NVEs bakgrunnsnotatfor vedtak om ny 132 kV kabel fra Gjøvik transformatorstasjontilNes, ny Nordre Gjøvik transformatorstasjon,og sanering av Mjøskabel Gjøvik kommune i Oppland fylke og Ringsaker kommune i Hedmark fylke
Side 2
Bakgrunn for vedtak
Middelthuns gate 29 Søker/sak: Eidsiva Nett AS Postboks 5091 Majorstua Oppland og Hedmark, Gjøvik og 0301 OSLO Fylke/kommune Ringsaker Telefon: 09575 Ansvarlig: Siv Sannem Inderbera, Sign.: Telefaks: 22 95 90 00 L, E-post: [email protected] Saksbehandler: Solveig Willgohs Sign. ....1 Internett: www. nve. no Dato: 2 3 :SEPT2013 Org. nr.: NO 970 205 039 MVA Vår ref.: NVE 201204418-44 KN: 23/2013 Bankkonto: 0827 10 14156 Sendes til: Tiltakshaver og offentliggjøres på wwkk.nve.no/kraftledninger Orientering sendes til: Grunneiere, rettighetshavere, hørings- og orienteringsinstanser
Konklusjon
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetlig vurdering gi Eidsiva Nett AS konsesjon for nye Nordre Gjøvik transformatorstasjon, og en ca. 7,4 km lang kraftoverføring mellom Kallerud (Gjøvik transformatorstasjon) og Nes, via Nordre Gjøvik transformatorstasjon. Ca. 5,3 km av kraftoverføringen vil bygges som jordkabel og ca. 2,1 km vil legges som sjokabel over Mjøsa. Tiltakene berører Gjøvik og Ringsaker kommuner i Oppland og Hedmark fylker. Tiltakene legger til rette for forbedret forsyningssikkerhet i Gjøvik, og muliggjør Cierning av den ca. 7,5 km lange 132 kV-luftledningen mellom Bråstad og Gjøvik transformatorstasjon på Kallerud. NVE mener at plassering av den nye transformatorstasjonen nord for CC Gjøvik og kabeltrasen gjennom Hans Mustadsgate, totalt sett gir minst ulemper, og meddeler konsesjon til dette alternativet.
Gjøvik er i dag ensidig forsynt fra Gjøvik transformatorstasjon og er sårbar for feil og utfall ved denne stasjonen. 1 verste fall kan en risikere at Gjøvik by mørklegges over lengre tid. Sommeren 2013 har det oppstått brudd i den ene Mjøskabelen og jordfeil i den andre. Dette gjør at det kun er en kabel i drift og Eidsiva Nett ikke får ut kraftproduksjonen fra Valdres, samtidig som Gjøvik blir ekstra sårbar for feil andre steder i nettet. NVE mener derfor det haster med etableringen av de nye tiltakene. Ved å etablere en ny stasjon nord for CC Gjøvik med tilhørende 132 kV nett, får Gjøvik tosidig strømforsyning. Ved feil på en av de to transformatorstasjonene kan Gjøvik forsynes fra den andre. NVE vurderer det som en fordel at 132 kV-luftledningen mellom Bråstad og Gjøvik transformatorstasjon kan rives som en følge av de konsesjonsgitte tiltakene.
NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anleggene utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. NVE vil av den grunn også meddele Eidsiva Nett ekspropriasjonstillatelse for nødvendig areal til Nordre Gjøvik transformatorstasjon og kraftoverføringen mellom Kallerud—Nordre Gjøvik—Bråstad—Nes.
Side 3
Innhold
I Søknaden 4 1.1 Søknad etter energiloven 4 1.2 Søknad etter oreigningslova 4 1.3 Beskrivelse av omsøkte tiltak 5 1.3.1 Nye Nordre Gjøvik transformatorstasjon 5 1.3.2 Kabeltrase Kallerud—Nordre Gjøvik—Bråstad—Nes 6 1.3.3 Sanering av Mjøskabler og luftledning Bråstad—Gjøvik 7 1.4 Alternative løsninger 7 1.4.1 Nordre Gjøvik transformatorstasjon ved jernbanen 7 1.4.2 Nordre Gjøvik transformatorstasjon —alternative plasseringer på strekningen CC Gjøvik—Bråstad 8 1.4.3 Alternatk, trase 2: Kabeltrase fra Kallerud (Gjøvik transformatorstasjon) til Nordre Gjøvik transformatorstasjon 9 2 Lovverk og behandlingsprosess 9 2.1 Høring av konsesjonssøknad 10 2.2 Innkomne merknader 10 3 Vurdering av behov, kostnader og teknisk løsning 11 3.1 Behov 11 3.1.1 Eidsiva Netts begrunnelse 11 3.1.2 Kraftsystemutredninger 12 3.2 NVEs vurdering 12 3.2.1 NVEs vurdering av teknisk løsning 12 3.2.2 NVEs vurdering av økonomi 13 3.2.3 Oppsummering av NVEs vurdering av behov, kostnader og teknisk løsning 13 4 NVEs vurdering av omsøkte traseer, saneringer og transformatorstasjoner 14 4.1 Visuelle virkninger 14 4.1.1 Nordre Gjøvik transformatorstasjon 14 4.1.2 Kabeltrase Kallerud—Nordre Gjøvik—Bråstad—Nes 15 4.2 Kulturminner og kulturmiljø 15 4.3 Naturmangfold 16 4.3.1 Samlet vurdering av konsekvenser for naturmangfold 16 4.3.2 Vurdering av samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven 18 4.4 Bebyggelse 18 4.4.1 Elektromagnetiske felt 18 4.4.2 Støy 21 4.4.3 Andre vurderinger 21 4.5 Rasfare 22 4.6 Oppsummering og konklusjon 22 4.7 NVEs konsesjonsvedtak 23 5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse 24 5.1 Hjemmel 25 5.2 Interesseavveining 25 5.2.1 Vurderinger av virkninger av tiltaket 25 5.2.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gagn enn til skade 26 5.3 Omfang av ekspropriasjon 26 5.4 Forhåndstiltredelse 27 6 NVEs samtykke til ekspropriasjon 27
Side 4
Vedlegg i eget dokument: Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden
1 Søknaden
1.1 Søknad etter energiloven Eidsiva Nett AS søkte i medhold av energiloven § 3-1 den 22. juni 2012 om konsesjon for ny Nordre Gjøvik transformatorstasjon nord for CC Gjøvik i Gjøvik sentrum, et nytt kabelanlegg fra Gjøvik transformatorstasjon på Kallerud til ny transformatorstasjon gjennom Gjøvik sentrum, og videre over Mjøsa til koblingspunkt på Nes. Ny kabel vil få en total lengde på ca. 7,4 km. Eidsiva Nett søker også om å ta ut eksisterende Mjøskabler av drift og å rh,e den ca. 7,5 km lange 132 kV-luftledningen fra Bråstad til Gjøvik transformatorstasjon (Kart 1).
Lan.K , '
‘Mjøskablen›..„... r4aneres4,,k #
Bråstadlinjen rves rneilorn Aog B Ny 13,kV kabel stbalk" jc;wiirial.4:-•"‹ if fhpk , , LA,t1~ å rh.4,-kr br, dit kkunet GJØVIK
1-1711?4.,tv
Aktuelt område for ny trstasjoR
,teq. EksistereNde transformåtorstasjon V•koo'cle^,
q1==11011n1
Kart 1: Oversiktskart over omsøkte tiltak som gitt i Konsesjonssøknad for ny transformatorstasjon i Gjøvik sentrum med tilhørende tilknytning til 132 kV-nettet, Eidsiva Nett AS 2012.
1.2 Søknad etter oreigningslova Eidsiva Nett AS søker om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 og om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25 for anskaffelser av nødvendige rettigheter for å bygge tiltakene det søkes konsesjon for. Side 5
1.3 Beskrivelse av omsøkte tiltak
1.3.1 Nye Nordre Gjøvik transformatorstasjon
Eidsiva Nett søker om å etablere en ny transformatorstasjon nord for CC Gjøvik i Gjøvik sentrum med to transformatorer hver med ytelse 40 MVA og omsetning 132/11 kV, og gassisolert 132 kV bryteranlegg (Kart 2). Det søkes om å etablere fire bryterfelt. Det settes av plass for 15 konvensjonelle 11 kV bryterfelt. Hele stasjonen er planlag til å ha et areal på ca. 1530 m2, og stasjonsbygningen et grunnareal på ca. 420 m2, med maksimal høyde beregnet til ca. 11 meter over bakken. Adkomsten til stasjonen er planlagt over eksisterende parkeringsplass/gangvei ved CC Gjøvik.
Stasjonen er planlagt lagt i kanten av et boligfelt mot Mjøsa i en relativt bratt skråning. Stasjonen planlegges derfor hovedsakelig å bygges inn i terrenget. Tomten er regulert til boligformål av Gjøvik kommune.
mmektalternativ:Igmt form trandoNatorstas rett nsa`d
,)"
Kart 2: Plassering av omsøkt transformatorstasjon som gitt i Konsesjonssoknad for ny transformatorstasjon i Gjøvik sentrum med tilhorende tilknytning til 132 kr-nettet. Eidsiva Nett AS 2012.
Som adkomstveg til Nordre Gjøvik transformatorstasjon søker Eidsiva Nett om å benytte en eksisterende gang og sykkelveg fra sør (Kart 3). Eidsiva Nett ønsker å ruste opp denne slik at nødvendig materiell kan transporteres til ny transformatorstasjon. Den aktuelle vegstrekningen til Nordre Gjøvik transformatorstasjon er ca. 100 meter.
Kart 3: Oversiktkart over adkomstveg (rød strek) til nye Nordre Gjøvik transformatorstasjon (skravert felt). Side 6
1.3.2 Kabeltrase Kallerud-Nordre Gjøvik-Brastad-Nes
EidsiN,aNett søker om å etablere en ca. 7,4 km lang 132 kV kabel fra eksisterende Gjø‘ik transformatorstasjon på Kallerud, ‘est for Gjøvik sentrum, til nye Nordre Gjøvik transformatorstasjon, videre til Bråstad og over Mjøsa til Nes. Fra Kallerud til ny transformatorstasjon søker Eidsiva Nett om å legge kabelen gjennom sentrum via Hans Mustadsgate. Traseen vil fra Kallerud følge rv. 4, legges i broen over Hunnselva til Hans Mustadsgate for så å følge denne opp til Kirkegata. Kabeltraseen går videre gjennom Kirkegata til Strandgata, der den tar til venstre opp Strandgata fram til Nordre Gjø‘ik transformatorstasjon. nord for CC Gjøvik. Kabelen vil legges i vei/gate gjennom hele traseen, og Eidsi‘a Nett vil i størst mulig grad samlokalisere arbeidene med vedlikehold av eksisterende 11 kV kabler. Strekningen fra Kallerud til Nordre Gjøvik transformatorstasjon er ca. 5,4 km lang (Kart 4, Kart 5).
3"talternativ
- 1>
z z "r <
:14
Vurcliwt artierniliv å_
- trsisterende transforrnatpcstas1 3W »nor 4.
Kart 4: Kart over kabeltras fra Gjøvik transformatorstasjon (Kallerud) til Nordre Gjovik transformatorstasjon gjennom Gjøvik sentrum. Rod strek: Prioritert tras via Hans Mustadsuate.
Blå strek: Alternativ trasé ,ia Storata.
Fra ny transformatorstasjon til Bråstad planlegger Eidsiva Nett å legge kabelen langs rv. 4 og eksisterende gang- og sykkelvei fram til Bråstad, strekningen er ca. 2,9 km lang (Kart 5). Når traseen kommer til Bråstadelva, vil den svinge til øst mot Mjøsa og følge sør for elven gjennom et skogsområde mellom elven, et grustak og boliger.
Ved Bråstad vil kabelen krysse Mjøsa over til Nes, kabelstrekningen vil ha en lengde på ca. 2,1 km (Kart 5). Det går i dag to kabelsett over Mjøsa, men på grunn av kapasiteten i nye kabler vil det kun være behov for ett nytt kabelsett. Valg av krysningspunkt ved Bråstadelva til Nes for ny Mjøskabel er basert på vurderinger rundtbunnprofilen i Mjøsa, samt at man slipper å måtte skjøte kabelen på grunn a‘ lengre krysningsstrekk. Kabelen i Mjøsa vil ha samme tekniske data som resten av kabelen. men armeringen ‘il forsterkes og den vil bli lagt i beskyttende rør. Side 7
NVE •
2101orneter
Kart5: Kart over omsøkt ledningstrase.
1.3.3 Sanering av Mjøskabler og laftledning Brastad—Gjøvik Eidsiva Nett søker om å ta ut av drift de to 132 kV-kablene som i dag krysser Mjøsa grunnet slitasje på kablene (Kart 1, Kart 7). Siden konsesjonssøknaden ble sendt har den ene kabelen fått kortslutning og lekkasje sommeren 2013, og det oppstod jordfeil på den andre ledningen o2 påfølgende brann i ilandføringshuset til kablene i august 2013. Eidsiva Nett mener at dette gjør behovet for ny Mjøskabel prekært. Eidsiva Nett har foreslått å tappe kablene for så mye olje som er praktisk mulig, forsegle dem og la dem ligge igjen på bunnen av Mjosa. Dette mener de gir mindre risiko for utslipp enn om kablene skal tas opp.
Eidsiva Nett søker også om å rive den ca. 7,5 km lange luftledningen mellom Bråstad og Gjøvik transformatorstasjon, da det ikke lenger vil være behov for denne ved etablering av ny transformatorstasjon og koblingspunkt til Nes (Kart 1, Kart 7).
1.4 Alternative løsninger Eidsiva Nett har utredet og vurdert alternative løsninger for plasseringen av Nordre Gjøvik transformatorstasjon, og for kabeltraseen. Disse alternativene er ikke omsøkt.
1.-1.1 Nordre Gjøvik transformatorstasjon ved jernbanen
Eidsiva Nett har vurdert å plassere den nye transformatorstasjonen på søndre del av regulert tomt ved jernbanen og Hoff Norske Potetindustrier BA (Kart 6). Denne tomten er regulert til næringsvirksomhet. En eventuell ny transformatorstasjon vil ikke komme i konflikt med reguleringsformålet eller med boliger. Stasjonen vil være lett tilgjengelig, og nødvendig opparbeidelse av tomten anses for å være begrenset. Ulempen ved denne plasseringen er at man må etablere Side 8
transformatorgrubene med splintvern mot jernbanen eller ut mot parkområdet. Vendes splintvernet mot jernbanen kan det i følge Eidsiva Nett blir nødvendig å koble ut spenningen på kjøreledningen ved transformatorskifte eller vedlikehold på transformatorene. Vender man splintvernet mot friarealene i parkområdet er dette en uheldig fasade, og støy fra transformatorene kan muligens på stille dager nå bort til friarealene. Det kan også bli nødvendig med tiltak for å tilfredsstille elektromagnetisk sameksistens med Jernbaneverkets signalanlegg. Eidsiva Nett vurderer disse ulempene, hovedsakelig med hensyn til jernbanen, som større enn å plassere stasjonen på omsøkt alternativ, og omsøker derfor ikke alternativet ved jernbanen.
Kart 6: Altemati‘ ikke-ornsokt plasserine ak transformatorstasjon som eitt i Konsesjonssoknad for ny transformatorstasjon i Gjovik sentrum med tilhorende tilknytning til 132 kV-nettet, Eidsiva Nett AS 2012.
1.4.2 Nordre Gjøvik transformatorstasjon —alternative plasseringer pa strekningen CC Gjøvik— Bråstad Etter høringsinnspill fra kommunen, der kommunen ba Eidsiva Nett ‘urdere alternati‘e plasseringer for transformatorstasjonen på stekningen CC Gjøvik—Bråstad, har Eidsiva Nett vurdert flere plasseringer på denne strekningen.
Ett alternativ er nord for Vannverket. Her er terrenget bratt og usikkert med hensyn til ras. 1følge Eidsiva Nett vil området på utsiden av rv. 4 og på søndre side av Furuset gård i stor grad berøre strandsonen, og være et betydelig inngrep som vil forringe allmennhetens friluftsinteresser. Gjøvik kommune har opplyst at det planlegges en forlengelse av Mjøspromenaden forbi dette området, og anbefaler at det ikke jobbes videre med dette alternativet.
Et annet alternativ er ved Furuset gård nord for omsøkt alternativ (Kart 7). Eidsiva Nett mener imidlertid at lokalisering på landbruksareal er et uønsket inngrep. Det vil også være nødvendig å etablere en adkomstvei som vil ta av landbruksarealet. Furuset gård er i tillegg så nær eksisterende 132 kV luftledning mellom Gjøvik og Bråstad, at EidsiNiaNett vil ‘iurdere om det er aktuelt å knytte den nye stasjonen til denne i stedet for å ri‘deluftledningen ou etablere kabel gjennom Gjøvik by.
Det siste alternativet Eidsiva Nett har sett på er å etablere den nye transformatorstasjonen ved Bråstad (Kart 7). Det vilogså her være nød\,endig å etablere en adkomstveg. Ved dette alternativet vil stasjonen bli tilkoblet eksisterende 132 kV ledning Gjøvik—Bråstad, og til 132 kV nettet på Hedmarksiden av Mjøsa. Ca. 1,5 km av 132 kV-Iedningen Gjøvik—Bråstad fra Mjøsa og til punktet der 132 kV kabelen til ny transformatorstasjon knyttes til ledningen Gjøvik—Bråstad. Alternativet innebærer at 6 km av ledningen Gjøvik—Bråstad ikke vi Ibli revet, blant annet en del av ledningen som går gjennom boligfelt ved Brusvehagen. Side 9
For alternativene ved Furuset og Bråstad, vil Mjøskablene fremdeles bli tatt ut av drift. Det vil fremdeles måtte legges 11 kV kabler inn til Gjøvik sentrum for å få en tilfredsstillende forsyning. En lengre trasé for 11 kV-kablene fra transformatorstasjonen til Gjøvik sentrum, vil føre til økt overføringstap i nettet, og tapskostnadene er beregnet til å øke med ca. 1 MNOK i året som følge av dette. Eidsiva Nett vurderer alternativene til å være teknisk og økonomisk ugunstig, og har derfor valgt ikke å omsøke dette alternativet.
...... Tegnforklaring
Transformatorstasjoner
Eksisterende. Sjekabel
Omsøkt alternativ. Jordkabei
Omsøkt alternativ. Sjøkabel
Sanenng, Luftledning
Vurdert alternativ. Jordkabel
Vurdert alternativ. Sjøkabel
atternativ
Verdert atternativ •
rende transformatorstasjon I 240 M.te r J
Kart 7: Oversiktskart over alternative plasseringer for ny transformatorstasjon pa Gjøvik med tilhørende nettløsning.
1.4.3 Alternativ trasé 2: Kabeltrasé fra Kallerud (Gjøvik transformatorstasjon) til Nordre Gjøvik transformatorstasjon Eidsiva Nett har utarbeidet en alternativ trasé fra Gjøvik transformatorstasjon gjennom sentrum til Nordre Gjøvik transformatorstasjon, som Gjøvik kommune i sitt vedtak av 29. mai 2013 anbefalte Eidsiva Nett å bruke. Denne traseen går langs rv. 4 til Storgata til den går over i Niels Ødegårdsgate i rundkjøringen der Storgata og Niels Ødegårdsgate møtes. Traseen går gjennom Niels Ødegårdsgate til Strandgata der den svinger mot nord fram til ny transformatorstasjon nord for CC Gjøvik (Kart 4, Kart 7). Denne traseen vil få en lengde på ca. 2,8 km, det vil si ca. 400 meter lengre enn omsøkte tras gjennom Hans Mustadsgate, og er beregnet til å bli ca. 3 MNOK dyrere. Eidsiva Nett opplyser at de teknisk sett kan benytte denne traseen på lik linje med traseen gjennom Hans Mustadsgate, men at de på grunn av kostnader og reduserte gravearbeider i sentrum ønsker å prioritere alternativ 1.
2 Lovverk og behandlingsprosess
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling Side 10
av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 16. august 2012. Fristen for å komme med merknader ble satt til 1. oktober 2012. Gjøvik og Ringsaker kommuner ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler 24. august 2012 og 21. september 2012 i Oppland Arbeiderblad og Ringsaker Blad, og i Norsk lysingsblad 24. august 2012. Gjøvik kommune fikk innvilget utsatt høringsfrist til 2. november 2012.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring fremgår av vedlegg B.
2.2 Innkomne merknader Det har kommet inn 13 høringsuttalelser til søknaden. Alle de innkomne høringsuttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Eidsiva Nett har kommentert uttalelsene i brev av dato 5. desember 2012, 18. juni 2013 og 5. august 2013.
Hovedvekten av uttalelsene omfatter bekymring for elektromagnetiske felt fra den nye transformatorstasjonen og ny kabel for omkringliggende boliger, og ber om at det utredes andre alternative plasseringer for transformatorstasjonen. Flere høringsuttalelser vektlegger også at det er et positivt tiltak fra Eidsiva Nett å søke om å styrke forsyningssikkerheten for Gjøvik, samt å rive eksisterendeluftledning fra Bråstad til Gjøvik transformatorstasjon. Side 11
3 Vurdering av behov, kostnader og teknisk løsning
I dette kapittelet vil NVE vurdere behovet for omsøkte tiltak, kostnader og valg av teknisk løsning. Først presenteres Eidsiva Netts begrunnelse og behov for å gjennomføre de omsøkte tiltakene, samt gjeldende relevante kraftsystemutredninger. NVE belyser så dagens situasjon og diskuterer deretter Eidsiva Netts begrunnelse og behovet for ledningen. I kapittel 3.2.2 presenteres kostnader ved tiltaket. Videre vurderer NVE fordeler og ulemper ved de omsøkte tiltakene.
For beskrivelse av hva som er omsøkt bygget, herunder dimensjoner og utforming, vises til kapittel 1 ovenfor.
3.1 Behov
3.1.1 Eidsiva Netts begrunnelse Gjøvik by er i dag forsynt fra Gjøvik transformatorstasjon på Kallerud. Ved feilsituasjon eller totalhavari ved eksisterende transformatorstasjon vil Gjøvik by bli mørklagt i flere dager/uker. Sommeren 2011 var det et kortvarig totalhavari knyttet til den ene transformatoren i Gjøvik transformatorstasjon. Det tok nesten en time å koble om til alternativ transformator i transformatorstasjonen. Dette førte til at en total KILE-kostnad på ca. 6,25 MNOK. Eidsiva Nett frykter at tilsvarende hendelser kan bli langvarige og få konsekvenser for økonomi, helse og sikkerhet. Ved å etablere en ny transformatorstasjon oppnår man en reserve dersom det skulle oppstå feil ved eller utfall av Gjøvik transformatorstasjon. Dagens maksimallast i Gjøvik er på 115 MW, og kan oppstå i kortere perioder når det er kaldt. Krafttransformatoren regnes å kunne overbelastes med 25 % i slike titfeller, og en ny stasjon på Gjøvik vil da kunne yte 100 MVA. Sammen med reserve på ca. 10 MW fra Viflat transformatorstasjon og at noe av lasten på Gjøvik reduseres ved utbygging av fjernvarme, anslagsvis 10 MW, vil man greie å dekke opp Gjøvik by ved et totalutfall av eksisterende transformatorstasjon på Gjøvik. Eidsiva Nett søkte opprinnelig om plass til en tredje transformator i Nordre Gjøvik transformatorstasjon. Eidsiva Nett har gått bort i fra dette, da de ikke kan se at det vil være behov for denne i overskuelig framtid, og fordi naboer har uttrykt bekymring for økte magnetfelt ved installering av en tredje transformator. På grunn av den sentrale beliggenheten til den planlagte transformatorstasjonen, omsøkes stasjonen med gassisolert bryteranlegg. Gassisolerte anlegg regnes for å være svært driftssikre men krevende å reparere ved feil, og det kan ta uker/måneder å få anlegget operativt igjen. Ettersom Gjøvik by normalt sett kan dekkes opp av eksisterende stasjon på Kallerud, anses det som akseptabelt at det gassisolerte anlegget har lang reparasjonstid.
Da konsesjonssøknaden ble sendt inn var dagens Mjøskabler vurdert til å ha en gjenværende levetid på mindre enn 10 år. Sommeren 2013 oppstod det kortslutning og lekkasje i en av Mjøskablene som er omsøkt sanert. I august 2013 oppstod det jordfeil i gjenværende Mjøskabel og brann i ilandføringshuset. Dette har gjort behovet for ny Mjøskabel prekært. Havariet av den ene kabelen fører blant annet til at Eidsiva Nett ikke får ut all produksjonen fra kraftverkene i Valdres i nettet, og gjør Gjøvik sårbar for utfall andre steder i nettet.
Valg av krysningspunkt for ny Mjøskabel er valgt ut i fra tekniske forhold rundt frakt og utlegging av kabel da det ikke er nødvendig å skjøte sjøkabelen ved dette alternativet. Alternative sjokabeltraseer over til Neshalvøya, vil kreve en sjøkabel lengre enn 2,3 km, noe som vil medføre at minst en kabelskjøt må legges under vann. Ved Bråstadelva unngår Eidsiva Nett å komme i konflikt med Gjøvik kommune sitt VA-anlegg i Mjøsa, og bunnproftlen på strekningen er akseptabel med tanke på hellingsgrad og praktisk utførelse. En eventuell feil på den nye Mjøskabelen kan ifølge Eidsiva Nett AS i beste fall ta ett par uker, og i verste fall 1-2 år. Det er imidlertid mulig å opprettholde Side 12
strømforsyningen til Nes/Furnes samt Gjøvik dersom ikke flere kritiske nettfeil skulle skje i en slik periode.
3.1.2 Kraftsystemutredninger
I Kraftsystemutredningen for Hedmark og Oppland 2011 understrekes behovet for en ny transformatorstasjon på Gjøvik basert på risikoen for totalhavari av dagens stasjon. I Kraftsystemutredningen henvises det også til at det er naturlig å vurdere gjenværende levetid for Mjøskablene i sammenheng med øvrige prosjekt.
Det er ikke forventet økning i elektrisitetsbruken i Hedmark og Oppland frem mot 2022, blant annet på grunn av omlegging av fjernvarme.
3.2 NVEs vurdering
3.2.1 NVEs vurdering av teknisk løsning Nordre Gjøvik transformatorstasjon
Etter NVEs vurdering vil plasseringen av omsøkt transformatorstasjon i sentrumsnære strøk redusere oppgraderingsbehovet i distribusjonsnettet. Transformatorer overbelastes opp mot 120 %. Topplast i Gjøvik transformatorstasjon er målt til 110 MW, hvorav 19,1 MW er uprioritert forbruk som kan kobles ut ved fare for utfall. Med en etablering av ny transformatorstasjon, er NVE enig i Eidsiva Netts vurdering i at det vil være tilstrekkelig kapasitet til å forsyne hele Gjøvik by ved høy last dersom Gjøvik transformatorstasjon er utilgjengelig. Etter NVEs vurdering er to transformatorer på 40 MVA tilstrekkelig kapasitet med dagens forventede utvikling. NVE er også enig i Eidsiva Netts vurderinger med hensyn til å etablere gassisolert apparatanlegg da anlegget ligger i bystrøk med plassbegrensninger, og der hensyn til naboene gjør det hensiktsmessig å bygge gassisolert anlegg. Lang reparasjonstid og økte kostnader er to av ulempene ved gassisolerte anlegg, men Eidsiva Nett mener dette er akseptabelt ettersom Gjøvik by vil bli tosidig forsynt ved etablering av ny transformatorstasjon. NVE er enig i denne vurderingen, og mener at selv ved lang reparasjonstid vil Gjøvik fremdeles ha tilfredsstillende forsyning gjennom Gjøvik transformatorstasjon. Med hensyn til de økte kostnadene ved gassisolert anlegg i forhold til luftisolert, vurderer NVE plassmangel i bebygde områder og hensynet til bebyggelsen rundt som viktigere enn kostnadene i denne saken.
Kabel Kallerud—Nordre Gjøvik—Bråstad—Nes
Etter NVEs vurdering er det systemteknisk sett liten forskjell mellom omsøkt og alternativ trase fra Kallerud gjennom Gjøvik sentrum til Nordre Gjøvik transformatorstasjon. NVE vurderer at det er fornuftig å velge en kabeltrase over Mjøsa der man unngår kabelskjøter under vann. Eidsiva Nett søker om ett kabelsett over Mjøsa, mot dagens to. NVE vurderer at det er en fordel med gjennomgående jord- og sjøkabelløsning mellom Nordre Gjøvik transformatorstasjon og landpunkt på Neshalvøya, fordi man kan bruke samme type kabel på hele strekket, og dermed unngå bruk av innskutt kabel slik som i dag. En overgang fra luftledning til kabel medfører et økt antall komponenter som kan føre til feil. En type kabel i stedet for to som i dag på strekningen mellom Bråstad og Nes, vil være med på å redusere den forventede feilfrekvensen. Valg av tverrsnittet 3x1x1600 mm2 på kabelen gir en kapasitet tilnærmet den man har på luftledningen Gjøvik—Bråstad som kabelen delvis erstatter. Forventet flyt i fremtiden kan forsvare et valg av lavere tverrsnitt, men på grunn av lav prisforskjell mellom 1200 mm2 og 1600 mm2 vurderer NVE at det er fornuftig å velge et høyere tverrsnitt i tilfelle flytmønsteret endrer seg i fremtiden. Et lavere tverrsnitt vil også gi en dårligere kapasitet enn i dagens nett og dermed øke tapskostnadene. Side 13
En overgang fra luftledning til kabel vil føre til høyere ladestrøm, som i ytterste konsekvens kan føre til behov for reaktiv kompensering. I tillegg viser statistikken en høyere feilfrekvens for kabler enn hva tilfellet er for luftledninger på 132 kV spenningsnivå.
Fjerning av Mjøskablene og luftledning Gjøvik—Bråstad
Luftledningen mellom Bråstad—Gjøvik og Mjøskablene vil miste sin funksjon i kraftsystemet dersom det omsøkte tiltaket blir etablert. NVE er derfor enig med Eidsiva Nett i at det er hensiktsmessig å fjerne ledningene. Havariet av den ene Mjøskabelen og jordfeil i den andre med påfølgende brann, har understreket behovet for å fornye Mjøskablene, og har ført til at det haster med byggingen av de nye anleggene ut i fra hensyn til forsyningssikkerheten i Gjøvik.
3.2.2 NVEs vurdering av økonomi Eidsiva Nett presenterer i søknaden et nullalternativ der en på sikt må oppgradere både Mjøskablene og 11 kV-nettet i Gjøvik for å kunne fortsette med dagens nettstruktur. NVE har sammenlignet nullalternativet med omsøkt altemativ, og funnet at med hensyn til økonomisk lønnsomhet er de to alternativene relativt like når alle prissatte forhold er inkludert. Men i følge NVE sine beregninger har omsøkt alternativ ca. 3,5 MNOK høyere nåverdi enn nullaltemativet. Dette samsvarer godt med de beregningene Eidsiva Nett har gjort. NVE estimerer totale kostnader for omsøkte tiltak til 97,1 MNOK. Etter NVEs syn, er det imidlertid de ikke-prissatte virkningene som gjør det omsøkte altemativet mer fordelaktig enn nullalternativet. Dette gjelder særlig den reduserte risikoen for utfall av hele Gjøvik by som man oppnår ved en ombygging til tosidig forsyning. En tosidig forsyning vil gi en større fleksibilitet i driften, og da særlig i situasjoner der en må ta hensyn til feil eller vedlikeholdsarbeid. En tilleggsgevinst ved det omsøkte tiltaket er at den samlede transformatorkapasiteten øker, noe som muliggjør en eventuell lastøkning i området. Sanering av Bråstad—Gjøvik ledningen vil også være en fordel ettersom man i fremtiden unngår innskutt kabel, noe som statistisk vil føre til lavere feilfrekvens og reduserte tap.
For traseen for kabelen gjennom Gjøvik sentrum er det to alternativer som har vært aktuelle, prioritert alternativ er fra Kallerud til Nordre Gjøvik transformatorstasjon via Hans Mustadsgate, og alternativ trasé er via Nieis Ødegårdsgate. Traseen via Niels Ødegårdsgate er beregnet til å bli ca. 3 MNOK dyrere enn prioritert tras. Gjøvik kommune har uttalt at de foretrekker alternativ trasé på grunn av at kommunens VA-anlegg ligger i Hans Mustadsgate, og de er redd for at det skal oppstå problemer her i forbindelse med grav ing, i tillegg får flere boliger i Hans Mustadsgate høyere magnetfelt enn utredningsgrensen på 0,4 jiT. Kommunen har imidlertid uttalt at dersom VA-anlegget blir flyttet i Hans Mustadsgate for Eidsiva Netts regning, kan dette la seg gjøre. Gjøvik kommune har beregnet kostnadene ved en slik flytting til ca. 1,8-2,1 MNOK. Eidsiva Nett er villig til å påta seg denne kostnaden.
Kostnadene ved flytting av Gjøvik kommunes VA-anlegg i Hans Mustadsgate er ca. 1 MNOK lavere enn kostnadene ved å legge traseen via Niels Ødegårdsgate. NVE mener ut i fra rent økonomiske vurderinger, at ved en eventuell konsesjon må traseen via Hans Mustadsgate prioriteres. NVEs vurdering av magnetfelt i den aktuelle traseen samt andre vurderinger vil diskuteres i diskuteres i kapittel 4.
3.2.3 Oppsummering av NVEs vurdering av behov, kostnader og teknisk losning En ny transformatorstasjon i Gjøvik sentrum, med tilhørende kabelforbindelse vil bedre forsyningssikkerheten i Gjøvik by og muliggjøre økt lastuttak i fremtiden. Ettersom Mjøskablene er gamle og en kabel allerede er ute av drift, mener NVE det er nødvendig å skifte ut disse kablene nå. Side 14
NVE mener at de ikke-prissatte fordelene ved omsøkt alternativ gjør det omsøkte tiltaket fordelaktig sammenlignet med nullalternativet.
NVE vurderer at den omsøkte systemløsningen gir best forsyningssikkerhet, da både eksisterende Gjøvik transformatorstasjon og omsøkte Nordre Gjøvik transformatorstasjon vilvære tosidig forsynt på regionalnettsnivå. Nullalternativet i søknaden, med re- og nyinvestering av distribusjonsnettet og eksisterende Mjøskabler, vil etter NVEs vurdering fortsatt gi store konsekvenser ved feil i eksisterende Gjøvik transformatorstasjon.
Trasealternativet gjennom Hans Mustadsgate er etter NVEs vurdering den beste økonomiske løsningen, da dette alternativet er ca. 1 MNOK billigere enn alternativet gjennom Niels Ødegårdsgate.
4 NVEs vurdering av omsøkte traseer, saneringer og transformatorstasjoner I dette kapittelet vil vi vurdere ulike temaer med hensyn til etablering av ny transformatorstasjon, jordkabel og sanering av Mjøskablene og luftledningen Bråstad—Gjøvik.
4.1 Visuelle virkninger
4.1.1 Nordre Gjøvik transformatorstasjon Nordre Gjøvik transformatorstasjon er tenkt plassert på nordsiden av Gjøvik sentrum, på en tomt som ligger i kanten av et boligfelt mot Mjøsa. Nedenfor tomten er det i dag en gang- og sykkelvei. Da tomten er bratt, planlegger Eidsiva Nett å bygge stasjonen i størst mulig grad inn i terrenget (Figur 1). Maksimal høyde er beregnet til ca. 11 meter over bakkenivå, og totalt areal på ca. 420 m2. Foran transformatorstasjonen ønsker Eidsiva Nett å asfaltere helt ut til gang- og sykkelveien.
Figur 1: Skisse over visuell utforming av Nordre Gjøvik transformatorstasjon som gitt i Konsesjonssøknad for ny transformatorstasjon i Gjøvik sentrum med tilhorende tilknytning til 132 Ic"-nettet, Eidsiva Nett AS 2012.
seh u'enfraj5L Side 15
Det er tre hus som ligger rundt transformatorstasjonen i avstand på henholdsvis ca. 19, 20 og 25 meter. Eidsiva Nett planlegger å utføre avbøtende tiltak for å redusere de visuelle virkningene, for eksempel torvlegging av tak og vegetasjonsskjerm mot bebyggelsen. Eidsiva Nett skriver at valg av avbøtende tiltak kan gjøres i samarbeid med naboer og kommune for å oppnå best mulig resultat.
NVE registrerer at beboerne i området er bekymret for forringelse av verdien av boligene deres som følge av en eventuell etablering av transformatorstasjonen. Eidsiva Nett påpeker i sitt svar at man i sentrumsnære strøk må regne med en viss utvikling av områdene, men at de vil gjennomføre avbøtende tiltak for å redusere de visuelle virkningene for naboene. Transformatorstasjonen er planlagt bygd inn i terrenget med fasaden ut mot Mjøsa. Etter NVEs mening vil dette gi små visuelle virkninger for naboene, men mener at Eidsiva Nett må gjøre nødvendige tiltak rundt stasjonen for å redusere eventuelle visuelle virkninger etableringen av stasjonen likevel måtte gi. Dette kan være beplantning av trær, torvlegging av taket på stasjonen og lignende. Ved en eventuell konsesjon, vil NVE stille som vilkår at Eidsiva Nett utarbeider en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) der dette skal beskrives. En slik MTA-plan skal godkjennes av NVE.
NVE fastslår at transformatorstasjonen vil ha fasaden vendt ut mot Mjøsa, og vurderer at dette kan bli godt synlig fra sjøen. Etter det NVE kjenner til er imidlertid strandsonen nedenfor stasjonen lite brukt til bade- og strandliv, og vurderer derfor at de visuelle konsekvensene til å være begrensede. NVE mener likevel at Eidsiva Nett i material- og fargevalg må ta hensyn til utsikten fra Mjøsa, og vurdere avbøtende tiltak i form av vegetasjonsskjerming foran stasjonen, for å unngå at fasaden blir dominerende sett fra Mjøsa.
4.1.2 Kabeltras Kallerud—NordreGjøvik—Bråstad—Nes Kabeltraseen fra Kallerud til Nordre Gjøvik transformatorstasjon er planlagt lagt i eksisterende vei for både omsøkt trasalternativ via Hans Mustadsgate og alternativ trase. gjennom Gjøvik sentrum. Kabeltraseen fra Nordre Gjøvik transformatorstasjon til Bråstad er planlagt lagt i kabelgrøft langs rv. 4 og eksisterende gang- og sykkelvei, langs Mjøsa. NVE vurderer at det kun vil være visuelle virkninger i anleggsfasen for kabeltraseen, både gjennom sentrum og opp til Bråstad uansett hvilket alternativ som velges. Kabelen ikke vil være synlig i driftsfasen.
Etter NVEs syn er ikke visuelle virkninger av kabeltraseen avgjørende for valg av løsning da det ikke vil være synlige endringer langs traseen i driftsfasen.
4.2 Kulturminner og kulturmiljø Etter det NVE kjenner til vil ikke tiltaket komme i konflikt med automatisk fredete eller vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer.
Oppland fylkeskommune påpeker at store deler av den nye kabeltraseen er i arealer som synes berørt av tidligere utbygginger, men at parsellen fra rv. 4 og ned til Mjøsa, langs sørsiden av Bråstadelva er mindre berørt av nyere inngrep. Det vil derfor være behov for en kulturminneregistrering av parsellen, jf. § 8. Fylkeskommunen skriver at kulturminneregistreringen skal være gjennomført før det fattes et konsesjonsvedtak, men at det er mulig å søke Riksantikvaren om utsettelse av undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 til detaljprosjekteringen av tiltaket. Fylkeskommunen påpeker også at luftstrekket Bråstad—Gjøvik som skal fjernes, ligger innenfor et større fornminnefelt i Øvrebymarka. Arbeidet med å fjerne ledningen må derfor gjøres i tett dialog med kulturminnemyndighetene Oppland. Fylkeskommunen påpeker også at traseen via Niels Ødegårdsgate går tett inntil Gjøvik gård med hageanlegg som er vedtaksfredet, og at tiltak ikke kan gjennomføres innenfor området. En eventuell detaljprosjektering må ta hensyn til dette. Side 16
NVE forventer at Eidsiva Nett forholder seg til gjeldende lover om befaring av området for å kartlegge eventuelt automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven §§ 3 og 9, og § 8 i samme lov om melding og stans av alle arbeider ved eventuelle funn under arbeidene av ukjente, automatisk fredete kulturminner. På grunn av praktiske og økonomiske årsaker, er det i NVEs konsesjonsbehandling vanlig praksis ikke å kreve gjennomføring av undersøkelser etter § 9 i kulturminneloven før gyldig konsesjon er gitt. Der det foreligger flere trasalternativer, ser NVE det lite hensiktmessig å kartlegge lange traseer som ikke vil bli konsesjonsgitt, men krever at ved en eventuell konsesjon, skal slike undersøkelser være gjennomført og redegjort for i en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidene starter.
NVE vurderer kulturminner til ikke å være avgjørende i valg av kabeltras. Ved en eventuell konsesjon til trasé gjennom Niels Ødegårdsgate, vil imidlertid traseen bli lagt opp til Gjøvik gård. NVE vurderer likevel at begge traseer vil ha få til ingen virkninger for kjente kulturminner.
4.3 Naturmangfold Vurdering av konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen, knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen. Eidsiva Nett omsøker jord- og sjøkabel og å rive en luftledning, og NVE vurderer at risiko for økt fare fuglekollisjoner ikke er et tema i denne saken.
4.3.1 Samlet vurdering av konsekvenser for naturmangfold I dette kapittelet vil NVE vurdere konsekvenser for naturmangfoldet for det omsøkte tiltaket. NVE baserer sine vurderinger på innkomne høringsuttalelser og NVEs egne søk i Miljødirektoratets database Naturbase.
Fylkesmannen i Oppland skriver i sin høringsuttalelse at omsøkt kabel vil krysse Hunnselva ved Brofoss, og at kablene til Bråstad vil legges i gammel trasé for lavspentledning ned til munningen av Bråstadelva. Hunnselva og Bråstadelva er gyteelver for storørret, og det er viktig at arbeidet med legging av ny kabel ikke medfører forringelse av gyte- og oppvekstområdet. Fylkesmannen ber derfor om at det i en konsesjon settes vilkår om at arbeid som kan gi tilslamming av vassdraget skal utføres i tidsrommet 15. juni-15. september. Fylkesmannen påpeker også at Bråstadelva er registrert som bekkekløft med verdi svært viktig, det vil si nasjonal verneverdi. Fylkesmannen skriver videre i sin uttalelse at for å sikre naturverdiene i området er det viktig å unngå inngrep i vannstrengen og i vegetasjonen i bekkekløften, og ber om at det settes vilkår i en konsesjon om at det ikke tillates inngrep i den registrerte lokaliteten.
Ved søk i Naturbase finner NVE at nedre del av Bråstadelva er naturtype bekkekløft og bergvegg med verdi svært viktig. Videre finner NVE at Bråstad er beiteområde for elg og deler av strekningen der luftledningen som skal rives går inn mot Gjøvik transformatorstasjon, er beiteområde for rådyr.
Eidsiva Nett opplyser i konsesjonssøknaden at kabelen over Hunnselva skal legges i bro, NVE vurderer derfor at tilslamming ikke vil være et problem her, men mener likevel at Eidsiva Nett må gjøre de nødvendige tiltak for å hindre avrenning til elven under arbeidene. NVE er enig i Fylkesmannen i Opplands vurdering av at det må settes vilkår med hensyn til storørret og kabelstrekningene langs Bråstadelva, og ved elvernunningen der sjøkabelen tas i land. NVE vurderer imidlertid perioden 15. juni-15. september som for kort for Eidsiva Nett til å gjennomføre tiltaket på. Det kan derfor bli behov for å forlenge tidsrommet for anleggsarbeid i området rundt elven. Etter NVEs vurdering vil det være minst skader forbundet med en forlengelse i forkant med hensyn til storørreten og dens syklus. På denne tiden vil arbeidene kun influere på ungfisk på stedet. Ørret som Side 17
starter sin vandring ned til Mjøsa vil kunne gjennomføre denne vandringen når det er stans i anleggsaktiviteten om nettene og i helgene. Ved en eventuell konsesjon vil NVE derfor sette vilkår om at arbeider i elven skal være gjennomført før 15. september. Ved en eventuell konsesjon må Eidsiva Nett også ta hensyn til eksisterende bunnforhold i elven ved eventuell tilførsel av ny grus for ikke å forstyrre gyteforholdene til storørreten. Ved en eventuell konsesjon vi I NVE sette vilkår om at dette skal redegjøres for i en MTA-plan som skal godkjennes av NVE.
Eidsiva Nett opplyser at kabeltraseen skal legges i en gammel lavspenttrasé langs Bråstadelva, og at det ikke vil være problemer å legge kabelen utenfor områder av nasjonal verdi som bekkekløft. NVE forutsetter at Eidsiva Nett ved en eventuell konsesjon, legger kabeltraseen utenfor områder av nasjonal verdi, og at dette beskrives i en MTA-plan.
NVE vurderer at en jordkabel vil ha liten innvirkning på beiteområdet for elg ved Bråstad. Anleggsperioden kan føre til at elgen trekker unna området, beiteområdet er likevel så stort at NVE mener at dette ikke vil føre til særskilte konsekvenser for elgen. NVE mener at driftsfasen ikke vil føre til endrede beiteforhold for elgen. For området der luftledningen Bråstad—Gjøvik går inn mot Gjøvik transformatorstasjon, registrert som beiteområde for rådyr, kan fjerning av ledningen føre til dårligere beiteforhold for rådyr og elg på sikt, da hogstfelt vanligvis tiltrekker seg hjortedyr på grunn av gode beiteforhold i kraftledningstraseen. NVE mener imidlertid at det registrerte beiteområdet er så stort at det ikke vil føre til særskilt negative konsekvenser for rådyr. NVE vurderer det som et positivt tiltak å fjerne luftledningen med tanke på å unngå faren for fuglekollisjon.
Fylkesmannen i Oppland skriver i sin høringsuttalelse at de anser konsekvensene for fjerning av eksisterende Mjøskabler som mangelfullt utredet, blant annet ved at det ikke fremgår hva slags olje kablene inneholder og hvilke miljøbelastning en lekkasje fra kablene vil representere på kort og lang sikt. På prinsipiell basis mener Fylkesmannen at farlig avfall skal leveres godkjent avfallsanlegg eller gjenvinnes når de tas ut av bruk, og at det uansett må gjennomføres en grundig miljørisikovurdering rundt håndteringen av kablene, jf. internkontrollforskriftens § 5 nr. 6 før endelig håndtering besluttes.
Eidsiva Nett skriver i sitt svar til dette at de også ser behov for å gjøre en grundigere utredning av risikoen knyttet til å heve kablene versus å forsegle dem og la dem ligge i Mjøsa, og at NVE som en del av konsesjonsbetingelsene kan kreve at flerning av kablene foretas i samarbeid med relevante offentlige myndigheter.
Mjøsa er drikkevannskilde, rekreasjonsområde og viktig leveområde for ulike planter og dyr. Det vil etter NVEs mening kunne få følger både for mennesker og naturmangfold dersom det blir lekkasje fra Mjøskablene ved en eventuell fjerning. Det er store utfordringer knyttet til begge løsningene Eidsiva Nett presenterer, ved at begge alternativer kan føre til lekkasje fra kablene. Eidsiva Nett vurderer imidlertid risikoen for en lekkasje som større ved en eventuell heving av kablene fordi de ikke vil greie å tømme kablene helt for olje, og fordi det vil være større sannsynlighet for brudd på kablene ved en heving.
Etter NVEs syn er det ikke et spørsmål om det skal gis konsesjon til at kablene tas ut av drift eller ikke, men heller hva skal skje med kablene etter at de er tatt ut av drift. NVE mener det er vanskelig å vurdere hvilket av alternativene som vil være best med tanke på å unngå miljoutslipp ettersom prosjektet ikke er detaljplanlagt enda. Etter det NVE kjenner til, er oljen som er brukt i kablene miljoskadelig. I en konsesjon vil NVE stille krav om at Eidsiva Nett skal vurdere fordeler og ulemper knyttet til alternativene for fjerning av Mjøskablene. I utredningen skal risiko for miljøskade knyttet til at kablene er fylt med olje vurderes og Eidsiva Nett skal anbefale valg av alternativ. Med sikte på å sikre tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, skal Eidsiva Nett ved oppstart av utredningsarbeidet be om innspill fra relevante miljømyndigheter som Fylkesmannen i Oppland og Miljødirektoratet (tidligere Side 18
Klima- og forurensingsdirektoratet —KLIF), og forelegge de samme myndigheter den endelige utredningen for kommentar. Utredningen med anbefaling og kommentarer skal være en del av miljø-, transport- og anleggsplanen, og oversendes NVE. Valg av saneringsalternativ skal avgjøres av NVE før eventuelle anleggsarbeider igangsettes.
4.3.2 Vurdering av samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut i fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av. Ifølge forarbeidene (0t.prp. 52 (2008-2009) s. 381-382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkning på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede framtidige inngrep.
Det omsøkte tiltaket er en jordkabel som i hovedsak blir lagt i eller langs eksisterende vei i by og bynære områder, og berører i svært liten grad viktige naturtyper, rødlistede arter etc. NVE har ved søk i Naturbase, ikke funnet flere forhold knyttet til naturmangfold enn det som er beskrevet i kapittel 4.3.1. NVE forventer derfor ikke at anleggene vil øke den samlede belastningen på naturmangfoldet. Sanering av eksisterende luftledning fra Bråstad til Gjøvik transformatorstasjon vil redusere den samlede belastningen på naturmangfoldet, særlig med tanke på fugl.
4.4 Bebyggelse
4.4.1 Elektromagnetiske felt En kraftledning vil avgi elektriske og magnetiske felt. De elektriske feltene øker med spenningen og kan forårsake oppladning av metallgjenstander som ikke er jordet, som personer kan få elektrisk støt av ved berøring. Slike støt er vanligvis ufarlige, men ubehagelige. Elektriske felt kan avskjermes av de fleste materialer, og anses derfor ikke som noe problem. Magnetfelt kan derimot vanskelig avskjermes, og det har knyttet seg usikkerhet om hvorvidt de kan ha helsevirkninger.
Statens Strålevern er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg tilanbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget. En arbeidsgruppe nedsatt av Statens strålevern fremla 01.06.05 rapporten "Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg" (Strålevern Rapport 2005:8), hvor forskningsstatus på området oppsummeres, og det foreslås en forvaltningsstrategi. I forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2006, ble denne forvaltningsstrategien gjort gjeldende, som beskrevet i St.prp. nr. 66 (2005-2006).
Forvaltningsstrategien anbefaler at en ved etablering av nye kraftledninger bør søke å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv., ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Ved planer om nye boliger, barnehager og skoler ved kraftledninger eller nye ledninger ved slike bygg stilles følgende utredningskrav:
Omfanget av eksponeringen for bygninger som kan få magnetfelt over 0,4 mikrotesla (iuT) i årlig gjennomsnitt skal kartlegges. Tiltak og konsekvenser ved tiltak skal drøftes. Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi.
Tiltak for å redusere magnetfelteksponeringen forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke traseendringer. 0,4 jiT er verken en tiltaksgrense eller en absolutt grenseverdi. Det skal altså vurderes tiltak, men ikke alltid gjennomføres tiltak. Side 19
Frykten for helseeffekter er like fullt til stede blant befolkningen. Dette må tas på alvor, og det tilstrebes bl.a. derfor å legge kraftledninger i god avstand til boliger i den grad det er mulig, uten at det oppstår andre ulemper av betydning.
Det at man har fastlagt en utredningsgrense på 0,4 gT betyr ikke at det ikke kan etableres en kraftledning som medfører at en bygning kan få en magnetfeltbelastning over utredningsnivået. Det fokuseres i forskning og på bygninger der mennesker har opphold over lengre tid, det vil i hovedsak si helårsboliger, forvaltningsstrategi skoler og barnehager. Fritidsbebyggelse vil normalt ikke omfattes av de bygn inger der det skal vurderes tiltak, fordi en ikke oppholder seg her hele året og vurderingene gjøres på bakgrunn av gjennomsnittlig magnetfeltbelastning over året.
NVEs vurdering
Det har kommet inn horingsuttalelser fra både Gjøvik kommune og naboer til den omsøkte transformatorstasjonen, med bekymringer for elektromagnetiske felt fra både jordkabelen og transformatorstasjonen.
Gjøvik kommune ba om ytterligere magnetfeltutredninger for den omsøkte transformatorstasjonen i uttalelse av 31. oktober 2012, og utsatte videre behandling av søknaden inntil dette forelå. I uttalelse av 29. mai 2013, konkluderte kommunen med at de nye magnetfeltutredningene var tilfredsstillende, og at beregningene viser så lave magnetfeltverdier at de anses til ikke å utgjøre noen helsefare for beboere rundt stasjonen. Kommunen krever imidlertid at det gjøres målinger etter at transformatorstasjonen er etablert. Kommunen påpeker også at naboer til jordkabelen fra Kallerud til Nordre Gjøvik transformatorstasjon på deler av strekningen gjennom Hans Mustadsgate vil få et magnetfelt over 0,4 gT, og mener at man heller bør benytte alternativ trasé gjennom Niels Ødegårdsgate der man unngår problemer med elektromagnetiske felt rundt boliger.
Nærmeste naboer til den omsøkte transformatorstasjonen, har utuykt bekymring for magnetfelt i tilknytning til transformatorstasjonen, og mener at stasjonen bør legges på alternativ næringstomt ved jernbanen eller lengre nord mot Bråstad.
Eidsiva Nett skriver i sin kommentar til høringsuttalelse til naboene til transformatorstasjonen, at magnetfeltet i 19 meters avstand fra transformatorstasjonen er beregnet til å være under 0,01 gT. Nærmeste bolig ligger ca. 19 meter fra stasjonen. Magnetfeltene er dermed beregnet til å ligge godt under utredningsgrensen på 0,4 gT for omkringliggende boliger, og Eidsiva Nett ser dermed ingen grunn til å gjennomfore ytterligere tiltak for å redusere magnetfeltet, eller å flytte transformatorstasjonen til en tomt som vil være mindre egnet teknisk og økonomisk.
NVE registrerer at naboene til den omsøkte transformatorstasjonen er bekymret for elektromagnetiske felt rundt stasjonen, og ønsker at stasjonen skal etableres på altemativ næringstomt ved jernbanen eller nærmere Bråstad. Målingene Eidsiva Nett har gjort ved Hamar transformatorstasjon, og beregninger basert på disse målingene viser at magnetfeltet vil være under 0,01 jiT for nærmeste bolig. Dette er langt under anbefalt utredningsnivå.
Med bakgrunn i gjeldende forvaltningsstrategi for kraftledninger og magnetfelt, er det etter NVEs vurdering ikke grunnlag for å utrede altemative plasseringer av transformatorstasjonen videre på grunnlag av magnetfelt. NVE mener at beregningene Eidsiva Nett har gjort med hensyn til magnetfelt er tilstrekkelige. Da beregningene er langt under utredningsnivået, kan NVE heller ikke se at det er behov for å pålegge Eidsiva Nett å gjøre nye beregninger etter at transformatorstasjonen er satt i drift. NVE mener imidlertid at Eidsiva Nett må stille seg til disposisjon for å svare på eventuelle spørsmål naboer rundt stasjonen måtte ha angående magnetfelt. Side 20
Med hensyn til kabeltraseen gjennom Gjøvik sentrum, skriver Eidsiva Nett i sin kommentar til kommunen at de vurderer begge traseer for å være tekniske gode og mulige. På grunn av muligheten for samlokalisering av vedlikehold av eksisterende Il kV kabler med legging av nye kabler i Hans Mustadsgate, vurderes likevel denne traseen som et bedre alternativ enn gjennom Niels Ødegårdsgate. følge Eidsiva Nett kan de flytte kommunens VA-anlegg i Hans Mustadsgate for å opprettholde avstanden til anlegget, og samtidig legge kablene noe dypere for å øke avstanden til boliger, og dermed redusere magnetfeltene.
I søknaden har Eidsiva Nett utredet hvor mange hus langs traseen i Hans Mustadsgate som får et magnetfelt over utredningsnivået på 0,4 uT. I Hans Mustadsgate er det beregnet at fire boliger kan få magnetfelt på 0,51-0,57 gT for første etasje. I Tordenskioldsgate er det beregnet at to boliger kan få magnetfelt på henholdsvis 0,66 tT og 0,85 jiT. Det som gjør magnetfeltene høyere for boligene, er behovet for å unngå nærføring til Gjøvik kommunes VA-anlegg, og at man dermed ikke greier å opprettholde avstanden mellom kabel og boliger.
Enkelte boliger vil kunne få magnetfeltverdier over utredningsgrensen på 0,4 tT dersom traseen legges gjennom Hans Mustadsgate. Dersom traseen blir lagt gjennom Niels Ødegårdsgate vil ingen boliger få magnetfelt over utredningsgrensen. Gjøvik kommunes VA-anlegg setter grenser for hvor langt ut fra husene Eidsiva Nett kan legge kabelen i veien i Hans Mustadsgate. Siden konsesjonssøknaden ble utarbeidet, har Eidsiva Nett i samråd med kommunen fastslått at dersom det skal legges nye 132 kV kabler i Hans Mustadsgate, må kommunens VA-anlegg flyttes enkelte steder for å unngå nærføring, dette må gjøres for Eidsiva Netts regning. Dersom man gjør dette, vil Eidsiva Nett også ha mulighet til å øke avstanden fra kabelen til boligene langs traseen, og slik redusere de elektromagnetiske feltene. Kostnadene ved å flytte kommunens VA-anlegg er beregnet til 1,8-2,1 MNOK, mot ekstra kostnader på ca. 3 MNOK ved å legge traseen via Niels Ødegårdsgate. Vurdering av kostnadene for flytting av VA-anlegget er omtalt i kapittel 3.2.2. I følge Statens stråleverns forvaltningsstrategi, skal ikke avbøtende tiltak for å redusere elektromagnetiske felt medføre store økte kostnader. I Statens stråleverns brosjyre "Bebyggelse nær høyspentanlegg —informasjon til kommune og utbyggere", vurderer Statens strålevern at rnagnetfelt på 0,51.1T, ikke er vesentlig høyere enn 0,4 og at det ikke rettferdiggjør høye merinvesteringer i form av avbøtende tiltak for å redusere magnetfeltene. NVE mener at magnetfeltene i denne saken i utgangspunktet ikke er så høye at det vil rettferdiggjøre økte investeringer for å redusere de beregnede magnetfeltene. Ved å flytte Gjøvik kommunes VA-anlegg, økes avstanden mellom kabel og bebyggelse, og de elektromagnetiske feltene reduseres. NVE ser derfor ingen grunn til å pålegge Eidsiva Nett å gjennomføre ytterligere avbøtende tiltak eller å bygge en trase som vil bli dyrere enn prioritert trase gjennom Hans Mustadsgate av hensyn til magnetfelt.
Eidsiva Netts argument for å prioritere kabeltrase gjennom Hans Mustadsgate er for å kunne samlokalisere arbeidene med vedlikehold av eksisterende 11 kV-kabler som uansett må gjennomføres. NVE vil påpeke at det blir ytterligere gravearbeider i Gjøvik sentrum dersom traseen gjennom Niels Odegårdsgate velges. Gjøvik kommune har i sin uttalelse sagt at dette er et argument som ikke bør vektlegges i valg av trase sammenlignet med elektromagnetiske felt. Ved denne traseen vil ingen bol iger få rnagnetfelt over 0,4 jr.T.Eidsiva Nett skriver at de også i Storgata/Niels Ødegårdsgate vil møte på utfordringer knyttet til kommunens VA-anlegg, men at de allerede har rør over en strekning på ca. 560 meter som kan benyttes i traseen. Det vil likevel være nødvendig med omfattende gravearbeider.
Statens stråleverns forvaltningsstrategi, fastslås det at tiltak for å redusere magnetfelteksponering blant annet ikke må medføre andre ulemper av betydning. NVE anser at de største ulempene ved bygging av kablene er knyttet til anleggsperioden. Et alternativ der kabelen legges til Niels Ødegårds Side 21
gate vil medføre graving både der og i Hans Mustadsgate som følge av Eidsiva Netts oppgradering av 11 kV-kablene. Dette vil få negative konsekvenser for trafikkavvikling og lokalt næringsliv, og NVE mener at dersom det ikke finnes tungtveiende grunner for å velge traseen via Niels Ødegårdsgate bør dette unngås. NVE vurderer at man ved flytting av kommunens VA-anlegg i Hans Mustadsgate vil oppnå reduserte elektromagnetiske felter for boligene i traseene, og at dette er et avbøtende tiltak i seg selv. Med reduserte magnetfelt i Hans Mustadsgate som følge av dette, mener NVE derfor at synergieffektene man oppnår ved å samlokalisere gravingen i Hans Mustadsgate vil være et tungtveiende argument for å velge denne traseen. NVE anser at det vil være en klar fordel for infrastruktur og næringsliv i Gjøvik sentrum at disse arbeidene blir samlokalisert. Ved en eventuell konsesjon, vurderer NVE derfor at alternativet med kabeltrasé i Hans Mustads gate vil gi minst ulemper i anleggsfasen, og at de beregnete magnetfeltnivåene er så lave at de ikke gir grunnlag for å velge traseen i Niels Ødegårdsgate som vil gi ytterligere gravearbeider i Gjøvik sentrum.
NVE mener at det ut i fra dagens forvaltningsstrategi ikke er grunnlag for å be Eidsiva Nett gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere magnetfelt eller å flytte transformatorstasjonen til en økonomisk og teknisk mindre egnet tomt. Ved en eventuell konsesjon, vurderer NVE at av hensyn til kun magnetfelt vil traseen i Niels Ødegårdsgate være den beste. NVE mener imidlertid at merkostnadene og økte ulemper ved anleggsarbeider knyttet til å legge kabeltraseen gjennom Gjøvik sentrum via Niels Ødegårdsgate, ikke står i et rimelig forhold til nytten av å redusere magnetfeltene fra kabelen fra hhv. 0,85 piT på det høyeste. Etter NVEs vurdering er det også sannsynlig at magnetfeltene reduseres når Eidsiva Nett flytter Gjøvik kommunes VA-anlegg i Hans Mustadsgate.
4.4.2 Støy Beboerne i Tordenskioldsgate og naboer til den nye transformatorstasjonen, er bekymret for støy fra stasjonen og fra rv. 4 som følge av at eksisterende vegetasjonsskjerm blir fjernet ved en eventuell etablering av transformatorstasjonen.
I sitt svar til uttalelsen, viser Eidsiva Nett til konsesjonssøknaden og at transformatorcellene vil vende ut mot Mjøsa, slik at støy ledes vekk fra de nærmeste boligene. I konsesjonssøknaden skriver Eidsiva Nett at støyen fra stasjonen vil være innenfor anbefalte grenseverdier for industristøy satt til 50 dB, i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer. Eidsiva Nett vil stille krav om at transformatorene som kjøpes inn ikke har et støynivå over 50 dB, men for å tilfredsstille grenseverdiene for industristøy må imidlertid støynivået ligge under 43 dB. Eidsiva Nett skriver videre at støynivået for beboerne nærmest stasjonen vil ligge lavere enn dette på grunn av god skjerming av transformatorene.
NVE mener at det er lite sannsynlig at støynivået fra transformatorstasjonen vil overskride anbefalte grenseverdier for industristøy, ettersom anlegget bygges inn i bakken og transformatoreellene vender ut mot Mjøsa og ikke mot byggefeltet. NVE registrerer at Eidsiva Nett planlegger å kjøpe transformatorer med lavt støynivå.
NVE finner ikke grunnlag for å be Eidsiva Nett om ytterligere utredninger av støynivå, eller alternative plasseringer av transformatorstasjonen på bakgrunn av beregnet støynivå.
4.4.3 Andre vurderinger Med hensyn til adkomstvei til Nordre Gjøvik transformatorstasjon, har en nabo til Nordre Gjøvik transformatorstasjon påpekt at gang- og sykkelveien blir brukt av mange turgåere og at det ikke er lov å kjøre bil på denne veien. De største ulempene vil være knyttet til anleggsperioden, da materialtransport vil begrense bruken av gang- og sykkelveien. Eidsiva Nett har opplyst at anleggsperioden for bygging av transformatorstasjonen vil vare i ca. 3 år. Ved en eventuell konsesjon Side 22
mener NVE at det i denne perioden er viktig at Eidsiva Nett i samarbeid med Statens vegvesen og Gjøvik kommune, vurderer om det er nødvendig å finne en alternativ gang- og sykkelvei for allmennheten forbi anleggsområdet. NVE forutsetter at trafikksikkerheten til allmennheten ivaretas under anleggsarbeidene. Etter at anlegget er satt i drift vil det være begrenset med transport. Totalt sett vurderes ulempene for allmenne interesser som begrenset.
4.5 Rasfare Beboere i Tordenskioldsgate som er nærmeste nabo til transformatorstasjonene, påpeker i sin høringsuttalelse at grunnforholdene i området er dårlig, og er bekymret for at grave- og sprengearbeider skal føre til at grunnen begynner å rase ut. De krever en ROS-analyse av området.
Eidsiva Nett skriver i sitt høringssvar at de har kontaktet Løvlien Georåd for vurdering av grunnforhold og arbeidsmetode på tomten, og at de har konkludert med at bygging av transformatorstasjonen ikke vil medføre økt rasfare. Eidsiva Nett skriver videre i sin kommentar at med hensyn til ROS-analyse mener de at konsesjonssøknaden besvarer de ulike forholdene en ROS- analyse skal besvare.
NVE mener på bakgrunn av rasvurderingene fra Eidsiva Nett AS, at det er forsvarlig å etablere en transformatorstasjon i dette området. NVE forutsetter at Eidsiva Nett gjør de nødvendige sikringstiltak av grunnen der transformatorstasjonene etableres, og for at arbeider med transformatorstasjonen ikke medfører risiko for grunnforholdene til omkringliggende tomter. Etter NVEs vurdering er Eidsiva Netts rasfare i området er tilstrekkelig og vi ser ingen grunn for å be om ytterligere analyser.
4.6 Oppsummering og konklusjon
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene ansees som større enn de negative, jf. energiloven § 1. NVE mener de samfunnsmessige fordelene er større enn ulempene for tiltaket som helhet.
NVE har vurdert Eidsiva Netts søknad om å få bygge en ny transformatorstasjon nord for Gjøvik sentrum, og et ca. 7,4 km lang 132 kV kabelanlegg mellom Kallerud (Gjøvik transformatorstasjon) og ilandføringspunkt på Nes, via nye Nordre Gjøvik transformatorstasjon, for å oppnå bedre forsyningssikkerhet for Gjøvik. NVE mener at det er behov for det omsøkte tiltaket for å sikre en forsvarlig forsyningssikkerhet til Gjøvik. Gjøvik er i dag ensidig forsynt fra Gjøvik transformatorstasjon og er sårbar for feil og utfall ved denne stasjonen. I verste fall kan en risikere at Gjøvik by mørklegges over lengre tid. Ved å etablere en ny stasjon nord for CC Gjøvik med tilhørende 132 kV nett, sikrer Eidsiva Nett Gjøvik tosidig forsyning. Ved feil på en av de to transformatorstasjonene kan Gjøvik forsynes fra den andre.
Under NVEs konsesjonsbehandling av søknaden ble det brudd på begge de eksisterende Mjøskablene hvorav den ene ikke er mulig å reparere, noe som understreker behovet for å etablere en tosidig forsyning og fornye Mjøskablene. En etablering av ny transformatorstasjon og ett 132 kV kabelanlegg, legger til rette for t"jerning av den ca. 7,5 km lange 132 kV-luftledningen mellom Bråstad og Gjøvik transformatorstasjon. NVE mener at både de prissatte og ikke-prissatte virkningene av tiltaket, viser at det er mer lønnsomt å investere i nye tiltak enn å gjennomføre nødvendige oppgraderinger av dagens nett, noe som vil være nødvendig dersom ikke nye Nordre Gjøvik transformatorstasjon blir etablert. Side 23
NVE mener at omsøkt plassering av transformatorstasjonen er den beste ut i fra systemtekniske vurderinger og av sikkerhetshensyn til jernbanen. Det er ikke grunnlag for å utrede alternative plasseringer av transformatorstasjonen videre på grunnlag av magnetfeltberegninger.
Traseen gjennom Hans Mustadsgate vurderes som den beste da Eidsiva Nett oppnår samlokalisering med vedlikeholdsarbeidene på 11 kV-kablene, som uansett skal gjennomfores. Valg av traseen i Hands Mustadsgate vil derfor redusere anleggsarbeidene i Gjøvik sentrum betraktelig. Dersom traseen i Niels Ødegårdsgate velges, vil det bli anleggsarbeid både i Hans Mustadsgate (11 kV-kabler) og i Niels Ødegårdsgate. Argumentet for å legge traseen gjennom Niels Ødegårdsgate vil være å redusere de elektromagnetiske feltene. Ved å flytte kommunens VA-anlegg i Hans Mustadsgate, vil det etter NVEs mening være mulig å redusere de elektromagnetiske feltene i denne traseen. Traseen gjennom Niels Ødegårdsgate er 1 MNOK dyrere enn traseen gjennom Hans Mustadsgate. NVE mener at de elektromagnetiske feltene i Hans Mustadsgate ikke er høye nok til at NVE ved en eventuell konsesjon vil be Eidsiva Nett om å benytte alternativ trasé som, vilgi økte ulemper i Gjøvik sentrum og høyere kostnader. NVE mener dette er i tråd med gjeldende forvaltningsstrategi for kraftledninger og magnetfelt.
NVE mener at tiltaket totalt sett vil gi færre visuelle virkninger enn dagens situasjon med luftledning mellom Bråstad og Gjøvik transformatorstasjon. Jordkabelen vil medføre graving av grøft, men dette vil i hovedsak skje i eksisterende vei, parallelt med eksisterende vei og gang-/sykkelvei og i gammel kraftledningstras. Transformatorstasjonen planlegges lagt i kanten av et boligfelt, men ettersom den er tenkt lagt inn i terrenget, vurderer NVE at den vil gi små visuelle endringer av området sett fra boligområdet. NVE vil likevel stille vilkår om at Eidsiva Nett skal gjennomføre tiltak for ytterligere å redusere de visuelle endringene som eventuelt måtte oppstå i forbindelse med transformatorstasjonen, og beskrive disse tiltakene i en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVE.
NVE mener at de nye anleggene vil ha små virkninger for miljø og naturmangfold, da tiltaket i hovedsak etableres i vei og i bystrøk. Ved saneringen av Mjøskablene er det en risiko for utslipp av olje fra kablene. NVE vil derfor stille vilkår om at Eidsiva Nett skal utrede miljørisiko og fjerningsmetode. Dette skal gjøres i samråd med relevante myndigheter som Fylkesmannen i Oppland og Miljødirektoratet (tidligere Klima- og forurensingsdirektoratet —KLIF). En slik utredning og anbefaling skal være en del av MTA-planen, og endelig metode skal avgjøres av NVE før eventuelle anleggsarbeider.
4.7 NVEs konsesjonsvedtak Etter en helhetlig vurdering vil NVE i medhold av energiloven gi Eidsiva Nett AS konsesjon for følgende elektriske anlegg i Gjøvik kommune:
Nordre Gjøvik transformatorstasjon:
To innendørs transformatorer hver med ytelse 40 MVA og omsetning 132/11 kV
Ett gassisolert innendørs 132 kV bryteranlegg med fire bryterfelt og ett reservefelt
Ett luftisolert innendørs 22 kV bryteranlegg med 15 bryterfelt
Nødvendige høyspennings apparatanlegg
Ett transformatorbygg med areal på ca. 420 m2
En ca. 100 meter lang adkomstvei til stasjonen Side 24
Etter en helhetlig vurdering vil NVE i medhold av energiloven gi Eidsiva Nett AS konsesjon for følgende elektriske anlegg i Gjøvik og Ringsaker kommuner:
Bygge og drive et ca. 5,3 km langt jordkabelanlegg med nominell spenning 132 kV fra Kallerud (Gjøvik transformatorstasjon) til koblingspunkt for Mjøskabel ved Bråstad, via Nordre Gjøvik transformatorstasjon. Kabelen bygges med tverrsnitt TSLF 3x1x1600.
Bygge og drive en ca. 2,1 km lang sjøkabel over Mjøsa fra koblingspunkt ved Bråstad til koblingspunkt på Nes. Kabelen bygges med tverrsnitt TSLF 3x1x1600.
Fjerne en ca. 7,5 km lang 132 kV luftledning fra Bråstad til Gjøvik transformatorstasjon.
Konsesjonen gis med følgende vilkår:
Det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan som skal begrense ulemper for naturmiljø, nærmiljø og naboer under arbeidene og i driftsfasen av Nordre Gjøvik transformatorstasjon.
Eidsiva Nett skal så langt det er mulig utføre arbeider som kan føre til tilslamming av Bråstadelva før 15. september av hensyn til gytende storørret. En tidsplan for anleggsarbeidene skal inngå i miljø-, transport- og anleggsplanen.
For kabeltraseen Kallerud—Nordre Gjøvik transformatorstasjon via Hans Mustadsgate, skal Eidsiva Nett flytte Gjøvik kommunes VA-anlegg der dette er nødvendig. Dette skal avklares med Gjøvik kommune, og NVE forutsetter at kostnadene dekkes av Eidsiva Nett.
Eidsiva Nett skal utrede alternativer for fjerning av Mjøskablene. I utredningen skal risiko for miljøskade knyttet til at kablene er fylt med olje vurderes og Eidsiva Nett skal anbefale valg av alternativ. Eidsiva Nett skal ved oppstart av utredningsarbeidet be om innspill fra relevante miljømyndigheter som Fylkesmannen i Oppland og Miljødirektoratet, og forelegge de samme myndigheter den endelige utredningen for kommentar. Utredningen med anbefaling og kommentarer skal være en del av miljø-, transport- og anleggsplanen, og oversendes NVE. Valg av alternativ for fjerning skal avgjøres av NVE.
Eidsiva Nett skal i samarbeid med Statens vegvesen og Gjøvik kommune, sikre en trafikksikker fremkomst for allmennheten forbi anleggsområdet under arbeidene med Nordre Gjøvik transformatorstasjon.
Eidsiva Nett skal vurdere, og gjennomføre kamuflerende tiltak for Nordre Gjøvik transformatorstasjon, for eksempel ved vegetasjonsskjerming og i valg av materialer og farge på fasade. Tiltak skal diskuteres med naboer, og inngå i miljø-, transport- og anleggsplanen.
Eidsiva Nett skal vurdere eventuelle sikringstiltak med tanke på ras og for å hindre adkomst for allmennheten rundt transformatorstasjonen. Tiltak skal diskuteres med naboer, og vurdering og eventuelle tiltak skal inngå i miljø-, transport- og anleggsplanen.
Ledningen Bråstad—Gjøvik transformatorstasjon med en lengde på ca. 7,5 km og nominell spenning 132 kV, skal rives og fjernes innen 2 år etter at 132 kV jordkabelledningen Gjøvik transformatorstasjon—Bråstad, 132 kV sjøkabelen Bråstad—Nes og Nordre Gjøvik transformatorstasjon er bygget og satt i drift. NVE viser til energilovforskriften § 3-5 d) om nedleggelse og rydding av anlegg. Dette skal inngå i miljø-, transport- og anleggsplanen. Side 25
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. Vedtak om samtykke til ekspropriasjon kan bare gis dersom det foreligger hjemmel, og hvis NVE finner at det etter en interesseavveining er klart at ekspropriasjon utvilsomt er mer til gagn enn skade, jf. oreigningslova § 2. I tillegg kan ekspropriasjon kun skje så langt det trengs eller for ekspropriasjonsformålet. Hvorvidt disse kravene for å kunne gi samtykke til ekspropriasjon er oppfylt vurderes nedenfor.
NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme fram til minnelige avtaler med berørte grunneiere/rettighetshavere, jf. oreigningslova § 2. Totalt vil ca. 202 grunneiere bli berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.
5.1 Hjemmel Eidsiva Nett har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere " så langt det trengst til eller for (...) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg."
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter av de omsøkte anlegg.
5.2 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningslova § 2 annet ledd: "Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade." Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
5.2.1 Vurderinger av virkninger av tiltaket
Etter NVEs vurdering er Eidsiva Netts omsøkte tiltak som helhet nødvendig for å bedre forsyningssikkerheten i Gjøvik. Gjøvik er i dag ensidig forsynt og sårbar for utfall ved feil på eksisterende nett. Det vil kunne ta lang tid å løse eventuelle feil, og dette vil kunne sette liv og helse i fare, samt føre til store tapskostnader for Eidsiva Nett og lokalt næringsliv. Ved en tosidig forsyning vil man unngå et slikt scenario. Under konsesjonsbehandlingen har begge de eksisterende Mjøskablene blitt utsatt for feil, og det vil sannsynligvis kun være en kabel i drift inntil ny Mjøskabel er bygd og satt i drift. NVE viser til kapittel 3.2 for systemtekniske vurderinger av tiltaket.
Nordre Gjøvik transformatorstasjon planlegges lagt inn i terrenget i kanten av et boligfelt ved rv.4 og eksisterende gang- og sykkelvei langs Mjøsa. Stasjonen vil være omgitt av boliger både sør og vest for stasjonen, men atkomsten til stasjonen vil være mot gang- og sykkelveien, og rv. 4 mot Mjøsa, i et område som ikke er bebygd. Arealet som vil bli beslaglagt er på ca. 1530 m2, og Eidsiva Nett vil bruke eksisterende gang- og sykkelvei som atkomst til stasjonen. NVE viser til kapittel 3 og 4 for systemteknisk vurdering og vurdering av stasjonens beliggenhet.
Den omsøkte jordkabelen fra Gjøvik transformatorstasjon på Kallerud til Nordre Gjøvik transformatorstasjon, og videre til Bråstad planlegges lagt i eksisterende vei gjennom Gjøvik sentrum, og langs eksisterende gang- og sykkelvei fra Nordre Gjøvik transformatorstasjon til Bråstad. Gjennom Side 26
Gjøvik sentrum, har Eidsiva Nett lagt vekt på i størst mulig grad å samkjøre arbeidene og ny kabel med annet gravearbeid i forbindelse eksisterende I I kabler og vedlikehold av disse. Fra Nordre Gjøvik transformatorstasjon til Bråstad, har Eidsiva Nett i størst mulig grad planlagt å legge kabelen langs rv. 4 og eksisterende gang- og sykkelvei fram til Bråstadelva, der går traseen over i en gammel lavspenttrasé mot øst langs elven fram til koblingspunkt for Mjøskabelen. Se kapittel 3 og 4 for systemtekniske vurderinger og vurderinger av traseen.
5.2.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gagn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet, sammen med reduserte energitap og avbruddskostnader avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 4.
Selv om enkeltpersoner i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon for og av ekspropriasjon, mener NVE de samfunnsmessige fordelene ved tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver som er berørt i denne konkrete saken.
NVE kan ikke se at de omsøkte tiltakene vil tilføre området eller grunneiere særskilte negative virkninger. NVE vurderer at tiltakene er nødvendige og teknisk rasjonelle da de legger til rette for bedre forsyningssikkerhet for Gjøvik, og sanering av eksisterende luftledning Bråstad—Gjøvik transformatorstasjon.
NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon for utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Vilkåret i oreigningsloven § 2, annet ledd er derfor oppfylt.
5.3 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
Eidsiva Nett søker om ekspropriasjon til eiendomsrett for følgende arealer:
Nordre Gjøvik transformatorstasjon
Ca. 1530 m2 til etablering av Nordre Gjøvik transformatorstasjon
Eidsiva Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kraftledningsgaten
Her vil nødvendig areal for fremføring av den ca. 7,4 km lange kabelen bli klausulert. Klausuleringsbeltet vil utgjøre en ca. 6 meter bred tras. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen.
Adkomstvei
Å bruke eksisterende gang- og sykkelvei over en strekning på ca. 100 meter som adkomstvei til Nordre Gjøvik transformatorstasjon. Retten omfatter også å gjøre utbedringer på gang- og sykkelveien i samarbeid med Gjøvik kommune.
Lagring, ferdsel og transport Side 27
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraseen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, samt for transport for riving og uttransportering av demontert materiell fra eksisterende kraftledning. • Riggplasser
Rett til å etablere riggplasser.
5.4 Forhåndstiltredelse Eidsiva Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært, men i tilfeller hvor det vil innebære urimelige forsinkelser å vente til skjønn er begjært, kan det gis samtykke til forhåndstiltredelse. Da skal det settes en frist for å begjære skjønn som ikke er lengre enn tre måneder, ifølge oreigningslova.
NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når eventuelt skjønn er begjært.
6 NVEs samtykke til ekspropriasjon NVE har etter en interesseavveining funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Det foreligger derfor grunnlag etter oreigningsloven § 2 annet ledd, jf § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Eidsiva Nett har søkt om. NVE vil på denne bakgrunn meddele Eidsiva Nett AS ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte anleggene. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16.
NVE forutsetter at Eidsiva Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.