Prosjektbank til stipendiatstillinger
Project name:
COVID-19, policy responses and the ‘institutional immune system’: Social inequalities in health, work and wellbeing during a double-crisis (COINEQ) Objectives:
The consequences of the COVID-19 crisis are not likely to be dictated by the health system capacity and by timely and effective non-pharmaceutical interventions alone, but also hinges on the capacity of society to ‘buffer’ market failure, maintain the economy and redistribute costs and burdens. COINEQ addresses how different responses to the current double-crisis affect social inequalities in health and mortality, well-being and living conditions, and investigates the role of pre-existing societal features - dubbed the ‘institutional immune system’ - in shaping both crisis responses and outcomes. COINEQ’s objectives are:
1. To identify distinct ‘crisis policy clusters’ and policy paths through the pandemic in Europe and in select American states. 2. To investigate population trends and social inequality developments in well-being and social, material, economic and health-related living conditions in Norway. 3. To analyse developments in health and social outcomes by crisis response and institutional set-up in select Nordic and Anglo-Saxon countries. 4. To contrast case-specific findings to the broader European context. 5. To study changes in social inequalities in cause-specific mortality and socioeconomic outcomes in Nordic register data.
Thematic relevance:
Labour market inclusion; Quantitative research; Ethnic minorities.
Available data:
EU-SILC survey data for Norway and European countries, Nordic register data, American surveys.
Collaboration and duration of the project
Six researchers from OsloMet. If the project receives funding in November it will include partners in Finland, Sweden, Denmark, UK & the US. Duration: 01.01.2021-31.12-2024.
Funding: The project will be included in WELLIFE, which has similar aims, if not funded by Norwegian Research Council in November. The OsloMet group will carry out parts of the original project anyhow.
Contact details:
Kjetil van der Wel, [email protected]
Project name:
EUROSHIP – Closing gaps in European social citizenship. Objectives:
The EUROSHIP project (2020 - 2023) will provide gender-sensitive assessment of the current gaps in social protection against poverty and social exclusion in Europe. Focal points will be the roles of social protection systems, digitalisation of work and social protection delivery, and the social and political opportunities for active agency by three groups of citizens: youth at risk, precarious workers with care obligations and elderly and disabled people with long-term care needs. EUROSHIP will give original insights on how social rights mitigate risks across the life-course and affect the scope for exercising social citizenship by vulnerable persons within a multi-level governance system. The team will address the interplay of different dimensions of inequality such as gender, class, age, ethnicity and disability for all three age groups (youth, prime age and older citizens).
Thematic relevance to the call for proposals:
EUROSHIP addresses both questions about labour market inclusion and the opportunities for exercising social citizenship among ethnic minorities.
Available data:
Life-course interviews with low-skilled and low-income women and men in Germany, Estonia, Spain, Hungary, Italy, Norway, and the UK, semi-structured interviews with stakeholders, and comparative micro-data from EUROSTAT.
Collaboration and duration of the project
A trans-disciplinary consortium of nine research institutions from eight countries (CH, DE, EE, ES, HU, IT, NO, UK) and one European CSO will implement EUROSHIP. The team is likely to continue to publish results from the project a couple of years after the external funding from the EU ends in 2023.
Funding: H2020
Contact details:
For more information, please do not hesitate to contact Professor Rune Halvorsen ([email protected]). See also https://euroship-research.eu/.
Project Title:
Organizing for Outcomes (O4O): Links between service integration and transitions to employment for citizens with complex service needs Objectives:
O4O researches links between the organizing of service delivery and employment outcomes among groups with complex service needs, with a focus on marginalised young adults outside education and work (NEETs).
The research questions concerns to what extent can service integration explain employment outcomes for marginalised citizens with complex service needs and which service configurations are associated with employment outcomes; and whether the integrated services of Norway (NAV organization) are more helpful in assisting marginalised citizens into employment, compared to the dispersed organizing of service delivery in Sweden and Denmark.
Thematic relevance:
Labour market inclusion; Quantitative research; Ethnic minorities; Urbanisation.
Available Data:
Individual-level register data, administrative data on frontline services, survey data on organizational characteristics, service integration, and municipal data on social, economic and demographic context. Qualitative data from selected municipalities and NAV-offices (interviews and documents).
Collaboration and duration of the project:
Project period: 2021-2024. Six participating researchers, one PhD-student and one post doc. from OsloMet. Collaborators at the University of Stockholm, Aalborg University, University of Copenhagen, Department of Public Health and at the University of California, Berkeley.
Funding: The Norwegian Research Council .
Contact details:
Espen Dahl [email protected], tlf: 95907248, Tone Alm Andreassen, SPS, [email protected], ,tlf: 91158160
Prosjektnavn
Kjerneforskningsmiljøet INTEGRATE Sentrale problemstillinger i prosjektet:
Problemstillingen dreier seg om den betydningen lokal sosialpolitikk og tjenesteorganisering har for muligheten for at utvalgte vanskeligstilte grupper kan delta i arbeidsmarkedet. Av spesiell interesse er det å studere samspillet mellom sosial tilhørighet/bakgrunn og status som vanskeligstilt med hensyn på posisjon i arbeidsmarkedet. Med «lokal» sikter vi til kommuner og bydeler i de store byene i Norge. Flere «vanskeligstilte» grupper er aktuelle, etniske minoriteter, utsatte unge, mennesker med kroniske helseutfordringer, mfl. Vi vil ikke her og nå bestemme hvilken, eller hvilke grupper som skal studeres siden vi ønsker at stipendiaten skal være med på å avgjøre det.
Tilgjengelige data:
Datatilfanget i phd prosjektet består av norske registerdata. Disse inneholder tallrike opplysninger om individuelle demografiske, sosiale, økonomiske og helsemessige forhold, samt hvilken kommune/bydel de er bosatt i. Vi har allerede hentet inn opplysninger om hvordan NAV kontorene er organisert, og har planlagt innhenting av ytterligere opplysninger om organisatoriske forhold på lokalnivå, i tillegg til informasjon om arbeidsmarkedsforhold og næringsstruktur mm.
Temaer:
Temaer i utlysningen som dekkes er arbeidsinkludering, og kvantitativ forskning. Avhengig av hva stipendiaten velger å fokusere på, kan også etniske minoriteter ble dekket.
Prosjektperiode mm:
Phd prosjektet vil strekke seg over tre år. Stipendiaten vil knyttes til INTEGRATE. For tiden består INTEGRATE av knapt 20 forskere, stipendiater inkludert. Stipendiatene deltar på alle fagmøter i INTEGRATE. INTEGRATE har et panel med 10 internasjonalt anerkjente eksperter innen arbeidsinkludering og tjenesteintegrasjon, samt tre «adjunct professors» som er jevnlig på besøk ved Oslomet. Stipendiatene har mulighet til å legge fram paperutkast mm. for disse.
Funding: The Norwegian Research Council.
Kontaktperson:
Espen Dahl, e-mail: [email protected], tlf: 95907248
Project Title:
Work, health and welfare trajectories among ‘successful’ participants in active labour market programmes (ALMPs).
Objectives:
We have extensive knowledge about the selection into and the effects of different ALMPs on transitions from welfare benefits to work. However, little is known about the long-term welfare of both ‘successful’ ALMP participants, i.e. those who are able to gain a foothold in the labour market, and those who fail. To what extent do different ALMPs shift previous benefit recipients into trajectories that help them avoid poverty, poor working conditions, ill health, dead-end jobs or labour market exclusion? To what extent do ALMPs protect vulnerable participants by helping them accessing jobs with acceptable working conditions? Do ‘successful’ participants have more favourable health trajectories than ‘failures’, i.e. does work have salutogenic effects?
Thematic relevance:
Labour market inclusion; Quantitative research; Ethnic minorities.
Available Data:
Individual-level register data from Statistics Norway, Nav and the Norwegian Patient Registry.
Collaboration and duration of the project:
Project period: 2020-2023. The project is linked to the WELLIFE project. The OsloMet project group has seven participants, including two PhD students. Collaborators at the University of Stockholm, University of Copenhagen and The University of Helsinki.
Funding: Nordforsk .
Contact details:
Åsmund Hermansen, [email protected].
Prosjektnavn- ENKEL OG TRYGG PÅRØRENDEKONTAKT: Innovasjonsprosjekt med ensomhetsreduserende teknologi i eldreomsorgen i Oslo
Innovasjonsprosjektet «Enkel og trygg pårørendekontakt» er et samarbeid mellom Sykehjemsetaten i Oslo, teknologibedriften No Isolation, og institutt for sosialfag ved OsloMet. Prosjektet fikk støtte fra Norges Forskningsråd i juli 2020. I prosjektet skal Sykehjemsetaten i Oslo og No Isolation tilpasse forbrukerteknologien KOMP til bruk på institusjon. KOMP er en skjerm med bare én knapp, utviklet av No Isolation for brukere med begrenset digital kompetanse. Ved prosjektslutt skal totalt 340 KOMP-enheter være implementert ved 17 sykehjem i Oslo kommune. OsloMet vil «følgeforske» på prosessen. De viktigste utfordringene forskningen kan bidra til å belyse, knytter seg til
- Innovasjonsprosesser, der erfaringer fra beboere, pårørende og tjenesteytere virker inn på videreutviklingen av KOMP-teknologien. - Effekten av KOMP på kommunikasjonen mellom beboere og pårørende, og på beboernes livskvalitet i den sammenheng. - Potensialet til KOMP som kommunikasjonsverktøy mellom ansatte, beboere og pårørende, og effekten på de pårørendes opplevelse av sykehjemstjenesten i den sammenheng. - Gevinstene fra KOMP vurdert opp imot andre kommunikasjonsverktøy (som nettbrett, PC med webkamera, eller andre mer spesialiserte teknologier som den mobile telepresence- roboten Giraffe), med tanke på effektivitet og ressursbesparelser.
Prosjekt navn-
VIRTUAL PRESENCE: A cultural analysis of the emergence of 'telepresence technologies' as a solution to loneliness
Loneliness is emerging as a significant challenge in contemporary society. Understanding loneliness as a complex interplay of culture and personal choices across social contexts is crucial to create adequate interventions related to this challenge. The majority of research on loneliness comes from the medical field, statistically demonstrating the health-related effects of being alone or isolated. However, there is a need to expand on this understanding and explore loneliness as a more complex social phenomenon.
To improve future interventions, VIRTUAL PRESENCE will provide a cultural analysis of how loneliness is perceived and represented in relation to the emerging phenomenon of loneliness technologies. Technology is especially interesting when we talk about loneliness because it is claimed to both alleviate the problem and worsen it. VIRTUAL PRESENCE will elaborate on the complex interrelationship between culture, loneliness and technology in digital society, aiming at enabling better solutions to contemporary problems of loneliness. Combining a range of cultural-analytical perspectives, the project questions fundamental assumptions about loneliness and technology in digital society, and offers revised understandings that are relevant to entrepreneurs, policy makers, educators and the broader public.
Prosjektnavn. «Omsorgsovertagelse sett fra et foreldreperspektiv»
Det skal sterke grunner til å frata foreldre omsorgen for sine barn. Andre tiltak skal være forsøkt og prinsipielt skal en omsorgsovertakelse alltid være midlertidig og barneverntjenesten skal vurdere tilbakeføring av barnet. I praksis er det imidlertid svært få barn som blir tilbakeført Vi vet også at de fleste omsorgsovertakelser begrunnes i manglende foreldreferdigheter uten at vi vet helt hva dette innebærer. Prosjektet undersøker omsorgsovertakelser fra et foreldreperspektiv: Hvordan vurderer og forstår foreldre en omsorgsovertakelse? Fokusgruppe- og individuelle intervju med foreldre som har opplevd en omsorgsovertakelse. Questback til kontaktpersoner i barnevernet. Prosjekgruppen: Hilde Aamodt, epostadresse [email protected] og Alicja Olkowska , epostadresse [email protected]
Prosjektnavn- «Barn i enetiltak og rustiltak i barnevernet». Det overordnede målet med forskningsprosjektet er å gi kunnskap om barn i enetiltak og rustiltak, hva som er innholdet i tilbudene og om de er forsvarlige og ivaretar barns rettsikkerhet. Barneverninstitusjonens ansvar innebærer at barnet skal få forsvarlig omsorg, og at barn i tillegg skal få forsvarlig behandling. Et eventuelt phd-prosjekt kan belyse juridiske problemstillinger innenfor sosialfag. Det er å forvente at materialet som innhentes gir informasjon om ulike tvangsgrunnlag som kan undersøkes nærmere juridisk. Det er ønskelig at analysene er knyttet mot menneskerettslige problemstillinger. Stipendiaten kan enten ha master i rettsvitenskap med interesse for faktiske problemstillinger som oppstår i barneverninstitusjoner, eller ha relevant master innenfor de sosialfaglige utdanningene, med særlig interesse for juridiske problemstillinger som oppstår i spenningen mellom det utøvende sosialfaglige arbeidet og Norges menneskerettslige forpliktelser.
Prosjektet har varierte data: surveyundersøkelse, feltbesøk og intervjuer (med ungdommer, ansatte, foreldre, samarbeidspartnere), dokumentanalyser, statistikk/registerdata.
Prosjektperiode: høst 2020 – høst 2023. Prosjektleder er Tonje Gundersen, NOVA. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom OsloMet v/ NOVA (Tonje Gundersen), AFI (Dag Ellingsen) og Institutt for sosialfag (Cecilie Neumann, Merete Havre og Kari Sjøhelle Jevne) og Høgskolen i Østfold (Ragnhild Fugletveit). Prosjektet har også en bredt sammensatt referansegruppe. Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Kontaktpersoner på Institutt for sosialfag: Cecilie Neumann ([email protected]), Merete Havre ([email protected]) og Kari Sjøhelle Jevne ([email protected]).
Prosject title- WORKPLACE
The labor market participation of refugees has been increasingly emphasized in Europe, owing to high unemployment reported for these groups, particularly for women. Across Europe, policymakers have called for measures to prevent the establishment of a new underclass of settled refugees. In Norway, there has been a more aggressive focus on refugee cultural assimilation and work attainment in past decades. Still, the measures used to move and integrate refugees into work have largely failed. While the processes shaping refugee work-seeking and work take place across multiple contexts, the work inclusion and integration literature is dominated by studies applying a statistical approach focused on outcomes, with a small number of studies applying a qualitative focus on experiences, as these are shaped by everyday encounters (including institutional, organizational and less formal) across various urban spaces.
The PhD project will be tied to a larger project (WORKPLACE) which will investigate some of the multi-level mechanisms and processes shaping the work inclusion (and exclusion) of refugee parents in Oslo, Norway. WORKPLACE is designed to elucidate the intersectional (gendered, classed and ethnified) and socio-spatial processes and mechanisms shaping mobility. The PhD fellow is expected to collect data on how mobility is shaped through everyday movement through the city and within local opportunity structures and within a national landscape of policies and legal rights and regulations. The fellow will use qualitative GIS technology to connect the findings on GIS maps that will enable co-analysis and visualization of the some of the processes and mechanisms that shape work inclusion. The knowledge produced will improve understanding of the complexity of work inclusion processes for refugee parents, reframing the discussion on refugee work inclusion across scientific and public arenas and providing a base from which to improve the design of measures by policymakers and integration practices by social work practitioners.
Partners: NOVA, NIBR,
Contact: Erika Gubrium, [email protected]
Prosjektnavn: Barneavhørprosjektet:
Avhør og medisinske undersøkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep: hvordan er kvaliteten og hva kan gjøres bedre?
Seksuelle overgrep og vold mot barn er et omfattende samfunnsproblem, som både har store samfunnsøkonomiske kostnader og store konsekvenser for de utsattes fysiske og mentale helse. Barneavhørsprosjektet har som formål å kartlegge kvaliteten i hvordan volds- og overgrepsutsatte barn avhøres av politiet, som et ledd i en straffesak. Økt kvalitet i hvordan avhør av barn gjennomføres av politiet har stor betydning for beslutningsgrunnlag for politi og barnevern, og vil derfor bidra til bedre beskyttelse og hjelp for utsatte barn. I Norge anvender politi og barnevern den Dialogiske Samtalemetoden (DSM) som en felles metode for samtale med utsatte barn.
Prosjektet har flere sentrale problemstillinger som ønskes undersøkt: a. Kartlegge ulike kvalitetsmessige aspekter i et landsrepresentativt utvalg av tilrettelagte avhør av barn i aldersgruppen 7 til 18 år gjennomført i perioden 2015- 2017, hvor DSM har blitt brukt som samtalemetode. b. Kartlegge ulike kvalitetsmessige aspekter i et tilsvarende utvalg barnevernsamtaler gjennomført ved flere barnevernskontorer i Norge hvor DSM har blitt brukt som samtalemetode. c. Ved hjelp av internasjonal anerkjente analyser av avhørene vil prosjektet ha som formål å gjennomføre en i hovedsak kvantitativ (men også kvalitativ innholdsanalyse) av hvert enkel avhør/samtale ved å kartlegge samtaledynamikk, spørsmålstype og responser fra barna i forløpet på avhøret (samatalen).
Prosjektet er en del av et omfattende, pågående forskningsprosjekt med mange forskere involvert som finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet, hvor et sentralt formål er å utarbeide et kunnskapsbasert grunnlag for forbedring av dagens avhørspraksis av volds- og overgrepsutsatte barn. Prosjektgruppen har innhentet nødvendige konsesjon til innhenting av data fra relevante dispenserende myndigheter som Riksadvokaten, Datatilsynet, NSD, Rådet for taushetsplikt og forskning, samt Politidirektoratet. Totalt vil det i prosjektet analyser over 1000 saker, hvorav 580 avhør er samlet inn og under analyse. Prosessen med å samle inn resterende avhør, som skal inngå i dette prosjektet er igangsatt. Koding, analyse og oppskriving av innsamlede data vil imidlertid pågå frem til 2025. Prosjektgruppen har et tverrfaglig samarbeid på tvers av fakulteter ved OsloMet, og første stipendiat på prosjektet skal disputere i oktober ved Fakultet for Helsefag.
Prosjektledere: Førsteamanuensis Miriam Sinkerud Johnson, Fakultet for Helsefag, Institutt for atferdsvitenskap og Førsteamanuensis Gunn Astrid Baugerud, Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag.
- Samarbeidspartnere: KRIPOS, Politidirektoratet, Barne- og familietaten i Oslo (representer alle barnevernskontorene i Oslo), Barneverntjenesten Ullensaker kommune, Justis- og beredskapsdepartementet, Sosialpediatrisk seksjon, Oslo Universitetssykehus, Barnehusene i Oslo, Tromsø, Bergen og Sandefjord, Politidistriktene, Modum Bad, Sørlandets sykehus v/ , Professor Svein Magnussen UiO, Professor Michael Lamb, University of Cambridge (UK), Professor Martine Powell, Centre for investigative interviewing, Griffith University (AUS).
3. Kontaktpersoner: Gunn Astrid Baugerud, Førsteamanuensis, Institutt for sosialfag, tlf. 480 31 783 Miriam Sinkerud Johnson, Førsteamanuensis, Institutt for atferdsfag, tlf. 467 95 186
Prosjektnavn
Å arbeide i barnevernet. Psykisk helse hos barnevernsarbeidere
Sentral problemstilling i prosjektet:
Den offentlige debatten samt offentlige rapporter har mye fokus på utdanning og utdanningsløp, men til dels manglende fokus på hvordan barnevernsarbeidernes emosjonelle møter med utfordringene som har betydning for deres psykiske helse skal ivaretas tilstrekkelig. I sosiale mediers debatt er fokus oftest kritikk av barnevernansattes antatte «dårlige» håndteringer. Forskningen har hittil primært dreiet seg om å forstå barnevernsbarna, og å utvikle og undersøke metoder for å hjelpe dem og deres familier. Det er først i den senere tid at forskere har rettet fokuset på hvordan barnevernsarbeiderne har det, og internasjonale funn viser at barnevernsarbeiderne er blant de yrkesgruppene som har det høyest nivå av burnout i gruppen profesjonelle hjelpere, at de har økt risiko for uførhet, og at det er relativ høy turnover i jobben. Høy arbeidsbelastning, høyt tidspress og høyt nivå av følelsesmessige belastninger er rapportert, men også motstandskraft og glede av å bidra til å gjøre en forskjell for individer og familier de jobber med. Det er imidlertid gjort lite av dette blant barnevernspedagoger og sosialarbeidere i feltet i Norge.
På bakgrunn av tidligere forskning, offentlig debatt og rapporter, og ønske om mer kunnskap fra feltet er det overordnede målet i studien å undersøke hvordan barnevernsarbeiderne har det.
Tilgjengelige data:
Datatilfanget i phd prosjektet innhentes ila september/ oktober 2020, og vil bestå av norske sosial- og helsearbeidere; barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere som arbeider i barnevern og/ eller er ansatt i barnevernsinstitusjoner. Data innhentes i samarbeid med FO og BiA (ca 5000 -7000 tilsatte i barnevern). Dataene inneholder demografiske (bl.a alder, kjønn, utdanning, erfaring mm.), psykiske helse, tilfredsstillelse i klientarbeidet, utbrenthet (burnout), livskvalitet, opplevd stress, arbeidsrelatert belastning, samt fokus på psykologiske og sosiale faktorer i arbeidet. Studien er en survey og dataene vil bli behandlet kvantitativt med relevante statistiske analyser.
Temaer:
Temaer i utlysningen som dekkes er kvantitativ forskning, men kan vel også relateres til de andre kulepunktene – i vid forstand.
Prosjektperiode mm:
Phd prosjektet vil strekke seg over tre år. Stipendiaten vil knyttes til SAFE som består av ca 15 forskere, stipendiater inkludert (pt 5 stk). Stipendiatene deltar på alle møter og inviteres også til medforfatterskap i felles artikler (pt en pågående review artikkel om sosialt arbeid i et folkehelseperspektiv). SAFE har et utstrakt samarbeid med forskere fra feltet. I tillegg vil stipendiaten være en del av relevant faggruppe, og vil ha utstrakt mulighet til å legge fram paperutkast mm.
Funding: Egenfinansiert. Alle nødvendige tillatelser innhentet (NSD).
Kontaktperson:
Amy Østertun Geirdal, e-mail: [email protected], tlf: 48196620