KØBENHAVNS MUSEUM ARKÆOLOGISK RAPPORT 2015

Husum Stibro

Husum, Brønshøj, København. Sokkelund Herred, Københavns amt KBM 4076 Kulturstyrelsens journal nr.: 2013-7.23.02-0032

Morten Steineke

Københavns Museum Vesterbrogade 59 1620 København V Telefon: +45 33 21 07 72 Fax: +45 33 25 07 72 E-post : [email protected] www.copenhagen.dk Omslagsbild: Graving i Vestvolden ved Husum station. Foto: Københavns Museum. © Københavns Museum 2015

Figur 1. Vestvolden ved Husum Station (KBM 4076). Undersøkelsesområdets plassering (rød stjerne). Resultat

Med anledning av etablering av nye endevederlag for en ny Husum Stibro ved Husum Station, Køpenhavn, har Københavns Museum utført en arkeologisk sjaktningsovervåkning etter påbud fra Kulturstyrelsen (Figur 1, Tabell 1).

Undersøkelsesområdet ligger innom det fredede Vestvolden (fredning nr 3130:16). Vestvolden er det største befestningsanlegg i Københavns Befæstning. Det utgjør et nesten 15 kilometer langt sammenhengende voldanleg, og strekker sig fra Avedøre ved Køge Bugt til Utterslev Mose ved Husum. Vestvolden ble bygget under årene 1888-1892. På grunn av det flate terreng på vestegnen, var det nødvendig med en sammenhengende hindring. Volden ble nedlagt i 1920 og anlegget lå øde fram til 1960-årene, hvor det meste ble åpnet for offentligheten.

Målsetningen var å begrense inngrepet i Vestvolden så mye som mulig. Det gjennomførte gravearbeidet som var en forutsetning for det nye endevederlag tilsvarte stort sett den utgravning som tidligere var gjennomført for etableringen av eksisterende endevederalg 1966.

Ved undersøkelsene gravdes to 50 m2 respektive 100 m2 store sjakt rundt eksisterende brofundament av betong. Gravarbeidet gjennomførtes med gravemaskin (Figur 2).

Figur 2. Vestvolden ved Husum Station (KBM 4076) med nordlig og sørlig undersøkelsesområde.

Nordlig endevederlag

Ved det nordlige brofundamentet gjordes begrensede maskinelle inngrep i forsvarsvollen inntil det eksisterende brofundament. Deler av fundamentet ble fjernet og området omkring ble gravd bort og jevnet ut for å kunne opprette arbeidsplass for utførelse av jordankre og plassering av nytt brofag. Hertil tilkom en mindre utgravning ved vollfoten inntil Banefløjstien for å tilpasse denne til det kommende brofundament.

De deler av vollfyllingen som ikke allerede var berørt av stibroen fra 1966 bestod av skiftende kompakt, gråbrun til gulbrun siltig leire med innslag av småstein og flint (se Figur 3). Ingen funn eller annet daterbart material ble tilvaretatt.

Skråninger ble deretter reetablert til opprinnelig geometri av råjordsfyll og tilsådd med gress og sikret med fliser i retning mot jernbanen.

Figur 3. Profil gjennom 1800-talls vollen i tilslutning til nordlig brofundament og endevederlag bestående av skiftende grå og gulbrun moreneleire. Foto: Københavns Museum.

Sørlig endevederlag

Det eksisterende endevederlag ble framgravd til betongfundamentets underkant og deretter fjernet helt. Bortgravingen av jord gjennomførtes i to omganger til kote -15,2. Området omkring ble siden jevnet ut for å etablere arbeidsplass for utførelse av jordankre. En skråning ble gravd mot vest av sikkerhetsmessige årsaker – derimot kom dette maskinelle inngrep bare i begrenset omfang å berøre den fredede delen av Vestvolden (Figur 4).

Figur 4. Skråning opprettet for å forhindre senere rasfare. Foto: Københavns Museum.

Det sørlige sjaktets fylling var lagdelt fra topp til bunn (se Figur 5).

1) Asfaltert gang- og sykkelsti omgitt av et tynnere lag med sand, samt omkringliggende vegetasjonssjikt av mørkebrun, humøs matjord. 2) Moderne fyllingsmasser av gulbrun siltig leire med innslag av betong, gul- og rød tegl, samt asfalt. Påført over eksisterende festningsvoll for å oppnå nødvendig nivå for etablering av stibro 1966. 3) Lag med mørkebrun, humøs matjord (eldre vegetasjonssjikt på Vestvolden). 4) Den opprinnelige vollkronen bestående av kompakt og homogen gulbrun siltig leire til en dybde av 0,5-1,0 m.

Ingen daterbare funn ble tilvaretatt fra den opprinnelige forsvarsvollen.

Figur 5. Gjennomskjæring av vollen ved sørlig endevederlag. Midt på bildet skimtes det eldre vegetasjonssjiktet i form av brun, humøs matjord. Under dette den øverste delen av vollen fra slutten av 1800-tallet i form av kompakt, gulbrun moreneleire. Foto: Københavns Museum.

Den opprinnelige undergrunnen ble ikke oppservert i noen av sjaktene.

På grunn av tett vegetasjon er sjaktene manuelt innlagt utfra tegninger over gravingstillatelse, samt noteringer og oppmålinger gjort i felt.

Tilsyn fra Københavns Museum ble også gjennomført ved senere fjerning av eksisterende brofundament innom sykkelstien nord for jernbanen. Her ble det dokumentert et lag med Flensborgstein og fundamentsand straks over den naturlige undergrunnen. Tolkningen er usikker, men dateringen er satt til senere delen av 1800-tallet.

Øvrige skråninger ble deretter reetablert til opprinnelig geometri av råjordsfyll og tilsådd med gress, samt sikret med fliser/stein i retning mot jernbanen (Figur 6).

Figur 6. Del av reetablert bro november 2015 sett fra sørøst. Foto: Københavns Museum.

Kulturstyrelsens journalnr 2013-7.23.02-0032 Inventarienr och internt ärende nr KBM 4076, internt ärende nr 3281 Amt København Herred Sokkelund Kommune København Sogn Brønshøj Feltarbetstid 13-05-2015–14-05-2015, 28-05-2015 og 2015-06-09 Antikvarisk personal Morten Steineke og Claes Hadevik Area (m2) Ca 150 m2 Volum (m3) Vanskelig å bedømme på grunn av vollområdets geometri Koordinatsystem DKTM 3 Højdesystem DVR 90 X-koordinater 1176495–1176528 Y- koordinater 644753–644792 Nivå (meter over havet) 14,9–18,6 Entreprenør Zacho-Lind A/S Byggherre Københavns kommune, Teknik og Miljøforvaltningen Tabell 1. Vestvolden ved Husum Station (KBM 4076). Tekniske og administrative opplysninger.

Referenser

Christensen, P.T.: Betonfæstningen. I: P.T. Christensen (red.): Guide til Københavns Befæstning. 900 års befæstningshistorie. København 1996.