordinær fisketid for sjølaksefiske, ikke følger formålet i Lakseloven, som sier at forvaltningen skal gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. VRL/Miljødirektoratet lovet at etter den harde reguleringen av sjølaksefiske i 2008 at 2. gangs gytebestandsmål skulle komme raskt på plass. Dette for å få en mer treffsikker forvaltning av laksen. Nå nærmer vi oss 2016 og 2. generasjons GBM er ennå ikke på plass. NTGSL har også fått for øret at VRL ikke vil ta i bruk kunnskap når grunneierne i smålakselvene selv boniterer elvene sine for å få mer nøyaktige gytebestandsmål. Elveeiernes synspunkter støttes av fiskeforvalteren i Nord Trøndelag, likevel velger VRL å ikke bruke denne kunnskapen. I naturmangfoldlovens § 8 er slått fast at all forvaltning skal baseres på vitenskapelig kunnskap så langt det er rimelig, men at myndighetene også skal «… legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.» At den erfaringsbaserte kunnskapen er ivaretatt «gjennom regionale og lokale prosesser, samt ved at VRL på en systematisk måte årlig innhenter kunnskap om fiske og fangst, og andre relevante forhold fra lokalt hold» er noe NTGSL ikke er kjent med. NTGSL krever fisketid fra 1. juni til 5. august for kyst og fjord.

Fylkesmannens vurdering: Fra Nord-Trøndelag sjølaksefiskeforening har vi mottatt forslag om utvidelse av kilenotsesongen i Namsenfjorden med start 1. juni (dagens fiskestart er 10. juni). Fylkesmannen beklager at dette forslaget ikke er oversendt tidligere. Nord-Trøndelag sin del av Trondheimsfjorden har ikke vært åpnet for sjølaksefiske i flere år. Bakgrunnen for dette er oppbygging av laksebestandene i Steinkjervassdragene og dårlig lakseinnsig til Verdalsvassdraget. Direktoratet foreslår videreføring av fisketidene for sjølaksefiske både i Namdal og i Trondheimsfjorden. Fylkesmannen støtter direktoratets forslag.

Elvene rundt Trondheimsfjorden: Beskatningen er som omtalt ovenfor redusert betydelig de siste årene i elvene gjennom stramme kvoter, fredning av hunnlaks og storlaksen. Rapportert gjenutsetting er på ca 60 %, og gjennomsnittsvekta på gjenutsatt fisk er høyere enn avlivet i juni og juli. Skauga, Orkla, Vigda og Verdalselva har en svært dårlig gytebestand (jf VRL siste rapport) og må ta ekstra godt vare på hunnlaks og større gytelaks. VRL er kun sikre på at to elver (Stjørdal og Nidelva) oppnår gytebestandsmålet. For resten av elvene tror VRL at det er fare for eller sannsynlighet for at de ikke oppnår GBM. Og VRL er sikre på at GBM ikke oppnås Homla og Levangerelva. Steinkjerselva med Bya og Ogna er under oppbygging etter gyrobehandling og Verdalselva sliter fortsatt tungt med ettervirkningene etter flommen i 2006, hvor store områder med

gytegrus ble tatt av flommen. Det foreslås ikke åpnet for kilenotfiske i Nord-Trøndelags del av Trondheimsfjorden, fordi bestandene i Verdalselva og Steinkjerelvene er meget svake. Man bør jo selvsagt også gi den samme fisken et vern i sjøen i Trondheimsfjorden, så lenge man ikke vet hvilken bestand fisken tilhører. Vi finner det underlig hvis laksen som skal lengst inn i fjordsystemet ikke skal ha samme vern i Sør-Trøndelag som den har i Nord-Trøndelag. På bakgrunn av dette mener vi at det er ikke grunnlag for direktoratets forslag om nesten en måneds sesong i sjøen uten noen form av begrensninger, når bestandssituasjonen i flere elver er som den er pr i dag. Og når det er så stor usikkerhet blant annet omkring naturlig sjøoverlevelse de kommende år og den uavklarte situasjonen når det gjelder lakselus mener vi at føre-var-prinsippet må legges til grunn. Hvis direktoratet likevel skal tillate et kilenotfiske i Trondheimsfjorden må man også i sjøen innføre rapportering, midtsesongevaluering, døgn- og sesongkvoter, hunnlaks- og storlaksfredning etter samme prinsipper som i elvene. De kraftige grepene fra forvaltningen i elvene blir dessuten svært utvannet og mister mye av sin kraft når man velger å tillate kilenotfiske allerede fra 7. juli. Et eventuelt sjøfiske bør derfor ikke starte opp før tidligst 20. juli. De siste årene har fiske etter sjøørret fra land eller i båt blitt ganske betydelig. De meget svake bestandene av sjøørret spesielt i de større elvene i den sørlige delen av Trondheimsfjorden tilsier at dette fiske IKKE kan fortsette. Sjøørreten har vært fredet i flere år i elvene og foreslås nå også fredet for en 5-års periode fra direktoratet. For at denne fredningen i elv skal få full virkning må sjøørreten også fredes i sjøen i samme 5-årsperiode. Vi mener derfor at det IKKE kan åpnes for noe fiske etter sjøørret verken fra land eller båt i Trondheimsfjorden.

Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen mener at det å stoppe sjølaksefisket med kilenot helt i Trondheimsfjorden i kommende 5-års periode ikke er forholdsmessig, vurdert opp mot VRLs fjordråd for området (fjordråd 2; moderat reduksjon). Det kan vurderes å utvide sonen «Stjørnfjorden» med strengere fisketid, til også å omfatte Rissa kommunes del av Trondheimsfjorden. Dette for å gi Nordelva-, Osaelva og Skaugabestandene noe mer beskyttelse fra beskatning i sjø. Fylkesmannen mener at fisket fra land og båt bør innskrenkes for arter, tidsperioder og områder med behov for beskyttelse av (i dette tilfellet) ørret/sjøørret. Hele Trondheimsfjorden bør fredes for fiske etter ørret i sjøen i perioden 1. mars til 31. mai (utvidet med 1 mnd). I områder med bedre tilstand, bør fisket opprettholdes med hensyn til et allment tilgjengelig fritidsfiske. Når det er sagt så må manglende kunnskap tilsi en føre-var holdning. Gjenutsetting av sjøørret bør vurderes innført i kilnotfisket. Fredning i sjø og restriksjoner i fisket kan imidlertid bli ei sovepute i forhold til å gjøre noe med påvirkningene. Det bør derfor lages en omforent forvaltningsplan (med påvirkerne som sentrale aktører) som kan gjenopprette tilstanden i oppvekstområdene og få ned lusepresset i sjøen. Fortløpende rapportering bør innføres i alt fiske med bakgrunn i kunnskapskravet i nml. Det bør lages forvaltningsplaner med ambisjon om å gjenopprette høstbart overskudd der tilstanden er dårlig. Fylkesmannen støtter Miljødirektoratets forslag til fisketider i sjø i Trondheimsfjorden.

Namsenvassdraget Elveeierlag (NE): Miljødirektoratet ønsker synspunkter på forslaget om utvide området for spesielle reguleringer fastsatt av hensyn til sjøørret i forskrift om fisketider for

fiske etter anadrome laksefisk i sjøen §2 og §3, til å omfatte Namsfjorden. Styret i NE mener at Namsfjorden ikke skal inngå i de nevnte paragrafene, da vi har inntrykk av at et fiske som beskrives i §2 og §3 skjer i et svært lite omfang, og dermed vil ha minimal innvirkning på bestanden av sjøørret.

Direktoratets vurdering: Per i dag er det ikke krav om fortløpende rapportering i sjølaksefisket, og det er heller ikke utviklet noe system for å motta slike rapporter. Et slikt system vil trolig kunne komme på plass til sesongen 2017, og alternative reguleringsregimer vil da kunne vurderes. Direktoratet viser til beskatningsrådene fra vitenskapelig råd, og opprettholder direktoratets endringsforslag for Sør-Trøndelag fra høringen:

 Trondheimsfjorden i Sør-Trøndelag: Sesong 08.07-04.08.  Åfjorden (Åfjord kommune (Åfjorden innenfor en linje fra Tårnes til Lysøysund): Åpnes ikke.  Hemnfjorden innenfor Hemnskjel: Sesong 13.07-28.07, Ukentlig fisketid mandag kl. 18- torsdag kl. 18.  Vinjefjorden (den delen som ligger i Sør-Trøndelag): Sesong 01.07-25.07

For Nord-Trøndelag opprettholder direktoratets forslag fra høringen om å videreføre gjeldende fisketidsbestemmelser, og viser i denne forbindelse til beskatningsrådene gitt av VRL og direktoratets vurderinger i høringsnotatet.

Når gjelder fiske etter sjøørret i sjøen, vil direktoratet komme tilbake til eventuelle endringer i reguleringsregimet, og gjeldende bestemmelser for fiske etter sjøørret i sjøen videreføres inntil videre. Vi har bedt VRL vurdere effekten av økt minstemål for sjøørret, og avventer til disse vurderingene foreligger.

Nordland

Dette fylket består av regionene Indre Helgeland, Ofoten og Indre Salten, Nordlandskysten sør for Vestfjorden, og Lofoten og Vesterålen. Nordland med regionene Indre Helgeland, Ofoten og Indre Salten, og Nordlandskysten sør for Vestfjorden:

Nordland med Lofoten og Vesterålen:

Generelle uttalelser – Nordland

Fylkesmannen i Nordland, om midtsesongevaluering og gytebestandsmål: Midtsesongsevalueringa: Midtsesongsevalueringa fungerer ikke etter intensjonen i flere av elvene i fylket. Det ser ut til at mange har problemer med å forstå hensikten med ordningen, og å følge den opp slik det er lagt opp til. For 2015 har vi eksempelvis ikke mottatt evaluering fra to av vassdragene; Gårdselvvassdraget i Andøy og Åbjøravassdraget i Bindal. Vi har mottatt utfylt regneark fra Buksnesvassdraget, Kjerringsnesvassdraget, Beiarvassdraget og Spildervassdraget. Skjema for tilbakemelding er mottatt kun fra Buksnesvassdraget. Vi har i liten grad sett at evalueringa har ført til en korrigering av fisket som i ettertid har vist seg å være godt begrunna opp mot aktuell gytebestand det enkelte år. Dette skyldes nok både en overdrevent optimistisk vurdering midtveis i sesongen, og at det i flere av elvene ikke er en sterk sammenheng mellom fisket fram til midtveis i sesongen og størrelsen på gytebestanden samme år. Manglende sammenheng skyldes i stor grad at oppgangen og fiske er sterkt knyttet til vannføringen, og at denne varierer mye fra år til år i de mindre vassdragene. Vi er derfor i sterkt i tvil om det er hensiktsmessig å opprettholde ordningen med midtsesongsevaluering, og vi ser også at det kan stilles spørsmål ved utvalget av elver. Utgangspunktet i sin tid var vel at dette var en ordning som ble innført i godt organiserte elver som fikk en lengre fisketid enn bestandssituasjonen tilsa. I ettertid har det skjedd flere endringer i fiskebestemmelsene, både for elver med og uten midtsesongsevaluering. Gytebestandsmålene: Ut fra den store betydningen forvaltningen legger på gytebestandsmålene, ser vi fortsatt behov for en grundig gjennomgang av beregningene av målene for de ulike vassdragene, med formål å få målene så korrekte som mulig. Det er uheldig om det går flere år før målene blir kvalitetssikret i forhold til relevante opplysninger som den regionale forvaltningen sitter inne med når det gjelder bonitet, arealer og andre fiskebestander i vassdragene. En gjennomgang av produksjonsforholdene i de tidligere gyrovassdragene i Vefsna-regionen førte eksempelvis til store endringer i planene for utsettinger som først var basert på de opprinnelige gytebestandsmålene. Etter vår vurdering kan det heller ikke være uvesentlig for GBM for laks om en aktuell elv har en sterk eller svak bestand av sjøørret.

Vefsn kommune, om fiske i sjø og elv i kommunen: Vefsn kommune har behandlet saken i møte i Formannskapet den 18.08.15. De slutter seg til de foreslåtte retningslinjene for fiske i elver og fjorder i Vefsn kommune. Forutsetter samme regime i elver og fjorder ved gjenåpning av fiske, samt midler til et forbedret oppsyn og informasjonskampanje om bakgrunnen for det strenge regimet.

NJFF Nordland: NJFF Nordland bifaller høringsforslaget for Nordland. Stiller seg også positiv til et økt minstemål på sjøørret og sjørøye til 35 cm. Ønsker et forsterket lakseoppsyn ut fra omfanget av garnfiske langs kysten, samt finansiering av kamera i elvene som sikrer registrering av hvor mye fisk som vandrer opp og ned.

Elv — Nordland

Leif K. Gjessing, rettighetshaver i Sausvassdraget (148.2Z): Mener at oppdrett av laks er en større trussel mot laksebestandene enn fiske. Dersom det er behov for forbud mot fiske, bør dette også følges opp med forbud mot fiskeoppdrett.

Direktoratets vurdering: Direktoratet har ikke foreslått endringer i reguleringsbestemmelsene for Sausvassdraget for kommende reguleringsperiode.

Leirelvvassdraget (153.22Z): I høringen foreslo direktoratet å ikke åpne for fiske etter sjøørret og sjørøye, samt å innføre en fredningssone fra fiskesperra og 200 meter nedstrøms. Det er ikke kommet høringsinnspill under høringen, og direktoratets forslag opprettholdes.

Sila elvelag, Silavassdraget (157.52Z): De foreslår en årskvote på 10 sjørøyer per person. Ønsker også isfiske på Silavannet, ut fra tradisjoner og hensynet til barn og unge.

Fylkesmannens vurdering: I vårt innspill av 09.04.15 hadde vi følgende vurdering «Fylkesmannen deler vurderingen av at laksen ikke bør beskattes. Laksebestanden er for tiden svært liten og kan lett bli overbeskattet, tross et så lavt GBM som 28 kg. Ved bruk av fiskefelle i 2013 ble det til orientering registrert en oppgang på 985 sjørøyer, 431 sjøørret og 16 laks. Tross en brukbar oppgang av sjørøye dette året, er vi i tvil om det vil være riktig å utvide muligheten for økt beskatning av sjørøye. Beregninger fra sesongen 2013 kan tyde på at beskatningen av sjørøye over minstemålet er forholdsvis stor i vassdraget, men vi ser heller ikke bort fra at stasjonær røye kan ha blitt registrert som sjørøye i fangstrapportene». Det bør eventuelt framgå at det er tillatt å fiske sjøørret og sjørøye i den utvida sesongen i vannet. Reglene for isfiske reguleres gjennom fylkesforskriften, ikke den nasjonale forskriften. Vi har ikke tatt stilling til om det er aktuelt å revidere fylkesforskriften før fiskesesongen 2016.

Direktoratets vurdering: I høringen foreslo direktoratet å ikke åpne for fiske etter laks i Silavassdraget, mens det for fiske etter sjøørret og sjørøye ble foreslått å videreføre gjeldende bestemmelser. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og opprettholder direktoratets forslag fra høringen.

Spildravassdragets grunneierlag, Spildervassdraget (160.41Z): Reiser spørsmål og problemstillinger om hvilke kunnskap som skal ligge til grunn for fiskebestemmelsene. Mener at vurderinger fra Vitenskapsrådet og gytefiskregistreringene knyttet til gytebestandsmålet viser at det er faglig forsvarlig med romsligere fiskebestemmelser. Foreslår en årskvote på 5 laks og fisketid fra 1. juni – 14. september, med en økning av laksekvoten til 7 i handlingsalternativ 1 i midtveisevalueringen.

Fylkesmannens vurdering: Tror det har skjedd en misforståelse her, muligens pga. av en uklar vurdering herfra. Vi ser at kriteriene for romsligere rammer og større kvoter er til stede, og dermed

bør følges ettersom det er et lokalt ønske om det. Ut fra disse føringene synes vi det er riktig å øke sesongkvoten. Samtidig er vi på et strengt faglig grunnlag kritiske til å anbefale en økt beskatning ut fra trenden etter 2010.

Direktoratets vurdering: I høringen foreslo direktoratet å utvide fisketiden for laks med to uker i forkant av sesongen, samt å innføre døgnkvote på 3 sjøørret per fisker. Vi legger fylkesmannens vurdering til grunn, og utvider sesongkvoten til 5 laks per fisker og setter fisketid for sjøørret og sjørøye til 01.06 – 31.08. Direktoratets forslag til fisketid for laks (15.06 – 31.08) og døgnkvote på sjøørret i høringsforslaget opprettholdes.

Fylkesmannen i Nordland, om Beiarelva (161.Z): I Miljødirektoratets forslag for Beiarelva er det ikke oppgitt kvoter. Det er mulig at dette er falt ut av forslaget, ettersom kvoter er foreslått lokalt og har vært praktisert i mange år.

Direktoratets vurdering: I høringen foreslo direktoratet å utvide fisketiden med to uker i forkant av sesongen for laks (01.06 – 31.08) og sjøørret (01.06 – 14.09), samt å innføre gjenutsettingsplikt på laks og sjøørret over 65 cm. Som Fylkesmannen påpeker manglet lokalt forslag om sesongkvote på 4 laks i direktoratets forslag. I tillegg til endringene som ble foreslått av direktoratet i høringen, utvides sesongkvoten for laks fra 3 til 4 laks per fisker.

Fylkesmannen i Nordland, om Nevelsfjordvassdraget (166.1Z): Her kunne det også gjerne vært med en fisketid for laks.

Direktoratets vurdering: I høringen foreslo direktoratet å åpne for fiske i vassdraget, med fisketid for sjøørret og sjørøye i perioden 15.07-15.08. Vassdraget har ingen selvproduserende laksebestand, og direktoratet legger Fylkesmannens vurdering til grunn og åpner også for fiske etter laks til perioden 15.07-15.08.

Lakselva (Valjord, 166.3Z): I høringen foreslo direktoratet å utvide fisketiden for laks med to uker i bakkant av sesongen (01.07 – 15.08), samt å øke sesongkvoten fra 1 til 2 laks per fisker. Det er ikke kommet høringsinnspill under høringen, og direktoratets forslag opprettholdes.

Fylkesmannen i Nordland, Hopvassdraget (168.6Z): I de fleste vassdrag i fylket hvor det er et mål om ikke å beskatte holaksen, er det kun tillatt å avlive laks under 65 cm. Vi foreslår det som en grense her også. Det bør framgå at det er tillatt å fiske alle arter i den utvida fisketiden, dersom det er intensjonen.

Direktoratets vurdering: I høringen foreslo direktoratet å innføre døgnkvote på 1 laks per fisker, innføre gjenutsettingsplikt på all villaks over 70 cm, samt å kutte fisketiden i september for Hopvatnet og utløpselva. Direktoratet vurderer at det er tilstrekkelig å sette størstemålet på villaks til 70 cm. Direktoratets forslag fra høringen opprettholdes, men det vil presiseres i forskriften at en kan fiske både laks, sjøørret og sjørøye i den utvida fisketiden.

Varpavassdraget grunneierlag, Varpavassdraget (170.5Z): Varpavassdraget grunneierlag er meget godt fornøyd med dagens regelverk for vassdraget, og når sportsfiskerne også sier at dette er et regelverk som de synes er bra, håper vi at dagens fiskeregler kan videreføres fra 2016-sesongen.

Direktoratets vurdering: Direktoratet har ikke foreslått å endre reguleringsregimet i Varpavassdraget, og gjeldende bestemmelser videreføres.

Tjeldelva grunneierlag, Tjeldelv-vassdraget/Kjellelva (173.1Z): De viser til stigende kurve for laksen de siste årene og at drivtellingen i 2014 lå tett opptil gytebestandsmålet. Forventer at tellingene for 2015 viser at gytebestandsmålet er oppnådd. Mener ut fra dette at det skulle være grunnlag for fiske fra og med sesongen 2016.

Fylkesmannens vurdering: Det er riktig at det har blitt registrert en økning i gytebestanden av laks de siste tre årene, og i 2014 ble det beregnet at gytebestandsmålet ble oppnådd med 127 %. Det har ikke vært fiske i denne elva på flere år. Ut fra at organisering av rettighetshavere også ser ut til å oppfylle kravet til pliktig organisering, vil vi foreslå en døgnkvote på 1 laks og en sesongkvote på 3 laks per fisker. Foreslår en fisketid som andre elver med tilsvarende bestandssituasjon, fra 4 til 6 uker.

Direktoratets vurdering: Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og åpner for fiske i vassdraget med fisketid på laks i perioden 01.07-31.07 med døgnkvote 1 laks per fisker og sesongkvote 3 laks per fisker.

Myklebostad fiskeforening, Myklebostadvassdraget (176.2Z): Foreningen ber om at forbudet mot markfiske blir opphevet. Dette av hensyn til rekruttering og barns fiske. Viser også til at vassdraget er et opprinnelig sjøørretvassdrag, men at det etter utsetting av laks på 60-tallet er etablert en liten bestand av laks. Laks utgjør under 10 % av fangsten. Synes det er greit at utløpselva holdes stengt for fiske av hensyn til laksebestanden, men ønsker å få utvidet fisketiden i vannet til 31. august eller aller helst til 15. september.

Fylkesmannens vurdering: Ut fra den nye praksisen i Miljødirektoratet når det gjelder redskapsrestriksjoner, har vi ikke innvendinger til at forbudet mot markfiske blir tatt bort også i dette vassdraget. Vi er heller ikke negativ til at fisketiden forlenges til ut august, ettersom det kun blir fisket i vannet. Vi mottar årlige fangstrapporter fra dette vassdraget. Rapportene viser kun fangst av sjøørret, der det meste blir avlivet. Rapportene viser ikke at det blir gjenutsatt laks.

Direktoratets vurdering: Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og utvider fisketiden i vassdraget til 31.08 (ny fisketid for sjøørret og sjørøye 01.07 – 31.08) og fjerner markforbudet.

Buksnes grunneierlag, Buksnesvassdraget (178.7Z): Har kommentar til en antatt skrivefeil (dato-feil) i høringsforslaget. I tillegg til en felles fisketid for alle arter i hele vassdraget fra 15.06-

31.08, skal det åpnes for et fiske etter alle arter i Teinvatnet i perioden 01.06 – 14.06 (ikke 31.08). Dette tidlige fiske skal begrenses til 2 kort per døgn og 2 laks per fisker per døgn.

Fylkesmannens vurdering: Vi anbefaler å følge det lokale innspillet.

Direktoratets vurdering: Direktoratet tar lokalt innspill og Fylkesmannens vurdering til følge, og vil rette datofeilen og presisere at kortbegrensning og døgnkvote gjelder for den tidlige fiskeperioden i forskriften.

Alsvågvassdraget (185.1Z): I høringen foreslo direktoratet å redusere fiskesesongen for laks, til å kun omfatte juli måned (01.07 – 31.07), innføre døgnkvote på 1 laks per fisker, samt å redusere sesongkvoten på laks fra 5 til 3 laks. Det er ikke kommet innspill under høringen, og direktoratets forslag opprettholdes.

Fylkesmannen i Nordland, om Vikelva (185.2Z): Vi synes det vil være uheldig å kun ha døgnkvoter her, mens det i de fleste andre laksevassdrag med mye større bestander er innført årskvoter. Foreslår derfor at det også her innføres en sesongkvote på 2 eller 3 laks per fisker. Vi har for øvrig ikke kunnskap som tilsier at det er noe overskudd å fiske på i denne elva. Dette er heller ingen elv som er egna for registrering av gytefisk ved drivtelling pga. av dårlig sikt. Det er for øvrig ikke rapportert om gjenutsatt laks fra sesongene 2013 og 2014.

Direktoratets vurdering: I høringen foreslo direktoratet å åpne for fiske i vassdraget med fisketid for laks og sjøørret i perioden 15.07 – 15.08 med døgnkvote på 1 laks og 1 sjøørret per fisker. Med kun en måned fisketid og døgnkvote på 1 laks og 1 sjøørret, vurderer direktoratet at hensynet til bestandene i dette vassdraget er tilstrekkelig ivaretatt.

Vik grunneierlag, om fiske i Lillevannet i Vikvassdraget (185.34Z): Grunneierlaget opplyser om at det kun er oppgang av sjøørret, og at det bare er lov å fiske med flue. Kvoten per fisker er 3 sjøørret per dag og 5 for sesongen. De ønsker en fisketid fra 15. juni – 31. august.

Fylkesmannens vurdering: Vi har ikke kunnskap som gjør at vi kan støtte det lokale forslaget. Dagens bestemmelser sikrer at det kan fiskes stasjonær ørret og røye på en tid av året hvor det meste av sjøørret trolig oppholder seg i sjøen. Dette er et vassdrag hvor vi gjerne skulle ha fått registrert all oppgang av fisk, slik at vi får et bedre grunnlag for å vurdere hvordan det står til med bestanden av sjøørret. Det hadde vært ønskelig med et lokalt initiativ for å få gjennomført slike undersøkelser.

Direktoratets vurdering: Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og viderefører gjeldene bestemmelser.

Fylkesmannen i Nordland, Oshaugvassdraget (185.44Z): I vårt brev av 20.08.15, med kopi til Miljødirektoratet, er forvaltningsgrensa flyttet slik at Oshaugvatnet ikke lengre vurderes som del av anadrom strekning. Fiskebestemmelsen for vassdraget bør endres i samsvar med dette. 81

Direktoratets vurdering: Fylkesmannens brev tas til etterretning. Oshaugvatnet er ikke lenger en del av anadrom strekning, og forskriften endres i samsvar med dette.

Fylkesmannen i Nordland, om Åseelva (186.22Z): Vi finner det riktig å gjøre oppmerksom på at Åse grunneierlag har kommet med innspill, se vårt brev av 09.04.15. Vi viser til våre vurderinger om at det i dette vassdraget er god lokal forvaltning og strenge reguleringer. Dette er et vassdrag hvor nedbørsforholdene har mye å si for oppgang og fiske, og hvor beskatningen det enkelte år ikke nødvendigvis sier noe om oppgangen.

Direktoratets vurdering: Direktoratet beklager at innspillet fra Åse grunneierlag ikke kom med i høringen. Direktoratet legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og viderefører gjeldende bestemmelser i Åseelva.

Sjø — Nordland

Fylkesmannen i Nordland, om fiske i sjøen: Det er positivt at sjølaksefiskere melder om gode fangster. Det ser også ut til at oppgangen av laks i flere av de store vassdragene har vært bedre i år enn i de foregående årene. Registreringer av gytefisk så langt i høst, og registreringer fra fiskefeller i sommer, tyder imidlertid ikke på samme utvikling i de mindre elvene. Når vi vurderer gytebestandsmålene ut fra de siste fire årene, finner vi det riktig å opprettholde vår tidligere anbefaling om ikke å fiske laks i sjøen om sommeren.

Nordre Nordland og Troms Grunneier- og Sjølaksefiskarlag: Sjølaksefiske er blitt sterkt regulert siden 2008 med betydelig nedgang i fangst, mens elvefiske stort sett ikke har hatt noen reguleringer, og økning av fangst. Sjølaksefiskerne kan derfor ikke godta at denne forskjellsbehandlingen fortsetter, og forlanger derfor at fisketiden utvides til oppstart 15. juni slik den var før reguleringen kom i 2008.

Roksdalen Fiskeriadministrasjon, om fiske i munningen av Roksdalsvassdraget (186.2Z): Anmoder om stopp i fiske i munningssonen utenfor Åelva. De viser til strengt regulert fiske i elva, samtidig som det blir fisket mye laks i et fritt fiske i elvemunningen. Med utgangspunkt i data om oppgang, beskatning og vannføring de enkelte år, synes det å «mangle» en oppgang på mer enn 500 laks i de tørreste somrene når mye laks blir stående i elvemunningen.

Fylkesmannens vurdering: Mange av vassdragene i Vesterålen får svært liten vannføring utover sommeren dersom det er lite nedbør. Tørre somrer har det vært mange av det siste 10-året, og det er heller ikke uventa ut fra klimaprognoser. Mye tyder på at det frie fisket utenfor elvemunningen utgjør en betydelig beskatning av laksebestanden i Roksdalsvassdraget. Ut fra de siste års utvikling av bestandene av laks i fylket, har vi foreslått stopp i alt sjøfisket etter laks i perioden 1. mai – 15.

september.

Knut Haugen, sjølaksefisker i Gildeskål: Rapporterer om en veldig god fiskesesong med mye laks av god kvalitet. Viser til en god fiskesesong i Beiarelva dette året, og mener at det vil være riktig å avvente eventuelle nye reguleringer i lys av et endret biologisk grunnlag. Foreslår som alternativ til innkorting av fisketid å stille krav om utsetting av laks over 8 kg.

Oddvar Fagerheim, sjølaksefisker i Leirfjord: Opplyser om at det er mye laks i år. Har drevet laksefiske i sjøen siden slutten av 1960-tallet, og ønsker at dette fiske skal fortsette.

Grete Moen Brekken, Leirfjord: Protesterer mot et eventuelt tiltenkt totalforbud mot fiske etter laks og sjøørret med kilenot i Leirfjorden innenfor Helgelandsbrua. Ønsker en fisketid i ordinær sesong fra 1. juni til 4. august.

Direktoratets vurdering: Det er positivt at det rapporteres om gode fangster i 2015. Direktoratet vurderer likevel at det ikke har kommet ny informasjon som tilsier at direktoratets høringforslag til reguleringene av sjølaksefisket i Nordland bør justeres. Forslagene fra høringen opprettholdes. Gjeldende fisketidsbestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen i Nordland opprettholdes, med unntak av:

 Vefsnfjorden (innenfor en linje fra Sørnesskjeret til Remnes): Åpnes ikke, utvidet sesong 01.09-28.02.  Beiarfjorden (Beiarn kommune og Gildeskål kommune innenfor Sandhornøya): Sesong 15.07-04.08. Ukentlig fisketid er mandag kl. 18 til torsdag kl. 18.  Ranafjorden (innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen): Åpnes ikke.

Troms

Elv — Troms

Spansdalselva (190.7Z): VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget, kun tillatt å fiske sjøørret (01.07-31.08). Direktoratet fjerner markforbud og fredningsdøgn (onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18) i tråd med ønske fra lokal forvaltning og Fylkesmannens vurdering i forkant av høringen. Det har ikke kommet ytterligere innspill om vassdraget i forbindelse med høringen.

Lysbotnvassdraget fiskeforvaltning, Lysbotnvassdraget (194.3Z): Lysbotnvassdraget fiskeforvaltning fremmer følgende forslag om endringer i bestemmelsene for fiske i vassdraget: Laks 15. juni til 15. august, sjøørret 15. juni til 31. august og sjørøye fra 15. juni til 15. august. Forvaltningsorganet foreslår videre sesongkvote med 15 laks per fisker. Fiskeforvaltningen orienterer også om at det skal utarbeides driftsplan for vassdraget. 84

Fylkesmannens vurdering: Laks: VRL har i rapport nr. 7 gitt beskatningsråd 1 for laksebestanden i Lysbotnvassdraget (Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden og det er ikke nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere beskatningen). Vurderingen baserer seg på perioden 2010-2013. I rapport 8b, som også inkluderer år 2014, har VRL gitt følgende råd om beskatning: «forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden og det er ikke nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere beskatningen. Usikkerhet om beskatningsnivå og rapportering gjorde at vi ikke ga tilleggsvurdering «og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet». På basis av dette tilrår vi at fisketidsbestemmelsene for laks videreføres. Sjøørret: Forslaget fra fiskeforvaltningen om utvidet fisketid for sjøørret er ikke begrunnet i ny bestandskunnskap. Det har vært gjennomført drivtellinger i Lysbotnvassdraget, fra Lysvatnet til Sjøvatnet, og i 2012, 2013 og 2014 ble det registrert henholdsvis 46, 25 og 33 sjøørret. I samme periode (2012-2014) har rapport avlivet kg sjøørret i gjennomsnitt vært 218 kg (Figur 3). Av naturlige årsaker er det store områder som ikke er dekt av drivtellingene. Når så liten del av vassdraget er dekket er det vanskelig å bruke gytefisktellingene direkte til å beregne beskatning. På basis av denne usikkerheten er det utfordrende for oss å anbefale utvidelse av fisketiden for sjøørret. Dersom fisketidsbestemmelsene for laks ikke endres, tilrår vi at bestemmelsene for fiske etter sjøørret videreføres. Sjørøye: Det foreligger ikke noe informasjon om sjørøye fra gytefisktellingene, og vurderingene må derfor baseres på rapportert fangsttall. Det er store svingninger i rapportert avlivet fangst av sjørøye, og siden 2010 er trenden negativ i kg fanget sjørøye. I 2014 er det rapportert avlivet 169 kg sjørøye mot 380 kg i 2010. Noen få prosent har vært gjenutsatt. Av føre-var hensyn tilrår vi at gjeldende fisketidsbestemmelser for fiske etter sjørøye videreføres.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 1. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og viderefører gjeldende reguleringer.

Finnsæter- og Bønes grunneierforening, Finnsætervassdraget (195.52Z): Grunneierforeningen skriver innledningsvis at de ikke har sendt endringsforslag ifm fiskereguleringene fordi bestandssituasjonen har vært ukjent. Foreningen har imidlertid gjennomført videoovervåkning av fiskebestanden i sommer, og på grunnlag av ny bestandskunnskap fremmer de forslag til nye fiskereguleringer i elva. Av nye reguleringer foreslår grunneierforeningen fisketid fra 1. juli til 31. august, gjenutsetting av all laks over 2kg/60 cm. I tillegg foreslås det begrensninger i antall tillatte solgte døgnkort. Per 31. august var det registrert 244 laks og 247 sjøørret. Av 244 laks er to klassifisert som oppdrettslaks. Beskatningsprosenten for 2015 er oppgitt til å være 4,5 % og 15,3 % henholdsvis for laks og sjøørret. Videokameraene skal være i drift til slutten av september.

Fylkesmannens vurdering: Ny bestandskunnskap fra videoovervåkning i Finnsætervassdraget illustrerer verdien av å gjennomføre fisketellinger, og gir verdifull informasjon om fiskebestandene. Foreløpige resultater fra videoovervåkningen viser bra innsig av laks til vassdraget i 2015. Med bakgrunn i at strekningen fra utløpet av elva frem til innsjøen bare er i overkant av 1 km, er antallet registrert laks overraskende høyt, spesielt med tanke på at elva er karakterisert som under middels

produktiv for regionen (pers. medd. Øyvind Kanstad-Hansen). Det er ikke fastsatt gytebestandsmål for elva. Fordi grunneierforeningen har velfungerende forvaltning av fisk og fisket, og har god oversikt over bestandssituasjonen med videoregistreringer m.v., og i tillegg har foreslått en rekke begrensinger i fisket samt har lav beskatningsprosent, foreslår vi at fisketiden for laks utvides med to uker i bakkant av sesongen.

Direktoratets vurdering: Det er ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. Grunneierforeningen har god oversikt over bestandssituasjonen i vassdraget, og videotellinger viser god oppgang og svært lave beskatningsrater. Direktoratet utvider fisketiden for laks og sjørøye (gjeldende fisketid laks og røye 01.07-31.07, sjøørret 01.07-31.08, ny fisketid alle arter 01.07-31.08) og innfører størstemål på 65 cm for laks i tråd med forslag fra lokal forvaltning.

Skøelv grunneierlag, Skøelva (193.Z): Grunneierlaget foreslår fisketid fra 1. juli til 31. august, og ønsker ikke fiskestart fra 15.juni i de to nederste sonene i elva (som tidligere foreslått av lokal forvaltning, Fylkesmannens merknad). Laget foreslår også utfasing av ukentlig døgnfredning samt at det tillates å fiske med sluk, makk og flue i hele sesongen i elva. Forvaltningen vil beholde gjenutsetting av all laks over 90 cm, men foreslår en justering av kvoter: 1. Totalkvote for laks mellom under 70 cm: 80 stk 2. Totalkvote for laks mellom 70 og 90 cm: 40 stk 3. Tilleggskvoter: dersom svært god oppgang: 16 smålaks og 6 mellomlaks 4. Personlig årskvote: 12 laks (øvrige detaljer rundt kvotene tas med i det lokale regelverket) I følge foreløpige tall fra grunneierlaget er gytebestandsmåloppnåelsen 150 % for de øvre delene av vassdraget som utgjør 80 % av produksjonsarealet. Forslaget fra laget er gjort med basis i resultater fra videoovervåkning.

Fylkesmannens vurdering: Vassdraget har i alle år siden 2010 oppnådd gytebestandsmålet med svært god margin, og har oppnådd forvaltningsmålet. I perioden 2010-2014 er måloppnåelsen beregnet til henholdsvis 138-152 %, 171-177 %, 185-191 %, 189-220 % og 209-243 %. Dersom innsiget blir som i de senere år, og vi legger til grunn det foreslåtte kvoteopplegget, vil vassdraget oppnå gytebestandsmålet i 2016 med god margin. Fordi vassdraget har oppnådd forvaltningsmålet, det er foreslått totalkvoter, samt at vassdraget har midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak, stiller vi oss positiv til å fjerne gjeldende døgnfredning i vassdraget. Skøelva er godt organisert, har velfungerende forvaltning av fisk og fisket, og har god oversikt over bestandssituasjonen med videoregistreringer m.v. I tillegg har grunneierlaget et «sikkerhetsnett» i form av pålagt midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak som gjør det mulig å tilpasse beskatning opp mot innsiget av villaks slik at negativt avvik av gytebestandsmåloppnåelse minimeres. Vi foreslår at en rekke av detaljene om kvoter kan gjøres som lokal regulering, men at rammene for totalkvoter og personlig kvoter fastsettes i sentral forskrift.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 1. Gjeldende fisketider: Laks: 01.07–31.07, Sjøørret: 01.07–15.08, sjørøye: 01.07–31.07 (Døgnkvote: 1 laks. Det er ikke åpnet for fiske fra søndag kl. 18 til mandag kl. 18. Det er ikke tillatt å bruke mark som agn etter 31.07. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Nedenfor fisketrappa er fiske etter laks tillatt til og med 15. august og fiske etter sjøørret til og med 31. august). Direktoratet legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og justerer reguleringene som foreslått av lokal forvaltning (fisketid laks, sjøørret og sjørøye 01.07 – 31.08. Sesongkvote per fisker 12 laks. Totalkvote for vassdraget 80 laks under 70 cm og 40 laks 70-90 cm. Laks over 90 cm er fredet. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak).

A/L Lakselva, Laukhelle-Lakselva (194.Z): Andelslaget foreslår fisketid for laks fra 15.juni til 31. juli med justert årskvote per fisker på 1 hannlaks over 4 kg og dagskvote på 2 laks inntil 4 kg/77cm. Begrunnelsen for å utvide fisketiden for laks er med blant annet klimatiske forhold som tilsier at beskatningen ikke vil øke i nevneverdig grad selv om fisketiden utvides. Laget viser også til råd fra VRL om at fisket bør reguleres slik at andel laks som gjenutsettes blir jevnere mellom de ulike størrelsesklassene. Det er på basis av dette at laget foreslår å endre kvoteregimet som foreslått over. Etter bestilling fra andelslaget har skandinavisk naturovervåkning gjennomført vurdering av høringsforslaget som berører laks hvor det står at: «Ut fra det vi vet om bestanden de siste 6 årene vil en slik beskatning trolig ikke føre til at gytebestanden blir lavere enn det den har vært på det laveste de siste 6 årene. Siden smoltutvandringen er relativt konstant i samme periode, ser Skandinavisk naturovervåking (SNA) ikke at de foreslåtte beskatningsreglene fra AL Lakselva vil føre til overbeskatning». Av samme notat går det også fram at gytebestandsmålet for elva de siste syv årene trolig har vært oppnådd med basis i overvåkningstall fra vassdraget.

Fylkesmannens vurdering: Laks: Vi mener det er positivt at andelslaget har bestilt en vurdering av forslaget, imidlertid savner vi en vurdering som kvantifiserer og viser estimert effekt av det nye forslaget av fiskereguleringene gitt dagens sjøoverlevelse. Laukhelle-Lakselva har god oversikt over innsig av laks, utvandring av smolt, sjøoverlevelse samt fangstuttak. Datamaterialet gir gode muligheter for å estimere effektene av forslagene. Fordi vi ikke har tilstrekkelig datamateriale som gir oss mulighet til å beregne effekten av tiltakene, har vi ikke anledning å komme med en anbefaling. Sjørøye: I direktoratets høringsnotat med høringsforslag går det ikke frem om fiske etter sjørøye skal åpnes i Laukhelle-Lakselva. Vi viser til andelslagets forslag om åpning av fiske samt Fylkesmannens vurdering av forslag datert 27. mars 2015, hvor vi anbefaler at vassdraget får endringsforslaget forskriftsfestet.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 2. Gjeldende bestemmelser Laks: 01.07–31.07 sjøørret: 01.07–31.08 (Tilbakesetting av all laks > 3 kg/70 cm. For mindre laks: Døgnkvote på 2 laks. Nedenfor Stengholla, samt i Høglivatnet (Trollbuvatnet), Sørlivatnet (Allmenningsvatnet), Store Svanvatn og Lille Svanvatn minimum 200 m fra inn og utløpselv kan det fiskes etter sjøørret til og med 14.09. Det er ikke tillatt å bruke mark som agn, unntatt i Store og Lille Svanvatn

minimum 100 m fra inn- og utløpselv). Vi viser til at vassdraget er godt organisert og har god kontroll på oppgangen av fisk. Bestandssituasjonen har bedret seg vesentlig de siste 4 årene, og vi innfører justeringer som foreslått av lokal forvaltning (L: 15.06–31.07, Ø: 01.06–31.08, R: 01.07–20.08. Tilbakesetting av all vill hunnlaks >80 cm. For mindre laks: Døgnkvote 2 laks per fisker. Totalkvote 200 sjørøye for hele vassdraget. Nedenfor Stengholla, samt i Høglivatnet (Trollbuvatnet), Sørlivatnet (Allmenningsvatnet), Store Svanvatn og Lille Svanvatn minimum 200 m fra inn og utløpselv kan det fiskes etter sjøørret til og med 14.09).

Tranøybotn & Omegn JFF, Tennelvvassdraget (194.5Z): Tranøybotn & omegn JFF som også forvalter Tennelvvassdraget, foreslår fisketid for laks fra 1. juli til 31. august, totalkvote på 5 laks samt døgnkvote på 1 laks under 3 kg. Foreningen skriver at det observeres bra med fisk i vannet. Foreningen foreslår også at sjørøye blir fredet.

Fylkesmannens vurdering: VRL har i rapport nr. 7 gitt beskatningsråd 4 for laksebestanden i Tennelvvassdraget, og vurderingen baserer seg på perioden 2010-2013. I rapport 8b, som også inkluderer år 2014, har VRL gitt følgende råd om beskatning: «det er sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden og beskatningen bør reduseres betydelig for å sikre oppnåelse av gytebestandsmålet. Avviket fra måloppnåelse var imidlertid ikke så stort. Rådet er basert på årene 2012 og 2013. Det er moderat fare for at innsiget blir redusert som følge av at smoltproduksjonen er redusert på grunn av lav rekruttering». Fordi det er så lave fangster og stor usikkerhet om beskatningsnivå i 2014 har VRL ikke gjort vurdering av gytebestandsmåloppnåelse for 2014. Vi foreslår å opprettholde nåværende sesonglengde for fiske etter laks. Vi har ingen motforestillinger for at det ikke åpnes for fiske etter sjørøye jf. foreningens ønske.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 1. Gjeldende bestemmelser L: 01.07–31.07, Ø: 01.07– 31.08, R: 01.07–31.07 (Døgnkvote: 1 laks. Ikke åpnet for fiske fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Det er ikke tillatt å bruke mark som agn etter 31.07. Fredningsone: Hele vassdraget med unntak av Tennvatnet minimum 50 m fra Tennelva og Stengselselva). Vi legger fylkesmannens vurdering til grunn og opprettholder gjeldene regulering, med unntak av at markforbudet oppheves, samt at det i tråd med lokalt forslag ikke åpnes for fiske etter sjørøye.

Tranøybotn & Omegn JFF, Åndervassdraget (194.6Z): Foreningen foreslår å utvide fisketiden for laks og sjøørret fra 1. juli til 31. august, og at det fastsettes følgende kvote for laks: Totalkvote: 80 laks under 3 kg, døgnkvote: 2 laks per fisker og maks 10 laks per fisker per år. I tillegg foreslår foreningen å utvide fisketiden for sjøørret fra 1. juli til 31. august, samt å ikke åpne for fiske etter sjørøye. Foreningen orienterer at i år har det vært installert videoutstyr for å overvåke innsiget av fisk og viser til telleresultater fra 2015. På basis av videoovervåkning kan beskatning av bestandene tilpasses opp mot fiskeinnsiget. Videre skriver foreningen at beskatningsprosenten for laks i år er 12 %, og at det bør være grunnlag for å høste av overskuddet. Av innspillet går det også frem at Ånderelva er godt organisert. Tranøybotn & Omegn JFF mener at det fastsatte gytebestandsmålet er satt feil.

Fylkesmannens vurdering: Laks: VRL har i rapport nr. 7 gitt beskatningsråd 4 for laksebestanden i Åndervassdraget, og vurderingen baserer seg på perioden 2010-2013. I rapport 8b, som også inkluderer år 2014, har VRL gitt følgende råd om beskatning: «det er sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden og beskatningen bør reduseres betydelig for å sikre oppnåelse av gytebestandsmålet. Beskatningen er imidlertid allerede svært lav. Rådet er basert på perioden 2012-2014. Det er stor fare for redusert innsig som følge av at smoltproduksjonen er redusert på grunn av lav rekruttering, men måloppnåelsen tilsier uansett et strengt råd (råd 3)». På grunnlag av registrert innsig av ulike størrelsesgrupper av laks per 24. august i fisketrappa, foreløpig oppgitt beskatningsprosent, kjønnsfordeling innad størrelsesgruppene (basert på drivtellinger), og gjennomsnittsvekt for rapportert fangst av små-, mellom- og storlaks, er beregnet gytebestandsmåloppnåelse for Ånderelva 88 %. Vi gjør oppmerksom på at det dette kun er foreløpige beregninger og det er ikke tatt hensyn til laks som står på nedsiden av fisketrappa. Laget foreslår en totalkvote på 80 laks og blant annet døgnkvote på 2 laks per fisker og 10 laks per fisker per år. Rapportert avlivet laks for perioden 2004 til 2014 er i gjennomsnitt 33 laks. De foreslåtte kvotene vil ikke redusere uttaket av laks. Ånderelva har god organisering, fangstrapporteringen vurderes som god, og foreningen har nå bra oversikt over innsig og beskatning. Dersom den positive bestandsutviklingen fortsetter, bør det i fremtiden ligge til rette for at Ånderelva får utvidet fisketid og justert bestemmelsene som regulerer kvotene. Sjøørret: Foreløpige tall fra videoovervåkning per 24. august viser 62 registrerte sjøørret. Basert på drivtellinger i 2012, 2013 og 2014 ble det registrert henholdsvis 54, 52 og 94 sjøørret. I samme periode er det rapportert avlivet 3, 16 og 33 sjøørret (Figur 1). Vi mener det ikke er grunnlag for å utvide fiskesesongen for sjøørret, og gjeldende reguleringsbestemmelser bør inntil videre videreføres. Sjørøye: Fylkesmannen har ingen motforestillinger for at det ikke åpnes for fiske etter sjørøye jf. foreningens ønske.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 3. Gjeldende bestemmelser L: 01.07–31.07, Ø: 01.07– 31.08, R: 01.07–31.07 (Døgnkvote: 1 laks. Ikke åpnet for fiske fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Det er ikke tillatt å bruke mark som agn etter 31.07). Det er allerede svært lav beskatning og kort fisketid i vassdraget. Selv om det har vært en positiv bestandsutvikling i vassdraget de senere år vurderer direktoratet at det er for tidlig å utvide fisketid og kvoter for laks og viser i den forbindelse til fylkesmannens vurdering. Markforbudet fjernes, og det åpnes ikke for fiske etter sjørøye i tråd med lokalt forslag. Øvrige gjeldende bestemmelser videreføres.

Målselvvassdraget (196.Z): I forkant av høringen ble det foreslått av lokal forvaltning å utvide sonen hvor fiske etter for sjøørret er tillatt frem til 14. september. Fylkesmannen støttet dette, og direktoratet foreslo i høringen å innføre disse endringene (Gjeldende sone: Nedenfor grensen Brandskogsand/Messelt. Ny sone: Fra utløpet (munningen) og opp til samløpet mellom Barduelva og Målselva. Det kom ingen ytterligere uttalelser om vassdraget i høringen, og direktoratets forslag

opprettholdes.

Rossfjordvassdraget (196.2Z): I forkant av høringen foreslo lokal forvaltning fisketid for laks 15.06-15.08, fisketid for sjøørret 15.06-31.08 (frem til 14.09 i Rossfjordvannet og tidevannselva) og fisketid for sjørøye 15.06-15.08. Vassdraget har beskatningsråd 1. Direktoratet foreslo i høringen å forskyve fiskesesongen for laks og sjørøye samt å utvide sesongen for sjøørret med to uker. Gjeldende bestemmelser: L: 01.07–15.08, Ø: 01.07–31.08, R: 01.07–15.08. Døgnkvote: 1 laks. Ikke åpnet for fiske fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Det er ikke tillatt å bruke mark som agn etter 15.8. Fra sjøen til og med Rossfjordvatnet minimum 200 m fra Lakselva og Tårnelva kan det fiskes etter sjøørret til og med 14.09 (her der det tillatt å bruke mark som agn etter 15.08). Nye bestemmelser: L: 15.06–01.08, Ø: 15.06–31.08, R: 15.06–01.08. Døgnkvote: 1 laks. Ikke åpnet for fiske fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Fra sjøen til og med Rossfjordvatnet minimum 200 m fra Lakselva og Tårnelva kan det fiskes etter sjøørret til og med 14.09). Det har ikke kommet ytterligere uttalelser om vassdraget i høringen, og direktoratets forslag opprettholdes.

Marknes/Sørkjosen grunneierlag, Tømmerelva (198.42Z): Grunneierlaget foreslår at fiskesesongen utvides ved at fisket starter fra 15. juni. Begrunnelsen er at elva har tidlig oppgang av fisk, og at bestanden av laks og sjøørret har økt kraftig i de siste årene.

Fylkesmannens vurdering: Laks: Det er ikke fastsatt gytebestandsmål for laksebestanden i Tømmerelva. Utgangspunktet for fiskereguleringene må derfor baseres på en faglig vurdering av størrelse og utvikling i gytebestanden basert på tilgjengelig data. Det foreligger data om rapportert fangst av laks fra 1994 til 2014, imidlertid er fangstene små og varierer mellom 1 og 10 stk laks. Fordi det ikke foreligger andre type undersøkelser som dokumenterer bestandssituasjonen, som for eksempel drivtelling av laks, er det utfordrende for oss å gi en vurdering av bestandssituasjonen. Inntil kunnskap om laksebestanden blir god nok anbefaler vi ikke å utvide fisketiden for laks i vassdraget. Sjøørret: Når det gjelder sjøørret har rapport antall fangst av sjøørret i samme overnevnte periode vært relativt stabil og variert mellom 189 (2013) til 445 (202) med gjennomsnittet på 292 fisk i samme periode. Dersom fisketidsbestemmelsene for laks ikke endres, tilrår vi at fisketidsbestemmelsene for fiske etter sjøørret videreføres.

Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. Gjeldende bestemmelser: L: 01.07–31.07, Ø: 01.07–31.08, R: 01.07–31.07 (Døgnkvote: 1 laks. Ikke åpnet for fiske onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Det er ikke tillatt å bruke mark som agn etter 31.07. Fra sjøen til brua over E6 kan det fiskes sjøørret til og med 14.09 (markfiske tillat i september)). Direktoratet legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og viderefører gjeldene reguleringer, med unntak av å fjerne markforbudet.

Skogsfjordvassdraget (200.6Z): I forkant av høringen kom det lokalt forslag om fisketid for laks og sjøørret 15.06-31.08 med døgnkvote 2 laks hvorav 1 kunne være over 3 kg. Gjeldende bestemmelser: L: 01.07–15.08, Ø: 01.07–31.08, R: 01.07–15.08 (Døgnkvote: 1 laks. Ikke åpnet for fiske fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Det er ikke tillatt å bruke mark som agn etter 15.08). VRL har gitt beskatningsråd 0 for vassdraget. Fylkesmannen mente at en kunne vurdere en forsiktig utvidelse av fisketiden heller enn å øke døgnkvoten. Direktoratet foreslo i høringen følgende bestemmelser: L: 01.07–31.08, Ø: 01.07–31.08, R: 01.07–31.08 (Døgnkvote: 1 laks. Ikke åpnet for fiske fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18). Det er ikke kommet ytterligere uttalelser i forbindelse med høringen, og direktoratets forslag fra høringen opprettholdes.

Oldervikelva (203.1Z): Lokalt ønske i forkant av høringen om å innføre døgnkvote på 1 laks, ikke åpnet for fiske fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18, samt forbud mot markfiske etter 31.08. Fylkesmannen vurderte at forslaget innebar en innstramming i forhold til gjeldende regler, og støttet forslaget. Direktoratet la Fylkesmannens vurdering til grunn i høringen og foreslo å ta inn bestemmelsene foreslått av lokal forvaltning, med unntak av markforbudet. Det har ikke kommet inn ytterligere uttalelser i forbindelse med høringen, og direktoratets forslag fra høringen opprettholdes.

Reisa elvelag, Reisaelva (208.Z): Sjøørret: Reisa elvelag vurderer bestanden av sjøørret som sterk og oppegående og mener at det er forsvarlig samt ønskelig å utvide sesongen for fiske etter sjøørret i sone 1 til 30. september. Gytefiskregistreringer viser at det er lite eller ingen innslag av gytelaks i denne sonen, og legger til at oppdrettslaks ofte blir beskattet i samme område. Sjørøye: Laget viser til årets resultater fra drivtelling i hovedelva der det ble registrert 600 sjørøyer på kjente fiskeplasser, og legger til at de beste sjørøyeområdene som Joselva og Fielbma, ble utelatt fra tellingene som følge av begrenset kapasitet. På grunnlag av resultatene mener elvelaget at bestanden av sjørøye ikke er på slikt nivå hvor arten behøver å bli fredet, og foreslår at gjeldende fisketidsbestemmelser for sjørøye videreføres. Videre går det frem av uttalelsen at de har selvinnførte restriksjoner med strenge kvoter og fisketid fra 10. juli til 10. august, og tilføyer at det er få fiskere som fisker etter sjørøye. Laber fiskeinnsats og kort fiskesesong er bakgrunnen for at rapporterte fangsttall for sjørøye er lav. På basis av dette er det, etter lagets vurdering, ikke riktig å sammenligne dagens rapporterte fangsttall med fangster fra tidligere år, og avslutter med at sjørøyefisket i dag er bærekraftig.

Fylkesmannens vurdering: Sjøørret: Etter forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, er det per i dag tillatt å fiske sjøørret frem til 15. september fra brua ved Bergmo og ned til utløpet. Gytefisktellinger i Reisaelva viser at det står relativt mye gytelaks fra Bergmo bru og ned, men at andelen laks avtar mot sone 1. Vi er derfor positive til å utvide fisketiden for fiske etter sjøørret i sone 1, under forutsetning av at fiske etter sjøørret kun blir tillatt i denne sone. Laksebesstanden i Reisaelva er i tilbakegang, og ved å tillate slikt fiske i sone 1, vil gytelaksen i større grad bli skjermet mot bifangst ved utøvelse av sjøørretfiske, noe vi anser som positivt. Sjørøye: Som følge av selvinnførte reguleringer, kort fisketid og redusert fiskeinnsats i

sjørøyefisket i Reisaelva, er fangststatistikken blitt mindre egnet som indikator for bestandssituasjonen. I slike situasjoner blir telledata desto viktigere. Drivtellinger i Reisaelva indikerer en nedgang i sjørøyebestanden, imidlertid er primærområdene for sjørøye ikke dekt av tellingene. Ut fra foreløpige resultater fra gytefisktellingene i Reisaelva, mener vi det ikke er nødvendig å frede sjørøye i Reisaelva slik direktoratet foreslår. Imidlertid foreslår vi å korte inn sesongen for fiske etter sjørøye med fisketid fra 10. juli til 10. august jf. selvinnførte reguleringer, med forutsetning om at bestandssituasjonen for sjørøye overvåkes nøye fremover.

Direktoratets vurdering: Gjeldende bestemmelser: L: 15.06–31.08, Ø: 15.06–31.08, R: 15.06– 31.08 (Ø: Nedenfor brua med ved Bergmo kan det fiskes etter sjøørret til og med 14.09. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak). Direktoratet mener at det ikke er grunnlag for å utvide fisketiden for sjøørret i vassdraget, jf. retningslinjene for regulering av fiske etter anadrome laksefisk. For sjørøye legges Fylkesmannens vurdering til grunn, øvrige reguleringer foreslått i høringen opprettholdes. Direktoratet innfører følgende bestemmelser: L: 15.06–31.08, Ø: 15.06– 31.08, R: 10.07–10.08 (Nedenfor brua med ved Bergmo kan det fiskes etter sjøørret til og med 14.09. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak).

Sjø — Troms

Reisa elvelag, Lyngen/Reisafjorden: Laget orienterer om at gytebestandsmåloppnåelsen for 2015 ikke ser ut til å bli oppnådd, og foreløpige beregninger viser 70-75 % gytebestandsmåloppnåelse. Som følge av dette og svak måloppnåelse de foregående år har elvelaget vedtatt å innskrenke fisketiden for neste fiskesesong med to uker. Laget ser for seg at fisket starter tidligst 1. juli, men orienterer at det også kan være aktuelt med senere fiskestart. Laget viser til tidligere resultater fra Kolarctic Salmon der det går fram at Reisalaksen er utsatt for beskatning i sjølaksefisket i regionen fra Nordland til Varanger i nord, og viser til sannsynlig innvandringsrute for Reisalaks i en kartskisse. Selv om yngeltettheten er rekordhøy (>45 yngel per 100m2), og beskatningen i elv er minimal, nærmer bestanden seg et nivå som ikke er bærekraftig på sikt. På basis av dette ber Reisa elvelag om at sjølaksefisket i regionen begrenses i forkant av sesongen.

Nordre Nordland og Troms Grunneier og Sjølaksefiskarlag (NNTGS): Laget foreslår at fiske i sjø etter laks i Troms bør starte 15. juni, og at områdene fra Stonglandseidet til Rødberg åpnes for fiske. NNTGS mener også at gjenutsetting av hunnlaks og tidligere avslutning av fiskesesongen er tiltak som også kan innføres i sjølaksefisket. Laget mener videre at det i dag er for stor forskjellsbehandling mellom rettighetshavere i sjø og elv og etterlyser mer likebehandling mellom disse områdene. Fordi det enkelte plasser er foreslått kun to dagers fisketid, og at gjeldende fisketid er kort, er laget bekymret for fremtiden for sjølaksefiskere. NNTGS viser til at nyere forskning ikke støtter behovet for at det er nødvendig med ytterligere innstramning i sjølaksefisket for å oppnå forvaltningsmålene i elvene. Laget melder også om at det er mye laks i sjøen, og er ellers uenig med uttalelsen fra Fylkesmannen i Troms og Direktoratets vurdering av fiskereguleringene.

Fylkesmannens vurdering: Grunneier og fiskarlaget foreslår at fiske etter laks i sjøen i Troms bør starte 15. juni. Imidlertid er bestandssituasjonen for mange av vassdragene i denne regionen som beskattes i fisket dårlig. Fiskereguleringene i sjøen er differensiert med sikte på å tillate et større sjølaksefiske i regioner der høstingsgrunnlaget tillater det. Vi viser for øvrig til rapport nr. 7 fra VRL der Vitenskapsrådet har gitt beskatningsråd 1 i Malangsfjorden.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 2 for Reisafjorden og Lyngenfjorden, mens Kvænangen har fått beskatningsråd 1. Direktoratet legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og opprettholder forslaget fra høringen. I høringen foreslo direktoratet å avslutte sjølaksefisket en uke tidligere i denne regionen, med unntak av Kvænangen hvor det ble foreslått å videreføre gjeldende bestemmelser. Forslaget for denne sjøregionen ble begrunnet med den negative bestandsutviklingen i Reisaelva, som er et nasjonalt laksevassdrag.

Gjeldende bestemmelser videreføres, med unntak av:

Nord-Troms (kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord): Gjeldende bestemmelser: Kilenot: Ordinær sesong 05.07–31.07, utvidet sesong: 05.09– 28.02. Ukentlig fisketid er mandag kl. 18 – torsdag kl. 18. Nye bestemmelser: Kilenot: Ordinær sesong 05.07–25.07, utvidet sesong: 05.09–28.02. Ukentlig fisketid er mandag kl. 18 – torsdag kl. 18. Unntak: Kvænangen kommune: Ordinær sesong 05.07–31.07, utvidet sesong: 05.09–28.02. Ukentlig fisketid er mandag kl. 18 – torsdag kl. 18.

Finnmark:

Generelle uttalelser — Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark: Behovet for å regulere: Anadrom laksefisk er utsatt for et omfattende og komplisert menneskeskapt trusselbilde som det er nødvendig å ta hensyn til når reguleringen av fiske blir vurdert i forhold til bestemmelsene i § 10 i naturmangfoldloven. Direktoratet kjenner dette godt. Likevel minner vi om at det eksempelvis var rundt 40 % oppdrettsfisk i Kolarctic prosjektet sine fangster i Nordland, 22 % i Troms og 10 % i Finnmark. Dette er ikke omtalt i høringsforslaget og ikke en del av kunnskapsgrunnlaget for reguleringen. Når fisket pågår i elv og sjø har det betydning for i hvilken grad man beskatter vill fisk og rømt fisk. Vi etterlyser denne 94

bakgrunnskunnskapen i høringsgrunnlaget. Det er ikke kjent hva effekten på vill laks blir i fremtiden, men det er sikkert at genetisk integritet hos vill laks vil bli endret om gener fra oppdrett fortsetter å påvirke i slikt omfang. Genetisk integritet er ikke kjent hos laksen i fylket, men i Vestre Jakobselv er gener fra oppdrett så utbredt at andelen vill laks vil være svært liten om få tiår. Andelen fanget oppdrettslaks i elver og i sjølaksefisket bør inngå i de ordinære overvåkningsprogrammene for laksefisket. Vi mener at det er et generelt behov for å regulere fisket på laks av hensyn til gener fra oppdrett. Det er velkjent at lakselus generert i oppdrett kan redusere antall anadrom laksefisk. Vi mener at det også må tas hensyn til lakselus når reguleringene blir bestemt. Reguleringen må også ta hensyn til kraftproduksjon i vassdrag, uttak av drikkevann, bifangst i saltvannsfiske, tjuvfiske og saltvannsfiske som beskatter næringen til laks fordi dette er trusler som har effekt i bestandene. Derfor er det nødvendig å kunne møte alle disse truslene når reguleringen blir bestemt. Reguleringsforslag bør vurdere i hvilken grad de får betydning for fangsten av vill laks og rømt laks som oppgitt totalfangst omfatter. Fylkesmannes anbefaling til regulering: Vi ber om at reguleringen i tillegg til den forskningsbaserte kunnskapen, som blant annet fremkommer i resultatene fra Kolartic Salmon prosjektet, også bygger på den erfaringsbaserte kunnskapen som uttrykkes i høringsuttalelsene. Det er fredningssoner i alle elvene hvor fisket etter laks er åpnet. Fredningssonene møter truslene på en god måte og virker i forhold til alle årsaker til behov for å regulere, også for sjørøye og sjøørret. Fredningssonene er store eller omfatter flere gode fiskeplasser i den enkelte elv. Vi mener at eksisterende fredningssoner i elvene dekker behovet for reguleringen i lakse- og sjøørretfiske i fylket. Det virker som bestandene av sjørøye trenger strengere regulering enn det fredningssonene gir. Fylkesmannen anbefaler at eksisterende fredningssoner blir videreført, med unntak av endringer i Kongsfjordelva og Risfjordvassdraget, som endres i tråd med høringen. I Børselv foreslår vi at ordet Skiltkulpen, i forskriftenes Spesielle bestemmelser, erstattes med ordet Rakkasjohka, fordi Fylkesmannen har utvidet den anadrome strekningen i elva med ca. 10 km. Lengden på fredningssonen blir den samme som før. Fylkesmannen anbefaler at fisketiden for sjørøye blir fra 1. juli til 15. august dersom minstemålet på 30 cm blir beholdt. Dersom minstemålet økes til 35 cm kan fisketiden for sjørøye vare til 31. august. Ellers anbefaler vi at det som blir foreslått i høringen blir gjennomført.

Elv — Finnmark

Lakseelvene i Finnmark: Mener at fredningssoner i vassdragene er et positivt tiltak, som har hatt stor betydning i enkelte elver. De mener at fredningssoner i utilgjengelige deler av elver kan være uheldig fordi de øker mulighet for ulovlig fiske. Derfor mener de at søknader om opphevelse eller reduksjon av fredningssoner må vurderes en gang til.

Finnmarkseiendommen (Fefo), om Finnmarkseiendommens anadrome laksevassdrag: Uttalelsen er gitt for sjøen og mer enn 50 vassdrag. Overordnet mener FeFo at en kunnskapsbasert forvaltning står helt sentralt i å sikre langsiktig bærekraft innen forvaltningen av våre anadrome 95

fiskearter. Videre må rammeverket for høsting ta utgangspunkt i ressursen og rettigheter i henhold til Finnmarksloven, og reguleringer av høstingsmengde må fordeles mellom fiske etter laks i sjøen og fiske etter laks i elv. Det er viktig at rammebetingelsene for både sjølaksefiske og fiske i elv ivaretas på en slik måte at begge aktivitetene kan videreføres og bestå i framtiden. I høringsnotatet sies det ingen ting om bifangst av laks i kommersielle fiskerier, og Norge gjør så vidt FeFo kjenner til ingen ting for å undersøke dette. FeFo er bekymret for utviklingen i Europas viktigste vassdrag for atlantisk laks, Tanavassdraget og etterlyser at myndighetene gjør nødvendige, konkrete grep for å rette opp dette. I Sør-Varanger foreslår direktoratet å redusere fisketiden i Karpelva og Munkelva med fire uker og i Klokkerelva med seks uker. Vår forpakter har allerede innført kortere fisketid. Endringen vil kun ha betydning i Klokkerelva som får innkortet laksesesongen med 10 dager. For sjøørret vil det derimot bety en betydelig reduksjon i fisketid. I Storelva på Kunes foreslår direktoratet å utsette starten av laksefiske med to uker til den 15. Dette er allerede innført av vår forpakter. I Russelva foreslås det å frede sjørøye i Ravduljohka noe som er foreslått av vår forpakter. I Kongsfjordelva foreslås det å endre noe på fredningssonene etter forslag fra vår forpakter. I de øvrige vassdragene går endringene ut på å tillate fiske etter sjørøye. Noe som også er foreslått av våre forpaktere. Det er mer usikkerhet knyttet til sjørøye- og sjøørretbestandene. FeFo mener at direktoratet bør ha større fokus på disse. Vi har gjennomført noen undersøkelser på sjørøye og stort sett har vi blitt positivt overrasket. På sjøørret derimot vet vi svært lite. Noen av landets beste sjøørretfiskerier finnes i Tana- og Altaelva, samtidig som det er et beskjedent sjøørretfiske i omkringliggende vassdrag. Dette ønsker vi å ha et større fokus på. I Sør-Varanger viser beregninger at begrensning i sjølaksefiske vil spare et betydelig antall laks, men vi stiller spørsmålstegn ved at det er kun sjølaksefiske som skal bære ansvaret for reduksjon av beskatningen i Neidenelva og Grense Jakobselv. FeFo mener at eventuell reduksjon i beskatning må fordeles mellom de ulike brukergruppene. Fiske i Grense-Jakobselv reguleres av to forskrifter som ikke revideres i denne runden. FeFo har jobbet med endring av disse forskriftene siden 2005, og benytter anledningen til å be Miljødirektoratet om å gjennomføre revisjon og modernisere reguleringene av fisket i Grense-Jakobselv. Når det gjelder fisketider og reguleringer i de enkelte vassdragene så registrerer FeFo at direktoratet i flere vassdrag går imot den lokale forvaltningens forslag til utvidet fiske selv om fylkesmannen støtter en slik utvidelse. De lokale forvalterne sitter på langt mer informasjon om bestandene enn direktoratet og FeFo sine forpaktere har beviselig vist seg som kompetente forvaltere. FeFos forpaktere og FeFo har et nært og godt samarbeid med fylkesmannen i Finnmark og dette bidrar til en lokal og god forvaltning. Det er også i et slikt perspektiv vi støtter fylkesmannens forslag om å øke minstemålet på sjørøye til 35 cm. FeFo ber derfor direktoratet om å i større grad følge fylkesmannens tilrådinger og lokale forpakteres innspill slik at man nærmer seg en mer lokal forvaltning. Dette vil også slik FeFo ser det, være i tråd med naturmangfoldslovens §8 om bruk av både vitenskapelig kunnskapsgrunnlag og tradisjonskunnskap ved offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet.

Vassdalsvassdraget (211.5Z): I forkant av høringen kom det lokalt ønske om fisketid sjøørret og sjørøye 01.07-31.08 med fredningssone Vassdalselva fra sjøen til Vassdalsvatnet. Fylkesmannen støttet forslaget, men foreslo fisketid 01.07-15.08 om minstemålet på sjørøye ikke økes til 35 cm. Direktoratet har ikke foreslått å øke minstemålet i høringen, og har derfor lagt Fylkesmannens vurdering til grunn for endringene i fisketidsbestemmelsene (Gjeldende bestemmelser: Fisketid sjørøye 01.07-31.07. Nye bestemmelser: Fisketid sjøørret og sjørøye 01.07-15.08 Fredningssone i Vassdalselva fra sjøen til vassdalsvatnet). Det har ikke kommet ytterligere uttalelser i forbindelse med høringen, og direktoratets forslag opprettholdes.

Sør-Tverrfjordelva (211.32Z): Lokalt forslag i forkant av høringen om fisketid for sjørøye 01.07- 31.08. Fylkesmannen støttet forslaget, men foreslo fisketid 01.07-15.08 om minstemålet på sjørøye ikke økes til 35 cm. Direktoratet foreslo å endre bestemmelsene i tråd med lokalt forslag (Gjeldende bestemmelser: Fisketid sjøørret 01.06-14.09. Nye bestemmelser: Fisketid sjøørret 01.06-14.09, fisketid sjørøye 01.07-31.08, Fredningssone: Hele elva mellom Storvatn og Lille Rundvatn). Det har ikke kommet ytterligere uttalelser i forbindelse med høringen, og direktoratets forslag opprettholdes.

Revsbotn Distrikts Lakseforening, om Russelv (218.Z): Foreningen ønsker å fjerne øvre fredningssone i Russelv, begrunnet med at et begrenset fiske vil fungere preventivt på tjuvfiske.

Direktoratets vurdering: Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og opprettholder gjeldende fredningssoner i Russelv. For øvrig kom det inn lokalt forslag i forkant av høringen om innføre en fredningssone for sjørøye i Ravdyljokka, som ble lagt til grunn og foreslått av direktoratet i høringen. Denne fredningssonen for sjørøye innføres.

Lakselv Grunneierforening, om Lakselva (224.Z): Foreningen støtter uttalelsen til Lakseelvene i Finnmark. De er positiv til at fisket etter sjørøye muligens blir åpnet i Lakselva, men vil bruke data fra tellinger for å avgjøre om de vil åpne fisket.

Direktoratets vurdering: Direktoratets endringsforslag fra høringen opprettholdes. Gjeldende bestemmelser: L: 01.06–31.08, Ø: 01.06–15.09, Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Nye bestemmelser: L: 01.06–31.08, Ø: 01.06–15.09, R: 01.07–31.07, Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

Børselv jeger og fiskerforening, om Børselva (225.Z): Foreningen mener at nedre grense for fredningssonen oppe i Børselva bør flyttes lenger oppover fordi anadrom grense har blitt flyttet ca. 10 km oppover elva etter at fredningssonen ble bestemt. De ønsker at fiske på sjørøye blir åpnet.

Direktoratets vurdering: Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og endrer fredningssonen i Børselva i tråd med lokalt forslag (nedre grense i øverste fredningssone flyttes fra Skiltkulpen til Rakkasjohka). Det åpnes for fiske etter sjørøye i perioden 01.07-15.08 i tråd med lokalt forslag og Fylkesmannens vurdering.

Lille Porsangerelva (227.5Z): Lokalt ønske i forkant av høringen om fisketid for sjørøye 01.07- 31.08. Direktoratet la Fylkesmannens vurdering og fisketellinger til grunn, og foreslo i høringen å innføre endringer i tråd med lokalt forslag. Gjeldende bestemmelser: L: 01.06–31.08 Ø: 01.07–14.09, fredningssone Moksajohka. Nye bestemmelser: L: 01.06–31.08, Ø: 01.07–14.09, R: 01.07–31.08, fredningssone Moksajohka. Det har ikke kommet ytterligere uttalelser i forbindelse med høringen, og direktoratets forslag fra høringen opprettholdes.

Storelva (228.Z, Lebesby): Lokalt forslag i forkant av høringen om utsatt fiskestart for laks, fjerning av fredningssone samt åpning av fiske etter sjørøye. Direktoratet la Fylkesmannens vurdering og fisketellinger til grunn, og foreslo i høringen å redusere fisketid for laks i forkant av sesongen, samt å åpne for fiske etter sjørøye. Gjeldende bestemmelser: L: 01.06–31.08, Ø: 01.06– 14.09, fredningssoner: Voulnaljohka, Luobbaljohka, og Stuorrajohka fra brua og så langt laks forekommer. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Nye bestemmelser: L: 15.06–31.08, Ø: 01.06–14.09, R: 01.07–31.07, fredningssoner: Voulnaljohka, Luobbaljohka, og Stuorrajohka fra brua og så langt laks forekommer. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Det har ikke kommet ytterligere uttalelser i forbindelse med høringen, og direktoratets forslag opprettholdes.

Gamvik jeger og fiskerforening, om Risfjordelva (231.8Z) og Laggo (233.Z): Mener at fredningssonen i øvre del av Risfjordvassdraget bør erstattes med en fredningssone i Risfjordelva som starter 800 nedenfor Adrianholla og strekker seg 600 meter nedstrøms. I Laggo foreslår de å minske fredningssonen ved å fjerne de to nederste kulpene. Begrunnelsen er bag-limit, forhåndsavtalte tiltak, midtsesongevaluering, at foreningen ikke ser hensikten med fredningssonen og at de stenger elven for fiske ved lav vannstand.

Direktoratets vurdering: Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og endrer fredningssone i Risfjordelva i tråd med lokalt forslag (ny fredningssone: Fra start 800 meter nedstrøms Andrianholla og 600 meter nedstrøms), mens fredningssonen i Laggo opprettholdes.

Berlevåg jeger og fiskerforening, om Stordalselven (235.Z): Foreslår å redusere fredningssonen i Stordalselven begrunnet i voksende laksebestand. Foreningen sier at sjørøyebestanden i vassdraget ikke vil tåle noen form for beskatning. Fredningssonen ble opprettet for å beskytte sjørøya.

Direktoratets vurdering: Det er ikke åpnet for fiske etter sjørøye i vassdraget, og laksebestanden i elva er i vekst. Direktoratet viser til bestandsundersøkelser gjennomført sommer og høst 2015, og innfører endringen i fredningssonen som foreslått av lokal forvaltning (ny fredningssone: fra andre Laksholla og så langt oppover som laks forekommer), samt innfører sesongkvote på 3 laks per fisker.

Kongsfjordelva (236.Z): Lokalt forslag i forkant av høringen om å justere fredningssonene. Fylkesmannen støttet forslaget. Direktoratet viste til beskatningsråd 0 gitt av VRL og

Fylkesmannens vurdering, og foreslo endringer i fredningssonene i tråd med lokalt forslag i høringen. Det har ikke kommet inn ytterligere uttalelser i forbindelse med høringen, og direktoratets forslag fra høringen opprettholdes (nye fredningssoner: Fra merke 120 m nedenfor nedre laksetrapp til merke 150 m ovenfor Fossvatn. Ryggarielva. Fra Gressdammen til nedkanten av kulp ved Steinfossen).

Båtsfjord jeger og fiskerforening, om Syltefjordelva (237.Z): Foreningen mener at fredningssonene i Syltefjordelva bør bli opphevet og erstattet av nye som skal være virksomme fra 10. august.

Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 1. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og opprettholder gjeldende reguleringsregime.

Fellesstyret for Skallelvvassdraget, om Skallelva (239.3Z): Fellesstyret mener at fisketiden for sjørøye bør utvides i Skallelva, begrunnet i at det ser ut til å være mer fisk enn før samt at dette vil bety at det blir bedre oppsyn i områder av vassdraget som det ellers ikke vil være fiskere i.

Direktoratets vurdering: Vi vurderer at det ikke er lagt frem tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne øke beskatningen på sjørøye i vassdraget. Direktoratet opprettholder gjeldende reguleringsregime.

Storelva i Vadsø (240.1Z): Fra og med neste sesong er vassdraget ikke organisert. Direktoratet stenger derfor vassdraget for fiske.

Sør-Varanger jeger og fiskerforening, om Klokkerelv (243.Z): Har i dag fisketid på laks fra 15. juni til 10. august og sjøørret fra 15. juni til 14. september. De vil videreføre fisketidene. direktoratets forslag om reduksjon av fisketid på laks med seks uker gir en faktisk reduksjon på 1 uke. Foreningen ønsker å redusere fredningssonen med mer enn 1,5 km og tillate fiske i Markiselv. Markiselv har aldri vært åpnet for fiske på anadrom fisk. Foreningen sier at det er gjennomført betydelig innkrenkinger i fisket i perioden 2000-2015. Innskrenkningene omfatter redskapsbruken, døgnfredning, døgnkvote på to laks, fredning av laks over 3 kg etter 15. juli og fredning av viktige gytestrekninger og fredning av oppgangshindre og kortere fiskesesongen med 35 døgn. Kortsalget har blitt redusert med redusert uttak som resultat. De mener at laks blir automatisk fredet i utilgjengelige stilleflytende partier av elva. De har telt fisk i 6 km fra land i 2012, 2014 og 2015.

Sør-Varanger jeger og fiskerforening, om Munkelv (244.4Z): De er talt fisk fra båt, land og noe dykking i de fire siste årene. Foreningen vil beholde de restriksjonene som eksisterer også de som

direktoratet foreslår. De foreslår likevel tilpasninger eller endringer av eksisterende fredningssoner, fangstbegrensninger i form av kvote på tre laks i døgnet og 15 i sesongen, utsetting av laks større enn 3 kg etter 15. juli og redskapsbegrensninger.

Direktoratets vurdering: Det har kommet oppdatert beskatningsråd fra VRL (beskatningsråd 1), som tilsier at det ikke er nødvendig med ytterligere reguleringer for å redusere beskatningen. Nåværende reguleringsregime videreføres (L: 01.06–31.08, Ø: 01.06–14.09. Fredningssoner: Fra 100 m oppstrøms Tørrstrykene til 50 m ovenfor Mornvika, fra 200 m nedenfor Øksfossen til 300 m ovenfor Biekanjohka, fra 30 m nedenfor Joprdinkorva oppstrøms til Avlankoski, og fra 200 m nedenfor Tometersfossen til og med Munkefossen. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak). Når det gjelder fredningssonene i vassdraget legges Fylkesmannens vurdering til grunn og dagens bestemmelser videreføres.

Sandnes idrettslag, om Sandneselva (246.1Z): Foreslår at fredningssoner i øvre deler, som utgjør 2/3 av elva, oppheves og erstattes av to nye fredningssoner som utgjør ca. 4,5 km av elva. De foreslår også å frede elva fra 31. august med unntak av elvas nedre deler.

Direktoratets vurdering: Vi legger Fylkesmannens vurdering om å ikke endre fredningssonen til grunn, og viderefører gjeldene bestemmelser.

Sør-Varanger jeger og fiskerforening, om Karpelv (247.3Z): Foreningen har ingen konkrete forslag til endringer. I høringen viste direktoratet til beskatningsrådet gitt av VRL (råd 3), og foreslo å kutte fisketiden med til sammen fire uker. Direktoratets forslag opprettholdes. Nye bestemmelser: L: 15.06–15.08, Ø: 15.06–15.08, R: 01.07–31.07. Fredningssoner: Fra 10 m nedenfor vannstandsmerket og oppstrøms ca. 100 m til Dampbadet, fra Oterbekken til den gamle kraftlinja ved Cierracåkka, fra Vakthytta og oppstrøms til Ellenvann.

Sjø — Finnmark

Finnmark Sjølaksefiskerforening, om sjølaksefiske i Finnmark: Foreningen ser ingen grunn til ytterligere regulering av fiske etter laks i sjøen. Foreningen ønsker at fisketiden blir angitt med ukenummer og at fiske starter i uke 20 og slutter i uke 32 med fiske fra mandag kl. 1800 til fredag kl. 1800. De ser ingen grunn for å ha 5 regioner i fylket og ber om at det innføres lik fisketid i fylket. De ønsker at fisketiden for krokgarn og kilenot skal være lik og at de to fangstredskapene likestilles.

Protect Sápmi, om sjølaksefisket i Finnmark: Protect Sápmi støtter ønsket Finnmark Sjølaksefiskerforening har for fisketid, lik fisketid for kilenot og krokgarn og lik fisketid i Finnmark. Uttalelsen omfatter flere fylker, og er derfor nærmere oppsummert under generelle høringsuttalelser.

100

Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag, om sjølaksefisket i Finnmark: Laget mener at det skal innføres samme fisketid i hele Finnmark slik den var til og med 2007 og at Finnmark blir en region med samme fisketid.

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening, om sjølaksefisket i Finnmark: Foreningen krever fisketid fra 15. mai og til og med 4. august. Lik fisketid i hele Finnmark og at krokgarn og kilenot har samme fisketid og ingen soneinndeling.

Finnmarkseiendommen (Fefo), om sjølaksefisket i Finnmark: Fefo mener at det ikke skal innføres begrensninger i sjølaksefiske i regionene Kyst, Tanafjorden og Indre Varangerfjord uten at det innføres betydelige begrensninger i de to viktigste vassdragene i regionene, Tana og Neiden. FeFo vil her påminne om nyere forskning og resultater gjennom Kolarctic Salmon.

Uten samtidig begrensning av fisketrykket i hele Tanavassdraget fra både garnfiske og stangfiske vil begrensninger i sjølaksefisket ha liten effekt. Når det gjelder begrunnelsen for ønsket om ytterligere innskrenkning av krokgarnfisket så etterlyser FeFo en bedre dokumentasjon på at krokgarnfisket faktisk fører til mer skadet fisk enn kilenotfisket. Kilenot er et dyrere redskap i innkjøp og tyngre å håndtere enn krokgarn, og en utfasing av krokgarnfiske vil slik sett innebære en høyere terskel for å drive med sjølaksefiske. Ytterligere begrensninger må gjøres i de elvene der det er behov.

Lakseelvene i Finnmark, om sjølaksefisket i Finnmark: Lakseelvene i Finnmark har ingen innvendinger mot at fisketiden for sjølaksefiske tilpasses ukenummer, såfremt det ikke utløser flere fiskedøgn. De er positive til regioninndelingen i sjølaksefisket.

Direktoratets vurdering: For regionene Kysten av Finnmark (VRL beskatningsråd 2) og Tanafjorden (VRL beskatningsråd 3) ble det i høringen foreslått redusert fiske i sjøen under forutsetning av at det blir innført vesentlige begrensninger i beskatningen av laks i Tanavassdraget. Det ligger an til at slike begrensninger i vassdraget ikke vil tre i kraft for sesongen 2016. Direktoratet opprettholder likevel forslaget til reguleringer for disse regionene, men med utsatt ikrafttreden til en ny Tana-avtale med Finland er på plass. Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord - kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa): Gjeldende fisketid: Kilenot: Sesong 08.06–21.07. Ukentlig fisketid i perioden 08.06–15.06 mandag kl. 18.00–torsdag kl. 18.00, ukentlig fisketid mandag kl. 18.00– fredag kl. 18.00 i resten av sesongen. Krokgarn: Sesong 08.06–06.07. Ukentlig fisketid mandag kl. 18.00– torsdag kl. 18.00.

101

Ny fisketid: Kilenot: Sesong 08.06–21.07. Ukentlig fisketid i perioden 08.06–15.06 mandag kl. 18.00–torsdag kl. 18.00, ukentlig fisketid mandag kl. 18.00–fredag kl. 18.00 i resten av sesongen. Krokgarn: Sesong 08.06–06.07, ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18 i perioden 08.06–22.06. Ukentlig fisketid mandag kl. 18.00– torsdag kl. 18.00 i resten av sesongen.

Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga)): Gjeldende fisketid: Kilenot: Sesong 01.06–04.08. Ukentlig fisketid i perioden 01.06–15.06 mandag kl. 18.00–torsdag kl. 18.00, ukentlig fisketid mandag kl. 18.00–fredag kl. 18.00 i resten av sesongen. Krokgarn: Sesong 01.06–15.07. Ukentlig fisketid mandag kl. 18.00–torsdag kl. 18.00. Ny fisketid: Kilenot: Sesong 08.06–04.08, ukentlig fisketid mandag kl. 18–torsdag kl. 18 de to første ukene i sesongen, ukentlig fisketid mandag kl. 18.00– fredag kl. 18.00 i resten av sesongen. Krokgarn: Sesong 08.06–15.07, ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18 de to første ukene av sesongen. Ukentlig fisketid mandag kl. 18.00– torsdag kl. 18.00 i resten av sesongen.

I Region Kjøfjord/Bøkfjord og Jarfjorden er det kommet nye beskatningsråd for Munkelv (beskatningsråd 1) og Klokkerelva (beskatningsråd 1). Fjordrådet fra VRL for disse områdene er opprettholdt (råd 3) grunnet bestandssituasjonen i Neidenelva. Direktoratet opprettholder forslaget fra høringen grunnet bestandssituasjonen i Neiden (beskatningsråd 3), som er et nasjonalt laksevassdrag. I Neidenelva er det innført selvpålagte restriksjoner i fisket for å redusere beskatningen. Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmgråfjorden) og Nesseby): Gjeldende fisketid: Kilenot: Sesong 01.06–21.07. Ukentlig fisketid i perioden 01.06–15.06 mandag kl. 18.00–torsdag kl. 18.00, ukentlig fisketid mandag kl. 18.00– fredag kl. 18.00 i resten av sesongen. Krokgarn: Sesong 01.06–01.07. Ukentlig fisketid mandag kl. 18.00–torsdag kl. 18.00. Ny Fisketid: Kilenot: Sesong 01.06–21.07. Ukentlig fisketid i perioden 01.06–15.06 mandag kl. 18.00–torsdag kl. 18.00, ukentlig fisketid mandag kl. 18.00– fredag kl. 18.00 i resten av sesongen.

102

Krokgarn: Sesong 08.06–01.07, ukentlig fisketid mandag kl 18–onsdag kl. 18. Unntak: Karlebotn: Sesong 01.06-01.07. Ukentlig fisketid mandag kl. 18.00–torsdag kl. 18.00.

For øvrige sjøregioner i fylket er det etter direktoratets vurdering ikke kommet ny informasjon som tilsier at forslaget fra høringen bør justeres, og direktoratet opprettholder derfor forslaget fra høringen også i disse regionene (videreføring av gjeldende bestemmelser).

103