verkstedarbeideren.no Nr. 1– april 2010 - Årgang 64 Utgiver: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening,

Velferdsstatens velferdsordninger er visst blitt en for stor belast- ning for verdens rikeste land. Det skal kuttes i offentlige utgifter, og nå er det uførepensjonistene som snart skal få kjenne det. Les mer på side 4 og 5

Kampen Kampen om om arbeids- Svir av en Stadler krafta million side 2 side 3 side 8 I Bergen har de også sitt å gjøre. Les hva de holder på med helt vest. Les mer på side 12

Det er knytta stor interesse til hvem som får vedlikeholdet av de nye Stadlersettene som skal settes i trafikk i 2012. NSB har sentrale folk i sin organisasjon som ikke ønsker Mantena som vedlikeholder. et har i lang tid nå fredsstillende måte. I et D vært stor interesse godt ledet selskap ville om dette vedlikeholdet. Foto: NSB dette vært kommunisert Og like lenge har det på et tidlig tidspunkt. vært et merkelig hemme- Et annet alternativ kan lighold. Vår oppfatning være at det finnes perso- har vært at dette skal det ner sentralt plassert i ikke snakkes for mye konsernet med en egen om. Og nå vet vi årsa- politisk agenda. I strid ken; sterke krefter i NSB med konsernets policy, i har ikke ønsket at Man- strid med eiernes policy. tena skal ha vedlikehol- Hvis dette er tilfellet må det. vårrengjøringen tas om Så vidt vi kjenner til har våren. Den kan ikke ut- man arbeidet med flere settes til sommeren. alternativer, men tilde- ling til Mantena har ikke Konklusjoner vært et av dem. Etter de avsløringene Stadlersettene blir framtidas vedlikehold i Norge. Skal Man- som nå har kommet har tena fortsette som en ledende vedlikeholder er det viktig at vi vanskelig for å se et Aksjeloven nettopp Mantena tildeles oppgaven med de nye settene. Det er ganske dramatisk annet utfall enn at Man- når ledere i et morsel- tena tildeles oppgaven. skap i hemmelighet sys- aksjeloven er det også lere. Det mest åpenbare Andre konklusjoner vil ler med planer som vil få ulovlig. motivet er at sentrale vekke et voldsomt raseri store konsekvenser for ledere i konsernet mener i organisasjonen. Utløs- datterselskap uten å in- Motiver at Mantena ikke er i ning av dette raseriet er formere datterselskapet Vi kjenner ikke motive- stand til å utføre dette neppe det NSB trenger i om disse planene. Ifølge ne, så vi kan bare speku- vedlikeholdet på en til- disse tider! Dag-Arne Johansen

I siste nummer av magasinet Go gene er det en markant økning i fortsetter Berntsen. to gate, får Mantena skryt for sitt arbeidsbelastningen, men med Go to gate vier flytogvedlikehol- vedlikehold av flytogene. ” 24 iherdig innsats klarer vi å reduse- det stor plass, og tråden gjennom timer i døgnet, 365 dager i året, re konsekvensene til et minimum, hele artikkelen er at vedlikeholdet pusses, poleres og fikses det på forteller vedlikeholdssjef Thomas utføres på en ypperlig måte. flytogene. Selv på julaften er folk Berntsen i Flytoget til bladet. - Vedlikeholdsstrategien i Flyto- på jobb for å sørge for at alt vir- — De som jobber med vedlike- get bygger på vår visjon om å le- kelig skal gå på skinner, skriver hold ser ikke på kalenderen. vere den ultimate delen av reisen. bladet. Hvert eneste døgn jobbes det med Vi setter kunden i fokus. Dette er Den strenge kulda i vinter har vedlikehold og systemsjekker. en bevisst strategi, som også også satt sitt preg på vedlikehol- Ingenting overlates til tilfeldighe- medfører at det må brukes nød- det av disse settene. tene, fordi det er tilfeldighetene vendige ressurser på vedlikehold, - For de som vedlikeholder flyto- som kan sette tog ut av spill, sier Berntsen. Dag-Arne Johansen

2

Etter hvert som flere aktø- Vi er selv- rer og virksomheter kom- følgelig ikke for- mer inn på det norske nøyd med å vedlikeholdsmarkedet, får miste dykti- Mantena konkurranse om ge medar- beidere til arbeidskrafta. konkurren- ter. Vi har Vedlikeholdsmarkedet for jernbane- erfart at det materiell er stadig i forandring. Be- er mange drifter i NSB-konsernet er ikke leng- grunner til er enerådende på vedlikehold av tog. at medar- Foto: Dag-Arne Johansen Dette fører til kamp om kompetan- beidere sen. slutter. Det I Oslo har Nordisk Togteknikk etab- er en kombinasjon av lønnsbetingel- beidsbetingelser være konkurranse- lert seg i Lodalen, og vokser stadig. ser, arbeidstidsordinger og faglig dyktige, sier Nilsen. Han har selv Og flere dyktige fagarbeidere blir utfordring i jobben. Vi registrerer takket ja til nye utfordringer i det ”headhuntet” til utfordrende og godt også med glede at når vi lyser ut stil- fylkeskommunale selskapet Bybanen betalte jobber. linger i Mantena er det nesten alltid AS. Bombardier er nok en aktør på vedli- tidligere medarbeidere som søker - Jeg vil legge til at Mantena har kehold, og der er lønna også hakket seg tilbake til oss. Det vurderer jeg vært en god arbeidsplass, men nå har vassere enn hos Mantena. som et godt tegn på at Mantena er en jeg fått et spennende jobbtilbud i I bybanen i Bergen har både folk fra attraktiv arbeidsplass. Fra ledelsen bybanen med betingelser jeg ikke Jernbaneverket, CargoNet og Mante- side er vi oppmerksom på konkur- kunne si nei til. Selvsagt er det litt na fått spennende og utfordrende ransen om kompetansen vår, og vi vemodig å slutte etter 25 år. Jeg har jobber. har dette med i vår planlegging, sier hatt det fint, men jeg har tatt et valg,

Ole Edvardsen. og det måtte jeg ta nå. Marked i utvikling Tore har fått jobb som driftstekniker, - Dette er bare starten, og denne Bybanen i Bergen åpner til somme- og skal ha samarbeid med Bergen utviklinga har kommet for å bli, tror ren. Og i den siste tida har de vært Brannvesen med tanke på Berging landsrådsleder Håvard Libæk. Han på utkikk etter folk med jernbanere- og Beredskap. Avdelingen har også mener Mantena framover må ha latert kompetanse og erfaring. De ansvaret for all infrastruktur på den gode lønns– og arbeidsforhold for å holder nå på med å bygge opp sin elleve kilometer lange bybanen. Som holde på kompetansen. egen organisasjon, og har allerede etter hvert vil bre om seg i Bergen. — Det holder ikke bare med pen- hentet inn folk fra Mantena og andre Det er allerede bestemt at linja skal sjon, sier han. selskaper med fortsette fra dagens endestasjon - Med økt aktivitet og konkurranse jernbanebak- Nestun, videre ut til Flesland luft- innenfor jernbanen er det naturlig at grunn. havn. Og flere bydeler vil i årene det kommer nye aktører i markedet - Mantena er en som kommer få ta del i gleden over etter hvert. Det er da ingen overras- bedrift der du ny bybane. kelse at de som kommer nye inn i ikke lenger be- markedet henter kompetente medar- gynner i som ung Stadler beidere fra etablerte firmaer, sier og går av med Det er Stadler som leverer de tolv administrerende direktør i Mantena pensjon i, mener trikkene til Bybanen. Ole Edvardsen. Tore Nilsen foreningsleder i - Det blir spennende å se hva slags - Mantena er størst innenfor vedlike- Bergen Tore Nilsen. – Det var sånn samarbeid NSB, Mantena og Byba- hold av tog og vi er lokalisert over før, men det er det slutt på, tror han. nen kan utvikle etter hvert. Bybanen hele landet, da blir vi utsatt for dette, – Flere og flere vedlikeholdsaktører har blant annet skaffet seg hjuldreie- fortsetter han. vokser fram. benk, og det er jo fullt mulig å inngå - Det er vanskelig å unngå at medar- Mantenas ansatte har begynt å bli samarbeid her, sier Tore, og lar det beidere ønsker å prøve seg i andre attraktive andre steder, og særlig på skinne gjennom at han på ingen måte bedrifter i et marked som er i utvik- jernbanerelatert virksomhet. ønsker å slå beina under sin gamle ling og vekst. - Skal Mantena holde på kompetan- arbeidsgiver. sen og folkene, må lønns- og ar- Dag-Arne Johansen

3

Velferdsstatens velferdsordninger er visst blitt en for stor belastning for verdens rikeste land. Det skal kuttes i offentlige utgifter, og nå er det uførepensjonistene som snart skal få kjenne det.

Dette er en del av pen- sjonsreformen som trer i kraft 01.01 2011, og som berører alle født etter 1963 fullt ut. Og fra 1. mars i år ble den nye stønadsordningen inn- ført. Denne stønaden kalles arbeidsavklarings- penger, og har erstattet attføringspenger, rehabi- literingspenger og tids- begrenset uførestønad. Stønaden er ment for å Hvor lenge orker Stein Holst og de andre kollegene i CargoNet å holde på? sikre deg inntekt i en Hver eneste arbeidsdag er en tung og krevende arbeidsbelastning. Kroppen overgangsperiode hvor blir utsatt for store påkjenninger og slitasje, døgnet rundt. du på grunn av sykdom Foto: Dag-Arne Johansen eller lignende trenger oppfølging av NAV. Og handlinger mellom par- lenger skatter som pen- stand til å stå lengre da fra nå av er det NAV tene i arbeidslivet. Men sjonister, men som van- de allerede har måttet gå som har det siste ordet i her er det allikevel et lige lønnsmottakere. Alt- av. Uførepensjonsutval- avgjørelsen om du er stort potensial for blant så; det er lagt inn en get vektlegger dette i sin arbeidsfør eller ikke, og annet fagbevegelsen å minste uførestønad på innstilling, men siden ikke fastlegen eller andre være med og påvirke 2,1G (153 000 kr) som det er så mye å spare på spesialister. Noe som utfallet av det endelige er høyere enn hva mins- dette skal uførepensjo- kan føre til at det er øko- vedtaket. tepensjonen er nå, 2G. nistene allikevel berøres nomiske hensyn som blir Men siden de ikke leng- av levealderjusteringen. lagt til grunn, og ikke Det er diverse endring- er vil ha skattefordelen, En liten del av uførepen- medisinske, når du er er som er foreslått og vil minstepensjonistene sjonistene har barn, og under vurdering. som skal fungere som da allikevel tape rundt disse skal nå miste det innsparingsmekanismer. 20 000 kr. netto i året. behovsprøvde barnetil- Av ytelsesreduksjoner Først og fremst får man legget de har, som er på og tilpasninger innenfor ikke en uførepensjon, Levealderjusteringen 29 000 kroner i året. De pensjonsreformen som men en uførestønad. Denne vil du som uføre- som nå mottar dette bar- vi så å si har vært igjen- Denne stønaden er ikke pensjonist bli berørt av. netillegget, skal over på nom, finner vi AFP i pri- varig, og etter en tid må Når forventet levealder samme system som gjel- vat sektor og den offent- man igjen blottlegge sine øker, vil pensjonen ikke der for de som er på att- lige tjenestepensjonen svake sider for så å bli bli justert deretter. De føring. Dette vil medføre med AFP. I motsetning vurdert på nytt. Av de som er heldige og kan at en del pensjonister til disse som vi hadde tre beste av de fem siste arbeide noe utover av- taper en betydelig sum i streikerett på - er uføre- årene du var i arbeid, vil gangstiden som pensjo- måneden, nærmere 2000 ordningen som nå snart du få 66 prosent av løn- nist, får kompensert for kroner, noe som en vans- skal vedtas av Stortinget, nen. Og det de fleste vil dette tapet. Men de uføre keligstilt liten familie vil ikke gjenstand for for- tape på her, er at de ikke derimot, de er jo ikke i merke godt. Utvalget har

4 også kommet med for- Men med en eldrebølge sent moms på klær og du blir ufør er ganske slag på forskjellige mo- på vei som om en del år sko, mens på Oslo Børs stor. deller om når opptje- vil skape større pen- kan man omsette avgifts- På LO-kongressen i fjor ningstidspunktet for full sjonsutgifter for Norge fritt. En børsavgift på ble det vedtatt noen krav alderspensjon skal være. enn det vi har i dag, er 0,5 prosent er nok til å få til det nye uføresyste- Den modellen det heller ukorrekte fremvisinger inn 15 milliarder årlig, met. I grove trekk er dis- mot, er den hvor opptje- av statistikk og løse på- og det er samme sum se at de uføre fortsatt ningen stanser ved 62 år, stander godt å ha på for- som er foreslått å ta fra skal ha sin pensjon, og og da vil de som blir uføre før den alderen kunne tape fem opptje- ningsår. Når det gjelder AFP (fra 62-67 år) og uførestønaden, vil dette komme litt forskjellig ut, detaljene her vil avhenge av hvilken modell de eventuelt havner på.

Det har blitt hevdet at velferdsytelsene er en så stor belastning at de lig- ger som en udetonert bombe under velferds- staten. Men den eneste potensielle bomben er den som forsøker å neg- En undersøkelse vi gjorde for noen år siden viste at 54 prosent av våre med- lisjere velferdsstaten. lemmer går av med uføre. Skiftetjenesten er særlig utsatt. Mens gode velferdsord- Foto: Dag-Arne Johansen ninger genererer både en økonomisk kapital og en sider og på kveldsnyhe- de som blir uføre. Altså: skatte deretter, og ikke god helsekapital - både tene da man skal forbe- det finnes andre alterna- som lønnsmottakere. At mentalt og fysisk - opp- rede befolkningen på tiver. de uføre ikke skal omfat- rettholder finansnæring- kutt. Og skal man garde- tes av levealdersjuste- ens innhogg i det offent- re seg for fremtidige ut- 43,1 prosent av oss blir ringen i Folketrygden. lige en skjev fordeling, gifter, trenger man da å uføre før fylte 67 år, av Og at de skal få beholde og skaper et enda større ta i fra de som allerede alle kvinner er det 48 sitt behovsprøvde barne- gap mellom fattig og rik. har minst? Her vil vi få prosent. Og av disse som tillegg. Det mest ideelle Er det virkelig slik at vi en ordning som fungerer blir uføre er trolig over kravet vi skulle stilt, er har blitt late og innehar slik at jo lengre man kla- halvparten LO- nok det der vi krever å få en dårlig moral, at vi rer å stå i arbeid, jo mer organiserte. I en under- beholde helsa vår helt heller foretrekker å sitte pensjon skal man få. søkelse gjort i vår egen frem til ordinær av- hjemme foran TVen og Det er rett og rimelig at medlemsmasse i verk- gangsalder. Men siden motta trygdeytelser iste- de som har helse til å stedarbeiderforeningen dette ikke er mulig å denfor å jobbe? Isteden- holde ut skal få litt ekst- for perioden 2000-2006, oppnå innenfor alle yr- for å fungere i felleskap ra for det. Men ved å ta viste det seg at 54 pro- kesgrupper, la oss heller med andre mennesker, dette ekstra fra de som sent går av med uføre- forsvare vår uførepen- og å bidra og føle seg ikke har helse til å holde pensjon og 42 prosent på sjon. verdsatt? Undersøkelser ut lenger, tar man i prin- AFP. Ta en titt rundt på Glenn Noss og målinger gjort om sippet fra de fattige og arbeidsplassen og se hva temaet, viser faktisk at gir til de rike. Men er det slags arbeid dere utfører, dette ikke er tilfelle, men rett og rimelig? Her til og du vil kanskje innse at det er det motsatte. lands betaler vi 25 pro- at sjansen for at akkurat

5

ligger like ved, men noe arbeid gjenstod. Kraftver- ket har blitt bygget på dug- nad av lokalbefolkningen, og ordningen har vært slik at en person fra hver fami- lie har jobbet hver dag i 48 dager. Det bor rundt 135 familier i området, og inn- satsen til folket har vært enorm. Mange av de sam- me folkene som har vært med på å bygge sykehuset, har også vært med på å bygge kraftverket. Et gledelig syn; strømled- ninger gjennom landskapet, Mikrokraftverket har strøm fra befolkningens kapasitet til å produsere ca eget mikrokraftverk. 20 kW, men produserte da bare 10-12 kW fordi syke- vedstaden heter Kathman- fra hånd til munn, og atten huset foreløpig ikke treng- Det er visst et mik- er mer. Men når alle linje- rokraftverk oppe og du. Nepal er en republikk. timers arbeidsdag er ikke Dette er et av de mest syn- uvanlig. På gårdene jobber ne til landsbyfolket er fer- går i Nepal. lige resultatene av den ti år alle i familien, barna blir dige, skal produksjonen lange borgerkrigen som også nødt til å ta del i ar- økes. For sykehuset har Sommeren 2009 arrangerte medførte over 13 000 beidet. Naboene seg i mel- strømmen betydd mye, Helselag til Nepal en soli- døde. lom har en kollektiv tanke- spesielt bare det å ha lys daritetstur for ungdommer gang, og de deler ofte ar- når man ønsker, er et stort til Nepal. Formålet med Nepal er et fattig land, beidet mellom seg, slik at fremskritt - til tross for denne turen var en reise for men har store muligheter alle hjelper til der det strømbrudd i ny og ne. Ek- å støtte folket der og deres for utbygging av vannkraft trengs. sakt hvor mange på bygda kamp for tilværelsen, samt der det ligger, ved foten av som skal få strøm er de se hvordan det har gått Himalaya. Det har også i Helselag til Nepal er pri- ennå ikke sikre på, heller med tidligere prosjekter. praksis vært underlagt sin mært en helseorganisasjon ikke hvor dyr den blir. Om Helselagets siste prosjekt store nabo i sør, India. som jobber på landsbygda. det skulle bli et lite over- har vært å bygge et mikro- Landet er halvføydalt, det De samarbeider med den skudd etter hvert, vil det gå kraftverk som skal gi Gor- vil si at landherrer eier sto- medisinske avdelingen til til lønninger til de som job- neti modellsykehus strøm. re gods, og mange bønder Folkets frigjøringshær. På ber med mikrokraftverket. Sykehuset ligger i Rolpa- er nærmest leilendinger. sykehuset har noen fra Da det ble spørsmål om distriktet, vest for Kath- Landet har hatt liten utvik- laget startet en tre-trinns hvem som offisielt eier mandu. Store deler av ling, og de har dårlig infra- medic-opplæring. Disse kraftverket, ble det svart at kraftverket har blitt finan- struktur, og lite eller ingen kursene innebærer at folk landsbyen eier det. Dette er siert av norske fagfore- velferd. Derfor er det vik- læres opp i enkel første- et levende bevis på en kol- ninger, deriblant oss, og tigste kravet og ønsket til hjelp og deretter lærer opp lektiv tankegang, der dug- nærmere 250 000 kr har maoistene å få samfunnet hverandre. Da ungdomme- nadsånden er stor. kommet inn. Dette sykehu- opp på fote og moderni- ne var der, kunne de på vei Glenn Noss set ble bygd på dugnad av sert, slik at det blir bedre opp til sykehuset se at maoistene under folkekri- for menneskene som lever strømlinjer og vanninntak Teksten er et sammendrag av Mari gen i 2006. der. 80 prosent av befol- til mikrokraftverket var i Røsjø, Eldbjørg Hosar, Gaute Simen- kingen i Nepal lever på stand — og fungerte. Sy- sen og Eirik Ovrums beretninger. (Rødt! #4, 2009) Nepal ligger i Asia klemt landsbygda, allikevel er all kehuset hadde fått strøm, mellom Kina og India. makt sentralisert til Kath- og det hadde blitt trukket Verdens høyeste fjell, Hi- mandu. Menneskene på strømlinjer ut til flere av malaya ligger her, og ho- landsbygda lever stort sett i husene i landsbygda som

6

Jepp! Vi har alle sett hærverket og skriblingen på togene, på veg- gene og en mas- se andre steder.

Jeg snakker om det som går under navnet tagging/ graffiti. Hvor kommer dette fenomenet fra, og hva er meningen med det? De fleste sier vandalisme, Foto: Glenn Noss noen få sier kunst. For oss preget, og det hadde også iblant Hollywood. Og her spredt seg noe til andre hjemme i Norge ble noen som beveger oss langs tog- innehadde en fattig befolk- storbyer, og mindre nabo- ungdommer besatt av ut- materiell til daglig er dette ning. Når det er vanskelig byer innad i USA. Bok- trykksformen etter å ha sett tilstedeværende, og ja, irri- å få sove om kvelden på stavstiler og tykkelser på filmen Beat Street på kino terende for mange. Men grunn av blinkende rekla- disse utviklet seg, og hva i Oslo. Tigerstaden hadde også ganske uforståelig. Vi meskilt festet på veggen er vel bedre enn t- med det blitt påført sine må tilbake til slutten av 60- rett utenfor soverommet banemateriell, som i løpet første graffitimalerier og begynnelsen av 70-tallet - hvor du og dine fire søsken av dagen er innom alle by- tagger. New York faktisk – før sover, da vil man kanskje delene, når du vil vise frem I dag finnes det alt fra ma- Norge blir relevant. I met- ut og sette opp noe på veg- ”kunstverket” ditt? Og det lingsspann som blir sluppet ropolen ble det på denne gene selv. Hvorfor er det er her det med tog kommer ned på t-banevognene til tiden født en subkultur bare de som har mye peng- inn i bildet. Altså, malerie- kompliserte flotte tegning- med navnet Hip Hop. Den- er som får lov til å sette ne som ungdommene lag- er, en del også utført på ne består av fire forskjelli- opp hva de vil på veggene de, bevegde seg på to må- lovlige/godkjente vegger. ge aktiviteter, og i tillegg våre, mens vi ikke blir hørt ter. Når du iakttar fra bak- Det er ikke mange slike til graffiti er det rapping, i vårt eget klasserom en- keplan ruller graffitien vegger i Oslo i dag, eller i DJ aktivitet (discjockey) gang? En graffitiartist spredt utover vognene for- landet for øvrig. Og politi- og break-dansing som ut- spurte omtrent om noe som bi deg mens du står stille, et slår hardt ned på den fyller denne ungdomskul- det, under et TV intervju og motsatt når du står inne type handlinger. turen. en gang kan jeg huske. Det på en vogn og ser ut på Hvem er aktørene i dag? som er ulovlig er ulovlig, veggene som står langs De spenner seg bredt, fra I hovedsak startet det og man skal følge lovver- linja. På 80-tallet satte po- det stereotypiske problem- med et kallenavn, skrevet ket. Men det har blant fors- litiet i byen inn nulltoleran- barnet, og helt til den pro- enkelt med tusj, som gikk kere og andre samfunns- se, og gjorde det nesten minente karrieredesigne- igjen i noen gater i byen engasjerte, blitt stilt spørs- umulig å male på tog ved å ren. New York. Dette skapte mål om nulltoleranselinja sette opp doble sett med oppmerksomhet blant and- bare fører til en forverring gjerder med hunder midt i Sett i fra et sosiologisk re gutter i nabolaget, og i av problemet og ikke en mellom som løp rundt og eller et psykososialt pers- grove trekk kan man si at bedring. Mens NSB fort- glefset. pektiv, har dette fenome- det ble en slags sport i det, satt kommer til å være un- net også blitt betraktet som en intern greie som bare der angrep, ser det ut til at Og man kan si at det var et spørsmål om - hvem er skriverne selv forsto seg denne subkulturen vil hol- dette som sprengte spray- det som eier byen? Hvem på. Prestisje, hvem kunne de seg selv ved like, og boksen, og lakken så ingen er det som besitter makten gjøre seg mest synlig, men kanskje aldri forsvinne i annen utvei enn å spre seg og hvordan utøver de den? samtidig anonym overfor vår tid. Tar teknologien utover hele byen, byene og På 60, 70-tallet så store samfunnets ”uvitende” bort muligheten til å bruke verden. Dette ble også deler av bydelen Bronx ut innbyggere. spraybokser, vil noen gå Etter kort tid var hele byen plukket opp av de kom- som et neglisjert område mersielle aktørene, der- bestående av ruiner, og Fortsettelse side 11 7

Foreningsstyret fikk fullmakt av årsmøtet til å bruke anslagsvis en million kroner til ny hytte på Hvaler. Tegningene er klare, det mangler bare noen små godkjenninger fra Hvaler kommune. Som i alle byggesaker, beskjed om at byggemel- tillegg til kjøkken og Søknadsfrist tar også denne tid. Søk- dinga går gjennom. Og stue, vil det bli tre sove- nad om riving av den når det formelle er på rom med seks til ni for sommerfe- gamle hytte 6, og oppfø- plass, vil en riveprosess sengeplasser. Hytta vil rie på Hvaler er ring av ny, ble sendt kunne starte til høsten. bli godt isolert, med 1. mai. Kontakt Hvaler kommune for - Den skal vi prøve å ta pipe, så det er også mu- snart ett år siden. Be- på dugnad, sier Greging. ligheter for leie om høs- foreningskon- handlingstiden skulle Jobben med å innhente ten/vinteren. Hytta vil toret tlf være ti uker, men nå har priser på oppføring av foreløpig ikke få innlagt 231 54684 eller månedene gått. den nye vil starte om vann. Leder av feriehjemssty- ikke lenge. Dag-Arne Johansen Torkil Greging ret Torkil Greging, har Den nye hytte 6 vil bli 917 80605 imidlertid fått muntlig populær, tror Greging. I

Glenn Rygh ble gjenvalgt for to rud, medlem Dag-Arne Johansen, nye år på årsmøtet 17. mars. En Mantena Lodalen, Roy Johnsrud, vedtektsendring ble vedtatt, og Mantena Grorud, Nils Ole Mor- årsmøtet bestemte at fra i år skal ken, Mantena Lodalen, Petter leder velges for to år av gangen. Trønnes, CargoNet Grorud, Frank Etter årsmøtet har foreningas sty- Sollie, CargoNet Alnabru. Vara- re følgende sammensetning: medlem Erling Knive, MiTrans, leder Glenn Rygh, Mantena Gro- Håvard Libæk, Mantena Grorud, rud, nestleder Nils Bull, MiTrans, Yngve Andersen, Mantena Gro- sekretær/kasserer Ove Hansen, rud, personlig vara HVO Terje Mantena Grorud, hovedverneom- Johansen, Mantena Grorud. bud Svein Kjøraas, Mantena Gro- Dag-Arne Johansen

8

CargoNet er i disse dager i ferd med å skaffe seg nye diesellok. Sånt blir det skolering av.

Fem medarbeidere fra Marienborg var nylig på Leaset besøk på Vossloh- Lokomotivene blir leaset fabrikken i Valencia i av Beacon Rail Leasing Spania for å få et lite Limited. Dieselmotor og innblikk i de nye lokene traksjon er basert på det CargoNet skal ta i bruk. samme som CD 66- Det var CargoNet selv loket, forskjellen er at som ønsket at gutta skul- denne dieselmotoren har le få en kort innføring i fire sylindre til. Loket lokets funksjoner og vir- har 4 000 hk (effekt ge- kemåte. Kurset tok for nerator 2954kw ). Rønne seg hele loket, både me- mener at disse lokene kanisk, elektrisk virker mer vedlike- og trykkluftanlegg. holdsvennlige enn CD 66, ettersom de har en Seks lok annen profil, og det er CargoNet har bestilt til mye bedre plass. sammen seks lok. De to Loket markedsføres som første lokene ankom Euro 4000, men vil i Brevik havn i midten av CargoNet få typebeteg- mars, de fire siste kom- nelsen CD 312. mer til Norge i mai, for- Lokenes arbeidsplass vil teller en av kursdeltaker- hovedsaklig være Nord- ne, Tom Rønne. Og gut- landsbanen, forteller ta fikk et godt inntrykk Rønne. av det de så. — Dette Dag-Arne Johansen virker som et bra lok, sier Rønne.

Bildet av kursdeltakerne foran loket fra venstre: Tom Rønne, vedlike- holdsleder Terje Røstvold, Stig Fiskvik, Tore Haug og Lars Engelsøy

9

Illustrasjonsfoto: Internett

Debatterer vi for mye? kan tilnærme seg hverandre på en andre parten. ikke-voldelig og konstruktiv Kanskje, kanskje ikke. måte. En måte hvor man prøver å Og ligger det ikke i vår natur å Men når vi sitter hjem- forstå og se den andres situasjon ville forstå? Jeg forstår det slik at me og ser på TV er det og synspunkter, samtidig som en samferdselsminister Kleppa visst- også prøver å formidle sine egne. nok skal være i dialog med Jern- ikke alltid lett å unngå Dette er noe som krever tålmo- baneverkets Enger, og enhver av- debatter. dighet, tar tid, og heller ikke sel- sporing vil komme på skinner ger det som store overskrifter. igjen takket være den politiske Å være tilskuer til debatt er i og Men derfor er det viktig at man er bergingen og beredskapen. Eller for seg selv lærerikt, og det tilfø- ydmyk overfor dialogbegrepet. vil den det? Som en av forbunds- rer oss et grunnlag for å mene noe En utfordring er at dialog også kara sa det for litt siden, enten så om noe. Men til hvilken grad set- har blitt et politisk slagord, og satser man på jernbane, eller så ter det oss i stand til virkelig å dette kan føre til at det i fremti- gjør man ikke det. Hvem er den forstå det relativt viktigste om den vil bli vanskeligere å få tillitt sterkeste samtalepartneren i den- noe? Er dialog en bedre metode til dialog som et virkemiddel for ne type dialog? Dere har kanskje for å oppnå forståelse? Man kan å få forskjellige mennesker og hørt utrykket: Money talks. Og trygt si at dialog er det så lenge uenige parter til å forstå hverand- hva slags samtaler har vi under den føres på alle involverte par- re. I stedet for som i debatt, hvor lønnsforhandlingene her hjem- ters premisser, og da er den i til- målet er å vinne eller ”slå ut” me? Kanskje partene bare sitter legg en forutsetning for at uenige motstanderen, fokuserer man og debatterer litt, og deretter og stridende mennesker og parter gjennom dialog på å forstå den streiker vi og blir enda rikere.

10

Vi kan vel si at det føres en slags klart jeg har rett til å slenge dritt i Osloavtalen (Israel-Palestina). Ut normativ dialog, altså tariffavta- forskjellige retninger, og især til fra en masse samtaler fikk man ler og andre lovbestemte ret- de med konduktørlue. Eller kan- en avtale, men i ettertid, hvor lå ningslinjer som for eksempel ar- skje ikke meg, jeg jobber jo fak- respekten for avtalen? Etter den- beidsmiljøloven, er med på å sty- tisk med vedlikehold av togsett, ne avtalen har det faktisk bare re samtalene. La oss si det slik at og burde heller kanskje fått slengt forverret seg for den undertrykke- det er demokratiet som prater litt dritt mot meg selv. Uansett, de part. Og hva slags samtale/ med seg selv. stor forskjell på konstruktive dialog har man da egentlig hatt? samtaler og frustrasjon. Og på hvilken sine premisser? Kunnskap, innsikt og presisjon, Dialog forutsetter vilje til å få til og viten om når og hvordan man Nå er ikke debatt det samme en løsning, og den eneste løsning- skal bruke dette, er av stor betyd- som dialog, men majoriteten hen- en som er noe å satse på, er en ning når man skal igangsette dia- ter sin kunnskap og erfaring altfor fredelig løsning. log og samtaler, etc. Selv om det- te er noe som blir dannet igjen- ”Hva slags samtaler Noen ganger kan det virke som nom dialogen i seg selv, er det om vi taler i tunger mens vi som viktig med et minimum av forstå- har vi under lønns- fartsblinde bare fortsetter å øke else og innsikt før man setter i forhandlingene her farten med ”snikislamiseringer” gang, slik at man ikke stagnerer i og forhåndsprogrammerte GPSer starten, eller kommer alt for hjemme? Kanskje som bestemmer kursen for hvil- skjevt ut. Dannelsesbegrepet er partene bare sitter ken vei samtalene skal ta. Og i noe jeg gjerne vil knytte til dia- mange tilfeller tar de seg helt ut log, så vel som til debatter, sam- og debatterer litt, og av konteksten. Jeg mener utford- taler og mye mer. Men det kan se deretter streiker vi ringen er å få giret ned, få dialo- ut som om dannelsen hos folket gen over på en bredere vei, å få eller spredningen av dannelse i og blir enda rikere? skyvet det mindre relevante over dagens samfunn ikke tilegnes så kantlinjene. Mine siste linjer her stor vekt som den burde. Dette er inspirert av fredsforsker Johan ser vi i debatter på TV og i aviser, ofte i fra det unyanserte og popu- Galtungs ord, og sier noe om yd- ved at motstanderne angriper listiske. Og der mener jeg dialog mykhet. En naturvitenskapsmann hverandre med ukorrekte argu- som metode for økt forståelse og er en som har dialog med naturen, menter og feilinformasjon, og konfliktløsing har en stor utford- og når han går fram så er han for- ikke minst med stor mangel på ring, både lokalt og internasjo- siktig og spør: ”Du natur, hvor- den overfladiske delen av dannel- nalt. Spesielt med tanke på den dan reagerer du på dette?” Og er se. Altså respekt og høflighet. polariseringen som foregår vedrø- vi ikke alle selv en del av natu- Har vi egentlig ytringsfriheten for rende Vesten/Islam. Hvordan kan ren? å kunne krenke og såre andre man få startet en konstruktiv dia- mennesker? Og jo da, som stressa log om (flerkulturelle) kvinners Glenn Noss pendler som aldri kommer tids- rettigheter, når man starter med å nok til jobbintervju, og av den tenne på og brenne et av deres grunn aldri får meg noe jobb, så hodeplagg?

Fortsettelse fra side 7 tilbake til å lage runer i berget igjen. duet når vi ruller over Hardangervid- er en operasjon – å spørre deg selv, Subkulturer er bivirkninger av noe da og håper å kunne fortsette med hva er det som er mest samfunnsned- større, og i disse tilfeller, som vold, det. Men bare husk når du ser et sånt brytende? narkotikasmugling, menneskehandel fælt grønt ansikt på murveggen, som Eller oppløftende? og andre elementer av kriminalitet, skremmer gamle damer - og rett samt tagging og graffiti, er det kapi- ovenfor står det ei reklameplakattin- Glenn Noss talismen som er kilden. Jeg selv set- ne som forteller dattera di på 14 at ter stor pris på å kunne se ut av vin- brystene hennes er for små og treng-

11

Vanligvis går de to mann på ettermiddagsskiftet, men nå i vinter har de vært fire. – Helt nødvendig, sier foreningsleder Tore Nilsen i Bergen. antena i Bergen M har hatt sitt å stri med i vinter de også. Vanligvis er det roligere på de trakter vinterstid, men i år har det vært helt spesielt. Gutta kan ikke huske sist det var sånne snømengder i vestlands- byen. - Vi har til og med leid oss ut til Jernbaneverket for å rydde snø, så vi i det hele tatt har kunnet komme inn og ut av verkstedet her, sier Tore Nilsen. Jan Olsnes (til venstre) og Arne Berge har tatt i bruk et løftebord som gjør bremesylinderbyt- Allsidig personale te på el.17 mye enklere. Alle foto: Dag-Arne Johansen Mantena i Bergen har ansvaret for el.17 og ta i Bergen, ja for det er serevisjon på el.17. alle sylindre, slanger, og vognene på Flåmsbanen, bare gutter, med gam- - Dette er det tredje loket kompressoren skal byt- B3, B7 - og de åtte 69- melt og nedslitt materi- vi tar, forteller Arne Ber- tes. I tillegg sendes luft- settene i lokaltrafikken ell. ge og Jan Olsnes. De har tankene til trykkprøving til og fra Myrdal/Voss – - Lurer på hvor lenge slitt litt med å få dandert på Grorud. Bergen. Og alle gjør alt. ungdommen gidder å de 30 kilos tunge brem- Det er satt av 500 timer Fra feilsøking og repara- jobbe med dette, de gle- sesylinderne på plass. på hvert lok, og det kla- sjoner til skifting og der seg jo når de kan rei- Men så kikka gutta i en rer de fint. sammensetting/ se til Sundland og jobbe katalog en dag her, og klargjøring av tog. Og de på noe nytt, sier Nilsen. der fant de et briljant Logistikk trives. løftebord. Så nå går sy- De har flere typer 69-sett Det er praktisk talt ikke Bremserevisjon linderbytte som en lek. i Bergen. Og ikke alle utskifting av mannskap En utfordring gutta tok Bremserevisjonen fore- kan gå i de forskjellige her, og mange har vært på seg i tillegg, er brem- går hvert åttende år, og turneringene, så av og til her en mannsalder. er det mange kreative - Vi sliter litt om som- løsninger som må på meren da, sier forenings- bordet for å få logistik- lederen, og utdyper: Det ken til å gå opp. er da vi har mest å gjøre, - Det blir jo ramaskrik men da skal vi også av- når det blir satt inn et vikle ferie. Vi har hatt 69B-sett i pendlertogene noen utfordringer på det, til og fra Voss. Kundene ja, medgir han. er kresne, der skal det kun kjøres 69E, flirer Gammelt materiell Nilsen. – Dette har med Som så mange andre ste- komfort å gjøre, og selv- der i bedriften, sliter gut- sagt også setekapasitet 12 og godsplass i de for- kan bruke til dette, sier skjellige turene. Så det Thorsen. kan nok ikke settes inn Omtrent halvparten av hva som helst. Derfor produksjonen i Bergen har vi stadig pes på å få er skifting og klargjø- levert riktig sett til riktig ring. turnering. - Hvordan ser dere på Nestleder i foreninga framtida for Mantena Hans Thorsen nikker Bergen? samstemt i bakgrunnen. - Jeg tror nok vi har en Han mener samtidig at framtid her. De store Hans Thorsen (tv), Kurt Myklebust og Tore Nilsen diskuterer de har alt for korte ståti- herrer har nok forstått at kabelgjennomføringen som skal monteres i de to BF-ene på der til vedlikehold, et det er behov for baser. Flåmsbana. ikke ukjent fenomen fra - Vi har hørt at det blir andre verksteder heller, mer lok/vogn på Ber- ner om å gjøre om til - Skinnestrengen er kav og at det blir mye skif- gensbanen, da blir det kontorer og boliger. utslitt enkelte steder, for- ting med splittvedlike- nok mer arbeid her, me- teller Tore Nilsen. holdet. ner foreningsleder Nil- Sliter hjul – Denne banen praktisk - Før, da vi hadde K2 og sen. – Men vi vet jo ikke Mye av arbeidet i Ber- talt eter hjul. terminkontroll, hadde vi hva slags materiell de gen er på Flåmsbanema- Verkstedet i Bergen har settene inne til de var skal kjøre med i lokaltra- teriellet. Og gutta fortel- også fått jobben med å ferdige. Nå får vi mye fikken etter hvert. ler at denne banen sliter montere kabelgjennom- mer inn- og utkjøring i Dessuten sliter de med voldsomt med hjul. føring i gulvet på de to verkstedet fordi materi- hensettingsplass på Ber- Flåmsbana er helt spesi- BF-ene. ellet bare skal kontrolle- gen stasjon. Det er alt ell, med 58 promille - Disse kablene skal gi res stykkevis. Sånt tar for liten plass. stigning, det vil si en signaler til informasjons- tid, mener Thorsen. Beg- - Ser du den godstomta meter på 18, og ven- skjermer i de to togsette- ge mener dette systemet der, sier Nilsen og peker desløyfer i tunnelene ned ne, forklarer Nilsen. medfører tungvind logis- ut av vinduet mot noen fjellet. Og det er i disse tikk. kontainervogner fra Car- vendesløyfene hjulene - Det er bare ett spor vi goNet. – Den har de pla- slites. Dag-Arne Johansen

Snøkaoset har preget driften i Ber- gen i vinter.

Det har vært mange utfall på motorer på 69-settene, - Kun to tog har vært innstilt, forteller Meling. og ekstreme mengder snø. – Vi har levert det vi skal, og det er vi fornøyd - Vi har leid oss ut til Jernbaneverket for å få ryd- med, sier han. det snø i vekslene og på tomta her. Snøen hindrer Sykefraværet betegner han som behagelig lavt. rett og slett produksjonen, forteller leder produk- - Du har ikke grå hår, så da går det vel ikke så sjon, Jon Meling. verst, da? - Vi leide inn store dosere for å få ryddet unna det - Jeg farger håret en gang i uka jeg, sier Meling. Og verste. Jernbaneverket hadde ikke resurser. gliser. Hadde ikke personalet stått på og tatt initiativet selv, hadde ikke dette gått, sier han. Det hadde gått Dag-Arne Johansen rett vest, bokstavelig talt. Mantena Bergen har levert 98 prosent punktlighet i vinter, og med det er SNA-kravet holdt.

13

driften, bedriftshelsetjenesten, stemmig, og den slår fast at det "Alle" fortalte et med- saksbehandleren på NAV eller ikke var normalt arbeid han utfør- legen elektrikeren gikk til, mente te da uhellet inntraff. Dette betyr lem i Elektrikernes at skaden burde meldes inn som at ryggskader som oppstår som en Fagforening Trøndelag yrkesskade. Det var overlegen på følge av løft og situasjoner som at det ikke var noen ryggskolen som sa at det var vik- ikke er normalt for den aktuelle tig å dokumentere alle skader ved yrkesgruppen, kan bli godkjent vits i å registrere sin å melde dem inn til NAV. Det er i som yrkesskade. ryggskade som yrkes- utgangspunktet bedriften som er skade. En lege rådet ansvarlig for å gjøre dette. Organisasjonen hjalp meg Elektrikeren sier at han ikke kun- ham etter hvert til å Tillitsvalgte i bedriftene må sør- ne tatt sjansen på å kjøre denne melde skaden til NAV, ge for at det er gode rutiner for å saken så langt om han ikke hadde og etter å ha anket av- ivareta slike saker. I denne elekt- organisasjonen i ryggen. I dette tilfellet dekker EL & slag fra NAV og i Tryg- IT Forbundet alle deretten, vant han til saksomkostninger, slutt en full seier i Lag- også om det hadde blitt tap i ret- mannsretten. ten. Dette innebærer trygghet for medlem- - Jeg hadde aldri vunnet denne mene om de kommer saken om jeg ikke hadde vært or- opp i slike proble- ganisert, sier en glad elektriker. mer. For uorganiserte kan et tap i retten Akutt skade i ryggen bety at de personlig I november 2006 pådro elektrike- må dekke saksom- ren seg en akutt skade i ryggen kostningene til mot- etter å ha utført tunge løft på job- parten i tillegg til ben. I en uke hadde han dratt Illustrasjonsfoto egen advokat. tunge luker fram og tilbake for å få tilgang til et anlegg han arbei- rikeren sitt tilfelle førte dårlige Juridisk avdeling i LO har advo- det med. Til slutt knakk det i ryg- råd til at skaden ble meldt til kater med høy kompetanse på yr- gen, og han har siden vært svært NAV etter ett-årsfristen som gjel- kesskadesaker og arbeidsrett. hemmet av skaden. Nå går han på der. Heldigvis mente lagmanns- Elektrikeren får nå bistand fra yrkesrettet attføring, og han er i retten at dette ikke skulle frata Trondheimskontoret i forhold til ferd med å ta en utdanning som ham muligheten til å få vurdert krav overfor forsikringsselskapet skal gjøre det mulig å komme til- skaden som yrkesskade. hvor det er tegnet yrkesskadefor- bake til arbeidslivet igjen. sikring. Ikke normalt arbeid Oppfatningen av ryggskader Lukene elektrikeren måtte løfte Fra LO i må endres på flere ganger om dagen var Elektrikeren mener at det er en rundt 70 kg, og han måtte gjøre innebygd mentalitet i arbeidslivet dette med en kroppsstilling som og legestanden om at ryggskader var svært uheldig ved slike løft. ikke er yrkesskade. Verken be- Dommen i Lagmannsretten er en-

14

Jernbaneverkets plan har samfunnets helhetsstruktur. Som antagonistiske konflikter av slikt utelukkende forholdt seg følge av kulda i vinter har samfunnet slag som forsinket moderniseringen fått en kraftig advarsel om hvor kraf- av samlasternes terminalområde på til gods på jernbane. Det tig virkning en slik kollaps kan få. Alnabru med flere år. er en selvfølge at dette I Planprogrammet for Follobanen er gjøres når en utreder jern- Stol på egen ekspertise det lagt opp en plan for En blind New Public Management- «Informasjon, samarbeid og med- baneterminalen på Al- policy som, i stedet for å høste av virkning» (s.43) som riktignok tar nabru. erfaringer manisk velger marked- for lite hensyn til dialogen med lo- sløsninger, må begrenses. Det er, kale medier og interessegrupper, Men før en konkluderer hva men som likefullt peker i riktig som er riktig bruk av jern- Foto: CargoNet retning. banearealet i Groruddalen jern- JBV kan tjene mye, ikke minst banens persontrafikks behov tid, ved å legge opp en kom- ivaretas! munikasjonsstrategi som så Det er et faktum at det er man- tidlig i prossesen som mulig gel på hensettingsplass for per- trekker inn lokale inter- sontog i Oslo området. Fra essegrupper, medier g 2012 er kapasiteten i drifts- politikere i en ans- banegården i Lodalen sprengt varlggjørende dialog. Der kan når 50 nye togsett kommer fra sammenhengen mellom ut- Sveits. bygging og lokalmljøets nytte Persontrafikken på tog trenger av utbyggingen gjøres tydelig- områder nærmest mulig Oslo S ere, og mer visjonært legge for hensetting av tog (spesielt innsat- bl.a. ved vedlikehold av materiell og vekt på at for omgivelsene er jern- stog). lokomotiver og vogner, erfart at ved- baneutviklingen noe å være stolt av Dalbunnen i Groruddalen peker seg likeholdet blir dårligere ved "fjern- – det er noe som er "vårt" og et ut som svært egnet til dette formålet. utsetting" av vedlikehold og reparas- krafttak for å mnøte klima- og mil- Her ligger også Grorud Jern- joner enn om den nasjonale jern- jøutfordringene. baneverksted som kan vedlikeholde banens egne fasilteter og fagfolk blir Utbyggingen av jernbanestrukturen disse togene. benyttet. Økt feilprosent ved overfla- på Alnabru mangler en informasjons Vi forutsetter at persontrafikkens tisk vedlikehold forsterker proble- - samarbeid- og medvirkningsplan. behov utredes før planer legges som mene som skapes ved mangelfullt En slik plan trengs. Det kan være båndlegger alt jernbaneareal i dal- vedlikehold og utvikling av bane og nyttig for alle parter å vurdere en bunnen til godstog. materiell både for gods-og person- felles stategi for kommunikasjon og trafikk. folkeopplysning for Follobanen og På motsatt side må jernbanen bygge Alnabru-utbyggingen. Finansier- ut kapasitetet til å ta imot og be- Se Follobanen og jernbanegods- ingsmodell og framdriftsintensjoner frakte godset samlasterne leverer. terminalen på Alnabru i sammen- ut fra at begge prosjektene haster, Vi er derfor generelt tilhengere av at heng kan godt trekkes inn i denne proses- jernbaneterminalens kapasitet økes Når vi ser utbyggingen av jern- sen. Begge prosjekter krever, om de som følge av klima- og miljømål (i baneterminalen og samlastertermi- skal lykkes, en oppslutning såvel av Nasjonal Transportplan mm) og at nalene (særlig Posten/Brings to nye involverte aktører som omgivelsene JBVs godsstrategi blir realisert ved terminaler på Alnabru) i sammen- utbygingene får konsekvenser for. at knutepunktene for godstrafikk heng er moderniseringen av gods- Øystein Hagen styrkes. Alnabru er selve hoved- næringen på Alnabru like omfat- knutepunktet for såvel lokal, som for tende og kostnadskrevenede som nasjonal og internasjonal godstrafikk utbyggingen av Follobanen. Det er New Public Management til/fra Norge. Som for persontrafikk naturlig å se de to prosjektene i sam- Et begrep for å beskrive en rekke på bane skjer nå det som fagfolk har menheng. For begge prosjekter reformer innen offentlig sektor siden advart politikere og medier om i åre- trengs det en raskere realisering enn 80-tallet. Ideen er mer markedsori- vis: Flere tiårs manglende vedlike- tradisjonell utbyggingstakt i jern- entering innenfor offentlig sektor. hold i kombinasjon med økende et- baneutbygging legger opp til. For Blant virkemidlene er konkurranseut- terspørsel framkaller kollaps i tog- setting, privatisering, internprisset- begge prosjekter er det behov for en ting og stykkprisfinansiering. trafikken, med konsekvenser for samfunnskontakt som forebygger

15

For Jernbane er en organisasjon som på fritt grunnlag arbeider for at jernbanen skal utføre en langt større del av transportarbeidet i Norge, og mellom Norge, Norden og Europa, og ønsker å være et kor- Kjell Erik Onsrud rektiv til myndigheter, organisasjoner og jernbaneselskap ved blant annet å kommentere deres planer og utspill. Gjennom informasjon, debatt og egne saker vil FJ øke forståelsen for jernbanens fortrinn som Leder For Jernbane transportmiddel.

Vi håper NSB kan få aksept hos gere om det nye designet hadde alle forslagene våre. Dersom den regjeringspolitikerne for å innstil- hatt mindre detaljer. eksisterende jernbanen ikke fung- le en del avganger og erstatte Jeg reiste i dag med 69649 fra erer tilfredsstillende blir det vans- dem med buss en periode for å få Lillestrøm til Oslo. Vogna er fra keligere å få opinionen med på et pusterom til å hente inn i alle 76/77 og hadde ikke fått noen videre utbygginger. fall det verste vedlikeholdsetter- overflatisk oppussing i det siste, slepet på tog og infrastruktur. men fungerte som den skulle. To- I vårt lange innspill spurte vi også Hvordan er det med den verksted- get 13.47 fra Oslo til Jaren ble om kanskje ikke jernbanen kan kapasiteten NSB rår over? Er det innstilt pga feil på boggiene. Alt- ha strukket seg for langt i forhold fasiliteter og fagfolk nok til å ta så, boggiene først, design siden! til politiske/markedsmessige øns- unna en økt arbeidsmengde? Selvsagt blir det en kattepine om ker om mer trafikk på skinner. Vi Hvilke avganger som ev. reservedeler, maskiner og fagfolk håper jernbanen (JBV og tog- bør erstattes med buss må selv- ikke lenger finnes tilgjengelig og selskapene) vil komme med klare sagt NSB/andre togselskap og "kosmetikk" er det eneste virke- råd for hvor mye trafikk det er Jernbaneverket foreslå. Rush- middelet som står til disp. forsvarlig å sette på sporet der- tidstogene er selvsagt ikke popu- som også vedlikeholdet skal være lære å røre, men kundene ønsker At togene blir gående i trafikk ivaretatt. også forutsigbarhet og vet de at med overmodent vedlikeholdsbe- det alltid kommer en buss så er hov bør ingen være tjent med, Når det gjelder problemene med det bedre. Vi ser at noen rushtids- hverken NSB, andre togselskaper, BM 72, kan det være en idé å set- avganger er gjengangere på lista passasjerene eller politikerne som te dem bort til en annen produ- over innstilte avganger (07.06 og sent/verksted enn Ansaldo for å 08.06 Kolbotn-Oslo, 07.08, 07.31 høre hva de kan gjøre med dem og 08.08 fra Lillestrøm til Oslo, (de er jo fortsatt så nye og de bre- 14.09 Oslo-, 06.57 Steinkjer de vognkassene begrenser mulig- -Marienborg og mange avganger hetene for å selge dem til utlan- mellom Sandnes og ) det) og så heller betale en rund For å få økt tilgang til sporet for sum uten å kjøre så hardt på pris inspeksjoner og vedlikehold er bare det kan tilbys en kvalitativt det gunstig om de siste og de god løsning? første avgangene i driftsdøgnet Foto: NSB kunne innstilles. Penger til dette? Ja, vi foreslo jo sitter med ansvaret. For opposi- at NSB kunne få penger til flere Vi håper at den videre togoppus- sjonen derimot er problemene tog og verksteder mot at JBV fikk singen får fokus på togenes drifts- gefundenes fressen..... Også for stasjonseiendommene og termi- sikkerhet og teknikk og ikke de- en organisasjon som For Jernbane nalene. Noen er kanskje ikke så sign og overflate, om det da ikke er dette en anledning til å marke- glad for forslaget, men det ville er penger og ressurser til re seg, men vi understreker at vi gi NSB konsernet mulighet til å alt. Dog er et unntak nødven- synes stoda er lite morsom og at styrke og rendyrke seg som dig, og det er utvendig lakk. Ut- innspill fra oss er ment som bi- togtransportør. vendig lakkering er en del av be- drag til å komme inn på en bedre skyttelsen mot vær og vind. Lak- kurs så raskt som mulig, selv om keringen hadde sikkert blitt billi- alle sikkert ikke liker

16

I fjor, rett før jul, begynte plutselig dyrebestanden her på verkstedet å ta seg kraftig opp.

Tegning: Svein Asgrimplass

Flere arme sjeler hadde fått besøk være snille mot hverandre. Eller Hvis ikke er det tillatt å spørre av slike små husdyr med lange hva mener dere da, gutter? Skulle om hvilke paralleller jeg dro her! haler. Både i skuffer og skap var vi ikke det, da? Men musa ble borte den stakkar, de. De kunne da i det minste gitt han og det helt av seg selv. Uten å gå Og noen måtte helt ufrivillig dele Balder (pusen til Tom Karlsen), i den grusomme ostefella. Kan- sjokoladen sin med musa. en liten sjanse til å fått seg et før- skje den fikk oppleve julekvelden Personlig synes jeg det er utrolig julsmåltid mus sånn rett før jul, likevel? Hvem vet! koselig med mus jeg, men det er mener jeg. Men neida, Mantenas så visst ikke alle som er enig med utvalgte og nådeløse bødler slo Med hilsen fra Musas venner meg i det. Enten det nå gjelder rått og brutalt til. Midt i vanlig husmus, skogmus, snø- ”julegleden”. Skjønner du eller? mus, julemus eller annen musety- pe... Ja, ja, litt seriøst talt; jeg skjønner Det ble full musealarm altså, med jo at de ville bli kvitt den musa utlegging av gift, og oppsetting da, og det var vel såre bra det. av noen gedigne musefeller med Men det var bare litt morsomt å ostebit i. Ja, for her skulle det sette akkurat denne hendelsen litt virkelig likvideres i stor stil. på spissen, og det finner jeg helt Dakars musa da. Ja tenk å være sikkert forståelse for, spesielt hos så lumpen med denne søte musa, gutta her på verkstedet. Ja, eller og det rett før jul. Da alle skal tok dere den, gutter?

17

Tog 601 til Bergen med messig utført til finger- avgang fra Oslo S kl. spissene både interiør- 10.31 og med ankomst messig og designmes- Bergen kl. 17.52, men sig —både innvendig jeg skal bare til Ål, og og utvendig. går av der ca. kl. 14.16, Likeså, alle de andre altså nok tid til å ta vogn B3-vognene som har nr. 448 i nærmere øye- blitt satt på sporet, helt syn fra min seteplass nr. strøkne og nyoppusset, 41. nei de er nesten ikke til En B3-vogn helt nyopp- å kjenne igjen. pusset både innvendig Og 69-settene da, de er og utvendig utført av faktisk mye finere enn

MiTrans på Grorud. da de kom nye for over Begge foto: Dag-Arne Johansen Den ser faktisk ut som tretti år siden og: Ja, den er flunkende ny fra jeg må jo si at de gutta vogn de får kloa i. Det standig, hver eneste fabrikken, helt strøken, der gjør en kolofenome- minner meg litt om det gang levert til avtalt tid ja en diplomjobb er gjort nal jobb, de gjør et mira- kjente TV-programmet og fått mye ros for en med disse vognene. Fag- kel med hver eneste Ekstrem forandring, ja bra utført jobb også. for det er jo Men MiTrans nedbe- det det er. mannes og har i sannhet Så er det jo vært i gjennom en kjem- utrolig sør- petøff tid, men vi får da gelig at de inderlig håpe at de går har hatt sli- mye bedre tider i møte ke store heretter. Det fortjener de problemer, i aller høyeste grad, for for fagkom- dette er ikke Fair Play, petansen har det er vi vel alle enige de til fulle, om. og folk som Så lykke til videre gjerne vil MiTrans, og tvi-tvi!!! jobbe har de også, og de Svein Asgrimplass har vel be-

Annonse Rusproblem? ORGAN FOR STATSBANENES VERKSTEDARBEIDERFORENING, OSLO OG Har du et rusproblem og ikke klarer JERNBANENS VERKSTEDARBEIDERES LANDSRÅD å takle det? Har alkoholen eller Redaktør: Glenn Rygh, Mantena Grorud tlf. 916 54699 pillene tatt strupetak på deg? Medlemmer: Nils Bull, MiTrans Grorud Glenn Noss, Mantena Lodalen Du kan få hjelp! Ta kontakt med Dag-Arne Johansen, Mantena Lodalen (redaktør denne utgave) AKAN-kontakt Svein Rune Svein Asgrimplass, Mantena Grorud Jacobsen på Grorud, tlf 916 54747 Leder JIL Grorud Layout og trykk: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Stoff til Verkstedarbeider’n kan sendes på e-post til [email protected] Er det noe du lurer på kan du ringe 231 54684

18

Vi har spurt fem verkstedarbeidere i Bergen om følgende:

- Hvordan ser du for deg pensjonene framover, og hva med lønnsutviklinga?

Svein Nesthus, Mantena Jan Birger Fossdal, Mantena Tore Nilsen, Mantena Bergen, Bergen: Bergen: og foreningsleder:

- Godt spørsmål. Det vet jeg - Særaldersgrensene interesserer - Vet vi egentlig hva vi får i ikke. Jeg taper på dette, jeg. Jeg meg. Det blir spennende. Det pensjon? Vi må i hvert fall opp- går 80 prosent. Og lønn? Nei, har jo vært aldersgrense på 62 rettholde pensjonen på dagens jeg har ikke tro på noen god år. Det må vi ivareta. nivå. Og Mantena er nødt til å lønnsutvikling. Når det gjelder lønn så syns jeg følge med på lønnsutviklinga. det er på tide at spesialarbeide- Hvis ikke taper de kompetanse ren får et løft nå. og folk forsvinner.

Hans Thorsen, Mantena Øystein Gravdal, Mantena Bergen, og nestleder i fore- Bergen: ninga: - Pensjon? Det syns jeg er vans- - Selvfølgelig kan vi risikere at kelig å forstå. Jeg er 50 prosent pensjonene reduseres. De har jo ufør, og for meg er reglene gjort innhogg med AFP allere- ganske kompliserte. de. Og lønnsutviklingen? Jeg Lønna tror jeg vil stige jevnt tror vi fortsetter med samme oppover. Hvorfor skulle den utvikling. Ellers får ikke Mante- ikke det? na tak i folk.

19

Returadresse Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Mantena AS Grorud Eilert Smiths vei 1 0975 Oslo Tlf: 231 54684 Fax: 24 08 60 48 www.verkstedarbeideren.no

Hjertelig takk til Verkstedarbeider- Takk for at dere husket 90-årsdagen Takk for oppmerksomheten på min 50- foreningen på Grorud for gaven jeg min! årdag. fikk ved min avgang. Med vennlig hilsen Leif Wigmostad Odd Vidar Hagen Hilsen Arild Rindal, CargoNet Grorud Takk for blomsterhilsen på min 70- Hjertelig takk til Verkstedarbeiderfore- Jeg takker gutta i Dreiebenken i Loda- årsdag. ningen for de vakre blomstene jeg fikk len, Verkstedarbeiderforeningen, og Jan Helge Nordby på min 70-årsdag. Mantena Lodalen for blomster og ga- Hilsen Tor Tønnesen Til Verkstedarbeiderforeningen! ver jeg fikk i anledning min avgang, og over i pensjonistenes rekker fra den Tusen takk for de vakre blomstene jeg 31/12-09. fikk til min 70-årsdag. Hilsen Håkon Johansen Vennlig hilsen Svend Børge Olesen

Hjertelig takk til Verkstedarbeiderfore- Til Verkstedarbeiderforeningen ningen for de vakre blomstene jeg fikk Takk for blomsten jeg fikk på min 70- på min 85-årsdag. årsdag. Hilsen Erik Garder Bjarne Killingmo Jeg vil takke alle arbeidskamerater i † lokavdelingen i Lodalen, Mantena og Verkstedarbeiderforeningen for alle gaver jeg fikk da jeg ble pensjonist. Tusen takk for nydelig krans til Olav Hilsen Åsmund Jacobsen Bonsteds bortgang. Hilsen Lisbeth og Stein Vidar Bonsted Til Velferden Verkstedarbeiderfore- ningen, Oslo Tusen takk for den nydelige kransen og Hjertelig takk for den fine blomsten deltagelsen med min kjære mann Erling jeg fikk i anledning min 85-årsdag. Fiskeseths bortgang. Med vennlig hilsen Kåre Warud Med hilsen Bjørg Fiskeseth

Tusen takk for oppmerksomheten på Takk for vennlig deltakelse i sorgen ved min 80-årsdag. vår far Bjarne Delbekks bortgang. Tusen Hilsen Gunnar Holm, Spydeberg takk for den flotte kransen!

Vennlig hilsen Odd Øystein og Jon Hjertelig takk for blomsterhilsen til min 85-årsdag. Hjertelig takk for oppmerksomheten ved Hilsen Reidar D. Sundby Takker hjertelig for blomsterhilsen jeg Arne Kåre Andreassens bortgang. mottok på min 90-årsdag. Aashild, Unni og Jan Kåre Takk for oppmerksomheten og bloms- Per S. Dahl ter ved min 90-årsdag 15.01.10. Hilsen Kåre J. Nordli Til Statsbanenes Verkstedarbeiderfore- ning NSB Oslo Takk for all oppmerksomhet i forbin- Hjertelig takk for oppmerksomheten delse med min avgang med pensjon. på min 75-årsdag. Hilsen Jan Åge Johansen Hilsen Leif Edgar Larsen ”Ventilloftet” Takk for oppmerksomheten på min 75- Takk for oppmerksomheten på min 75- årsdag den 13.04.10. Hilsen Roald Haraldsen årsdag. Hilsen Leif Nysted

Ønsker du å sette inn takkeannonse? Ring foreningskontoret på tlf. 231 54684. Eller send oss et kort. Annonsen koster ingen ting. 20