DOCSLIB.ORG

Retningslinjer for Senterutvikling Og Regional Planbestemmelse for Lokalisering Av Handel

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Retningslinjer for Senterutvikling Og Regional Planbestemmelse for Lokalisering Av Handel Teigland RP Haugalandet Senterstruktur Regionsenter Regiondelsenter Kyrping Skånevik Områdesenter Tettstedssenter, grendesenter og Valevåg Etne knutepunkt i bystrukturen Bjoa Etne Sauda Auklandshamn Førde Vikebygd Ølensvåg Sauda Ølen Sveio Vindafjord Sveio Knaphus Sandeid Skjold Vikedal Kårhus Haugesund Ølmedal Fagerheim Bleikemyr Gard Frakka- gjerd Aksdal Haugesund Skåredalen Sentrum Skjoldastraumen Hemmingstad Raglamyr / Meieriet Kolnes Tysvær Bnre omrder Norheim Avaldsnes Vormedal Hindaråvåg Nedstrand Utsira Hervik Veavågen Slåttevik Utsira Kopervik Åkrehamn Føresvik Karmøy Bokn 30 - Regional plan for areal og transport på HaugalandetSkudeneshavn Teigland RP Haugalandet Senterstruktur Regionsenter Regiondelsenter Kyrping Skånevik Områdesenter Tettstedssenter, grendesenter og Valevåg Etne knutepunkt i bystrukturen Bjoa Etne Sauda Auklandshamn Førde Vikebygd Ølensvåg Sauda Ølen Sveio Vindafjord Sveio Knaphus Sandeid Skjold Vikedal Kårhus Haugesund Ølmedal Fagerheim Bleikemyr Gard Frakka- gjerd Aksdal Haugesund Skåredalen Sentrum Skjoldastraumen Hemmingstad Raglamyr Tabell 4.2: Beskrivelse av nivåene i senterstrukturen – regionsenter, regiondelsenter, områdesenter og / Meieriet Tysvær tettstedssenter/grendesenter, og hvordan funksjoner bør lokaliseres i henhold til senternivåene. Kolnes Senterkategori Formål Lokalisering av publikumsret- Mulige eksempler Bnre omrder Norheim tede eller besøks-/arbeids- plassintensive funksjoner Avaldsnes Regionsenter Opprettholde og styrke et Publikumsrettede eller besøks-/ • Sykehus og annet helsetilbud Vormedal Hindaråvåg urbant bysentrum for hele arbeidsplassintensive funk- med regionalt omland regionen, med bredt og sjoner med regionalt omland. • Universitet/høgskole, annen variert funksjonstilbud. Nedstrand regional opplæring Utsira • Videregående skoler med Veavågen Hervik særlig bredt fagtilbud. Slåttevik • Regionale og statlige kontorer • Regionale kulturinstitusjoner. Utsira Kopervik Regiondelsentre Opprettholde og styrke Publikumsrettede eller besøks-/ • Helsetilbud for del av region tilgang på et bredt utvalg av arbeidsplassintensive funk- • Ev. videregående skoler funksjoner i de ulike delene sjoner rettet mot del av regi- Åkrehamn • Offentlige funksjoner for av regionen. onen. kommune eller del av region Føresvik Områdesentre Tilgang til mest vanlige Publikumsrettede eller besøks-/ • Lokalt helsetilbud funksjoner i større tettsteder arbeidsplassintensive funk- • Andre offentlige funksjoner for utenom regiondelsentre. sjoner rettet mot nærmeste del av kommune omland. Karmøy Tettstedsentre Nærhet til daglige behov i Lokale funksjoner rettet mot Bokn og grendesentre tettsteder og grender. eget tettsted eller grend. Senterstrukturen på Haugalandet består av fire ulike nivåer av sentre i et senter-hierarki. Tabellen skisserer rolle, strate- gier for lokalisering av funksjoner, og mulige eksempler på funksjoner på hvert senter-nivå. Skudeneshavn Regional plan for areal og transport på Haugalandet - 31 Retningslinjer for senterutvikling og regional planbestemmelse for lokalisering av handel 1. Om retningslinjer for senterutvikling og lokalise- 3. Avgrensning av sentre i senterstrukturen ring av handel a. Sentrumsformål skal avgrenses og dimensjoneres Lokalisering av publikumsrettede eller besøks-/arbeids- i kommuneplanens arealdel. Avgrensningen skal ta plassintensive funksjoner og handel skal bidra til sterke utgangspunkt i områder for lokalisering av handel og og kompakte by- og tettstedssentre i alle deler av tilrettelegge for kompakt utbygging som favoriserer regionen. gange innenfor sentrumsområdet. For tettsteds- senter og grendesenter kan avgrensning også gjøres 2. Senterstruktur og lokalisering av publikumsret- gjennom kommunedelplan eller områderegulering. tede eller besøks-/arbeidsplassintensive funk- b. For regionsenter, regiondelsentre og områdesentre sjoner bør det utarbeides sentrumsplaner for å avklare mulig- heter for videre utvikling av sentrene. a. Senterstruktur for Haugalandet: c. Nærbutikk/nærservice skal ikke konkurrere med sentre i senterstrukturen, men lokaliseres for å betjene Senterkategori Sentrum lokale boligområder og ikke primært forbipasserende Regionsenter Haugesund sentrum på hovedveg. Prinsipper for lokalisering av nærbu- Regiondelsentre Kopervik, Aksdal, Ølen, Sveio, Etne, Sauda tikk/nærservice og tilknytning til lokale boligområder avklares og begrunnes i kommune- eller kommunedel- Områdesentre Åkrehamn, Skudenes, Norheim, Føresvik, plan. Ølensvåg og Skånevik sentrum d. Nye tettstedssentre kan etableres i nye utbyggings- Tettstedssentre, Veavågen, Avaldsnes, Vormedal, Kolnes, Førde, områder, og eksisterende senterområder kan utvides, grendesentre Auklandshamn, Valevåg, Frakkagjerd, Slåt- forutsatt at dette bygger opp om en by- og tettsteds- tevik, Hervik, Skjoldastraumen, Hinderåvåg, utvikling i samsvar med nedfelte mål i regional plan Nedstrand, Skjold, Knaphus, Kårhus, Vikebygd, Bjoa, Vikedal, Sandeid, Ølmedal, Kyrping, Teig- og kommuneplaner. Endring av senterstrukturen land, Utsira behandles som del av kommuneplanens arealdel. Knutepunkter i Fagerheim, Gard, Bleikemyr, Hemmingstad/ bystrukturen Meieriet, Skåredalen 4. Utforming av bebyggelse Kommunene skal i overordnet plan gi retningslinjer for b. Publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassinten- utforming av bygg og fellesområder i sentrumsområ- sive funksjoner skal lokaliseres i sentrum av tettsted dene som tilpasset det omland funksjonene skal dekke. • tilfører kvaliteter til by-/tettstedssentrum, c. Haugesund sentrum skal være regionens bysentrum • tilrettelegger for attraktiv stedsutvikling og prioriteres ved lokalisering av regionale funksjoner. • innbyr til økt gange og sykling. Regionale publikumsrettede eller besøks-/arbeids- plassintensive funksjoner som bare gis på ett sted i • Ivaretar krav til estetikk, arkitektonisk kvalitet, regionen, og lokale publikumsrettede eller besøks-/ kulturminner, kulturmiljø, lokalklima og universell arbeidsplassintensive funksjoner for Haugesund, skal utforming. lokaliseres i Haugesund sentrum. Forretningsbygg bør ha aktive, åpne og oppbrutte d. Viktige publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassin- fasader i første etasje mot handlegater og sentrale tensive funksjoner som bare gis på ett sted innenfor byrom, og med direkte innganger utenfra. del av regionen, skal lokaliseres i regiondel- senter. Publikumsrettede eller besøks-/arbeids- Regional planbestemmelse for lokalisering av handel: plassintensive fellesfunksjoner for indre deler Nyetablering eller utvidelse av eksisterende handelsvirksomhet av Haugalandet bør fortrinnsvis lokaliseres i er bare tillatt i områder avsatt til sentrumsformål, slik disse er Ølen sentrum. lokalisert, dimensjonert og avgrenset i gjeldende kommune- e. I områdesentrene kan det lokaliseres publi- plans arealdel eller kommunedelplan. kumsrettede eller besøks-/arbeidsplassinten- Unntak for nærbutikk og for varegruppene biler, båter, land- sive funksjoner for senterets nærmeste omland, bruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, framgår men ikke tilbud som vurderes å konkurrere med av retningslinjene. regionsenter eller regiondelsentrene. f. I tettstedssenter, grendesenter og knutepunkt i Virkning av regional planbestemmelse: bystrukturen, kan det etableres funksjoner som Regional plan med planbestemmelse erstatter «Forskrift om betjener eget tettsted/grend/nærområde, men rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre» og innebærer at ikke tilbud som vurderes å konkurrere med det ikke kan gis tillatelse til tiltak som er i strid med planbe- andre sentre. stemmelsen. Regional planbestemmelse gjelder foran godkjente kommune- planer, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Regional planbestemmelse skal legges til grunn for nye kommunale planer, og gjelder fram til nye planer blir godkjent. 32 - Regional plan for areal og transport på Haugalandet Retningslinjer for lokalisering og dimensjonering av handel 5. Unntak fra regional planbestemmelse om 7. Krav til handelsanalyse i bynære områder (avgrenset i lokalisering av handel i sentrumsområder kart s 30) a. Nærbutikk og nærservice er et tilbud til det a. Som del av kommuneplanens arealdel, skal Haugesund, lokale bomiljøet utenom senterstrukturen. Karmøy, Tysvær og Sveio kommuner vurdere framtidig Nærbutikk er en eller flere butikker med daglig- behov for bruksareal til handelsvirksomhet. I vurderingen varer (handel med hovedvekt på mat og drikke), dimensjoneres behov for samlet handelsareal i kommunen, bakeri eller blomster. Nærservice er mindre og anbefalt fordeling på regiondelsenter, områdesentre og publikumsrettede virksomheter i selvstendige tettsteds-/ grendesentre. enheter som kan etableres i sammenheng b. Ved etablering eller utvidelse av handelsvirksomhet i med nærbutikk, slik som frisør, kafé og apotek. bynære områder (avgrenset i kart s. 30), skal det vurderes Tilbudet kan ikke etableres hvis det vurderes å konsekvenser for det aktuelle senteret, og hvordan tiltaket konkurrere med etablerte sentre. Nærbutikk og kan påvirke fordelingen av handel mellom nærliggende nærservice har en arealbegrensning på inntil sentre. Der det kreves konsekvensutredning, kan vurde- 1000 m2 BRA til handel og inntil 500 m2 BRA til ringen inngå i denne. Virksomhetsetableringer med areal andre publikumsrettede virksomheter. under 1200 m2 BRA utløser ikke krav om vurdering. b. Innenfor næringsområder som er egnet for middels arbeidsplass- og/eller besøksinten- 8. Nærmere om dimensjonering av handel i enkelte sitet (næringskategori 3 eller tilsvarende), kan sentre kommunene avsette områder som
Load more

Recommended publications
  • Kommunereform Rogaland - Tilråding 27
    Kommunereform Rogaland - tilråding 27. september 2016 Vedlegg 2 – Utfordringsbilete regionsvis 1. Rogaland fylke - innleiing Inndeling av fylket: Vi har i vår omtale av kommunane valt å dele fylket i inn i fire regionar, slik fylket blir presentert i ulike samanhengar. Kvitsøy, Rennesøy og Finnøy blir då vist som ein del av Ryfylke, sjølv om dei etter endring i infrastruktur har størst tilknyting til Nord-Jæren. 1 Innhald 1. Rogaland fylke - innleiing .................................................................................................. 1 Inndeling av fylket: ............................................................................................................ 1 Rogaland demografi ........................................................................................................... 3 2. Regionvis omtale ................................................................................................................ 5 A) Dalane ............................................................................................................................... 5 Demografi: ......................................................................................................................... 5 Aktuelt grensespørsmål ...................................................................................................... 6 Kommunen som tenesteutøvar ........................................................................................... 6 Interkommunalt samarbeid ................................................................................................
    [Show full text]
  • Western Karmøy, an Integral Part of the Precambrian Basement of South Norway
    WESTERN KARMØY, AN INTEGRAL PART OF THE PRECAMBRIAN BASEMENT OF SOUTH NORWAY TOR BIRKELAND Birkeland, T.: Western Karmøy, an integral part of the Precambrian basement of south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 55, pp. 213-241. Oslo 1975. Geologically, the western side of Karmøy differs greatly from the eastern one, but has until recently been considered to be contemporaneous with the latter, i.e. of Caledonian age and origin. The rocks of western Karmøy often have a distinctly granitoid appearance, but both field geological studies and labora­ tory work indicate that most of them are in fact metamorphosed arenaceous rudites which have been subjected to strong regional metamorphism under PT conditions that correspond to the upper stability field of the amphibolite facies, whereas the Cambro-Ordovician rocks of the Haugesund-Bokn area to the east have been metamorphosed under the physical conditions of the green­ schist facies. From the general impression of lithology, structure, and meta­ morphic grade, the author advances the hypothesis that the rocks of western Karmøy should be related to a Precambrian event rather than to rock-forming processes that took place during the Caledonian orogeny. T. Birkeland, Liang 6, Auklend, 4000 Stavanger, Norway. Previous investigations The first detailed description of the rocks of western Karmøy was given by Reusch in his pioneer work from 1888. Discussing the mode of development of these rocks, he seems to have inclined to the opinion that the so-called 'quartz augen gneiss' and the other closely related rocks represent regionally metamorphosed clastic sediments. Additional information of the rocks con­ cerned is found in his paper from 1913.
    [Show full text]
  • 1966 Skriv*) Fra Kommunal
    1966 586 4. okt, Skriv*) fra Kommunal- og arbeidsdepartementet om vedtekter til bygningslovens §§ 8, 10, 28 nr. 3, 52, 62 og 67 for Nome kom mune, Telemark fylke. 4. okt, Skriv*) frå Kommunal- og arbeidsdepartementet om vedtekter til bygningslovas §§ 8, 28 nr. 3, 52, 62, 63 nr. 3, 67 og 76 for Arna kommune, Hordaland fylke. 4. okt Skriv*) frå Kommunal- og arbeidsdepartementet om vedtekter til bygningslovas §§ 8, 28 nr. 3, 52, 62, 63 nr. 3, 67, 69 nr. 3, 76, 78 nr. 1, 81 og 82 for Askøy kommune, Hordaland fylke. 4. okt Skriv*) frå Kommunal- og arbeidsdepartementet om vedtekter til bygningslovas §§ 8, 28 nr. 3, 52, 62, 67 og 78 nr. 1 for Volda kommune, Møre og Romsdal fylke. 4. okt Skriv*) fra Kommunal- og arbeidsdepartementet om vedtekter til bygningslovens §§ 8, 28 nr. 3, 52, 62, 63 nr. 3, 67, 69 nr. 3, 76, 78 nr. 1 og 82 for Skjervøy kommune, Troms fylke. 4. okt, Skriv*) fra Landbruksdepartementet om at alle som er eier eller innehaver av hund i Værøy kommune, Nordland fylke, skal holde hunden i band eller försvarlig innestengt eller inngjerdet i den tid bufe beiter i tiden fra og med 15. april til og med 30. september. 5. okt Bestemmelse**) om lempninger etter § 3 i Kron prinsregentens resolusjon av 15. februar 1957 om regulering av byggevirksomheten. (Gitt av Kommunal- og arbeidsdepartementet den 5. okt. 1966.) A I. Med hjemmel i § 3 i Kronprinsregentens resolusjon av 15. fe bruar 1957 om regulering av byggevirksomheten bestemmes: Byggeløyveplikten faller for alle arter bygg bort fra 1. januar 1967 i følgende distrikter: *) Kunngj.
    [Show full text]
  • Rennesøy Finnøy Bokn Utsira Karmøy Tysvær Haugesund Vindafjord
    227227 ValevValevåg Breiborg 336 239239 Ekkje HellandsbygHellandsbygd 236236 Hellandsbygda Utbjoa SaudaSauda 335 Etne Sauda Bratland 226226 Espeland VihovdaVihovda Åbødalen Brekke Sandvikdal Roaldkvam 240240 241241 Kastfosskrys 334 Egne Hjem UtbjoaUtbjoa Saunes 236 Skartland sør EtneEtne en TTråsavikikaaNærsonersone set 225225 Saua Førderde Gard Kvame Berge vest Ølen kirke Ølen Ørland Hytlingetong Gjerdevik ø EiodalenØlen skule den 332 SveioSveio 222222 Ølensvåg 235235 333 st Hamrabø Bråtveit Saudafjor 237237 224224 Øvrevre VatsVats SvandalSvandal MaldalMaldal 223223 Vindafjord SandeidSandeid Ulvevne Øvre Vats Skole Bjordalsveien Sandeid Fjellgardsvatnet Hylen Landa Løland Tengesdal 223 331 Knapphus Hordaland Østbø Hylen Blikrabygd 238238 Sandvik VanvikVanvik 328328 Vindafjord Hylsfjorden Skrunes SuldalseidSuldalseid Skjold 216216 218218 Sandeidfjorden 230230 Suldal NordreNordre VikseVikse Ørnes 228228 RopeidRopeid Isvik SkjoldSkjold Hustoft VikedalVikedal 217217 Slettafjellet Nesheim Vikedal Helganes 228 330330 Vikse kryss VestreVestre Skjoldafjo Eskedalen 221221 Suldalseid SuldalsosenSuldalsosen Haugesund Stølekrossen Førland Åmsoskrysset Åmsosen IlsvIlsvåg Stole Ølmedal Kvaløy Ropeid Skipavåg Sand Suldalsosen rden 230 Byheiene 229229 Roopeid 327 327327 Stakkestad SkipevSkipevåg kryss SandSand Kariås Røvær kai Nesheim Eikanes kryss Lindum Årek 329329 camping 602 VasshusVasshus Røvær 200200 220220 Suldalsl HaugesundHaugesund ågen Haraldshaugen 205205 Kvitanes Grindefjorden NedreNedre VatsVats Vindafjorden Kvamen Haugesund Gard skole
    [Show full text]
  • Morphology and Pattern of Quaternary Sedimentation in the North Sea Basin
    1 1 Morphology and Pattern of Quaternary Sedimentation in the North Sea Basin 2 (52-62°N) 3 4 Ottesen, D.1, Batchelor, C.L.2, Dowdeswell, J.A.2, Løseth, H.3 5 6 1 Geological Survey of Norway (NGU), Postboks 6315 Sluppen, Trondheim, N-7491, 7 Norway; 2Scott Polar Research Institute, University of Cambridge, Cambridge CB2 1ER, 8 UK; 3Statoil, Arkitekt Ebbels vei, 7053, Ranheim, Norway. 9 10 Abstract 11 The Quaternary North Sea Basin, which extends from northwest mainland Europe in the 12 south (52°N) to the Norwegian Sea in the north (62°N), contains a thick (up to 1 km) 13 sedimentary succession that records the changing nature of sediment supply from 14 surrounding land areas during the last c.2.6 Ma. We use an extensive 2D and 3D seismic 15 database to correlate major Quaternary seismo-stratigraphic surfaces and units across the 16 North Sea and reconstruct the broad-scale infill pattern of the entire Quaternary North Sea 17 Basin. The total volume of Quaternary sediments in the North Sea (350,000 km²) is c.140,000 18 km3, while the area inside the 500 m contour of the base-Quaternary surface has a volume of 19 109,000 km3. Two largely independent depocentres developed in the North Sea Basin during 20 the early Quaternary: the southern and central sub-basin was infilled by shelf fluvio-deltaic 21 and prodeltaic sediments delivered from the east and south-east, whilst the northern sub-basin 22 was infilled mainly by prograding glacigenic debris-flows deposited from an ice mass centred 23 on the Norwegian mainland.
    [Show full text]
  • Time Trends of Anthropogenic Radionuclides at Utsira
    Time trends of anthropogenic radionuclides at Utsira Gordon C. Christensen', Elisabeth Strålberg' and Elis Holm2 'Institute for Energy Technology (IFE), N-2027 Kjeller (Norway) 2Department of Radiation Physics, Lund University, S-221 85 Lund (Sweden) Introduction Institute for Energy Technology has annually collected the brown alga Fucus vesiculosus at several sampling locations along the Norwegian coast since 1980, mainly in August and September [1,2]. At the south-western location Utsira, monthly samples have been collected regularly since January 1986. Time series for 99Tc and 137Cs in Fucus samples from Utsira are presented in this study. The results will be discussed with regard to Sellafield discharges and outflow from the Baltic Sea. Materials and methods The Fucus vesiculosus samples were dried and homogenised before analysis. The pretreatment and the gamma spectrometric analyses have been performed at Kjeller and the analysis of 99Tc at Lund. The Fucus samples were dried at 105 'C, homogenised and analysed for gamma emitters using high purity germanium gamma spectrometry and computerised spectrum analysis. Technetium was extracted by TBP from sulphuric acid-hydrogen fluoride media. Backextraction was done from sodium hydroxide solution from which media technetium was electrodeposited onto stainless steel discs. As radiochemical yield determinant 99mTc was used. After decay of the yield determinant technetium was measured by an anticoincidence shielded GM counter [3]. Results and discussion Caesium-1 37 The transit time from Sellafield to the southern coast of Norway has been estimated to 3-4 years [4]. Knowledge of the annual discharge of 137Cs from Sellafield year i [5,6] allow us to calculate Fucus transfer factors (FTFs) from Sellafie]d to the southernmost locations based on concentrations in Fucus in year i+4.
    [Show full text]
  • Saksframlegg
    UTSIRA KOMMUNE Saksframlegg Saksnummer: F-09/15 Møtedato: 24.02.2015 – 27.02.2015 Arkivkode: N 34 Sakstittel: Høringsuttalelse – Kommuneplan for Karmøy 2014 -2023 Saksbehandler: Bjørn A. Aadnesen Saken skal behandles av: Formannskap Rådmannens forslag til vedtak: Utsira kommune ønsker å tilkjennegi innspill, på bakgrunn av kommunestyrets prinsippvedtak (K- 77/14) om å utrede saken med framtidig anløpssted på Karmøy, at Visnes havn innarbeides i Karmøy sin Kommuneplan 2014 – 2023 (samfunns- og arealdel) som ønsket framtidig anløpssted for Rutebåten Utsira AS. Formannskapets behandling av saken: VEDTAK: Utsira formannskap vedtar å utsette saken med 3 mot 1 stemme (Frode Skare). Vi ønsker en dialog med Fylkeskommunen, og vi ønsker at alternativene skal utredes før en evt. vedtar hvor på Karmøy en vil gå. Rådmannen får fullmakt til å formulere en uttalelse, som skal godkjennes av ordfører til samfunnsdelen til Karmøy Kommune sin kommuneplan. Der en seier at Utsira kommune vil utrede flere alternative anløpshavner på Karmøy. Mindretallet sitt forslag var at framtidig havn skal være i Haugesund. Grunnlagsdokumenter og vedlegg - Lovverk/Retningslinjer/Kommunale planer: Kommuneplan for Utsira 2012 – 2022: Del 1 Samfunnsdelen s.13 «Handlingstiltak 2012 – 2022» kulepunkt 2 Utrede alternative veivalg knyttet til MS Utsira (Arealdel h) «Konsekvensanalyse for transport til og fra Utsira» v/Even Lind og Ingvild Nordtveit fra Asplan Viak AS. Bakgrunn for saken: 1. Besøk Åkra Vekst, befaring av ordfører og rådmann i Sævelandsvik med varaordfører Helge Thorheim og Jarle Stunes fra Karmøy kommune. 2. Folkemøte 4.april 2013 med representanter fra Åkra Vekst, «Byen vår Kopervik», og Karmøy kommune på Allrommet. 3. Kommuneplan for Utsira 2012 – 2022: Del 1 Samfunnsdelen s.13 «Handlingstiltak 2012 – 2022» kulepunkt 2; Utrede alternative veivalg knyttet til MS Utsira (Arealdel h).
    [Show full text]
  • Bergvesenet Rapportarkivet
    Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1604 Trondheim Åpen Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: NGU 1560/11 C Tittel Undersøkelse av bygningsstein Rogaland fylke 1977 - 1978 Forfatter Dato Bedrift Ryhaug, Per 21.03 1979NGU Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Haugesund Rogaland Vestlandske 11131 Hjelmeland 12132 Fagområde Dokument type Forekomster Geologi Randøy Kåda Sandanger Dale vikse Råstofftype Emneord Bygningstein Skifer Granitt Sarnmendrag VESTLANLSPROGRAMMET NG1.1- rapport nr. 1560 /11 UNDERSØKELSE A V BYGNINGSSTETN Rogaland fylke 1977 - 1978 Norges geologiske undersøkelse Leiv Eiriksons vei 39PosthOks 3006Postgironr. 5168232 Tlf. (075) 15 8607001 TrondheimBenkgironr. 0633.05.70014 Rapport nr. 1560 11 C, Apen/R(XtX,»Cdt Tittel: Undersokelse av bygningsstem Sted: Rogaland fylke Oppdragsgiver : Norges geologiske undersokelse, Vestlandsprogrammet, nroci-arnieder statsgeolog Karl 0.Sandvik Utført i tidsrommet: 1977 - 1978 Antall sider 21 Antall bilag : Antall tegninger : 2 2 Saksbearbeider(e): Avd.ing Per Ryghaug Ansvarshavende: Sammendrag : I forbncielse med NCiu's Vestlandprogram for 1977 har en befart reistrerte skiferforekomster innen Haugesund og Hjelmeland ko mmune Kun et lite brudd ved Randa var fortsatt i d Bruddområdene Randa, Kåda, Sandanger og Lale ligger i tilnærmelses- - Hs samme bergartssone. Selv om forholdene i de nedlagte bruddene
    [Show full text]
  • Anbefaling Om Statlig Forskrift for Kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Sveio Og Utsira Fra 16.3.2021 Kl
    v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 41294611 HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Deres ref.: Krisestab HOD Vår ref.: 21/7460-16 Postboks 8011 Dep Saksbehandler: Andreas Skulberg 0030 OSLO Dato: 16.03.2021 Korrigert anbefaling om statlig forskrift for kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Sveio og Utsira fra 16.3.2021 kl. 24.00 Korrigert anbefaling finnes vedlagt. Utsira kommune er nå med på alle listene. Oppsummering Helsedirektoratet anbefaler iverksettelse av tiltak i samsvar med covid-19-forskriften kapittel 5A for kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Sveio og Utsira. Tiltakene anbefales iverksatt fra 16.3.2021 kl. 24.00. Kommunene har alle gjennomført lokale situasjonsvurderinger, og ønsker tiltak i tråd med covid-19 forskriften kapittel 5A. Folkehelseinstituttet mener det er behov for tiltak på et særlig høyt tiltaksnivå i kommuner som har en raskt økende smittetrend, og behov for å følge opp med tiltak som begrenser kontakt over kommunegrensene i nabokommuner med tett kontakt gjennom pendling og sosiale og kulturelle aktiviteter. Kommunene må til enhver tid konkret vurdere behovet for lokale råd og tiltak, og for samordning av tiltak for å redusere mobiliteten på tvers av kommunene. Vi anbefaler at det gjøres en ny vurdering av behovet for regional samordning og av forholdsmessigheten i tiltakene innen 11.4 2021, eventuelt behov for lemping av tiltakene vurderes løpende frem til denne datoen. Vennlig hilsen Johan Georg Røstad Torgersen
    [Show full text]
  • Analysis of Potentials and Costs of CO2 Storage in the Utsira Aquifer in the North Sea
    Analysis of potentials and costs of CO2 storage in the Utsira aquifer in the North Sea Final Report for the FENCO ERA-NET project A joint research project: Institute for Energy Technology (IFE) Audun Fidje, Kari Espegren, Magnus Wangen, Pernille Seljom Copernicus Institute -Utrecht University Andrea Ramírez, Ric Hoefnagels, Zhenxue Wu, Machteld van den Broek University College London Neil Strachan University of Stuttgart Markus Blesl, Tom Kober Risø DTU Poul Erik Grohnheit, Mikael Lüthje May 2010 Final Report. Analysis of potentials and costs of CO2 storage in the Utsira aquifer 2 Executive Summary The FENCO ERA-NET project “Analysis of potentials and costs of storage of CO2 in the Utsira aquifer in the North Sea” has studied the national and regional cost- effectiveness of CCS in five countries of North West Europe. The focus was on the feasibility of storing CO2 into the Utsira formation as part of national or regional CO2 mitigation strategies. The following partners have been involved in the project: - University College London, UK - Utrecht University, NL - University of Stuttgart, DE - Risø DTU, DK - Institute for Energy Technology, NO (coordinator) The project have used the Pan European TIMES (PET) model and national MARKAL/TIMES models for the United Kingdom, the Netherlands, Germany, Denmark and Norway. To be able to carry out comparable analyses, data which is not country specific (e.g., developments on cost and performance of fossil fuel based power plants) has been harmonized. Analyses were carried out on both national level and regional (North European) level and the model results were compared to study the advantages of a common European CO2 infrastructure in contrast with national infrastructures.
    [Show full text]
  • Romanifolkets Kulturminner 2007
    Romanifolkets kulturminner Rapport fra registreringer i Utsira kommune, Haugesund kommune, Karmøy kommune og Bokn kommune 2007 Etne Ølen VINDAFJORD Vikedal HAUGESUND TYSVÆR UTSIRA KARMØY BOKN - 2 - Innhold Forord . 6 Innledning . .7 Utsira 1 . Sørevågen . 11 2 . Sjøhuset til Mikal L . Klovning . 13 Haugesund 3 . Hansavåg . 15 4 . ”Saen” . 17 5 . ”Blikken” . .19 6 . Raknesverven . .21 7 . Ballastkaien . .23 8 . ”Fantastrandå” . 25 9 . ”Fantebekkhuset”, Flotmyrgata 123 . 27 10 . Bolighus i Djupaskarveien 90 . .29 11 . Bolighus i Skillebekkgata 39b . .31 12 . ”Hestadrikkå” ved Skjoldaveien . .33 Karmøy 13 . ”Fantaheia” på Visnes . 35 14 . Haugavågen . .37 15 . Teglverket på Bø . 39 16 . Bukkøy . .41 17 . Husøy . 43 18 . Treholmen på Husøy . .45 19 . Havn på Vormedal . .47 - 3 - 20 . Røyksund . .51 21 . Dragøy . .53 22 . Høyevarde . .55 23 . Todnevik . 57 24 . Teltplass ved Vestre Veaveg . 59 25 . ”Fantahålå” ved Vestre Veaveg . .61 26 . ”Fantaståvå” i Garpavik . 63 27 . Eidsbotn . 65 28 . Torskhammar . .67 29 . Planteholmen . 69 30 . ”Fantahålå” ved Solstrand . .71 31 . Solstrand . 73 32 . Skjersund . 75 33 . ”Fantaskogen” ved Aureveien . 77 34 . Bolighus i Øyavegen 3, Åkrehamn . .79 35 . Bolighus i Åkravegen 150, Åkrehamn . 81 36 . Bolighus i Dr . Jensens veg 32, Skudeneshavn . .83 37 . Hustuft på Vaholmen . .85 38 . Korneliusholmen . 87 Bokn 39 . Grønnestadvågen . .89 40 . Sunnalandsstraumen . .91 41 . Austre Arsvågen . 93 - 4 - Haugalandmuseene Skåregt . 142 5501 Haugesund Telefon: 52 70 93 60 Faks: 52 70 93 69 postmottak@haugalandmuseene .no www .haugalandmuseene .no Trykk/layout: Karmøy trykkeri Foto på framsida: Bukkøy, Karmøy kommune Kart på innsider av omslag: Ellen Jepson ©Haugalandmuseene 2007 ISBN 978-82-994760-2-7 ISSN 1890-355X - 5 - Forord Pilotprosjektet Romanifolkets kulturminner på Haugalandet har som mål å kartlegge havner, overnattingssteder og møteplasser som ble brukt av romanifolket, og registrere steder som har navn knyttet til deres kultur .
    [Show full text]
  • 3D Sedimentary Architecture Showing the Inception of an Ice Age ✉ H
    ARTICLE https://doi.org/10.1038/s41467-020-16776-7 OPEN 3D sedimentary architecture showing the inception of an Ice Age ✉ H. Løseth 1 , J. A. Dowdeswell 2, C. L. Batchelor2,3 & D. Ottesen4 Northeast Atlantic climate shifted into the Quaternary Ice Age around 2.6 M yr ago. Until now, however, the detailed changes associated with this inception of an Ice Age have remained obscure. New high-quality three-dimensional seismic data reveal a detailed geo- 1234567890():,; logical record of buried surfaces, landforms and sedimentary architecture over vast parts of the Norwegian North Sea. Here, we show the sequence of near-coast geological events spanning the Northeast Atlantic inception of an Ice Age. We identify the location of immediate pre-glacial fluvially derived sandy systems where rivers from the Norwegian mainland built marine deltas. The stratigraphic position of a large submarine channel, formed by enhanced meltwater from initial build-up of local glaciers, is also shown. Finally, we document the transition to full ice-sheet growth over Scandinavia from the ice sheet’s earliest position to the later pattern of debris-flow lobes reaching the present-day shelf edge. 1 Equinor ASA, N-7005 Trondheim, Norway. 2 Scott Polar Research Institute, University of Cambridge, Cambridge CB2 1ER, UK. 3 Department of Geoscience and Petroleum, Norwegian University of Science and Technology, N-7491 Trondheim, Norway. 4 Geological Survey of Norway, N-7040 Trondheim, Norway. ✉ email: [email protected] NATURE COMMUNICATIONS | (2020) 11:2975 | https://doi.org/10.1038/s41467-020-16776-7 | www.nature.com/naturecommunications 1 ARTICLE NATURE COMMUNICATIONS | https://doi.org/10.1038/s41467-020-16776-7 dramatic climate shift led the Northeast Atlantic into an record across the transition from a fluvially dominated Neogene AIce Age around 2.6 M yr ago at the beginning of the into the glacially dominated sedimentary system of the Qua- Quaternary Period.
    [Show full text]