Takksigelser Fra Undertegnede
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Takksigelser fra undertegnede Da jeg som 18-åring ble intervjuet til stillingen som museumsvakt på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble jeg spurt følgende spørsmål: «Hvilken del av museets samlinger er du mest interessert i?» Svaret mitt var: «Art nouveau!» Nesten 10 år senere har jeg ferdigstilt en mastergrad om denne fantastiske samlingen, et arbeid jeg på ingen måte kunne greid på egenhånd. Derfor er det mange som skal takkes for hjelp, støtte, kritikk og innspill. Først – takk til min veileder Margrethe C. Stang. Dine presise tilbakemeldinger, underfundige spørsmål og entusiasme for prosjektet har vært uvurderlig for mitt arbeid. Takk til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums direktør – Åshild Adsen – for å la meg gjennomføre denne oppgaven. Du har vist meg stor tillitt ved å la meg trave rundt i museets magasin, bibliotek og arkiv i snart to år. Varme tanker sendes til alle mine kolleger ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum for tips, assistanse og velvilje! Særlig takk til seniorforsker Jan-Lauritz Opstad for at jeg har fått mase på deg i to år, samt kurator formidling Solveig Lønmo for dine innspill i prosjektets siste fase. Jeg har også fått bistand fra ansatte ved øvrige kunstindustrimuseer i Norden. Takk til førstekonservator Anne Britt Ylvisåker ved KODE Kunstmuseene i Bergen, registrar Peder Valle ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo, og mag. art. Charlotte Christensen, tidligere ansatt ved Det danske Kunstindustrimuseum i København. Takk til bibliotek- og arkivtjenestene til Designmuseum Danmark i København, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo, samt Nasjonalbiblioteket i Oslos spesiallesesal for privatarkiv og sjeldent materiale. Jeg er veldig takknemlig for å ha mottatt Norske Kunsthåndverkeres utdanningsstipend for fremme av teoretiske studier innen kunsthåndverk, som har bidratt til å finansiere min reisevirksomhet de siste to årene. De hjerteligste hilsener sendes til min familie og venner som har vist stor tålmodighet under arbeidet med masteroppgaven. Dette gjelder særlig mine stakkars lesesalkamerater på «Uten tittel 2016», som har måttet utholde min evigvarende fabulering om art nouveau og Pariserutstillingen. En siste takksigelse går til Eli Kamstrup, som for ti år siden valgte å ansette «en ung jypling» i resepsjonen på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum! Morten Spjøtvold, mai 2017 1 Innholdsfortegnelse Takksigelser fra undertegnede ................................................................................................ 1 I. 1900 – en milepæl i museets historie ................................................................................... 4 1.1. Tidligere forskning ........................................................................................................ 5 1.2. Hypotese ......................................................................................................................... 8 1.3. Prosjektets avgrensning ................................................................................................ 9 1.4. Om arbeidet med gjenstandsmaterialet .................................................................... 11 1.5. Om skriftlige kilder og primærlitteratur .................................................................. 12 1.6. Betraktninger om oppgavens teoretiske posisjonering ............................................ 13 1.7. Begrepsbruk ................................................................................................................. 15 1.8. Oppgavens struktur .................................................................................................... 17 II. Verdensmarkeder i miniatyr ............................................................................................ 19 2.1. Den franske utstillingstradisjonen før 1851 .............................................................. 20 2.2. The Great Exhibition – estetisk forfall eller industrialismens triumf? ................... 22 2.3. Den franske utstillingstradisjonen etter 1851 ........................................................... 25 2.4. L’Exposition Universelle de 1900 – festivitas i fremskrittets tegn ........................... 28 2.5. Oppsummering ............................................................................................................ 31 III. Samlingen – «en indre enhet mellom de forskjellige ting» .......................................... 32 3.1. «Oprettelsen af et kunstindustrimuseum for det nordenfjeldske i Trondhjem» .. 33 3.2. Etableringen av de norske kunstindustrimuseene og deres opprinnelige formål . 34 3.3. Om ansettelsen av Jens Thiis og utenlandsreisen i 1895-1896 ................................ 36 3.4. De norske kunstindustrimuseene og deres samlinger .............................................. 39 3.5. Å samle en samling – museer som samlende institusjoner ...................................... 40 3.6. Et museums samlinger må «meddele et vist indtryk af individualitet» ................. 42 3.7. Oppsummering ............................................................................................................ 43 IV. Pariserutstillingen som et flyktig varehus ..................................................................... 45 4.1. Om forberedelse til Pariserutstillingen og Thiis’ studiepermisjon ......................... 46 4.2. «Dette kostelige, men kostbare Paris» ....................................................................... 48 4.3. «Kunst og kunstindustri, som den ved århundredeskiftet utfoldede sig i Paris» .. 50 Tabell 1: Oversikt over Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums innkjøp på Pariserutstillingen i 1900, fordelt etter geografisk opprinnelse og materialbruk ........... 52 4.4. En oversikt over Thiis’ innkjøp på Pariserutstillingen ............................................ 53 4.5. Verdensutstillingen som konsumarena ..................................................................... 56 4.6. Oppsummering ............................................................................................................ 57 V. Glass av Gallé og møbler av Majorelle ............................................................................ 58 2 5.1. Et Gesamtkunstwerk på Invalides-esplanaden ........................................................ 60 5.2. «At forfranske den ny stilretning i rococoens ånd» ................................................. 61 5.3. Samuel Bing – forkjemper for en nåtidsstil .............................................................. 63 5.4. Nancy – «et hovedpunkt for moderne kunsthåndværks udøvelse i Frankrige» ... 65 5.5. «Maskinarbeidets ret i kunstindustrien» .................................................................. 67 5.6. Om fransk keramikk og Thiis’ «forkjærlighed for denne gren af Kunsthåndværket» ............................................................................................................. 70 5.7. «Den dekorative smagsbølge fra Hokusai’s land» ................................................... 72 5.8. Oppsummering ............................................................................................................ 74 VI. «Denne opvisning af folkeslagenes arbeide» ................................................................. 76 6.1. Kofoed, Krog og Kähler – Thiis’ innkjøp av dansk keramikk ............................... 77 6.2. «Gjør maleren afvekslende til arkitekt, billedhugger, træskjærer, keramiker» .. 81 6.3. «Denne idérige, lunefuldt originale arktiekt» ........................................................... 84 6.4. Innkjøpene av Handarbetets Vänner og Aktiebolaget S. Giöbel ............................ 86 6.5. Svensk vevkunst og norsk dilettantisme .................................................................... 88 6.6. «Hvad den norske sølvsmedkunst evnede i dette mandjevningens år» .................. 90 6.7. Tiffanyglass og det «eksotiske» Amerika .................................................................. 92 6.8. Oppsummering ............................................................................................................ 95 VII. «Står på grensen mellem nationalgalleriet og møbelmagasinet» ............................... 96 7.1. Om kunstindustrimuseenes praktisk-økonomiske målsetning ............................... 98 7.2. Innkjøpene på Pariserutstillingen som uttrykk for kunstindustrimuseenes praktisk-økonomiske målsetning? .................................................................................... 99 7.3. «At museet ikke er for et lidte antal håndværkere alene» ..................................... 100 7.4. «En teknologisk og estetisk læremiddelsamlings smale grenser» ......................... 102 7.5. «Europas nordligste pioner for den gode smag og kunstsans» ............................. 103 7.6. Oppsummering .......................................................................................................... 106 VIII. Konklusjon .................................................................................................................. 107 IX. Bibliografi ....................................................................................................................... 110 9.1. Upubliserte kilder og litteratur ................................................................................ 110 Designmuseum Danmarks bibliotek ............................................................................. 110 Nasjonalbiblioteket i Oslo ............................................................................................