HØYANGER RAUDRUSS 1980

RUS EAVlSA HAR AV LØRANDE BIL TE! .

KR. 9,99 eit års produksjonsstans, kan russen igjen gleda lesarane sine med ei ny avis. Vi vil vere dei fyrste til å beklage at forrige utgåve i det heile kom ut. Dette var eit mistak vi diverre ikkje kunne gjere noko med. For å bøte på den­ ne skjendselen har vi i år lagt opp til ei ny og betre redaksjonell line.

gongen kan vi tilby ei avis som fullt og heilt er tufta på eit nasjonalt og kristent grunnsyn, i tråd med den lina fylkestinget har trekt opp for kultur­ livet i fylket. Redaksjonen reknar med å ha heile russen i ryggen når vi ynskjer å legge avisa opp med grunn i desse velprøvde og gode tradisjonane som all­ tid har vore som ein raud tråd gjennom heile vårt gode og trygge samfunn. uttrykk for støtte for vårt syn fekk vi i den talen russeformannen heldt ved middagsbordet på «Grisefesten». I denne talen advarte han sterkt mot det som kunne tolkast som oppløysningstendensar blandt russen. I denne samanhangen la han stor vekt på at den einaste motvekta til slike tendensar, var nettopp det å halde seg til det vi så sterkt har understreka i denne leiaren, og som vi har fylkestinget si velsigning på.

kan åltså roe alle Høyanger-folk med at russefeiringa i år vil ta heilt an­ dre former enn dei ein vanlegvis set i samband med tilskipingar av denne art.

otto blir i år: «Fyll og russ (rus, he, he, he), høyrer ikkje saman.» REDAKTØR ANE

I

Redaktørar: Norvald Inste­ Russeformann: Ove Hovland. Varamann: Laila fjord, Finn Ove Båtevik. Annonser: Ove Hovland, Avsnes. Seketær: Hanne Bøyum. Styremedl: Tove Furnes, Målfrid Oppedal. Layout: Sandra Tove Furnes. Gjersvoll, Aud Asheim. Fotograf: Kari Helene Støfringsdal. Tegner: Aud Anny Asheim.

Sogn Dagblad, 5900 Høyanger I

'•

@ 1

2 Magne (rektor)

Per Vassbotn

Kjartan Longva

3 Inge Bungum Vigdis Longva

Eirik Sæbøe Atle Hellevik

Arve Nordstrand Hans Petter Nørstrud

4 Hustveit

Torill Børnes

Lilly inde

Asle Dingstad Per Helgesen

5 r

Bergen - Fjærland - Florø - Frekhaug Høyanger - - Isdalstø - Kleppestø - Lofthus - Lonevåg - Nå Os - Oslo - - Vadheim - - Øvre - Øvre Årdal

ng r LI il n ? n

IN

••• ''' du finner du t r.

1

6 Ill I Språkleg består av: 2 stk. svakt kjønn og 7 stk. sterkt kjønn (jentene). Som ein skjønar av dette, er det fleirtalet som bestemmer heilt til dei andre to sei­ er noko. Då klassen er svært liten (men gjer mykje av seg) medfører dette ofte til store og heftige diskusjonar, der alle seier meiningane sine utan å vere redde for reaksjonane. Bruk av bein og knyttnevar er ikkje unormalt. Dersom vi spør lærarane om dei kan karakterisere oss, får vi adjektiv som spenner frå tyggegummityggande til flittige. Dette må tyde på at individa i klassen enno ikkje har funne si form. Klassen er blitt oppfordra til å delta i ein evt. tyggegummikonkurranse då vi trenar hardt kvar time. Spesielt er det «hunden» Vigdis dette går utover. Ho ynskjer at sjukdomen sperrekjeve blir smittsam. Gjengen blei godt samanspleisa på den berømte englandsturen som fann stad i februar. Vi fann ut at den engelske frukosten passa best til nattmat. Fellestimane våre med naturfagleg er eit mareritt, då naturfagleg ikkje har sans for vår forfina kultur. Men vi kjem som regel godt ut av det med kvarand­ re i fritida, særleg på varspill m/etterfølgande klassefestar. Apropos festar så er det her frå klassen korne forslag om ein ny fest, då så få hugsar noko av han. Framtidsdraum: EXAMEN ARTIUM.

r r

Kommunisme: Du har to kuer. Regjeringen tar begge og gir deg melk.

Sosialisme: Du har to kuer. Du gir den ene til naboen din.

Bvralf

Nazisme: Du har to kuer. Regjeringen tar begge og skyter DEG.

7 r

Åfjorddalen? -Ein ynda stad for «Snusmumrikken» sitt festliv. Einar har stor kjærleik for det angla-saksiske konti­ nent. Dei seinare åra har han vitja dette verdshjørnet tre heile gonger. Er det det engelske kjøtfeet som til­ trekkjer? Vi kan og nemne at Einar er sterkt prega av humo­ ren som Kjell Aukrust representerer. Han har til sin og andres store fortviling skrive særoppgåve over dette CHRISTIN emnet. Hans favoritt er Ludvig og han prøver så godt «Tunnella» han kan å etterlikne denne figuren. Kjenneteikn: «Fyldig» bart. Fast uttrykk: «Det er det altfor tidleg å snakke om Høsten 61 ramla Åse ned på Sæbøe, og har sidan nå». hatt heimen sin der. Som ein skjønar av russenavnet, har Åse det siste halvåret vore svært oppteken av sambandet Høyanger - Lånefjorden. Morningane er eit mareritt for Åse, difor er ho ikkje snakkandes til før det lir utpå dagen. Då tek ho det de­ rimot att, ofte med upassande «glupe» bemerkningar og ukontrollerte lattersalver. «Tunnella» har gjennom heile gymnaset hatt fast «pult-kamerat». Til stor fortvil­ ing, er ho og «Pia Sava» ofte meir opptekne av kviskrande samtalarenn av læraren. Om helgane er Åse ofte å sjå på Øren saman med «Turisten» og «Papegøya» etc. Denne forma for fritids­ ElFRID NESSESTRAND beskjeftigelse har ho funne svært koseleg, jfr. «Pia Sava» avmerkningar i lekseboka kvar fredag. Vi må også nev­ ne at Åse er den eine delen av radargruppa «Hot Daughters of the Hypp». Sjølv om ho som regel er opp­ Elfrid er ei blid og hyggeleg jente, som er godt likt av gitt over dei merkelege ideane til «Papegøya», er den­ alle kameratar. På skulen gjer ho ikkje så mykje av ne gruppa deiras store fellesinteresse. seg, men roper ut hvis det er noko ho er usamd i. Dette Åse er elles ei kjempekoseleg jente, med mange slår oftast ut i prestetimane når dåp, ekteskap etc. vert hobbyar i ein retning kaloriteljing. diskutert. Dette viser at ho har bestemte meininger og er svært sjølvstendig. Fast uttrykk: Sant, Hanne? Skal du på Øren i kveld Det siste året har Elfrid kjempa fortvila for å halde Stavsholt? vekta nede. Til tross for utallige sveltedagar, er hovud­ Kjennetegn: Spraglete sl

EINAR KIRKEBØ «Snusmumrikken»

Einar er og har alltid vore ein kjekk og lite arbeidsam elev. Dette har gjeve Vigdis stor møye. I den seinare tid har «Snusmumrikken» tidt vorte observert i Øren's salar. Kvifor han er der veit vi ikkje, men det er eit fak­ tum at Øren er ein av stadane i Høyanger der mjød HANNE BØYUM vert servert. Der vankar og ein del menneske av mot­ «Papegøya» sette kjønn. Elles nyttar han fritida si langs landevegen. Han har sin andre (tredje) heim i bussbua på Stranda. Om det «Papegøya» vart fyrste gong oppdaga under folke­ er ein del av hobbyen eller det er ein rein forlystelse, teljinga i Høyanger i 1961, og har budd her sidan. Ho skal vere usagt. Men han har ein vane med å stoppe har som mange andre klart å «sove» seg gjennom 3 år alle bussar som går forbi: Kanskje i håp om å korne til ved gymnaset. Hannes høgste ynskje er å korne opp til

8 munnleg då ho ofte er særs taletrengd, og dif or har fått skuleåret prøvde å starte den første skuletimen eit «Papegøya» som russenamn. I timane (spesielt norsk­ kvarter seinare enn vanleg tid. timane) høyrest det livlig tygging fra vindusrekka, det­ Bente er ikkje redd for å gje uttrykk for det ho mei­ te er det ingen andre enn Hanne som er skuld i. I år har ner, sjølv om ho får klassen i mot seg. Ho likar å ha liv Hanne ofte tatt turen på diskoteka på Øren, der ho til og røre rundt seg og praten går alltid der ho er. Ho kan andres skrekk ofte slår seg fullstendig laus. Grunnen og ve re så pratsam at andre kan ha vanskar med å få til dette er «ukjend». korne til. Høsten har til sine tider vore ein prøvelse for Hanne, Bente er svært oppteken med å verte sjølvstendig da ho gjentatte gonger har byrja på slankekurer. Dette reint økonomisk. Også ho har oppdaga at vaskejobbar har ikkje vore vanskeleg å merke då skulematen hen­ kan vere ei god inntekt. Veninner kan ofte bli oppgitt nar har vore nokså tørr (to knekkebrød m/geitost). Vi over kor glømsk ho kan vere. Det kan kanskje korne av må også få føye til at Hanne er den andre halvparten at ho tenkjer på for mykje på ein gong. av «super-gruppa» - The Hot Daughters of the Hypp. Kjennetegn: Rød Fjellanorakk. Banker på døra etter Framtidsdraum: Klare å spise skulematen kl. 11.05 at første timen har begynt. (som andre), istandenfor å forstyrre med/elever med Fast uttrykk: Nei, eg synes ikkje det var noe vanske­ knasking i andre time (09. 30). lig. Kjenneteikn: Eit breitt smil (hadde gått heilt rundt om ikkje øyrene hadde vare i vegen). Fast uttrykk: Gu kå tosket I (Høyrest i tide og utide). Favorittsport: X-port. Yndtingsfilm: «Når villdyret våkner».

ARILD JOHANNESSEN «Bobby Brown»

MARHEIM Sommaren 61 blei eit nytt utskot bore fram ved Høyanger sjukehus - som dengang var i full bloming. «Fartsstrfpa» Sidan då, har Bjørn stadig vore ufint i farten» (IKKJE MISFORSTÅ). Han har opp til fleire gonger latt høyre Grete kjem frå Frekhaug utanfor . Hausten frå seg - ikkje i forbindelse med det faglege, men med 1977 kom ho siglande inn til Høyanger. Ho busette seg trompetfanfarer og munnharpe-klang. på Dale hjå besteforeldra og synes å trives med det. På skulen er han i grunnen ein stille og roleg gut, jfr. På skulen er «Fartsrypa» ei stillfarande jente som lite aktiv. Til Vigdis si store fortviling har Bjørn enno til­ stort sett held meiningane sine for seg sjølv. Dette tek gode å levere stil i rett tid. ho att i fritida si, da ho er sprudl ande og full av liv. «Bobby Brown» er også ein svært ivrig festdeltakar - «Fartsstripa» var som oftast å finne i ein svart Ford særleg etter at han i vinter kom viftande med «lappen», Escort med sjølvmåla fartsstriper. Ho vart både tidt og har han stadig blitt observert i Sunnfjordlandet laur­ ofte observert i denne bilen på Dale særleg i dei seine dagskveldane. Kjelda vil ha det til at han er med på å nattetimar. Denne geskjeftigelsen vart det brått slutt støtte opp om Hansa. Dif or er han som regel passasjer på etter påske, då infanteriet hadde trong til å fornye i sin eigen bil. staben av samarbeidsvillige og tapre unge menn. Kjenneteikn: Rød Cortina. Vi kan til slutt også nevne at Grete er ei koseleg jen­ Hårfasong:« The American dream». te, sjølv om vi dessverre ikkje har så mykje kjennskap til hennar tilvære utanom skuletida.

ANNE SISSEL NORDEIDE «Knerten» «Morgensnigelen» Bente kom til Høyanger først då ho var 5 år. Ho er Fra 1961 blei det utrygt å ferdes i nærheten av Nor­ ikkje snau i snuen når det gjeld å korne seg andre sta­ deide. Da kom nemlig Anne Sissel til verda. Alle sine der heller. Dette merka vi spesielt då ho tidlegare i barndomsår trakka ho der ute, men då ho skulle be-

9 gynne på ungdomsskulen, måtte ho inn til «byen». Si­ skremd over det nye miljøet (som ho sjølv fant seg fort dan har ho pendla fram og tilbake kvar dag. til rette i. «Knerten» er ei ex-idrettsjente, men ho har framleis Hausten og vinteren har «Turisten» stadig vore sett spretten i seg. (Kilde: NN). på Øren sammen med radarparet «Tunnella» og «Pape­ I sommar blei Anne Sissel den heldige eigar av «lap­ gøya». Dei helgane ho ikkje tilbringer der, er ho ein iv­ pen» - og kjem difor ofte rullande i ein grå Toyota eller rig passasjer på nattoget til Oslo. Grunn: Hennar store ein brun Ford! ! interesse for ein viss frisør i Tigerstaden. I timane viser Anne Sissel! stor aktivitet og ho er ei I det siste har vi også høyrt ganske mange Høyan­ jente som sjeldan seier nei, dersom ho blir bedt om å ger-ord og tonefall fra «Turistens» munn. Noko som gjere noko. Vi må elles få føye til at Anne Sissel fekk vekkjer vill begeistring hjå oss andre i klassen. russenavnet sitt då ho valgte barnelitteratur som em­ Torunn har vidare tenkt å gjere karriere innan hotell­ ne til særoppgåva. bransjen. Som oldfrue eller rompike, er ukjent. Ellers Kjennetegn: Matpakke som lnneheld 3 småpakkar - er det å seie om «Turisten» at ho driver, som alle an­ knekkebrød, fårepølse, agurk. (Noko som har vekt for­ dre, og tek lappen. Dette medfører jo ekstra stor fare undring hjå « Tunnella»). for folk i Høyanger-distriktet. Yndllngssong: Ballade pour Adelelne. Kjennetegn: Kvltrande latter, englehår. Sammen Fast uttrykk: Holdt eg på å sl. med noe lite brunt noe på 4 bein. Største skrekk: Bedriftsøkonomi. Yndllngssong: Kyss meg Perl, mer og mer""

blir -JOHS. SKJERVEN endeleg har fått orden på brann­ varslingssystemet ved Høyanger Vidaregåande Skule.

-1111spe1

Fotografisk Atelier

10 !ilil I

Naturfagleg-klassen består av 5 gutar og 6 ungmøyer. Det siste stressåret har imidlertid elevtalet minka med to. Den eine trekte seg heimatt til sørsida av tvingande grunnar, og den andre emigrerte til USA (som prøvekanin).

Klassa vart, etter ein bitter strid, delt i to «avdelingar». Eliten tok (Selvfølge­ lig) fysikk som linjefag, mens dei meir «moderate» tok biologi (som blei ankla­ ga for å vere motefag).

Klassa består av ein del hissige element, nokre lovande poetar og eit par tenkjarar. Dette kan nok føre til «temperatursvingningar» som vi rett nok har hatt mange av.

Sjølvsagt er det oss alle lærarane diggar. Naturfagleg er jo kjent for å være «kremen» av gymnasiastane (minutt-visp). I februar var vi så snille å sette kur­ sen mot Bergen (på klassetur) med eit par takknemlege lærarar på slep. Sola skein, og himmelen var blå. Dette utvikla seg". (sensurert).

naste skya på himmelen gjennom skuleåra, var at vi, toppgenia, måtte dele klasserom med språkleg (sofalinja) i obligatoriske fag. Dei har sjølvsagt hatt store problem med å hevde seg med «intelligensen» i same rom. Men no skin sola for oss alle"".

11 i j Skulen gjekk ho over til å dyrke som ein hobby, i sta­ den tok ho til med å tegne og utforske ville prosjekt. Dette har vore til alle sin fortvilelse, spesielt lærarane, då ikkje alle skjønar hennar uvanlege humor. «Tulutta» går i eit stadigt håp om å få slappe av i alle timar, spesielt i mattetimane. Dersom det ikkje går igjennom må «Makronelle» lide under hennar vrede. Framfor alle prøvar er «Tulutta» i ein fortvila sinnstil­ stand og bannlyser alt og alle. Elles er Tove eit fargesprakande vesen i bokstave­ leg forstand. Ho har nemleg prøvd alle fargenyansar hjå frisøren, så ein stor budsjettdel går til hårfarging AUD ANNI ASHEIM hjå søstra. (Ei som alltid får skulda for feil farge). «Tu­ «Havfrøkna» lutta» går i stadig skrekk for å gå opp eit nr. ·i bukse, og prøver seg på ein evig slankekur. Ho har i desse 3 åra hatt ei forkjærligheit for . Stranda, noko som resulter­ Dette stillferdige vesen kjem frå City. Også te i blenkjande gullring i 3. klasse. ho er med i gjengen som lir av kronisk heimlengsel, Ho er no tross alt flink på skulen, men når fest er i men dette fekk ein brå slutt i haust. sikte, spurtar ho til «Jodlegjengen» som er fast inven­ Ho byrja nemleg å interessere seg for sportsfiske, tar på festane. og gjekk med stjerner i blikket på volleyballtreningane. Faste uttrykk: «Eg æ so gjilde auo deg». (P.S. einaste mannlege innslag der trenaren). ((Laila, i dag kjøpe me oss noke godt til middag og kaf­ Når «Soli» skin utover havet, dukkar Havfrøkna i det fi». våte element i håp om å få bite på ein bestemt sports­ Yndtingshelt: Håkon den gode. fiskars krok. Aud har eit svært godt sovehjarte, noko · som resulterer i reservert plass på lærarens forseint-­ komings-liste til fyrste time. Leksene blir alltid gjort, enten om kvelden, natta el­ ler i siste sekund før timen byrjar. Aud er såleis blant dei som likar seks(), og blir heilt desperat om «karak­ teren» dalar eit par hakk. Dei gode evnene ()går og i andre retningar, bl.a. er ho svært nevenyttig. I motset­ ning til visse andre, er Aud tjukk i pengar, og må låne ut til oss andre når «visse» innkjøp skal føregå. Elles har Aud ein forkjærleik for fargerike joggesko, og går alltid ut an paraply i regnver. Havfrøkna er ei stille og roleg jente, og gjer seg ik­ NORVAlDINSTEfJORD kje så mykje bemerka. Ho har godt humør og er venn­ «Stridende (1)0» leg ovanfor alle. Fast uttrykk: ((Eg æ so vaote». Yndlingsver: klar himmel og solskinn. Norvald kom hausten -77 til Høyanger som utsend­ ing frå provinsen i von om å tileigne seg og dermed og heimstaden Oppedal til kunnskap. Noko som kanskje kan hjelpe Sørsida ut av rekkja av u-land.

På skulen er Norvald stort sett stille og roleg. Det ser ikkje ut til at lærarane interesserer han så mykje, han er meir oppteken av magen sin. Denne nyttar han nemleg som bongo-tromme. Men resultatet av skulearbeidet har ikkje teke skade av bongo-spelet hans. Utanfor skulen spelar han og musikk, då i eit pop­ band på Sørsida. Bongo-tromma er då bytt ut med ein FURNES elektrisk strengeleik. «Tulutta» Norvald har dei tre gymnasåra budd saman med «Professor Balthazar» på ein hybel (eit kott) på Au­ På denne makabre vinterdag fekk storken vinter­ streim. Dei har vore seg sjølv nok, ser det ut til. I alle ferie, havmåken tok over og brakte «Tulutta» til Furne­ høve har dei ikkje synt seg mykje mellom anna folk. set ytterst i havgapets paradis. Ho kom såleis frå det­ Berre startinga av jazzklubb i Høyanger har til no våte element, og kven ho då kan vere etterkommar av, klart å rive Norvald ut or hybelen. Der møter han deri­ skal vi ikkje uttale oss om. Som oss andre kom ho tir mot trufast opp for å høyre musikk og for å sløkkje tør­ Høyanger hausten -77, og då som ei roleg og sten. tilbakehalden jente. I nokre månader varhennareina­ Norvald kan til tider vere direkte sleip i keften, noko ste støtte her i livet () eit «mekanisk» vesen, før Høy­ særleg lærarane får erfare. anger-miljøet fekk innverknad på henne. Tove blei der­ Store draum: Bli dagdrivar på Oppedal. med ei av dei livlegaste i klassen med sine perverse Fast uttrykk: How much. idear og innfall. Kjenneteikn: Skulderveske og tynt hår.

12 ASTRID «Ragna(r)rokk» OPPEDAL «Makron elle» Hausten -77 kom Astrid stretande inn i klasse 1A ved Høyanger vidaregåande skule. For dei fleste var At dette individ stammar frå sørsida, nærare be­ dette «fenomenet» (?) ukjent, men nokre drog straks stemt Oppedal, er det ingen tvil om. Ho er nemleg syn­ kjensel på ho, då ho tråkka sine barneår i Villabyen. leg på paviljongen kvar fredag kl. 2.30 for å returnere Det første året merka vi ikkje så mykje til Astrid. I ny til sitt «hi». 1. og 2. året tok altså heimlengselen over­ og ne kom det riktig nok nokre «solide» utbrot som slett hand, kvadet no kunne vere, men i 3. kl. er ho vorten ikkje var til å misforstå. Dei to siste åra blei det meir svært så interessert i utanlandsk skipsfart. «blest» omkring individet «Ragna(r)rokk». Hovedgrunn: Matematikk er Målfrid sin store skrekk, då blir som eit edelt metall snurra rundt høgre ringfinger. oftast «Tulutta» offer for hennar pratelyst. Skulle Vi skulekameratar har svært lite kjennskap til Astrid ut­ «Tulutta» uheldigvis vere borte ein dag, er neglefila anom skuletida. Den viktigaste årsaka til dette er nok den ideelle erstatning. at kvar fredag (til og med før klokka har ringt) stormar Stakkaren er spesielt plaga med magesmerter som ho «heim» (?)-over med smil om munnen og forvent­ oftast gjer seg gjeldande før gym-timane. ning i blikket. Elles har ho Målfrid ein psykisk trong til å innbille al­ Elles er Astrid ei real jente som synes å ha framtids­ le at ho er 10 cm høgare enn ho eigentleg er. (Bill. planane klare. merk. høg hel). Overdrivelsane hennar er heller spar­ Kjennetegn: Rask gange med spesiell beinføring. somme, til eksempel kan vinemne at ho aldri ved sjuk­ lnnehavar av svært bestemte meiningar og synspunkt dom har mindre enn 53 gr. C i feber. (noko som ofte fører til forvikling blant såvel /ærarar Vi bør vel og nemne at ho er ei alle tiders jente, som som med/evar). med sine perverse latterbrøl gir farge til kvardagen. Fast uttrykk: «Seie-ru-ra?» (uttalt i ein glefs). Fast utrykk: Tove, skal du verke/eg ha gym?? Fy flate, det er så varmt/kaldt her at eg krepera. Mat: Alt + fisk. Kjenneteikn: Høg hel og smalt belte + ein nesten tom og sur tobakkspakke.

TOMAS It iNSTEFJORD «Sjeik Esso»

Tomas kom frå med voner om å få artium. Han gjorde som alle langdistanseløparar - opna roleg. Fyrste året let han ikkje høyre mykje frå seg. Dette har no endra seg og han er no - vel og merke mellom TORKJELL vener - svært så underhaldande. «Australnegeren» Andre året hadde han en tendens til å nyte hybelen sin meir enn skulen, dette har og endra seg. Om dette Som namnet antyder er Torkjell frå Berge, noko som skuldast kald hybel skal vere usagt. Den kalde hy­ har sett tydeleg preg på han. Det har blant anna resul­ belen har i alle høve ført til at han i mellom må heim og tert i ein litt spesiell form for humor. Om dette er eit ut­ »fyre». slag av den tynne fjelllufta skal vere usagt. På skulen har han dei to siste åra - dei som er verdt Elles er det verdt å nemne at Torkjell, som einaste årekne - halde eit nært samband med «Stridande (1)0». 62-modell, er den yngste blant russen. Til tross for Vonaleg er dette berre eit fagleg samarbeid. dette prydar han seg i ny og ne med eit kraftig heil­ Tomas har vist stor interesse for å støtte multinasjo­ skjegg. Dette er sjølvsagt heilt uhøyrt med omsyn til nale selskap - Cola. Han er og svært glad i hakka dyr - i alderen, men det let ikkje til å affisere han nemnever­ form av hamburgarar. dig. Truleg er det Tomas som har lagt att mest pengar Torkjell tykkjer det er svært synd at berre nordmenn på Høyangerkinoen dei siste tre åra. Han har sett ca. skal få høve til å nyte hans «behagelege vesen». Han 98,79% av alle filmar der. har difor planarom å emigrere. Målet skal visstnok ve­ Fast utrykk: Næii - - -! re USA, der han skal studere.

13 Når det gjeld det faglege på skulen, fører Torkjell eit nært og høgrøysta samarbeid med «Majornesen». No­ ko som ikkje alltid blir like høgt verdsett hjå lærarane. Ved sidan av skulen har Torkjell styrketrening som hobby, noko som etterkvart har gjeve «merkbare» re­ sultat. Dessutan har han greidd å motbevise teorien om at summen av musklar og hjerne alltid er konstant.Fast uttrykk: «Good Lord» Kjenneteikn: Heilskjegg to gonger i året. KARI HELENE STØFRINGSDAL «Helene Kari frøken»

Kari Helene er veiming. Der ute har ho budd heile sitt liv, utanom i 3. klassen då ho flytta på hybel i Høy­ anger. Etter eige utsagt er det p.g.a. transportvans­ kar, men vi har no våre tvil ..... Likevel reiser ho heim kvar fredag til mamma, pappa og kattane. «Helene Kari frøken» er ein liten skapning og ho er ein av dei få av russen som jobbar samvitsfullt med HROAR A. NES leksene. Elles gjer ho lite vesen av seg på skulen. «Majo(r)nes» Men er det nokon som har økonomiske eller sosiale(?) problem, står ho alltid til rådvelde. Mellom dei store menn som er forstra på Vattekar (utanfor tettstaden Vadheim) kan ein nemne stortings­ Dei som ikkje kjenner Kari Helene, trur ho er ei stille representanten 0. Vattekar og Gymnasiast H. Nes. Al­ og beskjeden jente. Men kjem ho i rette selskap blir ho le andre kjem i skuggen av desse to. Vi skal her omta­ full i liv. Om helgane er ho ofte observert på festar i le sistnemnde - Nes. , men grunnen til det er førebels ukjend. Nes har klatra så høgt på rangstigen at han, som ei­ naste mann på naturfagleg, har teke sertifikat. Dette Kari Helene si andre store interesse her i livet er hand­ er han svært kry for. arbeid. Det er ikkje tal på alle dei handarbeida ho er Han er A-lag spelar på Høyanger sitt store fotball- ferdige med eller driv med! lag, som kvar vinter har voner om å rykkje opp ein divi­ sjon, noko som berre har skjedd etter at Nes kom i rek­ Elles er Kari Helene ikkje berre innesitjar. Ho er of­ kene (1 år attende). Om det er A-laget og dets aktivitetar som gjer at te på veg til Vadheim på rattkjelke(?) då ho ikkje har fått noko «rosa lapp». Nes alltid kjem nokre minuttar seirit til fyrste time, tvi­ lar vi på. Det er ikkje trening kvar dag i Marcus Til slutt må me seie at Kari er ei kjekk jente som er Tranesgate. godt likt av alle. Etter han er komen til skulen held han eit høgt tem­ Kjenneteikn: 8 krøl/ar (falske). po, delvis saman med «australnegeren». Den store aktiviteten fører ofte med seg mottiltak frå lærarstan• den. Livsmotto: Rettfram etter nesen! Fast uttrykk: «Glimrende», «Enormous».

Når russen no skal ut i arbeidslivet eller vidare til andre sku lar, er det sikkert mange som framleis ønskjer å halde kontakten med den «gamle skulestaden». TING den einaste lokale dagsavisa i og Fjordane, og kon­ takten skullevere sikra.

14 Ill I Så skal samfunnsfagleg karakteriserast. Klassen består av 17 friske jenter og gutar som har slete seg gjennom 3 år med trøtte(?) lærarar. Ein av klassen har endå til gått over 3 år denne institusjonen. Å velge studieline var ikkje vanskeleg, vi brukte eliminasjonsmetoden: Å bli teknokrat eller filolog låg ik­ kje for oss, dermed vart det samfunnsfagleg line. Det har no vi ikkje angra på. Klassen har siste året arbeidd hardt for å få innført skiftordning på skul en. Den gjekk ut på at vi kunne korne på sku len når det høver oss. Men det var ik­ kje før etter jul at dette slo gjennom. «Mr. Skill Maker» vart utnemnt til skift­ formann, og gjekk for det meste ettermiddagsskift. Den revolusjonære ånda inntok klassen 3. året. «Bohemen» og «Zulukon­ gen» byrja å lese Mao. «Zulukongen» overtok formannsstolen i elevrådet, og styrde det etter mønster av dei kinesiske folkekommunar. Heile 9 av klassen sine individ prøver/har prøvd å få tak i den grøne eller ro­ sa(?) lappen. Longva har no sagt at ein må ha akademisk utdanning for å få seg førarkort. Tilslutt må me nemne at det verste klassen veit er å bli samanlikna med A­ klassen. Enkelte lærarar påstår at dei er så mykje flinkare enn oss, noko vi meiner er berre sprøyt! Når klassefestar skal arrangerast er vi iallefall topp, både før og under festen!

Hellevik: -Kan dere si meg hva som skjedde i Ein i klassen skulle ned på bokhandelen, 1952? og hadde fylgjande spørsmål til innehavaren: (like glup som alltid): -Bror min blei fødd. -Har de «Familien på Gilje?». lnnehavaren: --Eh, nei, eg har familien min i eg?!? -Når du Ove er ferdig med omslag­ sida, kan du begynne inni""" -Ja, ja, alle er no ikkje like. -Nei, noken æ no jævligare enn andre.

(kjefter på Solveig for at ho masar Vi diskuterar statistikkar og får høyre at Kr.F. og tyt so mykje. Til slutt utbryt han: -Dei einaste har størst tilslutnad blant folk over 60 år. gongene du teier still, er når eg spør deg om no­ Ove: -Ja, dei må jo ha billett til himmelen! ko! -Det var ikkje fri tannlege då eg var Sandra sit og strikkar i ein Longva-time. Han ung. stakkar prøver å lære oss noko. Så utbryt Sandra -Er det difor du har gebiss??? mektig irritert: No taut du slik at eg strikka Til etter ein fest: -Kva er det som feilar feil.» deg i dag då? Øyvind: - Eg trur eg har forstua Helsesøster har time på skulen. Einar måtte gå ankelen. p.g.a. dott i øyra. Ove vart med for å halde han i ein prøve: -Fruktbare elvar. handa. på fest i diskusjon med ein frå Nord-Norge: Me på grupperom og skal liksom jobbe. Ingrid -Du har pikyrande lite grand jamvekt i dialekten ligg på golvet og glor i taket, og er i sin eigen ver­ din!! den. Laila og Bente-Lene byrjar å kviskrE- Atle Sandra: -Kor lenge varde 7-årskrigen?? halvhøgt fleire gonger. Ingrid ser fortumla opp og utbryt: -Eg trudde eg tenkte høgt! Hellevik: -Den stolte forfatter!!!

15 ved Høyanger vidaregåande skule. I timane viser «Zulu-kongen» stor interesse i somme fag. Særleg der­ som han har høve til å opponere. Medelevane får sær• leg svi for hans utvida solidaritetsbegrep. Denne solidariteten har ein særleg tendens til å gå i ein be­ stemt retning frå oss andre til «Zulu-kongen». Kongs­ tanken Harald kjempar for er å få oppretta folkekom­ mune i Lavik, der han sjølv skal verta formann. Vi an­ dre har tru på at han i staden vil ende opp som ein god sosialdemokrat og kommunepamp, som hans verste KARIN HA VELAND politiske motstandar AP-pampen, studieinspektør «Husverten» Longva. Fast uttrykk: Når vi( eg) kjem til makta"": «Husverten» kom drivande på ein planke og krabba i land ute i havgapet (). Dette er noko ho ber preg av. (alltid dogga brilleglas og med sjøsprøyt i håret). «Husverten» fulgte straumen og ein dag i august -77 kom ho slengande inn i klasse rommet og havne der­ med i Høyanger på gymnaset, som oss andre. Ho utvikla seg til ei kvikk og livleg jente som alltid har eit smil på lur, men av og til har ho dårlege dagar, ho som alle andre. Elles er ho veldig glad i festlivet og mindre glad i skul en. INGRID BJØRKETUN Ho har lenge rota rundt grauten, men no ser det «Springtime» endeleg ut til at ho har funne «smørauget». Som russenamnet visar har Karin ofte gjestar, sær• Ingrid er fødd i Høyanger, men har budd heile sitt liv leg føre og etter klassefesten og offentleg dans. Alle i Balestrand. Ho kom inn i klassen i ein nokså forvirra som kjem på besøk er velkomne, og mest alltid er det tilstand ut an å kjenne ei sjel. Dette retta seg ganske nokon der. fort, då ho hamna attmed «Håpet som brast». Ho vart «Husverten» sit saman med «Kokka» på bakerste svært aktiv i diskusjonar, som oftast ueining med læra• pult på skulen. Av og til hender det at ein får høyre ei ren. (u)jamn tyting derif rå. Då er det som oftast ein «fest» i Etter nokre månader kom ho hand i hand med eit lufta!!! (Og det er ikkje sjeldan). «prakteksemplar» ifrå 3. klassen. Av ein eller annan «Husverten» er elles ein ivrig heimreisar i helgane, grunn hadde ho alltid vanskeleg for å koma tidsnok til så det er ikkje mange laurdagar ho har vore å sjå i timane. 2. året blei ho gressenke og søkte trøst hos Høyanger. (Kva no grunnen kan vere?) «Lurifax». Men no er det slutt på gressenketida og ho Fast uttrykk: Nei, kyss meg! blomstrar som aldri før. Trass i Hellevik's velmeinte Kjenneteikn: Brillene er bytta ut med kontaktlinser. advarslar, stilte Ingrid opp med ring etter Osloturen i haust. Ingrid er nesten alltid å observere på strekningen mellom Villabyen Lia, dersom ho då ikkje er på sku­ len. Vekkjarklokka har såleis fast plass i ranselen. Dei .respektive elevane har ein tendens til å stille den litt før skuleklokka ringjer. I timane ser ofte «Springtime» drøymande mot fjel­ let, sidan ho er blitt ein svært ivrig fjellgåar. Fast uttrykk: Mao me? Da e' so fint, ha.ilt nydele.

HARALD-EINAR ll\J1111ru'hl «Zulu-kongen»

The boy from davito. Ungdomsåra til Harald er tilgo­ de for oss. Fyrste året på gymnaset førde han ein ano­ nym tilværelse. Vi var enno ikkje klår over kapasiteten til guten. I andre klasse vart vi klår over kva lei det bar med guten. Harald markerte seg etter kvart sterkare i festlivet. Diverre var han ein del hemma av sure opp­ støyt. Det var på desse tilstelningane hans politiske overtyding særleg kom til syne. Som ein kuriositet kan BRIT-MARIE vi nemne at Harald stod på barrikadane mot Alta­ «Kokka» Kautokeino-utbygginga på ymse forlystelses-­ «Kokka» er født i «tigerstaden» Høyanger, men der etablissement i Tigerstaden. Det største som hittil har mistrivst ho etter første veka og flytte til Dale i Sfj. skjedd i hans korte politiske karriere, er vervet som Men lengsel etter Høyanger kom att etter. endt 9-årig elevrådsformann og åndeleg overhovud for massane skule. (Kva grunnen no kunne vere), og dermed så havna ho i Høyanger att hausten -77. Første året gjorde ikkje «Kokka» mykje vesen av seg, men f dei to siste åra har ho gjort seg meir bemer­ ka. Både i festlivet, privat og på skulen. På skulen sit ho bakerst i klassen, saman med «Husverten», og det­ te har særleg gått utover presten. Elles hender det at det kjem eit latterbrøl eller ein del småkrangling frå dei bakerste pultane og då er det ikkje vanskeleg å vi­ te kven som er kjelda. (Tilbaketrengt latter og hikst og hyl). Russenamnet har «Kokka» fått etter ein del hytte­ HOLEN turar, der ho har vist seg som ein habil kaffi- og matko­ «Heimlengten» kar. Men elles så er det også ein annan grunn til at ho har fått dette namnet. (Som de alle veit, finst det «kok­ For 19 somrar sidan fekk mamma og pappa Holen kar» her i verda også). seg ein overraskelse: Bente-Lene kom glidande på ei Første året og delvis andre året var «Kokka» ivrig et­ sky og datt ned i fanget på mamma Ingeborg. Ho kom ter å korne heim til Dale i helgane. Dette er noko ho til Høyanger allereide som 8. klassing, og ho har vore har forandra ein god del på det siste året, då ho er her sidan. meir å sjå i Høyanger i helgane. På klassefestane gjer Bente-Lene er svært stille av seg, spesielt på hybe­ Brit-Marie seg ofte godt merkbar som dei fleste andre, len då ho er redd «busemannen» skal korne. I 3. klas­ ho dansar og har det moro til den lyse morgon. (Ro, ro sen gjekk ho gjennom det store hamskifte og vart ein med strikkepinnar) Elles er Brit-Marie ei kjekk og grei ivrig medlem av Jodlegjengen. Elles har ho fått eit al­ jente, med eit bra temperament når det slår til. Noko vorleg stort bit av heimlengselsbasillen. Når fredagen vi får merke når ho blir sint. kjem bit ho negler til den store gullmedalje (i OL), og Yndlingssong: Crazy /ittle thing cal/ love. spurtar med stjerner i augo til bussen heim. Ho har Yndlingsordtak: «Dess f/eire kokkar, dess meir søl». endå tilgode å bli observert i Høyanger etter kl. 15.00 Fast uttrykk: «Fy søren». om fredagane. (Unntak: Grisefesten). Første dag i 3. klassen fekk me forklaringa: Ein glit­ rande gullring på høgre handa. Framtidsdraumen er ergo: Å bli ei velståande bondekjerring i Ikjefjord!! I timane er det Huldra som må lide under hennar sprø og galne(?) påfunn, og lærarane sukkar ofte tungt over småpratinga derifrå. Men dei snik seg alltid unna kjeft(?). Bente-Lene trur ikkje ho er særleg glup, men likefullt scorar ho svært mange poeng på 10-testane. Tilslutt må me aller nådigst(?) konstatere at ho er ei alletiders kjekk og livleg jente. f(jenneteikn: Glatte krøll ar og fritt fall. Fast uttrykk: Fanken smette! I SANDRA GJERSVOLL Yndtingsmelodi: Home, home om the range. «Dagdrøymaren »

Første dagen i mai -61 fekk mamma og pappa Gjers­ voll seg litt av ein overraskelse ute på Oppedal - stor­ ken kom flygande med ei lite tulle med namn Sandra. Den lille tulla voks seg til ei stor og langbeint jente (no­ ko ho tydelegvis ber preg av). Etter endt ni-årig skule­ gang heiste ho segl og vinden førte ho til Høyanger. Her fekk hosegeit lite krypinn som blei svært lite nytta første året. Men pipa fekk ein annan låt, så andre og tredje året gjekk «Dagdrøymaren» i «hi». I timane er ikkje «Dagdrøymaren» den som let høyre SOLVEIG HEGGHEIM mest frå seg. Ho nyttar desse 45 min. til å sende tan­ «Tenn pluggen» karover fjorden der noko stort og kjært befinn seg. Sjølv om «Dagdrøymaren» til vanleg er stille og inne­ Solveig er opprinneleg bergensar, men kom til Vad­ slutta hender det ho kjem med ein kommentar som får heim då ho var 5 år. Der har ho tydelegvis likt seg for oss andre til å dra på smilebandet. Er ho uheldig med ho har vare der sidan. munnbruket sitt er ho i den (u)heldige situasjon å ha Hausten -77 kom «Tennpluggen» på ein glup ide: Ho «Tennpluggen» ved sida av seg som freistar å rette på ville byrje på gymnas. Etter kvart som tida gjekk fann det. ho ut at dette var noko av det verste ho hadde funne Elles er det ikkje så mykje meir å seie om Sandra. på. «Tennpluggen» fann likevel ut at det var best å Men ein ting skal vere klart: Ber du ho med på fest er fortsette. det alltid JA!!! - å få til svar. I løpet av desse tre åra har ho vare med i dei styre Yndlingssong: Bjørnen sover. og stell som har vare her på skulen. Dette har ho tyde­ Fast uttrykk: «Er du sint på meg?» leg bore preg av, for ho likar å ha ein finger med i spe-

17 let i avgjerande saker og diskusjonar i timane. (Særleg i Longva sine timar) «Tennpluggen» tyt (u)jamt i timane. Dette er det helst «Dagdrøymaren» som må lide under. (Særleg måndag 1. time - referat etter helga) Solveig har eit spesielt «drag» på lærarane, ho trur ho kan tvinne dei rundt på vetlefingen. På klassefes­ tane sit ho iallfall alltid saman med lærarane, kva no grunnen skal vere. I fritida er Solveg lite å sjå i Høyanger. Dette fordi GEIR TIJHE ~o tilbringer den i Veim. Der er ho ein svært ivrig bil­ «Sleivkjeften» Jardspelar. Når ho ikkje er opptatt med det, jobbar ho «Sleivkjeften» er født og oppvokst i Høyanger, men på ein butikk. han har 50% veimablod i seg (Heldiggris). · Tilslutt må seiast at Solveig er ei kjekk og utadvendt På skulen sit «Sleivkjeften» saman med «Mr. Love­ jente. maker», og dei held litt av eit leven i timane, noko som Fast uttrykk: «Gøbbeva.re megl» er til stor fortvilelse hjå lærarane. «Sleivkjeften» fekk Fra.mtidsdra.um: «Den rosa lappen». russenamnet sitt i ein norsktime, då han kom med ein av sine sleipe kommentarar. (Han tyt verre enn Bjørge Lillelien). Han har litt av ei arbeidslyst, berre det ikkje har no­ ko med skul en å gjere, j.f .r. klassefestane. Geir li kar ein fest ein gong i blandt og det gjer seg utslag helst midt i vekene («Sleivkjeften» har ikkje veka!) Elles har både «Mr. Lovemaker» og «Sleivkjeften» pult ved vindauge, noko som dei begge legg stor vekt på. I fritida blei «Sleivkjeften» ein ivrig bilkøyrar, etter at han fekk lappen («deng røne»). Ofte vert «Sleivkje-f­ ten» også observert med ski på beina. Han er ein aktiv «rypejeger». (Kva slags ryper det er, skal vere usagt). KJERSTIHOVlAND Yndlingssong: Når nettene blir lange! I I I (Musevisa.) «Huldra» Fast uttrykk: «Viss eg får låne bilen til pappa». Kjenneteikn: «/-fan he fænsa. seg opp med Dobben».

Kjersti er fødd. Denne makabre falarie skjedde i Vadheim 25. desember 1960. Dette forhistoriske ve­ sen er stadig i skytteltrafikk mellom Veim og Høyan­ ger, og held- seg altså ved mamma sin skjørtekant. «Huldra» kom sigande (med halen på slep) inn i klasse­ rommet i 1. klasse som eit roleg og stillferdig vesen. Framleis har ho same håret som då: først kjem Kjersti og så håret flagrande etter. Ho er eit innbarka B-men­ FINN OVE neske som gjespar seg gjennom dei 7 fyrste timane på «Professor Balthazar» skulen, men når kvelden kjem vaknar ho av dvalen. Dette har me no ein del erfaringar med, men dette Ein av dei to sunnfjordingane i klassen er Professor skal me ikkje kommentere nærare. «Balthazar». Hans unge år i heimtraktene er ukjende for oss, trass i einskilde forsøk på å kartlegge hans pure ungdom. Vi vart tidleg klår over at han var ein Lekser får ho aldri tid til, då all hennar fritid går til reinhårig V-mann, med alle ingrediensar: Målmann, trening og hotellarbeid(). Dersom me høyrer bulder og fråhaldsmann og idealist. Hans prinsipp vart sett på brak i kantina, kan me berre rette oppmerksomheita mot «Huldra». Med sin rungande latter overdøyver ho prøve i ein biologi-time hjå før omtalte Johnsen då vi skulle lukta på ymse alkoholiske stoff, som ein har viss alt anna. grunn til å tru at han hadde framstilt sjølv. Vi kan ikkje garantere om det var av for nemnde grunn, eller av Elles er ho svært pratsom, og i timane må «Heim­ idealisme at «Professor Balthazar» nekta å føreta lukt­ lengten» lide under hennar snakksaligheit. Sjølv om prøva. Finn er av dei som garantert møter opp til fyrs­ latskapen dodminerer livsstilen hennar, er ho ganske te time etter ein klassefest. Til stor irritasjon for «Zulu­ glup på skulen. Handa hennar er ofte i været, spesielt kongen» oppnår «Professor Balthazar» oftast karak­ under diskusjonar då ho uttrykkjer sine (u)vise meinin­ terar som ligg eit hakk over hans. Framtida til oss an­ gar. (NB! Av og til einig med presten(?) og mest alltid dre skulle vere redda, då Finn har planar om å utvide ueinig med Longva. jordbruksarealet på ein fjellgard i Sunnfjord. Til slutt må me vel seie at ho Kjersti er ei likandes Vi andre to i panelet ser med stor skepsis på Finn sitt jente, som bergtek alle med sitt sprudlande vesen. forsøk på sjølvberging. Ein får berre vone at han luk­ Faste uttrykk: «Ahhh - - - eg æsa trøytte (gjesp)» kast i å finne ei passande budeie, utan kunstige til­ «Ingrid, har du ein tyggis?» setjingsstoff. Kjenneteikn: Brunette med fregner. Fast uttrykk: «Sjølvsagt ikkje».

18 «Øyvind het han og gråt da han ble født». «Mr. Skill­ maker» kom tidsnok på skulen ein haustdag ·1977, men sidan har han aldri nådd skulen i rett tid. Skulen har aldri vore Øyvind si store interesse. Han er heller trøtt og lat, men kviknar ofte til med «syrlige» kommentarar til lærarane når det trengst. Av skulens fag er det ber­ re gym og historie som er av interesse for han. Russe­ namnet har han fått frå gym. timane då han i tid og uti­ de uttrykkjer ordet »skill» - noko som mange av jentene har undra seg over. I tredje klasse fekk Øyvind «Bohe­ KJARTAN men» til sidemann og dei har dei mest forunderlegaste «Mr. Love Maker» diskusjonane i timane. (til lærarane sin fortvilelse).

Den 5. mai vart det fødd eit usedvanleg nydeleg og velskapt gute(?)barn på Haukeland sjukehus. Denne nusselege sukkerklumpen fekk det velklingande nam­ net Kjartan. Eit verkeleg barskt mannfolknamn, som står i stil med håra på brystet hans. De·n smukke Kjar­ tan byr ja på Høyanger vidaregåande hausten -77. Hans maskuline utstråling gjorde at jentene samla seg rundt han som flugene på eit flugepapir. Inntrykket vart ikkje svekka då «Mr. Love Maker» stilte opp med sin supre Hardtop fast back, gråmåla JORUNN AARSETH Opel Kadett, med det svakaste motoralternativet. Han «Håpet som brast» var no forresten den første i klassen som tok «lappen» på ganske kort tid, noko som vi aridre får høyre dagleg. Til tross for «Mr. Love Maker»'s uimotståelege sjarme, Jorunn er ein liten krølltopp (falske sådanne). Ho har ikkje den utkåra jenta i klassen falle for han enno, såg verdas lys i Gjøvik. Dette lyset var tydlegvis for til stor forbauselse for oss andre, og ikkje minst han sterkt, sidan ho som to-åring besternde seg til å flytte sjølv. «Mr. Love Maker» sit forran den utkåra jenta i ti­ til Kyrkjebø. mane. Og tiltross for at han har bombardert ho i meir «Håpet som brast» er skinnroleg (heldigvis stikk det enn to år, har ikkje tiltrekningskrafta verka tiltross for ikkje djupt). I rett selskap sprudlar ho over av livs­ at han har villa hatt ho med seg heim og få ho presen­ glede. Derimot er ho ganske stille på skulen, men in­ tert for foreldra. (Skrekk og gru). gen regel utan unntak. «Spikaren på hovudet» bemerk­ For alle eventuelt interesserte er Kjartan å møte på ningar kjern både i tide og utide. bensinstasjonen i Vadheim. Der er han å finne etter Når det ringjer inn, stuper «Håpet som brast» inn i skuletid kvar dag + helgane. Dette bør sjåast som ei klasserommet. Om iveren er retta mot mat eller kunn­ oppfordring til alle som vil møte eit verkeleg MANN­ skap, skal vi ikkje uttale oss om. Men vi l

ØYVIND IDAR TAUlE «Mr. Skillmaker»

I fritida er Øyvind si einaste interesse fotball og det som følgjer med ein spelar på Høyang sitt A-lag. Elles er Øyvind stabil i festlivet. Festlivets gleder deler han ofte med «Bohemen» og «Zulu-kongen» pluss nokre ASTRID ORVEDAl jenter fra klassen som vil vere anonyme! «Lurifax» Musikk: OT!S RUSH. Yndtingstime: Historie. Astrid er som mange andre fødd i Høyanger. Knapt Yndlingssport: Hekkeløp. ei veke gammal tok ho beina fatt og haika med første Avspore Longva til andre syssler enn historie. båt til Måren. Der vart ho verande til ho som Fast uttrykk: Er de' nå' skill her?! ungdomsskuleelev reiste på oppdagingsferd til Høy­ Dette er skillfullt I I I anger. Der oppdaga ho den store oppdaginga, og det-

19 te f ørde til «evig din» og gullring. På skulen er Astrid ganske aktiv. Leksene blir gjort med eit skippartak framfor kvar prøve. Då får vi høyre at ho ikkje har fått lese nok, og at ho er forferdeleg ner­ vøs. Ho er difor hysterisk dei siste sekunda før prø­ vane. Aktiviteten hen.nar munnar (heldigvis) ikkje alltid ut i faglege intellektuelle utgreiingar, men oftast i gro­ ve latterutbrot saman med «Vadmålsballerina». Sær• leg då vi har hatt flaks og fått tunghøyrde vikarar. Det heiter seg at Astrid bur på hybel, men om denne vert så flittig nytta skal vera usagt. Fritidsproblem OVE SVERRE opphøyrte like før jul, då var den 15 månaders lange «Skrikhals» ventetida slutt og adressa «KNM» vart skifta ut med «Sæbøtangen» Fødd i Vaim, eit vonbrot for foreldre og lærarar. Lei Astrid er eit «offer» for det søte liv, dette er noko ho seg gjennom folkeskulen i provinsen Vadheim. Etter har felles med dei fleste tredjeklassingane. Ho har di­ ungdomsskulen vart Ove sitt naturtalent atter sett på for funne vegen til Øren, der ho er i sitt rette element. store prøvar. Dette skjedde ved immatrikuleringa ved «Lurifax» er ein av dei få sjelene i klassen som ikkje høgborga for åndslivet i Høyanger Vidaregåande sku­ gjer freistnad på å erobra seg eit førarkort. Etter eige le, ålmenn studieretning. Den fyrste som vart utsett utsagn foretrekk ho privatsjåfør i blå folkevogn! for naturtalentet frå Vaim var matematikklærar Jo­ Kjenneteikn: Blå folkevogn parkert utanfor døra til hy­ hnsen. Ove trekte nok det lengste strået her, for John­ belen. sen sa opp stillinga si etter dette skuleåret. Andre året Fast uttrykk: Laila, kåfenoke æ da so står på tavla? normaliserte tilhøva seg til lærar..standen, men Ove har aldri fråvike sitt grunnprinsipp med medfødd og inngrodd mistillit til lærarstanden. Ved slutten av and­ re året var klassen på eksursjonstur til Bergen. Der markerte Ove seg sterkt i bybiletet natterstider saman med Mr. Skillmaker. Detaljar forefinnes ikke. Namnet «Skrikhals» har han til trøyst for parental-­ generasjonen (for å bruke Ove sin eigen terminologi) ikkje fått p.g.a. bråk i timane, men som fylgje av eit stort ordforråd som er istand til å køyre einkvar motdebattant i senk. Vi viser her til George Orwell si LAILA AARNES bok om revolusjonen på grisefarmen, der «Skrikhals» «Vadmålsballerina» var sjefsideolog. Ove held saman med «Zulu-kongen» og «Professor Balthazar» oppe det åndelege nivået i Dette skrattande pattedyret kjem frå sørsida (sjølv­ klassen ved interne paneldebattar. Til slutt kan vi sagt). Ho har vare ei livleg jente like frå den dagen ho nemne at hans store draum er å bli «state-of-art»-fo1o­ kom, og sjenanse har ho aldri lidd av før no i det siste. graf i «Men Only», men truleg vil han ende opp i eit Før hadde ho alltid med seg anstand bort til døra for å tredjerangs smussblad. røykje, men etter juleballet i år, vil ho helst gå åleine. Fast uttrykk: «Jammen e'kje det sant då?» (----) Kjenneteikn: Ei arrogant haldning. Laila er den einste kjendisen i klassen. Ho har dan­ sa i «Husker du», og likte seg svært godt i lag med geitebukken (Ruste). Laila i kompaniskap med «Lurifax» saboterar alle prestetimar etter beste evne. det meste av tida går med til sminking og neglefiling. Elles er Laila ein me­ ster i å få Longva «Ut på viddene» (i historietimane). Laila er og fast medlem i «Jodle-komiteen» som be­ står av «Vadmålsballerina», «Tulutta», «Makronelle» og «Heimlengten». Er difor alltid blakk etter ein dans i Høyanger. Til opplysning kan vi fortelje at Laila ikkje bur i Sam­ virkekafeen, men på Sæbø med «Tulutta». «Bohemen» «Tulutta» forte!: No i det siste er ho vorten svært så interessert i at eg skal fordufte ut (i det minste på eit Eit nytt skot på klassen sin revolusjonære stamme. anna rom). Straks etter bankar ein «Villabyist» på dø­ Saman med «Zulukongen» tek han sikte på å danne ra. Ho er svært makeleg anlagt, og yndlingsplassen er klassen om etter mønster av ein kinesisk folkekom­ i sofaen min. Elles er det stor mangel på varmt vatn, mune. «Bohemen» er den grå eminense, dvs. at han står bak og trekkjer i trådane. Han har direkte linje då Laila (nesten) kvar dag vaskar håret. med den einaste barrikadekjempande avisa i landet, Til slutt må vi aller nådigst konstantere at Laila er ei Noregs svar på Folkets Dagblad. kjempegrei jente. Ved tidlegare skulegang fe.kk han god praksis innan Fast uttrykk: «Tove, no mao eg vaske haore, da æ so felta: Korleis korne for seint på skulen, korleis skulke tett!!» ein gym.time, og att på alt oppvise ei heller tvilsam «Gud naoe meg». melding. Dette er ein visdom han har overlevert Ul oss Kjenneteikn: E. T. smykke (som blir ivrig sleikt på). andre, og han har hausta stor takk.

20 21 j li I

er ein tilsynelatande vanleg kveld i Høyanger tettstad. Vi, to russejournalistar, går ro­ leg nedover Storgata. Så får vi brått sjå ein gut som står ved Samvirke-hjørnet. Ein annan per­ son kjem gåande mot han. Den fyrste plystrar lågt. Så talar dei seg imellom eit par ord. Etter dette går dei inn i ein bil som står tett ved. Denne køyrer seint avgarde. Dette vekkjer straks mistanke hjå oss, og vi går etter den vegen bilen køyrde. Seinare finn vi den igjen ved eit stort bygg i utkanten av tettbebyggelsen. Vi vekslar eit snart blikk oss imellom, og bestemmer oss for å gå inn.

Vi ser her ein av møtestada ne

22 t!

gøymde oss i korridoren utanfor og stod og lytta. lnnanfor verka det som det pågjekk ein vill fest. Då klokka nærma seg 00.30 høyrde vi at del reiste inn på badet og byrja å dusje. Vi gjekk straks inn i nabo-rommet. Døra til dusjen var låst, men døra var til dels defekt slik at vi fekk høve til å sjå kva som føregjekk der inne. Då var det at vår fantastiske fotograf fekk desse sensasjonelle bileta som ein kan sjå her i denne artikkelen. Medan fotografen knipsa vilt, fekk vi høyre nokon som nærma seg utanfrå. Vi smatt straks ut næra• ste vindauge.

såg vi mannen gå inn i rommet. Det var ein høg mørk mann med eit typisk sydlandsk utsjånad. Han gjekk kledd i ein svart frakk, ein svart hatt og han bar mørke solbriller. I panna hadde han tatovert inn ein svart trekant. Ein an­ nan mann dukka brått opp, og ga den fyrste man­ nen ei svart dokumentmappe. Dei veksla nokre få ord, så forlet den høge mørke rommet. Vi freista å fylgje etter han, men han vart diverre vekke for oss. Sjølve er vi ikkje i tvil om kva som skjulte seg i dokumentmappa. Alle som har sett «Detek­ timen», veit at ein nytt ar desse til å bere pengar i, ikkje minst svarte pengar, som ein har fått på liknande måte som vi har grunn til å tru at desse vart framskaffa på. Longva tykkjer «Tennpluggen» var eit for mildt navn Solveig, han meinte hornåtte heite «Raseriet». Solveig reiser seg og utbryt illsint: æ fan I i ikkje noko hissig!

vart utsette for sterke truslar då det vart tmk:haru:leilen: ~+lar ele «Ungdo­ kjent at vi skulle gje ut denne artikkelen i avisa mens radioavis»? Svaret var like glupt som alltid. ~Eh, nei, me får det i neste veke?!? vår. Vi kan vel seie at vi vart direkte trua på livet. Men vår moralske høgstandard tilsa at vi ikkje vil­ Vi i Longva-timen og han er le late oss truge slik at folket skulle få vite sannin­ overbevist om at det er noko tull. Solveig spydig: om dei begynne lage ga. Her fylgjer ein telefonsamtale vi hadde med ~~Tenk lærar-roman med deg i hovudrolla? ein ukjend person: Sadistisk latterbrøl. Longva~ Det var no so. Rrrrrr"." Verre blir det om vi set deg i den andre hovud­ Artikkelskrivaren: Hallo! rolla ! ! ! !?

Ukjend mannsrøyst: A erre derre driver med i -~Berre so de veit det voldtekt blir den derre avisa deres? straffa med 3 år. A: -Kva meiner du? ~-lkkje meir? U: Vi veit å du skriver kammerat, det virr verra Jorunn sit og les febrilsk til ein bedriftsøkonomi~ synd om det sku komma på trøkk. prøve: er i mot denne boka!!!

A: Vi meiner at lesarane"". ~Ka det no er her i klassen, so er det U: - Vi skiter i å derre mener, se til å pell derre eg som må til pers! langt vekk fra oss""" KLIKK! ~~Eller eg, for eg sit attmed Solveig!

23 a, du er vel klar over at sparing er den beste måten å skaffa seg nye ting og at det i dag er spara om du eit lån. Tenk at du vil vera meir av pengar i framtida enn i dag, du skal ha ein stad å Sparebankane yter først og fremst slike lån som folk flest har bruk for. Meir enn 70% av den totale utlånsmassen har i dei seinare åra til ""'""'''""'""r'r1'JI med dei fleste økonomiske situa­ menneske. tent med ein som økonomisk

alle stader berre dette bi/ete skulle vise!

bare så etter

meg og så så etter

så etter

26 TAR OPPDRAG I HEILE SOGN OG FJORDANE

\ \

I i

27

J Hellevik (i den tida da brannalarmen gikk støtt): Hanne (etter kr.domstime): trur nå ikkje Hvis det blir brannalarm nå, så sitter dere inne og han var Guds beste barn Jesus heller. faller på post. -Nå må du ikkje banne, Ase! Ase: -~11111111r~m!i:i11 fra klassen: -Kor mykje skal vi ta med banna ikkje, eg sa berre Fan. på spm. 1 (Norge rundt 1850). Atle Hellevik: -Og så var det Attela - dere må ik­ Hellevik: -Dere kan jo begynne med de gamle ke tro jeg er direkte oppkalt etter'n asså. grekerne. Ein dag det var vanskar med å få nokon fram Nordstrand: -Vi sier det sånn, at hvis vi ikkje på tavla for å lese opp eit referat av gruppearbeid kommer borti dette flere ganger, så kommer vi ik­ i historie: kje borti det flere ganger. Hanne: -Gå nå tram da Bjørn, og vis at du er V, (i lyrisk?! tankegang!!!) Jeg tren- mann. Neiii det var ikkje sånn meint. ger bare en fugl's pip. -Kva ville du fyrst ha sett etter når du skulle slå deg ned på ein ny plass i steinalderen? sier fra. -Hansalageret! -Kva betyr kyrkja? PrrP.!ll:tP.n' -I dag skal vi gjøre noe artig. (Klassen -Ein plass å ve re! m/store forventninger). -Slå opp i Det nye testa­ -Kva skal vi diskutere, idrettshall eller mentet, Johs. ·13,"". prevensjon?

(Tysktime da vi holdt på å bøye verb): ac1ner.·1Lcnnc skulle ta bilde av Longva. Han utbryt Du, das, driter'n. mmmmm men det heter ikke hysterisk: -Vent til eg har fått inn magen!!! det!

EINAR HØYVIK Spesialforretning radio og TV, elektriske apparater og 29 ---

r

30 Då må De gjere Dykkar innkjøp på I

Har De lyst på noko ekstra godt ein kveld?

Kjøp kylling, chips, ananas og noko godt å drikke, og De er garantert ein vellukka kveld saman med dei næraste vennene Dykkar. Ferske kjøtt- og fiskevarer, og elles varer til Dykkar daglege hushald får De her for ein billeg penge.

lun li finn u ilj L

31

j Vi er spesialister på bilstereo. Og er det noe som kan gi deg bedre Å si noe annet ville bare være kjørekomfort, så må vel det være Pioneer. falsk beskjedenhet. Velkommen! ' Kjør innom oss, så skal vi vise deg årets kom­ ponentmodeller fra FORHANDLER Pioneer. Virkelige lekkerbiskener for både deg og bilen din.

Tl - '. (057 J 12685- P .BOKS 68 - 5901 HØY ANGER

l

5901 HØYANGER

32