Retningslinjer for Studenters Fysiske Tilstedeværelse På Studiested Horten Og Studiested Porsgrunn

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Retningslinjer for Studenters Fysiske Tilstedeværelse På Studiested Horten Og Studiested Porsgrunn Retningslinjer for studenters fysiske tilstedeværelse på studiested Horten og studiested Porsgrunn Overordnet Fagskolen i Vestfold og Telemark skal sikre at studenter følger de smittevernbestemmelsene som myndighetene har fastsatt. Vi viser til de smittevernråd som er gitt av Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/ Hensikten med retningslinjene er å tydeliggjøre hvilke bestemmelser som gjelder for studenters fysiske tilstedeværelse på studiestedet. Disse retningslinjene skal benyttes av alle studenter som befinner seg fysisk på våre to studiesteder. Smitteforebyggende tiltak Formålet med rådene er å redusere risiko for smitte med covid-19. De tre hovedpunkter for å bremse smittespredning er: 1. Syke personer skal holde seg hjemme 2. God hånd- og hostehygiene og godt renhold 3. Holde anbefalt avstand til andre enn sine nærmeste og generelt redusert kontakt mellom personer Alle har ansvar for å kjenne til hygienereglene. • Vask/desinfiser hender ved ankomst og når du forlater studiestedet. I tillegg skal grundig håndvask/desinfeksjon foretas: o Etter hosting/nysing o Før tilberedning av mat, og før og etter måltider. • Bruk papir eller albukroken ved hosting/nysing. • Unngå å ta deg til munn, nese eller øyne. • Hold minimum 1 meter avstand til andre. o Vær spesielt oppmerksom på å holde avstand inn og ut av undervisningsrom, korridorer, kantine og i heiser. • Unngå lån av utstyr som skrivesaker, PC, telefon, nettbrett, verktøy, mm. fra andre. • Vask/desinfiser hender før og etter berøring av kontaktflater/punkter som dørhåndtak, adgangsterminal, tastatur, fjernkontroll, lysbryter, armlene gelender, telefon, kopimaskiner, toalett, servant mfl • Har du sterk mistanke om smitte eller har blitt smittet, orienter faglærer. o Har du behov for akutt helsehjelp, og ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring 116 117. Smittevernveileder - Retningslinjer ved FVT v1.docx Side 1 av 2 o Ved livstruende sykdom eller skade, ring 113. • Dersom du får påvist covid-19-sykdom, vil kommunehelsetjenesten gi deg og alle dine nærkontakter oppfølging i henhold til Helsedirektoratets retningslinjer for å sikre forsvarlig helsehjelp og smittesporing. Smittevernveileder - Retningslinjer ved FVT v1.docx Side 2 av 2 .
Recommended publications
  • NW182 Seljord–Bø–Ulefoss–Skien–Porsgrunn–Sandefjord Lufthavn Torp–Tønsberg
    NW182 Seljord–Bø–Ulefoss–Skien–Porsgrunn–Sandefjord lufthavn Torp–Tønsberg b NW182 Frå/from Seljord Gyldig fra/Valid from Måndag-fredag/Monday-Friday Laurdag/Saturday Sundag/Sunday 25/02 2019 * * * * * B NW180 Haukeliekspressen, Haugesund/Bergen - Seljord. Bergen busstasjon ............................ 2050b . 0820 . 1150 . 2050b . 0820 . 0820 1150 Haugesund bussterminal ............. 2220b . 0930 . 1300 . 2220b . 0930 . 0930 1300 Haukeli .................................................. 0145 .. 1300 . 1640 . 0145 . 1300 . 1300 1640 Åmot Vinje Kro ................................... 0310 . 0725 . 1415 . 1740 . 0310 . 1415 . 1415 1740 B ank. frå/arr. from Vest Telemark sjå/see farte.no Seljord rutebilstasjon ............... 0400c 0525 . 0600 . 0635 0725 0815c 0905 . 1035 . 1155 1255 1355 . 1510 . 1610 1735 1830c 1935 0400c 0630 0930 1230 1510c . 0920 1115c . 1305 1510 1835 Verpe kryss ........................................... 0417c 0542 . 0617 . 0652 0742 0832c 0922 . 1052 . 1212 1312 1412 . 1527 . 1627 1752 1847c 1952 0417c 0647 0947 1247 1527c . 0937 1132c . 1322 1527 1852 Bø stasjon ........................................... 0430c 0600 . 0635 . 0710 0808 0845c 0940 . 1110 . 1230 1330 1430 . 1545 . 1645 1810 1900c 2010 0430c 0705 1005 1305 1540c . 0955 1145c . 1340 1545 1910 Bø stasjon ........................................... 0435 0600 0620 0640 0650 0710 0810 0850 0940 1025 1110 1150 1230 1330 1430 1510d 1545 1625 1645 1810 1910 2010 0435 0705 1005 1305 1545 . 0955 1150 1250 1340 1545 1910 Sagavoll.................................................. 0442 0607 0627 0647 0657 0717 0817 0857 0947 1032 1117 1157 1237 1337e 1437e 1517 1552 1632 1652 1817 1917 2017 0442 0712 1012 1312 1552 . 1002 1157 1257 1347 1552 1917 Ulefoss Senter ................................. 0500 0625 0645 0705 0715 0735 0835 0915 1005 1050 1135 1215 1255 1405 1505 1535 1610 1650 1710 1835 1935 2035 0500 0730 1030 1330 1610 .
    [Show full text]
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Telemark: Ny Reisehverdag Fra Grenland
    Oppdatert etter fastsettelse av handlingsprogrammet juli 2018. Jernbanesektorens handlingsprogram: Telemark: Ny reisehverdag fra Grenland Grenlandsregionen med sine over 100.000 innbyggere står foran en helt ny reisehverdag når den nye banen fra Larvik til Porsgrunn åpner til høsten. Sammen med videre dobbeltsporutbygging på Vestfoldbanen de kommende årene vil det bli enda raskere å ta toget fra de befolkningsrike områdene i Telemark. Det er en lenge etterlengtet baneåpning som skal finne sted i september i år. Den utdaterte, svingete og lange omveien langs Farrisvannet kan endelig tas ut av bruk og erstattes av en moderne dobbeltsporet jernbane for hastigheter på 200 km/t. Reisetiden mellom Grenland, Vestfoldbyene og Oslo-området kortes ned med 20 minutter, og det blir togavganger mellom Skien og Larvik hver time. I handlingsprogrammet for jernbanesektoren som Jernbanedirektoratet nå legger fram legges det opp til videre utbygging av Vestfoldbanen, slik at reisetider og kapasitet blir ytterligere forbedret. Disse forbedringene vil også ha stor betydning for passasjerer til og fra Grenlandsregionen. Samarbeid Jernbanedirektoratet legger opp til et tett samarbeid med fylker kommuner, og vil fortsette å delta i arbeidet med byutredning for Grenland. Flere tog Når den 22 kilometer lange banestrekningen Farriseidet–Porsgrunn åpner vil det samtidig bli fast timesintervall til og fra Grenland. Når de nye parsellene Drammen–Kobbervikdalen og Nykirke– Tønsberg ferdigstilles i henholdsvis 2025 og 2024 vil reisetiden gå ned ytterliggere 10-15 minutter. Slik blir Nedre Telemark knyttet stadig tettere sammen med Vestfoldbyene, Drammensregionen og Oslo-området, til et felles bo- og arbeidsmarked. I Skien skal det bygges et nytt hensettingsanlegg for InterCity-togene, som vil gjøre det mulig å kjøre flere avganger med doble togsett og dermed øke ombordkapasiteten.
    [Show full text]
  • Epidemiologisk Situasjonsrapport for Vestfold Og Telemark, Uke 23
    COVID-19 Epidemiologisk situasjonsrapport for Vestfold og Telemark, uke 23 07. juni 2021 Epidemiologisk situasjonsbilde og risikonivå for Vestfold og Telemark Samlet risikonivå i fylket vurderes til risikonivå 2. Larvik og Sandefjord kommuner vurderer sitt risikonivå til 3. Det rapporteres om økende smitte fra uke 21 til 22 fra Kviteseid kommune. Holmestrand rapporterer om mange med ukjent smittevei. Etterregistrering i Sykdomspulsen vil føre til at tallene vil øke noe. • Det var 134 smittetilfeller i uke 22 mot 291 tilfeller i uke 21 • Uke 22 hadde 101 smittetilfeller per 100 000 innbyggere siste 14 dager mot 180 uken før • 7405 personer testet seg i uke 22 (1,8% positive) mot 10953 uken før (2,7% positive) • 5/ 23 kommuner har over 50 tilfeller pr 100 000 innbyggere og over 10 tilfeller siste 14 dager • Nye innleggelser per 100 000 innbyggere siste 14 dager har sunket fra 6,9 til 3,8 • Trend i antall nye tilfeller er vurdert av FHI 07.06 til «synkende» • Horten kommune rapporterer om smitte blant russen • Sandefjord og Larvik vurderer sitt risikonivå til 3. Horten, Holmestrand, Tønsberg, Færder Porsgrunn og Skien vurderer sitt risikonivå til 2. Øvrige kommuner vurderer at de ligger på risikonivå 1 • Pr 01.06 har Sandefjord kommune videregående skoler på rødt nivå i trafikklysmodellen • Flere kommuner har gjennomført eller planlegger massetesting i skolene • Det er innført nasjonalt tiltaksnivå 5B i Larvik til og med 10.juni • Lokale forskrifter pr. 07.06: o Holmestrand, Bamble, Skien, Porsgrunn: restriksjoner ved serveringsteder o Holmestrand, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Kragerø, Bamble, Skien, Porsgrunn: påbud om munnbind o Skien, Porsgrunn: krav til smittevernforsvarlig drift bla.
    [Show full text]
  • Nytt Reglement for TT-Ordningen I Vestfold Og Telemark
    PORSGRUNN KOMMUNE Postboks 128 3901 PORSGRUNN Team transportordning Vår dato: 18.01.2021 Deres dato: Vår referanse: 20/35412-38 Deres referanse: Vår saksbehandler: Wenche Beate Rangnes Fougner Nytt reglement for TT-ordningen i Vestfold og Telemark Vedlagt følger nytt reglement for TT-ordningen i Vestfold og Telemark. Nytt reglement ble vedtatt av fylkestinget 15.12.20, sak 165/20. Vedtaket følger vedlagt. Nytt reglement medfører noen endringer fra reglementene i både tidligere Vestfold fylkeskommune og tidligere Telemark fylkeskommune. De største endringene er: Nedre aldersgrense 10 år Ingen øvre aldersgrense 2 brukergrupper Brukergodkjenning har varighet på 5 år. Brukergodkjenning for personer med permanent funksjonsnedsettelse har ikke tidsbegrenset varighet Fylkeskommunen skal ha vedtaksmyndigheten Søknad og behandling Søker må benytte standardisert søknadsskjema og legeerklæringsskjema. Utfylt søknadsskjema og legeerklæringsskjema skal signeres og sendes bostedskommunen. Bostedskommunen forbereder saken og innstiller på om søker bør godkjennes/ikke godkjennes som bruker, og fyller ut vurderingsskjema. Bostedskommunen sender vurderingsskjema vedlagt søknad og legeerklæring til Vestfold og Telemark fylkeskommune som behandler søknaden og fatter vedtak i saken. Fylkeskommunen sender vedtaket til brukeren. Kortprodusenten (Rogaland Taxi) Fylkeskommunen vil ha kontakt med kortprodusenten og skal melde fra om nye brukere inn i ordningen. Fylkeskommunen skal også sørge for ajourhold av brukerregister, og vil ha nødvendig tilgang til registeret. Reisetilskudd Reisetilskudd for 2021 er ikke klart ennå. Ny og gamle brukere får derfor tildelt reisetilskudd etter nivå på reisetilskudd for 2020 enn så lenge. Når fylkeskommunen har hatt en gjennomgang/ajourhold av brukerregisteret, vil vi kunne avklare nivå på reisetilskudd i 2021. Dette arbeidet skal i gang i løpet av det nærmeste.
    [Show full text]
  • Telemarks Omdømme - Befolkningsutvalg
    Rapport Telemarks omdømme - Befolkningsutvalg 2015 Laget for Vekst i Grenland © 2015 Ipsos. All rights reserved. Contains Ipsos' Confidential and Proprietary information and may not be disclosed or reproduced without the prior written consent of Ipsos. Telemarks omdømme – Befolkningsutvalg 20-45 år Innhold Innledning ............................................................................................................................... ii Om gjennomføringen .......................................................................................................... ii Sammendrag ..................................................................................................................... iii Kjennskap til og kunnskap om Telemark fylke ....................................................................... 1 Om fylket generelt .............................................................................................................. 1 Holdninger til Telemark ...................................................................................................... 6 Holdninger til regioner i Telemark .........................................................................................10 Vest-Telemark ..................................................................................................................10 Øst-Telemark ....................................................................................................................11 Midt-Telemark ...................................................................................................................12
    [Show full text]
  • Reguleringsplan for Brevik Med Indre Havn Og Deler Av Øya» I Forbindelse Med Tilrettelegging for Elektrifisering Av Fergetrafikken Til Øyene
    Fra: Morten Reitan <[email protected]> Sendt: 1. september 2020 13:27 Til: Porsgrunn Postmottak; VT-Postmottak Kopi: Pål Nymoen Emne: 20/00437-1 - 2020261 Forslag til endring av reguleringsplan Vestfold og Telemark Porsgrunn Brevik fergekai Hei, Viser til oversendt forslag til endring av «Reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av øya» i forbindelse med tilrettelegging for elektrifisering av fergetrafikken til øyene. Norsk maritimt museum (NMM) gjennomførte en undervannsarkeologisk registrering i forbindelse med tilsvarende arbeid på Sandøya. Etter avtale med Feste Sør AS gjennomførte vi også en registrering ved Brevik fergekai når vi først var i området. Etter registreringen i Brevik uttalte NMM v/ Pål Nymoen: Vi gjennomførte et dykk ned til kote 18 meter i dette planområdet. Helt inntil eksisterende kai er det en fjellvegg som går bratt ned til 12-15 meter der det videre utover går en bratt skråning videre ned i dypet. Sjøbunnen i denne skråningen er full av bildekk, jernskrot, sykler, handlevogner og lignende. Det ligger også en del større steinblokker og steinhauger nedover i skrentene her og dette ser ut til å være naturlige steinras og ikke del av noen utfylling. Vi registrerte noen spredte forekomster med ballastflint (små brungule flintknoller) på sjøbunnen i området. Det er mye av dette i Brevik området generelt, og det skriver seg høyst sannsynlig fra tiden Brevik var et senter for trelasthandel i Grenland ("Hollendertid"). Vi vurderer flintforekomstene inne i planområdet for opprusting av fergekai ved Brevik havneterminal som så liten at det ikke kan defineres som et marint avsatt kulturlag etter kml § 14. Konklusjonen vår etter registrering i planområdet ved Sandøya og Brevik fergekai er at det ikke er registrert automatisk fredede kulturminner innenfor plan/tiltaksgrensene.
    [Show full text]
  • Omverdensanalyse for NAV Vestfold Og Telemark
    Omverdensanalyse for NAV Vestfold og Telemark November 2020 1 SAMMENDRAG AV OMVERDENSANALYSEN (Omskrevet til Vestfold og Telemark fra den sentrale omverdensanalysen) Omverdensanalysen er inndelt i seks samfunnsområder: Demografi, brukerforventninger, teknologi, arbeidsmarked, helse og levekår og politiske trender. Den største endringen fra tidligere «spådommer» gjelder at det trolig blir svakere befolkningsvekst enn tidligere antatt. Dette gjør at de direkte konsekvenser for NAV også blir mer beskjedne. Koronautbruddet ventes å framskynde mange av de store omstillingene fylket, og landet, står overfor i arbeidslivet. • Svakere befolkningsvekst, sterkere aldring: Befolkningsveksten ventes å bli vesentlig lavere enn tidligere, men vi forventer fortsatt vekst i fylket og med forholdsvis store ulikheter mellom kommunene. De direkte konsekvensene for NAV blir beskjedne for de fleste NAV-ansatte jobber med ytelser/tjenester rettet mot personer i yrkesaktiv alder. Veksten i alderspensjonister vil bli håndterbar. • Økte forventninger til koordinerte tjenester og tilpasset service: Brukernes forventninger vil øke, særlig til tjenester personlig tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon på tvers av NAV og offentlig sektor. Digitaliseringen vil stille større krav til spisskompetanse, rådgivning og relasjonskompetanse i de gjenværende personlige brukermøtene, da vi forventer at denne gruppen blir «tyngre». • Datadrevne tjenester gir nye muligheter: I tillegg til digitalisering og automatisering av de fleste tjenester og ytelser, vil algoritmiske systemer og analyser i sanntid gi store muligheter til å tenke nytt om tjenester bygget på personlig tilpasning, anbefalinger til brukere og ansatte samt bruk av nudging («dulting») som mykt virkemiddel for å påvirke adferd. Mulighetene må avveies mot hensynet til personvern og etikk. • Raskere omstillingstakt på arbeidsmarkedet: Teknologisk utvikling, fortsatt høy globalisering og det grønne skiftet vil øke omstillingstakten, og arbeidstakere må forvente å skifte karrierevei og oppdatere kompetansen sin oftere.
    [Show full text]
  • Visuell Identitet
    VISUELL IDENTITET En sosialsemiotisk analyse av hvordan utdanningsinstitusjoners identitet kommer til uttrykk gjennom institusjonenes logo og nettside. SUSANNE OTTESEN BERGSTØL VEILEDER Anne Margit Løvland Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan identitet kan analyseres som sosialsemiotikk og hvordan identitet kan uttrykkes gjennom semiotiske ressurser. Ved å studere et utvalg tekster knyttet til utdanningsinstitusjoner vil jeg komme frem til svar på problemstillingen “hva slags identitet kommuniserer universiteter og høyskoler gjennom kombinasjon av ulike visuelle elementer?”. Dette krever ett nærmere blikk på begrepet identitet, samt hvilke samfunnsmessige krav som stilles til utdanningsinstitusjoner. Med sosialsemiotikkens perspektiver gjør jeg en analyse av et utvalg nettsider og logoer for å se på hvilke meningsbærende ressurser de er sammensatt av. I tillegg til å studere tekstene trekker jeg inn den omkringliggende konteksten. Konteksten innebærer stortingsmeldingen ”Konsentrasjon for kvalitet” som skal bidra til å styrke utdanning og forskning. Den aktuelle situasjonskonteksten er søknadsfristen for å søke høyere utdanning. Elementer jeg ser på i analysen er logo, fargebruk og typografi fordi dette er sentrale elementer innenfor en visuell identitet. Videre ser jeg på bruk av bilder og ordbruk, da dette uttrykker noe om hvem de er som institusjon og hva slags verden de ønsker å presentere. Arbeidet viser blant
    [Show full text]
  • Modernisering Av Vestfoldbanen Larvik – Porsgrunn På 12 Minutter
    1 Modernisering av Vestfoldbanen Larvik – Porsgrunn på 12 minutter Informasjonsmøte i Porsgrunn 25. januar 2010 2 Agenda 1. Presentasjon og innledning 2. Fra enkeltspor til dobbeltspor 3. Forslag til videre planprosess 4. Grunnerverv 5. Spørsmålsrunde 3 Vestfoldbanen • Vestfoldbanen åpnet mellom Drammen og Larvik i 1881 • Strekningen fram til Porsgrunn var ferdig i 1882 • Intercitytogene ble introdusert i 1978 og trafikken har siden nådd banen kapasitetsgrense • Nytt dobbeltspor med høyhastighetsstandard åpnet i nordre Vestfold i 2001 4 1 time med tog fra Oslo S Lillehammer Fagernes Elverum Gjøvik Hamar Gol Nesbyen Raufoss Geilo Flå Lunner Roa Skarnes Hønefoss Kongsvinger Årnes Rjukan Lillestrøm OSLO Asker Hokksund Drammen Kongsberg Ski Notodden Sande Seljord Askim Holmestrand Horten Moss Rygge Råde Skien Tønsberg Sarpsborg Stokke Fredrikstad Porsgrunn Sandefjord Halden Larvik Kragerø 5 Framføringshastigheter*) i IC-trianglet Framføringshastighet (km/t) 60 70 80 90 100 (km/t) Oslo-Hamar Oslo - Hamar VF100 km/t Oslo-Fredrikstad Oslo - Fredrikstad VF 86 km/t Oslo-Tønsberg Oslo - Tønsberg VF 68 km/t Oslo - Skien VF 63 km/t *) = Avstand Framføringstid inkl. stopp Trafikkutvikling på ICE området 6 7 Investeringsprosjekter på Vestfoldbanen • Barkåker – Tønsberg • Holm – Holmestrand- Nykirke • Farriseidet – Porsgrunn Jernbane 2009 UTBYGGINGSPROSJEKTER Farriseidet - Porsgrunn 8 • Den nye parsellen er 23 km lang • Strekningen vil få 7 tunneler med samlet lengde på 14,5 km • Reduserer reisetiden mellom Larvik og Porsgrunn fra 34 til 12 minutter
    [Show full text]
  • 51. Mo I Rana
    Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014 Helgelandssykehuset Mo i Rana Rapport om brukeropplevd kvalitet Tittel Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014. Helgelandssykehuset Mo i Rana English title Inpatients’ experiences with somatic hospitals in 2014. Helgelandssykehuset Mo i Rana Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig Magne Nylenna, direktør Forfattere Olaf Holmboe, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Øyvind Andresen Bjertnæs, forskningsleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Datainnsamling, Tomislav Dimoski, IKT-systemarkitekt monitorering, Nasjonalt IKT- kunnskapssenter for helsetjenesten systemutvikling Administrativ Inger Opedal Paulsrud, prosjektkoordinator, Nasjonalt datainnsamling kunnskapssenter for helsetjenesten ISBN 978-82-8121-961-8 ISSN 1890-1565 Rapport PasOpp-rapport nr 2-2015 Prosjektnummer 1015 Publikasjonstype PasOpp-rapport Antall sider 15 (33 med vedlegg) Oppdragsgiver Helsedirektoratet Emneord (mesh) Inpatients; patient satisfaction; health care surveys; questionnaires; hospitals; Norway Sitering Holmboe O, Bjertnæs ØA. Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2014. Helgelandssykehuset Mo i Rana. PasOpp-rapport nr. 2−2015. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2015. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Kunnskapsenteret
    [Show full text]
  • District Heating District Heating
    DISTRICT HEATING DISTRICT HEATING District heating is a separate energy system that forms FACTS a natural part of the energy supply for towns and cities ππ Aπdistrictπheatingπsystemπcompriseπ and densely populated areas. Statkraft is a European ofπthreeπparts:πAnπexchangerπ unitπ(atπtheπcustomer),πaπheatingπ leader within renewable energy and focuses on further productionπplantπandπaπdistrictπ development of district heating in the Nordic region. heatingπgrid.πHeatπisπtransferredπ fromπtheπdistrictπheatingπgridπtoπtheπ Because the heat distribution takes place locally, district customer’sπownπheatingπsystemπinπ heating is likely to be developed in close collaboration theπcustomerπexchangeπunit. with local authorities and end users. ππ Theπmostπcommonπenergyπsourcesπ forπdistrictπheatingπareπwaste,π biofuel,πheatπpumps,πlandfillπgas,π PRINCIPLE FOR DISTRICT HEATING Theseπincludeπwaste,πbiofuel,πheatπ naturalπgas,πpropane/butaneπgas,π Districtπheatingπinvolvesπtheπheatingππ pumps,πlandfillπgas,πnaturalπgas,πpro- electricityπandπfuelπoil. ofπwater.πInπpracticeπaπdistrictπheatingπ pane/butaneπgas,πelectricityπandπfuelπoil.π plantπcanπbeπlinkedπtoπaπcentralπheatingπ Severalπdifferentπenergyπsourcesπcanπbeπ ππ Statkraftπownsπdistrictππ systemπthatπsuppliesπoneπorπseveralπ usedπatπtheπsameπtimeπinπaπsingleπdistrictπ heatingπplantsπinπTrondheim,π buildingsπwithπhotπwater.πTheπhotπwaterπ heatingπsystem.πThisπresultsπinπaπstableπ Klæbu,πPorsgrunn,πHorten,πJarlsøπ andπTønsbergπthroughπTrondheimπ andπflexibleπsupplyπofπheatπtoπtheππcus- circulatesπbetweenπtheπheatπproductionπ
    [Show full text]