RAPPOR T Delrapport Kvikkleireskred
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Plan for skredfarekartlegging Delrapport kvikkleireskred 17 2011 RAPPORT Plan for skredfarekartlegging Delrapport kvikkleireskred Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport nr 17/2011 Plan for skredfarekartlegging - Delrapport kvikkleireskred Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Toril Wiig Forfattere: NVE: Toril Wiig (gruppeleder), Einar Lyche, Tonje Eide Helle (frem til juli 2010) NGU: Louise Hansen, Inger Lise Solberg, Jean Sebastien L’Heureux, Raymond Eilertsen Trykk: Elektronisk utgave Forsidefoto: Kvikkleireskred i Lyngen, Troms, september 2010 Foto: NVE, Andrea Taurisano ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0758-3 Sammendrag: Denne rapporten sammenfatter arbeidet til kvikkleiregruppen under prosjektet ”Plan for statlig skredfarekartlegging”. Rapporten inneholder en kort status over hva som allerede er utført av kartlegging av fare for kvikkleireskred i Norge, vurdering av behov for videre kartlegging framover, en risikoanalyse med tilhørende forslag til prioritering av områder hvor det er behov for kartlegging med hensyn til fare for kvikkleireskred i Norge og en opplisting av anbefalte oppgaver. Emneord: Farekart, kartleggingsplan, kvartærgeologiske kart, kvikkleire, kvikkleireskred, marin grense, regional kartlegging, skredfarekartlegging Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no August 2011 Innhold Forord .................................................................................................. 5 Innledning ............................................................................................ 6 1 Beskrivelse av kvikkleire og kvikkleireskred ............................. 7 1.1 Hva er kvikkleire ...............................................................................7 1.2 Hvor finner vi kvikkleire ....................................................................7 1.3 Hvorfor kartlegge kvikkleireforekomster ........................................... 9 2 Status pr i dag – hva har vært gjort i Norge til nå .................... 10 2.1 Kriterier for kartlegging av faresoner .............................................. 10 2.2 Ansvar for kartlegging og utvikling av klassifiseringskriterier ......... 10 2.3 Aktsomhetskart (metode, dekning og kvalitet) ...............................11 2.4 Farekart (metode, dekning og kvalitet) ...........................................12 2.5 Risikokart (metode, dekning og kvalitet) ........................................13 2.6 Status kvartærgeologisk kartlegging i Norge .................................13 3 Alternativer framover ................................................................. 15 3.1 Aktsomhetskart ..............................................................................15 3.2 Fare og risikokart ...........................................................................15 3.3 Dekningsgrad og kvalitet ................................................................15 4 Hva trengs av metodeutvikling .................................................. 17 4.1 Vurdering av aktuelle metoder og behov for metodeutvikling ........ 17 4.2 Nødvendig / ønskelig forbedring av grunnlagsdata ........................ 18 5 Identifisering og prioritering av områder med behov for kartlegging av kvikkleireskredfare .................................................. 19 5.1 Identifisering av områder med generell potensiell fare ................... 19 5.2 Hvor bor og oppholder det seg mennesker .................................... 21 5.3 Feilkilder, svakheter og muligheter ................................................22 5.4 Seleksjon – ved hjelp av GIS .........................................................23 5.5 Feilkilder og svakheter ved seleksjonen......................................... 26 5.6 Historisk skredaktivitet ...................................................................26 5.7 Informasjon fra den kommunale spørreundersøkelsen .................. 28 6 Grunnlag for rangering av områder .......................................... 30 6.1 Kontroll av kartbladene og supplering av informasjon ....................... 30 6.2 Kontroll av foreløpig rangering mot lokalkunnskap på NVE’s regionkontor .............................................................................................31 6.3 Innspill fra fylkeskommuner og fylkesmenn på kommunenes tilbakemeldinger ......................................................................................32 6.4 Gjennomgang av kvartærgeologisk dekning ..................................34 7 Anbefalinger ................................................................................ 35 8 Fylkesvis prioritering av områder for regional kvikkleirekartlegging ........................................................................ 36 8.1 Fylkesvis oversikt over områder aktuelle for kartlegging ................ 37 8.2 Fylkesvise oversiktskart over områder aktuelle for kartlegging ..... 50 9 Referanser ................................................................................... 67 10 VEDLEGG: ............................................................................... 69 Innledning Denne rapporten sammenfatter arbeidet som kvikkleiregruppen under prosjektet ”Plan for statlig skredfarekartlegging” har gjort i forhold til identifisering av områder med behov for kartlegging med hensyn til fare for kvikkleireskred i Norge. Denne rapporten omhandler kun kvikkleire og kvikkleireskred. Utfordringer med sand og finsand samt skred i vanlig, ikke-sensitiv leire omhandles av løsmassegruppen. Rapporten inneholder en kort status over hva som allerede er utført av kartlegging av fare for kvikkleireskred i Norge, vurderinger av behov for metodeutvikling, vurdering av behov for videre kartlegging framover samt en risikoanalyse med tilhørende forslag til prioritering av områder hvor det ikke tidligere er gjennomført kartlegging med hensyn til fare for kvikkleireskred. Å plukke ut områder med potensiell risiko og samtidig søke å begrense antall områder på en mest mulig objektiv måte er utfordrende. Ved en slik seleksjon vil man alltid stå i fare for å utelate områder som ikke tilfredsstiller de gitte kriterier, men som likevel vil kunne være utsatt for fare. Dokumentet reflekterer derfor detaljeringsnivå til de gjennomførte analyser og kunnskapsnivå på et aktuelt tidspunkt. Ny viten og kunnskap vil derfor føre til behov for senere revisjon av dette dokumentet. Analysene for identifisering av områder som bør vurderes prioritert for kartlegging med fare for kvikkleireskred ble utført i 2010. Arbeidene er videreført i 2011 med utarbeidelse av fylkesvise tabeller og tilhørende kart med oversikt over forslag til prioriterte områder. 6 1 Beskrivelse av kvikkleire og kvikkleireskred 1.1 Hva er kvikkleire Kvikkleire er dannet fra marin leire hvor saltinnholdet i leira over tid er vasket ut. Saltet i porevannet bidro til elektrostatiske bindingskrefter mellom mineralkornene i leira, som ga leira styrke og holdt mineralkornene sammen. Etter at saltet ble vasket ut, sto mineralstrukturen intakt nærmest bare av ”gammel vane”. Skred i kvikkleire kjennetegnes ved plutselig kollaps i materialets struktur og en relativt hurtig skredutvikling. Leira blir flytende ved brudd, og skredmassene kan oppnå høy hastighet. Kvikkleireskred kan både ha retrogressiv (bakovergripende) og progressiv bruddutvikling. I Norge defineres kvikkleire som leire som i omrørt tilstand er flytende; den har omrørt skjærstyrke mindre enn 0,5 kPa. Videre har kvikkleire oftest sensitivitet > 30 og vanninnhold større enn materialets flytegrense. Sensitivitet angir forholdet mellom udrenert skjærstyrke av uforstyrret og omrørt materiale. Leire kan klassifiseres blant annet etter sensitivitet (NGF 1982): Betegnelse av leire Betegnelse av sensitivitet Sensitivitet, St Lite sensitiv leire Lav sensitivitet < 8 Middels sensitiv leire Middels sensitivitet 8 – 30 Meget sensitiv leire Høy sensitivitet > 30 (herunder vanligvis kvikkleire) 1.2 Hvor finner vi kvikkleire Kvikkleire er blitt dannet ved langsomme geologiske prosesser. Kvikkleireforekomster finnes i marine leirer som tidligere ble avsatt i sjøen (saltvann) under siste istid. Etter at istidens breer smeltet, hevet landet seg. Dette førte til at sedimenter som i sin tid ble avsatt i sjøen nå ligger over havnivå. Leiravsetningene har etter landhevingen vært utsatt for gjennomstrømning av ferskt grunnvann og regnvann, som førte til at saltet i leiras porevann sakte ble vasket ut. Denne utvaskingen har gått raskest i områder der permeabiliteten og grunnvannstrykket har vært størst, noe som fører til at det er større sannsynlighet for å finne kvikkleire i avsetninger med moderat tykkelse nær permeable lag og nært overflaten. Det høyeste nivå i terrenget der det kan finnes hav- og fjordavsetninger, og dermed kvikkleire, kalles marin grense (MG), og svarer til det høyeste havnivået i et område etter istiden. MG varierer for ulike deler av landet, avhengig av hvor tykk isen opprinnelig var og når isen forsvant i det aktuelle området. For eksempel er den høye marine grensen i deler av Østlandet og Trøndelag (helt opp mot 220 moh) et resultat av at det var store 7 istykkelser i områdene, som ga stor nedpresning og etterfølgende stor landheving av landmassene. Samtidig trakk isen seg tidlig tilbake fra disse områdene som deretter ble oversvømt av havet. Under landhevningen ble hav- og fjordavsetningene ikke bare utsatt for utvasking av salter men også for erosjon primært fra elver som