Characteristics of a Vibrio Sp. Associated with the “Hitra Disease

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Characteristics of a Vibrio Sp. Associated with the “Hitra Disease 魚 病 研 究 Fish Pathology 20(2/3)125-129, 1985.9 Characteristics of a Vibrio sp. Associated with the "Hitra Disease" of Atlantic Salmon in Norwegian Fish Farms K. Olav HOLM*1, Ellen STROM*2, Klara STENSVAG*1, Jan RAA*2, and Trond JORGENSEN*1 *1The Research Foundation, University of Tromso, P.O. Box 3063, Guleng, N-9001 Tromso, Norway *2Institute of Fisheries ; University of Tromso A Vibrio shaped bacterium has been isolated from nephric tissues of moribund atlantic salmon suffering from the socalled "Hitra disease". Eighteen isolates of this bacterium, from geographically distant fish farms all along the Norwegian coast, were shown to be very similar in biochemical properties. Serotyping and DNA fingerprinting provided additional evidence for similarity between the isolates and that they clearly differ from Vibrio anguillarum and Vibrio ordalii. The particular Vibrio associated with the "Hitra disease" has been designated Vibrio sp. TEO, and is assumed to be involved in the disease development. The bacterium has not been found in any healthy fish, even in farms with outbreaks of "Hitra disease". The Vibrio sp. TEO elicited disease with similar symptoms when injected into healthy fish, and the same bacterium could be reisolated. Introduction of a particular Vibrio which differs from V. an guillarum and V. ordalii in moribund "Hitra dis The most serious disease of cultured salmon in eased" salmon sampled from fish farms all Norway is called "Hitra disease", a designation along the Norwegian coast. In the present paper referring to the island where it for the first time was we describe this bacterium biochemically, geneti recognized as an economic threat. A more de cally and serologically. scriptive name, however, is haemorrhagic syn drome (POPPE et al., 1984), since the affected in Materials and Methods dividuals have haemorrhages externally on the ab domen and internally on the swimming bladder, Bacterial Strains and Growth Conditions posterior gastrointestinal tract and on the abdomi The particular Vibrio bacterium described in the nal wall (external symptoms may be abscent!). present paper has been designated Vibrio sp. TEO. Microscopy has revealed damages of endothelial Strains of this bacterium have been isolated from cells in the liver, spleen and nephros (non-publish moribund salmon with typical symptoms of "Hitra ed), indicating that bacterial toxins may be involv disease" in fish farms from all along the Norwegian ed. This suggestion is supported by the fact that coast. Eighteen TEO strains from geographically moribund fish are anemic, in most cases, severely. distant fish farms have been compared with 9 strains A Vibrio bacterium has earlier been isolated from of V. anguillarum, including HI-10 (S. gairdneri), salmon with "Hitra disease" or "cold-water HI-F (S. salar) (kindly provided by Dr. E. Egidius, vibriosis" and shown to posess the ability to Institute of Marine Research, Bergen, Norway), A cause disease with similar symptoms (EGIDIUSet 3.1 (Gadus morhua), NCMB 6 (G. callarias) and al., 1981, 1984). Nevertheless, there have been sec with 2 strains of V. ordalii, DF1K and MSC2-75 ond opinions about the cause of this disease; im from Oncorhunchus kisutch. Samples from nephric balanced feed and adverse environmental condi tissue were seeded on Bacto tryptose blood agar tions have been claimed to be the major disease base (Difco) supplemented with 1.5% NaCl and 3% conditioning factors (POPPEet al., 1984). We have, human red blood cells (HRBC). The bacteria grow however, been able to demonstrate the presence ing up were maintained at 12•Ž in basal medium 126 K. Olav HOLM et al. composed of 0.27% nutrient broth (Difco), 0.5% solution (Norsk medisinaldepot, Oslo-Norway) proteose pepton (Difco), 2.0% NaCl and 1.0% (v/v) and the optical density at 540 nm recorded. The mineral solution (FORD et al., 1958). When growth haemoglobin values were estimated from a standard at various temperatures and with different carbon curve, using haemoglobin standards (DADE, W. sources were examined, the basal medium was Germany). supplemented with 5% (v/v) of the peptide fraction of a fish autolysate (CLAUSEN et al., in preparation) Endonuclease Fingerprints of Chromosomal DNA and the pH was adjusted to 7.5 using KOH. Stock The bacterial cultures were harvested in early cultures were maintained at -80•Ž on the same stationary phase. Preparation of bacterial DNA, medium supplemented with 20% sterile , glycerol. digestion with restriction endonuclease (HindIII; Bacterial cells grown for 30 hours on the blood agar New England Biolabs, Beverly, Mass.), separation were used for Gram staining. of DNA fragments by polyacrylamide gel electro phoresis and staining were done as described by Biochemical Tests BJORVATNet al. (1984). The gels were photographed The concentration of NaCl in all the growth in UV light and the negatives scanned by a LKB media was adjusted to 2.0%. For determination of (Bromma, Sweden) 2202 Ultrascan apparatus. oxidative-fermentative metabolism of glucose, 1% (final concentration) of filter sterilized glucose was Antisera added to two tubes containing the basal medium Rabbit antisera against various Vibrio bacteria and with an inverted Durham tube (gas produc were obtained by 4 to 5 subcutaneous injections of tion); one of the tubes overlayed with sterile mineral viable bacteria at 2 to 3 weeks intervals. The first oil. was given in complete Freund's adjuvant (Behring API 50 CH galleries (API SYSTEM S.A. werke AG, Marburg W. Germany), the second in France) were used for determination of oxidative incomplete Freund's adjuvant and thereafter in fermentative metabolism of different carbon sou saline. The animals were bled 10 days after the last rces. API 20 B galleries were used for the following injection. tests: oxidase (Kovacs), indole production, Voges Proskauer, nitrate reduction, catalase, growth on Radioimmunoassay citrate (Simmons), H2S production, gelatine hy Serological classification was performed using a drolysis, beta-D-galactosidase activity (ONPG) and radioimmunoassay (RIA, Fig. 1). Cells were har urease (API 20 B medium added 1.5% NaCl). vested in the midgrowth phase by centrifugation Lysine and ornithine decarboxylase, alkaline re at 4,000•~g for 10 min (4 •Ž). The pellet was resuspended action with arginine (Mollers decarboxylase me in phosphate buffered saline (PBS, pH dium) and starch hydrolysis were tested as described 7.4). All buffers used contained 0.02% Na-azide by HARRIGANand MCCANSE(1966). Growth on and were kept at 4 •Ž. citrate (Christensen) was examined using a modified Viable bacteria (OD600 = 0.20, 100ƒÊl) were mixed Christensens medium (Difco). with (100ƒÊl) inactivated (56•Ž, 30 min) rabbit anti- Lipase with 1% tributyrin as the substrate was assayed in tryptic soy agar (TSA, Difco). Salt tolerance was determined using the basal agar me dium containing various NaCl concentrations (0.0-10.0%). Haemolytic activity was tested on the blood agar (HRBC). Sensitivity to various anti biotics was examined on TSA using discs soaked with antibiotics. Haemoglobin Assay Haemoglobin values (g/100ml) were determined using a standard photometric method: 20ƒÊl un Fig. 1. The principle of the radioimmunoassay. 5ml coagulated blood was mixed with 5.0 ml Drabkin's polystyrene test tubes were used. A Vibrio sp. Associated with the "Hitra Disease" 127 vibrio antiserum (ab1) diluted (1/1,600) in PBS Table 1. The haemoglobin content (g/100ml) of blood added 5% inactivated normal sheep serum (PBSS). sampled from "Hitra diseased" and healthy The mixture was incubated for 1 hour at 12•Ž and atlantic salmon (Salmo salar) then washed by adding 4.5 ml of PBS supplemented with 0.2% bovine serum albumine (PBSA, Sigma) followed by centrifuging at 1.000•~g for 30 min (4•Ž). The supernatant was decanted and 50 ng (200ƒÊl, diluted in PBSS) of iodinated (125I), affinity purified sheep anti-rabbit immunoglobulin was added (ab2). After another one hour of incubation Table 2. Biochemical properties of representative strains of Vibrio anguillarum, Vibrio ordalii and a new washing step, the tubes were dried in an and Vibrio sp. TEO up-side-down position. Radioactivity in the tubes were recorded in a LKB 1272 Clinigamma appara tus and the radioactivity bound was calculated from the following formula: Xi and NRS represent cpm bound in triplicates using specific antiserum and normal rabbit serum respectively (ab1). Iodination of affinity purified sheep antirabbit immunoglobulin was done as described by FRAKER and SPECK(1978). Results It has been invariably demonstrated that mori bund salmon with symptoms of "Hitra disease" contained a Vibrio bacterium, here designated Vibrio sp. TEO, which differs from both V. anguil larum and V. ordalii. This bacterium could not be isolated from healthy fish, even in farms with outbreak of "Hitra disease". Diseased fish always The results were recorded as + = positive , (+) = had lower than normal levels of blood haemoglobin weakly positive and - = negative. Tests in which the (Table 1). Anemia characterized by a low haemo bacteria were identical are not shown. * From SCHIEWE globin or haematocrit value is typical for many et al (1981). bacterial fish diseases. However, whether the pres ent anemia is due to a specific haemolysin (MUNN, small (1-2 mm) circular, convex and "opaque" col 1978), non specific cytolysins (MUNROet al ., 1980) onies within 3-4 days at 12•Ž. It is a Gram or to other factors causing haemorrhages in fish, is negative, curved, nonencapsulated, oxidase po not clear. sitive, fermentative and motile rod. No spores were Injection of Vibrio sp. TEO into healthy fish kept observed. In contrast to V. anguillarum and V. in experimental tanks in the laboratory resulted in ordalii it does not grow at 25•Ž and has optimum similar symptoms as those of the "Hitra disease". growth between 12-16•Ž. Optimum NaCl con Reisolation and characterization confirmed the centration was 1.5-2.0%, whereas no growth re presence of the same bacterium in the nephros of sulted at concentrations above 5% and below 0.5%.
Recommended publications
  • Tildeling Av Skjønnsmidler 2021 Trøndelag (Forhåndsfordelt Og 1
    Vår dato: Vår ref: 19.11.2020 2020/7330 Deres dato: Deres ref: «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» Saksbehandler, innvalgstelefon «ADRESSE» Sigrid Hynne, 74 16 80 79 «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Tildeling av skjønnsmidler 2021 Trøndelag (forhåndsfordelt og 1. tildeling av tilbakeholdte midler) Trøndelag ble tildelt 98 mill. kr av den fylkesvise skjønnsrammen for 2021. På statsbudsjettkonferansen for Trøndelag som ble avholdt 8. oktober presenterte Fylkesmannen fordelingen av skjønnsmidler for 2020 og 2021. Dette brevet beskriver hva som så langt er fordelt til kommunene for 2021. Vedlegg 1 viser fordeling per kommune, mens vedlegg 2 inneholder oversikt over hvilke prosjekter som er tildelt skjønnsmidler for 2021 (fornying og innovasjon). Deler av skjønnsrammen vil holdes tilbake til fordeling gjennom 2021. I oktober neste år vil vi derfor komme tilbake med en samlet oppsummering av skjønnstildelingen for 2021. Skjønnsmidler 2020 For 2020-midlene viser vi til brev til KMD datert 15.10.2020, og som ble sendt i kopi til kommunene i fylket. På denne nettsiden ligger det en excel-fil som viser oversikt over fordeling av skjønn for 2020, der det er mulig å filtrere per kommune: https://www.fylkesmannen.no/nb/Trondelag/Kommunal- styring/Kommuneokonomi/Skjonnsmidler/ I tillegg vil vi i starten av desember sende et brev til kommunene om fordeling av ekstraordinære skjønnsmidler 2020 begrunnet i koronasituasjonen. Disse skjønnsmidlene blir utbetalt i desember. Om skjønnstildeling og retningslinjer Med bakgrunn i Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer, og gjennom konsultasjon med kommunene, har Fylkesmannen i Trøndelag utviklet en tildelingsmodell med tilhørende retningslinjer (sist oppdatert mai 2020). Skjønnstildelingen bygger på hovedkomponentene kompensasjonsskjønn og prosjektskjønn, der prosjektskjønn dekker innovasjon og fornyingsprosjekter i enkeltkommuner og i samarbeid med flere, i tillegg til fellesløft (fellestiltak) for hele fylket.
    [Show full text]
  • Taxi Midt-Norge, Trøndertaxi Og Vy Buss AS Skal Kjøre Fleksibel Transport I Regionene I Trøndelag Fra August 2021
    Trondheim, 08.02.2021 Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS skal kjøre fleksibel transport i regionene i Trøndelag fra august 2021 Den 5. februar 2021 vedtok styret i AtB at Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS får tildelt kontraktene for fleksibel transport i Trøndelag fra august 2021. Transporttilbudet vil være med å utfylle rutetilbudet med buss. I tillegg er det tilpasset både regionbyer og distrikt, med servicetransport i lokalmiljøet og tilbringertransport for å knytte folk til det rutegående kollektivnettet med buss eller tog. Fleksibel transport betyr at kundene selv forhåndsbestiller en tur fra A til B basert på sitt reisebehov. Det er ikke knyttet opp mot faste rutetider eller faste ruter, men innenfor bestemte soner og åpningstider. Bestillingen skjer via bestillingsløsning i app, men kan også bestilles pr telefon. Fleksibel transport blir en viktig del av det totale kollektivtilbudet fra høsten 2021. Tilbudet er delt i 11 kontrakter. • Taxi Midt-Norge har vunnet 4 kontrakter og skal tilby fleksibel transport i Leka, Nærøysund, Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Frosta, Inderøy og Levanger, deler av Steinkjer og Verdal, Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. • TrønderTaxi har vunnet 4 kontakter og skal tilby fleksibel transport i Meråker, Selbu, Tydal, Stjørdal, Frøya, Heim, Hitra, Orkland, Rindal, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. • Vy Buss skal drifte fleksibel transport tilpasset by på Steinkjer og Verdal, som er en ny og brukertilpasset måte å tilby transport til innbyggerne på, og som kommer i tillegg til rutegående tilbud med buss.Vy Buss vant også kontraktene i Holtålen, Namsos og Flatanger i tillegg til to pilotprosjekter for fleksibel transport i Røros og Overhalla, der målet er å utvikle framtidens mobilitetstilbud i distriktene, og service og tilbringertransport i områdene rundt disse pilotområdene.
    [Show full text]
  • Tildeling Prosjektskjønn 2021 (Innovasjon Og Fornying)
    05.11.20 Tildeling prosjektskjønn 2021 (innovasjon og fornying) Prosjektnr. Tittel Søker Samarbeids- Forutsetninger for tildelingen Tildelt kommuner beløp 50-20-0002 Interkommunal innovativ rekruttering og Melhus kommune Midtre Gauldal, Det forutsettes deltagelse i KS sitt «heltidskulturnettverk» og 1 600 000 kompetanseutvikling av helsepersonell - Skaun at prosjektet er viktig bidragsyter i andre kommuners arbeid videreføringsprosjekt - hovedprosjekt med tilsvarende problemstillinger 50-20-0003 Trygge foreldre, godt foreldreskap og Trondheim kommune 400 000 trygge barn. Liten og ny i barnehagen 50-20-0005 Felles kunnskapsgrunnlag for Oppdal kommune Midtre Gauldal, 340 000 beitebruken i Trollheimen og Ilfjellet. Orkland, Rennebu, Rindal 50-20-0007 Tett på barnehage og skole Namsos kommune Flatanger, Overhalla 1 200 000 50-20-0010 Kommunale kvalitetsindikatorer - Malvik kommune Hitra, Levanger, Det forutsettes deltagelse i KS sitt «heltidskulturnettverk» og 900 000 utvikling av heltidskultur og tiltak med Trondheim, at prosjektet er viktig bidragsyter i andre kommuners arbeid tanke på økt tjenestekvalitet innen Trondheim med tilsvarende problemstillinger. helse/ velferd 50-20-0011 Samspill mellom gode hjelpere på Fosen Indre Fosen Osen, Ørland, 490 000 kommune Åfjord 50-20-0012 Pasientens helsetjeneste - på vei mot Namsos kommune Forutsetter aktivt og systematisk samarbeid med 1 000 000 brukers sentrum brukerorganisasjoner. 50-20-0014 Tverrfaglig innsats for utsatte barn 0 -6 Oppdal kommune Prioritert gjennom fellesløftet «0-24, utsatte barn og unge». 265 000 år 50-20-0015 Samordnet beredskapsarbeid i Trondheim kommune 400 000 kommunen: Økt trygghet og redusert sårbarhet 50-20-0020 Kompetanseløft for velferdsteknologi og Trondheim kommune Arbeidet skal skje i tett samarbeid med Trøndelagsløftet 1 325 000 tjenesteinnovasjon 50-20-0025 Trøndelagsløftet - velferdsteknologi for Stjørdal kommune Alle Det forutsettes at prosjektet skal sikre at kommunene får 1 200 000 et samlet Trøndelag kompetanse og bistand til å implementere velferdsteknologi.
    [Show full text]
  • Nøkkeltall Og Utfordringer
    Nøkkeltall og utfordringer Grunnlag - kommuneplanen for Røros 2016 - 2028 Samfunnsdel Arealdel 02.03.15 1 Innholdsfortegnelse Side 1. Demografi 1.1 Folketall 1950 – 2014 5 1.2 Befolkningssammensetning 31.12.13 5 1.3 Befolkningsprognose 2028 5 1.4 Innvandrerbefolkning 6 1.5 Fødselsoverskudd og flytting 6 1.6 Utfordring folketall og demografi 6 2. Næring 2.1 Bransjestruktur - historisk 7 2.2 Bransjestruktur – dagens 7 2.3 Arbeidsplassutvikling 8 2.4 Nyetableringer, lønnsomhet og vekst 8 2.5 Strategisk næringsplan 2012 – 2022 9 2.6 Reiseliv og turisme 9 2.7 Utfordring næring 12 3. Røros i verden (regionalt, nasjonalt og internasjonalt) 3.1 Pendling 13 3.2 Regionale funksjoner 13 3.3 Interkommunale samarbeidsordninger 14 3.4 Røros nasjonalt og internasjonalt 15 3.5 Utfordring – Røros i verden 16 4. Samferdsel og infrastruktur 4.1 Veitrafikk 17 4.2 Trafikksikkerhetsplan 2013-15 18 4.3 Ulykkesstatistikk 19 4.4 Rørosbanen 20 4.5 Flytrafikk 21 4.6 Utfordring samferdsel og infrastruktur 21 5. Arealbruk 5.1 Arealbruk og arealressurser 22 5.2 Regulert reserve grus- og pukkforekomster 22 5.3 Forurensning ved gamle gruveområder 22 5.4 Bygningsmassen 24 5.5 Utbyggingstakt 24 5.6 Tomtereserve 24 5.7 Utbyggingsmønster 25 5.8 Økonomisk ringvirkning av fritidsbebyggelse 26 5.9 Utfordring arealbruk 26 Side 2 av 70 6. Kultur, idrett og foreningsliv 6.1 Norsk kulturindeks 27 6.2 Kulturarenaer og møteplasser 28 6.3 Barn, ungdom og kultur 28 6.4 Kultur- og idrettsarrangement 29 6.5 Sørsamisk kultur 29 6.6 Immateriell kulturarv 29 6.7 Det frivillige kulturliv 30 6.8 Idrett og friluftsliv 31 6.9 Utfordring kultur, idrett og foreningsliv 32 7.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Bakgrunnsstatistikk
    Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og opplæring reindrift beredskap Befolkningsutvikling 1992-2040 Osen 60 4 Roan 50 Åfjord 3 Befolkningsutvikling Bjugn i prosent 2016-2040 40 Frøya Ørland -9 - 0 % 2 Rissa 1 - 15 % Hitra 30 16 - 25 % Agdenes 1 26 - 50 % Snillfjord Trondheim 20 Malvik Hemne Orkdal Skaun 0 Klæbu 10 Melhus Selbu PROSENT (LINJE) PROSENT PROSENT (STOLPE) PROSENT -1 Meldal 0 Tydal Midtre Gauldal -2 Rennebu Holtålen -10 -3 -20 Oppdal Røros -30 -4 Befolkningsendring i prosent 1992-2016 Befolkningsframskriving i prosent 2016-2040 (MMMM-alternativet 2016) Befolkningsendring i prosent 2015-2016 BEFOLKNING Innbyggere Befolkningsfordeling < - 3.200 5 - 265 3.200 - 9.000 266 - 956 9.000 - 20.000 957 - 2340 20.000 - < 2341 - 5130 Kilde: SSB Dagens bo- og arbeidsmarked Kilde: NIBR 2013:1 Utvikling eldre fram til 2040 2016 2020 2040 2016-2040 Osen Prognose Personer 80 Personer 80 Personer 80 utvikling Roan Kommune år og eldre år og eldre år og eldre 2014 til 2040 Klæbu 137 168 448 227 % Malvik 379 453 1113 194 % Åfjord Prognose utvikling Skaun 264 273 639 142 % 2014 til 2040 Holtålen 107 135 240 124 % Bjugn Frøya 24 - 50 Trondheim 6552 6718 14635 123 % Ørland Orkdal 558 567 1213 117 % Rissa 51 - 80 Bjugn 247 272 521 111 % 81 - 100 Hitra Melhus 650 678 1360 109 % Agdenes 101 - 227 Oppdal 361 376 735 104 % Snillfjord Hitra 228 246 462 103 % Trondheim
    [Show full text]
  • Kampoppsett 18.11.2017
    ORKLA SPAREBANK MINI-/10-ÅRSTURNERING www.orkanger-if.no LØRDAG 18. NOVEMBER 2017 Oppdatert 06.11.2017 ORKLAHALLEN Klasse barn født 2010 eller senere (Mini 1). Spilletid: 1 x 12 min. Deltakende lag Mini 1; Heimdal 1 Orkdal 1 Orkanger 1 Heimdal 2 Orkdal 2 Orkanger 2 Heimdal 3 Orkdal 3 Melhus/Gimse 1 Hitra Orkdal 4 Melhus/Gimse 2 Meldal (g) Orkdal 5 Melhus/Gimse 3 Laget som står oppført som hjemmelag starter med ballen. Tid Bane Klasse Lag Veileder 12:00 3A Mini 1 Heimdal 1 – Hitra 12:00 3B Mini 1 Orkdal 3 – Orkanger 1 12:15 3A Mini 1 Heimdal 2 – Orkdal 1 12:15 3B Mini 1 Orkdal 4 – Orkanger 2 12:30 3A Mini 1 Heimdal 3 – Orkdal 2 12:30 3B Mini 1 Orkdal 5 – Melhus/Gimse 2 12:45 3A Mini 1 Melhus/Gimse 1 – Heimdal 1 12:45 3B Mini 1 Hitra – Orkdal 3 13:00 3A Mini 1 Melhus/Gimse 3 – Heimdal 2 13:00 3B Mini 1 Orkdal 1 – Orkanger 2 13:15 3A Mini 1 Meldal – Heimdal 3 13:15 3B Mini 1 Orkdal 2 – Melhus/Gimse 2 13:30 3A Mini 1 Orkanger 1 – Melhus/Gimse 1 13:30 3B Mini 1 Heimdal 1 – Orkdal 3 13:45 3A Mini 1 Orkdal 4 – Melhus/Gimse 3 13:45 3B Mini 1 Orkanger 2 – Heimdal 2 14:00 3A Mini 1 Orkdal 5 – Meldal 14:00 3B Mini 1 Orkdal 2 – Orkanger 1 14:15 3A Mini 1 Hitra – Melhus/Gimse 1 14:15 3B Mini 1 Orkdal 1 – Melhus/Gimse 2 14:30 3A Mini 1 Orkanger 1 – Melhus/Gimse 3 14:30 3B Mini 1 Orkdal 4 – Meldal 14:45 3A Mini 1 Orkdal 5 – Heimdal 3 Premieutdeling på bane 3 umiddelbart etter lagenes siste kamp! ORKLA SPAREBANK MINI-/10-ÅRSTURNERING www.orkanger-if.no LØRDAG 18.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2019
    ÅRSMELDING 2019 Vedtatt av kommunestyre 16.06.2020 Innholdsfortegnelse 1 Årsmelding del 1........................................................................................................... 4 1.1 Indre Fosen kommune .............................................................................................................4 1.1.1 Kommunedirektørens innledning ...................................................................................4 1.1.2 Kommentarer til driftsregnskapet .................................................................................8 1.1.3 Kommentarer til investeringsbudsjettet ..................................................................... 15 1.2 Enhetsregnskap 2019 ............................................................................................................ 18 2 Årsmelding del 2 – rapport fra hver sektor ................................................................... 19 2.1 Administrasjon og politisk ..................................................................................................... 19 2.1.1 Administrasjon og politisk, økonomi, kemnerkontoret og kommunedirektør ............ 19 2.1.2 Personal og kommunikasjon ....................................................................................... 22 2.1.3 IKT ............................................................................................................................... 23 2.1.4 Næring .......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Velkommen Til Frøya Og Hitra
    Velkommen til Frøya og Hitra Fakta – Frøya og Hitra • Frøya – den fremste øya • Hitra • 76 meter over havet • Befolkning: 5 088 (1.kv 2020) • 5400 små og store øyer, holmer og skjær • 231 km2 landareal • Pendling – ut: 429, inn: 516 • 2255 km kystlinje (2,7 % av Norges • 2 260 eneboliger kystlinje) • 1 927 fritidsboliger • Befolkning: 5 166 (1.kv 2020) • Pendling – ut: 390, inn: 660 • 1 990 eneboliger • 1 070 fritidsboliger Befolkningsutvikling Sysselsetting Prosentvis endring i antall sysselsatte 4.kvartal 2008 til 4. kvartal 2018 Utvikling i befolkning og sysselsetting i kommunene i Trøndelag 40,0 % Vekst befolkning Vekst befolkning Nedgang arbeidsplasser Vekst arbeidsplasser 30,0 % Skaun Frøya 20,0 % Stjørdal Trondheim Malvik Melhus Hitra Vikna Levanger Orkdal 2019 (prosent) 2019(prosent) 10,0 % Klæbu Bjugn - Steinkjer Overhalla Verdal Ørland Frosta Midtre Gauldal Oppdal Namsos Åfjord Selbu Nærøy Inderøy Røros Grong Hemne Snillfjord Meldal 0,0 % Indre Fosen Agdenes Holtålen Høylandet Meråker Leka Rindal Flatanger Røyrvik Snåsa Roan Lierne Rennebu Namsskogan Osen Tydal Namdalseid -10,0 % Fosnes Endring Endring befolkning 2009 Verran -20,0 % Nedgang befolkning Nedgang befolkning Nedgang arbeidsplasser Vekst arbeidsplasser -30,0 % -20,0 % -10,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % Endring sysselsetting 4.kvartal 2008-4. kvartal 2018 (prosent) Næringsliv • Hitra og Frøya står for: • ca. 51 % av eksporten av fisk fra Trøndelag • ca. 33 % av vareeksporten fra Trøndelag • ca. 18 % av den totale eksporten fra Trøndelag Helhetlig ROS • Risikokatalysatorer En risikokatalysator er en hendelse som kan påvirke en annen hendelse (som inntreffer samtidig) slik at konsekvensene av denne forsterkes. (..) Parallelle hendelser vil derfor kunne påvirke beredskapsevnen til kommunen opp mot kapasitet på ressursene.
    [Show full text]
  • Et Helsevesen Blir Til På Hitra
    Denne artikkelen er henta fra heftet ”Helsevesenet på Hitra”, redigert av Johan G Foss og utgitt av Hitra kommune i samarbeid med sanitetsforeningene på Hitra i 2004. ET HELSEVESEN BLIR TIL PÅ HITRA Det var i løpet av 1800-tallet at et organisert offentlig helsevesen ble til på Hitra. Før den tid kunne nok også en og annen hitterværing nyte godt av helsetiltak som var kommet i stand andre steder, først og fremst i Trondheim, men de aller fleste måtte nøye seg med den hjelpa som familie og nabolag kunne gi. Andre sosiale tiltak for å hjelpe fattige og eldre var blitt etablert på 1700-tallet. Sokneprestene Johan Støren og Peder Schvane Bang var foregangsmenn for å få til et bedre fattigstell i 1770-åra, blant anna med å opprette en bedre fattigkasse og få til ei legdordning, der de hjelpetrengende kunne flytte fra gård til gård i bygda og få litt hjelp fra hver. Legdkall og legdkjerring er begrep fra denne tida, og det knytter seg ikke mye status til dem. Men ordninga ble likevel til hjelp for mange, og den bar bud om et gryende sosialt samfunnsansvar. Helseforholda på 1800-tallet Sjøl om folk flest fra gammelt av hadde mange slags forklaringer på sjukdommer og helseproblemer, så begynte folkeopplysninga smått om senn å virke utover 1800-tallet. Sist i 1770-åra misjonerte sokneprest Scvane Bang i ord og gjerning for at sjukdom hadde med levekår og levevis å gjøre, og han forteller sjøl at enkelte skjønte hva han mente og fulgte de rådene han ga. Men de fleste levde som folk før hadde gjort - og tok det som kom.
    [Show full text]
  • Renewable Energy Respecting Nature
    Renewable energy respecting nature A synthesis of knowledge on environmental impacts of renewable energy financed by the Research Council of Norway Roel May Kjetil Bevanger Jiska van Dijk Zlatko Petrin Hege Brende NINA Publications NINA Report (NINA Rapport) This is a electronic series beginning in 2005, which replaces the earlier series NINA commissioned reports and NINA project reports. This will be NINA’s usual form of reporting completed research, monitoring or review work to clients. In addition, the series will include much of the institute’s other reporting, for example from seminars and conferences, results of internal research and review work and literature studies, etc. NINA report may also be issued in a second language where appropriate. NINA Special Report (NINA Temahefte) As the name suggests, special reports deal with special subjects. Special reports are produced as required and the series ranges widely: from systematic identification keys to information on important problem areas in society. NINA special reports are usually given a popular scientific form with more weight on illustrations than a NINA report. NINA Factsheet (NINA Fakta) Factsheets have as their goal to make NINA’s research results quickly and easily accessible to the general public. The are sent to the press, civil society organisations, nature management at all levels, politicians, and other special interests. Fact sheets give a short presentation of some of our most important research themes. Other publishing In addition to reporting in NINA’s own series, the institute’s employees publish a large proportion of their scientific results in international journals, popular science books and magazines.
    [Show full text]
  • Regional Ordning for Kompetanseutvikling for Barnehage
    REKOM Regional ordning for kompetanseutvikling for barnehage Samling med barnehagemyndighet og representanter fra kompetansenettverkene i samarbeidsforum 21.november 2018 Status og struktur Møter med barnehagemyndighet, UH, eiere og andre aktører - hovedmål; informasjon om ordningen og lytte til aktørene Regionale kompetansenettverk -kommunene har brukt august og september til å finne sammen. Møte med UH - Samordne samarbeid Arbeidsseminar - 21. november med barnehagemyndighet og representant i samarbeidsforum Samarbeidsforum - 12.desember forberedende møte, samt lunsj- til lunsjsamling i uke 3 i 2019. Barnehager i Trøndelag 580 barnehager Det er 58,3% barn i private barnehager i «gamle» nord, og 48,5% i «gamle» sør. I de kommunale barnehagene er det 41,7% i «gamle» nord, og 51,5% i «gamle» sør. Tall fra 2017 viser at det er 2485 (38,3 %) årsverk i private barnehager og 4014 (61,7 %) i kommunale barnehager 25 kommuner har bare kommunale barnehager 14 kommuner har 1 eller 2 barnehager 28 kommuner har 5 barnehager eller mindre Den største kommunen har 242 barnehager Barnehagenes størrelse varierer fra 2 – 174 barn Leka Vikna Nærøy Røyrvik De regionale Namsskogan Høylandet kompetanse- Fosnes Grong Flatanger Overhalla Namsos Lierne nettverkene Osen Namdalseid Roan Snåsa Steinkjer Verran Åfjord Bjugn Inderøy Frøya Ørland Verdal Indre Fosen Levanger Hitra Frosta Agdenes Snillfjord Stjørdal Trondheim Malvik Meråker Hemne Orkdal Skaun Klæbu Melhus Selbu Meldal Tydal Midtre Gauldal Rennebu Holtålen Oppdal Røros Leka Nærøysund Røyrvik Namsskogan
    [Show full text]