Nr. 13 - 2015 Side 2051-2267

NORSK LOVTIDEND

Avd. I

Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 13 - 2015 Utgitt 18. januar 2016

Innhold Side

Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2015 Nov. 20. Lov nr. 94 om endr. i utlendingsloven (innstramninger)…………………………………... 2051 Des. 4. Lov nr. 95 om fastsettelse av referanserenter ...... 2052 Des. 4. Lov nr. 96 om endr. i finanslovgivningen mv...... 2053 Des. 11. Lov nr. 97 om endr. i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (kontaktlege i spesialisthelsetenesta m.m.) ...... 2058 Des. 11. Lov nr. 98 om endr. i politiregisterloven mv. (politiattesthjemler – tilpasninger til ny straffelov) ...... 2060 Des. 11. Lov nr. 99 om konsortium for europeisk forskingsinfrastruktur (ERIC-lova) ...... 2061 Des. 11. Lov nr. 100 om endr. i jordskiftelova (reglar om saksbehandling mv.) ...... 2062 Des. 11. Lov nr. 101 om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport m.m. (ITS-loven) ...... 2063 Des. 11. Lov nr. 102 om endr. i yrkestransportlova (lovbrotsgebyr knytt til tildeling av tenestekonsesjonskontraktar) ...... 2063 Nov. 20. Ikrafts. av § 3–5 tredje ledd i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (Nr. 1334) ...... 2087 Nov. 27. Iverks. av lov 4. september 2015 nr. 86 om endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret) (Nr. 1361) ...... 2108 Des. 4. Deleg. av Kongens myndighet etter obduksjonslova § 2 (Nr. 1388) ...... 2123 Des. 4. Ikrafts. av lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) § 14 (Nr. 1397) ...... 2159 Des. 4. Ikrafts. av lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av referanserenter og lov 4. desember 2015 nr. 96 om endringer i finanslovgivningen mv. (Nr. 1399)...... 2162 Des. 4. Ikrafts. av lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Nr. 1400)...... 2162 Des. 11. Ikrafts. av lov 11. desember 2015 nr. 99 om konsortium for europeisk forskingsinfrastruktur (ERIC-lova) (Nr. 1437) ...... 2266 Des. 11. Ikrafts. av lov 11. desember 2015 nr. 98 om endringer i politiregisterloven mv. (politiattesthjemler – tilpasninger til ny straffelov) (Nr. 1438) ...... 2267

Forskrifter 2015 Nov 20. Forskrift om garantipensjon – alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 (Nr. 1335) ...... 2087 Nov. 21. Forskrift om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15 (Nr. 1341) ...... 2090 Nov. 27. Midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse (asylsøkere) (Nr. 1360) ...... 2107 Nov. 28. Forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer (Nr. 1365) ...... 2110 Des. 1. Forskrift om minstekvantum av epleråstoff til bearbeidingsindustrien (Nr. 1373) ...... 2115 Des. 1. Forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden – overgangsregler (Nr. 1374) ...... 2115 Des. 1. Forskrift om godkjennelse av vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser (Nr. 1376) ...... 2116 Des. 2. Forskrift til lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (Nr. 1380) ...... 2120 Des. 4. Forskrift om slepearrangement og forflytning av flyttbare innretninger (slepeforskriften) (Nr. 1392) ...... 2150 Des. 7. Forskrift om kvalitet og sikkerhet for humane organer beregnet for transplantasjon (forskrift om humane organer til transplantasjon) (Nr. 1401) ...... 2163 Nov. 30. Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv. (Nr. 1404) ...... 2168 Des. 4. Forskrift om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger (Nr. 1406) ...... 2177 Des. 4. Forskrift til lov om fastsettelse av referanserenter (referanserenteforskriften) (Nr. 1410) ...... 2184 Des. 7. Forskrift om utforming av grensemerker i saker for jordskiftedomstolene (Nr. 1416) ...... 2188 Des. 8. Forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2016 (Nr. 1417) ...... 2190 Des. 8. Forskrift om adgang til å delta i kystfiskefartøygruppens fiske for 2016 (deltakerforskriften) (Nr. 1418) ...... 2192 Des. 9. Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i Svalbards territorialfarvann i 2016 (Nr. 1419) ...... 2200 Des. 9. Forskrift om regulering av fisket etter hyse i fiskevernsonen ved Svalbard i 2016 (Nr. 1420) ...... 2201 Des. 9. Forskrift om regulering av fisket etter torsk i fiskevernsonen ved Svalbard i 2016 (Nr. 1421) ...... 2201 Des. 9. Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2016 (Nr. 1422) ...... 2202 Des. 7. Forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev (forskrift om håndtering av humane celler og vev) (Nr. 1430) ...... 2202 Des. 7. Forskrift om jordskiftedommerfullmektigers myndighet (Nr. 1431) ...... 2226 Des. 11. Forskrift om restriktive tiltak mot visse personer i lys av situasjonen i Egypt (Nr. 1433) ...... 2227 Des. 11. Forskrift om restriktive tiltak vedrørende situasjonen i Guinea-Bissau (Nr. 1434) ...... 2234 Des. 11. Forskrift om sanksjoner og restriktive tiltak i lys av situasjonen i Sør-Sudan (Nr. 1435) ...... 2242 Des. 11. Forskrift om restriktive tiltak mot visse personer i lys av situasjonen i Tunisia (Nr. 1436) ...... 2251 Des. 11. Forskrift om medlemspremie i pensjonstrygden for fiskere for 2016 (Nr. 1439) ...... 2267

Endringsforskrifter 2015 Nov. 12. Endr. i forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. (Nr. 1324) ...... 2073 Nov. 13. Endr. i forskrift om regulering av norske fartøys fiske i EU-sonen i 2015 (Nr. 1325) ...... 2082 Nov. 16. Endr. i forskrift for kullgruvene på Svalbard (tilpasning til ny straffelov) (Nr. 1326) ...... 2083 Nov. 16. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 1327) ...... 2083 Nov. 17. Endr. i forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) (Nr. 1328) ...... 2083 Nov. 17. Endr. i forskrift om legemiddelklassifisering (Nr. 1329) ...... 2084 Nov. 18. Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 1330) ...... 2084 Nov. 20. Endr. i forskrift 17. desember 1999 nr. 1391 om politidistrikt, namsmannsdistrikt, lagdømme og domssogn for utøvelse av politimyndighet, namsmannsmyndighet og domsmyndighet på kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone, samt politimyndighet i havområdet utenfor Svalbards territorialfarvann (Nr. 1332) ...... 2086 Nov. 20. Endr. i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (Nr. 1333) ...... 2086 Nov. 19. Endr. i forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) (Nr. 1336) ...... 2087 Nov. 19. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 (Nr. 1337) ...... 2088 Nov. 20. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2015 (Nr. 1338) ...... 2089 Nov. 21. Endr. i forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) (Nr. 1339) ...... 2089 Nov 21. Endr. i forskrift om unntak fra anke til Trygderetten (Nr. 1340) ...... 2089 Nov. 23. Endr. i forskrift om legemiddelklassifisering (Nr. 1342) ...... 2091 Nov. 19. Endr. i forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet (Nr. 1350) .... 2091 Nov. 20. Endr. i forskrift om fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 (Nr. 1351) ...... 2092 Nov. 20. Endr. i forskrift om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. (Nr. 1352) ...... 2092 Nov. 24. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 1353) ...... 2093 Nov. 24. Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (Nr. 1354) ...... 2094 Nov 24. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1355) ...... 2095 Nov. 25. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Peru (Nr. 1356) ...... 2097 Nov. 25. Endr. i forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV- forskriften) (Nr. 1357) ...... 2097 Nov. 25. Endr. i forskrift om forsvarlig likviditetsstyring (Nr. 1358) ...... 2099 Nov. 24. Endr. i forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) (Nr. 1359) ...... 2099 Nov. 27. Endr. i instruks 22. juni 2012 nr. 581 om Forsvarets bistand til politiet (Nr. 1362) ...... 2108 Nov. 24. Endr. i forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus (Nr. 1363) ...... 2109 Nov. 27. Endr. i forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Nr. 1364) ...... 2110 Nov. 30. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1366) ...... 2111 Nov. 30. Endr. i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Nr. 1367) ...... 2112 Nov. 24. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (delegering av myndighet til å gjøre unntak fra krav om vinterdekk) (Nr. 1369) ...... 2113 Nov. 30. Endr. i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) (Nr. 1370) ...... 2113 Nov. 30. Endr. i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) (Nr. 1371) ...... 2113 Des. 1. Endr. i forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten (Nr. 1372) ...... 2114 Des. 1. Endr. i forskrift om folkeregistrering (Nr. 1375) ...... 2116 Des. 1. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 (Nr. 1377) ...... 2117 Des. 2. Endr. i REACH-forskriften (godkjenning for bruk av trikloretylen) (Nr. 1378) ...... 2117 Des. 2. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1379) ...... 2118 Des. 2. Endr. i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer og forskrift om samordnet innkreving av avgift på fisk og fiskevarer (Nr. 1384) ...... 2121 Des. 2. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 1385) ...... 2122 Des. 3. Endr. i forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (Nr. 1386) ...... 2122 Des. 4. Endr. i forskrift 22. juni 2015 nr. 747 om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen (Nr. 1387) ...... 2123 Des. 3. Endr. i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (Nr. 1389) ...... 2123 Des. 3. Endr. i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (Nr. 1390) ...... 2149 Des. 4. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (Nr. 1391) ...... 2150 Des. 4. Endr. i forskrift om maskiner (tilpasning til ny straffelov) (Nr. 1393) ...... 2157 Des. 4. Endr. i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (tilpasning til ny straffelov) (Nr. 1394) ...... 2158 Des. 4. Endr. i forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (tilpasning til ny straffelov) (Nr. 1395) ...... 2158 Des. 4. Endr. i forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (tilpasning til ny straffelov) (Nr. 1396) ...... 2158 Des. 4. Endr. i forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (Nr. 1398) ...... 2159 Des. 7. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1402) ...... 2167 Des. 7. Endr. i forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner (Nr. 1403) ...... 2167 Nov. 30. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1405) ...... 2175 Des. 4. Endr. i forskrift til opplæringslova (Nr. 1407) ...... 2182 Des. 4. Endr. i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (Nr. 1408) ...... 2182 Des. 4. Endr. i forskrift krav til museumsbane (museumsbaneforskriften) (Nr. 1409) ...... 2184 Des. 7. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater (Nr. 1411) ...... 2184 Des. 7. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1413) ...... 2185 Des. 7. Endr. i forskrift om legemidler (Nr. 1415) ...... 2187 Des. 9. Endr. i forskrift om overgangsregler til lov 19. april 2013 nr. 15 om endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover (Nr. 1432) ...... 2226

Diverse 2012 Juli 3. Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Momarkedet (Nr. 1480) ...... 2064 2013 Jan. 3. Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Lyngdal Dyrskue (Nr. 1781) ...... 2066 Jan. 3. Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Risør Trebåtfestival (Nr. 1782) ...... 2068 Jan. 3. Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Hallingmarken (Nr. 1784) ...... 2069 Feb. 8. Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Dyregod-dagane (Nr. 1785) ...... 2071 2015 Nov. 11. Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Etnemarknaden (Nr. 1323) ...... 2072 Nov. 20. Endringer i distriktsinndelingen mv. i politi- og lensmannsetaten (Nr. 1331) ...... 2084 Des. 1. Opph. av forskrift om alkoholtabeller (Nr. 1368)...... 2112 Des. 7. Deleg. av myndighet etter forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 14 (Nr. 1412) ...... 2185 Des. 7. Opph. av forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av krepsdyr fra Bangladesh til humant konsum (Nr. 1414) ...... 2187

Rettelser Nr. 6/2014 s. 840 (i forskrift 28. april 2014 nr. 591 om endring i forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften)) ...... 2267 Nr. 9/2014 s. 1304 (i forskrift 20. juni 2014 nr. 850 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften)) ...... 2267

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv...... 4. omslagsside

20. nov. Lov nr. 94 2015 2051 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 18. januar 2016 Nr. 13 - 2015

20. nov. Lov nr. 94 2015

Lov om endringer i utlendingsloven (innstramninger) Prop.16 L (2015–2016), Lovvedtak 5 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 16. og 19. november 2015. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 20. november 2015 kl. 14.15.

Endringer i følgende lov: Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). I I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer: § 32 første ledd skal lyde: En søknad om oppholdstillatelse etter § 28 kan nektes realitetsbehandlet dersom søkeren a) har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, b) kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet, jf. fjerde ledd, c) kan kreves mottatt av en annen nordisk stat etter reglene i den nordiske passkontrolloverenskomsten, d) har reist til riket etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt. § 76 annet ledd annet og tredje punktum oppheves. § 90 femte ledd bokstav d skal lyde: d) utlendingen omfattes av § 32 første ledd, § 105 første ledd bokstav c, d og ny bokstav e skal lyde: c) utlendingen er asylsøker eller har ulovlig opphold og er ilagt straff for et straffbart forhold eller treffes på fersk gjerning ved utøvelse av et straffbart forhold, som kan føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder, d) det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter § 73, eller e) utlendingens søknad om beskyttelse har blitt eller mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d fordi vedkommende har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, eller forut for innreise til riket hadde opphold i en stat eller et område hvor vedkommende ikke var forfulgt. § 106 første ledd bokstav e, f og ny bokstav g skal lyde: e) utlendingen ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle plikten til å skaffe seg gyldig reisedokument, og formålet er å fremstille utlendingen for det aktuelle lands utenriksstasjon for å få utstedt reisedokument, f) utlendingen er i transitt i norsk lufthavn, med sikte på utsendelse, eller g) utlendingens søknad om beskyttelse mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d fordi vedkommende har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, eller forut for innreise til riket hadde opphold i en stat eller et område hvor vedkommende ikke var forfulgt. Dette gjelder ikke hvis utlendingen er mindreårig eller har mindreårige barn som også har søkt beskyttelse. § 106 femte ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Pågripelse og fengsling etter første ledd bokstav g kan ikke overstige 7 dager. § 106 a første ledd bokstav i, j og ny bokstav k skal lyde: i) utlendingen er ansvarlig for alvorlige ordensforstyrrelser ved innkvarteringssted for asylsøkere mv., jf. § 95 første og annet ledd, j) utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, eller k) utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet etter § 32 første ledd bokstav a eller d. 4. des. Lov nr. 95 2015 2052 Norsk Lovtidend

§ 107 første ledd skal lyde: En utlending som pågripes og fengsles i medhold av § 106 første ledd, skal som hovedregel anbringes i utlendingsinternat eller på annet særskilt tilrettelagt innkvarteringssted. På særskilt tilrettelagt innkvarteringssted som nevnt i første punktum gjelder reglene i tredje til åttende ledd så langt de passer. II Loven trer i kraft straks. III Loven oppheves fra og med 1. januar 2018.

4. des. Lov nr. 95 2015

Lov om fastsettelse av referanserenter Prop.142 L (2014–2015), Innst.30 L (2015–2016), Lovvedtak 3 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 17. november 2015. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 4. desember 2015 kl. 14.00. § 1. Formål og virkeområde (1) Formålet med loven er å bidra til at allment brukte referanserenter fastsettes på en forsvarlig og pålitelig måte, slik at det legges til rette for velfungerende markeder og finansiell stabilitet. (2) Loven gjelder for virksomhet i Norge, med mindre noe annet er bestemt. Loven gjelder ikke for Norges Banks virksomhet. § 2. Definisjoner (1) Med allment brukte referanserenter menes enhver rente som a) fastsettes jevnlig på grunnlag av markedspriser eller anslag på priser fremskaffet av finansforetak, b) gjøres offentlig tilgjengelig, og c) brukes for å bestemme betalinger i eller verdien av finansielle instrumenter eller finansielle avtaler. (2) Med administrator av fastsettelse av allment brukte referanserenter menes den som forestår fastsettelse av en allment brukt referanserente. § 3. Tillatelse til å fastsette allment brukte referanserenter Fastsettelse av allment brukte referanserenter skal organiseres forsvarlig. Administratoren og organiseringen av fastsettelse av allment brukte referanserenter skal godkjennes av departementet. § 4. Forskriftshjemler Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra loven og nærmere regler om virksomhet som er regulert i loven, herunder om: a) hvilke renter som skal anses som allment brukte referanserenter etter § 2 første ledd, b) krav til organisering og interne rutiner for styring, overvåking, kontroll, dokumentasjon og klageprosess hos administratoren, c) krav til administratorens innhenting og bruk av grunnlagsdata og beregning, fastsettelse og offentliggjøring av referanserenter, d) krav til organisering og interne rutiner for styring, overvåking, kontroll og dokumentasjon av bidrag til fastsettelse av referanserenter fra foretak under tilsyn fra Finanstilsynet. § 5. Tilsyn og reaksjoner (1) Finanstilsynet fører tilsyn med overholdelse av denne lovs bestemmelser etter reglene i finanstilsynsloven. (2) Finner Finanstilsynet at fastsettelsen ikke organiseres eller innrettes i samsvar med godkjennelse eller bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov, kan Finanstilsynet gi pålegg som er nødvendige for å rette på forholdet. (3) Finanstilsynet kan ilegge den som ikke etterkommer pålegg etter annet ledd, tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten kan ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelsen av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse. § 6. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. § 7. Ikrafttredelse (1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid. (2) Departementet kan fastsette overgangsregler. 4. des. Lov nr. 96 2015 2053 Norsk Lovtidend

4. des. Lov nr. 96 2015

Lov om endringer i finanslovgivningen mv. Prop.142 L (2014–2015), Innst.30 L (2015–2016), Lovvedtak 4 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 17. november 2015. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 4. desember 2015 kl. 14.00.

Følgende lov oppheves: Lov 24. juni 1938 nr. 13 om eiendomsmegling.

Endringer i følgende lover: 1 Lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing. 2 Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven). 3 Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere. 4 Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven). 5 Lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven). 6 Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven). 7 Lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven). 8 Lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling. 9 Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven). 10 Lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning. 11 Lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven). 12 Lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven). 13 Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven). I I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing skal § 12 b tredje ledd annet punktum lyde: Ved tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salg av fast eiendom, er oppdragstakere som bistår avtalepartene med oppgaver som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling § 6–9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, også ansvarlig for gebyret uavhengig av om oppdragstakeren har begjært forretningen. II Lov 24. juni 1938 nr. 13 om eiendomsmegling oppheves. III I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. gjøres følgende endringer: § 6 annet ledd skal lyde: Når tilsynet i sitt tilsynsarbeid får mistanke om at det foreligger forhold med tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven kapittel 18, skal opplysninger om dette oversendes Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, Økokrim. § 9 skal lyde: § 9. Utgiftene ved tilsynet skal utliknes på de institusjoner som i henhold til § 1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn i budsjettåret. Utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet. Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer mv., utliknes på institusjonene som nevnt i første ledd etter størrelsen på beløpene som følger av fordelingen etter første ledd. Slike utgifter skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap eller regnskapsførere. Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel utliknes på institusjoner som nevnt i første ledd samt på utstedere som nevnt i femte ledd. Fordelingen på institusjonene skjer etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter første ledd. Fordelingen på utstedere skjer etter størrelsen på beløpene etter fordeling etter femte og sjette ledd. Slike utgifter skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap, regnskapsførere, betalingsforetak eller e-pengeforetak. Utgiftene forbundet med det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet utliknes på institusjoner som nevnt i første ledd samt på utstedere som nevnt i femte ledd. Fordelingen på institusjonene skjer etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter første ledd. Fordelingen på utstedere skjer etter størrelsen på beløpene etter fordeling etter femte og sjette ledd. Slike utgifter skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap, regnskapsførere, betalingsforetak eller e-pengeforetak. Finanstilsynets utgifter til kontroll etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 15–1 tredje ledd og til klagenemnd etter samme lov § 15–8 tredje ledd skal utliknes på utstedere av omsettelige verdipapirer som er notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat. Finanstilsynets utgifter til kontroll med prospekter etter verdipapirhandelloven kapittel 7 utliknes på utstedere som nevnt i femte ledd. Inntekter fra gebyrer knyttet til Finanstilsynets virksomhetsutøvelse kommer til fratrekk i utlikningen til den utlikningsgruppen gebyrene refererer seg til. Finanstilsynets utgifter til klagenemnd etter revisorloven § 9–2a tredje ledd og regnskapsførerloven § 9 skal utliknes på revisorer, revisjonsselskaper, regnskapsførerselskaper og regnskapsførere. 4. des. Lov nr. 96 2015 2054 Norsk Lovtidend

Finanstilsynets utgifter til håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon utliknes på institusjoner som kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger. Departementet kan gi nærmere forskrift om 1. beregningsgrunnlaget for fordeling av utgiftene innen de ulike grupper av institusjoner, herunder tidspunktet for fastsettelse av beregningsgrunnlaget 2. hvilke institusjoner som skal anses under tilsyn i budsjettåret 3. plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets behandling av konsesjonssøknader 4. fastsettelse av årlige minste og høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe av institusjoner. De utliknede bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg. Finanstilsynets utgifter med registreringspliktige foretak etter lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 1–4 skal utliknes på registrerte foretak etter § 1–4. § 10 første ledd første punktum skal lyde: Tillits- eller tjenestemenn i foretak som er under tilsyn fra Finanstilsynet og som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, for så vidt forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. IV I lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere skal § 9 tredje ledd lyde: Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Finanstilsynet. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse. V I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer gjøres følgende endringer: § 5–7 tredje ledd første punktum skal lyde: Ved revisjon av konsern hvor datterselskap revideres av revisor eller revisjonsselskap fra land utenfor EØS- området som ikke har gjensidig samarbeidsavtale om tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper, skal revisor som nevnt i første ledd oppbevare kopi av dokumentasjon av revisjonsarbeid utført av datterselskapets revisor. § 9–2a tredje ledd første punktum skal lyde: Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Finanstilsynet. VI I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag skal § 9 tredje ledd lyde: (3) EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3 (forordning (EF) nr. 924/2009) om betalinger på tvers av landegrensene i Fellesskapet og oppheving av forordning (EF) nr. 2560/2001 og EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3a (forordning (EU) nr. 260/2012 og forordning (EU) nr. 248/2014) om tekniske og forretningsmessige krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro, og om endring av forordning (EF) nr. 924/2009 gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Departementet kan gi forskrift om at forordning (EF) nr. 924/2009 også skal gjelde for annen valuta, samt nærmere regler om forordningenes krav til utenrettslig klagebehandling og tvisteløsning. VII I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endringer: § 2–1 tredje ledd skal lyde: (3) Pensjonsordningen kan i tillegg til alderspensjon gi rett til uførepensjon etter tjenestepensjonsloven til medlemmer som helt eller delvis mister inntektsevnen. Pensjonsordningen kan også gi rett til pensjon til etterlatt barn, ektefelle, registrert partner og samboer. Det kan opprettes særskilt pensjonsordning for rett til uførepensjon etter tjenestepensjonsloven og særskilt pensjonsordning for rett til pensjoner til etterlatte etter kapittel 7 i loven her. § 2–2 annet ledd første punktum skal lyde: Pensjonsordning kan også opprettes i pensjonskasse som er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av forsikringsvirksomhetsloven. § 3–4 annet ledd skal lyde: Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6 gjelder ved flytting til pensjonsordningen av premiereserve og andre midler knyttet til fripolise for opptjent pensjon. § 8–7 skal lyde: § 8–7. Flytting av pensjonsordningen 4. des. Lov nr. 96 2015 2055 Norsk Lovtidend

Midler knyttet til en foretakspensjonsordning kan overføres til annen pensjonsinnretning etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6. VIII I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer: § 3–8 annet punktum skal lyde: Forsikringskapitalen knyttet til en kontrakt skal bestå av premiereserve, pensjonskapital, tilleggsavsetninger, premiefond, innskuddsfond, pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond, reguleringsfond og bufferavsetning. § 3–20 første ledd skal lyde: Foretakets forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond, bufferavsetning, pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond og reguleringsfond skal tilsvare fondets verdi til enhver tid. § 4–11 skal lyde: § 4–11. Pensjonsordningens forsikringskapital Pensjonsordningens forsikringskapital består av premiereserven, tilleggsavsetninger, premiefond, og eventuelt bufferavsetning. IX I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer: § 2–8 første ledd fjerde punktum skal lyde: Med nærstående menes i denne bestemmelsen personer som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2–5. § 6–9 annet ledd skal lyde: (2) Oppdragstakere som bistår med oppgaver som nevnt i første ledd nr. 1, 2 eller 4 er etter lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag og lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing, ansvarlig for at avgifter, gebyrer og renter knyttet til tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salget, blir betalt. X I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel skal § 7–15 lyde: § 7–15. Tillegg til prospekt (1) Enhver ny omstendighet, vesentlig feil eller unøyaktighet som kan få betydning for vurderingen av verdipapirene, og som fremkommer mellom tidspunktet for godkjenningen av prospektet og tidspunktet for akseptperiodens utløp eller opptaket til notering, det alternativet som inntrer sist, skal fremgå av et tillegg til prospektet. Tillegget skal godkjennes i samsvar med § 7–7 og offentliggjøres uten ugrunnet opphold i samsvar med § 7–19. (2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om tillegg til prospekt. XI I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres følgende endringer: § 1–5 skal lyde: § 1–5. Flytterett (1) Kunden kan flytte pensjonsavtalen med tilhørende midler til en annen institusjon, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 6–1. Flytting av individuelle pensjonsavtaler etter denne lov skal skje etter forsikringsvirksomhetsloven § 6–13 og § 6–14 sjette ledd, likevel slik at avtalen kan sies opp med én måneds varsel. Dersom den pensjonsinnretningen kontrakten flyttes til skal foreta ny helseprøving av kunden, kan oppgjørsfristen etter forsikringsvirksomhetsloven § 6–6 likevel forskyves med den tid utover en måned som det tar før endelig helseprøving foreligger. § 2–8 annet ledd skal lyde: (2) Ved kundens død skal pensjonskapital som forvaltes i pensjonsspareavtale benyttes til barnepensjon eller i tilfelle til etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer etter reglene i innskuddspensjonsloven § 7–7. Det samme gjelder pensjonskapital som forvaltes i spareavtale i henhold til § 2–6 første ledd. § 4–1 første ledd annet punktum skal lyde: Som kollektiv tjenestepensjonsordning regnes her pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven, samt kommunale pensjonsordninger som omfattes av forsikringsvirksomhetsloven kapittel 4.

4. des. Lov nr. 96 2015 2056 Norsk Lovtidend

§ 4–4 første punktum skal lyde: (1) Ved flytting av kollektiv tjenestepensjonsordning etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6, gjelder forsikringsvirksomhetsloven § 6–11 tilsvarende i forhold til individuelle pensjonsspareavtaler knyttet til den kollektive tjenestepensjonsordningen. XII I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond gjøres følgende endringer: § 1–2 første ledd nr. 9 underpunkt nr. 2 skal lyde: 2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med, § 6–7 nytt femte ledd skal lyde: (5) Et verdipapirfond kan, innenfor 35 prosent av fondets eiendeler, anvende plasseringsbegrensningene i § 6–6 annet og fjerde ledd og regler om motpartsrisiko ved unoterte derivater fastsatt i forskrift med hjemmel i § 6–1 samtidig overfor samme utsteder, men slik at plasseringer etter første ledd ikke kan overstige 20 prosent av fondets eiendeler. § 6–10 annet ledd skal lyde: (2) Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet opptar kortsiktige lån for inntil ti prosent av fondets eiendeler og stiller fondets midler som sikkerhet for oppfyllelse av derivatkontrakter og kontrakter som inngås for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning. § 6–11 skal lyde: § 6–11. Teknikker for porteføljeforvaltning Departementet kan i forskrift gi regler om bruk av teknikker for porteføljeforvaltning. XIII I lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon gjøres følgende endringer: § 8–7 annet ledd første punktum skal lyde: (2) Uførepensjonen fra foretakets pensjonsordning skal reduseres inntil uførepensjonen sammen med eventuell uførepensjon fra fripoliser, pensjonsbevis og oppsatte rettigheter utgjør det høyeste av enten den uførepensjonen som er fastsatt i pensjonsplanen, eller summen av uførepensjon fra fripoliser, pensjonsbevis og oppsatte rettigheter. § 8–11 tredje ledd første punktum skal lyde: (3) Uførepensjonen skal beregnes på den måte som er fastsatt i pensjonsplanen, på grunnlag av arbeidstakerens lønnsgrunnlag ved fratreden og avkastning tilført pensjonsbeviset fram til uføretidspunktet etter § 8–10 første ledd første punktum. XIV I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer: § 2–1 femte ledd skal lyde: (5) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her, herunder fastsette plikter for og regler om tilsyn med foretak som er unntatt fra forbudet i første ledd. § 2–3 første ledd skal lyde: (1) Betalingstjenester kan bare utføres av banker, kredittforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak og av finansieringsforetak som etter denne loven har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket. Pengeoverføringer kan også utføres av foretak med tillatelse etter § 2–10 tredje ledd. § 2–4 første ledd første punktum skal lyde: Elektroniske penger kan bare utstedes av banker, kredittforetak og e-pengeforetak og av finansieringsforetak som etter denne loven har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket. § 2–8 annet punktum skal lyde: Tillatelsen kan også omfatte følgende typer virksomhet: a) annen finansieringsvirksomhet, b) forretninger for foretakets regning i penge-, valuta- og verdipapirmarkedet, c) utstedelse av elektroniske penger, d) ytelse av betalingstjenester, e) andre særlige tjenester. § 5–3 første ledd bokstav d skal lyde: d) finansieringsforetaket og kredittinstitusjonen, eller kredittinstitusjonene, omfattes av konsolidert tilsyn etter regler tilsvarende reglene i kapittel 18. 4. des. Lov nr. 96 2015 2057 Norsk Lovtidend

§ 5–4 annet ledd første punktum skal lyde: I tillegg til bestemmelsene angitt i første ledd, skal følgende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven gjelde tilsvarende for virksomhet ved filial av forsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat: § 2–7, § 3–4, § 3–5 første ledd, § 3–6 tredje ledd, § 3–23, § 3–24, § 4–16, § 7–3 annet ledd, § 7–6 første og tredje ledd, § 7–7 første ledd annet punktum og § 7–8, samt kapittel 6. § 6–1 sjette ledd første punktum skal lyde: Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i kapittel 6, herunder regler om egnethetsvurderingen etter § 6–3. § 8–20 annet ledd annet punktum skal lyde: Minst ett av medlemmene skal ikke være ansatt i foretaket eller i foretak i samme konsern og skal ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. § 9–2 annet ledd skal lyde: (2) Forbudet i første ledd er ikke til hinder for at den ansatte kan ha: a) stilling eller verv knyttet til virksomhet som foretaket kan delta i eller drive i medhold av § 13–2, b) verv eller stilling som nevnt i første ledd dersom forretningsforbindelsen er av begrenset omfang og styret i finansforetaket har godkjent at den ansatte innehar vervet eller stillingen. § 11–15 første ledd tredje punktum skal lyde: Bestemmelsen i panteloven § 6–4 om lovbestemt pant for boet gjelder tilsvarende for boets rett til dekning i sikkerhetsmassen. § 12–20 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet og godkjenningen av vedtekter, samt gjøre unntak fra kravet til godkjenning for nærmere angitte typer vedtektsendringer. § 14–9 annet ledd skal lyde: (2) Ansvarlig kapital kan bestå av basiskapital og supplerende kapital. Som basiskapital regnes differansen mellom verdien av eiendeler og forpliktelser med tillegg av ansvarlig lånekapital. Annen kapital enn basiskapital som foretaket har rett til å innkalle til dekning av tap, og som er godkjent av Finanstilsynet, regnes som supplerende kapital. Ny § 16–10 skal lyde: § 16–10. Lenke til nettbasert prisportal Departementet kan gi forskrift om plikt for finansforetak om å lenke til prisopplysninger i nettbaserte prisportaler. § 17–13 annet ledd første punktum skal lyde: Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe (eierforetakene), skal ved anvendelsen av regler om kapitalkrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav, foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i det ene eller de finansforetak som forestår den virksomhet som samarbeidet omfatter, uavhengig av størrelsen av eierandelen. § 18–1 åttende ledd skal lyde: (8) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke eierforetak som nevnt i § 17–6 annet ledd bokstav c, med mindre annet fastsettes av departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak. § 18–2 første ledd skal lyde: (1) Regler om kapitalkrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav skal anvendes på konsolidert basis etter følgende regler: a) Full konsolidering anvendes for datterforetak. Dersom det kan godtgjøres at eierne av eierandeler og annen ansvarlig kapital er finansforetak eller verdipapirforetak med tilstrekkelig soliditet, og at ansvarsforholdet mellom eierne av ansvarlig kapital er tilstrekkelig fastslått, kan Finanstilsynet likevel tillate at et datterforetak konsolideres etter prinsippet om forholdsmessig konsolidering. b) Forholdsmessig konsolidering anvendes når foretaket har deltakerinteresser i et annet foretak som ikke er datterforetak, eller har felles ledelse med et annet foretak. Med deltakerinteresser menes rettigheter til kapital i andre foretak som ved å skape en varig tilknytning til disse foretakene skal bidra til foretakets virksomhet eller som utgjør en direkte eller indirekte eierandel på 20 prosent eller mer av stemmeretten eller kapitalen i et foretak. Finanstilsynet kan gi pålegg om forholdsmessig konsolidering også for eierandeler ned til 10 prosent. § 18–2 tredje ledd skal lyde: (3) Ved beregningen av om krav til ansvarlig kapital er oppfylt på konsolidert basis, skal det tas hensyn til hvor effektivt den ansvarlige kapitalen kan overføres og gjøres tilgjengelig på tvers av foretakene i gruppen. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak beslutte at kapitalkrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav skal beregnes på en annen måte enn fastsatt i denne paragrafen.

11. des. Lov nr. 97 2015 2058 Norsk Lovtidend

§ 18–3 annet ledd skal lyde: (2) Transaksjoner og engasjementer mellom foretak i et finanskonsern skal være i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper mellom uavhengige parter. Det samme gjelder transaksjoner og engasjementer mellom et finansforetak og et annet foretak når ett av foretakene har deltakerinteresser som nevnt i § 18–2 første ledd bokstav b i det andre foretaket, eller når foretakene har felles ledelse. § 18–5 femte ledd skal lyde: (5) Utlevering av opplysninger etter første til tredje ledd kan skje uten samtykke fra kunden bare dersom også mottakeren av opplysningene er underlagt taushetsplikt etter § 9–6 eller § 16–2. § 21–9 første ledd skal lyde: (1) Har Finanstilsynet grunn til å anta: a) at et foretak ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, b) at et foretak ikke er i stand til å oppfylle gjeldende krav til ansvarlig kapital i samsvar med pålegg fra Finanstilsynet, eller c) at et foretaks eiendeler og inntekter til sammen ikke er tilstrekkelige til fullt ut å dekke forpliktelsene, skal det straks gis slik melding som angitt i annet ledd. § 21–11 første ledd annet punktum skal lyde: Det samme gjelder dersom foretaket er ute av stand til å oppfylle kravene til ansvarlig kapital, med mindre det blir gitt samtykke til at foretaket midlertidig har lavere ansvarlig kapital enn fastsatt. § 22–1 skal lyde: § 22–1. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. § 22–2 tredje ledd første punktum skal lyde: Eierandel ervervet i strid med regler om eierkontroll skal umiddelbart tvangsselges. § 23–2 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd. XV 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. 2. Departementet kan fastsette overgangsregler.

11. des. Lov nr. 97 2015

Lov om endringar i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (kontaktlege i spesialisthelsetenesta m.m.) Prop.125 L (2014–2015), Innst.49 L (2015–2016), Lovvedtak 7 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 19. november og 1. desember 2015. Fremja av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30.

Endringar i følgjande lover: 1 Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). 2 Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). 3 Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). 4 Lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). I I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. blir det gjort følgjande endringar: § 2–5 a andre ledd skal lyde: Koordinatoren skal være helsepersonell.

Ny § 2–5 c skal lyde: § 2–5 c. Kontaktlege Helseforetaket skal oppnevne kontaktlege for pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet. Kontaktlegen skal være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av pasienten. 11. des. Lov nr. 97 2015 2059 Norsk Lovtidend

Helseforetaket skal peke ut kontaktlege for pasienten så snart som mulig etter at det er vurdert at pasienten har rett til kontaktlege, senest første virkedag etter innleggelse eller poliklinisk undersøkelse. Pasienten skal så snart som mulig få vite hvem som er hans eller hennes kontaktlege, og skal orienteres om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kontaktlegen har. Kontaktlegen skal være pasientens faste medisinskfaglige kontakt. For å sikre kontinuitet i pasientforløpet skal helseforetaket vurdere om kontaktlegen også skal være informasjonsansvarlig etter helsepersonelloven § 10 og journalansvarlig etter helsepersonelloven § 39. For tjenester i det psykiske helsevernet kan kontaktpsykolog utnevnes i stedet for kontaktlege dersom det er mest hensiktsmessig ut fra den behandling eller oppfølging som skal gis. Det samme gjelder tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, jf. § 2–1 a første ledd nr. 5. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper som omfattes og hvilke oppgaver og hvilket ansvar kontaktlegen eller kontaktpsykologen skal ha. II I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) blir det gjort følgjande endringar: Ny § 2–5 a skal lyde: § 2–5 a. Rett til kontaktlege Pasient som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, har rett til å få oppnevnt kontaktlege i samsvar med spesialisthelsetjenesteloven § 2–5 c. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper rettigheten omfatter. Kapittel 7 overskrifta skal lyde: Kapittel 7 Klage mv. § 7–2 overskrifta skal lyde: § 7–2. Klage mv. § 7–2 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde: Den som har klaget til klagenemnd oppnevnt etter andre ledd, kan bringe saken inn for domstolene når vedtak fra klagenemnda foreligger. Søksmål må reises innen seks måneder fra det tidspunkt vedtak i klagenemnda har kommet fram til vedkommende. Søksmål kan likevel i alle tilfelle reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at nemndas avgjørelse ikke foreligger. Når fristene etter tredje ledd er utløpt uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som rettskraftig dom. Noverande tredje og fjerde ledd blir nytt femte og sjette ledd. III I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) blir det gjort følgjande endringar: § 71 skal lyde: § 71. Domstolskontroll Vedtak i Statens helsepersonellnemnd etter §§ 53, 56–59 a og 62–65 a kan bringes inn for retten, som kan prøve alle sider av saken. Søksmål etter første ledd må reises innen seks måneder fra det tidspunkt vedtak i Statens helsepersonellnemnd har kommet fram til den som har klaget til nemnda. Søksmål kan likevel i alle tilfelle reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at nemndas avgjørelse ikke foreligger. Retten kan ved kjennelse beslutte at vedtak etter bestemmelsene i første ledd ikke skal ha virkning før det er truffet endelig vedtak i saken eller før endelig dom foreligger. Når fristene etter andre ledd er utløpt uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som rettskraftig dom. Bestemmelsen er ikke til hinder for at vedtak kan bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. IV I lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) blir det gjort følgjande endring: Ny § 2A–9 skal lyde: § 2A–9. Domstolsprøving 11. des. Lov nr. 98 2015 2060 Norsk Lovtidend

Den som har fremmet søknad til nemnd oppnevnt etter § 2A–4, kan bringe saken inn for domstolene når vedtak fra nemnda foreligger. Søksmål må reises innen seks måneder fra det tidspunkt vedtak i nemnda har kommet fram til vedkommende. Når denne fristen er utløpt uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som rettskraftig dom. V Lova tek til å gjelde frå det tidspunkt Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid.

11. des. Lov nr. 98 2015

Lov om endringer i politiregisterloven mv. (politiattesthjemler – tilpasninger til ny straffelov) Prop.94 L (2014–2015), Innst.42 L (2015–2016), Lovvedtak 11 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 26. november og 1. desember 2015. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30.

Endringer i følgende lover: 1 Lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven). 2 Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven). 3 Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). 4 Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven). I I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav gjøres følgende endringer: § 5 sjette ledd første punktum skal lyde: Politiattest etter paragrafen her skal bare vise merknader om strafferettslige reaksjoner for overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov kapittel 15, 18, 22, 24 til 28 og 31 og straffeloven §§ 202, 203, 206, 207, 221, 271 til 281, 288, 321, 322, 324, 325, 327 til 333, 335 til 338, 340 til 342, 344, 351, 352, 354, 361 til 365, 370 til 372, 374 til 376, 378 til 380, 382 til 394 og kapittel 31, inkassoloven, konkurranselovgivningen, konkurslovgivningen, regnskapslovgivningen, selskapslovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen og verdipapirlovgivningen. II I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer: § 6–10 fjerde ledd første punktum skal lyde: Person med anmerkning knyttet til lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201 a, 203, 204 a, 219, 224, § 229 annet og tredje straffalternativ, §§ 231, 233 og 268 jf. 267 eller straffeloven §§ 231, 232, 257, 258, 274, 275, 282, 283, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 309, 310, 311, 312, 314, 327 og 328 skal ikke få adgang til å ha oppgaver overfor mindreårige. III I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer: § 20 a annet ledd første punktum skal lyde: Helsepersonell som skal yte helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming skal i tilfeller som nevnt i første ledd fremlegge politiattest som viser om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204 a og straffeloven §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 309, 310, 311, 312 og 314. § 20 a femte ledd skal lyde: Den som har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelser av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204 a eller straffeloven §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 309, 310, 311, 312 og 314, er utelukket fra å yte helse- og omsorgstjeneste til barn eller personer med utviklingshemming. IV I lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten gjøres følgende endringer: § 12 annet ledd nr. 1 til 3 skal lyde: 1. er ilagt en straff som nevnt i straffeloven § 29 for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Registrering kan først skje når avgjørelsen er rettskraftig eller saken er endelig avgjort. Handling som det er utferdiget forenklet forelegg for, gir ikke grunnlag for registrering, 11. des. Lov nr. 99 2015 2061 Norsk Lovtidend

2. på grunn av reglene i straffeloven § 20 første ledd ikke kan dømmes til straff for en handling som kvalifiserer for registrering. Det samme gjelder når tilstanden har medført at vedkommende ikke har utvist skyld, 3. arbeider eller oppholder seg i Norge, og som i utlandet er ilagt en straff som svarer til dem som er nevnt i straffeloven § 29, og den begåtte handling kunne ha medført frihetsstraff om den hadde vært begått i Norge, eller § 35 tredje ledd første punktum skal lyde: Brudd på taushetsplikten etter første og annet ledd straffes etter straffeloven § 209 dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slik følge. § 39 første ledd skal lyde: På politiattest som er begrunnet i formål som nevnt i § 37 første ledd nr. 4 skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201 a, 203, 204 a, 219, 224, § 229 annet og tredje straffalternativ, §§ 231, 233 og 268 jf. 267 og straffeloven §§ 231, 232, 257, 258, 274, 275, 282, 283, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 309, 310, 311, 312, 314, 327 og 328. Overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201 a, 204 a og 233 og straffeloven §§ 275, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 310, 311, 312 og 314 skal anmerkes i samsvar med § 41 nr. 1. Overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov §§ 162, 203, 219, 224, § 229 annet og tredje straffalternativ, §§ 231 og 268 jf. 267 og straffeloven §§ 231, 232, 257, 258, 274, 282, 283, 309, 327 og 328 skal anmerkes i samsvar med § 40. § 47 annet ledd skal lyde: Brudd på taushetsplikten etter første ledd straffes etter straffeloven § 209, dersom mottaker av opplysningene er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slike følger. V Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

11. des. Lov nr. 99 2015

Lov om konsortium for europeisk forskingsinfrastruktur (ERIC-lova) Prop.157 L (2014–2015), Innst.23 L (2015–2016), Lovvedtak 1 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 10. og 17. november 2015. Fremja av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30. § 1. ERIC-forordninga EØS-avtalen protokoll 31 artikkel 1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 723/2009 og forordning (EU) nr. 1261/2013) om Fellesskapets rettslige ramme for et konsortium for en europeisk forskningsinfrastruktur (ERIC) gjeld som lov med dei tilpassingar som følgjer av protokoll 31 og avtalen elles. § 2. Verkeområde Lova gjeld ikkje for Svalbard. § 3. Registrering Eit konsortium for ein europeisk forskingsinfrastruktur skal meldast til Foretaksregisteret seinast tre månader etter kunngjering av stiftingsvedtaket, jf. forordninga artikkel 6 nr. 2. § 4. Avvikling Vedtak etter forordninga artikkel 16 nr. 2 om å avvikle eit konsortium for ein europeisk forskingsinfrastruktur skal meldast til Foretaksregisteret innan 10 dagar. Foretaksregisteret skal registrere meldinga og deretter kunngjere vedtaket i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon. I kunngjeringa skal kreditorane til konsortiet varslast om at dei må melde krava sine til konsortiet innan seks veker frå kunngjeringa. Adressa til konsortiet skal gå fram av kunngjeringa. Alle kreditorar med kjend adresse skal så vidt mogleg varslast særskilt av konsortiet. Når eit konsortium under avvikling gir melding til Kommisjonen etter forordninga artikkel 16 nr. 3, skal det samtidig gi melding til Foretaksregisteret. § 5. Forskrifter Departementet kan i forskrift gi nærare reglar for gjennomføring av EØS-avtalen protokoll 31 artikkel 1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 723/2009 og forordning (EU) nr. 1261/2013) om Fellesskapets rettslige ramme for et konsortium for en europeisk forskningsinfrastruktur (ERIC) og om tilhøvet til anna lovgiving. § 6. Ikraftsetjing Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. 11. des. Lov nr. 100 2015 2062 Norsk Lovtidend

11. des. Lov nr. 100 2015

Lov om endringar i jordskiftelova (reglar om saksbehandling mv.) Prop.96 L (2014–2015), Innst.43 L (2015–2016), Lovvedtak 10 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 26. november og 1. desember 2015. Fremja av Landbruks- og matdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30.

Endringar i følgjande lov: Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova). I I lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) blir det gjort følgjande endringar: § 3–18 skal lyde: § 3–18. Vern mot tap Jordskifteløysinga skal ikkje føre til at kostnadene og ulempene blir større enn nytten for nokon eigedom eller bruksrett. § 3–37 andre ledd første punktum skal lyde: Det er òg ein frist på ti år for behandling av nytt krav der jordskifte er nekta fordi vilkåra i §§ 3–2, 3–3 eller 3–18 ikkje var oppfylte. § 6–1 andre ledd skal lyde: Desse delane, kapitla og paragrafane i tvisteloven gjeld slik det går fram av paragrafane i lova her, og elles så langt dei høver: Kapittel 2, 3 og 8, § 9–6 første og andre ledd, tredje ledd første og andre punktum og fjerde ledd, §§ 9–10 og 9–13 til 9–17, § 10–5 første og andre ledd, kapittel 11, § 12–1 første til tredje ledd, § 13–1 andre og tredje ledd, §§ 13–3 og 13–4, kapittel 13 II, kapittel 14, § 15–2 første ledd bokstav b, §§ 15–6 til 15–8, kapittel 16 I, II og III, § 16– 18, kapittel 17, §§ 18–1 og 18–2, kapittel 19 og 20, femte del og sjette del. § 6–21 første ledd skal lyde: Ved førebuing av ei jordskifteavgjerd etter § 6–23 fjerde ledd bokstav b), f) og h), skal retten utarbeide forslag som viser resultatet av jordskifteavgjerda, og forslaget skal leggjast skriftleg fram for partane. § 6–22 første ledd skal lyde: Dersom det ikkje er tvist mellom partane, skal jordskifteretten utarbeide forslag som viser resultatet av avgjerda om fastsetjing av grenser, eigedomsrett, rettar eller anna, og forslaget skal leggjast skriftleg fram for partane. § 6–23 fjerde ledd skal lyde: Ved jordskifteavgjerd tek retten avgjerd om a) vilkåra for jordskifte i §§ 3–2, 3–3 og 3–18 er oppfylte eller ikkje, samt sakleg og geografisk avgrensing av saka etter § 6–9 b) verdsetjing av det som skal gå i byte i jordskiftet, val av trasé for vegar og andre jordskifteløysingar undervegs i saka som ikkje er nemnde annan stad i leddet her c) merking og måling også når dette arbeidet er utsett til etter at saka er avslutta d) skjønn og andre avgjerder etter andre lover etter kapittel 5 i samband med sak for jordskifteretten e) reglar som etter § 3–34 skal gjelde for ei viss tid f) fordeling av planskapt netto verdiauke etter § 3–30 g) sakskostnader etter § 7–6, og h) den endelege jordskifteløysinga. § 7–7 første ledd skal lyde: Jordskifteretten skal leggje sakskostnader knytte til trekking av ei sak, avvising av ei sak når vilkåra for saka ikkje er oppfylte, eller for seine krav eller opplysningar på dei som har valda kostnadene. I § 9–7 nr. 7 skal endringa i lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom § 7 andre ledd første punktum lyde: I slike høve skal eigaren svara vederlag i jord, rettar eller pengar. II Lova gjeld frå den tida Kongen bestemmer. 11. des. Lov nr. 102 2015 2063 Norsk Lovtidend

11. des. Lov nr. 101 2015

Lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport m.m. (ITS-loven) Prop.149 L (2014–2015), Innst.36 L (2015–2016), Lovvedtak 9 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 24. november og 1. desember 2015. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30. § 1. Lovens formål Loven skal sikre at intelligente transportsystemer innenfor vegtransport og for grensesnitt mot andre transportformer skal fungere koordinert og sammenhengende. § 2. Virkeområde Loven gjelder ITS-applikasjoner og -tjenester innenfor vegtransport og deres grensesnitt mot andre transportformer innenfor EØS-området. Loven gjelder for Svalbard i den utstrekning Kongen bestemmer. Loven gjelder ikke for saker som omhandler nasjonal sikkerhet eller som er nødvendige av forsvarshensyn. § 3. Definisjoner I denne loven betyr: a) intelligente transportsystemer (ITS): systemer for anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for vegtransport, herunder infrastruktur, kjøretøy og brukere, og innenfor trafikkstyring og mobilitetsstyring, samt for grensesnitt mot andre transportformer, b) ITS-applikasjon: et praktisk verktøy for anvendelsen av ITS, c) ITS-tjeneste: fremskaffelse av en ITS-applikasjon innenfor en veldefinert organisatorisk og driftsmessig ramme med sikte på å øke brukerens sikkerhet, effektivitet og komfort og/eller forenkle eller understøtte transporter og reiser, d) grensesnitt: innretning mellom systemer som muliggjør forbindelse og kommunikasjon mellom systemene, e) samvirkningsevne: den evne systemene og de underliggende forretningsprosessene har til å utveksle data og dele informasjon og kunnskap, f) kontinuitet: evnen til å sikre sømløse tjenester, g) kompatibilitet: en innretnings eller et systems generelle evne til uten endringer å fungere sammen med en annen innretning eller et annet system, h) ITS-bruker – alle brukere av ITS-applikasjoner eller -tjenester, herunder passasjerer, myke trafikanter, brukere og operatører av veitransportinfrastruktur, vognparkforvaltere og operatører av redningstjenester. § 4. Krav til ITS-applikasjoner og -tjenester Departementet fastsetter ved forskrift de krav til kompatibilitet, samvirkningsevne og kontinuitet som ITS- applikasjoner og -tjenester skal oppfylle. § 5. Tilsyn Departementet bestemmer hvilken myndighet som skal føre tilsyn med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her. Departementet kan i forskrift gi regler om tilsynsmyndighetens virksomhet. § 6. Erstatningsansvar Departementet kan i forskrift regulere spørsmål om erstatningsansvar ved innføring av ITS-applikasjoner og tjenester. § 7. Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven, samt gjøre unntak fra denne. § 8. Ikrafttredelse Loven trer i kraft straks, med mindre Kongen beslutter at hele eller deler av loven skal tre i kraft på et senere tidspunkt. Loven får ikke anvendelse på kjøretøy som er typegodkjent eller tatt i bruk før lovens ikrafttredelse, med mindre Kongen bestemmer at loven likevel skal få anvendelse på slike kjøretøy. Kongen kan gi nærmere overgangsregler dersom loven gis anvendelse på kjøretøy som nevnt i første punktum.

11. des. Lov nr. 102 2015

Lov om endringar i yrkestransportlova (lovbrotsgebyr knytt til tildeling av tenestekonsesjonskontraktar) Prop.138 L (2014–2015), Innst.22 L (2015–2016), Lovvedtak 2 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 12. og 17. november 2015. Fremja av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30.

Endringar i følgjande lov: Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova). I Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy vert endra slik: 3. juli Nr. 1480 2012 2064 Norsk Lovtidend

Ny § 40 b skal lyde: § 40 b. Lovbrotsgebyr knytt til tildeling av tenestekonsesjonskontraktar (1) Departementet kan påleggje oppdragsgjevar eit lovbrotsgebyr dersom oppdragsgjevaren bryt reglar som skal sikre openheit og ikkje-diskriminering i prosessen med å tildele konsesjonskontraktar for transporttenester etter lova her. Lovbrotsgebyret kan verte pålagt dersom eitt av følgjande vilkår er oppfylt: a) brotet er konstatert ved rettskraftig dom i ein norsk domstol, b) brotet er konstatert ved dom i EFTA-domstolen, eller c) norske styresmakter har innrømt brotet etter at saka er handsama i EFTAs overvakingsorgan. Dersom oppdragsgjevaren ikkje har hatt høve til å uttale seg i saka før innrømminga fann stad, og det er grunn til å rekne med at dette har hatt verknad på innrømminga, kan innrømminga ikkje gje grunnlag for lovbrotsgebyr. (2) Lovbrotsgebyret skal ikkje overstige 15 % av kontraktsverdien. (3) Ved utmåling av gebyret skal det særleg leggjast vekt på kontraktsverdien, kor grovt brotet er, om oppdragsgjevaren har gjort gjentekne brot, den preventive verknaden av lovbrotsgebyret, kor langt tilbake i tid brotet har skjedd, og om brotet har ført til skadebot, terminering eller avkorting av kontrakten. (4) Fristen for å betale lovbrotsgebyret er åtte veker frå vedtaket vart gjort. (5) Avgjerd om å påleggje lovbrotsgebyr etter denne føresegna skal følgje reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova så langt dei høver. Dersom ei avgjerd om lovbrotsgebyr vert bringa inn for ein domstol, kan domstolen prøve alle sidene av saka. Retten kan gje dom for realitet. (6) Lovbrotsgebyr kan ikkje påleggjast seinare enn tre år etter at kontrakten vart inngått. Fristen vert avbroten ved at det vert teke ut søksmål ved norsk domstol eller ved EFTA-domstolen for å få dom i saka, eller ved at EFTAs overvakingsorgan tek opp saka skriftleg med norske styresmakter. (7) I tilfelle der departementet sjølv eller eit anna statleg organ som er underlagt departementet gjer brot som nemnt i første ledd, kan departementet delegere kompetansen til å påleggje lovbrotsgebyret til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avgjerd frå Klagenemnda for offentlige anskaffelser om å påleggje lovbrotsgebyr kan ikkje påklagast. (8) Departementet kan gje forskrift om fastsetjing av lovbrotsgebyret, medrekna utmåling av gebyret, renter og tilleggsgebyr og avgrensing av kva tenestekonsesjonskontraktar som fell inn under føresegna her. II Lova tek til å gjelde straks.

3. juli Nr. 1480 2012

Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Momarkedet Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 3. juli 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og delegeringsvedtak 25. februar 2013 nr. 218. Kunngjort 26. november 2015 kl. 15.20. Svar på søknad om avgiftslempning etter merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd – Mysen og Omegn Røde Kors/Momarkedet Vi viser til brev 25. juni 2010 fra Abacus Revisjonstjenester AS hvor det på vegne av Mysen og Omegn Røde Kors blir søkt om unntak fra plikten til å beregne utgående merverdiavgift på inngangsbilletter til arrangementet Momarkedet, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Etter en samlet vurdering har departementet kommet fram til at det tidligere administrativt gitte unntaket bør videreføres, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Vedtaket innebærer at det på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, samtidig som en ikke vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftsunntatte delen av virksomheten. Unntaket gis inntil videre. En nærmere redegjørelse for vedtaket følger nedenfor. Sakens bakgrunn Etter det opplyste er Mysen og Omegn Røde Kors (heretter MO) registrert under kategorien forening/lag/innretning i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Hvert år arrangerer MO arrangementet Momarkedet som ifølge søknaden varer i fem dager hver høst. Mysen og Omegn Røde Kors fikk ved Finansdepartementets avgjørelse 9. august 2002 innvilget unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter etter merverdiavgiftsloven 1969 § 70. I forbindelse med at ny merverdiavgiftslov trådte i kraft 1. januar 2010 ble tidligere fritak/unntak gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven 1969 § 70 ikke videreført. Det gjaldt imidlertid en overgangsregel på seks måneder fra den nye loven trådte i kraft, jf. merverdiavgiftsloven § 22–2 annet ledd. For arrangører som har søkt om unntak innen seks måneders fristen, gjelder det opprinnelige enkeltvedtaket om unntak fram til avgiftsmyndighetene har truffet nytt vedtak i saken. I tråd med ovennevnte har Abacus Økonomitjenester AS på vegne av Mysen og Omegn Røde Kors fremmet søknad om videreføring av det tidligere administrativt gitte unntaket. 3. juli Nr. 1480 2012 2065 Norsk Lovtidend

I brev 15. september 2010 til Finansdepartementet har Skattedirektoratet konkludert med at unntaket ikke bør videreføres. Skattedirektoratet antar at man etter endringslov 25. juni 2010 nr. 32 ikke lenger kan hevde at «det ikke har vært lovgivers intensjon at arrangementer med ideelt formål av denne typen skal være merverdiavgiftspliktig». Søkers anførsler Søker har anført at utover det faktum at arrangementet fra og med 2009 ble kortet ned fra ti til fem dager, har det ikke skjedd noen endringer i selve arrangementet eller i ytelsene som anses levert for inngangsbilletten. Inngangsbilletten gir, som tidligere, adgang til bl.a. arrangementsområdet med underholdningsscene, konserter, tivoli, utstillinger mm. Søker mener derfor at de samme hensyn som ble gjort gjeldende tidligere fortsatt er aktuelle. Finansdepartementets vurderinger Finansdepartementet finner det hensiktsmessig først å knytte noen merknader til merverdiavgiftsreglene på dette spesifikke området. Merverdiavgiftsloven § 3–7 første ledd første punktum, slik denne lød før 1. juli 2010, unntok bl.a. omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre fra den generelle merverdiavgiftsplikten. I forvaltningspraksis ble det lagt til grunn at for å komme inn under dette unntaket måtte det dreie seg om et anlegg beregnet for mer permanent drift. Som en konsekvens av denne tolkningen ble flere arrangementer ansett å komme utenfor unntakets anvendelsesområde. Ved vedtak 8. april 2002 ga Finansdepartementet i medhold av merverdiavgiftsloven 1969 § 70 administrativt unntak fra merverdiavgiftsplikt for inngangsbilletter til en årlig trebåtfestival med formål å bevare båtbyggertradisjoner og kystkulturen. Begrunnelsen for å gi dispensasjon var at det ble lagt til grunn at det ikke var lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. Mysen og Omegn Røde Kors var en av arrangørene som senere ble innvilget et tilsvarende administrativt unntak. Fra 1. juli 2010 ble det innført merverdiavgiftsplikt med redusert sats på 8 pst. på omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, se merverdiavgiftsloven § 5–10, jf. endringslov 25. juni 2010 nr. 32. Av endringslovens forarbeider framgår bl.a. at for å komme innenfor begrepene «fornøyelsesparker og opplevelsessentre» vil det avgjørende være om anlegget er beregnet for permanent drift, se avsnitt 6.3.3.2 i Prop.119 LS (2009–2010). Dette innebærer at arrangementer av den art det er tale om i denne konkrete saken ikke vil være omfattet av den reduserte avgiftssatsen. Såfremt de generelle vilkårene for merverdiavgiftsplikt foreligger og ingen av unntaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven kommer til anvendelse, vil inngangsbilletter til slike arrangementer være avgiftspliktige med 25 pst. Finansdepartementet går nå over til å behandle spørsmålet om det tidligere administrativt gitte unntaket i denne konkrete saken skal videreføres. Merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd viderefører den del av merverdiavgiftsloven 1969 § 70 som gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Bestemmelsen lyder: Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen. Formålet med bestemmelsen er å ha en sikkerhetsventil til bruk for å løse eventuelle avgiftsmessig uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Om det nærmere vurderingstemaet vises bl.a. til omtalen i kapittel 8 i Ot.prp.nr.76 (2008–2009). Både ordlyden og formålet tilsier at bestemmelsen må tolkes strengt. Begrunnelsen bak det administrativt gitte unntaket i denne saken var at en ikke kunne legge det til grunn som lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. Etter departementets mening kan det fremstå som uheldig at adgangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter avgiftsbelegges med 25 pst., samtidig som adgangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre avgiftsbelegges med en sats på 8 pst. Mye av den begrunnelsen som ble gitt for de administrativt gitte unntakene tidligere, gjør seg dermed fortsatt gjeldende. På bakgrunn av dette har departementet kommet til at unntaket for MO bør videreføres inntil videre. Departementet vil for øvrig bemerke at det ut fra opplysningene i saken er mulig at inngangsbilletten til arrangementet til dels må anses som betaling for avgiftspliktige tjenester, og dels for ikke-avgiftspliktige tjenester. Ettersom departementet her går inn for å videreføre det tidligere administrative gitte unntaket går vi ikke noe nærmere inn på disse spørsmålene. Unntaket innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetning av tjenester i form av adgang til arrangementet. Andre avgiftspliktige aktiviteter knyttet til arrangementet omfattes ikke av unntaket. Unntaket innebærer også at det ikke vil være adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til den avgiftsunntatte delen av arrangementet. Departementet vil gjøre oppmerksom på at det nå foretas en gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket for arrangementer av denne typen. Et eventuelt forslag om regelverksendringer på området vil bli sendt ut på alminnelig høring. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden. 3. jan. Nr. 1781 2013 2066 Norsk Lovtidend

3. jan. Nr. 1781 2013

Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Lyngdal Dyrskue Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 3. januar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 19– 3. Kunngjort 24. november 2015 kl. 14.10. Vi viser til søknad 26. august 2011 som bl.a. gjelder unntak fra plikten til å beregne utgående merverdiavgift på inngangsbilletter til arrangementet Lyngdal Dyrskue, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Den delen av søknaden som gjelder avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 3–12, ev. avgiftslempning etter § 19–3 første ledd, ble av Skattedirektoratet skilt ut som en egen sak, og er for tiden til behandling i Finansdepartementet, jf. tidligere korrespondanse i saken. Etter en samlet vurdering har departementet kommet fram til at det innvilges merverdiavgiftsunntak for omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Dette innebærer at det på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, samtidig som en ikke vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftsunntatte delen av virksomheten. Unntaket gis inntil videre. Vedtaket gis med virkning fra søknadstidspunktet, 26. august 2011. En nærmere redegjørelse for vedtaket følger nedenfor. Sakens bakgrunn Etter det opplyste startet arrangementet Lyngdal Dyrskue (heretter LD) opp i 1987. Arrangementet arrangeres av Lyngdal Idrettslag (håndballgruppen), Lyngdal Røde Kors, Ungdomslaget Lyngdølen og Lyngdal Skytterlag første helgen i september. Inngangsbilletten til det årlige arrangementet gir de besøkende tilgang til et avgrenset område hvor det er tivoli, utstillinger, salgsboder med kunst og håndverk mm., samt en rekke kulturaktiviteter som fesjå, hestemønstring og andre aktiviteter. LD har tidligere vært registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund med eget organisasjonsnummer, men ble ifølge det opplyste slettet fra registeret 7. desember 2011 fordi man ønsker å få avklart dets merverdiavgiftsrettslige stilling først. LD ble ved Finansdepartementets avgjørelse 16. juni 2003 innvilget unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter etter merverdiavgiftsloven 1969 § 70. Ved Finansdepartementets avgjørelse 23. oktober 2003 ble merverdiavgiftsunntaket gitt virkning fra 1. juli 2001. I forbindelse med at ny merverdiavgiftslov trådte i kraft 1. januar 2010 ble tidligere fritak/unntak gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven 1969 § 70 ikke videreført. Det gjaldt imidlertid en overgangsregel på seks måneder fra den nye loven trådte i kraft, jf. merverdiavgiftsloven § 22–2 annet ledd. For arrangører som har søkt om unntak innen seks måneders fristen, gjelder det opprinnelige enkeltvedtaket om unntak fram til avgiftsmyndighetene har truffet nytt vedtak i saken. Dette innebærer at arrangører som ikke har søkt om videreføring av unntak innen seks måneders fristen plikter å svare 25 pst. merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, med mindre omsetningen omfattes av andre unntak i merverdiavgiftsloven. I tråd med ovennevnte har advokatfirmaet i brev 26. august 2011, på vegne av LD, fremmet en søknad om lempning etter merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. I søknaden er det bedt om at et ev. unntak blir gjort gjeldende for arrangementet i 2011, samt etterfølgende arrangement. I Skattedirektoratets brev 9. september 2011 til Finansdepartementet har direktoratet konkludert med at det ikke vil tilrå at det blir fattet vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Skattedirektoratet antar at man etter endringslov 25. juni 2010 nr. 32 ikke lenger kan hevde at «det ikke har vært lovgivers intensjon at arrangementer med ideelt formål av denne typen skal være merverdiavgiftspliktig». Søkers anførsler Advokatfirmaet har gitt utfyllende merknader til lempningssøknaden i brev til Finansdepartementet 29. mars 2012. I brevet påpekes at mye av de tjenestene som inngangsbilletten gir adgang til i seg selv ikke ville være avgiftspliktige, eller at de vil være avgiftspliktig med lav sats, dersom man tok særskilt betaling for hver tjeneste. Det vil dermed være uheldig at det skal beregnes merverdiavgift med alminnelig sats på inngangsbillettene. Det må også få betydning at de fire organisasjonene som står bak Lyngdal Dyrskue benytter alle inntektene til veldedige, allmennyttige og/eller ideelle formål. Det må være uten betydning hvorvidt foreningene arrangerer Lyngdal Dyrskue hver for seg eller om de går sammen om arrangementet. Formålet er uansett å skaffe inntekter til de samme ideelle formålene. Det vises også til at man er kjent med at andre dyrskuearrangementer, herunder arrangementer som er større enn LD, og som blir drevet gjennom aksjeselskap, har blitt fritatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 19–3 fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbillettene. Subsidiært anføres at inngangspenger til LD må vurderes som betaling for adgang til et opplevelsessenter, jf. merverdiavgiftsloven § 5–10, slik at det kun skal beregnes merverdiavgift med redusert sats. Det anføres bl.a. at arrangementet for de besøkende fremstår som en type opplevelsessenter, med mange av de elementer et opplevelsessenter eller en fornøyelsespark har, herunder tivoli, matboder, salgsboder, konserter mm. Det skal lite til av tilretteleggelse før et område anses som et opplevelsessenter. 3. jan. Nr. 1781 2013 2067 Norsk Lovtidend

Finansdepartementets vurderinger Finansdepartementet finner det hensiktsmessig først å knytte noen merknader til merverdiavgiftsreglene på dette spesifikke området. Merverdiavgiftsloven § 3–7 første ledd første punktum, slik denne lød før 1. juli 2010, unntok bl.a. omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre fra den generelle merverdiavgiftsplikten. I forvaltningspraksis ble det lagt til grunn at for å komme inn under dette unntaket måtte det dreie seg om et anlegg beregnet for mer permanent drift. Som en konsekvens av denne tolkningen ble flere arrangementer ansett å komme utenfor unntakets anvendelsesområde. Ved vedtak 8. april 2002 ga Finansdepartementet i medhold av merverdiavgiftsloven 1969 § 70 administrativ unntak fra merverdiavgiftsplikt for inngangsbilletter til en årlig trebåtfestival med formål å bevare båtbyggertradisjoner og kystkulturen. Begrunnelsen for å gi dispensasjon var at det ble lagt til grunn at det ikke var lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. LD var en av arrangørene som senere ble innvilget et tilsvarende administrativt unntak. Fra 1. juli 2010 ble det innført merverdiavgiftsplikt med redusert sats på 8 pst. på omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, se merverdiavgiftsloven § 5–10, jf. endringslov 25. juni 2010 nr. 32. Av endringslovens forarbeider framgår bl.a. at for å komme innenfor begrepene «fornøyelsesparker og opplevelsessentre» vil det avgjørende være om anlegget er beregnet for permanent drift, se avsnitt 6.3.3.2 i Prop.119 LS (2009–2010). Dette innebærer at søker ikke kan høres med at inngangspenger til LD må vurderes som betaling for adgang til et opplevelsessenter. Arrangementer av den art det er tale om i denne konkrete saken vil ikke være omfattet av den reduserte avgiftssatsen. Såfremt de generelle vilkårene for merverdiavgiftsplikt foreligger og ingen av unntaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven kommer til anvendelse, vil inngangsbilletter til slike arrangementer være avgiftspliktige med 25 pst. Finansdepartementet går nå over til å behandle spørsmålet om det skal innvilges merverdiavgiftsunntak for omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd viderefører den del av merverdiavgiftsloven 1969 § 70 som gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Bestemmelsen lyder: Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkelt vedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen. Formålet med bestemmelsen er å ha en sikkerhetsventil til bruk for å løse eventuelle avgiftsmessig uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Om det nærmere vurderingstemaet vises bl.a. til omtalen i kapittel 8 i Ot.prp.nr.76 (2008–2009). Både ordlyden og formålet tilsier at bestemmelsen må tolkes strengt. Begrunnelsen bak det tidligere administrativt gitte unntaket til Lyngdal Dyrskue var at en ikke kunne legge det til grunn som lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. Etter departementets mening kan det fremstå som uheldig at adgangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter avgiftsbelegges med 25 pst., samtidig som adgangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre avgiftsbelegges med en sats på 8 pst. Mye av den begrunnelsen som ble gitt for de administrativt gitte unntakene tidligere, gjør seg dermed fortsatt gjeldende. På bakgrunn av dette har departementet kommet til at en inntil videre bør innvilge et unntak for LD, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3første ledd. Departementet viser for øvrig til advokatfirmaets anførsel om at tjenestene som inngangsbilletten til arrangementet gir adgang til vil ha ulik avgiftsbehandling dersom man hadde tatt særskilt betalt for hver tjeneste. Ettersom departementet her går inn for å innvilge unntak går vi ikke noe nærmere inn på hvilken betydning denne anførselen eventuelt kan få. Unntaket innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetning av tjenester i form av adgang til arrangementet. Andre avgiftspliktige aktiviteter knyttet til arrangementet omfattes ikke av unntaket. Unntaket innebærer også at det ikke vil være adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til den avgiftsunntatte delen av arrangementet. Søknaden om unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ble fremsatt før arrangementet i 2011, og er bedt om å bli gjort gjeldende for arrangementet i 2011, samt etterfølgende arrangement. Utgangspunktet er at vedtak kun gis med virkning framover i tid, dvs, fra vedtakstidspunktet. Ettersom bl.a. saksbehandlingstiden har trukket noe ut i denne saken, gis unntaket med virkning fra søknadstidspunktet, 26. august 2011. Departementet vil for øvrig gjøre oppmerksom på at det nå foretas en gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket for arrangementer av denne typen. Et eventuelt forslag om regelverksendringer på området vil bli sendt ut på alminnelig høring. 3. jan. Nr. 1782 2013 2068 Norsk Lovtidend

3. jan. Nr. 1782 2013

Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Risør Trebåtfestival Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 3. januar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 19– 3. Kunngjort 24. november 2015 kl. 14.10. Vi viser til søknad 14. mars 2011 om lempning av merverdiavgiftsplikten ved omsetning av inngangsbilletter til arrangementet Risør Trebåtfestival, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Etter en samlet vurdering har departementet kommet fram til at det innvilges merverdiavgiftsunntak for omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Dette innebærer at det på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, samtidig som en ikke vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftsunntatte delen av virksomheten. Unntaket gis inntil videre. Vedtaket gis med virkning fra søknadstidspunktet, 14. mars 2011. En nærmere redegjørelse for vedtaket følger nedenfor. Sakens bakgrunn Arrangementet Risør Trebåtfestival (heretter RT) startet opp i 1984, og arrangeres, ifølge sakens opplysninger årlig, første helgen i august. Inngangsbilletten til det årlige arrangementet gir de besøkende tilgang til et avgrenset område hvor det er utstillinger, stands, konserter og annen underholdning. Stiftelsen Risør Trebåtfestival ble ved Finansdepartementets avgjørelse 8. april 2002 innvilget unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet etter merverdiavgiftsloven 1969 § 70. I forbindelse med at ny merverdiavgiftslov trådte i kraft 1. januar 2010 ble tidligere fritak/unntak gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven 1969 § 70 ikke videreført. Det gjaldt imidlertid en overgangsregel på seks måneder fra den nye loven trådte i kraft, jf. merverdiavgiftsloven § 22–2 annet ledd. For arrangører som har søkt om unntak innen seksmånedersfristen, gjelder det opprinnelige enkeltvedtaket om unntak fram til avgiftsmyndighetene har truffet nytt vedtak i saken. Arrangører som ikke har søkt om videreføring av unntak innen seks måneders fristen plikter imidlertid å svare 25 pst. merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, med mindre omsetningen omfattes av andre unntak i merverdiavgiftsloven. I tråd med ovennevnte har stiftelsen i brev 14. mars 2011 fremmet en søknad om lempning etter merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Prinsipalt søkes det om lempning i form av redusert sats på 8 pst. på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet. Subsidiært er det søkt om unntak fra merverdiavgiftsplikt i samsvar med det tidligere fritaket etter merverdiavgiftsloven 1969 § 70. I søknaden er det videre bedt om at en ev. avgiftslempning prinsipalt blir gjort gjeldende fra 1. juli 2010, subsidiært fra 1. januar 2011. I Skattedirektoratets brev 19. april 2012 til Finansdepartementet har direktoratet konkludert med at det ikke vil tilrå at det blir fattet vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Skattedirektoratet antar at man etter endringslov 25. juni 2010 nr. 32 ikke lenger kan hevde at «det ikke har vært lovgivers intensjon at arrangementer med ideelt formål av denne typen skal være merverdiavgiftspliktig». Søkers anførsler Stiftelsen anfører at RT blir arrangert i all hovedsak på samme måte som tidligere, dvs. at de forholdene som ble lagt til grunn i Finansdepartementets vedtak 8. april 2002 fortsatt gjelder for festivalen. På grunnlag av dette ber stiftelsen prinsipalt om at RT avgiftsmessig blir behandlet på samme måte som adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, dvs. at merverdiavgiften på inngangsbilletter til arrangementet blir beregnet med 8 pst. Det påpekes at i forbindelse med ikrafttredelsen av den nye merverdiavgiftsloven, var ledelsen i RT av den oppfatning at inngangsbillettene til festivalen ville bli å anse som omsetning av billetter til opplevelsessentre, som er merverdiavgiftspliktig med redusert sats, og at det derfor ved en feiltakelse ikke ble søkt om avgiftslempning innen fristen i merverdiavgiftsloven § 22–2 annet ledd. Subsidiært søkes det om unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, i tråd med vedtaket 8. april 2002. Finansdepartementets vurderinger Finansdepartementet finner det hensiktsmessig først å knytte noen merknader til merverdiavgiftsreglene på dette spesifikke området. Merverdiavgiftsloven § 3–7 første ledd første punktum, slik denne lød før 1. juli 2010, unntok bl.a. omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre fra den generelle merverdiavgiftsplikten. I forvaltningspraksis ble det lagt til grunn at for å komme inn under dette unntaket måtte det dreie seg om et anlegg beregnet for mer permanent drift. Som en konsekvens av denne tolkningen ble flere arrangementer ansett å komme utenfor unntakets anvendelsesområde. Ved vedtak 8. april 2002 ga Finansdepartementet, i medhold av merverdiavgiftsloven 1969 § 70, administrativt unntak fra merverdiavgiftsplikt for inngangsbilletter til Risør Trebåtfestival. Begrunnelsen for å gi dispensasjon var at det ble lagt til grunn at det ikke var lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. Senere innvilget departementet flere tilsvarende administrative unntak for andre tilsvarende arrangementer. 3. jan. Nr. 1784 2013 2069 Norsk Lovtidend

Fra 1. juli 2010 ble det innført merverdiavgiftsplikt med redusert sats på 8 pst. på omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, se merverdiavgiftsloven § 5–10, jf. endringslov 25. juni 2010 nr. 32. Av endringslovens forarbeider framgår bl.a. at for å komme innenfor begrepene «fornøyelsesparker og opplevelsessentre» vil det avgjørende være om anlegget er beregnet for permanent drift, se avsnitt 6.3.3.2 i Prop.119 LS (2009–2010). Arrangementer av den art det er tale om i denne konkrete saken vil derfor ikke være omfattet av den reduserte avgiftssatsen. Såfremt de generelle vilkårene for merverdiavgiftsplikt foreligger, og ingen av unntaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven kommer til anvendelse, vil inngangsbilletter til slike arrangementer være avgiftspliktige med 25 pst. Finansdepartementet går nå over til å behandle spørsmålet om det skal innvilges lempning av avgiftsplikten ved omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd viderefører den del av merverdiavgiftsloven 1969 § 70 som gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Bestemmelsen lyder: Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen. Formålet med bestemmelsen er å ha en sikkerhetsventil til bruk for å løse eventuelle avgiftsmessig uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Om det nærmere vurderingstemaet vises bl.a. til omtalen i kapittel 8 i Ot.prp.nr.76 (2008–2009). Både ordlyden og formålet tilsier at bestemmelsen må tolkes strengt. Merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd gir kun adgang til å gi unntak fra merverdiavgiftsloven, ev. fritak fra merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 1–3 første ledd bokstav g og h. Bestemmelsen gir ikke adgang til lempning av merverdiavgift i form av redusert merverdiavgiftssats. Departementet går derfor ikke nærmere inn på søkers prinsipale anførsel. Når det gjelder søknaden om unntak fra å beregne merverdiavgift på omsetning av inngangsbillettene finner departementet å vise til at det tidligere administrativt gitte unntaket var begrunnet med at når mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt kunne man ikke kunne legge det til grunn som lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art. På samme måte kan det etter departementets mening framstå som uheldig at adgangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter avgiftsbelegges med 25 pst., samtidig som adgangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre avgiftsbelegges med en sats på 8 pst. Mye av den begrunnelsen som ble gitt for de administrativt gitte unntakene tidligere, gjør seg dermed fortsatt gjeldende. På bakgrunn av dette finner departementet at en inntil videre bør innvilge et unntak for RT, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Unntaket innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetning av tjenester i form av adgang til arrangementet. Andre avgiftspliktige aktiviteter knyttet til arrangementet omfattes ikke av unntaket. Unntaket innebærer også at det ikke vil være adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til den avgiftsunntatte delen av arrangementet. Søknaden om unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ble framsatt før arrangementet i 2011, og er prinsipalt bedt om å bli gjort gjeldende fra og med 1. juli 2010. Subsidiært er det bedt om at vedtaket blir gjort gjeldende fra 1. januar 2011. Utgangspunktet er at vedtak kun gis virkning framover i tid, dvs. fra vedtakstidspunktet. Ettersom bl.a. saksbehandlingstiden har trukket noe ut, gis unntaket med virkning fra søknadstidspunktet, 14. mars 2011. Departementet vil for øvrig gjøre oppmerksom på at det nå foretas en gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket for arrangementer av denne typen. Et eventuelt forslag om regelverksendringer på området vil bli sendt ut på alminnelig høring.

3. jan. Nr. 1784 2013

Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Hallingmarken Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 3. januar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og delegeringsvedtak 25. februar 2013 nr. 218. Kunngjort 26. november 2015 kl. 15.20. Svar på søknad om avgiftslempning for omsetning av inngangsbilletter, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd – Hallingmarken Vi viser til søknad 29. august 2011 om lempning i plikten til å beregne utgående merverdiavgift på inngangsbilletter til arrangementet Hallingmarken, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Etter en samlet vurdering har departementet kommet fram til at det innvilges merverdiavgiftsunntak for omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Dette innebærer at det på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, samtidig som en ikke vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftsunntatte delen av virksomheten. Unntaket gis inntil videre. Vedtaket gis med virkning fra søknadstidspunktet, 29. august 2011. En nærmere redegjørelse for vedtaket følger nedenfor.

3. jan. Nr. 1784 2013 2070 Norsk Lovtidend

Sakens bakgrunn Hallingmarken (heretter HM) er etter det opplyste et arrangement som drives av Nesbyen Idrettslag og Nesbyen Røde Kors Hjelpekorps. Arrangementet ble for første gang arrangert i 1968. Inngangsbilletten til det årlige arrangementet gir de besøkende adgang til varemesse og underholdning. Underholdningen består av musikkinnslag/konserter, mens varemessen består av salgsboder på området med forskjellig vareutvalg. HM ble ved Skattedirektoratets avgjørelse 21. januar 2003 innvilget unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter etter merverdiavgiftsloven 1969 § 70. I forbindelse med at ny merverdiavgiftslov trådte i kraft 1. januar 2010 ble tidligere fritak/unntak gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven 1969 § 70 ikke videreført. Det gjaldt imidlertid en overgangsregel på seks måneder fra den nye loven trådte i kraft, jf. merverdiavgiftsloven § 22–2 annet ledd. For arrangører som har søkt om unntak innen seks måneders fristen, gjelder det opprinnelige enkeltvedtaket om unntak fram til avgiftsmyndighetene har truffet nytt vedtak i saken. Dette innebærer at arrangører som ikke har søkt om videreføring av unntak innen seks måneders fristen plikter å svare 25 pst. merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, med mindre omsetningen omfattes av andre unntak i merverdiavgiftsloven. I tråd med ovennevnte har advokatfirmaet i brev 29. august 2011, på vegne av HM, fremmet en søknad om lempning etter merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. I søknaden er det bedt om at et ev. unntak blir gjort gjeldende for arrangementet i 2010, 2011, samt etterfølgende arrangement. I Skattedirektoratets brev 14. november 2011 til Finansdepartementet har direktoratet konkludert med at en i denne saken ikke kan se at en står overfor en situasjon som ikke har vært overveid av lovgiver, og at vilkårene etter merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd sånn sett ikke kan anses oppfylt. I sin begrunnelse skriver Skattedirektoratet bl.a. at man etter endringslov 25. juni 2010 nr. 32 ikke lenger kan hevde at «det ikke har vært lovgivers intensjon at arrangementer med ideelt formål av denne typen skal være merverdiavgiftspliktig». Søkers anførsler Prinsipalt hevdes det at samme begrunnelse som gjorde at man ga fritak tidligere, også gjelder nå. I den forbindelse anfører søker at arrangementet HM drives på dugnadsbasis, samtidig som overskuddet tilfaller de to frivillige organisasjonene Nesbyen Røde Kors Hjelpekorps og Nesbyen Idrettslag. Det er dessuten snakk om et årlig arrangement, som varer i fire dager, slik at konkurransehensyn vil ha begrenset vekt. For øvrig vises det til at tjenestene som inngangsbilletten til arrangementet gir adgang til vil ha ulik avgiftsbehandling dersom man hadde tatt særskilt betalt for hver tjeneste. Subsidiært søkes det om fritak fra å beregne merverdiavgift med mer enn 8 pst. Det anføres at når Finansdepartementet kan innvilge fullt fritak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd, må det etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper også kunne gjøre det mindre, dvs. frita fra ordinær sats ned til lav sats. Finansdepartementets vurderinger Finansdepartementet finner det hensiktsmessig først å knytte noen merknader til merverdiavgiftsreglene på dette spesifikke området. Merverdiavgiftsloven § 3–7 første ledd første punktum, slik denne lød før 1. juli 2010, unntok bl.a. omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre fra den generelle merverdiavgiftsplikten. I forvaltningspraksis ble det lagt til grunn at for å komme inn under dette unntaket måtte det dreie seg om et anlegg beregnet for mer permanent drift. Som en konsekvens av denne tolkningen ble flere arrangementer ansett å komme utenfor unntakets anvendelsesområde. Ved vedtak 8. april 2002 ga Finansdepartementet i medhold av merverdiavgiftsloven 1969 § 70 administrativt unntak fra merverdiavgiftsplikt for inngangsbilletter til en årlig trebåtfestival med formål å bevare båtbyggertradisjoner og kystkulturen. Begrunnelsen for å gi dispensasjon var at det ble lagt til grunn at det ikke var lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. HM var en av arrangørene som senere ble innvilget et tilsvarende administrativt unntak. Fra 1. juli 2010 ble det innført merverdiavgiftsplikt med redusert sats på 8 pst. på omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, se merverdiavgiftsloven § 5–10, jf. endringslov 25. juni 2010 nr. 32. Av endringslovens forarbeider framgår bl.a. at for å komme innenfor begrepene «fornøyelsesparker og opplevelsessentre» vil det avgjørende være om anlegget er beregnet for permanent drift, se avsnitt 6.3.3.2 i Prop.119 LS (2009–2010). Dette innebærer at arrangementer av den art det er tale om i denne konkrete saken ikke vil være omfattet av den reduserte avgiftssatsen. Såfremt de generelle vilkårene for merverdiavgiftsplikt foreligger, og ingen av unntaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven kommer til anvendelse, vil inngangsbilletter til slike arrangementer være avgiftspliktige med 25 pst. Finansdepartementet går nå over til å behandle spørsmålet om det skal innvilges lempning i plikten til å beregne utgående merverdiavgift på inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd viderefører den del av merverdiavgiftsloven 1969 § 70 som gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Bestemmelsen lyder: Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen. 8. feb. Nr. 1785 2013 2071 Norsk Lovtidend

Formålet med bestemmelsen er å ha en sikkerhetsventil til bruk for å løse eventuelle avgiftsmessig uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Om det nærmere vurderingstemaet vises bl.a. til omtalen i kapittel 8 i Ot.prp.nr.76 (2008–2009). Både ordlyden og formålet tilsier at bestemmelsen må tolkes strengt. Begrunnelsen bak det tidligere administrativt gitte unntaket til Hallingmarken var at en ikke kunne legge det til grunn som lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. Etter departementets mening kan det fremstå som uheldig at adgangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter avgiftsbelegges med 25 pst., samtidig som adgangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre avgiftsbelegges med en sats på 8 pst. Mye av den begrunnelsen som ble gitt for de administrativt gitte unntakene tidligere, gjør seg dermed fortsatt gjeldende. På bakgrunn av dette har departementet kommet til at en inntil videre bør innvilge et unntak for HM, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Departementet viser for øvrig til advokatfirmaets anførsel om at tjenestene som inngangsbilletten til arrangementet gir adgang til vil ha ulik avgiftsbehandling dersom man hadde tatt særskilt betalt for hver tjeneste. Ettersom departementet her går inn for å innvilge unntak går vi ikke noe nærmere inn på hvilken betydning denne anførselen eventuelt kan få. Unntaket innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetning av tjenester i form av adgang til arrangementet. Andre avgiftspliktige aktiviteter knyttet til arrangementet omfattes ikke av unntaket. Unntaket innebærer også at det ikke vil være adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til den avgiftsunntatte delen av arrangementet. Søknaden om unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ble fremsatt like etter arrangementet i 2011. Søknaden er bedt om å bli gjort gjeldende for arrangementet i 2010, arrangementet i 2011, samt etterfølgende arrangement. Utgangspunktet er at vedtak kun gis virkning framover i tid, dvs. fra vedtakstidspunktet. Ettersom bl.a. saksbehandlingstiden har trukket noe ut i denne saken, gis unntaket med virkning fra søknadstidspunktet, 29. august 2011. Departementet vil for øvrig gjøre oppmerksom på at det nå foretas en gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket for arrangementer av denne typen. Et eventuelt forslag om regelverksendringer på området vil bli sendt ut på alminnelig høring.

8. feb. Nr. 1785 2013

Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Dyregod-dagane Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 8. februar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 19–3 og delegeringsvedtak 23. september 2009 nr. 1214. Kunngjort 26. november 2015 kl. 15.20. Det vises til søknad 31. januar 2013 om unntak fra plikten til å beregne utgående merverdiavgift på inngangsbilletter til «Dyregod-dagane» arrangert av SUS i Gjemnes AS, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Finansdepartementets myndighet til avgiftslempning er delegert til Skattedirektoratet. Direktoratet kan avslå søknader og innvilge søknader dersom tilsvarende saksforhold ved en tidligere anledning har vært vurdert av departementet og departementet har innvilget fritak. Etter en samlet vurdering har Skattedirektoratet kommet til at det innvilges merverdiavgiftsunntak for omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Dette innebærer at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift ved omsetning av inngangsbillettene og at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftsunntatte delen av virksomheten. Unntaket gis inntil videre. Vedtaket gis virkning fra vedtakstidspunktet. En nærmere redegjørelse for vedtaket følger nedenfor. Sakens bakgrunn Dyregod-dagane arrangeres årlig av SUS i Gjemnes AS. Arrangementet varer i tre dager og har fokus på bygdenæringer før og nå. Det foregår aktiviteter relatert til landbruk, matproduksjon, dyr, forskning og utvikling og det er utstillinger av husflid, håndverk, landbruksmaskiner og dyr. I tillegg er det teaterforestillinger, konserter, dans til levende musikk, foredrag mv. Mange av aktivitetene er tilrettelagt for barn, for eksempel undervisning og en eventyrskog med dukketeater, ansiktsmaling og ridning. Alt arbeidet er basert på frivillig innsats og arrangementet mottar offentlig støtte fra fylkeskommunen, fylkesmannen og kommunen. SUS i Gjemnes AS eies av 68 aksjonærer som er hjemmehørende i Gjemnes kommune. Flere av aksjeeierne er frivillige organisasjoner. Det deles ikke ut aksjeutbytte. Eventuelt overskudd går til lag og organisasjoner eller overføres til neste års arrangement. Søkers anførsler Søker peker på at inngangsbilletten også dekker tilbud som isolert sett er unntatt fra merverdiavgiftsloven, som teater, konserter, dans til levende musikk og undervisning. I tillegg mener søkeren at det må legges vekt på at arrangementet er basert på frivillig arbeid, og at et eventuelt overskudd går til frivillige lag og foreninger i distriktet 11. nov. Nr. 1323 2015 2072 Norsk Lovtidend

eller overføres til neste års arrangement. Søker mener det er uheldig at et slikt arrangement pålegges 25 pst. merverdiavgift, mens kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre kun skal beregne 8 pst. merverdiavgift. Skattedirektoratets vurderinger Merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Bestemmelsen lyder: Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen. Formålet med bestemmelsen er å ha en sikkerhetsventil til bruk for å løse eventuelle avgiftsmessige uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Om det nærmere vurderingstema vises blant annet til omtalen i Ot.prp.nr.76 (2008– 2009) kapittel 8. Både ordlyden og formålet tilsier at bestemmelsen må tolkes strengt. Finansdepartementet har i løpet av de siste årene innvilget flere søknader om unntak fra merverdiavgiftsplikt ved omsetning av inngangsbilletter til arrangementer av sammenlignbar art med Dyregod-dagane. Finansdepartementet har i den forbindelse anført at det fremstår som uheldig at inngangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter avgiftsbelegges med 25 pst., samtidig som inngangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre avgiftsbelegges med 8 pst. En rekke av disse arrangementene var også tidligere innvilget fritak med hjemmel i merverdiavgiftsloven (1969) § 70. Begrunnelsen den gang var at når mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt (før 2010), kunne man ikke legge til grunn at det var lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art. Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at tilsvarende saksforhold har vært vurdert av departementet tidligere og at departementet i disse sakene innvilget unntak. Skattedirektoratet finner derfor å kunne innvilge et unntak fra merverdiavgiftsplikt på inngangsbillettene til Dyregod-dagane, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3. Unntaket gis inntil videre. Unntaket innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetning av tjenester i form av adgang til arrangementet. Andre avgiftspliktige aktiviteter knyttet til arrangementet omfattes ikke av unntaket. Unntaket innebærer også at det ikke vil være adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til den unntatte delen av arrangementet. Departementet foretar for tiden en gjennomgang av regelverket på området. Et eventuelt forslag om regelverksendringer vil bli sendt ut på alminnelig høring.

11. nov. Nr. 1323 2015

Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Etnemarknaden Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 11. november 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og delegeringsvedtak 25. februar 2013 nr. 218. Kunngjort 20. november 2015 kl. 14.15. Finansdepartementets myndighet til avgiftslempning etter merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd er delegert til Skattedirektoratet. Etter en samlet vurdering har Skattedirektoratet kommet til at det innvilges merverdiavgiftsunntak for omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd. Utgangspunktet er at vedtak kun gis virkning fremover i tid, dvs. fra vedtakstidspunktet. Under henvisning til tidligere vedtak for sammenlignbare arrangementer, finner Skattedirektoratet å kunne gi vedtaket virkning fra søknadstidspunktet, 19. oktober 2015. En nærmere redegjørelse for vedtaket følger nedenfor.

Sakens bakgrunn Etnemarknaden er et fire dagers arrangement som drives etter samme «lest» som Dyrsku'n/Seljordmarknaden – bare i mindre skala. Marknaden ble i 2015 avholdt 6.–9. august. Etnemarknaden er eid av syv lokale frivillige organisasjoner og arbeidet med arrangementet er basert på dugnad. Overskudd fra marknaden går direkte tilbake til lag og foreninger i kommunen. Dette er med på å fremme kulturelle hensyn og overskuddet benyttes til ideelle formål. Som eksempler på arrangementer under Etnemarknaden kan nevnes dyreutstillinger, Vikingleir, elevutstillinger, konserter, ulike konkurranser og servering.

Søkers anførsler Søker viser til utdrag fra Merverdiavgiftshåndboken § 5–10 – Festivaler «Flere festivaler, som for eksempel Risør Trebåtfestival, Dyrsku'n Arrangement AS, Stiftelsen Tønsbergmessen, Landbrukets Dag, Engerdalsdagene og Momarkedet, anses ikke omfattet av unntaket for fornøyelsesparker mv. Dette skyldes at festivalene ikke har anlegg beregnet for permanent drift. Finansdepartementet har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 19–3, gitt unntak fra avgiftsplikten på inngangspenger til en rekke slike arrangementer. 12. nov. Nr. 1324 2015 2073 Norsk Lovtidend

Dette gjelder både store og små arrangementer. Arrangementene har det til felles at de fremmer kulturelle hensyn og arrangeres av ideelle organisasjoner hvor overskuddet benyttes til ideelle formål. Departementet peker på at det fremstår som uheldig at adgangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter skal avgiftsbelegges med 25 %, samtidig som adgangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker mv. avgiftsbelegges med en sats på 8 %.» På denne bakgrunn søkes det om unntak fra avgiftsplikten på inngangsbilletten til Etnemarknaden fra og med omsetningsåret 2015. Skattedirektoratets vurderinger Merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Bestemmelsen lyder: Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen. Formålet med bestemmelsen er å ha en sikkerhetsventil til bruk for å løse eventuelle avgiftsmessige uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Om det nærmere vurderingstema vises blant annet til omtalen i Ot.prp.nr.76 (2008– 2009) kapittel 8. Både ordlyden og formålet tilsier at bestemmelsen må tolkes strengt. Finansdepartementet har i løpet av de siste årene innvilget flere søknader om unntak fra merverdiavgiftsplikt ved omsetning av inngangsbilletter til arrangementer av sammenlignbar art med Etnemarknaden. Finansdepartementet har i den forbindelse anført at det fremstår som uheldig at inngangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter avgiftsbelegges med 25 pst., samtidig som inngangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre avgiftsbelegges med 8 pst. En rekke av disse arrangementene var også tidligere innvilget fritak med hjemmel i merverdiavgiftsloven (1969) § 70. Begrunnelsen den gang var at når mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt (før 2010), kunne man ikke legge til grunn at det var lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art. Skattedirektoratet finner etter dette å kunne innvilge et unntak fra merverdiavgiftsplikt på inngangsbillettene til Etnemarknaden, jf. merverdiavgiftsloven § 19–3. Unntaket gis inntil videre. Unntaket gis som nevnt med virkning fra søknadstidspunktet. Dette innebærer at unntaket ikke får virkning for billettinntekter som ble oppkrevd i august 2015. Unntaket innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av tjenester i form av adgang til arrangementet (billettinntekter). Unntaket innebærer også at det ikke vil være adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til den unntatte delen av arrangementet. Andre avgiftspliktige aktiviteter knyttet til arrangementet, for eksempel servering og kiosksalg, omfattes ikke av unntaket. Departementet foretar for tiden en gjennomgang av regelverket på området. Et eventuelt forslag om regelverksendringer vil bli sendt ut på alminnelig høring.

12. nov. Nr. 1324 2015

Forskrift om endring i forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet 12. november 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 10, § 11, § 12, § 14, § 15, § 21, § 23, § 29 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 7c (forordning (EU) nr. 653/2014). Kunngjort 20. november 2015 kl. 14.15. I I forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. gjøres følgende endringer: Tittelen skal lyde: Forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til forordning (EF) nr. 1760/2000 lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 7c (forordning (EF) nr. 1760/2000 som endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EU) nr. 517/2013 og forordning (EU) nr. 653/2014), I EØS-henvisningsfeltet fjernes henvisningen til ESA-vedtak 17/03/COL. § 1 skal lyde: § 1. Forordning (EF) nr. 1760/2000 EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 7c (forordning (EF) nr. 1760/2000 som endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006 forordning (EU) nr. 517/2013 12. nov. Nr. 1324 2015 2074 Norsk Lovtidend

forordning (EU) nr. 653/2014) om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av forordning (EF) nr. 820/97 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 5 skal lyde: § 5. Utfyllende nasjonale bestemmelser om frist for merking av dyr som er importert fra en tredjestat Dyreholder skal sørge for at dyr som er importert fra en tredjestat, blir merket på bestemmelsesdriftsenheten i overensstemmelse med § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 4b nr. 1, innen 7 dager etter at dyrene har gjennomgått veterinær grensekontroll, men likevel før de flyttes fra bestemmelsesdriftsenheten. § 7 første ledd skal lyde: Identifikasjonskoden til en norsk driftsenhet, unntatt slakteri, skal bestå av landskoden NO for Norge etterfulgt av de 8 første sifrene i produsentnummeret virksomheten er tildelt av Landbruksdirektoratet. § 16 skal lyde: § 16. Utfyllende nasjonale bestemmelser om pass ved forflytning av dyr Bestemmelsene om pass i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 6 nr. 1, gjelder for forflytning av dyr mellom Norge og andre EØS-stater. Kapittel VI tittelen skal lyde: Kapittel VI. Nasjonale bestemmelser om helsekort for dyr § 20 oppheves. I § 23 oppheves definisjonene a) til c). Definisjonene d) til h) blir ny a) til e). § 24 skal lyde: § 24. Sporbarhet Alle virksomheter og organisasjoner fra samme eller forskjellige sektorer av storfekjøtthandelen skal i alle produksjons- og omsetningsledd bruke et identifikasjonssystem og et registreringssystem. Systemet skal anvendes på en slik måte at det sikres sporbarhet mellom identifikasjonen av kjøttet og det eller de berørte dyr, i samsvar med § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 1. Registreringssystemet skal særlig omfatte ankomst og avgang av dyr, skrotter eller stykningsdeler av kjøtt for å sikre sporbarhet mellom ankomster og avganger i den enkelte virksomhet. § 30 før kolon skal lyde: Virksomhetene skal uavhengig av § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b og c og nr. 5 bokstav a, og § 27 tredje ledd, angi følgende tilleggsopplysninger på merkene på emballasjen: § 32 oppheves. § 33 oppheves. § 34 oppheves. II Denne forskriften trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger» Ny innledningstekst skal lyde: For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften. I avsnittet «Konsolidert forordning (EF) nr. 1760/2000» gjøres følgende endringer: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1760/2000. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EU) nr. 517/2013 og forordning (EU) nr. 653/2014. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I, er innarbeidet nedenfor. Konsolideringsoversikten skal lyde: 12. nov. Nr. 1324 2015 2075 Norsk Lovtidend

► B Forordning (EF) nr. 1760/2000 som endret ved ► M1 Forordning (EF) nr. 1791/2006 ► M2 Forordning (EU) nr. 517/2013 ► M3 Forordning (EU) nr. 653/2014 Artikkel 1 nr. 2 annet punktum oppheves. ► M3 ◄ M3 Artikkel 2 første strekpunkt skal lyde: ► M3 – «dyr»: dyr av storfe som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav b) og c) i direktiv 64/432/EØF, herunder dyr som deltar i kulturelle eller sportslige arrangementer, ◄ M3 Artikkel 3 første ledd bokstav a) skal lyde: ► M3 a) identifikasjonsmerker for identifikasjon av det enkelte dyr, ◄ M3 Artikkel 4 skal lyde: ► M3 Artikkel 4 Krav om identifikasjon av dyr 1. Alle dyr på en driftsenhet skal identifiseres med minst to identifikasjonsmerker som er oppført på listen i vedlegg I og er i samsvar med regler vedtatt i henhold til nr. 3, og som er godkjent av vedkommende myndighet. Minst ett av identifikasjonsmerkene skal være synlige og ha en synlig identifikasjonskode. Første ledd får ikke anvendelse på dyr født før januar 1998, og som ikke er beregnet på handel innenfor Unionen. Disse dyrene skal ha minst ett identifikasjonsmerke. For å sikre tilpasning til den tekniske utviklingen skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om tilføyelse av identifikasjonsmerker til listen fastsatt i vedlegg I, samtidig som de sikrer at merkene skal kunne brukes og virke sammen. Identifikasjonsmerkene skal tildeles driftsenheten og fordeles og påføres dyrene på en måte som fastsettes av vedkommende myndighet. De to identifikasjonsmerkene som skal være godkjente i samsvar med delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter som er vedtatt i henhold til tredje og inneværende ledd, og som er påført et dyr, skal ha den samme entydige identifikasjonskode som, sammen med registreringen av dyrene, gjør det mulig å identifisere det enkelte dyr og driftsenheten det ble født på. 2. Som unntak fra nr. 1 kan berørte medlemsstater, i de tilfellene der tegnene som utgjør dyrets identifikasjonskode ikke gjør det mulig å påføre dyret en elektronisk identifikator med samme entydige identifikasjonskode, under oppsyn av vedkommende myndighet tillate at det andre identifikasjonsmerket har en annen kode, forutsatt at: a) dyret er født før ikrafttredelsen av gjennomføringsrettsaktene nevnt i nr. 3 bokstav c) annet ledd, b) full sporbarhet er sikret, c) identifikasjon av det enkelte dyr, herunder driftsenheten det ble født på, skal være mulig, og d) dyret ikke er beregnet på handel innenfor Unionen. 3. For å sikre tilstrekkelig sporbarhet og tilpasning til den tekniske utviklingen og sikre at identifikasjonssystemet fungerer optimalt, skal Kommisjonen vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om kravene til identifikasjonsmerkene fastsatt i vedlegg I samt de overgangstiltak som er nødvendige for å innføre særskilte identifikasjonsmerker. På grunnlag av relevante ISO-standarder eller andre internasjonale tekniske standarder vedtatt av anerkjente internasjonale standardiseringsorganer, der slike internasjonale standarder i det minste kan garantere høyere ytelse og pålitelighet enn ISO-standarder, skal Kommisjonen ved gjennomføringsrettsakter fastsette nødvendige regler for: a) formatet på og utformingen av identifikasjonsmerkene, b) tekniske framgangsmåter for elektronisk identifikasjon av storfe og c) oppbygningen av identifikasjonskoden. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2. 12. nov. Nr. 1324 2015 2076 Norsk Lovtidend

4. Fra 18. juli 2019 skal medlemsstatene sikre at den infrastrukturen som er nødvendig for å identifisere dyr på bakgrunn av en elektronisk identifikator som offisielt identifikasjonsmerke i samsvar med denne forordning, er på plass. Fra 18. juli 2019 kan medlemsstatene innføre nasjonale bestemmelser som påbyr bruk av en elektronisk identifikator som ett av de to identifikasjonsmerkene fastsatt i nr. 1. Medlemsstater som benytter seg av muligheten under annet ledd, skal oversende Kommisjonen teksten til disse nasjonale bestemmelsene og gjøre opplysningene tilgjengelige på Internett. Kommisjonen skal bistå medlemsstatene med å gjøre disse opplysningene tilgjengelige for allmennheten ved å legge ut lenker til medlemsstatenes relevante nettsteder på sitt eget nettsted. 5. Som unntak fra nr. 1 kan storfe beregnet på kulturelle eller sportslige arrangementer med unntak av messer og utstillinger, identifiseres med alternative identifikasjonsmerker av tilsvarende identifiseringsstandard som den fastsatt i nr. 1. Driftsenheter som bruker alternative identifikasjonsmerker som nevnt i første ledd, skal registreres i elektroniske databaser som fastsatt i artikkel 5. Kommisjonen skal ved gjennomføringsrettsakter fastsette nødvendige regler for slik registrering. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2. For å sikre sporbarhet, basert på en identifiseringsstandard som tilsvarer den fastsatt i nr. 1, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om kravene til alternative identifikasjonsmerker nevnt i første ledd, herunder de overgangstiltak som er nødvendige for innføringen. Kommisjonen kan ved gjennomføringsrettsakter fastsette regler for formatet på og utformingen av de alternative identifikasjonsmerkene nevnt i første ledd, herunder overgangstiltak som er nødvendige for innføringen. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2. 6. Medlemsstatene skal underrette hverandre og Kommisjonen om en modell for de identifikasjonsmerkene som benyttes på deres territorium. De skal gjøre opplysningene tilgjengelige på Internett. Kommisjonen skal bistå medlemsstatene med å gjøre disse opplysningene tilgjengelige for allmennheten ved å legge ut lenker til medlemsstatenes relevante nettsteder på sitt eget nettsted. ◄ M3 Ny artikkel 4a, 4b, 4c og 4d skal lyde: ► M3 Artikkel 4a Frist for merking av dyr 1. Identifikasjonsmerkene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 skal påføres dyret innen utløpet av en frist fastsatt av medlemsstaten der dyret er født. Fristen skal regnes fra dyrets fødselsdato og skal ikke overstige 20 dager. Som unntak fra første ledd kan fristen for påføring av det andre identifikasjonsmerket forlenges til 60 dager fra dyrets fødselsdato av grunner relatert til dyrets fysiologiske utvikling. Et dyr kan ikke forlate driftsenheten der det ble født før de to identifikasjonsmerkene er påført dyret. 2. For å muliggjøre påføring av identifikasjonsmerker under særlige omstendigheter som innebærer praktiske utfordringer, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette under hvilke særlige omstendigheter medlemsstatene kan forlenge fristen for påføringen av identifikasjonsmerker fastsatt i nr. 1 første og annet ledd. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen hver gang de gjør bruk av denne muligheten. Artikkel 4b Identifisering av dyr fra tredjestater 1. Ethvert dyr som er gjenstand for veterinærkontroll i henhold til direktiv 91/496/EØF, og som innføres til Unionen fra en tredjestat og er beregnet for en mottakerenhet innenfor Unionens territorium, skal identifiseres ved mottakerenheten med identifikasjonsmerkene omhandlet i artikkel 4 nr. 1. Den opprinnelige identifikasjonen som er påført dyret i tredjestaten dyret kommer fra, skal registreres i den elektroniske databasen fastsatt i artikkel 5 sammen med identifikasjonsmerkets entydige identifikasjonskode som mottakende medlemsstat har tildelt dyret. Første ledd får ikke anvendelse for dyr som er beregnet direkte for et slakteri i en medlemsstat, under forutsetning av at dyrene blir slaktet innen 20 dager etter disse veterinærkontrollene i henhold til direktiv 91/496/EØF. 2. Identifikasjonsmerkene til dyr nevnt i artikkel 4 nr. 1 skal påføres innen utløpet av en frist fastsatt av medlemsstaten der mottakerenheten ligger. Denne fristen skal ikke være lenger enn 20 dager fra veterinærkontrollen nevnt i nr. 1. Som unntak fra første ledd kan fristen for påføring av det andre identifikasjonsmerket forlenges til 60 dager fra dyrets fødselsdato av grunner relatert til dyrets fysiologiske utvikling. De to identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 4 nr. 1 første ledd skal i alle tilfeller påføres dyret før det forlater mottakerenheten. 12. nov. Nr. 1324 2015 2077 Norsk Lovtidend

3. Dersom mottakerenheten ligger i en medlemsstat som har innført nasjonale bestemmelser i henhold til artikkel 4 nr. 4 annet ledd om obligatorisk bruk av elektronisk identifikator, skal dyrene identifiseres med den elektroniske identifikatoren i mottakerenheten i Unionen innenfor en frist fastsatt av mottakende medlemsstat. Denne fristen skal ikke være lenger enn 20 dager fra veterinærkontrollen nevnt i nr. 1. Som unntak fra første ledd kan fristen for påføring av det andre identifikasjonsmerket forlenges til 60 dager fra dyrets fødselsdato av grunner relatert til dyrets fysiologiske utvikling. Den elektroniske identifikatoren skal i alle tilfeller påføres dyret før det forlater mottakerenheten. Artikkel 4c Identifisering av dyr som flyttes fra en medlemsstat til en annen 1. Dyr som flyttes fra en medlemsstat til en annen, skal beholde de opprinnelige identifikasjonsmerkene som de ble påført, i samsvar med artikkel 4 nr. 1. Som unntak fra første ledd kan imidlertid vedkommende myndighet i mottakende medlemsstat fra 18. juli 2019 tillate: a) at et av identifikasjonsmerkene erstattes av en elektronisk identifikator uten å endre dyrets opprinnelige entydige identifikasjonskode, b) at begge identifikasjonsmerkene erstattes av to nye identifikasjonsmerker som begge skal ha samme nye entydige identifikasjonskode. Dette unntaket kan anvendes i opptil fem år etter 18. juli 2019 dersom tegnene som utgjør identifikasjonskoden til dyrets vanlige øremerke, er slik at det ikke er mulig å bruke en elektronisk identifikator med samme entydige identifikasjonskode, og under forutsetning av at dyret er født før ikrafttredelsen av gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 4 nr. 3 annet ledd bokstav c). 2. Dersom mottakerenheten ligger i en medlemsstat som har innført nasjonale bestemmelser om obligatorisk bruk av en elektronisk identifikator, skal dyrene identifiseres med den elektroniske identifikatoren senest i mottakerenheten innen en frist fastsatt av den medlemsstaten der mottakerenheten ligger. Fristen skal ikke overstige 20 dager fra den dato dyrene ankommer mottakerenheten. Som unntak fra første ledd kan fristen for påføring av det andre identifikasjonsmerket forlenges til 60 dager fra dyrets fødselsdato av grunner relatert til dyrets fysiologiske utvikling. Den elektroniske identifikatoren skal i alle tilfeller påføres dyret før det forlater mottakerenheten. Første ledd får imidlertid ikke anvendelse på dyr beregnet direkte for et slakteri som ligger i en medlemsstat som har innført nasjonale bestemmelser om obligatorisk bruk av elektronisk identifikator. Artikkel 4d Fjerning, endring eller utskifting av identifikasjonsmerker Identifikasjonsmerker skal ikke fjernes, endres eller utskiftes uten tillatelse fra vedkommende myndighet. Slik tillatelse kan bare gis dersom fjerning, endring eller utskifting ikke hindrer dyrets sporbarhet eller muligheten til å identifisere det enkelte dyr og driftsenheten der det ble født. Enhver utskifting av en identifikasjonskode skal registreres i den elektroniske databasen omhandlet i artikkel 5 sammen med den entydige identifikasjonskoden fra dyrets opprinnelige identifikasjonsmerke. ◄ M3 Artikkel 5 skal lyde: ► M3 Artikkel 5 Vedkommende myndighet i medlemsstatene skal opprette en elektronisk database i samsvar med bestemmelsene i artikkel 14 og 18 i direktiv 64/432/EØF. Medlemsstatene kan utveksle elektroniske data mellom sine databaser fra den dagen Kommisjonen anerkjenner datautvekslingssystemet som fullt operativt. For å beskytte oppdretterens interesser skal utvekslingen gjøres på en slik måte at vern av opplysninger sikres og enhver form for misbruk hindres. For å sikre den elektroniske utvekslingen av opplysninger mellom medlemsstatene skal Kommisjonen vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette bestemmelser om hvilke opplysninger som skal utveksles mellom medlemsstatenes databaser. Kommisjonen skal ved gjennomføringsrettsakter fastsette de tekniske vilkår og prosedyrer for utvekslingen og anerkjenne datautvekslingssystemet som fullt operativt. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2. ◄ M3 Artikkel 6 skal lyde: ► M3 Artikkel 6 1. Dersom en medlemsstat ikke utveksler elektroniske opplysninger med andre medlemsstater innenfor rammen av datautvekslingssystemet nevnt i artikkel 5, gjelder følgende: 12. nov. Nr. 1324 2015 2078 Norsk Lovtidend

a) Medlemsstatens vedkommende myndighet skal utstede et pass på bakgrunn av opplysningene i medlemsstatens elektroniske database til hvert dyr beregnet på handel innenfor Unionen. b) Ethvert dyr som har fått utstedt et pass, skal ledsages av dette passet når dyret flyttes fra en medlemsstat til en annen. c) Når dyret ankommer mottakerenheten, skal passet som ledsager dyret, leveres til vedkommende myndighet i medlemsstaten der mottakerenheten ligger. 2. For å gjøre det mulig å spore forflytninger av dyr tilbake til opprinnelsesenheten i en medlemsstat, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette bestemmelser om hvilke opplysninger fra den elektroniske databasen som skal stå i dyrets pass, herunder de overgangstiltak som er nødvendige for innføringen. ◄ M3 Ny artikkel 6a skal lyde: ► M3 Artikkel 6a Denne forordning skal ikke hindre en medlemsstat i å ha nasjonale bestemmelser om utstedelse av pass til dyr som ikke er beregnet for handel innenfor Unionen. ◄ M3

Artikkel 7 nr. 1 annet strekpunkt skal lyde: ► M3 – rapportere til vedkommende myndighet alle forflytninger til og fra driftsenheten samt alle fødsler og dødsfall av dyr på driftsenheten sammen med datoene for disse hendelsene innen en frist som er fastsatt av vedkommende medlemsstat, fristen skal være på minst tre og ikke mer enn sju dager etter at hendelsen er inntruffet, og medlemsstater kan anmode Kommisjonen om å forlenge fristen på sju dager. ◄ M3 Artikkel 7 nr. 1 andre ledd skal lyde: ► M3 For å ta hensyn til praktiske vanskeligheter i særlige tilfeller skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette ved hvilke særlige tilfeller medlemsstatene kan forlenge fristen på sju dager som omhandlet i første ledd annet strekpunkt, samt fristens maksimale forlengelse som ikke skal være mer enn 14 dager etter fristen på sju dager nevnt i første ledd annet strekpunkt. ◄ M3 Artikkel 7 nr. 2 skal lyde: ► M3 2. For å sikre tilstrekkelig og effektiv sporbarhet av storfe som settes på sesongbeite, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for medlemsstatene eller deler av medlemsstatene der særlige regler for sesongbeite skal gjelde, herunder frister, særlige forpliktelser for dyreholderne og regler for registrering av driftsenhetene og registrering av forflytninger av slikt storfe, herunder de overgangstiltak som er nødvendige for innføringen. ◄ M3 Artikkel 7 nye numre 5 og 6 skal lyde: ► M3 5. Som unntak fra nr. 4 skal det være valgfritt å føre et register for dyreholdere som: a) har tilgang til den elektroniske databasen fastsatt i artikkel 5, som allerede inneholder de opplysningene som skal være med i registeret, og b) som registrerer ajourførte opplysninger eller får disse registrert direkte i den elektroniske databasen fastsatt i artikkel 5. 6. For å sikre at opplysningene som føres i registeret fastsatt i denne artikkel, er nøyaktige og pålitelige, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette bestemmelser om disse opplysningene, herunder de overgangstiltak som er nødvendige for innføringen. ◄ M3 Artikkel 8 oppheves. ► M3 ◄ M3

12. nov. Nr. 1324 2015 2079 Norsk Lovtidend

Ny artikkel 9a skal lyde: ► M3 Artikkel 9a Opplæring Medlemsstatene skal sikre at enhver som er ansvarlig for å identifisere og registrere dyr, har fått retningslinjer og veiledning om de relevante bestemmelsene i denne forordning og om de delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter som er vedtatt av Kommisjonen i henhold til denne forordning. Ved endring av relevante bestemmelser skal tilsvarende opplysninger gjøres tilgjengelig for de personene som er nevnt i første ledd. Medlemsstatene skal sikre at hensiktsmessig opplæring er tilgjengelig. Kommisjonen skal fremme utveksling av beste praksis for å bedre kvaliteten på informasjon og opplæring i hele Unionen. ► M3 Artikkel 10 oppheves. ► M3 ◄ M3 Artikkel 12 skal lyde: ► M3 Artikkel 12 I denne avdeling menes med: 1) «storfekjøtt» alle produkter som hører under KN-kode 0201, 0202, 02061095 og 02062991, 2) «merking» sette etikett på ett eller flere kjøttstykker eller deres emballasje, eller når det gjelder ikke- ferdigpakkede varer, skriftlig og synlig forbrukerinformasjon på salgsstedet, 3) «organisasjon» en gruppe næringsdrivende fra samme eller forskjellige sektorer av storfekjøtthandelen, 4) «kvernet kjøtt» utbeinet kjøtt som er kvernet i småstykker og inneholder mindre enn 1 % salt, og som hører under KN-kode 0201, 0202, 02061095 og 02062991, 5) «avskjær fra renskjæring» små kjøttstykker egnet for konsum, utelukkende framstilt ved renskjæring etter utbeining av skrotter og/eller nedskjæring av kjøtt, 6) «nedskåret kjøtt» kjøtt som er skåret i terninger, skiver eller andre enkeltporsjoner som ikke krever ytterligere oppdeling innen det kjøpes av sluttforbrukeren som direkte kan ta det i bruk. Denne definisjonen omfatter ikke kvernet kjøtt og avskjær fra renskjæring. ◄ M3 Artikkel 13 nr. 3 og 4 oppheves. ► M3 ◄ M3 Artikkel 13 nr. 5 bokstav a) innledningen skal lyde: ► M3 a) Næringsdrivende og organisasjoner skal også angi på merkene: ◄ M3 Artikkel 13 nytt nr. 6 skal lyde: ► M3 6. For å unngå unødvendig gjentakelse av opplysninger på storfekjøttets merke om i hvilke medlemsstater eller tredjestater avl har funnet sted, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om en forenklet angivelse dersom dyret bare har oppholdt seg i veldig kort tid i den medlemsstaten eller tredjestaten det ble født eller slaktet. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta regler for øvre grense for størrelse og hvilken sammensetning gruppen av dyr nevnt i nr. 1 og nr. 2 bokstav a) kan ha, og samtidig ta hensyn til begrensninger når det gjelder ensartethet for gruppene det nedskårede kjøttet og avskjær fra renskjæring kommer fra. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2. ◄ M3 Artikkel 14 tredje ledd skal lyde: ► M3 For å sikre samsvar med de horisontale reglene om merking i dette avsnitt skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette regler, basert på erfaringen med kvernet kjøtt, tilsvarende reglene i de tre første leddene i denne artikkel, for avskjær fra renskjæring og nedskåret kjøtt. 12. nov. Nr. 1324 2015 2080 Norsk Lovtidend

◄ M3 Artikkel 15 skal lyde: ► M3 Artikkel 15 Obligatorisk merking av storfekjøtt fra tredjestater Som unntak fra artikkel 13 skal alt storfekjøtt som importeres til Unionens territorium, og som ikke alle de opplysninger som er fastsatt i artikkel 13, foreligger for, merkes med angivelsen: «Opprinnelse: utenfor EU» og «Slaktet i: (tredjestatens navn)». ◄ M3 Overskriften til avdeling II avsnitt II skal lyde: ► M3 Frivillig merking ◄ M3 Artikkel 16, 17 og 18 oppheves ► M3 ◄ M3 I avdeling II avsnitt II skal ny artikkel 15a lyde: ► M3 Artikkel 15a Alminnelige regler Andre næringsmiddelopplysninger enn de fastsatt i artikkel 13, 14 og 15 som næringsdrivende eller organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, frivillig tilføyer merkingen, skal være objektivt kontrollerbare av vedkommende myndighet og forståelige for forbrukerne. Disse opplysningene skal oppfylle kravene til den horisontale lovgivningen om merking og særlig europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011. Dersom næringsdrivende eller organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, ikke overholder forpliktelsene nevnt i første og annet ledd, skal vedkommende myndighet anvende egnede sanksjoner som fastsatt i artikkel 22. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om definisjoner av og kravene til betegnelser eller kategorier av betegnelser som skal brukes ved merking av ferdigpakket ferskt og fryst storfekjøtt. ◄ M3 Artikkel 19, 20 og 21 oppheves. ► M3 ◄ M3 Artikkel 22 skal lyde: ► M3 Artikkel 22 1. Medlemsstatene skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at bestemmelsene i denne forordning overholdes. Kontrollene som er fastsatt, skal utføres uten å berøre kontroller som Kommisjonen kan foreta i henhold til artikkel 9 i forordning (EF, Euratom) nr. 2988/95. Eventuelle sanksjoner som medlemsstaten pålegger dyreholdere, næringsdrivende eller organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, skal være virkningsfulle, virke avskrekkende og stå i forhold til hvor alvorlig overtredelsen er. Vedkommende myndighet skal hvert år utføre et minste antall offentlige kontroller av identifikasjon og registrering av dyr, som skal dekke minst 3 % av driftsenhetene. Vedkommende myndighet skal umiddelbart øke minste antall offentlige kontroller nevnt i annet ledd dersom det blir stadfestet at bestemmelsene om identifikasjon og registrering ikke er overholdt. De driftsenhetene som skal kontrolleres av vedkommende myndighet, skal velges ut på grunnlag av en risikoanalyse. Hver medlemsstat skal innen 31. august hvert år oversende en rapport til Kommisjonen om gjennomføringen av de offentlige kontrollene i det foregående år. 2. Uten hensyn til nr. 1 skal vedkommende myndighet ilegge dyreholderen følgende administrative sanksjoner: a) Dersom ett eller flere dyr på en driftsenhet ikke oppfyller noen av bestemmelsene fastsatt i avdeling I, begrenses forflytning av alle dyrene til eller fra denne dyreholders driftsenhet. 12. nov. Nr. 1324 2015 2081 Norsk Lovtidend

b) For dyr som ikke oppfyller kravene til identifikasjon og registrering fastsatt i avdeling I, begrenses umiddelbart forflytning av bare disse dyrene til kravene er oppfylt. c) Dersom kravene til identifikasjon og registrering fastsatt i avdeling I bare delvis er oppfylt for mer enn 20 % av dyrene på en driftsenhet, begrenses umiddelbart forflytning av alle dyrene på driftsenheten; for driftsenheter med høyst ti dyr, skal tiltaket iverksettes bare dersom mer enn to dyr ikke er identifisert i samsvar med bestemmelsene fastsatt i avsnitt I. d) Dersom en dyreholder ikke kan bevise et dyrs identifikasjon og sporbarhet, og der det er aktuelt på grunnlag av en vurdering av risikoen for dyrehelse og næringsmiddeltrygghet, skal dyret destrueres uten at det ytes erstatning. e) Dersom en dyreholder unnlater å melde vedkommende myndighet om forflytning av dyr til og fra egen driftsenhet i samsvar med artikkel 7 nr. 1, skal vedkommende myndighet begrense forflytning av dyr til eller fra denne driftsenheten. f) Dersom en dyreholder unnlater å melde vedkommende myndighet om en fødsel eller et dødsfall av et dyr i samsvar med artikkel 7 nr. 1, skal vedkommende myndighet begrense forflytning av dyr til eller fra denne driftsenheten. g) Dersom en dyreholder ikke betaler kostnadene nevnt i artikkel 9, kan medlemsstatene begrense forflytning av dyr til eller fra dyreholderens driftsenhet. 3. Uten hensyn til nr. 1, dersom næringsdrivende og organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, har merket storfekjøtt uten at de oppfyller kravene fastsatt i avdeling II, skal medlemsstatene der det er aktuelt og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, kreve at storfekjøttet fjernes fra markedet. I tillegg til sanksjonene nevnt i nr. 1 kan medlemsstatene a) dersom det berørte kjøttet oppfyller de relevante veterinær- og hygienereglene, tillate at dette storfekjøttet i) bringes i omsetning etter å ha blitt riktig merket i samsvar med Unionens krav, eller ii) sendes direkte til bearbeiding til andre produkter enn de oppført i artikkel 12 første strekpunkt, b) beordre midlertidig oppheving eller tilbaketrekking av godkjenning av berørte næringsdrivende og organisasjoner. 4. Sakkyndige fra Kommisjonen skal, i samarbeid med vedkommende myndighet, a) kontrollere at medlemsstatene oppfyller kravene fastsatt i denne forordning, b) foreta kontroll på stedet for å sikre at kontrollene utføres i samsvar med denne forordning. 5. Medlemsstaten der en kontroll på stedet blir foretatt, skal gi Kommisjonens sakkyndige all den bistand de trenger for å utføre sin oppgave. Kontrollresultatene skal drøftes med vedkommende myndighet i den berørte medlemsstat før endelig rapport blir utarbeidet og utsendt. Denne rapporten skal, der det er aktuelt, inneholde anbefalinger for medlemsstatene om hvordan de bedre kan overholde denne forordning. ◄ M3 Ny artikkel 22a og 22b skal lyde: ► M3 Artikkel 22a Vedkommende myndigheter Medlemsstatene skal utpeke vedkommende myndighet eller myndigheter som er ansvarlig for å sikre at denne forordning og enhver rettsakt som vedtas av Kommisjonen på grunnlag av denne, overholdes. De skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om hvem disse myndighetene er. Artikkel 22b Utøvelse av delegert myndighet 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene i denne artikkel. 2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter som nevnt i artikkel 4 nr. 1, 3 og 5, artikkel 4a nr. 2, artikkel 5, artikkel 6 nr. 2, artikkel 7 nr. 1, 2 og 6, artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 17. juli 2014. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Delegeringen av myndighet skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg en forlengelse senest tre måneder før utløpet av hver periode. 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 4 nr. 1, 3 og 5, artikkel 4a nr. 2, artikkel 5, artikkel 6 nr. 2, artikkel 7 nr. 1, 2 og 6, artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Den får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft. 4. Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt, skal den samtidig underrette Europaparlamentet og Rådet om dette. 5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 4 nr. 1, 3 og 5, artikkel 4a nr. 2, artikkel 5, artikkel 6 nr. 2, artikkel 7 nr. 1, 2 og 6, artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har framsatt innsigelser innen en frist på to måneder fra den dagen Europaparlamentet 13. nov. Nr. 1325 2015 2082 Norsk Lovtidend

og Rådet er underrettet om rettsakten, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet før denne fristen utløper, har underrettet Kommisjonen om at de ikke har innsigelser. Denne perioden skal forlenges med to måneder på initiativ fra Europaparlamentet eller Rådet. ◄ M3 Artikkel 23 skal lyde: ► M3 Artikkel 23 Komitéframgangsmåte 1. Kommisjonen skal bistås med gjennomføringsrettsaktene vedtatt i henhold til artikkel 4 nr. 3 og 5, artikkel 5 og artikkel 13 nr. 6 av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen som er nedsatt i henhold til artikkel 58 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002. Nevnte komité skal være en komité i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011. 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse. Dersom komiteens uttalelse skal innhentes ved skriftlig framgangsmåte, skal framgangsmåten avsluttes uten resultat dersom komitélederen beslutter det eller et simpelt flertall av komitémedlemmene anmoder om det innen fristen for å avgi uttalelse. ◄ M3 Ny artikkel 23a skal lyde: ► M3 Artikkel 23a Rapport og utvikling av regelverk Ikke senere enn: – 18. juli 2019 for bestemmelser om frivillig merking, og – 18. juli 2023 for bestemmelser om elektronisk identifisering, skal Kommisjonen framlegge tilhørende rapporter for Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen og innvirkningen av denne forordning, herunder i det første tilfellet muligheten til å gjennomgå bestemmelsene om frivillig merking, og i det andre tilfellet den tekniske og økonomiske muligheten for å innføre obligatorisk elektronisk identifisering i hele Unionen. Rapportene skal om nødvendig følges av egnede forslag til nytt regelverk. ◄ M3 Nytt vedlegg I skal lyde: ► M3 Vedlegg I Identifikasjonsmerker A) VANLIG ØREMERKE FRA OG MED 18. JULI 2019 GJELDER FØLGENDE: B) ELEKTRONISK IDENTIFIKATOR I FORM AV ET ELEKTRONISK ØREMERKE C) ELEKTRONISK IDENTIFIKATOR I FORM AV EN RUMINAL BOLUS D) ELEKTRONISK IDENTIFIKATOR I FORM AV EN INJISERBAR SIGNALGIVER ◄ M3 Følgende avsnitt med forordninger i Pdf fjernes: «Forordning (EF) nr. 1791/2006», «Forordning (EF) nr. 494/98 og forordning (EU) nr. 1053/2010», «Forordning (EF) nr. 1082/2003, forordning (EF) nr. 499/2004 og forordning (EU) nr. 1034/2010», og «Forordning (EF) nr. 911/2004 og forordning (EF) nr. 1792/2006».

13. nov. Nr. 1325 2015

Forskrift om endring i forskrift om regulering av norske fartøys fiske i EU-sonen i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 13. november 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1839 om regulering av norske fartøys fiske i EU-sonen i 2015 § 3. Kunngjort 20. november 2015 kl. 14.15. 17. nov. Nr. 1328 2015 2083 Norsk Lovtidend

I I forskrift 19. desember 2014 nr. 1839 om regulering av norske fartøys fiske i EU-sonen i 2015 gjøres følgende endring: § 2 fjerde ledd (nytt) skal lyde Norske fartøy som fisker i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV kan maksimalt ha 2,5 % bifangst av hvitting i vekt i de enkelte fangster og ved landing. II Forskriften trer i kraft straks.

16. nov. Nr. 1326 2015

Forskrift om endring i forskrift for kullgruvene på Svalbard (tilpasning til ny straffelov) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 16. november 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 3–1, § 3–2, § 3–3 og § 4–4. Kunngjort 20. november 2015 kl. 14:15. I I forskrift 18. januar 1993 nr. 33 for kullgruvene på Svalbard skal § 4 lyde: Overtredelser av denne forskrift er straffbart, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 19 og straffeloven 2005 § 27 og § 28. II Forskriften trer i kraft straks.

16. nov. Nr. 1327 2015

Forskrift om endring i forskrift om særavgifter Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 16. november 2015 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og Stortingets avgiftsvedtak. Kunngjort 20. november 2015 kl. 14.15. I I forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter gjøres følgende endring: § 5–1 bokstav a skal lyde: a) produsenter av avgiftspliktige varer, med unntak av mikrokraftverk, energigjenvinningsanlegg som leverer elektrisk kraft direkte til sluttbruker og produsenter av elektrisk kraft som ikke har avgiftspliktig uttak, II Endringen under I trer i kraft 1. januar 2016.

17. nov. Nr. 1328 2015

Forskrift om endring i forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 17. november 2015 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 7 første ledd bokstav a, jf. forskrift 7. desember 2012 nr. 1144 om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) § 26. Kunngjort 20. november 2015 kl. 14.15. I I forskrift 7. desember 2012 nr. 1144 om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) gjøres følgende endring: § 2a tredje ledd (endret) skal lyde: Uten hinder av første ledd kan det tildeles ervervstillatelse begrenset til fangst av kongekrabbe og taskekrabbe utenfor områder hvor fangst av kongekrabbe til enhver tid måtte være regulert med kvoter, minstemålsbestemmelser, innsatsbegrensninger eller liknende. Ervervstillatelse etter tredje ledd første punktum kan også gjøres gjeldende for snøkrabbe i samme område dersom ervervstillatelsen tildeles i forbindelse med utskifting eller salg for fortsatt drift av fartøy som er tildelt en slik ervervstillatelse som også er gjort gjeldende for snøkrabbe i medhold av tidligere praksis. Det er en forutsetning for å gjøre ervervstillatelsen gjeldende for snøkrabbe i forbindelse med utskifting at fartøyet som skiftes ut ikke lenger kan benyttes til fangst av snøkrabbe. 20. nov. Nr. 1331 2015 2084 Norsk Lovtidend

II Denne forskriften trer i kraft straks.

17. nov. Nr. 1329 2015

Forskrift om endring i forskrift om legemiddelklassifisering Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. november 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 2 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521. Kunngjort 20. november 2015 kl. 14.15. I I forskrift 27. desember 1999 nr. 1565 om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) gjøres følgende endring: I § 2 Legemiddellisten skal følgende oppføring strykes: – Vitaminer3 II Forskriften trer i kraft straks.

18. nov. Nr. 1330 2015

Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 18. november 2015 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 5a og delegeringsvedtak 7. mai 1999 nr. 435. Kunngjort 20. november 2015 kl. 14.15. I I forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk gjøres følgende endringer: § 4 annet ledd første punktum skal lyde: Foretakets disponible kvote i et enkelt kvoteår utgjøre grunnkvote multiplisert med forholdstall for disponibel kvote på 1,00 for kumelkkvote og 0,97 for geitemelkkvote. § 4 tredje ledd skal lyde: Disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra en enkelt landbrukseiendom kan ikke overstige 900 000 liter kumelk eller 900 000 liter geitemelk. Foretak som hadde en høyere historisk leveringsrett etter forskrift 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk, får likevel videreført denne. For foretak som produserer både ku- og geitemelk, omregnes geitemelkkvote til kumelkkvote i forholdet 1:2. II Endringene trer i kraft fra 1. januar 2016.

20. nov. Nr. 1331 2015

Endringer i distriktsinndelingen mv. i politi- og lensmannsetaten Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. november 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 16 første ledd. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 20. november 2015 kl. 14.15. I 1. Følgende 24 politidistrikter med politimesterembeter nedlegges: Asker og Bærum, Østfold, Follo, Romerike, Hedmark, Gudbrandsdal, Vestoppland, Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Vestfold, Telemark, Rogaland, Haugaland og Sunnhordland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Vestfinnmark og Østfinnmark. 2. Politimestere som er utnevnt på åremål i embete som nedlegges, løses fra sine embetsfunksjoner. Dette gjelder i følgende politidistrikter: Østfinnmark, Salten, Rogaland, Nordre Buskerud, Telemark, Follo, Vestoppland og Hedmark. Politimestere som er konstituerte fratrer ved konstitusjonens utløp 31. desember 2015. Dette gjelder konstituerte politimestere i følgende politidistrikter: Vestfinnmark, Midtre Hålogaland, Helgeland, Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag, Nordmøre og Romsdal, Sunnmøre, Sogn og Fjordane, Hordaland, Haugaland og Sunnhordland, Asker og Bærum, Søndre Buskerud, Vestfold, Romerike, Østfold og Gudbrandsdal. 20. nov. Nr. 1331 2015 2085 Norsk Lovtidend

II Følgende ni nye politidistrikter med politimesterembeter opprettes: 1. Øst politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Aremark, Askim, Aurskog-Høland, Eidsberg, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Fredrikstad, Frogn, Gjerdrum, Halden, Hobøl, Hurdal, Hvaler, Lørenskog, Marker, Moss, Nannestad, Nes, Nesodden, Nittedal, Oppegård, Rakkestad, Rygge, Rælingen, Rømskog, Råde, Sarpsborg, Skedsmo, Ski, Skiptvet, Spydeberg, Sørum, Trøgstad, Ullensaker, Vestby, Våler og Ås. 2. Innlandet politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Os, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Skjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler, Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes. 3. Sør-Øst politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Andebu, Bamble, Bø, Drammen, Drangedal, Flesberg, Flå, Fyresdal, Gol, Hemsedal, Hjartdal, Hof, Hol, Hole, Holmestrand, Horten, Hurum, Jevnaker, Kongsberg, Kragerø, Krødsherad, Kviteseid, Lardal, Larvik, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nissedal, Nome, Nore og Uvdal, Notodden, Nøtterøy, Porsgrunn, Re, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sandefjord, Sauherad, Seljord, Sigdal, Siljan, Skien, Stokke, Svelvik, Tinn, Tjøme, Tokke, Tønsberg, Vinje, Øvre Eiker og Ål. 4. Sør-Vest politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Bjerkreim, Bokn, Bømlo, Eigersund, Etne, Finnøy, Fitjar, Forsand, Gjesdal, Haugesund, Hjelmeland, Hå, Karmøy, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sauda, Sirdal, Sokndal, Sola, Stavanger, Stord, Strand, Suldal, Sveio, Time, Tysvær, Utsira og Vindafjord. 5. Vest politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Askvoll, Askøy, Aurland, Austevoll, Austrheim, Balestrand, Bergen, Bremanger, Eid, Eidfjord, Fedje, Fjaler, Fjell, Flora, Fusa, Førde, Gaular, Gloppen, Granvin, Gulen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jondal, Jølster, Kvam, Kvinnherad, Leikanger, Lindås, Luster, Lærdal, Masfjorden, Meland, Modalen, Naustdal, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Selje, Sogndal, Solund, Stryn, Sund, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Vik, Voss, Vågsøy, Øygarden og Årdal. 6. Møre og Romsdal politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Giske, Gjemnes, Halsa, Haram, Hareid, Herøy, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Skodje, Smøla, Stordal, Stranda, Sula, Sunndal, Surnadal, Sykkylven, Tingvoll, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund. 7. Trøndelag politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Agdenes, Bindal, Bjugn, Flatanger, Fosnes, Frosta, Frøya, Grong, Hemne, Hitra, Holtålen, Høylandet, Inderøy, Klæbu, Leka, Leksvik, Levanger, Lierne, Malvik, Meldal, Melhus, Meråker, Midtre Gauldal, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Oppdal, Orkdal, Osen, Overhalla, Raarvihke Røyrvik, Rennebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Snåase Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Trondheim, Tydal, Verdal, Verran, Vikna, Ørland og Åfjord. 8. Nordland politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Alstahaug, Andøy, Ballangen, Beiarn, Bodø, Brønnøy, Bø, Divtasvuodna Tysfjord, Dønna, Evenes, Fauske, Flakstad, Gildeskål, Grane, Gratangen, Hábmer Hamarøy, Hadsel, Harstad, Hattfjelldal, Hemnes, Herøy, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Leirfjord, Lurøy, Lødingen, Meløy, Moskenes, Narvik, Nesna, Rana, Rødøy, Røst, Salangen, Saltdal, Skånland, Sortland, Steigen, Sømna, Sørfold, Tjeldsund, Træna, Vefsn, Vega, Vestvågøy, Vevelstad, Værøy, Vågan og Øksnes. 9. Finnmark politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Deatnu Tana, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Kárásjohka Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Unjárga Nesseby, Vadsø og Vardø. III I ett politidistrikt gjøres noen endringer i det geografiske ansvarsområdet: Oslo politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Asker, Bærum og Oslo. IV Følgende politidistrikter består uendret: Agder politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Arendal, Audnedal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Froland, Gjerstad, Grimstad, Hægebostad, Iveland, Kristiansand, Kvinesdal, Lillesand, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Risør, Songdalen, Søgne, Tvedestrand, Valle, Vegårshei, Vennesla, Åmli og Åseral. Troms politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: 20. nov. Nr. 1333 2015 2086 Norsk Lovtidend

Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lenvik, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy og Tromsø. V Ansvaret for kontinentalsokkelen skal fortsatt deles mellom fire politidistrikter. Dagens geografiske ansvarsgrenser opprettholdes. jf. kongelig resolusjon av 17. desember 1999 nr. 1391 vedrørende forskrift om politidistrikt, namsmannsdistrikt, lagdømme og domssogn for utøvelse av politimyndighet, namsmannsmyndighet og domsmyndighet på kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone, samt politimyndighet i havområdet utenfor Svalbards territorialfarvann. De nye politidistriktene tillegges ansvar etter følgende inndeling: – Sør-Vest politidistrikt overtar for Rogaland politidistrikt. – Møre og Romsdal politidistrikt overtar for Nordmøre og Romsdal politidistrikt. – Nordland politidistrikt overtar for Helgeland politidistrikt. – Troms politidistrikt opprettholdes som i dag. VI Vedtakene i den kongelige resolusjonen her trer i kraft 1. januar 2016.

20. nov. Nr. 1332 2015

Forskrift om endringer i forskrift 17. desember 1999 nr. 1391 om politidistrikt, namsmannsdistrikt, lagdømme og domssogn for utøvelse av politimyndighet, namsmannsmyndighet og domsmyndighet på kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone, samt politimyndighet i havområdet utenfor Svalbards territorialfarvann Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. november 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 16, lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 26a og lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) § 2–2. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 20. november 2015 kl. 14.15. I I forskrift 17. desember 1999 nr. 1391 om politidistrikt, namsmannsdistrikt, lagdømme og domssogn for utøvelse av politimyndighet, namsmannsmyndighet og domsmyndighet på kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone, samt politimyndighet i havområdet utenfor Svalbards territorialfarvann gjøres følgende endringer: § 1 a) første ledd, første punktum skal lyde: Politimyndighet sør for 62. breddegrad tilligger Sør-Vest politidistrikt. § 1 b) første ledd, første punktum skal lyde: Politimyndighet i området mellom 62. breddegrad og 65. breddegrad 30 min. tilligger Møre og Romsdal politidistrikt. § 1 c) første ledd, første punktum skal lyde: Politimyndighet i området mellom 65. breddegrad 30 min. og 68. breddegrad 30 min. tilligger Nordland politidistrikt. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

20. nov. Nr. 1333 2015

Forskrift om endring i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 20. november 2015 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a og forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 20. november 2015 kl. 14.15. I I forskrift 9. november 2011 nr. 1088 om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer gjøres følgende endring: Nytt kapittel 16 skal lyde: Kapittel 16. Baroniet Rosendal § 16–1. Omfang og vedlegg Fredningen omfatter følgende eiendommer: 19. nov. Nr. 1336 2015 2087 Norsk Lovtidend

Baroniet Rosendal gnr./bnr. 85/43, 87/1, Kvinnherad kommune Vedlegg 1 87/4, 87/5, 87/59, 87/60, 88/1.

§ 16–2. Frist for forvaltningsplan Forvaltningsplanene skal være utarbeidet innen utgangen av 2017. § 16–3. Tiltak på fredet bygning På Avlsgård, driftsbygningens østre fløy – Baroniet Rosendal, gnr. 88, bnr. 1 kan det tillates eksteriørmessige endringer. Tiltak skal på forhånd godkjennes av forvaltningsmyndigheten, jf. § 1–7. II Endringen trer i kraft 20. november 2015.

20. nov. Nr. 1334 2015

Ikraftsetting av § 3–5 tredje ledd i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. november 2015 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 13–1. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 20. november 2015 kl. 14.15. Ikraftsetting av § 3–5 tredje ledd i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Bestemmelsen trer i kraft 1. januar 2016.

20. nov Nr. 1335 2015

Forskrift om garantipensjon – alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. november 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 20–9 femte ledd. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 23. november 2015 kl. 12.30. § 1. Satsene for garantipensjon etter folketrygdloven § 20–9 fastsettes til 162 566 kroner for ordinær sats og 175 739 kroner for høys1 sats. 1 Skal vel være høy. Lovdatas anm. § 2. Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

19. nov. Nr. 1336 2015

Forskrift om endring i forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 19. november 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 4, § 5, § 6, § 7 § 10 og § 33a. Kunngjort 24. november 2015 kl. 14.10. I I forskrift 22. desember 2004 nr. 1798 om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) gjøres følgende endringer: § 22 nytt annet ledd skal lyde: Akvakultur av matfisk til utvikling skal bidra til å utvikle teknologi som kommer akvakulturnæringen til gode. Nåværende annet til sjette ledd blir tredje til syvende ledd. § 23 første ledd skal lyde: Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til og fornyelse av tillatelse til akvakultur av matfisk til særlige formål etter en faglig vurdering. Varighet av tillatelse til særlige formål fastsettes etter en konkret behovsvurdering. Tillatelse gis midlertidig for inntil 10 år av gangen med unntak av tillatelse til fiskepark som gis for inntil 5 år av gangen og stamfisk- og forskningstillatelse som gis for inntil 15 år av gangen. Utviklingstillatelse gis for inntil 15 år. § 23a første ledd skal lyde: Søker skal dokumentere hvordan virksomheten vil ivareta den faglige kompetansen som er nødvendig for å oppfylle formålene i § 1 og § 22, herunder kompetansekrav gitt i forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakultur § 6.

19. nov. Nr. 1337 2015 2088 Norsk Lovtidend

Ny § 23b skal lyde: § 23b. Særskilte tildelingsvilkår for tillatelse til utvikling Søker kan få tildelt tillatelse til akvakultur av matfisk til prosjekter som kan bidra til å utvikle teknologi og som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for at ny kunnskap, eksisterende kunnskap fra forskning eller praktisk erfaring kan brukes til å utvikle teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, blant annet ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon. Utviklingsarbeidet skal skille seg vesentlig fra tidligere kunnskap og teknologi på akvakulturområdet som er i alminnelig kommersiell bruk og kan ikke bare være en naturlig videreføring av det som er benyttet tidligere. Søker skal dokumentere hvordan virksomheten vil ivareta den faglige kompetansen som er nødvendig for å oppfylle formålene i § 1 og § 22, herunder kompetansekrav gitt i forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakultur § 6. Prosjektet må inneha relevant faglig kompetanse for å gjennomføre prosjektet. Utviklingsprosjektet skal dokumenteres på en metodisk forsvarlig måte. Kunnskapen skal deles slik at den kommer hele næringen til gode. Ved tildeling av tillatelse skal det fastsettes, etter dialog med søker, hvordan innehaver av tillatelsen skal rapportere til Fiskeridirektoratet om fremdriften i utviklingsprosjektet. Det skal fastsettes målkriterier for når prosjektet anses gjennomført. Det skal fastsettes en varighet for tillatelsen. Ved vurdering av varighet av tillatelsen, skal tidsperspektivet for utviklingsaktiviteten tillegges vekt. Fiskeridirektoratet kan ut fra behovet som den enkelte søknad reiser innhente råd og vurderinger fra kompetente rådgivere med egnet spesialkompetanse. Ny § 23c skal lyde: § 23c. Konvertering av utviklingstillatelse Fiskeridirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til at en utviklingstillatelse kan konverteres til en ordinær tillatelse til akvakultur av matfisk i sjø. Søknaden kan kun innvilges dersom målkriteriene som er fastsatt for prosjektet er oppfylt. Søknad om konvertering må være Fiskeridirektoratet i hende senest 6 måneder før utviklingstillatelsen går ut. Fiskeridirektoratet kan gi oppreisning for fristoverskridelse. Ved tildeling av ordinær tillatelse til akvakultur av matfisk i sjø, skal det betales vederlag til statskassen på kroner 10 millioner. Vederlaget skal justeres i tråd med konsumprisindeksen fra denne forskrifts ikrafttredelse og frem til konverteringstidspunktet. Betaling må skje innen 90 dager (inkludert helligdager) etter endelig forvaltningsvedtak om tilsagn om kommersiell tillatelse. Dersom vederlaget ikke betales innen fristen, faller tilsagnet bort. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi oppreisning for fristoverskridelse. Den ordinære tillatelsen til akvakultur av matfisk i sjø kan ikke tas i bruk før vederlaget er betalt. § 28b sjette og syvende ledd skal lyde: Ved avgrensning av tillatelse til utvikling, skal det blant annet tas hensyn til hva som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Ved avgrensning av tillatelse til akvakultur av matfisk til særlige formål skal det ikke tas hensyn til innehavers behov for økonomisk utbytte som følge av salg av ordinær matfisk. Denne bestemmelsen gjelder ikke for tillatelser til utvikling. Ny § 28c skal lyde: § 28c. Søksmålsfrist Departementet kan sette som vilkår at mulig søksmål om forvaltningsvedtak om utviklingstillatelse etter denne forskriften er gyldig eller krav om erstatning som følge av vedtaket, skal tas ut innen seks måneder fra det tidspunkt melding om fastsettelse av frist kom frem til vedkommende part. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven § 16–12 til § 16–14. § 34 femte ledd skal lyde: Denne bestemmelsen gjelder ikke tillatelser til akvakultur av matfisk til forsøks-, forsknings-, utviklings- og undervisningsformål eller tillatelser til akvakultur av stamfisk. Dispensasjonsadgangen etter fjerde ledd gjelder ikke akvakulturtillatelse til visning, slaktemerd og fiskepark. II Forskriften trer i kraft straks.

19. nov. Nr. 1337 2015

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. november 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 § 34. Kunngjort 24. november 2015 kl. 14.10. 21. nov Nr. 1340 2015 2089 Norsk Lovtidend

I I forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 gjøres følgende endring: § 25 (endret) skal lyde: § 25. Fiske etter sei Fartøy som har adgang til å delta i åpen gruppe, kan fiske en garantert kvote på 5 tonn sei. Fartøy som har fisket den garanterte kvoten, kan ha inntil 20 % bifangst av sei i de enkelte fangster og ved landing. II Forskriften trer i kraft mandag 23. november 2015.

20. nov. Nr. 1338 2015

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. november 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11 og forskrift 9. desember 2014 nr. 1551 om regulering av fisket etter øyepål i 2015 § 7 andre ledd. Kunngjort 24. november 2015 kl. 14.10. I I forskrift 9. desember 2014 nr. 1551 om regulering av fisket etter øyepål i 2015 gjøres det følgende endring: § 2 tredje ledd (ny) skal lyde: Norske fartøys fiske etter øyepål i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV stoppes med virkning fra og med fredag 20. november 2015 klokken 24.00. II Forskriften trer i kraft straks.

21. nov. Nr. 1339 2015

Forskrift om endring i forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. november 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 11–12 og § 15–11 og lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 13. Kunngjort 24. november 2015 kl. 14.10. I I forskrift 2. juli 2015 nr. 867 om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) gjøres følgende endring: § 18 første ledd skal lyde: Den som mottar stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid etter forskrift 11. mars 1997 nr. 223 om utdanningsstønad § 2 første ledd bokstav a til g, forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv. § 4, forskrift 10. februar 2010 nr. 153 om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 eller forskrift 12. august 2011 nr. 847 om mobilitetsfremmende stønad ved ikrafttredelsen av denne forskriften, kan beholde stønadene ut vedtaksperioden på de vilkår og etter de satser som gjaldt per 31. desember 2015, dersom vedtaket har virkningstidspunkt før denne datoen. II Forskriften trer i kraft straks.

21. nov Nr. 1340 2015

Forskrift om endring i forskrift om unntak fra anke til Trygderetten Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. november 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 21–12 fjerde ledd. Kunngjort 24. november 2015 kl. 14.10. I I forskrift 15. april 1997 nr. 324 om unntak fra anke til Trygderetten gjøres følgende endringer: Forskriften skal være hjemlet i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 21–12 fjerde ledd. 21. nov. Nr. 1341 2015 2090 Norsk Lovtidend

§ 1 bokstav c) oppheves. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

21. nov. Nr. 1341 2015

Forskrift om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15 Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. november 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 15–2, § 15–4, § 15–6, § 15–8 og § 15–11. Kunngjort 24. november 2015 kl. 14.10. § 1. Personer som tidligere har vært medlemmer Bestemmelsen i folketrygdloven § 15–2 første ledd om forutgående medlemskap, gjelder ikke for personer som tidligere har vært medlemmer i en langvarig periode, og som blir medlem igjen etter et avbrudd på mindre enn ti år. § 2. Unntak fra kravet til forutgående medlemskap Selv om en person ikke fyller vilkåret i § 1, kan det gjøres unntak fra bestemmelsene om forutgående medlemskap når særlige grunner gjør det rimelig. Det skal legges vekt på om a) stønadstilfellet oppstod mens hun eller han var medlem av trygden, b) hun eller han tidligere har vært medlem, og c) hun eller han hadde spesielle grunner for å komme til Norge utover å ta arbeid eller utdanning. Dersom den enslige moren eller faren ikke var medlem da stønadstilfellet oppstod, kan det bare gjøres unntak hvis han eller hun tidligere har vært langvarig medlem. § 3. Nære boforhold Foreldre som bor i samme hus, og huset har fire eller færre boenheter, har et nært boforhold som innebærer at ingen av dem skal anses å være alene om omsorgen. Også andre boforhold kan anses å tilsvare det å bo i et hus med fire eller færre boenheter, slik at ingen av foreldrene skal anses å være alene om omsorgen. Dette gjelder når foreldrene bor i a) selvstendige boliger på samme tomt eller gårdsbruk, b) selvstendige boliger rundt samme gårdstun, c) nærmeste boliger eller rekkehus i samme gate, d) tilstøtende boliger med atkomst mellom boligene, eller e) samme boligblokk eller annen bolig som har mer enn fire boenheter. § 4. Reell arbeidssøker Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør, og er villig til å a) ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, b) ta ethvert arbeid hvor reisetiden utgjør opptil én time hver vei med offentlig transport mellom hjem og arbeidsplass, c) ta arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, og d) delta på arbeidsmarkedstiltak. Den enslige moren eller faren kan reservere seg mot kvelds-, natt-, og helgearbeid. § 5. Nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring Det er vanligvis ikke nødvendig å ta utdanning eller opplæring når den enslige moren eller faren har yrkeskompetanse. Utdanning eller opplæring kan likevel anses som nødvendig og hensiktsmessig dersom yrkeskompetansen er utdatert eller denne ikke er forenlig med aleneomsorg for små barn. Utdanningen eller opplæringen skal normalt gjennomføres ved offentlige utdanningsinstitusjoner eller som lærling med godkjent lærekontrakt. Utdanning eller opplæring ved private utdanningsinstitusjoner kan godkjennes i særlige tilfeller. Utdanning ved militære skoler eller til etatsopplæring kan ikke godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring. Den enslige moren eller faren skal i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten utarbeide en konkret plan for gjennomføringen og målet for utdanningen eller opplæringen (aktivitetsplan), jf. lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen § 14a tredje ledd. Aktivitetsplanen danner grunnlag for vedtak om nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring. § 6. Stønadstid for overgangsstønad Overgangsstønaden kan gis sammenhengende eller i flere atskilte tidsrom. Alle tidsrom som en enslig mor eller far har fått utbetalt overgangsstønad for, skal regnes som stønadstid. Selv om det ikke blir utbetalt overgangsstønad, løper stønadstiden etter folketrygdloven § 15–8 første ledd og andre ledd første og andre punktum, dersom det blir utbetalt andre løpende ytelser etter folketrygdloven kapittel 15. Overgangsstønad etter folketrygdloven § 15–8 andre ledd første og andre punktum kan gis i opptil 36 måneder i sammenheng eller i flere atskilte tidsrom. 19. nov. Nr. 1350 2015 2091 Norsk Lovtidend

§ 7. Stønad til dekning av utgifter til skolepenger mv. Stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr gis på grunnlag av de faktiske utgiftene, med utgangspunkt i Statens lånekasse for utdannings satser for skolepenger. For utdanning på deltid dekkes skolepenger med opptil 1/4, 1/2, 2/3 eller 3/4 av maksimal stønad på full tid. Stønaden reduseres med stipend som gis til samme formål og som ikke er behovsprøvd. § 8. Ikrafttredelse mv. Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves – forskrift 11. mars 1997 nr. 221 om unntak fra vilkåret i folketrygdloven § 15–2 første ledd om forutgående medlemskap for rett til stønad som enslig mor eller far – forskrift 19. desember 1997 nr. 1429 om stønadstid for overgangsstønad til en enslig mor eller far.

23. nov. Nr. 1342 2015

Forskrift om endring i forskrift om legemiddelklassifisering Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 23. november 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 2 annet ledd jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521. Kunngjort 24. november 2015 kl. 14.10. I I forskrift 27. desember 1999 nr. 1565 om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) gjøres følgende endring: I § 2 Legemiddellisten skal følgende oppføringer strykes: – Askorbinsyre – Biotin – Cyankobalamin – Folsyre (acidum folicum) – Kalsiferol – Niacin – Nikotinsyre (acid nicotinicum) – Pantotensyre – Pyridoksin – Riboflavin – Tiamin – Tokoferol II Forskriften trer i kraft straks.

19. nov. Nr. 1350 2015

Forskrift om endring i forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 19. november 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 26. Kunngjort 26. november 2015 kl. 15.20. I I forskrift 21. desember 2001 nr. 1597 om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet gjøres følgende endring: Nytt § 2 tredje ledd skal lyde: Dersom kostnadene ved å behandle en søknad som nevnt i første ledd, i vesentlig grad overstiger gebyret for søknadsbehandlingen, kan Fiskeridirektoratet fastsette at søker skal betale gebyr som tilsvarer kostnadene ved å behandle søknaden, herunder kostnader ved innhenting av ekstern vurdering. Før det påløper kostnader som vil overstige det ordinære saksbehandlingsgebyret må Fiskeridirektoratet orientere søker om dette og søker må akseptere å betale kostnadene ved å få behandlet søknaden. II Forskriften trer i kraft straks. 20. nov. Nr. 1352 2015 2092 Norsk Lovtidend

20. nov. Nr. 1351 2015

Forskrift om endring i forskrift om fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. november 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11 og § 16, jf. forskrift 18. desember 2014 nr. 1775 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 § 25. Kunngjort 26. november 2015 kl. 15.20. I I forskrift 18. desember 2014 nr. 1775 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 gjøres følgende endringer: § 2 bokstav a tredje punktum skal lyde: Av totalkvoten kan inntil 60 000 tonn fiskes i EU-sonen i Nordsjøen. § 3 skal lyde: § 3. Gruppekvoter for ringnotfartøy Fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 4–1, kan fiske og lande inntil 106 489 tonn sild sør for 62° N. Av dette kvantum kan: a) inntil 104 695 tonn sild fiskes utenfor grunnlinjene i norsk sone i Nordsjøen, hvorav 48 120 tonn kan fiskes i EU-sonen. b) inntil 1 794 tonn sild fiskes utenfor to nautiske mil av den norske grunnlinjen i Skagerrak. Små ringnotfartøy (SUK), jf. forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2015 (deltakerforskriften), kan fiske og lande inntil 6 797 tonn sild sør for 62° N. Av dette kvantum kan: a) inntil 6 683 tonn sild fiskes utenfor grunnlinjene i norsk sone i Nordsjøen, hvorav 3 060 tonn kan fiskes i EU- sonen. b) inntil 114 tonn sild fiskes utenfor to nautiske mil av den norske grunnlinjen i Skagerrak. § 4 første ledd skal lyde: Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse, jf. konsesjonsforskriften § 2–6 og § 2–10, kan fiske og lande inntil 9 330 tonn sild i norsk sone i Nordsjøen, hvorav 4 320 tonn kan fiskes i EU-sonen. § 5 første punktum skal lyde: Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter sild kan fiske og lande inntil 10 662 tonn sild i norsk sone i Nordsjøen og Skagerrak, hvorav 4 500 tonn sild kan fiskes i EU-sonen. II Forskriften trer i kraft straks.

20. nov. Nr. 1352 2015

Forskrift om endring i forskrift om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 20. november 2015 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 1–4c. Kunngjort 26. november 2015 kl. 15.20. I I forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. gjøres følgende endringer: § 5–1 første ledd skal lyde: Engrossalg med varer som det er betalt særavgift for kan bare skje på grunnlag av registrering hos skattekontoret. § 5–2 første ledd skal lyde: Innehaver av tilvirkningsbevilling har rett til å drive engrossalg med den type alkoholholdig drikk bevillingen gjelder for på grunnlag av registrering hos skattekontoret etter forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 5–1 bokstav a. § 8–3 annet ledd skal lyde: Bevillingsmyndigheten og skattekontoret skal selv vedlikeholde opplysningene i registeret. Det skal legges til rette for at bevillingsmyndigheten og skattekontoret på enklest mulig måte kan registrere og endre opplysninger i registeret. II Endringene trer i kraft 1. januar 2016. 24. nov. Nr. 1353 2015 2093 Norsk Lovtidend

24. nov. Nr. 1353 2015

Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 24. november 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd, § 16 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) 2015/861, forordning (EU) 2015/1020, forordning (EU) 2015/1043, forordning (EU) 2015/1053, forordning (EU) 2015/1060, forordning (EU) 2015/1061, forordning (EU) 2015/1104, forordning (EU) 2015/1105, forordning (EU) 2015/1114, forordning (EU) nr. 291/2014, forordning (EU) 2015/897, forordning (EU) 2015/1103, forordning (EU) 2015/1152, forordning (EU) 2015/1417 og forordning (EU) 2015/1426. Kunngjort 26. november 2015 kl. 15.20. I I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes: forordning (EU) nr. 1236/2014, forordning (EU) 2015/1020, forordning (EU) 2015/1060, forordning (EU) 2015/1061, forordning (EU) 2015/897, forordning (EU) 2015/1103, forordning (EU) 2015/1152, forordning (EU) 2015/1417 og forordning (EU) 2015/1426. I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes også følgende: Under punktet om forordning (EF) nr. 1459/2005: (endret ved forordning (EU) 2015/861) Under punktet om forordning (EU) nr. 2148/2004: og forordning (EU) 2015/1043) Under punktet om forordning (EU) nr. 322/2009: og forordning (EU) 2015/1043) Under punktet om forordning (EU) nr. 828/2007: (endret ved forordning (EU) 2015/1043) Under punktet om forordning (EU) nr. 1520/2007: og forordning (EU) 2015/1053) Under punktet om forordning (EU) nr. 1200/2005: og forordning (EU) 2015/1053) Under punktet om forordning (EU) nr. 255/2005: og forordning (EU) 2015/1053) Under punktet om forordning (EU) nr. 1259/2004: og forordning (EU) 2015/1053) Under punktet forordning (EU) nr. 237/2012: (endret ved forordning (EU) 2015/1104) Under punktet forordning (EU) nr. 544/2013: (endret ved forordning (EU) 2015/1105) Under punktet forordning (EU) nr. 1236/2014: (endret ved forordning (EU) 2015/1114) Under punktet forordning (EU) nr. 403/2009 og forordning (EU) 2015/1114) I § 3, første ledd under punktet om forordning (EF) nr. 1459/2005 tilføyes følgende endring: (endret ved forordning (EU) nr. 2015/861) I § 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 2148/2004 tilføyes følgende endring: (endret ved forordning (EU) 2015/1043) I § 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 322/2009 tilføyes følgende endring: og forordning (EU) 2015/1043) I § 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 828/2007 tilføyes følgende: (endret ved forordning (EU) 2015/1043) I § 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 1520/2007 tilføyes følgende: og forordning (EU) 2015/1053) 24. nov. Nr. 1354 2015 2094 Norsk Lovtidend

I § 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 1200/2005 tilføyes følgende: og forordning (EU) 2015/1053) I § 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 255/2005 tilføyes følgende: og forordning (EU) 2015/1053) I § 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 1259/2004 tilføyes følgende: og forordning (EU) 2015/1053) I § 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 237/2012 tilføyes følgende: (endret ved forordning (EU) 2015/1104) I § 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 544/2013 tilføyes følgende: (endret ved forordning (EU) 2015/1105) I § 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 1236/2014 tilføyes følgende: (endret ved forordning (EU) 2015/1114) I § 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 403/2009 tilføyes følgende: og forordning (EU) 2015/1114) Til slutt i opplistingen i § 3 første ledd skal følgende tilføyes: – forordning (EU) 2015/1020, – forordning (EU) 2015/1060, – forordning (EU) 2015/1061, – forordning (EU) 2015/897, – forordning (EU) 2015/1103, – forordning (EU) 2015/1152, – forordning (EU) 2015/1417 og – forordning (EU) 2015/1426 II Denne forskrift trer i kraft straks. Tabeller Endringer som gjøres under avsnittet «Tabeller» i forskrift om fôrtilsetningsstoffer: Tabell nr. 2 over godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer etter forordning (EF) nr. 1831/2003 erstattes med konsolidert

tabell:

24. nov. Nr. 1354 2015

Forskrift om endring i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. november 2015 med hjemmel i forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 73. Kunngjort 26. november 2015 kl. 15.20. I I forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer: I § 15 Sámi allaskuvla/Samisk høgskole andre kolon skal det føyes til et nytt punkt 3: 3. Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år. § 64 NISS Høyskole utgår. Nåværende § 65 blir ny § 64. § 66 Norges Informasjonsteknologiske Høgskole utgår Nåværende § 67 – § 75 blir nye § 65 – § 73. I § 69 skal institusjonsnavnet i bestemmelsens overskrift og i første ledd endres til Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology. I § 69 skal nåværende punkt 1 bli nytt punkt 2, og nytt punkt 1 og nytt punkt 3 lyde: 24. nov Nr. 1355 2015 2095 Norsk Lovtidend

1. Høgskolekandidat, normert studietid 2 år. 3. Master, normert studietid 2 år. II Endringene trer i kraft straks.

24. nov Nr. 1355 2015

Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 24. november 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 9 femte ledd, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 26. november 2015 kl. 15.20. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 5 skal lyde: Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater Utlendinger fra følgende stater, spesielle administrative regioner og oversjøiske territorier er visumfrie ved innreise i Norge pr. 21. november 2015, jf. utlendingsforskriften § 3–1 første ledd bokstav e og § 3–3 annet ledd: Albania4 Amerikas Forente Stater Andorra Antigua og Barbuda Argentina Australia Bahamas Barbados Belgia Bermuda1 Bosnia-Hercegovina4 Brasil Brunei Bulgaria Canada Chile Costa Rica Danmark Dominica El Salvador Estland Finland Forente arabiske emirater Frankrike Grenada Guatemala Hellas Honduras Hongkong2 Irland Island Israel Italia Japan Kroatia Kypros Latvia Liechtenstein 24. nov Nr. 1355 2015 2096 Norsk Lovtidend

Litauen Luxembourg Macao3 Makedonia4 Malaysia Malta Mauritius Mexico Moldova4 Monaco Montenegro4 Nederland New Zealand Nicaragua Panama Paraguay Polen Portugal Romania St. Kitts og Nevis St. Lucia St. Vincent og Grenadinene Samoa San Marino Serbia4 Seychellene Singapore Slovakia Slovenia Spania Storbritannia6 Sveits Sverige Sør-Korea Taiwan5 Tonga Trinidad og Tobago Tsjekkia Tyskland Ungarn Uruguay Vanuatu Vatikanstaten Venezuela Østerrike Øst-Timor 1 Gjelder kun innehavere av BDTC (Bermuda)-pass. 2 Gjelder innehavere av Hongkong SAR-pass og BN(0)-pass. 3 Gjelder innehavere av Macao SAR-pass. 4 Gjelder innehavere av biometriske pass. 5 Gjelder kun for innehavere av pass utstedt av Taiwan som inneholder identitetskortnummer. 6 Gjelder også følgende britiske borgere: – British nationals (Overseas) – British overseas territories citizens (BOTC) – British overseas citizens (BOC) – British protected persons (BPP) – British subjects (BS)′. II Endringene trådte i kraft 21. november 2015. 25. nov. Nr. 1357 2015 2097 Norsk Lovtidend

25. nov. Nr. 1356 2015

Forskrift om endring i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Peru Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 25. november 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (beslutning (EU) 2015/2022). Kunngjort 26. november 2015 kl. 15.20. I I forskrift 19. mai 2011 nr. 508 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Peru gjøres følgende endring: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (vedtak 2008/866/EF som endret ved vedtak 2009/297/EF, vedtak 2009/862/EF, beslutning 2010/641/EU, beslutning 2011/723/EU, beslutning 2012/729/EU, beslutning 2013/636/EU, beslutning 2014/874/EU og beslutning (EU) 2015/2022). II Denne forskriften trer i kraft straks

25. nov. Nr. 1357 2015

Forskrift om endring i forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 25. november 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 2–9 til § 2–9e og § 2–17. Kunngjort 26. november 2015 kl. 15.20. I I forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV- forskriften) gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Denne forskrift gjelder for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond som har tillatelse til å drive aktiv forvaltning. Forskriften del IV gjelder for banker, kredittforetak og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern. Ny del IV skal lyde: Del IV: Minstekrav til beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve) § 7. Minstekrav til likviditetsreserve Foretaket skal til enhver tid ha en likviditetsreserve på minst 100 prosent, det vil si at beholdning av likvide eiendeler minst skal tilsvare netto likviditetsutgang i en gitt stressperiode på 30 kalenderdager frem. Likviditetsreserven skal beregnes etter følgende formel og skal uttrykkes i prosent:

hvor krav til likvide eiendeler følger av § 8, og hvor netto likviditetsutgang er summen av utbetalinger fratrukket summen av innbetalinger og følger av § 9 – § 10. Kravet i første ledd skal oppfylles for alle valutaer samlet. Dersom forpliktelser i en valuta utgjør mer enn 5 prosent av foretakets totale gjeld, skal foretaket overvåke og rapportere kravet til likviditetsreserve i første ledd i prosent separat for den enkelte valutaen. Foretakets netto utbetalinger i en valuta skal samsvare med likvide eiendeler i samme valuta. Finanstilsynet kan fastsette grenser for det enkelte foretak for hvor mye netto likviditetsutgang i én valuta, som kan dekkes av likvide eiendeler i en annen valuta. Foretak som er i en stressituasjon, kan benytte likviditetsreserven til å dekke likviditetsutgang. Foretaket skal straks melde fra til Finanstilsynet hvis det er grunn til å tro at foretaket ikke vil oppfylle kravet til likviditetsreserve. Meldingen skal inneholde en redegjørelse for årsaken til vanskelighetene. Foretaket skal uten ugrunnet opphold oversende Finanstilsynet en tiltaksplan for hvordan foretaket igjen skal oppfylle kravet til likviditetsreserve. Rapporteringsregler følger av § 11.

25. nov. Nr. 1357 2015 2098 Norsk Lovtidend

§ 8. Likvide eiendeler Som likvide eiendeler regnes eiendeler som er fri for heftelser og som besittes av foretaket, og som er umiddelbart tilgjengelig for salg. Eiendelene skal kunne stilles som sikkerhet overfor en sentralbank. De likvide eiendelene kan ikke være utstedt av foretaket selv, av dets morselskap eller av andre datterforetak i samme konsern. Eiendelene kan heller ikke være utstedt av foretak i finansiell sektor med unntak av obligasjoner med fortrinnsrett og eiendeler som er garantert av stater. De likvide eiendelene skal kunne verdsettes på grunnlag av lett tilgjengelige markedspriser eller priser som enkle å beregne. Eiendelene skal være notert på en anerkjent markedsplass eller skal kunne handles ved direkte salg eller gjennom gjenkjøpsavtaler på anerkjente repomarkeder. De likvide eiendelene skal bestå av nivå 1- og nivå 2-eiendeler. Nivå 1-eiendeler skal ha svært god likviditet og svært god kredittkvalitet. Nivå 2-eiendeler skal ha god likviditet og god kredittkvalitet, og er inndelt i nivå 2A og nivå 2B. Finanstilsynet fastsetter nærmere regler om grunnlaget for beregningen av likvide eiendeler i likviditetsreserven, herunder hva som kan inngå i nivå 1- og nivå 2-eiendeler. Minst 60 prosent av de likvide eiendelene i telleren skal bestå av nivå 1-eiendeler. Minst 30 prosent av de likvide eiendelene i telleren skal bestå av nivå 1-eiendeler utenom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Inntil 15 prosent av de likvide eiendelene i telleren kan bestå av nivå 2B-eiendeler. Verdien av eiendelene i telleren skal avkortes etter regler fastsatt av Finanstilsynet. Foretaket skal ha retningslinjer som sikrer at de likvide eiendelene i telleren er tilstrekkelig diversifisert. Ansvarshavende for foretakets likviditetsstyring skal ha fullmakt til å disponere over eiendeler i likviditetsreserven. § 9. Utbetalinger Med summen av utbetalinger menes foretakets forpliktelser multiplisert med en uttaksfaktor fastsatt av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan godkjenne at foretak benytter en lavere uttaksfaktor enn den som fastsettes generelt. Utbetalinger skal kategoriseres som følger: a) innskudd b) utbetalinger knyttet til sikrede lån c) ekstra utbetalinger knyttet til sikkerheter d) utbetalinger fra kreditt- og likviditetsfasiliteter e) andre utbetalinger. § 10. Innbetalinger Med summen av innbetalinger menes kontraktsfestede innbetalinger fra foretakets eksponeringer som ikke er i mislighold eller forventes misligholdt, multiplisert med en inntaksfaktor fastsatt av Finanstilsynet. Summen av innbetalinger kan maksimalt utgjøre 75 prosent av summen av utbetalinger. Innbetalinger skal kategoriseres som følger: a) Innbetalinger fra kunder som ikke er finansielle kunder b) Innbetalinger fra finansielle kunder c) Innbetalinger fra sikrede lån d) Andre innbetalinger. § 11. Rapportering Foretakene skal rapportere beholdning av likvide eiendeler, utbetalinger og innbetalinger på det format og med den frekvens som Finanstilsynet fastsetter. § 12. Offentliggjøring Oppfyllelse av likviditetsreservekravet skal offentliggjøres kvartalsvis sammen med foretakets regnskapsrapportering. Offentliggjøringen skal omfatte opplysninger om oppfyllelse separat for signifikante valutaer. Nåværende del IV blir ny del V. Overskriften i del V skal lyde: Ikrafttredelse og overgangsregler Nåværende § 7 i del IV blir § 13 i del V. § 13 nytt annet og tredje ledd skal lyde: Foretakene kan i en overgangsperiode innfase likviditetsreservekravet som følger: a) 70 prosent fra og med 31. desember 2015. b) 80 prosent fra og med 31. desember 2016. c) 100 prosent fra og med 31. desember 2017. Foretak som er ansett som systemviktige finansinstitusjoner etter forskrift 12. mai 2014 nr. 627 om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner, skal oppfylle likviditetsreservekravet med 100 prosent fra 31. desember 2015. II Forskriften trer i kraft 31. desember 2015. 24. nov. Nr. 1359 2015 2099 Norsk Lovtidend

25. nov. Nr. 1358 2015

Forskrift om endring i forskrift om forsvarlig likviditetsstyring Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 25. november 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 2–17. Kunngjort 26. november 2015 kl. 15.20. I I forskrift 29. juni 2007 nr. 747 om forsvarlig likviditetsstyring gjøres følgende endring: § 4 nytt annet ledd skal lyde: Minstekrav til beholdning av likvide eiendeler for banker, kredittforetak og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern, følger av forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV del IV. II Forskriften trer i kraft 31. desember 2015.

24. nov. Nr. 1359 2015

Forskrift om endring i forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 24. november 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6–2, jf. delegeringsvedtak 14. juni 2013 nr. 619. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5cr (vedtak 2005/50/EF, endret ved beslutning 2011/485/EU), nr. 5cs (vedtak 2005/513/EF, endret ved vedtak 2007/90/EF), nr. 5ct (vedtak 2005/928/EF, endret ved vedtak 2008/673/EF), nr. 5cv (vedtak 2007/98/EF), nr. 5cw (vedtak 2007/131/EF, endret ved vedtak 2009/343/EF), nr. 5cz (vedtak 2006/771/EF, endret ved vedtak 2008/432/EF, vedtak 2009/381/EF, beslutning 2010/368/EU og beslutning 2011/829/EU), nr. 5cza (vedtak 2006/804/EF), nr. 5czc (vedtak 2008/294/EF), nr. 5czf (vedtak 2008/671/EF), nr. 5czg (beslutning 2010/166/EU) nr. 26m (rekommandasjon 2010/167/EU) og nr. 5czj (vedtak 2014/641/EU). Kunngjort 27. november 2015 kl. 13.30. I I forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) gjøres følgende endringer: I «Kap. I. Innledende bestemmelser» gjøres følgende endringer: § 2 fjerde ledd skal lyde: Ekvivalent isotropisk utstrålt effekt (e.i.r.p.): produktet av den effekt som sendes til antennen og antenneforsterkningen i en gitt retning relativ til en isotropisk antenne (absolutt eller isotropisk forsterkning). § 2 femte ledd skal lyde: Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet: angitt som e.i.r.p. per enhetsbåndbredde; maksimal gjennomsnittlig utstrålt effekt per enhetsbåndbredde i den retningen radioutstyret stråler med den høyeste effekten under de forholdene som målingen blir utført under. § 2 nytt sjette ledd skal lyde: Spisseffekt: angitt som e.i.r.p. innenfor en gitt båndbredde ved frekvensen som har den høyest gjennomsnittlige utstrålte effekten, utstrålt i retning av det maksimale nivået under de forholdene som målingen blir utført under. I «Kap. II. Frekvensbruk som må registreres (forenklet lisensiering)» gjøres følgende endringer: § 5 skal lyde: § 5. 73,625–75,875 GHz / 83,625–85,875 for punkt-til-punkt radiolinje (1) Frekvensbåndene 73,625–75,875 GHz / 83,625–85,875 GHz kan tas i bruk i henhold til tabellene i denne paragrafen til punkt-til-punkt radiolinje for fastmontert utendørsinstallasjon. Både FDD-systemer (frekvensdelt bruk) og TDD-systemer (tidsdelt bruk) er tillatt. Det er ikke tillatt med frekvensdelt og tidsdelt bruk på samme lokasjon. Ved frekvensdelt bruk er det heller ikke tillatt å bruke både høy og lav senderfrekvens på samme lokasjon. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 85 dBm e.i.r.p. Maksimal tillatt effekt tilført antenne er 30 dBm. Minimum antenneforsterkning er 38 dBi. Radioutstyr og antenner skal være i samsvar med harmoniserte standarder i ETSI EN 302 217-serien. På grensen mellom Norge og naboland skal effekttettheten ikke overstige –122,5 dBW/m2 målt med en referansebåndbredde på 1 MHz. (2) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt i samsvar med § 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 62,5 MHz. 73656,25 / 83656,25 MHz 73718,75 / 83718,75 MHz 73843,75 / 83843,75 MHz 73906,25 / 83906,25 MHz 73968,75 / 83968,75 MHz 74031,25 / 84031,25 MHz 74093,75 / 84093,75 MHz 74156,25 / 84156,25 MHz 74218,75 / 84218,75 MHz 74281,25 / 84281,25 MHz 74343,75 / 84343,75 MHz 74406,25 / 84406,25 MHz 24. nov. Nr. 1359 2015 2100 Norsk Lovtidend

74468,75 / 84468,75 MHz 74531,25 / 84531,25 MHz 74593,75 / 84593,75 MHz 74656,25 / 84656,25 MHz 74718,75 / 84718,75 MHz 74781,25 / 84781,25 MHz 74843,75 / 84843,75 MHz 74906,25 / 84906,25 MHz 74968,75 / 84968,75 MHz 75031,25 / 85031,25 MHz 75093,75 / 85093,75 MHz 75156,25 / 85156,25 MHz 75218,75 / 85218,75 MHz 75281,25 / 85281,25 MHz 75343,75 / 85343,75 MHz 75406,25 / 85406,25 MHz 75468,75 / 85468,75 MHz 75531,25 / 85531,25 MHz 75593,75 / 85593,75 MHz 75656,25 / 85656,25 MHz 75718,75 / 85718,75 MHz 75781,25 / 85781,25 MHz 75843,75 / 85843,75 MHz

(3) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt i samsvar med § 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 125 MHz. 73687,5 / 83687,5 MHz 73812,5 / 83812,5 MHz 73937,5 / 83937,5 MHz 74062,5 / 84062,5 MHz 74187,5 / 84187,5 MHz 74312,5 / 84312,5 MHz 74437,5 / 84437,5 MHz 74562,5 / 84562,5 MHz 74687,5 / 84687,5 MHz 74812,5 / 84812,5 MHz 74937,5 / 84937,5 MHz 75062,5 / 85062,5 MHz 75187,5 / 85187,5 MHz 75312,5 / 85312,5 MHz 75437,5 / 85437,5 MHz 75562,5 / 85562,5 MHz 75687,5 / 85687,5 MHz 75812,5 / 85812,5 MHz

(4) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt i samsvar med § 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 250 MHz. 73750 / 83750 MHz 74000 / 84000 MHz 74250 / 84250 MHz 74500 / 84500 MHz 74750 / 84750 MHz 75000 / 85000 MHz 75250 / 85250 MHz 75500 / 85500 MHz 75750 / 85750 MHz

(5) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt i samsvar med § 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 500 MHz. 73875 / 83875 MHz 74375 / 84375 MHz 74875 / 84875 MHz 75375 / 85375 MHz

(6) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt i samsvar med § 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 750 MHz. 74000 / 84000 MHz 74750 / 84750 MHz 75500 / 85500 MHz

(7) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt i samsvar med § 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 1000 MHz. 74125 / 84125 MHz 75125 / 85125 MHz

(8) Senterfrekvensene 74250 / 84250 MHz tillates brukt i samsvar med § 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 1250 MHz. (9) Senterfrekvensene 74375 / 84375 MHz tillates brukt i samsvar med § 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 1500 MHz. (10) Senterfrekvensene 74500 / 84500 MHz tillates brukt i samsvar med § 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 1750 MHz. (11) Senterfrekvensene 74625 / 84625 MHz tillates brukt i samsvar med § 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 2000 MHz. (12) Senterfrekvensene 74750 / 84750 MHz tillates brukt i samsvar med § 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 2250 MHz. (13) Senderen kan ikke settes i drift før registrering er utført hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Registreringsskjema finnes på Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hjemmeside. Registreringen av sambandet har en varighet på 5 år regnet fra utløpet av det kalenderår registreringen finner sted. Tillatelsen utløper uten ytterligere varsel fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. (14) Nye samband skal ikke forstyrre eksisterende samband i båndet som allerede er registrert hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Radioastronomi skal beskyttes mot interferens fra systemer i frekvensbåndet 76–86 GHz. Innehaver av registrert samband skal utnytte frekvensressursene effektivt og på en slik måte at det ikke er til skade for konkurransen. (15) Myndigheten kan ilegge gebyr etter forskrift gitt med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 12–1. I «Kap. III. Utstyr for kortdistansekommunikasjon» gjøres følgende endringer: Ny § 7a skal lyde: §7a. Måleutstyr 24. nov. Nr. 1359 2015 2101 Norsk Lovtidend

(1) Frekvensbåndet 870–875,6 MHz tillates brukt til måleutstyr som beskrevet i standarden EN 303 204. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.r.p. med en maksimal sendetid på 2,5 prosent og bruk av APC (Adaptive Power Control) (automatisk kontroll av signalstyrke). Maksimal okkupert båndbredde er 200 kHz. Måleutstyr omfatter ulike typer sensorer for måling av vann, gass, elektrisitet, meteorologi, forurensning, allergener i miljøet, elektromagnetisk forurensning, samt kontrollutstyr til trafikkdirigering med mer. For nettverkskonsentrator (Network Relay Points) i urbane og rurale nettverk gjelder tillatt sendetid opp til 10 prosent under forutsetning av bruk av APC og «lytt før tale-mekanisme». I tillegg er det krav om enten bruk av andre interferensreduserende tiltak som beskrevet i harmoniserte standarder eller koordinering i geografiske områder med høy konsentrasjon av slike nettverk. (2) Frekvensbåndet 2483,5–2500 MHz tillates brukt innendørs innen helsevesenet til medisinske kroppsbårne systemer (MBANS) (Medical Body Area Network Systems) som beskrevet i standarden EN 303 203. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 1 mW e.i.r.p. med en maksimal sendetid på 10 prosent. Det skal benyttes spektrumaksessteknikker og interferensreduserende tiltak som gir minst samme virkning som teknikker beskrevet i harmoniserte standarder. Maksimal okkupert båndbredde er 3 MHz. (3) Frekvensbåndet 2483,5–2500 MHz tillates brukt innendørs i pasientens bolig til medisinske kroppsbårne systemer (MBANS) (Medical Body Area Network Systems) som beskrevet i standarden EN 303 203. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.i.r.p. med en maksimal sendetid på 2 prosent. Det skal benyttes spektrumaksessteknikker og interferensreduserende tiltak som gir minst samme virkning som teknikker beskrevet i harmoniserte standarder. Maksimal okkupert båndbredde er 3 MHz. § 8 tjuende ledd skal lyde: Frekvensbåndet 870–876 MHz og 915–921 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.r.p. med en maksimal sendetid på 0,1 prosent. Maksimal okkupert båndbredde er 200 kHz. § 8 tjueførste ledd skal lyde: Frekvensbåndet 870–875,8 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.r.p. med en maksimal sendetid på 1 prosent. Maksimal okkupert båndbredde er 600 kHz. § 8 tjueandre ledd skal lyde: Frekvensbåndet 915,2–920,8 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.r.p., og 100 mW e.r.p. for senterfrekvensene 916,3 MHz, 917,5 MHz, 918,7 MHz og 919,9 MHz. Sendetidsbegrensning er 1 prosent, med unntak for sendetidsbegrensning for radiobasert identifikasjonsbrikker (RFID-brikker) som kommuniserer med RFID- leser og som opererer på senterfrekvensene 916,3 MHz, 917,5 MHz, 918,7 MHz og 919,9 MHz. Maksimal okkupert båndbredde er 600 kHz, og 400 kHz for senterfrekvensene 916,3 MHz, 917,5 MHz, 918,7 MHz og 919,9 MHz. § 8 tjuetredje ledd skal lyde: Frekvensbåndet 2400,0–2483,5 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.i.r.p. § 8 nytt tjuefjerde ledd skal lyde: Frekvensbåndet 5725–5875 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.i.r.p. § 8 nytt tjuefemte ledd skal lyde: Frekvensbåndene 24,00–24,25 GHz, 61,0–61,5 GHz, 122–123 GHz og 244–246 GHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 100 mW e.i.r.p. Frekvensbåndet 122,00–122,25 GHz tillates brukt med en maksimal tillatt gjennomsnittlig spektral effekttetthet på 10 dBm/250 MHz e.i.r.p. og maksimalt –48 dBm/MHz ved elevasjonsvinkel over 30 grader. § 8 nytt tjuesjette ledd skal lyde: Frekvensbåndet 57–64 GHz tillates brukt med en maksimal tillatt utstrålt effekt på 100 mW e.i.r.p. og en maksimal tillatt sendereffekt på 10 dBm. Maksimal tillatt gjennomsnittlig spektral effekttetthet er 13 dBm/MHz. § 9 skal lyde: § 9. Radiobasert identifikasjonsutstyr (1) Frekvensbåndet 13,553–13,567 MHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) (Radio- frequency identification) og elektronisk vareovervåkning (EAS) (Electronic article surveillance) som beskrevet i standarden EN 300 330. Maksimal tillatt magnetisk feltstyrke er 60 dBμA/m i en avstand på 10 meter. I tilknytning til bruk av frekvensbåndet 13,553–13,567 MHz tillates også bruk til RFID i følgende frekvensbånd med en spektrumsmaske som beskrevet i standarden EN 300 330: a) 13,460–13,553 MHz og 13,567–13,660 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er 27 dBμA/m i en avstand på 10 meter. b) 13,360–13,460 MHz og 13,660–13,760 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er lineært avtagende fra 27 dBμA/m til –3,5 dBμA/m i en avstand på 10 meter. c) 13,110–13,360 MHz og 13,760–14,010 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er –3,5 dBμA/m i en avstand på 10 meter. d) 12,660–13,110 MHz og 14,010–14,460 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er –5 dBμA/m i en avstand på 10 meter. 24. nov. Nr. 1359 2015 2102 Norsk Lovtidend

(2) Frekvensbåndet 865–868 MHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) som beskrevet i standarden EN 302 208. (3) Senterfrekvensene 916,3 MHz, 917,5 MHz, 918,7 MHz og 919,9 MHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) som beskrevet i standarden EN 302 208 når det er forventet at RFID-brikker er i nærheten av RFID-leseren. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 4 W e.r.p. Maksimal okkupert båndbredde er 400 kHz for hver av senterfrekvensene 916,3 MHz, 917,5 MHz, 918,7 MHz og 919,9 MHz. For RFID-leser er sendetid maksimalt 1 sekund og stilletid minimum 100 millisekunder forutsatt at det benyttes tidsdelt frekvensbruk. Ved frekvensdelt bruk gjelder ingen begrensning i sendetid. (4) Frekvensbåndet 2446–2454 MHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) som beskrevet i standarden EN 300 440 og EN 300 761. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.i.r.p. Ved bruk innendørs er maksimal tillatt utstrålt effekt 4 W dersom frekvenshopping benyttes og tiden senderen er aktiv ikke overskrider 15 prosent i en periode på 200 millisekunder. I «Kap. IV. Dataoverføring» gjøres følgende endringer: Gjeldende § 12 blir § 12 første ledd. § 12 nytt andre ledd skal lyde: Frekvensbåndet 57,1–65,9 GHz tillates brukt til punkt-til-punkt radiolinje for fastmontert utendørsinstallasjon. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 55 dBm e.i.r.p. Minimum antenneforsterkning er 30 dBi. Radioutstyr som oppfyller kravene i standarden EN 302 217–3 tillates brukt med maksimal effekt tilført antennen på 10 dBm. På grensen mellom Norge og naboland skal effekttettheten ikke overstige –122,5 dBW/m2 målt med en referansebåndbredde på 1 MHz. § 13 første ledd skal lyde: Frekvensbåndet 870–875,8 MHz tillates brukt til kjøretøy-til-kjøretøy-applikasjoner og kjøretøykupé- applikasjoner som beskrevet i standarden EN 300 220. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.r.p. med en maksimal sendetid på 0,1 prosent for kjøretøy-til-kjøretøy-applikasjoner og 100 mW e.r.p. med en maksimal sendetid på 0,1 prosent for kjøretøykupé-applikasjoner. Det er krav om bruk av APC (Adaptive Power Control) (automatisk kontroll av signalstyrke). Maksimal okkupert båndbredde er 500 kHz. § 13 andre ledd skal lyde: Frekvensbåndet 5795–5813 MHz tillates brukt som beskrevet i standarden EN 300 674 til brikkesystemer. Maksimal tillatt utstrålt effekt fra veikantutstyret er 2 W e.i.r.p. Det må benyttes interferensreduserende tiltak som gir minst samme virkning som teknikker beskrevet i harmoniserte standarder. § 13 tredje ledd skal lyde: Frekvensbåndet 5875–5905 MHz tillates brukt til sikkerhetsrelaterte anvendelser for Intelligente transportsystemer (ITS). Maksimal spektral effekttetthet er 23 dBm/MHz e.i.r.p. og maksimal tillatt utstrålt effekt er 33 dBm e.i.r.p. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 10 MHz. Det skal benyttes sendeeffektstyring (TPC) som minst gir et reguleringsområde på 30 dB. Frekvensbåndet 5875–5905 MHz tillates brukt som beskrevet i standarden EN 302 571. § 13 nytt fjerde ledd skal lyde: Frekvensbåndet 63–64 GHz tillates brukt til sikkerhetsrelaterte anvendelser for Intelligente transportsystemer (ITS). Frekvensbåndet tillates brukt som beskrevet i standarden EN 302 686. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 40 dBm e.i.r.p. Gjeldende § 13 fjerde ledd blir § 13 nytt femte ledd. Ordlyden «EN 302 858» i leddets første setning endres til «EN 302 858–2». I «Kap. V. Trådløst lyd- og bildeutstyr» gjøres følgende endringer: § 14 første ledd bokstav f oppheves. Bokstav a i § 14 første ledd skal lyde: 41,0–43,6 MHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Tillates brukt slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN 300 422. Amplitudemodulasjon tillates ikke. § 14 andre ledd skal lyde: Frekvensbåndet 1785–1805 MHz tillates brukt til håndholdt mikrofon i samsvar med tabellen. Frekvensområde Maksimal tillatt e.i.r.p. spektral effekttetthet for håndholdt mikrofon < 1785 MHz –17 dBm/200kHz 1785–1785,2 MHz 4 dBm/200kHz 1785,2–1803,6 MHz 13 dBm/kanal 1803,6–1804,8 MHz 10 dBm/200kHz, med en grenseverdi på 13 dBm/kanal 1804,8–1805 MHz –14 dBm/200kHz >1805 MHz –37 dBm/200kHz 24. nov. Nr. 1359 2015 2103 Norsk Lovtidend

§ 14 nytt tredje ledd skal lyde: Frekvensbåndet 1785–1805 MHz tillates brukt til kroppsbåret mikrofon i samsvar med tabellen. Frekvensområde Maksimal tillatt e.i.r.p. spektral effekttetthet for kroppsbåret mikrofon < 1785 MHz –17 dBm/200kHz 1785–1804,8 MHz 17 dBm/kanal 1804,8–1805 MHz 0 dBm/200kHz >1805 MHz –23 dBm/200kHz

§ 15 skal lyde: § 15. Hjelpeutstyr for hørselshemmede (1) Frekvensbåndet 169,4–174,0 MHz tillates brukt til hjelpeutstyr for hørselshemmede. Maksimalt tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. For frekvensene 169,4000–169,4750 MHz og 169,4875–169,5875 MHz er maksimalt tillatt utstrålt effekt 500 mW e.r.p. Maksimalt okkupert båndbredde per kanal er 50 kHz. Frekvensene tillates brukt slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN 300 422. (2) Senterfrekvensene 916,3 MHz, 917,5 MHz, 918,7 MHz og 919,9 MHz tillates brukt innendørs til digitale lytteassistansesystemer (ALD) (Assistive Listening Devices). Maksimalt tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. og sendetid er 25 prosent. Maksimalt okkupert båndbredde per kanal er 400 kHz. Frekvensene tillates brukt slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN 300 422. § 16 første ledd skal lyde: Frekvensbåndet 863–865 MHz tillates brukt til trådløst lydutstyr og lydutstyr for multimedia-strømmetjenester. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Frekvensbåndet tillates brukt som beskrevet i standarden EN 301 357. I «Kap. VI. Induktive systemer» gjøres følgende endringer: § 18 tredje ledd skal lyde: Frekvensbåndene 90–119 kHz, 135–140 kHz, 6765–6795 kHz, 13,553–13,567 MHz og 26,957–27,283 MHz tillates brukt til induktive systemer. Maksimal tillatt feltstyrke er 42 dBμA/m i en avstand på 10 meter. I tilknytning til bruk av frekvensbåndet 13,553–13,567 MHz tillates også bruk til RFID i følgende frekvensbånd med en spektrumsmaske som beskrevet i standarden EN 300 330: a) 13,410–13,553 MHz og 13,567–13,710 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er 9 dBμA/m i en avstand på 10 meter. b) 13,110–13,410 MHz og 13,710–14,010 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er –3,5 dBμA/m i en avstand på 10 meter. c) 12,660–13,110 MHz og 14,010–14,460 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er –10 dBμA/m i en avstand på 10 meter. d) 11,810–12,660 MHz og 14,460–15,310 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er –16 dBμA/m i en avstand på 10 meter. § 18 tiende ledd skal lyde: Frekvensbåndet 13,553–13,567 MHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) og elektronisk vareovervåkning (EAS) (Electronic article surveillance) som beskrevet i standarden EN 300 330. Maksimal tillatt feltstyrke er 60 dBμA/m i en avstand på 10 meter. I tilknytning til bruk av frekvensbåndet 13,553–13,567 MHz tillates også bruk til RFID i følgende frekvensbånd med en spektrumsmaske som beskrevet i standarden EN 300 330: a) 13,460–13,553 MHz og 13,567–13,660 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er 27 dBμA/m i en avstand på 10 meter. b) 13,360–13,460 MHz og 13,660–13,760 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er lineært avtagende fra 27 dBμA/m til –3,5 dBμA/m i en avstand på 10 meter. c) 13,110–13,360 MHz og 13,760–14,010 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er –3,5 dBμA/m i en avstand på 10 meter. d) 12,660–13,110 MHz og 14,010–14,460 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er –5 dBμA/m i en avstand på 10 meter. I «Kap. VII. Medisinsk anvendelse» gjøres følgende endringer: § 19 sjuende ledd skal lyde: Frekvensbåndet 2483,5–2500,0 MHz tillates brukt til aktive medisinske implantater som beskrevet i standarden EN 301 559. Eksterne enheter tillates kun brukt innendørs. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.i.r.p. Kanalseparasjon er 1 MHz. Maksimal sendetid er 10 prosent. Utstyret må ha implementert interferensreduserende tiltak som beskrevet i harmoniserte standarder eller andre interferensreduserende tiltak som gir tilsvarende beskyttelse. Frekvensbåndet tillates også brukt som én kanal for datatransmisjon. I «Kap. X. Ultrabredbånd» gjøres følgende endringer: 24. nov. Nr. 1359 2015 2104 Norsk Lovtidend

§ 31 skal lyde: § 31. Diverse utstyr for ultrabredbånd (1) Frekvenser til utstyr for ultrabredbånd (UWB) (Ultra Wideband) tillates brukt innendørs som beskrevet i tabellen. Utendørsbruk tillates bare dersom det ikke er tilsluttet faste installasjoner, fast infrastruktur, fast utendørs antenne, eller utstyr montert i luftfartøy eller modellfly. Bruk tillates også som beskrevet i tabellen til bruk for ultrabredbåndsutstyr installert i kjøretøy og skinnegående vogner. Frekvensområde Maksimal tillatt gjennomsnittlig Maksimal tillatt spisseffekt e.i.r.p. e.i.r.p. spektral effekttetthet (målt over 50 MHz) Under 1,6 GHz –90 dBm/MHz –50 dBm 1,6–2,7 GHz –85 dBm/MHz –45 dBm 2,7–3,1 GHz –70 dBm/MHz –36 dBm 3,1–3,4 GHz –70 dBm/MHz –36 dBm 3,4–3,8 GHz –80 dBm/MHz –40 dBm 3,8–4,8 GHz –70 dBm/MHz –30 dBm 4,8–6 GHz –70 dBm/MHz –30 dBm 6–8,5 GHz –41,3 dBm/MHz 0 dBm 8,5–9,0 GHz –65 dBm/MHz –25 dBm 9,0–10,6 GHz –65 dBm/MHz –25 dBm Over 10,6 GHz –85 dBm/MHz –45 dBm

(2) Ved bruk av de interferensreduserende tiltakene «Low Duty Cycle» eller «Detect and Avoid» gjelder følgende tekniske vilkår i stedet for vilkårene i tabellen i første ledd: a) Low Duty Cycle: I frekvensbåndet 3,1–4,8 GHz tillates en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på – 41,3 dBm/MHz og en maksimal spisseffektverdi på 0 dBm målt over 50 MHz. Den samlede sendetid for alle sendinger skal ikke overstige 5 prosent for hvert sekund, eller 0,5 prosent for hver time. Den enkelte sendings varighet skal ikke overstige 5 millisekunder. b) Detect and Avoid: I frekvensbåndene 3,1–4,8 GHz og 8,5–9,0 GHz tillates en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på –41,3 dBm/MHz og en maksimal spisseffektverdi på 0 dBm målt over 50MHz. Ny § 31b skal lyde: § 31b. Posisjonssporingssystemer LT 1 (1) Frekvenser som angitt i tabellen tillates brukt til posisjonssporingssystemer type LT 1. LT 1 er systemer til generell posisjonssporing av mennesker og gjenstander. Utendørsbruk tillates bare dersom det ikke er tilsluttet faste installasjoner, fast infrastruktur, fast utendørs antenne, eller utstyr montert i luftfartøy eller modellfly. Bruk tillates også som beskrevet i tabellen til bruk for ultrabredbåndsutstyr installert i kjøretøy og skinnegående vogner. Frekvensområde Maksimal tillatt gjennomsnittlig Maksimal tillatt spisseffekt e.i.r.p. e.i.r.p. spektral effekttetthet (målt over 50 MHz) Under 1,6 GHz –90 dBm/MHz –50 dBm 1,6–2,7 GHz –85 dBm/MHz –45 dBm 2,7–3,4 GHz –70 dBm/MHz –36 dBm 3,4–3,8 GHz –80 dBm/MHz –40 dBm 3,8–6,0 GHz –70 dBm/MHz –30 dBm 6,0–8,5 GHz –41,3 dBm/MHz 0 dBm 8,5–9,0 GHz –65 dBm/MHz –25 dBm 9,0–10,6 GHz –65 dBm/MHz –25 dBm Over 10,6 GHz –85 dBm/MHz –45 dBm

(2) For frekvensbåndet 8,5–9,0 GHz ved bruk av det interferensreduserende tiltaket «Detect and Avoid» som beskrevet i standarden EN 302 065–2 tillates en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på –41,3 dBm/MHz og en maksimal spisseffektverdi på 0 dBm målt over 50 MHz. § 33 første ledd skal lyde: Radiofrekvenser for utstyr til bygningsmaterialanalyse (BMA) (Building Material Analysis) tillates brukt som beskrevet i tabellen. Med utstyr til bygningsmaterialanalyse menes utstyr som benyttes til å detektere objekter inne i en bygningskonstruksjon, eller for å bestemme et bygningsmateriales fysiske egenskaper. BMA-utstyret må oppfylle følgende krav: a) Sending må kunne startes via en manuelt betjent ikke-låsende bryter, som må være i kontakt med eller i nærheten av materialet som skal undersøkes, og hvor signalet må rettes direkte mot gjenstanden, b) Sendeenheten skal gå i av-modus etter maksimalt ti sekunder uten bevegelse, 24. nov. Nr. 1359 2015 2105 Norsk Lovtidend

c) Spektraltettheten for totalt utstrålt effekt skal være 5 dB under grenseverdiene for maksimal gjennomsnittlig effektspektraltetthet i tabellen under. Utendørsbruk tillates bare dersom det ikke er tilsluttet faste installasjoner, fast infrastruktur, fast utendørs antenne, eller utstyr montert i luftfartøy eller modellfly. Bruk tillates også som beskrevet i tabellen til bruk for ultrabredbåndsutstyr installert i kjøretøy og skinnegående vogner. Frekvensområde Maksimal tillatt gjennomsnittlig Maksimal tillatt spisseffekt e.i.r.p. e.i.r.p. spektral effekttetthet (målt over 50 MHz) Under 1,73 GHz –85 dBm/MHz –45 dBm/MHz 1,73–2,20 GHz –65 dBm/MHz –25 dBm/MHz 2,20–2,50 GHz –50 dBm/MHz –10 dBm/MHz 2,50–2,69 GHz –65 dBm/MHz –25 dBm/MHz 2,69–2,70 GHz –55 dBm/MHz –15 dBm/MHz 2,70–3,40 GHz –70 dBm/MHz –30 dBm/MHz 3,40–4,80 GHz –50 dBm/MHz –10 dBm/MHz 4,8–5,0 GHz –55 dBm/MHz –15 dBm/MHz 5,0–8,5 GHz –50 dBm/MHz –10 dBm/MHz Over 8,5 GHz –85 dBm/MHz –45 dBm/MHz

§ 33 femte ledd skal lyde: Utstyr med «lytt før tale-mekanisme» som beskrevet i standarden EN 302 435 tillates brukt som vist i tabellen. Frekvensområde Radiotjeneste som skal beskyttes Maksimal spisseffekt 1,215–1,350 GHz Radioposisjoneringstjenester +8 dBm/MHz 1,55–1,66 GHz Mobile satellittjenester (MSS) –43 dBm/MHz 2,50–2,69 GHz Landmobile tjenester –44 dBm/MHz for mottaker med båndbredde ≤3,84 MHz og -50 dBm/MHz for mottaker med båndbredde >3,84 MHz 2,70–3,40 GHz Radioposisjoneringstjenester –7 dBm/MHz

For bruk i frekvensbåndene for radioposisjoneringstjenester er det et tilleggskrav at det skal foregå kontinuerlig lytting og automatisk avslåing innen 10 millisekunder dersom grenseverdi som angitt i tabellen overskrides. Radioutstyret må lytte, uten å sende, i minst 12 sekunder før sending kan skje på nytt. Stilletiden på 12 sekunder gjelder uansett hvordan sendingen blir avbrutt. For bruk i frekvensbåndene for MSS og landmobile tjenester er det et tilleggskrav at det skal foregå kontinuerlig lytting i minst 40 millisekunder før sendingen starter. § 34 skal lyde: § 34. Utstyr til materialanalyse (1) Frekvenser for utstyr til materialanalyse som benytter UWB-teknologi tillates brukt som beskrevet i tabellen. Utstyr til materialanalyse er utstyr som brukes til å lokalisere objekter inne i en struktur, eller for å bestemme et materiales fysiske egenskaper. Utstyr til materialanalyse som brukes på faste installasjoner må oppfylle følgende krav: a) Sendeenheten skal gå i av-modus dersom utstyret ikke er i bruk (driftssensor), b) Sendeenheten må ha sendeeffektstyring (TPC) med et dynamisk intervall på 10 dB som beskrevet i den harmoniserte standarden EN 302 498–2, c) Sendeenheten skal være festet til et fast anlegg. Utstyr til materialanalyse som brukes på mobile installasjoner må oppfylle følgende krav: a) Sending må kunne startes via en manuelt betjent ikke-låsende bryter, som må være i kontakt med eller i nærheten av materialet som skal undersøkes, og hvor signalet må rettes direkte mot gjenstanden, b) Sendeenheten skal gå i av-modus dersom utstyret ikke er i bruk (driftssensor). Spisseffekten (i dBm) målt i en båndbredde på 50 MHz skal være mindre enn den grenseverdien som fremkommer ved å legge til en omregningsfaktor (25 dB) til grenseverdien for maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet (i dBm/MHz). Utendørsbruk tillates bare dersom det ikke er tilsluttet faste installasjoner, fast infrastruktur, fast utendørs antenne, eller utstyr montert i luftfartøy eller modellfly. Bruk tillates også som beskrevet i tabellen til bruk for ultrabredbåndsutstyr installert i kjøretøy og skinnegående vogner. Frekvensområde Faste installasjoner Mobile installasjoner Maksimal tillatt Maksimal tillatt Maksimal tillatt gjennomsnittlig gjennomsnittlig e.i.r.p. gjennomsnittlig e.i.r.p. e.i.r.p. spektral effekttetthet i spektral effekttetthet spektral effekttetthet i horisontalplanet horisontalplanet (–20° til 30° elevasjon) Under 1,73 GHz –85 dBm/MHz –85 dBm/MHz 24. nov. Nr. 1359 2015 2106 Norsk Lovtidend

Frekvensområde Faste installasjoner Mobile installasjoner Maksimal tillatt Maksimal tillatt Maksimal tillatt gjennomsnittlig gjennomsnittlig e.i.r.p. gjennomsnittlig e.i.r.p. e.i.r.p. spektral effekttetthet i spektral effekttetthet spektral effekttetthet i horisontalplanet horisontalplanet (–20° til 30° elevasjon) 1,73–2,20 GHz –65 dBm/MHz –70 dBm/MHz –70 dBm/MHz 2,20–2,50 GHz –50 dBm/MHz –50 dBm/MHz 2,50–2,69 GHz –65 dBm/MHz –70 dBm/MHz –65 dBm/MHz 2,69–2,70 GHz –55 dBm/MHz –75 dBm/MHz –70 dBm/MHz 2,70–2,90 GHz –50 dBm/MHz –70 dBm/MHz –70 dBm/MHz 2,90–3,40 GHz –50 dBm/MHz –70 dBm/MHz –70 dBm/MHz 3,40–3,80 GHz –50 dBm/MHz –70 dBm/MHz –50 dBm/MHz 3,80–4,80 GHz –50 dBm/MHz –50 dBm/MHz 4,80–5,00 GHz –55 dBm/MHz –75 dBm/MHz –55 dBm/MHz 5,00–5,25 GHz –50 dBm/MHz –50 dBm/MHz 5,25–5,35 GHz –50 dBm/MHz –60 dBm/MHz –60 dBm/MHz 5,35–5,60 GHz –50 dBm/MHz –50 dBm/MHz 5,60–5,65 GHz –50 dBm/MHz –65 dBm/MHz –65 dBm/MHz 5,650–5,725 GHz –50 dBm/MHz –60 dBm/MHz –60 dBm/MHz 5,725–8,500 GHz –50 dBm/MHz –50 dBm/MHz 8,50–10,60 GHz –65 dBm/MHz –65 dBm/MHz Over 10,60 GHz –85 dBm/MHz –85 dBm/MHz

(2) For frekvensbåndene 2,69–2,70 GHz, 3,80–4,80 GHz og 4,80–5,00 GHz gjelder at sendetid ikke skal overstige 10 prosent av et sekund. (3) For frekvensbåndene 2,50–2,69 GHz og 2,90–3,40 GHz tillates en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på –50 dBm/MHz dersom utstyr med «lytt før tale-mekanisme» som beskrevet i standarden EN 302 498– 2 benyttes. (4) For frekvensbåndene 2,50–2,69 GHz og 4,80–5,00 GHz skal maksimal utstrålt spektral effekttetthet være 10 dB lavere enn maksimal tillatt spektral effekttetthet. For frekvensbåndet 3,40–3,80 GHz skal maksimal utstrålt spektral effekttetthet være 5 dB lavere enn maksimal tillatt spektral effekttetthet. (5) For å sikre beskyttelse av tjenestene i tabellen, er det definert en maksimal tillatt spisseffektverdi for «lytt før tale-mekanismen» i tabellen. Frekvensområde Radiotjeneste som skal beskyttes Maksimal spisseffekt 2,50–2,69 GHz Landmobile tjenester –44 dBm/MHz for mottaker med båndbredde ≤3,84 MHz og –50 dBm/MHz for mottaker med båndbredde >3,84 MHz 2,90–3,40 GHz Radioposisjoneringstjenester –7 dBm/MHz

For bruk i frekvensbåndet for landmobile tjenester er det et tilleggskrav at det skal foregå kontinuerlig lytting i minst 40 millisekunder før sendingen starter. For bruk i frekvensbåndet for radioposisjoneringstjenester er det et tilleggskrav at det skal foregå kontinuerlig lytting og automatisk avslåing innen 10 millisekunder dersom grenseverdi som angitt i tabellen overskrides. Radioutstyret må lytte, uten å sende, i minst 12 sekunder før sending kan skje på nytt. Stilletiden på 12 sekunder gjelder uansett hvordan sendingen blir avbrutt. I § 36 andre ledd erstattes ordet «modelluftfartøy» med «modellfly». I «Kap. XIII. Mobilradio, babycall og personsøker» gjøres følgende endringer: § 40 tredje ledd skal lyde: Frekvensbåndet 446,000–446,200 MHz tillates brukt til håndholdt mobilradio (PMR 446). Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.r.p. Kanalseparasjon er 12,5 kHz. Det gjelder følgende tekniske krav til PMR 446–utstyret: a) Radioutstyret skal ha integrert antenne. b) I frekvensbåndet 446,000–446,200 MHz skal radioutstyret ha mottakeregenskaper som beskrevet i standarden ETSI TS 103 236. I frekvensbåndet 446,000–446,100 MHz skal håndholdt analogt radioutstyr som plasseres på markedet etter 1. januar 2017 ha mottakeregenskaper som beskrevet i standarden ETSI TS 103 236. c) Radioutstyr som har «trykk for tale-mekanisme» (PTT) (Push to talk) som kan låses i taleposisjon skal anvende 180 sekunders sendetidsavbrudd. d) Radioutstyr som ikke har «trykk for tale-mekanisme» skal anvende 180 sekunders sendetidsavbrudd og «taleaktiveringsmekanisme» (VOX) (Voice activation exchange). 27. nov. Nr. 1360 2015 2107 Norsk Lovtidend

§ 40 fjerde ledd skal lyde: Frekvensbåndet 446,100–446,200 MHz tillates brukt til håndholdt digital mobilradio. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.r.p. og kanalseparasjon skal være 6,25 kHz eller 12,5 kHz. Radioutstyret skal ha integrert antenne og tilfredsstille krav til utstyr i tredje ledd. I «Kap. XIV. Bruk av utstyr for mobilkommunikasjon på fartøy og luftfartøy» gjøres følgende endringer: § 44 første ledd første setning skal lyde: Luftfartøy i norsk luftterritorium kan ta i bruk frekvenser i frekvensbåndene 1710–1785 MHz / 1805–1880 MHz og 1920–1980 MHz / 2110–2170 MHz til bruk av utstyr for mobilkommunikasjon. § 44 første ledd tabellen skal lyde: Meter over bakken Maksimal tillatt e.i.r.p. Maksimal tillatt e.i.r.p. Maksimal tillatt e.i.r.p. utenfor flyet fra GSM- utenfor flyet fra LTE- utenfor flyet fra UMTS- mobilterminal målt i mobilterminal målt i dBm/5 mobilterminal målt i dBm/200 kHz MHz dBm/3,84MHz 3000 –3,3 1,7 3,1 4000 –1,1 3,9 5,6 5000 0,5 5 7 6000 1,8 5 7 7000 2,9 5 7 8000 3,8 5 7

§ 44 andre ledd fjerde setning skal lyde: Bruk av parameterne for 2,6 GHz-båndet kan utsettes til 1. januar 2017 i påvente av sertifisering av luftdyktighet. § 44 andre ledd tabellen skal lyde: Meter over bakken Maksimal tillatt e.i.r.p. utenfor flyet som skapes av nettkontrollenheten og flyets basestasjon 460–470 791–821 921–960 1 805–1880 2 110–2 170 2 570–2 690 MHz MHz MHz MHz MHz MHz dBm/1,25 dBm/10 dBm/200 dBm/200 dBm/3,84 dBm/4,75 MHz MHz kHz kHz MHz MHz 3000 –17,0 –0,87 –19,0 –13,0 1,0 1,9 4000 –14,5 1,63 –16,5 –10,5 3,5 4,4 5000 –12,6 3,57 –14,5 –8,5 5,4 6,3 6000 –11,0 5,15 –12,9 –6,9 7,0 7,9 7000 –9,6 6,49 –11,6 –5,6 8,3 9,3 8000 –8,5 7,65 –10,5 –4,4 9,5 10,4

II Nåværende ordlyd i § 5 oppheves straks. Ny ordlyd i § 5 trer i kraft når myndigheten bestemmer. Øvrige bestemmelser trer i kraft straks.

27. nov. Nr. 1360 2015

Midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse (asylsøkere) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 27. november 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 19–2, § 20–1, § 20–5, § 21–3, § 21–8, § 23–8, § 30–5 og § 31–2. Kunngjort 27. november 2015 kl. 13.30. § 1. Formål Formålet med forskriften er å sikre rask etablering av midlertidige – mottak for innkvartering av personer som søker beskyttelse (asylsøkere), jf. utlendingsloven § 95, og – omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, jf. barnevernloven § 5A–1. § 2. Tiltakshavers ansvar Tiltakshaver har ansvaret for at tiltak etter denne forskrift utføres i samsvar med krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven i den utstrekning forskriften her ikke gjør unntak fra disse kravene. Tiltakshaver har ansvaret for å innhente nødvendig tillatelse, samtykke eller uttalelse fra berørte myndigheter, jf. § 6–2 i forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak. 27. nov. Nr. 1362 2015 2108 Norsk Lovtidend

§ 3. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse Departementet kan uten søknad og tillatelse beslutte midlertidig bruksendring av byggverk i inntil 6 måneder for å bruke dem til innkvartering av asylsøkere, omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og midlertidig plassering av byggverk til disse formålene. Med midlertidig menes bruk inntil 6 måneder. En midlertidig bruksendring kan ikke forlenges etter denne forskrift. Plan har ikke bindende virkning for midlertidige byggverk som skal plasseres inntil 6 måneder så fremt tiltaket er i samsvar med plan- og bygningsloven § 30–5, og planen selv ikke uttrykkelig forbyr plassering av midlertidige byggverk. Ved beslutning etter første ledd skal departementet informere kommunen om at unntaket er benyttet. § 4. Unntak fra kravet om nabovarsel ved søknad om dispensasjon fra plan Kommunen kan unnta fra krav om nabovarsel etter plan- og bygningsloven § 19–1, jf. § 21–3, når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser overfor asylsøkere og flyktninger. Kommunen kan stille som vilkår for å unnta at tiltakshaver på annen måte informerer naboer og gjenboere om at det er søkt om dispensasjon. § 5. Frister for å dispensere fra plan og å behandle klage Der midlertidig bruksendring av byggverk er avhengig av dispensasjon fra plan eller planbestemmelser, skal denne avgjøres av kommunen innen 2 uker fra søknaden er mottatt til vedtaket er sendt. Fristen kan ikke forlenges. Fristen løper i den tiden søknaden er til uttalelse hos statlige og regionale myndigheter, jf. plan- og bygningsloven § 19–1. Statlige og regionale myndigheter skal uttale seg eller fatte vedtak innen 3 dager fra de mottar søknaden elektronisk fra kommunen. Fristen kan ikke forlenges. Overskrides fristen, kan kommunen behandle og avgjøre saken etter plan- og bygningsloven. En klagesak skal forberedes av kommunen og oversendes klageinstansen innen 1 uke. Klageinstansen skal avgjøre saken innen 1 uke. Fristene kan ikke forlenges. § 6. Unntak fra byggteknisk forskrift Det gjøres unntak for midlertidig bruksendring av byggverk og plassering av midlertidige byggverk til innkvartering av asylsøkere fra følgende krav i forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk: a) universell utforming og tilgjengelighet i § 8–2, § 8–4, § 8–5 andre ledd, § 8–6, § 8–7, § 8–9 tredje og fjerde ledd, § 8–10 andre ledd, § 12–1 til § 12–4, § 12–5 første til femte ledd, § 12–6 til § 12–9, § 12–11 tredje ledd, § 12– 12 andre ledd, § 12–13 andre ledd, § 12–15 tredje og fjerde ledd, § 12–16 andre og tredje ledd, § 12–18 og § 12–21 tredje ledd b) bod og oppbevaringsplass i § 12–10 c) miljø og helse i § 13–2 og § 13–3, § 13–6 til § 13–13, § 13–16 til § 13–21 d) energi i kapittel 14 e) installasjoner og anlegg i § 15–1 til § 15–4, § 15–11 til § 15–15. Midlertidig bruksendring av byggverk og plassering av midlertidig byggverk, er unntatt fra krav om automatisk brannslokkeanlegg (sprinkling) dersom byggverket har brannalarmanlegg, rømningsveier mv. i samsvar med forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk kapittel 11, og sikkerheten til liv og helse er forsvarlig ivaretatt ved bruk av organisatoriske tiltak (brannvakter). Unntak etter første ledd bokstav a) til e) kan anvendes på omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. § 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 30. juni 2016.

27. nov. Nr. 1361 2015

Iverksetting av lov 4. september 2015 nr. 86 om endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. november 2015 med hjemmel i lov 4. september 2015 nr. 86 om endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret) del II. Fremmet av Forsvarsdepartementet. Kunngjort 30. november 2015 kl. 13.20. Lov 4. september 2015 nr. 86 om endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret) trer i kraft 1. desember 2015.

27. nov. Nr. 1362 2015

Instruks om endringer i instruks 22. juni 2012 nr. 581 om Forsvarets bistand til politiet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. november 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 27a fjerde ledd. Fremmet av Forsvarsdepartementet. Kunngjort 30. november 2015 kl. 13.20. I I instruks 22. juni 2012 nr. 581 om Forsvarets bistand til politiet gjøres følgende endringer: § 2 første ledd skal lyde: 24. nov. Nr. 1363 2015 2109 Norsk Lovtidend

Instruksen gjelder for Forsvarets bistand til politiet i fred, krise og krig, herunder bistand etter lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 27a, Kystvaktens bistand til politiet etter lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kystvaktloven) § 17 første og tredje ledd og Heimevernets bistand til politiet etter lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet (heimevernloven) § 13. § 2 fjerde ledd oppheves. § 9 skal lyde: § 9. Alminnelig bistand Etter anmodning kan Forsvaret bistå politiet med tilgjengelige ressurser, blant annet med a) materiell, b) personell som ikke involveres direkte i den operative politiaksjonen, c) bistand i forbindelse med ulykker, naturkatastrofer og liknende situasjoner, herunder søk etter personer som antas å være omkommet, og d) innkvartering og forpleining i Forsvarets militærleirer. § 13 første og nytt annet ledd skal lyde: Etter anmodning kan Forsvaret bistå politiet, om nødvendig med bruk av makt innenfor de rammer som følger av politiloven § 6, ved a) forebygging og bekjempelse av anslag av særlig skadevoldende eller omfattende karakter, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur, b) ettersøking og pågripelse av personer som kan sette menneskers liv og helse eller vesentlige samfunnsinteresser i alvorlig fare, og c) ulykker, naturkatastrofer og lignende for å verne menneskers liv og helse, eiendom og for å opprettholde ro og orden. Utenfor tilfeller som nevnt i første ledd kan Forsvaret direkte i den operative politiaksjonen bistå med materiell som betjenes av militært spesialkyndig operatørpersonell. Ny § 15a skal lyde: § 15a. Hurtigprosedyre for utvalgte militære kapasiteter For utvalgte militære kapasiteter kan Politidirektoratet fremme anmodning om håndhevelsesbistand direkte til Forsvarets operative hovedkvarter med gjenpart til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Forsvarets operative hovedkvarter meddeler sin beslutning til Politidirektoratet, med gjenpart til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet beslutter hvilke militære kapasiteter hurtigprosedyren skal gjelde for. § 16 nytt annet ledd skal lyde: I hastesaker kan Justis- og beredskapsdepartementet fremme anmodning muntlig til Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet meddeler sin beslutning muntlig til Justis- og beredskapsdepartementet. Bistandsanmodning og beslutning om bistand bekreftes skriftlig. II Instruksen trer i kraft 1. desember 2015.

24. nov. Nr. 1363 2015

Forskrift om endring i forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus Hjemmel: Fastsatt av Helsedirektoratet 24. november 2015 med hjemmel i forskrift 12. juni 2015 nr. 646 om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus § 3, jf. delegeringsvedtak 26. juni 2015 nr. 1153. Kunngjort 1. desember 2015 kl. 14.00. I I forskrift 12. juni 2015 nr. 646 om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus gjøres følgende endring: I liste over legemidler som skal finansieres av de regionale helseforetakene tilføyes følgende preparatnavn og medfølgende informasjon foran «Imbruvica»: Cotellic Cobimetinib L01XE38 Kreftsykdommer 01.12.2015

II Forskriften trer i kraft 1. desember 2015. 28. nov. Nr. 1365 2015 2110 Norsk Lovtidend

27. nov. Nr. 1364 2015

Forskrift om endring i forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver Hjemmel: Fastsatt av Riksarkivaren 27. november 2015 med hjemmel i forskrift 11. desember 1998 nr. 1193 om offentlege arkiv § 5–8, § 5–10, § 3–22 og § 3–23. Kunngjort 1. desember 2015 kl. 14.00. I I forskrift 1. desember 1999 nr. 1566 om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver gjøres følgende endring: Del VI. Bestemmelser om avlevering og overføring av ikke-elektronisk arkivmateriale i statsforvaltningen punkt 12. Tilbakelån, andre avsnitt skal lyde: Personregistre som er konsesjonspliktige etter personopplysningsloven, stilles til disposisjon for avleverende organ bare dersom bruken er den samme som før avlevering til Arkivverket, og forutsatt at ikke annet er bestemt i konsesjonsvilkårene for vedkommende personregister. II Forskriften trer i kraft straks.

28. nov. Nr. 1365 2015

Forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 28. november 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1, § 5–3, § 5–4 første ledd, § 13–8, § 15–3, § 15–4 og § 16–1 første ledd, jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66nr (forordning (EU) nr. 1178/2011, som endret ved forordning (EU) nr. 290/2012, forordning (EU) nr. 70/2014, forordning (EU) nr. 245/2014 og forordning (EU) 2015/445). Kunngjort 1. desember 2015 kl. 14.00. § 1. Gjennomføring av bestemmelser i henhold til EØS-avtalen EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ne (forordning (EU) nr. 1178/2011) om fastsettelse av tekniske krav og administrative framgangsmåter for flygebesetning i sivil luftfart i samsvar med europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008, som endret ved: a) forordning (EU) nr. 290/2012 b) forordning (EU) nr. 70/2014 c) forordning (EU) nr. 245/2014 d) forordning (EU) 2015/445 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 2. Geografisk virkeområde Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard. § 3. Ansvarlig nasjonal myndighet Luftfartstilsynet er ansvarlig nasjonal luftfartsmyndighet etter forordning (EU) nr. 1178/2011 om sertifisering av besetningsmedlemmer, med unntak av bestemmelser for seilfly og ballong, likevel slik at Luftfartstilsynet er ansvarlig nasjonal luftfartsmyndighet for bestemmelser om seilfly og ballong i forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg IV (del MED). Norges Luftsportforbund er ansvarlig nasjonal luftfartsmyndighet for forordning (EU) nr. 1178/2011 for seilfly og ballong med unntak av forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg IV (del MED). § 4. Myndighet til å gi gjennomføringsforskrifter Luftfartstilsynet kan gi forskrifter som gjennomfører rettsakter som endrer forordning (EU) nr. 1178/2011. § 5. Klageinstans Enkeltvedtak vedrørende legeattester som er fattet med hjemmel i denne forskrift, kan påklages til Helsedirektoratet etter reglene i forvaltningsloven. Øvrige vedtak fattet med hjemmel i forskriften, kan påklages til Samferdselsdepartementet. § 6. Overtredelsesgebyr Ved overtredelse av bestemmelser gjennomført i § 1, kan Luftfartstilsynet ilegge overtredelsesgebyr, jf. luftfartsloven § 13a–5, innenfor sitt kompetanseområde etter § 3. Ved overtredelse av bestemmelser gjennomført i § 1, kan Samferdselsdepartementet ilegge overtredelsesgebyr, jf. luftfartsloven § 13a–5, innenfor Norges Luftsportforbunds kompetanseområde etter § 3. § 7. Overgangsbestemmelser Følgende bestemmelser i forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg (Annex) I gjelder først fra 1. juli 2016: (1) Bestemmelser om ballong og seilfly. 30. nov. Nr. 1366 2015 2111 Norsk Lovtidend

(2) Bestemmelser i kapittel (Subpart) B om lette luftfartøy. (3) Kapittel (Subpart) I FCL.800, FCL.805 og FCL.815 om særskilte rettigheter. (4) Bestemmelser i kapittel (Subpart) J avsnitt (Section) 10 om instruktørrettigheter for fjellflyvning. Treningsorganisasjoner som kun tilbyr trening for sertifikatene LAPL, SPL og BPL, må innen 8. april 2018 overholde bestemmelsene i forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg (Annex) VI og VII. § 8. Oppheving av forskrifter Forskrift 16. juli 2013 nr. 916 om sertifisering av besetningsmedlemmer oppheves. Forskrift 20. november 2009 nr. 1407 om sertifisering av flygere og krav til flygetreningsorganisasjoner for fly og helikopter (JAR-FCL-forskriften) oppheves fra 8. april 2016. Følgende forskrifter oppheves fra 8. april 2018: (1) Forskrift 20. desember 2000 nr. 1674 om flygeskoler, registrerte fasiliteter (RFs) for flygende personell (BSL C 10–1a) (2) Forskrift 16. juni 2015 nr. 657 om krav til seilflygere (3) Forskrift 5. oktober 1983 nr. 4605 om motorseilfly (BSL D 4–6) (4) Forskrift 16. juni 2015 nr. 658 om krav til ballongførere. § 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Forordninger Forordning (EU) nr. 1178/2011

Uoffisiell oversettelse. Forordning (EU) nr. 290/2012

Uoffisiell oversettelse. Forordning (EU) nr. 70/2014

Uoffisiell oversettelse. Forordning (EU) nr. 245/2014

Uoffisiell oversettelse. Forordning (EU) 445/2015

Uoffisiell oversettelse.

30. nov. Nr. 1366 2015

Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 30. november 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 5 og § 9, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 1. desember 2015 kl. 14.00. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 2 skal lyde: Vedlegg 2. Liste over diplomater og tjenestemenn som er unntatt fra visumplikten Innehavere av følgende diplomat-, tjeneste- og spesialpass er unntatt fra visumplikten pr. 1. desember 2015, jf. utlendingsforskriftens § 1–8 første ledd: 1. des. Nr. 1368 2015 2112 Norsk Lovtidend

Albansk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn) Armenske diplomatpass Aserbajdsjansk diplomatpass1 Boliviansk diplomat- og tjenestepass Emiratarabisk diplomat- og spesialpass Filippinsk diplomat-, tjeneste- og spesialpass Georgisk diplomatpass1 Indiske diplomatpass1 Makedonsk diplomat- og tjenestepass Marokkansk diplomat-, tjeneste- og spesialpass Moldovske diplomatpass Pakistansk diplomat- og tjenestepass Russisk diplomatpass Sør-afrikansk diplomat- og tjenestepass Thailandsk diplomat- og tjenestepass Tunisisk diplomatpass Tyrkisk diplomat-, tjeneste- og spesialpass Ukrainske diplomatpass. 1 Fritar ikke innehavere av gyldig diplomatpass som er ansatt ved diplomatiske eller konsulære stasjoner, eller personer som er ansatt i mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer som ligger på den annen avtaleparts territorium, eller deres familiemedlemmer, for krav om visum med henblikk på akkreditering fra mottakerstaten forut for ankomst. II Endringen trer i kraft 1. desember 2015.

30. nov. Nr. 1367 2015

Vedtak om endring i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 30. november 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd og § 7. Kunngjort 1. desember 2015 kl. 14.00. I I mandat 8. november 2010 nr. 1414 for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland gjøres følgende endringer: § 3–1 annet ledd bokstav c skal lyde: rentebærende instrumenter utstedt av stater eller statsrelaterte utstedere i de unntakstilfeller der departementet har avskåret slike investeringer på bakgrunn av at det er vedtatt særlig omfattende FN-sanksjoner, eller andre internasjonale tiltak av særlig stort omfang rettet mot et bestemt land og Norge har sluttet opp om tiltakene. § 3–2 femte ledd nest siste og siste punktum skal lyde: X fastsettes for en periode på 12 måneder med virkning fra indeksleverandørens årlige justering av BNP-vektene som forholdet mellom markedsverdien av «Internasjonale organisasjoner (EUR)» og markedsverdien av alle eurodenominerte obligasjoner som inngår i statsdelen. Markedsverdiene beregnes per utgangen av oktober, én måned før indeksleverandørens årlige justering av BNP-vektene, basert på indeksdata publisert av Barclays. II Endringene trer i kraft umiddelbart.

1. des. Nr. 1368 2015

Forskrift opphevelse av forskrift om alkoholtabeller Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 1. desember 2015 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid § 16. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II (direktiv 2011/17/EU). Kunngjort 1. desember 2015 kl. 14.00. I Forskrift 21. desember 2007 nr. 1729 om alkoholtabeller oppheves. II Forskriften oppheves med virkning fra 1. desember 2015. 30. nov. Nr. 1371 2015 2113 Norsk Lovtidend

24. nov. Nr. 1369 2015

Forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy (delegering av myndighet til å gjøre unntak fra krav om vinterdekk) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 24. november 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 4, § 13, § 14, § 15, § 16, § 20, § 36 og § 43, jf. delegeringsvedtak 21. mars 1986 nr. 750, delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, delegeringsvedtak 1. april 1993 nr. 286 og delegeringsvedtak 30. april 2002 nr. 557. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.30. I I forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy gjøres følgende endring: § 1–4 nr. 2 annet ledd skal lyde: Bil og tilhenger til bil som hver har tillatt totalvekt over 3500 kg, skal ha vinterdekk på alle aksler under kjøring på offentlig veg fra og med den 15. november til og med den 31. mars. Regionvegkontoret kan gjøre unntak fra dette kravet dersom særlig tungtveiende grunner gjør seg gjeldende. II Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2016.

30. nov. Nr. 1370 2015

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 30. november 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 31–2 femte ledd og § 29–5 fjerde ledd. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.30. I I forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) gjøres følgende endringer: § 1–2 nytt åttende ledd skal lyde: (8) For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en boenhet gjelder krav i forskriften med unntak av § 12–2, § 12–5 annet ledd, § 12–9, § 12–10 første ledd annet punktum bokstav a og b, § 13–5 annet og tredje ledd, § 13–13 og § 14–2 til § 14–5. Bestemmelsen omfatter bare bruksendring av rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel i boenheten. Bestemmelsen gjelder kun bruksendring i bolig der oppføring av boligen ble omsøkt før 1. juli 2011. § 7–2 nytt femte ledd skal lyde: (5) Sikkerhetsklasse F1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket ikke fører til redusert personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet: a) ett tilbygg eller ett påbygg inntil 50 m2 BRA i byggverkets levetid b) bruksendring og ombygging inntil 50 m2 BRA. Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7–2 første ledd. § 7–3 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Sikkerhetsklasse S1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket har liten konsekvens for personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet: a) ett tilbygg, ett påbygg eller underbygging inntil 50 m2 BRA i byggverkets levetid b) bruksendring og ombygging inntil 50 m2 BRA. Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7–3 første ledd. Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred. II Endringene trer i kraft 1. januar 2016.

30. nov. Nr. 1371 2015

Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 30. november 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 20–1 andre ledd, § 20–2 fjerde ledd og § 20–4 andre ledd. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.30. I I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) gjøres følgende endringer:

1. des. Nr. 1372 2015 2114 Norsk Lovtidend

Ny § 2–2 skal lyde: § 2–2. Oppdeling av boenhet Søknadsplikt for oppdeling av boenhet i eksisterende bolig oppstår når enhetene a) har alle hovedfunksjoner for bolig, slik som stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett, b) har egen inngang og c) er fysisk atskilt fra øvrige enheter. § 3–1 første ledd bokstav c skal lyde: c) Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet. II Endringene trer i kraft 1. januar 2016.

1. des. Nr. 1372 2015

Forskrift om endring i forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2015 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) § 8, jf. forskrift 31. oktober 2008 nr. 1166 om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten § 11. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.30. I I forskrift 31. oktober 2008 nr. 1166 om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten gjøres følgende endring: § 10 skal lyde: § 10. Tilskuddssatser Tabellen nedenfor viser beregnet risiko for helsepersonellgruppene. Videre fremgår hvilken tilskuddssats Norsk pasientskadeerstatning skal legge til grunn per årsverk for hver helsepersonellgruppe ved fastsettelse av tilskudd etter § 5. Helsepersonellgrupper Risiko- Tilskudd Tilskudd Tilskudd grupper 2016 2017 f.o.m. 2018 Ambulansearbeider 1 633 712 749 Apotektekniker 1 633 712 749 Audiograf 2 1 861 2 095 2 202 Alt helsepersonell i 2 1 861 2 095 2 202 bedriftshelsetjenesten Bioingeniør 1 633 712 749 Ergoterapeut 1 633 712 749 Fotterapeut 1 633 712 749 Fysioterapeut 2 1 861 2 095 2 202 Helsefagarbeider 1 633 712 749 Helsesekretær 1 633 712 749 Hjelpepleier 1 633 712 749 Jordmor 5 11 169 12 569 13 214 Kiropraktor 4 6 329 7 122 7 488 Klinisk ernæringsfysiolog 1 633 712 749 Kirurger 9a 189 865 213 674 224 642 Øyespesialister 9 145 191 163 398 171 785 Øvrige legespesialister 7 43 930 49 438 51 976 Øvrige leger 6 21 965 24 719 25 988 Omsorgsarbeider 1 633 712 749 Optiker 2 1 861 2 095 2 202 Ortopediingeniør 2 1 861 2 095 2 202 Ortopist 1 633 712 749 Perfusjonist 7 43 930 49 438 51 976 Provisorfarmasøyt 1 633 712 749 Psykolog 4 6 329 7 122 7 488 Radiograf 4 6 329 7 122 7 488 Reseptarfarmasøyt 1 633 712 749 Sykepleier 1 633 712 749 1. des. Nr. 1374 2015 2115 Norsk Lovtidend

Helsepersonellgrupper Risiko- Tilskudd Tilskudd Tilskudd grupper 2016 2017 f.o.m. 2018 Tannhelsesekretær 1 633 712 749 Tannlegespesialist innen oral 6a 19 731 22 205 23 345 kirurgi/medisin og protetikk samt tannleger som driver med implantat Øvrige tannleger 5 11 169 12 569 13 214 Tannpleier 1 633 712 749 Tanntekniker 1 633 712 749 Vernepleier 1 633 712 749

II Endringen trer i kraft 1. januar 2016.

1. des. Nr. 1373 2015

Forskrift om minstekvantum av epleråstoff til bearbeidingsindustrien Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 1. desember 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 9– 2, § 9–3 og § 9–4, jf. delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708 og forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer § 18b. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.30. § 1. Fastsettelse av minstekvantum Minstekvantumet kan oppfylles ved kjøp av eplekonsentrat, eplesaft eller epler til press. Minstekvantumet for perioden 1. oktober 2015–30. september 2016 er fastsatt til å være: Foretaksstørrelse Minstekvantum Konsentrat Saft Epler Små foretak 500 kg 3 200 kg 4 000 kg Store foretak 2 000 kg 12 800 kg 16 000 kg

§ 2. Grupper av foretak Foretak inndeles i grupper etter samlet forbruk av eplekonsentrat, eplesaft og epler til press, omregnet til konsentrat, i perioden 1. oktober 2014–30. september 2015. Foretaksstørrelse Samlet forbruk Små foretak Til og med 550 000 kg Store foretak Over 550 000 kg

Med et foretaks samlede forbruk menes summen av lagerbeholdning per 1. oktober 2014 og innkjøp av råvare i perioden 1. oktober 2014–30. september 2015. Foretakets lagerbeholdning ved periodens slutt trekkes fra i beregningen. Beregningen omfatter både norsk og importert vare. De ulike typene epleråstoff er deretter omregnet til konsentrat. Omregningsfaktorene som ligger til grunn for denne beregningen er som følger: – 8 kg epler = 1 kg konsentrat – 6,4 kg eplesaft = 1 kg konsentrat. § 3. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. desember 2014 nr. 1491 om minstekvantum av epleråstoff til bearbeidingsindustrien.

1. des. Nr. 1374 2015

Forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden – overgangsregler Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 1. desember 2015 med hjemmel i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven) § 30. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.30. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning som gis før fylte 67 år med uføretrygd fra folketrygden. Forskriften omfatter tilfeller der: a) alderspensjonen ved aldersgrensen avløser en uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, b) uførepensjonen var innvilget med virkningstidspunkt før 1. januar 2015, og c) uførepensjonen per 31. desember 2014 var samordnet med uførepensjon fra folketrygden. 1. des. Nr. 1376 2015 2116 Norsk Lovtidend

Forskriften gjelder også samordning av enke- og enkemannspensjon som omfattes av samordningsloven § 3 første ledd første og tredje punktum når slik pensjon ytes i tillegg til ytelsene som nevnt i første ledd og var innvilget med virkningstidspunkt før 1. januar 2015. Forskriften gjelder for personer som når aldersgrensen for stillingen før år 2025. § 2. Fastsetting av samordningsfradrag i alderspensjonen Samordningsfradraget i alderspensjon som nevnt i § 1 fastsettes etter reglene i samordningsloven slik de lød før 1. januar 2015. Til grunn for samordningen skal legges a) pensjonsgrunnlag, tjenestetid, pensjonsgrad og deltidsprosent som alderspensjonen er beregnet etter og b) uførepensjonen fra folketrygden slik den var beregnet per 31. desember 2014. Samordningsfradraget reguleres i samsvar med folketrygdens grunnbeløp. § 3. Fastsetting av samordningsfradrag i enke- og enkemannspensjonen Paragrafen gjelder når det ytes enke- og enkemannspensjon som nevnt i § 1 andre ledd og alderspensjon før fylte 67 år når samordningsfradraget i alderspensjonen er fastsatt etter § 2. Dersom enke- og enkemannspensjonen reguleres etter lov om Statens pensjonskasse § 35 og tilsvarende regler for andre offentlige tjenestepensjonsordninger, skal det fastsettes ny redusert enke- og enkemannspensjon. Samordningsfradraget i enke- og enkemannspensjonen som nevnt i første og andre ledd fastsettes etter reglene i samordningsloven slik de lød før 1. januar 2015. Til grunn for samordningen skal legges a) uførepensjonen fra folketrygden slik den var beregnet per 31. desember 2014 og b) samordningsfradraget i alderspensjonen etter § 2. Samordningsfradraget reguleres i samsvar med folketrygdens grunnbeløp. § 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 2015.

1. des. Nr. 1375 2015

Forskrift om endring i forskrift om folkeregistrering Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 1. desember 2015 med hjemmel i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering § 14 og § 15, jf. delegeringsvedtak 2. mars 2007 nr. 1263 og delegeringsvedtak 24. oktober 2007 nr. 1266. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.30. I I forskrift 9. november 2007 nr. 1268 om folkeregistrering gjøres følgende endring: § 2–6 første ledd ny bokstav j skal lyde: j) asylsøker ved registrering av søknad om beskyttelse. II Endringen i I trer i kraft straks.

1. des. Nr. 1376 2015

Forskrift om godkjennelse av vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 1. desember 2015 med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 7–10 annet ledd. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.30. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder for finansforetak og finansstiftelser. Vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser kan gjennomføres uten særskilt godkjennelse, med mindre denne forskriften stiller krav om godkjennelse. § 2. Krav om godkjennelse av vedtektsendringer Krav om godkjennelse av vedtektsendringer etter finansforetaksloven § 7–10 første ledd gjelder vedtektsbestemmelser om: a) foretakets formål og den virksomheten foretaket skal drive, b) at ikke alle aksjer skal gi lik rett i foretaket, c) forbud mot pantsettelse av aksjer, d) overføring av generalforsamlingens rett til å velge styre til andre, e) at inntil halvdelen av styret velges av andre enn generalforsamlingen, f) strengere krav til flertallsbeslutninger i styret enn alminnelig flertall, 2. des. Nr. 1378 2015 2117 Norsk Lovtidend

g) bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning, dersom foretaket ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, For finansforetak som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også vedtektsbestemmelser om: a) foretaket skal ha adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis, b) hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes, samt regler for fastsettelse av utbytte dersom foretaket skal kunne gi utbytte på kapitalen i grunnfondet, c) hvordan foretaket skal avvikles og foretakets kapital disponeres ved avvikling, d) bestemmelser som begrenser retten til å overdra eller pantsette egenkapitalbevis, e) at underskudd i gjensidige livsforsikringsforetak eller kredittforeninger ikke skal utliknes på medlemmene. For gjensidige forsikringsforetak gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også vedtektsbestemmelser om: a) det antall forsikringer og den samlede forsikringssum som skal være tegnet for at foretaket skal kunne starte virksomhet, b) reglene for medlemskap og medlemmenes innbyrdes ansvar for foretakets forpliktelser, c) medlemmenes forpliktelser til å innbetale medlemsinnskudd og fremtidige innbetalinger til grunnfondskapitalen For kredittforening gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også regler for medlemskap og i tilfelle regler om medlemsinnskudd, medlemmenes ansvar for foretakets forpliktelser og deres ansvar innbyrdes. § 3. Krav om godkjennelse av vedtektsendringer for finansstiftelser Krav om godkjennelse av vedtektsendringer etter finansforetaksloven § 12–20 annet ledd gjelder vedtektsbestemmelser om: a) stiftelsens formål og den virksomhet stiftelsen skal drive, b) stiftelsens grunnfondskapital og hvordan stiftelsens midler skal plasseres, c) hvordan stiftelsen skal avvikles og stiftelsens formue skal disponeres ved avvikling. § 4. Krav om godkjennelse av vedtektsendringer for samvirkeforetak som driver virksomhet som finansforetak Krav om godkjennelse av vedtektsendringer for samvirkeforetak som driver virksomhet som finansforetak, gjelder vedtektsbestemmelser om: a) foretakets formål og den virksomheten foretaket skal drive, b) størrelsen på eventuelle andelsinnskudd, om de skal forrentes, og om de skal tilbakebetales ved utmeldelse, c) om det skal betales medlemskontingent, d) hvordan årsoverskuddet skal disponeres. § 5. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

1. des. Nr. 1377 2015

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 1. desember 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 § 34. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.30. I I forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 gjøres følgende endring: § 7 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy med torsketråltillatelse og med kvotefaktor 1,00 kan fiske og lande en fartøykvote på 1 478 tonn torsk og en maksimalkvote på 704 tonn hyse hvorav hvert fartøy har en garantert hysekvote på 504 tonn. II Forskriften trer i kraft straks.

2. des. Nr. 1378 2015

Forskrift om endring i REACH-forskriften (godkjenning for bruk av trikloretylen) Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 2. desember 2015 med hjemmel i forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) § 4, jf. lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, § 5 og § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 49, § 51 og § 78, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 2. des. Nr. 1379 2015 2118 Norsk Lovtidend

§ 1–4 første ledd, § 3–1 tredje ledd, § 4–5 sjette ledd og syvende ledd og § 5–4 tredje ledd og fjerde ledd og lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 26 tredje ledd, § 27 og § 43 bokstav a) og b). EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zc bokstav g. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.30. I I forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH- forskriften) gjøres følgende endring: I vedlegget skal nytt nr. 8 lyde: 8. Tildeling av en godkjenning for bruk av trikloretylen Miljødirektoratet tildeler Vlisco Netherlands BV en godkjenning for bruk av trikloretylen, CAS nr. 79-01-6. Godkjenningen gjelder bare bruk som nevnt i artikkel 1 i Kommisjonens vedtak 2. desember 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av trikloretylen i henhold til REACH-forordningen. Godkjenningen tildeles på de vilkår som fremgår av artikkel 1 og 3 i Kommisjonens vedtak. II Forskriften trer i kraft straks. Forordninger EU-kommisjonens vedtak etter REACH-forordningen avdeling VII kapittel 2 Under overskriften «EU-kommisjonens vedtak etter REACH-forordningen avdeling VII kapittel 2» legges følgende vedtak til: Vedtak 2. desember 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av trikloretylen i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006

For å lese vedtaket se her:

2. des. Nr. 1379 2015

Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 2. desember 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 9 femte ledd, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.30. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer: Vedlegg 5 skal lyde: Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater Utlendinger fra følgende stater, spesielle administrative regioner og oversjøiske territorier er visumfrie ved innreise i Norge pr. 3. desember 2015, jf. utlendingsforskriften § 3–1 første ledd bokstav e og § 3–3 annet ledd: Albania4 Amerikas Forente Stater Andorra Antigua og Barbuda Argentina Australia Bahamas Barbados Belgia Bermuda1 Bosnia-Hercegovina4 Brasil Brunei Bulgaria Canada Chile 2. des. Nr. 1379 2015 2119 Norsk Lovtidend

Colombia Costa Rica Danmark Dominica El Salvador Estland Finland Forente arabiske emirater Frankrike Grenada Guatemala Hellas Honduras Hongkong2 Irland Island Israel Italia Japan Kroatia Kypros Latvia Liechtenstein Litauen Luxembourg Macao3 Makedonia4 Malaysia Malta Mauritius Mexico Moldova4 Monaco Montenegro4 Nederland New Zealand Nicaragua Panama Paraguay Polen Portugal Romania St. Kitts og Nevis St. Lucia St. Vincent og Grenadinene Samoa San Marino Serbia4 Seychellene Singapore Slovakia Slovenia Spania Storbritannia6 Sveits Sverige Sør-Korea Taiwan5 Tonga Trinidad og Tobago Tsjekkia Tyskland 2. des. Nr. 1380 2015 2120 Norsk Lovtidend

Ungarn Uruguay Vanuatu Vatikanstaten Venezuela Østerrike Øst-Timor 1 Gjelder kun innehavere av BDTC (Bermuda)-pass. 2 Gjelder innehavere av Hongkong SAR-pass og BN(0)-pass. 3 Gjelder innehavere av Macao SAR-pass. 4 Gjelder innehavere av biometriske pass. 5 Gjelder kun for innehavere av pass utstedt av Taiwan som inneholder identitetskortnummer. 6 Gjelder også følgende britiske borgere: – British nationals (Overseas) – British overseas territories citizens (BOTC) – British overseas citizens (BOC) – British protected persons (BPP) – British subjects (BS). II Endringene trer i kraft 3. desember 2015.

2. des. Nr. 1380 2015

Forskrift til lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (karanteneloven) § 3, § 4, § 9, § 18 og § 20, jf. delegeringsvedtak 25. september 2015 nr. 1086. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.30. Kapittel 1. Frist for å treffe vedtak om karantene og saksforbud § 1. Beregning av fristen for å treffe vedtak om karantene og saksforbud Fristen for å treffe vedtak om karantene og saksforbud etter karanteneloven § 9 og § 17 regnes fra det tidspunkt de nødvendige opplysningene fra politikeren, embetsmannen eller tjenestemannen har kommet frem til Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten. Mottar Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten de nødvendige opplysningene på en lørdag, søndag eller lovbestemt helligdag eller høgtidsdag, regnes fristen fra førstkommende virkedag. Faller lovbestemte helligdager eller høgtidsdager på virkedager innenfor perioden hvor fristen løper, forlenges fristen med tilsvarende virkedager. Kapittel 2. Reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser i eller vedtak fattet i medhold av karanteneloven § 2. Tvangsmulktens størrelse Tvangsmulkt etter karanteneloven § 18 andre ledd skal fastsettes til et daglig beløp som tilsvarer 1/30 av det beløpet vedkommende som ilegges tvangsmulkten ville hatt krav på som halvannen måneds godtgjørelse etter karanteneloven § 8 første ledd eller § 16 første ledd, eller som halvannen måneds lønn etter karanteneloven § 12 første punktum. Tvangsmulkten kan settes høyere eller lavere dersom særlige grunner tilsier det. § 3. Forfall av tvangsmulkt Tvangsmulkt etter karanteneloven § 18 forfaller til betaling i daglige terminer fra og med første virkedag etter at fristen for retting av forholdet er utløpt. § 4. Maksimumsbeløp for overtredelsesgebyr Politikere som foretar en overgang som omfattes av karanteneloven kapittel 2, kan ikke ilegges et høyere overtredelsesgebyr etter karanteneloven § 20 enn hva som tilsvarer en godtgjørelse for seks måneders karantene etter karanteneloven § 8 første ledd. Politikere som foretar en overgang som omfattes av karanteneloven kapittel 3, kan ikke ilegges et høyere overtredelsesgebyr etter karanteneloven § 20 enn hva som tilsvarer seks måneders lønn etter karanteneloven § 12 første punktum. Embets- og tjenestemenn som foretar en overgang som omfattes av karanteneloven kapittel 4, kan ikke ilegges et høyere overtredelsesgebyr etter karanteneloven § 20 enn hva som tilsvarer en godtgjørelse for seks måneders karantene etter karanteneloven § 16 første ledd. Kapittel 3. Karantenenemnda. Sammensetning, funksjonstid og saksbehandlingsregler § 5. Karantenenemndas sammensetning 2. des. Nr. 1384 2015 2121 Norsk Lovtidend

Karantenenemnda består av en leder, en nestleder og tre øvrige medlemmer. Minst to av medlemmene skal ha vært statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver, men ikke senere enn to år før oppnevning. Minst to av medlemmene skal ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap. Karantenenemndas leder eller nestleder skal ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap. § 6. Karantenenemndas funksjonstid Karantenenemndas medlemmer oppnevnes for en periode på fire år. Medlemmene kan gjenoppnevnes én gang for en periode på fire år. Fratrer et medlem før utløpet av oppnevningsperioden, oppnevner Kongen et nytt medlem for resten av perioden. § 7. Beslutninger i Karantenenemnda Karantenenemnda kan bare avgjør en sak når minst tre av medlemmene deltar i behandlingen av saken. Karantenenemnda avgjør saker med alminnelig flertall. Lederen har dobbeltstemme ved stemmelikhet § 8. Karantenenemndas sekretariat Karantenenemnda bistås av et sekretariat. Sekretariat kan avvise saker som faller utenfor karanteneloven. Karantenenemnda kan gi sekretariatet fullmakt til å avgjøre saker hvor overgangen til ny stilling eller verv eller etablering av virksomhet er åpenbart uproblematisk. Sekretariatet gjennomfører Karantenenemndas vedtak om tvangsmulkt, administrativ inndragning og overtredelsesgebyr. Kapittel 4. Ikrafttredelse § 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

2. des. Nr. 1384 2015

Forskrift om endring i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer og forskrift om samordnet innkreving av avgift på fisk og fiskevarer Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 2. desember 2015 med hjemmel i lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer § 6. Kunngjort 4. desember 2015 kl. 14.00. I I forskrift 22. mars 1991 nr. 157 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer gjøres følgende endring i § 4 første ledd: Punkt 2 skal lyde: 2. Det skal svares markedsavgift beregnet av fob-verdien av eksportert fisk og fiskevarer. a) Markedsavgiften skal utgjøre 0,75 pst. av fob-verdien av eksportert fisk, krepsdyr og bløtdyr som hører under tolltariffens posisjoner 03.01 til 03.07, med unntak av produkter nevnt i bokstav b. b) Markedsavgiften skal utgjøre 0,6 pst. av fob-verdien av eksportert, laks, ørret, sild, makrell, lodde, kolmule, vassild, taggmakrell (hestemakrell), øyepål og brisling som hører under tolltariffens posisjoner 03.01 til 03.05. II I forskrift 13. desember 2000 nr. 1253 om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport gjøres følgende endring: § 2 første ledd skal lyde: Det skal svares eksportavgift beregnet av fob-verdien av eksportert fisk og fiskevarer. a) Avgiftssatsen skal utgjøre 1,05 pst. av avgiftsgrunnlaget for fisk, krepsdyr og bløtdyr som hører under tolltariffens posisjoner 03.01 til 03.07, med unntak av produkter nevnt i bokstav b eller c. b) Avgiftssatsen skal utgjøre 0,9 pst. av avgiftsgrunnlaget for laks, ørret sild, makrell, lodde, kolmule, vassild, taggmakrell (hestemakrell), øyepål og brisling, som hører under tolltariffens posisjoner 03.01 til 03.05, med unntak av varer som omfattes av bokstav c. c) Avgiftssatsen skal utgjøre 0,3 pst. av avgiftsgrunnlaget for varer som omfattes av tolltariffens posisjon 16.04 – fisk, tilberedt eller konservert, samt industrifisk og biprodukter av fisk, fiskeolje, ekstrakter og safter av fisk mv. og fiskemel, som er omfattet av tolltariffens underposisjon 0511.91, posisjon 15.04, varenummer 15.16.1012, 15.16.1020, 16.03.0020, 23.01.2010 og 23.01.2090. III Endringene trer i kraft 1. januar 2016. 3. des. Nr. 1386 2015 2122 Norsk Lovtidend

2. des. Nr. 1385 2015

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 2. desember 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 29 og § 33. Kunngjort 4. desember 2015 kl. 14.00. I I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endringer: § 4–9 skal lyde: Utbetaling av pant for kasserte kjøretøy som blir levert til behandlingsanlegg som er godkjent av forurensningsmyndigheten til å skrive ut vrakmelding, foretas av skattekontoret. § 4–10 første ledd første punktum skal lyde: Ved mottagelse av kassert kjøretøy på behandlingsanlegg skal det fylles ut melding om kjøretøyet på blankett fastsatt av Skattedirektoratet, jf. minstekrav til vrakmelding i vedlegg 2 til dette kapitlet. § 4–11 annet og tredje ledd skal lyde: Elektronisk overføring av vrakmeldinger fra behandlingsanleggene skal benyttes for brukere som er godkjent av skattekontoret. Slike meldinger kan overføres daglig. Overføringen innebærer ikke endringer i plikten til utfylling og oppbevaring av vrakmeldinger. Dersom elektronisk overføring ikke benyttes, skal vrakmeldingene sendes samlet til skattekontoret den 1. og 15. i hver måned. § 4–12 skal lyde: Skattekontoret utbetaler vrakpant, når vilkårene for det er til stede, til den som beløpet ifølge vrakmeldingen skal betales til. Vrakpantsatsen bestemmes ved de årlige budsjettvedtak i Stortinget. Utbetalingen skjer på den måten og til den tid som Skattedirektoratet bestemmer. § 4–16 annet ledd skal lyde: Skattedirektoratet, eller den Finansdepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at § 4–8 til § 4–13 følges. § 4–17 første ledd skal lyde: Skattekontoret kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven § 13 eller forurensningsloven § 73 innenfor sitt tilsynsområde, jf. § 4–16. § 4–18 første ledd skal lyde: Vedtak truffet av skattekontoret i medhold av avsnitt IV Utfylling av vrakpant og utbetaling av vrakpant, kan påklages til Skattedirektoratet. I Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

3. des. Nr. 1386 2015

Forskrift om endring i forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 3. desember 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 1–4 og § 7–1, jf. delegeringsvedtak 14. juni 2013 nr. 619. EØS-henvisninger: EØS–avtalen vedlegg XI nr. 5oa (forordning (EF) nr. 733/2002) og nr. 5oab (forordning (EF) nr. 874/2004 endret ved forordning (EF) nr. 1654/2005, forordning (EF) nr. 1255/2007(EU), forordning (EF) nr. 560/2009 og forordning (EU) 2015/516). Kunngjort 4. desember 2015 kl. 14.00. I I forskrift 16. februar 2004 nr. 401 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) gjøres følgende endring: Ny § 6–7 skal lyde: § 6–7. Gjennomføring av forordninger om toppnivådomenet .eu EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5oa (forordning (EF) nr. 733/2002 av 22. april 2002) og EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5oab (forordning (EF) nr. 874/2004 av 28. april 2004 endret ved forordning (EF) nr. 1654/2005 av 10. oktober 2005, forordning (EF) nr. 1255/2007 av 25. oktober 2007, forordning (EF) nr. 560/2009 av 26. juni 2009 og forordning (EU) 2015/516), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 3. des. Nr. 1389 2015 2123 Norsk Lovtidend

II Forskrift om endring i ekomforskriften § 6–7 trer i kraft 3. desember 2015.

4. des. Nr. 1387 2015

Forskrift om endring i forskrift 22. juni 2015 nr. 747 om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 2015 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen § 2, lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking (obduksjonslova) § 2, lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) § 1–2 siste ledd, lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 2a og lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. § 7. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 4. desember 2015 kl. 14.00. I I forskrift 22. juni 2015 nr. 747 om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen gjøres følgende endringer: § 2 bokstav e oppheves. § 11 tredje ledd skal lyde: Apotek på Svalbard kan ekspedere resept og rekvisisjon utstedt av lege som praktiserer på Svalbard etter § 4 tiende ledd eller § 23 første ledd og som er autorisert som lege i annet land enn de som fremgår av forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 7–4. Ny § 17a skal lyde: § 17a. Obduksjonslovas anvendelse for Svalbard Lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking gjelder for Svalbard. Forskrifter med hjemmel i obduksjonslova gjelder for Svalbard. Ny § 21a skal lyde: § 21a. Obduksjonslovas anvendelse for Jan Mayen Lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking § 1 – § 3, § 9 – § 13, § 15 og § 16 gjelder for Jan Mayen. II Forskrift 22. november 2013 nr. 1334 om kvalitet og sikkerhet for humane organer beregnet for transplantasjon, forskrift 7. mars 2008 nr. 222 om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev og forskrift 10. juni 1977 nr. 2 om dødsdefinisjonen i relasjon til lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. oppheves. III Endringene trer i kraft 1. januar 2016.

4. des. Nr. 1388 2015

Delegering av Kongens myndighet etter obduksjonslova § 2 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 2015 med hjemmel i lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking (obduksjonslova) § 2. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 4. desember 2015 kl. 14.00. Delegering av Kongens myndighet etter lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking § 2 andre ledd til Helse- og omsorgsdepartementet. Fra samme tidspunkt oppheves delegering av Kongens myndighet etter lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.

3. des. Nr. 1389 2015

Forskrift om endring i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 3. desember 2015 med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje- militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 1 og forskrift 15. august 2014 nr. 1076 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet § 23. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. 3. des. Nr. 1389 2015 2124 Norsk Lovtidend

I I forskrift 15. august 2014 nr. 1076 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet gjøres følgende endringer: § 18 andre ledd skal lyde: Forbudene i første ledd berører ikke oppfyllelse av kontrakter som er inngått før 16. august 2014, eller tilknyttede kontrakter som er nødvendige for å oppfylle slike kontrakter, eller yting av bistand som er nødvendig for å opprettholde og sikre eksisterende kapasiteter i Norge. Forbudene i § 18 første ledd bokstav a) og b) får ikke anvendelse på direkte eller indirekte yting av faglig bistand, finansiering eller finansiell bistand knyttet til følgende operasjoner: a) salg, levering, overføring eller eksport samt import, kjøp eller transport av hydrazin (CAS 302 01 2) i konsentrasjoner på minst 70 prosent, forutsatt at den faglige bistanden, finansieringen eller finansielle bistanden omhandler en mengde hydrazin som er beregnet i samsvar med oppskytningen eller oppskytningene eller satellittene stoffet er framstilt for, og som ikke overstiger en samlet mengde på 800 kg for hver enkelt oppskytning eller satellitt, b) import, kjøp eller transport av usymmetrisk dimetylhydrazin (CAS 57 14 7), c) salg, levering, overføring eller eksport samt import, kjøp eller transport av monometylhydrazin (CAS 60 34 4), forutsatt at den faglige bistanden, finansieringen eller finansielle bistanden omhandler en mengde monometylhydrazin som er beregnet i samsvar med oppskytningen eller oppskytningene eller satellittene stoffet er framstilt for, i den utstrekning stoffene nevnt i bokstav a), b) og c) i dette ledd er beregnet på bruk i oppskytningsutstyr som benyttes av europeiske leverandører av oppskytningstjenester, ved oppskytninger knyttet til europeiske romprogrammer eller som drivstoff til satellitter framstilt av europeiske produsenter. Direkte eller indirekte yting av faglig bistand, finansiering eller finansiell bistand knyttet til operasjonene nevnt i dette ledd bokstav a), b) og c) krever forhåndstillatelse fra Utenriksdepartementet. De som søker om forhåndstillatelse, skal gi Utenriksdepartementet alle relevante opplysninger som er nødvendige. I vedlegg I gjøres følgende endringer: Følgende person slettes fra listen: 72. Oleksiy Borisovych MOZGOVY Informasjonen om nedenstående listeførte personer erstattes med følgende: 1. Sergey Valeryevich AKSYONOV, Sergei Valerievich AKSENOV (Ceргeй Bалeрьeвич AKCëHOB), Serhiy Valeriyovych AKSYONOV (Ceргiй Bалeрiйoвич Aкcьoнoв) DOB: 26.11.1972. POB: Beltsy (Bălţi), now Republic of Moldova Aksyonov was elected 'Prime Minister of Crimea' in the Crimean Verkhovna Rada on 27 February 2014 in the presence of pro-Russian gunmen. His 'election' was decreed unconstitutional by Oleksandr Turchynov on 1 March 2014. He actively lobbied for the 'referendum' of 16 March 2014. As of 9 October 2014, the 'Head' of the so-called 'Republic of Crimea'. Member of the Presidium of the Russia State Council. 17.3.2014 2. Vladimir Andreevich Konstantinov (Bладимир Aндрeeвич Кoнcтантинoв) DOB: 19.11.1956 POB: Vladimirovka (a.k.a Vladimirovca), Slobozia Region, Moldavian SSR (now Republic of Moldova) or Bogomol, Moldavian SSR As speaker of the Supreme Council of the Autonomous Republic of Crimea, Konstantinov played a relevant role in the decisions taken by the Verkhovna Rada concerning the 'referendum' against territorial integrity of Ukraine and called on voters to cast their votes in favour of Crimean Independence. 17.3.2014 3. Rustam Ilmirovich Temirgaliev (Pycтам Ильмирoвич Teмиргалиeв) DOB: 15.8.1976 POB: Ulan-Ude, Buryat ASSR (Russian SFSR) 3. des. Nr. 1389 2015 2125 Norsk Lovtidend

As former Deputy Chairman of the Council of Ministers of Crimea, Temirgaliev played a relevant role in the decisions taken by the Verkhovna Rada concerning the 'referendum' against territorial integrity of Ukraine. He lobbied actively for the integration of Crimea into the Russian Federation. 17.3.2014 4. Denis Valentinovich Berezovskiy (Дeниc Bалeнтинoвич Бeрeзoвcкий) DOB: 15.7.1974 POB: Kharkiv, Ukrainian SSR Berezovskiy was appointed commander of the Ukrainian Navy on 1 March 2014 but thereafter swore an oath to the Crimean armed forces, thereby breaking his oath to the Ukrainian Navy. He was then appointed Deputy Commander of the Black Sea Fleet of the Russian Federation. 17.3.2014 5. Aleksei Mikhailovich Chaliy (Aлeкceй Mиxайлoвич Чалый) DOB: 13.6.1961 POB: Moscow or Sevastopol Chaliy became 'Mayor of Sevastopol' by popular acclamation on 23 February 2014 and accepted this 'vote'. He actively campaigned for Sevastopol to become a separate entity of the Russian Federation following a referendum on 16 March 2014. He signed the Treaty on the adoption of the Republic of Crimea by Russia. Chairman of the Legislative Assembly of the City of Sevastopol. 17.3.2014 6. Pyotr Anatoliyovych Zima (Пëтр Aнатoльeвич Зима) DOB: 29.3.1965 Zima was appointed as the new head of the Crimean Security Service (SBU) on 3 March 2014 by 'Prime Minister' Aksyonov and accepted this appointment. He has given relevant information including a database to the Russian Intelligence Service (SBU). This included information on Euro-Maidan activists and human rights defenders of Crimea. He played a relevant role in preventing Ukraine's authorities from controlling the territory of Crimea. On 11 March 2014 the formation of an independent Security Service of Crimea was proclaimed by former SBU officers of Crimea. 17.3.2014 7. Yuriy Gennadyevich Zherebtsov (Юрий Гeннадиeвич Жeрeбцoв) DOB: 19.11.1969 POB: Izmail, Odessa Region, Ukrainian SSR or Odessa Counsellor of the Speaker of the Verkhovna Rada of Crimea, one of the leading organisers of the 16 March 2014'referendum' against Ukraine's territorial integrity. Member of the Civic Chamber of the so-called 'Republic of Crimea'. 17.3.2014 8. Sergey Pavlovych Tsekov (Ceргeй Павлoвич Цeкoв) DOB: 29.9.1953 or 23.9.1953, POB: Simferopol Vice Speaker of the Verkhovna Rada; Tsekov initiated, together with Sergey Aksyonov, the unlawful dismissal of the government of the Autonomous Republic of Crimea (ARC). He drew Vladimir Konstantinov into this endeavour, threatening him with dismissal. He publicly recognized that the MPs from Crimea were the initiators of inviting Russian soldiers to take over the Verkhovna Rada of Crimea. He was one of the first Crimean Leaders to ask in public for the annexation of Crimea to Russia. Member of the Federation Council of the Russian Federation from the so- called 'Republic of Crimea'. 17.3.2014 3. des. Nr. 1389 2015 2126 Norsk Lovtidend

9. Ozerov, Viktor Alekseevich (Bиктoр Aлeкceeвич Oзeрoв) DOB: 5.1.1958 POB: Abakan, Khakassia Chairman of the Security and Defense Committee of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Ozerov, on behalf of the Security and Defense Committee of the Federation Council, publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 10. Dzhabarov, Vladimir Michailovich (Bладимир Mиxайлoвич Джабарoв) DOB: 29.9.1952 First Deputy-Chairman of the International Affairs Committee of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Dzhabarov, on behalf of the International Affairs Committee of the Federation Council, publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 11. Klishas, Andrei Aleksandrovich (Aндрeй Aлeкcандрoвич Клишаc) DOB: 9.11.1972 POB: Sverdlovsk Chairman of the Committee on Constitutional Law of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Klishas publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine. In public statements Klishas sought to justify a Russian military intervention in Ukraine by claiming that 'the Ukrainian President supports the appeal of the Crimean authorities to the President of the Russian Federation on landing an all- encompassing assistance in defense of the citizens of Crimea'. 17.3.2014 12. Ryzhkov, Nikolai Ivanovich (Hикoлай Иванoвич Pыжкoв) DOB: 28.9.1929 POB: Dyleevka, Donetsk region, Ukrainian SSR Member of the Committee for federal issues, regional politics and the North of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Ryzhkov publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 13. Bushmin, Evgeni Viktorovich (Eвгeний Bиктoрoвич Бyшмин) DOB: 4.10.1958 POB: Lopatino, Sergachiisky region, RSFSR Deputy Speaker of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Bushmin publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 14. Totoonov, Aleksandr Borisovich (Aлeкcандр Бoриcoвич Toтooнoв) DOB: 3.4.1957 POB: Ordzhonikidze, North Ossetia Member of the Committee on culture, science, and information of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Totoonov publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014

3. des. Nr. 1389 2015 2127 Norsk Lovtidend

15. Panteleev, Oleg Evgenevich (Oлeг Eвгeньeвич Пантeлeeв) DOB: 21.7.1952 POB: Zhitnikovskoe, Kurgan region Former First Deputy Chairman of the Committee on Parliamentary Issues of the Federation Council. On 1 March 2014 Panteleev publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 16. Mironov, Sergei Mikhailovich (Ceргeй Mиxайлoвич Mирoнoв) DOB: 14.2.1953 POB: Pushkin, Leningrad region Member of the Council of the State Duma; Leader of Fair Russia faction in the Duma of the Russian Federation. Initiator of the bill allowing Russian Federation to admit in its composition, under the pretext of protection of Russian citizens, territories of a foreign country without the consent of that country or an international treaty. 17.3.2014 17. Zheleznyak, Sergei Vladimirovich (Ceргeй Bладимирoвич Жeлeзняк) DOB: 30.7.1970 POB: St. Petersburg (former Leningrad) Deputy Speaker of the State Duma of the Russian Federation. Actively supporting use of Russian Armed Forces in Ukraine and annexation of Crimea. He led personally the demonstration in support of the use of Russian Armed Forces in Ukraine. 17.3.2014 18. Slutski, Leonid Eduardovich (Лeoнид Эдyардoвич Cлyцкий) DOB: 4.1.1968 POB: Moscow Chairman of the Commonwealth of Independent States (CIS) Committee of the State Duma of the Russian Federation (member of the LDPR). Actively supporting use of Russian Armed Forces in Ukraine and the annexation of Crimea. 17.3.2014 19. Vitko, Aleksandr Viktorovich (Aлeкcандр Bиктoрoвич Bиткo) DOB: 13.9.1961 POB: Vitebsk (Belarusian SSR) Commander of the Black Sea Fleet, Vice-Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory. 17.3.2014 20. Sidorov, Anatoliy Alekseevich (Aнатoлий Aлeкceeвич Cидoрoв) DOB: 2.7.1958 POB: Siva, Perm region, USSR Commander, Russia's Western Military District, units of which are deployed in Crimea. He is responsible for part of the Russian military presence in Crimea which is undermining the sovereignty of the Ukraine and assisted the Crimean authorities in preventing public demonstrations against moves towards a referendum and incorporation into Russia. 17.3.2014 21. Galkin, Viktorovich Aleksandr (Aлeкcандр Bиктoрoвич Галкин) DOB: 22.3.1958 3. des. Nr. 1389 2015 2128 Norsk Lovtidend

POB: Ordzhonikidze, North Ossetian ASSR Russia's Southern Military District, forces of which are in Crimea; the Black Sea Fleet comes under Galkin's command; much of the force movement into Crimea has come through the Southern Military District. Commander of Russia's Southern Military District ('SMD'). SMD forces are deployed in Crimea. He is responsible for part of the Russian military presence in Crimea which is undermining the sovereignty of the Ukraine and assisted the Crimean authorities in preventing public demonstrations against moves towards a referendum and incorporation into Russia. Additionally the Black Sea Fleet falls within the District's control. 17.3.2014 22. Rogozin, Dmitry Olegovich (Дмитрий Oлeгoвич Poгoзин) DOB: 21.12.1963 POB: Moscow Deputy Prime Minister of the Russian Federation. Publicly called for the annexation of Crimea. 21.3.2014 23. Glazyev, Yurievich Sergey (Ceргeй Юрьeвич Глазьeв) DOB: 1.1.1961 POB: Zaporozhye, (Ukrainian SSR) Adviser to the President of the Russian Federation. Publicly called for the annexation of Crimea. 21.3.2014 24. Matviyenko, Valentina Ivanova (born Tyutina) (Bалeнтина Иванoвна Mатвиeнкo (born Tютина)) DOB: 7.4.1949 POB: Shepetovka, Khmelnitsky (Kamenets-Podolsky) region (Ukrainian SSR) Speaker of the Federation Council. On 1 March 2014, publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine. 21.3.2014 25. Naryshkin, Sergei Evgenevich (Ceргeй Eвгeньeвич Hарышкин) DOB: 27.10.1954 POB: St Petersburg (former Leningrad) Speaker of the State Duma. Publicly supported the deployment of Russian forces in Ukraine. Publicly supported the Russia-Crimea reunification treaty and the related federal constitutional law. 21.3.2014 26. Dmitry Konstantinovich KISELYOV, Dmitrii Konstantinovich KISELEV (Дмитрий Кoнcтантинoвич Киceлëв) DOB: 26.4.1954 POB: Moscow Appointed by Presidential Decree on 9 December 2013 Head of the Russian Federal State news agency 'Rossiya Segodnya'. Central figure of the government propaganda supporting the deployment of Russian forces in Ukraine. 21.3.2014 27. Nosatov, Alexander Mihailovich (Aлeкcандр Mиxайлoвич Hocатoв) DOB: 27.3.1963

POB: Sevastopol, (Ukrainian SSR) 3. des. Nr. 1389 2015 2129 Norsk Lovtidend

Deputy-Commander of the Black Sea Fleet, Rear-Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory. 21.3.2014 28. Kulikov, Valery Vladimirovich (Bалeрий Bладимирoвич Кyликoв) DOB: 1.9.1956 POB: Zaporozhye, (Ukrainian SSR) Deputy-Commander of the Black Sea Fleet, Rear Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory. 21.3.2014 29. Surkov, Vladislav Yurievich (Bладиcлав Юрьeвич Cyркoв) DOB: 21.9.1964 POB: Solntsevo, Lipetsk region Aide to the President of the Russian Federation. He was an organiser of the process in Crimea by which local Crimean communities were mobilised to stage actions undermining the Ukrainian authorities in Crimea. 21.3.2014 30. Mikhail Grigorievich Malyshev (Mиxаил Григoрьeвич Mалышeв) DOB: 10.10.1955 POB: Simferopol, Crimea Chair of the Crimea Electoral Commission. Responsible for administering the Crimean referendum. Responsible under the Russian system for signing referendum results. 21.3.2014 31. Valery Kirillovich Medvedev (Bалeрий Кириллoвич Meдвeдeв) DOB: 21.8.1946 POB: Shmakovka, Primorsky region Chair of Sevastopol Electoral Commission. Responsible for administering the Crimean referendum. Responsible under the Russian system for signing referendum results. 21.3.2014 32. LTL. Gen. Igor Nikolaevich (Mykolayovich) Turchenyuk (Игoрь Hикoлаeвич Tyрчeнюк) DOB: 5.12.1959 POB: Osh, Kyrgyz SSR The de facto Commander of Russian troops deployed on the ground in Crimea (whom Russia continues to refer to officially as 'local self-defence militias'). Deputy Commander of the Southern Military District. 21.3.2014 33. Elena Borisovna Mizulina (born Dmitriyeva) (Eлeна Бoриcoвна Mизyлина (born Дмитриeва) DOB: 9.12.1954 POB: Bui, Kostroma region Deputy in the State Duma. Originator and co-sponsor of recent legislative proposals in Russia that would have allowed regions of other countries to join Russia without their central authorities' prior agreement. 21.3.2014 34. Dmitry Nikolayevich Kozak (Дмитрий Hикoлаeвич Кoзак) DOB: 7.11.1958 3. des. Nr. 1389 2015 2130 Norsk Lovtidend

POB: Bandurovo, Kirovograd region, Ukrainian SSR Deputy Prime Minister. Responsible for overseeing the integration of the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation. 29.4.2014 35. Oleg Yevgenyvich Belaventsev (Oлeг Eвгeньeвич Бeлавeнцeв) DOB: 15.9.1949 POB: Moscow Plenipotentiary Representative of the President of the Russian Federation into the so-called 'Crimean Federal District', Non-permanent member of the Russian Security Council. Responsible for the implementation of the constitutional prerogatives of the Russian Head of State on the territory of the annexed Autonomous Republic of Crimea. 29.4.2014 36. Oleg Genrikhovich Savelyev (Oлeг Гeнриxoвич Cавeльeв) DOB: 27.10.1965 POB: Leningrad Minister for Crimean Affairs. Responsible for the integration of the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation. 29.4.2014 37. Sergei Ivanovich Menyailo (Ceргeй Иванoвич Meняйлo) DOB: 22.8.1960 POB: Alagir, North- Ossetian Autonomous SSR, RSFSR Governor of the Ukrainian annexed city of Sevastopol. 29.4.2014 38. Olga Fedorovna Kovitidi (Oльга Фëдoрoвна Кoвитиди) DOB: 7.5.1962 POB: Simferopol, Ukrainian SSR Member of the Russian Federation Council from the annexed Autonomous Republic of Crimea. 29.4.2014 40. Sergei Ivanovich Neverov (Ceргeй Иванoвич Heвeрoв) DOB: 21.12.1961 POB: Tashtagol, USSR Deputy Chairman of State Duma, United Russia. Responsible for initiating legislation to integrate the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation. 29.4.2014 41. Igor Dmitrievich SERGUN (Игoрь Дмитриeвич Ceргyн) DOB: 28.3.1957 POB: Podolsk, Moscow Oblast Director of GRU (Main Intelligence Directorate), Deputy Chief of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation, Lieutenant-General. Responsible for the activity of GRU officers in Eastern Ukraine. 29.4.2014 3. des. Nr. 1389 2015 2131 Norsk Lovtidend

42. Valery Vasilevich Gerasimov (Bалeрий Bаcильeвич Гeраcимoв) DOB: 8.9.1955 POB: Kazan Chief of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation, First Deputy Minister of Defence of the Russian Federation, General of the Army. Responsible for the massive deployment of Russian troops along the border with Ukraine and lack of de-escalation of the situation. 29.4.2014 43. German Prokopiv Active leader of the 'Lugansk Guard'. Took part in the seizure of the building of the Lugansk regional office of the Security Service. Close links with the 'Army of the South-East'. 29.4.2014 44. Valeriy Dmitrievich Bolotov (Bалeрий Дмитриeвич Бoлoтoв) DOB: 13.2.1970 POB: Luhansk One of the leaders of the separatist group 'Army of the South-East' which occupied the building of the Security Service in the Lugansk region. Retired officer. Before seizing the building he and other accomplices possessed arms apparently supplied illegally from Russia and from local criminal groups. 29.4.2014 45. Andriy Yevgenovych PURGIN (Aндрiй Eвгeнoвич Пyргiн), Andrei Evgenevich PURGIN (Aндрeй Eвгeньeвич Пyргин) DOB: 26.1.1972 POB: Donetsk Former Head of the 'Donetsk People's Republic', active participant and organiser of separatist actions, coordinator of actions of the 'Russian tourists' in Donetsk. Co-founder of a 'Civic Initiative of Donbass for the Eurasian Union'. So- called 'Chairman' of the 'People's Council of the Donetsk People's Republic'. 29.4.2014 46. Denys Volodymyrovych PUSHYLIN (Дeниc Boлoдимирoвич Пyшилiн), Denis Vladimirovich PUSHILIN (Дeниc Bладимирoвич Пyшилин) DOB: 9.5.1981 or 9.5.1982 POB: Makiivka (Donetsk oblast) One of the leaders of the 'Donetsk People's Republic'. Participated in the seizure and occupation of the regional administration. Active spokesperson for the separatists. So-called Deputy Chairman of the 'People's Council' of the so- called 'Donetsk People's Republic'. 29.4.2014 47. Tsyplakov Sergey Gennadevich DOB: 1.5.1983 POB: Khartsyzsk, Donetsk Oblast One of the leaders of ideologically radical organization People's Militia of Donbas. He took active part in the seizure of a number of state buildings in Donetsk region. 29.4.2014 48. Igor Vsevolodovich Girkin (Игoрь Bceвoлoдoвич Гиркин) a.k.a. Igor Strelkov (Ihor Strielkov) DOB: 17.12.1970 POB: Moscow 3. des. Nr. 1389 2015 2132 Norsk Lovtidend

Identified as staff of Main Intelligence Directorate of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation (GRU). He was involved in incidents in Sloviansk. He is an assistant on security issues to Sergey Aksionov, self- proclaimed prime minister of Crimea. Head of 'Novorossia' public movement. 29.4.2014 49. Vyacheslav Viktorovich Volodin (Bячecлав Bиктoрoвич Boлoдин) DOB: 4.2.1964 POB: Alekseevka, Saratov region. First Deputy Chief of Staff of the Presidential Administration of Russia. Responsible for overseeing the political integration of the annexed Ukrainian region of Crimea into the Russian Federation. 12.5.2014 50. Vladimir Anatolievich Shamanov (Bладимир Aнатoльeвич Шаманoв) DOB: 15.2.1957 POB: Barnaul. Commander of the Russian Airborne Troops, Colonel-General. In his senior position, holds responsibility for the deployment of Russian airborne forces in Crimea. 12.5.2014 51. Vladimir Nikolaevich Pligin (Bладимир Hикoлаeвич Плигин) DOB: 19.5.1960 POB: Ignatovo, Vologodsk Oblast, USSR. Chair of the Duma Constitutional Law Committee. Responsible for facilitating the adoption of legislation on the annexation of Crimea and Sevastopol into the Russian Federation. 12.5.2014 52. Petr Grigorievich JAROSH (Пeтр Григoрьeвич Ярoш) DOB: 30.1.1971 or 16.3.1966 POB: Skvortsovo village, Simferopol region, Crimea Head of the Federal Migration Service office for Crimea. Responsible for the systematic and expedited issuance of Russian passports for the residents of Crimea. 12.5.2014 53. Oleg Grigorievich Kozyura (Oлeг Григoрьeвич Кoзюра) DOB: 19.12.1962 POB: Zaporozhye Head of the Federal Migration Service office for Sevastopol. Responsible for the systematic and expedited issuance of Russian passports for the residents of Sevastopol. 12.5.2014 54. Viacheslav PONOMARIOV, Vyacheslav Volodymyrovich PONOMARYOV (B'ячecлав Boлoдимирoвич Пoнoмарьoв), Viacheslav Vladimirovich PONOMAREV (Bячecлав Bладимирoвич Пoнoмарëв) DOB: 2.5.1965 POB: Sloviansk (Donetsk oblast) Former self-declared mayor of Slaviansk. Ponomariov called on Vladimir Putin to send in Russian troops to protect the city and later asked him to supply weapons. Ponomariov's men are involved in kidnappings (they captured Irma 3. des. Nr. 1389 2015 2133 Norsk Lovtidend

Krat and Simon Ostrovsky, a reporter for Vice News, both were later released, they detained military observers under the OSCE Vienna Document). Remains active in supporting separatist actions and policies. 12.5.2014 55. Igor Nikolaevich Bezler (Игoрь Hикoлаeвич Бeзлeр) a.k.a. Bes (devil) DOB: 30.12.1965 POB: Simferopol,Crimea One of the leaders of the self-proclaimed militia of Horlivka. He took control of the Security Service of Ukraine's Office in Donetsk region building and afterwards seized the Ministry of Internal Affairs' district station in the town of Horlivka. He has links to Ihor Strielkov under whose command he was involved in the murder of the Peoples' Deputy of the Horlivka's Municipal Council Volodymyr Rybak according to the SBU. 12.5.2014 57. Oleg TSARIOV, Oleh Anatoliyovych TSAROV (Oлeг Aнатoлтoвич Царьoв), Oleg Anatolevich TSAREV (Oлeг Aнатoльeвич Цаpëв) DOB: 2.6.1970 POB: Dnepropetrovsk Former Member of the Rada, as such publicly called for the creation of the so-called 'Federal Republic of Novorossiya', composed of south-eastern Ukrainian regions. Remains active in supporting separatist actions or policies. 12.5.2014 58. Roman Viktorovich Lyagin (Poман Bиктoрoвич Лягин) DOB: 30.5.1980, POB: Donetsk, Ukraine Head of the 'Donetsk People's Republic' Central Electoral Commission. Actively organised the referendum on 11 May 2014 on the self-determination of the 'Donetsk People's Republic'. Former 'Minister of Labour and Social Policy'. 12.5.2014 59. Aleksandr Sergeevich MALYKHIN, Alexander Sergeevich MALYHIN (Aлeкcандр Ceргeeвич Mалнxин) DOB: 12.1.1981 Head of the 'Lugansk People's Republic' Central Electoral Commission. Actively organised the referendum on 11 May 2014 on the self-determination of the 'Lugansk People's Republic'. 12.5.2014 60. Natalia Vladimirovna Poklonskaya (Hаталья Bладимирoвна Пoклoнcкая) DOB: 18.3.1980 POB: Mikhailovka, Voroshilovgrad region, Ukrainian SSR or Yevpatoria, Ukrainian SSR Prosecutor of Crimea. Actively implementing Russia's annexation of Crimea. 12.5.2014 61. Igor Sergeievich Shevchenko (Игoрь Ceргeeвич Шeвчeнкo) POB: Sevastopol, Crimea Prosecutor of Sevastopol. Actively implementing Russia's annexation of Sevastopol. 12.5.2014 62. Aleksandr Yurevich BORODAI (Aлeкcандр Юрьeвич Бoрoдай) DOB: 25.7.1972 POB: Moscow 3. des. Nr. 1389 2015 2134 Norsk Lovtidend

Former so-called 'Prime Minister of the Donetsk People's Republic', as such responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic' (e.g. on 8 July 2014 stated 'our military is conducting a special operation against the Ukrainian «fascists»'), signatory of the Memorandum of Understanding on 'Novorossiya union'. Remains active in supporting separatist actions or policies. 12.7.2014 63. Alexander KHODAKOVSKY, Oleksandr Serhiyovych KHODAKOVSKIY (Oлeкcандр Ceргiйoвич Xoдакoвcький), Aleksandr Sergeevich KHODAKOVSKII (Aлeкcандр Ceргeeвич Xoдакoвcкий) DOB: 18.12.1972 POB: Donetsk Former so-called 'Minister of Security of the Donetsk People's Republic', as such responsible for the separatist security activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic'. Remains active in supporting separatist actions or policies. 12.7.2014 64. Alexandr Aleksandrovich KALYUSSKY, (Aлeкcандр Aлeкcандрoвич Калюccкий) DOB: 9.10.1975 So-called 'de facto Deputy Prime Minister for Social Affairs of the Donetsk People's Republic'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic'. 12.7.2014 65. Alexander KHRYAKOV, Aleksandr Vitalievich KHRYAKOV (Aлeкcандр Bитальeвич Xрякoв), Oleksandr Vitaliyovych KHRYAKOV (Oлeкcандр BiTалiйoвич Xрякoв) DOB: 6.11.1958 POB: Donetsk Former so-called 'Information and Mass Communications Minister of the Donetsk People's Republic'. Responsible for the pro-separatist propaganda activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic'. 12.7.2014 66. Marat Faatovich BASHIROV (Mарат Фаатoвич Баширoв) DOB: 20.1.1964 POB: Izhevsk, Russian Federation Former so-called 'Prime Minister of the Council of Ministers of the Lugansk People's Republic', confirmed on 8 July 2014. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Lugansk People's Republic'. 12.7.2014 67. Vasyl NIKITIN, Vasilii Aleksandrovich NIKITIN (Bаcилий Aлeкcандрoвич Hикитин) DOB: 25.11.1971 POB: Shargun (Uzbekistan) So-called 'Vice Prime Minister of the Council of Ministers of the Lugansk People's Republic', (used to be the so-called 'Prime Minister of the Lugansk People's Republic', and former spokesman of the 'Army of the Southeast'). Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Lugansk People's Republic'. Responsible for the statement of the Army of the Southeast that the Ukrainian presidential elections in the 'Lugansk People's Republic' cannot take place due to the 'new' status of the region. 12.7.2014 68. Aleksey Vyacheslavovich KARYAKIN (Aлeкceй Bячecлавoвич Карякин) DOB: 7.4.1980 or 7.4.1979 3. des. Nr. 1389 2015 2135 Norsk Lovtidend

POB: Stakhanov (Lugansk oblast) So-called 'Supreme Council Chair of the Lugansk People's Republic'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the 'Supreme Council', responsible for asking the Russian Federation to recognize the independence of the 'Lugansk People's Republic'. Signatory of the Memorandum of Understanding on the 'Novorossiya union'. 12.7.2014 69. Yuriy Volodymyrovych IVAKIN (Юрiй Boлoдимирoвич Iвакiн), Iurii Vladimirovich IVAKIN (Юрий Bладимирoвич Ивакин) DOB: 13.8.1954 POB: Perevalsk (Lugansk oblast) Former so-called 'Minister of Internal Affairs of the Lugansk People's Republic', as such responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Lugansk People's Republic'. 12.7.2014 70. Igor PLOTNITSKY, Igor Venediktovich PLOTNITSKII (Игoрь Beнeдиктoвич Плoтницкий) DOB: 24.6.1964 or 25.6.1964 or 26.6.1964 POB: Lugansk (possibly in Kelmentsi, Chernivtsi oblast) Former so-called 'Defence Minister' and currently so-called 'Head' of the 'Lugansk People's Republic'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Lugansk People's Republic'. 12.7.2014 71. Nikolay KOZITSYN DOB: 20.6.1956 POB: Donetsk region Commander of Cossack forces. Responsible for commanding separatists in Eastern Ukraine fighting against the Ukrainian government forces. 12.7.2014 73. Mikhail Efimovich FRADKOV (Mиxаил Eфимoвич Фрадкoв) DOB: 1.9.1950 POB: Kurumoch, Kuibyshev region Permanent member of the Security Council of the Russian Federation; Director of the Foreign Intelligence Service of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 74. Nikolai Platonovich PATRUSHEV (Hикoлай Платoнoвич Патрyшeв) DOB 11.7.1951 POB: Leningrad (St Petersburg) Permanent member and Secretary of the Security Council of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 75. Aleksandr Vasilievich BORTNIKOV (Aлeкcандр Bаcильeвич Бoртникoв) DOB: 15.11.1951 3. des. Nr. 1389 2015 2136 Norsk Lovtidend

POB: Perm

Permanent member of the Security Council of the Russian Federation; Director of the Federal Security Service (FSB). As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 76. Rashid Gumarovich NURGALIEV (Pашид Гyмарoвич Hyргалиeв) DOB: 8.10.1956 POB: Zhetikara, Kazakh Soviet Socialist Republic Permanent member and Deputy Secretary of the Security Council of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 77. Boris Vyacheslavovich GRYZLOV (Бoриc Bячecлавoвич Грызлoв) DOB 15.12.1950 POB: Vladivostok Permanent member of the Security Council of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 78. Sergei Orestovoch BESEDA (Ceргeй Oрecтoвич Бeceда) DOB: 17.5.1954 Commander of the Fifth Service of the FSB, Federal Security Service of the Russian Federation. As a senior FSB officer, he heads a service responsible for overseeing intelligence operations and international activity. 25.7.2014 79. Mikhail Vladimirovich DEGTYAREV (Mиxаил Bладимирoвич Дeгтярëв) DOB 10.7.1981 POB: Kuibyshev (Samara) Member of the State Duma. On 23.5.2014 he announced the inauguration of the 'de facto embassy' of the unrecognized, so-called 'Donetsk People's Republic' in Moscow, he contributes to undermining or threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 80. Ramzan Akhmadovitch KADYROV (Pамзан Axматoвич Кадырoв) DOB: 5.10.1976 POB: Tsentaroy. President of the Republic of Chechnya. Kadyrov made statements in support of the illegal annexation of Crimea and in support of the armed insurgency in Ukraine. He stated, inter alia, on 14 June 2014 that he 'will do anything to help revive Crimea'. In that context, he was awarded the medal for 'the liberation of Crimea' by the Acting Head of the Autonomous Republic of Crimea for the support he provided to the unlawful annexation of Crimea. In addition, on 1 June 2014 he expressed his readiness to send 74 000 Chechen volunteers to Ukraine if requested to do so. 25.7.2014

3. des. Nr. 1389 2015 2137 Norsk Lovtidend

81. Alexander Nikolayevich TKACHYOV (Aлeкcандр Hикoлаeвич Tкачëв) DOB: 23.12.1960 POB: Vyselki, Krasnodar region Former Governor of the Krasnodar Krai. He was awarded the medal 'for the liberation of Crimea' by the Acting head of the Autonomous Republic of Crimea for the support he provided to the unlawful annexation of Crimea. On that occasion, the Acting Head of the Autonomous Republic of Crimea said that Tkachyov was one of the first to express his support to the new 'leadership' of Crimea. 25.7.2014 82. Pavel GUBAREV (Павeл Юрьeвич Гyбарeв) DOB: 10.2.1983 POB: Sievierodonetsk One of the self-described leaders of the so-called 'people' Republic of Donetsk'. He requested Russian intervention in eastern Ukraine, including through the deployment of Russian peacekeeping forces. He is associated with Igor Strelkov/Girkin who is responsible for actions which undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Gubarev is responsible for recruiting people for armed forces of separatists. Responsible for taking over the regional government building in Donetsk with pro-Russian forces and proclaimed himself the 'people's governor'. Despite being arrested for threatening the territorial integrity of Ukraine, and subsequently released, he has continued to play a prominent role in separatist activities, thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 83. Ekaterina Iurievna GUBAREVA (Eкатeрина Юрьeвна Гyбарeва), Katerina Yuriyovna GUBARIEVA (Катeрина Юрiйoвнa Гyбарeва) DOB: 5.7.1983 POB: Kakhovka (Kherson oblast) In her capacity of former so-called 'Minister of Foreign Affairs' she was responsible for defending the so-called 'Donetsk People's Republic', thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. In addition, her bank account is used to finance illegal separatist groups. In taking on and acting in this capacity she has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Remains active in supporting separatist actions and policies. 25.7.2014 84. Fedor Dmitrievich BEREZIN (Фëдoр Дмитриeвич Бeрeзин), Fedir Dmitrovych BEREZIN (Фeдiр Дмитрoвич Бeрeзiн) DOB: 7.2.1960 POB: Donetsk Former so-called 'deputy defence minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. He is associated with Igor Strelkov/Girkin, who is responsible for actions which undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. In taking on and acting in this capacity Berezin has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Remains active in supporting separatist actions and policies. 25.7.2014 85. Valery Vladimirovich KAUROV Bалeрий Bладимирoвич Каyрoв DOB: 2.4.1956 POB: Odessa 3. des. Nr. 1389 2015 2138 Norsk Lovtidend

The self-described 'president' of the so-called 'Republic of Novorossiya' who has called on Russia to deploy troops to Ukraine. In taking on and acting in this capacity he has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 86. Serhii Anatoliyovych ZDRILIUK Ceргeй Aнатoльeвич Здрнлюкv DOB: 23.6.1972 POB: Vinnytsia region Senior aid to Igor Strelkov/Girkin who is responsible for actions which undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. In taking on and acting in this capacity, Zdriliuk has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 87. Vladimir ANTYUFEYEV Bладимир Aнтюфeeв (aka Vladimir SHEVTSOV, Vladimir Iurievici ANTIUFEEV, Vladimir Gheorghievici ALEXANDROV, Vadim Gheorghievici SHEVTSOV) DOB: 19.2.1951 POB: Novosibirsk Former 'Minister of State Security' in the separatist region of Transnistria. Former vice-prime minister of Donetsk People's Republic, responsible for security and law enforcement. In his capacity, he is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic'. 25.7.2014 88. Alexey Alexeyevich GROMOV (Aлeкceй Aлeкceeвич Грoмoв) DOB: 31.5.1960 POB: Zagorsk (Sergiev Posad) As first Deputy Chief of Staff of the Presidential Administration, he is responsible for instructing Russian media outlets to take a line favourable with the separatists in Ukraine and the annexation of Crimea, therefore supporting the destabilisation of Eastern Ukraine and the annexation of Crimea. 30.7.2014 90. Boris Alekseevich LITVINOV (Бoриc Aлeкceeвич Литвинoв) DOB: 13.1.1954 POB: Dzerzhynsk (Donetsk oblast) Member of the so-called 'People's Council' and former chairman of the so-called 'Supreme Council' of the so-called 'Donetsk People's Republic' who was at the source of policies and the organisation of the illegal 'referendum' leading to the proclamation of the so-called 'Donetsk People's Republic', which constituted a breach of the territorial integrity, sovereignty and unity of Ukraine. 30.7.2014 91. Sergey Vadimovich ABISOV (Ceргeй Bадимoвич Aбиcoв) DOB 27.11.1967 POB: Simferopol, Crimea By accepting his appointment as so-called 'Minister of Interior of the Republic of Crimea' by the President of Russia (decree No 301) on 5 May 2014 and by his actions as so-called 'Minister of Interior' he has undermined the territorial integrity, sovereignty and unity of Ukraine 30.7.2014

3. des. Nr. 1389 2015 2139 Norsk Lovtidend

92. Arkady Romanovich ROTENBERG, Arkadii Romanovich ROTENBERG (Aркадий Poманoвич Poтeнбeрг) DOB: 15.12.1951 POB: Leningrad (Saint Petersburg). Mr Rotenberg is a long-time acquaintance of President Putin and his former judo sparring partner. He developed his fortune during President Putin's tenure. His level of economic success is attributable to the influence of key decision makers favouring him, notably in the award of public contracts.He has benefited from his close personal relationship with Russian decision-makers as he was awarded important contracts by the Russian State or by State-owned enterprises. His companies were, notably awarded several highly lucrative contracts for the preparations for the Sochi Olympic Games. He is also the owner of the company Stroygazmontazh which has been awarded a State contract for the construction of a bridge from Russia to the illegally annexed Autonomous Republic of Crimea, therefore consolidating its integration into the Russian Federation which in turn further undermines the territorial integrity of Ukraine. He is the chairman of the board of directors of publishing house Prosvescheniye, which has notably implemented the project 'To the Children of Russia: Address – Crimea', a public relations campaign that was designed to persuade Crimean children that they are now Russian citizens living in Russia and thereby supporting the Russian Government's policy to integrate Crimea into Russia. 30.7.2014 93. Konstantin Valerevich MALOFEEV (Кoнcтантин Bалeрьeвич Mалoфeeв) DOB: 3.7.1974 POB: Puschino Mr Malofeev is closely linked to Ukrainian separatists in Eastern Ulkraine and Crimea. He is a former employer of Mr Borodai, so-called Prime Minister of the so-called 'Donetsk People's Republic' and met with Mr Aksyonov, so-called Prime Minister of the so-called 'Republic of Crimea', during the period of the Crimean annexation process. The Ukrainian Government has opened a criminal investigation into his alleged material and financial support to separatists. In addition, he gave a number of public statements supporting the annexation of Crimea and the incorporation of Ukraine into Russia and notably stated in June 2014 that 'You can't incorporate the whole of Ukraine into Russia. The East (of Ukraine) maybe'. Therefore Mr Malofeev is acting in support of the destabilisation of Eastern Ukraine. 30.7.2014 94. Yuriy Valentinovich KOVALCHUK (Юрий Bалeнтинoвич Кoвальчyк) DOB 25.7.1951 POB: Leningrad (St Petersburg) Mr Kovalchuk is a long-time acquaintance of President Putin. He is a co-founder of the so-called Ozero Dacha, a cooperative society bringing together an influential group of individuals around President Putin. He is benefiting from his links with Russian decision-makers. He is the chairman and largest shareholder of Bank Rossiya, of which he owned around 38 % in 2013, and which is considered the personal bank of Senior Officials of the Russian Federation. Since the illegal annexation of Crimea, Bank Rossiya has opened branches across Crimea and Sevastopol, thereby consolidating their integration into the Russian Federation. Furthermore, Bank Rossiya has important stakes in the National Media Group which in turn controls television stations which actively support the Russian government's policies of destabilisation of Ukraine. 30.7.2014 95. Nikolay Terentievich SHAMALOV (Hикoлай Teрeнтьeвич Шамалoв) DOB: 24.1.1950 POB: Belarus

Mr Shamalov is a long-time acquaintance of President Putin. He is a co-founder of the so-called Ozero Dacha, a cooperative society bringing together an influential group of individuals around President Putin. He benefits from his links with Russian decision-makers. He is the second largest shareholder of Bank Rossiya, of which he owned around 3. des. Nr. 1389 2015 2140 Norsk Lovtidend

10 % in 2013, and which is considered the personal bank of Senior Officials of the Russian Federation. Since the illegal annexation of Crimea, Bank Rossiya has opened branches across Crimea and Sevastopol, thereby consolidating their integration into the Russian Federation. Furthermore, Bank Rossiya has important stakes in the National Media Group which, in turn, controls television stations which actively support the Russian government's policies of destabilisation of Ukraine. 30.7.2014 96. Alexander Vladimirovich ZAKHARCHENKO (Aлeкcандр Bладимирoвич Заxарчeнкo) DOB: 26.6.1976 POB: Donetsk As of 7 August 2014, he replaced Alexander Borodai as the so-called 'Prime minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, Zakharchenko has supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 12.9.2014 97. Vladimir KONONOV/aka 'Tsar' (Bладимир Пeтрoвнч Кoнoнoв) DOB: 14.10.1974 POB: Gorsky As of 14 August, he replaced Igor Strelkov/Girkin, as the so-called 'Defence minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. He has reportedly commanded a division of separatist fighters in Donetsk since April and has promised to solve the strategic task of repelling Ukraine's military aggression. Konokov has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 12.9.2014 98. Miroslav Vladimirovich RUDENKO (Mирocлав Bладимирoвич Pyдeнкo) DOB: 21.1.1983 POB: Debalcevo Associated with the 'Donbass People's Militia'. He has, inter alia, stated that they will continue their fighting in the rest of the country. Rudenko has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. So-called 'People's Deputy' in the so-called 'Parliament of the Donetsk People's Republic'. 12.9.2014 99. Gennadiy Nikolaiovych TSYPKALOV, Gennadii Nikolaevich TSYPKALOV (Гeннадий Hикoлаeвич ЦыПлакoв) DOB: 21.6.1973 POB: Rostov oblast (Russia) Replaced Marat Bashirov as so-called 'Prime Minister' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. Previously active in the militia Army of the Southeast. Tsyplakov has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 12.9.2014 100. Andrey Yurevich Pinchuk (Aндрeи Юрьeвич Пинчyк) Possible date of birth: 27.12.1977 Former 'State security minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. Associated with Vladimir Antyufeyev, who is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic'. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Remains active in supporting separatist actions or policies. 12.9.2014

3. des. Nr. 1389 2015 2141 Norsk Lovtidend

101. Oleg Vladimirovich BEREZA (Oлeг Bладимирoвич Бeрëза) DOB: 1.3.1977 'Internal affairs minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. Associated with Vladimir Antyufeyev, who is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'Government of the Donetsk People's Republic'. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 12.9.2014 102. Andrei Nikolaevich RODKIN (Aндрeй Hикoлаeвич Poдкин) DOB: 23.9.1976 POB: Moscow Moscow Representative of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In his statements he has, inter alia, talked about the militias' readiness to conduct a guerrilla war and their seizure of weapon systems from the Ukrainian armed forces. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 12.9.2014 103. Aleksandr Akimovich KARAMAN (Aлeкcандр Aкимoвич Караман), Alexandru CARAMAN DOB: 26.7.1956 or 26.6.1956 POB Cioburciu, Slobozia district, now Republic of Moldova 'Deputy Prime Minister for Social Issues' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. Associated with Vladimir Antyufeyev, who is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'Government of the Donetsk People's Republic'. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Protégé of Russia's Deputy Prime Minister Dmitry Rogozin. Head of the Administration of the Council of Ministers of the so-called 'Donetsk Peoples Republic'. 12.9.2014 104. Georgiy L'vovich MURADOV (Гeoргий Львoвич Myрадoв) DOB: 19.11.1954 POB: Kochmes, Komi ASSR So-called 'Deputy Prime Minister' of Crimea and Plenipotentiary Representative of Crimea to President Putin. Muradov has played an important role in consolidating Russian institutional control over Crimea since the illegal annexation. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 12.9.2014 105. Mikhail Sergeyevich SHEREMET (Mиxаил Ceргeeвич Шeрeмeт) DOB 23.5.1971 POB: Dzhankoy So-called 'First Deputy Prime Minister' of Crimea. Sheremet played a key role in the organization and implementation of the 16 March referendum in Crimea on unification with Russia. At the time of the referendum, Sheremet reportedly commanded the pro-Moscow 'self- defense forces' in Crimea. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 12.9.2014 106. Yuri Leonidovich VOROBIOV (Юрий Лeoнидoвич Boрoбьeв) DOB 2.2.1948 POB: Krasnoyarsk 3. des. Nr. 1389 2015 2142 Norsk Lovtidend

Deputy Speaker of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Vorobiov publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. He subsequently voted in favour of the related decree. 12.9.2014 107. Vladimir Volfovich ZHIRINOVSKY (Bладимир Boльфoвич Жиринoвcки) DOB: 25.4.1946 POB: Alma-Ata, Kazakh SSR Member of the Council of the State Duma; leader of the LDPR party. He actively supported the use of Russian Armed Forces in Ukraine and annexation of Crimea. He has actively called for the split of Ukraine. He signed, on behalf of the LDPR party he chairs, an agreement with the so-called, 'Donetsk People's Republic'. 12.9.2014 108. Vladimir Abdualiyevich VASILYEV (Bаcильeв Bладимир Aбдyалиeвич) DOB: 11.8.1949 POB: Klin Deputy Speaker of the State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects – the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'. 12.9.2014 109. Viktor Petrovich VODOLATSKY (Bиктoр Пeтрoвич Boдoлацкий) DOB 19.8.1957 POB: Stefanidin Dar, Rostov region Chairman ('ataman') of the Union of the Russian and Foreign Cossack Forces, and deputy of the State Duma. He supported the annexation of Crimea and admitted that Russian Cossacks were actively engaged in the Ukrainian conflict on the side of the Moscow-backed separatists. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects – the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'. 12.9.2014 110. Leonid Ivanovich KALASHNIKOV (Лeoнид Иванoвич Калашникoв) DOB: 6.8.1960 POB: Stepnoy Dvorets First deputy Chairman of the Committee on Foreign Affairs of the State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects – the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'. 12.9.2014 111. Vladimir Stepanovich NIKITIN (Bладимир Cтeпанoвич Hикитин) DOB 5.4.1948 POB: Opochka Former First Deputy Chairman of the Committee on Relations with CIS Countries, Eurasian Integration and Links with Compatriots of the State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects – the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'. 12.9.2014

3. des. Nr. 1389 2015 2143 Norsk Lovtidend

112. Oleg Vladimirovich LEBEDEV (Oлeг Bладимирoвич Лeбeдeв) DOB 21.3.1964 POB: Rudny, Kostanai region, Kazakh SSR First Deputy Chairman of the Committee on Relations with CIS Countries, Eurasian Integration and Links with Compatriots of the State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects – the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'. 12.9.2014 113. Ivan Ivanovich MELNIKOV (Иван Иванoвич Meльникoв) DOB: 7.8.1950 POB: Bogoroditsk First Deputy Speaker, State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects – the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'. 12.9.2014 114. Igor Vladimirovich LEBEDEV (Игoрь Bладимирoвич Лeбeдeв) DOB: 27.9.1972 POB: Moscow Deputy Speaker, State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects – the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'. 12.9.2014 115. Nikolai Vladimirovich LEVICHEV (Hикoлай Bладимирoвич Лeвичeв) DOB: 28.5.1953 POB: Pushkin Deputy Speaker, State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects – the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'. 12.9.2014 116. Svetlana Sergeevna ZHUROVA (Cвeтлана Ceргeeвна Жyрoва) DOB 7.1.1972 POB: Pavlov-on-the-Neva First Deputy Chairman of the Committee on Foreign Affairs, State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects – the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'. 12.9.2014 117. Aleksey Vasilevich NAUMETS (Aлeкceй Bаcильeвич Hayмeц) DOB: 11.2.1968 Major-general of the Russian Army. He is the commander of the 76th airborne division which has been involved in the Russian military presence on the territory of Ukraine, notably during the illegal annexation of Crimea. 12.9.2014

3. des. Nr. 1389 2015 2144 Norsk Lovtidend

118. Sergey Viktorovich CHEMEZOV (Ceргeй Bиктoрoвич Чeмeзoв) DOB: 20.8.1952 POB: Cheremkhovo Sergei Chemezov is one of President Putin's known close associates, both were KGB officers posted in Dresden and he is a member of the Supreme Council of 'United Russia'. He is benefiting from his links with the Russian President by being promoted to senior positions in State-controlled firms. He chairs the Rostec conglomerate, the leading Russian state-controlled defence and industrial manufacturing corporation. Further to a decision of the Russian government, Technopromexport, a subsidiary of Rostec, is planning to build energy plants in Crimea thereby supporting its integration into the Russian Federation. Furthermore, Rosoboronexport, a subsidiary of Rostec, has supported the integration of Crimean defence companies into Russia's defence industry, thereby consolidating the illegal annexation of Crimea into the Russian Federation. 12.9.2014 119. Alexander Mikhailovich BABAKOV (Aлeкcандр Mиxайлoвич Бабакoв) DOB: 8.2.1963 POB: Chisinau State Duma Deputy, Chair of the State Duma Commission on Legislative Provisions for Development of the Military- Industrial Complex of the Russian Federation. He is a prominent member of 'United Russia' and a businessman with heavy investments in Ukraine and in Crimea. On the 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects – the Republic of Crimea and the city of federal status of Sevastopol'. 12.9.2014 120. Serhiy KOZYAKOV (aka Sergey Kozyakov) Ceргeй Кoзьякoв DOB: 29.9.1982 In his capacity as 'Head of the Luhansk Central Election Commission' he is responsible for organising the so-called 'elections' of 2 November 2014 in the so-called 'Luhansk People's Republic'. These 'elections' are in breach of Ukrainian law and therefore illegal. In taking on and acting in this capacity, and in organising the illegal 'elections', he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 29.11.2014 121. Oleg Konstantinovich AKIMOV a.k.a. Oleh AKIMOV (Oлeг Кoнcтантинoвич Aкимoв) DOB: 15.9.1981 POB: Lugansk Deputy of the 'Lugansk Economic Union' in the 'National Council' of the 'Lugansk People's Republic'. Stood as a candidate in the so-called 'elections', of 2 November 2014 to the post of 'Head' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. These 'elections' are in breach of Ukrainian law and therefore illegal. In taking on and acting in this capacity, and in participating formally as a candidate in the illegal 'elections', he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 29.11.2014 122. Larisa Leonidovna AIRAPETYAN a.k.a. Larysa AYRAPETYAN, Larisa AIRAPETYAN or Larysa AIRAPETYAN (Лариcа Лeoнидoвна Aйрапeтян) DOB: 21.2.1970 'Health Minister' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. Stood as a candidate in the so-called 'elections' of 2 November 2014 to the post of the 'Head' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. These 'elections' are in breach of Ukrainian law and therefore illegal. In taking on and acting in this capacity, and in participating formally as a candidate in the illegal 'elections', she has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 29.11.2014 3. des. Nr. 1389 2015 2145 Norsk Lovtidend

123. Yuriy Viktorovich SIVOKONENKO a.k.a. Yuriy SIVOKONENKO, Yury SIVOKONENKO, Yury SYVOKONENKO (Юрий Bиктoрoвич Cивoкoнeнкo) DOB: 7.8.1957 POB: Donetsk Member of the 'Parliament' of the so-called 'Donetsk People's Republic' and works in the Union of veterans of the Donbass Berkut. Stood as a candidate in the so-called 'elections' of 2 November 2014 to the post of the Head of the so-called 'Donetsk People's Republic'. These elections are in breach of Ukrainian law and therefore illegal. In taking on and acting in this capacity, and in participating formally as a candidate in the illegal 'elections', he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 29.11.2014 124. Aleksandr Igorevich KOFMAN a.k.a. Oleksandr KOFMAN (Aлeкcандр Игoрeвич Кoфман) DOB: 30.8.1977 POB: Makiivka (Donetsk oblast) So-called 'Foreign Minister' and so-called 'First deputy speaker' of the 'Parliament' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. Stood as a candidate in the so-called illegal 'elections' of 2 November 2014 to the post of Head of the so- called 'Donetsk People's Republic'. These elections are in breach of Ukrainian law and therefore illegal. In taking part and acting in this capacity, and in participating formally as a candidate in the illegal 'elections', he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 29.11.2014 125. Ravil Zakarievich KHALIKOV (Pавиль Закариeвич Xаликoв) DOB: 23.2.1969 POB: Belozere village, Romodanovskiy rayon, USSR 'First Deputy Prime Minister' and previous 'Prosecutor-General' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 29.11.2014 126. Dmitry Aleksandrovich SEMYONOV, Dmitrii Aleksandrovich SEMENOV (Дмитрий Aлeкcандрoвич Ceмeнoв) DOB: 3.2.1963 POB: Moscow 'Deputy Prime Minster for Finances' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 29.11.2014 127. Oleg BUGROV (Oлeг Бyгрoв) DOB: 29.8.1969 Former 'Defense Minister' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 29.11.2014 128. Lesya LAPTEVA (Лecя Лаптeва) Former 'Minister of Education, Science, Culture and Religion' of the so-called 'Luhansk People's Republic'.

3. des. Nr. 1389 2015 2146 Norsk Lovtidend

In taking on and acting in this capacity, she has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 29.11.2014 129. Yevgeniy Eduardovich MIKHAYLOV (aka Yevhen Eduardovych Mychaylov) (Eвгeний Здyардoвич Mиxайлoв) DOB: 17.3.1963 POB: Arkhangelsk 'Head of the administration for governmental affairs' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 29.11.2014 132. Vladyslav Nykolayevych DEYNEGO a.k.a. Vladislav Nykolayevich DEYNEGO (Bладиcлав Hикoлаeвич Дeйнeгo) DOB: 12.3.1964 'Deputy Head' of the 'People's Council' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 29.11.2014 133. Pavel DREMOV a.k.a. Batya (Павeл Лeoнидoвич ДPËMOB), Pavlo Leonidovych DRYOMOV (Павлo Лeoнщoвич Дрьoмoв) DOB: 22.11.1976 POB: Stakhanov Commander of the 'First Cossack Regiment', an armed separatist group involved in the fighting in eastern Ukraine. In this capacity, he has actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 16.2.2015 134. Alexey MILCHAKOVa.k.a. Fritz, Serbian (Aлeкceй MИЛЬЧAКOB) DOB: 30.4. 1991 or on 30.1.1991 POB: St. Petersburg Commander of the 'Rusich' unit, an armed separatist group involved in the fighting in eastern Ukraine. In this capacity, he has actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 16.2.2015 135. Arseny PAVLOVa.k.a. Motorola ApcéHий Ceргeeвич ПÁBЛOB (aka Moтoрoла) DOB: 2.2.1983 POB: Ukhta, Komi Commander of the 'Sparta Battalion', an armed separatist group involved in the fighting in eastern Ukraine. In this capacity, he has actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 16.2.2015 136. Mikhail Sergeevich TOLSTYKH a.k.a. Givi (Mиxаил Ceргeeвич Toлcтыx) DOB: 19.7.1980 POB: Ilovaisk 3. des. Nr. 1389 2015 2147 Norsk Lovtidend

Commander of the 'Somali' battalion, an armed separatist group involved in the fighting in eastern Ukraine. In this capacity, he has actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 16.2.2015 137. Eduard Aleksandrovich BASURIN (Здyард Aлeкcандрoвич Баcyрин) DOB: 27.6.1966 or 21.6.1966 POB: Donetsk So-called 'Deputy Commander' of the Ministry of Defense of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 16.2.2015 138. Alexandr SHUBIN Aлeкcандр Bаcильeвич ШУБИH DOB: 20.5.1972 or 30.5.1972 POB: Luhansk So-called 'Minister of Justice', of the illegal so-called 'Luhansk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised the country. 16.2.2015 139. Sergey Anatolievich LITVIN (Ceргeй Aнатoльeвич Литвин) DOB: 2.7.1973 So-called 'Deputy Chairman' of the Council of Ministers of the so-called 'Lugansk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 16.2.2015 141. Ekaterina FILIPPOVA Eкатeрина Bладимирoвна ФИЛИППOBA DOB: 20.11.1988 POB: Krasnoarmëisk So-called 'Minister of Justice' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, she has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 16.2.2015 142. Aleksandr TIMOFEEV Aлeкcандр TИMOФEEB DOB: 27.1.1974 So-called 'Minister of Budget' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised the country. 16.2.2015 143. Evgeny Vladimirovich MANUILOV (Eвгeний Bладимирoвич Mанyйлoв) DOB: 5.1.1967 So-called 'Minister of Budget' of the so-called 'Lugansk People's Republic'.

3. des. Nr. 1389 2015 2148 Norsk Lovtidend

In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 16.2.2015 144. Viktor YATSENKO (Bиктoр ЯЦEHКO) DOB: 22.4.1985 POB: Kherson So-called 'Minister of Communications' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 16.2.2015 146. Zaur ISMAILOV (Заyр Иcмаилoв Pаyфoвич) DOB: 25.7.1978 (or 23.3.1975) POB: Krasny Luch, Voroshilovgrad Lugansk So-called 'General Prosecutor' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 16.2.2015 147. Anatoly Ivanovich ANTONOV (Aнатoлий Иванoвич Aнтoнoв) DOB 15.5.1955 POB: Omsk Deputy Minister of Defence and, in that capacity, involved in supporting the deployment of Russian troops in Ukraine. According to the present Russian Ministry of Defence structure, in that capacity he participates in shaping and implementing the policy of the Russian Government. These policies threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 16.2.2015 148. Arkady Viktorovich BAKHIN (Aркадий Bиктoрoвич Баxин) DOB: 8.5.1956 POB: Kaunas, Lithuania First Deputy Minister of Defence and, in that capacity, involved in supporting the deployment of Russian troops in Ukraine. According to the present Russian Ministry of Defence structure, in that capacity he participates in shaping and implementing the policy of the Russian Government. These policies threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 16.2.2015 149. Andrei Valeryevich KARTAPOLOV (Aндрeй Bалeрьeвич Картaпoлoв) DOB: 9.11.1963 POB: GDR (DDR) Director of the Main Operations Department and deputy chief of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation. In both capacities he is actively involved in shaping and implementing the military campaign of the Russian forces in Ukraine. According to the stated activities of the general staff, by exercising operational control over the armed forces, he is actively involved in shaping and implementing the Russian government policy threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 16.2.2015

3. des. Nr. 1390 2015 2149 Norsk Lovtidend

150. Iosif (Joseph) Davydovich KOBZON (Иocиф Дaвьιдoвич Кoбзoн) DOB: 11.9.1937 POB: Tchassov Yar, Ukraine Member of the State Duma. He visited the so-called Donetsk People's Republic and during his visit made statements supporting separatists. He was also appointed Honorary Consul of the so-called 'Donetsk People's Republic' in the Russian Federation. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects – the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'. 16.2.2015 151. Valery Fedorovich RASHKIN (Bалeрий Фëдoрoвич Pашкин) DOB: 14.3.1955 POB: Zhilino, Kaliningrad region First Deputy Chairman of the State Duma Committee on Ethnicity issues. He is the founder of the civil movement 'Krassnaya Moskva – Red Moscow – Patriotic Front Aid' which organised public demonstrations supporting separatists, thereby supporting policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects – the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'. 16.2.2015 Informasjonen om nedenstående listeførte enhet erstattes med følgende: 33. Prizrak brigade ('Бригада 'Призрак') Armed separatist which has actively supported actions which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine. 16.2.2015 II Endringene trer i kraft straks.

3. des. Nr. 1390 2015

Forskrift om endring i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 3. desember 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 9–2, § 9–3 og § 9–4, jf. delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. I I forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer gjøres følgende endringer: § 4 første ledd nr. 4 skal lyde: planlagt gjennomsnittlig engrospris: Engrospris på representantvaren kunngjort av markedsregulator 25. mai og 25. oktober hvert år, og som gjelder henholdsvis for periodene 1. juli til 31. desember og 1. januar til 30. juni. § 4 første ledd nr. 5 skal lyde: planlagt prisløype: Ukepriser på representantvaren kunngjort av markedsregulator innen 1. juni og innen 1. november slik at planlagt gjennomsnittlig engrospris for periodene kan oppnås. II Endringene trer i kraft 1. januar 2016. 4. des. Nr. 1392 2015 2150 Norsk Lovtidend

4. des. Nr. 1391 2015

Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–4 fjerde ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2 andre ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 5–1 siste ledd og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 5–5 nr. 1 og nr. 2. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. I I forskrift 26. juni 2015 nr. 796 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege gjøres følgende endring: Ny § 2 nr. 6 skal lyde: Medlemmets egenandeler/egenbetalinger for å oppsøke lege er uttømmende regulert i forskriften, jf. kap II. Leger er forhindret fra selv å kreve, eller inngå avtaler som innebærer, pasientfinansiering av administrative systemer som betalingstjenester, timebestillingssystemer og lignende. Dersom pasienten ønsker å motta faktura, kan det avkreves et fakturagebyr. Fakturagebyret skal ikke overstige kostnadene ved faktureringen. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

4. des. Nr. 1392 2015

Forskrift om slepearrangement og forflytning av flyttbare innretninger (slepeforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 6, § 9, § 11, § 14 og § 21 jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF endret ved direktiv 98/48/EF). Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. Kapittel 1. Virkeområde § 1. Virkeområde (1) Forskriften gjelder for norske flyttbare innretninger. (2) Forskriften gjelder ikke for innretninger som er permanent oppankret etter forskrift 10. juli 2009 nr. 998 om posisjonerings- og ankringssystemer på flyttbare innretninger (ankringsforskriften 09) § 14 fjerde ledd bokstav c. Kapittel 2. Fremdriftskraft og slepekraft § 2. Nødvendige krefter ved forflytning En flyttbar innretning skal ha tilstrekkelig egen framdriftskraft, slepekraft eller en kombinasjon av egen framdriftskraft og slepekraft til å holde innretningen i ro ved a) 20 m/s vind b) 1 m/s strøm c) 5 m signifikant bølgehøyde (Hs ) d) nulloppkrysningsperiode (Tz ) mellom 6 og 9 sekunder. Kapittel 3. Slepearrangement § 3. Slepearrangementstyper (1) En flyttbar innretning skal ha a) hovedslepearrangement b) nødslepearrangement c) arrangement for slep i trange farvann. (2) Hovedslepearrangement kreves ikke når innretningen er sertifisert for å navigere selvstendig, og ved egen framdriftskraft oppfyller kravene i § 2. § 4. Hovedslepearrangement (1) Et hovedslepearrangement skal bestå av a) minst to fester på innretningen med innbyrdes tilstrekkelig avstand for å ha kontroll under slepeoperasjonen; b) én eller flere slepeforbindelser; c) ett svakt ledd per slepeforbindelse, med en passende kjetting i enden til å legge i haikjeften på slepebåten. Med svakt ledd menes den delen i slepeforbindelsen som er tiltenkt å ryke først ved overbelastning; d) forbindelsessjakler. (2) Følgende reservemateriell skal være om bord under slepeoperasjonen: a) én komplett slepeforbindelse b) to svake ledd, inkludert sjakler for innfesting. 4. des. Nr. 1392 2015 2151 Norsk Lovtidend

(3) Brukes kun én slepebåt, skal det dannes hanefot med trekantplate. Den øverste vinkelen i hanefoten skal være mellom 45° og 60°, som illustrert:

§ 5. Nødslepearrangement (1) Et nødslepearrangement skal bestå av a) slepeforbindelse med en passende kjetting i enden til å legge i haikjeften på slepebåten b) forbindelsessjakler. (2) Nødslepearrangement skal kunne arrangeres for én slepebåt. (3) En flyttbar innretning uten egen fremdrift kan som alternativ til andre ledd ha nødslepearrangement for samme antall slepebåter som hovedslepet. (4) En flyttbar innretning kan unnlate å følge kravet i andre ledd dersom innretningen er sertifisert, eller byggekontrakt er inngått, før 1. januar 2016. (5) Under forflytning skal nødslepearrangementet kunne kobles til slepebåt etter tap av hoved- og nødkraft. § 6. Arrangement for slep i trange farvann Et arrangement for slep i trange farvann skal bestå av festepunkter til slepeliner som er egnet for oppkobling av assistansefartøy, når slikt fartøy kreves av kyststaten. Kapittel 4. Utforming og dimensjonering av hoved- og nødslepearrangement § 7. Utforming av slepearrangement (1) Slepeforbindelsen skal bestå av kjetting eller en kombinasjon av kjetting og wire. Der slepeforbindelsen er utsatt for særlig slitasje, skal kjetting benyttes. (2) Ståltau i slepeforbindelser skal ha endeavslutninger, med hardt øye eller støpt endefeste, egnet for slepeoperasjon. (3) Festene skal være plassert, konstruert og arrangert slik at slepeutstyr enkelt og hurtig kan skiftes ut i stille vann. (4) Alt løst utstyr som inngår i slepearrangementet skal ha sertifikat fra produsent (verksattest). (5) Slepeforbindelsen skal ha tilstrekkelig lengde, slik at tilkobling til slepebåt kan utføres minimum 40 meter fra innretningen, som illustrert: 4. des. Nr. 1392 2015 2152 Norsk Lovtidend

§ 8. Dimensjonering av slepearrangement (1) Den dimensjonerende lasten (FD ) for slepearrangement skal minst være lik kravene til slepekraft som følger av § 2. (2) Framdriftskraften til en flyttbar innretning skal ikke inngå i dimensjoneringen av nødslepearrangementet. (3) Det svake leddet skal ha en bruddstyrke på minst tre ganger FD . (4) Øvrig slepeutstyr skal ha en bruddlast på minst 30 % over bruddlasten til det svake leddet. Dersom bruddlasten til det svake leddet er nøyaktig definert, kan prosentsatsen være lavere. (5) Som alternativ til kravet i tredje og fjerde ledd kan en innretning som er sertifisert, eller hvor byggekontrakt er inngått, før 1. januar 2016 ha a) svakt ledd med en bruddlast mellom to ganger FD og bruddlasten til slepeutstyret b) slepeutstyr med bruddstyrke på minst tre ganger FD. (6) Trekantplater skal dimensjoneres slik at flytgrensen ikke overskrides ved belastning lik bruddlasten til slepeutstyret. (7) Forbindelsessjaklene skal ha en bruddstyrke som overstiger bruddstyrken til sterkeste del av slepeforbindelsen. (8) Slepefester, klyss o.l. skal dimensjoneres med en utnyttelsesfaktor på 0,9, og tilhørende støttestruktur med 0,8, mot materialets flytgrense i forhold til bruddlasten etter fjerde ledd. Styrkeanalyser skal gjøres for den minst gunstige retningen av slepelinens krefter. § 9. Tilleggskrav for hovedslepearrangement (1) Et svakt ledd skal plasseres i den enden av slepeutstyret som kobles til slepebåten. (2) Ved brudd i hovedslepearrangementet skal ny slepeforbindelse kunne etableres raskt og forsvarlig. (3) Det skal være et innhalingsarrangement som skal dimensjoneres for å ta inn samlet vekt av innretningens slepeforbindelse og ha en sikkerhetsmargin tilsvarende vekten av 150 meter wire av den tyngste typen som brukes til slep av innretningen. Kapittel 5. Planlagt forflytning § 10. Krav til forflytning (1) Forflytning skal være til minst mulig ulempe og fare for annen virksomhet. Det skal tas særlig hensyn til fiske og skipsfart. (2) En værbegrenset eller ubegrenset operasjon skal utføres innenfor innretningens designkriterier. (3) Med værbegrenset og ubegrenset operasjon menes: a) «værbegrenset operasjon»: Operasjon med pålitelige værmeldinger, hvor operasjonens referanseperiode (TR ) er mindre enn 96 timer og planlagt operasjonstid basert på en konservativ tidsplan for operasjonen (TPOP ) er mindre enn 72 timer. TR = TPOP + TC der TR starter ved tidspunkt for siste værmelding før operasjonsstart, TC = Estimert maksimum beredskapstid. TC skal dekke generell usikkerhet i TPOP, og mulige beredskapssituasjoner som vil kreve tilleggstid for å ferdigstille operasjonen. b) «ubegrenset operasjon»: Operasjon hvor enten TR er større enn 96 timer, eller TPOP er større enn 72 timer eller hvor værmeldingene ikke er pålitelige. 4. des. Nr. 1392 2015 2153 Norsk Lovtidend

TR starter ved værmelding. Operasjonen starter når innretningen går ut av sikker tilstand. (4) Før en værbegrenset operasjon skal a) oppdatert værmelding for hver 12-timersperiode for aktuelt farvann innhentes; b) værvinduet være tre ganger planlagt operasjonstid. Alternativt kan risikobasert metode etter DNV-OS-H101 kapittel 4 brukes for å estimere værvinduet. Standard med tilsvarende sikkerhetsnivå kan brukes. Værvinduet ved bruk av risikobasert metode skal ikke være mindre enn 1,5 ganger planlagt operasjonstid. (5) Ved en ubegrenset operasjon skal miljøkriterier for operasjonen baseres på verdier fra ekstremstatistikk for det aktuelle området. Når en ved aktiv bruk av langtidsværmelding kan forutse eventuelle ekstreme værkondisjoner innenfor TR, kan miljøkriteriene reduseres i samråd med Sjøfartsdirektoratet. Med ekstremstatistikk menes miljøforhold med 10 års returperiode for slepeoperasjoner med varighet til og med 30 dager og 100 års returperiode for operasjoner på mer enn 30 dager. (6) En ubegrenset operasjon skal ikke settes i gang når det er varslet miljøforhold som kan sette liv, miljø eller materielle verdier i fare. § 11. Tilleggskrav for oppjekkbare innretninger ved forflytning (1) Leggene på en oppjekkbar innretning skal under slep sikres i en posisjon som er akseptert av en MOU- klasseinstitusjon. (2) Før en værbegrenset operasjon skal a) det etableres bestemte posisjoner langs sleperuten som er egnet for nødoppjekking, hvor avstanden mellom posisjonene ikke overskrider 12 timer seilas b) dekkslasten ha en permanent plass c) det tas hensyn til dekkslasten i konstruksjons- og operasjonskriteriene d) dekkslasten sikres slik at den kan motstå miljøbelastninger som kan oppstå under slepeoperasjonen samtidig med krengning som følge av skade på innretningen, jf. forskrift 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger § 21. (3) Under en ubegrenset operasjon skal det ikke føres dekkslast. Det skal kun være personell om bord i perioder der det er nødvendig for å gjennomføre slepeoperasjonen. Kapittel 6. Risikovurdering og prosedyre § 12. Risikovurdering (1) Før hver forflytning skal rederiet utføre en risikovurdering. Risikovurderingen skal minst omfatte a) hvilket personell som er nødvendig for gjennomføringen av slepeoperasjonen b) antall slepebåter som trengs, vurdert mot konsekvensen av en enkeltfeil som for eksempel linebrudd eller maskinhavari c) slepebåtens tilstand og spesifikasjoner, inkludert slepeutstyr og -arrangement d) slepebåtens kraftrestriksjon for å beskytte mot overbelastning av slepearrangementet e) værforhold sett i forhold til designkriterier f) værmeldingenes pålitelighet g) behov for og bruk av fendring h) sikker avstand til slepebåt ved oppkobling i) stabilitet j) sjøsikring k) planlagt sleperute inkludert nødhavn og bunkringsstasjon l) nødvendig ballastering under slepeoperasjonen m) sårbarhets- og kritikalitetsvurdering av ballastsystemet 4. des. Nr. 1392 2015 2154 Norsk Lovtidend

n) eventuelle ekstra tiltak ved slep langs kysten eller i områder med andre installasjoner og ved avgang og ankomst. o) beredskapsplan i tilfelle operasjonskriteriene overskrides p) tilgjengelighet av slepekraft q) mengde olje og kjemikalier om bord målt opp mot miljøkonsekvensene ved utslipp. (2) For oppjekkbare innretninger skal risikovurderingen i tillegg omfatte a) bunnforhold på oppjekksposisjoner b) pre-lasting under oppjekking inkludert akseptkriterier for minimum og maksimum tillatt nedsynking av legger på havbunn c) sikre oppjekksposisjoner langs den planlagte sleperuten. § 13. Prosedyre for planlegging og gjennomføring av forflytning (1) Innretningen skal ha en prosedyre for planlegging og gjennomføring av forflytningen. Prosedyren skal minst omfatte a) hvordan et slep eller forflytning skal gjennomføres, inkludert samhandling mellom innretning og slepefartøy b) hva som skal kontrolleres før og under forflytning, blant annet værvarsel, sjøsikring og værtett og vanntett lukking c) aktuelle konstruksjons- og operasjonsbegrensninger, blant annet bølgehøyde, bølgeperiode, vind, strøm, dekkslast, dypgående og temperatur d) diagrammer over vindkrefter som funksjon for vindhastighet, strømkrefter som funksjon for strømhastighet og bølgedriftkrefter i forhold til signifikant bølgehøyde og periode e) stabilitetsdata f) generalarrangement g) spesifikasjoner om innretningens eventuelle thrusterkraft og aktuell redundans h) ballastsystem i) nødvendig personell og kompetanse j) sikkerhetsutstyr k) dimensjonerende last (FD ) for slepeutstyr og -arrangement inkludert nødslepearrangement l) metoder for å opprette ny slepeforbindelse m) opplysninger og bruk av eventuelle ankre n) tiltak ved kritiske hendelser, som linebrudd, maskinhavari og ekstreme værsituasjoner. Et tiltak kan for eksempel være øking av lengde på slepeforbindelsen. (2) For oppjekkbare innretninger skal prosedyren i tillegg omfatte sikring av legger og kontroll av leggbrønner. Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser § 14. Dispensasjon (1) Sjøfartsdirektoratet kan unnta en flyttbar innretning fra ett eller flere av kravene i forskriften når rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfylt: a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig. b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. c) Det godtgjøres at kravet hindrer utvikling og bruk av innovative løsninger når løsningen vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. (2) Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden. § 15. Overgangsbestemmelse Flyttbare innretninger kan, som alternativ til § 2 til § 13, følge vedlegg I frem til neste sertifikatutstedelse dersom byggekontrakt er inngått, eller innretningen er sertifisert, før 1. januar 2016. § 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 17. desember 1986 nr. 2319 om forflytning og sleping av flyttbare innretninger samt slepearrangement og fortøyning av forsyningsskip på slike innretninger. Vedlegg I (Forskrift 17. desember 1986 nr. 2319 om forflytning og sleping av flyttbare innretninger samt slepearrangement og fortøyning av forsyningsskip på slike innretninger, opphevet). Kapittel I. Generelt § 1. Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Rederiet: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende. 4. des. Nr. 1392 2015 2155 Norsk Lovtidend

3. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet. § 2. Virkeområde 1. Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. § 3. Plikter Rederiet, arbeidsgiver, plattformsjef og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift. § 4. Dokumentasjon Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. § 5. (Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 484, i kraft 1 juli 2003.) § 5 A. Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Kapittel II. Forflytning, sleping og slepearrangement § 6. Sleping og forflytning 1. Slep eller forflytning ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri av flyttbare innretninger skal ikke finne sted uten at Sjøfartsdirektoratet er underrettet på forhånd. 2. Sleping eller forflytning ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri skal skje i overensstemmelse med de til enhver tid gjeldende internasjonale og norske forskrifter og regler.1,2 Slepingen/forflytningen skal foregå på en slik måte at den er til minst mulig ulempe i området. Særlig hensyn skal tas til fiske og skipsfart. 3. Kun nødvendig personell skal være om bord på oppjekkbare innretninger under slep. Alle nødvendige sikkerhetsforanstaltninger skal tas. 4. Under slep på feltet (ikke over 12 timer mellom mulige oppjekkingsposisjoner) av en oppjekkbar innretning, skal de posisjoner hvor det er mulig og trygt å jekke opp innretningen, angis på den kursen som er avmerket på kartet. maksimal distanse mellom disse oppjekkingsposisjoner skal være slik at det er mulig å slepe til og jekke opp i den angitte posisjon i løpet av 12 timer. Den nødvendige slepekraft skal beregnes under hensyntagen til antatte strøm-, vind- og værforhold. Operasjonsmanualen skal inneholde de nødvendige opplysninger for å utføre slike beregninger. 5. Før påbegynnelse av hver 12-timers slepeperiode som nevnt i nr. 4 ovenfor (for oppjekkbare innretninger), skal det foreligge en gunstig værmelding for de følgende 72 timer for de aktuelle farvann. Videre skal det foreligge en værmelding som viser at forholdene de første 12 timer etter nedjekking vil være innenfor de maksimalt tillatte miljøforhold som er angitt i operasjonsmanualen. Nedjekking skal ellers ikke påbegynnes. 6. Før havslep (mer enn 12 timer mellom mulige oppjekkingsposisjoner) påbegynnes med en oppjekkbar innretning skal det innhentes spesiell tillatelse fra Sjøfartsdirektoratet. 7. Operasjonsmanualen skal inneholde instruks om hvorledes et slep normalt skal gjennomføres og detaljerte kontrollister eller liknende som gir nødvendige opplysninger om forberedelser, værtett og vanntett lukking, beregninger m.m. som skal gjennomføres før og under et slep og en forflytning. I tillegg skal følgende bakgrunnsinformasjon være inntatt i operasjonsmanualen: – alle begrensede data for hver operasjonsfase under slepet/forflytningen som maksimum last, bølgehøyde, bølgeperiode, vind, strøm, dypgående, temperatur etc. – fullstendige motstandskurver for vind, strøm og bølger opp til maksimum miljøforhold for innretningen for beregning av den totale slepemotstand innretningen kan bli utsatt for under slep, og ut ifra dette skal det være mulig å beregne nødvendig slepekraft og antall slepebåter, samt drivehastighet under ekstrem værsituasjon. 1 Forskrift av 6. februar 1978 nr. 9131 om slepeassistanse. 4. des. Nr. 1392 2015 2156 Norsk Lovtidend

2 Se blant annet MSC/Circ. 884 av 21. desember 1998 «Guideline for Safe Ocean Towing». § 7. Krav til slepearrangement 1. Flyttbare innretninger skal være utstyrt med hovedslepearrangement, nødslepearrangement og arrangement for slep i trange farvann. Hovedslepearrangement aksepteres utelatt dersom en av følgende forutsetninger er oppfylt: a) Den flyttbare innretningen har skipsskrog, er sertifisert for å navigere selvstendig og § 7 nr. 2 ellers er etterkommet, eller b) Den flyttbare innretningen har Sjøfartsdirektoratets utstyrsklasse 3 for det dynamiske posisjoneringssystemet om bord, er sertifisert for å navigere selvstendig og § 7 nr. 2 ellers er etterkommet. 2. Under slep i stille vær og uten strøm skal det alltid være til rådighet nødvendig slepekraft (eller en kombinasjon av slepekraft og egen framdriftskraft) til å oppnå en fart av minst 5 knop for halvt nedsenkbare innretninger og minst 3 knop for oppjekkbare innretninger. Ved 20 m/sek vind med tilhørende bølge og strøm på 2 m/sek. skal det videre være tilstrekkelig kraft til å holde innretningen i ro og manøvrere på en sikker måte. 3. Dersom innretningen ikke kan etterkomme kravene i nr. 2 ovenfor ved sitt eget fremdriftsmaskineri, skal den benytte slepebåt med den nødvendige slepekraft.1 4. Hovedslepearrangementet skal arrangeres for en og to slepebåter og i spesielle tilfelle for tre slepebåter. 5. Nødslepearrangement skal arrangeres for to slepebåter. Dette kan arrangeres ved å anvende den vanlige ankerlinen, eller et tilsvarende system. 6. Slepearrangementet for trange farvann skal arrangeres slik og for et slikt antall slepebåter at forsvarlig slep og manøvrering kan foretas. 7. De belastninger slepearrangementet er dimensjonert for, skal oppgis i operasjonsmanualen. 8. Under havslep, nødslep og slep i trange farvann skal det ved brudd under alle værforhold være mulig raskt å etablere ny slepeforbindelse på en forsvarlig måte. Planlagte metoder skal være angitt som bakgrunnsinformasjon i operasjonsmanualen. 9. Hovedslepearrangementet skal minst være dimensjonert for den slepekraft som er nødvendig for å: – holde en fart på 5 eller 3 knop (se nr. 2 ovenfor) i smult vann – holde innretningen i ro ved 20 m/sek. vind med tilhørende bølger og 2 m/sek. strøm. Dog skal hovedslepearrangementet minst være dimensjonert for 75 tonn. 10. Konstruksjon av slepearrangement. 10.1. Hovedslepearrangement skal bestå av minst: – To fester til innretningen. – To kjetting-/wireforbindelser til innretningen. – En «Trekantplate» eller tilsvarende (dersom en slepebåt anvendes). – Ett «svakt» ledd – Forbindelsessjakler. 10.2. Slepfestene til innretningen skal være dimensjonert med en sikkerhet på 3 i relasjon til materialets flytegrense under hensyntagen til sleperetning 0° – 90° begge veier fra senterlinje. 10.3. Ved bruk av hanefot skal festene for denne være så langt fra hverandre som mulig. 10.4. Plasseringen, konstruksjonen og arrangementet av festene skal være slik at utskiftning av kjetting/wireforbindelsen kan foretas forholdsvis enkelt og hurtig i stille vann. 10.5. Forbindelsen til innretningen skal bestå av kjetting eller wire, eller kombinasjon av disse. Hvor denne er utsatt for særlig slitasje (f.eks. i slepeklyss), skal kjetting benyttes. 10.6. Hver kjetting/wireforbindelse skal ha en bruddstyrke på minst 3 ganger den statiske slepekraften til slepebåten og vanligvis ha en lengde tilsvarende ca. distansen mellom de to slepefester. 10.7. Wireforbindelser og «Det svake ledd» skal utstyres med kauser. 10.8. Når en slepebåt anvendes, skal «trekantplate» eller tilsvarende benyttes til å forbinde kjetting- /wireforbindelsen nevnt i nr. 11.1. ovenfor. Tillatt slepekraft vil bli den samme som pr. slepebåt utregnet etter 11.6. ovenfor. 10.9. Sjaklene i hver ende av kjetting/wireforbindelsen og i hver ende av «det svake ledd» skal ha en bruddstyrke som overstiger bruddstyrken til den sterkeste del av slepearrangementet. 10.10. «Det svake» ledd skal være den svakeste del av det komplette slepearrangement. Lengden bør være ca. 40 – 60 m, slik at tilkobling av slepebåten kan utføres i forsvarlig avstand fra innretningen. Bruddstyrken bør være ca. 2–3 ganger den maksimalt tillatte slepekraft. Det svake ledd skal plasseres mellom kjetting- /wireforbindelse (eventuelt «trekantplate») og slepebåtens slepelinje. 10.11. Det skal være mulig å hale inn kjetting-/wireforbindelsen dersom en del av slepearrangementet skulle ryke. Dette innhalingssystem kan bestå av en line fra hver kjetting-/wireforbindelse til en vinsj eller kran på innretningens dekk. Denne vinsjen eller kranen og linen som fører fra den, skal ha tilstrekkelig kapasitet til å hale inn den samlede vekt av kjetting-/wireforbindelsen med sjakler og «de svake leddene» samt 150 m med slepewire av den tyngste type som vanligvis brukes ved slep av innretningen. (Dersom det i et aktuelt slepeområde er vanndyp større enn 150 m, og det er behov for å skifte slepewire, legges aktuelt 4. des. Nr. 1393 2015 2157 Norsk Lovtidend

maksimalt vanndyp til grunn). Etter at kjetting-/wireforbindelsen er halt inn, skal det under alle værforhold være mulig å få demontert skadet slepelinje, samt eventuelt skifte «det svake ledd». 10.12. Følgende reservedeler skal være ombord i innretningen ved havslep: – En kjetting-/wireforbindelse (komplett). – Tre sjakler for «det svake ledd». – Tre «svake ledd». 11. Utstyr som inngår i slepearrangementet så som wire, kjetting, sjakler etc. skal leveres med verkssertifikat (tilsvarende deler til laste- og losseutstyret). 12. Alternative arrangementer. Alternative slepearrangementer som gir den samme driftssikkerhet, vil kunne anvendes. 1 Jfr. forskrift om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger av tilsvarende konstruksjon under forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann, fastsatt 6. februar 1978. Kapittel III – fortøyning av forsyningsskip o.l. § 8. Fortøyning av forsyningsskip o.l. 1. Innretningen skal være slik konstruert og være forsynt med forsvarlig fendersystem, utlagt bøyesystem e.l. som muliggjør at overføring av personer og gods til og fra innretningen kan skje uten å utsette liv, fartøy, eller gods for urimelig fare eller risiko for skade. Det skal foreligge minst 2 alternative muligheter for fortøyning og overføring av personer og gods. 2. Fartøy skal ikke fortøye, ligg fortøyet eller for øvrig ligge langs innretningen hvis vind- og værforhold er slik at det frembyr fare for skip eller innretning. 3. Fortøyningsarrangementet for forsyningsskipet skal arrangeres slik at det blir minimale muligheter for forsyningsskipet til å komme i berøring med innretningens legger, søyler eller lignende, og slik at faren for brudd blir minst mulig. Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser § 9. Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. § 10. Ikrafttredelse m.v. 1. Denne forskrift trer i kraft 2. februar 1987. 2. Fra samme tid oppheves § 24 og § 25 i Sjøfartsdirektoratets forskrift av 13. januar 1986 om bygging og drift av flyttbare boreplattformer og andre flyttbare innretninger til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister.

4. des. Nr. 1393 2015

Forskrift om endring i forskrift om maskiner (tilpasning til ny straffelov) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 4. desember 2015 i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3 tredje ledd, § 1–4 første ledd og § 5–5, lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10–18 første ledd, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el- tilsynsloven) § 10 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar § 7. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. I I forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner skal § 16 lyde: § 16. Straff Ved overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften, kommer bestemmelsene om straff i arbeidsmiljøloven kapittel 19, produktkontrolloven § 12, el-tilsynsloven § 14 og straffeloven 2005 § 27 og § 28 til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser. II Forskriften trer i kraft straks. 4. des. Nr. 1396 2015 2158 Norsk Lovtidend

4. des. Nr. 1394 2015

Forskrift om endring i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (tilpasning til ny straffelov) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4 og § 3–2, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrifter 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester, delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderinger § 7. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. I I forskrift 19. august 1994 nr. 819 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU) skal § 3 lyde: § 3. Straffebestemmelser Overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av denne straffes etter arbeidsmiljøloven kapittel 19, produktkontrolloven § 12, og straffeloven 2005 § 27 og § 28. II Forskriften trer i kraft straks.

4. des. Nr. 1395 2015

Forskrift om endring i forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (tilpasning til ny straffelov) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4, § 3–1, § 3–2 og § 4–4, jf. lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) § 2 og lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 43 bokstav a og b. For Svalbard jf. dessuten lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk § 37 tredje ledd. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. I I forskrift 30. juni 2003 nr. 911 om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer skal § 18 lyde: § 18. Straff Overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne kan straffes etter: – Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. kapittel 19, – Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver § 42, – Lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 14, – Lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk § 44, – Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff § 27 og § 28. II Forskriften trer i kraft straks.

4. des. Nr. 1396 2015

Forskrift om endring i forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (tilpasning til ny straffelov) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) § 10, jf. § 11, lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk § 6, annet ledd, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 26 og § 43, jf. § 44 og lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 5–5. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. I I forskrift 9. desember 1996 nr. 1242 om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område skal § 7 lyde: § 7. Straffebestemmelse Overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne kan straffes etter: – lov 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 14, 4. des. Nr. 1398 2015 2159 Norsk Lovtidend

– lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. kapittel 19, når overtredelsen er foretatt av virksomhet som går inn under arbeidsmiljøloven og under utøvelse av næringsvirksomhet. – lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk § 44, – lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver § 42 – lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff § 27 og § 28. II Forskriften trer i kraft straks.

4. des. Nr. 1397 2015

Ikraftsetting av lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) § 14 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 2015 med hjemmel i lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) § 70. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten § 14 trer i kraft 1. januar 2016.

4. des. Nr. 1398 2015

Forskrift om endringer i forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 2015 med hjemmel i lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) § 14. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. I I forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) gjøres følgende endringer: Ny § 1–4 skal lyde: § 1–4. Forholdet til internasjonale forpliktelser Politiregisterloven og forskriften skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av. § 47–1 skal lyde: § 47–1. Formålet Formålet med behandling av opplysninger i kriminaletterretningsregisteret er 1. å forebygge kriminalitet, 2. å avdekke og stanse lovbrudd, og 3. å ivareta den enkeltes sikkerhet. § 47–3 første ledd skal lyde: Kripos er behandlingsansvarlig for kriminaletterretningsregisteret. § 47–4 første ledd nr. 1 skal lyde: 1. det er objektive holdepunkter for at kan antas å begå lovbrudd, eksempelvis ved at vedkommende er knyttet til et miljø hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå lovbrudd, vedkommende tidligere har begått flere lovbrudd eller at det foreligger andre ytre omstendigheter som indikerer risiko for lovbrudd, § 47–5 første ledd skal lyde: Dersom vilkårene i § 47–4 er oppfylt, kan det registreres opplysninger som er nødvendige for å oppnå formål som nevnt i § 47–1, herunder 1. alle navn, herunder oppnavn, kallenavn eller alias, 2. rolle, 3. kjønn, 4. fødselsnummer, 5. fødested og statsborgerskap, 6. kontaktopplysninger, herunder teledata, 7. utlendingsidentifikasjon, 8. signalement, 9. bilde, 4. des. Nr. 1398 2015 2160 Norsk Lovtidend

10. sivil status, 11. yrke eller arbeidsforhold, 12. økonomiske forhold eller foretaksopplysninger, 13. kjøretøy eller transportmiddel, 14. straffereaksjoner eller bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler, 15. måten å operere på (modus operandi), 16. organisasjon, 17. relasjoner eller kontaktpersoner, 18. opplysninger av betydning for politiets sikkerhet ved kontakt med vedkommende, 19. opplysninger om risiko for lovbrudd og antatt lovbrudd, eller 20. tiltak knyttet til risiko for lovbrudd og antatt lovbrudd. § 47–6 fjerde ledd skal lyde: Opplysningene som registreres skal vurderes med hensyn til kildens pålitelighet og opplysningens holdbarhet. Resultatet skal anmerkes. § 47–9 første og annet ledd skal lyde: Opplysninger fra kriminaletterretningsregisteret kan ikke utleveres med mindre det skjer til formål som nevnt i § 47–1 og politiregisterloven § 29, eller dersom hensynet til betydelige samfunnsmessige eller sikkerhetsmessige forhold tilsier det. Opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47–1 nr. 1 kan likevel utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3. Skriftlig utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47–1 nr. 1 skal skje i form av notat eller rapportering som gjengir relevante opplysninger. Med unntak av muntlig utlevering som nevnt i § 11–3 tredje ledd skal utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47–1 nr. 2 og 3 skje skriftlig. Utleveringen skal ikke skje i form av direkte utskrift, men ved notat eller rapport hvor det skal fremgå 1. en vurdering av kildens pålitelighet og opplysningenes holdbarhet, jf. § 47–6, 2. hvorvidt opplysningene er verifisert eller ikke, og 3. tidspunktet for når opplysningene er innhentet. § 47–10 skal lyde: § 47–10. Informasjonsplikt Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse ved utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47–1 nr. 2 og 3, jf. begrensningene om adgangen til å utlevere opplysningen i § 47–9. Ved utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47–1 nr. 1 gjelder politiregisterloven § 48 og forskriften del 12. § 47–11 annet ledd skal lyde: Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger og planlegging. Unntaket i politiregisterloven § 49 fjerde ledd nr. 4 kommer til anvendelse hvor innsyn kan avsløre hvem som har gitt politiet opplysninger og det er grunn til å tro at opplysningene ikke ville blitt meddelt politiet dersom melderens identitet ble kjent for den som begjærer innsyn. § 47–11 annet ledd blir nytt tredje ledd. Kapittel 53 overskriften skal lyde: Kapittel 53. Politioperative registre og lydlogg § 53–1 overskriften skal lyde: § 53–1. Formålet med politioperative registre § 53–1 innledningen skal lyde: Formålet med politioperative registre er å § 53–3 nr. 1 skal lyde: 1. politioperative registre: registre som anvendes for å administrere polititjenesten på vedkommende sted, og § 53–4 skal lyde: § 53–4. Hjemmelsgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for politioperative registre og lydlogg er politiregisterloven § 10. § 53–5 skal lyde: § 53–5. Behandlingsansvar 4. des. Nr. 1398 2015 2161 Norsk Lovtidend

Kripos er behandlingsansvarlig for sentrale registre med formål som nevnt i § 53–1 og behandling av opplysninger i lydlogg. Politimesteren er behandlingsansvarlig for lokale registre med formål som nevnt i § 53–1 på sitt tjenestested. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2. § 53–6 første ledd innledningen skal lyde: I politioperative registre kan registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 53–1, herunder opplysninger § 53–7 første ledd skal lyde: I tillegg til formål som nevnt i § 8–2 kan det gis tilgang til politioperative registre i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål, jf. § 9–5, jf. politiregisterloven § 29. § 53–8 første ledd første punktum skal lyde: Opplysninger fra politioperative registre kan utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3, med unntak av politiregisterloven § 30 og § 31. § 53–10 overskriften skal lyde: § 53–10. Innsyn i politioperative registre § 53–10 første ledd første punktum skal lyde: Innsyn i politioperative registre gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. § 53–12 første og annet ledd skal lyde: I tillegg til kravene i kapittel 17 må en begjæring om innsyn i politioperative registre og lydlogg angi tid, sted og hendelse eller på annen måte identifisere den antatte registreringen det søkes innsyn i. Innsyn i politioperative registre skal ikke gis ved direkte utskrift fra registrene, men i form av notat eller rapport som gjengir de opplysninger som det kan kreves innsyn i. § 53–13 første ledd første punktum skal lyde: Retting av opplysninger i politioperative registre skal foretas etter reglene i § 14–4 annet ledd, likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes. § 53–15 første ledd skal lyde: Sletting av opplysninger i politioperative registre følger reglene i § 16–2 annet ledd nr. 3. Kapittel 55 overskriften skal lyde: Kapittel 55. Grense- og territorialkontrollregisteret § 55–1 skal lyde: § 55–1. Formålet Formålet med grense- og territorialkontrollregisteret er å 1. bidra til at grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet utøves i samsvar med nasjonale behov og internasjonale forpliktelser, herunder å bidra til å opprettholde ro og orden, forebygge og bekjempe grensekryssende kriminalitet og ulovlig innvandring og forhindre overtredelse av bestemmelsene om utlendingers opphold i riket, 2. bidra til effektiv oppgaveløsning ved inn- og utreisekontroll og utlendingskontroll på territoriet, og 3. sikre notoritet om vesentlige forhold ved inn- og utreisekontrollen og utlendingskontroll på territoriet. § 55–2 skal lyde: § 55–2. Hjemmelsgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for grense- og territorialkontrollregisteret er politiregisterloven § 4, jf. forskriften § 1–3 nr. 3. § 55–3 første ledd skal lyde: Kripos er behandlingsansvarlig for grense- og territorialkontrollregisteret. § 55–4. Opplysninger som kan registreres I grense- og territorialkontrollregisteret kan det registreres opplysninger som er nødvendig til formål som nevnt i § 55–1, herunder 1. navn, fødselsdato, kjønn, statsborgerskap, adresse, aliasnavn, 2. reisedokumentnummer, visumnummer, type visum, utløpsdato visum, 3. innreiseinformasjon, delegasjonsnummer, oppholdssted i Norge, politidistrikt ved oppholdssted, reisens formål og planlagt hjemreisedato, 4. transportmiddel, kjøretøygruppe, registreringsnummer, merke, type og farge, 4. des. Nr. 1400 2015 2162 Norsk Lovtidend

5. transportselskap, 6. garantist eller referanse; navn, firma, adresse, telefonnummer, 7. opplysninger om registreringen, politidistrikt, registrert av, grensepasseringstidspunkt, dato og tid, 8. opplysninger om kontrollen, kontrolltype, kontrolltidspunkt og kontrollsted, 9. opplysninger som antas å være relevante for gjennomføring av inn- og utreisekontroll, herunder om godtgjøring av midler til oppholdet, gjenstander, pengesedler, yrke, arbeidsgiver, 10. tiltaksbeskrivelse, og 11. opplysninger knyttet til kontroll etter utlendingsloven § 21. § 55–5 skal lyde: § 55–5. Tilgang (rett til direkte søk) I tillegg til formål som nevnt i § 8–2 kan det gis tilgang til grense- og territorialkontrollregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets oppgaver etter utlendingsloven, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9–5. § 55–8 første ledd skal lyde: Innsyn i grense- og territorialkontrollregisteret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. § 55–9 første ledd skal lyde: Retting av opplysninger i grense- og territorialkontrollregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14. § 56–4 skal lyde: § 56–4. Opplysninger som kan registreres I politiets utlendingsregister kan registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 56– 1, knyttet til 1. asylregistrering, 2. identitetsfastsettelse, 3. iverksetting av vedtak, 4. tvangsmidler, og 5. opphold ved utlendingsinternatet. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

4. des. Nr. 1399 2015

Ikraftsetting av lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av referanserenter og lov 4. desember 2015 nr. 96 om endringer i finanslovgivningen mv. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 2015 med hjemmel i lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av referanserenter § 7 første ledd og lov 4. desember 2015 nr. 96 om endringer i finanslovgivningen mv. del XV nr. 1. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. Lov om fastsettelse av referanserenter trer i kraft 1. januar 2016. Delt ikraftsetting av lov om endringer i finanslovgivningen mv. Loven trer i kraft 1. januar 2016, med unntak av del VI som trer i kraft straks og del XII § 6–10 og § 6–11 som trer i kraft 1. juli 2016.

4. des. Nr. 1400 2015

Ikraftsetting av lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 2015 med hjemmel i lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) del VIII syvende ledd. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. Ikraftsetting av lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i skatteloven del VII. Loven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015. 7. des. Nr. 1401 2015 2163 Norsk Lovtidend

7. des. Nr. 1401 2015

Forskrift om kvalitet og sikkerhet for humane organer beregnet for transplantasjon (forskrift om humane organer til transplantasjon) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 7. mai 2015 nr. 25 om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova) § 4, § 6 og § 17, lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) § 7 og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 4–4. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. § 1. Formål Forskriftens formål er å sikre et sterkt vern av menneskers helse gjennom kvalitets- og sikkerhetsstandarder for humane organer beregnet for transplantasjon til mennesker. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder donasjon, testing, karakterisering, uttak, preservering, transport og transplantasjon av humane organer beregnet for transplantasjon. Forskriften omfatter ikke humane organer som kun benyttes i forskning. § 3. Definisjoner 1. Alvorlig uønsket hendelse: enhver utilsiktet eller uønsket hendelse knyttet til ethvert trinn i kjeden fra donasjon til transplantasjon, som kan medføre overføring av smittsomme sykdommer, død eller en livstruende eller invalidiserende tilstand eller uførhet hos pasienter, eller som utløser sykdom eller forlenger behov for sykehusopphold. 2. Alvorlig bivirkning: en utilsiktet reaksjon, blant annet smittsom sykdom, knyttet til ethvert trinn i kjeden fra donasjon til transplantasjon, som er dødelig, livstruende, invalidiserende eller medfører uførhet, eller som utløser sykdom eller forlenger sykehusopphold hos levende donor eller mottaker. 3. Donasjon: avgivelse av humane organer for transplantasjon til mennesker. 4. Donorsykehus: en virksomhet godkjent for utvelgelse av donorer, testing og karakterisering av donors organer samt ivaretakelse av donor fram til uttak av organer. 5. Donor: en person som avgir ett eller flere organer til transplantasjon, uavhengig av om avgivelsen skjer mens vedkommende person er i live eller etter personens død. 6. Donorkarakterisering: innsamling av opplysninger om donor som er nødvendige for å vurdere egnethet som donor, for å gjennomføre en grundig risikovurdering, minimere risiko for mottaker og sikre en optimal fordeling av organer. 7. Europeisk organutvekslingsorganisasjon: en offentlig eller privat nonprofitorganisasjon som driver med utveksling av organer på nasjonalt plan og på tvers av landegrenser, der de fleste land er medlem av EU eller EØS. 8. Mottaker: en person som mottar ett eller flere organer ved transplantasjon. 9. Organ: en differensiert og vital del av menneskekroppen, bestående av forskjellige vev som opprettholder dets struktur, blodforsyning og evne til å utvikle fysiologiske funksjoner med en betydelig grad av autonomi. En del av et organ betraktes også som et organ hvis dets funksjon skal benyttes til samme formål som det hele organet i menneskekroppen og opprettholder kravene til struktur og blodforsyning. 10. Organkarakterisering: innsamling av opplysninger om organet som er nødvendige for å vurdere dets egnethet, for å gjennomføre en grundig risikovurdering, minimere risiko for mottaker og sikre en optimal fordeling av organer. 11. Preservering: aktiviteter som iverksettes med sikte på å forhindre eller forsinke den biologiske eller fysiske forringelsen av organer fra uttaking til transplantasjon. 12. Transplantasjon: prosess som har til hensikt å gjenopprette spesifikke funksjoner i menneskekroppen ved å overføre et organ fra en donor til en mottaker. 13. Transplantasjonsvirksomhet: en virksomhet godkjent for uttak, preservering, transport og transplantasjon. 14. Sporbarhet: evne til å lokalisere og identifisere et organ for transplantasjon på et hvert trinn i kjeden fra donasjon til transplantasjon eller kassasjon, blant annet a) identifisere donor og donorsykehuset, b) identifisere mottaker(e) ved transplantasjonsvirksomhet(ene), c) lokalisere og identifisere all relevant ikke personlig informasjon om produkter og materialer som kommer i kontakt med organet. 15. Uttak: prosess der humane organer tas ut av donor og gjøres tilgjengelig for transplantasjon. 16. Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon: nasjonal behandlingstjeneste godkjent av departementet etter forskrift 17. desember 2010 nr. 1706 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten § 4–1. § 4. Godkjenning av donorsykehus og transplantasjonsvirksomhet Utvelgelse og testing av donor, karakterisering av donor og organ, uttak, preservering og transport av organer til transplantasjon og transplantasjon kan bare finne sted ved virksomheter som er godkjent av Helsedirektoratet for denne type virksomhet. Det skal i godkjenningen fremgå hvilke aktiviteter den aktuelle virksomheten kan utføre. 7. des. Nr. 1401 2015 2164 Norsk Lovtidend

Godkjenning kan bare gis når virksomheten oppfyller kravene som følger av denne forskriften. Helsedirektoratet kan knytte ytterligere vilkår til godkjenningen. Helsedirektoratet skal føre et offentlig tilgjengelig register over godkjente donorsykehus og transplantasjonsvirksomheter. Det skal fremgå av registeret hvilke aktiviteter donorsykehuset og transplantasjonsvirksomheten kan utføre. § 5. Årsrapport Virksomheter som har godkjenning etter § 4 skal innen 1. april hvert år rapportere sine aktiviteter til Helsedirektoratet. Rapporten skal informere om antall levende og avdøde donorer og type og antall organer som er uttatt, transplantert, kassert og utvekslet med EU- og EØS-medlemsland og tredjeland. Helsedirektoratet skal på bakgrunn av rapportene utarbeide en årlig rapport over aktivitetene. Rapporten skal være offentlig tilgjengelig. § 6. Personalets kompetanse Utvelgelse av donor, testing og karakterisering av donor og organer beregnet til transplantasjon til mennesker, og uttaking, preservering, transport og transplantasjon av slike organer, kan bare utføres av kvalifisert personell med tilstrekkelig og oppdatert kompetanse. Virksomheten skal ha egnete opplæringsprogrammer for personell som skal delta i arbeidsoppgaver nevnt i første ledd. § 7. Internkontroll Virksomhetene skal etablere et internkontrollsystem etter forskrift 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. Internkontrollsystemet skal omfatte: a) Prosedyrer for; – verifisering av donors identitet – verifisering av donors eller pårørendes samtykke mv., jf. § 9 – verifisering av donor- og organkarakterisering, jf. § 11 – uttaking, preservering, pakking og merking, jf. § 13 og § 14 andre ledd – transport av organer, jf. § 14 første ledd – sikring av sporbarhet, jf. § 16. Prosedyrene skal klart angi oppgave- og ansvarsforholdet mellom donorsykehus, transplantasjonsvirksomheten og en eventuell europeisk organutvekslingsorganisasjon – sikring av at nødvendig informasjon knyttet til donor- og organkarakterisering kommer frem til transplantasjonsvirksomheten i tide. b) Kvalifikasjonskrav til personalet på ethvert trinn i kjeden fra utvelgelse av donor til transplantasjon eller kassasjon. Kravene må sikre at personalet får tilstrekkelig opplæring i arbeidsoppgaver og virksomhetens internkontrollsystem, blant annet gjeldende prosedyrer og retningslinjer. c) Retningslinjer for etterutdanning, opplæring og gjennomgang av endrede og nye prosedyrer og retningslinjer. d) Instruks og rutiner for melding om alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger, jf. § 18 og § 19. e) Prosedyrer ved avvik fra de kvalitets- og sikkerhetsstandarder som følger av denne forskriften. Når slike avvik oppdages, skal det iverksettes dokumenterte undersøkelser som blant annet omfatter beslutning om eventuelle korrigerende og forebyggende tiltak. Korrigerende tiltak skal dokumenteres, iverksettes og gjennomføres effektivt og i rett tid. Etter at forebyggende og korrigerende tiltak er gjennomført, skal effekten evalueres. Prosedyrer, rutiner og instruks skal være i samsvar med kravene i forskriften, og gjennomgås jevnlig for å sikre at de til enhver tid er oppdatert i forhold til gjeldende beslutninger, organisatoriske løsninger mv. Det skal foreligge en historisk oversikt over eventuelle endringer i prosedyrer, rutiner og instruks. Den siste versjonen av prosedyrer, rutiner og instruks skal være i bruk og tilgjengelig for helsepersonell. For å sikre løpende og systematisk forbedring, skal det foreligge prosedyrer for gjennomgang og kontroll av internkontrollsystemets effektivitet. Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om annen skriftlig dokumentasjon dersom det anses påkrevd. § 8. Vederlagsfri donasjon Enhver donasjon av organer skal være vederlagsfri i samsvar med transplantasjonslova § 20. Kompensasjon etter transplantasjonslova § 18 regnes ikke som vederlag. § 9. Lovlig uttak Uttak av organer kan bare gjøres i samsvar med bestemmelsene om samtykke mv. i transplantasjonslova § 5–§ 7 og § 13. § 10. Konfidensialitet Den databehandlingsansvarlige for virksomheten skal sørge for at alle opplysninger om donor og mottaker behandles i samsvar med gjeldende regler om taushetsplikt og behandling av helseopplysninger. Anonymitet mellom partene i donasjonsprosessen skal sikres i samsvar med transplantasjonslova § 17. Avdød donors identitet skal ikke gjøres kjent for mottaker eller dennes familie. Mottakers identitet skal ikke gjøres kjent for avdøde donors pårørende. Det er forbudt å urettmessig tilegne seg informasjon som gjør det mulig å identifisere donor eller mottaker. 7. des. Nr. 1401 2015 2165 Norsk Lovtidend

Bruk av systemer eller opplysninger for å spore donor og mottaker for andre formål enn å ivareta personenes helse eller for å ivareta sporbarhet etter denne forskrift er forbudt. § 11. Karakterisering av organ og donor Donorsykehuset skal sørge for at kvalifisert lege, med relevant utdannelse eller erfaring, har ansvar for evaluering av mulig donor i samarbeid med representant fra transplantasjonsvirksomheten. Donorsykehuset skal sørge for at alle donorer og uttatte organer karakteriseres før transplantasjon ved innsamling av opplysninger som fremgår av femte ledd. Helsepersonellet som deltar i donorkarakterisering av levende donor skal sørge for å fremskaffe alle nødvendige opplysninger. Som ledd i dette, skal helsepersonellet informere levende donor på en måte som gjør at vedkommende forstår konsekvensene av donasjonen, jf. transplantasjonslova § 7 sjette ledd. Ved karakterisering av avdød donor skal helsepersonellet søke å fremskaffe nødvendige opplysninger om donor og uttatte organer fra donors pårørende eller andre. Ved hver donasjon skal følgende minimumsopplysninger innhentes: 1. Personentydig og unik kode for donor og det enkelte organ, jf. § 16 andre ledd 2. Virksomheten der uttak finner sted 3. Donortype 4. Blodtype 5. Kjønn 6. Dødsårsak 7. Fødselsår eller antatt alder 8. Vekt 9. Høyde 10. Donors tidligere eller eksisterende intravenøse narkotikamisbruk 11. Donors tidligere eller eksisterende ondartete neoplasi 12. Donors status over smittsomme sykdommer 13. Utførte tester for HIV, HCV og HBV 14. Grunnleggende informasjon for å evaluere organets funksjon. I tillegg skal det etter en særskilt medisinsk vurdering og etter at det er tatt hensyn til tilgjengeligheten av slike opplysninger og det aktuelle tilfellet, innhentes følgende tilleggsopplysninger: 1. Den kontaktinformasjon fra uttaksstedet som er nødvendig for koordinering, allokering og sporbarhet fra donor til mottaker og omvendt. 2. Nødvendige medisinske opplysninger for å sikre riktig tilpasning mellom donor/organ og mottaker. Transplantasjonsvirksomhet kan gjøre unntak fra kravene til opplysninger i femte ledd dersom det etter en risikoanalyse av det aktuelle tilfelle, herunder livstruende nødssituasjoner, vurderes at de forventede fordeler for mottaker oppveier den usikkerhet som følger av ufullstendig informasjon. I slike tilfeller kan et organ vurderes for transplantasjon også når ikke alle minimumsopplysninger nevnt i femte ledd er tilgjengelig. Når organer sendes andre EU- og EØS-medlemsland, eventuelt tredjeland, skal transplantasjonsvirksomheten i Norge sørge for at informasjonen knyttet til donor- og organkarakterisering overføres transplantasjonsvirksomheten i mottakerlandet. § 12. Kvalitets- og sikkerhetskrav knyttet til levende donor og etablering av regionalt samtykkebasert helseregister Levende donor skal velges ut etter en vurdering av personens psykiske og fysiske helse og medisinske historie av kvalifisert helsepersonell som har relevant utdannelse eller erfaring med slikt arbeid. Transplantasjonsvirksomheten skal gjennomføre alle nødvendige tiltak for å sikre full beskyttelse av levende donorer slik at kvaliteten og sikkerheten til organer til transplantasjon kan sikres. Virksomheten skal ha et system for oppfølging av levende donorer. Oslo universitetssykehus HF ved Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon kan etablere et samtykkebasert register over levende donorer. Formålet med registeret er å samle inn og behandle helseopplysninger for oppfølging av donor etter donasjonen, samt kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av donorkarakterisering og vurdering av donor, jf. forskriften § 11. Alle opplysninger som er relevante og nødvendige for å nå disse formålene kan behandles etter samtykke fra donor. Oslo universitetssykehus HF er databehandlingsansvarlig for behandlingen av opplysningene. § 13. Kvalitets- og sikkerhetskrav knyttet til uttak og testing Virksomhetene skal sørge for at uttaking av organer utføres i hensiktsmessige lokaler og på en måte som sikrer organenes kvalitet og sikkerhet. Lokalene skal ha samme standard som en operasjonsstue og skal driftes og vedlikeholdes etter tilsvarende standarder. Uttakingsmateriale og utstyr skal håndteres på en måte som tar nødvendige hensyn til relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk, blant annet regler om sterilisering av medisinsk utstyr. Tester som er nødvendige for karakterisering av organer og donorer, jf. forskriften § 11, skal utføres i laboratorier med nødvendig kvalifisert personell, i egnete lokaler og med egnet utstyr.

7. des. Nr. 1401 2015 2166 Norsk Lovtidend

§ 14. Transport Virksomhet som er godkjent for transport av organer skal sørge for at organisasjoner eller virksomheter som involveres i transporten har egnete arbeidsprosedyrer for å opprettholde kvaliteten til organene under transporten, og at transporttiden er tilfredsstillende. Transportbeholderen skal være merket med følgende informasjon: – navn, adresse og telefonnummer til virksomheten der organet er uttatt – navn, adresse og telefonnummer til virksomheten der organet skal transplanteres – teksten «Humane organer», spesifikasjon av organet og «Forsiktig» – anbefalte transport-, temperatur- og posisjonsbetingelser. Rapport med donor- og organkarakterisering skal sendes med organet. § 15. Sikkerhetskrav knyttet til transplantasjonen Før transplantasjon igangsettes, skal transplantasjonsvirksomheten verifisere at donor- og organkarakteriseringen er dokumentert, jf. § 11, og at kravene knyttet til preservering og transport er ivaretatt, jf. § 13 og § 14. § 16. Sporbarhet Virksomhetene skal innenfor rammen av gjeldende lovregler om taushetsplikt sikre at alle organer som uttas skal kunne spores på alle trinn i kjeden fra donor til mottaker eller kassasjon og fra mottaker eller kassasjon tilbake til donor. Donerte organer skal tildeles en entydig og unik kode som sikrer korrekt identifisering av hver donasjon, hvert organ og mottaker av organet. Donors navn eller fødselsnummer skal ikke fremgå av de opplysninger som følger organet, jf. § 11 femte ledd. Data som er nødvendige for å sikre sporbarhet skal oppbevares i minimum 30 år etter donasjonen. I de tilfelle organer overføres mellom EU- og EØS-land, og tredjeland skal virksomheten overføre nødvendig informasjon for å sikre sporbarhet og kunnskap om eventuelle alvorlige uønskede hendelser og bivirkninger til mottakerlandet. § 17. Register for meldinger om alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger Helsedirektoratet skal etablere et nasjonalt register over alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger (meldingsregister for humane organer) som nevnt i § 18 og § 19. Registerets formål er å samle inn og behandle data fra virksomheter som håndterer humane organer beregnet for transplantasjon for å bidra til sporbarhet, kvalitet og sikkerhet ved transplantasjonen. Helsedirektoratet kan bare motta og lagre helseopplysninger (datasett) der personens navn og fødselsnummer er fjernet. Opplysningene skal lagres i minimum 30 år. Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig for registeret. § 18. Melding om alvorlige uønskede hendelser Alvorlige uønskede hendelser som kan påvirke kvaliteten og sikkerheten til organet skal umiddelbart meldes transplantasjonsvirksomheten. Tilsvarende gjelder der organer utveksles etter § 21. Virksomhetene skal i henhold til etablerte rutiner registrere og straks gi melding til Helsedirektoratet om alvorlige uønskede hendelser som kan påvirke kvaliteten og sikkerheten til organet. Meldingen skal ikke inneholde pasientens navn eller fødselsnummer. Virksomheten skal evaluere hendelsen for å identifisere årsaker i prosessen som kan forhindres. Evalueringens konklusjoner skal meldes til Helsedirektoratet. Virksomheten skal også gi opplysninger til Helsedirektoratet om hvilke tiltak som er truffet for sporing og eventuell tilbaketrekking av andre impliserte organer som er distribuert for transplantasjon. § 19. Melding om alvorlige bivirkninger Virksomhetene skal i henhold til etablerte rutiner registrere og straks gi melding til Helsedirektoratet om alvorlige bivirkninger observert i løpet av eller etter en transplantasjon. Virksomhetene skal på samme måte registrere og rapportere alvorlige bivirkninger hos levende donor som kan knyttes til donasjonen. Meldingene skal ikke inneholde pasientens navn eller fødselsnummer. Bivirkningene skal også meldes mellom donorsykehus og transplantasjonsvirksomhet, herunder der organer utveksles etter § 21. Virksomheten skal iverksette undersøkelser for å identifisere årsaker og eventuelle konsekvenser av bivirkningene. Undersøkelsens konklusjoner og analyse av årsak og konsekvenser skal meldes til Helsedirektoratet. § 20. Samtykkebasert register over mottakere og pasienter på venteliste for transplantasjon Oslo universitetssykehus HF ved Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon kan etablere et samtykkebasert helseregister med oversikt over pasienter på venteliste for transplantasjon og over mottakere. Registeret kan bare inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige for å sikre forlikelighet mellom mottaker og organ. Knyttet til mottaker kan registeret også inneholde en personentydig ikke direkte identifiserbar donorkode, jf. § 11 femte ledd nr. 1 og § 16 andre ledd. Oslo universitetssykehus HF er databehandlingsansvarlig for behandlingen av opplysningene.

7. des. Nr. 1403 2015 2167 Norsk Lovtidend

§ 21. Utveksling av organer Utveksling av organer mellom Norge og de øvrige EU- og EØS-medlemsland og med tredjeland er tillatt når organet kan spores fra donor til mottaker og omvendt og tilfredsstiller de kvalitets- og sikkerhetsstandarder som fremgår av denne forskriften. § 22. Europeisk utvekslingsorganisasjon for organer Helse Sør-Øst RHF, Oslo universitetssykehus HF ved Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon kan inngå avtale med europeisk organutvekslingsorganisasjon om gjennomføring av spesifikke oppgaver knyttet til overføring av organer mellom Norge og de øvrige EU- og EØS-medlemsland og med tredjeland, herunder databehandleravtale etter personopplysningsloven § 15. Det er en forutsetning at organisasjonen tilfredsstiller kravene i denne forskriften som gjelder for de oppgavene organisasjonen skal ivareta. § 23. Tilbaketrekking av godkjenning Helsedirektoratet kan inndra eller midlertidig trekke tilbake en godkjenning dersom virksomheten ikke drives i samsvar med denne forskriften eller vilkår fastsatt i vedtak etter § 4. § 24. Tilsyn Statens helsetilsyn fører i samsvar med lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes, herunder overvåker utveksling av organer etter § 21. Ved brudd på kravene i forskriften gjelder også transplantasjonslova § 23. Virksomheten skal sørge for at alle nødvendige opplysninger gjøres tilgjengelig for tilsyn. Tilsyn med virksomhetene utføres jevnlig. § 25. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

7. des. Nr. 1402 2015

Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 92 annet ledd fjerde punktum og § 139, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: § 17–18 skal lyde: § 17–18. Retten til fritt rettsråd Enslig mindreårig asylsøker har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i rimelig tid før Utlendingsdirektoratet fatter vedtak i saken. Det samme gjelder for utlending som søker beskyttelse, når utelukkelse etter § 31 kan bli utfallet, jf. lovens § 92 annet ledd. En utlending som har fått en asylsøknad nektet realitetsbehandlet etter lovens § 32 første ledd bokstav a eller d, har ikke rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. lovens § 92 annet ledd første punktum. Vedkommende har heller ikke rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i eventuell sak om bortvisning, jf. lovens § 92 første ledd. Første og annet punktum gjelder ikke utlending som nevnt i første ledd. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for Utlendingsdirektoratets beslutning om hvorvidt en sak faller inn under første eller annet ledd. II 1. Forskriftsendringen trer i kraft straks. 2. § 17–18 annet ledd gjelder ikke for utlending som før ikrafttredelsen søkte om beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

7. des. Nr. 1403 2015

Forskrift om endring i forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) § 5–10. Kunngjort 8. desember 2015 kl. 15.15. I I forskrift 10. juni 2008 nr. 580 om kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner gjøres følgende endringer: 30. nov. Nr. 1404 2015 2168 Norsk Lovtidend

Overskriften i kapittel 3 skal lyde: Kapittel 3. Unntak i ekstraordinære situasjoner. Ikraftsetting Ny § 14 skal lyde: § 14. Unntak i ekstraordinære situasjoner Barne-, ungdoms- og familieetaten og Oslo kommune kan søke departementet om dispensasjon fra kravene i denne forskriften i ekstraordinære situasjoner. Det kan ikke gjøres unntak fra kravene i § 3 bokstav f, § 7, § 8 og § 9, samt forskriftens kapittel 2 om internkontroll. Tiltaket skal være forsvarlig sett hen til den situasjon som foreligger. I søknaden skal det fremgå hvilke krav i forskriften det søkes å gjøre unntak fra. Det må videre gis en begrunnelse for hva som gjør situasjonen ekstraordinær og hvorfor det ikke lar seg gjøre å oppfylle forskriftens krav. Dispensasjon kan gis for en periode på inntil tolv måneder. Det kan søkes om dispensasjon på nytt. Departementets avgjørelse kan ikke påklages. Nåværende § 14 om ikraftsetting blir ny § 15. II Endringene trer i kraft 7. desember 2015.

30. nov. Nr. 1404 2015

Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv. Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. november 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 15–1 første ledd, jf. § 4–1, § 5–1, § 5–3, § 7–4 andre ledd, § 9–1, § 9–5, § 9–7, § 15–4 og § 15–1 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1265 og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1. Formål Luftfartsloven fastsetter at alle lovens krav, herunder forskriftskrav, gjelder for luftfartøy som ikke har fører om bord. Formålet med forskriften er å fastsette visse særbestemmelser for luftfartøy som ikke har fører om bord på bakgrunn av den særlige typen luftfart som dette er og enkelte bestemmelser for modellflyging. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for all flyging med modellfly eller luftfartøy som ikke har fører om bord i Norge, herunder på Svalbard, samt i luftrommet over norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone. § 3. Militær luftfart Forskriften gjelder ikke for Forsvarets bruk av luftfartøy uten fører om bord. Forskriften gjelder heller ikke for Forsvarets midlertidige bruk av sivile luftfartøy uten fører om bord til militær luftfart i fare- og restriksjonsområder. § 4. Definisjoner og forkortelser I denne forskrift forstås med a) luftfartøy som ikke har fører om bord: innretninger som ikke har fører om bord, som beveger seg i luften og hvor flygingen har et annet formål enn rekreasjon, sport eller konkurranse b) modellfly: innretninger som ikke har fører om bord, som beveger seg i luften og hvor flygingen kun har rekreasjon, sport eller konkurranse som formål c) pilot: den som betjener luftfartøyets styringssystemer og er ansvarlig for føring og sikkerheten under flygingen d) fartøysjef: piloten som er oppnevnt som ansvarlig for å føre luftfartøyet og sikkerheten under flygingen e) NOTAM (Notice to Airmen): en melding som distribueres ved telekommunikasjon og som inneholder opplysninger om opprettelse, tilstand eller endring av navigasjonshjelpemiddel, tjeneste, prosedyre eller fareforhold som det er viktig i tide å få kjennskap til for personell som har med planlegging og gjennomføring av flyginger å gjøre. I denne forskrift forstås følgende forkortelser med: a) VLOS (Visual Line Of Sight): flyging med luftfartøy som ikke har fører om bord som kan gjennomføres slik at luftfartøyet hele tiden kan observeres uten hjelpemidler som kikkert, kamera, eller andre hjelpemidler, unntatt vanlige briller b) EVLOS (Extended Visual Line Of Sight): flyging med luftfartøy som ikke har fører om bord utenfor pilot eller fartøysjefs synsrekkevidde, der visuell kontroll opprettholdes ved bruk av observatør c) BLOS (Beyond visual Line Of Sight): flyging med luftfartøy som ikke har fører om bord utenfor synsrekkevidde for pilot, fartøysjef eller observatør d) RO: RPAS-operatør (Remotely Piloted Aircraft Systems) e) MTOM: største tillatte startmasse.

30. nov. Nr. 1404 2015 2169 Norsk Lovtidend

§ 5. Tilsyn mv. Luftfartstilsynet fører tilsyn med operatører av luftfartøy uten fører om bord. Luftfartstilsynets inspektører skal gis uhindret adgang til alle aktuelle områder i forbindelse med tilsyn. All relevant dokumentasjon skal gjøres tilgjengelig ved forespørsel.

Kapittel 2. Flyging med modellfly § 6. Begrensninger for flygingen All flyging med modellfly må skje på en hensynsfull måte som ikke utsetter luftfartøy, personer, fugler, dyr eller eiendom for risiko for skade eller for øvrig er til sjenanse for allmennheten. Modellflyet må til enhver tid være godt synlig for den som fører det slik at full kontroll over modellflyet kan opprettholdes. Flyging med modellfly kan bare skje i dagslysperioden og ikke a) høyere enn 120 meter over bakken eller vannet b) nærmere enn 150 meter fra personer, motorkjøretøy eller bygning som ikke er under fartøyførerens kontroll med unntak av under start og landing Fastsatte begrensninger i andre ledd gjelder ikke for flyging som skjer på en sikker måte i regi av modellflyklubb. Hvis den som fører modellflyet har bistand fra en person som står ved siden av føreren, og modellflyet til enhver tid er godt synlig for han eller henne, kan flygingen utføres gjennom informasjon fra kamera i modellflyet (first person view). § 7. Områder hvor det ikke er tillatt å fly modellfly Det er ikke tillatt å fly modellfly over eller i nærheten av militære områder, ambassader eller fengsler uten etter tillatelse fra stedlig leder. Det er ikke tillatt å fly modellfly i restriksjonsområder opprettet med hjemmel i luftfartsloven eller politiloven. Det er ikke tillatt å fly modellfly over eller i nærheten av et sted nødetatene eller Forsvaret har etablert et innsatsområde i forbindelse med ulykke eller annen ekstraordinær hendelse. Uten tillatelse fra lokal lufttrafikktjenesteenhet er det ikke tillatt å fly modellfly nærmere enn 5 km fra en lufthavn. § 8. Objektivt ansvar for skade på tredjeperson mv. Den som flyr modellfly er uansett skyld ansvarlig for skade eller tap som oppstår utenfor modellflyet som følge av at det benyttes til flyging. § 9. Alkoholpåvirkning mv. Ingen må fly modellfly påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Luftfartsloven § 6–11 og § 6–13 gjelder tilsvarende. § 10. Våpen mv. Det er ikke tillatt å fly modellfly påmontert våpen eller våpensystemer. Det er ikke tillatt å fly modellfly påmontert raketter, fyrverkeri eller annet farlig utstyr. Kapittel 3. Generelle krav og begrensninger som gjelder for alle RPAS-operatører (RO) § 11. Krav til ledende personell Flyging kan bare skje hvis virksomheten har ansvarlig leder, operativ leder og teknisk leder. § 12. Transport av gods eller passasjerer Transport av passasjerer er ikke tillatt. Transport av gods er kun tillatt hvis dette er fastsatt særskilt i Luftfartstilsynets tillatelse. § 13. Krav til høydemåler e.l. Piloten og fartøysjefen skal gjennom høydemåler eller andre metoder sikre at luftfartøyet ikke flyr høyere enn 120 meter over bakken eller vannet. § 14. System for fail-safe Alle rotordrevne luftfartøy skal ha et innebygget system som sikrer at luftfartøyet kan lande automatisk ved tap av kontroll fra pilot eller fartøysjef. Alle fly uten fører om bord (fixed wing) skal ha et tilleggssystem som sikrer kontroll over flyet ved tap av kontakt med hovedradio. § 15. Oppvisningsflyging Oppvisningsflyging er kun tillatt hvis det foreligger tillatelse fra Luftfartstilsynet. § 16. Lufthavner Landing og avgang med luftfartøy som ikke har fører om bord kan ikke skje på lufthavner. I særlige tilfeller kan landing eller avgang fra lufthavn avtales med lokal lufttrafikktjenesteenhet, forutsatt at det er etablert lokale prosedyrer som ivaretar sikkerheten for øvrig lufttrafikk. Hensynet til avvikling av øvrig lufttrafikk skal ha prioritet. Lufttrafikktjenesten er ansvarlig for å etablere tilstrekkelige sikkerhetsavstander.

30. nov. Nr. 1404 2015 2170 Norsk Lovtidend

§ 17. Objektivt ansvar for skade på tredjeperson mv. Operatøren er uansett skyld ansvarlig for skade eller tap som oppstår utenfor luftfartøyet som følge av at fartøyet brukes til luftfart. Dette gjelder likevel ikke skade på annet luftfartøy, eller på person eller ting i slikt luftfartøy. § 18. Forsikring Operatøren er ansvarlig for at det foreligger forsikring som dekker erstatningsplikt ovenfor tredjeperson, jf. luftfartsloven § 11–2. § 19. Alkoholpåvirkning mv. Ingen må fly luftfartøy som ikke har fører om bord påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Luftfartsloven § 6–11 og § 6–13 gjelder tilsvarende. § 20. Våpen mv. Det er ikke tillatt å fly luftfartøy som ikke har fører om bord påmontert våpen eller våpensystemer. Det er ikke tillatt å fly luftfartøy som ikke har fører om bord påmontert raketter, fyrverkeri eller annet farlig utstyr uten tillatelse. § 21. Meldeplikt om opphør Operatøren skal varsle Luftfartstilsynet dersom virksomheten opphører.

Kapittel 4. Krav til virksomheter som opererer innenfor kategori RO 1 § 22. RO 1 Operatør av type RO 1 må sende melding til Luftfartstilsynet om oppstart av ny virksomhet før virksomheten tar til. Meldingen skal inneholde opplysninger om virksomhetens navn, adresse og kontaktinformasjon samt informasjon om type luftfartøy som skal benyttes. RO 1 er virksomhet hvor luftfartøyet a) har en MTOM opp til 2,5 kg og b) har maksimal hastighet 60 knop som skal operere utelukkende innenfor VLOS i dagslysperioden og innenfor fastsatte sikkerhetsavstander, jf. § 51. § 23. Krav til organisasjon Operatøren skal ha ansvarlig leder, operativ leder og teknisk leder. Flere funksjoner kan ivaretas av samme person. Ansvarlig leder har det overordnede ansvaret for virksomheten. Ansvarlig leder må kunne godtgjøre at organisasjonen er tilpasset virksomhetens størrelse og kompleksitet. Ansvarlig leder må være fylt 16 år. Operativ leder skal sikre at operasjoner utføres i henhold til virksomhetens operasjonsmanual. Teknisk leder skal sikre at virksomhetens luftfartøy er luftdyktige. Hvis virksomheten er særlig kompleks må operatøren etablere og vedlikeholde et kvalitetssystem tilpasset driften. Kvalitetssjef skal sikre at virksomhetens systemer for kvalitetssikring er ivaretatt. § 24. Operasjonsmanual Operatøren skal ha en operasjonsmanual tilpasset kompleksiteten i virksomhetens operasjoner. Operasjonsmanualen skal minst inneholde a) beskrivelse av virksomhetens oppbygging b) beskrivelse av de operasjonstyper som inngår i virksomheten c) beskrivelse av vedlikeholdsprosedyrer d) oversikt over alle luftfartøy som inngår i virksomheten. § 25. Loggføring Det skal føres en logg over flygetid. Loggen skal minimum inneholde informasjon om hvilket luftfartøy som ble benyttet, hvem som utførte flygingen, tidspunkt for flygingen og området flygingen fant sted. § 26. Vedlikehold Operatøren skal påse at luftfartøy vedlikeholdes i henhold til produsentens anvisninger. § 27. Merking av luftfartøy Alle luftfartøy skal være tydelig merket med operatørens navn og telefonnummer. § 28. Krav til pilot Pilot må kunne demonstrere tilstrekkelige ferdigheter til at flyging kan skje sikkert og i tråd med regelverket.

Kapittel 5. Krav til virksomheter som opererer innenfor kategori RO 2

§ 29. RO 2 Operatør av type RO 2 må ha tillatelse fra Luftfartstilsynet før virksomheten kan ta til. Søknaden må inneholde en risikoanalyse og operasjonsmanual.

30. nov. Nr. 1404 2015 2171 Norsk Lovtidend

RO 2 er virksomhet hvor luftfartøyet a) har en MTOM opp til 25 kg og b) har maksimal hastighet 80 knop som skal operere VLOS eller EVLOS og innenfor fastsatte sikkerhetsavstander, jf. § 51, eller BLOS i samsvar med § 56 – § 59. § 30. Krav til organisasjon Operatøren skal ha ansvarlig leder, operativ leder, teknisk leder og kvalitetssjef. Flere funksjoner kan ivaretas av samme person. Endringer i organisasjonen skal meldes til Luftfartstilsynet. Ansvarlig leder har det overordnede ansvaret for virksomheten. Ansvarlig leder må kunne godtgjøre at organisasjonen er tilpasset virksomhetens størrelse og kompleksitet. Ansvarlig leder må være fylt 18 år. Operativ leder skal sikre at operasjoner utføres i henhold til virksomhetens operasjonsmanual. Operativ leder må oppfylle kravet som fastsatt i § 36 første ledd. Teknisk leder skal sikre at virksomhetens luftfartøy er luftdyktige. Teknisk leder må kunne godtgjøre nødvendig kompetanse innenfor områdene flyteknikk, elektronikk og aerodynamikk. Kvalitetssjef skal sikre at virksomhetens systemer for kvalitetssikring er ivaretatt. § 31. Kvalitetssystem Operatøren skal etablere og vedlikeholde et kvalitetssystem tilpasset driften. § 32. Operasjonsmanual Operatøren skal ha en operasjonsmanual tilpasset kompleksiteten i virksomhetens operasjoner. Operasjonsmanualen skal minst inneholde a) beskrivelse av virksomhetens oppbygging b) beskrivelse av de operasjonstyper som inngår i virksomheten c) prosedyrer for de operasjoner som skal utføres, inkludert risikoanalyser d) beskrivelse av krav til kompetanse for vedlikeholdspersonell e) beskrivelse av krav til kompetanse og vedlikeholdstrening for fartøysjef f) vedlikeholdsprogrammer g) oversikt over alle luftfartøy som inngår i virksomheten. § 33. Luftdyktighet Operatøren kan bare benytte luftfartøy som det kan dokumenteres er luftdyktig. Det må kunne fremlegges dokumentasjon for fartøyets konstruksjon, styresystem og øvrige system samt for praktisk vedlikehold. Det må også kunne dokumenteres at systemet er testet for de operasjoner som fartøyet er planlagt brukt for. Det skal etableres et vedlikeholdsprogram for luftfartøyene. Det skal fremgå av vedlikeholdsprogrammet når komponenter skal skiftes ut. Vedlikeholdsprogrammet må inneholde en prosedyre for oppdatering av programmet. Teknisk flygetid for luftfartøy og kritiske komponenter skal loggføres. § 34. Vedlikehold Vedlikehold skal utføres i henhold til luftfartøyets eller systemets vedlikeholdsprogram. Vedlikehold skal utføres av teknisk personell godkjent av teknisk leder. Vedlikeholdspersonellets kompetanse til å drive vedlikehold på aktuelt luftfartøy eller system skal være dokumentert. § 35. Merking av luftfartøy Alle luftfartøy skal være tydelig merket med identifikasjonsnummer som tildeles av Luftfartstilsynet. § 36. Krav til pilot og fartøysjef For å kunne utføre flyging må pilot eller fartøysjef ha bestått e-eksamen. Luftfartstilsynet har ansvar for å utarbeide materiell for opplæring og for å gjennomføre e-eksamen. Pilot og fartøysjef må kunne demonstrere tilstrekkelige ferdigheter til at flyging kan skje sikkert og i tråd med regelverket. Ferdighetene må holdes oppdatert gjennom vedlikeholdstrening. Kapittel 6. Krav til virksomheter som opererer innenfor kategori RO 3 § 37. RO 3 Operatør av type RO 3 må ha tillatelse fra Luftfartstilsynet før virksomheten tar til. Søknaden må inneholde en risikoanalyse og operasjonsmanual. RO 3 er virksomhet hvor luftfartøyet a) har en MTOM på 25 kg eller mer, eller b) har maksimal hastighet over 80 knop eller c) drives av turbinmotor, eller d) skal operere BLOS høyere enn 120 meter, eller e) skal operere i kontrollert luftrom høyere enn 120 meter, eller f) skal operere over eller i nærhet av folkeansamlinger i andre tilfeller enn det som følger av § 51 tredje ledd.

30. nov. Nr. 1404 2015 2172 Norsk Lovtidend

§ 38. Krav til organisasjon Operatøren skal ha ansvarlig leder, operativ leder, teknisk leder og kvalitetssjef. Flere funksjoner kan ivaretas av samme person. Endringer i organisasjonen skal meldes til Luftfartstilsynet. Ansvarlig leder har det overordnede ansvaret for virksomheten. Ansvarlig leder må kunne godtgjøre at organisasjonen er tilpasset virksomhetens størrelse og kompleksitet. Ansvarlig leder må være fylt 18 år. Operativ leder skal sikre at operasjoner utføres i henhold til virksomhetens operasjonsmanual. Operativ leder må oppfylle kravet som fastsatt i § 46 første ledd. Teknisk leder skal sikre at virksomhetens luftfartøy er luftdyktige. Teknisk leder må kunne dokumentere relevant teknisk kompetanse for de aktuelle system som virksomheten opererer. Kvalitetssjef skal sikre at virksomhetens systemer for kvalitetssikring er ivaretatt. § 39. Kvalitetssystem Operatøren skal etablere og vedlikeholde et kvalitetssystem tilpasset driften. § 40. Operasjonsmanual Operatøren skal utarbeide en operasjonsmanual tilpasset kompleksiteten i virksomhetens operasjoner. Operasjonsmanualen skal minst inneholde a) beskrivelse av virksomhetens oppbygging b) beskrivelse av de operasjonstyper som inngår i virksomheten c) prosedyrer for de operasjoner som skal utføres, inkludert risikoanalyser d) beskrivelse av krav til kompetanse for vedlikeholdspersonell e) beskrivelse av krav til kompetanse og vedlikeholdstrening for pilot og fartøysjef f) vedlikeholdsprogrammer g) oversikt over alle luftfartøy som inngår i virksomheten. § 41. Luftdyktighet Operatør kan kun benytte luftfartøy eller system godkjent av Luftfartstilsynet for den aktuelle operasjonstypen. Operatøren skal dokumentere at luftfartøy, system og komponenter er tilstrekkelig sikre for bruk for den aktuelle operasjonstypen. Ved vurderingen skal forskrift 4. mars 2013 nr. 252 om luftdyktighets- og miljøsertifisering for luftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften) legges til grunn så langt den passer. I søknaden må det vedlegges dokumentasjon for systemets konstruksjon, styresystem, komponentenes art, tekniske sikkerhetssystemer og gjennomført testprogram som viser at luftfartøyet og systemet kan utføre den aktuelle operasjonstypen. Luftfartstilsynet kan anerkjenne luftfartøy, system eller komponenter som er godkjent eller sertifisert av andre luftfartsmyndigheter. Det skal etableres et vedlikeholdsprogram for luftfartøyet eller systemet. Det skal fremgå av vedlikeholdsprogrammet når komponenter skal skiftes ut. Vedlikeholdsprogrammet må inneholde en prosedyre for oppdatering av programmet. Teknisk flygetid for luftfartøy og kritiske komponenter skal loggføres. § 42. Ulike operasjonstyper Luftfartøy eller system som utelukkende skal benyttes til operasjoner som kan utføres av RO 1- og RO 2-operatører, jf. § 22 og § 29, jf. § 51, trenger ikke godkjenning etter § 41. For disse luftfartøyene gjelder § 26, § 27, § 33 og § 34 tilsvarende. § 43. Nærmere om testprogram Operatør kan ikke igangsette testprogram for et luftfartøy eller system før testprogrammet er godkjent av Luftfartstilsynet. Søknad om godkjenning skal inneholde en beskrivelse av systemtesten, blant annet hvilken operasjonstype som systemet skal testes for, hvor testprogrammet skal gjennomføres, sikkerhetsdokumentasjon for gjennomføring av testprogrammet og sjekkliste for vitale testpunkter. § 44. Vedlikehold Vedlikehold skal utføres i henhold til luftfartøyets eller systemets vedlikeholdsprogram. Vedlikehold skal utføres av teknisk personell godkjent av teknisk leder. Vedlikeholdspersonellets kompetanse til å drive vedlikehold på aktuelt luftfartøy eller system skal være dokumentert. § 45. Merking av luftfartøy Alle luftfartøy skal være tydelig merket med identifikasjonsnummer som tildeles av Luftfartstilsynet. § 46. Krav til pilot og fartøysjef For å kunne utføre flyging må pilot eller fartøysjef ha bestått e-eksamen. Luftfartstilsynet har ansvar for å utarbeide materiell for opplæring og for å gjennomføre e-eksamen. Pilot og fartøysjef må kunne demonstrere tilstrekkelige ferdigheter til at flyging kan skje sikkert og i tråd med regelverket. For å kunne foreta landing eller avgang på lufthavner, må pilot og fartøysjef inneha LAPL, PPL, CPL eller ATPL. 30. nov. Nr. 1404 2015 2173 Norsk Lovtidend

Pilot og fartøysjefen må ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne kommunisere med lufttrafikktjenesten ved bruk av gjeldende radiotelefoniprosedyrer. Pilot og fartøysjef som skal benytte radio må inneha flytelefonistsertifikat. Kapittel 7. Operative bestemmelser som gjelder for alle RO-operatører § 47. Lufttrafikkregler De alminnelige lufttrafikkregler gjelder for luftfartøy som ikke har fører om bord. § 48. Luftrom Pilot og fartøysjef plikter å gjøre seg kjent med gjeldende luftromsorganisering. Pilot og fartøysjef plikter videre å gjøre seg kjent med aktuell luftromsklassifisering og ansvarlig lufttrafikktjenesteenhet for det området hvor en operasjon planlegges utført. § 49. Vikeplikt for andre luftfartøy Luftfartøy som ikke har fører om bord skal vike for andre luftfartøy. § 50. Forberedelser før flyging Pilot og fartøysjef skal før hver flyging gjøre seg kjent med alle tilgjengelige opplysninger av betydning for den planlagte flygingen, herunder om værforholdene. Pilot og fartøysjef skal forsikre seg om at fartøyet er luftdyktig før flyging finner sted. Enhver flyging skal gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser, operasjonsmanualen og fartøyets begrensninger. § 51. Sikkerhetsavstander, maksimal flygehøyde All flyging må skje på en hensynsfull måte som ikke utsetter luftfartøy, personer, fugler, dyr eller eiendom for risiko for skade eller for øvrig er til sjenanse for allmennheten. Luftfartøyet må til enhver tid være godt synlig for den som fører det. Ved enhver flyging skal det holdes nødvendige sikkerhetsavstander. Det er ikke tillatt å fly a) høyere enn 120 meter over bakken eller vannet b) nærmere enn 150 meter fra folkeansamling på mer enn 100 personer c) nærmere enn 50 meter fra personer, motorkjøretøy eller bygning som ikke er under pilotens og fartøysjefens kontroll. Luftfartøy som har en MTOM på 250 gram eller mindre, kan flys VLOS, EVLOS eller BLOS, men ikke høyere enn 50 meter over bakken eller vannet. Sikkerhetsavstandene i andre ledd bokstav b og c gjelder ikke. Flyging ut over det som følger av sikkerhetsavstandene i andre og tredje ledd, kan bare utføres av RO 3-operatør i tråd med bestemmelsene i kapittel 9 og for øvrig de vilkår som er gitt i tillatelsen. § 52. FPV Flyging FPV (first person view) uten BLOS-godkjenning, jf. § 57 og § 64, er kun tillatt så fremt flygingen skjer VLOS og fartøysjefen til enhver tid har visuell kontakt med fartøyet. § 53. EVLOS Flyging EVLOS er kun tillatt hvis tillatelsen fra Luftfartstilsynet omfatter denne operasjonstypen. Ved EVLOS-flyging skal det etableres toveis radiokommunikasjon eller kontinuerlig telefonkommunikasjon mellom pilot og observatør. § 54. Områder hvor det ikke er tillatt å fly Det er ikke tillatt å fly luftfartøy som ikke har fører om bord over eller i nærheten av militære områder, ambassader eller fengsler. Det er ikke tillatt å fly luftfartøy som ikke har fører om bord nærmere enn 5 km fra en lufthavn, hvis ikke flygingen er avklart med lokal flygekontrolltjeneste eller flygeinformasjonstjeneste. § 55. Flyging når det har skjedd ekstraordinære hendelser Flyging over eller i nærheten av et sted nødetatene eller Forsvaret har etablert et innsatsområde i forbindelse med ulykke eller annen ekstraordinær hendelse, er kun tillatt med tillatelse fra innsatsleder. Kapittel 8. Operative tilleggsbestemmelser som gjelder for RO 2-operatører § 56. BLOS Flyging BLOS er kun tillatt hvis tillatelsen fra Luftfartstilsynet omfatter denne operasjonstypen. § 57. BLOS-flyging opp til 120 meter i luftrom klasse G BLOS-flyging opp til 120 meter i luftrom klasse G eller luftrom klasse G med etablert Radio Mandatory Zone (RMZ), kan kun skje hvis det er utstedt NOTAM for å informere om aktiviteten. NOTAM skal være utstedt minst 12 timer før aktiviteten påbegynnes. BLOS-flyging i luftrom klasse G med etablert Radio Mandatory Zone (RMZ) kan i særlige tilfeller likevel skje etter tillatelse fra flygeinformasjonstjenesten og på de vilkår som flygeinformasjonstjenesten setter. Flygeinformasjonstjenesten kan kun gi tillatelse til slik flyging hvis det er klart at flygingen kan gjennomføres sikkert og uten å hindre øvrig lufttrafikk. 30. nov. Nr. 1404 2015 2174 Norsk Lovtidend

§ 58. BLOS-flyging opp til 120 meter i kontrollert luftrom BLOS-flyging opp til 120 meter i kontrollert luftrom kan kun skje i aktive fare- eller restriksjonsområder. BLOS-flyging kan unntaksvis skje utenfor fare- eller restriksjonsområde, etter klarering fra flygekontrolltjenesten og på de vilkår som flygekontrolltjenesten setter. Klarering skal kun gis hvis det kan etableres tilfredsstillende atskillelse mellom luftfartøyet som ikke har fører om bord og ethvert annet luftfartøy. § 59. Påbudt lys For all flyging BLOS skal luftfartøyet være utrustet med lavintense lys, hvitt med minst 10 candela, hvor blink fremkalles ved roterende lys (strobelys) og med minimum 20 blink i minuttet. § 60. Flyging i mørke Ved flyging i mørke skal luftfartøyet føre lanterner, jf. driftsforskrift 25. april 1974 nr. 4166 for ervervsmessig luftfart med fly. Kapittel 9. Operative tilleggsbestemmelser som gjelder for RO 3-operatører § 61. VLOS- og EVLOS-flyging i luftrom klasse G VLOS- og EVLOS-flyging høyere enn 120 meter er tillatt i luftrom klasse G. Operatøren er ansvarlig for å vurdere om det ut fra flygingens art eller området hvor flygingen skal skje, er nødvendig å utstede NOTAM for å informere om aktiviteten. Eventuell NOTAM skal være utstedt minst 12 timer før aktiviteten påbegynnes. § 62. VLOS- og EVLOS-flyging i kontrollert luftrom og luftrom klasse G med etablert RMZ VLOS- og EVLOS-flyging i kontrollert luftrom, høyere enn 120 meter, kan kun skje etter klarering fra flygekontrolltjenesten og på de vilkår som flygekontrolltjenesten setter. VLOS- og EVLOS-flyging i luftrom klasse G med etablert Radio Mandatory Zone (RMZ), høyere enn 120 meter, kan kun skje etter tillatelse fra flygeinformasjonstjenesten og på de vilkår som flygeinformasjonstjenesten setter. Tillatelse skal ikke gis hvis det er annen lufttrafikk i luftrommet. I kontrollert luftrom og luftrom klasse G med etablert Radio Mandatory Zone (RMZ) skal det etableres toveis radiokommunikasjon eller telefonkommunikasjon mellom fartøysjefen og lufttrafikktjenesten. § 63. BLOS Flyging BLOS er kun tillatt hvis tillatelsen fra Luftfartstilsynet omfatter denne operasjonstypen. § 64. BLOS-flyging høyere enn 120 meter i luftrom klasse G BLOS-flyging høyere enn 120 meter i luftrom klasse G eller luftrom klasse G med etablert Radio Mandatory Zone (RMZ), kan kun skje i aktive fare- eller restriksjonsområder. BLOS-flyging i luftrom klasse G med etablert Radio Mandatory Zone (RMZ) kan i særlige tilfeller likevel skje etter tillatelse fra flygeinformasjonstjenesten og på de vilkår som flygeinformasjonstjenesten setter. Flygeinformasjonstjenesten kan kun gi tillatelse til slik flyging hvis det er klart at flygingen kan gjennomføres sikkert og uten å hindre øvrig lufttrafikk. § 65. BLOS-flyging i kontrollert luftrom BLOS-flyging i kontrollert luftrom kan kun skje i aktive fare- eller restriksjonsområder. BLOS-flyging kan unntaksvis skje utenfor fare- eller restriksjonsområde, etter klarering fra flygekontrolltjenesten og på de vilkår som flygekontrolltjenesten setter. Klarering skal kun gis hvis det kan etableres tilfredsstillende atskillelse mellom luftfartøyet som ikke har fører om bord og ethvert annet luftfartøy. § 66. Kontrolltap Ved tap av kontroll over luftfartøyet når det befinner seg høyere enn 120 meter, skal lufttrafikktjenesten varsles umiddelbart. § 67. Påbudt lys Luftfartøyet skal være utrustet med lavintense lys, hvitt med minst 10 candela, hvor blink fremkalles ved roterende lys (strobelys) og med minimum 20 blink i minuttet, for all flyging a) i kontrollert luftrom b) over 120 meter i ikke-kontrollert luftrom c) BLOS. § 68. Flyging i mørke Ved flyging i mørke skal luftfartøyet føre lanterner, jf. driftsforskrift 25. april 1974 nr. 4166 for ervervsmessig luftfart med fly. Kapittel 10. Statsluftfart § 69. Statsluftfart Denne forskriftens bestemmelser, med unntak av § 18, gjelder tilsvarende for sivil statsluftfart med offentligrettslig formål i forbindelse med politivirksomhet, tollvirksomhet, offentlig søk- og redningstjeneste, brannslukking, kyst- og grensevakt eller lignende aktiviteter og tjenester. 30. nov. Nr. 1405 2015 2175 Norsk Lovtidend

§ 70. Områder med forbud mot flyging Flyging i restriksjonsområder og andre områder hvor forskriften fastsetter forbud mot flyging, er tillatt for sivilt statsluftfartøy som ikke har fører om bord i forbindelse med politivirksomhet, tollvirksomhet, offentlig søk- og redningstjeneste og brannslukking. Kapittel 11. Sluttbestemmelser § 71. Overtredelsesgebyr Overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a–5 kan ilegges for brudd på reglene i kapittel 3 til 9. § 72. Suspensjon og tilbakekall Ved brudd på bestemmelser gitt i lov eller forskrift, eller de vilkår som er satt i tillatelsen, kan Luftfartstilsynet, helt eller delvis, suspendere eller trekke tilbake tillatelsen. § 73. Dispensasjon Luftfartstilsynet kan, hvor formålet er forskning på og utvikling av luftfartøy uten fører om bord, gi tillatelse til operasjoner eller testflyging selv om vilkår som følger av luftfartsloven med tilhørende forskrifter ikke er oppfylt. § 74. Ikrafttredelse og overgangsregler Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Operatørtillatelse til virksomhet som opererer luftfartøy uten fører om bord som er innvilget av Luftfartstilsynet før ikrafttredelsen, er fortsatt gyldig til utløpet av gyldighetsperioden. Forskriftens bestemmelser gjelder fullt ut for virksomheten fra forskriften trer i kraft hvis ikke annet er fastsatt i denne bestemmelsen. For tillatelser som utløper første fire måneder etter at forskriften trer i kraft, forlenges tillatelsen med seks måneder. Hvis operatøren skal fortsette sin virksomhet som RO 1 etter utløp av gyldighetsperioden, må det innen utløpsdato sendes en melding til Luftfartstilsynet, jf. § 22. Hvis operatøren skal fortsette sin virksomhet, men innenfor kategori RO 2, må søknad være mottatt av Luftfartstilsynet senest 3 måneder før utløpsdato. Hvis operatøren skal fortsette sin virksomhet, men innenfor kategori RO 3, må søknad være mottatt av Luftfartstilsynet senest 4 måneder før utløpsdato. Kravene til luftdyktighet i § 41 gjelder ikke før 1. januar 2017. Frem til denne dato gjelder kravene i § 33 for RO3. Fastsatte krav til operativ leder gjelder ikke for personer som allerede er godkjent som operativ leder av Luftfartstilsynet før ikrafttredelsen. Pilot eller fartøysjef i virksomhet av kategori RO2 og RO3 må innen 1. juni 2016 ha bestått e-eksamen, jf. § 34 og § 44.

30. nov. Nr. 1405 2015

Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 30. november 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet punktum, delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 15 skal lyde: Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet) og til å utstede slikt visum pr. 1. desember 2015, jf. § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet punktum. Norge blir representert av: Belgia i: Kamerun Yaounde2 Kongo DR Kinshasa2 Danmark i: Bangladesh Dhaka2 Bolivia La Paz2 Burkina Faso Ouagadougou2 Canada Ottawa2 Irland Dublin2 Malaysia Kuala Lumpur2 Mali Bamako2 30. nov. Nr. 1405 2015 2176 Norsk Lovtidend

Marokko Rabat2 Mexico Mexico by2 Mosambik Maputo2 Nepal Katmandu2 Singapore Singapore2 Syria Damaskus2 Taiwan Taipei2 Finland i: Algerie Alger2 Kina Hongkong2 Namibia Windhoek2 Peru Lima2 Tunisia Tunis2 Frankrike i: Armenia Jerevan2 Georgia Tbilisi2 Haiti Port-au-Prince2 Hviterussland/Belarus Minsk2 Kambodsja Phnom Penh2 Mauritius Port Louis2 Seychellene Victoria2 Italia i: Usbekistan Tasjkent Litauen i: Russland Kaliningrad Kasakhstan Kaliningrad2 Kasakhstan Astana2 Nederland i: Aruba Oranjestad2 Curacao Willemstad2 Den dominikanske republikk Santo Domingo2 New Zealand Wellington2 Oman Muscat2 Surinam Paramaribo2 Trinidad og Tobago Port of Spain2 Portugal i: Guinea Bissau Bissau2 Kapp Verde Praia2 São Tomé og Principe São Tomé2 Øst-Timor Dili Sveits i: Madagaskar Antananarivo Sverige i: Colombia Bogotá1 Cuba Havana2 Chile Santiago de Chile2 Etiopia Addis Abeba2 Makedonia Skopje2 Sør-Korea Seoul2 USA Washington Nord-Korea Pyongyang2 Zambia Lusaka2 Ecuador Quito2 Tyskland i: Bahrain Manama Kirgisistan Bisjkek Kuwait Kuwait Kypros Nicosia Libya Tripoli Myanmar Yangon Qatar Doha Tadsjikistan Dusjanbe Turkmenistan Asjkhabad Ungarn i: Moldova Chişinău Tyrkia Istanbul

1 Visumsøknader til Norge fra borgere av Ecuador blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia. 2 Også avslagsmyndighet. II Endringen trer i kraft 1. desember 2015. 4. des. Nr. 1406 2015 2177 Norsk Lovtidend

4. des. Nr. 1406 2015

Forskrift om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 6, § 9, § 11 og § 26, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF som endret ved direktiv 98/48/EF). Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. Kapittel 1. Virkeområde § 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske flyttbare innretninger. Kapittel 2. Krav til drikkevannet § 2. Krav til kvalitet og vannbehandling (1) Drikkevannet skal være hygienisk betryggende. Det skal a) være klart, uten fremtredende lukt, smak eller farge b) ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade ved vanlig bruk c) følge krav til kvalitet og prøvetaking i vedlegg til forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann. (2) Drikkevann skal desinfiseres som siste behandlingstrinn når drikkevannet føres ut av drikkevannstanken til forbruk. (3) Kjemiske produkter til behandling av drikkevann eller drikkevannsanlegg skal stå på Mattilsynets liste over slike produkter. (4) Med drikkevann menes alle former for vann som er bestemt til drikke, matlaging eller andre husholdningsformål. § 3. Drikkevann som bunkres fra land eller forsyningsfartøy Drikkevann som bunkres fra land eller forsyningsfartøy skal kloreres under overføring til innretningens drikkevannstanker. § 4. Drikkevann som produseres av sjøvann (1) Inntak av sjøvann skal ikke skje i kystnære områder, havner eller andre steder der sjøvannet kan være forurenset. (2) Drikkevann som produseres ved a) evaporering, kan maksimalt ha en konduktivitet på 6 mS/m ved 25 °C, målt ved utløpet fra evaporator b) omvendt osmose, kan maksimalt ha en konduktivitet på 75 mS/m ved 25 °C, målt ved utløpet fra osmoseanlegg. Kapittel 3. Utforming, drift og rengjøring av drikkevannsanlegg § 5. Risikovurdering og kontroll (1) Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for drikkevannsanlegget. Analysen skal ta hensyn til a) potensielle forurensningskilder b) nødvendige antall sjøvannsinntak og sikring mot tilbakeslag fra andre sjøvannsforbrukere c) at det alltid skal være nok vann tilgjengelig. (2) Risiko- og sårbarhetsanalysen skal resultere i nødvendige risikoreduserende tiltak og beredskapsplaner. (3) Det skal finnes prosedyrer som beskriver kontroll av kritiske punkter i vannforsyningen. (4) Drikkevannsanlegget skal kontrolleres én gang pr. døgn. Resultatene skal dokumenteres. § 6. Generelle krav til drikkevannsanlegg (1) Drikkevannsanlegg skal dimensjoneres for et forbruk på minst 200 liter drikkevann pr. person pr. døgn. (2) Tankvolum skal sikre at det alltid er nok vann tilgjengelig, og skal bestå av minst to separate drikkevannstanker. Innretninger som ikke har vannproduksjonsanlegg skal ha minst tre separate drikkevannstanker. (3) Klorering etter § 3 skal utføres med anlegg montert før drikkevannstank, og anlegget skal dimensjoneres for maksimal vannleveranse. Kloreringsanlegg skal utformes slik at det er mulig å tilsette og blande inn mer klor når vannanalyser viser at det er nødvendig, jf. § 13 bokstav f. (4) Drikkevannsanlegget skal være beskyttet mot frost og varme. Varmtvann skal ha en temperatur på minst 65 °C ut fra berederen og minst 60 °C etter ett minutts tapping ethvert sted på ledningsnettet. (5) Materialer som kommer i kontakt med drikkevannet skal ikke avgi stoffer til vannet slik at vannet blir helsefarlig eller uegnet som drikkevann, og skal tåle den drikkevannskvaliteten som anlegget er designet for. (6) Vannproduksjonsanlegget skal ha to uavhengige systemer med salinometre og dumpventiler som gir alarm og bryter vannleveransen ved for høyt saltinnhold i det produserte vannet, jf. § 4 andre ledd. (7) Drikkevannsanlegget skal ha prøvepunkter som gjør det mulig å spore vannkvalitetsforandringer gjennom systemet. Ventilen til prøvepunktet skal plasseres så nært hovedrøret som mulig, og rør-enden skal være kort og selvdrenerende. 4. des. Nr. 1406 2015 2178 Norsk Lovtidend

§ 7. Drikkevannstanker (1) Drikkevannstanker skal ha a) kofferdammer, eller grense til rom som ikke medfører noen fare for forurensning; b) åpninger for inspeksjon og rengjøring. Åpningene skal ha tett mannlokk og plasseres slik at inspeksjon og rengjøring kan skje mens innretningen er i drift; c) dreneringsmuligheter slik at tankene kan tømmes fullstendig; d) tilstrekkelig lufting. Luftrørene skal utformes slik at forurensninger ikke trenger inn, og åpningen skal være dekket med et finmasket nett av korrosjonsbestandig materiale; e) færrest mulig innvendige spant og avstivere. Innvendige flater og strukturer skal være enkle å rengjøre og vedlikeholde. Er tanken over fire meter høy, skal det minimum for hver fjerde meter være permanente innvendige adkomstplattformer for vedlikehold. (2) Rør som fører andre produkter enn drikkevann gjennom drikkevannstanker, skal legges i åpen kanal (rør-i- rør). (3) Ved førstegangspåføring eller full fornying av beskyttelsesbelegg i drikkevannstanker skal arbeidet godkjennes av en inspektør sertifisert som FROSIO-inspektør-nivå-III eller NACE-inspektør-nivå-2. (4) Det skal dokumenteres at beskyttelsesbelegg i drikkevannstanker er egnet for drikkevannsformål og at leverandørens anbefaling til forbehandling, påføring, herding og vasking er utført. (5) En flyttbar innretning kan unnlate å følge kravene i første ledd bokstav a og e dersom byggekontrakt er inngått, eller innretningen er sertifisert, før 1. januar 2016.

§ 8. UV-anlegg (1) UV-anlegg skal ha a) tilstrekkelig behandlingskapasitet ved maksimalt forbruk og ved dårligste vannkvalitet, jf. § 2 første ledd bokstav c b) timeteller c) intensimeter d) signallamper for hvert UV-strålerør e) magnetventil som stenger vannleveransen ved alarm eller strømbrudd. (2) UV-anlegg skal stå på Folkehelseinstituttets liste over biodosimetrisk testede UV-anlegg. (3) En flyttbar innretning kan unnlate å følge kravene i andre ledd fram til utskifting av UV-anlegget dersom innretningen er sertifisert før 1. januar 2010. § 9. Alkaliseringsanlegg I alkaliseringsanlegg skal det være mulighet for a) tilstrekkelig tilbakespyling av filteret b) enkel tilgang til innvendig vedlikehold, og utskifting av filtermateriale. § 10. Rør i drikkevannsanlegget (1) Rør i drikkevannsanlegget skal a) tydelig merkes «Drikkevann/Potable Water» b) legges i åpen kanal (rør-i-rør) når de føres gjennom andre tanker. (2) Rørnettet skal utformes slik at a) vanntemperaturer mellom 20 °C og 60 °C forebygges b) vannhastigheten for sirkulasjonsrør er maksimalt 0,7 m/s c) mengden vann som blir stillestående over tid minimeres. (3) Rør uten sirkulasjon skal dimensjoneres i samsvar med NS-EN 806-3 om krav til drikkevannsinstallasjoner i bygninger, Del 3: Dimensjonering av rør – Forenklet metode. En flyttbar innretning kan unnlate å følge dette kravet dersom byggekontrakt er inngått, eller innretningen er sertifisert, før 1. januar 2016. (4) Det skal ikke finnes blindrør i drikkevannsanlegget. (5) Rør i drikkevannsanlegget skal være beskyttet mot forurensning ved tilbakestrømning. Tekniske barrierer som skal beskytte drikkevannet skal være i samsvar med NS-EN 1717 om beskyttelse mot forurensning av drikkevann i drikkevannsinstallasjoner og generelle krav til utstyr for å hindre forurensning ved tilbakestrømning, kapittel 5.8 tabell 2. § 11. Sjøvannsinntak (1) Sjøvannsinntak for drikkevann skal plasseres slik at mulighetene for påvirkning fra innretningens utslipp minimeres. Ved flere inntak skal det inntaket som til enhver tid er mest gunstig ut fra strøm- og forurensningsforhold, brukes. (2) For innretninger med byggekontrakt inngått etter 1. januar 2016, skal inntak for sjøvann som brukes i drikkevannsproduksjon, være adskilt fra inntak for kjølevann til maskineri, og drikkevannsinntaket skal være fysisk avstengt når innretningen befinner seg i kystnære områder, havner eller andre steder hvor sjøvannet kan være forurenset.

4. des. Nr. 1406 2015 2179 Norsk Lovtidend

§ 12. Bunkringsstasjon (1) Bunkringsstasjon skal ha avstengingsventil. Mellom avstengingsventilen og slangetilkoblingen skal det være vannprøvekran og spyleventil. (2) Spyleventilen skal være lett tilgjengelig og ha samme kapasitet som bunkringsrøret. (3) En flyttbar innretning uten vannproduksjonsanlegg skal ha minst to bunkringsstasjoner. § 13. Bunkringsdokumentasjon Bunkring skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om a) forsyningsfartøy og om fartøyet har tilsatt klor til vannet b) vannverket som er benyttet i land og vannverkets normalverdi for konduktivitet c) farge, lukt, smak, klarhet, konduktivitet og pH-verdi fra hver tank som forsyningsfartøyet leverer vann fra d) vannmengde som bunkres e) mengde klor som er tilsatt f) klormålinger fra hver tank som det er bunkret vann på. Målingene skal tas minst 30 minutter etter at bunkringen er avsluttet, og restklorverdien skal være over 0,05 mg/l Cl2 . § 14. Måleutstyr En flyttbar innretning skal ha utstyr om bord som kan måle konduktivitet (saltinnhold), pH-verdi, farge og klorinnhold. § 15. Rengjøring av tanker, pumper og rørsystemer (1) Tanker, pumper og rørsystemer for drikkevann skal holdes rene innvendig. (2) Drikkevannsanlegget skal rengjøres og desinfiseres før innretningen forlater byggeverkstedet, deretter minst én gang pr. år, og etter reparasjon av drikkevannsanlegget. (3) Stillestående vann skal spyles ut ukentlig med fullt trykk. (4) Dusjhoder og -slanger skal rengjøres og desinfiseres minst hvert kvartal. Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser § 16. Dispensasjon (1) Sjøfartsdirektoratet kan unnta en flyttbar innretning fra ett eller flere av kravene i forskriften når rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfylt: a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig. b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. c) Det godtgjøres at kravet hindrer utvikling og bruk av innovative løsninger når løsningen vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. (2) Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden. § 17. Overgangsbestemmelse Flyttbare innretninger kan som alternativ til § 2 til § 15 følge vedlegg I frem til neste sertifikatutstedelse hvis byggekontrakt er inngått, eller innretningen er sertifisert, før 1. januar 2016. § 18. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 4. september 1987 nr. 860 om drikkevannsanlegg og drikkevannsforsyning på flyttbare innretninger. Vedlegg I (Forskrift 4. september 1987 nr. 860 om drikkevannsanlegg og drikkevannsforsyninger på flyttbare innretninger, opphevet.) Kapittel I. Generelt. § 1. Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Rederiet: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende. 3. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet. 4. Anerkjent klasseinstitusjon: klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41: – Det norske Veritas (DNV) – Lloyd's Register of Shipping (LR) – Bureau Veritas (BV) – Germanischer Lloyd (GL) – American Bureau of Shipping (ABS). 4. des. Nr. 1406 2015 2180 Norsk Lovtidend

5. Drikkevann: Vann til matlaging, oppvask, klesvask, personlig hygiene, samt vann til å drikke. 6. Drikkevannsanlegg: Anlegg for mottak, produksjon, lagring, behandling og distribusjon av drikkevann. 7. Hygienisk betryggende drikkevann: Drikkevann som ikke inneholder komponenter som kan gi risiko for helseskade, verken på kort eller lang sikt. 8. Sertifisert: a) Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: – teknisk kontrollorgan – akkreditert sertifiseringsorgan – anerkjent klasseinstitusjon – annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller – administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) b) Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: – anerkjent klasseinstitusjon – akkreditert sertifiseringsorgan, eller – annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet § 2. Anvendelse 1. Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretninger som registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. § 3. Plikter Rederiet, arbeidsgiver, plattformsjef og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift. § 4. Dokumentasjon Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger. § 5. (Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 i kraft 1 juli 2003.) Kapittel II. Krav til drikkevannet. § 6. Krav til mengde og kvalitet Drikkevann skal være tilgjengelig i tilstrekkelig mengde, være hygienisk betryggende og dessuten være klart, uten lukt, smak og farge, og tilfredsstille de til enhver tid gjeldende kvalitetskrav, fastsatt av Helsedepartementet eller den det bemyndiger. § 7. Drikkevann hentet fra land 1. For innretninger på norsk sokkel skal drikkevann som hentes fra land kun tas fra tappesteder tilknyttet vannverk som er offentlig godkjent og leverer vann i henhold til gjeldende kvalitetskrav. 2. Drikkevann som hentes fra land og leveres fra forsyningsfartøy, skal kloreres under overføring til innretningens lagertanker. § 8. Drikkevann fremstilt av sjøvann 1. Inntak av sjøvann for fremstilling av drikkevann skal ikke finne sted når det er grunn til å frykte at sjøvannet er særlig forurenset. Samtlige havneområder i alle verdensdeler betraktes som særlig forurenset. 2. Fra anlegg som produserer ferskvann ved destillasjon, tillates et maksimalt saltinnhold på 30 ppm, tilsvarende en spesifikk elektrisk ledningsevne på 6 m S/m ved 25 °C ved utløp fra evaporator. Fra anlegg som produserer ferskvann ved omvendt osmose, tillates maksimalt 200 ppm klorid og 130 ppm natrium, tilsvarende spesifikk elektrisk ledningsevne på 75 m S/m ved 25 °C ved utløpet fra osmoseanlegget. 3. Kjemikalier som ønskes benyttet til avsaltingsanlegg skal være sertifisert. § 9. Krav til videre vannbehandling Alt drikkevann skal desinfiseres idet drikkevannet går til forbruk. Tilsetningsstoffer (behandlingskjemikalier) for drikkevann skal være sertifisert. § 10. Kontroll av drikkevannet om bord 1. Det skal minst en gang i døgnet føres kontroll med at hele drikkevannsanlegget fungerer tilfredsstillende, og resultatet av kontrollen skal føres i en egen driftsjournal. 2. Dersom UV-lamper benyttes til desinfisering av drikkevannet, skal også kontroll med lampenes brukstid føres i journalen. 3. Rederiet skal sørge for at minst en person om bord er faglig kvalifisert til å foreta ovennevnte kontroll av drikkevannet. 4. des. Nr. 1406 2015 2181 Norsk Lovtidend

Kapittel III. Krav til drikkevannsanlegg. § 11. Utstyr og utforming 1. Følgende krav gjelder for dimensjonering og design av drikkevannsanlegg: a) det beregnes et forbruk på minst 200 liter drikkevann pr. person pr. døgn, b) det skal alltid være en drikkevannsreserve tilsvarende minst 2 døgns forbruk, c) det skal være minst 2 separate lagertanker for drikkevann, d) det skal være atskilt fra andre væskesystemer om bord ved brutt forbindelse, doble tilbakeslagsventiler eller likeverdige løsninger, e) det skal være beskyttet mot frost og varme, og tåle den drikkevannskvaliteten som systemet er designet for, f) det skal inkludere et fast montert anlegg for klorering av drikkevann som leveres fra forsyningsfartøy. Klordoseringspunktet skal være plassert på tankenes påfyllingsrør eller resirkuleringsrør, g) det skal være mulig å tilsette og innblande ekstra klor hvis vannanalyser viser at dette er nødvendig, h) materialer som kommer i kontakt med drikkevann, skal ikke avgi stoffer til vannet i slike mengder at den kan bli helsefarlig eller uegnet som drikkevann. Beskyttelsesbelegg (malinger) skal være sertifisert, i) det skal finnes prøvepunkter som gjør det mulig å spore vannkvalitetsforandringer gjennom systemet, j) i utløpet for drikkevann fra eventuelt avsaltingsanlegg, skal det være et salinometer som gir alarm og bryter vannleveransen til drikkevannsanlegget ved for høyt saltinnhold, k) hvor UV-anlegg brukes, skal UV-anlegget ha tilstrekkelig desinfiseringskapasitet ved maksimal vannforsyning. UV-anlegget skal også ha timeteller, intensimeter, signallamper for hvert UV-rør, samt magnetventil som stenger vannleveransen ved alarm eller strømbrudd, l) hvor alkaliseringsanlegg brukes, skal det være mulighet for tilstrekkelig tilbakespyling av filteret, samt enkel tilgang til vedlikehold av filter og utskifting av filtermateriale, og m) varmtvann skal holde minst 65 °C ut fra berederen. Tilsetningsstoffer til eventuelt varmemedium skal være sertifisert. 2. Følgende krav gjelder for drikkevannstanker: a) de skal ikke ha felles vegg med andre tanker hvor oljeprodukter, flytende kjemikalier mv. føres, b) dersom rør som ikke fører drikkevann, må føres gjennom drikkevannstank, skal de legges i åpen kanal, c) de skal være forsynt med åpning for adkomst til inspeksjon og rengjøring. Åpningene skal ha tett mannlokk og være plassert slik at inspeksjon og rengjøring skal skje mens innretningen er i drift, d) det skal anordnes dreneringsmuligheter slik at tankene lett lar seg tømme fullstendig, e) peilerør og påfyllingsrør skal ha en høyde over dekk eller tanktopp på minst 300 mm og ha lokk. Lokket skal være fastgjort til røret med kjede slik at lokket ikke kan komme i berøring med dør/dekk eller tanktopp, og f) de skal ha tilstrekkelig avluftning. Luftrørene skal være utformet slik at sjøvann ikke trenger inn. Åpningen skal være dekket med et finmasket nett av korrosjonsbestandig materiale. 3. Følgende krav gjelder for rør i drikkevannssystemer: a) dersom rør som fører drikkevann, må føres gjennom andre tanker, skal de legges i åpen kanal, b) rørene skal tydelig merkes «Drikkevann/Potable Water» og males eller merkes med blå farge, c) tappepunkt tilkoblet utenfor boligkvarteret skal sikres med tilbakeslagsventil eller likeverdig sikring, og d) ved tilknytning til maskinell utrustning (eksempelvis vaskemaskiner), skal drikkevannssystemet være beskyttet mot tilbakesug/slag. 4. Sjøvannsinntak Ved fremstilling av drikkevann fra sjøvann skal det være minst to alternative sjøvannsinntak. Inntakene skal plasseres slik at mulighetene for påvirkning fra utslipp fra innretningen blir minst mulig, og man skal kunne nytte det inntak som til enhver tid er gunstigst i relasjon til strøm- og forurensningsforhold. Uttak fra sjøvannsledning for avsaltingsanlegg skal ha tilbakeslagsventil. 5. Bunkringsstasjon Bunkringsstasjon skal ha avstengingsventil. Mellom avstengingsventil og slangetilkobling skal det finnes vannprøvekran og spyleventil. Spyleventilen skal være lett tilgjengelig og ha hensiktsmessig utforming, samt ha diameter som tilsvarer kapasiteten på bunkringsrøret. 6. Måleutstyr Om bord skal det finnes laboratorieutstyr til å måle elektrisk ledningsevne (saltinnhold), pH-verdi og klorinnhold. § 12. Rengjøring av tanker, pumper og rørsystemer Tanker, pumper og rørsystemer for drikkevann skal til enhver tid holdes rene innvendig fram til alle tappesteder. Rengjøring og desinfisering av hele drikkevannsanlegget skal foretas før innretningen forlater byggeverkstedet, etter reparasjoner, og deretter minst en gang pr. år. Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser. § 13. Fravik 4. des. Nr. 1408 2015 2182 Norsk Lovtidend

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenelige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. § 13 A. Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. § 14. Ikrafttredelse 1. Denne forskrift trer i kraft 1. november 1987. 2. Fra samme tid oppheves forskrift av 7. januar 1985 nr. 8 om drikkevannsanlegg og drikkevannsforsyning på borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen.

4. des. Nr. 1407 2015

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova Heimel: Fastsett av Kunnskapsdepartementet 4. desember 2015 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 9a–10. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. I I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endring: § 12–1 lyde: § 12–1. Tryggleik for elevane I tillegg til dei krav om førebygging av skade og ulykke som følgjer av andre lover og forskrifter, gjeld dette: a) Når skolen er ansvarleg for tryggleiken til elevane, må tilsynet i praksis vere forsvarleg i forhold til risikoen for at skade eller ulykke kan skje. b) I situasjonar der skolen er ansvarleg for symjing og bading i grunnskolen, skal det alltid vere ein tilsynsansvarleg, vaksen person til stades. Dersom den gruppa skolen har ansvaret for, overstig 15, skal tilsynet aukast med ein vaksen tilsynsperson for kvar påbegynt gruppe på 15. Dei som fører tilsyn, må vere flinke til å symje og dykke, og må kunne livredning. Tilsynet må aukast ytterlegare når omsynet til tryggleik gjer det nødvendig. For vidaregåande skole gjeld her berre det generelle kravet om tryggleik, slik det er formulert i bokstav a. c) I ordensreglementet for skolen bør det takast inn føresegner som nærmare regulerer trafikktryggleik og andre førebyggjande tiltak. Foreldra avgjer om barna får sykle til skolen eller ikkje. d) Reglane for grunnskolen gjeld tilsvarande for skolefritidsordninga. II Endringa blir sette i kraft 1. august 2016.

4. des. Nr. 1408 2015

Forskrift om endring i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 4. desember 2015 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 9–1. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. I I forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer gjøres følgende endringer:

4. des. Nr. 1408 2015 2183 Norsk Lovtidend

§ 7–5 femte ledd første punktum skal lyde: Mindreinntekt som nettselskapet ikke skal hente inn eller som overstiger 25 prosent av tillatt inntekt eksklusiv KILE-fradrag og korrigert KILE på hvert av virksomhetsområdene sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett, skal avskrives i rapporteringen til Norges vassdrags- og energidirektorat. § 7–5 nytt syvende ledd skal lyde: I forbindelse med vedtak om mindreinntekt som oppstår som følge av sammenslåing av nettselskap, skal NVE fastsette nærmere krav for håndtering av denne. § 8–1 skal lyde: § 8–1. Kostnadsgrunnlag Kostnadsgrunnlaget for det aktuelle år fastsettes med utgangspunkt i følgende innrapporterte verdier for regnskapsåret to år tilbake i tid: a) drifts- og vedlikeholdskostnader, b) avskrivninger på investert nettkapital, c) bokført verdi på nettkapital per 31. desember, tillagt 1 prosent for netto arbeidskapital, d) nettap i MWh, e) utbetaling ved svært langvarige avbrudd, jf. § 9A–2, og f) KILE-beløp, jf. § 9–1. Verdiene i første ledd bokstav a), e) og f) skal inflasjonsjusteres. Inflasjonsjusterte pensjonskostnader skal inngå i kostnadsgrunnlaget som et gjennomsnitt av regnskapsårene to til syv år tilbake i tid. For kostnadsgrunnlagene 2016–2019 skal inflasjonsjusterte pensjonskostnader for 2010–2013 som inngår ved beregning av gjennomsnittet etter første punktum, inngå ved beregningen som et gjennomsnitt av regnskapsførte pensjonskostnader for 2007–2013. Kostnader som er pådratt som følge av overtredelse av lov eller pålegg gitt i medhold av lov skal ikke inngå i kostnadsgrunnlaget. § 8–6 tredje ledd oppheves. Nåværende § 8–6 fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde: Norges vassdrags- og energidirektorat kan etter søknad eller på eget tiltak i særlige tilfeller fastsette inntektsrammen på annet grunnlag enn det som fremkommer av første eller annet ledd. § 8–7 skal lyde: § 8–7. Renteberegning av mer- og mindreinntekt Det skal årlig beregnes renter på mer- og mindreinntekt av gjennomsnittet av inngående saldo og utgående saldo før tillegg av årets renter. Årets renter skal legges til ved beregning av utgående saldo for mer- og mindreinntekt. Årsgjennomsnittet av NIBOR nominell rente med en løpetid på 3 måneder med et tillegg på 0,3 prosentpoeng skal legges til grunn ved beregning av rente på mindreinntekt og merinntekt som utgjør inntil 25 prosent av tillatt inntekt eksklusive KILE-fradrag og korrigert KILE. For Statnett SF sitt sentralnett skal denne renten legges til grunn for mindreinntekt og merinntekt som utgjør inntil 35 prosent av tillatt inntekt eksklusiv KILE-fradrag og korrigert KILE. For overskytende merinntekt på hvert av virksomhetsområdene sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett skal NVEs referanserente benyttes. I forbindelse med vedtak om mindreinntekt som oppstår som følge av sammenslåing av nettselskap, skal NVEs referanserente legges til grunn ved beregning av rente på denne delen av mindreinntektssaldoen. § 17–6 første ledd skal lyde: Ved oppkjøp og sammenslåing av nett i tilgrensende nettområder skal det innføres like tariffer. Dersom tariffene i forkant var vesentlig forskjellig, kan ulike tariffer opprettholdes i en overgangsperiode på inntil syv år. II § 7–5 nytt syvende ledd trer i kraft straks, med virkning første gang for rapportering for regnskapsåret 2015. Endringene i § 8–1 trer i kraft 1. januar 2016, med virkning første gang for beregning av inntektsramme for 2016. Endringene i § 8–6 trer i kraft straks. Endringene i § 8–7 trer i kraft straks, med virkning første gang for akkumulert mer- eller mindreinntekt beregnet på grunnlag av tillatt inntekt for 2015. Øvrige endringer trer i kraft 1. januar 2016.

7. des. Nr. 1411 2015 2184 Norsk Lovtidend

4. des. Nr. 1409 2015

Forskrift om endring i forskrift krav til museumsbane (museumsbaneforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 4. desember 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 5 og § 6, jf. forskrift 10. desember 2010 nr. 1569 om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) § 1–6. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. I I forskrift 10. desember 2014 nr. 1574 om krav til museumsbane (museumsbaneforskriften) skal § 32 første ledd lyde: Tog og skift skal ha tilstrekkelig bremseevne for å kunne stanse under alle forhold innenfor en maksimal bremseveilengde definert av jernbanevirksomheten. Bremsesystemene skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand. Dersom bremsesystemene ikke er konstruert slik at de feiler til sikker tilstand, skal jernbanevirksomheten ha bestemmelser som ivaretar at bremser tilsettes ved feil. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

4. des. Nr. 1410 2015

Forskrift til lov om fastsettelse av referanserenter (referanserenteforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av referanserenter (referanserenteloven) § 7 annet ledd. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. § 1. Overgangsregler Administratorer av fastsettelse av allment brukte referanserenter som ved ikrafttredelsen av lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av referanserenter driver virksomhet som reguleres av loven, må oppfylle kravene i eller i medhold av loven fra og med 1. juli 2016, og sende søknad om godkjennelse innen samme dato. § 2. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

7. des. Nr. 1411 2015

Forskrift om endring i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12 og § 19. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2015/2258). Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. I I forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) 2015/2258 kronologisk til listen over rettsakter som endrer forordning (EF) nr. 798/2008. I § 2 tilføyes forordning (EU) 2015/2258 kronologisk til listen over forordninger. II Endringene trer i kraft 8. desember 2015. Forordninger Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»: Innledningsteksten under «Forordninger» skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon dansk konsolidert versjon av grunnrettsakten, forordning (EF) nr. 798/2008. At versjonen er konsolidert betyr at endringene av grunnrettsakten er innarbeidet. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1291/2008, forordning (EF) nr. 411/2009, forordning (EU) nr. 215/2010, forordning (EU) nr. 241/2010, forordning (EU) nr. 254/2010, forordning (EU) nr. 332/2010, forordning (EU) nr. 925/2010, forordning (EU) nr. 955/2010, forordning (EU) nr. 364/2011, forordning (EU) nr. 427/2011, forordning (EU) nr. 536/2011, forordning (EU) nr. 991/2011, forordning (EU) nr. 1132/2011, forordning (EU) nr. 1380/2011, forordning (EU) nr. 110/2012, forordning (EU) nr. 393/2012, forordning (EU) nr. 532/2012, forordning (EU) nr. 1162/2012, forordning 7. des. Nr. 1413 2015 2185 Norsk Lovtidend

(EU) nr. 88/2013, forordning (EU) nr. 191/2013, forordning (EU) nr. 437/2013, forordning (EU) nr. 519/2013, forordning (EU) nr. 556/2013, forordning (EU) nr. 866/2013, forordning (EU) nr. 1204/2013, forordning (EU) nr. 166/2014, forordning (EU) nr. 952/2014, forordning (EU) 2015/198, forordning (EU) 2015/243, forordning (EU) 2015/342, forordning (EU) 2015/526, forordning (EU) 2015/608, forordning (EU) 2015/796, forordning (EU) 2015/908, forordning (EU) 2015/1153, forordning (EU) 2015/1220, forordning (EU) 2015/1349, forordning (EU) 2015/1363, forordning (EU) 2015/1884 og forordning (EU) 2015/2258. Alle endringene av grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger av forordning 2015/1349, forordning (EU) 2015/1363, forordning (EU) 2015/1884 og forordning (EU) 2015/2258 er innarbeidet i vedlagte konsolidert versjon. Nedenfor gjengis også forordning (EU) 2015/1349, forordning (EU) 2015/1363, forordning (EU) 2015/1884 og forordning (EU) 2015/2258. Endringen som følger av forordning (EU) 2015/1349, forordning (EU) 2015/1363, forordning (EU) 1884/2015 og forordning (EU) 2015/2258 er innarbeidet i listen over tredjestater, områder eller soner. Etter forordning (EU) 2015/1884 tilføyes:

For å lese forordning (EU) 2015/2258 (dansk utgave) se her: Liste over tredjestater, områder eller soner (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU)

2015/2258): Helsesertifikater (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) 2015/2258 (danske utgaver)) Følgende sertifikatmodell tilføyes under overskriften «Sertifikatmodeller for levende fjørfe, rugeegg og spesifikt patogenfrie egg»:

LT20 Under «Forklaring til kodene for sertifikatmodellene» tilføyes: LT20: Forsendelser under 20 enheter av fjørfe, med unntak av strutsefugl, daggamle kyllinger og rugeegg herav.

7. des. Nr. 1412 2015

Delegering av myndighet etter forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 14 Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 7. desember 2015 med hjemmel i forskrift 10. juni 2008 nr. 580 om kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 14 og lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) § 5–10. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. Etter forskrift 10. juni 2008 nr. 580 om kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 14 avgjør Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet søknader om dispensasjon fra kravene i forskriften. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har besluttet at myndigheten delegeres videre til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med virkning fra 7. desember 2015. Bufdir skal holde departementet orientert om avgjørelser som fattes.

7. des. Nr. 1413 2015

Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 9 femte ledd, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 5 skal lyde: Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater Utlendinger fra følgende stater, spesielle administrative regioner og oversjøiske territorier er visumfrie ved innreise i Norge pr. 8. desember 2015, jf. utlendingsforskriften § 3–1 første ledd bokstav e og § 3–3 annet ledd:

7. des. Nr. 1413 2015 2186 Norsk Lovtidend

Albania4 Amerikas Forente Stater Andorra Antigua og Barbuda Argentina Australia Bahamas Barbados Belgia Bermuda1 Bosnia-Hercegovina4 Brasil Brunei Bulgaria Canada Chile Colombia Costa Rica Danmark Dominica El Salvador Estland Finland Forente arabiske emirater Frankrike Grenada Guatemala Hellas Honduras Hongkong2 Irland Island Israel Italia Japan Kroatia Kypros Latvia Liechtenstein Litauen Luxembourg Macao3 Makedonia4 Malaysia Malta Mauritius Mexico Moldova4 Monaco Montenegro4 Nederland New Zealand Nicaragua Palau Panama Paraguay Polen Portugal Romania St. Kitts og Nevis St. Lucia St. Vincent og Grenadinene 7. des. Nr. 1415 2015 2187 Norsk Lovtidend

Samoa San Marino Serbia4 Seychellene Singapore Slovakia Slovenia Spania Storbritannia6 Sveits Sverige Sør-Korea Taiwan5 Tonga Trinidad og Tobago Tsjekkia Tyskland Ungarn Uruguay Vanuatu Vatikanstaten Venezuela Østerrike Øst-Timor 1 Gjelder kun innehavere av BDTC (Bermuda)-pass. 2 Gjelder innehavere av Hongkong SAR-pass og BN(0)-pass. 3 Gjelder innehavere av Macao SAR-pass. 4 Gjelder innehavere av biometriske pass. 5 Gjelder kun for innehavere av pass utstedt av Taiwan som inneholder identitetskortnummer. 6 Gjelder også følgende britiske borgere: – British nationals (Overseas) – British overseas territories citizens (BOTC) – British overseas citizens (BOC) – British protected persons (BPP) – British subjects (BS). II Endringen trer i kraft 8. desember 2015.

7. des. Nr. 1414 2015

Forskrift om opphevelse av forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av krepsdyr fra Bangladesh til humant konsum Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12 og § 16. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (beslutning (EU) 2015/2260). Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. § 1. Oppheving Forskrift 26. mai 2011 nr. 554 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av krepsdyr fra Bangladesh til humant konsum oppheves. § 2. Ikrafttredelse Forskriften trer i straks.

7. des. Nr. 1415 2015

Forskrift om endring i forskrift om legemidler Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 10 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. I I forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) gjøres følgende endringer: Ny § 15–3A skal lyde: 7. des. Nr. 1416 2015 2188 Norsk Lovtidend

§ 15–3A. Gebyr for registrering av homøopatisk legemiddel Statens legemiddelverk krever inn gebyr for behandling av søknad om registrering av homøopatisk legemiddel etter bestemmelsene i § 3–21 til § 3–23. For registrering kreves gebyr kr 4000 per homøopatiske legemiddel. Gebyret dekker alle fortynningsgrader. For endring av registreringen type II kreves gebyr kr 2000. For fornyelse av registrering kreves gebyr kr 2000. II Forskriften trer i kraft straks.

7. des. Nr. 1416 2015

Forskrift om utforming av grensemerker i saker for jordskiftedomstolene Hjemmel: Fastsatt av Domstoladministrasjonen 7. desember 2015 med hjemmel i lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) § 6–29 siste ledd, jf. delegeringsvedtak 21. juni 2013 nr. 737 og delegeringsvedtak 15. oktober 2014 nr. 1304. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. § 1. Grensemerker satt opp av jordskiftedomstolene skal ha samme fysiske mål og krav til materiale som grensemerker satt opp med hjemmel i § 41 i matrikkelforskriften 26. juni 2009 nr. 864 jf. «spesifikasjon for grensemerker etter matrikkelloven» fastsatt av Statens Kartverk. § 2. Tekst på grensemerker type 1: Side 1: OFF.GODKJ. GRENSEMERKE JF. JSL. LEVR.NR. Side 2: JORDSKIFTEDOMSTOLEN. Tekst på grensemerker type 2: Ytre sirkel: OFF.GODKJ. GRENSEMERKE JF. JSL. LEVR.NR. Indre sirkel: JORDSKIFTEDOMSTOLEN. Teksten skal være plassert slik som vist på vedlegg 1 og 2 til denne forskrift. Teksten skal ha samme pregedybde og størrelse som fastsatt av Statens Kartverk for grensemerker i medhold av matrikkelloven 17. juni 2005 nr. 101. § 3. Forskriften gjelder ikke merking av vernegrenser etter naturmangfoldloven 19. juni 2009 nr. 100 eller tilsvarende lover når vernegrensen ikke er sammenfallende med eiendomsgrensen. § 4. Grensemerker bestilt og levert jordskiftedomstolene før 1. januar 2016 kan benyttes til eksisterende lager er tomt. § 5. Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2016. 7. des. Nr. 1416 2015 2189 Norsk Lovtidend

Vedlegg 1. Grensemerke type 1

8. des. Nr. 1417 2015 2190 Norsk Lovtidend

Vedlegg 2. Grensemerke type 2

8. des. Nr. 1417 2015

Forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. desember 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36 og § 37, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. Kapittel 1. Fiskeforbud og kvoter § 1. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande brisling i følgende områder: 1) I ICES' statistikkområde IV i Norges territorialfarvann og økonomiske sone og i EU-sonen. Med statistikkområde i første punktum forstås i denne forskriften statistikkområde IV vest for en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr. 2) I ICES' statistikkområde IIIa i Norges territorialfarvann og i Skagerrak utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i området avgrenset i vest av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og i sør av en rett linje fra Hansenøre til Grubens Spids, fra Korshage til Spodsbjerg og fra Gilbjerg Hoved til Kullen. 8. des. Nr. 1417 2015 2191 Norsk Lovtidend

§ 2. Gruppekvoter Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy med ringnottillatelse og pelagisk trål-/nordsjøtråltillatelse fiske og lande inntil 20 000 tonn havbrisling i EU-sonen. Uten hinder av forbudet i § 1, kan eier og fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen, fiske og lande kystbrisling i Skagerrak. Fangsten avregnes kvantumet på 2 496 tonn i avtalen mellom EU og Norge. Kapittel 2. Fartøy med ringnottillatelse og fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse § 3. Fredningsperiode i havbrislingfisket Det er forbudt å fiske havbrisling fra og med 1. april til og med 31. juli. § 4. Påmelding til fisket For å sikre en hensiktsmessig avvikling og fordeling av fisket etter brisling i EU-sonen, gjennomføres fisket i 2016 etter kunngjøring og skriftlig påmelding til Norges Sildesalgslag innen mandag 14. desember 2015 kl. 24.00. § 5. Utseilingsrekkefølge etter loddtrekning Etter påmeldingsfristens utløp avgjøres utseilingsrekkefølgen ved loddtrekning. Grunnlaget for å delta er identitetsnummeret til det enkelte fartøys spesielle tillatelse (ringnottillatelse, pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse), slik det er registrert i Fiskeridirektoratets konsesjons- og deltakerregister. Norges Sildesalgslag fastsetter hvor mange fartøy som får ta utseiling og forestår avvikling av utseiling i henhold til trekningslisten. Fartøy som har fått utseiling skal rapportere utseiling til Norges Sildesalgslag, og deretter daglig kl 12 om fangst siden siste melding. Utseilingsrekkefølgen etter trekningslisten gjelder fra og med 1. januar til og med 31. mars. § 6. Siste utseilingsfrist Fartøy som har fått adgang til utseiling av Norges Sildesalgslag, må ha tatt utseiling senest 11. januar 2016 kl. 24.00. Maksimalkvoten bortfaller for fartøy som ikke har tatt utseiling innen fristen. Dersom fartøyet frafaller å fiske maksimalkvoten første kvartal, går Norges Sildesalgslag videre på trekningslisten. Når Norges Sildesalgslag går videre på trekningslisten må fartøy ha tatt utseiling senest 72 timer etter at Norges Sildesalgslag har gitt fartøyet adgang. Eventuelt fiske på restkvantum senere i reguleringsåret skjer etter vanlig utseilingsordning ved melding til Norges Sildelsalgslag om utseiling. Maksimalkvote fastsatt med hjemmel i denne forskrift, gjelder hele reguleringsåret. § 7. Loddtrekningens virkning for utseiling i 2017 Spesiell tillatelse som etter identitetsnummeret har fått adgang til å delta 1. kvartal 2016, trekkes ut nederst på en eventuell trekningsliste for 2017. § 8. Maksimalkvote ved fiske i EU-sonen Maksimalkvoten for fartøy ved fiske i EU-sonen er 550 tonn. Fiskeridirektoratet kan endre maksimalkvoten. Kapittel 3. Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen § 9. Fredningstid for kystbrisling I tidsrommet fra og med 1. januar til og med 31. juli er det med hjemmel i forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 35a forbudt å fiske kystbrisling. Med hjemmel i paragrafen nevnt i første ledd, er det adgang til å gjøre unntak fra, eller forlenge fredningstiden mv. § 10. Adgang til å delta. Uten hinder av § 1 kan eier og fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen, fiske brisling i Norges territorialfarvann. Kapittel 4. Fellesbestemmelser § 11. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når total- eller områdekvote som nevnt i § 2 er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. Kapittel 5. Straff og ikrafttredelse § 12. Straff Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 13. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2016 og gjelder til og med 31. desember 2016, med unntak av § 4 og § 5 som trer i kraft straks. Videre gjelder § 7 til og med 31. desember 2017. 8. des. Nr. 1418 2015 2192 Norsk Lovtidend

8. des. Nr. 1418 2015

Forskrift om adgang til å delta i kystfiskefartøygruppens fiske for 2016 (deltakerforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 8. desember 2015 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, § 28 og § 29, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1. (virkeområde) Forskriften inneholder bestemmelser om begrensninger i adgangen til å delta i følgende fiskerier: a. fisket etter torsk, hyse og sei mv. for konvensjonelle havfiskefartøy, b. fisket etter torsk, hyse og sei for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62 grader nord, c. fisket etter torsk for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap i Nordsjøen sør for 62 grader nord, d. fisket etter makrell for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum, e. fisket etter sild for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum i Nordsjøen sør for 62 grader nord, f. fisket etter sei for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som fisker med not nord for 62 grader nord, g. fisket etter sei for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som fisker med not eller konvensjonelle redskap sør for 62 grader nord, h. fisket etter reker med trål i Nordsjøen og Skagerrak sør for 62 grader nord, i. fisket etter norsk vårgytende sild for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum, j. fisket etter rognkjeks for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum i Nordland, Troms og Finnmark, k. fisket etter blåkveite for fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62 grader nord l. fisket etter brisling for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum, m. fisket etter lange og brosme for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum, og n. fangst av kongekrabbe innenfor kvoteregulert område. § 2. (definisjoner) I denne forskriften menes med: 1. «eier»: fysisk person som direkte, eller indirekte gjennom foretak, innehar mer enn 50 prosent av eierandelene i et fiskefartøy. Dersom ingen fysisk person innehar mer enn 50 prosent av eierandelene i fiskefartøyet, ses det hen til en konstellasjon av fysiske personer som direkte, eller indirekte gjennom foretak, innehar mer enn 50 prosent av eierandelene i fiskefartøyet. Der det unntaksvis følger naturlig av sammenhengen skal en likevel med «eier» forstå fysisk eller juridisk person som direkte eier fartøyet. Dette gjelder enkelte bestemmelser i kapittel III om tildeling av tillatelse eller ny adgang til å delta. 2. «deltakeradgang»: adgang til å delta i et fiskeri hvor det er fastsatt et største antall fartøy som gis adgang til fiskeriet (lukket gruppe). 3. «høvedsmann»: leder av mannskapet om bord, med ansvar for driften av fartøyet. § 3. (forholdet til reguleringene av fiske) Bestemmelsene om begrensning av adgangen til å delta i fiske i denne forskriften gir bare rett til å utøve fiske i samsvar med de reguleringene av fiske som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). § 4. (krav til tidligere deltakelse i fisket) For å kunne delta i lukket gruppe i et fiskeri i 2016, må fartøyet ha hatt adgang til å delta i fiskeriet i samme fartøygruppe og med samme redskap i 2015 . Kravet i første ledd gjelder ikke deltakeradgang som fartøyeier er tildelt med virkning fra 2016 i rekrutteringsøyemed i medhold av forskrift 9. mai 2015 nr. 491 om nytildeling av deltakeradganger i rekrutteringsøyemed for 2016. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra kravet i første ledd, dersom eieren av fartøyet har hatt tillitsverv i fiskeriorganisasjon eller offentlig verv, og vervet har medført at eieren ikke har hatt adgang til å delta. Slik tillatelse kan bare gis til eieren av et fartøy som kan vise til tidligere deltakelse med eget fartøy i det aktuelle fisket. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra kravet i første ledd dersom eier av fartøyet i 2015 hadde et tilsagn etter § 47 tredje ledd om tillatelse til å delta i fisket med ubestemt erstatningsfartøy, og fartøyet deretter har fått tillatelse til å delta som erstatningsfartøy. § 5. (begrensninger i antall fartøy en eier kan delta i ett fiskeri med) Hvis eier av fartøy som deltar i lukket gruppe eier 50 % eller mer i annet fartøy, kan ikke sistnevnte fartøy delta i åpen gruppe i samme fiskeri. Hvis eier av fartøy som deltar i åpen gruppe eier 50 % eller mer i annet fartøy, kan ikke sistnevnte fartøy delta i åpen gruppe i samme fiskeri. 8. des. Nr. 1418 2015 2193 Norsk Lovtidend

Hvis ingen enkeltperson alene kan anses som eier av fartøyet, jf. § 2 nr. 1, er det avgjørende etter første og annet ledd om enhver konstellasjon av enkeltpersoner som innehar mer enn 50 % av eierandelene i fartøyet, også innehar mer enn 50 % i det andre fartøyet. § 6. (gruppetilhørighet) Eier av fartøy som har startet fiske i lukket gruppe innenfor ett fiskeri, kan ikke skifte gruppetilhørighet innenfor dette fiskeriet i løpet av reguleringsåret. § 7. (kontroll og godkjenning) Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve kontroll av at eier og fartøy oppfyller vilkårene som er satt for å delta i det enkelte fiskeri. Fartøy som skal delta i åpen gruppe i fangst av kongekrabbe innenfor kvoteregulert område kan Fiskeridirektoratet region Finnmark kreve framstilt for godkjenning. Fiskeridirektoratets regionkontor kan i vedtaket stille krav til fartøyets egnethet, bemanning, utstyr og fremstilling for kontroll. Kapittel 2. Deltakerbegrensede fiskerier i 2016 I. Fisket etter torsk, hyse og sei mv. for konvensjonelle havfiskefartøy § 8. (vilkår for å delta i lukket gruppe) For å kunne delta i fiske med havfiskefartøy som fisker med annet redskap enn trål og not (konvensjonelle havfiskefartøy) etter torsk, hyse, sei, brosme, lange (hvitlange og blålange), blåkveite, uer og steinbit må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter torsk, hyse og sei mv. For å kunne delta i fisket etter sei med garn, må fartøyet være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter sei med garn og ha hatt adgang til å delta i dette fisket i 2015. For å kunne delta i fisket etter torsk i området sør for 62 grader nord, vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr, øst for fire grader vest og nord for 51 grader nord, må fartøyet ha hatt adgang til å delta i dette fisket i 2015. Når vilkårene for deltakelse i denne bestemmelsen og kravet til tidligere deltakelse i § 4 er oppfylt, har fartøyet adgang til å delta i lukket gruppe i dette fiske i 2016. Dispensasjonsadgangen fra kravet til tidligere deltakelse i § 4 tredje ledd gjelder ikke for dette fiskeriet. § 9. (eierkonsentrasjon) En person, et selskap eller en sammenslutning kan ikke direkte eller indirekte ha deltakeradgang i fisket etter torsk, hyse og sei mv. for konvensjonelle havfiskefartøy for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil 15 % av gruppekvoten for det enkelte fiskeslag. Tilsvarende grense skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven § 9. Kvote fra fartøy som en person, et selskap eller en sammenslutning har direkte eller indirekte eierandel i skal tilordnes personen, selskapet eller sammenslutningen i henhold til forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 1–6. II. Fisket etter torsk, hyse og sei for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62 grader nord § 10. (avgrensning av deltakelsen i fiske) Deltakelsen i fiske gjelder for fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord med fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som fisker med annet redskap enn trål og not. § 11. (vilkår for å delta i lukket gruppe) For å delta i lukket gruppe i kystfartøygruppens fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha mindre enn 500 m3 lasteromsvolum, med mindre det er gitt dispensasjon fra lengdebegrensningen som gjaldt før 2008 i henhold til de regler som gjaldt da dispensasjonen ble gitt. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter torsk, hyse og sei. d. vilkårene i § 4 må være oppfylt. § 12. (vilkår for å delta i åpen gruppe) Når vilkårene for deltakelse i lukket gruppe ikke er oppfylt, kan fartøy som oppfyller følgende vilkår delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha en største lengde under 11 meter. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter torsk, hyse og sei. 8. des. Nr. 1418 2015 2194 Norsk Lovtidend

Kravet i første ledd bokstav a om at fartøyet må ha en største lengde under 11 meter gjelder ikke dersom: a. eier av fartøyet har fisket og levert torsk med konvensjonelle redskap nord for 62 grader nord i åpen gruppe med dette fartøyet i minst ett av årene 2003, 2004, 2005, 2006 og 2007, b. eier av fartøyet har fått innvilget ervervstillatelse 1. januar 2006 eller senere for dette fartøyet på grunnlag av søknad innsendt senest 28. november 2007, eller har inngått bindende avtale om kjøp av dette fartøyet mellom 1. januar 2006 og 28. november 2007, c. eier av fartøyet har fisket og levert torsk med konvensjonelle redskap nord for 62 grader nord i åpen gruppe i minst ett av årene 2003, 2004, 2005, 2006 og 2007 og har adgang til å delta i lukket gruppe i et annet fiskeri etter reglene i denne forskriften, eller d. eier av fartøyet har hatt adgang til å delta i lukket gruppe i et annet fiskeri mellom 1. januar 2007 og 28. november 2007 og har adgang til å delta i lukket gruppe i et annet fiskeri etter reglene i denne forskriften. Fartøy med torsketråltillatelse, seitråltillatelse eller ringnottillatelse etter forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–1, § 2–14 og § 4–1 kan likevel ikke delta i åpen gruppe. III. Fisket etter torsk for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap i Nordsjøen sør for 62 grader nord § 13. (avgrensning av deltakelsen i fiske) Deltakelsen i fiske gjelder fiske etter torsk i området sør for 62 grader nord, vest for en rett linje gjennom Lindenes fyr og Hanstholmen fyr, øst for fire grader vest og nord for 51 grader nord med fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som fisker med annet redskap enn not og trål. § 14. (vilkår for å delta i lukket gruppe) For å delta i lukket gruppe i kystfartøygruppens fiske etter torsk sør for 62 grader nord må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha mindre enn 500 m3 lasteromsvolum, med mindre det er gitt dispensasjon fra lengdebegrensningen som gjaldt før 2008 i henhold til de regler som gjaldt da dispensasjonen ble gitt. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter torsk. d. vilkårene i § 4 må være oppfylt. § 15. (vilkår for å delta i åpen gruppe) Når vilkårene for deltakelse i lukket gruppe ikke er oppfylt, kan fartøy som oppfyller følgende vilkår delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fiske etter torsk sør for 62 grader nord: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha mindre enn 500 m3 lasteromsvolum. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter torsk. IV. Fisket etter makrell for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum § 16. (vilkår for å delta med garn og snøre i lukket gruppe) For å delta i lukket gruppe i kystfartøygruppens fiske med garn og snøre etter makrell må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha mindre enn 500 m3 lasteromsvolum, med mindre det er gitt dispensasjon fra lengdebegrensningen som gjaldt før 2008 i henhold til de regler som gjaldt da dispensasjonen ble gitt. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fiske med garn eller snøre. d. vilkårene i § 4 må være oppfylt. Eier av fartøy større enn 13 meter største lengde, men mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som deltok i fiske med garn eller snøre i 2010 uten å være ført på blad B i fiskermanntallet, kan etter søknad til Fiskeridirektoratets regionkontor gis adgang til å delta uavhengig av vilkåret i første ledd bokstav b dersom eier og høvedsmann er ført i fiskermanntallet. § 17. (vilkår for å delta med not i lukket gruppe) For å delta i lukket gruppe i kystfartøygruppens fiske med not etter makrell må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha mindre enn 500 m3 lasteromsvolum, med mindre det er gitt dispensasjon fra lengdebegrensningen som gjaldt før 2008 i henhold til de regler som gjaldt da dispensasjonen ble gitt. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fisket med not. d. vilkårene i § 4 må være oppfylt.

8. des. Nr. 1418 2015 2195 Norsk Lovtidend

§ 18. (vilkår for å delta i lukket gruppe – små ringnotfartøy) For å delta i lukket gruppe i kystfartøygruppens fiske med ringnot etter makrell må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret, og ha en hjemmelslengde mellom 21, 35 og 28 meter. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter makrell med ringnot. d. vilkårene i § 4 må være oppfylt. § 19. (vilkår for å delta med not eller garn og snøre i åpen gruppe) Når vilkårene for deltakelse i lukket gruppe ikke er oppfylt, kan fartøy som oppfyller følgende vilkår delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fiske etter makrell med not eller garn og snøre: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha en største lengde under 13 meter. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet. c. fartøy som skal fiske med not må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fisket med not. Fartøy som skal fiske med garn eller snøre må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fisket med garn eller snøre. V. Fisket etter sild for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum i Nordsjøen sør for 62 grader nord § 20. (vilkår for å delta i lukket gruppe) For å delta i lukket gruppe i kystfartøygruppens fiske etter sild må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha mindre enn 500 m3 lasteromsvolum, med mindre det er gitt dispensasjon fra lengdebegrensningen som gjaldt før 2008 i henhold til de regler som gjaldt da dispensasjonen ble gitt. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter sild med snurpenot eller landnot. Fartøy som benyttes til fiske ved lysing, skal ha særskilt lysebåt. d. vilkårene i § 4 må være oppfylt. § 21. (vilkår for deltakelse i lukket gruppe – små ringnotfartøy) For å delta i lukket gruppe i kystfartøygruppens fiske etter sild med ringnot må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret, og ha en hjemmelslengde mellom 21, 35 og 28 meter. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for å fiske etter sild med ringnot. d. vilkårene i § 4 må være oppfylt. § 22. (vilkår for å delta i åpen gruppe) Når vilkårene for deltakelse i lukket gruppe ikke er oppfylt, kan fartøy som oppfyller følgende vilkår delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fiske etter sild: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha mindre enn 500 m3 lasteromsvolum, b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter nordsjøsild med snurpenot, landnot eller garn. Fartøy som benyttes til fiske ved lysing, skal ha særskilt lysebåt. VI. Fisket etter sei for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som fisker med not nord for 62 grader nord § 23. (vilkår for å delta i lukket gruppe) For å delta i kystfartøygruppens fiske etter sei med not nord for 62 grader nord må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha en største lengde på eller over 13 meter men mindre enn 500 m3 lasteromsvolum, med mindre det er gitt dispensasjon fra lengdebegrensningen som gjaldt før 2008 i henhold til de regler som gjaldt da dispensasjonen ble gitt. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter sei med not. d. vilkårene i § 4 må være oppfylt. § 24. (vilkår for å delta i åpen gruppe) Når vilkårene for deltakelse i lukket gruppe ikke er oppfylt, kan fartøy som oppfyller følgende vilkår delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fiske etter sei med not nord for 62 grader nord: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha en største lengde under 13 meter. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter sei med not. VII. Fisket etter sei for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som fisker med not eller konvensjonelle redskap sør for 62 grader nord § 25. (vilkår for å delta med not i lukket gruppe) 8. des. Nr. 1418 2015 2196 Norsk Lovtidend

For å delta i lukket gruppe i kystfartøygruppens fiske etter sei med not sør for 62 grader nord må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha en største lengde på eller over 13 meter men mindre enn 500 m3 lasteromsvolum, med mindre det er gitt dispensasjon fra lengdebegrensningen som gjaldt før 2008 i henhold til de regler som gjaldt da dispensasjonen ble gitt. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter sei med not. d. vilkårene i § 4 må være oppfylt. § 26. (vilkår for å delta med not eller konvensjonelle redskap i åpen gruppe) Når vilkårene for deltakelse i lukket gruppe ikke er oppfylt kan fartøy som oppfyller følgende vilkår delta i kystfartøygruppens fiske etter sei med not eller konvensjonelle redskap sør for 62 grader nord: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og være under 13 meter største lengde ved deltakelse med not og ha mindre enn 500 m3 lasteromsvolum ved deltakelse med konvensjonelle redskap. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter sei med not eller konvensjonelle redskap. VIII. Fisket etter reker med trål i Nordsjøen og Skagerrak sør for 62 grader nord § 27. (vilkår for å delta i lukket gruppe) For å delta i kystfartøygruppens fiske etter reker sør for 62 grader nord må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha en største lengde på eller over 11 meter. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter reker med trål. d. Vilkårene i § 4 må være oppfylt. § 28. (vilkår for å delta i åpen gruppe) Når vilkårene for deltakelse i lukket gruppe ikke er oppfylt, kan fartøy som oppfyller følgende vilkår delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fiske etter reker med trål sør for 62 grader nord: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha en største lengde under 11 meter. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter reker med trål. IX. Fisket etter norsk vårgytende sild for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum § 29. (vilkår for å delta i lukket gruppe) For å delta i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha mindre enn 500 m3 lasteromsvolum, med mindre det er gitt dispensasjon fra lengdebegrensningen som gjaldt før 2008 i henhold til de regler som gjaldt da dispensasjonen ble gitt. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter norsk vårgytende sild med snurpenot, landnot eller snurrevad. d. fartøy som skal fiske med snurpenot, landnot eller snurrevad må ha hatt adgang til å delta i fisket i 2015 med samme redskap. I tillegg kan fartøy som hadde adgang til å delta i fisket i 2004, og som fortsatt har samme eier som før 1. juli 2004, delta. For eier av fartøy som nevnt i 2. pkt. som har søkt om utskifting eller fått tilsagn om utskifting før 24. november 2005, kan Fiskeridirektoratets regionkontor etter søknad gi samme eier adgang til å delta i fisket med et erstatningsfartøy dersom de øvrige vilkårene er oppfylt. Fiskeridirektoratet er klageinstans. e. for å kunne delta i fisket med landnot må fartøyet ha en største lengde under 15 meter. Eiere av fartøy over 15 meter som ved søknad kan dokumentere landnotfiske ett av de siste 5 år kan likevel delta i fisket med landnot. Bestemmelsen om dispensasjon fra tidligere aktivitet i denne forskrift § 4 tredje ledd gjelder tilsvarende for kravet i første ledd bokstav d. Eier av fartøy mellom 28 og 33,50 meter største lengde som hadde tillatelse til å delta i fisket etter norsk vårgytende sild i 1985, kan delta med fartøyet uavhengig av størrelsesvilkåret i første ledd bokstav a. Den som hadde kystnottillatelse, ekstraordinær landnottillatelse i 1985 eller som deltok i fisket etter norsk vårgytende sild på kystfiskekvoten i 1985 eller tidligere, kan uavhengig av vilkåret i første ledd bokstav b delta i fisket selv om vedkommende står på blad A i fiskermanntallet. § 30. (vilkår for å delta i åpen gruppe – landnot og garn) Når vilkårene for deltakelse i lukket gruppe ikke er oppfylt kan fartøy som oppfyller følgende vilkår delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild med landnot og garn: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha mindre enn 500 m3 lasteromsvolum. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter norsk vårgytende sild med landnot eller garn. 8. des. Nr. 1418 2015 2197 Norsk Lovtidend

X. Fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark § 31. (vilkår for å delta i lukket gruppe) For å delta i kystfartøygruppens fiske etter rognkjeks med fartøy på eller over 13 meter største lengde i Nordland, Troms og Finnmark må følgende vilkår være oppfylt: a. eier må være ført i fiskermanntallet. b. fartøyet må være registrert i merkeregisteret. c. eier av fartøyet har fisket og levert rognkjeks med dette fartøyet i minst ett av årene 2013, 2014 eller 2015. Bestemmelsen om dispensasjon fra krav om tidligere aktivitet i § 4 tredje ledd gjelder tilsvarende. § 32. (vilkår for å delta i åpen gruppe) Når vilkårene for deltakelse i lukket gruppe ikke er oppfylt kan fartøy som oppfyller følgende vilkår delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fiske etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og være under 13 meter største lengde. b. eier av fartøyet må være ført i fiskermanntallet. § 33. (dispensasjon) Fiskeridirektoratets regionkontor kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsen om at fartøyet må være registrert i merkeregisteret. § 34. (begrensning i deltakelsen) Hvis eier av fartøy som deltar i fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark eier 50 % eller mer i annet fartøy, kan ikke sistnevnte fartøy delta i rognkjeksfisket. Eier av fartøyet må stå om bord under fisket. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra kravet om at eier av fartøyet må stå om bord under fisket dersom vedkommende har tillitsverv i fiskeriorganisasjon eller offentlig verv, og vervet medfører at eier ikke kan stå om bord under fisket. XI. Fisket etter blåkveite nord for 62 grader nord § 35. (deltakelse i direkte fiske) Deltakelse i direkte fiske etter blåkveite gjelder for fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62 grader nord. § 36. (vilkår for å delta i åpen gruppe) For å delta i fisket etter blåkveite nord for 62 grader nord må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for å drive fiske etter blåkveite. XII. Fisket etter brisling med kystnotfartøy § 37. (vilkår for å delta i åpen gruppe) For å delta i fisket etter brisling må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha mindre enn 500 m3 største lasteromsvolum, med mindre det er gitt dispensasjon fra lengdebegrensningen som gjaldt før 2008 i henhold til de regler som gjaldt da dispensasjonen ble gitt. b. eier av fartøyet må være ført på blad B i fiskermanntallet. c. eier må ha minst to års erfaring fra brislingfiske og må stå om bord under brislingfisket. d. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for å drive fiske med not etter brisling. Fartøy som benyttes til fiske ved lysing skal ha særskilt lysebåt. Kravet i første ledd bokstav b gjelder ikke ved fiske med landnot i kombinasjon med jordbruk, når eier har levert brisling til hermetikkindustrien i minst to av årene 1987, 1988 eller 1989. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi dispensasjon fra vilkårene i første ledd bokstav b og c til bas eller høvedsmann med tradisjonelt brislingbruk og kontrakt om leie av fartøy. Enheten som gis dispensasjon må samlet fylle vilkårene for deltakelse. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi dispensasjon fra kravet om at eier må stå om bord under brislingfisket i første ledd bokstav c dersom eier av fartøyet har tillitsverv i fiskeriorganisasjon eller offentlig verv, og vervet medfører at eier ikke kan stå om bord under brislingfisket. XIII. Fisket etter lange og brosme for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum § 38. (vilkår for å delta i lukket gruppe) For å delta i lukket gruppe i kystfartøygruppens fiske etter lange og brosme må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha en største lengde på eller over 28 meter, b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet, c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for å fiske etter lange og brosme med line, d. fartøyet har ikke deltakeradgang i fisket etter torsk, hyse, sei mv. for konvensjonelle havfiskefartøy, 8. des. Nr. 1418 2015 2198 Norsk Lovtidend

e. vilkårene i § 4 må være oppfylt. § 39. (vilkår for å delta i åpen gruppe) For å delta i åpen gruppe i kystgruppens fiske etter lange og brosme må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha en største lengde under 28 meter, b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet, c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for å drive fiske etter lange og brosme. XIV. Fangst av kongekrabbe innenfor kvoteregulert område § 40. (vilkår for å delta i lukket gruppe) For å kunne delta i lukket gruppe i kystfartøygruppens fangst av kongekrabbe innenfor kvoteregulert område må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret, være egnet, bemannet og utstyrt for fangst av kongekrabbe og være på eller over 6 meter største lengde og under 21 meter største lengde b. eier av fartøyet og høvedsmannen må være ført i fiskermanntallet c. vilkårene i § 4 må være oppfylt. § 41. (vilkår for å delta i åpen gruppe) For å kunne delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fangst av kongekrabbe innenfor kvoteregulert område må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være merkeregistrert i Øst-Finnmark, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger b. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fangst av kongekrabbe og være på eller over 6 meter største lengde og under 15 meter største lengde. c. eier av fartøyet og høvedsmannen må være ført i fiskermanntallet d. eier av fartøyet må være ført i fiskermanntallet i Øst-Finnmark, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger, og ha vært ført der de siste tolv månedene. Fiskeridirektoratets regionkontor kan etter søknad dispensere fra kravet i første punktum for eier som er registrert i manntallet i løpet av de siste tolv månedene, og som har vært bosatt i Øst-Finnmark, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger, de siste tolv månedene. e. under utøvelse av fangst må eier selv være høvedsmann om bord i fartøyet. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra dette kravet dersom eier har tillitsverv i fiskeriorganisasjon eller offentlig verv, og vervet medfører at eier ikke kan være høvedsmann om bord i fartøyet under utøvelse av fangst. Kapittel 3. Utskifting og salg av fartøy mv. i lukket gruppe § 42. (virkeområde) Reglene i dette kapittelet gjelder ikke for åpne grupper da deltakelse i fiske i disse gruppene ikke er begrenset til et største antall deltakende fartøyer. Reglene får heller ikke anvendelse for deltakeradgang i fisket etter rognkjeks. § 43. (forbud mot overføring av deltakeradgang) Adgangen til å delta i fiske kan ikke overføres til annet fartøy med mindre slik tillatelse gis i medhold av bestemmelsene i dette kapittelet. § 44. (salg av fartøy med deltakeradgang) Ved salg av fartøy som har deltakeradgang i fiske, kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi ny eier adgang til å delta i fiske dersom de øvrige vilkår for å delta er oppfylt. Det kan likevel ikke gis tillatelse til å delta i fangst av kongekrabbe innenfor kvoteregulert område ved salg av fartøy. Adgang for ny eier til å delta i fiske medfører at selgers adgang til å delta med erstatningsfartøy bortfaller. Ved salg av fartøy med deltakeradgang som er tildelt i rekrutteringsøyemed med virkning fra 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015 eller 2016 kan ny eier ikke tildeles adgang til å delta i det samme fiskeriet. § 45. (særregler som gjelder ved salg av fartøy med deltakeradgang i fisket etter torsk, hyse og sei mv.) Disse særreglene gjelder ved salg av fartøy som har deltakeradgang i fisket etter torsk, hyse og sei mv. for konvensjonelle havfiskefartøy og i fisket etter torsk, hyse og sei for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62 grader nord. Ved salg av fartøy som har deltakeradgang, kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi ny eier adgang til å delta i fiske når følgende vilkår er oppfylt: a. kjøper må være ført på blad B i fiskermanntallet. b. både kjøper og selger må være ført i fiskermanntallet i samme fylke i minst 12 måneder før kjøpet finner sted, dersom ikke kjøpet skjer i forbindelse med at kjøper skal nytte strukturkvoteordningen etter reglene i forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten. Det kan gjøres unntak fra kravet i første punktum for kjøper som er ført i manntallet i løpet av de siste tolv månedene, dersom vedkommende har vært bosatt i fylket i minst 12 måneder. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra kravet i annet ledd bokstav b: a. når fartøy kjøpes fra annet fylke til Nord-Troms og Finnmark, eller 8. des. Nr. 1418 2015 2199 Norsk Lovtidend

b. ved salg mellom fylker når det er naturlig å se kjøper og selgers distrikt som ett område i kvotesammenheng. Fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland anses som ett område i kvotesammenheng. Det samme gjelder fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. c. når fartøy overføres som ledd i generasjonsskifte til fordel for personer som oppfyller vilkåret for tidsbegrenset ervervstillatelse i deltakerloven § 7 annet ledd. Adgang for ny eier til å delta i fisket medfører at selgers adgang til å delta med et erstatningsfartøy bortfaller. Dette gjelder samtlige fiskerier nevnt i første ledd. § 46. (tildeling av adgang til å delta til erstatning for tilsvarende deltakeradgang) Det kan tildeles adgang til å delta i et fiskeri for et bestemt fartøy dersom fartøyeier eller eier av et annet fartøy oppgir tilsvarende deltakeradgang for et annet fartøy. § 47 femte ledd og § 48 gjelder tilsvarende ved slik tildeling. § 44 første ledd annet punktum og tredje ledd og § 45 gjelder tilsvarende ved søknad om tildeling etter første ledd første punktum dersom fartøyet som oppgir deltakeradgang har annen eier enn fartøyet som ønskes tildelt deltakeradgang. § 47. (utskifting av fartøy med deltakeradgang) Ved utskifting av fartøy med deltakeradgang i fiske, kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi eier tillatelse til å delta i fiske med et erstatningsfartøy. Adgang til å delta i fiske med utskiftingsfartøyet bortfaller når slik tillatelse gis for erstatningsfartøyet. Dette gjelder samtlige fiskerier som deltakerbegrensningen gjelder for. Dersom et fartøy er forlist i løpet av de siste seks månedene eller planlegges solgt uten at eieren har anskaffet nytt fartøy, kan det gis tilsagn om tillatelse til å delta i fiske med et ubestemt erstatningsfartøy til eieren av utskiftingsfartøyet. Slikt tilsagn gis med varighet på to år under forutsetning av at adgangsvilkårene i fisket videreføres i påfølgende kalenderår. Forlengelse kan bare skje dersom det er årsaker utenfor rederiets kontroll som medfører at erstatningsfartøy ikke er anskaffet innenfor fristen. Erstatningsfartøyet må oppfylle de vilkår som til enhver tid er fastsatt i eller med hjemmel i deltakerloven for fartøy med slik deltakeradgang. Det kan ikke gis tillatelse til utskifting dersom fartøyets kvotegrunnlag i løpet av reguleringsåret samlet vil overskride kvotetaket i forskrift 7. november 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten § 12. Det kan likevel gis tillatelse til utskifting dersom vilkårene for unntak i kvoteutnyttelsesbestemmelsene i reguleringsforskriftene er oppfylt. § 48. (særregler som gjelder ved utskiftning av fartøy med deltakeradgang i fisket etter torsk, hyse og sei mv.) Disse særreglene gjelder ved utskiftning av fartøy som har deltakeradgang i fisket etter torsk, hyse og sei mv. for konvensjonelle havfiskefartøy og i fisket etter torsk, hyse og sei for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62 grader nord. Det kan ikke gis tillatelse etter § 47 dersom søker er tildelt torsketråltillatelse, pelagisk tråltillatelse, seitråltillatelse eller ringnottillatelse etter forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 (konsesjonsforskriften) § 2–1, § 2–6, § 2–14 og § 4–1 for erstatningsfartøyet. § 49. (leiefartøy) Ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd for fartøy med deltakeradgang, kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket. Det er forbudt å benytte leiefartøy ved deltakelse i fiske i åpen gruppe. Dersom levering av fartøy fra verft til kjøper som har fått forhåndstilsagn om tillatelse etter § 47 tredje ledd blir vesentlig forsinket i forhold til frist fastsatt i bindende avtale om fartøykjøp, og dette skyldes at fartøyet har blitt ødelagt som følge av uforutsette hendelser som brann og lignende, kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket. Ved kontrahering av nybygg kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte leiefartøy. Det er en forutsetning at søker har forhåndstilsagn om utskiftingstillatelse etter § 47 tredje ledd, og at leiefartøyet ikke har fisket i henhold til annen leiefartøytillatelse i løpet av siste to år. Det er videre en forutsetning at søker enten har inngått bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest om to år, eller bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest innen utløpet av inneværende kalenderår og kan dokumentere at levering av nybygg er forsinket som følge av forhold utenfor rederiets kontroll. Tillatelse etter tredje ledd kan ikke gis lengre varighet enn utskiftingstillatelsens varighet. Tillatelse etter tredje ledd tredje punktum første alternativ kan ikke gis ut over bindende avtalt dato for levering av nybygg. Tillatelse etter tredje ledd tredje punktum annet alternativ kan ikke gis lengre varighet enn det er dokumentert forsinkelse. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik tillatelse, herunder begrensninger på leiefartøyets lengde, samt at høvedsmann og hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet. Det kan ikke gis tillatelse til å benytte leiefartøy som har større lasteromsvolum enn 500 m3, med mindre det aktuelle leiefartøyet har fått dispensasjon fra lengdebegrensningen som gjaldt før 2008 i henhold til de regler som gjaldt da dispensasjonen ble gitt. 9. des. Nr. 1419 2015 2200 Norsk Lovtidend

Størrelsesbegrensningen gjelder ikke for leiefartøy i fisket etter torsk, hyse og sei mv. for konvensjonelle havfiskefartøy. For fangst av kongekrabbe kan det ikke gis tillatelse til å benytte leiefartøy som har en største lengde på 21 meter eller mer. Ett og samme fartøy kan i løpet av reguleringsåret kun benyttes som leiefartøy i forbindelse med ett forlis/havari. § 50. (dødsfall) Dersom fartøyeier dør, bortfaller adgangen til å delta i fisket. Den som ved arv erverver fartøy med deltakeradgang i fiske, kan gis adgang til å delta i fiske dersom de øvrige vilkår for å delta er oppfylt. Dersom fartøyeiers død skyldes forlis der også fartøyet har gått tapt, kan arving gis rett til å delta i fiske med erstatningsfartøy. Arvinger som nevnt i andre ledd, kan også selge fartøy med adgang for ny eier til å delta i fiske dersom vilkårene for å delta og salg for fortsatt drift er oppfylt. Fiskeridirektoratets regionkontor er vedtaksmyndighet etter denne bestemmelse. Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser § 51. (overtredelsesgebyr) Dersom bestemmelsene om begrensning av antall fartøy én eier kan delta med i ett fiskeri i § 5 og § 34, forbudet mot å skifte gruppetilhørighet i løpet av reguleringsåret i § 6 eller forbudet mot å bruke leiefartøy i § 49 første ledd annet punktum eller forbudet i § 43 mot å overføre en deltakeradgang til et annet fartøy uten tillatelse blir overtrådt, kan Fiskeridirektoratet ilegge et overtredelsesgebyr. § 52. (tvangsmulkt) For å sikre at bestemmelsene om begrensning av antall fartøy én eier kan delta med i ett fiskeri i § 5 og § 34, forbudet mot å skifte gruppetilhørighet i løpet av reguleringsåret i § 6, forbudet mot å bruke leiefartøy i § 49 første ledd annet punktum eller forbudet i § 43 mot å overføre en deltakeradgang til et annet fartøy uten tillatelse blir oppfylt, kan Fiskeridirektoratet fatte vedtak om tvangsmulkt. § 53. (bortfall) Adgangen til å delta i fiske etter forskriften her faller bort dersom fartøyet eller eieren av fartøyet ikke lenger fyller vilkårene for deltakelse som er fastsatt her i forskriften. § 54. (vedtaksmyndighet og klageinstans) Fiskeridirektoratet har myndighet til å treffe vedtak etter denne forskriften. Når myndigheten etter forskriften er lagt til Fiskeridirektoratets regionkontor, er Fiskeridirektoratet klageinstans. Myndigheten som er lagt til Fiskeridirektoratet etter denne forskriften kan delegeres til Fiskeridirektoratets regionkontor. § 55. (ikraftsetting) Denne forskriften gjelder fra 1. januar 2016 til og med 31. desember 2016.

9. des. Nr. 1419 2015

Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i Svalbards territorialfarvann i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 9. desember 2015 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, jf. forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering ved fiske og fangst mv. i Svalbards territorialfarvann og indre farvann § 1 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og § 59, jf. lov 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone § 5. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for fiske i Svalbards territorialfarvann med norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. § 2. Generelt forbud Det er forbudt å fiske norsk vårgytende sild. § 3. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova. § 4. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskrift straffes etter lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61, § 64 og § 65. Forsøk og medvirkning straffes på samme måte. § 5. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2016 og gjelder til og med 31. desember 2016. 9. des. Nr. 1421 2015 2201 Norsk Lovtidend

9. des. Nr. 1420 2015

Forskrift om regulering av fisket etter hyse i fiskevernsonen ved Svalbard i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 9. desember 2015 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 16 og § 59 og forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard med norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. § 2. Generelt forbud Det er forbudt å fiske hyse i fiskevernsonen ved Svalbard med mindre annet er fastsatt. § 3. Kvoter Uten hensyn til forbudet i § 2 kan norske og russiske fartøy fiske hyse i fiskevernsonen ved Svalbard innenfor rammen av de kvoter som er fastsatt for fartøy fra disse land, og dette fisket skal komme til fradrag i disse kvotene. Uten hensyn til forbudet i § 2 kan grønlandske fartøy fiske hyse i fiskevernsonen ved Svalbard, innenfor rammen av den totale kvoten av hyse som er avtalt for fartøy fra Grønland for fiske i Norges økonomiske sone nord for 62° N, og dette fisket skal komme til fradrag i denne kvoten. § 4. Bifangst Uten hensyn til forbudet i § 2 kan fartøy fra EU og Færøyene ha innblanding av hyse i fisket etter andre fiskearter på inntil 14 % per hal. § 5. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter hyse i fiskevernsonen ved Svalbard. § 6. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova. § 7. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i eller gitt i medhold av denne forskrift straffes etter lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 og § 9 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 64 og § 65. Forsøk og medvirkning straffes på samme måte. § 8. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2016 og gjelder til og med 31. desember 2016.

9. des. Nr. 1421 2015

Forskrift om regulering av fisket etter torsk i fiskevernsonen ved Svalbard i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 9. desember 2015 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 16 og § 59 og forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard med norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. § 2. Generelt forbud Det er forbudt å fiske torsk i fiskevernsonen ved Svalbard med mindre annet er uttrykkelig fastsatt. § 3. Kvoter Uten hensyn til forbudet i § 2 kan norske og russiske fartøy fiske norsk-arktisk torsk i fiskevernsonen ved Svalbard innenfor rammen av de kvoter som er fastsatt for fartøy fra disse land. Uten hensyn til forbudet i § 2 kan fartøy fra stater som tradisjonelt har fisket norsk-arktisk torsk i fiskevernsonen ved Svalbard, fiske innenfor fastsatt kvantum. Dette er fartøy fra EU og Færøyene. For fartøy fra EU fastsettes en andel av største totale fangstmengde for norsk-arktisk torsk, for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard. I 2016 er denne kvoten 33 176 tonn. For fartøy fra Færøyene fastsettes en andel av største totale fangstmengde for norsk-arktisk torsk, for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard. I 2016 er denne kvoten 1822 tonn. § 4. Fartøy med adgang til å fiske i NØS Fartøy med adgang til å fiske norsk-arktisk torsk i Norges økonomiske sone er unntatt fra begrensningene i § 3. Fiske i fiskevernsonen kan etter dette unntaket kun finne sted innenfor rammen av de fastsatte kvoter av norsk-arktisk torsk, og skal komme til fradrag i disse. 7. des. Nr. 1430 2015 2202 Norsk Lovtidend

§ 5. Bifangst Innblanding av norsk-arktisk torsk i fisket etter andre fiskearter på inntil 10 % er unntatt fra begrensningene i § 3. § 6. Bemyndigelse Fiskeridirektøren kan stoppe fisket etter norsk-arktisk torsk i fiskevernsonen ved Svalbard i henhold til denne forskrift når de kvoter som er oppstilt etter forskriften er beregnet å ville bli oppfisket. § 7. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova. § 8. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i eller gitt i medhold av denne forskrift straffes etter lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 og § 9 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 64 og § 65. Forsøk og medvirkning straffes på samme måte. § 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2016 og gjelder til og med 31. desember 2016.

9. des. Nr. 1422 2015

Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 9. desember 2015 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og § 59, jf. forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3. Kunngjort 10. desember 2015 kl. 15.00. § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard med norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. § 2. Generelt forbud Det er forbudt å fiske norsk vårgytende sild. § 3. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova. § 4. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes etter lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 og § 9 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61, § 64 og § 65. Forsøk og medvirkning straffes på samme måte. § 5. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2016 og gjelder til og med 31. desember 2016.

7. des. Nr. 1430 2015

Forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev (forskrift om håndtering av humane celler og vev) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 7. mai 2015 nr. 25 om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova) § 4, § 6 og § 17, lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) § 7, lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 27, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 8–4, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3–3 og § 4–1, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 4 og § 16, lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker (behandlingsbiobankloven) § 9 og lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) § 2–12 og § 7–4. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 15w (direktiv 2004/23/EF), nr. 15y (direktiv 2006/17/EF) og nr. 15z (direktiv 2006/86/EF). Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1. Formål Forskriftens formål er å fastsette kvalitets- og sikkerhetsstandarder ved håndtering av humane celler og vev til anvendelse på mennesker for å oppnå et sterkt vern av menneskers helse, herunder unngå at sykdommer overføres via celler og vev.

7. des. Nr. 1430 2015 2203 Norsk Lovtidend

§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder for donasjon, uttak, testing, konservering, oppbevaring, koding, merking, prosessering og distribusjon av humane celler og vev til anvendelse på mennesker. Forskriften gjelder også for fremstilte produkter basert på humane celler og vev beregnet til anvendelse på mennesker. Dersom fremstilte produkter basert på humane celler og vev er regulert av annet regelverk, gjelder denne forskriften kun for donasjon, uttak og testing. Forskriften gjelder ikke for a) celler og vev som anvendes som autologt transplantat under samme kirurgiske inngrep b) blod og blodkomponenter, jf. blodforskriften 4. februar 2005 nr. 80 c) organer eller deler av organer som er beregnet til å bli anvendt for samme formål som hele organet i menneskekroppen, jf. forskrift 22. november 2013 nr. 1334 om kvalitet og sikkerhet for humane organer beregnet for transplantasjon. § 3. Definisjoner I denne forskriften forstås med a) allogen bruk: celler og vev som uttas fra en person og brukes på en annen. b) alvorlig uønsket hendelse: en utilsiktet eller uheldig hendelse knyttet til uttak, testing, behandling, oppbevaring og distribusjon av celler og vev som kan medføre overføring av smittsomme sykdommer, død eller en livstruende eller invalidiserende tilstand eller uførhet hos pasient eller donor, eller som kan medføre eller forlenge sykehusopphold eller sykdom. c) alvorlig bivirkning: en utilsiktet reaksjon, herunder en smittsom sykdom, i forbindelse med uttak eller anvendelse av celler og vev på mennesker, som er dødelig, livstruende, invalidiserende eller medfører uførhet eller som medfører eller forlenger sykehusopphold eller sykdom hos donor eller mottaker. d) anvendelse på mennesker: anvendelse av celler eller vev på eller i menneskekroppen, samt anvendelse utenfor kroppen. e) autolog bruk: celler og vev som uttas fra og brukes på samme person. f) celler: individuelle humane celler eller en samling humane celler som ikke holdes sammen av noe form for bindevev. g) direkte bruk: en prosedyre der celler eller vev doneres og brukes uten mellomliggende lagring. h) donasjon: avgivelse av humane celler og vev. i) donor: enhver menneskelig kilde til celler og vev, både levende og død. j) donasjonsprøve: blodprøve fra donor som tas for analyse av biologiske markører i forbindelse med donasjon av celler og vev. k) kjønnsceller: celler og vev som brukes ved assistert befruktning. l) konservering: bruk av kjemiske stoffer, endringer i miljøet omkring, eller annet som iverksettes under håndteringen med sikte på å forhindre eller forsinke den biologiske eller fysiske forringelsen av celler eller vev. m) kritisk: brukes om et forhold eller et objekt som har betydning for cellers og vevs kvalitet eller sikkerhet, eller om et objekt som kommer i kontakt med celler og vev. n) organ: en differensiert og vital del av menneskekroppen, bestående av forskjellig vev som opprettholder dets struktur, blodforsyning og evne til å utvikle fysiologiske funksjoner med en betydelig grad av autonomi. o) partnerdonasjon: sæddonasjon fra en mann til en kvinne som han er gift eller samboende med i ekteskapsliknende forhold. p) prosessering: alle aktiviteter i forbindelse med å bearbeide, håndtere, konservere og emballere celler og vev. q) uttak: prosess hvorved celler eller vev gjøres tilgjengelig. r) vev: enhver del av menneskekroppen som består av celler og intercellulærsubstans. § 4. Godkjenning og vilkår Donasjon, uttak, testing, konservering, oppbevaring, koding, merking, bearbeiding og distribusjon av humane celler og vev beregnet til anvendelse på mennesker kan bare finne sted ved virksomheter som er godkjent for et eller flere av disse formål av Helsedirektoratet. Krav om godkjenning etter denne forskrift gjelder ikke uttak i forbindelse med partnerdonasjon av sædceller for direkte bruk. Godkjenning gis bare når virksomheten oppfyller kravene som følger av denne forskrift. Helsedirektoratet avgjør hvilke aktiviteter virksomheten kan utføre og hvilke framstillingsprosedyrer som skal benyttes. Dette omfatter også godkjenning av tredjepartsavtaler. Virksomheten kan ikke foreta vesentlige endringer i sine aktiviteter uten skriftlig godkjenning fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet kan knytte vilkår til godkjenningen. § 5. Årsrapport og godkjenningsregister Virksomheten skal innen 1. april hvert år rapportere sine aktiviteter til Helsedirektoratet. Rapporten skal blant annet inneholde en oversikt over de typer og mengder av celler og vev som virksomheten har uttatt, testet, konservert, oppbevart, prosessert, distribuert eller kassert. Rapporten skal også gi en oversikt over cellenes og vevets opprinnelses- og bestemmelsessted. Rapporten skal være offentlig tilgjengelig. Helsedirektoratet fører et offentlig tilgjengelig register over virksomhetene. Registeret skal inneholde opplysninger om de aktiviteter hver virksomhet er godkjent for å utføre. 7. des. Nr. 1430 2015 2204 Norsk Lovtidend

Kapittel 2. Ledelse, organisering og styring av virksomheten § 6. Ansvarlig person Hver virksomhet skal ha en ansvarlig person med medisinsk eller biologisk utdanning av høyere grad, og minst to års praksis fra relevant fagområde etter avsluttet utdanning. Den ansvarlige personen skal sørge for at donasjon, uttak, testing, oppbevaring, koding, merking, prosessering og distribusjon av humane celler og vev beregnet til anvendelse på mennesker foregår i samsvar med denne forskrift og gjeldende regelverk for øvrig. Helsedirektoratet skal underrettes om navnet på den ansvarlige personen. Dersom det midlertidig eller permanent utpekes en annen person som ansvarlig, skal Helsedirektoratet snarest mulig informeres om navnet på den nye ansvarlige personen og datoen for vedkommendes tiltredelse. § 7. Krav til personalets kompetanse Uttak, testing, konservering, oppbevaring, koding, merking, bearbeiding og distribusjon av humane celler og vev kan bare utføres av kvalifisert personell med tilstrekkelig og oppdatert kompetanse. Virksomheten skal ha tilstrekkelig personale for å kunne utføre sine aktiviteter forsvarlig. Alt personale skal ha klare, dokumenterte og oppdaterte oppgavebeskrivelser. Virksomheten skal ha tilgang til en autorisert lege som er utpekt til å gi råd om og overvåke virksomhetens medisinskfaglige aktiviteter. Dette omfatter donorutvelgelse, gjennomgang av kliniske resultater etter anvendelsen av celler og vev, samt kontakt med behandlende lege dersom dette er relevant. Kravet gjelder ikke for virksomhet som kun tester cellene og vevet. § 8. Internkontroll Virksomhetene skal etablere et internkontrollsystem som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Systemet skal sikre at arbeidet utføres i henhold til standardprosedyrer og at alle trinn er sporbare. Virksomheten skal ha en organisatorisk struktur og arbeidsprosesser som er tilpasset de aktiviteter som virksomheten utfører. Internkontrollsystemet skal blant annet omfatte: a) En skriftlig organisasjonsplan hvor det klart fremgår hvem som har ansvar for hva og hvordan oppgaver og myndighet er fordelt. Dersom virksomheten lar andre utføre deloppgaver, skal planen også omfatte disse. b) Utarbeidede standardprosedyrer for alle prosesser som har innvirkning på celler og vevs kvalitet og sikkerhet. Standardprosedyrer er skriftlige instrukser som beskriver de forskjellige faser i en bestemt prosess, herunder de materialer og metoder som anvendes, og det forventede sluttprodukt. 1. Det skal foreligge standardprosedyrer og retningslinjer for de aktivitetene som virksomheten utfører av donasjon, uttak, testing, konservering, oppbevaring, koding, emballering, merking, prosessering, transport og distribusjon. 2. Det skal foreligge standardprosedyrer og retningslinjer for sporbarhet, identifikasjon av celler og vev i alle trinn og for tilbaketrekking. c) Retningslinjer og rutiner som skal sikre effektiv, pålitelig og korrekt journalføring, donorregistrering og uttaks- og mottaksrapportering. d) Retningslinjer som skal sikre at personalet får tilstrekkelig opplæring i arbeidsoppgaver og virksomhetens internkontrollsystem, herunder gjeldende standardprosedyrer og retningslinjer. Det skal foreligge retningslinjer for etterutdanning samt opplæring og gjennomgang av endrede og nye standardprosedyrer og retningslinjer m.m. e) Retningslinjer for, og en systematisk gjennomgang av, virksomhetens aktiviteter for å identifisere og minimere risiko forbundet med håndtering og påtenkt anvendelse av celler og vev. f) Retningslinjer og rutiner for melding om alvorlige uønskede hendelser og alvorlige uønskede bivirkninger til relevant helsemyndighet. g) Prosedyrer ved avvik fra de kvalitets- og sikkerhetsstandarder som følger av denne forskrift. Når slike avvik oppdages, skal det iverksettes dokumenterte undersøkelser som blant annet omfatter beslutning om eventuelle korrigerende og forebyggende tiltak. Korrigerende tiltak skal dokumenteres, iverksettes og gjennomføres effektivt og i rett tid. Etter at forebyggende og korrigerende tiltak er gjennomført, skal effekten evalueres. h) Skriftlige prosedyrer for håndtering av celler og vev som ikke oppfyller kravene til kvalitet og sikkerhet. Av prosedyrene skal det blant annet fremgå hva som skal skje med slike celler og vev. Virksomheten skal sørge for at celler og vev som ikke oppfyller kravene til kvalitet og sikkerhet identifiseres og at det føres regnskap over dem. Prosedyrer og retningslinjer skal være i samsvar med kravene i forskriften, og gjennomgås jevnlig for å sikre at de til enhver tid er oppdatert i forhold til gjeldende beslutninger, organisatoriske løsninger, rutiner mv. Det skal foreligge en prosedyre for kontroll av standardprosedyrer og retningslinjer som skal sikre historisk oversikt over gjennomganger og eventuelle endringer slik at siste versjon av prosedyrer og retningslinjer er i bruk. Alle endringer i prosedyrer og retningslinjer skal godkjennes, dateres, straks gjennomgås og tas i bruk i virksomheten. Virksomheten skal sørge for å ajourføre internkontrollsystemet. Det skal foreligge prosedyrer for systematisk gjennomgang og kontroll av internkontrollsystemets yteevne for å sikre løpende og systematisk forbedring. 7. des. Nr. 1430 2015 2205 Norsk Lovtidend

Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om annen skriftlig dokumentasjon dersom det anses påkrevd. Ved virksomheter som koder, prosesserer, konserverer, oppbevarer og distribuerer celler og vev skal uavhengige kvalifiserte personer minst hvert annet år kontrollere at virksomheten overholder godkjente protokoller og lov- og forskriftsfestede krav. Resultater og korrigerende tiltak skal dokumenteres. § 9. Avtaler med tredjepart Virksomhetene skal inngå skriftlige avtaler med tredjepart hver gang det skal gjennomføres en ekstern aktivitet som kan ha innvirkning på de behandlede cellers og vevs kvalitet og sikkerhet, og særlig når a) en tredjepart påtar seg ansvaret for en fase av vev- og cellebehandlingen på vegne av virksomheten b) tredjepart leverer varer og tjenester som påvirker cellers og vevs kvalitet og sikkerhet, herunder distribusjonen av disse c) en virksomhet leverer tjenester til en annen virksomhet uten godkjenning d) en virksomhet distribuerer celler eller vev som er behandlet av tredjepart. Virksomhetene skal evaluere og velge tredjeparter på grunnlag av deres evne til å oppfylle de standarder som følger av denne forskrift. Virksomhetene skal føre en fullstendig liste over alle avtaler med tredjepart som er inngått etter første ledd. Avtaler mellom virksomhetene og tredjeparter skal sikre at de prosedyrer og krav som gjelder for de prosesser tredjepart skal utføre blir ivaretatt, herunder regulere nærmere prosedyrer, samarbeidsvilkår og ansvarsfordeling. På anmodning fra Helsedirektoratet eller tilsynsmyndighet etter § 56 skal virksomhetene framlegge kopi av avtaler med tredjepart. Kapittel 3. Krav til virksomhetenes lokaler og utstyr mv. ved prosessering § 10. Generelle krav til utstyr mv. Alt utstyr og materialer skal være utformet, vedlikeholdt og tilpasset den tiltenkte bruk slik at risiko for mottakere og personell minimeres. Nytt og reparert utstyr skal testes når det installeres, og valideres før bruk. Testresultatene skal dokumenteres. Virksomhetens prosedyrer skal omfatte nøyaktige spesifikasjoner for tilsettingsstoffer og emballasjematerialer. Bestemmelsene gjelder ikke for virksomheter som har donorutvelgelse, uttak eller testing som sine eneste aktiviteter. § 11. Krav til kritisk utstyr Alt kritisk utstyr og tekniske apparater skal være identifisert og validert, samt jevnlig inspisert og vedlikeholdt i overensstemmelse med produsentens anvisninger. Utstyr eller materiale som har betydning for kritiske oppbevarings- eller behandlingsparametere, skal overvåkes slik at feil og mangler identifiseres. Overvåkingen skal også sikre at de kritiske parameterne til enhver tid holdes innenfor akseptable nivåer. Alt utstyr med en kritisk målefunksjon skal kalibreres mot en eventuell sporbar standard. Vedlikehold, service, rengjøring, desinfisering og rensing av alt kritisk utstyr skal utføres jevnlig og dokumenteres. Hver enkelt del av det kritiske utstyret skal ha en standard operasjonsprosedyre med en detaljert beskrivelse av tiltak ved feil eller driftsstans. Kritiske reagenser og materialer skal oppfylle dokumenterte krav og spesifikasjoner, herunder relevante krav i lov om medisinsk utstyr. Bestemmelsene gjelder ikke for virksomheter som har donorutvelgelse, uttak eller testing som sine eneste aktiviteter. § 12. Anlegg og lokaler Virksomheten skal ha egnede lokaler for sine aktiviteter. Håndtering av celler og vev som eksponeres for omgivelsene, skal skje i omgivelser med en definert luftkvalitet og renhet som begrenser kontamineringsrisikoen, herunder krysskontaminering. Tiltak som sikrer luftkvaliteten og renheten skal valideres og overvåkes. Når annet ikke følger av fjerde ledd, skal luftkvaliteten når celler og vev eksponeres for omgivelsene under behandling ha maksimumstall for partikler og mikroorganismer som tilsvarer verdiene for GMP klasse A. Bakgrunnsmiljøet skal minst tilsvare GMP klasse D. Mindre strenge krav til luftkvalitet kan godtas dersom det a) anvendes en validert prosess for mikrobiell inaktivering eller endelig sterilisering b) påvises at eksponering i klasse A-miljø er skadelig for egenskapene til de berørte celler og vev c) påvises at den tilførselsmåte eller tilførselsvei som benyttes (på mottakeren) medfører en vesentlig lavere risiko for bakterie- eller soppinfeksjon (hos mottaker) enn transplantasjon, eller d) ikke er teknisk mulig å gjennomføre håndteringen i klasse A-miljø. Dersom virksomheten benytter mindre strenge krav til luftkvaliteten etter fjerde ledd, skal luftkvaliteten spesifiseres. Det skal påvises og dokumenteres at omgivelsene tilfredsstiller kravene til kvalitet og sikkerhet. Prosedyrer for hygiene og påkledning skal være tilgjengelig. Virksomheten skal ha prosedyrer for adgangskontroll, rengjøring, vedlikehold og avfallshåndtering. Det skal også være prosedyrer for re-etablering av virksomhetens aktiviteter i nødssituasjoner. 7. des. Nr. 1430 2015 2206 Norsk Lovtidend

Bestemmelsene gjelder ikke for virksomheter som har donorutvelgelse, uttak eller testing som sine eneste aktiviteter. § 13. Oppbevaringsbetingelser Dersom virksomheten oppbevarer celler og vev, skal det tydelig angis hvilke oppbevaringsbetingelser som er nødvendig for å bevare celler og vevs påkrevde egenskaper, herunder relevante parametere som temperatur, fuktighet eller luftkvalitet. Disse og andre kritiske parametere for oppbevaring skal kontrolleres og overvåkes. Det skal dokumenteres at de angitte oppbevaringsbetingelsene overholdes. For å unngå forveksling og krysskontaminering, skal det ved oppbevaring være tydelig fysisk skille mellom celler og vev som er frigitt og celler og vev som ikke er frigitt eller som er i karantene. Celler og vev som er forkastet skal oppbevares atskilt fra øvrige celler og vev. Celler og vev som er innsamlet etter særlige kriterier skal oppbevares i fysisk atskilte områder både under karantene og etter frigivelse. Bestemmelsene gjelder ikke for virksomheter som har donorutvelgelse, uttak eller testing som sine eneste aktiviteter. Kapittel 4. Donasjon og laboratorieundersøkelser § 14. Frivillig og vederlagsfri donasjon Enhver donasjon av celler og vev skal være frivillig og vederlagsfri. Donor kan motta en kompensasjon begrenset til godtgjøring for utgifter og ulemper i forbindelse med donasjonen. Det skal ikke ligge kommersielle formål bak uttak av celler og vev. § 15. Eksklusjonskriterier En person skal utelukkes som donor dersom a) donor har hatt en sykdom med ukjent årsak, b) donor har eller har hatt en ondartet sykdom, med unntak av primær basalcellekarcinom, karcinom in situ i livmorhalsen og visse primærsvulster i sentralnervesystemet. Unntak skal vurderes på et vitenskapelig grunnlag. Donorer med en ondartet sykdom kan vurderes for hornhinnedonasjon. Dette gjelder imidlertid ikke donorer med retinoblastoma, hematologiske kreftformer eller ondartede svulster som kan angripe fremre del av øyet c) donasjon medfører risiko for overføring av sykdommer forårsaket av prioner d) donor har en systemisk infeksjon eller en betydelig lokal infeksjon i de celler eller vev som skal doneres, og som ikke er under kontroll på tidspunktet for donasjonen. Donorer med bakteriell septikemi kan vurderes for øyedonasjon, men bare dersom hornhinnen oppbevares i organkultur slik at en eventuell bakteriell kontaminering av vevet kan påvises e) det er påvist at donor har hatt eller har risiko for smitte med HIV, akutt eller kronisk hepatitt B (unntatt personer med dokumentert immunstatus), hepatitt C eller HTLV I/II. Det samme gjelder dersom det foreligger konstaterte risikofaktorer eller paraklinisk evidens for risiko for smitte med disse infeksjonene f) donor har hatt en kronisk systemisk autoimmun sykdom som kan ha skadet kvaliteten på materialet som skal uttas g) indikasjoner på at testresultater av donorblod kan være ugyldig grunnet blodfortynning eller behandling med immunsuppressiva, og det ikke er tilgjengelig prøve fra ubehandlet donor h) det konstateres andre risikofaktorer for smittsomme sykdommer hos donor i) det er fysiske tegn som kan tyde på overførbar sykdom j) donor har inntatt eller har vært eksponert for et stoff som kan overføres til mottakeren i en mengde som kan være helseskadelig k) donor nylig er vaksinert med levende svekket virus og risiko for overføring ikke kan utelukkes l) donor har mottatt xenotransplantater. Et barn som er født av en mor med HIV-infeksjon eller som fyller noen av utelukkelseskriteriene i første ledd, skal utelukkes som donor til risikoen kan avskrives endelig. Barn under 18 måneder som er født av en mor med HIV-, hepatitt B- eller C- eller HTLV-infeksjon eller risiko for slik infeksjon og som er blitt ammet i løpet av de 12 foregående måneder, skal utelukkes som donor uavhengig av testresultater. Barn i samme situasjon som ikke er blitt ammet i løpet av de foregående 12 måneder kan godtas som donorer dersom tester, legeundersøkelser eller legejournaler ikke viser tegn på smitte med overnevnte virus. Avdød person skal utelukkes som donor dersom dødsårsaken er ukjent. Dødsårsaken anses ikke som ukjent dersom en obduksjon etter uttak gir opplysninger om dødsårsaken. Virksomheten kan om nødvendig fastsette ytterligere eksklusjonskriterier. § 16. Valg av levende donorer Levende donorer velges ut etter en vurdering av personens helse og medisinske historie basert på et spørreskjema, og en samtale med helsepersonell som er kvalifisert og utdannet for dette formål. Formålet med vurderingen er å identifisere og utelukke donasjoner som kan medføre en helserisiko for donor selv eller for andre. Kriteriene for valg av donorer skal fastsettes og dokumenteres av virksomheten på grunnlag av de spesifikke celler eller vev som skal doneres, donorens fysiske og medisinske tilstand og adferd, og resultatene av kliniske undersøkelser og laboratorieundersøkelser som fastslår donorens helsetilstand. Ved direkte overføring til mottaker skal kriteriene for valg av donor fastsettes og dokumenteres av legen som foretar transplantasjonen. 7. des. Nr. 1430 2015 2207 Norsk Lovtidend

Uttaksprosessen skal ikke ha negative konsekvenser for donors helse. Ved donasjon av blod fra navlestreng eller fosterhinne gjelder dette både for mor og barn. Bestemmelsene i første og andre ledd er ikke obligatoriske ved partnerdonasjon av sædceller til direkte bruk. § 17. Obligatoriske laboratorieundersøkelser for donorer Alle donorer skal som et minstekrav testes for a) HIV 1 og 2 (Anti-HIV 1, 2) b) Hepatitt B (HBsAg og Anti-HBc) c) Hepatitt C (Anti-HCV-Ab) d) Syfilis (Treponema pallidum. Validert prøvingsalgoritme, se fjerde ledd). Donorer som kommer fra høyrisikoområder, eller som har partnere eller foreldre med bakgrunn fra slike områder, skal undersøkes for antistoffer mot HTLV-I og HTLV-2. Er anti-HBc-resultatet positivt og HbsAg-resultatet negativt skal det foretas ytterligere undersøkelser for å vurdere om donoren kan tillates for klinisk bruk. Det skal anvendes en validert prøvingsalgoritme for å utelukke forekomsten av en aktiv infeksjon med Treponema pallidum. Celler og vev kan frigis for bruk når en test er negativ. Hvis en ikke-spesifikk test gir positivt utslag, kan celler og vev likevel uttas eller frigis dersom en påfølgende spesifikk test er negativ. Personer som tester positivt med Treponema-spesifikk test kan også vurderes som donor av celler og vev for klinisk bruk, men bare etter en grundig risikovurdering. Virksomheten kan foreta ytterligere tester av donor når dette er berettiget. Ved autolog donasjon utføres ikke testene i første ledd, med mindre uttatte celler og vev skal oppbevares eller dyrkes. Positive testresultater er ikke til hinder for at de celler eller vev det gjelder, eller produkter som er fremstilt på basis av disse, oppbevares, behandles og reimplanteres. Det forutsettes at det benyttes isolerte, egnede oppbevaringsfasiliteter som sikrer at det ikke er risiko for krysskontaminering av andre implantater og smitte fra eller sammenblanding med fremmede elementer. § 18. Alminnelige krav som skal være oppfylt ved fastsettelsen av biologiske markører Validerte tester som bestemmer biologiske markører skal utføres av et kompetent laboratorium som er godkjent av Helsedirektoratet, og benytter CE-merkede prøvingssett der dette er aktuelt. De biologiske undersøkelsene skal utføres på donorens serum eller plasma, og ikke på andre væsker eller sekreter med mindre dette er klinisk berettiget. I slike tilfeller skal undersøkelsen være validert for den aktuelle væsken. Det skal brukes en algoritme for å vurdere graden av blodfortynning når det a) er tilført blod, blodbestanddeler eller kolloider i løpet av 48 timer før blodprøvetakingen eller donors død, eller b) når det er tilført krystalloider i løpet av den siste timen før blodprøvetakingen eller donors død. Når undersøkelsen viser en blodfortynning på over 50 prosent, kan virksomheten bare akseptere celler og vev hvis de anvendte testprosedyrer er validert til slik plasma, eller om det foreligger en prøve som er tatt før tilførselen. § 19. Tidspunkt for uttak av blodprøver eller andre prøver fra levende donor Ved uttak av stamceller fra benmarg og perifert blod, skal donasjonsprøver tas innen 30 dager før donasjonen. Andre donasjonsprøver skal tas på donasjonstidspunktet, eller når dette ikke er mulig, så snart som mulig og senest 7 dager etter donasjonstidspunktet. For celler og vev av allogene donorer som kan oppbevares i lengre perioder skal prøvetakingen og undersøkelsene gjentas etter 180 dager. Donasjonsprøven kan i slike tilfeller tas opptil 30 dager før donasjonen, eller opp til 7 dager etter donasjonen. Dersom donasjonsprøvene i tillegg undersøkes ved hjelp av PCR for HIV, HBV og HCV er det ikke nødvendig å gjenta undersøkelsen på en ny donasjonsprøve, og krav om karantene bortfaller. Det samme gjelder dersom prosesseringen omfatter et inaktiveringstrinn som er validert for de aktuelle virus. Dette gjelder ikke ved donasjon av stamceller fra beinmarg eller perifert blod. Dersom donor er nyfødt kan donasjonsprøvene utføres på donors mor dersom dette er faglig forsvarlig og hensiktsmessig ut fra hensynet til det nyfødte barnet. Ved sæddonasjon gjelder bestemmelsene i § 23. § 20. Tidspunkt for uttak av prøver for død donor Er blodprøvene etter § 19 fra død donor, skal de være tatt umiddelbart før dødens inntreden, eller, når dette ikke er mulig, så snart som mulig og senest 24 timer etter at døden er inntruffet. § 21. Partnerdonasjon av sædceller Ved partnerdonasjon av sædceller skal donor testes i henhold til § 17 første ledd litra a, b og c. Slik testing er ikke obligatorisk ved partnerdonasjon av sædceller til direkte bruk. Ved partnerdonasjon av sædceller som er prosessert til bruk ved direkte intrauterin inseminasjon og som ikke skal oppbevares, kan testing av donor etter første ledd utelates dersom virksomheten kan dokumentere at det er brukt validerte prosedyrer for å unngå krysskontaminering og eksponering av personalet. Testing for HTLV-1 antistoffer skal gjennomføres dersom donor bor i eller kommer fra høyinsidensområder eller har seksualpartner eller er barn av foreldre som kommer fra slike områder. 7. des. Nr. 1430 2015 2208 Norsk Lovtidend

Virksomheten kan foreta ytterligere tester dersom dette er berettiget ut fra donors bakgrunn eller eksponering for sykdom eller på grunn av særlige omstendigheter ved donasjonen for øvrig. Materialet skal oppbevares isolert dersom a) resultatene av tester for HIV 1 og 2, hepatitt B eller hepatitt C er positive b) resultatene av testene ikke foreligger, eller c) det er kjent at donor utgjør en mulig kilde til infeksjon. Ved partnerdonasjon av sædceller skal ansvarlig lege begrunne og dokumentere at donasjonen er berettiget og sikker både for mottaker og eventuelle barn født etter assistert befruktning med donorsæd. Vurderingen skal gjøres på grunnlag av pasientens tidligere sykdomsforhold og de tester som er foretatt. § 22. Donasjon av sædceller til andre enn partner Ved donasjon av sædceller til andre enn partner, skal donor velges ut i samsvar med § 16. Donasjonsprøvene skal tas i samsvar med § 23 og testes i samsvar med § 17. Det skal også tas prøve fra urinrøret for å teste for gonoré, og en urinprøve skal være testet for klamydia ved hjelp av PCR. Prøvene skal være negative. Bestemmelsen i § 21 tredje, fjerde og femte ledd kommer tilsvarende til anvendelse. § 23. Tidspunkter for testing ved sæddonasjon Donasjonsprøven skal tas på tidspunktet for donasjon. Sæd donert fra andre enn partner skal holdes i karantene minst 180 dager etter siste donasjon. Deretter skal ny donasjonsprøve fra donor undersøkes. Krav om karantene bortfaller hvis donasjonsprøvene i tillegg er inaktivert eller testes som beskrevet i § 19 fjerde ledd. § 24. Genetisk test Ved sæddonasjon fra andre enn partner skal det gjennom familieanamnese vurderes om det er risiko for overføring av arvelige sykdommer fra donor. Der det er relevant skal donor, etter samtykke, også testes for bærertilstand av autosomalt recessive gener med dokumentert høyere forekomst hos personer med donors etniske bakgrunn enn i andre befolkningsgrupper. § 25. Prosedyrer ved utvelgelse, evaluering og testing Virksomheten skal ha prosedyrer som sikrer evaluering og utvelgelse av donor i samsvar med kravene i denne forskrift, samt forsvarlig håndtering av donors identitet og opplysninger om samtykke eller tillatelse fra donor eller donors familie. Virksomhetens prosedyrer skal omfatte vurdering av utvelgelseskriteriene og testene. Ved innhenting av relevante opplysninger skal utpekt personale gjennomføre en samtale med donor. Dersom virksomheten finner det nødvendig, skal opplysninger også innhentes fra andre kilder, herunder fra donors pasientjournal, obduksjonsrapport ved avdød donor, samtale med behandlende lege eller fastlege eller samtale med en person som kjente avdøde godt. Ved avdød donor skal en lege undersøke kroppen for eventuelle tegn som kan utelukke donor. Denne undersøkelsen skal også gjennomføres på levende donor dersom virksomheten finner det nødvendig. Dersom personalet som velger donor ikke er ansatt i virksomheten, skal det inngås skriftlige avtaler der det spesifiseres hvilke prosedyrer som skal følges. Resultatene av donorevalueringen og testprosedyrene som nevnt i første og annet ledd, skal dokumenteres og underskrives av helsepersonell med nødvendige kvalifikasjoner for formålet.

Kapittel 5. Lovlig uttak, informasjon, opplysninger og prosedyrer i forbindelse med donasjon

§ 26. Lovlig uttak Uttak av celler og vev kan bare gjøres i samsvar med bestemmelsene om samtykke mv. i transplantasjonslova § 5– 7 og § 13 eller bioteknologiloven § 2–9. Den som samtykker etter første ledd, må også samtykke til at opplysninger som nevnt i § 47 og § 48 (donasjonsregister) og § 52 (meldeordning) registreres og behandles. Person autorisert for dette formålet av virksomhetens ansvarlige person, skal bekrefte og registrere at samtykke foreligger. § 27. Informasjon Før uttak skal den som har ansvar for donasjonsprosessen sikre at donor, eller den som samtykker på donors vegne, på riktig måte mottar nødvendig og relevant informasjon om de forhold som er knyttet til donasjon og uttak, jf. også transplantasjonslova § 7 sjette ledd. Den som informeres skal gis anledning til å stille spørsmål og få tilfredsstillende svar på disse. Informasjon skal gis av en fagperson som er i stand til å formidle informasjonen på en egnet og klar måte, ved å benytte ord og uttrykk som lett forstås av mottakeren. Virksomheten skal sørge for at de som skal samtykke til donasjon får informasjon om registrering av helseopplysninger og behandlingen av disse. Det skal også gis fullstendig informasjon om sporbarhetskravet etter § 40, og at dette til enhver tid går foran donorens ønske om å få slettet opplysninger om seg selv når det gjelder materiale som er brukt.

7. des. Nr. 1430 2015 2209 Norsk Lovtidend

§ 28. Donors og mottakers identitet Donors identitet skal ikke gjøres kjent for mottaker eller dennes familie og omvendt, jf. også transplantasjonslova § 17 og bioteknologiloven § 2–9. Barn som er født etter assistert befruktning med donorsæd, har etter fylte 18 år rett til å få opplysninger om sædgivers identitet, jf. bioteknologiloven § 2–7. § 29. Opplysninger i pasientjournal Virksomhet som evaluerer donor etter forskriften kapittel 4 og 5, som uttar celler og vev eller som mottar celler og vev skal føre pasientjournal etter forskrift om pasientjournal, og sørge for at følgende opplysninger om donor journalføres: a) fornavn, etternavn og fødselsnummer (donoridentifikasjon) samt opplysninger om, hvordan og av hvem donor er identifisert. Hvis donasjonen gjelder mor og barn skal begges personalia oppgis, såfremt barnets fødselsdato og navn er kjent. Ved partnerdonasjon av sædceller skal også partneren identifiseres b) alder og kjønn, samt tilstrekkelig informasjon om medisinsk og atferdsmessig historie til at utelukkelseskriteriene om nødvendig kan anvendes c) kliniske data, herunder laboratorietestresultater, resultat av fysisk legeundersøkelse og andre gjennomførte tester d) blodfortynningsalgoritmen e) resultatene av obduksjon. Hvis det dreier seg om celler og vev som ikke kan oppbevares, skal det være registrert en foreløpig muntlig obduksjonsrapport f) alle nødvendige opplysninger om uttak og donors sykdomsforhold. En person utpekt av virksomheten skal bekrefte og registrere hvordan og av hvem donor er sikkert identifisert samt at donor har bekreftet at de opplysninger han har avgitt er korrekte. § 30. Prosedyrer for uttak av celler og vev Uttak av celler og vev fra levende donorer skal skje under forhold som sikrer donors helse, sikkerhet og privatliv. Prosedyren skal egne seg for den aktuelle donorkategori, og den type celler og vev som doneres. Uttak skal finne sted i hensiktsmessige lokaler på en måte som beskytter materialets egenskaper og minimerer risiko for kontaminering. Det skal innføres prosedyrer som minimerer risiko for kontaminasjon og mikrobiell smitte fra personell til celler og vev. Det skal tas nødvendig hensyn til nasjonale og internasjonale standarder, herunder om sterilisering av legemidler og medisinsk utstyr. Kvalifiserte sterile instrumenter og utstyr skal benyttes ved uttak av celler og vev. Dersom gjenbruk av instrumenter er nødvendig, skal det anvendes en validert rengjørings- og steriliseringsprosedyre for å fjerne smitte. Utstyret skal være CE-merket når det er mulig. Når personalet som tar ut celler og vev ikke er ansatt i virksomheten, skal det inngås skriftlige avtaler der det spesifiseres hvilke(n) type(r) celler og vev som skal tas ut, hvilke prøver som skal tas ut til testing og hvilke protokoller som skal følges. Dersom en uønsket hendelse som har eller kan ha skadet levende donor inntreffer under uttakning av celler og vev, skal hendelsen og resultatet av årsaksundersøkelsen registreres. Uttaksvirksomheten skal straks gi opplysningene videre til mottaksvirksomheten, jf. forskriften § 55. § 31. Særlige regler for uttak der donor er død Dersom donor er død skal uttaksstedet registreres. Det skal være begrenset adgang til uttaksstedet, og personalet som foretar uttaket skal være kledd på en hensiktsmessig måte. Tiden mellom tidspunkt for død og uttak skal spesifiseres. Utseendet til den avdøde skal gjenopprettes så godt det lar seg gjøre. § 32. Uttaksrapport Virksomhet som foretar uttak av celler og vev skal utarbeide en uttaksrapport som sendes til virksomheten som skal motta materialet. Rapporten skal som et minimum inneholde: a) navn og adresse på virksomheten som skal motta cellene eller vevet b) donoridentifikasjonsdata, jf. § 29 første ledd, bokstav a) c) beskrivelse og identifikasjon av uttatte celler og vev, herunder prøver til testing d) identifikasjon av den person som er ansvarlig for uttaket, herunder vedkommendes underskrift e) dato og klokkeslett (eller start- og sluttidspunkt for uttaket), uttakssted, benyttet fremgangsmåte, opplysninger om uønskede hendelser som er inntruffet og, ved behov, opplysninger om forholdene på uttaksstedet f) identifikasjonsnummer eller partinummer for reagenser, samt oppløsninger som er brukt under transporten. Ved uttak fra døde donorer skal rapporten også dokumentere de forhold kroppen oppbevares under, herunder om den er nedkjølt eller ikke, samt start- og sluttidspunkt for nedkjølingen. Rapporten skal også om mulig inneholde opplysninger om dødstidspunktet, med dato og klokkeslett. Det skal fremgå av uttaksrapporten dersom sæd til bruk i partnerdonasjon ejakuleres i hjemmet. Rapporten skal i så fall kun inneholde navn og adresse på den virksomhet som skal motta sæden og donoridentifikasjonsdata, jf. § 29. Kapittel 6. Prosessering, oppbevaring, distribusjon og mottak § 33. Prosedyrer ved prosessering Virksomhet som prosesserer celler og vev skal ha prosedyrer som oppfyller følgende kriterier 7. des. Nr. 1430 2015 2210 Norsk Lovtidend

a) kritiske prosedyrer skal valideres b) det skal påvises at virksomheten kan gjennomføre den validerte prosess konsekvent og effektivt c) prosedyrer skal dokumenteres i samsvar med § 8 tredje ledd nr. 2 d) all prosessering skal gjennomføres i samsvar med godkjente standardiserte operasjonsprosedyrer e) prosedyrer for mikrobiell inaktivering skal spesifiseres, dokumenteres og valideres f) prosedyrer for kassering av celler og vev skal følge reglene for behandling av smittefarlig materiale og skal hindre kontaminering av annet donert materiale, andre produkter, utstyr, omgivelsene og personalet g) vesentlig endring i prosedyrer skal valideres og dokumenteres før de gjennomføres h) prosedyrer skal evalueres jevnlig. § 34. Oppbevaring og frigivelse av produkter Virksomhet som oppbevarer og frigir vev og celler, skal ha prosedyrer som oppfyller følgende kriterier a) maksimal oppbevaringstid skal angis for hver enkelt oppbevaringsmåte. b) virksomheten skal ha et system som sikrer at celler og vev ikke kan frigis før alle krav fastsatt i denne forskrift er oppfylt. Det skal finnes en standard operasjonsprosedyre som spesifiserer forholdene, ansvarsområdene og prosedyrene knyttet til frigivelse av celler og vev. c) systemet for identifisering av celler og vev på hvert trinn av håndteringen skal klart skille mellom frigitte, ikke frigitte (karantene) og kasserte produkter. d) det skal dokumenteres at cellene og vevene før frigivelsen oppfylte alle relevante spesifikasjoner. Dokumentasjonen skal vise at alle gjeldende erklæringer, relevante helsejournaler, håndteringsopplysninger og testresultater er kontrollert etter en skriftlig prosedyre av en person som ansvarlig person har autorisert for oppgaven. e) dersom det gjøres endringer i prosedyrene som bedrer kvaliteten eller sikkerheten ved utvelgelse av donorer, testing eller håndtering, skal det gjennomføres en dokumentert risikovurdering autorisert av ansvarlig person for å fastslå hva som skal skje med celler og vev som er lagret før endringen fant sted. § 35. Distribusjon Virksomhet som distribuerer vev og celler, skal ha prosedyrer som oppfyller følgende kriterier a) krav til kritiske transportforhold, som temperatur og maksimal distribusjonstid, skal fastsettes slik at vevets og cellenes nødvendige egenskaper bevares b) beholderen og pakningen skal sikre at vevet og cellene bevares under de angitte forhold. Alle beholdere og pakninger skal valideres for formålet c) dersom distribusjonen utføres av en innleid tredjepart, skal det foreligge en skriftlig avtale som sikrer riktige transportforhold d) virksomheten skal ha prosedyrer for håndtering av forespørsler om vev og celler. Reglene for tildeling av vev og celler til bestemte pasienter eller helseinstitusjoner skal dokumenteres og gjøres tilgjengelig for partene på anmodning. Virksomheten har ansvar for kvaliteten på cellene og vevet under transporten og den øvrige distribusjonen. Helsedirektoratet kan godkjenne at nærmere angitte celler og vev distribueres fra uttaksvirksomheten til en helseinstitusjon for direkte bruk. § 36. Mottak av celler og vev Virksomhet som mottar celler og vev, skal foreta en dokumentert kontroll av at forsendelsen oppfyller kravene fastsatt i forskriften og mottakervirksomhetens spesifikasjoner. Celler og vev skal holdes i karantene inntil det er verifisert at materialet og tilhørende dokumentasjon oppfyller kravene i denne forskrift. Gjennomgang av relevante opplysninger om donor og uttak skal foretas av en kompetent person utpekt av virksomheten. Virksomheten skal dokumentere standarder og spesifikasjoner som anvendes ved kontroll av forsendelser som inneholder celler og vev, inkludert prøver for ytterligere testing. Disse skal omfatte tekniske spesifikasjoner og andre kriterier som virksomheten anser for avgjørende for å opprettholde en akseptabel kvalitet på celler og vev. Virksomheten skal ha dokumenterte prosedyrer for håndtering og isolering av forsendelser som ikke oppfyller forskriftens krav eller som ikke er tilstrekkelig testet. Formålet med prosedyrene skal være å utelukke risikoen for kontaminering av andre celler og vev som behandles, konserveres eller oppbevares. Godkjenning eller avvisning av mottatte celler og vev skal dokumenteres. Virksomheten skal kassere celler og vev som ikke oppfyller kravene til forsvarlig emballering, jf. § 37. Kapittel 7. Emballering og merking § 37. Emballering Virksomheten skal fastsette og anvende prosedyrer for kontroll av emballering og oppbevaringssteder for å forebygge forhold som kan ha uheldige innvirkninger på cellers og vevs funksjon eller tilstand. Alle uttatte celler og vev skal pakkes på en måte som minimerer risiko for kontaminering, og oppbevares ved en temperatur som bevarer materialets nødvendige egenskaper og biologisk funksjon. Emballasjen skal være slik at de ansvarlige for videre pakking og transport av materialet ikke kan utsettes for smitte. Det emballerte materialet skal sendes i en beholder som er egnet for transport av biologisk materiale og som sikrer at kvaliteten bevares. 7. des. Nr. 1430 2015 2211 Norsk Lovtidend

Alle ledsagende vevs- eller blodprøver som skal testes, skal være merket på korrekt måte for å sikre identifikasjon av donor og skal være forsynt med opplysninger om tidspunkt og sted for prøveuttak. § 38. Merking All emballasje som inneholder celler eller vev skal merkes på tidspunktet for uttak. Cellene eller vevet skal være merket fram til anvendelsen. Primærbeholderen skal som et minimum merkes med a) donoridentifikasjonsdata b) typen celler eller vev, deres identifikasjonsnummer eller identifikasjonskode, og parti eller partinummer hvis dette benyttes c) navn, adresse, telefonnummer og kontaktperson for den virksomheten forsendelsen kommer fra d) holdbarhetsdato e) dersom det er kjent at cellene og vevene har testet positivt for en relevant markør for infeksjonssykdom, skal de merkes med teksten «Smittefarlig materiale». Følgende opplysninger skal framgå av primærbeholderen, så langt plassen tillater dette a) dato og hvis mulig klokkeslett for donasjonen b) dato for distribusjonen c) advarsler d) opplysninger om eventuelle tilsetningsstoffer e) ved autolog donasjon, teksten «Kun til autolog bruk» f) opplysninger om hvem donasjonen er bestemt for ved mottakerbestemt donasjon g) beskrivelse av og eventuelt størrelsen på celle- eller vevsproduktet h) morfologi og funksjonsdata ved behov i) hvilke biologiske tester som er utført på donor og resultatene av dem j) oppbevaringsbetingelser k) anvisninger om åpning av emballasjen og om nødvendig, om håndtering eller rekonstruksjon l) holdbarhetsdatoer etter åpning eller rekonstruksjon m) anvisninger om rapportering av alvorlige bivirkninger og uønskede hendelser som fastsatt i denne forskrift n) forekomst av potensielt skadelige rester. De opplysningene det ikke er plass til på primærbeholderens etikett skal framgå av en følgeseddel. Følgeseddelen skal emballeres sammen med primærbeholderen på en måte som sikrer at de ikke blir atskilt. § 39. Ytre merking av transportbeholderen Ved transport skal primærbeholderen plasseres i en transportbeholder som minst er merket med følgende opplysninger: a) navn, adresse og telefonnummer til virksomheten som forsendelsen kommer fra, b) navn, adresse og telefonnummer til virksomheten der materialet skal anvendes på mennesker, c) navn, adresse, telefonnummer og eventuell kontaktperson på eventuelle mellomledd, d) teksten «Humane celler og vev» og «Forsiktig», e) teksten «Må ikke bestråles», f) dato og klokkeslett for anvendelsen, g) anbefalte transport- og oppbevaringsbetingelser, h) sikkerhetsanvisninger og kjølemetode hvis relevant, i) ved autolog anvendelse teksten «Kun til autolog bruk», j) dersom det er kjent at cellene eller vevet har testet positivt for infeksjonssykdom, skal de merkes med teksten «Smittefarlig materiale». Kapittel 8. Sporbarhet, tilbakekall, kvalitet og sikkerhet § 40. Sporbarhet Virksomheten skal sikre at celler og vev skal kunne spores på alle trinn i håndteringsprosessen fra donor til mottaker og omvendt. Kravet omfatter donasjon, uttak, testing, konservering, oppbevaring, koding, merking, prosessering og distribusjon eller kassering. Kravet omfatter videre identifisering av donor, mottak, prosessering eller oppbevaring av cellene eller vevet, identifisering av den medisinske institusjon som anvender cellene eller vevet på en pasient, samt identifisering av den aktuelle pasienten. I tillegg skal alle relevante opplysninger om produkter og materialer som kommer i kontakt med nevnte vev eller celler kunne spores og identifiseres. § 41. Koding Donerte celler og vev og produkter som stammer fra disse skal tildeles en entydig kode som sikrer korrekt identifisering av donoren, sporbarhet for donert materiale og opplysninger om de viktigste egenskapene og kjennetegnene ved vev og celler. Virksomheten skal tildele alt donert materiale en felles europeisk identifikasjonskode. Kodede data skal inngå i et register som opprettes og føres av virksomheten, jf. § 48, og oppbevares som beskrevet i § 51. Bestemmelsene gjelder ikke ved partnerdonasjon av kjønnsceller. 7. des. Nr. 1430 2015 2212 Norsk Lovtidend

§ 42. Tilbakekall Virksomheten skal på en rask, presis og verifiserbar måte, trekke tilbake alle produkter som kan ha forbindelse med en uønsket hendelse eller bivirkning. Virksomhet som distribuerer vev og celler, skal ha prosedyrer som oppfyller følgende kriterier a) virksomheten skal utpeke personell som kan vurdere behov for tilbakekalling samt iverksette og samordne nødvendige tiltak b) en tilbakekallingsprosedyre skal beskrive ansvarsforholdene, fremgangsmåte og hvordan melding gis til myndighetene jf. § 53, § 54 og § 55 c) virksomheten skal angi et tidsrom for når tiltak for å gjennomføre tilbakekalling skal være utført, herunder sporing av alle relevante celler og vev, og eventuell tilbakesporing d) virksomheten skal ha et dokumentert system for håndtering av tilbakesendte produkter, herunder eventuelle kriterier for videre lagring e) virksomheten skal ha prosedyrer for håndtering av forespørsler om vev og celler. Reglene for tildeling av vev og celler til bestemte pasienter eller helseinstitusjoner skal være dokumenterte og etter anmodning stilles til rådighet. § 43. Rapportering av relevante opplysninger Personer eller institusjoner som benytter humane celler og vev som omfattes av denne forskrift, skal rapportere alle relevante opplysninger til de virksomhetene som er involvert i donasjon, uttak, testing, prosessering, oppbevaring og distribusjon av materialet. Formålet med rapporteringen er å legge forholdene til rette for sporbarhet og sikre kontroll med kvalitet og sikkerhet. § 44. Overføring av celler og vev til og fra land utenfor EØS-området Overføring av humane celler og vev til og fra land utenfor EØS-området kan bare foretas av virksomheter som er godkjent av Helsedirektoratet for dette formål. Helsedirektoratet kan knytte vilkår til godkjenningen. Virksomheter med tillatelse til å overføre celler og vev til og fra land utenfor EØS-området, skal sikre sporbarhet fra donor til mottaker og omvendt, jf. § 40. Virksomheten skal også sikre at det biologiske materialet oppfyller kravene til kvalitets- og sikkerhetsstandarder som følger av denne forskriften og annet regelverk. Helsedirektoratet kan for nærmere bestemte typer celler og vev, eller i nødstilfelle, godkjenne direkte overføring til eller fra en virksomhet utenfor EØS-området dersom formålet er umiddelbar transplantasjon. Det forutsettes at virksomheten er godkjent for slik overføring etter første ledd. I nødstilfelle kan Helsedirektoratet gi umiddelbar godkjenning for overføring av nærmere bestemte celler og vev til eller fra land utenfor EØS-området for andre akutte behandlingsbehov. Slik godkjenning kan gis til virksomheter som ikke er godkjent etter første ledd, eller ikke er godkjent etter denne forskrift. Godkjenning etter fjerde ledd kan bare gis når virksomheten har sikret eller dokumentert at det biologiske materialet oppfyller de nødvendige krav til kvalitet og sikkerhet. Kapittel 9. Virksomhetens donasjonsregister § 45. Etablering av donasjonsregister og formål Hver enkelt virksomhet skal føre register over donorer, helseopplysninger for disse, donerte celler og vev og mottakere av disse (donasjonsregister). Formålet med registrene er å samle inn og innenfor forskriftens rammer behandle opplysninger om celler og vev og donorer i Norge for å nå formålene som nevnt i § 1, herunder bidra til å sikre sporbarhet fra donor til mottaker og omvendt. § 46. Databehandlingsansvarlig og databehandler Helseforetaket er databehandlingsansvarlig for de enkelte donasjonsregistre som er tilknyttet et helseforetak. I virksomheter som ikke er tilknyttet et helseforetak, er virksomheten databehandlingsansvarlig. Databehandlingsansvarlig kan inngå skriftlig avtale med en databehandler om behandling av helseopplysninger i registeret. § 47. Mottakers registrering av opplysninger i donasjonsregistre Virksomheter som mottar celler og vev for prosessering, oppbevaring eller bruk skal med donorens samtykke registrere følgende opplysninger i donasjonsregister: a) hvilken bruk av cellene og vevet som donor har samtykket til, og eventuelle instrukser om hva som skal skje med cellene og vevet hvis disse ikke blir brukt (samtykkeerklæring) b) donordokumentasjon, jf. § 29 c) uttaksrapport, jf. § 32 d) sporbarhetsopplysninger, jf. § 48 e) dokumentasjon for donors egnethet til å donere materiale til mottakeren dersom hematopoietiske stamceller doneres. Dersom donor ikke er i slekt med mottaker, og virksomheten som er ansvarlig for uttaket kun har begrenset adgang til mottakers data, skal den enhet som foretar transplantasjonen motta de opplysninger om donoren som er påkrevd for å bekrefte dennes egnethet 7. des. Nr. 1430 2015 2213 Norsk Lovtidend

f) ved allogen donasjon dokumenteres en vurdering av om den samlede donorevalueringen oppfyller utvelgelseskriteriene. Vurderingen skal gjøres av en person som er utdannet til dette formål g) ved cellekulturer beregnet på autolog anvendelse, dokumenteres sannsynligheten for allergi mot medisiner hos mottakeren. Ved partnerdonasjon av kjønnsceller skal mottaker registrere følgende opplysninger: a) hva donor har samtykket til, og eventuelle instrukser om hva som skal skje med cellene og vevet hvis disse ikke blir brukt b) donoridentifikasjon og donorkjennetegn: donorkategori, alder, kjønn og fødselsnummer c) risikofaktorer d) partneridentifikasjon e) uttakssted f) uttatte celler og vev samt relevante kjennetegn. § 48. Registrering av sporbarhetsopplysninger i donasjonsregistre Virksomheter som evaluerer donor eller uttar, koder, konserverer, oppbevarer, merker, prosesserer eller distribuerer celler og vev skal med donorens samtykke minst registrere følgende opplysninger om donor, produkt og bruk på mennesker i donasjonsregister for å oppfylle kravet til sporbarhet i § 40: a) identifikasjon av virksomhet som har valgt donor og virksomhet som har tatt ut materialet b) entydig donoridentifikasjon c) dato for uttak d) sted for uttak e) type donasjon f) identifikasjon av de(n) virksomheten(e) der materialet er håndtert g) type celler og vev h) batchnummer dersom dette brukes i) undergruppenummer dersom dette brukes j) holdbarhetsdato k) status for cellene eller vevet l) beskrivelse og opprinnelse for produktet, anvendte prosesseringstrinn, materiale og tilsetningsstoffer som har vært i kontakt med produktet og som kan innvirke på deres kvalitet eller sikkerhet m) identifikasjon av den enheten som foretar sluttmerking n) dato for distribusjon eller kassering o) identifikasjon av sluttbruker. Medisinsk institusjon som kun anvender celler og vev i pasientbehandling skal minst registrere følgende opplysninger for å oppfylle kravet til sporbarhet i § 40: a) identifikasjon av den virksomhet som har skaffet materialet til veie b) identifikasjon av sluttbruker c) type celler og vev d) produktidentifikasjon e) identifikasjon av mottaker f) dato for bruk av materialet i behandling. § 49. Behandling av helseopplysninger i donasjonsregistre Opplysninger i donasjonsregistre kan anvendes til formål som er forenlige med § 1, herunder statistiske eller vitenskapelige formål som har til hensikt å fremme kvalitet og sikkerhet på området. Opplysningene kan også benyttes til formål som donor har gitt særskilt samtykke til. Alle data som er tilgjengelige for tredjepart skal være anonymisert eller kodet. Opplysninger om enkeltindivider som er fremkommet ved behandling av helseopplysninger etter forskriften, kan ikke brukes i forsikringsøyemed, i straffesaker eller av arbeidsgivere selv om den registrerte samtykker. Behandling av opplysninger til andre formål enn beskrevet i første ledd krever tillatelse fra Datatilsynet. § 50. Taushetsplikt Enhver som behandler helseopplysninger etter denne forskriften, har taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21 flg. Taushetsplikten gjelder også donorens fødselsdato, personnummer, adresse, bostedskommune og sporbarhetskode. § 51. Oppbevaring av helseopplysninger Alle opplysninger, herunder rådata, som er kritiske for cellenes eller vevets kvalitet og sikkerhet, skal være tilgjengelige i minst 10 år etter holdbarhetsdatoen, den kliniske anvendelsen eller disponeringen. Opplysninger som nevnt i § 48 om sporbarhet skal likevel oppbevares minst i 30 år etter klinisk bruk eller utløpsdato. Kapittel 10. Sentralisert meldeordning § 52. Register for meldinger om alvorlige uønskede hendelser og bivirkninger Helsedirektoratet skal etablere et nasjonalt register (meldingsregister for celler og vev) over alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger som nevnt i § 53 og § 54. 7. des. Nr. 1430 2015 2214 Norsk Lovtidend

Registerets formål er å samle inn og behandle data fra virksomheter som håndterer celler og vev som skal anvendes på mennesker for å fremme sporbarhet og kvalitets- og sikkerhetskontroller. Registeret kan på forskriftens område benyttes til å a) understøtte virksomhetenes plikt til å spore og trekke tilbake celler og vev som kan forbindes med alvorlig uønskede hendelser b) understøtte virksomhetenes plikt til å undersøke og evaluere alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger for å identifisere årsaker som kan forhindres c) gi grunnlag for overvåkning av kvalitet og sikkerhet på nasjonalt nivå d) gi grunnlag for nasjonalt arbeid med pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten e) gi grunnlag for formidling av relevante opplysninger om alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger til andre myndigheter f) Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig for registeret og kan inngå skriftlig avtale med en databehandler om behandling av helseopplysninger i registeret. Registrerte opplysninger skal oppbevares i minst 30 år etter at de innkom til helsemyndigheten. § 53. Melding om alvorlige uønskede hendelser Virksomheten skal i henhold til etablerte rutiner registrere og straks gi melding til Helsedirektoratet om alvorlig uønskede hendelser som skjer ved uttak, testing, prosessering, oppbevaring og distribusjon som kan påvirke kvaliteten og sikkerheten til celler og vev. Den ansvarlige personen i virksomheten skal sørge for at meldingen minst inneholder de opplysningene som følger av skjema A i forskriftens vedlegg 1. Virksomheten skal evaluere hendelsen for å identifisere årsaker i prosessen som kan forhindres. Konklusjoner av undersøkelsen skal meldes til Helsedirektoratet og minst gi de opplysninger som følger av skjema B i forskriftens vedlegg 1. § 54. Melding om alvorlige bivirkninger Virksomhetene skal i henhold til etablerte rutiner registrere og straks gi melding til Helsedirektoratet om a) alvorlige bivirkninger hos donor som oppstår under eller i forbindelse med uttak og som kan påvirke kvaliteten og sikkerheten til celler og vev som uttas b) alvorlige bivirkninger hos pasient som oppstår under eller i forbindelse med anvendelse av celler og vev og som kan ha sammenheng med kvaliteten og sikkerheten til celler og vev. Den ansvarlige personen i virksomheten skal sørge for at meldingen minst inneholder de opplysningene som følger av skjema A i forskriftens vedlegg 2. Virksomheten skal iverksette undersøkelser for å identifisere årsaker og konsekvenser. Konklusjoner av undersøkelsene og analyse av årsak og konsekvenser skal straks meldes til Helsedirektoratet og minst gi de opplysninger som følger av skjema B i forskriftens vedlegg 2. Virksomheten skal også gi opplysninger til Helsedirektoratet om hvilke tiltak som er truffet om eventuell sporing og tilbaketrekking av andre impliserte celler og vev som er blitt distribuert til anvendelse på mennesker. § 55. Melding fra virksomhet som kun uttar eller anvender celler og vev Når andre enn virksomheten selv gjør uttak av celler og vev hos levende donor, skal virksomheten sørge for at det er innført prosedyrer som sikrer at uttatte celler og vev registreres. Det skal også innføres prosedyrer som sikrer at det straks gis opplysninger til virksomheten om alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger som kan ha betydning for celler og vevs kvalitet og sikkerhet. Kliniske avdelinger og helsepersonell som mottar og anvender celler og vev i pasientbehandling, skal innføre prosedyrer som sikrer at anvendte celler og vev registreres. Det skal også innføres prosedyrer som sikrer at det straks gis opplysninger til virksomheten som har distribuert celler og vev om alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger, under eller etter den kliniske anvendelsen, som kan ha sammenheng med cellers og vevs kvalitet og sikkerhet. Virksomheter som distribuerer celler og vev til anvendelse i pasientbehandling skal sørge for å gi informasjon til kliniske avdelinger og helsepersonell med ansvar for anvendelse av celler og vev, om hvordan opplysningene som nevnt i andre ledd skal gis. Kapittel 11. Generelle bestemmelser § 56. Tilsyn Statens helsetilsyn fører i samsvar med lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. Statens legemiddelverk fører i samsvar med lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler § 28 tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift om donasjon, uttak og testing overholdes når cellene eller vevet skal inngå i framstilte produkter som klassifiseres som legemidler. Virksomheten skal sørge for at alle nødvendige opplysninger gjøres tilgjengelig for tilsyn. Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for tilsynet. Tilsyn med virksomhetene utføres jevnlig og minst hvert annet år. 7. des. Nr. 1430 2015 2215 Norsk Lovtidend

§ 57. Tilbaketrekking av godkjenning Helsedirektoratet kan inndra eller midlertidig trekke tilbake en godkjenning dersom virksomheten ikke drives i samsvar med denne forskrift eller vilkår fastsatt i vedtak etter § 4. § 58. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Vedlegg 1. Melding av alvorlige uønskede hendelser A. Hurtig melding av mistanke om alvorlige uønskede hendelser Virksomhet Meldingsidentifikasjon Meldingsdato (år/måned/dag) Dato for alvorlig uønsket hendelse (år/måned/dag) Eventuelle celle-/vevstyper involvert i den alvorlige uønskede hendelsen Alvorlig uønsket hendelse som kan Spesifisering påvirke vevs og cellers kvalitet og sikkerhet som følge av et avvik i forbindelse med: Vev- og Feil ved Menneskelig Annet cellefeil utstyret feil (spesifiseres) Uttak Testing Bearbeiding Konservering Oppbevaring Distribusjon Materialer Annet (spesifiseres)

B. Konklusjon om undersøkelse av alvorlige uønskede hendelser Virksomhet Meldingsidentifikasjon Bekreftelsesdato (år/måned/dag) Dato for den alvorlige uønskede hendelsen (år/måned/dag) Analyse av den grunnleggende årsaken (nærmere opplysninger) Hvilke korrigerende tiltak er iverksatt (nærmere opplysninger)

Vedlegg 2. Melding av alvorlige bivirkninger A. Hurtig melding av mistanke om alvorlige bivirkninger Virksomhet Meldingsidentifikasjon Meldingsdato (år/måned/dag) Berørt person (mottaker eller donor) Dato og sted for uttak eller anvendelse på mennesker (år/måned/dag) Entydig donasjonsidentifikasjonsnummer Dato for den alvorlige bivirkning som det er mistanke om (år/måned/dag) Celle-//vevstype som er involvert i den alvorlige bivirkning som det er mistanke om Type alvorlig(e) bivirkning(er) det er mistanke om

B. Konklusjon om undersøkelse av alvorlige bivirkninger Virksomhet Meldingsidentifikasjon Bekreftelsesdato (år/måned/dag) Dato for alvorlig bivirkning (år/måned/dag) Entydig donasjonsidentifikasjonsnummer Bekreftelse av alvorlig bivirkning (ja/nei) Endring av alvorlig bivirkning (ja/nei) Hvis ja, spesifiser 7. des. Nr. 1430 2015 2216 Norsk Lovtidend

Klinisk resultat (hvis det er kjent): Fullstendig helbredelse Lette sequelae Alvorlige sequelae Dødsfall Undersøkelsesresultat og endelige konklusjoner Anbefalinger vedrørende forebyggende og korrigerende tiltak

Merknader til de enkelte bestemmelser i forskriften Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i forskriftens bestemmelser. Merknadene er i seg selv ikke rettslig bindende. Forskriften og veiledningen bør leses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser. Kapittel 1. Innledende bestemmelser Til § 1 Formål Forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev implementerer direktiv 2004/23/EF, direktiv 2006/17/EF og direktiv 2006/86/EF i norsk rett. Overføring av humane celler og vev er et medisinsk behandlingstilbud som er i sterk vekst og som kanskje også kan åpne muligheten for behandling av sykdommer det i dag ikke finnes behandling for. Det er viktig at kvaliteten og sikkerheten av denne type materiale reguleres og sikres for å hindre overføring av sykdommer til mottaker av materialet. EU har gjennom direktiv 2004/23/EF nedfelt krav til kvalitet og sikkerhet for celler og vev fra uttak hos giveren gjennom bearbeiding, testing og oppbevaring til distribusjon. Det er også stilt krav til de virksomhetene som skal håndtere humane celler og vev, herunder krav til det personale som skal utføre de ulike aktiviteter. Kravene er utdypet og spesifisert i direktiv 2006/17/EF og direktiv 2006/86/EF. Til § 2 Virkeområde Forskriften gjelder håndtering av humane celler og vev fra uttak til distribusjon i forbindelse med at materialet skal brukes i mennesker. Begrepet «humane celler og vev» omfatter bl.a. stamceller, navlestrengsblod, beinmarg, lymfocytter til transplantasjon, sperma, testisvev, vev/aspirat fra epididymis, ovarialvev, ubefruktede egg, befruktede egg, hornhinner, beinvev, bruskvev, bestanddeler av knokler, muskler og ledd, hud, Langerhanske øyer, hjerteklaffer og fostervev og -celler. Forskriften gjelder både dødt og levende materiale. Forskriften gjelder for virksomheter (f.eks. helseforetak) som har befatning med celler og vev i prosessen fra donasjon og uttak til distribusjon. Eksempler på anvendelsesområder er assistert befruktning, beinmargstransplantasjoner og stamcelletransplantasjoner. Beinbankene og hornhinnebankene ved norske sykehus vil også være omfattet. Forskriften omfatter ikke selve pasientbehandlingen, f.eks. den avsluttende transplantasjonen eller tilbakeføringen av et befruktet egg. Pasientbehandlingen vil fortsatt være regulert gjennom den alminnelige helselovgivningen. Dersom celler og vev skal benyttes i produksjon av legemidler som er regulert i annet regelverk, gjelder forskriften kun for donasjon, uttak og testing. Forskriften vil omfatte celler og vev som benyttes som medium i tilknytning til prosessering av annet materiale som skal brukes på mennesker. Den gjelder også for modifiserte humane celler, samt substans produsert av humane celler. Med modifiserte humane celler forstås celler der det har skjedd en forandring, enten naturlig eller ved hjelp av teknologi. Tredje ledd beskriver hva forskriften ikke regulerer. Bokstav a) Uttak og innsetting av celler eller vev i samme person (autolog transplantasjon) når dette utføres i samme kirurgiske inngrep, reguleres ikke. De hensyn som forskriften skal ivareta gjør seg ikke gjeldende i samme grad her. Bokstav b) Blod og blodkomponenter er ikke omfattet, da dette reguleres av blodforskriften 4. februar 2005 nr. 80. Blodstamceller, uansett om disse er innsamlet fra perifert blod, navlestrengsblod eller beinmarg samt lymfocytter til transplantasjon, omfattes likevel av forskriften. Bokstav c) Donasjon og transplantasjon av hele organer, som hjerte og nyre, er unntatt fra forskriftens virkeområde. Dette gjelder også selv om det dreier seg om transplantasjon av en del av et organ, så lenge det transplanterte materialet skal ha samme funksjon i menneskekroppen som det hele organet. Det har i fagmiljøene vært mye diskusjon om Langerhanske øyer er omfattet av celledirektivene eller om de kommer innunder unntaket for organer. EU- kommisjonen og de øvrige EU-medlemsland definerer Langerhanske øyer til å falle innenfor celledirektivene og dermed innenfor celleforskriften. Celler og vev som følger med som en del av en organtransplantasjon er imidlertid unntatt fra forskriften. Overføring av biologisk materiale som inneholder humane celler (f.eks. morsmelk), men hvor cellene i seg selv ikke er formålet med overføringen, er heller ikke omfattet av forskriftens virkeområde. 7. des. Nr. 1430 2015 2217 Norsk Lovtidend

Forskriften gjelder heller ikke forskning som benytter celler og vev fra mennesker, så fremt materialet ikke anvendes i menneskekroppen, f.eks. forskning der celler og vev anvendes in vitro eller i dyremodeller. For øvrig reguleres innsamling, oppbevaring, behandling, utlevering og destruksjon av biologisk materiale av behandlingsbiobankloven (og helseforskningsloven). Til § 3 Definisjoner Denne bestemmelsen tar sikte på å definere og klargjøre en del av de begreper som brukes i forskriften. Definisjoner av ord som er alminnelig brukt (som for eksempel oppbevaring) eller er definert i andre kjente standarder eller liknende (som for eksempel validering) er ikke inntatt i forskriften. Bivirkninger som er vanlig forekommende ved et gitt inngrep eller prosedyre anses ikke som alvorlig bivirkning som nevnt i bokstav c. I bokstav k defineres kjønnsceller som alt vev og celler som brukes ved assistert befruktning. Det gjøres oppmerksom på at eggdonasjon etter bioteknologiloven § 2–15 ikke er tillatt i Norge. Nedfrysing (cryopreservering) er et eksempel på konserveringsmetoder omfattet av definisjonen i bokstav l. Til § 4 Godkjenning og vilkår Virksomheter som skal utføre arbeidsoppgaver omfattet av forskriften må ha godkjenning. Dersom virksomheten er tilknyttet et helseforetak, er det helseforetaket som godkjennes. Virksomhetens eier har ansvaret for at virksomheten til enhver tid har nødvendig godkjenning. Godkjenning etter celleforskriften kommer i tillegg til nødvendige godkjenninger etter annet relevant regelverk som for eksempel bioteknologiloven. En samling humant biologisk materiale i en virksomhet vil være en biobank som også reguleres av behandlingsbiobanklovens bestemmelser. Partnerdonasjon av sædceller til direkte bruk krever ikke godkjenning da den smittefare som oppstår her ikke kan anses å være større enn den som under enhver omstendighet oppstår i forbindelse med befruktning. Det er imidlertid også her et krav om godkjenning av virksomheten, jf. bioteknologiloven § 7–1. Ifølge tredje ledd skal direktoratet godkjenne framstillingsprosedyrer. Bestemmelsen implementerer direktiv 2006/86/EF artikkel 4 og innledningen til vedlegg II, som lyder slik: Vedkommende myndighet skal godkjenne hver enkelt bearbeidingsprosess for vev og celler etter en vurdering av utvelgingskriteriene for donorer og framgangsmåtene for uttak, protokollene for hvert trinn i prosessen, kvalitetsstyringskriteriene og de endelige kvantitative og kvalitative kriteriene for celler og vev. Vurderingen skal minst oppfylle kravene fastsatt i dette vedlegg. I fjerde ledd fremgår det at «vesentlige endringer» i virksomhetens aktiviteter må godkjennes av Helsedirektoratet. Det regnes som vesentlige endringer hvis virksomheten går over til å behandle celler eller vev som den ikke har behandlet tidligere, eller at noen av aktivitetene som omtales i bestemmelsens første ledd blir gjort ved hjelp av nye metoder som avviker vesentlig fra de tidligere. Bruk av nye medier, annen fryseteknikk, annen dyrkningstemperatur o.l. vil også være vesentlig endring. I direktivene omtales to typer godkjenning – som vevsenter (tissue establishment) og som uttaksvirksomhet (procurement organisation). I forskriften benyttes kun begrepet virksomhet og godkjenningen er knyttet opp til de aktiviteter den enkelte virksomhet skal utføre. I noen tilfelle (som f.eks. kapittel 3 krav til lokaler og utstyr) vil kravet ikke omfatte virksomheter som utelukkende foretar uttak av celler og vev. Slike unntak er presisert i de enkelte bestemmelser. Det presiseres at Helsedirektoratet etter denne forskriften også skal godkjenne laboratorier som utfører validerte tester for bestemmelse av biologiske markører. Dette fremkommer av § 18 første ledd. Til § 5 Årsrapport og godkjenningsregister Alle virksomheter skal sende årsberetning om sine aktiviteter til Helsedirektoratet. Hovedregelen er rapportering for foregående år. Forskriftens ordlyd åpner imidlertid for at virksomheter som driver assistert befruktning kan velge å rapportere med to års forsinkelse for å få med nødvendig utfall av behandlingen. Flere av virksomhetene vil også ha rapporteringsplikt etter bioteknologiloven. Opplysninger som skal innsendes i henhold til bioteknologiloven og celleforskriften kan om ønskelig samles i én felles rapport fra virksomheten. Kapittel 2. Organisering av virksomheten mv.

Til § 6 Ansvarlig person I henhold til denne bestemmelsen, skal virksomheten ha en ansvarlig person med medisinsk eller biologisk utdanning av høyere grad og minst to års praksis fra relevant fagområde etter avsluttet utdanning. Selve utførelsen av arbeidsoppgavene kan imidlertid delegeres til en annen person som er faglig kvalifisert for oppgaven, jf. § 7. Ifølge annet ledd skal den ansvarlige personen sørge for at virksomheten overholder forskriftens krav. Dette gjelder alle forskriftens krav som retter seg til virksomheten. Den eksemplifiseringen av ansvarsområder som er nevnt i direktiv 2004/23/EF art. 10 nr. 2 bokstav c er derfor ikke inntatt i forskriften. Personen må ha god oversikt over virksomheten, kjenne forskriftens krav og skal oppdage og ta initiativ til å endre på forhold som ikke er i tråd med forskriften. 7. des. Nr. 1430 2015 2218 Norsk Lovtidend

Det presiseres at kravet om en ansvarlig person ikke innebærer noen endring i det ansvar som etter den alminnelige helselovgivning ligger hos virksomhetens ledelse. Det vil være virksomhetens ledelse som utpeker ansvarlig person og dermed delegerer de oppgaver forskriften forutsetter. I de fleste tilfelle vil det være naturlig at ansvarlig person er ansvarshavende for den avdeling eller lignende der aktivitetene skal foregå, men i noen tilfelle vil aktivitetene foregå i mindre enheter som ikke alltid har egen ledelse. Den ansvarlige person kan være den samme som ansvarshavende person etter behandlingsbiobankloven § 7. Med utdanning av høyere grad har Helsedirektoratet i forbindelse med forvaltning av behandlingsbiobankloven lagt til grunn at utdanning på nivå med hovedfag, master e.l. vil være tilstrekkelig. Forskriften stiller noe strengere krav til praktisk erfaring hos ansvarlig person enn det som følger av behandlingsbiobankloven, i og med at det kreves minst 2 års praksis fra relevant fagområde etter endt utdanning. Direktoratet skal uten ugrunnet opphold orienteres om skifte av ansvarlig person. Ved ferieavvikling, kortere permisjoner eller annet midlertidig fravær skal det være oppnevnt en midlertidig ansvarshavende person (fortrinnsvis en fast stedfortreder). Forskriftens krav om at midlertidig utpeking av ansvarlig person skal meldes direktoratet gjelder når ansvarlig person er fraværende for lengre tid enn 3 måneder. For virksomheter som utelukkende foretar uttak, er det ikke krav om ansvarlig person. Til § 7 Krav til personalets kompetanse Med kvalifisert personell siktes det her til at personalet bør ha utdanning innen medisin, helsefag eller naturvitenskap på minimum bachelornivå (f.eks. autorisert bioingeniør). I tillegg må de ha fått relevant opplæring før de begynner i arbeidet. Virksomheten må enten forvisse seg om at nyansatte har tilstrekkelig opplæring før de begynner eller selv forestå slik opplæring. Innholdet i opplæringen for personale som skal ta ut celler og vev, skal fastsettes av virksomhet med godkjenning for uttak eller et klinisk team som er spesialister på det aktuelle materialet. (TD1, art. 2. pkt. 2.) Kompetansekravet skal sikre at personalet til enhver tid har opplæring i og kunnskap om de interne prosedyrer for virksomhetens aktiviteter, hvilke vitenskapelige prosesser som ligger til grunn for arbeidet, det utstyret som benyttes og de juridiske og etiske aspekter ved aktivitetene. Det forutsettes at personalet skal være oppdatert om innføring av nye interne rutiner, vitenskapelig utvikling på aktivitetsområdet og innføring av nytt utstyr. Opplæringen må sikre og dokumentere at den enkelte a) har vist kompetanse i utførelsen av sine oppgaver b) har tilstrekkelig kunnskap og forståelse for de vitenskapelige//tekniske prosesser og prinsipper i tilknytning til sine oppgaver c) forstår organisasjonen, kvalitetssystemet og HMS-retningslinjene i virksomheten og d) er tilstrekkelig informert om den bredere etiske og regelverksmessige sammenheng for sine arbeidsoppgaver. Det forutsettes at personalets kompetanse vurderes med jevne mellomrom som ledd i internkontrollen. Virksomheten må ha tilstrekkelig personale. Oppgaver, ansvarsforhold og fullmakter må være klart dokumentert, oppdatert og forstått. Kravet om tilgang til autorisert lege, vil i praksis gjelde virksomheter som ikke selv besitter den nødvendige medisinske kompetanse, med unntak av virksomheter som kun tester cellene og vevet. Til § 8 Internkontroll Virksomhetene er en del av helse- og omsorgstjenesten, og skal etablere internkontroll og slik sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Bestemmelsene i denne forskriften er eksempler på slike krav. Det vises derfor til veileder «IS- 1183 – Hvordan holde orden i eget hus – Internkontroll i sosial og helsetjenesten». Oppbevarte celler og vev omfattes av gruppen behandlingsbiobanker, jf. behandlingsbiobankloven § 2. Behandlingsbiobanker skal meldes til Biobankregisteret ved Folkehelseinstituttet etter reglene i behandlingsbiobankloven § 5. Den generelle plikten til å føre internkontroll i helse- og omsorgstjenesten framgår av lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 4–5, av lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) § 3 og av forskrift 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. Ledelsen har ansvar for å følge opp at internkontrollen fungerer hensiktsmessig. Dette innebærer for eksempel oppfølging av avvikssystemet, interne revisjoner og ledelsens gjennomgang av internkontrollens effektivitet. Til § 9 Avtaler med tredjepart Bestemmelsen åpner for at virksomheten kan overlate deler av prosessen fra uttak gjennom kontroll, bearbeiding, oppbevaring og distribusjon til en tredjepart. Forutsetningen for dette er at virksomheten har vurdert at tredjepart er i stand til å oppfylle de krav som er satt i denne forskrift, og at det inngås skriftlig avtale mellom virksomheten og tredjeparten. En slik avtale skal regulere ansvarsforholdene mellom partene og hvilke prosedyrer som skal benyttes for de aktuelle aktiviteter som skal utføres av tredjeparten. Med ekstern aktivitet menes aktivitet som ikke finner sted i den juridiske enheten som har fått godkjenning til å håndtere celler og vev. 7. des. Nr. 1430 2015 2219 Norsk Lovtidend

Virksomheten skal dokumentere hvilke avtaler som er inngått med hvem. Formålet med en avtale er å sikre kvaliteten på de celler og vev som blir berørt av tredjeparts virksomhet. Denne regelen gjelder også for virksomhet i tredjeland, jf. § 44. Her kan imidlertid Helsedirektoratet innvilge direkte godkjenning etter reglene i § 44 fjerde og femte ledd, for visse typer celler og vev eller i nødssituasjoner. Bestemmelsen gir regler om evaluering, valg og dokumentasjon av eksterne tredjeparter og regulerer hvilket innhold avtalene som et minimum skal ha. Fjerde ledd gir godkjennings- og tilsynsmyndighet adgang til å be om innsyn i avtaler med tredjepart. Behandlingsbiobankloven § 8 gir bestemmelser om opphør eller nedleggelse av biobank. Det følger av bestemmelsens tredje ledd at biobank ikke kan legges ned eller destrueres før departementet har avgjort om den skal opprettholdes eller 45 dager er forløpt uten at melding er besvart. Kapittel 3. Krav til virksomhetens lokaler og utstyr mv. ved prosessering Til bestemmelsene i kapittel 3 Bestemmelsene i kapittel 3 kommer ikke til anvendelse på virksomheter som har donorutvelgelse, uttak eller testing som sine eneste aktiviteter. Dette følger av direktiv 2006/86/EF artikkel 1. Krav til lokaler, utstyr og prosedyrer for uttaksvirksomhet reguleres av forskriften § 30. Til § 11 Krav til kritisk utstyr Det gis i tredje ledd regler for oppfølging av kritisk utstyr ved feil eller driftsstans. Der utstyr eller materiell påvirker kritiske bearbeidingsprosesser eller oppbevaringsbetingelser, skal utstyret eller materiellet være gjenstand for overvåking, varsler, alarmer og korrigerende tiltak slik at feilfunksjoner oppdages og rettes og slik at kritiske parametere holdes innenfor akseptable grenser under hele håndteringen. Virksomhetens prosedyrer skal inneholde spesifikasjoner for alt kritisk materiale og reagenser, spesielt spesifikasjoner for løsninger som tilsettes og for emballasje. Kritisk materiale og reagenser skal tilfredsstille dokumenterte krav og spesifikasjoner. Hvis relevant, skal medisinsk utstyr som benyttes, tilfredsstille kravene i lov og forskrift om medisinsk utstyr. Til § 12 Anlegg/lokaler Det gis i tredje ledd krav til maksimalt partikkeltall og innhold av mikroorganismer for luft som celler og vev til human bruk kan bli eksponert for. De ulike grenseverdiene for hhv. klasse A og klasse D er definert i vedlegg 1 til gjeldende europeisk veiledning for god fremstillingspraksis (GMP) i direktiv 2003/94/EF. Forskriften definerer videre når det kan gjøres unntak fra luftkravene. Når unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse, skal den aktuelle luftkvaliteten spesifiseres og kontrolleres. Til § 13 Oppbevaringsbetingelser Det gis i første ledd regler om at oppbevaringsbetingelsene må spesifiseres. Når slike spesifikasjoner fastsettes, skal det tas hensyn til cellenes og vevets bruksformål, anvendelsesmetode og mottakers immunstatus. Det gis i annet ledd regler om egne fysisk atskilte områder mellom celler og vev som er frigitt for bruk og de som ikke er det. Sikkerhetsskiller inne i oppbevaringsbeholderen er en måte å oppnå slike fysisk atskilte områder på. Kapittel 4. Donasjon Til § 14 Frivillig og vederlagsfri donasjon Kravet om at donasjon skal være frivillig og vederlagsfri tar sikte på å hindre at mennesker avgir celler og vev ut fra økonomiske motiver. Kravet bidrar til å hindre uønsket omsetning av celler og vev på tvers av landegrensene. Kommersiell utnytting av organer, deler av organer, celler og vev som sådan er forbudt i henhold til transplantasjonslova § 20. Eventuell utdeling av håndklær, sekker eller liknende effekter med ubetydelig verdi, anses ikke som vederlag i forskriftens forstand. Det samme gjelder kompensasjon og dekning av reiseutgifter for sædgivere. Det vises til Helsedirektoratets retningslinjer for assistert befruktning med donorsæd. Se også transplantasjonslova § 18. Til § 15 Eksklusjonskriterier (V1, del 1) Det gis i første ledd regler for når en person skal utelukkes fra å være donor. Utelukkelseskriteriene skal hindre innhenting av donormateriale som kan innebære fare for smitte eller komplikasjoner i forhold til mottaker og ev. personalet. Bokstav c) utelukker personer der det er risiko for overføring av sykdom forårsaket av prioner. I følge tilleggsdirektiv 2006/17/EF omfatter dette bl.a. – personer som har vært diagnostisert med Creutzfeldt-Jakobs sykdom eller en variant av Creutzfeldt-Jakobs sykdom, eller med tidligere tilfelle av ikke-iatrogen Creutzfeldt-Jakobs sykdom i familien (det kan bli anbefalt ytterligere forholdsregler for varianter av Creuzfeldt-Jacobs sykdom) – personer som har hatt hurtig framskridende demens eller degenerative nevrologiske lidelser, herunder lidelser av ukjent opprinnelse – personer som har mottatt hormoner som stammer fra hypofysen fra mennesker (f.eks. veksthormoner) 7. des. Nr. 1430 2015 2220 Norsk Lovtidend

– mottakere av transplantater av hornhinner, sclera og dura mater – personer som har hatt udokumentert nevrokirurgi der dura mater kan ha vært benyttet. Bokstav d) utelukker personer som har risiko for overførbar sykdom herunder bakteriesykdommer, systemisk virus- og sopp- eller parasittinfeksjoner samt der det er signifikant lokal infeksjon i celler eller vev som skal doneres. Kriteriene i bokstav e) omfatter både personer som har hatt forekomst av slik sykdom og personer der det klinisk er påvist risiko for smitte. I bokstav g) angis at blodprøvene fra potensielle donorer som nylig har mottatt blod, blodkomponenter, kolloider eller krystalloider, kan være ugyldige pga. fortynning av prøven. En algoritme må benyttes for å vurdere graden av fortynning i følgende tilfeller: a) Levende donor: hvis blod, blodkomponenter og/eller kolloider ble infusert i løpet av de siste 48 timer før blodprøvetakingen eller hvis krystalloider ble infusert i løpet av den siste timen før blodprøvetakingen, b) Avdød donor: hvis blod, blodkomponenter og/eller kolloider ble infusert i løpet av de siste 48 timer før død eller krystalloider ble infusert i løpet av den siste timen før død. Risikofaktorer etter bokstav h) konstateres basert på en risikovurdering som tar hensyn til reiser foretatt av donor, om donor har vært eksponert for smitte i noen form og til den lokale forekomst av infeksjonssykdommer på donasjonstidspunktet. I veileder for transfusjonstjenesten (IS–1414) s. 17 «Opphold utenom Norge», er det gitt eksempler på land der opphold av en viss varighet kan medføre risiko for smitteoverføring. Etter bokstav i) kan en avdød donor utelukkes på bakgrunn av fysiske tegn på personens kropp, dersom disse gir indikasjon på sykdom eller risiko for smitte til mottager av celler og vev. Det henvises til forskriften § 25 som gir regler om undersøkelse etter slike tegn. Som eksempel på stoff etter bokstav j) nevner direktivet cyanid, bly, kvikksølv eller gull. Paragrafens bokstav l) utelukker også personer som har mottatt transplantasjon med xenotransplantater. Slik transplantasjon er pr. i dag ikke tillatt i Norge. Imidlertid kan denne regelen være aktuell for pasienter som har mottatt slik behandling i utlandet. Det forutsettes at det innhentes informasjon om potensielle donorer med sikte på å utelukke dette. Xenotransplantater omfatter levende organer, celler, vev eller annet materiale fra dyr. Menneskelige organer, celler, vev, kroppsvæsker eller annet materiale som har hatt kontakt med levende organer, vev, celler eller annet materiale fra dyr utenfor kroppen, og som deretter er tilbakeført til menneske ved hjelp av transplantasjon, implantasjon, infusjon eller annen overføringsmetode regnes også som xenotransplantater. Med «kontakt» menes her både direkte og indirekte kontakt. Bruk av inaktivert serum eller annet materiale fra dyr i forbindelse med dyrking av humane celler og vev eller bruk av dødt materiale som kunstige hjerteklaffer fra dyr omfattes ikke av definisjonen. Ytterligere utelukkelseskriterier kan legges til grunn etter en forsvarlighetsvurdering avhengig av materialet som skal doneres. Eksempler på dette som nevnes i vedlegg til direktiv 2006/17/EF er graviditet (bortsett fra donorer av celler fra navlestrengblod og fosterhinne, samt søskendonorer av hematopoietiske stamceller), amming og, ved hematopoietiske stamceller, muligheten for overføring av arvelige tilstander. Til § 16 Valg av levende donorer (V1, kap. 2) Bestemmelsen gir regler om hvilke prosedyrer som skal følges ved vurdering og utvelgelse av levende donorer. I vurderingen skal det tas hensyn til alle faktorer som kan bidra til å identifisere og utelukke personer fra hvilke en donasjon kan medføre en helserisiko for andre, særlig risikoen for overføring av sykdommer, og faktorer som kan utgjøre en risiko for donorens egen helse. Uttak av celler og vev skal uansett ikke innvirke på eller svekke donors helse eller pleie, noe som gjelder både for mor og barn ved donasjon av blod fra navlestreng eller fosterhinne. Det skal fastsettes kriterier for valg av donor. Med kriterier menes her konkrete krav til donor i det enkelte tilfelle avhengig av den type celler og vev det er snakk om. Det er virksomheten som fastsetter disse kriteriene som kommer i tillegg til de generelle eksklusjonskriterier i § 15. Ved direkte overføring til mottaker, er det er virksomheten eller klinikeren som foretar transplantasjonen som skal fastsette og dokumentere de spesifikke kriteriene, jf. annet ledd. Ved sæddonasjon skal ansvarlig person på grunnlag av pasientens tidligere sykdomsforhold, vurderinger i henhold til bioteknologiloven § 2–10 og de tester som allerede er foretatt, dokumentere at donasjonen er berettiget og at den er sikker både for mottaker og eventuelle barn født etter assistert befruktning med donorsæd. Valg av sæddonorer utenom partnerdonasjon er omtalt i rundskriv fra Helsedirektoratet. Til § 17 Obligatoriske laboratorieundersøkelser for donorer (V2, kap. 1) Reglene i § 17 – § 24 tar i stor grad utgangspunkt i vedlegg II til direktiv 2006/17/EF om tekniske krav ved donasjon, innhenting og kontroll av vev og celler fra mennesker. Bestemmelsene gjelder ved donasjon av sædceller i den utstrekning det ikke fremgår noe annet av forskriften. I tilleggsdirektivet er slik donasjon særskilt regulert i vedlegg 3. Andre ledd gir regler om særskilt testing av donorer fra såkalte «høyrisikoområder». Dette er et dynamisk begrep, og virksomhetene må til enhver tid definere dette på bakgrunn av sin fagkunnskap. I Kommisjonsdirektiv 2012/39/EU er begrepet presisert til «områder med høy prevalens». WHO har til enhver tid oppdatert informasjon om epidemiologisk statistikk gjengitt i publikasjonen «Travel and health». Denne informasjonen gir god veiledning om epidemiologiske forhold på verdensbasis. Blant annet er utelukkelseskriteriene for blodgivere basert på WHOs epidemiologiske statistikk. I tredje ledd fremgår det at det skal foretas videre undersøkelser når anti-HBc-resultatet er positivt og HbsAg- resultatet negativt. Disse fastsettes på et faglig grunnlag av de enkelte virksomhet, som også fastslår hvilke kriterier 7. des. Nr. 1430 2015 2221 Norsk Lovtidend som skal legges til grunn ved vurderingen av hvilke undersøkelser som skal foretas. Eksempler på dette kan være donors bakgrunn og de donerte celler og vevs egenskaper, og eksempler på tester som nevnes i vedlegg II til direktivet er RhD, HLA, malaria, CMV, toksoplasma, EBV eller Trypanosoma cruzi. Fjerde ledd gir regler om prøvingsalgoritme for treponema pallidum. Det fremgår av direktivet at vevene og cellene kan brukes ved et ikke-reaktivt resultat av en spesifikk eller ikke-spesifikk prøve. Avhengig av donors forhistorie og de aktuelle celler og vev som skal doneres, kan ytterligere eksklusjonskriterier være aktuelle. Virksomheten kan fastsette slike etter en forsvarlighetsvurdering. Særskilte regler for testing ved donasjon av sædceller følger av § 21 og § 22. Til § 18 Alminnelige krav som skal være oppfylt ved fastsettelsen av biologiske markører (V2, del 2) Bestemmelsen regulerer de praktiske prosedyrer i forbindelse med fastsettelsen av de biologiske markørene, og hvordan testene skal utføres. Den type undersøkelse som benyttes skal valideres for dette formål i tråd med etablert kunnskap på vitenskapelig nivå. Dette gjelder også ved valideringer etter annet ledd. Eksempler på væsker som kan komme til anvendelse for biologiske undersøkelser etter annet ledd kan være kammervann eller øyevæske. Undersøkelser utført på potensielle donorer som har mistet blod og nylig har mottatt donorblod, blodbestanddeler, kolloider eller krystalloider kan være ugyldige som følge av blodfortynning av prøven. I så fall skal det i de tilfeller som fremgår av tredje ledd brukes en algoritme for å vurdere graden av blodfortynning jf. § 15 bokstav g). Til § 19 Tidspunkt for uttak av blodprøver eller andre prøver fra levende donor Prøver skal fortrinnsvis tas i forbindelse med donasjonen. I visse situasjoner vil dette imidlertid ikke være mulig. Denne paragrafen gir tidsrammer for når prøvene må tas for å være gyldige og relevante. Av praktiske grunner gjelder reglene ikke for allogene donorer av stamceller fra beinmarg og perifere blodceller. Kravet om ny prøve og karantene i andre ledd gjelder ikke dersom donasjonsprøvene er testet for HIV, HBV og HCV ved hjelp av PCR. Dersom det er tatt HTLV-prøve etter § 17 andre ledd, må det tas ny blodprøve til testing for HTLV etter 180 dager dersom prosesseringen ikke omfatter inaktivering for HTLV. Biologiske donorprøver ved nyfødt donor tillates gjennomført på donorens mor for å unngå at spedbarn utsettes for unødvendige medisinske inngrep. Bestemmelsen gjelder ikke for sæddonasjon jf. forskriften § 23 og merknader til denne. Til § 21 Partnerdonasjon av sædceller Bestemmelsen regulerer uttak av sædceller fra mannen i et parforhold i samsvar med bioteknologiloven § 2–2, for innføring i kvinnen uten mellomliggende oppbevaring. Ved slik assistert befruktning til ektefeller eller samboere i ekteskapsliknende forhold er nødvendigheten av sporbarhet og vern mot smittefare mindre enn ved annen donasjon, ettersom det her dreier seg om assistert befruktning til ektefeller eller samboere i ekteskapsliknende forhold. Donor må likevel testes dersom materialet skal brukes på annen måte enn ved intrauterin inseminasjon eller dersom materialet skal oppbevares. Årsaken til dette er risikoen for å kontaminere annet biologisk materiale i avdelingen og for at personalet kan bli eksponert for smitte. Virksomheten kan foreta andre tester ut over det som framgår av § 17 dersom dette etter en forsvarlighetsvurdering anses berettiget. I første ledd fremgår det at testen for syfilis ikke er et krav ved partnerdonasjon av sædceller. Imidlertid kan det også her være behov for ytterligere testing under visse omstendigheter, noe som det åpnes for i fjerde ledd. Eksempler som nevnes i vedlegg 4 til direktiv 2006/17/EF er RhD, malaria, CMV og T. cruzi. Til § 22 Særlige regler om undersøkelser ved donasjon av sædceller I henhold til norsk praksis testes det for gonoré ved sæddonasjon. Dette kravet følger ikke av EU-direktivene, men er likevel inntatt i forskriften på bakgrunn av gjeldende praksis. Ved innførsel av sæd fra andre land skal virksomheten i avtalen med leverandøren innta krav om test for gonoré. Til § 23 Tidspunkter for testing ved donasjon av sædceller Etter første ledd skal blodprøver ved donasjon av sædceller tas på donasjonstidspunktet. Dette er i samsvar med vedlegg 3 til direktiv 2006/17/EF, og gir strengere regler for når blodprøven kan tas enn ved annen donasjon. Ved autolog donasjon eller allogen partnerdonasjon av kjønnsceller er fornyet testing etter tidspunktet for første uttak ikke obligatorisk dersom: – donasjonen omfatter flere etterfølgende uttak i ett sammenhengende fertilitetsmedisinsk behandlingsforløp, – donasjonen skjer i det samme par og i samme behandlingsregi, – begge i paret er funnet testnegative ved siste test, og – testene ikke er eldre enn 24 måneder. Testing er likevel obligatorisk dersom uttak utsettes i mer enn tre måneder pga. forhold som skyldes paret eller dersom helsepersonellet har mistanke om smitte eller risikoatferd. Ved sæddonasjon til andre enn partnere vil donor gi sæd flere ganger over en periode. En praksis der det tas blodprøve ved første og siste donasjon (som testes etter forskriftens bestemmelser) før det donerte materialet holdes i karantene 180 dager etter siste donasjon vil tilfredsstille forskriftens krav. En slik praksis vil redusere antall prøver som må undersøkes, samtidig som det oppnås samme sikkerhet for materialet som når det tas prøve ved hver donasjon. Materialet må i så fall behandles som karantenemateriale også mellom første og siste sæddonasjon. 7. des. Nr. 1430 2015 2222 Norsk Lovtidend

Et behandlingsforløp innenfor assistert befruktning vil oftest være gjennomført i løpet av to år, og testintervallet på 24 måneder vil derfor være mer hensiktsmessig både for paret og fertilitetsklinikken som følger opp prøvesvarene. Til § 24 Genetisk screening Ved sæddonasjon skal det i nærmere angitte situasjoner gjennomføres genetisk screening for autosomalt recessive gener. Samtykkekravet ved genetisk screening reguleres av forskriften § 26 og av bioteknologiloven § 5–4. I dag praktiseres i følge rundskriv fra Helsedirektoratet (IS–2008–12) en «vurdering av risiko for å overføre arvelige tilstander som forekommer i donors familie» jf. bestemmelsens første punktum. Sædgivere som i henhold til slik familieanamnese kan være bærer av arvelige, anses ikke egnet som sædgiver. Avvisning av sædgivere på grunnlag av familieanamnese uten genetisk testing slik rundskrivet anbefaler, anses å være i tråd med forskriftens bestemmelser. I de tilfelle genetisk undersøkelse av sædgiver likevel er aktuelt, kreves samtykke fra donor i tråd med forskriftens § 26 og § 27 samt bioteknologilovens bestemmelser. All genetisk screening av donor skal være i samsvar med bioteknologilovens bestemmelser. Til § 25 Prosedyrer ved utvelgelse, evaluering og testing Denne paragrafen gir nærmere regler om hvilke krav som stilles til utvelgelsesprosedyren når donor skal utpekes av virksomheten. Andre ledd angir at det ved levende donor skal gjennomføres en samtale med donor i den hensikt å innhente informasjon, mens de øvrige måter å skaffe informasjonen til veie ikke er obligatoriske. Det forutsettes at virksomheten foretar en selvstendig og grundig vurdering av hvilke måter informasjonen skal innhentes på. Kapittel 5. Samtykke, informasjon, opplysninger og prosedyrer i forbindelse med donasjon Til § 26 Samtykke Regler om samtykke fra levende donor er gitt i transplantasjonslova § 5 til § 7. Det kreves skriftlig, informert samtykke fra donor (eller dennes representant) om at han eller hun ønsker å donere celler og vev til anvendelse på mennesker. Samtykket skal dokumenteres, og dokumentasjonen skal inkludere hva cellene og vevet kan anvendes til og eventuelle spesifikke instrukser for destruering av celler eller vev som ikke brukes til det formålet det er innhentet samtykke til. Donor må også samtykke i behandling av helseopplysninger om seg selv, jf. transplantasjonslova § 6. Forskriften § 27 stiller krav til den informasjon virksomheten skal gi donor, og den informasjon som skal innhentes fra donor. Denne informasjon skal gis i forkant av at samtykket innhentes. Virksomhetene skal etter forskriften kapittel 9 føre register over donorer, og registeret vil inneholde helseopplysninger om disse. Virksomhetene kan ikke ta ut celler og vev med mindre opplysningene i forskriften kapittel 9 er registrert i donasjonsregisteret. Personer som ikke samtykker til å avgi opplysninger til registeret, kan ikke donere celler og vev jf. transplantasjonslova § 6 Det påpekes at reglene om sporbarhet i § 40 er en begrensning i muligheten til å få slettet helseopplysninger når donorens biologiske materiale allerede er benyttet. For uttak av egg og sæd i forbindelse med assistert befruktning, gjelder i tillegg bestemmelsene om samtykke i lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Samtykke etter denne loven § 2–5 skal registreres ved virksomheten som utfører behandlingen. Samtykke ved sæddonasjon til andre enn partner registreres ved sædbanken. Lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker § 11 gjelder for uttak, oppbevaring og håndtering av humant biologisk materiale som skal brukes til autolog transplantasjon. For avdøde personer gjelder transplantasjonslova § 13. Til § 27 Informasjon Den fagperson som gir informasjon til donor, må forvisse seg om at donor har forstått innholdet og betydningen av informasjonen. Bestemmelsen korresponderer med transplantasjonslovas bestemmelser om opplysninger til den eller de som avgir samtykke til donasjon. Informasjonen skal gis på en egnet måte, som er tilpasset mottakeren, jf. transplantasjonslova § 7. Det skal gis informasjon om inngrepet, konsekvenser og risiko for donor, eventuelle analyser som utføres på materialet, registrering og vern av donors personopplysninger, medisinsk fortrolighet, terapeutisk formål og potensielle fordeler samt opplysninger om relevante vernetiltak for å beskytte donor. Donor eller den som samtykker på donors vegne skal opplyses om sin rett til å få bekreftede analyseresultater klart og tydelig forklart for seg. Donor har også rett til å avstå fra slik informasjon, dersom han eller hun foretrekker dette. Donorens rett til å ikke vite gjelder også en rett til å ikke få vite hvorfor han eller hun ikke kan være donor, og rett til ikke å få opplysninger av vital betydning, om han eller hun har uttrykt ønske om dette. Til § 29 Opplysninger i pasientjournal (V4, 1.4, 2.4 og 2.5) Det å donere celler og vev anses for å være helsehjelp etter helsepersonelloven § 3 tredje ledd og pasient- og brukerrettighetsloven § 1–3 bokstav c. Dette innebærer blant annet at en donor er å anse som en pasient, og at den som 7. des. Nr. 1430 2015 2223 Norsk Lovtidend yter helsehjelpen, har plikt til å føre journal for den enkelte pasient etter helsepersonelloven § 39 til § 47 og forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal. Reglene om taushetsplikt, informasjon, innsynsrett, retting og sletting mv. kommer også til anvendelse. Mottakers plikt til dokumentasjon (journal) for hver enkelt donor og donasjon kan i ordinære tilfeller anses å være ivaretatt gjennom registrering i donasjonsregisteret, jf. § 44. Dette innebærer at mottakere kan unngå dobbeltregistrering. Dersom det oppstår hendelser ved donasjon som krever dokumentasjon utover dette (komplikasjoner, sykdommer mv.), må helsepersonellet føre journal i tillegg til de opplysningene som føres i registeret. Helsepersonelloven § 45 om utlevering av journal eller opplysninger i denne til annet helsepersonell bestemmer at Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp til pasient etter denne lov, gis nødvendige og relevante helseopplysninger i den grad dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten på forsvarlig måte. Det aller meste av den informasjonen som skal føres i pasientjournalen vil være registrert av den virksomhet som velger ut donor. Bestemmelsen åpner for en overføring av journalopplysninger som vil kunne underlette registreringsarbeidet for uttaksvirksomhetene og mottakere av vevet forutsatt at dette er nødvendig for å kunne yte forsvarlig helsehjelp. For å kunne overføre/utlevere helseopplysninger etter helsepersonelloven § 45, må pasienten samtykke til dette. Etter første ledd, bokstav b) skal donors medisinske og adferdsmessige historie oppgis. Det siktes her til tidligere sykdomsforhold, fysisk tilstand og sosiale forhold i den utstrekning dette er nødvendig og hensiktsmessig. Hvilke opplysninger det er behov for vurderes av virksomheten, med utgangspunkt i donors bakgrunn og den type celler og vev som skal avgis. Blodfortynningsalgoritmen etter bokstav d) henviser til reglene i § 18, tredje ledd. Til § 30 Prosedyrer for uttak av celler og vev Prosedyrene ved uttak skal minske risikoen for mikrobiell smitte, særlig når vevene/cellene ikke kan steriliseres senere, samt beskytte de nødvendige egenskapene ved celler og vevet. Utstyr som brukes ved uttak av celler og vev skal være av god kvalitet og validert eller spesifikt godkjent for formålet samt jevnlig vedlikeholdt. Til § 31 Særlige regler for uttak der donor er død Personalet skal ved uttak fra avdød donor være hensiktsmessig kledd, noe som normalt vil innebære sterile klær og hansker, ansiktsskjerm og beskyttelsesmaske. (V4, 1.3.3) I vedlegg 4 til direktivet blir det også påpekt at personalet skal ha vasket seg grundig. Hensikten med å registrere tidsintervallet er å sikre at de nødvendige biologiske og/eller fysiske egenskaper ved cellene og vevet bevares. Dersom det går for lang tid kan egenskapene ved celler og vev forringes. Det akseptable tidsintervall vil kunne variere avhengig av typen celler og vev. Til § 32 Uttaksrapport (V4, 1.4.2) Ethvert uttak av celler og vev skal protokollføres og rapporteres til virksomheten som skal håndtere eller oppbevare det aktuelle materialet. Paragrafen gir nærmere bestemmelser om hva denne rapporteringsplikten til virksomheten konkret innebærer. Kapittel 6. Prosessering, oppbevaring, distribusjon og mottak Til § 33 Prosedyrer ved prosessering Behandlingen av cellene skal følge standardiserte operasjonsprosedyrer og prosessen, luftkvaliteten og status for benyttet utstyr skal dokumenteres. Kritiske prosedyrer, jf. bokstav a, må valideres. Validering defineres i NS-EN-ISO-9000:2000 som: «bekreftelse ved å fremskaffe objektivt bevis på at kravene for en bestemt tilsiktet bruk eller anvendelse er oppfylt». Valideringen kan baseres på undersøkelser som gjennomføres av virksomheten selv, på opplysninger fra publiserte undersøkelser eller, når det dreier seg om veletablerte prosedyrer for bearbeiding, på retrospektiv vurdering av kliniske resultater for celler og vev som er levert fra virksomheten. Når uttrykket «godkjent» benyttes i bokstav d, refereres det til virksomhetens egne godkjenningsordninger for prosedyrer jf. § 8 tredje ledd, nr. 2. Det skal i henhold til bokstav f) være egne standard operasjonsprosedyrer for håndtering av celler og vev som kasseres. Prosedyrene skal utformes slik at risiko for kontaminering av annet materiale, omgivelsene og/eller personalet, reduseres til et minimum. Biologisk materiale fra mennesker skal håndteres som spesialavfall. Materiale som oppbevares i påvente av kassering, skal oppbevares fysisk atskilt fra materiale som er frigitt for bruk og skal være tydelig merket slik at forveksling unngås. Til § 34 Oppbevaring og frigivelse av produkter Det stilles krav om at maksimal oppbevaringstid angis på materialet og at kritiske oppbevaringsbetingelser (som temperatur) blir definert. Oppbevaringstiden bestemmes blant annet av mulig forringelse av cellene eller vevets påkrevde egenskaper. Virksomheten må ha prosedyrer som sikrer at materialet ikke kan frigis for bruk uten at alle angitte krav er oppfylt, jf. bokstav b). Frigivelsen skal dokumenteres, jf. bokstav d). 7. des. Nr. 1430 2015 2224 Norsk Lovtidend

Dersom frigivelse av laboratorieresultater skjer elektronisk, skal det ved revisjon være mulig å spore hvem som var ansvarlig for frigivelsen. Til § 35 Distribusjon Med distribusjon forstås transport og utlevering av materialet. Bestemmelsene om distribusjon må ses i sammenheng med bestemmelsene om tilbakekall i § 42. Til § 36 Mottak av celler og vev Ved mottak av celler og vev skal virksomheten sikre at det mottatte materialet er korrekt emballert og merket, at de angitte undersøkelser er gjennomført med tilfredsstillende resultat og at dokumentasjonen oppfyller forskriftens krav. Forsendelsesforholdene omtalt i første ledd omfatter også transportforhold og prøver som følger med cellene og vevet. Etter tredje skal den enkelte virksomhet ha nedtegnet skriftlig en policy og tekniske spesifikasjoner som den enkelte forsendelse av vev og celler, herunder prøver, skal kontrolleres opp mot. Dette skal omfatte tekniske krav og andre vilkår som virksomheten anser som vesentlige for opprettholdelsen av en akseptabel kvalitet. Kontrollen skal omfatte transportforholdene, emballeringen, merkingen, dokumentasjonen og eventuelle prøver som følger med materialet. Virksomheten skal ha skriftlige prosedyrer for håndtering og isolering av leveranser som ikke oppfyller kravene, eller der det ikke foreligger fullstendige analyseresultater, for å unngå enhver risiko for smitte av andre vev og celler som behandles, preserveres eller oppbevares. Inntil resultater av de undersøkelser som angis i forskriften foreligger og materialet kan frigis for bruk, skal materialet holdes i karantene. Med karantene menes her den status uthentede celler eller vev, eller vev som er isolert fysisk eller på annen effektiv måte, har i påvente av en avgjørelse om de skal frigis for bruk eller avvises. Materiale i karantene skal oppbevares fysisk atskilt fra materiale som er frigitt til bruk og skal være tydelig merket slik at forveksling unngås. Det understrekes at virksomhetene bør ta sikte på hurtig anskaffelse av informasjon i karantenesaker, med sikte på å bevare kvaliteten på materialet. Dersom emballasjen til det mottatte materialet ikke tilfredsstiller forskriftens krav (f.eks. hvis emballasjen er uegnet eller skadet), skal materialet i utgangspunktet kasseres. I visse situasjoner vil imidlertid et tvingende behandlingsbehov kreve umiddelbar anvendelse av humane celler og vev (f.eks. ved allogen stamcelletransplantasjon). Når det av hensyn til pasienten haster å gjennomføre behandling, kan den med hjemmel i alminnelige nødrettsbetraktninger gjennomføres på tross av eventuelle mindre mangler knyttet til håndteringen av det aktuelle materiale. I nødssituasjoner må regelen ses i forhold til pasientens situasjon og viktigheten av å bruke materialet i behandlingen. Dette avgjøres av vevsenteret etter en skjønnsmessig og konkret vurdering. Helsedirektoratet bør informeres om dette. Kapittel 7. Emballering og merking Til § 37 Merking Eksempel på spesifikasjon vedrørende oppbevaringsbetingelser etter bokstav n kan være «tåler ikke frost». Med primærbeholder menes den beholder som er i kontakt med celler og vev. Til § 39 Ytre merking av transportbeholderen Eksempel på celler/vev der annet ledd bokstav e) kommer til anvendelse kan være stamceller, kjønnsceller, embryoer mv. Kapittel 8. Sporbarhet, kvalitet og sikkerhet Til § 40 Sporbarhet Kravet til sporbarhet skal bl.a. muliggjøre kontroll av om kvalitets- og sikkerhetsstandardene overholdes, samt bidra til adekvat behandling av pasienten som mottar cellene eller vevet ved eventuelle komplikasjoner på et senere tidspunkt. Hensynet til sporbarhet går derfor foran hensynet til donor i saker der denne krever sletting av opplysninger som kan knyttes til celler og vev som er brukt. Donor kan ikke kreve opplysningene slettet eller sperret. Donor, eller dennes nærmeste ved avdød donor, skal informeres om disse reglene i forkant av donasjonen, jf. § 27. Til § 41 Koding Virksomheten skal benytte et kodeverk som gjør det mulig å oppfylle kravene til sporbarhet. Det arbeides med et eget EU-kodeverk for dette formålet. Når dette kodeverket er utarbeidet, skal det også benyttes av norske virksomheter. Inntil videre skal det benyttes et donoridentifikasjonssystem som gjør at enhver donasjon og ethvert produkt som har vært benyttet under uttak, bearbeiding eller oppbevaring, kan spores tilbake i ettertid. Identifikasjonssystemet skal også entydig identifisere virksomheten. Til § 42 Tilbakekall Prosedyrene skal sette tidsfrister for ulike aktiviteter, jf. bokstav c) og må inkludere sporing av alt relevant materiale. Hva som er relevant vurderes av virksomheten. Hensikten er å oppspore enhver donor som kan ha bidratt til å forårsake en reaksjon hos mottaker og tilbakekalle alt tilgjengelig celler/vev fra denne giveren, samt underrette 7. des. Nr. 1430 2015 2225 Norsk Lovtidend mottakere av cellene/vevet om eventuell risiko. Det er videre et mål å sørge for at det ikke benyttes ytterligere materiale fra vedkommende. Det er viktig at det etableres gode informasjonsrutiner mellom Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet slik at etatene kan vurdere eventuelle tilsyns- eller godkjenningsmessige konsekvenser av meldingene. Håndtering av materiale som blir sendt i retur skal følge fastsatte prosedyrer, jf. bokstav d). Når det gjelder eventuell gjenbruk av materiale som er kommet i retur, må det i utgangspunktet vises stor varsomhet. Dersom slikt returnert materiale skal kunne benyttes, må prosedyrene for håndtering av returnert materiale inkludere kriterier for å akseptere materialet for ny bruk og frigivelse av materialet for ny bruk må dokumenteres. Til § 43 Rapportering av relevante opplysninger Bestemmelsen skal sikre at opplysninger om celler eller vevs kvalitet når fram til de som befatter seg med materialet og dermed hindre at pasienter mottar materiale som ikke har tilstrekkelig kvalitet eller sikkerhet. Til § 44 Overføring av celler og vev til og fra land utenfor EØS-området For land innenfor EØS-området er det ikke satt særlige krav til inn- og utførsel fordi det forutsettes at materiale med opprinnelse innenfor EØS-området vil tilfredsstille de krav som stilles i direktivet. Virksomhetene skal dog etablere rutiner som sikrer at materiale som innføres tilfredsstiller direktivets krav om sporbarhet, kvalitet og sikkerhet (ved sertifikater e.l.). I henhold til forskrift 12. september 1996 nr. 903 om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker § 5, er det forbudt å innføre smittefarlig materiale til Norge. Helsedirektoratet kan etter samme forskrift § 6 gi dispensasjon fra innførselsforbudet. Celler og vev som tilfredsstiller kravene i denne forskriften regnes ikke som smittefarlig materiale. Mottaker nevnt i tredje ledd er i denne bestemmelse å forstå som den virksomhet som utfører behandlingen. Kapittel 9. Virksomhetens donasjonsregister og sentralisert meldeordning Til § 45 Etablering av donasjonsregister og formål Det stilles krav til at virksomheten skal kunne dokumentere sine aktiviteter i donasjonsregisteret. Dokumentasjonen skal være leselig og ikke kunne slettes, men kan være håndskrevet eller overført et annet validert system som mikrofilm eller elektronisk datalagring. Virksomheten skal gi melding til Datatilsynet før opprettelsen av et donasjonsregister, jf. personopplysningsloven § 31. Til § 47 Mottakers registrering av opplysninger i donasjonsregistre § 47 første ledd, bokstav b) bestemmer at mottaker av cellene og vevet skal registrere «donordokumentasjon» i sitt donasjonsregister. Se omtalen av helsepersonelloven § 45 og adgangen til å overføre opplysninger i pasientjournal til samarbeidende helsepersonell under avsnittet «Til § 29» ovenfor. Mottaker som yter helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 3, vil kunne motta opplysningene. Vurdering av donors egnethet som nevnt i bokstav e) og f) omfatter så vel utvelgelseskriteriene i § 16 og eksklusjonskriteriene i § 15 som vurdering av donors vevsforlikelighet. Mottakers plikt etter § 29 til å føre dokumentasjon (journal) for hver enkelt donor og donasjon kan i ordinære tilfeller anses å være ivaretatt gjennom registrering i donasjonsregisteret. Dette innebærer at mottakere kan unngå dobbeltregistrering. Dersom det oppstår hendelser ved donasjon som krever dokumentasjon utover dette (komplikasjoner, sykdommer mv.), må helsepersonellet føre journal i tillegg til de opplysningene som føres i registeret. Til § 48 Registrering av sporbarhetsopplysninger i donasjonsregistre Virksomheter som kun foretar tester har ikke hånd om cellene og vevet. Første ledd unntar derfor disse virksomhetene fra plikten til å registrere sporbarhetsopplysninger. Med type donasjon i første ledd, bokstav e), menes for eksempel enkelt- kontra multiorgan donasjon, allogen kontra autolog donasjon eller levende kontra død donor. Med sluttbruker i første ledd, bokstav o) og annet ledd, bokstav b), menes den kliniker eller virksomhet som benytter cellene eller vevet i pasientbehandlingen. Med status for cellene eller vevet i første ledd, bokstav k) menes for eksempel karantene, frigitt for bruk mv. Til § 49 Behandling av helseopplysninger i donasjonsregistre I første ledd presiseres det at opplysninger i donasjonsregistre kan anvendes til formål som er forenlige med § 1, herunder statistiske eller vitenskapelige formål som har til hensikt å fremme kvalitet og sikkerhet på området. De alminnelige regler om personvern ved utlevering av helseopplysninger til forskning gjelder fullt ut, jf. helseregisterloven § 6 og helseforskningsloven. Etter helseregisterloven § 5 gjelder personopplysningsloven så langt ikke annet følger av helseregisterloven. Personopplysninger som helt eller delvis behandles med elektroniske hjelpemidler, reguleres av forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplysninger § 2–1 til § 2–16. 9. des. Nr. 1432 2015 2226 Norsk Lovtidend

Kapittel 10. Sentralisert meldeordning Til § 52 Register for meldinger om alvorlige uønskede hendelser og bivirkninger I tredje ledd gis eksempler på hvilken bruk av registerets opplysninger som er tillatt, innenfor formålet som nevnt i andre ledd. Det tilligger Helsedirektoratet som behandlingsansvarlig for registeret å vurdere hvilken faktisk bruk som skal gjøres av registeret. I vurderingen må det først og fremst tas hensyn til de forpliktelsene som følger av direktivene. Formål som går ut over rene forpliktelser vurderes med hensyn til om det fremmer en hensiktsmessig forvaltning av forskriften. Opplysninger som sikrer sporbarhet skal ifølge bestemmelsens femte ledd oppbevares i minst 30 år. Det forutsettes at opplysninger som er påkrevd for å oppfylle barnets rett til opplysninger om sædgivers identitet etter bioteknologiloven § 2–7 og § 2–8 oppbevares i mer enn 30 år, ettersom retten til disse opplysninger ikke er tidsbegrenset. Til § 53 Melding om alvorlig uønsket hendelse Med alvorlig uønsket hendelse menes en utilsiktet eller uheldig hendelse knyttet til uttak, testing, behandling, oppbevaring og distribusjon av celler og vev som kan medføre overføring av smittsomme sykdommer, død eller en livstruende eller invalidiserende tilstand eller uførhet hos pasient eller donor, eller som kan medføre eller forlenge sykehusopphold eller sykdom, jf. forskriften § 3 bokstav b. Til § 54 Melding om alvorlige bivirkninger Med alvorlig bivirkning menes en utilsiktet reaksjon, herunder en smittsom sykdom, i forbindelse med uttak eller anvendelse av celler og vev på mennesker, som er dødelig, livstruende, invalidiserende eller medfører uførhet eller som medfører eller forlenger sykehusopphold eller sykdom hos donor eller mottaker, jf. forskriften § 3 bokstav c. Kapittel 11. Generelle bestemmelser Til § 56 Tilsyn Statens helsetilsyn skal føre tilsyn på områder som omfattes av helselovgivningen, og har det overordende tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i Norge. I den grad celler og vev skal inngå som kildemateriale ved fremstilling av produkter som omfattes av legemiddelregelverket, følger det av § 56 og forskriftens virkeområde etter § 2 at Statens legemiddelverk skal føre tilsyn med den delen av prosessen som dreier seg om donasjon, uttak og testing. Til § 57 Tilbaketrekking av godkjenning For at det ikke skal oppstå uklarheter mellom rollene til godkjenningsmyndighet og tilsynsmyndighet, spesifiserer forskriften at det er Helsedirektoratet som har myndighet til å trekke en godkjenning tilbake.

7. des. Nr. 1431 2015

Forskrift om jordskiftedommerfullmektigers myndighet Hjemmel: Fastsatt av Domstoladministrasjonen 7. desember 2015 med hjemmel i lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskifteloven) § 2–3 tredje ledd. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30. § 1. Myndighet etter denne forskrift tildeles jordskiftedommerfullmektigen av domstolleder ved den jordskifterett hvor jordskiftedommerfullmektigen er ansatt. Fullmakten skal være skriftlig og oppbevares i jordskiftedommerfullmektigens personalmappe. § 2. Jordskiftedommerfullmektiger med alminnelig fullmakt kan behandle saker etter jordskifteloven kapittel 3 og 4. § 3. Domstolleder kan ved særlig fullmakt gi jordskiftedommerfullmektiger myndighet til å behandle saker etter jordskiftelovens kap 5. § 4. Det skal gå fram av rettsboken hvilken fullmakt jordskiftedommerfullmektigen har. § 5. Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2016.

9. des. Nr. 1432 2015

Forskrift om endring i forskrift om overgangsregler til lov 19. april 2013 nr. 15 om endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 9. desember 2015 med hjemmel i lov 19. april 2013 nr. 15 om endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover del IV annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. april 2013 nr. 396. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30. I I forskrift 3. juni 2013 nr. 568 om overgangsregler til lov 19. april 2013 nr. 15 om endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover gjøres følgende endring: 11. des. Nr. 1433 2015 2227 Norsk Lovtidend

§ 1 første ledd skal lyde: Kravene etter regnskapsloven § 3–3c første ledd til å redegjøre for hva foretaket gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i sine forretningsstrategier, i sin daglige drift og i forholdet til sine interessenter, gjelder ikke for regnskapsår påbegynt før 1. januar 2018 for foretak som avlegger en offentlig framskrittsrapport i henhold til FNs initiativ for samarbeid med næringslivet om en bærekraftig utvikling eller for foretak som avlegger en offentlig rapport innenfor rammeverket til Det globale rapporteringsinitiativet. II Denne forskriften trer i kraft straks.

11. des. Nr. 1433 2015

Forskrift om restriktive tiltak mot visse personer i lys av situasjonen i Egypt Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 1. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30. § 1. Virkeområde Denne forskriften med vedlegg kommer til anvendelse: a) på norsk territorium, inkludert norsk luftrom b) om bord på alle luftfartøy eller fartøy under norsk jurisdiksjon c) overfor alle norske statsborgere uansett hvor de befinner seg d) overfor alle juridiske personer, enheter og organer som er etablert eller stiftet i henhold til norsk lovgivning e) overfor alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til forretningsvirksomhet de driver helt eller delvis i Norge. § 2. Innarbeiding av forordning (EU) nr. 270/2011 (1) Forordning (EU) nr. 270/2011 om restriktive tiltak mot visse personer, enheter og organer i lys av situasjonen i Egypt (som endret av forordning (EU) nr. 1099/2012), gjelder som forskrift i sin vedlagte form, og med de tilpasninger som følger av denne bestemmelsen. (2) Henvisningene til medlemsstat, medlemsstaten, medlemsstater, EU og Den europeiske union skal forstås som «Norge», med følgende unntak: a. «EU» i artikkel 5 og artikkel 6 nr. 1 skal forstås som også å omfatte Norge. (3) Henvisningene til «kompetente myndigheter», også i enkelte tilfeller med referanser til nettsidene oppført i vedlegg II, skal forstås som «Utenriksdepartementet». (4) Ingen av forordningens bestemmelser om informasjonsutveksling mellom medlemsstatene og Kommisjonen kommer til anvendelse. Det gjør heller ikke bestemmelser om at fysiske og juridiske personer, enheter og organer skal gi opplysninger til Kommisjonen. Videre er også følgende bestemmelser EU-interne og kommer ikke til anvendelse: artikkel 10–16. Tilsvarende gjelder forordningens vedlegg II. § 3. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften er straffbart i henhold til lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 3. § 4. Dispensasjon Utenriksdepartementet kan dispensere fra forskriften på grunnlag av vedlagte forordnings dispensasjonsbestemmelser. Utenriksdepartementet kan også i særskilte tilfeller dispensere fra forskriften dersom den får en klart utilsiktet virkning, og forutsatt at det ikke strider mot Norges folkerettslige forpliktelser eller hensynene bak tiltakene mot visse personer i lys av situasjonen i Egypt. § 5. Endring av forskriften Utenriksdepartementet gis fullmakt til å endre, suspendere eller oppheve forskriften. § 6. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft straks.

11. des. Nr. 1433 2015 2228 Norsk Lovtidend

Vedlegg A Konsolidert versjon av 1.7.2013 RÅDSFORORDNING (EU) NR. 270/2011 av 21. mars 2011 om restriktive tiltak mot visse personer, enheter og organer i lys av situasjonen i Egypt Artikkel 1 I denne forordning menes med a) «penger»: finansielle aktiva og fordeler av enhver art, herunder men ikke begrenset til i) kontante pengebeløp, sjekker, fordringer, veksler, anvisninger og andre betalingsinstrumenter, ii) innestående hos finansinstitusjoner eller hos andre virksomheter, saldoer på konti, tilgodehavende og tilgodehavendebevis, iii) børsnoterte og unoterte finansielle instrumenter og gjeldsinstrumenter, herunder aksjer og andre eierandeler, verdipapirsertifikater, obligasjoner, gjeldsbrev, kjøps- eller tegningsretter, usikrede verdipapirer og derivatkontrakter, iv) renter, utbytte og andre inntekter av eller verdier påløpt på eller generert av aktiva, v) kreditter, motregningsretter, garantier, oppfyllelsesgarantier eller andre finansielle forpliktelser, vi) remburser, konnossementer og pantebrev, vii) dokumenter som viser eierandeler i penger eller finansielle ressurser, b) «frysing av penger»: å forhindre flytting, overføring, endring eller bruk av, tilgang til eller håndtering av penger på noen måte som kan medføre endringer i volum, mengde, plassering, eierskap, besittelse, art eller formål eller andre endringer som kan gjøre det mulig å bruke pengene, herunder porteføljeforvaltning, c) «formuesgoder»: alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, som ikke er penger, men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, d) «frysing av formuesgoder»: å forhindre at formuesgoder på noen måte benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, herunder men ikke begrenset til å selge, leie ut eller pantsette dem, e) «EUs territorium»: de av medlemsstatenes territorier der traktaten om Den europeiske unions virkemåte kommer til anvendelse, på de vilkår som er fastsatt i traktaten, herunder i deres luftrom. Artikkel 2 1. Alle penger og formuesgoder som tilhører eller eies, innehas eller kontrolleres av personer som i henhold til artikkel 1 nr. 1 i beslutning 2011/172/FUSP anses å være ansvarlige for å ha urettmessig tilegnet seg egyptiske offentlige midler, eller fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer tilknyttet disse personene, oppført i vedlegg I, skal fryses. 2. Ingen penger eller formuesgoder skal stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for de fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene som er oppført i vedlegg I. 3. Det er forbudt forsettlig å delta i virksomhet som direkte eller indirekte har som formål eller virkning å omgå tiltakene nevnt i nr. 1 og 2. Artikkel 3 1. Vedlegg I inneholder begrunnelsen for at de berørte fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene er listeført. 2. Vedlegg I inneholder også, der det er tilgjengelig, nødvendige opplysninger for å identifisere de berørte fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene. For fysiske personer kan dette omfatte navn, herunder dekknavn, fødselsdato og fødested, statsborgerskap, passnummer og identitetskortnummer, kjønn, adresse, dersom denne er kjent, og stilling eller yrke. For juridiske personer, enheter og organer kan dette omfatte navn, registreringsdato og -sted, registreringsnummer og forretningsadresse. Artikkel 4 1. Medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene a) er nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos fysiske personer oppført i vedlegg I og familiemedlemmene de forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og kommunale avgifter, b) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer eller refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, c) utelukkende skal gå til betaling av avgifter og administrasjonsgebyr for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, eller d) er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, forutsatt at medlemsstaten minst to uker før tillatelsen gis, har underrettet alle øvrige medlemsstater og Kommisjonen om begrunnelsen for at den mener at en bestemt tillatelse bør gis. 11. des. Nr. 1433 2015 2229 Norsk Lovtidend

2. Vedkommende medlemsstat skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i henhold til nr. 1. Artikkel 5 1. Medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at a) pengene eller formuesgodene er gjenstand for en voldgiftsdom avsagt før den dato den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet nevnt i artikkel 2 ble oppført i vedlegg I, eller for en rettslig eller administrativ beslutning fastsatt i EU eller en rettslig beslutning som er rettskraftig i vedkommende medlemsstat, før eller etter denne datoen, b) pengene eller formuesgodene utelukkende skal brukes til å innfri fordringer som er sikret gjennom eller anerkjent som gyldige i en slik beslutning, innenfor de rammer som er fastsatt i gjeldende lov og forskrift om slike fordringshaveres rettigheter, c) beslutningen ikke er til fordel for fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg I, og d) anerkjennelse av beslutningen ikke strider mot grunnleggende rettsstatsprinsipper i den berørte medlemsstaten. 2. Vedkommende medlemsstat skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i henhold til denne artikkel. Artikkel 6 1. Bestemmelsen i artikkel 2 nr. 2 gjelder ikke beløp som tilføres frosne konti i form av a) renter eller annen avkastning på disse kontiene, eller b) beløp forfalt til betaling i henhold til kontrakter, avtaler eller forpliktelser som var inngått eller oppstod før den dato den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet nevnt i artikkel 2 ble oppført i vedlegg I, eller c) beløp forfalt til betaling i henhold til rettslige, administrative eller voldgiftsmessige beslutninger som er truffet i EU, eller som er rettskraftige i vedkommende medlemsstat, når disse rentene eller andre inntekter og betalinger fryses i henhold til artikkel 2 nr. 1. 2. Bestemmelsen i artikkel 2 nr. 2 skal ikke forhindre finans- eller kredittinstitusjoner i EU i å godskrive frosne konti når de mottar penger overført til en konto tilhørende listeførte fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer, forutsatt at de godskrevne beløpene også fryses. Finans- eller kredittinstitusjonen skal umiddelbart underrette vedkommende kompetente myndighet om slike transaksjoner. Artikkel 7 I tilfeller der fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I skal betale beløp forfalt i henhold til en kontrakt, avtale eller forpliktelse som vedkommende person, enhet eller organ har inngått eller pådratt seg før den dato de ble oppført i vedlegg I, kan medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at a) vedkommende myndighet har fastslått at i) pengene eller formuesgodene skal brukes som betaling fra en person, en enhet eller et organ oppført i vedlegg I, og ii) betalingen ikke er i strid med artikkel 2 nr. 2, b) den berørte medlemsstaten minst to uker før tillatelsen gis, har underrettet de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om hva den er kommet fram til, og om at tillatelse vil bli gitt. Artikkel 8 1. Dersom penger og formuesgoder fryses eller ikke stilles til rådighet og dette gjøres i god tro på det grunnlag at slike tiltak er i samsvar med denne forordning, skal dette ikke medføre noen form for ansvar for den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet som gjennomfører tiltaket, eller for deres ledere eller ansatte, med mindre det kan bevises at pengene eller formuesgodene ble fryst eller tilbakeholdt som følge av uaktsomhet. 2. Forbudet fastsatt i artikkel 2 nr. 2 skal ikke medføre noen form for ansvar for de fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene som har stilt penger eller formuesgoder til rådighet, dersom de ikke hadde kjennskap til eller rimelig grunn til å anta at deres handling ville være i strid med dette forbudet. Artikkel 9 1. Med forbehold om at gjeldende regler om rapportering, konfidensialitet og taushetsplikt overholdes, skal fysiske og juridiske personer, enheter og organer a) omgående gi opplysninger som kan fremme overholdelse av denne forordning, herunder opplysninger om konti og beløp som er frosset i samsvar med artikkel 2 nr. 1, til den kompetente myndigheten i medlemsstaten der de er bosatt eller befinner seg, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, og gi opplysningene, direkte eller gjennom medlemsstatene, til Kommisjonen, og b) samarbeide med den kompetente myndigheten om en eventuell verifisering av disse opplysningene. 11. des. Nr. 1433 2015 2230 Norsk Lovtidend

2. Enhver opplysning som gis eller mottas i henhold til denne artikkel, skal brukes bare til det formål den gis eller mottas for. 3. Bestemmelsen i nr. 2 skal ikke hindre medlemsstater i å dele, i samsvar med deres nasjonale lovgivning, slike opplysninger med de relevante myndigheter i Egypt og andre medlemsstater dersom det er nødvendig for å bidra til at aktiva som er urettmessig tilegnet, blir tilbakeført. Artikkel 10 Kommisjonen og medlemsstatene skal umiddelbart underrette hverandre om tiltak de treffer i henhold til denne forordning, og skal gi hverandre all annen relevant og tilgjengelig informasjon i forbindelse med denne forordning, særlig om problemer med brudd på og håndheving av bestemmelsene samt rettsavgjørelser truffet av nasjonale domstoler. Artikkel 11 Kommisjonen har fullmakt til å endre vedlegg II på grunnlag av opplysninger fra medlemsstatene. Artikkel 12 1. Når Rådet beslutter at en fysisk eller juridisk person, en enhet eller et organ skal omfattes av tiltakene nevnt i artikkel 2 nr. 1, skal vedlegg I endres tilsvarende. 2. Rådet skal meddele beslutningen omtalt i nr. 1, herunder begrunnelsen for listeføringen, til vedkommende fysiske eller juridiske person, enhet eller organ enten direkte, dersom adressen er kjent, eller ved offentliggjøring av en kunngjøring, der personen, enheten eller organet gis anledning til å fremlegge merknader. 3. Dersom det fremlegges merknader eller fremkommer vesentlige nye bevis, skal Rådet ta beslutningen omtalt i nr. 1 opp til fornyet behandling og informere personen, enheten eller organet om dette. 4. Listen i vedlegg I skal gjennomgås med jevne mellomrom og minst hver tolvte måned, regnet fra 21. mars 2011. Artikkel 13 1. Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner ved brudd på bestemmelsene i denne forordning og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de blir gjennomført. Disse sanksjonene skal være effektive, forholdsmessige og forebyggende. 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om disse reglene umiddelbart etter at denne forordning er trådt i kraft, og om alle senere endringer av reglene. Artikkel 14 Der denne forordning inneholder et pålegg om å underrette, informere eller på annet vis kommunisere med Kommisjonen, skal adressen og andre kontaktopplysninger angitt i vedlegg II benyttes. Artikkel 15 Denne forordning får anvendelse a) på EUs territorium, b) om bord i alle luftfartøyer og fartøyer under en medlemsstats jurisdiksjon, c) for alle personer innenfor eller utenfor EUs territorium som er statsborgere i en medlemsstat, d) for alle juridiske personer, enheter og organer etablert eller stiftet i henhold til en medlemsstats lovgivning, e) for alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til forretningsvirksomhet drevet helt eller delvis i EU. Artikkel 16 Denne forordning trer i kraft den dag den kunngjøres i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Annex I List of natural and legal persons, entities and bodies referred to in Article 2(1) Name (and any aliases) Identifying information Grounds for designation 1. Mohamed Hosni Elsayed Former President of the Arab Person subject to judicial proceedings by Mubarak Republic of Egypt the Egyptian authorities in respect of the Date of birth 04.05.1928 misappropriation of State Funds on the Male basis of the United Nations Convention against corruption 2. Suzanne Saleh Thabet Spouse of Mr. Mohamed Person subject to judicial proceedings by Hosni Elsayed Mubarak, the Egyptian authorities in respect of the former President of the Arab misappropriation of State Funds on the Republic of Egypt basis of the United Nations Convention against corruption 11. des. Nr. 1433 2015 2231 Norsk Lovtidend

Name (and any aliases) Identifying information Grounds for designation Date of birth: 28.02.1941 Female 3. Alaa Mohamed Hosni Son of Mr. Mohamed Hosni Person subject to judicial proceedings by Elsayed Mubarak Elsayed Mubarak, former the Egyptian authorities in respect of the President of the Arab misappropriation of State Funds on the Republic of Egypt basis of the United Nations Convention Date of birth: 26.11.1960 against corruption Male 4. Heidy Mahmoud Magdy Spouse of Mr. Alaa Person subject to judicial proceedings by Hussein Rasekh Mohamed Hosni Elsayed the Egyptian authorities in respect of the Mubarak, son of former misappropriation of State Funds on the President of the Arab basis of the United Nations Convention Republic of Egypt against corruption Date of birth: 05.10.1971 Female 5. Gamal Mohamed Hosni Son of Mr. Mohamed Hosni Person subject to judicial proceedings by Elsayed Mubarak Elsayed Mubarak, former the Egyptian authorities in respect of the President of the Arab misappropriation of State Funds on the Republic of Egypt basis of the United Nations Convention Date of birth: 28.12.1963 against corruption Male 6. Khadiga Mahmoud El Spouse of Mr. Gamal Person subject to judicial proceedings by Gammal Mohamed Hosni Elsayed the Egyptian authorities in respect of the Mubarak, son of former misappropriation of State Funds on the President of the Arab basis of the United Nations Convention Republic of Egypt against corruption Date of birth: 13.10.1982 Female 7. Ahmed Abdelaziz Ezz Former Member of the Person subject to judicial proceedings by Parliament the Egyptian authorities in respect of the Date of birth: 12.01.1959 misappropriation of State Funds on the Male basis of the United Nations Convention against corruption 8. Abla Mohamed Fawzi Ali Spouse of Mr. Ahmed Person subject to judicial proceedings by Ahmed Abdelaziz Ezz the Egyptian authorities in respect of the Date of birth: 31.01.1963 misappropriation of State Funds on the Female basis of the United Nations Convention against corruption 9. Khadiga Ahmed Ahmed Spouse of Mr Ahmed Person subject to judicial proceedings by Kamel Yassin Abdelaziz Ezz the Egyptian authorities in respect of the Date of birth: 25.05.1959 misappropriation of State Funds on the Female basis of the United Nations Convention against corruption 10. Shahinaz Abdel Aziz Abdel Spouse of Mr. Ahmed Person subject to judicial proceedings by Wahab Al Naggar Abdelaziz Ezz the Egyptian authorities in respect of the Date of birth: 09.10.1969 misappropriation of State Funds on the Female basis of the United Nations Convention against corruption 11. Ahmed Alaeldin Amin Former Minister of Housing, Person subject to judicial proceedings by Abdelmaksoud Elmaghraby Public Utilities and Urban the Egyptian authorities in respect of the Development misappropriation of State Funds on the Date of birth: 16.05.1945 basis of the United Nations Convention Male against corruption 12. Naglaa Abdallah El Gazaerly Spouse of Mr. Ahmed Person subject to judicial proceedings by Alaeldin Amin the Egyptian authorities in respect of the Abdelmaksoud Elmaghraby misappropriation of State Funds on the Date of birth: 03.06.1956 basis of the United Nations Convention Female against corruption 13. Rachid Mohamed Rachid Former Minister of Trade and Person subject to judicial proceedings by Hussein Industry the Egyptian authorities in respect of the misappropriation of State Funds on the 11. des. Nr. 1433 2015 2232 Norsk Lovtidend

Name (and any aliases) Identifying information Grounds for designation Date of birth: 09.02.1955 basis of the United Nations Convention Male against corruption 14. Hania Mahmoud Abdel Spouse of Mr. Rachid Person subject to judicial proceedings by Rahman Fahmy Mohamed Rachid Hussein the Egyptian authorities in respect of the Date of birth: 05.07.1959 misappropriation of State Funds on the Female basis of the United Nations Convention against corruption 15. Mohamed Zohir Mohamed Former Minister of Tourism Person subject to judicial proceedings by Wahed Garrana Date of birth: 20.02.1959 the Egyptian authorities in respect of the Male misappropriation of State Funds on the basis of the United Nations Convention against corruption 16. Jaylane Shawkat Hosni Galal Spouse of Mr. Mohamed Person subject to judicial proceedings by Eldin Zohir Mohamed Wahed the Egyptian authorities in respect of the Garrana misappropriation of State Funds on the Date of birth: 08.01.1960 basis of the United Nations Convention Female against corruption 17. Amir Mohamed Zohir Son of Mr. Mohamed Zohir Person subject to judicial proceedings by Mohamed Wahed Garrana Mohamed Wahed Garrana the Egyptian authorities in respect of the Date of birth: 21.09.1990 misappropriation of State Funds on the Male basis of the United Nations Convention against corruption 18. Habib Ibrahim Habib Eladli Former Minister of Interior Person subject to judicial proceedings by Date of birth: 01.03.1938 the Egyptian authorities in respect of the Male misappropriation of State Funds on the basis of the United Nations Convention against corruption 19. Elham Sayed Salem Sharshar Spouse of Mr. Habib Ibrahim Person subject to judicial proceedings by Eladli the Egyptian authorities in respect of the Date of birth: 23.01.1963 misappropriation of State Funds on the Female basis of the United Nations Convention against corruption

Annex II List of competent authorities in the Member States referred to in Articles 4(1) and 5(1), Article 7 and Article 9(1)(a) and address for notifications to the Commission A. Competent authorities in each Member State: BELGIUM http://www.diplomatie.be/eusanctions BULGARIA http://www.mfa.bg/pages/view/5519 CZECH REPUBLIC http://www.mfcr.cz/mezinarodnisankce DENMARK http://www.um.dk/da/menu/Udenrigspolitik/FredSikkerhedOgInternationalRetsorden/Sanktioner/ GERMANY http://www.bmwi.de/BMWi/Navigation/Aussenwirtschaft/Aussenwirtschaftsrecht/embargos.html ESTONIA http://www.vm.ee/est/kat_622/ IRELAND http://www.dfa.ie/home/index.aspx?id=28519 GREECE http://www.mfa.gr/www.mfa.gr/en–US/Policy/Multilateral+Diplomacy/Global+Issues/International+Sanctions/

11. des. Nr. 1433 2015 2233 Norsk Lovtidend

SPAIN http://www.maec.es/es/MenuPpal/Asuntos/Sanciones%20Internacionales/Paginas/Sanciones_%20Internacionales.as px/ FRANCE http://www.diplomatie.gouv.fr/autorites–sanctions/ ITALY http://www.esteri.it/MAE/IT/Politica_Europea/Deroghe.htm CYPRUS http://www.mfa.gov.cy/sanctions LATVIA http://www.mfa.gov.lv/en/security/4539 LITHUANIA http://www.urm.lt LUXEMBOURG http://www.mae.lu/sanctions HUNGARY http://www.kulugyminiszterium.hu/kum/hu/bal/Kulpolitikank/nemzetkozi_szankciok MALTA http://www.doi.gov.mt/EN/bodies/boards/sanctions_monitoring.asp NETHERLANDS http://www.minbuza.nl/sancties AUSTRIA http://www.bmeia.gv.at/view.php3?f_id=12750&LNG=en&version= POLAND http://www.msz.gov.pl PORTUGAL http://www.min–nestrangeiros.pt ROMANIA http://www.mae.ro/node/1548 SLOVENIA http://www.mzz.gov.si/si/zunanja_politika /mednarodna_varnost/omejevalni_ukrepi/ SLOVAKIA http://www.foreign.gov.sk FINLAND http://formin.finland.fi/kvyhteistyo/pakotteet SWEDEN http://www.ud.se/sanktioner UNITED KINGDOM http://www.fco.gov.uk/competentauthorities B. Address for notifications to or other communication with the Commission: European Commission Foreign Policy Instruments Service CHAR 12/106 1049 Bruxelles/Brussel BELGIQUE/BELGIË E-mail: [email protected] Tel. +32 22955585 Fax +32 22990873 11. des. Nr. 1434 2015 2234 Norsk Lovtidend

11. des. Nr. 1434 2015

Forskrift om restriktive tiltak vedrørende situasjonen i Guinea-Bissau Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 1. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30. § 1. Virkeområde Denne forskriften med vedlegg kommer til anvendelse: a) på norsk territorium, inkludert norsk luftrom b) om bord på alle luftfartøy eller fartøy under norsk jurisdiksjon c) overfor alle norske statsborgere uansett hvor de befinner seg d) overfor alle juridiske personer, enheter og organer som er etablert eller stiftet i henhold til norsk lovgivning e) overfor alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til forretningsvirksomhet de driver helt eller delvis i Norge. § 2. Innarbeiding av forordning (EU) nr. 377/2012 (1) Forordning (EU) nr. 377/2012 om restriktive tiltak mot visse personer, enheter og organer som truer freden, sikkerheten eller stabiliteten i Republikken Guinea-Bissau (som endret av forordningene (EU) nr. 458/2012, (EU) nr. 517/2013 og (EU) nr. 559/2013) gjelder som forskrift i sin vedlagte form og med de tilpasninger som følger av denne bestemmelsen. (2) Henvisningene til medlemsstater, EU og Den europeiske union skal forstås som «Norge». (3) Henvisningene til medlemsstatenes kompetente myndigheter, i enkelte tilfelle med referanser til vedlegg II, skal forstås som «Utenriksdepartementet». (4) Ingen av forordningens bestemmelser om informasjonsutveksling mellom medlemsstater og kommisjonen kommer til anvendelse. Videre er også artikkel 10 til 15 EU-interne og kommer ikke til anvendelse. Tilsvarende gjelder forordningens vedlegg II. § 3. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften er straffbart i henhold til lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 3. § 4. Dispensasjon Utenriksdepartementet kan dispensere fra forskriften på grunnlag av vedlagte forordnings dispensasjonsbestemmelser. Utenriksdepartementet kan også i særskilte tilfeller dispensere fra forskriften dersom den får en klart utilsiktet virkning, og forutsatt at det ikke strider mot Norges folkerettslige forpliktelser eller hensynene bak tiltakene og sanksjonene mot Guinea-Bissau. § 5. Endring av forskriften Utenriksdepartementet gis fullmakt til å endre, suspendere eller oppheve forskriften. § 6. Forskriftens ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Vedlegg A RÅDSFORORDNING (EU) NR. 377/2012 av 3. mai 2012 om restriktive tiltak mot visse personer, enheter og organer som truer freden, sikkerheten eller stabiliteten i Republikken Guinea-Bissau Artikkel 1 I denne forordning menes med a) «penger»: finansielle aktiva og fordeler av enhver art, herunder, men ikke begrenset til i) kontante pengebeløp, sjekker, fordringer, veksler, anvisninger og andre betalingsinstrumenter, ii) innestående hos finansinstitusjoner eller hos andre virksomheter, saldoer på konti, tilgodehavende og tilgodehavendebevis, iii) børsnoterte og unoterte finansielle instrumenter og gjeldsinstrumenter, herunder aksjer og andre eierandeler, verdipapirsertifikater, obligasjoner, gjeldsbrev, kjøps- eller tegningsretter, usikrede verdipapirer og derivatkontrakter, iv) renter, utbytte og andre inntekter eller verdier påløpt eller generert av aktiva, v) kreditter, motregningsretter, garantier, oppfyllelsesgarantier eller andre finansielle forpliktelser, vi) remburser, konnossementer og pantebrev, og vii) dokumenter som viser eierandeler i penger eller finansielle ressurser, 11. des. Nr. 1434 2015 2235 Norsk Lovtidend

b) «frysing av penger»: å forhindre flytting, overføring, endring eller bruk av, tilgang til eller håndtering av penger på noen måte som kan medføre endringer i volum, mengde, plassering, eierskap, besittelse, art eller formål eller andre endringer som kan gjøre det mulig å bruke pengene, herunder porteføljeforvaltning, c) «formuesgoder»: alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, som ikke er penger, men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, d) «frysing av formuesgoder»: å forhindre at formuesgoder på noen måte benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, herunder, men ikke begrenset til å selge, leie ut eller pantsette dem, e) «EUs territorium»: de av medlemsstatenes territorier der traktaten Den europeiske unions virkemåte kommer til anvendelse, på de vilkår som er fastsatt i traktaten, herunder deres luftrom. Artikkel 2 1. Alle penger og formuesgoder som tilhører, eies, innehas eller kontrolleres av fysiske eller juridiske personer, enheter og organer som i henhold til beslutning 2012/237/FUSP artikkel 2 nr. 1 av Rådet anses som enten i) å være involvert i eller støtte handlinger som truer freden, sikkerheten eller stabiliteten i Republikken Guinea-Bissau eller ii) å være tilknyttet disse personene, enhetene eller organene, som er oppført i vedlegg I, skal fryses. 2. Ingen penger eller formuesgoder skal stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for de fysiske og juridiske personene, enhetene og organene som er oppført på listen i vedlegg I. 3. Det er forbudt forsettlig å delta i aktiviteter som direkte eller indirekte har som formål eller følge å omgå tiltakene nevnt i nr. 1 og 2. Artikkel 3 1. Vedlegg I inneholder begrunnelsene for at de berørte personer, enheter og organer er listeført. 2. Vedlegg I inneholder også, der det er tilgjengelig, nødvendige opplysninger for å identifisere de berørte fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene. For fysiske personer kan dette omfatte navn, herunder dekknavn, fødselsdato og fødested, statsborgerskap, passnummer og identitetskortnummer, kjønn, adresse, dersom denne er kjent, og stilling eller yrke. For juridiske personer, enheter og organer kan dette omfatte navn, registreringsdato og -sted, registreringsnummer og forretningsadresse. Artikkel 4 1. Medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, kan gjøre unntak fra artikkel 2 og, på de vilkår de finner hensiktsmessige, gi tillatelse til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene a) er nødvendige for å dekke de grunnleggende behov hos personer oppført i vedlegg I og familiemedlemmene de forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og legebehandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og offentlige avgifter, b) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer og refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, c) utelukkende skal brukes til betaling av avgifter og administrasjonsgebyrer for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, eller d) er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, forutsatt at medlemsstaten minst to uker før tillatelsen gis, har underrettet alle øvrige medlemsstater og Kommisjonen om begrunnelsen for at den mener at en bestemt tillatelse bør gis. 2. Medlemsstaten skal informere de andre medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som er gitt i henhold til nr. 1. Artikkel 5 1. Medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, kan gjøre unntak fra artikkel 2 og gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at a) pengene eller formuesgodene er gjenstand for en rettslig, administrativ eller voldgiftsmessig tilbakeholdsrett fastsatt før den dato da den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet nevnt i artikkel 2 ble omfattet av vedlegg I, eller for en rettslig beslutning truffet av en domstol, et forvaltningsorgan eller en voldgiftsdomstol før denne datoen, b) pengene eller formuesgodene utelukkende skal brukes til å innfri fordringer som er sikret gjennom en slik tilbakeholdsrett eller anerkjent som gyldige i en slik beslutning, innenfor de rammer som er fastsatt i gjeldende lov og forskrift om slike fordringshaveres rettigheter, c) tilbakeholdsretten eller beslutningen ikke er til fordel for en fysisk eller juridisk person, en enhet eller et organ oppført på listen i vedlegg I, og d) anerkjennelsen av tilbakeholdsretten eller beslutningen ikke er i strid med grunnleggende rettsstatsprinsipper i den berørte medlemsstaten. 2. Medlemsstaten skal informere de andre medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som er gitt i henhold til nr. 1. 11. des. Nr. 1434 2015 2236 Norsk Lovtidend

Artikkel 6 1. Bestemmelsene i artikkel 2 nr. 2 gjelder ikke beløp som tilføres frosne konti i form av a) renter eller andre former for avkastning på disse kontiene, eller b) beløp forfalt til betaling i henhold til kontrakter, avtaler eller forpliktelser som var inngått eller oppstod før datoen da den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet nevnt i artikkel 2 ble oppført i vedlegg I, når disse rentene, avkastningene eller betalingene er frosset i henhold til artikkel 2 nr. 1. 2. Bestemmelsene i artikkel 2 nr. 2 skal ikke forhindre finans- eller kredittinstitusjoner i EU i å godskrive frosne konti når de mottar penger overført til en konto tilhørende listeførte fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer, forutsatt at de godskrevne beløpene også fryses. Finans- eller kredittinstitusjonen skal umiddelbart underrette vedkommende kompetente myndighet om slike transaksjoner. Artikkel 7 1. Dersom penger og formuesgoder fryses eller ikke stilles til rådighet og dette gjøres i god tro på det grunnlag at slike tiltak er i samsvar med denne forordning, skal dette ikke medføre noen form for ansvar for den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet som gjennomfører tiltaket, eller deres ledere eller ansatte, med mindre det kan bevises at pengene eller formuesgodene ble fryst eller tilbakeholdt som følge av uaktsomhet. 2. Forbudet fastsatt i artikkel 2 nr. 2 skal ikke medføre noen form for ansvar for de fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene som har stilt penger eller formuesgoder til rådighet, dersom de ikke hadde kjennskap til eller rimelig grunn til å anta at deres handling ville være i strid med dette forbudet. Artikkel 8 1. Med forbehold om at gjeldende regler om rapportering, konfidensialitet og taushetsplikt overholdes, skal fysiske og juridiske personer, enheter og organer a) omgående gi opplysninger som kan fremme overholdelse av denne forordning, herunder opplysninger om konti og beløp som er frosset i samsvar med artikkel 2, til de kompetente myndigheter i medlemsstaten der de er bosatt eller befinner seg, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, og gi opplysningene, direkte eller gjennom den kompetente myndigheten, til Kommisjonen, og b) samarbeide med denne kompetente myndigheten om verifiseringen av opplysningene. 2. Enhver opplysning som gis eller mottas i henhold til denne artikkel, skal bare brukes til det formål den gis eller mottas for. Artikkel 9 Kommisjonen og medlemsstatene skal umiddelbart underrette hverandre om tiltak de treffer i henhold til denne forordning, og skal gi hverandre alle andre relevante tilgjengelige opplysninger i forbindelse med denne forordning, særlig om problemer med brudd på og håndheving av bestemmelsene samt rettsavgjørelser fra nasjonale domstoler. Artikkel 10 Kommisjonen har fullmakt til å endre vedlegg II på grunnlag av opplysninger fra medlemsstatene. Artikkel 11 1. Når Rådet beslutter at en fysisk eller juridisk person, en enhet eller et organ skal omfattes av tiltakene nevnt i artikkel 2 nr. 1, skal vedlegg I endres tilsvarende. 2. Rådet skal meddele sin beslutning, herunder begrunnelsen for listeføringen, til den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet nevnt i nr. 1, enten direkte, dersom adressen er kjent, eller ved offentliggjøring av en kunngjøring, der den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet gis anledning til å komme med merknader. 3. Dersom det kommer merknader eller fremlegges vesentlige nye bevis, skal Rådet ta beslutningen opp til fornyet behandling og informere den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet om dette. 4. Listen i vedlegg I skal gjennomgås med jevne mellomrom og minst hver tolvte måned. Artikkel 12 1. Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner ved brudd på denne forordning og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de blir gjennomført. Disse sanksjonene må være effektive, forholdsmessige og forebyggende. 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om disse reglene umiddelbart etter at denne forordning er trådt i kraft, og om alle senere endringer av reglene. Artikkel 13 Der denne forordning inneholder et pålegg om å underrette, informere eller på annet vis kommunisere med Kommisjonen, skal adressen og andre kontaktopplysninger angitt i vedlegg II benyttes. Artikkel 14 Denne forordning får anvendelse: 11. des. Nr. 1434 2015 2237 Norsk Lovtidend a) på EUs territorium, herunder i EUs luftrom, b) om bord i alle luftfartøyer og fartøyer under en medlemsstats jurisdiksjon, c) for alle personer innenfor eller utenfor EUs territorium som er statsborgere i en medlemsstat, d) for alle juridiske personer, enheter og organer etablert eller stiftet i henhold til en medlemsstats lovgivning, e) for alle juridiske personer, enheter eller organer med hensyn til forretningsvirksomhet drevet helt eller delvis i EU. Artikkel 15 Denne forordning trer i kraft den dag den kunngjøres i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Vedlegg I Liste over juridiske personer, enheter og organer nevnt i artikkel 2 nr. 1 og 2 nr. 2. Name Identifying information Grounds for listing Date of (date and place of birth designation (d.o.b. and p.o.b.), passport/ID card number, etc.) 1. General António Nationality: Guinea-Bissau António Injai was personally 3.5.2012 INJAI (a.k.a. António d.o.b.: 20 January 1955 involved in planning and leading the INDJAI) p.o.b.: Encheia, Sector de mutiny of 1 April 2010, culminating Bissorá, Região de Oio, with the illegal apprehension of the Guiné-Bissau Prime Minister, Carlo Gomes Junior, Parentage: Wasna Injai and and the then Chief of Staff of the Quiritche Cofte Armed Forces, José Zamora Induta; Official function: during the 2012 electoral period, in Lieutenant General Chief of his capacity as Chief of Staff of the Staff to the Armed Forces Armed Forces, Injai made statements Passport: Diplomatic threatening to overthrow the elected passport AAID00435 authorities and to put an end to the Date of issue: 18/02/2010 electoral process; António Injai has Place of issue: Guinea- been involved in the operational Bissau planning of the coup d'état of 12 Date of expiry: 18/02/2013 April 2012. In the aftermath of the coup, the first communiqué by the «Military Command» was issued by the Armed Forces General Staff, which is led by General Injai. 2. Major General Nationality – Guinea- Member of the «Military Command» 3.5.2012 Mamadu TURE Bissau which has assumed responsibility for (N'KRUMAH) d.o.b. 26 April 1947 the coup d'état of 12 April 2012. Official function: Deputy Chief of Staff to the Armed Forces Diplomatic Passport no DA0002186 Date of issue: 30.03.2007 Place of issue: Guinea- Bissau Date of expiry: 26.08.2013 3. General Estêvão NA d.o.b. 07 March 1956 Member of the «Military Command» 3.5.2012 MENA Official function: Inspector- which has assumed responsibility for General of the Armed the coup d'état of 12 April 2012. Forces 4. Brigadier General Nationality – Guinea- Member of the «Military Command» 3.5.2012 Ibraima CAMARA Bissau which has assumed responsibility for (a.k.a. «Papa d.o.b. 11 May 1964 the coup d'état of 12 April 2012. Camara») Parentage: Suareba Camara and Sale Queita Official function: Chief of Staff of the Air Force 11. des. Nr. 1434 2015 2238 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds for listing Date of (date and place of birth designation (d.o.b. and p.o.b.), passport/ID card number, etc.) Diplomatic Passport no AAID00437 Date of Issue: 18.02.2010 Place of issue: Guinea- Bissau Date of expiry: 18.02.2013 5. Lieutenant colonel Nationality – Guinea- Spokesperson of the «Military 3.5.2012 Daba NA WALNA Bissau Command» which has assumed (a.k.a. «Daba Na d.o.b. 6 June 1966 responsibility for the coup d'état of Walna) Parentage: Samba Naualna 12 April 2012. and In-Uasne Nanfafe Official function: Spokesperson of the «Military Command» Passport no SA 0000417 Date of issue: 29.10.2003 Place of issue: Guinea- Bissau Date of expiry: 10.03.2013 6. General Augusto Official function: Army Member of the «Military Command» 3.5.2012 MÁRIO CÓ Chief of Staff. which has assumed responsibility for the coup d'état of 12 April 2012. 7. General Saya Braia Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 Na NHAPKA Official function: Chief of which has assumed responsibility for the Presidential Guard the coup d'état of 12 April 2012. 8. Colonel Tomás Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 DJASSI D.o.b.: 18 September 1968 which has assumed responsibility for Official function: the coup d'état of 12 April 2012. Commander of the National Close advisor to Armed Forces Chief Guard of Staff António Injai. Passport: AAIS00820 Date of issue: 24.11.2010 Place of issue: Guinea- Bissau Date of expiry: 27.04.2012 9. Colonel Cranha Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 DANFÁ Official function: Head of which has assumed responsibility for Operations of the Armed the coup d'état of 12 April 2012. Forces Joint Staff Close advisor to Armed Forces Chief of Staff António Injai. 10. Colonel Celestino de Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 CARVALHO D.o.b.: 14.06.1955 which has assumed responsibility for Parentage: Domingos de the coup d'état of 12 April 2012. Carvalho e Josefa Cabral Former Air Force Chief of Staff. His Official function: President presence in a delegation which met of the National Defence with ECOWAS on April 26th Institute confirms his participation in the Passport: Diplomatic «Military Command» . passport DA0002166 Date of issue: 19.02.2007 Place of issue: Guinea- Bissau Date of expiry: 15.04.2013 11. Captain (Navy) Sanhá Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 CLUSSÉ Date of Birth: 28 September which has assumed responsibility for 1965 the coup d'état of 12 April 2012. His Parentage: Clusse Mutcha presence in a delegation which met 11. des. Nr. 1434 2015 2239 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds for listing Date of (date and place of birth designation (d.o.b. and p.o.b.), passport/ID card number, etc.) and Dalu Imbungue with ECOWAS on April 26th Official function: Acting confirms his participation in the Navy Chief of Staff «Military Command». Passport: SA 0000515 Date of issue: 08.12.2003 Place of issue: Guinea- Bissau Date of expiry: 29.08.2013 12. Lieutenant-colonel Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 Júlio NHATE Year of Birth: 1972 which has assumed responsibility for Official function: the coup d'état of 12 April 2012. Lt Commander of the Col Júlio Nhate conducted the Paratroop Regiment military operation supporting the coup of 12 April 2012. 13. Lieutenant-colonel Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 Tchipa NA BIDON Date of Birth: 28 May 1954 which has assumed responsibility for Parentage: «Nabidom» the coup d'état of 12 April 2012. Official function: Head of the Military Intelligence Passport: Diplomatic Passport DA0001564 Date of issue: 30.11.2005 Place of issue: Guinea- Bissau Date of expiry: 15.05.2011 14. Lieutenant-colonel Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 Tcham NA MAN D.o.b.: 27 February 1953 which has assumed responsibility for (a.k.a. Namam) Parentage: Biute Naman the coup d'état of 12 April 2012. and Ndjade Na Noa Lieutenant-colonel Tcham Na Man is Official function: Head of also a member of the Military High the Armed Forces Military Command. Hospital Passport: SA0002264 Date of issue: 24.07.2006 Place of issue: Guinea- Bissau Date of expiry: 23.07.2009 15. Major Samuel Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 FERNANDES Date of Birth: 22 January which has assumed responsibility for 1965 the coup d'état of 12 April 2012. Parentage: José Fernandes e Segunda Iamite Official function: Assistant to the Chief of Operations of the National Guard Passport: AAIS00048 Date of issue: 24.03.2009 Place of issue: Guinea- Bissau Date of expiry: 24.03.2012 16. Major Idrissa DJALÓ Nationality: Guinea-Bissau Point of Contact for the «Military 18.7.2012 D.o.b.: 18 December 1954 Command» which has assumed Official function: Protocol responsibility for the coup d'état of advisor to the Armed 12 April 2012 and one of its most Forces Chief of Staff and active members. He was one of the subsequently, Colonel and first officers to publicly assume his Chief of Protocol of the affiliation to the «Military 11. des. Nr. 1434 2015 2240 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds for listing Date of (date and place of birth designation (d.o.b. and p.o.b.), passport/ID card number, etc.) Headquarters of the Armed Command», having signed one of its Forces first communiqués (No 5, dated 13 Passport: AAISO40158 April 2012). Major Djaló also Date of issue: 2.10.2012 belongs to the Military Intelligence. Place of issue: Guinea- Bissau Date of expiry: 2.10.2015 17. Commander (Navy) Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 Bion NA TCHONGO D.o.b: 8 April 1961 which has assumed responsibility for (a.k.a. Nan Tchongo Parentage: Cunha Nan the coup d'état of 12 April 2012. Tchongo and Bucha Natcham Official function: Chief of the Naval Intelligence Passport: Diplomatic passport DA0001565 Date of issue: 01.12.2005 Place of issue: Guinea- Bissau Date of expiry: 30.11.2008 18. Commander (Navy) Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 Agostinho Sousa D.o.b.: 28 May 1962 which has assumed responsibility for CORDEIRO Parentage: Luis Agostinho the coup d'état of 12 April 2012 Cordeiro and Domingas Soares Official function: Chief of Logistics of the Armed Forces Joint Staff Passport: SA0000883 Date of issue: 14.04.2004 Place of issue: Guinea- Bissau Date of expiry: 15.04.2013 19. Captain Paulo Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 SUNSAI Official function: Assistant which has assumed responsibility for to the North Region the coup d'état of 12 April 2012. Military Commander 20. Lieutenant Lassana Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 CAMARÁ Official function: Chief of which has assumed responsibility for the Financial Services of the coup d'état of 12 April 2012. the Armed Forces Responsible for Misappropriation of publics funds belonging to Customs, the Transports Directorate-General and the Border and Migration Directorate-General. These funds finance the «Military Command». 21. Lieutenant Julio NA Nationality: Guinea-Bissau Member of the «Military Command» 1.6.2012 MAN Official function: Aide-de- which has assumed responsibility for Camp of the Chief of Staff the coup d'état of 12 April 2012. Lt of the Armed Forces Na Man was active in the operational command of the 12 April coup, under orders from António Injai. He has also taken part, on behalf of the «Military Command», in meetings with political parties.

11. des. Nr. 1434 2015 2241 Norsk Lovtidend

Vedlegg II Nettsider for informasjon om de kompetente myndigheter i EUs medlemsstater nevnt i artiklene 4 nr. 1, 5 nr. 1 og 8 nr. 1, samt adresse for notifikasjon til EU-kommisjonen A. Competent authorities in each Member State: BELGIUM http://www.diplomatie.be/eusanctions BULGARIA http://www.mfa.bg/en/pages/view/5519 CZECH REPUBLIC http://www.mfcr.cz/mezinarodnisankce DENMARK http://um.dk/da/politik–og–diplomati/retsorden/sanktioner/ GERMANY http://www.bmwi.de/BMWi/Navigation/Aussenwirtschaft /Aussenwirtschaftsrecht/embargos.html ESTONIA http://www.vm.ee/est/kat_622/ IRELAND http://www.dfa.ie/home/index.aspx?id=28519 GREECE http://www1.mfa.gr/en/foreign–policy/global–issues/international–sanctions.html SPAIN http://www.maec.es/es/MenuPpal/Asuntos/Sanciones%20Internacionales/Paginas/Sanciones_%20Internacionales.as px/ FRANCE http://www.diplomatie.gouv.fr/autorites–sanctions/ CROATIA http://www.mvep.hr/sankcije ITALY http://www.esteri.it/MAE/IT/Politica_Europea/Deroghe.htm CYPRUS http://www.mfa.gov.cy/sanctions LATVIA http://www.mfa.gov.lv/en/security/4539 LITHUANIA http://www.urm.lt/sanctions LUXEMBOURG http://www.mae.lu/sanctions HUNGARY http://www.kulugyminiszterium.hu/kum/hu/bal/Kulpolitikank/nemzetkozi_szankciok/ MALTA http://www.doi.gov.mt/EN/bodies/boards/sanctions_monitoring.asp NETHERLANDS http://www.rijksoverheid.nl/onderwerpen/internationale–vrede–en–veiligheid/sancties AUSTRIA http://www.bmeia.gv.at/view.php3?f_id=12750&LNG=en&version= POLAND http://www.msz.gov.pl 11. des. Nr. 1435 2015 2242 Norsk Lovtidend

PORTUGAL http://www.min–nestrangeiros.pt ROMANIA http://www.mae.ro/node/1548 SLOVENIA http://www.mzz.gov.si/si/zunanja_politika_in_mednarodno_pravo/zunanja_politika/mednarodna_varnost/omejevalni _ukrepi/ SLOVAKIA http://www.foreign.gov.sk FINLAND http://formin.finland.fi/kvyhteistyo/pakotteet SWEDEN http://www.ud.se/sanktioner UNITED KINGDOM www.fco.gov.uk/competentauthorities B. Address for notifications to, or other communication with, the European Commission: European Commission Foreign Policy Instruments Service Unit FPIS.2 CHAR 12/106 B–1049 Bruxelles/Brussel Belgium E-mail: [email protected] Tel. (32 2) 295 55 85 Fax (32 2) 299 08 73

11. des. Nr. 1435 2015

Forskrift om sanksjoner og restriktive tiltak i lys av situasjonen i Sør-Sudan Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd § 1 samt lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestater eller rørsler § 1. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30. § 1. Virkeområde Denne forskriften med vedlegg kommer til anvendelse: a) på norsk territorium, inkludert norsk luftrom b) om bord på alle luftfartøy eller fartøy under norsk jurisdiksjon c) overfor alle norske statsborgere uansett hvor de befinner seg d) overfor alle juridiske personer, enheter og organer som er etablert eller stiftet i henhold til norsk lovgivning e) overfor alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til forretningsvirksomhet de driver helt eller delvis i Norge. § 2. Innarbeiding av forordning (EU) 2015/735 (1) EUs vedlagte forordning (EU) 2015/735 om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Sør-Sudan gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av denne bestemmelsen. (2) Henvisningene til medlemsstater, EU og Den europeiske union skal forstås som «Norge», med følgende unntak: a) «EU» i artikkel 3 skal kun forstås som å omfatte EU b) EU og EUs medlemsstater i artikkel 4 og artikkel 13 nr. 3 skal forstås som også å omfatte Norge. (3) Henvisningene til medlemsstatenes kompetente myndigheter skal forstås som «Utenriksdepartementet». (4) Henvisningene til virkeområdet i artikkel 26 skal forstås som «forskriftens virkeområde slik dette er fastlagt i § 1». (5) Ingen av forordningens bestemmelser om informasjonsutveksling mellom medlemsstater og Kommisjonen kommer til anvendelse. Det gjør heller ikke bestemmelser om at fysiske og juridiske personer, enheter og organer skal gi opplysninger til Kommisjonen. Videre er også artikkel 18 til 25 og artikkel 27 til 28 EU-interne og kommer ikke til anvendelse. Tilsvarende gjelder forordningens vedlegg III.

11. des. Nr. 1435 2015 2243 Norsk Lovtidend

§ 3. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften er straffbart i henhold til lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 3. § 4. Dispensasjon Utenriksdepartementet kan dispensere fra forskriften på grunnlag av vedlagte forordnings dispensasjonsbestemmelser. Utenriksdepartementet kan også i særskilte tilfeller dispensere fra forskriften dersom den får en klart utilsiktet virkning, og forutsatt at det ikke strider mot Norges folkerettslige forpliktelser eller hensynene bak tiltakene mot Sør-Sudan. § 5. Endring av forskriften Utenriksdepartementet gis fullmakt til å endre, suspendere eller oppheve forskriften. § 6. Forskriftens ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Vedlegg A RÅDSFORORDNING (EU) nr. 735/2015 Av 7. mai 2015 Om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Sør-Sudan Artikkel 1 I denne forordning menes med a) «formidlingstjenester»: i) forhandling eller organisering av transaksjoner med henblikk på kjøp, salg eller levering av varer og teknologi eller av finansielle og tekniske tjenester fra et tredjeland til et annet tredjeland, eller ii) salg eller kjøp av varer og teknologi eller av finansielle og tekniske tjenester som befinner seg i tredjeland med henblikk på overføring til et annet tredjeland, b) «krav»: ethvert omtvistet eller uomtvistet krav som er fremsatt før eller etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse, i henhold til eller i tilknytning til en kontrakt eller transaksjon, særlig i) krav om oppfyllelse av enhver forpliktelse som har oppstått i henhold til eller i tilknytning til en kontrakt eller transaksjon, ii) krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en finansiell garanti eller motgaranti, uansett form, iii) krav om kompensasjon med hensyn til en kontrakt eller transaksjon, iv) motkrav, v) krav om anerkjennelse eller fullbyrdelse, herunder ved eksigibilitet, av en dom, en voldgiftsdom eller en tilsvarende avgjørelse, uansett hvor den er avsagt eller truffet, c) «kontrakt eller transaksjon»: enhver transaksjon, uansett form og uansett hvilke lover som kommer til anvendelse, bestående av en eller flere kontrakter eller lignende forpliktelser som er inngått mellom samme eller forskjellige parter; for dette formål omfatter uttrykket «kontrakt» obligasjoner, garantier og motgarantier, særlig finansielle garantier og motgarantier, og enhver kreditt, enten den er juridisk uavhengig av kontraktsforholdet eller ikke, samt enhver tilknyttet bestemmelse som har oppstått i henhold til eller i tilknytning til transaksjonen, d) «kompetente myndigheter»: medlemsstatenes kompetente myndigheter som angitt på nettsidene oppført i vedlegg III, e) «formuesgoder»: alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, som ikke er penger, men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, f) «frysing av formuesgoder»: å forhindre at formuesgoder på noen måte benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, herunder men ikke begrenset til å selge, leie ut eller pantsette dem, g) «frysing av penger»: å forhindre flytting, overføring, endring eller bruk av, tilgang til eller håndtering av penger på noen måte som kan medføre endringer i volum, mengde, plassering, eierskap, besittelse, art eller formål eller andre endringer som kan gjøre det mulig å bruke pengene, herunder porteføljeforvaltning, h) «penger»: finansielle aktiva og fordeler av enhver art, herunder men ikke begrenset til i) kontante pengebeløp, sjekker, fordringer, veksler, anvisninger og andre betalingsinstrumenter, ii) innestående hos finansinstitusjoner eller hos andre virksomheter, saldoer på konti, tilgodehavende og tilgodehavendebevis, iii) børsnoterte og unoterte finansielle instrumenter og gjeldsinstrumenter, herunder aksjer og andre eierandeler, verdipapirsertifikater, obligasjoner, gjeldsbrev, kjøps- eller tegningsretter, usikrede verdipapirer og derivatkontrakter, iv) renter, utbytte og andre inntekter av eller verdier påløpt på eller generert av aktiva, v) kreditter, motregningsretter, garantier, oppfyllelsesgarantier eller andre finansielle forpliktelser, vi) remburser, konnossementer og pantebrev og vii) dokumenter som viser eierandeler i penger eller finansielle ressurser, 11. des. Nr. 1435 2015 2244 Norsk Lovtidend

i) «faglig bistand»: enhver form for faglig støtte i forbindelse med reparasjon, utvikling, produksjon, montering, prøving eller vedlikehold eller enhver annen form for teknisk tjeneste, uansett om den faglige bistanden ytes som instruksjon, rådgivning, opplæring, overføring av driftskunnskaper eller ferdigheter eller konsulenttjenester; faglig bistand omfatter også muntlig bistand, j) «EUs territorium»: de av medlemsstatenes territorier der traktaten om Den europeiske unions virkemåte kommer til anvendelse, på de vilkår som er fastsatt i traktaten, herunder i deres luftrom. Artikkel 2 Det er forbudt a) å yte faglig bistand eller formidlingstjenester knyttet til militær virksomhet eller til levering, produksjon, vedlikehold eller bruk av våpen og alle typer tilhørende materiell, herunder våpen og ammunisjon, militære kjøretøyer og militært materiell, paramilitært materiell og tilhørende reservedeler, direkte eller indirekte til fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer i eller til bruk i Sør-Sudan, b) å yte finansiering eller finansiell bistand knyttet til militær virksomhet, særlig tilskudd, lån og eksportkredittforsikring samt forsikring og gjenforsikring, i forbindelse med salg, levering, overføring eller eksport av våpen og tilhørende materiell eller yting av tilknyttet faglig bistand, direkte eller indirekte til fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer i eller til bruk i Sør-Sudan. Artikkel 3 1. Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og gi tillatelse til yting av finansiering eller finansiell bistand, faglig bistand eller formidlingstjenester knyttet til a) ikke-dødbringende militært materiell som utelukkende er bestemt til humanitære formål, overvåking av menneskerettigheter eller beskyttelsesformål eller til FNs, Den afrikanske unions (AU), EUs eller den regionale samarbeidsorganisasjonen IGADs programmer for institusjonsbygging, b) materiell bestemt til EUs, FNs og AUs krisehåndteringsoperasjoner, c) mineryddingsutstyr og materiell til bruk ved minerydding, d) støtte til reformprosessen i Sør-Sudans sikkerhetssektor. 2. Tillatelse skal ikke gis for aktiviteter som allerede har funnet sted. Artikkel 4 Bestemmelsene i artikkel 2 får ikke anvendelse på vernetøy, herunder skuddsikre vester og militærhjelmer, som er midlertidig eksportert til Sør-Sudan av personell fra EU eller EUs medlemsstater, FN eller IGAD eller av representanter for mediene, humanitære arbeidere, bistandsarbeidere og tilknyttet personell, og som utelukkende er til deres personlige bruk. Artikkel 5 1. Alle penger og formuesgoder som tilhører eller eies, innehas eller kontrolleres av fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I, skal fryses. Vedlegg I skal omfatte fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer identifisert av FNs Sikkerhetsråds komité etablert i medhold av Sikkerhetsrådsresolusjon 2206 (2015) («Sanksjonskomiteen») som ansvarlige for eller medvirkende til eller som har deltatt direkte eller indirekte i handlinger eller utforming av retningslinjer som truer fred, sikkerhet eller stabilitet i Sør-Sudan, i medhold av § 6, § 7, § 8 og § 12 i FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 2206 (2015). 2. Alle penger og formuesgoder som tilhører eller eies, innehas eller kontrolleres av fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg II, skal fryses. Vedlegg II skal omfatte fysiske og juridiske personer, enheter eller organer som har blitt identifisert av Rådet i medhold av artikkel 6 (1)(b) i Rådsbeslutning 2015/740 (CFSP) som fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som hindrer den politiske prosessen i Sør- Sudan, herunder gjennom voldshandlinger eller brudd på våpenhvileavtaler, og personer som er ansvarlige for alvorlige brudd på menneskerettighetene i Sør-Sudan, samt fysiske og juridiske personer, enheter eller organer tilknyttet dem. 3. Ingen penger eller formuesgoder skal stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg I og II. Artikkel 6 Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 (1) og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at følgende vilkår er oppfylt: a) Den kompetente myndigheten har besluttet at pengene eller formuesgodene er: i) nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og kommunale avgifter, ii) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer eller refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, eller 11. des. Nr. 1435 2015 2245 Norsk Lovtidend

iii) utelukkende skal gå til betaling av avgifter og administrasjonsgebyr for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, og b) vedkommende medlemsstat har underrettet Sanksjonskomiteen om beslutningen omtalt under bokstav a) og dens intensjon om å innvilge tillatelse, og Sanksjonskomiteen innen fem virkedager fra tidspunktet for underretning ikke har motsatt seg slik handling. Artikkel 7 Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 (1) og gi tillatelse til å frigi eller gjøre tilgjengelig visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: a) Medlemsstatens kompetente myndigheter har besluttet at pengene eller formuesgodene er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter; b) Medlemsstaten har underrettet Sanksjonskomiteen om beslutningen og Sanksjonskomiteen har godkjent beslutningen. Artikkel 8 1. Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 (2) og gi tillatelse til å frigi eller gjøre tilgjengelig visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at pengene eller formuesgodene er a) nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg II, og familiemedlemmer disse fysiske personene forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og kommunale avgifter, b) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer eller refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, c) utelukkende skal gå til betaling av avgifter og administrasjonsgebyr for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, eller d) nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, forutsatt at vedkommende kompetente myndighet minst to uker før tillatelsen gis, har underrettet de øvrige medlemsstatenes kompetente myndigheter og Kommisjonen om begrunnelsen for at den mener at det bør gis særskilt tillatelse. e) Vedkommende medlemsstat skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i henhold til nr. 1. Artikkel 9 Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 (1) og gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: a) pengene eller formuesgodene er gjenstand for en rettslig, administrativ eller voldgiftsmessig tilbakeholdsrett fastsatt før vedtakelsen av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 2206 (2015), eller for en rettslig beslutning truffet av en domstol, et forvaltningsorgan eller en voldgiftsdomstol før denne datoen, b) pengene eller formuesgodene utelukkende skal brukes til å innfri fordringer som er sikret gjennom eller anerkjent som gyldige i en slik beslutning, innenfor de rammer som er fastsatt i gjeldende lov og forskrift om slike fordringshaveres rettigheter, c) beslutningen ikke er til fordel for fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg I eller II, d) anerkjennelse av beslutningen ikke er i strid med vedkommende medlemsstats offentlige orden, e) Sanksjonskomiteen er blitt underrettet om tilbakeholdsretten eller den rettslige beslutningen av vedkommende medlemsstat. Artikkel 10 1. Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 (2) og gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: a) pengene eller formuesgodene er gjenstand for en voldgiftsdom avsagt før den dato den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet nevnt i artikkel 5 (2) ble oppført i vedlegg II, eller for en rettslig eller administrativ beslutning fastsatt i en av EUs medlemsstater eller en rettslig beslutning som er rettskraftig i vedkommende medlemsstat, før eller etter denne datoen, b) pengene eller formuesgodene utelukkende skal brukes til å innfri fordringer som er sikret gjennom eller anerkjent som gyldige i en slik beslutning, innenfor de rammer som er fastsatt i gjeldende lov og forskrift om slike fordringshaveres rettigheter, c) beslutningen ikke er til fordel for fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg I eller II, og d) anerkjennelse av beslutningen ikke er i strid med vedkommende medlemsstats offentlige orden, 2. Vedkommende medlemsstat skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelse som gis i henhold til nr. 1. 11. des. Nr. 1435 2015 2246 Norsk Lovtidend

Artikkel 11 I tilfeller der fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I skal betale beløp forfalt i henhold til en kontrakt, avtale eller forpliktelse som vedkommende fysiske eller juridiske person, enhet eller organ har inngått eller pådratt seg før den dato de ble listeført av FNs Sikkerhetsråd eller Sanksjonskomiteen, kan medlemsstatenes kompetente myndigheter gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 (1) og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder dersom vedkommende myndighet har fastslått at a) pengene eller formuesgodene skal brukes som betaling fra en fysisk eller juridisk person, en enhet eller et organ oppført i vedlegg I, b) betalingen ikke er i strid med artikkel 5 nr. 3, c) Sanksjonskomiteen har blitt underrettet av vedkommende medlemsstat om intensjonen om å innvilge tillatelse ti virkedager forut for innvilgelsen. Artikkel 12 1. I tilfeller der fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg II skal betale beløp forfalt i henhold til en kontrakt, avtale eller forpliktelse som vedkommende fysiske eller juridiske person, enhet eller organ har inngått eller pådratt seg før den dato de ble oppført i vedlegg II, kan medlemsstatenes kompetente myndigheter gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 (2) og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder dersom vedkommende myndighet har fastslått at a) pengene eller formuesgodene skal brukes som betaling fra en fysisk eller juridisk person, en enhet eller et organ oppført i vedlegg II, b) betalingen ikke er i strid med artikkel 5 nr. 3. 2. Vedkommende medlemsstat skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i henhold til nr. 1. Artikkel 13 1. Bestemmelsen i artikkel 5 nr. 3 skal ikke forhindre finans- eller kredittinstitusjoner i å godskrive frosne konti når de mottar penger overført av en tredje part til en konto tilhørende listeførte fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer, forutsatt at de godskrevne beløpene også fryses. Finans- eller kredittinstitusjonen skal umiddelbart underrette vedkommende kompetente myndighet om slike transaksjoner. 2. I tilfeller der slike renter, annen avkastning eller betalinger fryses i tråd med artikkel 5 (1) og (2), skal bestemmelsen i artikkel 5 nr. 3 ikke gjelde beløp som tilføres frosne konti i form av a) renter eller annen avkastning på disse kontiene, b) beløp forfalt til betaling i henhold til kontrakter, avtaler eller forpliktelser som var inngått eller oppstod før den dato den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet nevnt i artikkel 5 ble oppført i vedlegg I eller II. 3. For fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer listeført i vedlegg II skal ikke artikkel 5 (3) gjelde for godskriving til frosne konti av beløp forfalt til betaling i henhold til en rettslig beslutning truffet av en domstol, et forvaltningsorgan eller en voldgiftsdomstol i en av EUs medlemsstater, eller som er rettskraftige i vedkommende medlemsstat, når disse rentene eller andre inntekter og betalinger fryses i henhold til artikkel 5 nr. 2. Artikkel 14 1. Med forbehold om at gjeldende regler om rapportering, konfidensialitet og taushetsplikt overholdes, skal fysiske og juridiske personer, enheter og organer a) omgående gi opplysninger som kan fremme overholdelse av denne forordning, herunder opplysninger om konti og beløp som er frosset i samsvar med artikkel 5, til den kompetente myndigheten i medlemsstaten der de er bosatt eller befinner seg, og gi alle disse opplysningene, direkte eller gjennom medlemsstaten, til Kommisjonen, og b) samarbeide med den kompetente myndigheten om en eventuell verifisering av disse opplysningene. 2. Enhver tilleggsopplysning Kommisjonen mottar direkte, skal stilles til rådighet for medlemsstatene. 3. Enhver opplysning som gis eller mottas i henhold til denne artikkel, skal brukes bare til det formål den gis eller mottas for. Artikkel 15 Det er forbudt forsettlig å delta i aktiviteter som har som formål eller virkning å omgå tiltakene nevnt i artikkel 2 og 5. Artikkel 16 1. Dersom penger og formuesgoder fryses eller ikke stilles til rådighet og dette gjøres i god tro og på det grunnlag at slike tiltak er i samsvar med denne forordning, skal dette ikke medføre noen form for ansvar for den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet som gjennomfører tiltaket, eller for deres ledere eller ansatte, med mindre det kan bevises at pengene eller formuesgodene ble fryst eller tilbakeholdt som følge av uaktsomhet. 11. des. Nr. 1435 2015 2247 Norsk Lovtidend

2. Handlinger utført av fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer skal ikke medføre noen form for ansvar for disse personene, enhetene eller organene dersom de ikke hadde kjennskap til eller rimelig grunn til å anta at deres handling ville være i strid med tiltakene fastsatt i denne forordning. Artikkel 17 1. Ingen krav skal imøtekommes i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner der oppfyllelse eller gjennomføring er påvirket, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av tiltakene som pålegges gjennom denne forordning, herunder erstatningskrav eller andre krav av denne typen, som krav om kompensasjon eller krav i henhold til en garanti, særlig krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en garanti eller motgaranti, særlig finansielle garantier eller motgarantier, uansett form, dersom kravene fremsettes av a) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg I eller II, b) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som handler gjennom eller på vegne av personer, enheter eller organer omtalt i bokstav a). 2. Ved en eventuell rettssak om tvangsfullbyrdelse av krav skal den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet som søker å få kravet tvangsfullbyrdet, bære bevisbyrden for at innfrielsen av kravet ikke er forbudt i henhold til nr. 1. 3. Denne artikkel berører ikke retten de fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene omtalt i nr. 1 har til ved domstolene å få prøvet lovligheten av manglende oppfyllelse av kontraktsmessige forpliktelser i samsvar med denne forordning. Artikkel 18 1. Kommisjonen og medlemsstatene skal underrette hverandre om tiltak de treffer i henhold til denne forordning, og skal utveksle all annen relevant og tilgjengelig informasjon i forbindelse med denne forordning, særlig om a) penger som er frosset i henhold til artikkel 5, og tillatelser som er gitt i henhold til artikkel 3 og artikkel 6 til 12. b) problemer med brudd på og håndheving av bestemmelsene samt rettsavgjørelser truffet av nasjonale domstoler. 2. Medlemsstatene skal umiddelbart underrette hverandre og Kommisjonen om all annen relevant og tilgjengelig informasjon som kan påvirke en effektiv gjennomføring av denne forordning. Artikkel 19 Kommisjonen har fullmakt til å endre vedlegg III på grunnlag av opplysninger fra medlemsstatene. Artikkel 20 1. Når FNs sikkerhetsråd eller Sanksjonskomiteen listefører en fysisk eller juridisk person, enhet eller organ, og har gitt en uttalelse om grunnlaget for listeføringen, skal Rådet føre opp vedkommende fysiske eller juridiske person, enhet eller organ i vedlegg I. Rådet skal meddele sin beslutning og begrunnelsen til den berørte fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet enten direkte, dersom adressen er kjent, eller ved offentliggjøring av en kunngjøring, der den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet gis anledning til å komme med merknader. 2. Dersom det kommer merknader eller det fremlegges vesentlige nye bevis, skal Rådet ta beslutningen opp til fornyet behandling og informere den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet om dette. 3. Når FN beslutter å fjerne en fysisk eller juridisk person, en enhet eller et organ fra listen eller å endre identifiserende opplysninger om vedkommende, skal Rådet endre vedlegg I tilsvarende. Artikkel 21 Vedlegg I skal inneholde, der det er tilgjengelig, nødvendige opplysninger fremskaffet av FNs Sikkerhetsråd eller Sanksjonskomiteen for å identifisere de berørte fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene. For fysiske personer kan dette omfatte navn, herunder dekknavn, fødselsdato og fødested, statsborgerskap, passnummer og identitetskortnummer, kjønn, adresse, dersom denne er kjent, og stilling eller yrke. For juridiske personer, enheter og organer kan dette omfatte navn, registreringsdato og -sted, registreringsnummer og forretningsadresse. Vedlegg I inneholder også dato for FNs Sikkerhetsråd eller Sanksjonskomiteens oppføring av de berørte fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene. Artikkel 22 1. Når Rådet beslutter at en fysisk eller juridisk person, en enhet eller et organ skal omfattes av tiltakene nevnt i artikkel 5 (2), skal vedlegg II endres tilsvarende. 2. Rådet skal meddele sin beslutning, herunder begrunnelsen for listeføringen, til den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet nevnt i nr. 1 enten direkte, dersom adressen er kjent, eller ved offentliggjøring av en kunngjøring, der den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet gis anledning til å fremlegge merknader. 3. Dersom det fremlegges merknader eller fremkommer vesentlige nye bevis, skal Rådet ta beslutningen opp til fornyet behandling og informere den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet om dette. 4. Listen i vedlegg II skal gjennomgås med jevne mellomrom og minst hver tolvte måned. 11. des. Nr. 1435 2015 2248 Norsk Lovtidend

Artikkel 23 1. Vedlegg II inneholder begrunnelsen for at de berørte fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene er listeført. 2. Vedlegg II inneholder, der det er tilgjengelig, nødvendige opplysninger for å identifisere de berørte fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene. For fysiske personer kan dette omfatte navn, herunder dekknavn, fødselsdato og fødested, statsborgerskap, passnummer og identitetskortnummer, kjønn, adresse, dersom denne er kjent, og stilling eller yrke. For juridiske personer, enheter og organer kan dette omfatte navn, registreringsdato og -sted, registreringsnummer og forretningsadresse. Artikkel 24 1. Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner ved brudd på denne forordning og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de blir gjennomført. Disse sanksjonene må være effektive, forholdsmessige og forebyggende. 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om disse reglene umiddelbart etter at denne forordning er trådt i kraft, og om alle senere endringer. Artikkel 25 1. Medlemsstatene skal utpeke de kompetente myndigheter omtalt i denne forordning og identifisere dem på nettsidene oppført i vedlegg III. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om enhver adresseendring på deres nettsider oppført i vedlegg III. 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om de kompetente myndighetene som er utpekt, og om hvordan disse myndighetene kan kontaktes, umiddelbart etter at denne forordning er trådt i kraft, og om alle senere endringer. 3. Der denne forordning inneholder et pålegg om å underrette, informere eller på annet vis kommunisere med Kommisjonen, skal adressen og andre kontaktopplysninger angitt i vedlegg III benyttes. Artikkel 26 Denne forordning får anvendelse a) på EUs territorium, herunder i EUs luftrom, b) om bord i alle luftfartøyer og fartøyer under en medlemsstats jurisdiksjon, c) for alle personer innenfor eller utenfor EUs territorium som er statsborgere i en medlemsstat, d) for alle juridiske personer, enheter og organer innenfor eller utenfor EUs territorium som er etablert eller stiftet i henhold til en medlemsstats lovgivning, e) for alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til forretningsvirksomhet drevet helt eller delvis i EU. Artikkel 27 Rådsforordning (EU) nr. 748/2014 oppheves. Artikkel 28 Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Vedlegg I List of natural and legal persons, entities and bodies referred to in Article 5(1) Vedlegg II List of natural and legal persons, entities and bodies referred to in Article 5(2) A. Natural persons Name Identifying Reasons Date of listing information 1. Santino DENG Commander of the Santino Deng is 11.7.2014 (a.k.a.: Santino third Infantry commander of the Deng Wol) Division of the third Infantry Sudan People's Division of the Liberation Army SPLA that took part (SPLA) in in the recapture of Bentiu in May 2014. Santino Deng is thus responsible for violations of the 23 January Cessation of 11. des. Nr. 1435 2015 2249 Norsk Lovtidend

Name Identifying Reasons Date of listing information Hostilities Agreement. 2. Peter GADET (aka: Leader of the anti- Peter Gadet is 11.7.2014 Peter Gatdet Yaka; government Nuer leader of the anti- Peter Cadet; Peter militia Place of government Nuer Gadet Yak; Peter Birth: Mayom militia that Gadet Yaak: Peter County Unity State conducted an attack Gatdet Yaak; Peter on Bentiu on 15–17 Gatdet; Peter April 2014, in Gatdeet Yaka) violation of the January 23rd Cessation of Hostilities Agreement. The attack resulted in the killing of more than 200 civilians. Peter Gadet is thus responsible for fuelling the cycle of violence, thus obstructing the political process in South Sudan, and for serious human rights violations.

B. Legal persons, entities and bodies _____ Vedlegg III Websites for information on the competent authorities and address for notifications to the European Commission Belgium http://www.diplomatie.be/eusanctions Bulgaria http://www.mfa.bg/en/pages/135/index.html Czech Republic http://www.mfcr.cz/mezinarodnisankce Denmark http://um.dk/da/politik–og–diplomati/retsorden/sanktioner/ Germany http://www.bmwi.de/DE/Themen/Aussenwirtschaft/aussenwirtschaftsrecht,did=404888.html Estonia http://www.vm.ee/est/kat_622/ Ireland http://www.dfa.ie/home/index.aspx?id=28519 Greece http://www.mfa.gr/en/foreign–policy/global–issues/international–sanctions.html Spain http://www.maec.es/es/MenuPpal/Asuntos/Sanciones%20Internacionales/Paginas/Sanciones_%20Internacionales.as px 11. des. Nr. 1435 2015 2250 Norsk Lovtidend

France http://www.diplomatie.gouv.fr/autorites–sanctions/ Italy http://www.esteri.it/MAE/IT/Politica_Europea/Deroghe.htm Cyprus http://www.mfa.gov.cy/sanctions Latvia http://www.mfa.gov.lv/en/security/4539 Lithuania http://www.urm.lt/sanctions Luxembourg http://www.mae.lu/sanctions Hungary http://www.kulugyminiszterium.hu/kum/hu/bal/Kulpolitikank/nemzetkozi_szankciok/ Malta http://www.doi.gov.mt/EN/bodies/boards/sanctions_monitoring.asp Netherlands www.rijksoverheid.nl/onderwerpen/internationale–vrede–en–veiligheid/sancties Austria http://www.bmeia.gv.at/view.php3?f_id=12750&LNG=en&version= Poland http://www.msz.gov.pl Portugal http://www.min–nestrangeiros.pt Romania http://www.mae.ro/node/1548 Slovenia http://www.mzz.gov.si/si/zunanja_politika_in_mednarodno_pravo/zunanja_politika/mednarodna_varnost/omejevalni _ukrepi/ Slovakia http://www.mzv.sk/sk/europske_zalezitosti/sankcie_eu–sankcie_eu Finland http://formin.finland.fi/kvyhteistyo/pakotteet Sweden http://www.ud.se/sanktioner United Kingdom www.fco.gov.uk/competentauthorities B. Address for notifications to, or other communication with, the European Commission: European Commission Service for Foreign Policy Instruments (FPI) EEAS 02/309 1049 Bruxelles/Brussel BELGIQUE/BELGIË E-mail: [email protected] 11. des. Nr. 1436 2015 2251 Norsk Lovtidend

11. des. Nr. 1436 2015

Forskrift om restriktive tiltak mot visse personer i lys av situasjonen i Tunisia Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 1. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30. § 1. Virkeområde Denne forskriften med vedlegg kommer til anvendelse: a) på norsk territorium, inkludert norsk luftrom b) om bord på alle luftfartøy eller fartøy under norsk jurisdiksjon c) overfor alle norske statsborgere uansett hvor de befinner seg d) overfor alle juridiske personer, enheter og organer som er etablert eller stiftet i henhold til norsk lovgivning e) overfor alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til forretningsvirksomhet de driver helt eller delvis i Norge. § 2. Innarbeiding. av forordning (EU) nr. 101/2011 (1) Forordning (EU) nr. 101/2011 om restriktive tiltak mot visse personer, enheter og organer i lys av situasjonen i Tunisia (som endret av forordningene (EU) nr. 1100/2012, (EU) nr. 81/2014 og (EU) 2015/147) gjelder som forskrift i sin vedlagte form, og med de tilpasninger som følger av denne bestemmelsen. (2) Henvisningene til medlemsstat, medlemsstaten, medlemsstater, EU og Den europeiske union skal forstås som «Norge», med følgende unntak: a. «EU» i artikkel 5 og artikkel 6 nr. 1 skal forstås som også å omfatte Norge (3) Henvisningene til «kompetente myndigheter», også i enkelte tilfeller med referanser til nettsidene oppført i vedlegg II, skal forstås som «Utenriksdepartementet». (4) Ingen av forordningens bestemmelser om informasjonsutveksling mellom medlemsstatene og Kommisjonen kommer til anvendelse. Det gjør heller ikke bestemmelser om at fysiske og juridiske personer, enheter og organer skal gi opplysninger til Kommisjonen. Videre er også følgende bestemmelser EU-interne og kommer ikke til anvendelse: artikkel 10–16. Tilsvarende gjelder forordningens vedlegg II. § 3. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften er straffbart i henhold til lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 3. § 4. Dispensasjon Utenriksdepartementet kan dispensere fra forskriften på grunnlag av vedlagte forordnings dispensasjonsbestemmelser. Utenriksdepartementet kan også i særskilte tilfeller dispensere fra forskriften dersom den får en klart utilsiktet virkning, og forutsatt at det ikke strider mot Norges folkerettslige forpliktelser eller hensynene bak tiltakene mot visse personer i lys av situasjonen i Tunisia. § 5. Endring av forskriften Utenriksdepartementet gis fullmakt til å endre, suspendere eller oppheve forskriften. § 6. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft straks. VEDLEGG A Konsolidert versjon av 31. januar 2014. RÅDSFORORDNING (EU) NR. 101/2011 av 4. februar 2011 om restriktive tiltak mot visse personer, enheter og organer i lys av situasjonen i Tunisia Artikkel 1 I denne forordning menes med a) «penger»: finansielle aktiva og fordeler av enhver art, herunder men ikke begrenset til i) kontante pengebeløp, sjekker, fordringer, veksler, anvisninger og andre betalingsinstrumenter, ii) innestående hos finansinstitusjoner eller hos andre virksomheter, saldoer på konti, tilgodehavende og tilgodehavendebevis, iii) børsnoterte og unoterte finansielle instrumenter og gjeldsinstrumenter, herunder aksjer og andre eierandeler, verdipapirsertifikater, obligasjoner, gjeldsbrev, kjøps- eller tegningsretter, usikrede verdipapirer og derivatkontrakter, iv) renter, utbytte og andre inntekter av eller verdier påløpt på eller generert av aktiva, 11. des. Nr. 1436 2015 2252 Norsk Lovtidend

v) kreditter, motregningsretter, garantier, oppfyllelsesgarantier eller andre finansielle forpliktelser, vi) remburser, konnossementer og pantebrev, vii) dokumenter som viser eierandeler i penger eller finansielle ressurser, b) «frysing av penger»: å forhindre flytting, overføring, endring eller bruk av, tilgang til eller håndtering av penger på noen måte som kan medføre endringer i volum, mengde, plassering, eierskap, besittelse, art eller formål eller andre endringer som kan gjøre det mulig å bruke pengene, herunder porteføljeforvaltning, c) «formuesgoder»: alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, som ikke er penger, men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, d) «frysing av formuesgoder»: å forhindre at formuesgoder på noen måte benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, herunder men ikke begrenset til å selge, leie ut eller pantsette dem, e) «EUs territorium»: de av medlemsstatenes territorier der traktaten om Den europeiske unions virkemåte kommer til anvendelse, på de vilkår som er fastsatt i traktaten, herunder i deres luftrom. Artikkel 2 1. Alle penger og formuesgoder som tilhører eller eies, innehas eller kontrolleres av fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som i samsvar med artikkel 1 nr. 1 i beslutning 2011/72/FUSP av Rådet anses å være ansvarlige for å ha urettmessig tilegnet seg tunisiske offentlige midler, eller fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer tilknyttet disse personene, enhetene eller organene, oppført i vedlegg I, skal fryses. 2. Ingen penger eller formuesgoder skal stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for de fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene som er oppført i vedlegg I. 3. Det er forbudt forsettlig å delta i virksomhet som direkte eller indirekte har som formål eller virkning å omgå tiltakene nevnt i nr. 1 og 2. Artikkel 3 1. Vedlegg I inneholder begrunnelsen for at de berørte personene, enhetene eller organene er listeført. 2. Vedlegg I inneholder også, der det er tilgjengelig, nødvendige opplysninger for å identifisere de berørte fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene. For fysiske personer kan dette omfatte navn, herunder dekknavn, fødselsdato og fødested, statsborgerskap, passnummer og identitetskortnummer, kjønn, adresse, dersom denne er kjent, og stilling eller yrke. For juridiske personer, enheter og organer kan dette omfatte navn, registreringsdato og -sted, registreringsnummer og forretningsadresse. Artikkel 4 1. Medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt i vedlegg II, kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene a) er nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos personer oppført i vedlegg I og familiemedlemmene de forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og kommunale avgifter, b) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer eller refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, c) utelukkende skal gå til betaling av avgifter og administrasjonsgebyr for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, eller d) er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, forutsatt at medlemsstaten minst to uker før tillatelsen gis, har underrettet alle øvrige medlemsstater og Kommisjonen om begrunnelsen for at den mener at en bestemt tillatelse bør gis. 2. Vedkommende medlemsstat skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i henhold til nr. 1. Artikkel 5 1. Medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at a) pengene eller formuesgodene er gjenstand for en voldgiftsdom avsagt før den dato den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet nevnt i artikkel 2 ble oppført i vedlegg I, eller for en rettslig eller administrativ beslutning fastsatt i EU eller en rettslig beslutning som er rettskraftig i vedkommende medlemsstat, før eller etter denne datoen, b) pengene eller formuesgodene utelukkende skal brukes til å innfri fordringer som er sikret gjennom eller anerkjent som gyldige i en slik beslutning, innenfor de rammer som er fastsatt i gjeldende lov og forskrift om slike fordringshaveres rettigheter, c) beslutningen ikke er til fordel for fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg I, og d) anerkjennelse av beslutningen ikke strider mot grunnleggende rettsstatsprinsipper i den berørte medlemsstaten. 2. Vedkommende medlemsstat skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i henhold til denne artikkel. 11. des. Nr. 1436 2015 2253 Norsk Lovtidend

Artikkel 6 1. Bestemmelsen i artikkel 2 nr. 2 gjelder ikke beløp som tilføres frosne konti i form av a) renter eller annen avkastning på disse kontiene, eller b) beløp forfalt til betaling i henhold til kontrakter, avtaler eller forpliktelser som var inngått eller oppstod før den dato den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet nevnt i artikkel 2 ble oppført i vedlegg I, eller c) beløp forfalt til betaling i henhold til rettslige, administrative eller voldgiftsmessige beslutninger som er truffet i EU, eller som er rettskraftige i vedkommende medlemsstat, når disse rentene eller andre inntekter og betalinger fryses i henhold til artikkel 2 nr. 1. 2. Bestemmelsen i artikkel 2 nr. 2 skal ikke forhindre finans- eller kredittinstitusjoner i EU i å godskrive frosne konti når de mottar penger overført til en konto tilhørende listeførte fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer, forutsatt at de godskrevne beløpene også fryses. Finans- eller kredittinstitusjonen skal umiddelbart underrette vedkommende kompetente myndighet om slike transaksjoner. Artikkel 7 I tilfeller der personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I skal betale beløp forfalt i henhold til en kontrakt, avtale eller forpliktelse som vedkommende person, enhet eller organ har inngått eller pådratt seg før datoen for listeføringen av dem, kan medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at a) vedkommende myndighet har fastslått at i) pengene eller formuesgodene skal brukes som betaling fra en person, en enhet eller et organ oppført i vedlegg I, ii) betalingen ikke er i strid med artikkel 2 nr. 2, b) den berørte medlemsstaten minst to uker før tillatelsen gis, har underrettet de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om hva den er kommet fram til, og om at tillatelse vil bli gitt. Artikkel 8 1. Dersom penger og formuesgoder fryses eller ikke stilles til rådighet og dette gjøres i god tro på det grunnlag at slike tiltak er i samsvar med denne forordning, skal dette ikke medføre noen form for ansvar for den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet som gjennomfører tiltaket, eller for deres ledere eller ansatte, med mindre det kan bevises at pengene eller formuesgodene ble fryst eller tilbakeholdt som følge av uaktsomhet. 2. Forbudet fastsatt i artikkel 2 nr. 2 skal ikke medføre noen form for ansvar for de fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene som har stilt penger eller formuesgoder til rådighet, dersom de ikke hadde kjennskap til eller rimelig grunn til å anta at deres handling ville være i strid med dette forbudet. Artikkel 9 1. Med forbehold om at gjeldende regler om rapportering, konfidensialitet og taushetsplikt overholdes, skal fysiske og juridiske personer, enheter og organer a) omgående gi opplysninger som kan fremme overholdelse av denne forordning, herunder opplysninger om konti og beløp som er frosset i samsvar med artikkel 2, til den kompetente myndigheten i medlemsstaten der de er bosatt eller befinner seg, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, og gi opplysningene, direkte eller gjennom medlemsstatene, til Kommisjonen, og b) samarbeide med den kompetente myndigheten om en eventuell verifisering av disse opplysningene. 2. Enhver opplysning som gis eller mottas i henhold til denne artikkel, skal brukes bare til det formål den gis eller mottas for. 3. Bestemmelsen i nr. 2 skal ikke hindre medlemsstater i å dele, i samsvar med deres nasjonale lovgivning, slike opplysninger med de relevante myndigheter i Tunisia og andre medlemsstater dersom det er nødvendig for å bidra til at aktiva som er urettmessig tilegnet, blir tilbakeført. Artikkel 10 Kommisjonen og medlemsstatene skal umiddelbart underrette hverandre om tiltak de treffer i henhold til denne forordning, og skal gi hverandre all annen relevant og tilgjengelig informasjon i forbindelse med denne forordning, særlig om problemer med brudd på og håndheving av bestemmelsene samt rettsavgjørelser truffet av nasjonale domstoler. Artikkel 11 Kommisjonen har fullmakt til å endre vedlegg II på grunnlag av opplysninger fra medlemsstatene. Artikkel 12 1. Når Rådet beslutter at en fysisk eller juridisk person, en enhet eller et organ skal omfattes av tiltakene nevnt i artikkel 2 nr. 1, skal vedlegg I endres tilsvarende. 11. des. Nr. 1436 2015 2254 Norsk Lovtidend

2. Rådet skal meddele sin beslutning, herunder begrunnelsen for listeføringen, til den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet nevnt i nr. 1 enten direkte, dersom adressen er kjent, eller ved offentliggjøring av en kunngjøring, der den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet gis anledning til å fremlegge merknader. 3. Dersom det fremlegges merknader eller fremkommer vesentlige nye bevis, skal Rådet ta beslutningen opp til fornyet behandling og informere den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet om dette. 4. Listen i vedlegg I skal gjennomgås med jevne mellomrom og minst hver tolvte måned. Artikkel 13 1. Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner ved brudd på bestemmelsene i denne forordning og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de blir gjennomført. Disse sanksjonene må være effektive, forholdsmessige og forebyggende. 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om disse reglene umiddelbart etter at denne forordning er trådt i kraft, og om alle senere endringer. Artikkel 14 Der denne forordning inneholder et pålegg om å underrette, informere eller på annet vis kommunisere med Kommisjonen, skal adressen og andre kontaktopplysninger angitt i vedlegg II benyttes. Artikkel 15 Denne forordning får anvendelse a) på EUs territorium, herunder i EUs luftrom, b) om bord i alle luftfartøyer og fartøyer under en medlemsstats jurisdiksjon, c) for alle personer innenfor eller utenfor EUs territorium som er statsborgere i en medlemsstat, d) for alle juridiske personer, enheter og organer etablert eller stiftet i henhold til en medlemsstats lovgivning, e) for alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til forretningsvirksomhet drevet helt eller delvis i EU. Artikkel 16 Denne forordning trer i kraft den dag den kunngjøres i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. ANNEX I List of persons and entities referred to in Article 1 Name Identifying information Grounds 1. Zine El Abidine Ex-president of Tunisia, born in Person subject to judicial Ben Haj Hamda Hamman-Sousse 3 September 1936, investigations by the Tunisian Ben Haj Hassen son of Selma HASSEN, married to authorities for misappropriation of BEN ALI Leïla TRABELSI, holder of national public monies by a public office- identity card (NIC) No 00354671. holder, misuse of office by a public office-holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and for exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 2. Leila Bent Tunisian, born in Tunis 24 October Person subject to judicial Mohamed Ben 1956, daughter of Saida DHERIF, investigations by the Tunisian Rhouma TRABELSI married to Zine El Abidine BEN ALI, authorities for complicity in the holder of NIC No 00683530. misappropriation of public monies by a public office-holder, complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 3. Moncef Ben Tunisian, born in Tunis 4 March 1944, Person subject to judicial Mohamed Ben son of Saida DHERIF, married to investigations by the Tunisian Rhouma TRABELSI Yamina SOUIEI, managing director, authorities for complicity in the 11. des. Nr. 1436 2015 2255 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds residing at 11 rue de France – Radès misappropriation of public monies by Ben Arous, holder of NIC No a public office-holder, complicity in 05000799. Deceased 4 April 2011 the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 4. Mohamed Ben Tunisian, born in Sabha-Lybie 7 Person subject to judicial Moncef Ben January 1980, son of Yamina SOUIEI, investigations by the Tunisian Mohamed managing director, married to Inès authorities for complicity in the misuse TRABELSI LEJRI, residing at Résidence de of office by a public office-holder l'Étoile du Nord – suite B – 7th floor – (former CEO of Société Tunisienne de apt. No 25 – Centre urbain du nord – Banque and former CEO of Banque Cité El Khadra – Tunis, holder of NIC Nationale Agricole) to procure an No 04524472. unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration. 5. Fahd Mohamed Tunisian, born in Tunis 2 December Person subject to judicial Sakher Ben 1981, son of Naïma BOUTIBA, investigations by the Tunisian Moncef Ben married to Nesrine BEN ALI, holder authorities for exerting wrongful Mohamed Hfaiez of NIC No 04682068. influence over a public office-holder MATERI (ex-President Ben Ali) with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person, complicity in the misuse of office by a public office-holder (ex-President Ben Ali) to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in the misappropriation of Tunisian public monies by a public office-holder (ex-President Ben Ali). 6. Nesrine Bent Zine Tunisian, born in Tunis 16 January Person subject to judicial El Abidine Ben 1987, daughter of Leïla TRABELSI, investigations by the Tunisian Haj Hamda BEN married to Fahd Mohamed Sakher authorities for complicity in the ALI MATERI, holder of NIC No misappropriation of public monies by 00299177. a public office-holder, complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 7. Halima Bent Zine Tunisian, born in Tunis 17 July 1992, Person subject to judicial El Abidine Ben daughter of Leïla TRABELSI, residing investigations by the Tunisian Haj Hamda BEN at the Presidential Palace, holder of authorities for complicity in the ALI NIC No 09006300. misappropriation of public monies by a public office-holder, complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder 11. des. Nr. 1436 2015 2256 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 8. Belhassen Ben Tunisian, born in Tunis 5 November Person subject to judicial Mohamed Ben 1962, son of Saida DHERIF, investigations by the Tunisian Rhouma managing director, residing at 32 rue authorities for complicity in the TRABELSI Hédi Karray – El Menzah – Tunis, misappropriation of public monies by holder of NIC No 00777029. a public office-holder, complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 9. Mohamed Naceur Tunisian, born in Tunis 24 June 1948, Person subject to judicial Ben Mohamed son of Saida DHERIF, married to investigations by the Tunisian Ben Rhouma Nadia MAKNI, acting manager of an authorities for complicity in the TRABELSI agricultural undertaking, residing at 20 misappropriation of public monies by rue El Achfat – Carthage – Tunis, a public office-holder, complicity in holder of NIC No 00104253. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 10. Jalila Bent Tunisian, born in Radès 19 February Person subject to judicial Mohamed Ben 1953, daughter of Saida DHERIF, investigations by the Tunisian Rhouma married to Mohamed MAHJOUB, authorities for complicity in the TRABELSI managing director, residing at 21 rue misappropriation of public monies by d'Aristote – Carthage Salammbô, a public office-holder, complicity in holder of NIC No 00403106. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 11. Mohamed Imed Tunisian, born in Tunis 26 August Person subject to judicial Ben Mohamed 1974, son of Najia JERIDI, investigations by the Tunisian Naceur Ben businessman, residing at 124 avenue authorities for complicity in the Mohamed Habib Bourguiba – Carthage misappropriation of public monies by TRABELSI presidence, holder of NIC No a public office-holder, complicity in 05417770. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 12. Mohamed Adel Tunisian, born in Tunis 26 April 1950, Person subject to judicial Ben Mohamed son of Saida DHERIF, married to investigations by the Tunisian 11. des. Nr. 1436 2015 2257 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds Ben Rehouma Souad BEN JEMIA, managing authorities for complicity in the TRABELSI director, residing at 3 rue de la misappropriation of public monies by Colombe – Gammarth Supérieur, a public office-holder, complicity in holder of NIC No 00178522. Deceased the misuse of office by a public office- 27 January 2011. holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 13. Mohamed Mourad Tunisian, born in Tunis 25 September Person subject to judicial Ben Mohamed 1955, son of Saida DHERIF, married investigations by the Tunisian Ben Rehouma to Hela BELHAJ, CEO, residing at 20 authorities for complicity in the TRABELSI rue Ibn Chabat – Salammbô – misappropriation of public monies by Carthage – Tunis, holder of NIC No a public office-holder, complicity in 05150331. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 14. Samira Bent Tunisian, born 27 December 1958, Person subject to judicial Mohamed Ben daughter of Saida DHERIF, married to investigations by the Tunisian Rhouma Mohamed Montassar MEHERZI, sales authorities for complicity in the TRABELSI director, residing at 4 rue Taoufik EI misappropriation of public monies by Hakim – La Marsa, holder of NIC No a public office-holder, complicity in 00166569. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 15. Mohamed Tunisian, born in La Marsa 5 May Person subject to judicial Montassar Ben 1959, son of Fatma SFAR, married to investigations by the Tunisian Kbaier Ben Samira TRABELSI, CEO, residing at authorities for complicity in the Mohamed 4 rue Taoufik El Hakim-La Marsa, misappropriation of public monies by MEHERZI holder of NIC No 00046988. a public office-holder, complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 16. Nefissa Bent Tunisian, born 1 February 1960, Person subject to judicial Mohamed Ben daughter of Saida DHERIF, married to investigations by the Tunisian Rhouma Habib ZAKIR, residing at 4 rue de la authorities for complicity in the TRABELSI Mouette – Gammarth Supérieur, misappropriation of public monies by holder of NIC No 00235016. a public office-holder , complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified 11. des. Nr. 1436 2015 2258 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 17. Habib Ben Tunisian, born 5 March 1957, son of Person subject to judicial Kaddour Ben Saida BEN ABDALLAH, married to investigations by the Tunisian Mustapha BEN Nefissa TRABELSI, property authorities for complicity in the ZAKIR developer, residing at 4 rue Ennawras misappropriation of public monies by – Gammarth Supérieur, holder of NIC a public office-holder, complicity in No 00547946. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 18. Moez Ben Tunisian, born in Tunis 3 July 1973, Person subject to judicial Moncef Ben son of Yamina SOUIEI, managing investigations by the Tunisian Mohamed director, property developer, residing authorities for complicity in the TRABELSI at apartment block Amine El misappropriation of public monies by Bouhaira-rue du Lac Turkana-Les a public office-holder, complicity in Berges du Lac – Tunis, holder of NIC the misuse of office by a public office- No 05411511. holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 19. Lilia Bent Tunisian, born in Tunis 25 June 1975, Person subject to judicial Noureddine Ben daughter of Mounira TRABELSI investigations by the Tunisian Ahmed NACEF (sister of Leila TRABELSI), managing authorities for complicity in the director, married to Mourad misappropriation of public monies by MEHDOUI, residing at 41 rue a public office-holder, complicity in Garibaldi – Tunis, holder of NIC No the misuse of office by a public office- 05417907. holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 20. Mourad Ben Hédi Tunisian, born in Tunis 3 May 1962, Person subject to judicial Ben Ali son of de Neila BARTAJI, married to investigations by the Tunisian MEHDOUI Lilia NACEF, CEO, residing at 41 rue authorities for complicity in the Garibaldi – Tunis, holder of NIC No misappropriation of public monies by 05189459. a public office-holder, complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or 11. des. Nr. 1436 2015 2259 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds indirectly an advantage for another person. 21. Houssem Ben Tunisian, born 18 September 1976, Person subject to judicial Mohamed Naceur son of Najia JERIDI, CEO, residing at investigations by the Tunisian Ben Mohamed housing estate Erriadh. 2 – Gammarth authorities for complicity in the TRABELSI – Tunis, holder of NIC No 05412560. misappropriation of public monies by a public office-holder, complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 22. Bouthaina Bent Tunisian, born 4 December 1971, Person subject to judicial Moncef Ben daughter of Yamina SOUIEI, investigations by the Tunisian Mohamed managing director, residing at 2 rue El authorities for complicity in the TRABELSI Farrouj – La Marsa, holder of NIC No misappropriation of public monies by 05418095. a public office-holder, complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 23. Nabil Ben Tunisian, born 20 December 1965, son Person subject to judicial Abderrazek Ben of Radhia MATHLOUTHI, married to investigations by the Tunisian Mohamed Linda CHERNI, office worker at authorities for complicity in the TRABELSI Tunisair, residing at 12 rue Taieb misappropriation of public monies by Mhiri-Le Kram – Tunis, holder of NIC a public office-holder, complicity in No 00300638. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 24. Mehdi Ben Ridha Tunisian, born 29 January 1988, son of Person subject to judicial Ben Mohamed de Kaouther Feriel HAMZA, CEO of investigations by the Tunisian BEN GAIED Stafiem – Peugeot, residing at 4 rue authorities for complicity in the Mohamed Makhlouf – El Manar. 2 – misappropriation of public monies by Tunis. a public office-holder, complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 25. Mohamed Slim Tunisian, born 13 January 1959, son of Person subject to judicial Ben Mohamed Leïla CHAIBI, married to Dorsaf BEN investigations by the Tunisian ALI, CEO, residing at rue du Jardin – authorities for exerting wrongful 11. des. Nr. 1436 2015 2260 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds Hassen Ben Salah Sidi Bousaid – Tunis, holder of NIC influence over a public office-holder CHIBOUB No 00400688. (ex-President Ben Ali) with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person and complicity in the misuse of office by a public office-holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration. 26. Dorsaf Bent Zine Tunisian, born in Le Bardo 5 July Person subject to judicial El Abidine Ben 1965, daughter of Naïma EL KEFI, investigations by the Tunisian Haj Hamda BEN married to Mohamed Slim CHIBOUB, authorities for complicity in the ALI residing at 5 rue El Montazah – Sidi misappropriation of public monies by Bousaid – Tunis, holder of NIC No a public office-holder, complicity in 00589759. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 27. Sirine Bent Zine Tunisian, born in Le Bardo 21 August Person subject to judicial El Abidine Ben 1971, daughter of Naïma EL KEFI, investigations by the Tunisian Haj Hamda BEN married to Mohamed Marouene authorities for complicity in the ALI MABROUK, adviser at the Ministry misappropriation of public monies by of Foreign Affairs, holder of NIC No a public office-holder, complicity in 05409131. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 28. Mohamed Tunisian, born in Tunis 11 March Person subject to judicial Marouen Ben Ali 1972, son of Jaouida El BEJI, married investigations by the Tunisian Ben Mohamed to Sirine BEN ALI, CEO, residing at 8 authorities for complicity in the MABROUK rue du Commandant Béjaoui – misappropriation of public monies by Carthage – Tunis, holder of NIC No a public office-holder, complicity in 04766495. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 29. Ghazoua Bent Tunisian, born in Le Bardo 8 March Person subject to judicial Zine El Abidine 1963, daughter of Naïma EL KEFI, investigations by the Tunisian Ben Haj Hamda married to Slim ZARROUK, medical authorities for complicity in the BEN ALI doctor, residing at 49 avenue Habib misappropriation of public monies by Bourguiba – Carthage, holder of NIC a public office-holder, complicity in No 00589758. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful 11. des. Nr. 1436 2015 2261 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 30. Slim Ben Tunisian, born in Tunis 13 August Person subject to judicial Mohamed Salah 1960, son of Maherzia GUEDIRA, investigations by the Tunisian Ben Ahmed married to Ghazoua BEN ALI, CEO, authorities for complicity in the ZARROUK residing at 49 avenue Habib Bourguiba misappropriation of public monies by – Carthage, holder of NIC No a public office-holder, complicity in 00642271. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 31. Farid Ben Haj Tunisian, born in Hammam-Sousse 22 Person subject to judicial Hamda Ben Haj November 1949, son of Selma investigations by the Tunisian Hassen BEN ALI HASSEN, press photographer in authorities for complicity in the Germany, residing at 11 rue Sidi el misappropriation of public monies by Gharbi – Hammam – Sousse, holder of a public office-holder, complicity in NIC No 02951793. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 32. Faouzi Ben Haj Tunisian, born in Hammam-Sousse 13 Person subject to judicial Hamda Ben Haj March 1947, married to Zohra BEN investigations by the Tunisian Hassen BEN ALI AMMAR, managing director, residing authorities for complicity in the at rue El Moez – Hammam – Sousse, misappropriation of public monies by holder of NIC No 02800443. Deceased a public office-holder, complicity in 25 February 2011. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 33. Hayet Bent Haj Tunisian, born in Hammam-Sousse 16 Person subject to judicial Hamda Ben Haj May 1952, daughter of Selma investigations by the Tunisian Hassen BEN ALI HASSEN, married to Fathi REFAT, authorities for complicity in the Tunisair representative, residing at 17 misappropriation of public monies by avenue de la République. – Hammam- a public office-holder, complicity in Sousse, holder of NIC No 02914657. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 11. des. Nr. 1436 2015 2262 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds 34. Najet Bent Haj Tunisian, born in Sousse 18 September Person subject to judicial Hamda Ben Raj 1956, daughter of Selma HASSEN, investigations by the Tunisian Hassen BEN ALI married to Sadok Habib MHIRI, authorities for complicity in the company manager, residing at avenue misappropriation of public monies by de l'Imam Muslim – Khezama ouest- a public office-holder, complicity in Sousse, holder of NIC No 02804872. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 35. Slaheddine Ben Tunisian, born 28 October 1938, son Person subject to judicial Haj Hamda Ben of Selma HASSEN, retired, widower investigations by the Tunisian Haj Hassen BEN of Selma MANSOUR, residing at 255 authorities for complicity in the ALI cité El Bassatine – Monastir, holder of misappropriation of public monies by NIC No 028106l4. a public office-holder , complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 36. Kaïs Ben Tunisian, born in Tunis 21 October Person subject to judicial Slaheddine Ben 1969, son of Selma MANSOUR, investigations by the Tunisian Haj Hamda BEN married to Monia CHEDLI, managing authorities for complicity in the ALI director, residing at avenue Hédi misappropriation of public monies by Nouira – Monastir, holder of NIC No a public office-holder, complicity in 04180053. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 37. Hamda Ben Tunisian, born in Monastir 29 April Person subject to judicial Slaheddine Ben 1974, son of Selma MANSOUR, investigations by the Tunisian Haj Hamda BEN bachelor, company manager, residing authorities for complicity in the ALI at 83 Cap Marina – Monastir, holder misappropriation of public monies by of NIC No 04186963. a public office-holder , complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 38. Najmeddine Ben Tunisian, born in Monastir 12 October Person subject to judicial Slaheddine Ben 1972, son of Selma MANSOUR, investigations by the Tunisian Haj Hamda BEN bachelor, commercial exporter and authorities for complicity in the ALI importer, residing at avenue Mohamed misappropriation of public monies by a public office-holder, complicity in 11. des. Nr. 1436 2015 2263 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds Salah Sayadi – Skanes – Monastir, the misuse of office by a public office- holder of NIC No 04192479. holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 39. Najet Bent Tunisian, born in Monastir 8 March Person subject to judicial Slaheddine Ben 1980, daughter of Selma MANSOUR, investigations by the Tunisian Haj Hamda BEN married to Zied JAZIRI, company authorities for complicity in the ALI secretary, residing at rue Abu Dhar El misappropriation of public monies by Ghafari – Khezama est – Sousse, a public office-holder, complicity in holder of NIC No 06810509. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 40. Douraied Ben Tunisian, born in Hammam – Sousse 8 Person subject to judicial Hamed Ben Taher October 1978, son of Hayet BEN ALI, investigations by the Tunisian BOUAOUINA company director, residing at 17 authorities for complicity in the avenue de la République – Hammam- misappropriation of public monies by Sousse, holder of NIC No 05590835. a public office-holder , complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 41. Akrem Ben Tunisian, born in Hammam – Sousse 9 Person subject to judicial Hamed Ben Taher August 1977, son of Hayet BEN ALI, investigations by the Tunisian BOUAOUINA managing director, residing at 17 authorities for complicity in the avenue de la République – Hammam – misappropriation of public monies by Sousse, holder of NIC No 05590836. a public office-holder , complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 42. Ghazoua Bent Tunisian, born in Monastir 30 August Person subject to judicial Hamed Ben Taher 1982, daughter of Hayet BEN ALI, investigations by the Tunisian BOUAOUINA married to Badreddine BENNOUR, authorities for complicity in the residing at rue Ibn Maja – Khezama misappropriation of public monies by est – Sousse, holder of NIC No a public office-holder, complicity in 08434380. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful 11. des. Nr. 1436 2015 2264 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 43. Imed Ben Habib Tunisian, born in Sousse 13 January Person subject to judicial Ben Bouali 1970, son of Naïma BEN ALI, investigations by the Tunisian LTAIEF Tunisair department manager, residing authorities for complicity in the at Résidence les Jardins, apt. 8C Block misappropriation of public monies by b – El Menzah 8 – l'Ariana, holder of a public office-holder, complicity in NIC No 05514395. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 44. Naoufel Ben Tunisian, born in Hammam – Sousse Person subject to judicial Habib Ben Bouali 22 October 1967, son of Naïma BEN investigations by the Tunisian LTAIEF ALI, special adviser at the Ministry of authorities for complicity in the Transport, residing at 4 avenue Tahar misappropriation of public monies by SFAR – El Manar 2 - Tunis, holder of a public office-holder, complicity in NIC No 05504161. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 45. Montassar Ben Tunisian, born in Sousse 3 January Person subject to judicial Habib Ben Bouali 1973, son of Naïma BEN ALI, married investigations by the Tunisian LTAIEF to Lamia JEGHAM, managing authorities for complicity in the director, residing at 13 Ennakhil misappropriation of public monies by housing estate – Kantaoui – Hammam a public office-holder, complicity in – Sousse, holder of NIC No 05539378. the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person. 46. Mehdi Ben Tijani Tunisian, born in Paris 27 October Person subject to judicial investigation Ben Haj Hamda 1966, son of Paulette HAZAT, by the Tunisian authorities for Ben Haj Hassen company director, residing at Chouket complicity in the misuse of office by a BEN ALI El Arressa, Hammam-Sousse, holder public office-holder (ex-President Zine of NIC No 05515496 (dual El Abidine Ben Ali) to procure an nationality). unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration. 47. Slim Ben Tijani Tunisian and French nationality; born Person subject to judicial Ben Haj Hamda in Le Petit Quevilly (76) on 6 April investigations by the Tunisian BEN ALI 1971 (or on 16 April according to his authorities for complicity in the Tunisian identity card); son of Tijani misappropriation of public monies by BEN ALI born 9 February 1932 and a public office-holder, complicity in Paulette HAZET (or HAZAT) born 23 the misuse of office by a public office- February 1936; married to Amel holder to procure an unjustified 11. des. Nr. 1436 2015 2265 Norsk Lovtidend

Name Identifying information Grounds SAIED (or SAID); managing director; advantage for a third party and to residing at Chouket El Arressa, cause a loss to the administration, and Hammam – Sousse, according to his complicity in exerting wrongful Tunisian NIC No 00297112; residing influence over a public office-holder at 14, esplanade des Guinandiers à with a view to obtaining directly or Bailly Romainvilliers (77), according indirectly an advantage for another to his French NIC No 111277501841. person. 48. Sofiene Ben Tunisian, born in Tunis 28 August Person subject to judicial Habib Ben Haj 1974, son of Leila DEROUICHE, investigations by the Tunisian Hamda BEN ALI sales director, residing at 23 rue Ali authorities for complicity in the Zlitni, El Manar 2 – Tunis, holder of misappropriation of public monies by NIC No 04622472. a public office-holder, complicity in the misuse of office by a public office- holder to procure an unjustified advantage for a third party and to cause a loss to the administration, and complicity in exerting wrongful influence over a public office-holder with a view to obtaining directly or indirectly an advantage for another person.'

ANNEX II LIST OF COMPETENT AUTHORITIES IN THE MEMBER STATES REFERRED TO IN ARTICLES 4(1) AND 5(1), ARTICLE 7 AND ARTICLE 9(1)(a) AND ADDRESS FOR NOTIFICATIONS TO THE EUROPEAN COMMISSION A. Competent authorities in each Member State: BELGIUM http://www.diplomatie.be/eusanctions BULGARIA http://www.mfa.government.bg CZECH REPUBLIC http://www.mfcr.cz/mezinarodnisankce DENMARK http://www.um.dk/da/menu/Udenrigspolitik/FredSikkerhedOgInternationalRetsorden/Sanktioner/ GERMANY http://www.bmwi.de/BMWi/Navigation/Aussenwirtschaft/Aussenwirtschaftsrecht/embargos.html ESTONIA http://www.vm.ee/est/kat_622/ IRELAND http://www.dfa.ie/home/index.aspx?id=28519 GREECE http://www.mfa.gr/www.mfa.gr/en–US/Policy/Multilateral+Diplomacy/Global+Issues/International+Sanctions/ SPAIN http://www.maec.es/es/MenuPpal/Asuntos/Sanciones%20Internacionales/Paginas/Sanciones_%20Internacionales.as px FRANCE http://www.diplomatie.gouv.fr/autorites–sanctions/ ITALY http://www.esteri.it/MAE/IT/Politica_Europea/Deroghe.htm 11. des. Nr. 1437 2015 2266 Norsk Lovtidend

CYPRUS http://www.mfa.gov.cy/sanctions LATVIA http://www.mfa.gov.lv/en/security/4539 LITHUANIA http://www.urm.lt LUXEMBOURG http://www.mae.lu/sanctions HUNGARY http://www.kulugyminiszterium.hu/kum/hu/bal/Kulpolitikank/nemzetkozi_szankciok/ MALTA http://www.doi.gov.mt/EN/bodies/boards/sanctions_monitoring.asp NETHERLANDS http://www.minbuza.nl/sancties AUSTRIA http://www.bmeia.gv.at/view.php3?f_id=12750&LNG=en&version= POLAND http://www.msz.gov.pl PORTUGAL http://www.min–nestrangeiros.pt ROMANIA http://www.mae.ro/node/1548 SLOVENIA http://www.mzz.gov.si/si/zunanja_politika/mednarodna_varnost/omejevalni_ukrepi/ SLOVAKIA http://www.foreign.gov.sk FINLAND http://formin.finland.fi/kvyhteistyo/pakotteet SWEDEN http://www.ud.se/sanktioner UNITED KINGDOM www.fco.gov.uk/competentauthorities B. Address for notifications to or other communication with the European Commission: European Commission Foreign Policy Instruments Service CHAR 12/106 1049 Bruxelles/Brussel BELGIQUE/BELGIË E-mail: relex–sanctions ec.europa.eu Tel. +32 22955585 Fax +32 22990873

11. des. Nr. 1437 2015

Ikraftsetjing av lov 11. desember 2015 nr. 99 om konsortium for europeisk forskingsinfrastruktur (ERIC-lova) Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. desember 2015 med heimel i lov 11. desember 2015 nr. 99 om konsortium for europeisk forskingsinfrastruktur (ERIC-lova) § 6. Fremja av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30. Lova gjeld frå 1. januar 2016. 11. des. Nr. 1439 2015 2267 Norsk Lovtidend

11. des. Nr. 1438 2015

Ikraftsetting av lov 11. desember 2015 nr. 98 om endringer i politiregisterloven mv. (politiattesthjemler – tilpasninger til ny straffelov) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 11. desember 2015 nr. 98 om endringer i politiregisterloven mv. (politiattesthjemler – tilpasninger til ny straffelov) del V. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30. Loven trer i kraft 1. januar 2016.

11. des. Nr. 1439 2015

Forskrift om medlemspremie i pensjonstrygden for fiskere for 2016 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 16 nr. 1. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl. 15.30. I Årlig premie i pensjonstrygden for fiskere for pliktige medlemmer etter loven § 1 og frivillige medlemmer etter loven § 3 nr. 2 skal være 6 661 kroner for 2016. Ukespremie for frivillige medlemmer som er omfattet av loven § 3 nr. 1 skal være 127 kroner. II Forskriften gjelder fra 1. januar 2016, likevel slik at fastsatt ukespremie skal gis virkning fra og med første hele premieuke i 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 12. desember 2014 nr. 1585 om medlemspremie i pensjonstrygden for fiskere for 2015.

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 6/2014 s. 840 (i forskrift 28. april 2014 nr. 591 om endring i forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften)) § 25 første ledd tredje punktum skal lyde: For dette båndet gjelder begrensninger i sendetid som beskrevet i EN 302 858.

Nr. 9/2014 s. 1304 (i forskrift 20. juni 2014 nr. 850 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften)) § 14 tredje ledd siste punktum skal lyde: Dette gjelder likevel ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet.

______Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2011 8 1201 Forskrift nr. 849 5 2011 14 1923 Forskrift nr. 1356 5 2013 3 406 Forskrift nr. 139 5 2013 11 1821 Forskrift nr. 844 1 2014 1 30 Forskrift nr. 1739 2 2014 6 840 Forskrift nr. 591 13 2014 7 1081 Forskrift nr. 724 10 2014 9 1304 Forskrift nr. 850 13 2014 17 2854 Forskrift nr. 1787 2 2014 17 2917 Forskrift nr. 1803 10 2014 18 3031 Forskrift nr. 1846 5 2015 2 260 Forskrift nr. 184 3 2015 2 291 Forskrift nr. 291 5 2015 4 535 Forskrift nr. 389 12 2015 5 813 Forskrift nr. 588 10 2015 5 814 Forskrift nr. 588 9 2015 6 964 Forskrift nr. 645 10 2015 7 1197 Forskrift nr. 752 8 2015 8 1351 og 1352 Forskrift nr. 805 10 2015 8 1381 Forskrift nr. 821 9 2015 9 1504 Forskrift nr. 879 12

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter Avd. II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Europa Verden Abonnement for 2015 koster Avd. I kr 1622 kr 2423 kr 3350 Avd. I og II kr 2020 kr 3500 kr 4952

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no – også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Faks 23 11 83 01 E-post: [email protected]

07 Xpress AS, Oslo. 01.2016. ISSN 0333-0753 (Trykt) ISSN 1503-8297 (Elektronisk) 2015113