146 Oltedalselva 03 Oltedalsvatn (Madlandsvatn).Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG UTB YGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER 146 Oltedalselva Madlandsvatn 03 Oltedalsvatn ROGALAND FYLKE GJESDAL KOMMUNE Stavanger, januar 1984 Per Frøyland Pal1esen og Kjell-Ove Hauge Samlet Plan medarbeidere, Rogaland ISBN-82-7243-29.5-1 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet Pla n-arbeidet i Rogaland. Rapporten redegjør for mu lige vannkraftplane r i Oltedalselva, beskr iver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventue ll utbygging av prosjektet. Utbygging av Oltedaiselva er vurdert i ett a lternativ med kraftstasjon ved Oltedals vatnet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema der det er foretatt e n klassif isering av prosjektområdets verdi Ibruk for eventuell ut bygging. Videre er det i t abellen foret att en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gje lder konsekvensvurderingene, vil vi understreke a t disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, fril uftsliv, vilt og kulturminner er det nødvendig å se prosjekt et j sammenheng med andre Samlet Plan prosjekter, evt. også vernede vassdrag i området . De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenliknes. Vassdragsrapporten er sammenstil t og redigert av Samlet Pla n medarbeiderne i Rogaland, Per Frøyland Pallesen og Kjell-Ove Hauge. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragslJsten bakerst i rapporten. Kontaktutvalget for Samlet Plan i Rogaland er kjent med vassdragsrapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v. og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget Lo r vurdering av Oltedalselva i Samlet Plan. Stavanger, januar 1984 Per Frøyland Pallesen Kje ll-Ove Hauge INNHOLD side I. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I I.l. Naturgrunnlag I 1.1.1. Beliggenhet I 1.1.2. Geologi I 1.1.3. Meteorologiske, hydrologiske og limnologiske forhold I 1.1.4. Vegetasjon 2 1.1.5. AreaJfordeling 2 1.2. Samfunn og samfunnsutdkling 2 1.2.1. Befolkning, bosetting og kommunikasjon 2 1.2.2. Næringsli\" og sysselsetting 4 1.2.3. Kommunale ressurser 5 2. SRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 6 2.0. Is og vanntemperatur 6 2.1. Naturvern 6 2.2. Friluftsliv 7 2.3. Vi lt 9 2.4. Fisk 9 2.5. Vannforsyning 10 2.6. Vern mot forurensing I1 2.7. Kulturminne\"ern I1 2.8. Jord- og skogbruk 12 2.9. Reindrif t IJ 2.10. Flom- og erosjonssikring Il 2.11. Transport IJ 3. VANNKRAFTPROSJEKTET 14 3.1. Utbyggingsplaner i 146 O ltedalselva,MadJands\"atnet 14 3.2. Hydrologi. Reguleringsanlegg 15 3.3. Vassveier 17 3.4. Krafts tasjon 18 3.5. Anleggs\"eger. Tipper. Masseuttak.Anleggskraft.Samband 20 3.6. Kompenserende til tak 21 3.7. Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning 21 3.8. Kostnader pr. 01.01.82 22 4. VIRKNINGER AV UTS YGGINGEN 23 4.0. Virkninger pA naturmiljøet 23 4.1. Virkninger for natur\'ern 24 4.2. Virkninger for friluftsli\' 24 4.3. Virkninger for vilt 25 4.4. Virkninger for fisk 25 4.5. V irkninger for vannforsyning 26 4.6. Virkninger for vern mot forurensing 26 4.7. Virkninger for kulturminnevern 27 4.8. Virkninger for jord- og skogbruk 28 4.9. Virkninger for reindrift 28 4.10. Virkninger for f1om- og erosjonssikring 29 4.11. Virkninger for transport 29 4.12. V irkninger for regionaløkonorni 29 5. OPPSUMMERING 33 5.1. Utbyggingspl ane r 33 5.2. Konsek\·ell ser ved eventuell utbygging 33 5.3. Tabell for områdeklassifisering, konscJ<vens\'urdering og klassifisering a\· da tapAlitelighet 36 6. SIDRAGSLISTE 37 FORTEGNELSE OVER KART BI LAG TEMA KART BILAG NR. Utbyggingsplan 3.2 • Anleggsveier, tipper, linjer 3. 3. Bosetting, kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8 Landbruk, flom- og erosjonssikring 9 Is/vanntemperatur/klima 10 1 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l. Naturgrunnlag l. L.I. Det meste av nedbørfeltet t il Oltedalsvassdraget ligger i Gjesdal kommune. Kun områdets sørøstlige del ligger i Bjerkreim. Nordligste grense for området er sam menfallende med kommunegrensen mot Sandnes. Vassdraget har sitt utløp ved Oltesvik i Høgsfjorden. 1.1 .2. ~c;~~ ~$}_ 1.1.2.1. Berggrunnsgeologi Oltedalsvassdragets nedbørfelt Jigger i den vestre del av det sørnorske grunnfjellsornrådet. Berggrunnen best år i hovedsak av granittisk gne is og båndgneis tilhørende det såkalte Agderkomplekset. 1.1.2.2. Geomorfologi Det aktuelle området har relativt s terkt oppsprukket topografi med en rekke daler og forsenkninger. I enkelte delområder trer likevel rester av den gamle paleiske overflaten fram. I Madlandsvatn samles de fleste av de små elvene som drenerer dette feltet. De fleste av de større dalene og fjordene i Rogaland har en lengderetning sørvest nordøst. Mellom Ed landsvatn ved Algård og Høgsfjorden går også et daldrag i denne retningen. Oltedalselva drenerer den østligste delen av denne dalen. Forklaringen på dette mønsteret skyldes sprekkesoner fra den kaledonske fjellkjedefoldningen som elver og breer senere har forsterket. 1 .1 . 2 . 3 . Kvartærgeologi Området har en interessant kvartærgeologisk hi storie. Det ble isfritt for ca. Il 000 år siden, men isen hadde under avsmeltningen flere opphold ell er og framrykkinger. Ved Oltedal ligger en stor t erasse av glasifluvialt materiale. Denne ble avsatt ved at breen gjorde et opphold i tilbaketrekkingen og s tengte for dreneringen ved Oltedalsvatnet. Det ble dannet en bredemt sjø som drenerte over i Figgjoelva. Det er avsatt markerte grusterasser på dette nivået, bl.a. på Ravndal ved utløpet av Madlandselva. Madlandsvatn er demt opp av morenemateriale. Elva har senere brutt gjennom denne avsetningen. På sørsiden av Madlandsvatnet synes det å være et nivå et par meter høyere enn vannet. Dette stammer trolig fra perioden før elva hadde brutt i gjennom. 1.1 .3. Klimaet i om rådet er maritimt. Vin terstid kan det i klarværssituasjoner bli relativt lave temperaturer i lavtliggende terreng. Selv midtvinters kan det forekomme perioder med mildvær og regn, også i de høyestliggende delene av nedbørfeltet. I disse delene er trolig normal årsnedbør over 2500 mm . Van ligvis faller det mest nedbør i månedene september-desember og minst i mars-mai. Ved fuktige luftmasser og kraftig pålandsvind kan det falle store nedbørmengder på kort t id (over 150 mm på ett døgn). Det foreligger ikke representa tive t emperaturmålinger for området. 2 Midlere årsavløp I'ed Oltesdk er 8,6 m3/s, mens det spesifikke adøp i nedbørfeltet varierer mellom 75 og 90 I/s km 2• På grunn av de klimatiske forholdene \'arierer vannføringen i stor utstrekning i takt med nedbøren det meste av året, også deler av vinteren. Nedbør og avløp er størst i høst- og vintermånedene. Det er ingen faste hydrologiske målestasjoner i vassdraget. For Madlandsvatn er det hevdet at isforholdene oftest er gode, mens det I'anligvis er usikker is på det allerede regulerte Oltedalsvatn. I elvene må en regne med ustabile isforhold, og det vanligste er nok lite eller ikke noe isdekke. Vannkvaliteten er i noen grad preget al' sur nedbør, men løsmassene i de lavereliggende deler av feltet gir forholdsvis høye pH-verdier her (5,5-5,7). Vannkvaliteten i Oltedalsvatnet og nedover er preget al' slam og andre forurensinger. Slammet i Oltedalsvatnet skyldes I'edl'arende erosjon innenfor de gamle reguleringssonene langs vatnet, og er til betydelig ulempe. De ølTe deler al' vassdraget kan generelt karakter-iseres som forholdsl'is næringsfattige. 1.1.4. y_~g~!.?_sj~~ Oltedalsvassdraget ligger naturgeografisk i grenseområdet mellom "Ryfylkes fjord og heistrøk" i nord og "Høg_Jæren" i sør og I'est. Vegetasjonen er i stor grad preget av det høye sauetallet i området, mest i de lavere deler. Fukthei og andre heisamfunn dominerer. Av skog er det mest fattig bregne-bjørkeskog, ofte med oseaniske mosesamfunn. Skoggrensen ligger på ca. 500 m. 1.1.5. ~~~~~~9!~_~~_~& Tabell I. Arealfordeling i nedbørfeltet '--=--=-7- ;L-- Jordbruksareal (dyrka og belte) 3,7 k m Produktiv barskog l , 7 km 2 P rodukti v lauvskog 4 , 6 km 2 Vatn 10,8 km 2 Fjell og annet areal 79,4 km 2 Totalt 100,2 km 2 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1. ~_~~~~~0i0~_~~~~!!~~g_~g_~~_~_~_~~~~~~19~ Anleggsvirksomheten vil foregå i Gjesdal kommune. Deler av nedbørfeltet berører også Bjerkreim kommune. I tillegg regnes kommunene Sandnes og Time med til dagpendlingsområdet. Som fellesbetegnelse på alle disse 4 kommunene brukes heretter "regionen". Tabell 2. Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året. i'\r Gjesdal Sandnes Bjerkreim Time Regionen 1900 2563 8274 1761 2853 15451 1946 3463 17564 1820 4899 27746 1970 4447 30624 1862 8072 45005 1980 5651 36901 2100 10132 54784 198 2 5958 38085 2208 10678 56929 Kilde:Statistisk sentralbyrå 3 Tabell 3. Naturlig tilvekst, flytt ing og samlet tilveks t i % gjennomsni tt for årene 1980-82. ----- - - --- Gjesdal Sandnes Bjerkreim Tirne Fylket Naturlig til vekst l , 7 l , l l ,5 1 ,4 0,8 Netto flytting l ,O 0 , 6 l , I 1,0 0,5 Samlet t ilvekst 2,7 l ,7 2,6 2,4 1, 2 ------------- --._---- Kilde: Statistisk sentralbyrå Etter stagnasjon og nettoutflytting i begynnelsen av 1970-årene har Gjesdal hatt en økende vekst i folketallet i den s iste tiårsperioden. Sam let t ilvekst for 1980-82 er høyere e nn for de andre kommunene j regionen og betydelig høyere e nn fylkesgje nnomsnittet. Dette skyldes både hØy naturlig t ilvekst og stor tilflytting. Kommunen har en relativt ung befolkning (54% av befolkningen er under 30 år). Tabe ll 4. Folketall et i kommunene pr. 31.12. 1982 og framskriving av folketallet i komm unene, fordelt på aldersklasser.