DOCSLIB.ORG

Årsrapport 1995 Ocr Red.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

-~--~ Organisasjonen Aret som gikk Styrets beretning Regnskapsprinsipper Trafikkdelens resultatregnskap Trafikkdelens balanse Kjørevegens regnskap og noter Virksomhetsrapporter NSB Persontrafikk NSB Gods NSB Teknisk sektor NSB Kjørevegen NSB Biltrafikk NSB Gardermobanen AlS Personalet NSB Reisebyrå Helse, miljø og sikkerhet Kvalitet En reise i NSB Tiden står stille i ekspressfart Et ankerfeste i lokalsamfunnet NSB Biltrafikk bør styre selv Gods og grønne skoger Full honnør til Personalsenteret NSB på nytt spor Finansielle hove dtall 1995 1994 1993 1992 1991 Trafikkdelen (mill. kr) Salgsinntekter, andre inntekter 4207 4252 4081 4098 3766 Offentlige tilskudd 169 153 931 750 561 Offentlige kjøp av yenester 793 773 373 405 373 Driftsresultat 215 76 350 469 -132 Årsresultat -54 -202 -10 1 259 -3 18 Investeringer i va ri ge drifts midler 631 860 1284 8 10 684 Iijørevegen (mill. kr) Nyi nvesteringer 1071 871 904 889 555 Drifts- og vedlikeholdskostnader 170 1 1632 1496 1656 14 13 øvrige må ltall Persontrafikk (mill.) Reiser 39,6 37,9 35,7 35,8 35,15 Person ki lometer 2381 2398" 23 16 2256 2201 Godstrafikk (mill.) Tonn 20,9 20,0 20,3 18,6 21,79 Tonnki lometer 2715 2678 2368 2479 2548 ' Banenettet (km) Banenettet totalt 4023 4023 4027 4027 4027 Herav elektrisk drift 2422 2422 2422 2422 2422 Dobbeltspor 11 5 I1 1 104 99 99 Stasjoner Begente ekspedisjonssteder 143 152 157 163 167 " Fast ansatte pr. 31.1 2. Trafikkdelen 9138 9217 9626 9785 10069 Kj ørevegen 3005 29 10 2684 2752 2810 Totalt 12143 12127 12310 12537 12879 Rullende materie ll pr. 31 .12.95 Gjennom- An l<1 1I sniusa1der Elektriske lokomotiver 11 5 26 Diesell okomotiver 70 32 Ele ktriske motorvogner 123 17 Dieselmo torvogner 22 20 Pe rsonvogner 719 22 Godsvogner 3841 20 "In kl uderer Olrtrafikken = 52 mill. km. 'Fra 1995 er også alle rene godsstrekninger medregnet, og tall ene for tidli gere år er oppjustert. "Fast ansatt i aktiv geneste 31.12.95. Personale i l SB Personalsenter er ikke medregnet. Organisasjonen pr. 1.5.96 NSBs sentrale ledelse Direktør Adm. dir. Toril Ressem Osmund Ueland Personal og organisasjon Direktør Jan Aunesson Direktør Teknikk og eiendom Magne Paulsen Stedfortreder for adm.dir. Infrastruktur Direktør Direktør Leif Øverland Randi Flesland Persontrafikk Økonomi og finans Sektretariat Direktør Direktør Sentrale staber Bjørn Kristiansen Svein Horrisland Gods Informasjon Datterselskaper Direktør Vidar østreng NSB Biltrafikk Adm. dir. Kjell Ivar Sælid NSB Reisebyrå NS (') Adm. direktørs stedfortreder (H) NS i løpet av 1996 forutsatt Adm.dir. Samferdseldepartementet og Stortingets godkjenning Ottar Remman NSB Gardermobanen NS SBs nye styreleder,Jan Rei­ 15. juni NSBs styre går inn for å om­ nås, avholder sitt første gjøre NSBs trafikkdel til stats­ styremøte. aksjeselskap. 15. feb. Sørlandsbanen får nytt 22. juni Avtale med økonomisk ekspresstog-materiell til to omfang på 200 millioner kro­ avganger i hver retning. ner, gjeldende frem til år 2000, inngås mellom NSB og 23. feb. Kontrakten om leveranse av Fundia Norskjernverk AlS. fly tog til Gardermobanen underskrives med ABB Strøm- 27.juni LKAB, StatensJårnvågar (SJ) men. og NSB inngår prinsippavtale om å danne et malmtrafikk­ 3. apr. NSB legger frem melding om selskap. utvidelse av Nationaltheatret stasjon. 1. okt NSBs Stamkundeprogram med punktlighetsgaranti trer 22. mai NSB styre vedtar å utrede i kraft. overgang til statsaksjeselskap. 19. des Konstituerende generalfor­ 22. mai NSBs styre ber tidligere samling for NSB Reisebyrå administrerende direktør i AS. NSB Gardermobanen Al S, Osmund Ueland, om å lede NSB på midlertidig basis. 5.juni Flom sperrer trafikken på Dovrebanen, Rørosbanen, Kongsvingerbanen og Solør­ banen. Dette får store konse­ kvenser for både person- og godstrafikken. Trafikken kom i normal gjenge først mandag 19. juni. Investeringer Totalt ble det i 1995 investert for 1. 702 millioner kroner. Investeringene for­ NSBs trafikkdel (*) fikk i deler seg med 631 millioner kroner i 1995 et resultat på -54 millioner kroner. trafikkdelen og 1.071 millioner kroner Det er 37 millioner kroner bedre enn i kjørevegen. budsjettert. Resultatet ble oppnådd Ett nytt motorvognsett aven bestil­ gjennom streng økonomisk styring. ling på fire til InterCity-trafikken ble le­ vert i 1995. NSB har bestilt 22 nye elek­ NSB var sterkt i fokus i 1995. Bedrif­ triske lokomotiver, 12 nye dieselloko­ tens økonomiske og styringsmessige si­ motiver og 20 store skiftelokomotiver der hadde stor ekstern oppmerksom­ som vil bli levert i perioden 1996-98. het. Styret har lagt vekt på å belyse at Investeringene i lokomotiver var en do­ bedriftens situasjon er kritisk og at nå• minerende post på trafikkdelens inves­ værende rammebetingelser ikke er slik teringsbudsjett i 1995, og vil bli det at det er mulig raskt å få til de nødven­ også i de kommende årene. dige forbedringer. Styret vedtok i mai De største postene i kjørevegens in­ at NSBs trafikkdel bør omdannes til et vesteringsbudsjett har i 1995 vært ut­ statsaksjeselskap og ba Samferd­ byggingsprosjekter på Østfold- og Vest­ selsdepartementet snarest igangsette foldbanen og i det sentrale Østlands• utredning om overgang til ny styrings­ området forøvrig. I 1998, når Garder­ modell. Utredningen ble gjennomført mobanen åpner, vil jernbanen få et i NSBs regi og sluttbehandlet av styret styrket potensiale, og Styret har derfor 25. mars 1996. lagt vekt på å kanalisere midler til pro­ Administrerende direktør Kristian sjekter som løser opp flaskehalser sen­ Rambjør meddelte 22. mai 1995 at han tralt i Oslo-området. ønsket å fratre sin stilling med øyeblik­ Et slikt prosjekt er utvidelsen av Na­ kelig virkning. Administrerende direk­ tionaltheatret stasjon til fire spor. Ar­ tør Osmund Ueland i NSB Garder­ beidet med utvidelsen, som vil øke ka­ mobanen A/ S er konstituert som ad­ pasiteten i Oslo-tunnelen, starter i minstrerende direktør i NSB fram til 1996. 31.12.1996. Styret mener det er helt Bygging av ny togdriftssentral for nødvendig å gjennomgå og avklare Østlandsområdet er vedtatt og startet NSBs framtidige styringsstruktur før ar­ opp i 1995. beidet med rekruttering av ny adminis­ Styret valgte i 1995 trase for Ringe­ trerende direktør påbegynnes. riksbanen og går inn for alternativet om Sandvika. Saken vil bli behandlet i Økonomisk resultat Regjeringen våren 1996. Forutsatt til­ Styret vedtok før årsskiftet 1994/95 en strekkelig høy investeringsramme vil handlingsplan som har ligget til grunn styret prioritere Ringeriksbanen i neste for de økonomiske innsparingene som jernbaneplan, som vil omfatte perio­ er gjennomført i 1995. Flere av tiltake­ den 1998-2007. Styrets forslag til neste ne i planen er videreført i 1996 gjen­ jernbaneplan vil bli fremlagt for Sam­ nom arbeidsprosessen Effekt 600. Ef­ ferdselsdepartementet i oktober 1996. fekt 600 har som mål å oppnå en resul­ Investeringene i inneværende jern­ tatforbedring på 600 millioner i løpet av baneplanperiode har til nå vært i tråd tre år. En slik resultatforbedring er nød­ med den vedtatte basisrammen. vendig for å sikre lønnsom drift i NSB. Styret ser behov for forsert utbyg­ De samlede trafikkinntektene var i ging av de jernbanestrekninger som er 1995 på 3.607 millioner kroner. Det er sentrale i utviklingen av jernbane en svak økning fra året før. Totale inn­ rundt de større byer og på fjernstrek­ tekter utgjorde 5.169 millioner kroner. ningene, Sørlandsbanen, Bergens­ ~ørevegen (*) har i henhold til kon­ banen og Dovrebanen. tantprinsippet hatt et mindreforbruk på Styret er opptatt av å utnytte de res­ 186 millioner kroner i forhold til budsjett. sursene som er nedlagt i infrastruktu- (*) NSB er regnskapsmessig delt i en trafikkdel og en 19ørevegsdel. I rapporte­ ring etter statsregnskapet og oppfølging av statsbudsjettet følges tilnænnet kontant­ prinsippet. I trafikkdelen har NSB internt et regnskaps- og rapporteringssystem som følger regnskapsprinsippet. For konvertering mellom statsregnskap og resultat­ regnskap, se regnskapets note 22. ren. En slik ressurs er NSBs fiberkabel­ inngått en rammeavtale om logistikk­ nett. Etter vedtak i Stortinget ble det i samarbeid med Fundia Norskjernverk 1995 inngått avtale med Telenor AS og et langsiktig logistikksamarbeid om leie av kapasitet i nettet. Leieinn­ med Narvesen AS. tektene ble tilført kjørevegen. Styret ga høsten 1995 administrasjo­ nen fullmakt til å inngå en avtale med Vekst i persontrafikken LKAB og SJ om å starte et felles trans­ Antall reiser med tog økte med 4,4 pro­ portselskap, Malmtrafikk AB - med sitt sent fra 1994 til 1995. Veksten er størst i norske datterselskap Malmtrafikk AS - lokaltrafikken der Trønderbanen kan for transport av malm fra Kiruna og om­ vise til en vekst på 15 prosent og Jær• liggende områder til Narvik og Luleå. banen en vekst på 14 prosent. For Inter­ Eierandelene i Malmtrafikk AB er for­ City-togene lå trafikken på samme nivå delt med 24,5 prosent på hvert av jern­ som i 1994. Det var en vekst på 6,5 pro­ baneselskapene og 51 prosent på LKAB. sent på Østfoldbanen, men en nedgang Oppstarten for Malmtrafikk AS er på 12,6 prosent på strekningen Oslo­ avhengig av at selskapet godkjennes Lillehammer. I antall passasjerer had­ som jernbaneforetak og gis trafikker­ de Vestfoldbanen den største veksten. ingsrett. Dette er for tiden til behand­ Fjerntogene hadde samlet en svak ling i departementet. Avtalen skal god­ nedgang fra 1994. I 1995 er nye eks­ kjennes av Stortinget, og det er ventet presstog introdusert på Sørlandsbanen at behandlingen vil skje i løpet av vårse• og Bergensbanen. Dette er nyoppussede ~onen 1996. LKAB har allerede fått tra­ og ombygde tog med bistrovogn, sa­ fikkeringsrett i Sverige. Det er Styrets longavdeling, lekevogn og et generelt oppfatning at den foreliggende avtalen oppgradert tilbud. Disse togene er et sikrer NSBs interesser i malmtrafikken viktig tiltak for å styrke fjerntogenes på best mulig måte. Styret har lagt stor konkurranseevne. I løpet av første halv­ vekt på at de ansatte i Narvik sikres best år 1996 kom «Nytt Ekspresstog» også i mulig forhold ved omleggingen. trafikk på Dovrebanen. Flommen på Østlandet reduserte tra­ Reisebyrå og biltrafikk fikktallene for juni, da flere togavgang­ Både NSB Reisebyrå og NSB Biltrafikk er ble innstilt over en lengre periode.
Recommended publications
  • Markedsorienterte Kontrakter for Kjøp Av Kollektivtransporttjenester I Nordland Utredning I Forbindelse Med Innføring Av Nye Kontrakter

    Markedsorienterte Kontrakter for Kjøp Av Kollektivtransporttjenester I Nordland Utredning I Forbindelse Med Innføring Av Nye Kontrakter

    TØI rapport 534/2001 Markedsorienterte kontrakter for kjøp av kollektivtransporttjenester i Nordland Utredning i forbindelse med innføring av nye kontrakter Trine Hagen og Bård Norheim Denne publikasjonen er vernet etter Åndsverklovens bestemmelser, og Transportøkonomisk institutt (TØI) har eksklusiv rett til å råde over artikkelen/ rapporten, både i dens helhet og i form av kortere eller lengre utdrag. Den enkelte leser eller forsker kan bruke artikkelen/rapporten til eget bruk med følgende begrensninger: Innholdet i artikkelen/rapporten kan leses og brukes som kildemateriale. Sitater fra artikkelen/rapporten forutsetter at sitatet begrenses til det som er saklig nødvendig for å belyse eget utsagn, samtidig som sitatet må være så langt at det beholder sitt opprinnelige meningsinnhold i forhold til den sammenheng det er tatt ut av. Det bør vises varsomhet med å forkorte tabeller og lignende. Er man i tvil om sitatet er rettmessig, bør TØI kontaktes. Det skal klart fremgå hvor sitatet er hentet fra og at TØI har opphavsretten til artikkelen/rapporten. Både TØI og eventuelt øvrige rettighetshavere og bidragsytere skal navngis. Artikkelen/rapporten må ikke kopieres, gjengis, eller spres utenfor det private område, verken i trykket utgave eller elektronisk utgave. Artikkelen/rapporten kan ikke gjøres tilgjengelig på eller via Internett, verken ved å legge den ut på nettet, intranettet, eller ved å opprette linker til andre nettsteder enn TØIs nettsider. Dersom det er ønskelig med bruk som nevnt i dette avsnittet, må bruken avtales på forhånd med TØI. Utnyttelse av materialet i strid med Åndsverkloven kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0218-7 Oslo, oktober 2001 Forord Transportbedriftenes Landsforening Nordland og Nordland fylkeskommune starter høsten 2001 forhandlinger om nye kontrakter for fylkeskommunalt kjøp av kollektivtransporttjenester.
  • Hele Rapporten Og Dens Enkelte Deler

    Hele Rapporten Og Dens Enkelte Deler

    Kjøps- og kontraktsformer i lokal rutebiltransport Jon-Terje Bekken Frode Longva Nils Fearnley Edvin Frøysadal Oddgeir Osland TØI rapport 819/2006 TØI rapport 819/2006 Kjøps- og kontraktsformer i lokal rutebiltransport Jon-Terje Bekken Frode Longva Nils Fearnley Edvin Frøysadal Oddgeir Osland Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0603-4 Papirversjon ISBN 82-480-0604-2 Elektronisk versjon Oslo, januar 2006 Kjøps- og kontraktsformer i lokal rutebiltransport Forord Siden 1994 har det vært anledning for fylkeskommunene til å bruke anbudskonkurranser ved tildeling av løyver. Anbud som kjøpsform er i varierende grad blitt tatt i bruk i de ulike fylkene. For å få en helhetlig oversikt over bruken av anbud i lokal rutebiltransport, utlyste Samferdselsdepartementet prosjektet ”kart- legging av kjøps- og kontraktsformer i lokal rutebiltransport” våren 2005. Oppdraget ble gitt til Transport- økonomisk institutt sommeren 2005 og avrapporteres her. Rapporten gir ikke et fullstendig bilde av effektene av anbud. Det er i hovedsak økonomiske effekter og virkninger på produksjonseffektiviteten som tas opp. Andre momenter, slik som effekter for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår og fylkeskommunenes organisering, er viktige momenter som ikke tas opp. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Jan Tore Hanssen. Vi har også dratt nytte av en rekke andre personer i Samferdselsdepartementet, samt av Kommunenes Sentralforbund gjennom deltakelse i møter. En rekke fylkeskommuner og kollektivselskap har også bidratt med informasjon som har vært nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
  • Regulering Av Busselskapene

    Regulering Av Busselskapene

    1 Discussion Paper 5/2001 Regulering av busselskapene av Morten Nordberg Sammendrag Dette notatet er ment å gi en oversikt over hva tidligere forskning sier om betydningen av kontraktsformer og eierskap, spesielt i bussektoren. Med utgangspunkt i standard reguleringsteori beskrives hvordan disse faktorene kan tenkes å ha betydning for blant annet effektivitet og kvalitet. Det gies en oversikt over empirsk forskning innenfor bussektoren, både i Norge og i utlandet. I tillegg skisseres hvordan ny datainnsamling og videre forskning kan gi ny innsikt på dette feltet. Discussion Paper Handelshøyskolen BI ISSN: 0807-3406 Institutt for offentlige styringsformer URL: http://www.bi.no 2 Forord Dette notatet er skrevet ved Handelshøyskolen BI sommeren 2000, og er finansiert av NFR-prosjektet ”Offentlig sektor i endring”. Jeg vil takke professor Rune Sørensen for bistand og kommentarer i forbindelse med dette arbeidet. Oslo, oktober 2000 Morten Nordberg Discussion Paper Handelshøyskolen BI ISSN: 0807-3406 Institutt for offentlige styringsformer URL: http://www.bi.no 3 Innledning Fylkeskommunen har en rekke oppgaver når det gjelder utformingen at busstilbudet til innbyggerne. Den bestemmer blant annet hvilke selskap som skal få konsesjon til å drive ulike ruter, omfanget av rutetilbudet, hva slags kontrakter man skal ha med selskapet, billettprisene på ulike ruter, og overføringene til busselskapet. Dette betyr at hvordan fylkeskommunen møter disse utfordringene vil ha stor betydning for hva slags tjeneste innbyggerne får, hvor mye de må betale for denne tjenesten, samt hvor stor andel av fylkeskommunens budsjett som brukes til subsidier for å dekke ruter som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme med de billettprisene som er bestemt. Fylkeskommunen kan sørge for at busstjenesten blir produsert på to måter.
  • LO Og Bussektoren Samling Om Felles Utfordringer

    LO Og Bussektoren Samling Om Felles Utfordringer

    Stein Gunnes LO og bussektoren Samling om felles utfordringer LOs framtid i offentlig sektor Fafo Stein Gunnes LO og bussektoren Samling om felles utfordringer LOs framtid i offentlig sektor Fafo-notat 2004:13 © Fafo 2004 ISSN 0804-5135 Innhold Om prosjektet .................................................................................................................5 1 Innledning ....................................................................................................... 7 2 Fra «konsesjonsbaroner» til konkurranseutsetting 1986–2003 ................ 10 Fristilling, konkurranseutsetting og privatisering.......................................................10 Om kontraktstypene og utviklingen av effektivitetskontrakter og anbudskontrakter .........................................................................................................11 Politisk og næringsmessig utvikling ............................................................................12 Reguleringspolitikken i rutebilsektoren ......................................................................13 3 Arbeidstakerne ............................................................................................. 14 Kjønn .............................................................................................................................14 Kompetanse og fagopplæring .....................................................................................14 4 Tariffpolitikk ................................................................................................
  • Arbeidsmiljøtiltak I Bussbransjen - Evaluering Av Forsøk Med Team

    Arbeidsmiljøtiltak I Bussbransjen - Evaluering Av Forsøk Med Team

    TØI rapport 908/2007 Arbeidsmiljøtiltak i bussbransjen - evaluering av forsøk med team Frode Longva Oddgeir Osland Trine Hagen ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0787-6 Papirversjon ISBN 978-82-480-0788-3 Elektronisk versjon Oslo, november 2007 Tittel: Arbeidsmiljøtiltak i bussbransjen - evaluering Title: Team organisation - a measure to improve av forsøk med team working environment of bus drivers Forfatter(e): Longva, Frode; Osland, Oddgeir; Author(s): Longva, Frode; Osland, Oddgeir; Hagen, Hagen, Trine Trine TØI rapport 908/2007 TØI report 908/2007 Oslo, 2007-11 Oslo: 2007-11 125 sider 125 pages ISBN 978-82-480-0787-6 Papirversjon ISBN 978-82-480-0787-6 Paper version ISBN 978-82-480-0788-3 Elektronisk versjon ISBN 978-82-480-0788-3 Electronic version ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Financed by: Transportbedriftenes Landsforening, ”Farve – Federation of Norwegian Transport Companies, Ministry of forsøksmidler for arbeid og velferd” ved AID/NAV og Labour and Social Inclusion, The Norwegian Association Hovedorganisasjonenes Fellestiltak of trade unions and the Conferderation of Norwegian Enterprises Prosjekt: 2796 Friskbuss Project: 2796 Friskbuss Prosjektleder: Longva, Frode Project manager: Longva, Frode Kvalitetsansvarlig: Bjørnskau, Torkel Quality manager: Bjørnskau, Torkel Emneord: Key words: Arbeidsmiljø; Team; Tiltak og sykefravær Work environment; Intervention; Team and sick leave Sammendrag: Summary: Sykefraværet og spesielt langtidsfraværet innenfor The report presents an evaluation of trials with team transportnæringen har vist vedvarende høyt nivå organisation among bus drivers in Norway. The over tid. I denne rapporten evaluerer vi virkningene participating companies report, incidence of falling sick av gruppeorganisering/team blant bussførere. leave amongst their drivers during the 3 years trial period, Selskapene har opplevd redusert sykefravær i løpet and more so in units where teams have been av tiltaksperioden, og reduksjonen har vært større der implemented than elsewhere.
  • Rapportering 2001

    Rapportering 2001

    Sttt ntrlbrå håndbør ndb fr KOSA rpprtrn 200 . G O plIéft tbjpp vd flttr fr ^ ‘,,,, rpprt k • t .. \ t vI tv ,-- i, 1 Kl: tA- 2 - ,( 0 0 Sttt ntrlbrå håndbør åndb fr KOSA rpprtrn 200 Opplhft tl hjlp vd flttr fr KOSArpprtrn vdrt tv Sttt ntrlbrå • Sttt r Ol—Knvnr Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommune- ne". KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes priorite- ringer, produktivitet og dekningsgrader. Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommune- ne og stat blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er tredje Aret en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med økonomidataene for å fremskaffe kommunale produktivitets- og kostnadsindikatorer, samt at det lages nøkkeltall for kommunale prioriteringer og dekningsgrader. Handboken omfatter kun informasjon vedrørende rapportering av økonomidata. For ytterligere informasjon om KOSTRA vises det blant annet til: • Kommunal- og regionaldepartementet sin hjemmeside: http://www.odin.dep.no/krd/norsk/prosjekt/kostra/ • Statistisk sentralbyrå sin hjemmeside: http://www.ssb.no/kostra/ Rapporteringshåndboken er utarbeidet av konsulent Anne Brit Thorud og førstekonsulent Oddveig Elise Hallingstad.
  • Sommerfuglens Vingeslag S 12 LEDER

    Sommerfuglens Vingeslag S 12 LEDER

    TIDSSKRIFT FOR ANSATTE INNEN TRANSPORT- YRKES SEKTOREN TRAFIKK 01/2019 fjhgkjhlkj-ljøljk Sommerfuglens vingeslag S 12 LEDER ARNE DANIELSEN Redaktør «Vårt eneste dugelige mottiltak [email protected] er fagorganisering, lokalt, nasjonalt og internasjonalt» Det nye året har ikke startet så bra Tragiske ulykker og kaos på glatte for yrkessjåfører. Som julepresang får vinterveger har på nytt satt søkelys på mange bussførere en skatteskjerpelse hvilke fortredeligheter bandittvirk- på frikort som vil svi hardt i lomme- somhet, ukyndighet og uansvarlighet boka. Se side 4. Vi har vanskelig for å blant utenlandske godsoperatører forstå at det over natta skal være mulig fører til på norske veier. Kontroll av å slette en tariffregulert hevdvunnen utstyr og nødvendig kunnskap på rettighet som siden krigen har vært en vinterføre virker mangelfull. Hvor del av fundamentet for bransjen. Poli- mange liv skal gå med i trafikken tikerne som står bak denne skjenselen før noe gjøres? Og er vi synske om vi har kviet seg for å debattere med våre spår at kjeltringene atter en gang vil tillitsvalgte. Det er ingen skam å snu! slippe unna og at det igjen vil være utenlandske underbetalte kolleger som IKKE VÅRT ÅR? Så har Vegvesenet valgt å stenge sittet igjen med svarteper om ansvar offentlige rasteplasser og toaletter for må fordeles? (Les forbundsleder Jim HÅRREISENDE godssjåfører rundt i landet. En repre- Klungnes’ kommentar på side 35.) sentant for etaten hadde mage nok til SKATTESKJERPELSER, STENGTE å begrunne de tvers igjennom uansten- Som om ikke dette er nok, så er EU- TOALETT, UTENLANDSKE dige tiltakene med budsjettbesparelser. kommisjonen ivrig opptatt med å Hva hadde skjedd om tilsvarende had- klekke ut enda mer djevelskap for sjå- KAOSTRANSPORTØRER OG de blitt gjennomført for direktørene førene, les bare reportasjen på side 6.
  • Ajokki Ruskon Tehdas – Epävirallinen Tuotantolista 26.12.2016 / 11:57:52 Sivu 1 / 76

    Ajokki Ruskon Tehdas – Epävirallinen Tuotantolista 26.12.2016 / 11:57:52 Sivu 1 / 76

    Ajokki Ruskon tehdas – epävirallinen tuotantolista 26.12.2016 / 11:57:52 Sivu 1 / 76 Nro Body Model Rek Chassis Ch Model VIN Customer X 2 10 City AVJ-522 Volvo B10M YV31MEC14FA009444 HKL FI 12 City AVJ-523 Volvo B10M YV31MEC16FA009445 HKL FI 13 City AVJ-524 Volvo B10M YV31MEC18FA009446 HKL FI 14 City AVJ-525 Volvo B10M YV31MEC1XFA009447 HKL FI 15 City AVJ-526 Volvo B10M YV31MEC10FA009683 HKL FI 16 City AVJ-527 Volvo B10M YV31MEC12FA009684 HKL FI 17 City AVJ-528 Volvo B10M YV31MEC14FA009685 HKL FI 18 City AVJ-530 Volvo B10M YV31MEC15FA009744 HKL FI 19 City AVJ-529 Volvo B10M YV31MEC16FA009686 HKL FI 23 20 City AVJ-531 Volvo B10M YV31MEC17FA009745 HKL FI 21 City AVJ-521 Volvo B10M YV31MEC12FA009443 HKL FI 3 22 City HTJ-584 Sisu BK-160D 34728 TKL FI 24 City CUX095 Scania K112 CL YS4KC4X2B01807621 Västerås Lokaltrafik SE 25 Express CBK747 Scania K112 CL YS4KC4X2B01806852 Linköpings Trafik SE 26 Express BSR917 Scania K112 CL YS4KC4X2B01806853 Linköpings Trafik SE 16 27 City N GDC376 Scania N112 AL 1807551 Södermanlands Läns Trafik SE 17 28 Express KUU969 Volvo B10M YV31MEC13FA010164 Tjörns Omnibustrafik SE 29 Express BRL757 Scania K112 CL YS4KC4X2B01807372 SE 18 30 City CKM799 Volvo B10M YV31MED14FA010169 Södermanlands Läns Trafik SE 31 Royal XJN-718 Scania K112 CL YS4KC4X2B01807214 Tourusen Linjat FI 19 32 City N ADP179 Volvo B10MA YV31MED16FA010321 Linköpings Trafik SE 20 33 City N ADZ078 Volvo B10MA YV31MED18FA010322 Linköpings Trafik SE 34 City N HTM-336 Volvo B10MA YV31MEC14FA010495 TKL FI 35 City N HTM-337 Volvo B10MA YV31MEC16FA010496 TKL FI 36 City N HTM-338 Volvo B10MA YV31MEC18FA010497 TKL FI 37 City N HTM-339 Volvo B10MA YV31MEC1XFA010498 TKL FI 38 City N HTM-340 Volvo B10MA YV31MEC11FA010499 TKL FI 39 City N HUJ-341 Volvo B10MA YV31MEC14FA010500 TKL FI 14 40 Express ASY990 Scania K92 CL YS4KC4X2B01807955 Valdemarsviks Buss SE 1 41 Royal DCL569 Scania K112 CL YS4KC4X2B01807373 Pitebuss SE 12 42 Express HUA-659 Volvo B10M YV31MED10FA010024 A.
  • Rutebilnæringen I Norge

    Rutebilnæringen I Norge

    TØI notat 1112/1998 Rutebilnæringen i Norge Utviklingen i selskapsstruktur, posisjonering og eierkonstellasjoner Erik Carlquist Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0806-9999 Oslo, oktober 1998 Tittel: Rutebilnæringen i Norge - Utviklingen i Title: The Norwegian Bus Industry - Developments in selskapsstruktur, posisjonering og company structures, positioning and ownership eierkonstellasjoner Forfatter(e): Erik Carlquist Author(s): Erik Carlquist TØI notat 1112/1998 TØI working report 1112/1998 Oslo, 1998-10 Oslo: October 1998 60 sider 60 pages ISSN 0806-9999 ISSN 0806-9999 Finansieringskilde: Financed by: Norges forskningsråd The Research Council of Norway Prosjekt: 2300 Finansielle og institusjonelle Project: 2300 Financial and institutional frameworks rammebetingelser for utvikling av for the development of market efficient effektive og rasjonelle lokale local transport transportløsninger Prosjektleder: Bård Norheim Project manager: Bård Norheim Kvalitetsansvarlig: Bård Norheim Quality manager: Bård Norheim Emneord: Key words: Kollektivtransport; organisering; finansiering; Public transport; organisation; financing; market; markedsforhold; konsentrasjon concentration Sammendrag: Summary: Rutebilnæringen i Norge har gjennomgått en kraftig The Norwegian bus industry has experienced a period of omstrukturering i 1990 årene. Gjennom oppkjøp av strong structural change during the 1990s. As a result of selskap og etablering av større company acquistions and strategic alliances, the number samarbeidskonstellasjoner er antall uavhengige of bus companies has been reduced from around 200 in selskap og strategiske enheter redusert fra ca 200 i 1990 to 105 in 1998.