OTTAR BROX: PÅ VEI MOT ET POST- INDUSTRIELT KLASSESAMFUNN

Annerledeslandet – utvikling eller avvikling? raskt ble fanget opp i Senterungdommen via John Dale og hans nærmeste medarbeidere. Det samme Pax Forlag, 2016 skjedde i store deler av det politiske landskapet. ISBN: 9788253038971 Dels ble den rådende politikken modifisert, dels ble det etablert en sterk opposisjon mot gjeldende landbruks- og fiskeripolitikk. Korvald-regjeringens Sverre Kværner er utdannet sosiolog. Av Sverre Kværner tilleggsmelding om distriktspolitikken hadde ambi­ Han har tidligere vært leder i Moelven siøse mål. Etter hvert ble det mer retorikk enn om­ Wood Norge og for Stangeskovene, der han i dag er regionansvarlig. Han Det er alltid interessant når Ottar Brox kommer med legging. Det burde ikke overraske noen. De største har også jobbet med næringsutvikling ei ny bok. Konsekvent ligger det et tungt samfunn­ i næring­ene hadde tung innflytelse på politikken. for kommune (flyplassutbyggingen sengasjement til grunn, og kompliserte samfunns­ Vannet renner som regel nedover. i Ullensaker) og fylkeskommune, og deltok fra midten av 1970-tallet aktivt messige sammenhenger kommuniseres på en peda­ Brox fortsatte med å dokumentere hvordan i miljøbevegelse og distriktspolitikk. gogisk måte. Brox har i over 50 år prinsippfast og myndighetene støttet og la forholdene til rette for engasjert kjempet for levelige livsvilkår for folk avvikling av den lokale fiskeriflåten. Via en unød­ i samfunnets sosiale og geografiske utkant. Han vendig overkapasitet omfordeles felles fiskeri­ hevder at en desentralisert struktur på bygdene har ressurser til en rik elite. Underveis blir selve grunn­ vært en forutsetning for å sikre folk flest god vel­ renta, eller overskuddet av naturressursen, borte. ferd over hele landet. Dette betyr at gode vilkår for fisker og småbruker har bidratt til å styrke lønns­ Småbrukerstruktur bidrar til små takerens posisjon på arbeidsmarkedet. forskjeller Disse sammenhengene står også sentralt i hans Halvparten av boka handler om det norske små­ nye bok «På vei mot et postindustrielt klassesam­ brukersamfunnet. Kortversjonen er betydningen av funn?» med undertittel: «Om vi vil unngå for store at antall småbruk økte fra 93 000 i 1819 til nesten forskjeller i våre barns Norge, er det mye å lære av 350 000 i 1959. Dette har gjort Norge til et samfunn våre forfedre». Her gås det historisk til verks. I boka med mindre forskjeller. Som nasjon sikres vi spredt peker Brox på hvilke faktorer som gjorde at Norge bosetting parallelt med utviklingen av industri­ helt fram til nyere tid har klart å unngå store klasse­ samfunnet. Vanlige folk oppnådde en relativ makt­ forskjeller. posisjon gjennom ulike yrkeskombinasjoner. Årsaken til at dette var mulig ligger i de særnorske utford­ Desentralisering av eiendom ringene med å akkumulere kapital på små eiendom­ Det er verdt å repetere Brox sin plattform. Han har mer med marginal jord. Ottar Brox formulerer dette alltid framhevet den spredte fordelingen av eien­ slik i en artikkel i Klassekampen 3. september i fjor: dom som en materiell forutsetning for den norske «For småbrukeralternativet ble stadig bedre i vårt desentraliserte modellen med stor grad av likhet land mellom 1830 og 1960 – i forhold til lønns­ i levekår. I tråd med dette er lokal motmakt og sunt arbeideralternativet – gjennom den generelle bonde­ folkevett satt opp mot teknokratisk planlegging og vennlige stortingspolitikken, nydyrkings- og bureisings­ ukritiske stordriftsprosjekter. Hans viktige oppgjør programmer, Råfiskloven og forskjellige støttetiltak med vekstsenterpolitikken i «Hva skjer i Nord- Norge?» for bygdenæringene.»(2) (1966) førte til et jordskjelv i den politiske debatten. Denne veksten i antall bruk og yrkeskombina­ Norsk distriktspolitikk ble ikke det samme i ettertid. sjoner skapte igjen maktforhold på arbeidsmarkedet Brox mestret både fiskeri og landbruk som fag­ som gjorde det lettere for lønnstakerne, gjennom fag­ felt. Med sine røtter på Senja, stor innsikt i nord­ bevegelsen, å sikre at produktivitetsveksten i industrien norske forhold og sterkt inspirert av antropologen resulterte i økt reallønn. Brox holder denne utvik­ Fredrik Barth, fikk Brox gjennomslag for en annen lingen opp mot industrialiseringen i Storbritannia måte å tenke politikk på. Først og fremst fordi han der bygdeøkonomien ble rasert med enorme sosiale tok utgangspunkt i folks egne begrunnelser for de forskjeller som følge. I Norge fikk man et moderne valgene de gjorde. Lokalsamfunn ble et honnørord industrisamfunn på toppen av vedlikehold og helt til topps i den norske samfunnspyramiden.(1) ut­vikling av de opprinnelige bygdenæringene. Undertegnede husker godt hvordan disse ideene Brox understreker at forholdene i Storbritannia var 1 Plan x/2017 ekstreme, og at andre land klarte å industrialisere uten å gå veien om så store befolkningskonsentra­ sjoner og ekstrem fattigdom i de største byene. Men Norges utviklingshistorie er særegen og må beskri­ ves deretter. Dette har en rekke politiske implikasjoner. Den spredte bosettingen og alle yrkeskombinasjonene har vært med på å begrense ulikhetene i samfunnet. Det har styrket lønnstakers posisjon både i bygd og by ganske enkelt fordi arbeidskraft har vært et knapphetsgode. Jeg tror man kan gå enda lenger. Det har alltid vært et vekselforhold mellom primær­ næringer og industri. Svært mange nøkkelmedar­ beidere i små og store bedrifter på bygdene har sin bakgrunn innenfor primærnæringene. Møbel­ industrien på Sunnmøre er i så henseende kanskje det beste eksempelet. Professor Ragnar Elias Nilsen har skrevet interessant om disse sammenhengene. Han har også pekt på at historikerne har hoppet bukk over hvordan denne strukturen sikret kyst­ modernisering og utbygging av spredt industri, både liten og stor (kfr. møbelindustrien) ellers i landet. Både maktforhold og faktisk rekruttering har forsterket en relativt folkelig og likeverdig kultur i det norske næringslivet. Med innføringen av ny teknologi og mer avanserte styringssystemer har mange lønnstakere ytterligere styrket sin relative posisjon i bedriftene. I tillegg er driftskompetanse i ferd med å bli et knapphetsgode. Dette er mye av bærebjelken i småbedriftene.(3)

Tvilsomme tiltak, men gode resultater Ottar Brox Født i 1932 på Senja, utdannet sivilagronom i 1957, Brox er i sitt ess når han går gjennom Gerhardsen- stipendiat ved Norges Landbrukshøgskole og amanu­ epoken. En periode som er karakterisert ved at fattig­ ensis i sosialantropologi i Bergen. Professor i sosiologi dommen forsvinner, vareknappheten blir gradvis i Tromsø 1972–1984. Deretter leder i forsknings­ eliminert og velferdssystemet begynner å ta form. prosjektet Alternativ framtid og seinere forskningsleder Som i de fleste andre land under industrialisering og seniorforsker ved Norsk Institutt for by - og region- var det for norske myndigheter viktig å få overført forskning. arbeidskraft så raskt som mulig fra jordbruk til industri. De planøkonomiske og teknokratiske Viktige teoretiske referanser har vært Fredrik Barth, visjon­ene rundt dette ble heldigvis ikke realisert. Alexander V Chayanov, Gregory Bateson og Robert Brox unnlater heller ikke denne gang å nevne Paine. Skrevet mange artikler i aviser og fagtidsskrifter Arbeiderpartiets planstrateg Erik Brofoss og de ulike om politikk og samfunnsforskning. Kombinerer stor landsdelsplanene. Vestlandsplanen nevnes spesielt. faglig innsikt med sterkt politisk engasjement. Industriutbygginga skulle konsentreres om de store byene, blant annet Bergen. Slik gikk det ikke, og som forfatteren peker på ble planen avvist og sabo­ tert. Alle som reiser på Vestlandet ser at den spredte kunne forvente i retning av massearbeidsløshet, bosettinga har vært en viktig forutsetning for både redusert kjøpekraft og negative ringvirkninger. De småindustri og storindustri. Folk har overlevd det som mistet jobben, engasjerte seg i bygningsarbeid ene «distriktspolitiske» regimet etter det andre og og håndverkstjenester. Noen flere garn ble satt ut tilpasset seg praktisk med ulike former for yrkes­ i Kvænangen, flere skiferheller hogd ut ved Straum­ kombinasjoner og lokal industri – på tross av vekst­ fjorden osv. Slik ble den spredte bosettingen i stor senterplanene. grad vedlikeholdt fram til oljevirksomheten for alvor Brox har også en liten kritisk visitt til Keynes. kom i gang på 1970- tallet, noe blant annet professor Han nevner en konkurs på en større trevarefabrikk Hallstein Myklebost dokumenterte. I dag må spred­ i Tromsø som ikke helt fikk de konsekvensene man ningen av den svært innovative oljeindustrien også Plan x/2017 2 framstå som et vitnesbyrd på de norske distriktenes ytende næringer, derav 40 % i offentlig sektor.(5) industrielle kapasitet. I de mest marginale områdene er velferdspolitikken Forfatteren peker på at norsk næringshistorie allerede basert på offentlige tilbud og tjenester og er mer enn Norsk Hydro, handelsflåten, kraftut­ ikke minst trygder. Uføretrygden er ikke uvesentlig. bygging med tilknyttede smelteverk og oljeindustri. Det er mange årsaker til dette. Brox underslår ikke at mye av dette har vært av I likhet med Brox legger jeg til grunn at graden stor betydning for Norge. Men det er kombina­ av ulikhet i stor grad er bestemt av maktforhold. sjonen med robuste næringer på bygdene som har Det interessante i forlengelsen av hans perspektiv er sikret velferd for alle og et samfunn med små for­ å se på hvilke muligheter folk flest har for å organi­ skjeller. Forfatterens bekymring er at man ikke lenger sere seg, slik at man både kan være med på å utvikle kan forvente samme utvikling som vi hadde fra 1927 egen arbeidsplass og sikre seg mest mulig kontroll til 1977, da industrisysselsettingen økte fra 110 000 over egen livssituasjon. Forsøket på å planstyre til 382 000. Han tror ikke framtidige omstillinger­­ samfunnet over hodet på folk, enten eliten er rød, i næringslivet vil forhindre ytterligere avindustri­ grønn, blå eller grå, har som hovedregel vært alisering og vesentlig økning i arbeidsledigheten.­ mislykket.

Småbedrifter – fortsatt liv laga Ukritisk stordrift Jeg savner at Brox går videre med sin Barth- Brox var en av de første som pekte på begrens­ inspirerte modell i analysen av de nye småbedrifts­ ningene ved ukritisk stordrift innenfor fiske og store tilpasningene og -mulighetene, før vi maler fanden deler av primærnæringene. Det finnes mye forskning på veggen. Vi har historie for småskalatilpasninger som understøtter dette. Jeg har gjennom et langt i Norge. I tillegg til yrkeskombinasjoner med basis liv i trelastindustri sett at det også her er vanskelig i jordbruket har vi også hatt en sterk tradisjon for å finne stordriftsfordeler utover ren teknisk produk­ kombinasjonen bolig og sjølsysselsetting. Mye av tivitet. Man kan kanskje snakke om begrensede stor­ denne kulturen er videreført i småbedriftene. driftsfordeler. Teknologiske sprang kommer riktig­ I grove tall har vi ca. 565 000 foretak i Norge nok ofte gjennom de store bedriftene, men spesielt (inklusive enkeltmannsforetak). 99,5 % av bedrift­ når det er krevende konjunkturer kommer de små ene har under 100 ansatte, 80 % har 4 eller færre enhetene godt ut. Det skyldes at de er mer fleksible ansatte, og 60 % har ingen ansatte. Her er det stor og omstillingsdyktige. Også en annen side ved små­ strekk i laget med alt fra rent skattemotivert organi­ skalaforedling innenfor primærnæringene er viktig sering, sjølsysselsetting og til veldrevne bedrifter. i sysselsettingsmessig sammenheng. Man kan rein­ I sum bidrar SMB-bedriftene (under 100 ansatte) dyrke kortreiste kvalitetsvarer som kan produseres med 60 % av sysselsettingen i Norge og står for en med enkle innsatsfaktorer, og gi en god pris i krev­ større andel av samfunnets verdiskaping enn i andre ende markeder. OECD-land.(4) Det er imidlertid store forskjeller mel­ Et annet forhold er at de store bedriftene i mange lom ulike bransjer. I industrien bidrar bedrifter med bransjer åpner for underleveranser og komplet­ mer enn 100 ansatte med mer enn halvparten av terende leveranser fra de små. De har selv ikke anled­ verdiskapingen, mens det innenfor varehandel, ning til å avvike fra hovedkonseptet. Jo større og hotell og restaurant, bygg og anlegg samt finans er mer spesialiserte de store enhetene blir, desto mer motsatt. Her står SMB-bedriftene for 80 % av verdi­ armslag blir det for de små. Vi ser det samme innen­ skapingen. Hvis vi sammenligner med de øvrige for tjenestesektoren. nordiske land, ser vi at bedrifter med under 250 ansatte står for 65 % av verdiskapingen i Norge og Boligpolitikk som ulikhetsmaskin Danmark, mens de i Sverige og Finland, som gene­ Det er vanskelig å diskutere ulikhet uten å se på relt har en sterkere tradisjon for stordrift, står for kanskje den største driveren på dette feltet – bolig­ henholdsvis 57 % og 54 % av verdiskapingen. politikken. Det overrasker meg at Brox ikke går Spørsmålet er så hvilke tiltak forfatteren kan grundig inn i boligmarkedet når han drøfter fram­ anbefale i et samfunn som i stadig større grad er tidige utfordringer rundt økende ulikhet. Professor basert på tjenesteytende næringer og hvor ramme­ i økonomisk historie, Einar Lie, hadde en interessant betingelsene er en globalisert økonomi. Her er det artikkel i Aftenposten nylig om temaet: «Oslos mange interessante hypoteser, men mer mangelfullt boligpolitikk er en ulikhetsmaskin».(6) Den samme med data og ikke samme grad av materiell argu­ utviklingen ser vi i svært mange av tettstedene i Norge. mentasjon for posisjonene. Kvadratmeterprisen er i sentrale områder i Oslo Jeg kjenner best de næringene og områdene i Norge oppe i over 70 000 kr, en tredobling siden år 2000. der jeg har arbeidserfaring. I praksis er dette trelast Årsakssammenhengene er komplekse. Lie fokuserer og byggenæringen og det indre Østlandet. I denne på underdekning og anslår denne til å være på ca. regionen er 85 % av sysselsettingen innenfor tjeneste­ 30 000 boliger siden år 2000. I praksis betyr dette 3 Plan x/2017 at våre barn er dømt til å bruke en stadig økende Fortetting og konsesjonsadel En fiskerbondeheim i Nordland i 1973, andel av sin reallønn på å bo, og at antall kvm Kravet om fortetting er absolutt. Fylkesmannen med potetåker, ekrer og hesjer med høy til et par kyr og noen sauer. Båtstø og pr. husholdning samtidig vil falle dramatisk. og planapparatet i kommunen, med de folkevalgte naust ved sjøen med fiskegrunnene Han undrer seg over at et land som er opptatt av lik­ motvillig på slep, avviser alle forsøk på spredt bolig­ rett utafor. Jordbruket ga mat på bordet het og like muligheter kan akseptere en slik utvikling. bygging. Regelverket og kravet til tomtekjøp/felt­ og fisket penger til nødvendige utgifter, slik at familien klarte seg. En viktig årsak til utviklingen er den sterke utbygging, kapitalbinding samt tidkrevende regulering Foto: Erik Stenvik befolkningsveksten i Oslo og Akershus. En annen er og prosjektering tvinger de minste og ofte lokale mangel på areal. Og her ligger det knallsterke føringer aktørene enten ut av markedet eller ut i utkanten av både når det gjelder markagrense, kollektivtransport vedlikeholdsmarkedet. Fortettingsprosjektene fungerer og jordvern. Byggegrensen ble trukket opp i 1934 i tillegg som fluepapir på arkitekter, eiendomsutviklere­ da Oslo hadde omtrent halvparten så mange inn­ og planleggere på alle nivåer som endeløst diskuterer byggere som i dag. Når det gjelder dagens utford­ planutformingen i tråd med Rikspolitiske Retnings­ ringer knyttet til sterk vekst og sentralisering, peker linjer. De reelle beslutningstakerne – langt utafor Lie på at om man reduserte Nordmarkas areal med folkevalgt kontroll – har tatt over. tre prosent, ville man frigjøre 13 kvadratkilometer. På tross av gode hensikter og siviliserte tanker Det er et areal på størrelse med Grünerløkka og Gamle om byutvikling og romslig markagrense, har man Oslo til sammen, der det i dag bor over 100 000 her etablert nok et system med konsesjonsadel, der mennesker. Det er fristende å legge til at større infra­ de store spillerne i form av eiendomsutviklere og strukturprosjekter, jernbane og T-baneutbygging til større investorer har fått de beste kortene i et svarte­ nye boligområder med kort pendleravstand til hoved­ perspill der boligsøkerne og de lokale håndverks­ staden, også kan påvirke dette forholdet. bedriftene er taperne.

Plan x/2017 4 Så kan man spørre hvorfor det har utviklet seg et så og Trysil. Innlandsutvalget har fanget opp denne tungvint, kostbart og byråkratisk regelverk rundt endringen og peker på hvordan markedet endrer seg det å bygge hus, lite eller stort. I det korporative når folk flytter fra høyfjellshoteller til leiligheter og spillet rundt de tunge interesseorganisasjonene hytter. Sysselsettingen flyttes da over til næringer i næringslivet spilles det inn alle mulige ideelle krav som bygg og anlegg, varehandel og servicetjenester, og stadig mer kompleks miljødokumentasjon. Her transport, kultur og fritidsaktiviteter. Men bygdene renner pengene fort ut og konsulentene fort inn. som ikke har de samme mulighetene vil kunne få Som om dette ikke er nok, kommer det hele tida nye større utfordringer. I tillegg er det store variasjoner EU-direktiver og standarder som stadig færre av rundt tradisjon og kultur for nyetableringer. I sum småprodusentene har mulighet til å tilpasse seg til. kan dette gi større regional ulikhet. Det sier seg selv at de minste blir skviset ut av en slik prosess, mens de største aktørene og konsulent­ Viktige problemstillinger selskapene kan se framtida lyst i møte. Lederskapet Når det gjelder Brox sitt utgangspunkt rundt kombina­ i næringsorganisasjonene og politikerne slipper mye sjonsjordbruket, så ser vi generelt stor vekst i alle i gjennom. Dels er det ikke så mye å få gjort, og dels mulige næringer med grunnlag i eget gårdsbruk. er dette det enkleste. Da slipper man alle konfliktene, Utgangspunktet er praktisk bakgrunn i drift, øko­ og alle ideelle mål er med. Med en slik utvikling nomi, organisasjon og produksjon. I tillegg har man forsvinner fort den daglige produktivitetsforbedringen redskap og produksjonslokaler som enkelt kan stilles som dugg for sola. om til annen virksomhet. Det finnes mange gode eksempler på dette i både små og større selskaper Byggenæringen motor innenfor byggenæringen. Om jeg skulle utfordre i næringsutviklingen Brox på noe, så måtte det være at han nærmer seg Mitt poeng her er å forsterke Brox sitt resonnement marked og småbedriftskulturene sammen med eget om makt og avmakt, ved å peke på at boligmarkedet fagmiljø. Dette er den framtidige strukturen som er en svært viktig del av debatten om ulikhet. Jeg skal erstatte og komplettere de tradisjonelle yrkes­ tror at om man skal styrke folk sin posisjon på arbeids- kombinasjonene. Hva er sjølsysselsetting og hva er og boligmarkedet, må man tenke like mye deregul­ vekstbedrift? ering som regulering. Bygge- og anleggsmarkedet John Bastesen ved NHH har studert gaselle- i Norge er i dag på over 400 milliarder kroner og bedriftene fra 2013 til 2014.(7) Han konkluderer representerer en høyere andel av BNP enn i andre med at finansiell buffer i kombinasjon med god OECD-land. Bare på bolig har vi et vedlikeholds­ organisering og nisjefokus slår positivt ut, uav­ marked på 70–75 milliarder kroner. Ved å forenkle hengig av bransje og organisering. Vi trenger mer kravene til aktørene på deler av dette markedet, kan data rundt disse problemstillingene. Hva er forut- man i hvert fall forhindre at gode praktikere blir setningen for at de skal vokse videre? Vi har mye skviset ut av markedet. data om hver enkelt bransje, om demografisk I nybyggingsmarkedet henger de beste aktørene utvikling, arbeidsmarked etc., men jeg savner godt med, selv om importandelen er sterkt økende. samfunnsviterens kopling mellom bedrift og sam- Det er vanskelig å måle utvikling i arbeidsproduk­ funn, mot endringene i bedriftene og mot kompetanse- tivitet i en periode der standarden heves og nye behov og maktutøvelse. Fisk, olje og jordbruk har tekniske standarder kommer som sur mjølk ut av en blitt drøftet i mange sammenhenger, blant annet kattunge. Mitt inntrykk er at vi er inne i en betyde­ i begge maktutredningene. Innlandsutvalget har lig modernisering med økt modulbygging, industri­ laget en meget god rapport og kommet med kon- ell framstilling av takstoler, konstruksjonspakker struktive forslag til tiltak rundt basisnæringene og elementer, moderne overflatebehandlingsanlegg, i Hedmark og Oppland. lokale pre-cut linjer osv. Det investeres for øyeblik­ ket tungt i hele verdikjeden fra tømmer til ferdig produkt på byggeplass. Og mange små og mellom­ I dagDet struktureres har blitt et tomrom det fort, etter og lokalkunnskap de flinke rådgiverne og store bedrifter henger godt med i denne prosessen. bransjeerfaringi de gamle regnskapsfirmaene erstattes i raskt og tempo sparebankene. av porte­ Det andre sterkt voksende markedet, ved siden føljetenkning og teknisk og bransjenøytral bedrifts- av bygging og vedlikehold av boliger, er hytte­ økonomi. Jeg er usikker på om det moderne virke- markedet. En betydelig del er import også her, middelapparatet fanger opp særegne lokale behov men like fullt gir dette stor vekst og representerer på tilfredsstillende måte. Mitt inntrykk er at fokuset et betydelig ettermarked for alle mulige tjenester. flyttes fra samfunnsoppdrag og næringsengasje- I mange kommuner er dette i ferd med å bli den ment og over på mikronivå i bedriftene. Man står virkelige motoren for næringsutvikling. Innenfor i fare for å bli handlingslammet på grunn av frykt min referanseramme og geografi er disse næringene for KOFA (overvåker offentlige anskaffelser) og ESA spesielt sterke i Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen (overvåker statsstøtteregelverket for offentlig støtte). 5 Plan x/2017 Er det umulig å tenke seg at samfunnsvitere går inn Deregulering kan også gi omfordeling. Brox sitt og lærer seg hele bransjer, på samme måte som Brox gamle miljø hadde på 1970-tallet et honnørord og hans kollegaer har kommunisert kunnskaper om rundt samfunnsorientert kunnskapsproduksjon der fiske, landbruk og bygdeutvikling i en mannsalder? man etterprøvde etablerte sannheter, nemlig mot­ Bransjeforeningene styrker seg og skaffer seg ekspertise. Det er det fortsatt behov for. dokumentasjon til støtte for sine posisjoner. Mange Ottar Brox er anerkjent for sin rolle som ledende av utredningene holder et faglig høyt nivå, men jeg kunnskapsformidler om utviklingen av bygde­ savner den kritiske refleksjon og tvisynet rundt. økonomien. Like viktig er hans betydning som mot- De nye tjenesteytende næringene innenfor privat ekspert i den norske samfunnsdebatten gjennom 50 år. sektor fortjener mer oppmerksomhet. Det gjelder Her har dagens samfunnsforskere noe å strekke seg etter. kapitalen og har etterlyst den i mange år. Alle bran- Noter: ikke minst finanssektoren. Vi trenger investerings­ (1) Ottar Brox sitt teoretiske fundament for kritikk av sentral planlegging er formulert kobler sammen investorer og gründere. I tyngre i en artikkel fra 1972 i PAG Artikkelsamling II, Generativ planlegging. Andreas Hompland har drøftet dette i en god artikkel i festskrift til Ottar Brox sin 50 årsdag, struktureringsprosessersjer er avhengig av privat kapital,er man oghelt finanssektoren avhengig av «Folkemakt og regional utvikling». langsiktige investorer. Investoren har ofte også kompetanse som gründeren ikke har eller ikke er Brox kritiserer den dominerende type planlegging som «går ut på å fiksere et mønster som en oppfatter som mål, som en så foreslår realisert ved hjelp av interessert i. I min bransje har vi ventet på komplet- forskjellige virkemidler». Dette er idealtypen av teknokratisk planlegging eller terende privat kapital til skogeierpenger i 20 år. mønsterplanlegging. Brox argumenterer for generativ planlegging: «Jeg vil Noen aktører er langsiktige,og andre er kortsiktige. argumentere for at et manifest mønster av fysiske og sosiale trekk, som f.eks. fordelingen av hus, mennesker og kommunikasjonslinjer i landskapet, mest fruktbart Her er det viktig å vite hva man søker. Alle forstår kan forstås som aggregerte konsekvenser av menneskelige beslutninger.» at denne kapitalen også må styres. Men da må vi lære oss hvordan den fungerer, materielt og praktisk. Hompland peker på at utgangspunktet for den broxske modellen var marginalområ- der, nesten uten kommunale etater, og at det ikke uten videre kunne overføres til I debatten rundt det norske velferdssamfunnet ekspanderende bygde og bymiljøer. Det er fristende å legge til at med dagens har den nordiske modellen med små forskjeller sentralstyrte planlegging, der fylkesmannen langt på veg har tatt over ordførerklub- i arbeidslivet blitt trukket fram. Både økonomer og ba, har det stor relevans å se på hvordan man kan gjeninnføre større grad av lokal medvirkning i planprosessene. samfunnsforskere har pekt på at modellen har gitt konkurransefordeler, og ifølge økonomiprofessor (2) Forskerne Rolf Aarberge, Jørgen Modalsli og Espen Søbye ved Statistisk Kalle Moene har likheten i arbeidslivet vårt hatt en Sentralbyrå har i en omfattende artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift 1/2017 gått inn i Brox sitt tallmateriale og hevder han har lest jordbrukstellingene feil og at de ikke produktivitetsfremmende effekt. Samtidig har olje­ underbygger hans teori. En kortversjon av artikkelen er trykket i klassekampen 18. økonomien resultert i at Norge ikke har gjennom- mars d.å. Konkret peker de på at en tredjedel av de besvarte oppgavene i 1939 var ført like krevende omstillinger som Sverige, fra boliger med under 5 dekar, og at 88 000 av disse var under 2 dekar og mer boliger enn småbruk. De viser videre til BNP-tallene der primærnæringene, industri Danmark og Finland. Her kan det bli endringer. og tjenesteyting tidlig på 1900-tallet bidro med henholdsvis 26, 28 og 46 prosent av Som Brox har pekt på, står marginale grupper på BNP. I perioden 1939–1953 er tallene 15, 35 og 50 prosent. Konklusjonen deres er at arbeidsmarkedet utsatt til. Det er rimelig å anta at det ikke ble flere småbruk i Norge helt fram til etter krigen. Videre mener de å kunne dokumentere at ulikhetene i det norske samfunnet reduseres i perioden da ufaglærte og uorganiserte arbeidstakere uten spesi- landbruket og de andre primærnæringene får redusert betydning. alisert kunnskap vil stå svakt framover der det er overtall av arbeidssøkere. Samtidig er det åpenbart Brox kommenterer dette i en artikkel i Klassekampen 25. mars d.å. og understreker at ulik bruk av jordbruksstatistikken ikke endrer hovedfunnene eller resonnementene i boka. behov for å reformere fagopplæringen og gjenreise faglig stolthet og grundig opplæring i bedriftene. (3) Her baserer jeg meg på empiri fra trelastindustrien. Det er åpenbart at kompetanse Dette er i ferd med å ramle sammen innenfor store rundt bruk av ny teknologi i produksjonsbedriftene er et knapphetsgode, og at man er ekstremt avhengig av denne kompetansen. Konsekvensen er delegering av fagområder. Alle ser situasjonen, men den er beslutninger og i praksis også endring av maktforhold. Praktisk driftskunnskap og krevende å løse. realkompetanse er også i ferd med å bli mangelvare i mange bransjer. I et samfunn Omstruktureringen og moderniseringen av som domineres av tjenesteytende næringer og styringsformen mer og mer er rapportering av nøkkeltall, er denne kompetansen en forutsetning for effektiv drift og økonomien støter store grupper ut fra arbeids- økt konkurranseevne. Jeg antar at dette er en relevant problemstilling i flere bransjer markedet. Ekspansiv økonomisk politikk lindrer, enn trelastindustrien. men endrer ikke retningen. Forskjellene og den reelle ledigheten øker uavhengig av hvem som (4) SMB defineres som bedrifter med færre enn 100 ansatte. Jeg har kun hentet inn offisiell statistikk rundt dette. Vil ellers trekke fram at professor Olav R Spilling ved administrerer regjeringskontorene. Man lager kom- Handelshøyskolen BI, har drevet omfattende forskning og skrevet grundig om små promisser og allianser mellom de tyngste og best foretak, entreprenørskap og innovasjonsprosesser i mange år. organiserte interessene i det norske samfunnet, og statens rolle blir sandpåstrøer i stedet for refor- (5) Innlandsutvalget, sluttrapport 1. oktober 2015. Utvalget har i sitt arbeid lagt vekt på å identifisere satsinger med stort potensial for vekst og verdiskaping. Alle disse mator. Det kan hende staten i framtida også bør ha satsingene bygger på ressurser og kompetanse i Innlandet. (6) «Oslos boligpolitikk er en sterkere rolle når det gjelder å sikre mer effektiv en ulikhetsmaskin», professor Einar Lie i Aftenposten 14. august 2016. konkurranse i markedet. Den norske samfunns- modellen endres raskt, og det er ikke gitt at den (7) Doktorgradsavhandling ved NHH om gaselle-bedrifter 2013–2016, Institutt for strategi og ledelse, Jarle Bastesen. gamle verktøykassa fungerer like godt på alle områder. Plan x/2017 6