SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

UTB YGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER

146 Oltedalselva

Madlandsvatn

03 Oltedalsvatn

ROGALAND FYLKE

GJESDAL KOMMUNE

Stavanger, januar 1984

Per Frøyland Pal1esen og Kjell-Ove Hauge Samlet Plan medarbeidere, Rogaland

ISBN-82-7243-29.5-1 FORORD

Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet Pla n-arbeidet i Rogaland. Rapporten redegjør for mu lige vannkraftplane r i Oltedalselva, beskr iver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventue ll utbygging av prosjektet.

Utbygging av Oltedaiselva er vurdert i ett a lternativ med kraftstasjon ved Oltedals vatnet.

Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema der det er foretatt e n klassif isering av prosjektområdets verdi Ibruk for eventuell ut bygging. Videre er det i t abellen foret att en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging.

Når det gje lder konsekvensvurderingene, vil vi understreke a t disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, fril uftsliv, vilt og kulturminner er det nødvendig å se prosjekt et j sammenheng med andre Samlet Plan prosjekter, evt. også vernede vassdrag i området . De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenliknes.

Vassdragsrapporten er sammenstil t og redigert av Samlet Pla n medarbeiderne i Rogaland, Per Frøyland Pallesen og Kjell-Ove Hauge. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragslJsten bakerst i rapporten. Kontaktutvalget for Samlet Plan i Rogaland er kjent med vassdragsrapporten.

Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v. og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget Lo r vurdering av Oltedalselva i Samlet Plan.

Stavanger, januar 1984

Per Frøyland Pallesen Kje ll-Ove Hauge INNHOLD side I. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I I.l. Naturgrunnlag I 1.1.1. Beliggenhet I 1.1.2. Geologi I 1.1.3. Meteorologiske, hydrologiske og limnologiske forhold I 1.1.4. Vegetasjon 2 1.1.5. AreaJfordeling 2 1.2. Samfunn og samfunnsutdkling 2 1.2.1. Befolkning, bosetting og kommunikasjon 2 1.2.2. Næringsli\" og sysselsetting 4 1.2.3. Kommunale ressurser 5

2. SRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 6 2.0. Is og vanntemperatur 6 2.1. Naturvern 6 2.2. Friluftsliv 7 2.3. Vi lt 9 2.4. Fisk 9 2.5. Vannforsyning 10 2.6. Vern mot forurensing I1 2.7. Kulturminne\"ern I1 2.8. Jord- og skogbruk 12 2.9. Reindrif t IJ 2.10. Flom- og erosjonssikring Il 2.11. Transport IJ

3. VANNKRAFTPROSJEKTET 14 3.1. Utbyggingsplaner i 146 O ltedalselva,MadJands\"atnet 14 3.2. Hydrologi. Reguleringsanlegg 15 3.3. Vassveier 17 3.4. Krafts tasjon 18 3.5. Anleggs\"eger. Tipper. Masseuttak.Anleggskraft.Samband 20 3.6. Kompenserende til tak 21 3.7. Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning 21 3.8. Kostnader pr. 01.01.82 22

4. VIRKNINGER AV UTS YGGINGEN 23 4.0. Virkninger pA naturmiljøet 23 4.1. Virkninger for natur\'ern 24 4.2. Virkninger for friluftsli\' 24 4.3. Virkninger for vilt 25 4.4. Virkninger for fisk 25 4.5. V irkninger for vannforsyning 26 4.6. Virkninger for vern mot forurensing 26 4.7. Virkninger for kulturminnevern 27 4.8. Virkninger for jord- og skogbruk 28 4.9. Virkninger for reindrift 28 4.10. Virkninger for f1om- og erosjonssikring 29 4.11. Virkninger for transport 29 4.12. V irkninger for regionaløkonorni 29

5. OPPSUMMERING 33 5.1. Utbyggingspl ane r 33 5.2. Konsek\·ell ser ved eventuell utbygging 33 5.3. Tabell for områdeklassifisering, konscJ

6. SIDRAGSLISTE 37 FORTEGNELSE OVER KART BI LAG

TEMA KART BILAG NR.

Utbyggingsplan 3.2 • Anleggsveier, tipper, linjer 3. 3.

Bosetting, kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8 Landbruk, flom- og erosjonssikring 9 Is/vanntemperatur/klima 10 1

1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

I.l. Naturgrunnlag

l. L.I.

Det meste av nedbørfeltet t il Oltedalsvassdraget ligger i Gjesdal kommune. Kun områdets sørøstlige del ligger i Bjerkreim. Nordligste grense for området er sam menfallende med kommunegrensen mot Sandnes. Vassdraget har sitt utløp ved Oltesvik i Høgsfjorden.

1.1 .2. ~c;~~ ~$}_ 1.1.2.1. Berggrunnsgeologi

Oltedalsvassdragets nedbørfelt Jigger i den vestre del av det sørnorske grunnfjellsornrådet. Berggrunnen best år i hovedsak av granittisk gne is og båndgneis tilhørende det såkalte Agderkomplekset.

1.1.2.2. Geomorfologi

Det aktuelle området har relativt s terkt oppsprukket topografi med en rekke daler og forsenkninger. I enkelte delområder trer likevel rester av den gamle paleiske overflaten fram. I Madlandsvatn samles de fleste av de små elvene som drenerer dette feltet. De fleste av de større dalene og fjordene i Rogaland har en lengderetning sørvest­ nordøst. Mellom Ed landsvatn ved Algård og Høgsfjorden går også et daldrag i denne retningen. Oltedalselva drenerer den østligste delen av denne dalen. Forklaringen på dette mønsteret skyldes sprekkesoner fra den kaledonske fjellkjedefoldningen som elver og breer senere har forsterket.

1 .1 . 2 . 3 . Kvartærgeologi

Området har en interessant kvartærgeologisk hi storie. Det ble isfritt for ca. Il 000 år siden, men isen hadde under avsmeltningen flere opphold ell er og framrykkinger. Ved Oltedal ligger en stor t erasse av glasifluvialt materiale. Denne ble avsatt ved at breen gjorde et opphold i tilbaketrekkingen og s tengte for dreneringen ved Oltedalsvatnet. Det ble dannet en bredemt sjø som drenerte over i Figgjoelva. Det er avsatt markerte grusterasser på dette nivået, bl.a. på Ravndal ved utløpet av Madlandselva. Madlandsvatn er demt opp av morenemateriale. Elva har senere brutt gjennom denne avsetningen. På sørsiden av Madlandsvatnet synes det å være et nivå et par meter høyere enn vannet. Dette stammer trolig fra perioden før elva hadde brutt i gjennom.

1.1 .3.

Klimaet i om rådet er maritimt. Vin terstid kan det i klarværssituasjoner bli relativt lave temperaturer i lavtliggende terreng. Selv midtvinters kan det forekomme perioder med mildvær og regn, også i de høyestliggende delene av nedbørfeltet. I disse delene er trolig normal årsnedbør over 2500 mm . Van ligvis faller det mest nedbør i månedene september-desember og minst i mars-mai. Ved fuktige luftmasser og kraftig pålandsvind kan det falle store nedbørmengder på kort t id (over 150 mm på ett døgn). Det foreligger ikke representa tive t emperaturmålinger for området. 2

Midlere årsavløp I'ed Oltesdk er 8,6 m3/s, mens det spesifikke adøp i nedbørfeltet varierer mellom 75 og 90 I/s km 2• På grunn av de klimatiske forholdene \'arierer vannføringen i stor utstrekning i takt med nedbøren det meste av året, også deler av vinteren. Nedbør og avløp er størst i høst- og vintermånedene.

Det er ingen faste hydrologiske målestasjoner i vassdraget. For Madlandsvatn er det hevdet at isforholdene oftest er gode, mens det I'anligvis er usikker is på det allerede regulerte Oltedalsvatn. I elvene må en regne med ustabile isforhold, og det vanligste er nok lite eller ikke noe isdekke.

Vannkvaliteten er i noen grad preget al' sur nedbør, men løsmassene i de lavereliggende deler av feltet gir forholdsvis høye pH-verdier her (5,5-5,7). Vannkvaliteten i Oltedalsvatnet og nedover er preget al' slam og andre forurensinger. Slammet i Oltedalsvatnet skyldes I'edl'arende erosjon innenfor de gamle reguleringssonene langs vatnet, og er til betydelig ulempe. De ølTe deler al' vassdraget kan generelt karakter-iseres som forholdsl'is næringsfattige.

1.1.4. y_~g~!.?_sj~~ Oltedalsvassdraget ligger naturgeografisk i grenseområdet mellom "Ryfylkes fjord og heistrøk" i nord og "Høg_Jæren" i sør og I'est. Vegetasjonen er i stor grad preget av det høye sauetallet i området, mest i de lavere deler. Fukthei og andre heisamfunn dominerer. Av skog er det mest fattig bregne-bjørkeskog, ofte med oseaniske mosesamfunn. Skoggrensen ligger på ca. 500 m.

1.1.5. ~~~~~~9!~_~~_~& Tabell I. Arealfordeling i nedbørfeltet

'--=--=-7- ;L-- Jordbruksareal (dyrka og belte) 3,7 k m Produktiv barskog l , 7 km 2 P rodukti v lauvskog 4 , 6 km 2 Vatn 10,8 km 2 Fjell og annet areal 79,4 km 2

Totalt 100,2 km 2

1.2. Samfunn og samfunnsutvikling

1.2.1. ~_~~~~~0i0~_~~~~!!~~g_~g_~~_~_~_~~~~~~19~ Anleggsvirksomheten vil foregå i Gjesdal kommune. Deler av nedbørfeltet berører også Bjerkreim kommune. I tillegg regnes kommunene Sandnes og Time med til dagpendlingsområdet. Som fellesbetegnelse på alle disse 4 kommunene brukes heretter "regionen".

Tabell 2. Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året. i'\r Gjesdal Sandnes Bjerkreim Time Regionen

1900 2563 8274 1761 2853 15451 1946 3463 17564 1820 4899 27746 1970 4447 30624 1862 8072 45005 1980 5651 36901 2100 10132 54784 198 2 5958 38085 2208 10678 56929

Kilde:Statistisk sentralbyrå 3

Tabell 3. Naturlig tilvekst, flytt ing og samlet tilveks t i % gjennomsni tt for årene 1980-82. ------Gjesdal Sandnes Bjerkreim Tirne Fylket

Naturlig til vekst l , 7 l , l l ,5 1 ,4 0,8

Netto flytting l ,O 0 , 6 l , I 1,0 0,5

Samlet t ilvekst 2,7 l ,7 2,6 2,4 1, 2 ------._---- Kilde: Statistisk sentralbyrå

Etter stagnasjon og nettoutflytting i begynnelsen av 1970-årene har Gjesdal hatt en økende vekst i folketallet i den s iste tiårsperioden. Sam let t ilvekst for 1980-82 er høyere e nn for de andre kommunene j regionen og betydelig høyere e nn fylkesgje nnomsnittet. Dette skyldes både hØy naturlig t ilvekst og stor tilflytting. Kommunen har en relativt ung befolkning (54% av befolkningen er under 30 år).

Tabe ll 4. Folketall et i kommunene pr. 31.12. 1982 og framskriving av folketallet i komm unene, fordelt på aldersklasser. Alt.K I 82- Naturlig tilvekst pluss llytting ut fra fly ttetendensen siste 3 år. ------1982 1990 2000

o- 16- 0- 16- 0- 16- Kommune Totalt 156667+ Totalt 156667+ Totalt 15 66 67+ ._------Gjesdal 5958 31 59 10 7173 2962 9 8705 2865 7 Sandnes 38085 2764 9 41918 24 66 10 45782 22 67 11 Bjerkreim 2208 29 59 12 2340 28 60 12 2549 28 62 11 Time 10678 3062 8 12437 2864 8 14 168 2765 8

Regionen

Fylket 312550 2763 I l 337584 24 64 12 363024 23 65 11 ------Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Det bor ca.800 personer i Oltedals vassdraget.

E 18 som går gjennom de vestlige delene av komm unen er hovedtrafikkåre for Gjesdal. Fra E 18 ved Li mavatnet går riksvei 45 (til Hunnedalen) gjennom Oltedalsvassdraget . Det går forøvrig en rekke fy lkesveier i vassdraget. Fra de sentrale delene av an leggsområdet og til kommunesenteret Algård er det ca. 10 km. 4

Tabe ll S . Yr kesaktive , 16 lor 0'1 over, e tte r n.rin'1 0'1 kj.nn,

1 970 (~ p~r e nte .) og 1980 . Cver 500 timer.

______!'~!: !! !!!:_!_!!!~:!:.~2 !2E!!e e~ ~~ ______

Pr i •• r Be rgv. lyg'1/ Vareh. Tran~p. off/pd". I(o •• "n" M.. nn kvinner Totalt n.r ing l.nd ~. t ri a n legg "' .... tjen es,"

GjeRda I 1430 (1~691 (671) 2220 ( 1')401 12(211 )4(4)1 16 (121 Il ( 61 1 ( 6) 20 (I l 1 Sandn"s 91\\ 18(21) S124"" 09721 15435 (/2595 ) 27001 19C\ 4 ) 32 (22) I:Ij .. rkreJ .. m 15611 m (224 ) OBS I 42" ( 62"1 17 ( 9) " " "5 ( 61" 20 (Il) 'l'lille (22B9) 1542 ({lB) 419'"7 (31 72) 15 (261 )2(34) "7( 6"1 !J" (J "11 5) 2B I ]61 2655 "

Reg,on" n \ 41)5 C\2742) 6 326 (5750) 22663 06492 ) 9061 28 () 11 9( 91 17(\2) 61 6) 10(19)

Fy]ket 75807 (7)3701 4\566 (31226 ) 11 7)13 (104596 ) 9(15) 24U7 ) 10( 9 ) l'; 11]) 9 (10) )3(22) kl ]d .. , 'olke- 09 bol19telllngene 1970 09 1980, SSII

Tabell 6. Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980. ------_._------_._------Gjesdal Sandnes Bjerkreim Time

Tilbud arb. kraft -·---·----mT 15502 ·---816-----4223 - Arbeidsløshet 2 67 5 26 Sysselsatte bosatt i kommunen 2220 15435 811 4197 - Utpendling 927 4568 147 1413 + Innpendling 131 3469 40 1527 Etterspurt arbeidskraft 1424 14336 704 4311

Kilde: Folke- og boligtellinga 1980. SSB , Gjesdal gikk tidlig over fra å være en typisk jordbrukskommune til en blandet industri- og jordbrukskommune. Fra 1970-80 har sysselsettingen innen primærnæringene og bergverk/industri gått ned, mens virksomheten innen bygg/anlegg, varehandel, transport og offentlig/privat tjenesteyting har økt i omfang. Sysselsettingen i tradisjonelle virksornheter som ullvare og tekstilindustri har gått nedover, mens sand- og grusdrift og knusing av stein har få tt økt betydning. Det regionale arbeidsmarkedet betyr mye for Gjesdal. Omlag 35% av arbeidsplassene ligger utenfor kommunen.

Primærnæringene

Det totale jordbruksarealet for regionen er 187857 dekar hvorav ca. 59% er fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca. 118 dekar og 53% av brukene har mer enn 100 dekar jordbruksareal. 86% av eiendommene har mindre enn 250 dekar produktivt skogareal, mens 3% har mer enn 1000 dekar skogareal.

Tabell 7. Prosentvis andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket (hele regionen).

Antall bruk Prosentvis fordeling

<10 10-49 50-89 90+

1586 195 223 217 951

Kilde: Landbrukstellinga 1979 5

Industri, bygge og anleggsvirksomhet

Følgende foretak i Gjesdal kan tenkes å dra nytte aven eventuell utbygging: Et titalls bedrifter innen bygg-og anleggsbransjen med totalt ca. DO ansatte, ca. 15 firma innen transportsektoren med totalt ca.25 ansatte, 4 foretak innen sand- og grusproduksjon In ed totalt 40-50 ansatte og ett sagbruk (l a nsatt).

1.2.3. Kommunale ressurser

Tabell 8. Kommuneregnskaper 1981 ------_._-- Gjesdal Sandnes Bjerkreim Time Fylket ------_.. _----- Folketall 31.12.1981 58 14 37413 2152 10448 308706 (Kr .pr.innbygger) Skatter og alm.avgift. 4040 5292 4181 4692 5171 Skatteutjarnn. O O 1278 O 120 Overf,til undervisn. 676 510 L18S 589 64& Driftsinnt. • 6633 8452 8002 6922 8368 Driftsutg.·' 6022 7230 6538 6693 7497 Utg.nybygg/nye anlegg" 2266 1932 2012 816 1858 ~_å.~~l\j!'Jot_._. ______,,_~gp ______~~.2.L ______~~§? ______:!_"_~~______.

Renter/avdr.i % av skatter og skatteutj. 15 12 28 16 % tilskudd undervisn. 55 35 70 40 -_._----- Kilde: Statistisk sentralbyrå * Inkl.skatter, overføringer, ekskl.kommunens forretningsdrift * * Ekskl. kommunens forretningsdrift

Fullførte bolige r i 19&0 var 75, i 1981 81 og i 1982 55. Kommunen har som følge av deltakelse i interkommunalt boligsamarbeid lagt opp til en utbygging på omlag 800 nye baUger i generalplanperioden 1982-91. Ca. 600 av disse forutsettes lokalisert til Ålgårdområdet.

De største industria realene er lokalisert til Algårdområdet. På Opstad er 40-50 dekar ledig. Det er videre planlagt industriområde på ca. 100 dekar øst for Figgjoelva (ved E 18), i Oltedal (ca.90 dekar ved riksvei 45) og mindre områder i Frafjord og GiJjaområdet.

Eksisterende skolebygg sammen med planlagte utvidelser vil gi tilstrekkelig skolekapasitet fram mot 1990.

Kommunen har jevnt over tilfredsstillende vannforsyning. I Oltedal hvor det er grunnvannsuttak er det av kapasitetsmessige årsaker aktuelt med ny brønn. Utførte og pågående arbeider innen avløps/kloakksektoren vil gi kommunen tilfredsstillende forhold innen dette området. 6

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0. Is og vanntemperatur

På Madlandsvatn er det en del skiferdsel, ellers er det ikke mottatt opplysninger orn annen bruk av isen.

2. 1. Natun'ern

2.1.1.

Terrengforrnen varierer gjennom nedbørfeltet. feltets sentrale deler er kontrastene relativt små med et kollet landskap med moderat relieff. Mot øst endres landskapet gradvis mot noe større relieff og brattere terreng. Området preges av de mange relath't dype og trange daJene, med store løsmasseal'setninger og rasmateriale langs sidene. I Madlandsvatn sarnle s de fl este al' eh'ene som drenerer feltet. I forbindelse med isavsmeltingen er det stedvis avsatt store mengder løsmateriale. Madlandsvatn er i den sørlige enden demt opp av en større israndavsetning. Ved Oltedalsl'atn er avsetningene enda mer markerte. Når det gjelder vegetasjon, er Oltedalsvassdraget dominert av kulturbeite i de lavereliggende strøk og heivegetasjon i de høyereliggende deler. Mye av heiene under skoggrensen er i dag i ulike gjengroingsstadier p.g.a. mindre beitetrykk og sl'iing enn tidligere. I dalsidene og liene fins en del eldre fattige bjørkeskoger. Floraen er generelt dominert al' kystplanter med varierende krav til fuktighet og temperatur. Diversiteten i nedbørfe ltet er laI'. Vassdr aget er generelt sterkt kulturpåvirket og deler al' om rådet er berørt a v reguleringsinngrep i forbindelse rned tidligere vannkraftutbygging.

2.1.2.

Flere av de store og verneverdige løsmasseavsetningene i nedre del av I'assdraget er i dag ødelagt eller sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Store deler al' terassen ved Oltedal er imidlertid ennå intakt. Denne er av stor verdi for forståelsen av den k\"artærgeologiske historien i området. De velutviklede isavsrneltningsterassene på Ral'ndal er forholdsvis uberørte og er i dag for det meste dyrka mark. Hele strekningen mellom Madlandsvatn og Oltedalsl'atn har interesse geomorfologisk og kvartærgeologisk sammenheng. Rett vest for Ragstjørna ligger et belte av kjempeblokker kalt "Kyrkjesteinane". Dette blokkbeltet som ligger på tvers av dalen står i sterk kontrast til landskapet forøvrig. "Kyrkjesteinane" er sannsynlig en avsmeltningsmorene dannet under siste istid, og landskapsbildet er her særpreget og sjeldent.

Av verneverdige botaniske områder kan nevnes følgende: Nord for Oltedalsvatnet ligger en interessant blåbær-eikeskog, omgitt av oseanisk bjørkeskog. Området er tatt med i utkast til verneplan for edellauvskog i Rogaland. I området Røyrdalen-Yleskog ligger et av de mest vernel'erdige bjørkeskogområdene i Jærregionen. Skogen kan karakteriseres som kyst-bjørkeskog og har rnange interessante og næringskrel'ende kar planter samt sjeldne oseaniske moser. øst for Madlandsvatn ligger et mindre område med interessant strand- og 7

\"anlwegetasjon med innslag a\' sjeldne plantearter.

Når de t gjelder zoologiske forekomster, er Ragstjørna re gistrert som et viktig \"åtrnarksornråde. Foruten \'an Jig forekommende våtrnarks(ugler er det påtruffet en del relatkt sjeldne arter he r.

2.1.3. Referanseområder

Oltedals\'assdragets nedbørfelt er som tidligere beskre,'ct generelt sterkt kulturpå virket og har derfor begrenset ,-erdt som vitenskapelig referanseområde j naturfagJig sammenheng. Området Lomeland-Rage har imidlertid verdi i regional sammenheng som underdsningsområde for geofag.

2. 1.4 .

Landskapet l nedbørfeltet er typisk for naturregionen. Området Oltedalsvatn­ Ragsvatn er imidlertid spesielt i regional sammenheng p.g.a. de store løsmasseavsetningene. De omfattende tekniske inngrepene ha r irnidlertid redusert den landskapsmessige og kvartærgeologiske \'erdien a," området. I botanisk sammenheng er det meste av Oltedals\'assdraget typisk for regionen, men verdien som typeområde er like,'el relati,"t liten. Nedbørfeltet er t ildels sterkt kulturp.hirket , og det meste a\" skogen j området er ung. Det fins imidlertid flere ,"erne\'erdige enkeltforekomster og områder innen Oltedals,'assdraget, med sjeldne oseaniske moser som tildels har nasjonal ,·erneinteresse. En a" disse lokalitetene, Røyrdalens østside, er samtidig den rikest e f je ll plantelokaliteten i Jærregione n. Vu rdert under e tt har Oltedals\'assdraget middels verdi i natun'ernsammenheng.

2.2. Fril uftslh"

2.2.1.

Nedbørfehet har to områder for friluftsliv, et mindre strandområde og et større sammenhengende naturområde for dagsturer. Begge områdene er velegnet for sine respekt i re fr iluf tsli "sfor mål,

Stra ndområdet ligger red OJtedals"atnet og er begrenset til e t område for ,"a nn baserte fritidsaktiviteter i somrnerhah·året.Vannk,·aliteten er bra og bakI andet e r av god kralitet. Bunnforholdene varierer med å rstiden og er e t problem på forsommeren når ,"ann standen er lav som fø lge av sterk regul ering av Oltedalsvatnet. Strandområdet eies a," Staten ,'/Mil jøverndepartementet og er tilrettelagt for friJuftsli," med parkeringsplass, rasteplasser og toaletter.

I naturområdet sør og øst for Madlands\'atnet ligger et av regionens største og dktigste sammenhengende friluftsområder. Det har "arierende t e rre ng med markert kupering og middels relieff. Det ve ksle r mellom åpen lynghei og bjørkebeJter som vanligvis står ,"ed vatn og på rasdfter. Det fins noen mindre områder med barskog som er plantet og som skjøttes m.h.p. friluftsli,"et.

Tilgjengeligheten til naturområdene er god. Strandområdet ligge r ved riksve i lf5 og kan nås fra tettst edet O ltedal til fots ell er med sykkel. A,'standen fra kommunesenteret Ålgård er 12 km og fra Sta"anger sentrum ca.42 km. 8

Naturområdet ,"ed Madlandsvatnet har to hovedinnfallsporter, som har biJ,'ei helt fram til opparbeidet parkeringsplass tor henholdsds 300 biler (4-500 biler ,'ed lukket parkering) og 3D-ltD biler. A\"!>tand til begge innfallsporter er 16 km fra kommunesenteret Algård og 46 km fra Stavanger sentrum. Farbarheten i området er bra. Spesielt Brekkeheia har høy stifrekvens. Her er dessuten en ny turvei under opparbeidelse som dl gi brukere med gangbeS\"iN større be\"egelsesradius. Det er forøvrig lett å ta seg fram utenom stiene. Tilretteleggingstiltak for friluftsiket i naturområdet består i forlengelse a\' bih-eien fra MadJand gard til ko te 380. I tillegg kommer de allerede nevnte parkeringsplassene, samt toalett-anlegg ,"ed parkeringsplassen på Madland.

De tekniske inngrep som berører nedbørfeltets naturområder er ,"annkraftregulering, gr ustak og jordbruk. Som nemt er bruken a," strandområdet begrenset på forsommeren som følge a," Oltedals\"atnets regulering.

2.2.2.

Friluftsaktivitetene i de to naturområdene er a\" forskjellig karakter og utfyller hverandre. strandområdet ,"ed Oltedals,'atnet er ho\"edakth"iteten bading, soling,ball-Iek m.v. Stedet fungerer også som rasteplass og benyttes til dette både av tilfeldig forbipasserende bilturister og ay de badende. Potensielle aktiviteter er padling og annen "lettere" båtsport. Dagens brukere av strandområdet kommer delds fra tettstedet Oltedal, som ligger like ,"ed og h,"or det bor ca,700 personer. Fordi antall fersk,"annsbadeplasser i regionen reduseres som følge a" forurenSing, kommer brukerne i økende grad fra de øYrige deler a\" regionen - i f,~rste rekke fra kommunesenteret Algård, men også fra Nord-Jæren.

Heiornrådet ved Madlands,"atnet blir brukt hele året, i hovedsak til dagsturer. I sommerhalvåret er fotturer og bærplukking de ,"anligste aktivitetene. Området er dessuten i bruk til terrengløp og orientering. Naturområdet er mest brukt om dnteren og hovedaktiviteten er dagsturer på ski. En utviding a\" aktivitetsmulighetene er i gang, da det \'Urderes å reise lysløype i Brekkehela. Det fins også planer for en leirskole i Brekkeheia. Brukerne av naturområdene kommer fra hele Jær-regionen, som har ca.185000 IIlnbyggere. Regionen har kun 2 andre sammenhengende naturområder aven slik størrelse som kan benyttes hele året. Det er derfor grunn til å tro at brukerpresset i Madlandsområdet dl stige etterhvert som folketallet i regionen fortse tter å øke.

2.2.3.

De to naturområdene i nedbørfeltet har meget stor verdi for friluftsli,'et lokalt og regionalt. For begge områder er det grunn til å tro at brukerpresset vil stige, fordi folketallet stiger og alternative naturområder ikke fins i regionen.

Viktige deler av naturområdene er imidlertid sikret med hensyn på friluftsinteressene. Omkring 1/3 av de omtalte naturområdene ved Madlands\'atnet er kjøpt av Stavanger kommune og skjøttet av Jæren Friluftsråd. De resterende arealer er omtalt i Fylkesplan for Rogaland(I9&3-87) som "Turområde av region/fylkesinteresse hvor de allmenne friluftsinteressene bør gjs prioritet". 9

2.3. Vilt

2.3.1. Generelt

Hjort og elg f orekommer som streifdyr i området. Rådyr er vanlig forekommende. Det er stor bestand ar re", mens mår og mink er mer sjeldne i forhold til hva som er normalt. Bestanden av hare er god og rype og orrfugl fins j fjellområdene. Ragstjørna er den viktigste \'åtmarksbiotopen for fugl i vassdraget. Foruten vanlig forekommende dhmarksarter er det bl.a. påtruffet skjeand, knekkand,sandlo, temmincksnipe og dntererle her. A," mer sjeldne arter hekker bl.a. hubro i vassdraget. Andre rodugJer sees også i hekketida.

2.3.2.

Representativiteten ,"urderes tB middels.

2.3.3. Referanseverdi

Området er preget a,' ulike menneskelige akti\'iteter og stor turakti\'itet om vinteren. Re(eranse\"erdien vurderes til å \'ære liten.

2.3.4.

Produksjons\'erdien vurderes til å \"ære liten.

2.3.5. Bruksverdi

Det drives hjorte- og rådyrjakt i de lavereliggende delene. Sm,hiltjakt er i hovedsak knyttet til bjørkesonen og snauheiene. Jakt avtales direkte med grunneier. Ragst;ørna er \'iktig som studieområde for fugl. Bruksverdien vurderes til middels.

2.4. Fisk

2.4.1. Generei t

I de nedre delene a\' vaSSdraget ligger de t 3 st~rre vatn; Madlandsvatn, Oltedals\"atn og Rags\"atn. Høyere oppe fins flere mellomstore og mange små vatn.

Ved utløpet av Madlandsvatn er det bygd en betongdam med tappeluke og vatnet kan reguleres 1,6 m. Tapping forekommer sjelden og \'annstanden er oftest på HRV. I fiskesammenheng kan \"atnet betraktes som uregulert. Her fins store grunnområder og det er utrnerkete gyte- og oppvekstforhold lar aure i flere tilløpsbekker . Vatnet har i dag tette bestander m" aure, røye og litt å l. Fisken er småfall en og k\'aliteten under middels. Hovedårsaken til dette er lite fiske sel" om forholdene for utødng av fiske med krok redskap og garn er gode. Ved utfiskingstiltak med småmasket garn vil dette bli et svært fint fiske\'atn.

Oltedals\'atn er regulert 11 m og ved LRV blir store grunnområder tørrlagte. På grunn a\" reguleringen er siken nå den dominerende fiskearten. Dessuten fins det aure og litt røye og ål. Auren er sterkt infisert av måkemark og k\"aliteten dårlig. Siken er og utsatt for parasitt angrep, men ellers av fin k\"alitet og størrelse. Gyteforholdene for røya er ødelagt p.g.a. reguleringen. Auren kan fortsatt gyte j Madlandsel\'a. Fiskebestandene blir i dag lite utnyttet. 1 O

Ragsvatnet er for det meste brådypt, men i endene fins grunnområde som blir tørrlagte \'ed LR V (reg. høyden er 7 m). Vatnet har tette bestander a\' aure og sik, litt røye og ål. Vanligvis er fordelingen 50:50 aure og sik i fangstene. Auren er sterkt infisert a\' måkemark og a\ dårlig haUtet. Gyteforholdene er tilstrekkelige l Oltedalseh'a. Siken er av bedre kvalitet og størrelse. Det ligger flere hytter ved vatnet og folk som bruker disse fisker litt med krokredskap og garn i \"atnet. Ved mer garnfiske \"il dette bli et fint fiske\'atn.

Det bEr h\'ert år privat satt ut smolt d\' laks og sjøaure i brakh'annsonen utløpsosen ved Oltesvik, og her blir det je\'nlig fanget stor fisk av disse artene.

2.4-.2.

Høydegradient og fordeling a\' \'atn er typisk, det sarnme gjelder fordelingen a\' fiskearter. Det fins mange lignende \'atn i regIonen. Representativiteten \'urderes til liten.

2.4-.3. Referanseverdi

Oltedalsvassdraget er allerede delvis utbygd og slik sett typisk for ';assdragene denne delen av Rogaland. Referanseverdien er derfor liten.

2.'+.4-.

Madlandsvatn er grunt og kan ha høy produksjon a\' fisk. Produksjonsverdien vurderes til stor.

2.4.5. Bruks\'erdi

Den potensieHe bruksverdien av Madlandsvatnet er stor, både for grunneiere og med hensyn til fritidsfiske. Ved ut fisking vil det raskt bli et utmerket fiske\'a tn. tvladlandsvatnet er utgangspunkt for et av de viktigste utfartsområdene for folk i Stavanger/Sandnes-området. Mye ferdsel knyttet til turaktiviteter gjør ,'atnet interessant for mange brukergrupper. Bruksverdien vurderes til stor.

2.5. Vannforsyning

2.,5.1. Bruksverdi

Omkring Madlandsvatnet og Madlandselva fins hovedsaklig gårdsbebyggelse. Denne bebyggelsen har ingen direkte vannforsyningsinteresser knyttet til \'assdraget da ,'annforsyningen foregår fra brønner i dalsidene. I vannforsyningssammenheng er denne delen av vassdraget reseryedrlkkevannskilde samt drikkevannskilde for dyr på beite. Tettstedsbebyggelsen i Oltedal forsynes fra en kommunal grunn\'annsbrønn l løsmassene nær Oltedalsvatn. En er ikke kjent med noen direkte uttak lenger nede i \'assdraget.

2.5.2. Alternath'e kilder

For den spredte bebyggelsen langs de øvre deler av vassdraget har en ingen alternative drikkevannskilder. Dersom grunm'annet i Oltedal skulle få fon'crret kvalitet eller brønnens kapasitet skulle synke, kan rensing a\' \'ann fra Oltedalsvatn være et alternati\'. Et annet alternativ kan være å rense \'ann fra den gamle kilden (T rollabekkt jønn). ,,

2.6. Vern mot forurensing

2.6.1. Bruksverdi

Vassdragets øverste deler er resipient for punktkilder og diffuse avrenninger fra bebyggelse og landbruk. Til oViadlandsvatnet dreneres 10 hus og g driftsbygninger og til Madlandselva dreneres 17 hus, 12 driftsbygninger samt et større pelsdyroppdrett. Denne delen av vassdraget regnes å ha små forurensinger mens resten av vassdraget, nedstrøms Madlandselva, regnes som moderat forurenset. Gjesdal kommune har i samarbeid med fylkesmannen gjennomført en detaljregistrering av forurensingskilder innen spredt bebyggelse og landbruk. Når Oltedalsvatnet årlig nedtrappes p.g.a. bruken av Oltedal kraftverk, er vatnet og vassdraget nedenfor misfarget og siktedypet minimalt som følge av utvasket finstoff fra tørrlagte strandområder. I Oltedal arbeides det med sanering, felles rensing og utslipp nedstrøms utløpet for Oltedal kraftverk av tidligere urenset utslipp. Arbeidet antas å være ferdig j 1986. I tillegg er elva gjennom Oltedal resipient for sigevann fra den kommunale fyllplassen. Ny fyllplass er planlagt annet sted i kommunen.

2.6.2.

Alternativ resipient til Madlandselva er Oltedalsvatnet, ITlen dette er praktisk/økonomisk ugjennomførbart. Alternativ resipient for Oltedal er Ragsvatnet og Høgsfjorden. Bruk av Høgsfjorden krever lang overføring i vanskelig terreng.

2.7. Ku lturminnevern

2.7.1. 2'.!1_':~9~_t..&.~~~!.7J}_ Nede ved fjorden, ved Oltesvik, er det registrert en steinalderboplass. Også ved utløpsosen i Madlandsvatnet, på urørte moreneterasser er det muligheter for å finne spor etter steinalderbosetting. På gården Vølstad er det en gravhaug fra forhistorisk tid, og også gården Madland må være fra jernalderen. Gården Vatne ha r tidligere vært stølsområde, og kan ha hatt fast bosetting i forhistorisk tid (jernalder).

Fra nyere tid er det flere gårdsanlegg med eldre bebyggelse og med særpreget lokal byggeskikk, som f.eks. på Vølstad og Haugarnork med spesielt interessante gårdshus. Framfor alt er her e t godt bevart og sjeldent fint kulturlandskap med gamle rydningsrøyser, steingjerder og steinsatte veier. Det er også et gammelt bedehus her. Steinbroen ved Vølstad er et in teressant kulturminne av høy alder, den har fem mu rte kar. Brotypen er karakteristisk for denne delen av landet.

2.7 .2. y-,-:,:~~!~~~ Kulturminnene og ku lturlandskapet er typiske for området og dekker en lang periode fra forhistorisk tid til i dag. De har kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Området er allerede en del berørt av kraftutbygging. 12

2.8. Jord- og skogbruk

2.8. J.

Tabell 9. Landbruket sitt omfang Oltedalsvassdraget i forhold til Gjesdal kommune

Vassdraget Gjesdal

Antall bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift ----- ~4 257 Jordbruksareal i drift(dekar) 3721 26168 Fulldyrka jord (dekar) 158lJ. 13029 Produktiv barskog (dekar) 1697 7305 Produktiv lauvskog (dekar) 4621 15510 Avvirkning 1978 (m 3) 128 716

t!':!~9YL~'?!~ Storfe totalt 521 5417 Kyr 216 2268 Sauer og lam 7512 32830 Griser totalt 35 3525 Høns 2049 16395

Y_~!~~~!L Bruk med vatningsanlegg 5 30 ------_._------_._--_ .. -

2.8.2. Jordbruk

2.8.2.1. Næringsmessig betydning

Som tabellen viser er hovedproduksjonen i jordbruket knyttet til husdyrhold med sau og storfe. Gras til slått (silo) dominerer planteproduksjonen. Beiting av kultiverte beiteareal og utmark er også en viktig ressurs som blir utnyttet. Det er jordbruksareal langs hele vassdraget.

2.8.2.2.

Det er et godt og aktivt jordbruksmiljø i området. På mange eiendommer er det gjennomført en vesentlig utbygging med nye driftsbygninger og fulldyrking av jord. I det vassdragsnære området til Madlandsvatn er det forholdsvis store dyrkbare arealer som er tenkt dyrket på flere bruk. Dette vil ha stor betydning for det enkelte bruks utviklingsmuligheter.

2.8.3.

2.8.3. J. Næringsmessig betydning og utviklingsmuligheter

Tabellen viser at 23% av barskogen og 30% av lauvskogen i Gjesdal ligger innenfor nedbørfeltet til Oltedalselva. Skogbruket har til nå hatt liten betydning. Det meste av det produktive skogarealet er av middels til særs høg bonitet og egner seg derfor godt til skogreising. Forholdene ligger derfor godt til rette for en positiv utvikling innen skogbruket. 13

2.9. Reindrift

Det fins ikke reindriftsinteresser i området.

2.10. Fjom og erosjonssikring

En er ikke k jent med store flom- og erosjonsproblemer i Madlandsel va.

2. 11 . Transport

Det fins ikke transportinteresser i OltedaJselv a. 14

3. VASSDRAGSPROSJEKTENE

3.1 utbyggingsplaner i 146 Oltedalelva, Mad1andsvatnet

utbyggingen er lokalisert til et område i Gjesdal kommune innerst i Eøgsfjorden i Rogaland Fylke. Det totale nedbørfeltet for 03 Oltedalsvatn kraft­ verk er på 57,5 km 2 og har et midlere årsavløp på 154.1 mill. m3 •

Planene omfatter reguleringsmagasin i Madlandsvatn, tilløpstunnel og trykksjakt til kraftstasjon i fjell ved Oltedalsvatnet. Kraftstasjonen utnytter et brutto fall på 140,7 m.

I Oltedalselva er det i drift to eksisterende kraft­ verk, begge ligger nedstrøms det planlagte. 02 Oltedal kraftverk ligger med inntak i Oltedalsvatnet, som også er magasin for kraftverket (ca. 28,8 mill.m3 .) Madlandsvatnet, 2 mill m3 fungerer idag også som magasin for kraftverket. Kraftverket utnytter et fall på ca. 70 m og har en årsproduksjon på ca. 23.5 mill. kWh.

Ved Ragsvatnets utløp i Høgsfjorden ligger Ol Oltesvik kraftverk. Oltedalsvatnet er også hovedrnagasin for Ol Oltesvik. Dessuten danner Ragsvatn et mindre maga­ sin på 3 mill. m3. Kraftverket utnytter et fall på 34 m og har en årsproduksjon på ca. 15,5 mill. kWh.

3.1 Kraftverkprosjekter

Bilag 3.1 VU-skjema Bilag 3.2 Kart

3.1.1 03 Oltedalsvatn kraftverk

Hoveddata:

Installasjon 12.1 MW Produksjon 44,0 GWh Utbyggingskostnad (01.01.82) 91,0 mill.kr.

Kraftstasjonen er vurdert som stasjon i fjell omlag 2,5 km rett syd for Oltedal sentrum. Stasjonen ut­ nytter et midlere brutto fall mellom Madlandsvatnet og Oltedalsvatnet på 140,7 m.

Madlandsvatn, som idag fungerer som magasin for Oltedal kraftverk, reguleres ytterligere 1,4 m, ved senking. 15

Totalt volum 3 mill m3,

Driftsvassveien er planlagt som 3500 m lang tilløps­ tunnel og en 175 m lang råsprengt trykksjakt til stasjonen. Avløpet via 250 m l~ng avløpstunnel .

Utbyggingen krever forøvrig bygging av 1,7 km adkomst­ veg fra Haugamorka fram til kraftstasjonsområdet.

Verkets kapasitet blir 12,1 MW, ved en maksimal vass­ føring på 10,7 m3/s, tilsvarende en brukstid på 4000 timer.

Produksjonen på 44,0 GWh tas ut som 71 % vinter­ og 29 % sommerkraft.

3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3.2.1 vassmerker

Spesifikt avløp for feltene er vurdert etter isohydat­ kart for Sør-Norge, utarbeidet av NVE.

Avløpets fordeling over året er vurdert etter VM569 Hetland i Ogna på Jæren. Dette vassmerket karakteriseres av høye vinterav1øp og relativt lave avløp om våren og sommeren . Hele 71% av avløpet kommer i tiden 1.10 . - 30.4.

3.2.2 Magasin

Magasin Før reguler in~ Etter regulering Areal NV HR\! LRV Volum (mill m3) 1km2 ) Cemn. Senkn. Sun

Madlandsvatn ltidl.rfg.) 250,5 247,5 1,4 3,0

Merknader: Arealet er planimetrert p å kart: M 1:5000. Det er ikke foretatt loddinger iforbindelse med senkinger. Mag.prosent Madlandsvatn 2%. 16

3.2.2.1 Madlandsvatn reguleringsmagasin.

Kartgrunnlag M 1:5000.

Madlandsvatn fungerer idag som magasin for Ol Oltesvik og 02 Oltedal krafterk. Magasinet har idag en total regulering på 1(6 m og et volum på 2 mill.m3 .

I forbindelse med etableringen av 03 Oltedals vatn kraftverk, foreslås Madlandsvatn senket ytterligere 1,4 m, slik at total regulering blir 3 m. Magasinet får da et volum på 3 mill. rn3.

Det forutsettes ikke bygget ny dam/terskel i Madlands­ vatn's utløpsos.

Magasinet senkes via 03 Oltedalsvatn's tilløpstunnel, ca. l km sydøst for Madlandsvatn naturlige avløp til Madlandselva.

3.2.3 Nedbørfelt - Avløp

I I Feltets L"mtaks Areal Sfesifikt Midlere avlØp navn kote km2 avløp ca m.o.h. lis km2 m3/s mill m3/år

Madlandsvatn 249,5 55 85 4,7 147,4 VØlstadtjørn 400 2,5 85 I 0,2 6,7 i I I 57,5 I i 4,9 154,1

Merknad:

Feltene er planimetrert på kart M 1:50 000.

3.2.4 Vassføring etter utbygging.

Bilag 3.4 Profil av vassdraget med beskrivelse av vassføringen etter utbygging. 17

3.3 vassveier

3 • 3 .1 Overføringer.

Vølstadtjørn tas inn på tilløpstunnelen via bekke- inntak. Se under pkt. 3.4.1.

3.3.2 Driftsvassveier. Fra-til type lengde tverrsnitt fall tap (m) (m 2 ) (m/l00m)

Madlandsvatn- svingesjakt tunnel 3500 9 0,16

Svingesjakt- trykk- kraftstasjon sjakt 173 7 0,4

Kraftstasjon- Oltedalsvatn tunnel 250 9

Vølstadtjørn- bekkinntak sjakt 215 4

3 • 3 • 3 Fallhøyder

Kraftverk I 03. Olte- dalsvatn

Overvann rrax/ndn kote 50,5/247,5 Undervann 12,5/101,5 Brutto fall, middel (m) 140,7 Netto fall, middel (m) 134,4 18

3.4 Kraftstasjon

3.4.1 Teknisk beskrivelse

03 Oltedalsvatn kraftstasjon er vurdert som stasjon i fjell, ca. 2,5 km syd for Oltedal sentrum, og 2 km øst for Haugamorka.

Driftsvassveien består aven 3500 m lang tilløps­ tunnel og 173 m råsprengt trykksjakt. Inntaket ligger dykket under LRV i Madlandsvatn, og stasjonen har avløp via en 250 m lang tunnel tilOltedalsvatnet. Stasjonen utnytter også Vølstadtjørnfeltet, som tas inn i tilløpstunnelen via en 215 m lang sjakt. Svinge­ sjakta, som er 75 m lang, tenkes etablert ved topp trykksjakt.

Adkomst til stasjonen via 250 m lang adkomst-tunnel.

Det forutsettes installert en Francis-turbin på 12,1 MW, med en maksimal sluke-evne på 10,7 m3js, tilsvarende en brukstid på 4000 timer.

3.4.2 Manøvrering'

Kraftverket forutsettes kjørt med tanke på maksimal energiproduksjon. Magasinet i Madlandsvatnet forut~ settes utnyttet til flomdempning og korttidsregulering for å oppnå tilfredsstillende driftsvassføring i lavvannsperioder.

3.4.3 Beregningsmetode for produksjon

Produksjonen er beregnet på grunnlag av midlere måneds• avløp. Driftssimulering er ikke foretatt. 19

3.4.4 . Data for kraftverket (uten restriksjoner) .

Kraftverk 03 01te- IA,l

l. O T!LI.ØPSDA.TA NedbØrfelt IJ

2 . ° STASJCtlSDATA r·lidlere brutto fallh. 1!7l) 140.,7 3 0,314 Midlere energie~v . Ik'!tJ/m )

ytelse ved midlere . fallhøyde 1""1 12,1 Haksi.rn3.1 slukeevne ved midlere fallhøyde Im3/ s1 10,7 Brukstid (tirrer ) 4000

3.0 PffiIJUKSJaI I Midlere vinterprod. lGih/ årl 32,7 Midlere sornærprod . lGih/ årl 11,.:3 f'.1idlere produksj on lGih/ årl 44

4. UI'BYGGlliQ3KOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostandsnivå 1.1.82) lmill kri 91 Utbyggingskostnad Ikr/ HJhI 2.07 Kostnadsklasse III Byggetid (ca år) 2,5

5. ° NEDENFORLIGGENDE VERK Hidlere energiekv . IkYJh/ m31 0, 194 ekt produksjon la-Jh/årl - 3.5 Anleggsveger.Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband.

3.5.1 Anleggsveger.

Bilag 3.3

Anleggsveg som vil bestå etter anleggsperioden, blir bygd på følgende strekning:

Haugarnorka - 03 Oltedalsvatn kraftstasjon 1.7 km nyanl.

Vegen bygges til standard tilsvarende skogsbilveg klasse 3.

Kartgrunnlag M 1:5000.

3.5.2 Øvrige transportanlegg.

Det forutsettes at behovet for transport fram til riggområder og anleggsteder blir dekket på veger eventuelt gjennom tunneler.

3.5.3 Tipper - Masseuttak.

Bilag 3.3

I inntakets umiddelbare nærhet etableres tipp som blir på ca. 33 000 tfm3 . Tippen kan arronderes på nordsiden av adkomstvegen til Madland, eller mellom vegen og Madlandsvatn.

I dalsiden vest for påhugget til kraftstasjonen etableres tipp på ca. 16 000 tfm3 . Alternativt arronderes tippen i vannlinjen tilOltedalsvatn, og forsøkt skjult under HRV.

3.5.4 Anleggskraft - Samband

Det forutsettes framført 22 kV kraftlinje og tele­ fon til hovedriggsområdene. 21

3.6 Kompensenren~~~iltak

3.6.1 Terskler

Det er i prosjektet ikke regnet med etablering av terskler.

3 . 6 • 2 Landskapspleie.

De i pkt. 3.5.3 beskrevne tipper , terrengarronderes, eventuelt bearbeides slik at en naturlig vegetasjons­ innvandring er mulig.

3.6.3 Restriksjoner

I perioden l . S. - 30.9. tappes en minstevassføring på 0 , 5 m3/sek. fra Madlandsva t net. Andre restriksjoner er ikke forutsatt.

3.7 Innpassing i eroduksjonssystemet. Linjetilknytni ng.

3 . 7 .1 Innpassing i p r oduksjonssystemet.

Det er forutsatt at kraftverket skal kunne kjøres på separat nett , og at det skal kunne drives i sam­ kjøring med regionens øvrige produksjonssystem.

Kraftøkning p . g . a . samkjøring er ikke beregnet.

3. 7 • 2 Linjetilknytning

Bilag 3.3.

Kraften fra Oltedalsvatn overføres til eksisterende linj er ved Oltesdal.

Det må da bygges ny ca. 2,5 km ny 50 kV linje sør­ øst for Ol t edalsvatn. 22

3.8 Kostnader ~1.1.82 (7% rente i byggetiden)

3.8.1 03 Oltedalsvatn kraftverk

mill.kr.

l. Reguleringsanlegg

2. Overføringsanlegg

3. Driftsvassveier 31,7

4 . Kraftstasjon. Bygningsmessig 8,0

5 • Kraftstasjon. Maskinelt og elektroteknisk 23,6

6. Transportanlegg. Anleggskraft 2,0

7. Boliger. Verksteder 1,0

8 . Landskapspleie 0,5

9. Uforutsett 3,3

10. Investeringsavgift 6,0 11. Planlegging. Administrasjon 5,4 12 . Erstatninger. Ervervelse etc. 2,0 13. Finansieringsutgifter ____~(~b~y~ggetid 2,5_~å~rLI ______~7~'25 ______

Sum utbyggingskostnader 91,0 mill· kr .

Kostnadsklasse IlT, 2,07 kr/kWh Beregnet etter midlere produksjon. BILAG 3.1

\

MADLANDSVA TN 0.94 2.0 '-...1.628

_0- 6.7 VØLSTADT J ØRN _0- 2.10

3.0 154 1 12.1 0. 314 03. OLTEDALSVATN KRAFTVERK ru >: 0508

146 I OLTEDALELVA MADLANDSVATN " IN STALLASJON 12.1 MW >: MAGASIN 0.94GWh >: TILLØP 4838GWh LI ••ao. SlVtUNGEHte" UNOeQE NS, "'001 N I ~q, '\,. 4.. FRAFJORD

,r'- ' " \ 1'-'.) OLTEDALSVATNr-" _12: .1

TEGNFORKLARING: ., TIDL. REG . VATN ~ REGUlERT VAT~ ~ UI=IEGUlERT VATN • TllLECiGSREG . VATN

____ elUNNEL .~.' ----EKS1ST. VASSVEI o KRAFTSTASJON DAM " GRENSE NEDB~RSFELT o INNTA/<

SAMLET PLAN FOR GJENVÆRENDE VASSDRAG ,) 146 I OlTEDALELVA , MADlANDSVATNET. ROG ALAND FYLKE <:.-. wAl..l:tlOKK n:0Hn l·S :!> '" 03. OLTEOALSVATN. ·' " KOfoIm, '--'---./ , '.; . SOM '-'1 ST "'HSY." . KARTBLAO 1212 t .. ~ LIIIDBO. IIVILLNOEHIØR ll-a! AlS AAOOIVEI;« INIlENI0Rf... -MIll" 4541-304 IIRISTIIoH5AICl S. ~ 0002'.,Il00 BILAG 3 .3 . .:-.. "q, o.\ "':-. O>Sl4 · r; 4 FRAFJORO ... ,. ... ::,~-. : /?)~i;il~ .~.;' ~~ ~~ <"\"'" . .,. ",; . ' ::I-~/~\: ~'. ',:~ .,--.'--.. 'i'- i"" ._. .//'---T "

" ' . : ~

"' L

" ', .

TIPP

SAMLET PLAN FOR GJEN V.€RENOE VASSOR..co 1(,6) OLTEOAlELVA. MADLANOSVATNET' , ROGALAND FYLKE " . !. MA.U:STCJKIt; Tli:GNET Ik .8 ~'" en. OLTEOALSVATN '--- . ~ . •.. J '.\ I . . KOKTIl .'.;. ... {..J~f .' SOM VIST " ./ . ","IY.K. KARTBLAD 1212 t Jv LIRDBO. o . ~ 2 3 , S.m 'IVlLINI3I!:NlØlt U~ .vs R.AoQrVE.NDIE INCIEHI0AEA· ..... lU'!I'fI,o,Hs.\HO S. TV _ OO~'lO _ 4541~365

" O) OLTEDALSVATN KRAFTSTASJON rMAOLANOSVATN .2S0.5 )00

200 OLTEOALSVATN .112.5

DAL KRAFTSTASJON 100 RAGSVATN .)7 KRAFTSTASJC

o

I.. MADLANDSELVA Ir KM FRA , ~ ... HØGSFJORDEN 1S 10 D

REG VATN , MINSTEVASSFØRING ,TIDLIGERE REGULERT VASSFØRING , 1

LENGDE PRO FIL MADL ANDSE LVA / OLTEDALSEL VA CD F >­ Q w ~ 23

4. VIRKNINGER AV UTB YGGINGEN

4.0. Virkninger for naturmiljøet

4.0.1. Arealkonsekvenser

En eventuell utbygging vil ikke føre til neddemming av nye arealer.

4.0.2.

Mellom Madlandsvatn og Oltedalsvatn vil middeltemperaturen kunne stige noe om sommeren og synke igjen raskere utover høsten. Dessuten vil variasjonene i temperaturgangen kunne bli større og raskere enn i dag. Ellers ventes ingen merkbare endringer.

På Madlandsvatn kan det bli oppvatning i strandsonen i de perioder hvor kraftverket står og vannstanden stiger i vatnet. Dette kan vanskeliggjøre ferdsel til og fra vatnet. Ved tunnelinntaket i Madlandsvatn blir isen svekket og det kan også bli åpen råk. I Oltedalsvatn vil det bli en forholdsvis stor råk utenfor kraftstasjonen når denne kjøres. I hele området, mellom dette utløpet og inntaket til Oltedal kraftverk må en regne med svekket is p.g.a. mer konsentrert strøm i vannet. Isleggingen vil forsinkes noe i dette området når begge kraftverkene kjøres.

4.0.3.

'+.0.3.1. Inns jøer I magasin

Ved Madlandsvatn vil det over HRV ikke bli noen klimaendringer av betydning. I Oltedalsvatn vil det ifølge NVE-Iskontoret bli en åpen råk fra utløpet av Oltedalsvatn kraftverk og til inntaket til Oltedal kraftverk. Over og like ved denne råken vil det i kaldværsperioder vinterstid bli høyere lufttemperatur og høyere luftfuktighet. Temperaturforholdene i området er slik at det sjelden vil dannes frostrøyk av betydning.

4.0.3.2. Elvestrekningene

Madlandselva vil få sterkt redusert vannføring. I la.vtliggende terreng nær elva kan det i kaldværsperioder vinterstid bli litt lavere temperatur og luftfuktighet. Til de øvrige årstider vil det, bortsett fra like ved elveleiet, ikke bli lokale klimaendringer av betydning. På elvestrekningen nedstrøms Oltedalsvatnet vil lokalklimaet ikke bli påvirket av utbyggingen.

4.0.3.3. Fjorden

Lokalklimaet ved Høgsfjorden vil ikke bli påvirket. 24

4.1. Virkninger for naturvern

4-.1.1.

Oltedalsvassdraget er allerede delvis utbygget og er derfor lite egnet som referansevassdrag. Området har videre begrenset verdi som typevassdrag, da bedre områder fins både i geologisk og botanisk sammenheng. Madlandsvatn er i dag benyttet som magasin. Det planlegges ytterligere regulering ved 1,4- m senking, slik at den totale reguleringshøyden blir 3 m. Dette vil føre til mer erosjon i strandsonen og av løsmasseavsetningene rundt vatnet, som generelt er uheldig. Videre vil Madlandselva få sterkt redusert vannføring. Dette vil redusere de landskapsestetiske verdiene. Virkningene for fugle- og dyrelivet i og ved elva er noe mer usikre, men kan bli negative. Vurdert under ett må imidlertid de negative virkningene ved en eventuell utbygging vurderes som små.

4-.1.2. Konfliktomr åder

En sterk reduksjon av vannføringen i Madlandselva vil forringe verdien av strekningen mellom Oltedalsvatn og Madlandsvatn. Vegetasjonen i og ved elva må en regne med vil bli skadet eller ødelagt. Strand- og vannvegetasjonen rundt Madlandsvatn og den store flaten med myr og fukthei sørvest for vatnet vil videre få redusert verdi. Landskapsestetisk vil vei, kraftstasjon, tipp og kraftlinje på østsiden av Oltedalsvatn ha negativ virkning.

4.1.3.

Det kan ikke påvises noen direkte positive effekter på naturmiljøet ved en eventuell utbygging av Oltedalsvassdraget. Dersom en utbygging kombineres med en annen bruk av Oltedalsvatnet (Ioindre reguleringsintervall) vi! dette kunne virke positivt.

Mindre reguleringshøyder i de aktuelle magasinene, samt større minstevannføring i Madlandselva vil redusere skadevirkningene.

4.2. Yirknlnger for friluftsliv

4.2.1. Y_~~~~~~~!j~~_~~_~~~~9!_~g~~ Oltedalsvatnet er allerede oppdemmet med de ulemper dette påfører brukerne av strandområdet; tildels farlige bunnforhold, samt skjemmende erosjon l strandsonen deler av året.

Den planlagte utbyggingen får ingen direkte betydning for naturområdene sØr og øst for Madlandsvatnet, men opplevelsesverdien langs innfallsveiene til hovedlnnfallsportene vil bli redusert om Madlandselva tørrlegges og Madlandsvatnets langgrunne strender blir skjemmet av regulering deler av året. Den planlagte utbyggingen vli få små negative konsekvenser for friluftslivet. 25

4.2.2. Konfliktområder

Den planlagte utbyggingen gir ingen direkte konfliktområde r.

4.2.3.

For fr iluftsinteressene får den planlagte utbyggingen ingen positi,-e effekter.

4.2.4.

Det er uttrykt ønske fra f r ilufts hold om reduksjon m" den eksisterende regul eringshøyden i OJtedals\'atnet fra 11 t il 7 meter p.g.a. farlige bunn.forhold for badende. Ut over det te synes det lite akt ue lt med kompensasjonstiltak overfor friJuftsli dnteressene i nedbø rfe ltet.

4.3. Virkninger for \"i lt

4.3.1. ~<.?0!! ~~!~_r:'!.? d~~ _l?g_p_o_~i_tJ ~'~__ E;. ~ f_~~ !~..r. Det er usikkert om en e\"entuell utbygging dl påvirke vannføringen i Ragstjørna. Dersom dette skjer, \"il lokalitetens betydning som vannfuglbiotop kunne bli vesentlig redusert. Området "ed Ragstjørna er således et mulig konUiktområde.

4.3.2.

Eventuelle kompensasjonstiltak vil knytte seg til regulering av ,'annføringen i Ragst jørna slik at områdets ,'erdi som vå t markslokalitet for vannfugl opprettholdes.

4.3.3.

Under forutsetning a\' at ,"annføringen j Ragst jørna blir uendret, d l en eventuell utbygging få små konsehenser for ,"iltet,

4.4. Virkninger for fisk

4.4.1.

Madlands\'atnet er grunt og regulering på 3 m vil innebære at store, produkth'e bunnareal blir tørrlagte. Madlandsvatn skal være flomdempingsmagasin med døgnregulering, noe som innebærer raske endringer i ,"annstanden. Dette medfører rask utvasking av reguleringssonen og store ulemper for båtholdet. Bunndyrproduksjonen d l bli sterkt redusert og gyteplassene for røya blir trolig ødelagte. Rekrutteringsforholdene for auren blir trolig uendret noe som ,"il føre t il s'"ært tett aurebestand og dårlig kvalitet på fisken. Døgnreguleringen " il også innebære store ulemper for utøving av tiske fra land, og dermed \"i l den potensie ll e attraksjonsverdien vatnet har for fritidstiske bli redusert. Madlandselva får pe riodevis ste rkt redusert ,"annføring. Dette innebærer reduserte 26 gyte/oppvekstforhold for aurebestanden i elva og i Oltedalsvatn, men vatnet vil trolig få overført aure og røye via tunnelen. Utbyggingen får således konsekvenser for fiskeforholdene i Oltedalsvatnet. Forholdene i vassdraget fra Oltedals vatn og nedover vil ikke bli endret i forhold til dagens situasjon.

4.4.2.

Aktuelle kompensasjonstiltak kan være: - Bygging av terskler i Madlandselva. -- Bygging av båtdrag i Madlandsvatn. - Utflsking av Madlandsvatn dersom bestanden blir tettere. ~. Utsetting dersom bestandene blir tynnere.

4.4.3. Y_~~~~~~9!J!lJ~_}_o..~_o..~~Æ9~_~ Madlandsvatnet er potensielt et svært fint fiskevatn. Regulering på 3 m med raske vannstandsendringer vil sterkt redusere produksjonsforholdene for fisk. Utøving av fiske og båthold blir vanskeliggjort og den potensielle attraksjonsverdien redus(!rt. Vannføringen i Madlandselva blir periodevis sterkt redusert, noe som innebærer reduserte gyte/oppvekstområder for fisken i elva og for rekrutteringen av aure til Oltedalsvatnet.

4.5. Virkninger for vannforsyning 4.5.1.

En ser ingen umiddelbare konflikter !TI.h. t. befolkningens drikkevannsforsyning. Det er foreslått en minstevannføring på 0,5 m3/s i Madlandselva gjennom sommermånedene. Behovet til beitedyrs drikkevannforsyning skulle dermed være dekket, men en er noe usikker på den resulterende vannkvalitet. En ser ingen direkte positive effekter for vannforsyningen. 4.5.2.

Det må klarlegges om vannkvaliteten i Madlandselvas restvannføring fyller kravene t il drikkevann for husdyr. E ventuel t må en sørge for en restvannfør ing som fy lier nevnte krav. Alternativt må det anlegges en annen vannforsyning.

4.5.3.

En eventuell negativ verdiendring vll oppstå om dyr på beite ikke er sikret vannforsyning.

4.6. Virkninger for vern mot forurensing

4.6.1. ~~~!1~~!~~!~_~~~_~g_P9~J~iY~_~}}_~~!~! Madlandsvatnet kan få noe redusert resipientkapasitet for foruren;:;inger fra eksisterende virksomhet. I tillegg kan en regulering på 3 m. føre til utvasking q.y finstoff fra tørrlagte strandområder. Vannstanden antas å fluktuere hyppigere enn ellers p.g.a. den lave magasinprosenten. Suspendert stoff kan derfor bli spredd til 27

resten a\' \'d:;sdraget. I tillegg dl det p.g.a. anleggsaebeidet kunne bli vasket ut materialer som også kan føre til estetiske ulemper. Oltedalwatnet og vassdraget nedfor er periodevis sterkt preget a\' uh'asket finstoff.

Madlandselras resipientkapasitet antas å bli redusert p.g.a. overføringene. En er usikker på om en minstevannføring på 0,5 m3/s representerer sOlmnervannføringen og om en slik \'annføring kan opprettholdes ved bruk av kraftverket. Sommerstid vil en vesentlig del a\' tilrenningen til Madlands\'atnet medgå til å opprettholde minstevannfø ringen.

Bortsett fra sjeldne o\'erløpsperioder er eh'a fra Oltedalsvatnet tørrlagt p.g.a. forsyningen til Oltedal kraftverk. Når kraftverket st/lr, er vannføringen i vassdraget nedstrøms krah\'erket sterkt redusert. En \'il anta at dette forholdet vil fortsette med de følgene dette har å si for resipientkapasi teten.

En ser ingen positive effekter for forurensingssituasjonen \'ed en eventuell utbygging.

Det må lages rnanøvreringsregler for kraftverkene slik at erosjonen blir minimal og slik at resipientene ikke blir skadelidende.

4-.6.3. Verdiendring for området -_ .. _------Uten kompensasjonstiltak vil en ha en klar negativ verdiendring en.h. t. resipientinteressene. En akseptabel minste\'annføring i Madlandseha kan føre til at \'erdiendringen blir minimal. Forurensinger p.g.a. suspenderte stoffer skaper en negativ \'erdiendring . Framtidig utbygging i området kan bli hemmet.

4-.7. Virkninger for kulturrninne\'ern

4.7.1. Grunnlap for vurderinp'en ------Q------Q-- For vurdering a\' prosjektet for Samlet Plan er det gjort en kort befaring ved ,lVladlandsva tnet.

4-.7.2. Konfliktområder

En tl1leggsregulering av MadlandS\'atnet ved senking 1,4 m yil 'Sdinrnen med redusert \'annføring og andre inngrep, anleggs\'ei og kraftstasjon, føre til at kulturlandskapet blir ytterligere forringet og at kulturminner kommer ut av sin sammenheng. Dette gjelder særlig områdene ved Vølstad og Haugarnork.

4.7.3.

En eventuell utbygging dl gi redusert kunnskapsverdi, pedagogiSk \'erdi og sterk reduksjon a\' opple\'elsesverdi.

4.7.4.

Det er beho\' for systematiske registreringer. 28

~.8. Virkninger for jord- og skogbruk

4.8.1. A real konsekyenser

Ingen nye arealer blir neddemt. Om en senking a\' Madlandsvatn \'il føre til reduserte adinger på arealer rundt vatnet, må undersøkes nærmere ved en eventuell utbygging.

4.8.2.

Ved Madlandsvatn vil det bli problemer med gjerdehold, drikkc\'atn for dyr og erosjon i regulert sone. Bekken fra Vølstadtjørn vil bli tørrlagt nedenfor inntaket og eh'a fra :V1adlands\'atn td Oltedals\'atn \'il i nedbørfattige perioder bli bortimot tørrlagt. Dette vil redusere mulighetene for vatning a\' jordbruksarealer. Samtidig oppstår problemer m.h. t. gjerdehold og drikkevatn. for dyr. Om liten eller ingen vannføring i el \'a vil føre til reduserte avlinger på utsatte ornråder, må undersøkes nærmere. Det samme gjelder c\'entuelle positiye effekter for lavtliggende områder.

Det vil bli positive effekter ved mindre erosjon i innløpet til Oltcdalsvatn.

Under forutsetning av at traseen blir lagt i samråd med grunneierne j vil vel fra Haugamork til Oltedal kraftstasjon trolig gi positi\' \'irkning.

En kraftlinje fra Oltedals\'atn kraftstasjon til Oltedal kraft\,et"k vil gå gjennom til dels høgproduktive skogareal og skape vansker for skogsdriften i området ved å hindre rasjonell "insjdrift. :\nleggskraftlinjer er ikke kartfestet, men vil trolig også må tte gå gjennom produktiv skog, med de ulemper dette medfører. Anleggsvei fra Haugamork til Oltedal kraftstasjon "il \'lrke positivt på skogreising og framtidig drift av skogarealene i området.

4.8.3. Kompensas jonstil tak ------/\ktuelle kompensasjonstiltak er gjerdehold der den naturlige gjerdefunksjonen faller bort, minste\'annføring, sikring a\' drikke\'atn til dyr på beite og mulig \'atningsvatn der elvestrekninger får sterkt redusert vannføring. Veien fra Haugarnork til Oltedal kraftstasjon må være stengt for allmenn ferdsel. Steintipp må plasseres i samråd med grunneierne.

1+.8.4.

En e\'entuell utbygging \'il gi området middels negati\' \'erdiendring for jord- og skogbruk.

Virkninger for reindrift

Ingen. 29

4. 10. Virkninger for flom- og erosjonssikring

En utbygging som forutsatt i planen "il føre til redusert yannføring (mi nst evannføring på 0,5 m3/s i perioden 01.05-30.09), Madlands\'atnet er tenkt utnyttet til flomdemping og korttidsregulering.Det skal ikke bygges ny dam/terskel i Madlands,'atnets utløpsos. Ut fra dette skulle en utbygging få gunst ig effekt for e yentuell e flom- og e rosjonsproblemer i Madlandsel va. Men under uheldige omst e ndigheter (høstflom på fuB e magasiner, dr iftstans) kan en få Ilke store flommer som før. En må også være oppmerksom på at lange perioder med li ten \"annføring i Madlandseh'a, kan øke t ilgroingen i eka og der ved redusere a\·løpsfor hoJdene.

4.1 I. Vi rkninger for transport

Det bli r ingen \"irkninger for tra nsportinteresser.

4.12. Virkninger for regional økonomi

4.12.1.

Angående da ta om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal økonomi i utbyggingskommunen og t il grensende region, vises det til kap. 1.2. Samfunn og samfunnsutvikl ing.

S ysselset ting \"ed anlegget Bygget id for anlegget er a nta tt å være 3 å r . BehO\"et for arbeidskraft vil utgjøre ca. 142 årsverk gjennom he le pe rioden, rn e d noe \"ariasjon f ra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår a v tabell en.

TabeJi 10. Fordeling a\" arbeidsoperasjoner på årsver k, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsnittssysselsetting o\"er året ------Arbeidsoperasjon An tall Faser i anleggsperioden års\'e rk ar b. O 2 3 4 an1.år

._._---_. --_ . _- ~ ----- Dammer o Kraftst., rørgater m.\". 40 Tunnele r 65 Veger , brakkeleir m. \", JO

------A ntall G jennornsn~s-y'~seJse ttTng -6\-e-r' å"rcceo:,- -- . _--~ års\"erk I 2 3 1+ 5 ---_._- Anl eggsarbeidere 115 32 43 39 o o Brakkepersonale* I1 3 4 4 O O Funksjonærer* 16 5 6 5 O O 30

1 tabellen er det \'1St hvordan de enkel te arbeidsoperasjoner kan passes II'Ii l anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennornsnitts~ysse1settlilgen over året. For de fleste operasjoner \'il det 'lære inulig §. ho,lde Jem 2lcti\'jtet gjennom hele året.

4.12.2 !:-_~~~~_C~~!_U_~t_~Cl!:.g1. JJxt_~i~!..g~p_~.r:.?~ ~~g_~.:~~ ~~_~!:l~ ~J;.~e~!~ 9~_~I~I_, t\nleggsarbeidere og brakkepersonell

Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskrafL For enkelte Cl\' di:::se kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det \ære \anskeJig fl skaffe nok nled erfaring lokalt.

Vi antar følgende rekrutter ing regional t: - 50 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, \egeL danlmer m.\'" - 25 prosent av tunnelarbeidere. - 90 prosen t a\' brakkepersonell (kokker, sen'er ingsper sonale m. \'.)

Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere \'il i så fall utgjøre C3,O,1 av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen J dago !~, således være ay li ten betydning som bidrag til å opprettholde sysselsettingsnivået i bygge- og anleggsbransjen.

Tabell 11. Gjennomsnittlig regional rekruttering pr,åt,

Type Regional !~, nI egg ~,J l personale r-ekr.% 2 3 l+ 5

Brakkepersonale 90 2 3 o o ;\ nl.eggsarbeidere 33 12 14 12 O ()

Anslagsvis vil 2-6 arbeidere de første paf år fl ytte til regiunen i 5:

F unksj onærer De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som 1ger anlegg fca sted til sted. En kan anta at ca. 60 prosent a\" disse flytter med sin bTliJie il regionen i skattemessig forstand, da fortrinns\'is til Sandnes, Flesteparten a\' de som flytter inn med anlegget vil antakelig forlate kommunen når anJegget er ferdig, slik at effekten på kommunal økonomi rn,\', bUr reiati\t korh'acig.

4.12.3. .A viedet sysselsetting ------. A.Under anleggsperioden Ringvirkningene på regionnivå \'il avhenge a\' flere forhold, som næringss~trui."turj lokalisering og tilpassings-/konkurransee\ne. l dette tilfelle forutSetter at dd for h\'er anleggsarbeidsplass blir 0.15 arbeidsplasser i det ø,'rige qælll'\gsli,', For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 7 arbeidsplasser pr.år.

En usikkerhet i. anslaget på +/- 33 prosent vil utgjøre ca, +/- 2 arbeidsplasser lor regionen som helhet. 31

B. Etter anleggsperiodens slutt Størstedelen a\" denne drkningen dl være a\" midlertidig karakter, etter at anlegget er o\"er vil disse arbeidsplassene falle bort. Anlegget er så lite og anleggstida så kort at det yi] være ,"ansi

4.12.4. f_~~~~l~~g_~_\!~ji~~~l_~~~!_U_~t_<:~~~g_~g_~~~I ~_~~!_~t~~~!~~~!~~~ kommunene

Den regionale sysselsettingen vil for dele seg på flere av kommunene l dagpendlingsområdet. 1 tabell 12 har vi ut fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folketall og a,"stand til anlegget, ansl.§tt denne fordelingen. Fordeling av innflytterne inngår ogsJ. j tabellen.

4.12.5.

Beregnet befolkningsutvikling e tter St atistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget d l ikke være årsak til store a\"\"ik fra dette.

Tabell 12. Fordeling a," regional rekr uttering, avledet sysselsetting og innflytting mellom kommunene

Kommune Reg.rekr. Sysselsetting pr. år %-ford. 1 2 3 4 5

_____0 ______

Sandnes 60 13 16 14 o O Gjesdal 20 4 5 5 O O Ø\"fige kornmo 30 6 g 7 O O

O

4.12.6. !.--_~~~!_~~~~~~!~~!!~!.:>~~~~! A. Under anleggsperioden

Deler av anleggs,"arene, som tr elast, sand, sement m.\". vil kunne leveres f ra bedrifter i regionen. Vi Iorutsetter at 20 prosent av anleggs\"arene le\"eres fra regionen. Samlet svare r dette til en omsetnings,"erdi for regionen pli ca. 7,0 mill. kroner. Omsetningen vil '"ære fordelt over hele anleggsperioden, med noe ,"ariasjon fra år til år avhengig av anleggsaktiviteten.

For regionen d l anlegget føre til en omsetningsøkning for disse ,"arer pli ca. 1,2 mill.kroner pr. år, med noe ,"ariasjon (ra år til år avhengig av anleggsakti,"iteten. Sandnes vil få størstedelen a'" denne omsetningen.

B. Etter anleggsperiodens slutt

Situasjonen dl være omtrent som beskre,"et under 4.12.3 punkt B. 32

4.12.7.

A. Under anleggsperioden

Inntektsskatt

De kom munale skatteinntekter YiI variere noe fra år til år, al'hengig a\' anleggsaktil'iteten. For hele regionen \'il anlegget gjennomsnittlig gi ca. 0.2 mill. kroner i skatteinntekter pr. år ol'er 3 år. Dette vii fordele seg på kommunene omtrent slik:

Sandnes O.l mill. kroner pr. år Gjesdal 0.1 mill. kroner pr. år Øvrige kommuner 0.0 mill. kroner pr. år

For alle kommunene vil skatteinntektene utgjøre en relativt liten andel av dagens skatteinntekter, mindre enn 2 prosent. For de fleste kommuner vil ikke skatteøkningen overstige de skatteutjamningsmidier kommunene får idag. Den økonomiske effekt for disse kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. For Sandnes vil skatteinntektene overstige de skatteutjamningsmidier kom munen idag får, men også der kan nettoeffekten bli relativt liten. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter øker, dersom innflytting medfører beho v for kommunale investeringer.

B. Etter anleggsperiodens slutt

Anleggets bruttoformue er beregnet til ca. 57,3 mill.kroner. Omtrent hele nedbørfeltet ligger i Gjesdal kommune, og de årlige skatteinntekter for denne kommunen vil utgjøre:

Inntektsskatt fra ansatte 0.0 mill. kr. pr. år Formueskatt fra kraftanl. 0.3 mill. kr. pr. år Inntektsskatt fra kraftanl. 0.2 mill. kr. pr. år Eventuell eiendomsskatt 0.1- 0.4 mill. kr. pr. år

Sum skatteinntekter 0.6- 0.9 mill. kr. pr. år

Eventuelt bortfall av skatteutjamningsmidier og reduksjon al' tilskotts prosenten til undervisning fra 55 (idag) til f.eks. 45,vil innebære følgende inntektstap:

Skatteutjamningsmidier 0.0 mill. kroner Unden'isning 0.7 mill. kroner Sum inntektstap 0.7 mill. kroner

Netto inntektsøkning fra kraftanlegget vil kunne bli ca. 0,2 mill. kroner pr. år.

Ved innføring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir. De sekton'ise tilskott (bl.a. til undervisning) til kommunen yil antakelig forbli upå\'irket al' kraftutbyggingen, mens derimot det generelle tilskott kan bli redusert som følge a\' at kom munens egne skatteinntekter øker.

Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifølge regeh'erket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene \'il normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt etter de behol' som er tilstede og den fantasi kommunen kan yise i sine kral'. Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til næringsdriv'ende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til nydyrking, vanningsanlegg, OSI'. 33

5. OPPSUMMERING

5.1. Utbyggingsplaner

Planen går ut på å få til en mer omfattende utnyttelse a\' Oltedalsvassdraget til kraftproduksjon. Vassdraget drenerer Madlandsheiene og Brekkeheia før det \'ia Madlands\'atnet renner ned i Oltedalsvatnet og videre gjennom Ragsvatnet til Høgsfjord. Nedbørfeltet ligger i det alt \'esentlige i Gjesdal kommune i Rogaland og er ca.IOO km2 stort.

Det er to gamle kraftverk i \'assdraget. Oltedal kraftverk utnytter ca. 70 m fall fra Oltedals\'atn og har en årsproduksjon på ca. 23.5 G Who Oltedalsvatnet har 11 m reguler ingsinter vall. Madlandsvatnet fungerer også som magasin for krafherket, og har i dag 2 ro regulering. Den andre kraftstasjonen ligger i Oltesvik og utnytter ca. 31+ m fall fra Ragsvatnet. Årsproduksjonen er ca. 15.5 GWh. Rags\'atnet har en regulering på 2,5 m.

Den nye planen går ut på å utnytte fallet mellom Madlandsvatn og Oltedalsvatn på ca. 11+0 m i en ny kraftstasjon i fjell på østsiden a\' Oltedalsvatn. Stasjonen vil ha en installasjon på 12.1. MW og en årsproduksjon på 1+1+ GWh. De samlede utbyggingskostnadene er beregnet til 91 millioner kr. Dette inkluderer en 3,5 km lang tilløpstunnel fra Madlandsvatnet som forutsettes å få en ytterligere regulering på 1,1+ m ved senking. Kraften kan tas ut som 71 % \'interkraft og 29% sommerkraft, og utbyggingskostnaden tilsvarer en pns på 2,07 kr/kWh (kostnadsklasse Ill).

5.2. Konsehenser \'ed e\'entuell utbygging

Utbyggingen dl medføre sterkt redusert vannføring bekk fra VøJstadtjørn og elva mellom Madlands\'atn og Oltedals\'atn.

Neddemmet areal

Utbyggingen dl ikke føre til at nye arealer blir neddernt.

Vanntemperaturen i Madlandselva \'il variere mer enn i dag. På Madlands\'atn kan isen svekkes i strandsonen ved stigende \'annstand. I Oltedalsvatn blir det råk og s\'ekket is mellom utløpet av kraftstasjonen og inntaket til Oltedal kraftverk.

Klima

Det ventes bare mindre, lokale klimaendringer \'ed en e\'entuell utbygging.

Natun'ern

På grunn av de eksisterende reguleringsinngrep og annen kulturpåvirkning, vil den planlagte utbyggingen ha små negati\'e konsek\'enser for \'assdraget l naturfaglig sammenheng. De direkte konfliktområdene er knyttet til Madlandsvatn og Oltedalsvatn, samt MadJandselva, og er knyttet til botaniske interesser. 34

Friluftsliv

Nedbørfeltet har et badeområde og et større heiområde som er meget viktig for friluftsinteressene lokalt og regionalt. Strandområdet \'/OltedaJs\'atn nyttes i stor utstrekning til bading og soling i sommerhalvåret. Det er \el tilrettelagt for slik aktivitet og har økende popularitet. Heiområdet er mye brukt til fotturer om sommeren og særlig til skiturer om vinteren. Det fungerer som regionalt dagsturområde og er tilrettelagt for dette med bl.a. omfattende parkeringsanlegg. Den planlagte utbyggingen har små, og kun indirekte konsekvenser for friluftslivet i nedbørfeltet.

Vilt

Under forutsetning av at Ragstjørna ikke blir påvirket m.h. t. \'annføringen, \'il konfliktene med viltinteressene bli små.

Fisk

Madlandsvatnet er potensielt et svært fint fiskevatn. Regulering på 3 m med raske \'annstandsendringer vil sterkt redusere produksjonsforholdene for fisk. Utøving a\' fiske og båthold blir vanskeliggjort og den potensie1!e attrakSjonsverdien redusert. Vannføringen i Madlandselva blir periodevis sterkt redusert, noe som innebærer reduserte gyte/oppvekstområder for fisken i eha og for rekruttering a\' aure til 01 tedalsva tnet.

Utbyggingen vil ikke få vesentlige konsekvenser for drikke\'annsinteressene. Befolkningen sikres vannforsyning enten fra pri\'ate, mindre brønner eller kommunal grunn\'annsbrønn. Forsyningen til husdyr på beite kan forringes,

Uten minstevannføring i Madlandseh'a dl reslplentinteressene bli sterkt skadelidende. Erodert materiale vil sannsynligvis på\'irke \'annhaliteten i hele \·assdraget. Videre utbygging i området kan bli hemmet.

Kulturminnevern

Kulturminnene er typiske for området og dekker en lang periode fra forhistorisk tid til i dag, spesielt interessant er bebyggelse og kulturlandskap ved Vølstad og Haugamork. Området er fra før en del berørt d\' kraftutbygging og en \idere utbygging vil ytterligere forringe kulturlandskapet.

Landbruk

Ingen nye arealer blir neddemt. Utbyggingen vil føre til problemer rned gjerdehold, drikke\'atn for dyr og uttak a\' vatn til jordbruks\'atning. Ei kraftlinje "il skape problemer for skogsdrif ten. Ny vei fra Haugamork til Oltedal kraftstasjon \'il trolig gl positiv viekning for landbruksinteressene.

~}~-'!l___ .?JL~~?~t?~_

Det er ingen store flom- og erosjonsproblemer i Madlandselva. En utbygging ventes å få posi ti \' virkning for eventuelle flom- og erosjonsproblemer. 35

En utbygging a\' kraftprosjektet "il få beskjeden \'irkning for den regionale økonomien. Dette gjelder også for Gjesdal kommune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Gjesdal får mellom 0.6 og 0.9 mill. kr. pr. år. Dette overstiger det kommunen mottar i skatteutjamningsmidier idag. E\'entuelt bortfall av disse midler samt reduksjon av tilskottsprosenten til undervisning, fra 55 (idag) til Leks.45, kan likevel medføre at nettoeffekten blir redusert til ca. 0.2 mill. kr. pr. år. I tillegg til dette kommer inntekter fra konsesjonsavgifter og e\'entuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget "il under utbyggingsperioden på 3 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 15 personer fra Gjesdal og regionen forøvrig. Det kan regnes med l varig arbeidsplass ved kraftanlegget.

5.2.14.

Reindrift. Transport. 36

OMRÅDEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, x.mlc!t Plan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 1 46 03 Alternativ: Vassdrag: Ol t eda Is e Iv a Fy lke(r) : Rogaland Kommune(r): Gj esda 1

M aks. ytelse (MW): 12,1 Spesifikk kostnad Ikr./kWh): 2, 07

Midlere årsproduksjon (GWh/å r): 44, O Kostnadsk lasse: I I I

Brukerinteresse/ tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Oata- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern ** Friluftsliv Små ne B Vilt * Små ne B Fisk ** Middels negative B Vannforsyning Små negative B

Vern mot forurensning ive B Kulturminnevern Store negative B/C

Jord - og skogbruk

Reindrift Ikke aktuelt Flom - og erosjonssikring c

Transport B Is on vanntemperatur c Klima negative c

Regionaløkonomi Antatt byggetid er 3 år og anlegget antas i gjennomsnitt å sysselsette 15 personer fra Gjesdal og regionen for øvrig . Etter anleggsperioden kan det regnes med 1 vari g arbeidsplass. Gjesdal kommune antas å få mellom 0,6 og 0,9 mill. kr i Økte skatteinntekter pr. år. Dette overstiger det kommunen mottar i skatteutjamningsmidier idag.

1 Områdets verdi før utbvgging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkke/: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og friluftsliv. M iddels verdi Liten/ ingen verdi

2 ForeløpIge konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vu rdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vi l/kan for flere interesser/ temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brllkt:

INGE N POSITIVE ELLER M ~ GE I NEGA1WE MEGET STOf-l 1: srOfH: MIDDELS SMA KONSE KVENSER SMA MIDDelS S!ORt STORE

• NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVHISER •

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A : Meget godt. 8 : Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillende. 37

6. BIDRAGSLISTE

Bidragsytere til vassclragsrapporten:

Geofag Forsker Odd Erling Sjuisen, Kontaktut\'alget for vassdragsreguleringer, U ni vers! tetet i Oslo.

Botanikk Konsulent Audun Steinnes, Fylkesmannen i Rogaland.

Natun'ern Naturverninspektør E~jørn S.Berg, Fylkesmannen i Rogaland.

Friluftsliv Konsulent Eli Viten og natun'erninspektør Bjørn S.Berg, Fylkesmannen i Rogaland.

Klima Statsmeteorolog Eirik J.Førland, Det norske meteorologiske institutt.

Vilt Viltkonsulent Odd Kjos Hansen, Fylkesmannen i Rogaland.

Fisk Fiskerikonsulent Øivind Vasshaug, Fylkesmannen i Rogaland.

Vannforsyning og vern mot forurensing Avdelingsingeniør Kristiar, Solberg, Fylkesmannen i Rogaland.

Kulturminne\'ern Prosjektleder kulturminnevern Anne-Berit Ø.Borchgrevink, Miljøverndepartementet og fagkonsulent Lil Gustafson, DKNVS-Museet.

Landbruk Herredsagronom Einar Dybesland, Gjesdal kommune og fylkesskogmester Lars Slåttå, Fylkeslandbrukskontoret.

Flom- og erosjonssikring Sjefingeniør Haakon Haga og ingeniør Jakob Gjerde, NVE-Forbygningsa\'delingen.

Is og \'anntemperatur Statshydrolog Arve M.T\'ede, NVE-Iskontoret.

Transport O\'erlngeniør Oddbjørn Darnmerud, NVE.

Reginal økonomi SP-sekretariatet i Rogaland og ASPLAN A/S, Sand\'ika.

Kap.3 Vannkraftprosjekte t Sivilingeniør Lindboe A.S., Kristiansand.

Rapporten (unntatt kap.3) er maskinskrevet a\' Karin Birkeland, Fylkesrådmannen i Rogaland. ...- H' , , -

TEGNFORKLARING ..,..".. 0 '''''''''''''''''EN''' 'YlOOO"'." AL ."""""', ...... IIOSETTINGSSIAKlEA: ,.".,",",,", o (I"""" ...... --...... HSI ...... _ .. O (T'""".DI ,.,mTSl<...... "n" .... Cf". ", •• _$JO..... TM'. I/r , oNT," ".0' •• '" - I~ Il - TEGNFORKLARING "'.,"""'" SAMLET PLAN FOR VASSDRAG c ...... "'" .'_'''CT ""- ..G"'- • • , ...... " ...OI' '.""!tt,SJON Rogaland: OLTEDALSVATN ,...... , . ..., ...... LAGT 1460LTEDALSELVA . ... "'•• .ION , , ...." . .... TEMANAVN: ...... T ."""'. """'LA

OIUU.Dt:1I DU VEU'NTlIO KONHllT KAN Hs : AiTTl IIIII @ SAMLET PLAN FOR VASSDRAG 0"'"".1. MAUUES MED IIDDT \lillJ Rogaland: OLTEDALSVATN ~_ ... , NP ... FOREKONST, 146 OLTEDALSELVA ® ...... 000Il... H...... , NR Z TEMAN AVN: (jjjJ111I ._ , ."~" - M ~ Ie""_; l "00000. I ::~:!,HTI NM H""","",.' G or.".a , ". ",_ _ ••• _«1.,. • @ ...... '",...010' L V F ,...... "".101."'" NATURVERN ... '.'''''''---, ...... , ...."" __«1 .. .. ,...... ' ...... ,,- PF B .." "'" ._'-'-, nu, @ ...... ,...... " ...... 0 ...... _ ...... _._ ."" .,..., 2 - .. DF L _. "O"""',"',,'''' TIl ",.,...... ,.....,."."'.,. , ...... , """' ... ""-- H' , 8 ..1 • ••" , NOO ...... ~1 " .....d 1212 I TEGNFORKLARING

O"'~Allf~ O(~ VUIJflllG ROH'UI

* UT""""",,,, 146 OLTEDALSELVA ~ ...... ," ..... ""::. "'_10IIII: 1:11'00lI0. -O- .....-, "''''''LT ----[fJ ...... :'~"':'.. ,.. "c-::::::.L::::::--'''. FRILUFTSLIV .... 'u,_: ID "" ...... " •. @ "_Ul'" '''''-UOT$OOIlIo\Ot; ...... -"-'-~ _.. ,.- lO""" 3 --- .'le"

TEGNFORKlARING

o.. ~Ap(~!;>fR H$ENTllO «ONflIKT kA~ , H. o,nTA MARKERES MEO ~ØOT .. O

VIKTIG VILTOMAADE VILT~A T ER FU NKSJON ' REGISTRERTE ARTER ER UNDERSTREKET (- - " --, ~ '00' E n. ..UIO_.A .. -. _- -_. ,' RY """ • """"',""" ...... R "A ... lR ~ • " h .....OM"A .. CJ ...... HJO"' FR rtm!!m H V "",,,.,,,,,.w.o V ... ,. ... 5 F "OG"''''L SAMLET PLAN FOR VASSDRAG 'H""' ••" OI' VlEN ST ".O,...oL v å vlooMol...... H ...... G ..... " Rogaland; OLTEDALSVATN Ha• H'., OF ~L JE ", ••• + L"""" ."''''''''''''' 146 OLTEDALSELVA ' ./ O o,,, ++ O'OW. A" .,u",,,,,U.. VA _ /, ++H''''''''Al'VIK,",,,,,,.A .. TEMANAVN: LO L""'~ " M Å ~(l::,,"00 Mi l• • kI~ ' , " 100 0001 _ ,",", ..a ",...... , , ,,- GH · ...... •• AF ...... ""L • , , AN •• OE'''''''. DU ~ .A.'U"..""""''''''''.O .... ,...... ' "~N"''''U . '''O T ~ VILT ._ ,_ SV .... ,· SPE ...... " ."..,""""' ... "" .. .., .. .. ',.,.~ .. ,,- , ...... ,"" OIlA"".,." OMIlAOU DEll ~UEHlUQ KON~U1I.T 1I.AN O , ~ R s ~ ~~~~~~O~·:·i"'·ii·'·'"i·''"'U=-:':':O'":':'''___ :::: =' SAM LET PLAN FOR VASSDR AG _ Rogaland : OLTEDALSVATN ...TlQ "" ,.",, "" ...... ""' ...... 1460lTEDAl SEl VA ro ...... M.. ..' ''''.. OOO' TEMANAVN: A _ _ M~. ,oI; _: l :1 00000, FISKEARTER: Rb :.~: .. ,,- L _ . S _ • • FISK .... ,U •• .,...... _' G .... _ ...... ,...... ,,- ,.""'" ~. -"-'- ._- 5 Bnhk.r1: Na o •• _ M711 . bI.d .2121---'- I ' • I \j.,\..

, , -' .

. -

TEGNFORKLARING

O ..!lI.DER DU VU~NTUG KONFLIKT KAN EIls : O.... $TA ...".ERn "ED ROOT 0 "~NNFOIISYN'NG .... ,... --~ , O ~ .. "'.... T ...... - ,,, ...... ",., .". K* ...... SAM LET PLAN FOR VASSDRAG V. ~;:.:=-::'~ ,.... .,Jf" .. , ... ,,"'. -f;:r ...... , ...... -M ...... Rogaland: OLTEDALSVATN VD ,...... W·mTl...... ~ ....,,···,u ...... M ...... , ...... , * ' ...... TT ... _.. C:J ...... 0...... _ lIOlOOI>IC ...... 146 OLTEDALSELVA i .. '~l ..."'" A """'---"" B ...... , .. 01. .. .- F ""-' ...... • .... "' , TEMANAVN: -n7TIT ""L'"lY...... "'H'''' ro ...... -- ~ . ... _ • • TALL .....0...... "' . O ..... fI ..."'" _"'OG .... I.U I•• 'okk: l: 100000, I TAIL '_'" T T T r ~:::::.: =oo- , H _ """-'''''"''''' , , "'''"., S~ ~:'"""" • ...... _ .... @ """","""MIO ...u, •. FORlJllENS'''N(I, VANNFORSYNING ",,"'vT'O.W"'O"'''O, ..."." " G ...... m • ._ O/Ok,t_ .... ,_ '" ...... ,...... A ••"' ...... " .. , 8\7 :::=" ...... '''''','' ,,- ve ::=:: .. _.,.... w.. _""...... m ... '" AF" :~.:.~ 'o, •• , IQ] ,M...... D ...... · ... ". AD·""'HUO' ..... ·...... ·.. ·AF\? ."""'-, ...... _0_ ....._ . V o :t::::::i •••• ," ...... ' -._- 6 ,.•• •_ ...... , ~ ""''''''''.s.. ",. '''''' ,,. ... , KM'_ NO , a•• I.h", NGO, _ M111, bl. d U'2 I TEONFORKLARINO 0 .. 1I.l[K1I DIll YElUNnlO ~ONnIl(T ~"N ,.. ST o ...... " " "

V($[NTliO KONFliKT kAlI O.""D[~ I;I[~ Ekl : OI'I'STA ....A~UU M[g RIiIDT o

." "' '''-'''''' "~ .' m,,",u.. 'u.,""'''''''...... H '...... N ... ,""o.. .. .,u...... "'''...... N'u", ".""'""'" ... '" .,LL ••tHUlI. 'utJ. • """""". ,...... "'"" ...... Ol" ..... <>.OV" ...... 'V 'OLOO." ...... ".O ... M" , - -, "","V,O C! " "",u" .•"'''''' () :'.!:':~~Z , ~~~~ 146 OLTEDALSELVA )( ~.'!~":..'i: ,.. , ...... * ~":;:.':':.~~~'!.~~i".. .::: M~I."okl<, 1 : '00000. ''c====:'c::::-'''' 1:r ~~~::.'::~:':;~!'~J~tI, TUR MINNEVERN •• "'u .."" ...... , ,, O "O".. ".'" ,"" ...... ,,"" " .."-"-"' ...... ,.,.,.., ...' _".-...... ' ... ", _ .... v...... _ ... 8 "_._ ...... - TlG.'OOU... ,.G , .. uTtVGO,.osoOOSJ • • .., ...... , ....' ....0 N. 1 11: " TEGNFORKLARING ...N .....

O"RAou DEA V(lEltTlIG KONf ~' KT UN HI ' o 'PlITA 1t. ~ KER n 11(1) /lel>T ~\\ l _,_,oa ...... mw."" -,...... ,..,.-..-. , +tt+++H- ...... ,. ~ - TEGNFORKLAR ING ...... 16ØYE I....,.,. -.- ...... ,""' .. ~_. -t-+-+ ...... , ."'- _. ~ ...... ' .. """' .. "" OllotAlIU (loER nSlNTlIG (OHH'U ~AIt , ~ ...... O,.nA """UIIU IIlO !lØOT .. /Æ\ -0- fLTTl"D' ..- ~~ O -,- .. ".- """" """""", OLU" --- .", ... u, ... ,,,,,,,.A.. ~ ,... "" ...ø--"ø,OIO te .. "TTl...... _,'" ~'ÆI.' ....------.....", ... ."'... Ml...... __ IW'"'' ...... HYTH ....." ...n"' ~"',,------®- IA"u" ____ '.""'U"'" • ..". ,,,. .... Ll.I..LJ,.U..UJ ""o .. "", ~ ...... "... ,., ... "'NIN. ,...... -} R ~~~~ , • ,,,,,nI'"'''' --

TEGNFORKLARING SAM LET PLAN FOR VASSDRAG OIl""'DER DER VUlltTllG KOH'l(U K." , -- OI'PSTA II.RUIIES IIlO ""'OT .. 0 111111111 . Rogaland: OLTEDALSVATN 1460LTEDALSELVA JO~OBRUMA~EA l , SKOG "R~.l ; U ....' u, ... " ""'O,,,,,,, JOIUI "" ''''' u" ...... = ._~ ="...,..•• ,.... ,,"' .... _...... TU TT TEM ANAVN: ~ " ' Dl Q F ==== .... "'"IWM .... "" M ~". ( .U' l: ' 00 _ _ , ... ,""••• I0'I-l ...... * ,...... ".. . tLOM!ITUlT. LANDBRUK *0) ...... _.$$KOG :'Æ;\ _ , ". " ~ REINDRIFT • '.'..,...... • ••- ' .. _ ....."'0 OON'T~HGl\lf~; .... _, X ..... NA AAEAl' M _U""""" FLOM- OG ' ...... ,,- OYAK'NGSOt.l""'OE~ : "...... ~-- , EROSJONSSIKRING --"-'-T...... • ...... OT ....UOOMoA ... , , """",,"" * ...... ' ...... ", .... _... , "",m,,,. ...-.. ,9 ..... 1111111111 O -_ - ,...... , ...... ,"-u,.,...-.. ..,....., .. '''HU ' ... ' ..... N. ' B.oI.... ", ItOO, _ Mll1, blod 'l'l' ...... ' .... ' HO .,.".... __T",',- __ .'DDI"""",,,,-.A_l '."H TE...... ' 'U. • • ...... H ....'"', • TEG NFORKLARING Kl ...... " ...... "'.

~ ... "'" ..,. ~ ' IIOO' .'..'' K 00 ..... T,." UNO00 'At ' •n"$f .' '''' ' .~ '. •

.. ..-. ...~.., ....l KUHHHA&K" ""''' .. "' ..... ,,,,, ...... • ..u, .a...... a ...... "HG "' ..."'U"'< ", .. - __ '. ETC _. "'. u,,"aa"G 00"'. ""lIA... """ , ...... , .. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ' lO u,.,,..' ...... H ..... ,A"KOI ...... "'"ET ..,. • m • • u • .,.,.,. _ .... , ...... ' u• Rogaland: LTEDALSVATN ...... 0' ,TT' • 146 OLTEDALSELVA ...IIA Of ...... 0 • • 0 ..._. u,. . ..._ • • , U"... u ...... 011 TEMANAVN : ml."'.G"H"" ,...... ~ ..... ,u. 10""_''''. VIRKNING pA Il...... •. ""'".U, ... I> , IS .,--- '-----'". , •• • •• • •• • ".'.01""'. 10M ...... - ".'U""""",I1IO",.O, •••••• "...... ' ...... ""0' VANNTEMPERATUR ._,,.._ ...... '- .,- \) .. _,_ ""'". KLIMA O vA. ,.""., .._ ... 10 _._ ..... - ,...H.""" ...... ,... U"' OOIHG"""",'"''' ,"' ... ,... ,...... , B•• I . k.", N(lO• • • "- ""1. ~I • • '2'~ I Noen..... vanlig brukte-faguttrykk ~ ~\1lIavDi.iHt omridemed 10III<*I "'"'_ .... pIonIor av dy< ...Iet K~n Ill"""" ""I0Il1_._ (Ijord-og Ikogbndq --.,.. igIoId -.,...1 0IIPiIY9nInv og IUnkijon I et F._Il<00\<0..... KlllWlmlnnet Ita romlltotlak tid og __ (flir 11131) ~ Looren om Ionn_ poI)onIoYerftala,­ oppdnn_ av utvikling, ø,droIogI l.Iaion om.."naII knIIIop (Ii-.pn og ~ 011 data Iojom .... 011 (yIIoleeoaen­ liaiplrm.m

orr/oppllni_1o som __ _=::i.t~ raget. tQovtog ledenneI8e I underIiItL alie.'Ri •• vann. K~ l.aw1 om ._ntngo, pol og utforming av =..''' __ uncIIir 011-da liste LIInnoIogi lJo,." om (yIIoke, IIjomloka 011 blologloka forhold Inn~or, 11"'011--

Kraftuttrykk HRY,LRVavNV Er lnndoIt 1_vlnterprodukBjon (1 mnd.: ~noguIortevan_(HRV) 1_ IIID-3Ilr4) 011 mldloro .ommerprodubjon raguIorte - (UlV) og naturlig (6 mneL 1/6-0019) -(NV) II I IllIpralint M_ 6raprocIuIcIJan (kWh) dI._ med Magulnetl Wlium .. a. -*"a UIIop...... -lBojonan. ___ (kW) -~kjaII-~ 11-_ 1 IIIW-1000 kW --ved loilftnø1ceta tnntak og utløp. EnergI; 1 C3W11-1 mIIIon kWh Kwb... Id •••, MIdt ... b_ reduurt med totaII_ 'i\oor_vad~ut_t<1 --1aIItiIp. _ pr kWh mIdIore I Samlet PIon _1lii pr 1" ProajaIdano leen ...... M___ ...... , PI'OdUlcllOn .... (kWlllm') _Innlfom_~, - _IV med 1__ bestemt av midlere nettofall og krd;. or"'" eta,jo_. vfrknlngagrad ID-Ill_kWh IlA 117-1G80r0lkWh --...., vinter- OII-.prodUkIjoft 118 1611-186_kWh Mldl ... ","produkljon et prodUkejonen et III 1115-27h... 1kWh _ vII hll.tt Ar med nonnel_ IV M., onn 273_kWh