Historiefaget Og Litteraturen: F(R)Iksjon?

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Historiefaget Og Litteraturen: F(R)Iksjon? Historiestudentenes tidsskrift, UiO Nr 2/2011 8. årgang kr 65,- Historiefaget og litteraturen: f(r)iksjon? Martin Ellingsrud & Even Kortner: Intervju med Johan Henrik Schreiner; Martin Foyn Bjerknes: Et overflødighetshorn av kunnskap; Henriette Mikkelsen Hoel: Blott til lyst; Stig Hosteland: Nazifiseringen av høgere utdanning; Hayden White: The Practical Past;Jacob Lothe: Etter vitnesbyrd; Anders Marthinsen: Noen sannheter om teologi, historie og slaveri; John Ødemark: Gigantenes kult; Odd Arvid Storsveen; Biografisk historie eller litterær biografi; Natalie Zemon Davis: Silences and Gaps; Ellen Krefting; Rousseaus realityshow; Lis Byberg: Bokens liv i 1700-tallets Norge; Mali Lunde: Mary Renaults forfatterskap; Erling Sandmo: Kjempefroskens hemmelighet; Hans Jacob Orning: Norgeshistorie – en levende genre? ISSN 1504-1913 Trykkeri: 07 Gruppen Redaktører: Kristin Li og Sveinung Boye Temaredaksjonen: Mali Kristine Lunde, Marthe Glad Munch- Møller, Nina Maria Rud, Sveinung Boye og Kristin Li Redaksjonen: Sveinung Boye, Nina Maria Rud, Espen Thoen, Mali Kristine Lunde, Kristin Li, Marthe Glad Munch-Møller, Magnus Aasrum, Martin Foyn Bjerknes, Dag Jostein Juvkam, Even Kortner, Henriette Mikkelsen Hoel, Martin Ellingsrud og Aslak Kittelsen Illustrasjon og grafisk utforming: Forsideillustrasjon: Mona Sjo Leirkjær Baksideillustrasjon: Mona Sjo Leirkjær Portrett av Johan Henrik Schreiner: Mona Sjo Leirkjær Layout: Randi Holth Skarbø Kontakttelefon: 976 11 722 (Sveinung Boye) og 450 97 168 (Kristin Li) E-post: [email protected] Nettside: http://www.fortid.no/ Kontaktadresse: Universitet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo. Fortid er medlem av tidsskriftforeningen, se http://www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Norsk kulturråd. Fortid 2/11 3 INNHOLD 05 Leder Kristin Li og Sveinung Boye 06 Antikkens nestor. Intervju med Johan Henrik Schreiner Martin Ellingsrud og Even Kortner 09 Martin Foyn Bjerknes: Et overflødighetshorn av kunnskap Utenfor tema 13 Stig Hosteland: Nazifiseringen av høyere utdanning Historiefaget og litteraturen 19 Hayden White: The Practical Past 29 Jacob Lothe: Etter vitnesbyrd 35 Anders Marthinsen: Noen sannheter om teologi, historie og slaveri ... 42 John Ødemark: «Gigantenes kult» 50 Odd Arvid Storsveen: Biografisk historie eller litterær biografi 54 Nathalie Zemon Davis: Silences and gaps 56 Ellen Krefting: Rousseaus realityshow 61 Lis Byberg: Bokens liv i 1700-tallets Norge 64 Mali Lunde:Mary Renaults forfatterskap 70 Erling Sandmo: Kjempefroskens hemmelighet 76 Henriette Mikkelsen Hoel: Blott til lyst 80 Hans Jacob Orning: Norgeshistorie – en levende genre? Bokmeldinger 88 Martin Ellingsrud: Vennskap mellom vikinger 90 Nina Maria Rud: Uavklart om far og flyktning 93 Maren Dahle Lauten: Ideologi på avveie 96 Nina Moronski: Svart hvitt eller grått – Juklerødsaken i gråtoner 15 år senere 4 Fortid 2/11 Fortid 2/11 5 leDer Redaksjonen ved Sveinung Boye og Kristin Li «Thou shalt not mix the kinds.»1 En mørk vinterkveld, mens denne utgaven av Fortid ennå terær konstruksjon. Han poengterer at man som historiker var i planleggingsfasen, overvar noen av redaksjonsmed- ikke står fritt til å fylle inn tomrom i et konkret liv når det lemmene en debatt der både historiefaget og litteraturvi- ikke finnes tilstrekkelige empiriske data. Derimot kan den tenskapen var representert i panelet. På et punkt uttrykte historiske og litterære biograf møtes i tolkningene. Vinne- representanten for den siste fagretningen noe slikt som ren av Holbergprisen 2010, Natalie Zemon Davis, har også at historikere bør holde på med historie og overlate lit- skrevet for Fortid denne gangen. Hun forklarer hvordan teraturen til forfattere og litteraturvitere. Noen historikere hun som historiker har gått fram for å fylle nettopp slike i salen nikket bifallende – de hadde ikke noe med litte- tomrom i kildematerialet, og hva det hun kaller silences i ratur å gjøre. Andre var tydelig svært forundret over det kildematerialet – det som ikke står der – kan fortelle. som var blitt sagt. For noen finnes det åpenbart et viktig motsetningsforhold mellom faghistorie og litteratur. For Det å blande fakta og fiksjon kan by på fortelleretiske andre gjør det ikke det. I en tid hvor det debatteres hvor- problemer. Ellen Krefting tar opp et tema som har vært vidt sakprosaforfattere bør kunne opptas som medlemmer gjenstand for mye diskusjon i disse Knausgårdtider, nem- i forfatterforeningen, kan det være nærliggende å spørre lig personlige utleveringer og tvetydig forhold mellom seg om det finnes snorrette skillelinjer mellom det å skrive virkelighet og diktning. I «Rousseaus reality-show» får vi fiksjon og det å beskrive virkelige hendelser. Kjennetegnes se hvordan den berømte opplysningsfilosofen, gjennom ikke ofte god litteratur av at den handler om, og på et overskridelse av grensene mellom selvbiografi og roman, fremragende vis evner å formidle, noe «virkelig» om det bidro nettopp til å stadfeste de samme grensene. For gren- å være menneske? Burde ikke det også være humanviten- sene, som vi kjenner dem i dag, har ikke alltid vært der. skapens mål? Med denne utgaven av Fortid ønsker vi å rette på søkelyset mot noen sentrale spørsmål om forhol- Grenser eller ikke. Mange forfattere har hentet inspirasjon det mellom historiefaget og litteraturen. fra fortiden til sine skjønnlitterære prosjekter. Den histo- riske romanen er i motebildet om dagen. Dette er som For noen historikere er han en helt, for andre er han en kjent heller ikke et nytt fenomen. I 1956 satt boken The av fagets skumleste menn: Hayden White entret for alvor Last of the Wine en ny standard for hvordan romaner om historiefagets hovedscene på 1970-tallet, med sine tanke- antikken skulle skrives. Mali Lunde presenterer forfatte- vekkende og provoserende betraktinger om fagets litterære ren Mary Renault og hvordan hun brukte historisk kor- elementer og historieskrivningens påtvungne, menings- rekte detaljer for å skape nærhet til en fjern tid når hun bærende narrativer. Han ristet i selve fundamentet til vi- beskrev menneskers liv i antikkens Hellas. sjonen om en objektiv historievitenskap, og sjokkbølgene som fulgte kan føles den dag i dag. Vi er så heldige å ha I antikkens historieskrivning måtte man by på litterær fått en artikkel av den levende legenden, der han blant kvalitet. For å bli lest og overlevert, var de litterære virke- annet skriver om det problematiske forholdet mellom his- midlene man brukte helt grunnleggende, forteller denne toriefaget og litteraturen. Det problematiske er først og utgavens historiker. Fortid har møtt professor emeritus og fremst at historiefaget ikke har tatt innover seg dets litte- antikkens ukronede keiser, Johan Henrik Schreiner. rære elementer. Problemet handler, i følge White, ikke om fakta på den ene siden og fiksjon på den andre, men om Foruten alt dette, kan nummeret friste med mye annet: en diskurs (historiefagets) som ønsker å være trofast mot Refleksjoner rundt norgeshistoriegenren og en dronning «vitenskapelige idealer», men som har arvet konvensjoner som fikk oversatt ridderromaner, til fortellingen om en for hvordan man skaper mening fra tradisjoner som er lit- kjempestor frosk. terære, for ikke å si fiksjonerende. Dette må du da lese? Biografien er en genre i historieskrivningen der problem- stillinger om forholdet mellom fakta og fiksjon kanskje er spesielt tydelig. Man skal skrive et liv. Odd Arvid Stor- Note sveen trekker i artikkelen «Biografisk historie eller litterær biografi» opp grensene mellom et historisk arbeid og en lit- 1 White, Hayden, «The Practical Past». 6 Fortid 2/11 Antikkens nestor – et intervju med Johan Henrik Schreiner Martin Ellingsrud og EvEn KortnEr Intervju 7 ykter fra tidligere studenter forteller om en fore- rev de et hus utenfor, og bygde opp Indekshuset i hundre leser som fanget konsentrasjonen deres som få, etasjer. Da tenkte jeg at «nei, Johan, dette er ikke noe for R men for dagens studenter er han nok mest kjent deg», og så ble jeg vikar på en skole med levende men- som forfatteren av boken Antikkens historie; den grunnleg- nesker. Det synes jeg var hyggeligere enn disse folka som gende innføringen i emnet for så mange av oss. Profes- hadde vært døde i 2000 år. sor emeritus Johan Henrik Schreiner er dette nummerets gjest. Fra han ble ansatt som universitetslektor på begyn- Hva planla du å bruke utdannelsen, faget til? nelsen av 1960-tallet til han gikk av med pensjon i 2001, – Ikke så mye. Vi tok det som en selvfølge den gangen at var Schreiner sentral innenfor forskning og undervisning det var bruk for oss. Studerte det som var moro, og så fikk i antikkens historie ved UiO. På egne vegne hevder han det gå som det ville. Som du skjønner var det litt tilfeldig beskjedent at han ble ansatt «fordi alle fikk stilling på den at jeg ble universitetslektor i antikkens historie. Det var tiden», på historiefagets vegne slår han et slag for den el- uforskammet lite planlegging! dre historien blant de mange skiftende fagtrendene. Fortid møter Schreiner til en samtale i Georg Sverdrups hus, som Hadde du ikke et ønske om å undervise? med sitt inngangsparti med søyler og hvit marmor minner – Jo, jeg ønsket å bli en slags lærer, men om det var i språk om antikkens bygninger. eller historie var ikke så farlig. Jeg syntes det var veldig moro den tiden jeg var vikar i skolen. Kjempeartig! Derfor Hvorfor valgte du å studere historie? var jeg tiltrukket av å være på Historisk institutt, hvor det – Jeg valgte i grunn ikke å studere historie fra starten av, var mange studenter, og man kunne lage litt liv og røre. det var først og fremst språk jeg var glad i, med kasus og Det var ikke like lett i tiden på Klassisk institutt, hvor det uregelmessige verber. Da fikk jeg høre at jeg måtte ta la- bare var en håndfull studenter. tinlinje, og så gjorde jeg det på skolen. Mitt første fag på universitetet var latin, men så sa de at «nei, du skjønner Det å være historiker – var det slik du hadde ikke bæret her hvis ikke du har gresk». Derfor tok jeg forestilt deg? gresk, etter hvert hovedfag i gresk, men underveis hadde – Forskerbiten av det hele syntes jeg var strevsom.
Recommended publications
  • NT 2 06 Omslag .Indd
    NORDISK TIDSKRIFT NORDISK TIDSKRIFT 2006 – HÄFTE 2 Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri utgiver under 2006 sin hundratjugo- nionde årgång, den åttioandra i den nya serien som i samarbete med föreningarna Norden begyntes 1925. Tidskriften vill liksom hittills framför allt ställa sina krafter i det nordiska kulturutbytets tjänst. Särskilt vill tidskriften uppmärksamma frågor och ämnen som direkt hänför sig till de nordiska folkens gemenskap. Enligt Letterstedtska föreningens grundstadgar sysselsätter den sig ej med politiska frågor. Letterstedtska föreningens och Nordisk Tidskrifts hemsida: www.letterstedtska.org Litteraturanmälningarna består av årsöversikter omfattande ett urval av böcker på skilda områden, som kan anses ha nordiskt intresse. Krönikan om nordiskt samarbete kommer att fortsättas. Under rubriken För egen räkning kommer personligt hållna inlägg om nordiska samarbetsideologiska spörsmål att publiceras. Tidskriften utkommer med fyra nummer. Prenumerationspriset inom Norden för 2006 är 250 kr, lösnummerpriset är 65 kr. FÖR VETENSKAP, KONST OCH INDUSTRI Prenumeration för 2006 sker enklast genom insättande av 250 kr på plusgirokonto nr 40 91 95-5. Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri, c/o Blidberg, SE-179 75 Skå. UTGIVEN AV LETTERSTEDTSKA FÖRENINGEN Prenumeration kan även tecknas i bokhandeln. För medlemmar av föreningarna Norden gäller dock, att dessa genom hänvändelse direkt till ● redaktionen kan erhålla tidskriften till nedsatt pris. Nils Holgerssons underbara resa 100 år: ● Tidskriften distribueras i samarbete med svenska Föreningen Norden, Hantverkargatan 33, Henrik Wivel 112 21 Stockholm. Tel 08-506 113 00. Äldre årgångar kan rekvireras från redaktionen. ● Louise Vinge Redaktionen: ● Nordisk Tidskrift, Box 22333, SE-104 22 Stockholm. Telefontid fredagar 10–12. Jaana Jokinen Kansliassistent: Fil.kand.
    [Show full text]
  • Levende Dikt I Norsk Lyrikk
    ANGELIQUE SCHANCHE LEVENDE DIKT I NORSK LYRIKK J.W.CAPPELENS FORLAG INNHOLD Edda-dikt St. Jodoks brød 42 Trymskvadet 7 Juleaftenen 45 Håvamål (utdrag) 13 Til min gyllenlakk 53 Til foråret 54 Folkeviser Liti Kari 16 Johan Sebastian Welhaven Villemann og Magnhild . 17 Sjøfuglen 56 Eg rodde meg ut 21 Nøkken 57 Å vesle Kari vår 22 Lokkende toner 58 Dyre Vå 60 Petter Dass Det tornede tre 62 Den norske dalevise (utdrag) 23 Høstsang 63 Helliget vorde dit navn Den salige 64 (utdrag) 27 Jørgen Moe Johan Herman Wessel Seterjentens søndag 65 Hundemordet 29 Ungbirken 67 Smårim: Du lille vakre Karen Back . 31 Han syntes født til bagateller 31 Ivar Aasen Han åt og drakk 31 Nordmannen 69 Dei gamle fjelli 70 Edvard Storm Til lags åt alle 71 Heimreise frå sætern 32 Her er det land 72 Kveldsalme 74 Henrik Wergeland Dalvise 33 A. O. Vinje Morgensang 36 Blåmann 75 Aftenbønn 37 Ved Rondane 76 Hunden 37 Så skal jenta have det .... 78 Sommerfuglen 38 Tytebæret 78 Renlighet eller Linerlen ... 38 Gamle mor 79 Lat-Hans (utdrag) 40 Blomen min 80 Eksamen i religion 41 Den særde 81 247 INNHOLD Henrik Ibsen Vi vil oss et land 122 Ederfuglen 82 Gøym meg, mor! 122 Vuggevise 83 Borte 83 Anders Hovden Agnes 84 Handi hans far 123 Solveigs sang 85 Forviklinger 85 Anders Vassbotn Å leva 124 Bjørnstjerne Bjørnson Haren og reven 88 Nils Collett Vogt Synnøves sang 89 Var jeg blott en gran — . 125 Morens sang 90 Frossen skog 126 Ingerid Sletten 91 Måneskinn 128 Treet 92 Vårstjernen 130 Over de høye fjelle 93 Elsk din neste 96 Øyvinds sang 96 Sigbjørn Obstfelder Olav Trygvason
    [Show full text]
  • Cjlene Din Ensomhet Stille Mot Min DIKT OM SORG
    cJLene din ensomhet stille mot min DIKT OM SORG REDIGERT AV )OHANN GRIP BIBLIOGRAFI OLAV H. HAUGE Din veg s. 5 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 CATHRINE GRØNDAHL Det er hele tiden noe vi glemmer s. 6 Riv ruskende rytmer Gyldendal 1994 ARILD NYQUIST Ensomhet s.8 Kelner! Aschehoug 1979 JAN ERIK VOLD At fuglene ikke synger s. 9 En som het Abel Ek Gyldendal 1988 JAN MAGNUS BRUHEIM Um å bera S. 12 På skålvekti Aschehoug 1947 88 LARS SAABYE CHRISTENSEN Jeg vil være det rolige regn s.14 Hvor er det blitt av alle gutta? Samlede dikt Cappelen 1991 EINAR ØKLAND Nå s. 16 Dikt i samling Det norske Samlaget 1993 STEIN MEHREN Lene din ensomhet stille mot min s. 18 Utvalgte dikt Aschehoug 1999 JENS BJØRNEBOE Mitt hjerte s. 20 Samlede dikt Gyldendal 1977 89 TOR JONSSON Norsk kjærleikssong s. 23 {Berg ved blått vatn Noregs Boklag 1946) Kjærleikskjelda s. 24 {Ei dagbok for mitt hjerte Noregs Boklag 1951) fra Kvite fuglar utv. ved Otto Hageberg Den norske Bokklubben 1978 OLAV H. HAUGE Det er den draumen s. 26 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 HARTVIG KIRAN Til Jakob Sande (Frå Visens Venner) s. 27 Viser frå min gitar Det Norske Samlaget 1971 ÅSE-MARIE NESSE Ingen kjenner dagen S. 29 Dikt i samling Det Norske Samlaget 1999 90 HALLDIS MOREN VESAAS Nei, tapper? s. 31 Ny lærdom S. 32 Livshus Aschehoug 1995 HELGE TORVUND Sorg s. 33 Trur du på lyng? Det Norske Samlaget 2003 OLAV H. HAUGE Eit ord s. 34 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 BJØRN EIDSVÅG Eg ser s.
    [Show full text]
  • RJV Signaler 2018-2.Indd
    SIGNALER Medlemsblad for Rolf Jacobsens Venner | 2.2018 TRULS HORVEI «En dikter må ha brannsår» Side 6 JAN ERIK VOLD Kan en stor dikter skrive en dårlig diktlinje? Side 14 på Tom Gundersens tresnitt fra 1994. fra tresnitt Gundersens på Tom er basertVenner Rolf Jacobsens til Logoen ISSN 1891-6228 (trykt) INNHOLD LEDEREN HAR ORDET ISSN 2464-3580 (online) 3 Lederen har ordet Litt tilfeldig og i tolvte time kom vi i NESTE GANG VIL JEG VÆRE ET TRE venne foreningen over informasjon Neste gang vil jeg være et tre, Mitt Rolf Jacobsen-dikt: om at Hamar kommune skulle felle de 4 stå i en trivelig park eller en lang allé. Sigrid Brox Haugen velger fire svære lindetrærne i Lille Strand­ «Bussene lengter hjem» gateparken, rett utenfor Rolf Jacobsens Jeg vil ha tunge grener og en svær, dyp rot leilighet i Skappels gate 2. Vi aksjonerte så jeg kan drikke av jorden og få et langt livs mot. 6 Truls Horvei: umiddel bart og fikk til et møte med de «En dikter må ha brannsår» ansvarlige i kommunen. To av trærne Fugler skal bo hos meg. Jeg blir fuglenes hus. var friske, det var først og fremst disse Svaler får bygge rede. Jeg bærer vindenes sus. Truls Horvei: vi ønsket å redde. I tråd med en tidligere 10 Et ekorn får gjerne komme. Jeg kan stå og se Å møte en dikter med brannsår over enskomst mellom kommunen og den brune halen som danser fra tre til tre. Skappels gate 2 Jernbaneverket ble saken løst ved at de 2317 Hamar Salg av bøker og plakat 12 to friske trærne beskjæres mot jern bane­ Sommeren går.
    [Show full text]
  • Modernism and Fascism in Norway by Dean N. Krouk A
    Catastrophes of Redemption: Modernism and Fascism in Norway By Dean N. Krouk A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in charge: Professor Mark Sandberg, Chair Professor Linda Rugg Professor Karin Sanders Professor Dorothy Hale Spring 2011 Abstract Catastrophes of Redemption: Modernism and Fascism in Norway by Dean N. Krouk Doctor of Philosophy in Scandinavian University of California, Berkeley Professor Mark Sandberg, Chair This study examines selections from the work of three modernist writers who also supported Norwegian fascism and the Nazi occupation of Norway: Knut Hamsun (1859- 1952), winner of the 1920 Nobel Prize; Rolf Jacobsen (1907-1994), Norway’s major modernist poet; and Åsmund Sveen (1910-1963), a fascinating but forgotten expressionist figure. In literary studies, the connection between fascism and modernism is often associated with writers such as Ezra Pound or Filippo Marinetti. I look to a new national context and some less familiar figures to think through this international issue. Employing critical models from both literary and historical scholarship in modernist and fascist studies, I examine the unique and troubling intersection of aesthetics and politics presented by each figure. After establishing a conceptual framework in the first chapter, “Unsettling Modernity,” I devote a separate chapter to each author. Analyzing both literary publications and lesser-known documents, I describe how Hamsun’s early modernist fiction carnivalizes literary realism and bourgeois liberalism; how Sveen’s mystical and queer erotic vitalism overlapped with aspects of fascist discourse; and how Jacobsen imagined fascism as way to overcome modernity’s culture of nihilism.
    [Show full text]
  • MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá
    MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje.
    [Show full text]
  • Fall 2006 NORTANA Has Established a List of Visiting Scholars and Claudia Berguson Announced That a Visitor’S Database Is Lecturers
    6 0 0 2 NORTANA NEWS l NORTANA news l Newsletter for the Norwegian Researchers & Teachers Association of North America a c o n t e n t s f Fra Presidenten 1 NORTANA Business NORTANA Fall Meeting Minutes 2 From Royal Norwegian Consulate General NORTANA Stipend Bjørn Jensen Leilighet Norgesseminaret 2006 Study Opportunities Report from ISS Ibsen Seminar 6 Fra Presidenten CLV Teacher Seminar The Norgesseminar in Madison was a resounding success, Oslo International Summer School thanks to the superb organizers from the University of New Program in Oslo and Poland Wisconsin, Tanya Thresher, Peggy Hager, and Milda Os- SUST trauskaite. Of course, the Consulate General in New York Bergen Summer Program including Liv Mørch Finborud, Kristin Iglum and Linda Telemark University College Prestegård, deserves a huge round of applause for securing Concordia Language Villages in Scandinavia such a fine cast of lecturers and performers. It was great Norgesskolen to see all the NORTANA members who were present and Nordic College Immersion Weekend active. Norwegian Language & Culture Program in Mpls Norwegian Barnehage in Mpls At the meeting of the NORTANA board, we made several important decisions. NORTANA, with successful student Reviews, Publications & Resources essay competitions celebrating both the 100-års markering, and for Ibsen-året, will sponsor an essay competition in Alt du vil vite om samfunnsøkonomi... 10 conjunction with the International Polar Year I (IPY). The Scandinavia Off-Broadway competition will be formally announced in March 2007 Publications as the IPY begins. We hope to get publicity beyond NOR- Norwegian American Collection TANA, and attract the attention of undergraduate students Podcasts throughout North America.
    [Show full text]
  • Tittel Forfatter Forlag, Årstall Sider Pris Så Høy En Himmel Aasen, Arne
    Poesi Tittel Forfatter Forlag, årstall sider Pris Så høy en himmel Aasen, Arne Paasche Tiden norsk Forlag, 1946 154 50 Alf Larsen.Det glitrer på skær og Aarnes,Asbjørn Dreyers forl. 1985 81 100 flu.Utvlgt.dikt til hans 100 års dag. Symra Aasen, Ivar Noregs Boklag, 1959 84 40 De tyve landskaper Andersen, Astrid Hjertenæs H.Aschehoug & co., 1980 47 40 Livet er ikke det verste man har Andersen, Benny Bokklubbens lyrikkvenner, 1983 96 40 Den musikalske ål Andersen, Benny Benny Andersen 1986 68 30 Mirakelet Andersen, Dan Tiden norsk Forlag, 2014 59 40 Evighets arbeid Andersen, Dan Aleksander H.Aschehoug & co., 2010 59 30 Digte Andersen H.C. Arnkrone 76 60 Fiendens musikk Andersen, Merete Morken Gyldendal Norsk Forlag asa, 1979 127 60 Dikt i utvalg Andersson, Dan J.W. Cappelens Forlag, 1967 36 50 Dan Andersson i utvalg ved Alf Cranner Andersson, Dan Den norske Bokklubben, 1976 108 40 Kjære Mor Arnesen Gro Gyldendal Norsk Forlag a/s 1986 120 50 Dagarna - Dikter i urval Asplund, Karl Albert Bonniers Förlagf, 1938 141 60 Sonettar frå Kina Auden, W.H Det norske samlaget, 1997 103 40 Ørneland Digte Auerdahl, Th. Norges soc-dem ungdomsforbundet forlag, 192068 60 Der vindsus syng Aukrust, Olav Den norske Bokklubben a/s, 1983 110 40 Emne Aukrust, Olav Gyldedal norsk forlag, 1950 69 50 Det brente Hjerter Azimi, Maryam & Hansen, Inger H.Aschehoug & co., 1999 123 50 Elisabeth Måken Jonathan Bach, Richard J.W. Cappelens Forlag AS, 1973 94 40 Dagens ansikt Bakke, Kari H.Aschehoug & co., 1963 80 30 I det fremmede Bakke, Kari H.Aschehoug & co., 1966 87 30
    [Show full text]
  • NORD6104 TEORI, SJANGER OG RETORIKK (15 Sp)
    Standard pensumliste NORD6104 høsten 2018 NORD6104 TEORI, SJANGER OG RETORIKK (15 sp) Kortere skjønnlitterære tekster (noveller og dikt) er å finne i følgende antologier: Gimnes og Hareide: Norske tekster. Prosa, Cappelen Damm (2009 eller senere) og Stegane, Vinje og Aarseth: Norske tekster. Lyrikk, Cappelen Damm (1998 eller senere). Alle svenske dikt og kortere prosatekster kommer i kompendium. Tekster merket * kommer i kompendium. 1. Episk diktning Fire romaner: . Jonny Halberg: All verdens ulykker (2007) . Knut Hamsun: Sult (1890) . Torborg Nedreaas: Av måneskinn gror det ingenting (1947) . Amalie Skram: Sjur Gabriel (1887) Ca.100 sider kortere prosatekster. *Folkeeventyr: «Østenfor sol og vestenfor måne» (9 s.) . Kjell Askildsen: «Hundene i Tessaloniki» (5 s.) . Bjørnstjerne Bjørnson: «Thrond» (5 s.) . Johan Borgen: «Passet» (9 s.) . Camilla Collett: «Ikke hjemme» (4 s.) . Knut Hamsun: «Livets røst» (4 s.) . Ragnar Hovland: «Seinsommarnattsdraum» (8 s.) . Roy Jacobsen: «Isen» (8 s.) . Liv Køltzow: «I dag blåser det» (8 s.) . Torborg Nedreaas: «Farbror Kristoffer» (7 s.) . Amalie Skram: «Karens Jul» (6 s.) . Tarjei Vesaas: «Det snør og snør» (4 s.) . *Gunnhild Øyehaug: «Liten knute» (8 s) . Hans Aanrud: «En vinternat» (8 s) 2. Dramatisk diktning Tre drama. Ludvig Holberg: Jeppe paa Bjerget (1722) . Henrik Ibsen: Gengangere (1881) . Jon Fosse: Nokon kjem til å komme (1992) 1 3. Lyrisk diktning Ca. 20 dikt. Bjørnstjerne Bjørnson: «Salme II» . Erling Christie: «Jailhouse Rock» . Petter Dass: «En Begiæring til Mad. Dorethe Engebrets-Daatter» . Dorothe Engelbretsdatter: «Til Hr. Peter Dass» . Inger Hagerup: «Aust-Vågøy» . Olav H. Hauge: «Til eit Astrup-bilete» og «Kvardag» . Gunvor Hofmo: «Fra en annen virkelighet» . Rolf Jacobsen: «Landskap med gravemaskiner» . *Ruth Lillegraven: «Moby og eg flyttar frå A til C» .
    [Show full text]
  • Rolf Jacobsen
    ROLF JACOBSEN A város metafizikája Válogatta, fordította és az utószót írta: Sulyok Vince Mikes International Hága, Hollandia 2009. ROLF JACOBSEN : A VÁROS METAFIZIKÁJA Kiadó 'Stichting MIKES INTERNATIONAL ' alapítvány, Hága, Hollandia. Számlaszám: Postbank rek.nr. 7528240 Cégbejegyzés: Stichtingenregister: S 41158447 Kamer van Koophandel en Fabrieken Den Haag Terjesztés A könyv a következ ő Internet-címr ől tölthet ő le: http://www.federatio.org/mikes_bibl.html Aki az email-levelezési listánkon kíván szerepelni, kérjük küldjön egy emailt a következ ő címre: [email protected] A kiadó nem rendelkezik anyagi forrásokkal. Többek áldozatos munkájából és adományaiból tartja fenn magát. Adományokat szívesen fogadunk. Cím A szerkeszt őség, illetve a kiadó elérhet ő a következ ő címeken: Email: [email protected] Levelezési cím: P.O. Box 10249, 2501 HE, Den Haag, Hollandia _____________________________________ Publisher Foundation 'Stichting MIKES INTERNATIONAL', established in The Hague, Holland. Account: Postbank rek.nr. 7528240 Registered: Stichtingenregister: S 41158447 Kamer van Koophandel en Fabrieken Den Haag Distribution The book can be downloaded from the following Internet-address: http://www.federatio.org/mikes_bibl.html If you wish to subscribe to the email mailing list, please send an email to the following address: [email protected] The publisher has no financial sources. It is supported by many in the form of voluntary work and gifts. We kindly appreciate your gifts. Address The Editors and the Publisher can be
    [Show full text]
  • Clarinet Concertos by Post World War II Generation Norwegian Composers: Bjorn Kruse, Olav Berg, and Rolf Wallin
    Louisiana State University LSU Digital Commons LSU Historical Dissertations and Theses Graduate School 1999 Clarinet Concertos by Post World War II Generation Norwegian Composers: Bjorn Kruse, Olav Berg, and Rolf Wallin. Beverly Ann Gibson Louisiana State University and Agricultural & Mechanical College Follow this and additional works at: https://digitalcommons.lsu.edu/gradschool_disstheses Recommended Citation Gibson, Beverly Ann, "Clarinet Concertos by Post World War II Generation Norwegian Composers: Bjorn Kruse, Olav Berg, and Rolf Wallin." (1999). LSU Historical Dissertations and Theses. 6990. https://digitalcommons.lsu.edu/gradschool_disstheses/6990 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate School at LSU Digital Commons. It has been accepted for inclusion in LSU Historical Dissertations and Theses by an authorized administrator of LSU Digital Commons. For more information, please contact [email protected]. INFORMATION TO USERS This manuscript has been reproduced from the microfilm master. UMI films the text directly from the original or copy submitted. Thus, some thesis and dissertation copies are in typewriter face, while others may be from any type of computer printer. The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy subm itted. Broken or indistinct print, colored or poor quality illustrations and photographs, print bleedthrough, substandard margins, and improper alignment can adversely affect reproduction. In the unlikely event that the author did not send UMI a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if unauthorized copyright material had to be removed, a note will indicate the deletion. Oversize materials (e.g., maps, drawings, charts) are reproduced by sectioning the original, beginning at the upper left-hand comer and continuing from left to right in equal sections with small overlaps.
    [Show full text]
  • Annotated Books Received
    Annotated Books Received A SUPPLEMENT TO Translation Review Volume 14, No. 1 – 2008 THE UNIVERSITY OF TEXAS AT DALLAS CONTRIBUTORS Christopher Speck Megan McDowell Rainer Schulte DESIGNER Michelle Long All correspondence and inquiries should be directed to: Translation Review The University of Texas at Dallas School of Arts & Humanities JO 51 800 West Campbell Road Richardson, TX 75080-3021 Telephone: 972-883-2093 Fax: 972-883-6303 E-mail: [email protected] Annotated Books Received is a semi-annual supplement to the scholarly journal Translation Review, which is a joint publication of The Center for Translation Studies at The University of Texas at Dallas and the American Literary Translators Association (ALTA). ISSN 0737-4836 Copyright © 2008 by Translation Review The University of Texas at Dallas is an equal opportunity/affirmative action employer. ANNOTATED BOOKS RECEIVED 14.1 TABLE OF CONTENTS Albanian......................................................................................................... 1 Arabic ............................................................................................................ 3 Bengali........................................................................................................... 5 Chinese ......................................................................................................... 6 Croatian ......................................................................................................... 7 Czech ...........................................................................................................
    [Show full text]