DOCSLIB.ORG

Reetablering Av Laks På Sørlandet Årsrapport Fra Reetableringsprosjektet 2010 Reetablering Av Laks På Sørlandet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Reetablering Av Laks På Sørlandet Årsrapport Fra Reetableringsprosjektet 2010 Reetablering Av Laks På Sørlandet NOTAT DN-notat 1-2011 Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2010 Reetablering av laks på Sørlandet Notat 1-2011 EKSTRAKT: ABSTRACT: I 2010 var utbyttet av laksefisket i Tovdals- This report gives a summary of the effects Utgiver: elva og Mandalselva henholdsvis 1 232 og 5 and strategies for establishing new stocks Direktoratet for naturforvaltning 722 kg. I Mandalselva er fangsten noe lavere of Atlantic salmon (Salmo salar) in two limed enn i de beste årene etter kalking, mens det i rivers in southernmost Norway, the rivers Dato: Juni 2011 Tovdalselva var på omtrent samme nivå som Tovdalselva and Mandalselva. The liming i de siste årene. Hovedtyngden av laksen in these two rivers started in 1996 and Antall sider: 36 i begge elvene er nå naturlig rekruttert. I 1997, respectively. The salmon stocks in Tovdalselva fanges det nå mer laks opp- both rivers were virtually extinct by the end Emneord: Laks, Genetikk, Forsuring, strøms enn nedstrøms Boenfossen. Her ble of the 1960s. In River Mandalselva, salmon Kalking, Aluminium, Ferskvann, Regulering rognplantingen på strekningen Teinefossen- catches amounts to 5 722 kg in 2010, which Herefossfjorden videreført også i 2010, med is somewhat lower than registered during Keywords: Atlantic salmon, Genetics, 178 000 rogn av Storelvstammen. Det er nå the recent nine years (2001-09). In Tovdals- Acidification, Liming, Aluminium, totalt lagt ut 2 745 200 millioner lakserogn elva, the annual catches of salmon have Freshwater, Regulated rivers (2000-2010). Overlevelsen av den utlagte been much lower so far, reaching 1 232 rogna var høy, med rundt 90 %. I Kosåna og kg in 2010. This is similar to that obtained Bestilling: Lågåna i Mandalsvassdraget har det vært during the last five years (2005-09). The Direktoratet for naturforvaltning, lagt ut lakserogn i perioden 2003-2010, proportion of natural produced salmon in postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim med totalt 2 135 500 individ. Her var over- the rivers Mandalselva and Tovdalselva has Telefon: 73 58 05 00 levelsen hos den utlagte rogna hele 98 %. increased highly in recent years, reaching Telefaks: 73 58 05 01 Laksesmolt ved Hesså i Mandalselva hadde > 95 % among adults. The upper part of www.dirnat.no/publikasjoner i perioden 2006-2009 lave nivåer av gjelle- River Tovdalselva have been stocked with 2 Al. Våren 2010 ble det imidlertid målt noe 745 200 millions eyed eggs in the river bed Refereres som: høyere verdier for gjelle-Al sammenlignet during the years between 2000 and 2010, Hesthagen, Trygve, Redaktør. 2011. med de siste fire årene. Det indikerer at based on a brood stock from the neigh- Reetablering av laks på Sørlandet, vannkvaliteten sist vår var suboptimal, noe bouring River Storelva. The numbers in 2010 Årsrapport fra reetableringsprosjektet som blant annet kan skyldes kaldere vann was 178 000. River Mandalselva have been 2010. Notat 1-2011. (seinere avgifting av Al), eller for lav kalk- stocked with 2 136 000 eggs (2003-2010), dosering. Ved inntaksbassenget til kraft- of which 240 000 was stocked in 2010. This ISBN (Trykt): 978-82-7072-925-8 verket i Boenfossen ble det i perioden 29. is based on brook stocks from both River ISBN (PDF): 978-82-7072-926-5 april til 19. juni 2010 foretatt en kartlegging Mandalselva and River Bjerkreimselva. River ISSN (Trykt): 0802-1546 av vandringen hos anadrom laksefisk ved Mandalselva have also been stocked with ISSN (PDF): 1890-7628 hjelp av videokameraer. Det ble registrert about 749 000 one-summer-old salmon (age over 2 600 fiskepasseringer, hvorav hoved- 0+) after liming (1997-2006) and 50 000 Layout: Guri Jermstad AS tyngden (85 %) var laks og sjøørret. Individ smolts (1997-2007).The condition of smolts av begge arter vandret både inn mot og based on the concentration of aluminium Trykk: Norservice tilbake fra inntaks bassenget for kraftverket. on the gills, indicated a good health status For laksesmolt ble det registrert netto 1081 in recent years in both the rivers Tovdals- Forside: Etablering av nye laksebestander individer som vandret inn mot varegrinden i elva and Mandalselva. During the spring er blant annet gjennomført ved utlegging inntaket og aldri kom tilbake. Lakse smolten of 2010, from April 29 to June 19, descen- av befruktede lakserogn i gruskasser vandret hovedsakelig i dagslys, mens vinter- ding fish towards the inlet of Boenfossen som plasseres på utvalgte steder i elva. støingene og brunørreten passerte kame- power station close to the outlet of River I Tovdalselva er laksebestanden etablert raene like mye i nattemørket. Undersøkelsen Tovdalselva was studied, based on video. ved hjelp av lakserogn fra Storelva i viser at noe smolt og vinterstøinger vandrer A total of 2 600 fish passages were recor- Aust-Agder. Foto: Tore Wiers inn i tunnelen til kraftstasjonen i Boen- ded, mainly smolts and adults of Atlantic fossen. Vi kjenner imidlertid ikke hvor stor salmon and sea-running brown trout (85%). denne andelen er sammenlignet med totalt Thus, although the exact number cannot be antall utvandrende individ. given, this study shows that both species are migrating into the power station, where they might be are subjected to high mortality. 2 Forord Agderfylkene hadde opprinnelig sju større lakseførende vassdrag; Nidelva, Otra, Tovdalselva, Mandalselva, Audna, Lygna og Kvina. I løpet av første halvdel av 1900-tallet ble alle disse laksebestandene sterkt redusert pga sur nedbør. De siste laksene forsvant trolig i løpet av 1960-tallet. Sur nedbør har utryddet laksestammene i minst 18 vassdrag i Sør-Norge, mens 12 stammer ble nær utryddet. I 1996 og 1997 ble det satt i gang kalking på lakseførende strekning av henholdsvis Tovdalselva og Mandalselva. Dette var to av de viktigste laksevassdragene på Sørlandet før forsuringen startet på slutten av 1800-tallet. I 1997 opprettet Direktoratet for naturforvaltning (DN) Reetableringsprosjektet, med et styre som ledes i samarbeid med fylkes mennene i Vest-Agder og Aust-Agder. I tillegg er Agder Energi Produksjon, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) representert i styret. Prosjektet er finansiert av DN, med betydelige bidrag fra Agder Energi Produksjon. Reetableringsprosjektet er organisert i en kultiveringsdel og en forskningsdel. Kultiveringsgruppen ledes av Fylkesmannen i Vest-Agder, med deltakelse fra berørte kommuner og lokale lag/ foreninger. Forskningsgruppen koordineres av NINA, med deltakelse fra DN, fylkesmennene og de engasjerte forskningsinstitusjonene. Målsettingen med kalkingsprosjektet i de to elvene er å skape en så god vannkvalitet at nye sjølreproduserende laksebestander kan etableres, gjennomføre en genetisk og veterinærmessig forsvarlig fiskekultivering, samt sikre en vitenskapelig basert kunnskapsoppfølging gjennom ulike FoU-aktiviteter. Denne rapporten gir en oppsummering av resultatene fra Reetableringsprosjektet for 2010. Kontaktperson for Reetablerings prosjektet i DN er Roy M. Langåker. Trondheim, juni 2011 Yngve Svarte, direktør, artsforvaltningsavdelingen i DN 3 Innhold Forord ................................................................................................................................................................................................. 3 1 Innledning .................................................................................................................................................................................... 5 1.1 Litteratur ............................................................................................................................................................................ 6 2 Beskrivelse av vassdragene .................................................................................................................................................. 6 3 Kultiveringstiltak ....................................................................................................................................................................... 8 3.1 Bruk av rognplanting som metode for å styrke reetableringen av laksebestandene i Tovdalselva, Mandalselva og Nidelva................................................................................................................................................ 8 3.1.1 Bakgrunn og hensikt ........................................................................................................................................... 8 3.1.2 Metoder ................................................................................................................................................................... 8 3.1.3 Resultater og diskusjon ..................................................................................................................................... 9 3.1.4 Litteratur ...............................................................................................................................................................11 4 Smoltundersøkelser ...............................................................................................................................................................11 4.1 Vannkjemiens betydning for laksens fysiologiske status og bestandsutvikling i Mandalselva .........11 4.1.1 Innledning .............................................................................................................................................................11 4.1.2 Metoder .................................................................................................................................................................12
Load more

Recommended publications
  • Problemkartlegging Av Eutrofierte Vannforekomster I Vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva Og Tovdalselva. Kunnskapsstatus Og Pr
    RAPPORT L.NR. 7405-2019 Problemkartlegging av eutrofierte vannforekomster i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. Kunnskapsstatus og prioritering av lokaliteter for screening-undersøkelser. Tovdalselva ved Høygilt, foto Jarle Håvardstun, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Problemkartlegging av eutrofierte vannforekomster i vannområdene 7405-2019 8.07.2019 Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. Kunnskapsstatus og prioritering av lokaliteter for screening-undersøkelser. Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Hobæk, Anders Eutrofiering Åpen Geografisk område Sider Agder 66 Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Vest-Agder fylkeskommune Tanja Øverland Utgitt av NIVA Prosjektnummer 180233 Sammendrag Rapporten sammenfatter oppdatert kunnskapsstatus for 45 vannforekomster i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. På grunnlag av tilgjengelige data er det utarbeidet forslag til hvilke vannforekomster som prioriteres for å inngå i et screening-program (enkle undersøkelser som indikerer økologisk tilstand). Prioritering av vannforekomster for screening er basert på omfang, alder og kvalitet på tilgjengelig informasjon. Som resultat av oppdatert kunnskapsstatus er 60 stasjoner for prøvetaking i screening-undersøkelser foreslått: 13 stasjoner i vannområde Gjerstad-Vegår, 33 i vannområde Nidelva og 14 i vannområde Tovdalselva. 58 stasjoner er i bekker og elver, og to stasjoner i innsjøer.
    [Show full text]
  • Survey of Onsite Wastewater Treatment Systems
    Master’s Thesis 2017 30 ECTS The Faculty of Environmental Science and Natural Resource Management Survey of Onsite Wastewater Treatment Systems in Kristiansand Municipality Norway: Pollutants Removal Performance and Solutions: Performance Analysis Based on Web- GIS Model Muhammad Abbas Master in Sustainable Sanitation, Health and Development DECLARATION: I, Muhammad Abbas, declare that this thesis is a result of my research investigation and my own findings. All of sources other than my own knowledge have been acknowledged and a reference list has been attached at the end. This work has never been previously submitted to any other university for the award of any degree or diploma. Signature ________________________ Place and Date _____________________________ DEDICATION: This thesis submitted to fulfill the requirement for master degree in Sustainable Water Sanitation and Public Health from the department of Environmental Sciences (IMV, NMBU). I dedicate this work to my beloved family and especially to my sweet daughters Eishal and Aimen Abbas. God bless you for sacrificing to stay away during the days when I was working on my thesis. With the help of God and your constant encouragement to enable me to complete this task. ACKNOWLEDGEMENT First of all, I would like to thanks to my main supervisor Prof. Petter D. Jenssen and co- supervisor Dr. Manoj Kumar Pandey for their sympathetic attitude and guidance through my master program and now in this thesis. I would like to thanks to Marianne Bilksås and Alena Bohackova from Kristiansand municipality for their guidance and additional support during survey. Great thanks to survey team mates Ole Bendik Lilleby, Aleksandra Shelestina and Karoline Hildre Spilling for their hard work and great knowledge about on-site wastewater treatment systems.
    [Show full text]
  • Laks I Øvre Del Av Tovdalselva
    Rapport nr. 304 Tovdalselva Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017 Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI Nygårdsgaten 112 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 304 Tittel: Tovdalselva - Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017. Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Dato: 28.02.2018 Forfattere: Gunnar Bekke Lehmann, Sven Erik Gabrielsen, Christoph Postler Geografisk område: Tovdalselva, Aust- og Vest.Agder Oppdragsgiver: Nedre Tovdal fiskelag Antall sider: 32 Emneord: Tovdalselva, vandringshinder, vannføring, bonitering, tiltak, laks, sjøaure Forsidefoto og alle foto i rapporten unntatt der andre er oppgitt: Uni Research Miljø LFI Innhold Sammendrag ................................................................................................................................... 4 1.0 Bakgrunn ................................................................................................................................... 5 1.1 Geografisk lokalisering .......................................................................................................... 5 1.2 Laksen i vassdraget ................................................................................................................ 5 1.3 Henvendelse fra nedre Tovdal fiskelag................................................................................... 6 1.4 Vannføring og
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Biomangfold På Kristiansand Lufthavn, Kjevik
    Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 111 2008 Biomangfold på Kristiansand lufthavn, Kjevik Forslag til skjøtselsplan for avgrensede A- områder. Ellen Svalheim (Bioforsk) og Frode Ødegaard (NINA) Forord Flere sjeldne arter er registrert på tørrbakkeengene ved den søndre rullebaneende ved Kristiansand lufthavn, Kjevik. Artsfunnene er i hovedsak knyttet til insekter bl.a. rødknappvikler (Selenodes karelica ). Denne arten er en rødlistet sommerfuglart med status sterkt truet (EN) på den Norske rødlista. Så vidt man vet finnes rødknappvikler bare et par steder i Norge, og skrenten ved Kristiansand lufthavn, Kjevik er en av disse. Undertegnede forfattere ble forespurt av Avinor om å gjøre en registrering av biologisk mangfold langs søndre rullebaneende. Videre ønsket Avinor å få utformet en skjøtselsplan for hvordan mangfoldet kan ivaretas på en god måte framover. Kristiansand lufthavn, Kjevik er gitt en teknisk godkjenning av lufthavna for perioden 2007-2012, utstedt av Luftfartstilsynet. Vilkårene for denne godkjennelsen er at sikkerhetsområdene som omslutter rullebanen oppgraderes i samsvar med gjeldene forskriftskrav (Bestemmelser for Sivil Luftfart E 3-2) innen utgangen av godkjenningsperioden 1. oktober 2012. Tiltakene på Kjevik er spesielt knyttet til økte krav til lengde og bredde på sikkerhetsområdet ved enden av rullebanen. Dersom Avinor unnlater å gjennomføre utbedringene vil Kristiansand lufthavn pålegges restriksjoner fra myndighetene som vil begrense bruken av lufthavna. Avinor har videre forespurt undertegnede om å komme med forslag til behandling av masser i samband med nødvendige utvidelser av sikkerhetssonen ved søndre rullebaneende. Dette er gjort for at man skal kunne vurdere ulik anleggsutførelse opp mot virkningene på vegetasjon/insektsliv på kort og lang sikt. En rekke personer har vært involvert og forespurt gjennom arbeidet med skjøtselsplanen.
    [Show full text]
  • Kjevik Flyklubb
    BRIEN RØDDER OPP BRIEN RØDDER OPP Flyklubben sitter med flotte fly men høy gjeld. Foto: Ivar Pettersen. – Det fine med å komme hit er at så mye er Klubbmedlemmer i ivrig debatt: på stell. I en del andre klubber må jeg starte Stein Roar Jacobsen, Reidar fra scratch og forklare alt fra styrearbeid til Fagervik, Tore Jan Clausen, hvordan et årsmøte foregår. Her fungerer jo Asbjørn Espenes og Rune Bjørkelid. det meste, men dere har høy gjeld og sliter Foto: Torkell Sætervadet. Brien-show på lufta! med dårlig rekruttering, lite engasjement, få Foto: Torkell Sætervadet. yngre folk og veldig få jenter. Dere ønsker det mer sosialt, men hvordan er det å komme til – Noe av poenget her er at jeg som aktivitets- KJEVIK FLYKLUBB Kjevik flyklubb for en som bare har lyst til å konsulent følger opp hver enkelt av de ansvar- bli litt kjent? Blir han eller hun tatt imot med lige slik at de har noen eksterne å rapportere Restaurantene har Hellstrøm, flyklubbene har nytt spor, forteller Per Norgaard, mangeårig formann i Kjevik åpne armer, spør Tom. til. Jeg har e-postadresse og mobilnummer til Brien. Eneste forskjellen er at Tom Brien fra Flyklubb. Medlemmene drar litt på det men kan alle sammen, og jeg er tydelig på at jeg forven- Norges Luftsportforbund går mer sympatisk Flynytt ankommer Kjevik en god time forsinket med fly fra nok tenke seg at det kan være en terskel for ter oppfølging. Det pleier det å bli resultater til verks. Vi er med Brien til Kjevik Flyklubb på Oslo men teknisk leder Øyvinn Bruce stiller velvillig opp med enkelte å banke på klubbdøra.
    [Show full text]
  • Annual Report 2015
    III ANNUAL REPORT 2015 Trainee mechanic Ida Gunstveit Foss (left) and mechanic Halldis Marita Fagerbakke of Agder Energi Vannkraft working at Skjerka power station in Åseral. IntroductionIntruduction Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > CONTENT Click on the text to go to the page of your choice Key Figures 3 Group management 6 Group structure 7 Where we operate 8 Agder Energi in brief 9 Our business 10 Important events in 2015 11 CEO 13 Corporate governance 15 Enterprise risk management 18 Corporate sosial responsibility 21 Directors’ report 23 Declaration from Board of Directors 33 The Agder Energi Group 34 Income statement 36 Comprehensive income 37 Statement of financial position 38 Statement of cash flow 39 Statement of changes in equity 40 Accounting principles 41 Notes 49 Agder Energi AS 88 Income statement 90 Statement of financial position 91 Statement of cash flows 92 Accounting principles 93 Notes 95 Auditor’s report 105 Corporate sosial responsibility (CSR) 108 CSR report 109 AGDER ENERGI ANNUAL REPORT 2015 2 Intruduction Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > KEY FIGURES RESULTS NOK mill. % 3,200 2,800 35 2,400 30 2,000 25 1,600 20 1,200 15 800 10 400 5 0 0 2015 2014 2013 2015 2014 2013 EBITDA Operating income Net income EBITDA margin Return on equity after tax Return on capital employed (after tax) Def. 2015 2014 2013 2012 2011 AS PRESENTED IN INCOME STATEMENT Operating revenues NOK millions 8,361 7,808 9,391 8,946 10,684 EBITDA 1 NOK millions 2,975 2,303
    [Show full text]
  • Vesentlige Vannforvaltningsspørsmål Vannområde Tovdal
    Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Tovdal 8.6.2012 Forord Dokumentet “Vesentlige vannforvaltningsspørsmål” gir en foreløpig oversikt over hvordan en ligger an i forhold til å nå miljømålene om å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene innen 2021. I dette dokumentet beskrives vannmiljøtilstanden, hva som påvirker miljøtilstanden og hvilken effekt påvirkningene i den enkelte vannforekomst har på vannmiljøet. Dessuten pekes det på hvilke vannforekomster som ikke vil oppnå god miljøtilstand ved utløpet av planperioden dersom det ikke settes iverk forbedringstiltak. Fylkesmannen har det miljøfaglige ansvaret for å fastsette miljøtilstanden, definere hvilke påvirkninger vannforekomstene er utsatt for og hvilken risiko de har for ikke å nå miljømålene slik vannforskriften fastsetter. Prosjektleder i vannområdet har utarbeidet dokumentet i samarbeid med fylkesmannen, prosjektgruppa, sektormyndigheter, interessenter og styringsgruppa for vannområdet. Dokumentet sendes til Vest – Agder fylkeskommune (Vannregionmyndigheten, VRM, Agdervvannregion). VRM sammenfatter de vesentligste vannforvaltningsspørsmålene for alle vannområder i regionen. Vannregionutvalget (VRU) behandler dokumentet før det sendes ut på høring som ett samledokument for hele vannregionen. Høringsperioden er i tidsrommet 1.juli 2012-31.12.2012. Det er fortsatt mye en ikke vet om vannforekomster i vannområdet. Derfor er det viktig at alle som har kunnskap om vannmiljøet bringer dette fram gjennom høringsfasen. Det en har kommet fram til som
    [Show full text]
  • Fiskeundersøkelser I Tovdal. Del Iv. En Vurdering Av Den Lakseførende Del Av Tovdalselva
    FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL IV. EN VURDERING AV DEN LAKSEFØRENDE DEL AV TOVDALSELVA. SVEIN JAKOB SALTVEIT FORORD I forbindelse med planene om eF . regulering av Tovdalsvassdraget i Aust-Agder har Laboratori u m for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ( LFI) tidligere utført flere fiskeundersøkelser i vassdraget . Disse undersøkelser omfatter ikke den lakseførende del av Tovdalselva . I brev av 29 . september 1980 fra Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk blir Aust-Agder kraftverk bedt om at de manglende opplysninger blir innhentet. Feltarbeidet er utført 1.-3. juli og 27.-29. oktober 1981. Ut over LFI' s faste personale har Dagfinn Hellner og Knut Semb deltatt på feltarbeid og vært behjelpelige med bearbeidelsen av materialet. Oslo, 1. februar 1984 Svein Jakob Saltveit INNHOLD S. 4 SAMMENDRAG ......................................... 6 INNLEDNING ......................................... OMRÅDEBESKRIVELSE .................................. 8 METODIKK ........................................... 12 Elektrofiske .................................... 12 Prøvefisket ..................................... 12 RESULTATER ......................................... 14 Elektrofisket ................................... 14 Flakksvatn ...................................... 18 Fangst av laks i Tovdalselva 21 KOMMENTARER ........................................ 22 Flakksvatn ....................................... 24 Konsekvensvurderinger ........................... 25 LITTERATUR ......................................... 26 4 SAMMENDRAG Saltveit, S.J.
    [Show full text]
  • EFAS DISSEMINATION CENTDE Specific Contract No.3
    9 C ! 59!L[95 !9a9b w9thw EFAS DISSEMINATION CENTDE Specific Contract No.3 b f C Lci ...................................................................................................................................3 2 5cii f h 9C! k ig h f ...................................................................4 2.1 EFAS flash flood forecasting ........................................................................................................4 3 Ch f i [vi ......................................................................................................................6 3.1 Description of the study area ......................................................................................................6 3.2 Description of the flood event .....................................................................................................6 3.3 Impacts - based on media reports ...............................................................................................8 3.4 EFAS flash flood information ..................................................................................................... 10 4 Ch f i Ci .................................................................................................................. 3 4.1 Description of the study area .................................................................................................... 13 4.2 Description of the flood event ................................................................................................... 13 4.3 Impacts - based on
    [Show full text]
  • Herefossfjorden , Ogge Og Flakksvatn
    FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL II. GAUSLAFJORDEN, HEREFOSSFJORDEN , OGGE OG FLAKKSVATN. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD. SAMMENDRAG ................. .. 1 INNLEDNING ......................................... 2 OMRÅDEBESKRIVELSE 3 METODER ........ 8 c GARNFISKET ......................................... 8 KJØNNSMODNING , KJØTTFARGE OG KONDISJON ............. 16 MAGEINNHOLD ..................................... 20 REGISTRERING AV FISK MED ELEKTRISK FISKEAPPARAT 24 OPPLYSNINGER OM FISKET ............... 26 NATVEIT-OMRÅDET ... ............ ........... .. 26 KOMMENTARER ....................................... 29 REFERANSER .......... ........................... ... 33 SAMMENDRAG. I: forbindelse med reguleringsplanene for Tovdalsvass- draget er det utfØrt et prØvefiske i Gauslåfjorden, Herefossfjorden , Ogge og Flakksvatn . Det ble tilsammen i-unnet fire fiskearter , Ørret, sik, lagesild og abbor. Gauslåfjorden hadde en relativt god bestand av Ørret og sik. Ørreten var av god kvalitet , men det har trolig vært en reproduksjonssvikt her de siste årene . Herefoss- fjorden hadde en meget liten Ørretbestand , men av god kvalitet . Sikbestanden var stØrre . Denne var imidler- tid småvokst og av;mindre god kvalitet . Ogge hadde en meget stor bestand av abbor . Bare en Ørret ble funnet her. I Flakksvatn var alle fire artene tilstede, men bare Ørret hadde en bedydlig bestand . Denne var . i meget god kondisjon . Siken var meget gammel , og mye tyder på reproduksjonssvikt . Ørret i alle vannene var sterkt infisert med namatoden Eustrongylides. INNLEDNING
    [Show full text]