IRIS 2011-052.Pdf (3.410Mb)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

IRIS 2011-052.Pdf (3.410Mb) International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 2011/052 FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har har i samarbeid med NIVA utført overvåking av innsjøer og elver Jærvassdragene, på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune. Sen inngåelse av avtale gjorde at prøvetaking i innsjøene først startet opp i slutten av mai, med månedlig prøvetaking frem til oktober (6 ganger). Som foregående år er den dynamiske vårperioden dermed ikke inkludert i innsjøundersøkelsene i 2010. Overvåkingsprogrammet har fokus på økologisk tilstand, og omfatter samtlige av de største og viktige innsjøene på Jæren. Etter at samtlige innsjølokaliteter ble undersøkt i 2004, har overvåkingsprogrammet hatt en rullering med hensyn til hvilke innsjøer som undersøkes, slik at hver innsjø blir undersøkt med en frekvens på 2-4 år. I 2010 ble Hålandsvatnet, Stokkelandsvatnet, Edlandsvatnet, Limavatnet, Mosvatnet (Time) og Frøylandsvatnet (sør) undersøkt. I tillegg ble Oltedalsvatnet for første gang inkludert i overvåkingsprogrammet. Det er også tatt månedlige prøver (utført av kommunene) i elver og bekker som omfattes av overvåkings- programmet, og disse er analysert for innhold av næringsstoffer (se tabeller i vedlegg). I tillegg er det samlet inn data fra andre relevante lokaliteter som overvåkes i annen regi, nærmere bestemt data fra Skas-Heigre kanalen og Timebekken som overvåkes gjennom JOVA-programmet, utløpet av Orre-elva som overvåkes gjennom det statlige elvetilførselsprogrammet, og fra Håelva og Figgjo hvor Fylkesmannen i Rogaland drifter prøvestasjoner. I rapporten er det også inkludert resultater fra bekker og elver som overvåkes i regi av Gjesdal, Sola og Randa- berg kommune. Resultatene er vist i figurer i datavedlegget. Prøver av begroingsalger ble tatt ved de samme elve-/bekkelokalitetene som tidligere år, og undersøkt med tanke på indikatorarter. Forurensningstilstanden som begroingsalgene indikerer er fastsatt med utgangspunkt i en indikatorverdi som er harmonisert med Klifs tidligere klassifiseringssystem. I 2010 ble det også tatt prøver av begroingsalger i et utvalg av lokalitetene etter metodikk som legges til grunn i Vannforskriften. Dette ble utført i samarbeid med Suzanne Schneider (NIVA), hvor resultatene i utgangspunktet var tiltenkt brukt for å styrke grunnlaget for å klassifisere eutrofe elvelokaliteter etter det nye klassifiseringssystemet. En egen rapport om dette er under utarbeidelse. Høsten 2010 ble det også gjort undersøkelser av fisk (el-fiske) og bunndyr i et utvalg av elvelokalitetene. I figurer i denne rapporten er resultater fremstilt i forhold til det nye klassifiseringssystemet etter Vann- forskriften (EUs Vanndirektiv), og i tekstdelen i rapporten er de viktigste resultatene oppsummert i forhold til dette nye klassifiseringssystemet. Prøvetaking og registreringer i innsjøene er utført av Åge Molversmyr, Kjell Birger Øysæd og Asbjørn Bergheim ved IRIS. Begroingsalger ble samlet inn av Åge Molversmyr. Fiskeundersøkelser (el-fiske) og prøvetaking av bunndyr ble utført av Morten A. Bergan ved NIVA i samarbeid med Åge Molversmyr (IRIS). Prøver for kjemiske analyser i bekker og elver er samlet inn av personell fra Hå kommune (Fuglestadåna, Kvassheimsåna, Årslandsåna, Søndre og Nordre Varhaugselv, Tverråna og Salteåna), Time kommune (Frøylandsåna), Gjesdal kommune (Gjesdalbekken og Figgjo v/Auestad) og Sandnes kommune (Storåna). Akkrediterte kjemiske analyser er utført av NIVA. Analyse av planteplankton og begroingsalger er utført av dr. philos Øyvind Løvstad (Limno-Consult), mens analyse av dyreplankton er utført av dr. philos Anders Hobæk (NIVA). Bearbeiding og sammenstilling av data er utført av Åge Molversmyr (IRIS). Data om fisk og bunndyr er bearbeidet og rapportert av Morten A. Bergan (NIVA), og egen rapport om dette finnes som vedlegg. Faglig kvalitetssikrer for prosjektet har vært seniorforsker Asbjørn Bergheim (IRIS). Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra Klif. Stavanger, 26. mars 2011 Åge Molversmyr, prosjektleder Nøkkelord: Aksjon Jærvassdrag; overgjødsling; miljøtilstand; vannkvalitet; overvåking International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 2011/052 INNHOLD OPPSUMMERING AV RESULTATER ........................................................................................................ 1 Innsjøer ....................................................................................................................................................... 2 Elver – næringsstoffer............................................................................................................................... 3 Elver – begroingsalger .............................................................................................................................. 3 Elver – bunndyr ......................................................................................................................................... 3 Elver – fisk .................................................................................................................................................. 4 Tilstand og utvikling i vassdragene........................................................................................................ 4 FIGURER OG DATA ...................................................................................................................................... 9 Figurer: tilstand og utvikling i innsjøene ............................................................................................. 11 Figurer: tilstand og utvikling i elver og bekker................................................................................... 17 Tabeller: temperatur og oksygen i innsjøene i 2010............................................................................ 34 Figurer: temperatur og oksygen i innsjøene i 2010............................................................................. 38 Tabeller: analyser og feltmålinger i innsjøene i 2010.......................................................................... 41 Tabeller: planteplankton i innsjøene i 2010.......................................................................................... 43 Figurer: algebiomasse i innsjøene i 2010 .............................................................................................. 48 Tabeller: algetoksiner målt i 2010.......................................................................................................... 49 Tabeller: dyreplankton i innsjøene i 2010............................................................................................. 50 Figurer: dyreplankton i innsjøene i 2010.............................................................................................. 57 Figurer: målinger i innsjøene i 2010...................................................................................................... 58 Tabeller og figurer: målinger i elver og bekker i 2010........................................................................ 61 Tabeller: begroingsalger i elver og bekker i 2010................................................................................ 63 Tabeller og figurer: bekker og elver overvåket i kommunal regi ..................................................... 64 RAPPORT OM BUNNDYR OG FISK......................................................................................................... 73 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 2011/052 OPPSUMMERING AV RESULTATER Prøvetakingsstedene som har inngått i undersøkelsene i 2010, og som er omhandlet i denne rapporten, er vist i figur 1. Figur 1. Overvåkingslokaliteter i 2010 - 1 - International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 2011/052 Figur 2. Bekker og elver overvåket i kommunal regi. I tillegg til de ordinære overvåkingsstasjonene er det i denne rapporten tatt med resultater fra overvåking som blir utført i kommunal regi. Dette gjelder månedlige prøver tatt i Oltedals- vassdraget og i øvre deler av Figgjo i Gjesdal kommune, Bøkanalen i Randaberg kommune, 12 bekker og kanaler i Sola kommune og 5 bekker ved Bjårvatnet i Hå kommune (figur 2). Resultatene fra disse elvene og bekkene er gjengitt i figurer og tabeller i datavedlegget. Innsjøer I innsjøene var det stabil temperatursjiktning gjennom sommeren, og både i Stokkelandsvatnet, Oltedalsvatnet og Limavatnet var det fortsatt temperatursjiktning ved siste prøvetaking i midten av oktober. Oksygenavtaket i det stagnerte bunnvannet var betydelig i de fleste innsjøene, og med unntak av Oltedalsvatnet, Limavatnet og Edlandsvatnet var det oksygenfritt ved bunnen i mot slutten av juni. Dette gjelder også for Mosvatnet i Time, der forholdene i overflatelaget (klorofyll og fosfor) ellers indikerte relativt næringsfattige forhold (se nedenfor). Av innsjøene fremsto Hålandsvatnet som den klart mest eutrofe basert på gjennomsnittlig alge- biomasse, klorofyll- og fosforinnhold. Her var det som de siste årene en kraftig oppvekst av blågrønnalgen Planktothrix mougeotii, som holdt stand gjennom hele sesongen (og helt til isen la seg sent på høsten). Det ble også dette året registrert høyt innhold av algetoksiner i vannet, som medførte baderestriksjoner. Algebiomasse (Planktothrix) var hele 14 mg/l i slutten av august (og nesten det dobbelte i en prøve tatt nær land i slutten av november). Også Frøylandsvatnet og Stokkelandsvatnet hadde høy algebiomasse, og basert på dette må de begge regnes som eutrofe (næringsrike) innsjøer. Her var også blågrønnalger et vesentlig innslag i planteplanktonet;
Recommended publications
  • FINK Friluftsliv Matre Sauda
    Odda Bergen Haukeli Røldal Oslo FINK Friluftsliv Matre Sauda Q66 Q64 Q63 Mosterhamn Valevåg Q33 Q2 Q6 Y12 P65 Utbjoa Y10 Y13 Brattlandsda Etne Q65 Sauda Q3 Almannajuvet Q1 len Nesflaten Q7 Q67 Buavåg Y42 Langevåg Q4 Ølen Y39 Y41 Ølen Y11 P64 Q61 fjorden Q31 Y15 Ølensvåg Y63 Q32 Sauda Q62 Y14 Y61 Bråtveit Y5 Y4 Q5 Suldalsvatnet Sandeid Fjellgardsvatnet P62 Y43 Y1 Y64 P33 Y35 Sandeidfjorden Hylsfjorden Skjold Y7 Vindafjord Z33 Isvik Suldal V15 Y31 Vikedal Z31 Z8 Skjoldafjorden Y3 Y36 Z5 Y2 V41 Haugesund Z6 Åmsosen P63 Ropeid Sand V62 Suldalsosen Byheiene Z7 Y37 Y38 Y6 Y40 Røvær Z37 Y44 V17 V9 Y33 Z1 Z36 rden Suldalsl V61 Grindefjorden Vindafjorden ågen Haugesund Z3 Y62 P3 V13 V11 Skjoldastraumen Y34 Finnvik Z35 Førre P2 Sandsfjo Z34 V10 W38 V3 V64 Yrkefjorden Aksdal Y45 Gullingen V1 W37 V16 Mos- P1 V33 vatnet Sandsa- Feøy W20 vatnet W36 W31 W7 V63 P61 V32 V65 Visnes W8 W64 V6 P6 P32 W9 W15 W6 V8 V40 V31 V66 Avaldsnes V19 V20 V35 Tysvær F Borgøy V18 Blåsjø W18 ø Nedstrand Hebnes W10 rdesfjorden Hinderåvåg V4 Erfjord Røyksund Tysværvåg V39 V49 V12 Utsira V34 V38 V42 V7 Jelsa Utsira W11 W12 V45 V46 V14 P5 Stora- Hervik P35 W39 vatn P37 Karmsundet P4 P36 Veavågen W62 V2 P34 W13 W35 Kopervik V36 V44 W41 V5 V43 W5 O3 Kårstø Bjergøy Åkrahamn Hervikfjorden V48 W4 W34 W33 n Fundingsland W40 R42 U1 V47 Eidsund senfjorde W2 R41 R3 Nesvik Jø Karmøy U38 Nesheim Ombo O41 U31 R44 W1 SjernarøyaneKyrkjøy Skipavik O63 W63 R4 Ferkingstad Nord- Hjelmeland Føresvik R2 U61 Austre - Bokn R8 Hidle Vormedalen W3 Eidsund R39 R43 O64 O6 O2 U36 Nord-Talgje O44 Vestre
    [Show full text]
  • Biofokusrapport 2014-7
    Ekstrakt Biofokus-rapport 2014-7 BioFokus har på oppdrag frå Fylkesmannen i Rogaland kvalitetssikra og nykartlagt Tittel naturtypar i Gjesdal og Tysvær kommuner. Totalt 57 Naturtypekartlegging i Gjesdal og Tysvær kommunar 2013 naturtypelokalitetar vart kartlagt i 2013. Desse fordeler seg på 11 lokalitetar Forfattarar med A-verdi, 30 med B-verdi Torbjørn Høitomt, Kim Abel, Jon T. Klepsland og Anders og 16 med C-verdi. Store Thylén gamle tre, tresett kulturmark og gammal fattig edellauvskog er dei Dato naturtypane som er kartlagt 01.03.2014 oftast. Tal på sider 42 sider Nøkkelord Rogaland Gjesdal Publiseringstype Tysvær Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneheld Naturtypekartlegging denne rapporten ”levende” lenker. Verdivurdering Kvalitetssikring Oppdragsgivar Fylkesmannen i Rogaland Tilgjengelegheit Omslag Dokumentet er offentlig tilgjengelig. FRAMSIDEBILETE Andre BioFokus -rapporter kan lastas ned frå: Øvre: Kystskoddelav. http://biolitt.biofokus.no/rapporter/Litteratur.htm Midtre: Eikegadd frå Ravndal (lok 224). Nedre: Utsyn mot sørvest over eikeskog ved Oltedalsvatnet (lok 222). Alle fotos: Kim Abel (BioFokus). LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon 2295 8598 1504-6370 ISSN: E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no ISBN: 978-82-8209-336-1 Forord BioFokus har på oppdrag frå Fylkesmannen i Rogaland kvalitetssikra tidlegare kartlagde naturtypar samt gjort nykartlegging av einskjelde naturtypar i Tysvær og Gjesdal kommunar. Audun Steinnes har vore vår kontaktperson hos oppdragsgivar. Torbjørn Høitomt har vore prosjektleiar hos BioFokus. Kim Abel, Jon T. Klepsland og Anders Thylén har òg teke del i arbeidet. Denne rapporten har som mål å summere opp resultata frå kartlegginga i 2013. Kartlegginga har ikkje vore av eit slik omfang at det er tilrådeleg å gå nærmare innpå kartleggingsstatus for dei ulike kommunane.
    [Show full text]
  • KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Seldalsheia – Stokkelandområdet, Ny Transformatorstasjon Og Omlegging Av 300 Kv Transmisjonsnett
    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV Seldalsheia – Stokkelandområdet, ny transformatorstasjon og omlegging av 300 kV transmisjonsnett OPPDRAGSGIVER Statnett SF EMNE Friluftsliv og nærmiljø DATO: 3. NOVEMBER 2016 DOKUMENTKODE: 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Eksisterende 300 kV kraftledning forbi Fagrafjell. Foto: P. Bernitz, Multiconsult. 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 3. november 2016 Side 2 RAPPORT OPPDRAG Konsekvensutredning 420 kV Seldalsheia - DOKUMENTKODE 128588-TVF-RAP-001 Stokkelandområdet DEL 6 EMNE Friluftsliv og nærmiljø TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Ragnhild Heimstad KONTAKTPERSON Maria Kløverød Lyngstad SAKSBEHANDLERE Randi Osen (ansvarlig utreder) og Ingrid Norén Bjørklund (KS) ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS GENERELT Denne konsekvensutredningen består av flere deldokumenter. Dette dokumentet utgjør del 6 med konsekvensutredning for fagtema friluftsliv og nærmiljø. Se hoveddel (del 0) for beskrivelse av tiltaket, utbyggingsplanene, forholdet til offentlige planer, verneområder, overordna metodikk samt en oppsummering fra alle fagutredningene. Del 0: Hoveddel bakgrunn, utbyggingsplaner, forholdet til offentlige planer, verneområder og oppsummering alle fagtema Del 1: Landskap og INON Del 2: Kulturminner og kulturmiljø Del 3: Naturmangfold Del 4: Naturressurser Del 5: Forurensning vann og støy Del 6: Friluftsliv og nærmiljø Del 7: Reiseliv, verdiskaping og luftfart SAMMENDRAG For friluftslivet er det Fagrafjell transformatorstasjon som er vurdert å være det minst konfliktfylte alternativet blant selve stasjonene, med liten negativ konsekvens.
    [Show full text]
  • Detaljregulering for Kluge Masseuttak Og Mottaksanlegg Gjesdal Kommune Datert: 21.10.2020
    PLANPROGRAM for Planid: 202002 Detaljregulering for Kluge masseuttak og mottaksanlegg Gjesdal kommune Datert: 21.10.2020 Detaljregulering for Kluge masseuttak og mottaksanlegg, Gjesdal kommune Prosjektil Areal AS PLAN- OG DOKUMENTOPPLYSNINGER Kommune: Gjesdal kommune Plannavn: Detaljregulering for Kluge masseuttak og mottaksanlegg, planid 202002 Formålet med Hensikten med planarbeidet er å legge til planen: rette for videre uttak av og mottak av masse og/ eller tilrettelegging for regionalt massehåndteringsanlegg Rapporttittel: Planprogram Utgave/dato: 1. utgave, 21.10.2020 Oppdragsgiver: Risa AS Utarbeidet av: Paul Korsberg Sidemannskontroll: Marie Mjaaland 2 Detaljregulering for Kluge masseuttak og mottaksanlegg, Gjesdal kommune Prosjektil Areal AS INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING ................................................................................................................. 5 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................. 5 1.2 Hensikten med planarbeidet .................................................................................... 5 1.3 Planprogram............................................................................................................ 6 2 DAGENS SITUASJON ................................................................................................... 7 2.1 Beliggenhet ............................................................................................................. 7 2.2 Beskrivelse av planområdet
    [Show full text]
  • Årsrapport 2014
    Årsrapport 2014 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Innhold Reiselivsdirektøren har ordet 4 Sammendrag 5 Ansatte og styret 8–11 Styrets årsberetning 2014 12 Tiltakene i 2014 14 Generell markedsutvikling i 2014 16 Kommunikasjon 18 Kongress og arrangementsturisme 28 Ferie og fritid 36 Vertskap 44 Årsregnskap 2014 48 Resultatregnskap 2014 50 Balanse 2014 51 Noter 52 Revisjonsberetning 54 Medlemmer i 2014 56 Forsidefoto: Eikeland, Bjerkreim. Foto © Eduardo Grund – Bakgrunnsfoto: Sandestranden, freesbe. © Gunhild Vevik Reiselivsdirektøren har ordet Sammendrag 4 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal 5 Reiselivs direktøren Sammendrag årsrapport 2014 Region Stavanger har hatt et høyt aktivitetsnivå på salgs- og markedsaktiviteter mot ferie- og fritids- markedet, kurs- og konferansemarkedet og arrangementsturismemarkedet i 2014. Strategisk og har ordet fokusert satsing på utvalgte markeder og målgrupper, har gitt resultater for både reiselivsnæringen, øvrig næringsliv og regionen generelt i form av omdømmebygging, verdiskaping og gjestedøgn. Reiselivsåret 2014 i Stavangerregionen – Fra besøksrekorder og tidenes beste sommer til kapasitetsutvidelse, omstilling og lav oljepris! Stavangerregionen fortsetter å ta markedsandeler 2014 startet godt med en veldig positiv utvikling i reiselivsnæringen i Stavangerregionen. Regionen har en samlet oppgang i totale hotellgjestedøgn på 22 790 (+1,8 %) fra 2013. Statistikkene viser til vekst i Samlet hotellmarked 2014 var på 1 308 697 gjestedøgn. Oppgangen i totale gjestedøgn var på 22 790 ferie- og fritidsmarkedet med hele 28 486 hotellgjestedøgn (+6,7%) fra 2013, mens kurs- og konferanse- en økning på 1,8%.
    [Show full text]
  • 661 Kunnskapsoppsummering Om Ål Og Forslag Til Overvåkingssystem I Norske Vassdrag
    661 Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag Eva B. Thorstad Bjørn Mejdell Larsen Bengt Finstad Trygve Hesthagen Nils Arne Hvidsten Bjørn Ove Johnsen Tor F. Næsje Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag Eva B. Thorstad Bjørn Mejdell Larsen Bengt Finstad Trygve Hesthagen Nils Arne Hvidsten Bjørn Ove Johnsen Tor F. Næsje Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 661 Thorstad, E.B., Larsen, B.M., Finstad, B., Hesthagen, T., Hvidsten, N.A., Johnsen, B.O., Næsje, T.F.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Les Turbeskrivelse Fra Gammelt Nettsted (Pdf-Fil)
    Karten byr på storslått utsikt, terrenget er lettgått og stien er enkel å følge. Fra det populære friluftsområde i Brekko starter et rutenett av turer, Karten og Kartavatn er en av mange muligheter. Det flate og åpne terrenget som møter oss på toppen, er kledd opp i lynghei med små partier av bjørkeskog. Nistepakken kan spises i Gapahuken. Sett av 3t på rundturen, totalt 11,1km. Kommune: Gjesdal Tid: 3t rundtur (I tillegg kommer eventuelle pauser) Lengde: 11,1km rundtur Merket: Ja (Rødmerket og Skiltet) Terreng: Sti og Grusvei (Vanntett fottøy er nødvendig, f.eks lave fjellsko) Vanskelighetsgrad: Middels Høyde: Karten 511m.o.h og Kartavatn 446m.o.h Parkering: Brekko er lokalisert i Gjesdal kommune, ca 32,5km fra Bryne sentrum. Fra Bryne, kjør mot Lye og fortsett forbi det kjente Melsvatnet. Videre forbi Eikeland og ned mot Ålgård, ta til høyre over bro og høyre i rundkjøring ved E39. Ta av mot Sirdal og Oltedal fra E39 langs Edlandsvatnet, følg riksvei 45 forbi Limavatnet og like før Oltedalsvatnet er det skiltet mot Brekko og Madland. Følg skilting videre forbi Vølstad og Vatne. Parkeringsavgift kr 30,-. GPS posisjon N58 46.172 E6 04.527. Informasjon: I dag skal Vegard og jeg ut, Karten og Kartavatn står for tur. Fra infotavla ved parkeringsplassen følger vi gul turvei (øst siden), grusveien er belyst og populær. Om vinteren kjører Jæren Friluftsråd opp skiløyper dersom forholdene tillater det. Vegard og jeg følger grusveien opp i terrenget, en avstikker opp mot Gloppenuten kommer til syne. Men, vi fortsetter litt til og veien gjør nærmest en u-sving før det på nytt ca 300 meter etter er skiltet opp mot Kartavatn i sørlig retning.
    [Show full text]
  • Andre Samfunnsmessige Virkninger E39 Lyngdal-Sandnes
    FORELØPIG RAPPORT 2017/3 Andre samfunnsmessige virkninger E39 Lyngdal-Sandnes Annegrete Bruvoll, Tor Homleid, Oscar Haavardsholm, Kristin Magnussen, Hanne Toftdahl og Haakon Vennemo AS ANALYSE VISTA Statens vegvesen Region Sør Andre samfunnsmessige virkninger E39 Lyngdal-Sandnes Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapport nummer 2017/3 Rapporttittel Andre samfunnsmessige virkninger E39 Lyngdal-Sandnes ISBN 978-82-8126-318-5 Forfatter Annegrete Bruvoll, Tor Homleid, Oscar Haavardsholm, Kristin Magnussen, Hanne Toftdahl og Haakon Vennemo Dato for ferdigstilling 13.12.2017 Prosjektleder Annegrete Bruvoll Kvalitetssikrere Tor Homleid og Haakon Vennemo Oppdragsgiver Statens vegvesen Region Sør Tilgjengelighet Offentlig Publisert www.vista-analyse.no Nøkkelord Netto ringvirkninger, mernytte, produktivitetsvirkninger, markedsimperfeksjoner, lokale og regionale virkninger, fordelingsvirkninger Foto Kjersti Bye Andre samfunnsmessige virkninger E39 Lyngdal-Sandnes Forord På oppdrag for Statens Vegvesen Region Sør har Vista Analyse beregnet Andre samfunnsmessige virkninger ny E39 Lyngdal-Sandnes. Andre samfunnsmessige virkninger omfatter nytte- kostnadsvirkninger som ikke fanges opp i den alminnelige nytte-kostnadsanalysen. I tillegg inngår lokale og regionale muligheter og begrensninger, og fordelingsvirkninger. Disse virkningene er vanskelige å anslå og å beskrive, men de er viktige i den offentlige debatten og den politiske prosessen. Formålet med denne rapporten er å gi et en mest mulig transparent, dekkende og systematisk oversikt over disse virkningene, slik at de kan vurderes på et felles grunnlag. Virkningene kommer i tillegg til prissatte og ikke-prissatte virkninger i den alminnelige nytte-kostnadsanalysen for E39 Lyngdal-Sandnes, som er gjennomført av Norconsult. Vi takker for utmerket samarbeid med vår oppdragsgiver Statens vegvesen Regions sør. Spesielt vil vi takke Thomas Kaaløy Jensen i Statens vegvesen for den gode oppfølgingen vi har hatt fått gjennom hele prosjektet.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018
    Årsrapport 2018 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Innhold Reiselivsdirektøren har ordet 4 Ansatte og styret 6–11 Styrets årsberetning 2018 10 Tiltakene i 2018 12 Generell markedsutvikling i 2018 14 Kommunikasjon 20 Kongress 38 Arrangementsturisme 44 Ferie og fritid 52 Vertskap 64 Årsregnskap 2018 70 Resultatregnskap 2018 72 Balanse 2018 73 Noter 74 Revisjonsberetning 76 Medlemmer i 2018 78 Foto forside: Randaberg, FILM – Mission:Norway © NLE Grim Berge Bakgrunnsfoto: Gloppedalsura © Eduardo Grund Reiselivsdirektøren har ordet 4 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal 5 Reiselivs direktøren Gode, sammensatte reiselivsopplevelser på tvers av kommunegrensene styrker vår posisjon, og fokus på å kommersialisere nye produktpakker for salg er avgjørende for verdiskapningen. har ordet Region Stavanger var i 2018 vertskap for Norwegian Travel Workshop og hadde opp mot 400 Foto: © Monica Larsen tur operatører fra hele verden samlet disse dagene i tillegg til norsk reiseliv. Dette er den beste investe- ringen vi kunne gjort, og vi opplever en enorm interesse for regionen og næringen i etterkant, og vi har lagt et solid grunnlag for vekst i årene som kommer. Vi vil berømme både kommuner og det offentlige for et fantastisk samarbeid på alle plan. / Region Stavanger Utviklingsprosjekter i arbeid Jæren med kommunene Time, Klepp og Hå med eget utviklingsprosjekt for reiseliv, Jærmalerprosjektet, Sykkelturisme, Sirdal med Kvæven og Tjørhom, Dalane Kyststi, Mulighetsstudie på Lauvvik og Nye Sandnes, Visit Utstein, Viking House, samt enkeltstående utviklingsprosjekter sammen med næringen.
    [Show full text]
  • 146 Oltedalselva 03 Oltedalsvatn (Madlandsvatn).Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG UTB YGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER 146 Oltedalselva Madlandsvatn 03 Oltedalsvatn ROGALAND FYLKE GJESDAL KOMMUNE Stavanger, januar 1984 Per Frøyland Pal1esen og Kjell-Ove Hauge Samlet Plan medarbeidere, Rogaland ISBN-82-7243-29.5-1 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet Pla n-arbeidet i Rogaland. Rapporten redegjør for mu lige vannkraftplane r i Oltedalselva, beskr iver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventue ll utbygging av prosjektet. Utbygging av Oltedaiselva er vurdert i ett a lternativ med kraftstasjon ved Oltedals vatnet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema der det er foretatt e n klassif isering av prosjektområdets verdi Ibruk for eventuell ut bygging. Videre er det i t abellen foret att en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gje lder konsekvensvurderingene, vil vi understreke a t disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, fril uftsliv, vilt og kulturminner er det nødvendig å se prosjekt et j sammenheng med andre Samlet Plan prosjekter, evt. også vernede vassdrag i området . De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenliknes. Vassdragsrapporten er sammenstil t og redigert av Samlet Pla n medarbeiderne i Rogaland, Per Frøyland Pallesen og Kjell-Ove Hauge. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragslJsten bakerst i rapporten. Kontaktutvalget for Samlet Plan i Rogaland er kjent med vassdragsrapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v. og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget Lo r vurdering av Oltedalselva i Samlet Plan.
    [Show full text]
  • Vannområdene Otra Og Figgjo
    Vannområdene Otra og Figgjo Henvendelser om forvaltningsplanen kan Det er også opprettet et eget rettes til: interfylkeskommunalt utvalg for vanndirektivet i vannregion Sør-Vest. Dette Fylkesmannen i Vest-Agder utvalget er blitt ledet av fylkesordføreren i Vannregionmyndighet vannregion Sør-Vest Vest-Agder. Utvalget har bestått av fem Serviceboks 513, 4605 Kristiansand fylkespolitikere fra hvert av de tre fylkene. Besøksadresse: Fylkeshuset i Vest-Agder, Egne møter med utvalget er blitt holdt jevnlig i Tordenskjoldsgate 65 planprosessen. tlf. 38 17 60 00 I tillegg har en bredt sammensatt referansegruppe gitt bidrag til planen. Forvaltningsplanen er utarbeidet av vannregionmyndigheten Forvaltningsplanen gjelder for Vannområdene i samråd med vannregionutvalget. Otra og Figgjo Vannregionutvalgets arbeidsutvalg har bestått av følgende: For mer informasjon: Underlagsmateriale, høringsuttalelser og • Vannregionmyndigheten/ Fylkesmannen i annen relevant informasjon finnes på Vest-Agder – leder www.vannportalen.no/sorvest • Fylkesmennene i Aust-Agder, Vest-Agder og For informasjon om EUs rammedirektiv for Rogaland vann og forskrift om rammer for • Fylkeskommunene Aust-Agder, Vest-Agder, vannforvaltningen på nasjonalt og regionalt Rogaland nivå se den sentrale nettsiden • Landbruksmyndighetene (Fylkesmannens www.vannportalen.no. landbruksavdeling) Refereres som: • NVE – region sør Fylkesmannen i Vest-Agder, 2009. • Fiskeridirektoratet – region sør Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest, vannområdene Otra og Figgjo 2010-2015. • Statens Vegvesen – region sør • Vannområdene Otra og Figgjo: kommunene Fotografer forsidebilder: Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Bente R Dybesland (Gratjønn i desember) Iveland, Vennesla, Kristiansand, Gjesdal, Time, Bjørn Mejdell Larsen (elvemusling) Sandnes, Sola. Dato: September 2009 2 Forord Denne planen markerer starten på innføringen av EUs vanndirektiv i vannregion Sør-Vest. Vanndirektivet er et omfattende dokument som krever at vi setter ambisiøse miljømål for vannet vårt.
    [Show full text]