NOTAT

DN-notat 1-2011 Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2010 Reetablering av laks på Sørlandet

Notat 1-2011 EKSTRAKT: ABSTRACT: I 2010 var utbyttet av laksefisket i Tovdals- This report gives a summary of the effects Utgiver: elva og Mandalselva henholdsvis 1 232 og 5 and strategies for establishing new stocks Direktoratet for naturforvaltning 722 kg. I Mandalselva er fangsten noe lavere of Atlantic salmon (Salmo salar) in two limed enn i de beste årene etter kalking, mens det i rivers in southernmost Norway, the rivers Dato: Juni 2011 Tovdalselva var på omtrent samme nivå som Tovdalselva and Mandalselva. The liming i de siste årene. Hovedtyngden av laksen in these two rivers started in 1996 and Antall sider: 36 i begge elvene er nå naturlig rekruttert. I 1997, respectively. The salmon stocks in Tovdalselva fanges det nå mer laks opp- both rivers were virtually extinct by the end Emneord: Laks, Genetikk, Forsuring, strøms enn nedstrøms Boenfossen. Her ble of the 1960s. In River Mandalselva, salmon­ ­Kalking, Aluminium, Ferskvann, Regulering rognplantingen på strekningen Teinefossen- catches amounts to 5 722 kg in 2010, which Herefossfjorden videreført også i 2010, med is somewhat lower than registered during Keywords: Atlantic salmon, ­Genetics, 178 000 rogn av Storelvstammen. Det er nå the recent nine years (2001-09). In Tovdals- ­Acidification, Liming, Aluminium, totalt lagt ut 2 745 200 millioner lakserogn elva, the annual catches of salmon have ­Freshwater, Regulated rivers (2000-2010). Overlevelsen av den utlagte been much lower so far, reaching 1 232 rogna var høy, med rundt 90 %. I Kosåna og kg in 2010. This is similar to that obtained Bestilling: Lågåna i Mandalsvassdraget har det vært during the last five years (2005-09). The Direktoratet for naturforvaltning, lagt ut lakserogn i perioden 2003-2010, proportion of natural produced salmon in postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim med totalt 2 135 500 individ. Her var over- the rivers Mandalselva and Tovdalselva has Telefon: 73 58 05 00 levelsen hos den utlagte rogna hele 98 %. increased highly in recent years, reaching Telefaks: 73 58 05 01 Laksesmolt ved Hesså i Mandalselva hadde > 95 % among adults. The upper part of www.dirnat.no/publikasjoner i perioden 2006-2009 lave nivåer av gjelle- River Tovdalselva have been stocked with 2 Al. Våren 2010 ble det imidlertid målt noe 745 200 millions eyed eggs in the river bed Refereres som: høyere verdier for gjelle-Al sammenlignet during the years between 2000 and 2010, Hesthagen, Trygve, Redaktør. 2011. med de siste fire årene. Det indikerer at based on a brood stock from the neigh­ ­Reetablering av laks på Sørlandet, vannkvaliteten sist vår var suboptimal, noe bouring River Storelva. The numbers in 2010 ­Årsrapport fra reetableringsprosjektet som blant annet kan skyldes kaldere vann was 178 000. River Mandalselva have been 2010. Notat 1-2011. (seinere avgifting av Al), eller for lav kalk­ stocked with 2 136 000 eggs (2003-2010), dosering. Ved inntaksbassenget til kraft­ of which 240 000 was stocked in 2010. This ISBN (Trykt): 978-82-7072-925-8 verket i Boenfossen ble det i perioden 29. is based on brook stocks from both River ISBN (PDF): 978-82-7072-926-5 april til 19. juni 2010 foretatt en kartlegging Mandalselva and River Bjerkreimselva. River ISSN (Trykt): 0802-1546 av vandringen hos anadrom laksefisk ved Mandalselva have also been stocked with ISSN (PDF): 1890-7628 hjelp av videokameraer. Det ble registrert about 749 000 one-summer-old salmon­ (age over 2 600 fiskepasseringer, hvorav hoved- 0+) after liming (1997-2006) and 50 000 Layout: Guri Jermstad AS tyngden (85 %) var laks og sjøørret. Individ smolts (1997-2007).The condition of smolts av begge arter vandret både inn mot og based on the concentration of aluminium Trykk: Norservice tilbake fra inntaks­bassenget for kraftverket. on the gills, indicated a good health status For laksesmolt ble det registrert netto 1081 in recent years in both the rivers Tovdals- Forside: Etablering av nye laksebestander individer som vandret inn mot varegrinden i elva and Mandalselva. During the spring er blant annet gjennomført ved ­utlegging inntaket og aldri kom tilbake. Lakse­smolten of 2010, from April 29 to June 19, descen- av befruktede lakserogn i gruskasser vandret hovedsakelig i dagslys, mens vinter- ding fish towards the inlet of Boenfossen som plasseres på utvalgte steder i elva. støingene og brunørreten passerte kame­ power station close to the outlet of River I Tovdalselva er laksebestanden etablert raene like mye i nattemørket. Undersøkelsen Tovdalselva was studied, based on video. ved hjelp av lakserogn fra Storelva i viser at noe smolt og vinterstøinger vandrer­ A total of 2 600 fish passages were recor- Aust-Agder.­ Foto: Tore Wiers inn i tunnelen til kraftstasjonen i Boen­ ded, mainly smolts and adults of Atlantic fossen. Vi kjenner imidlertid ikke hvor stor salmon and sea-running brown trout (85%). denne andelen er sammenlignet med totalt Thus, although the exact number cannot be antall utvandrende individ. given, this study shows that both species are migrating into the power station, where they might be are subjected to high mortality.

2 Forord

Agderfylkene hadde opprinnelig sju større lakseførende vassdrag; Nidelva, Otra, Tovdalselva, Mandalselva, Audna, Lygna og Kvina. I løpet av første halvdel av 1900-tallet ble alle disse laksebestandene sterkt redusert pga sur nedbør. De siste laksene forsvant trolig i løpet av 1960-tallet. Sur nedbør har utryddet laksestammene­ i minst 18 vassdrag i Sør-Norge, mens 12 stammer ble nær utryddet. I 1996 og 1997 ble det satt i gang kalking på lakseførende strekning av henholdsvis Tovdalselva og Mandalselva. Dette var to av de viktigste laksevassdragene på Sørlandet før forsuringen startet på slutten av 1800-tallet. I 1997 opprettet Direktoratet­ for naturforvaltning (DN) Reetableringsprosjektet, med et styre som ledes i samarbeid med fylkes­mennene i Vest-Agder og Aust-Agder. I tillegg er Agder Energi Produksjon, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) representert i styret. Prosjektet er finansiert av DN, med betydelige­ bidrag fra Agder Energi Produksjon. Reetableringsprosjektet er organisert i en kultiveringsdel og en ­forskningsdel. Kultiveringsgruppen ledes av Fylkesmannen i Vest-Agder, med deltakelse fra berørte kommuner og lokale lag/ foreninger. Forskningsgruppen koordineres av NINA, med deltakelse fra DN, fylkesmennene og de engasjerte forskningsinstitusjonene. Målsettingen med kalkingsprosjektet i de to elvene er å skape en så god vannkvalitet at nye ­sjølreproduserende laksebestander kan etableres, gjennomføre en genetisk og veterinærmessig forsvarlig fiskekultivering, samt sikre en vitenskapelig basert kunnskapsoppfølging gjennom ulike FoU-aktiviteter. Denne rapporten gir en oppsummering av resultatene fra Reetableringsprosjektet for 2010. Kontaktperson for Reetablerings­prosjektet i DN er Roy M. Langåker.

Trondheim, juni 2011

Yngve Svarte, direktør, artsforvaltningsavdelingen i DN

3 Innhold

Forord...... 3

1 Innledning...... 5

1.1 Litteratur...... 6

2 Beskrivelse av vassdragene...... 6

3 Kultiveringstiltak...... 8 3.1 Bruk av rognplanting som metode for å styrke reetableringen av laksebestandene i Tovdalselva,

Mandalselva og Nidelva...... 8

3.1.1 Bakgrunn og hensikt...... 8

3.1.2 Metoder...... 8

3.1.3 Resultater og diskusjon...... 9

3.1.4 Litteratur...... 11

4 Smoltundersøkelser...... 11

4.1 Vannkjemiens betydning for laksens fysiologiske status og bestandsutvikling i Mandalselva...... 11

4.1.1 Innledning...... 11

4.1.2 Metoder...... 12

4.1.3 Resultater...... 12

4.1.4 Litteratur...... 12

5 Bestandene av voksen laks og sjøaure...... 14

5.1 Overvåking av bestandene av voksen laks i Mandalselva og Tovdalselva i 2009 og 2010...... 14

5.1.1 Innledning...... 14

5.1.2 Materiale og metoder...... 14

5.1.3 Resultater...... 15

5.1.4 Diskusjon...... 18

5.1.5 Litteratur...... 22

6 Nedvandring av fisk i Tovdalselva...... 23

6.1 Videoovervåking av kraftverksinntaket i Boenfoss i 2010...... 23

6.1.1 Innledning...... 23

6.1.2 Metode...... 24

6.1.3 Resultater...... 25

6.1.4 Diskusjon...... 31

6.1.5 Anbefalinger...... 33

6.1.6 Litteratur...... 33

4 etter kalking. Utviklingen i laksebestandene i de 1 Innledning to elvene har vært forskjellig. I Mandalselva økte laksebestanden raskt etter kalking, både mht tett- heten av ungfisk og størrelsen på gytebestanden. Forsuringen har påført laksebestandene i Sør-Norge I 2006 ble det rapportert inn et oppfisket kvantum store skader, med minst 18 tapte bestander. Det var laks på over 10 tonn, mens utbyttet i Tovdalselva laksen i elvene på Sørlandet som først ble skadet, bare var på 1,651 tonn. og ifølge fangststatistikken skjedde dette allerede på slutten av 1800-tallet. Det var nemlig en klar I Mandalsvassdraget er de omfattende regulerings- nedgang i laksefangstene i denne landsdelen på inngrepene en annen utfordring ved etablering av det tidspunktet. Disse laksebestandene fortsatte å ny laksestamme i elva. Laudal kraftverk, som er avta også etter 1900, og på 1920-tallet var utbyttet den nederste og nyeste kraftverket, fikk konsesjon sterkt redusert sammenliknet med nivået noen tiår i 1975. Reguleringen medfører blant annet at en del tidligere. Bestandsnedgangen tidlig på 1900-tallet av vannføringen på lakseførende strekning blir tatt falt sammen med omfattende fiskedød i flere elver inn i en tunnel ved utløpet av Manflåvann. I henhold på Sørlandet og sørvestlandet. Allerede på slutten til konsesjonen er vintervannføringen på den 5 km av 1920-tallet ble nedgangen i laksebestandene i lange strekningen nedenfor innsjøen bare på 250 Sør-Norge koblet til surt vatn. Det samme gjaldt liter pr. sek. Tilstanden i vassdraget på 1970-tallet, den omfattende dødeligheten på rogn og yngel som med sterk forsuring og en utryddet laksestamme, inntraff i mange klekkerier. Dette ble etter hvert i var viktige årsaker til at minstevannføringen ble satt stor grad forhindret ved å installere kalkfiltre. På så lav. Men ifølge vilkårene for den eksisterende 1930-tallet ble det også foreslått å kalke Mandals- konsesjonen, kan regulanten bli pålagt å øke minste- elva. Men kalking av sure lakseelver på Sørlandet vannføringen dersom Mandalselva kan opparbeides ble ikke satt i gang før over 50 år seinere, med til ei god lakseelv. Som en følge av dette ble det midt oppstart i Audna i 1985. På 1980-taltet ble ytter- på 1990-tallet inngått en frivillig avtale om å slippe ligere to lakselver kalket, nemlig Vikedalselva og 1,5 m3/sek om vinteren og 3 m3/sek om sommeren. Soknedalselva i Rogaland. I dag blir 21 lakseførende I 2002 fikk AEP krav om å starte arbeidet med å vassdrag fullkalket. For Tovdalselva og Mandalselva legge grunnlaget for et nytt manøvreringsreglement. skjedde dette i henholdsvis 1996 og 1997. Samtidig Dette arbeidet er i sluttfasen, og Norges vassdrags opprettet Direktoratet for naturforvaltning (DN) og energidirektorat (NVE) sendte sin innstilling til Reetableringsprosjektet, med fokus på kalking og Olje og Energi-departementet i mars 2010. NVE reetablering av laks i de to elvene. Målsettingen med forslår å øke minstevannføringen ut fra Manflåvann dette prosjektet var at vannkvalitet i de to elvene til 15-20 m3/sek på sommeren og 6 m3/sek vinterstid. skulle bli så god at det kunne etableres nye sjøl­ Tovdalsvassdraget er i mindre grad påvirket av reproduserende laksebestander. Samtidlig skulle det vassdragsreguleringer på lakseførende strekning. gjennomføres en faglig forsvarlig fiskekultivering, og Men Uldalsgreina er i betydelig grad regulert, med sikre en vitenskapelig basert kunnskapsoppfølging flere magasiner som påvirker vannføringen i hovud- og forvaltning. elva. I tillegg er Boenfossen ved utløpet regulert til I begge de to elvene ble det etablert sjølrepro­ kraftproduksjon. Her er det etablert fisketrapp for duserende laksestammer allerede året etter kalkings- å sikre oppgang av laks og sjøaure. start. I 2003 og 2010 ble det gitt en oppsummering Denne rapporten gir en oppsummering av resul­ av resultatene fra prosjektet så langt (Haraldstad & tatene fra Reetableringsprosjektet for år 2010. En Hesthagen, red. 2003, 2010). Rapportene beskriver del data fra tidligere år er også presentert. Dette kalkings- og kultiveringstiltakene i prosjektperioden, omfatter forsterkningstiltak i form av rognplan- og viser tilstanden for de nye laksebestandene i ting, smoltens helsetilstand, andelen villfisk blant de to elvene. Kultiveringstiltakene omfatter både voksne individ og fangsutbytte ved sportsfiske. Det utlegging av øyerogn og utsetting av ungfisk (0+) er tidligere publisert ti rapporter fra Reetablerings- og smolt. Rapportene gir også en dokumentasjon prosjektet (se Litteraturliste). For resultater fra den av vannkvaliteten før og etter kalking, fiskens helse­ vannkjemiske overvåkingen i Tovdal- og Mandals- tilstand, genetisk karakterisering, utviklingen i tett- vassdraget, henvises det til DN’s rapportserie om heten av ungfisk, andelen villfisk blant de voksne ”Kalking i vann og vassdrag- Effektkontroll av større individ og fangstutbyttet ved sportsfiske før og prosjekter”.

5 1.1 Litteratur 2 Beskrivelse av Johnsen, B.O. red., 1999. Reetableringsprosjektet. Årsrapport 1998. DN-utredning 1999-7. vassdragene Hesthagen, T. red., 2001a. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet Mandalsvassdraget ligger i Vest-Agder og Aust- 1999. DN-utredning 2001-5. Agder fylker. Det har et nedbørfelt på 1.800 km2, og med en gjennomsnitt vannføring ved utløpet på Hesthagen, T. red., 2001b. Reetablering av laks på 89 m3/sek. Anadrom fisk kan vandre ei strekning på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 48 km, til Kavfossen i Bjelland. Kalkingen startet i 2000. DN-utredning 2001-6. Logåna i 1982, og på 1980/1990-tallet ble flere Haraldstad, Ø. & Hesthagen, T. red., 2003. Laksen innsjøer i vassdraget kalket. På midten av 1990-tallet er tilbake i kalkede Sørlandselver. - Reetablerings- ble det satt opp fire kalkdoseringsanlegg i sidelvene prosjektet 1997-2002.DN-utredning 2003-5. Høyeåna, Hesså og Kosåna (figur 2.1). Våren 1997 Hesthagen, T. red., 2005a. Reetablering av laks på ble det satt i gang kalking av hovedvassdraget, Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet med anlegg på Smeland, Håverstad og Bjelland. 2001-2003. DN-utredning 2005-9. Det vannkjemiske målet for kalkingsvirksomheten i Mandalsvassdraget ble fra 2006 fastsatt til pH 6,0 Hesthagen, T. red., 2005b. Reetablering av laks på for perioden fra 1. juni til 14. februar, pH 6,2 fra 15. Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet februar til 14. april og pH 6,4 fra 15. april til 31. mai. 2004. DN-utredning 2005-10. Mandalsvassdraget er sterkt berørt av vassdrags­ Hesthagen, T. red., 2006. Reetablering av laks på reguleringer. Skjerka kraftverk i Åseral var det først, Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet og det stod ferdig allerede i 1932. Seinere er det 2005. DN-utredning 2006-4. bygd ytterligere tre kraftverk ovenfor lakseførende Hesthagen, T. red., 2007. Reetablering av laks på strekning, ved Håverstad i 1955, Logna i 1961 og Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet Smeland i 1985. På lakseførende strekning er det 2006. DN-utredning 2007-3. bygd to kraftverk; Bjelland i 1975 og Laudal i 1981. Den totale reguleringsgraden for vassdraget er Hesthagen, T. red., 2008. Reetablering av laks på 14 %. To elvestrekninger har redusert vannføring Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet som følge av reguleringene; mellom Kavfossen og 2007. DN-utredning 2008-8. ut­løpet av Bjelland kraftverk (4 km) og mellom dam Hesthagen, T. red., 2010. Etablering av nye lakse­ Mannflåvann og Laudal (5 km). Bjelland kraftstasjon stammer på Sørlandet. Erfaringer fra arbeidet i har inntak i Tungesjøen. Avtalen om minstevann- Mandals­elva og Tovdalselva etter kalking. DN- føring gjelder elvestrekningen mellom utløpet av utredning 2010-7. Bjelland kraftstasjon og Tungesjøen, med 1 m3/ sek om ­vinteren og 2 m3/sek om sommeren. Det slippes bare fra Tungsjøen hvis tilsiget fra Kosåna er mindre. Minstevannføring om dam Mannflåvann og Laudal er altså nå 1,5 m3/sek om vinteren og 3 m3/sek om sommeren. Denne strekningen har tre fisketrapper og flere løsmasseterskler. Dette van- skeliggjør oppgangen for voksen laks og sjøaure. Tovdalsvassdraget ligger hovedsakelig i Aust-Agder, med mindre arealer i Vest-Agder og Telemark. I øvre deler består dette vassdraget av to hovedgreiner; Tovdalsgreina i øst og Uldalsgreina i vest. Ned- børsfeltet er på 1885 km2, med ei gjennomsnittlig vannføring ved utløpet på 65 m3/sek. Uldalsgreina er regulert med Hanefoss kraftverk, mens Boen­ fossen ved utløpet er regulert til kraftproduksjon for Boen Bruk. Tovdalselva har ei lakseførende strek-

6 ning på 45,5 km, som strekker seg til øvre del av Herefossfjorden. Kalkingen av vassdraget ble satt i gang i stor skala i oktober 1996. I tillegg til fem hoveddoserere (Bås, Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna, Hovlandsåna [flyttet fra Klepslandsåna i 2003] og Herefossfjorden-utløp), samt dosereren i Kateåsåna, kalkes innsjøene Ogge og Høvringsvatn og flere mindre innsjøer (figur 2.2). Det vannkjemiske målet for kalkingsvirksomheten i Tovdalsvassdraget ble fra 2006 satt til pH 6,0 for perioden fra ca 24. juni til 14. februar, pH 6,2 fra 15. februar til 20. april og pH 6,4 fra 21. april til 23. juni.

Figur 2.2. Tovdalsvassdraget med angivelse av ­kalkdoserere og kraftverk.

Figur 2.1. Mandalsvassdraget med angivelse av kalkdoserere og kraftverk.

7 av laks i Tovdalsvassdraget. Etter en gjennomgang­ 3 Kultiveringstiltak av ulike tilgjengelige metoder (Barlaup & Moen 2001) og etter at den første utprøving av rogn- 3.1 Bruk av rognplanting planting i Tovdalselva i 2000 ga positive resultat,­ ble det besluttet å benytte metoden i Reeta­ som metode for å styrke bleringsprosjektet. Resultatene fra rognplantingen ­reetableringen av lakse­ er tidligere rapportert i Barlaup m.fl. (2003, 2005 a,b, 2007). Hovedmålsettingen med prosjektet har bestandene i Tovdalselva, vært å finne fram til gode metoder for rognplanting Mandalselva og Nidelva og å bruke disse til å styrke reetableringsarbeidet. Her presenteres hovedresultatene fra dette arbeidet.

Bjørn T. Barlaup1, Sven-Erik Gabrielsen1, 3.1.2 Metoder Helge Skoglund1 og Tore Wiers1 Stamfisk og rogn Medarbeidere: Jim Güttrup2 og Kristian Hestvåg3 Til utsetting av øyerogn i Tovdalselva og Nidelva ble 1Laboratorium for Ferskvannsøkologi og det brukt lakserogn fra Storelvstammen i Vegårvass- ­Innlandsfiske, LFI-UNI Miljø, Thormøhlensgt 49, draget (Storelva i Holt). Stamfisken ble produsert på 5006 Bergen. 2Tvedestrand kommune, 4900 fiskeanlegget på Finså i Marnadal. I Mandalsvass­ Tvedestrand.­ 3Finså klekkeri AS, 4534 Marnardal draget ble det brukt lakserogn fra Bjerkreimstammen (Bjerkreimselva i Rogaland), og i tillegg noe rogn Sammendrag fra villaks tatt i Mandalselva. I Tovdalselva, Mandalselva og Nidelva er det plantet Etter stryking og befruktning ble rogna desinfisert ut øyerogn for å styrke arbeidet med å reetablere med buffodin, og lagt inn i klekkesylindre for ­svelling. nye laksebestander. I Tovdalselva er det i perioden Død rogn ble plukket ut jevnlig etter innlegging og 2000 til 2010 totalt plantet ut om lag 2,7 millioner fram til øyerognstadiet. Antallsberegning ble foretatt rogn. I Mandalselva har tilsvarende planting pågått ved hjelp av tellerenne og Brofeldts skala. Tempe- årlig siden 2003, og det er her fram til og med raturen i klekkeriet ble logget med en minilogger 2010, plantet ut 2,1 millioner rogn. I Nidelva kom med et intervall på 2 timer. Før utlegging ble all rognplantingen i gang etter kalkingen av vassdraget rogn fargemerket. Siste år med fargemerking var i 2006, og fram til og med 2010 er det plantet ut i 2009. Merket avsettes i øresteinen (otolitten) og om lag 900 000 rogn. I Tovdalselva og Nidelva er gjør det mulig å identifisere fisk som stammer fra det benyttet stamlaks fra Storelvstammen, mens rognplantingen. det i Mandalselva i hovedsak er benyttet stamfisk Utlegging av rogn og evaluering av tilslag av Bjerkreimslaks. Rognplantingen har i hovedsak vært gjennomført ved bruk av gruskasser og/eller På øyerognstadiet ble rogna overført til perforerte Whitlock-Vibertbokser. Generelt har eggoverlev­ plastkasser (21 cm høy, 40 cm bred og 60 cm lang) elsen vært høy (> 80 %), bortsett fra årene 2007 i elva som på forhånd var fylt med grus. Kassene og 2008 da overlevelsen var unormalt lav både i var plassert på steder som ble vurdert som egnet Tovdalselva (53 % og 5 %) og i og Nidelva (10 % og for rognplanting, bl.a. for å unngå fare for tørrleg- 17 %), noe som trolig skyldes at stamfisken hadde ging og utspyling av rogn og for å oppnå gunstige dårlig rognkvalitet. I 2009 og 2010 var imidlertid oppveksthabitat for yngel. Som regel ble det benyt- eggoverlevelsen tilbake på et normalt nivå (> 80 %) tet fire eller fem Whitlock-Vibertbokser á 500 eller i begge disse elvene. Samlet viser resultatene at 1000 rogn gravd ned i hver gruskasse. Whitlock- rognplanting er et effektivt virkemiddel i arbeidet Vibert boksene er plastikkbokser (15 cm × 9 cm × med å reetablere nye laksestammer. 6 cm) hvor rogna legges i sammen med litt grus (Whitlock 1978). I tillegg ble noe av rogna gravd 3.1.1 Bakgrunn og hensikt direkte ned i gruskassene eller i Whitlock-Vibert Høsten 1999 ble det i FoU-gruppa for Reeta­ bokser (WVbokser) som igjen ble gravd ned i elve- bleringsprosjektet foreslått å undersøke mulig- grusen. Når rogna ble overført direkte til kassene hetene for å legge ut øyerogn som en alternativ ble det samtidig som kassene ble fylt med grus, kulti­veringsstrategi i forbindelse med reetableringen satt ned fire drensrør (ca. 20 cm lange). Rogna ble

8 deretter helt i porsjoner â ca. 500 - 1000 rogn i (53 % og 5 %) og Nidelva (10 % og 17 %). Når en hvert av disse drensrørene, og når rørene så ble så høy dødelighet ble funnet på samtlige stasjoner trukket opp, raste grusen over og omsluttet eggene. skyldes dette høyst sannsynlig at det var noe galt Eggene ble da liggende i ­lommer innimellom grusen med kvaliteten på rogna levert fra stamfiskan­legget som i en naturlig gytegrop. Det er svært viktig at på Finså. Dette inntrykket forsterkes ved at det på grusen i kassene har riktig korn­fordeling. Hvis det anlegget ved Finså ble registrert et høyt innslag av er for mye finpartikulært materiale i grusen vil dette flekket/hvitprikket rogn. Også under utleggingen føre til dårlig gjennomstrømming og oksygensvikt ble det registrert et unormalt høyt innslag av blank for eggene, mens for grov grus kan føre til at hul­ rogn og død rogn. Det er ikke kjent hva som forår- rommene i grusen blir for store og at eggene lekker saket den dårlige rognkvaliteten, men problemene ut av kassen. ble identifisert allerede rett etter stryking og før håndtering. Den mest sannsynlige årsaken er at Overlevelse frem til at yngelen kommer opp av nærings- og helsestatus hos den aktuelle stam­ ­grusen ble målt ved å telle antall gjenværende døde fisken var generelt redusert, og at dette influerte på rognkorn og plommesekkyngel i et utvalg av kassene rognkvaliteten. Årsaken til den lave eggoverlevelsen og WVboksene. Dette ble i hovedsak utført i siste i 2007 og 2008 var derfor trolig dårlig rognkvalitet halvdel av juni eller begynnelsen av juli, etter at all fra stamfiskanlegget på Finså. I 2009 og 2010 var yngelen hadde kommet opp av grusen. eggoverlevelsen tilbake på et normalt nivå både i 3.1.3 Resultater og diskusjon Tovdalselva (88 % og 90,2 %) og Nidelva (80 % og 95,7 %). I Tovdalselva er det i årene 2000 til 2010 totalt lagt ut over 2,7 millioner øyerogn fra Storelv­stammen Samlet tilsier resultatene at rognplanting er et (tabell 3.1). Rognplantingen har vært utført på effektivt virkemiddel i arbeidet med å reetablere utvalgte stasjoner på strekningen mellom Teine­ nye laksestammer. Metoden, slik den er benyttet i fossen og utløpet av Herefossfjorden. I Mandalselva Reetableringsprosjektet, vil normalt gi god eggover- er det i årene 2003-2010 totalt lagt ut om lag 2 levelse og dermed et viktig bidrag til rekrutteringen. 136 000 millioner rogn (tabell 3.1). Mesteparten To klare fordeler ved å benytte rognplanting er at av denne rogna stammer fra Bjerkreimsstammen, det både gir en yngel som i lite grad er påvirket av men i årene 2007-2010 ble det lagt ut 465 000 kultivering og at det gir mulighet for en effektiv øyerogn fra stamfisk tatt i Mandalselva (tabell spredning av yngelen. I tillegg er det en relativt 3.2). I Mandalsvassdraget er det meste av rogn­ kostnadseffektiv metode sammenliknet med ordinær plantingen utført oppstrøms lakseførende ­strekning i Kosåna, hvor det totalt er lagt ut 1 338 000 ­millioner rogn i perioden 2003-2010. I tillegg er det i årene Tabell 3.1. Totalt antall rogn plantet ut i Tovdalselva, 2003-2006 lagt ut 258 000 rogn i Logåna som er Mandalsvassdraget og Nidelva i perioden 2000-2010. en mindre sideelv på den lakseførende delen av * I 2010 i Mandalselva inkluderer tallet utsetting av Mandals­vassdraget. I 2009 og 2010 ble det plantet 108 000 startforingsklare yngel. ut om lag 540 000 rogn i hovedløpet av Mandalselva på strekningen nedstrøms utløpet fra Bjelland kraft- År Tovdalselva Mandalselva Nidelva verk. I dette tallet inngår 108 000 startforingsklare 2000 18 000 yngel satt ut i 2010. I Nidelva er det i perioden 2006 2001 240 000 til 2010 plantet ut om lag 910 000 rogn, alle fra 2002 249 200 Storelvstammen. Plantingen er utført i hovedløpet 2003 279 000 176 000 på strekningen nedstrøms Bøylestad kraftverk. Den praktiske gjennomføringen av rognplantingen er i 2004 560 000 255 500 hovedsak utført av Jim Güttrup ved Tvedestrand 2005 207 000 258 000 kommune, med hjelp fra lokale krefter og Uni Miljø, 2006 475 000 254 500 100 000 Bergen. 2007 150 000 214 000 163 000 2008 208 000 245 000 240 000 I alle tre vassdragene med rognplanting har eggover- 2009 181 000 399 000 167 000 levelsen normalt vært høy, dvs. > 80 % (figur 3.1). Et klart avvik ble imidlertid registrert i 2007 og 2008 2010 178 000 334 000* 240 000 da eggoverlevelsen var svært lav både i Tovdalselva Sum: 2 745 200 2 136 000 910 000

9 klekkeridrift med utsetting av yngel. Men erfaringene lokale forhold med tanke på forhold som utspyling fra prosjektet viser også at det er nødvendig med en og tørrlegging, eller for å påvise andre kilder som fortløpende evaluering for å justere metoden etter kan gi en lav måloppnåelse.

Tabell 3.2. Totalt antall rogn plantet ut i Tovdalselva, Mandalsvassdraget og Nidelva i perioden 2000-2010. * I 2010 i Mandalselva inkluderer tallet utsetting av 108 000 startforingsklare yngel.

År Stamme Kosåna Lågåna Hovedløp Mandalselva Sum 2003 Bjerkreim 100 000 76 000 176 000 2004 Bjerkreim 190 000 65 500 255 500 2005 Bjerkreim 194 000 64 000 258 000 2006 Bjerkreim 202 000 52 500 254 500 2007 Bjerkreim 107 000 0 107 000 2007 Mandal 107 000 0 107 000 2008 Bjerkreim 122 500 0 122 500 2008 Mandal 122 500 0 122 500 2009 Bjerkreim 63 500 0 208 000 271 500 2009 Mandal 63 500 0 64 000 127 500 2010 Bjerkreim 66 000 0 160 000 226 000 2010 Mandal 0 0 108 000* 108 000 Sum 133 8000 258 000 540 000 213 6000

Eggoverlevelse for rognplanting i Reetableringsprosjektet 2000-2010 Tovdalselva Mandalselva Nidelva 100 90

80 )

% 70 (

se 60 eve l l 50 40 ggo ve r E 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År

Figur 3.1. Estimert overlevelse av utlagt rogn frem til yngelen har forlatt grusen for de ulike årene med ­rognplanting i Tovdalselva, i Mandalselva og i Nidelva.

10 3.1.4 Litteratur 4 Smolt­ Barlaup, B.T. & V. Moen. 2001. Planting of salmonid eggs for stock enhancement – a review of the most undersøkelser commonly used methods. Nordic J. Freshwat. Res. 75: 7-19. Barlaup B.T., J. Güttrup, K. Hestvåg, K., Hindar, 4.1 Vannkjemiens ­betydning E. Kleiven, F. Kroglund, V.Moen & T. Næss. 2003. for laksens fysiologiske Utlegging av øyerogn som kultiveringsstrategi for ­status og bestandsutvikling i å reetablere laks i Tovdalsvassdraget – resultater fra prosjektet i 2000 og 2001. - i: Haraldstad, Ø. Mandalselva & Hesthagen, T. (red). Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver. Reetableringsprosjektet 1977-2002. DN-utredning 2003-5. Frode Kroglund NIVA-Sørlandsavdelingen Barlaup B.T., Gabrielsen S-E., H. Skoglund, T. Wiers & V. Moen. 2005a. Utlegging av øyerogn i Kos- Sammendrag åna og Lågåna i Mandalsvassdraget våren 2003 Smolt påvirket av forringet vannkjemi vil kunne dø – ­beskrivelse og evaluering av tiltaket. - i: Hest­ hvis belastningen er høy. En lavere belastning kan hagen, T.(red.) Reetablering av laks på Sørlandet. også ha bestandseffekter, men da ved å påvirke Årsrapport­ fra reetableringsprosjektet 2001-2003. smoltkvaliteten. Det forventes at smolt med svekket DN-utredning 2005-9. smoltkvalitet har redusert sjøoverlevelse. Smolt­ Barlaup B.T., Gabrielsen, S-E., Skoglund, H., Wiers, kvalitet er undersøkt årlig siden 1999 i Mandals- T. & V. Moen. 2005b. Utlegging av øyerogn av laks i elva og periodisk i Tovdalselva for å vurdere om Kosåna og Lågåna i Mandalsvassdraget. Årsrapport vann­kjemien har vært tilstrekkelig i forhold til de for 2004. -i: Hesthagen, T. (red.) Reetablering av laks biologiske­ målene. Basert på bl.a. analyse av alu- på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet minium (Al) akkumulering på fiskegjeller, ble det 2004. DN-utredning 2005-10. hevdet at det opprinnelige pH-målet var satt for Barlaup B.T., Skoglund, H., Gabrielsen, S-E., T. Wiers, lavt. pH-målet ble økt fra våren 2006 for på denne & V. Moen. 2007. Utlegging av øyerogn som kulti- måten øke avgiftingen av Al i elva. Det var forventet veringsstrategi for reetablering av laks. - i: Hest- at dette skulle resultere i redusert Al konsentra- hagen, T. (red.). Reetablering av laks på Sørlandet. sjon på fiskens gjeller. Gjelle-Al avtok etter denne Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2006. DN- endringen fra nivåer hvor verdier >30 µg Al/g gjelle utredning 2007-3. tørrvekt (tv) var vanlig, til at slike nivåer kun ble påvist i ­perioden januar til april. Gjelle-Al nivået Whitlock, D. 1978. The Withlock Vibert Box ­Handbook. hos laksesmolt prøvetatt ved Hesså i Mandalselva Federation of fly fisherman, California. var i 2009 like lavt og på nivå med det som var målt i perioden 2006 til 2008. I 2010 ble det målt høyere verdier for gjelle-Al fram til midten av mai enn det som har vært vanlig de senere årene. Det betyr høyere konsentrasjoner av labilt Al i vannet, noe som kan skyldes kaldere vann (seinere avgifting av Al) eller noe lav kalkdosering. 4.1.1 Innledning Smoltkvalitet er undersøkt årlig siden 1999 i Mandalselva­ og periodisk i Tovdalselva for å vurdere­ vannkjemisk og biologisk måloppnåelse knyttet opp mot kalkingstiltakene. Resultater fra disse under- søkelsene ble sist oppsummert fra Reetablerings- prosjektet (Hesthagen 2010, red.). Da var data til og med 2008 inkludert. Her rapporteres data

11 fra de siste to årene fra Mandalselva. Ettersom Tabell 4.1. Klassifiseringskriterier for gjelle-Al det ikke lenger fanges smolt i Tovdalselva, utgikk (µg Al/g gjelle tv). registreringene­ her. Tilstand Gjelle-Al (µg tv) 4.1.2 Metoder Svært god 0-15 Prøvetakingsprotokoll og analysemetoder er i hen- God 15-30 hold til standard rutiner (Teien 2005, Kroglund m.fl. Moderat 30-60 2006). I vurderingene er gjelle-Al konsentrasjoner Dårlig 60-150 <30 µg Al/g gjelle tv (målt på utvandrende smolt) Svært dårlig >150 betraktet som en indikasjon på en smolt med til- fredsstillende hypoosmotisk kapasitet. Når konsen- trasjonen overstiger dette nivået, forventes det økt sannsynlighet for redusert postsmoltoverlevelse hvor 4.1.4 Litteratur effekten kan knyttes til Al. Basert på forsøk gir 50 Hesthagen, T. 2010 (red). Etablering av nye lakse­ µg Al/g gjelle tv en reduksjon i postsmoltoverlevelse stammer på Sørlandet. Erfaringer fra arbeidet i på ca 50 % (Kroglund m.fl. 2007, 2008). Dette nivået ­Mandalselva og Tovdalselva etter kalking. DN- betraktes her som uakseptabelt høyt. I perioder utredning 7-2010. med rask og episodisk endring i vannkvalitet, kan Kroglund, F., Barlaup, B., Teien, H.C. & Stefansson, imidlertid gjelle-Al angi feil responsklasse. Mens S. 2006. Smoltkvalitet i Mandalselva, Otra, Tovdals- akkumulering og eliminering av Al på gjeller vil være elva og Nidelva våren 2005. - i: Hesthagen, T. (red). noe forsinket i forhold til utviklingen i vannkvalitet Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra i løpet av en episode, tyder nyere data på at resti- reetableringsprosjektet 2005. DN-utredning 2006-4. tuering av bl.a. viktige gjelle-enzymer tar uker selv om indikatoren på eksponering (her gjelle-Al) er Kroglund, F., Barlaup, B., Teien, H.C. & Stefansson, tilbakeført til normalverdier. Dette kan omformuleres S. 2007. Smoltkvalitet i Mandals¬elva, Tovdalselva som: mens høye konsentrasjoner av Al på en gjelle og Storelva våren 2006. - i: Hesthagen, T. (red). forventes å indikere skade, er ikke lave konsentra- Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra sjoner ensbetydende med tilfredsstillende forhold. reetableringsprosjektet 2006. DN-utredning 2007-3. 4.1.3 Resultater Kroglund, F., Rosseland, B.O., Teien, H.C., Salbu, B., Kristensen, T. & Finstad, B. 2008. Water quality I perioden 1999 til 2005 var gjelle-Al til dels høy i limits for Atlantic salmon (Salmo salar L) exposed Mandalselva (figur 4.1). Det var sterke tendenser til to reduced pH and increased aluminum in episodes. at konsentrasjonene var høyere nederst i Mandals- Hydrol. Earth Syst. Sci. 12: 491–507. vassdraget (Møll) enn lengre opp (Hesså). Økningen i gjelle-Al nedover i vassdraget kan skyldes tilførsler Teien, H.C. 2005. Transformasjon av aluminium til- av Al fra sure sidebekker, hvor disse ikke avgiftes til- standsformer i subletale blandsoner – mobilitet og fredsstillende med gitt kalkingsstrategi. Blant annet biotilgjengelighet til fisk. Dr.grads avhandling 2005 som følge av denne hypotesen ble pH-målet endret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. 85 s. fra våren 2006. I perioden 2006 til 2009 har gjelle- Al konsentrasjonene i hovedsak vært < 30 µg Al/g gjelle tørrvekt (tv). Det tilsier smolt med god tilstand (tabell 4.1). Endringene i nivå kan tyde på en positiv respons på endret pH-mål om våren. Våren 2010 ble det derimot målt noe forhøyde ­verdier av gjelle-Al (figur 4.2). Følgelig var det høyere ­konsentrasjoner av labilt Al i vannet. En suboptimal vannkvalitet kan blant annet skyldes kaldere vann (seinere avgifting av Al fordi kalk da løses saktere), eller for lav kalk- dosering. De vannkjemiske dataene fra 2010 er enno ikke rapportert.

12 Fangstfelle Finså & Hesså 100 >300 µg jan 2005

75 v t

g / g

l, µ 50 A - ll e

Gj e 25

0 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10

Figur 4.1. År til år variasjon i gjelle-Al hos laksesmolt målt på samtlige stasjoner­ som ble prøvetatt i Mandalselva i perioden 1999 til 2010. De ­horisontale ­linjene refererer seg til kvalitetsnormene benyttet til å klassifisere mulig effekt på smoltkvaliteten.

100 100 Mandal 2008 Mandal 2009 90 90 80 80 v v t t 70 70 g 60 g 60 50 50 l, ug / l, ug / A A

40 40

ll e 30 ll e 30

Gj e 20 Gj e 20 10 10 0 0 12. apr 22. apr 02. 12. 22. 01. jun 27. april 7. mai 17. mai 27. mai 6. juni mai mai mai 2009 2009 2009 2009 2009

100 Mandal 2010 90 80 v t 70 g 60 50 l, ug / A

40

ll e 30

Gj e 20 10 0 7. mai 12. mai 17. mai 22. mai 27. mai 2010 2010 2010 2010 2010

Figur 4.2. Gjelle-Al hos laksesmolt målt ved Hesså i Mandalselva i årene 2008 - 2010.

13 5 Bestandene av 5.1.2 Materiale og metoder Innsamling av skjellprøver kom i gang i 1998. Mate- voksen laks og riell ble distribuert til aktive fiskere delvis via elve- eierlag og kontaktpersoner, og delvis ved at aktive ­sjøaure fiskere ble tilskrevet direkte. I løpet av perioden 1998-2010 har vi fått inn 2691 og 493 skjellprøver av laks fra henholdsvis Mandalselva og Tovdalselva 5.1 Overvåking av (tabell 5.1 og 5.2). Skjellprøvene er bearbeidet i henhold til Lund & Hansen (1991), som har beskrevet ­bestandene av voksen laks i en metode for bruk av skjellkarakterer hos laks for Mandalselva og Tovdalselva i å skille mellom villaks, utsatt laks og rømt opp- 2009 og 2010 drettslaks. I henhold til denne metoden er materialet inndelt i fire grupper: 1) Villaks som har gjennomgått hele sin livssyklus i naturen. 2) Utsatt laks som har Bjørn Ove Johnsen, NINA-Trondheim levd deler eller hele ferskvannsstadiet i fiskeanlegg som produserer og setter ut fisk for å styrke vil- Sammendrag laksbestander. 3) Rømt oppdrettslaks som stammer Laksefisket i Mandalselva økte kraftig de første fra kommersielle oppdrettsanlegg som produserer årene etter kalking, men har i de siste årene flatet ut fisk for konsum. 4) Usikker laks som omfatter alle i på et nivå som tilsvarer omtrent 68 % av forvent- skjellprøver som ikke lot seg bestemme til villaks, ningsverdien. Fangstene av laks i Tovdalselva økte utsatt laks eller rømt oppdrettslaks. langsomt etter kalking og har foreløpig stabilisert I gruppen ”utsatt laks” inngår all fisk som er opp­ seg på et lavt nivå som tilsvarer omtrent 17 % av drettet i fiskeanlegg som produserer fisk for utset- forventningsverdien. Forskjellen mellom de to elvene ting i vassdrag. I Mandalselva og Tovdalselva har har sannsynligvis sammenheng med forskjeller i det tidligere vært satt ut både énsomrig settefisk kultiveringsstrategi. Fordelingen av laksefangstene i og smolt. Énsomrig settefisk har vært én sommer i Mandalselva tyder på at minstevannføringsstreknin- fiskeanlegg og all énsomrig settefisk utsatt i Man- gen mellom Laudal og Mannflåvann er en betydelig dalselva og Tovdalselva ble merket ved fettfinne- hindring for laksens oppvandring til de øvre delene i klipp. Smolt har tilbragt ett eller to år i fiskeanlegg. fiskesesongen. Fordelingen av fangsten i Tovdalselva All smolt utsatt i Tovdalselva og Mandalselva ble i de senere årene tyder på at Boenfossen ikke lenger merket med et utvendig Carlin-merke (Carlin 1955). er det betydelige vandringshinderet som det tidligere Carlin-merket laks i skjellprøvematerialet er tatt med ble ansett å være. En fortsatt dominans av 2-årig under gruppen utsatt laks. Carlin-merket laks som smolt i skjellprøvematerialet fra begge elvene tyder er rapportert direkte til merkesentralen i NINA og på at de har et større smoltproduksjonspotensial. som det ikke foreligger skjellprøve av, er ikke tatt Mens begge elvene tidligere ble karakterisert som med. I gruppen ”annen utsatt laks” forekommer både smålakselver, tyder de senere års skjellmateriale på fettfinneklipt fisk, og de som er bestemt til utsatt en utvikling i retning av smålaks-/mellomlakselver. laks kun på bakgrunn av skjellprøven. 5.1.1 Innledning Fra og med 2000 er det foretatt årlige utsettinger av øyerogn (rognplanting) i Tovdalselva. I ­Mandalselva Sur nedbør begynte å gjøre seg gjeldende i laks­ kom slike utsettinger i gang i Lågåna og Kosåna i elvene på Sørlandet ved inngangen til 1900 - tallet 2003. Det er ikke mulig å skille slik laks fra naturlig­ (Mylona 1993, Kroglund m.fl. 1994) og fangstene gytt laks ved skjellanalyser. I årene f.o.m. 2003 avtok (Matzow & Kleiven 2003). Etter hvert forsvant (Tovdalselva)­ og 2006 (Mandalselva) inneholder laksen fullstendig i mange elver. Fullskala kalking derfor gruppen”villaks” en andel laks som er satt ut med siktemål å skape god nok vannkvalitet til å som rogn, men vi vet ikke hvor stor denne andelen er. kunne reetablere selvreproduserende laksebestander, kom i gang i Tovdalselva i 1996 og i Mandalselva Skjellanalyser av villfisk gir oss kunnskap om livs- i 1997. Hensikten med denne undersøkelsen er å historien til den enkelte fisk ved at vi kan lese fra følge utviklingen i bestandene av voksen laks i de skjellet hvor mange år fisken har tilbragt i elva før to elvene etter at kalkingen kom i gang. den vandret ut i sjøen som smolt. Vi kan også lese

14 av skjellet hvor mange år fisken har vært i havet før relativt stabil i perioden 2007-2010 (5,7-7,9 tonn), den igjen vandret tilbake til elva. Mønsteret i ­skjellet og på et lavere nivå enn toppårene 2005 og 2006 kan sammenlignes med årringene i et tre ved at det da fangstene var henholdsvis 10,9 og 12 tonn (figur dannes smale ringer om vinteren og brede ringer 5.1). om sommeren. Mandalselva 5.1.3 Resultater Bestandssammensetning Fangstutvikling etter kalking Villaks var viktigste gruppe alle år unntatt i 1998, da Mens Mandalselva hadde en kraftig økning i lakse­ utsatt laks var viktigst og 1999 da villaks og utsatt fisket fram til 2006, har fangstutviklingen i Tovdals­ laks utgjorde omtrent like store andeler. Andelen elva vært svært langsom og ser ut til foreløpig å villaks økte fra 42 % i 1998 til 66 % i 2001 og 94 ha stabilisert seg på et nivå omkring 1 - 1,5 tonn % i 2005. I årene etter 2005 har andelen villaks (2005-2010). Også i Mandalselva har fangsten vært vært stabilt høyere enn 90 % (figur 5.2).

12000 Mandalselva 10000 Tovdalselva 8000 g

K 6000 4000 2000 0 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 År

Figur 5.1. Årlig fangst av laks (kg) i Mandalselva og Tovdalselva i perioden 1997 - 2010.

Villaks Utsatt laks Oppdrettslaks 100

80

60

40

20

0 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Figur 5.2. Prosentandeler villaks, utsatt laks og rømt oppdrettslaks av totalt antall skjellprøver av laks fra Mandalselva i 1998-2010. Gruppen ”usikker” er inkludert i beregningene, men ikke tatt med i figuren.

15 Tabell 5.1. Antall skjellprøver av laks fra Mandalselva (1998 - 2010) fordelt på villaks, utsatt laks, rømt ­oppdrettslaks og usikker.

År Antall skjellprøver Villaks Antall utsatt laks Rømt oppdrettslaks Usikker Carlinmerket Annen utsatt Totalt (fettfinneklipte)­ 1998 130 55 59* 6 (0) 65 6 4 1999 68 27 20** 9 (4) 29 9 3 2000 223 143 8*** 43 (29) 51 6 23 2001 449 296 75**** 56 (54) 131 3 19 2002 255 221 7***** 18 (18) 25 4 5 2003 309 273 0 15 (15) 15 1 20 2004 214 190 1****** 15 (8) 16 0 8 2005 376 352 0 17(14) 17 5 2 2006 310 291 1 8 (8) 9 4 6 2007 100 94 0 1 (1) 1 2 3 2008 86 79 0 1 (1) 2 2 3 2009 72 70 0 0 (0) 0 0 2 2010 99 93 0 0 (0) 0 4 2 Sum 2691 2184 171 189 (152) 361 46 100

*:47 utsatt i Audna, 7 utsatt i Tovdalselva, 4 utsatt i Mandalselva og 1 utsatt i Bjerkreimselva.**:11 utsatt i Audna, 7 utsatt i ­Mandalselva, 1 utsatt i Imsa og 1 med ukjent utsettingssted.*** 2 utsatt i Mandalselva, 1 utsatt i Eira, 2 utsatt i Dirdalselva, 3 utsatt i Audna.****: 64 utsatt i Mandalselva, 1 var utsatt i Audna mens 10 var villsmolt fra Audna.*****: 7 utsatt i Mandalselva. ******: Utsatt i Mandalselva

Villaks dominerte i materialet fra Mandalselva med Smoltalder hos villaks 2184 (81,2 %) av 2691 skjellprøver samlet inn i I skjellprøvematerialet av villaks fra Mandalselva perioden 1998 - 2010, mens 361 (13,4 %) av skjell- har 2-års smolt vært viktigste gruppe i alle år, men prøvene stammet fra utsatt laks. Rømt oppdretts- andelen 3-årig og 4-årig smolt har variert i perioden laks (1,7 %) og gruppen ”usikker” (3,7 %) utgjorde 1998-2010 (figur 5.3). ubetydelige andeler av totalmaterialet (tabell 5.1).

% 90 2 år 3 år 4 år 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Figur 5.3. Fordeling av 2, 3 og 4 - års smolt i skjellprøvematerialet av villaks i Mandalselva i perioden 1998 - 2010.

16 Sjøalder hos villaks Tovdalselva Mens andelen 1-sjøvinter laks var klart størst i perio- Bestandssammensetning den 1998 - 2006, var 2-sjøvinter og eldre de viktigste I Tovdalselva (1998-2010) var 79,7 % av skjell­ gruppene i perioden 2007 - 2010 (figur 5.4). prøvene fra villaks, og 16,0 % av skjellprøvene fra utsatt laks. Rømt oppdrettslaks utgjorde en ­ubetydelig andel av totalmaterialet (1,0 %) og ­gruppen ”usikker” utgjorde 3,3 % (tabell 5.2).

% 100 1-sjøvinter 2-sjøvinter > 2-sjøvinter 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Figur 5.4. Fordeling av 1- , 2- og > 2-sjøvinter laks i skjellprøvematerialet av villaks i Mandalselva i perioden 1998 - 2010.

Tabell 5.2. Antall skjellprøver av laks fra Tovdalselva fordelt på villaks, utsatt laks, rømt oppdrettslaks og usikker i perioden 1998 - 2010.

År Antall skjellprøver Villaks Antall utsatt laks Rømt oppdrettslaks Usikker Carlin-merket Annen utsatt Totalt (fettfinneklipt) 1998 61 0 59* 1 60 0 1 1999 2 0 2** 0 2 0 0 2000 27 15 0 10 (10) 10 1 1 2001 32 26 2*** 2 (2) 4 0 2 2002 14 13 0 1 (1) 1 0 0 2003 0 ------2004 40 35 0 1 (1) 1 1 3 2005 81 79 0 1 1 0 1 2006 74 69 0 0 0 0 5 2007 32 31 0 0 0 0 1 2008 41 41 0 0 0 0 0 2009 41 41 0 0 0 0 0 2010 48 43 0 0 0 3 2 SUM 493 393 63 16 (14) 79 5 16

*: 57 utsatt i Tovdalselva, 1 utsatt i Bjerkreimselva, 1 med ukjent utsettingssted. **: utsatt i Tovdalselva. ***: utsatt i Mandalselva

17 I Tovdalselva var det ingen villaks blant skjellprøvene 5.1.4 Diskusjon fra 1998 og 1999, men andelen villaks i skjellprøve­ Fangstutvikling etter kalking materialet har økt jevnt og trutt via 56 % i 2000, 88 % i 2004 til 100 % i 2008 og 2009. I 2010 var Både Mandalselva og Tovdalselva er gode eksempler­ andelen villaks 89,6 %, og det var flere rømte opp- på hvilken suksesshistorie kalkingen av norske drettslaks (3 stk) enn i alle foregående år til sammen vassdrag har vært. Begge elvene har som følge av (2 stk) i skjellmaterialet (tabell 5.2). kalkingen gått fra døde til levende lakselver, men det er klare forskjeller mellom de to elvene. Mens Smoltalder hos villaks Mandalselva har hatt en kraftig og rask økning i I skjellprøvematerialet av villaks fra Tovdalselva har laksefisket etter kalking, har fangstutviklingen i 2-års smolt vært dominerende alle år, men andelen ­Tovdalselva vært mye langsommere. I Mandalselva 3-års smolt har vist en økende tendens i perioden har det blitt gjennomført et omfattende utsettings- 2000 - 2010 (figur 5.5). program bestående av smolt og settefisk. I Tovdals- elva har det kun vært satt ut små mengder smolt Sjøalder hos villaks og settefisk, og bare i en kort periode like etter at Andelen 1-sjøvinter laks har avtatt, mens andelen kalkingen kom i gang. De omfattende utsettingene er 2-sjøvinter og eldre har økt i skjellmaterialet fra sannsynligvis den viktigste forklaringen på den langt Tovdalselva i perioden 2000 - 2010 (figur 5.6). raskere reetableringen i Mandalselva. Resultatene­ tyder på at utsettingene i Mandalselva har vært

% 100 2 år 3 år 4 år 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Figur 5.5. Fordeling av 2, 3 og 4 - års smolt i skjellprøvematerialet av villaks i Tovdalselva i perioden 2000 - 2010.

% 100 1-sjøvinter 2-sjøvinter > 2-sjøvinter 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Figur 5.6. Fordeling av 1-, 2- og > 2-sjøvinter laks i skjellprøvematerialet av villaks i Tovdalselva i perioden 2000 - 2010.

18 særlig viktig for reetableringen i vassdragets øvre for dette ble det i perioden 1982-1993 årlig fanget deler. Den raskere reetableringen i Mandalselva gjennomsnittlig 778 kg (Anon.1994). En stor andel sammenliknet med Tovdalselva kan også i noen grad av fangstene var laks. Dette var trolig laks av ulike skyldes større tilskudd av laks i form av feilvandrere stammer som ble satt ut som smolt i Mandalselva, fra andre vassdrag. laks som var satt ut i andre elver, feilvandrende villaks og rømt oppdrettslaks. Merkeforsøk har vist Den offisielle laksestatistikken kom i gang i 1876. I at en del av laksesmolten som ble satt ut i naboelva perioden 1876-1899 ble det årlig fanget ca. 9 tonn Audna, vandret opp i Mandalselva (Hansen m.fl. i Tovdalselva og ca. 16 tonn i Mandalselva. Vi kan 1997). ikke uten videre gjøre en direkte sammen­likning mellom denne perioden og dagens situasjon, blant I de siste fem årene (2006-2010) har gjennomsnittlig annet fordi oppvekstforholdene i havet og beskat- årlig fangst av laks i Mandalselva vært 7 589 kg og ningsforholdene i sjøen er forskjellige. I tillegg er det vil si 68 % av forventningsverdien. Det meste av begge vassdragene påvirket av vannkraftutbygging.­ laksen i Mandalselva blir fanget i nedstrøms Laudal I Mandalselva har særlig Laudal kraftverk, som fikk kraftverk og fangstene oppstrøms Laudal kraftverk konsesjon i 1975, ført til vanskelige oppvandrings- har foreløpig vært lave. Dette er nærmere omtalt og utvandringsforhold for laks til og fra vassdragets i Johnsen (2008). øvre deler. Etter utbygging av Bjelland­ kraftverk Tovdalselva (1974-1975) ble laksefisket på strek­ningen Monan Ved overgangen mellom 1800-tallet og 1900-­tallet - Kavfossen avskrevet fullstendig på grunn av sterk ble det registrert årlige fangster på mer enn 10 reduksjon i vannføringen på denne strekningen. tonn laks i Tovdalselva. Som følge av økende for- Men Bjelland kraftverk fører også til betydelige suring var det utover på 1900-tallet en jevn ned- vannføringsvariasjoner på strekningen nedstrøms gang i fangstene. Ifølge Sivertsen (1989) var elvas kraftverket, og dermed til negative ­effekter på egen laksestamme forsvunnet i 1967. I perioden produksjonsforholdene for laks. ­Områdene oven- 1993-1997 var de årlige laksefangstene mindre for Laudal var tidligere viktige både som opp- enn 50 kg (Johnsen m.fl. 1999). Genetiske studier vekstområder og for fiske etter laks og sjøaure. av skjellmateriale av voksen laks fra Tovdalselva Regulerings­skadene i Mandalselva må derfor anses å innsamlet innsamlet i 1910 og i 1955-56, viste at være betydelige. Tovdalsvassdraget er i mindre grad de to materialene ikke skilte seg nevneverdig fra påvirket av vassdragsreguleringer på lakseførende hverandre mht fordeling av genvarianter i noen strekning, men Uldalsgreina er betydelig regulert mikrosatelitter. Derimot viste det seg at genetiske med flere magasiner. prøver av den første naturlige rekrutterte årsklassen Men fangsttallene fra det 19. århundre kan allikevel av laksunger fra Tovdalselva innsamlet i 1997, var gi oss en pekepinn på hvilket nivå vi kan forvente signifikant forskjellig fra de to førstnevnte skjell- at fangstene av laks vil ligge på i de to elvene når materialene (Hindar & Balstad 2003). Dette tyder bestandene er fult ut reetablert. Dersom vi bruker­ på at den opprinnelige laksestammen i Tovdalselva tallene for perioden 1876-1899 som uttrykk for en ble utryddet av forsuringen. forventningsverdi og antar 30 % reduksjon i lakse- Kalkingen kom i gang i 1996, og fram til 2005 økte produksjonen som følge av reguleringene i Mandals- de årlige fangstene langsomt til i underkant av 1100 elva og tilsvarende 10 % reduksjon i Tovdals­elva, kg. Senere har de årlige fangstene variert mellom vil vi forvente at det i et gjennomsnittsår vil bli 1000 og 1500 kg, og gjennomsnittsfangsten de fanget 11 200 kg laks i Mandalselva og 8 100 kg siste fem år (2006-2010) har vært 1408 kg hvilket i Tovdalselva vil si 17 % av forventningsverdien. Mandalselva Boenfossen har vært et betydelig hinder for opp- Mandalselva var tidligere ei svært god laks- og vandring i minst 150 år, først og fremst som følge sjøaure­elv. Fisket var på topp mellom 1880 og 1890, av inngrep i forbindelse med utnytting av vann- og størst utbytte ga fisket i 1884 med 34 704 kg laks kraften (Matzow & Kleiven 2003). Det meste av og sjøaure. Fra 1900 til 1920 var det sterk nedgang fangstene ble derfor gjort nedstrøms Boenfossen. I i fangstene og i perioden 1970-1980 varierte de tidsrommet 1884-1886 ble bare 4,6 % eller 600 kg offisielle fangstene mellom 6 kg og 500 kg. Ifølge fanget oppstrøms fossen av totalt 13 135 kg i hele Sivertsen (1989) ble den opprinnelige bestanden av vassdraget (Landmark 1889 etter Matzow & Kleiven laks i Mandalselva betraktet som utdødd. Til tross 2003). I følge Saltveit (1984) kan ikke laks passere

19 Boenfossen før vannføringen er nede i 10-12 m³/s. De første villaksene ble fanget i Tovdalselva i 2000 Videoovervåking av hvor mye fisk som samlet seg og dette var sannsynligvis de første individene som opp ved fire kameraposisjoner i bunnen av Boenfos- hadde vokst opp i vassdraget etter at kalkingen kom sen i 2002, ble tolket til at mesteparten av fisken i gang. Det kan imidlertid også ha vært villaks fra ikke vandret uten at vannføringen var under 5 m³/s andre vassdrag blant dem siden det er registrert i fossen (Lamberg 2003). På lav vannføring deler feilvandrere fra andre vassdrag også i Tovdalselva. fossen seg i tre løp og fisken kan vandre opp alle Men det er registrert langt færre feilvandrere fra løpene. I 2001 ble det laget noen terskelkulper for å Audna til Tovdalselva enn til for eksempel Mandals- lette oppgangen i det østligste løpet (Matzow 2003), elva (Hansen m.fl. 1997). Alle 15 laks som det kom og i september 2003 ble det åpnet en ny fisketrapp inn skjellprøver av i 2000, hadde vært to år i elv og øst for fossen (Lamberg 2005). Denne trappa har ett år i sjøen. De hadde m.a.o. vandret ut som toårig avgjort lettet oppgangen, og fisken kan nå vandre smolt i 1999 og var dermed gytt høsten 1996. Det ved alle vannføringer (Dag Matzow pers. medd.). stemmer godt med at dette var den første høsten Tovdalselva var fullkalket (Nøst 1999). 1997 var det I perioden 2001-2003 ble 98-100 % av all laks første året det ble påvist laksyngel i Tovdalselva ­fanget nedstrøms Boenfossen. I 2004 skjedde det en (Larsen 1998). endring, idet 21 % av fangsten ble gjort oppstrøms Boenfossen. I 2005 og 2006 ble henholdsvis 42 % Andelen villaks i skjellprøvematerialet økte fra 0 % og 41 % av laksen fanget oppstrøms Boenfossen og i 1998 og 1999 til 56 % i 2000 og til 98 % i 2005, i 2007 hele 63 %. Også skjellprøvene fra Tovdalselva 93 % i 2006 og 97 % i 2007. På grunn av omfat- peker i samme retning, idet andelen fanget ovenfor tende rognplantinger i Tovdalselva, er det imidlertid Boenfossen økte fra 7 % i 2002 til 32 % i 2006 og grunn til å anta at gruppen ”villaks” inneholder mye 2007 (Johnsen 2008). laks som er satt ut som rogn. Dette tyder på at Boenfossen ikke lenger er det Utsatt fisk utgjorde en meget vesentlig del av den betydelige vandringshindret som den tidligere ble oppvandrende bestanden av laks i Tovdalselva de ansett å være. Dette skyldes sannsynligvis delvis at første årene etter kalking, og dannet et viktig grunn- tiltakene som er gjennomført i fossen har virket, og lag for den bestanden som nå er under utvikling. delvis at andelen laks som har vokst opp oppstrøms Samtlige ti fettfinneklipte laks som ble fanget i Boenfossen har økt betydelig i de senere årene. Tovdalselva i 2000 hadde vært ett år i sjøen og hadde vandret ut som to-årig smolt i 1999. De I november/desember 2004 ble det gjennomført stammet derfor høyst sannsynlig fra utsettingen en kartlegging av gytegroper av laks og sjøaure av énsomrig settefisk øverst i vassdraget i 1997 på hele den lakseførende delen av Tovdalselva, fra (jf. Johnsen 2003). Herefossfjorden ned til øvre grense for brakkvanns- påvirkningen nedenfor Boenfossen (Lund m.fl. 2005). Smoltalder hos villaks Det ble funnet til sammen 271 gytegroper av laks Både for laks og aure er det en klar sammenheng oppstrøms Boenfossen. Gytegropene var temmelig mellom vekst hos ungfisk og smoltalder. I elver med jevnt fordelt i vassdraget. god vekst blir smoltalderen lav, og i elver med dårlig­ Bestandsutvikling etter kalking vekst blir den høy. I Norge øker smoltalderen for begge arter med breddegraden (L’Abée-Lund m.fl. I et skjellprøvematerialet fra Mandalselva fra 1996 1989, Metcalfe & Thorpe 1990). ble bare 7 % klassifisert som villaks. Siden det ikke var noen naturlig reproduksjon i Mandalselva på I et materiale på 178 skjellprøver av voksen laks dette tidspunkt, må vi anta at samtlige villaks var fra Mandalselva i 1909 var det 23 % 2-årig smolt, feilvandrere fra andre vassdrag. Én av laksene var 73 % 3-årig smolt og 4 % 4-årig smolt. Gjennom- for øvrig Carlin-merket som villsmolt i Audna i 1995 snittlig smoltalder i dette materialet var 2,82 år (Thorstad & Heggberget 1997). Senere har andelen (Huitfeldt-Kaas 1946). Dette materialet kan sann- villaks i skjellprøvematerialet økt betydelig og har synligvis ­brukes som en klar indikasjon på hva vi kan i de senere år vært stabilt høyere enn 90 %. Det forvente oss når Mandalselva igjen er i full produk- er naturlig at villaksbestanden øker i et vassdrag sjon. I skjellmaterialet fra Mandalselva etter kalking som fullkalkes. I Mandalselva økte imidlertid villaks­ har det alle år vært overvekt av 2-årig smolt, og det bestanden raskere enn hva man skulle forvente ut kan tyde på at elva fortsatt ikke er fullt utnyttet med fra naturlig reproduksjon. Mulige årsaker til dette hensyn til smoltproduksjon. er diskutert i Johnsen (2008).

20 I et materiale på 440 skjellprøver av voksen laks fra årene var henholdsvis 1,3 og 1,4 år. I Tovdalselva Tovdalselva i 1910, var det 26 % 2-årig smolt, 65 % etter kalking har vi registrert en endring i sammen- 3-årig smolt og 9 % 4-årig smolt. Gjennomsnittlig setningen av sjøaldersklasser hos villaks i retning av smoltalder i dette materialet var 2,82 år (Huitfeldt- en økende andel av 2-sjø og 3-sjø vinter laks. I 2009 Kaas 1946). I skjellmaterialet fra Tovdalselva etter var 2-sjø vinter laks faktisk viktigste gruppe, mens kalking har det i alle år vært overvekt av 2-årig smålaks igjen var viktigste gruppe i 2010-materi­ smolt og det kan tyde på at elva fortsatt ikke er fullt alet. Den ”nye” stammen av villaks i Tovdalselva ser utnyttet med hensyn til smoltproduksjon. dermed ut til å tendere i retning av en smålaks-/ mellomlaks-stamme. Sjøalder hos villaks Konklusjon Laks kan tilbringe 1 - 3 år i sjøen og blir da omtalt som henholdsvis 1-sjø vinter laks, 2-sjø vinter laks • Mandalselva hadde en kraftig økning i laksefisket eller 3-sjø vinter laks. Ulike laksestammer kan ha for- de første årene etter kalking, men fangsten av skjellig vekst i sjøen, men som regel tilsvarer 1-sjø- laks har i de siste årene flatet ut på et nivå som vinter laks det som i fangststatistikken omtales som tilsvarer omtrent 68 % av forventningsverdien. smålaks eller grilse (< 3 kg), mens 2- og 3-sjøvinter • Fangstene av laks i Tovdalselva økte langsomt laks som regel tilsvarer henholdsvis mellomlaks (3-7 de første årene etter at kalkingen kom i gang, og kg) og storlaks (> 7 kg). De ulike lakselvene karak- har foreløpig stabilisert seg på et lavt nivå som teriseres gjerne som smålakselver, mellomlakselver tilsvarer omtrent 17 % av forventningsverdien. eller storlakselver, avhengig av hvilken kategori laks som dominerer i fangstene. • De omfattende utsettingene er sannsynligvis den viktigste årsaken til den langt raskere reeta­ Huitfeldt-Kaas (1946) undersøkte skjellprøver av bleringen av laks i Mandalselva. laks fra flere norske lakselver og karakteriserte både Mandalselva og Tovdalselva som smålaks­elver. • Fordelingen av laksefangstene i Mandalselva Skjellprøver fra Mandalselva fra 1909 inneholdt tyder på at minstevannføringsstrekningen mellom 87 % 1-sjø vinter laks og 13 % 2-sjø vinter laks ­Laudal og Mannflåvann er en betydelig hindring (gjennomsnittlig sjøalder 1,1 år). Det er imidlertid for laksens oppvandring til de øvre delene i fiske­ kjent fra andre elver at fordelingen av de ulike sjø- sesongen. aldersgruppene kan variere betydelig mellom år. I et • Fordelingen av laksefangsten i Tovdalselva i 2004- skjellmateriale fra Orkla var det betydelig forskjell 2007 tyder på at Boenfossen ikke lenger er det fra år til år i størrelsessammensetningen av laksen. betydelige vandringshinderet som det tidligere I 1996 var det 57 % storlaks i fangstene, og gjen- ble ansett å være. nomsnittlig sjøalder i skjellmaterialet var 2,5 år. I 1998 bestod 80 % av fangsten av smålaks, og gjen- • Utsatt fisk utgjorde en meget vesentlig del av den nomsnittlig sjøalder var 1,4 år (Hvidsten m.fl. 2004). oppvandrende bestanden av laks i begge elvene Dette skyldes hovedsakelig ulik sjøoverlevelse hos i de første årene etter kalking, og har utgjort et ulike smoltårganger, noe som gir seg utslag i sterke viktig grunnlag for bestanden i Mandalselva og for og svake årsklasser av laks. Det kan derfor være den bestanden som er under utvikling i Tovdalselva.­ vanskelig å karakterisere en lakseelv på grunnlag • I skjellmaterialet fra begge elvene har det alle år av skjellmateriale fra noen få år. etter kalking vært en overvekt av 2-årig smolt. I Mandalselva etter kalking har vi registrert en end- Sammenlignet med materialet fra begynnelsen av ring i sammensetningen av sjøaldersklasser hos 1900 - tallet, kan dette tyde på at elvene fortsatt villaks i retning av en økende andel av 2-sjø og ikke er fullt utnyttet med hensyn til smoltproduk- 3-sjø vinter laks. Den ”nye” stammen av villaks i sjon. Mandalselva ser dermed ut til å tendere i retning • På bakgrunn av skjellprøver ble begge elvene av en smålaks-/mellomlaks-stamme. karakterisert som smålakselver på begynnelsen Som nevnt omtalte Huitfeldt-Kaas (1946) Tovdals­ av 1900-tallet, mens utviklingen de senere år går elva som en smålakselv basert på skjellprøver fra mer i retning av smålaks/mellomlakselver. Opp- Tovdalselva fra 1909 og 1910, som inneholdt vekstforholdene i havet kan imidlertid ha betydning ­henholdsvis 71 og 65 % 1-sjø vinter laks. Gjen- for denne utviklingen. nomsnittlig sjøalder for skjellmaterialet fra disse to

21 5.1.5 Litteratur Lamberg, A. 2005. Videoovervåking av oppvandrende laks og sjøaure i Boenfossen, Tovdalsvassdraget, Anon. 1994. Flerbruksplan for Mandalsvassdraget. 2003. I: Hesthagen, T. (red.). Reetablering av laks Faggruppe for fisk og forurensning. - Sluttrapport på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet fra faggruppen, januar 1994: 1 - 28. 2004. DN-Utredning 2005-10: 58 - 75. Carlin, B. 1955. Tagging of salmon smolts in the Larsen, B.M. 1998. Tovdalselva. Anadrom fisk. - I: river Lagan. - Institute of Freshwater Research, Kalking i vann og vassdrag. Mandalsvassdraget. Drottningholm. Report no. 36: 57-74. Overvåking av større prosjekter 1997. DN-Notat Hansen, L.P., Staurnes, M., Fugelli, K. & Haraldstad, 1998-3: 85 - 87. Ø. 1997. Overlevelse og vandring av laks utsatt som Lund, R. & Hansen, L.P. 1991. Identification of wild smolt i Audna og Lygna. - NINA Oppdragsmelding and reared Atlantic salmon using scale characters. 469: 1 - 17. – Aquaculture and Fisheries Management 22: 499 Hindar, K. & Balstad, T. 2003. Genetiske studier av – 508. reetablering av laks i Mandalselva og Tovdalselva. - I: Lund, R., Berger, H.M., Hoem, S.A. & Ugedal, O. 2005. Laksen er tilbake i kalkede sørlandselver – Reeta- Kartlegging av gyteområder og fysiske forhold i bleringsprosjektet 1997 – 2002. DN – Utredning Tovdalselva. - NINA Minirapport 112: 1 - 12. 2003 – 5: 40 – 42. Huitfeldt-Kaas, H. 1946. Tribes of salmon in Norway. Matzow, D. 2003. Tovdalsvassdraget. - I: Laksen - Nytt Mag. Naturvitenskap 385: 115 - 159. er tilbake i kalkede sørlandselver – Reetablerings- prosjektet 1997 – 2002. DN – Utredning 2003 – 5: Hvidsten, N.A., Johnsen, B.O., Jensen, A.J., Fiske, P., 20 - 23. Ugedal, O., Thorstad, E.B., Jensås, J.G., Bakke, Ø. og Forseth, T. 2004. Orkla – et nasjonalt referansevass- Matzow, D. & Kleiven, E. 2003. Laksebestanden I drag for studier av bestandsregulerende faktorer Tovdalselva - utvikling og historikk før kalking. - I: hos laks. Samlerapport for perioden 1997 – 2002. Laksen er tilbake i kalkede sørlandselver – Reeta- – NINA Fagrapport 79: 1 - 96. bleringsprosjektet 1997 – 2002. DN – Utredning 2003 – 5: 27 - 30. Johnsen B.O. 2003. Utsetting av ensomrige laksunger i Mandalselva og Tovdalselva: Overlevelse, vekst Metcalfe, N.B. & Thorpe, J. 1990. Determinants of og spredning. - I: Laksen er tilbake i kalkede sør- geographical variation in the age of sea-ward migra- landselver – Reetableringsprosjektet 1997 – 2002. ting salmon, Salmo salar. - J. Anim. Ecol. 59: 135-145. DN – Utredning 2003 – 5: 58 – 62. Mylona, S. 1993. Trends of sulphur dioxide emis- Johnsen, B.O. 2008. Reetableringsprosjektet. Over- sions, air concentrations and depositions of sulphur våking av bestandene av voksen laks i Mandalselva in Europe since 1880. - EMEP/MSC-W Report 2/93: og Tovdalselva. Årsrapport 2007. - NINA Minirapport 1-35. 219: 1 - 21. Nøst, T. 1999. Tovdalsvassdraget. I: Kalking i vann Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I, & Larsen, og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1998. B.M. 1999. Rapport fra Reetableringsprosjektet: DN-Notat 1999-4: 79-101. Status for laksebestander i kalkede vassdrag. - NINA Saltveit, S.J. 1984. Fiskeundersøkelser i Tovdal. Del Oppdragsmelding 582: 1 - 79. IV. En vurdering av den lakseførende del av Tovdals­ Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., elva. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske. Oslo Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S. 1994. Sur 64: 1 - 27. nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. Sivertsen, A.1989. Forsuringstruede anadrome - Utredning for DN nr. 1994-10: 1-100. laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. - NINA L’Abée-Lund, J.H., Jonsson, B., Jensen, A.J., Sættem, Utredning 10: 1 - 28. L.M., Heggberget, T.G., Johnson, B.O. & Næsje, T.F. Thorstad, E.B. & Heggberget, T.G. 1997. Oppvandring 1989. Latitudinal variation in life history characte- hos radiomerket laks og sjøørret i Mandalsvass­ ristics of sea-run migrant brown trout Salmo trutta. draget i forhold til minstevannføring, lokkeflommer, - J. Anim. Ecol. 58: 525-542. terskler og kalking. – NINA Oppdragsmelding 470: Lamberg, A. 2003. Videoovervåking av laks og sjø- 1 – 41. aure under Boenfossen i 2002 - forholdet mellom fiskens atferd og vannføring. - Rapport til DN: 1 - 15.

22 6 Nedvandring av 6.1.1 Innledning Etter at det ble startet opp kalking av Tovdalselva fisk i Tovdalselva i 1996, har tettheten av ungfisk av laks økt. Etter ca 10 år har også fangstene økt betydelig både av laks og sjøørret. I tillegg til at vannkvaliteten 6.1 Videoovervåking av er bedret er det også gjennomført en rekke tiltak ­kraftverksinntaket i Boenfoss for å øke bestanden av anadrom fisk. I Boenfossen som ligger ca 7,5 km fra elvemunningen i sjøen, i 2010 ble det bygd ny fisketrapp i 2003. Før fisketrappen ble bygget, var det kun mulig for fisken å passere Anders Lamberg1, Sondre Bjørnbet1 og fossen ved lav vannføring. Den nye trappen førte til Kai Severinsen2 at det nå vandrer fisk under alle vannføringsforhold (Lamberg 2002, 2003). I årene fra og med 2000 er 1Vilt og fiskeinfo AS, Ranheimsvegen 281, det blitt plantet ut totalt ca 3 millioner øyerogn. 7054 Ranheim, 2Toppdalsveien 317, 4658 Tveit Farge­merking av rogn og forekomst av fargestoff i fisk fra smoltfellefangster og sportsfiskefangster Sammendrag tyder på at rognplantingen har hatt god effekt Ved hjelp av et undervannsvideosystem ble inntaket I det videre arbeidet med å styrke bestandene av til Boenfossen kraftverk overvåket med det formål å anadrom fisk i Tovdalselva er det blant annet stilt kartlegge vandring av anadrom laksefisk inn i kraft- spørsmål om hvor mye smolt som passerer gjennom verket. Overvåking foregikk i perioden fra 29. april til kraftverket i Boenfossen. Ved visuell registrering av 19. juni 2010. Kameraene ble plassert like ovenfor smolt fra land i flere år, er det dokumentert at det inntaksbassenget til kraftverket. Det ble registrert under gitte vannføringsforhold, blir stående smolt over 2 600 fiskepasseringer hvorav 2 200 var laks og like foran kraftverksinntaket på toppen av fossen (K. sjøørret. De øvrige observasjonene var hovedsakelig Severinsen pers. medd.). Det er sannsynlig at denne av stasjonær ørret. De anadrome fiskene vandret smolten vandrer videre ned via kraftverksinntaket både inn mot og tilbake fra inntaksbassenget for og gjennom turbinene. Passering av roterende­ tur­ kraftverket. For laksesmolt ble det registrert netto biner påfører fisken økt dødelighet. Hvor mange som 1081 individer som vandret inn mot varegrinden i overlever, er avhengig av hvilken type turbin som inntaket og aldri kom tilbake. Det ble registrert 160 skal passeres og utformingen av denne passasjen. passeringer av sjøørretsmolt og 151 passeringer av Generelt er det vist at Francisturbiner på­fører ­fisken vinterstøing av laks. Det ble ikke registrert netto mer skade enn Kaplanturbiner (Hvidsten 1990). nedvandring av disse to gruppene inn i kraftverket. Kraftverket i Boenfossen er utbygd for en maksi- Det er sannsynlig at noe av sjøørretsmolten likevel mal slukeevne på 16,7 m³/s som utgjør ca 26 % av har vandret inn i kraftverkstunnelen slik som lakse­ midlere vannføring i Tovdalselva som er ca 63 m³/s. smolten. Grunnen til at dette ikke framkommer klart Kraftverket har tre turbiner men bare to er i drift, i dataene, er trolig at artsbestemmelse av smolt i en av typen Kaplan og en Francisturbin, slik at det blandede stimer ikke blir helt korrekt. Den 14. mai i dag ikke sluker mer enn maksimalt under 10 m³/s. hadde 50 % av all observert smolt passert kame- raene. Dette er trolig et par dager tidligere enn Smoltfellefangster fra like ovenfor Boenfossen i selve utvandringen i elva. Kraftverket ble stanset fra perioden 2004 til 2009 viser at 50 % av smolten 15. til 19. mai og dermed ble også vannstrømmen vandret henholdsvis 20. mai, 13. mai, 23. mai, 4. forbi kameraene stoppet. Dette var i en periode der mai, 14, mai og 13. mai i de seks årene (Barlaup m. smoltaktiviteten var økende. Laksesmolten vandret fl. 2010 in press). Smolten har en gjennomsnittlig hovedsakelig i dagslys, mens vinterstøing og brun­ alder på ca 2,5 år der ca 80 % er toårige og resten ørret passerte kameraene like mye i nattemørket. er treårig smolt. I mai og juni kan total vannføringen Daglig visuell telling av smolt fra land ble gjennom- over Boenfossen ofte komme under 20 m³/s. En ført i samme periode som videoovervåkingen. Det relativt stor andel av dette vannet går under slike ble observert færre smolt med denne metoden, men forhold følgelig gjennom kraftverket og sjansene utvandringsforløpet var likt det som ble registrert for at smolt velger veien gjennom turbinene øker. fra videoopptak. Totalt ble det fra land registrert 179 laksesmolt utenfor kraftverksinntaket mot 1 726 med videosystemet.

23 For å telle antall smolt som går gjennom kraftverket, Kabler fra de fire kameraene ble strukket til et skap ble det i 2010 benyttet et undervannsvideosystem på land der det var montert digital harddiskopptaker, for å registrere smoltvandringen inn i kraftverket. strømforsyning og driftsovervåking via GSM. Vann- Undersøkelsen viste at over 1 000 smolt passerte høyden over kameraene varierer med vannføring og turbinene. kraftverkskjøring. Ved vannføring på ca 50 m³/s er vannhøyden 1,8 meter uten at kraftverket kjøres. 6.1.2 Metode Når kraftverket sluker ca 8 m³/s faller vannstanden Områdebeskrivelse og videoovervåking ca 10 cm. Boenfossen ligger ca 7,5 km fra munningen der Visuell telling av smolt fra land ­Tovdalselva munner ut i sjøen. Selve fossen har et fall I perioden 1. mai til 9. juni 2010 ble antall smolt på 13 m. Inntaket til kraftverket ligger på østsiden av som oppholdt seg like utenfor ristene i kraftverks- fossenakken (figur 6.1). Selve inntaksbassenget kan inntaket til Boen kraftverk, registrert ved visuell stenges ved hjelp av en luke. I inntaksbassenget­ er telling. Tellingene ble hovedsakelig gjennomført en det montert rister (varegrind) under vann der spile- gang per dag (noen dager ble det talt to ganger) på avstanden er ca 70 mm (cc). Fire kamera ble plassert ettermiddagen eller kvelden. Ved stans i kraftverket like oppstrøms luken der bredden på elvetverrsnittet ble det ikke gjennomført registreringer. er ca 6 meter. Hvert kamera hadde derfor ca 1,5 meter ”ansvarsområde” (henholdsvis 1,5 m, 1,8 m, Dataanalyse 1,4 m og 1,2 m for kamera 1, 2, 3 og 4). Ved hvert Bildet fra fire kamera ble samlet til ett bilde ved kamera ble det plassert et undervannslys. Lysene hjelp av en bildesplitter (quad). Det ble gjort opp- var slått på hele døgnet og ga et mykt lys med tak med 4,17 bilder pr sekund. Analyse av opptak bølgelengde på ca 590 nm og spredningsvinkel på ble gjennomført ved å spille av opptakene i ca 30 nærmere 180 grader. ganger ”live” bilderate på høyoppløselig monitor.

Figur 6.1. Boenfossen i Tovdalselva med mulige utvandringsruter for smolt inntegnet. Rute 1 utgjør fire mulige alternative linjer der smolt kan slippe seg over fossenakken. Rute 2 er vandringsruten gjennom kraftverket (3). Fisketrappen er markert med lyseblå strek.

24 All fisk ble kategorisert med parametrene art, ”ansvar” for 1,5 meter av tverrsnittet, var det alltid ­passeringstidspunkt, kroppslengde, svømmeretning, gode nok siktforhold til at all fisk kunne registreres. og for de anadrome artene: livsstadium (parr, smolt, Kraftverket ble stanset i ca 2 timer den 29. april nygått fisk og vinterstøing). Vannføring ble hentet fra mens kamerasystemet ble plassert ut. Etter dette NVEs vannmåler ved Flaksvann (målestasjon 20.3), var det full drift (ca 8,5 m³/s) fram til kl 15:20 den mens vanntemperatur ble hentet fra NIVAs loggere 15. mai. I perioden fra 15. mai fram til 19. mai kl på Herefoss. Fangstdata ble hentet fra Scanaturas 13:05 ble kraftverket stanset fordi smoltvandringen database på www.laksefisk.no. da var antatt å være på topp. Fra og med den 7. juni 6.1.3 Resultater kl 21:23 ble kraftverkskjøringen redusert til under halv kapasitet. Videosystemet var kontinuerlig i drift fra 29. april til og med 19. juni. I første del av dette tidsrommet Totalt sett ble det registrert 6 forskjellige fiskearter: var det en periode på ca 6 timer og 45 minutter (fra Laks (Salmo salar), Ørret (Salmo trutta) (sjøørret og kl 22:00 til 04:45) om natta der bildene var opplyst stasjonær ørret), sik (Coregonus lavaretus), abbor kun av det kunstige lyset. Rundt 10. juni utgjorde (Perca fluviatilis), suter (Tinca tinca) og ål (Anguilla­ den mørke delen av døgnet ca 5 timer og 30 minut- anguilla). Det ble også registrert siland (Mergus ter. Det var lettere å oppdage fisk i mørket fordi ­serrator). fiskene reflekterte mer lys enn omgivelsene. Sikten Det ble registrert totalt 1 726 laksesmolt som i vannet var stabilt god hele observasjonsperioden. ­passerte kameraene. Av disse var det netto 1081 Det var alltid mulig å se hele det fysiske tverrsnittet som forsvant inn i kraftverket. De første individene fra kamera 1. Det var mulig å oppdage fisk på ca 3 som passerte kameraene, ble registrert 1. mai. Den til 6 meters hold avhengig av størrelse på fisken og 9. mai var det en kraftig økning i netto antall smolt belysning. Deteksjon av små fisk på 6 meters hold som forsvant inn i kraftverket (figur 6.2). Fra den 15. var bare mulig i mørket eller når fisken kom i silhuett mai til 19. mai ble kraftverket stanset og ingen smolt mot vannoverflaten. Siden hvert kamera kun hadde vandret inn i inntaksbassenget i denne perioden. Det

450 90,0 Laksesmolt Temperatur Vannføring 400 80,0

350 70,0

300 60,0

250 50,0 anntemperatur (°C)

200 40,0 /s og V 3 150 30,0 Antall laksesmolt (N)

100 20,0 annføring m 50 10,0 V

0 0,0

1.05 29.04 03.05 07.05 1 15.05 19.05 23.05 27.05 31.05 04.06 08.06 12.06

Figur 6.2. Netto antall laksesmolt som passerte inn i kraftverket i forhold til total vannføring i elva og ­vanntemperatur i Boenfossen i 2010.

25 ble registrert flere smoltstimer etter at kraftverket (sd = 16,9, N = 111). Den største stimen bestod av stanset og antall netto nedvandrende smolt ville 88 laksesmolt. trolig ha vært vesentlig høyere om kraftverket ikke Det ble observert totalt 179 smolt ved visuell hadde stanset. ­registrering foran inntaksristene til kraftverket. Laksesmolten vandret hovedsakelig i stim. Av all Halvparten av all laksesmolt hadde passert den 14. smolt som ble observert, ble 86,5 % av individene mai uavhengig av hvilken metode som ble benyttet registrert sammen med en eller flere andre smolt. (figur 6.3). Det vandret smolt hovedsaklig på dagtid Gjennomsnittlig stimstørrelse var 14,8 smolt pr stim (figur 6.4).

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10

Kumulativ utvandring av smolt (%) 0

29.04 06.05 13.05 20.05 27.05 03.06 10.06

Undervannsvideo Fra land

Figur 6.3. Kumulativ nedvandring av smolt i kraftverket i Boenfossen i 2010 registrert på video og fra land.

14

12

10

8

6 Frekvens (%) 4

2

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Time i døgnet

Figur 6.4. Fordeling av observasjoner av laksesmolt gjennom døgnet i kraftverksinntaket i Boenfossen i 2010.

26 Det ble gjort totalt 151 observasjoner av voksen laks. registreringene startet, viser at minst fire individer Av disse var det 146 observasjoner av nedvandrende døde på rista. Det ble også observert vinterstøing vinterstøing før 25. mai, mens 5 observasjoner var fra riksvegbroa like ovenfor Boenfossen den 1. mai. av nygått laks etter 25. mai. Det ble også registrert Det blir årlig observert vinterstøing ved inntaksristen en nygått oppdrettslaks den 7. mai. På det meste var like etter gyting. De døde laksene stammer trolig det 24 vinterstøing i bildet på en gang den 7. mai. fra høsten og ville ikke ha overlevd uansett. Det Mange av de andre observasjonene var av de samme er sannsynlig at det har vandret ut vesentlig flere individene som vandret frem og tilbake. Det ble ikke vinterstøing av laks før videoregistreringen startet registrert netto nedvandring til inntaksbassenget, (figur 6.5). Vinterstøingen var mest aktiv om natta men funn av død vinterstøing på inntaksrista før (figur 6.6).

Time i døgnet 90 16,0

/s) Vinterstøing Vannføring Temperatur 3 80 14,0 70 12,0 60 annføring (m 10,0 50 8,0 40 6,0 30 anntemperatur (°C) V 20 4,0

10 2,0 Antall vinterstøing (N) og V 0 0,0 1.05 1 01.05 02.05 03.05 04.05 05.05 06.05 07.05 08.05 09.05 10.05 12.05 13.05 14.05 15.05 16.05 17.05 18.05 19.05 20.05 21.05 22.05 23.05 24.05 29.04 30.04

Figur 6.5. Videoregistreringer av vinterstøing av laks som passerte kameraene på vei ned, i forhold til vannføring og vanntemperatur i Boenfossen i Tovdalselva i 2010.

25

20

15

10 Frekvens (%)

5

0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Time i døgnet

Figur 6.6. Fordeling av observasjoner av vinterstøing gjennom døgnet i Boenfossen i 2010.

27 Det ble gjort 160 registreringer av sjøørretsmolt. Av Det ble registrert mer brunørret (stasjonær ørret) enn disse var det flere som ble registrert opp enn som sjøørret i innløpet til inntaksbassenget i Boenfossen vandret ned i kraftverket (figur 6.7). Sjøørretsmolten i 2010. Totalt ble det gjort 383 og 68 observasjoner var mest aktiv om kvelden (figur 6.8). av henholdsvis brunørret og sjøørret fram til 25. mai.

15 90

70 10 50

5 30

10 anntemperatur (°C) 0 -10 /s) og V 3 -5 -30 Antall sjøørretsmolt (N) -50 -10 anføring (m

-70 V Opp Ned Temperatur Vannføring -15 -90

29.04 06.05 13.05 20.05 27.05 03.06 10.06

Figur 6.7. Videoregistreringer av sjøørretsmolt ved inntaksbassenget til kraftverket i Boenfossn i 2010.

25

20

15

10 Frekvens (%)

5

0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Time i døgnet

Figur 6.8. Fordeling av sjøørretsmolt gjennom døgnet i Boenfossen i 2010.

28 Brunørreten varierte i estimert kroppstørrelse fra ørret gjennom hele observasjonsperioden (figur 6.9). ca 15 til ca 70 cm. Sjøørreten varierte fra umodne Både brunørret og sjøørret var aktiv hele døgnet individer på ca 20 til 25 cm og opp til kjønnsmodne (figur 6.10). individer på ca 80 cm. Det ble registrert jevnt mye

45 90,0 Sjøørret Brunørret Temperatur Vannføring 40 80,0

35 70,0

30 60,0

25 50,0 anntemperatur (°C)

20 40,0 /s) og V 3 Antall ørret (N) 15 30,0

10 20,0 anføring (m V 5 10,0

0 0,0

1.05 29.04 01.05 03.05 05.05 07.05 09.05 1 13.05 15.05 17.05 19.05 21.05 23.05 25.05

Figur 6.9. Videoregistreringer av ørret (stasjonær- og sjøørret)i forhold til vannføring og vanntemperatur ved inntaket til kraftverket i Boenfossen i 2010.

14 Brunørret Ørret 12

10

8

6

Frekvens (%) 4

2

0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Time i døgnet

Figur 6.10. Fordeling av videoobservasjoner av ørret gjennom døgnet ved inntaket til kraftverket i Boenfossen i 2010.

29 I tverrsnittet der smolten passerte ble det gjort Vannføring 383 registreringer av passerende brunørret med Vannføringen i Tovdalselva varierte i den perioden kroppstørrelse varierende fra 15 til 70 cm (figur videoovervåkingen pågikk. Kraftverket kjørte stort 6.11). Det er ukjent hvor mange forskjellige indivi- sett på full kapasitet når vannføringen i elva var der som passerte, men det var flere individer med høy. I perioden fra 15. mai til 19. mai ble kraftverket kroppstørrelse stor nok til å kunne spise smolt. Det stanset og etter 7. juni var det redusert kjøring eller ble også registrert ørret som jaget smoltsimer. stans. Vannføringen over fossen der fisken har sin naturlige vandringsvei, ble regnet ut ved å trekke kraftverksvannføringen fra vannføringen i elva, målt ved Flaksvann (figur 6.12). Den 15. mai var

140

120

100

80

60

40 Antall observasjoner (N) 20

0 20 25 30 35 40 45 50 65 70 Estimert kroppslengde (cm)

Figur 6.11. Fordeling av estimerte kroppslengder for brunørret som passerte kameraene i innløpet til kraftverket i Bonfossen kraftverk i 2010.

80 20,0

18,0 70 16,0 60 14,0

/s) 50 3 12,0

40 10,0

8,0

annføring (m 30 V anntemperatur (°C)

6,0 V 20 4,0 10 2,0

0 0,0

1.05 29.04 02.05 05.05 08.05 1 14.05 17.05 20.05 23.05 26.05 29.05 01.06 04.06 07.06 10.06 13.06

Kraverk Vannføring over Boenfossen Temperatur

Figur 6.12. Vannføring over selve Boenfossen og gjennom kraftverket i Boenfossen i perioden 29.4 til 13.6 i 2010.

30 vannøringen i kraftverket ca 50 % av vannføringen Dersom beskatningsraten for laks ovenfor Boen­ over fossen. Kraftverket ble da stanset for å hindre fossen i 2005 og 2006 var på 15 % og andel hunn- smoltvandring inn i turbinene. laks var 50 %, skulle gytebestanden ifølge tabell 6.1 i de to årene gi henholdsvis 1,6 og 2,5 millioner egg. Den naturlige vandringsveien for smolt og vinter- Legger vi til den rognmengden som ble plantet, var støinger går over nakken av selve Boenfossen. Her det totalt ca 1,8 og 3,0 millioner egg i elvegrusen er det bygd opp tre terskler i betong og tre. I disse i Tovdalselva ovenfor Boenfossen i 2005 og 2006. tersklene er det laget åpninger med bredde på snaut Med en overlevelse på 3 % fra egg til smolt får vi én meter. Ved høy vannføring strømmer vannet over en smoltutvandring som kan være fra 54 000 til 90 både terskler og berget i mellom. 000 individer. Beskatningsrate på 30 % gir følgelig Forventet smoltproduksjon halvparten så mange utvandrende smolt. Total fangst av laks i Tovdalselva i årene 2004 til 6.1.4 Diskusjon 2010 varierer fra 197 til 703 individer. Fordelingen av små, mellom og storlaks i fangstene var henholds- Videoregistreringen av utvandrende anadrom lakse­ vis 69,3 %, 28,3 % og 2,3 % i gjennomsnitt de siste fisk ved inntaksbassenget til kraftverket i Boen­ sju årene. Forholdet mellom de ulike størrelsesklas- fossen ble gjennomført i perioden fra 29. april til sene har vært stabilt i perioden. Gjennomsnittlig 19. juni 2010 uten tekniske problemer. Avstanden vekt for små-, mellom- og storlaks i fangstene var mellom kameraene, sikten i vannet og kunstig under- henholdsvis 1,6 kg, 4,2 kg og 8,5 kg. De siste årene vannsbelysning gjør at all fisk kunne oppdages.­ har en stadig større andel av fangstene blitt tatt Artsbestemmelsen er derimot ikke helt sikker når ovenfor Boenfossen (tabell 6.1). det passerer stimer som inneholder både laks og sjøørretsmolt. Hovedtyngden av smolt ble avbildet Smolt som vandret over Boenfossen (totalt gjennom­ på en slik måte at artsbestemmelse var mulig, men i kraftverket og over fossenakken) i 2010, ­stammer fra noen tilfeller kan særlig sjøørretsmolt ha blitt under- gyting i Tovdalselva ovenfor Boenfossen sesongen­ rapportert til fordel for laksesmolt. 2005 og 2006 (smoltalder ca 2,5 år). I tillegg ble det plantet henholdsvis 207 000 og 475 000 øyerogn i Det ble registrert 1 081 laksesmolt som ikke kom 2005 og 2006. Dersom 3 % av de plantede eggene ut av inntaksbassenget etter å ha vandret ned mot ble til smolt, utgjorde dette henholdsvis 6 120 og 14 varegrinden foran innløpet til kraftverkstunnelen. 520 smolt fra 2005 og 2006. Gjenfangst­ av smolt Selv om vi ikke har observert direkte at smolten som stammer fra rognplantingene ­(fargemerket­ forsvant inn mellom spilene, har de 1 081 individene rogn) utgjorde ca 70 % av all smolt i perioden 2004 med svært stor sannsynlighet vandret gjennom tur- til 2007 (Hesthagen 2008). Dersom dette også binene. Hva dette har å si for overlevelsen vet vi ikke ­gjelder for smoltutvandringen i 2010, skulle den sikkert. Det er kjent fra andre studier (Hvidsten 1990) totale smoltutvandringen fra Tovdalselva ovenfor at dødeligheten i Francisturbiner kan ligge på ca 70 Boen­fossen ligge mellom ca 9 000 og 20 000 smolt %. Kaplanturbiner gir ofte lavere dødelighet, men i 2010. dette avhenger av vannhastighet, avstand mellom skovlene og den fysiske utformingen av turbinhuset.

Tabell 6.1. Fangst av laks i Tovdalselva totalt og ovenfor Boenfoss i perioden 2004 til 2010.

År Totalt (N) Ovenfor Boenfoss (N) Andel ovenfor Boenfoss (%) 2004 205 43 21,0 2005 550 232 42,2 2006 705 289 41,0 2007 368 154 41,8 2008 570 262 46,0 2009 560 304 54,3 2010 588 390 66,3

31 Nedvandringen av smolt var kraftig økende den 14. av dette var laks kan den totale oppvandringen ha og 15. mai. Den 15. mai ble kraftverket stanset, på vært på over 2 000 laks. Med fangster på ca 300 et tidspunkt da vannføringen i elva var synkende laks ovenfor Boenfossen i årene 2005 og 2006 gir og forskjellen mellom vannføring over selve fossen dette en beskatningsrate på ca 15 %. En video­ og den i kraftverket ble stadig mindre. Siden video­ undersøkelse i Teinefoss lenger oppe i Tovdalselva registreringen ble rettet mot kraftverksinntaket, vet viste at beskatningsraten for laks ovenfor Teinefoss vi ikke hvor mange smolt som har vandret den natur- var maksimalt 15 % i 2007 (Lamberg & Strand lige vandringsruten i samme periode. Den kraftige 2007). Ved å benytte 15 % beskatningsrate, 50 % økningen i antall den 14. og 15. mai og observasjoner hunnfisk og gjennomsnittsvekt på 2,6 kg (fra fangst­ av smoltstimer som passerte kameraene etter at ene) kan den totale eggdeponeringen ha vært ca kraftverket stanset, tyder på at toppen i utvandring 1,6 millioner egg i 2005 og 3,0 millioner egg i 2006. trolig ble nådd i dagene like etter. Tidspunkt for 50 Da er plantet øyerogn tatt med. Denne beregningen % utvandring av laksesmolt var i 2010 var 14. mai inneholder imidlertid så mange usikre faktorer at den beregnet fra videoopptakene, men for hele elva er ikke kan benyttes til sikkert å vurdere et eventuelt det sannsynlig at dette tidspunktet var mellom 16. tap av smolt i Kraftverket i Boenfossen. og 17. mai. Dette er sammenfallende med tidspunkt Ved å benytte resultater fra fargemerking av plantet registrert i smoltfellefangster like ovenfor Boen­ rogn, ser vi at estimatet av antall smolt blir lavere: fossen de siste seks årene (Barlaup m.fl. 2010). Fra 9 000 til 20 000 smolt totalt i 2010. Grunn- Daglige visuelle tellinger av smolt fra land i inntaks- laget for denne beregningen er 3 % overlevelse bassenget i 2010, viser at smolten en kort periode fra utplantede øyerogn til smolt. Det er imidlertid svømte fram og tilbake foran varegrinden i kraft- sannsynlig at denne overlevelsen kan være mye verkstunnelen. Det ble talt i alt 179 smolt fra land. høyere. Naturlig gytt rogn påvirkes av mange flere Utviklingen i antall smolt pr dag registrert på denne faktorer enn den rognen som legges inn i klekkeri. måten, sammenfaller med det som ble registrert Gjennomsnittlig befruktningsprosent er trolig lavere på video. Det kumulative utvandringsforløpet vil i elva (Fleming 1996). En hel del av eggen forsvinner sammenfalle enda bedre dersom det tas hensyn ofte ut av reirgropa under gyting. Egglommer på til at det ikke ble talt smolt fra land den 15. mai naturlige gyteområder blir ofte gravd opp av hunn- fordi kraftverket ble stanset kl 15:20. Tidligere på fisk som gyter seinere (Hay 1984; Lura & Sægrov dagen hadde det vandret et betydelig antall ned 1991; Fleming 1996). foran videokameraene, mens på det tidspunktet Konklusjonen er at det ikke finnes gode smolt- den visuelle tellingen skulle gjennomføres, var kraft- produksjonstall for Tovdalselva. Det finnes også verket stanset. få kvantifiserte faktorer som gjør det mulig å Hvor stor andel av elvas totale smoltutvandring beregne smoltproduksjonen på en slik måte at i 2010 har passert gjennom turbinene? Siden smoltvandringen gjennom Boenfossen kraftverk ­terskelen på toppen av Boenfossen ikke ble over- i 2010 kan vurderes sikkert. Smoltfellefangstene våket i 2010, har vi ikke registreringer av det totale like ovenfor Boenfossen i årene fra 2004 til 2009 antall smolt. Det er ofte mulig å sannsynliggjøre et tyder på at antall smolt ikke er i størrelsesorden intervall for den totale smoltvandringen ved å se på flere titals tusen. Fangstinnretningen er så stor, at gytebestanden som ga opphav til denne smolten. dette nødvendigvis ville bli reflektert i fangstene For å gjøre det må man ha noen sikre tall knyttet til av smolt. På den annen side vil fangstene i fella bli gytebestand og/eller overlevelse fra egg til smolt. I svært lave dersom smolten i dette området av elva Tovdalselva foreligger det ikke gytefiskregistreringer. vandrer hovedsaklig om dagen. Med så god sikt som Det blir registrert fisk ved hjelp av et videosystem det er i vannet i Tovdalselva, vil smolt i stor grad i fisketrappen i Boenfossen. Disse dataene har trolig unngå fella når det er lyst. imidlertid ikke blitt analysert de siste seks årene. All vinterstøing av laks som ble registrert på vei inn Dessuten vandrer en stor del av fisken i selve fossen mot kraftverksinntaket, ble også registrert på vei når vannføringen er lav om sommeren (Lamberg ut. Det er derfor ingen indikasjon på voksen laks ble 2004). I 2003 vandret 78 % av all fisk i fossen og ”fanget” i inntaksbassenget i perioden fra 29. april til 22 % i trappen. Dette vil variere med vannføringen 19. juni. Død laks blir ofte observert ved rista allerede de ulike årene. De siste årene har antall videoopptak like etter gyting og er ikke et tegn på at kraftverket vært over 800 i fisketrappen. Dersom mesteparten er et problem for nedvandrende vinterstøing.

32 6.1.5 Anbefalinger 6.1.6 Litteratur På tross av at det ikke foreligger noen gode estima- Barlaup B.T., Kleiven, E., Løyland, J., Lønn, K., Severin- ter over den total smoltutvandringen fra Tovdalselva, sen, K. & Güttrup, J. 2010. Smolten i Tovdalselva , er et tap på 1 081 smolt i 2010 betydelig. I tillegg utvandringstidspunkt, størrelse og alder i perioden ble kraftverket kjørt ned i den perioden det gikk mest 2004-09. S. 80-82 i: Hesthagen, T. (red.). Etablering smolt. Det vil trolig være mulig å lage et sideløp av nye laksebestander på Sørlandet. Erfaringer fra ved inntaksristene til kraftverket og lede smolt og arbeidet i Mandalselva og Tovdalselva. DN-utredning vinterstøing via fisketrappen og ned i fossekulpen. 2010-7. Dersom dette fungerer bra, kan det være en fordel Direktoratet for naturforvaltning, 2009. Kalking i å kjøre kraftverket i den perioden smolten og vin- laksevassdrag. Effektkontroll i 2009. Sammendrags- terstøingen vandrer ned, fordi vandringsruten ned rapport. Notat 4-2010. 96 s. fisketrappen trolig gir bedre overlevelse enn ned selve Boenfossen. Hesthagen, T. 2008. (red). Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra Reetableringsprosjektet Det anbefales også å skaffe bedre oversikt over 2007. DN-utredning 2008-8. gytebestanden eller eventuelt beskatningsrater, smoltproduksjon og andel flergangsgytere for å Fleming, I. A. 1996. Reproductive strategies of Atlan- kunne evaluere fremtidige tiltak i elva. I dag finnes tic salmon: ecology and evolution. Reviews in Fish det svært lite sikker informasjon fra Tovdalselva. Biology and Fisheries 6:379-416. Hay, D. W. 1984. The relationship between redd counts and the number spawning salmon in the Girnock Burn (Scotland). Int. Counc. Explor. Sea CM 1984/M:22. Hvidsten, N. A. 1990. Utvandring og produksjon av laks og auresmolt i Orkla 1979-1988. NINA Opp- dragsmelding 39. 26 s. Lamberg, A. 2002. Videoovervåking av laks og sjø- aure under Boenfossen i 2002 - forholdet mellom fiskens atferd og vannføring. LBMS-rapport. 15 s. Lamberg, A. 2003. Videovervåking av oppvandrende laks og sjøaure i Boenfossen, Tovdalsvassdraget, 2003. LBMS-rapport. 26 s. Lamberg, A. &. Strand, R. 2007. Videoovervåking av laksevandring i Teinefossen i Tovdalselva i 2007. VFI-rapport.15 s. Lura, H. & Sægrov, H. 1991. Documentation of successfull spawning of escaped farmed female Atlantic salmon, Salmo salar, in Norwegian rivers. Aquaculture 98:151-159.

33 34 DN-notat oversikt

2011 2011-1: Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2010

2010 2010-5: Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 2010. 2010-4: Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 2009. Sammendragsrapport 2010-3: Blomster og bier = sant - om økosystemtjenesten pollinering 2010-2: Handel med truete arter – sjekkliste for CITES 2010 2010-1: Register over leverandørar av kalk, utstyr og tenester for kalking av vatn og vassdrag. 2009

2009 2009-3: Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 2008. Sammendragsrapport 2009-2: Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 2009-1: Bestandsutvikling hos sjøørret og forslag til forvaltningstiltak. Notat fra arbeidsgruppe

2008 2008-3: Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll 2007. Regionale og vassdragsvise utviklingstrekk 2008-2: Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2007 2008-1: Handel med truete arter – sjekkliste for CITES 2007

2007 2007-3: Landskonferanse Friluftsliv – Kristiansand 30.5.-1.6.2007 2007-2: Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2006 2007-1: Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder

2006 2006-1: Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2005

2005 2005-2: Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2004 2005-1: Handel med truete arter – sjekkliste for CITES 2005

2004 2004-3: Landskonferanse Friluftsliv – Tromsø 2. – 4. juni 2004 2004-2: Kalking i vann og vassdrag - Effektkontroll av større prosjekter 2003 2004-1: Traditional cultural landscapes in the Barents Region - the KNP modell - Report on the initial phase of the project

2003 2003-4: Historien om Songli 2003-3: Kalking i vann og vassdrag - Effektkontroll av større prosjekter 2002 2003-2: Terrengkalkingsprosjektet – Årsrapport 2001. Terrengkalking for å avgifte surt overflatevann 2003-1: Handel med truete arter – sjekkliste for CITES

2002 2002-3: Fisketrapper i Norge 2002-2: Villaksseminaret 2001. Lærdal 4.-5.september 2001. Gyrodactylus salaris – kveletak på laksen? 2002-1: Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2001 KONTAKTINFO Direktoratet for naturforvaltning. Besøksadresse: Tungasletta 2. Postadresse: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim, tlf: 73 58 05 00, faks: 73 58 05 01, e-post: [email protected], www.dirnat.no

Direktoratet for naturforvaltning har sentrale, ­nasjonale oppgaver og ansvar i arbeidet med å forvalte norsk natur. Det innebærer å bevare naturmangfoldet og legge til rette for friluftsliv og bruk av naturens ­ressurser.

Direktoratet for naturforvaltning er en ­rådgivende og utøvende etat, underlagt ­Miljøverndepartementet. Vi har myndighet til å forvalte naturressurser, gjennom ulike lover og forskrifter som Stortinget har vedtatt.

Ut over lovbestemte oppgaver har vi også ­ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljø­problemer. ­Direktoratet for naturfor­valtning samarbeider med andre myndigheter og gir råd og informasjon til ­befolkningen.