Møteinnkalling
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: 05.12.2017 Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon 97506252. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær -1- Sakliste Saksnr Innhold PS 82/17 Uttalelse til tariffoppgjøret 2018 PS 83/17 Opprettelse av stilling som samhandlingskoordinator for kommunene i Nord-Trøndelag PS 84/17 Sluttregnskap kjøp av elbil 2017 PS 85/17 Reparasjon av vannledning i Fv. 17 ved innkjørsel til Korsnesvegen PS 86/17 Utbygging og ombygging av Ranemsletta barnehage PS 87/17 Reguleringsplan for Bjørnes grustak - fastsetting av planprogram PS 88/17 Rullering/revisjon av trafikksikkerhetsplan 2018-2021 med handlingsprogram PS 89/17 Anleggsplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg.Prioritering av spillemidler for 2018. PS 90/17 Ny tiltaksplan for vann og avløp 2018- 2022 PS 91/17 Årsbudsjett 2018 PS 92/17 Revidert økonomiplan 2018-2021 PS 93/17 Bygging av ny brannstasjon – finansiering etter ny anbudsrunde -2- Saksmappe: 2011/29-12 Overhalla kommune Saksbehandler: - Positiv, frisk og framsynt Asle Lydersen Sentraladministrasjonen Saksframlegg Uttalelse til tariffoppgjøret 2018 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 82/17 05.12.2017 Overhalla kommunestyre 19.12.2017 Rådmannens innstilling Overhalla kommune gir de svar som fremkommer i saksutredningen. Hjemmel for vedtaket er: Vedlegg: Debatthefte http://www.ks.no/contentassets/184e492288a640688220732e972622fa/debatthefteks2018.pdf Saksopplysninger KS har sendt ut et debattnotat som forberedelse til den årlige strategikonferansen i 2018. Foran et lønnsoppgjør er det viktig at KS får klare signaler om hva medlemmene forventer. Medlemmenes uttalelser sendes først til KS i fylket og behandles på fylkesmøtet ved strategikonferansene på etterjulsvinteren hvert år. Fylkesvise uttalelser / oppsummeringer sendes etterpå til KS sentralt som del av grunnlaget for KS´s forhandlingsmandat. Notatet fra KS beskriver problemstillinger som er relevante for arbeidet med tariff og arbeidsgiverpolitiske utfordringer, og stiller denne gang i alt 4 spørsmål som kommunene blir bedt om å behandle i politiske organer forut for konferansen. Rådmannen legger frem innspill til utvalgte spørsmål til drøfting. 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. generelle tillegg, lokal pott eller andre godtgjøringer) skal prioriteres innenfor den disponible rammen? Overhalla kommune mener at den disponible rammen i sin helhet bør fordeles sentralt. -3- Det er meget begrenset økonomisk ramme disponibel i 2018. Gjennomføring av lokale forhandlinger krever uforholdsmessige store ressurser og det ble gjennomført lokale forhandlinger så sent som i 2017 Nytt lønnssystem har generelt redusert behovet for lokal pott (sentrale tillegg spiser ikke lenger opp tidligere lokale tillegg og skaper dermed ikke skjevheter som må rettes opp lokalt). Normallønnsdannelsen i kapittel 4 bør de sentrale parter generelt ta ansvaret for og lokal pott bør uansett ikke være et virkemiddel for å heve hele grupper. Den økonomiske rammen bør disponeres slik: Videreutvikle/ harmonisere minstelønnssystemet der trinnstørrelsene varierer mye på den enkelte stige og mellom ulike stiger øyensynlig uten logisk grunn. Som del av dette er det uforholdsmessig store sprang øverst (dvs. lang ansiennitet) i lønnsstigene – lønn og lønnsutvikling tidlig i yrkeskarrieren bør være mer attraktiv enn i dag. Fortsatt stimulere til kompetanse-/kompetanseutvikling inkludert øke lønnsforskjellen mellom ufaglærte og fagarbeidere – særlig for arbeidstakere med lengst ansiennitet. Oppjustere ubekvemstillegg særlig for helgearbeid for å stimulere til økt helgearbeid og dermed legge til rette for større stillingsstørrelser (det bør også arbeides videre for arbeidstidsordninger for samme formål). 2. Er det andre temaer eller målsettinger KS bør ta med seg i det videre arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon? Overhalla kommune slutter seg til KS’ mål for tilpasningene i tjenestepensjonsordningen. 3. Hva skal være KS sin posisjon i drøftinger om videre samarbeid om et inkluderende arbeidsliv? a. Hvordan kan et videre samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet bidra til å stimulere til nytenkning og ny giv i arbeidet med å redusere sykefraværet og inkludere flere i arbeid? b. Hvordan bør et videre samarbeid på nasjonalt nivå innrettes for å bidra til økt måloppnåelse i kommunal sektor? c. Hvilke andre modeller enn et videre nasjonalt samarbeid kan være nødvendig for å oppnå målet om redusert sykefravær og et mer inkluderende arbeidsliv i kommunal sektor? Nye IA-avtaler har blitt fulgt opp med lovendringer i blant annet arbeidsmiljøloven. Dette gjør at IA-avtalen har blitt mer symbolsk, ettersom den ikke gir flere plikter til IA-bedrifter enn andre. IA-bedrifter har fortsatt tilgang på noen praktiske og økonomiske virkemidler, men dette kan løses på annen måte enn en IA-avtale. Lovverk vil som nasjonalt styringsverktøy virke sterkere enn avtaleverk bl.a. fordi det omfatter alle virksomheter og bør foretrekkes der det er mulig og formålstjenlig. Hvorfor skal ikke alle bedrifter være omfattet av de samme rammeverk og virkemidler? Partene bør derfor vurdere å ikke videreføre IA-avtalen fra 2018 og heller ivareta hensiktene gjennom lovverket. Vi mener uansett at det er viktig at det sentrale partssamarbeidet videreføres bl.a. som ledd i å forberede et formålstjenlig lovverk og til kunnskap og bevisstgjøring i arbeidslivet der det er viktig å ivareta helheten om helsefremmende arbeidslivsfaktorer. Selve arbeidsmiljøet og menneskene befinner seg naturligvis rundt om på arbeidsplassene og det vil være avgjørende å lykkes der - det spørs hva som skal til for det. Kommunene med sine -4- roller må gjøre sin del (organisering, ledelse, byggeier mv.). De økonomiske rammevilkår generelt for kommunene vil alltid være en relevant faktor. Kommunene trenger imidlertid mer effektive direkte relevante virkemidler og rammevilkår. Noe av det handler om forutsigbare og langsiktige støtteordninger som gir bedre rom for utprøving, tilvenning, opplæring (f.eks. styrking av varig lønnstilskuddsordning eller lignende som vil øke muligheten til ordinært arbeid for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne). Det vil herunder være behov for et tydeligere rettslig grunnlag for i inkluderingsøyemed å kunne tilsette personer (f.eks. for personer med nedsatt arbeidsevne) som ikke nødvendigvis er best kvalifisert, i faste ordinære stillinger. Partssamarbeidet er like avgjørende lokalt som sentralt, ikke minst på arbeidsplassene. Kommunene er relativt store og sammensatte virksomheter med institusjoner, skoler, barnehager spredt på forskjellige steder i kommunen. Det spørs om dagens nasjonale lov-/regelverk delvis henger etter en generell utvikling som har vært i samfunnet / arbeidslivet i retning av mer av desentraliserte løsninger / delegering av mer myndighet til arbeidsplassene. Dagens arbeidsmiljølov legger for eksempel opp til at det skal være ett sentralt arbeidsmiljøutvalg i kommunen. Dette er ikke nødvendigvis tilpasset dagens situasjon og behov i kommunene. Hva med en ordning i regelverket for på nærmere fastsatte vilkår å ha slike partssammensatte utvalg om arbeidsmiljøet på på de enkelte arbeidsplassene? 4. Hvordan bør KS forholde seg til nye forslag til bemanningsnormer og kompetansekrav? a. Bør KS kunne akseptere nye forslag til bindende bemanningsnormer og/eller kompetansekrav under visse forutsetninger? I så fall, hvilke? b. Bør KS i stedet peke på andre virkemidler for å ivareta de nasjonale hensynene som ligger bak forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav? I så fall, hvilke? Eventuelle bemanningsnormer bør kun være veiledende. Arbeidet i kommunal sektor er variert, og behovet er ulikt fra en avdeling til en annen. Bindende bemanningsnormer vil kunne svekke fleksibilitet og den lokale selvbestemmelse. Kommunene er uansett ansvarlige for en forsvarlighet i bemanning og tjenesteyting. Når det gjelder kompetansekrav, så kan behovet også her variere fra avdeling til avdeling og behovet for kompetanse endrer seg stadig. Faste kompetansekrav kan føre til at man taper fleksibilitet og får en for ensartet og snever kompetanse som ikke er tilpasset endrede behov, og man kan i en del tilfeller bli tvunget til å tilsette en person som ut fra en helhetsvurdering ikke er best kvalifisert ut fra en samlet vurdering av utdanning, praksis og personlig egnethet. Bindende kompetansekrav vil også kunne ytterligere forsterke utfordringer som noen kommuner har med rekruttering. Støtteordninger og økonomiske bidrag til etter- og videreutdanning for å øke kompetansen til de som allerede er ansatt i kommunesektoren vil etter vår mening være mer hensiktsmessig og tilpasset den enkelte arbeidsplass enn generelle bemannings- og kompetansenormer. -5- Saksmappe: 2017/8265-2 Overhalla kommune Saksbehandler: - Positiv, frisk og framsynt Bente Eidesmo Sentraladministrasjonen Saksframlegg Opprettelse av stilling som samhandlingskoordinator for kommunene i Nord- Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 83/17 05.12.2017 Overhalla kommunestyre 19.12.2017 Rådmannens innstilling Overhalla kommune ønsker ikke på dette tidspunktet å slutte seg til opprettelsen av stilling som samhandlingskoordinator helse. KS bes om å se på muligheten for å ivareta denne funksjonen innenfor egne ressurser med tanke