Regulering Av Fiske Etter Anadrome Laksefisk I Vassdrag Og Sjø Fra 2016 – Oppsummering Av Høring, Og Direktoratets Vedtatte Endringer
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Notat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 – oppsummering av høring, og direktoratets vedtatte endringer. Innledning Direktoratet sendte den 11.06.2015 forslag til nye reguleringer av fiske etter anadrome laksefisk fra 2016 på høring. Høringsfristen var 04.09.2015, og det kom inn rundt 150 høringsinnspill. Direktoratet har oppsummert høringsinnspillene, og vurdert innkomne forslag til endringer av reguleringsbestemmelsene. Høringsinnspillene og Fylkesmannens vurdering, samt direktoratets kommentarer og beslutning til reguleringsbestemmelsene er sortert etter fylke. Generelle høringsuttalelser som omhandler mer enn et fylke er oppsummert før den fylkesvise gjennomgangen. Retningslinjer for reguleringene, direktoratets høringsbrev og høringsnotat, innkomne høringsuttalelser, fylkesmannens vurderinger og siste rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning er tilgjengelige på direktoratets hjemmesider: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Villaksportalen/Fiskeregler-og-- reguleringer/Reguleringer-for-anadrom-laksefisk-2016/ 1 Innholdsfortegnelse: Generelle høringsuttalelser…………………………………………..………………… 3 Direktoratets vurdering av generelle høringsforslag…………………………. 9 Lokale og regionale høringsuttalelser……………………………………………….. 10 Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark……………………. 10 Elv – Østfold…………………………………………………………………. 11 Elv – Oslo og Akershus…………………………………………………….... 12 Elv – Buskerud……….…………………………………………………….... 14 Elv – Vestfold………………………………………………………………... 14 Elv – Telemark………………………………………………………………. 15 Sjø – Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark………… 16 Aust-Agder og Vest-Agder…………………………………………………………. 17 Elv – Aust-Agder…………………………………………………………...... 18 Elv – Vest-Agder…………………………………………………………….. 20 Sjø – Aust-Agder og Vest-Agder…………………………………...……….. 23 Rogaland…………………………………………………………………………….. 25 Elv – Rogaland………………………………………………………………. 27 Sjø – Rogaland………………………………………………………………. 34 Hordaland…………………………………………………………………………… 38 Elv – Hordaland……..………………………………………………………. 39 Sjø – Hordaland..……………………………………………………………. 40 Sogn og Fjordane…………………………………………………………………… 42 Elv – Sogn og Fjordane…………………………………………………….... 43 Sjø – Sogn og Fjordane……………………………………………………… 45 Møre og Romsdal…………………………………………………………………… 47 Elv – Møre og Romsdal……………………………………………………… 47 Sjø – Møre og Romsdal……………………………………………………… 54 Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag………………………………………………… 55 Elv – Sør-Trøndelag…………………………………………………………. 55 Elv – Nord-Trøndelag………………………………………………………... 63 Sjø – Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag…………………………………….. 69 Nordland……………………………………………………………………………... 75 Elv – Nordland……………………………………………………………….. 78 Sjø – Nordland……………………………………………………………….. 82 Troms………………………………………………………………………………… 84 Elv – Troms…………………………………………………………………... 84 Sjø – Troms…………………………………………………………………... 92 Finnmark…………………………………………………………………………….. 94 Elv – Finnmark……………………………………………………………….. 95 Sjø – Finnmark……………………………………………………………….. 101 2 Generelle uttalelser: Norges vassdrags- og energidirektorat: NVE har ingen kommentarer til de konkrete forslagene fra Miljødirektoratet, men til grunnlaget som benyttes ved fastsetting av fiskereguleringene. Retningslinjene for fiske etter anadrome laksefisk benytter parameteren gytebestandsmål for å uttrykke situasjonen for bestanden. I forbindelse med utarbeidelse av nytt manøvreringsreglement for Åbjøravassdraget, gjorde NVE seg noen nyttige erfaringer. Her har tilstedeværelse av parasitten PKD ført til betydelig død i ungfiskbestanden av laks siden 2002. Det ble derfor satt begrensninger i fiske. Begrensningene førte til at gytebestandsmålet ble oppnådd og det ble skapt et inntrykk av at situasjonen var som ønsket. Realiteten for laksebestanden var imidlertid en annen. Dette førte til at det ble gitt pålegg om slipp av minstevannføring i en kritisk fase av sommeren for å sikre laksebestanden. Denne situasjonen viste at parameteren gytebestandsmål, var kontraproduktivt, ettersom den ikke viste den reelle situasjonen. Ungfiskproduksjonen var betydelig lavere i områder med, enn de uten PKD, og smoltproduksjonen ble av NINA estimert å være redusert med 50-70 % som følge av PKD. Slik NVE ser det, kan Gytebestandsmålet som eneste parameter, pr i dag oppfattes som problematisk. NVE vil derfor anbefale at man benytter en faktor til. Dette kan være en tidsfaktor (statusendring eller gytebestandsmål uten restriksjoner i fiske). NVE kan her bidra med relevant erfaring dersom Miljødirektoratet ønsker det. Sametinget: Sjølaksefiske – Charter 2015. Omforent dokument etter møtet på Sametinget den 1. september 2015. Nedenfornevnte organisasjoner har blitt enig om at følgende hovedprinsipper skal legges til grunn ved fremtidig forvaltning og regulering av sjølaksefisket: Sametinget v/ rådsmedlem Silje Karine Muotka, Bivdi v/Torulf Olsen, Tana og Omegn Sjølaksefiskerforening v/ Bjarne Johansen, Sørvaranger Sjølaksefiskarlag v/ Astrid Daniloff, Norges Kystfiskerlag v/ Arne Pedersen, 9802 Vestre Jakobselv, Finnmark Sjølaksefiskeforening v/Arne Josvald Sabbasen, Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag (NGSL) v/Roald Skredlund, (Norges Fiskarlag v/leder Kjell Ingebrigtsen, hadde ikke anledning til å møte, men har i ettertid godkjent Sjølaksefiske - Charter 2015). Sjølaksefisket har i uminnelige tider vært en sentral del av det materielle grunnlag for næring og kultur i sjøsamiske og øvrige kyst- og fjordområder. Slik skal det også være i fremtiden. Den pågående utraderingen av sjølaksefisket må stanses. Laksefiske i sjø har vært drevet i uminnelige tider og lagt grunnlag for livsopphold og kultur, for derigjennom å ha opparbeidet rettigheter etter alders tids bruk og hevd. Ved reguleringer av fiske etter laks, skal reguleringsbyrden deles likt mellom sjø- og elvefisket. Gjennomsnitt av fangst i perioden 1990 – 2007 mellom sjø og elv er henholdsvis 58 % og 42 %. Disse andelstallene skal legges til grunn ved fremtidig fordeling av oppfisket kvantum laks i sjø og elv. Forvaltningen skal ha som en primær oppgave å tilrettelegge for rekruttering i sjølaksefisket, slik at man gjennom dette kan revitalisere og videreføre kulturen og næringen i kyst- og fjordområdene i Norge. Det innføres fisketid som er i tråd med hovedmålsettingen og som gjør det mulig å utvikle og revitalisere sjølaksefisket som næring og kulturbærer. Ved dokumentasjon, innhenting av fangstdata og kulturbasert viten, skal lokal kunnskap innhentes, brukes og inkorporeres i forvaltningen. Ved overbeskatning må årsaker og faktorer synliggjøres, slik at det 3 fremgår hvem som overbeskatter laksen og hvor dette skjer. Nærings- og Fiskeridepartementet må tillegges forvaltning av fiske etter laks i sjø. Lokal kunnskap og forvaltning skal inkorporeres og synliggjøres i forvaltningen (tiltakene). I forvaltning av laksebestandene skal både sjø- og elvefiskere delta med like rettigheter og plikter. Det innføres samme fisketid i hele landet for kilenot og krokgarn med 4 dagers fiske i perioden fom 15. mai tom 4. august, med like fisketider som i 2007. I Finnmark er Tanavassdraget en av nøklene for forslaget til reguleringene for 2016, også i sjø. Sjølaksefiskerne og garnfiskerne i Tanaelva har vært sterkt regulert og beskåret siden midten av 1970-tallet, av hensyn til bestanden i dette vassdraget. Samtidig har det finske turistfisket i vassdraget utviklet seg meget sterkt og holdt seg på et svært høyt nivå – 30-40 000 fiskedøgn pr. år – uten noen begrensninger på antallet. Eventuelle reguleringer for 2016 skal skje primært i forhold til å redusere det finske turistfisket som til nå har gått helt fri reguleringer av denne typen. De tradisjonelle sjø- og elvelaksefiskerne på norsk side har allerede tatt sin del av reguleringene gjennom de siste førti år. Mattilsynet: Mattilsynet har ingen merknader til høringsforslaget. I forbindelse med Miljødirektoratets forslag om å fjerne spesielle redskapsbegrensninger for enkeltvassdrag ønsker imidlertid Mattilsynet å vise til deres hjemmeside med informasjon om fiskevelferd ved fang og slipp; http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskevelferd/fang_og_slipp/. Havforskningsinstituttet: Fiskereguleringene skal ivareta flere hensyn, hvor det viktigste er bestandenes tilstand og bærekraften i et eventuelt fiske på dem. Det må også tas hensyn til fordeling av fangster mellom ulike fiskerier og sosioøkonomiske hensyn. Forvaltningsregimet for anadrome laksefisk er betydelig utviklet de senere årene, og det vitenskapelige grunnlaget for forvaltningsbeslutningene er styrket gjennom opprettelsen av Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning. Vi ser det også som viktig at lokal kunnskap er med på å legge grunnlaget for beslutningene, og dette synes godt ivaretatt gjennom lokale fiskeforvaltere hos Fylkesmennene med god kontakt inn mot de enkelte vassdragene. Når det gjelder sjøfisket i de nordligste fylkene tror vi fortsatt det er mulig å målrette forvaltningen i enda større grad basert på resultatene som kom fram i prosjektet Kolarctic Salmon. Det vil være mulig å gjennomføre tilsvarende undersøkelser også i andre regioner. Vi vil derfor oppfordre Miljødirektoratet til å fortsette arbeidet med å utvikle forvaltningsregimet både i sjø og elv, og ta i bruk de mulighetene som nye genetiske metoder gir. Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag (NGSL): På generell basis vil NGSL hevde at Miljødirektoratets forslag vil være en fortsettelse av Miljøforvaltningen sin utfasingen av sjølaksefiske i Norge. Kunnskapsgrunnlaget anbefalingene er tuftet på er for vage, og er mer et ønske enn en nødvendig regulering. En større