DOCSLIB.ORG

Hardangervidda Villreinutval Analyse Av Felling Og Kontrollkort 2014

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hardangervidda Villreinutval Analyse Av Felling Og Kontrollkort 2014 HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE AV FELLING OG KONTROLLKORT 2014 Fellingsresultat Kvoter og fordeling av felte dyr Kommunevis felling fordelt på dato Radiomerkede simler – områdebruk i jakta Utvidet jakttid Overføring av kort Innlevering / utfylling av kontrollkort Felling av bukk i brunst Fredningssoner Kontrollkort 2014 Kalve- og strukturtellinger 1996 - 2014 Kvoter og felling 1979 - 2014 Utarbeidet for Hardangervidda villreinutval av Svein Erik Lund Analyse av felling og kontrollkort 2014 FELLING HARDANGERVIDDA 2014 Kalv Kalv 1 ½ 1 ½ Simle Bukk TOTALT Kommune Totalt/kalv /s&u/fritt dyr/ hunn hann simle bukk Vinje 1694 72 69 60 62 255 110 628 124/1273/252 Nore og Uvdal 1620 39 44 36 43 243 106 511 162/1214/243 Ullensvang 1155 24 37 17 35 108 49 270 115/867/173 Eidfjord 1337 15 18 13 12 72 30 160 135/1000/202 Tinn 1278 52 54 30 80 264 117 597 128/958/192 Ulvik 368 2 7 5 3 15 7 39 37/276/55 Odda 1062 27 27 12 44 106 81 297 106/797/159 Hol 431 6 8 3 10 25 13 65 41/325/65 Aurland 31 0 0 0 0 1 1 2 3/24/4 Rollag 24 1 0 0 1 2 2 6 4/18/2 Totalt 9000 238 264 176 290 1091 516 2575 900/6750/1350 Ved kvotefastsettelsen i 2014 ble bestanden vurdert å være ca. 11.000 dyr før kalving og det var forventet en kalvetilvekst på rundt 2.600 kalv (kalv ved jaktstart). Kalve- og strukturtellingene i 2013 viste at både kalvetilvekst og simleandel i bestanden er høyere enn de mål som er satt i bestandsplanen. Kvoten i 2014 ble derfor fastsatt med mål om å få en vesentlig reduksjon av simleandelen og dermed kalvetilvekst i 2015, samtidig som det ble forventet en liten bestandsreduksjon. Kvoten ble satt til 9.000 dyr med et forventet jaktuttak på mellom 2.000 – 2.700 dyr. Sett opp mot målene for årets jakt ble fellingsresultatet meget bra og opp mot maks av det som var forventet. Som følge av et høyere uttak av simler / hunndyr forventes en reduksjon av simleandelen i bestanden. Årets kalving var også bedre enn på lenge og det ble på kalvetellingen den 10. juli fotografert 2.861 kalv. Differansen mellom felling og tilvekst ble således ikke vesentlig forskjellig fra forutsetningene for årets jakt og vurderes å ha gitt en svak bestandsreduksjon. Hardangervidda villreinutval Analyse av felling og kontrollkort 2014 KVOTER OG FORDELING AV FELTE DYR Tabell 1: Prosentvis fordeling av felte dyr årene 2006 – 2014 Type dyr 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 Kalv 19,5 19,6 15,7 21,3 15,5 22,0 19,9 20,9 15,4 Ungdyr 18,1 17,2 24,3 18,7 19,5 15,5 17,8 12,7 15,4 Simle 42,4 32,9 33,1 38,0 39,3 36,5 37,5 29,2 28,6 Bukk 20,0 30,3 26,9 22,0 25,7 26,0 24,8 37,3 40,6 Kvote 9.000 7.000 6.000 5.000 2.000 1.500 1.500 1.800 3.500 % fridyrkort 15% 25% 15% 15% 20% 25% 25% 35% 35% Andel simle/ungdyrkort i kvoten utgjorde i 2014 hele 75%. Bakgrunnen for dette var ønsket om reduksjon av simeandelen i bestanden og dermed kalveproduksjonen i 2015. Både simleandelen og kalveproduksjonen var i 2013 / 2014 høyere enn de mål som er fastsatt i bestandsplanen (40% simle og maks 2.500 kalv). Som tabell 1 og figur 1 viser så resulterte dette i en endret fordeling av felte dyr med større andel simler i uttaket. Det økte uttaket av voksne simler og hunndyr generelt forventes å gi utslag på bestandsstrukturen og en reduksjon i kalvetilveksten kommende år. Dessverre lyktes en ikke med å gjennomføre strukturtelling etter jakta i høst. Fordelingen av felte dyr reguleres i hovedsak gjennom andel voksendyrkort og da spesielt andel frie dyr av totalkvoten. Dette da jegerne prioriterer felling av voksen bukk før felling av simle/kalv dersom de har valgmuligheten. Utnyttelsesgraden på fridyrkorta er vesentlig større enn på su-kortene. Det synes også å være en del «større ungdyr» som felles på su-kort. Dette forklarer hvorfor fordelingen av felte dyr avviker vesentlig fra fordelingen av typer kort i kvoten. 50 Kalv 45 Simle Bukk 40 35 30 25 fordeling felte dyr fordeling felte - % 20 15 10 1998 1999 2000 2001 2002 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 1: Prosentvis fordeling av felte dyr årene 1998 – 2014 Hardangervidda villreinutval Analyse av felling og kontrollkort 2014 Bukk Kalv 20% 20 % Hann 42% Ungdyr 18 % Hunn 58% Simle 42 % Figur 2: Fordeling av felte dyr høsten 2014. Figur 3: Kjønnsfordeling felte dyr 2014. Tabell 2: Kjønnsfordeling hos felte dyr i perioden 2002 – 2014. 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2002 Hanndyr 42 52 54 49 47 49 49 59 60 65 52 Hunndyr 58 48 46 51 53 51 51 41 40 35 48 65 65 Hunn 60 Hann 60 55 50 55 45 50 40 35 45 2007 1995 1997 1999 2001 2005 2009 2011 2013 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2006 2008 2010 2012 2014 Figur 4: Kjønnsfordeling felte dyr. Figur 5: Andel bukkekalv blant felte kalver. Andel bukkekalv i uttaket er spesielt høyt i år med lave kvoter noe som kan skylde at jegerne tar seg tid til å plukke ut enkeltdyr. Prøver jegerne å skyte store kalver vil det være stor sannsynlighet for at dette er en hannkalv. Hardangervidda villreinutval Analyse av felling og kontrollkort 2014 I forkant av høstens jakt var det avisoppslag der enkelte fryktet at den høye simleandelen / lave kalveandelen i kvoten skulle medføre mange morløse kalver. Fordelingen av felte dyr viser at dette ikke ble tilfellet. Figur 6 viser forholdet mellom felte voksne simler og felte kalver for årene 1980 til 2014. Det fremgår av figuren at lavest forholdstall (minst sannsynlighet for morløse kalver) er årene med «fri kalvejakt», dvs. de årene kalv var inkludert i voksendyrkorta (1998 – 2002). Disse årene var også su-kvoten meget høy. Dette når en ser bort fra år med meget lave kvoter kombinert med lav andel su-kort. 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 2007 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2005 2009 2011 2013 Figur 6: Forholdet mellom felte voksne simler og felte kalver. Andel kalv blant felte dyr er påfallende uavhengig av andel kalvekort i kvoten. I høst ble det med kun 900 kalvekort felt hele 502 kalver. En stor del av kalvene er felt på su-kort og det er tydelig at jegerne generelt ønsker muligheten til å felle kalv. Av 314 innleverte kontrollkort i Tinn/Vinje/NogU hvor det var felt kalv på kortet, var 157 kalv felt på kalvekort, 154 kalv felt på su-kort og 3 kalv felt på fridyrkort. I årene 1998 – 2000 var det 11.500 kalvekort inkludert i voksendyrkorta og i disse årene utgjorde kalv mellom 20 – 25% av felte dyr. Dette viser at kalvekvoten ikke styrer uttaket av kalv og egne kalvekort kunne med fordel vært kuttet ut ved større kvoter. Ut fra et humant perspektiv kunne en fellingstillatelse på kalv i stedet vært inkludert i alle su-kort slik det ble gjort i 2002. Dette for at eventuell mangel på kort hos den enkelte jeger ikke skal hindre felling av eventuelle enslige eller små kalver. Villreinutvalet sendte i 2014 en henvendelse til miljødirektoratet der utvalet ønsket en mulighet til å benytte denne type kontrollkort. Miljødirektoratet avslo dette med en begrunnelse som viser at de ikke har forstått formålet med korttypen eller hvordan dette fungerer. Hardangervidda villreinutval Analyse av felling og kontrollkort 2014 KOMMUNEVIS FELLING FORDELT PÅ DATO De første dagene i jakta felles det alltid bra med dyr. Den reduserte fellingen utover i 200 jakta skyldes i hovedsak mindre jakttrykk som følge av færre jegere / kort i fjellet. Dette viser at det generelt er rom for å 150 slippe inn flere jegere utover i jakta. 100 Feltedyr 50 0 1. okt 1. okt 3. okt 5. okt 7. okt 9. 1.sept 3.sept 5.sept 7.sept 9.sept 20.aug 22.aug 24.aug 26.aug 28.aug 30.aug okt 11. 13.sept 15.sept 17.sept 19.sept 21.sept 23.sept 25.sept 27.sept 29.sept 11.sept Felling fordelt på den enkelte dag, samlet for hele villreinområdet. GPS-merkede simler sin arealbruk fra 20. august til og med 12. oktober Hardangervidda villreinutval Hardangervidda villreinutval Hardangervidda og av felling Analyse 100 10 15 20 25 30 35 40 45 10 20 30 40 50 60 70 20 40 60 80 0 5 0 0 20.aug 20.aug 20.a… 23.aug 23.aug 23.a… 26.aug 26.aug 26.a… 29.a… 29.aug NORE OG UVDAL 29.aug 1.sept 1.sept 1.sept 4.sept 4.sept 4.sept 7.sept 7.sept 7.sept 10.s… kontrollkort 10.s… VINJE 10.sept TINN 13.sept 13.s… 13.s… 16.sept 16.s… 16.s… 19.sept 19.s… 19.s… 22.s… 22.s… 22.sept 25.sept 25.s… 25.s… 28.sept 28.s… 28.s… 1. okt 1. okt 1. okt 4. okt 4. okt 4. okt 7. okt 7. okt 7. okt 10. okt 10. okt 10.… 10 15 20 25 30 35 40 20 25 10 15 10 15 20 25 0 5 0 5 0 5 20.aug 20.aug 20.aug 23.aug 23.aug 23.aug 26.aug 26.aug 26.aug 29.aug 29.aug 29.aug 1.sept 1.sept 1.sept ULLENSVANG 4.sept 4.sept 4.sept ODDA 7.sept 7.sept EIDFJORD 7.sept 10.sept 10.sept 10.sept 13.sept 13.sept 13.sept 16.sept 16.sept 16.sept 19.sept 19.sept 19.sept 22.sept 22.sept 22.sept 25.sept 25.sept 25.sept 28.sept 28.sept 28.sept 1.
Load more

Recommended publications
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Deltakerliste, Fylkesmannens Høstkonferanse "Leve Hele Livet", 17
    Fylkesmannen i Telemark Sosial- og helseavdelingen Deltakerliste, Fylkesmannens høstkonferanse "Leve hele livet", 17. - 18. oktober 2018 i Vrådal Hele med Etternavn Fornavn Stilling Virksomhet epost 17.okt 18.okt overnatting Aamot Kristin Avdelingsleiar Nesbukti pleie og omsorgssenter, Seljord [email protected] 1 Aasen Kari Vendla Leder Drangedal Sjukeheim [email protected] 1 Aasoldsen Bente Virksomhetsleder Helse, mestring og rehabilitering, Porsgrunn [email protected] 1 Angell Stein-Erik Avdelingsleder Gransherad bygdeheim, Notodden [email protected] 1 Baksaas Anette Enhetsleder Skien kommune [email protected] 1 Klyvetunet Dagavdelinger og bofelleskap for demente, Bengtsson Pia Teamansvarlig Skien [email protected] 1 Berge Sigrid Kleivi Avdelingsleiar Heimetenesta, Seljord [email protected] 1 Bergestig Gro Virksomhetsleder Miljøarbeidertjenester, Porsgrunn [email protected] 1 Berstad Ellen Avdelingsleder Mule Sykehjem, Porsgrunn [email protected] 1 Bjørkvold Ida ergoterapeut Siljan kommune 1 1 0 Bjåland Åse leiar/sakshandsamar tenestekontor Pleie og omsorg Seljord kommune [email protected] 1 Bratli Åshild Enhetsleder Gulset sykehjem og bokollektiv, Skien [email protected] 1 Dahler Wenche Avdelingsleder Hjemmetjenesten Lunde, Nome [email protected] 1 Dalen Kari Helse og omsorgssjef Vinje kommune [email protected] 1 Dyrland Tove Dagleg ledar Heddeli bu og servicesenter Seljord Kommune [email protected] 1 Dyrseth Hans Ole . Fagskolen Telemark [email protected] 1 Enggrav Bjørg Avd.spl. Nome sjukeheim [email protected] 1 Evensen Trine Beate Avdelingsleder HBT, Sone 2 Notodden Kommune [email protected] 1 Hjemmebasert tjeneste & psykisk helse og rustjeneste, Fjelle Ivar Virksomhetsleder Notodden [email protected] 1 Gampedalen Roy Thomas avd.
    [Show full text]
  • Korrigert Anbefaling Om Statlig Forskrift for Kommunene Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Horten Og Holmestrand Fra 5.3.2021 Kl
    v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 41155033 Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Krisestab HOD Vår ref.: 21/7460-8 Postboks 8011 Dep Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen 0030 OSLO Ann-Karin Wassvik Dato: 04.03.2021 Kl. 17:00 Korrigert anbefaling om statlig forskrift for kommunene Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand fra 5.3.2021 kl. 00.00 Vedlagt finnes korrigert anbefaling med alle vedlegg. Oppsummering Helsedirektoratet anbefaler at HOD innlemmer kommunene Tønsberg og Færder i covid-19- forskriften kapittel 5A, og kommunene Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand i covid-19- forskriften kapittel 5B. Reguleringene anbefales iverksatt fra 5.3.2021 kl. 00.00. Kommunene har alle gjennomført lokale situasjonsvurderinger, og ønsker tiltak i tråd med det ovenstående. Folkehelseinstituttet mener det er behov for sterke tiltak i kommuner som har en raskt økende smittetrend, og behov for å følge opp med tiltak som begrenser kontakt over kommunegrensene i nabokommuner med tett kontakt gjennom pendling og sosiale og kulturelle aktiviteter. Kommunene må til enhver tid konkret vurdere behovet for lokale råd og tiltak, og for samordning av tiltak for å redusere mobiliteten på tvers av kommunene. Vi anbefaler at det gjøres en ny vurdering av behovet for regional samordning og forholdsmessigheten i tiltakene innen 17.3 2021. Vennlig hilsen Johan Georg Røstad Torgersen e.f. direktør Jon Hilmar Iversen konsulent Dokumentet er godkjent elektronisk Helsedirektoratet Avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester Jon Hilmar Iversen Postboks 220 Skøyen, 0213 OSLO • Besøksadresse: Vitaminveien 4, Oslo • Tlf.: (+47) 47 47 20 20 Org.nr.: 983 544 622 • [email protected] • www.helsedirektoratet.no Kopi: FOLKEHELSEINSTITUTTET, Utbrudd @fhi.no - 2 - 4.3.2021 Anbefaling om vedtakelse av statlig forskrift for kommunene Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand fra 5.3.2021 kl.
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT for PROSTIDIAKONEN I VEST-TELEMARK 2018
    ÅRSRAPPORT for PROSTIDIAKONEN I VEST-TELEMARK 2018 Å GJERA VEST- TELEMARK TIL EIN VARMARE STAD Å BU! Visjonen for diakonien i Vest-Telemark er «Å gjera Vest-Telemark til ein varmare stad å bu!». Når kyrkja engasjerer seg i diakonien er det for å lindre naud, bygge gode fellesskap, framme rettferd og verne Skaparverket. Diakonien syner seg i det kvardagslege kyrkjelivet. I eit handtrykk på gudstenesta, i organisering av Fasteaksjonen eller i oppvasken etter føremiddagstreffet for eldre. Diakonien er eit bankande hjarte i kyrkjelydens liv. Somme av oss har fått arbeidet med fagleg leiing av dette arbeidet. Denne rapporten fortel om diakoniarbeidet i Tokke, Vinje, Nissedal, Kviteseid og Fyresdal i regi av prostidiakonen. Brubygging og aktiv lytting. Å jobbe med diakon er å bygge bruer og fellesskap. Grupper er ein god måte å gjere dette på . « Kvart menneske er ei øy som kjent. Så det trengs bruer. Uendelig mange bruer , « skriv Tarjei Vesaas ( 1897-1970). Jesus lyfter opp dei små fellesskap og seier at « der to eller tre er samla i Hans namn, kan det skje noko (Matteus 18,20). Difor har det vore eit ekstra fokus gjennom året på gruppearbeid. Det kan vere ei Ung-sorg gruppe i Vinje, Håpsgruppa ved DPS i Seljord, Guys- group ved Kvitsund, Samtale om Livet- gruppe ved Psykisk helse i Tokke, Leva- Vidare gruppe for Kviteseid og Seljord i Brunkeberg eller ei Samtale om Døden- gruppe i Fyresdal. Diakoni er eit oppdrag. Gjeve i Jesus lære, og diakonen er den som vert sendt for utføre dette oppdraget. Diakonen er det som på engelsk vert kalla « the go-between», ein mellommann mellom dei marginalisera og sentrum.
    [Show full text]
  • Flood Forecasting and Reservoir Operation in the East-Telemark Hydropower System
    Flood forecasting and reservoir operation in the East-Telemark hydropower system Ånund Professor KillingtveitÅnund Killingtveit Emeritus Professor Norwegian University of Science and Technology, NTNU 1 Telemark – major river basins Tinn (4119 km2) 2 Professor KillingtveitÅnund Hjartdal-Tuddal (1000 km ) Bø-Seljord (1056 km2) Tokke-Vinje (3640 km2) Norsjø (999 km2) Catchment area 10777 km2 2 Average flow 263 m3/s Telemark - Hydropower system Professor KillingtveitÅnund Vemork 1911 Såheim 1916 Some summary data: 33 Large HPPs 2179 MW 9932 GWh/year on average 7.5% of HP-generation in Norway 3 Svelgfoss 1907 Telemark- Main hydropower reservoir areas (1) Mår (2) Møsvatn (3) Tokke Professor KillingtveitÅnund 4 Telemark – most flood prone areas Professor KillingtveitÅnund Notodden Norsjø Skien Hjellevatn 5 Lake Møsvatn – The largest reservoir Professor KillingtveitÅnund Catchment area: 1510 km2 Lake/Reservoir area: 78.4 km2 Storage volume: 1066 Mm3 Regulation range: 900-918.5 m.a.s.l. First regulation in 1903 Increasing dam heights later 6 Rjukan - Flood and landslides in 1927 Professor KillingtveitÅnund 7 Tinnelva - Flood in 1927 Professor KillingtveitÅnund 8 Hjartdøla (close to Notodden) – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 9 Skien – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 10 Source: Varden Upstream – Downstream conflicts Action Flood Damage (Reservoir operation) Professor KillingtveitÅnund but also on > Environment > Energy > Economy > Social Response (Flood impacts) 11 Focus area for the flood model Professor KillingtveitÅnund 12
    [Show full text]
  • Vestfold Og Telemark
    Vegliste 2021 12/100 SPESIALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2021 Vestfold og Telemark www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE, VESTFOLD OG TELEMARK Innledning Veglistene for fylkes- og kommunale veger i Vestfold og Telemark fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Veglistene utgis i seks hefter, inndelt etter kjøretøykategori; Normaltransport, tømmertransport, spesialtransport, modulvogntog, 12/100 spesialtransport og 12/65 mobilkran. Vegnettets referansesystem er lagt om og det medfører at det er en del endringer av vegnummer – spesielt på fylkesveger, men også noe på riksveg. Du finner oversikt over gamle -> nye vegnummer og omvendt på www.vegvesen.no/veglister. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/ lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinter-aksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksel-lasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i tele- løsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf.
    [Show full text]
  • Kontrollutvalet I Vinje
    Kontrollutvalet i Vinje Dato: 11.02.2020 09:00 Sted: Vinje kommunehus, Glasrommet Notat: Lunsj serverast i møte! Innkallast: sak 1/20 Ordførar Jon Rikard Kleven og Rådmann Jan Myrekrok Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil +47 90114543 evt. på e-post [email protected]. Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling. <Sted> 31.01.2020 For leder i Kontrollutvalet i Vinje, Øystein Høgetveit Marianne Lundeberg Førstekonsulent Saksliste Saker til behandling 1/20 Presentasjon av nytt kontrollutval, sekretariat, revisjon, ordførar og rådmann 2019 – 2023 - Vinje kommune3 2/20 Kontrollutvalet - funksjon og oppgåver - Vinje kommune5 3/20 Orientering frå revisor 11.02.202044 4/20 Uavhengighetserklæring 2020 - Forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll - Vinje kommune55 5/20 Møte- og arbeidsplan 2020 for Vinje kontrollutval60 6/20 Årsmelding for kontrollutvalet 2019 - Vinje kommune63 7/20 Referatsaker 11.02.202072 8/20 Eventuelt 11.02.202073 1/20 Presentasjon av nytt kontrollutval, sekretariat, revisjon, ordførar og rådmann 2019 – 2023 - Vinje kommune - 20/00094-1 Presentasjon av nytt kontrollutval, sekretariat, revisjon, ordførar og rådmann 2019 – 2023 - Vinje kommune : Presentasjon av nytt kontrollutval, sekretariat, revisjon, ordførar og rådmann 2019 – 2023 - Vinje kommune Arkivsak-dok. 20/00094-1 Saksbehandler Marianne Lundeberg Saksgang Møtedato Kontrollutvalet i Vinje 11.02.2020 PRESENTASJON AV NYTT KONTROLLUTVAL, SEKRETARIAT, REVISJON, ORDFØRAR OG RÅDMANN 2019 – 2023 - VINJE KOMMUNE Forslag til vedtak/innstilling:
    [Show full text]
  • SMIL - Kompetansesamling – Tilskudd Til Spesielle Miljøtiltak I Jordbruket
    SMIL - Kompetansesamling – tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Teams-møte med kommunene m.fl. 10. mars 2021 Hilde Marianne, landbruksavdelinga 11.03.2021 © Fylkesmannen i Vestfold og Telemark 2 Foto: Oskar Puschmann, NIBIO Foto: Re kommune Foto: Hilde Marianne Lien, SFVT Forbruk i kommunene 2020 Saksbehandling og Agros Rammer og føringer for 2021 Kommunale retningslinjer - eksempler Foto: H..M. Lien og Re kommune © Fylkesmannen i Vestfold og Telemark 3 SMIL – kommunene - tildeling og forbruk 2020 Tildelt jan Totale Antall Enhet 2020 kr tilsagn kr * saker SMIL, kommunene, tildeling og tilsagn 2020 - kr Tønsberg kommune 1 800 000 2 471 643 43 Tønsberg kommune Larvik kommune 1 400 000 2 157 872 29 Larvik kommune Sandefjord kommune 1 500 000 2 105 183 32 Sandefjord kommune Skien kommune 500 000 959 631 16 Skien kommune Nome kommune 400 000 845 500 6 Nome kommune Holmestrand kommune 1 000 000 773 044 16 Holmestrand kommune Vinje kommune 200 000 442 500 11 Vinje kommune Horten kommune 400 000 357 905 4 Horten kommune Rammer kroner Midt-Telemark kommune 700 000 344 500 5 Midt-Telemark kommune Hjartdal kommune Hjartdal kommune 200 000 312 160 12 Fra LDIR 2020 8 000 000 Tokke kommune Tokke kommune 200 000 240 000 11 Ubrukt 2019 3 366 650 Notodden kommune Notodden kommune 200 000 220 000 8 Inndradd 2020 1 977 502 Seljord kommune Seljord kommune 200 000 216 746 15 Kviteseid kommune Sum tilgjengelig 2020 13 344 152 Kviteseid kommune 150 000 196 000 5 Fyresdal kommune Totale tilsagn 12 580 232 Fyresdal kommune 200 000 168 500 8 Kragerø
    [Show full text]
  • Vinje – Telemark STARTS from MJONØY, Which Either Means “The Dry Island” Or “The Narrow Island”
    NATURE AND CULTURE NATURE AND CULTURE 4 KM CIRCUIT / 1,5 HOURS Vinje biletgalleri Mjonøy MEDIUM WALK THE WALK Vinje – Telemark STARTS FROM MJONØY, which either means “the dry island” or “the narrow island”. In 1959 Alv Negarden started collecting Photo: Svein Straumsnes the old houses that Photo: Hamish Moore have been put up at Mjonøy, which VINJE BILETGALLERI houses a large collection of works by Photo: Hans Dieter Fleger all come from the Henrik Sørensen. This remarkable gallery, situated in Smørk- surrounding area. lepp, lies at the heart of the countryside portrayed by Sørensen Since then, additions to the complex include a main house, a in his landscape paintings. He is best known for his atmospheric wood-fired stone oven bakery, a cookhouse which houses the depictions of the Telemark countryside, but he also painted reception and where food is served, a clothes press and, finally, warm, lyrical pictures of women, religious works and dark war Alvstoga, a building that can be hired by groups. Concerts are paintings. He was a pupil of Matisse from 1908 to 1910. The held each weekend during the summer season. Mjonøy is one work of the artist Harald Kihle is also featured at the gallery. of thirteen companies that Innovation Norway has hand-picked Sørensen and Kihle worked and lived together in Smørklepp for to be involved in the Walking holiday project. long periods. Harald Kihle’s paintings give us an insight into the people and countryside of the “hidden Telemark”, and he helped many people to develop a love of art. He is best known for the horses that feature in his work.
    [Show full text]
  • Vidda Vinn” – One of the National Projects to Stimulate Tourism Into the National Parks and Protected Areas in Norway
    ”Nature and culture heritage as a yield creator” in Tinn & Vinje municipalities in Telemark, Norway Thor Flognfeldt jr & Guro Lien Lillehammer University College / Municipalities of Vinje & Tinn Norway ”ViddaVinn” This presentation is a story of the development of the project ”Vidda Vinn” – one of the national projects to stimulate tourism into the National Parks and protected areas in Norway. From Summer of 2009 and 5 years on, 10 areas in Norway have been selected to work locally to stimulate initiatives to enchance the nature heritage experiences for tourists and locals. ”Vidda Vinn” means that the A map of the areas where the 10 mountain plateau should be a stimulation projects will take place. winner. The tourists’ use of Norwegian National Parks and protected areas has been restrictive Until the White Paper ”Fjellteksten” came in 2003 most management plans of National Parks in Norway told that ”commercial activities” were not allowed in the Parks ! But after 2003 ”the number of and acrage of National Parks har risen”. This meant that the Government had to change strategies in favour of creating ”local value- adding” – if not the would the local resistance to further expansion be large. At the opening of new National Park have the national politicians claimed that ”this National Park is a gift to the local tourism trade”. Some researchers, including the authors, have problems with these statements and thus tried to change existing politics towards a more mainstream way of managing a park. Tourisme development in Tinn and Vinje A series of different events have been preceeding the project ”Vidda Vinn”: 1.
    [Show full text]
  • Lokale Ruter Fra 2019-06-24 2. Korrektur.Xlsx
    101 Haukeli-Åmot Korrespondanse: NW180 Haukeli ekspressen . 24/6 19-30/6 19 DX67 Haukeli 0640 Edland skule 0642 Grungedal sentrum 0650 Grungebru 0655 Vinjar 0707 Bøgrend 0712 Særensgrend 0715 Vinjehuset | Åmot Vinje Kro 0723 Avg til Oslo/Vestfold 0725 24/6 19-30/6 19 DX67 6 7 Åmot Vinje Kro 2030b 1755b 1930b Vinjehuset | | | Særensgrend 2035ab 1800ab 1935ab Bøgrend 2040ab 1805ab 1940ab Vinjar 2043ab 1808ab 1943ab Grungebru 2050ab 1815ab 1950ab Grungedal sentrum | | | Edland skule | | | Haukeli 2105 1830 2005 a. Bare for avstigning. b. Linje 181. Bare dersom passasjerar frå NW180 Haukeliekspressen. 102 Fyresdal-Vrådal-Kviteseid-Seljord Korrespondansar: NW180 Haukeli ekspressen og NW182 Telemark ekspressen . 24/6 19-30/6 19 DX67 DX67 DX67 6 6 7 7 Fyresdal sentrum 0640 1310 1640 0730 1310 1310 1640 Verpe 0642 1312 1642 0732 1312 1312 1642 Hegglandsgrend 0647 1317 1647 0737 1317 1317 1647 Kleivgrend kryss 0648 1318 1648 0738 1318 1318 1648 Veum 0653 1323 1653 0743 1323 1323 1653 Hauggrend 0658 1328 1658 0748 1328 1328 1658 Krossli 0705 1335 1705 0755 1335 1335 1705 Vråliosen 0707 1337 1707 0757 1337 1337 1707 Vrådal skisenter kryss 0728 1358 1728 0818 1358 1358 1728 Vrådal sentrum 0735 1405 1735 0825 1405 1405 1735 Vrådal rutebilstasjon 0736 1406 1736 0826 1406 1406 1736 Avg til/frå Treungen-Åmli-Nelaug-Tvedestrand-Arendal sjå rute 131/156. Vrådal rutebilstasjon 0737 1407 1737 0827 1407 1407 1737 Kviteseid bygdetun 0745 1415 1745 0835 1415 1415 1745 Kvitsund 0750 1420 1750 0840 1420 1420 1750 Kviteseid sentrum 0755 1430 1800 0850 1430 1430
    [Show full text]
  • Formidlingsplan Vtm 2021-25
    FORMIDLINGSPLAN VEST-TELEMARK MUSEUM 2021-2025 Foto: Moltke Moe, 1899 FORMIDLINGSPLAN VTM 2021-25 INNHALD 1. GENERELL DEL 3 2. FORMIDLINGA VED VTM 17 1.1 Innleiing 3 2.1 Basisforteljinga 17 1.1.1 Formidlingsavdelinga 4 2.1.1 Historiske grunnlinjer 17 2.1.2 Refleksjon og kritikk 19 1.2 Hovudmål og føringar 5 2.1.3 Ufortalt historie 19 1.2.1 Interne hovud- og resultatmål 5 2.1.4 Stadbasert læring 19 1.2.2 Eksterne føringar: relevans og mangfald 5 2.1.5 Rundturar 20 1.2.3 Born og unge 6 1.2.4 Oppleving og tilpassing 7 2.2 Utandørs miljø 20 1.2.5 Medverknad og relevans 7 2.2.1 Bygdetun 20 1.2.6 Bruk av teknologi 8 2.2.2 Vandreruter og kulturstiar 22 1.2.7 Eit metodisk utgangspunkt 8 2.2.3 Aktivitetspark 22 1.2.7.1 Forteljing gjennom objekt 9 1.2.7.2 Forteljinga bak forteljinga 9 2.3 Utstillingar 22 1.2.8 Etikk 10 2.3.1 Basisutstillingar 22 2.3.2 Temporærutstillingar 24 1.3 Samarbeid og tverrfagleg tenking 10 2.3.3 Vandreutstillingar 26 1.3.1 Publikumsarbeid 10 2.3.4 Digitale utstillingar 26 1.3.2 Samlingsformidling 11 1.3.2.1 Fysiske gjenstandar/objekt 11 2.4 Tilrettelagt formidling 26 1.3.2.2 Bygningar 12 2.4.1 DKS og grunnskular 26 1.3.2.3 Immateriell kulturarv 12 2.4.2 Kulturtanken / VGS 27 1.3.2.4 Dokumentasjon 13 2.4.3 Barnehagar 28 1.3.3 Bygningsvern 13 2.4.4 Funksjonsnedsette 28 1.3.4 Forsking 13 2.4.5 Minoritetar 28 1.3.5 Prosjektarbeid 13 2.4.6 Eldre 29 1.3.5.1 Interne prosjekt 14 2.4.7 Språk 29 1.3.5.2 Eksterne prosjekt 14 1.3.6 Fysisk eigenproduksjon 14 2.5 Fleirmedial og digital formidling 30 1.3.6.1 Design, plotting, cutting mm.
    [Show full text]