DOCSLIB.ORG

Hett Bly Og Raske Presser Teknologisk Endring I Norsk Avisproduksjon 1880 - 1940 Hett Bly Og Raske Presser Teknologisk Endring I Norsk Avisproduksjon 1880 - 1940

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hett Bly Og Raske Presser Teknologisk Endring I Norsk Avisproduksjon 1880 - 1940 Hett Bly Og Raske Presser Teknologisk Endring I Norsk Avisproduksjon 1880 - 1940 Tor Are Johansen Hett bly og raske presser Teknologisk endring i norsk avisproduksjon 1880 - 1940 Hett bly og raske presser Teknologisk endring i norsk avisproduksjon 1880 - 1940 Pressehistoriske skrifter 9/2007 Redaksjon for Pressehistorisk skrifter: Idar Flo (ansv. red.) Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen © Forfatterene 2007 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-09-8 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fraNorsk faglitterærforfatter- og oversetterforening (NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks 1093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www.pressehistorisk.no KJÆRE LESER! .............................__ _ ,------············ .......... ____........................................ s HETT BLY OG RASKE PRESSER-.............,---········································ ................................................ 7 TEKNOLOGISK ENDRING I NORSK AVISPRODUKSJON 1880 - 1940 Av Tor Are Johansen ............................................................................................................................................ 7 INNLEDNING ........................•................................................................................................••••••................................ 7 I. AVISER SOM MASSEPRODUKT- ROTASJONSPRESSENE KOMMER ........................................................................ 11 Rotasjonspressens forløpere .............................................................................................................................. I I Et teknologisk gjennombrudd ............................................................................................................................ I 3 Schibsted - først med rotasjonstrykk ................................................................................................................. I 5 Skandinavias største trykkpresse ....................................................................................................................... 2 I Rotasjonspressene spres - en langsom revolusjon ........................................................................................... 23 Rota�jonstrykk i "provinsavisene" .................................................................................................................... 27 Ekspansjon under første verdenskrig................................................................................................................. 29 Papir av tremasse ............................................................................................................................................... 32 Teknologisk variasjon i avisbransjen ................................................................................................................ 37 Flattrykksrotasjonen - en trykkpresse for norske forhold ................................................................................ 39 Heureka i Fremtiden .......................................................................................................................................... 40 Duplex i Norge ................................................................................................................................................... 45 Spesialiserte avistrykkerier? .............................................................................................................................. 49 2. FRATRESNITT TIL FOTOGRAFI - AVISER OG ILLUSTRASJONER ........................................................................... 53 Opplysningsblader i xylografiens glansperiode ................................................................................................ 54 Sinkklisjeene kommer!........................................................................................................................................ 60 Illustrasjoner i dagspressen ............................................................................................................................... 65 Overgang til foto - tidsskriftene viser vei.......................................................................................................... 67 Fotografier i avisene .......................................................................................................................................... 70 Paparaui i Norges Sjøfartstidende ................................................................................................................... 72 Buskeruds Blad - en illustrert dagsavis ............................................................................................................ 73 Det første nyhetsfotografiet................................................................................................................................ 75 Rotasjonspresser og avisfoto - en dårlig kombinasjon .................................................................................... 76 Avisfotografiets endelige gjennombrudd........................................................................................................... 80 3. RASK ELLER RIMELIG AVISPRODUKSJON? SETTINGEN MEKANISERES.......••....................................................... 87 Settingen mekaniseres ........................................................................................................................................ 88 Maskinknusing eller kontroll? ........................................................................................................................... 93 Typografstreiken og Norges første settemaskiner ............................................................................................. 95 Typograph - den enkle og billige settemaskinen ............................................................................................ 100 "En blodtørstig sættemaskine" ........................................................................................................................ 102 Social-Demokraten - med settemaskiner ut av krisen .................................................................................... /03 Fra Typograph til Linotype.............................................................................................................................. 107 Aftenposten sent ute! ........................................................................................................................................ I I I Raskere eller rimeligere produksjon? ............................................................................................•.•.............. 114 Stereotypi - ny anvendelse av velkjent teknikk ................................................................................................ I I 5 AIS Presse-Bureauet og den fabrikkmessige journalistikken ......................................................................... I I 7 "Stereotyperte politikere" ................................................................................................................................ I 19 LITTERATUR ........................................................................................................................................................... 121 Kilder ................................................................................................................................................................ 128 PRESSEKLIPPET .................................................................................................................................................... 129 FEDRAHEIMEN, ANTIKRIST OG JOURNALISTISK ANSVAR PRESSEMINNET ____ ·----············································· .................................................... 131 FOSNA-FOLKET Av Ada Schwabe Einarsen PRESSEPROFILEN ................................................................................................................................................. 140 OLAF MADSEN - "EN MISKJENT MANN"? Av cand. phil. Henrik P. Thommessen 3 4 Kjære leser! Når vi skal nyskrive norsk presses historie, er vi opptatt av å dokumentere de teknologiske forutsetningene for pressens virksomhet. Tor Are Johansen presenterer i dette nummeret ny forskning som på en rekke områder viser hvor sentral plass teknologien har i pressehistorien. Innføring av rotasjonspressen var en forutsetning for å spre aviser i masseopplag, og det som Johansen kaller en langsom revolusjon fant sted på slutten av 1800-tallet og i perioden framtil første verdenskrig. For å kunne ta de nye pressene i bruk trengte man sterkere papir, JJgutviklingen av papir av tremasse var en parallell utvikling. Utviklingen av typograffaget gjennomgikk flere stadier, fra håndsetting til settemaskiner som effektiviserte avisproduksjonen. Når den kompliserte mekanikken i dansken Christian Sørensens kombinerte sette- og avleggermaskin fungerte som den skulle, klarte to operatører å produsere like mye som femhåndsettere. Typografenevar en bevisst yrkesgruppe med nøkkelfunksjoner i avishusene. De var tidlige ute med å skape slagkraftigefagforeninger, og Johansen viser at det bokstavlig talt kunne gå på livet løs når arbeidskampene truet med å ramme avisproduksjonen. Amandus Schibsted var blant de som forgjeves prøvde å temme fagforeningsmakten. Johansen går også gjennom teorier om hvorfor Aftenposten var sent ute med å skaffe seg settemaskiner. Først i 1911 skaffet Aftenposten seg sin første maskin av typen Linotype Ideal.
Load more

Recommended publications
  • Multikulturell Rugekasse
    Multikulturell Rugekasse Fremskrittspartiets argumentasjon om innvandring før valg 1987-2001 Universitetet i Bergen • Institutt for informasjons- og medievitenskap MEVI350 • Masteroppgave medievitenskap • Oskar Hjartåker Vår 2017 1 Tittel: Hentet fra et sitat av Jan Christensen (FrP) som omtalte bydelen sin som en «multikulturell rugekasse» (Ringheim, 2016: 155). Bilde: 21st Century Schizoid Man, lagd av undertegnede. Navnet er hentet fra sangtittelen til en låt av King Crimson. 2 Sammendrag Avhandlingen tar utgangspunkt avistekster fra Aftenposten, Verdens Gang og Stavanger Aftenblad, samt bøker om Fremskrittspartiets historie for å se på sammenhengen mellom Fremskrittspartiets indre konflikter og partiets argumentasjon om innvandring før valg mellom 1987-2001. Den historiske gjennomgangen viser sammenheng mellom konflikter og partiets argumentasjon om innvandring i avisene. Særskilt to konflikter skiller seg ut. Første konflikt ender med Dolkesjø-oppgjøret i 1994, hvor den liberalistiske medlemsmassen i partiet ble sterkt redusert. Den andre går fra Godlia-møtet frem til perioden rundt millenniumskiftet, hvor de upopulære innvandringskritikerne ble kastet ut eller fikk en redusert rolle i partiet. Argumentene til Fremskrittspartiet viser også at partiets representanter ikke utelukkende bruker retorisk argumentasjon om hva som bør gjøres, men også adresserer nåværende verdier, samt hva som har vært. Dette er ikke uvanlig i seg selv, analysen viser der i mot at dette skjer ofte. Samtidig knytter argumentasjonen til Fremskrittspartiet seg til en streng forståelse av statsborgerskap, noe som blir tydeliggjort i argumentasjonen. Fremskrittspartiet bruker tidvis bevisst strategi om stillhet i innvandringsdebatten, for eksempel under innvandringsdebatten i 1991. Implikasjonene for debatten er blant annet underinformering av innvandringsteamet. Her vises det til et eksempel i klartekst som viser svarunnvikelse av spørsmål fra partiet i perioden.
    [Show full text]
  • Report No. 15 (2008–2009) to the Storting
    Report No. 15 (2008–2009) to the Storting Interests, Responsibilities and Opportunities The main features of Norwegian foreign policy Table of contents Introduction. 7 5 The High North will continue Norwegian interests and globalisation . 8 to be of special importance The structure of the white paper . 9 to Norway . 49 5.1 Major changes in the High North Summary. 10 since the end of the Cold War. .. 49 5.2 The High North will continue to be Part I Challenges to Norwegian a major security policy challenge . 51 interests . .15 5.3 A greater role for the EU and the Northern Dimension . 52 1 Globalisation is broadening 5.4 International law issues . 53 Norwegian interests . 17 5.5 Cross-border and innovative 1.1 Globalisation and the state . 18 cooperation in the High North . 54 1.2 Globalisation is a challenge to 5.6 Increasing interest in the polar Norway . 18 areas and the Arctic Council . 55 1.3 Norway is becoming more closely involved in the global economy. 20 6 Europeanisation and Nordic 1.4 Norway’s broader interests . 22 cooperation . 57 6.1 The importance of the EU . 57 2 The downsides and 6.2 Further development of the EU . 59 counterforces of globalisation . 24 6.3 Europeanisation defines the 2.1 Globalisation includes and excludes 24 framework . 60 2.2 The new uncertainty of globalisation 6.4 Agreements and cooperation . 60 – new security policy challenges. 26 6.5 Fisheries policy. 63 2.3 Threats to Norway from global 6.6 Broad Nordic cooperation . 63 instability . 27 6.7 The Council of Europe and the OSCE .
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • Explaining Membership Growth in the Norwegian Progress Party From
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Explaining Membership Growth in the Norwegian Progress Party from 1973 to 2008 Hilmar Langhelle Mjelde Master Thesis November 2008 The University of Bergen Department of Comparative Politics Abstract This thesis is concerned with explaining the membership growth in the Norwegian Progress Party, Fremskrittspartiet, from its founding in 1973 to 2008. Two major studies, Katz and Mair (1992) and Mair and van Biezen (2001), have demonstrated that West-European parties, including Norwegian ones, are losing members, and have been doing it for several decades. Although this development was not as pronounced in the first study, it had become clear by 2001. The Progress Party has clearly deviated from both the national and the international trend of dwindling mass membership with its relatively stable growth in this respect. Through the application of relevant academic literature, I set forth seven theoretically informed hypotheses about the causes of the Progress Party’s membership growth. At the macro-level, I examine the impact of electoral success and public subsidies on membership growth. At the meso-level, the efforts of the Progress Party leadership, the party’s organizational network, and its executive structure are considered. Finally, at the micro-level, I study support in the electorate for the Progress Party’s policies and the availability of political positions for members in the party as possible causes of membership growth. The central finding of the thesis is that leadership efforts appear to be the key component in the explanation, although it may depend on several other factors to be successful.
    [Show full text]
  • Satirising the Norwegian Language Conflict: Gabriel Scott’S Babels Taarn Contextually Reconsidered
    Scandinavica Vol 52 No 1 2013 Satirising the Norwegian Language Conflict: Gabriel Scott’s Babels taarn Contextually Reconsidered Frederick Hale North-West University Abstract Gabriel Scott’s comedy Babels taarn (Babel Tower), first performed at the National Theatre in Kristiania in 1911, satirises the language controversy that was raging in Norway at the time. The play is regarded as important in linguistic and literary terms, but has been largely forgotten. This article argues that Scott was disillusioned by the politicisation of the language controversy and regarded the advance of landsmål as an artificial and unwelcome phenomenon in the unfolding of Norwegian culture which failed to understand the complexities of inevitable cultural syncretism. Babels taarn is discussed as a means by which Scott critiqued the defenders of riksmål for their passivity. Finally, it is argued that Babels taarn is a scathing indictment of what Scott perceived as misdirected and shallow nationalism. Keywords Gabriel Scott, Babels taarn (play), Norwegian drama, landsmål, language politics 17 Scandinavica Vol 52 No 1 2013 For many decades the history of the Norwegian language controversy, or språkstriden, has attracted the attention of linguists and other scholars both in Norway and abroad. They have illuminated many facets of the endeavours by advocates of landsmål or nynorsk to place their form of the tongue on an equal footing with riksmål or bokmål, as well as the establishment and life of Det Norske Teatret, the politics of Riksmålsforbundet, and other dimensions of the protracted strife. Historians of the Nordic languages thus have at their disposal a moderate wealth of scholarly literature in which such works as Einar Haugen’s Language Conflict and Language Planning: The Case of Modern Norwegian (1966) and Egil Børre Johnsen’s Vårt eget språk (1987) figure prominently.
    [Show full text]
  • Reconstruction on Display: Arkitektenes Høstutstilling 1947–1949 As Site for Disciplinary Formation
    Reconstruction on Display: Arkitektenes høstutstilling 1947–1949 as Site for Disciplinary Formation by Ingrid Dobloug Roede Master of Architecture The Oslo School of Architecture and Design, 2016 Submitted to the Department of Architecture in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Master of Science in Architecture Studies at the Massachusetts Institute of Technology June 2019 © 2019 Ingrid Dobloug Roede. All rights reserved. The author hereby grants to MIT permission to reproduce and to distribute publicly paper and electronic copies of this thesis document in whole or in part in any medium now known or hereafter created. Signature of Author: Department of Architecture May 23, 2019 Certified by: Mark Jarzombek Professor of the History and Theory of Architecture Thesis Supervisor Accepted by: Nasser Rabbat Aga Khan Professor Chair of Department Committee for Graduate Students Committee Mark Jarzombek, PhD Professor of the History and Theory of Architecture Advisor Timothy Hyde, MArch, PhD Associate Professor of the History of Architecture Reader 2 Reconstruction on Display: Arkitektenes høstutstilling 1947-1949 As Site for Disciplinary Formation by Ingrid Dobloug Roede Submitted to the Department of Architecture on May 23, 2019 in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Master of Science in Architecture Studies Abstract With the liberation of Norway in 1945—after a war that left large parts of the country in ruins, had displaced tenfold thousands of people, and put a halt to civilian building projects—Norwegian architects faced an unparalleled demand for their services. As societal stabilization commenced, members of the Norwegian Association of Architects (NAL) were consumed by the following question: what would—and should—be the architect’s role in postwar society? To publicly articulate a satisfying answer, NAL organized a series of architectural exhibitions in the years 1947–1949.
    [Show full text]
  • Degrowth Or Green Growth: a Reflection on the Recent Public Discourse in Norway
    sustainability Article Degrowth or Green Growth: A Reflection on the Recent Public Discourse in Norway Marco Capasso NIFU (Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education), Postboks 2815 Tøyen, NO-0608 Oslo, Norway; [email protected] Abstract: This study offers a reflection about the ongoing debate on “degrowth” and “green growth”, as depicted in the Norwegian mass media. It addresses the following two interrelated research questions. How do the topics of public debate, where the concepts of degrowth and green growth are used, connect and overlap? In these connections and overlaps, how do the two concepts relate to each other? We read all the articles published in Norway on ten newspapers and magazines, which have mentioned “degrowth” or “green growth” since January 2018, to identify recurring interpretations of the two concepts and related social and political dilemmas. Then, we isolate elements in the articles, which may represent sources of discord and misunderstanding, and synthesize them into “core” topics, to provide a simplified basis for future debates. Keywords: degrowth; green growth; resource productivity; economic restructuring; future analysis 1. Introduction Instability in the global economy and inequality in economic conditions, across and within countries, have, in the last decades, raised doubts about the paradigm of “growth” as a political goal. In many countries, growth had been set as a main objective to pur- sue, with Gross Domestic Product as one of the main indicators for political success. Although this view had never been free from critiques, the opposition to it has progres- Citation: Capasso, M. Degrowth or sively become wider and more vocal, fueled also by a growing concern that economic Green Growth: A Reflection on the value, as measured through GDP, is not encompassing all aspects of well-being, neither Recent Public Discourse in Norway.
    [Show full text]
  • Unionsdebatten 1905
    SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA GENOM C. A. HESSLER Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge 2 SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA LVII Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM © EVERT VEDUNG 1971 Nordiska samarbetskommittén för internationell politik, Samhällsvetenskap- liga fakulteten vid Uppsala universitet, Svensk-norska samarbetsfonden, Stiftelsen Lars Hiertas minne och Stiftelsen Siamon har givit sitt stöd vid utarbetandet av denna skrift. Tryckningsbidrag har därjämte erhållits ur Cla- ra Lachmans fond för befrämjande av den skandinaviska samkänslan. För samtliga dessa bidrag framföres ett vördsamt tack. Tillägg 2007. Det som här presenteras är min doktorsavhandling i statskun- skap försvarad den 19 december 1971 vid Uppsala universitet. Bokens page- ring och struktur är helt oförändrad. Texten har behållits i sitt ursprungliga skick med några undantag. Stavfel i 1971 års tryckta upplaga har rättats till. En ganska stor mängd hänvisningar som 1971 låg i noter har lyfts in i själva texten inom parenteser. Harvardsystemet har införts; hänvisningarna är nu av typen Segerstedt 1956: 105 eller 110 i stället för T. T. Segerstedt, The Nature of Social Reality, sid 105 eller Dens., The Nature of Social Reality, sid 110 f. Slutligen är Register kraftigt utbyggt med åtskilliga namn, politis- ka begrepp, retoriska uttryck och dikter som användes 1905. Kanske kan detta bidra till att de räddas undan förgängelsen. Det ursprungliga manuskriptet har scannats in av Patrik Olofsson. Patrik har också hjälpt till att få i ordning manuskriptet efter inscanningen.
    [Show full text]
  • Persistence of Populism the Norwegian Progress Party, 1973-2009
    PhD thesis 2015 Persistence of Populism The Norwegian Progress Party, 1973-2009 A.R. Jupskås, Department of Political Science, University of Oslo © Anders Ravik Jupskås, 2015 Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo No. 527 ISSN 1504-3991 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Hanne Baadsgaard Utigard. Printed in Norway: AIT Oslo AS. Produced in co-operation with Akademika publishing, Oslo. The thesis is produced by Akademika publishing merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Acknowledgements When I, as a student, was welcomed by the staff at Institutt for statsvitenskap (Department of political science, ISV) at the University of Oslo in 2003, I remember one the professors, Raino Malnes stressed – borrowing a quote from the famous English biologist Thomas Henry Huxley – that students in political science should ‘try to learn something about everything and everything about something’. Throughout my time as a student, I focused primarily on the first part of the advice. As a PhD student, however, I’ve tried to focus on the latter part by writing an in-depth analysis of the ideological and organizational development of one single party, namely Fremskrittspartiet (The Norwegian Progress Party, FrP). Whether or not I have succeeded is obviously up to the reader to decide. It wasn’t always supposed to be like this. For a long time I didn’t realize that writing (almost) everything about something was impossible without a very limited research question.
    [Show full text]
  • Sosialisme Og Demokrati Målet Og Veien for Norske Sosialdemokrater
    Oscar Nissen, Christian Holtermann Knudsen (med tuba), Carl Jeppesen (med trompet og flosshatt) og Kyrre Grepp går i spissen for 1. mai-toget med parolene: «8 timers dag!», «Ned med militarismen!» og «Kundskab!». Tegnet av Jens R. Nilssen for vittighetsbladet Hvepsen i 1907. EINAR TERJESEN Sosialisme og demokrati Målet og veien for norske sosialdemokrater «Although social democratic parties proclaimed collective ownership of the means of production as their ultimate objective, and anarchists held all forms of government and all patriotisms in contempt, the greatest mass mobilizations and general strikes of European workers before 1914 demanded political rights: the vote, civil liberties, and the end of autocracy.» 1 Denne artikkelen handler om demokratiforståelsen hos de tidlige norske sosialdemokratene, dokumentert gjennom foredrag og artikler av Carl Jeppesen og Christian Holtermann Knudsen. For å forstå deres syn på demokrati må også sosialismeforståelsen diskuteres. Politisk demokrati under kapitalismen var ikke et mål i seg selv, men et middel for at arbei- derne selv skulle kunne skape økonomisk frihet og uavhengighet i et harmonisk, klasseløst samfunn bygd på gjensidig respekt og anerkjen- nelse. Overgangen til et slikt samfunn var revolusjonær, men kunne, ifølge sosialdemokratene, bare finne sted ved at et flertall i folket sikret arbeiderbevegelsen den politiske makten gjennom stortingsvalg. Mål og middel utgjorde en helhet. Artikkelen vil argumentere for at retorikken og tenkemåten var åpen i den forstand at begrepene kunne være upre- sise og at helheten var funksjonell, men ikke konsistent. Helheten kunne bryte sammen dersom situasjonen endret seg. Jeppesens og Knudsens ulike veivalg i 1921 er et eksempel på det. Jeg er i artikkelen ikke opptatt av hvorfor det representative demo- kratiet i Norge utviklet seg slik det gjorde og heller ikke hvorfor Norge, i motsetning til mange andre land, har unngått perioder med en eller 53 A RbEIDERHISTORIE 2014 annen form for diktatur, bortsett fra krigsårene 1940-45.
    [Show full text]
  • Mattis-Vaaland- ... Ie--HIS4090--H-St-2016.Pdf
    Viewing the World through an anti-Islamic lens. A comperative contemporary history of the ideology of Stopp Islamiseringen av Norge and the English Defence League online. 1999-2016. Mattis Christensen Oldeide Vaaland Høst 2016. Masteroppgave i Historie. Det Humanistiske fakultet. Institutt for arkeologi, konservering og historie. UNIVERSITETET I OSLO 10.11.2016 II Viewing the World through an anti-Islamic lens. A comperative contemporary history of the ideology of Stopp Islamiseringen av Norge and the English Defence League online. III © Mattis Christensen Oldeide Vaaland 2016 Viewing the World through an anti-Islamic lens. Mattis Christensen Oldeide Vaaland http://www.duo.uio.no/ IV Abstract. This thesis is on the English Defence League (EDL) and Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) ideology based on the content at their websites. Both groups had been fighting against what they perceive as an islamisation of Europe and their respective countries, England and Norway. Stopp Islamiseringen av Norge have a history which stretches back to Aksjonen Mot Bønnerop in 2000, and later involved into FOMI. In 2002 FOMI established a website which they used to spread their anti-Islamic ideology. FOMI later evolved into the contemporary organisation Stopp Islamiseringen av Norge which continued FOMI’s work with englightening the public about the real danger of Islam. EDL on the other hand is a much more recent phenomenon, established in 2009 as the continuation of the group United People of Luton, which was founded as a response in the early 2009 against a demonstration by the Islamist group Islam4UK against a parade of British soldiers returning form Afghanistan.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]