NORWEGIAN L XTILE LETTER Vol

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

NORWEGIAN L XTILE LETTER Vol NORWEGIAN L XTILE LETTER Vol. XI No. 3 May,2005 TABLET WOVEN BANDS IN NORWAY Living Tradition and Forgotten Techniques by Inger Lise Christie By og Bygd Norwegian Folk Museum Yearbook 1983-84 Volume XXX p. 55-94 Part I Translation by Katherine Larson Tablet weaving in Norway is documented by bands preserved from as early as prehistoric times. The technique of weaving with tablets has survived in home handweaving in simple form in rural communities here until recent times. But only in a little area in East Telemark has tablet we~ving been practiced uninterrupted up to the present. In the area around B0, Hedda! and Sauherad, tablet weaving has lived on, and has been utilized to make hair bands and belts for the East Telemark costume. The well-known weaver Anne Kaasene of B0 has been one of the most important bearers of tradition-one of the oldest and last who has learned the technique from her foremothers and has woven items for 1 sale on the home-handcraft market. Tablet weaver Anne Kaasene, Bo, The technique as it has been used in the most recent tradition Telemark. Photo 1962. is of a simple type, where the pattern is determined by the Norwegian Folk Museum Photo threading of the tablets, and results from a continuous turning Archive. of the tablets. Therefore there is not a lot of variation in the patterning of the different bands. In contrast, if we look at the prehistoric bands that are found in archaeological excavations here in Norway, they show great skill and imagination in utilizing the technical possibilities in tablet weaving for much more involved patterns. Similar complicated patterning is known from archaeological finds in Europe and later production in Africa and Asia. It has long been thought that the only form of the tablet technique known here in Norway in recent times has been that which we find in the Telemark bands. In work on research into bandweaving in Norway2 I have, however, come across a few preserved bands indicating that other, more involved and exciting possibilities for pattern development in tablet weaving were known. Below I shall present the types of techniques I have come across so far while registering tablet woven bands in museums, collections, and in private ownership here in Norway. But first, a little about technique and implements in general. Implements and Technique that are preserved from later times, about 4.3 x Tablets as the shed-making implements in 4.3 cm to barely 5 x 5 cm, compared to later bandweaving have more technical possibilities tablets that usually have a side of from 6 to 8 cm. than any other bandweaving equipment. A tablet Most of the tablets from the Oseberg find have is a small, thin square slab, most often made of four holes, some have six, and some have a more wood, with holes in the comers through which to irregular number. There have been a few tablets thread the warp threads. Besides wood, tablets found from city excavations recently, among could also be made of bone, horn, leather, and them a tablet from Trondheim, probably from the cardboad, earlier often of playing cards. 11th century. It is large, with sides of 6 .2 cm, and has eight holes. 4 Depending on how many Most of the registered tablets from recent times holes there are have four holes, but there are also tablets with in the tablet, six holes registered. All of these come from or how many eastern Norway. There is only one set of tablets threads are registered from western Norway, and they have threaded m two holes, one on each of two opposing sides. 5 the tablet, All the preserved tablets are made of deciduous there can be wood. Local terms for tablets [brikker] in from two to Telemark are "brekkur" and "brekker," in eight different Setesdal "spjoll." In Rogaland "spjellvev" is sheds made in used, in Vest-Agder "a brikka." In Valdres, the course of people are familiar with the expression "a a 360° turning spjola." of the tablets when they are In short, the principle of tablet weaving is that all placed on the threads threaded on one tablet twine together edge. One Tablets with six holes. Part of a set in a cord when the tablet is held on edge and belonging to Anne Kaasene, B(i}, can weave Telemark. Author's photo. turned from one edge to the next, 90°, until it has with from two been rotated one revolution. This constitutes, to more than one hundred tablets, depending on with continuous rotation, one repeat of the how wide one wants the band. pattern. At each shed that opens after a 90° turn, a weft is inserted that binds the cords of the Three-sided tablets with three holes are known, respective tablets together. (See diagram of as well as four sided with two, four, or six holes, four-hole tablets.) and five-sided, six-sided, and eight-sided with respectively five, six, and eight holes, on the The cords created from each tablet receive comers. Square tablets with two holes have different twining depending on which side of the them placed in the middle of two opposing sides, tablet (when placed on edge) the thread is and if there are six holes, the extra holes are threaded from, or if the tablet is rotated forwards placed in the same manner in addition to the four or backwards. If the tablets are arranged in pairs comer holes. towards each other, such that the threads run into the tablets from their own side, the cords in the There have only been a few finds of tablets in two tablets receive different twining, and it gives archeological excavations here in Norway. The a type of knit-like structure to the pattern. If the most important find was made in Oseberg, where direction of rotation is changed, the direction of several loose tablets and a fully prepared warp twist is changed as well, and this change creates with 52 tablets was preserved.3 The tablets from a stripe across the band. Oseberg are quite small in comparison to those 2 The pattern types in tablet weaving that are registered6 group themselves as follows: 1. With cord and knit-like structure, pattern determined by threading. 2. With cord structure and regularly changing direction of twining. 3. With knit-like structure, irregularly changing direction of twining. 4. Patterning with and without cord twining. 5. Patterning in the groundweave and Diagram ofthe four sheds that are created with continuous 90 degree with supplemental weft, brocaded. rotating in the same direction with four-holed tablets, here marked by one 6. Patterning on unpattemed color in each hole in the tablet. Notice that each color passes over two groundweave with supplemental weft, weft picks (indicated by black dots), but that on the surface they only appears to go over approximately one pick because with the twining all the brocaded. threads cover part ofeach other. After Andersen, 1967, with additions. (shed 1, shed 2, shed 3, shed 4, direction ofrotation) 1. Bands with Cord and Knit-Like Structure Executed with Four Sheds If the tablets are laid on one another, and not and Consecutive Patterning arranged pair-wise towards each other, such that The largest group of registered bands is made the threading is from the same side in all tablets with this technique, where one uses four when they are placed on edge, all the cords have different sheds, and the pattern is determined by the same direction of twining, and a more even threading the tablets with different colors. surface in cord structure is formed. It is the cord creation and knit-like or cord structure that is the typical characteristic of tablet weaving. The pattern is created on the basis of the different colors that are threaded in the holes. A multitude of variations in pattern can result from not rotating all the tablets at one time, but rotating them in groups or individually, and from varying the number of forward and backward rotations. One can also neutralize the creation of cords and weave plain weave by rotating only Belt from the East Telemark costume, Anne Kaasene, B@, 1962. Norwegian Folk Museum once forward and once backward; then the use Photo Archive. of tablets cannot be detected. There remain innumerable methods to vary the structure and The pattern is based on pairs of opposing tablets pattern that we shall not touch upon here. arranged so that the knit-like structure appears. Weaving progresses by continuous rotation, with All the barids that are registered as tablet bands a change of the direction of rotation at even from recent times here in Norway have, intervals to loosen the twist created in the warp however, cord formation as a characteristic. threads behind the tablets. It is this manner of weaving that has remained in East Telemark until today .. 3 Pattern 'i,(JTE The pattern repeat extends over four picks, a As a rule, small result of four threads in each tablet, and because bands have pattern the tablets are rotated continuously in one in zigzag design direction, the pattern is regularly repeated over along the middle of the band's length; the band and the edges are Yarn and Color distinguished by a A group of bands have a warp of homespun, color that differs Diagram naturally dyed wool yarn of a shiny, often bristly from the ofthe quality. White linen appears to a small degree, background color. most and in some cases cotton. The weft is generally Larger bands common wool yam.
Recommended publications
  • Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
    Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019.
    [Show full text]
  • Gea Norvegica Geopark NORWAY
    Gea Norvegica Geopark NORWAY … the never ending story of landscapes United Nations Gea Norvegica Educational, Scientific and UNESCO Cultural Organization Global Geopark Front cover photo: MØLEN. Larvik Photo by Johannes Fredriksen What is Gea Norvegica Geopark? Gea Norvegica Geopark is located in southeastern Norway. You can visit the seaside; beautiful coastal landscapes with lots of islands, inlets and low-relief fiords. Or visit the inland, where mountainous landscapes are raising more than 800 m above sea level in the northern part of the Geopark. Between these two different areas, you will find rich agricultural land, small towns, river valleys and forests. These diverse landscapes are also reflecting the unique geological history of Gea Norvegica Geopark; a story 1500 million years long, about impressive old mountain chains, today worn down, a large tropical sea with old forms of life, rifting continents, NORWAY ancient volcanoes and several ice ages. But it is also the story of how man has used the geological resources, from Stone Age to present. The beautiful and varied nature of southern Norway offers lots of activities, like hiking To learn more about us visit: www.geoparken.no in the mountains, fishing, sailing at the coast and paddling along rivers and lakes. Or you can go shopping, visit local museums or one of the climbing parks. Our local Geopark partners are active in cultivating local culture and traditions. Oslo n Through guided tours or on your own, you can experience the unique landscapes of the Geopark. In addition, through leaflets, maps and digital information, you can get a deeper understanding of how the landscapes was formed through this long geological history and how society has developed based upon resources like soils, limestone, iron and other elements.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2004
    Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.059 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Viktighetsanalyse av sand-, grus- og pukkforekomster i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Forfatter: Oppdragsgiver: Eyolf Erichsen, Knut Wolden og Arnhild Ulvik Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold, v/. regiongeologen og NGU Fylke: Kommune: Buskerud, Telemark og Vestfold Alle Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Skien, Sauda, Arendal, Odda, Hamar og Oslo Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 19 Pris: 105,- Kartbilag: 3 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 2002-2004 01.04.2005 2680.07 Sammendrag: Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i et samarbeidsprosjekt med Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold (BTV-regionen), v/regiongeologen, oppdatert Grus- og Pukkdatabasen i alle tre fylkene. En vesentlig del av dette arbeidet har vært å bedømme viktigheten av grus- og pukk- forekomstene som byggeråstoff i de enkelte kommunene, slik at dataene lettere kan brukes i planlegging og forvaltning. Fordelingen av grusressursene i BTV-regionen er svært varierende. De største ressursene finnes i de midtre deler av Buskerud og Telemark. For Buskerud gjelder dette Ringerike, Modum, Kongsberg, Flesberg, Øvre Eiker og Lier kommune og i Telemark kommunene Skien, Hjartdal, Sauherad, Bø og Notodden. I Vestfold er det meget begrensede ressurser og behovet må i stor grad dekkes ved tilførsel utenfra. Tre grusforekomster er klassifisert som nasjonalt viktige, Verket (Hurum), Hensmoen (Ringerike) og Geitryggen (Skien), mens 13 er bedømt som regionalt viktige, Kilemoen (Ringerike), Eggemoen (Ringerike), Slettmoen (Modum), Nenset (Skien), Limoen (Notodden), Hovemoen (Notodden), Herremoen (Bø), Oterholtmogane (Bø), Eikamogane (Bø), Folkestadmogane (Bø), Akkerhaugen øst (Sauherad), Stormo (Nome) og Ålamoen (Hjartdal).
    [Show full text]
  • Stimuleringstilskot 2020
    Vår dato: Vår ref: 01.04.2020 2020/1748 Dykkar dato: Dykkar ref: 17.03.2020 Kommunane i Vestfold og Telemark Saksbehandlar, innvalstelefon Anne Aasdalen, 35 58 62 72 Kommunal veterinærteneste - stimuleringstilskot 2020 Kommunane har ansvar for å syte for at dyrehelsetenestane er tilfredsstillande. Det vert gjeve eit tilskott til veterinærvakt, samt eit administrasjonstilskott. Vakt- og administrasjonstilskottet vert utbetalt til vaktdistrikta frå Landbruksdirektoratet. Rundskriv 2019-43 frå Landbruksdirektoratet av 07.02.2020 gjev ei nærare rettleiing for tilskott til kommunal veterinærteneste for 2020. Det er sett av 31,4 mill. kr til stimuleringstilskot i 2020. Det er 12,9 mill. kr mindre enn året før. Tilskottet vert fordelt til Fylkesmannen, som gjer ei prioritering etter søknader frå kommunane i fylket. Vestfold og Telemark fylke har fått 984 000 kroner i stimuleringstilskot i 2020. Det vil sei eit stimuleringstilskot som er 439 000 kroner mindre enn i 2019. Fylkesmannen har mottatt 4 søknader om stimuleringstilskot til veterinærar frå kommunane i Vestfold og Telemark. 1. Søknad frå Vinje kommune – Vest-Telemark veterinærdistrikt. Det søkjast om: Driftstilskot til veterinærtenesta 750 000 kroner, fagleg vedlikehald mv 250 000 kroner. Totalt søkjast det om 1 000 000 kroner. 2. Søknad frå Tinn kommune – vaktdistrikt Tinn kommune/Gransherad i Notodden. Det søkjast om: 350 000 kr til driftsstøtte, fagleg vedlikehald og etterutdanning. 3. Søknad frå Midt-Telemark Landbrukskontor – Midt-Telemark vaktdistrikt. Det søkjast om: 400 000 kroner til driftstilskot. 4. Søknad frå Drangedal kommune. Det søkjast om: 75 000 kroner til driftstilskot. I kriteria for løyving av stimuleringstilskot, seier Landbruksdirektoratet at det er kommunar med lågt dyretal, store avstandar og dårleg næringsgrunnlag for veterinære tenester som vil bli prioritert.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Birkebeiner Skifestival 2010
    Birkebeiner Skifestival 2010 GENERALSPONSOR HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE Statistikk Birkebeinerrennet 2010 Puljevis fordeling Birkebeinerrennet 2010 Påmeldt Start Prosent Fullført Merker Prosent SMK GMK SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 Storkrus Storkrus Påmeldt Start Prosent FullførtMerker Prosent SMK GMK SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 Storkrus Storkrus sølv- gull- sølv- gull- medalje medalje medalje medalje FIS Marathon Women13 12 92,3 12 12 100,0 4 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 1 476 462 97,1 459 456 98,7 36 28 11 9 3 1 1 0 0 0 0 0 FIS Marathon Men 54 51 94,4 50 50 98,0 14 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 2 516 501 97,1 494 481 96,0 85 25 13 4 1 1 1 0 0 0 0 0 Kvinner 16-17 år 48 48 100,0 44 30 62,5 27 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 3 379 361 95,3 351 321 88,9 66 15 4 2 3 3 4 0 0 0 0 0 Kvinner 18-19 år 66 63 95,5 63 34 54,0 9 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 4 517 491 95,0 482 410 83,5 113 22 6 4 1 0 2 0 0 0 0 0 Kvinner 20-24 år 203 192 94,6 182 46 24,0 18 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 5 480 462 96,3 451 318 68,8 96 10 4 3 1 2 1 1 0 0 0 0 Kvinner 25-29 år 436 408 93,6 394 85 20,8 50 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 6 485 458 94,4 450 217 47,4 93 9 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 Kvinner 30-34 år 320 288 90,0 281 63 21,9 29 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 7 467 443 94,9 434 138 31,2 76 4 4 1 1 0 0 0 0 0 0 0 Kvinner 35-39 år 371 331 89,2 315 78 23,6 18 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 8 484 460 95,0 454 97 21,1 47 2 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 Kvinner 40-44 år 475 431 90,7 417 138 32,0 33 11 4 0 1 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 9 666 629 94,4 614 92 14,6 25 4 3 0 0 0 0 0
    [Show full text]
  • Tilråding Om Vern Av Fem Nye Reservater Og Utvidelse Av Et Eksisterende Reservat I Vestfold Og Telemark Fylke
    Vår dato: Vår ref: 20.01.2021 2020/6032 Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 5672 Torgarden Odd Frydenlund Steen, 35 58 61 54 7485 TRONDHEIM Tilråding om vern av fem nye reservater og utvidelse av et eksisterende reservat i Vestfold og Telemark fylke Vedlagt følger tilråding med forslag til vern av seks reservater i Vestfold og Telemark. Det gjelder følgende områder: - Barlinddalen naturreservat, Midt-Telemark kommune - Mosnapp naturreservat, Fyresdal kommune - Murtetjern naturreservat, Notodden kommune - Bjønnestille naturreservat, Notodden kommune - Skitnebufjellet naturreservat, Notodden kommune - Utvidelse av Korseikåsen naturreservat, Porsgrunn kommune Verneforslaget for disse områdene har vært på lokale og sentrale høringer. De to førstnevnte områdene var på høring i perioden 29. september – 25. november 2020 og de fire siste var på høring i perioden 8. oktober – 10. desember 2020. Tilrådingen består av et tekstdokument for hvert område som oppsummerer verneprosessen og trekker konklusjonene, og som inneholder vedlegg med forslag til verneforskrifter. Vernekart følger som eget vedlegg til hvert tilrådingsdokument. I tillegg ettersendes kopi av alle høringsuttalelsene. Tilrådingen legges ut på vår nettside: www.statsforvalteren.no/vestfold-og-telemark Tilrådingen sendes i kopi til grunneierne. Høringsinstanser som har avgitt uttalelse til verneprosessen vil bli varslet om tilrådingen i eget brev. Med hilsen Arne Christian Geving (e.f.) Odd Frydenlund Steen fagsjef seniorrådgiver E-postadresse:
    [Show full text]
  • Kraftsystemutredningen for Vestfold Og Telemark
    . Kraftsystemutredningen for Vestfold og Telemark Hovedrapport 2018 - 2037 Mai 2018 1 Sammendrag Ordningen med regionale kraftsystemutredninger ble satt i gang 01.01.1988 og første kraftsystemutredning fra hvert område skulle foreligge 01.01.1990. Ordningen med kraftsystemutredning er hjemlet i energilovforskriften. Forskriften forutsetter at det som grunnlag for forhåndsmelding og senere søknad om konsesjon for elektriske anlegg, skal utarbeides langsiktige oversiktsplaner for utviklingen av kraftsystemet innen et avgrenset område. Kraftsystemutredningen består av denne hovedrapporten, som er offentlig og en grunnlagsrapport som er underlagt taushetsplikt iht. Beredskapsforskriften. Grunnlagsrapporten er tilgjengelig for de som er godkjent av NVE til å få dokumentet. Utredningen dekker perioden 2018-2037. Utredningen er å betrakte som et tidsbilde i en kontinuerlig prosess. Nettutbygginger som ikke er nevnt i utredningen vil derfor også kunne komme på tale. I enkelte tilfeller presenteres prosjekter som er alternativer til hverandre, og det presiseres at valg av en løsning derfor vil ekskludere andre løsninger. Kraftsystemutredningen innebærer ingen nye vedtak om investeringer i regionalnettene i Vestfold og Telemark. Alle investeringsvedtak gjøres av de respektive eiernes styrende organer. 2 2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag ............................................................................................................................ 2 2 Innholdsfortegnelse .................................................................................................................
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Kommuneprofil Notodden Kommune 2020
    Kommuneprofil Notodden kommune 2020 Oppdatert desember 2020 Tips Bruk av tekst i sirkel grupperer Fakta om befolkning, næring, innhold og gjør at titler i toppen opplæring, folkehelse, ikke trenger å bli så lange. samferdsel, natur og miljø, og Budskapet blir mer tilgjengelig. kultur og fritid Hvit sirkel er et foretrukket grafisk element på forsider. Notodden kommune 1 Notodden kommune Befolkning 13 003 per 3.kvartal 2020 Landareal 912 km2 Totalareal 984 km2 Byer/steder Notodden (adm.senter), Hjuksevelta, Heddal, Tinne- grend, Lisleherad, Gransherad og Tinnoset Befolkning Folketallet i Notodden kommune økte med 2,6 % fra 1.1.2016 til 1.1.2020. Mye av denne økningen skyldes at kommunen fikk overført grunnkretsene Andgard og Hjuksebø i 2020. Notodden kommune har hatt fødselsunderskudd og netto innenlands fraflytting over flere år, og det er derfor netto- innvandring som har bidratt til veksten.1 Innvandrere utgjør 11 % av befolkningen i Notodden, og flest har bakgrunn fra Polen, Somalia og Eritrea.2 I årene framover vil alderssammensetningen i befolkningen endre seg mye. Ifølge hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving vil antall innbyggere over 80 år nesten fordobles fra 2020 til 2040, fra 747 personer til 1 388.3 1 SSB tabell 06913 og 09588 2 IMDi: Tall og statistikk 3 SSB tabell 12882 Kommuneprofil Notodden kommune 2020 Notodden kommune 2 Næring og arbeid I 2019 hadde Notodden 5 276 arbeidsplasser. 3 001 (57 %) av disse var i privat sektor, mens 2 275 (23 %) var i offentlig sektor.4 69 % av de sysselsatte bosatt i kommunen jobber også i Notodden. Det er ellers mye innpendling fra nabokommunene Hjartdal og Sauherad, mens det er mye utpendling til Kongsberg (10 % av de sysselsatte) og Oslo (3 % av de sysselsatte).5 Notodden har en lang innovasjonshistorie og et variert næringsliv.
    [Show full text]
  • Og Vesentlighetsanalyse 2020-2023
    Risikovurdering 2020 - 2023 Forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll Midt-Telemark kommune Juni 2020 : Vestfold og Telemark revisjon Risiko og vesentlighetsanalyse 2020-23 – Midt-Telemark kommune Om Vestfold og Telemark revisjon IKS Vestfold og Telemark revisjon IKS (VTR) er stiftet i 2019 av fylkeskommunen og alle kommunene i Vestfold og Telemark fylke. Selskapet er en videreføring av Telemark kommunerevisjon IKS og Vestfold kommunerevisjon. VTR utfører revisjon og andre tjenester for våre eiere og andre kommunale/fylkeskommunale aktører. VTRs ansatte har bred erfaring med eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon. Vi har samfunnsfaglig, økonomisk og juridisk utdanning på mastergradsnivå, og har god kompetanse innen offentlig forvaltning. Du kan lese mer på vårt nettsted vtrevisjon.no. 1 Vestfold og Telemark revisjon IKS Risiko og vesentlighetsanalyse 2020-23 – Midt-Telemark kommune Innhold 1 Innledning ...................................................................................................................3 1.1 Korona og arbeid med rapporten .........................................................................3 1.2 Bakgrunn – kontrollutvalgets bestilling ................................................................3 1.3 Hva er forvaltningsrevisjon ..................................................................................4 1.4 Hva er eierskapskontroll? ....................................................................................4 1.5 Avtale om forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll .............................................4
    [Show full text]