1 Av 3 Kommuner Låner Grønt Se Hva Som Skal Til for at Din Kommune Skal Få Et Grønt Lån På Kommunebarometeret, Skiptvet Kommune Oppdatert 29

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

1 Av 3 Kommuner Låner Grønt Se Hva Som Skal Til for at Din Kommune Skal Få Et Grønt Lån På Kommunebarometeret, Skiptvet Kommune Oppdatert 29 ENDELIG UTGAVE Oppdatert 29. september 2020 Skiptvet kommune 18. plass Fylkesnummer: 01 ANNONSE 1 av 3 kommuner låner grønt Se hva som skal til for at din kommune skal få et grønt lån på www.kbn.com/gronn Kommunebarometeret, Skiptvet kommune Oppdatert 29. september 2020 Innhold Totalrangering 4 Topplisten ...................................................... 4 Bunnlisten ...................................................... 5 Tabeller 6 Grunnskole ...................................................... 7 Pleie og omsorg ................................................... 12 Barnevern ...................................................... 17 Barnehage ...................................................... 22 Helse ......................................................... 27 Sosialtjeneste .................................................... 32 Kultur ......................................................... 36 Miljø .......................................................... 40 Saksbehandling ................................................... 44 Vann, avløp og renovasjon ............................................. 48 Økonomi ....................................................... 52 Kostnadsnivå .................................................... 56 Nabokommunene 60 Grunnskole ...................................................... 61 Pleie og omsorg ................................................... 66 Barnevern ...................................................... 71 Barnehage ...................................................... 74 Helse ......................................................... 78 Sosialtjenesten ................................................... 81 Kultur ......................................................... 84 Miljø .......................................................... 87 Saksbehandling ................................................... 90 Vann og avløp .................................................... 92 Økonomi ....................................................... 96 Kostnadsnivå .................................................... 99 Topplasseringer per nøkkeltall 101 Grunnskole ...................................................... 101 Pleie og omsorg ................................................... 120 Barnevern ...................................................... 139 Barnehage ...................................................... 152 Helse ......................................................... 165 Sosialtjenesten ................................................... 177 Kultur ......................................................... 188 Miljø .......................................................... 199 Saksbehandling ................................................... 210 Vann og avløp .................................................... 216 Økonomi ....................................................... 230 Kostnadsnivå .................................................... 241 Side 2 av 247 www.kommunal­rapport.no Oppdatert 29. september 2020 Kommunebarometeret, Skiptvet kommune ANNONSE Lavere utslipp = lavere rente Når kommunene kutter utslipp, kutter KBN renta. Ved utløpet av 2019 hadde vi utestående rekordhøye 23 milliarder kroner i grønne lån til 225 klima- og miljøvennlige prosjekter over hele landet. Fra 20. mars kan kommunesektoren få grønn rente fra 1,8 prosent*. 1 av 3 norske kommuner har nå et grønt lån i KBN. Se hva som skal til for at din kommune skal få et grønt lån: www.kbn.com/gronn 45 nye prosjekter i 2019 50 938 tonn CO2e 225 redusert + unngått prosjekter totalt 37 GWh energi redusert + unngått årlig 109 GWh fornybar energi produsert årlig * Gjeldende rente per 20. mars 2020. Renten kan endres med 14 dagers varsel. Kartet viser kommuner med grønne lån i KBN per 31.12.2019. I alle klimagassberegninger er det lagt til grunn en utslippsfaktor på 315g CO2e per kWh elektrisitet, som er anbefalt utslippsfaktor i «Nordic Public Sector Issuers’ Position Paper on Green Bonds Impact Reporting». www.kommunal­rapport.no Side 3 av 247 Kommunebarometeret, Skiptvet kommune Hovedrangering Totalrangering Topplisten Plass Knr Kommune Poengsum 1 1002 Mandal 3,877 7 2 1001 Kristiansand 3,862 2 3 0217 Oppegård 3,844 9 4 0704 Tønsberg 3,828 5 0626 Lier 3,815 3 6 5021 Oppdal 3,804 8 7 0612 Hole 3,783 1 8 1516 Ulstein 3,780 7 9 0437 Tynset 3,773 1 10 0532 Jevnaker 3,762 4 11 0417 Stange 3,760 8 12 0604 Kongsberg 3,753 4 13 1004 Flekkefjord 3,750 5 14 0627 Røyken 3,743 8 15 0219 Bærum 3,740 2 16 0104 Moss 3,701 7 17 0228 Rælingen 3,697 8 18 0127 Skiptvet 3,697 5 19 0403 Hamar 3,688 9 20 5035 Stjørdal 3,687 4 21 1124 Sola 3,684 7 22 1106 Haugesund 3,682 5 23 1243 Os 3,677 8 24 1449 Stryn 3,677 7 25 0814 Bamble 3,676 3 26 5028 Melhus 3,675 9 27 0231 Skedsmo 3,674 28 0901 Risør 3,670 4 29 1201 Bergen 3,665 8 30 0220 Asker 3,661 9 Side 4 av 247 www.kommunal­rapport.no Hovedrangering Kommunebarometeret, Skiptvet kommune Bunnlisten Plass Knr Kommune Poengsum 393 1231 Ullensvang 2,343 1 394 1129 Forsand 2,324 7 395 1836 Rødøy 2,312 1 396 5044 Namsskogan 2,304 396 1943 Kvænangen 2,304 398 1849 Hamarøy 2,300 1 399 1850 Tysfjord 2,263 5 400 1874 Moskenes 2,262 9 401 1928 Torsken 2,246 4 402 1815 Vega 2,245 4 403 1526 Stordal 2,244 5 404 1546 Sandøy 2,241 3 405 1853 Evenes 2,240 6 406 1418 Balestrand 2,237 4 407 1856 Røst 2,229 408 1265 Fedje 2,218 8 409 2023 Gamvik 2,198 7 410 2015 Hasvik 2,194 2 411 5043 Røyrvik 2,193 3 412 2018 Måsøy 2,181 6 413 1252 Modalen 2,173 5 414 2014 Loppa 2,155 5 415 1857 Værøy 2,137 5 416 0121 Rømskog 2,114 2 417 5012 Snillfjord 2,021 5 418 1151 Utsira 1,98 419 5048 Fosnes 1,962 420 5052 Leka 1,834 2 421 1929 Berg 1,812 422 1835 Træna 1,785 4 www.kommunal­rapport.no Side 5 av 247 Kommunebarometeret, Skiptvet kommune Tabeller Tabeller Kommunebarometeret bruker fire typer tall for å mål­ over og under midtpunktet. De 5 % beste får karak­ sette kommunenes prestasjoner innenfor de ulike sek­ teren 6, mens de 5% dårligste får karakteren 1. Ka­ torene. Disse er: rakteren 1 er kvalitativt “dårligst” og 6 er “best”. Ka­ rakterberegningen tar således høyde for nøkkeltall ■ Nøkkeltall som anses for å være omvendt proporsjonale med prestasjon og kvalitet — der høye nøkkeltall gir lave ■ Karakter karakterer. Eksempler på dette kan være “legemid­ ■ Poengsum delbruk per innbygger” og “energibruk per innbyg­ ger”. ■ Rangering Poengsum beregnes ut fra karakterene for hvert nøk­ Nøkkeltall er beregnet med utgangspunkt i statis­ keltall, men vektes i tillegg slik at noen nøkkeltall får tiske data fra en eller flere kilder. I noen tilfeller er mer å si på totalresultatet enn andre. Vektingen er nøkkeltallet hentet rett fra tabellene til for eksempel angitt som en prosentfaktor for hvert nøkkeltall. Vek­ Statistisk Sentralbyrå, men i de fleste tilfellene er de tingen er innrettet slik at prioriterte tjenesteområder basert på utregninger som Kommunal Rapport har får større uttelling i Kommunebarometeret enn and­ gjort. Utregningene og formlene for disse er publi­ re. sert i egen PDF som publiseres sammen med dette dokumentet. De øvrige tallene i Kommunebarome­ Rangering er hvilken plass en gitt kommune har i en teret baserer seg på nøkkeltallene. liste sortert etter poengsum. Kommunene blir ran­ gert innenfor hvert enkelt nøkkeltall, hver sektor og Karakter viser hvordan en gitt kommune ligger an totalt. Kommunebarometeret bruker standard kon­ i forhold til de andre kommunene. Karakteren 3,5 kurranserangering. Vinneren av kommunebarome­ gis til kommuner med nøkkeltall som ligger på eller teret er den kommunen som får førsteplass i total­ rundt landssnittet. Resten av kommunene fordeles rangeringen. Side 6 av 247 www.kommunal­rapport.no Tabeller: Grunnskole Kommunebarometeret, Skiptvet kommune Grunnskole ■ Skiptvet kom på 135. plass innenfor denne sektoren i Kommunebarometeret for 2020 ■ Sektoren utgjør 20% av den totale vekten i barometeret ■ Vi har 19 nøkkeltall for sektoren Nøkkeltallene for skolesektoren tar for seg avgangs­ skolen som underviser i norsk, engelsk og matema­ karakterene til ungdomsskoleelevene, gjennomførings­ tikk i kommunen mangler fordypning ifølge statistik­ graden på videregående skole, mestringsnivået i na­ ken. sjonale prøver, utdanningsnivået til kommunens læ­ rere, elevenes trivsel, nivået på fysisk aktivitet, ande­ På ungdomsskolen oppfyller 75.56 prosent av lærer­ len elever med spesialundervisning, og andelen ele­ ne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til for­ ver som får leksehjelp. dypning i fagene. For denne kommunen er andelen 100. De viktigste nøkkeltallene i sektoren er avgangska­ rakter og nasjonale prøver på niende trinn, begge Ifølge Elevundersøkelsen sier 89 prosent av elevene har en vekt på 10 prosent av sektoren. De fire nøk­ på 7. trinn i at de trives godt. Snittet nasjonalt ligger keltallene som tar for seg lærernes kompetanse har på 85.76 prosent. en samlet vekt på 30 prosent av sektoren. I mange år økte andelen elever som fikk spesialun­ Nasjonalt har karakterene på 10. trinn økt jevnt og dervisning på nasjonalt nivå, før det kom et par år trutt de siste årene, og i fjor lå de på 41.25 poeng. med nedgang. Nå får i gjennomsnitt 6.15 prosent av At valgfag ble med i beregningsgrunnlaget fra 2014­ elevene på 1.­4. trinn spesialundervisning. 15, har bidratt til høyere karakterer på 10. trinn. Av­ Andelen elever med spesialundervisning er vesent­ gangskarakterene på 10. trinn i Skiptvet lå i fjor på lig høyere på 10. trinn enn på 1. trinn. Andelen elever 39.32 poeng. i småskolen i Skiptvet som fikk spesialundervisning i Nasjonalt
Recommended publications
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Informasjonsskriv Nr. 1/2020 – Statistikk 2019
    Informasjonsskriv nr. 1/2020 – statistikk 2019 Antall klagesaker behandlet i 2019 fordelt på NAV-kontor i Oslo og Viken (Lov om sosiale tjenester i NAV og forvaltningsloven) Oslo Navn Antall Nav Vestre Aker 15 Nav Østensjø 31 Nav St. Hanshaugen 46 Nav Grunerløkka 31 Nav Gamle Oslo 85 Nav Søndre Nordstrand 38 Nav Nordstrand 6 Nav Nordre Aker 23 Nav Alna 51 Nav Frogner 54 Nav Bjerke 39 Nav Stovner 64 Nav Grorud 22 Nav Sagene 19 Nav Ullern 12 Totalsum 536 Viken Navn: Antall Navn Antall Nav Ski 18 Nav Røyken 11 Nav Lørenskog 87 Nav Ringerike 15 Nav Ullensaker 49 Nav Hobøl/Spydeberg 4 Nav Oppegård 5 Nav Moss 34 Nav Aurskog-Høland 9 Nav Vestby 4 Nav Rælingen 17 Nav Lier 7 Nav Frogn 3 Nav Halden 23 Nav Nittedal 10 Nav Rakkestad 7 Nav Skedsmo 58 Nav Trøgstad 5 Nav Bærum 14 Nav Rygge 7 Nav Enebakk 13 Nav Hole 2 Nav Nes 16 Nav Numedal (Rollag) 10 Nav Ås 6 Nav Råde 6 Nav Nannestad 3 Nav Skiptvet 3 Nav Nesodden 5 Nav Hurum 2 Nav Asker 28 Nav Modum 12 Nav Eidsvoll 14 Nav Kongsberg 12 Nav Sørum 8 Nav Øvre Eiker 13 Nav Gjerdrum 3 Nav Ål 2 Nav Askim 17 Nav Marker 1 Nav Fredrikstad 94 Nav Gol og Hemsedal 5 Nav Drammen 56 Nav Nes (Buskerud) 2 Nav Nedre Eiker 17 Nav Våler 2 Nav Sigdal 2 Nav Aremark 1 Nav Sarpsborg 23 Totalsum 773 Nav Eidsberg 8 Totalt for Oslo og Viken 1309 Gjennomsnitt saksbehandlingstid. Fra NAV-kontoret mottok klagesaken og frem til oversendelse av saken til Fylkesmannen Oslo Navn Gj.snitt Nav Vestre Aker 4,6 Nav Østensjø 3,2 Nav St.
    [Show full text]
  • Supplementary File for the Paper COVID-19 Among Bartenders And
    Supplementary file for the paper COVID-19 among bartenders and waiters before and after pub lockdown By Methi et al., 2021 Supplementary Table A: Overview of local restrictions p. 2-3 Supplementary Figure A: Estimated rates of confirmed COVID-19 for bartenders p. 4 Supplementary Figure B: Estimated rates of confirmed COVID-19 for waiters p. 4 1 Supplementary Table A: Overview of local restrictions by municipality, type of restriction (1 = no local restrictions; 2 = partial ban; 3 = full ban) and week of implementation. Municipalities with no ban (1) was randomly assigned a hypothetical week of implementation (in parentheses) to allow us to use them as a comparison group. Municipality Restriction type Week Aremark 1 (46) Asker 3 46 Aurskog-Høland 2 46 Bergen 2 45 Bærum 3 46 Drammen 3 46 Eidsvoll 1 (46) Enebakk 3 46 Flesberg 1 (46) Flå 1 (49) Fredrikstad 2 49 Frogn 2 46 Gjerdrum 1 (46) Gol 1 (46) Halden 1 (46) Hemsedal 1 (52) Hol 2 52 Hole 1 (46) Hurdal 1 (46) Hvaler 2 49 Indre Østfold 1 (46) Jevnaker1 2 46 Kongsberg 3 52 Kristiansand 1 (46) Krødsherad 1 (46) Lier 2 46 Lillestrøm 3 46 Lunner 2 46 Lørenskog 3 46 Marker 1 (45) Modum 2 46 Moss 3 49 Nannestad 1 (49) Nes 1 (46) Nesbyen 1 (49) Nesodden 1 (52) Nittedal 2 46 Nordre Follo2 3 46 Nore og Uvdal 1 (49) 2 Oslo 3 46 Rakkestad 1 (46) Ringerike 3 52 Rollag 1 (52) Rælingen 3 46 Råde 1 (46) Sarpsborg 2 49 Sigdal3 2 46 Skiptvet 1 (51) Stavanger 1 (46) Trondheim 2 52 Ullensaker 1 (52) Vestby 1 (46) Våler 1 (46) Øvre Eiker 2 51 Ål 1 (46) Ås 2 46 Note: The random assignment was conducted so that the share of municipalities with ban ( 2 and 3) within each implementation weeks was similar to the share of municipalities without ban (1) within the same (actual) implementation weeks.
    [Show full text]
  • Retningsvalg
    Retningsvalg Indre Smaalenene Oppdraget Utrede to ulike modeller: A. En kommune: bestående av alle 9 kommunene i Indre (Hobøl, Spydeberg, Skiptvet, Askim, Trøgstad, Eidsberg, Marker, Rømskog og ev Rakkestad) B. To kommuner: ★en vestlig (Hobøl, Spydeberg, Skiptvet, Askim) ★en østlig (Trøgstad, Eidsberg, Marker, Rømskog og ev Rakkestad). Hva skal rapporten inneholde Vurdering i forhold til 4 kriterier: ★! Helhetlig samfunnsutvikling ★ Tjenesteyter - Økonomisk robuste kommuner ★ Myndighetsutøver ★ Demokratisk arena ✴ både på mellomlang (5-10) og lang sikt 15 år. En felles rapport som ligger i bunn for innstillingen i alle kommunene Innholds fortegnelse Endringer i kommuneinndelingen • Degernes ble skilt ut fra Rakkestad i 1917 og sammenslått i 1964. • Mysen ble utskilt fra Eidsberg i 1920 og slått sammen i 1961. • Øymark ble utskilt fra Aremark i 1903 og slått sammen med Rødnes i 1964. • Rømskog ble egen kommune i 1902 utskilt fra Rødnes. For øvrig har kommune inndelingen vært uforandret siden 1837. • Tettsteder i Indre Østfold, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 • Askim 13 696 • Mysen 6 321 • Spydeberg /Knapstad 5 246 • Rakkestad 4 397 • Skjønhaug 2 002 • Ørje 1 881 • Skiptvet 1 627 • Tomter 1 584 Folkemengde tett og spredt Folkemengde - tettbygd strøk Endring 1990 1995 2000 2005 2009 2014 1990-2014 0119 Marker 1487 1504 1533 1722 1784 1871 384 0121 Rømskog 0 0 0 0 0 0 0 0122 Trøgstad 2560 2408 2624 2691 2775 3047 487 0123 Spydeberg 2565 2633 2836 3244 3723 4108 1543 0124 Askim 11285 11478 11932 12482 13137 13822 2537 0125 Eidsberg
    [Show full text]
  • Anbefaling Om Statlig Forskrift for Kommunene I Viken Og Gran Kommune I Innlandet Fra Midnatt Natt Til 16.3.2021
    15.3.2021 Anbefaling om statlig forskrift for kommunene i Viken og Gran kommune i Innlandet fra midnatt natt til 16.3.2021 Oppsummering • Helsedirektoratet anbefaler iverksettelse av tiltak i samsvar med covid-19-forskriften kapittel 5A for kommunene i Viken fylke og Gran kommune i Innlandet • Tiltakene anbefales iverksatt fra midnatt natt til 16.3.2021 med varighet til og med 11. april 2021 • I møte med Statsforvalteren i Oslo og Viken, kommunene, FHI og Helsedirektoratet svarte 23 kommuner at de ønsket å bli omfattet av kapittel 5A i Covid-19 forskriften, 13 svarte nei, 3 var usikre og de øvrige tok ikke ordet i møtet. Statsforvalter begynte møtet med at hun ønsket at de kommunene som ikke ønsket å bli omfattet av forskriften tok ordet. Gran kommune i Innlandet ønsket å omfattes av forskriften på grunn av nærhet til Lunner og tett kontakt til Oslo. • Helsedirektoratet og FHI mener det er behov for sterke tiltak i kommuner som har en raskt økende smittetrend. Det er betydelig forskjell på smittetrykket mellom ulike kommuner i Viken. Likevel vil Helsedirektoratet og FHI anbefale at vedtaket omfatter hele fylket. I Viken dominerer den engelske virusvarianten med økt smittsomhet. Det er behov for tiltak som begrenser mobilitet gjennom pendling og sosiale og kulturelle aktiviteter mellom kommunene. Over halvparten av kommunene i Viken melder om utfordringer med TISK-kapasiteten. Kapasiteten i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst er presset klinisk på grunn et høyt antall innleggelser og på laboratoriene på grunn av høyt prøvevolum. • Kommunene må til enhver tid konkret vurdere behovet for lokale vedtak og anbefalinger i tillegg, avhengig av den lokale smittesituasjonen.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Veiledning Til Innføring Av Justert Ordning for Hovedgudstjenesten
    DEN NORSKE KIRKE Borg biskop Kroer, Nordby og Ås sokneprest Jan Kay Krystad Postboks 224 1431 ÅS Dato: 07.02.2020 Vår ref: 19/02528-2 Deres ref: Veiledning til innføring av justert ordning for hovedgudstjenesten Kirkemøtet vedtok i 2017 ny liturgisk musikk og i 2019 justert liturgi for hovedgudstjenesten. Alle menighetsråd skal ha vedtatt en justert ordning for hovedgudstjenesten som skal tas i bruk 1.søndag i advent 2020. Bakgrunn Kirkemøtet vedtok i 2011 ordning for hovedgudstjeneste som ble tatt i bruk i Den norske kirke innen utgangen av 2012. Kirkemøtet vedtok også at det skulle legges til rette for erfaringsdeling med sikte på justeringer og korrigeringen av den vedtatte ordningen (KM 4/10). I perioden 2012-2018 har det vært gjennomført flere forskningsprosjekter og omfattende erfaringsinnhenting med sikte på justering. En av utfordringene som har blitt avdekket er at den store liturgiske valgfriheten og de mange alternativene til liturgisk musikk har bidratt til at mange har opplevd seg fremmedgjort når de går til gudstjeneste. Kirkemøtets vedtak i 2017 og 2019 strammer inn valgfriheten. Samtidig videreføres og styrkes fleksibiliteten på andre områder, blant annet når det gjelder bønner, forbønn og nattverdordninger. Den justerte ordningen for hovedgudstjenesten legger samlet sett større vekt på trygghet og gjenkjennelse for å ivareta mulighetene for en god involvering av alle som samles til gudstjeneste. Noen av endringene i liturgien som menighetsrådene nå skal vedta er blant annet følgende: - Menigheten skal stå under inngangssalme, hilsen og utgangssalme. - Samlingsbønn med kirkeårsvariable ledd er obligatorisk. - Hallelujaomkved før evangelielesningen blir obligatorisk. - Et tydeligere skille mellom forbønn og bønnevandring.
    [Show full text]
  • 1 I Indre Østfold IKS Epost: [email protected] Or Nr: 886 110 502
    Tlf: 47 89 00 90 - Fax: 69 89 18 82 Miljørettet helsevern Kløverveien2, Pb. 173, 1851Mysen Welse Hjemmeside: www.mhvio.no ø«:!1 i Indre Østfold IKS Epost: [email protected] Or nr: 886 110 502 Helse- og omsorgsdepartementet Dato: 07.05.2007 Postboks8011 Dep Journalnr: 00356 / 07 Sokarkiv: 46120 0030 OSLO Sted-/personarkiv: 820901 Saksbeh:HS Deres ref. 200606128-/AO Høringsnotattil nytt regelverk mot spredningav Legionella Det vises til brev av 20.2.2007 fra Helse- og omsorgsdepartementet. Miljørettet helsevern i Indre Østfold er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av kommunene Aremark, Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad. Selskapet ble opprettet 1.januar 2004 og fikk juli 2004 delegert den myndighet som den enkelte kommunenhadde etter bestemmelsenei Kommunehelsetjenestelovens§ 4a (ref § 4a-3), Smittevernloven (ref § 7-1 og § 7-2) og Tobakkskadelovens§ 6. På grunn av vår status som interkommunalt selskap er vi ikke ført opp som selvstendig høringsinstans, men er avhengig av å få informasjon om aktuelle høringssaker fra en eller flere av våre kommuner eller på annen mer eller mindre tilfeldig måte. Håper at vi kan komme på en liste som sikrer at vi får opplysningom aktuelle høringssakersamtidig med kommunenevåre. Tilbake til aktuell sak om nytt regelverk mot spredning av Legionella. Vårt notat til høringsdokumentetbygger på en felles diskusjonog enighetrundt hørings- dokumentene som fant sted i Mossden 19.04.07, hvor representantene for miljørettet helsevern i alle Østfold -kommunene var invitert: Notat til hørin av tiltak mot s rednin av Le ionella - lov o forskriftsendrin er Nytt kapittel om Legionella i Forskrift 25.
    [Show full text]
  • Menighetsblad Nr 3 2012
    Nr. 3 – 2012 · 48. årgang MAI - SEPTEMBER 2012 SKIPTVET MENIGHETSBLAD Hilsen fra konfirmant Tekst og foto: Eva Kristin Lund Johansson SKIPTVET MENIGHETSBLAD SKIPTVET MENIGHETSBLAD Prestens hjørne SKIPTVET MENIGHETSB LAD elsk@ Bladet utgis av Skiptvet menighetsråd. Når dette skrives er vi midt inne i Konfirmantene 2012 presenterte tidligere i vår musi- Det utkommer 5 ganger pr. år og sendes vårens vakreste eventyr sett med kalen elsk@ i Skiptvet kirke. Den hadde form som en gratis til alle husstander i Skiptvet kommu- prestens øyne. Det er konfirma- "Ung Messe". To fullsatte forestillinger med god ne. Bladet inneholder også informasjon om stemning, ble en flott og sterk opplevelse. kommunal virksomhet. Meninghetsbladet sjon. Det er en stor dag for konfir- kan også leses på skiptvet.kirken.no mantene, men ikke bare for dem. Musikalen var hjemmesnekret og handlet om Guds Det er det også høytid for oss som betingelsesløse kjærlighet til oss. Og om kjærligheten Redaksjon: har jobbet med konfirmantene oss selv i mellom. For å elske din neste som deg selv, Terje Stenholt (redaktør) er det viktig å akseptere, ja elske deg selv slik som du Tone-Anita Heier siden høsten 2011. Einar Tjelle er. Konfirmantenes "kjærlighet i praksis" handling Yngvar Nilsen Det er flott å få jobbe med så med rekordbeløp til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, Evy Ruud Eng ble også flettet inn på en fin måte. Kjærlighet med stor (representant for kommunen) mange kjekke ungdommer. Siden de utgjør fremtiden, er jeg overbe- K ble formidlet på en glimrende måte. Gjennom Bladets økonomi musikk, humor, sang, dans og drama. Er basert på frivillige gaver.
    [Show full text]
  • The Challenge of Sustainable Mobility in Urban Planning and Development in Oslo Metropolitan Area
    Petter Næss Teresa Næss Arvid Strand TØI report 1024/2009 The challenge of sustainable mobility in urban planning and development in Oslo Metropolitan Area TØI report 1024/2009 The challenge of sustainable mobility in urban planning and development in Oslo Metropolitan Area Petter Næss Teresa Næss Arvid Strand The Institute of Transport Economics (TOI) holds the exclusive rights to the use of the entire report and its individual sections. Contents of the report may be used for referencing or as a source of information. Quotations or references must be attributed to TOI as the source with specific mention made to the author and report number. Contents must not be altered. For other use, advance permission must be provided by TOI. The report is covered by the terms and conditions specified by the Norwegian Copyright Act. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0987-0 Electronic version Oslo, juli 2009 Title: The challenge of sustainable mobility in urban Tittel: Utfordringen om bærekraftig mobilitet i byplanlegging planning and development in Oslo Metropolitan og byutvikling i Osloregionen Area Author(s): Petter Næss Forfattere: Petter Næss Teresa Næss Teresa Næss Arvid Strand Arvid Strand Date: 07.2009 Dato: 07.2009 TØI report: 1024/2009 TØI rapport: 1024/2009 Pages 126 Sider 126 ISBN Paper: ISBN Papir: ISBN Electronic: 978-82-480-0987-0 ISBN Elektronisk: 978-82-480-0987-0 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Financed by: Volvo Research and Educational Finansieringskilde: Volvo Research and Educational Foundation Foundation Project:3295 - The challenge
    [Show full text]
  • Askim-Eidsberg-Hobøl-Marker- Skiptvet-Spydeberg-Trøgstad
    SMITTEVERN- PLAN ASKIM-EIDSBERG-HOBØL-MARKER- SKIPTVET-SPYDEBERG-TRØGSTAD 01.03.2018 Kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold v/Barbro Kvaal 1 SMITTEVERNPLAN SMITTVERNPLAN Ansvarlig: Kommuneoverlege Barbro Kvaal Bygger videre på plan utarbeidet 2012-13 Revidert: Juni 2013, desember 2014 og januar 2018 Kommunens plikt til å ha smittevernplan er hjemlet i Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1995) §7 og kommuneoverlege/smittevernoverlege er ansvarlig for at det finnes en plan. Planen er revidert i 2018, all informasjon er sjekket opp mot gjeldene anbefalinger og regelverk i Folkehelseinstituttet. Planen er også sterkt forkortet i forhold til tidligere utgaver, mer informasjon er lagt inn som lenker. Kommunen skal ha en Pandemiplan – den er lagt inn i den generelle smittevernplanen kapitel 5. Gjeldende plan bør ha en varighet på ca 4 år, men med kontinuerlige små oppdateringer. En smittevernplan må stadig oppgraderes, stort sett som følge av statlige føringer. Det ligger i kommuneoverlegens ansvar å sørge for oppdateringer. En smittevernplan trenger formelt sett ikke politisk vedtak, men bør fremlegges til orientering i kommunestyret. En smittevernplan er en fagplan, beregnet på de som arbeider med smittevern. I motsetning til andre kommunale planer sendes den ikke på høring. Planen inneholder ingen sensitive opplysninger og kan ligge tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Smittevern er en viktig del av kommunenes helse- og sosialberedskap, og en oppdatert plan ligger til grunn for beredskap. Smittevernplanens kapitel 1 – hastesaker bør være en del av kommunens generelle beredskap. Nytt i år er noen anbefalinger i kapitel 11, i tillegg til barnevaksinasjonsprogrammet er det tatt med anbefalinger om arbeidsgivers tilbud om sesonginfluensavaksine til ansatte, og vanlig oppfriskning av noen av vaksinene fra barnevaksinasjonsprogrammet.
    [Show full text]
  • Skogfondregnskap Og Statistikkoppgaver Akershus, Oslo, Buskerud Og Østfold – 2019
    Skogfondregnskap og statistikkoppgaver Akershus, Oslo, Buskerud og Østfold – 2019 Fylkesmannen i Oslo og Viken ⚫ Skogfondregnskap og statistikkoppgaver - 2019 Forord Fylkesmannen i Oslo og Viken fører regnskap over skogfondmidlene og rentemidlene av skogfondet. Skogeierens skogfond skal brukes til tiltak som stimulerer til aktiv bruk av skogressursene og til etablering og oppbygging av kvalitetsskog. Heftene inneholder statistikk over de ulike tiltakene i skogbruket basert på skogfondregnskapet, noe som omfavner det meste av skogbruksaktiviteten i Oslo og Viken. Enkelte skogeiere har fritak fra skogfondsordningen og er derfor ikke med i oversikten. I dette heftet presenterer vi datamaterialet fra Akershus, Oslo, Buskerud og Østfold i 2019. Tidligere års statistikk finner du på våre nettsider. Drammen, 14.05.2020 Helge Nordby seksjonssjef Fylkesmannen i Oslo og Viken Forsidefoto: Fylkesmannen i Oslo og Viken 2 Fylkesmannen i Oslo og Viken ⚫ Skogfondregnskap og statistikkoppgaver - 2019 Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................................................. 2 Regnskapsoversikt - skogfond .................................................................................................................... 4 Spesifikasjon av tilskudd .............................................................................................................................. 7 Regnskapsoversikt - tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål .....................................................
    [Show full text]