Historiefaget Og Litteraturen: F(R)Iksjon?
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Historiestudentenes tidsskrift, UiO Nr 2/2011 8. årgang kr 65,- Historiefaget og litteraturen: f(r)iksjon? Martin Ellingsrud & Even Kortner: Intervju med Johan Henrik Schreiner; Martin Foyn Bjerknes: Et overflødighetshorn av kunnskap; Henriette Mikkelsen Hoel: Blott til lyst; Stig Hosteland: Nazifiseringen av høgere utdanning; Hayden White: The Practical Past;Jacob Lothe: Etter vitnesbyrd; Anders Marthinsen: Noen sannheter om teologi, historie og slaveri; John Ødemark: Gigantenes kult; Odd Arvid Storsveen; Biografisk historie eller litterær biografi; Natalie Zemon Davis: Silences and Gaps; Ellen Krefting; Rousseaus realityshow; Lis Byberg: Bokens liv i 1700-tallets Norge; Mali Lunde: Mary Renaults forfatterskap; Erling Sandmo: Kjempefroskens hemmelighet; Hans Jacob Orning: Norgeshistorie – en levende genre? ISSN 1504-1913 Trykkeri: 07 Gruppen Redaktører: Kristin Li og Sveinung Boye Temaredaksjonen: Mali Kristine Lunde, Marthe Glad Munch- Møller, Nina Maria Rud, Sveinung Boye og Kristin Li Redaksjonen: Sveinung Boye, Nina Maria Rud, Espen Thoen, Mali Kristine Lunde, Kristin Li, Marthe Glad Munch-Møller, Magnus Aasrum, Martin Foyn Bjerknes, Dag Jostein Juvkam, Even Kortner, Henriette Mikkelsen Hoel, Martin Ellingsrud og Aslak Kittelsen Illustrasjon og grafisk utforming: Forsideillustrasjon: Mona Sjo Leirkjær Baksideillustrasjon: Mona Sjo Leirkjær Portrett av Johan Henrik Schreiner: Mona Sjo Leirkjær Layout: Randi Holth Skarbø Kontakttelefon: 976 11 722 (Sveinung Boye) og 450 97 168 (Kristin Li) E-post: [email protected] Nettside: http://www.fortid.no/ Kontaktadresse: Universitet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo. Fortid er medlem av tidsskriftforeningen, se http://www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Norsk kulturråd. Fortid 2/11 3 INNHOLD 05 Leder Kristin Li og Sveinung Boye 06 Antikkens nestor. Intervju med Johan Henrik Schreiner Martin Ellingsrud og Even Kortner 09 Martin Foyn Bjerknes: Et overflødighetshorn av kunnskap Utenfor tema 13 Stig Hosteland: Nazifiseringen av høyere utdanning Historiefaget og litteraturen 19 Hayden White: The Practical Past 29 Jacob Lothe: Etter vitnesbyrd 35 Anders Marthinsen: Noen sannheter om teologi, historie og slaveri ... 42 John Ødemark: «Gigantenes kult» 50 Odd Arvid Storsveen: Biografisk historie eller litterær biografi 54 Nathalie Zemon Davis: Silences and gaps 56 Ellen Krefting: Rousseaus realityshow 61 Lis Byberg: Bokens liv i 1700-tallets Norge 64 Mali Lunde:Mary Renaults forfatterskap 70 Erling Sandmo: Kjempefroskens hemmelighet 76 Henriette Mikkelsen Hoel: Blott til lyst 80 Hans Jacob Orning: Norgeshistorie – en levende genre? Bokmeldinger 88 Martin Ellingsrud: Vennskap mellom vikinger 90 Nina Maria Rud: Uavklart om far og flyktning 93 Maren Dahle Lauten: Ideologi på avveie 96 Nina Moronski: Svart hvitt eller grått – Juklerødsaken i gråtoner 15 år senere 4 Fortid 2/11 Fortid 2/11 5 leDer Redaksjonen ved Sveinung Boye og Kristin Li «Thou shalt not mix the kinds.»1 En mørk vinterkveld, mens denne utgaven av Fortid ennå terær konstruksjon. Han poengterer at man som historiker var i planleggingsfasen, overvar noen av redaksjonsmed- ikke står fritt til å fylle inn tomrom i et konkret liv når det lemmene en debatt der både historiefaget og litteraturvi- ikke finnes tilstrekkelige empiriske data. Derimot kan den tenskapen var representert i panelet. På et punkt uttrykte historiske og litterære biograf møtes i tolkningene. Vinne- representanten for den siste fagretningen noe slikt som ren av Holbergprisen 2010, Natalie Zemon Davis, har også at historikere bør holde på med historie og overlate lit- skrevet for Fortid denne gangen. Hun forklarer hvordan teraturen til forfattere og litteraturvitere. Noen historikere hun som historiker har gått fram for å fylle nettopp slike i salen nikket bifallende – de hadde ikke noe med litte- tomrom i kildematerialet, og hva det hun kaller silences i ratur å gjøre. Andre var tydelig svært forundret over det kildematerialet – det som ikke står der – kan fortelle. som var blitt sagt. For noen finnes det åpenbart et viktig motsetningsforhold mellom faghistorie og litteratur. For Det å blande fakta og fiksjon kan by på fortelleretiske andre gjør det ikke det. I en tid hvor det debatteres hvor- problemer. Ellen Krefting tar opp et tema som har vært vidt sakprosaforfattere bør kunne opptas som medlemmer gjenstand for mye diskusjon i disse Knausgårdtider, nem- i forfatterforeningen, kan det være nærliggende å spørre lig personlige utleveringer og tvetydig forhold mellom seg om det finnes snorrette skillelinjer mellom det å skrive virkelighet og diktning. I «Rousseaus reality-show» får vi fiksjon og det å beskrive virkelige hendelser. Kjennetegnes se hvordan den berømte opplysningsfilosofen, gjennom ikke ofte god litteratur av at den handler om, og på et overskridelse av grensene mellom selvbiografi og roman, fremragende vis evner å formidle, noe «virkelig» om det bidro nettopp til å stadfeste de samme grensene. For gren- å være menneske? Burde ikke det også være humanviten- sene, som vi kjenner dem i dag, har ikke alltid vært der. skapens mål? Med denne utgaven av Fortid ønsker vi å rette på søkelyset mot noen sentrale spørsmål om forhol- Grenser eller ikke. Mange forfattere har hentet inspirasjon det mellom historiefaget og litteraturen. fra fortiden til sine skjønnlitterære prosjekter. Den histo- riske romanen er i motebildet om dagen. Dette er som For noen historikere er han en helt, for andre er han en kjent heller ikke et nytt fenomen. I 1956 satt boken The av fagets skumleste menn: Hayden White entret for alvor Last of the Wine en ny standard for hvordan romaner om historiefagets hovedscene på 1970-tallet, med sine tanke- antikken skulle skrives. Mali Lunde presenterer forfatte- vekkende og provoserende betraktinger om fagets litterære ren Mary Renault og hvordan hun brukte historisk kor- elementer og historieskrivningens påtvungne, menings- rekte detaljer for å skape nærhet til en fjern tid når hun bærende narrativer. Han ristet i selve fundamentet til vi- beskrev menneskers liv i antikkens Hellas. sjonen om en objektiv historievitenskap, og sjokkbølgene som fulgte kan føles den dag i dag. Vi er så heldige å ha I antikkens historieskrivning måtte man by på litterær fått en artikkel av den levende legenden, der han blant kvalitet. For å bli lest og overlevert, var de litterære virke- annet skriver om det problematiske forholdet mellom his- midlene man brukte helt grunnleggende, forteller denne toriefaget og litteraturen. Det problematiske er først og utgavens historiker. Fortid har møtt professor emeritus og fremst at historiefaget ikke har tatt innover seg dets litte- antikkens ukronede keiser, Johan Henrik Schreiner. rære elementer. Problemet handler, i følge White, ikke om fakta på den ene siden og fiksjon på den andre, men om Foruten alt dette, kan nummeret friste med mye annet: en diskurs (historiefagets) som ønsker å være trofast mot Refleksjoner rundt norgeshistoriegenren og en dronning «vitenskapelige idealer», men som har arvet konvensjoner som fikk oversatt ridderromaner, til fortellingen om en for hvordan man skaper mening fra tradisjoner som er lit- kjempestor frosk. terære, for ikke å si fiksjonerende. Dette må du da lese? Biografien er en genre i historieskrivningen der problem- stillinger om forholdet mellom fakta og fiksjon kanskje er spesielt tydelig. Man skal skrive et liv. Odd Arvid Stor- Note sveen trekker i artikkelen «Biografisk historie eller litterær biografi» opp grensene mellom et historisk arbeid og en lit- 1 White, Hayden, «The Practical Past». 6 Fortid 2/11 Antikkens nestor – et intervju med Johan Henrik Schreiner Martin Ellingsrud og EvEn KortnEr Intervju 7 ykter fra tidligere studenter forteller om en fore- rev de et hus utenfor, og bygde opp Indekshuset i hundre leser som fanget konsentrasjonen deres som få, etasjer. Da tenkte jeg at «nei, Johan, dette er ikke noe for R men for dagens studenter er han nok mest kjent deg», og så ble jeg vikar på en skole med levende men- som forfatteren av boken Antikkens historie; den grunnleg- nesker. Det synes jeg var hyggeligere enn disse folka som gende innføringen i emnet for så mange av oss. Profes- hadde vært døde i 2000 år. sor emeritus Johan Henrik Schreiner er dette nummerets gjest. Fra han ble ansatt som universitetslektor på begyn- Hva planla du å bruke utdannelsen, faget til? nelsen av 1960-tallet til han gikk av med pensjon i 2001, – Ikke så mye. Vi tok det som en selvfølge den gangen at var Schreiner sentral innenfor forskning og undervisning det var bruk for oss. Studerte det som var moro, og så fikk i antikkens historie ved UiO. På egne vegne hevder han det gå som det ville. Som du skjønner var det litt tilfeldig beskjedent at han ble ansatt «fordi alle fikk stilling på den at jeg ble universitetslektor i antikkens historie. Det var tiden», på historiefagets vegne slår han et slag for den el- uforskammet lite planlegging! dre historien blant de mange skiftende fagtrendene. Fortid møter Schreiner til en samtale i Georg Sverdrups hus, som Hadde du ikke et ønske om å undervise? med sitt inngangsparti med søyler og hvit marmor minner – Jo, jeg ønsket å bli en slags lærer, men om det var i språk om antikkens bygninger. eller historie var ikke så farlig. Jeg syntes det var veldig moro den tiden jeg var vikar i skolen. Kjempeartig! Derfor Hvorfor valgte du å studere historie? var jeg tiltrukket av å være på Historisk institutt, hvor det – Jeg valgte i grunn ikke å studere historie fra starten av, var mange studenter, og man kunne lage litt liv og røre. det var først og fremst språk jeg var glad i, med kasus og Det var ikke like lett i tiden på Klassisk institutt, hvor det uregelmessige verber. Da fikk jeg høre at jeg måtte ta la- bare var en håndfull studenter. tinlinje, og så gjorde jeg det på skolen. Mitt første fag på universitetet var latin, men så sa de at «nei, du skjønner Det å være historiker – var det slik du hadde ikke bæret her hvis ikke du har gresk». Derfor tok jeg forestilt deg? gresk, etter hvert hovedfag i gresk, men underveis hadde – Forskerbiten av det hele syntes jeg var strevsom.