RAPPOR T Norges Hydrologiske Stasjonsnett

48 RAPPORT 2013 Lars-Evan Pettersson Norges hydrologiske stasjonsnett hydrologiske Norges Leine Ann-Live Øye Elise Trondsen

Norges hydrologiske stasjonsnett

Norges vassdrags- og energidirektorat 2013

Rapport nr. 48 Norges hydrologiske stasjonsnett

Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat

Forfattere: Ann-Live Øye Leine, Elise Trondsen, Lars-Evan Pettersson

Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 70 Forsidefoto: 2.479 Li Bru under flommen mai 2013. Fotograf: Rolf Olstad. ISBN: 978-82-410-0915-0 ISSN: 1501- 2832

Sammendrag: En ny gjennomgang av det norske hydrologiske stasjonsnettet er gjort i 2012/2013, og denne rapporten skal være et arbeidsverktøy for drift og utvikling av det hydrologiske stasjonsnettet frem mot 2020. Rapporten inkluderer alle parametre som NVE måler og henter innspill fra både interne og eksterne brukere.

Emneord: Stasjonsnett, hydrologi

Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO

Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no

Juni 2013 Innhold

Forord ...... 4 Sammendrag ...... 5 1. Bakgrunn ...... 8 2. Mål og omfang ...... 10 3. Norges hydrologiske stasjonsnett og den hydrologiske databasen ...... 11 3.1 Hydrologisk stasjonsnett ...... 11 3.2 Hydrologisk database ...... 13 3.3 Nye visningsverktøy for hydrologiske data ...... 14 3.4 Status per 2013 – korte trekk ...... 14 3.4.1 Oppgraderinger i stasjonsnettet ...... 14 3.4.2 Nedleggelser i stasjonsnettet ...... 14 3.4.3 Budsjettutvikling ...... 15 4. Tilgrensende interne og eksterne prosjekter ...... 16 4.1 Interne prosjekter ...... 16 4.1.1 Stasjonsnett for skredvarsling ...... 16 4.1.2 Stasjoner egnet til overvåking av klimaendringer ...... 16 4.1.3 Utvalg av tilsigsserier til Samkjøringsmodellen ...... 16 4.1.4 Prioriterte målestasjoner for NVEs varslingstjeneste ...... 16 4.1.5 Vannstandsvarsling ...... 17 4.1.6 Totalavrenning til hav...... 17 4.1.7 Avrenningskart og flomberegninger ...... 17 4.2 Eksterne prosjekter ...... 18 4.2.1 NIFS ...... 18 4.2.2 Basisovervåking i henhold til kravene i Vannforskriften ...... 18 5. Eksterne stasjonsnett ...... 19 5.1.1 Jord- og vannovervåking i landbruket – JOVA ...... 19 5.1.2 Regulanter – vannføring ...... 19 5.1.3 Andre eksterne aktører ...... 19 5.1.4 Relevante nordiske stasjonsnett – vannføring...... 19 6. Metode ...... 21 6.1 Bakgrunn for analyseverktøy ...... 21 6.2 Tilrettelegging av data for stasjonsnettanalyse ...... 22 6.2.1 Datakvalitet fra eksisterende stasjoner ...... 22 6.2.2 Samvariasjon mellom stasjonene ...... 22 6.2.3 Databehov for alle områder ...... 23 6.3 Forutsetninger for STN-Analysen ...... 23 6.3.1 Områdetyper ...... 23 6.3.2 Arealklasser ...... 23 6.3.3 Egnede dataserier ...... 24 6.4 Bruk av analyseverktøyet STN-Analyse ...... 25 6.4.1 Bruksområde ...... 26 6.4.2 Videreutvikling av verktøyet ...... 26 7. Gjennomgang av parametergrupper ...... 27 7.1 Vannføring ...... 27 7.1.1 Status ...... 27 7.1.2 Bruksområder ...... 28 7.1.3 Klassifisering ...... 28 7.1.4 Reguleringsgrad ...... 29 7.1.5 Behov ...... 29 7.1.5.1 STN-Analyse ...... 29 7.1.5.2 Resultater fra STN-Analysen ...... 31 7.1.5.3 Innhentet informasjon om brukerbehov ...... 33 7.1.6 Prioriterte nye stasjoner ...... 35 7.1.7 Forbedringer i eksisterende nett ...... 35 7.2 Vanntemperatur og is ...... 35 7.2.1 Status ...... 35 7.2.2 Bruksområder ...... 36 7.2.3 Behov ...... 36 7.2.4 Prioriterte nye stasjoner ...... 37 7.3 Sedimenttransport ...... 37 7.3.1 Status ...... 37 7.3.2 Bruksområder ...... 37 7.3.3 Behov ...... 38 7.3.4 Prioriterte nye stasjoner ...... 38 7.4 Bre ...... 38 7.4.1 Status ...... 38 7.4.2 Bruksområder ...... 38 7.4.3 Behov ...... 39 7.4.4 Prioriterte nye stasjoner ...... 39 7.5 Snø ...... 39 7.5.1 Status ...... 39 7.5.2 Bruksområder ...... 39 7.5.3 Behov ...... 40 7.5.4 Prioriterte nye stasjoner ...... 40 7.6 Markvann og grunnvann ...... 40 7.6.1 Status ...... 40 7.6.2 Bruksområder ...... 40 7.6.3 Behov ...... 41 7.6.4 Prioriterte nye stasjoner ...... 41 7.7 Urbanhydrologi ...... 42 7.7.1 Status ...... 42 7.7.2 Bruksområder ...... 42 7.7.3 Behov ...... 42 7.7.4 Prioriterte nye stasjoner ...... 42 7.8 Vannstand ...... 43 7.8.1 Status ...... 43 7.8.2 Bruksområder ...... 43 7.8.3 Behov ...... 43 7.8.4 Prioriterte nye stasjoner ...... 43 7.9 Andre behov...... 44 7.9.1 Fjernmåling ...... 44 8. Stasjonsnettkostnader: Drift og etablering ...... 45 8.1 Etableringskostnader ...... 45

8.2 Driftkostnader...... 46 8.3 Synergieffekter ...... 46 9. Resultat ...... 48 10. Anbefalinger / Konklusjon ...... 50 10.1 Tiltak og prosesser for utvidelse av stasjonsnettet ...... 50 10.1.1 Nedleggelse/ effektivisering av eget stasjonsnett ...... 50 10.1.2 Inngå samarbeid med andre offentlige etater ...... 51 10.1.3 Uregulerte restfelt ...... 51 10.1.4 Kombinerte dataserier ...... 52 10.1.5 Pålegg ...... 52 10.1.6 Frivilling datainnsending fra eksterne aktører ...... 52 10.1.7 Økonomi / finansiering ...... 53 10.2 Gjennomføring ...... 53 10.2.1 Etableringsanbefalinger for felthydrologer - vannføring ...... 53 10.2.2 Årlig stasjonsnettrapport – alle parametre ...... 54 10.2.3 Stasjonsnettkoordinator ...... 54 10.2.4 Intern rapport – etterspill fra stasjonsnettrapporten ...... 54 10.2.4.1 Kvalitetsløftet 3 ...... 54 10.2.4.2 Reguleringsgrad ...... 54 10.2.4.3 Klassifisering ...... 54 10.2.4.4 Database for hydrologiske data ...... 54 10.2.4.5 Aktive stasjoner - kart og utlisting av aktive stasjoner...... 55 10.2.4.6 Pålegg ...... 55 10.2.4.7 Kartapplikasjonen – STN-Analysen ...... 55 10.2.4.8 Brukertilbakemeldinger ...... 55 11. Oversikt over rapporter og annen info om Norges hydrologiske stasjonsnett ...... 56 12. Referanser ...... 57 13. Vedlegg ...... 59

Forord Hydrologisk avdelings siste fullstendige gjennomgang av stasjonsnettet ble gjort for ti år siden (Pettersson m. fl., 2003). Etter dette har NVE gjort analyser av stasjonsnettet og laget en strategi for stasjonsnettevaluering (Skaugen m.fl., 2010). Gjennom dette arbeidet ble det laget beskrivelser av nåværende og fremtidig databruk, et klassifiseringssystem for de hydrologiske dataseriene og det ble skissert en metode for automatisk analysering av målenettverk etter bestemte formål. Arbeidet med denne rapporten har bestått i å følge opp anbefalningene i Skaugen (2010), ferdigutvikle et verktøy for stasjonsnettanalyse og å komme med en konkret plan for drift og utvikling av det norske hydrologiske stasjonsnettet.

Det er Hydrologisk avdelings ledergruppe som er bestiller av denne rapporten. Det har vært mange bidragsytere til arbeidet med rapporten. Først og fremst en stor takk til Nils Kristian Orthe (Seksjon for Hydro Informatikk), som har laget analyseverktøyet STN-analyse, og Astrid Voksø (Seksjon for Geoinformasjon), som har utviklet en metode for å få fram reguleringsgrad for alle stasjonsfelt og laget alle kartene som er brukt i denne rapporten. Det har ellers vært bidragsytere med fra alle seksjonene på Hydrologisk avdeling, fra samtlige av NVEs regionkontorer og fra flere seksjoner på Skred- og vassdragsavdelingen og fra Tilsyns- og beredskapsavdelingen og prosjektgruppa vil sende en stor takk til alle disse. Oslo, Juni 2013

Morten Johnsrud avdelingsdirektør

Sammendrag Det norske hydrologiske stasjonsnettverket er dyrt! Bare for å drifte nettverket går det med mer enn tretti årsverk. Å forsvare en ressursbruk i denne størrelsesorden krever at det med jevne mellomrom evalueres om dagens nettverk svarer til de behov man har, og om det er så nært optimalt som det kan være. Sist NVE gjennomgikk stasjonsnettet var i 2003 (Pettersson m.fl., 2003).

En ny gjennomgang av stasjonsnettet er gjort i 2013 og denne rapporten skal være et arbeidsverktøy for drift og utvikling av det hydrologiske stasjonsnettet frem mot 2020. Rapporten inkluderer alle parametre som NVE måler1 og henter innspill fra både interne og eksterne brukere.

Vannføring er den parameteren NVE legger størst ressurser i å overvåke. Også i arbeidet med å evaluere stasjonsnettet og dets framtidige behov er vannføring mest vektlagt. Bare stasjoner i uregulerte nedbørfelt beskriver naturlige vannføringsforhold, og er dermed overførbare til andre uregulerte nedbørsfelt. De regulerte stasjonene er også viktige for hydrologiske vurderinger i de spesifikke vassdragene, men disse dataene gir liten informasjon om tilstanden utenfor akkurat det disse vassdragene. Analysen av stasjonsnettet er derfor bare gjort for uregulerte eller tilnærmet uregulerte stasjoner. Behovet for nye vannføringsstasjoner er identifisert i to steg: 1) STN – analyse (Stasjonsnettanalyse) 2) Innhentet informasjon om brukerbehov

Programmet STN-analyse er et nyutviklet verktøy basert på prinsipper fra metoden til Skaugen m. fl (2010). Verktøyet analyserer over- og underdekning av stasjoner i eksisterende nett opp mot World Meteorological Organization (WMO) sine anbefalinger for stasjonstetthet. Stasjonstettheten regnes ut automatisk innen ulike arealklasser og regioner, viser geografisk plassering og høydefordeling av stasjonene. STN-analysen er egnet til å sortere og systematisere det eksisterende stasjonsnett på en raskere og mer oversiktlig måte enn ved tidligere, manuelle gjennomganger. Verktøyet egner seg pr. i dag bare for vurdering av parameter vannføring. STN-analysen avslører en underdekning i Norge på 71 vannføringsstasjoner i forhold til WMO sine anbefalinger. 70 % av disse er i små felt.

Parallelt med stasjonsnettanalysen er det utført en kartlegging av brukerbehovene i stasjonsnettet. På den måten vil behov som STN-analysen ikke har klart å fange opp bli avdekket, samtidig som man får verifisert resultatene fra analysen. Man får også tydeliggjort hvor behovet er størst og hjelp til å prioritere de mest nødvendige stasjonene. Brukernes tilbakemeldinger er tydelige, samstemte og i samsvar med resultatet fra stasjonsnettanalysen: samlokalisering med meteorologiske stasjoner og flere stasjoner i små felt – aller helst i felt ned mot 10 km2. Ved å kombinere resultatet fra stasjonsnettanalysen (71 nye stasjoner) med behov som er meldt inn fra brukerne er man oppe i et forslag på 129 stasjoner. Det er forsøkt – så langt det lar seg gjøre - å samle flere behov i en og samme stasjon. 532 nye stasjoner utgjør listen over de høyest prioriterte vannføringsstasjonene frem mot 2020.

1 Vannføring, vannstand, sedimenttransport, markvann og grunnvann, bre, snø, vanntemperatur og is og urbanhydrologi. 2 Antall på 53 er satt ut fra maksimal utnyttelse av feltkapasitet på dagens felthydrologer. 5

For de øvrige parametergruppene (mark- og grunnvann, sedimenttransport, vannstand, urbanhydrologi, vanntemperatur og isdekke, bre og snø) er det NVEs ekspertgrupper for hvert fagområde som har stått for vurderingene av dagens nett og framtidige behov. På bakgrunn av de prioriterte listene fra hver parametergruppe er Alternativ 2 vedtatt som endelig plan for drift og utvikling av det hydrologiske stasjonsnettet frem mot 2020.

Tabell 1: Total etableringskostnad frem t.o.m. 2020 og tilhørende økte årlige driftskostnader. Etableringskostnader (kr.) Driftskostnader (kr/år) Alternativ 1 - alle forslag 37.000.000 5.000.000 Alternativ 2 – vedtatt3 18.000.000 1.900.000

Stasjoner som varslingstjenestene har behov for, og stasjoner som kan dekke flere brukergruppers behov ble høyest prioritert. Alternativene inkluderer ikke utvidelse av stasjonsnettet på Svalbard, utvidelse av urbannettet og fremtidige satsninger som for eksempel vannstandsvarsling i påvente av avklaring i forhold til etatsansvars og omfang. Alternativ 2 oppfyller ikke WMOs anbefalinger for minimumstetthet for stasjoner. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for det vedtatte alternativet:

1. Alle foreslåtte effektiviseringstiltak gjennomføres. 2. Tilgang på etableringsmidler opprettholdes: Tildelte midler i form av at Post 454 opprettholdes på minimum dagens nivå; 6 mill./år hvorav av ca. 3 mill./år bør gå til nyetableringer i stasjonsnettet for hele perioden fram til 2020.

3. Dagens personellnivå opprettholdes. 4. Tilgang på driftsmidler (varer og tjenester) økes moderat: Det er ikke dekning i dagens budsjett for utgifter knyttet til resing samt vedlikehold på stasjonene i forslaget. Det forutsettes at ca. 600.000kr i årlige driftskostnader i mot 2020 lar seg skaffe! Det er det siste punktet, fysiske driftsmidler, som er begrensende faktor for muligheten for utbygging. En realisering av den minst omfattende planen, Alternativ 2, vil kreve tilførte driftsmidler umiddelbart etter etableringsfase, og seinest i 2016. Driftskostnadene består av både arbeidskostnader og materielle utgifter. De årlige driftskostnadene for Alternativ 2 på 1 900 000 kr utgjør ca. 600 000 kr. i varer og tjenester i 2020. Forvaltningsbudsjettet for varer og tjenester for Hydrologisk avdeling er pr. 2013 presset og gikk i minus for 2012. I utgangspunket finnes det derfor ingen midler til drift av nye stasjoner. Dersom ingen effektiviseringstiltak blir gjennomført eller nye finansieringskilder kommer på banen, vil ingen av de foreslåtte stasjonene bli bygget. De viktigste foreslåtte tiltakene er 1) nedlegging/effektivisering av eget stasjonsnett, 2) inngå samarbeid med andre offentlige aktører 3) øke frivillig datainnsending fra eksterne aktører og 4) ikke minst; øke internt forvaltningsbudsjett.

Prosjektgruppen kommer med en tydelig utbyggingsplan for å legge til rette for rask igangsettelse av det vedtatte forslaget. Arbeidet med prosjektet har tydeliggjort behovet for økt kommunikasjon mellom dataprodusenter og databrukere, og det er derfor laget en konkret etableringsinstruks for

3 Inkl. 53 vannføringsstasjoner og alle 1. prioriteringer til de andre parametergruppene. 4 Øremerkede midler for stasjonsoppgradering i NVEs tildeling gjennom statsbudsjettet. 6 felthydrologene for at man skal sikre at de stasjoner som blir opprettet, dekker det faktiske behovet som brukene har meldt.

Prosjektgruppa mener videre at det er fornuftig og effektivt å evaluere stasjonsnettet kontinuerlig. Det anbefales at det leveres en årlig status på det hydrologiske stasjonsnettet, og at stasjonsnettet til enhver tid har en koordinator som sørger for at nye behov plukkes opp og at koordinerer en årlig revisjon av den prioriterte lista over anbefalte nyetableringer.

1. Bakgrunn NVE sitt hydrologiske stasjonsnett skal dekke alle deler av landfasen til det hydrologiske kretsløpet, altså veien vannet tar fra det faller ned på bakken og til det renner ut i sjøen. Datainnsamlingen skal være representativ for landets naturgitte hydrologiske forhold og den bruk vi gjør av våre vannressurser. Dette krever et omfattende stasjonsnett. I dag består stasjonsnettet av om lag 30 ulike hydrologiske parametre og har ca. 2000 aktive stasjoner. Drift av stasjonsnettet krever i dag mer enn tretti årsverk. Å forsvare en ressursbruk i denne størrelsesorden krever at det med jevne mellomrom evalueres om dagens nettverk svarer til de behov man har, og om det er så nært optimalt som det kan være, gitt dagens ressurstilgang. Seneste gjennomgang av stasjonsnettet ble gjort i 2003 (Pettersson m.fl, 2003), og det har siden den gang kommet til flere forhold som tilsier at Hydrologisk avdeling (H) bør utarbeide et nytt grunnlag for prioritering av stasjoner i stasjonsnettet. Behovet for en slik evaluering er bakgrunnen for denne rapporten.

Rapportens føringer skal ligge til grunn for fremtidige prioriteringer innen drift og utvikling av det hydrologiske stasjonsnettet frem mot 2020, og den vedtatte planen skal dekke følgende behov i det nasjonale stasjonsnettet:

• Norges vannressurser – løpende overvåking og oversikt over tilstand og endringer i Norges nasjonale vannresurser inklusive Svalbard.

• Klima – observasjoner som overvåker langsiktige hydrologiske endringer forårsaket av endringer i klimaet.

• Flomvarsling – flomvarslingens behov for sanntidsovervåking av vannføring, snøforhold, grunnvann og andre relevante parametre.

• EUs vanndirektiv – hydrologisk basisovervåking som ivaretar overvåkingsgruppens anbefalinger.

• Skredvarsling – overvåking av relevante parametre for varsling av snøskred og løsmasseskred.

Mandat for driften av Norges hydrologiske stasjonsnett gis i statsbudsjettet hvert år og gjennom de årlige tildelingene til NVE. I Olje- og energidepartementets (OED) tildelningsbrev til NVE for 2013, faller stasjonsnettrapporten inn under følgende hoved- og delmål:

Hovedmål 1: NVE skal sikre en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene.

Delmål, NVE skal: • ha god oversikt over fysiske påvirkninger, miljøforhold, brukerinteresser og virkninger av klimaendringer. • utføre kontinuerlig overvåking og analyser knyttet til vannressursene i Norge, og gjøre hydrologiske data og analyseresultater lett tilgjengelig.

Hovedmål 3: NVE skal sikre effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi.

Delmål, NVE skal: • arbeide for å styrke forsyningssikkerheten, overvåke og analysere den kortsiktige og langsiktige utviklingen i kraft- og effektbalanse. Videre skal NVE ha god oversikt over kraftsituasjonene i de ulike regioner i landet, og være forberedt på mulige knapphetssituasjoner og andre anstrengte kraftsituasjoner.

Hovedmål 5: NVE skal bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Delmål, NVE skal: • ha god oversikt over flom- og skredfare i utsatte områder og bidra til at utbygging i fareområder unngås. • Gjennom sikring, overvåking, varsling og kunnskapsformidling bidra til å redusere konsekvensene av flom- og skredhendelser.

Opprinnelig arbeidsgruppe besto av Tharan Fergus (Seksjon for vannbalanse, HV, leder), Heidi Ryen (Seksjon for Hydrometri Datakvalitet, HHD, nestleder), Lars-Evan Pettersson (HV), Thomas Skaugen (Seksjon for bre, HB) og Heidi A. Grønsten (Seksjon for Miljøtilsyn, TBM). I november 2012 tok Ann-Live Øye Leine (HV) over som leder og Elise Trondsen (HHD) gikk inn som nestleder.

Prosjektets styringsgruppe har bestått av Hervè Colleuille -leder (Seksjon for flom og jordskredfare, HF), Sverre Husebye (HV) og Morten Due (Seksjon for Hydrometri Teknisk, HHT).

Mandatet for stasjonsnettprosjektet gjengis i sin helhet i et internt notat DL 201105996-2.

2. Mål og omfang Dette prosjektet har hatt som mål å vurdere dagens stasjonsnett, for alle de hydrologiske parametrene NVE har ansvar for, opp mot brukernes behov for data fra stasjonsnettet og på det grunnlaget prioritere utvalgte stasjoner man ønsker å etablere innen 2020.

Siste fullstendige gjennomgang av stasjonsnettet ble gjort for ti år siden (Pettersson m. fl., 2003). I 2010 kom Skaugen m.fl. (2010) med et forslag til skisse på en metode for automatisk stasjonsnettanalyse. En stor del av arbeidet i dette prosjektet har vært å ta steget fra skisse til et fungerende verktøy for stasjonsnettanalyse. Det nyutviklede kartverktøyet gjør det enklere å se på stasjonsnettgjennomgang som en mer kontinuerlig øvelse, og gjør det mulig å kunne tallfeste eventuell forbedring i forhold til stasjonsdekningen ved senere gjennomganger. Den store interessen blant brukere viser at Hydrologisk avdeling er tjent med hyppigere stasjonsnettevalueringer.

I løpet av prosjektperioden har det vist seg at den eneste parameteren som analyseverktøyet er nødvendig eller egnet for, er vannføring. De øvrige parametrene har enten for små nett til at det er behov for verktøyet, eller at parameterens karakter er av en sånn art at verktøyets prinsipp om at stasjoner bør spres jevnt ut over ikke kan brukes.

Alle de ulike parametergruppenes5 stasjonsnett gjennomgås, behov kartlegges og ender opp i en liste over priorterte stasjoner fram mot 2020. For vannføring, som er den parameteren som Hydrologisk avdeling legger ned mest ressurser i å overvåke, har det blitt gjort en noe grundigere kartlegging av mangler i det eksisterende nettet ved hjelp av det nyutviklede verktøyet for stasjonsnettanalyse. Både interne og eksterne brukere har fått komme med innspill før endelig liste over prioriterte stasjoner er fastsatt.

Prosjektgruppen mener en utbyggingsplan er lite verdt om man ikke har en plan for gjennomføring. Det er også viktig å kjenne sine økonomiske begrensinger, og samtidig sette mål en kan strekke seg etter. Prosjektgruppen har derfor, med tillatelse fra ledergruppen, gjort grundige vurderinger av tilgjengelige ressurser og vist det økonomiske omfanget av to alternativ med ulike utbyggingsomfang.

Det vedtatte alternativet medfører at det settes i verk tiltak umiddelbart for at det skal være realistisk å dekke noen av de behovene brukerne har innen 2020. Rapporten viser hvilke tiltak man forutsetter at blir gjort i eget nett, og kommer med anbefalinger på hvilke prosesser det er smart å gå i gang med. Dette for å sikre at gjennomføring blir igangsatt og at de stasjoner som blir opprettet faktisk dekker de behov som brukerne har meldt.

Hydrologisk avdeling har under prosjektperioden bestemt at planen ikke skal inkludere utvidelse av stasjonsnettet på Svalbard i påvente av Olje- og energidepartementet (OED) sin vurdering av hvorvidt varsling av flom og skred skal utvides til å omfatte Svalbard. Også for urbanhydrologiske stasjoner er det valgt å ikke prioritere utvidelser, selv om flere brukere melder behov om urbandata, da det per dags dato ikke er klart hvilken faginstans som vil få ansvar for denne typen overvåkning.

Denne rapporten tar ikke for seg en detaljert gjennomgang av den enkelte stasjon, slik rapporten fra 2003 gjorde.

5 Vannføring, vannstand, sedimenttransport, urbanhydrologi, vanntemperatur og is, markvann og grunnvann, bre og snø. 10

3. Norges hydrologiske stasjonsnett og den hydrologiske databasen

3.1 Hydrologisk stasjonsnett Det hydrologiske målenettet skal dekke alle deler av landfasen til det hydrologiske kretsløpet, altså veien vannet tar fra det faller ned på bakken og til det renner ut i sjøen. Den største delen av disse målingene er lagret i den norske hydrologiske databasen, HydraII, som administreres av NVE. Dataene skal utgjøre et godt grunnlag for å fatte beslutninger om bruk og vern av landets vannressurser. NVEs Hydrologiske avdeling skal samle inn data og ha kunnskap om de hydrologiske prosessene for å fungere som nasjonal faginstitusjon innen hydrologi.

En stor del av det hydrologiske stasjonsnettet er forvaltningsstasjoner som driftes av NVE. Det norske hydrologiske stasjonsnettet er i en særstilling hva angår andel data fra tiltakshavere i vassdragene. Som en del av konsesjonsvilkårene for for eksempel vannkraftutbygging, er tiltakshaverne pålagt å utføre hydrologiske undersøkelser.

Følgende seks begrunnelser benyttes for å pålegge hydrologiske undersøkelser: 1) Kontroll av konsesjonsvilkår. 2) Behov for å kjenne hydrologiske forhold i den delen av vassdraget som blir påvirket av et vassdragstiltak. 3) Sikre datagrunnlag for hydrologiske beregninger i aktuelle felt, og eventuelt å erstatte målestasjoner som etter et vassdragstiltak ikke gir representative data. 4) Skaffe data for rekonstruksjon av naturlige forhold, inkludert tilsigsforhold, i regulert vassdrag. 5) Økt sikkerhet og beredskap, for eksempel flomvarsling. 6) Oversikt over ressurssituasjonen, med hensyn til knapphet på vann. Til sammen er det pålagt ca. 7006 vannstandsstasjoner i reguleringsmagasin, ca. 3006 tradisjonelle vannføringsstasjoner, inkludert både uregulerte og regulerte nedbørfelt, samt ca. 2306 vannføringsstasjoner som er nært knyttet til kraftverksdriften (driftsvannføring i kraftverk, forbitapping, overføring av vann). I tillegg er det pålagt ca. 70 vanntemperaturstasjoner, seks stasjoner for måling av sedimenttransport, 13 grunnvannsstasjoner, massebalansemålinger ved sju breer, rapportering om isforhold ved mange elvestrekninger og et stort antall snømålinger.

Mer informasjon om definisjoner, eierskap og krav til det hydrologiske stasjonsnettet, se kaptittel 3 i Skaugen m.fl (2010). Oversikt over antall aktive stasjoner som er tilgjengelig i Hydra II vises i påfølgende tabell. Kart over de ulike stasjonene for hver parametergruppe finnes i vedlegg 1.

6 Noen av disse er ikke aktive, da de ennå ikke er etablert eller leverer data. 11

Tabell 2: Oversikt over aktive stasjoner eks. Svalbard pr. slutten av 2012. Målestasjon Antall Vannstand/vannføring 1404 Vannstand/vannføring, urbanstasjon 9 Vannstand/vannføring, elv og innsjø (uregulert) 351 Vannstand/vannføring, elv og innsjø (regulert) 184 Vannstand, elv og innsjø 25 Vannstand, magasin 644* Driftsvannføring, kraftverk 132* Overløp, overføring etc. 25* Vannuttak 9 Vanntemperatur og is Vanntemperatur i elv 108 Vanntemperatur i innsjø 72 Israpporter/kart 27 Istykkelse 55 Bre Massebalanse 16 Frontposisjon 38 Snø Snøens vannekvivalent, snødyp og snøens tetthet 23 Snøstrekk (manuelle) 300-400 Grunnvann 63 Sedimenttransport 24 *Tall fra databasen (Hydra II) med kriterer om at en stasjon telles som aktiv dersom stasjonen har fått inn data etter 01.08.12 og at stasjonen er flagget som ”aktiv”. Resten av tallene i oversikten er basert på de enkelte parameterekspertenes vurdering av antall aktive stasjoner, og inkluderer ikke stasjoner på Svalbard.

3.2 Hydrologisk database NVE er ansvarlig for den norske hydrologiske databasen, Hydra II. Databasen inneholder tidsserier for ulike typer måleparametre. De mest omfattende målenettverkene i databasen er for vannstand/vannføring, vanntemperatur og snødybde. Tilnærmet alle gamle manuelle observasjoner er digitalisert og lagret i basen. Dette betyr at en del stasjoner har kontinuerlige tidsserier over 100 år tilbake i tid. Databasen har i hovedsak data fra NVEs eget målenett og fra konsesjonspålagte stasjoner eid av tiltakshavere. NVE mottar også data fra private, ikke pålagte, målestasjoner driftet av regulanter, kommuner eller lignende med frivilling innsending av data. Dataseriene er i hovedsak fullt offentlige, mens en del er offentlig tilgjengelige med tidsforsinkelse. Et lite antall er helt beskyttet for innsyn fra andre enn spesielle brukergrupper, og dette omfatter for eksempel konkurransesensitive, ikke pålagte data fra kraftselskap som bare gjøres tilgjengelig for NVEs flomvarsling. Data i NVEs database ligger i ulike arkiver svarende til grad av datakontroll de har gjennomgått. Historisk har det vært de kontrollerte døgnverdiene (som ligger i HYDAG-arkivet) som har vært mest benyttet. HYDAG-seriene for vannstand viser data for døgngjennomsnitt basert på data fra minst 80 % av hvert enkelt døgn. I observasjonsperioder før registrerende utstyr ble tatt i bruk, antas den daglige, manuelle vannstandsavlesningen å representere døgnmidlet. For vannføring/vannstand skal HYDAG- seriene inneholde den vannstand målepunktet ville hatt gitt den faktiske vannføringen, slik at vannstandsøkninger som skyldes oppstuvning endres til den vannstand som ville vært hvis oppstuvningen ikke fant sted. Det betyr at seriene med kontrollerte døgnverdier kan ha gjennomgått omfattende komplettering og isreduksjon. Alle endrede data etter 1995 er flagget med angivelse av hvilken type korreksjon som eventuelt er utført. I dag ser man at det er økende etterspørsel etter øyeblikksdata, dvs. data i sanntid eller nær sanntid. Disse dataene gjennomgår pr. 2013 tilnærmet ingen form for kontroll, verken automatisk eller manuelt, og gjennomgår bare en enkel filtrering for å fjerne totalt usannsynlige verdier før sanntidsdata vises på web. Det er også stadig større interesse for data med finere tidsoppløsning enn døgnverdier. De kontrollerte findataene i HydraII ligger i HYKVAL-arkivet. Disse dataene ligger i arkivet med den tidsoppløsning de er samlet inn med, men kan under bruk konverteres til alle tidsoppløsninger grovere enn innsamlet. For vannstand/vannføring er dataene ikke komplettert på noe vis og i HYKVAL er det, reell vannstand på målepunktet som angis. Vannstander i findata-arkivet i HydraII er med andre ord ikke isredusert. Det er i 2012 lagt inn et nytt virtuelt arkiv som heter ”Findata uten isreduserte dager” i presentasjonsprogrammet FINUT. Dette er en løpende autogenerering av data under uthenting hvor avviket mellom døgnmidling av HYKVALdata og HYDAGdata skal være >10 % for at data en gitt dag betraktes som isredusert. Dagen vises dermed ikke i ”Findata uten isreduserte data”. Dette er således ikke et komplett arkiv, men gjør data egnet til f.eks. ekstremverdianalyser uten at falske isoppstuvete topper påvirker analysen.

Hydra II har pr. 2013 ingen merking av hvilken kvalitet dataene har. Prosjektgruppen anbefaler at NVE går i gang med et arbeid for å få angitt tidsseriens kvalitet. Dette krever nærmere definisjon av kvalitetsangivelsen, samt omfattende endringer i databasen og brukerprogrammer i tillegg til et stort arbeid med fastsettelse av datakvalitet på de enkelte tidsserier. Databasen tilrettelegges i disse dager for å kunne knytte tekstlige kommentarer til periodeblokker av dataserier for å ta vare på info om ulike forhold som brukeren av tidsserien bør være klar over. Dette antas å være klart til bruk senest i løpet av 2014.

3.3 Nye visningsverktøy for hydrologiske data NVE har i de siste årene utviklet flere nye visningsverktøy for data, det mest omfattende av dem er xGeo (www. xgeo.no). Dette er et ekspertverktøy som brukes til beredskap, overvåking og varsling av flom, jordskred og snøskred. Med kart og tid som utgangspunkt sammenstilles data fra stasjoner, prognoser og modeller med hendelser og feltobservasjoner.

Statens vegvesen og Jernbaneverket har i samarbeid med NVE og Meteorologisk Institutt (MET) fremstilt ulike fareindekser basert på griddede vær- og snødata fra xGeo. Fareindeksene er basert på statistiske sammenhenger og bruk av terskelverdier for ulike kombinasjoner av parametere. xGeo inneholder produksjon av data og formidling av resultater som kommer ut av dette samarbeidet. xGeo er normalt tilgjengelig for alle og inneholder svært mange typer data – både historiske observasjoner og modellkjøringer, samt prognoser og sanntidsdata.

For enkel tilgang til data på mobil har NVE på utviklet en mobiltilpasset webside som heter Sildre (http://sildre.nve.no). Her vises offentlige data så ferske som de fins i databasen.

3.4 Status per 2013 – korte trekk

3.4.1 Oppgraderinger i stasjonsnettet Det er siden 1.1.2003 opprettet 32 varige vannstandsstasjoner som en del av forvaltningsnettet. Av disse har 6 kun vannstand mens 26 også har vannføring. I det eksterne nettet som rapporteres inn til NVE har det for samme periode blitt opprettet 59 nye stasjoner. Ikke medregnet i tallene over er 19 prosjektstasjoner som har blitt både opprettet og senere nedlagt. Det er også opprettet 6 snøputestasjoner og 17 grunnvannsstasjoner, samt 2 sedimentstasjoner med tilhørende vannføring. 150 målepunkter for vanntemperatur er opprettet siden 2003 og disse er fremdeles aktive7.

Oppgraderinger i NVEs stasjonsnett har for øvrig i hovedsak bestått av automatisering av vannføringsstasjonene. Før 1995-flommen hadde NVE om lag 50 fjernoverførte stasjoner. I 2003 hadde tallet økt til snaut 100. Disse besto i hovedsak av loggere av eldre type og noe enklere enn dagens loggere. Dette var det første året med øremerkede midler til stasjonsoppgradering i statsbudsjettet (Post 45). De første årene ble ca. 50 målestasjoner oppgradert pr. år, og i dag er det totalt ca.350 stasjoner som er fjernoverført og instrumentert med moderne logger- og dataoverføringssystemer. De siste årene har man også hatt fokus på automatisering av grunnvannsstasjonene, som utgjør totalt 65 stasjoner (inkl. Svalbard), og så godt som alle er nå automatiserte med fjernoverføring av data. På NVEs 18 markvannsstasjoner har det også vært betydelige oppgraderinger med nye avanserte loggere og nye sensorer.

Nye sensorer for vannstandsregistrering, i bruk på for eksempel vannstand/vannføringsstasjoner, har integrert vanntemperaturmåling som medfører en vesentlig endring av antall målepunkt for vanntemperatur, dog med lavere presisjon enn de ordinære vanntemperaturstasjonene.

3.4.2 Nedleggelser i stasjonsnettet Stasjonsnettgjennomgangen i 2003 anbefalte nedleggelse av 86 vannføringsstasjoner (Pettersson m. fl, 2003). De anbefalt nedlagte stasjonene var både forvaltningsstasjoner og eksternt eide stasjoner.

7 150 målesteder for vanntemperatur er både opprettet og nedlagt siden 2003. 70 stasjoner som eksisterte før 2003 er nedlagt. 14

For vannstand/vannføring har det etter 1.1.2003 blitt nedlagt 17 forvaltningsstasjoner og 71 eksternt eide stasjoner. Noen av disse har vært kortvarige prosjektstasjoner, mens andre er nedlagt på grunn av reguleringer, vannuttak eller dårlig kvalitet på grunn av for eksempel profilendringer eller flomløp utenfor stasjon. Nedleggelsesårsak for hver enkelt stasjon er beskrevet i dokumentet ”Faktisk nedlagte stasjoner etter 2003” (Internt notat, DL 201105996-15).

3.4.3 Budsjettutvikling Øremerkede midler for stasjonsnettoppgradering (Post 45) har økt fra 5 mill./årlig fra 2003 til 6 mill./årlig fra 2009. Driftsbudsjettet har hatt en økning i lønnsmidler i perioden fra 2003, mens varer og tjenester har ligget tilnærmet konstant fram til 2012 og har hatt en nedgang det siste året.

4. Tilgrensende interne og eksterne prosjekter Det jobbes mye, både i NVE og utenfor, rundt temaer knyttet til bruk og behov i det hydrologiske stasjonsnettet. Dette kapitlet gir en rask innføring i de mest sentrale prosjektene, som enten kartlegger spesifikk bruk av det hydrologiske stasjonsnettet og vurderer det eksisterende stasjonsnettet, eller kan komme til å påvirke fremtidig utvikling av det hydrologiske stasjonsnettet. Prosjektene har ingen direkte innflytelse på forslag til nye stasjoner.

4.1 Interne prosjekter

4.1.1 Stasjonsnett for skredvarsling Prosjektet er et samarbeid mellom NVE, Meteorologisk institutt, Jernbaneverket og Statens vegvesen. Prosjektet startet i 2010 og målsettingen er å bedre datagrunnlaget for regional varsling av skredfare, både løsmasseskred og snøskred. Prosjektet pågår.

Det er først og fremst meteorologiske parametre (vind, lufttemperatur, snødybde og nedbør) som skal måles, og det er foreslått et stasjonsnett bestående av basisstasjoner (enkelt måleprogram) og referansestasjoner (omfattende måleprogram). I tillegg til de meteorologiske parametrene vil det også måles grunnvannsstand, vanninnhold i jorda og temperatur i snøen på referansestasjonene. Dette vil stort sett måles på separate stasjoner. Behovet for stasjoner er i fjellet, primært over skoggrensen. Det er anslått et behov på rundt 40 nye basisstasjoner og fem referansestasjoner. Nettet vil baseres på utbygging og opprusting av eksisterende stasjoner og bygging av nye stasjoner.

4.1.2 Stasjoner egnet til overvåking av klimaendringer Med utgangspunkt i NVE sitt hydrologiske stasjonsnett har man valgt ut dataserier til et hydrologisk referansedatasett, som er egnet for studier av klimaendringers effekt på hydrosfæren og kryosfæren i Norge (Fleig, 2013). Utvalget av datasettet følger internasjonale standarder for referansedatasett. I dette ligger det at datasettet kun skal inneholde aktive stasjoner med lange måleserier av høy kvalitet hvor endringer ikke skal skyldes noe annet enn naturlig klimavariabilitet eller menneskeskapte klimaendringer. De utvalgte dataseriene inkluderer vannføring, grunnvann, snø, breers massebalanse og frontposisjon, isdekke på innsjø og vanntemperatur i elv og innsjø.

4.1.3 Utvalg av tilsigsserier til Samkjøringsmodellen Tilsigsserier, basert på måledata fra stasjonsnettet, benyttes i forbindelse med simulering av det norske vannkraftsystemet. Slike serier er inngangsdata til Samkjøringsmodellen. Seriene skal beskrive det naturlige tilsiget til ulike magasiner og kraftverk i hele Norge. Det ble foretatt et utvalg på 84 stk. stasjoner til Samkjøringsmodellen i 2008 (Holmqvist og Engen, 2008). Rapporten ble nylig revidert og utvalget er nå redusert til 82 stasjoner (Holmqvist, 2013).

4.1.4 Prioriterte målestasjoner for NVEs varslingstjeneste Flomvarslingstjenesten til NVE har valgt ut 150 målestasjoner som skal ha høy prioritet med hensyn på oppfølging og datakvalitet. Flomvarslingstjenesten bruker nesten 400 målestasjoner, stort sett vannføringsstasjoner, som har dataoverføring i sanntid. Utvalget av stasjoner skal samlet gi god oversikt over den hydrologiske tilstanden for hele landet. Utvalget ble oppdatert i 2013 (Internt notat, DL 201203041-2). Det er gjort et tilsvarende utvalg av prioriterte grunnvannstasjoner (Internt notat, DL 200703722-8).

Flomvarslingen bruker i dag HBV-simuleringer i 118 nedbørfelt til å lage vannføringsprognoser. Disse vannføringsprognosene danner grunnlaget for prognosekartene som ligger på xGeo.no og som flomvarslingen daglig legger ut på NVEs hjemmesider. Utvalget av simuleringsfelt ble oppdatert i 2013 (DL 201303699-1).

4.1.5 Vannstandsvarsling NVE har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) satt i gang prosjektet VIFTE (Vannstandsprognoser i NVEs flomvarslingstjeneste) som skal vurdere muligheten for å implementere vannstandsvarsling i flomvarslingens rutiner.

Det vil i denne sammenheng bety vannstandsvarsling på en strekning eller i et begrenset område, og ikke bare for et enkelt punkt i vassdraget. Prosjektet bygger i utgangspunktet på (1) tidligere utførte analyser i flomsonekartprosjektet ved å gjenbruke vannlinjemodeller utviklet for flomsonekart, og (2) flomvarslingens vannføringsprognoser. Det skal også gjøres en analyse av usikkerheten til selve vannlinjeprognosene, noe som NVE ikke har verktøy til fra før. Verktøyet utvikles nå internt av seksjon for Hydroinformatikk på Hydrologisk avdeling. Foreløpig er dette et pilotprosjekt med 1 års varighet.

4.1.6 Totalavrenning til hav Det årlige totalavløpet fra Norge til kysten og vannutvekslingen med nabolandene beregnes og rapporteres til Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT, EUs statistiske sentral. Beregningen baseres på ca. 180 vannføringsstasjoner, inklusive driftsvannføring ved noen kraftverk og noen utenlandske stasjoner. Et mål er at stasjonene som danner beregningsgrunnlaget skal dekke mest mulig av avrenningen i det norske vassdragssystemet. For tiden dekker disse stasjonene avrenningen fra nesten 60 % av det norske vassdragssystemets sammenlagte areal. Avrenningen i umålte områder beregnes ut fra avrenningskartet for Norge, mens den årlige variasjonen anslås basert på avrenningen ved representative stasjoner nært de umålte områdene. Basert på vannføringsstasjoner og kraftverk med sanntidsoverføring av data, er det på tilsvarende måte aggregert daglige data i sann tid fra områder som til sammen dekker det meste av landet. Dette gir en kontinuerlig oversikt over avrenningsforholdene i hele landet.

4.1.7 Avrenningskart og flomberegninger Som nasjonal faginstitusjon i hydrologi, har NVE et ansvar for å fremstille et oppdatert avrenningskart for Norge og vurdere behovet for å gjennomføre en ny regional flomfrekvensanalyse for hele landet. For å få best mulig estimater av normalavrenningen og flommer i vassdrag med få eller ingen observasjoner, er det viktig å ha et målenett for vannføring som representerer hele landet på en god måte. Det er også viktig å ha lange tidsserier med god datakvalitet, gjerne fra stasjoner som fortsatt er i drift.

4.2 Eksterne prosjekter Eksterne prosjekter omfatter i denne sammenheng bare prosjekter der NVE er en aktiv samarbeidsparter eller bidragsyter.

4.2.1 NIFS NIFS (NATURFARE – infrastruktur, flom og skred) er et etatsprogram som eies av NVE, Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Programmet skal utføres gjennom et tett samarbeid mellom prosjektpartnerne og NGU, Meteorologisk Institutt, Statens Kartverk, universitets- og forskningsinstitusjonene, fylkeskommunene, fylkesmann og kommunene, samt det eksterne fagmiljøet (konsulentbransjen).

Det overordnede målet med programmet er et tryggere samfunn med mer robust infrastruktur, trygg bebyggelse, trygg samferdsel og god flom- og skredvarsling.

Prosjektet pågår og har identifisert et generelt behov for flere målestasjoner i små felt.

4.2.2 Basisovervåking i henhold til kravene i Vannforskriften Vannforskriften (EUs vanndirektiv) krever at Norge overvåker støtteparametrene som gir forståelse for hvordan vannforekomsters biologiske elementer fungerer. Overvåkingsgruppa ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), har fått i oppdrag å utforme en overvåkingsveileder for de som skal følge opp vannforvaltningsforskriftens krav mht. overvåking. NVE har en representant i denne arbeidsgruppa. Vannforskriften sier at det skal gjøres både basisovervåking av naturlige forhold og tiltaksovervåkning av påvirkede forhold. NVEs overvåkingsnett dekker tilnærmet alle krav av hydrologiske målinger for basisovervåkingen og overvåker i tillegg vanntemperatur i mange vassdrag. Overvåkingsgruppa har laget et forslag til nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge i henhold til vannforskriften (Schartau m.fl., 2009) og et landsomfattende program for overvåking av klimaendringseffekter i ferskvann (Kaste m.fl., 2011). Det er foreslått at overvåkingsprogrammet for klimaendringseffekter i ferskvann bygges som en modul innenfor basisovervåking der utvalget av lokaliteter bygger på det eksisterende overvåkingsprogrammet med relevante tidsserier. For mange av stedene der det er foreslått overvåking eksisterer det for eksempel allerede en vannføringsstasjon. Det kommer et endelig forslag med prioriterte stasjoner i løpet av 2013. Overvåking i store elver og innsjøer vil prioriteres.

5. Eksterne stasjonsnett I forbindelse med gjennomgangen av stasjonsnettet har det vært av stor interesse for NVE å få oversikt over hydrometriske stasjoner med måleserier som man i dag ikke kjenner til. Slike måleserier kan bidra til å komplettere det nasjonale stasjonsnettet og øke kunnskapen om Norges vannressurser.

Kartlegging av eksterne måleserier har i all hovedsak gått ut på å dekke vannføring. For andre parametre som ligger under NVE sitt sektoransvar er der ikke gjort noen systematisk kartlegging. NVE har likevel stor interesse å få kjennskap til andre hydrologiske målinger.

5.1.1 Jord- og vannovervåking i landbruket – JOVA JOVA (Jord- og vannovervåking i landbruket) er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruket. Overvåkingen gjennomføres av Bioforsk på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning (SLF). Programmet har pågått siden 1991. Formålet med programmet er overvåking av erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdrift. Overvåkingen omfatter 13 målestasjoner i nedbørfelt lokalisert i jordbruksområder i ulike deler av lander (Beckmann og Deelstra, 2013). NVE tar i dag inn data fra noen av disse stasjonene, men det bør vurderes om flere av de bør inngå i det nasjonale stasjonsnettet, se kapittel 10.1.6 Frivilling datainnsending fra eksterne aktører.

5.1.2 Regulanter – vannføring En stor del av regulantenes data rapporteres allerede inn til Hydra II, enten som konsesjonspålagte måleserier eller frivillig innsendte måleserier. Mange regulanter har mer data enn det som rapporteres inn til NVE, i egne, private stasjonsnett. Prosjektgruppa har startet arbeidet med å kartlegge disse nettene og omfanget er på minst 120 vannføringsstasjoner og 20 meteorologiske stasjoner. Noen av disse vil i løpet av 2013 rapporteres inn til NVE. Kartleggingen vil fortsette inn i prosjektets gjennomføringsfase og det tas sikte på å publisere en så komplett oversikt som mulig over det norske hydrologiske målestasjonsnettet når hele kartleggingen er gjennomført, se også kapittel 10.1.6 Frivilling datainnsending fra eksterne aktører

5.1.3 Andre eksterne aktører Det ble også gjort et forsøk på å kartlegge omfanget av målestasjoner som andre drifter, og som NVE i dag ikke tar inn data fra, ved å sende brev til 38 andre statlige aktører, bestående av et utvalg av de største universitets - og forskningsmiljøene, alle fylkeskommunene og noen utvalgte, store kommuner (Internt dokument, DL 201203392). Omtrent halvparten svarte, og få av disse har stasjoner som NVE ikke allerede har i sitt nett eller som er av interesse for NVE. Det er i denne omgang ikke prioritert å bruke mer ressurser på å få inn flere svar selv om det sannsynligvis finnes flere aktuelle målestasjoner. Prosjektgruppa anbefaler at noen av de innmeldte vannføringsstasjonene bør vurderes grundigere og eventuelt tas inn i det nasjonale stasjonsnettet, se kapittel 10.1.6 Frivilling datainnsending fra eksterne aktører.

5.1.4 Relevante nordiske stasjonsnett – vannføring. Det finnes svenske og finske vannføringsstasjoner som ligger i vassdrag som kommer fra Norge eller som har avrenning til Norge, samt noen svenske stasjoner som ligger så nært den norske grensen at data er av interesse for NVE. Det ligger kontrollerte døgndata fra Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut (SMHI) sine stasjoner fritt tilgjengelig på http://vattenwebb.smhi.se/station/. Det foreslås at det avtales datautveksling med SMHI og Finlands miljøinstitutt (SYKE) slik at NVE får tilgang til nabolandenes historiske data. Disse måleseriene vil kunne dekke NVEs behov for egne stasjoner i enkelte grenseområder. Det er også ønskelig at man inngår avtaler for utveksling av data i

19 sanntid slik at NVE kan motta sanntidsdata fra de svenske og finske stasjonene som har integrert utstyr for fjernoverføring. For noen av de svenske stasjonene er det allerede opprettet en slik overføring.

6. Metode Det ligger i mandatet at arbeidsgruppen skal utvikle et analyseverktøy for objektiv og målbar vurdering av stasjonstetthet basert på metoden beskrevet i rapporten: ’Norges hydrologiske stasjonsnett – analyse og strategi’ (Skaugen m. fl, 2010), og at man skal vurdere om metoden er egnet for bruk i arbeidet med analyse av stasjonsnettet.

Metoden til Skaugen m.fl. (2010) går ut på: • Å regne ut tetthet for stasjonsnettet, det vil si antall stasjoner pr. arealenhet, og sammenligne tettheten med World Meteorological Organization (WMO) sine anbefalte tettheter for et basisnett8 for en angitt parameter, for de arealtyper som et utvalgt området har. • Påse jevn geografisk spredning. • Påse jevn fordeling i høyden.

Metoden søker altså ikke å optimalisere stasjonsnettet, men å måle det mot internasjonalt foreslåtte standarder, samtidig som romlig spredning maksimeres. For å reelt optimalisere stasjonsnettet må det gjøres en vurdering av hvor nye stasjoner vil ha størst verdi. Da må både kvalitet og representativitet på de eksisterende målingene, samt klimatisk variabilitet for området vurderes.

6.1 Bakgrunn for analyseverktøy Basert på prinsipper fra metoden til Skaugen m.fl. (2010) er det utviklet et verktøy som heter STN- Analyse (Stasjonsnettanalyse). Programmet regner automatisk ut stasjonstetthet og viser geografisk plassering og høydefordeling av stasjonene. Verktøyet er egnet til å sortere og systematisere eksisterende stasjoner på en raskere og mer oversiktlig måte enn tidligere, manuelle gjennomganger av stasjonsnettet. Resultatet er etterprøvbart. Dagens stasjonstetthet kan ved hjelp av dette verktøyet på en lett måte sammenlignes med en anbefalt stasjonstetthet fra WMO.

Verktøyet er i denne omgang bare benyttet for parameter vannføring og kun uregulerte stasjoner inngår i analysen. Verktøyets egnethet for andre fremtidige brukere blir diskutert i kapittel 6.4.1 Bruksområde.

Mer informasjon de prinsipper verktøyet baserer seg på er beskrevet i Skaugens rapport fra 2010 og i artikkelen ’Startteori for optimal stasjonsnettdekning’ (Internt dokument, DL 201105996-14). Skaugen (2011) viser hvordan usikkerheten ved estimering av arealnedbør er en funksjon av antall nedbørstasjoner, og hvor stor denne usikkerheten blir for det eksisterende nedbørsstasjonsnettet til Meteorologisk Institutt (MET). Det nasjonale stasjonsnettet for nedbør vurderes opp mot WMOs anbefalte tetthet for nedbørsstasjoner og resultatet viser hvilke områder av landet som har de største usikkerhetene i arealnedbørsestimatene gitt dagens stasjonsnett for nedbør. Ved å ha en stasjonstetthet som WMO anbefaler for ”fjellområder” for hele Norge gir dette i henhold til Skaugen (2011) en minimumsusikkerhet i arealnedbørsestimater på 30 %. Det finnes imidlertid ikke grunnlag for å anta samme usikkerhet for vannføringsestimater, ettersom vannføring er en arealintegrert størrelse og dermed ikke direkte sammenlignbar. Usikkerheten vil med andre ord variere avhengig av nedbørsfeltets størrelse.

Det bør tas med i betraktningen at WMOs anbefalte stasjonstetthet for de forskjellige hydrologiske parametrene ikke er gitt ut ifra en faglig vurdering direkte knyttet til usikkerhet, men fra en

8 Basisnett er det som WMO setter som anbefaling til et lands enkleste nettverk av målestasjoner. 21 spørreundersøkelse blant medlemslandene, potensielt med subjektive vurderinger lagt til grunn. Skaugen (2011) kan dermed ikke si noe om hvilken reel usikkerhet datasettet fra det norske vannføringsnettet har, men i mangel av mer informasjon må det bare antas at WMOs anbefalinger medfører et akseptabelt dekningsnivå.

6.2 Tilrettelegging av data for stasjonsnettanalyse Et stasjonsnett er optimalt, økonomisk sett, når det ikke lenger er lønnsomt å samle inn mer data. Å ha oversikt over den fullstendige økonomiske verdien til alle hydrologiske data er en for kompleks øvelse til at det gir mening å starte på den. Imidlertid har moderne samfunn utviklet forståelse for at informasjon er en vare som, på samme måte som forsikring, bør kjøpes for beskyttelse mot en usikker fremtid (WMO, 2008). Norge bør derfor ha et stasjonsnettverk som gir god nok informasjon om hydrologiske forhold til å kunne håndtere uventede, fremtidige avgjørelser som omhandler vannressurser.

Ideelt sett bør et forsøk på å optimalisere stasjonsnettet inkludere objektive analyser av datakvalitet, stasjoners representativitet og grad samvariasjon mellom de ulike stasjonene. Dette er ressurskrevende analyser som ikke har ligget i prosjektgruppas mandat. Prosjektgruppa mener det er både nødvendig og viktig at det legges til rette for at disse prosessene kan skje i forkant av neste stasjonsnettgjennomgang.

6.2.1 Datakvalitet fra eksisterende stasjoner En objektiv vurdering av datakvalitet ble av Skaugen m. fl (2010) lagt som en forutsetning for bruk av det omtalte verktøyet. Dette er en omfattende oppgave som Hydrologisk avdeling så langt ikke blitt prioritert. For denne gjennomgangen av stasjonsnettet er det derfor foretatt en enkel, subjektiv kvalitetsvurdering hvor en stasjon med åpenbar dårlig kvalitet ikke er inkludert i analysegrunnlaget.

6.2.2 Samvariasjon mellom stasjonene Det er ikke gjort noen form for analyse av samvariasjon mellom stasjoner. Ved en optimalisering av et stasjonsnett bør det vurderes hvorvidt stasjoner som ligger sånn til at de gir data som er for like andre stasjoner, bør flyttes til steder som skiller seg mer ut fra de forhold de måler under i dag – og på den måte bli mer verdifulle. NVE har tidligere gjort cluster-analyser av data fra norske vannføringsstasjoner på 80- og 90-tallet (Puupponen, 1996). Resultatene fra disse analysene viste at det ikke var stor nok samvariasjon til å kunne utelukke stasjoner. Det kan tyde på at det norske stasjonsnettverket er glissent gitt store klimatiske variasjoner her til lands.

Fra tilsvarende studier i Finland, hvor samvariasjon ble analysert ved både cluster- og minste kvadraters (NAUGLS)-metode, ble det konkludert med at analysene fungerte godt, men at denne typen analyser bare egner seg for områder med relativt homogene forhold (Puupponen, 1996). Norge er åpenbart langt mindre klimatisk homogent enn Finland, med svært mye høyere geografiske gradienter i både temperatur og nedbør. Arbeidsgruppen anbefaler likevel at det gjøres forsøk på statistiske analyser av stasjoners samvariasjon i tidlig fase av neste stasjonsnettgjennomgang. Forventninger om å finne stasjoner som gir for like data, utover områdene med aller høyest stasjonstetthet, bør være lave.

6.2.3 Databehov for alle områder Et lands stasjonsnett bør ha som mål å kunne representere de hydrologiske variasjonene innad i landet. Norge er stort geografisk, klimatisk heterogent og har få innbyggere. Det betyr at det ikke er mange nok å fordele regningen på, til å kunne etablere et stasjonsnett som dekker alle klimatiske variasjoner og samtidig representer alle ulike typer vassdrag og miljøer. WMO gir ulike anbefalinger for stasjonstetthet etter ulike ambisjonsnivå. Det WMO betegner som et basisnettverk inkluderer bare uregulerte stasjoner og utløser de minst strenge tetthetskravene.

WMOs ’Veileder for hydrologisk praksis’ (2008) gir anbefalinger for stasjonstetthet (Se Tabell 3) som bygger på en klassifikasjon av de ulike feltene ut fra feltegenskaper og beliggenhet. WMO understreker at den anbefalte tettheten for et basisnettverk er så lav, i forhold til reelt behov for stasjonsdekning, at det er svært viktig å påse at datakvaliteten på samtlige av nettverkets stasjoner er god. Det er også en forutsetning for et velfungerende basisnettverk at stasjonene drives på et permanent grunnlag, dette for å kunne overvåke hydrologiske trender.

Med forventninger om at Norge har en lav stasjonstetthet sett i forhold til klimatisk variabilitet, synes det fornuftlig å starte med å måle nettverket opp mot denne typen internasjonal minstestandard.

Tabell 3: WMOs anbefalte minimumstettheter for stasjoner (antall stasjoner pr.1000km2) Nedbør Vannføring Type område Manuelle Automatiske Kyst 1.11 0.11 0.36 Fjell 4.00 0.40 1.00 Innlandssletter 1.74 0.17 0.53 Åslendt terreng 1.74 0.17 0.53 Små øyer 40.0 4.00 3.33 Urbane områder - 10 til 20 - Polare/aride strøk 0.10 0.01 0.05

6.3 Forutsetninger for STN-Analysen

6.3.1 Områdetyper Prosjektgruppa vurderer Norge til å ha to typer områder – fjell og innlandssletter. Fjellområder utløser det strengeste kravet til stasjonstetthet, foruten urbane strøk og små øyer. Norge har også en lang kystlinje, men i internasjonal sammenheng er store deler av de norske kystområdene for fjell å regne. Det har vært vurdert om indre Østlandet burde vært regnet som innlandsområder. Prosjektgruppa har valgt å beholde samme krav til disse områdene som for fjellområder på grunn av stor, og trolig økende, nedbørsvariabilitet, særlig sommerstid. Dermed regnes hele Sør-Norge og hele Norges kyst som fjellområder. Som innlandsområde regnes kun Finnmarksvidda.

6.3.2 Arealklasser Det er gjort et valg om å dele WMOs anbefaling om én stasjon/1000 km2 (Tabell 3) i tre arealklasser: 60 % av stasjonene i feltstørrelse under 150 km2, 30 % i feltstørrelse 150-750 km2 og 10 % i feltstørrelse større enn 750 km2. En slik inndeling er gjort fordi man antar at variabiliteten for vannføring er større i mindre felt og at det dermed er behov for flere stasjoner i små felt. Skaugen og

Væringstad (2005) undersøkte variabilitet av ekstremvannføring mot areal for homogene områder. Resultatet viste at variabiliteten avtok tilnærmet eksponentielt mot økende areal.

6.3.3 Egnede dataserier For uregulerte vannføringsdata er det viktig å sikre et dekkende stasjonsnettverk som tar høyde for geografisk og klimatisk variasjon. Antall stasjoner pr. areal sier ikke nok om fordelingen i stasjonsnettet. Det er også et viktig poeng at stasjonene skal være godt spredt mellom områder, mellom ulike arealklasser og i høyden. Representative, uregulerte data kan brukes til å estimere andre lignende, men umålte områder. Regulerte vassdragsstrenger kan, i motsetning til de uregulerte, ikke brukes for å representere et nærliggende, og ellers sammenlignbart vassdrag, fordi den aktuelle tidsserien er påvirket av det spesielle vassdragets reguleringer og gjengir dermed ikke de naturgitte forhold. I denne stasjonsnettanalysen er det derfor valgt å kun se på det uregulerte norske stasjonsnettet for vannføring.

6.4 Bruk av analyseverktøyet STN-Analyse Analyseprogrammet gir, som beskrevet tidlig i kapittel 6, en utregning av stasjonstetthet for et fritt valgt område. Den utregnede tettheten sammenlignes deretter med WMOs anbefalinger for minimum stasjonstetthet. Det er forsøkt å gjøre funksjonaliteten intuitiv for bruker.

Figur 1: STN- Analysen. Kartapplikasjonens hovedside. Blå halvsirkler = regionale stasjoner, grå prikker = prosjektstasjoner, gule prikker = nedbørstasjoner og grønne prikker = temperaturstasjoner.

Kartapplikasjonens hovedside er vist i Figur 1. Den gir brukeren mulighet til å hente ut stasjoner basert på klassifisering: regionale9 eller langtidsstasjoner, innen ønsket vannregion10, arealklasse (nedbørfeltstørrelse) og vise disse i kartet. STN-Analysen viser fordeling av stasjoner i rom og i ulike høydesoner. Høydefordelingen vises i 10 høydesoner fordelt etter hypsografisk kurve. I ”Analyseresultat” gis det et tall for stasjonstetthet for hver høydesone, som kan sammenlignes med anbefalte tettheter fra WMO. Det er mulig å velge om

9 For definisjon av klasser se kapittel 7.1.3 Klassifisering 10 Det er også mulig å kjøre analysen for et vilkårlig valgt polygon. Norge består av 11 vannregioner som alle drenerer til norsk kyst. Grensene for vannregionene er satt i Vannforskriften. 25 analysen skal bruke høyden ved stasjonen eller feltets medianhøyde for plassering innad i en høydesone.

”Stasjonsinformasjon” vises i tabellform og inkluderer alle stasjoner som inngår i den gjeldende analysen med utvalgte metadata11. For hjelp til vurdering av analyseresultatet, med hensyn til stasjonstetthet og eventuell underdekning eller overdekning, og som grunnlag for videre anbefaling av områder hvor nye stasjoner bør settes opp, gir kartapplikasjonen brukeren mulighet til å legge på følgende støttekart: prosjektstasjoner, langtidsstasjoner (inkl. regulerte stasjoner), samt nedbør- og temperaturstasjoner. Kartapplikasjonen finnes på følgende adresse (fungerer bare i Firefox): http://leira.nve.no/StasjonsAnalyse/stasjonsanalyse.html

6.4.1 Bruksområde Kartapplikasjonen har vist seg å være et nyttig verktøy for å få en systematisk oversikt over dagens stasjonsnett for uregulert vannføring, og anbefales benyttet ved senere gjennomganger av stasjonsnettet. Verktøyet er også nyttig for kunne tallfeste eventuell forbedring i forhold til stasjonsdekningen ved senere gjennomganger. For vurdering av nye behov i stasjonsnettet, er ikke en slik analyse tilstrekkelig alene, se kapittel 7.1.5 Behov. Verktøyet er egnet for systematisering av stasjoner når antall stasjoner er stort og nettet er lite oversiktlig. Er nettverket mindre, som for eksempel 30 stasjoner for sedimenttransport, vil en manuell gjennomgang av nettet være mer hensiktsmessig. Analyseverktøyet er best egnet for stasjonsnett hvor det er ønskelig å ha best mulig spredning på stasjonene. Verktøyet er ikke egnet for stasjonsnett hvor målinger er helt vassdragsavhengige. For eksempel er målinger av vanntemperatur i elv så vassdragsspesifikke at målinger fra èn elv ikke på noe vis kan antas å være sammenlignbare med en tilsvarende elv i nabovassdraget. Det samme vil også gjelde for regulerte vannføringsstasjoner. Kartapplikasjonen kan ellers fungere som støttefunksjon for felthydrologer som skal ut å etablere nye stasjoner etter anbefalinger fra stasjonsnettrapporten. Den vil kunne lette samlokalisering mot meteorologiske stasjoner, samt gi en god oversikt ved vurdering av over-/underrepresentativitet i både rom og høyde, og ved vurdering av opprettelser eller nedleggelser. Trolig vil verktøyet også være egnet for Miljøtilsynets (TBM) arbeid med pålegg for å kartlegge et områdes behov for bedre kjennskap til hydrologiske forhold.

6.4.2 Videreutvikling av verktøyet Mandatets rammer i forhold til tilgang på ressurser begrenser funksjonaliteten til kartapplikasjonen. Det er identifisert et forbedrings- og videreutviklingspotesial som vil kunne gjøre kartapplikasjonen enda mer brukervennlig. Spesielt gjelder dette måten analyseresultat og stasjonsnettinformasjon kan hentes ut fra applikasjonen. I dag må dette gjøres manuelt. For neste utviklingsfase, eventuelt i forkant av neste stasjonsnettgjennomgang, anbefales det at det implementeres en automatisk rapporteringsrutine for analyse- og stasjonsinformasjon for hver region. Flere mindre forslag til endringer/forbedringer er samlet i eget avsnitt om kartapplikasjonen i den interne rapporten, kapittel 10.2.4.

11 Stasjonsnummer og navn, klasse, nedbørfeltareal, stasjonshøyde og feltets medianhøyde, spesifikk avrenning, effektiv sjøprosent, eier og div. info om reguleringsgrad. 26

7. Gjennomgang av parametergrupper I dette kapittelet følger en gjennomgang av alle parametergruppene; snø, bre, mark- og grunnvann, vanntemperatur, urbanhydrologi, sedimenttransport, vannstand og vannføring. For hver gruppe gis status, bruksområde, behov og forslag til endring av parametergruppens stasjonsnett. Fra mandatet til stasjonsnettgjennomgangen er det gitt at følgende brukerbehov skal kartlegges og dekkes:

• Norges vannressurser – løpende overvåking og oversikt over tilstand og endringer i Norges nasjonale vannressurser inklusive Svalbard.

• Klima – observasjoner som overvåker langsiktige hydrologiske endringer forårsaket av endringer i klimaet.

• Flomvarsling – flomvarslingens behov for sanntidsovervåking av vannføring, snøforhold, grunnvann og andre relevante parametre.

• EUs vanndirektiv – hydrologisk basisovervåking som ivaretar overvåkingsgruppens anbefalinger.

• Skredvarsling – overvåking av relevante parametre for varsling av snøskred og løsmasseskred. Se også Skaugen m. fl (2010) kapittel 3.4: ’Bruk av hydrologiske data og noen krav til stasjonsnettet’ for en grundig gjennomgang av hva data fra NVEs hydrologiske stasjonsnett brukes til. Vannføring er den parameteren NVE legger størst ressurser i å overvåke. Også i arbeidet med å evaluere stasjonsnettet og dets framtidige behov er vannføring mest vektlagt og grundigst analysert. For vannføring er det prosjektgruppen til Stasjonsnettprosjektet som har gjort både analysen av dagens stasjonsnett ved bruk av kartverktøyet og kartlegging av brukerbehov. For de øvrige parametergruppene er det ekspertgruppene for hvert fagområde som har stått for vurderingene av dagens nett og framtidige behov.

7.1 Vannføring

7.1.1 Status NVEs stasjonsnett for vannføring, dvs. stasjoner som rapporterer data til NVEs hydrologiske database, Hydra II, omfatter både de stasjoner som NVE finansierer og driver selv, samt de som finansieres av andre, oftest regulanter, og drives enten av NVE eller av andre. De stasjoner som finansieres av andre er oftest stasjoner som er del av de hydrologiske undersøkelsene som pålegges i forbindelse med vannkraftutbygging, mens noen av vannføringsstasjonene er private der eierne har valgt å sende inn data til NVEs hydrologiske database for sikker lagring og allmenn nytte. I dag finnes det ca.540 aktive vannføringsstasjoner i NVE sin hydrologiske database. Av disse har 35112 uregulerte, eller tilnærmet uregulerte nedbørfelt, mens de øvrige stasjonene er påvirket av reguleringer. Så godt som alle disse stasjonene er tradisjonelle vannføringsstasjoner der man observerer vannstand, som omregnes til vannføring ut fra en kalibrert sammenheng mellom vannstand og vannføring.

12 303 er regionale stasjoner og 48 er prosjektstasjoner, se definisjonen av de ulike stasjonsklassene i kapittel 7.1.3 Klassifisering. 27

I tillegg til de tradisjonelle vannføringsstasjonene, finnes det vannføringsdata fra kraftverksrelatert virksomhet, fra totalt ca. 150 kraftverk rundt i landet. Slike data er driftsvannføring i kraftverk, som fremkommer ved omregning av kraftproduksjon til vannføring. Videre er det beregnede eller observerte data for flomtap ved eller tapping forbi kraftverk, eller for overføring av vann inn eller ut av målestasjonens nedbørfelt. Alle disse er mer eller mindre kontinuerlige vannføringsdata som er pålagte og rapporteres inn til NVE som del av konsesjonsvilkårene. Samfunnets behov for data i sanntid er økende. Per 2013 er mer enn halvparten av vannføringsstasjonene utstyrt for å kunne rapportere data i sanntid til NVEs hydrologiske database. En viktig fordel er at man da kan holde oversikten over at stasjonene hele tiden fungerer, samt at data blir raskt tilgjengelig på databasen.

For arbeid med vannføringsprognoser, flomvarsling og beredskap i en flomsituasjon er sanntidsdata helt sentrale.

7.1.2 Bruksområder Noen av de viktigste bruksområdene for vannføringsdata er; kartlegging og overvåking av landets ferskvannsressurser, som grunnlag for beregninger i forbindelse med utbygging av vannressursene og bygging og arealutnyttelse i og langs vassdrag, samt klimaforskning. Vannføringsdata er også viktig som støtte for økt sikkerhet, blant annet for damsikkerhet, vannføringsprognoser og flomvarsling og for beredskap mot flom. Mange av stasjonene knyttet til kraftverksdrift, inklusive regulerte, tradisjonelle vannføringsstasjoner, er sentrale for oversikten over landets vannressurser og er viktige blant annet i flomsituasjoner. Noen vannføringsstasjoner brukes også til å kontrollere at de minstevannføringskrav som er gitt i forbindelse med en vassdragskonsesjon oppfylles.

7.1.3 Klassifisering En grov oversikt over stasjonsnettet for vannføring kan fås ved at stasjonenes måleserier klassifiseres. Det gir muligheter til å ta ut tabeller eller vise på kart hvilke vannføringsstasjoner som tilhører en spesiell klasse. Informasjon om hvilken klasse en målestasjon tilhører finnes nå i Hydra II. Klassifisering av stasjoner i stasjonsnettet er grundig beskrevet i tidligere stasjonsnettrapporter (Pettersson m.fl., 2003 og Skaugen m.fl., 2010). Det har imidlertid vært en del endringer i stasjonsnettet siden stasjonene ble klassifisert i 2003. Stasjonsnettet er derfor gjennomgått på nytt og klassifiseringen av stasjoner er oppdatert. Klassifiseringen fra overnevnte rapporter beholdes, men er tilføyd en tidsbegrensing på 10 år:

Langtidsstasjoner er stasjoner som har minst 10 år med observasjoner.

Regionale stasjoner er langtidsstasjoner i uregulerte, eller minimalt regulerte nedbørfelt. Prosjektstasjoner er stasjoner som har mindre enn 10 år med data. Enkelte prosjektstasjoner kan være tidsbegrenset.

Driftstasjoner er stasjoner som er knyttet til kraftverksdrift. Det omfatter driftsvannføring, forbitapping, flomtap, overføring m.m.

Diverse stasjoner er en gruppe stasjoner som omfatter de som åpenbart ikke kan klassifiseres i noen av de oven nevnte klassene.

7.1.4 Reguleringsgrad Det er laget et verktøy i GIS kalt ”RegGrad” som produserer informasjon om aktive vannføringsstasjoner som er påvirket av vassdragsreguleringer. Informasjon om reguleringsgrad er lagt inn i NVEs hydrologiske database, Hydra II, som metadata. Kort beskrivelse av metode, verktøy, de viktigste opplysningene om reguleringsgrad og om hvor man finner disse beskrives i Vedlegg 2.

7.1.5 Behov For å dekke behovene for vannføringsdata og for å ha grunnlag til å gjøre beregninger og hydrologiske vurderinger også i vassdrag uten stasjoner, er det viktig at stasjonsnettet er tilstrekkelig omfattende og landsdekkende. Det er stasjonene i uregulerte nedbørfelt som beskriver de naturlige vannføringsforholdene, og er overførbare til andre uregulerte felt uten målinger. De regulerte stasjonene er også viktige for beregninger og hydrologiske vurderinger i de spesifikke vassdragene, men disse data er ikke overførbare til andre uregulerte nedbørfelt.

Analysen av stasjonsnettet som er utført i denne rapporten er bare gjort for uregulerte stasjoner (Ref. kapittel 6.3.3), inklusive noen få stasjoner som har et inngrep i nedbørfeltet som vurderes å være tilnærmet uten betydning for vannføringsforholdene. Behovet for nye vannføringsstasjoner er identifisert i to steg: 1) STN-Analyse – ved hjelp av kartapplikasjonen. 2) Innhentet informasjon om brukerbehov – for å avdekke hvilke behov stasjonsnettanalysen ikke klarer å fange opp.

7.1.5.1 STN-Analyse Det inngår 29513 regionale stasjoner i analysen. Alle stasjonene er aktive og har uregulerte eller tilnærmet uregulerte nedbørfelt. Prosjektstasjoner (42 stk.) inngår ikke som en del av det regionale stasjonsnettet fordi det er usikkert om de vil produsere tidsserier av god kvalitet over tid, men de blir vurdert som løsning på identifiserte mangler i nettet. Hydrometriseksjonene (HHD og HHT) har vurdert seks målestasjoner (prosjektstasjoner) til å ha tidsserier med svært dårlig datakvalitet, samt stasjonsplasseringer som ikke har potensial til å gi bedre data i framtiden. Disse seriene er tatt ut i forkant av analysen.

13 Bare stasjoner som drenerer til et norsk vassdrag er med i analysen. Åtte norske stasjoner som drenerer til Sverige inngår ikke i analysen. 29

Figur 2: Eksempel på analyseresultat, for større versjon av figur se på konkrete resultat i vedlegg 3.

For hver vannregion er det gjort en analyse av dagens stasjonsnett innen hver enkelt arealklasse, Figur 2 (Se også Vedlegg 3). Øverste tabell viser hvor mange stasjoner som finnes innen en vannregion og valgt arealkasse, samtidig som den viser hvor godt man er dekket i de ulike høydesonene. WMO sitt krav til tetthet for den utvalgte arealklassen vises i samme tabell. Nederste tabell viser stasjonsinformasjon for de berørte stasjonene. Diagrammet øverst til høyre viser hvor mange stasjoner man har i de ulike høydesonene (medianhøyden i stasjonens nedbørfelt). Kartet viser hvordan stasjonene er distribuert, etter målested, samt områder som er spesielt underdekket ved markering med en rød ring. Tekstboksen oppsummerer resultatene. Vurdering av kriterier for god stasjonsdekning er basert på de krav som er presisert i rapporten til Skaugen m. fl., (2010):

1. WMO- krav. Anbefalt minste tetthet pr. arealenhet. Dette kravet utløser minimumsbehovet for antall stasjoner.

2. Romlig spredning. Man etterstreber en så jevn fordeling av stasjonene som mulig.

3. Høyde vs. antall stasjoner. Man ønsker at antall stasjoner skal øke med høyden fordi mengde nedbør øker med høyden.

Kriterium 3 er ikke sterkt vektlagt. Man ønsker først og fremst at alle høydesoner er representert, og deretter prioritere at antall stasjoner bør øke med høyden.

Det ene kriteriet kan ikke utelukke det andre kriteriet. For eksempel kan antall stasjoner etter WMO- kravet være tilfredsstilt, men den romlige fordelingen er så dårlig at man likevel foreslår å opprette en ny stasjon.

7.1.5.2 Resultater fra STN-Analysen Kriteriene for god stasjonsdekning utløser et behov for oppretting av 71 nye stasjoner. I tillegg foreslås det at de prosjektstasjonene, som er gode, tas inn i regionalnettet når tidsseriene er lange nok og er av god nok kvalitet til at de kan klassifiseres som regionale stasjoner. 31 av disse prosjektstasjonene stemmer med de identifiserte behovene. 11 prosjektstasjoner bør vurderes nøye før evt. videre drift.

Det er ved flere tilfeller kommentert i resultatene (Vedlegg 3) at man bør ”vurdere nedleggelse” i områder eller høydesoner med tett stasjonsdekning. Hvilke stasjoner dette gjelder blir ikke omtalt i denne analysen, men vurdert i kapittel 10.1.1 Nedleggelse/ effektivisering av eget stasjonsnett. Analysen viser at det er størst behov for stasjoner i den minste arealklassen, <150 km2, og at 70 % av de foreslåtte stasjonene tilhører denne arealklassen. Underdekningen er størst i vannregionene; Finnmark, Troms, Trøndelag og Glomma. For flere vannregioner er det for de største arealklassene ikke foreslått flere nye stasjoner selv om WMO sitt krav til antall stasjoner ikke er tilfredsstilt. Dette er fordi det ikke finnes uregulerte områder uten stasjoner av nødvendig feltstørrelse. Dette har da en sammenheng med at de fleste store vassdrag er regulerte, og at det finnes stasjoner i disse. Områder hvor dette er tilfelle er spesielt Nordland, Vestlandet og Sørlandet. Man kan derfor tillate en overdekning i den minste arealklassen i disse regionene. Se oversikt over resultat i Tabell 4.

Tabell 4: Resultat fra stasjonsnettanalysen. Oversikt over dagens uregulerte stasjoner( regional - og prosjektstasjoner), dekningsgrad i forhold til WMO- krav og forslag til nye stasjoner.

Arealklasse 1 ( < 150 km2) Arealklasse 2 ( 150-750 km2) Arealklasse 3 ( > 750 km2) Vannregion Dagens dekning Stasjoner i Nye Prosjekt- Dagens dekning Stasjoner i Nye Prosjekt- Dagens dekning Stasjoner i Nye Prosjekt- ift. WMO-krav dag stasjoner stasjoner ift. WMO-krav dag stasjoner stasjoner ift. WMO-krav dag stasjoner stasjoner ( %) ( Ant.) (Ant.) ( Ant. ) ( %) ( Ant.) (Ant.) ( Ant. ) ( %) ( Ant.) (Ant.) ( Ant. ) Finnmark 37 11 9 0 13 2 4 4 101 5 0 0 Troms 38 6 9 1 102 8 1 0 77 2 0 0 Nordland 143 32 2 6 63 7 3 1 0 0 0 0 Trøndelag 42 9 9 3 151 16 1 0 113 4 0 0 Møre og Romsdal 152 17 2 1 71 4 2 0 0 0 0 0 Sogn og Fjordane 226 26 2 1 226 13 0 1 0 0 0 0 Hordaland 151 13 2 5 116 5 0 1 70 1 0 0 Rogaland 341 20 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Agder 158 18 4 2 101 6 1 2 0 0 0 0 Vest Viken 96 22 6 3 70 8 4 0 52 2 0 0 Glomma 49 14 7 9 148 21 2 1 63 3 0 0 Sum 188 53 32 90 18 10 17 0 0

Antall stasjoner Regionale stasjoner 295 Prosjektstasjoner 42 Nye stasjoner 71

7.1.5.3 Innhentet informasjon om brukerbehov Parallelt med STN-Analysen er det utført en kartlegging av brukerbehovene i stasjonsnettet. På den måten vil behov som STN-Analysen ikke er egnet til å plukke opp bli kjent, samtidig som man får verifisert resultatene fra analysen. Man får også tydeliggjort hvor behovet er størst og hjelp til å prioritere de mest nødvendige stasjonene.

Definerte brukergrupper Prosjektgruppa har definert to hovedgrupper som skal representere brukerne av det nasjonale stasjonsnettet for vannføring:

1) Interne brukere eller bruksområder: • Vannressursstudier (Klimaforandringer) • Flomvarsling

• Tilsig og prognose • Hydrauliske og hydrologiske analyser (Dimensjonering/beregninger - oppdrag/forvaltning) • Planlegging og sikring av arealbruk (Skred- og vassdrag) • Miljøovervåking (Vannforskriften) 2) Eksterne brukere: • Jernbaneverket • Statens Vegvesen. Det er antatt at de definerte brukergruppene til sammen dekker de fleste bruksområdene. For eksempel vil konsulenter, kommuner og regulanter stort sett være dekket via brukergruppen Hydrauliske og hydrologiske analyser. Mandatet har ikke gitt rom for å høre absolutt alle brukere som kan ha nytte av data fra vannføringsstasjoner i Norge. Gjennomføringen av stasjonsnettevalueringen har vist at det er flere grupper av databrukere som ikke har blitt tatt med tidlig nok i prosessen. Et eksempel på dette er Damtilsynet i NVE (TBD) som i løpet av året tar sikte på å levere konkrete behov for nye stasjoner knyttet til konsesjonsfrie dammer. Dersom andre brukere har ytterligere behov de vil melde, er det ønskelig at disse rettes til Hydrologisk avdeling ([email protected]), merket; ”Innspill til framtidig stasjonsnett”. Alle behov må nøye begrunnes. Dersom overvåkingen for innmeldt behov ikke sees på som en nasjonal oppgave tilhørende NVEs sektoransvar, eller der behov er knyttet til konsesjonsgitte vassdragsinngrep kan det ikke påregnes å bli prioritert. Prioritert liste for stasjonsnettutvikling vil revideres årlig, hvor dagens prioriterte stasjoner veies opp mot evt. nye behov som meldes inn.

Resultater fra identifiserte brukerbehov Tilbakemeldingene fra brukerne varierer stort i omfang. Noen har konkrete forslag til nye stasjoner, andre har generelle ønsker og behov. En prioritert liste over vannføringsstasjonene ble også sendt ut på en intern høring, svar på høringen finnes i NVE sitt arkivsystem.

Brukernes tilbakemeldinger er tydelige, samstemte og samsvarer med resultatet fra STN-Analysen: flere stasjoner i små felt!

En sammenfatning av innmeldte brukerbehov, med unntak av stasjonsspesifikke behov, er:

Små felt: Det etterlyses mer kunnskap om avrenningsforhold i små felt under 50 km2 og helt ned mot 1 km2. Størst behov for felt under 10 km2. Følgende bruksområder har størst behov for stasjoner i små felt:

• Dimensjonering/prosjektering av gjennomløpsarealer (bruer, kulverter, stikkrenner) og små kraftverk.

• Prosjektering og gjennomføring av sikringstiltak mot flom og skred. • Etablering av stasjoner for å skaffe et grunnlag for å utvikle bedre formelverk for flomberegninger i små felt.

• Varsling/beredskap Nær infrastruktur og tett bebyggelse.

Representative stasjoner for den regionen de ligger i (feltegenskaper). Spesielt raske, bratte felt uten magasinering. Jevn fordeling over landet. Samlokalisering: Stort ønske om samlokalisering med meteorologiske stasjoner, men også med andre parametre som grunnvann, markvann osv.

Flere stasjoner av ulik feltstørrelse i ett og samme vassdrag: Dette for å kunne følge lokale variasjoner i samme vassdrag i flomsituasjoner eller se effekten av ulike feltegenskaper.

Kartlegging av vannressursene: For å redusere de usikkerhetene i estimatene man gjør når det gjelder avrenningskartet14, totalavrenning fra Norge og ferskvannstilstrømming til hav, er det ønskelig å etablere nye stasjoner som bidrar til å dekke avrenningen fra relativt store arealer.

Flomvarsling: Det bør ligge en målestasjon oppstrøms flomutsatte områder som er kartlagt i NVE sin flomsonekartlegging.

Klima: Man ønsker en jevn fordeling av stasjoner over hele landet og god dekning av områder med forskjellige hydroklimatiske og fysiografiske egenskaper istedenfor et tettere stasjonsnett i områder der endringene i klimafremskrivingene er store. Siden det er knyttet en viss usikkerhet til framskrivingene, er det ikke gitt at de områder hvor man i dag forventer de største endringene faktisk kommer til å oppleve de største endringene. Forventet størst endring varierer dessuten for ulike områder avhenging av hvilke variabler (f.eks. flom eller tørke) man ser på, hvilken tidsoppløsning man bruker, hvilken sesong man vurderer osv. Det er viktig med en god dekning av stasjoner i hele landet for å tidlig kunne observere mulige endringer, også der det er ikke forventet store endringer slik at man kan få bekreftet med større sikkerhet at endringene er ubetydelig. En slik bekreftelse vil også være viktig for de brukte modellene og deres resultater.

14 Nytt avrenningskart skal utarbeides for perioden 1991-2020. 34

7.1.6 Prioriterte nye stasjoner Ved å kombinere resultatet fra STN-Analysen (71 nye stasjoner) med behov som er meldt inn fra brukere er man oppe i et forslag på 129 stasjoner. Det er forsøkt å samle flere behov i en og samme stasjon. Av disse er 5315 nye stasjoner med på listen over høyest prioriterte stasjoner frem mot 2020, Vedlegg 4.1. Det er laget en liste med ytterligere 17 konkrete stasjonsforslag, Vedlegg 4.2. Listene over prioriterte stasjoner har en kolonne som kort beskriver kartlagt behov. En mer spesifikk beskrivelse av behov og tilhørende krav til de ulike stasjonene (F.eks feltstørrelse, effektiv sjøprosent osv.) er tilgjengelig som internt arbeidsmateriale for de som skal etablere de foreslåtte stasjonene. Det er også gjort en innbyrdes prioritering blant de 53 foreslåtte stasjonene. Vedlegg 4.3 viser en oversikt over de 42 prosjektstasjonene som forutsettes at inngår i det regionale nettet, der stasjoner som dekker spesifikke behov som er avdekket i STN-Analysen er markert. Prosjektgruppa har ved utvelgelse av stasjonene lagt vekt på:

• Resultater fra STN-Analysen (Stasjoner som bidrar til en jevn fordeling av stasjoner over landet).

• Spesifikke og viktige behov med begrunnelse fra bruker. For eksempel prioritert stasjon for basisovervåking, Vannforskriften.

• Stasjoner som dekker flere behov og representerer flere brukere. • Stasjoner som fremmer samarbeid med andre statlige etater. For eksempel er 10 av de 53 foreslåtte stasjonene forslag fra Jernbaneverket.

• Stasjoner i små felt – hovedvekten av nyetablering av stasjoner er i små felt. Det er ønskelig at hver landsdel skal ha gode referansestasjoner på under 10 km2, og at noen av disse bør ha nedbørfelt ned mot 2 km2, og være samlokalisert med meteorologiske stasjoner.

• Stasjoner som kan bidra til en bedre estimering av vannressursene, til avrenningskartet, totalavløp fra Norge osv.

• Stasjoner som kan samlokaliseres med andre parametre.

7.1.7 Forbedringer i eksisterende nett I forbindelse med kartlegging av brukerbehov for stasjonsnettendringer kom det også innspill som ikke går på utvidelse av stasjonsnettet, men som er viktige for databrukere. Det ble poengtert fra flere brukermiljøer at utvidelse av stasjonsnettet ikke må gå på bekostning av kvaliteten på det eksisterende nettet, og at for mange områder er bedring av datakvaliteten fra det eksisterende nettet viktigere enn nettutvidelse. Her har det også blitt nevnt bedre kvalitet i vannføringskurver, særlig på flom og bedre kvalitetssikring av eldre data. Det har også vært ytret ønske om høyere tidsoppløsning på data, særlig for små felt og en større grad av sanntidsdata enn det som er tilgjengelig i dag.

7.2 Vanntemperatur og is

7.2.1 Status Nettverket for vanntemperatur og is inneholder kontinuerlige vanntemperaturmålinger i elver, vanntemperaturvertikaler i innsjøer (to ganger pr. år, samt to kontinuerlige måleserier), iskart, istykkelse og isleggingstidspunkter.

15 Antall på 53 er satt ut ifra maks utnyttelse av feltkapasitet på dagens felthydrologer. 35

Vanntemperatur i elv Det måles vanntemperaturer med høykvalitetsloggere i ca. 100 uregulerte elver, eller lite påvirkede elver.18 av disse måles på oppdrag. Noen elver har flere målesteder. De fleste seriene har 20-30 år med data. De tidligste målingene er manuelle og tatt 1-2 ganger om dagen. De nyere er målt med dataloggere hver 2.- 6. time. I tillegg måles vanntemperatur med noe dårligere kvalitet ved hjelp av temperaturmålingen i trykkcellen på vannstandsstasjoner. Noen av disse målestedene har god gjennomblanding, mens andre gir en vanntemperatur som bare representerer målestedet.

I elver har man sett at vanntemperaturer er forholdsvis dårlig korrelert fra vassdrag til vassdrag, men vanligvis godt korrelert i samme vassdrag. Det er vanskelig å simulere vanntemperaturen i driftsvannet fra kraftverk med dypvannsinntak i magasiner. Kraftverk er derfor vanligvis pålagt å måle vanntemperaturen i driftsvannet (ca. 200 stasjoner). Slik dokumentasjon inngår i de hydrologiske undersøkelser som pålegges utbygger i konsesjonstillatelsen.

Vanntemperaturvertikaler (TV) i innsjøer I dag måles det manuelle TV målinger i ca. 70 innsjøer (flest regulerte, noen uregulerte). De fleste vannene har data for 20-30 år. Vanntemperaturen måles to ganger i året fra overflaten til maksimalt 100m dyp på temperaturmaksimum (august) og -minimum (mars). I to innsjøer er det satt ut kontinuerlig måleutstyr som måler hver time ned til bunnen.

Iskartlegging eller isleggingstidspunkt / isløsningstidspunkt i elver og innsjøer NVE har ti aktive stasjoner for iskartlegging som har gått i minst 20 år, åtte i innsjø og to i elv. I tillegg mottas data for 17 stasjoner fra regulanter som rapporterer sine egne, ofte pålagte målinger. Det er en overrepresentasjon på Østlandet, og svært få i de andre landsdelene. Et unntak er undersøkelser knyttet til kraftverksutbygginger, men slike dataserier er ofte korte.

Istykkelse NVE måler istykkelse årlig på 55 aktive stasjoner med mer enn 20 år med data, stort sett i forbindelse med temperaturvertikalmålinger vinterstid. I tillegg måles istykkelsen hver 14. dag på 5 stasjoner. Noen målinger mottas også fra regulanter minst en gang pr. år.

7.2.2 Bruksområder Vanntemperatur • Kartlegge temperaturregimer • Beskrive virkningene av inngrep i vassdrag og biotopforsterkende tiltak. • Skaffe informasjon av betydning for biologiske forhold, særlig i lakseførende vassdrag og verna vassdrag. • Vurdere klimavariasjoner på kort og lengre sikt.

Ismålinger • Isvarsler på (varsom.no) • Beskrive virkningene av reguleringer og andre inngrep • Isreduksjon (datakontroll) – også i sanntid for flomvarsling

7.2.3 Behov Det er behov for oppgradering til minst to målestasjoner for vanntemperatur i de viktigste elvene og det er sterkt ønsket å få flere stasjoner fjernoverført. Uregulerte, vernede eller lakseførende vassdrag bør prioriteres. Dagens nett har underdekning i kyst- og høyfjellsvassdrag. Det foreslås nye vanntemperaturstasjoner utelukkende knyttes til en vannføringsstasjon for å sikre god

36 ressursutnyttelse. Vanntemperatur i elv må måles i turbulente partier, mens vannføringsstasjonene ofte ligger i stillere partier. Det bør derfor instrumenteres med vanntemperaturlogger (høypresisjon) på et egnet sted i nærheten av vannføringsstasjonen. Løsningen er rimelig ved etablering og drift, men noe sårbar for tap ved flom, isgang og hærverk. Ressursutnyttingen blir høy ved at vanntemperaturloggerne skiftes samtidig med ettersyn av vannføringstasjonen.

Temperaturvertikaler måles i dag manuelt to ganger pr.år. For at vanntemperatur skal kunne brukes til miljø- og klimastudier er det nødvendig med kontinuerlige målinger. Det må derfor etableres automatiske stasjoner hvor dataene registreres f.eks. hver time. Et problem med denne typen instrumenter som er festet med bøye, at de lett blir dratt med av isen under islegging og isløsning. Det vil bli jobbet med og utprøvd rutiner for å løse disse problemene, for eksempel ved å senke instrumentene under isen om vinteren. Automatstasjoner vil kreve større etableringskostnader og noe mer ettersyn og oppfølging enn dagens manuelle målinger. Omfanget av dagens målenettverk bør derfor reduseres. Det vil være gunstig og kostnadsbesparende å utstyre de automatiske TV stasjonene med instrumenter som direkte eller indirekte kan brukes til å fastsette isleggings- og isløsningstids- punkter. Istykkelse vil også være en naturlig parameter å måle på de samme stasjonene.

Det foreligger god historisk dokumentasjon knyttet til vannstandsarkivet for varigheten av isdekket ved NVEs vannstandsstasjoner, men seriene har store mangler de siste 10 årene på grunn av sjeldnere tilsyn ved stasjonene. Bruk av fjernanalyse (enten fra webkameraer eller satellitt) kan gi nye muligheter for innsamling av data vedrørende isdekning og varighet av isdekket. Det foreslås å sikre noen av de lengste og mest komplette seriene NVE har ved å kameraovervåke isforholdene.

7.2.4 Prioriterte nye stasjoner Listen over prioriterte nye stasjoner ses i Vedlegg 5.1 og 5.2.

7.3 Sedimenttransport

7.3.1 Status Nettet for sedimenttransport omfatter pr. 2013 25 aktive målestasjoner. Av disse stasjonene er det 15 sedimentkildestasjoner, det vil si i vassdrag der det er ensartede prosesser. Eksempler er breerosjon, leirerosjon, høyfjell uten bre, lavland uten bre, arktisk og bratte vassdrag med flomskred. Seks stasjoner måler transport i store elver og fire stasjoner registrerer virkningen av vassdragsreguleringer eller andre inngrep. Sedimenttransport krever måling av konsentrasjon og transport av organisk og uorganisk materiale samt kornfordeling på suspendert materiale. I noen tilfeller måles også de suspenderte partiklenes mineralsammensetning, hardhet og rundhet. Bunntransport registreres ved oppmåling på delta og oppmåling i fangdammer eller sedimenteringsbasseng. Bunntransport måles også med manuell prøvetaker eller med sensorer (to stasjoner).Sensorene registrerer akustisk energi når steinene som ruller langs bunnen slår mot en metallplate. Sensorene kan dermed registrere når bunnmaterialet er i bevegelse og gi en indikasjon på omfanget av transporten. Netto erosjon eller sedimentasjon av bunntransport på delstrekninger registreres ved å måle opp tverrprofiler.

7.3.2 Bruksområder Sedimenttransportmålinger er nødvendige som bakgrunn for kraftverkskonstruksjon (sedimenteringsbassenger og turbiner). Sedimenttransporten har betydning for økologiske forhold i vassdrag og nære havområder. De innvirker på habitater for fisk, vannvegetasjon og bunndyr og det er

37 vesentlig å vite hvor mye som kommer fra forskjellige kilder. Forurensninger binder seg til partikler og sedimentene kan være en forurensningskilde i seg selv ved at de innvirker på lysforhold og vannets kvalitet. Det er viktig å vite hvor mye og hvilke kornstørrelser som kommer fra naturlige versus menneskeskapte kilder, blant annet for å kjenne landbrukets andel av elveforurensning. Radioaktivt materiale binder seg til forurensninger, og sedimentdata har vært benyttet i modeller som forutsier spredningen av utslipp. Bunntransport har innvirkning på elveløpenes stabilitet og tilpasning. Klimaendringer eller inngrep som påvirker vannføring og sedimenttransport vil kunne forårsake elveløpsendringer og skader.

7.3.3 Behov Sedimentstasjoner er helt avhengig av at det måles vannføring på samme sted. I motsetning til vannføringsstasjoner må automatiske sedimentstasjoner ligge i turbulente elvepartier. Det kreves et delta hvor det kan måles tilvekst eller en fangdam. En viktig forbedring for dagens sedimentnett er å få målt opp bedre vannføringskurver på flere av de eksisterende sedimentstasjonene (Vidnesbekken, Sperle og Slemdalsbekken). Ettersom vannføringsdata ikke er mulig å få tak i for Songa på Romerike, foreslås stasjonen nedlagt.

7.3.4 Prioriterte nye stasjoner Det er behov for en skredstasjon for sedimentmålinger. NVE bør også ha en stasjon som måler stor sedimenttransport fra bre og en stasjon som måler vassdrag uten bre på Svalbard. Sedimenttransport til hav bør dekkes i alle landsdeler og pr. i 2012 er Møre og Romsdal og Troms underdekket. Listen over prioriterte nye stasjoner ses i Vedlegg 6. Ref. kapittel 2 så er stasjoner på Svalbard ikke inkludert i listen.

7.4 Bre

7.4.1 Status De viktigste parametre for overvåking av breer er massebalanse og frontposisjon, som måles årlig, og regelmessige kartlegginger av breene, som gjøres omtrent hvert 10. år. Andre parametre NVE observerer er diverse meteorologiske parametre, istrykk og brehastighet. Det bør finnes vannføringsstasjoner nedstrøms noen av breene.

I 2012 ble frontposisjonendring målt ved 28 breer, 19 i Sør-Norge og ni i Nord-Norge. Massebalanse ble målt på 16 breenheter i 2012, tre i Nord-Norge og 13 i Sør-Norge. Det var planlagt å foreta laserskanning og påfølgende volumberegning på Nigardsbreen, Tunsbergdalsbreen og Nordre, Midtre og Søndre Folgefonna i 2012. På grunn av vanskelige værforhold ble dette arbeidet ikke gjort og er derfor utsatt til 2013. Videre gjøres det meteorologiske observasjoner på/ved tre breer, istrykk på én bre og brehastighet på fem breer.

7.4.2 Bruksområder De nevnte parametrene for måling og overvåking av breer er viktige for forskning, forvaltning og oppdrag innen både nasjonal og internasjonal hydrologisk aktivitet. Målingene gir gode grunnlagsdata for:

• studier av breer som klimaindikator • konsekvensanalyser som følge av klimaendringer

• estimering av brepåvirkning på tilsig • avledning av brekorrigerte avløps- og tilsigsserier • rekonstruksjon og modellering av breer

7.4.3 Behov Det bør gjøres rutinemessig laserscanning av 13 breer innen 2020. Det er ønskelig å gjøre permanente massebalansestudier av Storsteinsfjellbreen ettersom Nord-Norge er underdekket på bremålinger. Det må også nevnes at Svartisen Subglasiale Laboratorium, som er bygget opp og finansiert av Statkraft, nå driftes over NVEs ordinære forvaltningsbudsjett. Laboratoriet er det eneste av sitt slag i verden og gir norske og utenlandske forskere direkte tilgang til undersiden av en bre. Det er en del av Hydrologisk avdelings strategi å sikre finansiering til videre drift av laboratoriet. Av nyinvesteringer i laboratoriet er det særlig behov for oppgradering av fryserom og brakkene.

7.4.4 Prioriterte nye stasjoner Listen over prioriterte nye stasjoner ses i Vedlegg 7.

7.5 Snø

7.5.1 Status Snørelaterte parametere som NVE måler er, snødyp, snøens tetthet og snøens vannekvivalent (SWE). SWE måles både direkte og beregnes ut fra målinger av snødyp og snøtetthet.

NVE har 24 aktive automatiske snøstasjoner i Norge. På stasjonene måles SWE ved bruk av snøputer og snødyp ved bruk av ultralydsensor. Stasjonene måler også lufttemperatur. De automatiske målingene startet i 1967 og hadde mer enn dobling av stasjonsnettets omfang rundt 1999. Nytt siden 2003 er opprettingen av to snøforskningsstasjoner, hvor NVE tester alternativt måleutstyr for automatisk måling av vannekvivalent med snøvekter og gammastrålingsmålere. For detaljer om snøputedata og – stasjoner, se Ree m. fl. (2011).

NVE mottar årlige målinger fra manuelle snøstrekk/punktsverm fra flere hundre regulantstasjoner, de fleste pålagte. Snøstrekkene består av mange målinger av snødyp langs en linje eller i et område, og noen målinger av snøens tetthet. Disse målingene gjøres vanligvis en gang i året ved antatt snømaksimum. Det historiske arkivet av snøstrekkdata er et meget omfattende datasett som inneholder over 40 000 målinger siden 1914. Disse data har blitt foreløpig kvalitetskontrollert, men det gjenstår endelig kvalitetskontroll og re-plassering i HYKVAL dataarkivet. NVE gjør også egne snøstrekkmålinger manuelt eller med bakkeradar på tre ulike steder, det ene med tette målinger gjennom hele vinteren. Det må også nevnes Meteorologisk Institutt gjør daglige målinger av snødyp for 200-300 stasjoner som brukes mye av NVE.

7.5.2 Bruksområder Snømålinger brukes

• til planlegging av vannkraftproduksjon • til prognosering av vannføring og flomvarsler

• som indikator for klimaendringer • for å sjekke at snøkartene gir et realistisk bilde av snøsituasjonen • for å forstå og kvantifisere snømagasinet i Norge

7.5.3 Behov Automatiske snøstasjoner bør samlokaliseres med meteorologiske stasjoner, særlig er nedbørsmåling viktig. Siden snødata brukes mer i forskning og utvikling enn i operasjonell sanntidsbruk, er det svært viktig å satse på økning av datakvalitet isteden for kvantitet (antall stasjoner). Det er behov for flere snøstrekk i Nord-Norge ettersom bare 5 % av alle historiske målinger er tatt nord for Trondheim.

7.5.4 Prioriterte nye stasjoner Resultatene fra snøforskningsstasjonene har vist at gammastrålingsmålere og store snøvekter fungerer godt, også i områder hvor snøputer ikke fungerer. Det bør prioriteres bygging av flere nye stasjoner med denne typen instrumentering i områder på Vestlandet hvor det i dag ikke gjøres automatiske snømålinger. Det bør også etableres et skuter-snøstrekk over flere mil for måling med bakkeradar i Langfjella eller et annet representativt område. Det er behov for dette innen forskning og snøkartutvikling.

Listen over prioriterte nye stasjoner ses i Vedlegg 7.

7.6 Markvann og grunnvann

7.6.1 Status Overvåkningsnettet består av 65 stasjoner (måleområder) fordelt over hele landet, inklusive Svalbard. Markvannstilstanden overvåkes på 18 av stasjonene. Samtlige markvannsstasjoner logger verdier på timesbasis eller oftere og overfører data daglig til NVEs database. Av de 65 grunnvannsstasjonene er 64 utstyrt med datalogger, hvor 60 av disse er fjernoverført. Kontrollmålinger, manuelle målinger, av grunnvannstand og teledyp foretas med varierende hyppighet. På referansestasjonen Anestølane ble det i 2011 satt opp 3 sett med grunn- og markvannsmålinger i dalsiden for jordskredforskning i tilegg til en meteorologisk- og snøforskningsstasjon i dalbunnen. På grunnvannsstasjonene måles grunnvannstand og grunnvannstemperatur. På markvannsstasjonene måles i tillegg jordas vanninnhold og temperatur i ulike dyp.

7.6.2 Bruksområder Utgangspunktet for Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN) var at målingene skulle øke kunnskapen om hydrogeologiske prosesser og dermed også forbedre grunnlaget for forvaltning av norske grunnvannsressurser. I de senere årene har det skjedd en økt utnyttelse av grunnvannsdataene gjennom vurderinger av for eksempel flom, jordskredfare, energiprognoser og tørke. I tillegg kreves det i Vannforskriften en overvåkning av norske grunnvannsforekomsters kvantitative tilstand, noe som vil være en videreføring og videreutvikling av LGNs opprinnelige formål.

7.6.3 Behov Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LNG) sitt formål er å øke kunnskapen om effekter av klima, geologi, topografi og vegetasjon på grunnvannets kvantitet og kjemi. Målingene bør i hovedsak legges til steder upåvirket av menneskelig aktivitet og overflatevann, dvs. ”naturlig tilstand”. Stasjoner tilknyttet skred vil ha stor nytte av og plasseres i nærheten av meteorologiske stasjoner for å kunne kalibrere modeller. Det vil generelt være en fordel å plassere grunnvannsmålinger i nærheten av eksisterende vannføring - eller snøputestasjoner, både for analyse og bruk av data, og drift av målestasjonene med vedlikehold og kontroller. Kostnadsberegningene for utbygging av stasjonsnettet er beregnet ut i fra at NVE kan sette ned grunnvannsrør med utstyr NVE har til rådighet. Feltundersøkelser vil avklare om dette er mulig.

7.6.4 Prioriterte nye stasjoner Listen over prioriterte nye stasjoner ses i Vedlegg 8. I forslaget over nye stasjoner er følgende kriterier lagt til grunn:

1. Oppgradering av LGN-stasjoner Usikkerhet tilknyttet representativiteten av grunnvannsmålingene i Karasjokk er bakgrunnen for forslaget om å ta i bruk et eldre grunnvannsrør i området og etablere et nytt i Kautokeino. Dette er et område med muligheter for at permafrost forekommer og det er derfor viktig å ha gode data for eventuell påvisning av klimaendringer.

2. Konsesjonspålagte stasjoner To pålagte grunnvannsstasjoner er under forberedelse.

3. Flom- og skredfarevarsling / Energiprognoser A . Nær eksisterende eller nyetablering av meteorologiske stasjoner Steder nær forslag til nye meteorologiske stasjoner i tilknytning til skredfarevarsling er valgt for å få en bedre oversikt over grunnvannssituasjonen i fjellområder, Gudbrandsdalen og nordvestre del av Vestlandet samt Nord-Norge. Totalt 22 steder er aktuelle. Av de foreslåtte stasjonene som ligger svært nær hverandre foreslås det at kun en av stasjonene velges, hvilken stasjon bestemmes av grunnforholdene og eventuelt hvilken meteorologisk stasjon som opprettes. Opprinnelig 10 stasjoner er derved redusert til 5 stasjoner. Sanntidsmålinger av grunnvann benyttes allerede daglig i skredvarslingen. Stedenes egnethet avgjøres etter feltundersøkelser, planlagt til juni 2013.

B. HBV-felt i skredutsatte områder 10 stasjoner nær eksisterende/foreslåtte nye HBV-felt hvor det i dag ikke forekommer grunnvannsmålinger. I tillegg til vurdering av flom- og jordskredfare er stasjonene tenkt utnyttet i forbindelse med en nærmere kobling av grunnvann og energiprognoser. ”Vintertørken” i Møre og Romsdal i 2013 har tydelig vist at det er mangel på grunnvannsmålinger i området.

C. Referansestasjoner NVE har allerede etablert to såkalte referansestasjoner tilknyttet skredvarsling som omfatter flere måleparameter (snø, markfuktighet, jordtemperatur, meteorologiske parametre): Anestølane og Filefjell. Det er behov for ytterligere 2-3 stasjoner. En stasjon er planlagt på Dovre med mulig finansiering av Jernbaneverket. En stasjon i Nordland eller i Troms vil knyttes til foreslåtte

41 grunnvannsstasjoner i Narvikområdet og Lyngen-området nær etableringen av nye meteorologiske stasjoner tilknyttet skredfarevarsling.

4. Vannforskriften I vannforskriften kreves målinger for dokumentasjon av grunnvannsmengder. I tilknytning til Vannforskriften har Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) oversendt et forslag til Miljøverndepartementet om midler i 2013 til opprettelse av grunnvannsstasjoner for registrering av kjemisk og kvantitativ tilstand. Forslaget fra arbeidsgruppen for grunnvann (AGG) omfattet 15 grunnvannsforekomster. I forslaget til prioritering av målestasjoner er den kjemiske tilstand vektlagt, men det foreslås også at grunnvannstand måles i de samme områdene. Slike kvantitative målinger vil også gi et forbedret grunnlag for konsesjonsbehandlingen av grunnvann, siden stedene er tilknyttet grunnvannsforekomster hvor fremtidig grunnvannsuttak er svært sannsynlig. Slik informasjon er viktig siden over halvparten av de eksisterende LGN-stasjoner ligger på avsetninger som i liten grad er egnet for grunnvannsutnyttelse utover enkelthusstander.

7.7 Urbanhydrologi

7.7.1 Status NVE har ni aktive urbanstasjoner fordelt over hele landet. Stasjonene blir driftet i samarbeid med de aktuelle kommunene. På stasjonene måles nedbør, temperatur, vannstand/vannføring og snøsmelting/nedbør. Urbanisering og utbygging fører til flere areal med overflater som vannet ikke klarer å trenge gjennom. Dette endrer nedbørsfeltets karakter. Kunnskap for å kunne håndtere overvann er viktig i dag og blir enda viktigere med mer ekstremvær. Mange av urbanstasjonene ble opprettet på 1970-tallet og har dermed relativt lange observasjonsserier av vannstand og nedbør med fin tidsoppløsning.

7.7.2 Bruksområder • Skaffe til veie lokale data for bedre dimensjoneringsgrunnlag for overvannsystem • Utvikle simuleringsmodell for beregning av urbant avløp • Studere utviklingen av en urbaniseringsprosess på de enkelte komponenter av vannets kretsløp, samt den totale virkningen av en slik prosess på et felts naturlige hydrologi

• Beregning av IVF-kurver (Intensitet, Varighet, Frekvens) for planlegging av overvannsystem og klimaforsking

7.7.3 Behov Det er sterkt behov for å få til et system som gjør kontroll av den store mengden urbandata enklere. Målet er å få kontrollerte data ut på nettet (eKlima) så raskt som mulig, fortrinnsvis ved å kjøre nedbørsdata fra urbanstasjonene gjennom MET sine automatiske datakontrollrutiner.

7.7.4 Prioriterte nye stasjoner Det er bare behov for en mindre oppgradering av det eksisterende stasjonsnettet, med nye loggere og flomrister på de stasjonene som ikke allerede har det.

Som omtalt i kapittel 2 er en eventuell utvidelse av urbannettet ikke vurdert ved denne stasjonsnettgjennomgangen. Dette i påvente av en avklaring på hvem som vil få fremtidig sektoransvar for urbanhydrologien.

7.8 Vannstand

7.8.1 Status Ved de tradisjonelle vannføringsstasjonene er det vannstander som observeres og som etterpå omregnes til vannføringsdata ved bruk av en kalibreringskurve, den så kalte vannføringskurven for målestasjonen. Det er ca. 540 slike tradisjonelle vannstands-/vannføringsstasjoner som er aktive i dag og som leverer data til NVEs hydrologiske database. Det observeres vannstand ved de fleste reguleringsmagasin for kraftverksdrift. Det er ca. 650 slike vannstandsstasjoner som er aktive i dag og som leverer data til NVEs hydrologiske database. I tillegg finnes det et antall, ca. 25, vannstandsstasjoner i uregulerte innsjøer, i elvestrekninger nært samtidige grunnvannsobservasjoner, i forbindelse med spesielle vannstandsstudier m.m. I tilknytning til kraftverksdriften finnes det stasjoner som registrerer vannstander ved damoverløp m.m. og som gir grunnlag for å beregne flomtap og forbitapping.

7.8.2 Bruksområder • Overvåking av at manøvreringsreglementer overholdes (reguleringsmagasin) • Analyser av reguleringers effekt på vannføringsforholdene (reguleringsmagasin) • Overvåking av vannstandsforholdene i flomsituasjoner (reguleringsmagasin og viktige innsjøer)

• Overvåking av vannstandsforholdene i knapphetssituasjoner (reguleringsmagasin) • Overvåking av vannstandsforholdene i tørre perioder (viktige innsjøer) Med viktige innsjøer menes i denne sammenheng store, uregulerte innsjøer, innsjøer som har mye bebyggelse eller infrastruktur langs strendene, innsjøer med båttrafikk og viktige innsjøer for vannforsyning.

7.8.3 Behov Utarbeidelse av pålegg om hydrologiske undersøkelser der slike pålegg ikke finnes eller der eldre pålegg revideres, kan medføre endringer i stasjonsnettet for vannstand. Et potensielt nytt bruksområde er overvåking av vannstandsforholdene i flomutsatte elver. Slike stasjoner kan enten være utstyrt med registrerende utstyr eller med flomrør, eller de kan være bare målestaver etablert kun for å synliggjøre flomvarsler. Slike vannstandsstasjoner kan også være med å bevisstgjøre allmennheten om flomforholdene ved at for eksempel nivået for flommer med forskjellige gjentaksintervall indikeres eller at nivået for historiske flommer markeres. Flomstøtter kan inkorporeres i denne typen stasjoner.

7.8.4 Prioriterte nye stasjoner Det legges ikke opp til noen endring av stasjonsnettet.

7.9 Andre behov

7.9.1 Fjernmåling Stasjonsnettrapporten fra 2003 (Pettersson m.fl.) antyder at fjernmåling kan komme til å ta over for noen av de vanligste målestasjonene. Erfaringene fra de siste ti årene har visst at vi har god nytte av fjernmålingsdata, men at effektiviseringspotensialet i forhold til punktmålinger er mindre enn antatt. Satellittdata gir den romlige dekningen, mens in-situ-målinger gir nøyaktige punktobservasjoner og den ene kan ikke utelukke den andre – seriene blir bare mer verdifull av hverandre.

NVE bruker fjernmåling for å finne dekningsgrad av snødekt areal i smeltesesongen. Disse dataene kan regnes som en måleserie. Data hentes ned fast i smeltesesongen. De samme grunnlagsdataene brukes også for å vise innsjøis, men nedhenting for dette formålet gjøres helt manuelt. Dataene brukes som en del av grunnlaget for vurdering av isforhold. Også innsjøbildene gir en tidsserie med isutvikling over en sesong. Satellittdata brukes også for å måle brestørrelse, men denne jobben er av en mer manuell karakter og det er bilder med minst mulig snø som er mest interessant. Disse brebildene er også tidsserier (jamfør. Bre-atlas). Satellittdata brukes også som valideringsdata for in-situ-målinger og omvendt.

8. Stasjonsnettkostnader: Drift og etablering Stasjonsnettprosjektet har hatt som oppgave å kartlegge kostnader knyttet til etablering og drift av stasjonsnettet. Planlegges utvidelse av stasjonsnettet, vil det åpenbart kreve ressurser. Enklest er det å se for seg hva materialkostnadene til en stasjon består av. For vannføring er det typisk loggere, trykkceller, strømanlegg og dataoverføringsutstyr. Det er lett å glemme befaringene som må til i forkant, flere år med intensive vannføringsmålinger for å få etablert en god vannføringskurve, tilrettelegging, mottak og feilsøk knyttet til mottak av data inn til databasen, fem årlige, manuelle datakontroller pr. stasjon og reiser som må foretas, både planlagt årlig årskontroll og uforutsette turer for å utbedre kritiske feil. For å kunne legge til en ny stasjon i det norske basisnettet må man ha en finansieringsplan - ikke bare for alle etableringskostnader, men også for drift av stasjonen med et evig perspektiv. Det er gjort kostnadskalkulasjoner for drift og etablering av ulike stasjonstyper. Det er valgt å ikke gjøre stasjonsspesifikke kostnadsberegninger fordi en stor andel av kostnadene ved stasjonsdrift varierer mye i tid og er knyttet til tilfeldige problemer som oppstår, for eksempel instrumentfeil som gjør at det må kjøpes nytt utstyr og medfører ekstra reiser, eller plutselig profilendring som krever oppmåling av ny vannføringskurve osv. Slike ekstrakostnader utgjør en relativt stor andel av driftskostnadene, men kan ikke planlegges inn på en bestemt stasjon. Det er derfor valgt å legge gjennomsnittlige tall for utstyr og arbeidstid inn i beregningen av driftskostnadene. På samme måte er det ikke mulig å på forhånd vite hvor omfattende datakontroller og datamottakskostnader vil være, for også her er det de ikke-planlagte avvikene som er kostnadsdrivende. Etableringskostnader vil ha sider som er for uforutsigbare til å kunne beregnes for hver enkelt foreslått nyetablering, og det er derfor benyttet generelle tall som trolig vil være et nær riktig gjennomsnitt ved bygging av mange stasjoner. Typiske faktorer som vil endre det økonomiske bildet er: 1) Etablering av stasjoner på lite tilgjengelige steder som øker reisekostnader og reisetid. 2) Vanskeligheter med å finne egnet stasjonssted, som øker kostnader knyttet til befaring. 3) Behov for ekstraordinære dyre stasjoner, ved for eksempel behov for bygging av kunstige profiler. 4) Manglende telefondekning på stasjonsstedet, som øker datakommunikasjon - og datamottakskostnader og 5) problemer med manglende profilstabilitet hvor det blir behov for hyppigere driftsbesøk for å få en god vannføringskurve. Det er gjort vurderinger av effektiviseringstiltak ved stasjonsnettdrift. I disse beregningene er det sett på hvilke deler av den eksisterende stasjonsnettdriften som kunne vært mer hensiktsmessig organisert.

8.1 Etableringskostnader For etablering av hydrometriske stasjoner er følgende poster lagt til grunn:

• Logger, skap, mast og annet fast utstyr • Sensorer • Dataoverføringsutstyr • Strøm (etablering av strømpunkt) • Administrasjonskostnader (kontakt med kommune, grunneier) • Utstyrsbestilling og klargjøring • Datamottak og testing

• Monteringsarbeid på stasjon • Kalibrering (oppmåling av vannføringskurve) • Reisekostnader (befaring, montering, kalibrering)

• Reisetid (befaring, montering, kalibrering)

8.2 Driftkostnader For drift av hydrometriske stasjoner er følgende punkter lagt til grunn:

• Forbruksmateriell, Vedlikeholdskostnader • Strøm

• Utstyrsavskrivning • Arbeidstid på stasjon • Reisetid • Reisekostnader • For- og etterarbeid felt • Instrumentkalibrering • Datamottak – tidsbruk • Datalagringskostnader • Datakontroll – arbeidstid

8.3 Synergieffekter Økonomisk eller kvalitetsmessige synergieffekter for drift av stasjonsnettet er bare aktuelt for noen av parametrene. Det synes å være reiserelaterte kostnader som utgjør det absolutt største innsparingspotensialet, selv om mulighet for felles observatører, strøm og loggere også vil kunne gi en viss innsparing. Hydrometriseksjonene har i dag driftsansvar for følgende parametergrupper: Vannstand og vannføring, mark- og grunnvann, urbanhydrologi og snø (automatiske målinger). For disse gruppene skjer driften for et gitt geografisk område av en og samme arbeidsgruppe. Det antas at disse gjør feltdrift optimalt. Sedimentnettet drives av seksjon for sediment. Her er stasjonene pr. definisjon samlokaliserte med vannføringsstasjoner og muligheter for felles drift er åpenbar. Normalt vedlikeholdsarbeid på sedimentstasjonene krever ikke ekstraordinær fagkompetanse og kunne med fordel vært gjort i fellesskap mellom hydrometriseksjonene og seksjon for sediment. Befaringsarbeid for etablering av nye sedimentstasjoner krever for høy fagkompetanse på sediment til at dette kan gjøres av hydrometriseksjonene alene. Det manuelle snønettverket drives av seksjon for bre og snø. Arbeidet består av ukesblokker med kjøring av snøstrekk, det vil si hele uker i samme område. Det synes ikke hensiktsmessig at dette arbeidet gjøres av hydrometriseksjonene, da reisekostnader ikke ville gå ned ettersom arbeidet allerede

46 gjøres i hele ukesblokker. Det bør vurderes om noe av arbeidet med vinterbesøk på vannføringsstasjoner og automatiske snøstasjoner kunne vært lagt til bre-, is- og snøseksjonen, det antas et lite potensial for innsparing her. For forskningsstasjonene gjøres det pr. i dag felles drift mellom seksjonene for hydrometri og bre-, is- og snø. På samme måte som for drift av det manuelle snønettverket gjøres arbeid i brenettverket som ukesblokker dedikert til feltarbeid, og også her ville reisekostnadene ikke synke ved felles drift med andre deler av nettverket. Det kreves særlig fagkompetanse for å lede brearbeid. Det gjøres pr. i dag noe felles drift mellom hydrometri og bre -, is - og snøseksjonene da hydrometripersonell ansatt på regionkontorene er med på brearbeid. Det anbefales at ordningen består som den er i dag. Det automatiske vanntemperatur-nettverket driftes i hovedsak av observatører, mens bre- og snøseksjonen gjør det resterende arbeidet, noe assistert av hydrometriseksjonene. Der behov for mer arbeid av NVE-personell melder seg bør det vurderes om dette kan gjøres av hydrometriseksjonene – dette vil kunne gi innsparinger i reiseutgifter. For det manuelle vanntemperaturnettverket gjøres arbeidet i dag i hovedsak av bre- og snøseksjonen, med noe støtte av hydrometriseksjonene. Arbeidet har høy reiseandel og kunne trolig hatt positive synergieffekter ved mer felles drift mellom de nevnte seksjonene. Det manuelle vanntemperaturnettverkets store effektiviseringsmulighet er imidlertid automatisering av nettverket. Dette er fullt teknisk mulig pr. i dag, med investeringskostnader på rundt 1,7 mill kr og en antatt innsparing i årlige driftsmidler på 600.000 kroner. Automatiseringen anbefales på det sterkeste. Det bør vurderes om driften av et evt. nytt automatisk nett bør legges til hydrometriseksjonen.

9. Resultat På bakgrunn av de prioriterte listene fra hver parametergruppe ble det i Hydrologisk avdeling sitt ledermøte den 19. mars 2013 vedtatt en endelig plan for drift og utvikling av det hydrologiske stasjonsnettet frem mot 2020, se Vedlegg 10. Fordelingen mellom de ulike parametergruppene ble bestemt på et arbeidsmøte mellom de berørte seksjonslederne 14.mars. 2013. Følgende føringer for nettverksendringer er fulgt:

• Antall foreslåtte nye vannføringsstasjoner (53 stk.) er begrenset ut ifra maksimal utnyttelse av feltkapasitet (drift) på felthydrologene på Hydrometriseksjonen.

• Stasjoner som varslingstjenestene har behov for er prioritert. • Stasjoner hvor man kan dekke flere behov er prioritert. • De siste årene har vannstand/vannføring stått for om lag 60 % av driftskostnadene ved Hydrologisk avdeling. Fordelingen opprettholdes.

• Markvann og grunnvann, sedimenttransport, snø, bre, vanntemperatur og is har fått innvilget sine 1. prioriterte stasjoner.

• Urbanstasjonsnettet har ikke fått utvidet sitt nett i påvente av en avklaring av hvilken statlig etat som skal ha ansvar for urbanhydrologi. Urbannettet har fått innvilget midler for å kunne opprettholde en akseptabel datakvalitet i dagens nett.

Ref. kapittel 2 Mål og omfang så inkluderer ikke planen utvidelse av stasjonsnettet på Svalbard, utvidelse av urbannettet og fremtidige satsninger som for eksempel vannstandsvarsling. To nivåer for utbyggingsplan, med tilhørende økonomiske estimater, er framsatt (i 2013-kroner):

Tabell 5: Total etableringskostnad frem til og med 2020 og tilhørende økte årlige driftskostnader. Etableringskostnader (kr.) Driftskostnader (kr/år) Alternativ 1 - alle forslag 37.000.000 5.000.000 Alternativ 2 – vedtatt16 18.000.000 1.900.000

Følgende forutsetninger er lagt til grunn for det vedtatte alternativet:

• Alle foreslåtte effektiviseringstiltak gjennomføres (se kapittel 10.1.1Nedleggelse/ effektivisering av eget stasjonsnett).

• Tilgang på etableringsmidler opprettholdes: Tildelte midler i form av at Post 45 opprettholdes på minimum dagens nivå; 6 mill./år hvorav av ca. 3 mill./år bør gå til nyetableringer i stasjonsnettet for hele perioden fram til 2020.

• Dagens personellnivå opprettholdes. En stilling på hydrometriseksjonen er finansiert av skredmidler og utbyggingsplanen forutsetter at denne består.

• Tilgang på driftsmidler (varer og tjenester) økes moderat: Det er ikke dekning i dagens budsjett for utgifter knyttet til resing samt vedlikehold på stasjonene i forslaget. Det forutsettes at ca. 600.000kr i årlige driftsutgifter i 2020 lar seg skaffe!

16 Inkl. 53 vannføringsstasjoner og alle 1. prioriteringer til de andre parametergruppene. 48

Det er det siste punktet, fysiske driftsmidler, som er begrensende faktor for muligheten for utbygging. En realisering av den minst omfattende planen, Alternativ 2, vil kreve tilførte driftsmidler umiddelbart etter etableringsfase, og seinest i 2016. Driftskostnadene består av både arbeidskostnader og materielle utgifter. De årlige driftskostnadene for Alternativ 2 på 1 900 000 kr utgjør ca. 600 000 kr. i varer og tjenester i 2020. Forvaltningsbudsjettet for varer og tjenester for Hydrologisk avdeling er pr. 2013 presset og gikk i minus for 2012. I utgangspunket finnes det derfor ingen midler til drift av nye stasjoner. Dersom ingen effektiviseringstiltak blir gjennomført eller nye finansieringskilder kommer på banen, vil ingen av de foreslåtte stasjonene bli bygget. Forslag til tiltak blir diskutert i kapittel 10.2 Gjennomføring. Ved realisering av alternativ 1, som inkluderer alle prioriterte nyetableringer for alle parametergrupper, er etableringskostnadene estimert til ca. 37 mill. og årlige driftskostnader til 5 mill. i 2020. Dette alternativet inkluderer da et basisnett av vannføringsstasjoner som tilfredsstiller WMOs anbefalinger for minstestasjonstetthet. En utbygging i denne størrelsesorden krever vesentlige økninger både i personaltilgang og til fysiske driftsmidler. Merk at usikkerhet i de økonomiske estimatene er store. Det er brukt gjennomsnittlige verdier basert på historiske data for både drift og etablering av stasjoner, se kapittel 8 Stasjonsnettkostnader: Drift og etablering.

10. Anbefalinger / Konklusjon Siden tilgang på ressurser ikke står i stil med anbefalt utvidelse av nettet, anbefaler prosjektgruppen at følgende tiltak settes i verk:

10.1 Tiltak og prosesser for utvidelse av stasjonsnettet

10.1.1 Nedleggelse/ effektivisering av eget stasjonsnett Følgende effektiviseringstiltak er vurdert:

Legge ned vannføringsstasjoner Det er identifisert 6 stasjoner som har så dårlig kvalitet på dataene at de er tatt ut av stasjonsnettanalysen. Ytterligere 19 stasjoner har så dårlig datakvalitet at de bør utbedres, eller produserer data så like andre stasjoner at de bør vurderes nedlagt. 12 av stasjonene er konsesjonspålagte. For samtlige stasjoner som er foreslått nedlagt bør det gjøres full nedleggelsesbehandling. Denne prosessen består av at ansvarlig felthydrolog fyller ut nedleggelsesbegjæring som fremlegges Hydrologisk avdeling sin ledergruppe. Ledergruppen sørger for at begjæringen behandles av alle aktuelle brukere i avdelingen. Før vedtak om nedleggelse kan fattes skal saken være behandlet to ganger i gruppen. For privateide og konsesjonspålagte stasjoner har ikke ledergruppen myndighet til å vedta nedlegging. Her vil ledergruppen bare kunne komme med en anbefaling om nedleggelse som fremmes eier og Miljøtilsynet i NVE som har konsesjonspålagt den aktuelle stasjonen. Alle nedleggelser eller flyttinger av konsesjonspålagte stasjoner skal gjøres som enkeltvedtak hos Miljøtilsynet. Det er seksjonssjefene, som de respektive stasjonene er sorterer under, sitt ansvar å påse at nedleggelsesbegjæringer på alle foreslåtte stasjoner sendes ledergruppen seinest innen utgangen av 2013. I løpet av prosessen med fremlegging av nedleggelsesbegjæringer settes det opp kriterier for nedleggelse av stasjoner, i samsvar med de anbefalinger som ble gitt for nedleggelse av stasjoner i 2003 (Pettersson m.fl., 2003). Det har vært størst fokus på dårlig datakvalitet i denne runden med identifisering av nedleggelseskandidater. I løpet av 2013 må det også lages kriterier for hva som skal til for at stasjoner skal foreslås nedlagt på grunn av geografisk nærhet eller at måledata er for like, samt vurderinger om hvorvidt stasjoner er representative for regionen de ligger i. Seksjon Hydrometri- datakvalitet (HHD) må vurdere autokorrelasjonsanalyser som grunnlag for å plukke ut aktuelle stasjoner for å gjøre prosessen mest mulig objektiv. Det må tas en avsjekk på at stasjoner som foreslås nedlagt ikke er listet som utvalgte stasjoner til referansedatasettet for vurdering av effekter av klimaendringer, ref. kapittel 4.1.2 Stasjoner egnet til overvåking av klimaendringer. Etter behandlingen av de 25 allerede foreslåtte stasjonene, skal så nedleggelseskriteriene gjennomgås av alle som har stasjonsansvar for å sjekke at hele potensialet for nedleggelser er tatt ut. Erfaringsmessig har det ikke vært samsvar mellom stasjonsansvarliges oppfatning om dårlig kvalitet og databrukernes ønske om eller godkjenning av nedleggelse. Det ansees sannsynlig at det faktisk nedlegges 10 stasjoner.

Endrede krav til besøksfrekvens på NVEs vannføringsstasjoner. For NVEs vannføringsstasjoner er det vedtatt at planlagt besøksfrekvens ikke skal være fastsatt til en gang pr. år, men at det i stedet skal legges en hydrologifaglig begrunnelse for frekvensvalg – med en absolutt laveste tillatte frekvens på en gang pr. tredje år. Stasjoner med faste profiler i elver med lite sedimenter, eller på steder med enkel utvasking av sedimenter fra profilet, hvor sjansen for skalaforflytting er liten og hvor instrumenteringen er dublert og sanntidsinnsending er på plass, vil det

50 noen steder være hensiktsmessig med besøk for eksempel bare hvert andre år. Dette gir et visst innsparingspotensial. Det vil på den annen side være stasjoner med hyppige profilendringer hvor det er fornuftig med planlagte besøk oftere enn en gang pr. år og total sett vil trolig tiltaket ha negativ effektiviseringseffekt (altså beslaglegge mer ressurser enn i dag). Estimert til et tap tilsvarende drift av 5 stasjoner.

Samlokalisering i eget stasjonsnett Samlokalisering av allerede eksisterende NVE-stasjoner ville bestå av å flytte en stasjon som måler for eksempel grunnvann til å ligge nærmere en stasjon som måler vannføring. Denne typen intern samlokalisering har et ganske begrenset effektiviseringspotensial og er anslått til å være tilsvarende drift av en stasjon. For stasjoner som nyopprettes er samlokalisering med andre NVE-stasjoner lagt som et krav for flere av parametrene og effektiviseringsgevinsten er dermed regnet med de tilsvarende lavere driftskostnadene.

Effektivisering av reising Arbeidssted nærmere feltområdet vil være et effektiviseringstiltak, da mindre av arbeidsuken går med til reising og på den måten frigjør mer tid til drift. Fra 2013 flyttes to stillinger fra hovedkontoret til regionkontorene i Førde og Narvik. Antatt innsparing tilsvarende drift av seks stasjoner.

Fullbemanning av hydrometriseksjonene Det er for 2013 lagt to nye stillinger til hydrometriseksjonene: En som kompensasjon for fire personer som arbeider som skredvakter som en del av stillingen sin, og en stilling som er halvveis et vikariat som dekker opp for langtidsfravær ved seksjonene og halvveis en prosjektstilling for utbygging av stasjonsnett for skred (særlig grunnvannsstasjoner). Til sammen øker dette driftskapasiteten med 50 stasjoner.

10.1.2 Inngå samarbeid med andre offentlige etater Det finnes andre statlige etater med åpenbare behov for hydrologiske data ut over det som dagens stasjonsnett leverer. Både Statens Vegvesen, Jernbaneverket og Meteorologisk institutt har vært i dialog med NVE om opprettelse eller oppgradering av stasjoner for å dekke deres databehov. Der eksterne ønsker sammenfaller med NVEs prioriterte behov/etatsansvar anbefales det enten felles finansiering eller NVE-finansiering, hvis mulig. Der det ikke er samsvar mellom NVEs prioriterte behov og andre etaters behov anbefales det at eventuelle opprettelser gjøres som rene oppdragsstasjoner med både etableringsutgifter og driftsutgifter lagt til oppdragsgiver. Det er gjennom brukerhøringen også avdekket at NVE og kommuner/fylkeskommuner kan ha sammenfallende behov for stasjoner. Det anbefales her samme modell som for samarbeidet med de andre statlige etatene. Dialog mellom de ulike aktørene er alle rede i gang.

10.1.3 Uregulerte restfelt Arbeidet med stasjonsnettgjennomgangen og utviklingen av RegGrad-verktøyet har vist at dagens stasjonsnett inneholder 2017 stasjoner i såkalte uregulerte restfelt - regulerte felt som for mange formål kan sees på som uregulerte. Et typisk slikt felt vil være en stasjon med en oppstrøms regulering med overføring ut av feltet, hvor det i stasjonenes gjenværende felt vil komme et antatt fast minstevannsslipp gjennom hele året i tillegg til overløp i flomsituasjoner. Denne type stasjoner vil

17 14 av disse 20 stasjonene er allerede med blant de 295 regionale stasjonene som inngikk i STN-analysen. 51 være svært uegnede for ekstremverdianalyser ettersom usikkerheten rundt både lavvannføring og flomvannføring vil være stor, mens de for årlig avrenning med all sannsynlighet vil være godt egnede. Det anbefales at NVE gjør en gjennomgang av disse feltene og lager beregnede tidsserier for restfeltene med fratrekk fra antatt eller målt minstevannslipp og overløp.

10.1.4 Kombinerte dataserier I regulerte vassdrag med overføringer bør man rutinemessig generere avrenningen ved en stasjon med definert felt som summen av vannføringen ved stasjonen og overført vannføring inn eller ut, der dette er mulig. Et eksempel er vannføringsstasjonen 166.1 Lakshola, som etter regulering ikke lenger registrerer avrenningen fra hele feltet. Derimot blir summen av vannføringen ved målestasjonen 166.1 Lakshola og driftsvannføringen i 166.20 Lakshola kraftverk den regulerte avrenningen fra hele det naturlige feltet. Slike dataserier er viktige bl.a. ved utarbeidelse av avrenningskart.

10.1.5 Pålegg Det er relativt vanlig at det pålegges uregulerte sammenligningsstasjoner når det gis konsesjoner for vassdragsinngrep, og da særlig i forbindelse med vannkraftutbygginger. Det vil være et poeng å gjøre avsjekk mot Miljøtilsynets arbeid med pålegg av stasjoner før Hydrologisk avdeling beslutter oppretting av konkrete, nye stasjoner for å sikre unødvendig ressursbruk ved at nye pålagte stasjoner og nye forvaltningsstasjoner legges til samme sted eller uhensiktsmessig nærme hverandre.

10.1.6 Frivilling datainnsending fra eksterne aktører Det er til denne stasjonsnettgjennomgangen startet en innhenting av informasjon fra eksterne aktører om omfang av deres hydrologiske nettverk. Det er på frivillig basis at aktørene har gitt fra seg informasjon om hvilke parametre de måler og hvor målestedene er. Det er stor forskjell på de ulike aktørenes respons på NVEs henvendelse om både å få kunnskap om de eksterne nettene, om å gi NVE lov til å offentliggjøre denne kunnskapen og om å gi NVE lov til å innhente, bruke og publisere data fra stasjonene.

Flere aktører er positive til offentliggjøring av stasjonsbeliggenheter eller data, blant dem BKK, Hydro, EB og flere småkraftaktører. Et eksempel verd å nevne er at Småkraft har tilbudt innsending av data fra alle sine vannføringsstasjoner. Dette er stasjoner opprettet for å utrede kraftpotensial for småkraftutbygginger og har således korte tidsserier (3-10 år). NVE har likevel stor tro på at de vil være et verdifullt tillegg til eksisterende stasjonsnett og at de blant annet vil bidra til å gi et mer nøyaktig, nytt avrenningskart. Småkraft tillater også videreformidling og offentliggjøring av alle sine innsendte data. Også andre regulanter har vært positive eller tilbyr NVE innsending av ikke pålagte data. I løpet av 2013 vil det gjennomføres en mer komplett kartlegging av hvilke data som finnes og hva som er mulig å få inn i HydraII.

Prosjektgruppa har vurdert at 9 av 13 stasjoner som inngår i JOVAs nett også bør være en del av den nasjonale hydrologiske databasen som NVE drifter. NVE vil i løpet av 2013 gå i dialog med JOVA om stasjonene i deres nett.

Av andre eksterne stasjoner som er meldt inn til NVE foreslår prosjektgruppa at NVE går i dialog med Oslo kommune og Fylkesmannen i Hordaland, som begge har vannføringsstasjoner av interesse for det nasjonale stasjonsnettet.

Til forskjell fra de konsesjonspålagte stasjonene, som har tydelige krav til drift og dataleveranse, kan frivillig innsendte data komme til å ha stort spenn i datakvalitet. En økning i mengden frivillig

52 innsendte data vil aktualisere behovet for kvalitetsmerking av data på databasen, eventuelt angivelse av hva data er egnet for (se kap10.2.4.1 Kvalitetsløftet 3).

NVE ønsker primært at alle måleserier skal være åpent tilgjengelig for alle brukere, men private måleserier som eventuelt begrenses til internt bruk i NVE er imidlertid også av interesse.

10.1.7 Økonomi / finansiering Å skaffe Norge de hydrologiske dataene det er kartlagt behov for kan også gjøres ved at man etablerer alle foreslåtte stasjoner innenfor forvaltningsbudsjettet. Dagens økonomiske forutsetninger gjør ikke dette mulig, men Hydrologisk avdelings ledergruppe har besluttet at det i løpet av 2014 skal vurderes å fremme forslag om en større stasjonsnettutbygging (Alternativ 1, kap 9 Resultat).

10.2 Gjennomføring Prosjektgruppen ønsker å komme med en plan som er så tydelig som mulig for å øke sannsynligheten for å få etableringsplanen gjennomført. Arbeidet med prosjektet har tydeliggjort behovet for økt kommunikasjon mellom dataprodusenter og databrukere (for eksempel mellom felthydrologer og analysehydrologer).

10.2.1 Etableringsanbefalinger for felthydrologer - vannføring

i. Vær i tett dialog med brukerne – stasjonsnettkoordinator (se kapittel 10.2.3 Stasjonsnettkoordinator) har informasjon om hvem som er hovedbrukere for hver foreslåtte stasjon. Hva gjør man når stasjoner ikke kan opprettes? Hvor langt går man ut fra anslått geografiske plassering? ii. Følg stasjonsnettrapportens anbefalinger (2013) og mer konkrete forslag gitt i stasjonsnettrapporten fra 2003 (der det er gitt). iii. Utnytt regionkontorenes kompetanse på lokale forhold og behov. iv. Sørg for samlokalisering av hydrologiske stasjoner og meteorologiske stasjoner – kartapplikasjonen vil være et godt hjelpemiddel. Merk at det også vil være gunstig å unngå stasjonsplassering i radarskygger, kart over dette finnes i Vedlegg 11. v. Vurder mulighet for samlokalisering med andre hydrologiske parametre på prioriterte lister for stasjonsnettrapporten vi. Følg Stasjonsetableringsteamets veiledning for stasjonsoppretting – finnes i Hyd-Wiki (Hydrologisk avdeling sin kvalitetssikringshåndbok). vii. Vurder bruk av teoretiske profiler, permanente akustiske instrumenter samt bruk av AutoQ for kurveoppmåling. viii. Ta god tid til å vurdere alternative etableringssteder – beregn at stasjonene skal fungere i evig tid. Ingen stasjoner skal etableres uten å ha vært befart under vinterforhold og på høy-, lav- og medianvannføring. ix. Lag og arkiver detaljerte befaringsrapporter. x. Vurder stasjonsalternativer med hensyn til både etableringskostnader og driftskostnader xi. Vurder hvor representative alternative plasseringer er for området de ligger i – Lavvannskartet er et godt hjelpemiddel for å finne feltparametre. xii. Vær i dialog med Miljøtilsynet for å påse at det ikke pålegges regulantstasjoner på samme sted som forvaltningsstasjoner skal bygges xiii. Ta rede på om eksterne stasjonsnett har målepunkter på eller nær foreslåtte etableringssteder. xiv. Vær i dialog med Konsesjonsavdelingen for å påse at foreslått ny stasjon ikke legges til et område med planer for vassdragsutbygging

xv. Påse at skriftlige grunneieravtaler og kommunale tillatelser er innhentet før bygging

10.2.2 Årlig stasjonsnettrapport – alle parametre Pr. dags dato er det bare et fåtall av parametergruppene som rapporterer årlig på eget stasjonsnett. Det anbefales at det leveres en årlig status på det hydrologiske stasjonsnettet som inkluderer alle parametergruppene. På den måten har man bedre kontroll på hva som skjer av oppdateringer og nedleggelser i nettet i forhold til vedtatt plan for utbygging, samtidig som man sikrer at oppgraderingen av eksisterende nett, og utbyggingen av nye stasjoner skjer i riktig tempo i forhold til de økonomiske rammene man har. Det er besluttet at leder av Seksjon for Hydrometri - teknisk (HHT) har ansvaret for å produsere denne rapporten.

10.2.3 Stasjonsnettkoordinator For å sikre gjennomføring av den vedtatte planen for drift og utvikling av stasjonsnettet, og ikke minst følge opp de igangsatte/anbefalte prosessene som prosjektgruppa mener må til for at stasjonsnettet skal utvikle seg i ønsket retning, er det besluttet at Hydrologisk avdeling skal ha en stasjonsnettkoordinator. Stasjonsnettkoordinatoren skal representere brukeren av det hydrologiske stasjonsnettet og er på den måten bindeleddet mellom bruker og dataprodusent i etableringsfase. Koordinatoren skal være den som plukker opp og videreformidler eventuelt nye behov fra brukerne, og koordinerer revisjon av den prioriterte lista for utbygging av nye stasjoner som skal godkjennes i Ledermøtet (LM) i Hydrologisk avdeling hvert år.

10.2.4 Intern rapport – etterspill fra stasjonsnettrapporten I forbindelse med stasjonsnettgjennomgangen er det dukket opp mange viktige diskusjoner, innspill til hvordan NVE kan forbedre stasjonsnettet og den informasjonen det gir brukeren. Det er også gjennomført flere underlagsanalyser og detaljert bakgrunnsstoff til denne rapporten. Dette er dokumentasjon prosjektgruppa mener er av intern interesse for NVE, eller informasjon som ville ha tatt for mye plass i selve stasjonsnettrapporten. Prosjektgruppa foreslår at man i løpet av 2013 lager et internt notat som tar opp følgende tema:

10.2.4.1 Kvalitetsløftet 3 Prosjektgruppen mener at NVE bør ta arbeidet med å få markert kvalitet for alle tidsserier for vannføring, for eksempel gitt for høy-, middel, og lavvannføring og tredelt inn i god, middels, dårlig kvalitet. Kvalitetsfastsettelsen bør foretas så objektivt som mulig. Før arbeidet med fastsettelsen kan starte må det til omfattende endringer i databasen og de hydrologiske brukerprogrammene.

10.2.4.2 Reguleringsgrad Det er laget en GIS- analyse som gir informasjon om en stasjons reguleringsgrad. Dette ble omtalt i kapittel 7.1.4. En grundigere gjennomgang av hva som er blitt gjort i analysen, beskrivelse av metode, eks. på kartskisser, samt hvor informasjonen er tilgjengelig vil gjøres rede for.

10.2.4.3 Klassifisering Mulige fremtidige forslag til klassifiseringssystem og bruksområder for måleserier.

10.2.4.4 Database for hydrologiske data Hydrologisk avdeling sier i sin Strategi for 2012-2014 at det i løpet av perioden skal gjøres en evaluering av dagens hydrologisk informasjonssystem og besluttes om det skal satses videre på egenutvikling av programvare eller kjøp av ferdig programvare (”hyllevare”). Dette er et valg som vil

54 være førende for de neste 15-20 år. Prosjektgruppen mener det er viktig at brukerne får anledning til å si hvordan de ønsker å kunne se på og analysere data når dette valget skal tas.

10.2.4.5 Aktive stasjoner - kart og utlisting av aktive stasjoner. Det foreslås at man for vannføring lager en oppdatert versjon av rapporten fra 2004 ”Aktive vannføringsstasjoner i Norge”. Denne rapporten bør være klar innen utgangen av 2013.

Det vil også i løpet av året bli laget en enklere og mer brukervennlig versjon av NVE-Atlas som kun viser aktive stasjoner for alle parametergrupper sammen med nøye utvalgt tilleggsinfo eller lag. Denne gjøres tilgjengelig på NVE sine hjemmesider.

10.2.4.6 Pålegg Klarlegging av rutiner mellom Miljøtilsynet (TBM) og Hydrologisk Avdeling (H), med henvisninger til info med retningslinjer og instrukser. Avklar rutiner for hvordan holde Hydra II oppdater på info om pålegg.

10.2.4.7 Kartapplikasjonen – STN-Analysen Teknisk spesifikasjon til kartapplikasjonen, samt oppsummering av punkt for forbedring av kartapplikasjonen.

10.2.4.8 Brukertilbakemeldinger En grundigere beskrivelse av hvordan enkelte brukerbehov er fremkommet og viktige diskusjoner rundt utvalgte tema.

• Forslag til nye stasjoner for å redusere usikkerheten av avrenningskartet, totalavløp til hav og ferskvann til hav. Beskrivelse av bakgrunn, metode og liste med foreslåtte stasjoner.

• Forslag til nye stasjoner i forbindelse med flomvarslingen. Beskrivelse av bakgrunn, metode og liste med foreslåtte stasjoner.

• Forklare ønsket strategi for utbedring av vannressursstudier vedrørende klima. • Små felt: Hvor små kan vi tillate oss at nedbørfeltene til de foreslåtte stasjonene blir før NVE ikke lenger har stor nytte av dataene utenfor det vassdraget stasjonen er plassert i?

11. Oversikt over rapporter og annen info om Norges hydrologiske stasjonsnett Det ble gjort et omfattende arbeid med gjennomgang og klassifisering av stasjonsnettet i 2002-2003 (Norges hydrologiske stasjonsnett, Pettersson m.fl. 2003). Dette arbeidet ble delt i to faser: Del 1 Klasser og kriterier og Del 2 Nedlagt eller nytt? Rapporten la grunnlaget for klassifiseringen av stasjonsnettet vi har i dag og har lagt grunnlaget for utviklingen av stasjonsnettet siden 2003.

Rapporten Aktive vannføringsstasjoner i Norge (Pettersson 2004) gir en samlet oversikt over de aktive vannføringsstasjonene i Norge, inkludert Svalbard. Denne rapporten gir en oversikt over: vassdrag og stasjonsnummer, stasjonsnavn, beliggenhet, Reginenummer, feltareal, observasjonsstart, om stasjonen er regulert. Rapporten er siden fulgt opp av regionale rapporter der de enkelte stasjoner er beskrevet i større detalj (Pettersson 2005, Kleivane 2006 og Pettersson og Astrup, 2007). Det er og laget en oversikt over vannføringsstasjoner med nedbørfelt mindre enn 50 km2 (Stenius, 2012).

Rapporten Prioritering av stasjonsnett (Tollan m. fl. 2004) tok for seg andre parameter enn vannføring Denne rapporten ga et grunnlag for prioritering av stasjoner i stasjonsnettet for andre parameter. Hydrologisk avdeling nedsatte i 2009 en ny arbeidsgruppe for å utarbeide ny stasjonsnettrapport. Rapporten Norges hydrologiske stasjonsnett – analyse og strategi (Skaugen m. fl.2010) og metoden som er skissert for å bestemme optimal stasjonsnettdekning er grunnlag for denne rapporten. Det fins også årlige rapporter fra 2007 med gjennomgang av det landsomfattende mark- og grunnvannsnettet (Colleuille og Stenseth (2007), Opdahl og Colleuille (2008), Opdahl og Colleuille (2009), Opdahl og Colleuille (2010), Haga og Colleuille (2011), Haga og Glad (2012) og Haga (2013)). Det ble gjort en evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk i 2011 (Ree m.fl., 2011), og det blir ved jevne mellom gitt rapporter om breenes tilstand i Norge (Kjøllmoen m.fl., 2011).

12. Referanser

Bechmann, M. & Deelstra J. 2013. Agriculture and Environment – Long Term Monitoring in Norway. Akademika forlag, 2013.

Colleuille, H. og Stenseth, I. 2007. Landsomfattende mark- og grunnvannsnett. Drift og formidling 2006. Status pr. februar 2007. NVE rapport 2. 2007

Due, M. N., 2013. Internt notat. Faktisk nedlagte stasjoner etter 2003, DL 201105996-15. Engen, I.K. 2013. Internt dokument. Prioriterte målestasjoner for NVEs varslingstjeneste, DL 201203041-2. Fleig, A. 2013. Norwegian hydrological reference dataset for climate change studies. NVE Rapport 2. 2013. Haga, J. 2013. Landsomfattende mark- og grunnvannsnett. Drift og formidling 2012. NVE rapport 32. 2013.

Haga, J. og Colleuille, H. 2011. Landsomfattende mark- og grunnvannsnett. Drift og formidling 2010. NVE rapport 5. 2011.

Haga, J. og Glad, P. 2007. Internt dokument. Prioriterte grunnvannstasjoner, DL 200703722-8. Haga, J. og Glad, P. 2012. Landsomfattende mark- og grunnvannsnett. Drift og formidling 2011. NVE rapport 15. 2012.

Holmqvist, E. & Engen, I. K. 2008. Utvalg av tilsigsserier som egner seg til samkjøringsmodellen. NVE Rapport 7. 2008. Holmqvist, E. 2013. Beregning av energitilsig basert på HBV-modeller. NVE Rapport 29. 2013. Johnsrud, 2011. Internt notat, Mandat for arbeidet med ny stasjonsnettrapport, DL 201105996-2. Kaste, Ø. m.fl. 2011. Utredning av program for overvåking av klimaendringseffekter i ferskvann Forslag til overvåkingsprogram. NIVA rapport 6190-2011. Kjøllmoen, B. (Ed.), Andreassen, L.M., Elvehøy, H., Jackson, M. og Giesen, R.H., 2011. Glaciological investigations in Norway in 2010. NVE rapport 3. 2011. Kleivane, I. 2006. Vannføringsstasjoner på Vestlandet. NVE rapport 17. 2006. Langsholt, E. 2013. Intern dokument. Gjennomgang av flomvarslingens operative HBV-modellfelt, DL 201303699-1. Langsholt. E. 2004. Viktige Hydrologiske dataserier i Norge. NVE rapport 10. 2003. Opdahl, J. og Colleuille, H. 2008. Landsomfattende mark- og grunnvannsnett. Drift og formidling 2007. NVE rapport 8. 2008.

Opdahl, J. og Colleuille, H. 2009. Landsomfattende mark- og grunnvannsnett. Drift og formidling 2008. NVE rapport 4. 2009.

Opdahl, J. og Colleuille, H. 2010. Landsomfattende mark- og grunnvannsnett. Drift og formidling 2009. NVE rapport 9. 2010.

Pettersson, L. A. & Astrup, M. 2007. Vannføringsstasjoner på Østlandet og Sørlandet. NVE rapport 2. 2007. Pettersson, L. E. 2004. Aktive vannføringsstasjoner i Norge. NVE rapport 16. 2004.

Pettersson, L. E. 2005. Vannføringsstasjoner i Midt- og Nord Norge. NVE rapport 18.2005. Pettersson, L. E. m. fl. 2003. Norges hydrologiske stasjonsnett. NVE rapport 7. 2003. Puupponen, M. 1996. Hydrometric monitoring and its development in the Nordic countries. NHP Report No 42, 1996. Ree, B. m. fl. 2011. Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk. NVE rapport 4. 2011.

Schartau, A. K. m. fl. Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge ihht Vannforskriften. Forslag til overvåkingsnettverk. NINA Rapport 520. 2009. Skaugen, T. og Væringstad, T. 2005. Methodology for regional flood frequency estimation based on scaling properties. Hydrological Processes Volume 19, Issue 7, s. 1481–1495, 2005. Skaugen, T. 2011. Internt dokument. Startteori for optimal stasjonsnettdekning, DL 201105996-14. Skaugen, T. m.fl. 2010. Norges hydrologiske stasjonsnett – analyse og strategi. NVE rapport 7. 2010. Stenius, S. 2012. Vannføringsstasjoner i Norge med felt mindre enn 50 km2. NVE rapport 5. 2012. Svar fra eksterne aktører, Internt dokument, DL 201203392. Tollan. A. m. fl. 2004 Prioritering av stasjonsnett. NVE rapport 9. 2004. WMO, 2008. Guide to Hydrological Practices, Volume I Hydrology – from Measurement to Hydrological Information. World Meteorological Oraganization No. 168, 6th edition, 2008.

13. Vedlegg

Vedlegg 1 Kart over de aktive stasjonene 1-1 Aktive vannføringsstasjoner – Uregulerte 1-2 Aktive vannføringsstasjoner – Regulerte 1-3 Aktive vanntemperaturstasjoner 1-4 Aktive sedimenttransportstasjoner 1-5 Aktive brestasjoner 1-6 Aktive snøstasjoner 1-7 Aktive grunnvannstasjoner 1-8 Aktive urbanstasjoner Vedlegg 2 Reguleringsgrad Vedlegg 3 Analyseresultat – Vannregionsvis 3-1 001-010 Glomma 3-2 011-017 Vest Viken 3-3 018-026 Agder 3-4 027-040 Rogaland 3-5 041-067 Hordaland 3-6 068-091 Sogn og Fjordane 3-7 092-116 Møre og Romsdal 3-8 117-143 Trøndelag 3-9 144-186 Nordland 3-10 187-210 Troms 3-11 211-247 Finnmark Vedlegg 4 4-1 Vannføring – priorterte stasjoner forslag 1, 53 stk. 4-2 Vannføring – priorterte stasjoner forslag 2, 17 stk. 4-3 Vannføring – prosjektstasjoner, 42 stk. Vedlegg 5 5-1 Vanntemperatur i elv – prioriterte stasjoner. 5-2 Vanntemperatur og isdekke – prioriterte stasjoner. Vedlegg 6 Sedimenttransport – prioriterte stasjoner. Vedlegg 7 Bre – prioriterte stasjoner. Vedlegg 8 Snø – prioriterte stasjoner. Vedlegg 9 Markvann og grunnvann – prioriterte stasjoner Vedlegg 10 Vedtatt liste med prioriterte stasjoner for det hydrologiske stasjonsnettet 2013 – 2020 10-1 Vannføring 10-2 Markvann og Grunnvann 10-3 Bre, Snø, Urban og Sediment 10-4 Vanntemperatur elv 10-5 Vanntemperatur is Vedlegg 11 Kart med radarskygger. 11-1 Radarskygge Nord Norge 11-2 Radarskygge Sør Norge

Vedlegg 1-1

Vedlegg 1-2

Vedlegg 1-3

Vedlegg 1-4

Vedlegg 1-5

Vedlegg 1-6

Vedlegg 1-7

Vedlegg 1-8

Vedlegg 2

Reguleringsgrad Det er laget et verktøy i GIS kalt ”RegGrad” som produserer informasjon om aktive vannføringsstasjoner som er påvirket av vassdragsreguleringer.

Informasjon om reguleringsgrad er lagt inn i NVEs hydrologiske database, Hydra II, som metadata. Kort beskrivelse av metode, verktøy, de viktigste opplysningene om reguleringsgrad og om hvor man finner fås her: Analysen er utført i GIS ved å kombinere kraftverk, magasin og delfelt som drenerer til et magasin med hver målestasjons nedbørfelt. Alle delfelt har et delfeltnummer og en peker til delfeltnummeret feltet overføres til. Beregningene av reguleringsgrad er basert på opplysninger om nedbørfelt til inntak i kraftverk for alle utbygde kraftverk over 1 MV pr. 1.1 2011. Alle nedbørfelt til inntak er definert og de nedbørfelt som inneholder magasin er benyttet i analysen.

De viktigste opplysningene om reguleringer er følgende:

Årstall for første reguleringsinngrep. Reguleringsareal er det areal i det naturlige nedbørfeltet som har avrenning til utløpet av et magasin og/eller til et sted der vannet overføres ut av feltet.

Reguleringsgrad_areal er forholdet mellom reguleringsareal og totalt areal i det naturlige nedbørfeltet. Magasinvolum er sum volum mellom HRV og LRV i reguleringsmagasin i det naturlige nedbørfeltet. Reguleringsgrad_magasin er forholdet mellom sum magasinvolum og årsavløp (1961-1990) i det naturlige nedbørfeltet.

Overført areal ut er det areal i det naturlige nedbørfeltet som har avrenning til et sted der vannet føres ut av feltet.

Overført areal inn er sum areal av nedbørfelt som har avrenning til steder der vannet overføres inn til vannføringsstasjonens nedbørfelt.

Uregulert restfelt er det areal i nedbørfeltet som gjenstår etter at alle reguleringsarealer er overført ut. Ca. 20 stasjoner har slike restfelt. Der oppstrøms areal blir ført bort, og det resterende feltet ikke inneholder noen regulering, er det betegnet som uregulert restfelt.

Uregulerte felt er de naturlige felt som ikke inneholder et delfelt som er definert som regulert. I tillegg defineres målestasjon som uregulert når stasjonen ligger oppstrøm inntak.

Vedlegg 2

Figur 1: Klassifiserte stasjoner etter reguleringstype

Regulerte felt For hvert målestasjonsfelt kjøres en GIS analyse for å finne alle delfelt, kraftverk og magasiner som er innenfor målestasjonsfeltet, hvilke som overføres til og hvilke som overføres ut av feltet. På bakgrunn av dette beregnes sum nedbørfeltareal, magasinareal og magasinvolum for delfelt som ligger innenfor feltet, som overføres til og/eller ut av feltet.

Reguleringsgrad for areal er sum areal av delfelt med magasin / målestasjonsfeltet. Den vil være mellom 0 og 1.

Reguleringsgrad for magasin er sum magasinvolum innenfor målestasjonsfeltet / målestasjonsfeltet avrenning i mill. m³ pr. år. Den vil vanligvis være mellom 0 og 1. Unntak hvis magasinet er et flerårsmagasin Vedlegg 2

Figur 2: Eksempel på rapport for reguleringer i feltet.

Vedlegg 3-1

Vassdragsområde: Glomma Vassdragsnummer: 001-010

Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Glomma 1‐10 >750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 47

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 /km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 152 4645 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 152 ‐ 228 4645 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 0‐228 9290 228 0 0,00 228 ‐ 352 4645 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 352 ‐ 498 4645 1 0,260 0,0002 0,125 0,0001 228‐498 9290 270 1 0,13 498 ‐ 663 4645 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 663 ‐ 799 4645 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 498‐799 9290 301 0 0,00 799 ‐ 920 4645 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 920 ‐ 1059 4645 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 799‐1059 9290 260 0 0,00 1059 ‐ 1298 4645 1 0,260 0,0002 0,125 0,0001 1298 ‐ 2444 4645 1 0,260 0,0002 0,125 0,0001 1059‐2444 9290 1385 2 0,26 Totalt 3 2444 3

Total areal, vannregion 46450 Krav til totalt antall stasjoner 5 Dagens dekning 63 %

Kommentarer:

Totalt antall stasjoner er 3 og dette tilsvarer en dekning på 63 % ift. krav etter WMO standard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ ikke tilfredsstilt. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Fysiske begrensinger: Ingen uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse uten stasjoner .

Muligheter: Ingen.

Konklusjon: Ingen nye stasjoner foreslås.

Det bør tas med i betraktningen at det finnes mange regulerte stasjoner i denne arealklassen, som bidrar til god kontroll med de store vassdragene.

Norske stasjoner i tilgrensende svensk vannregion:

311.4 Femundsenden (A=1791 km2) og 311.9 Nybergsund (A= 4420km2). Dekningen anses som ok i den norske delen av denne svenske vannregionen. Disse bidrar til bedre dekning i vannregion Glomma. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2) Høyde Glomma 1‐10 150 ‐ 750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 47

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner /1225 Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. km2 /km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 152 4645 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 152 ‐ 228 4645 1 0,260 0,0002 0,375 0,0003 0‐228 9290 228 1 0,13 228 ‐ 352 4645 1 0,260 0,0002 0,375 0,0003 352 ‐ 498 4645 2 0,530 0,0004 0,375 0,0003 228‐498 9290 270 3 0,40 498 ‐ 663 4645 2 0,530 0,0004 0,375 0,0003 663 ‐ 799 4645 2 0,530 0,0004 0,375 0,0003 498‐799 9290 301 4 0,53 799 ‐ 920 4645 2 0,530 0,0004 0,375 0,0003 920 ‐ 1059 4645 3 0,790 0,0006 0,375 0,0003 799‐1059 9290 260 5 0,66 1059 ‐ 1298 4645 3 0,790 0,0006 0,375 0,0003 1298 ‐ 2444 4645 5 1,320 0,0011 0,375 0,0003 1059‐2444 9290 1385 8 1,05 Totalt 21 2444 21

Total areal, vannregion 46450 Krav til totalt antall stasjoner 14 Dagens dekning 148 %

Areal Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Effektiv Spesifikk Høydesone Stasjonsid Parameter navn Stasjonsnavn Klasse Regulerings type Eier (sone) areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) sjøprosent avrenning 0‐ 152 (Antall stasjoner:0) 4645 Ingen stasjoner 152 ‐ 228 (Antall stasjoner:1) 4645 3.22.0 vannføring Høgfoss 299 153 53 Regional serie 0 0 uregulert 0,56 19,6 Moss Brukseierforening 228 ‐ 352 (Antall stasjoner:1) 4645 2.464.0 vannføring Svartelva 463 300 138 Regional serie 0 0 uregulert 0,19 8,3 Norsk institutt for vannforskning, Østlandsavdelingen 352 ‐ 498 (Antall stasjoner:2) 4645 2.279.0 vannføring Kråkfoss 432 445 122 Regional serie 0 0 uregulert 0,41 19,0 Glommens og Laagens Brukseierforening 352498 ‐ (Antall stasjoner:2) 4645 2.634.0 vannføring Lena 183 431 224 Regional serie 0 0 uregulert 0,03 13,1 Glommens og Laagens Brukseierforening 498 ‐ 663 (Antall stasjoner:2) 4645 2.280.0 vannføring Kringlerdal 265 519 174 Regional serie 0 0 uregulert 1,06 20,3 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 498 ‐ 663 (Antall stasjoner:2) 4645 2.465.0 vannføring Flagstadelva 173 529 129 Regional serie 0 0 uregulert 0,04 11,0 Norsk institutt for vannforskning, Østlandsavdelingen 663 ‐ 799 (Antall stasjoner:2) 4645 2.451.0 vannføring Nordre Osa 447 733 459 Regional serie 0 0 uregulert 0,04 19,2 Glommens og Laagens Brukseierforening 663 ‐ 799 (Antall stasjoner:2) 4645 2.463.0 vannføring Vismunda 191 689 193 Regional serie 0 0 uregulert 0,03 20,1 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 799 ‐ 920 (Antall stasjoner:2) 4645 2.267.0 vannføring Mistra Bru 550 807 322 Regional serie 0 0 uregulert 0,05 15,1 Glommens og Laagens Brukseierforening 799 ‐ 920 (Antall stasjoner:2) 4645 2.439.0 vannføring Kvarstadseter 377 912 674 Regional serie 0 0 uregulert 0,05 29,2 Glommens og Laagens Brukseierforening 920 ‐ 1059 (Antall stasjoner:3) 4645 2.63.0 vannføring Rudi 370 986 246 Regional serie 0 0 uregulert 0,28 14,3 Glommens og Laagens Brukseierforening 920 ‐ 1059 (Antall stasjoner:3) 4645 2.578.0 vannføring Søndre Imssjøen 158 1024 616 Regional serie 0 0 uregulert 0,29 22,9 Glommens og Laagens Brukseierforening 920 ‐ 1059 (Antall stasjoner:3) 4645 2.265.0 vannføring Unsetåa 618 926 329 Regional serie 0 0 uregulert 0,09 17,1 Glommens og Laagens Brukseierforening 1059 ‐ 1298 (Antall stasjoner:3) 4645 2.32.0 vannføring Atnasjø 463 1205 701 Regional serie 0 0 uregulert 1,09 22,1 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 1059 ‐ 1298 (Antall stasjoner:3) 4645 2.479.0 vannføring Li Bru 157 1293 757 Regional serie 0,01 23,7 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 1059 ‐ 1298 (Antall stasjoner:3) 4645 2.235.0 vannføring Grimsmoen 627 1065 692 Regional serie 0 0 uregulert 0,10 10,7 Norsk Instituttr Fo Vannforskning 1298 ‐ 2444 (Antall stasjoner:5) 4645 2.284.0 vannføring Sælatunga 455 1370 448 Regional serie 0 0 uregulert 0,08 20,5 Glommens og Laagens Brukseierforening 1298 ‐ 2444 (Antall stasjoner:5) 4645 2.290.0 vannføring Brustuen 254 1413 668 Regional serie 0 0 uregulert 0,54 36,4 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 1298 ‐ 2444 (Antall stasjoner:5) 4645 2.291.0 vannføring Tora 262 1485 708 Regional serie 0,02 0 regulert uten magasin 0,39 43,2 Glommens og Laagens Brukseierforening 1298 ‐ 2444 (Antall stasjoner:5) 4645 2.275.0 vannføring Liavatn 211 1397 734 Regional serie 0 0 uregulert 1,33 47,7 Glommens og Laagens Brukseierforening 1298 ‐ 2444 (Antall stasjoner:5) 4645 2.13.0 vannføring Nedre Sjodalsvatn 480 1462 941 Regional serie 0 0 uregulert 4,19 38,4 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen

Kommentarer: Totalt antall stasjoner er 21 og dette tilsvarer en dekning på 148 % ift. krav etter WMO standard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ tilfredsstilt, men noe underdekning i nivå under 228 moh. 2) Romlig spredning ‐ godt tilfredsstilt, unntatt i nordøst og sørøst . 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tilfredsstilt.

Fysiske begrensinger: Ingen .

Muligheter: Prosjektstasjon 2.303 Dombås (A= 495 km2) er vurdert til å ha dårlig kvalitet. Prosjektstasjon 2.481 Jora v/Nysætra (A= 213 km2) bør vurderes.

Nordøst: 002.QZ Håelva (A=597km2) 002.TZ Øvre Glomma (A=397km2) 002.PZ Vangrøfta (A=360km2)

Sørøst, Østerdalen: Flere muligheter i sideelver til Glomma.

Sør: Øvre del av 001.Z Haldenvassdraget. 002.B1Z Lekumelva (A= 235km2) 002.AZ Rakkestadelva (A= 465 km2), nedre del.

Konklusjon: Foreslår 1 ny stasjon nordøst i vannregionen, dvs. Øvre Glomma. Foreslår 1 ny stasjon i lavereliggende felt i sør, Glomdalen.

‐ 1 prosjektstasjon tas inn i regionalnettet. 2.481 Jora v/Nysætra bidrar til bedre dekning i nordlig del av regionen,og må erstattes av en ny stasjon hvis den ikke klarer å levere gode nok data til å bli klassifisert som regional stasjon. ‐ Svenske stasjoner bør tas inn i det regionale nettet. ‐ Vurder nedleggelse av stasjoner i høyereliggende områder pga. overdekning ift WMO krav. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Glomma 1‐10 < 150 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 47

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 152 4645 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 152 ‐ 228 4645 4 1,05 0,0009 0,75 0,0006 0‐228 9290 228 4 0,53 228 ‐ 352 4645 2 0,53 0,0004 0,75 0,0006 352 ‐ 498 4645 1 0,26 0,0002 0,75 0,0006 228‐498 9290 270 3 0,40 498 ‐ 663 4645 3 0,79 0,0006 0,75 0,0006 663 ‐ 799 4645 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 498‐799 9290 301 3 0,40 799 ‐ 920 4645 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 920 ‐ 1059 4645 2 0,53 0,0004 0,75 0,0006 799‐1059 9290 260 2 0,26 1059 ‐ 1298 4645 2 0,53 0,0004 0,75 0,0006 1298 ‐ 2444 4645 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 1059‐2444 9290 1385 2 0,26 Totalt 14 2444 14

Total areal, vannregion 46450 Krav til totalt antall stasjoner 28 Dagens dekning 49 %

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 14 og dette tilsvarer en dekning på 49% ift. krav etter WMO standard. 7 av disse stasjonene er under 50 km2.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ ikke tilfredsstilt. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilferdsstilt, underdekket langs Gudbrandsdalen og Østerdalen med tilhørende fjellområder og i kystnære områder . 3) Stasjoner vs. høyde ‐ Ikke tilfredsstilt.

Fysiske begrensinger: Ingen.

Muligheter: Prosjektstasjon 2.61Orva (A=25 km2) bør vurderes. Nord i vannregionen. Prosjektstasjon 2.468 Nordre Bjøråa (A=37 km2) bør vurderes. Prosjektstasjon 2.617 Slemdalsbekken 2 (A=5 km2) bør vurderes. Prosjektstasjon 2.592 Fokstua( A=26 km2) bør vurderes. Prosjektstasjon 2.590 Vikka (A=12 km2) bør vurderes. Problemer med stasjonsforhold. Prosjektstasjon 2.1119 Vidnesbekken (A=43 km2) bør vurderes Prosjektstasjon 2.1109 Storbeagrove (A=8 km2) bør vurderes. Prosjektstasjon 6.98 Sognsvann (A= 10km2) bør vurderes. Prosjektstasjon 2.36 Øvre Heimdalsvatn (A= 25 km2) bør vurderes Prosjektstasjon 2.455 Elveseter er uaktuell pga. dårlig kvalitet.

Svenske stasjoner.

Konklusjon: ‐ 14 stk. stasjoner må opprettes for å tilfredsstille kravene. ‐ 9 prosjektstasjoner tas inn i regionalnettet, hvorav 4 stk. må erstattes av nye stasjoner hvis de ikke klarer å levere gode nok data til å bli klassifisert som regionale stasjoner. ‐ 1 stasjon, Ottadalen. Mulig at 2.1109 Storbeagrove (Evt.2.36 Øvre Heimdalsvatn) kan bidra til bedre dekning. ‐ 2 stasjoner i Østerdalen. Mulig at 2.468 Nordre Bjøråa og 2.61 Orva kan bridra til bedre dekning. ‐ 1 stasjon i kystnære områder, Østfold. Mulig at 2.1119 Vidnesbekken kan dekke behov. ‐ 4 nye stasjoner i Gudbrandsdalen. En stasjon ved Dovre er under oppretting. ‐ 2 nye stasjoner i Østerdalen. Prosjektstasjon‐ 1 ny stasjon i2.401 kystnære Moksa områder/Haldenvassdraget. er uaktuell pga. regulering. Vedlegg 3-2

Vassdragsområde: Vest Viken Vassdragsnummer: 011-017

Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Vest Viken 11 ‐ 17 >750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 39

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 /km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 135 3758 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 135 ‐ 270 3758 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 0‐270 7516 270 0 0,00 270 ‐ 429 3758 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 429 ‐ 578 3758 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 270‐578 7516 308 0 0,00 578 ‐ 748 3758 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 748 ‐ 887 3758 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 578‐887 7516 309 0 0,00 887 ‐ 1003 3758 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 1003 ‐ 1137 3758 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 887‐1137 7516 250 0 0,00 1137 ‐ 1263 3758 1 0,33 0,0003 0,125 0,0001 1263 ‐ 1931 3758 1 0,33 0,0003 0,125 0,0001 1137‐1931 7516 794 2 0,33 Totalt 2 1931 2

Total areal, vannregion 37580 Krav til totalt antall stasjoner 4 Dagens dekning 52 %

Areal Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Regulerings Spesifikk Høydesone Stasjonsid Parameter navn Stasjonsnavn Klasse Effektiv sjøprosent Eier (sone) areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) type avrenning 0‐ 135 (Antall stasjoner:0) 3758 Ingen stasjoner 135 ‐ 270 (Antall stasjoner:0) 3758 Ingen stasjoner 270 ‐ 429 (Antall stasjoner:0) 3758 Ingen stasjoner 429 ‐ 578 (Antall stasjoner:0) 3758 Ingen stasjoner 578 ‐ 748 (Antall stasjoner:0) 3758 Ingen stasjoner 748 ‐ 887 (Antall stasjoner:0) 3758 Ingen stasjoner 887 ‐ 1003 (Antall stasjoner:0) 3758 Ingen stasjoner 1003 ‐ 1137 (Antall stasjoner:0) 3758 Ingen stasjoner 1137 ‐ 1263 (Antall stasjoner:1) 3758 15.79.0 vannføring Orsjoren 1177 1229 951 Regional serie 0,16 0,05 regulert m/magasin 0,04 23,3 Statkraft Sf Region Øst‐Norge 1263 ‐ 1931 (Antall stasjoner:1) 3758 16.140.0 vannføring Kvenna 822 1285 937 Regional serie 0 0 uregulert 0,99 35,9 Øst‐Telemarkens Brukseierforening

Kommentarer :

Totalt antall stasjoner er 2 og dette tilsvarer en dekning på 52 % ift. krav etter WMO standard.

Kriterier:

1) WMO‐ krav ‐ ikke tilfredsstilt, bortsett fra i de høyeste nivåene, over 1137 moh. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt, bortsett fra på Hardangervidda. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger:

Ingen uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse .

Muligheter:

Ingen muligeheter.

Konklusjon:

Ingen nye stasjoner foreslås. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Vest Viken 11 ‐ 17 150 ‐ 750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 39

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 /km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0‐ 135 3758 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 135 ‐ 270 3758 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 0‐270 7516 270 0 0,00 270 ‐ 429 3758 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 429 ‐ 578 3758 2 0,65 0,0005 0,375 0,0003 270‐578 7516 308 2 0,33 578 ‐ 748 3758 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 748 ‐ 887 3758 2 0,65 0,0005 0,375 0,0003 578‐887 7516 309 2 0,33 887 ‐ 1003 3758 2 0,65 0,0005 0,375 0,0003 1003 ‐ 1137 3758 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 887‐1137 7516 250 2 0,33 1137 ‐ 1263 3758 1 0,33 0,0003 0,375 0,0003 1263 ‐ 1931 3758 1 0,33 0,0003 0,375 0,0003 1137‐1931 7516 794 2 0,33 Totalt 8 1931 8

Total areal, vannregion 37580 Krav til totalt antall stasjoner 12 Dagens dekning 70 %

Kommentarer :

Totalt antall stasjoner er 8 og dette tilsvarer en dekning på 70% ift. krav etter WMO standard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ nesten tilfredsstilt i alle nivå over 429 moh. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt i vestlig del av vannregionen (Harddangervidda), langs kystnære områder og området rundt Kongsberg/Drammen. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen.

Muligheter: 014.Z Aulivassdraget (A=365 km2), Vestfold. 015.AZ Storelva (A=260 km2). 016.4Z Herreelva (A=255 km2), vest for Porsgrunn. Det finnes dammer i feltet, uklart på om hydrologien er påvirket. 017.DZ Solbergelva (A=229 km2) . 017.D2Z Storelva (A=186 km2), har noen nærliggende målestasjoner. Noen muligheter på Hardangervidda .

Konklusjon: 4 stasjoner må foreslås for å tilfredsstille WMO kravet.

Foreslår 2 nye stasjoner i kystnære områder. Foreslår 2 ny stasjoner på Hardangervidda.Dette området er godt oppdekket med stasjoner fra den største arealklassen , samt forslag om 1‐ 2 nye stasjoner for nde minste arealklassen. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Vest Viken 11 ‐ 17 < 150 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 39

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 135 3758 1 0,33 0,0006 0,75 0,0006 135 ‐ 270 3758 1 0,33 0,0006 0,75 0,0006 0‐270 7516 270 2 0,33 270 ‐ 429 3758 2 0,65 0,0006 0,75 0,0006 429 ‐ 578 3758 3 0,98 0,0006 0,75 0,0006 270‐578 7516 308 5 0,81 578 ‐ 748 3758 2 0,65 0,0006 0,75 0,0006 748 ‐ 887 3758 1 0,33 0,0006 0,75 0,0006 578‐887 7516 309 3 0,49 887 ‐ 1003 3758 4 1,30 0,0006 0,75 0,0006 1003 ‐ 1137 3758 4 1,30 0,0006 0,75 0,0006 887‐1137 7516 250 8 1,30 1137 ‐ 1263 3758 1 0,33 0,0006 0,75 0,0006 1263 ‐ 1931 3758 3 0,98 0,0006 0,75 0,0006 1137‐1931 7516 794 4 0,65 Totalt 22 1931 22

Total areal, vannregion 37580 Krav til totalt antall stasjoner 23 Dagens dekning 96 %

Areal Parameter Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Regulerings Effektiv Spesifikk Høydesone Stasjonsid Stasjonsnavn Klasse Eier (sone) navn areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) type sjøprosent avrenning 0‐ 135 (Antall stasjoner:1) 3758 16.154.0 vannføring Brusetbekken 7 126 68 Regional serie 0 0 uregulert 0,43 9,3 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 135 ‐ 270 (Antall stasjoner:1) 3758 12.192.0 vannføring Sundbyfoss 75 195 57 Regional serie 0 0 uregulert 0,42 21,1 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 270 ‐ 429 (Antall stasjoner:2) 3758 12.286.0 vannføring Jaren ndf. 113 374 204 Regional serie 0 0 uregulert 1,21 14,3 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 270 ‐ 429 (Antall stasjoner:2) 3758 12.193.0 vannføring Fiskum 52 277 83 Regional serie 0 0 uregulert 0,11 17,5 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 429 ‐ 578 (Antall stasjoner:3) 3758 11.4.0 vannføring Elgtjern 7 510 434 Regional serie 0 0 uregulert 3,62 19,9 Glitrevannverket I/S 429 ‐ 578 (Antall stasjoner:3) 3758 15.21.0 vannføring Jondalselv 126 574 230 Regional serie 0 0 uregulert 0,25 22,5 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 429 ‐ 578 (Antall stasjoner:3) 3758 16.194.0 vannføring Kilen 118 491 119 Regional serie 0 0 uregulert 0,85 15,7 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 578 ‐ 748 (Antall stasjoner:2) 3758 12.188.0 vannføring Langtjernbekk 5 586 520 Regional serie 0 0 uregulert 4,92 19,4 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 578 ‐ 748 (Antall stasjoner:2) 3758 16.189.0 vannføring Bjørntjønn 35 734 532 Regional serie 0 0 uregulert 1,46 22,8 Statkraft Sf Region Øst‐Norge 748 ‐ 887 (Antall stasjoner:1) 3758 12.212.0 vannføring Hangtjern 11 796 589 Regional serie 0 0 uregulert 0,68 22,2 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 887 ‐ 1003 (Antall stasjoner:4) 3758 16.75.0 vannføring Tannsvatn (Lognvikvatnet) 118 905 698 Regional serie 0 0 uregulert 4,59 22,8 Statkraft Sf Region Øst‐Norge 887 ‐ 1003 (Antall stasjoner:4) 3758 16.122.0 vannføring Grovåi 43 914 718 Regional serie 0 0 uregulert 0,27 19,2 Skagerak Energi AS 887 ‐ 1003 (Antall stasjoner:4) 3758 12.150.0 vannføring Buvatn 25 933 842 Regional serie 0 0 uregulert 4,72 11,5 E‐CO Vannkraft AS, EKD 887 ‐ 1003 (Antall stasjoner:4) 3758 12.171.0 vannføring Hølervatn 80 902 780 Regional serie 0 0 uregulert 2,30 16,6 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 1003 ‐ 1137 (Antall stasjoner:4) 3758 15.53.0 vannføring Borgåi 94 1011 764 Regional serie 0 0 uregulert 0,41 16,5 Statkraft Sf Region Øst‐Norge 1003 ‐ 1137 (Antall stasjoner:4) 3758 16.66.0 vannføring Grosettjern 7 1005 939 Regional serie 0 0 uregulert 3,06 29,2 Øst‐Telemarkens Brukseierforening 1003 ‐ 1137 (Antall stasjoner:4) 3758 15.49.0 vannføring Halledalsvatn 59 1028 848 Regional serie 0 0 uregulert 3,81 14,5 E‐CO Vannkraft AS, EKD 1003 ‐ 1137 (Antall stasjoner:4) 3758 16.132.0 vannføring Gjuvå 33 1084 479 Regional serie 0 0 uregulert 1,88 38,2 Skagerak Kraft AS 1137 ‐ 1263 (Antall stasjoner:1) 3758 16.127.0 vannføring Viertjern 47 1258 1110 Regional serie 0 0 uregulert 1,74 29,5 Øst‐Telemarkens Brukseierforening 1263 ‐ 1931 (Antall stasjoner:3) 3758 12.13.0 vannføring Rysna 51 1372 615 Regional serie 0,2 0,89 regulert m/magasin 0,87 25,2 Foreningen til Bægnavassdragets Regulering 1263 ‐ 1931 (Antall stasj)joner:3) 3758 16.112.0 vannføøgring Byrteåi 37 1270 670 Regional serie 0,12 50,2 Statkraft Energi AS ‐Re gion Øst‐Nor ge 1263 ‐ 1931 (Antall stasjoner:3) 3758 12.215.0 vannføring Storeskar 119 1346 900 Regional serie 0 0 uregulert 0,34 30,1 E‐CO Vannkraft AS, EKD

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 22 og dette tilsvarer en dekning på 96 % ift. krav etter WMO standard. 11 av disse stasjonene er under 50 km2.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ ikke helt tilfredsstilt i alle høydesoner, men alle høydesoner er representert. Laveste høydesone er mest underdekket. 2) Romlig spredning ‐ generelt godt tilferdsstilt, underdekket i områder langs midtre del av Numedalslågen og nærliggende del av Drammenvassdraget, i Vestfold samt nordvest og nordøst i vannregionen. Øvre del av Hallingdalsvassdraget. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen.

Muligheter: Prosjektstasjon 16.490 Rusåi (A= 49 km2), ligger i et området som alle rede er godt oppdekket, nedre del av Tokke (ved Åmot) . Erstatningsstasjon for 16.112 Byrteåi. Bør vurderes. Prosjektstasjon 12.297 Hvalskvern (A= 63 km2) er uaktuell pga. dårlig kvalitet. Ny erstatningsstasjon er under vurdering. Bør vurderes. Prosjektstasjon 15.174 Istraelva (A= 26 km2 ) bør vurderes.

16.112 Byrteåi tas straks ut av det regionale nettet, ny erstaningsstasjon er 16.490 Rusåi.

Konklusjon: Foreslår 1 ny stasjon i områder langs midtre del av Numedalslågen og nærliggende del av Drammenvassdraget. Foreslår 1 ‐2 stasjoner nordvest i vannregionen, Hardangervidda og Finse‐området. Foreslår 1 ny stasjon øst for E16 mellom Gjøvik og Fagernes. Foreslår 1 ny stasjon i øvre del av Hallingdalsvassdraget. Foreslår 1 ny stasjon ved langs kyst. Prioriterte vassdrag 13 og 14.

3 prosjektstasjoner bør tas inn i regionalnettet, hvorav 15.174 Istraelva bidrar til dekning av stasjoner i lavereliggende område langs kyst og må erstattes av ny stasjon hvis den ikke klarer å levere gode nok data til å bli klassifisert som regional stasjon. Vedlegg 3-3

Vassdragsområde: Agder Vassdragsnummer: 018-026

Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2) Høyde Agder 18‐26 >750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 20

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 /km2 5 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 106 1936 0 0 0,0000 0,125 0,0001 106 ‐ 201 1936 0 0 0,0000 0,125 0,0001 0‐201 3872 201 0 0,00 201 ‐ 262 1936 0 0 0,0000 0,125 0,0001 262 ‐ 339 1936 0 0 0,0000 0,125 0,0001 201‐339 3872 138 0 0,00 339 ‐ 454 1936 0 0 0,0000 0,125 0,0001 454 ‐ 589 1936 0 0 0,0000 0,125 0,0001 339‐589 3872 250 0 0,00 589 ‐ 719 1936 0 0 0,0000 0,125 0,0001 719 ‐ 835 1936 0 0 0,0000 0,125 0,0001 589‐835 3872 246 0 0,00 835 ‐ 986 1936 0 0 0,0000 0,125 0,0001 986 ‐ 1520 1936 0 0 0,0000 0,125 0,0001 835‐1520 3872 685 0 0,00 Totalt 0 1520 0

Total areal, vannregion 19360 Krav til totalt antall stasjoner 2 Dagens dekning 0 %

Areal Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Regulerings Spesifikk Høydesone Stasjonsid Parameter navn Stasjonsnavn Klasse Effektiv sjøprosent Eier (sone) areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) type avrenning 0‐ 106 (Antall stasjoner:0) 1936 Ingen stasjoner 106 ‐ 201 (Antall stasjoner:0) 1936 Ingen stasjoner 201 ‐ 262 (Antall stasjoner:0) 1936 Ingen stasjoner 262 ‐ 339 (Antall stasjoner:0) 1936 Ingen stasjoner 339 ‐ 454 (Antall stasjoner:0) 1936 Ingen stasjoner 454 ‐ 589 (Antall stasjoner:0) 1936 Ingen stasjoner 589 ‐ 719 (Antall stasjoner:0) 1936 Ingen stasjoner 719 ‐ 835 (Antall stasjoner:0) 1936 Ingen stasjoner 835 ‐ 986 (Antall stasjoner:0) 1936 Ingen stasjoner 986 ‐ 1520 (Antall stasjoner:0) 1936 Ingen stasjoner

Kommentarer :

Totalt antall stasjoner er 0 og dette tilsvarer en dekning på 0 % ift. krav etter WMO standard.

Kriterier:

1) WMO‐ krav ‐ ikke tilfredsstilt. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger:

Ingen uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse .

Muligheter:

20.3 Flaksvatn (A=1777 km2) er i dag klassifisert som langtidsstasjon pga. regulering. Reguleringsgraden er lav, og vil kanskje kunne klassifiseres som regional stasjon.

Konklusjon:

Ingen nye stasjoner foreslås. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2) Høyde Agder 18‐26 150 ‐ 750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 20

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 /km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 106 1936 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 106 ‐ 201 1936 1 0,63 0,0005 0,375 0,0003 0‐201 3872 201 1 0,32 201 ‐ 262 1936 1 0,63 0,0005 0,375 0,0003 262 ‐ 339 1936 1 0,63 0,0005 0,375 0,0003 201‐339 3872 138 2 0,63 339 ‐ 454 1936 1 0,63 0,0005 0,375 0,0003 454 ‐ 589 1936 1 0,63 0,0005 0,375 0,0003 339‐589 3872 250 2 0,63 589 ‐ 719 1936 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 719 ‐ 835 1936 1 0,63 0,0005 0,375 0,0003 589‐835 3872 246 1 0,32 835 ‐ 986 1936 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 986 ‐ 1520 1936 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 835‐1520 3872 685 0 0,00 Totalt 6 1520 6

Total areal, vannregion 19360 Krav til totalt antall stasjoner 6 Dagens dekning 101 %

Kommentarer :

Totalt antall stasjoner er 6 og dette tilsvarer en dekning på 101% ift.ift krav etter WMO standard.standard

Kriterier:

1) WMO‐ krav ‐ tilfredsstilt, unntatt over nivå 835 moh. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt i nordlig del av vannregionen. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger:

Få uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse som ikke allerede har stasjoner.

Muligheter:

024.Z Lygna (A=664km2), nedre del. 023.Z Audna (A> 150km2), overnfor regulering.

Prosjektstasjon 25.51 Krågehølen (A=229km2) bør vurders . Prosjektstasjon 22.53 Beinsvatn (A=181km2) bør vurders .

Konklusjon:

2 prosjektstasjoner bør tas inn i regionalnettet, begge bidrar til bedre dekning av regionen og må erstattes av nye stasjoner hvis de ikke klarer å levere gode nok data til å bli klassifisert som regionale stasjoner.

1 ny stasjon i enten 024.Z Lygna eller 023.Z Audna kan vurderes ved behov. Ligger i sørlig del av regionen som alle rede er forholdsvis godt dekket. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2) Høyde Agder 18‐26 < 150 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 20

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 106 1936 1 0,63 0,0005 0,75 0,0006 106 ‐ 201 1936 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 0‐201 3872 201 1 0,32 201 ‐ 262 1936 1 0,63 0,0005 0,75 0,0006 262 ‐ 339 1936 2 1,27 0,0010 0,75 0,0006 201‐339 3872 138 3 0,95 339 ‐ 454 1936 2 1,27 0,0010 0,75 0,0006 454 ‐ 589 1936 2 1,27 0,0010 0,75 0,0006 339‐589 3872 250 4 1,27 589 ‐ 719 1936 3 1,90 0,0016 0,75 0,0006 719 ‐ 835 1936 2 1,27 0,0010 0,75 0,0006 589‐835 3872 246 5 1,58 835 ‐ 986 1936 1 0,63 0,0005 0,75 0,0006 986 ‐ 1520 1936 4 2,53 0,0021 0,75 0,0006 835‐1520 3872 685 5 1,58 Totalt 18 1520 18

Total areal, vannregion 19360 Krav til totalt antall stasjoner 12 Dagens dekning 152 %

Areal Parameter Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Regulerings Effektiv Spesifikk Høydesone Stasjonsid Stasjonsnavn Klasse Eier (sone) navn areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) type sjøprosent avrenning 3 ‐ 106 (Antall stasjoner:1) 1936 19.107.0 vannføring Lilleelv 39 86 18 Regional serie 0 0 uregulert 2,05 24,8 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 106 ‐ 201 (Antall stasjoner:0) 1936 Ingen stasjoner 201 ‐ 262 (Antall stasjoner:1) 1936 20.11.0 vannføring Tveitdalen 0 219 191 Regional serie 0 0 uregulert 0,00 34,6 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 262 ‐ 339 (Antall stasjoner:2) 1936 24.8.0 vannføring Møska (Skolandsvatnet) 121 325 9 Regional serie 0 0 uregulert 1,71 50,3 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 262 ‐ 339 (Antall stasjoner:2) 1936 19.80.0 vannføring Stigvassåi 14 263 154 Regional serie 0 0 uregulert 0,24 27,3 Arendals Vasdrags Brugseierforening 339 ‐ 454 (Antall stasjoner:2) 1936 18.11.0 vannføring Tjellingtjernbekk 2 377 223 Regional serie 0 0 uregulert 1,53 24,2 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 339 ‐ 454 (Antall stasjoner:2) 1936 19.82.0 vannføring Rauåna 9 396 223 Regional serie 0 0 uregulert 0,00 23,9 454 ‐ 589 (Antall stasjoner:2) 1936 26.20.0 vannføring Årdal 77 478 117 Regional serie 0 0 uregulert 2,27 68,1 Sira Kvina Kraftselskap 454 ‐ 589 (Antall stasjoner:2) 1936 26.21.0 vannføring Sandvatn 28 470 306 Regional serie 0 0 uregulert 2,44 62,1 Sira Kvina Kraftselskap 589 ‐ 719 (Antall stasjoner:3) 1936 19.73.0 vannføring Kilåi Bru 64 667 321 Regional serie 0 0 uregulert 2,38 28,5 Arendals Vasdrags Brugseierforening 589 ‐ 719 (Antall stasjoner:3) 1936 19.79.0 vannføring Gravå 6 659 360 Regional serie 0 0 uregulert 0,03 22,2 Arendals Vasdrags Brugseierforening 589 ‐ 719 (Antall stasjoner:3) 1936 19.96.0 vannføring Storgama ovf. 1 610 582 Regional serie 0 0 uregulert 4,71 39,4 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 719 ‐ 835 (Antall stasjoner:2) 1936 19.78.0 vannføring Grytå 19 789 636 Regional serie 0 0 uregulert 5,60 24,3 Arendals Vasdrags Brugseierforening 719 ‐ 835 (Antall stasjoner:2) 1936 19.104.0 vannføring Songedalsåi 66 777 556 Regional serie 0 0 uregulert 1,23 27,4 Arendals Vasdrags Brugseierforening 835 ‐ 986 (Antall stasjoner:1) 1936 26.22.0 vannføring Deg 69 957 662 Regional serie 0 0 uregulert 2,93 95,3 Sira Kvina Kraftselskap 986 ‐ 1520 (Antall stasjoner:4) 1936 25.24.0 vannføring Gjuvvatn 97 1139 952 Regional serie 0 0 uregulert 6,96 65,3 Sira Kvina Kraftselskap 986 ‐ 1520 (Antall stasjoner:4) 1936 26.26.0 vannføring Jogla 31 1002 601 Regional serie 0 0 uregulert 0,10 70,5 Sira Kvina Kraftselskap 986 ‐ 1520 (Antall stasjoner:4) 1936 26.32.0 vannføring Holmavatn 79 1004 709 Regional serie 0 0 uregulert 7,62 77,9 Sira Kvina Kraftselskap 986 ‐ 1520 (Antall stasjoner:4) 1936 21.47.0 vannføring Lislefjødd 19 1127 892 Regional serie 0 0 uregulert 0,05 35,7 Otteraaens Brugseierforening

Kommentarer :

Totalt antall stasjoner er 18 og dette tilsvarer en dekning på 152% ift. krav etter WMO standard. 12 av disse stasjonene er under 50 km2.

Kriterier:

1) WMO‐ krav ‐ tilfredsstilt, unntatt i nivå under 262 moh. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt, sentrale deler av regionen og deler av kysten er underdekket. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tilfredsstilt.

Begrensninger:

Ingen.

Muligheter:

Prosjektstasjon 21 .17 Bjørgåni (A=38 km2), bidrar til bedre regional dekning. Bør vurderes. Prosjektstasjon 25.32 Knabåni (A=49 km2) .Bør vurderes.

Konklusjon:

Foreslår 1‐2 nye stasjoner i lavereliggende områder langs kyst .

Foreslår 1‐ 2 nye stasjoner isentrale deler av vannregionen nord for Evje. Den mellomste arealklassen bidrar til bedre dekning av områdene sør for Evje.

Vassdragsområde: Rogaland Vassdragsnummer: 027-040

Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Rogaland 27 ‐ 40 >750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 10

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 /km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0‐36 959 0 0 0,0001 0,125 0,0001 36 ‐ 95 959 0 0 0,0001 0,125 0,0001 0 ‐ 95 1918 95 0 0,00 95 ‐ 187 959 0 0 0,0001 0,125 0,0001 187 ‐ 296 959 0 0 0,0001 0,125 0,0001 95 ‐296 1918 201 0 0,00 296 ‐ 443 959 0 0 0,0001 0,125 0,0001 443 ‐ 612 959 0 0 0,0001 0,125 0,0001 296‐612 1918 316 0 0,00 612 ‐ 757 959 0 0 0,0001 0,125 0,0001 757 ‐ 924 959 0 0 0,0001 0,125 0,0001 612‐924 1918 312 0 0,00 924 ‐ 1104 959 0 0 0,0001 0,125 0,0001 1104 ‐ 1678 959 0 0 0,0001 0,125 0,0001 924‐1678 1918 754 0 0,00 Totalt 0 1678 0

Total areal, vannregion 9590 Krav til totalt antall stasjoner 1 Dagens dekning 0 %

Kommentarer :

Totalt antall stasjoner er 0 og dette tilsvarer en dekning på 0 % ift. krav etter WMO standard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ ikke tilfredsstilt., 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse .

Muligheter: Ingen.

Konklusjon: Ingen nye stasjoner foreslås. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Rogaland 27 ‐ 40 150 ‐ 750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 10

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 /km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐36 959 0 0 0,0003 0,375 0,0003 36 ‐ 95 959 0 0 0,0003 0,375 0,0003 0 ‐ 95 1918 95 0 0,00 95 ‐ 187 959 0 0 0,0003 0,375 0,0003 187 ‐ 296 959 0 0 0,0003 0,375 0,0003 95 ‐296 1918 201 0 0,00 296 ‐ 443 959 0 0 0,0003 0,375 0,0003 443 ‐ 612 959 0 0 0,0003 0,375 0,0003 296‐612 1918 316 0 0,00 612 ‐ 757 959 0 0 0,0003 0,375 0,0003 757 ‐ 924 959 0 0 0,0003 0,375 0,0003 612‐924 1918 312 0 0,00 924 ‐ 1104 959 0 0 0,0003 0,375 0,0003 1104 ‐ 1678 959 0 0 0,0003 0,375 0,0003 924‐1678 1918 754 0 0,00 Totalt 0 1678 0

Total areal, vannregion 9590 Krav til totalt antall stasjoner 3 Dagens dekning 0 %

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 0 og dette tilsvarer en dekning på 0% ift. krav etter WMO standard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ ikke tilfredsstilt. 2)) Romlig l spredning d ‐ ikkekk tilfredsstilt.lf d l 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse .

Muligheter: 27.25 Gjedlakleiv ( A=645km2) er i dag klassifisert som langtidsstasjon pga. regulering. Reguleringsgraden er lav, og vil dermed kanskje kunne klassifiseres som regional stasjon.

Konklusjon: Ingen nye stasjoner foreslås. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Rogaland 27 ‐ 40 < 150 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 10

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner /1225 Høydesoner Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. km2 5 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0‐36 959 1 1,28 0,0010 0,75 0,0006 36 ‐ 95 959 1 1,28 0,0010 0,75 0,0006 0 ‐ 95 1918 95 2 1,28 95 ‐ 187 959 1 1,28 0,0010 0,75 0,0006 187 ‐ 296 959 3 3,83 0,0031 0,75 0,0006 95 ‐296 1918 201 4 2,55 296 ‐ 443 959 2 2,55 0,0021 0,75 0,0006 443 ‐ 612 959 2 2,55 0,0021 0,75 0,0006 296‐612 1918 316 4 2,55 612 ‐ 757 959 3 3,83 0,0031 0,75 0,0006 757 ‐ 924 959 2 2,55 0,0021 0,75 0,0006 612‐924 1918 312 5 3,19 924 ‐ 1104 959 4 5,11 0,0042 0,75 0,0006 1104 ‐ 1678 959 1 1,28 0,0010 0,75 0,0006 924‐1678 1918 754 5 3,19 Totalt 20 1678 20

Total areal, vannregion 9590 Krav til totalt antall stasjoner 6 Dagens dekning 341 %

Areal Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Regulerings Effektiv Spesifikk Høydesone Stasjonsid Parameter navn Stasjonsnavn Klasse Eier (sone) areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) type sjøprosent avrenning 0 ‐ 36 (Antall stasjoner:1) 959 39.1.0 vannføring Tysvær 3 25 21 Regional serie 0 0 uregulert 15,11 41,6 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 36 ‐ 95 (Antall stasjoner:1) 959 39.2.0 vannføring Kallandsvatnet 8 37 18 Regional serie 0 0 uregulert 7,91 41,9 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 95 ‐ 187 (Antall stasjoner:1) 959 28.7.0 vannføring Haugland 139 178 19 Regional serie 0 0 uregulert 0,43 49,9 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 187 ‐ 296 (Antall stasjoner:3) 959 29.7.0 vannføring Gramstaddalen 1 200 93 Regional serie 0 0 uregulert 0,00 43,2 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 187 ‐ 296 (Antall stasjoner:3) 959 26.64.0 vannføring Rekedalselv 10 205 111 Regional serie 0 0 uregulert 1,40 45,8 Dalane Energi Iks 187 ‐ 296 (Antall stasjoner:3) 959 27.26.0 vannføring Ogna v/Hetland 70 188 21 Regional serie 0 0 uregulert 0,83 58,5 Lyse Produksjon AS 296 ‐ 443 (Antall stasjoner:2) 959 26.29.0 vannføring Refsvatn 53 297 37 Regional serie 0 0 uregulert 1,00 58,4 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 296 ‐ 443 (Antall stasjoner:2) 959 36.34.0 vannføring Prestvika 3 370 66 Regional serie 0 0 uregulert ‐ 67,4 Statkraft SF 443 ‐ 612 (Antall stasjoner:2) 959 27.20.0 vannføring Gya 61 597 204 Regional serie 0 0 uregulert 0,54 97,3 Dalane Energi Iks 443 ‐ 612 (Antall stasjoner:2) 959 38.1.0 vannføring Holmen 117 556 14 Regional serie 0 0 uregulert 1,56 90,4 612 ‐ 757 (Antall stasjoner:3) 959 27.15.0 vannføring Austrumdal (Austrumdalsva 61 659 317 Regional serie 0 0 uregulert 5,48 95,8 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 612 ‐ 757 (Antall stasjoner:3) 959 27.16.0 vannføring Bjordal 124 719 216 Regional serie 0 0 uregulert 0,31 92,3 Norges vassdrags‐ og Energidirektorat ‐ Hydrologisk avd 612 ‐ 757 (Antall stasjoner:3) 959 35.16.0 vannføring Djupadalsvatn 45 626 339 Regional serie 0 0 uregulert 3,54 62,6 Statkraft ‐ Region Vest‐Norge 757 ‐ 924 (Antall stasjoner:2) 959 35.9.0 vannføring Osali (Botnavatnet) 22 871 655 Regional serie 0 0 uregulert 4,92 86,4 Statkraft ‐ Region Vest‐Norge 757 ‐ 924 (Antall stasjoner:2) 959 36.13.0 vannføring Grimsvatn 35 833 564 Regional serie 0 0 uregulert 1,29 91,9 Elkem Saudefaldene A/S 924 ‐ 1104 (Antall stasjoner:4) 959 37.27.0 vannføring Breiborgvatn 12 972 666 Regional serie 0 0 uregulert 2,81 102,2 Elkem Saudefaldene A/S 924 ‐ 1104 (Antall stasjoner:4) 959 36.32.0 vannføring Lauvastøl 21 1044 612 Regional serie 0 0 uregulert 0,38 105,4 Statkraft ‐ Region Vest‐Norge 924 ‐ 1104 (Antall stasjoner:4) 959 31.10.0 vannføring Venekvev 2 928 808 Regional serie 0 0 uregulert 1,11 108,1 Lyse Produksjon AS 924 ‐ 1104 (Antall stasjoner:4) 959 33.10.0 vannføring Sandvatn 70 1083 852 Regional serie 0 0 uregulert 1,90 109,4 Lyse Produksjon AS 1104 ‐ 1678 (Antall stasjj)oner:1) 959 36.9.0 vannføring Middal 46 1407 839 Regional serie 00uregulert 0,15 62,2 Hydro Ener gi Røldal‐Suldal

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 20 og dette tilsvarer en dekning på 341% ift. krav etter WMO standard. 12 av disse stasjonene er under 50 km2.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ tilfredsstilt. 2) Romlig spredning ‐ tilfredsstilt, underdekket i områdene rundt Lysefjorden og nordøst i regionen. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tlifredsstilt.

Begrensninger: Ingen.

Muligheter: Prosjektstasjon 36.52 Kvanndalsåna (A=69,8 km2) bør vurderes.

Konklusjon: 1 ny stasjon kan evt. vurderes i området rundt Lysefjorden. 1 prosjektstasjon tas inn i regionalnettet. Stasjonen bidrar til bedre dekning nordøst i regionen,og må erstattes av en ny stasjon hvis den ikke klarer å levere gode nok data til å bli klassifisert som regional stasjon. Alle høydenivå er representert, og romlig dekning ift. WMO sine krav er meget god. Nedlegging kan vurderes.

NB! Siden ingen av de andre arealklassene er representert i denne vannregionen, bør man tillate en høyere oppdekning enn hva WMO‐kravet tilsier for å sikre en god regional dekning i vannregionen. Vedlegg 3-5

Vassdragsområde: Hordaland Vassdragsnummer: 041-067

Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Hordaland 41‐ 67 >750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 14

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 /km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 44 1406 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 44 ‐ 122 1406 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 0 ‐ 122 2812 122 0 0,00 122 ‐ 278 1406 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 278 ‐ 461 1406 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 122‐461 2812 339 0 0,00 461 ‐ 635 1406 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 635 ‐ 806 1406 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 461‐806 2812 345 0 0,00 806 ‐ 965 1406 1 0,87 0,0007 0,125 0,0001 965 ‐ 1132 1406 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 806‐1132 2812 326 1 0,44 1132 ‐ 1287 1406 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 1287 ‐ 1858 1406 0 0,00 0,0000 0,125 0,0001 1132‐1858 2812 726 0 0,00 Totalt 1 1858 1

Total areal, vannregion 14060 Krav til totalt antall stasjoner 1 Dagens dekning 70 %

Kommentarer :

Totalt antall stasjoner er 1 og dette tilsvarer en dekning på 70 % ift. krav etter WMO standard.

Kriterier:

1) WMO‐ krav ‐ ikke tilfredsstilt. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger:

Ingen uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse .

Muligheter:

Ingen.

Konklusjon:

Ingen nye stasjoner foreslås. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Hordaland 41‐ 67 150 ‐ 750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 14

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 /km2 5 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 44 1406 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 44 ‐ 122 1406 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 0 ‐ 122 2812 122 0 0,00 122 ‐ 278 1406 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 278 ‐ 461 1406 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 122‐461 2812 339 0 0,00 461 ‐ 635 1406 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 635 ‐ 806 1406 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 461‐806 2812 345 0 0,00 806 ‐ 965 1406 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 965 ‐ 1132 1406 3 2,61 0,0021 0,375 0,0003 806‐1132 2812 326 3 1,31 1132 ‐ 1287 1406 2 1,74 0,0014 0,375 0,0003 1287 ‐ 1858 1406 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 1132‐1858 2812 726 2 0,87 Totalt 5 1858 5

Total areal, vannregion 14060 Krav til totalt antall stasjoner 4 Dagens dekning 116 %

Kommentarer : TTtltotalt anttllall sttjasjoner er 5 og dttdette tilsvarer en dkidekning på 116% ift. krav etter WMO stddtandard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ tilfredsstilt i nivå over 965 moh., resten er underdekket. 2) Romlig spredning ‐ tilfredsstilt i indre strøk. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tilfredsstilt.

Begrensninger: Få (Ingen langs kyst) uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse som ikke alle rede har stasjoner. Sannsynligvis ingen felt i lavt høydenivå.

Muligheter: Muligheter i Vossovassdraget, der er tde allerede 3 stasjoner. 052.1Z Granvinvassdraget (A=178km2) , området er allerede godt dekket.

Prosjektstasjon 50.4 Viveli (A=391km2), Hardangervidda/Eidsfjordvassdraget.

Konklusjon: 1 prosjektstasjon tas inn i regionalnettet. Stasjonen bidrar til bedre dekning i regionen og må erstattes av en ny stasjon hvis den ikke klarer å levere gode nok data til å bli klassifisert som regional stasjon. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Hordaland 41‐ 67 < 150 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 14

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 44 1406 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 44 ‐ 122 1406 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 0 ‐ 122 2812 122 0 0,00 122 ‐ 278 1406 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 278 ‐ 461 1406 1 0,87 0,0007 0,75 0,0006 122‐461 2812 339 1 0,44 461 ‐ 635 1406 2 1,74 0,0014 0,75 0,0006 635 ‐ 806 1406 3 2,61 0,0021 0,75 0,0006 461‐806 2812 345 5 2,18 806 ‐ 965 1406 3 2,61 0,0021 0,75 0,0006 965 ‐ 1132 1406 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 806‐1132 2812 326 3 1,31 1132 ‐ 1287 1406 2 1,74 0,0014 0,75 0,0006 1287 ‐ 1858 1406 1 0,87 0,0007 0,75 0,0006 1132‐1858 2812 726 3 1,31 Totalt 12 1858 12

Total areal, vannregion 14060 Krav til totalt antall stasjoner 9 Dagens dekning 139 %

Areal Parameter Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Regulerings Spesifikk Høydesone Stasjonsid Stasjonsnavn Klasse Effektiv sjøprosent Eier (sone) navn areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) type avrenning 0 ‐ 44 (Antall stasjoner:0) 1406 Ingen stasjoner 44 ‐ 122 (Antall stasjoner:0) 1406 Ingen stasjoner 122 ‐ 278 (Antall stasjoner:0) 1406 Ingen stasjoner 278 ‐ 461 (Antall stasjoner:1) 1406 55.4.0 vannføring Røykenes 50 307 57 Regional serie 0 0 uregulert 2,24 100,7 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 461 ‐ 635 (Antall stasjoner:2) 1406 55.5.0 vannføring Dyrdalsvatn 3 581 436 Regional serie 0 0 uregulert 4,09 145,7 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 461 ‐ 635 (Antall stasjoner:2) 1406 42.2.0 vannføring Djupevad 32 526 93 Regional serie 0 0 uregulert 0,34 107,6 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 635 ‐ 806 (Antall stasjoner:3) 1406 41.1.0 vannføring Stordalsvatn 131 681 51 Regional serie 0 0 uregulert 6,68 102,7 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 635 ‐ 806 (Antall stasjoner:3) 1406 42.16.0 vannføring Fjellhaugen 7 685 385 Regional serie 0 0 uregulert 1,08 109,1 Sunnhordland Kraftlag AS ‐ Blåfalli Kraftstasjoner 635 ‐ 806 (Antall stasjoner:3) 1406 62.18.0 vannføring Svartavatn 72 754 223 Regional serie 0 0 uregulert 0,32 103,0 BKK AS 806 ‐ 965 (Antall stasjoner:3) 1406 41.8.0 vannføring Hellaugvatn 27 904 284 Regional serie 0 0 uregulert 1,97 125,9 Haugaland Kraft AS 806 ‐ 965 (Antall stasjoner:3) 1406 61.8.0 vannføring Kaldåen 16 884 590 Regional serie 0 0 uregulert 0,09 107,5 BKK AS 806 ‐ 965 (Antall stasjoner:3) 1406 63.12.0 vannføring Fjellanger 13 913 394 Regional serie 0 0 uregulert 0,89 95,0 BKK Produksjon AS 965 ‐ 1132 (Antall stasjoner:0) 1406 Ingen stasjoner 1132 ‐ 1287 (Antall stasjoner:2) 1406 48.5.0 vannføring Reinsnosvatn 121 1232 598 Regional serie 0 0 uregulert 3,30 76,4 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 1132 ‐ 1287 (Antall stasjoner:2) 1406 62.14.0 vannføring Slondalsvatn 42 1211 752 Regional serie 0 0 uregulert 2,72 71,9 BKK Produksjon AS 1287 ‐ 1858 (Antall stasjoner:1) 1406 46.9.0 vannføring Fønnerdalsvatn 7 1371 590 Regional serie 0 0 uregulert 1,82 122,1 Statkraft ‐ Region Vest‐Norge

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 13 og dette tilsvarer en dekning på 151% ift. krav etter WMO standard. 9 av disse stasjonene er under 50 km2.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ tilfredsstilt, unntatt i nivå under 278 moh. 2) Romlig spredning ‐ generelt godt tilfredsstilt, noe underdekket på Hardangervidda, rundt nordlige/indre del av Hardangerfjorden, i fjellområdene i nord og langs kysten. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen.

Muligheter: Prosjektstasjon 56.2 Håvardstun (A=24 km2) er kystnær, lavtliggende felt. Bør vurderes. Prosjektstasjon 61.13 Haukåselva (A=7 km2) er kystnær, lavtliggende felt. Bør vurderes. Prosjektstasjon 64.6 Solrenningsvatn (A=53 km2)som ligger i fjellområdene i nord. Bør vurderes. Prosjektstasjon 50.38 Leiro (A=115 km2)som ligger nær Hardangervidda. Bør vurderes. Prosjektstasjon 45.4 Seimsfoss i Guddalselv (A=36 km2). Ligger i et område som alle rede er godt dekket.

Prosjektstasjon 42.6 Baklihøl (A=20km2) er av meget dårlig kvalitet i de senere år pga. profilendringer.

Konklusjon: 5 prosjektstasjoner bør tas inn i regionalnettet, hvor 4 av de dekker følgende behov og må erstattes av nye stasjoner hvis de ikke klarer å levere gode nok data til å bli klassifisert som regionale stasjoner: 1‐2 stasjoner i laverliggende områder langs kyst. Mulig at prosjektstasjonene 56.2 Håvardstun og 61.13 Haukåselva prosjektstasjone kan benyttes, men disse er både nære hverandre og nære andre regionale stasjoner 1 stasjon på Hardangervidda. Mulig at prosjektstasjon 50.38 Leiro kan benyttes. 1 stasjon i fjellområdene i nord. Mulig at prosjektstasjon 64.6 Solrenningsvatn kan benyttes. 1 ny stasjon langs kyst. Vurder behov i sammenheng med de to kystnære prosjektstasjonene. Aktuelt område er nord for Haugesund ( Stord), eller nord for Bergen mot Ytre Sognefjord. 1 ny stasjon rundt nordlige/indre del av Hardangerfjorden. Vedlegg 3-6

Vassdragsområde: Sogn og Fjordane Vassdragsnummer: 068-091

Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Sogn og Fjordane 68 ‐ 91 >750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 20

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Stasjoner Høydesoner 5 Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 /km2 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 137 1882 0 0 0,0000 0,125 0,0001 137 ‐ 312 1882 0 0 0,0000 0,125 0,0001 0 ‐ 312 3764 312 0 0,00 312 ‐ 476 1882 0 0 0,0000 0,125 0,0001 476 ‐ 633 1882 0 0 0,0000 0,125 0,0001 312‐633 3764 321 0 0,00 633 ‐ 801 1882 0 0 0,0000 0,125 0,0001 801 ‐ 981 1882 0 0 0,0000 0,125 0,0001 633‐981 3764 348 0 0,00 981 ‐ 1152 1882 0 0 0,0000 0,125 0,0001 1152 ‐ 1320 1882 0 0 0,0000 0,125 0,0001 981‐1320 3764 339 0 0,00 1320 ‐ 1474 1882 0 0 0,0000 0,125 0,0001 1474 ‐ 2353 1882 0 0 0,0000 0,125 0,0001 1320‐2353 3764 1033 0 0,00 Totalt 0 2353 0

Total areal, vannregion 18820 Krav til totalt antall stasjoner 2 Dagens dekning 0 %

Kommentarer:

Totalt antall stasjoner er 0 og dette tilsvarer en dekning på 0 % ift. krav etter WMO standard.

KKitriteri er: 1) WMO‐ krav ‐ ikke tilfredsstilt. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse .

Muligheter: Ingen.

Konklusjon: Ingen nye stasjoner foreslås. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Sogn og Fjordane 68 ‐ 91 150 ‐ 750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 20

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 /km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0‐ 137 1882 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 137 ‐ 312 1882 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 0 ‐ 312 3764 312 0 0,00 312 ‐ 476 1882 1 0,65 0,0005 0,375 0,0003 476 ‐ 633 1882 1 0,65 0,0005 0,375 0,0003 312‐633 3764 321 2 0,65 633 ‐ 801 1882 1 0,65 0,0005 0,375 0,0003 801 ‐ 981 1882 3 1,95 0,0016 0,375 0,0003 633‐981 3764 348 4 1,30 981 ‐ 1152 1882 2 1,30 0,0011 0,375 0,0003 1152 ‐ 1320 1882 3 1,95 0,0016 0,375 0,0003 981‐1320 3764 339 5 1,63 1320 ‐ 1474 1882 2 1,30 0,0011 0,375 0,0003 1474 ‐ 2353 1882 0 0,00 0,0000 0,375 0,0003 1320‐2353 3764 1033 2 0,65 Totalt 13 2353 13

Total areal, vannregion 18820 Krav til totalt antall stasjoner 6 Dagens dekning 226 %

Kommentarer: Totalt antall stasjoner er 13 og dette tilsvarer en dekning på 226% ift. krav etter WMO standard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ godt tilfredsstilt, med unntak av nivåer under 312 moh. 2) Romlig spredning ‐ generelt godt tilfredsstilt, bortsett fra ytre strøk og områder rundt indre Sognefjord. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse som ikke alle rede har stasjoner.

Muligheter: Prosjektstasjon 84.57 Fosshølen i Nausta (A= 268km2) . Overgang kyst/innland, nær Førde.Stasjonen skal gå parallelt med 84.11 Hovefoss. Vurder om det er fornuftig å beholde begge to. Stasjon89.1 Horningsdalsvatn ( A= 382km2) er delvis regulert, men kan muligens anses som regional stasjon.

Konklusjon: 1 prosjektstasjon tas inn i det regionale nettet.

Ingen nye stasjoner foreslås. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Sogn og Fjordane 68 ‐ 91 < 150 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 20

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 137 1882 1 0,65 0,0005 0,75 0,0006 137 ‐ 312 1882 1 0,65 0,0005 0,75 0,0006 0 ‐ 312 3764 312 2 0,65 312 ‐ 476 1882 1 0,65 0,0005 0,75 0,0006 476 ‐ 633 1882 1 0,65 0,0005 0,75 0,0006 312‐633 3764 321 2 0,65 633 ‐ 801 1882 2 1,30 0,0011 0,75 0,0006 801 ‐ 981 1882 2 1,30 0,0011 0,75 0,0006 633‐981 3764 348 4 1,30 981 ‐ 1152 1882 7 4,56 0,0037 0,75 0,0006 1152 ‐ 1320 1882 5 3,25 0,0027 0,75 0,0006 981‐1320 3764 339 12 3,91 1320 ‐ 1474 1882 5 3,25 0,0027 0,75 0,0006 1474 ‐ 2353 1882 1 0,65 0,0005 0,75 0,0006 1320‐2353 3764 1033 6 1,95 Totalt 26 2353 26

Total areal, vannregion 18820 Krav til totalt antall stasjoner 12 Dagens dekning 226 %

Areal Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Regulerings Effektiv Spesifikk Høydesone Stasjonsid Parameter navn Stasjonsnavn Klasse Eier (sone) areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) type sjøprosent avrenning 0 ‐ 137 (Antall stasjoner:1) 1882 81.1.0 vannføring Hersvikvatn (Hagevatnet) 7 51 27 Regional serie 0 0 uregulert 19,37 61,0 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 137 ‐ 312 (Antall stasjoner:1) 1882 91.2.0 vannføring Dalsbøvatn 26 252 53 Regional serie 0 0 uregulert 4,72 63,7 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 312 ‐ 476 (Antall stasjoner:1) 1882 68.2.0 vannføring Havelandselv 21 465 12 Regional serie 0,84 125,3 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 476 ‐ 633 (Antall stasjoner:1) 1882 85.4.0 vannføring Straumstad (Solheimsvatne 110 586 15 Regional serie 0 0 uregulert 2,42 120,0 Svelgen Kraft AS 633 ‐ 801 (Antall stasjoner:2) 1882 80.4.0 vannføring Ullebøelv 8 661 333 Regional serie 0 0 uregulert 1,21 99,7 As Vadheim Elektrochemiske Fabriker 633 ‐ 801 (Antall stasjoner:2) 1882 84.20.0 vannføring Holsenvatn 71 674 135 Regional serie 0 0 uregulert med kraftv 4,94 75,0 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 801 ‐ 981 (Antall stasjoner:2) 1882 79.3.0 vannføring Nessedalselv 30 820 291 Regional serie 0 0 uregulert 1,33 63,4 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 801 ‐ 981 (Antall stasjoner:2) 1882 85.3.0 vannføring Svartebotten 5 842 520 Regional serie 0 0 uregulert 2,52 163,1 Svelgen Kraft AS 981 ‐ 1152 (Antall stasjoner:7) 1882 83.6.0 vannføring Byttevatn 105 1014 486 Regional serie 0 0 uregulert 1,66 101,8 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 981 ‐ 1152 (Antall stasjoner:7) 1882 70.8.0 vannføring Målset 8 1079 872 Regional serie 0 0 uregulert 2,61 72,9 Statkraft Sunndalsøra 981 ‐ 1152 (Antall stasjoner:7) 1882 77.3.0 vannføring Sogndalsvatn 111 1000 397 Regional serie 0 0 uregulert 2,30 76,6 Sognekraft AS 981 ‐ 1152 (Antall stasjoner:7) 1882 75.23.0 vannføring Krokenelv 46 1148 18 Regional serie 0 0 uregulert 0,05 47,3 Statkraft ‐ stgr. Jostedal 981 ‐ 1152 (Antall stasjoner:7) 1882 86.23.0 vannføring Breelva v/Ålfotbreen 8 1086 710 Regional serie 0 0 uregulert 0,00 170,8 SFE Produksjon AS 981 ‐ 1152 (Antall stasjoner:7) 1882 86.12.0 vannføring Skjerdalselv 24 1045 293 Regional serie 0 0 uregulert 0,98 119,1 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 981 ‐ 1152 (Antall stasjoner:7) 1882 74.18.0 vannføring Fornabu 53 1054 415 Regional serie 0 0 uregulert 0,15 42,1 Hydro Aluminium A/S Årdal verk 1152 ‐ 1320 (Antall stasjoner:5) 1882 83.7.0 vannføring Grønengstølsvatn 66 1184 521 Regional serie 0 0 uregulert 2,16 119,4 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 1152 ‐ 1320 (Antall stasjoner:5) 1882 75.28.0 vannføring Feigumfoss 48 1294 480 Regional serie 0 0 uregulert 1,31 45,2 Hydro ASA ‐ Hydro Energi, Fortun Kraftverk 1152 ‐ 1320 (Antall stasjoner:5) 1882 84.30.0 vannføring Lunde 34 1305 257 Regional serie 0,64 0,28 regulert m/magasin 0,89 106,3 Kjøsnesfjorden Kraftverk AS 1152 ‐ 1320 (Antall stasjoner:5) 1882 88.15.0 vannføring Grasdøla 35 1253 597 Regional serie 0 0 uregulert 2,14 70,9 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 1152 ‐ 1320 (Antall stasjoner:5) 1882 78.8.0 vannføring Bøyumselv 40 1224 40 Regional serie 0 0 uregulert 0,16 108,1 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 1320 ‐ 1474 (Antall stasjoner:5) 1882 74.24.0 vannføring Nysetvatn 29 1382 1075 Regional serie 0,99 0 regulert uten magas 2,11 49,4 Østfold Energi Produksjon AS‐ Borgund Kraftverk 1320 ‐ 1474 (Antall stasjoner:5) 1882 73.27.0 vannføring Sula 30 1349 1003 Regional serie 0 0 uregulert 3,78 33,5 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 1320 ‐ 1474 (Antall stasjoner:5) 1882 76.15.0 vannføring Bruvollelvi 8 1404 1241 Regional serie 0 0 uregulert 7,09 73,7 Statkraft ‐ stgr. Jostedal 1320 ‐ 1474 (Antall stasjoner:5) 1882 74.16.0 vannføring Langedalen 24 1328 1079 Regional serie 0 0 uregulert 0,60 59,3 Hydro Aluminium A/S Årdal verk 1320 ‐ 1474 (Antall stasjoner:5) 1882 73.21.0 vannføring Frostdalen 26 1323 987 Regional serie 0 0 uregulert 2,31 34,7 Østfold Energi Produksjon AS‐ Borgund Kraftverk 1474 ‐ 2353 (Antall stasjoner:1) 1882 76.5.0 vannføring Nigardsbrevatn 65 1546 285 Regional serie 0 0 uregulert 0,77 94,1 Statkraft ‐ stgr. Jostedal

Kommentarer: Totalt antall stasjoner er 26 og dette tilsvarer en dekning på 226% ift. krav etter WMO standard. 18 av disse stasjonene er under 50 km2.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ generelt godt tilfredsstilt, noe underdekket i de to laveste høydesonene (under 633 moh.) . 2) Romlig spredning ‐ tilfredsstilt, noe underdekket i fjellområdene sør for Nordfjord, i fjellområdene i sørøst og i deler av kystnære områder. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tilfredsstilt.

Begrensninger: Deler av breområdene er uegnet for åsm felter.

Muligheter: Prosjektstasjon 90.1 Førdeelv (A= 3 km2) . Kystnær, lavtliggende felt. Bør vurderes.

Konklusjon: Foreslår 1 ny stasjon i Aurlandsvassdraget eller i Lærdalsvassdraget. Foreslår 1 ny stasjon/gjenoppretting av 86.4 Gjengedalsvatn ( A= 56km2), ligger i området som er underdekket ‐ sør for Nordfjord. 1 prosjektstasjon tas inn i regionalnettet. Stasjonen bidrar til bedre dekning langs kysten i lavereliggende felt.Stasjonen må erstattes av en ny stasjon hvis de ikke klarer å levere gode nok data til å bli klassifisert som regional stasjon.

Områder i høydesone 981 ‐ 1474 moh. er overdekket ‐ vurder nedleggelse. Vedlegg 3-7

Vassdragsområde: Møre og Romsdal Vassdragsnummer: 092-116

Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Møre og Romsdal 092‐116 >750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 19

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0‐61 1829 0 0 0,0000 0,125 0,0001 61 ‐ 190 1829 0 0 0,0000 0,125 0,0001 0 ‐ 190 3658 190 0 0,00 190 ‐ 332 1829 0 0 0,0000 0,125 0,0001 332 ‐ 467 1829 0 0 0,0000 0,125 0,0001 190‐467 3658 277 0 0,00 467 ‐ 614 1829 0 0 0,0000 0,125 0,0001 614 ‐ 796 1829 0 0 0,0000 0,125 0,0001 467‐796 3658 329 0 0,00 796 ‐ 987 1829 0 0 0,0000 0,125 0,0001 987 ‐ 1182 1829 0 0 0,0000 0,125 0,0001 796‐1182 3658 386 0 0,00 1182 ‐ 1368 1829 0 0 0,0000 0,125 0,0001 1368 ‐ 2271 1829 0 0 0,0000 0,125 0,0001 1182‐2271 3658 1089 0 0,00 Totalt 0 2271 0

Total areal, vannregion 18290 Krav til totalt antall stasjoner 2 Dagens dekning 0 %

Kommentarer: Totalt antall stasjoner er 0 og dette tilsvarer en dekning på 0 % ift. krav etter WMO standard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ ikke tilfredsstilt. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse .

Muligheter: Ingen.

Konklusjon: Ingen nye stasjoner foreslås. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Møre og Romsdal 092‐116 150 ‐ 750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 19

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 61 1829 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 61 ‐ 190 1829 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 0 ‐ 190 3658 190 0 0,00 190 ‐ 332 1829 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 332 ‐ 467 1829 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 190‐467 3658 277 0 0,00 467 ‐ 614 1829 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 614 ‐ 796 1829 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 467‐796 3658 329 0 0,00 796 ‐ 987 1829 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 987 ‐ 1182 1829 1 0,670 0,0005 0,375 0,0003 796‐1182 3658 386 1 0,33 1182 ‐ 1368 1829 3 2,010 0,0016 0,375 0,0003 1368 ‐ 2271 1829 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 1182‐2271 3658 1089 3 1,00 Totalt 4 2271 4

Total areal, vannregion 18290 Krav til totalt antall stasjoner 6 Dagens dekning 71 %

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 4 og dette tilsvarer en dekning på 71 % ift. krav etter WMO standard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ generelt ikke tilfredsstilt, men tilfredsstilt over 987 moh. 2) Romlig spredning ‐ generelt ikke tilfredsstilt, bortsett fra høyere områder i sør. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tilfredsstilt.

Begrensninger: Få uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse i de områdene hvor man er mest underdekket, spesielt kyst.

Muligheter: 109.BZ Grøva ( A= 479 km2) ‐ gir god regional dekning, men ligger høyt. 100.2Z Stordalselva (A= 204 km2) ‐ ligger nær stasjon 100.1 Alstad. 98.5Z Landedalselva (A=160 km2) ‐ ligger nær stasjon 98.4 Øye ndf. 98.3Z Storelva ( A=184 km2) ‐ ligger nær stasjon 97.1 Fetvatn.

4 av stasjonene i arealklassen under har så store felt at de kan bidra til dekningen i denne arealklassen.

Konklusjon: 2 stasjoner må foreslås for å tilfredsstille WMO kravet: 1 ny stasjon i 98.3Z Storelva , kan kanskje bidra til bedre dekning i lavere nivå. 1 ny stasjon i 109.BZ Grøva , kan bidra til bedre regional dekning, men ligger i en høydesone som alle rede er godt oppdekket. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Møre og Romsdal 092‐116 < 150 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 19

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 61 1829 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 61 ‐ 190 1829 2 1,34 0,0011 0,75 0,0006 0 ‐ 190 3658 190 2 0,67 190 ‐ 332 1829 2 1,34 0,0011 0,75 0,0006 332 ‐ 467 1829 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 190‐467 3658 277 2 0,67 467 ‐ 614 1829 2 1,34 0,0011 0,75 0,0006 614 ‐ 796 1829 2 1,34 0,0011 0,75 0,0006 467‐796 3658 329 4 1,34 796 ‐ 987 1829 4 2,68 0,0022 0,75 0,0006 987 ‐ 1182 1829 2 1,34 0,0011 0,75 0,0006 796‐1182 3658 386 6 2,01 1182 ‐ 1368 1829 3 2,01 0,0016 0,75 0,0006 1368 ‐ 2271 1829 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 1182‐2271 3658 1089 3 1,00 Totalt 17 2271 17

Total areal, vannregion 18290 Krav til totalt antall stasjoner 11 Dagens dekning 152 %

Areal Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Effektiv Spesifikk Høydesone Stasjonsid Parameter navn Stasjonsnavn Klasse Regulerings type Eier (sone) areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) sjøprosent avrenning 0 ‐ 61 (Antall stasjoner:0) 1829 Ingen stasjoner 61 ‐ 190 (Antall stasjoner:2) 1829 101.1.0 vannføring Engsetvatn 40 159 48 Regional serie 0 0 uregulert 10,98 47,4 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 61 ‐ 190 (Antall stasjoner:2) 1829 96.3.0 vannføring Hareidselv 40 183 18 Regional serie 0 0 uregulert 5,44 43,0 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 190 ‐ 332 (Antall stasjoner:2) 1829 105.1.0 vannføring Osenelv v/Øren 138 235 6 Regional serie 0 0 uregulert 4,73 46,8 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 190 ‐ 332 (Antall stasjoner:2) 1829 114.1.0 vannføring Myra 16 212 32 Regional serie 0 0 uregulert 0,01 47,2 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 332 ‐ 467 (Antall stasjoner:0) 1829 Ingen stasjoner 467 ‐ 614 (Antall stasjoner:2) 1829 97.1.0 vannføring Fetvatn (Fitjavatnet) 89 591 2 Regional serie 0 0 uregulert 1,54 89,0 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 467 ‐ 614 (Antall stasjoner:2) 1829 111.9.0 vannføring Søya v/Melhus 138 577 35 Regional serie 0 0 uregulert 0,02 61,2 Statkraft Sunndalsøra 614 ‐ 796 (Antall stasjoner:2) 1829 97.5.0 vannføring Sleddalen 9 740 324 Regional serie 0 0 uregulert ‐ 73,9 Tussa Energi AS 614 ‐ 796 (Antall stasjoner:2) 1829 104.23.0 vannføring Vistdal 67 737 43 Regional serie 0 0 uregulert 0,16 58,7 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 796 ‐ 987 (Antall stasjoner:4) 1829 98.4.0 vannføring Øye ndf. 139 982 151 Regional serie 0 0 uregulert 0,26 30,9 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 796 ‐ 987 (Antall stasjoner:4) 1829 111.10.0 vannføring Nauståa 25 943 220 Regional serie 0 0 uregulert 0,32 71,0 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 796 ‐ 987 (Antall stasjoner:4) 1829 103.20.0 vannføring Isa v/Morstøl Bru 44 912 110 Regional serie 0 0 uregulert 0,24 68,8 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 796 ‐ 987 (Antall stasjoner:4) 1829 112.8.0 vannføring Rinna 86 814 455 Regional serie 0 0 uregulert 0,58 41,2 Statkraft SF 987 ‐ 1182 (Antall stasjoner:2) 1829 109.29.0 vannføring Dalavatn 85 1178 441 Regional serie 0 0 uregulert 0,37 38,8 Nordmøre Energiverk AS 987 ‐ 1182 (Antall stasjoner:2) 1829 104.22.0 vannføring Midtre Mardalsvatn 14 1132 881 Regional serie 0 0 uregulert 4,15 56,5 Statkraft Sunndalsøra 1182 ‐ 1368 (Antall stasjoner:3) 1829 109.35.0 vannføring Håkådalselv 24 1340 915 Regional serie 0 0 uregulert 2,72 39,7 Statkraft Sunndalsøra 1182 ‐ 1368 (Antall stasjoner:3) 1829 99.17.0 vannføring Rødøla 50 1325 462 Regional serie 0,48 0,86 regulert m/magasin og 15,80 50,3 Tafjord Kraftselskap 1182 ‐ 1368 (Antall stasjoner:3) 1829 109.21.0 vannføring Driva v/Svoni 136 1263 994 Regional serie 0 0 uregulert 0,03 17,0 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 1368 ‐ 2271 (Antall stasjoner:0) 1829 Ingen stasjoner

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 17 og dette tilsvarer en dekning på 152 % ift. krav etter WMO standard. 9 av disse stasjonene er under 50 km2 . 4 stasjoner ligger rett over grensa til nabovannregionen.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ generelt godt tilfredsstilt, noe underdekket i de to laveste høydesonene (under 467 moh.). 2) Romlig spredning ‐ generelt godt tilfredsstilt, noe underdekket i fjellområdene i sør øst, og deler av kystnære områder. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen.

Muligheter: Prosjektstasjon 107.3 Farstad (A=24 km2 ), er vurdert til å ha for dårlig kvalitet, og ikke ha potensial for å bli god. Mye brukt i flomvarsling. Medianhøyde 56moh. Kystnær. Prosjektstasjon 102.1 Hildreelv ( A= 14 km2 ) bør vurderes. Medianhøyde 317 moh. Kystnær.

Konklusjon: 1 ny stasjon som erstatning for 107.3 Farstad, bør ligge i samme område. Kyst. 1 ny stasjon iovergang kyst /innland, Sunnmøre. 1 prosjektstasjon tas inn i regionalnettet. Stasjonen bidrar til bedre dekning langs kysten og ligger i ønsket høydenivå 0‐467 m.o.h ,og må erstattes av en ny stasjon hvis den ikke klarer å levere gode nok data til å bli klassifisert som regional stasjon. Vedlegg 3-8

Vassdragsområde: Trøndelag Vassdragsnummer: 117-143

Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Trøndelag 117‐143 >750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 36

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner /1225 Høydesoner Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. km2 5 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0‐69 3469 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 69 ‐ 158 3469 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 0 ‐ 158 6938 158 0 0,00 158 ‐ 239 3469 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 239 ‐ 313 3469 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 158‐313 6938 155 0 0,00 313 ‐ 388 3469 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 388 ‐ 465 3469 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 313‐465 6938 152 0 0,00 465 ‐ 560 3469 2 0,710 0,0006 0,125 0,0001 560 ‐ 675 3469 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 465‐675 6938 210 2 0,35 675 ‐ 840 3469 2 0,710 0,0006 0,125 0,0001 840 ‐ 1721 3469 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 675‐1721 6938 1046 2 0,35 Totalt 4 1721 4

Total areal, vannregion 34690 Krav til totalt antall stasjoner 4 Dagens dekning 113 %

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 4 og dette tilsvarer en dekning på 113 % ift. krav etter WMO standard. 2 av stjtasjonene ligger så nære hdhverandre at de ve d geografis k spredidning bør ses på som 1 sttjasjon.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ generelt godt tilfredsstilt, unntatt i lavere høydesone 0‐ 465 moh. 2) Romlig spredning ‐ generelt godt tilfredsstilt. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tilfredsstilt.

Begrensninger: Få uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse .

Muligheter: Muligheter i Gaula, men der er man allerede godt oppdekket i form av målestasjoner av mindre feltstørrelser .

Konklusjon: Ingen nye stasjoner foreslås. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Trøndelag 117‐143 150 ‐ 750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 36

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 69 3469 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 69 ‐ 158 3469 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 0 ‐ 158 6938 158 0 0,00 158 ‐ 239 3469 1 0,350 0,0003 0,375 0,0003 239 ‐ 313 3469 3 1,060 0,0009 0,375 0,0003 158‐313 6938 155 4 0,71 313 ‐ 388 3469 2 0,710 0,0006 0,375 0,0003 388 ‐ 465 3469 1 0,350 0,0003 0,375 0,0003 313‐465 6938 152 3 0,53 465 ‐ 560 3469 3 1,060 0,0009 0,375 0,0003 560 ‐ 675 3469 4 1,410 0,0012 0,375 0,0003 465‐675 6938 210 7 1,24 675 ‐ 840 3469 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 840 ‐ 1721 3469 2 0,710 0,0006 0,375 0,0003 675‐1721 6938 1046 2 0,35 Totalt 16 1721 16

Total areal, vannregion 34690 Krav til totalt antall stasjoner 11 Dagens dekning 151 %

Areal Parameter Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Regulerings Effektiv Spesifikk Høydesone Stasjonsid Stasjonsnavn Klasse Eier (sone) navn areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) type sjøprosent avrenning 0 ‐ 69 (Antall stasjoner:0) 3469 Ingen stasjoner 69 ‐ 158 (Antall stasjoner:0) 3469 Ingen stasjoner 158 ‐ 239 (Antall stasjoner:1) 3469 128.9.0 vannføring Leksdalsvatn 177 235 70 Regional serie 0 0 uregulert 12,38 40,2 Verdal kommune 239 ‐ 313 (Antall stasjoner:3) 3469 138.1.0 vannføring Øyungen 239 294 110 Regional serie 0 0 uregulert 1,44 50,6 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 239 ‐ 313 (Antall stasjoner:3) 3469 139.13.0 vannføring Grongstadvatn 472 254 15 Regional serie 0 0 uregulert 2,50 68,1 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 239 ‐ 313 (Antall stasjoner:3) 3469 140.2.0 vannføring Salsvatn 432 270 12 Regional serie 0 0 uregulert 10,60 59,3 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 313 ‐ 388 (Antall stasjoner:2) 3469 128.5.0 vannføring Støafoss 477 358 78 Regional serie 0 0 uregulert 0,30 31,1 Nord‐Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS 313 ‐ 388 (Antall stasjoner:2) 3469 133.7.0 vannføring Krinsvatn (Kringsvatnet 206 348 89 Regional serie 0 0 uregulert 1,07 63,8 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 388 ‐ 465 (Antall stasjoner:1) 3469 121.20.0 vannføring Åmot 282 460 217 Regional serie 0 0 uregulert 0,69 22,8 Kraftverkene i Orkla 465 ‐ 560 (Antall stasjoner:3) 3469 124.2.0 vannføring Høggås Bru 495 505 98 Regional serie 0 0 uregulert 2,39 41,7 Nord‐Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS 465 ‐ 560 (Antall stasjoner:3) 3469 127.13.0 vannføring Dillfoss 481 507 39 Regional serie 0 0 uregulert 0,19 34,5 Nord‐Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS 465 ‐ 560 (Antall stasjoner:3) 3469 127.11.0 vannføring Veravatn 178 518 361 Regional serie 0 0 uregulert 3,65 36,2 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 560 ‐ 675 (Antall stasjoner:4) 3469 139.25.0 vannføring Skjellbreivatn 546 563 354 Regional serie 0 0 uregulert 4,68 35,2 Nord‐Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS 560 ‐ 675 (Antall stasjoner:4) 3469 139.26.0 vannføring Embrethølen 495 574 139 Regional serie 0 0 uregulert 0,04 40,6 Nord‐Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS 560 ‐ 675 (Antall stasjoner:4) 3469 124.13.0 vannføring Feren 220 584 402 Regional serie 0 0 uregulert 11,98 42,1 Nord‐Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS 560 ‐ 675 (Antall stasjoner:4) 3469 122.17.0 vannføring Hugdal Bru 546 623 137 Regional serie 0 0 uregulert 0,01 23,0 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 675 ‐ 840 (Antall stasjoner:0) 3469 Ingen stasjoner 840 ‐ 1721 (Antall stasjoner:2) 3469 122.11.0 vannføring Eggafoss 654 844 295 Regional serie 0 0 uregulert med kraft 0,15 25,6 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 840 ‐ 1721 (Antall stasjoner:2) 3469 122.14.0 vannføring Lillebudal Bru 168 948 517 Regional serie 0 0 uregulert 0,02 29,0 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 16 og dette tilsvarer en dekning på 151 % ift. krav etter WMO standard. 2 stasjoner ligger i fylket, men ikke i vannregionen.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ Generelt godt tilfredsstilt, unntatt i laveste høydesone 0‐158 moh. 2) Romlig spredning ‐ Generelt godt tilfredsstilt, bortsett fra i nordlig del av vannregionen og i Neavassdraget. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ Tilfredsstilt.

Begrensninger: Få uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse i de områdene hvor man er mest underdekket.

Muligheter: Prosjektstasjon 139.19 Iskvernfoss ‐ er vurdert til å ha for dårlig kvalitet, og ikke ha potensial for å bli god.

Nordlig del: 139.J1 Storelva ( A=213km2) 139.E2Z Lindsveta (A = 224km2) 139.E4Z Flåttådalselva( A= 159 km2) 139. CZ Neselva (A=274 km2) 139. A5Z Oppdalselva (A= 235 km2)

Sørlig del /Neavassdraget: 123.4Z Homla (A=157km2) ‐ mulig lavere feltmedian? 123.CZ Ro tla ovenfor inntakspkt. (A = 257 km2 ,hele feltet).

Målestasjon 139 .20 Moen (A=64 km2)og 142.1 Første Aunvatn (A=87 km2)og kan kompenserefor dårlig dekning i nordlig del av vannregionen selv om de tilhører en lavere arealklasse. Målestasjon 123.31 Kjeldstad i Garbergelva (A=145 km2) kan kompensere dårlig dekning i Neavassdraget.

Konklusjon: 1 ny stasjon i lavereliggende områder, primært nivå 0 ‐ 158 moh. Antageligvis vil ikke mange(om noen) av de foreslåtte vassdragene gi en så lav medianhøyde. Områder i høydesone 465 ‐ 675 moh.(og 239 ‐ 313moh.) er overdekket ‐ vurder nedleggelse. Norske stasjoner i tilgrensende svensk vannregion: 307.5 Murusjø (A=346 km2) og 308.1 Lenglingen(A= 450 km2). Dekningen anses som ok. Disse bidrar til bedre dekning i vannregionen. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Trøndelag 117‐143 < 150 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 36

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner /1225 Høydesoner 5 Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. km2 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0‐69 3469 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 69 ‐ 158 3469 2 0,71 0,0006 0,75 0,0006 0 ‐ 158 6938 158 2 0,35 158 ‐ 239 3469 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 239 ‐ 313 3469 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 158‐313 6938 155 0 0,00 313 ‐ 388 3469 3 1,06 0,0009 0,75 0,0006 388 ‐ 465 3469 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 313‐465 6938 152 3 0,53 465 ‐ 560 3469 1 0,35 0,0003 0,75 0,0006 560 ‐ 675 3469 2 0,71 0,0006 0,75 0,0006 465‐675 6938 210 3 0,53 675 ‐ 840 3469 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 840 ‐ 1721 3469 1 0,35 0,0003 0,75 0,0006 675‐1721 6938 1046 1 0,18 Totalt 9 1721 9

Total areal, vannregion 34690 Krav til totalt antall stasjoner 21 Dagens dekning 42 %

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 9 og dette tilsvarer en dekning på 42 % ift. krav etter WMO standard. 5 av disse stasjonene er under 50 km2 ( og 3 av disse ligger på omtrent samme sted). 1 stasjon ligger i fylket, men ikke i vannregionen.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ ikke tilfredsstilt, spesielt ikke i høydesone 158 ‐ 313 moh. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt, mest underdekket langs kyst,i østlige deler av Namsenvassdraget og i sørøstlig del av vannregioenen. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen.

Muligheter: Prosjektstasjon 122.16 Gaua (A=80km2 )bør vurders. Prosjektstasjon 123.95 Kobberdammen (A=1km2 )bør vurders. Prosjektstasjon 131.2 Store Grønsjø (A=42km2 )bør vurders.

Konklusjon: 12 stk. stasjoner må opprettes for å tilfredsstille kravene. 9 nye stasjoner . Prioritert høydesone er under 313 moh. og over 675 moh. Prioritert område er langs kyst, Fosenhalvøya, østlig del av Namsenvassdraget og i sørøstlig del av vannregionen. 3 prosjektstasjoner bør tas inn i regionalnettet..Alle 3 bidrarl ti bedre dekning av regionen og må erstattes av nye stasjoner hvis de ikke klarer å levere gode nok data til å bli klassifisert som regionale stasjoner. Norsk stasjon i tilgrensende svensk vannregion: 307.7 Landbru limn.(A=59km2) . Denne bidrar til bedre dekning i vannregionen. Vedlegg 3-9

Vassdragsområde: Nordland Vassdragsnummer: 144-186

Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Nordland 144‐186 >750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 37

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0‐ 45 3649 0 0 0,0000 0,125 0,0001 45 ‐ 138 3649 0 0 0,0000 0,125 0,0001 0 ‐ 138 7298 138 0 0,00 138 ‐ 256 3649 0 0 0,0000 0,125 0,0001 256 ‐ 366 3649 0 0 0,0000 0,125 0,0001 138‐366 7298 228 0 0,00 366 ‐ 463 3649 0 0 0,0000 0,125 0,0001 463 ‐ 566 3649 0 0 0,0000 0,125 0,0001 366‐566 7298 200 0 0,00 566 ‐ 667 3649 0 0 0,0000 0,125 0,0001 667 ‐ 781 3649 0 0 0,0000 0,125 0,0001 566‐781 7298 215 0 0,00 781 ‐ 951 3649 0 0 0,0000 0,125 0,0001 951 ‐ 1897 3649 0 0 0,0000 0,125 0,0001 781‐1897 7298 1116 0 0,00 Totalt 0 1897 0

Total areal, vannregion 36490 Krav til totalt antall stasjoner 4 Dagens dekning 0 %

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 0, og dette tilsvarer en dekning på 0 % ift. krav etter WMO standard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ ikke tilfredsstilt. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger: Få uregulerte felt på denne størrelsen.

Muligheter: Stasjon 151.9 Unkervatn ( A = 762 km2) er nedlagt, i sørøst. 163. Z Saltdalsvassdraget ( A= 1538 km2), her har man 3 stk. stasjoner fra andre arealklasser.

Aktuelle Svenske stasjoner bør bli vurdert.

Konklusjon: Ingen nye stasjoner foreslås. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Nordland 144‐186 150 ‐ 750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 37

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 45 3649 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 45 ‐ 138 3649 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 0 ‐ 138 7298 138 0 0,00 138 ‐ 256 3649 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 256 ‐ 366 3649 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 138‐366 7298 228 0 0,00 366 ‐ 463 3649 1 0,340 0,0003 0,375 0,0003 463 ‐ 566 3649 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 366‐566 7298 200 1 0,17 566 ‐ 667 3649 1 0,340 0,0003 0,375 0,0003 667 ‐ 781 3649 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 566‐781 7298 215 1 0,17 781 ‐ 951 3649 5 1,680 0,0014 0,375 0,0003 951 ‐ 1897 3649 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 781‐1897 7298 1116 5 0,84 Totalt 7 1897 7

Total areal, vannregion 36490 Krav til totalt antall stasjoner 11 Dagens dekning 63 %

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ generelt ikke tilfredsstilt , bortsett fra i høydesone 781‐ 951moh. 2) Romlig spredning ‐ rimelig god dekning sør for Salten. Dårlig i nord. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger: Få uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse nord for Salten.

Muligheter: Nord for Salten: Prosjektstasjon 166.26 Klipforsen kan bidra til bedre regional dekning , selv om den tilhører den midlerearealklassen ( A= 144km2). 174. 2Z Beisfjordelva (A=158km2) 164. 3Z Valnesfjordvassdraget ( A=194km2)

Sør for Salten: 156.FZ Bjøllåga (A=375 km2) 155.D7Z Krutåga (A= 214 km2) 151.CZ Svenningdalselva (A=675 km2) 151.AZ Eikråga (A=274 km2) 151.DZ Store Fiplingdalselva (A= 426 km2)

Prosjektstasjon 151.65 Stor‐Svenningsvatnet (A= 190km2) bør vurderes. Vannføringskurve ikke etablert. Flere av de foreslåtte vassdragene har hatt målestasjoner der tidligere. Ulike grunner til nedleggelse. Aktuelle svenske stasjoner bør bli vurdert.

Konklusjon: 1 prosjektstasjon bør tas inn i regionalnettet. Stasjonen bidrar til bedre dekning av regionen og må erstattes av ny stasjon hvis den ikke klarer å levere gode nok data til å bli klassifisert som regionalestasjon. 3 nye stasjoner foreslås. Medianhøyde under 781 moh. og prioritert geografisk område er nord i vannregionen. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Nordland 144‐186 < 150 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 37

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter / Stasjoner /1225 Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. sone km2 /1225 km2 /km2 0‐45 3649 1 0,34 0,0003 0,75 0,0006 45 ‐ 138 3649 3 1,01 0,0008 0,75 0,0006 0 ‐ 138 7298 138 4 0,67 138 ‐ 256 3649 3 1,01 0,0008 0,75 0,0006 256 ‐ 366 3649 3 1,01 0,0008 0,75 0,0006 138‐366 7298 228 6 1,01 366 ‐ 463 3649 6 2,01 0,0016 0,75 0,0006 463 ‐ 566 3649 5 1,68 0,0014 0,75 0,0006 366‐566 7298 200 11 1,85 566 ‐ 667 3649 4 1,34 0,0011 0,75 0,0006 667 ‐ 781 3649 2 0,67 0,0005 0,75 0,0006 566‐781 7298 215 6 1,01 781 ‐ 951 3649 3 1,01 0,0008 0,75 0,0006 951 ‐ 1897 3649 2 0,67 0,0005 0,75 0,0006 781‐1897 7298 1116 5 0,84 Totalt 32 1897 32

Total areal, vannregion 36490 Krav til totalt antall stasjoner 22 Dagens dekning 143 %

Areal Parameter Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Effektiv Spesifikk Høydesone Stasjonsid Stasjonsnavn Klasse Regulerings type Eier (sone) navn areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) sjøprosent avrenning 0 ‐ 45 (Antall stasjoner:1) 3649 185.1.0 vannføring Gåslandsvatn 8 34 17 Regional serie 0 0 uregulert 19,68 50,1 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 45 ‐ 138 (Antall stasjoner:3) 3649 150.1.0 vannføring Sørra 7 69 35 Regional serie 0 0 uregulert 0,00 43,3 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 45 ‐ 138 (Antall stasjoner:3) 3649 186.2.0 vannføring Ånesvatn 47 104 12 Regional serie 0 0 uregulert 7,60 38,6 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 45 ‐ 138 (Antall stasjoner:3) 3649 166.13.0 vannføring Vallvatn 53 97 33 Regional serie 0 0 uregulert 2,71 46,2 138 ‐ 256 (Antall stasjoner:3) 3649 172.7.0 vannføring Leirpoldvatn 19 216 22 Regional serie 0 0 uregulert 4,31 52,1 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 138 ‐ 256 (Antall stasjoner:3) 3649 148.2.0 vannføring Mevatnet 108 158 17 Regional serie 0 0 uregulert 4,02 58,3 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 138 ‐ 256 (Antall stasjoner:3) 3649 168.3.0 vannføring Lakså Bru 27 217 19 Regional serie 0 0 uregulert 7,43 69,1 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 256 ‐ 366 (Antall stasjoner:3) 3649 177.4.0 vannføring Sneisvatn 29 302 20 Regional serie 0 0 uregulert 2,27 62,8 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 256 ‐ 366 (Antall stasjoner:3) 3649 180.1.0 vannføring Grønlivatn 8 260 71 Regional serie 0 0 uregulert 1,77 45,5 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 256 ‐ 366 (Antall stasjoner:3) 3649 162.8.0 vannføring Valnesvatn 67 292 121 Regional serie 0 0 uregulert 7,95 47,7 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 366 ‐ 463 (Antall stasjoner:6) 3649 157.4.0 vannføring Flostrand 33 417 0 Regional serie 0 0 uregulert 6,08 105,1 Helgelandskraft AS 366 ‐ 463 (Antall stasjoner:6) 3649 159.5.0 vannføring Strømdalen 22 416 82 Regional serie 0 0 uregulert 0,20 74,4 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 366 ‐ 463 (Antall stasjoner:6) 3649 160.7.0 vannføring Skauvoll 20 458 232 Regional serie 0 0 uregulert 1,49 83,3 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 366 ‐ 463 (Antall stasjoner:6) 3649 168.1.0 vannføring Storvatn 71 453 60 Regional serie 0 0 uregulert 9,41 69,2 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 366 ‐ 463 (Antall stasjoner:6) 3649 168.2.0 vannføring Mørsvik Bru 31 367 78 Regional serie 0 0 uregulert 4,28 53,4 Nord‐Salten Kraft AS 366 ‐ 463 (Antall stasjoner:6) 3649 156.15.0 vannføring Forsbakk 56 445 46 Regional serie 0 0 uregulert 0,03 85,1 Helgelandskraft AS 463 ‐ 566 (Antall stasjoner:5) 3649 153.1.0 vannføring Storvatn 48 516 52 Regional serie 0 0 uregulert 8,09 96,9 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 463 ‐ 566 (Antall stasjoner:5) 3649 157.3.0 vannføring Vassvatn 16 471 109 Regional serie 0 0 uregulert 6,14 122,9 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 463 ‐ 566 (Antall stasjoner:5) 3649 162.3.0 vannføring Skarsvatn 145 520 163 Regional serie 0 0 uregulert 0,76 36,0 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 463 ‐ 566 (Antall stasjoner:5) 3649 156.27.0 vannføring Leiråga 44 494 78 Regional serie 0 0 uregulert 0,12 79,4 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 463 ‐ 566 (Antall stasjoner:5) 3649 151.11.0 vannføring Lavvatn 74 533 230 Regional serie 0 0 uregulert 1,42 79,5 Helgelandskraft AS 566 ‐ 667 (Antall stasjoner:4) 3649 163.6.0 vannføring Jordbrufjell 70 664 434 Regional serie 0 0 uregulert 1,38 35,4 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 566 ‐ 667 (Antall stasjoner:4) 3649 149.1.0 vannføring Møllehusfoss 95 589 28 Regional serie 0 0 uregulert 0,61 89,0 Helgelandskraft AS 566 ‐ 667 (Antall stasjoner:4) 3649 172.8.0 vannføring Rauvatn 21 632 472 Regional serie 0 0 uregulert 5,06 46,1 Ballangen Energi AS 566 ‐ 667 (Antall stasjoner:4) 3649 160.14.0 vannføring Navnløsvatn 4 583 538 Regional serie 1,45 0 regulert uten magas 20,28 78,5 Statkraft SF 667 ‐ 781 (Antall stasjoner:2) 3649 174.3.0 vannføring Øvstevatn (Litlevatnet) 28 727 276 Regional serie 0 0 uregulert 0,90 43,2 Nordkraft AS 667 ‐ 781 (Antall stasjoner:2) 3649 174.11.0 vannføring Taraldsvikelv 3 752 291 Regional serie 0 0 uregulert med kraftv 0,00 47,0 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 781 ‐ 951 (Antall stasjoner:3) 3649 163.7.0 vannføring Kjemåvatn 36 935 628 Regional serie 0 0 uregulert 7,14 33,9 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 781 ‐ 951 (Antall stasjoner:3) 3649 156.8.0 vannføring Svartisdal 122 902 72 Regional serie 0 0 uregulert 3,86 89,9 Statkraft ‐ Stg. Røssåga 781 ‐ 951 (Antall stasjoner:3) 3649 156.17.0 vannføring Virvatn 79 833 644 Regional serie 0 0 uregulert 3,18 29,1 Statkraft ‐ Stg. Røssåga 951 ‐ 1897 (Antall stasjoner:2) 3649 156.24.0 vannføring Bogvatn 36 985 660 Regional serie 0 0 uregulert 8,88 53,7 Statkraft SF 951 ‐ 1897 (Antall stasjoner:2) 3649 173.8.0 vannføring Coarveij 63 1021 918 Regional serie 0 0 uregulert 13,63 29,3 Statkraft Region Nord‐Norge

Kommentarer: Totalt antall stasjoner er 32, og dette tilsvarer en dekning på 143 % ift. krav etter WMO standard. 20 av disse stasjonene er under 50 km2. I stasjon ligger i fylket, men ikke i vannregionen.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ godt tilfredsstilt, men ikke i nivå 0 ‐ 138moh. 2) Romlig spredning ‐ dårlig dekket i sørøstlig del. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen.

Muligheter: Vurder om følgende prosjektstasjoner bør tas inn i regionalnettet : Prosjektstasjon 151.13 Glugvatn (A= 61km2 ) ‐ er vurdert til å ha for dårlig kvalitet, og ikke ha potesial for å bli god. Ligger i sørøstlig del av regionen. Prosjektstasjon 166.26 Klipforsen (A= 140km2 )bør vurderes. Ligger i et område som alle rede er godt dekket. Prosjektstasjon 161.50 Govddesåga (A= 40km2 )bør vurderes. Ligger i et område som alle rede er godt dekket. Prosjektstasjon 165.13 Nye Strandå (A= 24km2) bør vurderes. Lans kyst, midt. Prosjektstasjon 170.5 Kaldvågvatn(A= 13km2) bør vurderes. Langs kyst, nord.Medianhøyde 117 moh. Prosjektstasjon 171.7 Ravggjokka (A= 75km2) bør vurderes. Innland, nord. Prosjektstasjon 179.6 Jordelv(A= 5km2) bør vurderes. Lofoten.

Aktuelle Svenske stasjoner bør vurderes.

Konklusjon: Det er ikke mulig å opprette bare 1 ny stasjon som tilfredsstiller både riktig høydenivå og riktig geografisk plassering.

Foreslår 1 ny stasjon i sørøst. Foreslår 1 ny stasjon i laverliggende områder, primært nivå 0‐ 45moh.

6 prosjektstasjoner bør tas inn i regionalnettet, hvorav 4 stk . bidrar til bedre dekning av regionen og må erstattes av nye stasjoner hvis de ikke klarer å levere gode nok data til å bli klassifisert som regionale stasjoner. 165.13 Nye Strandå (A= 24km2). Langs kyst, midt. 170.5 Kaldvågvatn( A= 13km2). Langs kyst, nord.Medianhøyde 117 moh.. 171.7 Ravggjokka (A= 75km2) .Innland, nord. 179.6 Jordelv(A= 5km2) .Lofoten. Vedlegg 3-10

Vassdragsområde: Troms Vassdragsnummer: 187-210

Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Troms 187 ‐ 210 >750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 27

WMO krav WMO krav Høydesoner 10 Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner stk. /1225 km2 5 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 82 2557 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 82 ‐ 179 2557 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 0‐ 179 5114 179 0 0,00 179 ‐ 280 2557 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 280 ‐ 393 2557 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 179 ‐ 393 5114 214 0 0,00 393 ‐ 498 2557 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 498 ‐ 597 2557 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 393 ‐ 597 5114 204 0 0,00 597 ‐ 695 2557 1 0,480 0,0004 0,125 0,0001 695 ‐ 808 2557 1 0,480 0,0004 0,125 0,0001 597‐808 5114 211 2 0,48 808 ‐ 954 2557 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 954 ‐ 1830 2557 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 808 ‐ 1830 5114 1022 0 0,00 Totalt 2 1830 2

Total areal, vannregion 25570 Krav til totalt antall stasjoner 3 Dagens dekning 77 %

Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Regulerings Spesifikk Høydesone Areal (sone) Stasjonsid Parameter navn Stasjonsnavn Klasse Effektiv sjøprosent Eier areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) type avrenning 0 ‐ 82 (Antall stasjoner:0) 2557 Ingen stasjoner 82 ‐ 179 (Antall stasjoner:0) 2557 Ingen stasjoner 179 ‐ 280 (Antall stasjoner:0) 2557 Ingen stasjoner 280 ‐ 393 (Antall stasjoner:0) 2557 Ingen stasjoner 393 ‐ 498 (Antall stasjoner:0) 2557 Ingen stasjoner 498 ‐ 597 (Antall stasjoner:0) 2557 Ingen stasjoner 597 ‐ 695 (Antall stasjoner:1) 2557 208.3.0 vannføring Svartfossberget 1932 673 102 Regional serie 0,02 0 regulert uten magas 0,04 29,6 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 695 ‐ 808 (Antall stasjoner:1) 2557 196.26.0 vannføring Høgskarhus 863 798 151 Regional serie 0,05 0 regulert uten magas 0,05 23,6 Troms Kraft Produksjon AS 808 ‐ 954 (Antall stasjoner:0) 2557 Ingen stasjoner 954 ‐ 1830 (Antall stasjoner:0) 2557 Ingen stasjoner

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 2 og dette tilsvarer en dekning på 77 % ift. krav etter WMO standard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ Ikke tilfredsstilt, unntatt i høydesone 597 ‐ 808 moh. 2) Romlig spredning ‐ Ikke tilfredsstilt. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ Ikke tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse .

Muligheter: Ingen.

Konklusjon: Ingen nye stasjoner foreslås. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Troms 187 ‐ 210 150 ‐ 750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 27

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0‐82 2557 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 82 ‐ 179 2557 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 0‐ 179 5114 179 0 0,00 179 ‐ 280 2557 1 0,480 0,0004 0,375 0,0003 280 ‐ 393 2557 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 179 ‐ 393 5114 214 1 0,24 393 ‐ 498 2557 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 498 ‐ 597 2557 2 0,960 0,0008 0,375 0,0003 393 ‐ 597 5114 204 2 0,48 597 ‐ 695 2557 1 0,480 0,0004 0,375 0,0003 695 ‐ 808 2557 2 0,960 0,0008 0,375 0,0003 597‐808 5114 211 3 0,72 808 ‐ 954 2557 2 0,960 0,0008 0,375 0,0003 954 ‐ 1830 2557 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 808 ‐ 1830 5114 1022 2 0,48 Totalt 8 1830 8

Total areal, vannregion 25570 Krav til totalt antall stasjoner 8 Dagens dekning 102 %

Parameter Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Regulerings Effektiv Spesifikk Høydesone Areal (sone) Stasjonsid Stasjonsnavn Klasse Eier navn areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) type sjøprosent avrenning 0 ‐ 82 (Antall stasjoner:0) 2557 Ingen stasjoner 82 ‐ 179 (Antall stasjoner:0) 2557 Ingen stasjoner 179 ‐ 280 (Antall stasjoner:1) 2557 194.4.0 vannføring Mevatn 180 242 17 Regional serie 0 0 uregulert 2,32 56,7 Troms Kraft Produksjon AS 280 ‐ 393 (Antall stasjoner:0) 2557 Ingen stasjoner 393 ‐ 498 (Antall stasjoner:0) 2557 Ingen stasjoner 498 ‐ 597 (Antall stasjoner:2) 2557 191.2.0 vannføring Øvrevatn 526 564 10 Regional serie 0 0 uregulert 0,60 40,7 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 498 ‐ 597 (Antall stasjoner:2) 2557 208.2.0 vannføring Oksfjordvatn 266 548 9 Regional serie 0 0 uregulert 2,16 30,7 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 597 ‐ 695 (Antall stasjoner:1) 2557 209.3.0 vannføring Kvænangselv Bru 310 615 13 Regional serie 0 0 uregulert 0,28 25,7 Kvænangen Kraftverk AS 695 ‐ 808 (Antall stasjoner:2) 2557 209.4.0 vannføring Lillefossen 332 806 26 Regional serie 0,05 0 regulert uten maga 0,14 38,9 Kvænangen Kraftverk AS 695 ‐ 808 (Antall stasjoner:2) 2557 196.11.0 vannføring Lille Rostavatn 638 740 103 Regional serie 0 0 uregulert 3,64 22,8 Troms Kraft Produksjon AS 808 ‐ 954 (Antall stasjoner:2) 2557 206.3.0 vannføring Manndalen Bru 200 933 21 Regional serie 0 0 uregulert 0,04 29,0 Troms Kraft Produksjon AS 808 ‐ 954 (Antall stasjoner:2) 2557 196.12.0 vannføring Lundberg 247 868 95 Regional serie 0 0 uregulert 0,01 53,1 Statkraft Region Nord‐Norge 954 ‐ 1830 (Antall stasjoner:0) 2557 Ingen stasjoner

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 8 og dette tilsvarer en dekning på 102 % ift. krav etter WMO standard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ generelt godt tilfredsstilt, unntatt i laveste høydesone 0‐179 moh. 2) Romlig spredning ‐ generelt godt tilfredsstilt, unntatt ved kysten i området utenfor Tromsø. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tilfredsstilt.

Begrensninger: Få uregulerte nedbørfelt av nødvendig størrelse.

Muligheter: Sideelver i Målselvvassdraget ( Spesielt 196.BZ Kirkeselva (A=375km2))og Reisavassdraget kan bidra til bedre oppdekning i indre strøk. 203.2Z Breidvikelva (A=164 km2), mulig lavt felt. 198.Z Nordkjoselva (A=192 km2). 196.2Z Rossfjordvassdraget (A=197 km2) ‐ ligger nær 194.4 Mevatn, mulig lavt felt. 193.Z Skøelvvassdraget (A=163 km2) ‐ ligger nær 194.4 Mevatn, mulig lavt felt. 200.4 Skogsfjordvatn (A= 136 km2 ) kan bidra til bedre regional dekning i vannregionen (kyst) selv om den tilhører en mindre arealklasse.

Konklusjon: Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Troms 187 ‐ 210 < 150 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 27

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner /1225 Høydesoner Ant. Høydemeter / Stasjoner /1225 Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. km2 5 stk. sone km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 82 2557 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 82 ‐ 179 2557 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 0‐ 179 5114 179 0 0,00 179 ‐ 280 2557 3 1,44 0,0012 0,75 0,0006 280 ‐ 393 2557 2 0,96 0,0008 0,75 0,0006 179 ‐ 393 5114 214 5 1,20 393 ‐ 498 2557 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 498 ‐ 597 2557 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 393 ‐ 597 5114 204 0 0,00 597 ‐ 695 2557 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 695 ‐ 808 2557 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 597‐808 5114 211 0 0,00 808 ‐ 954 2557 1 0,48 0,0004 0,75 0,0006 954 ‐ 1830 2557 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 808 ‐ 1830 5114 1022 1 0,24 Totalt 6 1830 6

Total areal, vannregion 25570 Krav til totalt antall stasjoner 16 Dagens dekning 38 %

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 6 og dette tilsvarer en dekning på 38 % ift. krav etter WMO standard. 1 av disse stasjonene er under 50 km2. Det er flere stasjoner rett over grensa til Nordland vannregion og Finnmark vannregion, som kan bidra til dekningen i Troms vannregion.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ ikke tilfredsstilt, unntatt i høydesone 179 ‐ 393 moh. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt, mest underdekket i indre strøk og deler av kyst. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen.

Muligheter: Prosjektstasjon 197.10 Ersfjordelva ( A=19 km2 ) bør vurderes.

Konklusjon: 10 stk. stasjoner må opprettes for å tilfredsstille kravene. Foreslår 9 nye stasjoner . Prioritert høydesone er under 179 moh. og over 393 moh. Prioritert geografisk plassering er indre del av vannregionen og deler av kyst (nord og sør (Senja)).

1 prosjektstasjon tas inn i regionalnettet.

Selv om høydesone 179 ‐ 393 moh. er overdekket, bidrar stasjonene i denne sonen til god regional dekning og bør derfor ikke bli vurdert nedlagt. Vedlegg 3-11

Vassdragsområde: Finnmark Vassdragsnummer: 211-247

Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Finnmark 211‐247 >750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. Stasjoner): 50

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner Ant. Høydemeter Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 5 stk. / sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐104 4862 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 104 ‐ 178 4862 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 0‐ 178 9724 178 0 0,00 178 ‐ 237 4862 1 0,250 0,0002 0,125 0,0001 237 ‐ 289 4862 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 178 ‐ 289 9724 111 1 0,13 289 ‐ 333 4862 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 333 ‐ 373 4862 1 0,250 0,0002 0,125 0,0001 289 ‐ 373 9724 84 1 0,13 373 ‐ 409 4862 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 409 ‐ 454 4862 3 0,760 0,0006 0,125 0,0001 373 ‐ 454 9724 81 3 0,38 454 ‐ 525 4862 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 525 ‐ 1190 4862 0 0,000 0,0000 0,125 0,0001 454 ‐ 1190 9724 736 0 0,00 Totalt 5 1190 5

Total areal, vannregion 48620 Krav til totalt antall stasjoner 5 Dagens dekning 101 %

Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Regulerings Effektiv Spesifikk Høydesone Areal (sone) Stasjonsid Parameter navn Stasjonsnavn Klasse Eier areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) type sjøprosent avrenning 0‐ 104 (Antall stasjoner:0) 4862 Ingen stasjoner 104 ‐ 178 (Antall stasjoner:0) 4862 Ingen stasjoner 178 ‐ 237 (Antall stasjoner:1) 4862 244.2.0 vannføring Neiden 2949 212 38 Regional serie 0,02 0,04 regulert m/magasin 0,64 9,9 Pasvik Kraft AS 237 ‐ 289 (Antall stasjoner:0) 4862 Ingen stasjoner 289 ‐ 333 (Antall stasjoner:0) 4862 Ingen stasjoner 333 ‐ 373 (Antall stasjoner:1) 4862 234.18.0 vannføring Polmak nye 14158 347 17 Regional serie 0 0 uregulert 0,03 11,7 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 373 ‐ 409 (Antall stasjoner:0) 4862 Ingen stasjoner 409 ‐ 454 (Antall stasjoner:3) 4862 223.2.0 vannføring Lombola 877 435 59 Regional serie 0 0 uregulert 0,12 19,3 Luostejok Kraftlag AL 409 ‐ 454 (Antall stasjoner:3) 4862 212.10.0 vannføring Masi 5621 450 276 Regional serie 0 0 uregulert 0,28 13,0 Statkraft SF 409 ‐ 454 (Antall stasjoner:3) 4862 234.13.0 vannføring Vækkava, Iesjokka 2078 414 179 Regional serie 0 0 uregulert 0,87 11,9 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 454 ‐ 525 (Antall stasjoner:0) 4862 Ingen stasjoner 525 ‐ 1190 (Antall stasjoner:0) 4862 Ingen stasjoner

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 5 og dette tilsvarer en dekning på 101 % ift. krav etter WMO standard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ tilfredsstilt. 2) Romlig spredning ‐ tilfredsstilt. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen.

Muligheter: 213.Z Reppafjordvassdraget (A=1092 km2) 225.Z Børselvassdraget (A=884 km2)

Kan også supplere med delfelt fra Alta‐og Tana vassdraget. Få tilgang til Finland sin stasjon i sideelv til Tana (Utsjoki) og regulert stasjon i Pasvikelva.

Konklusjon: Ingen nye stasjoner foreslås. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Finnmark 211‐247 150 ‐ 750 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. stasjoner): 50

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner 5 Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk /1225 km2 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 104 4862 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 104 ‐ 178 4862 1 0,252 0,0002 0,375 0,0003 0‐ 178 9724 178 1 0,13 178 ‐ 237 4862 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 237 ‐ 289 4862 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 178 ‐ 289 9724 111 0 0,00 289 ‐ 333 4862 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 333 ‐ 373 4862 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 289 ‐ 373 9724 84 0 0,00 373 ‐ 409 4862 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 409 ‐ 454 4862 1 0,252 0,0002 0,375 0,0003 373 ‐ 454 9724 81 1 0,13 454 ‐ 525 4862 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 525 ‐ 1190 4862 0 0,000 0,0000 0,375 0,0003 454 ‐ 1190 9724 736 0 0,00 Totalt 2 1190 2

Total areal, vannregion 48620 Krav til totalt antall stasjoner 15 Nytt redusert krav 10 Dagens dekning 13 %20 %

Kommentarer : Totalt antall stasjoner er 2 og dette tilsvarer en dekning på 13 % ift. krav etter WMO standard.

Kriterier: 1) WMO‐ krav ‐ ikke tilfredsstilt. 2) Romlig spredning ‐ ikke tilfredsstilt. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensninger: Ingen.

Muligheter: Prosjektstasjon 240.3 Vestre Jakobselv (A= 614 km2 ) bør vurderes. Prosjektstasjon 229.8 Lavnusjokka (A= 189 km2 ) bør vurderes. Prosjektstasjon 212.27 Eibyelva (A= 624 km2 ) bør vurderes. Prosjektstasjon 212.26 Suohpatjohka (A= 604 km2 ) bør vurderes.

Flere muligheter i Tanavassdraget.

Finske stasjoner.

Konklusjon: 13 stk. stasjoner må opprettes for å tilfredsstille kravene. Dette er et urealistisk høyt krav da Finnmark er en region med antatt lavere variabilitet pga. store viddeområder. I følge WMO kan kravet halveres for " interior plains". Foreløpig har vi valgt å redusere kravet med bare 1 /3 da store deler av vannregionen (kyst) tilhører "moutain areas" som utløser det strengeste kravet. Nytt foreløpig krav gir behov for 8 nye stasjoner.

Foreslår 1 ‐ 2 nye stasjoner i sideelv i Tanavassdraget. Foreslår 2 stasjoner, fortrinnsvis på hver sin side av Porsangerfjorden. 4 prosjektstasjoner tas inn i regionalnettet. Alle 4 bidrar til bedre dekning av regionen og må erstattes av nye stasjoner hvis de ikke klarer å levere gode nok data til å bli klassifisert som regionale stasjoner. Vannregion Vdr.nr Arealklasse (km2)Høyde Finnmark 211‐247 < 150 Median Totalt krav for hele vannregionen (ant. stasjoner): 50

WMO krav WMO krav Høydesoner Stasjoner Høydesoner 5 Ant. Høydemeter / Stasjoner Areal Antall stasjoner Stasjoner /km2 Stasjoner Stasjoner Areal Antall stasjoner 10 stk. /1225 km2 stk. sone /1225 km2 /1225 km2 /km2 0 ‐ 104 4862 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 104 ‐ 178 4862 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 0‐ 178 9724 178 0 0,00 178 ‐ 237 4862 2 0,50 0,0004 0,75 0,0006 237 ‐ 289 4862 2 0,50 0,0004 0,75 0,0006 178 ‐ 289 9724 111 4 0,50 289 ‐ 333 4862 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 333 ‐ 373 4862 1 0,25 0,0002 0,75 0,0006 289 ‐ 373 9724 84 1 0,13 373 ‐ 409 4862 1 0,25 0,0002 0,75 0,0006 409 ‐ 454 4862 0 0,00 0,0000 0,75 0,0006 373 ‐ 454 9724 81 1 0,13 454 ‐ 525 4862 1 0,25 0,0002 0,75 0,0006 525 ‐ 1190 4862 4 1,01 0,0008 0,75 0,0006 454 ‐ 1190 9724 736 5 0,63 Totalt 11 1190 11

Total areal, vannregion 48620 Krav til totalt antall stasjoner 30 Nytt redusert krav 20 Dagens dekning 37 %55 %

Parameter Nedbørfelt HOH median HOH Regulerings grad Regulerings grad Regulerings Effektiv Spesifikk Høydesone Areal (sone) Stasjonsid Stasjonsnavn Klasse Eier navn areal nedbørfelt stasjon (areal) (magasin) type sjøprosent avrenning 0 ‐ 104 (Antall stasjoner:0) 4862 Ingen stasjoner 104 ‐ 178 (Antall stasjoner:0) 4862 Ingen stasjoner 178 ‐ 237 (Antall stasjoner:2) 4862 221.1.0 vannføring Magerøy 3 188 108 Regional serie 0 0 uregulert 8,59 35,6 Repvåg Kraftlag SA 178 ‐ 237 (Antall stasjoner:2) 4862 247.3.0 vannføring Karpelva 129 192 21 Regional serie 0 0 uregulert 0,35 16,3 Pasvik Kraft AS 237 ‐ 289 (Antall stasjoner:2) 4862 230.1.0 vannføring Nordmannset 19 246 76 Regional serie 0 0 uregulert 4,02 25,1 Nordkyn Kraftlag Al 237 ‐ 289 (Antall stasjoner:2) 4862 237.1.0 vannføring Båtsfjord 22 285 157 Regional serie 0 0 uregulert 1,44 36,2 Pasvik Kraft AS 289 ‐ 333 (Antall stasjoner:0) 4862 Ingen stasjoner 333 ‐ 373 (Antall stasjoner:1) 4862 213.4.0 vannføring Kvalsund 125 355 19 Regional serie 0 0 uregulert 1,04 37,7 Hammerfest Energi AS 373 ‐ 409 (Antall stasjoner:1) 4862 234.14.0 vannføring Cærrogæsjokka 46 383 294 Regional serie 0 0 uregulert 0,18 9,9 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 409 ‐ 454 (Antall stasjoner:0) 4862 Ingen stasjoner 454 ‐ 525 (Antall stasjoner:1) 4862 213.2.0 vannføring Leirbotnvatn 135 457 161 Regional serie 0 0 uregulert 1,09 25,9 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 525 ‐ 1190 (Antall stasjoner:4) 4862 211.1.0 vannføring Langfjordhamn 15 661 249 Regional serie 0 0 uregulert 3,40 52,3 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 525 ‐ 1190 (Antall stasjoner:4) 4862 211.2.0 vannføring Andrevatn 14 679 258 Regional serie 0 0 uregulert 1,61 53,7 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 525 ‐ 1190 (Antall stasjoner:4) 4862 211.3.0 vannføring Tredjevatn 4 592 371 Regional serie 0 0 uregulert 7,30 44,5 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen 525 ‐ 1190 (Antall stasjoner:4) 4862 212.49.0 vannføring Halsnes 145 531 37 Regional serie 0 0 uregulert 0,00 28,9 Hydr.avd./Hydrometriseksjonen

Kommentarer: Totalt antall stasjoner er 11 og dette tilsvarer en dekning på 37 % ift. krav etter WMO standard. 7 av disse stasjonene er under 50 km2.

Kriterier: 1) WMO‐krav ‐ ikke tilfredsstilt. 2) Romlig spredning ‐ tilfredsstilt i ytre strøk, ikke tilfredsstilt i indre strøk. 3) Stasjoner vs. høyde ‐ ikke tilfredsstilt.

Begrensinger: Ingen.

Muligheter: Undersøk muligheten for tilgang på finske stasjoner.

Konklusjon: 19 stk. stasjoner må opprettes for å tilfredsstille kravene. Dette er et urealistisk høyt krav da kFinnmar er en region med antatt lavere variabilitet pga. store viddeområder. I følge WMO kan kravet halveres for " interior plains". Foreløpig har vi valgt å redusere kravet med bare 1/3 da store deler av vannregionen (kyst) tilhører "moutain areas" som utløser det strengeste kravet. Nytt foreløpig krav gir behov for e9 ny stasjoner.

Foreslår 9 nye stasjoner .Prioritert høydesone er under 178 moh. og mellom 289‐ 454 moh. Prioritert geografisk område er i sideelver til Alta‐og Tana vassdragene, og i kystnære områder i østlig deler av vannregionen. Vedlegg 4-1

VANNFØRING - Prioriterte stasjoner 2013 -2020

Vannregion Lokalitet /område Arealklasse Begrunnelse for behov 1 Finnmark Varangerhalvøya, sørlig del. Små Dårlig dekning 2 Finnmark Sideelv til Alta eller Tana‐vassdraget Små Flere målestasjoner i samme vassdrag, total vurdering av vassdraget. 3 Finnmark Kyst, Porsangerhalvøya/Repvåg Små Kyst,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 50 km2. 4 Finnmark Kyst Små Kyst,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 50 km2. 5 Finnmark 213.Z Reppafjordvassdraget ( A= 1092 km2) Stor Vannressurskartlegging 6 Finnmark 225.7 Børselvvassdraget (A=289km2) Mellom Vannressurskartlegging 7 Finnmark 234.XX, Tanavassdraget Mellom Miljøovervåkning, vannforskriften 8 Troms Tromsdalselva Små Kyst,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 50 km2, flomvarsling 9 Troms Kyst Små Kyst,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 50 km2. 10 Troms Indre del av vannregionen Små Dårlig dekning, langs infrastruktur, helst < 10 km2. 11 Troms 196.XX Takvatnet (A=59km2) Små Miljøovervåkning, vannforskriften 12 Nordland Sørøst/ 155.XX Kvassteinåga (A=17 km2), sør for Mo i Rana Små Dårlig dekning, lite raskt felt, nær infrastruktur 13 Nordland Nord/kyst , f.eks 164.XX Setså Små Kyst,raske felt,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 10 km2. 14 Nordland 148.BO Lomselva (A=202 km2) Mellom Vannressurskartlegging 15 Nordland Nord, 163.Z Saltdalselva (A=1539km2) Stor Ønske om flere stasjoner i samme vassdrag, 2 flomsoner, vannressurskartlegging,total avløp til hav 16 Nordland Sørøst, innland ‐ 151.9 Unkervatn Stor Dårlig dekning 17 Nordland 156.XX Hjartåsen/Rana Små Kyst,raske felt,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 10 km2. 18 Nordland 164.3Z Valnesfjordvassdraget (A=194 km2) Mellom Vannressurskartlegging 19 Trøndelag Sørvest i Sør‐Trøndelag, f.eks. 121.1Z Skjenaldselva Små Flomsone/flomvarsling, dårlig dekning, lite og raskt felt 20 Trøndelag 116.Z Røsta ( A=117 km2) Små Vannressurskartlegging 21 Trøndelag Fosen, f.eks 138.XX Fjøsvatna (A=6,4 km2) Små Dårlig dekning, lite raskt felt 22 Trøndelag 5.Z Stordalselva (A=374km2) Mellom Vannressurskartlegging 23 Trøndelag 124.XX Sonvatna (Sona/Stjørdal) (A=66 km2) Små Dårlig dekning i sørøst, lite og raskt felt 24 Trøndelag 139.XX Gartland/Namsen,Namsenvassdraget Små Raske felt, helst nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 10 km2. Total vurdering av vassdraget. 25 Trøndelag Snåsavassdraget Små Dårlig dekning, lite raskt felt 26 Møre og Romsdal 113. XX., nord Små Dårlig dekning 27 Møre og Romsdal 103.X Marstein/Rauma Små Bratt, raskt felt. Helst < 10 km2. Langs infrastruktur,kyst/overgang kyst/innland 28 Møre og Romsdal Sør, 093‐ 094.X Dalsfjorden Små Brefritt felt, ras område. 29 Møre og Romsdal Kyst, nordvest Små Flomsone/flomvarsling, dårlig dekning 30 Møre og Romsdal 097.1Z Bondalselva (A=89km2) Små Vannressurskartlegging 31 Sogn og Fjordane 88.X Stryn/Vikaelva Små Flomsone/flomvarsling 32 Sogn og Fjordane Kyst, overgang kyst/innland Små Bratt, raskt felt. Helst < 10 km2. Langs infrastruktur,kyst eller overgang kyst/innland 33 Sogn og Fjordane 067.6Z Yndesdalsvassdraget (A=125km2) Små Vannressurskartlegging 34 Hordaland 62.XX Voss/Vosso Små Bratt, raskt felt.Langs infrastruktur,kyst/overgang kyst/innland, helst < 10 km2. 35 Hordaland 056.X Nesttunvassdraget Små Flomsonekartlegging/flomvarsling, arealplanlegging. 36 Hordaland Sørfjorden/ nordlig side av Hardangerfjorden Små Skredutsatt område, lite felt. Vedlegg 4-1

Vannregion Lokalitet /område Arealklasse Begrunnelse for behov 37 Rogaland Langs kyst eller i overgang kyst / innland Små Raske felt.Langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 20 km2. 38 Rogaland Området rundt Lysefjorden Små Dårlig dekning 39 Agder Langs kyst eller i overgang kyst/innland, mellom Farsund og Grimstad Små Raskt,lavt felt.Langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 20 km2. 40 Agder Langs kyst eller i overgang kyst/innland Små Raskt,lavt felt.Langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 20 km2. 41 Agder Sentrale/indre deler av vannregionen Små Dårlig dekning 42 Vest Viken Nordvest; Hardangervidda og Finse‐området Små Dårlig dekning, ref. for overvåkning av klima 43 Vest Viken 12.XX Ål evt. 12.XX Nesbyen. Øvre del av Hallingdalsvassdraget Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 20 km2. 44 Vest Viken Kystnære områder, fortrinnsvis Vestfold Mellom Dårlig dekning, vannressurskartlegging 45 Vest Viken Øst for E16 og mellom Gjøvik og Fagernes Små Dårlig dekning 46 Glomma Mjøsas østside sør for Hamar, Gudbrandsdalen Små Dårlig dekning, ras /skred 47 Glomma Veikleåa ved Kvam,Gudbrandsdalen Små Dårlig dekning 48 Glomma 002.XX Lillehammer,Gudbrandsdalen Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 10 km2. 49 Glomma 002.XX Eidsvoll,Gudbrandsdalen Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 10 km2. 50 Glomma 002.XX Tynset, Østerdalen Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 10 km2. 51 Glomma 002.XX Evenstad/Koppang, Østerdalen Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 10 km2. 52 Glomma Kystnære områder, Haldenvassdraget, Østfold Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 10 km2. 53 Glomma 002.X Fjellhammerelva,Lørenskog Små Flomsone/flomvarsling Vedlegg 4-2

VANNFØRING - prioriterte stasjoner ( liste nr. 2 )

Vannregion Lokalitet /område Arealklasse Begrunnelse for behov 1 Finnmark 212.4Z Mattiselva (A=323km2) Mellom Vannressurskartlegging 2 Finnmark 235.Z Langfjordvassdraget (A=343km2) Mellom Vannressurskartlegging 3 Finnmark 239.Z Komagelva (A=328km2) Mellom Vannressurskartlegging 4 Finnmark 244.4Z Munkelva (A=408km2) Mellom Vannressurskartlegging 5 Troms ‐ Små Dårlig dekning 6 Troms 204.Z Signaldalelva (A=515 km2) Mellom Vannressurskartlegging 7 Troms 196.Z Målselv (A= 6011 km2) Stor Vannressurskartlegging 8 Nordland Kyst, 163.Z Saltdalvassdraget (< 10 km2) Små Lavereliggende kystfelt 9 Nordland 171. Z Hellemovassdraget (A= 175km2) Mellom Vannressurskartlegging 10 Møre og Romsdal Overgang kyst/ innland Små Dårlig dekning, raskt felt,lite felt med liten magasinering. Nær infrastruktur. 11 Sogn og Fjordane Kyst, overgang kyst/innland ( 84. X‐ 86.X) Små Bratt, raskt felt. Helst < 10 km2. Langs infrastruktur,kyst eller overgang kyst/innland 12 Hordaland Kyst (N for Haugesund) Små Dårlig dekning, lavereliggende områder langs kyst 13 Rogaland Langs kyst / overgang kyst / innland Små Raske felt.Langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 20 km2. 14 Vest Viken 13.X /14.X, langs kyst Små Dårlig dekning, raskt felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, < 10 km2. 15 Vest Viken 15.XX Kongsberg, Numedalslågen Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 20 km2. 16 Glomma Kystnære områder, Østfold ( Indre Oslofjord) Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 10 km2. 17 Glomma 009.X Skitthegga,Hurum Små Flomsone/flomvarsling

Vedlegg 4-3 VANNFØRING - Prosjektstasjoner

Vannregion Lokalitet /område Arealklasse Begrunnelse for behov Merknad /Krav 1 Finnmark 240.3 Vestre Jakobselv (A= 614 km2 ) Mellom Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 2 Finnmark 236.8 Kongsfjordelv (A= 181 km2 ) Mellom Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 3 Finnmark 212.27 Eibyelva (A= 624 km2 ) Mellom Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 4 Finnmark 212.26 Suohpatjohka (A= 604 km2 ) Mellom Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 5 Troms 197.10 Ersfjordelva (A=19 km2 ) Små Kyst,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 50 km2. Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 6 Nordland 166.26 Klipforsen (A= 140km2 ) Små Prosjektstasjon etablert 7 Nordland 165.13 Nye Strandå (A= 24km2) Små Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 8 Nordland 171.7 Ravggjokka (A= 75km2) Små Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 9 Nordland 179.6 Jordelv (A= 5km2) Små Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 10 Nordland 161.50 Govddesåga (A= 40km2 ) Små Prosjektstasjon etablert 11 Nordland 170.5 Kaldvågvatn(A= 13km2) Små Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 12 Nordland 151.65 Stor‐Svenningsvatnet (A= km2), Sør Mellom Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov.Vannføringskurve ikke etablert. 13 Trøndelag 122.16 Gaua (A= 80km2 ) Små Små felt, dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 14 Trøndelag 123.95 Kobberdammen (A= 1km2 ) Små Små felt, dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 15 Trøndelag 131.2 Store Grønsjø Små Små felt, dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 16 Møre og Romsdal 102.1 Hildreelv ( A= 14 km2 ) Små Dårlig dekning, lavereliggende felt,kyst Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 17 Sogn og Fjordanen 90.1 Førdelelv ( A=3 km2) Små Dårlig dekning , lavereliggende felt. Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 18 Sogn og Fjordane 84.57 Fosshølen i Nausta (A= 268km2) . Mellom Overgang kyst/innland Prosjektstasjon etablert 19 Hordaland 56.2 Håvardstun (A=24 km2 ) Små Dårlig dekning, lavereliggende områder langs kyst Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 20 Hordaland 61.13 Haukåselva (A=7 km2 ) Små Dårlig dekning, lavereliggende områder langs kyst Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 21 Hordaland 64.6 Solrenningsvatn (A=53 km2 ) Små Dårlig dekning, fellområdene i nord Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 22 Hordaland 50.38 Leiro (A=115 km2 ) Små Dårlig dekning, Hardangervidda Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 23 Hordaland 45.4 Seimsfoss i Guddalselv (A=36 km2 ) Små Overgang kyst/innland Prosjektstasjon etablert. 24 Hordaland 50.4 Viveli (A= 391 km2) , Hardangeromr. Mellom Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov.Erstatningsstasjon bør vurderes. 25 Rogaland 36.52 Kvanndalsåna (A=69,8 km2) , nordøst. Små Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 26 Agder 25.32 Knabåni (A=49 km2) Små Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 27 Agder 21 .17 Bjørgåni (A=38 km2) Små Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 28 Agder 25.51 Krågehølen (A=229km2) Mellom Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 29 Agder 22.53 Beinsvatn (A=181km2) Mellom Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 30 Vest Viken 15.174 Istreelva (A=26 km2) Små Lavereliggende områder langs kyst Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 31 Vest Viken 16. 490 Rusåi (A= 49km2) Små ‐ Prosjektstasjon etablert. Erstatningsstasjon (pålegg) for 16.112 Byrteåi. 32 Vest Viken 12.297 Hvalskvern (A= 63 km2) Små Dårlig dekning, nær infrastuktur og tettbebygd strøk Prosjektstasjon etablert. Erstatningsstasjon er under vurdering, vurdere mindre felt. 33 Glomma 2.468 Nordre Bjøråa ( A= 37 km2), Østerdalen. Små Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 34 Glomma 2.61 Orva (A=25 km2) , Østerdalen Små Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 35 Glomma 2.1109 Storbeagrove , Ottadalen Små Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. Evt. 2.36 Øvre Heimdalsvatn 36 Glomma 2.1119 Vidnesbekken (A=43 km2 ), Østfold. Små Dårlig dekning, Kystnære områder, Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov. 37 Glomma 2.592 Fokstua( A=26 km2) , Dombås Små ‐ Prosjektstasjon etablert 38 Glomma 2. 617 Slemdalsbekken 2 (A=5 km2) Små ‐ Prosjektstasjon etablert 39 Glomma 2.590 Vikka (A=12 km2) Små ‐ Prosjektstasjon etablert 40 Glomma 6.98 Sognsvann (A= 10km2) Små ‐ Prosjektstasjon etablert 41 Glomma 2.36 Øvre Heimdalsvatn (A= 25 km2) Små ‐ Prosjektstasjon etablert 42 Glomma 2.481 Jora v/Nysætra (A= 213 km2) Mellom Dårlig dekning Prosjektstasjon etablert, dekker et reelt behov.

Stasjoner i svart dekker et spesielt behov, og må erstattes av en ny stasjon hvis stasjonen ikke klarer å levere data av tilfredsstillende kvalitet (og dermed ikke kunne kvalifiseres som en regional stasjon)

Vedlegg 5-1 VANNTEMPERATUR I ELV - Prioriterte stasjoner 2013 - 2020

Vassdragsnummer Lokalitet/ område Måleparameter Begrunnelse for behov Merknad 1 2.61.0 Orva Hedmark/Sør‐Trøndelag, Hedmark/Sør‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 2 122.11.0 Eggafoss Hedmark/Sør‐Trøndelag, Hedmark/Sør‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 3 2.303.0 Dombås Gudbrandsdalslågen, Oppland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert sidevassdrag. 4 2.461.0 Fossen Oslomarka, Akershus/Oslo/Oppland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert, ikke grunnvannspåvirket 5 6.71.0 Sinnerdammen Oslomarka, Akershus/Oslo/Oppland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert, ikke grunnvannspåvirket 6 72.5.0 Brekke bru Flåmselva, Sogn og Fjordene Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 7 117.4.0 Valen i nærheten Hitra‐området, Møre og Romsdal Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Kystvassdrag, myrområder 8 142.1.0 Første Aunvatn Ytre og nordre Nord‐Trøndelag, Nord‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag, stasjon i lite vann 9 139.20.0 Moen Ytre og nordre Nord‐Trøndelag, Nord‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 10 150.1.0 Sørra Ytre og søndre Nordland, Nordland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 11 159.5.0 Strømdalen Ytre og midtre Nordland, Nordland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 12 194.4.0 Mevatn NN i nærheten av stasjon Ytre og nordre Troms, Troms Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 13 208.3.0 Svartfossberget Reisaelva, Troms Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 14 209.3.0 Kvænangselv Bru Kvænangselva, Troms Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 15 213.4.0 Kvalsund Ytre vestre Finnmark, Finnmark Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 16 247.3.0 Karpelva Vestre Jakobselv, Finnmark Vanntemp sanntid Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 17 223.2.0 Lombola Ytre midtre Finnmark, Finnmark Vanntemp sanntid Forvaltning/forskning Uregulert småvassdig, Nordkappområdet? 18 236.8.0 Kongsfjordelv Nordre Varangerhalvøya, Finnmark Vanntemp sanntid Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 19 3.33.0 Guthusbekken v/Vansjø Indre Østfold, Østfold Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 20 2.1036.0 Hæra v/Løkkeborg Indre Østfold, Østfold Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 21 313.10.0 Magnor Sørøstre Hedmark, Hedmark Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 22 2.235.0 Grimsmoen Hedmark/Sør‐Trøndelag, Hedmark/Sør‐Trøndelag Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 23 122.14.0 Lillebudal Bru Hedmark/Sør‐Trøndelag, Hedmark/Sør‐Trøndelag Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 24 2.63.0 Rudi Gudbrandsdalslågen, Oppland Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert sidevassdrag. 25 12.114.0 Garhammerfoss Sokna, Buskerud Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 26 12.178.0 Eggedal Lyngdal, Simoa, Buskerud Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulerte eller mindre regulerte vassdrag 27 16.122.0 Grovåi Totak‐området, Telemark Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 28 20.11.0 Tveitdalen Tovdalsvassdraget, Aust‐agder Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 29 90.1.0 Førdeelv Ytre Sognefjord, Sogn og Fjordane Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert småvassdraq 30 102.1.0 Hildreelv Ytre Møre, Møre og Romsdal Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 31 107.3.0 Farstadelva v/Farstad Ytre Møre, Møre og Romsdal Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 32 114.1.0 Myra Hitra‐området, Møre og Romsdal Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Kystvassdrag, myrområder 33 139.35.0 Trangen Lierne, Nord‐Trøndelag Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag, oppe og nede 34 180.1.0 Grønlivatn Lofoten/Vesterålen, Nordland Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag, stasjon i lite vann 35 171.7.0 Ravggajokka Indre nordre Nordland, Nordland Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 36 174.3.0 Øvstevatn (Litlevatnet) Indre nordre Nordland, Nordland Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag, stasjon i lite vann 37 197.10.0 Ersfjordelva Ytre og søndre Troms, Troms Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 38 196.26.0 Høgskarhus Indre Troms, Troms Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 39 206.3.0 Manndalen Bru Indre Troms, Troms Vanntemp Logger + sanntid Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 40 2.969.0 Speka ovf. Brya Midtre Hedmark, Hedmark Vanntemp Logger ikke vannføring Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag Vedlegg 5-1

Vassdragsnummer Lokalitet/ område Måleparameter Begrunnelse for behov Merknad 41 2.HZ Vestre Hedmark, Hedmark Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregguert sidevassdrag til Glåma (Asta?). 42 27.6C 0gnaåni, Rogaland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 43 28.3AO Håelva, Rogaland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 44 036.B4Z Hamrabøana, Rogaland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Oppdrag siden 1991, uregulert, nå avsiuttet 45 70.A0 Vikja, Sogn og Fjordane Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 46 095.B0 Ørstaelva, Møre og Romsdal Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 47 135.Z Stordalselva ‐ Nordalselva, Sør‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 48 128.Z Figqa, Nord‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 49 128.Z Steinkjervassdraget, Nord‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 50 138.Z Ågårdsvassdraget, Nord‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 51 NN 139 Lenger opp i vassdraget Lierne, Nord‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag, oppe og nede 52 213.Z Repparfjordelva, Finnmark Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 53 225.Z Børselva, Finnmark Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 54 233.Z Langfjordvassdraget, Finnmark Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 55 239.Z Komagelva, Finnmark Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 56 NN Sørøstre Hedmark, Hedmark Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 57 NN Høyfjellet Gol/Valdres, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert høyfjell 58 NN Høyfjellet Gol/Valdres, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert høyfjell 59 NN Høyfjellet Gol/Valdres, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert høyfjell 60 NN Høyfjellet Gol/Valdres, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert høyfjell 61 NN Sokna, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 62 NN Lyngdal, Simoa, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulerte eller mindre regulerte vassdrag 63 NN Lyngdal, Simoa, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulerte eller mindre regulerte vassdrag 64 NN Setesdalsheiene, Vest‐Agder Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 65 NN Ytre Sognefjord, Sogn og Fjordane Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdraq 66 NN Ytre Nordfjord, Sogn og Fjordene Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 67 NN Søndre Sunnmøre, Møre og Romsdal Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 68 NN Lofoten/Vesterålen, Nordland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 69 NN Lofoten/Vesterålen, Nordland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 70 NN Roksdalsvassdraget Andøya, Nordland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag Vedlegg 5-2

VANNTEMPERATUR og ISDEKKE - Prioriterte stasjoner 2013 - 2020

Vassdragsnummer Lokalitet / område Måleparameter Begrunnelse for behov 1 002.C11 Øyeren/ GLOMMAVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 2 311.J11 Femunden/ TRYSILELVA Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 3 002.EB111 Storsjøen/ OPPSTADÅA/GLOMMAVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 4 Mjøsa/ LÅGEN/GLOMMAVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 5 012.EB10 Randsfjorden/ RANDSELVA/DRAMMENSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 6 012.D51 Tyrifjorden/ DRAMMENSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 7 012.G11 Sperillen/ DRAMMENSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 8 012.CB1 Krøderen/ HALLINGDALSVASSDRAGET/DRAMMENSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 9 012.AB1 Fiskumvatnet‐Eikeren/ VESTFOSSELVA/DRAMMENSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 10 019.F1 Nisser/ ARENDALSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 11 016.B3 Nordsjø/ SKIENSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 12 018.F Vegår/ VEGÅRSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 13 027.AB Ørsdalsvatnet/ ELV FRA ØRSDALSVATNET/ BJERKREIMVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 14 089.B1 Hornindalsvatnet/ HORNINDALSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 15 084.E1 Jølstravatnet/ JØLSTRA Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 16 123.B10 Selbusjøen/ Nidelvvassdraget Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 17 128.C10 Snåsavatnet/ SNÅSAVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 18 196.CAB Takvatnet/ TAKELVA/FJELLFRØSELVA/MÅLSELVVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 19 234.GBG10 Iesjavri/ IESJÅKKA/KARASJÅKKA/TANA Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 20 002.DAA32 Hurdalsjøen/ ANDELVA/VORMA‐LÅGEN/GLOMMAVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 21 015.4B1 Farris/ SILJANVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 22 026.D10 Sirdalsvatnet/ SIRA Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 23 062.E11 Vangsvatnet/ VOSSOVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 24 104.B1 Eikesdalsvatnet/ EIRA Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 25 139.DC10 Tunnsjøen/ TUNNSJØELVA/NAMSEN Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning 26 303.2A Siidasjavri/ Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning

Vedlegg 6 SEDIMENTTRANSPORT - Prioriterte stasjoner 2013 - 2020

Elv Måleparameter Begrunnelse for behov Merknad Prioritet 1 1 Veikleåa Sediment, vannføring Stor erosjon, skredutsatt Samlokalisering sediment/skred‐ Sikring RØ ‐ må vurderes i forhold til Oppland‐Høvringen Prioirtet 2 1 Reisa Sediment 1 Driva Sediment

Vedlegg 7 BRE - Prioriterte stasjoner 2013-2020

Lokalitet/område Brenavn Måleparameter Begrunnelse for behov Prioritet 1 1 Skjomen/Nordland Storsteinsfjellbreen Massebalanse Dårlig dekning i Nord‐Norge 2 Østre Svartisen Lappflytterbreen Frontposisjon Få frontmålingeri Nord‐Norge, ingen fra Østre Svartisen, Norges 4. største platåbre 3 Finnmark Langfjordjøkelen Volumendring (ca. 2018) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 4 Nordland Engabreen/Vestisen Volumendring (ca. 2018) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 5 Nordland Blåmannsisen Volumendring (2017) Avslutning av mb‐målingene. Geodetisk kartlegging hvert 10. år 6 Ålfotbreen Ålfotbreen/Hansebreen Volumendring (ca. 2020) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 7 Jostedalsbreen Nigardsbreen/Tunsbergdalsbreen Volumendring 2013 Geodetisk kartlegging hvert 10. år 8 Jostedalsbreen Austdalsbreen Volumendring (ca. 2019) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 9 Jotunheimen Storbr./Hellst.br./Gråsubr./Juvf. Volumendring (ca. 2019) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 10 Hardangerjøkulen Hardangerjøkulen Volumendring (ca. 2020) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 11 Folgefonna Gråfj./Breibl./Svelgj./Blomst. Volumendring 2013 Geodetisk kartlegging hvert 10. år Prioirtet 2 12 Jostedalsbreen Vetledalsbreen Volumendring Geodetisk kartlegging hvert 10. år 13 Nordland Storsteinsfjellbreen Volumendring (ca. 2020) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 14 Nordland Austre Okstindbreen Volumendring (ca. 2020) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 15 Lyngen Koppangsbreen/Strupbreen Volumendring (ca. 2020) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 16 Breheimen Harbardsbreen Volumendring (ca. 2020) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 17 Sogn Jostefonn Volumendring (ca. 2021) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 18 Breheimen Spørteggbreen Volumendring (ca. 2021) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 19 Jotunheimen Sekkebreen, Galdhøpiggmassivet Volumendring (ca. 2021) Geodetisk kartlegging hvert 10. år

Vedlegg 8

SNØ - Prioriterte stasjoner 2013 - 2020

Lokalitet/område Måleparameter Begrunnelse for behov Merknad Prioritet 1 Automatstasjon. Vurder gammasensor som måleinstrument, 1 Hordaland, høyereliggende strøk Snøens vannekvivalent, snødyp, lufttemperatur Forskning/forvalting. Erstatte nedlagt snøputestasjon samlokalisering gjerne med met.no's værstasjon. Automatstasjon. Vurder gammasensor som måleinstrument, 2 Rogaland, høyereliggende strøk Snøens vannekvivalent, snødyp, lufttemperatur Forskning/forvalting. Erstatte nedlagt snøputestasjon samlokalisering gjerne med met.no's værstasjon. Prioritet 2 Langfjella sør (evt. et annet Forskning, snøkartutvikling. Gir sjelden høyoppløselig snødata Skuter‐snøstrekk over flere mil, måles med bakkeradar. 1‐2 3 representativt område) Snøens vannekvivalent, snødyp over større områder ganger i året. Møre og Romsdal, høyereliggende Automatstasjon. Vurder gammasensor som måleinstrument, 4 strøk Snøens vannekvivalent, snødyp, lufttemperatur Forskning/forvalting. Erstatte nedlagt snøputestasjon samlokalisering gjerne med met.no's værstasjon. Sogn og Fjordane, høyereliggende Automatstasjon. Vurder gammasensor som måleinstrument, 5 strøk Snøens vannekvivalent, snødyp, lufttemperatur Forskning/forvalting. Erstatte nedlagt snøputestasjon samlokalisering gjerne med met.no's værstasjon. 6 5‐10 ulike lokaliteter fra Snøens vannekvivalent, snødyp Forskning. Sikre kontinuitet av regulantenes lange tidserier Manuell snøstrekk

Vedlegg 9

GRUNN - og MARKVANN - Prioriterte stasjoner 2013 - 2020

Vassdr. Nr. Lokalitet/ område Måleparameter Begrunnelse for behov Merknad 1 83 Sogn og Fjordane‐ Grønengstølsvatnet Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær ny metstasjon 2 2 Oppland‐Grotli Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon 3 88 Sogn og Fjordane‐Stryn Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon 4 76 Sogn og Fjordane‐ Jostedal Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon 5 2 Oppland‐Dovre Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Troms‐Tromsø (kystfelt, evt. 6 197 Senja/Tromsdalen) Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eksisterende metstasjon 7 55 Hordaland‐Kvamskogen Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eksisterende metstasjon 8 64 Hordaland‐Modalen Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eks/tidligere metstasjon 9 26 Vest Agder‐ Sirdal Sinnes Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eksisterende met.stasjon 10 12 Buskerud‐ Geilo Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eksisterende met.stasjon 11 2 Oppland‐Kvitfjell Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eksisterende met.stasjon 12 109 Møre og Romsdal‐Hafsås Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eksisterende metstasjon 13 21 Aust Agder‐ Hovden Lundane Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 16 Telemark‐ Haukliseter testfelt Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 14 12 Hordaland‐ Finsevatn Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 72 Hordaland‐Midtstova Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 15 101 Møre og Romsdal‐ Ørskogfjellet Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 102 Møre og Romsdal‐ Lebergsfjellet Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 16 156 Nordland‐Saltfjelelt Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 163 Nordland‐Lønsdal Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 17 174 Nordland‐Narvikfjellet Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Evt. HBV‐ Taraldsvikelv 302 Nordland‐Bjørnfjell Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 18 133 Sør Trøndelag‐Fosen Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 19 122 Sør Trøndelag‐Gaula Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 20 127 Nord Trøndelag‐Levanger/Veravatn Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 21 97 Møre og Romsdal‐Sunnmøre Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 22 103 Møre og Romsdal‐Åndalsnes Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 23 178/177 Nordland‐Langvatn/Sneisvatn Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 24 127 Nord‐Trøndelag‐Veravatn Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 25 206 Troms‐Manndalen bru Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 26 109 Sør‐Trøndelag‐Vinstra, sideelv Driva Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt Vedlegg 9

Vassdr. Nr. Lokalitet/ område Måleparameter Begrunnelse for behov Merknad 27 2 Oppland‐Heidal i Sel Grv. Stand Mtp skred, flere skred i området Skredefelt 12 Oppland‐Gausdal Grv. Stand Konsesjonspålegg Konsesjonspålegg 124 Nord Trøndelag‐Meråker Grv. Stand Konsesjonspålegg Konsesjonspålegg 28 234 Karasjok rør 1 Grv. Stand Oppgradering LGN‐stasjoner Gjennopprette, målinger fra 1981‐2004 29 212 kautokeino Grv. Stand Oppgradering LGN‐stasjoner Større dekningsgrad, Nærheten av vannføringsstasjon, Suohpatjohka 30 98 Sunnylven Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 31 1 Halden Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 32 21 Kristiansand Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 33 1 Rødnessjøen Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 34 15 Numedal (Larvik) Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 35 123 Sandmoen (Trondheim) Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 36 74 Årdalstangen Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 37 48 Odda Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 38 3 Svikebøl Hobøl Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 39 2 Vingelen Tolga Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 40 28 Orre Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 41 11 Meren Lier Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 42 77 Hermannsverk Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 43 73 Lærdal Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF 44 70 Vik i Sogn Grv. Stand, kjemi Eus vannrammedirektiv Venter på avklaring fra KLIF Vedlegg 10-1

Vedtatt liste for prioriterte stasjoner i det hydrologiske stasjonsnettet 2013-2020.

VANNFØRING Pri 1Pri 2Pri 3Pri 4 Måle‐ Befarin Vannregion Lokalitet /område parameter Begrunnelse for behov Befaring Bygging Befaring Bygging Befaring Bygging g Bygging 1 Finnmark Varangerhalvøya Små Dårlig dekning 1 1 2 Finnmark Sideelv til Alta eller Tana‐vassdraget Små Flere målestasjoner i samme vassdrag, total vurdering av vassdraget. 1 1 3 Finnmark Kyst, Porsangerhalvøya/Repvåg Små Kyst,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 50 km2. 1 1 4 Finnmark Kyst Små Kyst,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 50 km2. 1 1 5 Finnmark 213.Z Reppafjordvassdraget ( A= 1092 km2) Stor Vannressurskartlegging 1 1 6 Finnmark 225.Z Børselvvassdraget (A=884km2) Stor Vannressurskartlegging 1 1 7 Finnmark 234.XX, Tanavassdraget Mellom Vanndirektivet 1 1 8 Troms Tromsdalselva, Tromsø Små Kyst,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 50 km2, flomvarsling. 1 1 Kyst,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 50 km2. + samloklaisering med 9TromsKyst Små grunnvann 1 1 10 Troms Indre del av vannregionen Små Dårlig dekning,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 50 km2. 1 1 11 Troms 196.XX Takvatnet (A=59km2) Små Vanndirektivet 1 1 Sør øst / f.eks 155.XX Kvassteinåga (A=17 km2), 12 Nordland sør for Mo i Rana Små Små felt i sørøst 1 1 13 Nordland Nord/kyst , f.eks 164.XX Setså Små Kyst,raske felt,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 10 km2. 1 1 14 Nordland 148.B0 Lomselva (A=202 km2) Mellom Vannressurskartlegging 1 1 15 Nordland Sørøst, innland ‐ 151.9 Unkervatn Stor Dårlig dekning 1 1 Ønske om flere stasjoner i samme vassdrag, 2 flomsoner, 16 Nordland Nord, 163. Z Saltdalselva (A= 1539km2) Stor vannressurskartlegging 1 1 17 Nordland 156.XX Hjartåsen/Rana Små Kyst,raske felt,nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 10 km2. 1 1 18 Nordland 164.3Z Valnesfjordvassdraget (A=194 km2) Mellom Vannressurskartlegging 1 1 Sørvest i Sør‐Trøndelag, f.eks. 121.1Z 19 Trøndelag Skjenaldselva Små Flomsone/flomvarsling, dårlig dekning, lite og raskt felt 1 1 20 Trøndelag 116.Z Røsta ( A=117 km2) Små Vannressurskartlegging 1 1 21 Trøndelag Fosen, Evt. 138.XX Fjøsvatna (A=6,4 km2) Små Dårlig dekning, lite og raskt felt 1 1 22 Trøndelag 5.Z Stordalselva (A=374km2) Mellom Vannressurskartlegging 1 1 23 Trøndelag 124.XX Sonvatna (Sona/Stjørdal) (A=66 km2) Små Dårlig dekning i sørøst, lite og raskt felt 1 1 24 Trøndelag 139.XX Gartland/Namsen,Namsenvassdraget Små Raskt felt, helst nær infrastruktur/ bebyggelse, helst < 10 km2. Total vurdering. 1 1 25 Trøndelag Snåsavassdraget Små Dårlig dekning, lite og raskt felt 1 1 26 Møre og Romsdal 113. XX., nord Små Dårlig dekning 1 1 Bratt, raskt felt. Helst < 10 km2. Langs infrastruktur,kyst/overgang kyst/innland 27 Møre og Romsdal 103.X Marstein/Rauma Små + samloklaisering med grunnvann 1 1 28 Møre og Romsdal Sør, 093‐094.X Dalsfjorden Små Brefritt felt, ras område. 1 1 29 Møre og Romsdal Området nordøst for Molde Små Flomsone/flomvarsling, dårlig dekning 1 1 30 Møre og Romsdal 097.1Z Bondalselva (A=89km2) Små Vannressurskartlegging 1 1 31 Sogn og Fjordane 88.X Stryn/Vikaelva Små Flomsone/flomvarsling + samloklaisering med grunnvann 1 1 32 Sogn og Fjordane Kyst, overgang kyst/innland Små Bratt, raskt felt. Helst < 10 km2. Langs infrastruktur,kyst/overgang kyst/innland 1 1 Vedlegg 10-1

Pri 1Pri 2Pri 3Pri 4 Måle‐ Befarin Vannregion Lokalitet /område parameter Begrunnelse for behov Befaring Bygging Befaring Bygging Befaring Bygging g Bygging 33 Sogn og Fjordane 067.6Z Yndesdalsvassdraget (A=125km2) Små Vannressurskartlegging 1 1 34 Hordaland 62.XX Voss/Vosso Små Bratt, raskt felt.Langs infrastruktur,kyst/overgang kyst/innland, helst < 10 km2. 1 1 35 Hordaland 056.X Nesttunvassdraget Små Flomsonekartlegging/flomvarsling, arealplanlegging. 1 1 36 Hordaland Sørfjorden/ nordlig side av Hardangerfjorden Små Skredutsatt område, lite felt. 1 1 37 Rogaland Langs kyst eller i overgang kyst/innland Små Raskt,lavt felt.Langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 20 km2. 1 1 38 Rogaland Området rundt Lysefjorden. Små Dårlig dekning 1 1 39 Agder Langs kyst eller i overgang kyst/innland Små Raskt,lavt felt.Langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 20 km2. 1 1 40 Agder Langs kyst eller i overgang kyst/innland Små Raskt,lavt felt.Langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 20 km2. 1 1 41 Agder Sentrale deler av vannregionen nord for Evje Små Dårlig dekning 1 1 42 Vest Viken Nordvest; Hardangervidda og Finse‐området Små Dårlig dekning, ref. for overvåkning av klima + samloklaisering med grunnvann 1 1 12.XX Ål evt. 12.XX Nesbyen i 43 Vest Viken Hallingdalsvassdraget Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 20 km2. 1 1 44 Vest Viken Kystnære områder, fortrinnsvis Vestfold Mellom Dårlig dekning , vannressurskartlegging (Pri 1) 1 1 45 Vest Viken Øst for E16 og mellom Gjøvik og Fagernes Små Dårlig dekning 1 1 46 Glomma Mjøsas østside sør for Hamar, Gudbrandsdalen Små Dårlig dekning, ras /skred 1 1 47 Glomma Veikleåa ved Kvam,Gudbrandsdalen Små Dårlig dekning + samloklaisering med grunnvann 1 1 48 Glomma 002.XX Lillehammer,Gudbrandsdalen Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 10 km2. 1 1 49 Glomma 002.XX Eidsvoll,Gudbrandsdalen Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 10 km2. 1 1 50 Glomma 002.XX Tynset, Østerdalen Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 10 km2. 1 1 51 Glomma 002.XX Evenstad/Koppang, Østerdalen Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 10 km2. 1 1 52 Glomma Kystnære områder, Haldenvassdraget, Østfold Små Raske felt,langs infrastruktur og tettbebygde strøk, helst < 10 km2. 1 1 53 Glomma 002.X Fjellhammerelva,Lørenskog Små Flomsone/flomvarsling 1 1 Totalt 31 22 14 13 8 10 0 8 Vedlegg 10-2

Vedtatt liste for prioriterte stasjoner i det hydrologiske stasjonsnettet 2013-2020.

MARKVANN og GRUNNVANN

Vassdrags‐nummer Lokalitet/ område Måleparameter Begrunnelse for behov Merknad 183Sogn og Fjordane‐ Grønengstølsvatnet Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær ny metstasjon 2 2 Oppland‐Grotli Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon 388 Sogn og Fjordane‐Stryn Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon 476 Sogn og Fjordane‐ Jostedal Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon 5 2 Oppland‐Dovre Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon 6 197 Troms‐Tromsø (kystfelt, evt. Senja/Tromsdalen) Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eksisterende metstasjon 7 55 Hordaland‐Kvamskogen Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eksisterende metstasjon 8 64 Hordaland‐Modalen Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eks/tidligere metstasjon 926 Vest Agder‐ Sirdal Sinnes Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eksisterende met.stasjon 10 12 Buskerud‐ Geilo Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eksisterende met.stasjon 11 2 Oppland‐Kvitfjell Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eksisterende met.stasjon 12 109 Møre og Romsdal‐Hafsås Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Nær eksisterende met.stasjon 13 21 Aust Agder‐ Hovden Lundane Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 16 Telemark‐ Haukliseter testfelt Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 14 12 Hordaland‐ Finsevatn Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 72 Hordaland‐Midtstova Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 15 101 Møre og Romsdal‐ Ørskogfjellet Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 102 Møre og Romsdal‐ Lebergsfjellet Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 16 156 Nordland‐Saltfjelelt Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 163 Nordland‐Lønsdal Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 17 174 Nordland‐Narvikfjellet Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Evt. HBV‐ Taraldsvikelv 302 Nordland‐Bjørnfjell Grv. Stand Mtp skred, nær met stasjon Foreslåtte nye metstasjoner ligger nær hverandre, 1 velges til grunnvann. 18 133 Sør Trøndelag‐Fosen Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 19 122 Sør Trøndelag‐Gaula Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 20 127 Nord Trøndelag‐Levanger/Veravatn Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 21 97 Møre og Romsdal‐Sunnmøre Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 23 178/177 Nordland‐Langvatn/Sneisvatn Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 24 127 Nord‐Trøndelag‐Veravatn Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 25 206 Troms‐Manndalen bru Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 26 109 Sør‐Trøndelag‐Vinstra, sideelv Driva Grv. Stand Mtp skred, ligger i HBV‐felt 27 2 Oppland‐Heidal i Sel Grv. Stand Mtp skred, flere skred i området Skredefelt 12 Oppland‐Gausdal Grv. Stand Konsesjonspålegg Konsesjonspålegg 124 Nord Trøndelag‐Meråker Grv. Stand Konsesjonspålegg Konsesjonspålegg 28 234 Karasjok rør 1Grv. Stand Oppgradering LGN‐stasjoner Gjennopprette, målinger fra 1981‐2004 29 212 kautokeino Grv. Stand Oppgradering LGN‐stasjoner Større dekningsgrad, Nærheten av vannføringsstasjon, Suohpatjohka

Vedlegg 10-3 Vedtatt liste for prioriterte stasjoner i det hydrologiske stasjonsnettet 2013-2020.

BRE

Lokalitet/ område Brenavn Måleparameter Begrunnelse for behov Merknad 1 Skjomen/Nordland Storsteinsfjellbreen Massebalanse Dårlig dekning i Nord‐Norge Få frontmålingeri Nord‐Norge, ingen fra Østre 2Østre Svartisen Lappflytterbreen Frontposisjon Svartisen, Norges 4. største platåbre. 3 Finnmark Langfjordjøkelen Volumendring (ca. 2018) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 4 Nordland Engabreen/Vestisen Volumendring (ca. 2018) Geodetisk kartlegging hvert 10. år Avslutning av mb‐målingene. Geodetisk 5 Nordland Blåmannsisen Volumendring (2017) kartlegging hvert 10. år 6 Ålfotbreen Ålfotbreen/Hansebreen Volumendring (ca. 2020) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 7 Jostedalsbreen Nigardsbreen/Tunsbergdalsbreen Volumendring 2013 Geodetisk kartlegging hvert 10. år 8 Jostedalsbreen Austdalsbreen Volumendring (ca. 2019) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 9 Jotunheimen Storbr./Hellst.br./Gråsubr./Juvf. Volumendring (ca. 2019) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 10 Hardangerjøkulen Hardangerjøkulen Volumendring (ca. 2020) Geodetisk kartlegging hvert 10. år 11 Folgefonna Gråfj./Breibl./Svelgj./Blomst. Volumendring 2013 Geodetisk kartlegging hvert 10. år

SNØ

Vassdragsnummer Lokalitet/område Måleparameter Begrunnelse for behov Merknad Snøens vannekvivalent, snødyp, Forskning/forvalting. Erstatte nedlagt 1 Hordaland, høyereliggende strøk lufttemperatur snøputestasjon Snøens vannekvivalent, snødyp, Forskning/forvalting. Erstatte nedlagt 2 Rogaland, høyereliggende strøk lufttemperatur snøputestasjon

URBAN

Stasjonsnummer Stasjonsnavn Måleparameter Begrunnelse for behov Merknad 1 123.38 Risvollan Overvann Klimaforsking Kritisk loggeroppgradering 2 28.11 Lye 2 Overvann Klimaforsking Kritisk loggeroppgradering 3 29.4 Aspervik Overvann Klimaforsking Kritisk loggeroppgradering 4 56.1 Sandsli Overvann Klimaforsking Kritisk loggeroppgradering 5 165.11 Skivika Overvann Klimaforsking Kritisk loggeroppgradering

SEDIMENT

Stasjonsnummer Elv Måleparameter Begrunnelse for behov Merknad Samlokalisering sediment/skred‐ Sikring RØ ‐ må 1 Veikleåa Sediment, vannføring Stor erosjon, skredutsatt, RØ vurderes i forhold til Oppland‐Høvringen

Vedlegg 10-4 Vedtatt liste for prioriterte stasjoner i det hydrologiske stasjonsnettet 2013-2020.

VANNTEMPERATUR ELV

Vassdragsnummer Lokalitet/ område Måleparameter Begrunnelse for behov Merknad 44 036.B4Z Hamrabøana, Rogaland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Oppdrag siden 1991, uregulert, nå avsiuttet 45 70.A0 Vikja, Sogn og Fjordane Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 46 095.B0 Ørstaelva, Møre og Romsdal Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 47 135.Z Stordalselva ‐ Nordalselva, Sør‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 48 128.Z Figqa, Nord‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 49 128.Z Steinkjervassdraget, Nord‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 50 138.Z Ågårdsvassdraget, Nord‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 51 NN 139 Lenger opp i vassdraget Lierne, Nord‐Trøndelag Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag, oppe og nede 52 213.Z Repparfjordelva, Finnmark Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 53 225.Z Børselva, Finnmark Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 54 233.Z Langfjordvassdraget, Finnmark Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 55 239.Z Komagelva, Finnmark Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag 56 NN Sørøstre Hedmark, Hedmark Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 57 NN Høyfjellet Gol/Valdres, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert høyfjell 58 NN Høyfjellet Gol/Valdres, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert høyfjell 59 NN Høyfjellet Gol/Valdres, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert høyfjell 60 NN Høyfjellet Gol/Valdres, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert høyfjell 61 NN Sokna, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 62 NN Lyngdal, Simoa, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulerte eller mindre regulerte vassdrag 63 NN Lyngdal, Simoa, Buskerud Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulerte eller mindre regulerte vassdrag 64 NN Setesdalsheiene, Vest‐Agder Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert vassdrag 65 NN Ytre Sognefjord, Sogn og Fjordane Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdraq 66 NN Ytre Nordfjord, Sogn og Fjordene Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 67 NN Søndre Sunnmøre, Møre og Romsdal Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 68 NN Lofoten/Vesterålen, Nordland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 69 NN Lofoten/Vesterålen, Nordland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Uregulert småvassdrag 70 NN Roksdalsvassdraget Andøya, Nordland Vanntemp Logger Forvaltning/forskning Vernet laksevassdrag Vedlegg 10-5

Vedtatt liste for prioriterte stasjoner i det hydrologiske stasjonsnettet 2013-2020.

VANNTEMPERATUR og IS

Vassdragsnummer Lokalitet/ område Måleparameter Begrunnelse for behov Merknad 1 002.C11 Øyeren/ GLOMMAVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 2 311.J11 Femunden/ TRYSILELVA Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 3 002.EB111 Storsjøen/ OPPSTADÅA/GLOMMAVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 4Mjøsa/ LÅGEN/GLOMMAVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 5 012.EB10 Randsfjorden/ RANDSELVA/DRAMMENSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 6 012.D51 Tyrifjorden/ DRAMMENSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 7 012.G11 Sperillen/ DRAMMENSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 8 012.CB1 Krøderen/ HALLINGDALSVASSDRAGET/DRAMMENSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 9 012.AB1 Fiskumvatnet‐Eikeren/ VESTFOSSELVA/DRAMMENSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 10 019.F1 Nisser/ ARENDALSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 11 016.B3 Nordsjø/ SKIENSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 12 018.F Vegår/ VEGÅRSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 13 027.AB Ørsdalsvatnet/ ELV FRA ØRSDALSVATNET/ BJERKREIMVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 14 089.B1 Hornindalsvatnet/ HORNINDALSVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 15 084.E1 Jølstravatnet/ JØLSTRA Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 16 123.B10 Selbusjøen/ Nidelvvassdraget Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 17 128.C10 Snåsavatnet/ SNÅSAVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 18 196.CAB Takvatnet/ TAKELVA/FJELLFRØSELVA/MÅLSELVVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 19 234.GBG10 Iesjavri/ IESJÅKKA/KARASJÅKKA/TANA Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 20 002.DAA32 Hurdalsjøen/ ANDELVA/VORMA‐LÅGEN/GLOMMAVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 21 015.4B1 Farris/ SILJANVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 22 026.D10 Sirdalsvatnet/ SIRA Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 23 062.E11 Vangsvatnet/ VOSSOVASSDRAGET Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 24 104.B1 Eikesdalsvatnet/ EIRA Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 25 139.DC10 Tunnsjøen/ TUNNSJØELVA/NAMSEN Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere 26 303.2A Siidasjavri/ Vanntemp Isdekke Forvaltning/forskning Oppgradering til automatiske loggere

Vedlegg 11-1

Radarskygger Nord-Norge

Vedlegg 11-2

Radarskygger Sør-Norge

Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Utgitt i Rapportserien i 2013 Nr. 1 Roller i det nasjonale arbeidet med håndtering av naturfarer for tre samarbeidende direktorat Nr. 2 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies. Anne K. Fleig (Ed.) Nr. 3 Anlegging av regnbed. En billedkavalkade over 4 anlagte regnbed Nr. 4 Faresonekart skred Odda kommune Nr. 5 Faresonekart skred Årdal kommune Nr. 6 Sammenfatning av planlagte investeringer i sentral- og regionalnettet for perioden 2012-2021 Nr. 7 Vandringshindere i Gaula, Namsen og Stjørdalselva Nr. 8 Kvartalsrapport for kraftmarknaden. Ellen Skaansar (red.) Nr. 9 Energibruk i kontorbygg – trender og drivere Nr. 10 Flomsonekart Delprosjekt Levanger. Kjartan Orvedal, Julio Pereira Nr. 11 Årsrapport for tilsyn 2012 Nr. 12 Report from field trip, Ethiopia. Preparation for ADCP testing (14-21.08.2012) Nr. 13 Vindkraft - produksjon i 2012 Nr. 14 Statistikk over nettleie i regional- og distribusjonsnettet 2013. Inger Sætrang Nr. 15 Klimatilpasning i energiforsyningen- status 2012. Hvor står vi nå? Nr. 16 Energy consumption 2012. Household energy consumption Nr. 17 Bioenergipotensialet i industrielt avfall Nr. 18 Utvikling i nøkkeltall for strømnettselskapene Nr. 19 NVEs årsmelding Nr. 20 Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Tariffer og vilkår for overføring av kraft i 2012 Nr. 21 Naturfareprosjektet: Delprosjekt Kvikkleire. Utstrekning og utløpsdistanse for kvikkleireskred basert på katalog over skredhendelser i Norge Nr. 22 Naturfareprosjektet: Delprosjekt Kvikkleire. Forebyggende kartlegging mot skred langs strandsonen i Norge Oppsummering av erfaring og anbefalinger Nr. 23 Naturfareprosjektet: Delprosjekt Kvikkleire. Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) – forundersøkelse Nr. 24 Flom og skred i Troms juli 2012. Inger Karin Engen, Graziella Devoli, Knut A. Hoseth, Lars-Evan Pettersson Nr. 25 Capacity Building in Hydrological Services. ADCP and Pressure Sensor Training Ministry of Water and Energy, Ethiopia 20th – 28th February 2013 Nr. 26 Naturfareprosjektet: Delprosjekt Kvikkleire. Vurdering av kartleggingsgrunnlaget for kvikkleire i strandsonen Nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden. Ellen Skaansar (red.) Nr. 28 Flomberegninger for Fedaelva, Kvinesdal kommune, Vest-Agder (025.3A1) Per Alve Glad Nr. 29 Beregning av energitilsig basert på HBV-modeller. Erik Holmquist Nr. 30 De ustabile fjellsidene i Stampa – Flåm, Aurland kommune Sammenstilling, scenario, risiko og anbefalinger. Lars Harald Blikra Nr. 31 Naturfareprosjektet: Delprosjekt 4 Overvåking og varsling Overvåking ved akutte skredhendelser Nr. 32 Landsomfattende mark- og grunnvannsnett. Drift og formidling 2012. Jonatan Haga Nr. 33 Naturfareprosjektet: Delprosjekt 6 Kvikkleire. Saltdiffusjon som grunnforsterking i kvikkleire Nr. 34 Kostnadseffektivitet i distribusjonsnettet – En studie av referentene i kostnadsnormmodellen Nr. 35 The unstable phyllitic rocks in Stampa – Flåm, western Norway Compilation, scenarios, risk and recommendations. Lars Harald Blikra Nr. 36 Flaumsonekart Delprosjekt Årdal i Sogn. Siss-May Edvardsen, Camilla Roald Nr. 37 Naturfareprosjektet: Delprosjekt 6 Kvikkleire. Skånsomme installasjonsmetoder for kalksementpeler og bruk av slurry Nr. 38 Naturfareprosjektet: Delprosjekt 6 Kvikkleire. Karakterisering av historiske kvikkleireskred og input parametere for Q-BING Nr. 39 Naturfareprosjektet: Delprosjekt 6 Kvikkleire. Natural Hazards project: Work Package 6 - Quick clay Characterization of historical quick clay landslides and input parameters for Q-Bing Rapportserien i 2013 forts.

Nr. 40 Naturfareprosjektet: Delprosjekt 6 Kvikkleire. Skred ved Døla i Vefsn. Undersøkelse av materialegenskaper Nr. 41 Naturfareprosjektet: Delprosjekt 6 Kvikkleire. State-of-the-art: Blokkprøver Nr. 42 Naturfareprosjektet: Delprosjekt 6 Kvikkleire. Innspill til ”Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) – forundersøkelse” Nr. 43 Naturfareprosjektet: Delprosjekt 6 Kvikkleire. Styrkeøkning av rekonsolidert kvikkleire etter skred Nr. 44 Driften av kraftsystemet 2012. Karstein Brekke (red.) Nr. 45 Ny forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter) Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst Nr. 46 Natural Hazards project: Work Package 6 - Quick clay. Back-analyses of run-out for Norwegian quick-clay landslides Nr. 47 Årsrapport for utførte sikrings- og miljøtiltak 2012 Beskrivelse av utførte anlegg Nr. 48 Norges hydrologiske stasjonsnett. Ann-Live Øye Leine, Elise Trondsen, Lars-Evan Pettersson

Norges vassdrags- og energidirektorat

Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo

Telefon: 09575 Internett: www.nve.no