DOCSLIB.ORG

Ny 132 Kv Kabel Fra Gjøvik Transformatorstasjontil Nes, Ny

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ny 132 Kv Kabel Fra Gjøvik Transformatorstasjontil Nes, Ny NVEs bakgrunnsnotatfor vedtak om ny 132 kV kabel fra Gjøvik transformatorstasjontilNes, ny Nordre Gjøvik transformatorstasjon,og sanering av Mjøskabel Gjøvik kommune i Oppland fylke og Ringsaker kommune i Hedmark fylke Side 2 Bakgrunn for vedtak Middelthuns gate 29 Søker/sak: Eidsiva Nett AS Postboks 5091 Majorstua Oppland og Hedmark, Gjøvik og 0301 OSLO Fylke/kommune Ringsaker Telefon: 09575 Ansvarlig: Siv Sannem Inderbera, Sign.: Telefaks: 22 95 90 00 L, E-post: [email protected] Saksbehandler: Solveig Willgohs Sign. ....1 Internett: www. nve. no Dato: 2 3 :SEPT2013 Org. nr.: NO 970 205 039 MVA Vår ref.: NVE 201204418-44 KN: 23/2013 Bankkonto: 0827 10 14156 Sendes til: Tiltakshaver og offentliggjøres på wwkk.nve.no/kraftledninger Orientering sendes til: Grunneiere, rettighetshavere, hørings- og orienteringsinstanser Konklusjon Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetlig vurdering gi Eidsiva Nett AS konsesjon for nye Nordre Gjøvik transformatorstasjon, og en ca. 7,4 km lang kraftoverføring mellom Kallerud (Gjøvik transformatorstasjon) og Nes, via Nordre Gjøvik transformatorstasjon. Ca. 5,3 km av kraftoverføringen vil bygges som jordkabel og ca. 2,1 km vil legges som sjokabel over Mjøsa. Tiltakene berører Gjøvik og Ringsaker kommuner i Oppland og Hedmark fylker. Tiltakene legger til rette for forbedret forsyningssikkerhet i Gjøvik, og muliggjør Cierning av den ca. 7,5 km lange 132 kV-luftledningen mellom Bråstad og Gjøvik transformatorstasjon på Kallerud. NVE mener at plassering av den nye transformatorstasjonen nord for CC Gjøvik og kabeltrasen gjennom Hans Mustadsgate, totalt sett gir minst ulemper, og meddeler konsesjon til dette alternativet. Gjøvik er i dag ensidig forsynt fra Gjøvik transformatorstasjon og er sårbar for feil og utfall ved denne stasjonen. 1 verste fall kan en risikere at Gjøvik by mørklegges over lengre tid. Sommeren 2013 har det oppstått brudd i den ene Mjøskabelen og jordfeil i den andre. Dette gjør at det kun er en kabel i drift og Eidsiva Nett ikke får ut kraftproduksjonen fra Valdres, samtidig som Gjøvik blir ekstra sårbar for feil andre steder i nettet. NVE mener derfor det haster med etableringen av de nye tiltakene. Ved å etablere en ny stasjon nord for CC Gjøvik med tilhørende 132 kV nett, får Gjøvik tosidig strømforsyning. Ved feil på en av de to transformatorstasjonene kan Gjøvik forsynes fra den andre. NVE vurderer det som en fordel at 132 kV-luftledningen mellom Bråstad og Gjøvik transformatorstasjon kan rives som en følge av de konsesjonsgitte tiltakene. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anleggene utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. NVE vil av den grunn også meddele Eidsiva Nett ekspropriasjonstillatelse for nødvendig areal til Nordre Gjøvik transformatorstasjon og kraftoverføringen mellom Kallerud—Nordre Gjøvik—Bråstad—Nes. Side 3 Innhold I Søknaden 4 1.1 Søknad etter energiloven 4 1.2 Søknad etter oreigningslova 4 1.3 Beskrivelse av omsøkte tiltak 5 1.3.1 Nye Nordre Gjøvik transformatorstasjon 5 1.3.2 Kabeltrase Kallerud—Nordre Gjøvik—Bråstad—Nes 6 1.3.3 Sanering av Mjøskabler og luftledning Bråstad—Gjøvik 7 1.4 Alternative løsninger 7 1.4.1 Nordre Gjøvik transformatorstasjon ved jernbanen 7 1.4.2 Nordre Gjøvik transformatorstasjon —alternative plasseringer på strekningen CC Gjøvik—Bråstad 8 1.4.3 Alternatk, trase 2: Kabeltrase fra Kallerud (Gjøvik transformatorstasjon) til Nordre Gjøvik transformatorstasjon 9 2 Lovverk og behandlingsprosess 9 2.1 Høring av konsesjonssøknad 10 2.2 Innkomne merknader 10 3 Vurdering av behov, kostnader og teknisk løsning 11 3.1 Behov 11 3.1.1 Eidsiva Netts begrunnelse 11 3.1.2 Kraftsystemutredninger 12 3.2 NVEs vurdering 12 3.2.1 NVEs vurdering av teknisk løsning 12 3.2.2 NVEs vurdering av økonomi 13 3.2.3 Oppsummering av NVEs vurdering av behov, kostnader og teknisk løsning 13 4 NVEs vurdering av omsøkte traseer, saneringer og transformatorstasjoner 14 4.1 Visuelle virkninger 14 4.1.1 Nordre Gjøvik transformatorstasjon 14 4.1.2 Kabeltrase Kallerud—Nordre Gjøvik—Bråstad—Nes 15 4.2 Kulturminner og kulturmiljø 15 4.3 Naturmangfold 16 4.3.1 Samlet vurdering av konsekvenser for naturmangfold 16 4.3.2 Vurdering av samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven 18 4.4 Bebyggelse 18 4.4.1 Elektromagnetiske felt 18 4.4.2 Støy 21 4.4.3 Andre vurderinger 21 4.5 Rasfare 22 4.6 Oppsummering og konklusjon 22 4.7 NVEs konsesjonsvedtak 23 5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse 24 5.1 Hjemmel 25 5.2 Interesseavveining 25 5.2.1 Vurderinger av virkninger av tiltaket 25 5.2.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gagn enn til skade 26 5.3 Omfang av ekspropriasjon 26 5.4 Forhåndstiltredelse 27 6 NVEs samtykke til ekspropriasjon 27 Side 4 Vedlegg i eget dokument: Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden 1 Søknaden 1.1 Søknad etter energiloven Eidsiva Nett AS søkte i medhold av energiloven § 3-1 den 22. juni 2012 om konsesjon for ny Nordre Gjøvik transformatorstasjon nord for CC Gjøvik i Gjøvik sentrum, et nytt kabelanlegg fra Gjøvik transformatorstasjon på Kallerud til ny transformatorstasjon gjennom Gjøvik sentrum, og videre over Mjøsa til koblingspunkt på Nes. Ny kabel vil få en total lengde på ca. 7,4 km. Eidsiva Nett søker også om å ta ut eksisterende Mjøskabler av drift og å rh,e den ca. 7,5 km lange 132 kV-luftledningen fra Bråstad til Gjøvik transformatorstasjon (Kart 1). Lan.K , ' ‘Mjøskablen›..„... r4aneres4,,k # Bråstadlinjen rves rneilorn Aog B Ny 13,kV kabel stbalk" jc;wiirial.4:-•"‹ if fhpk , , LA,t1~ å rh.4,-kr br, dit kkunet GJØVIK 1-1711?4.,tv Aktuelt område for ny trstasjoR ,teq. EksistereNde transformåtorstasjon V•koo'cle^, q1==11011n1 Kart 1: Oversiktskart over omsøkte tiltak som gitt i Konsesjonssøknad for ny transformatorstasjon i Gjøvik sentrum med tilhørende tilknytning til 132 kV-nettet, Eidsiva Nett AS 2012. 1.2 Søknad etter oreigningslova Eidsiva Nett AS søker om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 og om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25 for anskaffelser av nødvendige rettigheter for å bygge tiltakene det søkes konsesjon for. Side 5 1.3 Beskrivelse av omsøkte tiltak 1.3.1 Nye Nordre Gjøvik transformatorstasjon Eidsiva Nett søker om å etablere en ny transformatorstasjon nord for CC Gjøvik i Gjøvik sentrum med to transformatorer hver med ytelse 40 MVA og omsetning 132/11 kV, og gassisolert 132 kV bryteranlegg (Kart 2). Det søkes om å etablere fire bryterfelt. Det settes av plass for 15 konvensjonelle 11 kV bryterfelt. Hele stasjonen er planlag til å ha et areal på ca. 1530 m2, og stasjonsbygningen et grunnareal på ca. 420 m2, med maksimal høyde beregnet til ca. 11 meter over bakken. Adkomsten til stasjonen er planlagt over eksisterende parkeringsplass/gangvei ved CC Gjøvik. Stasjonen er planlagt lagt i kanten av et boligfelt mot Mjøsa i en relativt bratt skråning. Stasjonen planlegges derfor hovedsakelig å bygges inn i terrenget. Tomten er regulert til boligformål av Gjøvik kommune. mmektalternativ:Igmt form trandoNatorstas rett nsa`d ,)" Kart 2: Plassering av omsøkt transformatorstasjon som gitt i Konsesjonssoknad for ny transformatorstasjon i Gjøvik sentrum med tilhorende tilknytning til 132 kr-nettet. Eidsiva Nett AS 2012. Som adkomstveg til Nordre Gjøvik transformatorstasjon søker Eidsiva Nett om å benytte en eksisterende gang og sykkelveg fra sør (Kart 3). Eidsiva Nett ønsker å ruste opp denne slik at nødvendig materiell kan transporteres til ny transformatorstasjon. Den aktuelle vegstrekningen til Nordre Gjøvik transformatorstasjon er ca. 100 meter. Kart 3: Oversiktkart over adkomstveg (rød strek) til nye Nordre Gjøvik transformatorstasjon (skravert felt). Side 6 1.3.2 Kabeltrase Kallerud-Nordre Gjøvik-Brastad-Nes EidsiN,aNett søker om å etablere en ca. 7,4 km lang 132 kV kabel fra eksisterende Gjø‘ik transformatorstasjon på Kallerud, ‘est for Gjøvik sentrum, til nye Nordre Gjøvik transformatorstasjon, videre til Bråstad og over Mjøsa til Nes. Fra Kallerud til ny transformatorstasjon søker Eidsiva Nett om å legge kabelen gjennom sentrum via Hans Mustadsgate. Traseen vil fra Kallerud følge rv. 4, legges i broen over Hunnselva til Hans Mustadsgate for så å følge denne opp til Kirkegata. Kabeltraseen går videre gjennom Kirkegata til Strandgata, der den tar til venstre opp Strandgata fram til Nordre Gjø‘ik transformatorstasjon. nord for CC Gjøvik. Kabelen vil legges i vei/gate gjennom hele traseen, og Eidsi‘a Nett vil i størst mulig grad samlokalisere arbeidene med vedlikehold av eksisterende 11 kV kabler. Strekningen fra Kallerud til Nordre Gjøvik transformatorstasjon er ca. 5,4 km lang (Kart 4, Kart 5). 3"talternativ - 1> z z "r < :14 Vurcliwt artierniliv å_ - trsisterende transforrnatpcstas1 3W »nor 4. Kart 4: Kart over kabeltras fra Gjøvik transformatorstasjon (Kallerud) til Nordre Gjovik transformatorstasjon gjennom Gjøvik sentrum. Rod strek: Prioritert tras via Hans Mustadsuate. Blå strek: Alternativ trasé ,ia Storata. Fra ny transformatorstasjon til Bråstad planlegger Eidsiva Nett å legge kabelen langs rv. 4 og eksisterende gang- og sykkelvei fram til Bråstad, strekningen er ca. 2,9 km lang (Kart 5). Når traseen kommer til Bråstadelva, vil den svinge til øst mot Mjøsa og følge sør for elven gjennom et skogsområde mellom elven, et grustak og boliger. Ved Bråstad vil kabelen krysse Mjøsa over til Nes, kabelstrekningen vil ha en lengde på ca. 2,1 km (Kart 5). Det går i dag to kabelsett over Mjøsa, men på grunn av kapasiteten i nye kabler vil det kun være behov for ett nytt kabelsett. Valg av krysningspunkt ved Bråstadelva til Nes for ny Mjøskabel er basert på vurderinger rundtbunnprofilen i Mjøsa, samt at man slipper å måtte skjøte kabelen på grunn a‘ lengre krysningsstrekk. Kabelen i Mjøsa vil ha samme tekniske data som resten av kabelen.
Load more

Recommended publications
  • E Renaissance Society of America Annual Meeting Program
    e Renaissance Society of America Annual Meeting Program Philadelphia April 02 - 04, 2020 Table of Contents Links to Program Times and Sessions ursday at 6:00 pm RSA Awards Ceremony Friday at 6:00 pm CANCELLED: Josephine Waters Bennett Lecture Saturday at 6:30 pm RSA 2020 Philadelphia Closing Reception ursday at 11:00 am RSA Board of Directors Meeting ursday at 4:00 pm Cervantes Society of America Business Meeting and Society for Renaissance Studies (UK) Annual Lecture Annual Lecture Friday at 12:45 pm RSA Council Meeting Friday at 4:00 pm Margaret Mann Phillips Lecture Saturday at 2:00 pm e RSA High School Teaching Program Saturday at 4:00 pm American Cusanus Society Lecture Society for the Study of Early Modern Women and Gender Annual Lecture and Business Meeting Saturday at 5:30 pm Society for the Study of Early Modern Women and Gender Reception Saturday at 5:45 pm RSA Member Meeting ursday at 9:00 am (More an) irteen Ways of Looking at a Preacher: Netherlandish Printmaking Before Aux uatre Vents: Approaches to Early Modern Spanish Preaching Professionalism in the Graphic Arts, ca. 1500–50 CANCELLED: Barberiniana – Aspects of the Barberini New Perspectives on Italian Art I Reign (1623–44): A New Renaissance in Baroue Rome New Technologies and Renaissance Studies I: Trace I and Pattern CANCELLED: French Tragedy and the Wars of Pico, Machiavelli, and Ficino: Metaphysics, Ethics, and Religion eology CANCELLED: Impressed upon the Imagination: Reassessing Lucrezia Marinella's Oeuvre I Recreating Manuscript Cultures in the Age of Print Reconsidering
    [Show full text]
  • Prospekt Øverkvern BK6 Febr19.Indd
    NYE BOLIGER FRA NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR ØVERKVERN NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR Nordbohus Gjøvik avd Ringsaker/Hamar presenterer: ATTRAKTIV ØVERKVERN BELIGGENHET. Nå har du muligheten til å sikre deg en plass i solen! Moderne leiligheter og innholdsrike rekkehus med kort vei til sentrum. Her kan du bo i et trivelig nærmiljø med kort vei til alt du trenger i hverdagen. Romslige rekkehus FLOTT STEMNING FRA OMRÅDET. Øverkvern er et nytt boligfelt som ligger i et solrikt område med kort vei til Brumunddal sentrum. Boligene består av en kombinasjon av både leiligheter og rekkehus. Det er et godt Lettstelte leiligheter utarbeidet uteareal med både lekeareal for de minste og et hyggelig tun i midten. Her skal det være godt å bo både for store og små. Solrikt og sentralt i Brumunddal Det ligger en barnehage rett ved boligfeltet, og det er kort vei til både butikker, skoler, idrettsanlegg og andre friområder. Er du i tillegg glad i friluftsliv ligger Splitter nytt turterrenget rett utenfor stuedøren. Trivelige omgivelser NORDBOHUS GJØVIK AVD. RINGSAKER/HAMAR 2 | ØVERKVERN ØVERKVERN | 3 NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR LEILIGHETER REKKEHUS Illustrasjon BLBLABOLIGEN HAR ET MODERNE UTTRYKK MED STORE VINDUSFLATER SOM GIR FLOTTE LYSFORHOLD. BLA BLDOBBEL GARASJE MED SPORTSBOD ER PRAKTISK PLASSERT VED INNGANGSPARTIET. 4 | ØVERKVERN ØVERKVERN | 5 NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR LYSE OG MODERNE LEILIGHETER. Ønsker du å bo i en lettstelt og praktisk leilighet på ett plan, er dette noe for deg. Leiligheten har to soverom, stue og kjøkken med åpen løsning, og egen balkong eller utgang til hage hvor solen kan nytes.
    [Show full text]
  • On the Lower Didymograptus Zone (3 B) at Ringsaker, and Contemporaneous Deposit S in Scandinavia
    138 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 30. ON THE LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE (3 B) AT RINGSAKER, AND CONTEMPORANEOUS DEPOSIT S IN SCANDINAVIA BY STEINAR SKJESETH Contents. Abstract ......................................................... 138 Acknowledgement 139 Introduction 139 Histo11ical account of earlier research . 139 An introduction to the stratigraphy and tectonics of Southern Ringsaker 140 The Lower Didymograptus Zone (3 b) at Ringsaker . 143 Notes on the sediments . 147 Correlation of the 3 b sediments in Scandinavia . 148 The Planilimbata Limestone, "The Planilimbata Zone" . 155 Systematic description of trilobites . 156 Family Agnostidae . !57 Remopleurdiidae . 157 Asaphidae . 158 Styginidae 171 Oheiruridae . 17 3 Lichadidae . 174 Ceratopygidae . 175 Raphiophoridae 176 References . 179 Expanation of plates . 173 A b s t ra c t. The two upper sub-zones of the Lower Didymograptus Beds (3 b) appear in limestone-trilobite facies at Heramb, Ringsaker, Nor­ way. The layers at Heramb correspond to the Planilim:bata Limestone, or part of it, and the beds are correlated with corresponding deposits elsewhere in Scandinavia. The 3 b sediments are deposited in a more or less closed basin on the Scandinavian Foreland. In this basin the different facies of the 3 b sediments have a dtstinct distl'libution. The trilobites from the upper sub­ zones of 3 b at Heramb are described, among them three new trilobite species: Megalaspis Tingsakerensis sp. n. Ptychopyge herambensis sp. n. mi-noT sp. n. Ampyx �:olborthi Schm[dt is transferred to the genus Lonchodornas. LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE 139 ACKNOWL EDG EM ENT It is a pleasure to express my heartiest and most sincere thanks to Professor L. Størmer and Curator G.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Virksomheter Og Næringsområder I Mjøsbyen Mars 2019
    Foto: Magne Vikøren/Moelven Våler Kartlegging av virksomheter og næringsområder i Mjøsbyen Mars 2019 FORORD Rapporten er i hovedsak utarbeidet av Marthe Vaseng Arntsen og Celine Bjørnstad Rud i Statens vegvesen. Paul H. Berger i Mjøsbysekretariatet har vært kontaktperson for oppdraget. Aktørene i prosjektgruppa for Mjøsbysamarbeidet har bidratt med innspill og kvalitetssikring. Data er innhentet og bearbeidet av Ingar Skogli med flere og rekkeviddeanalyser med ATP- modellen er utført av Hilde Sandbo, alle fra Geodataseksjonen i Statens vegvesen Region øst. Mars 2019 2 Innhold 1. Innledning og bakgrunn .................................................................................................... 4 2. Befolkningssammensetning i Mjøsbyen ............................................................................ 4 2.1 Befolkningsutvikling ..................................................................................................... 4 2.2 Pendlingsforhold og sysselsatte ................................................................................... 8 3 Metode – «Rett virksomhet på rett sted» ........................................................................... 14 3.1 ABC-metoden ............................................................................................................. 14 3.2 Kriteriesett for Mjøsbyen ............................................................................................ 15 3.2.1 Virksomhetene ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Om Gjennomføring Av Kafé Etter-På
    Kafé Etter-På Et tilbud til etterlatte og pårørende Håndbok Stine Hellebergshaugen Irene Røen Reidun Hov Innhold 1. Innledning ............................................................................................................ 4 1.1. Bakgrunn ....................................................................................................... 4 1.2. Kafé’ Etter- På ............................................................................................... 5 2. Hensikt og målgruppe .......................................................................................... 5 2.1. Hensikt med tilbudet ...................................................................................... 5 2.2. Målgruppe ..................................................................................................... 5 3. Etablering ............................................................................................................ 6 3.1. Forankring ..................................................................................................... 6 3.2. Tverrfaglig arbeidsgruppe .............................................................................. 6 3.3. Kompetanse .................................................................................................. 7 3.4. Samarbeid med andre ansatte og avdelinger i kommunen ........................... 7 3.5. Andre samarbeidspartnere ............................................................................ 7 4. Gjennomføring ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018 Hamar Bispedømme
    INNHOLD DEL I. LEDERS BERETNING 1 DEL II. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL 3 DEL III. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER - 6 A. SAMLET VURDERING AV RESULTATER, MÅLOPPNÅELSE OG RESSURSBRUK 6 B. RESULTATER OG MÅLOPPNÅELSE 2018 7 B.1 GUDSTJENESTELIVET BLOMSTRER 8 B.2 DÅP OG TROSOPPLÆRING 12 B.3 KIRKE OG SAMFUNN 16 B.4 REKRUTTERING 19 C. OPPDRAG I TILDELINGSBREV 2017 24 C.1. SAMARBEID KIRKE/SKOLE 24 C.2. BARNE- OG UNGDOMSARBEIDET I MENIGHETENE 25 D. BISKOPENS VIRKSOMHET 25 DEL IV. STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN 27 A. HMS/ARBEIDSMILJØ 27 B. LIKESTILLING 28 C. RUTINER FOR INTERN VARSLING OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD 29 D. VURDERING AV MISLIGHETSRISIKO 29 DEL V. VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER 30 DEL VI. ÅRSREGNSKAPET - 32 Del I. Leders beretning I 2018 innførte Hamar bispedømmeråd den nye visjonen «Hellige rom for alminnelige liv». Visjonen er bispedømmets konkretisering av Den norske kirkes visjon og strategi. Den nye visjonen og strategiene setter retning for arbeidet fremover i bispedømmet og holder frem hvilken kirke vi ønsker å være, ved å knytte det hellige og det alminnelige sammen. Visjonen tar opp i seg begrep fra den apostoliske trosbekjennelsen, samtidig som den setter ord på den allmenne erfaringen av at det finnes hellige rom, og det folkekirkelige ønsket om at det skal være rom for alminnelige liv. Visjonen forteller om en folkekirke som formidler livets og kjærlighetens Gud og utfordrer til handling. Som gir verdighet og håp gjennom evangeliet om Jesus Kristus, og som er tilstede der mennesker er. Ut fra en helhetlig og overordnet vurdering er det god måloppnåelse på flere områder i Hamar bispedømme i 2018.
    [Show full text]
  • PROVISIONAL PROGRAM HNA Conference 2022
    PROVISIONAL PROGRAM HNA Conference 2022 Amsterdam and The Hague, Netherlands HNA CONFERENCE 2022 Amsterdam and The Hague 2-4 June 2022 Program committee: Stijn Bussels, Leiden University (chair) Edwin Buijsen, Mauritshuis Suzanne Laemers, RKD – Netherlands Institute for Art History Judith Noorman, University of Amsterdam Gabri van Tussenbroek, University of Amsterdam | City of Amsterdam Abbie Vandivere, Mauritshuis and University of Amsterdam KEYNOTE LECTURES ClauDia Swan, Washington University A Taste for Piracy in the Dutch Republic 1 The global baroque world was a world of goods. Transoceanic trade routes compounded travel over land for commercial gain, and the distribution of wares took on global dimensions. Precious metals, spices, textiles, and, later, slaves were among the myriad commodities transported from west to east and in some cases back again. Taste followed trade—or so the story tends to be told. This lecture addresses the traffic in global goods in the Dutch world from a different perspective—piracy. “A Taste for Piracy in the Dutch Republic” will present and explore exemplary narratives of piracy and their impact and, more broadly, the contingencies of consumption and taste- making as the result of politically charged violence. Inspired by recent scholarship on ships, shipping, maritime pictures, and piracy this lecture offers a new lens onto the culture of piracy as well as the material goods obtained by piracy, and how their capture informed new patterns of consumption in the Dutch Republic. Jan Blanc, University of Geneva Dutch Seventeenth Century or Dutch Golden Age? Words, concepts and ideology Historians of seventeenth-century Dutch art have long been accustomed to studying not only works of art and artists, but also archives and textual sources.
    [Show full text]
  • Samfunnsutviklingen I Ringsaker
    NIBR-RAPPORT 2019:5 BY- OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR Samfunnsutviklingen i Ringsaker Steinar Johansen, Knut Onsager og Rolf Barlindhaug Steinar Johansen Knut Onsager Rolf Barlindhaug Samfunnsutviklingen i Ringsaker NIBR-rapport 2019:5 Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2017:17 Innovasjonsmiljøer og –politikk på Østlandet. Fortrinn, utfordringer og noen muligheter for smart spesialisering NIBR-rapport 2017:16 Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning NIBR-rapport 2017:14 Hvilken sammenheng finner vi mellom boligtyper og befolkningssammensetning? NIBR-notat 2016:106 Evaluering av utviklingsprogrammet for byregioner. Delrapport 1: Prosjektenes egenskaper i en tidlig fase NIBR-rapport 2015:4 Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen Publikasjonene kan skrives ut fra http://www.oslomet.no/nibr Tittel: Samfunnsutviklingen i Ringsaker Forfatter: Steinar Johansen, Knut Onsager og Rolf Barlindhaug NIBR-rapport: 2019:5 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-8309-268-4 (Elektronisk) Prosjektnummer: 200906 Prosjektnavn: Samfunnsutviklingen i Ringsaker kommune Oppdragsgiver: Ringsaker kommune Prosjektleder: Steinar Johansen Referat: I forbindelse med rullering av kommuneplanens samfunnsdel har NIBR gjennomført en analyse av samfunnsutviklingen i Ringsaker. Rapporten tar særlig for seg næringsutvikling, arbeidsmarkedsutvikling og befolkningsutvikling, historisk og framover, og i et regionalt perspektiv. Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: Januar 2019 Antall sider: 78 Forsidefoto: Erlend Bjørtvedt, Wikimedia Commons, cc by-sa 3.0 Utgiver: By- og regionforskningsinstituttet NIBR OsloMet - storbyuniversitetet Postboks 4 St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon: (+47) 67 23 50 00 E-post: [email protected] Vår hjemmeside: http://www.oslomet.no/nibr Forord Ringsaker kommune skal rullere kommuneplanens samfunnsdel. I den forbindelse ble NIBR engasjert til å gjennomføre en analyse av samfunnsutviklingen i kommunen.
    [Show full text]
  • Denmark and the Crusades 1400 – 1650
    DENMARK AND THE CRUSADES 1400 – 1650 Janus Møller Jensen Ph.D.-thesis, University of Southern Denmark, 2005 Contents Preface ...............................................................................................................................v Introduction.......................................................................................................................1 Crusade Historiography in Denmark ..............................................................................2 The Golden Age.........................................................................................................4 New Trends ...............................................................................................................7 International Crusade Historiography...........................................................................11 Part I: Crusades at the Ends of the Earth, 1400-1523 .......................................................21 Chapter 1: Kalmar Union and the Crusade, 1397-1523.....................................................23 Denmark and the Crusade in the Fourteenth Century ..................................................23 Valdemar IV and the Crusade...................................................................................27 Crusades and Herrings .............................................................................................33 Crusades in Scandinavia 1400-1448 ..............................................................................37 Papal Collectors........................................................................................................38
    [Show full text]
  • Cycling Løten the Best Way to Experience the Through Cultural Landscape, Landscape and Cultural Heritage Along Forest Roads and the Is from the Seat of a Bike
    Official guide for the Hamar region English HAMAR REGIONEN 2012 2 Tourist information Hamar region Tourist Løten Nærstasjon & Information Centre Landhandleri Located in the Viking Ship out- Tourist information and side Hamar town centre, and country store, offering local provides free brochures as well produce, handicraft and local as information on accomoda- art. Café. tion, activities and attractions. Free internet access. Open Monday – Saturdary 10 -16 Open Sunday 12 -16 Monday – Friday 8 - 16 Stasjonsvn. 16, N- 2340 Løten. June 15 – august 20: Tel.: + 47 62 59 07 02 Monday-Friday 8.30-18 [email protected] Saturday-Sunday 11 -16 www.loten-nerstasjon.no Vikingskipet N-2304 Hamar Tel.: +47 62 51 75 03 [email protected] www.hamarregionen.no Cover photo: Domkirkeodden. Photo page 2: Skafferiet på Hovinsholm, Hoel gård, DS Skibladner, Vikingskipet, Løten Nærstasjon. Photo page 3: Middelalderfestivalen, Hedmarksmuseet / Domkirkeodden 3 Contents Hamar 4 Løten 5 Ringsaker 6 Stange 7 Exploring the region 8 Attractions and museums 10 Activities 16 Map 24 Biking 26 Fishing 27 Trips/hiking 28 Shopping 29 Eating out 32 Conference 37 Accomodation 41 Entertainment 48 Transport/Useful information 51 About this guide Published by Hamar-regionen Reiseliv in 2012. Copies: 15 000 in Norwegian, 10 000 in English, 5 000 in German. Print: Idetrykk, Hamar. Graphic design: Jørgen Rogne. Facts The Hamar Region contains four Photos: Aljona Shalavalova, Ricardo foto, municipalities; Hamar, Stange, Fotoavdelingen ved Hedmarksmuseet, Ringsaker and Løten. Flemming Støldal, Ingse Kjermnoen, Heidi Kristiansen, Mette Larsen, Total area: Thomas Mølstad, Anette Sletmoen, 2,726 square kilometres Margrete Ruud Skjeseth, M8/Midt i Mjøsa, Population: Atlungstad golf, Hamar kommune, Oplandske 88,000 Damskipsselskap, Sjusjøen Hytteutleie, Length and depth of Lake Mjøsa, Jens Haugen, Øystein Køhn, Kirsti Bigseth, Norway's largest lake: Trond Lilleboe, Atelier Klingwall.
    [Show full text]
  • Nr. 220 CONTRIBUTIONS to the GEOLOGY of the MJØSA DISTRICTS and the CLASSICAL SPARAGMITE AREA in SOUTHERN NORWAY
    Nr. 220 CONTRIBUTIONS TO THE GEOLOGY OF THE MJØSA DISTRICTS AND THE CLASSICAL SPARAGMITE AREA IN SOUTHERN NORWAY By STEINAR SKJESETH sammendrag: Bidrag til geologien i Mjøstraktene med en kort foreløpig analyse av stratigrafi og tektonikk i det klassiske sparagmittområde WITH 65 TEXT-FIGURES AND 2 PLATES OSLO 1963 UNIVERSITETSFORLAGET NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 220 CONTRIBUTIONS TO THE GEOLOGY OF THE MJØSA DISTRICTS AND THE CLASSICAL SPARAGMITE AREA IN SOUTHERN NORWAY By STEINAR SKJESETH sammendrag: Bidrag til geologien i Mjøstraktene med en kort foreløpig analyse av stratigrafi og tektonikk i det klassiske sparagmittområde WITH 65 TEXT-FIGURES AND 2 PLATES OSLO 1963 UNIVERSITETSFORLAGET Jo, 54? (W Editor for the Publications of the Geological Survey of Norway: State Geologist Fredrik Hagemann A.W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S - OSLO Contents. Abstract 5 Acknowledgements 7 Introduction 9 The geological setting of the Mjøsa Districts 12 Historical review 13 STRATIGRAPHY 17 The Sparagmite Group "Eocambrian" 17 Eocambrian rocks within the mapped area Description of localities 19 Autochthonous series 21 Allochthonous series 26 The stratigraphy of the Sparagmite Group Elstad Sparagmite 27 Brøttum Sparagmite 27 Brøttum Shale and Limestone 28 Biri Conglomerate 28 Biri Shale and Limestone 29 Moelv Sparagmite 30 Moelv Conglomerate (= tillite) 31 Ekre Shale 32 Mjøsa Quartz-sandstone formation Vardal Sparagmite and Ringsaker Quartzite 32 The Cambrian System Description of localties Autochthonous series 35 Allochthonous series 44 The Cambrian
    [Show full text]
  • Supplerende Kartlegging Av Biologisk Mangfold I Jordbrukets Kulturlandskap I Hedmark | M-577
    RAPPORT M-577 | 2016 Supplerende kartlegging av biologisk mang fold i jordbrukets kultur landskap i Hedmark Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark Utførende institusjon: Sammendrag: Miljødirektoratet Supplerende kartlegging Oppdragstakers prosjektansvarlig: I Hedmark er det gjennomført supplerende kartlegging av naturtyper i jordbrukets kulturlandskap som en del av programmet “Nasjonalt Anders Often, Harald Bratli og Odd Stabbetorp, NINA program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”. I 2005 Kontaktperson i Miljødirektoratet: og 2006 ble det kartlagt 96 lokaliteter. Rapporten omfatter også 39 lokaliteter fra et tidligere prosjekt om kulturbetinget botanisk Sissel Rübberdt mangfold i grensetraktene mot Sverige. Av de i alt 135 lokalitetene M-nummer: ble 12 lokaliteter gitt verdi A (nasjonalt viktig), 42 verdi B (regionalt viktig) og 81 verdi C (lokalt viktig). Flest lokaliteter ble registrert i M-577 | 2016 Tynset, Eidskog, Kongsvinger, Løten og Stange. Naturbeitemark var År: den vanligste naturtypen som ble registrert, med 94 lokaliteter. 2017 Kartleggingsstatus Sidetall: Basert på uttrekk fra Naturbase 19. januar 2015 er kunnskapsstatus for kartlegging av naturtyper i jordbrukets kulturlandskap vurdert. 88 Totalt var det 1343 kulturmarkslokaliteter i Hedmark med et samlet Utgiver: areal på 37530 daa. Av disse hadde 145 A-verdi, med et samlet areal på 5995 daa. De 529 B-lokalitetene dekker et areal på 18967 daa, Miljødirektoratet mens til sammen 669 C-lokaliteter dekker et areal på 12568 daa. Prosjektet er finansiert av: Lokalitetene hadde et gjennomsnitt på 27,9 daa. Samlet er semi- Direktoratet for naturforvaltning naturlig eng (naturbeitemark, slåttemark og hagemark) både mest tallrike og arealmessig størst. Naturbeitemark er den naturtypen Forfattere: som har flest forekomster, 42,7 % av alle lokaliteter.
    [Show full text]