Utstillingsreform
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
UTSTILLINGSREFORM En studie av Jens Thiis og Hans Dedekams utstillingsstrategier for kunstindustrimuseer 1895-1905 Ingrid Halland Veileder: Kjetil Fallan Masteroppgave i kunsthistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Humanistisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO Mai 2012 © Ingrid Halland 2012 Utstillingsreform: En studie av Jens Thiis og Hans Dedekams utstillingsstrategier for kunstindustrimuseer 1895-1905 http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Utstillingsreform En studie av Jens Thiis og Hans Dedekams utstillingsstrategier for kunstindustrimuseer 1895-1905 III IV Forord Arbeidet med dette prosjektet har vært lærerikt, spennende og veldig artig! Men siden min egen tro på prosjektet har hatt noen ”ups and downs” må den første takken rettes til min veileder Kjetil Fallan, som har hatt tro på prosjektet mitt hele veien. Tusen takk for kyndig gjennomlesing, konstruktiv tilbakemelding, gode litteraturtips og veldig trivelige veiledningstimer. Videre rettes en stor takk til Pamela Poynter ved Museums Association, Daisy Cunynghame og Louise Clarke ved Natural History Museum, Steffen Holden og Jan- Lauritz Opstad ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Anne Britt Ylvisåker ved Vestlandske kunstindustrimuseum og de dyktige bibliotekarene på Nasjonalmuseets bibliotek. Takk til studievenner og venninner for trivelige kaffepauser. En ekstra takk til museologiklassen og spesielt Brita Brenna som medvirket til at en ivrig student fikk ta museologifagene på IKOS. Tusen takk til de ansatte på Norsk Teknisk Museum for en strålende praksisperiode våren 2011 i forbindelse med utstillingen Mind Gap og takk til mine gode kollegaer på Nasjonalmuseet. Til sist; takk til verdens beste kjæreste, samboer og fast lesesalspartner Kaveh Rashidi som har gjort de lange dagene på ub og vb til en fryd! Blindern, Oslo Mai 2012 Ingrid Halland V Innholdsfortegnelse FORORD V KAPITTEL 1. 1 INNLEDNING 1 1.1 PRESENTASJON AV PROSJEKTET 1 1.2 PROSJEKTETS AVGRENSING 2 1.3 KILDER OG PRIMÆRLITTERATUR 3 1.4 TIDLIGERE FORSKNING 4 1.5 TEORETISKE BEGREPER 6 1.6 STRUKTUR 7 KAPITTEL 2 9 OM KUNSTINDUSTRIMUSEENES OPPRETTELSE, OPPRINNELIGE FORMÅL OG TIDLIGE UTSTILLINGSSTRATEGIER 9 2.1 KUNSTINDUSTRIMUSEENES OPPRETTELSE 9 2.2 KRISTIANIA KUNSTINDUSTRIMUSEUM 10 2.3 NORDENFJELDSKE KUNSTINDUSTRIMUSEUM 11 2.4 JENS THIIS OG HANS DEDEKAM 12 2.5 DET SYSTEMATISKE SKRIPT I DE TIDLIGE KUNSTINDUSTRIMUSEENE 14 KAPITTEL 3 17 OM JENS THIIS' INTERIØRER, HANS DEDEKAMS ESTETISKE PRINSIPP OG KRITIKKEN MOT HENRIK GROSCH 17 3.1 NORDENFJELDSKE KUNSTINDUSTRIMUSEUM I STIFTSGÅRDEN. 17 3.2 NORDENFJELDSKE KUNSTINDUSTRIMUSEUM I NYE LOKALER 19 3.3 KRITIKKEN MOT KRISTIANIA KUNSTINDUSTRIMUSEUM 21 3.5 HANS DEDEKAM OG OM MUSEUMSORDNING: SÆRLIG MED HENSYN TIL KUNSTINDUSTRIMUSEER 25 3.6 JENS THIIS’ ISCENESATTE INTERIØRER VERSUS HANS DEDEKAMS AUTENTISITET 27 3.7 KRISTIANIA KUNSTINDUSTRIMUSEUM I NYE LOKALER 29 3.8 OPPSUMMERING 31 VI KAPITTEL 4 33 OM TYSKE FORBILDER, FRANSK INSPIRASJON OG ET BRITISK MUSEUMSMØTE. 33 4.1 JENS THIIS OG JUSTUS BRINCKMANN 33 4.2 HANS DEDEKAM OG WILHELM VON BODE 38 4.3 JENS THIIS I SIEGFRIED BINGS GALLERI L’ART NOUVEAU 42 4.4 JENS THIIS OG HANS DEDEKAM PÅ MUSEUMS ASSOCIATIONS KONFERANSER 43 4.5 OPPSUMMERING 51 KAPITTEL 5 53 OM NATURHISTORISK SYSTEMATIKK, KJEDELIGE MUSEER OG EN TVERRFAGLIG UTSTILLINGSREFORM 53 5.1 DET SYSTEMATISKE SKRIPT I NATURHISTORISKE MUSEER 53 5.2 OH! THE DULLNESS OF MUSEUMS! 56 5.3 DET NATURLIGE SKRIPT I NATURHISTORISKE MUSEER 58 5.5 OPPSUMMERING 63 KAPITTEL 6 66 OM KUNSTINDUSTRIMUSEENES PUBLIKUMSGRUPPER, EN NY VISUELL OFFENTLIGHET OG MUSEENES TODELTE UTSTILLINGER 66 6.1 ”PRODUCENTEN SAAVELSOM KONSUMENTEN” – DET GENERELLE PUBLIKUM I KUNSTINDUSTRIMUSEENE 67 6.2 DET GENERELLE PUBLIKUM OG NYE OFFENTLIGE UNDERHOLDNINGSARENAER 71 6.3 MUSEENE DELES I TO 74 6.4 OPPSUMMERING 77 KONKLUSJON 79 ILLUSTRASJONER 82 KILDER 84 LITTERATURLISTE 85 VII VIII Kapittel 1. Innledning I 2016 skal Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design åpne i et nytt museumsbygg på Vestbanen. En enorm samling skal flyttes og utstillingene skal organiseres på nytt. Når flyttingen ferdigstilles og museet på Vestbanen åpner, har det gått 112 år siden Kristiania kunstindustrimuseum forrige gang gikk gjennom en flytteprosess. Den gang var samlingspresentasjon et stort debattema. Hvordan skulle museets utstillinger organiseres, for å virke attraktive for publikum? Det ble lagt ned mye ressurser for å undersøke hvilke utstillingsstrategier man skulle velge. Denne masteroppgaven kartlegger debatten om utstillingsstrategier i norske kunstindustrimuseer i årene rundt forrige århundreskifte. Hensikten er å belyse et noe ukjent aspekt ved norsk museumshistorie og rette oppmerksomhet mot hvordan kunstindustrimuseer har presentert sine samlingeer. Kanskje oppgaven vil øke bevisstheten om kunstindustrimuseenes samlingspresentasjon, nå som samlingene skal ordnes på nytt i Forum Artis. Ulike utstillingsstrategier og hvilket publikum museumsrommet skulle henvende seg til, var viktige temaer forut for innflyttingen til St. Olavs gate for 108 år siden, og en aktualisering av temaet vil, forhåpentligvis, føre til at de samme spørsmålene stilles ved neste flytting. 1.1 Presentasjon av prosjektet Jens Thiis og Hans Dedekam var unge, lovende kunsthistorikere i årene rundt århundreskiftet. I denne perioden pågikk en tverrfaglig museal debatt; flere fagfolk mente at museene presenterte samlingene på en kjedelig måte og løsningen var å gjøre utstillingene mer attraktive, ved å tilføre liv. Debatten sentrerte rundt miljøer hovedsakelig i britiske og tyske museer, men som denne oppgaven vil vise var Jens Thiis og Hans Dedekam sentrale aktører i den Europeiske debatten om en utstillingsreform. Studien er en historisk analyse av hvordan kunstindustrimuseer har presentert gjenstander, hvor de nye utstillingstendensene utviklet seg – og hvorfor. Oppgaven legger til grunn at endringer i utstillingspresentasjon er et resultat av komplekse relasjoner mellom museumsansattes og museumsarkitekters ideer og intensjoner, tekniske innovasjoner, visuell kultur utenfor museene og publikums krav. Hans Dedekam var bibliotekar ved Kristiania 1 kunstindustrimuseum da han ble sendt på en studietur av direktør Henrik Grosch, somrene 1902 og 1903. Dedekam skulle undersøke de nyeste utstillingstendensene, og resultatet av studiene er foreviget i boken Om museumsordning. Særlig med hensyn til kunstindustrimuseer. Her avviste Dedekam den utstillingsstrategien som var gjeldene ved de fleste kunstindustrimuseer, og foreslo en ny. Jens Thiis var konservator ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum fra 1895-1908. Organiseringen av museet var forankret i helt nye, internasjonale museumsideer. Thiis innredet museumsrommene som om de var virkelige rom og presenterte de kunstindustrielle gjenstandene i totale miljøskildringer, hvor gjenstandenes opprinnelige omgivelser ble rekonstruert. Denne oppgaven sammenlikner Thiis og Dedekams ideer, og setter dem inn i en internasjonal kontekst. Et britisk museumsmøte vil bli brukt som grunnlag for å kartlegge den tverrfaglige utstillingsreformen; ideologien bak Thiis og Dedekams utstillingsstrategier viser seg også i naturhistoriske museer. Opptakten til utstillingsreformen kan sees i sammenheng med opprettelsen av nye typer kommersielle institusjoner – som vokskabinetter, dioramaer, verdensutstillinger og panoramaer – hvor visuell underholdning og attraktive gjenstandsarrangementer stod sentralt. Det viktigste skillet fra de tidligere utstillingene, var at Thiis og Dedekam ville rette arrangementene av museumsrommene mot et generelt publikum. Målet for oppgaven er å vise at Jens Thiis og Hans Dedekams utstillingsstrategier var del av en internasjonal utstillingsreform. 1.2 Prosjektets avgrensing For undersøkelsen er det satt en avgrensning på perioden 1895-1905. Grunnen er at Jens Thiis ble ansatt som konservator ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i 1895 og det nyeste eksempelet jeg undersøker er åpningen av Kristiania kunstindustrimuseum i 1904. De fleste artiklene og eksemplene jeg refererer til stammer fra perioden rundt århundreskiftet. Men i de to siste kapitlene beveger undersøkelsen seg litt lenger tilbake i tid, for å undersøke sammenhenger mellom utstillingsstrategier i kunstindustrimuseer, naturhistoriske museer og andre områder av datidens visuelle kultur. For å sette Thiis og Dedekams utstillingsreform i perspektiv, vil utstillingsmetodene fra South Kensington Museum og Kristiania kunstindustrimuseums tidligste periode bli presentert i kapittel 2. Oppgaven er en nærlesing av Thiis og Dedekams som aktører og strateger, noe som reflekteres også i utvalget av kilder og eksempler. En oppgave om utstillingsstrategier rundt århundreskiftet kunne gjerne trukket inn amerikanske eksempler, men verken Thiis eller Dedekam besøkte amerikanske museer i perioden jeg undersøker, så geografisk har jeg valgt å 2 forholde meg til en nord- og mellomeuropeisk diskurs. Så fremt det har latt seg gjøre har jeg tatt i bruk museer som enten Thiis eller Dedekam besøkte – og kommenterte – som eksempler. De fleste skriftlige primærkilder jeg benytter har tilknytting til det britiske museumsforbundet, Museums Association, hvor både Thiis og Dedekam holdt foredrag. Det var i miljøet rundt denne organisasjonen at utstillingsreformen ble formulert. Museums Association er den eldste museumsorganisasjonen i verden, og fagfolk møttes til årlig konferanse fra 1889. På møtene deltok representanter fra både Europa og USA, men siden organisasjonen var britisk, og møtene fant sted