Ottar Brox: På Vei Mot Et Post- Industrielt Klassesamfunn
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
OTTAR BROX: PÅ VEI MOT ET POST- INDUSTRIELT KLASSESAMFUNN Annerledeslandet – utvikling eller avvikling? raskt ble fanget opp i Senterungdommen via John Dale og hans nærmeste medarbeidere. Det samme Pax Forlag, 2016 skjedde i store deler av det politiske landskapet. ISBN: 9788253038971 Dels ble den rådende politikken modifisert, dels ble det etablert en sterk opposisjon mot gjeldende landbruks og fiskeripolitikk. Korvaldregjeringens Sverre Kværner er utdannet sosiolog. Av Sverre Kværner tilleggsmelding om distriktspolitikken hadde ambi Han har tidligere vært leder i Moelven siøse mål. Etter hvert ble det mer retorikk enn om Wood Norge og for Stangeskovene, der han i dag er regionansvarlig. Han Det er alltid interessant når Ottar Brox kommer med legging. Det burde ikke overraske noen. De største har også jobbet med næringsutvikling ei ny bok. Konsekvent ligger det et tungt samfunn i næring ene hadde tung innflytelse på politikken. for kommune (flyplassutbyggingen sengasjement til grunn, og kompliserte samfunns Vannet renner som regel nedover. i Ullensaker) og fylkeskommune, og deltok fra midten av 1970-tallet aktivt messige sammenhenger kommuniseres på en peda Brox fortsatte med å dokumentere hvordan i miljøbevegelse og distriktspolitikk. gogisk måte. Brox har i over 50 år prinsippfast og myndighetene støttet og la forholdene til rette for engasjert kjempet for levelige livsvilkår for folk avvikling av den lokale fiskeriflåten. Via en unød i samfunnets sosiale og geografiske utkant. Han vendig overkapasitet omfordeles felles fiskeri hevder at en desentralisert struktur på bygdene har ressurser til en rik elite. Underveis blir selve grunn vært en forutsetning for å sikre folk flest god vel renta, eller overskuddet av naturressursen, borte. ferd over hele landet. Dette betyr at gode vilkår for fisker og småbruker har bidratt til å styrke lønns Småbrukerstruktur bidrar til små takerens posisjon på arbeidsmarkedet. forskjeller Disse sammenhengene står også sentralt i hans Halvparten av boka handler om det norske små nye bok «På vei mot et postindustrielt klassesam brukersamfunnet. Kortversjonen er betydningen av funn?» med undertittel: «Om vi vil unngå for store at antall småbruk økte fra 93 000 i 1819 til nesten forskjeller i våre barns Norge, er det mye å lære av 350 000 i 1959. Dette har gjort Norge til et samfunn våre forfedre». Her gås det historisk til verks. I boka med mindre forskjeller. Som nasjon sikres vi spredt peker Brox på hvilke faktorer som gjorde at Norge bosetting parallelt med utviklingen av industri helt fram til nyere tid har klart å unngå store klasse samfunnet. Vanlige folk oppnådde en relativ makt forskjeller. posisjon gjennom ulike yrkeskombinasjoner. Årsaken til at dette var mulig ligger i de særnorske utford Desentralisering av eiendom ringene med å akkumulere kapital på små eiendom Det er verdt å repetere Brox sin plattform. Han har mer med marginal jord. Ottar Brox formulerer dette alltid framhevet den spredte fordelingen av eien slik i en artikkel i Klassekampen 3. september i fjor: dom som en materiell forutsetning for den norske «For småbrukeralternativet ble stadig bedre i vårt desentraliserte modellen med stor grad av likhet land mellom 1830 og 1960 – i forhold til lønns i levekår. I tråd med dette er lokal motmakt og sunt arbeideralternativet – gjennom den generelle bonde folkevett satt opp mot teknokratisk planlegging og vennlige stortingspolitikken, nydyrkings og bureisings ukritiske stordriftsprosjekter. Hans viktige oppgjør programmer, Råfiskloven og forskjellige støttetiltak med vekstsenterpolitikken i «Hva skjer i Nord Norge?» for bygdenæringene.»(2) (1966) førte til et jordskjelv i den politiske debatten. Denne veksten i antall bruk og yrkeskombina Norsk distriktspolitikk ble ikke det samme i ettertid. sjoner skapte igjen maktforhold på arbeidsmarkedet Brox mestret både fiskeri og landbruk som fag som gjorde det lettere for lønnstakerne, gjennom fag felt. Med sine røtter på Senja, stor innsikt i nord bevegelsen, å sikre at produktivitetsveksten i industrien norske forhold og sterkt inspirert av antropologen resulterte i økt reallønn. Brox holder denne utvik Fredrik Barth, fikk Brox gjennomslag for en annen lingen opp mot industrialiseringen i Storbritannia måte å tenke politikk på. Først og fremst fordi han der bygdeøkonomien ble rasert med enorme sosiale tok utgangspunkt i folks egne begrunnelser for de forskjeller som følge. I Norge fikk man et moderne valgene de gjorde. Lokalsamfunn ble et honnørord industrisamfunn på toppen av vedlikehold og helt til topps i den norske samfunnspyramiden.(1) ut vikling av de opprinnelige bygdenæringene. Undertegnede husker godt hvordan disse ideene Brox understreker at forholdene i Storbritannia var 1 Plan x/2017 ekstreme, og at andre land klarte å industrialisere uten å gå veien om så store befolkningskonsentra sjoner og ekstrem fattigdom i de største byene. Men Norges utviklingshistorie er særegen og må beskri ves deretter. Dette har en rekke politiske implikasjoner. Den spredte bosettingen og alle yrkeskombinasjonene har vært med på å begrense ulikhetene i samfunnet. Det har styrket lønnstakers posisjon både i bygd og by ganske enkelt fordi arbeidskraft har vært et knapphetsgode. Jeg tror man kan gå enda lenger. Det har alltid vært et vekselforhold mellom primær næringer og industri. Svært mange nøkkelmedar beidere i små og store bedrifter på bygdene har sin bakgrunn innenfor primærnæringene. Møbel industrien på Sunnmøre er i så henseende kanskje det beste eksempelet. Professor Ragnar Elias Nilsen har skrevet interessant om disse sammenhengene. Han har også pekt på at historikerne har hoppet bukk over hvordan denne strukturen sikret kyst modernisering og utbygging av spredt industri, både liten og stor (kfr. møbelindustrien) ellers i landet. Både maktforhold og faktisk rekruttering har forsterket en relativt folkelig og likeverdig kultur i det norske næringslivet. Med innføringen av ny teknologi og mer avanserte styringssystemer har mange lønnstakere ytterligere styrket sin relative posisjon i bedriftene. I tillegg er driftskompetanse i ferd med å bli et knapphetsgode. Dette er mye av bærebjelken i småbedriftene.(3) Tvilsomme tiltak, men gode resultater Ottar Brox Født i 1932 på Senja, utdannet sivilagronom i 1957, Brox er i sitt ess når han går gjennom Gerhardsen stipendiat ved Norges Landbrukshøgskole og amanu- epoken. En periode som er karakterisert ved at fattig ensis i sosialantropologi i Bergen. Professor i sosiologi dommen forsvinner, vareknappheten blir gradvis i Tromsø 1972–1984. Deretter leder i forsknings- eliminert og velferdssystemet begynner å ta form. prosjektet Alternativ framtid og seinere forskningsleder Som i de fleste andre land under industrialisering og seniorforsker ved Norsk Institutt for by - og region- var det for norske myndigheter viktig å få overført forskning. arbeidskraft så raskt som mulig fra jordbruk til industri. De planøkonomiske og teknokratiske Viktige teoretiske referanser har vært Fredrik Barth, visjon ene rundt dette ble heldigvis ikke realisert. Alexander V Chayanov, Gregory Bateson og Robert Brox unnlater heller ikke denne gang å nevne Paine. Skrevet mange artikler i aviser og fagtidsskrifter Arbeiderpartiets planstrateg Erik Brofoss og de ulike om politikk og samfunnsforskning. Kombinerer stor landsdelsplanene. Vestlandsplanen nevnes spesielt. faglig innsikt med sterkt politisk engasjement. Industriutbygginga skulle konsentreres om de store byene, blant annet Bergen. Slik gikk det ikke, og som forfatteren peker på ble planen avvist og sabo tert. Alle som reiser på Vestlandet ser at den spredte kunne forvente i retning av massearbeidsløshet, bosettinga har vært en viktig forutsetning for både redusert kjøpekraft og negative ringvirkninger. De småindustri og storindustri. Folk har overlevd det som mistet jobben, engasjerte seg i bygningsarbeid ene «distriktspolitiske» regimet etter det andre og og håndverkstjenester. Noen flere garn ble satt ut tilpasset seg praktisk med ulike former for yrkes i Kvænangen, flere skiferheller hogd ut ved Straum kombinasjoner og lokal industri – på tross av vekst fjorden osv. Slik ble den spredte bosettingen i stor senterplanene. grad vedlikeholdt fram til oljevirksomheten for alvor Brox har også en liten kritisk visitt til Keynes. kom i gang på 1970 tallet, noe blant annet professor Han nevner en konkurs på en større trevarefabrikk Hallstein Myklebost dokumenterte. I dag må spred i Tromsø som ikke helt fikk de konsekvensene man ningen av den svært innovative oljeindustrien også Plan x/2017 2 framstå som et vitnesbyrd på de norske distriktenes ytende næringer, derav 40 % i offentlig sektor.(5) industrielle kapasitet. I de mest marginale områdene er velferdspolitikken Forfatteren peker på at norsk næringshistorie allerede basert på offentlige tilbud og tjenester og er mer enn Norsk Hydro, handelsflåten, kraftut ikke minst trygder. Uføretrygden er ikke uvesentlig. bygging med tilknyttede smelteverk og oljeindustri. Det er mange årsaker til dette. Brox underslår ikke at mye av dette har vært av I likhet med Brox legger jeg til grunn at graden stor betydning for Norge. Men det er kombina av ulikhet i stor grad er bestemt av maktforhold. sjonen med robuste næringer på bygdene som har Det interessante i forlengelsen av hans perspektiv er sikret velferd for alle og et samfunn med små for å se på hvilke muligheter folk flest har for å organi skjeller. Forfatterens bekymring er at man ikke lenger sere seg, slik at man både kan være