DOCSLIB.ORG

Breim Kraftverk

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Breim Kraftverk Breim kraftverk Informasjonsbrosjyre Mars 2011 INNLEIING Breim Kraft AS har søkt om konsesjonfor å byggje og drive eit kraftverk i Storelva i Gloppen kommune. Det er utarbeidt ein utfyllande konsesjonssøknadmed tilhøyrande konsekvensutgreiingfor prosjektet, og denne brosjyra gjev ein kortfatta presentasjon av utbyggingsplanane, moglegekonsekvensar og aktuelleavbøtande tiltak. Breim,mars 2011 BreimKraft AS v/ PerJonny Moldestad PRESENTASJONAV TILT AKSHAVAR Breim Kraft AS er eit selskap som er 100 % eigd av grunneigaranemed fallrettar på den aktuelle elvestrekninga.Det har vore eit bevisst val frå grunneigaranesi side at prosjektet skal vere på lokale hender, slik at inntekter og økonomiskeringverknader k jem lokalsamfunnettil gode. BAKGRUNNFOR SØKNADE N Kostnads-og produksjonsoverslagvi ser at den planlagde utbygginga er økonomisklønsam. Årleg middelproduksjoner utrekna til ca. 98 GWh,og ca. 30 % av dette er vinterkraft. Utbyggingavil koste ca. 336 mill. kr., noko som gjev ein utbyggsprispå 3,42 kr/KWh. Breim kraftverk vil vere eit ytterlegare bidragtil kraftforsyningabåde lokalt og nasjonalt. Konsekvensutgreiingasom ligg føre konkluderer med at det planlagde prosjektet (alt. A) jamt over har små til middelsnegative konsekvensar miljø, naturressursarog samfunn dersom dei føreslegne avbøtande tiltaka vert gjennomført i tråd med planane. Utbyggjar er difor av den oppfatning at dette er eit prosjekt med akseptable miljøkonsekvensarsett i forhold til samfunnsnytten. Ei utbygging av Breim kraftverk vil gje inntekter til kommunen, fylkeskommunenog staten, samt skapearbeidsplassar og vekstvilkårlokalt. Kraftproduksjonvil kunne bli ei viktig attåtnæring for landbruket, noko som vil bidra til å sikre busetnadeni dette området. Figur 1. Oversiktskartsom viserutbyggingsplanene. Side 1 VURDERTE OG OMSØKTE ALTERNATIV slukeevne vil vere på 2,0 m3/s. Eit dykka utløp fører vatnet frå kraftstasjonen og ut i Breimsvatnet. Tabellen under oppsummerer dei vurderte utbyggingsalternativa. Kraftstasjonen er planlagt tilkopla Reed transforstasjon ved hjelp av ein 22 kV Alternativ Anmerkning Vurdering / jordkabel. Traseen vil følgje fylkesvegen på første del av strekninga, og prioritering deretter gå parallelt med jordkabel frå Kandalen frå ilandføringspunktet og A1 Inntak ved Høylo, Låg inntaksterskel ved Høylo, kanal til 1. Prioritet opp til transformatorstasjonen. Alternativt kan den tilkoplast eksisterande kraftstasjon i fjell i inntak med spylearrangement, deretter 132 kV linje mellom Skei og Reed ved hjelp av ein jordkabel og ei T- Seimestranda sjakt ned til tunnel med lengde 4100 m fram til kraftstasjon i fjell ca. 1,3 km sør for avgreining. Storelva sitt utløp i Breimsvatnet. Tabellen under viser utvalde nøkkeltal for det planlagde prosjektet i Storelva Utbyggingskostnad: Ca. 336 millioner. Produksjon: Ca. 98 GWh. (kun hovudalternativet – A1). A2 Inntak ved Høylo, I stor grad som alt. A1, men kraftstasjon i 2. Prioritet Nedbørfelt (km²) 353,1 kraftstasjon i dagen dagen i Seimestranda. Utbyggingskostnad: i Seimestranda Noko høgare enn alt. A1. Produksjon: Ca. Restfelt mellom inntak og kraftstasjon (km²) 16,3 98 GWh. Middelvassføring (m³/s) ved inntaket 27,3 B Inntak ved Høylo, Terskel og inntak ved Høylo. Tunnel eller Forkasta Alminneleg lågvassføring (m³/s) ved inntaket 2,58 kraftstasjon i dagen tunnel/rørgate ned til kraftstasjon ved (Ikkje Inntak (kote) 125,0 ved Seimebrua Seimebrua. Teknisk svært vanskeleg, store omsøkt) terrenginngrep nær busetnad, svært høg Utløp (kote) (HRV/LRV i Breimsvatn) 61,14 / 59,64 utbyggingskostnad (over 500 mill. NOK) og Brutto fallhøgde (m) 63-65,0 redusert produksjon (ca. 80 GWh). Slukeevne, maks. (m³/s) 60,0 C Ulike løysingar med Inntak ein stad mellom kote 110-125. Rør- Forkasta nedgravd rørgate gate langs elva eller open kanal i lia med (Ikkje Slukeevne, min. (m³/s) 2,0 langs elva eller rørgate på den siste strekninga ned mot omsøkt) Installert effekt (MW) 32,0 åpen kanal + kraftstasjon ovanfor Seimebrua. Teknisk Vassveg, lengde (m) 4 100 rørgate svært vanskeleg, store terrenginngrep nær busetnad og svært høg utbyggingspris. Produksjon, vinter (1/10 – 30/4) (GWh) 30,0 Produksjon, sommar (1/5 – 30/9) (GWh) 68,0 OM UTBYGGINGSPLANANE Produksjon, årleg middel (GWh) 98,0 Utbyggingskostnad (mill.kr) 336 Det omsøkte utbyggingsalternativet (A1) inneber bygging av ein ca. 70 m brei Utbyggingspris (kr/kWh) 3,42 og 1-1,5 m høg terskel, ein ca. 120 m lang, open kanal samt inntak med spylearrangement i Storelva ved Høylo. Vatnet vil deretter bli ført inn på overføringstunnelen, som blir ca. 4100 m lang. Det meste av tunnelmassene er planlagt deponert i Breimsvatnet, medan resten vil bli brukt til utbetring av jordbruksareal og andre samfunnsnyttige Kraftstasjonen, som er planlagt inne i fjellet i Seimestranda, vil mest truleg føremål. bestå av tre turbinar med ein samla installert effekt på 32 MW. Den maksimal slukeevnen vil vere på 60,0 m3/s, eller 2,2 gonger middelvassføringa. Minste For å redusere effekten av utbygginga på landskap, naturmiljø, Side 2 fisk/ferskvassbiologiog friluftsliv legg Breim Kraft opp til minstevassføring.I EKSISTERANDETILHØVE I VASSDRAGET produksjonsberekninganeer det kalkulert med 6,0 m3/s i sommarhalvåretog Det er ei rekkje eksisterande vasskraftprosjekti Breimsvassdraget.På 1,0 m3/s i vinterhalvåret. I tillegg er det aktuelt å byggje tersklar på dei strekninga mellom Breimsvatnetog utløpet i sjøen finn ein vasskraftverk nederste 700-800 metrane. Desse tiltaka ligg inne som ein del av både i Evebøfossen,Eidsfossen og Trysilfossen.Lenger oppe i vassdraget, utbyggingsplanane. ovanfor planområdetfor Breim kraftverk, er det bygd kraftverk på Byrkjelo,i Teitafossen,ved Hjelle og ved Egge. I tillegg til desse finst det fleire småkraftprosjekt vidare oppover i vassdraget (i Stardalen og Myklebustdalen), samt at det er søkt om konsesjon for eit større vasskraftprosjekti Stardalen(forventa årsproduksjon på 48,7 GWh). Elles renn det meste av den aktuelle elvestrekninga gjennom eit jordbrukslandskapmed spreiddbusetnad. Planområdet ber preg av eit aktivt landbruk gjennom fleire hundre år, og det er lite inntakt natur og ingen inngrepsfrienaturområde (INON) langs denne delen av vassdraget. Figur 2. Elvestrekningamellom Seimebruaog Breimsvatnet.Vassføringa på bildet er ca. 5,4-5,5m 3/s, eller ca. 78 % av restvassføringai sommarhalvåret etter utbygging. Tabellenunder viser framdriftsplanenfor prosjektet. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Konsesjonssøknad/ KU Konsesjonsbehandling Figur 3. Oversiktover arealbruk,landformer og vegetasjoni influensområdet. Prosjektering Omtrentleglokalisering av inntak, tunnel og kraftstasjoner vist. Kontrahering FORHOLDETTIL SAMLA PLAN OG VERNEPLAN FO RVASSDRAG Bygging Utbyggingsplananei Storelva har ikkje tidlegarevore vurdert i SamlaPlan, og Drift Side 3 det vart difor søkt om fritak frå SamlaPlan handsamingfor dette prosjektet. Hydrologiskeforhold (vassføring) Denne søknadenvart innvilgaav Direktoratet for Naturforvaltning(DN) den Figurentil venstreviser vassføringai nedre del av Storelvai eit middelsår, før 9. september 2009. Vedtaket opna for at Breim Kraft AS kan søkje om og etter ei eventuell utbygging.Som figuren viser vil ei utbyggingnaturleg konsesjonfor det planlagdevasskraftprosjektet. nok føre til ein forholdsvisstor reduksjoni vassføringapå strekningamellom Vassdragethar ikkje vore vurdert i sambandmed suppleringaav verneplan inntaket og Breimsvatnet.Middelvassføringa ved det planlagdeinntaket på 3 for vassdrag,som vart gjennomført i 2005. Dette er ein indikasjon på at Høylo er på ca. 27,3 m /s. I dei periodane vassføringaer lågare enn 3 vassdragetberre har moderate verneverdiarsamanlikna med dei vassdragai slukeevnen (60,0 m /s) vil det meste av vatnet bli leia inn på fylket som er vedtekeverna. overføringstunnelen.Frå utbyggjar si side er det imidlertid lagt opp til ei 3 3 minstevassføringpå 6,0 m /s i sommarhalvåretog 1,0 m /s i vinterhalvåret.I 3 MOGLEGEKONSEKVENSAR AV EI UTBYGGING tillegg til dette vil avrenningfrå restfeltet (i snitt 0,9-1,0m /s om sommaren 3 I dei neste kapitla er det gjeve eit kort samandragav dei viktigasteresultata og 0,3-0,4 m /s om vinteren) og overløp i periodar med mykje nedbør eller frå konsekvensutgreiingane.Vi viser til dei ulike fagrapportane for meir bresmeltingbidra til noko større vassføringpå strekningamellom Høylo og Breimsvatnet. informasjon. 120 Før Etter 100 80 s) ³/ (m g n ri 60 fø s a V 40 20 0 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1. 1. 1. 2. 2. 3. 3. 4. 4. 5. 5. 6. 6. 7. 7. 7. 8. 8. 9. 9. 0. 0. 1. 1. 2. 2. 2. .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .0 .1 .1 .1 .1 .1 .1 .1 01 15 29 12 26 1 25 08 2 06 20 03 17 01 15 29 12 26 09 23 07 21 04 18 02 16 30 Figur 5. Storelvaovanfor Seimebrua.Vassføringa er ca. 5,4-5,5 m3/s. Etter Figur 4. Vassføringaved Storelva sitt utløp i Breimsvatneti eit middels år utbygging vil restvassføringai perioden1. mai til 31. septembervere på ca. 3 (2008),før og etter utbygging. 6,9-7,0 m /s (ca. 27 % høgare enn vassføringapå bildet). I tillegg er det aktuelt å byggjetersklar på dennestrekninga. Side 4 Landskap Arealbeslaga i samband med den planlagde utbygginga er små og omfattar i stor grad utmark og noko dyrka mark utan kjende kulturminne og med eit Med ei minstevassføring på 6 m³/s sommarstid, som aukar til ca. 7,0 m3/s ned moderat potensial for funn av nye kulturminne. Det er ingen kjende mot utløpet i Breimsvatnet, vil restvassføringa ligge nær opptil naturleg vassdragstilknytta kulturminne i dette området. Den førslegne lågvassføring i elva, og vil gje eit visuelt bilde som mange vil oppleve som minstevassføringa er vurdert som tilstrekkeleg for å oppretthalde dei naturleg (sjå figur 5). Ei tett kantsone av lauvskog langs det meste av den viktgaste kvalitetane i kulturlandskapet langs elva. aktuelle elvestrekninga vil òg bidra til å dempe den visuelle verknaden på landskapet rundt.
Load more

Recommended publications
  • Naturarven Som Verdiskapar
    Breim Bygdeutviklingslag v/Reiel Felde 6826 Byrkjelo Byrkjelo 23.03.2010 Til Gloppen kommune: Gloppen/Jølster som deltakarar i prosjektet: Naturarven som verdiskapar Breim Bygdeutviklingslag viser til Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet si felles pressemelding 17.02.2010 om opptak av nye område i prosjektet Naturarven som verdiskapar. Vi ber med dette om at Gloppen kommune tek initiativ til å sende søknad, Bakgrunn: I pressemeldinga til departementa http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2010/Naturarven-som- verdiskaper.html?id=593525 heiter det m.a. at: ”Regjeringen bevilget 25 millioner kroner til verdiskapingsprogrammet ”Naturarven som verdiskaper” for 2010, en økning på 15 millioner fra 2009. Programmets mål er å øke verdien av verneområder og andre naturområder med spesielle kvaliteter. Midlene skal brukes til å legge grunnlaget for en sosial, kulturell og miljømessig og økonomisk verdiskaping. Dette skal bidra til at verneområdene og andre viktige naturområder blir en viktig ressurs i samfunnsutviklingen. - Regjeringen vil legge bedre til rette for turister og besøkende i og rundt store verneområder. Slik kan naturvernet bidra til en sterkere verdiskaping i distriktene, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. - Utviklingspotensialet er stort. Det er mange moglegheiter for inntekter frå aktivitetar rundt verneområde og andre viktige naturområde, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Naturarven som verdiskaper ønsker å supplere de ti hovedprosjektene som nå er med i programmet med inntil fem nye hovedprosjekter. De nye prosjektene skal 1 utfylle de ti prosjektene som allerede er med i programmet, både i forhold til tema og geografi. Det er meningen at disse nye prosjektene skal følge programmet resten av perioden (2009-2013).
    [Show full text]
  • Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)
    Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners.
    [Show full text]
  • Nærskulematrise for Vestland Fylkeskommune
    Nærskulematrise for Vestland fylkeskommune Datert 12.10 2020. Vedteke i fylkestinget 30.9.2020, justeringar vedteke i hovudutval for opplæring og kompetanse 3.11.2020 Nærskuleprinsippet Nærskuleprinsippet gjeld inntak til vg1 frå skuleåret 2021/2022. Du høyrer til eit nærskuleområde utifrå kva kommune du er folkeregistrert i. Kva er og korleis får du nærskulepoeng? - Søkjarar utan nærskulepoeng konkurrerer om - Nærskulepoeng er 100 poeng, som blir lagt til ledige plassar når alle søkjarane med nærskulepoeng karakterpoenga frå grunnskulen. er tekne inn. - Du får nærskulepoeng til skulen/-ane i nærskule- Utdanningstilbod som ikkje inngår området ditt. i nærskuleprinsippet Enkelte tilbod i dei vidaregåande skulane er såpass - Søkjarar frå enkelte kommunar/postnummer kan få spesielle at dei ikkje har inntak etter nærskuleområde. Til nærskulepoeng til skular utanfor nærskuleområdet sitt. desse tilboda konkurrerer søkjarane på karakterpoenga frå Det er spesifisert i tabellane på dei neste sidene. grunnskulen. Dette gjeld - yrkes- og studiekompetanse (YSK) - Dersom nærskulen/-ane ikkje har utdannings- - utanlandstilbod programmet du søkjer på, får du nærskulepoeng til alle - International Baccalaureate (IB) skulane som har det tilbodet. Du kan då fritt velje kva - utdanningsprogrammet naturbruk skule du ønskjer å søkje på. - yrkesfaglege løp med studiekompetanse (elektrofag og helse- og oppvekstfag) Søking og inntak - Du kan søkje deg til alle skulane i fylket, men får altså Inntak til vg2 og vg3 berre nærskulepoeng til skulane i nærskuleområdet ditt. - Når du søkjer inntak til vg2 på studieførebuande utdanningsprogram, har du rett til å halde fram på same - Dersom det er fleire søkjarar med nærskulepoeng enn skule som du gjekk vg1. plassar ved eit tilbod, konkurrerer søkjarane på karakter- poeng.
    [Show full text]
  • Vedlegg 9 Gloppen Og Stryn, Fagtema-Kart
    Vedlegg 9: Gloppen og Stryn, fagtema-kart - Biologisk mangfald - Fisk og fiske - Fossar og fjordlandskap - Friluftsliv - INON - Kulturlandskap - Kulturminne og –miljø - Kvartærgeologiske førekomstar - Reiseliv - Sårbare område - Vasskraftpotensial Gloppen og Stryn - biologisk mangfald X Raudliste- og ansvarsartar Hjalma Naturtypar Nasjonal verdi Regional verdi Nordfjorden Tvinna Bekkekløfter, aktuelle for kartlegging Skjerdalen Anda !; undersøkingar i 2009 Ramnegjølet !; ikkje prioritert per i dag Hyefjorden Sandane Jølet Bukta Svartebotnen Fitjeelva Røsskleivvatnet Ålfotbreen Hyen HopselvaHope Brekkefossen Breimsvatnet Storelva N Gloppen Breim Byrkjelo Skilbreivatnet Bergheimsvatnet Ommedal V A Storevatnet 2 Votedalselva Gjengedalen S Rambergvatnet Storfjorden Lonene Tverråna Stardalselva Bolset Skredvatnet Fuglevatnet 0 5 10 20 30 km Gloppen og Stryn - fisk og fiske Storaurevatn Laksevassdrag Hornindalsvatnet Hjalma Eidselva Bestandsstatus laks (2007): Eidselva Strynselva k" Tapt k" Truga k" Sårbar k" Redusert Oldenelva k" Moderat/lite påverka k" Ikkje sjølvreprod. Ryggelva Sjøaurevassdrag Gloppenelva X m/ registrerte vandringshinder Hopselva Åelva og Ommedalselva N Oldevatnet Breimsvatnet V2A S Storfjorden 0 5 10 20 30 km Jølstravatnet Gloppen og Stryn - Fossar og fjordlandskap 2 Fjordlandskap (inkl. innsjøar > 7 km ) Skordalen Nasjonal verdi Regional verdi Eidsfjorden Nordfjordeid Hornindalsvatnet Stryn Landskapselement:Isefjorden Fossar Stryneelva- Vassføring Svartegga Faleide Nordfjorden Faleidfjorden !k Naturleg Lobukta Oldebukta
    [Show full text]
  • Nordfjordtravelguide 2013
    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal
    [Show full text]
  • Årsmelding 2017
    1 av 23 ÅRSMELDING 2017 ÅRSMELDING 2017 - Sogn og Fjordane Bondelag Med ny teknologi og nye arkivsystem ligg svært mykje av fylkeslaget sitt arbeid allereie lagra digitalt. Det vedkjem både saksutgreiingar, e-postar og andre arkivverdige dokument som kjem inn til fylkeslaget. Fylkeslaget vil difor endre form på årsmeldinga. Årsmeldinga for 2017 er ei forkorta skriftleg utgåve i kombinasjon med ein video som skal synleggjere arbeidsåret 2017. Styret i Sogn og Fjordane Bondelag har i 2017 vore sett saman av Leiar: Anders Felde, Breim Bondelag Nestleiar: Ole-Ivar Aam Sognnes, Fjaler og Hyllestad Bondelag Styremedlemer: Kari Sigrun Lysne, Lærdal Bondelag Nils Magne Gjengedal, Hyen Bondelag Marianne Kvalvik Kvamme, Eikefjord Bondelag Varamedlemer: 1. Ole Bjarne Hovland, Årdal Bondelag 2. Inge Brekke, Høyanger Bondelag 3. Tor Arne Herstad, Naustdal Bondelag Året 2017 har til liks med året før vore prega av at mykje av landbrukspolitikken har vore sett i spel. Den nye Stortingsmeldinga om landbruket fekk fokus ved starten av året, avløyst av brot i jordbruksforhandlingane i mai og val til Stortinget i september. Det har vore brukt mykje tid og krefter på dialog med politikarar i mindre møte og i telefonen. Å bygge kunnskap hos dei som har makt til å gjere vedtaka på Stortinget og i regjering er og vil vere ein svært viktig jobb for Sogn og Fjordane Bondelag. Styret har hatt 9 styremøte og eitt styreseminar i løpet av 2017. Tre av møta var telefonmøte. Eitt med overnatting og dei andre som dagsmøte. Det er til saman handsama 33 protokollførte
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Spatial Pattern of Grazing Pressure of Red Deer (Cervus
    Spatial pattern of grazing pressure of red deer ( Cervus elaphus ) in Norway Harald Askilsrud Master of Science thesis 2008 Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis Department of Biology University of Oslo, Norway Preface Preface This study was conducted as part of the NFR-project “Natural and farmed habitat as a basis for production of red deer in Norway”. Thanks to Harald Kjær, Gloppen and Magnus Frøyen, Flora for help with obtaining map over hunting fields and local hunting statistics. I would like to give a special thank to my supervisor Atle Mysterud for your guidance, quick feedback and great patience. You have inspired me and been an invaluable support throughout my master thesis. Further I would like to thank Leif Egil Loe for your help with digital maps and GIS, Vebjørn Veiberg for your field arrangements and support, and Ragnar Aaserud for helping me with the field work and keeping me with company in the West-Norwegian wastelands. Many thanks also go to Matilde for much, but mostly for your support and company, and for your faeces counting abilities. Further thanks go to my faithful study room companion Cecilia and my flat mate Halvar for proof reading and many uplifting conversations about everything and nothing. It is also important for me to thank study room 4419 (especially Kim Magnus) for continuously unlocking the door to my study room every time I managed to lock my self out. Without you I would still be haunting these halls on the fourth floor. At last I would like to thank my ever supporting family; my mum and dad for always being there for me, and my brothers for keeping me in shape with running and skiing and never letting me relax of fear for being defeated.
    [Show full text]
  • Kyrkjebladet Nr 6 2019
    nr.6 Kyrkjeblad for Gloppen desember 2019 Årgang 49 Julesongen Desember 2019 Desember 2019 Mellom alle juleblad og -hefte, prø- ver vi oss i år igjen med eit tjukt «magasin» som vi vonar skal hefte deg meir i romjula enn no i julestria FOR TANKE OG TRU når du ser bladet første gong. Før du Andakt med helsing frå Mariakyrkja 3 legg det i bunken, tilrår eg at du ser etter på side 21 kva som er romjuls- Leiarartikkel av Tore Myklebust 5 draumen i år. Ikon som julekunst av Olaf Sigurd Gundersen 10 Juleevangeliet fortalt for born 37 Tema: Julesongen Elin Pehrson Grytting har laga bok om Claus Frimann 40 Det er kanskje ikkje noko stort po- Asbjørgs klipp fortel om Händels Messias 41 eng å velje seg eit tema så lenge bla- Dikt av og med Sigurd Arthur Wahl Sande 48 det kjem ut til jul. Jul blir det. Uan- sett! Men når både spaltisten og han Bibliotekar Torill Berge om boka "I de dager" 49 som jaktar skattar i salmeboka er Marianne Følling skriv for søndagsskulen 53 opptekne av julesongen, pluss at lei- Kadutrur. Katekismevisdom for Guds born i alle aldrar ved Sigurd Vengen 54 arartikkelen tek utgangspunkt i ein Martin Koren presenterer sin eigen salme med tekst og notar 60 julesalme, og vi tek med ei julevise frå Breim og markerer at salmedikta- TEMA: JULESONGEN ren Svein Ellingsen fyller 90 i år, kan Julesongar og julemusikk ved redaktøren 6 vi vel påstå at vi held oss til temaet. Melodi eller tekst? Ved Harald Aske 8 Jula er lang Julevise av Elias Skinlo 25 Har du rekna ut at det blir mykje fri Arvid Jordanger fann Julekveldsvisa på skattejakt i salmeboka 52 i jula? Når julafta er på ein tysdag, Spaltist Ingrid Bjørnereim skriv om julestemninga 57 blir onsdag og torsdag helg, og då er det ikkje lenge til søndag som er 5.
    [Show full text]
  • Breim, Gloppen
    Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3768 Trondheim Apen Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Vestlandske NGU 1587 Tittel Seismiske målinger på grusforekomster i Breim og Sandane, Gloppen, Sogn og Fjordane Forfatter Dato Bedrift Sindre, Atle 06.04 1978 NGU Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Gloppen Sogn og Fjordane Vestlandske 13183 13184 Fagområde Dokument type Forekomster Geofysikk Breim Sandane Råstofftype Emneord Byggeråstoff Grus Sammendrag GE Rapport nr. ScIsIIiIskc Illillilger pa grusturgkonlster Breim og Sandanu GI.OPPIHN, SOGN OG FJORDANE 1978 Norges geologiske undersokelse ;11111, Po.lgiwrir ir,s2 ; it (iC51 b iJ Hni [1.,11diklM lf Rapport nr. 1587 ,Apen 1 , rs. Seismiske malinger pa grusiorekomster St ed Breiln og Sandane, Gloppen, Sogn og Fjordane Oppdragsgtver NC/17, Vestlandsprosjektet lIttort i tidsrommet: 1977 - 1978 !Antall sider : 5 Antall hilag : 2 ,Antall teglunger 4 Saksbearbeider(e): Atle Sindre geofysiker Roger Mathisen laborant Arthur Meek assistent Ansvarshavende: At1e S:ndre S:nufnendrag : Seismiske malinger pi to grusforekomster i Breim og en i Sandane. Breirn: Løsmassene i den minste grusforekoms- ten er opp til 15 m tykke. 1 den indre forekomsten er tykk- elsen et storre ornrade 2.0 - 35 Sandane: Langs de malte profilene var dypet ned til grunn- vannspeilet 14 - Z5 m, Største dyp til fjell var 78 m. M::11- ingene viser at Breimsvatnet er demt opp av løsmasser, Noen fjellterskel som har sammenheng med blotningen av fjell i Trysilfossen eksisterer ikke. Feltarbeidet ble utfort 5.
    [Show full text]
  • Settlement and Social Structure in Norway in the Migration Period (AD 400-550)
    Settlement and Social Structure in Norway in the Migration Period (AD 400-550) BERGuOT SOLBERG Introduction The introduction of cruciform brooches around 400 AD marks the beginning of the Migration period in Norway (Bakka 1973a; Slomann 1977,1986). The end of the period is related to the transition of Salins Style I to Style 11 which occurred shortly after 550 (Bakka 1973a). In the early Migration period, the influence from the Poman empire had been felt for four hundred years. During this period the Germanic peoples had gotten their own alphabet, the futhark. They had also adopted the Poman weight system (Br®gger l 92l ) . A more aristocratic life style among the elite also reflects the poman influence. In most respects, however, the Germanic society stood on its own. The artefact material derives from settlements, graves, hoards and votive offerings. In addition to these find categories also iron extraction sites, systems for large scale hunting, hill forts and boat houses prevail. Pottery is the most prevalent artefact category. The pottery includes crude ware, finer black burnished ware and bucket shaped pots. Cruciform brooches, silver sheet brooches, relief brooches, S-shaped, equal-armed and `small' brooches are also typical for the period. Bracteates, finger-and arm-rings of gold represent more rare items. The composition and types of weapons represent a continuation of those from the late Roman period. Thus the Migration period material represents a solid base for the interpretation of settlement, resource utilisation and social structure of the Germanic populations. Settlement finds Due to the stone outer walls in farmhouses from Southwestern and Northern Norway, numerous farms have been recorded in these regions.
    [Show full text]
  • Glacial Geology and Deglaciation Chronology of the Area Between Inner Nordfjord and Jostedalsbreen Strynefjellet, Western Norway
    Glacial geology and deglaciation chronology of the area between inner Nordfjord and Jostedalsbreen Strynefjellet, western Norway NORALF RYE, ATLE NESJE, RUNE LIEN, LARS HARALD BLIKRA, OLIANNE EIKENÆS, PER AUDUN HOLE & INGRID TORSNES Rye, N., Nesje, A., Lien, R., Blikra, L. H., Eikenæs, 0., Hole, P. A. & Torsnes, 1.: Glacial geology and deglaciation chronology of the area between inner Nordfjord and Jostedalsbreen - Strynefjellet, western Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 77, pp. 51-63. Oslo 1997. ISSN 0029-196X. A lower limit of blockfields is inferred to indicate the maximum heights and thus thickness of the Late Weichselian iee sheet in the inner Nordfjord region. lee movements in this area have been topographically controlled during the entire Weichselian glaciation. Prominent lateral moraines de1imit the Younger Dryas valley glaciers in inner Nordfjord. Subsequent to the Younger Dryas Chronozone, the glaciers retreated rapidly due to calving in the fjord and climatic amelioration. In a later phase of deglaciation, in all probability around the early and middle part of the Preboreal Chronozone, an iee eentre east of Strynefjellet dominated, while the Jostedalsbreen area is thought to have played a minor role as a eentre of iee dispersal. The final deg1aciation was dominated by vertically down-wasting iee remnants in the lake basins and tributary valleys. Terminal moraines in front of several outlet glaciers of Jostedalsbreen beyond the 'Little lee Age' moraines indicate a climatic deterioration at the end of the Preboreal Chronozone. N. Rye, Department of Geology, University of Bergen, A/legt. 41, N-5007 Bergen; A. Nesje, Department of Geography, University of Bergen, Breiviken 2, N-5035 Bergen-Sandviken; R.
    [Show full text]